VEIKART FOR TREFOREDLINGSINDUSTRIEN

– GRØNN VEKST GJENNOM INNOVASJON OG FORNYBARE RÅVARER INNHOLD

1 VISJON 3

2 INNLEDNING OG ANBEFALINGER 4

3 TREFOREDLINGSINDUSTRIEN OG PRODUKTENE 7

3.1 Hva er treforedlingsindustri? 7

3.2 Verdikjeden for skog og tre 10

3.3 Treforedlingsbedrifter i Norge 11

4 MULIGHETENE I TREFOREDLINGSINDUSTRIEN 16

5 FORUTSETNINGER – RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER 26

5.1 Forskning, utvikling, innovasjon og kompetanse 26

5.2 Tilgang på bærekraftig biomasse 27

5.3 Transport 28

5.4 Klima, energi og miljø 29

5.5 Skatt, avgifter og krav 32

5.6 Tilrettelegging for industriinvesteringer 33

5.7 Bygg 33

2 Vår visjon for 2050 TREFOREDLING – GRØNN VEKST GJENNOM INNOVASJON OG FORNYBARE RÅVARER

Treforedlingsindustrien i Norge skal skape økt vekst og arbeidsplasser gjennom innovasjon og foredling av bærekraftige skogressurser. Fornybare, trebaserte produkter vil ha en nøkkelrolle i den norske bioøkonomien og være et viktig bidrag til å løse felles klimautfordringer.

På bakgrunn av dette har treforedlingsindustrien i Norge følgende langsiktige ambisjoner:

• I 2050 skal det være nullutslipp av klimagasser fra treforedlingsindustrien i Norge

• I 2050 skal avvirkningen av skog i Norge være 50 prosent høyere enn i dag, tilsvarende 15 millioner m3 årlig, og virket skal i all hovedsak foredles i Norge

• I 2050 skal treforedlingsindustrien doble verdiskapingen, noe som krever at råvarene utnyttes optimalt

3 2 INNLEDNING OG ANBEFALINGER

Norge har forpliktet seg til å følge ­mål­ forvaltning av skogressursen og fornybare setningene i Parisavtalen, klimaavtalen med innsatsvarer er meget klimavennlige. det ambisiøse målet om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen Treforedlingsindustrien lager bærekraftige til godt under 2°C i forhold til før- produkter med svært lite karbonavtrykk industrielt nivå. En varslet klimaendring basert på fornybare råstoffer, og er derfor og befolkningsvekst frem mot 2050 en viktig del av løsningen. Råstoffet er setter krav til utslipps­begrensninger og fornybart, produktene er svært gjenvinnbare, ressurseffektivitet. og både råvarer og produkter binder karbon. Produktene kan som hovedregel enten Norge har fem naturgitte forutsetninger resirkuleres eller erstatte petrokjemiske for industriutvikling; olje og gass, hav­ produkter, og vil derfor også være viktige ressurser, skog, mineraler og vannkraft. bidragsytere i et lavutslippssamfunn. Mange Treforedlingsindustrien kombinerer to av av dagens petrokjemiske produkter kan i disse ressursene, som i tillegg er fornybare og fremtiden bli erstattet av produkter basert på vil være en sentral del av ­bioøkonomien og fornybare råstoffer, i hovedsak fra skog. lavutslippssamfunnet. At treforedlingsindustrien allerede er en etablert del av løsningen En aktiv, bærekraftig forvaltning av skog­ på klimautfordringene illustreres av at ressursene vil i henhold til FNs klimapanel

Borregaard ble tildelt Næringslivets klimapris gi en høyere binding av CO2 enn å la skogen i 2016 av NHO, NTNU og Zero. NHOs Kristin stå urørt. Treforedlingsindustrien vil være Skogen Lund uttalte da at ” er en naturlig del av lavutslippssamfunnet en spydspiss for bioøkonomien, og viser at og et satsningsområde for myndighetene. verdiskapingspotensialet er stort på veien mot En global klimapolitikk som løfter frem lavutslippssamfunnet”. bærekraftige produkter, vil gi muligheter for videreutvikling av norsk treforedlingsindustri, Treforedlingsindustrien i Norge er derfor en gitt konkurransedyktige rammebetingelser. viktig aktør i arbeidet med å redusere de I våre nærmeste naboland har det vært globale klimagassutslippene. Det samlede, investert betydelige beløp i den skogbaserte

direkte CO2-utslippet fra treforedlingsindustrien industrien de siste årene. Både i Sverige var om lag 156 000 tonn i 2015 (0,3 prosent og Finland er den skogbaserte verdikjeden av Norges totale utslipp). Næringen nasjonale, strategiske satsningsområder. jobber kontinuerlig med å redusere disse Dette gjenspeiles i langt mer ekspansive og utslippene. Den største klimagevinsten fra forutsigbare rammebetingelser gjennom hele treforedlingsindustrien kommer imidlertid fra verdikjeden over lang tid. selve produktene, som grunnet bærekraftig

4 Våre hovedanbefalinger • Mer midler til investering og drift av Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,­ demonstrasjonsanlegg og fullskala og rammebetingelsene må under­støtte en pilotanlegg miljø-, energi- og klimavennlig utvikling av • Økte finansielle rammer til brukerstyrt og norske industribedrifter. Dette er en forutsetning kommersielt rettet forskning og utvikling for å nå visjonen om å doble verdiskapingen i treforedlingsindustrien. Det må fortsatt være et høyt nivå på • Tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til samferdselssatsingen, da Norges beliggenhet konkurransedyktige betingelser tilsier at veier, havner og jernbane må komme • Lovverk og tiltak må tilrettelegge for en opp på et bedre nivå så industrien får redusert bærekraftig og mer kostnadseffektiv sine samlede logistikk-kostnader. avvirkning i norske skoger • Fjerne flaskehalser for råvare- og • Skatte- og avgiftssystemet må legge til rette ferdigvaretransport. for utnyttelse av gjenvinnbare ressurser • Forsere arbeidet med kapasitetsøkende tiltak på vei og jernbane minst på nivå med Virkemiddelapparatet må prioritere forskning, Sverige og Finland innovasjon og utvikling av foredlede, forny­ • Utarbeide en samordnet, overdepartmental bare produkter, med høy verdiskaping og samferdselsplan for effektive optimal utnyttelse av råvaren. logistikkløsninger på vei, jernbane og sjø. • Etablere Prosess21 – med økt industriell medvirkning i innretningen av forsknings­ innsatsen Foto: , Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske Foto:

5 Massevirke Sagtømmer

Figur 1 viser hvordan skogens råstoff blir til produkter i verdikjeden, samtidig som karbonet går i kretsløpet, slik at råstoffet er karbonnøytralt.

VI ER EN DEL AV BIOØKONOMIEN OG DEN SIRKULÆRE ØKONOMI Bioøkonomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til f.eks. mat, fôr, kjemikalier, materialer og bioenergi. Befolknings- og velstandsvekst, klimautfordringer, teknologisk utvikling og nye forbruksmønstre tilsier at den globale etterspørselen etter varer og løsninger som er tilpasset et lavutslippssamfunn vil øke vesentlig. I et lavutslippssamfunn må en lykkes med å kombinere verdiskaping med bærekraft i produksjon og i forbruk av varer og tjenester. I et lavutslippssamfunn vil bioøkonomien få en større plass. Kjernen i bioøkonomien er et skifte fra forbruk av fossile hydrokarboner, til økt bruk av fornybare hydrokarboner der

varer og tjenester produseres og leveres med mindre utslipp av CO2. Alt som kan lages av olje, kan lages av skog. I bioøkonomien legges det til grunn at ressurser fra én prosess benyttes som innsatsfaktorer i en ny, med mål om full ressursutnyttelse av råvarer og restråstoffer. Dette danner en sirkulær økonomi der ressursene utnyttes maksimalt.

6 3 TREFOREDLINGSINDUSTRIEN OG PRODUKTENE

3.1 HVA ER TREFOREDLINGSINDUSTRI? Treforedlingsindustrien anvender massevirke, Treforedlingsindustrien er en bransje med sagbruksflis og returpapir for å lage produkter en lang historie i Norge. Råstoffet er gran- og vi bruker hver dag og som kan erstatte furufiber levert fra norsk og internasjonalt produkter basert på ikke-fornybare råstoffer. skogbruk og fra treindustrien i form av Produktene kan i de fleste tilfeller resirkuleres sag­bruksflis. Treforedlingsbedriftene er opptil flere ganger, og til slutt utnyttes til alle energiintensive, og anvender i tillegg bioenergiformål. Treforedlingsindustrien i til vannkraft både biobasert brensel Norge produserer mange ulike produkter: avis- og husholdningsavfall til energi i sine og magasinpapir i en rekke kvaliteter, bokpapir, produksjonsprosesser. papp og bølgepapp, greaseproofpapir, husholdningspapir, ligninbaserte kjemikaler, Det er tolv treforedlingsbedrifter i Norge, der spesialcelluloseprodukter som acetat og Norske Skog og Borregaard er de to største etere, , papirmasse, fiberplater, selskapene. Bedriftene lager produkter fra trefiberisolasjon etc. fornybare råvarer som skog og vannkraft. Produktspekteret er meget bredt og basert Bedriftene foredler fiberbasert råstoff på de tre hovedbestanddelene i trevirke: gjennom mekaniske eller kjemiske prosesser. - Fra trefiber produseres papir, papp, I en mekanisk prosess rives oppvarmet treflis fiberplater, og spesialcellulose, fra hverandre mellom to hurtigroterende samt mikrofibrillær cellulose. skiver. I en kjemisk prosess kokes flisen i en - Fra bindemiddelet lages ligninbaserte kjemikalieblanding, slik at treet løses opp kjemikalier og vanillin. i enkeltbestanddelene. Etter en av disse - Fra hemicellulose/sukker lages i dag prosessene settes fibermassen sammen til et bioetanol, men det er flere potensielle av treforedlingsindustriens mange produkter. anvendelsesområder.

Definisjon av treforedlingsindustri Treforedlingsindustrien består av bedrifter i næringskodene (NACE-koder): 17.1 Produksjon av papirmasse, papir og papp 16.21 Produksjon av finérplater og andre bygnings- og møbelplater av tre (fiberplater) 20.14 Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer (deler av bioraffineri: etanol og lignin) 20.13 Produksjon av andre uorganiske kjemikalier (deler av bioraffineri: støtteaktivitet som kloralkali)

Treforedling er et unikt norsk ord, men bransjen kan beskrives slik på engelsk: and industry, including biorefineries and production of fiberboard.

7 Treforedlingsindustri 2015

OMSETNING EKSPORTVERDI 10,4 8,2 milliarder kroner milliarder kroner

VERDISKAPING SYSSELSETTING

2,6 ca 2 500 milliarder kroner ansatte

hvorav 150 lærlinger

Treforedlingsindustrien brukte i 2015 3,2 TWh elektrisk kraft i produksjonen. Produktene ga en eksportverdi på 8,2 milliarder kroner. Den elektriske kraften kunne ha vært eksportert og dersom vi antar en pris på 30 øre/kWh (uten avgifter etc.), ville det gitt en inntekt til kraftselskapene på i underkant av 1 milliard kroner.

8 Figur 2 viser sammensetningen av et norsk grantre og hvilke produkter som kan lages basert på dette råstoffet. Til høyre i figuren vises hvor på verdiskapingsskalaen ulike produktgrupper ligger.

9 3.2 VERDIKJEDEN FOR SKOG OG TRE treforedlingsindustrien. Treforedlingsindustrien Forvaltning av skogressursene fra plantefrø kjøper på sin side også massevirke fra skogeier, til ferdig produkt er en egen verdikjede med som også trenger avsetning på lavverdig sterk gjensidig avhengighet mellom partene. energivirke. Uten salg av sagtømmer vil ikke Skogeieren er avhengig av kjøpere til både treforedlingsindustrien ha tilgang til norsk sagtømmer og massevirke. Trelastindustrien massevirke og flis. Vekst i byggsektoren er derfor bruker treets struktur til byggematerialer og viktig for treforedlingsbransjen, og helhetlig kjøper sagtømmer fra skogeier. Trelastindustrien utvikling av verdikjeden er avgjørende for å sikre er samtidig avhengig av å selge overskuddsflis til råvaretilgangen for bedriftene.

Verdikjeden samarbeider i ”Verdikjeden skog og tre” som er et samarbeid mellom TFB, Treindustrien, Norges Skogeierforbund, Norskog, Maskinentreprenørenes Forbund, NoBio og Fellesforbundet.

Sagtømmer (skurtømmer) er tømmerstokker som er lange, tykke og rette nok til å kunne skjæ­ res til planker og bord (trelast, skurlast) på et sagbruk. Det er som regel de nedre delene av en trestamme som egner seg best.

Massevirke (slip) er som regel det tømmeret eller delen av tømmeret som ikke kan brukes til sagtømmer pga kortere lengder, liten diameter, krok, råte eller andre feil/skader.

Energivirke er alle former for mindreverdig trevirke/tømmer som kan brukes til brensel. Det kan være døde/tørre stammer, stokker/stammer med mye råte eller andre skader eller det kan være GROT (greiner og topper). Norske Skog, Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske

10 3.3 TREFOREDLINGSBEDRIFTER I NORGE Det er 12 produksjonssteder i trefored­ lingsindustrien i Norge. Disse er plassert på Sør-Østlandet og i Trøndelag, gjerne som en hjørnesteinsbedrift. Dette skaper positive ringvirkninger i lokalsamfunnene. MM Karton FollaCell Norske Skog Paper & Board

Hunton Fiber

Nordic Paper Vajda-Papir Scandinavia Hellefoss Paper Borregaard Vafos Pulp Huntonit Rygene-Smith & Thommesen

Omsetning, 2015, Bedrift Hovedprodukter millioner kroner Spesialcellulose, lignin, vanillin, kjemi­ Borregaard AS kalier og 2. generasjons bioetanol 3 032 Hellefoss Paper AS Treholdig bokpapir 188 Hunton Fiber AS Fiberplater og trefiberisolasjon 381 Huntonit AS Fiberplater 459 MM Karton FollaCell Kjemisk forbehandlet mekanisk masse 430 Nordic Paper AS Greaseproof-papir til matlaging 601 Norske Skog Saugbrugs AS Magasinpapir, biogass, MFC, fiberplater 2 026 AS Avispapir, biogass 1 748 Emballasje basert på returpapir Ranheim Paper & Board (bølgepappesker) 1 021 Rygene-Smith & Thommesen Mekanisk tremasse 107 Vajda-Papir Scandinavia Husholdningspapir 304 Vafos Pulp Ubleket slipmasse 56

11 BORREGAARD AS

Borregaard har verdens mest avanserte bioraffineri i Sarpsborg og er verdensledende Borregaard Foto: produsent av avanserte trebaserte kjemikalier. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer­ produserer Borregaard miljø- og klimavennlige­ biokjemikalier og biomaterialer som kan erstatte oljebaserte produkter og beveger dermed verden fra sort til grønt karbon. Borregaards bioraffineri utnytter alle bestanddelene i tømmerstokken til å lage ligninkjemikalier, forretningsmodell. Selskapet har rundt 100 spesialcellulose, mikrofibrillær cellulose, vanillin ansatte innenfor forskning og innovasjon, og og bioetanol. Borregaards produkter får bruker ca. 5 prosent av årlig omsetning på anvendelse innenfor blant annet landbruk og IFoU. Borregaard har ett av verdens største og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, mest spennende forskningsmiljøer innenfor næringsmidler, batterier og biodrivstoff. organisk kjemi, bioteknologi og trekjemi ved forskningssenteret i Sarpsborg, der det jobber Innovasjon, forskning og utvikling (IFoU) er 70 ansatte fra flere land med utvikling av en integrert og sentral del av Borregaards miljøteknologi og nye produkter.

HUNTON FIBER AS

Hunton er en av Europas ledende produsenter av trefiberbaserte produkter til bygg- og anleggsbransjen. I dag er Hunton en ledende Fiber AS Hunton Foto: leverandør av miljøvennlige og energieffektive løsninger, som også gjør det enkelt for kundene å innfri byggtekniske krav.

Hovedkontoret er lokalisert på Gjøvik, med Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. fabrikker både her, på Skreia og i Olsfors Som en sentral del av vekststrategien skal i Sverige. Primærmarkedet er Norden. Over Hunton investere 150 millioner kroner i et nytt 30 prosent av den totale produksjonen produksjonsanlegg for produksjon av naturlig eksporteres. Hunton har i dag 130 ansatte, trefiberisolasjon. Fabrikken vil bygges i et antall som er forventet å øke til nærmere Hunndalen, Gjøvik, og være klar for produksjon 200 innen 2020. i 2018. Ved full produksjon vil fabrikken bruke 70 000 m3 granflis per år, alt fra innlandet. Fremtidig vekst vil primært komme ved økt Den nye fabrikken vil ta i bruk den mest salg av trefiberplater, konstruksjonsprodukter energieffektive og miljøvennlige teknologien og trefiberisolasjon. I tillegg har Hunton de som eksisterer i dag, som vil gi selskapet den siste årene økt ressursene innenfor FoU og er mest bærekraftige isolasjonen på det norske i dag engasjert i en rekke prosjekter med markedet.

12 HUNTONIT AS

Huntonits hovedmarked er Norge, men Foto: Hutonit Foto: en relativt stor andel selges også til andre europeiske land. Huntonit ferdigmalte tak­plater, veggplater og panelbord er verdens eneste som anbefales av Norges Astma- og Allergiforbund. Huntonit produktene er også godkjent av Det Danske Teknologiske Institutt i København og kan merkes med Dansk Indeklima Mærke.

Huntonit har en egen produktutviklingsgruppe Både interne og eksterne referansegrupper for overflater og det visuelle. I tillegg er det en benyttes for å kvalitetssikre at produktutvikling­ viktig produktutviklingsgruppe på produksjon og designutvikling går i markedsmessig­ som ivaretar både tekniske, praktiske og korrekt retning. Både interne, nasjonale og miljømessige utfordringer - og som samtidig internasjonale fora benyttes for å tilegne seg er opptatt av videreforedling av Huntonits kunnskap og inspirasjon. produkter.

MM KARTON FOLLACELL

MM Karton FollaCell AS er Norges eneste produsent av CTMP-masse. Dagens eierskap er

kartongkonsernet Mayr-Melnhof Karton AG med FollaCell MM Karton Foto: hovedkontor i Wien, Østerrike.

Bedriftens historikk strekker seg tilbake til 1909 som tresliperi, men CTMP-produksjonen kom i gang i 1984. Råvarer er gran og noe furu, både i form av massevirke og sagbruksflis. All produksjon går til eksport, og CTMP-massen benyttes i stor grad til matemballasje verden omkring, da massen er lukt- og smakfri. I perioden 2005 – 2011 ble det spesifikke energiforbruket redusert med 30 prosent og Bedriftens produksjonskapasitet er for tiden i 2017 blir det satt i gang ett forprosjekt for 140 000 årstonn, noe som søkes å øke i årene ytterligere reduksjoner i størrelsesorden 5 – 10 som kommer opp mot 180 000 årstonn. prosent. Det pågår konkrete prosjekter for Bedriften har 52 egne ansatte samt jevnt over ytterligere utnyttelse av restprodukter som slam 6-10 lærlinger. fra vannrenseanlegget, bark og fin flis.

13 NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA

Norske Skog har to store fabrikkanlegg i De norske selskapene, i likhet med de Norge, på Skogn og i . Norske Skog øvrige i konsernet, arbeider målrettet for er tilnærmelsesvis en 100 prosent fornybar effektiviseringer i virkesforsyningen og industribedrift. Hovedinnsatsfaktorene produksjonsprosesser, for et mer miljøvennlig er grantømmer, returpapir og vannkraft. og effektiv energiforbruk, optimalisering 70 prosent av alt avis- og magasinpapir av papir- og energigjenbruk som i sum vil i Europa innsamlet og senere brukt som resultere i et lavere klimagassutslipp. råstoff, blant annet på Skogn. Alt restavfall fra grantømmeret, som bark og flis, samt Norske Skog Saugbrugs AS er en av Europas avfall fra våre fullskala biologiske rense­ største produsenter av superkalandrert anlegg inngår som råstoff i produksjonen magasinpapir (ukeblader, etc.) med en total av bioenergi. Denne energien omdannes produksjonskapasitet på 485 000 tonn per år. til varme som igjen erstatter innkjøpt elkraft. Gjennom flere år har det vært gjort Norske Skog Skogn AS har en produksjons­ betydelige reduksjoner i elkraftforbruket kapasitet på 520 000 tonn. ved at forbruket per tonn produsert papir er redusert. Det pågår en utstrakt forsknings- og utviklingsarbeid ved de norske fabrikkene Produksjonsanleggene ved Skogn og både inne mikrofibrillær cellulose, isolasjons­ Saugbrugs har gjennomgått betydelige materialer og mikrokompositter. Både ved moderniseringer de siste tiårene for Skogn og Saugbrugs vil det innen kort tid å redusere utslippene til luft og vann. starte opp kommersielle biogassanlegg Miljøkravene er blant de strengeste der råvarene blant annet er avfall fra i hele bransjen. Utslippstallene fra disse papirproduksjonen. enhetene er i absolutt verdensklasse. Foto: Norske Skog, Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske Foto:

14 NORDIC PAPER AS

Nordic Paper Greaker er alene verdens største produsent av greaseproofpapir, med Foto: Nordic Paper Nordic Foto: en kapasitet på om lag 35 000 årstonn. Med kapasiteten til fabrikken i svenske Säffle i tillegg, blir konsernet det absolutt ledende innen området på verdensmarkedet. Greaker har i over 100 år klart å være stor på et lite marked.

Bedriften har videreutviklet et tradisjonsrikt produkt til nye bruksområder der barriere- og i komposittmaterialer og i økende grad til slippegenskaper er vesentlige, alt basert på bakepapir og andre produkter der slipp­ bærekraftige trefiber. Nordic Paper har drevet egenskapene er avgjørende. Sistnevnte og driver en kontinuerlig FoU-virksomhet med bruksområde er i vekst, både i husholdningen sikte på å finne nye, og utvikle eksisterende og i industrien. Produksjon av bakevarer i form bruksområder for papirkvaliteten. av halvfabrikata er i sterk utvikling.

Mens greaseproofpapir tidligere i hovedsak ble brukt til emballasje der fett-tetthet var vesentlig, brukes det nå som barriere

RANHEIM PAPER & BOARD

Papirfabrikken på Ranheim ble etablert i 1884, og ligger nær i Midt-Norge. Fabrikken har 2 papirmaskiner og produserer rundt 100 000 tonn per år. De viktigste Foto: Ranheim Paper & Board Ranheim Paper Foto: produktene er testliner/Fluting, hylsepapp (Coreboard), greyboard og diverse spesialiteter. fibre, men med styrkeegenskaper som er nærliggende Kraftliner (ferskfiber). Fabrikken på Ranheim bruker utelukkende brun returfiber som råstoff. Dette råstoffet Massivpapp er ideelt for emballasje som blir referert til som OCC (Old Corrugated utsettes for temperaturendringer. I ekstreme Containers, eller brukte bølgepappesker) situasjoner med fuktighet og kulde, eller raske som har blitt innsamlet i Norge og Sverige. temperatursvingninger, er ofte massivpapp et Fiberkvaliteten er betydelig høyere enn i materiale å foretrekke. Massivpapp er hva man kontinental-Europa på grunn av mer bruk av kaller homogent laminat, som limes sammen jomfruelige fibre, som kraftliner og halvkjemisk av flere lag liner. Ranheim Paper & Board har en fluting i bølgepappemballasje. Dette dominerende rolle i det nordiske markedet for medfører at Ranheim er i stand til å produsere massivemballasje. papirkvaliteter av 100 prosent resirkulerte

15 4 MULIGHETENE I TREFOREDLINGS­ INDUSTRIEN

Skogbaserte verdikjeder gjennomgår store bygg- og oljeindustrien. Lignin kan brukes endringer i produktspekter og økende som tilsetningsstoff i betong og keramikk. konkurranse om råvarene. Skogsråstoffet vil Lignin kan vise seg å bli en kostnadseffektiv spille en sentral rolle i lavutslippssamfunnet. innsatsfaktor i utvikling av storskala batterier. Både i Norge og internasjonalt arbeides det Katoder, en av batteriets tre bestanddeler, mye med å finne de lønnsomme skogbaserte må være laget av et produkt som kan motta produktene, produksjonsprosessene og og holde på en ladning i store mengder. verdikjedene som skal gi viktige bidrag Lignin i kombinasjon med et kjemisk stoff til fremtidens biobaserte økonomi. kalt polypyrrol har disse egenskapene, og er Konkurransekraft i eksisterende industri er billigere å bruke enn metaller. Dersom det på viktig for videre utvikling av nye produkter, sikt kan utvikles et lignende stoff for anoder, prosesser og teknologier. vil et rent biobasert batteri være en realitet. Treforedlingsindustrien lager allerede biogass Treforedlingsindustrien har et stort potensiale og bioetanol basert på avfall fra ordinære for å bidra positivt til klimautfordringene produksjonsprosesser, dette er fornybare ved å utvikle og produsere produkter som alternativer til fossilt drivstoff. kan erstatte fossilt baserte produkter eller produkter med større klimaavtrykk. Dette Mikrofibrillert cellulose (MFC) har fått mye er et område treforedlingsindustrien jobber oppmerksomhet innenfor skogsindustriell strategisk med, i tett samarbeid med relevante forskning de siste årene. Materialet har FoU-miljøer. Videre forskningssatsinger spesielle egenskaper og kan anvendes på er helt nødvendig, og gode programmer en rekke områder. Fremstilling av MFC skjer i det offentlige virkemiddelapparatet har ved høytrykksbehandling av termomekanisk avgjørende betydning. masse (TMP) hos Norske Skog. MFC har flere interessante anvendelser, blant annet som Bruk av biobaserte produkter kan gi store ny råvare i papir og som en mulig armering klimagevinster dersom biomassen forvaltes av plastprodukter samt erstatning for på riktig måte. Biobaserte produkter har petrokjemisk baserte produkter. Borregaard en klar fordel ved at de kan gå inn som har i 2016 sluttført konstruksjon av verdens direkte substitutter der olje brukes uten første kommersielle anlegg for MFC, kalt betydelig omlegging av drift av forbruket. Exilva, ved sin fabrikk i Sarpsborg. Exilva Videre kan biokjemiske produkter brukes produseres med Borregaards egenutviklede i blant annet farmasøytisk industri, maling proprietære teknologi. og lakk samt spesialcellulose til tekstil-,

16 BORREGAARD: EXILVA – VERDENS FØRSTE ANLEGG FOR MIKROFIBRILLÆR CELLULOSE

Borregaard besluttet i 2014 å investere i Råstoffet er spesialcellulose som splittes et anlegg for produksjon av mikrofibrillær opp til et komplekst nettverk av fibriller cellulose (MFC). Produktet og produksjons­ ved hjelp av en egenutviklet, proprietær prosessen er utviklet av Borregaard, og kalles teknologi. MFC har unike egenskaper som Exilva. Anlegget bygges på Borregaards blant annet viskositetsregulator, stabilisator, fabrikkområde i Sarpsborg. Investeringen er konsistensgiver og vannbindingsmiddel. beregnet til 225 millioner kroner. Produksjon Produktet kan benyttes i en rekke anvendelser startet i 2016. Anlegget vil ha en kapasitet som lim, maling, vaskemidler, kosmetikk, på 1 000 tonn årlig med mulighet for senere komposittmaterialer og andre industrielle utvidelser. bruksområder. Exilva vil i tillegg gjøre det mulig å erstatte løsemiddelbaserte systemer Borregaard startet utviklingen av Exilva MFC med vannbaserte løsninger. i 2005 gjennom forskning og pilottesting i nært samarbeid med potensielle kunder. MFC er basert på naturlige og fornybare Forskningsstøtte til utvikling av prosessen på råstoffer og bærekraftig energiforsyning, rundt 35 millioner kroner fra EU, Innovasjon og vil kunne erstatte petrokjemiske eller Norge og Norges forskningsråd har vært en ikke-fornybare alternativer. Samlet sett vil viktig risikoavlastning. Borregaard fikk i 2016 dette gi en betydelig positiv miljøeffekt. tilsagn på 230 millioner kroner i risikoavlastning Den spesifikke klimagevinsten avhenger av gjennom EUs innovasjonsprogram Horizon 2020 anvendelsesområdet. til drift av Exilva. Foto: Borregaard Foto:

17 NORSKE SKOG: MIKROFIBRILLÆR CELLULOSE – NYE PRODUKTER OG BRUKSMULIGHETER

Norske Skog Saugbrugs har nylig ferdigstilt i forhold til dette arbeidet. Bruk av MFC vil et større pilotanlegg/demonstrasjonsanlegg kunne bidra til substitusjon av fossilt baserte for produksjon av mikrofibrillær cellulose. produkter med biobaserte produkter, og Anlegget er allerede tatt i bruk, og vil kunne således gi en klimagevinst. Størrelsen på produsere MFC til en rekke ulike formål, blant klimagevinsten vil variere, avhengig av annet som tilsats for å øke styrken i eget applikasjon. De siste 10 årene har det vært magasinpapir. Styrkeøkningen i magasin­ et tett forskningssamarbeid med PFI i papiret vil åpne for at man kan redusere Trondheim, med delfinansiering fra Norges innholdet av mekaniske trefibre i papiret, forskningsråd. Forskningssamarbeidet noe som igjen vil gi reduksjoner i forbruket og støtten fra Forskningsrådet har av elektrisk energi. dannet grunnlaget for etableringen av demonstrasjonsanlegget. Innovasjon Norge Norske Skog Saugbrugs jobber også med har bidratt med finansiell støtte under utvikling av MFC til andre applikasjoner byggingen av demonstrasjonsanlegget, en enn tilsats i eget papir, og det nye demon­ støtte som for Norske Skog Saugbrugs har strasjons­anlegget vil gi viktige bidrag også vært helt avgjørende. Foto: Norske Skog, Dag Molteberg Skog, Norske Foto:

Bruk QR-koden for å se film om MFC fra Norske Skog Saugbrugs.

18 Foto: Hunton Fiber Hunton Foto:

HUNTON INVESTERER I NY FABRIKK PÅ GJØVIK

Hunton Fiber AS har produsert bærekraftige CO2-avtrykk. Med et helt nytt produksjons­ byggsystemer basert på tre og trefiber i anlegg på innlandet vil Hunton levere den 127 år, og er i dag en ledende leverandør av mest bærekraftige isolasjonen på det norske miljøvennlige og energieffektive løsninger til det markedet. Å benytte et fornybart materiale nordiske byggemarkedet. Med en investering som tre i isolasjon, er et viktig bidrag i det i nytt produksjonsanlegg for tre­ fiberisolasjon­ grønne skiftet. ønsker selskapet å tilby et grønnere alternativ til tradisjonelle isolasjonsprodukter. • Fabrikken vil bygges i Skjerven Næringspark i Hunndalen Det grønne skiftet • Investeringen ligger i størrelsesorden 150- Isolasjon basert på trefiber har unike egen­ 160 millioner kroner skaper både i forhold til varmelagring og • Planlagt produksjonsstart er første halvår fukttransport. Siden produktet lages av treflis, 2018 som er et kortreist overskuddsmateriale fra • Fabrikken vil skape 40-60 nye trelastproduksjon, vil isolasjonen fra Hunton arbeidsplasser ikke bare bidra til sunne hjem med et godt • Fabrikken vil bruke opptil 70 000 m3 granflis inneklima, men også til et lavere per år

19 BORREGAARD: BALI – FRA CELLULOSE TIL SUKKER

BALI (Borregaard Advanced Lignin) er et kan ikke benyttes i matvareproduksjon. prosjekt på konseptstadiet som testes i et Biorefinery Demo er således et godt kontinuerlig driftet demonstrasjonsanlegg eksempel på hvordan ny teknologi både kan kalt Biorefinery Demo i Sarpsborg. Anlegget bidra til miljøløsninger og være kommersielt startet innkjøring sommeren 2012 og interessant. ordinær drift i 2013. Det baserer seg på Borregaards patenterte, egenutviklede Byggingen av selve demonstrasjonsanlegget BALI-teknologi, som er en videreføring av har kostet i underkant av 140 millioner kroner, dagens bioraffinerikonsept. Teknologien hvorav 58 millioner er investeringsstøtte fra består av flere prosesstrinn og har gitt gode Innovasjon Norges Miljøteknologiordning. resultater i laboratorieskala og senere. I Støtten var en avgjørende risikoavlastning demonstrasjonsanlegget hvor prosessene og utløsende for at Borregaard gikk videre ble oppskalert 1 000 ganger for å teste med prosjektet. Innovasjonsprosjektet BALI og videreutvikle teknologien frem til har også fått 19 millioner kroner i støtte fra fullskalaproduksjon. Norges forskningsråd, samt 35 millioner fra EUs sjuende rammeprogram for forskning og BALI-teknologien går ut på å omdanne utvikling. cellulosefibrene i biomasse til sukker mens andre komponenter i biomassen (lignin) blir til avanserte biokjemikalier. Sukkeret kan brukes til å produsere 2. generasjons bioetanol. Borregaard har også mottatt midler fra Forskningsrådet til prosjektet

«VASP - Value Added Platform» Borregaard Foto: som skal optimalisere kritiske prosesstrinn, produsere skreddersydd sukker og utvikle høyverdiprodukter fra sukker. Lignin fra BALI vil gå inn i Borregaards eksisterende produktsortiment.

Med BALI-prosjektet kan Borregaard øke sin produksjon av biokjemikalier med svært godt klimaregnskap. Produktene kan erstatte oljebaserte og fossile alternativer, og råstoffet

20 Foto: Borregaard Foto:

BORREGAARD: LIGNIN TIL BRUK I BETONG

Den største anvendelsen av ligninprodukter ved at karbon absorbert av treet blir lagret i verden i dag, er i betongtilsetninger. i betongen. Ett kg lignosulfonat inneholder Fra Borregaard benyttes lignosulfonat 450 gram karbon. Binding av denne som dispergeringsmiddel for å redusere mengden karbon i betong tilsvarer at 1,65 kg vanninnholdet og øke flytevne, stabilitet og CO2 tas ut av karbonsyklusen. styrke i betong. I mindre utviklede markeder der disper­ Klimagevinsten ved å benytte trebasert gerings­middel i dag ikke anvendes vil dispergeringsmiddel er betydelig. CO2-utslipp tilsetting av lignosulfonat, reduseres fra utvinning, transport og produksjon av sementbehovet i betong med 20 prosent, og lignosulfonat fra Borregaard i Sarpsborg levetiden på betongen øker fra 5-10 år til mer er anslått til 0,192 kg CO2-ekvivalenter per enn 20 år. Dette gir en reduksjon av CO2- kg tørrstoff (EPD av Østfoldforskning mars utslipp fra betonganvendelse på opp mot 75

2016). Tilsvarende tall for et petroleumsbasert prosent, eller ca. ett tonn CO2 per kg tilsatt dispergeringsmiddel er nær 10 ganger så lignosulfonat tørrstoff. høyt; 1,88 kg CO2-ekvivalenter per kg tørrstoff (EPD av EFCA). En ytterligere gevinst oppstår

21 NORSKE SKOG: BIOGASS FRA SIDESTRØMMER I PRODUKSJONEN

Norske Skog iverksetter sitt første globale De totale CO2-utslippene fra hele anlegget biogassprosjekt basert på avløpsvann i Halden blir drastisk redusert fra 8 400 til fra papirproduksjonen ved sin fabrikk 2 400 tonn per år, tilsvarende en reduksjon Saugbrugs i Halden. Dette er en del av på rundt 70 prosent. Dessuten har biogass en større strategisk satsing på bioenergi store potensialer til å forbedre luftkvaliteten ved produksjonsanleggene for papir. i byene. Investeringen er på 150 millioner kroner, hvorav 52 millioner er støtte fra Enova. Biogassen fra anlegget i Halden forventes å Investeringene vil resultere i et anlegg som være i drift i løpet av 2017. Da vil anlegget kan produsere høykvalitetsbiogass egnet for produsere 2,7 millioner normalkubikkmeter biler. årlig, tilsvarende 2,7 millioner liter diesel. Det meste av biogassen vil bli solgt til den Biodrivstoff kan spille en viktig rolle internasjonale gassleverandøren AGA. Busser i overgangen til en mer klimavennlig og renovasjonsbiler i Østfold vil kunne gå på transport­sektor. Et biogassanlegg klimavennlig biogass laget av restprodukter bidrar med to økonomiske fordeler: Ny fra Norske Skog. inntektsstrøm fra biogass samt reduksjon i produksjonskostnadene. Foto: Norske Skog Norske Foto:

22 Foto: Norske Skog, Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske Foto:

23 FREMTIDIGE MULIGHETER FOR FIBERBASERTE PRODUKTER

Fiberbaserte byggprodukter. Det er et Viskose til tekstil. Det er en økende etter­ økende marked for nye byggprodukter, gjerne spørsel etter viskose, med en markedsøkning med bedre klimaregnskap. Det norske, svenske på 10 prosent årlig. Samtidig etableres det og danske isolasjonsmarkedet er interessant mye ny produksjon globalt, og med unntak av for økt norsk produksjon av trefiberisolasjon, noen få spesialkvaliteter vil ikke norsk virke gi både som løsull og som matter. Isolasjon er konkurransefortrinn. Man bør likevel ta med et produkt som ikke kan fraktes langt, og viskose i listen over mulige nye produkter, hvor det dermed er et godt grunnlag for lokal siden det fortsatt er fordelaktig å blande inn produksjon. Et annet eksempel er fiberbaserte en viss andel langfiber cellulose (bartre) i fasadeplater. Byggsektoren forbruker et viskoseproduksjon. stort volum fasadeplater, men slike plater produseres ikke i Norge. Jordforbedringsmidler. Bruk av uorganiske næringsstoffer i moderne landbruk Ombygging av eksisterende papirmaskiner reduserer organisk karbon i jordsmonnet. til andre kvaliteter. Det vil fortsatt være Det organiske karbonet stammer fra lignin. vekst i markedet for emballasjeprodukter og Lignin, biokull og aske kan utvikles til effektive hygieneprodukter. Ombygging av eksisterende jordforbedringsmidler. papirmaskiner (f.eks. for avispapir) til emballasjekvaliteter eller hygieneprodukter er Funksjonskjemikalier til oljesektoren, mulig, og lønnsomheten bør evalueres. herunder kjemikalier for økt oljeutvinning (EOR – Enhanced Oil Recovery). Det pågår Nisjeprodukter – emballasje. Emballasje­ norske FoU-prosjekter innen området, og man markedet er voksende. Blant annet øker kan dra veksler av godt kompetansegrunnlag etterspørselen etter engangsemballasje kombinert med nærhet til markedet. EOR er et til fast food sektoren. Produkter som strategisk norsk satsingsområde. cupstock og annen engangsemballasje kan være interessante nisjeprodukter. Mye av Produksjon av trebasert fiskefôr og markedsveksten for emballasje i fremtiden husdyrfôr. Både fiskeoppdrettsnæringen og vil skje i land uten egen tilgang på tre. Videre landbruksnæringen har behov for tilførsel er trendene mot lettere emballasje, som av nye fôrprodukter. I bioraffinerier vil en setter større krav til styrke. Dette favoriserer delstrøm av løste karbohydrater kunne langfiber (basert på gran eller furu), og åpner utnyttes til fremstilling av encelleprotein en mulighet for satsing på markedsmasser til til fôrproduksjon, og dermed bidra til god emballasje basert på langfiber. totallønnsomhet. I utgangspunktet vil fôrproduksjon basert på løste karbohydrater Emballasje til transport av fersk fisk. ha lønnsomhet på linje med eller bedre enn Norge har en stor eksport av fersk fisk, etanolproduksjon, men videre utvikling av hvor polystyrenkasser er den dominerende mer spesialiserte fôrprodukter vil kunne bedre emballasjen. Erstatning av fossilt baserte lønnsomheten. Marginene er i dag ikke høye polystyrenkasser med flatpakkede fiber­ nok til at fiskefôr kan være et hovedprodukt. baserte kasser kan derfor være interessant Snarere vil det være et viktig bidrag til total­ både fra et klimaperspektiv og fra et lønnsomheten gjennom foredling av løst logistikkmessig perspektiv. sukker. Prisnivåene vil sannsynligvis endres, og

24 prosessene kan forbedres. Dette kan gi bedre I det korte perspektivet vil man i mange lønnsomhet i fremtiden. tilfeller konkurrere med oljebaserte kjemikalier. På sikt vil avgifts-/incentivordninger Produksjon av MFC (mikrofibrillert cellulose). kunne bedre forutsetningene for lønnsom Det er forventet et stort internasjonalt produksjon av biobaserte kjemikalier. For noen marked for MFC, med høy total markedsverdi. nisjeprodukter vil man kunne få bedre priser MFC vil kunne gi verdiskaping både ved (som f.eks. oligomerer fra hemicellulose, hvor integrert anvendelse i egen produksjon man utnytter den langkjedete strukturen i (f.eks. som styrkegiver i papir) eller som stedet for å bryte karbohydratene helt ned spesialkjemikalie/additiv med skreddersydde til løst sukker). I det sistnevnte tilfellet er egenskaper. Man kan ikke forvente store det derimot viktig med videre forskning og produksjonsvolum, men høye priser på innovasjon for å etablere både gode produkter spesialiserte produkter kan derimot gi viktige og finne markedsmuligheter. bidrag til totallønnsomheten. Ettersom dette på kommersiell basis må betraktes som en ny Aromater. Det forventes et økende behov for produktgruppe, er dagens omsetning av MFC- aromater fordi verdens gass- og oljeforsyning produkter begrenset, men verdiskapingen dreies over mot aromatfri skifergass. Lignin vil kunne være stor. Norge har et svært godt i biomasse er en opplagt mulig kilde til bio- kunnskapsgrunnlag for å kunne forbli ledende aromater på grunn av sin aromatiske struktur, på produksjon av MFC-produkter. men ingen har ennå knekt koden på hvordan aromater kostnadseffektivt kan produseres fra Trefiberkompositter. Trefiberkompositter er lignin. et segment med høy forventet markedsvekst. (Forventet økning i EU fra 360 000 tonn Kilde: Skog22, Fiberrapporten, januar 2015. per år i 2010 til mellom 700 000 og 1,3 millioner tonn per år i 2020). Norsk fiber vil med sine gode armeringsegenskaper kunne gi konkurransefortrinn. Ved å kombinere norsk kompetanse på produksjon av og funksjonalisering av fiber med kompetanse på produksjon av plast- og komposittprodukter, vil man ha et godt utgangspunkt for en fremtidsrettet norsk produksjon av trefiberkompositter. Foto: Norske Skog, Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske Foto:

Biobaserte kjemikalier og bioplast. I et bioraffineri vil man kunne utnytte delstrømmer (f.eks. løste karbohydrater eller lignin) til ulike biobaserte kjemikalier eller til bioplast. Eksempler er f.eks. ulike plattformkjemikalier, aromatiske forbindelser fra lignin eller oligomerer fra hemicellulose. I noen tilfeller vil lønnsomheten primært drives av andre produkter i bioraffineriet.

25 5 FORUTSETNINGER – RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER

Skognæringen kan øke utnyttelsen og produksjonsmiljøer er det svært vanskelig å få verdiskapingen fra skogressursene med til utvikling av nye teknologier, produkter og bærekraftige, forutsigbare og konkurranse­ prosesser. dyktige rammebetingelser. Konkurranseevnen til treforedlingsindustrien påvirkes av norske, 5.1 FORSKNING, UTVIKLING, europeiske og globale rammebetingelser. Dette INNOVASJON OG KOMPETANSE kapittelet beskriver tiltak som kan styrke de Forskning, utvikling og innovasjon er viktige norske rammebetingelsene, slik at Norge kan virkemidler for å få til fremtidsrettede bli et attraktivt vertsland for videre utvikling av investeringer, omstilling og effektivisering. treforedlingsindustrien. For mange produktområder er kompetanse- og utviklingsmiljøet helt i verdensklasse. Norge har et relativt høyt kostnadsnivå Treforedlingsindustrien i Norge er jevnt sammenlignet med våre viktigste konkurrent­ over fornøyd med det næringsrettede land: Finland, Sverige og Tyskland. Store virkemiddelapparatet i Norge, men en for stor avstander til hovedmarkedene for norske andel av midlene fra Innovasjon Norge går i eksportbedrifter gjør at produktkostnaden dag til små og mellomstore bedrifter. Midler må blir større enn konkurrenter med produksjon i også kanaliseres til de større bedriftene, som nærmarkedene. Kostnadsulemper for norske har løfteevne til å utvikle ny industri og bidra til produsenter må derfor kompenseres med teknologiske gjennombrudd. lavere kostnader på andre innsatsfaktorer som råvarer og energi, høyere produktivitet og Norske myndigheter bør også utvikle en produksjonseffektivitet, innovasjon og høyere strategi for bedrifter som ønsker å tiltrekke produktverdi. seg investeringskapital fra den Europeiske investeringsbanken (EIB). Borregaard har Treforedlingsindustrien eksporterer mer enn i 2016 mottatt tilsagn fra EIB gjennom EUs 90 prosent av produksjonen, noe som gjør forsknings- og innovasjonsprogram Horizon bransjen svært eksponert for svingninger i 2020 på 225 millioner kroner til drift av sitt nye valutakursene. De største innsatsfaktorene anlegg for MFC – Exilva. Støtten er gitt som kjøpes som oftest i hjemmemarkedet i norske ren risikoavlastning, med den begrunnelse at kroner og selges i et globalt marked i annen det må sikres rask markedsintroduksjon av nye valuta. For å øke verdiskaping og vekst i klimavennlige produkter som kan bidra til det treforedlingsbransjen, vil det være viktig å grønne skiftet ved å ta i bruk erstatninger for utvikle markedene for industriens produkter. oljebaserte produkter. Myndighetene kan stille krav gjennom lover og regler. Det kan også gi fordeler til produkter Treforedlingsindustrien har både kunnskap med lite karbonavtrykk ved produksjon og og tradisjon til å kunne fortsette utviklingen bruk. til å bli en viktig aktør innenfor en fremtidig bioøkonomi. Bidraget er fornybare avan­ Eksisterende industribedrifter vil være et svært serte materialer og kjemikalier med høy viktig grunnlag og en forutsetning for utvikling verdiskapning fra bærekraftig skogbruk av bransjen og ny aktivitet. Uten eksisterende i Norge. For at Norge skal få sin del av

26 verdiskapingen fra disse nye og fremtidsrettede Videre har vi følgende anbefalinger: produktene er det viktig med støtteordninger for • Støtte til utvikling av produkter med lite både omstilling av eksisterende anlegg og til nye karbonavtrykk ved bruk anlegg. • Bidra til risikovillig kapitaltilgang i form av egenkapital, låne- og garanti-ordninger fra et Tyngden i forskningsarbeidet i bransjen selskap som Fornybar AS ligger i bedriftene. I tillegg bransjen et • Geografiske føringer i SIVA må fjernes felles forskningsinstitutt, PFI AS (Papir- • Taket i SkatteFUNN må heves eller fjernes, og og fiberinstituttet, etablert i 1923). PFI er timesatsene må økes lokalisert i Trondheim og nyter godt av et nært • Langsiktig grunnfinansiering av PFI AS samarbeid med utdanningsaktiviteten ved NTNU og forskningsaktiviteten ved SINTEF. 5.2 TILGANG PÅ BÆREKRAFTIG Det er viktig med sterke universitetsmiljøer BIOMASSE som har nært samarbeid med industrien, slik I 2015 ble det avvirket over 10 millioner m3 at man sammen kan sikre at grunnforskning tømmer i Norge, det høyeste nivået siden omsettes til varige kommersielle løsninger som 1980-tallet. Av dette ble i underkant av 4 millioner bidrar til verdiskaping i Norge. Dette sikrer m3 eksportert. Det er et antatt potensial på årlig kostnadseffektivitet og anvendbar forskning. bærekraftig avvirkning på om lag 15 millioner m3 av den årlige tilveksten på 25 millioner m3. For Det bør etableres et overordet strategisk organ høyest mulig verdiskaping i Norge, er det viktig for å sikre en samordnet nasjonal strategi at ressursene utnyttes av norske bedrifter og ikke for prosessindustrien, Prosess21, inkludert eksporteres uten videreforedling. treforedlingsindustrien. I Prosess21 kan myndighetene sammen med prosessindustrien Bruk av den fornybare skogressursen vil kunne og forsknings- og kompetansemiljøer samles om bidra til å løse klima- og ressursutfordringer en nasjonal og langsiktig strategi for utviklingen globalt. Dette vil kreve svært store mengder frem mot lavutslippssamfunnet. biomasse, og vil gi konkurranse om råstoffet fra norsk skog. Det er da viktig å øke avvirkningen til Det er samtidig viktig at forskning og inno­ et høyere nivå som fortsatt er bærekraftig. Det vil vasjon understøttes av gode skole- og være nødvendig å bruke ressursene fra skogen utdanningsløsninger. Bl.a. gjennom realfags­ effektivt og optimalt, på en måte som sikrer satsning, sikre fagarbeiderutdanning på høyest mulig verdiskaping. Bruk av skogressurser videregående nivå og gode løsninger på til energiformål er det anvendelsesområdet høyskole- og universitetsnivå. som gir lavest verdi­skaping. Virkemidler for økt satsing på bioenergi må derfor utformes slik at Anbefalinger de ikke virker konkurransevridende. Dersom det Våre hovedanbefalinger er at virkemiddel­ skal gis incentiver for å øke avvirkningen er det apparatet må prioritere forskning, innovasjon en forutsetning at disse ikke favoriserer enkelte og utvikling av foredlede, fornybare produkter, aktører i eller næringer i verdikjeden fra skogen. med høy verdiskaping og optimal utnyttelse av råvaren. Et viktig tiltak for å øke avvirkningen i Norge er • Etablere Prosess21 – med økt industriell investeringer i form av bedre infrastruktur. Dette medvirkning i innretningen av vil gi lavere transportkostnader og derved økt forskningsinnsatsen lønnsomhet, noe som vil bringe mer virke ut av • Mer midler til investering og drift av skogen og frem til industrien. demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotanlegg • Økte finansielle rammer til brukerstyrt Våren 2016 vedtok Stortinget å verne 10 prosent av forskning og utvikling skogen i Norge. Dersom dette vedtaket ­ settes ut i

27 live på en uheldig måte, vil det gjøre det vanskelig å om lag 25 prosent av de totale virkeskostnadene realisere målene om økt avvirkning i Norge. for en fabrikk. Generelt vil transport på jernbane være å foretrekke, men jernbaneinfrastrukturen Av Norges mer enn 20 000 skogeiere er det i Norge begrenser mulighetsrommet for omlag 200 personer som lever av skogen de industrien. Over lengre distanser er transport på eier. Dette illustrerer problemet med altfor skip det eneste bærekraftige alternativet. For å mange små skogeiendommer, der skogeieren få ned utslipp fra transport av produktene bør ikke tenker på skogen som en næringsvei. Ved derfor infrastrukturen forbedres, med større å endre rammebetingelsene for overdragelse kapasitet på jernbanenettet og bedre grensesnitt av skogeiendom, inkludert skatter, vil det kunne mellom jernbane, havner og veier. På kort sikt bidra til at vi får større skogseiendommer i kan utslippene fra transport av industriprodukter Norge og at avvirkningen vil øke. Det må også reduseres ved å forbedre rammevilkårene for etableres ordninger som stimulerer til samarbeid overgang til renere brensel på vei og sjø. og samordning av avvirkning slik at mer effektive drifter kan oppnås. Svært mye av transporten til og fra tre­foredlings­ bedriftene går på vei. De siste årene har det Anbefalinger vært tillatt med tyngre, lengre og høyere Vår hovedanbefaling er at myndighetene tømmervogntog, 60 tonn, 24 meter lengde og understøtter det faktum at norske naturressurser 4,5 meter høyde. Dette har bidratt positivt til er et konkurransefortrinn, for treforedling gjelder effektiviteten i transporten inn til fabrikkene. dette særlig skog- og vannkraftressursene. Dette Samtidig ser vi at konkurrentene i Sverige og inkluderer tilstrekkelig tilgang til bærekraftig Finland kan kjøre med enda tyngre og lengre biomasse: kjøretøy. I Sverige med 74 tonn på en del • Lovverk og tiltak må tilrettelegge for en strekninger og i Finland testes hele 104 tonns bærekraftig og mer kostnadseffektiv vogntog. avvirkning i norske skoger Til tross for at tømmer og flis fraktes over Videre har vi følgende anbefalinger: lange avstander, ser vi i liten utstrekning at • Forbedre eiendomsstrukturen for å sikre et mer norske bedrifter anvender jernbanetransport. næringsmessig skogbruk Svenske treforedlingsbedrifter er imidlertid • Endre beskatningen av skoginntekt svært aktive togtransportbrukere ved kjøp av fra personskatt til kapitalskatt, og tømmer fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. 80 innføre fondsavsetningsmulighet for prosent av eksporten av massevirke fra Norge enkeltpersonsforetak. går med tog til Sverige. Transport på jernbane • Legge til rette for økt andel aktive eiere blant til de norske bedriftene hindres bl.a. av for få annet ved å fjerne gevinstbeskatningen ved og korte krysningsspor og sprengt kapasitet salg av skog. i Oslotunnelen. Kostnadene ved togtransport • Gjennomføring av Stortingets vedtak om 10 levert av norske selskaper og prioriteringen prosent vern av skogarealet på en måte som gir som blir vist til denne type godstransport av minst mulig konsekvenser for verdikjeden skog jernbanemyndighetene, gjør at transport på og tre veien i mange tilfeller blir foretrukket av de norske treforedlingsbedriftene. 5.3 TRANSPORT Treforedlingsindustrien er en transportintensiv To ganger i året legger Vegdirektoratet bransje, som jobber med å optimalisere ut lister over alle veier i Norge, og hvilke transporten innenfor eksisterende ramme­ tyngdebegrensninger som gjelder. For det meste betingelser slik at utslipp av klimagasser av riksvegnettet er det tillatt med 60 tonn og reduseres. I dag utgjør kostnadene ved å frakte 24 m, men situasjonen er ikke den samme på tømmer og flis frem til treforedlings­industrien fylkesveinettet og det kommunale veinettet.

28 I flere regioner trengs det økt bevisstgjøring ­lysregulering må prioriteres gjennomført. om at dette trengs, og en vurdering av økt • For å utnytte vegnettets kapasitet må det tyngde på veiene vil ofte være en administrativ bevilges midler for å fjerne flaskehalser på vurdering, som ikke krever investeringer. I fylkes-vegnettet. en del tilfeller kan det gjøres relativt enkle grep, så som lysregulering over bruer. Det er Jernbane: også en del bruer som er flaskehalser og som • Forsere arbeidet med kapasitetsøkende tiltak trenger en oppgradering. Verdikjeden skog på jernbane, herunder bygging av nye og for­ og tre jobber med å få en oversikt over disse lenge eksiterende krysningsspor. flaskehalsene. Treforedlingsindustrien vil anbefale • Utbedre terminaler for å redusere kostnader at myndighetene utarbeider en samordet plan ved omlasting fra bil til bane. for utvikling av effektive logistikkløsninger som • Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til inkluderer vei, jernbane og sjø som et virkemiddel bane på Østlandet for å fjerne flaskehalser og bedre planlegge for helhetlige fremtidige samferdselsløsninger. Sjø: • Overføre ansvaret for næringstransport For å transportere flis fra sagbrukene til på sjø til Samferdselsdepartementet treforedlingsindustrien brukes i all hovedsak • Reduserte avgifter og administrative byrder for vei. Det er ikke tillatt å transportere flis på brukerne av havner modulvogntog (60 tonn og 24 meter), og dermed • Effektivisere havneterminalene (økte åpnings­ begrenses lasten man kan ha på slike transporter. tider, økt tilgjengelighet, multi­modalitet m.m.) Dersom det tillates å bruke modulvogntog til og legge til rette for økt skipstransport transport av flis vil det effektivisere denne dele av transporten. 5.4 KLIMA, ENERGI OG MILJØ Rammebetingelser for klima, energi og miljø Hovedanbefalinger må være harmonisert med de nærmeste Våre hovedanbefalinger er at myndighetene konkurrentlandene. På den måten unngår fortsatt må prioritere et høyt nivå på samferd­ treforedlingsindustrien en konkurransemessig sels­satsingen. Norges beliggenhet tilsier at veier, ulempe og særnorske ordninger og avgifter. havner og jernbane må komme opp på et nivå Energi er en av de viktigste innsatsfaktorene for der fremkommeligheten bedres og tidsbruken til treforedlingsindustrien, den fornybare kraften transport reduseres. Dette vil bidra til reduserte er en konkurransefordel for norsk industri og en logistikk-kostnader for industrien. forutsetning for industriell aktivitet i Norge. • Fjerne flaskehalser for råvare- og ferdigvare­ transport. Energiskattedirektivet: I energiskatte­direktivet er • Forsere arbeidet med kapasitetsøkende tiltak treforedling definert som energiintensiv industri, på vei og jernbane i tråd med Sverige og men er ikke en av de prosessene som gir unntak Finland. fra direktivets bestemmelser. Dette medfører at • Utarbeide en samordnet, overdepartmental Norge har innført en minimums­sats for avgift på samferdselsplan for effektive logistikkløsninger elektrisitetsforbruk for ­treforedlings­industrien. på vei, jernbane og sjø. Dette er det så gitt fritak fra gjennom et program for energieffektivisering. Dette programmet Videre har vi følgende sektorvise anbefalinger: gjaldt frem til 30. juni 2014. Det er svært viktig for treforedlingsindustrien å få videreført dette Vei: programmet, noe som krever en notifisering til • Tillate bruk av modulvogntog til transport av ESA. Når energiskattedirektivet skal revideres, flis bør treforedlingsprosessene defineres som en • Flaskehalser for godstransport som kan av de energiintensive prosessene som er unntatt fjernes gjennom enkle tiltak som skilting og direktivets bestemmelser.

29 Kraft og nettariffer: Treforedlingsindustrien kompensasjonsordningen fordi tidspunkt for er en betydelig kjøper av elektrisk kraft. Det inngåelse av de langsiktige energikontraktene er viktig for bransjens konkurransedyktighet falt utenfor myndighetenes vedtatte skjærings­ at det legges til rette for forutsigbar utvikling tidspunkt. Hovedhensikten til myndighetene av nettutbygging og kostnader. Videre må bør være å stimulere til økt bruk av fornybare myndighetene legge til grunn en balansert råstoffer til erstatning for fossilt råstoff. Uheldig utvikling av produksjon, forbruk, innenlands utfall for enkeltbedrifter vil kun skape ulike nett og utenlandsforbindelser. Prinsipper konkurransevilkår mellom de europeiske om samfunnsøkonomisk lønnsomhet og mer treforedlingsbedriftene. kostnadseffektive løsninger må være førende for nettutviklingen, og prinsipper for denne og Aske: Fjerne deponiavgift på aske og legge til tariffmodell må sees i sammenheng. Fordelingen rette for kommersiell bruk for eksempel som av de faste kostnadene i nettet skal bidra til et fyllmasse eller til skoggjødsling. grunnlag for fornuftig industriutvikling. Avfallsforbrenning: Utslipp av klimagasser fra Vannkraft og skog er to av de naturgitte kommunale og private avfallsforbrenningsanlegg fordelene Norge har for å være vertsland for bør behandles likt. I dag er private avfalls­ prosessindustri. Vannkraften er den eneste forbrennings­anlegg, der dampen går til av fordelene som også har en betydelig industriproduksjon, kvotepliktige for den delen av kostnadsfordel sammenlignet med andre avfallet som er fossilt basert, mens kommunale land. Det vil være bedre for den norske anlegg ikke er det. Siden avfallet ikke kan økonomien om denne fantastiske råvaren ble deponeres, og uansett vil måtte forbrennes videreforedlet i Norge og solgt i fast form eller eksporteres, virker kvoteplikten som en som et eksportprodukt, enn om den selges på fiskalavgift for private forbrenningsanlegg. spotmarkeder i Europa. For det globale klimaet er det en gevinst med prosessindustri i Norge. Anbefalinger Alternativet er produksjon basert på kullkraft i Vår hovedanbefaling er at myndighetene under­ lavkostland (karbonlekkasje), og det er verken støtter det faktum at norske naturressurser er et den norske økonomien eller det globale klimaet konkurransefortrinn, for treforedling gjelder dette tjent med. særlig skog- og vannkraftressursene. For klima- og energiområdet er særlig krafttilgang viktig: Kompensasjonsordning: Under kvotedirektivet • Tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til åpnes det for kompensasjon til bedrifter som konkurransedyktige betingelser, inkludert

er utsatt for karbonlekkasje for CO2-påslaget i nettariffer og fritak for elsertifikatplikt kraftprisen som følge av at kullkraftverk i Europa må betale kvotekostnad og denne kostnaden Videre har vi følgende anbefalinger: påvirker også det norske kraftmarkedet. Denne • Videreføring av fritak for elavgiften for muligheten har norske myndigheter benyttet seg treforedlingsbedrifter må notifiseres

av, og kompenserer i dag for deler av påslaget. • Kompensasjonsordning for CO2-påslaget For å unngå svekkelse av konkurransekraften i kraftprisen må videreføres etter 2020 og til industrien må kompensasjonsordningen utvides til å gjelde alle treforedlingsbedrifter opprettholdes og videreføres etter 2020. • Deponiavgiften på aske må fjernes og det må Samtlige treforedlingsbedrifter i Norge legges til rette for kommersiell bruk av aske bør omfattes av kompensasjonsordningen • Klimakvotemessig likebehandling uavhengig av tidspunktet for når de langsiktige for kommunale og private energikontraktene er signert. I dag er avfallsforbrenningsanlegg ikke Norske Skog Saugbrugs omfattet av

30 NORSKE SKOG: BIOASKE - FRA AVFALL TIL RESSURS

Norske Skog Skogn produserer energi til Myndighetenes innvending er at asken bruk i produksjonen fra ulike typer biomasse inneholder spor av tungmetaller, mens det som resulterer i om lag 35 000 tonn aske er Norske Skogs klare oppfatning at bruk i året. Olje erstattes i langt større grad enn av aske er miljøvennlig, som også støttes av tidligere av bioenergi for å generere varme. anerkjent miljøekspertise. Offentlige forskrifter pålegger i dag Norske Skog å deponere aksen i et steinbrudd. Dette Kalken i asken vil forsteines over tid, og er sløsing med en ressurs med flere nyttige asken får sementlignende egenskaper. En egenskaper. Til sammenligning deponeres slik forsteining sikrer at spor av tungmetaller kun 5 prosent av tilsvarende aske i Sverige i asken ikke vil slippe ut i omgivelsene. mens resten av bioasken brukes til ulike Regulære målinger utført i havet utenfor formål som for eksempel til fyllmasse i veier. anlegget i Skogn, hvor en stor mengde aske har vært brukt som fyllmasse i havne­ Som en del av Norske Skogs arbeid med anlegget, støtter dette. Målingene viser få bærekraftige løsninger, utforsker Norske Skog eller ingen tegn til spor av tungmetaller måter å utnytte askeavfall på som ressurs slik i havet fra den forsteinete asken. som det gjøres i Sverige. Målet er å utnytte asken kommersielt fra fabrikkene i Halden og Norske Skog mener det er en vinn-vinn Skogn i stedet for å deponere det. Asken kan løsning for både miljøet og bedriftens brukes til blant annet til fyllmasse til veier og økonomi ved å utnytte asken kommersielt parkeringsplasser men myndighetene i Norge som ressurs istedenfor en stor er skeptiske til dette. deponeringskostnad. Foto: Norske Skog, Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske Foto:

31 BORREGAARD: KLIMAGASSUTSLIPP FRA TREBASERTE VERSUS OLJEBASERTE PRODUKTER

Livsløpsanalyser for Borregaards lignin, besparelser i CO2-utslipp sammenlignet med vanillin og 2. generasjons bioetanol viser at alternativer produkter fremstilt av olje. produktene ved anvendelse gir vesentlige

29 Klimagassutslipp

Drivsto - Betong- Vanillin produksjon tilsetning og bruk 7,6 6,8

Syntetisk Syntetisk Borregaardlignin alternativ Borregaardvanillin alternativ Borregaardbioetanol 2G diesel Petroleumsbasert

5.5 SKATT, AVGIFTER OG KRAV Grunnavgift på mineralolje: Treforedlings­ Doble virkemidler: Treforedlingsindustrien bedriftene betaler i dag lav sats for grunn­ er med i kvotehandel og har i tillegg avgift avgift på mineralolje. Denne ordningen er på mineralolje, naturgass og LNG. Avgiftene notifisert til ESA og godkjenningen løper ut utgjør 15-20 millioner kr per år for treforedling. 31. desember 2017. Det er gjort en juridisk Avgiftene innebærer at industrien er utsatt vurdering der det slås fast at det ikke er for et dobbelt virkemiddel på fossilt brensel nødvendig med en ny notifisering til ESA for i en situasjon der det kun skulle vært ett. Det å videreføre ordningen. er også inkonsekvent at LNG og naturgass Eiendomsskatt: I dag er det eiendomsskatt på er pålagt CO2-avgift, mens LPG/propan ikke bl.a. papirmaskiner og annet ikke stedbundet er det, selv om CO2-utslipp fra sistnevnte er høyere. Alle avgiftene bør fjernes for produksjonsutstyr. Dette utgjør 15-20 millioner kvotehandelsbedriftene. kr per år for maskinene. Eiendomsskatt bør avgrenses til bygg og ikke betales for

32 produksjonsutstyr til vareproduksjon, som • Avskrivningssatsene må økes til et loven gir adgang til i dag. Det bidrar til å konkurransedyktig nivå svekke industriens konkurransekraft. 5.6 TILRETTELEGGING FOR Skatt og avgift som kan styrke konkurranse­ INDUSTRIINVESTERINGER evnen til treforedlingsindustrien: Eksisterende finansieringsordninger må Sentralskattekontoret for storbedrifter har gjøres mer tilgjengelig for eksisterende gjennom to rettsakter strammet inn industri, f.eks. Investinor og programmer avskrivningsreglene­ slik at produksjonsut­ og ordninger i Innovasjon Norge. Samtidig styr som heter ”anlegg” eller lignende, f.eks. vil markedsstimulering, både juridisk og rense­anlegg og transportutstyr skal avskrives økonomisk, tiltrekke kapital. Videre vil med 4 prosent i stedet for 20 prosent som risikoavlastning for store prosjekter kunne gjelder for maskin. For en nyinvestering i utløse investeringer. treforedlingsindustri­ vil dette svekke lønnsom­ heten. I Sverige er det 30 prosent saldo­ Anbefalinger avskrivning på alle driftsmidler i treforedling, • Sette minimumskrav for miljøvekting ved og dermed blir skatteprofilen svært ulik offentlige innkjøp mellom en norsk og svensk investering. • Støtte utvikling av produkter med lite karbonavtrykk ved bruk Krav om innblanding av biodrivstoff: • Et Fornybar AS som har mandat og For å sikre bærekraftig utvikling av er kraftfullt nok til å tilføre nødvendig biodrivstoffmarkedet er det viktig med risikokapital til industri gjennom egenkapital, langsiktige, forutsigbare rammebetingelser. lån eller garantier Krav om innblanding av biodrivstoff i bensin • Skogeierkapital bør kunne brukes og diesel skaper et eget marked og er derfor til industriinvesteringer gjennom en klart å foretrekke fremfor produksjonsstøtte. skattekredittordning Veibruksavgiften bør harmoniseres slik at • Risikoavlastning på linje med EUs ordning biodiesel og bioetanol avgiftsbelegges likt. Det bør også legges strengere føringer for at 5.7 BYGG bruk av 2. generasjons biodrivstoff og gode Det vil være positive ringvirkninger for klimaregnskap prioriteres ved anskaffelse av treforedlingsindustrien ved økt aktivitet i kjøretøy til offentlig transport, slik at de beste trelastindustrien, ved at skogeier får avsetning klimaløsningene vinner frem. på sagtømmer, slik at mengden massevirke opprettholdes og økes. Gjennom regelverk kan Anbefalinger det gi insentiver for økt bruk av tre i bygg. Vår hovedanbefaling: • Skatte- og avgiftssystemet må legge til rette Anbefalinger for utnyttelse av gjenvinnbare ressurser • Krav om at miljø og klima skal hensyntas som viktige kriterier i offentlige anskaffelser Videre har vi følgende anbefalinger: • Få på plass krav til livsløpsanalyser i Teknisk • Fjerne doble virkemidler forskrift (TEK) • Norske myndigheter må avklare med • Innføring av et særskilt fradrag for ESA om en videreføring av lav sats for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT- grunnavgift for mineralolje behøver fradrag) i private hjem notifisering eller ikke. • Eiendomsskatt på maskiner og annet ikke stedbundet produksjonsutstyr må fjernes

33 BORREGAARD: BIOETANOL Foto: Borregaard Foto: Borregaards bioetanol har et stort potensielt anvendelsesområde som drivstoff i kjøretøy. Bioetanol både fra dagens anlegg i Sarpsborg og fra et eventuelt fremtidig BALI-anlegg har

et særskilt lavt CO2-avtrykk. Dette skyldes i hovedsak to forhold:

1. Svært høy utnyttelse av råstoffet/biomassen: Mer enn 87 prosent av trevirket som kommer inn til Borregaard i Sarpsborg blir omgjort til kommersielle produkter. Bruk av biomasse utgjør en stor forskjell sammenlignet med fossile alternativer og sammenlignet med annen biobasert etanol, En LCA-analyse fra Østfoldforskning i 2015

er utnyttelsen av biomassen bedre. viser karbonavtrykket i gram CO2-ekvivalenter pr. kilometer fra Borregaards bioetanol er 2. Energiforsyningen er bærekraftig og i lavere enn de fleste andre alternative drivstoff hovedsak basert på fornybare energikilder til bruk i privatbiler. og energigjenvinning.

400

350

300

./km 250 -ek v 2 200 g CO 150

100

50

0

Bensin Diesel Biogass Bioetanol - Bioetanol - Bioetanol - Bioetanol - Bioetanol - Bioetanol - mais (99%) hvete (99%) sukkerroer(99%) Biodiesel - raps sukkerrør (99%) Borregaard 95%Borregaard 99%

Produksjonsutslipp (indirekte, WTT) Direkte utslipp (TTW)

34 Foto: Norske Skog, Carsten Dybevig Carsten Skog, Norske Foto:

NORSKE SKOG: REDUKSJON AV ENERGIFORBRUK OG NYE KOMPOSITTMATERIALER

Norske Skog Saugbrugs gjennomførte og det er i prosjektet etablert et strategisk i 2013 investeringer på over 200 millioner samarbeid med flere plastindustribedrifter. kroner i et nytt anlegg for produksjon av PFI, Norner og NTNU Gjøvik er FoU- termomekanisk masse (TMP). Anlegget har leverandører i prosjektet, som er delfinansiert gitt betydelige reduksjoner i energiforbruket av Norges forskningsråd gjennom Brukerstyrt ved fiberproduksjonen, og vil være et stort Innovasjonsarena (BIA). Prosjektperioden er konkurransemessig fortrinn i utviklingen av fra 2015 til 2018. nye produkter. Norske Skog Saugbrugs har identifisert flere nye aktuelle produkter Prosjektkonsortiet har omfattende i sin utviklingsstrategi. Ett av disse produkt­ kunnskap om trefiber, polymerteknologi områdene er biokompositter for ulike og plastprosessering, og har dermed et applikasjoner. svært godt utgangspunkt for å kunne utvikle nye biobaserte komposittprodukter Innovasjonsprosjektet «FibreComp – High med sterkt forbedret funksjonalitet. En Performance Wood Fibre Composite fremtidig biokomposittproduksjon vil gi en Materials» har som hovedmål å utvikle den klimagevinst, ved at fossil plast kan delvis teknologiske plattformen nødvendig for å erstattes med fornybare trefiber. På lengre etablere produksjon av neste generasjon sikt kan man også se for seg 100 prosent biokompositter med høy ytelse i Norge. biobaserte komposittprodukter, basert på Norske Skog Saugbrugs er prosjekteier, trefiber og bioplast.

35 Design: pan2nedesign.no

Norsk Industri Treforedlingsindustriens Bransjeforening Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27 Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27 Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo

Telefon: +47 23 08 88 00 Telefon: +47 23 08 88 08 [email protected] [email protected] www.norskindustri.no www.norskindustri.no/treforedling

36