Magasin for Populærgeologi
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
SSTEINTEIN MMAGASINAGASIN FORFOR POPULÆRGEOLOGIPOPULÆRGEOLOGI NNR.R. 2 - 20122012 ÅÅRGANGRGANG 3939 2 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 3 Innholdsfortegnelse i STEIN nr. 153 Redaksjonens hjørne 3 Redaksjonens hjørne Det som preger arti klene i dett e nummer Geosof, nett opp for denne måten å dele er funn. Både funn av danske fossiler, sine funn på. Dett e er et eksempel ti l 4 Thortveiti tt og litt om scandium av Rune Selbekk døpefonter og mineraler. ett erfølgelse! 8 Bare sånn helt ti lfeldigvis så hadde vi nevene fulle av Oslo-ametyst av Alexander Foss og Morten Bilet I nr 2 har vi en årrekke nå i samarbeid med Fred Steinar Nordrum ved Norsk 11 STEINs Ærespris delt ut for første gang av Thor Sørlie Bergverksmuseum og Kongsberg mineral- symposium publisert en oversiktsarti kkel 12 Noen funn av mineraler i Norge 2011-2012 av Fred Steinar Nordrum med mineralfunn som er gjort i det siste 22 Geosof - Herman Leopoldus Løvenskiold av Torgeir T. Garmo året, vesentlig av amatørgeologer. 23 Kopparberg Stenmarknad i ny drakt av Thor Sørlie Alexander Foss og Morten Bilet deler også 24 Ellingsenitt , et nytt mineral fra Aris, Namibia av Astrid Haugen med oss i en arti kkel funnet av ametyster fra Midtstubakken. Vi er takknemlige for de 26 Reisebrev fra Marokko av Jan Stenløkk mange som vil dele sine funn og historier med oss. Det er ikke bare arti g å lese om, 27 Sett i et elektronmikroskop av Harald Folvik men det er også av stor vitenskaplig verdi 28 Danekræ et dansk fænomen av Peder Flansmose at disse funnene på denne måten blir Geosof prisen ble delt ut av Torgeir T. Garmo, registrert. Rune Selbekk og Fred Steinar Nordrum. 30 Døpefonter hogd i norsk marmor av Dagfi nn Trømborg Takk ti l alle dere som deler på denne 35 Totenprinsessa er ikke lenger noen prinsesse av Magne Høyberget måten! Sommeren har meldt sin anmarsj og med den følger turer, messer og opplevelser. 36 Trip Report Namibia 2009 av Lennart Borg Vi skulle gjerne hatt fl ere slike arti kler om 42 ”SAMLET” av Thor Sørlie ulike funn. Om du ikke selv skriver selv, ta Først NAGS-turen ti l St. Marie og Eifel, kontakt med redaksjonen, så kan vi se hva derett er Steintreff et på Eidsfoss 20. – 22. vi kan lage sammen. juli, og når nå Kopparbergmessa er fl ytt et ti l siste helg i juli, betyr det at utsti llere og Mange mineralfunn er gjort i steinbrudd publikum kan få med seg to messer med og i forbindelse med veiutbygging eller en ukes mellomrom. sprengningsarbeider ti l boliger. Uten at amatørgeologer har hatt sine øyne Det er fl ott at vi unngår kollisjon mellom med seg, ville ikke disse naturens egne arrangementer, for i vår lille del av verden Vi minner om kommende messer/arrangement: kunstverker blitt bevart fra å bli destruert er det ikke fl ust av dem. eller brukt som veifyll. Lykke ti l arrangørene! Mineral & Gem, St. Marie aux Mines: 21.-24. juni Å samle mineraler er å verne, men da må NAGS Steintreff Eidsfoss: 20.-22. juli dett e deles med publikum! Kopparberg, Sverige: 28.-29. juli Noen fi nner også noe som viser seg er helt Doppepinner ti l salgs Mossemessa i Øreåshallen, Moss: 21.-23. september unikt og nytt . Vi kan for eksempel lese i dett e nummeret om hvordan mineralet 24 doppepinner i metall. Mindat.org konferanse, Midelt, Marokko: 1.-12. november thortveiti tt ble oppdaget, og om det nye mineralet ellingsenitt som er oppkalt ett er Ikke brukt. en nordmann. Mange samlere deler sine Selges for kr. 1500,- inkl. porto. funn med museer, slik at de kan bli tatt Forsidebilde: Skapolitt delvis fortrengt av epidot, krystall ca. 6 cm. vare på for ett erti den. Fra Stoa, Arendal. Samling Vegard Evja. Kontakt tlf 75 75 44 97 Foto: Christi an Berg, Norsk Bergverksmuseum. Herman Leopoldus Løvenskiold er en av disse. Han ble nylig æret med ti tt elen 4 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 5 Thortveiti tt og litt om scandium Av Rune S. Selbekk Det er litt over år hundre år siden mineralet thortveiti tt stor interesse, og alle museer thortveiti tt ble beskrevet fra Iveland, men og samlere ville ha krystaller av dett e hva er så spesielt med dett e mineralet, hva mineralet. Dett e medførte at gode kan det brukes ti l, og hva er historien bak? krystaller av thortveiti tt fi kk god pris på Thortveiti tt er et er grågrønt eller gråfarget det internasjonale markedet. Del én av mineral, bestående av scandium-ytt rium- thortveiti tt eventyret var delvis over når silikat (Sc,Y)2Si2O7, og er en av de vikti gste alle de store museene hadde ervervet seg kildene ti l grunnstoff et scandium. prøver ti l sine samlinger. I Evje-Ivelandsområdet Ett er andre verdenskrig forekommer thortveiti tt var særlig amerikanere i grovkornede bergartet interesserte i å betale oft e omtalt som store penger for pegmati tt er. De lengste thortveiti tt . I en periode krystallene er oppti l 30 var prisen høyere enn cm og veier fl ere hundre gull! Prisen på Thortveiti tt gram. rundt 1955-60 var på 13-14 kr/g. Samti dig var Geologen Jacob Schetelig, som først beskrev Mineralhandleren og ingeniøren Olaus Thortveit I september 1910 fi kk gullprisen på ca. 8,80 mineralet Thortveiti tt . (1872 - 1917). Naturhistorisk museum kr/g. Forventningen var i Oslo ti lsendt fra Olaus å kunne lage ultrasterke tallet. Den inneholder i gjennomsnitt Det er kun 15-19 mineraler som inneholder Thortveit, Iveland et lasere med scandium, 130 g/tonn scandium. Mineralet er også nok scandium ti l at grunnstoff et inngår i uidenti fi sert mineral fra men det fi kk de ikke ti l. Det funnet ved Heft etjern, Tørdal og ved Fen den kjemiske formelen. Av verdens 4600- Ljoslandsknipan i Iveland. er fortsatt stor interesse i Telemark. 4700 mineraler inneholder mer enn 800 Geologen professor Jacob for scandium i ekstremt mineraler små mengder med scandium! Schetelig ga en foreløpig sterke og lett e legeringen Høsten 2005 ble det i Norge utgitt et Årsaken ti l dett e er at scandium lett felles beskrivelse av dett e med aluminium, og i en frimerke med bilde av thortveiti tt . Dett e som skandiumhydroksid (Sc(OH)3) selv i mineral i 1911. rekke høyteknologiske bruksområder. var i forbindelse med at Norsk Geologisk nøytralt vann. Derfor fi nnes scandium i Dessverre er det ikke nok thortveiti tt i forening fylte 100 år. fl ere hydrøse eller vannrike mineraler enn Det viste seg å være det første kjente Evje og Iveland ti l kommersiell gruvedrift , de fl este andre metaller, men de fl este scandiummineral. Schetelig ga det navn selv om mineralet er påvist i nærmere Scandium (Sc) mineralene inneholder kun spormengder ett er fi nneren, mineralhandleren Olaus 30 feltspatgruver. Den totale produksjon Scandium fi nnes i en rekke vanlige mine- av dett e metallet. Thortveit (1872 - 1917). av thortveiti tt fra Iveland dreier seg om raler og bergarter. Det er anriket i mineraler ca. 50 kg innti l 1961, og ett er den ti d har sammen med de sjeldne jordartsmetallene Scandium er ved siden av thorium det Allerede sommeren 1903 hadde geologen produksjonen av thortveiti tt vært liten. (REE) og ytt rium, og regnes i blant sammen mest norske grunnstoff et. I likhet med Per Schei funnet et mineral som han med disse. Scandium benytt es i legeringer thorium ble grunnstoff et først karakterisert ikke kunne identi fi sere, i det såkalte Kjente lokaliteter for Thortveiti tt er med aluminium for å gi stor styrke, i Sverige av Lars Fredrik Nilson i 1876, men beryllbruddet, Landsverk, Evje, og på Knipane, Tuft ane, Eft evann, Kåbuland og særlig ti l fl y og luft fart, samt ti l spesielle eksistensen av scandium ble forutsagt av eti kett en betegnet det som ”epidot(?)”. Håverstad. Thortveiti tt er også funnet lyskilder. Thortveiti tt er det vikti gste Mendelejev (mannen bak periodesystemet) Schetelig identi fi serte senere dett e fl ere andre steder i Norge utenfor Iveland- scandiumførende mineralet. Produksjonen i 1869. Mineralet som i hovedsak ble brukt mineral som thortveiti tt , og dett e er da Evje området, men ikke samme kvalitet. av scandium på verdensbasis er beskjeden, ved oppdagelsen av scandium var euxenitt , egentlig det første funn av thortveiti tt . Biggejavri forekomst nord for Kautokeino omkring 2000 kg/år, da hovedsaklig som et og dett e mineralet ble først beskrevet i Internasjonalt vakte beskrivelsen av på Finnmarksvidda ble undersøkt på 1980- biprodukt ved utvinningen av uran. Norge av Theodor Scheerer, som på 1840- 6 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 7 Kilder 2003, an internati onal symposium on the mineralogy and geochemistry of scandium. Iveland V Gruvedrift . Iveland bygdesogenemd NGF Abstract and Proceedings of the 2007 Geological Society of Norway www.periodesystemet.no Thortveiti tt krystall fra Iveland. Foto: Per Aas, Naturhistorisk Museum. Selbekk, R. S. 2010. Norges mineraler. Tapir Kristi ansen, R. 2003. Scandium-mineraler i forlag. Norge. STEIN 30 (2), 14-23 tallet var lektor i mineralogi, metallurgi men har et mye høyere smeltepunkt Åmli, R. (1977): Carbonati tes, a possible og fabrikklære ved Det kongelige Fredriks enn aluminium (1541 oC mot 661 oC). Olerud, S. (1988): Davidite-loveringite in early source of Scandium as indicated by Sc- universitet (Universitetet i Oslo). Euxenitt Dett e har gjort metallet interessant Proterozoic albite felsite in Finnmark, North mineralizati on in the Fen peralkaline betyr ”god overfor fremmede” og det har for fl yprodusenter. Bruken er likevel Norway. Mineralogical Magazine 52: 400-402 complex, Southern Norway. Economic en dobbel mening.