ENA PINJO MOP-Dot123456.Pdf (1.015Mb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nasjonal, europeisk eller atlantisk? En idéanalyse av det norske sikkerhetspolitiske ordskiftet omkring Ukraina-konflikten Ena Pinjo Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Mai 2016 0 1 Nasjonal, europeisk eller atlantisk? En idéanalyse av det norske sikkerhetspolitiske ordskiftet omkring Ukraina-konflikten Til de som alltid gjør meg glad – familien min. 2 3 Copyright: Ena Pinjo 2016 Nasjonal, europeisk eller atlantisk? En idéanalyse av det norske sikkerhetspolitiske ordskiftet omkring Ukraina-konflikten Ena Pinjo http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Antall ord: 29 776 4 Sammendrag En idéhistorisk reise gjennom norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk viser et man kan organisere ideer som grunnleggende idétradisjoner, som har vært førende for norske beslutningstakere. På denne bakgrunn ble det konstruert en nyskapende modell, som inkluderte tre grunnleggende idétradisjoner i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk; atlantisk, europeisk og nasjonal sikkerhetsorientering. Dette analyseskjemaet ble så benyttet for å analysere det norske sikkerhetspolitiske ordskiftet i forbindelse med Ukraina-konflikten (2014 og 2015). Ukraina som case er interessant, ettersom konflikten aktiviserte Norges forhold til to sentrale alliansepartnere. På den ene side NATO, som har vært vår sikkerhetspolitiske forankring siden Den kalde krigen. På den annen side EU, som gradvis har overtatt ansvaret for ikke-militær krisehåndtering i Europa, og som huser en rekke av Norges nære alliansepartnere. Det som resulterte i norsk tilslutning til EUs sanksjonspolitikk overfor Russland, underbygger det tette forholdet mellom Norge og Unionen. Dilemmaet som reiser seg er imidlertid at Norge formelt står utenfor Unionen, når det som mange anser for å være det mest sensitive temaet i norsk sikkerhetspolitikk diskuteres i Brussel – nemlig vårt forhold til Russland som nabo. Likevel syntes ikke dette å bli problematisert, og det var dette som motiverte denne studien. Med hjelp av analyseverktøyet kunne jeg vise hvordan det norske sikkerhetspolitiske ordskiftet i forbindelse med Ukraina-konflikten balanserer mellom de tre definerte idétradisjonene. Ikke bare hvilket blandingsforhold som trådte frem av ideer, men også hvor spenninger og dilemmaer oppstår i uttalelser fra offisielt hold. Idéanalysen viste at EU stadig blir en mer relevant aktør i norsk sikkerhetspolitikk, men Unionen blir samtidig ”nøytralisert” gjennom det som inngår i en naturlig forlengelse av den atlantiske idétradisjonen. Denne orienteringen fikk også delvis forrang fremfor samarbeid med vår store nabo, og tilsidesatte det tradisjonelle norske fredsarbeidet, både hva som angår konfliktforebygging så vel som nedrusting. 5 Forord Skipet kom i havn – akkurat slik du sa, Øivind. Først og fremst en stor takk til mine to flotte veiledere, Anders Kjølberg og Øivind Bratberg. Dere er hedersmenn! Tusen takk til Kathinka Rinvik Bratberg og alle andre som har tatt seg tid til å komme med nyttige innspill og tips. Og takk til Thale, Teresa, Vilde og Knut-Andreas for fine samtaler, gode diskusjoner og ikke minst latter. Dere har gjort dagene på SV uforglemmelige. Ikke minst Maiken Alm. Nå kaster jeg ankeret. 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ....................................................................................................................................... 8 1.1 Et nytt bakteppe ................................................................................................................................... 8 1.2 Problemstilling og formål .............................................................................................................. 10 1.3 Datamateriale ..................................................................................................................................... 11 1.4 Begrepsavklaring: Sikkerhetspolitikk og sikkerhet ............................................................ 12 2 Teori og metode .......................................................................................................................... 14 2.1 Konstruktivismen som teoretisk utgangspunkt .................................................................... 14 2.1.1 Posisjonering av studien ........................................................................................................................ 16 2.2 Ideer ....................................................................................................................................................... 16 2.2.1 Nasjonal sikkerhetsidentitet ................................................................................................................. 17 2.3 Idéanalyse ............................................................................................................................................ 20 2.3.1 Ukraina som case ....................................................................................................................................... 21 2.3.2 Idealtyper: Fremgangsmåte og utfordringer ................................................................................. 23 2.3.3 Validitetshensyn ........................................................................................................................................ 24 3 Historisk lesning av politikkområdet ................................................................................. 26 3.1 1905-49: Fra nøytralitet til NATO-medlemskap .................................................................... 26 3.2 Den kalde krigen: Geopolitikk og alliansemedlemskap ..................................................... 28 3.2.1 1949-89: ”Alliansen i alliansen” .......................................................................................................... 30 3.3 1989-1999: Atlantisme og territorielt forsvar ....................................................................... 32 3.4 2000-tallet: Internasjonale militære operasjoner ................................................................ 34 3.4.1 Spenninger i det norsk-amerikanske forholdet? .......................................................................... 36 3.4.2 Hjem igjen ..................................................................................................................................................... 38 Oppsummering ......................................................................................................................................... 39 3.5 Norge og EU ......................................................................................................................................... 40 3.5.1 Først halvdel av 1990-tallet: EU som supplement til norsk sikkerhetspolitikk .............. 41 3.5.2 Andre halvdel av 1990-tallet: Kompensasjon for utenforskapet .......................................... 44 3.5.3 2000-tallet: ”Troops for influence” .................................................................................................... 47 3.5.4 Norge i spagaten mellom EU og USA ................................................................................................. 48 Oppsummering ......................................................................................................................................... 50 4 Empirisk analyse ........................................................................................................................ 52 4.1 Operasjonalisering ........................................................................................................................... 52 4.2 Analyseskjema og analyse ............................................................................................................. 53 5 Avsluttende refleksjoner og konklusjon ........................................................................... 83 Litteraturliste…………………………………………………………………………………………………….. 89 7 1 Innledning Norge er uløselig en del av Europa, både historisk og geografisk, noe som tilsier at politikken Norge fører utad er knyttet til aktører og begivenheter innen Europas rammer. På den annen side fremstår Europa ofte som ”den andre” i norsk identitetskonstruksjon, som en kontrast til ”det typisk norske” (Neumann 2009). I norsk utenriks- og forsvarspolitikk har dette også sammenheng med at vår internasjonale rolle dels har vært knyttet til den atlantiske alliansen snarere enn til Europa. Under Den kalde krigen var sikkerhetspolitikken sterkt påvirket av den bipolare strukturen, hvor den norske sikkerhetsidentiteten var dypt forankret i NATOs institusjoner og en spesifikk politisk kultur. Den atlantiske identiteten ble stående etter Den kalde krigens slutt, gjennom et reformert NATO som har vist seg å fortsatt ha livets rett. Til tross utenforskapet til EU, har Norge i stadig større grad tilpasset seg Unionen, også som forsvars- og sikkerhetsaktør. Denne tilpasningen har samtidig vært instrumentell, mens verdiene bak norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk har vært forankret i tradisjonelle ideer og identitet. Ifølge Sjursen (1999:48) har formålet med andre ord vært å bevare det bestående så godt som mulig. Så lenge NATO er relevant, har Unionen ikke vært avgjørende for norsk territoriell sikkerhet (Græger 2011). 1.1 Et nytt bakteppe Oppløsningen til Sovjetunionen førte til endrede rammebetingelser for europeisk sikkerhet. Dette skulle vise seg å skyte fart på den europeiske integrasjonsprosessen, hvor EU utviklet seg fra å være en økonomisk til gradvis også å bli en politisk sikkerhetsaktør. For NATO