Innovasjon I Nord-Trøndelag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
STEP rapport ISSN 0804-8185 Lillian Hatling R-03 Innovasjon i • Nord-Trøndelag 2001 Lillian Hatling STEP Storgaten 1 N-0155 Oslo Norway Oslo, mai 2001 Storgaten 1, N-0155 Oslo, Norway Telephone +47 2247 7310 Fax: +47 2242 9533 Web: http://www.step.no/ STEP publiserer to ulike serier av skrifter: Rapporter og Arbeids- notater. Publikasjonene i begge seriene kan lastes ned gratis fra våre internettsider. STEP Rapportserien I denne serien presenterer vi våre viktigste forskningsresultater. Vi offentliggjør her data og analyser som belyser viktige problemstillinger relatert til innovasjon, teknologisk, økonomisk og sosial utvikling, og offentlig politikk. STEP maintains two diverse series of research publications: Reports and Working Papers. Both reports and working papers can be downloaded at no cost from our internet web site. The STEP Report Series In this series we report our main research results. We here issue data and analyses that address research problems related to innovation, technological, economic and social development, and public policy. Redaktører for seriene: Editors for the series: Finn Ørstavik (1998-2001) Per M. Koch (2000-2001) Stiftelsen STEP 2001 Henvendelser om tillatelse til oversettelse, kopiering eller annen mangfoldiggjøring av hele eller deler av denne publikasjonen skal rettes til: Applications for permission to translate, copy or in other ways reproduce all or parts of this publication should be made to: STEP, Storgaten 1, N-0155 Oslo Forord I denne rapporten presenterer vi resultatene av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsaktivitet i Nord-Trøndelag. Arbeidet er hovedsakelig basert på tilgjengelig statistisk materiale som for det meste er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I tillegg supplerer vi med intervjuer og vurderinger fra ”informerte aktører og observatører” fra fylkets næringsliv, FoU-miljøer, fylkesadministrasjon og det næringspolitiske virkemiddelapparatet, samt øvrig skriftlig materiale vi har tilgang til. Innholdet er således i stor grad styrt av hva som finnes av tilgjengelig statistikk og hva som er mulig å gjennomføre innen rammen av tre månedsverk. Vi håper at rapporten blir et nyttig redskap for våre oppdragsgivere og andre som arbeider med næringsutvikling i Nord-Trøndelag. Tilsvarende analyser er også gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføres, for fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, og Sogn og Fjordane. Vi anser at verdien av materialet vil øke ettersom vi føyer flere fylker til analysene, noe som gir anledning til å sammenligne næringsutvikling, kompetanse og innovasjonsaktivitet på tvers av fylkene. Bakgrunnen for de fylkesvise studiene er en rapport fra 1998 med tilsvarende analyser for Norge som helhet. I forbindelse med presentasjonen av denne rapporten ble det fra flere fylker uttrykt ønske om å få utarbeidet tilsvarende indikatorer for enkeltfylker. I samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges Forskningsråd ble det på denne bakgrunn utarbeidet en plan for hvordan dette kunne gjøres, med Møre og Romsdal som pilotfylke. Rapporten om Møre og Romsdal ble ferdigstilt i juni 2000. I tillegg ble det igangsatt et prosjekt for å utarbeide en oppdatert rapport for Norge som helhet. Dette arbeidet er nå sluttført og foreligger som STEP-rapport R-01/2000. Den nasjonale rapporten fungerer som sammenligningsgrunnlag for enkeltfylkene, samtidig som den sammenligner situasjonen i Norge med andre land der datagrunnlaget tillater det. Foruten prosjektleder Svein Olav Nås og undertegnede har flere kolleger ved STEP bidratt til denne rapporten gjennom arbeidet med prosjektutforming, tekstutkast og bearbeiding av det statistiske materialet. Det gjelder Markus Bugge, Anders Ekeland, Thor Egil Braadland, Heidi Wiig Aslesen og Morten Fraas. I tillegg har vi fått anledning til å benytte materiale fra Torunn Kvinge ved FAFO om utenlandsk eierskap i norske foretak. Prosjektet er finansiert av og utført på oppdrag av SND i Nord-Trøndelag og Nord- Trøndelag Fylkeskommune i fellesskap. Vi takker referansegruppen i Nord- Trøndelag og oppdragsgiverne for tilrettelegging, god dialog og nyttige innspill underveis i arbeidet. Vi vil også rette en stor takk til de bedriftslederne og de øvrige informantene i Nord-Trøndelag som velvillig har stilt opp til samtaler og bidratt med verdifull informasjon. Oslo, mai 2001 Lillian Hatling iii Sammendrag I denne rapporten presenterer vi resultater av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsvirksomheten i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag er først og fremst et primærnæringsfylke. Næringsstrukturen domineres av jordbruk og skogbruk med avledet virksomhet, og en sterk offentlig sektor. Ellers er strukturen relativt lik den man finner i landet som helhet; tjenestenæringer dominerer og er i sterkest vekst, med størst andel sysselsatte innenfor helsevesenet, offentlig administrasjon og utdanning. Forretningsmessig tjenesteyting og databehandling har en lavere andel av de sysselsatte enn i landet som helhet. Fylket er godt representert – over landsgjennomsnittet – i næringer som papirmasse og papir, gummi og plastprodukter, fiskeoppdrett og trelast og varer av tre. Næringslivet i Nord-Trøndelag er ellers preget av å ha forholdsvis mange sysselsatte og bedrifter innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustri, men likevel relativt liten foredlingsgrad på råvarene, et næringsliv som med noen få unntak i liten grad er eksportrettet, et tynt industrimiljø og få store bedrifter, bortsett fra Aker Verdal og Norske Skog, og få sysselsatte og bedrifter innenfor såkalte ”nye næringer”. Endringene i næringsstrukturen i tiårsperioden fra 1989 til 1999 er moderate. Av tjenesteytende næringer er det forretningsmessig tjenesteyting som har hatt størst vekst. Innenfor industrien er det fiskeoppdrett som har hatt den største sysselsettingsøkningen. Nord-Trøndelag følger utviklingen for landet under ett i perioden når det gjelder en liten nedgang i industrinæringenes sysselsettingsandel, men nedgangen i Nord-Trøndelag har vært noe mindre enn i landet som helhet. Den årlige tilgangen og avgangen av bedrifter i Nord-Trøndelag har variert i årene fra 1987 til 1999, men antall bedriftsenheter totalt har ligget i overkant av 4 000 i hele perioden. Fra 1987 til 1991 og i 1993 til 1997 var tilgangen av bedrifter høyere enn avgangen, det vil si en netto økning av antall bedrifter i fylket i disse periodene. I årene 1998 og 1999 var det en (liten) netto avgang av bedrifter i fylket. En vesentlig andel av avgangen skyldes at nyetablerte bedrifter generelt har relativt stort frafall de første årene etter etablering. I likhet med landet under ett er rundt to av tre bedrifter i live etter tre års drift. Nord-Trøndelag har få sterke regionale næringsklynger. De to områdene vi klarer å identifisere som ‘spesialiserte produksjonsområder’ i fylket i 1999 er trelast og trevarer i arbeidsmarkedsregion Namsos og fiske og fiskeoppdrett i region Rørvik. Nord-Trøndelag har lite utenlandsk eierskap. Andelen sysselsatte som jobber i industrivirksomheter med utenlandsk majoritetseie ligger godt under landsgjennomsnittet, og andelen har knapt økt fra 1991. Utdanningsnivået har økt i Nord-Trøndelag – som i landet som helhet – i løpet av tiårsperioden fra 1989 til 1999. Utdanningsnivået blant sysselsatte i Nord-Trøndelag er likevel fortsatt lavere enn hva man finner for landet som helhet. Det er særlig de lengre utdanningstypene som er underrepresentert. Innslaget av sysselsatte med v vi lengre høyere utdanning er størst i offentlig sektor og innen forretningsmessig tjenesteyting og databehandling. Av alle arbeidstakere i 1999 med registrert høyere utdanning i Nord-Trøndelag, har rundt hver tredje sin utdanning fra fylket. Nesten like mange har sin utdanning fra Sør-Trøndelag. Andelen sysselsatte med IT-utdanning i Nord-Trøndelag er lavere en hva man finner i landet som helhet. Spesielt lavt ligger andelen med høyere IT-utdanning. Andelen har vært stabil de ti siste årene. Fylket har en langt lavere andel høyere IT-utdannede i forhold til landet som helhet i næringer som forretningsmessig tjenesteyting og databehandling. Det er først og fremst offentlig sektor og undervisning og utdanning som sysselsetter den høyeste andelen IT-utdannede i Nord-Trøndelag. Den bransjevise mobiliteten vi finner i Nord-Trøndelag er i stor grad sammenfallende med hva vi finner for landet under ett. I flere av de store industrinæringene og tjenestenæringene i fylket er mobiliteten lavere i Nord- Trøndelag enn i landet under ett. Arbeidskraften ser dermed ut til å være mer stabil i Nord-Trøndelag enn i mange andre deler av landet. Resultatene fra innovasjonsundersøkelsen viser at næringslivet i Nord-Trøndelag framstår som like innovativt som landsgjennomsnittet, i hvert fall for industriforetakenes vedkommende. Dessuten er foretakene i Nord-Trøndelag i gjennomsnitt langt mer prosessinnovative enn landsgjennomsnittet av foretak. For produktinnovasjoner er situasjonen mer lik landsgjennomsnittet. En tilhørende indikator for innovativitet gjelder andelen av omsetningen som består av nye eller endrede produkter. Målt på denne måten framstår industrien i Nord-Trøndelag som noe mindre produktinnovative enn landsgjennomsnittet, med rundt 10% nye og endrede produkter i omsetningen. Av de samlede utgifter til innovasjonsvirksomhet står anskaffelse av maskiner og utstyr knyttet til innovasjon og FoU utført i eget foretak for over 80 prosent av de totale innovasjonskostnadene. Dette er høyere enn hva vi finner i landet som helhet. Både