DOCSLIB.ORG

Medienes Lesertall Og Opplagstall OPPLAGSTALL for Mediehus Og Magasiner – 19/1 AVIS Mediehusenes Opplagstall DIGITAL KOMPLETT (Inkl

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Medienes Lesertall Og Opplagstall OPPLAGSTALL for Mediehus Og Magasiner – 19/1 AVIS Mediehusenes Opplagstall DIGITAL KOMPLETT (Inkl MEDIETALL 19/1 Medienes lesertall og opplagstall OPPLAGSTALL For mediehus og magasiner – 19/1 AVIS Mediehusenes opplagstall DIGITAL KOMPLETT (inkl. eAvis) PAPIR Papir- og digitalutgaver Abonnement og løssalg i kombinasjon Abonnement og løssalg DIGITAL TOTALT PAPIR TOTALT NETTO OPPLAGSTALL Opplagstall 19/1 – Hovedtrekk avis • Det rapporteres opplag på 228 aviser for 19/1 • Av 227 sammenlignbare titler hadde 166 opplagsfremgang • Totalopplaget for norske aviser er på 2,27 mill. • Totalopplaget (netto opplag) går frem med 2,2 % for aviser tilsluttet MBL og LLA fra 18/2 til 19/1 • Det rene digitalopplaget er på 805.723 og øker med 14 % • Det rene papiropplaget er på 257.648 og går ned med 6 % • 11 % av opplaget er rent papiropplag, 35 % er kun digital og 53 % utgjøres av komplettabonnement. MBL og LLA - Opplagstall 19/1 Det digitale opplaget øker gjennom 2018 60 56 53 50 40 35 32 30 18/2 19/1 20 12 11 10 0 Kun papir Kun digitalt Komplett MBL og LLA – Opplagstall 18/2 vs. 19/1, sammenlignbare titler Utvikling – rent digitalt opplag 2014-2018 1,2 40 35 1 35 30 0,8 32 25 0,6 20 24 15 0,4 13 10 0,2 7 5 0 4 0 2014 2015 2016 2017 18-2 19-1 MBL og LLA – Opplagstall 2017 – 2018, alle titler. Tallene for 2014-2016 er hentet fra «Avisåret 2016» Andel opplag for ulike aviskategorier 100 % 90 % 80 % 52 55 70 % 65 72 60 % 50 % 40 % 14 30 % 46 20 % 14 32 33 10 % 2 14 2 0 % Storby dagsaviser Nisjeaviser Lokale fådagersaviser Lokale dagsaviser Kun papir Kun digitalt Komplett MBL og LLA - Opplagstall 19/1, sammenlignbare titler Opplagsendring for ulike avistyper Riksspredte 5,7 % nyhetsaviser Storby dagsaviser 2,2 % Lokale dagsaviser 1,8 % Lokale 1,4 % fådagersaviser Nisjeaviser 0,6 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % MBL og LLA - Differanse netto opplag på sammenlignbare titler, 18/2 vs. 19/1, i prosent Opplag: Norges største aviser over 25 000 Aftenposten 259 VG 238 Dagbladet 86 Bergens Tidende 83 Adresseavisen 67 Stavanger Aftenblad 64 Fædrelandsvennen 38 Aftenposten Junior 30 Romerikes Blad 29 Morgenbladet 30 Drammens Tidende 27 Klassekampen 28 Sunnmørsposten 26 0 50 100 150 200 250 300 MBL og LLA – Opplagstall 19/1 - Netto opplag per tittel, i hele 1000 Papir og nett fortsatt hånd i hånd! Landslaget for lokalaviser (LLA) har godt over 100 medlemsaviser, flest fådagersaviser. Opplagstallene for lokalavisene svært stabile fra år til år, litt fram også siste halvår. Totalt netto-opplag: 339.391 Over 2/3 av LLA-avisenes samlede opplag er nå komplett-abonnement. Utgiverfrekvensen på papir reduseres, men i hele Norge er det 40 flere fådagersaviser på papir i dag enn for 30 år siden! MBL og LLA - Opplagstall 19/1 LLAs opplagsvinner: + 518 i netto total Redaktør Frode M. Gjerald (t.v.) og markedssjef Jørn Holmen i Sandnesposten. Opplag, netto totalt: 6.438. + 518 fra 1. til 2. halvår 2018. På papir i Sandnes kommune tirsdager og torsdager, på nett hele uka! MBL og LLA - Opplagstall 19/1 VG+ øker mest VG+ Nettavisen (+ 15 278) (+ 2.674) (+ 2.433) MBL og LLA - Opplagsvekst i netto opplag, 18/2 – 19/1 MAGASIN Mediehusenes opplagstall Opplagstall 19/1 – Hovedtrekk magasin • Det rapporteres opplag på 59 titler for 2018 • Totalopplaget for norske magasiner er 1.558.053 • Totalopplaget gikk tilbake med 8,3 prosent på sammenlignbare titler • Det ble solgt 42 mill. blader i fjor, mot 46 mill. året før. • Det kom til én tittel i 2018, 3 titler er ute av målingen MBL - Opplagstall 19/1 Kvinne- og interiørblader har størst opplag Voksen kvinne 375 Bolig, interiør 307 Aktualitet, TV 215 Innsikt, økonomi 148 Kvinne 147 Tegneserie, ung 82 Bil, båt 69 Helse, livsstil, mat 64 Jakt, friluft 54 PC, lyd og bilde 19 0 50 100 150 200 250 300 350 400 MBL - Netto opplag pr. utgivelse 19/1, i hele 1000, på sammenlignbare titler Opplagsendring pr. magasinkategori Voksen kvinne -3,9 Bil, båt -4,9 PC, lyd og bilde -6 Aktualitet, TV -6,9 Bolig, interiør -8,8 Tegneserie, ung -9 Innsikt, økonomi -9,6 Kvinne -12,3 Jakt, friluft -12,8 Helse, livsstil, mat -17,6 -20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 MBL - Differanse netto opplag 19/1, på sammenlignbare titler, i prosent Opplag: Norges 10 største blader Hjemmet 134 Se og Hør tirsdag 97 Familien 73 Vi over 60 71 Her og Nå 59 Norsk Ukeblad 57 Pondus 42 Allers 41 Hytteliv 38 Vakre Hjem og Interiør 37 - 20 40 60 80 100 120 140 160 MBL - Netto opplag pr. utgivelse 19/1, i hele 1000 VI OVER 60 øker mest i opplag per utgivelse (+4.241) (+3.721) (+2.545) MBL - Opplagsvekst i netto opplag pr. utgivelse 19/1 LESERTALL For mediehus og magasiner – 19/1 Nettbrett er med i de offisielle tallene for første gang Dette gjør at vi også kan rapportere totale mediehustall for første gang Et nettsted kan inneholde flere domener Trafikk fra native apper er inkludert i målingen E-aviser rapporteres separat MEDIEPORTALEN 1. Basert på Forbruker & Media 2. Persondekning - gjennomsnittlig daglig dekning. 3. Nettmedier slik de blir målt i F&M. 4. 12 år eller eldre. 5. Må være målt i F&M (CATI eller MGI) i minst 12 måneder. 6. Total dekning på tvers av nettmedier blir beregnet i Kantar Online (Gallup PC). MEDIEHUS Lesertall Daglig dekning - papirutgaver og digitalt 1960 – 2018: 100 Prosent Totalt 78% 75 Digitalt totalt 63% 50 Mobil (avis) 50% Papiraviser 40% 25 0 61 65 71 77 83 87 91 96/97 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Kantar Media. Daglig oppslutning om papiravis og nettaviser 1961-2017. Data fra F&M fra 1994. Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Nettavisene gjelder kun MBLs nettaviser som også utgir papiraviser og som blir målt i F&M. Nettaviser gjelder alle digitale plattformer (mobil, nettbrett og desktop). Fra 2018 inngår også eAviser Norske aviser - daglig dekning papir, mobil og PC/Mac 90 Prosent 80 78 70 63 60 50 50 40 40 29 30 20 14 10 6 0 Totalt Digitalt Mobil PC/Mac Nettbrett Papir eAvis Kantar Media. F&M 19/1. eAvis inngår i «Totalt» og i «Digitalt» Høy og stabil totaldekning ▪ Mediehusene med høy og stabil dekning på 78 prosent på landsbasis ▪ 63% leser minst en avis på digitale enheter (mobil, PC/Mac eller nettbrett) daglig, ▪ Halvparten av befolkningen over 12 år leser avis på mobil daglig. ▪ 40% leser minst en papiravis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag). ▪ 44% leser minst en avis på hverdager. ▪ Vi leser i snitt 0,6 papiraviser daglig. ▪ Avisenes papirutgaver går tilbake med 9,6 % fra 2017 til 2018 ▪ De 133 lokal- og regionsavisene, som har under 50.000 lesere, har samlet sett en tilbakegang på 10,7%. ▪ Nisjeavisene går tilbake med 3,2% Kantar Media. Alle endringer gjelder for sammenlignbare titler og gjelder samlede bruttotall. Norges største medier – digitalt – over 100 000 VG 2 039 NRK 1 198 Dagbladet 1 032 TV2 1 020 Aftenposten 426 Nettavisen 422 E24 388 Bergens Tidende 193 Adresseavisen 183 Dagens Næringsliv 181 Startsiden* (PC/Mac) 173 Sol 138 Stavanger Aftenblad 112 0 500 1000 1500 2000 2500 Kantar Media. F&M 19/1. Lesere i hele 1000 Kalibreringsgrunnlaget er endret fra januardata. TV- og radioapper inngår også i grunnlaget. Norges største medier – samlet dekning over 100 000 VG 2 150 NRK* (Digital total) 1 198 Dagbladet 1 119 TV2* (Digital total) 1 020 Aftenposten 727 Nettavisen* (Digital total) 422 E24* (Digital total) 388 Dagens Næringsliv 304 Bergens Tidende 255 Adresseavisen 236 Startsiden* (PC/Mac) 173 Stavanger Aftenblad 163 Sol* (Digital total) 139 Dagsavisen 128 Klassekampen 119 Fædrelandsvennen 107 Bergensavisen 100 0 500 1000 1500 2000 2500 Kantar Media. F&M 19/1. Lesere i hele 1000 Kalibreringsgrunnlaget er endret fra januardata. TV- og radioapper inngår også i grunnlaget. Norges største medier på mobil – over 100 000 VG 1 681 NRK 939 TV2 866 Dagbladet 809 Nettavisen 333 E24 315 Aftenposten 315 Adresseavisen 157 Bergens Tidende 155 Dagens Næringsliv 119 0,000 200,000 400,000 600,000 800,000 1000,000 1200,000 1400,000 1600,000 1800,000 Kantar Media. F&M 19/1. Lesere i hele 1000 Kalibreringsgrunnlaget er endret fra januardata. TV- og radioapper inngår også i grunnlaget. Norges største medier på PC/Mac – over 50 000 VG 743 NRK 349 Dagbladet 320 TV2 222 Startsiden 173 Nettavisen 107 Aftenposten 106 ABC Nyheter 97 E24 86 Dagens Næringsliv 63 Sol 61 Bergens Tidende 59 Hegnar 52 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Kantar Media. F&M 19/1. Lesere i hele 1000 Kalibreringsgrunnlaget er endret fra januardata. Norges største medier på Nettbrett over 20 000 VG 323 Dagbladet 173 NRK 162 TV2 116 Nettavisen 61 E24 57 Aftenposten 55 Bergens Tidende 39 Adresseavisen 37 Sol 24 Dagens Næringsliv 22 Stavanger Aftenblad 21 0 50 100 150 200 250 300 350 Kantar Media. F&M 19/1. Lesere i hele 1000 Kalibreringsgrunnlaget er endret fra januardata. TV- og radioapper inngår også i grunnlaget. Norges største papiraviser over 50 000 lesere Aftenposten 368 VG 233 Dagens Næringsliv 151 Dagbladet 137 Adresseavisen 113 Bergens Tidende 112 Klassekampen 112 Stavanger Aftenblad 84 Morgenbladet 74 Dagsavisen 57 Finansavisen 55 Fædrelandsvennen 53 Vårt Land 52 Nationen 50 Sunnmørsposten 50 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Kantar Media. F&M 19/1. Lesere i hele 1000 MAGASIN Mediehusenes lesertall Krevende år for magasinene Samlet sett en nedgang på 5,9 % i magasinmarkedet fra 2017 til 2018.
Load more

Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Reuters Institute Digital News Report 2020
    Reuters Institute Digital News Report 2020 Reuters Institute Digital News Report 2020 Nic Newman with Richard Fletcher, Anne Schulz, Simge Andı, and Rasmus Kleis Nielsen Supported by Surveyed by © Reuters Institute for the Study of Journalism Reuters Institute for the Study of Journalism / Digital News Report 2020 4 Contents Foreword by Rasmus Kleis Nielsen 5 3.15 Netherlands 76 Methodology 6 3.16 Norway 77 Authorship and Research Acknowledgements 7 3.17 Poland 78 3.18 Portugal 79 SECTION 1 3.19 Romania 80 Executive Summary and Key Findings by Nic Newman 9 3.20 Slovakia 81 3.21 Spain 82 SECTION 2 3.22 Sweden 83 Further Analysis and International Comparison 33 3.23 Switzerland 84 2.1 How and Why People are Paying for Online News 34 3.24 Turkey 85 2.2 The Resurgence and Importance of Email Newsletters 38 AMERICAS 2.3 How Do People Want the Media to Cover Politics? 42 3.25 United States 88 2.4 Global Turmoil in the Neighbourhood: 3.26 Argentina 89 Problems Mount for Regional and Local News 47 3.27 Brazil 90 2.5 How People Access News about Climate Change 52 3.28 Canada 91 3.29 Chile 92 SECTION 3 3.30 Mexico 93 Country and Market Data 59 ASIA PACIFIC EUROPE 3.31 Australia 96 3.01 United Kingdom 62 3.32 Hong Kong 97 3.02 Austria 63 3.33 Japan 98 3.03 Belgium 64 3.34 Malaysia 99 3.04 Bulgaria 65 3.35 Philippines 100 3.05 Croatia 66 3.36 Singapore 101 3.06 Czech Republic 67 3.37 South Korea 102 3.07 Denmark 68 3.38 Taiwan 103 3.08 Finland 69 AFRICA 3.09 France 70 3.39 Kenya 106 3.10 Germany 71 3.40 South Africa 107 3.11 Greece 72 3.12 Hungary 73 SECTION 4 3.13 Ireland 74 References and Selected Publications 109 3.14 Italy 75 4 / 5 Foreword Professor Rasmus Kleis Nielsen Director, Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ) The coronavirus crisis is having a profound impact not just on Our main survey this year covered respondents in 40 markets, our health and our communities, but also on the news media.
    [Show full text]
  • Navn Sum Utgiver Sum Opphavsmenn Til Bedrift Adresseavisen 217 095
    Navn Sum Utgiver Sum opphavsmenn Til bedrift Adresseavisen 217 095 208 736 425 831 Aftenposten 379 331 364 726 744 057 Agder (Flekkefjords Tidende) 59 646 57 350 116 996 Agderposten 30 153 28 992 59 145 Akershus Amtstidende 5 623 5 406 11 029 Altaposten 79 750 76 680 156 430 Andøyposten 1 536 1 477 3 013 Arbeidets Rett 4 572 4 396 8 969 Askøyværingen 7 562 7 271 14 832 Aura Avis 2 647 2 545 5 191 Aust Agder Blad 1 222 1 175 2 397 Avisa Nordland 19 544 18 791 38 335 Avisenes nyhetsbyrå 4 387 4 218 8 605 Ávvir 833 801 1 633 Bergens Tidende 124 846 120 039 244 885 Bergensavisen 21 823 20 983 42 806 Bladet Vesterålen 17 412 16 742 34 154 Brønnøysunds Avis 7 662 7 367 15 029 Budstikka 104 050 100 044 204 093 Bygdanytt 5 682 5 463 11 145 Bygdebladet 2 684 2 581 5 265 Bygdeposten 3 855 3 707 7 562 Bømlo-nytt 10 664 10 254 20 918 Computerworld 9 270 8 913 18 182 Dag og Tid 751 722 1 473 Dagbladet 182 977 175 933 358 910 Dagen Magazinet 60 337 58 014 118 351 Dagsavisen 69 612 66 932 136 543 Dalane Tidende 3 462 3 329 6 791 Demokraten 3 224 3 100 6 323 Drammens Tidende 39 530 38 009 77 539 Driva 3 702 3 560 7 262 E24 Næringsliv 77 353 74 375 151 728 Eidsvold Ullensaker Blad 27 635 26 571 54 207 Eikerbladet 1 025 986 2 011 Fanaposten 5 788 5 565 11 354 Farsunds Avis 32 762 31 501 64 262 Firda 10 044 9 657 19 701 Firda Tidend 2 707 2 603 5 310 Firdaposten 3 050 2 932 5 982 Fiskeribladet Fiskaren 246 237 483 Fjordabladet 7 716 7 418 15 134 Fjordenes Tidende 2 676 2 573 5 250 Fjordingen 2 762 2 656 5 418 Forskning.no 45 605 43 849 89 454 Fosna-Folket
    [Show full text]
  • Report No. 15 (2008–2009) to the Storting
    Report No. 15 (2008–2009) to the Storting Interests, Responsibilities and Opportunities The main features of Norwegian foreign policy Table of contents Introduction. 7 5 The High North will continue Norwegian interests and globalisation . 8 to be of special importance The structure of the white paper . 9 to Norway . 49 5.1 Major changes in the High North Summary. 10 since the end of the Cold War. .. 49 5.2 The High North will continue to be Part I Challenges to Norwegian a major security policy challenge . 51 interests . .15 5.3 A greater role for the EU and the Northern Dimension . 52 1 Globalisation is broadening 5.4 International law issues . 53 Norwegian interests . 17 5.5 Cross-border and innovative 1.1 Globalisation and the state . 18 cooperation in the High North . 54 1.2 Globalisation is a challenge to 5.6 Increasing interest in the polar Norway . 18 areas and the Arctic Council . 55 1.3 Norway is becoming more closely involved in the global economy. 20 6 Europeanisation and Nordic 1.4 Norway’s broader interests . 22 cooperation . 57 6.1 The importance of the EU . 57 2 The downsides and 6.2 Further development of the EU . 59 counterforces of globalisation . 24 6.3 Europeanisation defines the 2.1 Globalisation includes and excludes 24 framework . 60 2.2 The new uncertainty of globalisation 6.4 Agreements and cooperation . 60 – new security policy challenges. 26 6.5 Fisheries policy. 63 2.3 Threats to Norway from global 6.6 Broad Nordic cooperation . 63 instability . 27 6.7 The Council of Europe and the OSCE .
    [Show full text]
  • Public Opposition to Wind Power Projects in Norway
    Public opposition to wind power projects in Norway MEEMAS Master thesis Energy, environment and society University of Stavanger 2020 Maren Benedikte Omholt 1 UNIVERSITY OF STAVANGER MASTER DEGREE IN Energy, Environment and Society MASTER THESIS CANDIDATE NUMBER: 5652 SEMESTER: Spring 2020 AUTHOR: Maren Benedikte Omholt SUPERVISOR: Reidar Staupe Delgado MASTER THESIS TITLE: Public opposition to wind power projects in Norway SUBJECT WORDS/KEY WORDS: Wind power, renewable energy, Frøya, Vardafjell, Kvitfjell, Raudfjell PAGE NUMBERS: 56 STAVANGER 30.08.20202 ………………………………………………. DATE/YEAR 2 Acknowledgements This thesis marks the conclusion of my master’s degree in energy, environment and society at the University of Stavanger. The original plan for this thesis was to do a field study that was interview based, while focusing only on one wind farm, and supplement this with secondary sources. However, due to the Covid-19 pandemic, this made it difficult to go through with. The solution was then to change the methods of the thesis from an interview based field study, to a case study where the sources that are being looked at are online based, while at the same time being secondary sources that shed light into the ways in which demonstrators are feeling and experiencing the build- ings of wind farms. I would like to thank my supervisor Reidar Staupe Delgado for helping me by giving me tips as well as constructive criticism which helped me a lot within the writing process. I would also like to thank my friends and family for keeping me motivated throughout the process. 3 Abstract The wind power debate is ongoing in Norway with many different opinions regarding the issue.
    [Show full text]
  • Schibsted Annual Report 2019 Who We Are
    Index Who we are .................................................................................................................................. 3 Message from the CEO ................................................................................................................ 4 Board of Directors’ report ........................................................................................................... 5 Sustainability report ................................................................................................................. 12 Corporate governance .............................................................................................................. 36 Financial statements for the Group .......................................................................................... 44 Financial statements for parent company ............................................................................... 91 Share information ................................................................................................................... 104 Members of the Board (2019-2020) ........................................................................................ 107 SCHIBSTED ANNUAL REPORT 2019 WHO WE ARE Who we are Schibsted is an international family of digital consumer brands with more than 5,000 employees. We have world-class media houses in Scandinavia, leading marketplaces and digital services that empower consumers. Millions of people interact with Schibsted companies every day. What we do We rely on
    [Show full text]
  • Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party From
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Explaining Membership Growth in the Norwegian Progress Party from 1973 to 2008 Hilmar Langhelle Mjelde Master Thesis November 2008 The University of Bergen Department of Comparative Politics Abstract This thesis is concerned with explaining the membership growth in the Norwegian Progress Party, Fremskrittspartiet, from its founding in 1973 to 2008. Two major studies, Katz and Mair (1992) and Mair and van Biezen (2001), have demonstrated that West-European parties, including Norwegian ones, are losing members, and have been doing it for several decades. Although this development was not as pronounced in the first study, it had become clear by 2001. The Progress Party has clearly deviated from both the national and the international trend of dwindling mass membership with its relatively stable growth in this respect. Through the application of relevant academic literature, I set forth seven theoretically informed hypotheses about the causes of the Progress Party’s membership growth. At the macro-level, I examine the impact of electoral success and public subsidies on membership growth. At the meso-level, the efforts of the Progress Party leadership, the party’s organizational network, and its executive structure are considered. Finally, at the micro-level, I study support in the electorate for the Progress Party’s policies and the availability of political positions for members in the party as possible causes of membership growth. The central finding of the thesis is that leadership efforts appear to be the key component in the explanation, although it may depend on several other factors to be successful.
    [Show full text]
  • Aviser, Vekepresse Og Fagpresse.Pdf
    Statistiske analysar 131 Kulturstatistikk 2011 12. Aviser, vekepresse og fagpresse 12.1. Nokre resultat Minkande avisopplag Trenden med nedgang i opplagstala for papiravisene held fram. Samla avisopplag i 2011 var på 2,5 millionar, ein nedgang på 71 000, eller 2,8 prosent frå året før. Frå 2009 til 2010 var fallet noko større, 3,3 prosent. 2011 er det tolvte året på rad med nedgang, og samla nedgang sidan 1998 er 21 prosent (Høst 2012). Sjølv om avisopplaga fell, er det likevel verdt å merke seg at talet på aviser har vore nokolunde stabilt dei siste åra. Ved utgangen av 2011 var det 228 aviser i Noreg. Dette er to aviser fleire enn i 2010. Nesten alle kategoriar aviser har hatt fall i opplagstala, bortsett frå riksspreidde meiningsbêrande aviser og nasjonale fådagarsaviser. Dei fleste åra sidan 2005 har laussalsavisene vore dei store taparane. Samla opplagstal for dei to laussalsavisene i Noreg, Verdens Gang og Dagbladet, var 311 000 i 2011. Samanlikna med 2010 er det ein nedgang på 20 000, eller 6 prosent. Sidan 2005 er opplagstalet for laussalsavisene redusert med nesten 39 prosent. Sjå tabell 12.4. Figur 12.1. Aviser. Opplagstal, etter type.1 2005-2011 Aften#2Aften3 2005 2007 2009 2010 2011 Nasjonale fådagarsaviser Lokale vekeaviser Lokale 2-3 dagarsaviser Lokale dagsaviser, nr. 2 Leiande lokale dagsaviser Riksspreidde meiningsbêrande aviser Nr.2-aviser i store byar Storbyaviser#3Storbyaviser 2 Laussalsaviser 0 200 400 600 800 1 000 Opplag i 1 000 1 Ei avis som før 2007 blei rekna som avis, er ikkje lenger med i statistikken.
    [Show full text]
  • Satirising the Norwegian Language Conflict: Gabriel Scott’S Babels Taarn Contextually Reconsidered
    Scandinavica Vol 52 No 1 2013 Satirising the Norwegian Language Conflict: Gabriel Scott’s Babels taarn Contextually Reconsidered Frederick Hale North-West University Abstract Gabriel Scott’s comedy Babels taarn (Babel Tower), first performed at the National Theatre in Kristiania in 1911, satirises the language controversy that was raging in Norway at the time. The play is regarded as important in linguistic and literary terms, but has been largely forgotten. This article argues that Scott was disillusioned by the politicisation of the language controversy and regarded the advance of landsmål as an artificial and unwelcome phenomenon in the unfolding of Norwegian culture which failed to understand the complexities of inevitable cultural syncretism. Babels taarn is discussed as a means by which Scott critiqued the defenders of riksmål for their passivity. Finally, it is argued that Babels taarn is a scathing indictment of what Scott perceived as misdirected and shallow nationalism. Keywords Gabriel Scott, Babels taarn (play), Norwegian drama, landsmål, language politics 17 Scandinavica Vol 52 No 1 2013 For many decades the history of the Norwegian language controversy, or språkstriden, has attracted the attention of linguists and other scholars both in Norway and abroad. They have illuminated many facets of the endeavours by advocates of landsmål or nynorsk to place their form of the tongue on an equal footing with riksmål or bokmål, as well as the establishment and life of Det Norske Teatret, the politics of Riksmålsforbundet, and other dimensions of the protracted strife. Historians of the Nordic languages thus have at their disposal a moderate wealth of scholarly literature in which such works as Einar Haugen’s Language Conflict and Language Planning: The Case of Modern Norwegian (1966) and Egil Børre Johnsen’s Vårt eget språk (1987) figure prominently.
    [Show full text]
  • PRESS 2000 Zygmunt Bauman
    PRESS 2000 Zygmunt Bauman, 'Leben - oder bloß Uberleben?', Die Ziet, Berlin, Germany, 28 December 2000 Aidan Dunne, 'Where angels fear to tread', The Irish Times, Dublin, Ireland, 4 December 2000 John A. Walker, 'To buy or not to buy?', Art Review, London, England, December 2000/January 2001 Anders Sjogren, 'Mannen bakom rondellens huvudlosa kroppar', Vasterbottens-Kuriren, Umea, Sweden, 9 November 2000 Author Unknown, 'Omdiskuterad staty invigd', Vasterbottens Folkblad, Umea, Sweden, 9 November 2000 Barry Toberman, 'Oslo weeps as memorial to Nazi victims dedicated', Jewish Chronicle, London, England, 3 November 2000 Trond Boren, 'Stolene er tome', Stavanger Aftenblad, Stavanger, Norway, 27 October 2000 Lotte Sandberg, 'Poetiske paminnelser', Aftenposten, Oslo, Norway, 27 October 2000 Erle Moestue Bugge, 'Norske joder far sitt krigs-monument', Aftenposten, Oslo, Norway, 25 October 2000 Martin Gayford, 'Artist on art', The Daily Telegraph, London, England, 7 October 2000 Martin Gayford, 'Self-portraits without the self', The Daily Telegraph, London, England, 4 October 2000 Gautier Deblonde, 'Gormley's People', Granta 71, London, Autumn 2000 Mark Currah, 'Antony Gormley', Time Out, London, England, 27 September - 4 October 2000 Author Unknown, 'Männer, schwerelos: Skulpturen von Gormley bei White Cube2 in London', Frankfurter Allgemeine Zeitung, Frankfurt, Germany, 23 September 2000 Charles Darwent, 'Eight iron men, some old Y-fronts and a neon tube', The Independent on Sunday, London, England, 17 September 2000 Claire Bishop, 'Casting himself
    [Show full text]
  • Raport Emss-Final.Indd
    EUROPEAN MEDIA SYSTEMS SURVEY 2010: RESULTS AND DOCUMENTATION Marina Popescu with contributions from Gabor Toka, Tania Gosselin, and Jose Santana Pereira Colchester, UK: Department of Government, University of Essex Downloadable from www.mediasystemsineurope.org © Marina Popescu, 2011 Part I. Introduction 1 in the EMSS 2010 country-level data sets based How to obtain the data 1 on various recodes and averages of Conditions of use 2 elementary indicators 18-19 How to cite 2 Illustration 7: Composite measures in the EMSS 2010 country-level data sets based Contents Acknowledgements 3 on summing up two weighted averages 20 Part II. Project design 4 Objectives and method 4 Part IV. Data quality 21 Country selection criteria 5 Tests of data validity 21 Respondent selection criteria 6 Data reliability 22 Questionnaire design 6 Illustration 8: Data reliability in the Illustration 1: Except from the questionnaire EMSS 2010 study 24 as the respondents saw it 7 Media channels covered in the survey 8 References 26 The coding of media partisanship 8 Data collection and response rates 9 Part V. Graphical displays 28 Illustration 2: Response rates by national Single items 28 context to the 2010 EMSS survey 11 Composite measures 70 Country by country 120 Part III. Variables and visual displays 12 Single questions about individual media outlets 12 Part VI. Technical Appendix 28 Illustration 3: Outlet-level data on Italy from I. THE EMSS 2010 QUESTIONNAIRE 154 the 2010 EMSS survey 12 II. The coding of national media outlets Single questions about national media in general 13 covered in EMSS 2010 161 Illustration 4: Mapping broad trends 14 III.
    [Show full text]
  • Reconstruction on Display: Arkitektenes Høstutstilling 1947–1949 As Site for Disciplinary Formation
    Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947–1949 as Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Master of Architecture The Oslo School of Architecture and Design, 2016 Submitted to the Department of Architecture in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies at the Massachusetts Institute of Technology June 2019 © 2019 Ingrid Dobloug Roede. All rights reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and to distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature of Author: Department of Architecture May 23, 2019 Certified by: Mark Jarzombek Professor of the History and Theory of Architecture Thesis Supervisor Accepted by: Nasser Rabbat Aga Khan Professor Chair of Department Committee for Graduate Students Committee Mark Jarzombek, PhD Professor of the History and Theory of Architecture Advisor Timothy Hyde, MArch, PhD Associate Professor of the History of Architecture Reader 2 Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947-1949 As Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Submitted to the Department of Architecture on May 23, 2019 in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies Abstract With the liberation of Norway in 1945—after a war that left large parts of the country in ruins, had displaced tenfold thousands of people, and put a halt to civilian building projects—Norwegian architects faced an unparalleled demand for their services. As societal stabilization commenced, members of the Norwegian Association of Architects (NAL) were consumed by the following question: what would—and should—be the architect’s role in postwar society? To publicly articulate a satisfying answer, NAL organized a series of architectural exhibitions in the years 1947–1949.
    [Show full text]