Meld. St. 29 (2011–2012)

Meld. St. 29 (2011–2012) Offentlige institusjoner kan bestille ﬂ ere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Meld. St. 29 Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub (2011–2012) Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Melding til Stortinget Samfunnssikkerhet Forsidefoto: Øverst venstre: Lars-Otto Laukvik Øverst høyre: 330-skvadronen Nederst venstre: Ole M. Nybakken/NTB/Scanpix Samfunnssikkerhet Nederst høyre: Erlend Haarberg/NTB Scanpix

Trykk: 07 Aurskog AS 06/2012

ER J¯M KE IL T M

2 4 9 1 7 3 Trykksak Meld. St. 29 (2011 – 2012) Melding til Stortinget

Samfunnssikkerhet

Innhold

1 Sammendrag ...... 5 3.4.1 Departementene ...... 33 3.4.2 Sentral krisehåndtering den  2 Innledning ...... 8 22. juli og påfølgende dager ...... 34 2.1 Hovedbudskap i meldingen ...... 8 3.4.3 Regjeringen ...... 35 2.2 Regjeringens mål med samfunns- 3.4.4 Det administrative apparatet  sikkerhets- og beredskapsarbeidet .. 9 for sentral krisehåndtering ...... 35 2.3 Foregående meldinger ...... 10 3.4.5 Koordineringsgruppen ...... 37 3.4.6 Forebyggende sikkerhet ...... 37 3 Om terrorangrepene  22. juli 2011 ...... 11 4 Samvirke og samordning ...... 39 3.1 Innledning ...... 11 4.1 Prinsipper for samfunns- 3.2 Evalueringsrapporter og  sikkerhet ...... 39 læringspunkter ...... 13 4.2 Justis- og beredskaps- 3.2.1 22. juli 2011 – evaluering av politiets departementets sektoransvar ...... 40 innsats ...... 13 4.3 Justis- og beredskaps- 3.2.2 Politiets sikkerhetstjenestes  departementets samordnings- evalueringsrapport ...... 13 ansvar ...... 40 3.2.3 Helseinnsatsen etter terror- 4.3.1 Ny instruks for departementenes  hendelsene 22. juli 2011 – «Læring  arbeid med samfunnssikkerhet og for bedre beredskap» ...... 13 beredskap, Justis- og beredskaps- 3.2.4 Direktoratet for samfunns- departementets samordningsrolle  sikkerhet og beredskap ...... 15 og sentral krisehåndtering ...... 41 3.2.5 Hovedredningssentralen ...... 15 4.3.2 Justis- og beredskaps- 3.2.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 16 departementets virkemidler  3.2.7 Direktoratet for nød- i utøvelsen av samordningsrollen .. 41 kommunikasjon ...... 16 4.3.3 Direktoratet for samfunns- 3.2.8 Hole kommune ...... 17 sikkerhet og beredskaps  3.2.9 Oslo kommune ...... 17 koordineringsansvar ...... 49 3.3 Oppfølgingen av læringspunkter  4.3.4 Direktoratet for nød- og vedtakene fra Den særskilte  kommunikasjon ...... 51 komité, herunder  4.3.5 Nasjonal sikkerhetsmyndighets justisministerens redegjørelse  koordineringsansvar ...... 51 4.4 Kritisk infrastruktur og kritiske 10. november 2011 ...... 17 samfunnsfunksjoner ...... 51 3.3.1 Forebygging av radikalisering og 4.4.1 Styrking av arbeidet med  voldelig ekstremisme ...... 17 forebyggende objektsikkerhet ...... 53 3.3.2 Politiets lovmessige ramme- 4.4.2 Europeisk kritisk infrastruktur  betingelser ...... 20 (EPCIP- direktivet) ...... 53 3.3.3 Varsling og alarmmelding ...... 20 4.5 Fylkesmennenes samordnings- 3.3.4 Massevarslinger ...... 21 rolle ...... 54 3.3.5 Responstid i politiet ...... 22 4.6 Kommunalt nivå ...... 55 3.3.6 Skyting pågår ...... 23 4.6.1 Kommunal beredskapsplikt ...... 55 3.3.7 Grensekontroll på indre grense  4.6.2 Plan- og bygningslov ...... 57 (Norges ytre grense) ...... 23 3.3.8 Utfordringer knyttet til  5 Kommunikasjon i beredskap  kommunikasjon ...... 24 og krisehåndtering ...... 59 3.3.9 Situasjonsrapportering i politiet  5.1 Nødnett ...... 59 og fra politiet til strategisk  5.2 Ett felles nødnummer og felles kriseledelse ...... 24 nødsentraler ...... 61 3.3.10 Organisering, ledelse og  5.3 Gradert informasjon ...... 62 samordning ...... 26 5.4 Prioritet i mobilnettet ...... 62 3.3.11 Sikring og beskyttelse av  5.5 Varsling av sivilbefolkningen ...... 62 utsatte objekter etter hendelsene  5.6 Risiko- og kriseinformasjon ...... 64 22. juli ...... 29 5.7 NRKs beredskapsforpliktelser ...... 65 3.3.12 Sivil-militær samhandling ...... 30 3.3.13 Omsorg og oppfølging av  6 Redning, beredskap og evakuerte, ofre og pårørende ...... 31 krisehåndtering ...... 67 3.4 Departementene og regjeringen .. 32 6.1 Krisehåndtering på sentralt nivå .. 67 6.1.1 Regjeringens rolle i kriser ...... 67 8.2.4 Samarbeid om terror- 6.1.2 Sektordepartementets ansvar  bekjempelse ...... 97 i kriser ...... 68 8.3 Øvelser og kontaktfora ...... 99 6.1.3 Det administrative apparat for  8.4 Masseødeleggelsesmidler ...... 100 sentral krisehåndtering ...... 68 8.5 Samarbeid om IKT-sikkerhet ...... 100 6.2 Redningssamvirke ...... 71 8.6 Planverk ...... 100 6.2.1 Organisering av den offentlige  8.7 Kunnskap og forskning ...... 101 redningstjenesten ...... 72 6.2.2 Redningshelikoptertjenesten ...... 73 9 IKT-sikkerhet ...... 102 6.2.3 Politi ...... 76 9.1 Innledning ...... 102 6.2.4 Helse ...... 76 9.2 Sikkerhetsutfordringer  6.2.5 Brann- og redningsvesen ...... 77 og trender ...... 102 6.2.6 Forsvaret ...... 79 9.3 Tiltak for å styrke informasjons- 6.2.7 Sivilforsvaret ...... 79 sikkerheten ...... 104 6.2.8 Frivillige organisasjoner 9.3.1 Nasjonale retningslinjer for  i redningstjenesten ...... 81 informasjonssikkerhet ...... 105 6.3 Fylkesmannen ...... 82 9.3.2 Økt vektlegging av forebyggende 6.4 Kommunene ...... 82 sikkerhet ...... 106 6.5 Særskilte beredskapsordninger ... 83 9.4 Ansvarsfordeling på  6.5.1 Kjemiske, biologiske,  IKT-området ...... 106 radiologiske og nukleære trusler .. 83 9.4.1 Virksomhetenes ansvar ...... 106 6.5.2 Atomberedskap ...... 83 9.4.2 Fagdepartementenes ansvar ...... 106 6.5.3 Akutt forurensning ...... 84 9.4.3 Departementer med et særlig  ansvar for IKT-sikkerhet i dag ...... 106 7 Politiet som beredskapsaktør ..... 86 9.4.4 Etablerte samordningsaktiviteter  7.1 Politiets organisering, oppgaver  på tvers av sektorer ...... 107 og ansvar ...... 86 7.1.1 Politidirektoratet ...... 86 10 Internasjonalt samarbeid ...... 109 7.1.2 Politiets sikkerhetstjeneste ...... 86 10.1 Samarbeid om samfunns- 7.1.3 Politidistriktene ...... 87 sikkerhet i EU ...... 109 7.2 Planverk ...... 87 10.1.1 Samordningsmekanismen for sivil 7.3 Nærmere om ulike beredskaps- beredskap og krisehåndtering ...... 110 områder ...... 87 10.1.2 EUs sikkerhetsforskning ...... 110 7.3.1 Terrorberedskap og objekt- 10.1.3 Produkt- og elsikkerhet,  sikkerhet ...... 87 transport og eksplosiver ...... 110 7.3.2 Lufthavnberedskap ...... 88 10.2 Nordområdene ...... 111 7.3.3 Kontinentalsokkelberedskap ...... 89 10.3 Nordisk samarbeid ...... 113 7.3.4 Terrorsikring i havner ...... 89 10.4 Sivilt beredskapsarbeid i NATO ... 114 7.3.5 Ulykker som ikke er rednings- 10.5 Samarbeid gjennom FN ...... 114 tjeneste ...... 89 10.6 Operativt samarbeid om sivil  7.3.6 Søk etter antatt omkomne ...... 89 beredskap og krisehåndtering ...... 115 7.3.7 Politiets sjøtjeneste ...... 90 10.6.1 Operativt samarbeid i NATO ...... 115 7.4 Nasjonale beredskapsressurser ... 90 10.6.2 Operativt samarbeid i EU ...... 115 7.5 Internasjonalt politisamarbeid ...... 91 10.6.3 Operativt samarbeid i FN ...... 115 7.5.1 Nordisk politisamarbeid ...... 91 10.6.4 Nasjonale innsatsressurser for 7.5.2 Annet internasjonalt samarbeid ... 91 internasjonal katastrofebistand ..... 116 7.6 Utdanning og øvelser ...... 92 10.7 Internasjonalt helseberedskaps- 7.6.1 Politihøgskolen ...... 92 samarbeid ...... 116 7.6.2 Politiets øvelser ...... 93 11 Økonomiske og administrative 8 Sivilt-militært samarbeid ...... 94 konsekvenser ...... 117 8.1 Det moderniserte totalforsvars- 11.1 Tiltak for å styrke beredskapen .... 117 samarbeidet ...... 94 11.1.1 Tiltak med begrensede eller ingen 8.2 Forsvarets bistand til det sivile  budsjettmessige konsekvenser .... 117 samfunn ...... 95 11.1.2 Tiltak foreslått i Revidert  8.2.1 Politi og forsvar ...... 95 nasjonalbudsjett 2012 ...... 117 8.2.2 Bistand til andre sivile  11.1.3 Store tiltak som allerede  myndigheter enn politiet ...... 96 er igangsatt ...... 118 8.2.3 Samarbeid om samfunns- 11.1.4 Øvrige tiltak ...... 118 sikkerhet ...... 97 Meld. St. 29 (2011 – 2012) Melding til Stortinget

Samfunnssikkerhet

Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

1 Sammendrag

I denne meldingen til Stortinget redegjør regjerin- ring. For å sikre godt samvirke mellom aktører gen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet introduserer regjeringen derfor samvirkeprinsip- med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er et pet som skal tydeliggjøre regjeringens samlede mål for regjeringen at befolkningen skal oppleve ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på stor grad av trygghet for liv, helse og viktige ver- tvers av sektorgrenser. dier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også I kapittel 3 adresseres de læringspunkter som behovet for å opprettholde samfunnets grunnleg- gjennomgangene etter hendelsene 22. juli 2011 så gende funksjonsevne når alvorlige hendelser inn- langt har avstedkommet. Etter oppdrag fra Politi- treffer. direktoratet (POD) la et utvalg i mars 2012 frem I kapittel 2 redegjøres det for regjeringens mål en evalueringsrapport som gjennomgår politiets for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. håndtering av angrepene i regjeringskvartalet og Regjeringen har bestemt at Justis- og beredskaps- på Utøya. Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST), departementets rolle på dette området skal styr- Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssik- kes og tydeliggjøres. For å synliggjøre dette kerhet og beredskap, Direktoratet for nødkom- besluttet regjeringen at Justis- og politideparte- munikasjon, Hovedredningssentralen og Nasjonal mentet fra 1. januar 2012 skulle endre navn til Jus- sikkerhetsmyndighet (NSM) har foretatt interne tis- og beredskapsdepartementet, jf. kgl. res. av evalueringer. Departementene har også evaluert 11. november 2011. sin interne håndtering og innsats. I tillegg har Gjennom St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) Sam- Oslo og Hole kommune foretatt en gjennomgang funnssikkerhet – Samvirke og samordning belyste av sin håndtering. Felles for alle evalueringene er regjeringen viktigheten av et godt samvirke mel- et mål om å lære av feil og mangler slik at myndig- lom de ulike beredskapsaktørene. Erfaringer fra hetene er bedre rustet til å forebygge og håndtere hendelser har illustrert et forsterket behov for fremtidige kriser. samordning og samhandling mellom ulike aktører Politiet var en sentral aktør under angrepene i det forebyggende arbeidet og under krisehåndte- 22. juli 2011. Oppfølging av og status i arbeidet 6 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet med forbedringsområdene i rapporten som ble gitt PST, E-tjenesten, DSB og andre relevante fagmil- POD vies særlig oppmerksomhet. I kapitlet bely- jøer. ses også den sentrale krisehåndteringsevnen den Regjeringen vil i juni 2012 legge frem en ny 22. juli 2011. Justis- og beredskapsdepartementet instruks for departementenes arbeid med sam- har gitt en ekstern gruppe et mandat til å foreta en funnssikkerhet og beredskap, Justis- og bered- gjennomgang av PSTs organisering, kompetanse skapsdepartementets samordningsrolle og sentral og ressurssituasjon sett i sammenheng med det krisehåndtering. I instruksen vil det blant annet aktuelle trusselbildet. Regjeringen har foreslått i legges opp til å styrke mål- og resultatstyring av Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop. 111 S samfunnssikkerhetsarbeidet, styrke øvingsregi- (2011 – 2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- met, sette krav til departementene om å vurdere ger i statsbudsjettet 2012, å øke bevilgningene til risiko, sårbarhet og robusthet i kritiske samfunns- Politiets sikkerhetstjeneste med 21 mill. kroner. funksjoner i egen sektor, styrke tilsynet med Økningen skal gå til investeringer og utviklings- departementene og formalisere prinsippene for kostnader innen cybersikkerhet, kommunika- arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap; sjonskontroll, spaning og tilgang til Schengenlan- ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet. denes visumdatabase. Regjeringen har også fore- I kapitlet pekes det videre på behovet for å sys- slått å styrke helikopterberedskapen på Rygge, tematisere oppfølgingen av at sikkerheten i kri- forsterke NSMs rådgivningsrolle innen objektsik- tiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt. Regjerin- ring og å styrke Krisestøtteenheten (KSE) i Justis- gen vil derfor styrke arbeidet på dette området. og beredskapsdepartementet ytterligere gjennom Både forskrift om forebyggende objektsikkerhet, etablering av et sivilt situasjonssenter med døgn- DSBs oppdrag med å utvikle en modell for å iden- kontinuerlig bemanning. Det er også foreslått å tifisere hva som er kritisk infrastruktur og kritiske øke budsjettet for å styrke sikring og utbedringer i samfunnsfunksjoner, og det europeiske program- regjeringskvartalet og i departementenes erstat- met for beskyttelse av kritisk infrastruktur ningslokaler. (EPCIP-direktivet), skal bidra til å identifisere og Regjeringen prioriterer arbeidet med å eta- beskytte kritisk infrastruktur. blere et beredskapssenter i Oslo, og vil komme til- Fylkesmannen og kommunene er viktige aktø- bake til Stortinget med status i forbindelse med rer for arbeidet med samfunnssikkerhet og bered- fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013. Stortin- skap på regionalt nivå. Gjennom at kommunene 1. get har etter forslag fra regjeringen styrket politi- januar 2010 ble pålagt en generell beredskapsplikt budsjettet med 29,7 mill. kroner slik at det er eta- ved ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile blert døgnkontinuerlig politihelikopterberedskap beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelses- i Oslo fra 1. juni 2012. Forsvarsdepartementet og loven), skal kommunene se beredskapsarbeid i Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt sammenheng og planlegge ut fra dette. Den kom- en gjennomgang av bistandsinstruksen, og i den munale beredskapsplikten pålegger kommunen forbindelse vurderes det om Forsvarets bistand til selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og politiet skal forankres i lov. kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikker- Regjeringen vil utarbeide en overordnet het og beredskap, og vurdere behovet for eventu- instruks som ivaretar behovet for koordinerte, elle særskilte beredskapsforberedelser. nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe Kapittel 5 synliggjør hvor viktig kommunika- bestående av representanter fra Justis- og bered- sjon er i beredskapsarbeidet og krisehåndterin- skapsdepartementet og Forsvarsdepartementet gen. Regjeringen styrker krisehåndteringsevnen skal se nærmere på innretningen av en slik med investeringen i Nødnett, det nye landsdek- instruks. kende digitale radiosambandet for nød- og bered- I kapittel 4 presenteres Direktoratet for sam- skapsetatene. Regjeringen har besluttet å gjen- funnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt nasjonale nomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut risikobilde som skal gi en systematisk og overord- ett felles nødnummer og felles nødsentraler for net oversikt over samfunnssikkerhetsutfordrin- brannvesen, politiet og helsetjenesten. Regjerin- gene i Norge. Basert på erfaringene med DSBs gen har videre foreslått i Revidert nasjonalbud- nasjonale risikobilde vil Justis- og beredskapsde- sjett 2012 å bevilge 30 mill. kroner til å innføre en partementet og Forsvarsdepartementet vurdere ordning med prioritet i mobilnettet. Det er eta- om det skal utarbeides en felles overordnet åpen blert en nasjonal kriseportal for risiko- og krisein- risiko- og trusselvurdering fra det norske samfun- formasjon, www.kriseinfo.no. Regjeringen har net, basert på analyser og vurderinger fra NSM, også bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom 2011–2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssikkerhet departementene og sentrale beredskapsaktører i myndigheter. Ved innretning og dimensjonering sektor. Regjeringen har foreslått i Revidert nasjo- av Forsvarets kapasiteter skal støtten til det sivile nalbudsjett 2012 å bevilge 11,5 mill. kroner til å samfunn tas med i vurderingene. Regjeringen vil reetablere et lavere gradert system for all departe- nedsette et utvalg for å foreta en gjennomgang av mentene og til å utbedre dekningsgraden for Nød- Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven med nett. formål å vurdere om dagens organisering, sam- Kapittel 6 beskriver rednings- og beredskapsordning og anvendelse av de statlige forster- området, samt krisehåndteringen. Tiltakene for å kningsressursene er hensiktsmessig og effektiv styrke den sentrale krisehåndteringen omtales for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige beho- spesielt. Kriserådet, lederdepartementet og KSE vene i fredstid. er de tre elementene i konseptet for sentral krise- I kapitlet redegjøres det også for Forsvarets håndtering. Kriserådet som er det administrative bistand til politiet, herunder terrorbekjempelse. apparatet rundt regjeringen ved kriser, skal ha Regjeringen har som mål at Forsvaret skal være hyppigere møter og flere øvelser. Justis- og bered- beredt til å bistå politiet med tilgjengelige og rele- skapsdepartementet skal være fast lederdeparte- vante kapasiteter i forbindelse md terror og annen ment for sivile nasjonale kriser med mindre noe alvorlig kriminalitet. Regjeringen vil arbeide for annet er bestemt. Regjeringen har foreslått i Revi- en styrket gjensidig kjennskap til hverandres dert nasjonalbudsjett 2012, å styrke KSE med behov og kapasiteter på sivil og militær side. Øvel- 9,9 mill. kroner som tilrettelegger for Kriserådet ser og kontaktfora mellom sivile og militære myn- og lederdepartementet, gjennom etablering av et digheter omtales også, i tillegg til behovet for sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig kunnskap og forskning, blant annet på effektive bemanning i Justis- og beredskapsdepartementet. forebyggingstiltak. I kapittelet omtales også Fylkesmannens og kom- Kapittel 9 gir en redegjørelse for hvordan munenes roller og ansvar i samfunnssikkerhetsar- regjeringen vil ivareta den nasjonale IKT-sikker- beidet. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å heten. Utviklingen i blant annet internett, flere styrke redningstjenesten gjennom anskaffelsen av mobile tjenester, nye tjenesteplattformer og mer nye redningshelikoptre, utrustet sivilforsvar, her- bruk av utenlandske tjenester, medfører at IKT er under ny innsatsbekledning og godt øvede red- en strategisk sikkerhetsutfordring. Utviklingen ningsressurser. setter store krav til bevissthet og kompetanse, og Kapittel 7 gir en beskrivelse av politiet som forsterker behovet for samarbeid og samordning beredskapsaktør, herunder ulike beredskapsom- på tvers av grensene til samfunnsområder. Regje- råder og ressurser, samt planverk, utdanning og ringen vil styrke det forebyggende sikkerhetsar- øvelser. Justis- og beredskapsdepartementet beidet gjennom blant annet nye reviderte nasjo- arbeider med en ny melding til Stortinget som nale retningslinjer for IKT-sikkerhet. I lys av den skal se på politiets oppgaver og organisering, fremvoksende betydningen av sårbarheter i IKT, samt videreutvikling av politi- og lenmannsetaten vil det foretas en fornyet vurdering av ansvarsfor- (resultatreformen). Det tas sikte på fremme mel- holdene mellom departementene. dingen for Stortinget innen utgangen av 2012. Kapittel 10 viser at Norges sikkerhet og bered- Kapittel 8 beskriver det sivil-militære samar- skap er avhengig av et godt internasjonalt samarbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet vil i beid. Samarbeidet med EU og NATO videreføres. samarbeid med Forsvarsdepartementet aktivt Norge vil bidra aktivt til videreutviklingen av arbeide for å videreutvikle områder hvor Forsva- beredskapsarbeidet i EU og være en pådriver for rets ressurser kan supplere og komplementere et fortsatt høyt aktivitetsnivå på sivil side i NATO. sivile beredskapsforberedelser, som et viktig Det nordiske beredskapssamarbeidet har fått et bidrag til økt samfunnssikkerhet. Prop. 73 S løft de senere år. Satsingen på dette samarbeidet (2011–2012) Et forsvar for vår tid, legger opp til at skal videreføres. Forsvarets kapasiteter, der det er forenlig med Kapittel 11 gir en oversikt over økonomiske og Forsvarets primære oppgaver og de til enhver tid administrative konsekvenser. Regjeringen vil gjeldende ressursrammer, skal innrettes og bru- komme tilbake til de kostnadsmessige sidene ved kes mest mulig hensiktsmessig til støtte for sivile samfunnssikkerhetsarbeidet som ledd i de ordi- nære budsjettprosesser. 8 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

2 Innledning

2.1 Hovedbudskap i meldingen komiteen mener det er nødvendig å iverksette for å styrke beredskapen. Norge har blitt rammet av en rekke alvorlige hen- I etterkant av hendelsene har relevante aktø- delser de siste årene. Angrepene 22. juli 2011, rer utarbeidet evalueringer knyttet til hendelsene flom kombinert med svikt i telenettet, ekstemvær, 22. juli 2011. Hovedformålet med gjennomgan- spredning av vulkanaske fra Island og pandemi, gene har vært å trekke lærdom til bruk i fremti- illustrerer bredden og utfordringene i samfunns- dige krisesituasjoner. Det er regjeringens ansvar å sikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å sørge for å identifisere og iverksette nødvendige styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og bered- læringspunkter og tiltak etter angrepene. Regje- skap. ringen vil på bakgrunn av innstillingen fra den Angrepene den 22. juli 2011 satte samfunnets særskilte komite og relevante aktørers egenevalu- beredskap på prøve og er gjenstand for en bred eringer, gi en bred omtale av hendelsene den 22. gjennomgang i denne meldingen. En viktig del av juli 2011 og den videre oppfølgingen i denne mel- oppfølgingen etter angrepene er å vurdere hvor- dingen. dan beredskapen mot denne type hendelser har I arbeidet med å styrke samfunnssikkerhets- fungert, samt identifisere læringspunkter og nød- og beredskapsområdet har regjeringen bestemt at vendige tiltak. Regjeringen satte derfor ned en Justis- og beredskapsdepartementets rolle på kommisjon som skal avlegge en rapport innen 13. dette området skal styrkes og tydeliggjøres. I august 2012 til statsministeren. Hensikten med kgl.res. av 11. november 2011 fremgår følgende: kommisjonens arbeid er å foreta en gjennomgang For å sikre at Norge kan møte de risiko- og sår- og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene barhetsutfordringer samfunnet står overfor, skal med sikte på at det norske samfunnet skal kunne departementets ansvar for samfunnets sikkerhets- og stå best mulig rustet til å avverge og møte eventu- beredskapsfunksjoner i fredstid tydeliggjøres og styr- elle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare kes. Departementets rolle som pådriver for at andre på sentrale verdier i det norske samfunnet som departementer og offentlige virksomheter er bevisste åpenhet og demokrati. på og følger opp sitt beredskapsansvar, vil også bli Regjeringen vil gjennomgå 22. juli-kommisjo- styrket. Videre skal den interne organiseringen bli nens rapport når den foreligger og gi en redegjø- gjennomgått for å styrke departementets evne til kri- relse for oppfølgingen til Stortinget på egnet måte. sehåndtering. Departementet vil i den forbindelse Uavhengig av 22. juli-kommisjonens arbeid, bli tilført økte ressurser. har regjeringen fremholdt at der den ser forbe- For å synliggjøre disse endringene besluttet dringspunkter, vil den iverksette tiltak. Det vises i regjeringen at Justis- og politidepartementet fra den forbindelse til at regjeringen har redegjort om 1. januar 2012 skulle endre navn til Justis- og hendelsen for Stortinget, herunder i Justisdepar- beredskapsdepartementet. Denne navneendrin- tementets budsjettproposisjonen for 2012, tronta- gen er et uttrykk for at departementets rolle som ledebatten 4. oktober 2011, og i den utvidede uten- samordningsdepartement for samfunnssikkerhet riks- og forsvarskomite samme dag. I tillegg vises og beredskap skal styrkes og tydeliggjøres. det til at justisministeren og forsvarsministeren ga Som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en hver sin redegjørelse i Stortinget den 10. novem- arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere depar- ber 2011, for å informere Stortinget ytterligere om tementets beredskapsoppgaver knyttet til både de alvorlige angrepene Norge ble utsatt for og den organisering og ressurser. Rapporten som ble videre oppfølgingen. Stortinget nedsatte en sær- avgitt til justis- og beredskapsministeren januar skilt komite for behandling av redegjørelsene som 2012 inneholder forslag til tiltak på tre områder; la frem sin innstilling til Stortinget 1. mars 2012. I styrket samordning av arbeidet med samfunnssik- innstillingen pekes det på en rekke tiltak som kerhet og beredskap, intern organisering i Justis- og beredskapsdepartementet og styrket evne til 2011–2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssikkerhet krisehåndtering. Med utgangspunkt i denne rap- (2002 – 2003). Samfunnssikkerhet innebefatter porten er tiltak knyttet til styrking av Justis- og vern av samfunnet mot hendelser som truer beredskapsdepartements samordningsrolle og grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv styrket evne til krisehåndtering hovedsakelig og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av adressert i meldingens kapittel 4 og kapittel 6. Det naturen, være et utslag av tekniske eller mennes- er i tillegg igangsatt arbeid med justeringer i den kelige feil eller av bevisste handlinger. interne organiseringen av departementet, for å Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor sette departementet bedre i stand til å følge opp er bredt og sammensatt. Det er et mål for regjerin- sitt ansvar som pådriver for at andre departemen- gens arbeid med samfunnssikkerhet at befolknin- ter og offentlige virksomheter er bevisste på og gen skal oppleve stor grad av trygghet gjennom å: følger opp sitt beredskapsansvar. – effektivt forebygge og om mulig forhindre uøn- Denne meldingen ser spesielt på store tverr- skede hendelser som kan true liv, helse, viktige sektorielle hendelser med gjensidige avhengighe- verdier og myndighetsfunksjoner og andre kri- ter, inkludert IKT-sikkerhet. Samfunnsutviklingen tiske samfunnsfunksjoner medfører at tverrsektorielle avhengigheter stadig – sikre en effektiv beredskap og operativ evne og øker og blir mer komplekse. Dette øker samtidig kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, sårbarheten i samfunnet og stiller nye krav til kriser og ulykker forebygging og håndtering av uønskede hendel- – sikre god evne til raskt å gjenopprette sam- ser. Det er derfor særlig viktig å arbeide for å funnskritiske funksjoner dersom uønskede redusere sårbarheten innenfor kritisk infrastruk- hendelser ikke har latt seg forebygge tur og kritiske samfunnsfunksjoner for å kunne – sikre en god læring på grunnlag av inntrufne opprettholde ordinær drift. En kompliserende fak- hendelser og øvelser tor er at også flere infrastrukturer er koblet sammen på tvers av landegrenser, og at arbeidet Justis- og beredskapsdepartementet har hovedan- med å sikre kritisk infrastruktur dermed har en svaret for å ivareta helheten i regjeringens poli- grenseoverskridende faktor. tikk for samfunnssikkerhet. For å nå målet om et Økende grad av kompleksitet i samfunnet og trygt samfunn for alle må hensyn til samfunnssik- avhengigheter på tvers av sektorer innebærer kerhet integreres i alle deler av samfunnet. Ved også et stort behov for samarbeid på tvers av siden av å initiere, utvikle og gjennomføre tiltak ansvarsområder, både når det gjelder det forebyg- gjennom egne virkemidler, er Justis- og bered- gende beredskapsarbeidet og i krisehåndtering. skapsdepartementet en pådriver og koordinator Det nasjonale samfunnssikkerhets- og bered- ovenfor andre sektormyndigheter, og skal sørge skapsarbeidet er basert på prinsippene om for resultatoppfølging av politikken for samfunns- ansvar, nærhet og likhet. Erfaringen viser at prin- sikkerhet i alle deler av samfunnet. Departemen- sippene i for liten grad kommuniserer nødvendig- tet har også ansvaret for å bidra til et godt interna- heten av godt samvirke mellom de ulike ansvar- sjonalt samarbeid. lige aktører. Regjeringen vil derfor introdusere et Sårbarhetsutvalget avleverte sin rapport i 2000 nytt fjerde prinsipp – samvirkeprinsippet, som skal (NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn) som ble tydeliggjøre regjeringens samlede ansvar for sam- behandlet i St. meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunns- funnssikkerhet og beredskap på tvers av sektor- sikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, jf. grenser. Innst. S. nr. 9 (2002–2003). Et av de mest sentrale Ny langtidsplan for Forsvaret (Prop. 73 S forslagene til Sårbarhetsutvalget var en bedre (2011 – 2012) Et forsvar for vår tid) er lagt frem for samordning av samfunnets sikkerhets- og bered- Stortinget tidligere i denne sesjonen. Ved at skapsfunksjoner, herunder å etablere et eget sik- denne meldingen legges frem i samme sesjon vil kerhetsdepartement. Justis- og beredskapsdepar- en kunne se militær og sivil beredskap i sammen- tementet har et samordnings- og tilsynsansvar for heng. samfunnssikkerhet i henhold til kgl.res. 3. november 2000. Regjeringen styrker Justis- og beredskapsdepartementet samordnings- og tilsyns 2.2 Regjeringens mål med funksjon i denne meldingen, ved at departementet samfunnssikkerhets- og i kraft av sitt samordningsansvar vil styrke arbei- beredskapsarbeidet det med at andre departementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt Begrepet samfunnssikkerhet ble presentert i beredskapsansvar. Dette følges opp gjennom å: St.meld. nr. 17 (2001 – 2002), jf. Innst. S. nr. 9 10 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

– styrke mål og resultatstyringen av det brede kerhet og sentral krisehåndtering i etterkant av samfunnssikkerhetsarbeidet flodbølgekatastrofen i Sør-Asia. – styrke tilsynet med departementenes bered- St.meld. nr. 17 (2001 – 2002) Samfunnssikkerhet skapsarbeid – veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst. S. – utvikle en detaljert plan for å styrke og videre- nr. 9 (2002 – 2003) var en oppfølging av Sårbarhets- utvikle robusthet i kritisk infrastruktur og kri- utvalget, som ga en bred tilnærming til samfun- tiske samfunnsfunksjoner nets sårbarhet. Meldingen fulgte også opp NOU – styrke arbeidet med forebyggende objektsik- 2001:31 Når ulykken er ute. kerhet I St.meld. nr. 39 (2003 – 2004) Samfunnssikker- – styrke arbeidet med analyse og forskning på het og sivilt militært samarbeid, jf. Innst. S. nr. 49 samfunnssikkerhet og beredskap (2004 – 2005), ble det lagt særlig vekt på omtale av – styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet totalforsvaret og det sivil-militære samarbeid. I og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssekto- forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 rene (2003 – 2004), jf. Innst. S. nr. 49 (2004 – 2005), fattet – sikre at kommunene utøver sine lovpålagte Stortinget 30. november 2004 anmodningsvedtak plikter knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser om at spørsmålet om en sentral krisehåndterings- og beredskapsplaner via Fylkesmannen. enhet skulle utredes. – følge opp det internasjonale samarbeidet om I Innst. S. nr. 265 (2004 – 2005), jf. St.meld. nr. samfunnssikkerhet og krisehåndtering innen- 37 (2004 – 2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og for den nordiske rammen, NATO, EU og FN sentral krisehåndtering, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til tiltak for å styrke apparatet Disse områdene bidrar til å styrke arbeidet med for krisehåndtering i utlandet og den sentrale kri- samfunnssikkerhet og beredskap, der målet er at sehåndteringen, herunder etablering av en krise- befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet støtteenhet. for liv, helse og viktige verdier. Områdene vil I St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) Samfunnssikker- omtales fortløpende gjennom meldingen. het – samvirke og samordning, jf. Innst. S nr. 85 (2008 – 2009), var oppmerksomheten rettet mot betydningen av samvirke og samarbeid både 2.3 Foregående meldinger nasjonalt og internasjonalt i møte med fremtidens risiko, trussel- og sårbarhetsbilde. Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et sårbart sam- St.meld. nr. 35 (2008 – 2009) Brannsikkerhet – funn) og Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, jf. sikkerheten er viktigst) anviste en rekke tiltak for å Innst. 153 S (2009 – 2010), fastsatte nasjonale mål styrke samfunnssikkerhetsarbeidet. Stortinget for brannsikkerhetsarbeidet i årene fremover. har behandlet tre stortingsmeldinger om sam- Målrettet satsing på forebyggende arbeid og funnssikkerhet og beredskap siden 2002. Det er i bedre beredskap og håndteringsevne ble vektlagt. tillegg fremmet en stortingsmelding om brannsik- 2011–2012 Meld. St. 29 11 Samfunnssikkerhet

3 Om terrorangrepene 22. juli 2011

3.1 Innledning styrke samfunnets beredskap i 2012. I proposisjonen ble det også gitt en kort redegjørelse om Angrepene den 22. juli 2011 vil prege Norge som angrepene 22. juli og relevante tiltak iverksatt på nasjon i lang tid. Åtte mennesker mistet livet i bakgrunn av hendelsene. Ytterligere redegjørel- bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 69 døde ser om hendelsene 22. juli og iverksatte tiltak ble som følge av angrepet på Utøya. Mange mennes- gitt i trontaledebatten og i justisministerens og ker ble skadet, og enda flere ble berørt som ofre forsvarsministerens redegjørelser for Stortinget eller pårørende. I tillegg medførte terrorhandlin- 10. november 2011. I Revidert nasjonalbudsjett gene betydelige materielle skader. 2012 Prop. 111 S (2011 – 2012) ble det foreslått Regjeringen ønsker å gi honnør til dem som ytterligere bevilgninger for å styrke beredskapen var i aksjon fra politiet, brann- og redningsvese- på bakgrunn av erfaringene 22. juli, herunder en net, helsevesenet, Sivilforsvaret, Forsvaret, andre styrking av budsjettet til Politiets sikkerhetstje- offentlig ansatte, samt frivillige organisasjoner. neste (PST), etablering av et døgnkontinuerlig Regjeringen vil gi en spesiell honnør til de perso- situasjonssenter i Justis- og beredskapsdeparte- nene som på eget initiativ deltok. Disse gjorde alle mentet og en ytterligere styrking av helikopterbe- en formidabel innsats under svært vanskelige for- redskapen på Rygge. hold. Parallelt med at 22. juli-kommisjonen gjør sitt Regjeringen har det overordnede ansvaret for arbeid har forvaltningen gjennomført egne evalu- beredskapen i Norge og for myndighetenes hånd- eringer av hendelsene 22. juli og håndteringene av tering av angrepene 22. juli 2011. I gjennomgan- disse. I dette kapitlet gjennomgås de mest sen- gene som er foretatt etter angrepene er det avdek- trale aktørers evalueringer etter 22. juli. Det leg- ket flere punkter som kunne vært håndtert anner- ges særlig vekt på politiets egenevaluering og ledes, både når det gjelder forebyggende bered- oppfølgingen av den. Evalueringsrapporten har skap og når det gjelder hendelsesforløpet 22. juli. vært på høring i politidistriktene. Det pågår et Regjeringen beklager at så mange liv gikk tapt og arbeid i Politidirektoratet (POD) med å planlegge at gjerningsmannen ikke ble pågrepet tidligere. videre oppfølging i nært samarbeid med og under Regjeringen mener det er viktig å lære av hen- overordnet ledelse av Justis- og beredskapsdepar- delsene samtidig som hendelsesforløpet og de til- tementet. I tillegg har PST også gjennomført en tak som ble iverksatt må vurderes ut fra den da til- egenevaluering av politiets håndtering og innsats gjengelige ressurssituasjonen og den da rådende knyttet til terrorhandlingene. Direktoratet for situasjonsforståelsen. samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) evalue- En viktig del av oppfølgingen etter angrepene ringsrapport omfatter direktoratets interne evalu- er å vurdere hvordan beredskapen mot denne ering, evaluering av brann- og redningsvesenet og type hendelser har fungert. Det er regjeringens evaluering av Sivilforsvaret. Helsedirektoratet har ansvar å sørge for at nødvendige læringspunkter utarbeidet en omfattende evalueringsrapport kalt og tiltak etter angrepene, blir identifisert og gjen- «Læring for bedre beredskap». Departementene, nomført. Regjeringen nedsatte derfor 12. august herunder Justis- og beredskapsdepartementet, 2011 en uavhengig kommisjon som skulle gjen- som var lederdepartement i forbindelse med hen- nomgå angrepene på regjeringskvartalet og delsene 22. juli 2012, samt Kriserådet og Krise- Utøya. Kommisjonen skal avgi rapport til statsmi- støtteenheten (KSE) har evaluert den interne nisteren 13. august 2012. Mandatet ble utformet i håndteringen og oppfølgingen etter angrepene på samråd med de politiske partiene på Stortinget. regjeringskvartalet. Ikke alle evalueringsrappor- Regjeringen har samtidig vært opptatt av å tene er ferdigstilt. ikke utsette nødvendige tiltak i påvente av 22. juli- I tillegg har Hovedredningssentralen (HRS), kommisjonens anbefalinger. I Prop. 1 S (2011 – Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direk- 2012) ble det derfor foreslått flere tiltak for å toratet for nødkommunikasjon (DNK) evaluert 12 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet egen rolle under angrepene. Hole kommune og virkeprinsippet som et bærende element i den Oslo kommune har også utarbeidet evalueringer. nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsar- En gjennomgående erfaring etter 22. juli 2011 beidet, gjøres blant annet på bakgrunn av erfarin- er at alle aktørene må samvirke for å sikre at inn- gene etter angrepene 22. juli. Det vises i denne satsen håndteres best mulig. Innføringen av sam- forbindelse til kapittel 2 og kapittel 4.

Boks 3.1 Komiteens tilråding Komiteen viser til redegjørelsene og rår Stortin- ling mellom politidistriktene ved store hendel- get til å gjøre følgende vedtak: ser. I IX Stortinget ber regjeringen evaluere etablerin- Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om gen av politiråd i kommunene og deres betyd- felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har ning for forebyggende arbeid, herunder betyd- forutsatt. ningen for den lokale terrorberedskapen. X II Stortinget viser til at regjeringen har varslet en Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter å ekstern gjennomgang av PST og ber om at belønne velfungerende SLT-samarbeid med regjeringen i den forbindelse legger vekt på sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyg- kompetanse- og ressurssituasjonen for å sikre at gende arbeidet og samfunnsberedskapen. PST har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til blant annet å overvåke ulike miljøer i et bredt III forebyggende perspektiv. Stortinget ber regjeringen legge fram for Stor- tinget en videreutviklet og forsterket overordnet XI plan for å forebygge og håndtere mulige terror- Stortinget ber regjeringen i forbindelse med angrep i Norge. resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike IV krav om responstid skal kunne realiseres. Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen XII til pårørende i en krisesituasjon. Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved V riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfarin- moderne alarmsystem som kan varsle flere sen- gene fra ordningen med fast kontakt for ofre og trale politiledere i tillegg til sentralene ved politi- pårørende i forbindelse med en krise og vurdere distriktene. om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene. XIII Stortinget ber regjeringen komme med en plan, VI samt økte bevilgninger i forbindelse med Revi- Stortinget viser til regjeringens gjennomgang av dert nasjonalbudsjett 2012 for å sørge for at den bistandsinstruksen og legger til grunn at sam- militære helikopterberedskapen på Rygge vide- handlingen mellom politi og forsvar videreutvi- reføres. kles og forsterkes. XIV VII Stortinget ber regjeringen gjennomgå retnings- Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødven- linjene for «skyting pågår», samt gjennomgå dige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om vik- opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i tigheten av å raskt be om bistand fra Forsvaret politiets operative avdelinger for å sikre at disse eller andre ved større hendelser. er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile VIII angripes med våpenmakt. Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødven- dige tiltak for å sikre bedre informasjonsutveks- 2011–2012 Meld. St. 29 13 Samfunnssikkerhet

I justisministerens redegjørelse 10. november – Varsling og alarmmelding 2011 ble det pekt på syv hovedområder som bør – Situasjonsrapportering være gjenstand for politisk debatt i tiden frem- – Organisering, planverk, ledelse og samordning over; forebygging av radikalisering og voldelig – Evakuerte og pårørende ekstremisme, lovmessige rammebetingelser, – Informasjon- og mediehåndtering responstid, kommunikasjon, objektsikring, sivilt- – Helse, miljø og sikkerhet militært samarbeid, samt oppfølging av omkomne, skadde og pårørende. Sentrale punkter i evalueringen er nærmere I forbindelse med behandlingen av innstillin- omtalt under punkt 3.3.3 Varsling og alarmmel- gen fra Den særskilte komité, Innst. 207 S (2011 – ding, punkt 3.3.9 Situasjonsrapportering, punkt 2012), fattet Stortinget 8. mars 2012 14 vedtak, se 3.3.10 Organisering, ledelse og samordning, boks 3.1. punkt 3.3.13. Omsorg og oppfølging av evakuerte, I punkt 3.2 redegjøres det for de ulike evalue- ofre og pårørende. Omtalen av erfaringene fra ringsrapportenes hovedfunn og læringspunkter. hendelsene 22. juli 2011 må ses på bakgrunn av at På bakgrunn av læringspunkter, de syv hovedom- Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med rådene i justisministerens redegjørelse 10. novem- en ny melding til Stortinget som skal se på politi- ber 2011 og de 14 vedtakene fra Den særskilte ets oppgaver og organisering, samt videreutvik- komité, redegjøres det nærmere i punkt 3.3 for ling av politi- og lensmannsetaten (resultatrefor- enkeltelementer fra etatene i rapporter og for sta- men). Det tas sikte på fremme meldingen for Stor- tus når det gjelder regjeringens oppfølging. tinget innen utgangen av 2012. I punkt 3.4 redegjøres det nærmere for evalueringer som er gjennomført i departementsfellesskapet og for status når det gjelder regjeringens opp- 3.2.2 Politiets sikkerhetstjenestes følging av disse. evalueringsrapport Det understrekes at en i lys av det videre I lys av hendelsene 22. juli besluttet sjef for PST arbeidet med gjennomgang og behandling av for- høsten 2011 å opprette to interne prosjektgrupper. bedringspunkter foreslått i evalueringsrapportene Den ene gruppen fikk i oppdrag å evaluere hva og ikke minst i lys av anbefalinger fra 22. juli-kom- PST hadde gjort i forkant av terrorangrepene, misjonen, fortløpende vil vurdere behovet for mens den andre gruppen ble gitt i oppdrag å eva- ytterligere tiltak. luere hvordan tjenesten håndterte hendelsene 22. juli og i de påfølgende dagene. Prosjektgruppenes arbeid ble fremlagt i en samlet evalueringsrapport 3.2 Evalueringsrapporter og 16. mars 2012, og det ble identifisert flere forbe- læringspunkter dringspunkter. I evalueringsrapporten pekes det blant annet på svakheter i tjenestens krisehåndte- Hovedformålet med alle evalueringene har vært å ring, dens organisering og oppgaveløsning, samt trekke lærdom til bruk i fremtidige krisesituasjo- saksbehandlingsrutiner og informasjonshåndte- ner. Nedenfor gis en kort beskrivelse for utvalgte ring. områder i evalueringene. Når det gjelder iverksatte tiltak vises det til omtale under punkt 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 3.2.1 22. juli 2011 – evaluering av politiets innsats POD ga 18. august 2011 et utvalg i oppgave å eva- 3.2.3 Helseinnsatsen etter terrorhendelsene luere politiets håndtering av terrorhandlingene i 22. juli 2011 – «Læring for bedre Oslo og på Utøya 22. juli. 2011. Utvalget la frem beredskap» sin rapport til politidirektøren den 15. mars 2012. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om Rapporten har som formål å belyse nasjonale helsetjenestens innsats i forbindelse med 22. juli læringspunkter for politiet, og målsettingen er å 2011 «Læring for bedre beredskap». Rapporten bely- forbedre politiets muligheter til å håndtere fremti- ser varsling, behandling i den akuttmedisinske dige hendelser og kriser. kjeden og sykehusbehandling, samt oppfølgingen I evalueringsrapporten pekes det på forbe- av overlevende og etterlatte i akuttfasen og i tiden dringspunkter, samt områder som fungerte godt etter – både somatisk og psykososialt. og som kan videreføres. Det er listet opp en rekke Hovedbildet er at helsetjenesten gjorde en god forbedringspunkter innenfor områdene innsats. Det gikk kort tid fra bomben eksploderte i 14 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Figur 3.1 Høyblokka Kilde: Paal Audestad / NTB Scanpix regjeringskvartalet til ambulansepersonell fra Oslo skadde pasienter som ankom OUS etter de to hen- Universitetssykehus (OUS) var på plass i regje- delsene, overlevde 30 pasienter. ringskvartalet. Hardt skadde pasienter ble fortlø- Den psykososiale oppfølgingen av rammede pende sendt til akuttmottaket på OUS. Helseperso- og pårørende ble ivaretatt på en god måte, til tross nell rekvirerte en rutebuss, som ble fylt opp med for en vanskelig situasjon den 22. juli og i de påføl- personer med lettere skader. Disse ble sendt til gende dagene. Oslo legevakt, som også mottok selvevakuerte Selv om helsetjenesten og frivillige gjorde en skadde. Både OUS og legevakten opplevde at kapa- solid innsats, har også helsetjenesten behov for å siteten var tilstrekkelig til å møte pasienttilstrøm- lære av hendelsene 22. juli. Helsedirektoratet ninger fra regjeringskvartalet og senere fra Utøya. foreslår i sin rapport en rekke tiltak. Helse- og Fordi politiet fryktet at det kunne være flere omsorgsdepartementet vurderer nå oppfølging av gjerningsmenn på Utøya kom ikke helsepersonell forslagene. til Utøya før det var gått noe under en time etter at Forslagene omfatter tiltak vedrørende: gjerningspersonen var pågrepet, og etter at politiet – psykososial oppfølging av overlevende og pårø- hadde vurdert situasjonen som tilstrekkelig trygg. rende I forbindelse med skytingen på Utøya gjen- – kommunikasjon og kommunikasjonssystemer nomførte anestesileger, allmennleger og ambulan- – behov for nasjonale standarder og retningslinjer sepersonell primær triagering på samleplassen – samarbeid på myndighetsnivå ved Utvika kai og Elstangen. De mest alvorlig – samarbeid mellom nødetatene skadde pasientene ble sendt til OUS med helikop- – beredskapsplaner og rutiner ter og vanlige ambulanser, og noen pasienter til – kompetanse og øvelser Ringerike sykehus, Bærum sykehus og Drammen sykehus. På Sundvolden hotell ble det etablert Det vises til omtale under punkt 3.3.13. Omsorg fremskutt legevakt. Av 31 dels meget hardt og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende. 2011–2012 Meld. St. 29 15 Samfunnssikkerhet

I Oslo besto også arbeidet i reparasjon og klar- 3.2.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og gjøring av Hovedbrannstasjonen, rydding, logis- beredskap tikk, veiledning til publikum, vakt og bistand til I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 har Direkto- politiet, oppsetting telt, lys og annet utstyr og til- ratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) syn med utstyret. Samarbeidet med brannetaten gjennomført tre evalueringer av hvordan situasjo- og politiet fungerte godt. De hadde tilstrekkelig nen ble håndtert. Dette omfatter evaluering av med personell til å utføre oppgavene. direktoratets egen håndtering, evaluering av de Når det gjaldt hendelsene på og ved Utøya, berørte sivilforsvarsdistriktene samt de berørte besto arbeidet i hovedsak i forsterkning til politiet brann- og redningsvesen. i form av å ta hånd om og registrere overlevende, DSB etablerte krise- og rådgivningsstab om omkomne og pårørende, vakthold og sikring av ettermiddagen den 22. juli 2011. Evalueringen evakueringsmottaket på Sundvollen hotell, tra- synliggjør et behov for en gjennomgang av direk- fikkdirigering, vakt og sikring på Utøya under toratets kriseplanverk. Det er videre behov for en besøk av pårørende, etablere telt på Utøya og gjennomgang av oppbyggingen og distribusjon av håndtere eiendeler for tilbakelevering til pårø- DSBs situasjonsrapporter. DSB bør etter egen rende. En av erfaringene fra Sivilforsvaret er at vurdering også arbeide videre med å få en helhet- nødetatene på et tidlig stadium bør anmode om lig tilnærming til sin innsats for å understøtte de bistand selv om det på anmodningstidspunktet er operativt og strategisk ansvarlige myndigheter uklart hva det vil være behov for av bistand. ved store hendelser. Man bør også se på rutiner Det vises til omtale under punkt 3.3.8 Utfor- som kan sikre bedre koordinering internt i direk- dringer knyttet til kommunikasjon toratet. 3.2.5 Hovedredningssentralen Brann- og redningsvesen Hovedredningssentralen (HRS) skriver i sin inter- Totalt 11 brannvesen med om lag 270 mannskaper nevaluering at til tross for at hendelsene 22. juli var i innsats i forbindelse med angrepene på var terrorhandlinger med politiet i sentrum av regjeringskvartalet og på Utøya. I tillegg var 110- håndteringen, inneholdt de også klare elementer sentralene i Oslo og Vest Viken involvert. Ifølge av redningstjeneste. Redningstjenesten var såle- evalueringen er den viktigste lærdommen i for- des avhengige av at politiet skapte arbeidsrom for hold til nødmeldetjenesten viktigheten av at avta- redningsaksjonen. ler og rutiner, som sikrer effektiv styring av HRS handlet i henhold til eksisterende plan- lokale, regionale og nasjonale ressurser ved kre- verk, og iverksatte en rekke andre tiltak utover vende og omfattende hendelser er på plass. dette. Selv om det var utenfor planverket ble et Videre må det være tydelige avtaler mellom redningshelikopter som sto på beredskap på brann- og redningsvesenet og 110-sentralen om Ørland avgitt til transport av bombeeksperter fra hva som er riktig prosedyre i situasjoner hvor Ørland til Oslo. Kapasiteten på ambulansehelikop- «skyting pågår». ter ble styrket etter anmodning fra AMK Oslo. DSB mener at brann- og redningsvesenets inn- Det fremgår av internevalueringen at politiet i sats som helhet ble gjennomført på en god måte, Oslo anmodet, om kvelden den 22. juli, HRS om å og at den var betydningsfull for den totale håndte- få en Sea King-helikopter på beredskap for hurtig- ringen av hendelsene. Det er pekt på følgende transport av Beredskapstroppen, uten noen kon- behov for gjennomgang: kretisering av oppdrag eller lokasjon for innset- – retningslinjene for innsatspersonellets egen- telse. I mangel på andre tilgjengelige redningshe- sikkerhet likoptre, ville beredskapsmaskinen måtte blitt – oppgavefordelingen lokalt, regionalt og nasjo- brukt. I følge ledelsen ved 330 skvadron, ville det nalt for å sikre en struktur som bidrar til effek- ta ca. 24 timer før man kunne ha en Sea King klar tiv håndtering av store hendelser. til dette formålet. Dette på grunn av at helikopteret måtte omkonfigureres og settes opp med mannskap som var kvalifisert for anti-terror opp- Sivilforsvaret drag. Det ble jobbet med dette utover natten, men Syv sivilforsvarsdistrikter og Sivilforsvarets Sen- av hensyn til redningsberedskapen og tiden heli- trallager deltok i arbeidet med hendelsene 22. juli koptret måtte tas ut av beredskap for omkonfigu- 2011. Arbeidet besto i å yte bistand til brann- og rering, ble denne anmodningen avslått av Justis- redningsetaten og politiet. og beredskapsdepartementet. HRS peker på at 16 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet dette viser utfordringen omkring avgivelse av redningshelikoptre til andre oppdrag og den potensi- 3.2.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet elle degraderingen av redningsberedskapen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gjen- følger av nødvendig omkonfigurering for andre nomført en egenevaluering av akuttfasen 22. juli typer oppdrag enn redningstjeneste. 2011. Behovet for forflytning av redningshelikoptre NSM etablerte et kriseteam i NSMs lokaler ble løpende vurdert, videre behovet for bistand fra på Kolsås den 22. juli, og etablerte tidlig kontakt sivile helikopteroperatører og fra nabolandene. med berørte parter for å tilby støtte innen direk- Før HRS hadde muligheter til å sette inn rednings- toratets kompetanseområder. Som følge av ressurser på Utøya var man avhengig av at politiet angrepet mot regjeringskvartalet økte risikoen meldte område som klarert. For å kunne være for kompromittering av skjermingsverdig infor- best mulig forberedt ble redningsressurser plas- masjon og utstyr. Videre måtte departementene sert i sikkert område rundt Utøya. HRS iverksatte reetablere seg i midlertidige lokaler, noe som i samarbeid med Avinor etablering av luftrestrik- medførte behov for rask etablering av midlerti- sjonsstøtte over Utøya, og bisto Lokal rednings- dige sikkerhetstiltak. NSMs rolle og mål i denne sentral i Buskerud (LRS Buskerud) med varsling situasjonen var å tilby, og å gi sikkerhetsrådgiv- av øvrige redningsressurser. HRS påpeker videre ning til relevante berørte parter i forhold til sik- at man hadde store utfordringer med å komme kerhetslovens krav til informasjons- og objektsik- gjennom på telefon til Nordre Buskerud LRS fordi kerhet, og annen generell rådgivning innenfor det ikke var etablert noen prioritert linje. disse områdene. NSMs bistand skulle bidra til at Bombe- og terrortrussel er ikke omtalt i møn- skjermingsverdig informasjon og utstyr ble sik- sterplan for LRS. HRS mener dette bør vurderes ret på en tilfredsstillende måte. NSMs støtte ble innarbeidet fordi de i mange tilfelle vil inneholde gitt både i form av skriftlige råd og deltakelse i sterke elementer av redningstjeneste, dog i et relevante rådgivningsgrupper, samt gjennom trusselperspektiv som setter politiet i sentrum av teknisk og operativ støtte til berørte parter. NSM håndteringen. Kollektiv redningsledelse ble ikke har gitt uttrykk for en manglende forståelse for innkalt ved HRS eller Nordre Buskerud LRS. HRS NSMs rolle som bidragsyter og rådgiver i situa- opplevde situasjonen som så ekstraordinær at det sjonsbildet, ved at NSM selv måtte etablere seg er vanskelig å rette konkret kritikk mot dette. Sett på feltet. NSM mener at dette kan indikere at i ettertid kunne HRS vært en pådriver for at dette nasjonale prosedyrer for dette ikke var klare. Det ble gjort. HRS peker videre på at for å sikre bedre vises til omtale under punkt 3.3.11. Sikring og kommunikasjonslinjer bør HRS ha prioriterte lin- beskyttelse av utsatte objekter etter hendelsene jer til alle LRS. Etablering av back up løsning med 22. juli. mobil for å sende SMS bør i tillegg vurderes. HRS skriver videre at HRS så tidlig som mulig 3.2.7 Direktoratet for nødkommunikasjon må informeres om situasjoner og trusler som kan utvikle seg til masseredning. HRS mener at det Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har bør vurderes om man bør få tilgang til gradert utgitt en egen evalueringsrapport om bruk av samband til aktuelle aktører. Planverk for å drive Nødnett den 22. juli. Rapporten viser trafikksta- redningstjeneste i et område hvor det eksisterer tistikk fra bruk av nettet og anbefaler forbe- en ytre trussel bør utarbeides av LRSene. Dette dringstiltak blant annet om utfordringer i grense- planverket bør belyse spørsmål knyttet til klare- områder mellom nytt og gammelt samband. ring av et område og eventuelt sikring av enkelte Ingen deler av Nødnett ble direkte rammet av soner, selv om situasjonen totalt sett ikke er terroraksjonen, og nettet fungerte som normalt avklart, slik at man hurtigst mulig kan iverksette under hele innsatsperioden. I Oslo sentrum var nødvendige tiltak for å redde menneskeliv. nesten 1 000 Nødnett-radioer i bruk og ved Solli- Justis- og beredskapsdepartementet tar med høgda ble det registrert i underkant av 300 seg evalueringen i det videre arbeidet med oppføl- radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet gingen etter 22. juli 2011. umiddelbart etter eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg høy ut dagen. Hendelsene 22. Det vises forøvrig til omtalen av rednings- juli gir en god indikasjon på at det er tilstrekkelig tjenesten under kapittel 6. kapasitet i nettet til å håndtere også en ekstraor- dinær situasjon, selv om belastningen på enkelte basestasjoner i perioder var nær kapasitetsgren- sen. Det ble ikke meldt om vesentlige feilsitua- 2011–2012 Meld. St. 29 17 Samfunnssikkerhet sjoner verken i nettet eller nødmeldesentralenes Nødnett-utstyr, og driftsstatistikken viser at det 3.2.9 Oslo kommune var lite kødannelse i nettet i forhold til de mange Kommunen har utarbeidet en omfattende evalue- samtalene. ringsrapport som omhandler de forskjellige Det vises til omtale under punkt 3.3.8 Utfor- byrådsavdelingene og bydelenes arbeid. dringer knyttet til kommunikasjon og punkt 3.3.6 Kommunen har utarbeidet en overordnet Skyting pågår. risiko- og sårbarhetsanalyse, som sist ble oppdatert 2005. Det er utarbeidet en overordnet beredskapsplan som gir føringer for beredskaps- og inn- 3.2.8 Hole kommune satsarbeidet. Kommunen har valgt å ikke evaluere seg selv, Erfaringene: men har utarbeidet dokumentet– «Refleksjoner og – kommune satte inn store ressurser i krisehånd- læring for Hole kommune etter Utøya-hendelsen 22/ teringen — totalt 43 byrådsavdelinger/virk- 7 – 11». Kommunen hadde utarbeidet beredskaps- somheter var involvert plan på grunnlag av en risiko- og sårbarhetsana- – beredskapsplanverket for den sentrale krisele- lyse fra 2009. Kommunen hadde gjennomført flere delsen og virksomhetenes egne planverk ble øvelser hvor det var trent på situasjoner som pan- fulgt. Tilbakemeldingene er klare på at bered- demi, tunellulykker og store bussulykker, men skapsplanverkene er oppdaterte og gode ikke på hendelser som den som inntraff på Utøya. – koordineringen og informasjonsflyten mellom Det kommunale kriseapparatet ble stilt ovenfor virksomhetene fungerte godt og ble i akuttfa- store utfordringer den 22. juli 2011 og de påføl- sen håndtert av krisehåndteringsteamet gende dagene. – kommunen samarbeidet nært med eksterne Sundvollen hotell som ligger i Hole kommune, aktører som politi, fylkesmann i Oslo og Akers- ble benyttet som senter for evakuerte og pårø- hus, Helsedirektoratet m.fl. rende i tidsrommet 22. – 26. juli 2011. Hotellet har – det ble lagt vekt på at kommunens øvrige tje- vært benyttet av kommunen tidligere etter ekstra- nesteproduksjon skulle fungere mest mulig ordinære hendelser (etter branner i kommunens normalt i en alvorlig situasjon senter og omsorgsboliger). Det ble gitt omfat- – tidspunktet for hendelsen, ferieavvikling og tende bistand til drift av mottakssenteret på Sund- fredag, gjorde at en del sentrale funksjoner vollen hotell. Omlag 250 fagpersoner bidro i arbei- ikke kunne bemannes som normalt. Det vurde- det på Sundvollen. I tillegg kommer mannskaper res å involvere fungerende/stedfortredere fra Sivilforsvaret, Røde Kors og uorganiserte frivil- mer under ledelse i forbindelse med øvelser og lige. krisehåndtering.

Når det gjelder de to kommunenes evalueringsrapporter understreker Justis- og beredskapsdepartementet at kommunene er viktige samvirke- aktører for nødetatene, jf. kapitlene 4 og 6. Justis- og beredskapsdepartementet tar med seg evalueringene til de to kommunene i det videre arbeidet med oppfølgingen etter 22. juli 2011.

3.3 Oppfølgingen av læringspunkter og vedtakene fra Den særskilte komité, herunder  justisministerens redegjørelse  10. november 2011

3.3.1 Forebygging av radikalisering og Figur 3.2 Utøya voldelig ekstremisme Kilde: Fredrik Sandberg / NTB Scanpix Det vises til justisministerens redegjørelse for status i oppfølgingen i Stortinget 10. november 2011. 18 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

En målrettet styrking av beredskapen er bedre tilgangen på relevant informasjon innenfor sammen med en bred forebyggende innsats av hele tjenestens ansvarsområde. betydning for vår trygghet.

Handlingsplaner innen kriminalitetsbekjempelse Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Arbeidet med kriminalitetsforebygging er en vik- Det er nødvendig med gode arbeidsformer og tig del av forebyggingsarbeidet, og regjeringen analyser av trusselbildet både i PST og politiet for har lagt frem to sentrale handlingsplaner innen øvrig. Det er også av vesentlig betydning for kriminalitetsbekjempelsesområdet: «Gode krefter befolkningens trygghet at det er en sikkerhetstje- – Kriminalitetsforebyggende handlingsplan – 35 til- neste i politiet som kan utføre samfunnsoppdraget tak for økt trygghet», fremlagt høsten 2009 og «Fel- på en god måte. Det er avgjørende at PST er godt les trygghet – felles ansvar – handlingsplan for å rustet til å ivareta sine oppgaver, at tjenesten har forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme», effektive metoder og kompetent personell. Justis- fremlagt i desember 2010. og beredskapsdepartementet har i denne forbin- En helhetlig forebyggingsstrategi rettet mot delse en dialog med tjenesten om rammebetingel- kriminalitet krever samhandling på tvers av etater, ser og oppgaveløsning. profesjoner og organer, inklusiv frivillig sektor og Justis- og beredskapsdepartementet har ned- lokalt næringsliv. Hovedvekt i handlingsplanen satt en ekstern evalueringsgruppe med mandat til «Gode krefter» ligger derfor på hvordan samarbeid å foreta en gjennomgang av PSTs organisering, og samordning kan sikre at kriminalforebygging kompetanse og ressurssituasjon sett i sammen- ivaretas best mulig på alle områder og nivåer. heng med det aktuelle trusselbildet. Evaluerings- Videre er det behov for en bred forebyggende gruppen skal avgi en ugradert rapport innen 1. innsats på et tidlig stadium, før ekstreme holdnin- desember 2012, og Stortinget vil bli orientert om ger blir til voldelige handlinger. Dette er hoved- arbeidet på egnet måte, jf. Den særskilte komités målet for regjeringens handlingsplan mot radikali- vedtak X «Stortinget viser til at regjeringen har sering og voldelig ekstremisme, «Felles trygghet – varslet en ekstern gjennomgang av PST og ber om felles ansvar». at regjeringen i den forbindelse legger vekt på kom- Som en del av denne handlingsplanen ble nett- petanse- og ressurssituasjonen for å sikre at PST har siden radikalisering.no lansert 6. desember 2011. tilstrekkelige ressurser og kompetanse til blant annet På nettsiden finnes informasjon om hvordan man å overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende per- kan melde inn tips til politiet dersom man er spektiv». bekymret for at noen er i ferd med å bli radikali- I tillegg til dette erkjenner departement at den sert, samt informasjon om hva det innebærer å teknologiske utviklingen skjer meget raskt. Tek- kontakte politiet. Nettportalen skal blant annet nologiske virkemidler inngår i større eller mindre bidra til å gi kunnskap om radikalisering og volde- grad i alle PSTs saker, og det er viktig for tjenes- lig ekstremisme, og kan være nyttig blant annet ten å ha rettidig teknologisk kompetanse og utstyr for ansatte i kommuner, skoler, barnevern og for å kunne møte disse utfordringene. Det gjelder politi, eller for andre som jobber med ungdom, både på området terrorbekjempelse som på andre foreldre og de unge selv. prioriterte områder innenfor tjenestens oppgave- Handlingsplanen «Felles trygghet – felles portefølje. PST ble derfor styrket med 20 mill. ansvar» tar utgangspunkt i at radikalisering og kroner i 2011 til arbeidet med åpen informasjons- voldelig ekstremisme er sektorovergripende innhenting til nødvendige investeringer og drift. utfordringer, hvor årsaker og muligheter for fore- Disse midlene er i 2012 videreført til drift og nød- bygging kan ligge under flere offentlige etaters vendige personellressurser. I tillegg er PST fore- ansvarsområder. Samarbeid mellom politi og slått styrket i Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. andre lokale aktører vil være viktig for forebyg- Prop. 111 S (2011 – 2012), med 21 mill. kroner til ging på et tidlig stadium, for å hindre marginalise- investeringer og utviklingskostnader innen områ- ring og hjelpe unge tilbake på rett spor. dene kommunikasjonskontroll, spaning, cybersikkerhet og tilgang til Schengenlandenes visumbase (VIS). Politiråd og SLT (Samordning av Lokale rus- og PSTs arbeid med åpen informasjonsinnhen- kriminalitetsforebyggende Tiltak) ting, såkalt OSINT, er også styrket i 2012. Dette Politiråd er et formalisert samarbeid mellom arbeidet innebærer blant annet systematisk inn- lokalt politi og kommunale myndigheter som skal samling av åpen informasjon fra internett, og vil bidra til kriminalitetsforebygging og trygghet i 2011–2012 Meld. St. 29 19 Samfunnssikkerhet lokalsamfunnet. Ordningen er under oppbygging etablerer SLT-samarbeid, herunder hvordan sam- både med hensyn til nasjonal utbredelse og innarbeidet for å oppnå så tidlig intervensjon som hold. Regjeringens mål er at politirådene skal mulig kan styrkes. Det vises for øvrig til Den sær- være strategiske organ for hele det lokale krimi- skilte komités vedtak I «Stortinget ber regjeringen nalitetsforebyggende arbeidet og samtidig støtte evaluere etableringen av politiråd i kommunene og opp under målsetningen om et lokalt forankret deres betydning for forebyggende arbeid, herunder politi. Samarbeid gjennom politiråd skal bidra til å betydningen for den lokale terrorberedskapen» og involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere og vedtak II «Stortinget ber regjeringen utrede bedre lokal forvaltning i det kriminalitetsforebyggende måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, arbeidet. Politiråd skal også sikre utveksling av med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyg- kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. gende arbeidet og samfunnsberedskapen». Stortin- Samarbeidsstrukturen er pålagt politiet, og den get vil bli orientert om oppfølgingen av arbeidet lokale politiledelsen tar initiativ til etablering av på egnet måte. politiråd, mens deltakelsen er frivillig fra kommu- Politihøyskolens tiltak for å fremme forebyg- nenes side. ging som fag både opp mot radikalisering og fore- POD gjennomførte i 2011 den første evaluerin- bygging generelt er viktige satsingsområder. gen av politiets arbeid i politiråd. Rapport fra Forebygging er også nå et sentralt emne i bachel- arbeidet ble lagt frem 2. april 2012. Evalueringen orutdanningen ved Politihøyskolen. viste at politiet, siden innføringen av ordningen høsten 2006, har etablert et politirådssamarbeid med 389 av landets 429 kommuner. Kontroll med våpen og kjemikalier SLT ble startet på 1990-tallet på initiativ fra Det Et viktig forebyggende tiltak er kontroll med kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), som et våpen. Utvalget som har foretatt en gjennomgang prosjekt i syv norske kommuner med mål om å av gjeldende våpenlov leverte sin utredning, NOU styrke samordningen mellom ulike offentlige eta- 2011:19 Ny våpenlov, til Justis- og beredskapsde- ter, profesjoner og frivillige organisasjoner. Det er partementet 5. desember 2011. Utvalget foreslår i dag nærmere 200 kommuner i Norge som har en ny våpenlov tilpasset dagens samfunnssitua- organisert det kriminalitets- og rusforebyggende sjon og fremtidige utfordringer. Den teknologiske arbeidet overfor barn og unge i henhold til SLT- utvikling fører til raske endringer, og loven må i modellen. Tallene har imidlertid stagnert de siste størst mulig grad være teknologiuavhengig. Lov- årene. KRÅD utarbeidet høsten 2011 en ny hånd- forslaget legger stor vekt på forebyggende og bok om SLT og bidrar med løpende rådgivning og trygghetsskapende tiltak, og bygger blant annet opplæring til kommunene. på prinsippet om at det ikke skal være flere skyte- Justis- og beredskapsdepartementet bidrar våpen i samfunnet enn det er et legitimt behov for. med midler til et stimuleringstilskudd som tildeles Utvalget foreslår regler som sikrer bedre kontroll enkeltkommuner eller kommunesamarbeid etter med at vilkårene for å erverve og inneha skytevå- søknad fra politi og kommune i fellesskap. Det pen er oppfylt. Utvalgets rapport er sendt på stilles betydelige krav til kommunen både om høring. eget økonomisk bidrag og om organiseringen av I EU har det de siste årene pågått et arbeid for arbeidet, selv om tilskuddet til den enkelte ikke er å begrense tilgangen til kjemikalier som kan mis- stort. brukes til å lage hjemmelaget sprengstoff, og som Kommunenes etablering og videre bruk av i dag er tilgjengelig i dagligvarehandel. Bakgrun- SLT er frivillig, deltagelsen besluttes innenfor nen er at hjemmelaget sprengstoff brukes av ter- kommunenes utstrakte selvbestemmelsesrett og rorister og andre kriminelle til å gjennomføre det finnes i dag ikke hjemmel for pålegg. angrep. Som følge av dette arbeidet, ble det i Justis- og beredskapsdepartementet har gitt november 2011 innført begrensninger på tilgan- POD i oppdrag å vurdere bruken av politirådene i gen til ammoniumnitrat i Norge. Et forslag fra EU- forhold til lokal terrorberedskap og forebygging. kommisjonen om begrensninger i tilgangen til Direktoratet er også bedt om å utrede belønnings- ytterligere 14 kjemikalier som kan anvendes til ordningen for SLT-samarbeid, i samarbeid med fremstilling av hjemmelagde bomber, er til aktuelle instanser, innen 1. desember 2012. Dette behandling i EUs organer. I Norge har bombeek- skal ses i sammenheng med tiltak 25 om «Økt splosjonen i regjeringskvartalet 22. juli 2011 utbredelse av og økt kvalitet i politiråd og SLT» i understreket betydningen av det pågående regu- handlingsplanen Gode krefter og det arbeidet leringsarbeidet. KRÅD gjør for å stimulere til at flere kommuner 20 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Regjeringen har besluttet at det skal utredes i Det tas sikte på at høringsnotatet sendes ut over hvilken utstrekning det skal og kan etableres sommeren 2012. strengere ordninger i Norge knyttet til tilgang til I denne høringen vil innspillene som departe- ammoniumnitrat. Regjeringen har videre besluttet mentet har mottatt fra PST i november 2011 at det skal vurderes hvilke konsekvenser EU-kom- utgjøre et viktig bidrag. PST foreslo blant annet en misjonens forslag om begrensninger i tilgangen til generell bestemmelse om planlegging av terror- ytterligere 14 kjemikalier har, EØS-rettslige skran- handlinger, kriminalisering av den blotte tilstede- ker og behov for tiltak. DSB skal lede arbeidene, værelsen på treningsleir for terrorhandlinger, og levere rapporter til Justis- og beredskapsdepar- mottakelse av trening eller instruksjoner til nytte tementet før sommeren og i løpet av høsten 2012. for terror, besittelse eller anskaffelse av gjenstan- Det er et sentralt mål å sikre at sivile eksplosi- der med tanke på fremtidige terrorhandlinger ver ikke kommer på avveie eller i urette hender. samt kriminalisering av medlemskap i terrororga- De senere årene er det, basert på nasjonale behov nisasjoner. PST fremmet også ulike forslag knyt- og i samsvar med EUs arbeid med å bekjempe ter- tet til politiets metodebruk. Noen av disse vil bli rorisme, innført en rekke tiltak for å bedre kon- sendt på høring samtidig med forslagene til end- trollen med sivile eksplosiver i Norge. Alle tillatel- ringer i terrorlovgivningen. ser knyttet til håndtering av sivile eksplosiver er i I tillegg arbeider departementet med forsla- dag sentralisert hos DSB. Antallet personer som gene i Metodekontrollutvalgets utredning (NOU lovlig kan erverve eksplosiver er redusert, og det 2009:15) som har vært på høring. Det tas sikte på er etablert et nytt og strengere sertifiseringssys- at en proposisjon, hvor også spørsmål knyttet til tem for bergsprengere. Videre er det innført soloterrorisme vil inngå, skal foreligge i 2013. strengere krav til eksplosivlagre og virksomheter på området, og gjort regelendringer for etablering av et system for ID-merking og sporing av eksplo- 3.3.3 Varsling og alarmmelding siver til sivilt bruk. Arbeidet på området vil ha pri- Varsling og alarmmelding er ett av forbedrings- oritet også i årene fremover. områdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1. Et effektivt varslingssystem er nødvendig for 3.3.2 Politiets lovmessige rammebetingelser at ekstraordinære hendelser og kriser kan håndte- Det vises til justisministeren redegjørelse for sta- res tilfredsstillende. Hurtig formidling av viktige tus i oppfølgingen i Stortinget 10. november 2011. opplysninger kan ha stor betydning for politiets Det er viktig at påtalemyndigheten og politiet oppgaveløsning. Politimestrene skal blant annet har nødvendige rammebetingelser i form av et varsle POD om terror og annen alvorlig kriminali- oppdatert og adekvat lovverk. I den forbindelse tet, saker som kan få politisk betydning, iverkset- arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med telse av riksalarm, nordisk alarm og internasjonal et høringsnotat om blant annet kriminalisering av alarm og spesielle bistandsspørsmål, herunder forberedelse til terrorhandlinger, særlig med sikte bistand fra Forsvaret. Videre har Justis- og bered- på såkalt soloterrorisme. Soloterrorister er enkelt- skapsdepartementet gitt retningslinjer til POD og personer som både kan utvikle seg og trene på PST hvor formålet er å sikre at saker av viktighet egenhånd, eller ha kontakt med terrororganisasjo- innenfor området krisehåndtering og beredskap ner hvor de kan få adekvat opplæring, men uten at og innenfor PSTs ansvarsområde, varsles og infor- de er en del av et nettverk når beslutningen om å meres om til departementet. utføre en terroraksjon eller beslutningen om å Evalueringsutvalgets vurdering er at systemet planlegge en slik treffes. Bruk av kommunika- for alarmmelding ved varsling sviktet 22. juli 2011. sjonskontroll som metode er et sentralt virkemid- Dagens varslingssystem vurderes verken å være del når PST undersøker mulige terrorplaner. brukervennlig, effektivt eller robust. Det vises Egenaktivitet uten involvering av andre personer blant annet til at meldingene som ble sendt ut fra vanskeliggjør å avdekke planlegging ved kommu- Kripos ikke kom frem til alle politidistrikter, og nikasjonskontroll. Soloterrorisme må da avdekkes det tok lang tid før man fanget opp dette. POD fikk ved bruk av andre metoder hvor målsetningen i ikke informasjon om den første riksalarmen. større grad vil være å avdekke kapasitet enn inten- Videre har flere politidistrikter meldt om man- sjon. Departementet vil i notatet vurdere hvor glende informasjon i aksjonsfasen. Forsvaret og grensen for straffbare forberedelseshandlinger Tollvesenet var ikke adressater til alarmmeldin- som ikke involverer andre personer, skal trekkes. gene som ble sendt ut, selv om flere meldinger var av interesse for disse. Et fåtall politidistrikter mot- 2011–2012 Meld. St. 29 21 Samfunnssikkerhet tok melding om gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grenser, og POD ga ingen ret- 3.3.4 Massevarslinger ningslinjer om hvordan kontrollen skulle gjen- Det er særlige utfordringer knyttet til massevars- nomføres. linger. Politiets evalueringsutvalg uttaler i den for- Etter angrepene 22. juli 2011 har politiet gjen- bindelse at et massevarslingssystem må ivareta nomført en rekke tester av systemet. Det er like- varsling, kvittering samt kortfattet informasjon. vel behov for å gjennomgå og forbedre systemet Departementet mener at alternative metoder for for alarmmelding ved varsling. Evalueringsutval- slik varsling bør utredes. En mulighet er varsling get viser blant annet til at det er behov for avkla- via mobil eller fasttelefon til avgrensede grupper ring av ansvarsforhold knyttet til system, drift, eller avgrensede geografiske områder etter på for- opplæring og testing. Rutiner og maler for meldin- hånd ferdigdefinerte rutiner og innholdskatego- ger må gjennomgås, og systemet må være teknisk rier, men med muligheter til konkrete tilpasnin- driftssikkert, pålitelig og ha høy beredskap på feil- ger. retting. Når melding mottas må den vekke opp- Departementet legger til grunn at det særlig merksomhet hos mottaker og kvitteres for, slik at er tre områder hvor det bør vurderes forbedringer avsender kan registrere om meldingen har kom- ved bruk av massevarslinger. For det første vil det met frem. For å redusere tiden det tar å få ut mel- være behov å varsle mannskaper. Dette kan både ding, anbefales det at riksalarmer kan sendes omfatte egne lokale mannskaper, bistandsressur- direkte fra politidistriktet der hendelsen har ser og andre aktuelle som kan ha et ansvar. For skjedd. Ved implementering av nye løsninger bør det andre vil det i en krisesituasjon kunne tenkes POD sørge for oppfølging og kvalitetssikring. Ved at befolkningen i et område bør varsles, for gjeninnføring av kontroll på Schengens indre eksempel at evakuering skal gjennomføres. Og grenser må tiltakene beskrives i en operasjonsor- for det tredje vil politiet kunne ha behov for raskt dre til politidistriktene. I en ekstraordinær hen- å komme i kontakt med for eksempel vitner eller delse eller krise bør oppdatert informasjon sendes sende ut melding om savnede personer til befolk- til alle landets politidistrikter. ningen. Avhengig av behovet vil det kunne varsles til private fasttelefoner, bedrifter eller til mobiltelefoner som befinner seg i det berørte området. Riksalarm Avhengig av situasjonen som varsles kan det være Det vises til Den særskilte komités vedtak XII naturlig å gi mottakeren ett eller flere alternativer «Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens sys- for respons. tem med varsling til landets politidistrikt ved riks- Med bakgrunn i skredulykker som krevde alarm og særlig vurdere innføring av et mer massevarsling i alarmfasen, har Troms politidis- moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale trikt over tid utviklet et system som kalles «skred- politiledere i tillegg til sentralene ved politidistrik- knappen». Dette er en dedikert knapp på opera- tene». sjonsleders sambandspult som benyttes når det Erfaringene fra 22. juli har vist at riksalarm sendes ut skredalarm. Ved bruk av «skredknapp» som varslingssystem i politiet ikke fungerte etter når operasjonsleder direkte ut til inntil 16 perso- intensjonen. For å sikre at systemet i fremtiden ner i konferanse som er skredfagledere i hele fungerer tilfredsstillende, har Justis- og bered- Troms fylke. skapsdepartementet gitt POD i oppdrag å gjen- Operasjonsleder informerer om aktuelt skred, nomgå dagens varslingssystem ved bruk av riksa- og ber om nærmeste ressurs til aktuelt sted, samt larm til politidistriktene for å sikre effektiv vars- nærmeste ressurs til helikopterbasen. Verdifull tid ling, samt utrede og anbefale en mer moderne er spart med tanke på førsteutrykning – enten varslingsløsning. Det er i denne forbindelse bedt direkte til skadested for den som er nærmest, om at Krisestøtteenheten (KSE), Forsvarets ope- eller med helikopter fra basen. rative hovedkvarter og fylkesmennene vurderes For det andre vil det i en krisesituasjon kunne tatt med i ordningen slik at felles varsling kan tenkes at befolkningen i et område bør varsles, for iverksettes hvis nødvendig. PODs gjennomgang eksempel at evakuering skal gjennomføres. Og av dagens løsning og anbefaling av ny løsning ble for det tredje vil politiet kunne ha behov for raskt ferdigstilt 1. juni 2012. Stortinget vil bli orientert å komme i kontakt med for eksempel vitner eller om oppfølgingen i Prop. 1 S (2012 – 2013). sende ut melding om savnede personer til befolkningen. Avhengig av behovet vil det kunne varsles til private fasttelefoner, bedrifter eller til mobiltelefoner som befinner seg i det berørte området. 22 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Avhengig av situasjonen som varsles kan det være tomter til Alnabru. Statsbygg har i rapport av 1. naturlig å gi mottakeren ett eller flere alternativer april 2012 vurdert 17 eiendommer i Oslo, hvor fire for respons. Departementet vil i samråd med POD tomter anses som særlige aktuelle til et bered- vurdere behovet for massevarsling, samt utrede skapssenter. Alnabrutomten er en av disse fire. ulike løsninger knyttet til dette. Det pågår en omfattende kvalitets- og egnet- Det vises også til omtale under kapittel 5.5. hetsvurdering av de aktuelle tomtealternativene. Varsling av sivilbefolkningen. Stortinget vil bli nærmere orientert om status i dette arbeidet i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013. 3.3.5 Responstid i politiet Det vises til Den særskilte komités vedtak XI «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med resul- Politihelikopter tatreformen foreta en vurdering av hvilken politi- Den faktiske nedetiden for politihelikopteret i dekning som må forutsettes for at ulike krav om 2011 var, som tidligere meddelt til Stortinget, på responstid skal kunne realiseres». over 50 prosent. Stortinget sluttet seg til regjerin- Politiets evne til å respondere på hensiktsmes- gens budsjettforslag for inneværende år om sig og god måte når noe skjer har sammenheng å styrke helikopterberedskapen i politiet med med organisering, kompetanse og ressurser. 29,7 mill. kroner. Døgnkontinuerlig vakttjeneste og operasjonssen- Justis- og beredskapsdepartementet ga POD tralenes funksjon i de ulike politidistriktene er i oppdrag å etablere en døgnkontinuerlig politihe- sentrale elementer for politiets evne til å respon- likopterberedskap i Oslo politidistrikt innen 1. juni dere med god kvalitet på ulike hendelser. 2012. Oslo politidistrikt har leaset et helikopter Med begrepet responstid siktes det i utgangs- nummer to fra engelsk politi for å sikre drift for punktet til den tiden det tar fra politiet mottar en døgnkontinuerlig beredskap basert på dimensjo- melding om en hendelse til politiet er på stedet. I nert helikopterkapasitet med ett hovedhelikopter. alle sammenhenger vil det være antall ventende Det har vært i bruk hos engelsk politi, og er oppdrag og alvorlighetsgrad som styrer om, når samme type helikopter som dagens. Bemannings- og hvordan politiet responderer. økning gjennomføres slik at det skal være mulig å I det følgende redegjøres det for oppfølgingen drifte døgnkontinuerlig med ett crew per tjeneste- av allerede igangsatte tiltak som å bedre politiets sett. Det leasede reservehelikopteret skal sikre at responstid. Det vises også til omtale under punkt tjenesten har tilgjengelige helikopter i forbindelse 3.3.3 Varsling og alarmmelding. med vedlikehold, teknisk feil og lignende for hovedhelikopteret.

Beredskapssenter Det er viktig for responstiden at de mest operative Annen helikopterstøtte beredskapsstyrkene sikres fasiliteter som gir Det vises til Den særskilte komités vedtak XIII bedre ressursutnytting, raskere utrykningstid og «Stortinget ber regjeringen komme med en plan, bedre treningsmuligheter. Regjeringen prioriterer samt økte bevilgninger i forbindelse med revidert derfor arbeidet med å etablere et nytt beredskaps- nasjonalbudsjett for 2012 for å sørge for at den mili- senter for politiet i Oslo. Det tas sikte på å samle tære helikopterberedskapen på Rygge videreføres». politiets helikoptertjeneste, beredskapstroppen Transportstøtte er viktig for politiets respons- og hundetjenesten i Oslo politidistrikt. Etablering tid, og det er på nytt etablert en militær helikop- av et slikt senter vil, i tillegg til å sikre en hurtig terberedskap på Rygge som kan yte transport- responstid, bidra til at viktige beredskapsressur- støtte til politiet. Denne beredskapen vil bli videre- ser ses i sammenheng samtidig som det tilrette- ført, og i tillegg så snart som mulig utvidet til også legges for videreutvikling av et beredskapsfaglig å omfatte håndhevelsesbistand. Dette innebærer kompetansemiljø. at Forsvaret vil kunne gi helikopterbistand til poli- Jernbaneverket har i samarbeid med ROM tiet i skarpe situasjoner til løsning av politioppga- eiendom, POD og Oslo politidistrikt utarbeidet en ver. I Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop 111 S rapport som omhandler et nasjonalt beredskaps- (2011 – 2012), er det foreslått en bevilgning på 2,3 senter på Alnabru. Området er i dag disponert til mill. kroner for å dekke kostnader til å videreføre jernbaneformål. beredskapen ut 2012. Det er videre foreslått en I tillegg har Justis- og beredskapsdepartemen- bevilgning på 4 mill. kroner til opplæring for å tet gitt Statsbygg i oppdrag å kartlegge alternative 2011–2012 Meld. St. 29 23 Samfunnssikkerhet kunne utvide helikopterberedskapen på Rygge til Dersom det etter dette skulle avdekkes uklar- å omfatte kapasitet til håndhevelsesbistand. heter om forståelsen av retningslinjer for «skyting Redningshelikoptertjenesten, som opereres av pågår», vil departementet gjøre en særlig vurde- Forsvaret, kan være en viktig ressurs for trans- ring av disse. I tillegg er direktoratet gitt i oppdrag portstøtte til politiet i akutte situasjoner. HRS sty- å gjennomgå det årlige opplæringsprogrammet rer i dag bruken av redningshelikoptrene, som i for innsatspersonell som trener på øyeblikkelig all hovedsak brukes til det som defineres som red- aksjon for å sikre adekvat opplæring. Dette arbei- nings- og luftambulanseoppdrag. Som en del av det skal ferdigstilles innen 1. juli 2012. arbeidet med å bedre beredskapen i kjølvannet av Videre har departementet oppnevnt en hendelsene 22. juli 2011 har Justis- og beredskaps- arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang departementet klargjort retningslinjene for bruk av politiets våpeninstruks, herunder om retnings- av Sea King-redningshelikoptrene for å sikre at linjene for «skyting pågår» bør forankres i selve politiets anmodning om transportstøtte i akutte instruksen. situasjoner gis høy prioritet. Dersom det er risiko for at det blir skutt i et I tillegg har POD på oppdrag fra Justis- og område eller det er fare for at det er plassert beredskapsdepartementet redegjort for politiets sprenglegemer i terrenget, er det spesielt utfor- tilgang på helikopterkapasitet i dag, hvilket mate- drende å ta seg av personer med behov for medi- riell som er tilgjengelig, herunder behovet for å sinsk behandling. I slike situasjoner må politiet låne materiell fra Forsvaret utover den beredska- vurdere risikoen for innsatsmannskaper fra de pen som er etablert på Rygge. Redegjørelsen er til andre nødetatene, før disse kan ta seg inn i områ- vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet. det. Politiets innsatsmannskaper trener på håndte- ring av risikofylte situasjoner, og på hvordan risi- 3.3.6 Skyting pågår koen kan gjøres minst mulig. Politiet benytter i Det vises til Den særskilte komités vedtak XIV slike situasjoner verneutstyr for å redusere risi- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslin- koen for skade. Mannskapene i de andre nødeta- jene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplæ- tene har ikke tilsvarende trening og utstyr. Det rings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets må derfor utvises stor varsomhet med å tillate at operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til disse mannskapene tar seg inn i områder hvor det å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med er fare for at de kan bli beskutt. Det vises også til våpenmakt». Beredskapstroppens utvidede kompetanse på å Situasjoner hvor skyting pågår er svært kre- yte kritisk førstehjelp som et kompenserende til- vende for politiet. I evalueringsrapportene til DSB tak i situasjoner før helsepersonell er gitt tilgang og Helsedirektoratet påpekes det at situasjonen til et åsted. også kan være en utfordrende situasjon for inn- Det er opprettet kontakt mellom de berørte satspersonell fra de andre nødetatene. Det er der- direktorater med sikte på å fastsette nasjonale ret- for viktig at politiets innsatspersonell har tilstrek- ningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenes- kelig kompetanse på å håndtere slike situasjoner ten, brann- og redningsetaten og politiet som og at det øves jevnlig, også sammen med de andre inkluderer prosedyrer for blant annet varsling, rol- nødetatene. ler, ansvar og samarbeid på innsatssted, samar- Frivillige gjorde en avgjørende innsats i den beid i usikrede soner, felles kompetansetiltak og situasjonen som oppstod på Utøya. Justis- og øvelser mv. Justis- og beredskapsdepartementet beredskapsdepartementet erkjenner at det er en vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartemen- del dilemmaer i vurderingen av innsatsen fra hentet, sørge for at arbeidet følges opp. holdsvis frivillige og de profesjonelle aktørene. Stortinget vil bli nærmere orientert i den vars- Det er viktig at politiets innsatspersonell raskt lede politireformmeldingen. skal kunne håndtere skarpe situasjoner. Det må også legges vekt på at en slik innsats må utføres innenfor profesjonelle rammer. Justis- og bered- 3.3.7 Grensekontroll på indre grense skapsdepartementet vil på bakgrunn av de vurde- (Norges ytre grense) ringer som ble gjort om politiaksjonen på Utøya Etter utlendingsloven § 14, jf. utlendingsforskrif- av evalueringsutvalget, be POD gjennomgå deler ten § 4 – 6 og grenseforordningen artikkel 23 flg., av aksjonen på nytt med tanke på ytterligere kan Norge gjeninnføre grensekontroll på indre læringspunkter knyttet til dette. Schengengrenser hvis det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. 24 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Beslutning om gjeninnføring av grensekontroll gir talegruppene at en del brukere opplevde at de politiet adgang til å utføre inn- og utreisekontroll måtte vente på tur for å slippe til med sine meldin- og grenseovervåking på luft- sjø- og landegren- ger. Samtidig viser trafikkstatistikken at felles tale- sene mot Norden og andre Schengenstater. De grupper mellom nødetatene ikke ble aktivt benyt- relevante bestemmelser om ytre grenser får tilsva- tet til samhandling under redningsaksjonene. rende anvendelse for indre grenser dersom det At de involverte politidistriktene hadde for- gjeninnføres grensekontroll på de indre grenser. skjellige sambandsløsninger, vanskeliggjorde Myndigheten til å beslutte gjeninnføring av kommunikasjonen under aksjonen på Utøya. midlertidig grensekontroll på indre grense tillig- Et landsdekkende Nødnett vil gi en klar styr- ger Justis- og beredskapsdepartementet. Etter king av beredskapen og krisehåndteringen gjen- utlendingsforskriften § 4 – 6 kan imidlertid depar- nom muligheten til å operere på samme kommu- tementet gi POD fullmakt til å treffe beslutning nikasjonsplattform i hele landet. Investeringen i om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på Nødnett, det nye landsdekkende digitale radio- indre grenser, og når særlige grunner taler for det sambandet for nød- og beredskapsetatene er en av følger det av bestemmelsen at politimesteren kan regjeringens største satsinger på samfunnssikker- treffe beslutning om slik kontroll i eget politidis- hetsområdet noen gang. DNK ivaretar eierinteres- trikt etter nærmere retningslinjer fastsatt av sene og forvaltningen av det nye Nødnettet. Det departementet. For å sikre rask og effektiv gjen- er etablert etatsvise innføringsprosjekter i politi, innføring av grensekontroll på indre grense, har brann og helse. De tre nødetatene trenger et departementet gitt POD nødvendig fullmakt med robust og moderne sambandssystem med nød- retningslinjer for behandling i tilfeller hvor det vendig funksjonalitet for å møte utfordringer både kreves øyeblikkelige tiltak. i sitt daglige arbeid og ved særskilte hendelser. Innføring av Nødnett er et teknologiskifte og representerer en vesentlig modernisering av kri- 3.3.8 Utfordringer knyttet til tisk sambandsinfrastruktur i Norge. Etableringen kommunikasjon innebærer en overgang fra gammel, analog radio- teknologi til en digital løsning med utvidet funk- Nødnummer sjonalitet, bedre talelyd og avlytningssikret kom- Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilot- munikasjon. prosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nød- Utbyggingen av Nødnett er planlagt gjennom- nummer og felles nødsentraler for brannvesen, ført i seks faser, med ferdigstillelse ultimo 2015. politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet Det vises til nærmere omtale av Nødnett i kapittel er å komme fram til om en slik organisering gir 5 og til omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. befolkningen bedre tjenester enn i dag. Gjennom- Prop. 111 S (2011 – 2012). føringen av pilotprosjektet er nå i gang. Det vises I utbyggingsperioden vil etatene oppleve utfor- for øvrig til Den særskilte komités vedtak IX dringer knyttet til radiokommunikasjon mellom «Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om fel- områder hvor man har fått det nye Nødnettet og les nødnummer, slik Stortinget tidligere har forut- områder hvor det gamle analoge nettet fortsatt satt». Regjeringen vil fremme egen sak om felles brukes, slik erfaringen var 22. juli 2011 på Utøya. nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget Disse erfaringene må legges til grunn i det videre når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger. arbeidet med utbygging av Nødnett. Etter 22. juli er kapasiteten på politiets nødtele- Det vises til omtale under kapittel 9 av et kom- fon 112 forbedret. Dette innebærer økt linjekapa- petansesenter i informasjonssikkerhet som er sitet for mottak av nødtelefoner. under etablering ved Høgskolen i Gjøvik.

Nødnett 3.3.9 Situasjonsrapportering i politiet og fra Det var betydelige kapasitetsproblemer på sam- politiet til strategisk kriseledelse bandet 22. juli. Av de involverte politidistriktene Situasjonsrapportering er ett av forbedringsområ- hadde Asker og Bærum, Søndre Buskerud og dene som påpekes i politiets evalueringsrapport, Oslo installert Nødnett, mens Nordre Buskerud jf. punkt 3.2.1. hadde analogt samband. Fra brukerne er tilbake- I ekstraordinære situasjoner er det viktig at meldingene så langt at Nødnett fungerte godt og situasjonsrapporteringen mellom de ulike nivåene dette understøttes også av DNK egen evaluering, fungerer godt, og at detaljeringsnivået i rappor- jf. pkt. 3.2.7. Det var imidlertid så stor trafikk i tene tilpasses mottakerens behov. Rapportering 2011–2012 Meld. St. 29 25 Samfunnssikkerhet fra for eksempel politiets innsatsleder til opera- Etter Justis- og beredskapsdepartementets sjonsleder vil ha et annet formål og et annet detal- vurdering er skriftlig og rettidig situasjonsrappor- jeringsnivå enn fra POD til Justis- og beredskaps- tering på alle nivåer av avgjørende betydning. departementet. Videre er det viktig at det fremgår Departementet mener at situasjonsrapporterin- av situasjonsrapportene hvilken informasjon som gen fra POD til Justis- og beredskapsdepartemen- er verifisert, og hvor informasjonen kommer fra. tet var mangelfull i aksjonsfasen. Regjeringen og Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet som lederde- kvaliteten på situasjonsrapportene til POD 22. juli partement hadde stort behov for informasjon i 2011 var varierende, at rapporteringen i betydelig aksjonsfasen, herunder informasjon om hvilke grad foregikk muntlig, og at opplysninger om opplysninger som kunne verifiseres fra politiet og blant annet antall skadde og drepte ble formidlet hvilke opplysninger som ikke var verifisert. Man- for sent. Tilgjengeligheten til og bruk av planer og glende tilgang til dette vanskeliggjorde situasjons- maler for situasjonsrapportering var varierende, håndteringen på strategisk nivå. og kompetansen på situasjonsrapportering var Departementet vil på denne bakgrunn gi POD varierende. POD mottok ikke skriftlig situasjons- i oppdrag å sørge for at både direktoratet, politi- rapportering fra alle involverte politidistrikter i distriktene og særorganene har et oppdatert plan- aksjonsfasen, og direktoratet fulgte heller ikke verk for situasjonsrapportering, og at det gjen- opp den manglende rapporteringen fra distrik- nomføres kompetansehevende tiltak innen situa- tene. I politidistriktenes situasjonsrapportering til sjonsrapportering. Det bør vurderes økt bruk av POD ble samme informasjon gjentatt i flere rap- liaisoner for å sikre rask formidling av informa- porter, og ny eller endret informasjon var ikke sjon, herunder både verifiserte og uverifiserte merket. Videre ble det i varierende grad angitt i opplysninger. Departementet vil også be om at det situasjonsrapportene om informasjonen var verifi- jevnlig gjennomføres øvelser i situasjonsrapporte- sert. ring på alle nivåer, herunder mellom POD og Evalueringsutvalget vurderer at det er behov departementet. for å gjennomføre kompetansehevende tiltak i Det vises for øvrig til omtale av Kriserådet politiet innen situasjonsrapportering. Særskilt under punkt 3.4.4. oppmerksomhet må blant annet rettes mot at opplysningene er tilpasset mottakerens behov, og at man klart angir hvilken informasjon som er ny Politiets informasjons- og mediehåndtering siden forrige situasjonsrapport. I tillegg er det Informasjons- og mediehåndtering er ett av forbe- avgjørende at POD har rutiner for å etterspørre dringsområdene som påpekes i politiets evalue- oppdaterte situasjonsrapporter fra politidistrik- ringsrapport, jf. punkt 3.2.1. tene ved ekstraordinære situasjoner. Ved ekstraordinære hendelser er kommunika- Det er en særlig utfordring knyttet til å gi sjon en viktig del av krisehåndteringen. Det er et informasjon gjennom alle ledd fra innsatssted og stort behov for tidsriktig og korrekt informasjon frem til strategisk kriseledelse raskt og verifisert. til befolkningen og media i slike situasjoner. Politi- Regjeringens medlemmer vil også ha behov for ets kommunikasjon skal være helhetlig, og infor- raskt å få oversikt over situasjonen både i forhold masjon til allmenheten må være koordinert med til å kunne treffe relevante beslutninger, men også samvirkeaktørene. PODs oppgave ved ekstraordi- i forhold til å kunne formidle budskap i media. nære hendelser er blant annet å støtte de berørte Erfaringene fra 22. juli viser også viktigheten av å politidistrikt. Dette gjelder også i forbindelse med kunne opptre samlet overfor befolkningen i kriseinformasjons- og mediehåndtering. situasjoner. For å kunne sikre disse behovene kan Evalueringsutvalget viser blant annet til at det de aktuelle etater som er på innsatsstedet i større varierer hvor godt planverket for krisekommuni- grad ta i bruk informasjonsliaisoner som har som kasjon er forberedt, og hvordan kommunikasjons- eneste oppgave å innhente, bearbeide og videre- funksjonen i de berørte politidistriktene er innar- formidle informasjon om hendelsen. Det er også beidet. Ingen av de berørte politidistriktene hadde erfart at det i kriser tar lang tid å verifisere infor- planer for å forsterke kommunikasjonsfunksjonen masjon som er tilgjengelig. For at kriseledelsen ved ekstraordinære hendelser av lengre varighet. raskt skal kunne holde seg oppdatert på situasjo- Videre varierte det hvor koordinert mediehåndte- nen vil det derfor være av betydning at det både ringen var den første tiden etter hendelsene 22. formidles et verifisert og uverifisert informasjons- juli, og hvor mye bistand de berørte politidistrik- bilde. Det vil da være opp til kriseledelsen å tene fikk fra POD. Særlig var det mangler i sam- beslutte bruk av uverifisert informasjon. ordningen, koordineringen og informasjonsut- 26 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet vekslingen mellom politidistriktene Oslo og Nor- følge evalueringsutvalget melder flere om man- dre Buskerud. glende gjennomføring av stabskurs, lav øvelsesak- På denne bakgrunn vil Justis- og beredskaps- tivitet og få tilfeller hvor stab er satt. Enkelte mel- departementet, i samråd med POD, vurdere tiltak der også om manglende kompetanse innen bered- knyttet til de ovennevnte forbedringspunkter, skapsplanlegging, og planverket i POD og de samt øvrige relaterte forhold knyttet til disse. Sen- ulike politidistrikter og særorganer er i varierende tralt vil blant annet være behovet for revisjon av grad oppdatert og ferdigstilt. Det varierer også planverk samt klargjøring av PODs koordine- hvordan de ulike stabsfunksjonene håndterer rings- og kommunikasjonsstrategiske rolle. loggføringsfunksjonen i politioperativt system, hvor godt kjent de er med planverket, og hvor trygge de føler seg i rollen i politimesterens stab. 3.3.10 Organisering, ledelse og samordning Politihøgskolen har utviklet flere relevante utdan- Organisering, ledelse og samordning er ett av for- ninger innen operative disipliner. Departementet bedringsområdene som påpekes i politiets evalue- legger til grunn at det i større grad bør etter- ringsrapport, jf. punkt 3.2.1. spørre realkompetanse ved utforming av stillings- Politidistriktenes utfordringer i krisesituasjo- innhold. ner må ses i sammenheng med hvordan bered- Evalueringsutvalget vurdering er at personell i skapen i distriktene er dimensjonert og organi- politidistriktene som bekler roller på strategisk sert. Nordre Buskerud politidistrikt, som et av nivå i politiberedskapen må få økt sin kompe- landets minste politidistrikter, vil ha andre forut- tanse, og utvalget anfører i den forbindelse at man setninger for å kunne håndtere en krise enn Oslo er kjent med at politiet i liten grad har gjennom- politidistrikt. ført strategisk kompetansekartlegging og planlegging. Utvalget anbefaler at politidistriktene i større grad planlegger for nabohjelp fra andre Bemanning og kompetanse aktuelle distrikter i beredskapsarbeidet, at for- Det er i dag ingen sentrale føringer for krav til ventningen til bistand avklares, at beredskap må generell beredskap på taktisk eller operasjonelt gis økt oppmerksomhet, og at det innføres sty- nivå i politidistriktene når det gjelder bemanning ringselementer som synliggjør beredskapskrav. I eller kompetanse. tillegg til oppdatert planverk og gjennomføring av Da meldingene om skyting på Utøya kom inn øvelser bør det i følge utvalget vurderes mini- til operasjonssentralen i Nordre Buskerud politi- mumsbemanning og minimumskompetanse på distrikt var operasjonslederen alene på jobb i ope- taktisk og operasjonelt nivå i politidistriktene. rasjonssentralen. Etter at man mottok varsel om skyting på Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at Utøya ble det ved operasjonssentralen i Nordre flertallet av de som bemannet staben i POD i Buskerud politidistrikt av kapasitetshensyn ikke aksjonsfasen ikke var utpekt på forhånd, og hadde gjennomført loggføringer i sanntid i den innle- i varierende grad deltatt i stabsarbeid i direktora- dende fasen. Det foreligger ikke notoritet rundt tet tidligere. Flere av stabsmedarbeiderne man- hvem som varslet hvem til hvilke tidspunkt i glet oversikt over tilgang til beredskapsplanver- denne fasen. Kompetanse og bemanningsvolum ket, og dette bidro til uklarhet i aksjonsfasen på en operasjonssentral må vurderes. rundt roller, funksjoner og arbeidsoppgaver. Flere manglet kompetanse om føring av stabslogg, og det er mangelfull notoritet fra stabsmøtene. Mobilisering av ressurser Informasjonsskriv fra POD til politidistriktene Både Oslo og Nordre Buskerud politidistrikt ble først sendt tidlig den 23. juli. Utvalgets vurde- hadde den 22. juli et stort behov for å innkalle ring er at politidistriktene burde ha fått en opera- ekstramannskaper fra blant annet eget og andre sjonsordre knyttet til hendelsene, med forventede politidistrikter, samt samvirkeaktørene, for å tiltak, på et tidligere tidspunkt. Departementet kunne ivareta oppgavene. Selv med tilgang til deler evalueringsutvalgets vurdering på dette eksterne ressurser var det imidlertid fortsatt opp- punktet, og viser i denne forbindelse til at informa- gaver som kapasitetsmessig ikke lot seg gjennom- sjonsbehovet i de ulike politidistriktene og særor- føre i aksjonsfasen. Oslo politidistrikt har bered- ganene var stort. skapsordninger som sikrer at nøkkelpersonell og Det er grunn til å anta at det er varierende for- nasjonale beredskapsressurser er tilgjengelige. mal- og realkompetanse på det operasjonelle Flere av de nasjonale beredskapsressursene ved nivået i de ulike politidistriktene og særorganer. I Oslo politidistrikt, for eksempel beredskapstrop- 2011–2012 Meld. St. 29 27 Samfunnssikkerhet pen og bombegruppen, ble varslet og benyttet 22. tilbød helikopterhjelp. Han ble da informert om at juli og de påfølgende dagene. Forsvaret skulle bistå med helikopter, og at det Oslo politidistrikt mottok langt flere nødsamta- derfor ikke var behov for politihelikopteret. ler enn det man bemanningsmessig hadde kapasi- Omtrent en time senere besluttet imidlertid Oslo tet til å besvare. Varsling av interne og eksterne politidistrikt å innkalle besetningen fra ferie, og å styrker ble gjort via telefon, og dette tok tid. Politi- klargjøre politihelikopteret for innsats. Drøyt to distriktet har ikke noe system for massevarsling timer senere var helikopteret over Oslo sentrum, av egne styrker eller samvirkeaktører. Distriktet og ble benyttet til ulike oppdrag i Oslo før det har imidlertid en løsning for massevarsling av senere på kvelden satte kursen for Utøya hvor stabsmedarbeidere, men denne ble ikke benyttet. man bisto med klarering og finsøk over Utøya. Det vises i denne forbindelse til nærmere omtale Evalueringsutvalget vurdering er at så lenge poli- under punkt 3.3.3 om Varsling og alarmmelding. tihelikopteret kunne gjøres operativt burde mann- I forbindelse med mobiliseringen av politiets skapene vært tilbakekalt fra ferie på et tidligere ressurser var det vanskelig for nabodistrikter og tidspunkt. Departementet deler vurderingen på øvrige politidistrikter å få kontakt med operasjons- dette punktet. sentralen i de berørte politidistriktene. Enkelte Departementet deler evalueringsutvalgets vur- politidistrikter og særorganer kartla egne styrker dering om at politiet var for forsiktig med å kalle og forsøkte å kontakte de involverte distriktene ut nok ressurser i meldings- og aksjonsfasen. for å tilby mannskaper, mens andre ventet på en Dette gjelder både i forhold til samvirkeaktører og eventuell bistandsanmodning. Det ble tidlig eta- egne styrker. blert kontakt mellom stabene i Oslo politidistrikt Det vises for øvrig til punkt 3.3.12 hvor det er og Nordre Buskerud politidistrikt, som avtalte gitt en nærmere omtale av arbeidet knyttet til en hvilke politidistrikter og særorganer man skulle gjennomgang av prosedyrene for tilgang til res- henvende seg til for å be om bistand. Evaluerings- surser fra Forsvaret og til omtalen av helikopter- utvalget viser i denne forbindelse til at man likevel støtte under punkt 3.3.5. er kjent med at det var uklart hvem som styrte ressursanmodningene. Politidistriktene og særor- ganer måtte forholde seg til både Oslo politidis- Samvirke trikt og Nordre Buskerud politidistrikt, i tillegg til POD sendte en liaison til Oslo politidistrikt. Evalu- POD. eringsutvalget konstaterer at denne liaisonfunk- Det må kunne konstateres at informasjonstil- sjonen fungerte godt, noe som var avgjørende for fanget både i meldings- og aksjonsfasen den 22. rask etablering av samarbeid med samvirkeaktø- juli var så stort at de respektive operasjonsledere rene. Direktoratet sendte ingen liaison til Nordre og staber fant det vanskelig å ha en fullstendig Buskerud politidistrikt. Evalueringsutvalget oversikt over situasjonen, og derav behovet for mener at dette burde vært gjort. Departementet ressurser. Det var manglende kontroll i aksjonsfa- er enig i denne vurderingen. Forsvarets liaison i sen på alle tilgjengelig innsatte ressurser, både POD har tilgang til gradert militært nettverk. med hensyn til bemanning, kompetanse og mate- Dette medførte i følge evalueringsutvalget at sta- riell. ben i POD tidlig fikk en effektiv kommunikasjon Departementet understreker viktigheten av at med Forsvaret. politidistriktene og særorganene kartlegger sine Sentrale samvirkeaktører som blant annet For- ressurser, slik at man hurtig kan bistå ved behov. I svaret og Oslo brann- og redningsetat har gitt forkant bør politidistriktene ha avklart hva man gode tilbakemeldinger om samarbeidet med poli- selv kan ivareta ved ekstraordinære hendelser, og tiet 22. juli og i de påfølgende dager. I Oslo opp- hva man kan forvente av bistand fra blant annet levde de tre nødetatene, helse, politi og brann, at nærliggende politidistrikter. Departementet trippelvarslingen mellom etatene fungerte. I Nor- mener, i likhet med evalueringsutvalget, at nabo- dre Buskerud varslet AMK-sentralen politiet. Poli- hjelp-konseptet bør videreutvikles. Departemen- tiet forsøkte deretter å komme i kontakt med tet vil følge opp disse forholdene i dialog med brannetaten, men lyktes ikke før det hadde gått POD. noe tid. Det ble altså ikke foretatt en trippelvars- Den 22. juli stod politihelikopteret på bakken, ling i Nordre Buskerud. Også liaisonordningene og mannskapet avviklet fellesferie samtidig som på ulike nivåer fungerte gjennomgående godt. det ble gjennomført vedlikehold på helikopteret. Flere av samvirkeaktørene tilbød sine ressurser, Sjefen for politihelikopteret ringte operasjonssen- og møtte raskt i innsatsområdene. Flere av sam- tralen i Oslo politidistrikt litt over klokken 1800 og 28 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet virkeaktørene, spesielt de frivillige organisasjo- vurderer at valget av sted for utsetting av båt var nene, har imidlertid etterlyst tidligere varsling. riktig, og at innsatsstyrken gjorde alt de kunne for å komme seg raskest mulig ut til Utøya for å nøy- tralisere trusselen. Kapasiteten på operasjonssen- Avgjørelser knyttet til vitneobservasjoner tralen gjorde det vanskelig å lede og koordinere Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at arbeidet som ble utført av innsatsstyrken. operasjonssentralen i Oslo politidistrikt fikk tidlig Departementet har merket seg evalueringsut- tips fra to vitner om en mulig gjerningsperson. valgets vurderinger. Departementet ønsker å Det ene tipset kom fra vaktsentralen i regjerings- avvente den regjeringsoppnevnte kommisjonens kvartalet, mens det andre kom fra et vitne som vurderinger og konklusjoner knyttet til disse for- ringte inn. Operatørene på operasjonssentralen holdene. Det vises for øvrig også til punkt 3.3.6 var opptatt i telefoner, og det var derfor sentral- om skyting pågår. bordet som noterte opplysningene. Informasjonen Evalueringsutvalget anbefaler at man utreder fra vitnet ble levert til operasjonssentralen, men anskaffelse av et nytt kommando- og kontrollsys- ikke loggført i første omgang. Etter ca. 20 minut- tem for politiet som bør inneholde funksjoner for ter ble vitnet ringt opp igjen av operasjonssentra- planlegging, koordinering og styring av ressurser len og meldingen loggført. Det gikk deretter 10 og operasjoner. Departementet har merket seg minutter før Kripos fikk beskjed om å sende ut utvalgets anbefaling, og vil vurdere dette nær- riksalarm om vitneobservasjonen. Litt etter klok- mere i dialog med POD. ken 1600, 40 minutter etter eksplosjonen, mottok innsatslederen i regjeringskvartalet opplysninger om en mulig fluktbil. Det ble ikke iverksatt ompri- Justis- og beredskapsdepartementets etatsstyring av oritering av mannskapene i innsatsområdet for å politiet innenfor området sikkerhet og beredskap søke etter kjøretøyet. Justis- og beredskapsdepartementet skal utøve en Evalueringsutvalget anfører i denne forbin- tydelig og effektiv etatsstyring av politiet innenfor delse at avgjørelser knyttet til vitneobservasjo- området sikkerhet og beredskap. Nedenfor gis nene sett i ettertid kunne vært gjort annerledes. det en kort presentasjon av dagens etatsstyring, Utvalget vurderer at det tok lang tid før de viktige og en redegjørelse for hvilke fremtidige tiltak som vitneopplysningene knyttet til mulig fluktbil ble vil bli iverksatt for ytterligere å styrke etatsstyrin- fanget opp og videreformidlet til innsatsstyrke og gen fra departementets side. nabodistrikter. Utvalget viser samtidig til at infor- Justis- og beredskapsministeren er konstitusjo- masjonstilfanget var enormt, og at kapasiteten ved nelt ansvarlig for politiets virksomhet, med unntak operasjonssentralen var sprengt i aksjonsfasen. av straffeprosessuell etterforsking. Politiet omfat- Departementet deler evalueringsutvalgets vur- ter i denne sammenheng også POD, PST og politi- deringer på dette punktet. For øvrig ønsker depar- ets særorganer. PST er direkte underlagt Justis- og tementet å avvente den regjeringsoppnevnte kom- beredskapsdepartementet, hvilket sikrer en tett og misjonens vurderinger og konklusjoner knyttet til god dialog mellom departementet og tjenesten. disse forholdene. Det vises for øvrig også til Justis- og beredskapsdepartementet har det over- omtale av riksalarm i dette kapittelet. ordnede ansvar for og ledelse av politiet. Departe- mentet og POD utgjør den sentrale politiledelsen. Både PST og det øvrige politiet er sentrale Innsatsen på Utøya aktører i arbeidet med å skape trygghet. Dette Evalueringsutvalget vurderer at innsatsen knyttet arbeidet må utføres effektivt og med høy kvalitet, til skytingen på Utøya stort sett fulgte beredskaps- og regjeringen er særskilt opptatt av å ha en sik- prinsippene i Politiets beredskapssystem, PBS. kerhetstjeneste og et politi som jobber målrettet Aksjonslederen planla for en øyeblikkelig aksjon med å forebygge og avverge blant annet terror og med mannskapene fra Nordre Buskerud politidis- annen alvorlig kriminalitet på norsk jord. trikt. Da han fikk kjennskap til at beredskapstrop- Det er Justis- og beredskapsdepartementets pen var på vei, ble planen raskt endret til å ta med ansvar å sørge for at politiet er godt rustet til å iva- seg mannskaper fra beredskapstroppen i stedet reta sine oppgaver. Dette innebærer å forsikre seg for egne styrker. Evalueringsutvalgets vurdering om at politiet kan møte kriminalitetsutfordringer er at politibåten var det eneste sikre transportmid- med både effektive metoder og et kompetent per- delet inntil man fikk tak i to ekstra båter i området sonell. Dette forutsetter imidlertid også at politiet Utøya kai, landsiden. Havariet av politibåten for- informerer regjeringen om behovene. Sentralt i sinket aksjonen mot Utøya. Evalueringsutvalget denne sammenhengen er derfor den løpende dia- 2011–2012 Meld. St. 29 29 Samfunnssikkerhet logen Justis- og beredskapsdepartementet har ring med sikringsstyrker. Arbeidsgruppen har med POD og PST om rammebetingelser, priorite- utarbeidet et forslag til instruks som klargjør de to ringer og oppgaveløsning og departementets sty- etatenes objektsikring med sikringsstyrker, og ringsdokumenter. Det gjennomføres regelmes- samarbeid mellom disse. Instruksen tydeliggjør sige etatsstyringsmøter og fagmøter med etatene. også at politiet og Forsvaret i arbeidet knyttet til I tillegg foretar Justis- og beredskapsdepartemen- objektsikring med sikringsstyrker skal ta nødven- tet jevnlig tilsyn med PST med særlig fokus på dig hensyn til regimet for objekteiers forebyg- kvalitetskontroll med tjenesten. Dette omfatter gende objektsikkerhet. Instruksen er til behand- blant annet gjennomgang av tjenestens forebyg- ling i de to departementene. Det vises for øvrig til gende saker og tjenestens registreringer av per- punkt 3.3.12 om sivilt-militær samhandling hvor sonopplysninger. det er gitt en redegjørelse for arbeidet med revi- Justis- og beredskapsdepartementet har gitt sjon av instruks om politiets bistand til Forsvaret retningslinjer til POD og PST hvor formålet er å og til det igangsatte arbeidet for å forbedre infor- sikre at saker av viktighet innenfor området krise- masjonsutvekslingen mellom politiet og Forsva- håndtering og beredskap og innenfor PSTs ret. Se også omtale av sivilt-militært samarbeid i ansvarsområde varsles og informeres om til kapittel 8. departementet. Aktuelle tiltak som politiet iverksetter med Justis- og beredskapsdepartementet vil i til- eventuell bistand fra Forsvaret kommer i tillegg til legg etablere en tilsynsordning med POD innen objekteiers egne tiltak. området krisehåndtering og beredskap. Dette gjø- Justis- og beredskapsdepartementet har i hen- res blant annet for å sikre at det iverksettes nød- hold til sikkerhetsloven et særlig ansvar for å vendige tiltak, og for å forankre oppfølgingen av følge opp arbeidet med forebyggende sikring og tiltak etter terrorangrepene 22. juli i departemen- beskyttelse av utsatte objekter i sivil sektor. NSM tet. har det utøvende ansvaret på vegne av Justis- og Videre vil Justis- og beredskapsdepartementet beredskapsdepartementet. I henhold til sikker- styrke sin tilsynsvirksomhet med PST. I tillegg til hetsloven § 17b plikter objekteier selv å beskytte legalkontroll, vil departementet rette økende opp- skjermingsverdig objekt med sikkerhetstiltak. Til merksomhet på tjenestens prioriteringer og res- hjelp for objekteiers planlegging ble det i 2010 sursutnyttelse, kompetanse og faglig kvalitet på utgitt en veileder Sikkerhets- og beredskapstiltak tjenestens produkter. mot terrorhandlinger. Veilederen er utarbeidet av POD, PST og NSM. I 2011 kom i tillegg en egen veiledning om forebyggende objektsikkerhet fra 3.3.11 Sikring og beskyttelse av utsatte NSM. NSM har en viktig rolle som rådgiver for å objekter etter hendelsene 22. juli støtte arbeid med objektsikring. I Revidert nasjo- Etter bombeanslaget mot regjeringskvartalet vur- nalbudsjett for 2012 er budsjettet til NSM foreslått derte Oslo politidistrikt at det var fare for nye styrket med 4. mill. kroner for å styrke dette arbei- anslag, slik erfaringen har vært ved terroranslag i det. Objekteiers ansvar for egne forebyggende andre land. Politiet valgte i den første fasen å prio- sikkerhetstiltak er mer utfyllende omtalt i kapittel ritere oppgaver knyttet til ivaretakelse av liv og 4. helse. Det var ifølge evalueringsutvalget ikke til- Evalueringsutvalget påpeker at Stortinget, strekkelige politiressurser i denne fasen til objekt- som har en egen vaktstyrke, må iverksette tiltak i sikring. I løpet av kvelden ble det imidlertid iverk- henhold til eget planverk ved slike hendelser i satt vakthold ved 24 objekter med bistand fra For- påvente at bistand fra politiet eller Forsvaret. svaret. Over tid har ikke politiet kapasitet til å opp- Det er nedsatt et arbeid med å utarbeide en rettholde vakthold på mange objekter. I planver- ansvarsplan for sikkerheten ved offentlige bygg i ket er det heller ikke satt krav til hvor raskt et Oslo, herunder Stortinget og Slottet. Oslo som objekt skal sikres, dette vil avhenge av den kon- hovedstad har en rekke nasjonale og lokale byg- krete situasjon og tilgjengelige ressurser. Depar- ninger med sentrale funksjoner plassert innenfor tementet vil særlig bemerke at bistandsanmodnin- sin kommunegrense. Det er viktig at det er klare gene fra politiet til Forsvaret ble fremmet for sent. ansvarslinjer med hensyn til hvilke myndigheter En arbeidsgruppe bestående av representan- som har ansvar og hvor det rapporteres. Det tas ter fra Forsvarsdepartementet og Justis- og bered- sikte på å ha ansvarsplanen klar i 2013. skapsdepartementet har gjennomgått prinsipper Det vises for øvrig til omtalen av objektsikring og regelverk for politiets og Forsvarets objektsik- i punkt 3.4.6. 30 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere 3.3.12 Sivil-militær samhandling om hurtig å vurdere behovet for bistand fra For- Forsvaret disponerer betydelige ressurser som svaret ved større hendelser. Slik bevisstgjøring vil det sivile samfunn kan gjøre seg nytte av i flere bli en del av stabsopplæringen for politiet i regi av sammenhenger. Forsvarets ressurser må kunne Politihøgskolen, i de årlige møtene for Fellesope- settes inn hurtig og effektivt dersom politiet rative ledere i politi, og i de årlige møtene mellom anmoder om bistand. Tidlig varsling om mulig politidistriktenes ledelse og HV-distriktene. behov for bistand er avgjørende for å starte nød- vendige forberedelser og redusere responstiden så mye som mulig. Planverk Forsvarsdepartementet og Justis- og bered- Det nasjonale planverket består av Sivilt beredskapsdepartementet har i lys av erfaringene fra skapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for 22. juli iverksatt en gjennomgang av bistandsin- Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter struksen med vektlegging på hvordan prosedyrer samme struktur som NATOs krisehåndterings- knyttet til bistand til Forsvaret kan gjøres enda system NATO Crisis Response System. For regje- mer effektive, samtidig som ansvar og juridiske ringen er det avgjørende at Norge har et overord- rammer ivaretas. Gjennomgangen fokuserer blant net planverk som klart regulerer hvordan det skal annet på bedret samhandling mellom Forsvaret reageres på blant annet terrorangrep. Basert på og politiet gjennom nye bestemmelser om øvelser, erfaringene fra NATO-øvelsen CMX 2011 og ter- bestemmelser om tidlig varsling og forberedelser, rorhandlingene 22. juli 2011 vil det legges særlig klargjøring av de prosedyrer som gjelder i haste- vekt på den sivil-militære samhandling og nødven- tilfeller, samt sammenslåing og forenkling av dige tiltak knyttet til terrorbekjempelse. bistandskategoriene. Intensjonene i den nye Det vurderes om det bør foretas en større bistandsinstruksen ble øvet under årets øvelse omlegging av planverket. Gemini. En revidert bistandsinstruks vil snart bli Regjeringen vil utarbeide en overordnet ferdigstilt. Det er i tillegg satt i gang et arbeid med instruks som ivaretar behovet for koordinerte, sikte på en lovforankring av Forsvarets bistand til nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe politet. Det vises for øvrig til Den særskilte komi- bestående av representanter fra Justis- og bered- tés vedtak VI «Stortinget viser til regjeringens gjen- skapsdepartementet og Forsvarsdepartementet nomgang av bistandsinstruksen og legger til grunn skal se nærmere på innretningen av en slik at samhandlingen mellom politi og forsvar videreut- instruks. Det er et mål at etatenes samarbeid om vikles og forsterkes». Hvilke kapasiteter blant annet planer og øvelser for alvorlige katastrofescenarier Marinejegerkommandoen (MJK) kan bidra med i fred forbedres ytterligere, som for eksempel som strategisk ressurs ved nasjonal krisehåndte- ulike terrorisme-scenarier. ring, vil bli vurdert, jf. Den særskilte komités Det vil være et ledd i arbeidet med oppfølging merknad i Innst. 207 S (2011 – 2012). av Stortingets vedtak om en overordnet og for- Det vises videre til Den særskilte komités ved- sterket plan, jf. Den særskilte komités vedtak III tak VII «Stortinget ber regjeringen gjennomføre «Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å viktigheten av raskt å be om bistand fra Forsvaret forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge». eller andre ved større hendelser» Regjeringen vil komme nærmere tilbake til oppføl- Det er behov for bedre gjensidig informasjons- gingen av Stortingets vedtak på egnet måte. utveksling mellom politiet og Forsvaret om tilgjen- Regjeringen vil sørge for at Forsvarets støtte gelige ressurser, samt gjensidig kompetanse i til sivil krisehåndtering i fredstid, og sivil-militær begge etater om den andres kapasiteter. Etablerte samhandling, gis økt prioritet i øvings-, kurs- og liaisonordninger styrker dialogen mellom etatene. treningsopplegg, og at Forsvarets støtte tydelig- Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere gjøres i planverk for katastrofescenarier i fred. en videreutvikling av liaisonordningene mellom Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere politiet og Forsvaret, herunder å sikre at det fore- vurdering av konkret oppfølging av dette. ligger nødvendige instrukser for oppgaveutførel- En rekke større hendelser i 2011, blant annet sen. Det vises i den forbindelse til Innst. 207 S terrorhandlingene 22. juli og stormen Dagmar, (2011 – 2012) der komitéen uttaler at det bør utar- har vist at det er av stor betydning å sikre at staten beides en instruks som klargjør ansvar, myndig- bruker de samlede forsterkningsressursene effek- het og oppgaver. Videre har departementet gitt tivt. Regjeringen vil nedsette et utvalg for å foreta POD i oppdrag å sørge for at politiet gjennomfører en gjennomgang av Heimevernet, Sivilforsvaret 2011–2012 Meld. St. 29 31 Samfunnssikkerhet og Politireserven med formål å vurdere om øvrige relaterte forhold knyttet til disse. Sentralt dagens organisering, samordning og anvendelse vil blant annet være oppdatering og utbedring av av de statlige forsterkningsressursene er hen- planverk, og at identifiserte forbedringspunkter siktsmessig og effektiv for å ivareta de samfunns- søkes innarbeidet som momenter i forbindelse sikkerhetsmessige behov i fredstid. med øvelser. Det vises for øvrig til omtalen under kapittel 8 Sivilt- militært samarbeid og til omtale av sivilt- militært samarbeid i Prop. 73 S (2011 – 2012) Et Psykososial oppfølging Forsvar for vår tid. Mennesker som rammes av kriser eller katastrofer vil ofte få endret sitt liv dramatisk. Nære fami- liemedlemmer eller venner kan ha omkommet. 3.3.13 Omsorg og oppfølging av evakuerte, Personer som overlever kriser eller katastrofer ofre og pårørende kan sitte igjen med ekstreme inntrykk som må Oppfølging av evakuerte og pårørende er ett av bearbeides. Samtidig vil personer ha ulike reak- forbedringsområdene som påpekes i politiets eva- sjoner, både i den akutte fasen og på lang sikt. Det lueringsrapport, jf. punkt 3.2.1. må derfor tas høyde for at pårørende og berørte I ekstraordinære krisesituasjoner må de eva- kan ha behov for ulik hjelp og bistand. Det er vik- kuerte og pårørende bli godt ivaretatt. For å sikre tig at samfunnet har et apparat til å kunne yte dif- en god håndtering må en rekke forhold være iva- ferensiert bistand, både i den akutte situasjonen retatt både i forkant, under og etter en hendelse. men også over tid. I tillegg til politiet har også en rekke andre aktø- Det vises til Den særskilte komités vedtak IV: rer viktige oppgaver i denne sammenheng, blant «Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle annet kommuner og helsevesenet. Samordning av nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til oppgavene vil være avgjørende for en god håndte- pårørende i en krisesituasjon». Det vises videre til ring. Den særskilte komités vedtak V: «Stortinget ber I politiet må det foreligge planverk for håndte- regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen ring av evakuerte og pårørende, og stabsøvelser, med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse herunder med samvirkeaktørene, må være gjen- med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli nomført. I tillegg må det i politidistriktene være en generell ordning for kommunene». utpekt kontakter for pårørende. Videre må det Regjeringen vil iverksette nødvendige tiltak være tilstrekkelig telefonkapasitet, og en god for å forbedre informasjon til pårørende i en kriseorganisering av evakuerte- og pårørendesenter. situasjon, samt vurdere om ordningen med fast Effektiv registrering av døde, savnede og skadde, kontakt med ofre og pårørende i forbindelse med samt god veiledning og informasjon fra politiet på en krise bør utvides til å bli en generell ordning åstedene, er viktig. for kommunene slik Stortinget har anmodet om. Evalueringsutvalget viser blant annet til man- Stortinget vil bli orientert på egnet måte. glende planverk i enkelte politidistrikter, at dis- I samråd med de politiske partiene på Stortin- triktene i større grad må benytte det nasjonale get besluttet regjeringen å arrangere en nasjonal pårørendenummeret, samt at koordineringen mel- minneseremoni søndag 21. august 2011. Kulturde- lom politidistriktene knyttet til informasjonsut- partementet hadde hovedansvaret for denne sere- veksling ved bruk av pårørendenummeret må for- monien. I tillegg er det gjennomført flere arrange- bedres. Videre må det foreligge rutiner som sik- menter på Utøya for både etterlatte, overlevende rer at kompetansen i bruk av pårørendetelefonen og pårørende. Arrangementene knyttet til Utøya vedlikeholdes, og at telefonoperatørene har kom- ble planlagt og gjennomført under ledelse av DSB. petanse på stress- og sorgreaksjoner. Det er Arrangementene for de etterlatte og pårø- påpekt at politidistriktene ikke har tilstrekkelig rende ble gjennomført i godt samarbeid mellom kapasitet og kompetanse på registrering av evaku- aktører på tvers av sektorer og mellom det offent- erte og pårørende. Det er viktig med synlighet, i lige, frivillige og næringslivet. Ca. 500 personer form av uniformering eller bruk av vester, for lett deltok direkte i planleggingen og gjennomførin- å kunne identifisere ledelse og andre funksjoner gen. Foruten DSB og politiet, var ansatte fra hel- ved evakuerte- og pårørendesenteret. sesektoren, Sivilforsvaret, Røde Kors, Norsk Fol- På denne bakgrunn vil Justis- og beredskaps- kehjelp, Forsvaret, Redningsselskapet og Arbei- departementet, i samråd med Helse- og omsorgs- derpartiet involvert i dette arbeidet. Et stort antall departementet, POD og DSB, vurdere tiltak knyt- personer fra lokale myndigheter, lokalt næringsliv tet til de ovennevnte forbedringspunkter, samt og privatpersoner deltok også. Det ble senere 32 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet avholdt tilsvarende arrangement for dem som av Gruppen arbeider for å fremme interessene til de ulike årsaker ikke hadde hatt anledning til å rammede etter bombingen av regjeringskvartalet besøke Utøya. og skytingen på Utøya. Regjeringen har gjennom statsministeren og flere statsråder møtt Støtte- gruppen ved flere anledninger og er opptatt av å Om håndteringen i akuttfasen og tiden som fulgte bistå Støttegruppen på en best mulig måte. Den psykososiale oppfølgingen av rammede og Umiddelbart etter terrorangrepet ble Barne-, pårørende ble ivaretatt på en god måte, til tross ungdoms- og familiedirektoratet gitt i oppdrag å for en vanskelig situasjon 22. juli og i de etterføl- formidle behovet for beredskap og bistand ut i eta- gende dagene. Tydelig ledelse og god innsats av ten der familievernkontorene er forankret, i hele innsatspersonell i de aktuelle kommunene bidro landet. Familievernkontorene er statlig og kirke- til dette. Sundvolden hotell stilte opp på en enestå- lig eiet, arbeider etter Lov om Familievern, er ende måte. Gjestene ved Utvika camping, naboer, 100 pst. statlig finansiert og tilbyr samtaleterapi, båteiere, campingplasseieren og andre frivillige familieterapi, par-terapi og annen rådgivning, samt gjorde en stor og uvurderlig innsats i den akutte mekling. Kontorene har 50 års erfaring med fami- fasen. Kommunene prioriterte i akuttfasen etable- lieproblemer, og har høyt utdannet personell kva- ring og drift av kriseteam og telefonnummer for lifisert i psykologi, psykoterapi og andre behand- berørte, kontakt og oppfølging av direkte berørte lingsformer. De tilbyr et gratis lavterskeltilbud og personer og familier, herunder tilbud om fast kon- det trengs ikke henvisning fra lege. Kontorene taktperson med for berørte og gjennomføring av hadde god paratberedskap for berørte i dagene kollektive samlinger. Helsedirektoratet tok tidlig rett etter katastrofen, og ble bedt om å prioritere kontakt med landets fylkesmenn, for å forsikre personer og familier med post-traumatisk stress/ seg om at det kommunale tilbudet var på plass. lidelser i tiden framover, idet slike lidelser ofte Direktoratet bisto hjelpeapparatet med veiledning viser seg etter hvert og kan vare over tid. og råd knyttet til den psykososiale oppfølgingen. Voldsoffererstatningsloven ble endret etter Rådene besto blant annet i en sterk oppfordring til terrorhandlingene den 22. juli 2011. Det ble fore- aktiv oppfølging, opprettelse av fast kontaktper- tatt en viss utvidelse av personkretsen etter volds- son i kommunen, og lav terskel for kontakt med offererstatningsloven § 1, slik at personer som har fastlege/annet helsepersonell. Det ble etablert et bistått ofre vil kunne få erstatning etter loven. Den faglig ekspertutvalg med bred representasjon, øvre grensen ble hevet fra 40 G (grunnbeløpet i blant annet fra Nasjonalt kunnskapssenter om folketrygden) til 60 G, og det ble åpnet for at den vold og traumatisk stress og Senter for krisepsy- øvre grensen kan fravikes i særlige tilfeller. Det kologi, samt etablert et nasjonalt samordningsor- ble også åpnet for at domstolene på visse vilkår gan for å koordinere helsetjenestens innsats i nær kan avsi dom for selve oppreisningsbeløpet utmålt dialog med mange samfunnsaktører. av voldsoffererstatningsmyndigheten. Endrin- gene gjelder for alle voldsoffererstatningskrav etter straffbare handlinger begått etter 1. januar Læringspunkter og videre oppfølging 2011. Selv om helsetjenesten og frivillige gjorde og gjør en solid innsats, er det likevel ingen tvil om at også helsetjenesten har behov for å lære av hen- 3.4 Departementene og regjeringen delsene 22. juli 2011. En hovedutfordring er å sikre god psykososial oppfølging av overlevende Bombeangrepet var et angrep på hele den sen- og pårørende etter større hendelser. Regjeringen trale statsforvaltningen og alle dem som har sitt vil vurdere tiltak for å bidra til at psykologisk før- virke i den. Samtidig som Norge sto overfor det stehjelp og psykososial oppfølging får en tydeli- mest omfattende terrorangrepet i moderne histo- gere og mer fremtredende plass i beredskapspla- rie var flere departementer selv rammet. 8 personer og øvelser. Tiltak for å utvikle samarbeidet ner ble drept i angrepet på regjeringskvartalet, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i tillegg ble en rekke ansatte såret, flere av disse om oppfølgingen vil vurderes, blant annet gjen- alvorlig. De fleste departementene kunne de før- nom samarbeidsavtaler og gjensidig kunnskapso- ste dagene etter angrepet 22. juli ikke operere fra verføring om langtidsoppfølging av berørte etter sine ordinære lokaler, noe som utgjorde en utfor- kriser og katastrofer. drende tilleggsdimensjon i krisehåndteringen Støttegruppen for de rammede etter den etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli ble opprettet i Oslo den 21. august 2011. 22. juli. 2011–2012 Meld. St. 29 33 Samfunnssikkerhet

To departementer hadde en spesielt sentral mentets vil derfor følge opp dette arbeidet i sin rolle etter angrepene 22. juli. Justis- og bered- samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet skapsdepartementet er lederdepartement ved et og beredskap i departementene, herunder i tilsy- terroranslag i Norge, og hadde derfor en sentral net med departementenes beredskapsarbeid. rolle når det gjaldt håndteringen av den første Det har tatt tid å bringe driften tilbake til situa- akutte fasen etter angrepene. Justis- og bered- sjonen før 22. juli. De praktiske utfordringene har skapsdepartementets utførelse av rollen som vært store ikke minst for de departementene som lederdepartement er nærmere omtalt under måtte reetablere drift i andre lokaler. Gjennom punkt 3.4.4 om sentral krisehåndtering den 22. juli harde prioriteringer av oppgaver og stor arbeids- og påfølgende dager. Fornyings-, administrasjons- innsats blant de ansatte, har departementene kun- og kirkedepartementet har ansvar for bygnings- net ivareta viktige oppgaver og funksjoner. massen, fellestjenester og infrastruktur i regjeringskvartalet, og hadde derfor etter ødeleggel- sene i regjeringskvartalet en betydelig oppgave Oppfølgingen av ansatte i regjeringskvartalet når det gjaldt å anslå skadeomfang, behov for I timene rett etter angrepet den 22. juli prioriterte strakstiltak og behov for erstatningslokaler for de departementene som måtte evakuere ansatte, departementene. Fornyings- administrasjons- og raskt å få oversikt over hvem som var tilstede i kirkedepartementet har videre ansvaret for det lokalene. Varsling av alle ansatte ble også priori- forebyggende objektsikkerhetsarbeidet knyttet til tert. En erfaring fra evalueringene er behovet for felles bygningsmasse, fellesområder og utendørs- umiddelbar tilgang til oversikter over ansatte når områder i regjeringskvartalet og i departements- krisen rammer. I tillegg til behovet for raskt å bygninger utenfor kvartalet med unntak av For- skaffe oversikt, må listene over ansatte og pårø- svarsdepartementet og Statsministerens kontors rende være oppdaterte og med kontaktinforma- midlertidige lokaler i Forsvarets ledelsesbygg. sjon som mobilnummer. Oversiktene fantes, men Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- det var noe usikkerhet om de var oppdaterte. Å tets arbeid er nærmere omtalt under punkt 3.4.1. fremskaffe oversikter ble en ekstra utfordring fordi IKT-systemene ikke var tilgjengelige i fasen rett etter angrepet. Det er behov for lagring av og 3.4.1 Departementene tilgang til kontaktinformasjon som er uavhengig av tilgang til lokaler og materiell. Departementenes internevalueringer Etter akuttfasen, i månedene etter bombe- Departementene og Statsministerens kontor har anslaget, har departementene prioritert den psy- gjennomført eller er i gang med å gjennomføre kososiale oppfølgingen. evalueringer av den interne håndteringen av kri- Det ble gjennomført en minnemarkering for sen. Evalueringene er basert på innspill fra medar- ansatte ved regjeringskvartalet 8. august 2011, og beiderne. De psykososiale konsekvensene har det ble også gjennomført en samling for de etter- vært store for mange tilsatte, og tiltak rettet mot latte og berørte i regjeringskvartalet lørdag 20. psykosial oppfølging er prioritert. Det redegjøres august 2011. Fornyings-, administrasjons- og kir- nærmere for oppfølgingen av de ansatte nedenfor. kedepartementet hadde ansvaret for disse samlin- Behovet for å gjennomgå departementenes gene. interne krisehåndteringsplaner er et felles Fornyings,- administrasjons- og kirkedeparte- læringspunkt fra departmentsevalueringene. Det mentet har lagt et særlig fokus på oppfølgingen av er særlig viktig at planene er kjent og øvd på av de medarbeiderne i departementene. Bedriftshelse- departementsansatte som utgjør kriseledelsen og tjenesten (BHT) har hatt en bred og systematisk krisestaben. oppfølging av alle ansatte som var til stede da Erfaringene fra terroranslaget viser også vik- bomben eksploderte. I august 2011 ble det sendt tigheten av systematisk og generisk kontinuitets- et registreringsskjema til alle som var i bygnin- planlegging, slik at departementene er i stand til å gene den 22. juli. Denne kartleggingen har dannet ivareta sine viktigste funksjoner når egne lokaler grunnlag for senere individuell oppfølging. I og infrastruktur rammes av uønskede hendelser. januar 2012 ble alle i denne målgruppa kontaktet Regjeringen vil følge opp departementenes av BHT for å registrere mulige senskader og for å evalueringer av den interne håndteringen. Regje- sikre at nødvendige oppfølgingstiltak ble igang- ringen er særlig opptatt av at departementene har satt ved behov. godt fungerende krise- og beredskapsplaner, som I regi av BHT er det gitt tilbud til alle ledere det øves på å bruke. Justis- og beredskapsdeparte- med personalansvar i forbindelse med oppfølgin- 34 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet gen av medarbeidere. Dette er siden også fulgt elle erstatningslokalene. Prosjektering og imple- opp som et tilbud til alle medarbeiderne i departe- mentering av tiltak er et samarbeid mellom det mentene. BHT har i disse oppleggene benyttet enkelte departement, Statsbygg, DSS og Forny- seg av ressurspersoner med erfaring fra krisepsy- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet. kiatri. Politidirektoratet (POD) har på oppdrag fra Helsedirektoratet har gitt Norsk Kompetanse- Fornyings- administrasjons- og kirkedepartemen- senter mot Vold og Traumatisk Stress i oppdrag å tet utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse i innhente informasjon om virkningene av den 22. desember 2011, knyttet til bruk av uteområder og juli, både i forhold til den enkeltes helse og funge- tilstøtende gater og veier i det gjenværende regjering, og i forhold til innvirkningen angrepet har ringskvartalet og området rundt Utenriksdeparte- hatt på arbeidsmiljøene. Det legges det opp til en mentet. Rapporten anbefalte justeringer av den systematisk tilbakemelding til ansatte når resulta- etablerte sperreplanen, samt regulering av trafik- tene foreligger. ken i Kronprinsens gate. Tilbakemeldingene på den psykososiale opp- følgingen er god. Det er likevel noen departementer som har et høyere sykefravær enn før terror- 3.4.2 Sentral krisehåndtering den 22. juli og angrepene, og mange enkeltpersoner trenger til- påfølgende dager rettelegging i lang tid framover. Innrettingen på Ekstraordinære hendelser og kriser krever inn- oppfølgingstiltakene vil variere og være individu- sats på ulike nivåer. Regjeringen med departe- elle. Departementene legger vekt på å kople mentene utgjør det øverste strategiske nivået for læringspunktene i evalueringsrapportene til det krisehåndtering i Norge. I kjølvannet av flodbølge- løpende arbeidet med HMS og arbeidsmiljø. På katastrofen i 2004 ble det tatt viktige grep for å den måten sikrer man at oppfølgingen blir inte- styrke det sentrale krisehåndteringsapparatet. grert i departementenes personalarbeid fremover. Tydeliggjøring av lederdepartementets viktige rolle, etablering av Regjeringens kriseråd som administrativt koordineringsorgan på departe- Særlig om Fornyings-, administrasjons- og mentsnivå og etablering av Krisestøtteenheten kirkedepartementet (KSE) sto sentralt i så henseende. Dette apparatet Den 22. juli 2011 umiddelbart etter terroranslaget, ble satt på prøve i de krevende minuttene, timene etablerte Fornyings-, administrasjons- og kirkede- og dagene etter terroranslaget den 22. juli 2011. partementet kriseledelse og nødvendig kontakt Systematisk erfaringslæring er en nøkkelfak- med Departementenes servicesenter (DSS) og tor for styrket krisehåndteringsevne. Som det er Statsbygg for å skaffe tilveide best mulig oversikt redegjort ovenfor har departementene gjennom- over skadeomfang, behov for strakstiltak og ført eller er ferd med å gjennomføre interne evalu- behov for erstatningslokaler. Et viktig moment var eringer. Likeledes har Regjeringens kriseråd og å vurdere om kritisk infrastruktur fortsatt var KSE sammenfattet sine erfaringer. funksjonell og tilrettelegge for at departemente- Terroranslaget den 22. juli er den mest omfat- nes sikkerhetsledere kunne gjennomføre nødven- tende krisesituasjon i norsk moderne historie, og dig verdisikring. Verdisikring ble påbegynt dagen regjeringen vektlegger at erfaringene må sees i etter bomben. Samtidig ble det inngått avtale mel- lys av dette. Krevende beslutninger og veivalg må lom Statsbygg og Forsvarsbygg om registrering vurderes i lys av den foreliggende situasjonen og og dokumentasjon av skadeomfanget etter eksplo- rammebetingelsene. Det må samtidig ikke være sjonen. Oslo politidistrikt avsperret hele regje- til hinder for å erkjenne forbedrings- og lærings- ringskvartalet, men ga tilgang til bygningene etter punkter. I lys av de erfaringer som er gjort på sen- hvert som deres arbeid på åstedet ble avsluttet. tralt nivå, er det identifisert en rekke forbedrings- Kontorene i Akersgata 59 (R5) kunne tas i bruk punkter som nå følges opp, slik at sentralapparatet 26. juli 2011 og innflytting ble gjennomført grad- skal stå enda bedre rustet til å møte fremtidige vis. Statsbygg fikk ansvar for å skaffe erstatnings- hendelser og kriser. Blant annet på bakgrunn av lokaler for departementene som ikke kunne flytte hendelsene den 22. juli 2011, men også i lys av tilbake til tidligere kontorer. Under ledelse fra andre erfaringer fra hendelser og øvelser de siste Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- årene, har regjeringen sett behov for å forsterke, tet, ble det etablert rådgivningsgruppe for sikker- tydeliggjøre og videreutvikle den sentrale organi- het som fikk ansvar for å utarbeide sikkerhetsvur- seringen av krisehåndteringsapparatet. Dette er deringer med anbefalte sikringstiltak for de aktu- mer utfyllende omtalt i kapittel 6. 2011–2012 Meld. St. 29 35 Samfunnssikkerhet

ren, politidirektøren og sjef for PST ga oppdaterte 3.4.3 Regjeringen situasjonsrapporter. Fornyings-, administrasjons- Departementene og berørte etater hadde selv og kirkeministeren orienterte om departemente- nødvendige formelle fullmakter til å kunne iverk- nes lokalsituasjon. Blant temaene som ble disku- sette de tiltak som var ansett som nødvendige for tert på konferansen for øvrig var minnesmarkerin- å kunne håndtere den akutte situasjonen ettermid- ger, ett minutts stillhet, kondolanseprotokoller og dagen 22. juli. behov for fremtidige regjeringskonferanser. Stats- Statsministeren arbeidet ettermiddagen 22. rådene med beredskapsansvar måtte være tilstede juli fra statsministerboligen, mens øvrige berørte i Oslo. Øvrige statsråder kunne gjennomføre plan- statsråder befant seg på ferie utenfor Oslo. Den lagte aktiviteter, men måtte være lett tilgjengelige første kontakten mellom statsministeren og hen- for å kunne kalles inn ved behov. holdsvis justisministeren og utenriksministeren fant sted i løpet av den første halvtimen etter angrepet på regjeringskvartalet. Det var det første 3.4.4 Det administrative apparatet for døgnet løpende kontakt mellom statsministeren sentral krisehåndtering og berørte statsråder. Statsministerens kontor besluttet 22. juli å Kriserådet benytte Regjeringens representasjonsanlegg som Kriserådet (tidligere benevnt Regjeringens krise- midlertidig utflyttingssted og kontoret etablerte råd, jf. omtale i kapittel 6) er det øverste adminis- seg der i løpet av ettermiddagen fredag 22. juli. trative koordineringsorgan og skal bidra til sentral Det ble det første døgnet holdt to koordinerings- krisekoordinering. Rådets viktigste oppgaver er å møter i Regjeringens representasjonsanlegg mel- vurdere spørsmål om lederdepartement, sikre lom statsministeren og berørte statsråder samt koordinering av tiltak som iverksettes av ulike embetsverk fra departementene, POD og PST. sektorer, sikre koordinert informasjon til publi- Det første møtet fant sted om kvelden 22. juli. kum, media og andre samt legge til rette for at På dette møtet deltok med statsministeren, uten- spørsmål som krever politisk avklaring raskt leg- riksministeren, justisministeren og forsvarsminis- ges frem for politisk ledelse eller regjeringen – teren. Helse- og omsorgsdepartementet var repre- herunder avklaring av fullmakter og budsjett. sentert ved statssekretær. På møtet deltok for Tilnærmet umiddelbart etter bombeeksplosjo- øvrig sjef for PST og assisterende politidirektør nen i regjeringskvartalet iverksatte KSE formell samt statssekretærer og embetsverk fra Statsmi- varsling og forberedte for å kunne støtte Justis- og nisterens kontor og berørte departementer. Det beredskapsdepartementet som lederdeparte- ble her gitt oppdaterte situasjonsrapporter. ment og Kriserådet. Justis- og beredskapsdeparte- Temaer som ble drøftet for øvrig var blant annet mentets ledelse identifiserte raskt behovet for å ivaretakelse av berørte og pårørende, herunder sammenkalle rådets faste medlemmer, og KSE helsemessig beredskap i forhold til situasjonen på foresto innkalling av disse. I den foreliggende situ- Utøya og kommunikasjonsbudskapet utad. Et nytt asjonen hadde Justis- og beredskapsdepartemen- koordinerende møte mellom berørte statsråder tet rollen som lederdepartement. Representanter med deltakelse fra statssekretærer, embetsverk, for de faste medlemmene av rådet var samlet i POD og PST fant sted i statsministerboligen om Forsvarsdepartements lokaler. På grunn av kri- morgenen lørdag 23. juli. I tillegg til situasjonsrap- sens omfang ble det besluttet å innkalle samtlige porter, var temaer som ble diskutert blant annet departementer til møte i Kriserådet. Det ble gjen- ivaretakelse av berørte og pårørende, koordine- nomført ytterligere ett møte i rådet samme kveld. ring av kommunikasjon til pressen, regjerings- Kriserådet møttes to ganger lørdag den 23. juli og medlemmenes deltakelse på arrangementer frem- deretter en gang søndag og den 24. juli og en over og behovet for regjeringskonferanser frem- gang mandag den 25. juli. Samtlige møter fant over. sted i Forsvarsdepartementets lokaler. Ødeleggel- Den første regjeringskonferansen etter hen- sene i regjeringskvartalet medførte at rådets pri- delsene 22. juli 2011 fant sted ettermiddagen lør- mære fasiliteter ikke kunne benyttes. dag den 23. juli 2011 i Regjeringens representa- Rådets gjennomgang i etterkant av ter- sjonsanlegg. På regjeringskonferansen den 23. juli roranslaget viser at de innledende konsultasjo- deltok også embetsverk, Helsedirektøren, Politidi- nene ble gjennomført med god struktur, og KSE rektøren og sjef for PST. Det ble holdt muntlige evnet å støtte rådet som forutsatt, til tross for orienteringer fra statsministeren, berørte statsrå- svært endrede rammebetingelser. Det ble raskt der, politidirektøren og sjef for PST. Justisministe- klart at samtlige departementer måtte ansees som 36 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet berørt av terroranslaget, og i ettertid fremstår det som hensiktsmessig at samtlige departementer Justis- og beredskapsdepartementet som tok del i rådets formelle møter. Dette bidro til at lederdepartement departementene hadde et felles grunnlag for situ- I en krisesituasjon skal lederdepartementet iva- asjonsforståelse og koordinert oppfølging. reta sentral krisestyring gjennom å utarbeide Kriserådet opplevde det som en stor utfor- overordnede situasjonsrapporter – blant annet på dring at informasjonsflyten fra det operative og grunnlag av informasjon fra andre departementer, taktiske nivået i politiet via Justis- og beredskaps- underlagte virksomheter, mediebildet mv. Leder- departementet som lederdepartement ikke var departementet skal videre identifisere og vurdere god nok. Informasjonen som ble formidlet kom behov for tiltak på sentralt nivå, påse at nødven- for sent og samstemte ikke med det bilde som dige tiltak innenfor eget ansvarsområde blir iverk- fremkom i mediene og KSEs medieanalyser. Det satt samt ivareta nødvendig koordinering med skapte betydelige utfordringer i arbeidet med å andre departementer og etater. Likeledes skal holde regjeringen oppdatert. Likeledes bidro lederdepartementet sørge for at det blir gitt koor- dette til å vanskeliggjøre informasjonsformidling dinert informasjon til media og befolkningen. til presse og publikum. Kriserådet påpeker også at Justis- og beredskapsdepartementet hadde den mangelfulle informasjonsformidlingen bidro rollen som lederdepartement 22. juli. Det var en til at diskusjonene i rådets møter i for stor grad meget krevende oppgave, da departementet selv omhandlet departementenes egen situasjon og i var hardt rammet med flere døde og skadde. I til- for begrenset grad adresserte de strategiske kri- legg var lokaler og viktig infrastruktur ødelagt. sehåndteringsutfordringene. KSE støttet Justis- og beredskapsdepartementets Et viktig forbedringspunkt er derfor å sikre at med alle tilgjengelige kapasiteter. Departemen- rettidig informasjon formidles fra de taktiske og tets øverste ledelse forflyttet seg til Forsvarsde- operative nivåene i politiet til lederdepartement, partementet. KSE og Kriserådet. Det er også erfart at det i kri- Departementets administrative ledelse beslut- ser tar lang tid å verifisere informasjon som er til- tet at håndteringen skulle skje i den ordinære lin- gjengelig. For at kriseledelsen raskt skal kunne jeorganisasjonen og etablerte derfor ikke krisele- holde seg oppdatert på situasjonen vil det derfor delse eller krisestab som beskrevet i Justis- og være av betydning at det både formidles et verifi- beredskapsdepartementets egen kriseplan. Krise- sert og uverifisert informasjonsbilde. Departe- rådet og KSE har påpekt at dette var utfordrende. mentet vil derfor gi POD i oppdrag å sørge for at Et viktig læringspunkt i Kriserådets evaluering er både direktoratet, politidistriktene og særorga- at lederdepartementet må mobilisere nødvendige nene har et oppdatert planverk for situasjonsrap- ressurser for å ivareta alle departementets roller i portering. Det må videre gjennomføres kompetan- krevende krisesituasjoner samt ha nødvendige sehevende tiltak innen situasjonsrapportering, kapasiteter og kompetanse for å ivareta de funk- med spesielt fokus på verifikasjon av informasjon, sjoner som er tillagt lederdepartementsrollen ved at informasjonen er tilpasset overordnet nivå samt sentral krisehåndtering. Justis- og beredskapsde- hvilken informasjon som er ny siden forrige rap- partementet har satt gang et arbeid med å gjen- portering. Det bør gjennomføres årlige øvelser nomgå egne kriseplaner og vil også satse systema- hvor planverket, inklusiv situasjonsrapportering, tisk på ytterligere kompetanseoppbygging når det blir prøvd. Det vises for øvrig til mer utfyllende gjelder krisehåndtering og kriseledelse. omtale under punkt om situasjonsrapportering i Justis- og beredskapsdepartementet skal være politiet og fra politiet til sentralt nivå. fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser Det er etablert en ordning hvor KSE er gitt med mindre annet blir bestemt. publiseringsrettigheter til å kunne legge ut infor- Det vises også til omtale av lederdepartemen- masjon på regjeringen.no ved behov. Dette skal tet i kapittel 6. Det er her tatt inn en presisering og sikre at informasjon fra regjeringenkan publiseres tydeliggjøring av de oppgaver lederdepartementet så raskt som mulig på nettstedet i en krisesitua- skal være forberedt på å kunne utføre i kriser. sjon. Det vises for øvrig til omtalen av nettstedet kriseinfo.no under kapittel 5.6. Krisestøtteenheten KSE skal støtte lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering. Enheten har en rekke kapasiteter til disposisjon for dette formålet. KSE iverksatte umiddelbart varsling om terroranslaget 2011–2012 Meld. St. 29 37 Samfunnssikkerhet

22. juli og forberedte for å støtte Justis- og bered- 3.4.6 Forebyggende sikkerhet skapsdepartementet som lederdepartement og Kriserådet. Basert på enhetens egen risiko- og Sikring av fysisk infrastruktur i regjeringskvartalet sårbarhetsvurdering var Forsvarsdepartementet Politidirektoratet (POD), med bistand fra blant valgt som primær alternativ lokasjon, dersom annet Forsvarsbygg, utarbeidet i 2004 en rapport KSEs egne lokaler i H-blokken ikke kunne benyt- om sikringstiltak for departementene. Rapporten tes. KSE hadde årlig øvet i Forsvarsdepartemen- omhandler en rekke forskjellige tiltak – både tek- tets lokaler, og enheten forflyttet seg raskt dit niske og administrative. Skallsikring av regje- etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Enhetens ringsbygningene inkludert splintsikring av glass- tekniske infrastruktur var plassert på sikkert sted ruter var det mest omfattende tiltaket. I tillegg var utenfor regjeringskvartalet, og KSEs systemer det anbefalt å etablere beredskapssperrer i flere fungerte som forutsatt etter eksplosjonen. Krise- gateløp i regjeringskvartalet og rundt Utenriksde- rådet har i etterkant av terroranslaget konkludert partementet (Kronprinsensgate). Grubbegata med at KSE – til tross for svært endrede ramme- mellom Høyesteretts plass og Deichmanske bibli- betingelser – evnet å støtte Kriserådet som forut- otek ble anbefalt stengt for allmenn ferdsel. satt i den svært krevende innledende fasen og Forslag til reguleringsplan for stenging av senere. Rådets møter ble forberedt, gjennomført Grubbegata ble oversendt Oslo kommune til og fulgt opp tilnærmet som normalt. behandling i september 2005. Bystyret i Oslo ved- Regjeringen har besluttet å styrke KSE ytterli- tok bebyggelsesplan for Grubbegata i juni 2010. gere og foreslått bevilget 9,9 mill. kroner i Revi- Klagefristen for vedtaket utløp i september 2010, dert nasjonalbudsjett for 2012 til enhetens ansvar og etter gjennomføring av nødvendig anbudsinn- som tilrettelegger for Kriserådet og lederdeparte- henting ble arbeidet med fysiske sperrer igang- mentet og gjennom etableringen av et sivilt situa- satt i februar 2011. Arbeidet var planlagt ferdigstilt sjonssenter med døgnkontinuerlig bemanning. i månedsskiftet september/oktober 2011. Da KSE skal være permanent sekretariat for kriserå- reguleringssaken startet i 2005 var man ikke for- det, og enheten får i tillegg et tydeligere ansvar for beredt på en så lang behandlingstid. Selv om det kompetansehevende tiltak på departementsnivå – ble øvd påtrykk på kommunen for å få regule- herunder kurs og øvelser på krisehåndteringsom- ringsplanen raskere behandlet, må det i ettertid rådet. Etablering av et sivilt situasjonssenter lagt erkjennes at behandlingen av reguleringsplanen til KSE vil i tillegg bidra til at regjeringen er infor- har tatt lengre tid enn det som ble forventet. mert om relevante beredskapshendelser og kri- Departementenes samlokalisering og nokså ser. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. like administrative utfordringer har gjennom en årrekke bidratt til utvikling av fellesløsninger som også dekker omfattende sikkerhetsmessige for- 3.4.5 Koordineringsgruppen hold. Den enkelte virksomhets selvstendige sik- 61 av de omkomne og mange av de sårede var til- kerhetsmessige ansvar er regulert av sikkerhets- stede på AUFs sommerleir på Utøya. Det var der- loven. Statsbygg og Departementenes Servicesen- for behov for en tett koordinering mellom myndig- ter, som har ansvaret for felles vakthold og sikker- hetene og Arbeiderpartiet og AUF når det gjaldt hetstjenester i departementsfellesskapet, er oppfølging av pårørende og ofre. underlagt Fornyings- administrasjons- og kirkede- Den 23. juli 2011 ble det etablert en koordine- partementet. Med utgangspunkt i dette har det ringsgruppe som skulle sørge for koordinering vært lagt til grunn at Fornyings- administrasjons- mellom myndighetene og Arbeiderpartiet og AUF. og kirkedepartementet har ansvaret for sikker- Gruppen ble ledet av statssekretær fra Justis- og hetsarbeidet i forhold til felles bygningsmasse, fel- beredskapsdepartementet, og bestod for øvrig av lesområder og utendørsområder i regjeringskvar- representanter fra Helse- og omsorgsdepartemen- talet og i departementsbygninger utenfor kvarta- tet, POD, DSB, Helsedirektoratet, samt represen- let med unntak av Forsvarsdepartementet. I til- tanter fra Arbeiderpartiet. Koordineringsgruppen legg har departementet hatt rollen for koordine- håndterte oppgaver knyttet til blant annet Utøya, ring og styring av felles sikkerhetsarbeid i oppfølging av pårørende, minnemarkeringer, departementsfellesskapet, og for tilhørende kon- bistandsadvokat til AUF m.v. takt med fagmiljøene for ajourhold og videreutvikling av planverk og rutiner. Etter 22. juli har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet hatt ansvaret for å skaffe nye lokaler til de departementene som fikk sine 38 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet kontorer ødelagt, og departementet har i den for- ningslokalene er beregnet til om lag 250 mill. kro- bindelse også påtatt seg ansvar for å innhente sik- ner. Arbeidet med sikringstiltak vil pågå også i kerhetsvurderinger fra politiet og Forsvarsbygg. 2013. I Revidert nasjonalbudsjett for 2012 foreslår Videre har Fornyings- administrasjons- og kirke- regjeringen å bevilge 187 mill. kroner til sikker- departementet tatt ansvar for koordinering og hetstiltak i departementenes erstatningslokale. iverksettelse av tiltak i nært samarbeid med sik- Videre foreslår regjeringen å bevilge 135 mill. kro- kerhetsekspertise og Statsbygg. På budsjettet for ner til sikring og utbedring av regjeringskvartalet. 2012 er det avsatt midler til styrking av Fornyings- Det vises for øvrig til generell omtale av styr- administrasjons- og kirkedepartementets kompe- king av arbeidet med forbyggende objektsikker- tanse og kapasitet på sikkerhetsområdet, og det het i kapittel 4. blir iverksatt interne organisatoriske tiltak i departementet for bedre å kunne ivareta denne oppgaven og oppgaven med gjenoppbygging av regje- Sikker kommunikasjon ringskvartalet. Ansvars- og rollefordeling blir en Under kriser og i beredskapsplanlegging vil det sentral del av sikkerhetsarbeidet, samtidig som være behov for å dele gradert informasjon med instruksverk gjennomgås og forbedres for å sikre hverandre. Departementene har lenge vært avklaring og systematisering. koblet sammen i et kablet gradert telefonsystem Erfaringer fra oppfølgingen av risiko- og sår- som muliggjør tale på lavgradet nivå. Det har også barhetsanalyser for departementene tilkjennegir blant nøkkelpersonell i departementene lenge et behov for en bedre systematisering av felles kri- eksistert en løsning for høygradert mobiltale. Det terier og felles grunnsikringsnivå. I tillegg har sik- er imidlertid et udekket behov for mobil lavgra- kerhets- og koordineringsarbeidet i departe- dert tale. Markedet for mobile krypterte løsnin- mentsfellesskapet vært meget omfattende etter ger er umodent, og det finnes få anvendbare løs- 22. juli. For å ha tilstrekkelig kapasitet og kompe- ninger. Regjeringen har gjennomført, og fortset- tanse til dette arbeidet og til gjenoppbyggingen av ter å gjennomføre, tester av ulike løsninger med regjeringskvartalet, har Fornyings- administra- mål om å få til en snarlig implementering. sjons- og kirkedepartementet iverksatt organisato- På bakgrunn av erfaringer fra øvelser og hen- riske tiltak som innebærer opprettelse av en ny delser som har pekt på utfordringer knyttet til avdeling. mangelen på felles systemer for gradert kommu- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- nikasjon, har regjeringen bestemt at det skal inn- mentet har nedsatt en egen rådgivningsgruppe for føres et nytt system for høygradert datakommuni- sikkerhet, bestående av ekspertise fra Forsvars- kasjon mellom departementene og sentrale bered- bygg, PST, Oslo politidistrikt, NSM, Departemen- skapsaktører i sektor. Utskifting av gammel infra- tenes servicesenter og Statsbygg. Gruppen har struktur vil snarest bli erstattes med nytt system, vurdert hvilke sikkerhetsmessige tiltak som er og dagens løsning holdes i drift frem til dette er nødvendige i aktuelle midlertidige departements- gjennomført. lokaler. Anbefalte tiltak prosjekteres av Statsbygg, Det vises til nærmere omtale under kapittel 5. og de samlede kostnadene til sikring av erstat- 2011–2012 Meld. St. 29 39 Samfunnssikkerhet

4 Samvirke og samordning

Økende grad av kompleksitet i samfunnet og Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et man opererer med under kriser skal være mest stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsom- mulig lik den organisasjon man har til daglig. Lik- råder både når det gjelder det forebyggende hetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsip- beredskapsarbeidet og krisehåndtering. Gjennom pet, nemlig en understreking av at ansvarsforhol- St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) Samfunnssikkerhet – dene internt i virksomheter/organisasjoner og Samvirke og samordning belyste regjeringen vik- mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal tigheten av et godt samvirke mellom de ulike endres i forbindelse med krisehåndtering. beredskapsaktørene. Erfaringer fra ytterligere Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organi- hendelser har illustrert et forsterket behov for satorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. samordning og samhandling mellom ulike aktører Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis i det forebyggende arbeidet og under krisehåndte- være den som har best forutsetninger for å forstå ring. situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en 4.1 Prinsipper for samfunnssikkerhet kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksom- Det nasjonale samfunnssikkerhets- og bered- hetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjel- skapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, der ikke ved sikkerhetspolitiske kriser. nærhet og likhet. Disse prinsippene ble introdu- Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndig- sert i St.meld. nr. 17 (2001 – 2002) Samfunnssikker- het, virksomhet eller etat har et selvstendig het – veien til et mindre sårbart samfunn. Prinsip- ansvar for å sikre et best mulig samvirke med pene har vist seg hensiktsmessige, men kommu- relevante aktører og virksomheter i arbeidet med niserer imidlertid i for liten grad nødvendigheten forebygging, beredskap og krisehåndtering. av godt samvirke mellom de ulike ansvarlige aktø- For å sikre best mulig utnyttelse av ressurser rene og behovet for å se samfunnets totale ressur- på tvers av sektorer, er det et stort behov for sam- ser i sammenheng. Erfaringer fra en rekke hen- arbeid på tvers av ansvarsområder. Det er allerede delser og øvelser de senere årene har vist betyd- bestemt at Justis- og beredskapsdepartementet ningen av at alle aktører må samvirke for at kriser skal styrke sin samordningsrolle. I tillegg er det skal håndteres best mulig. Det er også reist kri- viktig å synliggjøre også den forpliktelsen andre tikk fra forskerhold om at man i for liten grad aktører både på sentralt, regionalt og lokalt nivå fremhever kravet til godt samvirke mellom ulike har til å samordne sitt beredskapsarbeid med aktører. For å sikre en bedre organisering av andre. I arbeidet med å bedre samvirket på tvers samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har av ansvarsområder vil Justis- og beredskapsdepar- regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal tementet vurdere hvordan samhandlingen på bygges inn som et bærende element på linje med direktoratsnivå kan forsterkes. allerede eksisterende prinsipper. Samvirkeprinsippet ligger allerede til grunn Ansvarsprinsippet betyr at den myndighet, for organiseringen av norsk redningstjeneste, der virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret tjenesten er organisert som et samvirke mellom for et område, også har ansvaret for nødvendige en rekke offentlige etater, private og frivillige beredskapsforberedelser og for den utøvende tje- organisasjoner. Ved å innføre et samvirkeprinsipp neste ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret også for annet samfunnssikkerhetsarbeid, vil man omfatter også å planlegge hvordan funksjoner få et prinsipp som er gjennomgående uavhengig innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprett- av hva slags kriser det er tale om, eller hvilket nivå holdes og videreføres dersom det inntreffer en de håndteres på. Prinsippet om samvirke må ekstraordinær hendelse. reflekteres i de ulike virksomheters planverk, her- 40 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet under rutiner og prosedyrer som ivaretar dette. I linje til Sivilforsvaret og fylkesmennene gjennom tillegg må virksomhetene vektlegge samvirkeøvel- DSB. Med utgangspunkt i lov om vern mot brann, ser med relevante aktører. eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brann- Innføringen av samvirkeprinsippet innebærer vesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjons- ikke noen endringer i de grunnleggende ansvars- vernloven) er DSB på vegne av Justis- og bered- forholdene. Ansvarsprinsippet skal videreføres skapsdepartementet nasjonal brannmyndighet. som det bærende prinsipp for ansvarsfordelingen Justis- og beredskapsdepartementet har i følge mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede Kronprinsregentens resolusjon fra 2003 et over- beredskap. Likhets- og nærhetsprinsippet krever ordnet ansvar for den forebyggende sikkerhetstje- at alle virksomheter og organisasjonsledd må nesten i sivil sektor. NSM skal på vegne av For- være forberedt på å håndtere vanskelige situasjo- svarsdepartementet og Justis- og beredskapsde- ner som kan oppstå innenfor eget ansvarsområde. partementet ivareta de utøvende funksjoner for Til slutt stilles det nå, gjennom etableringen av forebyggende sikkerhetstjeneste, og rapportere samvirkeprinsippet, et tydelig krav til at alle aktø- om sikkerhetstilstanden på militær side til For- rene har et selvstendig ansvar for å sikre et best svarsdepartementet og på sivil side til Justis- og mulig samvirke. Dette understreker behovet for at beredskapsdepartementet. Under NSM ligger alle virksomheter og nivåer har et aktivt og også Norges nasjonale senter for koordinering av bevisst forhold til gjensidige avhengigheter og håndteringen av alvorlige dataangrep mot sam- hvilke aktører det vil være nødvendig å samfunnskritisk infrastruktur og informasjon, Nor- handle med, både når det gjelder forebyggende CERT. arbeid og i beredskapssituasjoner. Prinsippene må ikke være til hinder for at det også planlegges for at spesielt krevende situasjoner kan håndteres på 4.3 Justis- og et annet nivå enn det som står nærmest hendel- beredskapsdepartementets sen, og at det innenfor en virksomhet eller mellom samordningsansvar samarbeidende virksomheter kan etableres en særskilt kriseorganisering. Justis- og beredskapsdepartementet har, i tillegg På noen spesielle områder er det på bakgrunn til sitt sektoransvar, en generell samordningsrolle av erfaringer etablert formelt samarbeid om fore- i sivil sektor for samfunnssikkerhet- og bered- bygging, beredskapsplanlegging og krisehåndte- skap. Som et ledd i arbeidet med å tydeliggjøre og ring mellom relevante aktører. Eksempler på styrke departementets samordningsrolle, jf. kapit- dette er atomulykker og akutt forurensning. Dette tel 2, har en arbeidsgruppe gjennomgått departe- reduserer imidlertid ikke den enkelte etats ansvar mentets beredskapsoppgaver knyttet til både for å sikre god beredskap på eget forvaltningsom- organisering og ressurser. Rapporten som ble råde. Som en oppfølging av St.meld. nr. 22 (2007 – avgitt til justis- og beredskapsministeren 31. 2008), er det i tillegg etablert samvirkeområdene januar 2012 inneholdt forslag til tiltak på tre områ- Natur og Farlige stoffer, der relevante myndighe- der; styrket samordning av arbeidet med sam- ter møtes jevnlig under ledelse av Direktoratet for funnssikkerhet og beredskap, intern organisering samfunnssikkerhet og beredskap. Hensikten med i Justis- og beredskapsdepartementet og styrket dette er å styrke samordningen på tvers av depar- evne til krisehåndtering. tementene på utvalgte fagområder. Tiltak for å styrke Justis- og beredskapsdepartements samordningsrolle er blant annet; å ytterligere vektlegge en systematisk kartlegging av 4.2 Justis- og risiko, sette klarere krav til departementenes beredskapsdepartementets beredskapsarbeid, styrke mål- og resultatstyring sektoransvar av samfunnssikkerhetsarbeidet, intensivere øvingsaktiviteten og styrke oppfølging av tilsyn Justis- og beredskapsdepartementet er innenfor med departementene i sivil sektor. Disse tiltakene samfunnssikkerhetsområdet etatsleder for Politi- omtales fortløpende i teksten under. Tiltak for å direktoratet (POD), Politiets sikkerhetstjeneste styrke krisehåndteringsevnen er omtalt i kapittel (PST), Direktoratet for samfunnssikkerhet og 6. beredskap (DSB), Hovedredningssentralen Det er en utfordring for arbeidet med forebyg- (HRS) og Direktoratet for nødkommunikasjon ging, beredskapsforberedelser og ved krisehånd- (DNK). Dette gir en felles myndighetslinje fra tering at hendelser kan ramme tverrsektorielt, og departementet til politiet, samt en myndighets- at det er krevende å holde oversikt over avhengig- 2011–2012 Meld. St. 29 41 Samfunnssikkerhet heter og sammenhenger mellom ulike funksjoner. at Kongen kan fastsette hvilket departement DSB Justis- og beredskapsdepartementet skal gjennom skal rapportere til når direktoratet fører tilsyn sin samordningsrolle sikre et koordinert og hel- med Justis- og beredskapsdepartementet. Dette hetlig arbeid med samfunnssikkerhet og bered- departementet vil få ansvaret for å rapportere til skap på tvers av sektorgrenser. En viktig del av regjeringen om funn og manglende oppfølging av departementets samordningsrolle er å være en forhold avdekket i tilsynet med Justis- og bered- pådriver i forhold til beredskapsarbeidet i departe- skapsdepartementet. mentene. Hovedendringene i den nye instruksen er føl- gende: – Etablering av nasjonalt risikobilde – et felles 4.3.1 Ny instruks for departementenes rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet arbeid med samfunnssikkerhet og – Styrket mål- og resultatstyring av samfunnssik- beredskap, Justis- og kerhetsarbeidet beredskapsdepartementets – Krav til departementene om å vurdere risiko, samordningsrolle og sentral sårbarhet og robusthet i kritiske samfunns- krisehåndtering funksjoner i egen sektor I St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) varslet Justisdepar- – Styrket øvingsregime tementet at det skulle igangsettes en revisjon av – Styrket tilsyn med departementene, herunder kgl. res. 16. september 1994 om Justisdepartemen- skal Justis- og beredskapsdepartementet rap- tets funksjon som samordningsdepartement for portere om manglende oppfølging i ansvarlige beredskapssektoren og for rådet for sivilt beredskap departementer til regjeringen (samordningsresolusjonen). Videre fremgår det – Formalisering av prinsippene for arbeidet med av St.prp. nr. 1 (2008 – 2009) for Justisdepartemen- samfunnssikkerhet og beredskap; ansvars-, tet at det skal igangsettes en revisjon av kgl. res. nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet 3. november 2000 om instruks for innføring av – Prinsippene for sentral krisehåndtering inn- internkontroll og systemrettet tilsyn med det lemmes i resolusjonen sivile beredskapssystemet i departementene (til- – Justis- og beredskapsdepartementet skal være synsresolusjonen). Det vil i juni 2012 bli fastsatt fast lederdepartement ved sivile nasjonale kri- en ny instruks for departementenes arbeid med sam- ser, med mindre annet blir bestemt funnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle og sentral krise- Disse punktene omtales fortløpende i teksten håndtering, som tar opp i seg hovedelementene under. fra disse resolusjonene. Formålet med instruksen er å fremme et helhetlig og koordinert samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å 4.3.2 Justis- og beredskapsdepartementets øke samfunnets evne til å forebygge kriser og virkemidler i utøvelsen av uønskede hendelser og øke evnen til å håndtere samordningsrollen kriser. Instruksen stiller derfor krav til både fore- Justis- og beredskapsdepartementet tar flere vir- byggende beredskapsarbeid og evne til håndte- kemidler i bruk ved utøvelsen av samordningsrol- ring av kriser. len for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet, som Hver enkelt statsråd har et konstitusjonelt for eksempel etablering av felles planleggings- ansvar for beredskapen innenfor sitt ansvarsom- grunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet, plan- råde. Hvert enkelt departement har et ansvar for å verk, øvelser, tilsyn, krisekommunikasjon, etable- sørge for at beredskapen i egen sektor er tilfreds- ring av samvirkeområder, forskning mv. stillende, herunder å følge opp forbedringspunkter avdekket gjennom tilsyn. Justis- og beredskapsdepartementet har det konstitusjonelle DSBs nasjonale risikobilde ansvaret for at tilsyn med departementene gjen- Siden forrige stortingsmelding om samfunnssik- nomføres i tråd med de prinsipper og krav som kerhet har Norge blitt rammet av flere alvorlige fremgår av instruksen. Departementet har videre hendelser. Hendelser som angrepene 22. juli, flom et ansvar for å gjennomgå de ulike departemente- kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, nes oppfølgingsplaner og ved behov be om sær- pandemi og spredning av vulkanaske fra Island, skilte rapporter på egne tiltak for å rapportere til illustrerer bredden og utfordringene i samfunns- regjeringen om funn og manglende oppfølging i sikkerhetsarbeidet. ansvarlige departementer. Det er i kgl.res. fastsatt 42 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Hvert enkelt departement har ansvar for å ha en oversikt over risikoforhold i egen sektor. I til- Boks 4.1 Risikoområder i DSBs legg utarbeider PST, E-tjenesten og NSM årlige nasjonale risikobilde trussel- og risikovurderinger innenfor sine ansvarsområder. Det er i tillegg behov for å DSBs nasjonale risikobilde skiller mellom tre avstemme ulike risikoforhold i forhold til hveran- risikoområder: naturhendelser, store ulykker og dre, for å etablere et bedre og mer helhetlig felles tilsiktede hendelser: referansegrunnlag for tverrsektoriell planlegging og tverrsektorielle øvelser. Som en oppfølging av Naturhendelser dette ga Justis- og beredskapsdepartementet DSB – Stormer og orkaner i oppdrag å utvikle et nasjonalt risikobilde. Gjen- –Flom nom en bred prosess med deltagelse fra mer enn – Nedbørsmangel 50 virksomheter utarbeidet DSB våren 2011 et før- – Fjellskred ste nasjonalt risikobilde. Dette ble oppdatert og – Influensapandemi revidert våren 2012. Basert på erfaringene med et – Solstorm nasjonalt risikobilde vil Justis- og beredskapsde- – Vulkanutbrudd partementet og Forsvarsdepartementet vurdere om det skal utarbeides en felles årlig overordnet Store ulykker åpen risiko- og trusselvurdering for det norske – Farlige stoffer samfunnet. Denne skal være basert på analyser – Skipsulykker og vurderinger fra NSM, PST, E-tjenesten, DSB –Atomulykker og andre relevante fagmiljøer. Det skal videre vur- – Branner deres hvordan den skal kommuniseres til fagmil- – Ulykker i offshorevirksomhet jøet og publikum forøvrig. I DSBs nasjonale risikobilde er det valgt å rette oppmerksomheten på store uønskede hen- Tilsiktede hendelser delser som krever ekstraordinær myndighetsinn- –Terrorisme sats. Hendelsene som vurderes er verstefallssce- – Sikkerhetspolitiske kriser narioer. Dette er hendelser som alle er relativt – Cyberangrep usannsynlige, men som likevel kan inntreffe og som norske myndigheter derfor bør være forberedt på. Ved å konsentrere seg om store uønskede viktig, ved at det gjennom dialog og diskusjoner hendelser med tverrsektorielle konsekvenser skal på tvers av sektorer og relevante fagområder utar- risikobildet bidra til økt bevissthet om den gjensi- beides en mer omforent risikooppfatning og en dige avhengigheten mellom infrastrukturer, sam- felles forståelse av de samfunnssikkerhetsutfor- funnsfunksjoner og beredskapsaktører. dringene Norge står overfor. På grunnlag av DSBs nasjonale risikobilde kan DSBs nasjonale risikobilde er utarbeidet i dia- det utarbeides forutsetninger for beredskaps- og log med et betydelig antall fagetater og fors- kontinuitetsplaner for ulike sektorer, kommuner kningsmiljøer og skal bygge på den beste tilgjen- og private virksomheter. gelige kunnskap om sannsynligheten for de hen- Risikobildet vil også være et viktig grunnlag delsene som vurderes og hvilke konsekvenser de for utarbeidelse av relevante øvelseskonsepter. i verste fall kan få. Ulike typer konsekvenser er i Aktørene skal være i stand til å håndtere situasjo- modellen omregnet til en felles skala slik at bildet ner som omtales i risikobildet, samtidig som det som fremkommer av de ulike risikoene skal være må arbeides aktivt for å forhindre at de inntreffer sammenlignbart. og eventuelt får så alvorlige konsekvenser som Det er viktig å understreke at scenarioene er scenarioene peker på. verste-tilfeller, som alle er relativt usannsynlige, DSBs nasjonale risikobilde vil også være av de men likevel fullt mulige. Erfaringen er at samfun- sentrale premisser for utarbeidelse av rammeplan net i stor grad håndterer hendelser som skjer hyp- for sivile nasjonale øvelser de kommende årene. pig på en god måte. Hendelser med lav sannsyn- Arbeidet med risikobildet er en kontinuerlig pro- lighet, men med høy konsekvens dersom de inn- sess, og er basert på en metode utviklet av bri- treffer, er det mer krevende å være forberedt på. tiske og nederlandske myndigheter for å gi en Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale samordnet og sammenlignbar fremstilling av vik- risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles tige risikoområder. I tillegg er prosessen i seg selv planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sek- 2011–2012 Meld. St. 29 43 Samfunnssikkerhet

Boks 4.2 Pandemi Justisdepartementet ga i mars 2010 DSB i opp- skapsplan mot pandemisk influensa fra 2006. drag å gjennomgå den nasjonale håndteringen DSB har 25 konkrete anbefalinger til forbedring av influensa A (H1N1) i 2009 – 2010 for å lære av av pandemiberedskapen. de nasjonale erfaringene. Gjennomgangen ble I oppfølgingen av erfaringene fra håndterin- utført i nær dialog med involverte aktører. I til- gen av influensa A (H1N1) så langt har Helse- og legg til DSBs gjennomgang foreligger også rap- omsorgsdepartementet blant annet forbedret porter fra Verdens helseorganisasjon, EUs smit- det juridiske hjemmelsgrunnlaget for å kunne tevernbyrå (ECDC), Helsedirektoratet, Nasjo- håndtere nye pandemier på en god måte. Det er nalt folkehelseinstitutt og Apotekforeningen. også igangsatt arbeid med å skaffe Norge en ny DSB vurderer at den overordnede styringen vaksineavtale mot pandemisk influensa samt og koordineringen av pandemien i hovedsak ble revisjon av beredskapsplanen mot pandemisk ivaretatt på en god måte. Rapporten peker imid- influensa. Det tas sikte på å fremme en melding lertid på forhold som kan forbedres fordi de kan til Stortinget i løpet av høsten 2012 hvor det representere mulige sårbarheter i en annen og redegjøres for hovedfunnene fra gjennomgan- mer krevende håndteringssituasjon. De viser til gene i etterkant av influensapandemien i 2009/ at den norske tilnærmingen i stor grad var på 2010, hvordan disse er fulgt opp så langt av hel- linje med den som ble valgt i andre land i semyndighetene og med forslag til sentrale prin- Europa, og at myndighetenes håndtering av pan- sipper som vil legges til grunn i den fremtidige demien i overveiende grad ble gjennomført i beredskapen mot pandemisk influensa. tråd med den strategien som var lagt i Bered-

tormyndigheter i samfunnet. Risikobildet avstem- nal kartlegging og vurdering av risikoer. Et utvi- mes mot andre sentrale risiko- og trusselvurderin- klingsarbeid foregår også innen rammen av ger, som for eksempel NSMs rapport om sikker- OECD. Formålet var å gjøre risikovurderingene hetstilstanden, PSTs og E-tjenestens trusselvurde- mer sammenliknbare mellom de deltakende sta- ringer og Kripos’ analyser. Virksomhetene skal tene i mekanismen. Norge deltar også i utviklin- legge dette til grunn i sin planlegging, som et sup- gen av en regional oversikt over grenseoverskri- plement til den oversikt over risiko og sårbarhet dende risikoforhold i regi av Østersjørådet. Dette som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvars- samarbeidet er et svært nyttig samarbeidstiltak område. Alle aktørene må derfor gjøre vurderin- for regionen. Arbeidet legger EUs retningslinjer ger av hva risikobildet kan bety for deres ansvars- til grunn. Justis- og beredskapsdepartementet vil område. følge med på den internasjonale utviklingen, og Storbritannia og Nederland er begge fore- bidra til internasjonale aktiviteter som tar sikte på gangsland innen arbeidet med denne typen over- å forbedre nasjonale risikovurderinger. sikter. I 2008 utga Storbritannia sitt første Natio- nal Risk Register og har siden revidert dette årlig. Både Storbritannia og Nederland benytter seg av Mål- og resultatstyring modeller som baserer seg på vurdering av et Justis- og beredskapsdepartementet vil i kraft av bredt spekter av risikoer, snarere enn å legge opp sitt samordningsansvar styrke mål- og resultatsty- til å forutsi særlige risikoer. Modellene analyserer ringen av det brede samfunnssikkerhetsarbeidet. trusler som kan ramme vitale samfunnsfunksjo- Dette skal i praksis skje gjennom at Justis- og ner og ligger til grunn for sentrale, regionale og beredskapsdepartementet skal sammenstille de lokale myndigheters og private virksomheters ulike departementenes nasjonale mål for sam- beredskapsprioriteringer. funnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen Innenfor EUs samordningsmekanisme for sivil sektor. Departementenes nasjonale mål skal blant beredskap og krisehåndtering pågår også et annet ta utgangspunkt i det nasjonale risikobildet. omfattende kartleggingsarbeid av makroregio- Et slikt sammenstilt bilde av samfunnssikkerhets- nale risikoer, for å sikre et effektivt europeisk arbeidet vil bli utviklet over tid. samarbeid innenfor forebygging og beredskap. I Det vil deretter bli gitt en tilstandsvurdering 2010 utga Kommisjonen retningslinjer for nasjo- basert på oppnåelse av de nasjonale målene. En 44 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet presentasjon av denne mål- og resultatstyringen vil bli gitt årlig i Justis- og beredskapsdepartemen- Øvelser tets budsjettproposisjon. En samlet tilstandsvur- Regjeringen har gitt Justis- og beredskapsdeparte- dering gir grunnlag for prioriteringer på tvers av mentet et tydelig overordnet ansvar for nasjonale sektorer, og danner et fundament for godt sam- øvelser i sivil sektor. Departementet skal gi over- virke og samspill mellom ansvarlige myndigheter. ordnede føringer for større tverrsektorielle øvel- Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp ser i sivil sektor, og ha en ledende rolle i planleg- dette arbeidet dersom det blant annet gjennom til- ging og gjennomføring av prioriterte, sivile nasjo- syn med departementenes samfunnssikkerhets- nale øvelser. Dette er ett av tiltakene som er gjen- og beredskapsarbeid, avdekkes at det ikke er en nomført for å følge opp kgl. res. 11. november sammenheng mellom de etablerte målene og 2011 hvor det fremkommer at Justis- og bered- departementenes arbeid på området. skapsdepartementet sitt ansvar for samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner i fredstid skal styrkes og tydeliggjøres. I tråd med den poli- Planverk tiske plattformen for flertallsregjeringen vil regje- Departementene skal ha oversikt over risikofor- ringen fortsette satsingen på øvelser på alle nivåer holdene i egen sektor og ha planverk for å kunne i offentlig forvaltning. håndtere hendelser og krisesituasjoner som kan Befolkningen forventer at sivil sektor håndte- oppstå. I tillegg skal departementene se til at rer komplekse og krevende kriser. Øvelser kan underliggende virksomheter har egnet planverk bidra til å imøtekomme disse forventningene. og er i stand til å håndtere mulige hendelser Øvelser er også et sentralt virkemiddel for konti- innenfor eget ansvarsområde. Gjennom etablerte nuerlig styrking av sentral krisehåndteringsevne. tverrdepartementale fora vil Justis- og bered- Det er i seg selv en del av beredskapen å lære og å skapsdepartementet være en pådriver for at justere både på basis av faktiske hendelser og departementene har oppdaterte og relevante plan- planlagte øvelser. Erfaringene fra tilsyn indikerer verk. at øvelser effektivt bidrar til å opparbeide kompe- Planverket i Norge baserer seg på NATOs tanse som grunnlag for å foreta tilpasninger i eget planverk. For nærmere omtale, se henholdsvis planverk. Læringspunkter fra øvelser må derfor kapittel 3 og kapittel 8. bli sidestilt med læringspunkter fra reelle kriser. Et målrettet samfunnssikkerhetsarbeid forut- Departementene er selv ansvarlig for at planverk setter at samfunnet også har et klart bilde av til en hver tid er oppdatert. Det stilles derfor krav hvilke funksjoner, virksomheter og leveranser det til departementene om oppfølging av lærings- er viktigst å sikre. DSB utvikler en modell som punkter etter øvelser i sin sektor. Justis- og bered- skal være et virkemiddel for myndigheter på sen- skapsdepartementet vil i tillegg systematisere tralt, regionalt og lokalt nivå i arbeidet med å iden- læringspunkter etter øvelser. tifisere hva som er kritisk infrastruktur og kritiske På oppdrag fra Justis- og beredskapsdeparte- samfunnsfunksjoner. En slik identifisering gir et mentet gjennomfører DSB hvert år en sivil nasjo- grunnlag for planlegging og for å prioritere fore- nal øvelse (SNØ) for å øve sentrale ledd i statsfor- byggings- og beredskapstiltak. Dessuten gir det valtningen. Scenarioene for øvelsene er valgt med grunnlag for oppfølging gjennom virksomhetssty- bakgrunn i nasjonalt risikobilde i samarbeid med ring og tilsyn. et bredt spekter av nasjonale myndighetsaktører. Alle virksomheter som har kritiske samfunns- Scenarioene involverer sjelden alle sektorer. funksjoner skal planlegge for å opprettholde sine Departementene som deltar i de sivile nasjonale viktigste leveranser. Slik kontinuitetsplanlegging øvelsene forplikter seg til å delta i planlegging for vil bidra til å redusere sårbarheten ved svikt i til- å definere gode øvingsmål ut fra sektoransvar og gangen på innsatsfaktorer som strøm, ekom (elek- øvingsbehov. tronisk kommunikasjon) og ulike varer og tjenes- På vegne av Justis- og beredskapsdepartemen- ter. DSB utviklet i forbindelse med pandemien i tet har DSB ansvar for å koordinere de årlige 2009 en veileder på bakgrunn av et scenario med NATO-øvelsene Crisis Management Exercise stort midlertidig bortfall av arbeidskraft. Veilede- (CMX) på sivil side. På norsk side er øvelse CMX ren skal utvides slik at den kan brukes for gene- åpen for deltakelse fra departementer, enkelte rell kontinuitetsplanlegging i alle virksomheter. sentrale etater og fylkesmenn. Hensikten er å øve både eksisterende konsultasjons- og krisehåndte- ringsprosedyrer og prosedyrer under utvikling mellom NATO og medlemslandene. 2011–2012 Meld. St. 29 45 Samfunnssikkerhet

Boks 4.3 Øvelse Skagex 2011 – Brann på passasjerskip Samfunnet må være forberedt på å håndtere nen krevde brannslukking, evakuering samt mange typer hendelser og ulykker. I øvelse søkt og redning på ulykkesstedet. Scenarioet for SkagEx 2011 var scenarioet brann på passasjer- øvelsen førte til at «passasjerene» ble evakuert skip. Det ble gjennomført en av de største sivile med helikopter til mottakssenter i Østfold, Vest- krisehåndteringsøvelser i Norge noen gang da fold og Strømstad, og mange ble transportert omlag 3 000 mennesker og 55 virksomheter fra videre til sykehus for videre behandling. Mer de nordiske landene var i aksjon. enn 800 frivillige stilte opp som passasjerer. Fra Utgangspunktet for øvelsen var en simulert lasteskipet ble det simulert omfattende oljeut- kollisjon mellom passasjerfergen MS Bohus og slipp, og det ble iverksatt innsats for å begrense lasteskipet Oslo Tank utenfor Hvaler. Situasjo- skadene og forhindre oljepåslag langs kysten.

Figur 4.1 Øvelse Skagex – Brann på passasjerskip Kilde: Morten Harangen

Departementene forventes videre å delta i For å sikre en helhetlig og samordnet tilnær- eller arrangere minimum to øvelser årlig og rap- ming til øvingsplanlegging har DSB på oppdrag av portere til Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en om øvelsesvirksomheten. Alle departementer skal nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser i i løpet av en to-års periode også ha deltatt på en perioden 2012 – 2016. Rammeplanen beskriver nasjonal øvelse hvor de har øvd egen kriseorgani- scenariovalg, øvingsform, bakgrunn for valg av sasjon på egnet måte. Dette kan være stab, krise- scenario og rammer for øvelsene (hensikt, mål, ledelse, prosedyre eller fullskala. Justis- og bered- øvelsesform). DSBs nasjonale risikobilde, Politidi- skapsdepartementet vil være en pådriver for at rektoratets oversikt over kriminalitetsutvikling, dette blir gjennomført, og departementet vil i den trusselvurderingene til Politiets sikkerhetstje- forbindelse føre oversikt og rapportere til regje- neste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet utgjør ringen på status. grunnlaget for utarbeidelse av rammeplanen og 46 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet politiets valg av øvelser. Dette vil gi en god helhet- Justis- og beredskapsdepartementet vil styrke lig tilnærming til planlegging og gjennomføring av tilsynet med departementenes beredskapsarbeid sektorovergripende øvelser på sivil side. ved blant annet også å se nærmere på underlig- Øvelsesserien koordineres i nødvendig grad gende virksomheters beredskapsarbeid, her- med annen øvelsesvirksomhet, både på sivil og under for å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner militær side, samt opp mot nordiske beredskaps- er ivaretatt. Tilsynet vil også utvikles fra å være myndigheter. DSB utarbeider videre årlige nasjo- utelukkende systemrettet til også å inkludere nale øvingskalendere som viser en oversikt over arbeidet med å skape robusthet i kritiske sam- planlagte og avholdte øvelser. Det avholdes også funnsfunksjoner og kritisk infrastruktur. en årlig sivil nasjonal øvings- og beredskapskonfe- Justis- og beredskapsdepartementet vil blant ranse. annet følge opp arbeidet knyttet til mål- og resul- Et hovedmål med øvelser er å trene samvirke tatstyring av samfunnssikkerhetsarbeidet gjen- mellom ulike aktører, å gi deltagerne god rollefor- nom tilsyn med departementene. DSB skal fort- ståelse og styrke aktørenes håndteringsevne. I lys satt gjennomføre tilsyn på vegne av Justis- og av angrepene 22. juli 2011 gis krisehåndtering og beredskapsdepartementet. De tilsyn som utføres samarbeid med forsvarssektoren ekstra prioritet i av NSM etter sikkerhetsloven bidrar i tillegg til å øvingsopplegget. Angrepene den 22. juli 2011 gi Justis- og beredskapsdepartementet oversikt illustrerte betydningen av at sivil sektor og for- over sikkerhetstilstanden. svarssektoren øver sammen på fast basis, på alle For å sikre uavhengighet i tilsynet med Justis- nivåer. Se kapittel 8 for nærmere beskrivelse av og beredskapsdepartementet vil DSB utføre selve sivil-militære øvelser, herunder øvelse Gemini. tilsynet, men direktoratet vil rapportere til et Fra 2007 har Politidirektoratet gjennomført en annet departement som Kongen fastsetter. Justis- større samvirkeøvelse hvert år (Øvelse Tyr) for å og beredskapsdepartementet vil være ansvarlig styrke politidistriktenes evne til krisehåndtering. for å rapportere DSBs funn videre til regjeringen. For nærmere omtale se kapittel 7. Det vurderes å gjøre deler av tilsynsrapportene Øvelse Barents Rescue gjennomføres annet- offentlige. hvert år som et samarbeid mellom Finland, Russ- Det har i perioden 2002 – 2010 vært gjennom- land, Sverige og Norge. Øvelsene skjer i regi av ført to tilsynsrunder. Tilsynet har gitt oversikt Barents Euro-Arctic Council (BEAC) og er en vik- over hvilke departementer som har særlige utfor- tig møteplass for redningssamarbeid i Barentsre- dringer innen sentrale temaer som planverk, infor- gionen. Målet for øvingsrekken er å forenkle og masjonsberedskap, etatsstyring og oversikt over bedre kommunikasjon, koordinering og samar- risiko og sårbarhet innen egen sektor. Justis- og beid mellom land og sivil-militære enheter som beredskapsdepartementet igangsatte tredje til- kan bli involvert i kriser i regionen. Norge er vert- synsrunde høsten 2011. skap for øvelsen i 2013. Forskning og utviklingsarbeid Tilsyn med departementenes arbeid med Arbeid med samfunnssikkerhet må være kunn- samfunnssikkerhetsarbeid og beredskap skapsbasert. Dette er bakgrunnen for at Justis- og Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn med beredskapsdepartementet i 2006 – 2011 har bidratt departementenes arbeid med samfunnssikkerhet til finansieringen av Forskningsrådets forsknings- og beredskap er et sentralt og viktig virkemiddel program Samfunnssikkerhet og risiko (SAM- og er nedfelt i Ny instruks for departementenes RISK). Formålet med programmet var å øke kunn- arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- skap om trusler, farer eller sårbarhet, forebygge og beredskapsdepartementets samordningsrolle og uønskede hendelser og styrke krisehåndtering for sentral krisehåndtering. Departementet legger bedre å ivareta sikkerhet og beredskap på tvers av særlig vekt på at erfaringer fra tilsyn skal benyttes sektorer og aktivitetsområder, og samtidig legge som grunnlag for departementenes arbeid med vekt på grunnleggende menneskerettigheter og forebygging, planverk og øvelser. Forsvarsdepar- personvern. Programmet skulle bygge kunnskap tementet, Forsvaret og den militære beredskap er og nettverk og bidra til å kvalifisere forskere til å unntatt fra Justis- og beredskapsdepartementets delta i internasjonalt forskningssamarbeid blant tilsyn og samordning, og omfattes kun av instruk- annet gjennom EU. sens punkt III om grunnleggende prinsipper og SAMRISKs sluttrapport konkluderte med at punkt VII om sentral krisehåndtering. programmet har bidratt til økt forskningsbasert kunnskap på feltet. Det er gjennomført forskning 2011–2012 Meld. St. 29 47 Samfunnssikkerhet innen forebygging, beredskap, krisehåndtering – sikkerhet og sårbarhet i Nordområdene og læring – uansett hvem eller hva som forårsaket – behovet for faglig kompetanse og kapasitet i en kritisk hendelse; både med hensyn til kritisk Norge, i tillegg til deltakelse i internasjonalt infrastruktur, terrorisme og naturkatastrofer i arbeid blant annet gjennom EU Norge og i utlandet. Det er etablert samarbeid mellom forskere og offentlige og private tjenester En rekke departementer og andre aktører har innen beredskap, vann, strøm, tele, brann, helse, samarbeidet i serien av forskningsprosjekter forsikring og politi. Det er bygd kompetanse og Beskyttelse av samfunnet (BAS), som har vært etablert nettverk mellom forskere i ulike deler av gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt landet, i Norden og i Europa for øvrig. Forsknin- siden 1994. BAS-prosjektene er helhetlige studier gen har vært tverrfaglig i de fleste prosjektene. om sårbarhet i kritisk infrastruktur og samfunns- Det er særlig lagt vekt på organisatoriske og retts- kritiske funksjoner. Prosjektet BAS 6 analyserte lige forhold. Mange forskere har lyktes i å delta i nasjonal beredskap og sivil-militært samarbeid. prosjekter under EUs Security Programme. EUs rammeprogram for forskning har de siste Regjering og Storting har fastlagt at 7 – 8 år finansiert forskning på om lag 1,4 mrd. «ansvarsprinsippet» skal gjelde for finansiering av euro innenfor et eget Security Programme. Pro- forskning i Norge. Det innebærer at hvert depar- grammet har som hovedformål å utvikle teknolo- tement har ansvar for å finansiere forskning gier og kunnskap for å kunne sikre innbyggerne innenfor departementets sektoransvar. mot trusler slik som terrorisme, naturkatastrofer Samfunnssikkerhet angår alle sektorer, og og kriminalitet, og samtidig respektere mennes- kunnskapsbehov synes å dekkes godt i enkelte kerettigheter og personvern. Dessuten skal pro- sektorer, enten med direkte finansiering fra depar- grammet utvikle ny teknologi og øke Europas tementene, eller gjennom forskningsprogrammer konkurranseevne på området. Temaene og for eksempel på transportsikkerhet, IKT og klima- målene for programmet ventes å bli videreført i endringer. Justis- og beredskapsdepartementet neste rammeprogram Horizon 2020 (2014 – 2020). har et eget sektoransvar for forskning knyttet til Norske forskere lykkes godt i dette programmet redning og beredskap, politi og sikkerhetstje- og deltar i nær hvert fjerde prosjekt som blir neste, kriminalomsorg, lovgivning og rettsvesen finansiert. Justis- og beredskapsdepartementet og innvandring. I tillegg har Justis- og beredskaps- ivaretar de norske interessene i dette forsknings- departementet ansvar for den tverrsektorielle/ samarbeidet ved å delta i programkomiteen for sektorovergripende forskningen på feltet. I et sta- Security Programmet. Gjennom dette får Justis- dig mer komplekst samfunn er dette temaet stadig og beredskapsdepartementet og norske myndig- viktigere. Forskning på tverrsektorielle utfordrin- heter tilgang til forskning av stor verdi for arbei- ger innenfor risiko, trussel- og sårbarhetsbildet vil det med samfunnssikkerhet. Forskningsprogram- bedre evnen til å forebygge kriser og ulykker, met SAMRISK har også tilrettelagt for at norske unngå alvorlig svikt i kritiske samfunnsfunksjo- forskningsmiljøer har kunnet delta og gjøre seg ner, installasjoner, systemer og tjenester og sikre gjeldende. velfungerende krisehåndtering og læring. Arbeid med og forskning om samfunnssikker- I sin sluttrapport viste SAMRISK til angrepene het er organisert og finansiert ulikt i de nordiske den 22. juli 2011 og til at sentrale samfunnsfunk- land. Det har vært avholdt møter mellom nordiske sjoner samme år ble satt på prøve av ekstremvær «beredskapsministre» og det foreligger en utred- med flom og ras og av problemer i IKT-systemet. ning om mulig nordisk forskningssamarbeid. På Ut fra det programmet hadde oppnådd og ut fra de dette grunnlaget tas det nå et initiativ fra Nord- nye hendelsene, trakk rapporten opp videre kunn- Forsk om et mulig forskningsprogram om sam- skapsbehov og nye utfordringer særlig innenfor funnssikkerhet i NordForsks regi. Et slikt initiativ følgende temaområder: vil i særlig grad måtte bygge på geografisk nærhet – risiko, kritisk infrastruktur, læring og relativ likhet i forvaltning, verdier og kultur. – voldelig ekstremisme og terrorhandlinger Norsk forskning om samfunnssikkerhet er av – informasjon og kommunikasjon (IKT); masse- begrenset omfang. Økt forskning på feltet vil være medier og sosiale medier et viktig bidrag til å dekke kunnskapsgrunnlag og – samfunnsverdier som åpenhet, tillit, demokrati sikre langsiktighet både for Justis- og beredskaps- og sikkerhet departementets eget sektoransvar for samfunns- – kontrollorganer og myndighetsutøvelse sikkerhet knyttet til redning og beredskap, politi – nødhjelp og krisehåndtering og sikkerhetstjeneste, kriminalomsorg, lovgiv- – matsikkerhet, vannsikkerhet og pandemier ning og rettsvesen og innvandring, og til departe- 48 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet mentets koordineringsansvar for samfunnssikker- tilstandsbeskrivelsen som skal utledes av mål- og het. Et forskningsprogram vil bli vurdert i det resultatstyringen i den årlige Prop. 1 S. videre arbeidet med samfunnssikkerhet og bered- På direktoratsnivå er Sentralt totalforsvarsfo- skap. Et slikt program ville kunne gi et godt rum et samarbeidsorgan bestående av de mest grunnlag for bredere internasjonalt samarbeid og sentrale etater og direktorater innenfor samarbei- eventuelt også kunne gi støtte til et nordisk fors- det i Totalforsvaret. Forumet er en møteplass for kningssamarbeid. Siden samfunnssikkerhet angår gjensidig orientering, samordning og overordnet flere sektorer burde det være en målsetting at koordinering av aktuelle totalforsvarsrelaterte flere departementer deltar i planleggingen av et problemstillinger og spørsmål knyttet til sivilt- slikt program. militært samarbeid og samfunnssikkerhet. Ledel- sen av forumet alternerer annet hvert år mellom direktør DSB og Sjef Forsvarets operative hoved- Tverrsektorielle møteplasser kvarter. Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike sam- Justis- og beredskapsdepartementet opprettet, funnsaktører har god innsikt og respekt for andre i dialog med de frivillige organisasjonene Nasjo- samfunnsaktørers rolle og ansvar. Justis- og nalt redningsfaglig råd i 2009. Rådet skal bidra beredskapsdepartementet legger til rette for en med å utveksle erfaringer og informasjon med rekke tverrsektorielle møteplasser for å sikre den målsetting om å styrke redningstjenesten og erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med samvirke mellom relevante aktører. Rådet er samfunnssikkerhet og beredskap. bredt sammensatt av en rekke aktører som repre- Slike arenaer bidrar til kunnskaps- og kompe- senterer ulike sider av redningstjenesten. Nasjo- tansebygging, og at det bygges tillit mellom delta- nalt redningsfaglig råd ledes av Hovedrednings- gerne, samt at terskelen for tverrsektoriell kon- sentralen på oppdrag fra Justis- og beredskapsde- takt ved hendelser reduseres. Erfaringen viser partementet, og Frivillige Organisasjoners Red- også at gjennom den kompetansen og erfaringen ningsfaglige Forum (FORF) ivaretar sekretariats- som over tid er bygget opp, vil man kunne funksjonen. avdekke felles interesser når saker løftes frem. Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etter- Regjeringen har besluttet å etablere en ord- retnings- og sikkerhetstjenestene (KRU) er et sam- ning med faste, periodiske administrative møter i arbeidsorgan for spørsmål som gjelder etterret- Kriserådet (tidligere Regjeringens kriseråd) for å nings- og sikkerhetstjenestene, og et rådgivnings- styrke samordningen på høyest mulig nivå. Dette utvalg for de berørte statsråder. Utvalgets oppga- med henblikk på drøfting og forankring av over- ver er å ivareta overordnet koordinering av de tre ordnede beredskapsutfordringer og gjennomgang tjenestenes arbeidsoppgaver, prioriteringer og av relevante hendelser. Det er også et mål å utvi- mål, og å analysere og utrede felles problemstillin- kle ledelsespraksis for å fylle de særskilte kravene ger knyttet til trusselbildet. knyttet til beredskap og nettverksledelse. Se nær- Utvalget består av seks faste medlemmer og mere omtale i kapittel 6. skal ha følgende sammensetning: En representant Justis- og beredskapsdepartementet etablerte fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskaps- Departementenes samordningsråd for samfunnssik- departementet, Utenriksdepartementet, sjefen for kerhet i 2007 for å styrke samordningen på depar- Forsvarets etterretningstjeneste, direktøren for tementsnivå. Samordningsrådet er et forum for NSM og sjefen for PST. Ledelsen av utvalget vil informasjons- og erfaringsutveksling mellom alternere mellom Justis- og beredskapsdeparte- departementene i arbeidet med samfunnssikker- mentet, Forsvarsdepartementet og Utenriksde- het og beredskap, redningstjeneste og sivilt-mili- partementet, for henholdsvis to år av gangen. tært samarbeid og består av representanter for Sekretariat skal tilrettelegge for og følge opp alle departementer og Statsministerens kontor. saker som behandles i utvalget. Sekretariatet Justis- og beredskapsdepartementet ønsker i ster- består av representanter fra Justis- og beredskaps- kere grad å videreutvikle Samordningsrådet med departementet, Forsvarsdepartementet og Uten- sikte på å bidra til at Justis- og beredskapsdeparte- riksdepartementet, og sekretariatledelsen ivare- mentet får en bedre oversikt over utfordringer på tas av det departement som til enhver tid innehar tvers av departementenes samfunnssikkerhetsar- ledelsen av utvalget. beid. Et spesielt område vil være å belyse sårbar- I 2008 ble det etablert en koordineringsgruppe hets- eller risikoområder med gjensidige avhen- mellom Etterretningstjenesten, PST og NSM gigheter på tvers av ulike fag- og ansvarsområder. (EOS-tjenestene). Koordineringsgruppen for IKT Rådet vil også kunne benyttes til å følge opp den risikobildet er opprettet for å gjøre EOS-tjenestene 2011–2012 Meld. St. 29 49 Samfunnssikkerhet bedre i stand til å håndtere IKT-hendelser. Koordi- skal gjelde både system- og beredskapsnivå, er neringsgruppen har hatt et betydelig operativt blant annet basert på tilsyn med departementene, samarbeid etter opprettelsen. For nærmere fylkesmenn og virksomheter og gjennomføring av omtale, se kapittel 9. evalueringer, utredninger og øvelser. Koordineringsutvalget for forebyggende informa- DSB skal ha et sektorovergripende perspektiv sjonssikkerhet (KIS) er et tverrsektorielt koordine- med vekt på store ulykker og ekstraordinære situ- ringsorgan for regelverksforvaltere og tilsyns- asjoner, og ta opp eventuell ugunstig utvikling myndigheter med ansvar innen informasjonssik- innenfor samfunnsviktige sektorer til diskusjon og kerhet. KIS ble etablert i 2004 og ledes av Forny- avklaring overfor den myndighet som har ansva- ings- og administrasjonsdepartementet, med nest- ret. DSB skal videre ta initiativ og bidra til en økt lederverv i Justis- og beredskapsdepartementet koordinering av utrednings- og forskningsarbeid og sekretariat i NSM. For nærmere omtale, se innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det leg- kapittel 9. ges også opp til at det fremtidige arbeidet med kli- Samvirkeområder er et viktig tiltak for å kunne matilpasning sees i sammenheng med DSB sine ha god og målrettet oppmerksomhet mot tverr- oppgaver med forebygging, blant annet knyttet til sektorielle utfordringer som krever ekstraordinær naturhendelser. myndighetsinnsats både på det forebyggende og Styrkingen av Justis- og beredskapsdeparte- det beredskapsmessige området. Samvirkeområ- mentet som beredskapsdepartement medfører dene er fora for informasjonsutveksling og sam- også behov for en tydeliggjøring av DSBs ansvar. handling mellom etater med tilgrensende ansvars- Gjennom etablering og oppdatering av DSBs områder. I tråd med St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) nasjonale risikobilde er det utviklet en mer syste- etablerte DSB på oppdrag av Justis- og bered- matisk og overordnet oversikt over uønskede hen- skapsdepartementet samvirkeområdet Farlige delser av stort omfang og som gjerne rammer stoffer i 2008 og samvirkeområdet Natur i 2011. flere sektorer. I kgl.res. 24. juni 2005 gis direktoratet ansvar for å holde oversikt over utviklingen av sårbar- 4.3.3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og hets- og beredskapssituasjonen i landet. DSB skal beredskaps koordineringsansvar i henhold til instruksen også bistå Justis- og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap beredskapsdepartementet og øvrige departemen- (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdeparte- ter ved koordinering av håndtering av større kri- mentets samordningsrolle, og er på vegne av ser og katastrofer i fredstid på sivil side, herunder departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile også ved sikkerhetspolitiske kriser og i krig. DSB samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. skal sammenstille og analysere informasjon fra kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordine- fylkesmennene, involverte etater og internasjo- ringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn nale nettverk. med aktiviteter, objekter og virksomhet med poten- Ansvaret for håndteringsinnsatsen ligger fort- sial for store ulykker. satt til den enkelte etat, og den primære rapporte- Direktoratets koordinering skal legge grunn- ringslinjen går fortsatt til ansvarlig departement laget for et godt og helhetlig forebyggende arbeid og derfra videre til lederdepartementet. og gode beredskapsforberedelser innenfor offent- DSB har i tillegg et særskilt ansvar for å tilrette- lig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. legge for at det er beredskap med helikopter som Koordineringsrollen ivaretas gjennom dialog og kan bistå de kommunale og interkommunale brann- avklaringer med berørte parter, hvor det tas og redningsvesnene til slokking av skogbranner. utgangspunkt i det ansvar øvrige departementer DSB administrerer også ordningen med særskilt og sektorer har. Ved å skaffe seg et oversiktsbilde innsats fra landbaserte brannstyrker fra syv brann- over det sivile samfunns forebyggende sikker- og redningsvesen langs norskekysten ved ulykker hets- og beredskapsarbeid på tvers av sektorer, vil på skip innenfor eller utenfor den norske territorial- direktoratet være premissleverandør for Justis- og grensen, den såkalte RITS-ordningen. Begge disse beredskapsdepartementets samordningsrolle. ordningene er nasjonale beredskapskapasiteter. For Direktoratet skal på vegne av Justis- og bered- nærmere omtale, se kapittel 6. skapsdepartementet ha oversikt over sårbarhets- Kgl.res. 24. juni 2005 gir også DSB ansvar for og beredskapsutviklingen i samfunnet og ta initia- koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og tiv for å forebygge hendelser med sikte på å hindre virksomheter med potensial for store ulykker. tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner Koordineringsansvaret gjelder på tvers av alle og store materielle verdier. Denne oversikten som 50 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Boks 4.4 Askesky Vulkanen Eyjafjallajökull på Island hadde lyse innenfor temaet Norge og vulkaner. Hensik- utbrudd 14. april 2010. Askeskyen fra vulkanut- ten med rapporten er å gi aktører som jobber bruddet rammet europeisk luftfart og grep med samfunnssikkerhets- og beredskapsspørs- direkte inn i hverdagen til mange mennesker. mål mer kunnskap om vulkaner, aske og aske- Norsk, nordeuropeisk og transatlantisk luftrom nedfall. Analysen skal også kunne brukes som ble stengt i nærmere en uke som følge av et bakteppe for departementenes sektorvise utbruddet. Konsekvensene var store for euro- risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til fremti- peisk luftfart med til sammen 110 000 kansel- dige konsekvenser av en askesky. lerte flyavganger i Europa. Vulkanutbruddet Erfaringene med hendelsen viste at det var fikk også samfunnssikkerhetsmessige konse- utfordringer knyttet til en koordinert og bru- kvenser i Norge ved at redningsberedskapen, kerorientert informasjon til befolkningen om luftambulansetjenesten og skogbrannberedska- konsekvensene og varigheten av askeskyen. pen ble berørt av konsekvensene av restriksjo- Justis- og beredskapsdepartementet ga derfor nene i lufttrafikken. DSB i oppdrag å etablere en kriseportal som Store vulkanutbrudd er til dels uforutsette skal bidra til at befolkningen får et mest mulig og sjeldne hendelser i våre nærområder. Justis- samlet bilde av en krisesituasjon. Kriseinfo.no og beredskapsdepartementet ga derfor DSB i ble lansert i 2012. oppdrag å utarbeide en naturvitenskapelig ana-

Figur 4.2 Askesky Kilde: Erlend Haarberg/NTB Scanpix 2011–2012 Meld. St. 29 51 Samfunnssikkerhet

årrekke med Næringslivets sikkerhetsorganisa- Boks 4.5 Sjursøya-prosjektet sjon som tilsynsorgan. DSB har besluttet at Sydhavna i Oslo med tilsluttet oljelager i Ekebergåsen ansees som et 4.3.4 Direktoratet for nødkommunikasjon område med forhøyet risiko. Konsekvensene Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble for befolkningen rundt kan bli svært alvorlige opprettet i 2007 med ansvar for utbyggingen av et ved en uønsket hendelse i et slikt område. For nytt digitalt kommunikasjonsnett for nød- og å identifisere risiko på en systematisk måte beredskapstjenester (Nødnett) i hele fastlands- har DSB iverksatt en gjennomgang av sikker- Norge. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004 – 2005) frem- heten i Sydhavna og det tilsluttede oljelageret går det at Stortinget sluttet seg til at det nye nettet i Ekebergåsen i 2012. skal eies og drives av et eget forvaltningsorgan Sydhavna/Sjursøya-området er et viktig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. knutepunkt for mange aktiviteter i Oslo. Sam- Organet skal være nøytralt for å bevare likeverdig- tidig skjer det en stor utbygging med både heten mellom de tre nødetatene. DNK eier og iva- boliger og viktig infrastruktur. DSB vil retar forvaltning av det nye felles radiosambandet sammen med kommunen, brannvesen, Fyl- for nødetatene (politi, brann og helse) når det er kesmannen, regionale og statlige myndighe- levert. Nødnett ble tatt i bruk på det sentrale øst- ter, Oslo Havn, samt de private aktørene i landsområdet i 2010, og vil bygges gradvis ut i området foreta en systematisk gjennomgang resten av landet fram til 2015. av relevante forhold som er viktig for samfunnssikkerheten i området. Hensikten med gjennomgangen er å belyse og kartlegge risi- 4.3.5 Nasjonal sikkerhetsmyndighets koen for uhell og ulykker, og belyse samfunns- koordineringsansvar sikkerhetsmessige utfordringer ved og rundt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er adminis- Sydhavna med vekt på sikkerhet for tredje trativt underlagt Forsvarsdepartementet med en person. Arbeidet skal sluttføres innen utgan- faglig rapporteringslinje til Justis- og beredskaps- gen av 2013. departementet. NSM skal koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sik- samfunnssektorer, og omfatter både de som faller kerhetsloven. NSM skal føre tilsyn med sikker- inn under DSBs ordinære forvaltningsområde og hetstilstanden i virksomheter og bidra til at sik- de som er omfattet av annen lovgivning. Koordine- kerhetstiltak utvikles. I tillegg har NSM en ringsrollen overstyrer ikke det faglige tilsynet koordinerende enhet for håndtering av IT-angrep eller ansvaret som hører inn under de respektive på samfunnskritiske funksjoner (NorCERT). Det fagdepartementer og deres underliggende etater. er behov for å motvirke sårbarhetene i det norske Gjennom koordineringsansvaret skal DSB blant samfunnet gjennom økt vektlegging av forebyg- annet legge til rette for at forebyggende sikker- gende sikkerhet knyttet til all samfunnskritisk hetsmessige tiltak blir ivaretatt på en forsvarlig informasjon og infrastruktur. NorCERT er en vik- måte slik at omgivelsene er tilfredsstillende sikret, tig del av myndighetenes apparat for å motvirke at det på tvers av offentlige og private sektorer og håndtere angrep mot samfunnsviktig IKT-infra- identifiseres mangler i det forebyggende sikker- struktur. Samarbeidet mellom deltagerne som for- hets- og beredskapsarbeidet og at nødvendige valter samfunnsviktig IKT-infrastruktur i offentlig korrigerende tiltak vurderes. og privat sektor er basert på tillit og fortrolighet. Industrivernet er viktig for å kunne yte før- Målsetningen er å sikre kontinuitet i disse syste- steinnsats ved nøds- og ulykkessituasjoner som mene. inntreffer i virksomheten. Dette innebærer at virksomheten selv tar ansvar for å håndtere hendelser inntil brann- og redningsvesenet kommer frem til 4.4 Kritisk infrastruktur og kritiske åstedet. DSB og Næringslivets sikkerhetsorgani- samfunnsfunksjoner sasjon har i fellesskap utarbeidet en ny forskrift om industrivern som trådte i kraft 1. januar 2012. I St.meld. nr. 22 (2007 – 2008), fulgte regjeringen Målet med forskriften er å videreføre og styrke opp Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sik- det industrivernet som er bygget opp gjennom en kerheten er viktigst) som kartla og utredet virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infra- 52 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet strukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Erfa- det pågående arbeidet i alle sektorer med å identi- ringer fra hendelser de senere år illustrerer bred- fisere bygg, systemer og installasjoner i henhold den og kompleksiteten i samfunnssikkerhetsar- til forskrift om objektsikkerhet. beidet, og det har blitt vanskeligere å holde Et målrettet samfunnssikkerhetsarbeid forut- oversikt over de avhengigheter som gjør seg gjel- setter at samfunnet har et klart bilde av hvilke dende på tvers av sektorer, virksomheter og infra- funksjoner, virksomheter og leveranser det er vik- strukturer. I kapittel 9 gis det en særlig redegjø- tigst å sikre. Som en oppfølging av St.meld. nr. 22 relse for hvordan regjeringen vil ivareta nasjonal (2007 – 2008) fikk DSB i oppdrag fra Justis- og informasjonssikkerhet generelt og IKT-sikkerhe- beredskapsdepartementet å utvikle en modell ten i samfunnskritiske infrastrukturer og -funksjo- som skal kunne være et virkemiddel for myndig- ner spesielt. I dette kapitlet pekes det spesielt på heter på sentralt, regionalt og lokalt nivå i arbeidet behovet for å systematisere oppfølgingen av at sik- med å identifisere hva som er kritisk infrastruktur kerheten i kritiske samfunnsfunksjoner er ivare- og kritiske samfunnsfunksjoner. En slik identifise- tatt. ring vil føre til en bedre oversikt over sårbarheten Regjeringen vil styrke arbeidet med å sikre i samfunnet, og vil kunne bidra til å styrke risiko- kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjo- styringen hos ulike fagmyndigheter og i enkelt- ner. Flere prosesser er i gang i dette arbeidet. virksomheter. Dette arbeidet vil også gi et grunn- Både forskrift om forebyggende objektsikkerhet, lag for planlegging og prioritering av forebyg- som ligger under sikkerhetsloven og administre- gings- og beredskapstiltak og vil kunne bidra til å res av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, DSBs opp- sikre robuste løsninger og kontinuitet i myndig- drag med å utvikle en modell for å identifisere hva hets- og samfunnsfunksjoner. som er kritisk infrastruktur og kritiske samfunns- Utarbeidelsen av modellen gjennomføres i dia- funksjoner, og det europeiske programmet for log med en rekke fagmyndigheter. Det har i til- beskyttelse av kritisk infrastruktur (EPCIP-direk- legg vært en omfattende høringsrunde på rappor- tivet), skal bidra til å identifisere og beskytte kri- ten. Målet er å etablere og videreutvikle oversikt tisk infrastruktur. Prosessene må sees i nær sam- over kritisk infrastruktur og kritiske samfunns- menheng. funksjoner i Norge og oppnå en omforent forstå- Et viktig mål med det videre arbeidet er å tyde- else som kan sikre god oppfølging i alle sektorer. liggjøre at den enkelte virksomhet har et selvsten- Arbeidet med videreutvikling av modellen vil fort- dig ansvar for å identifisere hva som er kritisk sette i tett samarbeid med relevante aktører, spesi- infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. De elt myndigheter med ansvar for kritisk infrastruk- departementer med ansvar for slike strukturer og tur. funksjoner skal utvikle et sett av mål- og resultat- Alle virksomheter som har ansvar for kritiske indikatorer basert på egendefinerte nasjonale samfunnsfunksjoner eller som leverer kritiske mål. I tillegg skal departementene ha ansvar for å innsatsfaktorer til samfunnet, må planlegge for å koordinere tiltak mellom relevante departementer kunne opprettholde sin virksomhet. Som en viktig og virksomheter. Til slutt skal Justis- og bered- del av slik kontinuitetsplanlegging inngår det å skapsdepartementet gjennom sin samordnings- kartlegge egen sårbarhet og iverksette tiltak for å rolle følge opp dersom det avdekkes at det ikke er redusere denne. Det er eierne og operatørene av en sammenheng mellom de etablerte målene og infrastrukturene som er ansvarlig for sikkerheten departementenes arbeid på området. Gjennom og funksjonsdyktigheten i systemene. Myndighe- dette arbeidet vil Justis- og beredskapsdeparte- tenes rolle er å stille krav og føre tilsyn. De mentet også utvikle et sammenstilt bilde av risiko enkelte virksomhetene og hver enkelt av oss må i og sårbarhet på tvers av sektorer og ansvarsområ- tillegg gjøre selvstendige vurderinger av risikoen der. knyttet til avhengigheten av infrastrukturer og Justis- og beredskapsdepartementet vil på bak- innsatsfaktorer. Dersom vurderingen er at man grunn av et sammenstilt bilde utvikle en detaljert ikke kan klare seg uten strøm en periode, må man plan for å styrke og videreutvikle robusthet i kri- sikre seg gjennom reserveløsninger i form av tisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. alternative energikilder. Tilsvarende vurderinger Hensikten med en slik plan er å bringe oppmerk- må gjøres på ekom-området ved at man for eksem- somhet til særskilt utfordrende sårbarhet og utvi- pel har egne systemer og/eller flere separate inn- kle der det er nødvendig en handlingsplan for å føringsveier til virksomheten og/eller bruker forbedre motstandskraft og styrke kapasitet til å ulike tjenestetilbydere. gjenopprette kritisk funksjonsevne hvis uønsket Virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon hendelse skulle kreve det. Planen må ses opp mot er ofte avhengig av en rekke innsatsfaktorer i 2011–2012 Meld. St. 29 53 Samfunnssikkerhet form av varer og tjenester for å kunne opprett- Departementet skal videre være en pådriver holde sine leveranser. De er dermed også avhen- og tilrettelegger for samarbeid og informasjonsde- gig av at samfunnets infrastruktur er funksjons- ling mellom virksomheter med ansvar for kritisk dyktig. Det vil generelt være viktigst å opprett- infrastruktur. Etter initiativ fra Justis- og bered- holde funksjonsevnen til de infrastrukturene som skapsdepartementet er det derfor etablert et fag- har størst trafikk eller gjennomstrømming, eller nettverk mellom DSB, NSM og DNK for å sikre som utgjør spesielle knutepunkt. Det kan være en en omforent tilnærming til problemstillingene utfordring for eiere og operatører av infrastruktu- rundt robusthet i kritisk infrastruktur. Det vurderer som kraft- og ekom-nettene å holde oversikt res å utvide dette nettverket til å gjelde andre rele- over hvilke virksomheter og aktiviteter som er vante etater og direktorater som har sikkerhet særlig viktige og som må ha prioritet i forbindelse som sin del av virksomhet og å videreutvikle sam- med feilretting og lignende. handlingen til også å gjelde aktører fra det private Identifisering av hva som er kritisk infrastruk- næringslivet. tur i samfunnet, og som derfor må ha spesiell oppmerksomhet, må på denne bakgrunn skje både gjennom vurderinger som gjøres av eiere og ope- 4.4.1 Styrking av arbeidet med ratører av infrastrukturnett, og på grunnlag av forebyggende objektsikkerhet kartlegging av avhengigheter i den enkelte virk- Forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft 1. somhet med kritisk samfunnsfunksjon. Prinsippet januar 2011, og skal implementeres over en treårs- er at det er de som er ansvarlig for tjenestene som periode. Departementene skal utpeke objekter i er ansvarlig for sikkerheten. I det ligger det at egen sektor innen 2012, og objekteier skal iverk- ansvaret for infrastrukturbaserte tjenester ligger sette egenbeskyttelsestiltak innen utløpet av 2013. hos eierne og operatørene, mens ansvaret for at Regelverket bidrar til en tverrsektoriell tilnær- virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon er ming til beskyttelse av blant annet kritisk infra- leveringsdyktig uansett ligger i den enkelte virk- struktur, og skal sikre at man også tar hensyn til somhet. avhengigheter på tvers av sektorer i samfunnet. Foruten å bidra til å identifisere hva som er NSM skal i samarbeid med fagdepartementene kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjo- ivareta nødvendig koordinering i utvelgelsespro- ner, vil det videre arbeidet med modellen bidra til sessen, gi råd og veiledning, og føre tilsyn, jf. en mer systematisk oppfølging av sikkerheten på omtale i kap. 3.3.11. En god objektsikkerhet er et overordnet nivå. Et viktig mål med arbeidet er også en forutsetning for informasjonssikkerheten. at man i den enkelte virksomhet får en sterkere Både datasentre og kritiske digitale knutepunkt bevissthet om sårbarheter, noe som skal bidra til som noder må beskyttes både fysisk og digitalt. en bedre beredskaps- og kontinuitetsplanlegging. For videre omtale vises det til kapittel 8. Oppfølging på myndighetsnivå vil skje gjennom ordinær etatsstyring, men også gjennom et system- og funksjonsrettet tilsyn, som vil vurdere 4.4.2 Europeisk kritisk infrastruktur (EPCIP- sammenhengen mellom etablerte mål og departe- direktivet) mentenes og virksomhetenes oppfølging av disse. På bakgrunn av terrorhendelsene i Madrid i 2004 Justis- og beredskapsdepartementet vil rette og London i 2005 igangsatte EU et arbeid for å en spesiell oppmerksomhet mot utvalgte sam- sikre europeisk kritisk infrastruktur (European funns- og risikoområder, der uønskede hendelser Programme for Critical Infrastructure Protection vil ha store konsekvenser på tvers av fag- og – EPCIP), hvor det viktigste elementet er direktiv ansvarsområder. Eksempler på slike områder i 2008/114/EF av 8. desember 2008 om identifise- samfunnet kan være helse, vann, mat, energi, ring og utpeking av europeisk kritisk infrastruk- finansielle tjenester og kommunikasjon. Prinsip- tur og vurdering av behovet for å beskytte den pet vil være det samme som beskrevet over at det bedre (EPCIP-direktivet). er de som er ansvarlig for tjenestene som også er Som en naturlig konsekvens av EUs arbeid ansvarlig for sikkerheten. Justis- og beredskaps- med å styrke samarbeidet innenfor det indre mar- departementet vil imidlertid ha et særlig ansvar ked, er Europas kritiske infrastrukturer blitt sta- for samordningen av det helhetlige samfunnssik- dig sterkere knyttet sammen og gjensidig avhen- kerhetsbildet, blant annet gjennom å påpeke even- gig av hverandre på tvers av sektorer og lande- tuelle gråsoner med hensyn til ansvarsavklaring grenser. Det finnes et visst antall kritiske infra- og påpeke dersom ansvarlige myndigheter ikke strukturer som ved driftsforstyrrelser eller øde- følger opp nødvendige og prioriterte tiltak. leggelse vil kunne få betydelige følger over 54 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet landegrensene, som følge av gjensidig avhengig- sårbarhetsanalyser (ROS) og utarbeidet overord- het. Formålet med EPCIP- direktivet er å etablere nede beredskapsplaner på bakgrunn av analy- en enhetlig prosedyre for identifisering og utpe- sene. Fylkesmannen skal videre påse at kommu- king av europeisk kritisk infrastruktur, og en fel- nenes ROS-analyser og beredskapsplaner er opp- les tilnærming til behovet for å bedre beskyttelsen daterte. av slik infrastruktur, for igjen å bidra til beskyt- Dersom en krisesituasjon skulle oppstå, skal telse av befolkningen. Fylkesmannen kunne samordne krisehåndterin- EPCIP-direktivet omfatter i første omgang gen regionalt om nødvendig. Det er viktig at Fyl- transport- og energisektoren, men det legges opp kesmannen er godt forberedt på å ivareta denne til at direktivets virkeområde vil bli utvidet. Det er oppgaven. per i dag ikke identifisert europeisk kritisk infra- For å sikre god håndtering ved hendelser i struktur i Norge. Det er lagt opp til at direktivet fred, krise og krig skal Fylkesmannen legge til skal gjennomføres i lov 25. juni nr. 45 2010 om rette for samordning av regionale og kommunale kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak beredskapsplaner og bidra til at de ulike aktørene og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), og regje- er kjent med planverket og hverandre. I den for- ringen tar sikte på å fremme lovproposisjon til bindelse skal Fylkesmannen arbeide for sivilt-mili- Stortinget i løpet av 2012. tært samarbeid lokalt og regionalt og ta initiativ til samordnede planer og øvelser innen totalforsvaret. Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens 4.5 Fylkesmennenes samordningsrolle viktigste samordningsorgan, både i det krisefor- ebyggende arbeidet og under krisehåndtering. Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste Fylkesberedskapsrådet har medlemmer fra poli- representant i fylket. Fylkesmannen skal i hen- tiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjo- hold til Instruks for samfunnssikkerhets- og bered- ner og statlige og fylkeskommunale etater som skapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på har vesentlige beredskapsoppgaver. I tillegg bør Svalbard av 18. april 2008 samordne samfunns- det vurderes deltakelse fra andre sentrale bered- sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, og iva- skapsaktører som for eksempel virksomheter som reta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet har ansvar for kritisk infrastruktur og andre sam- med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkes- funnskritiske funksjoner i fylket. Fylkesmannen mannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for kri- skal aktivt benytte rådet til å drøfte beredskaps- sehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig. spørsmål og for gjensidig orientering om bered- Sysselmannen på Svalbard har samme myndighet skapsarbeidet i fylket. Dette skal bidra til planleg- som en fylkesmann, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om ging ut fra et felles kommunisert risiko- og trus- Svalbard (svalbardloven) § 5. Sysselmannen har selbilde. det overordnede ansvaret for samfunnssikkerhet Under omfattende krisesituasjoner i fred vil en og beredskap på Svalbard. rekke statlige etater på regionalt nivå og kommu- I mange kriser som involverer hele samfunnet ner bli involvert i krisehåndteringen. For å få best og hvor en lang rekke aktører må spille sammen, mulig effekt ut av tiltakene som iverksettes for å vil Fylkesmannen ha en svært viktig rolle. Dette berge materielle verdier og å redusere skadeom- ble senest illustrert ved ekstremværet Dagmar fanget, vil det ofte være nødvendig å samordne som rammet Vestlandet i desember 2011. innsatsen. I slike situasjoner har Fylkesmannen Fylkesmannen spiller en viktig rolle som ansvaret for å samordne innsatsen i fylket, jf. pådriver for et systematisk og samordnet sam- kgl.res. 12. desember 1997. Ved krise har Fylkes- funnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regio- mannen en rolle som varslingsformidler, bistands- nalt og lokalt nivå, og som bindeledd mellom sen- yter og som bindeledd mellom sentrale og lokale trale og lokale myndigheter. Fylkesmannen skal myndigheter. Fylkesmannen samordner rapporte- ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ringen og videreformidler dette til DSB og andre ha oversikt over og samordne myndighetenes aktuelle sentrale fagmyndigheter. krav og forventninger til kommunenes samfunns- DSB planlegger og legger til rette for øvelser sikkerhets- og beredskapsarbeid. Fylkesmannen med Fylkesmannsembetene. Øvelsene er et virke- skal videre samarbeide med viktige samfunnsak- middel for å styrke embetenes evne til krisehånd- tører regionalt. tering og bidra til å styrke Fylkesmannens rolle Gjennom sin rolle som tilsynsmyndighet etter som regional samordner. Øvelsene vil bidra til å sivilbeskyttelsesloven skal fylkesmannen påse at sette fokus på så vel regionale som nasjonale kommunene har gjennomført helhetlige risiko- og utfordringer. Dette må ses i sammenheng med 2011–2012 Meld. St. 29 55 Samfunnssikkerhet

DSBs nasjonale risikobilde. Direktoratet vil vide- beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivil- reutvikle risikobildet slik at det blir enklere for forsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Formålet med sektormyndigheter, kommuner og andre å hente en generell beredskapsplikt er at kommunen skal ut relevant informasjon om mulige effekter på se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge deres ansvarsområde av de risikoforholdene som ut fra dette. Kravet til en generell beredskapsplikt omtales. erstatter ikke, men kompletterer beredskapsplik- ter som følger av annet sektorregelverket, som for eksempel innenfor brannområdet-, akutt forurens- 4.6 Kommunalt nivå ning- og helsemessig og sosial beredskap. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommu- Kommunene utgjør en av bærebjelkene i norsk nen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuer- samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Enhver lig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunns- uønsket hendelse stiller berørte lokalsamfunn sikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for overfor utfordringer, og en rekke oppgaver er lagt eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. til kommunene for å sikre god oversikt over risiko Det er også foreslått å pålegge det folkevalgte og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nød- organet i Longyearbyen, Longyearbyen lokal- vendig beredskap og håndteringsevne. Kommu- styre, en tilsvarende beredskapsplikt som kom- nen skal iverksette tiltak for å beskytte befolknin- munene er pålagt. En forskrift om dette med gen, og sørge for å opprettholde viktige samfunns- hjemmel i sivilbeskyttelsesloven har vært på funksjoner under kriser og katastrofer. En god høring, og vil ferdigstilles av DSB. Formål og inn- kommunal beredskap er en grunnleggende forut- retning på forskriften er likt det som gjelder for setning for en god nasjonal beredskap. kommunene. I mars 2012 ble det fastsatt en veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Veilederen 4.6.1 Kommunal beredskapsplikt skal være et hjelpemiddel for kommunene i gjen- Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell nomføringen av krav satt i forskriften. I veilederen beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal finnes det nettlenker til utfyllende informasjon,

Figur 4.3 Flom Kilde: Ole M. Nybakken/NTB Scanpix 56 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet publikasjoner og eksempler på hvordan noen av i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag forskriftens krav kan etterkommes i praksis. som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges Kommunene bør trekke brann- og redningsvese- kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og nene tettere inn i det samlede risiko- og sårbar- sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hoved- hetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og grunnlaget for en styrking av samfunnssikker- redningsvesenets kompetanse på planlegging, hets- og beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kom- øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig munen skal kartlegge og analysere hvilke uøn- lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med skede hendelser som kan inntreffe, som for samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er eksempel konsekvenser av klimaendringer, sær- en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. lige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunk- Samarbeid med andre relevante ansvarlige pri- sjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfakto- vate, fylkeskommunale og statlige aktører er vik- rer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tje- tig og det er en forutsetning at disse involveres i nester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommu- arbeidet. nens egne sektorer, og er således ikke begrenset DSB utarbeider annen hvert år en kommune- til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig undersøkelse til alle landets kommuner. Kommu- lovgivning, men skal være en kartlegging og ana- neundersøkelsen utgjør et viktig grunnlag for å lyse av hele risikobildet innenfor kommunens prioritere og tilpasse fremtidig bistand til kommu- geografiske område. nene. Kommuneundersøkelsen for 2012 viser at Både risiko som skyldes naturforhold og men- åtte av ti kommuner svarer at de har gjennomført neskelig aktivitet skal analyseres. Også fremtidige en helhetlig ROS-analyse, noe som er en økning endringer grunnet for eksempel klima, utbyg- fra resultatene i 2010. Et klart flertall av kommu- gingsprosjekter eller arealbruksendringer skal nene har imidlertid gjennomført ROS-analysen i inkluderes i analysen. Den helhetlige risiko- og 2008 eller tidligere, det vil si at analysene er eldre sårbarhetsanalysen skal se hele lokalsamfunnet enn fire år. Lovkravet er at kommunene som et under ett og omfatter dermed også eksisterende minimum skal oppdatere ROS-analysen minst en infrastrukturer, regulerte og utbygde områder. I gang i valgperioden og hyppigere når det skjer ROS-analysen skal totaliteten i den kommunale endringer av betydning i risiko- og sårbarhetsbil- virksomheten komme til uttrykk, slik at bildet blir det. helhetlig og avdekker blant annet gjensidig avhen- Kommuneundersøkelsen for 2012 viser videre gigheter mellom ulike sektorer. ROS-analysen at om lag to av tre kommuner oppgir å ha utarbei- skal følges opp og legges til grunn for en overord- det en overordnet beredskapsplan med utgangs- net beredskapsplan og for kommunens arbeid punkt i den helhetlige ROS-analysen, mens en av med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder tolv kommuner oppgir at de ikke har en overord- ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygnings- net beredskapsplan. Dette innebærer at de fleste loven. Dersom det i den helhetlige ROS-analysen kommuner som har en overordnet beredskaps- avdekkes behov for forebyggende eller andre opp- plan har basert denne på en foreldet ROS-analyse. følgende tiltak for å redusere sårbarheten og Det kan ikke i undersøkelsen spores noen tydelig bedre samfunnssikkerheten i kommunene som forskjell mellom små og store kommuner når det geografisk område, skal kommunene bruke hjem- gjelder å oppfylle kravene til ROS-analyse og ler i sektorlovgivningen for å regulere dette. beredskapsplan. Kommunen er videre pålagt å lage en bered- Det er viktig å tydeliggjøre kommunenes skapsplan som skal være en operativ plan for kom- ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet, sam- munens håndtering av en krise. Som et minimum tidig som kommunene selv må ta ansvar for å vur- skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for dere behovet for eventuelle særskilte beredskaps- kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, eva- forberedelser. Erfaring fra tilsyn og hendelser til- kueringsplaner og informasjon til befolkningen og sier at det er nødvendig å heve kompetansen i media. Som et ledd i å styrke kommunenes krise- kommunene. Justis- og beredskapsdepartementet håndteringsevne skal det etableres egen kursvirk- har gitt DSB i oppdrag: somhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i – å legge til rette for opplæring og økt veiledning samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krise- til kommunene gjennom fylkesmennene håndtering av en hendelse. – utarbeide en veileder/prosedyre som skal Det er viktig at kommunene har en oversikt ligge til grunn for fylkesmennenes tilsyn over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig – utarbeide en veileder i kommunal helhetlig ROS-analyse i samarbeid med Fylkesmann- 2011–2012 Meld. St. 29 57 Samfunnssikkerhet

sembetene for å sikre god kvalitet i arbeidet på kommunalt nivå Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved alle utbyggingsplaner I tillegg har DSB allerede utarbeidet en veileder til Kommunens arealplan skal blant annet angi forskrift om kommunal beredskapsplikt som skal hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og lette kommunens arbeid. Justis- og beredskapsde- vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas partementet forventer at fylkesmennene bruker ved disponering av arealene. I dette arbeidet er resultatet fra kommuneundersøkelsen aktivt i sin det særdeles viktig å ha oversikt over risiko- og dialog og gjennom tilsyn med kommunene. sårbarhetsforhold for å unngå at utbygging skjer i Videre vil det bli foretatt en gjennomgang av hvor- fareutsatte områder. Arealplanlegging er det vik- dan relevante offentlige og private aktører involve- tigste virkemiddelet vi har for å redusere fremti- res og bidrar i det sektorovergripende arbeidet dige tap i forhold til naturfarer som flom, skred, som den kommunale beredskapsplikten pålegger sterk vind, stormflo (havnivåstigning) og ekstrem kommunen. Behovet for nye virkemidler som kan nedbør, og en rekke farer som utløses av mennes- sikre/styrke oppfølgingen av kommunenes hel- kelig aktivitet, som industriulykker, ulykker med hetlige ROS-analyse med sikte på å forebygge transport av farlig gods mv. Forhold som har uønskede hendelser vil også bli vurdert fortlø- betydning for brann- og redning er også viktig å pende. Her er blant annet krav til oppdatert kart- vurdere i arealplanleggingen. grunnlag, posisjon og GIS-analyser viktige verk- Ved utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanaly- tøy. ser i tilknytning til utbyggingsplaner vil det kunne avdekkes en restrisiko som ikke kan håndteres gjennom forebygging. Selv om for eksempel et 4.6.2 Plan- og bygningslov areal sikres ved skredsikringstiltak for å oppnå til- Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byg- strekkelig sikkerhet etter Byggteknisk forskrift, gesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i betyr ikke dette at skredfaren er eliminert i områ- kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivareta- det. Det kan derfor i tillegg være nødvendig med kelse av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er utarbeidelse av beredskap for overvåking og eva- en intensjon at all planlegging etter loven skal kuering av befolkningen i det utsatte området som fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles et tilleggstiltak for å redusere risikoen ytterligere. krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utar- Det er da naturlig at slike planer og tiltak fanges beides planer for utbygging. Det fremgår av loven opp i kommunenes beredskapsplanlegging. at alle nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en kommunal planstrategi for kommunestyreperio- den. Dette innebærer at det gjennom alle nye Hensynssoner i arealplaner kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke sam- Kommunen kan benytte hensynssoner for å gi funnssikkerhetsspørsmål som bør utredes og inn- bestemmelser om bruken av et område som er arbeides i relevante prosesser og plandokumen- utsatt for fare eller er spesielt sårbart. Det er flere ter. typer hensynssoner, men de viktigste i et samfunnssikkerhetsperspektiv, er sikrings-, støy- og faresoner. For eksempel vil sikkerheten i omgivel- Klimatilpasning i planprosessen sene til virksomheter som håndterer farlig stoff Kommunene har, gjennom sin planlegging etter være en utfordring, spesielt når det er press på plan- og bygningsloven, en viktig rolle i arbeidet arealer. med tilpasning til fremtidens klima. Klimaendrin- Erfaring viser at arealer rundt virksomheter gene utfordrer arealbruken blant annet på grunn som håndterer farlig stoff i økende grad benyttes av stigende havnivå, økt skred- og flomfare og pro- til formål som ikke er forenlig med den virksom- blemer med overvann i bebygde områder. Samti- heten som finner sted. For å sikre at dette ikke dig gir plan- og bygningsloven kommunen mulig- skjer, er det viktig at kommunen som tillater eta- het til å styre ny utbygging og sentral infrastruk- blering av virksomheten er bevisste på de areal- tur til områder som er mindre sårbare for klima- messige konsekvensene en slik etablering kan endringer eller hvor man kan gjennomføre tiltak i medføre. Etablering av hensynssoner vil være et forkant som gjør området mindre sårbart. egnet virkemiddel for å synliggjøre hvilke hensyn som må tas i betraktning rundt virksomheter som håndterer farlig stoff, herunder vise hvilke former for annen aktivitet som senere kan tillates etablert 58 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet i sonen. Når det gjelder virksomheter hvor endrin- tilfeller kan det imidlertid av hensyn til sikkerhe- ger i omgivelsene allerede har funnet sted, kan ten for tredjeperson være nødvendig å trekke til- det tenkes at risikoen ved virksomheten kan redu- bake tillatelser/samtykker som er gitt virksomhe- seres til et akseptabelt nivå ved hjelp av ytterligere ten slik at håndteringen av farlig stoff ikke lenger organisatoriske og/eller tekniske tiltak. I andre kan finne sted. 2011–2012 Meld. St. 29 59 Samfunnssikkerhet

5 Kommunikasjon i beredskap og krisehåndtering

5.1 Nødnett samband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Investeringen i Nødnett, det nye landsdekkende Første utbygginstrinn av Nødnett på det sen- digitale radiosambandet for nød- og beredskapse- trale østlandsområdet har vært i full drift siden tatene er en av regjeringens største satsinger på våren 2010. Utenfor dette området har nødetatene samfunnssikkerhetsområdet noen gang. fortsatt separate sambandssystemer med begren- De tre nødetatene, brann, helse og politi, tren- sede muligheter til å kommunisere seg imellom. ger et robust og moderne sambandssystem med Innføring av Nødnett innebærer en overgang til nødvendig funksjonalitet for å møte utfordringer ett felles system hvor brukerne vil dele en felles både i sitt daglige arbeid og ved særskilte hendel- infrastruktur med mulighet til å kommunisere på ser. Innføring av Nødnett er et teknologiskifte og tvers av etatsgrensene. Et felles system gir økt representerer en vesentlig modernisering av kri- mulighet til samarbeid på vei til, under og etter tisk sambandsinfrastruktur i Norge. Etableringen hendelser som involverer alle tre nødetatene. innebærer en overgang fra gammel, analog radio- Bedre kommunikasjon vil bidra til hurtigere og teknologi til en digital løsning med utvidet funk- riktigere bistand til den nødstilte, bedre ressursut- sjonalitet, bedre talelyd og avlyttingssikret kom- nyttelse og det vil kunne spares liv. munikasjon. Nødnett bidrar til at etatenes radio-

Figur 5.1 Nødnett Kilde: Lars-Otto Laukvik 60 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Samfunnsutviklingen de seneste årene tilsier I Revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjerin- at behovet for et robust og avlyttingssikret radio- gen en ekstrabevilgning på 11,5 mill. kroner blant samband for nød- og beredskapsetatene har økt, annet for å utbedre dekningsgraden i Nødnett. ikke bare i det daglige operative arbeidet. Utskif- Forslaget har sammenheng med angrepet mot ting av gammelt utstyr og innføring av et felles regjeringskvartalet 22. juli 2011. radiosamband er også nødvendig for å styrke sam- Nettet er bygget med redundans, det vil si at funnets evne til å møte organisert kriminalitet og kritiske funksjoner har flere backupløsninger, for for å håndtere ulykker, naturkatastrofer og terror- å unngå at én enkelt feil skal føre til utfall i nettet. trusler. Sentrale nettelementer er dublert – hvis ett ele- Behovet for sikring av sensitiv informasjon er ment faller ut, benyttes det andre. Mellom nettele- stort. Datatilsynet har gjentatte ganger påpekt mentene og basestasjonene er det doble transmi- behovet for et samband som ikke kan avlyttes. sjonslinjer. Nødnett tilfredsstiller disse kravene. De kvalita- Nødnett inneholder en rekke sikkerhetsmeka- tive nytteeffektene ved Nødnett er mange og tyde- nismer, men vil likevel kunne rammes av feil i de lige. Nettet har høyere kapasitet, bedre dekning kommersielle tele- og strømnettene. Alle basesta- og bedre talekvalitet enn analoge systemer, samt sjonene i Nødnett er tilkoblet batterier som mulig- døgnkontinuerlig drift og overvåkning. Nødnett gjør drift i en periode dersom normal strømforsy- vil gjennom økt funksjonalitet og høy tilgjengelig- ning faller bort. I henhold til nødnettkontrakten het, gi økt sikkerhet for beredskaps- og innsats- skal om lag én av seks basestasjoner ha 48 timer personell og bidra til et tryggere og mer robust reservestrøm, eventuelt være tilkoblet dieselag- samfunn. gregat eller brenselcelle som gir strøm så lenge Et landsdekkende Nødnett vil også gi en klar det finnes drivstoff. De øvrige basestasjonene skal styrking av beredskapen og krisehåndteringen ha 8 timer reservestrøm. Basestasjoner med gjennom muligheten til å operere på samme kom- størst dekningsområde gis lengst reservestrøm- munikasjonsplattform i hele landet. Nødnett tid. De sentrale nettelementene har både backup muliggjør en trygg og sikker kommunikasjon batterikapasitet og dieselaggregater. mellom ulike aktører involvert i en hendelse, fra den strategiske sentrale ledelsen, ned gjennom den regionale ledelsen på fylkesnivå, kommuner Nødnett deler infrastruktur med eksisterende strøm- og og etater og ut til de operative enhetene som telenett håndterer krisen. Utbygging av Nødnett bør også Bruk av eksisterende infrastruktur i Nødnett har åpne for kommunikasjon med militære ressurser vært en forutsetning for prosjektet og er lagt til som kan bistå ved sivile hendelser. grunn ved utarbeidelse av konkurransegrunnlag, forhandlinger og senere kontraktsinngåelse og utarbeidelse av kostnadsrammer. Dette fremgår Egenskaper ved Nødnett blant annet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004 – Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid, 2005) jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004 – 2005) som og har døgnkontinuerlig overvåkning. TETRA- la sentrale føringer og rammer for prosjektet. Å teknologien er laget spesielt for nød- og bered- bygge og drive uavhengige og separate elforsy- skapsetater og har flere innebygde sikkerhets- ningsnett på nasjonal basis bare for Nødnett ville mekanismer. Dersom en basestasjon mister kon- gitt for høye kostnader. Det samme gjelder etable- takt med resten av Nødnett, kan denne fortsatt gi ring av uavhengige nasjonale transmisjonsnett for lokal dekning til nødnettradioer i området. Nød- overføring av datatrafikk til Nødnett. Nødnett bru- nettradioer kan også brukes direkte radio til ker transmisjonslinjer fra kommersielle nett for å radio, uten å gå via en basestasjon. De fleste kjøre- knytte sammen basestasjoner og kjernenettet. tøymonterte radioer vil ha mulighet til å operere Eventuelle feil ved disse linjene kan påvirke Nød- som en lokal basestasjon med begrenset funksjo- nett. I tillegg til infrastrukturen som Nødnett nalitet, enten for å gi lokal dekning eller for å opp- deler med strøm- og telenettleverandørene, vil det rette forbindelse mellom radioer som kommunise- bli vurdert om det vil være hensiktsmessig og rer lokalt og Nødnett. Mobile basestasjoner vil mulig å dele noe av infrastrukturen som Forsvaret kunne utplasseres og kobles til resten av infra- disponerer til bruk for Nødnett. For omtale av pro- strukturen for å etablere tilleggsdekning ved blemstillinger knyttet til sårbarhet i tele- og strøm- større langvarige hendelser. nettene som følge av ekstremværet Dagmars her- jinger i romjulen 2011, se boks 5.1. 2011–2012 Meld. St. 29 61 Samfunnssikkerhet

Tabell 5.1 Planen for gjennomføring av landsdekkende utbygging er ambisiøs, men realistisk innenfor de forutsetninger og rammer som ligger til grunn. Utbyggingen er planlagt gjennomført som vist i tabellen.

Fase Område 0 Østfold, Akershus, Oslo og Søndre Buskerud politidistrikt Ferdig utbygget 1 Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen Ultimo 2013 2 Øvre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder Medio 2014 3 Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Primo 2015 4 Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Medio 2015 5 Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst- Finnmark Ultimo 2015

Kilde: DNK

igangsatt. Kontrakten som ble inngått i 2006 gir Brukergrupper leverandøren totalansvaret for planlegging og I St.prp. nr. 30 (2006 – 2007) fremgår det at potensi- leveranser. Leverandøren var om lag tre år forsin- elle brukergrupper utover nødetatene vil få anled- ket med leveransen av første utbyggingsområde. ning til å ta Nødnett i bruk på permanent basis Regjeringen fremmet forslag om landsdekkende etter beslutning om videreføring i resten av lan- utbygging av Nødnett i Prop. 100 S (2010 – 2011). det. Flere brukere tilknyttet et felles robust kom- Stortinget vedtok 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S munikasjonsnett vil gi nye muligheter for informa- (2010–2011), at utbygging i resten av landet sjonsdeling og økt samhandling på tvers av geo- kunne starte. I tråd med ekstern kvalitetssikrers grafiske og organisatoriske grenser. Videre vil anbefaling er ferdigstillelse av utbyggingen plan- mange brukere i Nødnett bidra til økt samfunns- lagt innen utgangen av 2015. Nokia Siemens nytte og medføre at driftskostnadene kan fordeles Networks Norge AS (NSN) var frem til januar på flere, noe som på sikt vil kunne gi lavere drifts- 2012 hovedleverandør for Nødnettkontrakten. 11. kostnader for den enkelte brukeren. januar 2012 ble det inngått en avtale mellom NSN DNK er i dialog med en rekke aktuelle bru- og Motorola Solutions Inc. (MSI) om overføring kere, blant annet Forsvaret, Tollvesenet, aktører av Nødnettkontrakten fra NSN til MSI. Statens innen el-forsyning og industrivern. Forsvaret har rettigheter etter de allerede inngåtte kontrakter startet en prosess for å anskaffe Nødnettmateriell, opprettholdes etter overføringen. med vekt på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative for- 5.2 Ett felles nødnummer og felles hold i tråd med totalforsvarskonseptet. De frivil- nødsentraler lige redningsorganisasjonene spiller en vesentlig rolle i redningstjenesten og vil derfor være mulige Det skal være enkelt for befolkningen å melde om brukere på et senere tidspunkt. For kommunene og å få bistand i nødsituasjoner. Nødmeldetjenes- vil Nødnett gi muligheter for å styrke kommune- ten skal derfor ha kapasitet til å betjene et stort nes kriseberedskap og ledelse, både teknisk og antall samtidige anrop, og ved behov iverksette organisatorisk. Det vil etableres beslutningskrite- riktig og samordnet innsats fra nødetatenes side. rier for valg av hvilke nye brukergrupper som bør Før regjeringen eventuelt treffer beslutning prioriteres. Justis- og beredskapsdepartementet om etablering av ett felles nødnummer og felles vil komme tilbake til dette på egnet måte. nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste i hele landet, vil det prøves ut en eller flere modeller i et pilotprosjekt. Fremdriftsplan og bytte av leverandør Regjeringen har besluttet å gjennomføre et Stortinget vedtok 18. desember 2006 igangset- pilotprosjekt i Drammen, der forholdene ligger telse av første utbyggingstrinn av nytt digitalt nød- godt til rette for å gjennomføre et slikt prosjekt. nett jf. Innst. S. nr. 104 (2006 – 2007) og St.prp. nr. Som det eneste stedet i landet er nødsentralene 30 (2006 – 2007). Trinn 1 omfattet det sentrale Øst- for både brannvesen, politi og helsetjeneste alle- landsområdet. Det ble samtidig besluttet at trinn 1 rede samlokalisert. skulle evalueres før landsdekkende utbygging ble 62 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring om budsjett 2012. Løsningen er en minimumsløsning hvordan en ordning med ett felles nødnummer vil som skal tilfredsstille dagens krav fra NSM frem virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra til ny IKT-løsning er implementert. en felles sentral. Målet er at koordineringen mel- Departementene har lenge vært koblet lom nødetatene skal bli best mulig ved at alle mel- sammen i et kablet gradert telefonsystem som dinger om behov for hjelp i nødsituasjoner mottas muliggjør tale på lavgradet nivå. Det har også ved en felles sentral. Prosjektet vil vektlegge fag- blant nøkkelpersonell i departementene lenge lig kompetanse og personvern, og vil kunne gi vik- eksistert en løsning for høygradert mobiltale. Det tig kunnskap om hvordan dette kan ivaretas ved er imidlertid et udekket behov for mobil lavgra- en eventuell nasjonal gjennomføring av ett felles dert tale. Markedet for mobile krypterte løsnin- nødnummer og felles nødsentraler. ger er umodent, og det finnes få anvendbare løs- Et felles nødnummer vil være 112, slik det er i ninger. Regjeringen har gjennomført, og fortset- Europa forøvrig. De nåværende nødnumrene, 110 ter å gjennomføre, tester av ulike løsninger med til brannvesenet og 113 til helsetjenesten vil fort- mål om å få til en snarlig løsning. satt kunne benyttes, og man vil automatisk nå Statsministerens kontor, Forsvarsdepartemen- samme nødsentral. tet og Utenriksdepartementet har lenge hatt løs- Hendelsene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar i ninger for behandling av lavgradert informasjon romjulen 2011 understreket behovet for økt kapa- opp til Sikkerhetslovens BEGRENSET. Forny- sitet til å motta mange samtidige nødanrop, at inn- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet har satsetatene får den samme informasjonen til som følge av rapporter fra Riksrevisjonen og NSM samme tid og at innsatsen koordineres fra ett utredet brukerbehovet og løsningskonsept for en sted. Felles nødsentraler for brann, helse og politi ny IKT-løsning for Statsministerens kontor og vil ha langt større kapasitet enn dagens etatsvise departementene. Basert på utredningens konklu- sentraler både til å besvare nødanrop fra befolk- sjoner vurderes en felles løsning med separate til- ningen og til å iverksette koordinert innsats når litsnivåer for behandling av informasjon av ulike det er behov for bistand fra mer enn en nødetat. sensitivitetsgrader opp til Sikkerhetslovens Regjeringen vil fremme egen sak om felles BEGRENSET. Løsningen utredes i mer detalj i nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget disse dager når det gjelder teknisk implemente- når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger. ring av konseptet og kostnader. Regjeringen har ikke tatt endelig beslutning i saken.

5.3 Gradert informasjon 5.4 Prioritet i mobilnettet Under kriser og i beredskapsplanlegging vil det være behov for å dele gradert informasjon med Mange samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av hverandre. På bakgrunn av erfaringer fra øvelser mobilnettet. Dette gjelder også de som har funk- og hendelser som har pekt på utfordringer knyttet sjoner som er av kritisk karakter for samfunnet. I til mangelen på felles systemer for gradert kom- en krisesituasjon vil trafikken øke og kapasiteten i munikasjon, har regjeringen bestemt at det skal nettene bli redusert eller brukt opp. Ved knapphet innføres et nytt system for høygradert datakom- på kapasitet i nettene i en krise- eller beredskaps- munikasjon mellom departementene og sentrale situasjon, er det viktig med ordninger som klart beredskapsaktører i sektor. Innføring av systemet prioriterer abonnenter som innehar svært viktige innebærer at sivile aktører vil kunne motta og for- funksjoner sett fra samfunnets side. Regjeringen midle viktig, sensitiv og gradert informasjon som har foreslått å bevilge 30 mill. kroner til å innføre ivaretar leveransegaranti, sporbarhet og reell prio- en prioritetsordning i mobilnettet i Norge, jf. Prop. ritering av informasjonstrafikk. En arbeidsgruppe 111 (2011 – 2012) Tilleggsbevilgninger og ompriori- ledet av Justis- og beredskapsdepartementet skal teringer i statsbudsjettet 2012. På oppdrag fra Jus- vurdere hvilke aktører i sivil sektor som har tis- og beredskapsdepartementet har DSB utarbei- behov for høygradert datakommunikasjon. Utskif- det en behovsanalyse for ordningen. ting av gammel infrastruktur vil snarest bli erstattes med nytt system hos eksisterende brukere, og dagens løsning holdes i drift frem til dette er gjen- 5.5 Varsling av sivilbefolkningen nomført. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 6 mill. kroner til å reetablere et lavere gradert sys- Varsling av sivilbefolkningen har tradisjonelt hatt tem for alle departementene, jf. Revidert nasjonal- til hensikt å gi varsel om luftangrep og varsel om 2011–2012 Meld. St. 29 63 Samfunnssikkerhet

Boks 5.1 Stormen Dagmar og pinseflommen 2011 Fredag 10. juni 2011oppsto store problemer i Mest dramatisk ble manglende kommunikasjon Telenors mobilnett i Norge. Problemene rammet med befolkningen under Dagmar da folk over blant annet taletrafikk og SMS i hele landet og store områder ikke hadde mulighet til å ringe var ikke feilrettet før mer enn et døgn senere. nødnummer for å be om nødvendig hjelp. Utilgjengeligheten i mobilnettet sammenfalt Utredningen foreslår blant annet følgende til- med en omfattende flomsituasjon på Østlandet. tak: Store vannmengder i Gudbrandsdalslågen og – Innføre ordning med prioritet i mobilnettet og Glomma med tilhørende sidevassdrag medførte muligheter for nasjonal roaming flom og skred med påfølgende ødeleggelser og – Bortfall av ekomtjenester skal inkluderes i evakueringer. 25. desember 2011 rammet stor- ROS-analyser og planverk og det skal planleg- men Dagmar flere fylker i Norge og medførte ges for alternative løsninger ved bortfall – store materielle skader. Ekstremværet medførte både på lokalt, regionalt og sentralt nivå også strømbrudd som rammet over 570 000 – Kontinuitetsplanlegging som også omfatter strømkunder. På grunn av manglende kraft falt ekom-avhengighet må inkluderes i virksom- fast- og mobilnettene ut flere steder i landet. I til- heters risikostyring legg skapte stormen store problemer på veiene – Justis- og beredskapsdepartementet vil i og i kollektivtrafikken. denne forbindelse sørge for at DSB: Med utgangspunkt i disse hendelsene ga • Utarbeider veileder for fylkesmenn/eta- regjeringen DSB og Post- og teletilsynet (PT) i ter/kommuners arbeid med ROS-analy- oppdrag å utrede viktige beredskapsaktørers ser og beredskapsplaner sårbarhet overfor brudd og feil i offentlige elek- • I samarbeid med PT utarbeide ekom-vei- troniske kommunikasjonsnett. I tillegg ble PT leder som kan supplere ROS-veileder på gitt i oppdrag å foreta en sårbarhetsanalyse av ekom-området mobilnettene i Norge. Utredningene viser at vik- • Gjennom tilsyn med Fylkesmenn følger tige beredskapsaktører er svært avhengig av opp at arbeidet med ROS-analyser og plan- ekom-tjenester, men at de i liten grad har tatt verk inkluderer bortfall av ekom-tjenester hensyn til denne avhengigheten i planverk. Det er i liten grad gjort vurderinger knyttet til hvor- Det viktigste tiltaket for å styrke nettets robust- dan sårbarheten kan reduseres i egen organisa- het er å installere mer reservestrømkapasitet for sjon ved for eksempel innkjøp av ekom-tjenester basestasjoner og linjenett (transmisjon). Et slikt og det er i liten grad tenkt i gjennom hvilke tiltak tiltak vil kunne gjøre Nødnettet og nødetatene som kan settes inn ved for eksempel bortfall av bedre rustet for ekstremvær som Dagmar, men telefoni. Videre synes det å være knyttet store også kunne gi befolkningen et betydelig mer forventninger til ekom-tjenestenes oppetid. robust nett. Utredningene med forslag til tiltak Utredningene konkluderer med at mobiltil- vil bli vurdert i regjeringens videre arbeid for byderne gjennomgående har god evne til å hånd- samfunnssikkerhet. tere løpende drift, men aksepterer sårbarheter ut i fra en praktisk og økonomisk vurdering. Det foreslås derfor et sett av tiltak rettet mot de tilby- derne som har samfunnskritiske brukere blant annet knyttet til beredskapsplaner, krav om øvel- ser, varsle PT ved driftsproblemer osv. Både ved Dagmar og under pinseflommen opplevde myndighetene spesielle utfordringer knyttet til kommunikasjon; henholdsvis mellom viktige beredskapsaktører og med befolkningen. Manglende kommunikasjonsmuligheter førte til at aktørene hadde problemer med å kalle ut mannskap, samt å skaffe seg et fullstendig situasjonsbilde av hendelsen. Under pinseflommen var det blant annet vanskeligheter med å informere publikum om hvilke veier som var frem- Figur 5.2 Stormen Dagmar kommelig og hvilke veier som var viktig å unngå. Kilde: Kjell Herskedal/NTB Scanpix 64 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet at viktig informasjon fra myndighetene blir sendt gen, i mange tilfeller i kombinasjon med andre på radio. Sivilforsvaret har etablert et landsdek- varslingstyper. For å påkalle folks oppmerksom- kende offentlig varslingssystem bestående av het og få dem til å lytte på myndighetenes meldin- utendørstyfoner som gir ulike typer av signaler. ger på radio, bør Sivilforsvarets tyfoner fortsatt Tyfonvarslingen er basert på at det finnes tilhø- benyttes, men det bør kun øves på ett signal i rende prosedyrer for formidling av viktige beskje- fredstid («søk informasjon»). Arbeidsgruppen der via kringkasting eller andre tekniske hjelpe- understreker også behovet for at Sivilforsvarets midler. Kringkastingsloven slår fast en plikt for lydgjengivere moderniseres. Videre anbefaler kringkastere til å sende meldinger fra statsmyn- arbeidsgruppen blant annet at løsninger for vars- digheter når det har vesentlig betydning. ling over mobiltelefon som er under vurdering i På oppdrag fra Justis- og beredskapsdeparte- flere EU land, bør følges videre. mentet etablerte og ledet DSB en arbeidsgruppe i Justis- og beredskapsdepartementet vil ta stil- 2011 som har gjennomgått eksisterende system ling til gruppens anbefalinger etter at rapporten for varsling av befolkningen, samt vurdert og har vært på høring. fremmet forslag til tiltak knyttet til system for fremtidig befolkningsvarsling. Arbeidsgruppen anbefaler i hovedtrekk at 5.6 Risiko- og kriseinformasjon fremtidens befolkningsvarsling i hovedsak medfø- rer en videreføring av dagens konsept. Dette inne- For at samfunnet skal være godt forberedt på å bærer at radio, TV og internett (sosiale medier) takle en krisesituasjon, er det avgjørende at inn- fortsatt er den viktigste kanalen for å nå hurtig ut byggerne er informert om hvilken risiko de til til befolkningen med viktige meldinger. Masseme- enhver tid står overfor. Innbyggerne må være klar dia er det mest hensiktsmessige middelet myndig- over hvordan de på best mulig måte kan fore- hetene har til å formidle informasjon til befolknin- bygge kriser og hvordan de skal opptre og hånd-

Figur 5.3 Kriseinfo.no Kilde: www.kriseinfo.no 2011–2012 Meld. St. 29 65 Samfunnssikkerhet tere situasjonen dersom krisen inntreffer. Det fin- strekkelig profesjonelt apparat som kan håndtere nes i dag mange ulike kanaler og virkemidler som redaksjonelle oppgaver ved en eventuell bered- kan tas i bruk for å informere befolkningen om skapssituasjon. krisesituasjoner. Valg av kanaler avhenger av Intensjonene bak kringkastingsloven § 2-4 til- hvilke krisesituasjoner en står overfor, hvem som sier at det likevel også i fremtiden vil være behov er målgruppene og hvilke kanaler som er tilgjen- for at NRK legger forholdene teknisk til rette for gelig. at informasjon fra regjeringen når befolkningen. I På oppdrag fra Justis- og beredskapsdeparte- en krisesituasjon kan det være aktuelt for regjerin- mentet har DSB i 2012 etablert et nettsted for gen å arbeide utenfor sine faste lokaler. Regjerin- risiko- og kriseinformasjon, www.kriseinfo.no. gen legger til grunn at NRK fortsatt bør ha en DSB har ansvaret for å drifte nettportalen. Krise- plikt til å stille teknisk kapasitet til rådighet for info.no er innbyggernes inngang til myndighete- mobil kringkasting, slik at regjeringen vil kunne nes risiko- og kriseinformasjon før, under og etter sende ut viktige meldinger til befolkningen uav- en krise og skal gi befolkningen et mest mulig hengig av hvor den måtte befinne seg. Justis- og samlet bilde av en krisesituasjon, uansett hvem beredskapsdepartementet vil i samarbeid med som håndterer den. Portalen samler myndighets- Kulturdepartementet vurdere om avtalen mellom informasjon i kriser, og lenker til relevant informa- staten og NRK bør reforhandles i tråd med oven- sjon hos andre aktører. Nettstedet har også en nevnte, eller om NRKs beredskapsmessige for- kapasitet og sikkerhet som er i stand til å fungere pliktelser i stedet alene bør reguleres i forskrift godt under forhold som vanligvis er teknisk utfor- om Norsk rikskringkasting under beredskap og i drende for andre myndigheters nettsteder. Krise- krig. info.no kan også avlaste ansvarlig myndigheters Etter forskriften om NRKs beredskap § 1 vanlige nettsteder ved at trafikken fordeles mel- tredje ledd skal det tas beredskapsmessige hen- lom den ansvarlige myndighets nettsted og Krise- syn ved utbygging av Norsk rikskringkastings info.no. I en krisesituasjon vil Kriseinfo.no være anlegg. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at den nasjonale hovedkanalen for informasjon fra NRKs distribusjonsnett er innrettet slik at det til myndighetene om den pågående krisen. Informa- enhver når ut til befolkningen. sjon til befolkningen via internett forutsetter imid- NRK P1 har en særskilt posisjon som bereds- lertid at befolkningen har tilgang til nettet. I de til- skapskanal. Kanalen har i dag ca. 99,5 pst. hus- feller nettet er nede vil informasjon fortrinnsvis standsdekning i FM-nettet. FM-nettet er den pri- måtte gis gjennom radio og tv. mære distribusjonskanalen for NRKs radiokana- ler. Samtidig er betydningen av analog FM-distribusjon i ferd med å svekkes som følge av digitali- 5.7 NRKs beredskapsforpliktelser seringen. Ved en beredskapssituasjon vil publikum trolig hente informasjon via ulike elek- Etter kringkastingsloven § 2-4 plikter kringkas- troniske kommunikasjonsnett, for eksempel FM- tere å sende meldinger fra statsmyndigheter når nettet, DAB-nettet, internett (fast eller mobilt det har vesentlig betydning. Nærmere regler om bredbånd) og ulike fjernsynsnett. Dette bør det NRKs forpliktelser er fastsatt i forskrift av 6. okto- også tas høyde for ved utformingen av fremtidige ber 1989 nr. 4154 om virksomheten i Norsk riks- krav til leveringssikkerhet. Distribusjon av radio i kringkasting under beredskap og i krig. Etter for- FM-nettet skjer ved hjelp av en rekke hovedsen- skriften § 1 første ledd plikter Norsk rikskringkas- dere og omformere. Mange av hovedsenderne ting «å treffe særskilte beredskapstiltak for å sikre står svært værutsatt, fordi plassering av sendere i at informasjon fra regjeringen når befolkningen høyden gir signalene bedre geografisk dekning. under beredskap og i krig.» Et utfall på en hovedsender kan få store konse- NRKs bistand til regjeringen ved sikkerhets- kvenser fordi disse senderne mater en rekke min- politiske kriser, beredskap og krig er i dag regu- dre omformere med radiosignaler. I FM-distribu- lert i en avtale av 1. januar 1989. Etter avtalen plik- sjonsavtalen NRK har med Norkring stilles det ter NRK å stille redaksjonelle og tekniske ressur- strenge krav til oppetid for NRKs kanaler. Avtalen ser til rådighet for regjeringen i slike situasjoner. spesifiserer også et oppetidskrav i hele nettet på Regjeringen er innstilt på å avvikle den delen av 99,8 pst. på årsbasis. Total oppetid for NRK P1 i avtalen som innebærer at NRK skal stille redak- 2011 var på 99,96 pst. Selv om Norkring leverer sjonelle ressurser til rådighet fordi det kan reise bedre enn kravet på årsbasis, kan tallet dekke spørsmål ved NRKs redaksjonelle integritet og over relativt langvarige og alvorlige brudd lokalt. uavhengighet. Regjeringen har dessuten et til- 66 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Stormen Dagmar i romjulen 2011 rammet Nor- littmating de resterende 5 pst. av befolkningen. krings anlegg relativt hardt og førte til en rekke For det andre vil den delen av DAB-nettet som for- utfall, i første rekke som følge av brudd i krafttil- midler samtlige NRKs kanaler etter planen dekke førselen. Feilene som oppstod aktualiserte spørs- 99,5 pst. av befolkningen innen 1. januar 2015. Fra målet om det er nødvendig å vurdere tiltak for å 2017–2019 vil riksdekkende FM-sendinger etter sikre nettet bedre mot utfall. Ett mulig tiltak vil forutsetningene avvikles. Det kan neppe være rik- være å forutsette et høyere krav til oppetid. tig å bruke store ressurser på oppgradering av et Hovedårsaken til brudd i sendingene i 2011 var nett som etter forutsetningene skal avvikles om imidlertid svikt i ekstern kraftleveranse, et for- knappe fem år. Etter Kulturdepartementets opp- hold som ikke omfattes av NRKs avtale med Nor- fatning er beredskapshensynet i utgangspunktet kring og følgelig ikke av regnes med i kravet til godt ivaretatt gjennom en videreføring av kravet oppetid. Det vil uansett ikke være mulig å gardere om 99,5 pst. befolkningsdekning i det digitale seg fullt ut mot at brudd i sendingene forekom- radionettet. I henhold til opplegget i Meld. St. 8 mer. En skjerpelse av kravet til oppetid vil dermed (2010–2011) Digitalisering av radiomediet vil Kul- primært få økonomiske konsekvenser for avtale- turdepartementet i 2013 ta endelig stilling til partene. hvilke tekniske krav som bør gjelde for NRKs del Eventuelle nye pålegg må dessuten vurderes i av DAB-nettet. I denne forbindelse vil departe- lys av FM-nettets betydning som informasjonska- mentet også vurdere beredskapsaspektet. nal. For det første dekker basisnettet i det digitale Utgangspunktet for en slik vurdering bør være at bakkenettet for fjernsyn 95 pst. av husstandene i dagens høye krav til oppetid i FM-nettet også bør Norge og supplerende satellittskyggenett og satel- gjelde for det digitale nettet. 2011–2012 Meld. St. 29 67 Samfunnssikkerhet

6 Redning, beredskap og krisehåndtering

Ingen aktør i samfunnet – det være seg offentlige eksempel i medhold av lov om særlige rådgjerder eller private – kan alene forebygge eller håndtere under krig, krigsfare og lignende forhold, hvor det brede spekteret av hendelser og kriser som kan Kongen i statsråd er gitt særlige fullmakter fra tenkes å oppstå. I arbeidet med samfunnssikkerhet Stortinget) følges de ordinære ansvars- og beslut- og beredskap er det derfor avgjørende at ansvar- ningslinjer også i krisesituasjoner. Ettersom alvorlige aktører bidrar til godt samvirke med andre, lige krisesituasjoner ofte berører flere sektorer og slik at det samlede arbeidet med samfunnssikker- flere statsråders ansvarsområder og tidsmomen- het og beredskap samordnes på en god måte. I tet kan være kritisk, er det etablert en egen admi- dette kapitlet omtales nærmere en rekke sentrale nistrativ struktur som skal bidra til et godt sam- aktører som har et ansvar for å håndtere alvorlige virke og en koordinert håndtering av kriser på hendelser og kriser, de viktigste redningsressur- strategisk nivå. Organiseringen av strukturen sen- sene samt de viktigste etablerte strukturer for sam- tral krisehåndtering vil være forskjellig fra land til ordning. Omtalen av aktører i dette kapittelet er land og må ses i sammenheng med det enkelte imidlertid ikke uttømmende da hvem som er lands forfatning og forvaltningstradisjoner. berørt vil kunne avhenge av krisens karakter. For Enkelte land har valgt å legge en koordinerende eksempel vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet ha en funksjon til et organ underlagt statsministeren. sentral rolle i håndtering av IKT-kriser, jf. nærmere Den norske krisehåndteringsstrukturen er basert omtale i kapittel 9. Politiets rolle er mer utfyllende på de overordnede prinsippene om ansvar, nærhet beskrevet i kapittel 7 mens Forsvaret er nærmere og samvirke, samt at den enkelte statsråd er kon- omtalt i kapitel 8 om sivilt-militært samarbeid. stitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for det saksområde vedkommende er satt til å styre.

6.1 Krisehåndtering på sentralt nivå 6.1.1 Regjeringens rolle i kriser Den formelle beslutningsmyndighet er etter Regjeringen har det overordnede politiske ansva- norsk forfatning tillagt det enkelte fagdeparte- ret for styringen og håndteringen av kriser, her- ment eller Kongen i statsråd. Hver enkelt statsråd under at det er etablert gode nok krisehåndte- er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for ringssystemer. I hvilken utstrekning og hvor hyp- det saksområde vedkommende er satt til å styre. pig regjeringen som kollegium eller berørte stats- Når en sak er behandlet i statsråd, står regjerin- råder møtes i forbindelse med pågående hendelser gen som kollegium ansvarlig for beslutningen. eller krisesituasjoner vil avhenge av den aktuelle Regjeringen møtes i regjeringskonferanser for situasjonen og i hvilken grad det er behov for stra- å drøfte viktige politiske spørsmål. tegiske beslutninger på politisk nivå om de over- Regjeringens sikkerhetsutvalg drøfter saker av ordnede mål og rammer for krisehåndteringen. forsvarsmessig-, sikkerhetsmessig- og beredskaps- Det er et mål at departementer og etater i messig karakter som er undergitt en begrenset størst mulig utstrekning skal ha delegert nødven- spredning. Sammensetningen av Regjeringens sik- dige fullmakter til å kunne treffe de tiltak som er kerhetsutvalg kan variere fra regjering til regjering, nødvendig for å håndtere akutte situasjoner hvor men statsministeren, utenriksministeren, forsvars- det er fare for liv, helse eller store tap av materi- ministeren, justis- og beredskapsministeren og elle verdier, slik at behovet for behandling på finansministeren er normalt faste medlemmer. regjeringsnivå ikke skal forsinke håndteringen. De overordnende prinsippene om ansvar, nær- For eksempel vil det normalt ikke være behov for het, likhet og samvirke ligger til grunn for alt sik- strategiske avklaringer på politisk nivå i forbin- kerhets- og beredskapsarbeid. Håndtering av sik- delse med håndteringen av pågående redningsak- kerhetspolitiske kriser er unntatt fra nærhetsprin- sjoner, selv om departementenes politiske ledelse sippet. Med mindre annet er særlig fastsatt (for informeres og følger situasjonen. 68 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

I alvorlige krisesituasjoner som utvikler seg og være i stand til å identifisere og treffe beslut- over tid, eller mer komplekse krisesituasjoner som ninger om nødvendige tiltak innen eget ansvars- krever politisk koordinering, vil regjeringen eller område for å håndtere den aktuelle situasjonen, berørte statsråder møtes for å foreta nødvendige herunder utarbeide beslutningsgrunnlag og legge avklaringer på strategisk nivå. Dette vil eksempel- til rette for overordnete politiske avklaringer der vis gjelde dersom det skulle oppstå krisesituasjo- det er nødvendig. Departementene skal påse at ner som berører norsk utenriks- og sikkerhetspoli- operative aktører har nødvendige fullmakter og tikk. I slike situasjoner vil det også være aktuelt at vurdere behov for internasjonal bistand til egen Regjeringens sikkerhetsutvalg møtes. sektor. Departementene må videre kunne hånd- Det er lagt opp til en betydelig grad av fleksibi- tere kommunikasjon med medier og befolknin- litet når det gjelder organiseringen av arbeidet. I gen. Arbeidet må skje koordinert med andre mange situasjoner vil det være aktuelt at embets- departementer og spesielt det departementet som verk fra berørte departementer og berørte etatsle- er utpekt som lederdepartement. dere deltar i møter i regjeringen, Regjeringens sikkerhetsutvalg og/eller i møter mellom berørte statsråder for å sikre nødvendig informasjonsut- 6.1.3 Det administrative apparat for sentral veksling og koordinering. Dette skjedde for krisehåndtering eksempel etter hendelsene 22. juli 2011, da det Behovet for en sterkere sentral krisehåndtering henholdsvis 22. juli og 23. juli fant sted koordine- ble synliggjort etter flodbølgekatastrofen i Sør- ringsmøter i statsministerboligen med deltakelse Asia 2. juledag 2004. Som en konsekvens av dette fra statsministeren og berørte statsråder, embets- besluttet Regjeringen Bondevik II å etablere et verk fra departementene, Politidirektoratet og nytt administrativt apparat for sentral krisehåndte- Politiets sikkerhetstjeneste. Under regjeringskon- ring i departementene, jf. St.meld. nr. 37 (2004 – feransen 23. juli 2011 deltok embetsverk fra depar- 2005). Dette var basert på tre hovedelementer for tementer, Helsedirektøren, Politidirektøren og å understøtte statsrådenes og regjeringens over- sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. Det vises for ordnede ansvar for at krisesituasjoner håndteres øvrig til omtale under kapittel 3. på en god måte: Utpeking av et lederdepartement, I enkelte tilfeller vil det følge av Grunnloven, krisekoordinering gjennom Regjeringens kriseråd lovgivning eller bevilgningsreglementet at nødven- og Krisestøtteenheten (KSE) som skulle bidra dige formelle beslutninger skal treffes av regjerin- med støttefunksjoner til lederdepartementet og gen gjennom vedtak av Kongen i statsråd. Dette Regjeringens kriseråd i deres krisekoordinering. gjelder for eksempel kriser som er av en så alvorlig En har ved flere større hendelser og kriser de karakter at det er aktuelt å iverksette fullmakter i siste årene sett stor nytte av tiltakene som ble eta- henhold til beredskapslovgivningen, fremleggelse blert. At Regjeringens kriseråd raskt sammenkal- av proposisjoner for Stortinget, bruk av proviso- les, at et utpekt lederdepartement får ansvar for risk anordningsmyndighet eller avgivelse av kom- koordinering og at KSE bidrar med forsterknings- mandomyndighet for norske militære styrker. ressurser, herunder bistand til å produsere koordi- Regjeringen må i krisesituasjoner løpende vur- nerte situasjonsrapporter og medieovervåkning dere hvordan Stortinget eller Stortingets organer for etablering av et felles situasjonsbilde, har hatt skal orienteres eller konsulteres og behovet for stor betydning for å kunne ivareta en bedre sam- innhenting av nye fullmakter fra Stortinget. ordning, informasjonsdeling og strategisk ledelse. Basert på erfaringene i årene som er gått siden det administrative apparatet for sentral krisehåndte- 6.1.2 Sektordepartementets ansvar i kriser ring ble etablert, herunder evalueringen etter hen- Hver enkelt statsråd har ansvaret for beredskapen delsene 22. juli 2011, ser imidlertid regjeringen innenfor sin sektor. Dette omfatter ansvaret for å behovet for ytterligere å forsterke, tydeliggjøre og forebygge uønskede hendelser, ansvaret for å videreutvikle den sentrale organiseringen av krise- planlegge for å kunne håndtere hendelser som koordineringsapparatet, samtidig som det bygges oppstår og å evaluere og følge opp læringspunk- videre på de eksisterende hovedelementene. Struk- ter. Hvert departement må også planlegge for turen for krisekoordinering gjelder i prinsippet i alle hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde krisesituasjoner – fra fredstidskriser, som for skal kunne opprettholdes og videreføres dersom eksempel naturkatastrofer eller pandemi til sikker- det inntrer ekstraordinære hendelser. hetspolitiske kriser og krig. Strukturen skal samti- Ved kriser må departementene innhente situa- dig ikke være til hinder for hensiktsmessig tilpas- sjonsrapporter fra egne operative virksomheter ning til den foreliggende krisesituasjonen. 2011–2012 Meld. St. 29 69 Samfunnssikkerhet

Justis- og beredskapsdepartementet skal ivareta Kriserådet rollen som permanent sekretariat for Kriserådet. Erfaringene viser at navnet Regjeringens kriseråd Det er etablert en ordning med faste, perio- kan være egnet til å skape usikkerhet utad om når disk møter i Kriserådet med henblikk på drøfting møter finner sted på politisk nivå og om når møter og forankring av overordnede beredskaps- og kri- finner sted på administrativt nivå. Regjeringen har sehåndteringsutfordringer og gjennomgang av derfor besluttet at Regjeringens kriseråd skal relevante hendelser og øvelser. endre navn til Kriserådet. Kriserådet er det høyeste koordineringsorga- net på administrativt nivå. Rådet her fem faste Lederdepartement medlemmer: regjeringsråden ved Statsministe- Alvorlige krisesituasjoner berører sjelden kun en rens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartemen- sektor alene. Det ble derfor besluttet å innføre en tet og departementsrådene i henholdsvis Justis- ordning hvor det i krisesituasjoner utpekes et fast og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgs- lederdepartement, jf. St.meld. nr. 37 (2004 – 2005). departementet og Forsvarsdepartementet. Dette departementet har ansvaret for å koordi- De faste medlemmene av rådet er den øverste nere håndteringen av krisen på departementsnivå. ledelse på embetsnivå i de departementene som Lederdepartementet overtar imidlertid ikke oftest vil være direkte berørt av en krisesituasjon andre departementers ansvarsoppgaver, og hvert og som har ansvar for de viktigste redningsressur- enkelt departement ivaretar på vanlig måte ansva- sene. Kombinasjonen av faste medlemmer på den ret for tiltak innenfor sine respektive sektorer. ene siden og muligheten for utvidelse av Kriserå- Utpekingen av lederdepartement har vært det på den annen side skal ivareta flere hensyn. gjort ut fra følgende kriterier: Ved å gi Kriserådet en fast kjerne av medlemmer, – Krisens karakter: Det vil ofte være en klar sam- sikrer en erfaringsoverføring og læring fra hånd- menheng mellom hendelsene og et departe- tering av tidligere krisesituasjoner. De medlem- ments ansvarsområde i en normalsituasjon mene av rådet som ikke selv er direkte berørt av – Hvilket departement har best tilgang til infor- den aktuelle krisen, vil få en viktig funksjon som masjon om krisen rådgivere i forhold til strategiske beslutninger. – Hvilket departement har flest virkemidler for å Rådet kan ved behov utvides med alle de øvrige håndtere krisen departementene. Ved behov kan rådet også utvides med representanter for underliggende virk- I enkelte krisesituasjoner er det ikke ett departe- somheter og særlige kompetansemiljøer. ment som peker seg ut som det mest berørte. Det Kriserådet har som hovedfunksjon å bidra til kan også forekomme kriser som er så omfattende sentral krisehåndtering ved å: at de fleste samfunnssektorer i større eller mindre – Sikre koordinerte strategiske vurderinger grad berøres, og store deler av samfunnets ressur- – Vurdere spørsmålet om lederdepartement ser må mobiliseres. For at det alltid skal være et – Sikre koordinering av tiltak som iverksettes av departement som er spesielt forberedt på å ivareta ulike sektorer funksjonen som lederdepartement har regjeringen – Sikre koordinert informasjon til publikum, besluttet at Justis- og beredskapsdepartementet media og andre skal være fast lederdepartement i sivile nasjonale – Påse at spørsmål som krever politisk avklaring kriser med mindre noe annet er bestemt. Justis- og raskt legges frem for departementenes poli- beredskapsdepartementet har samordningsan- tiske ledelse eller regjeringen, herunder avkla- svar for beredskap i sivil sektor og har ansvaret for ring av fullmakter og budsjett hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge. Justis- og beredskapsde- Rådet ledes av departementsråden i lederdeparte- partementet vil derfor i de fleste sektorovergri- mentet. Rådet møtes både i forbindelse med reelle pende nasjonale kriser alltid ha en sentral rolle. hendelser og i forbindelse med større øvelser i I en del situasjoner, og særlig når det gjelder departementsfellesskapet, som for eksempel sivile hendelser som primært berører én bestemt sek- nasjonale øvelser (SNØ) og NATO Crisis Manage- tor, vil det allikevel, som i dag, være naturlig at ment Exercise (CMX). Etter hendelsene 22. juli andre departementer enn Justis- og beredskaps- 2011 ble det avholdt flere møter i rådet, og det ble i departementet innehar lederdepartementsrollen. ettertid utarbeidet en egen sammenfatning av For eksempel må det fremdeles planlegges for at rådets erfaringer. Ut fra et føre-var-prinsipp skal Utenriksdepartementet innehar lederdeparte- terskelen for å kalle inn Kriserådet være lav. KSE i mentsrollen når det gjelder å håndtere de fleste 70 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet situasjoner som gjelder nordmenn i utlandet eller – utarbeide og distribuere overordnede situa- kriser som primært gjelder Norges utenrikspoli- sjonsrapporter, blant annet på bakgrunn av inn- tiske interesser. Tilsvarende gjelder at Helse- og hentet informasjon fra andre departementer, omsorgsdepartementet håndterer situasjoner operative etater og mediebildet som utbruddet av pandemisk influensa i 2009. – utarbeide overordnede situasjonsanalyser, her- Samtlige departementer skal kunne innkalle under vurdering av mulige hendelsesforløp og Kriserådet dersom det har oppstått en krise eller en videre utvikling av krisen potensielt alvorlig situasjon er under utvikling innen – identifisere og vurdere behov for tiltak på stra- deres ansvarsområde som tilsier at rådet bør tegisk nivå komme sammen. Justis- og beredskapsdeparte- – koordinere at operative aktører har nødven- mentet har et særlig ansvar for at rådet innkalles dige fullmakter hvis ingen andre gjør det. Kriserådet er gitt fullmakt – koordinere at nødvendige tiltak innenfor eget fra regjeringen til å beslutte hvilket departement ansvarsområde blir iverksatt og ivareta nød- som skal være lederdepartement i krisen, og rådet vendig koordinering med andre departemen- vil da ta stilling til om Justis- og beredskapsdeparte- ter og etater (alternativt utpeke et underordnet mentet eller et annet departement skal være leder- organ som ivareta denne funksjonen) departement. Ved tvil eller eventuell uenighet i Kri- – sørge for at oppdatert informasjon om situasjo- serådet besluttes valg av lederdepartement av stats- nen distribueres til regjeringens medlemmer ministeren i samråd med berørte statsråder. – ved behov koordinere beslutningsgrunnlag fra berørte departementer for regjeringen – sørge for at det blir gitt koordinert informasjon Tydeliggjøring av lederdepartementets oppgaver til media og befolkningen og at det uformes en Det er i St.meld. nr. 37 (2004 – 2005) gitt en over- helhetlig informasjonsstrategi sikt over lederdepartementets oppgaver. Erfarin- – koordinere behov for internasjonal bistand ger fra blant annet hendelsene 22. juli 2011 og – vurdere etablering av liaisonordninger med øvelser, viser at det er behov for en tydeligere andre berørte departementer og virksomheter beskrivelse av forventningene til de koordine- – sørge for at det gjøres en evaluering av håndte- ringsoppgaver lederdepartementet skal ivareta og ringen av hendelsen i ettertid i samråd med hvilke krav som må stilles til forhåndsplanlegging andre berørte aktører og at identifiserte for utøvelsen av lederdepartementsrollen. læringspunkter følges opp Lederdepartementet overtar ikke andre departementers ansvarsoppgaver. Det er sektordeparte- mentene som har ansvaret for å lede krisehåndte- Krisestøtteenheten (KSE) ringen i egen sektor. Lederdepartementet har et KSE utgjør det tredje elementet i konseptet for ansvar for å sørge for å ivareta den løpende koor- sentral krisekoordinering og skal støtte lederde- dineringen mellom berørte departementer. Dette partementet og Kriserådet i deres koordinerings- krever at departementene planlegger for å kunne funksjoner. KSE er organisatorisk plassert direkte mobilisere nødvendige ressurser for å kunne iva- under departementsråden i Justis- og beredskaps- reta alle departementets roller og oppgaver. departementet, og skal være permanent sekreta- Departementene må videre sørge for å inneha riat for Kriserådet. nødvendige kapasiteter og krishåndteringskom- Regjeringen styrker den sentrale krisehåndte- petanse. Departementene må videre utarbeide en ringen ved at det etableres et sivilt situasjonssen- plan for forsterking av departementets ressurser ter med døgnkontinuerlig bemanning som legges dersom prognoser tilsier at situasjonen kan vare til KSE. Forsvarsdepartementet vil da ha kontinu- over tid. Departementene må også kunne plan- erlig oversikt på militær side både nasjonalt og legge for å kunne ivareta rollen som lederdeparte- internasjonalt, Utenriksdepartementet vil ha over- ment når egne lokaler og infrastruktur rammes av sikt på utenriksområdet og Justis- og beredskaps- uønskede hendelser. Blant de oppgaver et lederdepartementet vil ha en samlet oversikt over departement må kunne ivareta er å: nasjonale sivile hendelser og kriser for øvrig. Det – sørge for varsling av andre departementer, vil være viktig med aktivt samarbeid mellom de Statsministerens kontor, egne underlagte virk- tre situasjonssentrene i krisesituasjoner, men somheter, og ved alvorlige kriser Stortinget og også i det daglige knyttet til gjensidig varsling Slottet samt informasjons-, kompetanse- og kapasitetsut- – ta initiativ til at Kriserådet innkalles og lede vikling. I tillegg vil Justis- og beredskapsdeparte- rådets møter 2011–2012 Meld. St. 29 71 Samfunnssikkerhet mentet etablere en hensiktsmessig embetsvakt- Dette er et nettbasert krisestøtteverktøy som blant ordning. annet benyttes av 16 departementer ved ekstraor- Regjeringen har foreslått å styrke KSE perso- dinære hendelser, og 13 departementer bruker nellmessig, jf. Prop. 111 S (2011 – 2012) Tilleggsbe- også systemet som verktøy for daglig håndtering vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet av media. I tillegg benyttes systemet av direktora- 2012, for å bedre krisekoordineringen på departe- ter, fylkesmenn, kommuner samt Sivilforsvaret i mentsnivå, og enheten vil videreføre ansvaret for Norge. Gjennom beslutningsstøtte- og loggførings- kompetanseheving, herunder kurs og øvelser for systemet systematiseres, organiseres og loggføres departementene og regjeringens medlemmer. rutinemessige oppgaver, slik at man i en bered- Dette vil ikke minst bidra til en ytterligere styrking skapssituasjon skal få bedre kontroll og mer tid til av krisehåndteringsevnen på sentralt nivå. Erfarin- ledelse og beslutninger. KSE ivaretar en kontakt- ger fra reelle hendelser og øvelser viser at kontinu- funksjon for Justis- og beredskapsdepartementets erlig kompetanseutvikling i form av realistiske ledelse i det daglige, for å sikre at departementet øvelser og kurs er svært viktig for alle relevante er oppdatert ved hendelser nasjonalt og internasjo- aktører, ikke minst for å styrke samvirke og samar- nalt. Det gjennomføres regelmessige beredskaps- beid i komplekse og krevende krisesituasjoner. briefer for ledelsen i departementet, der relevante KSE administrerer en beredskapsgruppe ytre etater i justissektoren gir en oppdatert over- bestående av personer med relevant beredskaps-, sikt over hendelses- og beredskapsbildet. kriseinformasjons- og krisehåndteringsbakgrunn fra departementene. KSE forestår nødvendig opp- læring og øving av personell som underlegges 6.2 Redningssamvirke enheten ved en krise. Videre har enheten infrastruktur og lokaler for sentral krisekoordinering. Den norske redningstjenesten er en nasjonal dug- Kommunikasjon mellom beredskapsaktører er nad basert på et samvirkeprinsipp. Redningssam- avgjørende for at disse skal kunne håndtere kriser virke innebærer at offentlige virksomheter som på en best mulig måte. Justis- og beredskapsdepar- har relevante ressurser har plikt til å delta i red- tementet ved KSE har i samarbeid med flere ningsaksjoner, og dekker selv sine utgifter til departementer videreutviklet et beslutningsstøtte- dette. Private selskaper og frivillige organisasjo- og loggføringssystemet til bruk i departementene. ner får dekket sine driftsutgifter i henhold til ret-

Figur 6.1 Registrerte hendelser ved Hovedredningssentralen 2001 – 2011. På grunn av omlegging i Cospas/Sarsat systemet i perioden, er disse rapportene ikke med i den grafiske oversikten Kilde: Hovedredningssentralen 72 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet ningslinjer for refusjon av utgifter som påløper i skip som er i ferd med å synke). Ansvar for dette forbindelse med redningsaksjoner. Organiserin- tilligger eier, eventuelt i samarbeid med forsi- gen av og hovedprinsippene for redningstjenesten kringsselskap. Heller ikke akutt forurensing er fastsatt i kgl.res. av 4. juli 1980. Justis- og bered- omfattes av redningstjenestens oppgaver selv om skapsdepartementet vil legge til rette for å videre- forurensingen har oppstått ved en ulykke som føre og styrke det brede samvirket innen red- utløste en redningsaksjon. Operasjoner hvor det ningstjenesten både lokalt og nasjonalt. det letes etter en savnet person som bevæpnet og sinnsforvirret (også suicidal) er å betrakte som en politioperasjon utenfor redningstjenestens nor- 6.2.1 Organisering av den offentlige male ramme. Operasjoner i forbindelse med ter- redningstjenesten rorhandlinger som hendelsen på Utøya 22. juli En effektiv og godt organisert redningstjeneste er 2011, er politioperasjoner og ikke redningsaksjo- en forutsetning for å kunne håndtere et økende ner selv om det er en del av aksjonen å redde antall redningsaksjoner. Redningstjenesten i skadde mennesker. Norge er en integrert tjeneste. Det innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet har det en og samme organisasjon har ansvaret for sjø-, overordnede administrative samordningsansva- land- og flyredning. Redningstjenesten utøves i et ret for redningstjenesten. Den operative ledelsen samvirke mellom offentlige etater, frivillige orga- av redningsoperasjoner skjer fra Hovedrednings- nisasjoner og private selskaper. sentralen eller en av 28 lokale redningssentraler Redningstjenestens oppgave er å forestå øye- (LRS). blikkelig innsats for å redde mennesker fra død Norge har forpliktet seg gjennom FN-konven- eller skade som følge av ulykkes- eller faresituasjoner til å etablere sjø- og flyredningssentraler til sjoner som krever koordinering, og som ikke blir å ivareta søk og redning i et nærmere avgrenset ivaretatt særskilt av opprettede organer eller ved geografisk område. Dette ivaretas av Hovedred- særlige tiltak. Redningstjenesten har ikke ansvar ningssentralen. for å berge materielle verdier (som for eksempel

Figur 6.2 Togulykke Kilde: Peder Gjersøe/NTB Scanpix 2011–2012 Meld. St. 29 73 Samfunnssikkerhet

utpekte representanter for aktuelle offentlige, pri- Hovedredningssentralen (HRS) vate og frivillige organisasjoner fra nærområdet, Den øverste operative samordning og ledelse av med politimesteren som leder. redningstjenesten er lagt til Hovedredningssen- Politiet har ansvaret for å lede den operative tralen (HRS) som er lokalisert to steder, i Sør- innsatsen på skadestedet på land. Dette er beskre- Norge på Sola (HRS SN) og i Nord-Norge i Bodø vet i politiets beredskapssystem (PBS). Det gjel- (HRS NN). Øverste myndighet ved Hovedred- der også dersom HRS leder selve operasjonen. ningssentralen er redningsledelsen, bestående av Ved sjøredningsaksjoner bistår lokal redningssen- utpekte representanter for aktuelle offentlige tral HRS med å innhente etterretningsopplysnin- organisasjoner, og med politimesteren i Salten ger, og tildeles vanligvis å lede strandsøk hvor som leder ved HRS NN og politimesteren i Roga- dette er aktuelt. land som leder ved HRS SN. Det er bare ved sær- Utviklingen av operasjonssentralene i politiet lig krevende redningsaksjoner at redningsledel- har ført til at disse i dag, sammen med politiets sen innkalles. Det vanlige er at redningsaksjonene operative stab, i praksis ivaretar LRS-funksjonen, håndteres av de faste ansatte ved HRS. og at redningsledelsen i svært liten grad innkalles, I praksis ledes sjøredningsaksjoner fra HRS selv ved store redningsaksjoner. Departementet SN eller HRS NN, mens landredningsaksjoner vil med bakgrunn i erfaringene fra den praksis ledes av en lokal redningssentral. Flyredningsak- som har utviklet seg, gi politiet en tydeligere for- sjoner ledes fra Sola eller Bodø inntil flyet er loka- mell rolle som leder av de lokale redningssentra- lisert. Deretter overlates normalt redningsaksjo- lene, herunder et ansvar for å videreføre og styrke nen til en lokal redningssentral. HRS har full samarbeidet innen redningstjenesten lokalt. I dette instruksjonsmyndighet overfor de lokale red- arbeidet er det viktig å legge til rette for involve- ningssentralene. ring og dyktiggjøring av samvirkepartnerne. Ved sjøredningsaksjoner oppnevner HRS ved behov en stedlig koordinator på selve innsatsste- Kystradio det, benevnt On Scene Coordinator (OSC). For- svaret og Kystvakten er godt egnet til å ivareta rol- Kystradioen er en del av Telenor Maritim Radio len som OSC. og den har kontinuerlig lyttevakt på en eller flere Både på Sola og i Bodø er det etablert en ord- maritime nødfrekvenser og varsler HRS dersom ning ved redningsaksjoner med mange involverte den oppfanger nødsignaler. Norge har forpliktel- ved at ansatte fra Rogaland og Salten politidistrik- ser gjennom internasjonale konvensjoner til å opp- ter har som oppgave å besvare henvendelser fra fylle visse oppgaver innenfor kystradioens dek- pårørende. Det er avsatt egne lokaler til denne ningsområde. Dette utføres gjennom en landba- oppgaven, og ansatte øves i utførelse av denne sert infrastruktur bestående av kystradiostasjo- funksjonen. ner. Grunnlaget for å håndtere en redningsaksjon I dag gjenstår det 5 bemannede kystradiosta- legges utenom hendelsene, og innebærer et konti- sjoner: Tjøme, Rogaland, Florø, Bodø og Vardø. nuerlig arbeid overfor samvirkepartnerne i red- Rogaland radio og Bodø radio er samlokalisert og ningstjenesten. HRS har til oppgave å sikre en opererer i fellesskap med HRS. Samlokaliseringen grunnleggende forståelse blant samvirkepart- har gjort at man har oppnådd tettere dialog og nerne for hvordan den norske modellen er organi- samarbeid. sert og fungerer gjennom rolle- og ansvarsfordeling, prosedyrer og varslingsplaner. LRS har tilsva- 6.2.2 Redningshelikoptertjenesten rende samordningsrolle overfor de lokale samvirkepartnere som HRS har sentralt. HRS fører tilsyn Redningshelikoptrene er den eneste dedikerte med LRS. statlige søk- og redningsressursen som redningstjenesten i Norge har. Justis- og beredskapsdepartementet eier redningshelikoptrene og har både Lokale redningssentraler fag- og budsjettansvar for helikoptertjenesten. Hver av de 28 lokale redningssentralene (LRS) Forsvaret opererer helikoptrene i henhold til har et geografisk ansvarsområde som er identisk avtale med Justis- og beredskapsdepartementet, med et politidistrikt eller Svalbard. Det vanlige er og har ansvaret for vedlikehold og logistikk av flå- at redningsaksjoner ledes av politidistriktets ope- ten som består av til sammen 12 stk. Westland Sea rasjonssentral og operative stab. Store rednings- King. Hovedredningssentralen er den instansen aksjoner ledes av en redningsledelse bestående av som avgjør hvilke oppdrag redningshelikoptrene 74 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Figur 6.3 Redningshelikoptertjenesten Kilde: 330-skvadronen som står på beredskap skal utføre. Det er seks så utgjør ambulanseoppdrag i dag drøyt 50 pst. av redningshelikopterbaser i Norge, henholdsvis redningshelikoptrenes oppdragsaktivitet. Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge. Regjeringen har styrket redningshelikoptertje- Redningshelikoptrenes prioriterte oppgave er nesten betydelig siden 2005, ved at det i dag er søk og redning, men i tillegg utfører de også innført full tilstedevakt med lege på alle basene. ambulanseoppdrag og andre samfunnsnyttige Ved tilstedevakt oppholder besetningen seg i nær- oppdrag som blant annet transportbistand til poli- het av beredskapshelikopteret 24 timer i døgnet. tiet. I arbeidet med å bedre transportberedskapen Det opereres nå med en reaksjonstid på ca. 15 til politiet har Justis- og beredskapsdepartementet minutter. Regjeringen opprettet også den nye red- i et brev av 16. januar 2012 til Hovedredningssen- ningshelikopterbasen på Florø i 2009. Utover tral Nord-Norge, Hovedredningssentral Sør-Norge, dette har regjeringen økt driftsbudsjettene til red- Politidirektoratet og Forsvarets operative hoved- ningshelikoptrene betydelig med ca. 150 mill. kro- kvarter funnet å ville klargjøre retningslinjene for ner siden 2008. politiets bruk av redningshelikoptre. Departe- mentet vil foreta en evaluering av praksis etter at brevet ble sendt og parallelt foreta en undersø- Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om kelse basert på en historisk gjennomgang av poli- anskaffelse av nye redningshelikoptre tiets anmodninger om transportstøtte noen år til- Regjeringen foreslo i Prop. 146 S (2010 – 2011), å bake i tid, for å se om det er behov for en endret anskaffe nye allværs søk- og redningshelikoptre klargjøring fra departementets side. Som det også til Fastlands-Norge, som erstatning for dagens fremgår i Prop. 146 S (2010 – 2011) Anskaffelse av Sea King-redningshelikoptre. Stortinget samtyk- nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020, ket den 6. desember 2011, jf. Innst. 82 S fra justiskomiteen om anskaffelse av nye redningshelikoptre 2011–2012 Meld. St. 29 75 Samfunnssikkerhet mv. i perioden 2012–2020, i at Justis- og beredskapsdepartementet innenfor en kostnadsramme Svalbard på 16 800 mill. kroner kan inngå kontrakt om For Svalbard kan det innenfor en samlet ramme anskaffelse av inntil 16 redningshelikoptre. på 1 300 mill. kroner inngås kontrakt om en tje- Arbeidet med anskaffelsene ledes av Justis- og nesteleveranse av to store redningshelikoptre til- beredskapsdepartementet, som ansvarlig for red- svarende dagens Super Puma med tjenestestart 1. ningstjenesten, men gjøres i samarbeid med For- april 2014 og med varighet på seks år og opsjon på svarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepar- ytterligere fire år. Dette vil bidra til å styrke den tementet. totale beredskapen på øygruppa og nærliggende De fremtidige helikoptrene vil ha bedre egen- havområder og er således et viktig signal i regje- skaper for å kunne operere i dårlig vær, høyere ringens satsing på nordområdene. hastighet og langt bedre rekkeviddekapasitet enn Redningshelikopterbasen forutsettes å ligge dagens Sea King. Det er utviklet en redningsambi- på Longyear flyplass utenfor Longyearbyen som i sjon basert på samfunnsmålet som sier at det skal dag, fortsatt under sivil operasjon. Regjeringen kunne startes unnsetning av 20 nødstedte på vektlegger hensynet til bedre rednings- og reser- hvert punkt 150 Nm rett ut av grunnlinjen innen vekapasitet. Beredskapen økes til 95 pst. og red- to timer. I tillegg skal to nødstedte kunne unnset- ningskapasiteten økes fra en til to store og like tes helt ut mot ytterkanten av Norges redningsan- helikoptre allerede fra 2014. Reservehelikoptret svarsområde. Nødstedte må også kunne unnset- skal ha en minimumsbesetning som kan rykke ut tes langs hele kysten og på fastlandet med en på to timers varsel for å kunne komme rednings- bedre effekt enn i dag. Det forutsettes at de nød- helikoptret til unnsetning. stedte skal kunne returneres til et trygt sted på Regjeringen legger opp til at det ved kontrakts- land. Redningshelikoptrene skal også fungere inngåelse i anskaffelsesprosessen for fastlandet innenfor et flerbrukskonsept, ved å videreføre vurderes en opsjon på to store helikoptre tilsva- nåværende oppgaver som luftambulanse og andre rende fastlandet, dvs. i klassene over Super Puma- viktige samfunnsoppdrag inkludert militære opp- størrelsen. Regjeringen vil gjøre en ny vurdering gaver. Ved behov skal de fremtidige redningsheli- av behovsutviklingen på Svalbard i forkant av en koptre utrustes med en viss grad av egenbeskyt- eventuell utløsning av opsjonen. telse. Eksisterende basestruktur på fastlandet med seks redningshelikopterbaser (Rygge, Sola, Florø Drift av Sea King frem til 2020 (detasjement), Ørland, Bodø og Banak) og full til- Som det fremgår i Prop. 146 S (2010 – 2011) er Sea stedevakt på fastlandet skal videreføres. King-flåten i dag aldrende, umoderne og slitt, noe Dagens praksis med at redningshelikoptrene som gjør at både tilgjengeligheten på helikoptre utfører luftambulanseoppdrag videreføres med og deres evne til å foreta redningsoperasjoner sik- vekt på oppdrag der helsetjenestens eget materiell kert og effektivt, stadig blir mer redusert. Regje- ikke er egnet eller tilstrekkelig. Forsvaret skal ringen tar sikte på å opprettholde dagens nivå på fortsette som operatør av de nye redningshelikop- redningshelikopterkapasiteten, basestrukturen trene og vil avhengig av hvilken helikoptertype og beredskapsordninger så langt dette vurderes som blir valgt, måtte tilpasse sin operative og ved- hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart, inntil likeholdsmessige virksomhet. nye redningshelikoptre er innfaset. Til tross for Kontrakten skal også omfatte en opsjon på forventede logistikkmessige utfordringer, antas ytterligere inntil seks redningshelikoptre av Sea King-helikoptret å kunne opereres frem mot samme type. Det skal videre gjennomføres infra- 2020 med omtrent samme regularitet som i dag. I strukturtiltak, herunder bygningsmessige tilpas- Prop. 146 S (2010 – 2011) fremgår det at det likevel ninger til valgt helikoptertype ved flere baser, vil være nødvendig med noen tiltak for å opprett- samt tilpasning av landingsmulighetene ved syke- holde redningshelikopterkapasiteten. Dette vil hus som benyttes av dagens redningshelikoptre. eksempelvis kunne være å bygge opp reserve- Løsningen vil også omfatte en anskaffelse for dels- og komponentlagre, foreta nødvendige opp- Island i tråd med inngått samarbeidsavtale av 30. graderinger av motor og skrog, endre materiellav- november 2007, men uten at dette medfører øko- taler eller styrke bemanningen. nomiske forpliktelser for Norge. Helikoptrene Det er ikke hensiktsmessig å modernisere Sea planlegges å være innfaset innen 2020. King-flåten opp til dagens teknologiske standard for redningshelikoptre, men i de nærmeste årene legges det likevel opp til å foreta en viss nødven- 76 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet dig oppgradering av Sea King (myndighetspålagte regulære politioppgaver, samt beredskap i form av krav, nødsendere, kommunikasjonsmidler etc.). kompetanse, planverk og tiltak for å håndtere uøn- skede eller ekstraordinære hendelser og kriser. Politiets sentrale rolle som beredskapsaktør er 6.2.3 Politi nærmere omtalt i St.meld. 42 (2004 – 2005) om Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og Politiets rolle og oppgaver. Det understrekes at bekjempe kriminalitet og skape trygghet for politiets ansvar for å ivareta tryggheten i samfun- befolkningen. I henhold til politiloven § 27 første net omfatter både forebygging av uønskede hen- ledd tilligger det politiet å iverksette og organi- delser, innsats for å verne om liv og helse, og til- sere redningsinnsats der menneskers liv eller tak for å gjenopprette samfunnsorden. For nær- helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er mere omtale, se kapittel 7. pålagt ansvaret. Av politiloven § 27 tredje ledd fremgår det videre at det tilligger politiet å iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og 6.2.4 Helse begrense skade i forbindelse med alle ulykkes- og Helse og omsorgstjenesten er sentral i de fleste katastrofesituasjoner. Bestemmelsen innebærer at beredskapssituasjoner. Spesialisthelsetjenesten politiet har et akutt, sektorovergripende ansvar og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus for å håndtere ulykker og katastrofer i fred på alle (herunder medisinsk nødmeldetjeneste, kommu- samfunnsområder. I en akuttfase er politimeste- nal legevaktordning og ambulansetjenesten) ren gitt myndighet til å fatte beslutninger på andre utgjør hovedtyngden i helse- og omsorgstjenes- myndigheters ansvarsområde, inntil ansvaret tens normalberedskap. Når en ulykke eller katas- overtas av ansvarlig myndighet i henhold til trofe inntreffer, blir den kommunale helse- og ansvarsprinsippet. omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten Politiet kan ved ulykker og katastrofer blant lokalt mobilisert. annet beslutte evakuering, som kan håndheves Dersom håndteringen krever flere helseres- med makt, besørge ordensmessig vakthold og sik- surser enn de som er tilgjengelige lokalt, mobili- ring og iverksette etterforskning. Politiet er seres ressurser gjennom henvendelse til andre videre ansvarlig for varsling av pårørende til sav- kommuner og helseforetak. I praksis skjer dette nede eller omkomne, og tillagt et særskilt ansvar gjennom AMK-sentralene, som kan rekvirere sup- for å lede og iverksette søk etter antatt omkomne. plerende ressurser innad i egen region og fra Politiet plikter å ta hånd om døde personer. andre regioner. Sentrale helsemyndigheter infor- Begrepet politiberedskap omfatter både politi- meres og involveres i krisehåndteringen ved ets døgnkontinuerlige beredskap for å håndtere behov.

Boks 6.1 Søk og redning i Arktis Avtalen om søk og redning i Arktis («Agreement I Arktis har søk- og redningsregioner (SAR- on Cooperation on Aeronautical and Maritime regioner) i hovedsak allerede vært etablert, Search and Rescue in the Arctic»), som ble sig- men i enkelte områder har ansvarsforholdene nert under ministermøtet i Arktisk Råd i Nuuk vært uavklarte og uhensiktsmessige. Norge, våren 2011, er den første juridisk bindende avta- Danmark (Grønland) og Russland er derfor blitt len som er fremforhandlet etter initiativ fra Ark- enige om en mer formålstjenlig inndeling av tisk råd. Avtalen etablerer et mer forpliktende våre SAR-regioner. Norges SAR-region er der- redningssamarbeid, herunder bedre regional med utvidet slik at Norge tar ansvar nord for organisering av søk og redning i Arktis. Et styr- Svalbard opp mot polpunktet, samt at grensen ket redningssamarbeid er viktig for optimal mot Russland er trukket noe lengre øst. Dette utnyttelse av ressursene for å komme nødstedte gir en naturlig avgrensning av statenes ansvar til unnsetning så raskt som mulig. Avtalen inne- og reflekterer de faktiske realiteter i forhold til bærer også en mer hensiktsmessig avgrensning redningskapasitet. av partenes søk- og redningsregioner i Arktis, samt etablering av nasjonale kontaktpunkt og samarbeidsmekanismer. 2011–2012 Meld. St. 29 77 Samfunnssikkerhet

Boks 6.2 Helseberedskapen Ansvaret for helseberedskap følger av lov om mer 113) og ambulansetjenesten (luft, bil og helsemessig og sosial beredskap. Loven påleg- båt). Tjenestene ytes gjennom helseforetakene ger kommuner, fylkeskommuner, regionale hel- (HF) og avtaler med private aktører. Regionale seforetak, sykehus og staten å ha beredskaps- helseforetak og helseforetak skal samordne sine planer. Vannverk, Mattilsynet, og offentlige beredskapsplaner internt og med samarbeids- næringsmiddellaboratorier har også planplikt parter, blant annet kommuner, fylkeskommuner, etter loven. Spesialisthelsetjenesteloven, smitte- fylkesmenn, Forsvaret, hovedredningssentra- vernloven, matloven, strålevernloven, helse- og len og frivillige organisasjoner. omsorgstjenesteloven og folkehelseloven inneholder egne beredskapsbestemmelser. Helsemyndighetene Helse- og omsorgsdepartementet har overord- Kommunene net ansvar for beredskap og krisehåndtering i Kommunene har gjennom sitt lovpålagte ansvar helse- og omsorgssektoren. Arbeidsdeparte- en sentral rolle i helse- og sosialberedskapen for mentet ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har forebygging, beredskapsplanlegging og krise- ansvar for sosiale tjenester i sosial- og velferds- håndtering. Kommunene skal yte helse- og forvaltningen. Når en krise truer eller har inn- omsorgs-tjenester og sosiale tjenester til perso- truffet skal Helsedirektoratet etter delegasjon ner som oppholder seg i kommunen. Dette fra Helse- og omsorgsdepartementet forestå omfatter helsetjenester i hjemmet, fastlege, overordnet koordinering av sektorens innsats legevakt samt ulike omsorgstjenester og sosiale og om nødvendig iverksette tiltak. Helsedirekto- tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. ratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strå- levern og fylkesmennene gir råd og veiledning De regionale helseforetakene (RHF) og til kommuner, regionale helseforetak og helse- helseforetakene (HF) foretak, og bistår dem med øvelser og kompetansetiltak. Statens helsetilsyn og fylkesmen- De fire regionale helseforetakene (RHF) skal nene fører tilsyn med at virksomheter og perso- sørge for at befolkningen tilbys spesialisthelse- nell i helse- og omsorgstjenesten etterlever lov- tjenester i sin region. Spesialisthelsetjenesten verket. Mattilsynet følger på tilsvarende måte omfatter sykehusene, medisinsk nødmeldetje- opp vannverkene, mattrygghet, etc. neste (AMK-sentraler og medisinsk nødnum-

på forebyggende arbeid er regjeringens hoved- 6.2.5 Brann- og redningsvesen strategi for å forhindre og redusere konsekven- Landets 429 kommuner har organisert sitt brann- sene av branner, samtidig som beredskap og vernarbeid i 325 brann- og redningsvesen. Det er håndteringsevne skal styrkes. etablert 22 regionale 110-sentraler, og brann- og Med utgangspunkt i lov om vern mot brann, redningsvesenet har omlag 3 500 heltidsansatte eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brann- og om lag 8 500 deltidsansatte. vesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjons- Det er etablert to nasjonale beredskapsordnin- vernloven) er DSB på vegne av Justis- og bered- ger basert på brann- og redningsvesenets stående skapsdepartementet nasjonal brannmyndighet. beredskap gjennom brannvesenets redningsinn- Forebyggende brannvernarbeid er avgjørende sats til sjøs (RITS) og nasjonal lederstøtteordning for hvordan brannsikkerheten utvikler seg i årene knyttet til skogbrannhelikopterberedskapen. fremover. Kommunikasjon er et viktig virkemid- Utover dette har enkelte brann- og redningsvesen del i det forebyggende arbeidet, og kommunika- etablert egne ordninger med for eksempel red- sjonstiltak som kampanjer der budskapet er fast ningsdykkerberedskap, tauredning og urban tek- og gjentas år etter år, er både nødvendig og virk- nisk redning. ningsfullt. Gjennom slike satsinger styrkes også Regjeringen la i 2009 frem St.meld. nr. 35 samarbeidet mellom myndigheter, forsikrings- (2008 – 2009) Brannsikkerhet – Forebygging og bransjen, interesseorganisasjoner og andre aktø- brannvesenets redningsoppgaver, jf. Innst. 153 S rer. Som nasjonal brannmyndighet vil DSB være (2009 – 2010), der det fremgår at målrettet satsing sentral i forhold til samarbeid med landets brann- 78 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet og redningsvesen om hvordan kommunikasjon ansatte og er eneste leverandør av kvalifikasjons- kan brukes best mulig i forebygging av branner. givende kurs for ansatte i de kommunale brann- Regjeringen oppnevnte 17. desember 2010 to og redningsvesenene. Dagens fagutdanning for utvalg til å gjennomgå henholdsvis brannsikker- brannkonstabler skjer etter ansettelse, bekostes heten til særskilte risikogrupper og samlet utdan- av kommunene som arbeidsgiver og staten som ningsbehov i brann- og redningsvesenene, jf. eier av Norges brannskole, og er forankret i krav St.meld. nr. 35 (2008 – 2009). om opplæring og kompetanse i forskrift av 26. juni NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for 2002 om organisering og dimensjonering av utsatte grupper ble lagt frem i januar 2012. Utval- brannvesen. Det er et mål for Norges brannskole gets viktigste oppgave har vært å vurdere tiltak å tilstrebe en størst mulig dekning av etterspørse- som kan redusere brannrisiko for utsatte grupper len etter kvalifiserende utdanning for både heltids- i Norge. Utvalget mener kommunene må styrke og deltidspersonell. Med bakgrunn i nye kvalifika- innsatsen mot utsatte grupper i deres egne hjem sjonskrav for deltidspersonell er det de senere og at dette kan skje uten vesentlig økning i offent- årene gitt høy prioritet til opplæring av nettopp lig ressursbruk. Dagens ressurser må utnyttes denne målgruppen. I 2011 gjennomførte i over- bedre og det forebyggende arbeidet må priorite- kant av 700 elever kvalifiserende utdanning ved res høyere. Utvalget foreslår at feiervesenene og skolen, fordelt forholdsvis likt mellom heltids- og beredskapspersonell i brann- og redningsvese- deltidspersonell. I tillegg til de kvalifikasjonsgi- nene i større grad benyttes til forebyggende vende kursene tilbyr NBSK spesialkurs innenfor arbeid. Videre foreslås det å utarbeide en nasjonal en rekke områder, for eksempel skadestedsleder- plan for oppgradering av alle pleie- og omsorgsbo- kurs, grunnleggende opplæring i skogbrannsluk- liger, slik at beboerne blir forsvarlig sikret i tilfelle king og feierutdanning, i tillegg til at skolen også brann. Utvalget mener også at brann- og rednings- er ansvarlig for opplæring i brann og redningstje- vesenene må styrke tilsynet med asylmottak og at neste av lufthavnspersonell i Avinor. Norges boliger for innkvartering av gjestearbeidere bør brannskole tilbyr også kurs innen beredskap mot prioriteres i brannvernarbeidet. Utvalgets rapport akutt forurensning til personell i de Interkommu- har vært på bred høring. Forslagene i NOU 2012: 4 nale utvalgene mot akutt forurensning (IUA). og innkomne høringsuttalelser er nå til vurdering De siste årene har brann- og redningsvesenet i i Justis- og beredskapsdepartementet. økende grad blitt stilt overfor naturkatastrofer NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer som flommer, ras, skogbranner, redningsoppdrag ble lagt frem i februar 2012. Utvalgets viktigste i sammenraste bygninger, store hendelser der oppgave har vært å vurdere det samlede utdan- gass og annen brannfarlig vare er involvert, tek- ningsbehovet for brann- og redningsvesenene, nisk kompliserte skipsulykker, ulykker med foru- både hel og deltidspersonell. Utvalget anbefaler at rensningsfare mv. Slike oppgaver krever ofte bruk grunnutdanningen i en fremtidig utdanning for av ressurser på tvers av kommunegrensene. brann- og redningsvesen legges på fagskolenivå, Innføringen av Nødnett, som er planlagt mens lederutdanningen legges på høgskolenivå. utbygd i hele landet i 2015, gir brann- og rednings- Utvalget har videre vurdert at utdanningen av del- vesenene langt bedre forutsetninger for å samar- tidspersonell i størst mulig grad bør gjennomføres beide med hverandre, og også med politi og helse- desentralisert. Utvalget mener at fremtidens tjeneste. brann- og redningsvesen i så stor grad som mulig Justis- og beredskapsdepartementet skal gjen- bør gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Utdan- nom hensiktsmessig regelverk og veiledning ningen bør derfor favne et bredere rekrutterings- bidra til at de kommunale brann- og redningsvese- grunnlag til brann- og redningsvesen, samtidig nene er i stand til å håndtere sine oppgaver. som den skal være en utdanning de beste kandi- Departementet vil be DSB om å opprette og lede datene synes er attraktiv og søker seg til. Utval- en arbeidsgruppe med berørte parter som i løpet gets rapport er sendt på en bred høring med frist av 2013 skal legge fram forslag til Justis- og bered- 20. juni 2012. Forslagene i NOU 2012: 8 og inn- skapsdepartementet om hvordan de samlede res- komne høringsuttalelser vil deretter bli vurdert i sursene som settes inn i kommunenes brann- og Justis- og beredskapsdepartementet. redningsvesen kan utnyttes på en best mulig måte Norges brannskole (NBSK) i Tjeldsund kom- og i samhandling med andre beredskapsaktører. mune i Nordland er den nasjonale utdanningsin- Forslag til endringer skal være innenfor dagens stitusjonen for brann- og redningspersonell i samlede ressursbruk. Norge. Skolen er underlagt DSB. NBSK har 50 2011–2012 Meld. St. 29 79 Samfunnssikkerhet

det utarbeidet en erklæring etter møtet på Haga Skogbrann slott i Sverige i april 2009 (Hagaerklæringen). I Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Hagaerklæringen ble det vedtatt å styrke det nor- Viktige statlige forsterkningsressurser er Sivilfor- diske samarbeidet. Norge påtok seg et ansvar for svaret og skogbrannhelikopter. Et skogbrannheli- å etablere et formelt nordisk samarbeid for red- kopter er i fast beredskap fra 15. april til 15. ningsinnsats til sjøs (RITS), Nordisk RITS-forum. august. De siste tre årene er det ved stor skog- Bergen brann- og redningsvesen leder forumet brannfare satt ytterligere helikopter i beredskap. frem til september 2012. Dette har bidratt til at terskelen for å benytte skogbrannhelikopter er senket i forhold til tidligere år. Innsetting av ytterligere helikopter i 6.2.6 Forsvaret beredskap gjøres med bakgrunn i rammeavtalen Forsvaret er en viktig ressursleverandør innenfor om skogbrannhelikopterberedskap. redningstjenesten, og deltar i henhold til samvir- Ordningen med avtalebasert obligatorisk keprinsippet i redningstjenesten ved ulykker og lederstøtteordning for brann- og redningsvesen katastrofer der det er nødvendig for å redde liv og som skal bekjempe skogbrann, ble innført i 2008 helse. Alle forsvarsgrener og Heimevernet kan etter Frolandsbrannen og videreføres i 2012. stille ressurser til disposisjon for redningstjenes- Helikopterberedskap til støtte for de kommu- ten. Forsvarets helikoptre og maritime overvå- nale brann- og redningsvesenene ved skogbran- kingsfly er viktige ressurser. Sjøforsvaret, og sær- ner er en nasjonal beredskapsordning som krever lig Kystvakten, er sentrale i sjøredningstjenesten. kontinuitet i tilgang på helikoptre med tung løfte- Kystvakten er en betydelig redningsaktører fordi kapasitet. Med grunnlag i DSBs nasjonale risiko- den kontinuerlig opererer fartøyer i havområdene bilde vil Justis- og beredskapsdepartementet be utenfor Norge. Forsvarets operative hovedkvarter DSB utrede hvordan forutsigbar beredskap med (FOH) har oversikt over de militære ressurser helikopter for slokking av skogbranner kan som til enhver tid kan gjøres tilgjengelig for red- dimensjoneres i fremtiden. ningsaksjoner. For nærmere omtale av sivilt-mili- tært samarbeid, se kapittel 8.

Redningsinnsats til sjøs (RITS) Landets brann- og redningsvesen er på generelt 6.2.7 Sivilforsvaret grunnlag pålagt å yte innsats ved branner og Sivilforsvaret er vår viktigste statlige forster- andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor kningsressurs og gir operativ støtte til nød- og eller utenfor den norske territorialgrensen. Inn- beredskapsetatene og andre instanser med pri- satsplikten er først og fremst innrettet mot bran- mæransvar for håndtering av ulykker og spesielle ner på passasjerskip, hvor det etter anmodning fra hendelser. Denne rollen er tydeliggjort i § 4 i den HRS kan være aktuelt å forsterke skipets egen nye loven om kommunal beredskapsplikt, sivile innsats. Innsats fra landbaserte brann- og red- beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelses- ningsvesen ved brann på passasjerskip forutsetter loven). Etaten bidrar også til hjelpearbeid ved at skipets egen brannberedskap fungerer, at regel- katastrofer i andre land, inngår i landets atombe- verksbestemte tekniske krav er ivaretatt og at redskap, driver landsomfattende varslingstje- værforhold muliggjør innsats. Landbaserte brann- neste og er tillagt viktige oppgaver med å ivareta og redningsvesen verken kan eller skal være før- befolkningens behov i tilfelle krig. steinnsats ved branner i skip. Fra 1995 har staten Sivilforsvaret er underlagt DSB, og har opera- ved DSB hatt avtaler med enkelte større brann- og tiv styrke med 8 000 tjenestepliktige menn og redningsvesen for å ha en særskilt beredskap til å kvinner for innsats i fredstid. Etaten er landsdek- kunne bistå skip. Ordningen går under navnet kende og inndelt i 20 distrikter. Sivilforsvaret er RITS-ordningen. Fra 2010 ble ordningen utvidet videre oppsatt med lokalt rekrutterte innsatsstyr- fra fire til syv brann- og redningsvesen, og omfat- ker og har operative avdelinger i omlag en tredje- ter nå brann- og redningsvesenene i Oslo, Larvik, del av landets kommuner. Sør-Rogaland, Bergen, Ålesund, Salten og Tromsø. Sivilforsvaret er organisert og utstyrt for innsats ved storm og uvær, flom, jord- og snøskred, brann, søk etter savnede personer, atomulykkes- Nordisk RITS hendelser mv. Halve styrken er innrettet for rask Som en oppfølging av enighet mellom de nordiske førsteinnsats med fredsinnsatsgrupper (FIG) og ministre med ansvar for samfunnssikkerhet, ble mobile renseenheter (MRE), som vil få oppfølging 80 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Figur 6.4 Sivilforsvaret Kilde: DSB fra personellgrupper (FIGP) ved langvarige eller også ved kriser og krig. Omfanget av en hendelse særlig ressurskrevende innsatser. Sivilforsvaret kan imidlertid medføre at det er behov for å tilføre skal også kunne mobilisere en krigsreserve med ressurser, ut over det som finnes hos de instanser 8 000 tjenestepliktige. som har primæransvaret. I løpet av tre-årsperioden 2009 – 2011 har Sivil- Sivilforsvaret har derfor gjennom de siste tyve forsvaret bistått ved håndteringen av nesten 600 årene hatt økende oppmerksomhet på samfunns- ulike hendelser, med et stort spekter av oppdrag sikkerhetsoppgaver i fredstid. Etaten gjennomgår knyttet til håndtering av naturkatastrofer, branner, betydelig modernisering og omstilling for å kunne oljevern, leteaksjoner, evakuering, terror mv. ivareta sin rolle som statlig forsterkningsressurs. Mange av disse hendelsene har vært store, Moderniserings og omstillingsbehovet i Sivilfor- langvarige og komplekse, der Sivilforsvarets del- svaret ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007 – 2008), jf. takelse i redningsarbeidet har vært av vesentlig Innst. S nr. 85 (2008 – 2009). Arbeidet med moder- betydning. Sivilforsvarets bistand er ofte nødven- nisering og tilpasning av Sivilforsvarets rolle som dig også ved mindre omfattende hendelser, der forsterkningsressurs, herunder endringer av det er begrensede ressurser. De mindre hendel- organisasjon og innsatsstyrke, og en modernise- sene er uansett viktige for å vedlikeholde avdelin- ring av materiellressursene ble startet opp i 2009/ genes kompetanse og motivasjon for større utfor- 2010. dringer. En rekke omstillingstiltak er gjennomført. Ulykker og kriser skal håndteres på lavest Den lovmessige forankring av Sivilforsvaret er fer- mulig nivå av de etatene som ut fra hendelsens art digstilt, jf. lov av 25. juni 2010 nr. 45 om kommu- er pålagt ansvaret i normalsituasjon. Dette er et nal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivil- styrende prinsipp for norsk beredskapsarbeid. forsvaret. Den enkelte myndighet har ansvar for å finansiere Regjeringen vil nedsette et utvalg for å foreta og vedlikeholde materiell og utstyr for å opprett- en gjennomgang av Heimevernet, Sivilforsvaret holde virksomheten innen eget ansvarsområde, og Politireserven med formål å vurdere om 2011–2012 Meld. St. 29 81 Samfunnssikkerhet dagens organisering, samordning og anvendelse lagres materiell for volum og utholdenhet, materi- av de statlige forsterkningsressursene er hen- ell til Norwegian support team (NST) og noe siktsmessig og effektiv for å ivareta de samfunns- materiell til krigsreserven. Det utføres også en sikkerhetsmessige behov i fredstid. rekke støtteoppgaver fra Sentrallageret, når NST Sivilforsvarets operative styrke er redusert fra deltar i humanitære oppdrag internasjonalt og det 10 000 til 8 000 mannskap. Krigsreserven som tid- gis støtte under nasjonale hendelser. ligere var på om lag 35 000 mannskap skal for fremtiden kunne settes opp med 8 000 mannskap. Samlokalisering av skolevirksomheten er gjen- 6.2.8 Frivillige organisasjoner nomført fra 1. august 2011. i redningstjenesten En rekke sivilforsvarsanlegg det ikke lenger er Et meget viktig element i norsk redningstjeneste beredskapsmessig behov for er avhendet, her- er de frivillige redningsorganisasjonene, som hele under er fire av fem sivilforsvarsleire solgt. Det året stiller lokalkjente og trente mannskaper til planlegges videre ytterligere avhending av bygg rådighet vet redningsoppdrag og leteaksjoner og anlegg i Sivilforsvaret som ikke lenger har etter savnede. Den frivillige innsatsen består av en noen beredskapsmessig eller administrativ betyd- rekke større og mindre organisasjoner med en ning. Nettoinntekter ved salg av eiendommer vil aktiv medlemsmasse på om lag 20 000 personer. med utgangspunkt i fullmakter kunne føres til- De frivillige ressursene har som sitt oppdrag å bake til Sivilforsvaret for å sikre reinvesteringer bistå i søk og redning når personer er savnet og og vedlikehold av Sivilforsvarets utstyr. liv og helse er truet under alle terreng- og vær- Kjøp av Forsvarets sanitetsmagasin på Starum messige forhold i Norge. I tillegg til personellres- har muliggjort etablering av et sentrallager og en surser bidrar de frivillige med en rekke andre res- sentral logistikkfunksjon for Sivilforsvaret. Her surser som redningsskøyter, mindre fly, terreng- lagres materiell for volum og utholdenhet, materi- gående transportmidler, redningshunder mv. Red- ell til Norwegian support team (NST) og noe ningsselskapet som ressurs i sjøredningen er gitt materiell til krigsreserven. Det utføres også en en særskilt omtale til slutt i dette avsnittet. rekke støtteoppgaver fra Sentrallageret når NST Redningstjenesten er avhengig av de frivillige deltar i humanitære oppdrag internasjonalt, og det organisasjonene og at disse har et tilstrekkelig gis støtte under nasjonale hendelser. antall kompetente medlemmer. Det arbeides der- Kraftsamling av logistikkfunksjoner, bered- for aktivt med å rekruttere nye medlemmer. Ved å skap for internasjonale humanitære operasjoner involvere de frivillige i flest mulige aksjoner og og kompetansevirksomheten i Sivilforsvaret til andre aktiviteter bidrar man til å styrke motivasjo- Starum, gjør at kompetanse, materielle ressurser nen blant medlemmene, styrke rekrutteringen og og anlegg kan anvendes effektivt og på tvers i øke kompetansen. Arbeidsgiverorganisasjonene organisasjonen. Dette styrker Sivilforsvarets oppfordres derfor til å legge til rette for fritak uten nasjonale forsterkningsrolle og bidrar til både lønnstap for deltakelse i redningstjenesten. Effek- høyere kvalitet og økt kapasitet til å delta i interna- ten av dette vil være raskere innsats med flere sjonale oppdrag. mannskaper, noe som skal komme den nødstilte Som følge av omstillingstiltakene er det fore- til gode. tatt betydelige reduksjoner i antall ansatte i Sivil- For staten og det norske samfunnet er den fri- forsvaret. St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) omtalte et villige innsatsen svært viktig og det er et sentralt samlet investeringsbehov på i alt 162 mill. kroner. ønske om å opprettholde den dugnadsånden som DSB har prioritert anskaffelse av ny innsatsbe- råder blant de frivillige, motivere for videre kledning, og vil ved utgangen av 2012 ha anskaffet rekruttering, samt beholde organisasjonenes 9 000 skallbekledninger (uniformer). Anskaffel- høye kompetanse og beredskap. Regjeringen har sen vil styrke mannskapenes evne til å bistå i for- blant annet synliggjort dette ved at tilskuddet til bindelse med større hendelser som ras, flom, de frivillige organisasjonene i redningstjenesten skogbrann mv. Det gjenstår endel investeringer har blitt styrket vesentlig de senere år. I tillegg før målet i St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) er oppfylt. bevilget Stortinget 5 mill. kroner i 2012 til de frivil- Dette gjelder blant annet anskaffelse av mobile lige organisasjonene som en anerkjennelse for kapasiteter, operative innsatsgrupper og utskif- deres arbeid og uvurderlige innsats. ting av en del utstyr. Tilskuddet til de frivillige blir tildelt mest Logistikktjenesten er effektivisert og det er mulig objektivt og ut fra kriterier som favner bre- etablert en sentral logistikkfunksjon ved Sivilfor- dere enn antall medlemmer og antall kurstimer. svarets sentrallager på Starum, hvor det skal 82 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

er å redde liv og berge verdier på sjøen, verne kystmiljøet, drive ulykkesforebyggende arbeid samt å opprettholde og utføre søk-, rednings- og hjelpetjeneste langs norskekysten og tilstøtende havområder. Hovedredningssentralen er i stor rad avhengig av bistand fra fartøy i nærheten av en nødstedt. Alle fartøy har derfor plikt til å bistå i en redningsaksjon til sjøs, jf. SOLAS-konvensjonens regel V/ 33, Sjølovens § 135, tredje ledd. Hovedrednings- sentralen kan således trekke på både offentlige private og frivillige fartøyressurser. Redningssel- skapets tilstedeværelse langs kysten er viktig for en effektiv sjøredningstjeneste. Redningsselska- pet opererer i dag 25 bemannede og 17 frivillige redningsskøyter og mottar årlig midler fra Fis- keri- og kystdepartementet. Gjennom rammetil- skuddet bistår staten i å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innen kystforvaltning.

6.3 Fylkesmannen

Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal i henhold til Instruks for samfunnssikkerhets- og bered- Figur 6.5 Frivillige skapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Kilde: Martin Alex Nilsen Svalbard av 18. april 2008 samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen En del redningsaksjoner krever spesialkompe- skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehånd- tanse som kun besittes av mindre spesialenheter. tering ved hendelser i fred, krise og krig. Syssel- Det er viktig at også de små organisasjonene med mannen på Svalbard har samme myndighet som stor spisskompetanse ivaretas i redningstjenes- en fylkesmann, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Sval- ten. bard (svalbardloven) § 5. Sysselmannen har det Justis- og beredskapsdepartementet har teg- overordnede ansvaret for samfunnssikkerhet og net en yrkesskadeforsikring for de frivillige som beredskap på Svalbard. Se for øvrig omtale i kapit- gjelder for organisert trening, øvelser og aksjoner tel. 4. innen redningstjenesten. Frivillige som deltar i en redningsaksjon får også refundert sine utgifter. Ved å styrke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring, 6.4 Kommunene har det offentlige gitt et klart signal om verdien av Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikker- det frivillige arbeidet. I regjeringens felles poli- hets- og beredskapsarbeidet. En rekke oppgaver tiske plattform varslet regjeringen at den vil fort- er lagt til kommunene for å sikre god oversikt sette arbeidet med å styrke de frivillige i rednings- over risiko og sårbarhet, godt forebyggende tjenesten. arbeid og nødvendig beredskap og håndterings- evne. Kommunen skal iverksette tiltak for å Redningsselskapet beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, katastrofer. En god kommunal beredskap er en humanitær organisasjon. De primære formålene 2011–2012 Meld. St. 29 83 Samfunnssikkerhet

Boks 6.3 Kommunenes beredskap mot bortfall av elektrisk kraft DSB har utredet kommunenes beredskap mot Det er en tydelig sammenheng mellom gjen- bortfall av elektrisk kraft. Utredningen viser at nomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser mange norske kommuner vil kunne få store pro- (ROS-analyser) og utarbeidelse av beredskaps- blemer ved langvarig bortfall av elektrisk kraft i planer og kommunenes sårbarhet for bortfall av en kuldeperiode. Det fremkommer blant annet elektrisk kraft. I kommuner der bortfall av elek- til dels store svakheter knyttet til reservestrøm trisk kraft er inkludert i ROS-analyser har man for viktige samfunnsfunksjoner og tjenester som bedre oversikt over de utfordringer som kan kommunene har ansvaret for å opprettholde. oppstå, flere forebyggende tiltak er iverksatt, og Særlig innen helse- og omsorgstjenestene kan beredskapsplanverket er i større grad tilpasset dette bli kritisk. Av utredningen går det også og egnet som hjelpemiddel for kommunens kri- frem at mange kommuner i mangel av reserve- seledelse enn i kommuner som ikke har priori- strøm vil få utfordringer med trykk og rensing tert dette arbeidet. Videre er det en betydelig av vann ved bortfall av strøm. Videre vil mange andel kommuner som ikke har en beredskaps- kommuner få problemer med å opprettholde plan der bortfall av elektrisk kraft er dekket, og nødvendig kommunikasjon dersom ekomtjenes- mange har ikke planlagt for mer enn ett døgns ter faller bort som følge av strømbrudd. strømbrudd. DSB vil følge opp funnene i utredningen i det videre arbeidet.

grunnleggende forutsetning for en god nasjonal Det er nedsatt en faggruppe med representan- beredskap. ter fra de aktuelle etater som har i oppdrag å Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en gene- utveksle informasjon, samt å sammenholde bered- rell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal skapsarbeid og planverk. Faggruppen er en tverr- beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilfor- faglig aren4a for behandling av saker og problem- svaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten stillinger som omfatter beredskap mot masseøde- bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid leggelsesmidler. Faggruppen utfordrer ikke sek- i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den toransvar, men tjener som en viktig og felles arena pålegger kommunen selv å ta ansvar for et syste- for utveksling av informasjon mellom ulike etater. matisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt Førstelinjes beredskap og akutt håndtering av arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og hendelser der det antas at masseødeleggelsesmid- vurdere behovet for eventuelle særskilte bered- ler er brukt, skal håndteres av nødetatene. Etater skapsforberedelser. Se for øvrig omtale i kapittel 4. med et nasjonalt sektoransvar vil kun i begrenset grad etablere feltkapasiteter for akutt håndtering, og har sin fremste oppgave med rådgivning, rap- 6.5 Særskilte beredskapsordninger portering og ressursallokering. Nødetatenes ansvar for ledelse og innsats på et skadested vil 6.5.1 Kjemiske, biologiske, radiologiske og også være styrende for håndtering av et skade- nukleære trusler sted hvor masseødeleggelsesmidler er brukt eller Det er regjeringens målsetting at beredskap mot mistenkt brukt. Roller og ansvar for et skadested masseødeleggelsesmidler i Norge skal være en ligger fast. naturlig videreføring av forebygging og bered- Justis- og beredskapsdepartementet vil ta initi- skap som er etablert sektorvis. Dette innebærer ativ til at DSB utreder muligheten for en nasjonal at ansvar for atom og stråling følger den etablerte beredskapskapasitet basert på stående brann- og atomberedskap jf. kgl.res. av 17. februar 2006 redningsberedskapsstyrker for innsats ved terror- Atomberedskap – sentral og regional organisering. hendelser som involverer CBRN. Beredskap mot kjemiske stridsmidler er en vide- reføring av beredskap mot ulykker med kjemikalier/farlig gods og beredskap mot bioterror er en 6.5.2 Atomberedskap videreføring av helseberedskap. Ansvar og prin- Atomhendelser er uønskede hendelser som kan få sipper for håndtering følger disse linjer. store konsekvenser på tvers av fag- og ansvarsom- 84 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet råder og kan innebære behov for et faglig kre- Sivilforsvaret er også en viktig del av landets vende oppfølgingsarbeid, et stort og umiddelbart atomberedskap. Gjennom sin radiacmåletjeneste informasjonsbehov og store utfordringer knyttet bidrar Sivilforsvaret til at den nasjonale atombe- til samordning av råd, beslutninger og informa- redskapsorganisasjonen sikres riktige måle- og sjon. Håndtering av atomhendelser krever fag- prøveresultater. kompetanse fra en lang rekke fagmiljøer og sektorer. Atomberedskapen i Norge er administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og er 6.5.3 Akutt forurensning forankret i kgl.res. av 17. februar 2006 Atombered- Ansvar for beredskap mot akutt forurensning skap – sentral og regional organisering og lov av omfatter en rekke aktører. Oppstår de akutt foru- 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av strå- rensing eller fare for akutt forurensing, har den ling (strålevernloven). ansvarlige plikt til å iverksette tiltak for å avverge Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet eller begrense skader eller ulemper. Virksomhe- for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere ter som kan medføre akutt forurensing har plikt til atomhendelser, og for å sørge for hurtig iverkset- å ha nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, telse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og stanse, fjerne og begrense virkningen av foruren- andre viktige samfunnsinteresser. Atomhendel- singen. Når ulykken er ute, har forurenser plikt til ser omfatter ulykker og hendelser som følge av til- å varsle brannvesenet og politiet. Forurensing fra siktede handlinger i fredstid og ved sikkerhetspo- skip skal varsles til Hovedredningssentralen (HRS) litiske kriser/krig. Mandatet omfatter også hen- eller nærmeste kystradio. HRS og Oljedirektora- delser som ikke har direkte konsekvenser på tet skal varsles ved akutt forurensing eller fare for norsk territorium, men berører nordmenn eller forurensing fra virksomhet på kontinentalsokke- norske interesser. len. Statens strålevern ivaretar strålevernfaglig Kommunene har plikt til å sørge for at det er håndtering, og ivaretar sekretariat for Kriseutval- nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt get for atomberedskap. Kriseutvalget for atombe- forurensing som kan inntreffe eller medføre ska- redskap har deltakere fra Helsedirektoratet, devirkninger innen kommunen, og som ikke dek- Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered- kes av den private beredskap. Den akutte foru- skap, Forsvarsstaben, Politidirektoratet og Mattil- rensningsberedskapen er for kommunenes del synet og har flere faglige rådgivere. Kriseutvalget organisert i 33 interkommunale utvalg mot akutt for atomberedskap som ivaretar tverrsektoriell forurensning (IUA). koordinering for å sikre en best mulig utnyttelse Den statlige beredskapen er rettet inn mot av samfunnets beredskapsressurser i forebyg- fare for, eller bekjempelse av, større tilfeller av ging, beredskapsplanlegging og håndtering av akutt forurensning som ikke er dekket av privat hendelser innenfor området. eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier Ved en atomhendelse eller når det ikke kan dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og utelukkes at en atomhendelse har funnet sted, og skipsvrak, eller ukjente kilder. Dersom verken det er fare for at Norge eller norske interesser kan ansvarlig forurenser eller kommunen (IUA) er i bli berørt, skal Kriseutvalget for atomberedskap stand til å håndtere forurensningssituasjonen, kan sørge for koordinert innsats og informasjon. Kri- staten ved Kystverket overta aksjonsansvaret. For seutvalget kan i den tidlige fasen av en atomhen- å kunne utføre denne oppgaven har Kystverket delse benytte sine fullmakter så lenge de finner etablert depoter med materiell med innsatsperso- det nødvendig for å beskytte liv, helse, miljø eller nell flere steder langs kysten. I en aksjon mot andre viktige samfunnsinteresser. Kriseutvalget akutt forurensing, kan Kystverket gjøre bruk av har videre oppgaver i det løpende beredskapsar- privat eiendom mot vederlag. beidet og skal fungere som rådgiver for myndig- For å redusere farene for akutt forurensing fra hetene i sen fase av en atomhendelse. skip, er det etablert påbudte seilingsleder for skip Statens strålevern driver et landsdekkende langs kysten og en slepebåtberedskap for tilfeller automatisk måle- og varslingsnettverk som konti- av det er fare for akutt forurensing fra skip. Kyst- nuerlig overvåker strålenivået i lufta og på bak- verket også kan iverksette tiltak overfor skip som ken. I tillegg har Strålevernet fem luftfilterstasjo- utgjør en fare for akutt forurensning, herunder ner rundt om i landet for å overvåke luftmassene nødslep, nødlossing, strandsetting av havarist. I over Norge. Norge har også tilgang på data fra ca. slike situasjoner bistår Sjøfartsdirektoratets mari- 4 000 målestasjoner i Europa, inkludert Russland. time beredskapspersonell Kystverket med råd og veiledning. Kystverket har også et nært samar- 2011–2012 Meld. St. 29 85 Samfunnssikkerhet beid med Forsvaret, særlig Kystvakten, når det skapsansvar er det meget viktig å holde god kon- oppstår fare for akutt forurensning fra skip. Erfa- takt og dialog med den/de rammede, for eksem- ringer viser at når en statlig etat overtar et bered- pel kommunene. 86 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

7 Politiet som beredskapsaktør

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge, betydning, eller hvor POD deltakelse kan være bekjempe kriminalitet og skape trygghet for avgjørende for gjennomføringen av en politiopera- befolkningen. Politiets brede spekter av primær- sjon. Slik inngripen kan for eksempel skje ved at oppgaver er nærmere beskrevet i politiloven § 2. politidirektøren selv bruker sin instruksjonsmyn- Politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgo- dighet, eller overlater håndteringen for operasjo- der og verne om all lovlig virksomhet, opprett- nen til en annen politimester. holde den offentlige orden og sikkerhet og, enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige trygghe- 7.1.2 Politiets sikkerhetstjeneste ten i samfunnet. Videre skal politiet blant annet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politi- forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den organ, faglig og administrativt underlagt Justis- og offentlige orden og sikkerhet, avdekke og stanse beredskapsdepartementet. PST er en landsdek- kriminell virksomhet, og yte borgerne hjelp og tje- kende tjeneste representert i samtlige politidis- nester i faresituasjoner. For å kunne ivareta disse trikter. I Oslo politidistrikt ivaretas ansvaret av polisiære oppgavene er politiet gitt omfattende Den sentrale enhet (DSE). PSTs hovedoppgaver fullmakter i politiloven og politiinstruksen. Justis- er av forebyggende art, men tjenesten utfører og beredskapsdepartementet arbeider med en ny også etterforskningsoppgaver, og er i slike saker melding til Stortinget som skal se på politiets opp- underlagt Den høyere påtalemyndighet. PST skal gaver og organisering, samt videreutvikling av forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens politi- og lensmannsetaten (resultatreformen). sikkerhet og selvstendighet. Det tas sikte på å fremme meldingen for Stortin- PST utarbeider årlig en åpen trusselvurdering get innen utgangen av 2012. om forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser. Vurderingen har en tidshorisont på ett år. 7.1 Politiets organisering, oppgaver og PST er helt avhengig av et nært og tillitsfullt ansvar samarbeid med andre aktører, både nasjonalt og internasjonalt, for å lykkes. Nasjonalt er det et 7.1.1 Politidirektoratet nært samarbeid og informasjonsutveksling med Politidirektoratet (POD) ivaretar i det daglige den det øvrige politi, NSM, utlendingsmyndighetene overordnede ledelsen av politiet. Direktoratet er og tollmyndighetene. faglig og administrativt underlagt Justis- og bered- Forsvarsministeren og justisministeren beslut- skapsdepartementet. POD har med unntak av Poli- tet i februar 2007 å opprette en felles enhet i Etter- tiets sikkerhetstjeneste, ansvar for ledelse og opp- retningstjenesten og PST for å analysere trusse- følging av politidistriktene og særorganene i politiet. len fra internasjonal terrorisme, benevnt Fellesa- Ved aktuelle hendelser er POD ansvarlig for å nalyseenhet (FAE). Foranledningen for opprettel- innhente og bearbeide informasjon fra taktisk nivå sen var erkjennelsen av at internasjonal terro- og deretter utarbeide situasjonsrapporter til Jus- risme utfordrer skillet mellom ansvarsområdene tis- og beredskapsdepartementet, som utgjør det til PST og Etterretningstjenesten. For nærmere strategiske nivå. Videre kan POD blant annet gi omtale, se kapittel 8. råd til berørte politimestre, og bidra til at tilstrek- I kriser bistår PST blant annet med innhenting kelige personell- og materiellressurser er tilgjen- av etterretningsinformasjon, rådgivning, varsling gelig. Politimestrene og sjefene for særorganene og utarbeidelse av trusselvurderinger. Når politi- har et selvstendig ansvar for å utføre politiets opp- mesteren har satt krisestab inngår den lokale gaver. POD kan bare i helt spesielle situasjoner PST-enheten i staben ved behov. PST vurderer gripe inn i den taktiske innsatsen. Dette kan for trusler, og anbefaler i samråd med POD eventu- eksempel gjelde i saker av vesentlig nasjonal elle beskyttelsestiltak. Det er imidlertid politimes- 2011–2012 Meld. St. 29 87 Samfunnssikkerhet teren i det aktuelle politidistrikt som er ansvarlig Politiets innsatspersonell er delt inn i katego- for å fatte endelig beslutning om hvilke tiltak som rier etter kompetanse og den årlige treningen de skal iverksettes. skal gjennomføre i henhold til fagplaner fra Politi- høgskolen. I innsatspersonell kategori 1 inngår tjenestepersoner i Beredskapstroppen. I kategori 7.1.3 Politidistriktene 2 inngår tjenestepersoner som har livvakttjeneste Ved politireformen ble antallet politidistrikter redu- som hovedoppgave. I kategori 3 inngår tjeneste- sert fra 54 til 27 med virkning fra 1. januar 2002. Ett personer i politidistriktenes utrykningsenheter av målene med reformen var å få mer robuste poli- (UEH), mens i kategori 4 inngår alle andre tjenes- tidistrikter. Videre ble det som en del av reformen tepersoner som skal gjennomføre årlig utdanning etablert operasjonssentraler i alle politidistriktene. og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. Perso- Dette innebærer at alle distriktene har en døgno- nell i kategori 1 – 4 utgjør samlet om lag 5000 tje- perativ enhet som mottar henvendelser fra publi- nestepersoner. kum og styrer den operative tjenesten i politidis- Det nevnes særskilt at alle politidistrikter har triktet. Operasjonssentralen tar imot alle meldin- minimum ett utrykningslag som består av innsats- ger om ulykker, nødssituasjoner, og når det ellers personell som er tilført tilleggskompetanse for å er behov for øyeblikkelig hjelp. Generelt er politiet kunne håndtere blant annet skarpe oppdrag med vant til å håndtere et bredt spekter av ulike gjøre- bruk av våpen. Dette personellet gjennomfører mål, og har således et godt grunnlag for å bistå årlig 103 timers opplæring med etterfølgende god- publikum direkte eller gjennom henvisning til rette kjenningsprosedyre. myndighet. Operasjonssentralene vurderes å være av avgjørende betydning for å forebygge og hånd- tere ulike hendelser i politidistriktene. 7.2 Planverk Politiinnsatsen i distriktet ivaretas på tre nivåer; ved politimesteren, ved operasjonslederen Politiets beredskapssystem (PBS) er fundamentet i politidistriktets operasjonssentral eller stabssje- for en enhetlig og effektiv håndtering fra politiets fen, og gjennom innsatslederen. Politiets døgn- side av så vel ordinære som ekstraordinære hen- kontinuerlige tjenesteform er basis i politiets delser. Systemet, som ble revidert 1. juli 2011, skal beredskap ved ordinære og ekstraordinære situa- blant annet bidra til en koordinert planlegging og sjoner. Den generelle politiberedskapen ivaretas innsats. således gjennom innsatspersonellets alminnelige PBS er et tredelt beredskapsplanverk bestå- vakt- og patruljetjeneste i politidistriktene. Ved ende av retningslinjer for politiets beredskap omfattende eller langvarige hendelser som utfor- (PBS 1), PODs styringsdokumenter (PBS II) og drer politidistriktets egne ressurser kan politimes- politidistriktenes planverk (PBS III). PBS er utfor- teren be om bistand i form av ressurser fra andre met i tråd med overordnede styringsdokumenter politidistrikt. Også utrykningspolitiets (UP) mann- og lovverk. skap og patruljer kan være en viktig ressurs, som Politidistriktenes planverk tar utgangspunkt i kan gjøres tilgjengelig for å styrke politidistriktet. føringene i PBS I og II og skal tilpasses lokale for- Med innsatspersonell i politiet menes tjeneste- hold. I politidistriktenes planverk, er det blant personer som regelmessig utfører ordenstjeneste annet utarbeidet planer for sikring av en rekke og tjenestepersoner i livvakttjeneste. Dette gjelder ulike objekter som bygninger og annen samfunns- også tjenestepersoner som normalt gjør annen tje- kritisk infrastruktur. Det er utviklet et elektronisk neste, men som regelmessig gjør ordenstjeneste i oppslagsverk, PBS WEB, hvor PBS I, II og III er for eksempel helger eller ferieperioder. Innsats- publisert. I PBS WEB er det mulighet for søk og personellets hverdag er preget av store variasjo- oppslag, noe som gir mulighet for kompetansede- ner og raske endringer i arbeidsoppgavene. De ling og samarbeid innen plan- og beredskapsarbei- må kunne omstille seg fra trivielle hverdagsoppga- det på tvers av politidistriktene. ver til krevende og akutte oppdrag, noen ganger på meget kort tid med liten tid til planlegging. Den operative tjenesten stiller særlige krav til 7.3 Nærmere om ulike breddekompetanse og personlige egenskaper, beredskapsområder med hovedvekt på kunnskaper om, og evne til, forebygging, dialog og konflikthåndtering. Inn- 7.3.1 Terrorberedskap og objektsikkerhet satspersonell skal også ha kompetanse og trening Terrorisme er en alvorlig form for kriminalitet i krisehåndtering, skarpe aksjoner mv. som politiet har til oppgave å forebygge, bekjempe 88 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet og etterforske. I praksis vil mange av de tiltak poli- frem veilederen Sikkerhets- og beredskapstiltak mot tiet iverksetter, være hjemlet direkte i politiloven, terrorhandlinger. Veilederen fokuserer på sikker- som en del av politiets generelle fullmakter. Aktu- hetsplanlegging mot terrorhandlinger, men elle tiltak vil også kunne iverksettes med utgangs- rådene som gis vil også være til nytte i arbeidet punkt i en trusselvurdering fra PST. med å forebygge annen kriminalitet og sikker- Politiets oppgaver ved terrortrusler eller -hand- hetstruende virksomhet. Anbefalingene i veilede- linger vil i utgangspunktet være å iverksette fore- ren bygger på erfaringer og praksis nasjonalt og byggende tiltak, blant annet å gi informasjon til internasjonalt. objekteiere, befolkningen og media, sperre av og Det er lagt til grunn at politiet har et selvsten- beskytte trusselutsatte områder og objekter, eva- dig ansvar for planlegging av aktuelle tiltak for sik- kuere utsatte områder og objekter, forsterke gren- ring av samfunnskritisk infrastruktur og skjer- sekontrollen, iverksette tiltak for å normalisere mingsverdige objekter. Aktuelle tiltak som politiet situasjonen og iverksette etterforsking. Den sam- iverksetter kommer i tillegg til objekteiers egne lede terrorberedskapen er et samspill mellom alle tiltak. Politiet har allerede i dag forhåndplanlagt enheter i politiet, øvrige nødetater, Forsvaret, andre for objektsikring og utarbeidet objektplaner knyt- beredskapsorganisasjoner, samt eiere av kritisk tet til en rekke skjermingsverdige og samfunns- infrastruktur og andre trusselutsatte objekter. viktige objekter som kan være utsatt for terror- PST utgir vurderinger knyttet til terrortrusse- handlinger. len til bruk for offentlige myndigheter. Etter gjeldende ordning fastsetter Justis- og beredskapsdepartementet det nasjonale trusselnivået relatert til 7.3.2 Lufthavnberedskap terror etter tilrådning fra PST. Bruk at trusselni- Lufthavnoperatører, luftfartsselskaper, fraktleve- våer for å angi sannsynlighet for angrep mot randører og postleverandører skal i samråd med Norge har vært sentralt i norsk beredskapsten- stedlig politi utarbeide og vedlikeholde bered- king. Justis- og beredskapsdepartementet har til skapsplaner, og gjennomføre beredskapsøvelser. vurdering om det er hensiktsmessig å opprett- Lufthavnoperatøren skal i henhold til forskrift holde denne ordningen eller om ordningen bør av 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag erstattes med trusselvurderinger som mer presist mot sikkerheten i luftfarten mv. etablere et sikker- angir utsatt sektor med angivelse av faktisk trus- hetsutvalg ved lufthavnen. Sikkerhetsutvalget sel. Dette vil kunne klargjøre trusselen og hvem skal sørge for planlegging, samordning og evalue- som er trussel utsatt, samtidig som dette gir PST ring av sikkerhetstiltak ved lufthavnen og delta og det øvrige politi foranledning til å følge opp aktivt i planlegging og gjennomføring av bered- med angivelse av mulige konsekvenser og råd til skapsøvelser. Utvalget skal bestå av stedlig politi, de trusselutsatte om tiltak. lufthavnoperatør og representanter for øvrige I henhold til sikkerhetsloven § 17b plikter aktører på lufthavnen. Representant for politiet objekteier å beskytte skjermingsverdig objekt eller lufthavnoperatørens representant skal lede med sikkerhetstiltak. Den enkelte objekteier har sikkerhetsutvalget. med andre ord hovedansvaret for egne forebyg- Med anslag mot flysikkerheten forstås trussel gende sikkerhetstiltak. Objekteier plikter også å eller aksjon mot fly i luften eller på bakken eller legge til rette for at sikringsstyrker kan forberede, mot anlegg knyttet til kontroll, navigasjon, kom- øve og gjennomføre tiltak på og ved objektet for å munikasjon, industri etc. Et antatt anslag mot fly- beskytte dette. Denne plikten fremgår av § 3-5 i sikkerheten kan blant annet ha sitt utgangspunkt i forskrift om objektsikkerhet. kapring eller terroranslag. Avinor har utarbeidet I henhold til forskrift om objektsikkerhet, som en prosedyre for varsling ved anslag mot flysik- trådte i kraft 1. januar 2011, er hvert departement kerheten. Ved mistanke om anslag mot flysikker- pålagt å utpeke skjermingsverdige objekter innen- heten skal Oslo kontrollsentral (som drives av Avi- for sitt ansvarsområde. Objekteier plikter overfor nor) varsle militære og sivile myndigheter om departementet å foreslå hvilke objekter som er situasjonen som grunnlag for videre håndtering. skjermingsverdige. Utpeking skal i henhold til for- Det kan være behov for å innføre midlertidige skriften være gjennomført innen utgangen av luftromsrestriksjoner. Dette innebærer hel eller 2012. Gjennomføringen av sikkerhetstiltak skal i delvis stenging av et avgrenset luftrom. I forbin- henhold til forskriften skje senest innen utgangen delse med ulykker, søk, redningsoppdrag eller av 2013. skogbranner kan det være behov for å opprette et Som et hjelpemiddel for offentlige og private slikt restriksjonsområde umiddelbart. Politiet kan virksomheter, la POD, PST og NSM høsten 2010 i medhold av politiloven § 7 opprette et restrik- 2011–2012 Meld. St. 29 89 Samfunnssikkerhet sjonsområde. Politiet koordinerer med Avinors kontrollsentraler for å avklare hva som er hen- 7.3.4 Terrorsikring i havner siktsmessig størrelse på området. Denne koordi- FNs sjøsikkerhetskonvensjons ISPS-kode (Inter- neringen vil bidra til at konsekvensene for den national Ship and Port Facility Security Code) og øvrige flytrafikken blir minimal. Luftfartstilsynet EU/EØS-regelverk stiller krav om terrorsikring blir orientert om opprettelsen av restriksjonsom- på skip i internasjonal fart og i havner/terminaler rådet. Hvis det oppstår behov for å beholde som betjener slike fartøy. Kystverket har ansvaret restriksjonsområde over en viss periode, skal for oppfølging av regler som gjelder havner/ter- Luftfartstilsynet eventuelt utarbeide en forskrift minaler og Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for om opprettelse av dette. regelverket på skip. Havnesikringsforskriften (forskrift 3. juli 2007 nr. 825) gjennomfører det internasjonale regelver- 7.3.3 Kontinentalsokkelberedskap ket om sikring av havner og havneterminaler i Norge har alene jurisdiksjon over faste og flytt- norsk rett. Havnene/terminalene har ansvar for at bare installasjoner som driver olje- og gassutvin- det blir utarbeidet sårbarhetsvurderinger og sik- ning på kontinentalsokkelen. Det er fastsatt en ringsplaner. Disse skal godkjennes av Kystverket. egen forskrift om politidistrikt, namsfogddistrikt, Havneterminaler som er omfattet av havnesi- lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyn- kringsregelverket skal til daglig opprettholde et dighet, namsmyndighet og domsmyndighet på minimum av relevante sikringstiltak – sikrings- kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske nivå 1. Ved økt risiko for hendelser som kan true sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor sikkerheten kan sikringsnivået bestemmes hevet Svalbards territorialfarvann. Følgende politidis- til nivå 2 eller 3. Kystverket er delegert myndighet trikt er tillagt politimyndighet: til å fastsette sikringsnivå. Det er etablert et sam- – Rogaland politidistrikt sør for 62º N arbeid mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og – Nordmøre og Romsdal politidistrikt mellom PST i denne anledning. Havnesikringsforskriften 62º N og 65º 30 N gjør ingen endring i politiets ansvar ved terror- – Helgeland politidistrikt mellom 65º 30 N og 68º trusler eller handlinger. 30 N – Troms politidistrikt nord for 68º 30 N samt i havområdene utenfor Svalbards territorialfar- 7.3.5 Ulykker som ikke er redningstjeneste vann Politiets ansvar for å iverksette tiltak samt organisere og koordinere hjelpeinnsats ved ulykker som Politimyndigheten gjelder for innretninger og ikke er redningstjeneste, er hjemlet i politiloven anlegg for utnytting, lagring eller transport av § 27 tredje ledd. Flere typer ulykker, for eksempel undersjøiske naturforekomster på kontinentalsok- skogbrann, flom og skred, kan imidlertid inne- kelen og i Norges økonomiske sone (NØS). Roga- holde elementer av redningstjeneste. Inntil ansva- land politidistrikt har bistandsansvar ved etterfor- ret blir overtatt av en annen myndighet, skal poli- sking av større saker forbundet med petroleums- tiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. virksomheten på den norske kontinentalsokkelen Selv om andre aktører har sektoransvar innen- nord for 62º N, og skal i tillegg bistå øvrige sokkel- for dette beredskapsområdet, tilsier erfaring at politidistrikt med opplæring og videreutdanning politiet ofte må håndtere en slik hendelse i en tid- av etterforskere. Statsadvokaten i Rogaland har lig fase. Ved en rekke tilfeller av flom og uvær de overordnet påtalemessig ansvar for alle kontinen- senere år har politiets ressurser og kompetanse talsokkelsaker. vært sentral i den kritiske initialfasen av krise- Politimestrene i de fire sokkelpolitidistriktene håndteringen, og i den videre koordinering over- er ansvarlige for all politiinnsats innenfor sine for kommuner, fylkesmenn og andre offentlige og angitte grenser på kontinentalsokkelen. Sokkelpo- private aktører. litidistriktene skal blant annet ha et oppdatert planverk for kontinentalsokkelberedskapen, være forberedt på å kunne opprette mottakssteder for 7.3.6 Søk etter antatt omkomne evakuerte ved hendelser på sokkelen, ha etterfor- Politiet er tillagt et helhetsansvar for søk etter skere med særskilt kompetanse på petroleums- antatt omkomne i norsk territorialfarvann, vass- virksomheten, og ha politipersonell med spesial- drag, innsjøer og på land. Ordningen, som trådte i kompetanse i overtakelse av en installasjon etter kraft 1. januar 2001, gjelder også for de internasjo- en aksjonsfase. 90 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet nale havområder som er erklært som ansvarsom- råde for norsk redningstjeneste. 7.4 Nasjonale beredskapsressurser Søk etter antatt omkomne vil som regel iverksettes av politiet etter at en eventuell redningsak- Beredskapstroppen sjon er avsluttet, men i enkelte tilfeller kan det Beredskapstroppen ved Oslo politidistrikt er poli- være aktuelt med slikt søk parallelt med at det tiets nasjonale innsatsenhet mot terror, organisert foregår en redningsaksjon. Søk etter antatt og annen alvorlig kriminalitet. Troppen kan etter omkomne personer kan ofte være svært krevende anmodning bistå de øvrige politidistriktene ved og det finnes eksempler på at man har funnet konkrete aksjoner, og med polititaktiske råd både omkomne personer langt til havs og på store dyb- på operasjonelt og strategisk nivå. Når bered- der. Den kanskje mest krevende operasjonen som skapstroppen utfører bistandsoppdrag utenfor man kjenner til var søket etter en grottedykker i Oslo politidistrikt er troppen underlagt den sted- Pluragrotta på Helgeland. Av andre krevende søk lige politimesteren. Beredskapstroppens ansvars- nevnes aksjonen etter et sørpeskred i Jamtlifjell- område omfatter innsats i forbindelse med terror- tinden i Nordland i 2009. situasjoner på norsk kontinentalsokkel. Søksoperasjonene er spesielt viktig for pårø- rende som ønsker at sine kjære skal bli funnet og for å kunne få en grav å gå til. Politiet vil kunne ha Politiets bombegruppe behov for ekstern bistand til å gjennomføre søk Politiets bombegruppe er organisert under hun- etter antatt omkomne, og det er inngått rammeav- detjenesten ved Oslo politidistrikt. taler om dette med henholdsvis Forsvaret, Sivil- Bombegruppen har et landsdekkende forsvaret og frivillige organisasjoner tilsluttet Fri- bistandsansvar, og består av bombeteknikere og villige organisasjoners redningsfaglige forum. I bombehunder med teknisk utstyr til å løse politio- 2011 ble det sør for 65. breddegrad gjennomført ppgaver knyttet til kriminalitet. Bombegruppen totalt 49 søk, mens det nord for 65. breddegrad kan blant annet yte bistand i forbindelse med ble gjennomført totalt 13 søk. bombesøk, identifisering og fjerning av eksplosiver. 7.3.7 Politiets sjøtjeneste Politiets sjøtjeneste har de siste årene hatt særlig Krise- og gisselforhandlerne oppmerksomhet på farlig ferdsel til sjøs, som rus- Krise- og gisselforhandlerne representerer politi- påvirkning og hastighet. Det forebyggende arbei- ets nasjonale spisskompetanse ved forhandlinger i det blir vektlagt med tanke på å redusere antallet terror-, gissel- og kidnappingssituasjoner. Krise- drukningsulykker. I tillegg vil forebyggende og gisselforhandlerne kan bistå selvstendig, eller arbeid mot blant annet båttyveri og miljø- og fau- som støtte for Beredskapstroppen under bistands- nakriminalitet være sentrale oppgaver for politiets oppdrag. Det er etablert en rådgivergruppe av sjøtjeneste. Ansvaret for den daglige operative sjø- psykologer og psykiatere som bistår krise- og gis- tjenesten ligger hos lokal politimester. Bortsett fra selforhandlerne. Oslo politidistrikt er gitt i opp- enkelte politidistrikt som har helårs drift på båttje- drag å følge opp denne rådgivningsgruppen admi- nesten, er den i stor grad sesongpreget. nistrativt. Totalt disponerer politiet i dag 51 båter av vari- abel størrelse og type på strekningen fra Halden til Mehamn. Åtte av disse båtene disponeres til Politihelikopter særlig beredskap og oppgaveløsning av PST, Den Politiets helikoptertjeneste er en nasjonal bered- Kongelige Politieskorte og Beredskapstroppen. skapsressurs organisert under Oslo politidistrikt. De siste årene har politidistriktene Nord-Trønde- Politihelikopteret kan i hovedsak anvendes som lag, Agder, Østfold og Follo anskaffet nye båter. oversikts- eller observasjonsplattform ved alvor- En del av båtene har begrenset anvendelsesom- lige ulykker og væpnede aksjoner, ved spaning i råde. Noen politidistrikt som har innsjøer og vass- forbindelse med alvorlig kriminalitet, ved statsbe- drag i sitt ansvarsområde disponerer også mindre søk eller andre viktige besøk og i forbindelse med båter. I tillegg vil politidistriktene også kunne grensekontroll. Politihelikopteret er ikke en rekvirere båter fra andre aktører, som brannvese- erstatning for andre politiressurser, men et sup- net. plement for å løse oppdrag. 2011–2012 Meld. St. 29 91 Samfunnssikkerhet

ler er det etablert et samarbeid med finsk politi for Den Kongelige Politieskorte utvikling av norsk metode- og taktikkløsning for Den Kongelige Politieskorte (DKP) utfører liv- tilsvarende hendelser i Norge. Videre gjennomfø- vakttjeneste for HM Kongen og øvrige medlem- res felles nordiske terrorøvelser annet hvert år, mer av Kongehuset, samt kongefamiliens med- senest i 2010. lemmer. I tillegg utfører DKP blant annet livvakt- Norsk politi bisto med personell og materiell tjeneste overfor utenlandske statsoverhoder ved under gjennomføringen av klimatoppmøte i statsbesøk i Norge. Et viktig element i tjenesteut- København desember 2009. Tilsvarende bistand førelsen er den til enhver tid gjeldende trusselvur- ble også gitt til Norge i forbindelse med NATOs dering fra PST og andre nasjonale eller internasjo- utenriksministermøte i Oslo i 2007. Slik bistand er nale trusselvurderinger. forankret og nærmere regulert i Nordisk politi- samarbeidsavtale mellom de nordiske lands politi- myndigheter av 2. september 2002 med senere til- Livvakttjenesten i PST legg av 2005. Innsatspersonell fra annet lands poli- PST har det nasjonale ansvaret for å utføre livvakt- timyndighet står under kommando av mottaker- tjeneste i Norge for norske og utenlandske myn- landets politimyndighet, og skal ikke benyttes på dighetspersoner, for eksempel politikere og en slik måte at de kan komme i situasjoner som ambassadører. Livvakttjenesten utføres i nært kan innebære utøvelse av makt. samarbeid med politidistriktene. Livvaktene føl- Det pågår videre et arbeid for å vurdere om, ger også norske myndighetspersoner på enkelte og i tilfelle på hvilke områder, det kan være behov reiser i utlandet. for ytterligere å styrke det nordiske politisamar- beidet. 7.5 Internasjonalt politisamarbeid Sambandsmenn 7.5.1 Nordisk politisamarbeid Det er etablert et samarbeid mellom politi- og tol- Norsk politi deltar i et nordisk politisamarbeid på letatene i de nordiske land, PTN-samarbeidet. ulike nivåer. Det øverste nivået er rikspolitisjefs- Slikt samarbeid har pågått i mange år i Norden. møtene dernest er det møter for assisterende riks- Bakgrunnen for samarbeidet er at man ønsker å få politisjefer. Begge gruppene møtes en gang i året. en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene POD deltar i Nordisk forum for ordenspolitimes- ved at hver sambandsmann representerer alle de sige forhold (NOFOPS), som er en gruppe under nordiske land. Det er for tiden PTN-sambands- de nevnte nivåene. Formannskapet i det nordiske menn i 17 land og disse er viktige aktører, spesielt samarbeidet går for ett år av gangen for alle grup- i hastesaker. pene. NOFOPS ble etablert i 2004 for å skape grunnlag for et mer formalisert og strukturert samar- 7.5.2 Annet internasjonalt samarbeid beid om spørsmål vedrørende beredskapsmessige forhold, samt opprettholdelse av offentlig Interpol orden og sikkerhet mv. Forumet skal blant annet Interpol er et samarbeid mellom politiorganisasjo- bidra til samarbeid om erfaringsutveksling og ner i 190 land, og et viktig instrument i kampen videreutvikling av det mobiltaktiske innsatskon- mot kriminalitet på global basis. Ett av Interpols septet. Videre skal det avholdes felles nordiske hovedområder er å fungere som en sikker infor- terrorøvelser. Ved større nasjonale øvelser, og ved masjonskanal for utveksling av informasjon med- alle store ordensmessige hendelser, skal de nor- lemslandene imellom. Til dette formålet er det diske landene i størst mulig omfang tilbys å stille opprettet et globalt kommunikasjonsnettverk kalt med et mindre antall observatører. Ved politimes- I-24/7, som gir politiet en døgnkontinuerlig sikker sige endringer som følge av alvorlige hendelser, kommunikasjonskanal for deling av viktig infor- også i utlandet, som naturkatastrofer og terror- masjon om personer og hendelser. handlinger, skal de nordiske landene orienteres. Interpols databaser sikrer at politiet i operativ Norsk politi har gjennom det nordiske politi- tjeneste i alle medlemsland har tilgang til informa- samarbeidet innarbeidet Mobilt Innsats Konsept sjon for å kunne etterforske og forebygge krimi- (MIK), som benyttes i forbindelse med store nalitet. Disse databasene inneholder opplysninger arrangementer og demonstrasjoner. Med bak- om kriminelle, navn, fingeravtrykk, DNA-profiler, grunn i de alvorlige skyteepisodene på finske sko- stjålne pass, kjøretøy, kunst og en billeddatabase 92 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet for overgrep mot barn. Det enkelte politidistrikt telse ved utforming av nytt og oppdatering av har tilgang til å søke i Interpols databaser via eksisterende regelverk. Hensikten med norsk ELYS II. politis deltakelse er å sikre at regelverket skal gi Ved store alvorlige naturkatastrofer og ter- tilfredsstillende rammer for politivirksomheten i roranslag kan et medlemsland via Interpol Norge, herunder tilfredsstillende beredskap. anmode andre medlemsland om bistand med hen- Dersom det foreligger en alvorlig trussel mot syn til utlån av utstyr og personell. offentlig orden eller indre sikkerhet kan det etter Grenseforordningens artikkel 23 gjeninnføres indre grensekontroll. For å sikre rask og effektiv Europol gjeninnføring av grensekontroll på indre grense, Norge har en samarbeidsavtale med den euro- har Justis- og beredskapsdepartementet gitt POD peiske politienheten Europol som omfatter blant nødvendig fullmakt med retningslinjer for annet informasjonsutveksling. Som et ledd i gjen- behandling i tilfeller hvor det kreves øyeblikkelige nomføringen av avtalen har både norske tollmyn- tiltak, jf. nærmere omtale i kapittel 3. digheter og politiet utstasjonert sambandsmenn ved Europols hovedkvarter i Haag. Det er i tillegg opprettet en tre-måneders hospiteringsordning i Frontex Europol for politidistriktene. Europol har som for- Frontex (the European agency for the manage- mål å styrke og effektivisere EU-landenes retts- ment of operational cooperation at the external håndhevende myndigheter og samarbeidet mel- borders of the member states of the European lom disse. Mandatet omfatter alvorlig kriminalitet Union) ble etablert ved EU forordning No 2007/ og terrorisme som berører flere medlemsland. 2004 av 26. oktober 2004. Oppdatert forordning Europol har ikke operativ politimyndighet og dri- No 1168/2011 av 25. oktober 2011 er iverksatt fra ver således ikke egen etterforsking av straffesa- 1. januar 2012. Frontex er et byrå som faller inn ker, men arbeider i første omgang gjennom å bistå under Schengen-samarbeidet og derfor deltar medlemslandene med utveksling av informasjon Norge. For å regulere de nærmere detaljene i del- og foreta operative analyser. Europol utarbeider takelsen i Frontex’ arbeid er det inngått en til- også overordnede analyser og vurderinger med leggsavtale. Samarbeidet med Frontex gir norsk hensyn til organisert kriminalitet. politi muligheter til deltakelse i utviklingen av det Et av de viktigste beredskapstiltakene i Euro- operative Schengen-samarbeidet når det gjelder pols regi er opprettelsen av First Response kontroll av de ytre grenser. Dette innbefatter del- Network (FRN) som er et analyseteam som kan takelse i nettverk for informasjonsinnsamling/- bistå medlemslandene med analyser i forbindelse utveksling, etterretning og trussel- og risikoana- med større terroranslag. FRN ble aktivert i forbin- lyse, dessuten utvikling av standardisert utdan- delse med terrorangrepene 22. juli 2011. ning og utstyr. Som deltaker i Frontex’ arbeid kan Norge, i en gitt krisesituasjon anmode Frontex om å koordinere bistandsressurser fra andre med- Schengen-samarbeidet lemsland til utøvelse av styrket grensekontroll i Norge har deltatt i Schengen-samarbeidet siden Norge. 2001. Samarbeidet omfatter grensekontroll (inn- og utreisekontroll og grenseovervåking), politisamarbeid, herunder SIS (Schengen Information 7.6 Utdanning og øvelser System)/SIRENE, databeskyttelse og visum-samarbeid. Schengen-samarbeidet gir norsk politi til- 7.6.1 Politihøgskolen gang til informasjon, etterretning og trussel- og Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdan- risikoanalyser på grensekontrollområdet. Norske ningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten. myndigheter (Justis- og beredskapsdepartemen- PHS har i løpet av de siste fem årene utviklet og tet og til dels politiet) deltar i Kommisjonens- og igangsatt flere nye utdanninger og kurs innenfor EUs Råds arbeid med utforming av nytt og oppda- begrepet sivil krise- og konflikthåndtering. Utdan- tering av eksisterende regelverk innenfor Schen- ningene er et tillegg til eksisterende etter- og vide- gen. Dette er regulert i Norges tilknytningsavtale reutdanninger rettet mot politiets ulike kategorier til Schengen-samarbeidet. innsatspersonell. Justissektorens Kurs- og Politiet deltar i ulike arbeidsgrupper mellom Øvingssenter (JKØ) i Stavern er etablert som et Schengen-medlemsland og med EUs Rådssekre- operativt senter med øvingsfasiliteter som blant tariat og EU-kommisjonen med mulighet til innfly- annet tilfredsstiller de krav som er stilt ved innfø- 2011–2012 Meld. St. 29 93 Samfunnssikkerhet ringen av nytt digitalt samband. Øvingsfasilitetene i operative styringssystemer for de som utpekes til tilrettelegger for samarbeid mellom nødetatene å ha et lokalt opplæringsansvar i politidistriktene. under opplæringen. I tillegg er øvingsfasilitetene Utdanningen av lokale instruktører er et viktig til- spesielt tilrettelagt for gjennomføring av nye tak for å heve kompetansen til politidistriktets utdanninger innenfor sivil krise- og konflikthånd- mannskaper, blant annet operatører ved opera- tering, samt annen politioperativ opplæring. sjonssentralene, slik at de er i bedre stand til å Politiets lovfestede ansvar, nye utfordringer og utnytte potensialet i ny teknologi i operativ sam- nødvendigheten av tverretatlig samarbeid, gjør at menheng. Instruktørutdanningen tilbys også de politiets kompetanse må heves på alle plan. PHS øvrige nødetatene; helse og brann. kan i dag tilby politidistrikter og særorgan utdan- Etter gjennomført opplæring i et landsdek- ning i beredskapsplanlegging, innsatsledelse og kende nødnett (samband i politiet), planlegger operasjonsledelse. Studiet i beredskapsplanleg- PHS å tilby en fagutdanning for operatører ved ging har som formål å utdanne reflekterte og politiets operasjonssentraler. Formålet er å handlingsdyktige beredskapsplanleggere som utdanne reflekterte og handlingsdyktige operatø- kan støtte politidistriktets lovpålagte oppgaver og rer som ivaretar oppgavene og ansvaret til opera- ansvar i den offentlige redningstjenesten, i ulike sjonssentralene i politidistriktene sikkert, effek- krisesituasjoner, ved terrorisme og beredskapstje- tivt og med høy kvalitet. neste. Studiene i innsatsledelse og operasjonsledelse har som formål å utdanne reflekterte og handlingsdyktige ledere som kan ivareta leder- 7.6.2 Politiets øvelser funksjonene og bidra til å kvalitetssikre og videre- Politiet må være forberedt på å håndtere alle typer utvikle politi- og lensmannsetaten i daglig tjeneste hendelser, ofte i samarbeid med andre bered- og spesielle hendelser. skapsaktører og virksomheter. For å ivareta eta- PHS tilbyr også politidistriktenes stabsapparat tens ansvar best mulig og utvikle gode rolleforstå- kurs i stabsarbeid, hvor redningsledelsen er obli- elser, må politiet gjennomføre realistiske øvelser. gatoriske deltagere på redningsdelen av kurset. Øvelser med andre aktører innen redning og Det stilles kompetansekrav til deltagerne før kur- krisehåndtering, herunder frivillige organisasjo- set starter. Etter endt opplæring skal deltakerne ner, Forsvaret, kommuner og fylkesmenn, gjør at ha tilegnet seg nødvendig kunnskap og rollefor- politiet er forberedt på å håndtere et bredt spekter ståelse til å tjenestegjøre i lederfunksjoner ved av hendelser som krever en større organisert inn- politidistriktets stab. Dette innebærer at stabsper- sats. Øvelser på ett beredskapsområde styrker sonell skal øve på samhandling med taktisk, ope- håndteringen generelt, og ikke bare på feltet man rativt og strategisk ledelsesnivå. I tillegg til fore- øver. lesninger er gruppearbeid, rollespill og øvelser Fra 2007 har Politidirektoratet gjennomført en viktige elementer i opplæringen. Stabskursene større samvirkeøvelse hvert år (Øvelse Tyr) for å gjennomføres med sterk involvering og samar- styrke politidistriktenes evne til krisehåndtering. beid med politiets nasjonale bistandsressurser og Formålet med øvelsen er å øve håndtering i sam- Hovedredningssentralen. virke, å gi deltagerne god rolleforståelse og styrke I tillegg har PHS innledet et samarbeid med aktørenes håndteringsevne. Øvelsene planlegges i Forsvaret høgskole om å utvikle et felles studie i et to- til treårsperspektiv, i lys av trusselvurderin- nasjonal beredskap og krisehåndtering. Studiet vil ger og behovsprøving. Ulike scenarier er blitt øvet inngå i masterprogrammet til Forsvarets høg- i ulike steder i landet, herunder kriminalitet til- skole, men vil være et selvstendig utdanningstil- knyttet næringslivsaktivitet (2007), stort fjellskred bud ved PHS. (2008), brann i gasstanker (2009), togavsporing I forbindelse med etableringen av nytt sam- samt grensekontroll (2010). Politihøgskolen har bandssystem for politiet har PHS et hovedansvar ansvaret for å evaluere øvelse Tyr. Politidistrik- for opplæring som sikrer politi- og lensmannseta- tene gjennomfører også egne øvelser med rele- tens kompetanse i bruk av det nye digitale nødnet- vante samvirkepartnere for å styrke samarbeidet, tet. Det legges vekt på opplæring i bruk av tekno- skape en felles forståelse for hverandres roller for logi som blant annet gir politiets mannskaper økt å styrke beredskapen. sikkerhet. PHS tilbyr i tillegg instruktørutdanning 94 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

8 Sivilt-militært samarbeid

I Norge har man en lang tradisjon for samarbeid Det sivil-militære samarbeidet innen totalforsva- mellom sivile og militære myndigheter gjennom ret dreier seg om gjensidig støtte mellom Forsvaret totalforsvarskonseptet. Sivile kriser skal som et og det sivile samfunn om forebygging, beredskaps- utgangspunkt håndteres av sivile myndigheter og forberedelser og operativ håndtering i alvorlige med sivile kapasiteter. Forsvaret har gjennom situasjoner. De mange samarbeidsordningene for mange år bidratt med ressurser til støtte for det gjensidig sivilt-militært samarbeid ble i 2010 gjen- sivile samfunn i ulike typer situasjoner, eksempel- nomgått i et eget samarbeidsprosjekt mellom For- vis opprydding etter oljesøl, i forbindelse med svarsdepartementet og Justisdepartementet, og kraftig uvær og i forbindelse med terrorhandlin- med deltakelse fra de mest berørte etatene. Gjen- gene den 22. juli 2011. Selv om Forsvarets primær- nomgangen viste at flertallet av samarbeidsordnin- oppgaver er å hevde Norges suverenitet, legger gene er relevante for alle typer kriser. Innen 2013 regjeringen til grunn at alle Forsvarets tilgjenge- skal alle departementer med beredskapsfunksjoner lige ressurser i utgangspunktet også kan stilles til ha gjort nødvendige oppdateringer av ordninger i rådighet for sivile myndigheters ivaretakelse av egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet vil samfunnssikkerheten, avhengig av sivile myndig- føre tilsyn med dette gjennom de jevnlige tilsyn heters behov i en krisesituasjon. med departementenes beredskapsarbeid. Justis- og beredskapsdepartementet vil i sam- Det er fortsatt behov for at det sivile samfun- arbeid med Forsvarsdepartementet aktivt arbeide net bidrar med støtte til Forsvaret på en del områ- for å videreutvikle områder hvor Forsvarets res- der og dette må planlegges på forhånd. Forsvaret surser kan supplere og komplementere sivile arbeider løpende med å konkretisere sine bered- beredskapsforberedelser, som et viktig bidrag til skapsbehov da dette er en viktig forutsetning for økt samfunnssikkerhet. at det sivile samfunn kan gi sitt bidrag til den samlede beredskap. Bruk av Forsvarets ressurser i fred vil måtte 8.1 Det moderniserte bero på et identifisert sivilt behov og hente sin totalforsvarssamarbeidet legitimitet i de oppdrag som gis av sivile myndigheter. Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser og Et modernisert totalforsvarskonsept ble første verdivurderinger bør en på forhånd sikte mot å gang beskrevet i forbindelse med langtidsplanen identifisere de viktigste scenarier og hendelser for Forsvaret 2005 – 2008 (St.prp. nr. 42 (2003 – der det er aktuelt med assistanse fra Forsvaret. 2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i Det er avgjørende at det gjøres forberedelser for perioden 2005 – 2008 og i St.meld. nr. 39 (2003 – at Forsvaret skal kunne ivareta bistandsrollen. 2004) Samfunnssikkerhet og sivil-militært samar- Dette krever god planlegging, ikke minst av de beid. Dette ble senere fulgt opp blant annet i sivile myndigheter. St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) Samfunnssikkerhet Prop. 73 S (2011 – 2012) Et forsvar for vår tid Samvirke og samordning. I dette ligger at samfun- legger opp til at Forsvarets kapasiteter, der det er nets samlete ressurser, både sivile og militære, forenlig med Forsvarets primære oppgaver og skal nyttes på en best mulig måte ved krisehåndte- innenfor til de til enhver tid gjeldende ressursram- ring i hele spennet fra fred til krig. I fredstid vil mer, skal innrettes og brukes mest mulig hen- sivile myndigheter som hovedregel sitte i førerse- siktsmessig til støtte for sivile myndigheter. Ved tet, mens Forsvaret kan støtte med ulike former innretning og dimensjonering av Forsvarets kapa- for bistand etter anmodning. Det er viktig med siteter skal støtten til det sivile samfunn tas med i robuste ordninger for støtte til det sivile samfunn vurderingene. Eksempelvis bør en ved større ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer, investeringer vurdere eventuelle muligheter for slik at alle tilgjengelige ressurser blir utnyttet. flerbruk. Dette skal være en gjensidig forpliktelse mellom sivil og militær sektor. 2011–2012 Meld. St. 29 95 Samfunnssikkerhet

objektsikring og den spesialkompetanse som For- 8.2 Forsvarets bistand til det sivile svarets spesialkommando (FSK) innehar. samfunn En arbeidsgruppe ledet av Forsvarsdeparte- mentet har iverksatt en gjennomgang av bistands- 8.2.1 Politi og forsvar instruksen. Gjennomgangen fokuserer på instruk- Forebyggelse og bekjempelse av terror i fredstid, sens anvendelsesområde, prosedyrer og kom- er en oppgave for politiet i egenskap av sivil mandoforhold. Siden man ikke kan utelukke at ordensmakt med ansvar for å bekjempe kriminali- Forsvaret i fremtiden vil måtte bistå politiet med tet og opprettholde den alminnelige ro og orden. andre former for bistand enn det som er hjemlet i Synet på terror som en alvorlig form for kriminali- dagens instruks og i sedvaneretten, ser arbeids- tet, og følgelig en politioppgave, er felles med de gruppen også på behovet for lovforankring av For- aller fleste andre land i Europa. Politiets ressurser svarets bistand til politiet med tanke på slike er imidlertid begrenset både når det gjelder per- mulige fremtidige former for bistand. Den revi- sonell og materiell, og i gitte situasjoner vil For- derte bistandsinstruksen vil bli ferdigstilt i løpet svaret kunne gi god bistand og støtte til politiet av 2012. også i arbeidet med å forebygge og bekjempe ter- Forsvarets ressurser må kunne settes inn hur- rorisme. tig og effektivt hvis det anmodes om bistand. Grunnloven § 99 annet ledd gir skranker for Dette krever en klar ansvarsfordeling, effektive bruk av militær makt mot statens borgere. Skal prosedyrer og en aktiv søken etter samarbeid når militær makt brukes må det ha hjemmel i lov eller kriser oppstår, både fra Forsvaret og politiets side. foreligge former for opprør som ikke lar seg Arbeidsgruppen skal vurdere om prosedyrene stanse på annen måte. Etter en alminnelig fortolk- knyttet til bistand kan gjøres enda mer effektive. ning av grunnlovsbestemmelsen faller bistand til Forsvaret besitter viktige kapasiteter i en sivil kri- terrorbekjempelse, bistand til logistikk og admi- sesituasjon, men kan trenge noe tid på å mobili- nistrativ støtte og bistand i forbindelse med ulyk- sere disse, og det er viktig at tid ikke går tapt og at ker og naturkatastrofer, utenfor bestemmelsens Forsvarets ressurser faktisk kan tas i bruk. I has- alminnelige forbud om bruk av militær makt mot tesituasjoner skal det meget raskt etableres ufor- statens borgere. Når det gjelder ettersøking, mell kontakt mellom politi og forsvar. Politiet er pågripelse og liknende tiltak overfor farlige perso- gitt føringer om å varsle Forsvaret så tidlig som ner, kan det også vises til lang og etablert praksis mulig i situasjoner hvor bistand kan bli aktuelt. for bistand fra Forsvaret. Her er fortolkningen at Det er viktig å understreke at de formelle krav til slik bistand faller utenfor forbudet i Grunnloven politisk godkjenning av håndhevelsesbistand ikke § 99 annet ledd. Bistand til andre former for krimi- skal være til hinder for raske og løpende avklarin- nalitetsbekjempelse enn dette krever imidlertid ger underveis når situasjonen krever det. Forsva- klar lovhjemmel. På noen områder er det derfor ret påbegynner planlegging og forberedelser uten etablert særskilte lovgrunnlag for bistand fra For- å avvente formelt Forsvarsdepartementets beslut- svaret, typisk gjennom tolloven, kystvaktloven og ning. En slik tilnærming ble også lagt til grunn i politiloven. forbindelsene med hendelsene den 22. juli 2011. Bistandsinstruksen (kgl.res. av 28. februar Tidlig varsling om mulig behov for slik bistand er 2003 Instruks om Forsvarets bistand til politiet) avgjørende for å starte nødvendige forberedelser regulerer Forsvarets bistand til politiet. Denne og redusere responstiden så mye som mulig. skal sikre at Forsvarets bistand ytes innenfor ved- Forsvarets personell skal som hovedregel ikke tatte ansvarslinjer og i henhold til Grunnlovens bli satt til vakt- og sikringsoppdrag med sivilbe- bestemmelse om bruk av militær makt. Dagens folkningen. Unntaket er ved håndhevelsesbistand. instruks gjelder i fred, krise og krig, og omfatter Personellet i forsvar og politi skal få opplæring i tre typer bistand: administrativ, operativ og hånd- instruksen og øve den minimum en gang i året. hevelsesbistand. I kjølvannet av angrepene 22. juli 2011 har det En grunnleggende forutsetning for at Forsva- vært særlig oppmerksomhet mot problemstillin- ret skal yte bistand til politiet, er at politiets perso- ger knyttet til planer og kapasitet for objektsik- nell- og/eller materiellressurser ikke strekker til. ring. Ved økt og omfattende terrortrussel, der det Politiet kan i medhold av bistandsinstruksen er fare for koordinerte angrep, bør det foretas sik- anmode om at Forsvaret stiller ressurser til rådig- ring av viktige objekter. Dette kan for eksempel het under vedkommende politimesters overord- dreie seg om bygninger. Politiet beslutter hvilke nede ledelse. I en terrorsituasjon kan Forsvaret objekter som skal sikres, men har selv begren- blant annet bistå politiet med transportstøtte, sede ressurser til sikring over tid. Forsvaret skal 96 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Boks 8.1 Objektsikring Sikring av viktige objekter (eksempelvis bygg, Forsvaret kan i henhold til bistandsinstruksen anlegg, installasjoner og områder) mot sikker- yte bistand til politiets objektsikring. Forsvaret hetstrusler kan deles i tre ulike hovedkategorier har også som militær politimyndighet myndig- eller regimer. het til å sikre militære objekter i samarbeid med For det første har objekteier selv et ansvar for politiet, som kan overta sikringen. forebyggende sikkerhet, det vil si passive sik- For det tredje er Forsvaret ansvarlig for ringstiltak. Dette ansvaret er hjemlet i sikker- objektsikring ved bruk av sikringsstyrker som hetsloven og objektsikkerhetsforskriften. NSM militært forsvar ved krig, eller når krig truer. er tilsynsmyndighet etter sikkerhetsloven med Dette vil være i form av militær beskyttelse gjen- forskrifter. Innenfor en rekke sektorer er fore- nom offensive sikringstiltak av objekter som er byggende objektsikkerhet i tillegg hjemlet i sek- av avgjørende betydning for forsvarsevnen og torlovgivningen. Dette gjelder eksempelvis for det militære forsvar og som kan defineres som havner, kraftforsyning og flyplasser. I mange til- militære mål etter krigens folkerett. Forsvarets feller bygger sektorlovgivningen på internasjo- myndighet til sikring vil tre automatisk i kraft nalt regelverk om slik sikring. når militær trussel i henhold til vilkårene i folke- For det andre er politiet ansvarlig for å sikre retten foreligger. Iverksettelse av militær objekt- objekter mot kriminalitet. I motsetning til objek- sikring trenger derfor ikke være avhengig av teiers passive og forebyggende sikring, består inngåtte avtaler mellom Forsvaret og politiet, politiets sikring av offensive tiltak og om nød- bistandsanmodning fra politiet eller liknende. vendig bruk av makt for å hindre eller begrense Forsvarets objektsikring er nærmere regulert i anslag mot objekter. Hjemmel for denne sikrin- forsvarssjefens nøkkelpunktdirektiv. I mange til- gen er politiloven, straffeprosessloven samt for- feller vil Heimevernet være Forsvarets viktigste skrifter og etatsinterne regelverk. Politiets ressurs både for bistand til politiets objektsik- ansvar og oppgaver knyttet til objektsikring ring og for Forsvarets selvstendige ansvar for endres i prinsippet ikke under kriser eller krig. objektsikring. derfor forberede seg på å kunne bistå med objekt- av etatsvise planverk og regelverk og forbedret sikring. koordinering mellom de ulike regimene. Forsvarsdepartementet og Justisdepartemen- tet igangsatte i 2011 et arbeid for å gjennomgå gjeldende prinsipper for politiets og Forsvarets 8.2.2 Bistand til andre sivile myndigheter objektsikring med sikringsstyrker. Som del av enn politiet dette arbeidet utarbeides også forslag til en sek- Forsvaret kan ved ulykker, kriser og katastrofer torovergripende instruks for objektsikring med yte bistand også til andre sivile myndigheter. Det sikringsstyrker. Instruksen legger vekt på å tyde- er igangsatt et arbeid med å utarbeide en egen liggjøre forholdet mellom politiet og Forsvaret og instruks om Forsvarets bistand til andre sivile hvilket ansvar de to etatene vil ha for objektsik- myndigheter enn politiet. Denne instruksen skal ring med sikringsstyrker i fred, krise og krig. ferdigstilles så snart som mulig og behandles av Instruksen gir også føringer som vil medføre et regjeringen. Slik bistand bør primært ytes når styrket samarbeid mellom politiet, Forsvaret og sivile ressurser ikke strekker til, og bistanden er øvrige myndigheter innen arbeidet med objektsik- forenlig med Forsvarets primære oppgaver. ring. Den klargjør også forholdet mellom regimet Fylkesmannen og politiet er viktige aktører i for forebyggende objektsikkerhet i henhold til sik- det sivil-militære samarbeidet lokalt og regionalt. kerhetsloven og politiets og Forsvarets objektsik- Fylkesmannen er den instans som er gitt et sam- ring med sikringsstyrker, og hvordan politiet og ordningsansvar for større hendelser som ikke er Forsvaret skal hensynta det forebyggende regi- redningstjeneste, for eksempel ved flom eller met. Dette er regulert gjennom blant annet for- andre naturhendelser. Det skal i forbindelse med skrift om forebyggende objektsikkerhet som arbeidet med ny instruks vurderes om det er hen- trådte i kraft 1. januar 2011, se kapittel 4. Instruk- siktsmessig at slike bistandsanmodninger fra sen vil følges opp med nødvendige oppdateringer andre sivile myndigheter enn politiet går gjennom Fylkesmannen. 2011–2012 Meld. St. 29 97 Samfunnssikkerhet

Heimevernets samarbeidspartnere vil særlig 8.2.3 Samarbeid om samfunnssikkerhet være fylkesmennene, politiet og kommunene, Forsvarets kapasiteter innrettes for å være best men det vil også være behov for etablert samar- mulig forberedt på å yte bistand innenfor gjel- beid med andre etater. dende rammer. Regjeringen vil nedsette et utvalg for å foreta Flere av kapasitetene i Forsvaret har rutine- en gjennomgang av Heimevernet, Sivilforsvaret messig sivilt rettete oppgaver som en vesentlig del og Politireserven med formål å vurdere om av sin portefølje, for eksempel Kystvakten ved res- dagens organisering, samordning og anvendelse surskontroll, Grensevakten i forbindelse med av de statlige forsterkningsressursene er hen- grenseovervåking, Hans Majestets Kongens siktsmessig og effektiv for å ivareta de samfunns- Garde i forbindelse med vakthold av kongehuset sikkerhetsmessige behov i fredstid. Utvalget skal og Etterretningstjenesten som bidrar med infor- vurdere ulike former for sammenslåinger, sam- masjon til en rekke offentlige instanser. På disse ordning og effektiviseringstiltak for å få den beste områdene bidrar Forsvaret på daglig basis med beredskapen ut av de tilgjengelige ressursene. betydelig støtte til det sivile samfunn. Ved større Det er en viktig forutsetning at eventuelle endrin- ulykker og naturkatastrofer kan Forsvarets res- ger ikke kommer i konflikt med grunnleggende surser utgjøre en viktig forskjell. Gjennom red- prinsipper knyttet til de ulike aktørenes helt ulike ningstjenesten bidrar Forsvaret, som andre offent- formål og folkerettslige beskyttelse i krig. lige instanser, med alle tilgjengelige ressurser for Forsvarets helikopterressurser vil kunne å redde liv. Også ved hendelser hvor det hovedsa- benyttes ved krisesituasjoner til støtte for også kelig dreier seg om materiell skade kan Forsvaret andre sivile myndigheter enn politiet, avhengig av stille opp med tilgjengelig bistandsressurser. Det de sivile behovene og Forsvarets tilgjengelige er for eksempel etablert egne ordninger i forbin- kapasitet. Tilgang til helikoptertransport vil være delse med kystberedskap (KYBAL). Sivile myn- kritisk viktig ved flere sivile hendelser i fred, for digheter kan be om ressurser fra Forsvaret for å eksempel forflytting av personell og materiell ved bistå ved katastrofer. bistand fra utlandet eller ved forflytting av RITS- Heimevernets primære oppgave er å utføre grupper ved brannbekjempelse til sjøs. Innfasin- lokale militære oppdrag, som blant annet innebæ- gen av NH90 maritime helikoptre vil styrke For- rer sikring av viktige objekter, til støtte for Forsva- svarets evne til søk og redning i kyst- og havområ- rets totale innsats. Heimevernets evne til å løse dene. oppdrag og sikre vital sivil og militær infrastruktur i samarbeid med lokale myndigheter er blitt bedret gjennom økt treningsstandard og fokus på 8.2.4 Samarbeid om terrorbekjempelse områdestrukturens evne og kapasitet. Forsvarets primæroppgave er å hevde norsk suve- Det legges i langtidsplan for Forsvaret (Prop. renitet og suverene rettigheter med direkte hjem- 73 S (2011 – 2012) Et forsvar for vår tid opp til å mel i folkeretten. Politiet har på sin side ansvar for styrke Heimevernets kapasitet og tilgjengelighet å bekjempe kriminalitet og opprettholde den for å styrke evnen til å utføre sine militære opp- alminnelige orden i samfunnet. Politiets oppgaver drag. Dette vil også gi en bedret evne til å bistå og ansvar er særlig hjemlet i politiloven. Regjerin- politiet og andre sivile myndigheter ved behov. gen uttalte i Soria Moria 1 at «Antiterrorstrategien Forsvaret har over tid gjennomgått omfattende i fredstid skal bygge på justispolitiske prinsipper strukturendringer. Dette har resultert i at de stå- og virkemidlene følger av det.» ende styrker har blitt mindre og at de er lokalisert Selv om politiet har hovedansvaret for å fore- på færre steder. Det kan representere utfordrin- bygge, ivareta beredskap og bekjempe terrorisme ger i det løpende samarbeidet om utarbeidelse av på norsk jord i en fredstidssituasjon har også For- planverk og mulighetene for rask bistand fra For- svaret kompetanse og ressurser til å håndtere ter- svaret til det sivile samfunn. rorisme. Forsvaret har et selvstendig ansvar ved HV-distriktene ivaretar operativ planlegging terroranslag som konstateres å være et væpnet og det sivil-militære samarbeidet på regionalt angrep på Norge som utløser selvforsvarsrett i nivå. Trening og øving sammen med sivile etater tråd med folkeretten. Forsvaret har i fredstid også er viktig for at Heimevernet skal kunne bevare og et selvstendig ansvar for å håndtere luftbårent ter- videreutvikle evnen til å yte bistand til sivile myn- roranslag og et dedikert oppdrag med å bistå poli- digheter. Det er nødvendig at Heimevernet invol- tiet med kontraterroroperasjoner til havs (maritim veres i planlegging og øvelser og ellers deltar i fyl- kontraterror). I Forsvarets langtidsplan, Prop. 73 kesberedskapsråd og andre samarbeidsfora. S (2011 – 2012) Et forsvar for vår tid, slår regjerin- 98 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet gen fast at «I Norge anses terrorangrep i utgangs- Forsvarets spesialkommando (FSK) har en punktet som alvorlig kriminalitet, men de kan ta rolle i Forsvarets selvstendige ansvar for å hånd- former som medfører at de blir å anse som væpnede tere terroranslag som konstateres å være et «væp- angrep i henhold til FN-pakten». net angrep» på Norge, men vil med nødvendige Det er ikke noe motsetningsforhold i det at støtteelementer også ha et dedikert oppdrag med flere etater skjerper beredskapen inntil det er å være forberedt på å bistå politiet i forbindelse avklart hvem som har hovedansvaret. Snarere med kontraterroroperasjoner til havs. FSK kan tvert i mot, da en slik samtidig skjerpet beredskap videre bistå politiet på land. Forsvarsministeren er en forutsetning for et raskt tverrsektorielt sam- har bedt forsvarssjefen utrede videreutvikling av arbeid. Tidlig varsling om mulig behov for slik spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kontra- bistand er avgjørende for å starte nødvendige for- terror som bistand til politiet, og som en del av beredelser og redusere responstiden. Forsvarets selvstendige ansvar ved væpnet Det er i samhandlingen mellom politi og for- angrep. Samhandling, øving og trening med poli- svar nødvendig å etterstrebe en mest mulig presis tiet har vært utviklet over flere år og omfatter og omforent forståelse av sentrale begreper og både konseptutvikling, utdanning, trening og øvel- hva disse innebærer i ansvarsfordelingen mellom ser. Forsvaret og politiet. Vern mot statens ytre fien- Beredskapstroppen har etablert et godt samar- der er Forsvarets hovedanliggende og Forsvaret beid med FSK, og gjennomfører jevnlig felles har ansvaret for å håndtere et væpnet angrep på øvelser. Enhetene samarbeider også om ulike Norge. Det vil være den norske regjering som til andre former for kompetanseheving for mannska- syvende og sist avgjør om landet er i en slik situa- pene. Videre samtrener Beredskapstroppen og sjon, i en vurdering som vil omfatte en rekke fak- Forsvarets 720-skvadron særskilt med tanke på torer, herunder hvem som står bak terroransla- sertifisering av mannskaper innen ulike fagfelt. get, omfang og kompleksitet, betydningen for For å stå rustet til å kunne håndtere en terror- rikets sikkerhet og folkerettslige rammer. Når et situasjon er det av stor betydning å ha gjort nød- væpnet angrep først er konstatert, vil en nærmere vendige beredskapsforberedelser, eksempelvis ha vurdering av den konkrete situasjonen være nødvendig materiell tilgjengelig. Transportstøtte avgjørende for hvilke deler av krigens folkerett med helikoptre er kritisk ressurs i sivil krisehånd- som får anvendelse. tering. Regjeringen har besluttet å gjenopprette Et terrorangrep utført i Norge av ikke-statlige militær helikopterberedskap på Rygge som kan aktører vil som et utgangspunkt bli håndtert som yte politiet transportstøtte etter bestemmelsene alvorlig kriminalitet. Dette vil si at terroristene om administrativ bistand i bistandsinstruksen. skal søkes pågrepet og ikke angrepet, med minst Kapasiteten er begrenset til transport for innset- mulig bruk av makt, krav til proporsjonalitet mel- ting av personell i sikkert område. Beredskapen lom mål og middel, hvor dødelig makt kun kan skal så snart som mulig utvides til også å omfatte brukes som siste utvei. Problemstillingen kan håndhevelsesbistand. Håndhevelsesbistand inne- illustreres ved terrorangrepene 22. juli 2011. Det bærer at helikoptrene aktivt kan bistå med blant legges til grunn at dette er alvorlig kriminalitet annet forebygging og aktiv bekjempelse av anslag som faller innenfor ansvarsområdet til politiet og mot vesentlige samfunnsinteresser. Det er videre påtalemyndigheten, men at det ikke kan uteluk- foretatt en klargjøring av retningslinjer for bruk kes at angrep fra en ikke-statlig aktør under visse av redningshelikoptrene i forbindelse med trans- forutsetninger kan konstateres å være et væpnet port av politi- og forsvarspersonell ved akutte opp- angrep etter FN-pakten. drag. Forsvarets øvrige helikopterressurser vil Regjeringen har som mål at Forsvaret alltid også kunne benyttes i krisesituasjoner til støtte skal være beredt til å bistå politiet med tilgjenge- for sivile myndigheter. lige og relevante kapasiteter i forbindelse med terror og annen alvorlig kriminalitet. Ved omfattende terrorangrep kan det være aktuelt å bistå politiet Felles analyseenhet med både land-, sjø- og luftstridskrefter fra Forsva- Forsvarsministeren og justisministeren besluttet i ret. Lufttransport generelt og helikoptertransport februar 2007 å opprette en felles enhet i Etterret- spesielt er avgjørende kapasiteter i slike situasjo- ningstjenesten og PST for å analysere trusselen ner. Det samme gjelder Forsvarets eksplosivryd- fra internasjonal terrorisme, benevnt Fellesanaly- detjeneste og Heimevernet, særlig knyttet til seenhet (FAE). Foranledningen for opprettelsen objektsikring. var erkjennelsen av at internasjonal terrorisme utfordrer skillet mellom ansvarsområdene til PST 2011–2012 Meld. St. 29 99 Samfunnssikkerhet og Etterretningstjenesten. Hjemmelen for samar- tementer, og fra taktisk og operasjonelt nivå i beidet er instruks om samarbeidet mellom Etter- ulike etater. retningstjenesten og PST, fastsatt ved kongelig Også andre øvelser i Forsvaret legger i varier- resolusjon av 13. oktober 2006. ende grad til rette for at sivile myndigheter og FAE har bidratt til at tjenestene har styrket aktører skal kunne ha nytte av å delta. Heimever- samarbeidet og informasjonsutvekslingen. Justis- net har jevnlige øvelser som har potensiale som og beredskapsdepartementet vil i nær dialog med en læringsarena for politi og andre sivile etater. Forsvarsdepartementet utrede om samarbeidet i Samhandling, øving og trening mellom sivil og FAE bør styrkes ytterligere og eventuelt organise- militær sektor har vært utviklet over flere år, og res på en annen måte. skal gis ekstra prioritet i fremtidig øvingsopplegg. Samspillet mellom forsvar, politi og andre bered- skapsetater i slike øvelser gir verdifull erfaring, og 8.3 Øvelser og kontaktfora vil fortsatt være sentralt for den videre utvikling det sivilt-militære samarbeidet. Det er behov for at sivile og militære myndigheter Forsvaret har et utstrakt samarbeid med sivile må styrke den gjensidige kjennskap til hverandres myndigheter, og deltar i en rekke sivil-militære behov og kapasiteter. For at Forsvaret skal kunne samarbeidsfora for beredskap og krisehåndtering. bidra er viktig at aktuelle scenarier blir øvet gjen- Kontaktfora og nettverk skal videreutvikles, som nom praktiske og prosedyremessige øvelser. Det for eksempel Sentralt totalforsvarsforum og For- har de siste årene jevnlig blitt gjennomført et bety- svarets deltakelse i fylkesberedskapsrådet. Sen- delig antall fellesøvelser mellom Forsvaret, poli- tralt totalforsvarsforum er et viktig samarbeidsor- tiet og andre deler av sivil sektor, både på taktisk, gan bestående av de mest sentrale etater og direk- operasjonelt og strategisk nivå. Strategisk nivå torater innenfor samarbeidet i Totalforsvaret. For- inkluderer departementsnivå og, for forsvarssek- umet er en møteplass for gjensidig orientering, torens vedkommende, Forsvarsstaben. NATO- samordning og overordnet koordinering av aktu- øvelsen CMX (Crisis Management Exercise) plan- elle totalforsvarsrelaterte problemstillinger og legges årlig i et nært samarbeid mellom NATO, spørsmål knyttet til sivilt-militært samarbeid og Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, samfunnssikkerhet. Ledelsen av forumet alterne- Justis- og beredskapsdepartementet og Direktora- rer annet hvert år mellom direktør DSB og Sjef tet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Forsvarets operative hovedkvarter. Øvelsen er også for deltakere fra de andre depar- Hvert år arrangeres møter på sjefsnivå mellom tementene. I tillegg til de rent militære elemen- politidirektøren og forsvarssjefen, sjefen for For- tene som øves, omfatter øvelsen også sivile aspek- svarets operative hovedkvarter og Generalinspek- ter. DSB har hovedansvaret for å legge til rette for tøren for Heimevernet. I disse møtene diskuteres deltakelse fra sivil side på et strategisk nivå. DSB felles utfordringer på beredskapsområdet, og det har videre ansvaret for å planlegge og tilrette- gis instrukser om oppfølging av konkrete saker til legge for den årlige sivile nasjonale øvelsen de respektive etater. (SNØ). Det er behov for bedre gjensidig informasjons- POD har siden 2007 gjennomført Øvelse Tyr utveksling mellom politiet og Forsvaret om tilgjen- hvor hovedhensikten er å øve politiets krisehånd- gelige ressurser, og at det finnes gjensidig kompe- teringsapparat i samvirke med andre aktuelle tanse i begge etater om den andres kapasiteter. aktører, herunder Forsvaret. For nærmere Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret på ulike omtale, se kapittel 7. nivåer har utviklet seg gjennom mange år og er Øvelse Gemini er en kontraterrorøvelse hvor stadig blitt mer omfattende og systematisert. Det Forsvaret bistår politiet. Øvelsen har blitt gjen- er inngått en samarbeidsavtale mellom POD og nomført årlig siden starten av 80-tallet. Den har Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som tradisjonelt dreid seg om en hendelse som ram- utfyller bistandsinstruksen. Avtalen legger forhol- mer norske oljeinteresser på kontinentalsokkelen. dene til rette blant annet for et strukturert og godt Under øvelsen er rollefordeling og ansvarsforhold samarbeid mellom politidistriktene og Heime- viktige elementer. Øvelsen i 2012 ble gjennomført vernsdistriktene. Et slikt samarbeid er viktig for i Oslo, Bodø og Mosjøen. Øvelsen styrker koordi- planlegging og gjennomføring av blant annet neringen og samarbeidet mellom de operative eta- lokale objektsikringstiltak av kritisk infrastruktur. tene, men denne gang også på et høyere nivå. Avtalen danner utgangspunkt for lokale bistands- Øvelsen ble gjennomført med deltakelse fra regje- avtaler mellom politidistriktene og militære enhe- ringens medlemmer, strategisk nivå i flere depar- ter, og det er laget en mal for utformingen av slike 100 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet samarbeidsavtaler. Her etableres rutiner for gjen- king og mer generelle kapasiteter som vakthold, sidig utveksling av informasjon, utforming av sikring, logistikk, sanitet m.m. planverk i samarbeid med Heimevernet for sikring av forhåndsdefinerte sivile objekter innenfor politidistriktet. 8.5 Samarbeid om IKT-sikkerhet Det er etablert liasonordning som skal være bindeledd mellom Forsvaret og politiet i POD og I følge Etterretningstjenestens åpne vurdering – FOH. Liaisonene har et særlig fokus på samfunns- Fokus 2012 er den mest omfattende trusselen mot sikkerhet og beredskap, krisehåndtering og felles norske interesser i fredstid tyveri av kommersielle øvelser. Politiets liaison i FOH samarbeider med data og intellektuell eiendom. I samme forbin- ledelsen og avdelingene ved FOH, og deltar på delse kan en aktør plante såkalte bakdører som daglige briefer og månedlige møter som sjefen kan anvendes senere i en krise eller konflikt for å ved FOH avholder med sine fagsjefer. Forsvarets forstyrre eller ødelegge systemer og prosesser. I liaison i POD skal legge til rette for god kommuni- noen tilfeller vil spionasje i fredstid kunne danne kasjon mellom direktoratet og Forsvarets strate- utgangspunkt for etablering av en plattform for giske og operasjonelle nivå. Liaisonen er til en offensive operasjoner ved en senere anledning. hver tid godt informert om situasjonen i politiet, Avdekking av høyskala-truslene som knytter seg og gir tilbakemeldinger til Forsvaret om saker av til spionasje, subversjon og sabotasje krever et interesse. Det er også fra 1. desember 2011 eta- omfattende samarbeid mellom sikkerhetsmyndig- blert en liaison fra Etterretningstjenesten ved heter, politi og etterretningstjenesten. Bare en PST. moderne utenlandsetterretning har evne til å kart- Etablerte gjensidige liaisonordninger styrker legge trusselaktørene, deres motiver, kapasitet og dialogen mellom etatene. Justis- og beredskapsde- metoder. partementet vil se på hvordan en kan videreutvi- I det nettverksbaserte samfunn er sektorene kle liaisonordningene mellom politiet og Forsva- gjensidig avhengige av hverandre. Det kan være ret. Videre vil Justis- og beredskapsdepartemen- utfordrende å slå fast hvem som står bak ulike for- tet og Forsvarsdepartementet sørge for at politiet mer for dataangrep, og om det er et militært eller og Forsvaret styrker den gjensidige kjennskapen sivilt anliggende. Det er derfor viktig med et tett til hverandres behov og kapasiteter, samt gjen- sivilt-militært samarbeid både når det gjelder fore- nomføre nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politi- bygging, avdekking av IKT-hendelser og håndte- ledere om hurtig å vurdere behovet for bistand fra ring. Spisskompetanse innen fagfeltet er en Forsvaret ved større hendelser. begrenset ressurs, og kapasitetene som bygges opp på militær og sivil side må sees i nær sammenheng og kunne bistå hverandre både i freds- 8.4 Masseødeleggelsesmidler tid og under konflikter. Forsvaret kan ved behov bistå sivile myndig- Det er i NATO og i EU stor oppmerksomhet om heter ved hendelser, etter de samme prinsipper og faren for terrorisme med bruk av masseødeleg- regler som for annen militær bistand til samfunns- gelsesmidler, for eksempel «skitne» bomber med sikkerhet. Forsvarets rolle kan blant annet være kjemiske og biologiske agens eller radioaktivitet faglig rådgivning og støtte fra enheter med sær- (CBRN). Dersom en større slik hendelse skulle skilt kompetanse, og det kan omfatte bistand til å inntreffe ville det kreve en nasjonal beredskap gjenopprette kommunikasjonsnettverk. Det kan med ressurser og planlegging fra en rekke instan- også være behov for annen støtte som vakthold, ser, både sivile og militære. sikring og transport, samt bistand i håndtering av Som del av totalforsvarskonseptet skal Forsva- følgeskader av dataangrep. rets kapasiteter kunne bistå sivile myndigheter ved CBRN-hendelser, samt bistå sivile myndigheter i utviklingen av deres kapasiteter på områder 8.6 Planverk der Forsvaret har unik kompetanse. Forsvaret har nødvendig CBRN-vern for egne styrker og aktivi- Det nasjonale planverket består av Sivilt bered- teter i Norge og utlandet og et mindre antall spesi- skapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for alister og spesialmateriell. Forsvaret kan bistå Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter med kompetansebygging, kapasiteter for påvis- samme struktur som NATOs krisehåndterings- ning av C- og R-midler, eksplosivrydding, prøveta- system NATO Crisis Response System, og det er tilpasset nasjonale forhold og behov. 2011–2012 Meld. St. 29 101 Samfunnssikkerhet

Det nasjonale beredskapssystemet skal fun- gjennom forskning rettet mot hendelser i fredstid, gere både som planleggingsgrunnlag for underlig- samfunnssikkerhet og sivil-militære problemstil- gende beredskapsplaner og som et iverksettings- linger. system og krisehåndteringssystem ved alvorlige Økt kunnskap og informasjon er ett av innsats- kriser i fred, sikkerhetspolitisk krise og krig. SBS områdene i Justis- og beredskapsdepartementets med underliggende planer oppdateres jevnlig og handlingsplan Felles trygghet – felles ansvar. Her- en større gjennomgang ble utført i 2005. under ligger også en erkjennelse av behovet for For regjeringen er det avgjørende med et over- mer forskning blant annet på effektive forebyg- ordnet planverk som klart regulerer hvordan en gingstiltak. Norge har internasjonalt anerkjente reagerer på blant annet terrorangrep. Planverket forskningsmiljøer på feltet, blant annet ved For- må være tilpasset det trusselbildet og de utfor- svarets forskningsinstitutt og Politihøgskolen. I dringene man står overfor i dag. Basert på erfarin- rapporteringen på handlingsplanen Felles trygghet gene fra NATO-øvelsen CMX 2011 og terrorhand- – felles ansvar gis det en oversikt over relevante lingene 22. juli 2011 vil det ved neste revisjon leg- forskningsprosjekter på feltet. Det gis støtte til ges særlig vekt på den sivil-militære samhandling forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjo- og nødvendige tiltak knyttet til terrorbekjempelse. nalt. Regjeringen vil utarbeide en overordnet I 2011 støttet Justis- og beredskapsdeparte- instruks som ivaretar behovet for koordinerte, mentet blant annet Konsortium for forskning om nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe terrorisme og internasjonal kriminalitet. Forsva- bestående av representanter fra Justis- og bered- rets forskningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen og skapsdepartementet og Forsvarsdepartementet Norsk Utenrikspolitisk Institutt er sentrale norske skal se nærmere på innretningen av en slik forskningsmiljøer på feltet og samarbeider gjen- instruks. Det er et mål at etatenes samarbeid om nom konsortiet. Konsortiet har en rekke pågå- planer og øvelser for alvorlige katastrofescenarier ende forskningsprosjekter, blant annet om fore- i fred forbedres ytterligere, som for eksempel bygging av terrorisme og annen kriminalitet, ulike terrorisme-scenarier. Stortinget vil bli orien- internasjonalt politiarbeid, jihad og radikalisering tert om arbeidet på egnet måte. i Europa og om ekstremisters bruk av internett og Justis- og beredskapsdepartementet ga DSB i soloterrorisme. Det tas sikte på å videreføre støt- 2011 i oppdrag å vurdere om SBS bør utvikles ten til konsortiet. videre og gjøres til gjenstand for en bredere gjen- Siden 1993 har FFI kontinuerlig forsket på nomgang. Det vurderes om det bør foretas en samfunnssikkerhet, herunder risikoanalyser og større omlegging av planverket. I tillegg til depar- sårbarhet i kritisk infrastruktur, gjennom det tementene utarbeider også underliggende etater såkalte BAS-prosjektet, og fra 1999 på terrorisme, beredskapsplaner basert på SBS. Et viktig plan- gjennom det såkalte TERRA-prosjektet. I dag er verk i denne forbindelse er Politiets beredskaps- TERRA-miljøet blant de fremste i verden på terro- system (PBS). Systemet, som ble revidert 1. juli rismestudier. Fokuset har særlig vært rettet mot 2011, skal blant annet bidra til en koordinert plan- islamistiske grupper med «hellig krig» som sikte- legging og innsats ved terrorhendelser. For nær- mål, herunder rekruttering, ideologi, strategi og mere omtale av PBS, se kapittel 7. taktikk. Etter 22. juli 2011 har FFI, i samråd med For- svarsdepartementet, lagt opp til å utvide sitt fokus 8.7 Kunnskap og forskning til også å omfatte såkalt «anti-jihadisme» og det er igangsatt arbeider med dette som formål i Det legges opp til en styrket gjensidig kjennskap TERRA-prosjektet. Anti-jihad oppfattes i denne til sivile etaters og Forsvarets behov og kapasite- sammenheng som en variant av høyreradikal ter gjennom kurs, øvelser og treningsopplegg. ekstremisme. Det bør også sikres et godt kunnskapsgrunnlag 102 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

9 IKT-sikkerhet

9.1 Innledning systemer må være sikre og stabile til enhver tid. Næringslivet, forvaltningen og befolkningen må Utviklingen av IKT har skapt store endringer i ha tillit til at de digitale tjenestene i samfunnet fun- samfunnet de siste tiårene. Gevinstene har vært gerer. betydelige både for innbyggere, næringsliv og I dette kapitlet gis det en redegjørelse for hvor- samfunnet som helhet. Samtidig blir IKT-syste- dan regjeringen vil ivareta den nasjonale IKT-sik- mer stadig viktigere, mer integrert i alle deler av kerheten. Kapitlet beskriver eksisterende sikker- samfunnet og utgjør en stadig større del av det hetsutfordringer og tiltak regjeringen vil iverk- som er kritisk for at samfunnet skal fungere nor- sette. malt. Befolkningen er i mange sammenhenger avhengig av IKT for å få utført en tjeneste. IKT utgjør nå grunnmuren for all samhandling på 9.2 Sikkerhetsutfordringer og trender tvers av sektorer og IKT har derfor blitt en strategisk sikkerhetsutfordring. Infrastrukturen som Sikkerhetsutfordringene omfatter alle nivåer i ligger til grunn for at tjenestene fungerer har blitt samfunnet, fra beskyttelse av enkeltpersoners pc- kritisk for samfunnet. er og mobile enheter, til beskyttelse av systemer Økt bruk av IKT-systemer gjør at samfunnet som er avgjørende for samfunnskritiske funksjo- blir mer sårbart. Truslene mot IKT-systemene ner. øker, og angrepene blir stadig mer avanserte. God Noen av de utfordringene og trendene som forebyggende IKT-sikkerhet blir derfor stadig vik- kjennetegner dagens situasjon er: tigere for samfunnssikkerheten. Våre nettverk og Internett og mobile enheter. Økt utbredelse av internett og bruken av nye datasystemer, styringssystemer for industri, mobiltelefoner, minnepin- ner, sosiale medier og lesebrett har gjort oss mer Boks 9.1 Informasjonssikkerhet effektive, men samtidig mer sårbare. Informasjonssikkerhet handler om hvordan Driftsavbrudd stadig mer kritisk. Samfunnet informasjonens konfidensialitet, integritet og har blitt mer sårbart for selv kortere driftsav- tilgjengelighet blir ivaretatt. brudd i systemer og nett. Betydningen av en sik- Konfidensialitet – Sikkerhet for at informa- ker og robust IKT-infrastruktur har således blitt sjon ikke avsløres for uvedkommende, og at større. kun autoriserte personer får tilgang til den. Nye tjenesteplattformer og uoversiktlighet. Økt Integritet – Sikkerhet for at informasjonen bruk av nye typer tjenesteplattformer som for og informasjonsbehandlingen er fullstendig, eksempel nettbaserte tjenester og bruk av nett- nøyaktig og gyldig. skyen, skaper en uoversiktlighet som kan gjøre Tilgjengelighet – Sikkerhet for at en tje- det mer krevende for brukere av denne teknolo- neste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik gien å vurdere risiko og sårbarhet, samt doku- at aktuell informasjon er tilgjengelig ved mentere egen sikkerhet. behov. Større bruk av utenlandske tjenesteleverandører. Integritet, konfidensialitet og tilgjengelig- Norske virksomheter setter i økende grad ut het er alle viktige faktorer når det gjelder å iva- drifts- og systemutviklingsoppgaver til leverandø- reta IKT-sikkerheten i samfunnet. Den enkelte rer som befinner seg i andre land og på andre kon- virksomhet vil vekte de ulike faktorene ulikt ut tinent. Dette reiser en rekke sikkerhets- og bered- fra hvilket formål virksomheten har eller skal skapsutfordringer. Lokale driftsforhold og andre understøtte, og hvilke krav og risikobilde den lands regelverk og praksis på området kan for må forholde seg til. eksempel avvike fra norske krav til sikker IKT- drift. Nasjonalt tilsyn og mulighetene til å føre 2011–2012 Meld. St. 29 103 Samfunnssikkerhet kontroll med hvordan den utkontrakterte virk- Spionasje og sabotasje – en økende trussel. Ten- somheten håndterer data kan bli svekket. densen til målrettede og profesjonelle datainn- Et marked for kriminalitet. Internett og mobile brudd mot kritiske IKT-systemer er økende. Mål- enheter har ført til en større risiko for å bli utsatt rettede spionasjeangrep rettet mot vitale nasjonale for datakriminalitet. Det eksisterer i dag et under- sikkerhetsinteresser utgjør nå en betydelig utfor- grunnsmarked lett tilgjengelig på internett for dring. Både sivile etater, militære enheter og pri- kjøp og salg av informasjon, samt omsetning av vate selskaper blir utsatt for spionasje og sabota- verktøy for å utføre datakriminalitet. De som utfø- sje. Mange stater utvikler evne til å drive etterret- rer kriminell virksomhet utnytter dette i stadig ning og krigføring mot kritisk infrastruktur. Det større grad. må tas høyde for at sofistikerte sabotasje- og Store krav til bevissthet og kompetanse. Nye tje- påvirkningsangrep vil bli rettet mot samfunnskri- nester og enheter stiller store krav til kompetan- tiske informasjonsressurser, herunder datasyste- sen hos vanlige brukere. Det er krevende for mer som styrer industriprosesser og kritisk infra- eiere av kritisk infrastruktur å ha tilstrekkelig struktur. bevissthet og kunnskap om sårbarheter, infra- strukturenes gjensidige avhengigheter, og hva den enkelte virksomhet må gjøre for å beskytte Stadig flere saker håndteres av NorCERT infrastrukturen. Den økte kompleksiteten i syste- NSMs avdeling NorCERT (Norwegian Computer mer og nett har gjort det vanskeligere for bestil- Emergency Response Team) håndterer stadig lere av IKT-systemer å stille klare og presise krav flere IKT-hendelser i Norge, og antallet saker har til sikkerhet. blitt tredoblet fra 2007 til 2011. Mange av sakene Personvern og identitetsmisbruk. Personvernet er håndtert med enkle grep eller videreformidling blir også utfordret av nye måter å kommunisere av informasjon til andre aktører nasjonalt og inter- og bruke informasjonssystemer og nett på. Mis- nasjonalt. Det kan også ta måneder med analyse bruk av identitet er en økende utfordring for både og arbeid for å håndtere de mest alvorligste tilfel- privatpersoner, virksomheter og myndighetene. lene, som digital spionasje.

Figur 9.1 Antall håndterte IKT-hendelser Kilde: NSM 104 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

verifisering av alvorlige og koordinerte angrep Dataspionasje mot Norge mot samfunnsviktig IKT-infrastruktur. I 2011 oppdaget NorCERT en serie målrettede Gjennom Forsvarets langtidsplan legger regje- dataangrep mot olje- og gassektoren, energisekto- ringen opp til en styrking av NorCERT for å sette ren og forsvarsindustrien. Samme aktør stod tro- norske virksomheter i stand til å oppdage og lig bak en rekke forsøk på spionasje. Spesiallagde håndtere alvorlige dataangrep. Det legges opp til å e-poster ble sendt til utvalgte personer for å stjele øke NorCERTs evne til å få varslet stadig flere alt fra dokumenter til industritegninger, bruker- norske virksomheter som har blitt rammet eller navn og passord. Det er første gang norske myn- står i fare for å bli rammet av dataangrep. Nor- digheter avdekker et så omfattende og bredt data- CERT har i 2012 fått nye og tidsriktige lokaler, spionasjeangrep. som vil understøtte styrkingen. Internasjonalt. Informasjonssikkerhet er et område som mange land og internasjonale organisasjoner fremhever som stadig mer viktig for øko- Etablering av responsmiljøer mot dataangrep nomisk vekst, samfunnssikkerhet generelt, samt En viktig forutsetning for effektiv håndtering av nasjonal og internasjonal sikkerhetspolitikk. IKT-hendelser er at det etableres sektorvise Mange land har utarbeidet egne strategier og ret- responsmiljøer, eller såkalte CSIRTer (computer ningslinjer for arbeidet med informasjonssikker- security incident response team). Det siste året het. De enkelte lands gjensidige forpliktelser over- har både justissektoren og helsesektoren tatt grep for fellesskap og allianser understrekes mer og for etablering av slike miljøer. Fra før har universi- mer i denne sammenheng. tets- og høgskolemiljøet samt Forsvaret sine egne Svakheter i informasjonssikkerheten. Riksrevi- responsmiljøer. I tiden fremover skal det arbeides sjonen har tidligere avdekket store svakheter i for å etablere responsmiljøer i de ulike sektorene. informasjonssikkerheten i statsforvaltningen, jf. Som en minimumsløsning skal det etableres et Dokument 1 (2010 – 2011). Mørketallsundersøkel- kontaktpunkt i sektoren for alvorlige IKT-hendelsen 2010, Informasjonssikkerhet og datakriminali- ser og prosedyrer for varsling internt i sektoren tet fra Næringslivets sikkerhetsråd har påpekt at og opp mot NorCERT. Utover dette må sektorene datasikkerheten er sviktende og at det har vært selv vurdere hva slags behov de har for å håndtere liten eller ingen forbedring de siste årene. Rap- IKT-kriser og hvordan de eventuelt skal skalere port om sikkerhetstilstanden 2011 fra NSM slår opp sine responsmiljøer. Norge vil dermed kunne fast at viktige IKT-systemer ofte ikke er godt nok bli bedre i stand til å møte og takle de økte trus- sikret. Regjeringen vil derfor styrke arbeidet med lene. forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Internasjonalt samarbeid Norge har de senere årene etablert en rekke bi- 9.3 Tiltak for å styrke og multilaterale samarbeidsrelasjoner knyttet til informasjonssikkerheten IKT-sikkerhet. Både NATO og EU etablerer egne kapasiteter for å oppdage og å håndtere hendel- For å være i stand til å møte økte trusler og sår- ser. I denne sammenheng deltar Norge i øvelser barheter, vil arbeidet med forebyggende sikker- både i NATO og i EU. I tillegg er det et stadig tet- het og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssekto- tere samarbeid med andre staters etterretnings- rene styrkes. Regjeringen har i Forsvarets lang- og sikkerhetstjenester og CERTer. tidsplan, Prop. 73 S (2011 – 2012) Et forsvar for vår tid, lagt opp til at NSM skal videreutvikles som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon Styrke innsatsen mot datakriminalitet og infrastruktur av betydning for samfunnskri- Datakriminalitet er i kraftig vekst. Både Norge og tiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. andre land har opplevd alvorlige angrep på IKT- systemer de senere årene. Forfalskning og salg av kredittkortnumre og personopplysninger, samt Styrket håndtering av dataangrep distribusjon av bilder/film av seksuelle overgrep NorCERT er Norges nasjonale senter for å varsle mot barn på internett er eksempler på andre alvor- og koordinere håndteringen av alvorlige dataan- lige former for datakriminalitet som stadig begås grep. Varslingssystem for digital infrastruktur her til lands. Dårlig informasjonssikkerhet bidrar (VDI) gir myndighetene mulighet for varsling og til datakriminalitet. Politiet står på sin side overfor 2011–2012 Meld. St. 29 105 Samfunnssikkerhet

politiets oppgaveløsning også omfatte området datakriminalitet. Boks 9.2 Datakriminalitet Det avdekkes stadig oftere eksempler på at kriminelle miljøer benytter IKT-verktøy til å 9.3.1 Nasjonale retningslinjer for begå kriminelle handlinger, og at det i stadig informasjonssikkerhet økende grad også begås kriminelle handlinger Gjeldende nasjonale retningslinjer for informa- rettet mot data og datasystemer i seg selv. sjonssikkerhet har vært underlagt en revisjon Disse typene av kriminalitet betegnes som som varslet i Fornyings- administrasjons- og kir- oftest som «cybercrime», «datakriminalitet», kedepartementets Prop. 1 S (2011 – 2012). De nye «IKT-kriminalitet» og lignende. For en nær- reviderte retningslinjene lanseres i løpet av 2012. mere beskrivelse av utfordringene knyttet til De vil dekke hele spekteret fra grunnleggende datakriminalitet vises det til Meld. St. 7 (2010 – IKT-sikkerhet til beskyttelse av de mest sam- 2011) Kampen mot organisert kriminalitet. funnskritiske informasjonssystemene. Hoved- tenkningen i NSMs forslag til nasjonal strategi for cybersikkerhet i 2009, og innspill fra høringsrun- store utfordringer. Det er en utfordring at polititil- den til denne, har inngått som en viktig del av stedeværelsen på nettet ennå ikke er god nok. Kri- grunnlagsmaterialet til utformingen av retnings- minalitet begått på internett er derfor vanskelig å linjene. avdekke. Politiet er i stor grad avhengig av publi- Det legges opp til å holde retningslinjene på et kumstips og anmeldelser. I tillegg unngår mange overordnet nivå, og fokusere på innsatsområder å anmelde datakriminalitet, i følge mørketallsun- fremfor konkrete sikkerhetstiltak. I arbeidet med dersøkelser. Bekjempelsen er også utfordrende revisjonen har det blitt påpekt at et vellykket IKT- fordi sakene ofte er tidkrevende og grenseover- sikkerhetsarbeid vil innebære at: skridende både nasjonalt og internasjonalt, samt – alle aktører er kjent med risikobildet, og sikrer at det er store forskjeller i de 27 politidistriktene sine systemer og nett i henhold til dette med hensyn til politiets kompetanse, kapasitet og – myndighetene legger aktivt til rette for at den spesialisering innen datakriminalitet. nasjonale IKT-infrastrukturen er godt sikret, For å møte de utfordringer denne kriminali- gjennom rett organisering, tilstrekkelig res- tetsformen innebærer, er en rekke tiltak nødven- sursbruk, gode rammevilkår og effektive tiltak dig. Innen justissektoren er det nylig iverksatt til- – private og offentlige virksomheter bygger sik- tak. Stortinget bevilget i 2012 15 mill. kroner til kerhet og robusthet inn i sin informasjonsinfra- Kripos til forebygging og bekjempelse av inter- struktur for å sikre egen virksomhet og for å nettrelatert kriminalitet. Videre bevilget Stortin- beskytte sine kunder og brukere get blant annet 20 mill. kroner til PST, som setter – den enkelte bruker tar et selvstendig initiativ PST bedre i stand til å foreta dypdykk og analy- for å beskytte sin identitet, sitt eget personvern sere informasjon på åpne kilder på nettet. Justis- og sine egne økonomiske verdier på nett og beredskapsdepartementet vurderer også andre tiltak for å øke politiets kompetanse og I forbindelsen med revisjonen er det pekt på syv kapasitet på området. Det foregår for tiden et nød- områder som vil bli vurdert nærmere som strate- vendig kartleggingsarbeid i POD i samarbeid giske prioriteringer når det gjelder arbeidet med å med Riksadvokaten vedrørende politiets håndte- styrke informasjonssikkerheten: ring av datakriminalitet, politioppgaver på nett og – ivareta informasjonssikkerheten på en mer hel- behandling av elektroniske spor. Rapporten fer- hetlig og systematisk måte digstilles i løpet av 2012. PST på sin side har – styrke IKT-infrastrukturen igangsatt et prosjekt som ser nærmere på eget – sørge for en felles tilnærming til informasjons- ansvar og egen rolle ved nettverksangrep. Begge sikkerhet i statlig sektor arbeider ferdigstilles i løpet av 2012, og vil være – sikre samfunnets evne til å oppdage, varsle og viktige underlagsdokumenter for Justis- og bered- håndtere alvorlige IKT-hendelser skapsdepartementets tiltaksvurdering. I departe- – sikre samfunnets evne til å forebygge, avdekke mentets arbeid med den såkalte Resultatreformen og etterforske datakriminalitet – Videreutvikling av politi- og lensmannsetaten, – kontinuerlig innsats for bevisstgjøring og kom- som det tas sikte på å legge frem for Stortinget i petanseheving løpet av 2012, vil beskrivelsen og drøftingen av – høy kvalitet på nasjonal forskning og utvikling innenfor informasjonssikkerhet. 106 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

myndighet, virksomhet eller etat har et selvsten- 9.3.2 Økt vektlegging av forebyggende dig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med sikkerhet relevante aktører og virksomheter i arbeidet med Forsvarets langtidsplan, Prop 73 S (2011 – 2012), forebygging, beredskap og krisehåndtering. fremhever at det er behov for å motvirke sårbar- hetene i det norske samfunnet gjennom økt vektlegging av forebyggende sikkerhet knyttet til all 9.4.2 Fagdepartementenes ansvar samfunnskritisk informasjon og infrastruktur. Fagdepartementene har et overordnet ansvar for NSMs tilsynsaktivitet er innrettet mot å hjelpe å ivareta sikkerheten i sektorens IKT-infrastruk- virksomhetene til å styrke sitt eget sikkerhetsar- tur, og at det forebyggende arbeidet med IKT-sik- beid. kerheten i sektoren er tilfredsstillende. Dette En god objektsikkerhet er en forutsetning for innebærer at hvert enkelt fagdepartement har informasjonssikkerheten. Både datasentre, kabler ansvar for å: og kritiske digitale knutepunkt som noder, må – identifisere kritisk infrastruktur i egen sektor beskyttes både fysisk og digitalt. Forskrift om og sørge for tilfredsstillende sikring av denne objektsikkerhet trådte i kraft 1. januar 2011 og – vurdere, beslutte og iverksette tiltak av fore- skal implementeres over en treårsperiode. byggende karakter i egen sektor Departementene skal utpeke objekter i egen – forberede beredskapstiltak (jf. beredskap, sektor innen 2012, og objekteier skal iverksette krise og krig) egenbeskyttelsestiltak innen utløpet av 2013. – planlegge for (og evt. iverksette) krisehåndte- Regelverket bidrar til en tverrsektoriell tilnær- ring innen egen sektor ming til beskyttelse av blant annet kritisk infra- – føre tilsyn med, og følge opp, arbeidet med struktur, og skal sikre at man også tar hensyn til informasjonssikkerheten i egne underlagte avhengigheteter på tvers av sektorer i samfunnet. etater og i egen sektor NSM skal i samarbeid med fagdepartementene ivareta nødvendig koordinering i utvelgelsespro- I praksis vil de fleste av disse oppgavene bli utført sessen, gi råd og veiledning, og føre tilsyn. En god av etatene/underlagte ledd, ettersom det er disse objektsikkerhet er også en forutsetning for infor- som best kjenner til virksomhetens avhengighet masjonssikkerheten. Både datasentre og kritiske til viktige informasjonssystemer og infrastruktur. digitale knutepunkt som noder må beskyttes både fysisk og digitalt. Det fremgår i langtidsplan for Forsvaret at det 9.4.3 Departementer med et særlig ansvar er behov for å øke NSMs rådgivnings- og veiled- for IKT-sikkerhet i dag ningskapasitet for å tilrettelegge for at sikkerhets- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- lovens krav om utvelgelse og klassifisering av tet har i henhold til kgl.res. 17. desember 1997 objekter gjennomføres som forutsatt, og at nød- ansvaret for å koordinere arbeidet med forebyg- vendige egenbeskyttelsestiltak implementeres. gende IT-sikkerhet. I følge St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) innebærer koordineringsansvaret at departementet skal være en pådriver overfor fagdepar- 9.4 Ansvarsfordeling på IKT-området tementene på IT-sikkerhetsområdet, og tilføre merverdi til aktiviteter i regi av fagdepartemen- 9.4.1 Virksomhetenes ansvar tene. Videre skal Fornyings-, administrasjons- og IKT-sikkerhet er først og fremst et virksomhets- kirkedepartementet identifisere og følge opp sek- ansvar. Dette følger av ansvarsprinsippet, som torovergripende spørsmål, samt initiere og koor- innebærer at den som har et ansvar for en virk- dinere tiltak av tverrsektoriell karakter. Departe- somhet under normale forhold, også har et ansvar mentet har også et ansvar for å utarbeide oversik- ved en krisesituasjon. I praksis innebærer dette at ter og strategier for utvikling av den overordnede primæransvaret for sikring av informasjonssyste- politikken på fagområdet. Som fagdepartement, mer og nettverk ligger hos eieren. arbeider Fornyings-, administrasjons- og kirkede- For å sikre en optimal organisering av sam- partementet for at IT-sikkerhet skal bli en ster- funnssikkerhets- og beredskapsarbeidet har kere integrert del av ulike politikkområder, samt regjeringen bestemt at samvirkeprinsippet skal at IT-sikkerhet i sterkere grad blir inkludert på bygges inn som et bærende element på linje med forskningssiden. allerede eksisterende prinsipper om ansvar, nær- Forsvarsdepartementet har ansvar for alt het og likhet. Samvirkeprinsippet stiller krav til at arbeid med IKT-sikkerhet knyttet til militær sek- 2011–2012 Meld. St. 29 107 Samfunnssikkerhet tor, inkludert det forebyggende arbeidet. For- for å bidra til en mer helhetlig forståelse og vurde- svarsdepartementet har etatsstyringsansvar for ring av IKT-risikobildet. Koordineringsgruppen NSM, og forvaltningsansvaret for sikkerhetslo- har etablert et betydelig samarbeid. ven. NSM leder gruppen, og har ansvaret for å fore- Justis- og beredskapsdepartementet har et bygge defensivt mot spionasje, sabotasje og ter- samordnings- og tilsynsansvar for samfunnets ror, og koordinere håndteringen av alvorlige data- sivile sikkerhet. Departementets ansvar for IKT- angrep. Etterretningstjenesten har ansvaret for sikkerhet er avgrenset til dette generelle samord- vurderingen av trusselen mot Norge og norske ningsansvaret, og det overordnede faglige ansvar interesser fra fremmede stater, organisasjoner og for den forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil individer. PST skal forebygge og etterforske de sektor. NSM har en faglig rapporteringslinje til hendelsene der det er mistanke om at fremmede Justis- og beredskapsdepartementet på sivil side. stater står bak. I tillegg skal PST vurdere trusse- Samferdselsdepartementet har som sektorde- len mot Norge og norske interesser. partement ansvar for IKT-sikkerheten knyttet til elektroniske kommunikasjonsnett og – tjenester, herunder internett. Dette reguleres gjennom lov Koordineringsutvalget for forebyggende om elektronisk kommunikasjon med forskrifter. informasjonssikkerhet Post- og teletilsynet har, som myndighetsorgan I 2004 ble Koordineringsutvalget for forebyg- under Samferdselsdepartementet, et særskilt gende informasjonssikkerhet etablert (KIS). KIS ansvar knyttet til sikkerhet og beredskap i elek- er et tverrsektorielt koordineringsorgan for regel- troniske kommunikasjonsnett og -tjenester. verksforvaltere og tilsynsmyndigheter med Selv om informasjonssikkerhet først og fremst ansvar innen informasjonssikkerhet. Koordine- er et virksomhets- og sektoransvar, krever det sta- ringsutvalgets arbeidsfelt omfatter både alminne- dig mer nettverksbaserte samfunnet en helhetlig lig IKT-sikkerhet, og spørsmål knyttet til rikets tilnærming. IKT-infrastrukturen og sikkerhetsut- sikkerhet, vitale nasjonale sikkerhetsinteresser fordringene går på tvers av etablerte virksomhe- og kritiske samfunnsfunksjoner. KIS ledes av For- ter og sektorer. En effektiv beskyttelse av IKT- nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, infrastrukturen vil forutsette god samordning med nestlederverv i Justis- og beredskapsdepar- mellom myndighetene, næringslivet og den tementet og sekretariat i NSM. KIS fungerer som enkelte bruker. arena for informasjonsutveksling og erfaringsde- Ulike sektorregelverk fanger i tillegg opp krav ling. Utvalget har ingen beslutningsmyndighet. og tilsyn når det gjelder informasjonssikkerhet i Hovedtyngden av arbeidet i KIS har foregått i de respektive sektorer. Oppfølging av kritiske underlagte arbeidsgrupper, som har blitt oppret- IKT-systemer innen kraftforsyningen fanges opp i tet etter hvert som behov har oppstått. Det vil bli for eksempel Norges vassdrags- og energidirekto- tatt en nærmere gjennomgang av nåværende sam- rats kravstilling og tilsynsvirksomhet. ordningsaktiviteter for å se om disse fungerer I lys av den fremvoksende betydningen av sår- etter hensikten. barheten i IKT, vil det foretas en fornyet vurdering av ansvarsforholdene mellom departementene. Kompetansesenter for informasjonssikkerhet ved Høyskolen i Gjøvik 9.4.4 Etablerte samordningsaktiviteter på Ved Høgskolen i Gjøvik er det etablert et tvers av sektorer norsk kompetansesenter i informasjonssikkerhet Som ledd i samordningen av arbeidet med IKT- kalt "Centre for Security Economics and Techno- sikkerhet er det opprettet flere arenaer. I det føl- logy" (CSET). Senteret har kommet i stand etter gende gis det en kort oversikt over de mest aktu- initiativ fra aktører innen politi, justis, forsvar, for- elle sett ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. valtning, industri, personvern og akademia. Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av arenaer som dette kompetansesenteret der flere sen- Koordineringsgruppen for IKT risikobildet trale aktører innen samfunnssikkerhetsarbeidet I 2008 ble det etablert en koordineringsgruppe møtes. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal mellom Etterretningstjenesten, PST og NSM se på aktuelle tiltak mot IKT kriminalitet. Det er (EOS-tjenestene). Koordineringsgruppen for IKT forventet at rapport fra gruppen vil foreligge i risikobildet er opprettet for å gjøre EOS-tjenes- løpet av 2012. I samarbeid med Forsvarsdeparte- tene bedre i stand til å håndtere IKT-hendelser, og mentet og Fornyings- administrasjons- og kirke- 108 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet departementet og underlagte etater, herunder hvordan Høgskolens kompetanse kan utvikles og Kripos, PST, Politiets data- og materielltjeneste og være en bidragsyter. Politihøgskolen, vil departementet se nærmere på 2011–2012 Meld. St. 29 109 Samfunnssikkerhet

10 Internasjonalt samarbeid

Samfunnsutviklingen har medført at ulykker og dagsorden. Våre naboland prioriterer å samar- katastrofer kan ha grenseoverskridende konse- beide innenfor EU som derfor også preger det kvenser. Norge og norske borgere rammes også nordiske samarbeidet innen dette feltet. Norges av hendelser som skjer utenfor vårt eget land. Det tilknytning til EU på samfunnssikkerhetsområdet er en økende tendens til at land som er rammet av reguleres først og fremst gjennom EØS-avtalen, en stor hendelse i større grad enn tidligere etter- og særlig gjennom det som regnes for EØS-avta- spør internasjonal assistanse. Det er viktig konti- lens flankeregelverk. EØS-avtalen har i de senere nuerlig å se hen til andre land sine erfaringer, sys- år åpnet opp for svært mange virksomhetsområ- temer og ressurser for å styrke vårt arbeid med der som ikke handler om et indre marked, blant samfunnssikkerhet. Norge ønsker også å bidra til annet forskning og teknologisk utvikling og katas- å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet i andre land, trofeberedskap. Dette er grunnlaget for at Norge herunder å hjelpe når katastrofen inntreffer. har deltatt aktivt i Samordningsmekanismen for Anmodning om internasjonal assistanse kanalise- sivil beredskap og krisehåndtering (Samordnings- res ofte gjennom regionale og internasjonale orga- mekanismen) i EU siden 2002, og det tidligere nisasjoner. Internasjonalt samarbeid innenfor Handlingsprogrammet for sivil beredskap siden disse rammene bidrar derfor til å styrke vår nasjo- 1982, samt i EUs 7. rammeprogram for forskning nale samfunnssikkerhet og beredskap og mulig- gjennom sikkerhetsforskningen. gjør samtidig at Norge både kan gi og be om EØS-midlene er EØS/EFTA-landenes bidrag effektiv assistanse. til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Pro- Regjeringen legger vekt på samarbeidet i Nor- grammene i de enkelte fagområder utvikles i fel- den og i nordområdene. NATO og EU er våre vik- lesskap av en programpartner i et giverland og en tigste partnere innen samfunnssikkerhet, bered- programoperatør i mottakerlandet. Hvert pro- skap og krisehåndtering i en regional kontekst, gram kan bestå av flere prosjekter. Innenfor til- mens FN har en ledende rolle i global sammen- skuddsordningen fra EØS-landene til 15 EU-med- heng. lemsland i Sentral- og Sør-Europa, er DSB og Nor- Omtale av bistand til nordmenn i utlandet og ges vassdrags- og energidirektoratet (NVE), invol- håndtering ved krisesituasjoner i utlandet faller vert på fagområdet Klimatilpasning, både som utenfor denne meldingens tematikk. Hva som programpartner i Slovakia, Ungarn og Portugal, omfattes av konsulær bistand og internasjonalt og sammen med Klima og forurensningsdirekto- samarbeid om dette, herunder nordisk samar- ratet som prosjektpartner i Latvia. DSB får dekket beid, er utførlig behandlet i Meld. St. 12 (2010 – sine faktiske utgifter i henhold til avtale med EØS- 2011) Bistand til nordmenn i utlandet og Meld. St. midlenes sekretariat i Brussel. 5 (2011 – 2012) Nordisk samarbeid. EU legger til grunn en bred tilnærming for å styrke sikkerheten for europeiske borgere. Dette kommer blant annet til syne i strategien for indre 10.1 Samarbeid om samfunnssikkerhet sikkerhet, som ble vedtatt i 2010. Strategien defi- i EU nerer et sett av felles trusler, hvordan EU og medlemslandene møter disse truslene, og hvordan Utviklingen innen EU de siste år har bidratt til at man gjennom å utvikle en europeisk sikkerhets- EU i dag fremstår som en sentral aktør for norsk modell kan øke tryggheten i Europa. samfunnssikkerhet og beredskap. Justis- og Det ble i november 2010 utarbeidet en hand- beredskapsdepartementet ønsker derfor å videre- lingsplan for å gjennomføre strategien for indre utvikle samarbeidet med EU om beredskaps- sikkerhet. Flere viktige tiltak for å nå disse strate- spørsmål de kommende år. EU dekker i dag stort giske målene er relevante for Norge og foregår sett alle virksomhetsområdene innen samfunns- med norsk deltakelse. Det gjelder særlig grense- sikkerhet og beredskap og setter disse høyt på 110 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet forvaltning, der mange tiltak faller inn under Schengen-avtalen, og krisehåndtering. 10.1.2 EUs sikkerhetsforskning Europakommisjonen la i november 2011 frem I regjeringens Strategi for Norges samarbeid med den første årlige rapporten om gjennomføringen EU om forskning og utvikling er satsing på interna- av strategien for indre sikkerhet. Rapporten omta- sjonalisering av norsk forskning et overordnet ler innledningsvis terrorangrepene i Norge 22. juli mål. I St.meld. nr. 30 (2008 – 2009) Klima for fors- 2011, og peker på nye, kommende trusler, som kning trekkes deltakelsen i EUs rammeprogram utviklingen av internett, økonomisk krise og virk- og utviklingen av det europeiske forskningsområ- ningen av ytre hendelser (som den arabiske det (ERA) fram som en hovedprioritering for våren). Rapporten foreslår videre hva som bør internasjonaliseringen. Forskningsrådet legger gjennomføres i 2012. Når det gjelder krise- og også betydelig vekt på samarbeidet med EUs ram- katastrofehåndtering bes medlemslandene særlig meprogram for forskning. om å utarbeide regelmessige trussel- og risikoa- Innenfor sikkerhetsforskningen er aktiviteten nalyser, samt å bidra til å styrke Europas evne til å rettet mot EU av stor betydning. Den samlede håndtere katastrofer. planlagte bevilgningen fra EU til sikkerhetsforskningen er ca. 1,4 mrd. euro fordelt over perioden 2007 – 2013. Tall viser at Norge gjennom Security 10.1.1 Samordningsmekanismen for sivil programme henter tilbake en større andel av mid- beredskap og krisehåndtering lene enn Norges andel av bevilgningene til ram- Samordningsmekanismen er EUs hovedverktøy meprogrammet skulle tilsi. Viktige tiltak i regje- for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunns- ringens strategi innebærer at EUs 7. rammepro- sikkerhets- og beredskapsarbeid. I begynnelsen gram skal integreres tettere med øvrige tiltak og var samarbeidet i EU beskjedent og begrenset til politikk for forskning og innovasjon, om strate- operativ koordinering av nasjonale innsatsressur- gisk, tematisk og finansiert samspill med nasjo- ser i Europa ved spesielt skogbrann og flom. Sam- nale FOU-program. SAMRISK har fra starten hatt arbeidet er med tiden utvidet til beredskapssyste- som ett av sine formål å kvalifisere norske former og sivile innsatskapasiteter. I dag samarbei- skere til deltakelse i prosjekt som finansieres av des det blant annet innen Samordningsmekanis- EUs 7. rammeprogram. men om informasjons- og varslingssystemer, kri- De overordnede målene for sikkerhetsfors- sestøtteverktøy, nødnummer, risikoanalyse, kningsprogrammet i EU er å: katastrofehåndtering, vertsnasjonsstøtte og krise- – utvikle teknologi og kunnskap for å verne bor- informasjon til befolkningen. Det er også egne gerne mot trusler som terrorisme, organisert ekspertfora for samarbeid innen ulike hendelses- kriminalitet eller industri- og naturkatastrofer, typer som skogbrann, flom, skred, og masseøde- og samtidig respektere menneskerettigheter leggelsesmidler (CBRN). Det finnes også et eget og personvern utvekslingsprogram som norske eksperter innen – sikre optimal og samlet bruk av tilgjengelig brann og sivilforsvar kan benytte. teknologi Et viktig virkemiddel er muligheten til å del- – stimulere til samarbeid mellom leverandører eller fullfinansiere prosjekter og øvelser, det og brukere av sivile sikkerhetsløsninger såkalte finansielle instrumentet. Øvelse Skagex, – bedre konkurranseevnen for den europeiske som Norge arrangerte i 2011, ble i hovedsak sikkerhetsindustrien finansiert av Samordningsmekanismen. Et annet – gi tiltaksorienterte forskningsresultat for å eksempel er et nordisk prosjekt om grenseover- redusere sikkerhetstap skridende samarbeid i 2010 – 2011 (EU Cross Bor- der). DSB vil fortsette å søke finansiell støtte fra EU-satsingen kan delvis sies å utfylle satsingen i EU til aktiviteter til styring av den nasjonale sam- nasjonale FOU-program, og delvis gi et tilbud som funnssikkerhet og beredskap. I forkant av utarbei- ikke finnes nasjonalt, for eksempel gjennom den delsen av et nytt regelverk for samordningsmeka- sterke satsingen på innovasjon og teknologiske nismen, ønsker Europakommisjonen å vektlegge løsninger. forebygging som et eget samarbeidsområde innenfor samfunnssikkerhet. Forebyggingsarbei- det prioriteres i de europeiske landene og Europa- 10.1.3 Produkt- og elsikkerhet, transport og kommisjonen viste dette gjennom å utstede en eksplosiver egen forebyggingsmelding i 2009. EUs direktiver, jf. virksomhetsområder som pro- duktsikkerhet, varehandel, transport av farlig 2011–2012 Meld. St. 29 111 Samfunnssikkerhet gods, industrisikkerhet og el-sikkerhet, gir klare Gjennom regjeringens handlingsplan for atom- standarder for sikkerhetsarbeidet og gir dermed virksomhet og miljø i nordområdene er det lagt også føringer for hvilket sikkerhetsnivå Norge ned et omfattende arbeid for å redusere risikoen skal operere med. Det er forventet at EU vil fort- for ulykker og utslipp av radioaktive stoffer i nord. sette å utvikle et stadig mer inngripende regel- Meld. St. 11 (2010 – 2011) Samarbeidet med Russ- verk for medlemslandene på de nevnte virksom- land om atomvirksomhet og miljø i nordområdene hetsområder i årene som kommer. Det er derfor gir føringer for videre arbeid med en handlings- viktig at eventuelle norske interesser søkes innar- plan som ble etablert i 1995. Prioriteringen frem- beidet i de direktiv- og forordningsforslag Europa- over vil være å ivareta et nært samarbeid mellom kommisjonen kommer med. Norske myndigheter myndighetene på norsk og russisk side, spesielt vil følge utviklingen på de ulike virksomhetsområ- om beredskap og miljøovervåkning. Utenriksde- dene i EU nøye, og være aktive i regelverksarbeid partementet leder arbeidet, med Strålevernet som for å ivareta norske interesser. fagdirektorat. Internasjonal koordinert innsats er Erfaringen viser at saksområder der Norge avgjørende og ivaretas både i IAEA (Det interna- har kompetanse og viktige erfaringer gir en reell sjonale atomenergibyrået) og gjennom G8 lande- mulighet til å påvirke utformingen av EUs regel- nes globale partnerskap. verk og politikk i retning av norske interesser. Barentssamarbeidet inkluderer Norge, Russ- Norge er også knyttet til EUs organer og land, Finland og Sverige, Danmark, Island og EU. arbeid utenom EØS-avtalen. Utviklingen innenfor I tillegg er en del andre land observatører. Norge justis- og innenriksområdet, og i EUs felles uten- var initiativtaker i 1993 og prioriterer samarbeidet riks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) har forgrenin- høyt i vår formannskapsperiode frem til oktober ger til samfunnssikkerhet og beredskap. Det er 2013. Barentssamarbeidet er omfattende og inklu- blitt klarere med årene at det er likhetspunkter derer også kriminalomsorg, politi og redningstje- mellom EØS-avtalens virkeområde og justis- og neste. I 2008 ble det inngått en avtale mellom innenrikssamarbeidet med EU. Norge, Sverige, Finland og Russland om samar- Som en del av EUs omfattende handlingsplan beid om landredning i regionen. mot terrorisme, har EU startet et arbeid for stren- Øvelsen Barents Rescue avholdes annet hvert gere å regulere og begrense tilgangen til eksplosi- år. Sverige avholdt en omfattende Barents Rescue ver og kjemiske stoffer som kan brukes til eksplo- i 2011 og Justis- og beredskapsdepartementet har siver. Disse tiltakene i handlingsplanen faller allerede startet planleggingen av øvelsen i 2013 innenfor EØS-avtalen, og gjør at Norge har med- som vil bli ledet av Norge. Økt menneskelig innflytelse på regelverksutformingen, men Norge aktivitet innen skipstrafikk, turisme, olje og gass i må også implementere forordninger og direktiv. nord øker behovet for grenseoverskridende sam- Norge har fulgt prosessene med regelverksend- arbeid innen redning og beredskap. Det store ringer tett og vil implementere EUs regelverk på arsenalet av radioaktivt materiale i Barentsregio- området. I etterkant av angrepene i Norge 22. juli nen tilsier at behovet for Barents Rescue vil øke i 2011, er det aktuelt å gjøre tilgangen til kjemika- årene fremover. lier og teknologi som kan brukes for å fremstille COSPAS-SARSAT (C/S) er et nødvarslingssys- eksplosiver vanskeligere. tem innen den internasjonale redningstjenesten. Systemet benytter satellitter for å fange opp nød- signaler og angi posisjonen til den som er i nød. 10.2 Nordområdene C/S er av stor betydning for Norge med et red- ningsansvarsområde som omfatter blant annet Regjeringen legger i Meld. St. 7 (2011 – 2012) deler av Polhavet og Arktis, der det er begrensede Nordområdene Visjon og virkemidler opp til en muligheter for kommunikasjon og varsling. Norge langsiktig utenrikspolitikk som kan styrke Norges har siden 1982 vært vertsnasjon med nedlesesta- posisjon i nordområdene. Det legges blant annet sjoner og et Mission Control Center (MCC) og opp til et styrket nærvær gjennom satsing både i har et regionansvar for videreformidling av nød- Barentssamarbeidet og i det arktiske samarbei- meldinger til Grønland, Island, Sverige, Danmark, det, samt i kontakten med Russland. Konkret opp- Finland, Estland, Latvia og Litauen. følging forventes innen blant annet rednings- og Ny teknologi skal erstatte dagens system, beredskapsarbeid. Klimaendringene i nord er et både når det gjelder rom- og bakkesegmentet. C/ satsingsområde og i dette arbeidet har DSB er S utstyr skal plasseres i nye satellitter, herunder kjernerolle i samarbeid med Miljøverndeparte- de europeiske Galileo-satellittene. EU vil finansi- mentet. ere bygging og drift av en nedlesestasjon i Long- 112 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Figur 10.1 Øvelse Barents Rescue Kilde: Anneli Bodin 2011–2012 Meld. St. 29 113 Samfunnssikkerhet yearbyen gjennom SAR Galileo-prosjektet. Dette er basert på et norsk tilbud hvor drift av stasjonen Boks 10.1 Nordisk skal ivaretas av Kongsberg Satellite Services solidaritetserklæring (KSAT). I tillegg vil MCC i Bodø oppgraderes gjennom teknisk personell og nytt utstyr. Det tas «Ministrene understreket det sterke verdifel- sikte på at dette arbeidet igangsettes i 2013. De lesskapet mellom Danmark, Finland, Island, tekniske oppgraderingene vil medføre en forbe- Norge og Sverige. Arbeid for å fremme demo- dret redningstjeneste, ved mer nøyaktig posi- krati, folkeretten og respekt for menneskeret- sjonsbestemmelse av nødstedte og raskere vars- tighetene, likestilling og bærekraftig utvikling ling, samt en tilbakemeldingsfunksjon som viser er grunnelementer i de nordiske landenes at nødhjelp er på vei. Ved å opprettholde og forbe- utenrikspolitikk. På grunn av sine felles inter- dre vår evne til effektiv søk- og redning, viser esser og geografiske nærhet er det naturlig Norge vilje og evne til å utøve redningstjeneste i for de nordiske landene å samarbeide om å vårt eget og tilstøtende redningsansvarsområder. løse utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordrin- I mai 2011 ble det i regi av Arktisk Råd under- ger i solidarisk ånd. Ministrene diskuterte i tegnet en søk- og redningsavtale for Arktis. Avtale- denne sammenheng potensielle farer som parter er medlemmene i Arktisk råd. Avtalen inne- natur- eller menneskeskapte katastrofer, digi- holder bestemmelser om koordinering av SAR- tale angrep og terrorangrep. Skulle et av de operasjoner i Arktis, samarbeid mellom statene og nordiske landene bli rammet, vil de andre lan- avgrensning av de ulike lands søk- og redningsre- dene, dersom de blir forespurt, bistå med rele- gioner. Som følge av avtalen har Norge fått et vante midler. Intensiveringen av det nordiske større ansvarsområde, jf. boks 6.1. I tillegg er samarbeidet vil bli gjennomført i fullt samsvar medlemslandene i Arktisk Råd i prosess med å med de ulike landenes sikkerhets- og forsvars- utarbeide en oljevernavtale for Arktis. Avtalen politikk og vil utgjøre et komplement til eta- skal forenkle håndteringen av internasjonal assis- blert europeisk og euroatlantisk samarbeid.» tanse ved omfattende akutt forurensning i Arktis.

10.3 Nordisk samarbeid forslag er relatert til samarbeid om samfunnssikkerhet mellom de nordiske land, blant annet for- Haga-erklæringen slaget om en nordisk solidaritetserklæring og et Den 27. april 2009 tiltrådte alle de nordiske minis- samarbeid om digital sikkerhet. tre med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap en erklæring vedrørende utvikling av det nordiske beredskapssamarbeid – den såkalte Nordisk redningssamarbeid Haga-erklæringen. Hensikten med erklæringen er NORDRED er et nordisk redningssamarbeid med å finne felles overordnede områder av interesse Danmark, Finland, Sverige, Norge og Island som som kan utvikles og styrkes, i Norden eller innen medlemmer. Formålet er å fremme samarbeide det internasjonale beredskapssamarbeidet i EU, for å utvikle redningstjenesten, samt å utvikle ope- NATO eller FN. Felles overordnede mål er styr- rativt samvirke i redningssituasjoner. Som grunn- king av de nordiske lands evner til å forebygge og lag for samarbeidet ligger en rammeavtale av 1989 redusere konsekvenser av større ulykker, natur- (NORDRED-avtalen). og menneskeskapte katastrofer, samt andre sam- NORDREDs kontaktgruppe med representan- funnskriser innen beredskapsområdet. Denne ter fra medlemslandene har jevnlige møter for å målsettingen utvikles gjennom fellesnordiske pro- utvikle grenseoverskridende samarbeid, utveksle sjekter og fokusområder innen for beredskapsom- informasjon og erfaringer, bidra til kompetanse- rådet. heving gjennom felles prosjekter og yte informasjon vedrørende den strukturelle oppbygging av redningstjenesten. Kontaktgruppen møtes omlag Stoltenberg-rapporten halvårlig. Formannskapet i kontaktgruppen går På oppdrag av de fem nordiske utenriksministre på rundgang mellom landene. Norge overtok for- utarbeidet tidligere utenriks- og forsvarsminister mannskapet for NORDRED-samarbeidet i juni Thorvald Stoltenberg i 2009 en rapport med 13 2009. forslag om hvordan det nordiske utenriks- og sik- Med bakgrunn i Haga-erklæringen, skal kerhetspolitiske samarbeidet kan styrkes. Flere NORDREDs kontaktgruppe i henhold til manda- 114 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet tet gjennomgå og vurdere om NORDRED-avta- tan, i Kosovo, i Middelhavet og ved Afrikas Horn. lens virkeområde er tilstrekkelig for et eventuelt Eventuelle nye operasjoner eller endringer i pågå- utvidet samarbeid innen samfunnssikkerhet og ende operasjoner vil fortsatt innebære bruk av beredskap, samt gjennomgå avtalens øvrige sivil ekspertise og trolig vil omfanget øke. Norge bestemmelser for å avdekke eventuelle behov for har bidratt aktivt til at NATO har utviklet et sivilt endringer i avtalen. I tillegg skal gruppen identifi- trenings- og utdanningsprogram og retningslinjer sere mulige nye områder å samarbeide på. Dette om håndtering ved hendelser med bruk av masse- skal skje ut fra en analyse av det eksisterende ødeleggelsesmidler, såkalte minimumsstandar- NORDRED-samarbeidet og dets mulige utvi- der. Dette arbeidet vil fortsette, og bidrar både til klingsperspektiver, sett i lys av samarbeidet innen å styrke alliansens evne til å håndtere konsekven- EU, NATO og FN. Gjennom NORDRED er det sene ved bruk av masseødeleggelsesmidler og er opprettet et eget nordisk RITS-samarbeid. For et konkret samarbeidsområde med partnerland. nærmere omtale av dette se kapittel 6. Norge er generelt positive til å bidra med ekspertise og støtte til partnere. Det sivile beredskapsarbeidet i NATO vil i Prosjekt for sammenknytning av nødnettene i Norge årene fremover konsentreres rundt energisikker- og Sverige het, cyber forsvar og missilforsvar. Direktoratet for nødkommunikasjon har innledet et samarbeid med svenske Myndigheten for sam- hällsskydd och beredskap (MSB) med sikte på å 10.5 Samarbeid gjennom FN knytte sammen nødnettene i de to landene. Dette vil gi nød- og beredskapsaktører i begge land For humanitære innsatser og for prosjektsamar- mulighet til å benytte nødnett til samhandling uav- beid i tredjeland, anses FN som den viktigste hengig av grensene. internasjonale samarbeidspartneren. Norske myndigheter skal engasjere seg i fora under FN som håndterer spørsmål og fagområder innen 10.4 Sivilt beredskapsarbeid i NATO samfunnssikkerhet og beredskap, herunder utvikling og oppfølgning av internasjonale konvensjo- Det sivile beredskapsarbeidet i NATO foregår ner og andre regelverk og i ulike typer bistands- mellom de allierte land, med Russland og i de aktiviteter. senere år særlig med partnerlandene. Fortsatt er Hyogo-erklæringen, som legger rammeverket hovedoppgaven å samordne og effektivisere bru- for det internasjonale samarbeidet innen krise- og ken av nasjonale sivile ressurser for å støtte opp katastrofeforebygging (International Strategy for om alliansens strategiske oppgaver og sikre sivil- Disaster Reduction, ISDR), ble undertegnet av befolkningen og infrastruktur mot konsekvensene 186 land i 2005. Norge er blant landene som har av naturkatastrofer, krig eller terrorhandlinger. fulgt opp erklæringen ved å etablere en nasjonal De strategiske oppgavene er imidlertid fornyet plattform for kriseforebygging gjennom samvirke- gjennom et nytt strategisk konsept, og strukturen området Natur. Hyogo-erklæringen gjelder for ti for sivilt beredskapsarbeid i NATO er endret. år, og Norge vil spille en aktiv rolle i utviklingen av Etter en reform i 2010 er fire faggrupper under- det nye rammeverket hvor fremtidige utfordrin- lagt Komiteen for sivil beredskapsplanlegging ger, herunder klimaendringer bør få en tydelig (CEPC). Til sammen utgjør disse faggruppene et plass. bredt nettverk av eksperter i medlems- og part- Det internasjonale samarbeidet innen katas- nerland. trofeforebygging følger hovedsakelig de prinsip- NATOs nye strategiske konsept skal gjelde for pene som er nedfelt i St.meld. nr. 9 (2007 – 2008) de neste ti årene. Det nye strategiske konseptet Norsk politikk for forebygging av humanitære katas- fastholder hovedpilarene i NATO-samarbeidet, trofer. Norge samarbeider med land som i tråd som er kollektivt forsvar, krisehåndtering og sik- med prioriteringene og prinsipper i ISDR, kan fun- kerhet gjennom samarbeid med partnere. Det gere som en motor for samarbeid i sin region. sivile beredskapsarbeidet i NATO har tradisjonelt Foreløpig er Kina, Vietnam, Bangladesh, Cuba og bidratt til alle de tre pilarene, men den mest domi- Uganda pekt ut som norske samarbeidsland. nerende oppgaven de siste årene har vært å støtte Denne typen samarbeid er verdifulle for utvikling NATOs militære operasjoner. Det har vært en økt av verktøy og metoder, til bruk for planleggere og bruk av sivil ekspertise til planlegging og gjen- beslutningstakere på ulike nivå. nomføring av NATO-operasjoner, som i Afghanis- 2011–2012 Meld. St. 29 115 Samfunnssikkerhet

FN har også et vidtrekkende internasjonalt avhengig av scenario og øvelsesopplegg, om even- samarbeid innen forebyggende og beredskaps- tuelle norske redningsressurser skal delta. messige tiltak, mot industriulykker med grenseoverskridende konsekvenser. I FN sin ekspertko- mité for transport av farlig gods diskuterer og ved- 10.6.2 Operativt samarbeid i EU tas kravene til blant annet klassifisering, merking Europakommisjonen forvalter et døgnbemannet og emballering, som de ulike internasjonale komi- krisekoordineringssenter (MIC). Senteret har teene for transport av farlig gods siden tar inn i kontinuerlig kontakt med de deltakende stater sine regelverk for henholdsvis vei-, jernbane-, sjø- gjennom et eget krisekommunikasjonssystem. og lufttransport av farlig gods. Gjennom interna- Samordningsmekanismen kan aktiveres ved alle sjonale konvensjoner og EØS-avtalen blir disse typer ekstraordinære hendelser som skjer i eller regelverkene nasjonale forskrifter. På området far- utenfor Europa. Systemet og ressursene er ment å lig gods er det viktig at regelverkene for sjø-, luft- supplere og støtte den nasjonale håndteringen og landtransport er harmonisert. enten det er naturutløste hendelser, ulike typer ulykker eller terrorhandlinger. Gjennom finansieringsordningen åpnes det 10.6 Operativt samarbeid om sivil også for delfinansiering av ulike transportmiddel beredskap og krisehåndtering for å støtte og effektivisere de nasjonale innsat- sene. Det er særlig oppmerksomhet på fire områ- Hvert år blir millioner av mennesker rammet av der av operativt samarbeid: EUs evne til innsats i katastrofer. Internasjonalt finnes det flere ordnin- kriser, MIC sin analytiske og koordinerende kapa- ger som legger til rette for at naboland skal kunne sitet, evnen til å hjelpe EU-borgere også utenfor bistå med ressurser når katastrofen rammer. Hvis EU og forbedret koordinering med andre interna- en større krise skulle ramme Norge kan også vi sjonale organisasjoner som eksempelvis FN. nytte godt av dette samarbeidet. Disse ordnin- Det nye regelverksforslaget for Samordnings- gene er således med på å styrke Norges nasjonale mekanismen 2014 – 2020 legger opp til et nytt beredskap. European Emergency Respons Center (EERC) som vil erstatte dagens MIC og det tidligere ope- rasjonsrommet til generaldirektoratet for Humani- 10.6.1 Operativt samarbeid i NATO tært bistandsarbeid (DG ECHO). I tillegg har I 1998 ble koordineringssenteret Euro-Atlantic Europakommisjonen i nytt regelverk ambisjoner Disaster Coordination Center (EADRCC) eta- om å kunne tilby medlemslandene egne EU- kapa- blert. Dette ble gjort for å sikre en best mulig siteter. Slike eksisterer til en viss grad allerede koordinert sivil innsats fra allierte så vel som part- under Samordningsmekanismen. nere ved naturkatastrofer eller andre uønskede hendelser. EADRCC har ved flere anledninger vist å kunne gi merverdi til komplekse, multinasjonale 10.6.3 Operativt samarbeid i FN kriseinnsatser. I 2010 formidlet EADRCC slike FNs kontor for koordinering av humanitær anmodninger i forbindelse med naturkatastrofer i bistand (OCHA) har en ledende rolle ved interna- Albania, Ungarn, Israel, Moldova, Montenegro, sjonal katastrofehåndtering. Norge har tradisjo- Tadsjikistan og Ukraina. På anmodning fra pakis- nelt vært en stor bidragsyter til FN OCHA. For å tanske myndigheter etablerte NATO i august sikre rask respons ved katastrofer, har FN OCHA 2010 en 90 dagers sjø- og luftbro for å hjelpe FN sammen med ulike regjeringer opprettet mobilise- og andre humanitære aktører med å få hjelpesen- ringsteam. Teamene består av personell med erfa- dinger inn i det flomrammede landet. Gjensidig ring og kompetanse innenfor katastrofehåndte- støtte mellom landene er nyttig i katastrofesitua- ring som er i stand til å reise ut på kort varsel. sjoner og utfyller andre instrumenter og aktører DSB har siden 2010 forvaltet det norske kontakt- som FN og EU. punktet for UNDAC-systemet. EADRCC er også hovedansvarlig for en årlig DSB forvalter også den norske oppfølgingen sivil feltøvelse, der innsatsressurser fra mange av INSARAG (International Search and Rescue medlems- og partnerland øver på responsaktivite- Advisory Group). INSARAG er et nettverk for ter i et større ulykke- eller katastrofescenario. katastrofeutsatte land, bidragsytende land og Øvelsene har de senere år foregått i partnerland ulike søk og redningsorganisasjoner og har blant og Norge har bidratt med stabspersonell til øvel- annet som oppgave å fremme koordinering og sene. Norske myndigheter vurderer fortløpende, effektivitet i internasjonalt søk og redningsarbeid. 116 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

INSARAG har utviklet internasjonale retningslin- løpende utviklingen av Sivilforsvaret. Felles jer for innsatspersonell for effektiv opptreden i anskaffelser og opplæring kan gi mer effektiv katastrofeområder, da spesielt ved søk og red- katastrofebistand både ute og hjemme. ningsoperasjoner.

10.6.4 Nasjonale innsatsressurser for 10.7 Internasjonalt internasjonal katastrofebistand helseberedskapssamarbeid DSB har utviklet konsepter for internasjonal ope- Norge deltar i Verdens helseorganisasjon (WHO) rativ virksomhet. Mange av DSB sine konsepter og Det internasjonale atomenergibyråets globale er nært knyttet til Sivilforsvaret og samarbeidet i samarbeid om overvåking, analyse, varsling og International Humanitarian Partnership, som er reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme syk- en uformell sammenslutning av statlige bered- dommer og strålingsrelaterte hendelser. WHOs skapsorganisasjoner i Nord- Europa. Det meste av internasjonale helsereglement (IHR 2005) gir ret- ressursene tilknyttet konseptene er finansiert av ningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hen- Utenriksdepartementet, og er et ikke-konkurre- delser av betydning for internasjonal folkehelse, rende supplement til norske frivillige organisasjo- som pandemier og kjemikaliehendelser. Norge ners arbeid. har gjennomført deler av reglementet i norsk rett DSB gir støtte til FNs internasjonale krisevur- og arbeider med resterende implementering. Ny deringsteam (UNDAC) både i form av regulært folkehelselov gir hjemmelsgrunnlag for imple- personell til teamene og i form av IKT-ekspertise mentering av de resterende delene av reglemen- som støtter teamene i deres feltarbeid. DSB forvaltet. Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt IHR- ter også et logistisk støttekonsept (Norwegian kontaktpunkt i Norge. Norges deltakelse i WHO/ Support Team – NST) som på kort tid kan reise til Unece-protokollen om vann og helse kan videre et katastrofeområde og etablere støtte til interna- bidra til bedre beredskap på drikkevannsområdet, sjonalt hjelpearbeid i form av forpleining, forleg- gjennom fastsettelse av nasjonale mål. ning, transport, samband og kontor- og helsetje- Norge samarbeider også med EU og NATO på nester. Hensikten er å sette andre hjelpearbeidere helse- og mattrygghetsområdet, blant annet i EUs best mulig i stand til å konsentrere seg om sin Health Security Committee, EUs senter for fore- direkte hjelp til katastroferammede. Støtten er bygging og kontroll av sykdommer (ECDC) og med på å danne erfaringsgrunnlag for nye opera- EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet tive nasjonale konsepter innen feltet nasjonale (Efsa). Nordisk helseberedskapsavtale omfatter støtteressurser ved store katastrofer. Disse erfa- gjensidig informasjonsutveksling og assistanse ringene blir på en systematisk måte benyttet i den ved kriser og katastrofer. 2011–2012 Meld. St. 29 117 Samfunnssikkerhet

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Justis- og beredskapsdepartementet har hovedan- det og ved krisehåndtering. Et bedre samvirke svaret for å ivareta helheten i regjeringens poli- mellom ulike aktører har blant annet til hensikt å tikk for samfunnssikkerhet. For å nå målet om et sikre en bedre utnyttelse av ressursene og mange trygt samfunn for alle, må hensyn til samfunnssik- av tiltakene har derav begrensede eller ingen bud- kerhet integreres i alle deler av samfunnet. Ved sjettmessige konsekvenser. siden av å initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler, er Justis- og beredskapsdepartementet en pådriver og koordinator 11.1.2 Tiltak foreslått i Revidert ovenfor andre sektormyndigheter og skal sørge nasjonalbudsjett 2012 for resultatoppfølging av politikken for samfunns- Videre har Regjeringen fremmet forslag om tiltak sikkerhet i alle deler av samfunnet. for Stortinget gjennom Revidert nasjonalbudsjett Regjeringen har bestemt at Justis- og bered- 2012 (Prop. 111 S (2011 – 2012) Tilleggsbevilgnin- skapsdepartementet rolle på dette området skal ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 som styrkes og tydeliggjøres. I kgl.res. av 11. novem- vil bidra til å styrke beredskapen. ber 2011 fremgår følgende: Det er foreslått å styrke PST med 21 mill. kroner for å sikre at sikkerhetstjenesten er rustet til å For å sikre at Norge kan møte de risiko- og sår- utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. barhetsutfordringer samfunnet står overfor, skal Økningen skal gå til investeringer og utviklings- departementets ansvar for samfunnets sikker- kostnader innen cybersikkerhet, kommunikasjons- hets- og beredskapsfunksjoner i fredstid tydeliggjø- kontroll, spaning og tilgang til Schengenlandenes res og styrkes. Departementets rolle som pådriver visumdatabase (VIS). I løpet av året skal et utvalg for at andre departementer og offentlige virksom- foreta en vurdering av hvordan PST utnytter sine heter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsressurser, om PSTs ansatte besitter rett faglig ansvar, vil også bli styrket. Videre skal den kompetanse, samt foreta en sammenligning med interne organiseringen bli gjennomgått for å annen nordisk sikkerhetstjeneste. På bakgrunn av styrke departementets evne til krisehåndtering. dette skal utvalget gjøre en helhetlig vurdering av Departementet vil i den forbindelse bli tilført økte PSTs ressurssituasjon sett i lys av de oppgaver PST ressurser. skal gjennomføre og det aktuelle trusselbildet. Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen For å synliggjøre disse endringene besluttet regje- til NSM med 4 mill. kroner for å styrke arbeidet ringen at Justis- og politidepartementet fra 1. med veiledning om virksomhetenes ansvar for januar 2012 skulle endre navn til Justis- og bered- egenbeskyttelsestiltak og objektsikring. skapsdepartementet. Regjeringen har foreslått å bevilge 9,9 mill. kroner til etableringen av et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Situasjons- 11.1 Tiltak for å styrke beredskapen senteret skal være operativt fra 1. juli 2012 og bidra til at regjeringen holdes informert om rele- 11.1.1 Tiltak med begrensede eller ingen vante sivile beredskapshendelser og kriser. Som budsjettmessige konsekvenser et ledd i etableringen av situasjonssenteret har I denne meldingen til Stortinget om samfunnssik- regjeringen foreslått å bevilge 1,6 mill. kroner til å kerhet redegjør regjeringen for ulike tiltak som etablere en vaktordning for ansatte i IKT-enheten bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikker- i departementet. I tillegg er det foreslått å etablere het og beredskap. Mange av de tiltakene som løf- en ordning med embetsvakt i departementet. tes frem i meldingen er knyttet til behovet for et Det er på nytt etablert helikopterberedskap på bedre samvirke mellom ulike aktører i samfunns- Rygge som skal videreføres, og så snart som mulig sikkerhetsarbeidet både i det forebyggende arbei- utvides til også å omfatte håndhevelsesbistand. 118 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet

Regjeringen har foreslått en bevilgning på 2,3 mill. 750 mill. kroner. Rammene består av investeringse- kroner til å dekke kostnadene til en videreføring i lementer i form av utstyr som radionettverk, kjer- 2012, og 4 mill. kroner til opplæring for å kunne nenett, kommunikasjonssentraler, radioterminaler utvide helikopterberedskapen til også å kunne og aktiviteter som knyttes til montering, installa- omfatte kapasitet til håndhevelsesbistand. sjon og planlegging av disse elementene. Ram- Stortinget har tidligere besluttet å styrke heli- mene består videre av følgende driftselementer: kopterberedskapen på Svalbard, jf. Prop. 146 S Direktoratet, prosjektorganisasjon, støtte til innfø- (2010 – 2011), Innst. 82 S (2011 – 2012), ved at det ringsprosjektene i etatene og driftsutgifter i utbyg- skal være to store helikoptre på Svalbard, mot tid- gingsperioden som inngår som del av prosjektet. ligere ett stort og ett mellomstort. En følge av styr- Regjeringen foreslo i proposisjon til Stortinget kingen er at det er behov for ny hangarkapasitet. 146 S (2010 – 2011) Anskaffelse av nye redningsheli- Derfor har regjeringen foreslått å bevilge 14 mill. koptre mv. i perioden 2013–2020, å anskaffe nye kroner til en ny helikopterhangar på Svalbard. På moderne allværs søk- og redningshelikoptre i 10– grunn av kort sesong for byggearbeider på Sval- 20 tonnsklassen til Fastlands-Norge, som erstat- bard må alt grunnarbeid gjøres sommeren 2012, ning for dagens Sea King-redningshelikoptre. slik at selve byggingen kan skje sommeren 2013. Stortinget samtykket i proposisjonen den 6. Regjeringen har foreslått å bevilge 30 mill. kro- desember 2011 i Innst. 82 S fra justiskomiteen om ner til å innføre en ordning med prioritet i mobil- anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden nettet. Bevilgningen er et engangsbeløp for å 2012–2020, i at Justis- og beredskapsdepartemen- iverksette ordningen. Formålet med en prioritets- tet innenfor en kostnadsramme på 16 800 mill. ordning er å gi brukere med ansvar for samfunns- kroner kan inngå kontrakt om anskaffelse av inn- viktige oppgaver bedre fremkommelighet i mobiltil 16 redningshelikoptre i klassen 10–20 tonn. For nettene i en krisesituasjon hvor mobilnettene er Svalbard kan det innenfor en samlet ramme på 1 overbelastet. Det er særlig i forbindelse med ulyk- 300 mill. kroner inngås kontrakt om en tjenestele- ker, strømutfall og uvær at en slik prioritetsord- veranse av to store redningshelikoptre tilsvarende ning er viktig. dagens Super Puma med tjenestestart 1. april Det er videre foreslått å bevilge om lag 600 2014 og med varighet på seks år og opsjon på millioner kroner over Fornyings-, administra- ytterligere fire år. sjons- og kirkedepartementets budsjett som følge Regjeringen arbeider for å sikre videre drift av av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte til blant annet sikring og vakthold av departemen- med Sea King-helikoptre. For å kunne ha en fort- tene i regjeringskvartalet og i erstatningslokaler. satt god tjeneste og tilstrekkelig beredskap frem Herunder er det foreslått å øke bevilgningen til til de nye helikoptrene er på plass, vil dagens Sea Statsbygg med 135 mill. kroner til sikring og utbe- King-helikoptre ha behov for nødvendig oppgra- dring i regjeringskvartalet, og 187 mill. kroner til dering, samtidig som det er nødvendig å ta høyde sikringstiltak i departementenes erstatningsloka- for et økende vedlikeholdsbehov. For å imøte- ler. Til Departementenes servicesenter er det komme dette ble det i 2012 bevilget 40 mill. kro- foreslått 24,5 mill. kroner for oppbemanning av ner til dette formålet. vakt- og sikkerhetspersonell, 55,9 mill. kroner til innleie av vektere og 38,7 mill. kroner til teknisk utstyr til å etablere grunnsikring regjeringskvar- 11.1.4 Øvrige tiltak talet og i departementenes nye lokaler. I tillegg Gjennom denne meldingen redegjør regjeringen foreslås det å bevilge 11,5 mill. kroner for å utbe- for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med dre dekningsgraden for Nødnett, og til å etablere samfunnssikkerhet og beredskap. Befolkningen et gradert nettverk for alle departementene. skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Utover tiltakene nevnt over, omta- ler meldingen også andre tiltak som vil kunne 11.1.3 Store tiltak som allerede er igangsatt medføre utgiftsøkninger over statsbudsjettet. Til- Kostnadsrammen for fullføring av utbygging og tak som er drøftet i meldingen vil bli vurdert i for- drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge ble i Innst. bindelse med regjeringens videre arbeid med 371 S (2010–2011), i tråd med ekstern kvalitetssi- samfunnssikkerhet og beredskap. Eventuelle for- krers anbefaling, fastsatt til 4 700 mill. kroner. Sty- slag om gjennomføring av slike tiltak vil regjerin- ringsrammen ble fastsatt til 3 950 mill. kroner, også gen komme tilbake til i de årlige budsjettproposi- dette i samsvar med kvalitetssikrers anbefaling. sjonene. Dette tilsier således en usikkerhetsavsetning på 2011–2012 Meld. St. 29 119 Samfunnssikkerhet

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår: Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012 om Samfunnssikkerhet blir sendt Stortinget. Meld. St. 29 (2011–2012) Offentlige institusjoner kan bestille ﬂ ere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Trykk: 07 Aurskog AS 06/2012

ER J¯M KE IL T M

2 4 9 1 7 3 Trykksak