Masteroppgave I Kulturmøte

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Masteroppgave I Kulturmøte Masteroppgave i Kulturmøte – Trå oss ikke for nær! Møter mellom «high class» og allmuen i Romsdalen 1860–1926. Studiepoeng: 60 Forfatter: Bjarne Langseth Mai/2014 HØGSKULEN I VOLDA | BOKS 500 | 6101 VOLDA WWW.HIVOLDA.NO | T:70 07 50 00 | F: 70 07 50 51 ENGLISH SUMMARY The following essay will consider the cultural encounter between representatives of the upper class from foreign countries, mainly British citizens, and the local lower class people in the valley of Romsdalen on the western coast of Norway. These encounters came about as a consequence of rich foreigners’ increasing interest in Scandinavia in general and Norway in particular, as they wanted to experience its untouched nature and enjoy the natural resources for fishing, hunting and mountain climbing. In order to achieve this the visitors were dependent on the locals for guiding and all other forms of services in this very inhospitable and inaccessible landscape. In the first chapter of this essay I describe the encounters related to the period from 1860 to 1884, when the farm of Aak was an international hotel. This period I call ”The Quick Encounters”. The second chapter describes the period from 1885 to 1926 when Aak was owned by a British family. This period I call ”Long Lasting Relationships”. The theoretical perspective is mostly based on Pierre Bourdieu’s theories on cultural, social, and symbolic capital, and the concepts of habitus, field or location. I found that the cultural encounter brought with it great advantages for both parties. The visitors achieved their dreams of a different experience of nature, spending summers in a peaceful place while they also got some insight into another culture. The local people learned the English language to varying degrees and got an insight into the British culture. But, first and foremost, the locals got a valuable income to help them feed their families. The encounter between these parties went very well for the most part, but if the upper class people or their way of life was threatened in any way by the locals, they reacted with arrogance and claimed their rights. 1 FORORD Denne oppgaven handler om kultur og om møter mellom kulturer. Men hva er kultur? Dette er blitt beskrevet som et hyperkomplekst begrep med i alt 164 definisjoner. Den enkleste av disse er kanskje at kultur er et folk eller en gruppes «whole way of life».1 Fra Knut Kjeldstadlis definisjoner kan nevnes at kultur er mening som flere har sammen, at det er overlevert over tid, og at den formidles gjennom kommunikasjon.2 Den mest jordnære og humoristiske definisjonen er beskrevet av den danske humoristen Robert Storm Petersen, også kalt Storm P. Han lar to av sine kjente skikkelser fra gatelivets skyggesider uttale i en dialog: – Du Herostrat – hvad er kultur for noget? Han får som svar: – Det er noget, som folk har inde i stuerne.3 Når man begynner å grave «inde i stuerne» til folk, så er det utrolig hvor mye verdifullt historiske materiale som kan dukke opp. I min bestefars stuer på Aak gård i Romsdalen, tidligere landbruksskole, hotell og engelsk feriested, var det mye å finne. Det meste av denne oppgaven er bygd på denne fortidens kultur som er tatt vare på av flere slektsledd i forståelse for verdien dette har for etterslektene. Derfor har jeg mye å takke både min bestefar og hans etterkommere på Aak for. Jeg vil først og fremst takke Harald Brøste på Aak både fordi han tok vare på arven, og for den velvilje og bistand han har vist meg gjennom dette arbeidet. Arnljot Løseth ved Høgskulen i Volda fortjener en stor takk for den kunnskap han har veiledet meg med og for måten han har gjort det på. Med et klart språk har han ledet meg inn på den rette vei: «Nå er du ikke bare ute av skisporet, men langt ute på viddene.» Han har fått meg inn på det smale skisporet igjen med passe pirkete og kritiske spørsmål. Slike spørsmål som gir aha-opplevelser og forståelse for hva som kreves. Av andre som fortjener en stor takk, må Per Øverland i Trondheim nevnes for det grunnlaget han har lagt gjennom sitt mangeårige arbeid med å registrere Aaks historie. Dette materialet sammen med en større lokalboksamling har han velvilligste overlatt til meg, og det er et grunnlag av den største betydning for denne oppgaven. Mange andre som har hjulpet meg med viktig informasjon underveis er også verdt å takke. Denne takken spres herved til alle som vet at de har bistått meg. Helt til slutt vil jeg takke henne som har betydd alt med sin aktive interesse og sin forståelse for at en «nesten-pensjonist» skal kunne bedrive slike ungdommelige sysler på en høgskole. 1 Fink:11,18 2 Kjeldstadli:85–86 3 Aktuelle StormP:81 2 Innhold: 1 Innledning ........................................................................................................................... 5 1.1 Problemstilling .............................................................................................................. 5 1.2 Kilder ............................................................................................................................. 7 1.2.1 Det historiske perspektiv ........................................................................................ 8 1.2.2 Reiselitteraturen ..................................................................................................... 9 1.2.3 Spesifikk litteratur ................................................................................................ 10 1.2.4 Lokallitteraturen ................................................................................................... 11 1.2.5 Retrospektiv metode ............................................................................................. 12 1.3 Teori ............................................................................................................................ 13 1.3.1 Pierre Bourdieu .................................................................................................... 13 1.3.2 Turisme som ritual ............................................................................................... 16 1.3.3 Edvard Said .......................................................................................................... 17 2 Verdens herskere .............................................................................................................. 18 2.1 Det britiske klassesamfunn .......................................................................................... 18 2.2 Overklassens reisetrang ............................................................................................... 20 2.3 Britenes forhold til natur og sport ............................................................................... 21 2.4 Familien Wills ............................................................................................................. 22 3 Møtestedet ......................................................................................................................... 24 3.1 Grunnlaget ................................................................................................................... 24 3.2 Samferdsel ................................................................................................................... 25 3.3 Romsdalen ................................................................................................................... 26 4 Folk og gård ...................................................................................................................... 29 4.1 Språk og lynne ............................................................................................................. 30 4.2 «Sædernes vildhet» ...................................................................................................... 31 4.3 Aak gård ...................................................................................................................... 32 4.3.1 Bakgrunn .............................................................................................................. 32 4.3.2 Landbruksskoletida .............................................................................................. 34 4.3.3 Hotelltida .............................................................................................................. 35 4.3.4 Willstida ............................................................................................................... 37 5 De raske møter .................................................................................................................. 38 5.1 Den flinke familie ........................................................................................................ 39 5.2 The unprotected females ............................................................................................. 42 5.3 The pearl of Norway .................................................................................................... 44 5.3.1 Kost og losji ......................................................................................................... 44 5.3.2 Aktiviteter ............................................................................................................. 45 5.4 Romsdalen in June ....................................................................................................... 48 5.4.1 Romsdalens barn .................................................................................................. 49 5.4.2 Møter med vertskapet ........................................................................................... 52 5.5
Recommended publications
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]
  • Planter I Rauma Forfatterens Adresse
    Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt.
    [Show full text]
  • Register Til Årbok for Rauma
    Register til Årbok for Rauma 2008-2013 Rauma historielag Utgitt av Rauma historielag 2013 Første utgave. www.raumahistorielag.no 2 Innholdsfortegnelse Innhold Forord ............................................................................................................ 6 Innledning ..................................................................................................... 7 Innholdsliste for årbøkene 2008-2013 .......................................................... 8 2008 .......................................................................................................... 8 2009 .......................................................................................................... 9 2010 ........................................................................................................ 10 2011 ........................................................................................................ 11 2012 ........................................................................................................ 13 2013 ........................................................................................................ 14 Artikler i alfabetisk rekkefølge .................................................................... 15 Artikler til forfatterne .................................................................................. 20 Artikler ordnet etter historisk periode ........................................................ 29 Forhistorie, arkeologiske funn og vikingtid ...........................................
    [Show full text]
  • Newsletter Special Edition February 2021
    N E W S L E T T E R S P E C I A L E D I T I O N OSS ONLINE F E B R U A R Y 2 0 2 1 The year 2020, was a really big challenge to the whole world. The Covid-19 pandemic situation caused that many activities had to be postponed or canceled. With our project, we want to show, that digitalization may bring positive benefits. Also in our case, we were forced to postpone some of our activities. Some of them, we were also able to run online. In this newsletter, we'd like to share to you recordings of Good Practices, which were presented in our online meetings. ENJOY THE LECTURE! MAY-BRITT PRÆSTTUN The first online meeting that we run, took place in May and was organized by our partner ROALD from Spain - County Council of Granada. Unfortunately, we weren't able to run our INTRODUCTION regular Steering Committee meeting due to restrictions that were announced in the whole TO THE Europe. HOPPID.NO During this meeting, our Norwegian partner presented their Good Practice - hoopid.no. As an introduction, the representative of More og Romsdal County Council- May-Britt Præsttun Roald - presented the overall idea of the hoppid.no program and gave some interesting facts on the region that they are representing in our Project. SEE MORE N O M A D I C | 2 4 INNOVASJON NORGE MARTIN FOLDAL Innovation Norway is a state-owned company for the promotion of Norwegian trade, tourism, and inventions, which was established in 2004.
    [Show full text]
  • The Saving and Rescue of Wounded British Soldiers from Romsdal in Norway in World War II1
    Original article Thorstein Bache Harbitz The saving and rescue of wounded British soldiers from Romsdal in Norway in World War II1 Michael 2018; 15: 270–88. In the last half of April, 1940, there was severe fighting between German forces who just were occupying the area of Romsdalen in Northwestern Norway, and British units trying to halt the German campaign. Casualties were admitted to the County Hospital in the city of Molde. The article describes the circum- stances and the rescue of 29 men, of whom 27 could be evacuated to Britain. Two were taken prisoners by the Germans. The article is based on notes taken by the physician in chief, the surgeon Hans Fredrik Harbitz (1900-1971), the father of the author. Introduction The humanitarian effort to rescue the wounded British soldiers and seamen from the battlefields in Romsdal, Norway during the German invasion April 1940 is not well known. In the Yearbook of the Romsdal Museum 2014, Dr. Guttorm Eldøen reports on “Foreign patients at Molde Hospital during the Second World War”, amongst them are named some British patients (soldiers) who were admitted after the German air attacks on Brit- ish warships and ground forces to be landed in Romsdal, west coast of Norway [1]. As mentioned there, Medical Doctor Hans Fredrik Harbitz (my father) was appointed as Chief Surgeon and Chief Adminstrative Medical Officer at Møre and Romsdal County Hospital in Molde since 1938, and he continued to work there during the years of war and the Ger- man occupation of Norway 1940–45. Based on his private notes, I will describe and detail the efforts to organize the saving and successful evacu- 1 A Norwegian version of this article has appeared in a local, historical yearbook: Harbitz TB.
    [Show full text]
  • NORVEGICA Travels in Norway in the Dawn of Tourism Books from the Collection of Paul Dee
    BOOK AUCTION - SATURDAY 9 MARCH 2019 NORVEGICA Travels in Norway in the dawn of tourism Books from the collection of Paul Dee & HENRIK GREVE BLESSING Unique diaries from Fridtjof Nansen’s «Fram» Expedition 1893-96 Sagen Art & &Delås Rare Book Auctions The Henrik Greve Blessing ArchiveCatalogue no. 274 Henrik Greve Blessing (1866-1916) archive material comprising 2 autograph manuscript diaries of the 1893-96, Nansen «Fram» Expedition, extensive letter correspondance with Fridtjof Nansen, «Fram» Expedition manuscript material, photographs etc. For full description of the archive, see page 83. The diaries. Henrik Greve Blessing on board «Fram». “Finally they left. A sigh of relief!” Henrik Greve Blessing in his diary after Fridtjof Nansen and Hjalmar Johansen left «Fram» to reach the North Pole on foot. After Fridtjof Nansen and Hjalmar Johansen have left «Fram» Blessing writes in his diary: “ [...] it feels so good to not be a part of Dr. N’s way of acting and dealing with People. We can now communicate quite calmly without him Dinner menus from «Fram». interfering and telling us that we more or less are idiots. [...]. After the expedition Blessing set Nansen straight through letter correspondance, where he told him what he thought about his way of leading the crew. The two develop a close friendship. The archive includes 17 long letters from Nansen to Blessing in the period 1897-1906. Blessing’s registration of weight of the crew. Catalogue no. 274 Sagen Art & &Delås Rare Book Auctions The Norvegica Collection of Paul Dee With a few additonal selected items on travel and exploration, including the archive of Henrik Greve Blessing and his diaries from the «Fram» Expedition 1893-96, Live Auction Saturday March 9 - 13:00 (Galleri Bygdøy Allé, entr.
    [Show full text]
  • Fremad Og Aldri Glemme Kommunedelpan Kulturminner Og Kulturmiljø 2018-2030
    Fremad og aldri glemme Kommunedelpan Kulturminner og kulturmiljø 2018-2030 Staurset kraftverk: Kvernhus i tømmer fra ca 1874/1879, bygd av Peder Hansen Staurset. Ombygd til kraftverk i 1939/1940 av Kristian Staurset. Kraftverket ble bygd med 240 W noe som var mye på den tiden. De hadde strøm fra kraftverket frem til Eid og Holm kraftlag bygde ut strømnettet i 1949. Vollan 8A, 6300 Åndalsnes rauma.kommune.no 2 Innhold Sammendrag Forord 1. Grunnlag for planarbeidet Innledning Hva er et kulturminne? Hvorfor kulturminnevern? Kommunedelplan for kulturminner Målsetting Prosjektet Eksternt samarbeid Internt samarbeid Kommunikasjon og medvirkning Styringsgruppe Planprogram - Tema - Utvalgskriterier - Prioriterte satsingsområder - Verktøy og hjelpemidler Avgrensning av planen 2. Definisjoner og begrepsavklaringer 3. Aktører og virkemidler Ansvar og roller Lokal organisering Aktuelle bruksområder Verdiskaping Lovverk og virkemidler Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler 3 4. Rauma kommune. Kort oversyn 5. Kulturminner i Rauma kommune av lokal verdi 6. Gjennomføring av planen 7. Handlingsplan 8. Tema-artikler Kirken den er et gammelt hus Samferdsel Reiselivshistorie 9. Regler og dikt. Noen eksempler Rotteregla fra Veblungsnes Jutulbrygga i Måsvatnet Regler frå Vågstranda 10. Litteratur og kilder 11. Bildegalleri kulturminner 4 Det er blot dette som gjør mig forstemt: Om hundrede Aar er alting glemt. (Knut Hamsun, Det Vilde Kor) 5 Sammendrag Bakgrunn Planprogram for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø ble vedtatt av Rauma kommunestyre den 13.02.18. Visjonen er at kunnskap om kulturminner og kulturmiljø skal bidra til identitet, opplevelse og verdiskaping i kommunen. Målsettingen er å sikre en bærekraftig forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i kommunen. Kulturminneplanen En kulturminneplan er et verktøy for lokal og regional forvaltning, og grunnlag for mer effektiv areal og byggesaksbehandling der kulturminner er tema.
    [Show full text]
  • Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995
    kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Innholdslister for årsskriftene i perioden 1921-1995 De første årene kom årsskriftene hvert år. Dette varte fram til og med 1928. I 1930 kom årsskriftet for 1929-30 og i 1932 for 1931-32. Disse årsskriftene er i registeret kalt 1930 og 1932. Det ble nå stans i utgivelsene i mange år, men i 1947 kom 25-årsskriftet for tiden 1921-46, dette blir kalt 1947 i registeret. I 1948 kom så det siste dobbeltnummeret for 1947-48, dette blir kalt 1948 i registeret. Fra 1949 har årsskriftet kommet hvert år. I 1977 ble det utgitt en artikkelsamling «Blad av Romsdals historie. Utvalgte artikler fra Romsdal Sogelags årsskrift 1921-1932», dette kalles rett og slett Blad i registeret. Her er alle innholdslistene gjengitt, årsskrift for årsskrift. De gjengitte inn­ holdslistene er komplette og avviker en del fra de ufullstendige og unøyaktige innholdslistene i de første årsskriftene. Den originale skrivemåte er beholdt, men aa er erstattet med å. Åpenbare trykkfeil er rettet opp. Forfattere bare angitt med initialer i årsskriftet har fått disse erstattet med sitt fullstendige navn. 1921 Fyreord 3 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens Historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 5 Olafsen, Olaf Jordbruk og Havebruk i Romsdalen i ældre Tid 32 Skeidsvoll, Agnar Futen Eeg og bøndeme på Daugstad og Villa 49 Foss, Knut Fra vor Folkeskoles Barndom 51 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner 56 Aure, Anton Gamle vermerkje frå Fræna og Bud 59 Lov for Romsdals Sogelag 61 1922 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Hertzberg, N.
    [Show full text]
  • Hølgenæs Golf Club, Romsdal, Norway
    Hølgenæs Golf Club, Romsdal, Norway Kilder : Boken ”Turisttrafikken i Molde og Romsdalen gjennom 100 år” av Johan Setnes Sunnmørsposten Artikkel i 2002 ” 90-års jubileum for golfbane i Møre og Romsdal” av J. Chr. Daae-Qvale, Solnør Gaard. Per Thore Mjelva, Åndalsnes Romdalsmussets årbok 2001 Sigurd Nora, Den første golfklubben i Norge ble stiftet i 1902 og het Hølgenæs Golf Club. Klubbens første president var oberstløytnant August G. Spørck. Golfbanen, med sine 9 hull, lå på Setnesmoen militærleir ved Åndalsnes. Hølgenæs Hotel ble bygd i 1887 og om sommeren var flertallet av gjestene engelske. Disse kom blant annet for å fiske laks i Rauma. Hotellet ble i 1902 kjøpt av engelskmannen Harold Oldred. Han moderniserte og bygde på eiendommen som nå fikk sitt utseende i dragestil - eller vikingstil - som lokalbefolkningen kalte det. Både Oldred og hans engelske hotellgjester var interessert i golf. På Setnesmoen var det også den gang ekserserplass. Kommandanten der var oberstløytnant August G Spørck. Mange av de engelske gjestene på hotellet hadde militær bakgrunn og var en naturlig omgangskrets for Spørck og hans offiserer. I England var golf blitt en svært populær sport hos offiserene, og det gikk ikke lang tid før planene om en golfbane i rimelig nærhet av hotellet så dagens lys. Man kunne jo ikke fiske laks hele tiden. Samme år som Harold Oldred overtok hotellet, ble Hølgenæs Golf Club stiftet og en bane med 9 hull ble påbegynt på Setnesmoen. I 1905 arrangerte Hølgenæs Golf Club den aller første golfturneringen i Norge. Hotellet fikk produsert og ga ut flere prospektkort med bilder og tekst fra dette arrangementet.
    [Show full text]
  • Migration and the Creation of Identity in the Viking Diaspora: a COMPARATIVE STUDY of VIKING AGE FUNERARY RITES from NORTHERN SCOTLAND and MØRE OG ROMSDAL
    Migration and the creation of identity in the Viking diaspora: A COMPARATIVE STUDY OF VIKING AGE FUNERARY RITES FROM NORTHERN SCOTLAND AND MØRE OG ROMSDAL Frida Espolin Norstein Master’s Thesis in Archaeology Spring 2014 Cover illustration: Map of the North Sea region (after Graham-Campbell and Batey 1998:26). i Acknowledgments The work on this thesis has been both challenging and rewarding, and there are many people who have in some way contributed to the process. I would first and foremost like to thank my supervisor, Julie Lund, for always steering me in the right direction. Her advice and support has been crucial in shaping this thesis. I would also like to thank Lotte Hedeager for useful comments on the research design. My visit to the collections and archives at Vitenskapsmuseet in Trondheim was facilitated with the help of Ole Bjørn Pedersen and Anne Birgitte Høy- Petersen, who prepared the artefacts and documents I wanted to examine, for which I am very grateful. There are many people at Blindernveien 11 who deserve thanks for making this last year not just bearable, but often highly enjoyable. Thank you for many interesting discussion, both relevant and completely irrelevant to this work. In particular, I would like to than Nicolai Eckhof for helping me identify the combs used in this analysis, and Cathrine Bru Guldberg for literature advice. My excellent team of proofreaders, Hulda Espolin Norstein and Andrew Smith, need to be thanked, and so does Malin Vangsnes who provided useful comments on structure and consistency. I would also like to thank my family for all their support, especially my brother, Trym Espolin Norstein, who put up with me in Trondheim and always answered the phone when I needed someone to complain to.
    [Show full text]
  • On the Gneisses from a Part of the North-Western Gneiss Area of Southern Norway
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 173 ON THE GNEISSES FROM A PART OF THE NORTH-WESTERN GNEISS AREA OF SOUTHERN NORWAY BY TRYGVE STRAND WITH 18 FIGURES IN THE TEXT o()o OSLO 1949 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Contents. Abstract 5 Introduction 5 Field description of the rocks 10 The plagioclase gneisses 10 The granodioritic and granitic gneisses 13 Petrographical description of the rocks 18 The plagioclase gneisses 18 Rocks believed to have been formed by metasomatic alteration of the plagioclase gneisses 21 Granodioritic and granitic gneisses 24 Scapolite — amphibole gneisses and other rocks apparently influenced by lime metasomatism 27 Discussion of genesis and geological age or the rocks 30 The plagioclase gneisses 30 The granodioritic and granitic gneisses 36 Quantitative data on the rocks 40 References 45 Abstract. The north-western part of Southern Norway is an area mainly of gneisses, formerly regarded as entirely of Archean age. In later years a number of writers have maintained that parts of the gneisses are Caledonian migmatites and that the parts of the gneisses of Archean origin have been infiuenced by tectonical movements and by migmatisation during the Caledonian orogeny. The scope of the present paper is to describe the gneisses occurring in the regions of Lesja — Romsdalen and Otta valley — Grotli (sketch map Fig. 1). The rocks are quartzdioritic gneisses very poor in potash feldspar, with subordinate bands of amphibolite. Schistose anorthosites occur attwo localities. Closely associated with the plagioclase gneisses are gneisses with considerable amounts of potash feldspar. Microscopical study of these rocks gives strong indications of the secondary introduction of the potash feldspar by corrosive replacement processes.
    [Show full text]
  • Åmdal Og Åndalsnes Av Helge Sandøy
    Åmdal og Åndalsnes Av Helge Sandøy Åndalsnes er ikkje det namnet seier, altså eit nes under ein gard Åndal, der det så har vakse fram ein turist- og stasjonsby. Denne sjølvsagte lesemåten er brukt i ymse leksikon, deriblant Norsk stadnamnleksikon, der namnet er tolka som eit gardsnamn + appellativet nes. For den historisk interesserte er namnet Åndalsnes forvirrande. L Historikk Denne staden har heitt Nes fram til moderne tid, og ein kan framleis høre det namnet brukt i tale i næraste området ikring Åndalsnes. I skrift var det og heilt vanlig til langt inn på 1900-talet. Knut Næs (1960:9) fortel at «Det var postverket med poststemplet som forandret navnet til Åndalsnes, ved å sette gårdsnavnet Åndal foran. Dette ble visstnok gjort i 1890-årene for å unngå forveksling, da det var flere steder som hadde navnet Næs.» Poststaden med stempelet «Aandalsnæs» blei oppretta frå 1/4 1888. (Forma «Åndalsnes» kjem på stempel frå 1921, opplyser Åkvik 1983:195.) Garden Nes må representere den eldste busetnaden her. Garden er kjent frå mellomalderen. Men både naturnamnet, plasseringa og jordsmonnet gir grunn til å tru at garden kan vere mye eldre. Namnet dukkar første gong opp i 1354, da den mektige riddar og tidligare drottsete Erling Vidkunnsson gir heile Giske- godset til dottera Ingeborg 24. januar i eit gåvebrev «er gort var a Nese j Raumsdale» (DN 11:264). Garden låg da under Giske-godset. Dette skøytet blir skrive etter at Bjarne, einaste sonen åt Erling Vidkunnsson, døydde same året. Året etter døyr herr Erling sjølv, og dei lange stridane om Giske-godset be- gynner.
    [Show full text]