DOCSLIB.ORG

Å Gjenerobre Gammelt Norsk Land

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Å Gjenerobre Gammelt Norsk Land Å gjenerobre gammelt norsk land Norsk ekspansiv nasjonalisme i Grønlandssaken og Nasjonal Samlings Austrveg-prosjekt Kirsti Laura W. Langsholdt Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2016 II Å gjenerobre gammelt norsk land Norsk ekspansiv nasjonalisme i Grønlandssaken og Nasjonal Samlings Austrveg-prosjekt Kirsti Laura W. Langsholdt Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2016 III © Kirsti Laura W. Langsholdt 2016 Å gjenerobre gammelt norsk land - Norsk ekspansiv nasjonalisme i Grønlandssaken og Nasjonal Samlings Austrveg-prosjekt Kirsti Laura W. Langsholdt http://www.duo.uio.no/ Trykk: CopyCat AS IV Forord Det har vært en lang og utfordrende prosess å skrive denne oppgaven. Men først og fremst har det vært spennende å gjøre et dypdykk i norsk imperialistisk tenkning. Jeg vil gjerne takke min veileder Terje Emberland for hjelpsom og konstruktiv veiledning. Jeg vil også takke venner og familie for oppmuntring og støtte. Sist, men ikke minst, er jeg evig takknemlig for Vegards uvurderlige hjelp som tålmodig motivator og korrekturleser. Kirsti Laura W. Langsholdt Oslo, november 2016 V VI Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................ V Forkortelser ................................................................................................................................................... X 1. Innledning .................................................................................................................................................. 1 1.1. Oppgavens tema ................................................................................................................................. 1 1.2. Problemstillinger ................................................................................................................................ 2 1.3. Kilder: valg og avgrensning ............................................................................................................... 3 1.4. Struktur og metode ............................................................................................................................. 6 1.5. Forskning ............................................................................................................................................ 7 1.6. Begreper og teori ................................................................................................................................ 8 2. Bakgrunn ................................................................................................................................................. 12 2.1. Krisetid ............................................................................................................................................. 12 2.2. Ishavsimperialismen ......................................................................................................................... 13 2.3. Venstre- og høyrenasjonalisme etter 1905 ....................................................................................... 15 2.4. Norsk høyreaktivisme ....................................................................................................................... 16 2.4.1. Fedrelandslaget .............................................................................................................................. 17 2.4.2. Nasjonal Samling .......................................................................................................................... 19 2.4.3. Høyreaktivismens isolasjon ........................................................................................................... 20 2.5. Sammenfatning ................................................................................................................................. 22 3. Drømmen om Eirik Raudes land: Grønlandssaken ................................................................................. 23 3.1. Historisk tilbakeblikk og sakens forløp 1919-1933 .......................................................................... 23 3.1.1. Striden mellom Danmark og Norge........................................................................................... 24 3.1.2. Okkupasjon av Øst-Grønland .................................................................................................... 25 3.1.3. Dommen i Haag i 1933 .............................................................................................................. 26 3.2. Hovedaktørene .................................................................................................................................. 27 3.2.1. Pressgruppene ............................................................................................................................ 28 3.3. Grønlandsaktivismens hovedargumentasjon .................................................................................... 30 3.3.1. Kielfredens utfall for Norge ...................................................................................................... 30 3.3.2. Isolert ingenmannsland .............................................................................................................. 31 3.3.3. Norsk historisk rett .................................................................................................................... 31 3.4. Likheter og ulikheter i den nasjonale pressgruppen ......................................................................... 32 3.5. Grønlandsaktivismen etter 1933 ....................................................................................................... 34 3.6. Sammenfatning ................................................................................................................................. 38 4. Ideologisk argumentasjon i Grønlandssaken ........................................................................................... 40 4.1. Norsk historiografi ........................................................................................................................... 40 4.2 Smedal, Hoel og Grønlandsnemndi ................................................................................................... 41 4.3. Ideologisk argumentasjon ................................................................................................................. 44 VII 4.3.1. Norges storhetstid: landnåmstid og Norgesveldet ..................................................................... 44 4.3.2. Norsk livsrom ............................................................................................................................ 47 4.3.3. Gammelt norsk land: bosetninger og etterkommere .................................................................. 51 4.3.4. Nybyggere og urbefolkning ....................................................................................................... 52 4.3.5. Revisjon av historien: Norges Versaillestraktat ........................................................................ 55 4.4. Radikaliseringen av grønlandsargumentasjonen etter 1933 ............................................................. 57 4.5. Sammenfatning ................................................................................................................................. 60 5. Okkupasjonstid og østpolitikk: Austrveg-prosjektet ............................................................................... 62 5.1. NS fra opposisjon til posisjon........................................................................................................... 63 5.2. Den tyske nasjonalsosialismen ......................................................................................................... 63 5.2.1. Rasebasert ekspansjonisme ....................................................................................................... 64 5.3. Annen verdenskrig: Operasjon Barbarossa, SS og Generalplan Ost ................................................ 65 5.4. Pangermanisme ................................................................................................................................ 66 5.5. Quisling og okkupasjonsmakten ....................................................................................................... 67 5.6. Austrveg-prosjektets norske bakgrunn ............................................................................................. 68 5.7. NS’ «Austrveg»-prosjekt 1941-1944................................................................................................ 69 5.7.1. Planene ...................................................................................................................................... 69 5.7.2. Motivene .................................................................................................................................... 72 5.8. NS’ og SS’ østprosjekt ..................................................................................................................... 73 5.9. Sammenfatning ................................................................................................................................. 74 6. Ideologisk argumentasjon i NS’ østimperialistiske prosjekt ................................................................... 76 6.1. NS’ historie- og rasesyn
Load more

Recommended publications
  • Handbok07.Pdf
    - . - - - . -. � ..;/, AGE MILL.YEAR$ ;YE basalt �- OUATERNARY votcanoes CENOZOIC \....t TERTIARY ·· basalt/// 65 CRETACEOUS -� 145 MESOZOIC JURASSIC " 210 � TRIAS SIC 245 " PERMIAN 290 CARBONIFEROUS /I/ Å 360 \....t DEVONIAN � PALEOZOIC � 410 SILURIAN 440 /I/ ranite � ORDOVICIAN T 510 z CAM BRIAN � w :::;: 570 w UPPER (J) PROTEROZOIC � c( " 1000 Ill /// PRECAMBRIAN MIDDLE AND LOWER PROTEROZOIC I /// 2500 ARCHEAN /(/folding \....tfaulting x metamorphism '- subduction POLARHÅNDBOK NO. 7 AUDUN HJELLE GEOLOGY.OF SVALBARD OSLO 1993 Photographs contributed by the following: Dallmann, Winfried: Figs. 12, 21, 24, 25, 31, 33, 35, 48 Heintz, Natascha: Figs. 15, 59 Hisdal, Vidar: Figs. 40, 42, 47, 49 Hjelle, Audun: Figs. 3, 10, 11, 18 , 23, 28, 29, 30, 32, 36, 43, 45, 46, 50, 51, 52, 53, 54, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69, 71, 72, 75 Larsen, Geir B.: Fig. 70 Lytskjold, Bjørn: Fig. 38 Nøttvedt, Arvid: Fig. 34 Paleontologisk Museum, Oslo: Figs. 5, 9 Salvigsen, Otto: Figs. 13, 59 Skogen, Erik: Fig. 39 Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK): Fig. 26 © Norsk Polarinstitutt, Middelthuns gate 29, 0301 Oslo English translation: Richard Binns Editor of text and illustrations: Annemor Brekke Graphic design: Vidar Grimshei Omslagsfoto: Erik Skogen Graphic production: Grimshei Grafiske, Lørenskog ISBN 82-7666-057-6 Printed September 1993 CONTENTS PREFACE ............................................6 The Kongsfjorden area ....... ..........97 Smeerenburgfjorden - Magdalene- INTRODUCTION ..... .. .... ....... ........ ....6 fjorden - Liefdefjorden................ 109 Woodfjorden - Bockfjorden........ 116 THE GEOLOGICAL EXPLORATION OF SVALBARD .... ........... ....... .......... ..9 NORTHEASTERN SPITSBERGEN AND NORDAUSTLANDET ........... 123 SVALBARD, PART OF THE Ny Friesland and Olav V Land .. .123 NORTHERN POLAR REGION ...... ... 11 Nordaustlandet and the neigh- bouring islands........................... 126 WHA T TOOK PLACE IN SVALBARD - WHEN? ....
    [Show full text]
  • Erik the Red's Land
    In May this year, a Briton named Alex Hartley gamely claimed as his personal territory a tiny island in Sval- bard that had been revealed by retreating ice. Sval bard’s islands have a long history of claims and counter-claims by adventurers of diverse nations: the question of who owns the Arctic is an old one. In this next article in our unreviewed biographical/historical series, Frode Skarstein describes Norway’s bid to wrest a corner of Greenland from the Danish crown 75 years ago. Erik the Red’s Land: the land that never was Frode Skarstein Norwegian Polar Institute, Polar Environmental Centre, NO-9296 Tromsø, Norway, [email protected]. “Saturday, 27th of June, 1931. Eventful day. A long coded telegram late last night that I deciphered during the night. At fi ve pm we hoisted the fl ag and occupied the land from Calsbergfjord to Besselsfjord. It will be exciting to see how it develops.” (Devold 1931: author’s translation.) Although not as pithy as the Unity’s log entry from 1616—“Cape Hoorn in 57° 48' S. Rounded 8 p.m.”—when the southern tip of the Americas was fi rst rounded (Hough 1971), the above diary entry by Hallvard Devold is still a salient understatement given the context in which it was made. The next day Devold sent the following telegram to a select few Norwegian newspapers: “In the presence of Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm and Søren Rich- ter, the Norwegian fl ag has been hoisted today in Myggbukta. And the land between Carls berg fjord to the south and Bessel fjord to the north occupied in His Pawns in their game: Devold (left) and fellow expe di tion mem bers during the Majesty King Haakon’s name.
    [Show full text]
  • The Norwegian-British-Swedish Antarctic Expedition
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) The Norwegian -British-Swedish Antarctic Expedition Science and politics — Christel Misund Domaas Master thesis in History HIS-3900 – May 2019 Acknowledgements A long journey has (finally) come to an end… When I started this project in 2010, there was no doubt that the topic of my thesis would be related to the Antarctic. Because there is something with that large, icy continent that sticks with you in a certain way. Not just the smell in your nose after visiting a penguin colony… but a feeling of insignificance, and yet momentousness, when looking out from your tent onto Windless Bight and Mount Erebus. I have met obstacles along the way, and I’ve strayed off course. I’ve experienced white-outs, both in Antarctica and in my mind. This project was put on hold for several years but was always lurking in the back of my mind. Luckily, I’ve had help to steer me back on track. Thank you to my supervisors. Einar-Arne Drivenes, for your lectures on polar history that further inspired this thesis, and Stian Bones for your guidance and help in finding the strength to finish. To the institute (AHR) at UiT Norges arkitske universitet, thank you for the scholarship and for not giving up on me. To Hana at UB for help with the maps, and Ann Kristin and Ivar at NPI for enduring all my enquiries. Tromsø Akademiske Kvinnekor – TAKk, without you I would not be finished! The joy you bring exceeds the hard work, and you are all truly amazing! A prettier bouquet of people is hard to find.
    [Show full text]
  • V Bv ~"D:I &7' M
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ti ~ ~v bv ~"d:i &7' M ø /lUtt/U?~I (~. N9!) Oslo universitets motstandskamp 1940-45. Særlig om arrestasjonen av studentene for 50 år siden l Av professor dr. juris Anders Bratholm Den 30. rwvember 1943 begynte som en ganske vanlig okkupasjonshverdag sent i rwvember. Det var surt og kjølig, og Universitetsplassen var dekket av nyfallen snø. De }leste av de ca. 4000 studentene var på plass på lesesaler, institutter eller auditorier. Det var eksamenstider, og mange satt bøyet over oppgaven. Det juridiske fakultet satt i møte i Urbygningen. Ved 9.30-tiden om formiddagen dukket en student opp på de forskjellige studiestedene. De kunne fortelle at tyskerne den formiddagen skulle stenge Universitetet og sende studentene til en leir i Tyskland. Budbringerne hadde med seg løpesedler med opplysninger om den planlagte tyske aksjonen. Artikkelen gjør rede for bakgrunnen for den tyske aksjonen mot Universitetet i Oslo for 50 år siden, og de følger den fikk for studentene og lærerne ved Universitetet. Også reaksjonen i nazistenes Mvedkvarter i Berlin behandles. Det legges fram nytt materiale basert på arkivstudier eller intervjuer med sentrale aktører i den norske fYemmefronten den gangen. Til slutt blir spørsmålet stilt om det er grunn til å beklage studentenes og lærernes innsats i motstandskampen, eller om det kan sies at Universitetet deltok på linje med f.eks. skolen eller kirken. 1. SNONoe av bakgrunnen for aksjonen mot Universitetet Den tyske aksjonen var kulminasjonen på en årelang strid mellom okkupasjonsmakten og Universitetet. Selv om striden pågikk så å si kontinuerlig siden besettelsen, var Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2 det enkelte særlig kritiske faser hvor Universitetet ble truet med stengning eller andre alvorlige represalier.
    [Show full text]
  • Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition IAN GJERTZ1 and BERIT MØRKVED2
    ARCTIC VOL. 51, NO. 4 (DECEMBER 1998) P. 330– 335 Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition IAN GJERTZ1 and BERIT MØRKVED2 (Received 6 October 1997; accepted in revised form 22 March 1998) ABSTRACT. Victoria Island (Ostrov Viktoriya in Russian) is the westernmost island of the Russian Arctic. The legal status of this island and neighbouring Franz Josef Land was unclear in 1929 and 1930. At that time Norwegian interests attempted, through a secret campaign, to annex Victoria Island and gain a foothold on parts of Franz Josef Land. We describe the events leading up to the Norwegian annexation, which was later abandoned for political reasons. Key words: Franz Josef Land, Victoria Island, Norwegian claim, acquisition of sovereignty RÉSUMÉ. L’île Victoria (en russe Ostrov Viktoriya) est l’île la plus occidentale de l’Arctique russe. En 1929 et 1930, le statut légal de cette île et de l’archipel François-Joseph voisin n’était pas bien défini. À cette époque, les intérêts norvégiens tentaient, par le biais d’une campagne secrète, d’annexer l’île Victoria et d’établir une emprise sur des zones de l’archipel François- Joseph. On décrit les événements menant à l’annexion norvégienne, annexion qui fut délaissée par la suite pour des raisons politiques. Mots clés: archipel François-Joseph, île Victoria, revendication norvégienne, acquisition de la souveraineté Traduit pour la revue Arctic par Nésida Loyer. INTRODUCTION One of the bases for claiming these polar areas was that Norwegians either had discovered them or had vital eco- Norway has a long tradition in Arctic exploration, fishing, nomic interests in them as the most important commercial sealing, and hunting.
    [Show full text]
  • Recent Norwegian Expeditions to South-East Greenland
    Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser Meddelelse nr. 45 Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, Bind VII, Hefte 5-8, 1939, . p. 452-461. GUNNAR HORN RECENT NORWEGIAN EXPEDITIONS TO SOUTH-EAST GREENLAND A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, B. VII, H. 5-8, p. 452-461. Oslo 1939. RECENT NORWEGIAN EXPEDITIONS TO SOUTH-EAST GREENLAND BY GUNNAR HORN ntil recently the southern coast of East Greenland was one of the U least visited parts of that immense country. The reason is partly to find in the difficult ice conditions, at any rate in the spring and early summer, and also in the desolate and grim country behind the drift-ice which once had a small Eskimo population 1• In the drift-ice Norwegian sealers have for many years hunted the seaF and during their voyages many of them have been close to the shores of South­ east Greenland. Following the success of Norwegian trappers in North­ east Greenland, it was only natural that fax-trapping should be attempted also in South-east Greenland, which in that respect was utterly un­ known. Other possibilities might also be found here. To achieve these aims two Norwegian hunting expeditions sailed for South-east Greenland in the summer of 1931: one led by Finn Devold in the sealer M/S Heimen of Tromsø, commanded by Captain L. Jakobsen; and another headed by Ole Mortensen, in the sealer S/S Signalhorn of Ålesund, Skipper Peter Brandal. Devold's expedition was planned and fitted out by himself, and in the programme was also the erection of a wireless and meteorological station at a suit­ able point.
    [Show full text]
  • Grönlandsfrågan 1929-1933
    ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 AKADEMISK AVHANDLING som för avläggande av filosofie doktorsexamen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt försvaras i Humanisthuset hörsal E torsdagen den 11 maj 1978 kl 10.00 fm Av INGER NILSSON Fil. mag. ACTA UNIVERSITATIS UMENSIS Umeå Studies in the Humanities. 17. GRÖNLANDS FRÅGAN 1929-1933 En studie i småstatsimperialism av INGER NILSSON UMEÅ 1978 © Inger Nilsson 1978 Umeå universitetsbibliotek, Box 718, 901 10 Umeå Sweden Tryckt hos Larsson & Co Tryckeri, Umeå ISBN 91-7174-017-1 GRÖNLANDSFRÅGAN 1929-1933 Förord Ett varmt tack för den hjälp jag fått med denna avhandling riktas först och främst till mina handledare, professor Göran Rystad och professor Sven Lund­ kvist. Vidare vill jag tacka forskarassistent Jan Sundin vars goda råd och uppslag varit till stor hjälp i avhandlingsarbetet. Jag vill också tacka deltagarna i högre seminariet i historia som under arbetets gång kommit med värdefull kritik. Ett tack riktas också till professor Leiv Mjeldheim, professor Alf Kaartvedt och docent Ida Blom vid Historisk Institutt vid Universitetet i Bergen för intres­ santa och givande diskussioner. Chefer och tjänstemän vid utrikesdepartementens arkiv i Norge, Danmark och Sverige tackas för all den hjälp de gett mig vid mina besök. Jag riktar även ett tack till personalen vid biblioteket i Bro för att de stått ut med och effektuerat en mängd bokbeställningar. Jag tackar också fil. kand. Ulla Pettersson för hjälp med den språkliga granskningen och fil. mag. Anne-Marie Jonsson för hjälp med översättningen till engelska.
    [Show full text]
  • Isflaket2009 01
    Organ for Ishavsmuseets Venner Nr. 1/ 2009 april 11. årgang, kr. 40,- «Skjold» utanfor Brandal. I denne utgåva av Isflaket: Med «Salvator» i bergningsteneste «Signalhorn» i Vesterisen 1961 Forlis på første fangsttur Frå bokhylla – Adolf Hoel Ishavstur med «Polarstar» 1950 Frå samlingane – Ein sjømannssekk Frå arkivet – Fiske frå Brandal i førre århundre Arktiske mysterier ISFLAKET Redaksjon: Redaktør Webjørn Landmark, e-post [email protected] Havtor Hofset Leiar. Fire skuter har søkt om deltakelse i årets selfangst. Fiskeri- og kystdepartementet har den 4. mars 2009 fastsatt forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen. Fiskeri- og kystdepartementet har beslutta å disponere inntil 13 mill kr som driftstilskot til fartøy i norsk selfangst i 2009. Dette er ei auke på 5,8 mill. kr i forhold til i fjor. Tilskuddsopplegget skal også i 2009 bestå av ein fast og ein variabel del, der den faste delen skal sikre ein viss minsteinntekt og den variable delen skal oppfordre til fangst av flest mulig sel. I 2009 er det lov å fange inntil 40.000 grønlandssel i Vesterisen. I Canadiske aviser kan vi lese at fiskerimyndigheitene der har sett ei kvote på til saman 338.300 sel. 280.000 av dette er grønlandssel, resten er klappmyss og gråsel. Rundt 20 båtar deltek i desse dagar i fangsten der. Like sikkert som våren kjem, er det at dyrevernorganisasjonar verda over er på bana med sine årvisse aksjonar. I Madrid har vistnok fleire hundre ungdom kledt seg nakne og mala seg med raudmaling for å protestere mot årets selfangst. Skal tru kva komentar gamlekarane som han «Hau-Johan» han «Molskred-Sverre» og han Peter S.
    [Show full text]
  • Skrifter036.Pdf (5.394Mb)
    DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR HANDEL, SJØFART, INDUSTRI, HANDVERK OG FISKERI NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER LEDER: ADOLF HOEL SKRIFTER OM SVALBARD OG ISHAVET Nr. 36 GUSTAV SMEDAL ACQUISITION OF SOVEREIGNTY OVER POLAR AREAS --(.-- OSLO I KOMMISJON HOS JACOB DYBWAD 1931 Translated from Norwegian by Ch r. Me yer, Commander Royal Norwegian Navy_ .\, \X'. BRO Ci Cl E H S B () K T H Y K K E I� I \,'S Contents. Page Introduction ........... .... 5 Occupation ............................................................... 13 A short historicaI review . ... ...... .............. .. 13 Who can occupy and what territories can be occupied? ............. 24 Effective possession ...... ....................................... 32 Notification ................................. ... .............. ... 40 Extent of an occupation ................................................ 42 Obligation of the occupying State to respect acquired rights and interests in occupied territory .................................................. 46 Discovery and fictitious occupation ....... .. ......................... ... 48 The Sector Principle ... .......... ....... .. ... ...... ...................... 54 General remarks on the sector principle .......... ................. ..... 54 Sector claims [Arctic Regions. Canada 64, The United States of America 67, The Soviet Union 69, Finland 73, Denmark and Norway 73. Antarctic Regions. The Falkland Sector 75, The Ross Sector 75] ...... .......... 64 East Greenland ........................ .... .... .. .. ..................
    [Show full text]
  • University of Groningen Frozen Assets Kruse, Frigga
    University of Groningen Frozen assets Kruse, Frigga IMPORTANT NOTE: You are advised to consult the publisher's version (publisher's PDF) if you wish to cite from it. Please check the document version below. Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Publication date: 2013 Link to publication in University of Groningen/UMCG research database Citation for published version (APA): Kruse, F. (2013). Frozen assets: British mining exploration, and geopolitics on Spitsbergen, 1904-53. [S.n.]. Copyright Other than for strictly personal use, it is not permitted to download or to forward/distribute the text or part of it without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), unless the work is under an open content license (like Creative Commons). The publication may also be distributed here under the terms of Article 25fa of the Dutch Copyright Act, indicated by the “Taverne” license. More information can be found on the University of Groningen website: https://www.rug.nl/library/open-access/self-archiving-pure/taverne- amendment. Take-down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from the University of Groningen/UMCG research database (Pure): http://www.rug.nl/research/portal. For technical reasons the number of authors shown on this cover page is limited to 10 maximum. Download date: 06-10-2021 Frozen Assets: British mining, exploration, and geopolitics on Spitsbergen, 1904-53 Circumpolar Studies Volume 9 Circumpolar Studies is a series on Dutch research in the Polar Regions published by the Arctic Centre of the University of Groningen in the Netherlands.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • World Climate Research Programme
    INTERNATIONAL INTERGOVERNMENTAL WORLD COUNCIL FOR OCEANOGRAPHIC METEOROLOGICAL SCIENCE COMMISSION ORGANIZATION World Climate Research Programme ARCTIC CLIMATE SYSTEM STUDY ACSYS HISTORICAL ICE CHART ARCHIVE (1553 – 2002) Tromsø, Norway January 2003 IACPO Informal Report No. 8 ACSYS Historical Ice Chart Archive Terje Brinck Løyning, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Chad Dick, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway Harvey Goodwin, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Olga Pavlova, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Torgny Vinje, Norwegian Polar Institute (retired), Oslo, Norway Geir Kjærnli, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway Tordis Villinger, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway NB: Quality control efforts are described within the text of this report. Errors may still be present in the data set. Please report any errors found to the International ACSYS/CliC Project Office, in order that the data set may be corrected and updated. Copies of this report and CD ROMs can be obtained from: The International ACSYS/CliC Project Office http://acsys.npolar.no and http://clic.npolar.no Norwegian Polar Institute [email protected] or [email protected] The Polar Environmental Centre NO-9296 Tromsø Tel: +47 77 75 01 50 / Fax: +47 77 75 05 01 Norway The International ACSYS/CliC Project Office (IACPO), the World Wide Fund for Nature (WWF), the Norwegian Polar Institute, and the Norwegian Meteorological Institute, supported production of this report and the accompanying CD-ROMs. It forms part
    [Show full text]