SSTEINTEIN MMAGASINAGASIN FORFOR POPULÆRGEOLOGIPOPULÆRGEOLOGI

NNR.R. 2 - 20122012 ÅÅRGANGRGANG 3939 2 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 3 Innholdsfortegnelse i STEIN nr. 153 Redaksjonens hjørne

3 Redaksjonens hjørne Det som preger arti klene i dett e nummer Geosof, nett opp for denne måten å dele er funn. Både funn av danske fossiler, sine funn på. Dett e er et eksempel ti l 4 Thortveiti tt og litt om scandium av Rune Selbekk døpefonter og mineraler. ett erfølgelse! 8 Bare sånn helt ti lfeldigvis så hadde vi nevene fulle av Oslo-ametyst av Alexander Foss og Morten Bilet I nr 2 har vi en årrekke nå i samarbeid med Fred Steinar Nordrum ved Norsk 11 STEINs Ærespris delt ut for første gang av Thor Sørlie Bergverksmuseum og Kongsberg mineral- symposium publisert en oversiktsarti kkel 12 Noen funn av mineraler i Norge 2011-2012 av Fred Steinar Nordrum med mineralfunn som er gjort i det siste 22 Geosof - Herman Leopoldus Løvenskiold av Torgeir T. Garmo året, vesentlig av amatørgeologer. 23 Kopparberg Stenmarknad i ny drakt av Thor Sørlie Alexander Foss og Morten Bilet deler også 24 Ellingsenitt , et nytt mineral fra Aris, Namibia av Astrid Haugen med oss i en arti kkel funnet av ametyster fra Midtstubakken. Vi er takknemlige for de 26 Reisebrev fra Marokko av Jan Stenløkk mange som vil dele sine funn og historier med oss. Det er ikke bare arti g å lese om, 27 Sett i et elektronmikroskop av Harald Folvik men det er også av stor vitenskaplig verdi 28 Danekræ et dansk fænomen av Peder Flansmose at disse funnene på denne måten blir Geosof prisen ble delt ut av Torgeir T. Garmo, registrert. Rune Selbekk og Fred Steinar Nordrum. 30 Døpefonter hogd i norsk marmor av Dagfi nn Trømborg Takk ti l alle dere som deler på denne 35 Totenprinsessa er ikke lenger noen prinsesse av Magne Høyberget måten! Sommeren har meldt sin anmarsj og med den følger turer, messer og opplevelser. 36 Trip Report Namibia 2009 av Lennart Borg Vi skulle gjerne hatt fl ere slike arti kler om 42 ”SAMLET” av Thor Sørlie ulike funn. Om du ikke selv skriver selv, ta Først NAGS-turen ti l St. Marie og Eifel, kontakt med redaksjonen, så kan vi se hva derett er Steintreff et på Eidsfoss 20. – 22. vi kan lage sammen. juli, og når nå Kopparbergmessa er fl ytt et ti l siste helg i juli, betyr det at utsti llere og Mange mineralfunn er gjort i steinbrudd publikum kan få med seg to messer med og i forbindelse med veiutbygging eller en ukes mellomrom. sprengningsarbeider ti l boliger. Uten at amatørgeologer har hatt sine øyne Det er fl ott at vi unngår kollisjon mellom med seg, ville ikke disse naturens egne arrangementer, for i vår lille del av verden Vi minner om kommende messer/arrangement: kunstverker blitt bevart fra å bli destruert er det ikke fl ust av dem. eller brukt som veifyll. Lykke ti l arrangørene! Mineral & Gem, St. Marie aux Mines: 21.-24. juni Å samle mineraler er å verne, men da må NAGS Steintreff Eidsfoss: 20.-22. juli dett e deles med publikum! Kopparberg, Sverige: 28.-29. juli Noen fi nner også noe som viser seg er helt Doppepinner ti l salgs Mossemessa i Øreåshallen, Moss: 21.-23. september unikt og nytt . Vi kan for eksempel lese i dett e nummeret om hvordan mineralet 24 doppepinner i metall. Mindat.org konferanse, Midelt, Marokko: 1.-12. november thortveiti tt ble oppdaget, og om det nye mineralet ellingsenitt som er oppkalt ett er Ikke brukt. en nordmann. Mange samlere deler sine Selges for kr. 1500,- inkl. porto. funn med museer, slik at de kan bli tatt Forsidebilde: Skapolitt delvis fortrengt av epidot, krystall ca. 6 cm. vare på for ett erti den. Fra Stoa, Arendal. Samling Vegard Evja. Kontakt tlf 75 75 44 97 Foto: Christi an Berg, Norsk Bergverksmuseum. Herman Leopoldus Løvenskiold er en av disse. Han ble nylig æret med ti tt elen 4 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 5 Thortveiti tt og litt om scandium Av Rune S. Selbekk Det er litt over år hundre år siden mineralet thortveiti tt stor interesse, og alle museer thortveiti tt ble beskrevet fra Iveland, men og samlere ville ha krystaller av dett e hva er så spesielt med dett e mineralet, hva mineralet. Dett e medførte at gode kan det brukes ti l, og hva er historien bak? krystaller av thortveiti tt fi kk god pris på Thortveiti tt er et er grågrønt eller gråfarget det internasjonale markedet. Del én av mineral, bestående av scandium-ytt rium- thortveiti tt eventyret var delvis over når silikat (Sc,Y)2Si2O7, og er en av de vikti gste alle de store museene hadde ervervet seg kildene ti l grunnstoff et scandium. prøver ti l sine samlinger.

I Evje-Ivelandsområdet Ett er andre verdenskrig forekommer thortveiti tt var særlig amerikanere i grovkornede bergartet interesserte i å betale oft e omtalt som store penger for pegmati tt er. De lengste thortveiti tt . I en periode krystallene er oppti l 30 var prisen høyere enn cm og veier fl ere hundre gull! Prisen på Thortveiti tt gram. rundt 1955-60 var på 13-14 kr/g. Samti dig var Geologen Jacob Schetelig, som først beskrev Mineralhandleren og ingeniøren Olaus Thortveit I september 1910 fi kk gullprisen på ca. 8,80 mineralet Thortveiti tt . (1872 - 1917). Naturhistorisk museum kr/g. Forventningen var i Oslo ti lsendt fra Olaus å kunne lage ultrasterke tallet. Den inneholder i gjennomsnitt Det er kun 15-19 mineraler som inneholder Thortveit, Iveland et lasere med scandium, 130 g/tonn scandium. Mineralet er også nok scandium ti l at grunnstoff et inngår i uidenti fi sert mineral fra men det fi kk de ikke ti l. Det funnet ved Heft etjern, Tørdal og ved Fen den kjemiske formelen. Av verdens 4600- Ljoslandsknipan i Iveland. er fortsatt stor interesse i Telemark. 4700 mineraler inneholder mer enn 800 Geologen professor Jacob for scandium i ekstremt mineraler små mengder med scandium! Schetelig ga en foreløpig sterke og lett e legeringen Høsten 2005 ble det i Norge utgitt et Årsaken ti l dett e er at scandium lett felles beskrivelse av dett e med aluminium, og i en frimerke med bilde av thortveiti tt . Dett e som skandiumhydroksid (Sc(OH)3) selv i mineral i 1911. rekke høyteknologiske bruksområder. var i forbindelse med at Norsk Geologisk nøytralt vann. Derfor fi nnes scandium i Dessverre er det ikke nok thortveiti tt i forening fylte 100 år. fl ere hydrøse eller vannrike mineraler enn Det viste seg å være det første kjente Evje og Iveland ti l kommersiell gruvedrift , de fl este andre metaller, men de fl este scandiummineral. Schetelig ga det navn selv om mineralet er påvist i nærmere Scandium (Sc) mineralene inneholder kun spormengder ett er fi nneren, mineralhandleren Olaus 30 feltspatgruver. Den totale produksjon Scandium fi nnes i en rekke vanlige mine- av dett e metallet. Thortveit (1872 - 1917). av thortveiti tt fra Iveland dreier seg om raler og bergarter. Det er anriket i mineraler ca. 50 kg innti l 1961, og ett er den ti d har sammen med de sjeldne jordartsmetallene Scandium er ved siden av thorium det Allerede sommeren 1903 hadde geologen produksjonen av thortveiti tt vært liten. (REE) og ytt rium, og regnes i blant sammen mest norske grunnstoff et. I likhet med Per Schei funnet et mineral som han med disse. Scandium benytt es i legeringer thorium ble grunnstoff et først karakterisert ikke kunne identi fi sere, i det såkalte Kjente lokaliteter for Thortveiti tt er med aluminium for å gi stor styrke, i Sverige av Lars Fredrik Nilson i 1876, men beryllbruddet, Landsverk, Evje, og på Knipane, Tuft ane, Eft evann, Kåbuland og særlig ti l fl y og luft fart, samt ti l spesielle eksistensen av scandium ble forutsagt av eti kett en betegnet det som ”epidot(?)”. Håverstad. Thortveiti tt er også funnet lyskilder. Thortveiti tt er det vikti gste Mendelejev (mannen bak periodesystemet) Schetelig identi fi serte senere dett e fl ere andre steder i Norge utenfor Iveland- scandiumførende mineralet. Produksjonen i 1869. Mineralet som i hovedsak ble brukt mineral som thortveiti tt , og dett e er da Evje området, men ikke samme kvalitet. av scandium på verdensbasis er beskjeden, ved oppdagelsen av scandium var euxenitt , egentlig det første funn av thortveiti tt . Biggejavri forekomst nord for Kautokeino omkring 2000 kg/år, da hovedsaklig som et og dett e mineralet ble først beskrevet i Internasjonalt vakte beskrivelsen av på Finnmarksvidda ble undersøkt på 1980- biprodukt ved utvinningen av uran. Norge av Theodor Scheerer, som på 1840- 6 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 7

Kilder 2003, an internati onal symposium on the mineralogy and geochemistry of scandium. Iveland V Gruvedrift . Iveland bygdesogenemd NGF Abstract and Proceedings of the 2007 Geological Society of Norway www.periodesystemet.no Thortveiti tt krystall fra Iveland. Foto: Per Aas, Naturhistorisk Museum. Selbekk, R. S. 2010. Norges mineraler. Tapir Kristi ansen, R. 2003. Scandium-mineraler i forlag. Norge. STEIN 30 (2), 14-23 tallet var lektor i mineralogi, metallurgi men har et mye høyere smeltepunkt Åmli, R. (1977): Carbonati tes, a possible og fabrikklære ved Det kongelige Fredriks enn aluminium (1541 oC mot 661 oC). Olerud, S. (1988): Davidite-loveringite in early source of Scandium as indicated by Sc- universitet (Universitetet i Oslo). Euxenitt Dett e har gjort metallet interessant Proterozoic albite felsite in Finnmark, North mineralizati on in the Fen peralkaline betyr ”god overfor fremmede” og det har for fl yprodusenter. Bruken er likevel Norway. Mineralogical Magazine 52: 400-402 complex, Southern Norway. Economic en dobbel mening. Scheerer innvandrer begrenset; den høye prisen på metallet Raade, G. & Segalstad, TV. 2003. Scandium Geology 72: 855-859 fra Tyskland, men var øyensynlig blitt godt har gjort at scandiums høye smeltepunkt tatt om hånd i Norge, dels er euxenitt et i liten grad har blitt utnytt et. Aluminiumet mineral der det er plass for mange ulike som benytt es i de russiske jagerfl yene sjeldne jordartsmetaller. Det siste er jo MIG 29 og 31 er ti lsatt 0,3 % Sc. Dett e et fellestrekk for mineraler med sjeldne motvirker krystallvekst under sveising jordartsmetaller. Siden euxenitt og et annet og øker også styrken ti l metallet. Dett e Sc-inneholdende mineral, gadolinitt , ti l da skyldes dannelsen av aluminium-scandium kun var funnet i Skandinavia, fi kk det nye (Al3Sc)-parti kler. grunnstoff et navnet scandium. Scandiumjodid benytt es i lamper for Grunnstoff et scandium har blitt benytt et fl ombelysning. Stoff et benytt es som er som et nøytronfi lter. Kun nøytroner fosfor i disse kvikksølvlampene og gir et innen et bestemt energiintervall kommer skarpt lys som likner på normalt sollys. gjennom metallet. De andre nøytronene stoppes. Denne typen lamper benytt es derfor ved fi lming og på sportsarenaer. Fortynnede Scandium benytt es også i noen legeringer. løsninger av scandiumsulfat benytt es ti l Scandium er et lett metall med mange av å øke spiringen av frø. I ti llegg brukes de samme egenskapene som aluminium, scandium i golfk øller og klatreutstyr. 8 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 9 Bare sånn helt ti lfeldigvis… …så hadde vi nevene fulle av Oslo-ametyst! Av Alexander Foss og Morten Bilet For over et år siden ble det funnet svakt farget ametyst i den nye Midtstubakken i Midtstulia i Holmenkollåsen i 2010/2011. Det var Bjarne Grav, som bor i nærheten, som fant de første ametystene. Undertegnede visste også om dett e, men hadde ikke fått muligheten selv ti l å dra opp å sjekke lokaliteten. Den nye, fl ott e bakken i Holmenkollen stod klar ti l Ski- VM vinteren 2011, men på andre siden av veien, litt nedi hellinga, driver de fortsatt og bygger - sakte men sikkert. Det er der ametysten ble funnet. Oslo i høstsola. Foto: Alexander Foss. Morten, så vi kunne like gjerne drøye litt . I ti llegg var det fl ott vær og skyfritt . Men hvor drar man for å fi nne mineraler midt Toppstuff en, lengste krystallengde 3,5cm. Samling og foto: Alexander Foss. i Oslo? strødd utover en fj ellhylle. Da er det Vi dro først en liten tur opp ti l et bare å hente Mortens allti d ti lgjengelige sprengningsarbeid i Årvollskogen nordøst i steinutstyr i bilen! De fl este av krystallene byen. Vi hadde manganaxinitt en i tankene, var dekket av et tynt rustlag, så det var ikke den som ble funnet ikke så langt unna lett å se hvor pen fargen var, men vi skimtet i disse trakter på 60-tallet. Men fant lys lilla i det svake lyset som var igjen av ingenti ng. Tilbake på ringveien snakket dagen. Noen var dobbeltt erminerte, men vi ti lfeldigvis om at Bjarne hadde funnet de fl este løse krystaller fra 1 centi meters ametyst i Holmenkollen, så satt e vi kursen størrelse ti l maksimum 4-5 centi meter. En dit, siden det ikke var kø den veien. del av dem har merkelige, naturlige hakk i toppen av krystallene. Da vi stakk hånda inn i druserommene, kjente vi krystaller på Store områder i Midtstulia er sprengt veggene. 70-80 stk ble funnet på den lille ut, og det foregår en storsti lt bygging av ti den, og vi delte bytt et kjapt i mellom oss, traséer der. Vi begynte øverst, og jobbet og bestemte oss for å komme ti lbake neste oss nedover. Det er stort sett granitt i dett e morgen. Morten Bilet sjekker forholdene. området, som noen steder grenser ti l Foto: Alexander Foss. diverse porfyrbergarter og hornfelser mot Nå hadde vi fått selskap av Jack Olsen, og Det var fredag før høstf erien, siste dag Oslo. trioen fant ett er hvert en mengde krystaller i september 2011 at Morten Bilet kom i kollen-tåka. Ett er en vel dramati sk en tur hjem ti l meg i Oslo sentrum med Men på et lite område på ca 10 x 5 meter uthugging fl ere meter over bakken dukket steinprøver. I det han skulle gå fant vi ut var det tegn ti l druser med kvartskrystaller. toppstuff en opp - seks pent lilla fargede at vi tar en liten steintur på sparket, siden Jo mer vi fl ytt et stein, jo mer dukket opp. ametystkrystaller på 3-4 centi meter lekkert Fra venstre: M. Bilet, J. Olsen og B. Grav i det var mye kø på veiene ut av byen for Noen meter bortenfor lå det ametyster dandert på matriks! bergveggen. Foto: Alexander Foss. 10 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 11

Att er andre var tvillinger, noen var enkle, I månedsskift et oktober/november ble dobbeltt erminerte, vokst i hverandre og forekomsten støpt igjen – borte for allti d. STEINs Ærespris delt ut for første gang! noen satt på matriks. De fl este lå i store Men det var et fantasti sk funn – utrolig Av Thor Sørlie leirehull i det oppstykkede, sprukne og nok, innenfor Oslo bys grenser! halvråtne fj ellet. Bladet Steins Ærespris delt ut for første Statutt er for Bladet Steins Ærespris gang! Det fi nnes mange ildsjeler, som på ulike måter, arbeider for amatørgeologiens Og snakker’n om sola, så dukker’n også fremme. Mange av dem har eller vil opp! Først kom Bjarne Grav i egen person få noen av sin viten publisert, og bladet og hjalp masse ti l med det tunge arbeidet SteinStei ønsker å hedre noen av disse. å fl ytt e stein, og på ett ermiddagen lett et UtenUte disse hverdagens helter hadde tåka, og solskinnet kom. amatørbevegelsenama vært langt fatti gere. BladetBlad Stein åpner nå for kåringen av I kveldinga var det nok fi re godt fornøyde BladetBlad Steins Ærespris. Den kan deles ut en personer som fi kk tungt å drasse hjem. ganggang pr. år, hvis et vel kvalifi sert kandidatur Dagens fangst var på nærmere 30 stk topp fremmes.frem kvalitetskrystaller/stuff er, og rundt 50-70 andre ok krystaller – men for all del – det FristenFrist for å fremme en kandidat er 1. marsmar og derett er vil en jury gå gjennom ble fl ott farge på alle ett er steinrensen. kandidatene.kand Følgende kriterier må innfris: Noen av oss var oppom noen ganger senere i oktober, men fant ingenti ng verken der, KandidatenKan skal eller omkring der oppe. Nyplukket! Foto: Alexander Foss. - være foreslått av minst 3 personer fra ulike geologiske miljøer (f.eks. foreninger, museer og utdanningsinsti tusjoner) - være en ildsjel innen amatørgeologi eller arbeide for spredningen av amatørgeologi (verv i foreninger, NAGS o.l) eller på annen måte ha bidratt ti l amatørgeologiens fremme - ha publisert arti kler i Bladet Stein

Æresprisen består av I forbindelse med NAGS Landsmøte i - Ærespin med emblem i Thulitt eller Oslo 21.-22. april, ble Æresprisen delt Larvikitt laget av Bjørn Skår ut i forbindelse med Oslo og Omegn - Diplom Geologiforenings 40 årsmarkering. - Gavebrev på 1000 kr Det var vel bare vinneren selv som ble særlig overrasket, for en mer kvalifi sert vinner enn Astrid Haugen (OG) skal det letes lenge ett er. I en årrekke har hun virket for amatørgeologiens fremme og lagt ned et formidabelt arbeid på mange områder.

Vi gratulerer Astrid så mye med En perfekt dobbelterminert Oslotyst, størrelse ca 5 cm, samling Jan Husum. utnevnelsen! 12 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 13

ØSTFOLD Annen druse akvamarinkrystaller oppti l Noen funn av mineraler i Norge 2011-2012 1,2 cm med fi n blåfarve. Av Fred Steinar Nordrum Små akvamarinkrystaller oppti l 0,8 cm i bioti tt er funnet i en lokalitet i indre Tredje druse røykkvartskrystaller med Leteakti viteten blant mineralsamlere AKERSHUS Østf old. citrin topp oppti l 3-4 cm, enkelte har også det siste året vært relati vt dobbeltt erminerte. beskjedent. Men de få som har vært Lørenskog Halden meget akti ve har gjort en del gode funn. Feiring bruk: Lite å fi nne, men en fi n stuff Herrebøkasa. Et mineral funnet på en Fjerde druse citrinkrystaller oppti l 7-8 cm Spesielt vil jeg nevne anatas fra Odda, gammel prøve (12 x 12 x 6 mm stor) av med pseudomorfoser av mikroklin ett er med fi n farve og terminering. almandin fra Alstad, akvamarin/beryll analcim er rapportert, med krystaller monazitt er godkjent som et nytt mineral fl ere steder i Drammensgranitt en, ametyst oppti l 4-5 cm. av IMA, IMA2011-056, og gitt navnet og følgemineraler i Stange, althausitt fra aspedamitt (Cooper et al. 2011). Det opp- Mørke blå fl uoritt krystaller oppti l 6-7 mm, Modum og fi ne drusefunn i Brevik, Kragerø Eidsvoll trer som bitt e små, røde granatliknede, opp single og i aggregater er også funnet. (Valberg), Arendal og Voss. Det er sikkert ti l 50 mikron store krystaller. Beskrivelsen gjort en del funn som vi ikke har kjennskap Byrud: En fi n stuff med to smaragd krystaller av god kvalitet på matriks er er ikke publisert. Grimsrudbukta: Ny sprekkedruse med ti l, og noen funn ønsker fi nnerne foreløpig terminerte beryllkrystaller oppti l 2,5-3 cm å holde hemmelig. funnet. Lengste krystall er ca. 4 cm lang. BUSKERUD lange med hovedsakelig gjennomskinnelig, Nannestad gulgrønn farve. Noe er fasett erbart. HEDMARK Tangen mangangruve: Funn av goethitt og Hurum hollanditt er rapportert. Sætre: Noen fi ne, blekblå singelkrystaller av I molybdenskjerpet er funn av små Stange akvamarin oppti l 4,1 cm lange er funnet. krystaller av topas, pyritt , fl uoritt , kvarts, Brynsåsen: Flere funn av ametyst glimmer og molybdenglans rapportert. med oppti l ganske store stuff er (30 cm) med krystaller i 2011. I 2012: Fine Toft e: Kuleformet fl uoritt på kvarts med ametystkrystaller oppti l 5 cm med to brun sti lbitt . generasjoner kalsitt og antagelig dolomitt er rapportert. Ametyst med kismineraler er også funnet. Røyken Follestad: Druser med mange, små beryll/ Ringsaker akvamarinkrystaller er funnet. Druse med Bangsberg, Nes: Copiapitt i gule aggregater røykkvarts/citrin er funnet. Omlag 50 er funnet. fl ytere oppti l ca. 10 cm og et stort antall svovelkisklumper av varierende størrelse. Muskovitt ti lstede. OPPLAND Lier Lesja Lesjaverk. Kyanitt fra den store forekomsten Liertoppen: Druse i etasjer. er innsamlet av fl ere. Røykkvartskrystaller, noen med ametyst septertopp, oppti l 3-4 cm. Sel Smaragdkrystaller på matriks fra Byrud, Eidsvoll. Sjoa: Et stort antall fi ne kvartskrystaller Lengste krystall ca. 4 cm. Samling: Terje Drammen oppti l 2 cm er funnet. Noen med pene Karstensen. Foto: Christi an Berg. E-134: Allanitt krystall og hvite fi bre av bav- inneslutninger av kloritt . En V-formet enitt er innsamlet. sammenvoksning av to anataskrystaller. OSLO Krystallene ca. 0,5 cm. Konnerud, Sata: Fine grossularkrystaller, Vestre Aker Bydel en ca. 1,5 cm apati tt krystall og vesuvian- Østre Toten Midtstubakken: Septer-ametyster, renere Totenåsen: På sprekker er det funnet og bedre enn året før, er funnet i to druser krystaller er innsamlet. hemati tt rosett er oppti l 3 cm i diameter i 2011. Krystaller oppti l 5x2 cm. Også i sammen med pyritt , kvarts, fi brig akti nolitt 2012 er det funnet to druser med mange Øvre Eiker og feltspat. I Totenåsen er det også funnet fi ne krystaller oppti l 5x5 cm, men fortsatt Akvamarin fra Sætre, Hurum, 4,1 cm høy. Rundemyr: Ægirinkrystaller oppti l 2 cm i mikrokrystaller av monazitt . med svak farve. Samling og foto: Øivind Thoresen. matriks er funnet. 14 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 15

Zirkonkrystaller oppti l 3-4 cm er funnet, Hof men de fl este var oppsprukket. Mikro Haslestad bruk: 200-250 ametystkrystaller wulfenitt er funnet på enkelte sprekker 1-5 cm lange, septere og omvendte septere (identi fi sert av AOL). Blyglans opptrer i funnet. Noen med røykkvarts på ametyst. nærheten.

Små, sorte turmaliner i rosett er er TELEMARK identi fi sert som luinaitt -(OH) (Uwe Kolitsch). Porsgrunn Dalen-Kjørholt kalksteinsgruve: Relati vt Nevlunghavnområdet: Mineraler i få funn siste år, men stor sprekkedruse banalsitt -stronalsitt serien er funnet i små blærerom i Brunlanes ultramafi ske med mange kalsittf ormer: Skalenoedere, vulkanitt er (Dahlgren & Larsen 2012). noen over 10 cm lange, mange med påvokste, hvite/klare komplekse skiver, Sandefj ord oft e parallellorienterte, fra små ti l over Virikkollen: En druse funnet i april 2010 10 cm ”seil”. Noen skiver vokst som viste seg å inneholde om lag 20 forskjellige krager rundt romboederterminering på mineraler, blant annet epididymitt , skalenoedere. Noen skalenoedertvillinger. bertranditt og milaritt , men også zektzeritt Noen krystaller med noen fl ater dekket (nytt mineral for Norge) og et aspedamitt - av hvite mikrokrystaller. En del mindre, lignende mineral (Larsen & Kolitsch 2012). elongerte romboedere med tydelig, brun fantomkrystall. Også skiveformet krystall Holmestrand med tydelig, sonert fantomkrystall. Noen Fjordveien, jernbanetunnel: Små krystaller svært tynne, skiveformete krystaller. av kvarts, sti lbitt , heulanditt , kalsitt , laumonti tt , prehnitt , mikroklin, hornblende Liten druse med sonerte, tykke sekskantede Kvarts med fantom fra Modum, 5 cm høy. Althausitt krystall i talk fra Modum, 4 cm høy. og epidot samt hyalitt er innsamlet. Samling: Knut Arne Skår. Foto: Christi an Berg. Funnet av Stein Jellum og Tor Jørn Andresen. skiver. Foto: Christi an Berg. Sande Nordre Jarlsberg brygge: Mikrokrystaller Druse med brune, tynne skiveformete Nes VESTFOLD av pumpellyitt , bastnäsitt , ti tanitt , epidot, krystaller oppti l 10 cm i diameter Svenkerud: I kvartsårer med mye bioti tt sideritt , fl uoritt , kalsitt og kvarts samt overstrødd med små, brune skiver. og kloritt ble det funnet grove, skarpe Larvik manganrik kalsitt og muskovitt i kuler er epidotkrystaller oppti l 8 cm og fl akete, Midtf jellet larvikitt brudd: Ancylitt -(Ce), rapportert. Kragerø brun ti tanitt oppti l 5 cm. chamositt og ilmenitt er identi fi sert (Uwe Valberg: Funn av milleritt nåler oppti l 2 cm Kolitsch). Svelvik i druser sammen med andre sulfi der, albitt Modum og kvarts. Overn: Althausitt krystaller oppti l 5 cm er Relati v stor druse med røykkvartskrystaller Et sort, metallisk, plateformet mineral som og løse akvamarinkrystaller er oppsporet. innsamlet i de gamle magnesitt bruddene opptrådte sammen med analcim, pyritt Noen prøver med gersdorffi tt i fragmenter Tingelstadtjern og Overntjern. Noen og gonnarditt i druser, er identi fi sert som Akvamarinkrystallene er oppti l 7x1,5 cm, mange er mer eller mindre naturlig av krystaller. En 3 cm krystall med erythritt opptrer i druser og noen er preparert ut fra brookitt (av Alf Olav Larsen (AOL)). Det er på fl atene. blokker. Sammen med althausitt opptrer det første funnet av dett e mineralet fra etset og er blekblå eller farveløse. Noen krystaller er tofarvede, med blå hoveddel det plateformedte krystaller av hemati tt , pegmati tt gangene innen larvikitt området. Noen stuff er med kobberkis og talk, klinoklor (”leuchtenbergitt ”) og og vannklar topp. Med stort og mest smått magnesitt i serpenti nrik bergart. E18 ved Paulertjern: Nordstranditt er er det funnet ca. 400 krystaller. De ligner albitt krystaller. Største kobberkiskrystall funnet som blomkållignende aggregater krystaller som ti dligere er funnet i Juve 4,5 cm, med goethitt på overfl aten. Snarum: I Dypingdal er det innsamlet på natrolitt krystaller i pegmati tt fra ny pukkverk. Noe feltspat og muskovitt var hemati tt med serpenti n og hydrotalkitt . trasé for E18 (identi fi sert av AOL). ti lstede. Kalsitt i skalenoedere oppti l 30 cm med fantomer. Butt erfl ytvilling på 5 cm (hvit/ Flesberg AS Granitt : Gjennomskinnelige, farveløse Annen druse: Røykkvartskrystaller oppti l klar). En druse med store, rundete Vinoren: Mikrokrystaller av spinell er funnet krystaller av leukofanitt er funnet. De fl este 25 cm og store muskovitt krystaller er kalsitt krystaller sammen med klare samt sinkblende- og heulanditt krystaller i mikrostørrelse, men noen oppti l 2 cm. funnet. kvartskrystaller og orange albitt . 16 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 17

To generasjoner kalsitt fra Dalen-Kjørholt kalksteinsgruve, Brevik. Stuff en er 10-12 cm høy. Samling og foto: Gunnar Jenssen.

Øverst: Drusefunn med akvamariner i Svelvik. Foto: Trond Owe Bergstrøm. Kalsitt og kvarts fra Valberg, Kragerø. Kalsitt -tvilling, ca 2,5 cm høy fre Dalen-Kjørholt Nederst: Akvamariner og røykkvarts fra drusa. Største akvamarinkrystall 7x1,5 cm. Kalsitt krystall ca 7. cm. Samling Vegard Evja. kalksteinsgruve, Brevik. Funnet av Gunnar Jenssen. Samling: Trond Owe Bergstrøm. Foto: Christi an Berg. Foto: Christi an Berg. Foto: Christi an Berg. 18 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 19

2008, s. 12) er nå identi fi sert som zeuneritt HORDALAND av AOL. Førstefunn i Norge. Odda Tokke Vestre Hardangervidda: Store anataskrys- Nesmark gruve: Langitt er identi fi sert av taller, oppti l 3,5-4 cm, er funnet av fl ere Uwe Kolitsch. Opptrer som bitt esmå, blå, samlere. En sterkt skadet anataskrystall glassklare nåler og plateformete, uskarpe var 6,5 cm. Et sted ble det funnet to ca. 1 cm lange rosa krystaller av trolig apati tt på aggregater. røykkvarts. Kvinnherad AUST-AGDER Jondalstunnelen: Skarpe pyritt erninger, mindre enn 0,5 cm, innvokst i kvarts/ Arendal kvartsitt . Stoa: Skapolitt krystaller oppti l 10 cm, delvis erstatt et av epidot, krystaller av Voss diopsid delvis omvandlet ti l amfi bol oppti l Krystaller av kvarts (oppti l 10 cm), kalsitt 10x4 cm, andraditt krystaller oppti l 5 cm og (bladkrystaller 3-4 cm med kloritt ), brookitt epidotkrystaller oppti l 5 cm lange og 1,5 (oppti l 1,5 cm), anatas (oppti l 1 cm) og cm brede er rapportert. pyritt (kuber ca. 0,5 cm) er innsamlet. Buforevatnet (Vikafj ell): Goethitt pseudo- Annet sted: Fine epidotkrystaller, dravitt morfoser ett er svovelkis. Kalsitt , kvarts og orange albitt fra Valberg, Kragerø. og akti nolitt er innsamlet. Stuffb redde ca 20 cm. Funnet av Vegard Evja. Foto: Christi an Berg. Bergkrystall, noen få med mikro ti tanitt Risør som fantom. Lysgrålig røykkvarts ti l 10 En druse med kvarts og albitt . Klare Moland ved Akland: Cordieritt , blå og cm. kvartskrystaller oppti l 6 cm. grønne krystaller i kvarts oppti l 3x3 cm, er innsamlet. Vaksdal Noen små druser med skapolitt som har Bergsdalen: Axinitt - og prehnitt krystaller blitt omvandlet ti l kvarts. Krystaller oppti l er funnet. 6 cm. Ravneberget: Fin gulgrønn prehnitt i kuleform er funnet. Bergen Perimorfoser av kvarts ett er skapolitt Nestun: Kalsitt (romboedriske krystaller) og albitt ett er kalsitt . Små blågrå Iveland og analcim, krystaller oppti l 1,5 cm er kvartskrystaller. Druse med større Storsynken, Knipane: Xenoti m-(Y) og apati tt funnet. bergkrystaller. krystaller er funnet på ti pphaugen. Liavatnet, vegskjæring: Kalsitt , heksa- Sannidal: Solstein i god kvalitet, cordieritt , Slobrekka: En del gadolinitt krystaller er gonale prismer (”kanonspat”) oppti l 5 cm akti nolitt , gul apati tt og ruti l er funnet funnet. Ikke så store, men av god kvalitet. er funnet. i nye veiskjæringer langs R38 og på en De fl este av tyskere. industritomt. Diopsid (delvis omvandlet ti l amfi bol) og andraditt Askøy fra Stoa, Arendal. Stor krystall ca 6 cm lang. Bygland Kolavåg: Noe kalsitt , pyritt og fl uoritt er Kragerø sentrum: Kvartskrystaller med Samling: Vegard Evja. Foto: Christi an Berg. innsamlet. fantom er funnet. Hamre gruve, Byglandsfj ord: Mikrokrys- taller av langitt (AOL), samt malakitt , azuritt Bamble Kviteseid og krysokoll. SOGN- OG FJORDANE Kjerulfi ngruva, Nedre Havredal: Kalsitt , Listulli: Gips er identi fi sert (Uwe Kolitsch). dolomitt og hemati tt er identi fi sert (Uwe Hovden Fjaler Kolitsch). Hemati tt krystaller og ”kjerulfi n” Dalane: Grønt sekundærmineral ti dligere Små, knallgule fl ekker i karbonat viste seg Gjølanger: I en kalsitt åre kom det fram ved (omvandlet wagneritt ) er innsamlet. antatt å være torbernitt (se foto i Nordrum, å være lizarditt (AOL). syring skarpe, mørke diopsidkrystaller. 20 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 21

MØRE OG ROMSDAL TROMS Generelt Litt eratur Flere nye mineraler fra Norge er på COOPER, M.A., BALL, N.A., ABDU, Y., Smøla Tromsø beddingen. Tre mineraler er alt godkjent HAWTHORNE, F.C., ČERNÝ, P. and KRISTIANSEN, R. (2011): Aspedamite, IMA 2011-056. CNMNC Smøla: Granater med forskjellige farver Kvaløya: Små krystaller av dravitt , kvarts av den internasjonale kommisjonen: (svart, rød, gul, grønn). Epidot i strålige og feltspat er rapportert. Newslett er No. 11, December 2011, side 2888; aggregater oppti l 15 cm. Pyritt . aspedamitt (Cooper et al 2011), Mineralogical Magazine, 75, 2887-2893. Ersfj orden. Mineralet yangzhumingitt er bastnäsitt -(Nd) (Miyawaki et al. 2011) Eide funnet i en centi mertykk lamprofyllitt gang og et hvor navnet ikke er frigjort (Husdal DAHLGREN, S. & LARSEN, A.O. (2012): Minerals Sprekk med rundede, 5-8 cm tykke, svakt i granitt . Dett e er førstegangsfunn i Norge 2011). To andre er inne ti l godkjennelse i of the banalsite-stronalsite series in amygdules røde kalsitt krystaller som fl uoriserer er (Sojtarić 2011) kommisjonen, og minst tre nye mineraler from the Brunlanes ultramafi c volcanic series. funnet. Norsk Bergverksmuseum, skrift 49, 93-100. Gratangen er under forberedelse. Åheim Små krystaller av klinoklor og diopsid er HUSDAL, T. (2011): Tysfj ordgranitt ens pegmat- Olivingruva: Små granater med intens innsamlet. Takk itt er. Stein, 38 (4), 4-35. rødfarve i eklogitt samt aggregater av Denne rapporten er satt sammen av kromdiopsid er innsamlet. Nordreisa opplysninger fra mineralsamlere, især LARSEN, K.E & KOLITSCH, U. (2012): An Storslett , Klubbeneshamn: Små krystaller unique mineral suite in a syenite pegmati te av kalsitt , sti lbitt , pyritt og laumonti tt Per Lid Adamsen, Anne V. Andersen, at Virikkollen, Sandefj ord, Larvik plutonic funnet. Peter Andresen, Ragnar Berger, Trond complex, Norway. Norsk Bergverksmuseum, NORDLAND Bergstrøm, Harald Breivik, Vegard Evja, skrift 49, 35-44. Målselv Torgeir T. Garmo, Bjarne Grav, Tomas Alstad Langkjosen: Små krystaller av kalsitt , MIYAWAKI, R., YOKOYAMA, K. and HUSDAL, Almandinkrystaller, røde, 24 fl ater, Husdal, Stein Jellum, Gunnar Jenssen, hemati tt og goethitt -pseudomorfoser ett er Terje Karstensen, Uwe Kolitsch, Harald T. (2011): Bastnäsite-(Nd), IMA 2011-062. gjennomskinnelige, men oppsprukket, pyritt er innsamlet. CNMNC Newslett er No. 11, December 2011, oppti l 12 cm i diameter, er funnet. Kvarsvik, Alf Olav Larsen, Knut Edvard side 2890; Mineralogical Magazine, 75, 2887- Larsen, Marcel Naumann, Arild Omestad, 2893. Vefsn FINNMARK Bjørn Skår, Øivind Thoresen. Toven: Det fortsatt funnet grossular- NORDRUM, F.S. (2008): Nyfunn av mineraler I krystaller i skarnforekomster i Nordkapp Alf Olav Larsen og Knut Edvard Larsen takkes Norge 2007-2008. Stein 35 (2), 8-20. Tovenmassivet. Honningsvåg: Funn av små krystaller av natrolitt , analcim og sti lbitt er rapportert. for kriti sk gjennomgang av manuskriptet. SOJTARIĆ, M. (2011): Gull av gråstein. Labyrint- Sørfold Skarsvåg: Små krystaller av kvarts og Kunnskapsmagasin for Universitetet i Tromsø. Buvika: Almandinkrystaller oppti l 3-4 cm, schørl samt ti tanitt er funnet. Dessuten Nr. 4-2011, s. 6-7. (Se også: htt p://uit.no/ staurolitt krystall (tvilling) ca. 3 cm, ti tanitt , grønnblå sapphirinkrystaller oppti l 0,5 cm nyheter/arti kkel?p_document_id=269251 magneti tt og bornitt er rapportert. (identi fi sert på NHM i Oslo). Referanse ti l denne arti kkel Meløy Måsøy Nordrum, F.S. (2012): Noen nyfunn av Ågskaret Li-pegmati tt : Det er fortsatt Havøysund: Små krystaller av sti lbitt og mineraler i Norge. Norsk Bergverksmuseum, funnet elbaitt , beryll, spodumen og apati tt analcim er innsamlet. skrift 49, 117-124. på ti pphaugen i bruddet. Sørøya Hattf jelldal Druser med kvartskrystaller oppti l 7 cm Noe kvartskrystaller er funnet. er funnet. Arti ge vekstf ormer. Adular er ti lstede. Tysfj ord Drag i Tysfj ord: Et gult belegg på Sør-Varanger molybdenglans fra Drag er identi fi sert som Pasvik: I kvartsåre med druser er det betpakdalitt -CaCa (identi fi sert av Anthony funnet fantomkvarts på ametystkvarts og Kampf, Los Angeles, for Tomas Husdal). små ametystkrystaller på kvarts. Mye er ødelagt av ti dligere besøkende, men noen Steti nd pegmati tt brudd: To nye mineraler bra stuff er er innsamlet. er godkjent av den internasjonale kommisjonen: Bastnäsitt -(Nd) (Miyawaki Milleritt nåler i druse i sulfi derts med hvit albitt fra Gerstorffi tt med erythritt på overfl aten. et al.2011), og IMA 2011-055 (Husdal Valberg, Kragerø. Bildebredde ca. 5 cm. Stuff ca. 6 cm bred. Samling: Vegard Evja. 2011). Funnet av Vegard Evja. Foto: Christi an Berg. Foto: Christi an Berg. 22 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 23 Geosof - Herman Leopoldus Løvenskiold Kopparberg Stenmarknad i ny drakt Av Torgeir T. Garmo Av Thor Sørlie Herman Leopoldus Løvenskiold har blomster og sommarfuglar. Gjennom Årets Kopparbergmesse går av stabelen Her er litt av hva Tom skriver på gjennom lære og liv formidla kunnskap om mange år tråla Herman fj ell og vidder på 28. – 29. juli, altså helgen ett er Steintreff et hjemmesiden www.stenmarknad.se: og ikkje minst haldningar ti l norsk natur. jakt ett er stein. Når det likevel aldri vart på Eidsfoss. Det gir mulighet ti l en helt ny heilt fullt på peishylla på Nesoddtangen steinrik uke; først messe i Eidsfoss, så en Välkommen ti ll stenmarknaden i Herman er ein inspirerande pedagog, kom det av at funna allti d skulle gjevast uke med spennende steinopplevelser i Kopparberg Sverige, før ny messe i Kopparberg! og som lærar på Steinerskolen i Oslo vidare. Här vill ni uppleva utställare från olika tok han ti dleg ti l å lokke elevar ut i Tom Hoel og Geoloco har tatt over länder med fi na kristaller, fossil och smycken Oslofeltets spennande mineralgangar. Herman hadde allti d ein krystall ti l overs for den som sjølv ikkje kunne fi nne, og Kopparbergmessa. Det er grunnen ti l at från i praksis hela världen. Akti viteter Somrane brukte han ti l geologikurs i Lom ti dspunktet er endret og at messa blir fi nns för stora och små, marknaden är i i dag kan alle beundre ”hyllestuff ar” i annerledes enn ti dligere. Fortsatt avholdes og for små geologiforeningar med dårleg museum i Oslo, på Kongsberg og mange ett barnvänligt område mitt i den vackra betalingsevne. messa i sentrum og med Tinghuset, den andre stadar. gamle politi stasjonen og Toms nye Geo- gamla kyrkbyn i Kopparberg centrum. museum (bilde under) som de sentrale Största delen av marknaden vill vara under I det populære radioprogrammet Hei For sin vilje ti l allti d å gi ti l andre av bygninger. tak, så vi är relati vt oberoande av väderet. svarde Herman på spørsmål innan naturfag sin kunnskap, sin entusiasme og sine Café fi nns på området. i mange år, og kalendrane ti l Coopen vart fantasti ske mineralfunn utnemner vi Geo-museet åpner 30. juni og plenen her klassikarar når Herman illustrerte dei og Herman Leopoldus Løvenskiold ti l norsk vil bli det vikti gste område for utsti llerne. Kopparberg Geomuseum med sin skreiv tekster om mineral og bergartar, geosof. I ti llegg ti l et nytt spennende museum, temautställning och buti k är en integrerad vil det være muligheter ti l akti viteter og del av stenmarknaden. Stenmässan i bespisning i ti llegg ti l steinmessa. Tom Kopparberg (numera formellt Kopparberg håper at dett e, litt annerledes geologiske Stenmarknad) är Nordens äldsta museet, skal vekke nysgjerrighet hos de stenmarknad med traditi oner ti llbaka ti ll besøkende. 1970-talet. Här har samlare, entusiaster och nyfi kna samlats för att köpa, sälja, byta, kolla va som har hitt ats det senaste året, och inte minst: Mingla med gamla och nya kompisar och kollegor från många länder. Det sosiala livet under stenmarknaden har varit en stark drivkraft för arrangementets överlevnad i så många år.

Arild Palmstrøm tar imot prisen på Kongsberg mineralsymposium på vegne av H. L. Løvenskiold. Herman med samboeren Eli. Studér hjemmesiden og sett av ti d ti l et Foto: Thor Sørlie Foto: Thomas Løvenskiold besøk i Kopparberg i sommerferien! 24 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 25 Ellingsenitt , et nytt mineral fra Aris, Namibia Av Astrid Haugen Vi har vært medlemmer i Venneforeningen ti l Naturhistorisk museum i Wien siden 1999. De arrangerer spennende mineralturer. I 1999 ble vi med ti l Grønland, og i 2000 ti l Namibia. En av forekomstene som er interessant for systemati kk- og mikrosamlere er Aris, et steinbrudd som ligger ca. 25 km sør for Windhoek langs veien ti l Redhoboth. Denne alkaline fonolitt en inneholder druser med mineraler Ellingsenitt - Foto: Naturhistorisk museum Astrid i Arisbruddet. vi kjenner fra bl.a. Grønland, Mont Saint- Universitetet i Oslo v/ Harald Folvik. Tung redskap må ti l. Hilaire og Kolahalvøya. Allerede på denne turen fant vi spennende mineraler som ellingsenitt og beslektede mineraler gjør er nye for lokaliteten. Fem mineraler har siden har blitt beskrevet som nye for at de kan brukes ti l å binde tungmetaller Aris som typelokalitet: Sazhinitt -(La), verden, slik som sazhinitt -(La), arisitt -(Ce) i avfallsvann. Det skjer ved ionebytti ng, og arisitt -(Ce), arisitt -(La), ellingsenitt og og arisitt -(La). På rundturen i Namibia dett e er vist ved synteti sering. windhoeckitt . Aris er en lokalitet vi vil høre besøkte vi også andre kjente lokaliteter som Ellingsenitt , størrelse ca. 1 mm. mer fra i fremti den. Berg Aukas, her fant vi fosfohedyfan som Foto: Frode Andersen. også senere har blitt beskrevet som et nytt Litt om Lokaliteten mineral, samt Tsumeb og Erongomassivet som vi kjente bl.a. fra et besøk på Kola i 1992. for å nevne noen. Han sa seg villig ti l å undersøke mineralet Fonolitt er og alkali-intrusjoner er kjent nærmere. Han meldte også ti lbake at det over hele sentrale delen av Namibia. I 2002 arrangerte Hans Vidar og jeg en tur var vanskelig å få gode strukturdata, men i Arisfonolitt en er et åpent steinbrudd hvor hvor vi var seks nordmenn og en svenske. 2009 ble mineralet godkjent av IMA 2009- de tar ut masse for bygging av jernbane og Siste tur var i 2004 sammen med et par 041. Formelen: Na₅Ca₆Si₁₈O₃₈(OH)₁₃ ·6H₂O, veier. dansker og noen østerrikere. Vi har brukt mineralet ble oppkalt ett er Hans Vidar og de samme guidene på alle de tre turene. heter ellingsenitt . Bergarten er fi nkornet og grønnsvart, og De ordner med ti lgang ti l lokaliteter, og ikke består for det meste av kaliumfeltspat minst eksportti llatelse for å få mineralene samt klinopyroksen av hedenbergitt - ut av landet. Kort oppsummert om mineralet ægirinserien. Fonolitt en er tett og hard, og ved knusning ser en at hulrommene kan Ved gjennomgang av materialet fra turen Ellingsenitt er et hydrert kalsiumsilikat inneholde vann. Fonolitt en har drøssevis i 2002 fant vi hvite, fi ne, kuleformede (CSH) som er triklint. Under arbeidet med av små runde hulrom, de fl este er bare krystallaggregater. Røntgendiff raksjon strukturen fant de ut at det er beslektet opp ti l noen få centi meter i diameter. (XRD) viste ikke noe kjent mineral, så vi med marti nitt . Kjemisk og strukturelt er Unntaksvis er de mye større. Disse små kontaktet Ole V. Petersen som vi visste disse beslektet med mineraler som ti lhører hulrommene er oft e dekket med natrolitt Hans Vidar Ellingsen, Victor N. Ykovenchuck og hadde jobbet noe med Aris-mineraler gyrolitt -reyeritt gruppen. Ellingsenitt er som dominerende mineral, ellers med Astrid Haugen. dannet hydrotermalt i noe omvandlet ti dligere. Han bekreft et raskt at dett e var albitt og ægirin. De senere dannede Referanser et nytt mineral. Kjemien var enkel, men fonolitt . Mineralet opptrer som snøhvite mineralene er bl.a. sazhinitt -(Ce), sazhinitt - det viste seg at mineralet har en komplisert sfærulitt er på oppti l ca. 5 mm i diameter, (La), tuperssuatsiaitt , manganoneptunitt , enkeltvis er de velformede rombelike Yakovenchuck, V. N, Ivanyuk, G. Y., struktur. Ole V. hadde samarbeidet med villiaumitt og ellingsenitt . Pakhomovsky, Y. A., Selivanova, E. A., fl ere, men de kom ikke frem ti l noen krystaller. Mineralet er transparent i konklusjon før Ole V. gikk av med pensjon i enkeltkrystaller, men hvitt i aggregater. I de senere år er det fl ere samlere som Mikhailova, J. A. (2011): Elingsenite, a new 2005 uten at strukturen var løst. Assosierte mineraler er natrolitt , ægirin, har vist interesse for lokaliteten. Det er marti nite-related mineral species from albitt , manganoneptunitt , mikroklin, kjent ca. 60 mineraler i dag, og vi fi nner phonolite of the Aris alkaline complex, Mineralet lå da som ukjent i vår samling ti l tuperssuatsiaitt , villiaumitt og polylithi- stadig nye. Noen er nye for verden, og Namibia. The Canadian Mineralogist. 49, vi i 2007 kontaktet Dr. Victor Yakovenchuck onitt . Den spesielle strukturen på blir originalbeskrevet herfra, mens andre 1165-1173. 26 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 27 Reisebrev fra Marokko Sett i et elektronmikroskop Av Jan Stenløkk Av Harald Folvik Langt sørøst i Marokko, nesten på eller hotellovernatti ng eller annet. Men vi Funnstedet Aris quarries utenfor Windhoek De mindre krystallene ti l venstre er grensen ti l Algerie, og godt ute i ørkenen ble stort overrasket da vi ble invitert inn på i Namibia byr på mange spennende og sammensatt vesentlig av Niob, Titan, ligger det lille tett stedet Mhamid. Det er et lite reisebyrå, og så det lå et par heft er vakre mineraler, alle fi nnes i hulrom i en Natrium, Kalsium, Silisium og Oksygen, utgangspunkt for reiser i Sahara – men av vårt eget blad ”STEIN” på kontoret. alkalinsk intrusiv bergart, Fonolitt , en svært og er Tsepinite-Na. Disse krystallene er også et sted med muligheter for fossiler, Det viste seg å være et lite reiseselskap seig bergart som har en egen klang når den monokline. mineraler og meteoritt er. Og det var som hadde base i Norge, og med kontor blir slått på, derav navnet. Hulrommene grunnen ti l at vi ått e steingalne folk fra i Mhamid. Derfor det norske fl agget som (drusene) er svært oft e væskefylte. Norge besøkte området i mars 2012. Som våre to nye venner viser. Men det beviser Krystallene av Tsepinite-Na er omkranset allti d i Marokko kom vi lett i kontakt med også at STEIN er et verdensvant blad, som Bildet denne gangen viser et stjerneformet av små hvite ”dusker”, som det ikke har folk som skulle selge, enten det var stein benytt es i mange ulike sammenhenger! sammensatt krystall av et mineral som har vært mulig å bestemme. De er svært små, en forholdshvis enkel kjemi, og er rike på ca 1/1000mm, men inneholder vesentlig Cerium og Lanthan, og er trolig Lanthanite- tyngre elementer enn de øvrige. (Ce). Krystallformen gjenkjennes som orthorombisk. Samling: Harald Folvik, Forstørrelse: 750x.

Johannes Vik Seljebotn ti l venstre, våre to marokkanske venner fra reisebyrået og Jan Stenløkk ti l høyre. Bildet og analysene er utf ørt av Harald F. på SEM/EDS og for enkelte krystaller på XRD ved Bildet er tatt av Hans Arne Nakrem. Naturhistorisk Museum på Tøyen, seksjon for Geologi. 28 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 29

Herti l kommer, at meteoritt er alti d er Danekræ. dusøren ti l fi nderen. Fund som forkastes, sendes Danekræ et dansk fænomen Derudover skal genstandene være af dansk alti d retur ti l fi nderen. Av Peder Flansmose. Foto: Trond Lindseth. oprindelse eller ført herti l uden menneskets hjælp, f.eks. af isti dens gletsjere. Siden lovens start i 1990, er der indleveret I sommeren 1985 modtog Fur Museum et Alligevel kunne man i pressen og blandt over 600 fund der er blevet erklæret for postkort fra en tysk turist der havde besøgt danske naturforskere spore en hvis bitt erhed Hvad gør man så hvis man tror man har fundet Danekræ. Hovedparten af disse fund er fra øen ti dligere på året. over at så unikt et fund fra den danske natur et stykke der kan være Danekræ? molerområderne på Mors og Fur. Mors er rigt nu befandt sig hos en tysk amatørsamler. præsenteret, og er ikke mindst blevet kendt for Kortet var et luft foto (bildet under) af Det første er, at man ikke selv må begynde at de 2 fantasti ske fund af skildpadder der er gjort molerklinten hvor der var tegnet en lille sort Hele den historie satt e skub i Folketi nget med præparere på fundet, det skal overlades ti l på stedet. Også Trelde Næs ved Fredericia og cirkel på. I teksten forklarede han at der var henblik på en revision af Museumsloven, så 1. eksperterne. fund fra kalken på Møn, Stevns og i Fakse er at nedgravet en cementsten med et stort fossil af januar 1990 så Danekræ-loven dagens lys. fi nde på listen. en fi sk hvor cirklen var sat. Dernæst tages der kontakt ti l et af de Danmark har siden 1683 haft en lov om naturhistoriske museer vi har i Danmark, enten Bornholm, det eneste sted i Danmark med Danefæ, et gammelt dansk ord for ”Herreløst ved personligt at afl evere sit fund, eller ved at fast fj eld, er især blevet kendt for de unikke gods”, det nævnes første gang i Christi an den sende det derti l. dinosaurfund der er gjort på øen. Med oprett else Femtes Danske Lov, men allerede så ti dlig som af loven er de danske samlinger blevet beriget 1241 står der skrevet at alt herreløst gods, Her vil den første bedømmelse fi nde sted. med mange fi ne ti ng, der er med ti l at kortlægge nedgravede skatt e og ædle metaller, ti lhørte Bedømmes den som muligt Danekræ vil vort lands oprindelse og spændende dyre- og kongen. man modtage en kvitt ering for fundet der planteliv fra dengang verden så helt anderledes indeholder en kort beskrivelse af fundet, gerne ud. Denne lov omfatt er bl.a. ædle metaller, så som med billede eller skitse. guld og sølv, forarbejdet rav, ornamenterede Vi kan kun takke tyskeren for, at han den genstande samt meget unikke og bevarings- Hereft er overdrages fundet ti l Danekræ- sommerdag i 1985, sendte postkortet ti l Fur værdige genstande fra vores forti d. udvalget, et udvalg af eksperter inden for Museum. Det er ham ti l ære at der endelig kom området. De vil vurdere fundet og, hvis det gang i loven der skal være med ti l at beskytt e Disse fund har alti d været omfatt et af en dusør erklæres for Danekræ, fastsætt e størrelsen på vores unikke oprindelseshistorie. ti l fi nderen, som en erstatning for at fundet Blokken blev hurti g fundet og man kunne skal afl evers ti l museet. konstatere at det var et meget unikt fund tyskeren havde gjort. Fossilet var den forreste Det var med denne lov i tankerne man del af en op ti l 2 meter lang primiti v benfi sk, beslutt ede at lave en lov om Danekræ, men hvoraf man ti dligere kun havde fundet små hvad er et Danekræ egentlig. I den reviderede fragmenter. lov af 1989 står der: ”Danekræ er jordfundne naturhistoriske genstande af enestående Der var dog et stort men ved det, for det bedste videnskabelig eller udsti llingsmæssig værdi.” stykke, den med den bedste del af skelett et var Hvad vil det så sige? nu i Tyskland, udført på fuldt lovlig vis. Mange samler sten, mineraler og fossiler, enten ti l en samling, eller som noget specielt ti l at stå på kaminhylden. Det kan være svært at defi nere hvad det lige er der gør et fund ti l Danekræ, men de følgende genstande kan forventes at være omfatt et af loven: 1. Sjældne eller meget velbevarede fossiler (forstenede dyr og planter). 2. Sjældne dyreskelett er eller dele heraf fra isti den og ti den hereft er. 3. Mineraler og bjergarter med sjælden sammensætning eller forekomstmåde. ”Luff e” er en ca. 11 cm lang babyskildpadde. Det er lederen af Moler Museet, Henrik Madsen, 4. Krystaller af usædvanlig størrelse eller der i starten af 2008 fandt den sten der senere skulle vise sig at indeholde den lille skildpadde. Blokken slik den idag er utsti lt på Fur museum. form. Luff e har fått sit offi cielle danekrænummer 567. 30 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 31

Marmorbryter Johan Christopher Over innskrift ene er det laget en rosett bord. Døpefonter hogd i norsk marmor Hægeman som laget døpefonten, tok ut På hvert av hjørnene er det hugget et hjerte Av Dagfi nn Trømborg emnet i marmorbruddet på Kommersøya med to roser over. Skaft et er ått esidet, eller ”Marmorøya”, som den også ble svakt utskrådd over ei profi lert, fi rkantet Mange tror at marmor er en sjelden På slutt en av middelalderen ble dåpsritualet kalt. Øya ligger i Sandebukta litt nord for fotplate. bergart som bare fi nnes i Italia eller andre ett er hvert endret. Barnet ble ikke lenger Holmestrand. Omtrent 45 kilometer fra land, fj ernt fra Norge. Slik er det ikke. Det senket ned i vann. Nå ble praksis at presten Kongsberg. Døpefonten er laget av marmor fra har vært mange marmorbrudd rundt om bare øste vann over barnets hode. Da ble Gjellebekk. De gamle marmorbruddene i Norge. I noen av dem har det vært stor det ikke lenger nødvendig med store, dype Blokker av marmor fra Kommersøya ble ved Gjellebekk, ligger inne i skogen, like akti vitet. Mye av steinen ble brukt her i og uprakti ske døpefonter. Når det nå skulle allerede i 1660-årene fraktet ti l Halden nord for Liertoppen kjøpesenter, ca. 10 landet, men en betydelig del har også blitt lages nye døpefonter, sto en derfor friere og brukt ti l porter og murhjørner på kilometer i luft linje fra Tangen kirke. eksportert. i å bruke forskjellige materialer som tre, Fredriksten festning. metall og ulike bergarter. Fargen på steinen varierer fra lys ti l mørk Bergarten marmor fi nnes i ulike farger og grå, med tydelige mørke striper og lagvis, vannrett struktur. Gjellebekkmarmor er mønster, og er forholdsvis lett å hogge. Den Hensikten med dett e arbeidet har vært å Tangen kirke i Drammen har derfor i lang ti d vært ett ertraktet som spore opp døpefonter i Norge som er hogd vakker, men løs og kornet og forvitrer lett Døpefont fra 1784 av marmor fra Gjellebekk i vær og vind. bygningsstein og ti l dekorati ve elementer i i norsk marmor, og å fi nne ut hvor i landet i Lier. Denne teglsteinskirka ble bygd ferdig interiører. steinen er hentet fra. i 1854, på tomta hvor det ti dligere sto ei Ett er en reise i Norge bestemte den dansk- gammel tømmerkirke. I den gamle kirka Vi har to typer av marmor: kalkspatmarmor norske kong Fredrik den femte at den nye og dolomitt marmor. Kalkspatmarmor Kongsberg kirke sto det en malt døpefont av tre innti l den kirka bak Amalienborg slott i København, er den vanligste. Kvaliteten på marmor Døpefont av marmor fra Kommersøya ved ble erstatt et av den døpefonten som står skulle bygges av marmor fra Gjellebekk. varierer fra porøs og kornet, ti l krystallinsk Holmestrand. Kirka ble innviet i 1761. Til der i dag. Døpefonten har fi rkantet kum I 1749 ble grunnsteinen lagt ned. Det ble og kompakt. dett e fl ott e og pompøse bygget ble det med brudte hjørner. starten på et kjempeprosjekt hvor det ett er laget en meget vakker døpefont av gråblå hvert arbeidet 80-100 mann i bruddene og Allerede på 11-hundretallet ble marmor marmor av god kvalitet. Den er rund, På sidene er det hugget en innskrift : omlag 10 000 kubikkmeter marmor ble brukt ti l Nidarosdomen i Trondheim glatt polert, med profi ler og dekorert med ”bekostet og foræret TANGENS KIRKE af / sendt ned ti l København. Ett er en lang og hvor fl ere hundre hvite, slanke søyler bladformer, og passer godt inn i kirkas ANNA CATARINA sl/PETER KLEIN 1784”. dramati sk byggehistorie ble Fredriks kirke skaper vakre kontraster både inne og ute. frodige rokokkointeriør. eller Marmorkirken, som den også kalles, Marmor-emnene kom fra Almenningsøy ferdig. Ett er en storsti lt rengjøring og ute på Trøndelagskysten og fra Sparbu restaurering, fremstår den i dag som en av innerst i Trondheimsfj orden. De aller Københavns vakre severdigheter. fl este av de gamle marmorbruddene er nå nedlagt. Men det brytes fortsatt marmor Andre kirker som har døpefonter av fl ere steder i Norge. Under byggingen av Gjellebekkmarmor: Gardermoen Luft havn i 1990-årene ble det -Tranby kirke i Lier fra 1855. Har ått ekantet for eksempel brukt 13 000 m² golvfl is av døpefont fra samme ti d. Den er hogd ved gråhvit marmor fra Fauske i Nordland. marmorbruddene i Gjellebekk, som ligger bare to- tre kilometer fra kirka. Ett er kirkens dåpsrituale i middelalderen, -Nedre Eiker kirke i Buskerud fra 1860. skulle det nakne dåpsbarnet dukkes helt Ått ekantet døpefont. Trolig samme alder ned i vann. For å få dett e ti l, mått e det som kirka. lages døpefonter som hadde store og dype -Fiskum kirke ved Darbu i Øvre Eiker. Kirka kummer. Av norske bergarter er det bare er fra 1866 og den ått ekantete døpefonten myk og fet kleberstein som egnet seg ti l er trolig like gammel. dett e. Kleberstein lar seg lett skjære og hule ut med enkle redskaper, og har derfor gjennom mange hundre år blitt brukt ti l å Lovisenberg kirke i Oslo lage gryter og andre bruksgjenstander. Døpefont av marmor fra Velfj orden i Nordland. Kirka ble bygd i 1912 av Det er registrert nesten to hundre teglstein og med enkelte elementer av døpefonter fra middelalderen i Norge som grefsensyenitt . Både kirka og døpefonten er hogd i kleberstein. KongsbergK b kirke. ki k Foto: F t DD. Trømborg. T ø b Tangen kirkeki k i Drammen.D Foto:F t D.D Trømborg.T ø b ble tegnet av arkitekt Harald Aars. 32 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 33

Døpefonten ble hogd og polert av hvit, som lå i områder ved Laksevåg. Steinen ti l grovkrystalinsk marmor med gråblå striper. døpefonten kommer trolig fra de gamle, nå Steinen er fra Velfj orden i Nordland, som nedlagte marmorbruddene ved Salthella ligger 20 - 30 km sørøst for Brønnøysund. på øya Selbjørn i Austevoll kommune, som Døpefonten er hogd av en hel blokk, er ligger ca. 40 kilometer sørvest for Bergens fi rkantet og har en dekorasjon på hver side bysentrum. som viser druer og vinløv. Langs Velfj orden er det registrert både hvit og himmelblå Døpefonten har ått ekantet kum, skaft kalkspat-marmor. og profi lert fot. Hver fl ate på siden av kummen er dekorert med et forgylt kors, Christi an Anker fra Halden kjøpte i 1890- og avsutt es nederst med en oppadgående årene opp mange marmorfelter rundt om bue. I Sunnhordland er det mange i landet, blandt annet ved Velfj orden, hvor marmorforekomster hvor det i ti dliger det ble satt igang blokksteinsdrift . Drift en ti der var betydelig drift . opphørte ett er få år. Seinere har det vært fl ere eiere og drift både på marmor og på kalkstein. I dag tas det ut store mengder industrikalk i området.

SnåsaSnåsa kirke i Nord-Trøndelag. Foto: B. Austli.Austli. Bodin kirke i Bodø. Foto: D. Trømborg.

Fargen varierer fra lys grå med blågrå bånd, Det første bruddet i Fauske ble åpnet ti l stein med mørkere gråblå grunnfarge og i 1884. Ett er hvert kom hovedmassen med lyse, hvite striper. av hvit marmor ti l det norske markedet derfra. I 1896 var hele 130 mann i arbeid Snåsa kirke fra 1563 ble vesentlig ombygd i i disse marmorbruddene. Det ble bygget 1869. Den er murt opp av gråhvit marmor en fabrikk i Fauske hvor marmorblokkene som ble hentet fra brudd like i nærheten. ble saget opp ti l plater, slipt og polert. Emnet ti l døpefonten er sansynligvis hentet De vikti gste produktene var fasadeplater, fra det samme bruddet. servanter og gravmonumenter.

Den typen som i dag trolig er mest kjent Bodin kirke i Bodø består av rød og hvit marmor i vekslende Døpefont av marmor fra Fauske. Kirka er lag, av og ti l med små innslag av grønt. opprinnelig fra 1240, men har gjennomgått En annen type er hvit eller gråhvit med store ombygginger. krusete blågrå ”skyer”. Lovisenberg kirke i Oslo. Foto: D. Trømborg. Laksevåg kirke i Bergen. Foto: H. C. Berntzen. Døpefonten som ble laget av kunstneren Størstedelen av steinen som brytes blir Oskar Bodøgard i 1964, er eggformet, eksportert ti l utlandet i hel blokk, men det har en ru, prikkhogd overfl ate og med en blir fortsatt foredlet lokal stein i Fauske. Laksevåg kirke i Bergen Snåsa kirke i Nord-Trøndelag duefi gur på siden. Fargen er hvit med svakt De vikti gste produktene er golvfl is og Døpefont av marmor fra Salthella i Auste- Døpefont fra 1869 av marmor fra Snåsa. rødlig islett . benkeplater. voll. Kirka er fra 1875 og har døpefont av av Døpefonten er sekskantet og hogd av grovkornet gråhvit marmor med mørkere grovkrystalinsk marmor. Fagen er lys grå På Fauskeeidet, ca. 50 km øst for Bodø, Andre kirker som har døpefonter av grå striper. Det heter om døpefonten, med litt mørkere blågrå bånd. Den har en ligger de vikti gste marmorforekomstene i Fauske-marmor: som trolig er like gammel som kirka, at inskripsjon: WMoe 1869. På begge sider landet. Det som særpreger Fauskemarmor -Saltstraumen kirke fra 1886. Døpefont den var ”en gave fra tømrerne fra verft et av Snåsavannet er det store kalksteins- og er både god kvalitet og at den fi ns i mange fra 1953. Hvit med grå striper. Sekskantet og repslagerne ved begge repslagerier ”, marmoravsetninger. forskjellige farger og mønster. kum, skaft og fot. 34 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 35

-Skjerstad kirke fra 1959. Døpefonten fra Ballangen kirke ved Ofotf jorden i samme årstall er av hvit marmor, og levert Nordland Totenprinsessa er ikke lenger noen prinsesse fra Ankerske Marmorforretning. Ått ekantet Døpefont av marmor fra Hekkelstrand. Av Magne Høyberget kum. Firkantet skaft og fot, med duemoti v Kirka ble bygd ferdig i 1923, og har døpefont på en av sidene. som er like gammel. Den er vakkert laget av I all sin prakt ble den komplett e og perfekt - Ervik kapell på Stadt fra 1970. Døpefonten grovkrystalinsk, ren, hvit dolomitt marmor bevarte trilobitt en fra Toten gitt navnet som er fra samme årstall, er tegnet av fra brudd ved Hekkelstrand, som ligger ca. Ogygiocaris sarsi regina (regina betyr egentlig akitekt Arne Arneberg. Kapellet ble bygd 10 kilometer nord for kirka. dronning). Gunnar Henningsmoen beskrev i som et minnekapell ett er hurti gruteskipet 1960 denne fl ott e forsteiningen, som fi kk sitt D/S ”Sanct Svitt un” som ble senket like i Den har sekskantet profi lert kum og fot, navn ett er sitt elegante utseende. Kallenavnet nærheten av britiske fl y i september 1943. og rundt skaft . Døpefonten ble hogd av ”Totenprinsessa” hadde den båret i lang Helge Heimstad som forlangte kr 150 for ti d allerede. Trilobitt en har vært beundret i arbeidet,- men kirkeforeningen ga han kr museets samlinger fra gammelt av. Finneren 300. av prakteksemplaret er ukjent. I 1891 begynte Ankerske Marmorforretning Fra den ti den museet solgte gipsvstøpninger drift av dolomitt marmor på Hekkelstrand. i skranken, kan vi huske Totenprinsessa. Med På det meste var det 25-30 mann sine snaut 7 cm i lengde og 5 cm i bredde er beskjeft iget i bruddet. Steinen ble brukt ti l den et praktf ullt stykke. Mange samlinger og bygningsstein. Noe av den ble eksportert skoler rundt i landet har denne avstøpningen. ti l utlandet. Blokksteinsdrift en varte bare Fossilet ble et ikon på norske trilobitt er og er få år, og opphørte helt i slutt en av 1890- gjengitt i utallige bøker, blader og skrift er av årene. populærvitenskapelig karakter. Allti d med kallenavnet ”Totenprinsessa”. Først mange år seinere, i 1971, ble det Forsteininger av trilobitt slekten Ogygiocaris startet ny stordrift av dolomitt som har ti ltrukket lærde i fl ere hundre år. Den er brukes ti l ulike formål i industrien og i svært vanlig i svart, mellomordovicisk skifer, landbruket. som blir kalt nett opp ogygiocaris-skifer (nå Ogygiocaris lata, 6,8 cm lang. Elnes Fm, Toten. formelt betegnet Elnesformasjonen). Allerede Tilhører Naturhistorisk Museum. Foto. Per E. Aas I denne oversikten er det beskrevet i 1781 beskrev Morten Brünnich Trilobus trett en døpefonter som er laget av stein dilatatus (nå Ogygiocaris dilatata). En stor fra syv forskjellige marmorbrudd rundt om og komplett trilobitt , 10,5 cm lang, som ble Men IKKE Ogygiocaris regina! i landet. Den eldste er fra 1761, den yngste funnet ved Fossum Jernverk og som nå ligger i fra 1970. Et aldersspenn på vel to hundre samlingene i Geologisk Museum i København. Det viser seg nemlig at Totenprinsessa er samme Ballangen kirkeki k i Nordland.N dl d Foto:F t J.J E.E IngebretsenI b . år, noe som tydelig vises i ulik sti l og form. art som Ogygiocaris lata fra Jämtland. ”Lata” Både Sars og Boeck beskrev fl ere nye funn av betyr ”bred”. Ett er det brede haleskjoldet. Ogygiocaris ti dlig på 1800-tallet, innti l Angelin i 1878 kunne påvise at disse ti lhørte en annen Bredræva fra Jämtland. art og fi kk navnet Ogygiocaris sarsi. Dett e var nesten 100 år ett er Brünnich. Klinger ikke like bra som Totenprinsessa, nei… Det skulle gå ytt erligere 100 nye år, før Reisetips Marokko! Henningsmoen gjorde grundige undersøkelser og fant fl ere Ogygiocaris-arter og underarter. Bjarne Grav har vært på fl ere turer til Marokko og hans Deriblant Totenprinsessa. Denne forekommer Litt eratur reisetips med bilder har vi lagt ut på våre websider. spesielt hyppig i svarte kalkboller rundt Mjøsa. Gunnar Henningsmoen, 1960. Trilobites of the Godt kjent fra Toten og Helgøya. family Asaphidae. NGT nr 40. www.nags.net/stein/reisetips Så kom Thomas Hansen. I sin doktorgrads- Thomas Hansen, 2009. Trilobites of the Middle avhandling i 2009 beskriver han hele 9 Ordovician Elnes Formati on of the Oslo Region, Ogygiocaris-arter. Norway. Fossils and Strata no. 56. 36 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 37 Trip Report Namibia 2009 Av Lennart Borg. Foto: Gunnar Jenssen Namibia har 1,8 miljoner innevånare och fångade den med sin kamera liksom resten är stort som hela Skandinavien. av ”alla” djur under resan.

Vår steintur i Namibia varade i fyra veckor I staden Springbook längst upp i norra Syd och började när Gunnar, Johannes, Kjell, Afrika besökte vi grossisten i mineraler Lars från Norge och Lars og Lennart från Georg Swanson (vars farfar var svensk Sverige, anlände ti ll fl ygplatsen i Kapstaden emigrant). I hans förråd fyllde vi några ti digt en morgon. Resan från Oslo och lådor med sten men vi lämnade dem för Arlanda tog ca 15 ti mmar totalt. Under att hämta dem vid återfärden några veckor hela steinturen reste vi totalt 5 250 km. senare. Georg är ägare ti ll många gruvor bland andra en med Blue Lace. Vi köpte Dukat stenbord i Steinkopf. Världens högsta sanddyner. med oss en del av den sorten liksom prenit och kvarts. gruvan Rosh Pinah som är berömd för sina sedan start från Cape Town i Solistaire vackra baryt kristaller. Vi hade stämt träff Camp. med gruvarbetaren Albert som ansvarade för alla borrkärnor och som själv har en Dag 9 - plockar ned tälten kl 06.00 liksom mycket stor och vacker mineralsamling alla andra dagar och reser mot hamnstaden från sin gruva och även Scorpion Mine. Walvis Bay där vi hade bestämt träff med Eft er en ti mmes genomgång av säkerheten Gerhard Loew. Han är storsamlare av i gruvan åkte vi ned i gruvan ti ll ca 200 Namibias mineraler och vi köpte en del meters djup. godsaker av honom.

Nu åker vi! Gruvan bryter bly, guld, silver, tennanti t Dag 10 - passerade vi Stenbockens Vänd- och zink. Henri hade under fl era månader krets och såg några vackra öken Edelweiss Dag 1 och 2 inhandlade vi det mesta i ti digare planerat denna gruvfärd samt kom fram ti ll resans nordligaste punkt matväg, framför allt grönsaker som vi som inte skulle varit möjlig utan hans hamnstaden Swakopmund och vi hade skulle använda under ökenturen i Namibia. Blu Lace agat. förberedelser. nu rest ca 200 mil från Kapstaden varav Våra sten vänner Heinz och Henris bilar har hälft en på grusvägar. Här var vi turister stora packutrymmen och de fylldes med Natt sömn fi ck vi i ett garage med uppfäll- Dag 5 - på morgonen kör vi förbi gruvan för en dag och besåg bland annat ett stort mat, stenutrustning, tält, campingstolar, bara sängar eft er väggarna. Portarna Scorpion Mine som är enda platsen som mineralmuseum med världens största sovutrustning, bensin- (7,30 kr/l) och låstes innan natt en och vi var helt säkra för har mineralet scorpionite som liknar små bergkristall kluster. vatt endunkar samt våra egna privata kläder inbrott mm. glasliknande nålar. mm. Tomma kartonger tog en stor del av platsen i bilarna - de skulle senare fyllas Dag 4 - passerade vi staden Steinkopf Dag 6 - resmålet för denna dag var att med sten. Henris bil har en stor frysbox närmast gränsen ti ll Namibia. Där handlade komma fram ti ll hamnstaden Walvis Bay. som drivs när bilen är i gång. Där förvarade vi mer sten av en mineralletare och hans Där vi var välkomna hem ti ll Gerhard vi kött och fi sk på utresan och fyllde den son. Varje dag brukade de gå de ut i bergen Loew som är ordförande för deras mineral senare med kristaller på hemresan. och ta hem kvarts i alla färger och dessa club. Här bytt e och köpte vi en del vackra fyllde stora delar av hans gårdsplan. Det Namibiamineraler Dag 3 - Yippie - ti digt på morgonen den blev ytt erligare några lådor och allt dett a tredje dagen kunde vi starta. Första stopp lämnade vi ti ll förvaring hos Johan - ägaren Dag 7 och 8 - upplevde vi en punktering blev eft er några ti mmars resa norrut i Citrus ti ll gruvan Blesberg Mine. Även han hade i öknen och samt klätt rade vi upp på dalen, där är vi köpte säckar med apelsiner en del mineraler ti ll försäljning. världens högsta sanddyner i Soussusvlein och nutchies - en liten söt, lätt skalad och däreft er en promenad ut ti ll The Death apelsin (5 kr/säck). Nu började vi kunna se Resan fortsatt e och vi passerade Valley. Där fi nns stående fosilicerade träd alla de vilda djuren och den första var en gränsfl oden Orange River samt bifl oden som ser ut som om de levde ännu i dag. Jämför med dörröppningen. stor Eland som är stor som vår älg. Gunnar Fish River och kom fram ti ll Namibia Dagen avslutades med första duschen 38 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 39

Dag 11 anslöt Gerhard ti ll oss och visade oss vi såg att det låg sand- och vindslipade hans skjortf icka när han hade rört om i Dag 17 - vår sista ökencamping sker i Gross en del fyndplatser. Bland andra Roessing kvartskristaller på marken. Där grävde vi elden utan att märka dett a. Olyckan får Bar där vi hade sällskap av Babianer runt Mountains där vi fann Aragonit, gulröd fram en del ameti st-, fältspat-, kvarts- och skyllas på ”barmästaren” som höll baren våra tält. Vi gömde all mat i bilen under Sti lbit, vit Calcite och Kalcedon i alla färger topaskristaller. öppen för länge på kvällen! natt en för att slippa besök av aporna. vid The Rose Quartz Mine. Här tvätt ar och packar vi våra stenar och Dag 14 - när vi kom ut ur denna del av Dag 16 - reste vi vidare ti ll den lilla vackra packning så att allt får plats i bilen. Gunnar Gunnar fotade mängder av vackra öknen så mött e oss Gerhard. Han lärde staden Uis som har cirka 200 innevånare. går på en morgon promenad och räknar Flamingos, 80 - 120 000 sälar och en del oss att alla ameti ster som sitt er på basalt Ägaren ti ll Brandberg Rest Camp körde ti ll cirka 40 apor samt tre vårtsvin på en schakaler samt miljoner skarvar som kommer från Goboboseb Mountains. 90 % oss upp på en hög varphög för att se bergskam. förmörkade himlen ute ti ll havs vid Cape av Namibias ameti st kristaller kommer just solnedgången. På morgonen blev Gunnar Cross. därifrån. Ameti ster med Fältspat kommer och jag själv inbjudna ti ll mineralletaren Dag 18 - reste vi vidare mot huvudstaden från Brandberg Mountains. Lori Roaths som har rocks@africaonline. Windhoek där vi skaff ade exportlicens för Dag 12 - lämnade vi nu den kalla västkusten com.na. Han hade funnit en fyndplats 900 våra mineraler hos Namibia Department och for vidare österut in i öknarna och ti ll meter upp på Goboboseb Mouintain. Hans of Minerals and Energy (120 kr). Vidare det stora platt a ökenlandskapet Messum stora bord var fyllt av stora fönsterkvarts mot Hardap Resort (Roap Dam) där Heinz Crater som är 25 km i diameter. Nu ökade varav den största var 25 cm lång. bensinpump gick sönder. Turligt nog hade temperaturen och det blev 35-45 grader Mot Spitzkoppe där cirka 30 lokala Miners han en i reserv! under dagti d samt även möjligheten att leta kristaller. Alla platser med skugga blev Reste vidare söderut och passerar städerna nu guld värda. . ”Min” bil blev allt tyngre Mariental och Keetmanshop. Stannar för med all stenlast och ti ll slut fastnade vår en öl och lite skugga på ett jägarehotell bil två gånger i den lösa sanden i Messum mitt i bergen. De äger 16 000 hektar och Rivers torra fl odbädd. När sanden blev har mängder av vilda djur på sin jaktmark alltf ör besvärlig släppte vi ur luft ur däcken och är ett populärt resmål för jagande som senare pumpades upp igen när vi var turister. Eft er den platsen så var bägge våra på fast mark. bilar fyllda i alla skrymslen med stenar och nu började vår hemfärd som tog en vecka genom de små städerna Usakos, Karibib Kom ti ll stora ”dagbrott ” där vi letade vidare och Okahanja. och fann mängder med kvarts med ameti st i geoder. När vi lämnade den platsen så Vildcamping och besök vid jordens näst passerade vi de lokala mineralarbetarna. hade var sitt ”bord” med mineraler. största canyon – Fish River Canyon. Den är Där handlade vi de perfekta saker som Där handlade vi ameti st-, aquamarin-, 550 m djup, 16 mil lång och 27 km bred.. vi själva inte lyckades plocka fram. Själv demantoid-, fenakite-, fl uorite-, foiti te-, Vidare sökte vi oss ned mot Orange River lockades jag ti ll att byta bort min skjorta schörl-, topaz, bergkristaller. för att bada och övernatt a. En vakt vid mot ett vackert kluster. Slutligen reste vägen spärrade vår väg mot vatt net. Han vi vidare ti ll Brandberg Mountains och bevakade ett övergivet diamantf ält. Han vildcamping. står här dygnet runt i ett år innan han reser norrut ti ll Congo för ett par dagar ti ll sin Dett a är världens mest glesbefolkade land Dag 15 - vidare ti ll Tafelkopf som är familj. Lön 1 400 kr per månad och får själv och här reste vi i tre dygn utan att se en ett 2563 m högt bergkomplex. Mött e hålla sig med mat. Vi mutar honom med enda människa eller bil!! Nätt erna var allti d lokalbefolkning som letade Topaser och en slant och får campa vid vatt net. Vid mörka och stjärnklara och vi såg många handlade en del av dem. Besökte även avfärden lämnade vi alla våra mynt ti ll den satelliter passera. Monthy, handlade en del window quartz trevliga Himba mannen. och prehnit av honom. Dag 13 - reste vi vidare ti ll Goboboseb Upptäcker fossil av jordens första alger Mountains och passerade många Welwichia Vi drabbades under resan inte av några som producerade syre. Vidare genom växter som kan bli upp ti ll 2 000 år gamla. olyckor eller sjukdomar utom Henri som tullen utan problem ti ll Syd-Afrika och vi De är därmed jordens äldsta nu levande utan att märka det tappade sin mobiltelefon var strax framme hos vår vän Johan som växter. Campade i öknen som vanligt och in i kvällselden. Den återfanns på morgonen 25 st stenbuti ker. hade vaktat de lådor vi hade placerat plockade en del kristaller. Vi stannade när helt sönderbränd!! Den hade ramlat ur hos honom tre veckor ti digare. Framme 40 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 41

GGEOLOGIEOLOGI oogg SSTEININDUSTRITEININDUSTRI MMUSEUMUSEUM

PPåå SolbergSolberg SpinderiSpinderi utenforutenfor DrammenDrammen hharar BuskerudBuskerud GeologiforeningGeologiforening etet GGeologieologi ogog steinindustrimuseum.steinindustrimuseum. HHerer kkanan dudu sese mineralermineraler ogog fossilerfossiler frafra nnærområdet.ærområdet. DuDu kankan ogsåogså serser bilderbilder ogog pprodukterrodukter lagetlaget medmed utgangspunktutgangspunkt i llokaleokale tegleverk.tegleverk.

Septer ameti st 6 cm. Window quartz 7 cm. KKontaktontakt KaiKai MartinsenMartinsen på:på: 414414 0202 948948 oomm dduu øønskernsker å besøkebesøke museet.museet.

MINERAL COLLECTION FOR SALE!

OVER 2000 SPECIMENS FROM AROUND THE WORLD Topas på Kvarts 2,4 cm. CABINETS INCLUDED i Cape-Town besöker vi C-T Mineral Club handlar av dem. Ett ti ps för kommande och deras mässa med utställare. Kvällen resenärer: ta med tomma vinkartonger. De PRICE: avslutas med middag hos stensamlaren är perfekta att packa sten i! Antonio och hans fru Geni. Min. 21000 EURO or highest bidder Djur som vi såg var: Babianer, Cobra, Elan, De sista dagarna ägnade vi ti ll att packa alla Flamingos, fl ockar av Gamar, Gemsbok, våra fynd samt reste som turister ti ll olika Häger, Kameleont, Pelikaner, Schakaler, For more information: sevärdheter runt C-T: pingviner, Water Skarvar, Springbock, Strutsar i mängd, www.nags.net/stein/nordin Front, Flea Market, mineralgrossisten Colin Vildhästar, Zebror, Änder och andra fåglar Owen. Slutligen sände vi alla våra paket i massor. med båt ti ll Oslo och Göteborg. Email: Henri i Cape-Town och Gerhard i Namibia Bästa ti den för en sådan här resa är från tar gärna emot besök från våra länder. [email protected] juli ti ll slutet av september. 90 % av våra mineraler handlade vi av den lokala For fl ere bilder fra Namibia turen, så kan de befolkningen som överlever det hårda sees her: www.pbase.com/dragonfl y_05 livet i öknen tack vare mineralsamlare som 42 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 43

Herfra går blokkene ti l Johansen ”SAMLET” Monumenthuggeri as et steinkast unna, Av Thor Sørlie som former skulpturene. 51 kommuner har, i skrivende stund, Blokkene ble senere sendt ti l Jogras anlegg takket ja ti l monumentet «Samlet» av Nico i Skjeberg, hvor de ble skåret og kilt i Råblokkene blir her rett et opp, før de med Widerberg ett er tragedien 22. juli 2011. blokker på 200,7 x 60 x 60 cm. kjernebor og wiresag, sager ut moti vet fra Media har viet så vel kunstneren som to sider. gaven stor spalte- og diskusjonsplassplass, Høyden på monumentet, er som dere ser, så jeg valgte en annen innfallsvinkel for ikke ti lfeldig valgt. To av sidene ble skåret På den ene siden er det skåret ut en denne skrivelse i Stein; nemlig om arbeidet med diamantwire, men de to øvrige sidene kvinnefi gur og fra den andre siden en med steinene før de vil bli plassert ut i og toppen, skulle ha et mer rått utseende, mannsfi gur. minnelunder mange steder i Norge. og ble således kilt ut på tradisjonelt vis.

Det var kunstneren selv som ønsket Jogra as har i ti llegg steinbrudd i Røyken. at monumentet skulle utf øres i Drift en er god og oppdragene mange, Iddefj ordsgranitt og fi rmaet Jogra as fi kk innenfor en bransje som opplever sterk oppdraget med å ta ut råsteinene. De konkuranse fra land som bl.a Portugal og har sitt steinbrudd på Skriverøya, ved Kina. Iddefj orden sør for Halden. Da jeg besøkte Erik Johansen ute i bruddet, var han i full gang med å ta ut blokker. Erik er av gammel Daglig leder hos Johansen Monumenthuggeri , steinhuggerslekt og har mange års erfaring John-Einar Opsund ved monumentet. Blokkene bearbeides og sages. i bransjen. Bruddet på Skriverøya er et godt brudd å drive i, uten mye skrotstein. Ett er dett e sandblåses diktet ti l Lars Saabye Pegmati tt gangene, som vi samlere søker Christensen inn i granitt en, sammen med ett er, er nærmest ikke å se i bruddet. hans og Nico Widerbergs signatur. På den ene siden er 22. 07. 2011 skrevet inn og Blokkene sages med diamantwire. i ti llegg er det også satt av plass ti l andre inskripsjoner.

John-Einar Opsund hos Johansen Monumenthuggeri as, er tydelig stolt over at dett e nasjonale minnesmerke er blitt tatt ut og hugget i Østf old, og synes debatt en rundt minnesmerket har fått alt for mye fokus.

Monumentene vil bli levert ti l alle kommuner samti dig i løpet av forsommeren, slik at de kan bli satt på Produksjonssjef hos Jogra as, Bjørn Stubberud, plass i sine respekti ve minnelunder i god Erik Johansen i granitt bruddet på Skriverøya. ved blokkene. ti d ti l markeringene 22.07 i år. 44 STEIN 2-2012 STEIN 2-2012 45 FOSSHEIM ERYLLEN STEINSENTER BMINERALSENTER SSTENMÄSSANTENMÄSSAN 2686 LOM MUSEUM med mineral frå over Salgsutstilling og stort utvalg i norske 600 norske forekomster. og utenlandske mineraler. BUTIKK med landets største utval KKOPPARBERGOPPARBERG i mineral og råstein, healingstein Smykkestein, smykker og gaveartikler. og smykker med og av stein. 28-29. JULI 2012 Vi sender også. Åpent hver dag i sesongen og ellers TIDSAKSEN ei vandring i tid. etter avtale. Ta gjerne kontakt med oss I høgsesongen ope kvar dag 10-19 (17) på telefon.Vi sender din bestilling. Kopparberg Centrum Telefon 61 21 14 60 Akti viteter & Servering www.FossheimSteinsenter.no 20% rabatt til alle med NAGS-kort. e-post [email protected] Geomuseum Kopparberg har öppet www.beryllen.no med specialutställning [email protected] Beryllen mineralsenter, Kile, 4720 Hægeland. Kontakt & Info: [email protected] www.stenmarknad.se Telefon: 38 15 48 85, Mobil: 99 24 51 00 VI HAR ALT DU TRENGER PÅ ETT STED Upplev fantasti ska TIL ARBEID MED STEIN SØLV, KNIV OG MYE ANNET HYGGELIG HOBBYARBEID * UTROLIG UTVALG AV SLIPT OG USLIPT SMYKKSTEIN Du bør besøke vår nettbutikk Kristaller - Fossil - Meteoriter * VERKTØY OG MASKINER FOR BEARBEIDING AV STEIN * DIAMANTSLIPEUTSTYR FOR STEIN OG METALLER www.grenstho.no * UTSTYR FOR Å LAGE SMYKKER I SØLV OG STEIN som oppdateres kontinuerlig Museum - Buti k - Stenmarknad * EKTE OG UEKTE INNFATNINGER * KNIVMAKERUTSTYR 10.00 - 19.00 alla dagar Juli - Augusti * VERKTØY FOR ALL SLAGS HOBBYARBEID * LÆR AV MANGE KVALITETER * SØLV OG SØLVSMEDUTSTYR * SØLV I TRÅD, RØR OG PLATE * RIMELIG OG GODT NYSØLV * HALVFABRIKAT SMYKKER OG INNFATNINGER Genie slipe- og polérmaskin leveres med seks Vi er kjent for god service, rask stk 6” diamanthjul og rondell med polérfilt og levering og hyggelige priser tinnoksyd. Den har vannanlegg med sirkulasjon.

Storgt 211, N-3912 Porsgrunn Tlf 35 55 04 72 / 35 55 86 54 Fax 35 55 98 43 KKOPPARBERGOPPARBERG GGEOMUSEUMEOMUSEUM E-mail: [email protected] www.geomuseum.se Internett: www.grenstho.no STEIN 2-2012 47

STEIN utgis av Norske Amatørgeologers Sammenslutning (NAGS), en paraply-organisasjon for 29 geologiforeninger over hele landet og som er åpen for alle som er interessert i stein og geologi. Se www.nags.net/stein for nærmere opplysninger.

VÆRKET historiske omgivelser, hjemmelaget Organisasjonsnummer: 990 269 041 mat, barnas bondegård, museumsbutikker og utstillingen «Et knippe kvinnelige kunstnere» Adresse: NAGS v/ daglig leder Jan Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg. - maleri og skulptur av Harriet Backer, Asta Nørregaard, Nina Sundbye m.fler. Redaksjon: Ansv. redaktør: Thor Sørlie, Iddeveien 50, 1769 Halden Tlf: 90 66 49 92, [email protected] Layout-ansvarlig: Trond Lindseth, Rypsveien 2, 3370 Vikersund Tlf: 99 28 98 28, [email protected] Økonomi- og abonnentansvarlig: Knut Edvard Larsen, Geminiveien 13, 3213 Sandefj ord Gruvesafari går fast hver onsdag og søndag kl. 14 i perioden Tlf: 96 22 76 34, [email protected] 26/6-12/8. I tillegg siste søndag i mai og august og 23. september.

Gruvesafari kan også bestilles for grupper året rundt. Varigheten på turen er ca. 2,5 timer og den har en aldersgrense på 12 år. Skribenter i dett e nummer: Rune S. Selbekk, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172 Blindern, Gruveturer og gruvesafari 0318 Oslo, [email protected] på Koboltgruvene Kun 1 time Alexander Foss Aalmen, Thor Olsens gate 10, 0177 Oslo, [email protected] fra Oslo! Morten Bilet, Geotop, Postboks 157, 1430 Ås, [email protected] DAGBRUDDENE 19. mai – 23. september 2012 Merket rundtur i dagbruddene, også tilpasset Fred Steinar Nordrum, Norsk Bergverksmuseum, postboks 18, 3602 Kongsberg. bevegelseshemmede, med flotte utsiktspunkter. 3340 Åmot i Modum, tlf 32 78 67 00, www.blaa.no Torgeir T. Garmo, Fossheim Steinsenter, 2686 Lom, [email protected] Astrid Haugen, Kaptein Oppegaards vei 3, 1164 OSLO, [email protected] Harald Folvik, Kjerkevegen 11, 2090 Hurdal, [email protected] Peder Flansmose, Bonnetvej 45 ,7620 Lemvig, Danmark, p_fl ansmose@ofi r.dk Dagfi nn Trømborg, Grevinneveien 56, 3118 Tønsberg, [email protected] Lennart Borg, Hagvägen 14, 791 43 Falun, Sverige, [email protected] ors.se

STEIN gis ut fi re ganger i året. Bladet fås hovedsakelig gjennom medlemskap i en geologiforening, men det er også mulig å tegne enkeltabonnement. Det koster kr 200,-/år. Kan besti lles og innbetales ti l bankkonto: 2220.16.68887 Adresse: STEIN v/ Knut Edvard Larsen, Geminiveien 13, 3213 Sandefj ord Sverige: Prenumerati on 210 SEK. Inbetalning ti l bankgiro 450-1300. For foreign subscribers (including Danmark): please write to [email protected] for informati on. En indeks over arti kler i ti dligere utgitt e utgaver av STEIN (1973 - 2011) er lagt ut på www.nags.net/stein. © NAGS/STEIN og den enkelte forfatt er. Trykk: Caspersen Trykkeri, 3370 Vikersund ISSN 0802-9121