Holmenkollbakken, en av Norges viktigste lysobjekter Tekst: Petter Kristiansen Foto: Petter Kristiansen, Bjørgulf Byre, illustrasjon ved ÅF Lighting

Sjelden har vel et mesterskap, VM på ski i 2011, vært så vellykket som fjorårets arrangement i nye Holmenkollen nasjonalanlegg. Først og fremst på grunn av norsk dominans, strålende vær, euforisk publikum, men også hoppbakken fikk velfortjent skryt. Kanskje litt merkelig, når vi vet at arkitekten kommer fra skinasjonen Danmark! Det samme gjelder også for lyset, da belysningen i Holmenkollen er basert på en overordnet belysningsstrategi utarbeidet av Hansen & Henneberg, i dag del av ÅF Lighting.

Bladet LYS har fått mange henvendelser fra beidet han i Siteco Belysning, men ”hoppet” konsulenter, produsenter, entreprenører og senere over til COWI. Holmenkollbakken er grossister om ”sitt prosjekt” i Holmenkollen. belyst via 6 master på ca. 40 meters høyde, I denne artikkelen skal vi prøve å klarlegge og tilløpet har hele 164 lyskastere, fordelt på hvem som har gjort hva. 150, 250 og 400W metallhalogen. Unnarenna Å bygge et så stort anlegg på så kort tid og sletta har 155 lyskastere, alle på 2.000W. krever mange involverte, og god planlegging. Føringer for dimensjoneringen var TV- Byggherren var Oslo kommune ved Idrett- opptak, og dette er løst ved å ha 60 % av lyset setaten, i dag omorganisert inn i den nyeta- på kamerasiden. Når det er TV-overføring blerte Bymiljøetaten i Oslo kommune. For å er lysnivået på over 850 lux, med en jevnhet holde tidsfrister og økonomiske rammer så på 0,7 og et effektbehov på 380 kW. Hopp- Oslo kommune seg nødt til å søke hjelp hos renn uten TV har et lysnivå på 500 lux, og en Terramar, et av Norges ledende konsulent- jevnhet på 0,5, med et effektbehov på 222 kW, selskaper innen prosjektledelse. Her var det mens treningsnivået er på 300 lux, også med Hagbarth Vogt-Lorentzen som fungerte som en jevnhet på 0,5 og et effektbehov på 132 prosjektleder, men de knyttet til seg ekstern kW. I tillegg må man ha et vedlikeholds- el- prosjekteringsledelse, nemlig konsulentfir- ler sikkerhetslys for hopperne, og dette ligger maet Johan Steffensen. Hans rolle var blant på 75 lux, med en jevnhet på 0,3. Dette anleg- annet å koble det dansk- belgiske arkitektfir- get forsynes via UPS for å sikre avbruddsfri maet JDS Arkitekter sammen med de danske strømforsyning i tilfelle nettutfall. belysningsdesignerne Hansen & Henneberg, Neste skritt for hoppbakken er å få kunst- i dag ÅF Lighting. Sammen utarbeidet de nerisk belysning, og dette arbeides det med en overordnet belysningsstrategi som skulle i disse dager. Norconsult, i samarbeid med være førende for videre detaljprosjektering. arkitektene arbeider med den kunstneriske Det viktigste lysanlegget, og således det belysningen, og EnergyOptimal er valgt som som får mest oppmerksomhet, på godt og leverandør av utstyret, mens Lefdal installa- vondt, er flombelysningen av hoppbakken, sjon står for montasjen. Noe er allerede mon- eller egentlig bakkene, da Midtstubakken tert, men vi får glede oss til neste skisesong også inngår i nasjonalanlegget. Det er Siteco hvor alt er ferdig. Belysning som har levert utstyret, og Bravida Ellers er det bygget et spennende anlegg som har montert det. Som nesten alltid når for langrenn/lysløype. Det er Grindaker som det dreier seg om krevende idrettsbelysning har prosjektert selve løypa, mens Multicon- har senior lysdesigner Tore Krok Nielsen sult har prosjektert lysanlegget. Anlegget vært svært delaktig. Da prosjektet begynte ar- er laget med kabel i bakken, stålmaster og

20 LYS 2 2012 Holmenkollbakken, en av Norges viktigste lysobjekter

»

LYS 2 2012 21 ”Victorarmatur” fra Thorn. Det er alltid en I forbindelse med utbyggingen av nye mens Bravida tok seg av byggingen. Det er ikke utfordring å plassere lysløypemastene korrekt, Holmenkollen nasjonalanlegg måtte også alltid overordnede strategier og planer blir » da en skiløper i full fart helst ikke skal treffe en infrastruktur med tilhørende veier bygges fulgt, men dét kan det være gode grunner til. av disse hvis han mister kontrollen. Likeledes om. Dette fikk innvirkning på veibelysnin- Hvorfor man valgte det grelle og sjenerende ønsker man et generelt lavt lysnivå, men like- gen i området, og det er valgt løsninger av natriumhøytrykklyset, og ikke metallhalogen vel en god jevnhet. Her er man ikke helt i mål, høy kvalitet, dog ikke den løsningen som var som var beskrevet, tror vi imidlertid ikke byg- og noe justering og suppleringer må skje før beskrevet i belysningsstrategien. Også her var geleder har noe godt svar på? anlegget er helt i orden. det Multiconsult som sto for prosjekteringen,

Utdrag fra belysningsstrategien for Holmenkollen nasjonalanlegg, utarbeidet av ÅF Lighting for Oslo kommune.

Belysningsstrategien er et praktisk redskap, • Skape en markant mørkeidentitet som som skal sikre at: matcher områdets status som nasjonalt • Belysningen i området utføres ut fra et klenodium og understreker områdets helhetssyn overordnede struktur og hierarki • Belysningsprinsipper, retningslinjer og • Sikre de særlige kulturhistoriske verdier, konsepter medfører således at det skapes med kombinasjon av natur og intens men- sammenheng mellom funksjon, estetikk, neskelig aktivitet økonomi og miljø • Fasilitere opphold og aktivitet i mørketiden • Man har et omforent planleggingsverktøy • Sikre ut- og innsyn • Belysningsstrategien omfatter både ferdsels- og funksjonsbelysning såvel som Målsettingen er å: lyssetting av bygninger, landskapelige og • Sikre en markant og estetisk mørkeidenti- arkitektoniske kjennetegn, samt iseneset- tet av internasjonalt format telse med spesialbelysning • Skape en sammenhengende belysning i • Belysningsstrategien inneholder også hele området det velges innbyrdes sammenhengende generelle retningslinjer og anbefalinger • Sikre at alle belysningsanlegg oppfyller lysdesign og anleggsutforming for belysning i området, som imøtegår de kravene til en moderne og profesjonell • Differensiering: Belysnings- og utstyrsnivå spesielle problemstillinger som kan oppstå belysning av høyeste standard i forhold til differensieres i forhold til det enkelte mellom offentlige og private arealer, de lyskvalitet, design, estetikk, samt drift og objekts betydning og plassering i Holmen- forskjellige delområder eller -prosjekter og vedlikehold kollens hierarki den etappevis utvikling og prosjektering Følgende sjenerende lysvirkninger skal Belysningsprinsipper: Formålet med belysningsstrategien er å: unngås: • Tilpassing: Anleggsutforming, armaturer • Disiplinere, koordinere og kvalitetssikre • Uønsket fjernvirkning og lyskilder skal tilpasses funksjon og • Sikre et sammenhengende visuelt uttrykk • Barrierevirkning av hele området i overensstemmelse med beliggenhet slik at belysningen naturlig • Blending en nordisk forståelse av belysning, design tilpasser seg det omkringliggende miljø og estetikk • Sammenheng: For hele Holmenkollen skal • Sløsing med lys

22 LYS 2 2012