Insekter Og Andre Småkryp I Slåttemarka På Ryghsetra
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Insekter og andre småkryp i slåttemarka på Ryghsetra (Ta den tida dere trenger ….…..) Arne Fjellberg Heftet er utarbeidet med støtte fra Fylkesmannen i Buskerud / Direktoratet for naturfor- valtning, gitt til Naturvernforbundet i Buskerud 2011 og 2012. Fiskum, april 2013 Forsidebilde: Siste slåttedagen på Ryghsetra står det igjen bare noen få kvadratmeter med intakt blomsterflor. Næringssøkende humler og fluer trykker seg sammen på de få gjenværende blomstene. (Slåttekurset 2009). (Foto: Forfatteren, så sant ikke annet er nevnt.) 2 Innhold 1. Innledning .......................................................................................................... 4 1.1. Hva er slåttemark? ............................................................................................ 4 1.2. Insekter og småkryp i slåttemark ..................................................................... 5 1.3. Hvorfor er slåttemark så viktig for biologisk mangfold? .................................. 6 2. Livsstrategier ..................................................................................................... 8 2.1. Plantespisere (phytophager) ............................................................................. 8 2.2. Nedbrytere (detritophager) .............................................................................. 8 2.3. Rovdyr (predatorer) og parasitter .................................................................... 9 3. Oversikt over de vanligste insekter og småkryp i slåttemarka på Ryghsetra .... 10 3.1. Sommerfugler (Lepidoptera) ............................................................................. 11 3.2. Biller (Coleoptera) ............................................................................................. 13 3.3. Veps (Hymenoptera) ......................................................................................... 16 3.4. Tovinger/fluer (Diptera) .................................................................................... 19 3.5. Nebbmunner/teger, sikader, bladlus (Hemiptera) ........................................... 23 3.6. Nettvinger (Neuroptera) ................................................................................... 24 3.7. Rettvinger/gresshopper (Orthoptera) .............................................................. 25 3.8. Mindre grupper (døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker) .................. 26 3.9. Edderkopper (Araneae) .................................................................................... 27 4. Rødlistearter ..................................................................................................... 28 Takk ........................................................................................................................... 28 Litteratur .................................................................................................................... 29 Appendix 1. Artsliste over insekter og edderkopper ................................................. 30 Appendix 2. Fortegnelse over karplanter .................................................................. 34 Appendix 3. Fortegnelse over sopp ........................................................................... 36 3 yghsetra ligger i Nedre Eiker kommune, rett opp for Mjøndalen. Slåttemarka er på ca. 30 dekar R og skråner sørvendt ned mot Hagatjern (253 moh.). Bruket ble drevet på gammelmåten fram til midten av 1980-tallet, med hest og tradisjonell slått. Bare et mindre parti av enga har vært dyrket opp og kultivert (poteter, jordbær). Resten har vært ugjødsla mark så langt tilbake vi kan spore. Jordsmonnet er mange steder grunt, med fjellgrunnen oppe i dagen flere steder. Berggrunnen er kalkrik. Naturvernforbundet i Buskerud har siden 1994 holdt årlige kurs på Ryghsetra med hovedvekt på ljåslått og pleie av kulturlandskapet, inkludert styving/lauving av trær. Formidling av engas biologiske mangfold og dets dynamikk og funksjoner er sentrale tema ved siden av tilegnelse av tekniske ferdigheter i slått og hesjing. Kurset går over fire dager og avsluttes hvert år den andre helga i juli. Den rødlistede (NT) vortebiteren (Decticus verrucivorus) er en av de mest spektakulære insektene i slåtteenga på Ryghsetra. (Slåttekurset 2009) 1. Innledning 1.1. Hva er en slåttemark? Slåttemark er ei eng som har vært i langvarig bruk gjennom regelmessig slått, uten bruk av tung red- skap, gjødsel eller sprøytemidler. Ei eng av denne typen utvikler et rikt artsmangfold av planter og små- kryp. Karakteristisk for artsrik slåtteeng er forholdsvis lav vegetasjon, gjerne mindre enn en halv meter høy. Plantedekket er ofte delt i tydelige «etasjer» med enkelte høye planter som rager over de andre, et artsrikt mellomsjikt og et bunnsjikt av småplanter som finner livsrom der lyset slipper helt ned til bak- ken. Ei slåttemark er ofte det vi forbinder med begrepet «blomstereng». Tradisjonelt ble slåttemarka ofte beita en kort periode på våren og høsten – før og etter at husdyra ble sluppet på utmarksbeite i skogen eller fjellet. All gjødsla man kunne sanke mens dyra sto på fjøset ble anvendt på åkerlandet. Slåttemarka fikk greie seg sjøl og ble av den grunn relativt næringsfattig. Kraftige planter med store krav til nitrogen og annen næring fikk derfor ikke sjans til å etablere seg. I eng som gjødsles med kunstgjødsel vil slike planter skyte i været og utkonkurrere de mer sarte slåttemarks- artene. Enger som blir brukt til mer intensivt og langvarig beite vil miste mange av de karakteristiske artene fra tradisjonell slåttemark. Noen typiske arter fra slåttemark: Blåklokke, tepperot, øyentrøst, prestekrage, hårsveve, engtjæreblom, gulmaure, rødknapp, engknoppurt, marianøkleblom, vill-lin, engnellik, hjertegras. Mer sjeldne arter som solblom og ulike orkideer inngår også i slåttemarker. Sammensetningen av arter påvirkes ellers av kalkinnhold, fuktighet og hvor i landet vi er. 4 Arter som indikerer at enga er eller har vært gjødsla: Hundekjeks, stormaure, løvetann, hundegras, timotei, stornesle, bringebær, mjødurt, geiterams, tistler. Slåttemark er en truet naturtype i Norge og forvaltningen i fylkene er blitt prioritert med tildeling av midler for å sikre den for framtida. I 2009 fikk slåttemarkene sin egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning DN, 2009) og i 2011 ble det holdt et regionalt fagseminar om utarbeidelse av skjøtsels- planer med Ryghsetra som øvingsområde. En rekke områder får nå skjøtselsplaner. Før slåtten tar til gjør vi en vandring i enga for å få et inntrykk av flora og fauna. (Slåttekurset 2011, foto: Sidsel Christoffersen) 1.2. Insekter og småkryp i slåttemark Insektenes forhold til plantene er sammensatt. Veldig mange arter henter sin føde direkte fra plantene ved å gnage eller suge på disse, enten det nå er blomster, blader, stengler eller røtter. Slike insekter kan være mer eller mindre artsspesifikke og livnærer seg kanskje bare av en enkelt planteart (monofage in- sekter). Det ligger en lang utviklingshistorie bak slike plante/insekt- relasjoner og plantene kan ha utvik- let ulike metoder for å begrense beitetrykket, ofte av kjemisk natur (vond smak, gift). En larve av klubbveps (Simbicidae) på et bjerkeblad fra kratt- Den piggete gallen som inneholder larver av gallvepsen skogen i engkanten. Disse er rene plantespisere. For å be- Diplolepis mayri finner vi hvert år på blader av nyperose som skytte seg mot småfugl på matjakt har de utviklet ulike for- skyter opp her og der i steinrøysene i kanten av enga. mer for beskyttelse. Denne ruller seg sammen og får en for- (Slåttekurset 2012) bløffende likhet med et stripete sneglehus. Kanskje ikke så fristende som en saftig larvekropp! (Slåttekurset 2008) 5 Et annet og vel så komplekst fenomen er plantenes avhengighet av insekter for effektiv bestøvning (pollinering) og utnyttelse av insekter til frøspredning. Plantene tilbyr næring i form av pollen og nektar, insektene kvitterer med god bestøvning som sikrer rik frøproduksjon. Det store mylderet av talløse fluer og sommerfugler over blomsterenga i juni og juli viser pollinatorer i full virksomhet. Nede i graset kryper maur som sleper av sted med blomsterfrø. Frøene av lerkespore har et smakfullt vedheng som maurene setter pris på. På den måten spres frøene langt vekk fra morplanta. Plantespisende insekter (fytofager) er i sin tur næring for «rovdyr» (predatorer) som edderkopper, stik- keveps, øyenstikkere, rovfluer, parasittveps og mange andre. I tillegg til alt vi ser oppe i vegetasjonen finnes det en betydelig mengde småkryp under markoverflaten. Meitemarken har selskap av spretthaler, midd, larvestadier av fluer og biller, maur, rotsugende bladlus, tusenbein og skrukketroll. Mengden av slike småkryp i slåttemark vil ofte være mer enn 50.000 individer pr. kvadratmeter. Nedbrytningen og resirkulering av dødt plantemateriale i jordbunnen er forutsetning for at enga skal blomstre år etter år. Bakterier og sopp står for mesteparten av denne prosessen, men bidraget fra jordlevende småkryp er betydelig. De er også viktige for spredning av soppsporer og bakterier, og spretthalenes beiting på sopp- hyfer og planterøtter stimulerer til frisk ny vekst og forgreining. Når plantematerialet har passert gjennom insekttarmen kommer det ut i form av «pellets» med en stor overflate i forhold til volumet. Dette gir bakterier og sopp en stor flate å arbeide på, og resirkuleringen av næringsstoffer blir raskere. Slike «pellets» fra meitemark, insekter og andre jordlevende småkryp gir dessuten jordsmonnet en luftig og godt drenerende struktur som er gunstig for planterøttene.