Rudolf Terland Bjoernerem.Pdf (1.275Mb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
«Et kollektiv av selvstendige kunstarter» Bertolt Brechts scenekunstmodell i lys av Weimarrepublikkens revolusjonære arbeidermusikkteater Rudolf Terland Bjørnerem Masteroppgave i anvendt musikkteori Norges musikkhøgskole Våren 2014 FORORD Jeg vil gjerne takke følgende personer for forskjellige bidrag til denne oppgaven: • Først og fremst vil jeg takke veilederen min Dag Østerberg for tett oppfølging gjennom hele prosessen, givende samtaler og tips som ble utslagsgivende for arbeidet. • Takk til biveileder Arnulf Mattes for gode utfordringer og kritisk nærlesing av teksten både underveis og i oppgavens siste fase. • Takk til Kjetil Simonsen, Hedda Haakestad og Tore Vagn Lid for lesing og kommentarer. • En særlig stor takk til Mamma og Pappa for nøye korrekturlesing av teksten. INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING.....................................................................................................................................1 1 FRA TALEKOR TIL AGITPROP; MUSIKKTEATER I WEIMARREPUBLIKKENS REVOLUSJONÆRE ARBEIDERBEVEGELSE................................................................................9 1.1 Kunst og klassekamp – kulturpolitikk i arbeiderbevegelsen........................................................10 1.1.1 To kunstsyn..........................................................................................................................10 1.1.2 Kunstlumpdebatten..............................................................................................................12 1.1.3 Partiet, klassen og kunsten..................................................................................................14 1.2 1918-1923 – Proletært teater og talekor.......................................................................................15 1.2.1 Proletært teater og Erwin Piscator.......................................................................................15 1.2.2 Talekor.................................................................................................................................19 1.2.2.1 Under revolusjonen og USPD....................................................................................19 1.2.2.2 Talekorets form og politikk........................................................................................20 1.2.2.3 Det kommunistiske talekoret: Chor der Arbeit..........................................................22 1.3 1924-29 – Piscator og Meisel, politisk-proletær revy og agitprop...............................................26 1.3.1 Innledning: kunstnerne og partiet........................................................................................26 1.3.2 KPDs første engasjering av Piscator: Revue Roter Rummel...............................................27 1.3.3 Dokumentarisk drama: Trotz alledem.................................................................................31 1.3.4 Agitpropbevegelsen.............................................................................................................34 1.3.4.1 ATBD, VDV og kulturkonflikt mellom SPD og KPD...............................................34 1.3.4.2 De kommunistiske agitpropgruppene........................................................................35 1.3.4.3 Hanns Eisler og agitpropbevegelsen..........................................................................39 1.4 Oppsummering: Musikkteaterets sosiale funksjoner i arbeiderbevegelsen..................................42 1.4.1 Integrasjon...........................................................................................................................43 1.4.2 Prefigurasjon.......................................................................................................................46 1.4.3 Agitasjon og propaganda.....................................................................................................48 2 DIALEKTIKK I TEATERET; BRECHTS SCENEKUNSTMODELL..........................................51 2.1 Episk teater, lærestykket og dialektikk i teateret..........................................................................52 2.1.1 Fra episk teater til lærestykket............................................................................................52 2.1.2 Dialektikken........................................................................................................................56 2.1.2.1 Episk teater kontra dialektikken i teateret..................................................................56 2.1.2.2 «Forløpene bak forløpene»........................................................................................57 2.1.2.3 Kubisme og realisme..................................................................................................59 2.2 Adskillelse av elementene............................................................................................................61 2.2.1 Wagner og Brecht................................................................................................................61 2.2.2 Tverrestetisk kontrapunkt: Die Maßnahme.........................................................................65 2.2.3 Kollektiv arbeidsprosess.....................................................................................................68 2.3 Verfremdung.................................................................................................................................70 2.3.1 Definisjon............................................................................................................................70 2.3.2 Fra skuespillerteknisk virkemiddel til tverrestetisk struktur...............................................74 2.3.3 Dramaturgisk eller horisontal verfremdung: Tolvskillingsoperaen og Die Maßnahme......76 2.3.4 Romlig eller vertikal verfremdung: Kuhle Wampe, oder: Wem gehört die Welt?...............83 2.4 Gestus...........................................................................................................................................95 2.4.1 Definisjon............................................................................................................................96 2.4.2 Gestus og kontekst - «kultiveringen av gestus»................................................................101 2.4.3 Verfremdung av gestus......................................................................................................104 2.4.4 Gestus og musikalsk betydning.........................................................................................105 2.4.5 Musikalsk gestus i praksis.................................................................................................109 2.5 «Et kollokvium over de samfunnsmessige tilstandene»; Scenekunstmodellens funksjon i arbeiderbevegelsen...........................................................................................................................112 KONKLUSJON................................................................................................................................118 LITTERATURLISTE.......................................................................................................................120 INNLEDNING I 1954 skriver Bertolt Brecht et lite notat om hvordan han forventer at scenekunsten skal utvikle seg under sosialismen. Oppsummeringen hans er at det vil oppstå «et kollektiv av selvstendige kunstarter». Notatet gjengir i et nøtteskall det som interesserte meg da jeg begynte med denne oppgaven: Hva slags politisk virkning kan musikk ha, og hva slags påvirkning har sosiale og økonomiske strukturer på musikken? Mer spesifikt ønsket jeg å gjøre et musikkhistorisk arbeid som undersøkte sammenhengene mellom sosiale bevegelser og nyskapende retninger i musikk. En viktig inspirasjon for meg var Ron Eyerman og Andrew Jamisons bok Music and Social Movements.1 Forfatterne problematiserer tendensen til å se på politiske bevegelser utelukkende fra et politisk perspektiv, og mener det fører til at flere viktige elementer ved sosiale bevegelser går tapt. Samtidig kritiserer de at mye forskning på avantgardegrupper og andre kulturelle fornyere fokuserer utelukkende på de kunstneriske aspektene. Dette fører til at kunstnernes grunnleggende politiske motivasjon og koblingene til bredere sosiale bevegelser forsvinner.2 Eyerman og Jamisons tilnærming går ut på å kombinere en samfunnsvitenskapelig og en estetisk tilnærming. Mitt utgangspunkt var i stor grad det samme, men jeg ønsket i tillegg å undersøke hvordan vekselvirkningen mellom det politiske, sosiale og økonomiske og musikken virket. Weimarrepublikken framsto tidlig som en relevant periode å ta utgangspunkt i. Det var en periode hvor politiske og ideologiske motsetninger var særdeles tilspisset, samtidig som samfunnet gjennomgikk store forandringer og ble oppfattet som mulig å forandre. I tillegg var det en periode med kulturell og kunstnerisk fornyelse, og mange av de viktigste fornyerne hadde en grunnleggende politisk motivasjon som var sosialistisk og revolusjonær. Ønsket om å forandre verden radikalt ser ut til å ha stimulert til eksperimentering innenfor kunsten. Det er på bakgrunn av dette jeg har valgt å ta utgangspunkt i nettopp den revolusjonære delen av arbeiderbevegelsen. Brecht stakk seg tidlig ut som en figur som arbeidet i nettopp de krysningspunktene jeg selv var interessert i. Samarbeidet med Eisler i Weimarrepublikkens siste år framstår som en kulminasjon av arbeiderteaterformene som hadde utviklet seg i perioden. Han arbeidet intensivt med sammenhengen mellom