DOCSLIB.ORG

Register Til Årbok for Rauma

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Register Til Årbok for Rauma Register til Årbok for Rauma 2008-2013 Rauma historielag Utgitt av Rauma historielag 2013 Første utgave. www.raumahistorielag.no 2 Innholdsfortegnelse Innhold Forord ............................................................................................................ 6 Innledning ..................................................................................................... 7 Innholdsliste for årbøkene 2008-2013 .......................................................... 8 2008 .......................................................................................................... 8 2009 .......................................................................................................... 9 2010 ........................................................................................................ 10 2011 ........................................................................................................ 11 2012 ........................................................................................................ 13 2013 ........................................................................................................ 14 Artikler i alfabetisk rekkefølge .................................................................... 15 Artikler til forfatterne .................................................................................. 20 Artikler ordnet etter historisk periode ........................................................ 29 Forhistorie, arkeologiske funn og vikingtid ............................................ 29 Middelalder (500–1500) ......................................................................... 29 Dansketida (1500-1814) ......................................................................... 29 1800-tallet .............................................................................................. 30 1900-1940 .............................................................................................. 31 2. verdenskrig 1940-1945 ....................................................................... 33 Etterkrigstid 1945- .................................................................................. 34 Artikler ordnet etter emne .......................................................................... 35 Arkeologi, fornminne og forhistoriske forhold ....................................... 35 Bygdehistorie .......................................................................................... 35 Bygningshistorie ..................................................................................... 35 Dagbøker, brev ....................................................................................... 35 3 Dikt og viser ............................................................................................ 35 Diverse .................................................................................................... 36 Emigrasjonshistorie ................................................................................ 36 Folketelling, demografi, manntall, matrikkel og skatter ......................... 36 Fotografi ................................................................................................. 36 Handel, marked og næringsliv ................................................................ 36 Helse ....................................................................................................... 37 Husmannsvesen, Jordbrok, skogbruk og hagebruk ................................ 37 Idrett, kultur ........................................................................................... 37 Industri og handverk .............................................................................. 37 Kirkelige og religøse forhold ................................................................... 38 2. verdenskrig ......................................................................................... 38 Millitærvesen.......................................................................................... 38 Minnestoff .............................................................................................. 39 Navn, språk og dialekt ............................................................................ 40 Reiseliv ................................................................................................... 40 Reiseskildringer ...................................................................................... 40 Skolehistorie ........................................................................................... 40 Slekt, biografi og personalhistorie .......................................................... 41 Tettstedshistorie .................................................................................... 41 Ulykker, ras, skred .................................................................................. 42 Veier og kommunikasjoner .................................................................... 42 Artikler ordnet etter sted ............................................................................ 43 Eidsbygda ............................................................................................... 43 Gjerdsetbygda ........................................................................................ 43 Hjelvik ..................................................................................................... 43 Hovde ..................................................................................................... 43 4 Innfjorden ............................................................................................... 43 Isfjorden ................................................................................................. 44 Medalen ................................................................................................. 45 Mittet ..................................................................................................... 45 Måndalen ............................................................................................... 45 Rauma kommune ................................................................................... 46 Romsdalen .............................................................................................. 46 Rødven ................................................................................................... 46 Torvik ...................................................................................................... 47 Veblungsnes ........................................................................................... 47 Vågstranda ............................................................................................. 47 Øverdalen ............................................................................................... 48 Åfarnes ................................................................................................... 48 Åndalsnes ............................................................................................... 48 Forfatterbiografier ...................................................................................... 50 5 Forord Jeg håper dette registeret kan være nytte for å få oversikt over artiklene som står i de ulike årgangene av årboka til Rauma historielag. «Register til Årsskrift for Romsdal Sogelag 1921-1995» av Rolf Strand har vært til inspirasjon for utarbeidelsen registeret. Hafslo, den 17. november 2013 Eirik Hoem 6 Innledning Siden stiftelsen i 2008 har Rauma historielag gitt ut 6 årbøker med til sammen 1213 sider lokalhistorie. Det er skrevet 128 artikler av 60 ulike forfattere. Allerede etter få år etter stiftelsen av Rauma historielag er det blitt produsert en stor mengde lokalhistoriske artikler. Dette registeret er et hjelpemiddel for å for å finne fram i alle sidene med lokalhistorie i årsskriftene. Rauma historielaget har fortsatt årbøker på lager. Om du ønsker å kjøpe nye og eldre årbøker kan du ta kontakt på [email protected] Lykke til med bruken av registeret! 7 Innholdsliste for årbøkene 2008-2013 Innholdsliste for årbøkene 2008-2013 2008 Artikler i Rauma historielags årbok for 2008: Artikkel Forfatter Side Oppstart av videregående skole på Lars Ramstad 8 Åndalsnes Gjenåpning av Kors kirke Bjørn Jøran Pedersen 32 Snørasa på Nordre Flatmark og Rygg 12. Per Bersås 34 april 1858. Et 150-års minne Ras i Øverdalen Asmund Kylling 41 Reistaddalen - bygdeby og samlingsstad Øystein Talberg 47 Arveskifte på Kavli i 1774 og 1776 John A. Aasen 57 Mellom himmel og jord i Isfjorden John A. Aasen 71 "...og når du leser dette, er jeg nok alt Torgeir Næss 77 død" Med tyskere i kjelleren Odd Dyrkorn, Einar 95 Klungnes Kleivegrytenes hemmeligheter Nils Hole 100 Etableringsbonde på slutten av 18- Erling Hagen 108 hundretalet Husmannsplasser Asmund Kylling 118 Berit Eiriksdotter Skare og Ivar Olesen Reidun Skjølsvik 122 Moa. Ei kjærlighetshistorie. Fra Åpne stier" av Oddbjørn S. Gundersen Sykehustur og amputasjon for lenge siden Solveig Brude 144 Av de første bilulykker, med døden til Asmund Kylling 144 følge, i indre Romsdal Bedehus i nåværende Rauma kommune Solveig Brude 148 gjennom flere år Da Gjerdsetbygda og Torveikeidet ville ha Einar Klungnes 152 postombæring Veteplasser gjennom Romsdalen Asmund Kylling 154 8 Innholdsliste for årbøkene 2008-2013 2009 Artikler i Rauma historielags årbok for 2009: Artikkel Forfatter Side Turistreklame anno 1895 Kjetil Svanemyr 8 Torvik skysstasjon Ivar H. Hol 13 Åndalsnes og indre Romsdals Alf Hanekamhaug 24 turistforening / Knutsetre
Load more

Recommended publications
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]
  • Planter I Rauma Forfatterens Adresse
    Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt.
    [Show full text]
  • Newsletter Special Edition February 2021
    N E W S L E T T E R S P E C I A L E D I T I O N OSS ONLINE F E B R U A R Y 2 0 2 1 The year 2020, was a really big challenge to the whole world. The Covid-19 pandemic situation caused that many activities had to be postponed or canceled. With our project, we want to show, that digitalization may bring positive benefits. Also in our case, we were forced to postpone some of our activities. Some of them, we were also able to run online. In this newsletter, we'd like to share to you recordings of Good Practices, which were presented in our online meetings. ENJOY THE LECTURE! MAY-BRITT PRÆSTTUN The first online meeting that we run, took place in May and was organized by our partner ROALD from Spain - County Council of Granada. Unfortunately, we weren't able to run our INTRODUCTION regular Steering Committee meeting due to restrictions that were announced in the whole TO THE Europe. HOPPID.NO During this meeting, our Norwegian partner presented their Good Practice - hoopid.no. As an introduction, the representative of More og Romsdal County Council- May-Britt Præsttun Roald - presented the overall idea of the hoppid.no program and gave some interesting facts on the region that they are representing in our Project. SEE MORE N O M A D I C | 2 4 INNOVASJON NORGE MARTIN FOLDAL Innovation Norway is a state-owned company for the promotion of Norwegian trade, tourism, and inventions, which was established in 2004.
    [Show full text]
  • The Saving and Rescue of Wounded British Soldiers from Romsdal in Norway in World War II1
    Original article Thorstein Bache Harbitz The saving and rescue of wounded British soldiers from Romsdal in Norway in World War II1 Michael 2018; 15: 270–88. In the last half of April, 1940, there was severe fighting between German forces who just were occupying the area of Romsdalen in Northwestern Norway, and British units trying to halt the German campaign. Casualties were admitted to the County Hospital in the city of Molde. The article describes the circum- stances and the rescue of 29 men, of whom 27 could be evacuated to Britain. Two were taken prisoners by the Germans. The article is based on notes taken by the physician in chief, the surgeon Hans Fredrik Harbitz (1900-1971), the father of the author. Introduction The humanitarian effort to rescue the wounded British soldiers and seamen from the battlefields in Romsdal, Norway during the German invasion April 1940 is not well known. In the Yearbook of the Romsdal Museum 2014, Dr. Guttorm Eldøen reports on “Foreign patients at Molde Hospital during the Second World War”, amongst them are named some British patients (soldiers) who were admitted after the German air attacks on Brit- ish warships and ground forces to be landed in Romsdal, west coast of Norway [1]. As mentioned there, Medical Doctor Hans Fredrik Harbitz (my father) was appointed as Chief Surgeon and Chief Adminstrative Medical Officer at Møre and Romsdal County Hospital in Molde since 1938, and he continued to work there during the years of war and the Ger- man occupation of Norway 1940–45. Based on his private notes, I will describe and detail the efforts to organize the saving and successful evacu- 1 A Norwegian version of this article has appeared in a local, historical yearbook: Harbitz TB.
    [Show full text]
  • NORVEGICA Travels in Norway in the Dawn of Tourism Books from the Collection of Paul Dee
    BOOK AUCTION - SATURDAY 9 MARCH 2019 NORVEGICA Travels in Norway in the dawn of tourism Books from the collection of Paul Dee & HENRIK GREVE BLESSING Unique diaries from Fridtjof Nansen’s «Fram» Expedition 1893-96 Sagen Art & &Delås Rare Book Auctions The Henrik Greve Blessing ArchiveCatalogue no. 274 Henrik Greve Blessing (1866-1916) archive material comprising 2 autograph manuscript diaries of the 1893-96, Nansen «Fram» Expedition, extensive letter correspondance with Fridtjof Nansen, «Fram» Expedition manuscript material, photographs etc. For full description of the archive, see page 83. The diaries. Henrik Greve Blessing on board «Fram». “Finally they left. A sigh of relief!” Henrik Greve Blessing in his diary after Fridtjof Nansen and Hjalmar Johansen left «Fram» to reach the North Pole on foot. After Fridtjof Nansen and Hjalmar Johansen have left «Fram» Blessing writes in his diary: “ [...] it feels so good to not be a part of Dr. N’s way of acting and dealing with People. We can now communicate quite calmly without him Dinner menus from «Fram». interfering and telling us that we more or less are idiots. [...]. After the expedition Blessing set Nansen straight through letter correspondance, where he told him what he thought about his way of leading the crew. The two develop a close friendship. The archive includes 17 long letters from Nansen to Blessing in the period 1897-1906. Blessing’s registration of weight of the crew. Catalogue no. 274 Sagen Art & &Delås Rare Book Auctions The Norvegica Collection of Paul Dee With a few additonal selected items on travel and exploration, including the archive of Henrik Greve Blessing and his diaries from the «Fram» Expedition 1893-96, Live Auction Saturday March 9 - 13:00 (Galleri Bygdøy Allé, entr.
    [Show full text]
  • Fremad Og Aldri Glemme Kommunedelpan Kulturminner Og Kulturmiljø 2018-2030
    Fremad og aldri glemme Kommunedelpan Kulturminner og kulturmiljø 2018-2030 Staurset kraftverk: Kvernhus i tømmer fra ca 1874/1879, bygd av Peder Hansen Staurset. Ombygd til kraftverk i 1939/1940 av Kristian Staurset. Kraftverket ble bygd med 240 W noe som var mye på den tiden. De hadde strøm fra kraftverket frem til Eid og Holm kraftlag bygde ut strømnettet i 1949. Vollan 8A, 6300 Åndalsnes rauma.kommune.no 2 Innhold Sammendrag Forord 1. Grunnlag for planarbeidet Innledning Hva er et kulturminne? Hvorfor kulturminnevern? Kommunedelplan for kulturminner Målsetting Prosjektet Eksternt samarbeid Internt samarbeid Kommunikasjon og medvirkning Styringsgruppe Planprogram - Tema - Utvalgskriterier - Prioriterte satsingsområder - Verktøy og hjelpemidler Avgrensning av planen 2. Definisjoner og begrepsavklaringer 3. Aktører og virkemidler Ansvar og roller Lokal organisering Aktuelle bruksområder Verdiskaping Lovverk og virkemidler Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler 3 4. Rauma kommune. Kort oversyn 5. Kulturminner i Rauma kommune av lokal verdi 6. Gjennomføring av planen 7. Handlingsplan 8. Tema-artikler Kirken den er et gammelt hus Samferdsel Reiselivshistorie 9. Regler og dikt. Noen eksempler Rotteregla fra Veblungsnes Jutulbrygga i Måsvatnet Regler frå Vågstranda 10. Litteratur og kilder 11. Bildegalleri kulturminner 4 Det er blot dette som gjør mig forstemt: Om hundrede Aar er alting glemt. (Knut Hamsun, Det Vilde Kor) 5 Sammendrag Bakgrunn Planprogram for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø ble vedtatt av Rauma kommunestyre den 13.02.18. Visjonen er at kunnskap om kulturminner og kulturmiljø skal bidra til identitet, opplevelse og verdiskaping i kommunen. Målsettingen er å sikre en bærekraftig forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i kommunen. Kulturminneplanen En kulturminneplan er et verktøy for lokal og regional forvaltning, og grunnlag for mer effektiv areal og byggesaksbehandling der kulturminner er tema.
    [Show full text]
  • Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995
    kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Innholdslister for årsskriftene i perioden 1921-1995 De første årene kom årsskriftene hvert år. Dette varte fram til og med 1928. I 1930 kom årsskriftet for 1929-30 og i 1932 for 1931-32. Disse årsskriftene er i registeret kalt 1930 og 1932. Det ble nå stans i utgivelsene i mange år, men i 1947 kom 25-årsskriftet for tiden 1921-46, dette blir kalt 1947 i registeret. I 1948 kom så det siste dobbeltnummeret for 1947-48, dette blir kalt 1948 i registeret. Fra 1949 har årsskriftet kommet hvert år. I 1977 ble det utgitt en artikkelsamling «Blad av Romsdals historie. Utvalgte artikler fra Romsdal Sogelags årsskrift 1921-1932», dette kalles rett og slett Blad i registeret. Her er alle innholdslistene gjengitt, årsskrift for årsskrift. De gjengitte inn­ holdslistene er komplette og avviker en del fra de ufullstendige og unøyaktige innholdslistene i de første årsskriftene. Den originale skrivemåte er beholdt, men aa er erstattet med å. Åpenbare trykkfeil er rettet opp. Forfattere bare angitt med initialer i årsskriftet har fått disse erstattet med sitt fullstendige navn. 1921 Fyreord 3 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens Historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 5 Olafsen, Olaf Jordbruk og Havebruk i Romsdalen i ældre Tid 32 Skeidsvoll, Agnar Futen Eeg og bøndeme på Daugstad og Villa 49 Foss, Knut Fra vor Folkeskoles Barndom 51 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner 56 Aure, Anton Gamle vermerkje frå Fræna og Bud 59 Lov for Romsdals Sogelag 61 1922 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Hertzberg, N.
    [Show full text]
  • Masteroppgave I Kulturmøte
    Masteroppgave i Kulturmøte – Trå oss ikke for nær! Møter mellom «high class» og allmuen i Romsdalen 1860–1926. Studiepoeng: 60 Forfatter: Bjarne Langseth Mai/2014 HØGSKULEN I VOLDA | BOKS 500 | 6101 VOLDA WWW.HIVOLDA.NO | T:70 07 50 00 | F: 70 07 50 51 ENGLISH SUMMARY The following essay will consider the cultural encounter between representatives of the upper class from foreign countries, mainly British citizens, and the local lower class people in the valley of Romsdalen on the western coast of Norway. These encounters came about as a consequence of rich foreigners’ increasing interest in Scandinavia in general and Norway in particular, as they wanted to experience its untouched nature and enjoy the natural resources for fishing, hunting and mountain climbing. In order to achieve this the visitors were dependent on the locals for guiding and all other forms of services in this very inhospitable and inaccessible landscape. In the first chapter of this essay I describe the encounters related to the period from 1860 to 1884, when the farm of Aak was an international hotel. This period I call ”The Quick Encounters”. The second chapter describes the period from 1885 to 1926 when Aak was owned by a British family. This period I call ”Long Lasting Relationships”. The theoretical perspective is mostly based on Pierre Bourdieu’s theories on cultural, social, and symbolic capital, and the concepts of habitus, field or location. I found that the cultural encounter brought with it great advantages for both parties. The visitors achieved their dreams of a different experience of nature, spending summers in a peaceful place while they also got some insight into another culture.
    [Show full text]
  • Hølgenæs Golf Club, Romsdal, Norway
    Hølgenæs Golf Club, Romsdal, Norway Kilder : Boken ”Turisttrafikken i Molde og Romsdalen gjennom 100 år” av Johan Setnes Sunnmørsposten Artikkel i 2002 ” 90-års jubileum for golfbane i Møre og Romsdal” av J. Chr. Daae-Qvale, Solnør Gaard. Per Thore Mjelva, Åndalsnes Romdalsmussets årbok 2001 Sigurd Nora, Den første golfklubben i Norge ble stiftet i 1902 og het Hølgenæs Golf Club. Klubbens første president var oberstløytnant August G. Spørck. Golfbanen, med sine 9 hull, lå på Setnesmoen militærleir ved Åndalsnes. Hølgenæs Hotel ble bygd i 1887 og om sommeren var flertallet av gjestene engelske. Disse kom blant annet for å fiske laks i Rauma. Hotellet ble i 1902 kjøpt av engelskmannen Harold Oldred. Han moderniserte og bygde på eiendommen som nå fikk sitt utseende i dragestil - eller vikingstil - som lokalbefolkningen kalte det. Både Oldred og hans engelske hotellgjester var interessert i golf. På Setnesmoen var det også den gang ekserserplass. Kommandanten der var oberstløytnant August G Spørck. Mange av de engelske gjestene på hotellet hadde militær bakgrunn og var en naturlig omgangskrets for Spørck og hans offiserer. I England var golf blitt en svært populær sport hos offiserene, og det gikk ikke lang tid før planene om en golfbane i rimelig nærhet av hotellet så dagens lys. Man kunne jo ikke fiske laks hele tiden. Samme år som Harold Oldred overtok hotellet, ble Hølgenæs Golf Club stiftet og en bane med 9 hull ble påbegynt på Setnesmoen. I 1905 arrangerte Hølgenæs Golf Club den aller første golfturneringen i Norge. Hotellet fikk produsert og ga ut flere prospektkort med bilder og tekst fra dette arrangementet.
    [Show full text]
  • Migration and the Creation of Identity in the Viking Diaspora: a COMPARATIVE STUDY of VIKING AGE FUNERARY RITES from NORTHERN SCOTLAND and MØRE OG ROMSDAL
    Migration and the creation of identity in the Viking diaspora: A COMPARATIVE STUDY OF VIKING AGE FUNERARY RITES FROM NORTHERN SCOTLAND AND MØRE OG ROMSDAL Frida Espolin Norstein Master’s Thesis in Archaeology Spring 2014 Cover illustration: Map of the North Sea region (after Graham-Campbell and Batey 1998:26). i Acknowledgments The work on this thesis has been both challenging and rewarding, and there are many people who have in some way contributed to the process. I would first and foremost like to thank my supervisor, Julie Lund, for always steering me in the right direction. Her advice and support has been crucial in shaping this thesis. I would also like to thank Lotte Hedeager for useful comments on the research design. My visit to the collections and archives at Vitenskapsmuseet in Trondheim was facilitated with the help of Ole Bjørn Pedersen and Anne Birgitte Høy- Petersen, who prepared the artefacts and documents I wanted to examine, for which I am very grateful. There are many people at Blindernveien 11 who deserve thanks for making this last year not just bearable, but often highly enjoyable. Thank you for many interesting discussion, both relevant and completely irrelevant to this work. In particular, I would like to than Nicolai Eckhof for helping me identify the combs used in this analysis, and Cathrine Bru Guldberg for literature advice. My excellent team of proofreaders, Hulda Espolin Norstein and Andrew Smith, need to be thanked, and so does Malin Vangsnes who provided useful comments on structure and consistency. I would also like to thank my family for all their support, especially my brother, Trym Espolin Norstein, who put up with me in Trondheim and always answered the phone when I needed someone to complain to.
    [Show full text]
  • On the Gneisses from a Part of the North-Western Gneiss Area of Southern Norway
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 173 ON THE GNEISSES FROM A PART OF THE NORTH-WESTERN GNEISS AREA OF SOUTHERN NORWAY BY TRYGVE STRAND WITH 18 FIGURES IN THE TEXT o()o OSLO 1949 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Contents. Abstract 5 Introduction 5 Field description of the rocks 10 The plagioclase gneisses 10 The granodioritic and granitic gneisses 13 Petrographical description of the rocks 18 The plagioclase gneisses 18 Rocks believed to have been formed by metasomatic alteration of the plagioclase gneisses 21 Granodioritic and granitic gneisses 24 Scapolite — amphibole gneisses and other rocks apparently influenced by lime metasomatism 27 Discussion of genesis and geological age or the rocks 30 The plagioclase gneisses 30 The granodioritic and granitic gneisses 36 Quantitative data on the rocks 40 References 45 Abstract. The north-western part of Southern Norway is an area mainly of gneisses, formerly regarded as entirely of Archean age. In later years a number of writers have maintained that parts of the gneisses are Caledonian migmatites and that the parts of the gneisses of Archean origin have been infiuenced by tectonical movements and by migmatisation during the Caledonian orogeny. The scope of the present paper is to describe the gneisses occurring in the regions of Lesja — Romsdalen and Otta valley — Grotli (sketch map Fig. 1). The rocks are quartzdioritic gneisses very poor in potash feldspar, with subordinate bands of amphibolite. Schistose anorthosites occur attwo localities. Closely associated with the plagioclase gneisses are gneisses with considerable amounts of potash feldspar. Microscopical study of these rocks gives strong indications of the secondary introduction of the potash feldspar by corrosive replacement processes.
    [Show full text]
  • Åmdal Og Åndalsnes Av Helge Sandøy
    Åmdal og Åndalsnes Av Helge Sandøy Åndalsnes er ikkje det namnet seier, altså eit nes under ein gard Åndal, der det så har vakse fram ein turist- og stasjonsby. Denne sjølvsagte lesemåten er brukt i ymse leksikon, deriblant Norsk stadnamnleksikon, der namnet er tolka som eit gardsnamn + appellativet nes. For den historisk interesserte er namnet Åndalsnes forvirrande. L Historikk Denne staden har heitt Nes fram til moderne tid, og ein kan framleis høre det namnet brukt i tale i næraste området ikring Åndalsnes. I skrift var det og heilt vanlig til langt inn på 1900-talet. Knut Næs (1960:9) fortel at «Det var postverket med poststemplet som forandret navnet til Åndalsnes, ved å sette gårdsnavnet Åndal foran. Dette ble visstnok gjort i 1890-årene for å unngå forveksling, da det var flere steder som hadde navnet Næs.» Poststaden med stempelet «Aandalsnæs» blei oppretta frå 1/4 1888. (Forma «Åndalsnes» kjem på stempel frå 1921, opplyser Åkvik 1983:195.) Garden Nes må representere den eldste busetnaden her. Garden er kjent frå mellomalderen. Men både naturnamnet, plasseringa og jordsmonnet gir grunn til å tru at garden kan vere mye eldre. Namnet dukkar første gong opp i 1354, da den mektige riddar og tidligare drottsete Erling Vidkunnsson gir heile Giske- godset til dottera Ingeborg 24. januar i eit gåvebrev «er gort var a Nese j Raumsdale» (DN 11:264). Garden låg da under Giske-godset. Dette skøytet blir skrive etter at Bjarne, einaste sonen åt Erling Vidkunnsson, døydde same året. Året etter døyr herr Erling sjølv, og dei lange stridane om Giske-godset be- gynner.
    [Show full text]