DOCSLIB.ORG

Nordisk Filologi

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nordisk Filologi ARKIV FÖR NORDISK FILOLOGI UTGIVET MED UNDERSTÖD AV AXEL KOCKS FOND FÖR NORDISK FILOLOGI SAMT STATSBIDRAG FRÅN DANMARK FINLAND NORGE OCH SVERIGE GENOM BENGT PAMP OCH CHRISTER PLATZACK UNDER MEDVERKAN AV SIGURD FRIES EYVINI) FJELD HALVORSEN POUL LINDEGÅRD HJORTH LUDVIG HOLM-OLSEN LARS HULDÉN VALTER JANSSON ALLAN KARKER BENGT LOMAN ETTHUNDRAFJÄRDE BANDET å t t o n d e f ö l j d e n , a n d r a b a n d e t 1989 LUND UNIVERSITY PRESS Tryckt med stöd av Nordiska publiceringsnämnden för humanistiska tidskrifter Axel Kocks fond för nordisk filologi Art nr 20144 ISSN 0066-7668 ISBN 91-7966-087-8 Berlings, Arlöv 1989 Innehåll Astås, Reidar, førsteamanuensis, dr. philos., Tønsberg: Nytt lys over Stjórn II ...................................................................................... 49-72 Barnes, Geraldine, ph. d., Sydney: Some current issues in riddara- sögur research .................................................................................... 73-88 Benson, Sven, professor, Göteborg: Ordboken över Holbergs språk ......................................................................................................... 185-189 Djupedal, Reidar , professor, Trondheim: Pröver af Landsmaalet i Norge ................................................................................................... 166-180 Elmegård Rasmussen, Jens, mag. art., København: On the North Germanic Treatment of -eww- ................................................ 1-9 Fries, Sigurd, professor, Umeå, Kornhall, David, högskole­ lektor, docent, Lund, Pamp, Bengt, arkivchef, docent, Lund, och Platzack, Christer, professor, Lund: Litteraturkrönika 1988 190-224 Hagland, Jan Ragnar, professor, Trondheim: Islands eldste rune- tradisjon i lys av nye funn frå Trondheim og Bergen ............. 89-102 Harris, Joseph. professor, Cambridge, Mass., and Hiil, Thomas D., professor, Cambridge, Mass.: Gestr’s ‘Prime Sign’: Source and Signification in Norna-Gests þáttr ........................... 103-122 Hill, Thomas D . , se Harris, Joseph Kornhall, David , se Fries, Sigurd Looze, Laurence de, professor, Boston: Poet, Poem and Poetic Process in Egils Saga Skalla-Grimssonar .................................... 123-142 Mattisson, Ann-Christin, avdelningsdirektör, fil.dr, Gävle: Medeltida statusnamn på -holm. Ett genmäle ........................... 181-184 Pamp, Bengt, se Fries, Sigurd Platzack, Christer, se Fries, Sigurd Ringgaard, K., professor, Århus: Fleksionssystemets forenkling i dansk ................................................................................................. 160-165 Salberger, Evert, docent, Göteborg: Granby-hällen och Lidingö- hällen ..................................................................................................... 36-48 Santesson, Lillemor, forskarassistent, docent, Lund: - en förenklad M-runa? .............................................................................. 10-35 Sims, Sydney, research associate, Berkeley: Relative chronology in the Old Icelandic Homily Book ................................................ 143-159 JENS ELMEGÅRD RASMUSSEN On the North Germanic Treatment of -eww- 0. The problem . The Indo-European background of the Germanic “Verschärfung” is now known with absolute certainty. The geminated glides *-jj- and *-ww- that gave Gothic - ddj-t-ggw-, North Germanic -gg/-/-ggv-, West Germanic /-diphthong + 1)1 and «-diphthong + /w/, have been shown by Jasanoff 1978 (following a brilliant observation of Karl Hoffmann’s, cf. Hoffmann 1976:651, n. 2) to be the constant reflexes of IE *-jh- and *-uh- respectively (-h- being any of the three laryngeals) in intervocalic position, provided the preceding vowel is short. A recent review of the material (Rasmussen forthcoming) has shown this not only to be more likely than any competing theories, but indeed to be free of any serious residual problems. This theory, which really fits all the facts we can analyze, is not at all invalidated by Lindeman’s new counterargument (Lindeman 1988:70) that, since in IE the final parts of diphthongs are non-syllabic, there could never be any difference in the reflexion of a sequence -euhe- containing a laryngeal which is later dropped and an original span -eue- which never had any laryngeal in the first place. Sound laws are sometimes more sensitive to phonetic details than is here assumed. Therefore, even if /y/ as the final member of a diphthong was indeed in all probability phonetically different from its realization as [u] between consonants, it does not necessarily follow that it was for that reason completely identical with the sound realized in the position before a vowel. Then, even after the loss of ante vocalic laryngeals, a sequence that started out as -euhe- does not necessarily become identical with the product of old *-eue-: it may have turned into something like -eu.e- still pronounced in two syllables. Another possibility could be the common­ place event of compensatory lengthening, geminating the -«- being used to keep the original word length intact when one phoneme vanishes. One way or the other, the result will be a structure /-eyye-/ which is what we constantly have in Germanic. I have thereby added the further restriction that the preceding vowel, in addition to being short, must also be located in the first syllable of the word, for “Verschärfung” to be triggered after it. I also suggested the chronological amendment to the traditional view that some “Verschärfung” be ascribed to Proto-Germanic already, so that the further development of the velarization of the geminated glides to stops in East and North Germanic and the return to an unvelarized articulation in 2 Jens Elmegård Rasmussen West Germanic simply represent two equally likely, and completely inde­ pendent, commonplace adjustments. In the list of material appended to the paper mentioned I point out that North Germanic never presents the expected reflex of (pre-)PGmc. *-eww- (IE *-euh- + vowel), i.e. -jçggv- (-yggv- being expected only if the *-e- is umlauted to but constantly adds an unexpected -y- which gives -y- as the invariable vocalism. I shall here present and discuss the relevant examples in somewhat greater detail. 1. The verb byggua/byggia ‘build, dwell’, normally considered aya-verb in Norse, does not fit its most obvious comparandum, Ved. bhávati ‘becomes, is’, unless the -y- is secondary and the pre-Gmc. stem may be posited as *bhéuh-e/o-. Such a derivation would be all the more attractive, since the corresponding aorist Ved. à-bhü-t , Gk. ecpü, OChS by, Alb. fø-1, is certainly continued in the Germanic near-synonym ON búa, OS, OE, OHG büan , Goth, bauan ‘dwell; live in’. While there would be good sense in deriving a y-prs. from an aorist stem by backformation, there would be little motivation to add -y- to a present stem which was already sufficiently distinct from the corresponding aorist. One would therefore like to posit the ancestor form of ON byggja without a *-i~. 2. The cereal name ON bygg, dat. byggve ‘barley’, by its -y- from w- umlauted -i-, points to the one-time presence of a -y- in the suffixal part, a fact which is borne out by the form of the word as a loanword in Norwegian Lapp, bivgge, in which the retention of the strong-grade consonantism throughout the inflection is a sure sign of the loss of -y-, cf. Vilh. Thomsen 1869:67 and 81. The Nordic vocalism here shows the same t-umlauted form as in, e.g. ný ‘new m oon’ < ntr. *néuiom as opposed to tré ‘tree’ < *dreuom (an early thematicization of *dór-u , *dr-éu-s), the immediate preforms of which must have been *niu and *treu respectively. The West Germanic languages, however, have no trace of the supposed -y- in OE bëow (ntr. a-st.) or OS gen. pi. beuwo ‘of the crops’. Again, one would indeed like to identify the Norse word with that of WGmc., and in fact the protoform pointed to by the latter group, PGmc. *beww-a-< IE *bHeuh-om , would be a perfect example of the well-known wordtype *uérg-o-m ‘work’, *uérdh-om ‘word’ ‘ The Alb. verb, prs. binj (mod. standard bij) ‘spring forth, blossom’ (Meyer 1891:36f.; implausibly rejected by Çabej 1976:228-30 and 1976a:66 in favour of a connection with either Skt. bhinádmi ‘split open’ or Slav, biti ‘strike’), aorist Tosk biva, Geg bina, simply continues /bl-/ (cf. even the unextended Tosk 3. sg. bi-u given by Kristoforidhi), the regular Alb. reflex of monosyllabic *bhü-s, *bhü-t. The nj- present has been created by backformation in the usual way. I may add that, since so many IE languages point to a monosyllabic 3. sg. *bHuh-t, one can hardly consider OLat. faut (synchronically subjunctive) and Lith. bùvo descendants of the original 3. sg. form *bhuáhr t. Given the deviating syntactic function of fuat, one might contemplate accepting this as a case where, by the time the IE speech community fell apart, the aorist indicative had already become *é-bHuhr t with generalization of the weak grade stemming from the dual and plural, while the injunctive still retained its original shape *bkuáhr t. On the North Germanic Treatment of -eww: 3 etc. The root would, again, be that of Ved. bhávati, cf., for semantics, Gk. cpuTÓv ‘plant’. 3. A third example where Norse is alone in pointing to the presence of a -j- is the verb ON bryggja ‘brew’ as opposed to OE brëowan , OS breuwan, OHG briuwan (later brüwan). The WGmc. forms unambiguously point to PGmc. *breww-i!a- from pre-Gmc. *bkreuh-elo-. The IE root was *bHerhu- (Rasmussen ms., part I, ch. 2), from which weak-grade forms like the ptc. *bhruh-tó-s underwent regular metathesis, so
Load more

Recommended publications
  • Sentralbygd, Tettsted, Knutepunkt, By
    UBAS Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder Helge Sørheim 10 2018 Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder UniversitetetUBAS i Bergen Arkeologiske Skrifter Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder Helge Sørheim 10 2018 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter 10 Copyright: Forfatteren 2018 Universitetet i Bergen Universitetsmuseet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen ISBN: 978-82-90273-91-5 UBAS 10 UBAS: ISSN 089-6058 Redaktør for denne boken Søren Diinhoff Redaktører for UBAS-seien Nils Anfinset Knut Andreas Bergsvik Søren Diinhoff Alf Tore Hommedal Layout Omslag: Arkikon, www.arkikon.no Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen v/Universitetet i Bergen Trykk AiT Bjerck Papir: 130 g Galerie Art Silk H Typografi: Adobe Garamond Pro og Myriad Pro Utarbeidet og trykket med støtte fra Det faglitterære fond, Arkeologisk museum, UiS, Forskerforbundet ved UiS og Møre og Romsdal fylkeskommune. Forord For mange år siden leste jeg Stine Pedersens hovedoppgave Sentrumsdannelse i jernalder og middelalder i Vestfold og Grenland. Et forskningshistorisk perspektiv. Tanken slo meg at jeg også kunne gjøre noe tilsvarende for Vestlandet, en landsdel der jeg gjennom oppvekst og arbeid er godt kjent og hvor jeg har tatt del i, eller drevet formidling ut fra flere av de arkeologiske undersøkelsene, objektene og registreringene som bli nevnt i denne fremstillingen. Først tenkte jeg å legge hovedvekten på by- og kaupstedsoppkomst i middelalderen ut fra det min generasjon arkeologers virke har gitt grunnlag for å trekke nye konklusjoner. Imidlertid fant jeg fort ut at spørsmål omkring jernalderen var vel så interessante slik at gjennomgangen av og diskusjonen omkring middelalderens steder ble tonet kraftig ned.
    [Show full text]
  • Målreising Og Modernisering I Noreg 1885–1940
    Oddmund Løkensgard Hoel Målreising og modernisering i Noreg 1885–1940 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2009 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag Det skapande universitetet NTNU Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag © Oddmund Løkensgard Hoel ISBN 978-82-471-1816-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-471-1817-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlingar ved NTNU, 2009:208 Trykt av NTNU-trykk Føreord Denne avhandlinga er vorten til innanfor prosjektet Det opne språket. Språk og kulturendring, som gjekk åra 2003–2007 ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda, i all hovudsak finansiert av Noregs forskingsråd. Berande var delprosjektet Nyopninga: Den nynorske skriftkulturen der siktemålet har vore å skriva historia om bakgrunnen for og utviklinga av ein nynorsk skriftkultur frå 1700-talet til vår tid. Det vart delt i tre periodar, og eg fekk ansvaret for tida frå 1885 til 1950. I samråd med prosjektleiing og rettleiar er dette seinare avgrensa til perioden 1885–1940. Som stipendiat ved Aasen-instituttet hadde eg det privilegiet det er å få arbeida med dette stoffet på heiltid frå september 2003 til november 2006. Høgskulen i Volda ytte dessutan to månadsverk ekstra våren 2007. HVO, Aasen-instiuttet og prosjektleiar Stephen J. Walton skal ha ein stor takk for romslege arbeidsvilkår og god tilrettelegging. Med dei to medstipendiatane mine, Jens Johan Hyvik og Aase Norunn Digernes, har eg hatt lange og gjevande diskusjonar og fått mange og gode kommentarar på tekstutkast. Eg har vore knytt til ph.d.-programmet i historie og kulturfag ved Noregs teknisk- naturvitskaplege universitet.
    [Show full text]
  • 10. Research in Norwegian Language History 1850-1950. an Overview
    86 II. Perspectives in research history I: From the beginnings to the middle of the 20th century 10. Research in Norwegian language history 1850-1950. An overview 1. The dream of a Golden Age essential to prove that the Old Nordic lan­ 2. Explaining Modern Norwegian 3. Innovations in the dialects guage was divided into two branches: East 4. Methods Nordic and West Nordic. The West Nordic 5. Society and language branch he called Old Norwegian or Old Norse 6. Literature (a selection) ("norrønt"), and he emphasized the impor­ tance of respecting each nation's right to its Norwegian linguistics has to a large extent historic relics. The national demarcation in been characterized by a historical approach. language and literature was obviously impor- Many scholars have contributed by presenting tant, especially in relation to Denmark, and results and ideas in a great many smaller but the Golden Age demonstrated that Norwe­ important publications, but extensive surveys gians had been superior to Danes and Swedes are few. in producing medieval literature. The great interest in language history de­ In 1845 OWN became an optional subject rives from the political struggle for indepen­ for the final university examination in Arts. dence and the general cultural conflicts of the In order to meet the demands of this new cur- country. riculum, Munch started giving lectures on Norwegian language history, and thus this "This discipline, like all research, conveys a convic­ subject was taught for the fist time at the uni- tion of being connected with the life we experience versity. The lectures were based on his thesis today and with the future we create." (Magnus Ol- about the form of the oldest Common Nordic sen, a speech 1908) language (1846).
    [Show full text]
  • The Loss of Feminine Gender in Norwegian: a Dialect Comparison
    The loss of feminine gender in Norwegian: A dialect comparison Guro Busterud1, Terje Lohndal1, 2, Yulia Rodina2 and Marit Westergaard2, 1 1. NTNU Norwegian University of Science and Technology, 2. UiT The Arctic University of Norway Corresponding author Guro Busterud E-mail: [email protected] Phone: +47 73596594 Abstract It is well known that grammatical gender systems may change historically. Previous research has documented loss of the feminine gender in several Norwegian dialects, including those spoken in Oslo and Tromsø (Lødrup 2011; Rodina and Westergaard 2015a). In these dialects, the change is characteriZed by substitution of the feminine indefinite article ei (e.g., ei bok ‘a book’) with the masculine form en (e.g., en bok). Child and adult native speakers of the Trondheim dialect (N=71) participated in two production experiments that tested gender marking in indefinite and double definite forms, using an identical methodology to the Tromsø study. Results show that both children and adults are affected by the change. The Trondheim-Tromsø comparison reveals that the change is more advanced in the Trondheim dialect. We conclude that the loss of the feminine gender reflects a general development taking place across a number of dialects at the current time, presumably due to the high prestige of a spoken variety of one of the written standards of Norwegian. Keywords Grammatical gender, language acquisition, language change, semantics, morphophonology, cue, syncretism, transparency, frequency, Norwegian, Trondheim, Tromsø, dialect 1 1 Introduction This paper reports on an experimental study carried out in Trondheim, one of the largest cities in Norway, testing the production of grammatical gender.
    [Show full text]
  • Conceptions of Nature in Nynorsk Poetry: Local Language and Situated Knowledge in Ivar Aasen, Olav Nygard, and Aslaug Vaa
    Conceptions of Nature in Nynorsk Poetry: Local Language and Situated Knowledge in Ivar Aasen, Olav Nygard, and Aslaug Vaa By Jenna M. Coughlin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian Languages and Literatures in the Graduate Division of The University of California, Berkeley Committee in Charge: Prof. Mark Sandberg, chair Prof. Linda Haverty Rugg Prof. Line Mikkelsen Summer 2017 Abstract Conceptions of Nature in Nynorsk Poetry: Local Language and Situated Knowledge in Ivar Aasen, Olav Nygard, and Aslaug Vaa by Jenna M. Coughlin Doctor of Philosophy in Scandinavian Languages and Literatures University of California, Berkeley Professor Mark Sandberg, Chair This dissertation proposes new readings of the Nynorsk poetry tradition and changing views of the relationship between nature, aesthetics, and language therein. Through the dual frameworks of ecocriticism and the study of global modernisms, I take Ivar Aasen, Olav Nygard, and Aslaug Vaa as examples of writers who are strongly associated with a particular rural region, yet also experienced increased mobility due to social changes brought about by modernization in Norway. I examine how these poets viewed their relationship to rural nature and cultural traditions and adapted them to create a new, vernacular literary tradition. Using ecocritical understandings of nature as the co-product of human and nonhuman processes, I argue that poets in the Nynorsk tradition often represent nature as an agent in the formation of culture, partly as an effort to argue for the cultural agency of rural people as well. This involves a situated, rather than detached, understanding of the environment.
    [Show full text]
  • Skrifter Om Ivar Aasen
    Skrifter om Ivar Aasen Teikning av Bjarne Restan, Arbeidermagasinet 25. november 1939. Foto: Prøysen-huset. 320 Ivar Aasen i stort og smått Ludvig Eikaas’ portrett ti Ivar Aasen-året 1996. Eigar og foto: Nynorsk kutursentrum / Ivar Aasen-tunet. 321 SETNINGA STÅR på side 208. Orda er så få at dei er lette å oversjå, nett slik skrivaren av orda overser emnet sitt. 1200 år norsk historie skulle inn på 576 store, tette sider, så det gjaldt å skunde seg. Det står skrive på side 208 i Grunnbok i Norges historie fra vikingtid til våre dager, utgitt i Språkåret 2013: Ivar Aasens arbeid med å skape et nytt norsk skriftspråk med grunn- lag i dialektene ble til å begynne med møtt med velvilje i akademiske miljøer. Meir var ikkje å seie om Aasen der og då. Det var det heller ikkje på side 188 i den første utgåva av boka i 1991. Skulle ein først samle Aasens liv og verk og historiske rolle éi setning, var der mange andre ord å velje mellom med ein heilt annan historisk presi- sjon enn denne. Litt seinare, på side 266 i 2013, kjem tre avsnitt om det som følgde med Ivar Aasen. «Hver gang målfolket ville ha obligatorisk opplæring i nynorsk i nye skoleslag, brøt rabalderet løs.» Nokre linjer seinare går Bjørnstjerne Bjørnson «i spissen for å danne Norsk Rigsmaalsforening (1899), siden den gang en aldri sovende vakthund i språksaken». Slik skriv Edgar Hovland i ei innføringsbok for studentar i norsk historie. Den eine sida er på vakt, den andre lagar bråk. Noko føredøme for balansert historieskriving er ikkje dette.
    [Show full text]
  • Nynorsk Kultursentrum Kultursentrum Desse Tiltaka: 4
    Administrasjonens årsrapport 2018 Ivar Aasen-tunet Olav H. Hauge-senteret Vinje-senteret Allkunne Vinje-fondet Administrasjonen Framsida På det opne 25-årsjubileumsarrangementet i Aasen-tunet 28.9.2018 song Synne Vorkinn (20) frå Lesja den nye singelen sin «Lær meg å leve», som kom inn på radiolistene veka etter. Foto: Svein Olav Humberset 2018. 2 Innhald 1 Organisasjon 4 Avdelingar 2 Administrasjonen 9 3 Ivar Aasen-tunet 10 4 Olav H. Hauge-senteret 11 5 Vinje-senteret 12 6 Allkunne 13 7 Vinje-fondet 15 Arbeidsområde 8 Samling, forsking og dokumentasjon 15 9 Utstilling og formidling 19 10 Tilbod til barn og ungdom 20 11 Festivalar 23 12 Kulturprogram 28 13 Kafé og utleige 29 14 Butikkar 29 15 Digitale tenester 32 16 Kommunikasjon 34 17 Gjester 37 18 Økonomi 38 Vedlegg Publisering 2018 41 Kultur- og festivalprogram 2018 43 Temautstillingar 2000–2018 61 3 2. Velje to styremedlemer og ein vara- 1 Organisasjon medlem til styret i Nynorsk kultursent- rum Ved inngangen til 2018 eig og driv Nynorsk 3. Velje revisor for Nynorsk kultursentrum kultursentrum desse tiltaka: 4. Drøfte faglege spørsmål og aktuelle sa- • Ivar Aasen-tunet med Dei nynorske fest- ker etter behov og eventuelt vedta frå- spela, handlenett.no og tunkatten.no segner om saker som gjeld arbeidsområ- • Olav H. Hauge-senteret med Ulvik poe- det for stiftinga, utan å binde styret. sifestival Gjennom ei vedtektsendring er no funk- • Vinje-senteret med Litteraturdagane i sjonstida avgrensa til åtte år for rådsmedle- Vinje mer. Rådet oppmodar jamleg stiftarane og • Allkunne partnarane om å sikre god kjønnsbalanse. I tillegg forvaltar stiftinga Vinje-fondet på Per Halse var rådsordførar, og sekretær oppdrag frå Kulturdepartementet.
    [Show full text]
  • Aasen-Bibliografien
    Aasen-bibliografien OTTAR GREPSTAD Norsk landbruk – industri eller bygdenæring? (redaktør). 1974 Ressurser og økopolitikk. Vekstøkonomi eller likevektsøkonomi? (medforfattar). Populist 2/1975 Vær utålmodig, menneske. Ei visebok som er noe mer (redaktør). Populist 1978 Populist 1979–81 (redaksjonsmedlem) Essayet i Norge. Fjorten riss av ein tradisjon (medforfattar). 1982 Høvesdikting i EF-striden 1970–72. Hovudoppgåve. 1983 Syn og Segn 1984–1988 (redaktør) Venstres hundre år (redaksjon saman med Jostein Nerbøvik). 1984 Balladen om Europa. 1985 Retorikk på norsk. 1988 Lesebok 1994 (medredaktør). 1994 Stem i! Songbok for røysteføre (medredaktør). 1994. Supprimert Rhetorica Scandinavica 1997–2018 (medlem redaksjonsråd) Hamsun i Æventyrland. Nordlandsliv og diktning (saman med Kirsti M. Thorheim). 1995, 2. opplaget 2002 Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. 1997 Berge Furre: Sant og visst. Artiklar, foredrag, preiker (redaktør, etterord). 1997 Nynorsk faktabok 1998. 1998 Norske tekster. Sakprosa (redaktør, innleiing, merknader). 1999 Den store nynorske sitatboka. Norsk kulturhistorie gjennom 800 sitat. 2000 2000: Det makelause året (redaktør). 2001 Det nynorske blikket. 2002 Fotefar mot nord. En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen (saman med Kirsti M. Thorheim). 2003, 2. utgåva 2004, 3. utgåva 2005 Nynorsk faktabok 2005. 2005 Viljen til språk. Ei nynorsk kulturhistorie. 1.–2. opplaget. 2006 Vestlandets historie. Band 1–3 (medredaktør). 1.–2. opplaget 2006, 3. opplaget 2007 Allkunne (hovudredaktør). 2007–2014 Ivar Aasen-tunet gjennom 200 år. 2008 Språkfakta 2010. 2010. E-bok Avisene som utvida Noreg. Nynorskpressa 1850–2010. 1.–2. opplaget 2010 Språkfakta Sogn og Fjordane 1646–2012. 2012. E-bok Draumen om målet. Tilstandsrapportar frå Norge og Noreg. 2012 Bibliografi over Ivar Aasens trykte skrifter.
    [Show full text]