DOCSLIB.ORG

Insekter Og Andre Småkryp I Slåttemarka På Ryghsetra

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Insekter Og Andre Småkryp I Slåttemarka På Ryghsetra Insekter og andre småkryp i slåttemarka på Ryghsetra (Ta den tida dere trenger ….…..) Arne Fjellberg Heftet er utarbeidet med støtte fra Fylkesmannen i Buskerud / Direktoratet for naturfor- valtning, gitt til Naturvernforbundet i Buskerud 2011 og 2012. Fiskum, april 2013 Forsidebilde: Siste slåttedagen på Ryghsetra står det igjen bare noen få kvadratmeter med intakt blomsterflor. Næringssøkende humler og fluer trykker seg sammen på de få gjenværende blomstene. (Slåttekurset 2009). (Foto: Forfatteren, så sant ikke annet er nevnt.) 2 Innhold 1. Innledning .......................................................................................................... 4 1.1. Hva er slåttemark? ............................................................................................ 4 1.2. Insekter og småkryp i slåttemark ..................................................................... 5 1.3. Hvorfor er slåttemark så viktig for biologisk mangfold? .................................. 6 2. Livsstrategier ..................................................................................................... 8 2.1. Plantespisere (phytophager) ............................................................................. 8 2.2. Nedbrytere (detritophager) .............................................................................. 8 2.3. Rovdyr (predatorer) og parasitter .................................................................... 9 3. Oversikt over de vanligste insekter og småkryp i slåttemarka på Ryghsetra .... 10 3.1. Sommerfugler (Lepidoptera) ............................................................................. 11 3.2. Biller (Coleoptera) ............................................................................................. 13 3.3. Veps (Hymenoptera) ......................................................................................... 16 3.4. Tovinger/fluer (Diptera) .................................................................................... 19 3.5. Nebbmunner/teger, sikader, bladlus (Hemiptera) ........................................... 23 3.6. Nettvinger (Neuroptera) ................................................................................... 24 3.7. Rettvinger/gresshopper (Orthoptera) .............................................................. 25 3.8. Mindre grupper (døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker) .................. 26 3.9. Edderkopper (Araneae) .................................................................................... 27 4. Rødlistearter ..................................................................................................... 28 Takk ........................................................................................................................... 28 Litteratur .................................................................................................................... 29 Appendix 1. Artsliste over insekter og edderkopper ................................................. 30 Appendix 2. Fortegnelse over karplanter .................................................................. 34 Appendix 3. Fortegnelse over sopp ........................................................................... 36 3 yghsetra ligger i Nedre Eiker kommune, rett opp for Mjøndalen. Slåttemarka er på ca. 30 dekar R og skråner sørvendt ned mot Hagatjern (253 moh.). Bruket ble drevet på gammelmåten fram til midten av 1980-tallet, med hest og tradisjonell slått. Bare et mindre parti av enga har vært dyrket opp og kultivert (poteter, jordbær). Resten har vært ugjødsla mark så langt tilbake vi kan spore. Jordsmonnet er mange steder grunt, med fjellgrunnen oppe i dagen flere steder. Berggrunnen er kalkrik. Naturvernforbundet i Buskerud har siden 1994 holdt årlige kurs på Ryghsetra med hovedvekt på ljåslått og pleie av kulturlandskapet, inkludert styving/lauving av trær. Formidling av engas biologiske mangfold og dets dynamikk og funksjoner er sentrale tema ved siden av tilegnelse av tekniske ferdigheter i slått og hesjing. Kurset går over fire dager og avsluttes hvert år den andre helga i juli. Den rødlistede (NT) vortebiteren (Decticus verrucivorus) er en av de mest spektakulære insektene i slåtteenga på Ryghsetra. (Slåttekurset 2009) 1. Innledning 1.1. Hva er en slåttemark? Slåttemark er ei eng som har vært i langvarig bruk gjennom regelmessig slått, uten bruk av tung red- skap, gjødsel eller sprøytemidler. Ei eng av denne typen utvikler et rikt artsmangfold av planter og små- kryp. Karakteristisk for artsrik slåtteeng er forholdsvis lav vegetasjon, gjerne mindre enn en halv meter høy. Plantedekket er ofte delt i tydelige «etasjer» med enkelte høye planter som rager over de andre, et artsrikt mellomsjikt og et bunnsjikt av småplanter som finner livsrom der lyset slipper helt ned til bak- ken. Ei slåttemark er ofte det vi forbinder med begrepet «blomstereng». Tradisjonelt ble slåttemarka ofte beita en kort periode på våren og høsten – før og etter at husdyra ble sluppet på utmarksbeite i skogen eller fjellet. All gjødsla man kunne sanke mens dyra sto på fjøset ble anvendt på åkerlandet. Slåttemarka fikk greie seg sjøl og ble av den grunn relativt næringsfattig. Kraftige planter med store krav til nitrogen og annen næring fikk derfor ikke sjans til å etablere seg. I eng som gjødsles med kunstgjødsel vil slike planter skyte i været og utkonkurrere de mer sarte slåttemarks- artene. Enger som blir brukt til mer intensivt og langvarig beite vil miste mange av de karakteristiske artene fra tradisjonell slåttemark. Noen typiske arter fra slåttemark: Blåklokke, tepperot, øyentrøst, prestekrage, hårsveve, engtjæreblom, gulmaure, rødknapp, engknoppurt, marianøkleblom, vill-lin, engnellik, hjertegras. Mer sjeldne arter som solblom og ulike orkideer inngår også i slåttemarker. Sammensetningen av arter påvirkes ellers av kalkinnhold, fuktighet og hvor i landet vi er. 4 Arter som indikerer at enga er eller har vært gjødsla: Hundekjeks, stormaure, løvetann, hundegras, timotei, stornesle, bringebær, mjødurt, geiterams, tistler. Slåttemark er en truet naturtype i Norge og forvaltningen i fylkene er blitt prioritert med tildeling av midler for å sikre den for framtida. I 2009 fikk slåttemarkene sin egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning DN, 2009) og i 2011 ble det holdt et regionalt fagseminar om utarbeidelse av skjøtsels- planer med Ryghsetra som øvingsområde. En rekke områder får nå skjøtselsplaner. Før slåtten tar til gjør vi en vandring i enga for å få et inntrykk av flora og fauna. (Slåttekurset 2011, foto: Sidsel Christoffersen) 1.2. Insekter og småkryp i slåttemark Insektenes forhold til plantene er sammensatt. Veldig mange arter henter sin føde direkte fra plantene ved å gnage eller suge på disse, enten det nå er blomster, blader, stengler eller røtter. Slike insekter kan være mer eller mindre artsspesifikke og livnærer seg kanskje bare av en enkelt planteart (monofage in- sekter). Det ligger en lang utviklingshistorie bak slike plante/insekt- relasjoner og plantene kan ha utvik- let ulike metoder for å begrense beitetrykket, ofte av kjemisk natur (vond smak, gift). En larve av klubbveps (Simbicidae) på et bjerkeblad fra kratt- Den piggete gallen som inneholder larver av gallvepsen skogen i engkanten. Disse er rene plantespisere. For å be- Diplolepis mayri finner vi hvert år på blader av nyperose som skytte seg mot småfugl på matjakt har de utviklet ulike for- skyter opp her og der i steinrøysene i kanten av enga. mer for beskyttelse. Denne ruller seg sammen og får en for- (Slåttekurset 2012) bløffende likhet med et stripete sneglehus. Kanskje ikke så fristende som en saftig larvekropp! (Slåttekurset 2008) 5 Et annet og vel så komplekst fenomen er plantenes avhengighet av insekter for effektiv bestøvning (pollinering) og utnyttelse av insekter til frøspredning. Plantene tilbyr næring i form av pollen og nektar, insektene kvitterer med god bestøvning som sikrer rik frøproduksjon. Det store mylderet av talløse fluer og sommerfugler over blomsterenga i juni og juli viser pollinatorer i full virksomhet. Nede i graset kryper maur som sleper av sted med blomsterfrø. Frøene av lerkespore har et smakfullt vedheng som maurene setter pris på. På den måten spres frøene langt vekk fra morplanta. Plantespisende insekter (fytofager) er i sin tur næring for «rovdyr» (predatorer) som edderkopper, stik- keveps, øyenstikkere, rovfluer, parasittveps og mange andre. I tillegg til alt vi ser oppe i vegetasjonen finnes det en betydelig mengde småkryp under markoverflaten. Meitemarken har selskap av spretthaler, midd, larvestadier av fluer og biller, maur, rotsugende bladlus, tusenbein og skrukketroll. Mengden av slike småkryp i slåttemark vil ofte være mer enn 50.000 individer pr. kvadratmeter. Nedbrytningen og resirkulering av dødt plantemateriale i jordbunnen er forutsetning for at enga skal blomstre år etter år. Bakterier og sopp står for mesteparten av denne prosessen, men bidraget fra jordlevende småkryp er betydelig. De er også viktige for spredning av soppsporer og bakterier, og spretthalenes beiting på sopp- hyfer og planterøtter stimulerer til frisk ny vekst og forgreining. Når plantematerialet har passert gjennom insekttarmen kommer det ut i form av «pellets» med en stor overflate i forhold til volumet. Dette gir bakterier og sopp en stor flate å arbeide på, og resirkuleringen av næringsstoffer blir raskere. Slike «pellets» fra meitemark, insekter og andre jordlevende småkryp gir dessuten jordsmonnet en luftig og godt drenerende struktur som er gunstig for planterøttene.
Load more

Recommended publications
  • Trap-Nesting Bees and Wasps and Their Natural Enemies in Regenerated Broad-Leaved Forests in Central Japan
    「森林総合研究所研究報告」(Bulletin of FFPRI) Vol.18-No.1 (No.449) 189-194 March 2019 189 研究資料 (Research record) Trap-nesting bees and wasps and their natural enemies in regenerated broad-leaved forests in central Japan Shun'ichi MAKINO1)* and Kimiko OKABE1) Abstract Trap-nests are useful tools to monitor solitary bees and wasps that nest in tube-like cavities. We installed trap- nests made from internode tubes of bamboos and reeds in ten secondary deciduous broad-leaved stands of different ages of one to over 100 years after clear-cutting. Thirty-two species (eight families of Hymenoptera and one of Diptera) were obtained with the trap-nests: 20 host species and 12 of their natural enemies. The species richness of most families of hosts and natural enemies, except for Pompilidae, was higher in younger to middle-aged stands than in older ones over 70 years old. On the contrary, the family Pompilidae (spider wasps) proliferated in both young and old stands, with its relative abundance becoming greater with the increase in stand age. Key words : cavity-nesting Hymenoptera, bamboo traps, monitoring, biodiversity, predator, pollinator 1．Introduction et al. 2003; butterfly: Inoue 2003; nocturnal moths: Taki et Several groups of solitary bees and hunting wasps nest in al. 2010; cerambycid beetles: Makino et al. 2007; parasitic pre-existing cavities, such as tubes or tube-like structures. wasps: Maleque et al. 2010; bees: Taki et al 2013; soil animals: These insects typically make cells in such cavities using Hasegawa et al. 2006, 2013), our results will constitute a various materials and store foods there to rear offspring useful dataset for comparing responses of abundance and (Krombein 1967).
    [Show full text]
  • British Phenological Records Indicate High Diversity and Extinction Rates Among Late­Summer­Flying Pollinators
    British phenological records indicate high diversity and extinction rates among late-summer-flying pollinators Article (Accepted Version) Balfour, Nicholas J, Ollerton, Jeff, Castellanos, Maria Clara and Ratnieks, Francis L W (2018) British phenological records indicate high diversity and extinction rates among late-summer-flying pollinators. Biological Conservation, 222. pp. 278-283. ISSN 0006-3207 This version is available from Sussex Research Online: http://sro.sussex.ac.uk/id/eprint/75609/ This document is made available in accordance with publisher policies and may differ from the published version or from the version of record. If you wish to cite this item you are advised to consult the publisher’s version. Please see the URL above for details on accessing the published version. Copyright and reuse: Sussex Research Online is a digital repository of the research output of the University. Copyright and all moral rights to the version of the paper presented here belong to the individual author(s) and/or other copyright owners. To the extent reasonable and practicable, the material made available in SRO has been checked for eligibility before being made available. Copies of full text items generally can be reproduced, displayed or performed and given to third parties in any format or medium for personal research or study, educational, or not-for-profit purposes without prior permission or charge, provided that the authors, title and full bibliographic details are credited, a hyperlink and/or URL is given for the original metadata page and the content is not changed in any way. http://sro.sussex.ac.uk 1 British phenological records indicate high diversity and extinction 2 rates among late-summer-flying pollinators 3 4 5 Nicholas J.
    [Show full text]
  • Insekter, Spindlar Och Landsnäckor Från Bjuröklubbs Naturreservat I Västerbotten
    Natur i Norr, Umeå Årgång 24 (2005), häfte 1:1-21 Insekter, spindlar och landsnäckor från Bjuröklubbs naturreservat i Västerbotten JOHANNES BERGSTEN, PER EKERHOLM, FOLKE GABRIELSSON, SVEN HELLQVIST, ROGER PETTERSSON, THOMAS WERNER, LOTTA STRÖM, STEPHANIE CHAUVET & AMBROISE DALECKY Bakgrund slogs då av doften av all fisk som lagts att Norrlands Entomologiska Förening förlade torka på de släta klipphällorna. Långt innan 2004 sitt årliga inventeringsläger till dess, redan på 1200-talet, var Bjuröklubb Bjuröklubbs naturreservat i norra Väster- troligen hamn för den bottniska sjöfarten. bottens kustland (Fig. 1). Bjuröklubb ligger Kring 1850 fiskade 52 båtlag från Bjurö- så långt mot nordost man kan komma på klubb. Under första hälften av 1900-talet fastlandet vid norra Kvarken. Natur- utgick säljägarna härifrån på månadslånga reservatet bildades 1976 och är 919 ha stort. jaktturer på vårisarna. Om inte annat så Lövånger i sydväst är det närmaste större känner man igen namnet Bjuröklubb från samhället, och till Skellefteå är det ca 45 radions väderrapporter, och bland orni- km i NV riktning. Bjuröklubbs historia som tologer är platsen en välkänd och mycket hamn och fiskeläge går långt tillbaka i uppskattad sträcklokal. Mellan den 25 och tiden. Vår siste katolske ärkebiskop Olaus 27 juni 2004 var den entomologiska Magnus lär ha besökt Bjuröklubb 1519 och aktiviteten på topp på Bjuröklubb och totalt var nio entomologer representerande en Figur 1. Bjuröklubb naturreservats läge i Västerbotten. 2 Insekter, spindlar och landsnäckor från Bjuröklubb bred kompetens på plats. Helt entomo- dominerar klipphällar, enstaka träd, hällkar logiskt outforskat är dock inte Bjuröklubb, och ris, mossa- och lavvegetation. På sina då NEF hade ett vårläger här 17-18 maj ställen breder klapperstensfält ut sig längs 1986 (Nilsson m fl 1988).
    [Show full text]
  • Vilnius University Nature Research Centre
    VILNIUS UNIVERSITY NATURE RESEARCH CENTRE SVETLANA ORLOVSKYTĖ INSECTS INHABITING THE TRAP-NESTS FOR HYMENOPTERA AND EFFECTS OF ANTHROPOGENIC FACTORS ON THEM Summary of doctoral dissertation Biomedical sciences, ecology and environmental science (03 B) Vilnius, 2017 The research was carried out at the Nature Research Centre, Institute of Ecology in 2012–2016. Scientific supervisor – assoc. prof. dr. Eduardas Budrys (Nature Research Centre, biomedical sciences, ecology and environmental science – 03B). The doctoral dissertation will be defended at the Council of Ecology and Environmental Research: Chairman – prof. habil. dr. Vincas Būda (Nature Research Centre, biomedical sciences, ecology and environmental science – 03B). Members: prof. dr. Virginijus Sruoga (Lithuanian University of Educational Sciences, biomedical sciences, zoology – 05B); prof. habil. dr. Jonas Rimantas Stonis (Lithuanian University of Educational Sciences, biomedical sciences, ecology and environmental science – 03B); dr. Virmantas Stunžėnas (Nature Research Centre, biomedical sciences, zoology – 05B); prof. dr. Jason M. Tylianakis (University of Canterbury, New Zealand, biomedical sciences, biology – 01B). The dissertation will be defended at the public session held by the Council of Ecology and Environmental Research on 5 May 2017 at 14 p.m. in the Conference Hall (101 room) of the Institute of Ecology of the Nature Research Centre. Address: Akademijos Str. 2, LT-08412 Vilnius, Lithuania. The summary of the doctoral dissertation was distributed on 5 April. The dissertation is available at the libraries of the Nature Research Centre, Vilnius University, and on the VU web page (www.vu.lt/lt/naujienos/ivykiu-kalendorius). 2 VILNIAUS UNIVERSITETAS GAMTOS TYRIMŲ CENTRAS SVETLANA ORLOVSKYTĖ PLĖVIASPARNIŲ LIZDAVIETĖSE-GAUDYKLĖSE APSIGYVENANTYS VABZDŽIAI IR JŲ PRIKLAUSOMYBĖ NUO ANTROPOGENINIŲ VEIKSNIŲ Daktaro disertacijos santrauka Biomedicinos mokslai, ekologija ir aplinkotyra (03 B) Vilnius, 2017 3 Disertacija rengta 2012–2016 metais Gamtos tyrimų centro Ekologijos institute.
    [Show full text]
  • Sphecos: a Forum for Aculeate Wasp Researchers
    SPHECOS A FORUM FOR ACULEATE WASP RESEARCHERS ARNOLD S. 1\i'ENKE. Editor Terry Nuhn, Editorial Assistant Systematic Entomology Laboratory Agricultural Research Service, USDA c/o U. S. National Museum of Natural History Washington DC 20560 (202) ~82 1803 NUMBER 15, JULY, 1987 Editorial Stuff Sphecos 15 wraps up our double issue. Included here are some lengthy scientific notes. collecting reports and recent literature. I'd like once more to thank Rebecca Friedman Stanger and Ludmila Kassianoff for making some translations (French and Russian respectively). The figure that I used on the masthead is from an interesting paper by H. Biirgis (see recent literature). The wasp is the embolemid Ampulicomorpha confusa Ashmead. If any of you would like to submit drawings for use on the masthead of future issues of Sphecos send them to me. Keep in mind that they should be simple, clear line drawings, and it would be very helpful if they were in the appropriate size to fit although I can reduce large figures. Scientific Notes ZETA ARGILLACEUM ON THE MOVE -- by Lionel Stange (Florida State Dept. of Agriculture. Gainesville. Fla. 32601) . Menke & Stange (1986, Fla. Ent. 69:697) give the first records of Zeta argillaceum (Linnaeus) for Florida (Dade Co.). The earliest record was from Miami, July, 1975. A recent collecting trip to the Florida Keys made by Charles Porter and I tumed up three new records. One male Zeta was taken at Tavemier, Key Largo, on January 8, 1987. Another male was taken in the Lower Keys at the Botanical Garden on Stock Island. Four males and three females were taken on Key West behind the airport.
    [Show full text]
  • JOINTS NATURE CONSERVATION COMMITTEE Provisional Atlas Of
    JOINTS Centre for NAT URE Ecology & Hydrology CONSERVATION COMM ITTE E N AT U RA L EN V IRO N M ENT RE SEA RC H CO U N CIL t t i P r o v isio n a l at la s o f th e a c u le a te H y m e n o p t e r a it 0 Co OE: o f Br ita in a n d Ir e l an t ,, CI t CI P a r t 5 GEE , I IC ei Ro b in Ed w ar d s (Ed i to r) Bees , W as p s a n d An ts Re co r d lig So c te r), Ga v in Br o ad ( Ed ito r ) Bib lo g iCal Re c o r d s Cen t re C e n t re fo r Eco lo g y a n d H yd r o log y N atural Environment Research Co uncil NERC Copyright 2005 Printed in 2005 by RMG. St Ives ISBN 1 870393 78 3 The Centre fo r Ecology and Hydrology (CEH ) is the UK's Centre of Excellence for research in the land and freshwater envi ronmental sciences. Our parent body is th e Natural Environment Research Council i NERC) CEH's statf have specialist skills in a wide range of environmental ranging in scale no m the gene to whole Earth systems. Our research i • aimed at improv ing ou r understanding of both the environment and die pi/messes that underlie the Earth's sup port systems.
    [Show full text]
  • Article (Refereed) - Postprint
    Article (refereed) - postprint Thomas, Jeremy A.; Edwards, Mike; Simcox, David J.; Powney, Gary D.; August, Tom A.; Isaac, Nick J.B. 2015. Recent trends in UK insects that inhabit early successional stages of ecosystems [in special issue: Fifty years of the Biological Records Centre] Biological Journal of the Linnean Society, 115 (3). 636-646. 10.1111/bij.12527 © 2015 The Linnean Society of London This version available http://nora.nerc.ac.uk/511160/ NERC has developed NORA to enable users to access research outputs wholly or partially funded by NERC. Copyright and other rights for material on this site are retained by the rights owners. Users should read the terms and conditions of use of this material at http://nora.nerc.ac.uk/policies.html#access This document is the author’s final manuscript version of the journal article, incorporating any revisions agreed during the peer review process. There may be differences between this and the publisher’s version. You are advised to consult the publisher’s version if you wish to cite from this article. The definitive version is available at http://onlinelibrary.wiley.com/ Contact CEH NORA team at [email protected] The NERC and CEH trademarks and logos (‘the Trademarks’) are registered trademarks of NERC in the UK and other countries, and may not be used without the prior written consent of the Trademark owner. Page 1 of 41 Biological Journal of the Linnean Society 1 2 3 Recent trends in UK insects that inhabit early successional stages of 4 5 6 ecosystems 7 8 9 Jeremy A.
    [Show full text]
  • Biodiversity of Most Dead Wood-Dependent Organisms In
    Forest Ecology and Management 315 (2014) 80–85 Contents lists available at ScienceDirect Forest Ecology and Management journal homepage: www.elsevier.com/locate/foreco Biodiversity of most dead wood-dependent organisms in thermophilic temperate oak woodlands thrives on diversity of open landscape structures ⇑ Jakub Horak a, , Stepan Vodka b, Jiri Kout c, Josef P. Halda d, Petr Bogusch e, Pavel Pech e a Czech University of Life Sciences Prague, Faculty of Forestry and Wood Sciences, Department of Forest Protection and Entomology, Kamycka 1176, CZ-165 21 Prague, Czech Republic b Czech Academy of Sciences, Institute of Entomology, Branisovska 31, CZ-370 05 Ceske Budejovice, Czech Republic c University of West Bohemia, Faculty of Education, Department of Biology, Geosciences and Environmental Education, Klatovska 51, CZ-306 19 Plzen, Czech Republic d Muzeum and Gallery of Orlicke Mts., Jiraskova 2, CZ-516 01 Rychnov nad Kneznou, Czech Republic e University of Hradec Kralove, Faculty of Science, Department of Biology, Rokitanskeho 62, CZ-500 03 Hradec Kralove, Czech Republic article info abstract Article history: Oak and mixed deciduous forests with oaks are the most widespread woodland types in the central Received 17 July 2013 European lowlands. The aim of this study was to analyse how the biodiversity of saproxylic organisms Received in revised form 13 December 2013 (fungi, lichens, beetles, and ants, bees and wasps) in thermophilic temperate oak woodlands respond Accepted 15 December 2013 to the openness in landscape structure of tree habitats. We sampled 32 sites in a split-plot design in Kri- Available online 11 January 2014 voklatsko (Czech Republic), which were chosen to include spatial diversity, including dense forests, open forests, woodland edges and solitary trees.
    [Show full text]
  • A Review of the Pollinators Associated with Decaying Wood, Old Trees and Tree Wounds in Great Britain
    A REVIEW OF THE POLLINATORS ASSOCIATED WITH DECAYING WOOD, OLD TREES AND TREE WOUNDS IN GREAT BRITAIN Steven Falk 2021 A report for the Woodland Trust Pollinators associated with decaying wood and old trees. Steven Falk 2021 Contents Summary 1 Introduction…………………………………………………………………………………………..………………6 1.1 Background and objectives…………………………………………………………………………….…..6 1.2 What is a pollinator?...............................................................................................6 1.3 What is a saproxylic insect?………………………………………………………………………………..7 2 Methodology…………………………………………………………………………………………………….…..9 2.1 Ascertaining lifecycles…………………………………………………………………………………….…..9 2.2 Ascertaining flowers visited………………………………………………………………………………10 2.3 Taxonomic scope………………………………………………………………………………………………11 2.4 Geographic scope……………………………………………………………………………..………………12 2.5 Ascertaining conservation statuses……………………………………………….………………….12 2.6 Checking national distributions…………………………………………………………………………12 2.7 Format of species accounts……………………………………………………………………………….13 2.8 Nomenclature and naming conventions……………………………………………………………13 2.9 Limitations………………………………………………………………………………………….…………….14 3 Results…………………………………………………………………………………………………………….…..15 3.1 A provisional list of Britain’s flower-visiting saproxylics (Table 1)……………….……..15 3.2 General diversity……………………………………………………………………………………………….24 3.3 Ecological assemblages…………………………………………………………………………….……….24 3.4 Rare and threatened species……………………………………………………………………..……..25 4 A review of the Coleoptera (beetles)………………………………………………………………..…26
    [Show full text]
  • Transactions of the Norfolk and Norwich Naturalists' Society 9: 804-811
    S 2%> AO* & TRANSACTIONS of the NORFOLK & NORWICH NATURALISTS' SOCIETY 12 H HISTORY i N':H« uhal S 2013 TRANSACTIONS OF THE NORFOLK & NORWICH NATURALISTS' SOCIETY Volume 45 Part 1 2012 (published May 2013) Editor: S Harrap Assistant Editor: AR Leech Published by the Norfolk & Norwich Naturalists' Society www.nnns.org.uk The Norfolk & Norwich Naturalists'Society has as a principal aim the investigation and recording of Norfolk's wildlife and to this end it publishes: • An annual volume of Transactions, consisting of papers and notes on wildlife in the county. • The Norfolk Bird and Mammal Report which contains systematic lists of observations on the county's birds and mammals, as well as relevant articles. • The Norfolk Natterjack, a quarterly illustrated newsletter. All of these publications are free to members, as are Occasional Publications on specific topics. The Society also arranges lectures and field meetings which are planned to appeal to anyone interested in natural history. More specialist groups cover many aspects of the county's flora and fauna. The subscription rate is £1 5 per year, which includes all members of a family living at the same address. Group affiliation is available at £15 per year. Membership enquiries should be made to: David Richmond, 42 Richmond Rise, Reepham, Norfolk, NR10 4LS, All other enquiries should be directed to the Secretary, Dorothy Cheyne, Wood House, Free Lane, Ditchingham, Bungay NR25 2DW. Tel 01986 894277. The Society gratefully acknowledges the support of the Sarnia Trust in the production of this publication. ISSN 0375 7226 © Norfolk & Norwich Naturalists' Society 201 3 Charity No.
    [Show full text]
  • (Hymenoptera: Pompilidae) from Mazandaran Province, Iran
    © Entomofauna Ansfelden/Austria; download unter www.biologiezentrum.at Entomofauna ZEITSCHRIFT FÜR ENTOMOLOGIE Band 32, Heft 29: 397-412 ISSN 0250-4413 Ansfelden, 25. November 2011 Contribution to the knowledge of the spider wasps fauna (Hymenoptera, Pompilidae) from Mazandaran province, Iran Nassim AMIRESMAEILI, Raymond WAHIS & Hassan BARARI Abstract In this study, the faunistic data of 115 pompilid specimens collected from five regions of Sari (Center of Mazandaran province of Iran) during 2009 were examined. In total 24 species belonging to 12 genera of Pompilidae were identified. Of those, 7 and 11 species are new for Iran and Mazandaran, respectively. The new species for Iran are: Agenioideus nubecula (COSTA 1874), Aporus pollux (KOHL 1888), Arachnospila anceps (WESMAEL 1851), Dipogon bifasciatus (GEOFFROY 1785), Dipogon variegatus (LINNAEUS 1758), Episyron gallicum (TOURNIER 1889) and Evagetes pectinipes (LINNAEUS 1758). The checklist of the species is also given. Key words: fauna, spider wasps, Pompilinae, Pepsinae, Mazandaran. Zusammenfassung Vorliegende Arbeit befasst sich mit einer 2009 getätigten Aufsammlung von 115 Pompiliden aus 5 Standorten der iranischen Stadt Sari nördlich des Elburs Gebirges in der Provinz Mazandaran. Nachgewiesen wurden 24 Arten aus 12 Gattungen, 7 Arten stellen Erstnachweise für den Iran dar, 11 für die Provinz Mazandaran. Namentlich neu für den Iran sind: Agenioideus nubecula (COSTA 1874), Aporus pollux (KOHL 1888), Arachnospila anceps (WESMAEL 1851), Dipogon bifasciatus (GEOFFROY 1785), Dipogon variegatus (LINNAEUS 1758), Episyron gallicum (TOURNIER 1889) and Evagetes pectinipes (LINNAEUS 1758). 397 © Entomofauna Ansfelden/Austria; download unter www.biologiezentrum.at Introduction Pompilidae, also known as "spider wasps", is a cosmopolitan family of Hymenoptera with moderate to large-size predatory wasps that occupy a diverse array of habitats.
    [Show full text]
  • British Phenological Records Indicate High Diversity and Extinction Rate
    1 British phenological records indicate high diversity and extinction 2 rate among late summer-flying pollinators 3 Nicholas J. Balfour1, Jeff Ollerton2, Maria Clara Castellanos1 and Francis L.W. Ratnieks1 4 1School of Life Sciences, University of Sussex, Brighton, BN1 9QG, United Kingdom 5 2Faculty of Arts, Science and Technology, University of Northampton, Avenue Campus, 6 Northampton, NN2 6JD, UK 7 Corresponding author: Nicholas J. Balfour; [email protected], Telephone: +44 (0)1273 8 872954; Fax: +44 (0)1273 678335 9 Abstract 10 The long-term decline of wild and managed insect pollinators is a threat to both agricultural 11 output and biodiversity, and has been linked to decreasing floral resources. Further insight 12 into the temporal relationships of pollinators and their flowering partners is required to 13 inform conservation efforts. Here we examined the phenology of: (i) pollinator flight; (ii) 14 insect-pollinated plant flowering; and (iii) extinct and endangered pollinator and plant species 15 in Great Britian. Over 1 million records, spanning four centuries, were collated from the 16 historical databases of three British insect monitoring organisations, a global biodiversity 17 database and an authoritative text covering the national flora. Almost two-thirds (62%) of 18 British pollinator species have peak flight observations during late summer (July and 19 August). This was the case across three of the groups studied: aculeate wasps (71% of 20 species), bees (60%), and butterflies (72%), the exception being hoverflies (49%). By 21 contrast, there is marked temporal partitioning in the flowering of the major plant groups: 22 insect-pollinated tree species blossoming predominantly during May (74%), shrubs in June 23 (69%), and herbs in July (83%).
    [Show full text]