DOCSLIB.ORG

Årsmeldinga Gir En Oversikt Over De Viktigste Aktiviteter Og Arbeidsområder for Oppland Bonde- Og Småbrukarlag Fra 1.1.12 Til 31.12.12

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsmeldinga Gir En Oversikt Over De Viktigste Aktiviteter Og Arbeidsområder for Oppland Bonde- Og Småbrukarlag Fra 1.1.12 Til 31.12.12 OPPLAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Kontorsted: Landbrukssenteret (Felleskjøpet), Lillehammer Adresse: Industrigt. 56, 2619 Lillehammer Åpningstid: Man. til tor. kl. 09.00 – 14.00 Telefon: 61 25 75 70 Mobil: 48 06 35 55 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.smabrukarlaget.no/oppland Facebook: https://www.facebook.com/#!/pages/Oppland-Bonde-og- Sm%C3%A5brukarlag/208959142463787 Bankgiro: 9365 12 04052 Fylkessekretær: Annette Jørstad Forsideillustrasjon: Foto: Ferskvann. Laget i sammenheng med kvinneseminaret: Makt, mot og muligheter i landbruket. Tatt fra Jørstadhøgda med utsikt over Lillehammer og omegn. Sauenes eier er Anita Røste. Kvinnen på bildet er modell og brukes av Ferskvann i oppdrag. INNLEDNING Den framlagte årsmeldinga gir en oversikt over de viktigste aktiviteter og arbeidsområder for Oppland Bonde- og Småbrukarlag fra 1.1.12 til 31.12.12. Årsmeldinga blir lagt fram på årsmøtet på Quality Hotel Fagernes 9. og 10. mars 2013 Med hilsen Styret for Oppland Bonde- og Småbrukarlag Terje Holen Nils Arne Sveen Elin Aarum Anne Sælid Hanslien Per Idar Vingebakken Therese Rudi Fride Gunn Rudi Arne Kristian Holslien Lars Ola Eide til 13.9.12 Arne Stensvold fra 13.9.12 1 STØTT VÅRE ANNONSØRER. DE STØTTER OSS Innhold. Side 1: Innledning og kontaktinfo 2: Innhold 3: Lederen 4: Fylkeslagets styre 5: Styret og lokallag 6: Oversikt lokallag og regionlag 7: Utvalg 8: Medlemsutvikling 9: Årsmøte og felleskonferanse 10: Leders tale til årsmøte 14: Landbruks og matmelding. Jordbruksforhandlingene 18: Innspill fra OBS til jordbruksforhandlingene 18: Landsmøte 12 19: OBS-forslag til landsmøte 22: Freda rovvilt 26: Rullering av forvaltningsplan, rovvilt region 3 26: Høringer Side 26: Endringer i rovviltforskriften 29: Forskrift om tilskudd til FKT-tiltak 29: Forskrift tilskudd investeringstiltak i beiteområder 30: Prosjekter Side 30: Effektivisering av skadefelling på freda rovvilt 33: RULL (rekruttering, utdanning og likestilling) 34: Beitebruksprosjektet 36: Utvalg og samarbeidstiltak Side 36: Samarbeidsrådet Hedmark og Oppland 36: Landbrukets HMS-tjeneste 37: Landbruksforum 37: Inn på tunet 38: Hendelser og tiltak (oversikt) 38: Tilretteleggingsmidler Side: 38: Regionalt Bygdeutviklingsprogram 39: Regionalt Miljøprogram 40: Regionalt Næringsprogram 41: Bygdeutviklingsmidlene 42: Presseskriv og leserinnlegg 43: Utviklingstrekk for landbruket 2012 2 LEDEREN Et begivenhetsrikt landbruksår er over, og vi skal på nytt foreta ei oppsummering. Det som sannsynligvis huskes best av de fleste er at vi i 2012, for første gang på lenge, fikk et felles brudd mellom jordbruket og staten, i jordbruksforhandlingene. Norsk Bonde og Småbrukarlag har flere ganger de siste åra ment at inntektsutviklinga i jordbruket, og inntektsmulighetene i statens tilbud har vært for dårlige. Derfor har vi ikke undertegnet jordbruksavtalene. Nå ser vi at det er flere enn våre medlemmer som mener nok er nok. Spenninga rundt årets jordbruksavtale begynner å føles. For det første markerte jordbruket samhold og makt bak sine krav. Dette var så uventa hos en del politikere, at vi kan snakke om den ofte omtalte «julekvelden på kjerringa». Når så politikerne skal kjempe om sine maktposisjoner, ved høstens valg, tar de muligens ikke sjansen på en gjentagelse av situasjonen fra 2102. Et annet spørsmål er om jordbruket vil makte samme lagånden ved de kommende forhandlingene, som de gjorde ved bruddet. Det er i alle fall å håpe at det blir slik. Inntektene i jordbruket har ikke bedra seg siste åra. Snarere tvert imot. Rapporter fra regnskaper rundt omkring, NILF, og andre, viser at inntektene i jordbruket har gått ned enkelte år, eller i beste fall stått stille. At andre yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne seg med har fått økte inntekter, kompliserer det hele. Det som jordbrukets organisasjoner må ta innover seg i sterkere grad, er at de er næringas talerør. Det er ikke vår jobb å finne ut hvor motpartens smertegrenser går, for så å gjennom forhandlinger der de legger seg så tett opptil denne som mulig. Denne framgangsmåten skaper inntrykk av at avtale i seg sjøl er viktigere enn avtalas innhold. Politikerne må få seg forklart på en absolutt forståelig måte, at inntekter er helt avgjørende dersom det skal bli en økning i den norske matproduksjonen, slik den nye stortingsmeldinga legger opp til. Nå er det andre gangen, etter den nye meldinga, at staten kan fremme de konkrete virkemidlene som skal gi inntektsøkning og framtidstru på det norske jordbruket. Så får vi se om viljen er der denne gangen. Norsk Bonde og Småbrukarlag har i det kommende året jubileum. Det er lagt opp til markeringer og feiring gjennom hele 2013. De som stifta NBS, og flere av dem var ikke typiske småbrukere, så også for 100 år sida at behovet for et korrektiv i jordbrukspolitikken var der. Har vi så behov for det samme korrektivet i dag? Mitt svar er helt klart ja. I den daglige utøvinga av landbrukspolitikken er det et klart behov for at noen kan påpeke til dels store forskjeller mellom liv og lære. Dette har vi brukt mye tid på i Opland det siste året, og dere kan lese om det andre plasser i årsmeldinga. Økonomiske tiltak og politiske signaler og vedtak må henge sammen i den praktiske landbrukspolitikken. Sannsynligvis har vi ingen grunn til å tru at det er vond vilje som en del ganger fører til at politikken beveger seg i feil retning, men rett og slett at kunnskapen om jordbruket og alle deres oppgaver er for svak. Her har vi en utfordring vi sjøl må ta tak i. En annen av jubileumsmarkeringene våre er en landsomfattende vervekampanje, som ble starta på landsmøtet i november 2012. Her er det også utfordringer å ta tak i. Det er en nesten daglig tilgang av nye medlemmer, noe som tyder på at flere og flere mener NBS`s landbruks- og matpolitiske holdninger er de riktige. Utfordringen ligger derfor i at vi også på dette området må dele våre tanker og ideer med andre. Her i Oppland er vi så heldige at vi skal få være vertsfylke for hovedmarkeringa av 100 års jubileet. Dette skjer på Lillehammer i slutten av august, og dere er alle sammen velkomne til å delta. I tillegg vil det også bli en del mindre markeringer rundt om i fylket. Når dere leser dette, er vi i årsmøtemodus. Det er viktig at dere som enkeltmedlemmer og lokallag bruker den retten og muligheten dere har til å påvirke den landbrukspolitiske og organisasjonsmessige kursen som Oppland Bonde og Småbrukarlag skal styres etter. Årsmøtet er deres dager. Møt fram og bruk dem. 3 Helt til slutt fra denne plassen vil jeg takke alle som fra sitt ståsted har deltatt aktivt i organisasjonens arbeid gjennom året. Det har vært et spennende og interessant arbeidsår, med både små og store utfordringer. På vegne av hele OBS vil jeg si til vår dyktige og erfarne fylkessekretær Annette. Tusen takk for en stor arbeidsinnsats også i dette året. Terje Holen FYLKESLAGETS STYRE I ÅRSMØTEPERIODEN: Fylkesstyret Leder Terje Holen Fåberg Gjenvalg 1. År Nord-Gudbrandsdal Lars Ola Eide Skjåk Ny 2 år Sør-Gudbrandsdal Fride Gunn Rudi Ringebu Ikke på valg Per Idar Gjøvik/Toten Vingebakken Østre Toten Gjenvalg 2. År Land/Hadeland Elin Aarum Søndre Land Ikke på valg Valdres Anne Sælid Hansen Østre Slidre Gjenvalg 2. År Arne Kristian Gudbrandsdal Holslien Gausdal Ikke på valg Vest Oppland/Valdres Nils Arne Sveen Etnedal Ikke på valg Ungdomsrep. I styret: Therese Rudi Ringebu Gjenvalg 2. År Vara til styret: Arne Stensvold Snertingdal Gjenvalg 1. Gunnar Larsen Nord-Fron Gjenvalg 1. År Maria Anita Schøll Østre Toten Gjenvalg 1.År Vara ungdomsrep. styret: Irja Frydenlund Vågå Gjenvalg 1. År Revisor: Grethe Skogli Gausdal Gjenvalg 1. År Hans Myhren Gausdal Gjenvalg 1. År Valgkomite: Valdres Kjell Anders Haugen Vang Ny 2. År Nord-Gudbrandsdal Svein Sæther Heidal Ikke på Valg Sør-Gudbrandsdal Morten Jonasen Gausdal Gjenvalg 2. År Land/Hadeland/Toten Jan Halvorsrud Østre-Toten Ny 2. År Torpa og Vest-Oppland Marie Myrvang omland Ikke på valg Leder: Marie Myrvang. Vara Valgkomiteen: Nord-Gudbrandsdal Odd Gråberg Lesja/Dovre Gjenvalg 2. År Sør-Gudbrandsdal Knut Erik Myhren Øyer/Tretten Ny 2. År Valdres Alf Birger Bratteng Nord-Aurdal Ikke på valg Vest-Oppland Svein Kleven Vestre-Toten Ikke på valg 4 STYRETS ARBEIDSÅR Det har i meldingsåret vært avholdt 6 styremøter hvorav et telefonmøte. Styremedlemmene har deltatt i møter og konferanser på vegne av OBS, både internt i organisasjonen og eksternt. Terje Holen har i tillegg til ledervervet sittet i organisasjonsutvalget i NBS hvor han har hatt som hovedoppgave å drive med verving. Lars Ola Eide ba i brev av 13.9.12 om fritak fra styrevervet i OBS. Dette ble innvilget og første vara, Arne Stensvold rykket opp i styret ut årsmøteperioden. Ressursgruppe i OBS som ble opprettet i 2010 har også i 2012 hatt viktige innspill i saker. Den viktigste oppgaven de har vært involvert i har vært utarbeidelsen av regionalt næringsprogram. Mer info om dette lenger ut i beretningen Gruppa har i 2012 bestått av: Svein Løken, Kristian Ekre, Anne Marve og Therese Rudi. PRODUKSJON LOKALLAG OG OG SALG AV BETONGVARER REGIONSSTRUKTUR (Se egen oversikt over lokallag med Forskalingsblokk lokallagsledere.). Det er pr. Ma-Bo Isoblokk 31.12.12., 25 lokallag. Det har i løpet av året lykkes å få på ISO-Forskalingsblokk plass nytt styre i Heidal og Vågå. Basisblokk Vågå avholdt årsmøte i regi av fylkeslaget den 16. april. Heidal Støttemurblokk avholdt årsmøte i regi av Recon fylkeslaget 4,12. OBS er inndelt i 3 regioner: Spalteplankelement Gudbrandsdal, Vestoppland og Valdres. Regionene har egne styrer valgt av og blant styrelederne i de lokallag som
Load more

Recommended publications
  • ÅRSMELDING 2014 Innhold
    ÅRSMELDING 2014 Innhold 3 Innledning 4 Engasjement reddet statstilskuddet 5 Regelverksutvalget 6 VOFO i mediene, på nett og i sosiale medier 7 Ny nettside - vofo.no 8 Arendalsuka – Lær noe nytt 9 VOFO Læring og kompetanse – kursåret 10 Prosjekter: KursAdmin, Inkludera flera 11 Prosjekter: Bærekraftsutdanning, Democratic Study Circles, Skills Bank 12 Aktiviteter og tildelinger 13 Regioner 14 Representasjon og samarbeidspartnere 16 Årsberetning 18 Studieforbund med medlemsorganisasjoner 22 Styret & ansatte 23 Etterord Innledning 2014 – Året da vi stod sammen når det gjaldt som mest og det ga resultater. Ja, vi snakker om kam - pen om statsbudsjettet, kampen om anerkjennelse av kursvirksomheten i regi av ideelle organisasjo - ner, synliggjøringen av merverdien for samfunnet, myndighetene, for den enkelte. Resultatet ble full reversering av kuttforslagene og kampen ble lagt merke til! Mye av 2014 har blitt viet politiske prosesser, som for eksempel arbeidet med evaluering av til - skuddsordningen i regi av Kunnskapsdepartementet og deltakelse på Arendalsuka for å nevne noen utenom Statsbudsjettarbeidet. Arbeidet med regelverksarbeidet startet opp sommeren 2014, hvor styret i VOFO nedsatte et utvalg som skal gå gjennom ordningen og utarbeide endringsforslag til drøfting i organisasjonen før de blir overlevert departementet. Dette har vært og er et utfordrende arbeid, og et arbeid som har ført til mange diskusjoner internt. Men organisasjonen har landet ned på konklusjoner som forhå - pentligvis vil bringe oss videre. Gledelig er det å observere at interessen for voksenpedagogisk kompetanseheving er stigende i organisasjonen. VOFOs kurs i voksenpedagogikk er del av et samarbeidsprosjekt med Vox, og ut ifra interessen å spore så engasjerer temaet deltakerne. Det samme gjelder seminarene innen VOFO Læring og kompetanse.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT for Landkreditt Konsern Og Landkreditt SA 100
    2015 ÅRSRAPPORT For Landkreditt konsern og Landkreditt SA 100. regnskapsår 2 ÅRSRAPPORT 2015 Landkreditt konsern Landkreditt SA Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. Rapporten er trykket hos Flisa Trykkeri på Papyrus Multidesign papir, som er et svanenmerket papir. Flisa Trykkeri har avtale med Eidsiva Energi på at energien som brukes ved trykking garantert er fornybar. Trykksakene fraktes med trykkeriets eget selskap Miljøkraft AS og Flisa har samarbeid med miljøorganisasjonen ZERO for å hele tiden være i forkant av utviklingen innen miljøvennlig transport og holdninger. INNHOLD Hilsen fra styreleder ................................................................................................................................... 6 Nøkkeltall .......................................................................................................................................................7 Konsern- og selskapsstruktur .................................................................................................................... 10 Organisasjonskart ....................................................................................................................................... 11 Samfunnsansvar i Landkreditt ................................................................................................................... 12 Ansatte i Landkreditt ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Åpen Gård-Håndbok
    Håndbok 2017 for arrangører av Velkommen til Åpen Gård Åpen Gård er en svært viktig arena for å nå ut til befolkningen med gårdsopplevelser og kunnskap om norsk landbruk. Helt siden starten i 1988 har Åpen Gård vært en suksess. Det er dugnadsånden som finnes i Bondelaget som gjør dette mulig. I tillegg til å vise fram gården og dyrene, er Åpen Gård en glim- rende arena for å synliggjøre landbruket i en større sammen- heng. Smaksprøver på produkter fra landbruket, hvordan beite- dyr og drift holder kulturlandskap ved like og hvordan bruk av teknologi har effektivisert jordbruket er flotte ting å dra inn i et Åpen Gård-arrangement. I det hele tatt finnes det få plasser hvor allmennheten kan få oppleve og se landbruket med egne øyne som på Åpen Gård! Det er først og fremst medlemmene ute i lokallagene som har gjort at Åpen Gård er en suksess. Arrangementene er arbeids- krevende. Hvert år legges det ned tusenvis av dugnadstimer rundt om i arrangørlagene. Arrangementene er en enorm re- klame for landbruket, verdt millioner av kroner. Åpen Gård er Bondelagets største og beste møteplass med folk flest – bruk denne muligheten til å fortelle hvor viktig landbruket er! Fakta om Åpen Gård • Arrangert hvert år siden 1988. • Hvert år arrangeres Åpen Gård på mellom 70 og 100 gårder spredt over hele landet . • Landets største dugnadsbaserte arrangement? • Mellom 70.000 og 100.000 besøkende hvert år. © Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf.: 22 05 45 00 [email protected] www.bondelaget.no Revidert mai 2017 2 Generelt Informasjon til arrangører Denne håndboka er laget for å gi arrangører av Åpen Gård gode råd til planlegging og gjennomføring av Åpen Gård.
    [Show full text]
  • Prop. 10 LS (2020
    Bestilling av publikasjoner 10 LS (2020 Prop. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: Departementenes sikkerhets- og –2021) serviceorganisasjon – 10/2020 ET RK TRY ME K Ø K J S L A I K M 2 0 6 4 4 1 4 D 0 Prop. 10 LS e p M e d i a (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttredenLov om overgangsregler fra Den europeiske union (brexit-loven) mv. Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) og samtykke til ratifikasjon av avtale om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler og til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere Prop. 10 LS (2020 –2 021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) og samtykke til ratifikasjon av avtale om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler og til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere Innhold 1 Hovedinnholdet i 5.4.2 Forskriftshjemmel vedtatt i proposisjonen .............................. 7 lov 29. mars 2019 nr. 9 ................... 29 5.4.3 Høring juni 2020 ..........................
    [Show full text]
  • Porteføljeoversikt 31.12.17.Xlsx
    SPN, Obligasjonsbeholdning per 31.12.2017 Danmark Markedsverdi millioner Utsteder kroner AP Møller - Maersk 201 Arla Foods Finance 125 BRFkredit 85 Carlsberg 164 Cembrit Group 47 Danske Bank 872 DBB Jack-Up Services 60 Den danske stat 1 199 DSV 134 European Energy 53 Haldor Topsøe 84 Idavang 79 ISS Global 167 Nordea Kredit Realkreditaktieselskab 69 Nykredit Bank 50 Nykredit Realkredit 793 Realkredit Danmark 355 Tryg Forsikring 103 Sum, Danmark 4 642 Finland Markedsverdi millioner Utsteder kroner Aktia Bank 60 Central Bank of Savings Banks 109 Citycon 160 Den finske stat 1 084 Elisa Communications 108 Forchem 62 Kemira 24 Nordea Mortgage Bank 165 OP Corporate Bank 30 OP Mortgage Bank 52 Sampo 36 Sato 47 Sum, Finland 1 938 Norge Markedsverdi millioner Utsteder kroner Agder Energi 617 Aker 78 Aker BP 233 Akershus Energi 51 Andebu Sparebank 20 Arendal & Omegns Sparekasse 48 Arendals Fossekompani 112 Askim og Spydeberg Sparebank 60 Markedsverdi millioner Utsteder kroner Askøy kommune 77 Aurskog Sparebank 64 Aurskog-Høland kommune 83 Austevoll Seafood 202 Avinor 297 B121 Holding 102 B2 Holding 91 Bakkafrost 164 Bamble kommune 40 Bank Norwegian 40 Beerenberg Holdco II 82 Berg Sparebank 25 Bjugn Sparebank 25 BKK 1 004 BN Bank 364 Boa OCV 38 Boa Offshore 7 Boa SBL 15 Bodø kommune 100 Bonheur 152 Borregaard 20 Brage Finans 281 Bud, Fræna og Hustad Sparebank 25 Bustadkreditt Sogn og Fjordane 1 211 BW Offshore 138 Coastal Holding 40 Den norske stat 15 847 DigiPlex AS 127 DNB Bank 812 DNB Boligkreditt 2 583 DOF 33 Eidsberg Sparebank 25 Eiendomskreditt
    [Show full text]
  • Den Nye Voksenopplæringsloven Har Gitt Oss Nye Regler for Godkjenning Av Kurs
    Den nye voksenopplæringsloven har gitt oss nye regler for godkjenning av kurs Denne brosjyren forteller deg hvilke regler som gjelder, og hjelper deg i gang Aftenskolen Høyres Studieforbund Høyres Hovedorganisasjon Høyres Studenterforbund Senior Høyres Landsforbund Unge Høyres Landsforbund Akademisk Studieforbund Arkitektenes Fagforbund Bibliotekarforbundet Den norske kirkes presteforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Den norske veterinærforeningKrigsskoleutdannede Offiserers Landsforening Norges Farma- ceutiske Forening NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norges Interne Revisorers Forening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk forskerfor- bund Norsk Fysioterapeutforbund Naturviterforbundet Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Politiets Fellesforbund Samfunnsviternes fagforening Samfunnsøkonomenes fagforening Siviløkonomene Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Universitet - og Høyskoleutdannedes Forbund Utdanningsforbundet AOF Norge Arbeiderbevegelsens Presseforbund AEF - Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund Arbeidernes Ungdomsfylking Det norske Arbeiderparti EL - IT Forbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Folkets Hus Landsforbund Forbundet for Ledelse og Teknikk Foreningen Norges Døvblinde Framfylkingen - LOs barne- og familieorganisasjon Handel og Kontor i Norge Industri Energi Kristne Arbeidere Landsorganisasjonen i Norge LO-Stat Musikernes fellesorganisasjon
    [Show full text]
  • Fremveksten Av Lokalmat Og Lokalmatsatsning Sett Gjennom
    Jostein Grønningsæter Silli Fremveksten av lokalmat og lokalmatsatsning sett gjennom Nationen 2006-2016 Masteroppgave i historie – femårig lektorutdanning Trondheim, mai 2017 Masteroppgave NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Jostein Grønningsæter Silli Fremveksten av lokalmat og lokalmatsatsing sett gjennom Nationen 2006-2016. Masteroppgave i historie – femårig lektorutdanning Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier ii Forord En stor takk til Kaja for selskapet og støtten under skriveprosessen. Uten deg hadde nok denne oppgaven aldri blitt ferdig. Takk til dere i heimen som har lest, kommentert og ellers bidratt med input og oppmuntrende ord underveis. Takk til alle i kaffegruppa for gode innspill og diskusjoner i løpet av i prosessen. Takk til alle fra lektor i historie-klassen for mange sprell og gode historier gjennom de siste 5 årene. Sist men ikke minst vil jeg rette en stor takk til Ingar Kaldal som hadde troen på at dette kunne bli en oppgave lenge før jeg hadde det. Takk for kaffekopper, samtaler, raske svar og god hjelp og veiledning med oppgaven gjennom det siste halvåret. Jostein Grønningsæter Silli Trondheim, 13.05.17 iii iv Innholdsfortegnelse Kapittel 1 ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Aase-Maeland.2016.Pdf (3.151Mb)
    Masteroppgave 2017 30 stp Handelshøyskolen Medlemsutvikling i Norges Bondelag 1965-2016 Anne Aase-Mæland Økonomi og administrasjon i Forord Denne masteroppgaven er skrevet som den avsluttende delen av masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Takk til min veileder Sigurd Rysstad for gode innspill underveis i prosessen og for at du satte av tid i de siste ukene før levering. Takk til Andreas Lunder i organisasjonsavdelingen og arkivansvarlig Berit Johnsen i Norges Bondelag for hjelp med å fremskaffe materialet som denne oppgaven bygger på. Takk til organisasjonssjef i Norges Bondelag Astrid Solberg som ordnet slik at jeg fikk kontorplass, kaffe og lunsj de gangene jeg var på hovedkontoret i Oslo for å lete opp og samle inn datamateriale til oppgaven. Takk til pappa og mamma for idéer, innspill og diskusjoner, og spesielt til mamma for korrekturlesing. Deres innsikt og kunnskap om landbruksnæringen og Bondelaget har hjulpet mye. Takk til min samboer for all støtte gjennom arbeidet med denne oppgaven. Ås, 15.08.2016 Anne Aase-Mæland ii Sammendrag Selv om antall jordbruksbedrifter i Norge de siste 50 årene har sunket fra om lag 155 000 til 41 000, har Norges Bondelag hatt et relativt stabilt medlemstall i samme periode. Dette viser at organisasjonen har klart å tilpasse seg store endringer i omgivelsene. Denne oppgaven er en casestudie av medlemsutviklingen i Norges Bondelag fra 1965 til 2016. For å forstå hvordan Bondelaget gjennom tiden har klart å tilpasse seg trengs det et omfattende bakgrunnsmateriale om både eksterne og interne faktorer som har hatt innvirkninger på organisasjonens medlemsutvikling.
    [Show full text]
  • K Arr Ier Ed Ag En
    Karrieredagen · bedriftsguide 2008 22. oktober i Aud Max. Universitetet for miljø- og biovitenskap Disse har stand på UMBs Karrieredag Accenture 4 NCC Construction 31 AF Gruppen AS 5 Nestle 32 Arcus 6 Nofima 33 Asplan Viak 7 Norgesfôr 34 Axellia 8 Nortura BA 35 Bioforsk 9 Norges vassdrags- og energidirektorat 36 COWI 10 OKK entreprenør AS 37 Departementene 11 Oslo kommune, Eiendoms- og 38 Det Norske Veritas AS 12 byfornyelsesetaten Ernst & Young 13 Oslo Kommune, vann og avløpsetaten 39 Felleskjøpet Rogaland Agder 14 Rambøll 40 Forsvarets militærgeografiske tjeneste 15 Romerike Kommunalteknikk 41 Geno 16 Skanska 42 Gjensidige 17 Skog og landskap 43 Hafslund ASA 18 Skoglauget 44 Handelsbanken 19 SpareBank 1 45 IFE – Institutt for energiteknikk 20 Stabburet 46 Jernbaneverket 21 Statens landbruksforvaltning 47 Kilroy 22 Statens vegvesen 48 Kommunesektorens Traineeprogram KS 23 Statistisk sentralbyrå 49 Kraft Foods Norge AS 24 Statkraft 50 Kverneland 25 Statnett 51 Landkreditt Bank 26 Statsbygg 52 Manpower 27 TEKNA 53 Mesta 28 Tine 54 Mills 29 Trainee Innlandet 55 Naturviterne 30 2 Velkommen TIL ”Karrieredag” VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP den 22. oktober 2008 i Aud Max. NCC Construction 31 Karrieredagen er en flott mulighet til å komme i kontakt med bedrifter som ønsker å ansette Nestle 32 studenter fra UMB. Det er viktig å engasjere seg og tidlig orientere seg i jungelen av jobb- Nofima 33 muligheter. Karrieredagen er et godt sted å begynne, enten du snart er ferdig eller har flere år Norgesfôr 34 igjen av studiene dine. Derfor oppfordrer vi alle til å ta turen innom Aud Max onsdag 22.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2011 ISSN 0546-3238 Foto: Ansatte I Bondelagets Servicekontor AS Opplag: 1500
    Årsmelding 2011 ISSN 0546-3238 Foto: Ansatte i Bondelagets Servicekontor AS Opplag: 1500 2 Årsmelding 2011 Årsmelding 2011 Årsmelding 2011 3 Innhold Med kjærleik til norsk mat 5 Kommunikasjon og informasjon 36 Budstikkestafetten 37 Medlemmer 6 Bondelaget på nett 37 Kjønn og alder 6 Åpen Gård 40 Utvikling i antall bruk 6 Den grønne skolen 40 Medlemsutvikling i fylkesbondelaga 7 Askeladdprisen 41 Bondelagskokken 41 Æresmedlemmer 8 Bondevettprisen 41 Samarbeid og deltakelse 42 Tillitsvalgte organ 9 Årsmøtet 9 Organisasjonen 43 Representantskapet 9 Lokallaga 43 Styret i Norges Bondelag 10 Fylkeslaga 45 Valgnemnda 11 Informasjon til Styrene i fylkesbondelaga 12 medlemmer og tillitsvalgte 46 Lederkonferansen 15 Kurs for medlemmer og Faste utvalg 17 tillitsvalgte 46 Medlemskontingent 47 Planer for arbeidsåret 2011-2012 18 Medlemsverving 47 Medlemsfordeler 48 Fornying av arbeidsmåter 19 Medlemstilbud og service Fornying II 19 innen jus og regnskap 49 Næringspolitikk 21 Utvalg, samarbeid og Styrkeforholdene i matvarekjeden 21 representasjon 51 Landbruks- og matmeldinga 21 Gjennomføring av Personalet 57 jordbruksforhandlingene 23 Ansatte ved hovedkontoret 57 Flom, nedbør og avlingssvikt Ansatte på fylkeskontorene 58 i Sør-Norge 25 Markedssituasjonen for melk 26 Konsernregnskap 61 Skattespørsmål 26 Resultatregnskap 63 Juridiske spørsmål 27 Balanse 64 Kvalitetsproduksjon og miljø 28 Noter til årsregnskapet 66 Kompetanse, utdanning og forskning 31 Kontantstrømoppstilling 77 Verdiskaping og Styrets årsberetning 78 næringsutvikling 32 Revisors beretning 80 Energi- og klimaarbeid 32 Natur- og ressursforvaltning 33 Regnskap for medlemsaktiviteten 82 Internasjonale forhold 34 Internasjonale organisasjoner 35 4 Årsmelding 2011 Med kjærleik til norsk mat Norges Bondelag har til formål å samle alle som er Jordbruksforhandlingane 2011 vart som vanleg krev- eller kjenner seg knytte til bondeyrket, for å fremje jande.
    [Show full text]