Ålesund og Sula kommuner
Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012
2013-01-25 Oppdragsnr.: 5112875
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
J05 2013-01-25 Endelig versjon Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau B04 2013-01-22 For godkjenning hos oppdragsgiver etter endringer Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau B03 2012-12-18 For godkjenning hos oppdragsgiver etter endringer Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau B02 2012-11-30 For godkjenning hos oppdragsgiver Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau A01 2012-11-30 For intern kontroll Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 110, NO-3191 Horten | Apotekergaten 14, NO-3187 Horten
2013-01-25 | Side 2 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Innhold
1 Innledning 7 1.1 Formål 7 1.2 Tidligere undersøkelser i området 8 1.3 Kommunalt avløpsvann og forurensing 8 1.3.1 Økt næringssalttilgang og eutrofi 8 1.3.2 Organisk materiale 9 1.3.3 Partikulært materiale 9 1.3.4 Bakterier og virus 10 1.3.5 Miljøgifter 10 1.4 Klassifisering av tilstand 10
2 Beskrivelse av fjordområdene 11 2.1 Fjordområdene og vannforekomstene 11 2.1.1 Valderhaugfjorden – Ellingsøyfjorden 12 Ellingsøyfjorden-Svinøya til Dyrøya (1) 12 Ellingsøyfjorden-Svinøya til Årsetvågen (2) 12 Ellingsøyfjorden-ytre (3) 12 Valgerhaugfjorden (4) 13 2.1.2 Heissafjorden - Borgundfjorden – Åsefjorden 13 Breidsundet (5) 13 Heissafjorden (6) 13 Langevågen (7) 13 Langevågen ved Fyllingen (8) 13 Aspevågen (9) 13 Borgundfjorden-vest (10) 13 Borgundfjorden-øst (11) 14 Åsefjorden ytre (12) 14 Åsefjorden indre (13) 14 Tørlevågen (14) 14 Mauseidvågen (15) 14 Eidssundet (16) 14 2.1.3 Storfjorden 15 Storfjorden-ytre (17) 15 Sulafjorden (18) 15 2.2 Denne undersøkelsen 15
3 Vannkvalitet 16 3.1 Metodikk 16 3.1.1 Klassifisering 16 3.1.2 Feltarbeid 17 3.2 Resultater 18 3.2.1 Sjikting og hydrografi 18 3.2.2 Næringssalter, klorofyll og siktedyp 19
2013-01-25 | Side 3 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
3.2.3 Badevannskvalitet 26 3.2.4 Oksygenforhold 27 3.2.5 Metaller 29 3.3 Klassifisering basert på vannkvalitet 29 3.4 Sammenligning med tidligere undersøkelser 30 3.4.1 B10 - RA1 Hessa og B11 - RA1 Hessa ny 30 3.4.2 Næringssalter 30 3.4.3 Klorofyll a 31 3.4.4 Siktedyp 31 3.4.5 Oksygen 31 3.4.6 Bakterier 31 3.4.7 Oppsummering 31
4 Hardbunnsamfunn 32 4.1 Metodikk 32 4.1.1 Feltarbeid 32 4.1.2 Databehandling 34 4.2 Resultater 34 4.2.1 Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden 34 4.2.2 Heissafjorden 37 4.2.3 Borgundfjorden og Åsefjorden 39 4.2.4 Storfjorden 41 4.3 Sammenligning med tidligere undersøkelser 43
5 Bløtbunnsamfunn og miljøgifter 45 5.1 Metodikk 45 5.1.1 Klassifisering 45 5.1.2 Feltarbeid 46 5.2 Resultater 48 5.2.1 Sedimenter 48 5.2.2 Bunnfauna 50 Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden 50 Heissafjorden 52 Borgundfjorden og Åsefjorden 53 Storfjorden 54 5.2.3 Biota 55 5.3 Sammenligning med tidligere undersøkelser 55
6 Vurdering og konklusjoner 57 6.1 Vurderinger 57 6.1.1 Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden 57 6.1.2 Heissafjorden 58 6.1.3 Borgundfjorden og Åsefjorden 58 6.1.4 Storfjorden 59 6.2 Konklusjon 59
7 Referanser 60
2013-01-25 | Side 4 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Sammendrag
Ålesund og Sula kommuner ønsket å undersøke miljøtilstanden i fjordområdene for å få en oppdatert beskrivelse av miljøtilstand, vurdere endring av inndeling av følsomme og mindre følsomme området, vurdere om kommunalt avløpsvann etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet og om Bingsa avfallsplass og deponi ikke fører til uforsvarlig forurensing av resipienten.
Det ble derfor gjennomført et stort overvåkningsprogram sommeren 2012. Programmet inkluderte undersøkelse av næringssalter, fysiske og biologiske parametere ved 24 vannstasjoner, undersøkelse av 18 hardbunnstasjoner og 14 bløtbunnstasjoner, 4 stasjoner for miljøgifter i sediment og en stasjon for miljøgifter i biota. Overvåkningsprogrammet ble lagt opp for å tilfredsstille kravene til resipientundersøkelser og metodikken fulgte gjeldene internasjonale standarder.
Konklusjonen er at fjordområdene rundt Ålesund og Sula flere steder er lokalt forurenset, men denne forurensningen er begrenset til et nærområde og den generelle tilstanden i alle fjordområdene er «god». Sammenlignet med tidligere undersøkelser av fjordområdene viser resultatene fra denne undersøkelsen at eutrofieringsgraden har økt. Det er også økte lokale forstyrrelser i bunnfaunamiljøet.
Dette betyr at fjordområdene viser at den forurensningen som tilføres pr i dag er akseptabel, men at økte tilførsler kan føre til forringelse av tilstanden. Resultatene fra denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å endre status for resipientene fra mindre følsomme til følsomme områder.
2013-01-25 | Side 5 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Summary
Ålesund and Sula Council commissioned an investigation of the environmental condition of the fjord system within the councils. The investigations included an assessment of the sensitivity of different areas to contamination as well as an appraisal as to the environmental effect of discharge from public waste water plants and landfill.
An extensive monitoring program was undertaken summer 2012. The program included the investigation of; nutrients, physical and chemical properties (24 monitoring stations), hard bottom flora and fauna (18 stations), soft bottom fauna (14 stations), environmental contaminants in sediments (4 stations) and environmental contaminants in organisms (1 station). The monitoring program was designed to meet the requirements for Norwegian recipient assessments (resipientundersøkelse) with a methodology based on international standards.
The investigation concluded that there are several locations in the fjord systems around Ålesund and Sula which have local contamination, however these are limited in extent and the general quality in the fjords is considered to be "Good". Compared with previous investigations, the results from this study show that eutrophication has increased, as has local disturbance of soft bottom fauna.
The investigation has demonstrated that the current discharge of contaminants is acceptable; however an increased discharge can result in deterioration in the environmental status of the fjord system. Based on the results, it is recommended that the environmental status for the fjord system shall not be changed from less sensitive recipient to sensitive recipient.
2013-01-25 | Side 6 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
1 Innledning
1.1 FORMÅL
Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser er omhandlet i kapittel 14 i forurensningsforskriften. Avløpsregelverket ivaretar krav i EUs avløpsdirektiv (91/271/EØF) om rensing av vann fra tettstedsbebyggelse. Kravene til rensing avhenger av utslippenes samlede belastning, typen resipient (sjø, elvemunning, ferskvann) og resipientens tilstand (følsom, normal, mindre følsom).
Fylkesmannen kan gi fritak fra krav om sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 10 000 og 150 000 pe til sjø forutsatt at:
a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11 i forurensningsforskriften,
b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing og
c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet
Utslippene i Ålesund og Sula er totalt på under 150 000 pe. Områdene utslippene slippes ut i er mindre følsomme resipienter. Utslippene i større tettbebyggelse har derfor i utgangspunktet krav om sekundærrensing.
Ålesund og Sula kommuner har beskrevet målet med undersøkelsen med følgende punkt:
1. Gi en oppdatert beskrivelse av miljøtilstanden i fjordområdene og sammenligne tilstanden fra tidligere undersøkelser.
2. Overvåking av fjordområdene for å vurdere endring av inndeling av følsomme og mindre følsomme områder iht. forurensningsforskriften § 14-9 og Vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11.
3. Å kunne avgjøre om utslipp av kommunalt avløpsvann etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet, jf. § 14-8 pkt. c. i forurensningsforskriften.
4. Grunnlag for å kunne verifisere at Bingsa avfallsplass og deponi ikke fører til uforsvarlig forurensning av resipienten.
2013-01-25 | Side 7 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
1.2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER I OMRÅDET
De tre undersøkelsene som er mest relevante i forhold til denne undersøkelsen er:
Resipientundersøkelse i 1976-77 (Bokn et al., 1979). Undersøkelsen inneholder beregning av tilførsel av forurensning og vannutskifting og data for vannkvalitet, bunnsedimententer, fastsittende alger og hardbunnfauna.
Undersøkelser av miljøforhold i Borgundfjorden, Ellingsøyfjorden og Eikenesvågane i 1990 (Molvær et al., 1991). Undersøkelsen inneholder beregninger av tilførsel av forurensning og vannutskifting og data for vannkvalitet, fastsittende alger, hardbunnsfauna, bløtbunnfauna og miljøgifter i blåskjell, tang og bunnsedimenter. I tillegg er resultater fra en undersøkelse av Borgundfjorden som gyte- og oppvekstområde for torsk inkludert.
Undersøkelse av fjordområdene rundt Ålesund og Sula kommuner i 2003 (Molvær et al., 2004). Vurdering av tilstand og av utslipp av kommunalt avløpsvann sett i forhold til EUs Avløpsdirektiv sitt krav om sekundærrensing. Undersøkelsen inneholder beskrivelse av fjordområdene og beregning av tilførsel av næringssalter og organisk stoff og vannutskifting. Vannkvalitet, hardbunnsamfunn, bløtbunnsamfunn og sedimenter er også undersøkt.
En bred oversikt over undersøkelser gjennomført i området fra 1974-2000 finnes i Miljøkartleggingar i fjordar i kystfarvatn i Møre og Romsdal (Relling og Otnes, 2000).
Det er utført en omfattende kartlegging av bl.a. miljøgifter i sediment i fjordområdene rundt Ålesund. Se informasjon på Ålesund kommune sin nettside: www.alesund.kommune.no, Prosjekt – Ren Borgundfjord, miljøstatus.no og www.klif.no for oversikt over undersøkelser som er utført.
1.3 KOMMUNALT AVLØPSVANN OG FORURENSING
Kommunalt avløpsvann kan inneholde et bredt utvalg av forbindelser som kan føre til forurensning og redusere tilstanden i resipienten. Effektene av tilførte forbindelser avhenger av konsentrasjon og kan være både direkte og indirekte. Under er de ulike forbindelsene og deres virkning i resipienten gitt.
1.3.1 Økt næringssalttilgang og eutrofi
Eutrofiering er når økt konsentrasjon av fosfor og nitrogen fører til økt primærproduksjon dvs. økt vekst av planteplankton og alger. Dersom forholdene ligger til rette for det kan det også være risiko for oppblomstringer av giftige alger. Det kan observeres som endringer i artssammensetningen der ettårige og opportunistiske arter blir mer dominerende. Dette kan føre til lysbegrensning for andre, flerårige arter og dermed føre til at disse fortrenges (Figur 1). Vannet blir uklart og det kan akkumuleres organisk materiale. Økt mengde organisk materiale kan føre til redusert konsentrasjon av oksygen i vannmassene. Høye konsentrasjoner av giftige alger og lave konsentrasjoner av oksygen kan begge føre til fiskedød. Mangel på oksygen kan
føre til dannelse av den giftige gassen hydrogensulfid (H2S)
2013-01-25 | Side 8 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 1: Eksempel på eutrofipåvirkede algesamfunn
Figur 2: Skjematisk oversikt over eutrofiering (SFT 2005).
1.3.2 Organisk materiale
Organisk materiale som tilføres med kommunalt avløpsvann er som regel lett nedbrytbart og brytes raskt ned når det er tilgang på oksygen. Nedbryting av organisk materiale frigjør næringssalter og gir grunnlag for produksjon av nytt organisk materiale. Utslipp av organisk materiale må sees i sammenheng med utslipp av næringssalter og effekter av slike utslipp. Dersom tilgangen på oksygen er lav, for eksempel i terskelfjorder med grunn terskel, kan utslipp av organisk materiale føre til oksygenmangel.
1.3.3 Partikulært materiale
Sedimentasjon av partikulært materiale kan føre til nedslamming av bunn og strender. Nedslamming kan skade bunnens flora og fauna, og på grunnere vann og strender er nedslamming estetisk skjemmende. Størrelsen på området som slammes ned avhenger i stor grad av utslippets størrelse.
2013-01-25 | Side 9 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
1.3.4 Bakterier og virus
Mange ulike bakterier og virus er tilstede i avløpsvannet. Dette kan føre til forurensning av skalldyr. Det kan også oppstå hygieniske problemer ved badeplasser og vannforsyning. Konsentrasjonen av termostabile koliforme bakterier (TKB) benyttes som mål på fekal forurensning fordi den overlever like lenge eller lenger enn de vanligste sykdomsfremkallende tarmbakteriene. Dersom TKB påvises kan altså alle bakteriesmittestoffer være tilstede. Inaktiveringen av TKB går raskere i saltvann enn ferskvann og øker med temperatur og sollys.
1.3.5 Miljøgifter
På grunn av bl.a. påslipp av avløpsvann fra ulike virksomheter, forurenset overvann fra vegareal m.m. inneholder kommunalt avløpsvann ofte både organiske miljøgifter og metaller. Miljøgifter kan føre til kroniske eller akutte effekter avhengig av egenskaper og konsentrasjon. Mange miljøgifter lagres i sedimentene og tas opp i næringskjeden via sedimentlevende organismer. De kan oppkonsentreres i næringskjeden og havne i sjømat.
1.4 KLASSIFISERING AV TILSTAND
Klassifisering av miljøtilstand benyttes for å si noe om tilstanden i vannforekomsten på bakgrunn av målte konsentrasjoner.
For næringsstoffer, oksygen og TKB er tilstandsklassifiseringen fra meget god til svært dårlig, som vist i Tabell 1. Klassifisering av oksygen er basert på effekt på organismer.
Tabell 1: Klassifiseringssystem næringsstoffer, oksygen, klorofyll og TKB (TA-1467/1997 og Veileder 01:2009). Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse Meget god God Mindre god Dårlig Svært dårlig av tilstand
Tilstandsklassifisering av metaller og organiske miljøgifter er basert på effekter på organismer. Beskrivelsen av tilstand for de ulike tilstandsklassene er fra bakgrunn- svært dårlig som vist i Tabell 2.
Tabell 2: Klassifiseringssystem for metaller og organiske miljøgifter (TA2229/2007). Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig av tilstand Akutt kroniske Omfattende Ingen toksiske Bakgrunns- effekter ved akutt- Betingelser toksiske effekter ved nivå langtids- toksiske effekter korttids- eksponering effekter eksponering
2013-01-25 | Side 10 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
2 Beskrivelse av fjordområdene
2.1 FJORDOMRÅDENE OG VANNFOREKOMSTENE
Alle vannforekomstene i fjordene rundt Ålesund og Sula er vist i Figur 3. Figuren viser hvilken miljøtilstand vannforekomstene er i (hentet fra Vann-nett.no i november 2012). I Vann-Nett kan en til enhver tid se det som er vurdert i forhold til miljøtilstand og påvirkningsfaktorer i vannforekomstene. Klassifiseringen er delt inn i økologisk tilstand og kjemisk tilstand, samt miljøtilstand (samlet tilstand.) Den økologiske miljøtilstanden er vurdert ut fra tilstanden til organismer som lever i vann samt fysisk-kjemiske og morfologiske forhold i vannet. Kjemisk tilstand er vurdert ut fra konsentrasjoner av spesielt skadelige miljøgifter eller metaller i vannet. Samlet miljøtilstand viser økologisk og kjemisk miljøtilstand samlet sett.
I fjordområdene i Ålesund og Sula er det i hovedsak resultater fra undersøkelser av sedimenter fra bl.a. Prosjekt Ren Borgundfjord og undersøkelser av bromerte flammehemmere i regi av Klif som er registrert i Vann-Nett. Sedimenter i Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden er dokumentert sterkt til meget sterkt forurensede, hovedsakelig som følge av industrivirksomhet. Åsefjorden og Ellingsøyfjorden er spesielt forurenset av henholdsvis bromerte flammehemmere (HBCD) og kvikksølv. På bakgrunn av forhøyede verdier av disse stoffene i fisk, skjell og krabber er det fastsatt kostholdsråd for deler av disse fjordene (Klif, forurenset sjøbunn)
I avsnittene under er miljøtilstanden i hver vannforekomst og påvirkninger kort beskrevet (hentet fra Vann-nett.no i november 2012). I tillegg til påvirkningene nevnt under har alle vannforekomstene biologisk påvirkning av rømt fisk og lakselus på grunn av fiskeoppdrett. Det er dessverre langt fra alle påvirkninger som er registrert i Vann-nett.
Informasjon om utslipp av avløpsvann fra Ålesund kommune til fjordområdene er hentet fra hovedplan for avløp. Tallene for Sula er hentet fra vedlegg i konkurransegrunnlaget for denne undersøkelsen. Tallene er beregnet ut fra folketall i Ålesund og Sula, og er ikke helt oppdatert.
2013-01-25 | Side 11 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 3: Vannforekomstene rundt Ålesund med tilstandsklasser fra Vann-nett, blå: meget god, grønn: god, gul: moderat, oransje: dårlig, rød: svært dårlig.1: Ellingsøyfjorden-Svinøya til Dyrøya, 2: Ellingsøyfjorden-Svinøya til Årsetvågen, 3: Ellingsøyfjorden-ytre, 4: Valgerhaugfjorden, 5: Breidsundet, 6: Heissafjorden, 7: Langevågen, 8: Langevågen ved Fyllingen, 9: Aspevågen, 10: Borgundfjorden-vest, 11: Borgundfjorden-øst, 12: Åsefjorden ytre, 13: Åsefjorden indre, 14: Tørlevågen, 15: Mauseidvågen, 16: Eidssundet, 17: Storfjorden-ytre, 18: Sulafjorden.
2.1.1 Valderhaugfjorden – Ellingsøyfjorden
Dette fjordområdet ligger mellom Ellingsøya og Ålesund sentrum. Fjordområdet mottar kommunalt avløpsvann tilsvarende ca. 40 000 pe til sammen fra nord og sør for fjorden. Det meste tilføres fra syd (COWI, 2011).
Ellingsøyfjorden-Svinøya til Dyrøya (1) Vannforekomsten har god økologisk tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er derfor moderat. Det er relativt mye industri sør for resipienten og Bingsa avfallsdeponi ligger ved resipienten. I småbåthavna i Gåsevika er jorda sterkt forurenset og sediment i havna inneholder TBT i tilstandsklasse 5. Det er kostholdsråd i vannforekomsten på grunn av kvikksølv (Vann-nett.no). På grunn av flere grunne terskler og trange sund er det fare for redusert konsentrasjon av oksygen i dypvannet (ved stasjon E2, Figur 5) (Molvær et al., 2004).
Ellingsøyfjorden-Svinøya til Årsetvågen (2) Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Økologisk tilstand er satt på grunn av kostholdsråd på grunn av kvikksølv (Vann- nett.no).
Ellingsøyfjorden-ytre (3) Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Det ligger kommunale deponier på Flatholmen og i Gangstøvika som kan
2013-01-25 | Side 12 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
påvirke resipienten, og Flatholmen havneanlegg kan påvirke resipienten. Det er kostholdsråd i vannforekomsten på grunn av kvikksølv (Vann-nett.no).
Valgerhaugfjorden (4) Valderhaugfjorden har svært god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er svært god (Vann-nett.no).
2.1.2 Heissafjorden - Borgundfjorden – Åsefjorden
Dette fjordområdet mottar kommunalt avløpsvann tilsvarende ca. 30 000 pe fra avløpsanlegg for Ålesund kommune og ca. 5000 pe fra Sula kommune (COWI, 2011). I tillegg kommer mindre mengder avløpsvann fra spredt bebyggelse som ikke er knyttet til avløpsnettet (Vann-nett.no).
Breidsundet (5) Breidsundet har god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er god (Vann-nett.no).
Heissafjorden (6) Heissafjorden har god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er god (Vann-nett.no).
Langevågen (7) Langevågen har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Vannforekomsten mottar urban avrenning som kan være forurenset. I Langevåg er det forurensede sedimenter (Vann-nett.no).
Langevågen ved Fyllingen (8) Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Det er skipsverft med prioritet 1 ved vannforekomsten, og i Åregjerdevågen ligger et nedlagt deponi som kan påvirke resipienten. Vannforekomsten mottar urban avrenning som kan være forurenset (Vann-nett.no). Det er ikke tatt prøver i denne lille vannforekomsten i denne undersøkelsen.
Aspevågen (9) Aspevågen har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Vannforekomsten påvirkes i stor grad av industri i området (Vann-nett.no). Det er fare for noe redusert konsentrasjon av oksygen i dypvannet (ved stasjon B2, Figur 5) på grunn av terskel på ca. 28 m (Molvær et al., 2004).
Borgundfjorden-vest (10) Borgundfjorden-vest har god økologisk tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er derfor moderat. Det er småbåthavn Nørvevika med sterkt forurensede sedimenter (Vann-nett.no). Fordi Borgundfjorden er dyp i midten kan det være fare for redusert konsentrasjon av oksygen i bunnvannet (stasjon B4, Figur 5) (Molvær et al., 2004).
2013-01-25 | Side 13 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Borgundfjorden-øst (11) Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Det er noe industri i området som kan ha effekt på vannforekomsten og den mottar urban avrenning som kan inneholde forurensning (Vann-nett.no). Fordi Borgundfjorden er dyp i midten kan det være fare for redusert konsentrasjon av oksygen i bunnvannet (Molvær et al., 2004).
Åsefjorden ytre (12) Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Vannforekomsten påvirkes, men i liten grad av industri. Småbåthavn med slip i Hatlevika med noe tungmetallforurensning og høye konsentrasjoner av TBT i sedimentene (Vann-nett.no). Det kan forekomme perioder med redusert konsentrasjon av oksygen i bunnvannet på det dypeste i Åsefjorden (Molvær et al., 2004). Det er ikke tatt prøver i denne vannforekomsten i denne undersøkelsen, men nært i Åsefjorden indre (vann) og nært i Borgundfjorden Øst REF2 (hardbunn, Figur 18).
Åsefjorden indre (13) Vannforekomsten har svært god økologisk tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand. I Vann-nett er vannforekomsten beskrevet å ha god samlet tilstand, men sannsynligvis på bakgrunn av den kjemiske tilstanden, har forekomsten fått klassifiseringsfarge gul (moderat) (Vann-nett.no). Denne uoverensstemmelsen mellom tekst og bilde bør kontrolleres. Fjorden har kostholdsråd på grunn av bromerte flammehemmere. Det er industri i området, og vannforekomsten mottar urban avrenning som kan være forurenset (Vann-nett.no). På grunn av bunntopografien kan vannutskiftningen i Åsefjorden periodevis bli liten, og oksygenproblemer kan oppstå i bunnvannet (ved stasjon B8A, Figur 5) (Molvær et al., 2004).
Tørlevågen (14) Tørlevågen har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Det er kostholdsråd for skrubbe, flyndre og krabbe i vannforekomsten på grunn av bromerte flammehemmere. Fiskarstrand verft har prioritet 1 (Vann-nett.no). Det er utført tildekking av noe av den forurensete sjøbunnen siden siste undersøkelse (NGI, 2010). Det er ikke tatt prøver for i denne lille vannforekomsten i denne undersøkelsen.
Mauseidvågen (15) Mauseidvågen har dårlig økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er dårlig. Det er kostholdsråd for skrubbe, flyndre og krabbe i området på grunn av bromerte flammehemmere. Vannforekomsten mottar urban avrenning som kan være forurenset, og det er industri i området (Vann-nett.no). I Mauseidvågen (stasjon B7, Figur 5) er det fare for redusert konsentrasjon av oksygen i bunnvannet som følge av trange sund og terskler (Molvær et al., 2004).
Eidssundet (16) Eidssundet har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand, samlet tilstand er moderat. Det er kostholdsråd på grunn av bromerte flammehemmere og skipsverft med prioritet 1. Vannforekomsten tilføres også litt urban avrenning som kan være forurenset (Vann- nett.no). Det er ikke tatt prøver i denne lille vannforekomsten i denne undersøkelsen.
2013-01-25 | Side 14 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
2.1.3 Storfjorden
Storfjorden mottar kommunalt avløpsvann tilsvarende ca. 18 000 pe fra Ålesund kommune og ca. 1300 pe fra Sula kommune. I tillegg kommer mindre mengder avløpsvann fra spredt bebyggelse som ikke er knyttet til avløpsnettet (COWI, 2011).
Storfjorden-ytre (17) Vannforekomsten har god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er god (Vann-nett.no).
Sulafjorden (18) Sulafjorden har god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, samlet tilstand er god (Vann-nett.no).
2.2 DENNE UNDERSØKELSEN
Det er gjennomført undersøkelser i Valderhaugfjorden - Ellingsøyfjorden, Heissafjorden - Borgundfjorden – Åsefjorden og Storfjorden. Det er tatt prøver av vann for næringsstoffer, klorofyll og bakterier, av sediment for bunndyrsanalyse og miljøgiftanalyse og av organismer for miljøgiftanalyse. Det er også gjennomført strandsonekartlegging. En oversikt over undersøkt område og utløp i Ålesund og Sula kommuner er vist i Figur 4.
Figur 4: Oversikt over undersøkt område. Utslippspunkt for avløpsvann er vist som røde punkt.
2013-01-25 | Side 15 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
3 Vannkvalitet
3.1 METODIKK 3.1.1 Klassifisering
Resultater for vannprøvene vurderes i forhold til norske miljøkvalitetsparametere. For vurdering av næringsstoffer, oksygen og termotolerante koliforme bakterier (TKB) benyttes TA-1467/1997, for klorofyll benyttes Veileder 01:2009 og for metaller i vann benyttes TA-2229/2007. Klassegrensene er vist i Tabell 3 - Tabell 5.
Tabell 3: Klassifisering for sommerperioden (juni-august) i henhold til TA-1467/1997 Tilstands- Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonium TKB Siktedyp Oksygen klasse (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (cfu/100mL) (m) (mg O2/L) I <12 <4 <250 <12 <19 <10 >7,5 >6,39 II 12-23 4-7 250-330 12-16 19-50 10-100 7,5-6 6,39-4,97 III 23-65 7-16 330-500 16-29 50-200 100-300 6-4,5 4,97-3,55 IV 65-250 16-50 500-800 29-60 200-325 300-1000 4,5-2,5 3,55-2,13 V >250 >50 >800 >60 >325 >1000 <2,5 <2,13
Tabell 4: Klassifisering av klorofyll a i region Norskehavet henhold til Veileder 01:2009. Alle konsentrasjoner i (µg/L). Vanntype Salinitet Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig Eksponert ≥30 2,0 <3 3-6 6-8 8-14 >14 Moderat eksponert ≥30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Beskyttet ≥30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Ferskvannspåvirket <2,6 2,0 <2,6 2,6-4 4-6 6-12 >12 * Interkalibrerte verdier
Tabell 5: Klassifisering av metaller i vann i henhold til TA-2229/2007. Tilstandsklasse Cu (µg/L) Ni (µg/L) Zn (µg/L) I <0,3 <0,5 <1,5 II 0,3-0,64 0,5-2,2 1,5-2,9 III 0,64-0,8 2,2-12 2,9-6 IV 0,8-7,7 12-120 6-60 V >7,7 >120 >60
For næringsstoffer, klorofyll og siktedyp benyttes median av målingene til å bestemme tilstandsklasse. For oksygen benyttes dårligste målte tilstand for å vurdere tilstandsklasse. For TKB baseres tilstandsklassifiseringen på 90-prosentilen av minimum 10 ulike målinger. De siste 10 % av prøvene skal ligge innenfor den neste tilstandsklassen. For metaller benyttes gjennomsnittlig konsentrasjon i de undersøkte vannmassene. I tillegg til klassegrensene i TA-
2013-01-25 | Side 16 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
2229/2007 er det for nikkel gitt miljøkvalitetskriterier for nikkel og nikkelforbindelser i Veileder 01:2009. Grensen for årlig gjennomsnitt i kystvann er 20 µg/L.
3.1.2 Feltarbeid
Prøvestasjonene for vannprøver er vist i Figur 5. Det ble tatt prøver 10 ganger i løpet av sommerperioden med fartøy og båtfører fra Actin AS. En detaljert beskrivelse av metodene som er benyttet, prøvetakingsdatoer, prøvetakingsdyp og parametere er gitt i datarapporten (Norconsult AS, 2012).
Figur 5: Prøvepunkt for vann.
Utslippspunktene for avløpsvann var ikke målt inn da prøvetakingen av vann ble startet. De er derfor varierende hvor stor avstanden mellom utslippspunktet og prøvepunktet for vann er.
Prøvepunktet E1 ligger ca. 160 m nordvest for utslippspunktet RA3 Larsgården. E3 ligger 170 m utenfor utslippspunktet RA5 Breivika. E4 ligger ca. 100 m utenfor utslippspunktet RA21 Bingsa. Prøvepunktet E5 ligger ca. 450 m øst for utslippspunktet RA13 Årset. Prøvepunktet E6 ligger ca. 200 m sørvest for utslippspunktet ved Vik. E8 ligger ca. 110 m ut for utslippspunktet RA7 Kverve. V1 ligger ca. 230 m ut for utslippspunktet RA2 Aspøy.
B3 ligger ca. 85 m nordøst for utslippspunktet U1 Langevåg. B4 ligger ca. 230 m øst for punktet til NIVA i 2004, men fortsatt i den dypeste delen av fjorden. B5 ligger ca. 150 m øst for punktet til NIVA fra 2004. Resten av prøvepunktene er på samme sted som i 2004. B6 ligger ca. 70 m vestnordvest for utslippspunktet U2 Djupvika. B8B ligger ca. 80 m ut for utslippspunktet RA4 Åsefjorden. Det nye prøvepunktet B11 ligger ca. 80 m utenfor utslippspunktet RA 1 Hessa. Det andre prøvepunktet (B10) ligger 1,1 km lenger øst.
S3 ligger ca. 60 m sørvest for utslippspunktet RA6 Flisnes.
2013-01-25 | Side 17 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Strøm og vind kan føre til at båten beveger seg bort fra posisjon under prøvetakingen på et punkt. I tillegg vil usikkerheten i båtens GPS kunne bidra til at posisjon ved prøvetaking avviker noe fra de oppgitte posisjonene.
3.2 RESULTATER
Resultatene fra vannprøvene er fremstilt grafisk i Figur 7-Figur 15. En fullstendig oversikt over alle resultater for vannprøvene er gitt i vedlegg til datarapporten (Norconsult AS, 2012).
3.2.1 Sjikting og hydrografi
Et eksempel på en dybdeprofil av salinitet, temperatur og oksygen er vist i Figur 6, og temperatur og salinitet ved ulike dyp gjennom sommeren er vist i vedlegg til datarapporten for hver stasjon.
Alle stasjonene preges av en høyere temperatur i overflaten enn i resten av vannsøylen. Temperaturen stiger gjennom sommeren og temperaturen endres mer gradvis fra overflaten og nedover i vannsøylen senere på sommeren.
I Mauseidvågen er overflatelaget mer avgrenset også senere på sommeren. Dette skyldes dårligere sirkulasjon i vannmassene som følge av terskler.
Alle områdene har lavere salinitet i overflaten. Forskjellen i salinitet og hvor raskt saliniteten endrer seg varierer mellom stasjonene. I august er overflatelaget med lavere salinitet dypere enn tidligere på sommeren. Ved enkelte tidspunkt og stasjoner er det tilnærmet ingen forskjell mellom overflaten og dypere vannmasser. Alle stasjonene har salinitet mellom 30 og 35 i dypere vannmasser.
Figur 6: Eksempel på profil fra B6 - U2 Djupvika 22. juni.
2013-01-25 | Side 18 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
3.2.2 Næringssalter, klorofyll og siktedyp
Konsentrasjonen av de ulike næringsstoffene og klorofyll og siktedypet ved hver stasjon sommeren 2012, er vist i Figur 7 til Figur 13.
Figur 7: Konsentrasjon av total nitrogen ved hver stasjon sommeren 2012. Alle stasjonene har median i tilstandsklasse I. Ved B3 er det målt konsentrasjon i tilstandsklasse II ved overflaten 9. juni og ved B5 er det målt konsentrasjon i tilstandsklasse II 24. mai, alle andre målte konsentrasjoner er i tilstandsklasse I. Ved E7, S4 og V1 er medianen under rapporteringsgrensen på 40 µg/L.
Ved B8B er det kun analysert for total nitrogen ved de tre første prøvetakingene fordi stasjon B8B var svært nær B8A. Det er derfor ikke tilstrekkelig data for å gjøre en klassifisering med hensyn på total nitrogen.
2013-01-25 | Side 19 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 8: Konsentrasjon av nitrat ved hver stasjon sommeren 2012. Alle stasjonene har median i tilstandsklasse I for nitrat. Nitratkonsentrasjonene varierer noe mer enn konsentrasjonene av total nitrogen med hensyn på hvilken tilstandsklasse de er i. Ved B1 er det en måling i tilstandsklasse IV 17. juli. Denne konsentrasjonen er over dobbelt så høy som konsentrasjonen av total nitrogen i prøven. Dette kan skyldes en målefeil eller kontaminering av prøven ved laboratoriet. Ved B3, B8A, E1, E2 og E3 er det målt konsentrasjon i tilstandsklasse III Ved B8B er det en konsentrasjon i tilstandsklasse IV.
2013-01-25 | Side 20 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 9: Konsentrasjon av ammonium ved hver stasjon sommeren 2012. Rapporteringsgrensen for ammonium er over grensen mellom tilstandsklasse I og II. For B1, B4, B5, B6, B8A, E2, E7, S1 og S4 er medianen lik rapporteringsgrensen, og stasjonen kan derfor være i tilstandsklasse I eller II med hensyn på ammonium.
For B3 og V1 er medianen over rapporteringsgrensen, og stasjonene er i tilstandsklasse II.
Ved B3, B6 og B8A og V1 er det målt konsentrasjon i tilstandsklasse III. Ved B5 er det målt konsentrasjon i tilstandsklasse III og IV ved de første fire prøvetakingene og deretter kun under rapporteringsgrensen.
Ved B8B er det kun analysert for ammonium ved de tre første prøvetakingene, og det er derfor ikke tilstrekkelig for klassifisering med hensyn på ammonium.
2013-01-25 | Side 21 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 10: Konsentrasjon av total fosfor ved hver stasjon sommeren 2012. Alle stasjoner har median i tilstandsklasse I, med unntak av B8B som har median i tilstandsklasse II.
Ved B1, B3, B6, B8B, E2 og V1 er det målt konsentrasjon i tilstandsklasse III. Ved B5 er det en prøve med konsentrasjon i tilstandsklasse III og en med konsentrasjon i tilstandsklasse V. Prøven i tilstandsklasse V har også høy konsentrasjon av fosfat og ammonium. De aller fleste prøvene med konsentrasjon over tilstandsklasse I er tatt ved de fire første prøvetakingene.
Ved B8B er det kun analysert for total fosfor ved de tre første prøvetakingene fordi stasjon B8B var svært nær B8A. Det er derfor ikke tilstrekkelig data for å gjøre en klassifisering med hensyn på total fosfor.
2013-01-25 | Side 22 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 11: Konsentrasjon av fosfat ved hver stasjon sommeren 2012. Vær oppmerksom på at Y- aksen er splittet. For fosfat varierer konsentrasjonen mye mellom stasjonene og prøvetidspunktene.
B1, B4, S1, S2, S3 og S4 har median i tilstandsklasse I.
B2, B3, B5, B6, B8A, B8B, B9, B10, E1, E2, E3, E4, E5, E6, E7, E8, og V1 har median i tilstandsklasse II.
B1 har 5 prøver med konsentrasjon i tilstandsklasse I og fem prøver i tilstandsklasse II og ligger derfor helt i grenseland mellom tilstandsklasse I og II. B3, B5, B8A, B8B, B9, B10, E1, E2 og E7 har alle medianer på grensen mellom tilstandsklasse I og II.
2013-01-25 | Side 23 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
B9, E2, S2 og S4 har kun prøver med konsentrasjon i tilstandsklasse I og II.
B2, B4, B6, B8A, B10, E1, E3, E7, S1 og S3 har prøver med konsentrasjon i tilstandsklasse III. B8B, E5, E6,E8 ogV1 har prøver med konsentrasjon i tilstandsklasse III og IV. B5 og E4 har prøver med konsentrasjon i tilstandsklasse III og V. Prøven ved B5 i tilstandsklasse V har også høy konsentrasjon av ammonium og total fosfor.
Figur 12: Konsentrasjon av klorofyll a ved hver stasjon sommeren 2012. Klassegrensene gjelder for moderat eksponert og beskyttet fjord/kyst. Alle stasjonene er i denne typen vannforekomster. Alle stasjonene har median i tilstandsklasse I. B1 og B8B har en prøve hver med konsentrasjon i tilstandsklasse II. E8 har to prøver fra samme dato (0 og 5 m) med konsentrasjon i tilstandsklasse II.
2013-01-25 | Side 24 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 13: Siktedyp ved hver stasjon sommeren 2012. B1, B4, S1, S2 og S4 har median for siktedyp i tilstandsklasse I.
B2, B3, B5, B6, B7, B8A, B8B, B9, B10, E1, E2, E3, E4, E5, E6, E7, E8, S3 og V1 har median for siktedyp i tilstandsklasse II.
Siktedypene varierer mye mellom stasjonene og fra gang til gang. Ved B2 er det ikke målt siktedyp i tilstandsklasse I. Ved B1, B3, B4, E2, E4, E5, E7 og V1 er det ikke målt dårligere siktedyp enn tilstandsklasse III. Ved B2, B6, B7, B8A, B8B, B9, B10, E1, E3, E6, E8, S1, S2, S3 og S4 er det dårligst mål siktedyp i tilstandsklasse IV. Ved B5 er det målt siktedyp i tilstandsklasse V en gang.
2013-01-25 | Side 25 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
3.2.3 Badevannskvalitet
Medianen for siktedyp er over 5 m for alle stasjonene og derfor innenfor godt egnet til bading i henholdt til TA-1467/1997. Alle målinger av siktedyp er over 2 m og innenfor egnet til bading.
Konsentrasjonen av TKB i vannprøvene er vist i Figur 14. Figuren viser også 90-prosentilen som benyttes til å bestemme tilstandsklasse.
Figur 14: Konsentrasjon av TKB ved hver stasjon sommeren 2012. 90-prosentilen er også inkludert. Vær oppmerksom på at Y-aksen er splittet. Ved B9 er det kun tatt prøve for TKB fem ganger fordi prøvetakingen ble startet på grunn av et ekstra ønske fra kommunen i løpet av sommeren. Det er derfor ikke tilstrekkelig data for klassifisering. Men konsentrasjonene er lave og varierer lite noe som indikerer tilstandsklasse I
B10, S1, E6 og S4 er i tilstandsklasse I. B3, B6 og E5 er i tilstandsklasse II og V1 er i tilstandsklasse III.
2013-01-25 | Side 26 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Ved konsentrasjoner under 100 TKB/100 mL er vannet egnet for bading. Konsentrasjoner mellom 100 og 1000 TKB/100 mL er mindre egnet for bading. En prøve fra B3, to prøver fra B6 og to prøver fra V1 havner i denne kategorien. De høyeste konsentrasjonene fra B6 er for prøver tatt på 10 m dyp, og det er ikke dyp som er benyttet for bading. Ved konsentrasjoner over 1000 TKB/100 mL er vannet ikke egnet for bading. Ingen av prøvene i denne undersøkelsen har konsentrasjoner som er så høye.
3.2.4 Oksygenforhold
Figur 15: Oksygenkonsentrasjon i bunnvannet på hver stasjon sommeren 2012. Alle stasjonene med unntak av B2, B7, B8A og E2 er i tilstandsklasse I med hensyn på oksygen. Dette stemmer forholdsvis bra med antagelsene som er basert på topografien i fjordområdene. B4 har ikke redusert oksygenkonsentrasjon til tross for stort dyp og terskler.
Ved B2 er konsentrasjonen ved bunnen i tilstandsklasse II 24. mai. I juni og begynnelsen av juli er konsentrasjonen i tilstandsklasse I. Mot slutten av juli synker konsentrasjonen igjen og 7.
2013-01-25 | Side 27 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
august er konsentrasjonen ved bunnen i tilstandsklasse III og 16. august i tilstandsklasse IV. Tilstandsklasse IV strekker seg 2 m fra bunnen og tilstandsklasse III 2,5 m over det igjen. I slutten av august er situasjonen tilsvarende. Det er usikkert om konsentrasjonen synker ytterligere utover høsten. Figur 16 viser konsentrasjon av oksygen og salinitet ved 41-42 m dyp. Konsentrasjonen av oksygen stiger når oksygenrikt havvann med høyere salinitet kommer inn. Etter hvert som oksygenet brukes uten at det tilføres nytt vann synker også saliniteten.
Figur 16: Oksygen og salinitet på 41-42 m dyp ved B2. Ved B7 er konsentrasjonen av oksygen ved bunnen i tilstandsklasse I frem til august. 7. august er konsentrasjonen i tilstandsklasse II opp til ca. 8 m fra bunnen og 16. august nesten 20 m fra bunnen. 22. august er konsentrasjonen i tilstandsklasse III i de nederste 3 m og 29. august i de nederste 15 m. Det er en nedadgående trend frem til undersøkelsen avsluttes, og det kan ikke utelukkes at oksygenforholdene i bunnvannet fortsetter å synke utover høsten.
B8A har oksygenkonsentrasjon ved bunnen i tilstandsklasse I frem til 16. august. 16. august er konsentrasjonen i tilstandsklasse II i de nederste ca. 4 m. 22. og 29. august er konsentrasjonen tilbake i tilstandsklasse I. Dette skyldes at det har kommet til nytt oksygenrikt vann. Det kan ikke utelukkes at det oppstår perioder med redusert oksygenkonsentrasjon senere på høsten.
E2 har konsentrasjon i tilstandsklasse I frem til 16. august. 16. august er konsentrasjonen i tilstandsklasse II opp til ca. 10 m fra bunnen. 22. og 29. august er konsentrasjonene omtrent som 16. august. Det er ingen tydelig forverring gjennom august, men konsentrasjonene kan allikevel bli dårligere i løpet av høsten.
2013-01-25 | Side 28 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
3.2.5 Metaller
Konsentrasjonen av metaller i vann ved Bingsa er vist i vedlegg til datarapporten og oppsummert i Tabell 6.
Tabell 6: Oppsummering av konsentrasjon av metaller ved E4 - RA21 Bingsa. Cu Ni Zn (µg/L) (µg/L) (µg/L) Minimum <0,5 0,37 1,72 Maksimum 4,01 1,93 5,00 Gjennomsnitt 1,30 0,68 2,81 Median 1,04 <0,5 2,50
For kobber og sink er rapporteringsgrensen over klassegrensen mellom tilstandsklasse I og II (med unntak av ved en prøvetaking). Prøver under rapporteringsgrensen er derfor i tilstandsklasse I eller II. Konsentrasjonen av kobber gir den dårligste tilstandsklasse, tilstandsklasse IV. Konsentrasjonen av nikkel er langt under miljøkvalitetskriteriet for kystvann, og kjemisk tilstand er derfor god.
3.3 KLASSIFISERING BASERT PÅ VANNKVALITET
En oppsummering av klassifisering av vannkvalitet er gitt i Tabell 7. Totalen er i henhold til parametere i Veileder 01:2009 og prinsippet om at verste tilstand styrer. TKB er ikke inkludert som parameter i denne veiledningen og er derfor ikke inkludert i totalvurderingen. TKB er likevel inkludert i tabellen.
Alle de tre fjordområdene er samlet i tilstandsklasse II, «god» tilstand. I Heissafjorden, Borgundfjorden-Åsefjorden er det dårligere tilstand for parameter oksygen ved to av prøvepunktene (B2 Aspevågen og B7 Mauseidvågen). Oksygentilstanden i bunnvannet ved B2 er meget god i juli, men synker ned mot «moderat» og «dårlig» i august. Det er mulig tilstanden kan bli ytterligere forverret utover høsten. Ved B7 er det lik trend. Augustmålingene viser at oksygenkonsentrasjonene synker ned mot «moderat» tilstand og denne reduksjonen kan fortsette utover høsten/vinteren.
2013-01-25 | Side 29 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Tabell 7: Klassifisering av vannkvalitet Tot-N Nitrat Ammonium Tot-P Fosfat Klorofyll a Siktedyp Oksygen TKB Totalt B1 - Hessafjorden I I I/II I I I I I - I/II B2 - Aspevågen - I - - II - II IV - IV B3 - U1 Langevåg I I II I II I II I II II B4 - Borgundfjorden I I I/II I I I I I - I/II B5 - Veddevika I I I/II I II - II I - II B6 - U2 Djupvika I I I/II I II - II I II II B7 - Mauseidvågen ------II III - III B8A - RA4 Åsefjorden dyp I I I/II I II I II II - II B8B - RA4 Åsefjorden grunn - I - - II I II I - II B9 - Spjelkavika - I - - II - II I - II B10 - RA1 Hessa - I - - II I II I I II E1 - RA3 Larsgården - I - - II I II I - II E2 - Indre Ellingsøyfjord I I I/II I II I II II - II E3 - RA5 Breivika - I - - II I II I - II E4 - RA21 Bingsa - I - - II I II I - II E5 - RA13 Årset - I - - II I II I II II E6 - Vik - I - - II I II I II II E7 - Ytre Ellingsøyfjord I I I/II I II I II I - II E8 - RA7 Kverve - I - - II I II I - II S1 - U4 Sunde I I I/II I I - I I I I/II S2 - Vegsundet - I - - I - I I - I S3 - RA6 Flisnes - I - - I I II I - II S4 - U3 Eikrem I I I/II I I I I I I I/II V1 - RA2 Aspøy I I II I II I II I III II Basert på næringsstoffer er S2 og S3 i tilstandsklasse I. B2, B3, B5, B6, B8A, B8B, B9, B10,E1 E2, E3, E4, E5, E6, E7, E8 og V1 er i tilstandsklasse II. B1, B4, S1 og S4 er i tilstandsklasse I eller II. På grunn av rapporteringsgrensen for ammonium er det ikke mulig å plassere disse stasjonene i tilstandsklasse I, og de må derfor klassifiseres i tilstandsklasse II.
B7 er i tilstandsklasse II ut fra siktedyp og tilstandsklasse III for oksygen i bunnvann. B2 har oksygenkonsentrasjon i bunnvannet i tilstandsklasse IV. Når siktedyp inkluderes havner S3 i tilstandsklasse II. V1 er i tilstandsklasse III med hensyn på TKB.
3.4 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE UNDERSØKELSER 3.4.1 B10 - RA1 Hessa og B11 - RA1 Hessa ny
På grunn av feil anvisning ble prøvepunktet B10 - RA1 Hessa plassert for langt øst. Ved den siste prøvetakingen ble det tatt prøver også utenfor renseanlegget RA1 Hessa (B11). Konsentrasjonen av nitrat, fosfat og klorofyll var like ved de to punktene ved denne prøvetakingen. Konsentrasjonen av TKB var høyere ved det nye prøvepunktet B11. Et prøvetakingstidspunkt er lite for å kunne sammenligne de to punktene, men resultatene tyder på liten eller ingen forskjell på næringsstoffkonsentrasjonen, men en dårligere tilstand med hensyn på bakterier for B11. Det anbefales å benytte prøvepunktet utenfor RA1 Hessa (B11) ved fremtidig prøvetaking.
3.4.2 Næringssalter
Det ble målt næringssalter i sommermånedene i 1977 på stasjonene B1, B2, B3, B4, B5, B8A og B9 (Bokn et al., 1979). Konsentrasjonen av fosfat og ammonium er noe høyere i 2012 med unntak av ved B5 der konsentrasjonen har sunket. Total nitrogen og nitrat er uendret eller lavere i 2012 enn i 1977. Konsentrasjonen av fosfor er høyere ved noen stasjoner og lavere ved andre. Det er kun tre målinger i sommermånedene i 1977 og derfor viktig å være noe forsiktig med sammenligningene.
2013-01-25 | Side 30 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Det ble målt næringssalter i sommerperioden i 1990 på stasjonene B4, B6, B8A, B9 og V1 (Molvær et al., 1991). Konsentrasjon av ammonium har steget noe siden 1990, fosfat har variert og konsentrasjonen av nitrat er redusert eller uendret siden 1990. Det er få prøvetidspunkt i sommerperioden i 1990 og derfor vanskelig med direkte sammenligning.
Stasjonene som ble undersøkt av NIVA sommeren 2004 B1, B2, B3, B5, B6, B8B, B9, E1 og E3 S1, S2, S3 og V1 (Molvær et al., 2004) var i tilstandsklasse I for nitrat og fosfat. For nitrat er det ingen endring i tilstandsklasse. Prøvene fra 2012 viser at mange av stasjonene har fosfatkonsentrasjon i tilstandsklasse II, men mange av disse er på grensen mellom I og II. Forskjellene mellom årene kan skyldes naturlig variasjon.
3.4.3 Klorofyll a
I 1977 ble det målt klorofyll a ved tre tidspunkt om sommeren ved B1 og B3 og konsentrasjonene var tilsvarende konsentrasjonene målt i 2012. Konsentrasjonen av klorofyll a ved B8A er omtrent som ved en nærliggende stasjon i 1990. Konsentrasjonene fra 2012 er omtrent som i 2004 på stasjonene der det er målt begge år.
3.4.4 Siktedyp
Siktedypene som ble målt i 1977 var omtrent som i 2012 for B1, B2, B3, B4, B5, B7, B8A og B9. Variasjonen i målingene var større i 2012, sannsynligvis på grunn av større antall målinger.
Ved B5 er siktedypet uendret fra sommeren 2003. Ved B1, B4, B6, B7, B8A, B8B, B9, E1, E3, S1 og S2 er median for siktedyp litt dårligere sommeren 2012 enn sommeren 2003. Denne forskjellen kan skyldes små årlige variasjoner. Ved B2, B3, E2, S3 og V1 er medianen for siktedyp betydelig dårligere enn sommeren 2003. Dette viser en forverring i situasjonen. Det er ikke nødvendigvis utslipp av kommunalt avløpsvann som er årsaken til forverret siktedyp.
3.4.5 Oksygen
I 2003 ble det målt oksygen på stasjonene B2, B4, B7, B8A og E2. På B2, B4 og B8A er minimum konsentrasjon i samme tilstandsklasse. På B7 var minimum konsentrasjon betydelig høyere enn i 2003-2004 og to tilstandsklasser bedre. På E2 var minimum konsentrasjon betydelig lavere enn i 2003-2004 og en tilstandsklasse dårligere. I 2003-2004 ble det målt oksygen i oktober, november, januar, februar, slutten av juli og begynnelsen av august. Fordi målingene er gjort på forskjellig tidspunkt i året, kan dette være årsaken til forskjellene.
3.4.6 Bakterier
Konsentrasjonen av bakterier ved B3 er lavere enn i 2004.
3.4.7 Oppsummering
Det er lite endringer i konsentrasjonene målt vann i fjordområdene siden undersøkelsen i 2003- 2004, men tilstanden er redusert fra «meget god» til «god». Dette skyldes en betydelig reduksjon i siktedyp ved stasjoner i alle fjordområdene og en liten økning i konsentrasjon av fosfat.
2013-01-25 | Side 31 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
4 Hardbunnsamfunn
4.1 METODIKK 4.1.1 Feltarbeid
Det ble undersøkt 18 lokaliteter i fjordområdene rundt Ålesund og Sula. Av disse lokalitetene var 14 avløpspunkt, mens 4 var referansestasjoner, Figur 18. Tidligere er 6 av disse stasjonene undersøkt og i denne undersøkelsen ble disse undersøkt på nytt (tabell 5 i datarapport). Ved avløp ble det undersøkt 3 stasjoner på hver lokalitet, mens referanselokalitetene hadde en stasjon. De fire referansestasjonene representerer hvert sitt fjordområde og tre av stasjonene er også undersøkt tidligere.
Alle hardbunnlokaliteter ble undersøkt ved strandsonekartlegginger (Figur 17) og transektdykk. Feltarbeidet ble gjennomført fra 2012-06-04 til 2012-06-15 av en marin zoolog og to marine botanikere fra N-Research og Norconsult.
En detaljert beskrivelse av metoden er gitt i datarapporten.
Figur 17: Bilder fra feltarbeid - strandsone.
2013-01-25 | Side 32 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 18: Kart over prøvestasjoner for hardbunn 2012. Stasjoner for transektdykk er merket med stor rød prikk, strandsonestasjoner er merket med liten grønn prikk.
2013-01-25 | Side 33 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
4.1.2 Databehandling
Basert på resultatene fra de kvantitative undersøkelsene av strandsonen er det vurdert fordelingen mellom antall flerårige, ettårige og opportunistiske arter. Stort antall og- eller utbredelse av opportunistiske arter er et tegn på eutrofiering. Det er også summert dekningsgrad av opportunistiske indikatorarter (Ectocarpus sp.) og dypgrensene for Laminaria saccarina fra transektdykkene for å vurdere dette som en indikator for eutrofi.
4.2 RESULTATER 4.2.1 Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden
I Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden er det undersøkt hardbunn ved 8 stasjoner, R2 Aspøy (tilsvarer T1 og H1 – H3: 2003), RA7 Kverve, RA3 Larsgården, RA5 Breivika, RA21 Bingsa, Vik, Årset, samt en referansestasjon REF1 ved Svinøya ( T3/H4: 2003) (Figur 19). Referansestasjonen og RA2 følger opp undersøkelsene fra 2003 (Molvær et al, 2004).
Figur 19: Prøvestasjoner hardbunn, Valderhaugsfjorden og vestre del av Ellingsøyfjorden. Transektdykk er merket med stor rød prikk, strandsonestasjoner er merket med liten grønn prikk.
Figur 20: Prøvestasjoner hardbunn, østre del av Ellingsøyfjorden. Transektdykk er merket med stor rød prikk, strandsonestasjoner er merket med liten grønn prikk.
2013-01-25 | Side 34 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Resultatene indikerer at eutrofieringsgraden er størst ved RA2 Aspøy, RA7 Kverve, RA21 Bingsa og ved Vik (Figur 22). Graden av eutrofiering varierer imidlertid på alle stasjonene, avhengig av substratet som er undersøkt. Generelt er artsantallet noe lavt, men ingen stasjoner har jevnt over et spesielt lavt artsantall (Figur 21). I dykkerundersøkelsene ble det registrert færre arter på RA2, Vik og Årset enn på de andre stasjonene. Vik var en spesielt grunn stasjon (Figur 23). Det ble registrert en betydelig lokal påvirkning ved avløpsmunningen av flere av utløpene, spesielt ved Vik, RA7 Kverve og RA3 Larsgården. Her var en sone, rett ved utløpet, med anoksiske («oksygenfrie») forhold der det ikke ble observert levende organismer (Vedlegg 5).
Figur 21: Fordeling av antall arter av opportunister, ettårige - og flerårige algearter på strandsonestasjonene i Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden.
Figur 22: Summert % -dekningsgrad for de opportunistiske artene registrert på stasjonene i Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden.
2013-01-25 | Side 35 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 23: Resultater fra dykkerundersøkelsene i Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden; a) antall taxa, b)dekningsgrad (semikvantitativ registrering; 1 - 4) av eutrofindikatoren Ectocarpus sp. c) nedre grense for Laminaria saccarina relatert til stasjonsdyp.
2013-01-25 | Side 36 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
4.2.2 Heissafjorden
I Heissafjorden er det undersøkt hardbunn ved 3 stasjoner, RA1 Hessa, U1 Langevåg (H9-H11: 2003) samt en referansestasjon REF3 (H12:2003) (Figur 24). Referansestasjonen og U1 Langevåg er oppfølging av tidligere undersøkelser (Molvær et al, 2004).
Figur 24: Prøvestasjoner hardbunn, Heissafjorden. Transektdykk er merket med stor rødprikk, strandsonestasjoner er merket med liten grønn prikk.
Resultatene fra strandsonekartleggingene i Heissafjorden viser at RA1 – Hessa har et lavt artsantall og en stor andel opportunister og stor grad av eutrofiering (Figur 25). Stasjon U1 – Langevåg har også en høy andel opportunister og høy grad av eutrofiering, men også et høyere artsantall. Referansestasjonen ligger relativt langt ute i fjorden og har lav eutrofieringsgrad, men også et lavt antall arter (Figur 25).
Dykkerunderøkselene indikerer også en noe bedre tilstand på referansestasjonen enn de to andre stasjonene, men ikke stor forskjell (Figur 27).
Figur 25: Fordeling av antall arter av opportunister, ettårige - og flerårige algearter på strandsonestasjonene i Heissafjorden.
2013-01-25 | Side 37 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 26: Summert % -dekningsgrad for de opportunistiske artene registrert på stasjonene i Heissafjorden.
Figur 27: Resultater fra dykkerundersøkelsene i Heissafjorden; a) antall taxa, b)dekningsgrad (semikvantitativ registrering; 1 - 4) av eutrofindikatoren Ectocarpus sp. c) nedre grense for Laminaria saccarina relatert til stasjonsdyp.
2013-01-25 | Side 38 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
4.2.3 Borgundfjorden og Åsefjorden
I Borgundfjorden og Åsefjorden er det undersøkt hardbunn ved 3 stasjoner RA4 Åse (T2/H5-H7: 2003), U2 Djupvika og en referansestasjon REF2 (Figur 28). Stasjonen ved RA4 Åse og referansestasjonen ble også undersøkt i 2003 (Molvær et al, 2004).
Figur 28: Prøvestasjoner hardbunn, Borgundfjorden og Åsefjorden. Transektdykk er merket med stor rød prikk, strandsonestasjoner er merket med liten grønn prikk.
I Borgundfjorden og Åsefjorden viser resultatene fra dykkerundersøkelsene at det er noe mindre eutrofiering samt bedre forhold for sukkertare på referansestasjonen, men artsantallet er høyere på stasjon U2 - Djupvika enn på referansestasjonen (Figur 31). Fra strandsoneundersøkelsene synes det at referansestasjonen har et høyere antall arter (Figur 29), men også større andel opportunister (Figur 30).
Figur 29: Fordeling av antall arter av opportunister, ettårige - og flerårige algearter på strandsonestasjonene i Borgundfjorden og Åsefjorden.
2013-01-25 | Side 39 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 30: Summert % -dekningsgrad for de opportunistiske artene registrert på stasjonene i Borgundfjorden og Åsefjorden.
Figur 31: Resultater fra dykkerundersøkelsene i Borgundfjorden og Åsefjorden; a) antall taxa, b)dekningsgrad (semikvantitativ registrering; 1 - 4) av eutrofindikatoren Ectocarpus sp. c) nedre grense for Laminaria saccarina relatert til stasjonsdyp.
2013-01-25 | Side 40 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
4.2.4 Storfjorden
I Storfjorden er det undersøkt hardbunn ved 4 stasjoner, RA6 Flisnes, U3 Eikrem, U4 Sunde, samt en referansestasjon REF4 (Figur 32). Ingen av disse stasjonene er undersøkt tidligere.
Figur 32: Prøvestasjoner hardbunn, Storfjorden. Transektdykk er merket med stor blå prikk, strandsonestasjoner er merket med liten blå prikk.
Generelt er artsantallet på stasjonene i Storfjorden lavere enn i de andre fjordområdene. Lavest var det på U3- Eikrem (Figur 33). Der er det også en betydelig eutrofiering (Figur 34). I dykkerundersøkelsene er ikke resultatene like entydige og stasjon U3- Eikrem var betydelig grunnere enn de andre stasjonene. Det ble registrert en betydelig lokal påvirkning ved avløpsmunningen ved U3. Her var en sone, rett ved utløpet, med anoksiske («oksygenfrie») forhold der det ikke ble observert levende organismer (Vedlegg 5).
Referansestasjonen i Storfjorden synes å ha lavere dekningsgrad av forurensningsindikatoren Ectocarpus sp. og sukkertare vokser dypere her, men resultatene fra strandsoneundersøkelsene er ikke like entydige (Figur 35).
Figur 33: Fordeling av antall arter av opportunister, ettårige - og flerårige algearter på strandsonestasjonene i Storfjorden.
2013-01-25 | Side 41 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 34: Summert % -dekningsgrad for de opportunistiske artene registrert på stasjonene i Storfjorden
Figur 35: Resultater fra dykkerundersøkelsene i Storfjorden; a) antall taxa, b)dekningsgrad (semikvantitativ registrering; 1 - 4) av eutrofindikatoren Ectocarpus sp. c) nedre grense for Laminaria saccarina relatert til stasjonsdyp.
2013-01-25 | Side 42 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
4.3 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE UNDERSØKELSER
I undersøkelsen i 2003 ble 12 stasjoner undersøkt i strandsonekartleggingen, 3 påvirkede områder (Ra2, Ra4, U1(RA1) og 3 referansestasjoner. De fleste av disse er undersøkt igjen i denne undersøkelsen og statistiske analyser av dataene er gitt i Tabell 8.
På strandsonestasjonene ved RA2 ble det i denne undersøkelsen registrert færre taxa, men diversiteten var ikke mye endret. Det er tidligere registrert høy grad av eutrofiering ved RA2 i forhold til andre stasjoner og det ble også bekreftet i denne undersøkelsen, likevel ser dette igjen ut til å være lokalt. Det er i denne undersøkelsen også registrert flere opportunistiske arter på disse stasjonene enn tidligere, noe som kan tyde på at graden av eutrofiering har økt.
I dykkerundersøkelsen ved RA2 ble det i denne undersøkelsen registrert færre taxa, både av alger og dyr. Denne gangen ble det dykket med avløpsledningen som substrat, mens det forrige gang ble dykket med fyllingen som substrat.
Resultatene viser at artsantallet og diversiteten i denne undersøkelsen er noe høyere på de fleste stasjoner i 2012. Det er registrert større forekomst av opportunistiske arter noe som indikerer økt forurensningsgrad. Dette gjelder også for referansestasjonene i Ellingsøyfjorden, Heissafjorden og Åsefjorden.
På stasjonene rundt RA4 har artsantallet og diversiteten blitt redusert og sammenlignet med data fra 2003 er det i denne undersøkelsen registrert økt forekomst av opportunistiske arter som tyder på at eutrofieringsgraden har økt.
2013-01-25 | Side 43 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Tabell 8: Resultater fra ruteregistreringene i denne undersøkelsen (2012) sammenlignet med tidligere (2003): Antall taxa (S), summert forekomst (N), artsrikdom (d (Margalef)), jevnhet (J') og diversitet (H' (Shannon-Wiener)). 2012 2003 Stasjon S N d J' H'(loge) S H'(loge) RA1-1 11 191 1,90 0,70 1,68 RA1-2 10 161 1,77 0,72 1,65 RA1-3 6 121 1,04 0,81 1,46 U1-1 15 273 2,50 0,74 1,99 11 1,74 U1-2 11 322 1,73 0,84 2,02 U1-3 14 275 2,31 0,72 1,90 13 1,81 RA5-1 12 197 2,08 0,78 1,93 RA5-2 13 336 2,06 0,74 1,90 RA5-3 15 320 2,43 0,74 2,01 RA2-1 10 255 1,62 0,87 2,00 RA2-2 11 246 1,82 0,79 1,90 16 2,17 RA2-3 11 240 1,82 0,68 1,63 14 1,71 RA3-1 15 274 2,49 0,71 1,92 RA3-2 11 199 1,89 0,68 1,64 RA3-3 13 279 2,13 0,76 1,96 RA7-1 13 264 2,15 0,68 1,75 RA7-2 12 267 1,97 0,75 1,85 RA7-3 9 239 1,46 0,65 1,43 Vik - 1 12 279 1,95 0,76 1,90 Vik - 2 16 265 2,69 0,73 2,01 Vik - 3 15 266 2,51 0,76 2,05 Årset - 1 13 325 2,07 0,75 1,91 Årset - 2 11 299 1,75 0,82 1,97 Årset - 3 7 224 1,11 0,56 1,10 RA4-1 13 327 2,07 0,88 2,25 15 1,48 RA4-2 11 253 1,81 0,72 1,73 12 1,57 RA4-3 14 226 2,40 0,81 2,13 19 1,74 U4-1 14 228 2,39 0,76 2,00 U4-2 10 207 1,69 0,69 1,59 U4-3 9 217 1,49 0,71 1,57 REF 2 16 312 2,61 0,72 1,99 15 1,29 RA6-1 12 261 1,98 0,62 1,55 RA6-2 15 235 2,56 0,67 1,81 RA6-3 11 294 1,76 0,81 1,93 U3-1 7 209 1,12 0,76 1,48 U3-2 8 312 1,22 0,71 1,47 U3-3 8 156 1,39 0,76 1,58 RA21-1 12 244 2,00 0,75 1,87 RA21-2 14 232 2,39 0,70 1,84 RA21-3 11 188 1,91 0,62 1,49 REF 1 14 285 2,30 0,75 1,98 10 1,30 REF 3 12 198 2,08 0,65 1,63 9 1,42 REF 4 11 223 1,85 0,74 1,78 U2-1 14 250 2,35 0,76 2,00 U2-2 10 187 1,72 0,76 1,75 U2-3 11 256 1,80 0,74 1,76
2013-01-25 | Side 44 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
5 Bløtbunnsamfunn og miljøgifter
Diversiteten i bløtbunnsamfunn er en mye brukt indikator for økologisk status for vannforekomster.
Endringer i sammensetning av disse organismesamfunnene gjenspeiler endringer i miljøstatusen lokalt. Det er vanlig at antall dyr i hvert grabbhugg ligger på ca. 100-200, fordelt på mellom 30- 50 arter (NIVA 2004).
5.1 METODIKK 5.1.1 Klassifisering
Konsentrasjoner av tungmetaller, PAH, PCB og TBT i sedimentprøvene er klassifisert i henhold til TA-2229/2009. Innholdet av organisk karboninnhold er klassifisert etter Klifs Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Klif 1997).
For å bestemme tilstandsklasse basert på bløtbunnfauna benyttes ulike indekser. Det beregnes indeksverdier for hvert grabbhugg. På stasjoner med flere grabbhugg benyttes gjennomsnittet av indeksene for grabbhuggene til å bestemme tilstand.
Det benyttes foreløpig samme klassegrenser for alle regioner og vanntyper. Grensene er vist i Tabell 9. En beskrivelse av hvordan indeksene beregnes er gitt i datarapporten.
Tabell 9: Klassegrenser og referansetilstand for indekser for bløtbunnfauna i henhold til Veileder 01:2009.
Indikativ Referanse- Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av parameter verdi indikativ parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,78 >0,72 0,63-0,72 0,49-0,63 0,31-0,49 <0,31 NQI2 0,73 >0,65 0,54-0,65 0,38-0,54 0,20-0,38 <0,20 H' 4,4 >3,8 3,0-3,8 1,9-3,0 0,9-1,9 <0,9 ES100 32 >25 17-25 10-17 5-10 <5 ISI 9 >8,4 7,5-8,4 6,1-7,5 4,2-6,1 <4,2
De målte nivåene av miljøgifter i organismer er klassifisert i henhold til TA- 1467/1997. Resultatene for albuesnegl er klassifisert etter tilstandsklasser for strandsnegl (Littorina littorea), mens konsentrasjonene målt i tang er klassifisert etter tilstandsklasser for blæretang og grisetang.
2013-01-25 | Side 45 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
5.1.2 Feltarbeid
Feltarbeidet i forbindelse med bløtbunnprøvetaking ble gjennomført i perioden 7. – 11. juni 2012 med fartøy og båtfører fra Actin AS. Prøvene ble tatt rett ved avløpsrørene, og i økende avstand fra dette. I tillegg var det lagt opp til prøvetaking av hovedstasjoner, med 4 parallelle grabbhugg. GPS- koordinater for avløpene var i stor grad kjent på forhånd. Prøver til analyser av miljøgifter ble samlet inn ved Bingsa og ved to andre lokaliteter i Ellingsøyfjorden (ett punkt i øst og ett i vest). En oversikt over stasjonenes plassering på kart er presentert i Figur 37.
Innsamling og opparbeiding av bløtbunnprøver følger Norsk Standard for undersøkelser av bløtbunnfauna, NS 9423 (1998). En detaljert beskrivelse av metoden og koordinater for prøvestasjoner er gitt i datarapporten.
Figur 36: Bilder fra prøvetaking bløtbunn. Bilde til venstre viser grabben, øverst til høyre er bilde av overflaten av en prøve sett gjennom inspeksjonsluka, mens bildet nede til høyre viser en siktet prøve.
Albuesnegl (Patella vulgata) og blæretang (Fucus vesiculosus) ble samlet inn 29. august i forbindelse med prøvetaking av vann. Innsamlingsstedet er vist på kart i Figur 38.
2013-01-25 | Side 46 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 37: Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner prøvetatt i 2012. Blå punkter viser posisjon for bløtbunnsprøver, mens sorte symboler viser steder det ikke var mulig å få opp godkjent prøve.
2013-01-25 | Side 47 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Figur 38: Kartutsnitt som viser stasjon for prøvetaking av albuesnegl og blæretang ved Bingsa.
5.2 RESULTATER 5.2.1 Sedimenter
Resultater for miljøgifter i sediment er vist i Tabell 10. Feltrapport og visuelle beskrivelser av sedimentene er vist i vedlegg 8 til datarapporten. Resultater av analyse av øvrige sedimentparametre er vist i vedlegg 9 til datarapport.
2013-01-25 | Side 48 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Tabell 10: Resultater av analyse av innholdet av miljøgifter i sedimentprøver, klassifisert etter veiledning TA-2229/2007. Tall i fet/kursiv viser overskridelser av grenseverdi i veiledning 01:2009. Ellingsøyfjorde Ellingsøyfjorden Ra21- Ra21-Bingsa-2- Parameter Enhet n øst vest Bingsa-1 miljø-2
As mg/kg TS 14,2 4,45 5,66 3,43
Pb mg/kg TS 45,9 19,5 13,2 7,5
Cd mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.1 <0.1
Cu mg/kg TS 36,2 22,2 29,2 20,2
Cr mg/kg TS 41 21,3 30,9 29,2
Hg mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.2 <0.2
Ni mg/kg TS 26 14,6 22,1 23,7
Zn mg/kg TS 93,7 46 58 48,5
Naftalen mg/kg TS <0.023 <0.010
Acenaftylen mg/kg TS <0.010 <0.010
Acenaften mg/kg TS <0.010 <0.010
Fluoren mg/kg TS <0.010 <0.010
Fenantren mg/kg TS 0,031 0,062
Antracen mg/kg TS <0.010 0,021
Fluoranten mg/kg TS 0,106 0,145
Pyren mg/kg TS 0,08 0,118
Benso(a)antracen mg/kg TS 0,048 0,066
Krysen mg/kg TS 0,056 0,084
Benso(b)fluoranten mg/kg TS 0,152 0,085
Benso(k)fluoranten mg/kg TS 0,103 0,069
Benso(a)pyren mg/kg TS 0,086 0,077
Dibenso(ah)antracen mg/kg TS 0,028 0,016
Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,184 0,097
Indeno(123cd)pyren mg/kg TS 0,154 0,083
Sum PAH-16 mg/kg TS 1,03 0,923
Sum PAH carcinogene mg/kg TS 0,627 0,48
Sum PCB-7 mg/kg TS 0,00494 0,00928
Monobutyltinnkation µg/kg TS 18,4 6,34
Dibutyltinnkation µg/kg TS 52,5 9,76
Tributyltinnkation µg/kg TS 15,8 5,8
2013-01-25 | Side 49 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
I sedimentprøver fra Ellingsøyfjorden øst og vest er TBT-konsentrasjon i tilstandsklasse III. Det er målt konsentrasjoner av enkeltforbindelser av PAH- forbindelser i klasse III og IV, men sum- PAH er i klasse II.
Konsentrasjoner av tungmetaller i sedimentprøver fra Bingsa er i klasse I og II.
Innholdet av organisk karbon (TOC), total-fosfor, total- nitrogen og kornfordeling er analysert for alle bløtbunnsprøvene. Disse resultatene er presentert i datarapporten. TOC er klassifisert etter tilstandsklassifiseringen i Klifs veiledning TA-1467/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Sedimentprøven fra Ellingsøyfjorden øst har et organisk innhold i klasse IV. TOC er målt i tilstandsklasse IV i prøver fra Ra2- Aspøy og U1 Langevågen. Prøver fra Vik, Ra3 Larsgården har TOC konsentrasjoner i klasse III.
5.2.2 Bunnfauna Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden Resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene i Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden er vist i Tabell 11. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 39 og Figur 40.
Tabell 11: Resultater av bunnfaunaanalyser fra Ellingsøyfjorden. S=antall arter, N=antall individer. Klassifiseringen er i henhold til Veileder 01:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" Disturbance Stasjon Clasification (AMBI) S N ES(100) H'(log2) NQI1 NQI2 RA21 Bingsa -1 Slightly disturbed 51 360 30,38 4,50 0,76 0,73 RA21 Bingsa -2 Slightly disturbed 40 140 33,79 4,51 0,76 0,72 RA21 Bingsa -3 Slightly disturbed 45 169 34,85 4,65 0,80 0,77 RA21 Bingsa -4 Moderately disturbed 7 12 7,00 2,52 0,50 0,43 RA3 Larsgården-1 Slightly disturbed 36 83 36,00 4,44 0,77 0,72 RA3 Larsgården-2 Slightly disturbed 35 69 35,00 4,87 0,79 0,77 RA3 Larsgården-3 Slightly disturbed 49 267 29,70 3,86 0,76 0,67 RA3 Larsgården-4 Slightly disturbed 38 86 38,00 4,48 0,80 0,74 RA5 Breivika-1 Slightly disturbed 53 264 34,36 4,70 0,76 0,73 RA5 Breivika-2 Slightly disturbed 40 224 27,71 3,92 0,72 0,65 RA5 Breivika-3 Slightly disturbed 42 159 34,51 4,70 0,81 0,78 RA5 Breivika-4 Slightly disturbed 53 369 29,83 4,30 0,82 0,77 RA2 Aspøy-1 Heavily disturbed 26 1886 6,41 1,80 0,43 0,29 RA2 Aspøy-2 Heavily disturbed 15 1045 5,18 1,09 0,38 0,21 RA2 Aspøy-3 Slightly disturbed 62 269 36,23 4,72 0,81 0,77 RA2 Aspøy-4 Slightly disturbed 49 194 35,51 4,58 0,79 0,75 Vik 1 Slightly disturbed 21 85 21,00 3,07 0,66 0,56 Vik 2 Slightly disturbed 37 126 32,20 4,18 0,77 0,71 Vik 3 Undisturbed 32 164 27,07 3,68 0,81 0,73 Vik 4 Slightly disturbed 45 177 33,73 4,60 0,78 0,75 Å10-1 Slightly disturbed 50 117 45,25 4,88 0,84 0,80 Å10-2 Slightly disturbed 80 186 54,75 5,74 0,87 0,87 Å10-3 Slightly disturbed 57 173 43,60 5,25 0,84 0,84 Å10-4 Slightly disturbed 42 87 42,00 4,92 0,80 0,77
2013-01-25 | Side 50 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Resultatene viser at tilstanden ved de fleste utløp vil ligge i økologisk tilstandsklasse «svært
god» i henhold til klassegrensene for NQI1 og NQI2, H’ og ES100 som benyttes for klassifisering i forhold til Vanndirektivet (Veileder 01:2009). Den marinbiologiske indeksen AMBI viser tilsvarende, at miljøet ikke er helt stabilt, men god har økologisk status. Nærstasjonene ved RA2- Aspøy er «svært forstyrret» og har økologisk status «dårlig» for alle indekser. Den dårlige statusen er begrenset til prøvene tatt nærmest utløpet. Prøvene karakteriseres med få arter og svært høy tetthet av polychaetartene Capitella capitata og Mediomastus fragilis. C. capitata er en typisk indikatorart for forurensing, både av næringssalter og tungmetaller. M. fragilis er ikke kjent fra litteraturen som en typisk indikator på påvirket miljø, men er også funnet i relativt høyt antall ved U4-3 (økologisk status «moderat»).
Prøven som er tatt ved Bingsa, RA21 Bingsa 4, ligger lengst vekk fra utløpet, men ligger nær en annen kai i området der det bl.a. lastes og losses skrapmetall. Prøven har et svært lavt antall arter og individer og den økologiske tilstanden vil klassifiseres som moderat etter NQI1.
Ved Vik viser prøven nærmest utslippet at den er påvirket, mens prøvene tatt med større avstand til utslippet ligger i økologisk tilstandsklasse; «svært god».
Prøvene tatt fra referansestasjonen har et høyere artsantall og diversitet enn prøvene fra avløpsstasjonene.
Figur 39: Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner i Valderhaugsfjorden og vestre del av Ellingsøyfjorden. Blå punkter viser posisjon for bløtbunnsprøver, mens sorte symboler viser steder det ikke var mulig å få opp godkjent prøve.
Figur 40: Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner i østre del av Ellingsøyfjorden. Blå punkter viser posisjon for bløtbunnsprøver, mens sorte symboler viser steder det ikke var mulig å få opp godkjent prøve.
2013-01-25 | Side 51 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Heissafjorden Resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene i Heissafjorden er vist i Tabell 12. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 41.
Tabell 12: Resultater av bunnfaunaanalyser fra Heissafjorden. S=antall arter, N=antall individer. Klassifiseringen er i henhold til Veileder 01:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" Disturbance Stasjon Clasification (AMBI) S N ES(100) H'(log2) NQI1 NQI2 RA1 Hessa-1 Slightly disturbed 36 85 36 4,66 0,78 0,75 RA1 Hessa-2 Slightly disturbed 27 94 27 3,50 0,72 0,62 RA1 Hessa-3 Slightly disturbed 42 130 35,96 4,38 0,78 0,73 RA1 Hessa-4 Slightly disturbed 45 85 45 5,18 0,82 0,81 U1 - Langevåg - 1 Heavily disturbed 23 828 9,28 2,09 0,42 0,30 U1 - Langevåg - 2 Slightly disturbed 48 341 27,09 3,83 0,72 0,63 U1 - Langevåg - 3 Moderately disturbed 17 59 17 3,29 0,56 0,49 U1 - Langevåg - 4 Slightly disturbed 40 153 33,25 4,49 0,79 0,76 Å6-1 Slightly disturbed 51 193 37,52 4,93 0,73 0,71 Å6-2 Slightly disturbed 36 149 29,94 4,34 0,73 0,69 Å6-3 Slightly disturbed 34 145 29,45 4,37 0,75 0,72 Å6-4 Moderately disturbed 33 251 21,86 3,18 0,57 0,46
Alle prøvene tatt utenfor Hessa ligger i tilstandsklasse «svært god» for parameteren NQI1. At den ene prøven ligger i tilstandsklasse «god» for indeksene NQI2 og H’ kommer av at artsantallet er lavt og det er relativt høy forekomst av en art: Myriochele danielsseni, arten er ikke kjent fra litteraturen som en spesiell indikatorart, men dominerer på denne stasjonen. Nærstasjonen ved U1-Langevåg er også «moderat forstyrret» og havner i økologisk tilstandsklasse; «dårlig». . Prøven karakteriseres med få arter og svært høy tetthet av polychaetarten Capitella capitata, en typisk indikatorart for forurensing, både av næringssalter og tungmetaller. Tilstanden er bedre i prøvene lengre ut, men også U1 – 3 er betydelig påvirket og havner i økologisk tilstandsklasse «moderat». Alle prøvene på stasjon Å6 ble tatt på samme sted, men en av prøvene «Å6-4» havner i økologisk tilstandsklasse «moderat». Denne prøven har et høyt innhold av C.capitata..
Figur 41: Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner i Heissafjorden.
2013-01-25 | Side 52 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Borgundfjorden og Åsefjorden Resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene i Borgundfjorden og Åsefjorden er gitt i Tabell 13. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 42.
Tabell 13: Resultater av bunnfaunaanalyser fra Åsefjorden. S=antall arter, N=antall individer. Klassifiseringen er i henhold til Veileder 01:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" Disturbance Stasjon Clasification (AMBI) S N ES(100) H'(log2) NQI1 NQI2 U2 Djupvika - 1 Slightly disturbed 27 113 25,52 3,79 0,69 0,63 U2 Djupvika - 2 Slightly disturbed 27 97 27,00 3,74 0,69 0,62 U2 Djupvika - 3 Slightly disturbed 33 132 28,46 3,91 0,69 0,62 U2 Djupvika - 4 Slightly disturbed 32 76 32,00 4,12 0,72 0,66 RA4 Åse-1 Slightly disturbed 16 58 16 3,15 0,62 0,54 RA4 Åse-2 Slightly disturbed 37 166 28,09 4,14 0,72 0,67 RA4 Åse-3 Slightly disturbed 30 62 30 4,63 0,76 0,74 RA4 Åse-4 Slightly disturbed 39 82 39 4,85 0,76 0,73 Å4-1 Slightly disturbed 56 251 36,38 4,92 0,76 0,75 Å4-2 Slightly disturbed 47 160 37,19 4,90 0,81 0,79 Å4-3 Slightly disturbed 38 97 38 4,82 0,80 0,78 Å4-4 Slightly disturbed 49 138 40,46 4,91 0,77 0,75
Resultatene fra prøvene tatt ved U2-Djupvika viser at tilstanden nær utslippet er «god», men at den forbedres med økende avstand til utslippet og ved den ytterste stasjonen er tilstanden «svært god. Ved RA4 – Åse er prøvene nærmest avløpet påvirket, mens tilstanden bedres med økende avstand til utslippet. Referansestasjonen, Å4 viser høyere artsantall og diversitet enn de andre prøvene.
Figur 42:Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner i Borgundfjorden og Åsefjorden. Blå punkter viser posisjon for bløtbunnsprøver, mens sorte symboler viser steder det ikke var mulig å få opp godkjent prøve.
2013-01-25 | Side 53 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Storfjorden Resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene i Storfjorden er gitt i Tabell 14. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 43.
Tabell 14: Resultater av bunnfaunaanalyser fra Storfjorden. S=antall arter, N=antall individer. Klassifiseringen er i henhold til Veileder 01:2009 "Klassifisering av miljøtilstand i vann" Disturbance Stasjon Clasification (AMBI) S N ES(100) H'(log2) NQI1 NQI2 U3 Eikrem-1 Slightly disturbed 30 96 30 4,18 0,74 0,69 U3 Eikrem-2 Slightly disturbed 37 110 35,30 4,52 0,81 0,77 U3 Eikrem-3 Slightly disturbed 30 118 28,19 4,06 0,77 0,72 U3 Eikrem-4 Slightly disturbed 35 99 35 4,47 0,80 0,77 U4 Sunde-1 Moderately disturbed 32 155 26,81 3,74 0,64 0,56 U4 Sunde-2 Moderately disturbed 23 93 23 3,25 0,54 0,45 U4 Sunde-3 Moderately disturbed 21 215 15,02 2,90 0,56 0,48 U4 Sunde-4 Slightly disturbed 40 154 31,53 4,19 0,68 0,62
I Storfjorden viser prøvene tatt utenfor U3-Eikrem «svært god» økologisk tilstand. Ved U4 – Sunde er alle prøvene fra samme punkt og her varierer tilstanden fra «god» til «moderat». Prøven U4 – 3 som har den dårligste tilstanden har færrest individer og et relativt høyt antall individer av arten Mediomastus fragilis. M. fragilis er ikke kjent fra litteraturen som en typisk indikator på påvirket miljø, men er også funnet i relativt høyt antall ved RA2 - Aspøy (økologisk status «dårlig»).
Figur 43: Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner i Storfjorden.
2013-01-25 | Side 54 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
5.2.3 Biota
Analyseresultater av blandprøver av albuesnegl og blæretang fra Bingsa (Figur 38) er vist i Tabell 15 nedenfor.
Tabell 15: Resultat av analyse av albuesnegl og blæretang fra Bingsa, klassifisert etter TA- 1467/1997. Tall i fet/kursiv viser overskridelser av grenseverdi i veiledning 01:2009. Parameter Enhet Bingsa-albuesnegl Bingsa-blæretang
Tørrstoff (L) % 22,5 24,2
Cd mg/kg TS 3,37 0,433
Cr mg/kg TS 2,59 0,414
Cu mg/kg TS 36,6 6,54
Hg mg/kg TS 0,148 0,0696
Ni mg/kg TS 3,48 2,02
Pb mg/kg TS 6,95 0,92
Zn mg/kg TS 294 97,1
Fett g/100g 2
Resultatene av analysen viser at nivået av kobber, kadmium, bly og sink er i klasse II, dvs. «moderat forurenset», i blandprøven av albuesnegl. Blandprøven av blæretang var «moderat forurenset» av kobber og kvikksølv.
5.3 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE UNDERSØKELSER
I den forrige resipientundersøkelsen i Ålesund (og Sula) ble det tatt prøver fra bløtbunn ved Å1 i Åsefjorden Å4 i Borgundfjorden, Å6 i Heissafjorden, Å10 i Valderhaugsfjorden, Ra2 (Ra2- Aspøy) og Ra4 (Ra4-Åse). Det ble kun tatt prøver for analyser av bløtbunnfauna, ikke miljøgifter i 2003.
Prøvene tatt ved RA2 i 2003 viser meget god tilstand, mens tilstanden i bløtbunnsprøvene i nærsonen til utslippet i 2012 ligger i økologisk tilstandsklasse V (svært dårlig), Tilstanden lokalt i nærsonen ved RA2 er derfor klart forverret.
Ved RA4 er tilstanden like god eller bedre i de ytre prøvene ved utslippet, men nærsonen er betydelig mer påvirket i prøvene fra 2012.
Ved Å10 ligger resultatene i samme tilstandsklasse som tidligere, «meget god». Ved Å6 ble det i 2003 analysert 2 prøver mot 4 i 2012. De to prøvene fra 2003 og 3 av de 4 fra 2012 ligger i tilstandsklasse «meget god», mens en av prøvene i 2012 ligger i tilstandsklasse «moderat».
Ved Å4 viser de 4 prøvene i 2012 alle «meget god» tilstand, noe som er noe bedre enn resultatene fra 2003, da det ble analysert to prøver som lå i tilstandsklasse I og III.
Det var ikke mulig å få tatt prøve ved Å1 i denne undersøkelsen da sedimentet var for bløtt til å få godkjent prøve (se Datarapport kap 2.3).
Nivåer av metaller i biotaprøvene fra Bingsa er høyere sammenlignet med resultater fra prøver som ble samlet inn i 1990 (kalt stasjon M1) (NIVA, 1991). I undersøkelsen i 1990 ble metaller
2013-01-25 | Side 55 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
analysert i blåskjell og grisetang og ingen av metallene ble målt i konsentrasjoner over antatt høyt bakgrunnsnivå.
Sedimentprøver fra Bingsa samlet inn i 1990 (S4 og S5) ble analysert for tungmetaller. Sammenlignet med resultatene fra 2012 er blykonsentrasjonen gått noe ned i perioden (i øverste 0-2 cm). Resten av metallene har like nivåer i overflatesedimentet som i 1990.
I kartlegging av nye miljøgifter i sedimenter i fjorder nær Ålesund i 2006 ble en stasjon vest i Ellingsøyfjorden prøvetatt, kalt Gangstøvika 2 (S) (NIVA, 2007). Plasseringen av stasjonene er ikke lik, men ligger i samme område. Kvikksølv og PCB-7 ble analysert i prøven samlet inn i 2006. De analyserte nivåene av PCB-7 er sammenlignbare med de målt i 2012, mens kvikksølv ikke ble detektert i prøven fra 2012.
2013-01-25 | Side 56 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
6 Vurdering og konklusjoner
6.1 VURDERINGER
Fjordområdene rundt Ålesund og Sula ble inndelt i 4 underområder for å forenkle sammenligningen. I hvert av disse underområdene var det en stasjon som ikke var direkte påvirket av utslippene.
6.1.1 Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden
Vannprøvene fra Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden viser at konsentrasjonen av ammonium og fosfat har økt noe, men ikke mer enn at det kan skyldes naturlig variasjon. Klorofyllkonsentrasjonen og siktedyp ligger omtrent likt som i 2003 med unntak av E2 - Indre Ellingsøyfjord og V1 – RA2 Aspøy der siktedypet er forverret. Ved E2 – Indre Ellingsøyfjord er det også en forverring i oksygenkonsentrasjonen i dypvannet i forhold til 2003, men det er generelt gode oksygenforhold i bunnvannet i sommerperioden 2012. Bunndyrprøvene og strandsoneundersøkelsene i samme fjordområde viser at miljøet lokalt på noen stasjoner, som ved RA2 Aspøy, er lokalt påvirket av eutrofiering og muligens også annen forurensning.
Det er tidligere undersøkt 2 stasjoner på tilsvarende måte i denne fjorden, strandsone, dykkertransekt og bløtbunn ved RA2 Aspøy og strandsone og dykkerundersøkelser ved REF1 Svinøya. Sammenlignet med data fra tidligere er tilstanden lokalt i nærsonen ved RA2 Aspøy forverret. Tilstanden i bløtbunnsprøvene i nærsonen til utslippet ligger i økologisk tilstandsklasse V (svært dårlig), men resultatene viser også at dette dårlige miljøet er begrenset til nærsonen da den økologiske tilstanden i de ytterste prøvene ligger i tilstandsklasse I («meget god»).
På referansestasjonen REF1 Svinøya er det i strandsonen registrert flere arter i denne undersøkelsen, men flere av disse er opportunistiske arter som indikerer eutrofiering så resultatene kan tyde på at eutrofieringen har økt i denne perioden. Det er likevel notert tidligere at det var «en del tilslamming ved stasjonen, så en økning kan også ha med noe usikkerhet i sammenligningsgrunnlaget. Ved dykkerstasjonene REF1 (T3) Svinøya og RA2 (T1) Aspøy ble det dykket på de samme stedene som tidligere. Det er registrert noe færre taxa dyr på begge stasjoner i 2012, men omtrent det samme taxa alger. På stasjonen ved RA2 Aspøy ble det i denne undersøkelsen registrert færre taxa, både av alger og dyr. Denne gangen ble det dykket med avløpsledningen som substrat, mens det forrige gang ble dykket med fyllingen som substrat.
Ved Bingsa avfallsdeponi er det ikke funnet tegn på betydelig forurensning fra avløp, men det er påvist moderat forurensing av noen tungmetaller i biota og bunnprøven lengst vest i bukta viste dårlig tilstand. Dette kan også ha med aktiviteten på kaianlegget nær der prøven ble tatt.
Resultatene for Valderhaugsfjorden og Ellingsøyfjorden viser at vannkvaliteten ligger i tilstandsklasse «god» for næringsstoffer. Det er påvist en viss påvirkning, men ikke over
2013-01-25 | Side 57 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
tålegrensene til resipienten. For metaller er konsentrasjonene i tilstandsklasse I «bakgrunn» til tilstandsklasse IV «dårlig» rett utenfor Bingsa avfallsdeponi.
Samlet sett indikerer resultatene at flere steder er lokalt forurenset, og sammenlignet med tidligere eutrofieringsgraden har økt. Området er fortsatt friskt, men ytterligere tilførsler av næringsstoffer til resipienten bør begrenses.
6.1.2 Heissafjorden
Vannprøvene fra Heissafjorden viser at det er en liten økning i fosfatmengden i forhold til tidligere undersøkelser, men klorofyll og siktedyp er lik tidligere med unntak av B3 - U1 Langevåg der det har skjedd en forverring for parameteren siktedyp. Vannkvaliteten i Heissaområdet er likevel i tilstandsklasse II («god»). Bunnprøvene tatt ved RA 1 Hessa indikerer god tilstand rundt dette avløpet, men ved U1- Langevåg viser både hardbunnsprøvene og bunndyrsprøvene at det er forurensning som fører til eutrofiering og forstyrret bunnmiljø. Det ser likevel ut til at denne påvirkningen er begrenset til en nærsone av avløpet.
I forhold til undersøkelsene i 2003 er det registrert flere arter og høyere diversitet i strandsoneundersøkelsene på både U1 Langevåg og referansestasjonen (REF 3), men på U1 Langevåg representerer denne økningen først og fremst flere opportunistiske arter, noe som tyder på økt eutrofiering. På referansestasjonen var samfunnet friskt.
Dataene indikerer at eutrofieringen i området har økt noe, men samlet sett er området friskt utover lokal påvirkning rundt avløpet.
6.1.3 Borgundfjorden og Åsefjorden
Vannprøvene fra Borgundfjorden og Åsefjorden viser at vannkvaliteten er generelt god. Det er en liten økning i fosfatmengden i forhold til tidligere undersøkelser, men klorofyll og siktedyp er lik tidligere. Oksygenforholdene er gode med unntak av i B2 Aspevågen og B7 Mauseidvågen der oksygenforholdene ligger i tilstandsklasse IV («dårlig») og tilstandsklasse III («moderat»). I Aspevågen er tilstanden tilsvarende som i 2003 og i Mauseidvågen betydelig bedre enn i undersøkelsene fra 2003. Det må tas med i sammenligningen at denne undersøkelsen kun foregikk om sommeren, mens i 2003 ble det også prøvetatt vinterstid. De andre dype stasjonene viser at tilstanden i bunnvannet ellers er god. Fra 1990 til 2003 var det en bedring i tilstand ved B5 Veddevika (Molvær et al., 2004). Tilstanden er uendret eller litt dårligere med hensyn på fosfat i 2012.
Tidligere er det også undersøkt bløtbunn og hardbunn ved RA4 Åse. Sammenlignet med disse resultatene er tilstanden like god eller bedre i de ytre prøvene ved utslippet, men nærsonen er betydelig påvirket. Denne er likevel svært begrenset. Sammenlignet undersøkelsene i 2003 ble det registrert færre arter, men høyere diversitet i denne undersøkelsen. Ved avløpene viser altså både prøvene av bunnfauna og strandsone at miljøet er påvirket av forurensningen, men påvirkningen er lokal.
Tidligere er det undersøkt bløtbunn på to dypstasjoner i Åsefjorden og Borgundsfjorden. Det ble registrert en forverring i utviklingene fra 1990 til 2003. I denne undersøkelsen ble det hentet prøve fra Å4 (Å1 var for bløtt til å få godkjent prøve). Resultatene viser at alle prøvene ligger i tilstandsklasse I noe som ser ut til å være en forbedring av tilstanden på denne stasjonen. Det ble i 2003 tatt to prøver der den ene lå i tilstandsklasse I og den andre i tilstandsklasse III.
2013-01-25 | Side 58 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
Dataene indikerer at eutrofipåvirkningen lokalt rundt avløpspunktene er betydelige, men at den generelle tilstanden er forbedret i forhold til tidligere.
6.1.4 Storfjorden
Generelt viser vannprøvene fra Storfjorden at dette området har lavere konsentrasjoner av næringssalter enn de andre områdene. Det er også generelt lavere artsantall enn i de andre områdene. Ved U4 Sunde viser bunnfaunaprøvene at miljøet er forstyrret, men dette kan også skyldes at avløpspunktet ligger ved et sterkt trafikkert fergeleie.
Området er friskt og ulikhetene i artsantall antas å ha sammenheng med eksponeringsgrad, ikke med menneskeskapt påvirkning.
6.2 KONKLUSJON
Totalbildet av fjordområdene rundt Ålesund og Sula er at det er flere steder som er lokalt forurenset, men denne forurensningen er begrenset til et nærområde og den generelle tilstanden i alle fjordområdene er «god». Sammenlignet med tidligere undersøkelser av fjordområdene viser resultatene fra denne undersøkelsen at eutrofieringsgraden har økt. Det er også økte lokale forstyrrelser i bunnfaunamiljøet. Det er også observert betydelig avløpsrelatert forsøpling (både organisk og uorganiske objekter) ved mange av avløpspunktene under vann. Dette tyder på overløpsdrift og/eller driftsfeil ved anlegget.
En av hensiktene med denne undersøkelsen er å avgjøre om utslipp av kommunalt avløpsvann etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet, jf. § 14-8 pkt. c. i forurensningsforskriften. På bakgrunn av resultatene fra denne undersøkelsen vurderer vi at forurensningen som tilføres per i dag er akseptabel, men at økte tilførsler kan føre til forringelse av tilstanden. Resultatene fra denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å endre status for resipientene fra mindre følsomme til følsomme områder.
Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er basert på et prøvetakingsregime tilpasset kravene til resipientundersøkelser. Stasjonene som er undersøkt er derfor i stor grad påvirket og i begrenset grad egnet til å vurdere den økologiske tilstanden i forhold til vanndirektivet. Basert på resultatene fra vannprøvetakingen og de ytre bløtbunnsprøvene ved avløpene er den økologiske tilstanden god i alle vannforekomster som er undersøkt.
2013-01-25 | Side 59 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
7 Referanser
Bokn, T., Green, N., Kjellberg, F., Kvalvågnæs, K., Molvær, J. og Skei, J., 1979 Resipientundersøkelse av borgundfjorden ved Ålesund. NIVA-rapport nr. 1142.
COWI, 2011, Hovedplan avløp 2011-2020, Ålesund kommune; Vann, avløp og renovasjon.
Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. (Veileder 01:2009)
Klif, Forurenset sjøbunn Ålesund (http://www.klif.no/no/Tema/Forurenset-sjobunn/Prioriterte- omrader/Alesund/)
Klif, Statlig miljøovervåking Ålesund (http://www.klif.no/Tema/Miljoovervakning/Statlig- miljoovervakning/Miljogifter-i-Alesund/Rapporter/)
Miljøstatus, Ålesund (http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og- kyst/Miljogifter_marint/Kostholdsrad/Kostholdsrad-Asefjorden/)
Molvær, J., Bakke, T. og Godø, O.R., 1991 Undersøkelser av miljøforhold i Borgundfjorden, Ellingsøyfjorden og Eikenosvågane i 1990. NIVA-rapport nr. 2650.
Molvær, J., Rygg, B. og Walday, M., 2004. Fjordområdene rundt Ålesund og Sula kommuner. NIVA-rapport nr. 4928-2004.
Muxika, I, Borja, A, Bonne, W (2005) The suitability of the marine biotic index (AMBI=) to new impact sources along European coasts. Ecological indicators 5:19-31.
NGI, 2010, Opticap; Felttest utenfor Fiskerstrand verft i Sula kommune. Sist endret 19.08.2010 (http://www.ngi.no/no/Prosjektnett/Opticap/Nyheter/Felttest-utenfor-Fiskerstrand-verft-i-Sula- kommune/)
NIVA, 1991. Undersøkelser av miljøforhold i Borgundfjorden, Ellingsøyfjorden og Eikenosvågane i 1990.
NIVA, 2007. Kartlegging av bromerte flammehemmere, klor- og bromorganiske forbindelser, kvikksølv og metylkvikksølv i fjorder nær Ålesund.
Norconsult AS, 2012. Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner, Datarapport.
Relling, B. og Otnes, B., 2000. Miljøkartleggingar i fjordar i kystfarvatn i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport nr. 2000:02.
SFT/Klif, 1997, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-1467/1997.
2013-01-25 | Side 60 av 61
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 01 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Revisjon: J05
SFT/Klif, 2005, Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann, EUs avløpsdirektiv. TA1890/2002. Versjon 3
SFT/Klif, 2007. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. TA-2229/2007
Vann-nett.no. (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/Default.aspx)
Ålesund kommune, Prosjekt Ren Borgundfjord (http://www.alesund.kommune.no/tjenester/natur-og-miljo/forurensing-og-straaling/1706- prosjekt-ren-borgundfjord)
2013-01-25 | Side 61 av 61
Ålesund og Sula kommuner
Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012
Datarapport
2013-01-25 Oppdragsnr.: 5112875
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
J05 2013-01-25 Endelig versjon Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau B04 2013-01-23 For godkjenning hos oppdragsgiver etter endringer Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau B03 2012-12-17 For godkjenning hos oppdragsgiver etter endringer Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau B02 2012-11-30 For godkjenning hos oppdragsgiver Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau A01 2012-11-29 For intern kontroll Pebec/ Grs/ Grs Ellun/ Glhau Glhau Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 110, NO-3191 Horten | Apotekergaten 14, NO-3187 Horten
2013-01-25 | Side 2 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Innhold
1 Innledning 4 1.1 Formål 4
2 Metoder 5 2.1 Vannkvalitet 5 2.1.1 Databehandling og grafisk fremstilling 9 2.1.1.1 Nitrogen i vannprøver 9 2.1.1.2 Tap av vannprøver 10 2.2 Hardbunnssamfunn 10 Semikvantitative undersøkelser av strandsonen. 14 Kvantitative ruteanalyser i littoralsonen. 14 Semikvantitative transektdykk (0- maks 30 m dyp). 14 2.3 Bløtbunnsfauna, sedimenter og miljøgifter i organismer 15 2.3.1 Databehandling 19
3 Resultater 21 3.1 Vannkvalitet 21 3.2 Hardbunnsregistreringer 21 3.3 Sedimentparametre 21
4 Referanser 22
5 Vedlegg 23
2013-01-25 | Side 3 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
1 Innledning
1.1 FORMÅL
Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser er omhandlet i kapittel 14 i forurensningsforskriften. Avløpsregelverket ivaretar krav i EUs avløpsdirektiv (91/271/EØF) om rensing av vann fra tettstedsbebyggelse. Kravene til rensing avhenger av utslippenes samlede belastning, typen resipient (sjø, elvemunning, ferskvann) og resipientens tilstand (følsom, normal, mindre følsom).
Fylkesmannen kan gi fritak fra krav om sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 10 000 og 150 000 pe til sjø forutsatt at:
a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11 i forurensningsforskriften,
b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing og
c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet.
Utslippene i Ålesund og Sula er totalt på under 150 000 pe. Områdene utslippene slippes ut i er mindre følsomme resipienter. Utslippene i større tettbebyggelser har derfor i utgangspunktet krav om sekundærrensing.
Ålesund og Sula kommuner har beskrevet målet med undersøkelsen med følgende punkt:
1. Gi en oppdatert beskrivelse av miljøtilstanden i fjordområdene og sammenligne tilstanden fra tidligere undersøkelser.
2. Overvåking av fjordområdene for å vurdere endring av inndeling av følsomme og mindre følsomme områder iht. forurensningsforskriften § 14-9 og Vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11.
3. Å kunne avgjøre om utslipp av kommunalt avløpsvann etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet, jf. § 14-8 pkt. c. i forurensningsforskriften.
4. Grunnlag for å kunne verifisere at Bingsa avfallsplass og deponi ikke fører til uforsvarlig forurensning av resipienten.
2013-01-25 | Side 4 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
2 Metoder
2.1 VANNKVALITET
Vannprøvetaking ble gjennomført 10 ganger i løpet av sommerperioden (juni-august) 2012. Prøvetakingen ble utført av Norconsult AS med båt og fører fra Actin i Ålesund. En oversikt over prøvetakingsdatoene er gitt i Tabell 1. Den ene prøvetakingsrunden ble gjennomført i forbindelse med prøvetaking av bløtbunn og er derfor gjennomført over flere dager.
Tabell 1: Prøvetakingsdatoer vann. 24. mai 7.-11. juni 22. juni 5. juli 17. juli 26. juli 7. august 16. august 22. august 28. august
Det er samlet inn vannprøver på totalt 23 stasjoner og i tillegg er det gjort målinger kun med CTD på en stasjon. Prøvepunktene er vist i Figur 1 og koordinatene og andre opplysninger om prøvepunktene er vist i Tabell 2. Fargen på vannforekomsten svarer til klassifisering av tilstand hentet fra Vann-Nett. Redusert tilstand i Vann-nett er stort sett på grunn av forhøyede konsentrasjoner av forurensning i sedimentene.
Figur 1: Prøvepunkt vann.
2013-01-25 | Side 5 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Tabell 2: Koordinater, vannforekomst, stasjonsdyp, prøvetakingsdyp og analyseparameter ved ulike dyp for prøvepunkt vannkvalitet (WGS 84, Lat/Lon hddd°mm.mmm'). Tilstandsklasser hentet fra Vann-nett, blå: meget god, grønn: god, gul: moderat, oransje: dårlig, rød: svært dårlig. Ca. Prøve- Stasjon Vannforekomst stasjons- Posisjon dyp Parameter dyp (m) (m) Nitrat, fosfat, Tot-N, B1 - N62 26.876 Breisundet 90 Tot-P, ammonium og Hessafjorden E6 04.005 0 klorofyll a N62 27.860 B2 - Aspevågen Aspevågen 45 E6 08.774 0 Nitrat og fosfat TKB, nitrat, fosfat, Tot-N, Tot-P, ammonium og B3 - U1 N62 26.487 0 klorofyll a Langevågen 25 Langevåg E6 10.884 Nitrat, fosfat, Tot-N, Tot-P, ammonium og 5 klorofyll a Nitrat, fosfat, Tot-N, B4 - Borgundfjorden- N62 27.332 125 Tot-P, ammonium og Borgundfjorden vest E6 12.858 0 klorofyll a Borgundfjorden- N62 26.353 B5 - Veddevika 20 Nitrat, fosfat, Tot-N, øst E6 14.686 0 Tot-P og ammonium TKB, nitrat, fosfat, Tot-N, 0 Tot-P og ammonium B6 - U2 Borgundfjorden- N62 26.633 30 TKB, nitrat, fosfat, Tot-N, Djupvika øst E6 15.423 5 Tot-P og ammonium 10 TKB B7 - N62 26.274 Mauseidvågen 55 Mauseidvågen E6 17.941 Nitrat, fosfat, Tot-N, Tot-P, ammonium og B8A - RA4 N62 27.396 0 klorofyll a Åsefjorden indre 100 Åsefjorden dyp E6 18.962 Nitrat, fosfat og klorofyll a (Tot-N, Tot-P, 10 ammonium)* Nitrat, fosfat og klorofyll a (Tot-N, Tot-P, 0 ammonium) Nitrat, fosfat og klorofyll a (Tot-N, Tot-P, B8B - RA4 N62 27.601 5 ammonium) Åsefjorden Åsefjorden indre 40 E6 18.975 Nitrat, fosfat og klorofyll a grunn (Tot-N, Tot-P, 10 ammonium) Nitrat, fosfat og klorofyll a (Tot-N, Tot-P, 15 ammonium) N62 27.496 B9 - Spjelkavika Åsefjorden indre 25 E6 20.922 0 TKB,** nitrat og fosfat TKB, nitrat, fosfat og B10 - RA1 N62 27.343 Heissafjorden 30 0 klorofyll a Hessa E6 08.852 5 Nitrat, fosfat og klorofyll a TKB, nitrat, fosfat og B11 - RA1 N62 27.323 Heissafjorden 25 0 klorofyll a Hessa ny*** E6 07.464 5 Nitrat, fosfat og klorofyll a
2013-01-25 | Side 6 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Tabell 2 fortsetter. Ca. Prøve- Stasjon Vannforekomst stasjons- Posisjon dyp Parameter dyp (m) (m) E1 - RA3 Ellingsøyfjorden- N62 28.802 45 Larsgården ytre E6 14.746 0 Nitrat, fosfat og klorofyll a Nitrat, fosfat, Tot-N, E2 - Indre Ellinsøyfjorden- N62 28.588 80 Tot-P, ammonium og Ellingsøyfjord Svinøya til Dyrøya E6 17.907 0 klorofyll a E3 - RA5 Ellinsøyfjorden- N62 28.589 10 Breivika Svinøya til Dyrøya E6 20.539 0 Nitrat, fosfat og klorofyll a Nitrat, fosfat, klorofyll a 0 og metaller E4 - RA21 Ellinsøyfjorden- N62 29.188 35 5 Metaller Bingsa Svinøya til Dyrøya E6 23.332 10 Metaller 20 Metaller TKB, nitrat, fosfat og E5 - RA13 Ellinsøyfjorden- N62 30.063 0 klorofyll a 25 Årset Svinøya til Dyrøya E6 24.133 5 TKB 10 TKB Ellingsøyfjorden- N62 29.518 E6 - Vik Svinøya til 15 TKB, nitrat, fosfat og E6 20.064 Årsetvågen 0 klorofyll a Nitrat, fosfat, Tot-N, E7 - Ytre Ellingsøyfjorden- N62 29.323 115 Tot-P, ammonium og Ellingsøyfjord ytre E6 13.298 0 klorofyll a E8 - RA7 Ellingsøyfjorden- N62 29.335 0 Nitrat, fosfat og klorofyll a 12 Kverve ytre E6 10.644 5 Nitrat, fosfat og klorofyll a N62 24.766 S1 - Sunde Storfjorden-ytre 25 TKB, nitrat, fosfat, Tot-N, E6 19.760 0 Tot-P og ammonium N62 25.726 S2 - Vegsundet Storfjorden-ytre 30 E6 22.444 0 Nitrat og fosfat N62 25.347 S3 - Flisnes Storfjorden-ytre 45 E6 24.555 0 Nitrat, fosfat og klorofyll a TKB, nitrat, fosfat, Tot-N, N62 24.126 S4 - U3 Eikrem Storfjorden-ytre 30 Tot-P, ammonium og E6 15.094 0 klorofyll a TKB, nitrat, fosfat, Tot-N, Tot-P, ammonium og 0 klorofyll a TKB, nitrat, fosfat og N62 28.474 V1 - RA2 Aspøy Valderhaugfjorden 50 klorofyll a (Tot-N, Tot-P, E6 07.977 5 ammonium) Nitrat, fosfat og klorofyll a (Tot-N, Tot-P, 10 ammonium) * Parameter i parentes er kun analysert frem til og med 22. juni ** TKB ved B9, kun fra og med 26. juli *** Lokalisert ved det nye utslippspunktet, kun undersøkt ved siste prøvetaking
2013-01-25 | Side 7 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Vannprøvene ble tatt ved bruk av Ruttner vannhenter (3 L) som ble utløst av slipplodd. Vannhenteren ble skylt mellom hver stasjon ved å senke og heve den i vannet minimum 2-3 ganger før prøven ble tatt.
Det ble benyttet rene engangshansker på hver stasjon for å unngå kontaminering. Det ble unngått å berøre innsiden av korker og flasker under oppfyllingen. Sterile flasker ble benyttet til prøver for analyse av bakterier, disse flaskene ble fylt opp uten ekstra forbehandling. Prøve for analyse av klorofyll a ble fylt på sorte plastflasker eller lyse plastflasker dekket med aluminiumsfolie. Flasker med prøve for analyse av klorofyll a og næringssalt ble skylt en gang med en liten mengde prøve før flaskene ble fylt opp.
Siktedyp ble målt ved bruk av Secchi siktedypskive (25 cm i diameter). Skiven ble senket til den akkurat forsvant av syne, og dypet ble notert. Deretter ble skiven senket ytterligere og så hevet til den igjen kom til syne og dypet notert. Det ble notert minimum tre dyp (heving eller senkning) hver gang.
Temperatur, salinitet og oksygen ble målt gjennom vannsøylen ved bruk av en CTD/STD-sonde av typen SAIV STD/CTD model SD204 med oksygensensor av typen SAIV205. Sonden var innstilt på å måle hvert sekund og ble senket med en hastighet på maksimalt 1,5 m/s. Sonden ble holdt i overflaten en liten stund før den ble senket nedover i vannsøylen for å komme i likevekt med vannet. Detaljer for måleområde og nøyaktighet for målingene med sonden er gitt i Tabell 3. Resultatene fra målinger av temperatur og salinitet er vist i vedlegg 1 og 2. Det mangler resultater for salinitet, temperatur og oksygen fra noen av stasjonene ved noen tidspunkt. Dette skyldes at instrumentet ikke har startet ved utsetting og at dette ikke er oppdaget ved opphenting av instrumentet.
Tabell 3: Parametere, måleområde og usikkerhet for CTD/STD-sonde. Parameter Måleområde Usikkerhet Temperatur -2 - +40 °C ± 0,01 °C Salinitet 0-40 ppt ± 0,02 ppt Oksygen 0-20 mg/L ± 0,2 mg/L
Analyse av bakterier ble gjennomført av Eurofins i Ålesund. Prøvene ble levert til lab samme dag som prøvetakingen ble gjennomført eller morgenen etter og holdt kjølig under transport og oppbevaring ved bruk av kjøleelementer og kjølerom.
Analyser av klorofyll og næringsstoffer ble utført av ALS Laboratory Group. Prøvene ble levert posten samme dag som prøvetakingen ble gjennomført og sendt ekspress over natt dagen etter. Prøvene ble holdt kalde i felt og under transport ved bruk av kjøleelementer.
Metoder benyttet ved laboratoriene er gitt i Tabell 4. På grunn av kapasitetsproblemer ved laboratoriet som utførte analyser av klorofyll a ble det benyttet en annen underleverandør av ALS etter tre prøvetakingsrunder. På grunn av kapasitetsproblemer ved laboratoriet som utførte analyse av nitrat og fosfat ble det benyttet en annen underleverandør av ALS til prøvene fra 22. og 28. august.
2013-01-25 | Side 8 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Tabell 4: Parametere og metoder for analyser ved laboratoriene. Parameter Metode Total nitrogen DIN EN ISO 11905-1-H36 Nitrat + nitritt NS 4745/ DS 222+223, MOD, AK 165 Ammonium DIN EN ISO 11732-E23 Total fosfor DIN EN ISO 11885 (E22) Fosfat NS 4746/ DS291 MOD AK 165 Klorofyll a Spektrofotometri (Basert på NS4767)/ DS-2201 Termotolerante koliforme bakterier (TKB) NS 4792:1 Metaller EPA metoder (modifisert) 200.7 (ICP- AES) og 200.8 (ICP-SFMS).
Alle resultatene fra vannprøvetakingen og klassifisering av resultatene er gitt i vedlegg 3. Resultatene for metaller ved Bingsa er gitt i vedlegg 4.
2.1.1 Databehandling og grafisk fremstilling
Grafisk fremstilling av konsentrasjoner i vann ved hver stasjon i hele sommerperioden er laget ved å benytte programmet Grapher Version 7.0.1870. Det er laget "Box-Whisker Plot" med alle resultater fra alle dyp på en stasjon. To prøver er representert med høyeste av to parallelle målinger på grunn av stort avvik mellom målingene:
Fosfat ved B2 9. juni. Stor forskjell på parallelle analyser; 3 og 10 µg/L. 10 µg/L er rapportert og benyttet i grafisk fremstilling.
Fosfat ved Vik 10. juni. Stor forskjell på parallelle analyser, 9 og 56 µg/L. 56 µg/L er rapportert og benyttet i grafisk fremstilling.
Grafisk fremstilling av temperatur og salinitet i vann for hver stasjon gjennom sommeren er laget ved å benytte programmet Surfer Version 11.1.719. Programmet benytter verdien målt i hvert punkt (ved ulike dyp for hver dato i dette tilfellet) og interpolerer de ukjente verdiene mellom punktene ved å referere til verdiene i nærliggende punkter. Interpoleringsmetoden "Kriging" med standard programinnstillinger er benyttet her. Dette er en geostatistisk metode som visualiserer trender i et uregelmessig sammensatt datasett. Hvert enkelt målepunkt er vist som horisontale streker på en vertikal linje for hver dato.
2.1.1.1 Nitrogen i vannprøver For en noen av prøvene er konsentrasjonen av ammonium-N og nitrat-N høyere enn konsentrasjonen av total nitrogen. For de fleste av disse prøvene er forskjellene mindre enn måleusikkerheten for analysen, men for henholdsvis 3 prøver er konsentrasjonsforskjellen litt større og for en prøve mye større enn det som kan forventes ut fra analysens usikkerhet. Laboratoriene som utførte analysene har gått gjennom sin gjennomføring og ikke funnet feil.
2013-01-25 | Side 9 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Dette gjelder:
V1 - RA2 Aspøy 10 m 9. juni og 22. juni
B3 - U1 Langevåg 0 m 17. juli
B1 - Hessafjorden 0 m 17. juli
2.1.1.2 Tap av vannprøver Ved E1, S1 og U3 er det kun analysert 9 prøver for næringssalter på grunn av tap av prøve. Dette er en for lite i forhold til anbefalingene for tilstandsklassifisering. Den lave spredningen i data gjør at det er rimelig å anta at klassifiseringen er riktig og ikke ville blitt annerledes dersom en ekstra prøve hadde blitt undersøkt.
Et uhell hos transportselskapet som transporterer prøver fra laboratoriet i Oslo til utførende underleverandør førte til tap av prøver til analyse for klorofyll. Det er derfor noen prøvepunkt der antall prøvetakinger for klorofyll ikke er 10 som anbefalt for klassifisering. Dette gjelder B1, B3, B4, E1, U3 og V1 som mangler prøve fra to tidspunkt, og for B8A, E2, E3, RA1, Bingsa, RA7, Vik Ytre Ellingsøyfjord og Årset som mangler fra ett tidspunkt. Medianen for klorofyll er langt ned i tilstandsklasse I for alle prøvestasjonene og det er rimelig å anta at klassifiseringen er riktig og ikke ville blitt annerledes ved analyse av en eller to ekstra prøver.
2.2 HARDBUNNSSAMFUNN
Hardbunnsundersøkelsen ble gjennomført på 18 lokaliteter i fjordområdene rundt Ålesund og Sula fra 4. – 15. juni 2012. Undersøkelsene ble gjennomført av en marin zoolog og to marine botanikere fra N-Research og Norconsult.
Prøvestasjonene er vist i Figur 2 og Figur 3 og geografiske posisjoner for alle stasjoner er gitt i Tabell 5.
2013-01-25 | Side 10 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Figur 2: Oversikt over prøvestasjoner for hardbunn 2012. Dykkerstasjonene er merket med stor rød prikk, strandsonestasjonene er merket med liten grønn prikk.
2013-01-25 | Side 11 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Figur 3: Oversikt over strandsonestasjonene undersøkt i 2012.
2013-01-25 | Side 12 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Tabell 5: Posisjoner for prøvetaking hardbunn 2012 Posisjon (Lat/Lon hddd°mm.mmm') Stasjonsnavn Stasjonsnavn WGS 84 Stasjonstype 2003 RA1 N62 27.385 E6 07.450 Transektdykk RA1 -1 N62 27.367 E6 07.467 Strandsone RA1 -2 N62 27.358 E6 07.148 Strandsone RA1 -3 N62 27.406 E6 07.688 Strandsone RA2 N62 28.349 E6 08.016 Transektdykk T1 RA2 -1 N62 28.353 E6 08.026 Strandsone RA2 -2 N62 28.441 E6 08.938 Strandsone H3 RA2 -3 N62 28.335 E6 07.315 Strandsone H1 RA21 N62 29.100 E6 23.332 Transektdykk RA21 -1 N62 29.102 E6 23.362 Strandsone RA21 -2 N62 29.125 E6 23.593 Strandsone RA21 -3 N62 29.123 E6 23.208 Strandsone RA3 N62 28.686 E6 14.720 Transektdykk RA3 -1 N62 28.689 E6 14.747 Strandsone RA3 -2 N62 28.703 E6 14.854 Strandsone RA3 -3 N62 28.699 E6 14.923 Strandsone RA4 N62 27.697 E6 19.020 Transektdykk T2 RA4 -1 N62 27.691 E6 19.118 Strandsone H5 RA4 -2 N62 27.697 E6 18.695 Strandsone H6 RA4-3 N62 27.668 E6 19.412 Strandsone H7 RA5 N62 28.480 E6 20.491 Transektdykk RA5 -1 N62 28.527 E6 20.356 Strandsone RA5 -2 N62 28.575 E6 20.659 Strandsone RA5 -3 N62 28.564 E6 20.742 Strandsone RA6 N62 25.418 E6 24.478 Transektdykk RA6 -1 N62 25.413 E6 24.474 Strandsone RA6 -2 N62 25.447 E6 24.568 Strandsone RA6 -3 N62 25.357 E6 24.373 Strandsone RA7 N62 29.448 E6 10.806 Transektdykk RA7 -1 N62 29.453 E6 10.781 Strandsone RA7 -2 N62 29.445 E6 10.715 Strandsone RA7 -3 N62 29.462 E6 10.604 Strandsone U1 N62 26.381 E6 10.992 Transektdykk U1 -1 N62 26.402 E6 11.013 Strandsone H11 U1 -2 N62 26.424 E6 11.019 Strandsone U1 -3 N62 26.400 E6 10.535 Strandsone H9 U2 N62 26.581 E6 15.628 Transektdykk U2 -1 N62 26.624 E6 15.627 Strandsone U2 -2 N62 26.513 E6 15.335 Strandsone U2 -3 N62 26.571 E6 15.625 Strandsone U3 N62 24.166 E6 15.071 Transektdykk U3 -1 N62 24.143 E6 14.921 Strandsone U3 -2 N62 24.131 E6 15.304 Strandsone U3 -3 N62 24.170 E6 15.093 Strandsone U4 N62 24.856 E6 19.766 Transektdykk U4 -1 N62 24.840 E6 19.904 Strandsone U4 -2 N62 24.820 E6 19.933 Strandsone U4 -3 N62 24.853 E6 19.801 Strandsone Vik N62 29.609 E6 20.174 Transektdykk Vik -1 N62 29.634 E6 20.259 Strandsone Vik -2 N62 29.566 E6 20.120 Strandsone Årset N62 30.024 E6 23.560 Transektdykk Årset -1 N62 29.923 E6 23.325 Strandsone Årset -2 N62 29.948 E6 23.341 Strandsone Årset -3 N62 30.016 E6 23.588 Strandsone REF1 N62 28.973 E6 16.730 Strandsone/Transektdykk T3/H4 REF2 N62 27.314 E6 15.076 Strandsone/Transektdykk H8 REF3 N62 26.312 E6 07.945 Strandsone/Transektdykk H12 REF4 N62 23.681 E6 09.909 Strandsone/Transektdykk
2013-01-25 | Side 13 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Type undersøkelse er basert på kravene til undersøkelse for vurdering av om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet i mindre følsomme områder (Veileder for undersøkelser i resipientundersøkelser for fritak fra sekundærrensingskravet). Metodikken er i henhold til standarden ”Retningslinjer for marinbiologiske undersøkelser på littoral og sublittoral hardbunn” (ISO 19493:2007). Flora og fauna ble registrert ned til nærmeste art i felt og taxa som ikke kunne identifiseres ble merket og samlet inn for senere identifisering i lab. Arter som ikke lot seg identifisere ned til art ble samlet i nærmeste taxonomiske gruppe. For strandsoneundersøkelsene gjelder det spesielt for trådformede brunalger og rødalger som er klassifisert som henholdsvis Ectocarpus sp. og Enteromorpha sp. Det samme ble gjort i tidligere undersøkelser.
Semikvantitative undersøkelser av strandsonen. Den semikvantitative delen av kartleggingen foregår ved at fastsittende eller langsomt bevegelige arter av flora og fauna registreres i et ca. 8 m bredt belte fra supralittoralen (sprutsonen) til nederste delen av eulittoralen (tidevannsonen) ble registrert.
Kvantitative ruteanalyser i littoralsonen. Det ble gjennomført kvantitative ruteanalyser på alle stasjoner. Kvadratene er 50cm x 50 cm og videre inndelt i 25 mindre ruter à 10cm x 10 cm. Kvantitet av flora og fauna ble kartlagt som prosentvis dekning i kvadratet. Det ble undersøkt 4 tilfeldige ruter på hver stasjon. Dekningsgrad og registering per stasjon er et snitt av disse.
I tillegg til ruteanalysene ble soneringen i supralittoralen og littoralsonen beskrevet.
Semikvantitative transektdykk (0- maks 30 m dyp). Metoden omfatter registrering av alle fastsittende alger og fastsittende eller lite mobile dyr langs en linje fra supralittoralsonen. Metoden baseres i utgangspunktet på å identifisere og kvantifisere dyr og alger som går an å bestemme under vann.
Makroalger som var vanskelige å analysere under dykket ble samlet inn for senere identifisering i lab. Enkelte arter av slektene Ceramium og Polysiphonia (fintrådige rødalger), kunne ikke bestemmes in situ, men et utvalg ble samlet inn for labanalyse. Forekomsten av Heterosiphonia japonica ble både identifisert in situ og senere kontrollert i lab.
Kategorien Brunt på fjell kan være flere arter/slekter, for eksempel Cruoria, Hildenbrandia og Ralfsia m.fl.
Kategorien Coralliniace epilithic kan være flere arter/slekter, for eksempel Lithothamnion, Pymatholithon og Hildenbrandia.
En modifisering av metodikken ble gjort ved at transektene alltid ble gjort på avløpsrøret. Tidligere har transektene blitt lagt lenger bort fra avløpsrøret for å finne en 4 meter bred hardbunnstransekt. Da hensikten med denne undersøkelsen er å undersøke utslippets påvirkning ble det vurdert at undersøkelse av den hardbunn som røret selv representerte er en fordel. Bakgrunner for dette er:
1. Transektene kan undersøkes på nøyaktig samme sted, samme helningsvinkel og retning ved gjentatte undersøkelser. Dette er viktig for sammenligningsgrunnlaget.
2. Substratet i fjordområdene rundt Ålesund bestod mye av sand og grus så på enkelte stasjoner ville det være vanskelig å finne egnet substrat. Dette ble også kommentert i
2013-01-25 | Side 14 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
tidligere rapporter. Undersøkelse av tilsvarende substrat på alle stasjoner er en fordel for å sammenligne stasjonene.
3. Viser påvirkning av utslippet helt inntil selve utslippet.
4. Dette gjør det også enkelt å koordinere undersøkelsen med inspeksjon av rørets tilstand og eventuelle lekkasjer som påvirker bunnmiljøet.
I henhold til ISO 19493 ”Fixed sampling points” avsnitt; 4.2.3, vil en slik metode redusere tilfeldig variasjon når forandringer over tid skal undersøkes.
Dersom røret lå på hardbunn ble det undersøkt en 4 m bred transekt, hver annen meter (samt 0, 1,2 og 3 meters dybde). Der hvor røret lå på sand eller bløtbunn ble kun fauna/flora på røret samt eventuell sekundær hardbunn utenfor røret (f. eks. stein). I det senere tilfellet ble det analysert en lengre strekning av røret for å øke analysert areal for at resultatene skulle samsvare med en bredere transekt. Likevel ikke lengre enn til neste dybdenivå.
Logg fra transektdykkene er gitt i vedlegg 5.
2.3 BLØTBUNNSFAUNA, SEDIMENTER OG MILJØGIFTER I ORGANISMER
Feltarbeidet i forbindelse med bløtbunnsprøvetaking ble gjennomført i perioden 7. – 11. juni 2012 med fartøy og båtfører fra Actin AS. Prøvene ble tatt rett ved avløpsrørene, og i økende avstand fra dette. I tillegg var det lagt opp til prøvetaking av hovedstasjoner, med 4 parallelle grabbhugg. GPS- koordinater for avløpene var i stor grad kjent på forhånd. Prøver til analyser av miljøgifter ble samlet inn ved Bingsa og ved to andre lokaliteter i Ellingsøyfjorden (ett punkt i øst og ett i vest). Stasjonenes plassering og prøvetakingsdyp er vist i Tabell 6. En oversikt over stasjonenes plassering på kart er presentert i Figur 4.
2013-01-25 | Side 15 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Figur 4: Kart med oversikt over bløtbunnstasjoner prøvetatt i 2012. Blå punkter viser posisjon for bløtbunnsprøver, mens sorte symboler viser steder det ikke var mulig å få opp godkjent prøve.
2013-01-25 | Side 16 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Tabell 6: Posisjon (WGS 84, Lat/Lon hddd°mm.mmm') og dyp for prøvetaking av bløtbunn med grabb i 2012. Antall Stasjonsnavn GPS koordinater grabbhugg Dyp (m) Ellingsøyfjorden vest N62 29.323 E6 13.298 1 117 Ellingsøyfjorden øst N62 30.705 E6 32.230 1 123 Ra21 Bingsa utløp N62 29.135 E6 23.375
Ra3 Larsgården 1 N62 28.716 E6 15.012 1 17 Ra3 Larsgården 2 N62 28.725 E6 15.020 1 27 Ra3 Larsgården 3 N62 28.806 E6 15.112 1 50 Ra3 Larsgården 4 N62 28.839 E6 15.154 1 47 Ra3 Larsgården utløp N62 28.724 E6 14.830
Ra1-Hessa 1 N62 27.315 E6 07.543 1 26 Ra1-Hessa 2 N62 27.207 E6 07.564 1 31 Ra1-Hessa 3 N62 27.175 E6 07.548 1 39 Ra1-Hessa 4 N62 27.154 E6 07.568 1 55 Ra1-Hessa utløp N62 27.351 E6 07.523
Ra2 Aspøy N62 28.349 E6 08.016 1
Ra2 Aspøy 1 N62 28.372 E6 08.013 1 29 Ra2 Aspøy 2 N62 28.427 E6 08.005 1 31 Ra2 Aspøy 3 N62 28.465 E6 08.013 1 61 Ra2 Aspøy 4 N62 28.504 E6 08.011 1 58 U2- Djupvika- 1 N62 26.611 E6 15.497 1 20 U2- Djupvika- 2 N62 26.702 E6 15.364 1 54 U2- Djupvika- 3 N62 26.725 E6 15.307 1 55 U2- Djupvika- 4 N62 26.721 E6 15.300 1 54 U2- Djupvika utløp N62 26.620 E6 15.496
Ra4 Åse 1 N62 27.638 E6 19.035 1 29 Ra4 Åse 2 N62 27.567 E6 19.110 1 45 Ra4 Åse 3 N62 27.496 E6 19.142 1 74 Ra4 Åse 4 N62 27.463 E6 19.050 1 51 Ra4 Åse utløp N62 27.638 E6 19.035
Ra5 Breivika 1 N62 28.532 E6 20.524 1 16,8 Ra5 Breivika 2 N62 28.608 E6 20.314 1 24 Ra5 Breivika 3 N62 28.640 E6 20.263 1 69 Ra5 Breivika 4 N62 28.563 E6 20.431 1 19 Ra5 Breivika utløp N62 28.480 E6 20.524
Ra6 Flisnes (ikke prøve) N62 25.360 E6 24.533 0
Ra6 Flisnes utløp N62 25.373 E6 24.591 1
Ra7 Kverve (ikke prøve) N62 29.217 E6 10.765 0
Ra7 Kverve utløp N62 29.292 E6 10.737
Ra21-Bingsa 1 N62 29.148 E6 23.380 1 32 Ra21-Bingsa 2 N62 29.180 E6 23.283 1 31 Ra21-Bingsa 3 N62 29.187 E6 23.194 1 27 Ra21-Bingsa 4 N62 29.199 E6 23.108 1 28 Ra21-Bingsa-2 (miljøprøve) N62 29.150 E6 23.439 1 29 U1 Langevåg 1 N62 26.477 E6 10.857 1 26 U1 Langevåg 2 N62 26.506 E6 10.722 1 26 U1 Langevåg 3 N62 26.533 E6 10.696 1 29 U1 Langevåg 4 N62 26.575 E6 10.466 1 29 U1 Langevåg utløp N62 26.450 E6 10.824
2013-01-25 | Side 17 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Tabell 6 fortsetter Antall Stasjonsnavn GPS koordinater grabbhugg Dyp (m) U3 Eikrem 1 N62 24.133 E6 15.092 1 15 U3 Eikrem 2 N62 24.124 E6 15.102 1 20 U3 Eikrem 3 N62 24.144 E6 15.087 1 25 U3 Eikrem 4 N62 24.111 E6 15.082 1 29 U3 Eikrem utløp N62 24.140 E6 15.083
U4 Sunde 1, 2, 3 4 N62 24.812 E6 19.761 1 12 U4 Sunde utløp N62 24.856 E6 19.766
Vik 1 N62 29.566 E6 20.230 1 6 Vik 2 N62 29.526 E6 20.230 1 15 Vik 3 N62 29.486 E6 20.236 1 26 Vik 4 N62 29.440 E6 20.243 1 35 Vik utløp N62 29.582 E6 20.243
Å1 1,2,3,4 N62 27.504 E6 19.333 0
Å10 1,2,3,4 N62 29.139 E6 07.741 4 80 Å4 1,2,3,4 N62 27.117 E6 12.606 4 55 Å6 1,2,3,4 N62 26.965 E6 09.450 4 100 Årseth (ikke prøve) N62 29.966 E6 23.522 0
Årseth utløp N62 29.970 E6 23.628 0
Innsamling og opparbeiding av bløtbunnsprøver følger Norsk Standard for undersøkelser av bløtbunnsfauna, NS 9423 (1998). Prøvetaking av bløtbunn ble utført med en Van Veen sedimentgrabb med et prøvetakingsareal på 0,1 m2. Grabben ble senket ned og løste seg ut når den traff sjøbunn. Ombord i båten ble prøven kontrollert gjennom inspeksjonslukene. Krav til prøven var uforstyrret overflate, med 5 cm med sand og 7 cm med mudder i grabben. Det ble tatt prøve av sedimentet til analyse av kornstørrelse(>63 µm og <2 µm), total organisk karbon (TOC), total nitrogen og total fosfor. Denne prøven ble tatt ut av de øverste 2-5 cm, med en spiseskje gjennom inspeksjonslukene. Prøvene ble så siktet for å ta ut bunndyrene med sikter med åpninger på 1 mm og 5 mm (produsert av Retsch). Bunndyrene ble konservert med en blanding av formaldehyd/sjøvann (5 % formaldehydløsning).
Ved Årseth, Ra6 Flisnes og Ra7- Kverve var det hardbunn. Det ble da gjort forsøk i økende grad fra utslippet til det ble klart at det ikke var sediment å prøveta.
Ved hovedstasjon Å1 var det ikke mulig å få opp en godkjent prøve. Da stasjonen ligger like ved den siste av stasjonene ved Ra4-Åse ble samtlige prøver forkastet. Det ble vurdert at analyser av denne stasjonen ikke ville bidra til informasjonen om resipienten som helhet. Det anbefales at denne flyttes til en mer egnet lokalitet ved neste undersøkelse av fjordsystemet.
Bløtbunnsprøven ved hovedstasjon Å4 ble flyttet noe i forhold til punktet som ble prøvetatt i forrige undersøkelse, for å få godkjent prøve.
Bunndyranalysene ble analysert av N- Research. Sedimentanalysene ble gjort av ALS Laboratory Group.
Konsentrasjoner av tungmetaller, PAH, PCB og TBT i sedimentprøvene er klassifisert i henhold til TA-2229/2009. Innholdet av organisk karboninnhold er klassifisert etter Klifs Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Klif 1997).
2013-01-25 | Side 18 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
Albuesnegl (Patella vulgata) og blæretang (Fucus vesiculosus) ble samlet inn 29. august i forbindelse med prøvetaking av vann. Innsamlingsstedet er vist på kart i Figur 5 nedenfor. Albuesnegl ble fjernet fra underlaget med en kniv, og løst fra skallet. De øverste 10 cm av blæretangen ble klipt av og lagt i rilsanposer. Innholdet av tungmetaller ble analysert av ALS. De målte nivåene er klassifisert i henhold til TA-1467/1997. Resultatene for albuesnegl er klassifisert etter tilstandsklasser for strandsnegl (Littorina littorea), mens konsentrasjonene målt i tang er klassifisert etter tilstandsklasser for blæretang og grisetang.
Figur 5: Kartutsnitt som viser stasjon for prøvetaking av albuesnegl og blæretang ved Bingsa.
2.3.1 Databehandling
For å bestemme tilstandsklasse basert på bløtbunnsfauna benyttes ulike indekser. Det beregnes indeksverdier for hvert grabbhugg. På stasjoner med flere grabbhugg benyttes gjennomsnittet av indeksene for grabbhuggene til å bestemme tilstand.
( ) ( ) ( ) ( ( ))
( ) ( ) ( )
AMBI er en sensitivitetsindeks som tilordner en ømfintlighetsklasse. AMBI beregnes ved bruk av et dataprogram. SN og H' er diversitetsindekser og N er antall individer i prøven.
( )
Der S er antall arter og N er antall individer i prøven. Ved færre enn seks individer i prøven bør SN ikke benyttes.
∑( ) ( )
2013-01-25 | Side 19 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
hvor er proporsjonen av individer i prøven som tilhører arten i. Shannonindeksen (H') er en av de mest brukte diversitetsindeksene.
( ) [ ] ( ) ∑( ) [ (( ) )]
urlberts diversitetsindeks (ES100) er forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en
prøve med N individer, S arter og individer av i-ende art.
2013-01-25 | Side 20 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
3 Resultater
3.1 VANNKVALITET
Grafer for temperaturprofiler gjennom sommeren er vist i vedlegg 1 og grafer for salinitetsprofiler er vist i vedlegg 2. Resultatene for vannkvalitetsparameterne er gitt i vedlegg 3 og konsentrasjoner av metaller i vann ved Bingsa er gitt i vedlegg 4.
Fullstendige analyserapporter fra laboratoriet er oversendt Ålesund kommune.
3.2 HARDBUNNSREGISTRERINGER
Resultater fra de kvantitative registreringene i fjæresonen er gitt i vedlegg 6 og resultater fra de semikvantitative registreringene er gitt i vedlegg 7.
Observasjonene fra dykkerundersøkelsen er for omfattende til å legge ved i rapporten. Ålesund kommune vil lagre dataene elektronisk.
3.3 SEDIMENTPARAMETRE
Resultater for sedimentparametere er gitt i vedlegg 9.
Resultatene fra bunndyrsprøvene er for omfattende å legge ved i rapporten. Ålesund kommune vil lagre dataene elektronisk.
Fullstendige analyserapporter fra laboratoriet er oversendt Ålesund kommune.
2013-01-25 | Side 21 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
4 Referanser
Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. (Veileder 01:2009)
SFT/Klif, 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-2229/2007
Vann-nett.no. (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/Default.aspx)
2013-01-25 | Side 22 av 23
Oppdragsnr.: 5112875 Dokument nr.: 02 Resipientundersøkelse i Ålesund og Sula kommuner 2012 | Datarapport Revisjon: J05
5 Vedlegg
1. Grafer temperatur
2. Grafer salinitet
3. Resultater vannkvalitet
4. Resultater metaller Bingsa
5. Logg fra dykkerundersøkelsene
6. Kvantitative registreringer fjæresonen
7. Semikvantitative registreringer fjæresonen
8. Logg fra bløtbunnsprøvetaking
9. Sedimentparametere
2013-01-25 | Side 23 av 23
VEDLEGG 1:
TEMPERATURPROFILER GJENNOM SOMMEREN
Hvert enkelt målepunkt er vist som horisontale streker på en vertikal linje for hver dato. Verdier mellom målepunktene er interpolert i programmet Surfer.
Vedlegg 1: Side 1 av 15 Figur 1: B1 - Hessafjorden.
Vedlegg 1: Side 2 av 15 Figur 2: B2 - Aspevågen.
Figur 3: B3 - U1 Langevåg.
Vedlegg 1: Side 3 av 15 Figur 4: B4 - Borgundfjorden.
Vedlegg 1: Side 4 av 15 Figur 5: B5 - Veddevika.
Figur 6: B6 - U2 Djupvika.
Vedlegg 1: Side 5 av 15 Figur 7: B7 - Mauseidvågen.
Vedlegg 1: Side 6 av 15 Figur 8: B8A - RA4 Åsefjorden dyp.
Vedlegg 1: Side 7 av 15 Figur 9: B8B - RA4 Åsefjorden grunn.
Figur 10: B9 - Spjelkavika.
Vedlegg 1: Side 8 av 15 Figur 11: B10 - RA1 Hessa.
Figur 12: E1 - RA3 Larsgården.
Vedlegg 1: Side 9 av 15 Figur 13: E2 - Indre Ellingsøyfjord.
Figur 14: E3 - RA5 Breivika.
Vedlegg 1: Side 10 av 15 Figur 15: E4 - RA21 Bingsa.
Figur 16: E5 – RA13 Årset.
Figur 17: E6 - Vik.
Vedlegg 1: Side 11 av 15 Figur 18: E7 - Ytre Ellingsøyfjord.
Vedlegg 1: Side 12 av 15 Figur 19: E8 - RA7 Kverve.
Figur 20: S1 - U4 Sunde.
Figur 21: S2 - Vegsundet.
Vedlegg 1: Side 13 av 15 Figur 22: S3 - RA6 Flisnes.
Figur 23: S4 - U3 Eikrem.
Vedlegg 1: Side 14 av 15 Figur 24: V1 - RA2 Aspøy.
Vedlegg 1: Side 15 av 15 VEDLEGG 2:
SALINITETSPROFILER GJENNOM SOMMEREN
Hvert enkelt målepunkt er vist som horisontale streker på en vertikal linje for hver dato. Verdier mellom målepunktene er interpolert i programmet Surfer.
Vedlegg2: Side1av15 Figur 1: B1 - Hessafjorden.
Vedlegg2: Side2av15 Figur 2: B2 - Aspevågen.
Figur 3: B3 - U1 Langevåg.
Vedlegg2: Side3av15 Figur 4: B4 - Borgundfjorden.
Vedlegg2: Side4av15 Figur 5: B5 - Veddevika.
Figur 6: B6 - U2 Djupvika.
Vedlegg2: Side5av15 Figur 7: B7 - Mauseidvågen.
Vedlegg2: Side6av15 Figur 8: B8A - RA4 Åsefjorden dyp.
Vedlegg2: Side7av15 Figur 9: B8B - RA4 Åsefjorden grunn.
Figur 10: B9 - Spjelkavika.
Vedlegg2: Side8av15 Figur 11: B10 - RA1 Hessa.
Figur 12: E1 - RA3 Larsgården.
Vedlegg2: Side9av15 Figur 13: E2 Indre Ellingsøyfjord.
Figur 14: E3 - RA5 Breivika.
Vedlegg2: Side10av15 Figur 15: E4 - RA21 Bingsa.
Figur 16: E5 - Årset.
Figur 17: E6 - Vik.
Vedlegg2: Side11av15 Figur 18: E7 - Ytre Ellingsøyfjord.
Vedlegg2: Side12av15 Figur 19: E8 - RA7 Kverve.
Figur 20: S1 - U4 Sunde.
Figur 21: S2 - Vegsundet.
Vedlegg2: Side13av15 Figur 22: S3 - RA6 Flisnes.
Figur 23: S4 - U3 Eikrem.
Vedlegg2: Side14av15 Figur 24: V1 - RA2 Aspøy.
Vedlegg2: Side15av15 VEDLEGG 3:
RESULTATER VANN Klassifisering i henhold til TA-1467/1997:
Tilstands- Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonium TKB Siktedyp Oksygen klasse (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (cfu/100mL) (m) (mg O2/L) I <12 <4 <250 <12 <19 <10 >7,5 >6,39 II 12-23 4-7 250-330 12-16 19-50 10-100 7,5-6 6,39-4,97 III 23-65 7-16 330-500 16-29 50-200 100-300 6-4,5 4,97-3,55 IV 65-250 16-50 500-800 29-60 200-325 300-1000 4,5-2,5 3,55-2,13 V >250 >50 >800 >60 >325 >1000 <2,5 <2,13
Klassifisering av klorofyll a i henhold til Veileder 01:2009:
Region Benevning Vanntype Salinitet Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig Eksponert ≥30 2,0 <3 3-6 6-8 8-14 >14 Moderat eksponert ≥30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Norskehavet µg/L Beskyttet ≥30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Ferskvannspåvirket <2,6 2,0 <2,6 2,6-4 4-6 6-12 >12 * Interkalibrerte verdier
For ammonium er rapporteringsgrensen over grensen mellom tilstandsklasse I og II. Prøver med konsentrasjon under rapporteringsgrensen kan derfor være enten tilstandsklasse I eller tilstandsklasse II og har ikke fått farge TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) B1 - Hessafjorden 24.5. 0 <1 3 72 12 <25 1,1 4,6 B1 - Hessafjorden 24.5. 101 9,4 B10 - RA1 Hessa 24.5. 0 <1 4 0,73 <1 4,8 B10 - RA1 Hessa 24.5. 5 <1 5 0,8 B10 - RA1 Hessa 24.5. 27 10,2 B2 - Aspevågen 24.5. 0 <1 5 4,2 B2 - Aspevågen 24.5. 45 5,8 B3 - U1 Langevåg 24.5. 0 8 8 85 19 44 0,5 1 5,2 B3 - U1 Langevåg 24.5. 5 <1 6 61 15 36 0,67 B3 - U1 Langevåg 24.5. 13 11,1 B4 - Borgundfjorden 24.5. 0 <1 5 58 14 <25 0,66 4,7 B4 - Borgundfjorden 24.5. 116 9,0 B5 - Veddevika 24.5. 0 <1 62 250 90 230 3,3 B5 - Veddevika 24.5. 24 10,5 B6 - U2 Djupvika 24.5. 0 <1 5 44 14 <25 <1 4,1 B6 - U2 Djupvika 24.5. 5 <1 5 45 13 <25 <1 B6 - U2 Djupvika 24.5. 10 170 B6 - U2 Djupvika 24.5. 31 10,4 B7 - Mauseidvågen 24.5. 0 4,2 B7 - Mauseidvågen 24.5. 54 8,2 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 24.5. 0 <1 4 44 13 <25 0,67 3,3 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 24.5. 10 <1 6 50 14 <25 0,41 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 24.5. 99 8,4 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 24.5. 0 <1 5 <40 14 <25 0,53 3,5 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 24.5. 5 <1 9 140 16 140 0,58 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 24.5. 10 <1 7 46 14 27 0,51 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 24.5. 15 <1 8 <40 14 <25 0,72 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 24.5. 43 10,3 B9 - Spjelkavika 24.5. 0 <1 5 4,9 B9 - Spjelkavika 24.5. 24 10,4 E1 - RA3 Larsgården 24.5. 0 <1 5 0,78 6,6 E1 - RA3 Larsgården 24.5. 45 9,7 E2 - Indre Ellingsøyfjord 24.5. 0 <1 4 <40 16 <25 0,71 6,4 E2 - Indre Ellingsøyfjord 24.5. 72 10,0 E3 - RA5 Breivika 24.5. 0 <1 5 0,69 6,5 E3 - RA5 Breivika 24.5. 14 11,4 E4 - RA21 Bingsa 24.5. 0 <1 7 0,68 7,8 E4 - RA21 Bingsa 24.5. 36 10,0 E5 - RA13 Årset 24.5. 0 <1 6 0,95 <1 10,8 E5 - RA13 Årset 24.5. 5 <1 E5 - RA13 Årset 24.5. 10 7 E5 - RA13 Årset 24.5. 24 10,2 E6 - Vik 24.5. 0 <1 6 0,95 <1 7,0 E6 - Vik 24.5. 12 10,6 E7- Ytre Ellingsøyfjord 24.5. 0 <1 4 <40 <10 <25 0,85 6,2 E7- Ytre Ellingsøyfjord 24.5. 115 9,0 E8 - RA7 Kverve 24.5. 0 <1 4 0,69 5,6 E8 - RA7 Kverve 24.5. 5 <1 4 0,83 E8 - RA7 Kverve 24.5. 12 10,8 S1 - U4 Sunde 24.5. 0 <1 3 <40 <10 <25 <1 3,7 S1 - U4 Sunde 24.5. 24 10,6 S2 - Vegsundet 24.5. 0 <1 2 4,0 S2 - Vegsundet 24.5. 31 9,3 S3 - RA6 Flisnes 24.5. 0 <1 3 1,1 3,1 S3 - RA6 Flisnes 24.5. 46 10,5 S4 - U3 Eikrem 24.5. 0 <1 3 <40 <10 <25 0,73 <1 4,3 S4 - U3 Eikrem 24.5. 33 10,5 V1 - RA2 Aspøy 24.5. 0 <1 3 <40 <10 <25 1 <1 4,7 V1 - RA2 Aspøy 24.5. 5 <1 5 <40 16 <25 1 <1 V1 - RA2 Aspøy 24.5. 10 <1 12 <40 19 40 0,49 V1 - RA2 Aspøy 24.5. 52 9,9 B1 - Hessafjorden 9.6. 0 <1 5 45 20 29 0,68 5,0 B1 - Hessafjorden 9.6. 62 11,1 B10 - RA1 Hessa 9.6. 0 <1 3 0,81 <1 3,0 B10 - RA1 Hessa 9.6. 5 <1 5 0,97 B10 - RA1 Hessa 9.6. 27 10,6 B2 - Aspevågen 9.6. 0 <1 10 3,3 B2 - Aspevågen 9.6. 42 10,5 B3 - U1 Langevåg 9.6. 0 <1 5 320 <10 <20 0,62 <1 4,6 B3 - U1 Langevåg 9.6. 5 <1 3 130 <10 42 0,95 B3 - U1 Langevåg 9.6. 19 10,5 B4 - Borgundfjorden 9.6. 0 <1 3 100 <10 35 0,87 10,6
Vedlegg 3 Side 1 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) B4 - Borgundfjorden 9.6. 117 9,8 B5 - Veddevika 9.6. 0 <1 4 120 <10 20 2,2 B5 - Veddevika 9.6. 24 B6 - U2 Djupvika 7.6. 0 <1 4 140 <10 <20 <1 3,6 B6 - U2 Djupvika 7.6. 5 4 10 57 14 <20 7 B6 - U2 Djupvika 7.6. 10 180 B6 - U2 Djupvika 7.6. 27 10,0 B7 - Mauseidvågen 9.6. 0 3,7 B7 - Mauseidvågen 9.6. 45 7,5 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 10.6. 0 <1 2 <40 <10 20 1,1 3,1 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 10.6. 10 43 10 <100 13 56 0,75 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 10.6. 93 8,7 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 10.6. 0 99 3 <100 <10 37 1,1 3,0 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 10.6. 5 <1 7 <40 <10 57 1,1 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 10.6. 10 <1 11 <40 14 39 0,77 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 10.6. 15 <1 17 <0.31 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 10.6. 33 8,2 B9 - Spjelkavika 10.6. 0 <1 5 3,6 B9 - Spjelkavika 10.6. 22 8,7 E1 - RA3 Larsgården 10.6. 0 4,4 E1 - RA3 Larsgården 10.6. 42 9,3 E2 - Indre Ellingsøyfjord 11.6. 0 <1 5 95 13 20 1,9 5,0 E2 - Indre Ellingsøyfjord 11.6. 80 9,9 E3 - RA5 Breivika 11.6. 0 <1 7 1,9 4,3 E3 - RA5 Breivika 11.6. 7 10,0 E4 - RA21 Bingsa 11.6. 0 <1 6 1,8 5,4 E4 - RA21 Bingsa 11.6. 34 8,5 E5 - RA13 Årset 11.6. 0 <1 5 1,5 4,7 E5 - RA13 Årset 11.6. 5 E5 - RA13 Årset 11.6. 10 E5 - RA13 Årset 11.6. 16 10,0 E6 - Vik 10.6. 0 <1 56 2,2 3,9 E6 - Vik 10.6. 13 8,8 E7- Ytre Ellingsøyfjord 11.6. 0 1 6 110 12 22 2 E7- Ytre Ellingsøyfjord 11.6. 61 9,1 E8 - RA7 Kverve 11.6. 0 10 7 2,5 4,5 E8 - RA7 Kverve 11.6. 5 <1 7 2,7 E8 - RA7 Kverve 11.6. 8 9,5 S1 - U4 Sunde 7.6. 0 <1 5,0 S1 - U4 Sunde 7.6. 20 10,4 S2 - Vegsundet 9.6. 0 <1 2 5,6 S2 - Vegsundet 9.6. 30 9,4 S3 - RA6 Flisnes 9.6. 0 <1 2 0,96 3,0 S3 - RA6 Flisnes 9.6. 33 8,5 S4 - U3 Eikrem 7.6. 0 <1 6,7 S4 - U3 Eikrem 7.6. 28 11,2 V1 - RA2 Aspøy 9.6. 0 <1 6 <40 12 24 1,1 180 5,3 V1 - RA2 Aspøy 9.6. 5 <1 8 <40 12 46 1,1 17 V1 - RA2 Aspøy 9.6. 10 <1 11 <40 14 59 0,81 V1 - RA2 Aspøy 9.6. 37 11,6 B1 - Hessafjorden 22.6. 0 <1 3 51 <10 29 0,98 6,1 B1 - Hessafjorden 22.6. 89 8,7 B10 - RA1 Hessa 22.6. 0 <1 4 0,76 <1 6,6 B10 - RA1 Hessa 22.6. 5 <1 6 0,81 B10 - RA1 Hessa 22.6. 27 9,4 B2 - Aspevågen 22.6. 0 <1 4 5,9 B2 - Aspevågen 22.6. 43 8,5 B3 - U1 Langevåg 22.6. 0 <1 3 <40 <10 25 0,82 <1 6,2 B3 - U1 Langevåg 22.6. 5 <1 5 51 <10 43 0,65 B3 - U1 Langevåg 22.6. 27 9,1 B4 - Borgundfjorden 22.6. 0 <1 4 79 <10 39 0,76 6,0 B4 - Borgundfjorden 22.6. 116 B5 - Veddevika 22.6. 0 2 7 54 <10 59 4,8 B5 - Veddevika 22.6. 15 8,7 B6 - U2 Djupvika 22.6. 0 <1 5 46 <10 37 <1 5,3 B6 - U2 Djupvika 22.6. 5 <1 6 66 <10 61 <1 B6 - U2 Djupvika 22.6. 10 40 B6 - U2 Djupvika 22.6. 29 8,3 B7 - Mauseidvågen 22.6. 0 5,6 B7 - Mauseidvågen 22.6. 54 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 22.6. 0 <1 4 53 <10 30 0,65 6,0 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 22.6. 10 <1 8 72 11 59 1,9
Vedlegg 3 Side 2 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) B8A - RA4 Åsefjorden dyp 22.6. 97 8,7 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.6. 0 <1 3 110 <10 26 0,69 6,8 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.6. 5 <1 6 82 <10 48 1,1 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.6. 10 <1 7 64 <10 45 4,7 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.6. 15 32 15 96 19 86 1,5 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.6. 36 8,3 B9 - Spjelkavika 22.6. 0 <1 4 6,4 B9 - Spjelkavika 22.6. 22 9,1 E1 - RA3 Larsgården 22.6. 0 <1 3 1,1 5,0 E1 - RA3 Larsgården 22.6. 45 E2 - Indre Ellingsøyfjord 22.6. 0 <1 6 63 <10 35 0,85 5,1 E2 - Indre Ellingsøyfjord 22.6. 72 E3 - RA5 Breivika 22.6. 0 <1 7 1,2 4,9 E3 - RA5 Breivika 22.6. 10 9,8 E4 - RA21 Bingsa 22.6. 0 <1 8 1,4 5,0 E4 - RA21 Bingsa 22.6. 36 E5 - RA13 Årset 22.6. 0 <1 17 1,5 15 5,0 E5 - RA13 Årset 22.6. 5 10 E5 - RA13 Årset 22.6. 10 9 E5 - RA13 Årset 22.6. 21 9,4 E6 - Vik 22.6. 0 <1 9 1,2 2 4,8 E6 - Vik 22.6. 15 9,7 E7- Ytre Ellingsøyfjord 22.6. 0 <1 3 63 <10 <25 0,97 5,1 E7- Ytre Ellingsøyfjord 22.6. 115 E8 - RA7 Kverve 22.6. 0 <1 4 0,96 5,2 E8 - RA7 Kverve 22.6. 5 <1 6 0,52 E8 - RA7 Kverve 22.6. 12 9,8 S1 - U4 Sunde 22.6. 0 <1 2 77 <10 <25 <1 4,2 S1 - U4 Sunde 22.6. 24 S2 - Vegsundet 22.6. 0 <1 2 5,0 S2 - Vegsundet 22.6. 29 8,1 S3 - RA6 Flisnes 22.6. 0 <1 2 1 4,6 S3 - RA6 Flisnes 22.6. 46 S4 - U3 Eikrem 22.6. 0 <1 2 <40 <10 <25 1,2 1 5,8 S4 - U3 Eikrem 22.6. 20 8,8 V1 - RA2 Aspøy 22.6. 0 <1 2 75 <10 <25 1 <1 5,3 V1 - RA2 Aspøy 22.6. 5 <1 21 120 28 71 1,2 25 V1 - RA2 Aspøy 22.6. 10 9 15 49 21 71 1,9 V1 - RA2 Aspøy 22.6. 46 9,0 B1 - Hessafjorden 5.7. 0 <1 5 <40 11 <25 <0.25 6,6 B1 - Hessafjorden 5.7. 92 8,8 B10 - RA1 Hessa 5.7. 0 <1 6 <0,25 <1 6,1 B10 - RA1 Hessa 5.7. 5 <1 5 <0.25 B10 - RA1 Hessa 5.7. 35 10,3 B2 - Aspevågen 5.7. 0 1 4 5,8 B2 - Aspevågen 5.7. 41 7,7 B3 - U1 Langevåg 5.7. 0 <1 4 75 17 25 <0.25 6,1 B3 - U1 Langevåg 5.7. 5 <1 4 <40 19 <25 <0.25 B3 - U1 Langevåg 5.7. 27 B4 - Borgundfjorden 5.7. 0 <1 10 41 13 <25 <0.25 5,8 B4 - Borgundfjorden 5.7. 115 8,5 B5 - Veddevika 5.7. 0 5 11 59 23 28 4,9 B5 - Veddevika 5.7. 15 B6 - U2 Djupvika 5.7. 0 <1 4 <40 18 <25 <1 5,5 B6 - U2 Djupvika 5.7. 5 <1 5 46 20 <25 6 B6 - U2 Djupvika 5.7. 10 2 B6 - U2 Djupvika 5.7. 28 10,5 B7 - Mauseidvågen 5.7. 0 6,8 B7 - Mauseidvågen 5.7. 52 8,5 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 5.7. 0 <1 3 <40 13 <25 <0.25 6,8 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 5.7. 10 <1 6 0,86 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 5.7. 98 8,6 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 5.7. 0 1 4 0,34 6,2 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 5.7. 5 <1 5 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 5.7. 10 13 6 0,51 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 5.7. 15 13 12 2,06 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 5.7. 36 B9 - Spjelkavika 5.7. 0 16 4 7,7 B9 - Spjelkavika 5.7. 22 E1 - RA3 Larsgården 5.7. 0 24 4 0,26 5,4 E1 - RA3 Larsgården 5.7. 45 8,6 E2 - Indre Ellingsøyfjord 5.7. 0 23 4 <40 15 <25 <0.25 5,8
Vedlegg 3 Side 3 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) E2 - Indre Ellingsøyfjord 5.7. 72 E3 - RA5 Breivika 5.7. 0 24 5 0,3 4 6,0 E3 - RA5 Breivika 5.7. 10 E4 - RA21 Bingsa 5.7. 0 <1 6 0,33 5,9 E4 - RA21 Bingsa 5.7. 36 E5 - RA13 Årset 5.7. 0 <1 6 <0.25 <1 6,1 E5 - RA13 Årset 5.7. 5 <1 E5 - RA13 Årset 5.7. 10 2 E5 - RA13 Årset 5.7. 22 9,1 E6 - Vik 5.7. 0 2 12 0,45 <1 5,2 E6 - Vik 5.7. 16 10,0 E7- Ytre Ellingsøyfjord 5.7. 0 <1 5 <40 14 <25 0,27 5,4 E7- Ytre Ellingsøyfjord 5.7. 120 8,2 E8 - RA7 Kverve 5.7. 0 <1 7 0,32 4,8 E8 - RA7 Kverve 5.7. 5 2 5 0,41 E8 - RA7 Kverve 5.7. 12 10,0 S1 - U4 Sunde 5.7. 0 15 3 <40 13 <25 1 7,1 S1 - U4 Sunde 5.7. 24 S2 - Vegsundet 5.7. 0 19 2 7,3 S2 - Vegsundet 5.7. 30 9,4 S3 - RA6 Flisnes 5.7. 0 20 4 0,6 6,3 S3 - RA6 Flisnes 5.7. 43 8,4 S4 - U3 Eikrem 5.7. 0 1 4 <40 14 27 0,5 <1 6,7 S4 - U3 Eikrem 5.7. 45 8,5 V1 - RA2 Aspøy 5.7. 0 20 4 <40 14 <25 0,27 3 4,7 V1 - RA2 Aspøy 5.7. 5 21 5 0,48 7 V1 - RA2 Aspøy 5.7. 10 21 5 0,56 V1 - RA2 Aspøy 5.7. 96 8,7 B1 - Hessafjorden 17.7. 0 109 4 <40 <10 <25 4,26 8,1 B1 - Hessafjorden 17.7. 95 8,5 B10 - RA1 Hessa 17.7. 0 <1 4 <0.25 <1 10,3 B10 - RA1 Hessa 17.7. 5 <1 3 <0.25 B10 - RA1 Hessa 17.7. 30 10,0 B2 - Aspevågen 17.7. 0 <1 4 7,0 B2 - Aspevågen 17.7. 43 6,4 B3 - U1 Langevåg 17.7. 0 20 8 <40 <10 39 <0.25 40 6,9 B3 - U1 Langevåg 17.7. 5 <1 5 <40 <10 <25 <0.25 B3 - U1 Langevåg 17.7. 24 9,9 B4 - Borgundfjorden 17.7. 0 <1 4 <40 <10 <25 <0.25 7,3 B4 - Borgundfjorden 17.7. 128 8,1 B5 - Veddevika 17.7. 0 <1 4 <40 <10 <25 7,0 B5 - Veddevika 17.7. 24 9,5 B6 - U2 Djupvika 17.7. 0 <1 4 <40 <10 33 <1 7,1 B6 - U2 Djupvika 17.7. 5 <1 10 <40 <10 <25 1 B6 - U2 Djupvika 17.7. 10 1 B6 - U2 Djupvika 17.7. 28 B7 - Mauseidvågen 17.7. 0 7,2 B7 - Mauseidvågen 17.7. 53 7,3 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 17.7. 0 <1 4 71 <10 49 <0.25 7,0 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 17.7. 10 <1 4 <0.25 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 17.7. 98 7,6 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 17.7. 0 <1 4 <0.25 6,8 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 17.7. 5 <1 3 0,28 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 17.7. 10 <1 23 1,24 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 17.7. 15 <1 5 0,43 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 17.7. 40 9,8 B9 - Spjelkavika 17.7. 0 <1 5 6,0 B9 - Spjelkavika 17.7. 25 10,9 E1 - RA3 Larsgården 17.7. 0 21 7 <0.25 6,9 E1 - RA3 Larsgården 17.7. 45 8,1 E2 - Indre Ellingsøyfjord 17.7. 0 <1 6 69 <10 44 <0.25 7,8 E2 - Indre Ellingsøyfjord 17.7. 81 7,6 E3 - RA5 Breivika 17.7. 0 <1 5 <0.25 8,0 E3 - RA5 Breivika 17.7. 9 9,2 E4 - RA21 Bingsa 17.7. 0 1 5 <0.25 7,7 E4 - RA21 Bingsa 17.7. 35 8,7 E5 - RA13 Årset 17.7. 0 <1 5 <0.25 1 7,0 E5 - RA13 Årset 17.7. 5 <1 E5 - RA13 Årset 17.7. 10 5 E5 - RA13 Årset 17.7. 22 E6 - Vik 17.7. 0 <1 6 <0.25 <1 6,7 E6 - Vik 17.7. 17 10,0
Vedlegg 3 Side 4 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) E7- Ytre Ellingsøyfjord 17.7. 0 <1 4 <40 <10 30 <0.25 6,6 E7- Ytre Ellingsøyfjord 17.7. 116 7,8 E8 - RA7 Kverve 17.7. 0 <1 4 <0.25 6 (til bunn) E8 - RA7 Kverve 17.7. 5 <1 4 <0.25 E8 - RA7 Kverve 17.7. 8 9,2 S1 - U4 Sunde 17.7. 0 <1 2 69 <10 49 <1 12,9 S1 - U4 Sunde 17.7. 25 9,7 S2 - Vegsundet 17.7. 0 <1 2 12,1 S2 - Vegsundet 17.7. 30 9,5 S3 - RA6 Flisnes 17.7. 0 <1 2 <0.25 10,9 S3 - RA6 Flisnes 17.7. 40 9,4 S4 - U3 Eikrem 17.7. 0 1 3 <40 <10 <25 <0.25 1 13,0 S4 - U3 Eikrem 17.7. 20 9,8 V1 - RA2 Aspøy 17.7. 0 <1 7 48 11 38 <0.25 35 6,1 V1 - RA2 Aspøy 17.7. 5 <1 6 0,3 20 V1 - RA2 Aspøy 17.7. 10 <1 5 <0.25 V1 - RA2 Aspøy 17.7. 48 8,7 B1 - Hessafjorden 26.7. 0 <1 4 120 <10 30 9,0 B1 - Hessafjorden 26.7. 91 8,4 B10 - RA1 Hessa 26.7. 0 <1 4 0,61 2 7,6 B10 - RA1 Hessa 26.7. 5 <1 4 0,59 B10 - RA1 Hessa 26.7. 28 8,7 B2 - Aspevågen 26.7. 0 <1 3 7,2 B2 - Aspevågen 26.7. 42 6,1 B3 - U1 Langevåg 26.7. 0 23 10 120 11 42 240 6,9 B3 - U1 Langevåg 26.7. 5 <1 5 150 <10 40 B3 - U1 Langevåg 26.7. 25 8,9 B4 - Borgundfjorden 26.7. 0 <1 3 200 <10 25 6,9 B4 - Borgundfjorden 26.7. 128 B5 - Veddevika 26.7. 0 <1 3 110 <10 <25 6,8 B5 - Veddevika 26.7. 19 8,9 B6 - U2 Djupvika 26.7. 0 <1 5 98 <10 <25 1 6,8 B6 - U2 Djupvika 26.7. 5 <1 4 100 21 38 1 B6 - U2 Djupvika 26.7. 10 57 B6 - U2 Djupvika 26.7. 28 B7 - Mauseidvågen 26.7. 0 6,8 B7 - Mauseidvågen 26.7. 53 7,4 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 26.7. 0 <1 3 99 <10 <25 0,89 7,2 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 26.7. 10 <1 4 0,39 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 26.7. 97 7,9 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 26.7. 0 <1 3 0,36 6,0 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 26.7. 5 <1 3 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 26.7. 10 <1 4 0,5 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 26.7. 15 <1 3 0,54 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 26.7. 40 B9 - Spjelkavika 26.7. 0 <1 4 1 6,0 B9 - Spjelkavika 26.7. 23 8,9 E1 - RA3 Larsgården 26.7. 0 <1 4 1,36 7,1 E1 - RA3 Larsgården 26.7. 45 E2 - Indre Ellingsøyfjord 26.7. 0 <1 4 96 <10 <25 0,46 7,0 E2 - Indre Ellingsøyfjord 26.7. 83 7,2 E3 - RA5 Breivika 26.7. 0 <1 4 0,56 6,5 E3 - RA5 Breivika 26.7. 11 8,5 E4 - RA21 Bingsa 26.7. 0 2 5 0,43 7,4 E4 - RA21 Bingsa 26.7. 36 8,3 E5 - RA13 Årset 26.7. 0 <1 8 0,68 5 6,4 E5 - RA13 Årset 26.7. 5 1 E5 - RA13 Årset 26.7. 10 5 E5 - RA13 Årset 26.7. 18 9,1 E6 - Vik 26.7. 0 <1 7 <0.25 <1 6,5 E6 - Vik 26.7. 10 8,7 E7- Ytre Ellingsøyfjord 26.7. 0 2 4 78 <10 39 0,52 7,2 E7- Ytre Ellingsøyfjord 26.7. 115 7,3 E8 - RA7 Kverve 26.7. 0 <1 4 0,56 7,0 E8 - RA7 Kverve 26.7. 5 <1 4 0,5 E8 - RA7 Kverve 26.7. 9 8,5 S1 - U4 Sunde 26.7. 0 <1 5 82 <10 46 <1 10,1 S1 - U4 Sunde 26.7. 25 S2 - Vegsundet 26.7. 0 <1 4 8,5 S2 - Vegsundet 26.7. 30 S3 - RA6 Flisnes 26.7. 0 <1 3 0,33 7,5 S3 - RA6 Flisnes 26.7. 53 9,4
Vedlegg 3 Side 5 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) S4 - U3 Eikrem 26.7. 0 <1 3 78 <10 32 0,58 <1 10,9 S4 - U3 Eikrem 26.7. 21 9,0 V1 - RA2 Aspøy 26.7. 0 <1 5 120 <10 36 50 7,3 V1 - RA2 Aspøy 26.7. 5 <1 5 300 V1 - RA2 Aspøy 26.7. 10 <1 5 V1 - RA2 Aspøy 26.7. 44 8,5 B1 - Hessafjorden 7.8. 0 2 3 88 <10 <25 12,2 B1 - Hessafjorden 7.8. 90 8,3 B10 - RA1 Hessa 7.8. 0 2 5 1 7,5 B10 - RA1 Hessa 7.8. 5 2 6 B10 - RA1 Hessa 7.8. 22 9,1 B2 - Aspevågen 7.8. 0 2 5 6,2 B2 - Aspevågen 7.8. 43 4,4 B3 - U1 Langevåg 7.8. 0 8 5 79 <10 28 56 9,3 B3 - U1 Langevåg 7.8. 5 2 4 110 <10 91 B3 - U1 Langevåg 7.8. 28 9,1 B4 - Borgundfjorden 7.8. 0 2 3 66 <10 <25 8,1 B4 - Borgundfjorden 7.8. 126 7,5 B5 - Veddevika 7.8. 0 2 11 41 <10 <25 6,3 B5 - Veddevika 7.8. 18 9,0 B6 - U2 Djupvika 7.8. 0 2 4 59 <10 <25 <1 7,1 B6 - U2 Djupvika 7.8. 5 <1 5 51 <10 28 <1 B6 - U2 Djupvika 7.8. 10 <1 B6 - U2 Djupvika 7.8. 29 8,9 B7 - Mauseidvågen 7.8. 0 7,8 B7 - Mauseidvågen 7.8. 54 6,1 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 7.8. 0 <1 5 43 <10 <25 6,5 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 7.8. 10 <1 4 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 7.8. 98 6,8 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 7.8. 0 <1 4 0,25 5,5 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 7.8. 5 <1 5 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 7.8. 10 <1 5 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 7.8. 15 <1 4 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 7.8. 28 9,3 B9 - Spjelkavika 7.8. 0 <1 4 4 5,5 B9 - Spjelkavika 7.8. 21 9,3 E1 - RA3 Larsgården 7.8. 0 1 6 7,7 E1 - RA3 Larsgården 7.8. 45 8,3 E2 - Indre Ellingsøyfjord 7.8. 0 <1 5 <40 <10 <25 8,1 E2 - Indre Ellingsøyfjord 7.8. 85 7,1 E3 - RA5 Breivika 7.8. 0 <1 6 7,1 E3 - RA5 Breivika 7.8. 12 9,0 E4 - RA21 Bingsa 7.8. 0 2 6 7,3 E4 - RA21 Bingsa 7.8. 35 8,7 E5 - RA13 Årset 7.8. 0 <1 8 <1 7,4 E5 - RA13 Årset 7.8. 5 <1 E5 - RA13 Årset 7.8. 10 10 E5 - RA13 Årset 7.8. 29 9,1 E6 - Vik 7.8. 0 <1 6 <1 7,7 E6 - Vik 7.8. 15 9,1 E7- Ytre Ellingsøyfjord 7.8. 0 <1 5 <40 <10 <25 8,7 E7- Ytre Ellingsøyfjord 7.8. 116 7,7 E8 - RA7 Kverve 7.8. 0 2 5 8,3 E8 - RA7 Kverve 7.8. 5 1 6 E8 - RA7 Kverve 7.8. 18 9,2 S1 - U4 Sunde 7.8. 0 <1 3 <40 <10 <25 12 12,1 S1 - U4 Sunde 7.8. 20 9,2 S2 - Vegsundet 7.8. 0 2 3 10,7 S2 - Vegsundet 7.8. 29 8,6 S3 - RA6 Flisnes 7.8. 0 2 3 <0.25 10,9 S3 - RA6 Flisnes 7.8. 45 9,2 S4 - U3 Eikrem 7.8. 0 2 4 <40 <10 <25 <1 11,4 S4 - U3 Eikrem 7.8. 21 9,2 V1 - RA2 Aspøy 7.8. 0 2 5 <40 <10 <25 5 10,4 V1 - RA2 Aspøy 7.8. 5 2 6 5 V1 - RA2 Aspøy 7.8. 10 2 6 V1 - RA2 Aspøy 7.8. 37 8,1 B1 - Hessafjorden 16.8. 0 3 3 <40 <10 <20 <0.25 10,7 B1 - Hessafjorden 16.8. 91 8,2 B10 - RA1 Hessa 16.8. 0 3 6 <0.25 8 9,3 B10 - RA1 Hessa 16.8. 5 3 4 <0.25 B10 - RA1 Hessa 16.8. 23 8,6
Vedlegg 3 Side 6 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) B2 - Aspevågen 16.8. 0 3 10 7,3 B2 - Aspevågen 16.8. 45 2,5 B3 - U1 Langevåg 16.8. 0 3 3 <40 <10 <20 <0.25 7 9,6 B3 - U1 Langevåg 16.8. 5 1 3 <40 <10 <20 <0.25 B3 - U1 Langevåg 16.8. 28 8,6 B4 - Borgundfjorden 16.8. 0 <1 3 100 <10 <20 <0.25 10,1 B4 - Borgundfjorden 16.8. 127 7,6 B5 - Veddevika 16.8. 0 1 3 58 <10 <20 7,1 B5 - Veddevika 16.8. 20 8,1 B6 - U2 Djupvika 16.8. 0 3 3 <40 <10 <20 <1 7,6 B6 - U2 Djupvika 16.8. 5 1 3 <40 <10 <20 <1 B6 - U2 Djupvika 16.8. 10 10 B6 - U2 Djupvika 16.8. 31 8,6 B7 - Mauseidvågen 16.8. 0 8,5 B7 - Mauseidvågen 16.8. 53 5,2 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 16.8. 0 2 3 <40 <10 <20 0,25 9,7 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 16.8. 10 2 3 <0.25 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 16.8. 98 6,2 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 16.8. 0 2 3 <0.25 9,1 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 16.8. 5 1 2 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 16.8. 10 2 3 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 16.8. 15 2 3 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 16.8. 28 8,6 B9 - Spjelkavika 16.8. 0 2 3 2 10,2 B9 - Spjelkavika 16.8. 21 8,3 E1 - RA3 Larsgården 16.8. 0 <1 3 0,35 8,0 E1 - RA3 Larsgården 16.8. 43 7,8 E2 - Indre Ellingsøyfjord 16.8. 0 <1 3 <40 <10 <20 0,27 7,5 E2 - Indre Ellingsøyfjord 16.8. 84 5,9 E3 - RA5 Breivika 16.8. 0 <1 3 <0.25 8,1 E3 - RA5 Breivika 16.8. 11 9,3 E4 - RA21 Bingsa 16.8. 0 3 5 <0.25 7,8 E4 - RA21 Bingsa 16.8. 35 7,6 E5 - RA13 Årset 16.8. 0 2 6 <0.25 <1 8,0 E5 - RA13 Årset 16.8. 5 1 E5 - RA13 Årset 16.8. 10 12 E5 - RA13 Årset 16.8. 27 8,3 E6 - Vik 16.8. 0 1 4 0,36 2 6,2 E6 - Vik 16.8. 13 9,4 E7- Ytre Ellingsøyfjord 16.8. 0 3 3 <40 <10 <20 <0.25 10,6 E7- Ytre Ellingsøyfjord 16.8. 116 7,0 E8 - RA7 Kverve 16.8. 0 2 4 <0.25 10,9 E8 - RA7 Kverve 16.8. 5 4 5 <0.25 E8 - RA7 Kverve 16.8. 17 8,7 S1 - U4 Sunde 16.8. 0 <1 2 <40 <10 <20 <1 13,4 S1 - U4 Sunde 16.8. 20 9,1 S2 - Vegsundet 16.8. 0 10 2 13,5 S2 - Vegsundet 16.8. 30 8,1 S3 - RA6 Flisnes 16.8. 0 10 2 <0.25 12,5 S3 - RA6 Flisnes 16.8. 40 8,7 S4 - U3 Eikrem 16.8. 0 3 3 <40 <10 <20 <0.25 <1 13,1 S4 - U3 Eikrem 16.8. 23 9,2 V1 - RA2 Aspøy 16.8. 0 <1 3 <40 <10 <20 <0.25 <1 9,6 V1 - RA2 Aspøy 16.8. 5 7 4 <0.25 6 V1 - RA2 Aspøy 16.8. 10 <1 4 <0.25 <1 V1 - RA2 Aspøy 16.8. 45 8,6 B1 - Hessafjorden 22.8. 0 <7 4 40 <10 <20 0,4 9,0 B1 - Hessafjorden 22.8. 90 8,2 B10 - RA1 Hessa 22.8. 0 <7 4 0,42 1 10,3 B10 - RA1 Hessa 22.8. 5 <7 10 <0.25 B10 - RA1 Hessa 22.8. 28 B2 - Aspevågen 22.8. 0 <7 4 7,0 B2 - Aspevågen 22.8. 42 B3 - U1 Langevåg 22.8. 0 <7 3 <40 <10 <20 0,33 1 10,2 B3 - U1 Langevåg 22.8. 5 <7 4 42 <10 <20 <0.25 B3 - U1 Langevåg 22.8. 25 B4 - Borgundfjorden 22.8. 0 <7 2 44 <10 <20 0,37 8,7 B4 - Borgundfjorden 22.8. 126 7,8 B5 - Veddevika 22.8. 0 <7 3 <40 <10 <20 7,8 B5 - Veddevika 22.8. 18 8,2 B6 - U2 Djupvika 22.8. 0 <7 3 <40 <10 <20 <1 8,5 B6 - U2 Djupvika 22.8. 5 <7 4 110 <10 <20 <1
Vedlegg 3 Side 7 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) B6 - U2 Djupvika 22.8. 10 <1 B6 - U2 Djupvika 22.8. 32 8,5 B7 - Mauseidvågen 22.8. 0 7,5 B7 - Mauseidvågen 22.8. 53 4,7 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 22.8. 0 <7 2 91 <10 <20 0,65 8,0 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 22.8. 10 <7 2 0,47 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 22.8. 98 6,5 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.8. 0 <7 1 0,59 7,0 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.8. 5 <7 3 0,37 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.8. 10 <7 35 0,93 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.8. 15 <7 2 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 22.8. 28 8,6 B9 - Spjelkavika 22.8. 0 <7 3 4 7,3 B9 - Spjelkavika 22.8. 21 8,6 E1 - RA3 Larsgården 22.8. 0 <7 2 0,46 7,0 E1 - RA3 Larsgården 22.8. 43 7,7 E2 - Indre Ellingsøyfjord 22.8. 0 <7 2 <40 <10 <20 0,64 6,2 E2 - Indre Ellingsøyfjord 22.8. 85 5,7 E3 - RA5 Breivika 22.8. 0 <7 6 0,54 7,0 E3 - RA5 Breivika 22.8. 11 8,7 E4 - RA21 Bingsa 22.8. 0 <7 117 0,65 6,3 E4 - RA21 Bingsa 22.8. 36 8,0 E5 - RA13 Årset 22.8. 0 <7 6 0,52 <1 6,7 E5 - RA13 Årset 22.8. 5 <1 E5 - RA13 Årset 22.8. 10 4 E5 - RA13 Årset 22.8. 25 8,7 E6 - Vik 22.8. 0 <7 8 1,14 6,3 E6 - Vik 22.8. 20 8,6 E7- Ytre Ellingsøyfjord 22.8. 0 <7 9 <40 <10 <20 0,49 8,0 E7- Ytre Ellingsøyfjord 22.8. 118 6,9 E8 - RA7 Kverve 22.8. 0 <7 4 0,35 6,8 E8 - RA7 Kverve 22.8. 5 <7 12 0,25 E8 - RA7 Kverve 22.8. 15 8,6 S1 - U4 Sunde 22.8. 0 <7 11 97 <10 23 5 8,2 S1 - U4 Sunde 22.8. 21 8,7 S2 - Vegsundet 22.8. 0 <7 2 9,5 S2 - Vegsundet 22.8. 29 8,0 S3 - RA6 Flisnes 22.8. 0 <7 2 0,64 7,0 S3 - RA6 Flisnes 22.8. 31 8,7 S4 - U3 Eikrem 22.8. 0 <7 2 <40 <10 <20 <0.25 4 9,5 S4 - U3 Eikrem 22.8. 36 8,8 V1 - RA2 Aspøy 22.8. 0 <7 <1 47 <10 <20 0,29 <1 8,8 V1 - RA2 Aspøy 22.8. 5 <7 1 <0.25 1 V1 - RA2 Aspøy 22.8. 10 <7 1 <0.25 V1 - RA2 Aspøy 22.8. 40 8,2 B1 - Hessafjorden 29.8. 0 <7 3 44 <10 <25 <0.25 8,3 B1 - Hessafjorden 29.8. 92 7,7 B10 - RA1 Hessa 29.8. 0 <7 <1 <0.28 5 7,0 B10 - RA1 Hessa 29.8. 5 <7 3 <0.25 B10 - RA1 Hessa 29.8. 28 8,5 B11 - RA1 Hessa ny 29.8. 0 <7 3 <0.25 15 8,4 B11 - RA1 Hessa ny 29.8. 5 <7 4 <0.25 B11 - RA1 Hessa ny 29.8. 25 8,3 B2 - Aspevågen 29.8. 0 <7 5 5,8 B2 - Aspevågen 29.8. 44 2,3 B3 - U1 Langevåg 29.8. 0 <7 2 70 <10 <25 <0.25 16 7,1 B3 - U1 Langevåg 29.8. 5 <7 2 51 <10 <25 <0.25 B3 - U1 Langevåg 29.8. 30 7,9 B4 - Borgundfjorden 29.8. 0 <7 2 120 <10 <25 0,26 10,0 B4 - Borgundfjorden 29.8. 127 7,4 B5 - Veddevika 29.8. 0 <7 3 60 <10 <25 7,4 B5 - Veddevika 29.8. 22 7,6 B6 - U2 Djupvika 29.8. 0 <7 2 41 <10 <25 5 7,7 B6 - U2 Djupvika 29.8. 5 <7 5 56 <10 26 <1 B6 - U2 Djupvika 29.8. 10 1 B6 - U2 Djupvika 29.8. 30 8,2 B7 - Mauseidvågen 29.8. 0 7,2 B7 - Mauseidvågen 29.8. 55 4,3 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 29.8. 0 <7 2 51 <10 <25 <0.25 8,3 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 29.8. 10 <7 2 <0.25 B8A - RA4 Åsefjorden dyp 29.8. 84 6,8 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 29.8. 0 <7 <1 <0.25 8,0
Vedlegg 3 Side 8 av 9 TKB Dyp Nitrat Fosfat Tot-N Tot-P Ammonim Klorofyll (TKB/ Siktedyp Oksygen Prøvepunkt Dato (m) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) (µg P/L) (µg N/L) a (µg/L) 100mL) (m) (mg O2/L) B8B - RA4 Åsefjorden grunn 29.8. 5 <7 4 0,25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 29.8. 10 <7 3 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 29.8. 15 <7 4 <0.25 B8B - RA4 Åsefjorden grunn 29.8. 39 7,9 B9 - Spjelkavika 29.8. 0 <7 3 3 7,0 B9 - Spjelkavika 29.8. 24 8,2 E1 - RA3 Larsgården 29.8. 0 <7 4 <0.25 8,2 E1 - RA3 Larsgården 29.8. 45 E2 - Indre Ellingsøyfjord 29.8. 0 <7 3 120 <10 <25 <0.25 7,2 E2 - Indre Ellingsøyfjord 29.8. 84 5,0 E3 - RA5 Breivika 29.8. 0 <7 3 <0.25 7,0 E3 - RA5 Breivika 29.8. 10 8,8 E4 - RA21 Bingsa 29.8. 0 <7 5 0,4 7,3 E4 - RA21 Bingsa 29.8. 32 8,0 E5 - RA13 Årset 29.8. 0 <7 9 0,53 <1 8,3 E5 - RA13 Årset 29.8. 5 2 E5 - RA13 Årset 29.8. 10 <1 E5 - RA13 Årset 29.8. 19 8,4 E6 - Vik 29.8. 0 <7 3 0,25 1 9,0 E6 - Vik 29.8. 18 8,6 E7- Ytre Ellingsøyfjord 29.8. 0 <7 3 120 <10 <25 0,27 8,0 E7- Ytre Ellingsøyfjord 29.8. 117 6,8 E8 - RA7 Kverve 29.8. 0 <7 2 0,3 7,3 E8 - RA7 Kverve 29.8. 5 <7 17 0,28 E8 - RA7 Kverve 29.8. 17 8,7 S1 - U4 Sunde 29.8. 0 <7 5 100 <10 <25 4 6,8 S1 - U4 Sunde 29.8. 24 8,5 S2 - Vegsundet 29.8. 0 <7 2 5,8 S2 - Vegsundet 29.8. 31 7,6 S3 - RA6 Flisnes 29.8. 0 <7 11 0,69 6,9 S3 - RA6 Flisnes 29.8. 52 8,4 S4 - U3 Eikrem 29.8. 0 <7 3 160 <10 <25 0,64 2 7,1 S4 - U3 Eikrem 29.8. 26 8,4 V1 - RA2 Aspøy 29.8. 0 <7 5 100 <10 <25 0,38 2 10,5 V1 - RA2 Aspøy 29.8. 5 <7 3 0,28 4 V1 - RA2 Aspøy 29.8. 10 <7 2 0,28 V1 - RA2 Aspøy 29.8. 36 8,2
Vedlegg 3 Side 9 av 9 VEDLEGG 4:
METALLER I VANN BINGSA
For kobber og sink er rapporteringsgrensen over grensen mellom tilstandsklasse I og tilstandsklasse II. Prøver med konsentrasjoner under rapporteringsgrensen kan derfor være i tilstandsklasse I eller tilstandsklasse II og har derfor ikke fått farge i tabellen. Prøvepunkt Dato Dyp (m) Cu (µ g/L) Ni (µg/L) Zn (µg/L) E4 - RA 21 Bingsa 11.06.2012 0 2,60 1,93 4,32 E4 - RA 21 Bingsa 22.06.2012 0 <0.5 0,611 2,27 E4 - RA 21 Bingsa 22.06.2012 5 1,16 0,908 3,97 E4 - RA 21 Bingsa 22.06.2012 10 0,958 0,777 5,00 E4 - RA 21 Bingsa 22.06.2012 20 1,22 0,722 2,18 E4 - RA 21 Bingsa 05.07.2012 0 <0.5 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 05.07.2012 5 <0.5 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 05.07.2012 10 2,14 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 05.07.2012 20 <0.5 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 17.07.2012 0 1,14 0,593 2,19 E4 - RA 21 Bingsa 17.07.2012 5 0,968 0,904 3,04 E4 - RA 21 Bingsa 17.07.2012 10 1,27 1,21 2,76 E4 - RA 21 Bingsa 17.07.2012 20 1,04 1,18 2,50 E4 - RA 21 Bingsa 26.07.2012 0 1,19 0,531 2,90 E4 - RA 21 Bingsa 26.07.2012 5 1,02 0,531 <2 E4 - RA 21 Bingsa 26.07.2012 10 0,769 <0.5 2,11 E4 - RA 21 Bingsa 26.07.2012 20 0,816 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 07.08.2012 0 0,788 0,563 3,09 E4 - RA 21 Bingsa 07.08.2012 5 2,16 <0,5 4,06 E4 - RA 21 Bingsa 07.08.2012 10 1,27 0,561 2,78 E4 - RA 21 Bingsa 07.08.2012 20 0,931 0,722 <2 E4 - RA 21 Bingsa 16.08.2012 0 2,24 <0.5 3,45 E4 - RA 21 Bingsa 16.08.2012 5 0,714 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 16.08.2012 10 0,965 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 16.08.2012 20 0,894 <0.5 <2 E4 - RA 21 Bingsa 22.08.2012 0 1,16 <0.5 3,23 E4 - RA 21 Bingsa 22.08.2012 5 1,99 <0.5 4,20 E4 - RA 21 Bingsa 22.08.2012 10 1,55 0,533 3,28 E4 - RA 21 Bingsa 22.08.2012 20 0,886 <0.5 2,79 E4 - RA 21 Bingsa 29.08.2012 0 2,73 1,93 3,70 E4 - RA 21 Bingsa 29.08.2012 5 0,826 0,37 1,72 E4 - RA 21 Bingsa 29.08.2012 10 1,53 <0.5 2,17 E4 - RA 21 Bingsa 29.08.2012 20 4,01 <0.5 4,86
Tilstandsklasse Cu (µ g/L) Ni (µg/L) Zn (µg/L) I <0,3 <0,5 <1,5 II 0,3-0,64 0,5-2,2 1,5-2,9 III 0,64-0,8 2,2-12 2,9-6 IV 0,8-7,7 12-120 6-60 V >7,7 >120 >60
Vedlegg 4 Side 1 av 1 VEDLEGG 5:
LOGGBOK TRANSEKTDYKK Anoxidiame Utloppsd ter vid Station ybde (m) utlöp (m) Noter Mycket litet förekomst av alger. Lokalen är vänd mot norr under en kaj där botten börjar på 8 meter vilket förklarar en del av floran (lite lys). Runt röret ligger sten och stenblock med mycket lite organismer. Botten ser generellt ut som en "hamn"-botten. Det var ikke muligt att analysera botten RA2 Aspøy >30 - under kajen (0-8m) Utlopp 28 meter. Ingen anoxi vid rörmynning. Litet avloppsflöde. Synliga maskar (polychaeter) på bunn runt mynningen. Lerbotten mellan 30 och 12 meters dybde, frisk med grävande dyr och Virgularia mirabilis (1 ex). Sand/grus 12-6 meter. Sten och block 6-0 meters dybde. Eventuellt läcker röret här / överlöp då det syns dopappir på bunn. Den introducerade arten Sargassum muticum RA21 Bingsa 28 0 hittades.
Rödalger synliga längre ner än 30 meter. Kanske 35-40 meter. Vid 30 meter börjar Phycodrus rubens REF2 Åsefjorden - - och små Delessieria sanguinea. Vid 24 meters dybde börjar fintrådiga rödalger. Utlopp vid 13 meter dybde, inte riktigt anoxiskt zon med svart sediment - endast grått sediment utanför utslipp. Frisk miljö trots avlopp. Mycket rödalger. Skalgrus vid sidan av avloppsröret. RA5 Breivika 13 1 Laminaria hyperborea noterades vid sidan av röret. Utlopp vid 18 m dybde. Sandbotten utanför. Inget synligt avlopp och inga synliga rester från avloppet. Sandbotten djupare än 10 m. Läckage på röret vid 7 meters dybde. Punktvis förekomst av RA1 Hessa 18 0 bakterier (slingor) Skalgrus/sand vid röret. Inte riktig anoxi vid avloppsmynningen endast grått syre-reducerat RA7 Kverve 18 5 sediment. Cyanobakterien Beggiatoa förekom
Blödbunn vid rörets mynning. Därefter bestod bunn av stein og fjell. Mycket fintrådiga brunalger RA3 Larsgården 21 3 överst vilket indikerar eutrofi, men detta kan bero på lokalens mycket skyddade läge. Transektens nedersta del analyserades på större sten och lokal hardbunn. Nordvägg och lodrätt REF 1 Svinøya - - klippa från 23 m till 17 m förklarar minskad djuputbredning hos alger.
Utlopp på 7 meter. Sandbotten med Zostera äng runtomkring (fra 2 meters dybde), Zosteran var ikke bevuxen med fintrådiga brunalger. Mycket dopappir och övrigt skräp. Mycket Ophicomina nigra på Vik 7 10 ledningen. Mycket dopappir längst inne vid stranden. Sand/stenbunn vid röret. Mycket stora Laminaria saccharina utanför röret. Röret slutade vid 14 meters dybde men transekten fortsatte till 20 m dybde i rörets riktning. Makroalger och -fauna på stenar noterades . Vid 10 meters dybde var röret avbrutet. Här var miljön lokalt sämre (mer Årset 14 0 bakteriekolonier och fintrådiga brunalger)
Sandbotten runt röret som mynnar vid 26 meters dybde. Fauna och flora registrerades mellan 26 och 28 på stenar och övriga fundament. Ingen anoxi utanför mynningen men en stor hög av antagligen fiskfekalier hade bildats. Vid 10m dybde är röret rostigt och bakterier dominerar. Vid 2 meters dybde dominerar fintrådiga brunalger vilket visar på en lokal effekt av övergödning. I ytan är det återigen ett RA4 Åse 28 0 ”fint” samhälle utan fintrådiga alger och med rur (Patella) och grisetang. Utlopp på 12,4 meters dybde. Fekalier runt rörmynningen och dopappir runt röret. Sandbotten U3 Eikrem 12,4 5 djupare än 8 meter.
Stein (300 mm) på botten närmas mynningen, i övrigt var det sand/skalgrusbotten. Vid 3-4 meters dybde var det gott om fintrådiga brunalger (Ectocarpus sp och Pilayella littoralis) vilket tyder U2 Djupvika 23,8 2 antingen på att loklen ligger skyddet eller är påverkat av eutrofiering.
Referensstation. Laminaria saccharina förekommer spritt fra 26 meter. Sand vid 24-22m. Observationer gjordes då på stenar. Mellan 6 och 4 meter dominerade Laminaria saccharina samt den fintrådiga brunalgen Pilayella littoralis vilka förekom i jämförliga mängder mot eutrofierade REF4 - - områden. Under Laminaria fanns dock ett friskt och artrikt döralgssamhälle. Rödalger fanns ända ned till grensen för dykking, dvs 30m. Dock fanns det rester av dopappir runt röret vid 28 meters dybde. Blandad sand och stenbotten under transekten. I ytan fanns snäckan Nucella lapilluss vilket var positivt då den anses vara mycket känslig för TBT förorening. Samma förekomst av fintrådiga brunalger (Ectocarpus sp) som på referensstationen Hareid vid 6-8 meters RA6 Flisnes 42 - dybde.
Då stationen var mycket långgrund och bestod av skalgrus >20 meters dybde avslutades transekten vid 20 m. Organismer analyserades där botten bestod av fjell eller stein vilket var OK för att få REF3 - - dybdeintervall på annen hver meter. De områden där botten bestod av skalgrus noterade icke.. U1 Langevåg U4 Sunde Anoxidiameter: den diameter utanför avloppet där bunn är oksygen fri = anoxi. Det indikerar att mängden organiskt material är för högt och att inga dyr lever i en sådan miljö. Oftast fanns det mycket fekalier på samma område. Men dyren dock gott alldeles utanför, så det indikerar en meget lokal påvirkan. Ju mindre diameter av anoxiskt tillstand desto bedre. Så stationer utan anoxi-diameter har en god bunnmiljö – även alldeles intill utslippet, och allt organiskt avfall kan tas omhand av dyren. VEDLEGG 6:
KVANTITATIVE REGISTRERINGER I FJÆRESONEN
Verdiene i tabellen viser % dekningsgrad
Vedlegg6: Side1av6 Norsk navn Latinsk navn RA4-1 RA4-2 RA4-3 U2-1 U2-2 U2-3 REF 2 Grisetang Ascophyllum nodosum 7 0 0 44 5 0 0 Rødhånd Callophyllis lacinata 0 0 0 0 0 0 0 Krusflik Chondrus crispus 22 2 17 0 0 0 0 Rugl sp Corralina indet 0 0 15 10 4 2 25 Krasing Corralina officinalis 0 0 0 0 0 0 0 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 0 4 0 0 0 0 Sagtang Fucus cerratus 21 5 20 7 0 0 0 Spiraltang Fucus spiralis 24 0 0 0 21 0 0 Blæretang Fucus vesiculosus 0 55 21 1 31 100 79 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 49 23 1 0 4 11 5 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 0 0 7 0 5 2 Søl Palmaria palmata 0 0 0 0 0 0 7 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 0 0 0 40 0 0 0 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 10 0 0 0 0 0 10 Grønndusk Cladophora rupestris 0 4 0 0 30 0 6 Knuldre Leathesia difformis 0 0 0 0 0 0 17 Brunsli Ectpcarpus sp 28 5 9 4 0 21 17 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 0 0 22 10 0 0 1 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 1 0 0 1 Vanlig tarmgrønske Ulva intestinalis 20 0 6 0 1 0 6 Havsalat Ulva sp. 0 0 0 0 0 0 0 Brunalge uident Phaeophyta 18 0 0 0 0 0 0 Rødalge uident Rhodophyta 0 0 6 0 0 0 0 Sjørose Actinia equina 0 0 0 0 0 5 0 Rur Balanus balanoides 88 100 80 51 75 60 100 Svamp Halicondria sp. 7 2 0 1 0 0 0 Vanlig strandsnegl Littorina littorea 0 0 2 0 0 19 1 Butt strandsnegl Littorina obtusata 2 2 2 1 4 3 0 Stripet strandsnegl Littorina saxatilis 0 0 0 0 0 0 1 Blåskjell Mytilus edulis 0 0 0 0 0 0 0 Purpursnegl Nucella lapillus 0 0 0 0 0 0 0 Albuesnegl Patella vulgata 31 30 21 64 12 28 34 Posthornmark Spirorbis sp. 0 25 0 9 0 2 0
Vedlegg6: Side2av6 3 - 0 8 8 5 2 0 5 0 0 0 0 0 4 8 0 0 0 4 0 4 4 0 0 0 0 6 0 0 0 3 3 0 1 0 0 6 3 2 4 1 A 1 R 2 - 0 4 6 7 4 2 5 0 0 0 0 0 0 8 4 0 0 0 0 0 5 0 2 0 0 6 0 0 0 1 7 0 0 0 0 3 2 9 3 1 A 1 R 1 - 1 0 0 2 2 5 7 5 2 0 0 0 0 0 4 0 0 0 7 0 0 0 0 0 5 2 0 0 0 0 0 0 0 0 4 1 1 1 1 7 1 A R 3 - 0 6 7 6 0 5 3 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0 0 3 0 6 0 0 0 4 0 0 0 0 2 2 0 4 0 0 2 3 3 2 3 A 1 R 2 - 0 2 2 5 8 3 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 5 3 0 8 3 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 1 1 1 A 1 R 1 - 0 5 3 2 2 3 9 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 9 2 0 0 0 0 7 0 0 1 2 0 0 0 2 3 4 2 1 3 6 A 1 R 3 - 0 0 4 0 7 0 5 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 1 0 8 2 2 A 1 R 2 - 0 5 1 6 5 9 7 0 0 4 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 1 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 8 0 1 5 3 1 2 A 1 R 1 - 0 7 9 1 8 7 0 0 0 2 0 0 0 2 2 0 0 0 1 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 7 0 2 5 3 2 A 1 R 3 - 0 0 1 1 4 2 0 0 0 4 0 0 0 4 1 7 0 0 6 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 7 1 1 A 1 R 2 - 0 6 3 1 2 4 9 2 0 0 0 0 0 0 4 8 0 0 0 0 0 4 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 4 1 1 A 1 R 1 - 5 9 1 0 3 0 5 7 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0 0 0 1 0 2 1 2 2 4 2 2 7 A R a i s m r s u u a i a a t a t s t s r s r i a t s s s n e a l l i o a b s l s t u o e a d a n a s d p r u t i t i u e e m i s n n r t l o m r s s . o a o a a s c p t i p i s o a i t s t n l l o o l p a s p n e s u a s e c a u a n u l f a t n i m s l l i i i r a . t u r f a s l l s a u i l d f s n v r a i h a o l t l i f d i o x p m a c i n n a a p s n u a t a c i a d p i a a g c r s a u p i i o r n t u t b a s u n o t t i l p r r s l r i p i l s n u y r d a l a y q b l o s l s r o h a s u a o o l a a e p s e r i y i a p a h d e y h e v i u a h p e . t i h k n n c s v r r s a a a i s t h r b m p n a h i i r p c p p b n p y s l l l a a u n n n a s i s e n p d n o o o l r p s s s a o i i i i l o i s o o h u a a c r n l t s o h r r r n o n e d c l e o o u u u e n r r t t i l d p i i m y p e i a e r s a a o o o l o r r m d o l t c t c c c c l l y t t r a t l t i a t t t l a v v a t t t y a h o o u i l h a u a s u u u a o c c n o l l h c a a p e i i i L A C C C C D F F F H M P P S C L E E P U U P R A B H L L L M N P S l l e e g k g g l l e s e a t g n n n e t n n e s k ø s n k n r e k n d d r e l n e ø g d o s n i n l a r d g v p k e i i d d a m u a g g g e a r m g d s n r u r g e g n t e l t t n n d e n n n o o u n a l n k n g a g l l i s l n s i i t a e s r a s n k g l l e i l g e r a d a i t a l l n b s h t t e r s l t f r d g p o k t t j å n e l a l s n g g f i e s a a e e e i i s e u e e d å k h e e l l s h l d t a r l s a o m r t r n r t s s n r n t p p u r r s r s r s t n n i d g n g i l u v d r a t i i ø r s u a u u r b æ ø å r æ o r æ r n æ a a l o ø r u r e a p l ø n r a r ø j u v u t l j j i j u o N G R K R K B S S B F V S G F G K B F F V H B R S R S V B S B P A P
Vedlegg6: Side3av6 1
0 0 2 3 8 4 5 F 0 0 0 9 0 0 0 0 0 0 2 5 0 2 0 1 0 1 0 0 0 0 0 3 0 0 0 4 1 4 1 3 1 E 1 R 3
-
t 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 1 3 0 0 0 3 0 e 1 1 1 s r Å 2
-
t 2 5 0 8 0 0 5 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 4 e 3 3 8 2 5 2 4 s r Å 1
-
t 6 4 7 0 5 4 0 0 0 0 3 0 6 0 5 1 0 0 9 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 1 0 e 1 4 9 3 8 2 s r Å 3
-
9 3 6 0 6 3 4 0 5 0 0 0 0 1 0 0 3 2 1 0 0 2 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 k 1 1 4 1 2 1 9 2 1 i V 2
-
9 9 7 5 6 0 0 0 0 0 2 0 0 7 3 0 2 0 0 6 0 0 0 0 2 0 0 0 1 0 4 1 1 k 2 2 5 8 1 2 i V 1
- 0
1 2 2 1 0 7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 5 7 0 0 5 0 k 7 2 2 1 1 1 i 1 V 3 - 0 1 1 7 3 0 0 1 0 0 5 0 9 0 0 0 0 0 0 0 4 1 4 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 2 2 3 1 A R 2 - 0 1 0 4 0 5 0 0 7 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 6 2 2 0 0 1 0 0 0 5 7 0 0 0 9 0 2 5 2 1 1 A R 1 - 1 2 3 2 0 2 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 9 0 2 0 0 0 5 0 0 0 7 0 2 1 6 3 1 2 8 A R a i s m r s u u a i a a t a t s t s r s r i a t s s s n e a l l i o a b s l s t u o e a d a n a s d p r u t i t i u e e m i s n n r t l o m r s s . o a o a a s c p t i p i s o a i t s t n l l o o l p a s p n e s u a s e c a u a n u l f a t n i m s l l i i i r a . t u r f a s l l s a u i l d f s n v r a i h a o l t l i f d i o x p m a c i n n a a p s n u a t a c i a d p i a a g c r s a u p i i o r n t u t b a s u n o t t i l p r r s l r i p i l s n u y r d a l a y q b l o s l s r o h a s u a o o l a a e p s e r i y i a p a h d e y h e v i u a h p e . t i h k n n c s v r r s a a a i s t h r b m p n a h i i r p c p p b n p y s l l l a a u n n n a s i s e n p d n o o o l r p s s s a o i i i i l o i s o o h u a a c r n l t s o h r r r n o n e d c l e o o u u u e n r r t t i l d p i i m y p e i a e r s a a o o o l o r r m d o l t c t c c c c l l y t t r a t l t i a t t t l a v v a t t t y a h o o u i l h a u a s u u u a o c c n o l l h c a a p e i i i L A C C C C D F F F H M P P S C L E E P U U P R A B H L L L M N P S l l e e g k g g l l e s e a t g n n n e t n n e s k ø s n k n r e k n d d r e l n e ø g d o s n i n l a r d g v p k e i i d d a m u a g g g e a r m g d s n r u r g e g n t e l t t n n d e n n n o o u n a l n k n g a g l l i s l n s i i t a e s r a s n k g l l e i l g e r a d a i t a l l n b s h t t e r s l t f r d g p o k t t j å n e l a l s n g g f i e s a a e e e i i s e u e e d å k h e e l l s h l d t a r l s a o m r t r n r t s s n r n t p p u r r s r s r s t n n i d g n g i l u v d r a t i i ø r s u a u u r b æ ø å r æ o r æ r n æ a a l o ø r u r e a p l ø n r a r ø j u v u t l j j i j u o N G R K R K B S S B F V S G F G K B F F V H B R S R S V B S B P A P
Vedlegg6: Side4av6 Norsk navn Latinsk navn RA6-1 RA6-2 RA6-3 U3-1 U3-2 U3-3 U4-1 U4-2 U4-3 REF 4 Grisetang Ascophyllum nodosum 00000031000 Rødhånd Callophyllis lacinata 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Krusflik Chondrus crispus 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 16120501405 Krasing Corralina officinalis 02160000005 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sagtang Fucus cerratus 0 4 2 0 0140 0 010 Spiraltang Fucus spiralis 00015000000 Blæretang Fucus vesiculosus 80 62 65 22 99 50 55 19 27 18 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 0 0 7 0 2 0 0 0 Vorteflik Mastocarpus stellatus 02190011019 Søl Palmaria palmata 1 1 0 0 2 0 0 0 0 2 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 00000016000 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 6 0 0 0 0 0 0 0 1 0 Grønndusk Cladophora rupestris 2 0 6 0 0 0 4 4 0 0 Knuldre Leathesia difformis 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brunsli Ectpcarpus sp 2 5340 9 0 0110 5 Grønndott sp Enteromorpha sp 2 1713 0 0 0 7 3 6 28 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 3 0 0 0 0 3 0 Vanlig tarmgrønske Ulva intestinalis 0 0 0510 0 0 0170 Havsalat Ulva sp. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brunalge uident Phaeophyta 0 0 0 0 0 0 3 3 0 0 Rødalge uident Rhodophyta 0 7 5 0 0 0 0 1 0 6 Sjørose Actinia equina 00000120000 Rur Balanus balanoides 100 95 100 98 100 55 50 100 100 100 Svamp Halicondria sp. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vanlig strandsnegl Littorina littorea 0 1 0 0 0 6 0 0 0 0 Butt strandsnegl Littorina obtusata 2 4 0 0 0 1 1 0 0 0 Stripet strandsnegl Littorina saxatilis 0 0 0 0 0 0 4 0 0 0 Blåskjell Mytilus edulis 22 12 0 12 80 0 0 35 40 0 Purpursnegl Nucella lapillus 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Albuesnegl Patella vulgata 41 16 22 8 10 17 43 27 22 35 Posthornmark Spirorbis sp. 00000010000
Vedlegg6: Side5av6 Norsk navn Latinsk navn RA1-1 RA1-2 RA1-3 U1-1 U1-2 U1-3 REF3 Grisetang Ascophyllum nodosum 0 0 0 0 0 0 0 Rødhånd Callophyllis lacinata 8 0 0 1 0 0 0 Krusflik Chondrus crispus 0 0 0 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 0 0 0 6 0 0 5 Krasing Corralina officinalis 0 0 0 3 0 11 0 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 0 0 0 0 0 0 Sagtang Fucus cerratus 0 4 0 9 0 4 0 Spiraltang Fucus spiralis 0 0 0 0 0 0 24 Blæretang Fucus vesiculosus 11 9 22 53 39 51 34 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 0 0 0 0 2 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 0 0 5 0 5 0 Søl Palmaria palmata 0 0 0 16 14 13 0 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 0 0 0 0 0 0 0 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 0 0 0 0 0 0 0 Grønndusk Cladophora rupestris 8 24 7 0 0 0 1 Knuldre Leathesia difformis 0 0 0 0 0 1 0 Brunsli Ectpcarpus sp 12 2 8 2 3 2 1 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 44 14 8 21 19 25 1 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 20 39 16 0 Vanlig tarmgrønske Ulva intestinalis 0 10 0 6 8 1 0 Havsalat Ulva sp. 0 1 0 2 15 0 0 Brunalge uident Phaeophyta 0 0 0 0 3 0 0 Rødalge uident Rhodophyta 0 0 0 0 0 3 0 Sjørose Actinia equina 1 0 0 0 0 1 1 Rur Balanus balanoides 88 80 59 100 100 100 80 Svamp Halicondria sp. 0 4 0 0 0 0 0 Vanlig strandsnegl Littorina littorea 3 0 0 0 0 0 2 Butt strandsnegl Littorina obtusata 2 0 0 1 0 0 4 Stripet strandsnegl Littorina saxatilis 6 0 0 0 0 0 0 Blåskjell Mytilus edulis 0 0 0 0 41 0 0 Purpursnegl Nucella lapillus 0 0 0 0 0 0 0 Albuesnegl Patella vulgata 8 13 17 28 41 42 43 Posthornmark Spirorbis sp. 0 0 0 0 0 0 0
Vedlegg6: Side6av6 VEDLEGG 7:
SEMIKVANTITATIVE REGISTRERINGER I FJÆRESONEN
Verdiene viser dekningsgrad på en skala fra 1-5
Vedlegg7: Side1av4 Norsk navn Latinsk navn RA6-1 RA6-2 RA6-3 U3-1 U3-2 U3-3 U4-1 U4-2 U4-3 Ref 4 Grisetang Ascophyllum nodosum 0 3 0 0 0 0 3 0 0 0 Rødhånd Callophyllis lacinata 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 1 2 3 0 5 0 1 2 0 2 Krasing Corralina officinalis 0 1 3 0 0 0 0 0 0 2 Bendelsleipe Dumontia contorta 1 2 2 0 0 0 0 1 0 2 Sagtang Fucus cerratus 0 2 2 0 0 2 0 0 0 3 Sauetang Pelvetia canaliculata 0 0 3 0 0 0 3 3 0 0 Spiraltang Fucus spiralis 0 0 0 2 2 2 0 0 0 0 Blæretang Fucus vesiculosus 1 4 4 2 5 3 3 2 2 3 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 0 0 2 0 2 0 0 0 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 2 2 0 0 1 1 0 1 2 Søl Palmaria palmata 1 1 0 0 2 0 0 0 0 2 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 1 0 0 0 0 0 3 1 1 0 Strandtagl Chordaria flagelliformis 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 Grønndusk Cladophora rupestris 2 0 2 0 0 0 1 1 3 0 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 0 1 0 0 0 0 3 0 0 0 Brunsli Ectpcarpus sp 0 3 2 0 1 1 0 2 0 3 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 2 2 3 0 0 0 2 2 3 3 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 2 0 0 0 0 1 0 Vanlig tarmgrønske Ulva intestinalis 0 0 0 4 4 0 0 0 1 0 Sjørose Actinia equina 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 Rur Balanus balanoides 5 5 5 5 5 4 5 5 5 5 Vanlig strandsnegl Littorina littorea 0 1 0 0 0 2 0 0 0 0 Butt strandsnegl Littorina obtusata 2 2 0 0 0 1 1 0 0 0 Stripet strandsnegl Littorina saxatilis 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 Blåskjell Mytilus edulis 2 2 0 2 3 0 0 2 3 0 Albuesnegl Patella vulgata 3 2 2 2 2 3 3 2 3 2 Posthornmark Spirorbis sp. 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0
Norsk navn Latinsk navn RA4-1 RA4-2 RA4-3 U2-1 U2-2 U2-3 Ref 2 Grisetang Ascophyllum nodosum 3 0 0 3 4 0 4 Krusflik Chondrus crispus 3 1 3 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 0 0 3 2 2 2 4 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 0 1 0 0 0 0 Sagtang Fucus cerratus 3 2 3 2 3 0 4 Spiraltang Fucus spiralis 2 2 2 2 3 0 4 Blæretang Fucus vesiculosus 0 3 3 2 2 5 4 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 3 3 1 0 2 2 3 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 0 0 2 0 2 2 Søl Palmaria palmata 0 0 0 0 0 0 2 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 2 0 0 0 0 0 2 Grønndusk Cladophora rupestris 0 2 0 0 2 0 2 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 2 0 1 2 2 0 Sli Ectocarpus sp. 3 0 2 1 1 2 1 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 0 0 2 2 1 0 1 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 1 0 0 1 Vanlig tarmgrønske Ulva intestinalis 3 0 2 0 1 0 2 Sjørose Actinia equina 0 0 0 0 0 1 0 Rur Balanus balanoides 5 5 4 4 4 4 5 Svamp Halicondria sp. 2 2 0 1 0 0 0 Vanlig strandsnegl Littorina littorea 0 0 2 0 0 3 1 Butt strandsnegl Littorina obtusata 1 2 2 1 2 2 0 Stripet strandsnegl Littorina saxatilis 0 0 0 0 0 0 1 Albuesnegl Patella vulgata 3 3 3 3 3 3 3 Posthornmark Spirorbis sp. 0 3 0 2 0 1 0
Vedlegg7: Side2av4 Norsk navn Latinsk navn RA 1-1 RA 1-2 RA 1-3 U1-1 U1-2 U1-3 REF 3 Rødhånd Callophyllis lacinata 2 0 0 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 0 0 0 2 0 0 5 Krasing Corralina officinalis 0 0 0 2 0 1 0 Sagtang Fucus cerratus 2 2 2 5 0 4 0 Spiraltang Fucus spiralis 0 0 0 5 0 2 3 Blæretang Fucus vesiculosus 3 3 3 4 3 3 5 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 0 0 0 0 2 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 0 0 2 0 2 0 Søl Palmaria palmata 0 0 0 2 2 2 0 Rekeklo Ceramium sp. 0 0 0 0 0 1 0 Grønndusk Cladophora rupestris 2 3 2 0 0 0 1 Knuldre Leathesia difformis 0 0 0 0 0 1 0 Brunsli Ectpcarpus sp 3 2 2 2 3 2 1 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 2 2 2 2 4 3 1 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 1 4 3 0 Vanlig tarmgrønske Enteromorpha intestinalis 4 3 4 2 2 2 0 Havsalat Ulva sp 0 1 0 1 2 0 0 Sjørose Actinia equina 1 0 0 0 0 1 1 Rur Balanus balanoides 3 3 3 5 5 5 5 Svamp Halicondria sp. 0 2 0 0 0 0 0 Vanlig strandsnegl Littorina littorea 3 0 0 0 1 0 2 Butt strandsnegl Littorina obtusata 2 0 0 2 1 0 3 Stripet strandsnegl Littorina saxatilis 2 0 0 0 0 0 0 Blåskjell Mytilus edulis 0 0 0 0 3 0 0 Albuesnegl Patella vulgata 2 2 2 3 3 3 3
Norsk navn Latinsk navn RA2-1 RA2-2 RA2-3 RA 7-1 RA 7-2 RA 7-3 RA3-1 RA3-2 Grisetang Ascophyllum nodosum 0 0 0 0 0 4 4 0 Rødhånd Callophyllis lacinata 0 0 0 0 0 0 0 0 Krasing Corralina officinalis 0 0 0 0 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 0 0 2 2 1 1 2 Sauetang Pelvetia canaliculata 0 0 0 0 0 0 0 0 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 0 0 0 0 0 0 0 Sagtang Fucus cerratus 0 2 0 0 0 0 3 1 Spiraltang Fucus spiralis 3 3 3 3 0 0 0 0 Blæretang Fucus vesiculosus 0 0 5 4 3 2 4 3 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 2 2 0 0 0 0 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 3 1 2 2 1 2 0 Søl Palmaria palmata 3 3 2 0 1 1 0 2 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 0 0 0 0 0 2 2 0 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 0 0 0 0 0 0 0 2 Grønndusk Cladophora rupestris 3 3 2 1 0 0 3 3 Knuldre Leathesia difformis 0 0 0 0 1 0 0 0 Brunsli Ectpcarpus sp 2 0 1 3 1 1 2 2 Vanlig tarmgrønske Enteromorpha intestinalis 4 3 0 0 0 0 0 2 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 0 0 2 2 2 2 2 3 Fjærehinne Porphyra sp 4 4 1 2 2 2 0 2 Havsalat Ulva sp. 3 2 0 0 0 0 0 0 Albusnegl Patella vulgata 2 1 3 3 3 2 2 3 Rur Balanus balanoides 5 5 5 5 5 5 5 5 Purpursnegl Nucella lapillus 0 0 0 1 1 2 1 0 Strandsnegl Littorina sp. 1 0 0 1 1 1 1 0 Blåskjell Mytilus edulis 0 0 0 0 0 0 0 0
Vedlegg7: Side3av4 Norsk navn Latinsk navn RA3-3 RA5-1 RA5-2 RA5-3 RA21-1 RA21-2 Grisetang Ascophyllum nodosum 4 2 0 4 0 2 Rødhånd Callophyllis lacinata 0 0 0 0 1 0 Krasing Corralina officinalis 0 0 0 0 0 0 Rugl Corralina indet 3 0 2 3 0 2 Sauetang Pelvetia canaliculata 0 0 0 0 0 0 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 2 0 0 1 0 Sagtang Fucus cerratus 2 3 3 4 0 4 Spiraltang Fucus spiralis 2 0 0 0 2 0 Blæretang Fucus vesiculosus 4 4 4 4 3 3 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 3 3 0 0 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 3 3 3 0 2 Søl Palmaria palmata 2 0 0 0 0 0 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 3 2 0 0 0 1 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 0 0 0 0 0 0 Grønndusk Cladophora rupestris 3 3 0 2 0 0 Knuldre Leathesia difformis 0 0 0 0 0 0 Brunsli Ectpcarpus sp 3 0 3 2 4 2 Vanlig tarmgrønske Enteromorpha intestinalis 0 4 2 0 3 3 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 3 0 2 2 3 2 Fjærehinne Porphyra sp 0 0 0 0 1 2 Havsalat Ulva sp. 0 2 0 0 3 1 Albusnegl Patella vulgata 3 3 2 1 2 Rur Balanus balanoides 3 5 5 5 0 0 Purpursnegl Nucella lapillus 0 0 0 0 0 0 Strandsnegl Littorina sp. 1 0 1 1 2 2 Blåskjell Mytilus edulis 0 0 0 1 0 0
Norsknavn Latinsknavn RA21-3 Vik-1 Vik-2 Vik-3 Årset-1Årset-2Årset-3 REF-1 Grisetang Ascophyllum nodosum 2 0 5 3 3 5 0 0 Rødhånd Callophyllis lacinata 0 0 0 0 0 0 0 0 Krasing Corralina officinalis 0 0 0 0 0 0 0 2 Rugl Corralina indet 1 0 0 2 3 2 0 4 Sauetang Pelvetia canaliculata 0 0 3 0 0 0 0 0 Bendelsleipe Dumontia contorta 0 0 0 1 0 0 0 0 Sagtang Fucus cerratus 2 0 5 3 3 1 0 3 Spiraltang Fucus spiralis 0 3 3 0 0 0 0 0 Blæretang Fucus vesiculosus 3 5 5 3 5 5 5 3 Fjæreblod Hildenbrandia rubra 0 0 0 0 2 2 0 0 Vorteflik Mastocarpus stellatus 0 2 2 2 2 3 0 0 Søl Palmaria palmata 0 0 2 0 0 0 0 0 Grisetangdokke Polysiphonia lanosa 0 0 0 2 0 0 0 0 Fjæreslo Scytosiphon lomentaria 0 0 0 0 1 0 0 2 Grønndusk Cladophora rupestris 0 0 0 0 0 0 0 5 Knuldre Leathesia difformis 0 0 0 0 0 0 0 0 Brunsli Ectpcarpus sp 2 3 0 0 2 2 2 2 Vanlig tarmgrønske Enteromorpha intestinalis 4 0 0 0 0 0 0 2 Fintrådig grønnalge Enteromorpha sp 1 3 0 0 0 0 2 3 Fjærehinne Porphyra sp 2 3 0 0 0 0 0 0 Havsalat Ulva sp. 0 3 0 0 0 0 0 0 Albusnegl Patella vulgata 3 0 0 2 0 2 2 2 Rur Balanus balanoides 0 5 5 5 5 5 3 5 Purpursnegl Nucella lapillus 0 0 0 0 0 0 0 0 Strandsnegl Littorina sp. 1 0 0 0 1 1 1 1 Blåskjell Mytilus edulis 0 0 0 0 0 0 0 0
Vedlegg7: Side4av4 VEDLEGG 8:
LOGGBOK BLØTBUNNSPRØVETAKING
Vedlegg8: Side1av15 Stasjons- Prøvebeskrivelse Prøvehøyde Bilde navn i grabben (i cm) Ra7 Hardbunn, fikk Kverve ingen prøve. 1,2, 3,4 Prøvetatt ut til dypålen. Årseth, 2, Gjort 8 forsøk 3, 4 utover fra utslippet. Hardbunn, stein, tang. Noe sand, ikke finstoff. Vik-1 Gråsand 8cm
Vik-2 Brun sand 11 cm
Vik-4 Olivengrå leire 11 cm
Vedlegg8: Side2av15 Vik-3 Sand, grå 6 cm
Ra5- Brungrå sand. 9 cm Breivika - Søppel: plast, bind, 1 hanske.
Ra5- Grå sand silt/ leire Ca. 14 cm Breivika - 2
Ra5- Grå sand 8 cm Breivika - 3
Vedlegg8: Side3av15 Ra5- Silt/ leire, grå 9 cm Breivika - 4
Ra3- Sand/ grus 6 cm Larsgård en -1
Ra3- Sand 8 cm Larsgård en -2
Ra3- Mørk grå sand/ silt 12 cm Larsgård en -3
Vedlegg8: Side4av15 Ra3- Olivengrå silt/ leire 16 cm Larsgård en -4
Ra2 Fin sand, mørk grå, 7 cm Aspøy-1 noe søppel
Ra2 Lys grå sand, 6 cm Aspøy-2 mørkere under, skjellsand.
Vedlegg8: Side5av15 Ra2 Olivengrå fin sand 11 cm Aspøy-3
Ra2 Fin sand 11,5 Aspøy-4
Ra1- Lys grå skjellsand 6 cm Hessa -1
Vedlegg8: Side6av15 Ra1- Grå sand 8 cm Hessa -2
Ra1- Grå sand 8 cm Hessa -3
Ra1- Grå sand, med 6 cm Hessa -4 stein. Prøven noe forstyrret helt i kanten.
Vedlegg8: Side7av15 Ra4 Åse- Grå sand med grus, 7 cm 1 plastbiter i siktet materiale.
Ra4 Åse- Olivengrønn 6 cm 2 finsand- silt
Ra4 Åse- Mørk olivengrønn, 12 cm 3 mudder
Vedlegg8: Side8av15 Ra4 Åse- Gråsand 11cm 4
U2 Grus 8 cm Djupvika- 1
U2 Grå, sand med noe 10 cm Djupvika stein -2
Vedlegg8: Side9av15 U2 Grå sand 9 cm Djupvika -3
U2 Grå sand 9 cm Mangler bilde Djupvika -4 U1 Mørk grå sand 14 cm Langevåg -1
U1 Mørk grå skjellsand 8 cm Mangler bilde Langevåg -2 U1 Sand og grus, 5 cm Langevåg varierende farge -3
Vedlegg8: Side10av15 U1 Mørkgråsand 7cm Langevåg -4
Ra21 Olivengrå/ grønn. 11 cm Bingsa-1 Mørkere under.
Ra21 Olivengrå. Mørkere 15 cm Mangler bilde Bingsa-2 under leire/silt Ra21 Olivenfarget 7 cm Bingsa-3 overflate, mørk grå under. Leire silt.
Vedlegg8: Side11av15 Ra21 Grå sand, brun leire 16 cm Bingsa-4 (under)
Ra21 Oliven- brunaktig. 7 cm Bingsa 2- Finsand/ silt. miljøprøv e
U3 Brungrå, sand/ grus 10 cm Eikrem-1 med skjell
Vedlegg8: Side12av15 U3 Lys grå sand med 6 cm Mangler bilde Eikrem-2 noe grus og små stein U3 Sand, grus øverst, 5 cm Mangler bilde Eikrem-3 skjellsand, lys grå sand nedover U3 Grå- brun 7 cm Eikrem-4 skjellsand med noe grus
U4- Grå sand 8 cm Sunde-1
U4- Gråsand 11cm Sunde-2
Vedlegg8: Side13av15 U4- Gråfinsand 7cm Sunde-3
U4- Grå sand 7 cm Sunde-4
Å1 Overfylte grabber med mudder, ikke prøve Å4-1 Grå finsand 12 Å4-2 Grå finsand 13 Å4-3 Grå finsand 14 Å4-4 Grå finsand 12
Vedlegg8: Side14av15 Å6-1 Grå finsand/ silt 7 cm Å6-2 Grå finsand/ silt 13 cm Å6-3 Grå finsand/ silt 12 cm Å6-4 Grå finsand/ silt 11 cm
Å10-1 Sand/ skjell 8 cm Å10-2 Sand/ skjell 11 cm Å10-3 Sand/ skjell 6 cm Å10-4 Sand/ skjell 6 cm
Vedlegg8: Side15av15 VEDLEGG 9:
SEDIMENTPARAMETERE
Vedlegg9: Side1av3 Ra5 Ra5 Ra5 Ra5 Breivika Breivika Breivika Breivika Parameter Enhet Vik-1 Vik-2 Vik-3 Vik-4 -1 -2 -3 -4 mg/kg N-total TS 582 2040 1740 2190 955 515 598 752 P-total % TS 0,06 <0.050 0,06 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 0,2 TOC % TS 0,7 2,92 2,48 2,7 1,29 0,69 0,77 0,9 TOC mg/g 7 29,2 24,8 27 12,9 6,9 7,7 9 Kornstørrelse >63 µm % 97,9 85,8 84,4 72,5 62,8 49,4 28,6 43,5 Kornstørrelse <2 µm % <0.1 0,5 0,5 0,7 2,2 3,9 4,5 3,4 Kornstørrelse 63-2 µm % 2 13,8 15,1 26,8 35 46,6 66,9 53
Ra3-Lars- Ra3-Lars- Ra3-Lars- Ra3-Lars- Ra2 Ra2 Ra2 Ra2 Parameter Enhet gården-1 gården-2 gården-3 gården-4 Aspøy-1 Aspøy-2 Aspøy-3 Aspøy-4 mg/kg N-total TS 1300 1830 2150 1770 2000 2050 1350 1120 P-total % TS <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 0,12 0,13 0,07 <0.050 TOC % TS 1,34 2,48 2,93 2,61 3,51 3,65 1,87 1,51 TOC mg/g 13,4 24,8 29,3 26,1 35,1 36,5 18,7 15,1 Kornstørrelse >63 µm % 96,3 89,8 56,6 55,5 82,6 82 69,3 63,7 Kornstørrelse <2 µm % 0,2 0,5 1,5 1,6 0,7 0,6 1,1 1,4 Kornstørrelse 63-2 µm % 3,6 9,7 41,8 42,9 16,7 17,4 29,6 34,9
Ra1 Ra1 Ra1 Ra1 Ra4- Ra4- Ra4- Parameter Enhet Hessa-1 Hessa-2 Hessa-3 Hessa-4 Åse-1 Åse-2 Åse-3 Ra4-Åse-4 mg/kg N-total TS 1130 557 1050 1010 621 980 1880 982 P-total % TS <0.050 <0.050 <0.050 0,06 <0.050 0,07 <0.050 <0.050 TOC % TS 1,37 0,91 1,82 1,48 1,1 2,21 3,96 2,5 TOC mg/g 13,7 9,1 18,2 14,8 11 22,1 39,6 25 Kornstørrelse >63 µm % 97,7 96,9 92,4 83,1 97 80,6 84,1 86,4 Kornstørrelse <2 µm % 0,1 0,2 0,3 0,7 0,1 0,6 0,5 0,4 Kornstørrelse 63-2 µm % 2,2 2,9 7,3 16,2 2,9 18,8 15,4 13,1
U2- U2- U2- U1 U1 U1 U1 Djupvi Djupvi Djupvi U2-Djupvika - Langevå Langevåg - Langevåg - Langevåg - Parameter Enhet ka -1 ka -2 ka -3 4 g -1 2 3 4 mg/kg N-total TS 2240 955 683 829 1260 1470 1140 672 <0.05 <0.05 <0.05 P-total % TS 0 0 0 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 TOC % TS 2,69 2,25 1,72 1,85 3,34 3,45 2,33 1,83 TOC mg/g 26,9 22,5 17,2 18,5 33,4 34,5 23,3 18,3 Kornstørrelse >63 µm % 93,3 96,6 94,6 92,1 79,1 92,6 92,8 97,2 Kornstørrelse <2 µm % 0,2 0,1 0,2 0,3 0,5 0,2 0,2 <0.1 Kornstørrelse 63-2 µm % 6,5 3,3 5,2 7,6 20,3 7,2 6,9 2,7
Vedlegg9: Side2av3 U3- U3- U3- U3- Ra21- Ra21- Ra21- Ra21- Eikrem- Eikrem- Eikrem- Eikrem- Parameter Enhet Bingsa 1 Bingsa 2 Bingsa 3 Bingsa 4 1 2 3 4 mg/kg N-total TS 934 1090 749 849 867 609 665 904 P-total % TS <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 TOC % TS 1,51 1,82 1,23 1,23 0,82 1,19 0,71 0,95 TOC mg/g 15,1 18,2 12,3 12,3 8,2 11,9 7,1 9,5 Kornstørrelse >63 µm % 41,5 27,6 53,4 93,9 99 99 99,3 98,9 Kornstørrelse <2 µm % 2,4 2,9 2,3 0,2 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 Kornstørrelse 63-2 µm % 56,1 69,5 44,3 5,8 1 0,9 0,6 1,1
Parameter Enhet U4-Sunde-1 U4-Sunde-2 U4-Sunde-3 U4-Sunde-4 Å4 Å6 Å10 N-total mg/kg TS 921 579 624 1080 1480 1360 2230 P-total % TS <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 TOC % TS 2,49 1,06 1 2,16 1,86 2,16 2,54 TOC mg/g 24,9 10,6 10 21,6 18,6 21,6 25,4 Kornstørrelse >63 µm % 98,8 98 98,1 97,3 68,8 71,7 84,3 Kornstørrelse <2 µm % <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 0,9 0,8 0,6 Kornstørrelse 63-2 µm % 1,1 2 1,8 2,6 30,3 27,4 15,1
Ellingsøyfjorden Ellingsøyfjorden Bingsa-2- Parameter Enhet øst vest miljø-2 mg/kg N-total TS 7260 2290 1340 P-total % TS 0,19 0,17 0,17 TOC % TS 5,94 1,04 0,72 TOC mg/g 59,4 10,4 7,2 Kornstørrelse >63 µm % 5,4 44,5 56,8 Kornstørrelse <2 µm % 3 2,6 1,9
I analyseresultatene er følgende navn brukt: Ra3-Larsgården er Ra1-Larsgården Ra21-Bingsa er Bingsa U1 Langevåg er Ra1S Ra4-Åse er T2-Åse U2-Djupvika er Ra2F Ra2 Aspøy er T1/ Ra2 Aspøy
Vedlegg9: Side3av3