A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Margrethe Elster Hans Christian Olsen Jim Bogen

VERNEPLAN IV, GEOFAGLIG VURDERING AV VASSDRAG I AUST- OG VEST-

VERNEPLAN IV NORGES VASSDRAGS- V39 OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET Verneplan IV for vassdrag

Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet.

Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget.

Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær.

Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert i insti- tusjonenesegne rapportserier,men noe er også publisert i NVEs publikasjonsserie.

Rapportene er forfatternes produkter. Prosjektgruppen har kun klargjort dem for trykking. På grunn av økonomiske forhold er enkelte rapporter blitt trykt i ettertid.

Jon Arne Eie Prosjektgruppens formann

Omslagsbilde: Månadalen, Frafjordvassdraget Foto: Jon Arne Eie

911111MIIMIMM T.111MB~Irll*, .{~~1r1, uuku NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

TITTEL PUBLIKASJON VERNEPLANIV,GEOFAGLIGVURDERINGAV V 39 VASSDRAGIAUST-OGVEST-AGDER DATO Oktober1990

FORFATFER ISBN 82-410-0167-3 MargretheElster HansChristianOlsen ISSN 0802-0191 JimBogen

SAMMENDRAG

DennerapportenomhandlerresultatenefrageofagligeundersøkelseravvassdragiAust-ogVest- Agderi tilknytningtilVerneplanIV.Deter foretattengeofagligvurderingavtilsammenåttevass- dragi deto fylkene.Vassdrageneerklassifisertetteren4-deltskala.

42Tovdalselvaharmegetstorverneverdi,49Nesheimvassdragetharstorverneverdi,43Grime- elva,45 Søgna,46Høyeånaog50Litleånaharmiddelsverneverdi,mens47Harkmarkvassdraget og48Ronavassdragetharlitenverneverdi.

ABSTRACT

ThisreportdescribesresultsofgeologicalstudiesinwatercoursesintheNorwegiancountiesofAust- andVest-Agderinconnectionwiththe4thNorwegianNationalWatercourseProtectionPlan.Their conservationstatushasbeenassessedona 4-pointscale. 42-Tovdalselvahasveryhighgeologicalstatus,49-Nesheimvassdragethashighstatus,43-Grime- elva,45-Søgna,46-Høyeånaand50-Litleånahaveaveragestatus,while47-Harkmarkvassdraget and48-Ronavassdragethavelowgeologicalstatus.

NORGESVASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

EMNEORD/SUBJECTTERMS ANSVARLIGUN ERSKRIFT Verneplan/ProtectionPlan Vassdrag/Watercourse Geofag/Geology EinarBqheim fung.avdelingsdirektør

Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Postadresse: Postboks 5091, Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 0803 5052055 0301 Oslo 3 Telex: 79397 NVE0 N NAVN PÅ VASSDRAG

Navnenepå de vassdragsomer beskreveti dennerapportenskillersegdelvisut fra de navnsomer bruktsenerei forbindelsemedVerneplanIV for vassdrag.I NOU1991:12 benyttesfølgnedenavnpå de vassdragenei Aust-og Vest-Agdersomer beskreveti denne rapporten:

42 Tovdalsvassdraget 43 Grlineelva

45 Søgneelva 46Høyeåna

47 Lona (NB:I rapportenomtaltsom Harkmarkvassdraget) 48 Ronavassdraget

49 Nesheimvassdraget

50 Litleåna FORORD

Denne rapportenomhandlergeofagligeundersøkelseri Agder i tilknytningtil verneplanIV. Oppdrageter gitt til Hydrologisk avdeling,Bre- og snøkontoret,av VassdragsdirektoratetsNatur- og Landskapsavdeling.

MargretheElster har vært prosjektlederog hovedansvarligfor befaringerog utarbeidelseav denne rapporten.Jim Bogen har skrevet den metodiskedelen av rapporten (kap. 1). Hans Christian Olsen har skrevet kapitletom Tovdalsvassdraget(kap.3.1), og deltatt i befaring av Harkmark og Ronavassdraget.

Fotografierer tatt av forfatterneder ikke annet er spesielt nevnt. Det samme gjelder utarbeidelseav andre illustrasjoner.

Oslo, oktober 1990 Jullb;) Bjørn Wold fung avdelingsdirektør INNHOLD

Side

1. INNLEDNING.METODIKK 3 1.1 Hovedtyper 3 1.2 Bedømming 4 1.3 Verdivurdering 5 1.4 Mål 5 1.5 Rangeringav vassdrag 6 1.6 Vassdragsregioner 6

2. AUST- OG VEST-AGDER.OMRÅDEBESKRIVELSE 8 2.1 Berggrunn 8 2.2 Storformer 8 2.3 Løsmasser 8 2.4 Klima/Hydrologi 9 3. VASSDRAGENE 9 3.1 Vassdrag nr 42 (020.Z)Tovdalsvassdraget 9 3.1.1 Hydrologi 11 3.1.2 Berggrunn 11 3.1.3 Storformer 13 3.1.4 Løsmasser/kvartærgeologi 14 3.1.5 Fluviale former og prosesser 16 3.1.6 Verdivurdering 23 3.2 Vassdragnr 43 (020.1B4O20.1Z)Grimeelva 24 3.2.1 Berggrunn,storformer,løsmasser 24 3.2.2 Fluviale former og prosesser 25 3.2.3 Verdivurdering 26 3.3 Vassdrag nr 45 (022.1z)Søgna 26 3.3.1 Berggrunn,storformer,løsmasser 28 3.3.2 Fluviale former og prosesser 28 3.3.3 Verdivurdering 28 3.4 Vassdrag nr 46 (022.AZ)Høyeåna 30 3.4.1 Berggrunn,storformerog løsmasser 30 3.4.2 Fluviale former og prosesser 30 3.4.3 Verdivurdering 30 3.5 Vassdrag nr 47 (022.3z)Harkmarkvassdraget 32 3.5.1 Berggrunn,storformer,løsmasser 32 3.5.2 Fluviale former og prosesser 33 3.5.3 Verdivurdering 34 3.6 Vassdrag nr 48 (022.43z)Ronavassdraget 34 3.6.1 Berggrunn,storformer,løsmasser 34 3.6.2 Fluviale former og prosesser 35 3.6.3 Verdivurdering 35 3.7 Vassdrag nr 49 (024.325z)Nesheimvassdraget 36 3.7.1 Berggrunn,storformer,løsmasser 36 3.7.2 Fluviale former og prosesser 38 3.7.3 Verdivurdering 38 3.8 Vassdrag nr 50 (025.AZ)Litleåna 38 3.8.1 Berggrunn,storformer,løsmasser 38 3.8.2 Fluviale former og prosesser 38 3.8.3 Verdivurdering 41

4 KONKLUSJON 41 5. LITTERATUR 42 3

1. INNLEDNING.METODIKK

I de geofagligeundersøkelsenei tilknytningtil verneplan IV vurderes fluvialgeomorfologi,storformerogkvartærgeologi.Verne- interesserknyttet til disse fagområdeneer tatt med her. Av ressursmessigehensyner oppmerksomhetenkonsentrertom vassdrags- nære områder, og om kvalitetersom er sterkt utsatt for endringer hvis det gjøres inngrep i vassdraget.Under befaringenehar det vært lagt størst vekt på fluvialeprosesserog former. Vurderinger av kvartærgeologiskeforholdbyggerhovedsakeligpådet som tidligereer dokumentert.

1.1 Hovedtyper

I en fluvialgeomorfologiskvurderingav et vassdrag er sedimentproduksjonogsedimenttransportenviktig faktor fordi sedimenttransportensstørrelseog sammensetninger avgjørendefor hvordan fluvialelandformerutvikles.Storformenei landskapetvil også være av betydningfordi de danner bibetingelsenefor hvordan de fluvialelandformenebygges opp.

Målinger av sedimenttransporteninorske vassdrag har vist at det er store individuelleforskjellermellom vassdragene.Sedimenttil- gangen i norske vassdrag skjer hovedsakeligved subglasialsedi- mentproduksjonog fluvialerosjon i kvartære løsmasser.Tilførsel av nyprodusertmaterialefra fysiske forvitringsprosessererbare av betydningi visse områder.

Materialtransportenersvært forskjelligi vassdrag med ulike sedimentkilder.Ogsåklima og hydrologiskregime er av betydning.I en vurderingbør målet være å plassere representativevassdragi hovedgruppenefor hver region som kan avgrensesut i fra sediment- transport,hydrologiskregime, storformer,berggrunnsgeologi,fore- komster av ulike typer løsmasser,o.a.

Materialtransportenivassdragenedanner grunnlagetfor klassi- fiseringen.Undersøkelserav erosjon, transportog sedimentasjons- prosesseneer derfor sentralei verneplanarbeidet.

Vassdragetklassifiseresførst etter type sedimentkilder.Mange vassdrag vil være sammensattemed mange ulike typer sedimentkilder. En må da anslå betydningenav de forskjelligekildenessedimentpro- duksjon i vassdragetssedimentbudsjett.

Norske vassdrag kan klassifiseresi fire hovedtyper.

Brevassdrag - Ulike bretyper i forskjelligebergarterog landskapvil erodere forskjellig.

Vassdrag i morener og glasifluvialeavsetninger De viktigstesedimentkildeneer undergraving av skråningeri kontakt med løpene, ravine- erosjon i morene, massebevegelseog løpserosjon.

III. Leirvassdrag - Sedimentkildenevarierermed relieff og 4

menneskeligeinngrep.Sedimentertilføres fra ravine-erosjon,massebevegelsei form av jordskredog jordsig,overflateerosjon.

IV. Høyfjellvassdrag-Høyfjellvassdragutenbreer danner en egen type. Mengde og type løsmasserinnenfor nedbørfelteter, sammen med vegetasjon, viktige faktorer for vassdragetsutvikling.

Hovedlandformeneog det hydrologiskeregimet vil gi ulike betingelseri forskjelligedeler av landet. Målet må derfor være å velge ut minst ett representativtvassdraginnenforhovedgruppenei de forskjelligelandsdelenemed sikte på bruk som referansefor transport-og erosjonsprosessene.

Et viktig punkt er å bedømme mobilitetenav materialeti løpene. Når transportintensitetenerstor, vil dette sette preg på løpene med et mangfold av bankesystemer.Hvis materialtilførselener liten, vil løpene være irregulæreog uten samme formrikdom.

1.2 Bedømming

a) Materialtransportensstørrelseog intensiteter bestemmende for hva slags former som utvikles i vassdragene:

Elvesletter En elvesletteer i geomorfologiskforstand en slette i elvens nivå som er dannet ved erosjon eller akkumulasjonav materialesom er transportertmed elven.

Forskjelligetyper utvikles avhengig av materialtransportenssammensetningog prosesser.

Sandurer Et forgrenetelveløpssystemsom dannes foran isbreerunder stor tilførselav grov- materiale.

Delta Akkumulasjonsformersomdannes når en elv strømmerinn i et stilleståendevannbasseng og materialeavsettes.

Forekommersom forskjelligetyper i fjorder og innsjøer,avhengig av bassengdypog materialtilførsel.

Elvevifter Akkumulasjonsformersomdannes når en elv strømmer fra et fjellområdeog ut på et slettelandslik at gradientenavtar.

b) Elveløpskarakterisering

Elveløpenekarakteriseresetter løpsmønstre,bunnmateriale, transportintensitetogrelasjon til dalen elven løper gjennom. 5

eks. Meander forgrenedeløp, anastomose canyon, løp i fast fjell

c) Vassdragetsstatus

Under dette punktet undersøkesom formene i vassdrageter dannet av aktive prosessereller om det dreier seg om fossile former som ikke er dannet av dagens prosesser.

1.3 Verdivurderin

Et vassdrag med stor verdi kan egne seg som naturdokument. Vassdragetvil vurdereshøyt hvis det:

eksistereren klar sammenhengmellom former og prosesser i vassdraget.

fins et mangfold av prosesserog former i vassdraget.

kan etableresen kronologi.Dvs, at det kan sees en utvikling.F.eks. at borkjernerfra innsjøer i vassdraget kan gi opplysningerom materialtransport,hyppighetenav flommer eller klimaforholdi tidligeretider.

er et typevassdragfor en naturregion.Vassdrag som er egnet som type- og referansevassdragharvært ansett for å ha særlig stor vitenskapeligverdi (se f.eks. Gjessing 1980). Med typevassdragmenes et vassdrag som er represen- tativt for en naturregion.Et referansevassdrager et vass- drag hvor naturprosessenefår gå mest mulig upåvirket slik at de kan danne en standardsom endringenei påvirkede vassdrag kan måles mot.

1.4 Mål

Vassdrageneskal kunne rangeresut ifra vitenskapeligverdi. Dvs. betydningenfor:

Forskning. Referansevassdragmed aktive prosesser. Egnede vassdrag instrumenteres.

Undervisningog faglig utvikling. Vassdrag med klare former og prosesserkan være særlig verdifulle ekskursjonsobjekt. 6

1.5 Ran erin av vassdra

I følge retningslinjerbeskrevetav Nybo (1989) skal alle vassdrag rangeresetter en firedeltskala, angitt med stjerner.

Liten verneverdi Middels verneverdi Stor verneverdi Meget stor verneverdi

I de geofagligerapporteneangis en rangeringetter en samlet vurdering av vassdragenesfluvialgeomorfologiskeogkvartær- geologiskekvaliteter.Det tas også hensyn til generelle geomor- fologisketrekk ved landskapet,oftest beskrevetunder avsnittene om hovedlandformer.Rangeringener utført innenforgeofaglige regioner.Inngrep i vassdragetvurderes som et negativt trekk og uberørte vassdrag rangereshøyere enn vassdrag med mange og omfattendeinngrep.

1.6 Vassdra sre ioner

Inndelingi regionerer en måte å systematiserefelles trekk ved vassdragene.Geofagligevassdragsregioneravgrensesetter en bedømming av storformer,hydrologiskregime, berggrunn,løsmasser, erosjonsprosesserog sedimenttransport.Syd-Norgekan deles inn i fem hovedregionerog en rekke mindre sub-regionersom vist i fig.l. Vassdrag innenfor forskjelligeregionervil ha svært forskjellig karakter og måles ikke mot hverandre.

Denne regioninndelingenskillerseg fra enkelte andre ved at grensene for regionenekan dele nedbørfeltenei flere deler. Store vassdrag kan dermed drenere delfelt innenfor flere regioner.For- holdene innenforhver region vil sette preg på vassdraget.Denne regioninndelingener derfor nyttig i vassdragsforvaltningen.

Innenforhver region eller sub-regionvil vassdragenereagere noenlunde likt overfor inngrep.Det er ønskelig å få valgt ut et eller flere typevassdragsom er representativefor hver region eller sub-region.Disse vassdragenekan dermed danne referanseog benyttes som databank for endringeri de øvrige.

Hovedregioneneer kystregionen,høyfjellsregionen,fjordregionen, dalregionenog lavlandsområdenepå Østlandet.Lavlandsområdenepå Østlandetomfatter to hovedgrupper:leirvassdragog vassdrag i skogsområdermed morenejord.

Et fellestrekki dalregionener at hovedvassdragenesamlesi store daler, ofte med velutvikledeelvesletter.I Agder og Telemark er hoveddalenefor en stor del oppfylt av innsjøer og vassdragenehar mindre tilgangpå sedimenterfor transport.

Dalregionengrenser i vest mot høyfjellsregionen.Høyfjellsregionen består hovedsakeligav områder som ligger høyere enn 1 000 m.o.h. Breene setter i noen områder et så sterkt preg på vassdrageneat breområdetpå Snøhetta,Hardangerjøkulenog Jotunheimenskilles ut som sub-regioneri høyfjellsregionen. 7

Fjordene og fjorddalenepå Vestlandetpreger landskapeti denne landsdeleni en slik grad at det er naturlig å skille området ut som en egen region. Jostedalsbreenog Folgefonnadanner sub-regioneri fjordregionen.

Hydrologiskregime og landformergir grunnlag for å skille ut en egen kystregion.Kystregionenkan igjen deles i flere sub-regioner.

En nærmere omtale av karakteristisketrekk ved de forskjellige regioneneer gitt i områdebeskrivelseni kap. 2.

Region 3 Høyfjellsregionen

Sub-reglon 3,1 Breområdene på Snøhetta Region 1: •.; Kystreglonen Sub-reglon 3,2 Jotunheimen Reglon 2: Fjordreglonen Sub-reglon 3,3 Hardangerjøkuien Sub-region 2,1, !*: Jostedalsbreen Region 5 Lavlanclsområdene Sub-region 2,2 på Østlandet Folgefonna

Region 4: bir Dalregionen

Fig. 1. Geofagligevassdragsregioneri syd-Norge.

8

2. AUST-OG VEST-AGDER.OMRÅDEBESKRIVELSE

Aust- og Vest-Agderligger hovedsakeliginnenforkyst- og dalregionen (se fig. 1.).

2.1 Berggrunn

Hele Sørlandet tilhørerdet store norske grunnfjellsområdet.Det er vesentligprekambriskegneiser og granitter.

2.2 Storformer

Lave småkuperteheier er typisk for sørlandsområdet.Høydenpå heiene øker fra øst mot vest og fra kysten i syd mot nord.

Heilandskapetkan tenkes å være utformet i en gammel overflatesom markeres ved toppene av heiene. Denne eldre overflatenkan være sammenfattendemed det subkambriskepeneplanet,i og med at sørlandsheienestiger forholdsvisjevnt mot Ryfylkeheienehvor det subkambriskepeneplanetdanner store heividder (Andersen,1954).

Da overflatenble hevet i tertiær,startet en ny erosjonssyklus. Bekker og elver eroderte.Senere har breene foretattden endelige utformingenav landskapet.N-S-gåendedaler er dype (200-600m), de vestligstedalene er dypest. De er lengdedaler,parallellemed berggrunnensstrøkretning.Heiflatenheller også oftest i strøkretningen.Tverrdalerfinnes over hele Sørlandetog enkelte steder heller hoveddelenenoe mer Nø-SV (Faugli1981).

Kystsonenpå Sørlandetkarakteriseresi øst av vide, grunne fjorder med uregelmessigforløp av strandlinja,fjårdekyst.Dette er resul- tat av iserosjonpå en på forhånd lav og flat kyst.

Kysten i vest har en rekke smale, dype fjorder som et resultatav fluvial og glasial erosjon på høy, bratt kyst (Faugli,1981). Jæren og danner sub-regionermed flatt landskapog stor løsmasseoverdekning.

2.3 Løsmasser

Kvartærgeologienpå Sørlandeter beskrevetav Andersen (1960).Fire isrand-trinner beskrevet:Ra-trinnet,-trinnet, -trinnetogLista-trinnet.Lista-trinneter det eldste av disse randavsetningene.Detteer en ganske bred, for det meste submarin rygg som løper paralleltmed kysten nær Lista.

Spangereid-trinnetomfatteret randavsetningsbeltevestfor . Det består oftest av en eller to parallellemorenerygger.Datering er gjort til Bølling (12 000 - 13 000 B.P.) eller Eldre Dryas (11 800 - 12 000 B.P.).

Kristiansand-trinneteravsatt i Eldre Dryas. Det består av

9

relativt små endemorenerog glasifluvialeterrasser,hovedsakeligi et belte fra Lillesandover Kristiansandtil .

Ra-trinnetbestår generelt av et 100-500m bredt belte av blokkrik morene. Innenfordette beltet er det gjerne en, to eller tre tydeligeparallellemorenerygger.

Syd for Ra-morenener det spesielti hoveddalenestore glasifluvialeterrasser/avsetninger(daltrinn),oftest deltaavsetningerellersandurflater.

Ra-avsetningeneer datert til Yngre Dryas (10 000 - 11 000 B.P.). Nord for Raet finnes det stedvis også avsetningerav yngre alder. Spesielt i dalbunnenekan det være betydeligeglasifluviale avsetningereller/og stedvismorene.

2.4 Klima H drolo i

I kystregionener klimaet mildt. Kaldeste måned er henholdsvis januar og februar i Aust- og Vest-Agder,med temperaturerpå rundt 0°C. Middeltemperaturenei juli og august ligger på 15-16°C ved kysten og noe lavere i indre strøk.

I ytre strøk og i østlige områder ligger gjennomsnittligårsnedbør på omlag 1000 mm. Et stykke fra kysten er det en sone med maksimal middelnedbørpå 1500-2000mm i året. I de indre dalstrøkeneer nedbøren lavere.

Det hydrologiskeregimet i kystsonener H3L3. Dette innebærerat elvene har høyest vannføringtidlig på vinteren og lav vannføring om sommeren.I indre deler av Agder-fylkeneer det et typisk innlandsregime,H2L1,med høyest månedlig avrenningom våren, men nest eller tredje høyest om høsten. Lavest vannføringer om vinteren. Imellom disse områdene finnes en overgangssone,H2L2, hvor de to måndene med lavest vannføringikke er på samme årstid (Gottschalk,et al., 1978).

3. VASSDRAGENE

3.1 Vassdra nr. 42 020.Z Tovdalsvassdraet

Tovdalsvassdragetstrekkerseg fra Mjåvatn-Straumsfjordeninord til Topdalsfjordenved Kristiansandi syd. Mestepartenligger i Aust-Agderfylke med mindre deler i Telemark og Vest-Agder.Feltet berører kommuneneBirkenes,, , , , Fyrresdal,,Kristiansand,Valle og Åmli. Tovdalselva,her definert som hovedelvai vassdrageter 139 km lang. Hele nedbørfelteter 1882 km2 og består i hovedtrekkav hovedelva i øst og Uldalsåna-Skjeggedalsvassdragetivest. Særlig Skjeggedalsvassdragetharigjen flere større delfelt som Vatndalselva,Hovlandsånaog Rettåna med mestepartenav Ogge.Av det totale tilsig tilførerUldalsåna-Skjeggedalselv58%og er således 10

mer vannrik enn hovedelva.I syd kommer Dikeelva inn med en mindre del av Ogge. Det mest betydeligesidevassdragtil hovedelva er Grønåi i feltets nordøstredel (fig. 2).

z c ; tjV amse 'O z // > ,isdol Lj C"› :0 0.... 1-. zt7 c:')

(-)

nn kleiv nc Re erefo

Di e- el

-S0‘16

Birke nd

Fig. 2. Kart over Tovdalsvassdragetsnedslagsfelt(Faugli,1981). 11

3.1.1 Hydrologi

Hydrologieni Tovdalsvassdragetgjenspeilerdet typiske for et sørlandsvassdrag.Hydrologiener godt kjent fra NVE's vannmerkerved bl.a. Austenå,Herefossfjord,Flaksvatn, Ogge, Vikstølsvatnm.fl. Spesielthar vannmerket530,0 Austenå en lang dataserie,som bl.a. gjør det anvendeligi en regional- hydrologiskanalyse.

Vassdragetligger i et overgangsområdemellomØstlandet og Vestlandet,kyst og innland.Muligens danner dette vestgrensenfor en hydrologiskregion av lavere østlandsvassdrag(Melin,1970).

3.1.2 Berggrunn

Hele nedbørfeltethører til det sydnorskegrunnfjellsområde. Bergarteneble dannet i prekambrisktid.

I forbindelsemed konsesjonssøknadenfraAust-Agderkraftverk i 1977ble det utarbeidetet eget geologiskoversiktskart.

I den nordlige delen (nord for Straumsfjorden)opptreret større kvartsittområdetilhørendeden såkalte Bandakgruppeni Telemark.

Sydover gjennom Årdalen består berggrunnenoverveiendeav gneis. Ved Tveitvann-Kallingsvannopptreren bergart som likner på anorthositteri Egersund-Sokndalstraktene(Dons 1977).Lenger syd opptrer flere granittintrusjonerbl.a.ved Høvringsvatn.Dette tilhørerIveland-Evjeområdetsbergarter.Ellers opptrer store områder med ulike typer gneiser (fig. 3).

Fra Hynnekleivog sydover følger Tovdalselvai grove trekk den store forkastningensom går paralleltmed kysten fra Porsgrunn til Kristiansand.Selve forkastningenbestår av en 50-300m bred sone av breksje og mylonisertebergarter.Forkastningenskjærer også gjennom et stort sirkulærtgranittintrusivpå strekningenHerefoss -Birkeland (Herefossgranitten).Enannen gren av forkastningen følger jernbanenfra forbi Oggevatn.

Det finnes en mengde ganger og linser av pegmatitt i området særlig i tilknytningtil granittmassivenevedHerefoss og Høvringsvatn, men også i områdeneøst for Herefoss-Hynnekleivoghelt vest i nedslagsfeltetmot Iveland.Ved mange av disse har det tidligere vært drift på kvarts og feltspat,men forekomsteneer for det meste små og lite lønnsommei dag. Ved flere av forekomstenei området er det funnet flere tildelsmeget sjeldne mineraler.Av annen bergverksdrifti området har det vært drift på nikkel og jern syd for Birkeland,på jern i Herefossgranittenvest for Søre Herefoss og på nikkel i området nord for Iveland.Sør for Vikstølvatnog nord for Myland har det vært drift på jern, og på molybden ved Nasvatn øst for Dale. Ved Straumsfjordenog nordover finnes flere

gamle kobber- og sølvgruver.Disse ble drevet i 1680- årene, men kan ha vært i drift allerede før svartedauen(1350).Dersom det virkelig var drift her inne så tidlig som på 1350-tallethører denne gruvedriftentil Norges eldste.

12

FORENKLET GEOLOGISK KART OVER TOVDALSVASSDRAGET

Moren•, fluvhble evsetn.

Re-morenen

Kvertallt

Gnels I sin elmInnelighet

Båndit gnels/Clyegnels 1=1 GebbrolMork gnels gEW Amtibolitt Fr +71 Gren1WOnelsgrannt ++++ Pegmetitt

1?km

Kartlegt 1960-1973 ev Ploquin, A., Berth T.F., Elders W.A., Pedersen 9., Sigmond E., Andersen 9.0.

u$SAIDISWOH

+++ +++++ ++ 4.0 •• • ......

+4444 +++++++ +++++++ *+++++++ ++ 411). G.

o • I• tt m‘' .••••• • +++++++++++ 0 +•

...... 0 ......

2.4 .4V .... `‘. ..

...... ' ...

Fig. 3. Geologiskkart over nedslagsfeitet. 13

3.1.3 Storformer

Geomorfologisker nedbørfeltetinndelt i tre hoved-regioner: fjellvidde,heilandskapog dalformene.Disse er igjen inndelt i seks underregioner(Faugli1981). Hei og dal er imidlertidde dominerendelandskapsformer.70%av feltet ligger under 500 m o.h: Mestepartenmellom 200 og 500 m. Arealmessiger det heiene som dominererog bare 5% av feltet ligger lavere enn 100 m o.h. Høyeste punkt er 1 109 m o.h. helt i nordvest.

Landoverflatenbærer overalt preg av å være utformet av innlandsisen,hvor de nordvendtefjellsiderrepresentererbreens støtsider.Mange store og små vatn ligger i breerodertetrau, i dalene utformet som grunne bekkener forbundetmed korte strie elveløp, av og til i trange gjel (fig.4). Dalene har oftest typisk U-form, særlig tydelig i hoveddalennord for Dølemo.

Fig.4. Topsæm/elva(fossen)fraKjetebuvatn.

Deler av hoveddalener utformet langs tektoniskebruddlinjer, særlig gjelder dette nedre del av som her følger den store grunnfjellsbreksjenogOggeområdetmed sin sterkt forgrenede strandlinje,betinget av en vestlig gren av denne forkastningen.

En mer detaljertinndelingav de ulike typer former over området er gitt av Faugli 1981. 14

3.1.4 Løsmasser/kvartærgeologi

Løsmasseakkumulasjonerfinnessærlig i dalføreneog sparsomt i heiområdenebortsett fra endel steinetebunnmorenerenkelte steder.

Typiske støtsidemorenerfinnervi flere steder bl.a. i skråninger sør for Topsæ og i lia på sørsida av Grunnevatneti øvre Tovdal.

Den mest markerte og betydeligstekvartære avsetningi området er Ra-morenensom krysser Tovdalen i en øst-vest gående rygg syd for Birkeland.

Nede i dalbunnenher har brefrontenstått under havnivå, men er for øvrig avsatt på tørt land. Flere parallellerygger innen Ra-beltet viser at morener er skjøvet sammen under flere små breframstøt. Alderen antas å være ca 10 200-10 900 år. øvre marin grense i området er 53-54m o.h.

Syd for Rabeltet er det betydeligesandur-terrasseavsetningerpå begge sider av elva. Dette sammen med andre fluvialeog marine avsetningerer senere blitt nedskåretav elva, og yngre terrasse- dannelser sees nå i avsatsermot dagens elveløp. Flere steder i dalsidenehvor elveerosjonenikke har virket sees terrasseresterav det opprinneligeisranddeltaet.Uttak av sand har her foregått i lang tid (fig. 5). Ved Birkeland finnes en større esker med glasifluvialeavsetningeri området omkring.Mye tyder på at det under isavsmeltingenvar en dreneringmot sydøst over Tveite-(Andersen1960).

Fig. 5. Sandtak i glasifluvialavsetn. v/Birkeland. 15

Nord for Ra-morenener ikke observertsammenhengendeendemorener, men lokalt mindre morenedannelseri dalene (fig. 6). Det meste av dalavsetningeneer imidlertidglasifluvialeog av nyere dato, som for eks. en større sanduravsetningved Dølemo.

Be' 5Km •

nATI,

Esker

Svaland • e

Bjørn G. Andersen 1960

0/1111elEndemorene (Ra-morene) Glasifluviale avsetn. Ves. Sandur-terasser

"ffEfs"' Bredemt sjø

Bunnmorene

Esker

Fluviale, glasifluviale eller marine avsetninger

Fig. 6. Kart Kvartær Nedre Tovdal (B. G. Andersen).

I Årdalen er bassenget fylt opp med fluvialeog glasifluviale avsetningermed opptil 10 m mektighet (fig. 7). 16

Fig. 7. Fluviale/glasifluvialeavsetn.Årdalen.

3.1.5 Fluviale former og prosesser

Nedbørfeltetslangstrakteform er bestemt ut fra det preglasiale landskapmed etterfølgendeglasialerosjon og i den sørlige del også av flere ikke-fluvialefaktorersom bl.a. den store grunnfjellsbreksjen.

Som elvesystemer vassdragetkarakteristiskved at hovedelvahar liten gradient.Den binder sammen et nett av innsjøerog fanger opp mange sideelverog bekker. Det er store variasjoneri vannføringen gjennom året, men materialtransportenerliten (Faugli1981).

Under isavsmeltingsperiodenvarden fluvialeaktivitetstor. Det viser de høyereliggendedeler av feltet med sterkt avspylte flater og bare stedvis tynt morenedekke,samt de betydelige løsmasseavsetningenenedei dalførene,som ofte langs elveløpene sees som godt rundet fluvialt/glasifluvialtmateriale,(fig. 8) og stedvis med innslag av utvasketbunnmorene.

Den fluvialeaktiviteti dag er derimot liten og elveløpeneer nå omtrent stabile (fig.9). Aktive bankesystemerfinnes også flere steder bl.a. i Årdalen (fig. 10).

Materialtransporten(suspensjonstransporten)gjennomsystemet er følgeligogså liten og årsaken er de stabile løpene, de mange sjøer som fanger opp materiale,og den lave gradienten. 17

Fig. 8. Fluvialt/glasifluvialtmatr.v/Videstøl.

I 1979ble det utført målinger av suspensjonstransportenved Boenfoss og ved Austenå i hovedvassdraget.Konsentrasjonenble begge steder funnet å være mindre enn 2 mg/l. Dette betyr at suspensjonstransportenvedBoenfoss og dermed også ut av vassdraget er mindre enn 4000 tonn i et gjennomsnsittsårog mindre enn 700 tonn ved Austenå, hvilket tilsvareren transportpå mindre enn 2 tonn/km2/år(Faugli1981). Sammenlikneren dette med data fra andre vassdrag er dette ekstremt lite, men antagelignokså representativt for sørlandsvassdragene.

Ettersomnedbørfeltetdomineresav harde grunnfjellsbergarterer transportenav kjemisk oppløst materialeliten. Det er beregnet at det føres ut av feltet ca 42000 tonn kjemisk oppløst materiale,men det er antatt at halvpartenav dette er tilført fra atmosfæren (Faugli1981). Det er ikke foretattmålinger eller beregningerav bunntransporten,men den antas totalt sett å være liten. Etter utløpet av Topsæ går elva gjennom et trangt gjel. Fra Årdalsstølenog nedover endrer dalen og elveløpetkarakter. 18

Fig. 9. Stabile bankesystemersyd for Anebør.

Fig. 10. Aktive bankesystemeri Ardalen. 19

Bassengeneved Sveigskyl,Bjøruvshylog videre ned fra Videstøl til Anebjør er oppfylt av betydeligeløsmasseavsetningerpåopptil 10 m mektighet.I overflatener de steinrikeog morenepregede,men også myrdekte.Nedover i dypet får de imidlertidet glasifuvialtpreg med mye sand, men også innslag av silt i flere lokaliteter (Geoteam 1975).

Fluvialthar elveløpettilpassetseg erosjonsbasisi diverse bergtersklersom det har erodert seg ned til som bl.a. ved Anebjørgsfossog Stuvestølsfossene.Erosjonssåri elvebreddene forekommer,men er ikke særlig vanlig.

Fig. 11 og 12 gjengir en skisse over løpsstrekningenfra Straumsfjordentil Dale og viser hvordan løpet stadig skifter fra fast fjell til løsmateriale.(Faugli1981, Olsen 1989)

Ved Rjukandefossenfallerelva ca 50 m ned i en canyon og videre ned til Dale går den delvis i en canyon, delvis i en V-dal nedskåret i fast fjell (fig. 13). Elveløpetvirker stabilt med svært mye grov stein.

Ved Dale sees både morene og fluvialeavsetninger.Videre ned til Austenå faller elva over flere bergterskler.

Fra Austenå og nedover skifter elva totalt karakter og utgjøres for det meste av innsjøer.Løpet er tilnærmetstabilt med liten materialtransport.Dalbunnener omtrent helt oppfylt av løsmasser, dels kvartære,men også resente.Ved Ytre Ramse finnes en større esker.

Dalsideneer stedvis svært bratte med mye blankskurteglasiale former.

Elveløpeter også på denne strekningenutformet i løsmasser.Ved Hynnekleivkommer den store grunnfjellsbreksjeninnfra øst og danner Hauglandsfossene.Dalenvidere sørover er nå betinget av denne breksjen.Det finnes flere fosser.Selve dalformenendrer seg også og blir mer diffus. Vide flater,med mye myr dominerer.Ved Dølemo forekommeren større slette med glasifluvialtmateriale, antageligrestene av et delta.

Elveløpetvirker hele veien stabilt og det er lite erosjon å se. Materialtransportenerliten. De to krappe løpsendringeneved Dølemo er antageligen kombinasjonav tektoniskebruddlinjerog forhold under isavsmeltingen.

Ved Herefossfjordenkommerden regulerteUldalsåna inn fra vest. Herefossgranittenharnå stor betydning for topografien.Dalsidene blir nå steile og dalen trang.

Bare få steder er det løsmasserav betydning.Noen steder sees tegn på bunntransportog enkelte steder sees dette som banker i elve- løpet.

Dalen vider seg mer ut ved Flaksvatnog landskapetfår en videre form og dalbunnenblir nå totalt dominert av løsmasser fra kvartær. 20

1. Hengs1111111

El •rnavatn

st vll

Å 993

Straumsflorden

Iåvat (P757 792 Å992

5 trau

o Von•Iltio Å 989

747 Gjedd yatn

V. Mle Grass Il tn 720 8 Fljupeto 948 Å Garde- ' Vån rossin voil Morene 859 Å932

Fluvlalt/Glasl.

w•Pa fluvlalt materiale I uvatn Fossilt elveløp 4

Bart fjell

Canyon

1111: Bergterskel Jarnverkithell Gammel gruve 845

2rrn Topsae 808 rdals- stal

Fig. 11. Kart løpsstrekning.Straumsfjorden- Topsæ. 21

STRYK SVeigshyl FOSS

wv.iert BANKE CANYON har?Y`ffiBRATTKANT I FAST FJELL n-rrnEROSJONSKANfTI LØSMATERIALE V.V.V>r BERGTERSKEL BART FJELL

VIFTE

(:: •)FLUVIALT FLUVIALT/GLASI— MATERIALE MORENE

st,, 0 b'ete),./cina

Fig. 12. Kart løpsstrekning Topsæ - Dale. 22

Fig. 13. Canyon syd for Rjukandefossen.

Ra-morenenkrysser dalen like syd for Birkeland.Elva har ved gjennomskjæringav disse avsetningenevasket ut morenen og i elveløpetsees derfor mye grovt steinet materiale.

Det finnes flere terrassenivåerog det er fremdelesen aktiv fluvial utviklingav disse. Pga. lateral erosjon tenderer løpet til meandrering,bl.a. ved Rogsland (fig. 14).

Bergtersklersom bl.a. ved Boenfoss styrer den lokale erosjonsbasis.

Nedenfor Ra-områdetflyter elva roligere,gjennom marine, fluviale og glasifluvialeavsetningerav stor mektighet.Løpet på deltaet ut i Topdalsfjordener forbygdog de naturlige former ødelagt. Særlig på sydsiden av utløpet er det en større deltautbygging. 23

Fig. 14. Meanderløpved Rogsland i Nedre Tovdal.

3.1.6 Verdivurdering

Tovdalsvassdragetharkvalitetersom gjør det egnet som typevass- drag for Sørlandet,både geomorfologiskog fluvialgeomorfologisk betraktet,med representativeformelementerfra fjellviddetil kyst. Hydrologisksett kan vassdragetbetraktessom et viktig overgangsområdemellomøstlandetog Vestlandetog mellom kyst og innland.De lange hydrologiskedataserienegjør området særlig egnet for hydrologiskforskning.Vassdragetvil utvilsomt også egne seg som et geofagligreferansevassdragforSørlandet.Inngrepenei vassdrageti dag er beskjednemed unntak av sidegrenenUldalsåna- -Skjeggedalsåna.Nordfor Dale må nedbørfeltetbetraktes som nesten uberørt. Eneste forstyrrendeelementerer dammen ved utløp Straums- fjorden,Mjåvatnetskanaliseringmot vest og skogsbilveienfra Årdalsbø til Årdalsstølenog videre inn til Furubuvatnmed tilhør- ende skogsdrift.Dette delfeltetskiller seg ut som det mest interessante,og er også tidligereforeslåttvernet (Faugli1981).

Følgende lokaliteternevnes som særskiltverneverdige:

Delfeltetfra utløp Straumsfjordentil utløp Topsæ med en rekke større og mindre vatn forbundetmed korte strie elveløp.

Strekningenfra utløp Topsæ til Rjukandefossen,med sitt karakteristiskeelveløp,med stadig skiftningermellom stille ljoner, fosser og stryk. De mektige løsmassenei dalbunnen inneholderviktig informasjonom utviklingenetter istiden i området. 24

De gamle kobber- og sølvgruver ved Straumsfjorden. Mineralogisk og berggrunnsgeologisk er mineraliseringene ved Straumsfjorden og nordover av stor interesse og er egnet som referanseområde.

Strekningen Bås-Herefossen viser berggrunnens betydning for et elveløps utvikling og er egnet for videre studier.

Vannmerket Austenå bør fortsette som et uregulert hydrologisk regime pga. sin lange dataserie.

Oggeområdet med sin egenart (sterkt forgrenet innsjø med mange øyer og holmer i et flatt heilandskap).

Kjennskapet til vassdragets materialtransport er svært mangelfull. De få målinger som er utført indikerer svært lave transporttall. Dette bør verifiseres gjennom nye målinger av lenger varighet for ennå bedre å kunne dokumentere vassdragets representativitet for Sørlandet.

To delfelter i vassdraget skiller seg ut og bør gis varig vern. Det er den nordlige del av hovedvassdraget, nord for Dale, samt Ogge- området.

Vassdraget gis meget høy verneverdi (****).

3.2 Vassdra nr 43 020.1B 020.1Z Grimeelva

Vassdraget ligger i Aust-Agder fylke, i kommunene Lillesand og . Kartblad 1511 I Lillesand (M711 M 1: 50 000) dekker nedbørfeltet. Nedbørfeltets areal er 75 km2 (fig. 15).

3.2.1 Berggrunn, storformer, løsmasser

Berggrunnen i nedbørfeltet består av prekambrisk grunnfjell, gneiser og granitter.

Områdets geomorfologi er for en stor del betinget av berggrunns- strukturen. Vassdraget har vinklet dreneringsmønster bestemt av både NØ-SV-gående og NV-SØ-gående linjer. Der strukturlinjene skjærer hverandre, er det dannet vide senkninger med en noe uregel- messig form. En del av de større og mindre vatnene i vassdraget ligger i disse forsenkningene. Vassdraget ligger i et typisk sørlandsk heilandskap med heitopper fra ca 250-150 m o.h., avtagende fra nord mot sør.

Løsmaterialet i området er vesentlig bunnmorene. Det finnes imidlertid også en del glasifluviale/glasimarine avsetninger. Andersen (1960) har beskrevet slike avsetninger rett vest for Grimeelvas nedbørfelt. Dette området har trolig hatt stor drenering under deglasiasjonen (Andersen, 1960).

25

, t 1.:augvatn

Svarte- \ s'`,, ; tjern GRIMEELVA 1 Skrelletj'ern

I Q Raynelands- vatn

\

• • • • • Hulandsvatn

Bei:lansvatn

torelor,___-, Stig, Wwe ' i Lang- 1 t , / tjern t / , / Lind- I / ) i , / vatn i Eftevatin /

G"nle vafn , ‘/: ,1•2‘ . c's:> / , *.\e‘‘ ;6'. ° t / • . , t vcre.° I

I • I I Fiske- Grimevatn is N tjern

Skjebretiern

Svartetjer ,- Orrnetjern

Eftevatn .•• 0 1 km Kaldvell- fjorden

. {.5

Fig. 15. Kart overGrimeelvasnedbørfelt.

3.2.2 Fluviale former og prosesser

Grimeelvahar et uregelmessigløpsmønsterbestemt av struktur- linjene i berggrunnen.Vassdragetbestår av brede loner, bassenger og større og mindre, relativtgrunne vatn med korte elvestrekninger imellom.Korte strekningermed elvesletterog meandrerendeelveløp forekommer (fig. 16). Dette er løpsstrekningermed en viss fluvial aktivitet.Finkornetflommaterialeavsettespå elveslettaog det er erosjon i meanderløpenesyttersving.Det finnes også enkelte strekningermed bankesystemer.Stort sett preges vassdragetav liten fluvial aktivitet. 26

Fig. 16. Korte strekningermed meandrerendeelveløpforekommer i vassdraget.Foto tatt nær øvre-Grimevatn.

3.2.3 Verdivurdering

Vassdragethar geofagligsett få spesiellekvaliteter.Det er et utpreget lavlandsvassdragog kan sies å være ganske representativtfor vassdrag i det sørlandskeheilandskapet.

Vassdragetgis å ha middels verneverdi (").

3.3 Vassdra nr 4 022.1Z Sø a

Søgna ligger i Vest-Agderfylke og drenerer gjennom kommunene Sogndalen, og Søgna. Nedbørfeltetdekkes av kartbladene 1511 III Kristiansand,1411 II Mandal, 1411 I , 1511 IV Iveland.Nedbørfeltetsareal er 204 km2 (fig. 17). 27

r 2 ii

.Gm Mand ..:

..

Stokkeland

4,. 0 1 krn

:

ne e

osse lan

T: 22- Moen

••

Hellen

Fig. 17. Kart over Søgnas nedbørfelt. 28

3.3.1 Berggrunn,storformer,løsmasser

Berggrunnenbestår av grunnfjellav prekambriskalder, vesentlig gneiser.

Øvre del av Søgna drenererNV-SØ. Ved Rosselanddreier hovedelva mer i retning NNV-SSØ. Den sydligstedelen av nedbørfeltethar vekselvisbred dalbunn med meandrerendeelveløp og smalere partier med rett løp. Den nordligedelen av vassdragethar smalere dalbunn og lengre, og tilnærmetrette, elveløpsstrekninger.Høydenpå heitoppeneavtar sydover i nedbørfeltet,fra 300-400 m o.h. til lavere enn 100 m o.h. nær utløpet.

Helt øverst i nedbørfeltetkrysses nedbørfeltetav et Ra- morenebelte.Denne morenen består av markerte moreneryggermed glissent skogdektefjellflaterpå begge sider (Andersen,1960). Syd for Ra-morenenligger sandurflater.Flere steder langs elveløpet finnes det terrassenivåer.OvenforTuftelander det lokalt en god del grovt materialei terrassene.En avsetningved Tuftelandhar tydeligeskrålag og er et randdelta (Andersen,1960).

Ved Tangvoll er det små, vide terrasseflater.Ved munningen av mange små sidedalerligger det lokalt avsatte grusterrasser (Andersen,1960).

3.3.2 Fluviale former og prosesser

Syd for Loftsmoengår elva i store meanderbueravbrutt av kortere tilnærmetrette løpsstrekninger.Derelva meandrererer det brede slettenivåer,fra et par meter nær utløpet opptil omlag 6-8 m over dagens elveløp syd for Birkenesmoen(fig. 18). Elveslettashøyde over elveløpettilsier at dette er et eldre nivå. Den resente sedi- menttransportener relativtliten. Ved Tangvall blir elveløpet for- bygget. Ved utløpet av vassdrageter det en bergterskel,men det er ikke noe synlig delta.

På lave vannføringerses enkelte steder elvas dekksjikt (fig. 19). En kornfordelingsanalyseviserat elvebunnenpå en lokalitet oppstrømsStokkelandinneholderstein, vesentlig i størrelse1-20 cm i diameter.Lengre oppstrømsi Gumpedalenøker kornstørrelsen, men materialeter noe mer usortert.

3.3.3 Verdivurdering

Vassdragethar relativtmange eldre terrasse-og elvesletteavset- ninger. Det har et aktivt alluvialtelveløp særlig i de øverste deler av nedbørfeltet.Vassdragetmanglerdelta. Vassdragetkan sies å være representativtfor de litt lengre elvedalenepå Sør- landet, men mangler den klarhet som tilsier å gi det høy verneverdi.

Vassdragetgis middels verneverdi (**) 29

Fig. 18. Elva går i rolige meandersvinger.Bak trærne som omkranser elveløpetskimtes et slettenivåsom fyller store deler av dalen.

Fig. 19. OppstrømsStokkelandhar elvebunnenet dekksjiktav stein. 30

3.4 Vassdra nr 46 022.AZ Hø eåna

Høyeånas nedbørfeltligger i Vest-Agderog drenerer gjennom kommuneneSogndalen,Marnadalog Mandal. Kartbladene1411 II Mandal og 1411 I Bjelland (M711M 1: 50 000) dekker nedbørfeltet. Nedbørfeltetsareal er 96.6 km2 (fig.20).

3.4.1 Berggrunn,storformer,løsmasser

Berggrunneni nedbørfelteter grunnfjellav prekambriskalder, vesentliggneiser.

VassdragetdrenererNØ-SV og munner ut i Mandalselvarett syd for Øyslebø.Høyeånas dal munner ut hengende i forhold til hoveddalen. Landskapeti nedbørfelteter et hei- og dallandskapmed heitopper på 200-300 m o.h.

Materialdekketi søndre del av nedbørfelteter vesentligbunnmorene av varierendemektighet.Ved Øyslebø og ved deltaet i Høyevatn finnes glasifluvialeterrasseri høyere nivå enn dagens fluviale avsetninger.I nordre del av nedbørfeltet,ved Haugland, er det store arealer dekket av Ra-morene.Bredden på morenebelteter opptil 1.5 km2 og avsetningenebestår av flere godt utviklete rygger. Nord og syd for morenen er det glasifluvialeavsetninger (SP-rapport,1984).

3.4.2 Fluviale former og prosesser

Rett syd for Øyslebø munner Høyeåna ut i Mandalselva (fig. 21). Her er det dannet munningsbanker.En aktiv elveslettefinnes i området nær Høyeånasutløp i Mandalselv.Bankedannelsertyder på et aktivt alluvialtsystem helt ut til munningen av elveløpet. Bankematerialetved sammenløpetmed Mandalselvaer finkornetmed mye sand.

Elveløpenehøyere oppe i vassdragetbærer preg av at finmateriale fraktes igjennomelvesystemet,mens stein blir liggende igjen i elveløpene.Deltaene i Ramnåsvatnetog Høyevatnethar topplag beståendehovedsakeligav stein. Dette er svært små delta, trolig med bratt deltaskråning.Kildematerialesynes å være vesentlig kantet morene.

3.4.3 Verdivurdering

SedimenttransporteniHøyeåna antas å være av liten til moderat størrelse.Ved utløpet i Mandalselver det et aktivt fluvialt system. Ellers er det observertfå interessantefluviale former.

Ra-morenenved Hauglandog glasifluvialeavsetningeri tilknytning til denne, kan sies å ha kvartærgeologiskinteresse.

Vassdragetgis middels verneverdi (**). 31

^,'

/

k KVELANDSVATN /

(/

1

/

«.1 1

it LIVATN

I.

• I 1 TRÆLE- VATN

r--/

r HØYEVATN

# .%

RAVNÅS- VATN

BIRKELANDS VATN

ØYSLEBØ 11%

% tm 1 „ ‘N 1/4 0 1 2 3 km

%

Fig. 20. KartoverHøyeånasnedbørfelt. 32

Fig. 21. Høyeånas munning i Mandalselvasyd for øyslebø.Foto er tatt nedstrømsfra. Høyeåna kommer inn til høyre for midten av bildet.

3.5 Vassdra nr 4 022. Z Harkmarkvassdraet Vassdragetligger i Vest-Agder,i Mandal kommune. Nedbørfeltet dekkes av kartbladet1411 II Mandal (M711M 1: 50 000). Nedbørfeltetsareal er 39.0 km2 (fig.22).

3.5.1 Berggrunn,storformer,løsmasser

Berggrunneni nedbørfeltetbestår av grunnfjellsbergarter, vesentliggneis, av prekambriskalder. Strøkretningener N-S, men vassdragetfølger også topografiskelinjer på tvers av dette. De største vatnene i vassdragetSkagestadvatnetog Djubovatnetligger der kryssende topografiskelinjer skjærer hverandre.Vassdrageter et lavlandsvassdraghvorde høyeste heitoppenei nedbørfelteter lavere enn 200 m o.h.

Ved Skagestadog Valand ligger det store breelvavsatte grusterrasser(Andersen,1960).Nær utløpet i Harkmarkfjordenog ved Valand finnes også glasifluviale/glasimarine finsedimentavsetninger,vesentligsand. Ellers er mestepartenav nedbørfeltetdekket av bunnmorene. 33

HARKMARK-VASSDRAGET

24 m o.h. Høge -heia

Systadvatn 0. Rv. 459

Suvatn

Skibe- heia - 4+

CD Hovåsen 154 m CD

• ; Skagestad Skagestad- -- oi vatnet

(1

aerk. 0 Lona

Djuo- H vatn mark

Harkmark- fjorden

0

0 1 km

Tregde • 0

Fig. 22. Kart over Harkmarkvassdragetsnedbørfelt.

3.5.2 Fluviale former og prosesser

Vassdragetbestår av en rekke større og mindre vatn, med korte elvestrekningerimellom.Det ser ut til å være liten fluvial aktiviteti vassdraget.Lavt relieff,korte elvestrekningerog rikelig med sedimentasjonsbassengerårsak til dette.

Ved utløpet er det bygget ut et mindre delta med deltaslette (fig. 23). 34

4 9

Fig. 23. Harmarkvassdragetsutløpi Harkmarkfjorden.Foto tatt nedstrømsfra.

3.5.3 Verdivurdering

Det er ikke dokumentertformer eller prosesserav geofagliginteressei Harkmarkvassdraget.Vassdrageter et sørlandsklavlandsvassdrag,menhar få utpregetekvaliteter.

Vassdragetgis liten verneverdi (*)•

3.6 Vassdra nr 48 022.4Z Ronavassdraet

Ronavassdragetligger i Vest-Agderi Mandal og Lindesneskommuner. Kartbladet 1411 II Mandal (M711,M 1: 50 000) dekker det vesentligsteav nedbørfeltet.Nedbørfeltetsareal er 10.3 km2 (fig. 24).

3.6.1 Berggrunn,storformer,løsmasser

Berggrunnenbestår av grunnfjellav prekambriskalder, vesentlig gneiser. Strøkretningener NV-Sø.

Vassdragethar lavt relieff.De høyeste åsene og heiene ligger 35

RONA-VASSDRAGET

d»e‘

Støle- Qvatn

-

- - Mandal_ Haddelands- vat Hogganvik- Lunde- tiern vatna

0 1 km 150 I I wi?oldlen 1:50 000

Fig. 24. Kart over Ronavassdragetsnedbørfelt.

150-200m o.h. Mestepartenav nedbørfeltetligger imidlertidlavere enn 100 m o.h.

Løsmassenei nedbørfelteter hovedsakeligmorenemateriale.

3.6.2 Fluviale former og prosesser

Hovedelvabestår av en ca 25 km lang elvestrekninguten utpregete fluviale former. Enkelte steder går elva noe nedskåret i løsmassedekket.Elvamunner ut i Hogganvikvatna.Disse vatnene har en uregelmessigform som skyldes at de er utformet der tektoniske linjer i berggrunnenskjærerhverandre.Utløpet i Ronekilenbestår av et 30-40 m langt kanalisertløp (fig.25).

3.6.3 Verdivurdering

I vassdrageter det liten fluvial aktivitetog det er ikke dokumentertgeofagliginteressanteformer.

Vassdragetgis liten verneverdi (*). 36

Fig. 25. Rånekilensett mot Hogganvikvatnassydøstende.

3.7 Vassdra nr 4 024.2 Z Nesheimvassdraet

Vassdragetligger i Vest-Agderi kommune. Nedbørfeltet dekkes av kartbladet1311 II Farsund (fig. 26). Nedbørfeltetsareal er 25,9 km2. Vassdrageter ikke befart mhp. geofag i verneplan IV.

3.7.1 Berggrunn,storformer,løsmasser

Berggrunnenbestår av prekambriskebergarter.

Vassdrageter et kystvassdragog de høyeste heitoppeneligger godt under 200 m o.h. 37

1 0 krft

Ugjelsvann•t

kStoreste -

1-1 Kleivlandsvannet

""•.:* -

Prestvannet . *\ . .\ Brastadvannet '\ S 1----..

.`• .,.. \ /* Vanse '''''---.-) . \.. i ../* / l '''''.-...... • -- 4.,...

- Nesheimvannet ./

•• •

Fig. 26. Kart over Nesheimvassdraget(Fylkesm.Vest-Agder,1987).

Nærmest kysten består sedimentenei nedbørfeltetav eoliske sanddynerog marint strandmateriale.Ved Nesheimvatnetfinnes en rekke isavsmeltingsformer,morenerygger,eskere og drumliner.Dette er en del av den ikke-marinedelen av Lista-trinnet.

Oppstrøms for dette er vassdragetkantet med glasifluviale terrasser (Andersen,1960, Kristiansen& Sollid, 1988). Deler av disse avsetningeneer i dag noe ødelagt av mennskelige inngrep.Spesielt eskerne har vært brukt til grusuttak (Fylkesm.i Vest-Agder,1987). I følge Andersen (1960)er imidlertidde kvartær-geologiskeavsmeltingsformenei Listaområdetspesielt interessante. 38

3.7.2 Fluviale former og prosesser

Vassdragetbestår av korte elvestrekningerog grunne vatn. Det er trolig få alluvialtutformeteelementer.Kystformersom sanddyner og strandvollerer mer fremtredende.Deltaetved utløpet i fjorden er bearbeidetav kystprosesser.

3.7.3 Verdivurdering

Vassdragetligger i et geomorfologiskinteressantområde. Vassdragetsnedbørfeltomfatteren rekke kvartærgeologiske avsmeltningsformerog randavsetninger.Det finnes rester etter Lista-trinnetsom er det eldste israndtrinneti avsmeltnings- kronologienpå Sørlandet.Eoliske former og former dannet ved kyst- prosesserer også fremtredendei nedbørfeltet.Grusuttakog andre inngrep har ødelagt noen av de kvartærgeologiskeavsetningene.

Vassdragetgis høy verneverdi (***).

3.8 Vassdra nr 0 02 .AZ Litleåna

Litleånasnedbørfeltligger i Vest-Agderi kommuneneKvinesdal og Hægebostad.Nedbørfeltetdekkes av kartbladene1412 III og 1411 I Hægebostad.Arealet av nedbørfelteter 227.4 km2 (fig. 27).

3.8.1 Berggrunn,storformer,løsmasser

Berggrunnenbestår av prekambriskgrunnfjell,gneiser og granitter.

Landskapeti nedbørfeltetbestår vesentligav heier og glasiale daler.

Løsmassenei området er stort sett kvartære avsetninger.Et bredt morenefeltdemmer opp Galdalsvatnet.Elva har vasket over og planert denne morenen (Andersen,1960). Syd for disse morenemassene er det mye grus. Dette er trolig rester etter en sandurterrasse. Ved Solbjørhei (Vatland)ligger en enkelt sidemoreneryggkalt Ribben (Andersen,1960). Ved Liknes nær Litleånasutløp i Kvina ligger 6-8 m høye terrassenivåerav sand, grus og stein, Andersen (1960) antyder at disse terrassenekan representereRa-tidens sandurdelta.

3.8.2 Fluviale former og prosesser

Litleåna er en sideelv til Kvina og løper sammen med denne ved Liknes i .De to elvene løper tilnærmetparallelt.Dette gjør at Litleånasdreneringsmønsterblirasymmetriskmed de fleste og lengste tilløpselvenefra øst.

39

1 1

1 1 1 1

I

GALDALSVATN 1 , i 1 1 , VATLAND , 1 % ‘

I% % % 1 % I < I z 1 i

Q 1 / -J / U) rYla

/ ..• --

KV1NESDAL

0 5 10km

Fig. 27. Kart over Litleånasnedbørfelt.

Ved sammenløpetmed Kvina er det dannet en innersvingsbanke (fig. 28). Bunnmaterialetpå oppstrømssidenav denne banken er grus og stein, på nedstrømssidener bankematerialetvesentligsand.

Syd for Espeland er elveløpetkarakterisertved forgreininger.Noen av disse er flomoverløp.Korte strekningerer utformet i alluvialt materiale.Sand og grovt bunnmaterialeer i transport.Stedvis er det bankedannelseri stein og grus. Smale elvesletterdekket av finsedimenteravsattunder flom forekommer.Fig. 29 viser kornfordelingenav flomsedimentertatt fra en lokalitetved Moi.

En dominerendeandel store rullestein (0.5-1m i diameter)kan observeresstedvis mellom Galdalsvatnog Espeland.Grus og stein er dominerendefraksjonerellers i området.Dette er utvasket morene og sandurmaterialefra Ra-tid.

Også nord for Galdalsvatnetdominererdet grovkornete bunnmaterialet.Steinbankeri heterogentmateriale forekommer. Elva har trolig skåret seg ned i subresenteavsetninger.

4o

Fig. 28. Litleånamunner ut i Kvina. Kvina kommer inn fra høyre i bildet og elvene møtes til venstre på bildet.

Pravotagningstod «, Dato. KORNFORDELINGSDIAGRAM 4 Dato. Kl. Pr. nr, S1gn, 1 LEIRE STEIN Fin Mitidels Grov Fln Middol Fln Middels rov I. 0/0 SS 1-7 200 I " 100

so 10 I 80 1_1 20

70 30

60 1- 40 I 50 I t i 50 -+ 1 60 I I 30 _I. 11_. 70 t H l' I I I I 20 80 t I I I ._I 10 —I-- 90 I I i i i 0 0.0750,125 0,25 0,50 1,0 11,0 16,0 32,0 63,0 mm100 4001 0,002 0,006 0,01 0,02 0" 0,2 0,6 2 6 20 60 mm

Fig. 29. Kornfordelingav flomsedimenterved en lokalitetved Moi. ki

3.8.3 Verdivurdering

I vassdragetfinnes en relativtinteressantkvartærgeologiskhisto- rie. Det er middels fluvial aktiviteti elvesystemetunder dagens forhold.Det er få velutvikleteerosjons-eller akkumulasjonsformer.

Vassdragetgis middels verneverdi (**).

KONKLUSJON

Åtte vassdrag er vurdert mhp. geofag i denne Verneplan IV- rapporten.Vassdrageneer gradert etter en fire stjernes skala, hvor fire indikererstørst verneverdi.

Ett vassdrag,Tovdalsvassdrageti Aust-Agderer gitt fire stjerner. Dette vassdragetspenner over ulike landskapstyperpå sørlandet, hei, dal og kyst. Vassdrageter godt egnet som typevassdrag.

Det eneste varig vernete vassdrageti Agder som er betegnet som et typevassdragi geofagligsammenhenger Lyngdalsvassdraget. Lyngdalselvahar vært utsatt for få tekniskeinngrep,og er også egnet som referansevassdrag.LyngdalsvassdragetogTovdals- vassdragetkan sies å representerehenholdsvisden vestlige og østlige delen av Sørlandet.Tovdalsvassdragethar også strekninger som er spesieltverneverdigei geofagligsammenheng,og som bør gis varig vern spesielt i den nordlige delen av hovedvassdraget,nord for Dale, og Oggeområdet.

Nesheimvassdrageter gitt tre stjerner fordi det drenerer et område med spesielt interessantekvartæreavsetninger("Listatrinnet"). Vassdragetkan også sies å være representativtfor små kystvass- drag. Slike vassdrag er lite representertblant tidligerevernete vassdrag.

De resterendeseks vassdrageneer gitt en eller to stjerner.Søgna, Grimeelva,Høyeåna og Litleånahar alle geofagliginteresse,men det er ikke observertspesieltverneverdigeforekomsteri vassdrag- ene. De har også en moderat verdi som typevassdrag.I Harkmarkvass- draget og Ronavassdrageter det ikke observert forekomsterav vesentliggeofagliginteresse.

LITTERATUR

Andersen,B.G. 1954: Randmoreneri Sørvest-Norge.N.geogr.tidsskr.bd. 14. B.G.

Andersen,B.G. 1960: Sørlandet - i sen- og postglasialtid. NGU 210. 142s. 42

Dons, J.A. 1977: Tovdalensberggrunn.s. 21 i T.Torkildsen(red.) Tovdalsvassdraget- et nasjonalt ansvar å bevare. Aust-AgderNaturvern,.

Faugli, P.E. Tovdalsvassdraget- en fluvialgeomorfologisk 1981: analyse.Kontaktutv.vassdragsreg.Univ. Oslo, Rapp. 22.

Fylkesmanneni Vest-Agder,Miljøvernavdelingen. 1987: Flerbruksplanfor Nesheimvassdraget.Farsundkommune. 55 s.

Geoteam, 1975: Seismiskemålinger.Tovdalsvassdraget. Rapp. nr. 2357.07.

Gjessing (red.), 1980: Naturvitenskapelighelhetsvurdering.Foredragog diskusjonerved konferanse17.-19.mars 1980.

Gottschalk,L., Lundager-Jensen,J., Lundquist,D., Solantie,R. og Tollan, A., 1978: Hydrologiskaregioneri Norden. Nordic Hydrological Conference,Hanasaavi,31.juli-3.aug.1970. The Norddic ass. for Hydrology.

Kristiansen,K.J. & Sollid, J.L. 1988: Vest-Agderfylke - kvartærgeologiog geomorfologi, 1:250 000. Geogr.inst.Univ. Oslo.

Melin, R. 1970: Hydrologi i Norden. UtbildingsforslagetStockholm,1970.

Nybo, J.0. 1989: Fagrapportfor VerneplanIV - Retningslinjerfor skriving av fagrapporter.Brev av 10. januar 1989.

Samlet Plan for vassdrag, 1984: Vest-Agderfylke, Marnadalog Sogndalenkommuner, øyslebø, 119 Mandalselva.Vassdragsrapport. Denne serien utgis av NVE

Adresse: Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

I PUBLIKASJONSSERIEN ER UTGITT:

Nr. V. 1. D. Lundquist, L.-E. Petterson, E. Skofteland, N. R. Sælthun: Beregning av dimensjonerende og påregnelig maksimal flom. Retningslinjer. (32 s.) 1986.

II 2. J. A. Eie, 0. Fossheim, Å. Hjelm-Hansen: "Nytt rundskriv 36". Vassdragsreguleringsloven- krav til søknader. (39 s.) 1986. (Erstattet av nr. V-10).

II 3. T. Jensen: Hydroelectric Power in Lesotho. (35 s.) 1987.

II 4. B. Aspen, T. Jensen, H. Stensby: Nyttbar vannkraft pr. 01.01.87. Vannkrafttilgang fram til år 2000. (75 s.) 1987. Utgått

II 5. Bård Andersen: Biological and technical efforts to protect against nature damages and to improve conditions of living in . (6 s.) 1987.

II 6. Per Einar Faugli (red.): FoU i Jostedøla - seminarrapport. (249 s.) 1987.

II 7. Ola Kjeldsen (red.): Glasiologiske undersøkelser i Norge 1984. (70 s.) 1987.

II 8. Tron Laumann: En dynamisk modell for isbreers bevegelse. (37 s.) 1987

II 9. Jon Arne Eie, Bjørn-Thore Amundsen: Biotopjusteringsprosjektet. Status 1987. (21 s.) 1988.

II 10. J. A. Eie, 0. Fossheim, Å. Hjelm-Hansen: Nytt rundskriv 36. Retningslinjer: Konsesjonssøknader. vedr. vassdragsreguleringer. (20 s.) 1986-88.

II 11. K. Wold (red.): Lomenprosjektet. Råkdannelse ved utslipp i innsjøer. (98 s.) 1988. Utgått.

II 12. Ø. A. Tilrem, H. A. Viken: Instruks for vannføringsmåling med flygel. (50 s.) 1988.

Il 13. T. Laumann, N. Haakensen, B. Wold: Massebalansemålinger på norske breer 1985, 1986 og 1987. (46 s.) 1988.

II 14. B. Krokli: Analyse av lavvannføringer. (46 s.) 1988.

II 15. I. K. Engen: Flommen på Sør- og Østlandet i oktober 1987. (37 s.) 1988.

II 16. H. Ytterstad (red.): Erfaringer fra flomvarsling 1988. (21 s.) 1988.

/I 17. Per Einar Faugli (red.): FoU-program 1988-1992. (57 s.) 1988. Utgått.

Il 18. Vidar Nebdal Svendsen: Flomavledning ved dammer. Erfaringer fra oktoberflommen 1987. (24 s.) 1989.

II 19. V. N. Svendsen, E. Torblaa: Karbonatisering av betong, et problem på norske dammer? (21 s.) 1989.

II 20. V. N. Svendsen, E. Torblaa: Alkali - tilslagsreaksjoner i norske betongdammer. (33 s.) 1989.

II 21. B. Jakobsen, T. Herfjord: A case study on optimal water management of small catchments, Aaros river in Norway. (20 s.) 1989.

II 22. S. Homstvedt: Nedbørfelt i vassdragsregisteret. 1989. (kr. 250,-).

I/ 23. M. Flood, T. Jensen, H. Stensby, S. Norbom, J. Slapgård: Mulig vannkrafttilgang fram til år 2005. (77 s.) 1989.

II 24. S. Homstvedt (red.): Vassdragsregisterets kartbok (137 s.) 1990. (kr. 1.100, - ).

II 25. B. Jakobsen, T. Herfjord: Vannbruksplan for Arosvassdraget. (42 s.) 1990.

P. E. Faugli: Vassdragsforskning mot år 2015. (234 s.) 1990.

G. Berg, P. E. Faugli (red.): Etterundersøkelsesprogrammet- statusrapport. (89 s.) 1990.

J. A. Eie, J. Brittain: Biotopjusteringsprogrammet - status 1988. (54 s.) 1990

J. Brittain, J. A. Eie: Biotopjusteringsprogrammet- status 1989. (49 s.) 1990.

N. R. Sælthun, J. Bogen, M. H. Flood, T. Laumann, L. A. Roald, A. M. Tvede, B. Wold: Klimaendringer og vannressurser. (105 s.) 1990.

B. Andersen: Naturulykker, flom og skred. Samordning av innsats. Rapport fra arbeidsgruppe. (16 s.) 1990.

T. Jensen, E. Kielland, A. Korvald, S. Norbom, J. Slapgård: Utbygd vannkraft pr. 01.01.1990. (48 s.) 1990.

K. Molkersrød: Etterkontroll av fundamentstabilitet ved hvelvdammer. (7 s.) 1990.

G. Berg, P. E. Faugli: FoU-programmet "Vassdragsdrift" - Statusrapport 1988/1989. (52 s.) 1990.

J. Bekken: Verneplan IV, Fuglefaunaen i vassdrag i Nordland. (103 s.) 1990.

E. -B. Stromø, H. 0. BråtA:Friluftsliv/reiseliv i Verneplan IV, vassdrag i søndre Nordland. (205 s.) 1990.

E. -B. Strømø, H. 0. Bråtå: Friluftsliv/reiseliv i Verneplan IV, vassdrag i nordre Nordland. (431 s.) 1990.

E. -B. Strømø: Verneplan IV, botanisk vurdering av vassdrag i nordre Nordland. (125 s.) 1990.

M. Elster, H. C. Olsen, J. Bogen: Verneplan IV, geofaglig vurdering av vassdrag i Aust- og Vest-Agder. (42 s.) 1990.

M. Elster, H. C. Olsen, J. Bogen: Verneplan IV, geofaglig vurdering av vassdrag i Buskerud og Telemark. (85 s.) 1990.

M. Elster, H. C. Olsen, J. Bogen: Verneplan IV, geofaglig vurdering av vassdrag i Hedmark og Oppland. (52 s.) 1990.

N. R. Sælthun, J. Bogen, M. H. Flood, T. Laumann, L. A. Roald, A. M. Tvede, B. Wold: Climate change impact on Norwegian water resources. (45 s.) 1990.

A. Kroken, P. E Faugli: Etterundersøkelser i Dokka. (182 s.) 1990.

P. E. Faugli, G. Berg, A. Kroken: FoU-prosjekter innen vassdragssektoren. (106 s.) 1990.

NORGES VASSDRAGS- OGENERGIDIREKTORAT 11101,113115111111IU