Fossenes Dal Øyesyn

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fossenes Dal Øyesyn STRANDSFOSSEN TJØDNADALSFOSSEN urister som kjører sør- jødnadalsfossen er kanskje den over langs Sandvinsvat- minst fotograferte av fossene i Od- net pleier som oftest å dadalen, da den ikke er så lett å få Tstoppe ved utkjørselen Tøye på for forbipasserende. som gir best utsikt til Buarbreen, – Det er en flott foss, men den er godt men retter de blikket litt til ven- gjemt, du må nesten til Strand for å se den stre dukker Strandsfossen opp. skikkelig, sier Anders Gavle, innehaver av Dette er en foss de fleste turistene Tjødnadalen Gard. kun iakttar på avstand. Den er al- Han forteller at man også får et fint over- likevel mye fotografert, og er et blikk av fossen fra toppen av Tjødnadalshaugen. vakkert motiv fra riksvegen. – I tillegg er det flere fine utkikksposter langs stien fra Sa- – Fossen har sitt opphav i en elv gavegen og opp, enkelte steder driver vannet rett på deg når som kommer fra Folgefonna, sier fossen går stor, sier Gavle. den pensjonerte gardbrukeren På toppen av Tjødnadalshaugen har Gavle lagt ut en bok Jon Strand, som har hatt fossen som turgåere kan skrive navnet sitt i, og i løpet av året blir det som nærmeste nabo hele sitt liv. registrert nesten 1000 navn. Han forteller at Strandsfossen – Lokale turgåere er selvsagt gjengangere, men også mange har et løp den stort sett klarer å turister skriver navnet sitt i boka, opplyser Gavle, og mener følge, men på det verste kan det dette viser at turistene finner fram til fossen selv om de må renne over på midten slik at van- lete etter den. net flommer inn på bakkene ved – Har du noen gode historier knyttet til fossen? gården. Fossen inne på Strand er – Det må i så fall være alle turistparene som blir litt ekstra den eneste i Oddadalen som kan våryre under fossefallet, noen får tydeligvis fornyet energi av krysses med bro, og på sommer- alt det rennende vannet, forteller Gavle og ler. halvåret kan Strand oppleve tu- Tjødnadalen er også kjent for sin bygdeborg, som blant an- rister som spaserer over gårdstu- net er registrert i NAF sin vegbok. Dette gjør at det fort blir net for å ta fossefallet nærmere i trangt om plassene nede ved Sagavegen på sommerhalvåret. Fossenes dal øyesyn. Også lokalbefolkningen Gavle sier han har vært i kontakt med Nasjonale turistveger og er glad i den vakre spaserturen turistsjefen i Odda kommune, i håp om at det kan legges til fra Jordal til Sandvin. rette både for bedre parkering og toalettanlegg nede ved – Det har vært en betydelig øk- hovedvegen. Tilbakemeldingene har så langt vært positive. ning av turgåere etter at broa ble En annen med god kjennskap til Tjødnadalsfossen er kom- bygd på slutten av åttitallet, men munesekretær Harald Jordal. Hans far bygde hytte på Håvås The Valley of Waterfalls trekningen mellom Odda og Skare er med hvor mange som er turister det (Hjøllo-, Mannsåker- og Vasstunstølen) allerede før han ble The Valley between vet jeg ikke, det er ikke alltid lett født, og Jordal har dermed sett fossen på nært hold hele sitt Odda and Skare offers sine fem fossefall en ettertraktet naturat- five waterfalls, and is å se forskjell på langveisfarende liv. Han forteller at Tjødnadalsfossen sitt opprinnelige navn er therefore a popular nature traksjon. På sommerhalvåret blir Oddada- og fastboende, forteller Strand Kjember, og sier den må ha fått navnet etter ferdselen gjen- attraction. During the summer len invadert av overbegeistrede turister med et smil. nom Oddadalen, som enten gikk på vestsida via Strand, eller tourists loves to pose for pictures in Enkelte turister har også for- over Sandvinsvatnet med folk som rodde eller ferdet over front of the water drumming down S søkt å kjøre bil helt inn til fossen. isen. the mountain sides, and here we som vil la seg fotografere foran de veldige vann- present some keywords about the – De kjører tvers over tunet og – Kjember kommer av kam, altså fossen som kjember van- mighty attractions. massene. De fastboende, eller andre med nær videre inn på en skogsveg. Det net, det vil si glatter det, sier Jordal. Translated by Kristin Eide tilknytning til fossene, opplever turistsesongen på har hendt at noen har kjørt seg Han forklarer at fossefallet øverst går i «krus og krull», men fast, og da har jeg måttet dra dem så «kjember» hovedfallet det over i glatte strimer. en litt annen måte. opp igjen med traktor, minnes – Kjember er et av de «tapte» fossenavnene i Odda, men er han. blant annet bevart i fjellmassivet sør for fossen som fortsatt ERNST OLSEN – Hvordan vil du beskrive din Strandfossen originates from Folgefonna, heter Kjembesberg. Øverst i dette berget ligger Kjembesberg- lokale foss sammenlignet med de the glacier in the mountains west of Odda. skora, forteller han. Most tourists see it as they drive past andre i Oddadalen? Sandvinvatnet, but it is also possible to actually cross it. If På fossens nordlige side er det en taubane, som i følge Jor- – De er alle ganske like synes you take the pretty hike from Jordal to Strand, you’ll get dal et lite klenodium, og en attraksjon på lik linje med den jeg, svarer Strand. close to the waterfall by walking over a bridge. mektige fossen. – Så vidt jeg vet er det landets eneste gjenværende vass- >>> HARDANGER FOLKEBLAD SOMMARAVISA 2015 5 6 SOMMARAVISA 2015 HARDANGER FOLKEBLAD TJØDNADALSFOSSEN VIDFOSS ildal Camping er lokali- Hsert midt i Fossenes Dal, med Vidfoss som majestetisk renner LÅTEFOSS ned på andre si- den av elven. Innehaver Nils ongen blant fossene i Oddadalen bare på grunn av fossen, Ove Opedal sier campingturistene er trenger ingen nærmere presenta- uttaler Brekke. veldig begeistret for fossen, og spør sjon, da den i årtier har vært en av – Hvilke nasjonaliteter ofte hva det heter, og om vannet ren- Klandets mest besøkte turistattrak- er mest glad i fossefall? ner hele året. sjoner. – Tyskere og hollende- – Navnet er passende, da fossen vi- – Den skiller seg ut ved å være en tvilling- re, men de siste årene har der seg ut lenger nede, sier Opedal. foss, i tillegg er den veldig nær og tilgjenge- vi også sett en økning i På bakkene foran Vidfoss finner vi lig, turistene kan nærmest gå ut i den, sier antall øst-europeere, sva- den såkalte «Oddmundsteinen». Den Hallstein Brekke, eier av Låtefoss kiosk. rer han. store steinblokka som kom ramlende De to fossefallene er et storslagent syn fra Turistene som stopper ned fra fjellet søndag 12. mars 1978, riksveg 13, men ikke alle som stopper vet at på Låtefoss får også litt kongelig lokalhistorie før den la seg til ro på eiendommen til Låtefoss har to navn. med på kjøpet. Keiser Wilhelms minnetavle daværende grunneier Oddmund Hil- – Den nordlige delen heter Låtefoss, mens over Gustav von Hahnke, den tyske offiseren dal, og fikk derav navnet. den sørlige egentlig heter Skarsfoss, opplyser som i 1897 falt i elva og druknet, ble for noen – Steinen er en stor severdighet i han. år siden flyttet fra Vetrhusbrua og opp til par- seg selv. I tillegg til å være et fotoob- Brekkes familie har solgt is og suvenirer keringsplassen ved fossen. jekt for turistene, er den også et etter- ved fossen i tre generasjoner. Det startet da – Minnetavla står dessverre litt dumt plas- drevne taubane som fremdeles er i aktiv bruk. Grunneiere og traktet mål for folk som liker å klatre, bestefaren Hallstein Espeland bygget den sert, hvis du skal ta bilde av den får du som hyttefolk på Hevresete (Eidesstølen) og Håvås bruker den forteller Opedal. første kiosken i 1948. Hans mor Gjøa Brekke regel sola midt i mot, sier Brekke. om sommeren når de skal frakt opp mat, material og kanskje – Har de besøkende etterlyst en overtok driften rundt 1980, men hadde da I løpet av sine år ved Låtefoss har han aldri noen flasker øl, sier Jordal og ler. bru, slik at de kan se attraksjonene på jobbet i kiosken siden 1975. Hun var ansvar- sett lignende værforhold som under flom- Han kan også bekrefte at det er hold i ryktene om at enkel- nært hold? lig for driften helt fram til 2002, da den ble men i fjor høst. Kioskeieren kan fortelle at te våghalser har brukt banen som transportmiddel. – De kan krysse elva lenger nede, overtatt av Hallstein og kona Anne Britt vannmassene knuste en av de gamle plogene – Folk har blitt fraktet både opp og ned taubanen, men hel- men for å komme til steinen og fos- Straumsøy Brekke. Ekteparet førte familie- som beskytter brukarene under vegbrua ved digvis har ingen blitt skadet. Så vidt jeg vet har ikke den nå- sen blir de nødt til å gå over noen tradisjonene videre, men bestemte seg for å fossen. værende bærevaieren raknet etter at den erstattet den gamle gårdstun, og der er det ikke jeg som avvikle driften etter 2013-sesongen. I år som i – Plogen hadde stått der siden 1859, og nå strengen for ca. 50 år siden, men jeg vil likevel ikke anbefale eier, opplyser han. fjor blir kiosken leid ut til islandske Elin Sigri- er det bare grus igjen, forteller han. noen å bruke banen for å komme raskere til topps, forteller Han synes at fossefallene er et flott dur Oladottir. Jordal. skue, ikke minst Vidfoss når den er på – Jeg håper at kommunen ikke glemmer Han sier taubanen har en enkel bærevaier, og på den hen- sitt aller største. Låtefoss midt oppi alt det positive rundt ger sleden festet i en dravaier. Kraften kommer fra vannet – Men når du har sett det samme Trolltunga, sier Brekke som lenge har etter- som blir slept på en turbin via et slok med naturlig fall fra hver dag i 30-40 år, da får du en an- lyst bedre parkerings- og toalettfasiliteter dammen i elva.
Recommended publications
  • Folgefonna Nasjonalpark, Buer Landskapsvernområde Og Bondhus Landskapsvernområde
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Folgefonna nasjonalparkstyre Folgefonnsenteret Sentralbord +47 57 64 30 00 Njøsavegen 2 Skålafjæro 17 Direkte: +47 5557 2322 6863 Leikanger 5470 Rosendal [email protected] www.nasjonalparkstyre.no/Folgefonna/ Torstein Lund Eik Sakshandsamar Øistein Aasland Vår ref. 2019/13553-0 432.3 Dykkar ref. Dato 12.07.2019 Delegert vedtak - Løyve til bruk av drone til filming i samband med kunstprosjekt - Folgefonna nasjonalpark, Buer landskapsvernområde og Bondhus landskapsvernområde Søkar: Torstein Lund Eik Delegert vedtak I medhald av delegeringsreglement vedteke i Folgefonna nasjonalparkstyre 29.05.2017, vert det gjort følgjande vedtak: Med heimel i Forskrift om vern av Folgefonna nasjonalpark, Buer landskapsvernområde og Bondhus landskapsvernområde og naturmangfaldlova § 48 gjev Folgefonna nasjonalparkstyre Torstein Lund Eik løyve til bruk av drone til å filme i samband med kunstprosjektet «Om 100 år er allting gløymt» i Folgefonna nasjonalpark, Buer landskapsvernområde og Bondhus landskapsvernområde. For løyvet gjeld følgjande vilkår: Løyvet gjeld frå d.d. til 31. august 2019 Løyvet gjeld for inn til ein times flytid på kvar av lokalitetane (Buerdalen/Buarbreen, Juklavassdalen, Insta Møsevatnet, Bondhusdalen/Bondhusbreen og Folgefonna Glacier Ski Resort) Dronepilot må gjere seg kjent med vernereglane Filminga skal om mogleg skje utanom helg og heilagdagar. Ved publisering av filmmateriale/foto må det komme klart fram at søkjar har fått løyve til å filme frå Folgefonna nasjonalparkstyre. Om rovfugl eller ramn vert observert ved flyging skal dronepiloten straks avbryte filminga Før filming skal Statens naturoppsyn ved Olaf Bratland varslast, anten på e-post [email protected] eller på tlf: 970 23 013 Rapport over utført flyging skal sendast til [email protected] med referanse 2019/13553.
    [Show full text]
  • Kartlagde Ferdselsårer I Ullensvang Kommune
    Kartlagde ferdselsårer i Ullensvang kommune ID Namn Status Brukstype Skildring Merka Grunneigar avtale B - 001 Gausvika - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Alle startpunkt har parkeringsplass. Sti nr. 35 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 002 Hammaren - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 34 i turkart for Jondal. Ja Ja B -003 Kysnes - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 33 i turkart for Jondal. Ja Ja B - 004 Grotnes - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 32 i turkart for Jondal. Ja Ja B - 005 Gangdal - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 31 i turkart for Jondal. Ja Ja C -006 Torsnes - Daurmålsdalen Eksisterande Fottur Krevjande tur til Daurmålsdalen på 5 timar ein veg. Sesong juli-november. Sti nr. 30 i turkart for Jondal. Ja Ja B -007 Torsnes - Vassvikane - Eksisterande Fottur Det går sti frå Torsnes til Torsnesstølen/Fjelltveit, og vidare til Breisete. Sti nr. 27-28 i turkart for Jondal. Ja Torsnesvatnet/ Fjelltveit - Ja Breisete J - 008 Torsnesvatnet Eksisterande Padling Eit stort vatn ein kan padla på. - C - 009 Sætveit - Vikanuten Eksisterande Fottur Ein ekstra krevjande tur frå Sætveit til Vikanuten. Sesong juni-oktober. Sti nr. 24 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 010 Sætveit - Breisete Eksisterande Fottur Ein krevjande tur på 3,5 time. Sesong mai-okt. Sti nr. 25 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 011 Sætveit - Fjellstøl - Leitet Eksisterande Fottur Det er to merka stiar til Fjellstøl. Stien frå Sætveit er mest belasta. Stien frå Leitet kan med fordel Ja Ja brukast meir.
    [Show full text]
  • Friedrich Metz Skizzenbuch, Inv
    Friedrich Metz Skizzenbuch, Inv. SG 2767 Das dicht bezeichnete Skizzenbuch dokumentiert letztlich zwei unterschiedliche Reisen. Zunächst nutzte es Friedrich Metz im Oktober 1877, um mit Bleistift und schwarzer Kreide Äste, Einzelbäume und Baumgruppen zu skizzieren, die er auf Wanderungen durch Deutschland sah, bei Heidelberg oder Bensheim. Im folgenden Jahr nahm er das zu diesem Zeitpunkt wohl noch weitestgehend leere Büchlein mit auf eine Skandinavienreise. Anhand der Datums- und Ortsangaben lässt sich in etwa rekonstruieren, dass Metz wohl Anfang August 1878 von Dänemark nach Schweden übersetzte, um nach einem Zwischen- stopp im südschwedischen Lund mit dem Schiff entlang der Ostküste nach Söderköping zu fahren. Seine Reise setzte er zu Wasser an der Stockholmer Schärenküste fort, besuchte Stockholm, den westlich davon gelegenen Mälarsee und Uppsala. Wohl wieder mit dem Schiff reiste er anschließend von Stockholm aus nach Bergen in Norwegen, mit Stationen in den Küstenstädten Arendal und ggf. Stavanger. Von Bergen aus unternahm er Ende August und Anfang September teils mehrtägige Ausflüge in die Provinz Vestland. Mehre Zeichnungen zeigen den Hardanger- und den Sørfjord, sowie den Sogne- und Nordfjord. Mitte September – das verrät ein ebenfalls im Städel aufbewahrtes Skizzenbuch (Inv. SG 2763), das Metz im Anschluss an dieses zu nutzen begann – fuhr er über Kongsberg in der Provinz Viken zurück nach Schweden. Unterwegs hielt Friedrich Metz in erster Linie Küsten- und Fjordlandschaften fest, dokumentierte aber auch die alten Holzhäuser Bergens, insbesondere des Hafenviertels Byggen. Stabskirchen finden sich überraschenderweise nicht, dafür aber immer wieder Studien von Felsen, Gestein und Bäumen. Obgleich die zahlreichen Blicke gerade auf die Küsten- und Fjordlandschaften von der Faszination des Künstlers für die Natur der bereisten Länder zeugen, maß er diese offenbar an der Natur Italiens: Eine der skizzierten Ansichten des Hardangerfjords versah er mit der Bemerkung: „formenähnlich / d.
    [Show full text]
  • Turistane, Landskapet Og Dei Fantastiske Hotella
    KULTURHISTORISK VEGBOK. TEMA KART K440 RANDI BÅRTVEDT OG AXEL MYKLEBY Turistane, landskapet og dei fantastiske hotella Turistferdsla på Vestlandet fekk sitt store gjennombrot med den rutegåande dampskipstrafikken. I 1853 opna ruta mellom Hamburg og Bergen, og frå 1861 kunne turistar og andre ferdafolk ta «dampen» vidare innover fjorden til Hardanger. Då sette Ananias Dekke i fart det nybygde dampskipet «Vøringen». ionerturistane i 1830-40 åra sette framkomst og høveleg losji. På denne tida På få år vart Odda sokn i Søndre Ber- fart i turismen til fjellandet Noreg. fanst det ikkje hotell i distrikta, berre genhus Amt midtpunkt for reise livet på PI reise skildringar skreiv dei om alt, skysstasjonar med enklare tilhøve. Mange Vestlandet. Det meste av bygda er høg- frå geologi og botanikk til historie og prestegardar fungerte som losjihus for for- fjell, og gardane små og drivne med litt kultur. Dei skapte forventningar om vill nemme reisande. Prost NILS HERTZBERG leigehjelp om sommaren. På slutten av og vakker natur og eit fargerikt folk i i Ullensvang noterte ned alle besøk i 1800-talet var det berre utsikter til fattig- harmoni med landskapet. Men alt frå gjesteboka si – han var i praksis ein av dei dom for mange, og utvandringa til Ame- byrjinga av 1800-talet hadde vitskaps - første turistvertane i Hardanger – og han rika var stor. Turismen vart ein ny utveg menn og kunstnarar gjeve seg ut på opp- hadde før 1821 berre vore vitja av to ut- til levebrød for bygdefolket; som sesong- dagings ferder til fjellheimen og Vestlandet. lendingar. Prestegarden i Ullensvang hadde arbeid og attåtinntekt.
    [Show full text]
  • Buer Landskapsvernområde Og Folgefonna Nasjonalpark
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Folgefonna nasjonalparkstyre Folgefonnsenteret Sentralbord +47 57 64 30 00 Njøsavegen 2 Skålafjæro 17 Direkte: +47 5557 2322 6863 Leikanger 5470 Rosendal [email protected] www.nasjonalparkstyre.no/Folgefonna/ Buer gard v/ Elisabeth W. Hauge og Bjørn Buer Sakshandsamar Øistein Aasland Vår ref. 2019/14766-0 432.2 Dykkar ref. Dato 12.07.2019 Delegert vedtak - Løyve til helikoptertransport i samband med sau i skårfeste - Buer landskapsvernområde og Folgefonna nasjonalpark I medhald av delegeringsreglement vedteke i Folgefonna nasjonalparkstyre 29.05.2017, vert det gjort følgjande vedtak: Med heimel i Forskrift om vern av Buer landskapsvernområde § 3 punkt 5.2 b) og Forskrift om vern av Folgefonna nasjonalpark § 3 punkt 6.3 b), gjev Folgefonna nasjonalparkstyre Elisabeth W. Hauge og Bjørn Buer løyve til bruk av helikopter for uttransport av sau som har gått i skårfeste i Buer landskapsvernområde og Folgefonna nasjonalpark. For løyvet gjeld følgjande vilkår: Løyvet gjeld i tidsrommet d.d til 20. juli 2019 Løyvet gjeld for transport for å berga ut sau som har gått i skårfeste innanfor Buer landskapsvernområde og Folgefonna nasjonalpark Løyvet gjeld for inntil 5 turar (tur/retur) under 300 meter over bakken (kan aukast om det er naudsynt) Transporten skal om mogleg skje utanom helg og heilagdagar Løyvehavar må sjølv innhente samtykkje frå aktuelle grunneigarar Før transport skal Statens Naturoppsyn ved Olaf Bratland varslast, anten på e-post [email protected] eller på telefon 970 23 013 Det skal førast køyrebok årleg som viser dato, køyrerute og føremål med turane. Kvar enkelt tur skal førast i køyreboka før transporten begynner Køyreboka skal følgje med under transporten Køyrebok for sesongen skal sendast til Folgefonna nasjonalparkstyre innan 31.desember 2019.
    [Show full text]
  • Brukerundersøkelse I Folgefonna Nasjonalpark Sommeren 2018
    Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 Analyser gjennomført av Oslo Economics og Ole Jakob Sørensen ved Nord universitet på vegne av Folgefonna nasjonalparkstyre Om Oslo Economics og Ole Jakob Sørensen Oslo Economics er et analyse- og rådgivningsmiljø med ansatte som har bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings- og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på fagkompetanse og metodekunnskap. Ole Jakob Sørensen er dosent i naturforvaltning ved Nord universitet. Han har gjennom relevant utdanning og akademisk forsknings- og utredningsarbeid opparbeidet seg kompetanse på norsk naturforvaltning. Han underviser i naturforvaltningsfag ved HiNT og Nord universitet. Om brukerundersøkelser i verneområder Det er en nasjonal målsetning at alle nasjonalparker og større landskapsvernområder skal ha utarbeidet sin egen besøksstrategi innen 2021. I forbindelse med dette arbeidet er det ønskelig at det gjennomføres brukerundersøkelser hvor det hentes inn mer informasjon om de besøkendes bruk og holdninger til det enkelte verneområde. Oslo Economics, i samarbeid med dosent Ole Jakob Sørensen ved Nord universitet, har rammeavtale med Miljødirektoratet om utarbeidelse av brukerundersøkelser i verneområder. Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018/nummer 2019-5 © Oslo Economics, 8. februar 2019 Kontaktperson: Jostein Skaar / Partner [email protected], Tel. 959 33 827 Forsidebilde: iStockphoto.com Innhold Forord __________________________________________________________________ 5 1. Oppsummering
    [Show full text]
  • ST/LIFE/PAGE<LIF-006-007>
    D6 | THE STRAITS TIMES | TUESDAY, JANUARY 23, 2018 | | TUESDAY, JANUARY 23, 2018 | THE STRAITS TIMES | D7 A travel series every Tuesday. The stories are also available in sgtravellers.com BON VOYAGE SPECIAL | SPH CONTENT LAB Making trails across Norway Joanette Teng experience. I sat on a huge boul- hour more of climbing, and der by the riverbank, closed my we reached the top where we is rewarded with eyes and listened to the sound could touch the cascading spectacular views of the rushing water. Strangely water. enough, I found it more daunting Surviving mainly on energy during a recent than sitting at the tip of Troll- bars and chocolates during tunga. the hikes, we were craving hiking trip As we did not have professional for a hot and hearty meal, equipment and an experienced especially in the cold weather. NORWAY is home to countless guide, we did not attempt to At the Aegir BrewPub, a local fjords, mountains, valleys and ford the river to get up close to brewery in Norse Viking style, PHOTO: CRUISE ARENA glaciers. And since there are the Folgefonna. Hiking on the we had the famous Viking hiking routes comprising all glacier’s azure blue ice and even plank platter, which consisted levels of diffi culty, from the easy ice-climbing inside the crevasses of fi ve local dishes with beer SAIL INTO SPRING marked trails to the challenging would have been another high- pairings. To see the cherry blossoms in climbs that are well off the beaten light, but we will have to go back The smoked reindeer and Japan, Cruise Arena is offering a path, I decided that hiking was a again to do it.
    [Show full text]
  • Natur I Endring – En Studie Av Vegetasjonsdynamikken I Et Breforland Ved Folgefonna
    Natur i endring – en studie av vegetasjonsdynamikken i et breforland ved Folgefonna Klima- og bruksendringens effekt på vegetasjonen i Øvre Buerdalen 1981-2016 og tilstand i dag Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Guttorm Edman Jørgensen Institutt for geografi Universitetet i Bergen 2017 Abstract Glaciers are sensitive indicators of climate. In southwestern Norway, the Buerbreen glacier reached its maximum extent in the little ice age in the late 1870s, followed by a subsequent retreat due to temperatures rising. Large areas have been exposed, enabling the process of a primary succession, that also is susceptible to other disturbances. At the same time, long term and varied land use has influenced the vegetation in Øvre Buerdalen, leading to a multidimensional vegetation dynamic in the area. The aim of this study is to detect vegetation development and analyse the influence of climatic- and land use change on flora in Øvre Buerdalen in recent times. The forest is emphasized, and its expansion since 1981 in the glacier foreland and the treeline fluctuations in associated hillsides are investigated. In the glacier foreland, the condition of the forest is estimated with variables standardized by the methodology Natur i Norge (NiN) vol. 2. This methodology is also used to undertake a vegetation mapping within the glacier foreland. Together, the methodology gives an overview of the state and the variation of the vegetation today. Besides NiN, aerial and historical photos, interviews, field surveys (with GPS), soil analysis and climate- and glacier measurements is the basis for understanding the complex dynamic vegetation change in Øvre Buerdalen. GIS has been a useful tool for storing, conduct and display spatial data.
    [Show full text]
  • Over Haukeli NR
    Sør-Noreg rundt over Haukeli NR. 10 / 2010 Informasjon til dei vegfarande på Europaveg 134, heilårsvegen over Haukelifjell Information for travellers on E134, all-the-year-round road passing Haukelifjell Infos für Reisende auf der Strasse E134, der ganzjährig geöffneten Bergpasses Haukelifjell www.haukelivegen.no Haukelivegen Framleis mangelfull skilting . side 3 Sørnoreg rundt over Haukeli . side 4 Soga om Haukelivegen . side 6 .... langs Haukelivegen. side 13 mellom Drammen og Haugesund .... langs Myllargutvegen . side 21 mellom Nutheim og Haukeligrend .... Haukelivegen, sykkel . side 23 .... langs riksveg 36 . side 26 mellom Seljord og Skien .... langs Ryfylkevegen . side 43 Circuit of southern Norway via Haukeli . page 4 The history of the Haukeli road. page 6 .... the Haukeli road . page 13 between Drammen and Haugesund .... the Myllargut road . page 21 between Nutheim and Haukeligrend .... the Haukeli Road, bicycle. page 23 .... National Road 36 . page 26 between Seljord and Skien .... the Ryfylke road . page 43 Brunkeberg - 3850 Kviteseid. Tlf. 35 06 85 00 Eine Reise durch Südnorwegen über das Haukelifjell . Seite 4 Geschichte des Haukelivegen . Seite 6 .... auf dem Haukelivegen . Seite 13 zwischen Drammen und Haugesund .... auf dem Myllargutvegen. Seite 21 zwischen Nutheim und Haukeligrend .... auf dem Haukelivegen, Fahrrad . page 23 .... auf der Straße 36. Seite 26 zwischen Seljord und Skien .... auf dem Ryfylkevegen . Seite 43 «Haukelivegen» - ISSN 1503-2590 Utgjevar: Telemarksmagasinet Ragnvald Christenson, 3895 Edland Tlf.
    [Show full text]