Folketellingen I Norge 1 Desember 1930. Første Hefte. Folkemengde Og Areal I Rikets Forskjellige Deler
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIll. 182. Folketellingen i Norge 1 desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. (Recensement du 1er décembre 1930 : I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1932. Fra Den almindelige Folketelling 1 desember 1920 foreligger følgende verker: Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Norges Offisielle Statistikk.) VII. 39. Annet « Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengde). VII. 40. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Tredje « VIL 76. Folkemengden fordelt efter fødested. — Finner og Kvener. — Fjerde « Andre lands statsborgere. — Norsk-Amerikanere. VII. 81. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre. VII. 96, Femte « Barnetallet i norske ekteskap. VII. 97. Sjette « Boligstatistikk. — Byer. VII. 98. Syvende « Boligstatistikk. — Bygder. VII. 144. Ottende « Folkemengden fordelt efter livsstilling. — Riket. — Bygder. — Niende « Byer. VII. 103. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig Tiende « stilling. VII. 111. Folkemengden fordelt efter livsstilling. — Fylker. — Byer og Ellevte c herreder. — Procenttall. VII. 131. Byggeskikker på den norske landsbygd. VII. 154. Tolvte « Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse. Trettende « VII. 161. Rettelser. På s. 45 anm. er anført Stangeland, skal være Stangaland. « « 151 er under Solvang anført Flisenvn., skal være Teisenvn. « c 151 er anført Linderud, skal være Linderud pr. Oslo. « « 153 er for Vollen anført ind - strandst - jb, skal være ind - strandst fst. SteenSke Boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S. Oslo. Innhold. Side- Innledning Ï* Bilag: Folkemengde og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer 24* Tabell 1. Rikets viktigste inndelinger 1 desember 1920 og 1 desember 1930 1 A. Riket 1 B. De enkelte fylker : 2 — 2. Folkemengde. — Flateinnhold. — Riket, fylker, fogderier, bygder og byer 4 — l2. Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fra- værende personer .. 28 — 3. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prostier, prestegjeld og sogn 46 — 4. Hjemmehørende folkemengde i Rikets rettsdistrikter .... 94 — 5. Hjemmehørende folkemengde i Rikets domssogn og lensmannsdistrikter 96 — 6. Folkemengde og flateinnhold i Rikets lægedistrikter .... 10$ — 7. Bebodde øier: Folkemengde, areal og bosteder 114 — 7 e. Særskilt Opgave for de større bebodde øiene 142 — 8. Hussamlinger på landet: Bebodde hus, tilstedeværende og hjemme- hørende folkemengde. — Hussamlingene fordelt efter sin art . 146 Stedregister 18& Table des matières. Pages Aperçu .. 1* Appendice: Augmentation de population dans les différentes agglomérations près des villes...... 24* Tableau n° I. Divisions administratives 1 A. Divisions du Royaume 1 B. Divisions par préfecture 2 — - 2. Population. — Superficie. Royaume, préfectures, sous-préfectures, communes rurales fit villes 4 Appendice à tableau 2. Personnes de séjour passager et personnes absentes de leur domicile ! 28 — - 3. Population de fait et de droit. — Superficie. Royaume, diocèses, prévôtés, cures et paroisses 46 — - 4. Population de droit dans les divisions judiciaires du Royaume .... 94 — - 5. Population de droit dans les districts judiciaires et de «lensmann» . 96 — - 6. Population et superficie dans les divisions médicales du Royaume. 103 — - 7. Iles habitées : Population, superficie et habitations 114 — -7 e. Les plus grandes îles habitées 142 — - 8. Agglomérations des maisons dans les campagnes: Nombre des maisons habitées. Population de fait et de droit. Les différentes espèces des agglomérations 146 Table alphabétique des lieux 183 Oversikt. 1. Innledende bemerkninger. Den norske folketelling: pr. 1 desember 1930 blev avholdt i henhold til stor- tingsbeslutning av 31 mars og kgl. resolusjon av 11 juli 1930. Ved den kgl. resolusjon blev det bestemt: 1. At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned, og at den skal begynne mandag 1 desember og fortsette de følgende virkedager til den er fullført. 2. At tellingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sogne- presten samt to av herredsstyrets medlemmer, som opnevnes av ordføreren.1 Hvis ingen prest er bosatt i herredet, utpekes også det 4de medlem av tellingsstyret av ordføreren blandt herredsstyrets medlemmer. Tellingen skal utføres av de personer som tellingsstyret finner skikket til dette arbeide. 3. At tellingen i kjøpstædene og ladestedene skal bestyres av borgermeste- ren1 (i byer som ikke har borgermester av ordføreren) og utføres ved hjelp av de personer som finnes skikket til dette arbeide. 4. At det ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord på norsk eller fremmed fartøi som på tellingstiden ligger i norsk havn •eller seiler i norsk farvann. 5. At tellingsopgavene skal meddeles i overensstemmelse med fremlagte folketellingsskjema 1—6. 6. At de utfylte skjema skal sendes inn så snart tellingen er avsluttet og opgavene er gjennemgått efter Byråets instruks. Skjema 1 og 3 leveres til lig- ningsmyndighetene, de andre sendes til Folketellingskontoret. 7. At det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger «om videre kreves i sakens anledning, derunder bestemmelse av mindre vesentlige -endringer i skjemaenes form og av den godtgjørelse som tilkommer tellere, lig- ningsmyndigheter og andre. Som ved tellingene i 1900 og 1910 brukte man denne gang familielister, ikke personsedler som i 1890 og 1920. I herredene skulde der fylles ut en husliste {skjema 3) for hvert bosted, i byene en husholdningsliste (skjema 1) for hver lei- 1 I de kommuner som har folkeregister blev administrasjonen av tellingen som regel «yertatt av dette. 2* lighet. I byene skulde der dessuten utfylles en husliste (skjema 2) for hvert hu». Videre skulde der både i herreder og byer fylles ut kretslister (skjema 4) og hovedliste (skjema 5). Skjema 6 blev sendt til tollkamrene (se den kgl. resolu- sjon punkt 4). Tellingen skulde omfatte alle personer som var bosatt i kommunen 1 desem- ber 1930 kl. 0 og alle de personer som var midlertidig til stede. Så snart kretslistene var summert skulde formannen i tellingsstyret snarest sende inn Opgave over den hjemmehørende folkemengde i kommunen. Disse op- gaver kom inn i løpet av desember 1930 og første del av januar 1931, så at man i slutten av januar kunde sende ut et lite hefte med de foreløbige folketall for alle landets kommuner. Denne foreløbige Opgave gav som resultat en samlet hjemmehørende folkemengde av 2 809 564. Efterat tellingsstyrene dernæst hadde foretatt en nærmere gjennemgåelse og kontroll av listene, skulde krets- og hovedlistene sendes til Folketellingskontoret, mens hus- og husholdningslistene skulde sendes til ligningsmyndighetene for påfø- ring av opgaver over formue, inntekt og skatteklasse. De første lister fikk man allerede i desember 1930; storparten kom inn i løpet av vinteren og våren 1931. De siste (Oslo og Bærum) fikk man i oktober. Listene blev så efterhvert revidert i Folketellingskontoret. For praktisk talt alle kommuner viste det sig nødvendig å innhente supplerende Oplysninger. Det sier sig selv at listene ikke var utfylt like godt i alle kommuner, noget som for en del henger sammen med den mere eller mindre enkle opbygging av nærings- livet. Stort sett kan man si at listene var best utfylt i de mindre kommuner, hvor befolkningsforholdene gjerne er enkle og oversiktlige. Av de største kommuner hadde Bergen og Trondheim utfylt listene meget godt, mens listene for Oslo og Aker var mindre godt utfylt, en erfaring man også gjorde i 1920. I et senere hefte skal man gi nærmere Oplysninger om de forskjellige skjema og cirkulærer, om nærmere enkeltheter ved bearbeidelsen av tellingen, tellingens. kostende m. v. 2. Samlet befolkning og befolkningstilvekst. Norges hjemmehørende folkemengde blev 1 desember 1930 opgjort til 2814194. Dette tall er 4 630 eller ca. 0.2 pct. høiere enn det foreløbige opgjør, som gav 2 809 564. Forskjellen er altså ikke stor. I 1920 var forskjellen 3 469. Folkemengden på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen er opgjort til 554; den er ikke tatt med i ovenstående Opgave. Følgende sammenstilling viser folkemengdens vekst i 10-års perioder siden forrige århundredskifte : Hjemme- hørende 10-årlig folkemengde. tilvekst. Procent. 31 desember 1800 883 000 1.7 31 — 1810 898 000 8.8 31 — 1820 .977 000 15.8 31 — 1830 1 131 000 11.0 31 — 1840 1 246 000 12.4 31 — 1850 1 400 000 14.9 31 — 1860 1 609 000 8.1 31 —- 1870 1 740 000 10.5 31 — 1880 1 923 000 4.1 31 — 1890 2 000 917 11.9 3 — 1900 2 240 032 6.8 1 — 1910 2 391 782 10.8 1 — 1920 2 649 775 6.2 1 — 1930 2 814 194 Befolkningstilveksten mellem 1920 og 1930 var ikke stor. I tidligere tiår har den procentvise tilvekst bare to ganger vært lavere, nemlig mellem 1800 og 1810, da den var 1.7 pct., og mellem 1880 og 1890, da den var 4.1 pct. Sving- ningene i folketilveksten fra tiår til tiår har siden 1860-årene vært meget store. I denne periode skyldes dette i vesentlig grad de store svingninger i utvandrin- gen. I 1860-årene, i 1880-årene og mellem 1900 og 1910 var utvandringen stor og befolkningstilveksten forholdsvis liten. I 1870-årene og 1890-årene var derimot utvandringen mindre og befolkningstilveksten forholdsvis stor. Forandrin- gene i den naturlige tilvekst, d. v. s. differensen mellem antall fødsler