DOCSLIB.ORG

Godspakke Innlandet Et Nettverk Av Muligheter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Godspakke Innlandet Et Nettverk Av Muligheter GODSPAKKE INNLANDET ET NETTVERK AV MULIGHETER Kombitransport | Industrigods Skogsnæring | Internasjonale godsstrømmer 2 Godspakke Innlandet Hva er Godspakke Innlandet? Effektive transportsystemer er en forutsetning for utnyttelse av naturressursene, og for at norske bedrifter skal være konkurransedyktige på markeder i Europa. Godspakke Innlandet er en helhetlig pakke med tiltak på jernbanenettet i Innlandet for å styrke godstransporten på bane. De siste årene er det satset stort på utbygging av jern- Godspakken vil effektivisere skognæringens transporter bane i Norge, dette har styrket persontransporten. Skal mot Sverige og Østfold, legge forholdene til rette for jernbanen få økt betydning også for transport av gods, økt utnyttelse av skogressursene og en styrking av tre- må det satses på gods. mekanisk industri i Innlandet. Godspakke Innlandet er en del av fagetatenes innspill til Godspakken vil gi mye kortere framføringstid og legge Nasjonal transportplan som bygger opp under gjennom- til rette for økt bruk av tog til transport av industrigods føringen av det grønne skiftet i transportsektoren og og fisk fra Nordland, Trøndelag og Nord-Vestlandet mot videre vekst i eksportrettede næringer. Sverige og Kontinentet, og forbruksvarer og innsatsvarer i nordgående retning. Økte godsvolum på bane til og fra Jernbanen er viktig for godstransporten i store deler av Nordland vil også styrke grunnlaget for reetablering av ei landet. Til nå har man fått til en satsing på transport av godsrute med båt mellom Bodø og Tromsø (Nord-Norge- gods i containere. Skal veksten i godstransporten komme linjen). på jernbanen, trenger næringslivet et mer helhetlig og mer pålitelig transporttilbud. Jernbanedirektoratet har i sin godsstrategi pekt ut fire satsingsområder - Kombitransport, Industrigods, Vi ønsker med denne brosyren å bidra til mer kunnskap, Skognæring og Internasjonale godsstrømmer. Godspakke oppmerksomhet og trøkk på gjennomføringen av Gods- Innlandet er et ledd i satsingen på alle disse områdene. pakke Innlandet. Hvilke effekter vil Godspakke Innlandet gi? Godspakke Innlandet vil gjøre jernbanen mye mer konkurransedyktig på transporter nord-sør fra Nordland, Trøndelag, Nord-Vestlandet og Innlandet mot Sverige og Kontinentet, og tilsvarende i motsatt retning. Godspakke Innlandet vil redusere framføringstida for og fra Nordland. Næringslivet i Nordland eksporterte for tømmertog som går tur-retur Hamar - Kongsvinger med 32. mrd. kroner i 2016 og trenger et bedre transporttilbud tre timer. For tog som går mellom Kvam i Gudbrandsdalen på bane til markeder i Norden og på Kontinentet. Et slikt og Karlstad vil framføringstida halveres fra to til ett døgn. tilbud vil også styrke mulighetene for industriutvikling knyttet til mineraler og metaller. Pakken vil redusere skog- og trenæringens transport- kostnader med 57 mill. kroner per år. Over investerin- Stadig mer gods distribueres til Norge fra store vare- genes levetid vil er den gjennomsnittlige besparelsen lagre i Sverige og på Kontinentet. For å kunne etablere for næringen anslått til ca. 90 mill. kroner per år. Lavere et godt tilbud i sørgående retning må også nordgående transportkostnader vil øke hogsten i Hedmark og varestrømmer over på tog. Jernbanedirektoratet mener Oppland med 4 %, anslått til 170.000 m3. Førstehånds- at korridoren over Kongsvinger på kort sikt har størst omsetningen er 60 mill. kroner per år. Økt hogst fører til potensial for å bidra til å overføre internasjonale vare- verdiskapning i hele forsyningskjeden som er 7 ganger strømmer fra veg til bane. høyere, dvs. 420 mill. kroner. Godspakke Innlandet vil gjøre Kongsvinger til et knute- For transporter fra Nordland, Trøndelag og Nord-Vest- punkt for gods på jernbane, et bruhode videre ut i landet mot Sør-Sverige vil en direkte forbindelse fra Hamar Europa. Samtidig blir det større muligheter for industri- via Elverum til Kongsvinger kunne gi 12 timer raskere leve- etableringer i Kongsvingerregionen, særlig innen skogs- ransetid sammenlignet med banetransport via Oslo. basert industri. Kongsvingerkrysset blir sentralt ikke bare for tømmertransport og kombitransport mellom Oslo Godspakke Innlandet vil gi industrien i Nordland økt og Narvik, men også for vognlast og annen jernbane- konkurranse kraft gjennom muligheter for raskere leve- transport til og fra Hallsbergterminalen og resten av ranser. Den vil bidra til en dobling av antallet godstog til Europa. Godspakke Innlandet 3 Hvilke tiltak inneholder Godspakke Innlandet? Godspakke Innlandet omfatter elektrifisering av strekningen Kongsvinger – Elverum – Hamar, nye tilkoblingsspor både på Kongsvinger, Elverum og Hamar, samt nye flerbruksterminaler. Nye tilkoblingsspor medfører at Kvam togene slipper å snu ved hvert kryss. Det vil redusere transporttiden med Kvam ca. 30 minutter for hver gang et tog ørosbanen passerer over på en annen bane- illehammer strekning. ørosbanen illehammerudshøgda Elverum Elektrifisering vil gi en standardisert Vestmo driftsform som gjør at elektriske udshøgda Elverum lokomotiver kan brukes i hele bane- amar Vestmo nettet unntatt Rørosbanen nord for amar raskereidfoss Elverum. Det vil føre til at tømmer- Sørli togene ikke må skifte lokomotiv hver raskereidfoss gang toget skal passere Kongsvinger Sørli på veg mot Elverum. I tillegg til tiltakene på banenettet, Nye Norsenga omfatter Godspakke Innlandet auerseter NyeKongsvinger Norsenga nye flerbruksterminaler for hånd- auerseter Kongsvinger tering av tømmer og annet gods på Kongsvinger, Rudshøgda og Sverige lnabru Sverige Hauerseter. lnabru illestrøm illestrøm ”I dag er det ofte slik at godstogene trekkes ned til Alnabru, lokomotivet går stfoldstfold rundt og så trekkes toget mot Lillestrøm igjen og inn på Kongsvingerbanen. Sett ut fra den kapasiteten jernbanenettet har her, er det en helt meningsløs rute, Nye tilsvinger Elektrifisert sier Sjur Helseth i Jernbaneverket, og Nye tilsvinger Elektrifisert legger til at kapasiteten på Hovedbanen Nye flerbruksterminaler Elektrifiseres Nye flerbruksterminaler Elektrifiseres mot Romerike også i fremtiden vil være Tømmerterminaler hardt belastet” (Jernbanemagasinet Tømmerterminaler 1/2016). Godspakke Innlandet styrker næringslivets transporttilbud. De positive ringvirkningene for transport- systemet blir særlig kraftfulle når tiltakene blir sett i sammenheng med andre tiltak som mindre terminal- tiltak i Mosjøen, Mo i Rana og Fauske, samt ferdigstillelse av kryssingsspor på Nordlandsbanen. 4 Godspakke Innlandet ak na od aske Mo i Rana Mosjøen kon onde ndalsnes os nland lleae dsda een le aa Gle sslandaltk tenal Gadeoen Kongsvinger Oslo ka alstad taane tokol alden stansand Gteo EUROPEISK al olen INDUSTRI / MARKED Nytteeffekt Nytten av tiltakene er beregnet (Geir Berg, 2017) i et 40 års For de lange transportene fra Nord-Norge og sørover er perspektiv med 2026 som åpningsår. Blant premissene det antatt at 16 godstog per uke passerer over Hamar- er at antall godstog over strekningen Hamar–Kongsvinger Kongsvinger. Den årlige diskonterte samfunnsnytten av øker fra 20 godstog per uke i 2016 til 62 godstog i 2050 tiltakene er beregnet på følgende måte: som følge av investeringene i banenett og terminaler. Samlede prissatte virkninger Beregningsgrunnlag Diskontert årlig nytte Reduserte kostnader ved transport: Redusert kjøretid Hamar–Kongsvinger 30 minutter per tilsving 35 mill. kroner Sparte omlastingskostnader Kongsvinger 1000.000 m3 10 mill. kroner Reduserte biltransportkostnader Rudshøgda 25 kroner/m3 12 mill. kroner Sparte kostnader ved elektrisk togdrift 16 kroner per m3/tonn 48 mill. kroner Sparte transportkostnader for industrien i Østfold 20 kroner/m3 5 mill. kroner Sum kostnadsreduksjon 110 mill. kroner Operatørnytte: Økt godsomslag på bane for skogvirke 400.000 m3 á 300 km 24 mill. kroner Godsoverføring fra vei til bane for skogvirke 125.000 m3 á 115 km 15 mill. kroner Godsoverføring fra vei til bane for industri/andre varer 28 tog/uke á 500 km 233 mill. kroner Sum 272 mill. kroner Direkte næringsnytte: Dekningsbidrag skogeier som følge av 4% økt hogst 200 kroner/m3 34 mill. kroner Samlet årlig nytte 416 mill. kroner Ringvirkninger, reduserte miljøkostnader og økt trafikksikkerhet gjennom færre ulykker i veinettet kommer i tillegg. KOSTNADSOVERSLAG FOR DE ULIKE TILTAKENE ER GITT I JERNBANEDIREKTORATETS GODSSTRATEGI Tiltak Kostnad Elektrifisering av strekningen Kongsvinger – Elverum – Hamar 1 000 mill. kroner Tilsving Kongsvinger 400 mill. kroner Tilsving Elverum 400 mill. kroner Tilsving Hamar 200 mill. kroner Terminaltiltak Kongsvinger 150 mill. kroner Terminaltiltak Dovre- og Rørosbanen (Rudshøgda, Hauerseter) 450 mill. kroner Sum 2 600 mill. kroner 6 Godspakke Innlandet Miljø Godspakke Innlandet vil bidra til å redusere klimagassutslippene ved at: • Tømmer som i dag transporteres med bil overføres • På de lange transportene mellom Sør- Sverige og til bane Nordland er det beregnet at overføring av gods • Inntransporten fra skog til terminal reduseres som fra bil til bane vil redusere CO2-utslippene med følge av mer optimal terminallokalisering 70 %. Investering i el-drift på hele eller deler av • En større andel av tømmeret transporteres til gjenværende dieselstrekninger vil forbedre miljø- nærmeste terminal som følge av at banenettet til regnskapet ytterligere og samtidig styrke drifts- Elverum blir elektrifisert økonomien for gods på bane • Diesellokomotiver blir erstattet av elektriske lokomotiver Godspakke Innlandet 7 Kilder og bakgrunn Geir Berg, «Nytteberegning av Godspakke Innlandet”, 2017. Jernbaneverket, «Godsstrategi for jernbanen 2016-2029», Jernbaneverket 2016. Bärthel F., «Utveckling av trafiken längs Nordlandsbanan till och från Nordland Fylke», 2016. Skjølaas D., «Delrapport om terminalstruktur i området Lillestrøm – Kongsvinger – Elverum – Lillehammer», Norges Skogeierforbund 2016 Jernbanemagasinet 1/2016 Jernbaneverket, «Strategi for driftsform på ikke-elektrifiserte baner», Jernbaneverket 2015 Civitas, «Elektrifisering nå! Nødvendig utbygging av Røros- og Solør-banen for å få vekst i godstrafikken nord-sør og livskraftig tømmertransport fra Innlandet», 2013 Samarbeidspartnere Jobber for fremtiden Fearnleys gt. 7-9, Mosjøen - 75 11 13 10 - mon.no.
Load more

Recommended publications
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Lillehammer Olympic Park
    LILLEHAMMER OLYMPIC PARK Olympic City: Lillehammer Country: Norway Edition of the Games: 1994 Winter Olympic Games Preliminary remarks As you may have seen, two governance cases are dedicated to Lillehammer. Reasons that support this choice are twofold. First, Lillehammer hosted two editions of the Games. If the latter built upon the former to deliver great Games, it also produced its own legacy and consequently, structures to deal with it. Second, as legacy is about both venues and facilities at one side and education, knowledge transfer and experience sharing at the other side, two different cases were necessary to encompass various ways Lillehammer manages its Olympic legacy(ies). Inherited from the 1994 Games, the Lillehammer Olympic Park is a structure run by the municipality of Lillehammer that takes care of the majority of Olympic venues and events. The Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre is an emanation of the Norwegian Sports Federation and Olympic and Paralympic Committee and is a direct legacy of the YOG. Obviously, many bridges and crossovers exist between these structures and collaboration and common understanding are key. The big picture also encloses the Norwegian Top Sports Centre of the Innland region dedicated to elite athletes (Olympiatoppen Innlandet), the University, the Olympic Legacy Studies Centre as well as the remaining Olympic venues run by other municipalities or private companies. With all these partners involved in managing Lillehammer’s Olympic legacy, clusters (venues, events, training, research, etc.) facilitate organisation and legacy management. Toolkit: Keeping the Flame Alive – Lillehammer Olympic Park 1 World Union of Olympic Cities 2019 HOW LEGACY GOVERNANCE STARTED IN LILLEHAMMER Since 1990 Lillehammer & Oppland https://www.olympiaparken.no/en/ • • • WHEN WHERE WEB ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… “The XVII Winter Olympics did not exist.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse
    Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark ........................................................................... 3 Kultur og kulturarv ................................................................................................................................................ 3 Kulturinstitusjonene i fylket .................................................................................................................................. 6 Musikkmiljøet ........................................................................................................................................................ 6 Spill, film og digitale medier ................................................................................................................................. 7 Arrangementskompetanse og frivillighet ............................................................................................................. 8 Natur og landbruk ................................................................................................................................................. 8 Kultur- og opplevelsesnæring som tilleggsnæring i landbruket ............................................................................ 9 Samferdsel og transport ...................................................................................................................................... 10 Sykkel og vandring ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet - Sammenstilling
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - SAMMENSTILLING OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-04 Utkast Øystein Berge, Haakon Vennemo Øystein Berge Hanne Toftdahl SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 SAMMENSTILLINGSRAPPORT DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Sammenstillingsrapport Dato: 04.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Hanne Toftdahl, Øystein Berge Kvalitetssikring: Haakon Vennemo Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 SAMMENSTILLINGSRAPPORT INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 13 2.1 Bakgrunn 13 2.2 Alternativene 14 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i fagrapportene 16 4 Sysselsetting, næringsliv og rekruttering 17 4.1 Metode 17 4.2 Beskrivelse av dagens situasjon 17 4.3 Oppsummering av virkningene 18 4.4 Samlet vurdering og rangering 25 5 Regional utvikling 29 5.1 Metode 29 5.2 Beskrivelse av dagens situasjon 30 5.3 Analyse av alternativene 36 6 By- og tettstedsutvikling 41 6.1 Beskrivelse av dagens situasjon 41 6.2 Analyse av alternativene 42 7 Persontransport, infrastruktur og folkehelse 44 7.1 Metode 44 7.2 Beskrivelse av dagens situasjon 44 7.3 Analyse av alternativene 45 7.4 Infrastruktur 46 7.5 Folkehelse 46 7.6 Samlet rangeringer 47 8 Miljø og klima 48 8.1 Metode 48 8.2 Beskrivelse av dagens situasjon 49 8.3 Analyse av alternativene 50 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 SAMMENSTILLINGSRAPPORT 1 Sammendrag Innledning Innlandet er et fylke med utfordringer.
    [Show full text]
  • Pioneering Local Activism: the Namibia Association of Norway
    Pioneering local activism: the Namibia Association of Norway http://www.aluka.org/action/showMetadata?doi=10.5555/AL.SFF.DOCUMENT.naip100035 Use of the Aluka digital library is subject to Aluka’s Terms and Conditions, available at http://www.aluka.org/page/about/termsConditions.jsp. By using Aluka, you agree that you have read and will abide by the Terms and Conditions. Among other things, the Terms and Conditions provide that the content in the Aluka digital library is only for personal, non-commercial use by authorized users of Aluka in connection with research, scholarship, and education. The content in the Aluka digital library is subject to copyright, with the exception of certain governmental works and very old materials that may be in the public domain under applicable law. Permission must be sought from Aluka and/or the applicable copyright holder in connection with any duplication or distribution of these materials where required by applicable law. Aluka is a not-for-profit initiative dedicated to creating and preserving a digital archive of materials about and from the developing world. For more information about Aluka, please see http://www.aluka.org Pioneering local activism: the Namibia Association of Norway Author/Creator Østbye, Eva Helene Publisher Nordiska Afrikainstitutet (Uppsala) Date 2000 Resource type Articles Language English Subject Coverage (spatial) Norway, Southern Africa (region), Namibia Coverage (temporal) 1980-1990 Source Nordiska Afrikainstitutet (Uppsala) Relation Eriksen, Tore Linné, ed., Norway and national
    [Show full text]
  • Investorpresentasjon Jørn Gunnar Kleven Leder Finans Og Kontroll
    Eidsiva Energi AS Green Bond Investor Presentation May 2021 Important information This presentation (the «Presentation») has been prepared by Eidsiva Energi AS (the «Company») The information contained in this Presentation is valid as of the date of this Presentation. There may have been changes in circumstances or events that affect the Company since the date of the Presentation. The presentation is prepared solely for informational purposes and does not in itself constitute (without other investor documentation), and shall not be considered or interpreted as, an offer to acquire financial instruments in the Company. The content of the Presentation shall not be construed as financial, legal, tax, business or other professional advice. The recipient of the Presentation must consult their own professional advisers for such advice. Some statements in the Presentation may apply to future matters. Such statements are no guarantee of future development and are associated with known and unknown risks and uncertainties, which may result in actual results, achievements and outcomes being significantly different from future results, achievements or outcomes stated or implied given by statements or information contained in this Presentation. The Company assumes no responsibility, and disclaims any responsibility, for damages or losses that may arise as a result of lack of information or errors in the Presentation. The presentation is not exhaustive in terms of information that may be necessary to evaluate the Company and cannot alone form the basis for investment in the Company. Subject to certain exceptions, neither this Presentation nor any part or copy of it may be taken or transmitted into the United States or distributed, directly or indirectly, in the United States, or to any “U.S.
    [Show full text]
  • Upcoming Projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR Is a State-Owned Company Respon- Sible for the National Railway Infrastructure
    1 Upcoming projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR is a state-owned company respon- sible for the national railway infrastructure. Our mission is to ensure accessible railway infra- structure and efficient and user-friendly ser- vices, including the development of hubs and goods terminals. The company’s main responsible are: • Planning, development, administration, operation and maintenance of the national railway network • Traffic management • Administration and development of railway property Bane NOR has approximately 4,500 employees and the head office is based in Oslo, Norway. All plans and figures in this folder are preliminary and may be subject for change. 3 Never has more money been invested in Norwegian railway infrastructure. The InterCity rollout as described in this folder consists of several projects. These investments create great value for all travelers. In the coming years, departures will be more frequent, with reduced travel time within the InterCity operating area. We are living in an exciting and changing infrastructure environment, with a high activity level. Over the next three years Bane NOR plans to introduce contracts relating to a large number of mega projects to the market. Investment will continue until the InterCity rollout is completed as planned in 2034. Additionally, Bane NOR plans together with The Norwegian Public Roads Administration, to build a safer and faster rail and road system between Arna and Stanghelle on the Bergen Line (western part of Norway). We rely on close
    [Show full text]
  • 51. Mo I Rana
    Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Helgelandssykehuset Mo i Rana Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana English title Inpatients’ experiences with somatic hospitals in 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Olaf Holmboe, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Øyvind Andresen Bjertnæs, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Datainnsamling, Tomislav Dimoski, IKT-systemarkitekt monitorering, Nasjonalt IKT- kunnskapssenter for helsetjenesten systemutvikling Administrativ Inger Opedal Paulsrud, prosjektkoordinator, Nasjonalt datainnsamling kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN 978-82-8121-961-8 ISSN 1890-1565 Rapport PasOpp-rapport nr 2-2015 Prosjektnummer 1015 Publikasjonstype PasOpp-rapport Antall sider 15 (33 med vedlegg) Oppdragsgiver Helsedirektoratet Emneord (mesh) Inpatients; patient satisfaction; health care surveys; questionnaires; hospitals; Norway Sitering Holmboe O, Bjertnæs ØA. Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana. PasOpp-rapport nr. 2−2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret
    [Show full text]
  • Sources of Environmental Contaminants Into Lake Mjøsa Action-Oriented Prestudy
    Sources of Environmental Contaminants into Lake Mjøsa Action-oriented prestudy Report: NILU OR 44/2005 TA number: (TA-2144/2005) ISBN: 82-7655-280-3 Ordered by: Norwegian Pollution Control Authority (SFT) Executing agency: Norwegian Institute for Air Research (NILU) Authors: Knut Breivik, Martin Schlabach, Torunn Berg Sources of Environmental Contaminants into Lake Mjøsa Action-oriented prestudy Discharge of Environmental Contaminants into Lake Mjøsa: Action-oriented prestudy Preface The purpose of this action-oriented prestudy has been to gain insight on the sources that control contemporary levels of selected environmental contaminants in Lake Mjøsa. The study was led by the Norwegian Institute for Air Research (NILU), with the help of Eirik Fjeld and Gösta Kjellberg of the Norwegian Institute for Water Research (NIVA). We would like to thank the Norwegian Pollution Control Authority (SFT) for funding this project, and the Norwegian Research Council for funding supplementary PBDE measurements. We would also like to thank the people who have contributed useful information to the project work. This particularly applies to Eirik Fjeld and Gösta Kjellberg at NIVA, who have been of invaluable help in connection with sample collection during this project and data collection from previous studies. We would also like to thank Elin Lundstad (Norwegian Meteorological Institute) for meteorological data for Kise, employees of the Norwegian Centre for Soil and Environmental Research (Jordforsk) for samples from treatment plants along Lake Mjøsa, and Sverre Solberg (NILU) for trajectory calculations. We would also like to thank the people who have assisted with the sample collection, and the employees who were involved with this work at the Norwegian Crop Research Institute in Kise.
    [Show full text]