Polarbanen, Hitlers Jernbane Under Deler Av Dagens E6 AV STIG OLAV JOHANSEN
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Polarbanen, Hitlers jernbane under deler av dagens E6 AV STIG OLAV JOHANSEN 1 Fotograf Lothar Pieper tok dette bildet fra byggingen av ”Die Polareisenbahn” ved 90 Straumen i Sørfold i 1944. I 60-årene ble dagens E6 lagt gjennom denne fjellskjæ- ringen og over steinfyllinga, som altså var bygd av russiske krigsfanger med tap av mange menneskeliv. (Foto fra OT-arkivet ved Riksarkivet i Oslo) Polarbanen, Hitlers jernbane under deler av dagens E6 AV STIG OLAV JOHANSEN I mai 1942 ga Tysklands fører Adolf Hitler en befaling som skulle få store konse- kvenser og innvirkning på lokalsamfunnene mellom Fauske og Drag i Tysfjord i Nordland. Allerede før invasjonen i 1940 hadde tyskerne planlagt å bygge jern- bane fra Tyskland til Kirkenes. Nå slo han fast at arbeidet på strekningen nord- over fra Fauske skulle settes i gang og at «Die Polareisenbahn» skulle bygges ferdig på to år. Slik ble det ikke. Da arbeidet stanset i mai 1945, etterlot det åpne sår i landskapet etter et jernbaneprosjekt som hadde sysselsatt over 30.000 men- nesker med tap av mange tusen menneskeliv. Fra 1960-tallet har Statens vegvesen benyttet mange av traseene til bygging av det som er dagens fergefrie E6 mellom Fauske og Bognes. I Sørfold ble Asp, Eva og Kalviktunnelene ombygd til veistan- dard etter å ha ligget brakk i mange år. Middagsfjellet tunnel ved Kobbelveid var planlagt som jernbanetunnel, men også der kjører det biler gjennom i dag. Flere av banefyllingene er gjenbrukt til vegformål. Mange har kjørt bil på Polarbanen, men de aller ferreste har vært og er klar over at det de kjører på ble drevet frem med hjelp av sultne slavehender. iden 1945 har kratt og trær dekket Stig Olav Johansen til mange av sårene, men langs E6 er 48 år og enga- Snordover fra Fauske vil man lett sjert lokalhistori- finne spor etter traseer, brofundamenter ker bosatt i Bodø. og halvdrevne tunneler bygd av krigs- Han har forsket fanger. på emnet Polarba- Bak gjengroingen er også spor å nen i noen år nå finne etter de 60 fangeleirene som ble og besitter en stor bygd mellom Mo i Rana og Drag i Tys- mengde dokumen- fjord, og etter nesten like mange grav- ter og bilder som plasser. kan dokumentere det som skjedde nord for Dessverre har vi mennesker en utro- Fauske under andre verdenskrig. Han dri- lig evne til å glemme ting etter hvert som ver også FB-siden «Polarbanen 1942-45» årene går. Glemt er de tusener av sov- jetiske krigsfanger som gav sine liv for det vi har i dag. Kanskje er det på tide PLANLAGT FØR INVASJONEN I 1940 at denne historien blir bedre kjent for det Det forelå store tyske planer allerede før norske folk. invasjonen av Norge 9. april 1940. Den 91 En betongkloss inntil E6 ved Falkelv er godt synlig, men få E6-trafikanter er klar over at dette er en rest etter et gigantisk jernbaneprosjekt som aldri ble fullført. (Foto: Håkon Aurlien) største av den alle var en jernbanelinje fra tyske Wehrmacht bestemte seg for å bygge Oslo til Kirkenes, med forgreininger til av bunkere, kystfort, veinett og jernbane. det svenske og finske jernbanenettet og Organisasjonen var blitt grunnlagt med et sidespor til Tromsø. av ingeniør Fritz Todt i februar 1938 og Da Tyskland invaderte Sovjetunio- hadde høstet stor suksess med byggingen nen natten til 22. juni 1941, eksisterte ikke av den tyske Autobahn og en rekke andre noe annen forsyningslinje enn båter. Tysk- byggeprosjekter. Nå ble den byggeansvar- lands fører Adolf Hitler så raskt at han lig for alle kommende prosjekter som tysk måtte få i stand en forsyningslinje som var kommando trengte i sin krigføring. trygg for de alliertes ubåter og bombefly. Jernbanen kunne sørge for sårt tiltrengt AMBISJON OM TO ÅRS BYGGETID materiell og nye uthvilte soldater til fron- Einsatzgruppe Wiking (en gren innenfor tene i nord. OT) fikk tidlig etter invasjonen beskjed Banen skulle også bringe viktige for- om å prosjektere banen. Ordrer ble gitt syninger i retur til den tyske våpenpro- til Organisation Todts leder Fritz Todt duksjonen; jernmalm og kis fra gruvene i og øverste leder for Wehrmacht i Norge, Sverige og nikkel fra daværende Finland. general Nicolaus von Falkenhorst. Etter Behovet var stort og Tyskland hadde lite å ha studert kart en tid og fått estimert ressurser selv. kostnader og tidsforbruk, mente Hitler at Da Adolf Hitler i mai 1942 ga befa- man skulle kunne klare å bygge jernbane ling om å bygge «Der Polareisenbahn», Fauske – Kirkenes i løpet av to år. hadde han måneden før gitt den den para- Fritz Todt var uenig, han fløy ruten militære byggeorganisasjonen Organisa- over Sørfold og Hamarøy i Nordland for 92 tion Todt (OT) i oppdrag å bygge alt som å rekognosere og vendte tilbake til Ber- Viadukten ved Falkelv og brua over vegen i 1944. ”Betongklossen” er vestre brufeste for en jernbanebru som skulle bygges der det i 1944 var midlertidige anleggsbruer. (Foto Lothar Pieper/OT arkiv Riksarkivet) lin der han ha uttrykk for at det var bort- Ingeniøren Fritz Todt grunnla og ga navn til byg- georganisasjonen Organisation Todt (OT). Selv kastet å bruke så mye ressurser på et slikt omkom han i februar 1942 på vei til Norge. tidkrevende prosjekt. Han mente også at prosjektet ville bli umulig å gjennomføre i henhold til tidsplanen og ville koste ufat- telig summer penger. Todt anbefalte Hit- ler å heller bruke ressursene på å vinne krigen, og at alle kunne få det bedre hvis krigen ble kortvarig. Falkenhorst ville ikke motsi Hitler, han ble sett på som en «nikkedukke», men utbrøt at hvis han fikk 145.000 krigsfanger skulle man klare å bygge strekningen fer- dig på seks år. Falkenhorst fikk beskjed om å stille et høyt antall sovjetiske krigs- fanger til disposisjon for Organisation Todt, samt å ordne vakthold over disse. Verre skulle det gå med OTs leder. Todt omkom i en mystisk flystyrt om mor- genen 8. februar 1942. Ingen har i ettertid kunne bevist påstandene som kom rett etter ulykken om tukling med flyet. Mis- tankene styrket seg siden Hitlers ynd- lingsarkitekt Albert Speer egentlig skulle 93 Over Fauskemyrene måtte det graves dype dreneringsgrøfter for å tørke ut grunnen slik at den kunne bære jernbanen. Traseen er på store deler av strekningen synlig den dag i dag. (Foto fra OT-arkivet) være med på den fatale flyturen, men Man vet at norsk infrastruktur var ikke dukket opp til avgangen. Speers for- forsømt og dette ble et stort hinder for klaring var at han hadde sittet og drukket tyske okkupasjonsstyrker. Det skjedde vin sammen med føreren hele natten og flere ulykker med utforkjøringer og kol- følte seg i dårlig form, og mente han ikke lisjoner med lastebiler under troppetran- var klar for en lang flytur. sport siden vegnettet slett ikke tilfreds- En stund etter utnevnte Hitler Speer stilte den standarden som var vanlig i til rollen som Tysklands rustningsmi- Europa på den tiden. Resultatet var at Hit- nister og han overtok også ledervervet i ler befalte at man også måtte bygge ut veg- Organisation Todt. Navnet på organisa- nettet. sjonen ble beholdt. Ved krigsutbruddet var Nordlands- OT TIL FAUSKE I APRIL 1942 banen ikke var bygd lengre enn til Grong OT ankom Fauske i april 1942 og etablerte i Nord-Trøndelag. Byggingen gikk sakte i seg i den allerede ferdigbygde brakke- tyske øyne. Tyskerne hev seg på NSB for leiren ved sørlige enden av Fauskeeidet. å få forsert banen frem til Fauske, hvor OT-mannskapet fikk raskt oversikt over Nordlandsbanen og Polarbanen skulle situasjonen og startet prosjektering av knyttes sammen til en heltrukken linje. banebygging nord for Fauske. Unødvendige forsinkelser skulle unngås NSB ble forespurt om å bidra med 94 for enhver pris. bygging av Polarbanen, men svarte at Polarbanens banestrekninger Km fra Fauske Baulos 1: Fauskemyrene -0,5 - 10,9 Baulos 2: Helland og Trengselet 10,9 - 27,1 Baulos 3: Gyltvik 27,1 - 39,7 Baulos 4: Aspfjorden 39,7 - 51,8 Baulos 5: Storvika 51,8 - 59,1 Baulos 6: Sørfjordmo 59,1 - 77,7 Baulos 7: Elvkroken 77,7- 86,6 Baulos 8: Gjerdalen 86,6 - 101,5 Baulos 9: Mørsry 101.5 - 110,5 Baulos 10: Kråkmo 110,5 - 116,5 Baulos 11: Falkelv 116,5 - 123,5 Baulos 12: Tømmernes 123,5 - 130 Baulos 13: Drag 130 - 140 (Kart fra Polarbanen.no) det ikke forelå stortingsvedtak på parsel- len Fauske-Korsnes. Derfor skulle banen bare bygges til Bodø. Dette betydde at OT måtte bygge alene nord for Fauske. NSB tilbød derimot å låne ut inge- niører og rullende materiell som kunne avhjelpe starten på anleggsarbeidet. Dette ble godt mottatt hos OT, men det skjedde lite fysisk arbeid helt frem til årsskiftet 1942/43. Det ble laget planer og tegnet kontrakter med en hel rekke tyske firmaer og noen få norske. Kun ett norsk firma fikk kontrakt på tunnelbygging, på strekningen Finneids- traumen - Fauske stasjonsområde og det fordi firmaet hadde hatt flere vellykkede praktiske utførelsen stod i stampe. Fart entrepriser ved Nordlandsbanen. Firma i sakene ble det først da NSB fikk hen- Eeg Henriksen & Didrik Lund fikk ansvar vendelse 11 desember 1942 fra Dr. Klein å drive den 590 meter lange Bratthaugen hos Kriegskommersiat om å få oversendt tunnel ved Finneid. Dette var eneste tun- allerede eksisterende planer for trasevalg nel som kun hadde en entreprenør som nord for Fauske fra årene 1923-28. skulle drive hele tunnelen i sin lengde. NSB hadde den gang laget planer for NSB avdeling 16 skulle ha ansvar for pla- jernbane på strekningene Fauske - Kors- neringen på siden av traseen helt frem til nes og Narvik - Kirkenes, men Stortinget Fauske stasjonsområde.