Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Norges Postvesen 1932
OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc. -
Alkohol 2010
Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF. -
Vegliste 2011
GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. -
Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f"). -
Norges Private Aksjebanker Og Sparebanker 1939
r Offll Sttt, r I (Sttt Offll d l rvè, r I Rekke IX. Trykt 1939. Nr.154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. FOrste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. 1. Données détaillées sur lea differentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes eta.) - 160. SjOmannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de rEtat contre les accidents des marins. Assurances de l'Etat contre les accidents des marins pô- clieurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et telephones de l'Etat.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Bcoles professionnelles.) - 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) - 164, Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrdk. Sreroppgaver over hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dens les diffewrents districts du Royaume. Données speciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Repartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civile.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'Etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bolt' sur les fermes 1936/37.) - 170. Arbeidstiden ni, v, i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dens l'agriculture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172. -
Nærmiljø Og Friluftsliv Er Utarbeidd Som Ein Del Av Grunnlagsmateriale for Utgreiing Av Trasé for Ein Samanhengande Kystveg Gjennom Sogn Og Fjordane
Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Februar2017 NÆRMI LJØ OG FRI LU FTSLI V Kystvegen Sogn og Fjordane Delrapport til regional utgreiing FØREORD Dette notatet om nærmiljø og friluftsliv er utarbeidd som ein del av grunnlagsmateriale for utgreiing av trasé for ein samanhengande kystveg gjennom Sogn og Fjordane. Arbeidet med notatet er utført av Arne Kringlen frå Norconsult AS, hausten 201 6 og gjort ferdig i februar 201 7. Datainnsamlinga er gjennomført ved gjennomgang av aktuelle databasar mellom anna fylkesatlas, samt andre relevante planar og utgreiingar. Det er ikkje gjennomført synfaring for dette temaet. 1 I N N H ALD 1 INNLEIING 3 2 METODE 4 2.1 DEFINISJONOG AVGRENSINGAV TEMA 4 2.2 FRAMGANGSMÅTE OG GRUNNLAGSMATERIALE 4 2.3 KJENDEKONFLIKTAR 4 3 VURDERINGAV NÆRMILJØOG FRILUFTSLIVSVERDIAR 5 3.1 DELSTREKNING1 SLØVÅG-R UTLEDAL 5 3.2 DELSTREKNING2 RUTLEDAL–DALSFJORDBRUA 7 3.3 DELSTREKNING3 DALSFJORDBRUA-G ROV (RV. 5) 9 3.4 DELSTREKNING4 GROV-SØRDALEN 1 1 3.5 DELSTREKNING5 SØRDALEN–NAVEOSEN 1 3 4 OPPSUMMERINGDELSTREKNINGAR 1 5 5 KOMBINASJONSALTERNATIVOG TILRÅDING 1 7 5.1 VURDERING AV KOMBINASJONSALTERNATIVA 1 7 5.2 SAMLA VURDERING 1 7 KJELDER 20 2 1 I N N LEIIN G Kystvegen er eit fylkeskommunalt vegprosjekt langs kysten frå Bergen til Ålesund. Dette notatet gjeld tema nærmiljø og friluftsliv, i ei overordna utgreiing om Kystvegen. Den overordna utgreiinga skal sjå på korleis ein kan få ein samanhengande kystveg gjennom Sogn og Fjordane, kva funksjon og standard denne vegen skal ha, tiltak på delstrekningar, ulike traseval og kostnadsoverslag. Prosjektområdet i Sogn og Fjordane strekker seg frå Sløvåg i Gulen kommune i sør til Naveosen i Vågsøy kommune i nord. -
Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. -
Og Kommunale Veger I Agder Fylke (Vegliste Normaltransport I Agder)
Forskrift om normaltransport på fylkes- og kommunale veger i Agder fylke (Vegliste normaltransport i Agder) Fastsatt av Vegdirektoratet 27. mars 2020 med hjemmel i lov. 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-3 nr. 2 bokstav a. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. Vegliste Normaltransport Agder fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt (tonn) Tillatt vogntoglengde (km) (tonn) vinter (m) Fv. 42 Stoa - Strømsbu x fv. 420 2.717 Bk10/50 19.50 Fv. 42 Stoa x E18 - Blakstadheia x kv. 1049 Bjørumsveien 9.745 Bk10/50 19.50 Fv. 42 Stoa x E18 - Stoa 2.095 Bk10/50 19.50 Fv. 42 Blakstadheia x kv. 1049 Bjørumsveien - Evje x rv. 9 94.475 Bk10/50 19.50 Fv. 42 Kjetså x fv. 42 - Hestvåg x rv. 9 1.507 Bk10/50 19.50 Fv. 42 Hornnes x rv. 9 - Rogaland gr. 213.232 Bk10/50 19.50 Fv. 43 Lista fyr-x fv. 463 Vestbygd 1.500 Bk10/50 19.50 Fv. 43 X fv. 463 Vestygd-x fv. 465 Kjørrefjord 12.301 Bk10/50 19.50 Fv. 43 X fv. 465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3.483 Bk10/50 19.50 Fv. 43 Nordsund bru øst - x E39 Rom 30.991 Bk10/50 19.50 Fv. 43 X E39 Rom-x fv. 42 Skjeie 59.734 Bk10/50 19.50 Fv. -
Hilleknuten 1209 Startliste 20.08.2011
Hilleknuten 1209 Startliste 20.08.2011 K 12 og yngre-mosjon Start nr. Navn Klubb Tid Brikkenr 735 Hilde Haugland Figgjo il 13:00:00 737 Eirin Onarheim NOTEAM 13:00:00 740 Vilde Handeland NOTEAM 13:00:00 Fullførte:0 Påmeldte:3 Startende: 3 K 12 og yngre Start nr. Navn Klubb Tid Brikkenr 669 Aina Angell-Olsen Fang 15:00:00 401 736 Idland Ingrid Figgjo 15:00:00 402 738 Marie Eide Roalkvam Skjalg 15:00:00 403 739 Helene Dreyer NOTEAM 15:00:00 404 741 Augusta Idland Figgjo il 15:00:00 405 742 Amalie Lutro Hafrsfjord sykkelklubb 15:00:00 406 743 Martine Lutro Hafrsfjord sykkelklubb 15:00:00 407 744 Linn Ravndal Gjesdal I.L 15:00:00 408 745 Eline Wiig Gjesdal il 15:00:00 409 746 Herborg Idland Figgjo il 15:00:00 410 747 Elisa Vestvik Edland Gjesdal il 15:00:00 411 Fullførte:0 Påmeldte:11 Startende: 11 M 12 og yngre-mosjon Start nr. Navn Klubb Tid Brikkenr 514 Gunnar Handeland NOTEAM 13:00:00 690 Ådne Jonsbråten NOTEAM 13:00:00 693 Simen Stølsnes Bryne fotballklubb 13:00:00 698 Jarl Christian Helgøy NOTEAM 13:00:00 703 Emil Anderson NOTEAM 13:00:00 704 Jostein Olai Helgøy NOTEAM 13:00:00 706 Martin Jonsbråten NOTEAM 13:00:00 Fullførte:0 Påmeldte:7 Startende: 7 M 12 og yngre Start nr. Navn Klubb Tid Brikkenr 688 Erik Dreyer NOTEAM 15:00:00 480 689 Torjus Idland Figgjo il 15:00:00 481 691 Thomas Ognedal NOTEAM 15:00:00 482 692 Ola Rønningen Kverneland ski 15:00:00 483 694 Daniel Kaale Svela BIL 15:00:00 484 695 Vegard Wiig Ganddal il 15:00:00 485 696 Andreas Granhøy-Lieng NOTEAM 15:00:00 486 eTiming Utskrevet:18.08.2011 17:05:11 Side:1 Sandnes IL Hilleknuten 1209 Startliste 20.08.2011 697 Tobias Kvalvik Hagen Norwegian 15:00:00 487 699 Lars Magnus Nybru Hommersåk IBK 15:00:00 488 700 Kevin Ramsfjell Gjesdal il 15:00:00 489 701 Per R. -
Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE ....................................................................................................... -
GBNR. 65/1, LOSNEGARD – Solund Kommune. Planomtale Med
GBNR. 65/1, LOSNEGARD – Solund kommune. Planomtale med temautgreiing og ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse). Dato: 22.11.2011 Rev. 27.11.2012 Rev. 07.02.2013 Rev. 14.05.2013 Tiltakshavar: Einar Losnegåd, Losnegard – 6926 Krakhella. Planleggar: Kinn Arkitekter AS, Strandgata 15, p.b. 531 – 6903 Florø 1. PLANPROSESS Planoppstart. Det vart halde planoppstartsmøte med kommunen 22.10.10. Planforslaget vil samsvare med overordna plan og kommunen tilrådde oppstart av planarbeidet. Det vert ikkje krevd konsekvensutgreiing eller planprogram. Det har tidlegare – 18.10.06 - vore varsla oppstart av planarbeid etter gammal planlov. Planarbeidet vart då stansa i påvente av revidert kommuneplan med fastlegging av arealbruk. Revidert kommuneplan er vedteken og nytt planforslag vil vere i samsvar med denne. Oppstart av planarbeid vart varsla på nytt 04.11.10. Vidare handsaming av planen skal vere etter ny planlov. Det vert utarbeidd plankart, reguleringsføresegner og planomtale med temautgreiing og ROS Formål med planen er å legge til rette for fritidsbustadar, naust, hamneformål, friluftsområde og jordbruk. Etter varsel om planoppstart kom det inn 9 førehandsmerknadar. Desse vart teke omsyn til i vidare utarbeiding av planframlegg. Formannskapet i Solund vedtok 07.02.2012 å legge reguleringsplanen ut til offentleg ettersyn i tidsrommet 27.02.2012 til 11.04.2012. Etter høringsperioden kom det inn 9 merknadar som vart innarbeidd i nytt planframlegg. Formannskapet i Solund vedtok 07.03.2013 å legge detaljreguleringsplanen ut på ny offentleg høyring i perioden 08.03.2013 til 29.04.2013. Merknadar. Etter høyringsfrist 29.04.2013 kom det inn 10 merknadar: 1. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga: Fråfell tidlegare motsegn, men frårår klart bygging av hytter på BRA 150m2 i hyttefelt H. -
Strandsoneanalyse for Solund Kommune
Strandsoneanalyse for Solund kommune 2 Føreord Solund er den første kommunen i Sogn og Fjordane som har fått midlar til å utarbeide ein strandsoneanalyse. Gjennom ei ny tilskotsordning initiert av fylkeskommunen, ynskjer ein å sikre betre kommunal planlegging, i og nær strandsona. Strandsoneanalysen for Solund er eit pilotprosjekt, og vil ha overføringsverdi til andre kommunar i Sogn og Fjordane. I arbeidet har det vore viktig å få fram dei ulike interessene knytt til strandsona. Ein har sett på område med spesielle naturkvalitetar, rekreasjons- og friluftsområde, landskapskvalitetar, kulturverdiar og viktige næringsinteresser. Ut frå dette har ein tilrådd område som eignar seg for ny eller vidare utbygging, område ein bør vere varsam med og område som bør haldast fri for utbygging. I tillegg har ein lagt vekt på retningsliner knytt til arealbruk i Solund. Strandsoneanalysen har som mål å avdekkje konfliktar og tilrå kva areala er eigna for, til ulike planføremål. Solund er ein øykommune med over tusen små øyar, holmar og skjær, med eit areal på 228 km2. Å forvalte ei slik strandsone gjev oss utfordringar som er viktige å sjå i heilskap. Det er slik ein sikrar god bruk av areala. I Solund er strandsona vanskeleg å definere. Den er så mykje: små øyar, holmar og skjær, bratte skrentar og slake svaberg, fjører og små strender. I analysen vert derfor område som har innverknad på strandsona, utan å vere i 100 meters beltet, òg tatt med. Solund 21.september 2007 Rolf Bjarne Sund Administrasjonssjef Solund kommune 3 Innhaldsliste Metode ............................................................................................... 5 Allemannsretten i strandsona..................................................................... 7 Strandsona – definisjonar.......................................................................... 8 Landskap.............................................................................................. 11 Næringsinteresser..................................................................................