Insekter Og Andre Småkryp I Slåttemarka På Ryghsetra

Insekter og andre småkryp i slåttemarka på Ryghsetra

(Ta den tida dere trenger ….…..)

Arne Fjellberg

Heftet er utarbeidet med støtte fra Fylkesmannen i Buskerud / Direktoratet for naturforvaltning, gitt til Naturvernforbundet i Buskerud 2011 og 2012.

Fiskum, april 2013

Forsidebilde: Siste slåttedagen på Ryghsetra står det igjen bare noen få kvadratmeter med intakt blomsterflor. Næringssøkende humler og fluer trykker seg sammen på de få gjenværende blomstene. (Slåttekurset 2009).

(Foto: Forfatteren, så sant ikke annet er nevnt.) 2 Innhold

1. Innledning ...... 4 1.1. Hva er slåttemark? ...... 4 1.2. Insekter og småkryp i slåttemark ...... 5 1.3. Hvorfor er slåttemark så viktig for biologisk mangfold? ...... 6

2. Livsstrategier ...... 8 2.1. Plantespisere (phytophager) ...... 8 2.2. Nedbrytere (detritophager) ...... 8 2.3. Rovdyr (predatorer) og parasitter ...... 9

3. Oversikt over de vanligste insekter og småkryp i slåttemarka på Ryghsetra .... 10 3.1. Sommerfugler (Lepidoptera) ...... 11 3.2. Biller (Coleoptera) ...... 13 3.3. Veps (Hymenoptera) ...... 16 3.4. Tovinger/fluer (Diptera) ...... 19 3.5. Nebbmunner/teger, sikader, bladlus (Hemiptera) ...... 23 3.6. Nettvinger (Neuroptera) ...... 24 3.7. Rettvinger/gresshopper (Orthoptera) ...... 25 3.8. Mindre grupper (døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker) ...... 26 3.9. Edderkopper (Araneae) ...... 27

4. Rødlistearter ...... 28

Takk ...... 28

Litteratur ...... 29

Appendix 1. Artsliste over insekter og edderkopper ...... 30 Appendix 2. Fortegnelse over karplanter ...... 34 Appendix 3. Fortegnelse over sopp ...... 36

3 yghsetra ligger i Nedre Eiker kommune, rett opp for Mjøndalen. Slåttemarka er på ca. 30 dekar R og skråner sørvendt ned mot Hagatjern (253 moh.). Bruket ble drevet på gammelmåten fram til midten av 1980-tallet, med hest og tradisjonell slått. Bare et mindre parti av enga har vært dyrket opp og kultivert (poteter, jordbær). Resten har vært ugjødsla mark så langt tilbake vi kan spore. Jordsmonnet er mange steder grunt, med fjellgrunnen oppe i dagen flere steder. Berggrunnen er kalkrik. Naturvernforbundet i Buskerud har siden 1994 holdt årlige kurs på Ryghsetra med hovedvekt på ljåslått og pleie av kulturlandskapet, inkludert styving/lauving av trær. Formidling av engas biologiske mangfold og dets dynamikk og funksjoner er sentrale tema ved siden av tilegnelse av tekniske ferdigheter i slått og hesjing. Kurset går over fire dager og avsluttes hvert år den andre helga i juli.

Den rødlistede (NT) vortebiteren (Decticus verrucivorus) er en av de mest spektakulære insektene i slåtteenga på Ryghsetra. (Slåttekurset 2009) 1. Innledning 1.1. Hva er en slåttemark? Slåttemark er ei eng som har vært i langvarig bruk gjennom regelmessig slått, uten bruk av tung red- skap, gjødsel eller sprøytemidler. Ei eng av denne typen utvikler et rikt artsmangfold av planter og små- kryp. Karakteristisk for artsrik slåtteeng er forholdsvis lav vegetasjon, gjerne mindre enn en halv meter høy. Plantedekket er ofte delt i tydelige «etasjer» med enkelte høye planter som rager over de andre, et artsrikt mellomsjikt og et bunnsjikt av småplanter som finner livsrom der lyset slipper helt ned til bakken. Ei slåttemark er ofte det vi forbinder med begrepet «blomstereng». Tradisjonelt ble slåttemarka ofte beita en kort periode på våren og høsten – før og etter at husdyra ble sluppet på utmarksbeite i skogen eller fjellet. All gjødsla man kunne sanke mens dyra sto på fjøset ble anvendt på åkerlandet. Slåttemarka fikk greie seg sjøl og ble av den grunn relativt næringsfattig. Kraftige planter med store krav til nitrogen og annen næring fikk derfor ikke sjans til å etablere seg. I eng som gjødsles med kunstgjødsel vil slike planter skyte i været og utkonkurrere de mer sarte slåttemarks- artene. Enger som blir brukt til mer intensivt og langvarig beite vil miste mange av de karakteristiske artene fra tradisjonell slåttemark. Noen typiske arter fra slåttemark: Blåklokke, tepperot, øyentrøst, prestekrage, hårsveve, engtjæreblom, gulmaure, rødknapp, engknoppurt, marianøkleblom, vill-lin, engnellik, hjertegras. Mer sjeldne arter som solblom og ulike orkideer inngår også i slåttemarker. Sammensetningen av arter påvirkes ellers av kalkinnhold, fuktighet og hvor i landet vi er. 4 Arter som indikerer at enga er eller har vært gjødsla: Hundekjeks, stormaure, løvetann, hundegras, timotei, stornesle, bringebær, mjødurt, geiterams, tistler.

Slåttemark er en truet naturtype i Norge og forvaltningen i fylkene er blitt prioritert med tildeling av midler for å sikre den for framtida. I 2009 fikk slåttemarkene sin egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning DN, 2009) og i 2011 ble det holdt et regionalt fagseminar om utarbeidelse av skjøtsels- planer med Ryghsetra som øvingsområde. En rekke områder får nå skjøtselsplaner.

Før slåtten tar til gjør vi en vandring i enga for å få et inntrykk av flora og fauna. (Slåttekurset 2011, foto: Sidsel Christoffersen)

1.2. Insekter og småkryp i slåttemark Insektenes forhold til plantene er sammensatt. Veldig mange arter henter sin føde direkte fra plantene ved å gnage eller suge på disse, enten det nå er blomster, blader, stengler eller røtter. Slike insekter kan være mer eller mindre artsspesifikke og livnærer seg kanskje bare av en enkelt planteart (monofage insekter). Det ligger en lang utviklingshistorie bak slike plante/insekt- relasjoner og plantene kan ha utviklet ulike metoder for å begrense beitetrykket, ofte av kjemisk natur (vond smak, gift).

En larve av klubbveps (Simbicidae) på et bjerkeblad fra kratt- Den piggete gallen som inneholder larver av gallvepsen skogen i engkanten. Disse er rene plantespisere. For å be- Diplolepis mayri finner vi hvert år på blader av nyperose som skytte seg mot småfugl på matjakt har de utviklet ulike for- skyter opp her og der i steinrøysene i kanten av enga. mer for beskyttelse. Denne ruller seg sammen og får en for- (Slåttekurset 2012) bløffende likhet med et stripete sneglehus. Kanskje ikke så fristende som en saftig larvekropp! (Slåttekurset 2008)

5 Et annet og vel så komplekst fenomen er plantenes avhengighet av insekter for effektiv bestøvning (pollinering) og utnyttelse av insekter til frøspredning. Plantene tilbyr næring i form av pollen og nektar, insektene kvitterer med god bestøvning som sikrer rik frøproduksjon. Det store mylderet av talløse fluer og sommerfugler over blomsterenga i juni og juli viser pollinatorer i full virksomhet. Nede i graset kryper maur som sleper av sted med blomsterfrø. Frøene av lerkespore har et smakfullt vedheng som maurene setter pris på. På den måten spres frøene langt vekk fra morplanta.

Plantespisende insekter (fytofager) er i sin tur næring for «rovdyr» (predatorer) som edderkopper, stikkeveps, øyenstikkere, rovfluer, parasittveps og mange andre. I tillegg til alt vi ser oppe i vegetasjonen finnes det en betydelig mengde småkryp under markoverflaten. Meitemarken har selskap av spretthaler, midd, larvestadier av fluer og biller, maur, rotsugende bladlus, tusenbein og skrukketroll. Mengden av slike småkryp i slåttemark vil ofte være mer enn 50.000 individer pr. kvadratmeter. Nedbrytningen og resirkulering av dødt plantemateriale i jordbunnen er forutsetning for at enga skal blomstre år etter år. Bakterier og sopp står for mesteparten av denne prosessen, men bidraget fra jordlevende småkryp er betydelig. De er også viktige for spredning av soppsporer og bakterier, og spretthalenes beiting på sopp- hyfer og planterøtter stimulerer til frisk ny vekst og forgreining. Når plantematerialet har passert gjennom insekttarmen kommer det ut i form av «pellets» med en stor overflate i forhold til volumet. Dette gir bakterier og sopp en stor flate å arbeide på, og resirkuleringen av næringsstoffer blir raskere. Slike «pellets» fra meitemark, insekter og andre jordlevende småkryp gir dessuten jordsmonnet en luftig og godt drenerende struktur som er gunstig for planterøttene.

Ewald hoder unna for ungdommen. Men han blir varm i Rumenske Attila demonstrerer hvordan man slår på lands- toppen! (Slåttekurset 2008) bygda i Transylvania. Per Halvor fra Lunde får noe å tenke på. (Slåttekurset 2011)

1.3. Hvorfor er slåttemark viktig for biologisk mangfold?

Slåttemark inngår i kulturlandskapet og har fått sin utforming gjennom lang tids bruk. Fast bosetting med innmark og utmark og vinterforing av budskapen går et par tusen år tilbake i tid i Norden (Høiland 1996). Den beste jorda ble brukt til åkerland som ble gjødsla med gjødsel fra husdyra, mens mer margi- nale områder ble brukt til beite eller til samling av fór (lauv, gras/urter). Disse ble ikke gjødsla. Ljåen kom i bruk fra ca. 200 e.Kr. Denne type åkerbruk var dominerende hos oss fram til 1900-tallet. Bruk av kunst- gjødsel og tiltagende mekanisering og effektivisering av landbruket har redusert arealet av ugjødsla slåttemark med 90 prosent fram til vår tid. Gjengroing og endret bruk ligger bak det meste av denne 6 reduksjonen. I Europa gjenstår bare én prosent av slåttearealet slik det var for et par hundre år siden.

På god slåttemark er det ikke uvanlig å finne 40-50 ulike plantearter pr. kvadratmeter. Artstallet for små- kryp vil være ennå høyere. Det store artsmangfoldet i slåttemarker har sin opprinnelse i naturtyper som er eldre enn slåttemarka. To tusen år er kort tid i evolusjonsmessig sammenheng, og de artene vi i dag knapt finner utenfor slåttemarker kom opprinnelig fra andre lysåpne, tørre og varme områder (stepper, rasmarker, ustabile elvebredder, strender, klippesprekker) der skogen ikke fikk fotfeste.

Av Norges 2200 sommerfuglarter er de fleste av de 426 rødlista artene (Kålås et al. 2010) knytta til åpne områder uten skog. Slåttemarker og annen ugjødsla eng har en betydelig andel. Vi regner at 60 prosent av våre dagsommerfugler lever i åpen engvegetasjon. Siden 1900 er bestandene av sommerfugler i åpent kulturlandskap redusert med 60 prosent i Europa (European Environment Agency 2009).

En snylteflue av slekten Cylindromyia holder utkikk etter et potensielt bytte. Kommer det en stor tege forbi, slår den til og klistrer et egg til kroppen. Når larven klekkes fra egget eter den opp tega. (Slåttekurset 2009)

I likhet med sommerfuglene har humler og solitære bier også gått sterkt tilbake i Europa. Disse har fått mye oppmerksomhet på grunn av sine økosystemtjenester – pollinering av ville og kultiverte planter, noe som merkes direkte på pengepungen. Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, men fragmentering av leveområdene er viktig. For å gi næring til en levedyktig bestand av rødknappsandbie (Andrena hattorfina) regner man med at det er nødvendig med minst 200 blomster av rødknapp i tillegg til egnede reirområder i tørre sand- og jordbakker (Ødegaard 2011). Biene flyr gjerne ikke mer enn noen få hundre meter vekk fra reirplassen. Når større velfungerende leveområder for rødknappsandbie vokser igjen eller dyrkes opp, når man fort en grense der populasjonen bryter sammen enten fordi det blir for få blomster eller at avstanden til nærmeste andre forekomst overstiger flygeavstanden.

Det er viktig å redde de gjenværende arealene av slåttemark i Norge for å sikre leveområder for truete arter og arter med nøkkelfunksjoner (pollinatorer). Variasjonsbredden av norske slåttemarker er stor sammenlignet med andre nordiske land. Vi har hele spekteret fra hav til fjell og forskjellen fra fuktig Vestland til tørt Østland, samt hele gradienten fra sør til nord. En slik spennvidde favner om mange arter med begrenset regional utbredelse og også ulike genpopulasjoner av samme art.

7 2. Livsstrategier

2.1. Plantespisere (phytophager)

Plantespisere er de småkryp som lever av blader, stengler, røtter, blomster og frø. Arter som livnærer seg på en enkelt planteart kalles monofager, mens de som tar flere arter er polyfager (eller oligofager dersom det bare er noen få). Denne gruppen omfatter også arter som lever av pollen og nektar. Slike arter fungerer gjerne som pollinatorer (bestøvere) av plantene ved at de transporterer pollen fra en plante til en annen. Viktige plantebestøvere er humler, bier, blomsterfluer og andre tovinger, sommerfugler og biller. Arter som lever direkte av plantevev etterlater ofte karakteristiske gnagespor. I bladverket på ulike planter og trær finnes ofte slyngete ganger etter minérfluer eller minérmøll. Larvene av ospeminérmøll (Phyllocnistis labyrinthella) er år om annet ytterst tallrik på ospa som vokser i skogkanten langs slåtte- marka på Ryghsetra. På bladene av marianøkleblom finner vi slyngete ganger av ei minérflue. Et mer kryptisk levevis har frøspisere som ikke er så lette å oppdage. Hvis man sjekker frøkapslene av maria- nøkleblom i juli finner en ofte et lite rundt hull på siden der en larve har gnagd seg ut etter å ha spist opp alle frøene. Det er en liten møll, men vi har ikke identifisert den ennå. Galledannende småkryp er lettere å oppdage. Galler dannes av plantene som en reaksjon på kjemisk/fysiske stimuli fra en plantespiser. Plantevevet danner gjerne en kapsel (galle) rundt det som «irriterer» den. Dermed skapes både livsrom og mat for inntrengeren. På rosebusker i åkerkanten finner vi et par arter av galleveps som danner erte- store runde røde galler som enten er glatte (Diplolepis eglantariae) eller piggete (Dioplolepis mayri). I tunet på Ryghsetra står noen store almetrær som har blader med poseformete utbuktninger dannet av bladlus (Tetraneura ulmi). Flere arter av gallmygg (Cecidomyiidae) danner små runde galler på ospebla- der og er vanlige på Ryghsetra. Når vi vandrer i enga og ser nærmere på blomstrende knoppurt legger vi ofte merke til noen små fluer med karakteristiske mørke flekker og bånd på vingene. Dette er båndfluer (Tephritidae) som legger egg i blomsterbunnen der larvene senere vil ete opp frøene.

Buttsnutefroske (bildet) og padder har det godt i enga, midt i matfatet. Men det er før slåtten tar til. Etterpå, når bare gras- stubben står igjen, trekker de ut i kantene der det er mer skygge og fuktighet. (Slåttekurset 2004)

2.2. Nedbrytere (detritophager)

Nedbryterne livnærer seg ved å spise dødt plantemateriale som faller til marka når plantene visner om høsten eller feller bladene. På den måten sørger de for at næringen blir resirkulert. Meitemarken er det klassiske eksemplet, men det er også tallrike andre bidragsytere blant insekter og andre småkryp. Noen henter næring direkte fra plantematerialet, andre får energien ved å fordøye sopp/bakterier/alger som vokser på plantestrøet. Spretthaler (Collembola), skrukketroll (Isopoda) og tusenbein (Myriapoda) gjør mye av grovarbeidet ved å tygge i stykker visne plantedeler som blir liggende på marka om høsten. 8 2.3. Rovdyr (predatorer) og parasitter

Øverst i næringskjeden blant småkrypene på Ryghsetra finner vi arter som livnærer seg av plantespisere. Edderkoppfaunaen er velutviklet. Tidlig på sommeren, før vegetasjonen er særlig høy, legger vi merke til ulveederkopper (Lycosidae) som løper omkring etter bytte. Nettspinnende edderkopper holder seg mer i ro og venter på at byttet skal gå seg fast i fangstnettet. Hvis vi er ute tidlig på morgenen før dugget forsvinner, ser vi tusenvis av små nett nede i vegetasjonen. Dette er for en stor del mattevevere (Linyphiidae) og kuleedderkopper (Theridiidae).

Ikke alle insektene som flyr over blomsterenga har fredelige hensikter. Mange er rovdyr på utkikk etter bytte. Rovfluene (Asilidae) er store og kraftige med lange bein fulle av stive hår og torner, velegnet til å gripe fatt i mindre insekter som de suger «safta» ut av. Blomsterfluene (Syrphidae) ser fredelige ut, men mange av disse har larver som er spesialiserte bladlusjegere. Hvis vi ser nøye etter på stenglene av knoppurt eller gullris, som ofte er fulle av bladlus, vil vi kunne finne gulgrønne beinløse blomsterfluelarver som fråtser i lus. Innimellom dukker det opp slanke larver som minner om en liten alligator, med bein og lange kjever. Dette er «bladlusløva», larven av gulløye (Chrysopa).

Larve av sandjeger er en merkelig skapning. Hodet og rygg- To sandjegere (Cicindela campestris) har det trivelig i vårsola. platen på første brystledd danner en rund plate som fyller De er ytterst vare og tar til vingene straks de merker at du er i åpningen i fangstrøret. Legg merke til krokene bakpå ryggen nærheten. De vil ha åpent terreng der det er lett å løpe og som fungerer som anker nedi røret og forhindrer at larva blir holde oversikt over omgivelsene. Vi finner de derfor bare i de dratt opp når den har slått kjevene i et stort byttedyr. tørreste partiene av slåtteenga. (Ryghsetra mai 2012) (Ryghsetra mai 2012)

I øvre delen av enga på Rryghsetra, inn mot skogen, er det partier med grunn tørr jord nesten uten vegetasjon. Her kan vi finne traktformete fangstgroper av maurløva (Myrmeleon formicarius). Larven ligger nedgravd i bunnen av trakten og venter på at maur eller andre småkryp skal ramle oppi. Den har noen formidable kjever og det er ikke lett å slippe unna hvis den først har fått tak. Der jorda er litt fuktig og leiraktig finner vi ofte helt sirkelrunde hull med 5-6 mm diameter. Hullet leder ned til en verti- kal sjakt og nedi der sitter larven av sandjegeren Tre fangstrør av sandjegerlarver. På dagtid sitter larvene (Cicindela campestris), en flott metallgrønn og lyn- som regel dypt nede i sjakten. (Ryghsetra mai 2012). rask bille som er aktiv tidlig på sommeren. Larven er hvit, med et flatt sirkelrundt hode og kraftige oppadrettede kjever som den plasserer i hullet

9 akkurat som ei revesaks. En uheldig forbipasserende blir kjapt hanket inn og dratt ned i hullet. Larve- kroppen har vorter og mothaker som hindrer den i å bli dratt opp fra sjakten.

På åpne jordpartier finner vi også andre små hull med utgravd sand liggende utenfor. Mange av disse tilhører jordbier som har boet sitt nede i bakken, men det kan også være graveveps (Specidae) eller veiveps (Pompilidae) som kommer slepende med byttedyr i form av små insekter, sommerfugllarver eller edderkopper. Disse graves ned og blir mat for larvene deres.

Mange av parasittvepsene i enga er ytterst små, men høyt spesialiserte skapninger. De kan finne fram til vertsdyra sine ved hjelp av kjemisk sporing (plantene sender ut spesielle dufter når de er angrepet av plantespisende insekter), eller de bruker syn og hørsel når de kommer nær nok. Når de finner rett bytte (mange er artsspesifikke) legger de egg i verten som så blir mat for vepselarven når den klekkes fra egget. Noen av de større parasittvepsene har en lang leggebrodd som indikerer at de tar byttedyr som lig- ge dypt inne i tørr ved eller plantestengler.

Helt i toppen av næringskjeden finner vi fugl, reptiler, amfibier og pattedyr som også hører til i slåtte- markas økosystem. Mange av de insektspisende hekkefuglene i områdene rundt Ryghsetra bruker blomsterenga som matfat. Spissmus setter til livs masse insekter, og til og med grevlingen kan ta en tur i enga og slafse i seg noen tordivler og løpebiller. Den ganske sjeldne vendehalsen har år om annet reir i fuglekasser i skogbrynet og henter måltider i form av jordmaur fra slåttemarka. På solvarme dager sveiper svaler og tårnseilere over enga der de jakter flyvende insekter. Trost, stær og linerler benytter sjan- sen til å sikre seg større insekter som er lett synlige etter slåtten når de ikke lenger er beskyttet av høy vegetasjon. Frosk, padder, firfisler og stålorm lever en farefull periode i enga når ljåbladet suser gjennom graset. Hoggormen kommer seg som regel unna, eller vi bærer den forsiktig bort i skogkanten.

Dagpåfugløye (Inachis io) er ikke til å ta feil av. Mest vanlig vår og sensommer. (Slåttekurset 2002)

3. Oversikt over de vanligste insekter og småkryp i slåttemarka på Ryghsetra

Slåttekurset går hvert år i første halvdel av juli. Enga ser annerledes ut i mai og i september. Det inntryk- ket vi får av småkrypverdenen de to juli-ukene er gjerne det samme fra år til år, men gir bare et utsnitt av mangfoldet. På solvarme dager i april og mai, før graset er kommet skikkelig i vekst, kan vi oppleve grønnglinsende sandjegere som piler omkring og tallrike jordbier som frakter pollen fra blomstrende seljer til jordhulene i tørrbakkene øverst i enga. Digre dronninghumler brummer av sted på leit etter reir- plasser i mosedekket og i museganger. I september går livet med en roligere puls, og mange insekter har allerede forberedt seg for en lang vinterpause. Men under markoverflaten er aktiviteten på topp. Hver gang du setter foten ned i enga trør du på noe slikt som 2.000 smådyr! Heldigvis tåler de en trøkk.

10 Småkrypfaunaen på Ryghsetra har ikke vært gjenstand for inngående studier. Bortsett fra en periode med fellefangst (lysfelle, malaisetelt) på 90-tallet og en serie fallfeller våren 2012, kommer resultatene mest fra håndplukking, observasjoner og fangst med insekthåv. Naturhistorisk Museum på Tøyen (Zoologi) har en database med ca. 600 taxa – for det meste artsbestemt – fra Ryghsetra. De fleste av disse er biller, tovinger, sommerfugler og veps (Appendix 1).

3.1. Sommerfugler (Lepidoptera)

Mange av de store dagsommerfuglene har allerede sluttet å fly når vi kommer til Ryghsetra i juli. Over- vintrere, som sitronsommerfugl, neslesommerfugl, sørgekåpe og dagpåfugløye, er i farta allerede på de første solvarme vårdagene. Midtsommers finner vi dem som larver hvis vi oppsøker næringsplantene. I april/mai klekker aurorasommerfuglen og de første blåvingene. Ved sankthanstider og utover er det perlemorsommerfuglene som er mest tallrike.

Den hvite C (Polygonia c- album) kjennes igjen på den takkete vingekanten og den mørke undersiden som har en liten hvit C. Larvene lever bl.a. på humle, alm og nesler. (Slåttekurset 2002)

Ospeglassvinge (Sesia apiformis). Den er stor som en vel- voksen vepsedronning og likheten skremmer både folk og fugl fra å røre den. Larvene lever i tynne ospestammer. (Slåttekurset 2002)

Oransjegullvinge (Lycaena virgaurae), hann (venstre) og hunn (høyre), små smykker i enga. (Slåttekurset 2002)

11 Perlemorvingene er veldig like på oversiden, men undersiden avslører arten. Her er tre ulike arter som alle flyr på slåtteenga (venstre mot høyre): aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja), adippeperlemporvinge (Argynnis adippe) og engperlemorvinge (Argynnis ino). (Slåttekurset 2002)

Tre arter av ringvinger fra slåtteenga (venstre mot høyre): gullringvinge (Aphantopus hyperantus), rappringvinge (Maniola jurti- na) og fløyelsringvinge (Erebia ligea). (Slåttekurset 2002)

Eng-glassvinge (Bembecina ichneumoniformis) klekkes fra larver som lever på røtter av bl.a. tiriltunge. (Slåttekurset 2002)

Keiserkåpe (Argynnis paphia) er den største og staseligste av våre perlemor- vinger. Undersiden av bakvingene er grågrønne mot basis og har sølvstriper som går på tvers av vingen. (Slåttekurset 2002)

12 Rapssommerfugl (Pieris napi) kjennes igjen på de mørke ribbene på undersiden av bakvingene. Den overvintrer og er tidlig ute på våren. Sommerdyra fra slåtteenga kan være andre generasjon. (Slåttekurset 2002)

Timoteismyger (Thymelicus lineola, øverst) i karakteristisk sole- stilling med bakvingene flatt ut. Arten har kjerneområde i Buskerud, men ser ut til å spre seg i nyere tid. Engsmygeren (Ochlodes sylvanus, nederst) er en lynkjapp liten sommerfugl som smetter fra blomst til blomst. (Slåttekurset 2002)

3.2. Biller (Coleoptera)

De billene vi oftest legger merke til er slike som besøker blomster i enga, bl.a. humlebille (Trichius fasciatus) og ulike blomsterbukker (Cerambycidae) og bladbiller (Chrysomelidae). Nede i marksjiktet piler flere arter av løpebiller (Carabidae) omkring, eller skrider verdig av sted som den store jordløperen Carabus nemoralis eller dens slektning Carabus hortensis – som begge er funnet i enga. Mange av billene er knyttet til enkeltarter av næringsplanter og kan finnes hvis vi søker grundig på disse. På perikumarter finner vi skinnende grønne bladbiller av slekten Chrysomela, og nede i blomstene av blåklokke sitter ofte flere snutebiller av artenMiarus campanulae.

De fleste legger merke til humlebillen (Trichius fasciatus) når den sitter på rødknapp og andre blomster. Men ikke alle vet at det er en bille. Tverrbåndene på dekkvingene gir den en viss likhet med humler (mimikry), og derved oppnår den litt beskyttelse mot predatorer. Larvene lever i råtten ved. (Slåttekurset 2002) 13 Den lille metallskinnende bladbilla Cryptocephalus hypochoeroides er en truet art (CR), men er ganske vanlig på Ryghsetra i blomster av knoppurt og perikum. (Slåttekurset 2009)

Larven til rød poppelblad- bille (Chrysomela populi) har effektfulle kontrastfar- ger og signaliserer antagelig at den ikke smaker godt! (Slåttekurset 2009)

Maurgullbasse (Protaetia metallica) er også en vanlig blomster- besøker i enga på Ryghsetra. Larvene utvikles i maurtuer. Håret gullbasse (Cetonia aurata) er mer rent metallgrønn og vel så vanlig som maurgullbassen. (Slåttekurset 2009)

Snutebiller er en artsrik gruppe i slåtteenga med mange arter knytett til spesielle næringsplanter. Denne arten, knoppsnutebille (Otiorhynchus singularis) havner ofte i håven når vi sveiper i enga og i krattskogen langs kantene. (Slåttekurset 2009) Jordløperen Carabus nemoralis er en av de største billene i enga. Den holder til nede i marksjiktet og vi ser ofte at den strever med å finne skjul når vi raker sammen høyet etter slåtten. (Ryghsetra, mai 2012)

14 Stor ospebukk (Saperda carcharias) kommer fra buskaset i kanten av enga der larvene lever i unge ospestammer. (Slåttekurset 2010)

Firflekket blomsterbukk (Leptura quadrifasciata) Hunnen av blomsterbukken Stenurella melanura er lett har svarte og gule bånd som assosieres med stik- kjennelig med den svarte vingeflekken. Hannen er ensfar- kende insekter. Den er stor nok til å bite kraftig fra get rød på ryggen. Larvene lever i råtne kvister av både seg, men stikke kan den ikke. De besøker ofte løvtrær og bartrær. (Slåttekurset 2010) blomster. Larvene utvikles i døde løvtrær. (Slåttekurset 2010)

To humlebiller (Trichius fasciatus) i heftig favntak på en prestekrage. (Slåttekurset 2010)

15 3.3. Veps (Hymenoptera)

Veps er en tallrik og ytterst differensiert insektgruppe. Vi tenker gjerne på stikkeveps i den forbindelse, men insektordenen omfatter også bier, humler, bladveps, maur og parasittveps – for å nevne noen. De blomsterbesøkende humlene gjør nok mest av seg i enga, og det er fort gjort å se 4-5 ulike arter som særlig besøker store blomster som rødknapp og knoppurt. Dronninger av steinhumla (Bombus lapidarius) - svart med ildrød bakkropp - lyser av kraft og besluttsomhet, men kan faktisk klappes hvis man er forsiktig. De solitære biene, som i motsetning til honningbia bygger reir enkeltvis og ikke i store sam- funn, er mer artsrike enn humlene og er ofte spesialisert på enkelte plantearter. Et eksempel på dette er rødknappsandbie (Andrena hattorfiana) som vi ennå ikke har sett på Ryghsetra, men vi håper den skal dukke opp. Bier og humler, sammen med mange blomsterbesøkende fluer, er viktige bestøvere av villfloraen og sørger for god frøproduksjon, noe som sikrer plantenes overlevelse på lang sikt. De fleste blomsterplantene kan likevel klare seg ved andre bestøvingsmetoder som selvbefruktning og vindbestø- ving. Men arter som markjordbær, prestekrage, marianøkleblom og rødkløver sliter dersom insektene eksperimentelt hindres i å nå fram til blomstene.

Honningbier (Apis mellifera) besøker blomstene i enga, men humler og solitære villbier er nok viktigere som pollinatorer av villfloraen. Honningbia gjør en stor jobb i frukt– og bær- hagene der de kan sette inn store styrker i en kort blomst- ringsperiode, mens de går over på villbringebær, lind og lyng i andre perioder. De fleste solitære bieartene har ikke denne evnen til å skifte næringsplante, til gjengjeld er de gjerne mer spesialiserte og gir en bedre pollinering av de planteartene som besøkes. (Slåttekurset 2009)

Sandbia Adrena clarkella flyr i slåtteenga tidlig på vå- ren når selja blomstrer i skogkanten og tilbyr pollen og nektar. Enkelte år kan den være på vingene de første dagene av april. (Ryghsetra april 2012)

Når løvetannen står i blomst i mai er villbia Halictus rubicundus en av de vanligste besøkende i pollenfatet. Denne hunnbia har pelsen full av løvetannpollen. (Ryghsetra mai 2012)

Gjøkbiene (Nomada sp.) ligner på stikkeveps, men er para- sittiske bier som ikke danner egne kolonier. De sniker seg ned i reira til jordlevende bier og legger egg. Når larvene klekkes eter de opp vertsbias matlager. (Ryghsetra mai 2012) 16 To hanner av tregjøkhumle (Bombus norvegius) til venstre, og en arbeider av mørk jordhumle (Bombus terrestris) på knoppurt. (Slåttekurset 2009)

Hann av trehumle (Bombus hypnorum), en av de mest tallrike Steinhumle (Bombus lapidarius) på knoppurt. humleartene i slåtteenga. (Slåttekurset 2009) (Slåttekurset 2009)

Denne ser ut som en veps og stikker også. Men det er en Hann av lys jordhumle (Bombus terrestris) på graveveps (Sphecidae) og den angriper ikke annet en rødknapp. (Slåttekurset 2009) byttedyrene som er fluer og andre insekter. (Slåttekurset 2009)

17 Rød skogmaur (Formica sp.) ”melker” bladlus på et ungt bjerkeskudd. Bladlusa har bruk for proteiner og salter i plante- safta, men trenger ikke alt sukkeret. Dette skilles ut som dråper fra bakkroppen og slikkes begjærlig av maurene. Samtidig vil maurene rydde unna eventuelle predatorer på bladlusa, bl.a. blomsterfluelarver, og lusa får derved en viss beskyttelse. Jordmaur (Lasius spp.) holder også bladlus, men dette er lus som suger på plante- røtter. (Slåttekurset 2009)

Gallveps på blader av nyperose. Til venstre den glatte gallen som inneholder en enklet larve av Diplolepis eglantariae, til høyre to piggete galler som hver inneholder mange larver av Diplolepis mayri. Den voksne gallvepshunnen har tidligere på sommeren lagt egg på unge rosebla- der. Kjemiske stimuli fra larven utløser galldannelse hos planten som på den måten ”kapsler inn” inntrengeren, gjerne med artsspesifikt utseende på gallen. (Slåttekurset 2009)

En ”metallic” svartblå bladveps (Tenthredinidae) full av gult pollen. (Slåttekurset 2009) Galler av bladveps (Tenthredinidae) på seljebla- der. De fleste bladvepser har frittlevende larver, men noen er galledannende. Til venstre åpnet galle med gnagespor inni. (Slåttekurset 2009)

18 3.4. Tovinger/fluer (Diptera)

Ved siden av veps er nok tovingene den mest artsrike gruppen på Ryghsetra. Fargerike blomsterfluer (Syrphidae) som suger nektar fra rødknapp, prestekrage og knoppurt er noe av det første vi legger merke til når vi trår inn i den uslåtte enga ved kursets begynnelse. Mange arter etterligner veps og humler i fargemønster og oppførsel (mimikry), noe som gir en viss beskyttelse mot angrep fra insektspisende fugl. Det store artsmangfoldet er nok likevel blant småfluer og ulike myggfamiler som har et mer skjult levevis. De tallrike små gallmyggene ser vi nesten aldri, men larvene lever i planter og gir ofte veldig synlige og artskarakteristiske galldannelser på mange ulike planter. Det samme gjelder minérfluene som har larver som gnager ganger i bladverket på mange plantearter. Hvert eneste år kan vi se at marianøkle- blom har blader med larveganger av Phytomyza primulae. Larvestadiene av tovinger har ofte et helt annet levesett enn foreldregenerasjonen. De store humlelignede blomsterfluene av slekten Volucella har store piggete larver som lever i humlebol og eter opp yngelen.

Blomsterflue av slekten Eristalis. Disse er av de mest tallrike blomsterbesøkende fluene i slåtte- enga. Hannene flyr kjapt rundt med en pipende lyd og etterligner honningbier både i utseende og adferd (mimikry). Ofte står de stille i lufta rett over en nektarsugende hunn før de slår til og prøver seg på parring. Under slåtten i juli er gullris en populær trekkplante. Eristalis-larvene lever i mudder og slam på bunnen av næringsrike dammer. (Slåttekurset 2009)

Tre blomsterfluer av slekten Chrysotoxum (venstre mot høyre): C. vernale, C. cautum, C. bicinctum. Den første er en kritisk truet (CR) rødlisteart. Larvene av disse fluene er bladlusjegere. (Slåttekurset 2009)

19 Tre blomsterfluer som også «mimer» fargemønsteret til veps. Sericomyia silentis (venstre) er en stor og kraftig art, de to andre (Sphaerophoria sp. og Episyrphus baltatus) er mindre. (Slåttekurset 2009)

To store blomsterfluer som etterligner humler både i utseende og lyd. Volucella bombylans (venstre) og V. pellucens (høyre) har larver som lever av avfall og yngel i hhv. humlebol og vepse- bol. (Slåttekurset 2009)

Humlefluer (Bombylidae) ser vi som regel når de flyr lavt over bakken på jakt etter egnete plasser der de kan legge egg. Larvene til Hemi- penthes maurus (venstre) er hyperparasitt på snylteveps og snyltefler, mens larvene av Bombylius major (høyre) lever parasittisk i bo av jordbier (Andrena spp.). (Slåttekurset 2009)

En snipeflue (Rhagionidae), trolig Rhagio tringarius, på prestekrage. Disse sitter ofte på trestammer med hodet vendt nedover, på utkikk etter andre insekter. De er neppe rovdyr, men larvene kan ta små meitemark. (Slåttekurset 2002)

20 En stor rovflue (Asilidae) fra slåtteenga. Byttedyrene er små insekter som den fanger ved hjelp av godt syn og lange bein med kraftige klør og børster. (Slåttekurset 2010)

Båndflue (Teprhritidae) på knoppurt. Bakenden er teleskopisk og brukes til å legge eggene langt En danseflue (Epididae) suger nektar på rød- nede i blomsterbunnen knapp. Den lange snabelen brukes også til å der larvene etter hvert suge ut andre insekter som den fanger i lufta. eter opp frøene. Hannene gir ofte byttedyret i «gave» til hunnen (Slåttekuset 2010) før parring. (Slåttekurset 2004)

Kleggene er ofte plagsomme for svette slåttefolk. Verst er nok den innpåslitne blindingen (Chrysops relictus, høyre), men den større Hybomitra sp. (venstre) biter skikkelig vondt når den finner en plass bakom kneet. (Slåttekurset 2010)

21 En stankelbein av slekten Nephrotoma, kjennetegnet ved den gule/svarte framkroppen, henger i graset i slåtteenga. Lar- vene lever av plantemateriale nede i bakken. De store stan- kelbeinene er populære blant insektspisende fugl. De er lette å fange og fyller godt opp i nebbet. (Slåttekurset 2004)

Gangmine av minérfluen Phytomyza primulae på blad av marianøkleblom. Merk at skittkornene ligger spredt i gangen, ikke som en samlet midtstripe som hos ospeminérmøllen. Slik kan man se om det er en minérflue eller en sommerfugllarve som har vært på ferde. (Slåttekurset 2004)

Galler og miner

Mange insekter legger egg på eller inne i planter med den følge at planten får en lokal abnorm vekst og danner en galle. Insektlarven utvikles inne i gallen og spiser av plantevevet. Gallen er ofte typisk for den arten som har lagt egget slik at Stilkgaller av gallmyggen Contarinia petioli på bladstilker av den kan identifiseres direkte utfra utseendet på osp og spissgalle på einer av gallmyggen Oligotrophus gallen. juniperinus. På ospebladet er det dessuten gangminer etter larver av ospeminérmøll (Phyllocnistis labyrinthella). Insektlarver kan også lage ganger (miner) mens (Slåttekurset 2004) de gnager seg gjennom plantevevet. Minene er gjerne synlige fra utsiden, og kan være store fla- teminer eller slyngete gangminer. Noen starter med gangmine og slutter i flatemine. Når larvene er ferdig utvokst kan de enten forpuppe seg i planten eller gå ut og gjøre dette i bakken.

Både galledannende og minedannende insekter er gjerne artsspesifikke i plantevalg. I slåtteenga er det et rikt utvalg bare vi ser godt nok etter.

Tiriltunge med to oppsvulmete blomsterknopper forårsaket av gallmyggen Contarinia loti. Knoppene inneholder flere gule larver som til slutt gnager seg ut og forpupper seg på bakken. (Slåttekurset 2004)

22 3.5. Nebbmunner/teger, sikader, bladlus (Hemiptera) Nebbmunnene er en stor insektorden karakterisert ved stikkende/sugende munndeler og ikke bitende som hos biller og veps. De fleste har kjennskap til tegene (bl.a. "bærfis"), men også bladlus, skjoldlus, sikader, vannløpere ("skomakere") og mange andre familier hører til nebbmunner. De fleste artene lever av plantesaft, men noen er også rovdyr og jakter på andre småkryp. I slåtteenga legger vi først og fremst merke til blomsterbesøkende teger, men om vi ser nøyere etter kan vi finne planter som er tett besatt av bladlus, bl.a. på gullris og knoppurt. Og hvis vi tar noen drag med håven gjennom vegetasjonen får vi alltid en hel del sikader.

Sidsel passer på at Zsuzsa binder kjervet skikkelig, og Nina svinger lauvings- kniven. (Slåttekurset 2010)

Lauving/styving

Styvingstrær hører hjemme i et slåtteland- skap. Her lauves almetrærne rundt tunet på Ryghsetra og greinene buntes med reimer av almebark til kjerv av passende størrelse. Kjerva tørkes deretter på låven til vinterfór for sau.

Fór fra lauving var tidligere et viktig innslag i husdyrholdet og gamle styvingstrær setter fortsatt preg på kulturlandskapet mange steder i landet. Treslag som alm, ask, lønn og selje var mest brukt. Tradisjonen holdes fortsatt i hevd flere steder på Vestlandet, Pung-galler på almeblad dannet av men blant yngre folk er teknikken lite kjent. bladlusa Tetraneura ulmi , fore- Slåttekurset på Ryghsetra gir hvert år innfø- kommer i stort antall på almetrær- ring i styving og produksjon av kjerv. ne rundt tunet på Ryghsetra. Over til høyre gjennomskåret galle med Styvingstrær som høstes regelmessig (hvert juvenile og voksne (vingete) blad- 6-8 år) kan bli svært gamle og utvikler ofte lus. (Slåttekurset 2010) en hul stamme. Redusert tilvekst gir sterkere ved. Lavere krone motvirker vindfelling. Gamle styvingstrær har en rik flora (mose, lav, sopp) og småkrypfauna.

23 Almesikade (Aphrophora almi) tilhører skumsikadene. De Frøteger (Lygaeidae) i parring. På grunn av de korte ving- grønne tynnhudete nymfene av disse sitter innhyllet i ene kan disse se ut som at de er juvenile, men de er voks- skum (som de lager selv) mens de suger saft av plantene. Mange teger forekommer både i langvingete og kort- stengler. På den måten er de beskyttet mot parasittveps vingete former. (Slåttekurset 2004) og andre rovdyr. (Slåttekurset 2009)

«Bærfisen», breitegen Dolycoris baccarum, er vanlig i slåtteenga og markerer med en kraftig frastøtende lukt dersom vi kommer borti den. (Slåttekurset 2004)

Bladlus (ikke artsbestemt) på stenglene av rødflangre og knoppurt. (Slåttekurset 2004)

3.6. Nettvinger (Nuroptera) Nettvingene er en liten insektorden med relativt få arter i Norge. I slåtteenga finner vi regelmessig både larver og voksne individer av gulløye (Chrysopa, flere arter). Larvene er grådi- ge rovdyr på bladlus og vi kan finne dem kry- pende på planter med mye lus. Maurløva (Myrmeleon formicarius) hører også med til nettvingene, men i en annen famile enn gulløye. Larver av maurløve lager fangstgroper Maurløve (Myrmeleon formicarius) forekommer på tørre vegetasjonsløse partier i kantene av his og her på tørre partier i utkanten av slåtte- enga, gjerne under overhengende kvister der de enga. De voksne insektene er for det meste nattaktive og viser seg sjelden. (Slåttekurset 2004) får litt beskyttelse ovenfra.

24 Gulløye (Chrysoa sp.) er et grådig rovdyr på bladlus. Larven, «bladlusløve», hugger tak med de lange kjeven og vipper lusa opp i lufta mens den suger den ut. (Slåttekurset 2004)

3.7. Rettvinger/gresshopper (Orthoptera) Gresshoppene er karakterdyr for solvarme bakker. På Ryghsetra er det registrert syv arter. Den store vortebiteren (Decticus verrucivorus, rødlistet NT) legger alle merke til straks slåtten settes i gang. Når graset faller for ljåen skremmes de opp og – hvis temperaturen er høy nok - flyr noen meter unna. De voksne hannene spiller ved å gni framvingene mot hverandre, og den gnissende lyden er godt hørbar på flere meters avstand. Normalt er enga full av voksne individer når vi setter i gang i første halvdel av juli, men i kalde år kan det fortsatt være mange juvenile som ennå ikke har fullt utviklet vingesett. Vortebite- ren tilhører løvgresshoppene (Tettigonidae) som alle er store arter med lange følehorn. I krattskogen langs enga kan vi også støte på den grønne løvgresshoppa (Tettigonia viridissima) som er slankere enn vortebiteren, med lengre vinger og rent grønn farge. Markgresshoppene (Acrididae) og torngresshoppe- ne (Tetrigidae) er mindre arter med korte følehorn. Sangen deres kan høres som et lavt surr, men mange av artene er ikke fullvoksne på den tiden da slåttekurset går.

Vortebiteren (Decticus verrucivorus), mørk utgave. På Ryghsetra forekommer både lyse og mørke former. Den grønlige typen har trolig en kamuflasjefor- del tidlig på sommeren mens graset er grønt. Den brune - som vi ser her - er ikke lett å oppdage utpå sommeren når enga får et mer tørt preg. Vortebite- ren er på retur i store deler av Europa. Hos oss reg- nes den som nær truet (NT). Populasjonen i slåtte- enga på Ryghsetra kan godt være en av de største vi har i landet og begunstiges antagelig av at enga slåes hver sommer slik at marka blir liggende åpen og mottar mye solvarme. Hunngresshoppene har en lang leggebrodd og legger eggene noen centimeter nede i bakken. (Slåttekurset 2009)

25 Juvenil løvgresshoppe (Tettigonia viridissima). Når den er ferdig utvokst er vingene lengre enn bakkroppen. I motsetning til vortebiteren som er dagaktiv og spiller i enga på varme dager, er løvgress- hoppa aktiv i varme sommerkvel- der og netter da vi kan høre spillet som en jevn bakgrunnslyd. De til- trekkes ofte mot lys og kan havne inne på soverommet der de gjerne setter en støkk i folk. Gresshoppe- sangen er ganske høyfrekvent og eldre folk mister ofte evnen til å høre den. (Slåttekurset 2009)

Toprikket torngresshoppe (Tetrix bipunctata) er en liten gresshoppe som ikke gjør så mye av seg i enga. På tørrmark er den nesten umulig å oppdage når den sitter stille. De to mørke flekkene på ryggen mangler hos noen individer. (Ryghsetra mai 2012)

3.8. Mindre grupper (døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker)

Døgnfluene (Ephemeroptera) har larvestadier knyttet til vann. Nærheten til Hagatjern gjør at vi ofte kan observere små flokker av nyklekte hunner og hanner av den store arten Ephemera vulgata som danser over enga.

Den stor døgnflua Ephemera vulgata pleier hvert år å oppføre parringsdans for oss når de klekkes fra Hagatjern nedenfor slåtte- enga. De hører ikke akkurat til engas øko- system, men streifdyr blir tatt av fugl , edderkopper og rovinsekter når de havner oppe i enga. (Slåttekurset 2009)

26 Øyenstikkere (Odonata) hører til i Hagatjern, men de voksne individene av flere arter tar seg ofte et sveip over enga på jakt etter byttedyr.

Saksedyr (Dermaptera) lever stort sett et tilbaketrukket liv på dagtid, ofte gjemt nede i graset eller holder seg i skjul på undersiden av steiner og trebiter – eller under ei gjenglemt jakke for den saks skyld. De er nattaktive og flyvende dyr havner ofte i lysfella sammen med nattsommerfugler. Den arten vi støter på i enga er vanlig saksedyr (Forficula auricularia).

Kakerlakker (Blattodea) Det er ikke så mange som er klar over at vi har frittlevende kakerlakker i norsk natur, men markkakerlakken (Ectobius lapponicus) er en ekte nordboer - selv om det ikke er så ofte vi ser den. Som regel hoder den seg skjult nede i vegetasjonen, men på solvarme dager i enga kan vi se dem når de klatrer til topps i vegetasjonen for å ta seg en flyvetur. Voksne hunner kryper omkring på marka med en stor eggkap- sel på tvers av bakenden.

Markkakerlakk (Ectobius lapponicus). (Slåttekurset 2009)

3.9. Edderkopper (Araneae) Edderkoppene tilhører slåtteengas predatorsjikt på toppen av næringskjeden blant småkrypa, men de havner nok selv også på matseddelen hos bl.a. veiveps og parasittveps som i mange tilfelle er spesialis- ter på edderkoppjakt. Ulveedderkopper (Lycosidae) og hoppeedderkopper (Salticidae) fanger byttet ved hjelp av syn og lynkjappe angrep, mens det store flertallet av edderkopper benytter fangstnett av ulike typer. Mattevevere og dvergedderkopper (Linyphiidae) lager små trampolinelignende nett som ofte skimrer i hundretalls i enga før morgensola tar nattedugget. Hjulspinnere, slike som korsedderkoppen (Araneus diadematus), henger opp store "hjul", gjerne med lange festetråder som barduner til kvister og høye planter et stykke unna. De små kamfotedderkoppene (Theridiidae) har litt rufsete nett på kryss og tvers nede i vegetasjonen eller i buskaset i engkanten.

Pisaura mirabilis er en stor edderkopp som liker seg i høy En fargerik hann av Araniella sp. (Slåttkurset 2009) vegetasjon. Hunnene spinner et «telt» som er festet i graset. Oppi teltet sitter eggklumpen og nyklekte unger mens moren holder vakt like i nærheten. (Slåttekurset 2009)

27 Tidlig på våren, mens enga ennå ligger brun og tørr i vårsola, kan det myldre av ulveedderkopper (særlig Pardosa og Xerolycosa) som piler omkring eller sitter stille og nyter solvarmen mens de venter på at fro- kosten skal spasere inn i synsfeltet. Av og til sniker en panterlignende svart flatbukedderkopp (Drasyllus, Gnaphosa) seg fram fra skjulestedet under et vissent løv eller en stein, på jakt etter maur. Senere på vå- ren, når vegetasjonen skyter i været, blir det flere nettspinnede edderkopper å se.

Xysticus cristatus og Thanatus formicinus, to flotte edderkopper fra slåtteenga. (Ryghsetra mai 2012)

4. Rødlistearter

Småkrypfaunaen på Ryghsetra er ikke veldig godt undersøkt og vi må regne med at artslista kan forleng- es betraktelig ved mer inngående studier. Også antall rødlistearter vil trolig øke når en del store familier innen veps og tovinger blir bedre kjent.

Orthoptera: Decticus verrucivorus (nær truet, NT) Coleoptera: Cryptocephalus hypochoeroides (kritisk truet, CR) Diptera: Chrystotoxum vernale (kritisk truet, CR) Araneae: Enoplognatha thoracica (kritisk truet, CR)

Takk

Følgende personer har vært behjelpelig med artsbestemmelser og annen informasjon: Frode Ødegaard, Lars Ove Hansen, Tor Bollingmo, Kjell Magne Olsen. Spesiell takk til Even Woldstad Hanssen som har utarbeidet artsliste over karplanter og sopp, samt Lars Ove Hansen for tilsvarende liste for insekter. Stor takk til fylkessekretæren for Naturvernforbundet i Buskerud, Per Øystein Klunderud, som har vært en pådriver for å lage dette kursheftet. Sidsel Christoffersen har vært en konstant inspirasjonskilde og er ansvarlig både for hodepynt og foto av jentene i enga på siste side.

28 Litteratur

Direktoratet for naturforvaltning DN, 2009. Handlingsplan for slåttemark. DN rapport 2009-6. 58 s. Europena Environment Agency (EEA) 2009. Progress towards the European 2010 biodiversity target. 52 s. Høiland, K. 1996. Truete kulturbetingete planter i Norge. 3. Planter i beitemark og slåtteng. - NINA Fag- rapport 19. 33 s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdataban- ken, Norge. 480 s. Ødegaard, F. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for rødknappsandbie Andrena hattorfiana og ildsand- bie Andrena marginata. - NINA Rapport 759. 59 s.

- - o 0 o - -

Etter slåtten 2012 (foto: Thor Østbye).

29 Appendix 1.

Artsliste over insekter og edderkopper

ORTHOPTERA Atomaria lewisi Reitter, 1877 RAPHIDIOPTERA Phalacridae Tettigonidae Olibrus bimaculatus Küster, 1848 Tettigonia viridissima Linnaeus, 1758 Rhaphididae Coccinellidae Decticus verrucivorus (Linnaeus, 1758) Raphidia notata Fabricius, 1781 Scymnus suturalis Thunberg, 1795 Tetrigidae Scymnus limbatus Stephens, 1832 Tetrix bipunctata (Linnaeus, 1758) Myzia oblongoguttata (Linnaeus, 1758) Acrididae PLANIPENNIA Calvia quatuordecimguttata (Linnaeus, 1758) Chorthippus paralellus (Thunberg, 1815) Psyllobora vigintiduopunctata (Linnaeus, 1758) Chorthippus brunneus (Thunberg, 1815) Chrysopidae Aphidecta obliterata (Linnaeus, 1758) Chorthippus biguttulus (Linnaeus, 1758) Chrysopa perla (Linnaeus, 1758) Coccinella septempunctata Linnaeus, 1758 Gomphocerippus rufus (Linnaeus, 1758) Chrysoperla carnea (Stephens, 1836) Adalia bipunctata (Linaeus, 1758) Corticariidae Stephostethus rugicollis (Olivier, 1790) DERMAPTERA COLEOPTERA Corticaria abietorum Motschulsky, 1867 Cortinicaria gibbosa (Herbst, 1793) Forficulidae Carabidae Cisidae Forficula auricularia Linnaeus, 1758 Calathus fuscipes (Goeze, 1777) Cis boleti (Scopoli, 1763) Amara fulva (DeGeer, 1764) Mycetophagidae Amara aulica (Panzer, 1797) Litargus connexus (Fourcroy, 1785) BLATTARIA Dromius fenestratus (Fabricius, 1794) Chrysanthia nigricornis (Westhoff, 1881) Spercheidae Oedemeridae Blattellidae Cercyon analis (Paykull, 1798) Oedemera lurida (Marsham, 1802) Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758) Silphidae Scraptiidae Nicrophorus investigator Zetterstedt, 1824 Anaspis frontalis (Linnaeus, 1758) Staphylinidae Mordellidae HEMIPTERA Philonthus nigriventris Thomson, 1867 Mordella holomelaena Apfelbeck, 1914 Philonthus sordidus (Gravenhorst, 1802) Mordellistena pumila (Gyllenhal, 1810) Miridae Quedius ?umbrinus Erichson, 1839 Cerambycidae Monalocoris filicis (Linnaeus, 17589 Xantholinus linearis (Oliviwer, 1795) Anoplodera maculicornis (DeGeer, 1775) Polymerus tepastus (Reuter, 1905) Omalium caesum Gravenhorst, 1806 Leptura quadrifasciata Linnaeus, 1758 Camptozygum aequale (Villers, 1789) Lesteva longoelytrata (Goeze,1777) Saperda carcharias Linnaeus, 1758 Lygus rugulipennis Poppius, 1911 Scaphisoma agaricinum (Linnaeus, 1758) Tetrops praeusta (Linnaeus, 1758) Lygocoris contaminatus (Fallén, 1807) Mycetophorus sp. Chrysomelidae Charagochilus gyllenhalii (Fallén, 1807) Tachyporus pulchellus Mannerheim, 1857 Bruchus loti Paykull, 1800 Stenodema calcaratum (Fallén, 1807) Tachyporus chrysomelinus (Linnaeus, 1758) Cryptocephalus hypochoeridis (Linnaeus, 1758) Leptopterna dolabrata (Linnaeus, 1758) Aleochara ?spadicea (Erichson, 1837) Orsodacne cerasi (Linnaeus, 1758) Orthotylus ericetorum (Fallén, 1807) Oxypoda longipes Mulsant & Rey, 1861 Pyrrhalta viburni (Paykull, 1799) Orthotylus bilineatus (Fallén, 1807) Aloconota gregaria (Erichson, 1839) Luperus flavipes (Linnaeus, 1767) Lopus decolor (Fallén, 1807) Gyrophaena affinis Mannerheim, 1830 Phyllotreta vittula (Redtenbacher, 1849) Plagiognathus chrysanthemi (Wolff, 1804) Scirtidae Phyllotreta nemorum (Linnaeus, 1758) Chlamydatus pullus (Reuter, 1807) Cyphon coarctatus Paykull, 1799 Longitarsus succineus (Foudras, 1860) Anthocoridae Scarabaeidae Longitarsus pratensis (Panzer, 1794) Anthocoris nemorum (Linaeus, 1761) Aphodius rufipes (Linnaeus, 1758) Longitarsus suturellus (Duftschmid, 1852) Acompocoris pygmaeus (Fallén, 1807) Serica brunneus (Linnaeus, 1758) Longitarsus luridus (Scopoli, 1763) Nabidae Phyllopertha horticola (Linnaeus, 1758) Apionidae Nabis brevis Scholtz, 1847 Trichius fasciatus Linnaeus, 1758 Apion simile Kirby, 1811 Nabicula flavomarginatus (Scholtz, 1847) Cantharidae Apion afer Gyllenhal, 1833 Tingidae Podabrus alpinus (Paykull, 1798) Nanophyes marmoratus (Goeze, 1777) Derephysia foliacea (Fallén, 1807) Cantharis fusca Linnaeus, 1758 Curculionidae Lygaeidae Cantharis obscura Linnaeus, 1758 Otiorhynchus desertus Rosenbauer, 1847 Gastrodes abietum Bergroth, 1914 Cantharis nigricans (Müller, 1776) Trachyphloeus bifoveolatus (Beck, 1817) Trapezonotus arenarius (Linnaeus, 1758) Rhagonycha limbata Thomson, 1864 Phyllobius pyri (Linnaeus, 1758) Rhyparochromus pini (Linnaeus, 1758) Malthodes fibulatus Kiesenwetter, 1852 Phyllobius maculicornis Germar, 1824 Pentatomidae Malthodes guttifer Kiesenwetter, 1852 Phyllobius argentatus (Linnaeus, 1758) Aelia acuminata (Linnaeus, 1758) Malthodes marginatus (Latreille, 1806) Polydrusus cervinus (Linnaeus, 1758) Dolycoris baccarum (Linnaeus, 1758) Malthodes spathifer Kiesenwetter, 1852 Polydrusus pilosus Gredler, 1866 Acanthosomatidae Elateridae Polydrusus undatus (Fabricius, 1781) Elasmostethus interstinctus (Linnaeus, 1758) Athous niger (Linnaeus, 1758) Polydrusus mollis (Ström, 1768) Selatosomus aeneus (Linnaeus, 1758) Strophosoma melanogrammum (Foerster, 1771) Throscidae Strophosoma capitatum (DeGeer, 1775) HOMOPTERA Throscus dermestoides (Linnaeus, 1767) Tychius stephensi Gyllenhal, 1836 Throscus carinifrons (Bonvouloir, 1859) Tychius picirostris (Fabricius, 1787) Cercopidae Dermestidae Anthonomus pomorum (Linnaeus, 1758) Aphrophora alni (Fallén, 1805) Anthrenus museorum (Linnaeus, 1761) Curculio salicivorus Paykull, 1792 Neophilaenus exclamationis (Thunberg, 1784) Melyridae Anoplus plantaris (Naezen, 1794) Cicadellidae Dasytes niger (Linnaeus, 1761) Hylobius abietis (Linnaeus, 1758) Oncopsis flavicollis (Linnaeus, 1761) Dolichosoma lineare (Rossi, 1791) Hylobius pinastri (Gyllenhal, 1813) Oncopsis carpini (J.Sahlberg, 1871) Nitidulidae Hylesinus fraxini (Panzer, 1799) Oncopsis subangulata (J.Sahlberg, 1871) Epuraea sp. Tomicus piniperda (Linnaeus, 1758) Agallia sp. Meligethes aeneus (Fabricius, 1775) Populicerus laminatus (Flor, 1861) Soronia punctatissima (Illiger, 1794) Populicerus ?populi (Flor, 1861) Pityophagus ferrugineus (Linnaeus, 1758) Planaphrodes bifasciata (Linnaeus, 1758) Cryptophagidae

Cryptophagus abietis (Paykull, 1798) 30 DIPTERA Rhamphomyia (Holoclera) nigripennis (Fabricius, Conopidae 1794) Myopa buccata (Linnaeus, 1758) Bibionidae Rhamphomyia (Holoclera) sciarina (Fallén, 1816) Thecophora atra (Fabricius, 1787) Bibio clavipes (s.s.) Meigen, 1818 Rhamphomyia (Holoclera) umbripennis (Meigen, Psilidae Bibio nigriventris Haliday, 1833 1822) Psila sp. Stratiomyidae Dolichopodidae Ulidiidae Microphysa polita (Linnaeus, 1758) Campsicnemus scambus (Fallén, 1823) Homalocephala biumbrata (Wahlberg, 18389 Sargus sp. Chrysotus gramineus (Fallén, 1823) Tephritidae Rhagionidae Chrysotus neglectus (Wiedemann, 1817) Urophora cuspidata (Meigen, 1826) Rhagio maculata (DeGeer, 1776) Dolichopus discifer Stannius, 1831 Urophora sp. Rhagio tringaria (Linnaeus, 1758) Dolichopus simplex Meigen, 1824 Anomoia permunda (Harris, 1780) Asilidae Medetera abstrusa Thuneberg, 1955 Rhagoletis alternata (Fallén, 1814) Leptogaster guttiventris Zetterstedt, 1840 Medetera belgica Parent, 1936 Rhagoletis meigeni (Loew, 1844) Dysmacus picipes (Meigen, 1820) Medetera betulae Ringdahl, 1949 Trypeta immaculata Macquart, 1835 Machimus sp. Medetera freyi Thuneberg, 1955 Cerajocera sp. Neoithamus cothurnatus (Meigen, 1820) Medetera infumata Loew, 1857 Chaetorellia jaceae (Robineau-Desvoidy, 1830) Dioctria hyalipennis (Fabricius, 1794) Medetera jacula (Fallén, 1823) Terellia ?winthemi (Meigen, 1826) Bombylidae Medetera muralis Meigen, 1824 Noeeta pupillata (Fallén, 1814) Bombylius major Linnaeus, 1758 Medetera vagans Becker, 1917 Ensina sonchi (Linnaeus, 1767) Hemipentes maurus (Linnaeus, 1758) Neurigona pallida (Fallén, 1823) Acinia corniculata (Zetterstedt, 1819) Hybotidae Neurigona suturalis (Fallén, 1823) Oxyna nebulosa (Wiedemann, 1817) Bicellaria pilosa Lundbeck, 1910 Sciapus longulus (Fallén, 1823) Paroxyna loewiana Hendel, 1927 Bicellaria nigra (Meigen, 1824) Sympycnus pulicarius (Fallén, 1823) Tephritis neesii (Meigen, 1830) Bicellari nigrita Collin, 1926 Syrphidae Tephritis ruralis (Loew, 1844) Crossopalpus curvipes (Meigen, 1822) Chamaesyrphus scaevoides (Fallén, 1817) Xyphosia miliaria (Schrank, 1781) Drapetis (Elaphropeza) ephippiata (Fallén, 1815) Cheilosia praecox (Zetterstedt, 1843) Pallopteridae Drapetis (D.) exilis Meigen, 1822 Cheilosa scutellata (Fallén, 1817) Palloptera ustulata Fallén, 1820 Drapetis (D.) parilis Collin, 1926 Cheilosa vernalis (Fallén, 1817) Palloptera modesta (Meigen) Drapetis (D.) pusilla Loew, 1859 Criorhina asilica (Fallén, 1916) Piophilidae Drapetis (D.) sp. Chrysotoxum arcuatum (Linnaeus, 1758) Piophila sp. Euthyneura myrtilli Macquart, 1836 Chrysotoxum bicinctum (Linnaeus, 1758) Dryomyzidae Hybos grossipes (Linnaeus, 1767) Chrysotoxum cautum (Harris, 1776) Dryomyza sp. Leptopeza flavipes (Meigen, 1820) Chrysotoxum fasciatum (Müller, 1764) Dryomyza flaveola (Fabricius, 1794) Platypalpus agilis (Meigen, 1822) Chrysotoxum vernale Loew, 1841 Sciomyzidae Platypalpus articulatoides (Frey, 1918) Dasysyrphus lunulatus (Meigen, 1822) Pelidnoptera fuscipennis (Meigen, 1830) Platypalpus brachystylus (Bezzi, 1892) Dasysyrphus tricinctus (Fallén, 1817) Pherbellia rozkosnyi/scutellaris Platypalpus calceatus (Meigen, 1822) Dasysyrphus venustus (Meigen, 1822) Euthychera chaerophylli (Fabricius, 1798) Platypalpus ciliaris (Fallén, 1816) Didea alneti (Fallén, 1817) Trypetoptera punctulata (Scopoli, 1763) Platypalpus cursitans (Fabricius, 1775) Epistrophella euchroma (Kowarz, 1885) Sepsidae Platypalpus longiseta (Zetterstedt, 1842) Epistrophe grossulariae (Meigen, 1822) Sepsis sp. Platypalpus luteicornis (Meigen, 1838) Episyrphus balteatus (DeGeer, 1776) Lauxaniidae Platypalpus maculipes (Meigen, 1822) Eupeodes corollae (Fabricius, 1784) Lyciella decempunctata (Fallén, 1820) Platypalpus minutus (Meigen, 1804) Eupeodes lapponicus (Zetterstedt, 1838) Calliopum aeneum (Fallén, 1820) Platypalpus nigritarsis (Fallén, 1816) Eupeodes latifasciatus (Macquart, 1829) Scathophagidae Platypalpus nigrosetous (Strobl, 1893) Eupeodes bucculatus (Rondani, 1857) Scatophaga furcata (Say, 1823) Platypalpus norvegicus Grootaert & Jonassen, Eupeodes lundbecki (Soot-Ryen, 1946) Scatophaga suilla (Fabricius, 1794) 1991 Eupeodes nitens (Zetterstedt, 1843) Scatophaga inquinata Meigen, 1826 Platypalpus pallidicornis (Collin, 1926) Helophilus pendulus (Linnaeus, 1758) Nana armillata (Zetterstedt, 1846) Platypalpus pallipes (Fallén, 1815) Leucozona lucorum (Linnaeus, 1758) Nana flavipes (Fallén, 1819) Platypalpus pseudofulvipes (Frey, 1909) Meliscaeva cinctella (Zetterstedt, 1843) Megophthalma pallida (Fallén, 1819) Platypalpus pulicarius (Meigen, 1830) Melangyna barbifrons (Fallén, 1817) Muscidae Platypalpus rapidoides Chvála, 1975 Melangyna lasiophthalma (Zetterstedt, 1843) Helina ciliatocostata (Zetterstedt, 1845) Platypalpus near sordidus Melangyna triangulifera (Zetterstedt, 1843) Helina setiventris Ringdahl, 1924 Platypalpus stackelbergi Kovalev, 1971 Melangyna umbellatarum (Fabricius, 1794) Lispe uliginosa Fallén, 1825 Platypalpus verralli (Collin, 1926) Melanostoma scalare (Fabricius, 1794) Fannidae Tachydromia umbrarum Haliday, 1833 Melanostoma sp. Piezura graminicola (Zetterstedt, 1846) Tachypeza nubila (Meigen, 1804) Neocnemeodon sp. Calliphoridae Trichina clavipes Meigen, 1830 Paragus finitimus Goeldlin, 1971 Eurychaeta palpalus Robineau-Desvoidy, 1830 Trichina elongata Haliday, 1833 Paragus haemorrhous Meigen, 1822 Tachinidae Trichinomyia flavipes (Meigen, 1830) Paragus majoranae Rondani, 1857 Catharosia pygmaea (Fallén, 1820) Atelestidae Parasyrphus lineola (Zetterstedt, 1843) Lophosia fasciata Meigen, 1824 Atelestus pulicarius (Fallén, 1816) Parasyrphus ??punctulatus (Verhall, 1873) Campylocheta praecox Meigen, 1824 Empididae Parasyrphus vittiger (Zetterstedt, 1843) Ramonda spathulata (Fallén, 1820) Dolichocephala irrorata (Fallén, 1816) Platycheirus albimanus (Fabricius, 1781) Wagneria alpina (Villeneuve, 1910) Empis (s.s.) aestiva Loew, 1867 Platycheirus clypeatus (Meigen, 1822) Blepharomyia pagana (Meigen, 1824) Empis (s.s.) staegeri Collin, 1963 Platycheirus scutatus (Meigen, 1822) Lydina aenea (Meigen, 1824) Empis (Coptophlebia) albinervis Meigen, 1822 Scaeva selenitica (Meigen, 1822) Aplomya confinis (Fallén, 1820) Empis (Euempis) tessellata Fabricius, 1794 Sericomyia silentis (Harris, 1776) Ceromya silacea (Meigen, 1824) Empis (Kritempis) livida Linnaeus, 1758 Sphaerophoria scripta (Linnaeus, 1758) Trichactia pictiventris (Zetterstedt, 1855) Empis (Xantempis) stercorea Linnaeus, 1761 Sphaerophoria taeniata (Meigen, 1822) Heleodromia immaculata Haliday, 1833 Sphaerophoria virgata Goeldlin, 1974 Hilara albitarsis v.Roser, 1840 Sphaerophoria sp. LEPIDOPTERA Hilara bistriata Zetterstedt, 1842 Syrphus ribesii (Linnaeus, 1758) Hilara chorica (Fallén, 1816) Syrphus sp. Hepialidae Hilara cornicula Loew, 1873 Syrphus torvus Osten-Sacken, 1875 Hepialus sylvina (Linnaeus, 1761) Hilara intermedia (Fallén, 1816) Syrphus vitripennis Meigen, 1822 Hepialus fusconebulosa (DeGeer, 1778) Hilara interstincta (Fallén, 1816) Volucella pellucens (Linnaeus, 1758) Hepialus humuli (Linnaeus, 1758) Hilara quadrivittata Meigen, 1822 Xylota tarda Meigen, 1822 Gracillariidae Hilara nitidula Zetterstedt, 1838 Pipunculidae Phyllonorycter sp. Ragas unica Walker, 1837 Nephrocerus sp. Phyllocnistis labyrinthella (Bjerkander, 1790) Rhamphomyia (Holoclera) culicina (Fallén, 1816)

31 Yponomeutidae Nymphalis urticae (Linnaeus, 1758) Craniophora ligustri (Denis & Schiffermüller, Argyresthia brockeella (Hübner, 1813) Nymphalis c-album (Linnaeus, 1758) 1775) Argyresthia goedartella (Linnaeus, 1758) Erebia ligea (Linnaeus, 1758) Acronicta rumicis (Linnaeus, 1758) Argyresthia conjugella Zeller, 1839 Coenonympha pamphilus (Linnaeus, 1758) Amphipyra tragopoginis (Clerck, 1759) Yponomeuta evonymella (Linnaeus, 1758) Lasiommata maera (Linnaeus, 1758) Phlogophora meticulosa (Linnaeus, 1758) Yponomeuta padella (Linnaeus, 1758) Lycaenidae Rusina ferruginea (Esper, 1785) Plutella xylostella (Linnaeus, 1758) Callophrys rubi (Linnaeus, 1758) Apamea crenata (Hufnagel, 1766) Ypsolopha sp. Cupido minimus (Fuessly, 1775) Apamea lateritia (Hufnagel, 1766) Lyonetiidae Cyaniris semiargus Rottemburg, 1775) Apamea illyria (Freyer, 1846) Lyonetia clercella (Linnaeus, 1758) Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) Apamea sordens (Hufnagel, 1766) Elachistidae Lycaena phlaeas (Linnaeus, 1761) Mesapamea sp. Elachista canapennella (Hübner, 1813) Lycaena virgaureae (Linnaeus, 1758) Oligia strigilis (Linnaeus, 1758) Glyphipterigidae Geometridae Oligia latruncula (Denis & Schiff., 1775) Glyphipterix sp. Archiearis parthenias (Linnaeus, 1761) Mesoligia literosa (Haworth, 1809) Oecophoridae Geometra papilionaria (Linnaeus, 1758) Enargia paleacea (Esper, 1788) Depressaria sp. Scopula incanata (Linnaeus, 1758) Cosmia trapezina (Linnaeus, 1758) Agonopterix liturosa (Haworth, 1811) Idaea aversata (Linnaeus, 1758) Hydraecia micacea (Esper, 1798) Agonopterix ocellana (Fabricius, 1775) Idaea straminata (Borkhausen, 1794) Amphipoea fucosa (Freyer, 1830) Agonopterix arenella (Denis & Schiff., 1775) Scotopteryx chenopodiata (Linnaeus, 1758) Amphipoea oculea (Linnaeus, 1761) Anchinia daphnella (Hübner, 1796) Xanthorhoe montanata (Denis & Schiff., 1775) Celaena haworthii (Curtis, 1829) Pleurota bicostella (Clerck, 1759) Catarhoe cuculata (Hufnagel, 1767) Hoplodrina octogenaria (Goeze, 1781) Coleophoridae Epirrhoe rivata (Hübner, 1813) Hoplodrina blanda (Denis & Schiffermüller, Coleophora sp. Camptogramma bilineata (Linnaeus, 1758) 1775) Gelechiidae Cosmorhoe ocellata (Linnaeus, 1758) Brachylomia viminalis (Fabricius, 1776) Metzneria metzneriella (Stainton, 1851) Eulithis populata (Linnaeus, 1758) Dasypolia templi (Thunberg, 1792) Caryocolum junctella (Douglas, 1851) Cidaria fulvata (Forster, 1771) Mniotype adusta (Esper, 1790) Momphidae Chloroclysta miata (Linnaeus, 1758) Lithomoia solidaginis (Hübner, 1803) Mompha langiella (Hübner, 1796) Chloroclysta citrata (Linnaeus, 1761) Ammoconia caecimaculata (Denis & Schif- Cosmopterigidae Chloroclysta truncata (Hufnagel, 1767) fermüller, 1775) Pancalia latreillella (Curtis, 1830) Plemyria rubiginata (Denis & Schiffermüller, Polymixis gemmea (Treitschke, 1825) Tortricidae 1775) Antitype chi (Linnaeus, 1758) Pandemis heparana (Denis & Schiffermüller, Thera firmata (Hübner, 1822) Conistra vaccinii (Linnaeus, 1761) 1775) Thera cognata (Thunberg, 1792) Xanthia aurago (Denis & Schiffermüller, 1775) Archips podana (Scopoli, 1763) Thera obeliscata (Hübner, 1787) Xanthia icteritia (Hufnagel, 1766) Paramesia gnomana (Clerck, 1759) Colostygia olivata (Denis & Schiff., 1775) Agrochola circellaris (Hufnagel, 1766) Eulia ministrana (Linnaeus, 1758) Colostygia pectinataria (Knock, 1781) Agrochola litura (Linnaeus, 1761) Croesia holmiana (Linnaeus, 1758) Hydriomena furcata (Thunberg, 1784) Agrochola helvola (Linnaeus, 1761) Cochylimotpha alternana (Stephens, 1834) Operophtera brumata (Linnaeus, 1758) Agrochola lota (Clerck, 1759) Agapeta hamana (Linnaeus, 1758) Perizoma parallelolineata (Retzius, 1783) Agrochola macilenta (Hübner, 1809) Acleris sp. Perizoma didymata (Linnaeus, 1758) Discestra trifolii (Hufnagel, 1766) Olethreutes lacunana (Denis & Schiffermüller, Eupithecia sp. A Hada proxima (Hübner, 1808) 1775) Eupithecia sp. B Hada nana (Hufnagel, 1766) Apotomis betuletana (Haworth, 1811) Semiothisa clathrata (Linnaeus, 1758) Polia bombycina (Hufnagel, 1766) Epinotia tedella (Clerck, 1759) Odontopera bidentata (Clerck, 1759) Hecatera bicolorata (Hufnagel, 1766) Epinotia nisella (Clerck, 1759) Crocallis elinguaria (Linnaeus, 1758) Hadena confusa (Hufnagel, 1766) Epiblema foenella (Linnaeus, 1758) Peribatodes secundaria (Denis & Schiffermüller, Cerapteryx graminis (Linnaeus, 1758) Epiblema cynosbatella (Linnaeus, 1758) 1775) Tholera cespitis (Denis & Schiff., 1775) Rhyacionia pinicolana (Doubleday, 1849) Aethalura punctulata (Denis & Schiff., 1775) Tholera decimalis (Poda, 1761) Cydia splendana (Hübner, 1799) Ematurga atomaria (Linnaeus, 1758) Lacanobia thalassina (Hufnagel, 1766) Sesiidae Gnophos obfuscatus (Denis & Schiff., 1775) Lacanobia suasa (Denis & Schiffermüller, 1775) Pennisetia hylaeiformis (Laspeyres, 1801) Siona lineata (Scopoli, 1763) Lacanobia oleracea (Linnaeus, 1758) Epermeniidae Lasiocampidae Orthosia populeti (Fabricius, 1781) Epermenia illigerella (Hübner, 1813) Poecilocampa populi (Linnaeus, 1758) Orthosia incerta (Hufnagel, 1766) Pterophoridae Endromidae Orthosia gothica (Linnaeus, 1758) Oxyptilus sp. Endromis versicolora (Linnaeus, 1758) Mythimna conigera (Denis & Schiff., 1775) Leioptilus sp. Sphingidae Mythimna impura (Hübner, 1808) Pyralidae Hyles gallii (Rottemburg, 1775) Noctua pronuba (Linnaeus, 1758) Aphomia sociella (Linnaeus, 1758) Hyloicus pinastri (Linnaeus, 1758) Noctua fimbriata (Schreber, 1759) Dicryctria sp. Laothoe populi (Linnaeus, 1758) Euxoa recussa (Hübner, 1817) Eulophila nymphaeata (Linnaeus, 1758) Smerinthus ocellata (Linnaeus, 1758) Euxoa nigricans (Linnaeus, 1761) Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758) Deilephila porcellus (Linnaeus, 1758) Agrotis exclamationis (Linnaeus, 1758) Agriphila tristella (Denis & Schiff., 1775) Notodontidae Agrotis clavis (Hufnagel, 1766) Agriphila inquinatella (Denis & Schiff., 1775) Pheosia gnoma (Fabricius, 1776) Agrotis segetum (Denis & Schiffermüller, 1775) Catoptria permutatella (Herrich-Schäffer, 1858) Ptilophora plumigera (Denis & Schiffermüller, Chersotis cuprea (Denis & Schiff., 1775) Catoptria pinella (Linnaeus, 1758) 1775) Graphiphora augur (Fabricius, 1775) Pyrausta purpuralis (Linnaeus, 1758) Ptilodon capucina (Linnaeus, 1758) Protolampra sobrina (Duponchel, 1843) Udea lutealis (Hübner, 1809) Arctiidae Xestia triangulum (Hufnagel, 1776) Hesperiidae Diacrisia sannio (Linnaeus, 1758) Xestia baja (Denis & Schiffermüller, 1775) Pyrgus malvae (Linnaeus, 1758) Eilema lurideola (Zincken, 1817) Thymelicus lineola (Ochsenheimer, 1808) Noctuidae Hesperia comma (Linnaeus, 1758) Parascotia fuliginaria (Linnaeus, 1758) TRICHOPTERA Ochlodes sylvanus (Esper, 1777) Phytometra viridaria (Clerck, 1759) Pieridae Hypena proboscidalis (Linnaeus, 1758) Phrygaenidae Pieris rapae (Denis & Schiff., 1775) Lygephila pastinum (Treitschke, 1826) Phryganea grandis Linnaeus, 1758 Pieris napi (Denis & Schiff., 1775) Polychrysia moneta (Fabricius, 1787) HYMENOPTERA Anthocharis cardamines (Denis & Schiff., 1775) Diachrysia chrysitis (Linnaeus, 1758) Gonepteryx rhamni (Linnaeus, 1758) Autographa gamma (Linnaeus, 1758) Cynipidae Nymphalidae Autographa bractea (Denis & Schiffermüller, Diplolepis rosae (Linnaeus, 1758) Fabriciana adippe (Denis & Schiff., 1775) 1775) Diapriidae Boloria selene (Denis & Schiff., 1775) Syngrapha interrogationis (Linnaeus, 1758) Sundholmiella giraudi (Kieffer, 1910) Nymphalis io (Linnaeus, 1758) Basalys cymocles Nixon, 1980

32 Basalys erythropus Kieffer, 1911 Passaloecus insignis (Van der Linden, 1829) Tapinocyboides pygmaeus (Menge, 1869) Psilus acutangulus (Jansson, 1942) Nitela borealis Valkeila, 1974 Tetragnathidae Trichopria cameroni (Kieffer, 1909) Mellinus arvensis (Linnaeus, 1758) Pachygnatha degeeri Sundevall, 1830 Trichopria credne Nixon, 1980 Argogorytes fargei (Scuckard, 1837) Lycosidae Trichopria nigra (Nees ab Esenbeck, 1834) Trypoxylon sp. Alopecosa cuneata (Clerck, 1757) Trichopria oogaster (Thomson, 1859) Ectemnius sp. Alopecosa pulverulenta (Clerck, 1757) Proctotrupidae Crossocerus sp. Pardosa palustris (Linnaeus, 1758) Exallonyx confusus Nixon, 1938 Tachysphex pompiliformis (Panzer, 1805) Pardosa pullata (Clerck, 1757) Paracodrus apterogynus (Haliday, 1839) Apidae s.l. Trochosa terricola Thorell, 1856 Scelionidae Sphecodes sp. Pisauridae Sparasion cephalotes Latreille, 1802 Colletes sp. Pisaura mirabilis (Clerck, 1757) Teleas rugosus Kieffer, 1908 Andrena denticulata (Kirby, 1802) Liocranidae Trimorus opacus (Thomson, 1859) Andrena sp. Agroeca brunnea (Blackwall, 1833) Telenomus danubialis (Szelényi, 1939) Halictus sp. Phrurolithus festivus (Koch, 1835) Telenomus laricis Walker, 1836 Halictus rubicundus (Christ, 1791) Gnaphosidae Telenomus longulus Kozlov, 1967 Lassioglossum sp. Drassyllus pusillus (Koch, 1833) Platygasteridae Osmia sp. Gnaphosa bicolor (Hahn, 1833) Amblyaspis prorsa (Walker, 1835) Anthophora sp. Haplodrassus signifer (Koch, 1839) Inostemma hispo Walker, 1838 Nomada panzeri Lepeletier, 1841 Zelotes latreillei (Simon, 1878) Inostemma walkeri Kieffer, 1914 Bombus hypnorum Linnaeus, 1758 Zelotes petrensis (Koch, 1839) Metanopedias lasiopterae (Kieffer, 1916) Bombus lapidrius (Linnaeus, 1758) Philodromidae Platygaster demades Walker, 1835 Bombus norvegicus Schneider, 1918 Thanatus formicinus (Clerck, 1757) Platygaster nisus Walker, 1835 Apis melliferra Linnaeus, 1758 Thomisidae Platygaster schlicki Buhl, 1995 Xysticus bifasciatus Koch, 1873 Megaspilidae Xysticus cristatus (Clerck, 1757) Dendrocerus carpenteri (Curtis, 1829) Megaspilus verus Buhl, 1996 COLLEMBOLA Aphanogmus terminalis (Förster, 1861) Ichneumonidae Hypogastruridae Collyria trichophthalma Thomson, 1877 Ceratophysella bengtssoni (Ågren, 1904) Trematopygus lethierryi (Thomson, 1893) Ceratophysella denticulata (Bagnall, 1941) Amblyjoppa fuscipennis (Wesmael, 1845) Ceratophysella succinea Gisin, 1949 Orthopelma mediator (Thunberg, 1822) Schoettella ununguiculata (Tullberg, 1869) Scambus pomorum (Ratzeburg, 1848) Brachystomellidae Ophion obscuratus Fabricius, 1798 Brachystomella parvula (Schäffer, 1896) Xylophrurus dispar (Thunberg, 1822) Neanuridae Buatera lasorator (Thunberg, 1822) Micranurida pygmaea Börner, 1901 Meterocola proboscidalis Thunberg Onychiuridae Perilissus filicornis (Gravenhorst, 1820) Archaphorura serratotuberculata (Stach, 1933) Polyblastus varitarsus (Gravenhorst, 1829) Protaphorura armata (Tullberg, 1869) Alloplasta piceator (Thunberg, 1822) Protaphorura subuliginata Gisin, 1956 Itoplectis maculator (Fabricius, 1775) Mesaphorura critica Ellis, 1976 Evaniidae Mesaphorura macrochaeta Rusek, 1976 Brachygaster minutus (Olivier, 1791) Mesaphorura sylvatica (Rusek, 1971) Bethylidae Mesaphorura tenuisensillata Rusek, 1974 Goniozius claripennis (Förster, 1851) Paratullbergia callipygos (Börner, 1903) Bethylus sp. Stenaphorura lubbocki Bagnall, 1935 Plastanoxus chittendenii (Ashmead, 1893) Isotomidae Dryinidae Folsomia manolachei Bagnall, 1939 Antheon sp Folsomia quadrioculata (Tullberg, 1871) Aphelopus sp. Folsomia spinosa Kseneman, 1936 Formicidae Isotomiella minor (Schäffer, 1896) Myrmica sp. Parisotoma notabilis (Schäffer, 1896) Leptothorax sp. Desoria olivacea (Tullberg, 1871) Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Entomobryidae Lasius sp. Lepidocyrtus cyaneus Tullberg, 1871 Formica sp. Lepidocyrtus lignorum (Fabricius, 1793) Vespidae Lepidocyrtus violaceus (Geoffroy, 1762) Vespula rufa (Linnaeus, 1758) Heteromurus nitidus (Templeton, 1835) Vespula vulgaris (Linnaeus, 1758) Tomoceriae Vespula austriaca (Panzer, 1799) Pogonognathellus flavescens (Tullberg, 1871) Dolichovespula saxonica (Fabricius, 1793) Neelidae Dolichovespula omissa Bischoff, 1931 Megalothorax minimus Willem, 1900 Dolichovespula sylvestris (Scopoli, 1763) Sphaeridiidae Eumenidae Sphaeridia pumilis (Krausbauer, 1898) Ancistroceris sp. Pompilidae Anoplius viaticus (Dahlbom, 1843) ARANEAE Evagetes crassicornis (Schckard, 1837) Dipogon variegatus (Linnaeus, 1758) Theridiidae Dipogon bifasciatus (Geoffroy,1758) Enoplognatha thoracica (Hahn, 1833) Arachnospila trivialis (Dahlbom, 1843) Linyphiidae Agenioideus cinctellus (Spinola, 1808) Agyneta affinis (Kulczynski, 1898) Sphecidae Centromerus arcanus (Cambridge, 1873) Ammophila sabulosa (Linnaeus, 1758) Ceratinella brevis (Wider, 1834) Pemphredon lethifer (Schuckard, 1837) Cnephalocotes obscurus (Blacwall, 1834) Pemphredon morio (van der Linden, 1829) Dicymbium nigrum (Blackwall, 1834) Passaloecus monilicornis (Dahlbom, 1842) Erigone atra Blackwall, 1833 Passaloecus eremita (Kohl, 1893) Metopobactrus prominulus (Cambridge, 1872) Passaloecus corniger (Shuckard, 1837) Microlinyphia pusilla (Sundevall, 1830)

33 Appendix 2.

Fortegnelse over karplanter funnet i slåtteenga på Ryghsetra

Plantefamilie Latinsk navn Norsk navn

Snellefamilien Equisetum pratense Engsnelle Ormetungefamlien Botrychium lunaria Vanlig marinøkkel Einstapefamilien Pteridium aquilinum Einstape Furufamilien Pinus silvestris Furu Furufamilien Picea abies Gran Sypressfamilien Juniperus communis Einer, bresk Pilefamilien Salix caprea Selje Pilefamilien Populus tremula Osp Bjørkefamilien Betula pendula Hengebjørk Bjørkefamilien Betula pubescens Vanlig bjørk (dunbjørk) Bjørkefamilien Alnus incana Gråor Almefamilien Ulmus glabra Alm Syrefamilien Rumex acetosa Engsyre Syrefamilien Rumex acetosella Småsyre Syrefamilien Bistorta vivipara Harerug Nellikfamilien Scleranthus annuus ssp. polycarpos Ettårsknavel Nellikfamilien Arenaria serpyllifolia Sandarve Nellikfamilien Stellaria graminea Grasstjerneblom Nellikfamilien Cerastium arvense Storarve Nellikfamilien Cerastium fontanum Vanlig arve Nellikfamilien Lychnis viscaria Engtjæreblomst Nellikfamilien Atocion rupestre Småsmelle Nellikfamilien Silene latifolia ssp. alba Hvit jonsokblom Nellikfamilien Silene vulgaris Engsmelle Soleiefamilien Aquiliegia vulgaris Akeleie Soleiefamilien Aconitum septentrionale Tyrihjelm Soleiefamilien Ranunculus repens Krypsoleie Soleiefamilien Ranunculus acris Engsoleie Soleiefamilien Ranunculus auricomis agg. Nyresoleie Soleiefamilien Anemone nemorosa Hvitveis Soleiefamilien Hepatica nobilis Blåveis Berberissfamilien Berberis vulgaris Berberiss Valmuefamilien Fumaria officinalis Jordrøyk Korsblomstfamilien Thlaspi arvense Pengeurt Korsblomstfamilien Noccaea caerulescens Vårpengeurt Korsblomstfamilien Arabidopsis thaliana Vårskrinneblom Korsblomstfamilien Arabis hirsuta Bergskrinneblom Korsblomstfamilien Brassica rapa ssp. campestris Åkerkål Bergknappfamilien Sedum album Hvit bergknapp Bergknappfamilien Sedum acre Bitter bergknapp Rosefamilien Sorbus aucuparia Rogn Rosefamilien Rubus idaeus Bringebær Rosefamilien Rubus saxatilis Teiebær Rosefamilien Fragaria vesca Markjordbær Rosefamilien Potentilla argentea Sølvmure Rosefamilien Potentilla thuringiaca Tysk mure Rosefamilien Potentilla erecta Tepperot Rosefamilien Potentilla crantzii Flekkmure Rosefamilien Geum rivale Enghumleblom Rosefamilien Filipendula ulmaria Mjødurt Rosefamilien Alchemilla glaucescens Fløyelsmarikåpe Rosefamilien Alchemilla glabra Glattmarikåpe Rosefamilien Rosa majalis Kanelrose Rosefamilien Rosa dumalis Kjøttnype Rosefamilien Rosa mollis Bustnype Rosefamilien Prunus padus Hegg Rosefamilien Prunus avium Villmorell Ertefamilien Trifolium aureum Gullkløver Ertefamilien Trifolium repens Hvitkløver Ertefamilien Trifolium pratense Rødkløver Ertefamilien Trifolium medium Skogkløver Ertefamilien Anthyllis vulneraria ssp. vulneraria Rundbelg Ertefamilien Lotus corniculatus ssp. corniculatus Tiriltunge Ertefamilien Vicia cracca Fuglevikke Ertefamilien Vicia sepium Gjerdevikke Ertefamilien Lathyrus linifolius Knollerteknapp Ertefamilien Lathyrus pratensis Gulflatebelg Storkenebbfamilien Geranium silvaticum Skogstorkenebb Storkenebbfamilien Geranium pusillum Småstorkenebb

34 Linfamilien Linum catharticum Vill-lin Blåfjørfamilien Polygala vulgaris Storblåfjør Vortemelkfamilien Euphorbia helioscopa Åkervortemelk Lønnefamilien Acer platanoides Lønn (spisslønn) Trollheggfamilien Frangula alnus Trollhegg Perikumfamilien Hypericum maculatum Firkantperikum Perikumfamilien Hypericum perforatum Prikkperikum Fiolfamilien Viola tricolor Stemorsblomst Fiolfamilien Viola arvensis Åkerstemorsblomst Fiolfamilien Viola canina Engfiol Fiolfamilien Viola riviniana Skogfiol Skjermplantefamilien Anthriscus silvestris Hundekjeks Skjermplantefamilien Carum carvi Karve Skjermplantefamilien Pimpinella saxifraga Gjeldkarve Skjermplantefamilien Aegopodium podagraria Skvallerkål Lyngfamilien Vaccinium vitis-idaea Tyttebær Nøkleblomstfamilien Primula veris Maria nøkleblom Søterotfamilien Gentianella amarella ssp. amarella var. lingulata Sommerbittersøte Oljetrefamilien Fraxinus excelsior Ask Rubladfamilien Anchusa officinalis Oksetunge Rubladfamilien Myosotis arvensis Åkerforglemmegei Rubladfamilien Myosotis stricta Dvergforglemmegei Leppeblomstfamilien Prunella vulgaris Blåkoll Leppeblomstfamilien Acinos vulgaris Bakkemynte Leppeblomstfamilien Clinopodium vulgare Kransmynte Leppeblomstfamilien Galeopsis sp. Då-art Maskeblomstfamilien Veronica arvensis Bakkeveronika Maskeblomstfamilien Veronica officinalis Legeveronika Maskeblomstfamilien Veronica chamaedrys Tveskjeggveronika Maskeblomstfamilien Melampyrum silvaticum Småmarimjelle Kjempefamilien Plantago media Dunkjempe Kjempefamilien Plantago lanceolata Smalkjempe Maurefamilien Galium boreale Hvitmaure Maurefamilien Galium verum Gulmaure Maurefamilien Galium mollugo Stormaure Kaprifolfamilien Lonicera xylosteum Leddved Kaprifolfamilien Viburnum opulus Krossved Kardeborrefamilien Knautia arvensis Rødknapp Klokkefamilien Campanula rapunculoides Ugrasblåklokke Klokkefamilien Campanula trachelium Nesleklokke Klokkefamilien Campanula rotundifolia Blåklokke Kurvplantefamilien Solidago virgaurea Gullris Kurvplantefamilien Conyza canadensis Hestehamp Kurvplantefamilien Antennaria dioica Kattefot Kurvplantefamilien Anthemis arvensis Hvit gåseblom Kurvplantefamilien Achillea millefolium Ryllik Kurvplantefamilien Achillea ptarmica Nyseryllik Kurvplantefamilien Leucanthemum vulgare Prestekrage Kurvplantefamilien Tussilago farfara Hestehov Kurvplantefamilien Carduus crispus Krusetistel Kurvplantefamilien Cirsium vulgare Veitistel Kurvplantefamilien Cirsium arvense Åkertistel Kurvplantefamilien Cirsium heterophyllum Hvitbladtistel Kurvplantefamilien Centaurea jacea Engknoppurt Kurvplantefamilien Centaurea scabiosa Fagerknoppurt Kurvplantefamilien Hypochoeris maculata Flekkgrisøre Kurvplantefamilien Leontodon autumnalis var. autumnalis Føllblom Kurvplantefamilien Tragopogon pratensis Geitskjegg Kurvplantefamilien Sonchus arvensis Åkerdylle Kurvplantefamilien Taraxacum sect. Vulgaris Ugrasløvetann Kurvplantefamilien Crepis praemorsa Enghaukeskjegg Kurvplantefamilien Hieracium pilosella Hårsveve Kurvplantefamilien Hieracium lactucella Aurikkelsveve Kurvplantefamilien Hieracium cymosum Kvastsveve Kurvplantefamilien Hieracium umbellatum Skjermsveve Kurvplantefamilien Hieracium sect. Silvaticum Skogsveve Kurvplantefamilien Hieracium sect. Vulgatum Beitesveve Firbladfamilien Paris quadrifolia Firblad Konvallfamilien Convallaria majalis Liljekonvall Konvallfamilien Maianthemum bifolium Maiblom Hyasintfamilien Ornithogallum umbellatum Fuglestjerne Løkfamilien Allium schoenoprasum Grasløk Liljefamilien Muscari botryoides Perleblomst Grasfamilien Anthoxanthum odoratum Gulaks Grasfamilien Briza media Hjertegras Grasfamilien Danthonia decumbens Knegras Grasfamilien Glyceria fluitans Mannasøtgras Grasfamilien Phleum pratense Timotei Grasfamilien Avenella flexuosa Smyle Grasfamilien Deschampsia cespitosa ssp. Cespitosa Sølvbunke Grasfamilien Elymus repens Kveke

35 Grasfamilien Nardus stricta Finnskjegg Grasfamilien Agrostis capillaris Engkvein Grasfamilien Agrostis gigantea Storkvein Grasfamilien Calamagrostis epigeios Bergrørkvein Grasfamilien Arrhenatherum elatius Hestehavre Grasfamilien Avenula pubescens Dunhavre Grasfamilien Melica nutans Hengeaks Grasfamilien Dactylis glomerata ssp. glomerata Hundegras Grasfamilien Poa trivialis Markrapp Grasfamilien Poa pratensis Engrapp Grasfamilien Poa nemoralis Lundrapp Grasfamilien Poa alpina ssp. alpina Fjellrapp Grasfamilien Festuca pratensis Engsvingel Grasfamilien Festuca ovina ssp. ovina Sauesvingel Grasfamilien Festuca rubra ssp. rubra Rødsvingel Starrfamilien Carex digitata Fingerstarr Starrfamilien Carex flava Gulstarr Starrfamilien Carex panicea Kornstarr Starrfamilien Carex pallescens Bleikstarr Starrfamilien Carex capillaris Hårstarr Starrfamilien Carex pilulifera Bråtestarr Starrfamilien Carex nigra Slåttestarr Starrfamilien Carex canescens Gråstarr Starrfamilien Carex ovalis Harestarr Sivfamilien Luzula pilosa Hårfrytle Sivfamilien Luzula multiflora ssp. multiflora Engfrytle Sivfamilien Juncus bufonius Paddesiv Sivfamilien Juncus articulatus Ryllsiv Sivfamilien Juncus filiformis Trådsiv Orkidefamilien Gymnadenia conopsea Brudespore Orkidefamilien Dactylorhiza maculata Flekkmarihånd Orkidefamilien Epipactis atrorubens Rødflangre Orkidefamilien Platanthera bifolia Nattfiol

Appendix 3.

Fortegnelse over sopp funnet i slåtteenga på Ryghsetra

Rødlistekategorier EN: Sterkt truet VU: Sårbar NT: Nær truet DD: Datamangel

Boletus luridiformis - Blodrørsopp Dermoloma cuneifolium - Rosabrun grynmusserong (VU) Boletus luridus - Ildrørsopp Dermoloma pseudocuneifolium – Narregrynmusserong (VU) Bovista plumbea - Liten eggrøyksopp Entoloma atrocaeruleum (NT) Calocybe carnea - Rosafagerhatt Entoloma bloxamii – Praktrødskivesopp (VU) Camarophyllopsis foetens – Stanknarrevokssopp (VU) Entoloma cf. exile Camarophyllopsis micacea (EN) Entoloma cf. farinasprellum Camarophyllopsis schultzerii - Gulbrun narrevokssopp (NT) Entoloma cf. fernandae - Filtrødskivesopp Chroogomphus rutilus - Rabarbrasopp Entoloma cf. griseorubidum Clavaria falcata - Hvit køllesopp Entoloma cf. tenellum Clavaria fragilis - Tuet køllesopp Entoloma clandestinum Clavaria incarnata – Kjøttkølle (EN) Entoloma cocles (VU) Clavaria pullei - Brun køllesopp (EN) Entoloma corvinum - Ravnerødskivesopp (NT) Clavaria sp. - Køllesopp-art beigefarget Entoloma incanum - Grønn rødskivesopp (NT) Clavulinopsis cinereoides (NT) Entoloma infula - Blekskivet rødskivesopp Clavulinopsis corniculata - Gul småfingersopp Entoloma juniperinum Clavulinopsis helvola - Gul småkøllesopp Entoloma lividocyanulum Clavulinopsis laeticolor - Rødgul småkøllesopp Entoloma longistratum Clavulinopsis luteoalba - Blektuppet småkøllesopp Entoloma papillatum - Vorterødskivesopp Clavulinopsis umbrinella - Entoloma poliopus var. parvisporigerum - Tjærerødskivesopp Clitocybe fragrans - Hvit anistraktsopp Entoloma poliopus var. poliopus - Tjærerødskivesopp Clitocybula sp. Entoloma prunuloides – Melrødskivesopp (NT) Clitopilus scyphoides - Dvergmelsopp Entoloma rhombisporum - Rombesporet rødskivesopp (VU) Collybia cirrhata - Snylteflathatt Entoloma sericellum - Silkerødskivesopp Conocybe albipes - Hvit kjeglesopp Entoloma sericeum - Beiterødskivesopp Cystolepiota seminda - Rosa melparasollsopp Entoloma triste (DD) Dermoloma atrocinereum (VU) Entoloma turci (NT) 36 Entoloma undatum - Belterødskivesopp Leccinum scabrum - Brunskrubb Epichloë typhina - Kjevlesopp Lycoperdon lividum - Sandrøyksopp Galeria unicolor Marasmius oreades - Nelliksopp Galerina laevis - Plenklokkehatt Melanoleuca humilis - Melet munkehatt Galerina marginata - Flatklokkehatt Microglossum fuscorubens – Kobbertunge (VU) Galerina rainierensis Microglossum olivaceum – Oliventunge (VU) Galerina uncialis Micromphale perforans - Barnålsopp Galerina vittaeformis var.pachyspora - Melet moseklokke- Mycena flavoalba - Elfenbenshette hatt Mycena floridula - Prakthette Galerina vittaeformis var.vittaeformis - Melet moseklokke- Mycena leptocephala - Liten luthette hatt Mycena olivaceomarginata - Brunkanthette Geoglossum cf. fallax - Skjelljordtunge Omphalina griseopallida - Gråfiltet mosekantarell Geoglossum elongatum Panaeolus acuminatus - Slank flekkskivesopp Geoglossum glutinosum - Sleip jordtunge Panaeolus foenisecii - Slåttesopp Geoglossum umbratile - Brunsvart jordtunge Panaeolus semiovatus - Gjødselringsopp Geoglossum vleugelianum - Nordlig jordtunge Parasola hemerobia - Oransjebrun blekksopp Hebeloma cf. populinum Parasola plicatilis - Hjulblekksopp Hebeloma crustuliniforme - Vanlig reddiksopp Paxillus filamentosu - Orepluggsopp Hebeloma mesophaeum - Slørreddiksopp Paxillus involutus - Pluggsopp Hygrocybe cf. aurantia Polyporus melanopus - Svartstilkkjuke Hygrocybe aurantiosplendens - Gyllen vokssopp (NT) Porpoloma metapodium - Grå narremusserong (VU) Hygrocybe ceracea - Skjør vokssopp Pseudoclitocybe cyathiformis - Kaffebrun traktsopp Hygrocybe lepida - Kantarellvokssopp Psilocybe inquilina var. inquilina - Grasfleinsopp Hygrocybe chlorophana - Gul vokssopp Ramariopsis kunzei - Hvit småfingersopp (NT) Hygrocybe coccinea - Mønjevokssopp Ramariopsis subtilis - Elegant småfingersopp (NT) Hygrocybe colemanniana - Brun engvokssopp (VU) Rickenella fibula - Gul nålehatt Hygrocybe conica - Kjeglevokssopp Rugosomyces obscurissimus (NT) Hygrocybe insipida - Liten vokssopp Russula medullata - Grågrønn kremle Hygrocybe intermedia – Flammevokssopp (VU) Russula unicolor - Skarp frøkenkremle Hygrocybe miniata - Liten mønjevokssopp Stropharia coronilla - Oker kragesopp Hygrocybe mucronella - Bitter vokssopp Stropharia pseudocyanea - Blekgrønn kragesopp Hygrocybe nitrata – Lutvokssopp (NT) Suillus luteus - Smørsopp Hygrocybe persistens - Spiss vokssopp Thelephora caryophyllea - Traktfrynsesopp Hygrocybe phaeococcinea - Svartdugget vokssopp (NT) Tremellodendropsis tuberosa – Buskgelésopp (NT) Hygrocybe pratensis - Engvokssopp Tricholoma albobrunneum - Kastanjemusserong Hygrocybe psittacina - Grønn vokssopp Tricholoma cf. populinum - Poppelmusserong Hygrocybe perplexa - Grønn vokssopp teglrød variant. Tricholoma pessundatum - Dråpemusserong Hygrocybe punicea - Skarlagen vokssopp Tricholoma terreum - Grå jordmusserong Hygrocybe reidii - Honningvokssopp Tricholoma vaccinum - Skjeggmusserong Hygrocybe russocoriaceus – Rrusselærvokssopp (NT) Tubaria furfuracea - Pinnehatt Hygrocybe turunda - Mørkskjellet vokssopp (VU) Xylaria filiformis - Staudehorn Hygrocybe virginea - Krittvokssopp Hygrocybe virginea var. fuscescens - Brunøyet vokssopp Inocybe cf. albovelutipes Inocybe sambucina Lactarius violascens - Fiolettriske Leccinum aurantiacum - Ospeskrubb

37 Mats og Attila. (Slåttekurset 2011)

38 Jentene i enga, Slåttekurset 2012 (foto: Sidsel Christoffersen).