Prop. 1 S (2015–2016) Bestilling Av Publikasjoner

Prop. 1 S (2015–2016) Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00

Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på Prop. 1 S www.regjeringen.no (2015–2016) Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

ØMERK J E Det kongelige samferdselsdepartement IL T M FOR BUDSJETTÅRET 2016 2 4 9 1 7 3 Trykksak Utgiftskapitler: 1300–1380

Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5618, 5619, 5622, 5623 og 5624 2 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet Innhold

Del I Innleiing og oversikt ...... 9 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport ...... 46 1 Mål og hovudprioriteringar ..... 11 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS ...... 46 1.1 Regjeringa sine mål med Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 46 samferdselspolitikken ...... 11 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS ...... 47 1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet Programkategori 21.30 Vegformål ...... 48 for 2016 ...... 12 Kap. 1320 Statens vegvesen ...... 55 Kap. 1321 Utbyggingselskap for veg ...... 76 2Diverse omtaler ...... 17 Kap. 4320 Statens vegvesen ...... 78 2.1 Tiltakspakke ...... 17 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS ...... 78 2.2 Auke av den låge meirverdi- Kap. 5624 Renter av Svinesunds- avgiftssatsen ...... 17 forbindelsen AS ...... 79 2.3 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma ...... 17 Programkategori 21.40 Særskilte 2.4 Fullmakt til å pådra forpliktingar transporttiltak ...... 124 for investeringar ut over Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ...... 125 budsjettåret ...... 17 Kap. 1331 Infrastrukturfond ...... 130 2.5 Samordningseining for statlege Kap. 4331 Infrastrukturfond ...... 131 innkjøp ...... 18 2.6 Nøytral meirverdiavgift i ordinære Programkategori 21.50 Jernbaneformål ...... 132 statlege forvaltningsorgan ...... 18 Kap. 1350 Jernbaneverket ...... 143 Kap. 4350 Jernbaneverket ...... 167 3 Oversikt over budsjettforslaget Kap. 1351 Persontransport med tog ...... 168 mv...... 19 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn ...... 170 3.1 Utgifter og inntekter fordelt på Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn ...... 171 kapittel ...... 19 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS ...... 172 3.2 Bruk av stikkordet Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS ...... 172 «kan overførast» ...... 22 3.3 Endringar i statsbudsjettet etter Programkategori 21.60 Kystforvaltning ...... 175 saldert budsjett 2015 ...... 23 Kap. 1360 Kystverket ...... 181 Kap. 4360 Kystverket ...... 186 4 Oppmodingsvedtak ...... 24 Kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet ...... 186 Del II Nærmere om budsjettforslaget 27 Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C 187 Kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C 188 5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene ...... 29 Programområde 22 Post og telekommunikasjoner ...... 189 Programområde 21 Innenlands transport 29 Programkategori 22.10 Post og tele- Programkategori 21.10 Administrasjon m.m. 29 kommunikasjoner ...... 189 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet ...... 30 Kap. 1370 Posttjenester ...... 194 Kap. 4300 Samferdselsdepartementet ...... 33 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS ...... 195 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv...... 33 Kap. 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ...... 196 Programkategori 21.20 Luftfartsformål ...... 38 Kap. 4380 Nasjonal kommunikasjons- Kap. 1310 Flytransport ...... 44 myndighet ...... 197 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser ... 44 Kap. 1313 Luftfartstilsynet ...... 45 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer Kap. 4313 Luftfartstilsynet ...... 45 til kommunesektoren mv...... 199 Del III Omtale av viktige 7.3 Nordområda ...... 224 oppfølgingsområde ...... 203 7.4 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft ...... 225 6 Oppfølging av Nasjonal 7.4.1 Reform av transportsektoren ...... 225 transportplan 2014–2023 ...... 205 7.4.2 Program for effektivisering av 6.1 Oppfølging av økonomisk ramme Statens vegvesen og Jernbane- for perioden 2014–2017 ...... 205 verket ...... 227 6.2 Oppfølging av hovudmåla ...... 206 7.4.3 Andre effektiviseringstiltak ...... 228 6.2.1 Framkome ...... 207 7.5 Konkurransetilhøve og marknad .. 228 6.2.2 Transporttryggleik ...... 210 7.6 Oppmodingsvedtak ...... 231 6.2.3 Miljø ...... 213 7.6.1 Oppmodingsvedtak i sesjonen 6.2.4 Universell utforming ...... 217 2014–2015 ...... 231 7.6.2 Oppmodingsvedtak i sesjonen 7 Omtale av særlege tema ...... 219 2013–2014 ...... 238 7.1 Samfunnstryggleik ...... 219 7.7 Likestilling i transportsektoren .... 239 7.2 Kollektivtransport ...... 221 7.8 Tilsettingsvilkåra for leiarar 7.2.1 Utviklinga i kollektivtransporten .. 221 i heileigde statlege verksemder .... 247 7.2.2 Løyvingar til kollektivtransporten 221 7.2.3 Oppfølging av handlingsplanen for kollektivtransport ...... 222

Tabelloversikt Tabell 4.1 Oppmodingsvedtak Tabell 5.12 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika i stortingssesjonen 2014–2015 .. 24 – investeringsprogram ...... 88 Tabell 4.2 Oppmodingsvedtak i stortings- Tabell 5.13 Post 36 E16 over Filefjell – sesjonen 2013–2014 ...... 26 investeringsprogram ...... 88 Tabell 5.1 Oppfølging av Nasjonal Tabell 5.14 Post 37 E6 vest for Alta – transportplan i 2014–2017 ...... 57 investeringsprogram ...... 88 Tabell 5.2 Oppfølging av Nasjonal Tabell 5.15 Utvikling i indikatorene som transportplan i 2016, post 30 ...... 63 inngår i mål- og resultatstyrings- Tabell 5.3 Prosjekter med kostnadsramme systemet for Oslopakke 3 for over 500 mill. kr med 2013 og 2014...... 91 anleggsstart i 2016 ...... 64 Tabell 5.16 Styringsgruppens forslag til Tabell 5.4 Bompenger stilt til disposisjon handlingsprogram for for investeringer og totalt Oslopakke 3 2016–2019 ...... 92 innbetalte bompenger ...... 69 Tabell 5.17 Forslag til budsjett 2016 for Tabell 5.5 Statlige bindinger til vedtatte Oslopakke 3 ...... 94 prosjekter og prosjekter som Tabell 5.18 Bruk av midler i Nord-Jæren- foreslås vedtatt i 2016 ...... 71 pakken i 2014 ...... 96 Tabell 5.6 Bindinger knyttet til riksveg- Tabell 5.19 Forslag til fordeling av midler prosjekter som har vært til KS2 72 i Nord-Jærenpakken i 2016 ...... 97 Tabell 5.7 Fylkesfordeling av rente- Tabell 5.20 Bruk av midler i Bergens- kompensasjon ...... 74 programmet i 2014 ...... 98 Tabell 5.8 Endringer i infrastrukturstandard Tabell 5.21 Forslag til fordeling av midler med budsjettforslaget for 2016 .. 75 i Bergensprogrammet i 2016 ..... 99 Tabell 5.9 Kjøp av eksterne tjenester Tabell 5.22 Bruk av midler i Miljøpakke i Statens vegvesen ...... 81 Trondheim i 2014 ...... 102 Tabell 5.10 Post 30 Riksveginvesteringer – Tabell 5.23 Forslag til fordeling av midler investeringsprogram ...... 86 i Miljøpakke Trondheim i 2016 .. 103 Tabell 5.11 Post 31 Skredsikring riksveger Tabell 5.24 Jernbaneverket – mål og – investeringsprogram ...... 87 resultater 2014 ...... 136 Tabell 5.25 Persontrafikk med tog på ulike Tabell 7.5 Deltids- og mellombels tilsette, togtyper i 2014 ...... 137 overtid og fråvær i Statens Tabell 5.26 Oppfølging av Nasjonal vegvesen ...... 241 transportplan i 2014–2017 ...... 144 Tabell 7.6 Tilsette i Jernbaneverket fordelt Tabell 5.27 Pågående store jernbane- på kjønn, stillingskategoriar og prosjekter ...... 145 lønn ...... 242 Tabell 5.28 Jernbaneverket – mål 2016 ...... 146 Tabell 7.7 Deltids- og mellombels tilsette, Tabell 5.29 Jernbaneinvesteringer ...... 153 overtid og fråvær i Jernbane- Tabell 5.30 Brukeravgifter for Gardermo- verket ...... 243 banen i 2016 ...... 168 Tabell 7.8 Tilsette i Kystverket fordelt på Tabell 5.31 Tilgjengelighet (oppetid) for kjønn, stillingskategoriar og Kystverkets navigasjons- lønn ...... 243 innretninger ...... 178 Tabell 7.9 Deltids- og mellombels tilsette, Tabell 5.32 Antall seilingsklareringer fordelt overtid og fråvær i Kystverket ... 244 på sjøtrafikksentral ...... 178 Tabell 7.10 Tilsette i Nasjonal Tabell 5.33 Antall og andel inngrep fra kommunikasjonsmyndigheit sjøtrafikksentralene for å avklare fordelt på kjønn, stillings- trafikksituasjonen ...... 178 kategoriar og lønn ...... 244 Tabell 5.34 Oppfølging av Nasjonal Tabell 7.11 Deltids- og mellombels tilsette, transportplan i 2014–2017 ...... 182 overtid og fråvær i Nasjonal Tabell 5.35 Dekningsgrad etter type nett kommunikasjonsmyndigheit ..... 244 pr. september 2015 ...... 191 Tabell 7.12 Tilsette i Luftfartstilsynet fordelt Tabell 5.36 Beregning av behov for statlig på kjønn, stillingskategoriar og kjøp ...... 195 lønn ...... 245 Tabell 5.37 Fylkeskommunenes utgifter Tabell 7.13 Deltids- og mellombels tilsette, i 2014 innen samferdselsformål 201 overtid og fråvær i Luftfarts- Tabell 5.38 Sentrale data på fylkesvegnettet 202 tilsynet ...... 245 Tabell 6.1 Oppfølging av Nasjonal Tabell 7.14 Tilsette i Statens jernbanetilsyn transportplan i 2014–2017 ...... 206 fordelt på kjønn, stillings- Tabell 6.2 Total reisetidsreduksjon på kategoriar og lønn ...... 246 riksvegnettet pr. korridor Tabell 7.15 Deltids- og mellombels tilsette, i minutt ...... 208 overtid og fråvær i Statens Tabell 7.1 Løyvingar til kollektivtransport .. 222 jernbanetilsyn ...... 246 Tabell 7.2 Tilsette i Samferdsels- Tabell 7.16 Tilsette i Statens havari- departementet fordelt på kjønn, kommisjon for transport fordelt stillingskategoriar og lønn ...... 240 på kjønn, stillingskategoriar og Tabell 7.3 Deltids- og mellombels tilsette, lønn ...... 247 overtid og fråvær i Samferdsels- Tabell 7.17 Deltids- og mellombels tilsette, departementet ...... 240 overtid og fråvær i Statens Tabell 7.4 Tilsette i Statens vegvesen havarikommisjon for transport .. 247 fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn ...... 241 Figuroversikt Figur 5.1 Passasjerutvikling ved norske Figur 5.6 Utvikling i punktligheten for lufthavner ...... 40 person- og godstog ...... 139 Figur 5.2 Utvikling i antall flybevegelser Figur 6.1 Registrerte tal på drepne og hardt ved norske lufthavner ...... 41 skadde for 2000–2014 og Figur 5.3 Utvikling i antall drepte og hardt «målkurve» for 2014–2023 ...... 211 skadde etter 1970 ...... 52 Figur 7.1 Kollektivpassasjerar i byområda Figur 5.4 Persontrafikk med tog ...... 137 (1 000 passasjerar) ...... 221 Figur 5.5 Godstrafikk med tog ...... 138 Prop. 1 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2016

Utgiftskapitler: 1300–1380

Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5618, 5619, 5622, 5623 og 5624

Tilråding fra Samferdselsdepartementet 18. september 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 8 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet Del I Innleiing og oversikt 10 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet 2015–2016 Prop. 1 S 11 Samferdselsdepartementet

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med Betre forvaltning av vår felles infrastruktur er samferdselspolitikken prioritert gjennom auka løyvingar til drift og vedlikehald. Nivået på midlar til vedlikehald blir auka Samferdselspolitikken til regjeringa er forankra i ytterlegare frå 2015 til 2016. Det er sett av betyde- Sundvolden-erklæringa og samarbeidsavtalen lege midlar til fornying som gjer at vedlikehaldset- med Kristeleg Folkeparti og Venstre. Regjeringa terslepet også i 2016 blir redusert monaleg. Løy- byggjer sin politikk på at verdiar må skapast før vingane til vedlikehald og fornying blir òg auka dei kan delast. Innfasing av oljepengar vil bli styrt som ein del av regjeringas tiltakspakke for auka mot dei områda som Stortinget var mest oppteken sysselsetting. av ved innføringa av handlingsregelen i 2001, m.a. Regjeringa aukar satsinga på utbygging av veg investeringar i kunnskap, infrastruktur og vekst- og kollektivtransport meir enn det som er ei jamn fremmande skattelette. opptrapping av dei økonomiske rammene i Nasjo- Regjeringa legg fram eit budsjettt for arbeid, nal transportplan 2014–2023. Ein betydeleg vekst i aktivitet og omstilling. Ei sterk samferdselssat- samla investeringar på veg, jernbane og i sjøtran- sing bidreg til arbeid og aktivitet på kort sikt, og sport i dei første åra av Nasjonal transportplan til den langsiktige omstillinga ved å auke vekst- 2014–2023 gjer at regjeringa legg opp til å over- evna i økonomien. oppfylle rammene i Nasjonal transportplan 2014– Forbetring og fornying av transportinfrastruk- 2023 i første del av planperioden. turen har ein sentral plass i regjeringa sitt arbeid I tillegg til auka løyvingar gjennomfører regje- for auka verdiskaping, m.a. for å minske tran- ringa ei omfattande reform av transportsektoren. sportkostnadene, styrkje konkurranseevna for Nye organisatoriske løysingar må takast i bruk i næringslivet og leggje til rette for ein velfunge- sektoren for å få fart på utbygginga, få meir effekt rande arbeidsmarknad over heile landet. Det må ut av ressursane, og for å betre den samfunnsøko- byggjast ut eit moderne transportnett i Noreg nomiske lønnsemda i sektoren. I reformarbeidet med riks- og fylkesvegar, jernbane og anna kollektiv- er det lagt opp til heilskaplege løysingar for tran- transport, og infrastruktur for luft- og sjøtransport sportsektoren. Regjeringa la i Meld. St. 27 (2014– som tek omsyn til framkome, miljø, transport- 2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren tryggleik og tilgjenge. fram forslag til ei heilskapleg reform av jernbane- Regjeringa vil byggje landet er eitt av åtte sat- sektoren, jf. også Innst. 386 S (2014–2015). Dette singsområde i den politiske plattforma til regje- er ei omfattande og krevjande reform. ringa. Effektive kommunikasjonar er viktig for For å sikre at gevinstane ved dei ulike refor- Noregs konkurranseevne. Satsingsområdet er først mene kan komme til nytte så raskt som mogleg, og fremst avhengig av gode samferdselssamband. vil regjeringa utarbeide og foreslå konkrete løys- Fleire av dei andre utpeika satsingsområda vil vere ingar etter som dei blir klare. Etableringa av eit avhengige av eller ha stor nytte av satsinga på sam- utbyggingsselskap for utvalde vegprosjekt er eit ferdselsinfrastruktur, både transportinfrastruktur første steg. Utbyggingsselskapet er m.a. gjort og breiband/IKT-løysingar. Dette kan betre kon- greie for i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei. kurransekrafta for norske arbeidsplassar og gi ein Reformer i vegsektoren. Gjennom meir heilskapleg, enklare kvardag for folk flest. Regjeringa har der- samanhengande og rasjonell utbygging og meir for store ambisjonar for samferdselssektoren. langsiktig og føreseieleg finansiering, legg regje- I regjeringsplattforma varsla regjeringa at det ringa opp til at utbyggingsselskapet raskare byg- skulle etablerast eit infrastrukturfond på 100 mrd. gjer ut hovudvegnettet. 2016 er det første året for kr som blir bygd opp over inntil fem år. I 2016 vil ordinær drift av selskapet. fondet ha ein innskotskapital på 100 mrd. kr. Fon- Innkrevjinga av bompengar kan og bør bli det er dermed bygd opp raskare enn regjerings- meir kostnadseffektiv. I Meld. St. 25 (2014–2015) plattforma la opp til. På rett vei. Reformer i vegsektoren, er det ein 12 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet omtale av regjeringa sitt arbeid med dei ulike ele- Løysingar i ekomsektoren vil påverke korleis menta i bompengereforma. Talet på bompengesel- helsevesen, utdanning og arbeidsdag blir organi- skap vil bli redusert frå om lag 60 til fem regionale sert i framtida. Noreg har allereie god dekning for selskap. Regjeringa foreslår ei rentekompensasjons- låghastigheitsbreiband, og er langt framme i bruk ordning for bompengelån. Formålet med ord- av elektronisk kommunikasjon. Høghastigheits- ninga er å redusere bompengebelastninga for tra- breiband, både mobilt og fast, vil kunne utgjere fikantane og leggje til rette for ein meir effektiv ein stor forskjell når det gjeld korleis elektronisk organisering av sektoren. kommunikasjon kan takast i bruk og utnyttast. Folketalet i byområda aukar og er venta å Regjeringa vil i 2016 leggje fram ein nasjonal plan vokse kraftig i åra som kjem. Dette får konse- for elektronisk kommunikasjon. kvensar for samferdselspolitikken. Regjeringa vil Samfunnet blir stadig meir avhengig av elek- gjennomføre ei kraftig satsing på bygging av infra- tronisk kommunikasjon og IKT-system for å fun- struktur i og rundt dei største byane. Vidare vil gere godt til dagleg og ved større hendingar. Dei regjeringa leggje betre til rette for at fleire kan kommersielle ekomtilbydarane investerer mykje i reise kollektivt, sykle eller gå. Det blir gjennomført meir robuste nett og tryggleik. I tillegg har regje- forhandlingar med fleire byar om bymiljøavtalar, ringa sett krav til forsvarleg tryggleik i ekomte- og belønningsordninga for betre kollektivtransport nestene og løyvd midlar til forsterka ekom i mv. i byområda blir vidareført på eit høgt nivå. utsette kommunar. Den nye postlova som trer i kraft frå 1. januar For regjeringa er det viktig at samferdselssek- 2016, legg til rette for at brukarar over heile landet toren ikkje blir redusert til berre å handle om skal få tilgang til gode og framtidsretta posttenes- nivået på løyvingane. Samferdselssektoren har ter og eit likeverdig tilbod av leveringspliktige potensial for betre organisering og effektivisering. tenester til overkommeleg pris, gjennom effektiv Meir heilskapleg utbygging, evne til å sjå dei ulike bruk av ressursane i samfunnet. Einerett på for- transportområda i samanheng og ei stabil og meir midling av brevpost under 50 gram som Posten føreseieleg finansiering av infrastruktur er viktige Norge AS har, fell bort frå 1. januar 2016. problemstillingar som regjeringa er i gang med.

1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet for 2016

Utgifter fordelt på kapittel

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Prg. kat. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 21.10 Administrasjon m.m 450 519 551 417 578 500 4,9 21.20 Luftfartsformål 960 275 1 001 973 1 052 900 5,1 21.30 Vegformål 25 004 443 26 582 423 31 501 400 18,5 21.40 Særskilte transporttiltak 21 832 791 42 127 888 32 368 700 -23,2 21.50 Jernbaneformål 18 862 104 21 470 503 21 264 400 -1,0 21.60 Kystforvaltning 2 737 618 2 754 917 2 677 200 -2,8 Sum programområde 21 69 847 750 94 489 121 89 443 100 -5,3 22.10 Post og telekommunikasjoner 646 546 776 772 712 100 -8,3 Sum programområde 22 646 546 776 772 712 100 -8,3 Sum utgifter 70 494 296 95 265 893 90 155 200 -5,4 Sum utgifter ekskl. innskudd infrastrukturfondet 50 494 296 55 265 893 60 155 200 8,8 2015–2016 Prop. 1 S 13 Samferdselsdepartementet

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Sam- på Bergens-/Vossabanen og 110 mill. kr til Sør- ferdselsdepartementet er: lands-/Jærbanen. Til Kystverket er det foreslått 88 – Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014– mill. kr m.a. til vedlikehald av fyrstasjonar og utbe- 2023 totalt etter tre år av perioden 2014–2017 tringar av stormskader på fiskerihamner på Vest- – Oppstartsløyvingar til utbyggingsselskapet for landet og i Nord-Noreg. Med budsjettforslaget vil veg vedlikehaldsetterslepet under Statens vegvesen – Ny ordning med rentekompensasjon for bom- og Jernbaneverket gå ned med høvesvis 2,1 mrd. pengelån kr og 550 mill. kr. Regjeringa har snudd den man- – Kapitalinnskot i infrastrukturfondet på 30 mrd. geårige utviklinga med auka vedlikehaldsetter- kr. slep. Regjeringa arbeider for fullt med transportre- Regjeringa foreslår å løyve 60,2 mrd. kr til Sam- forma. Det er foreslått å løyve 24,3 mill. kr til dette ferdselsdepartementet, ekskl. lånetransaksjoner, arbeidet i departementet i 2016. Etableringa av ein auke på 4,9 mrd. kr eller 8,8 pst. frå saldert Nye Veier AS frå 1. januar 2016 er det første orga- budsjett 2015. 1,1 mrd. kr gjeld eingongstiltak nisatoriske steget i reforma. Det er foreslått 1,3 innan vedlikehald og fornying av transportinfra- mrd. kr i løyvingar til selskapet. Regjeringa fore- strukturen som er ein del av tiltakspakka for auka slår 400 mill. kr til ei ny rentekompensasjonsord- sysselsetting. Riksveginvesteringar er prioritert i ning for bompengelån. Arbeidet med å etablere budsjettforslaget, både til Statens vegvesen og tre nye OPS-prosjekt i vegsektoren held fram. For Nye Veier AS (utbyggingsselskapet for veg). å leggje til rette for effektiv bompengeinnkreving, Nasjonal transportplan 2014–2023 blir følgt gode finansieringsvilkår for bompengeselskapa opp. Med budsjettforslaget aukar løyvingane til og å redusere administrasjonskostnadene går dette formålet med 3,8 mrd. kr målt i 2016-kr regjeringa inn for å minske talet på bompengesel- samanlikna med 2015, noko som tilsvarar 76,7 pst. skap frå om lag 60 til fem. I jernbanesektoren etter tre år av planperioden. Med vidareføring av arbeider regjeringa m.a. vidare med å få etablert desse budsjettrammene utanom eingongsutgif- eit jernbaneføretak og eit jernbanedirektorat, og tene i tiltakspakka i 2017 vil dette innebere at dei konkurranseutsetje nye persontogpakker. Depar- økonomiske rammene blir overoppfylt. tementet vil komme tilbake til Stortinget med for- Dette er ein høgare grad av oppfølging enn sta- slag. I Kystverket er m.a. losverksemda skilt ut tus på same tidspunkt i Nasjonal transportplan administrativt, og tilbringartenesta blir konkur- 2010–2019, sjølv om dei årlege økonomiske plan- ranseutsett. Losberedskapsavgifta er foreslått rammene for Statens vegvesen, Jernbaneverket redusert med 86 mill. kr for å styrkje nærskipsfar- og Kystverket for perioden 2014–2017 ligg om lag ten. 13 mrd. kr over planramma for 2010–2013. Regjeringa foreslår å løyve 30 mrd. kr til infra- Dei økonomiske rammene for Jernbaneverket, strukturfondet, slik at dette blir på i alt 100 mrd. fylkesvegar og belønningsordninga ligg an til å bli kr. Avkastninga frå fondet sikrar ein stabil og overoppfylt. Budsjettforslaget for Statens veg- føreseieleg tilførsel av midlar til transportsekto- vesen ligg 1,3 mrd. kr over årleg gjennomsnittleg ren. planramme for perioden 2014–2017. Dei økono- Riksveginvesteringar er eit satsingsområde i miske rammene for drift og vedlikehald under Sta- samferdselsbudsjettet for 2016. Budsjettforslaget tens vegvesen og Jernbaneverket ligg høvesvis til riksveginvesteringar er på 18,1 mrd. kr, ein 1,3 mrd. kr og 1,1 mrd. kr over 75 pst. av plan- auke på 4 mrd. kr eller 28,8 pst. frå saldert bud- ramma for fireårsperioden. I tillegg vil løyvingane sjett 2015. til Nye Veier AS bidra til oppfølginga av transport- Aktivitetsnivået på jernbaneinvesteringar har planen. vore svært høgt hittil i planperioden. Utgifter til Behovet for vedlikehald og fornying er omfatt- rasjonell framdrift på dei pågåande prosjekta blir ande i alle transportsektorane. Med tiltakspakka lågare i 2016. Det er foreslått å løyve 9,7 mrd. kr til for auka sysselsetting er det derfor naturleg med investeringar i ny jernbaneinfrastruktur, som er ekstraordinær innsats på dette området. På Sta- ein reduksjon på 1,6 mrd. kr frå saldert budsjett tens vegvesens ansvarsområde vil sysselsettings- 2015. midlane på 540 mill. kr m.a. gå til auka dekkeleg- Budsjettforslaget legg opp til forbetringar på ging, anna vedlikehald og fornying m.a. av tunne- heile vegnettet. Det blir foreslått å vidareføre ord- lar. På Jernbaneverkets budsjett er det sett av 480 ninga med rentekompensasjon for transporttiltak i mill. kr frå tiltakspakka til vedlikehald og forny- fylka med ei ny låneramme til investeringar på 3 ing. Av dette vil 150 mill. kr gå til fornyingstiltak mrd. kr. Til skredsikring av fylkesvegar er det 14 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet budsjettert med 596 mill. kr. For å kunne imple- 16,5 mrd. kr. På post 30 Riksveginvesteringar er mentere tunneltryggleiksforskrifta blei det i 2015 det foreslått å løyve 14,9 mrd. kr. Dette er ein auke lagt inn kompensasjon til dei fylka det gjeld. Kom- på 3 mrd. kr eller 25,4 pst. frå saldert budsjett pensasjonen er vidareført i 2016. Det er budsjet- 2015. I tillegg kjem investeringsmidlar til skred- tert med 1,5 mrd. kr til fylkesvegar for dei midlane sikring, og til prosjekta E16 over Filefjell, E6 vest som inngår i Nasjonal transportplan, ein realauke for Alta og vegutbygging i Bjørvika, som er førte på 200 mill. kr frå saldert budsjett 2015. Midlane på eigne postar, og løyving til utbyggingsselskapet blir løyvde over Kommunal- og moderniseringsde- for veg. partementets budsjett. Det er i 2016 lagt opp til anleggsstart med statlege midlar av desse prosjekta: – E16 Øye – Eidsbru i Oppland Administrasjon, forsking og utvikling – Rv 36 Skyggestien – Skjelbredstrand i Tele- Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er mark på 578,5 mill. kr. Løyvinga på kap. 1300 utgjer til – E6 Tana bru i Finnmark saman 417,5 mill. kr og går til drift av departemen- – E18 Varoddbrua i Vest-Agder tet, kontingentar mv. til internasjonale organisa- – E39 Bjørset – Skei i Sogn og Fjordane sjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål, samferd- – E6 Vindåsliene – Korporalsbrua i Sør-Trøndelag selsberedskap og Redningsselskapet, løyving til – Rv 70 Meisingset – Tingvoll i Møre og Romsdal eit oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen og midlar til utgreiingar, lønn og andre driftsutgif- Det er òg lagt til grunn statlege midlar og bom- ter i samband med arbeidet med transportre- pengar til førebuande arbeid og anleggsstart i forma. 2016 på desse prosjekta, med atterhald om Stor- Vidare omfattar programkategorien løyvingar tingets behandling og godkjenning av opplegget til forsking og utgreiingar, der det samla er fore- for bompengefinansiering: slått å løyve 161 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak – Rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud, jf. Prop. gå til transportforsking og forsking på elektronisk 146 S (2014–2015) kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. – E16 Bagn – Bjørgo i Oppland, jf. Prop. 140 S (2014–2015) – E6 Helgeland sør i Nordland, jf. Prop. 148 S Luftfartsformål (2014–2015). Samla budsjettforslag til luftfartsformål er nær- mare 1,1 mrd. kr. Vidare er det lagt til grunn bompengar til anleggs- Det er budsjettert med 766,4 mill. kr til kjøp av start på prosjektet rv 36 Slåttekås – Årnes i Tele- flytransport. Frå 1. januar 2016 blir det innført ei mark, jf. Stortingets behandling av Prop. 108 S ny tilskotsordning til ikkje-statlege flyplassar. Luft- (2014–2015) og Innst. 312 S (2014–2015). hamnene Ørland, Stord og Notodden er omfatta Det er sett av statlege midlar til førebuande av ordninga. Til den nye ordninga er det foreslått arbeid i 2016 på dei to OPS-prosjekta: å løyve 28,5 mill. kr. – Rv 3/25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjør- Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve net i Hedmark 194,5 mill. kr og til Statens havarikommisjon for – Rv 555 Sotrasambandet i Hordaland. transport 63,5 mill. kr. Det er budsjettert med eit utbytte frå Avinor Desse prosjekta med kostnad over 100 mill. kr er AS på 500 mill. kr. venta opna for trafikk i 2016: – E18 Knapstad – Retvet i Østfold og Akershus – E39 Drægebø – Grytås og Birkeland – Sande Vegformål nord i Sogn og Fjordane Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 31,5 mrd. – Rv 9 Sandnes – Harstadberget i Aust-Agder kr. Forslaget er ein auke på 4,9 mrd. kr eller 18,5 – E134 Førrestjørn i Rogaland pst. frå saldert budsjett 2015. – E6 Kryss Flyplassvegen i Akershus Det er foreslått nærmare 11,1 mrd. kr til drift – E6 Frya – Sjoa i Oppland og vedlikehald av riksvegar og trafikant- og køyre- – E6 Halselv – Møllnes i Finnmark tøytilsyn, som er ein auke på 578,5 mill. kr eller 5,5 pst. frå saldert budsjett 2015. Til fornyingstiltak blir det foreslått 1,8 mrd. kr. Til investeringar på riksvegane på Statens veg- Det er eit stort behov for å oppgradere tunne- vesens budsjett er det foreslått å løyve til saman lar. Den samla innsatsen til tunnelar er nærmare 2015–2016 Prop. 1 S 15 Samferdselsdepartementet

2,5 mrd. kr, som er ein auke på om lag 1,1 mrd. kr eller om lag 80 pst. frå saldert budsjett 2015. Med Jernbaneformål forslaget til løyving til fornying vil etterslepet i Det er foreslått å løyve nærmare 21,3 mrd. kr til vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert med jernbaneformål. Samla budsjettforslag for Jernba- 2,1 mrd. kr i 2016. neverket er om lag 18 mrd. kr. Skredsikring er viktig for gjere vegane meir For 2016 foreslår regjeringa å løyve 8,3 mrd. pålitelege og trygge. Det er foreslått å løyve 662,7 kr til drift og vedlikehald, inkl. Gardermobanen, mill. kr til skredssikring på riksvegar og 596 mill. som er ein auke på 1,4 mrd. kr frå saldert budsjett kr på fylkesvegar. 2015. Auken går i hovudsak til nødvendig vedlike- Det er foreslått 600 mill. kr i statlege midlar til hald av jernbaneinfrastrukturen. Løyvinga inne- tiltak for gåande og syklande, som er ein auke på ber at etterslepet på vedlikehaldet av jernbanenet- 55 pst. frå 2015. Vidare er det foreslått 300 mill. kr tet blir redusert med om lag 550 mill. kr i 2016. til bymiljøavtalar. Til trafikktryggleikstiltak er det Det er foreslått å løyve 9,7 mrd. kr til investe- foreslått 808 mill. kr. ringar i ny jernbaneinfrastruktur, inkl. Folloba- Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve nen, som er ein reduksjon på 1,6 mrd. kr frå sal- 983,6 mill. kr. dert budsjett 2015. Reduksjonen har samanheng Det blir foreslått å løyve 1 mrd. kr i tilskot til med eit redusert behov for løyvingar til rasjonell utbyggingsselskapet for veg, Nye Veier AS. gjennomføring av dei store pågåande jernbane- Statens vegvesen førebur tre utbyggingspro- prosjekta. For å få rasjonell gjennomføring av sjekt i 2015 som selskapet tek over ansvaret for. Follobanen er det foreslått å løyve 4,1 mrd. kr, Dei tre prosjekta er: som er ein auke på 31,2 pst. frå saldert budsjett – E18 Rugtvedt – Dørdal i Telemark 2015. – E18 Tvedestrand – Arendal i Aust-Agder I 2016 blir utbygginga av desse store prosjekta – E6 Kolomoen – Brumunddal i Hedmark vidareført: – dobbeltspor Langset – Kleverud (Fellespro- Det er foreslått å løyve 300 mill. kr i driftskreditt sjektet Dovrebanen – E6) til Nye Veier AS. – dobbeltspor på Vestfoldbanen (strekningane Barkåker – Tønsberg, Holm – Holmestrand – Nykirke og Farriseidet – Porsgrunn) Særskilde transporttiltak – moderniseringa av Trønder- og Meråkerbanen Det er foreslått eit samla budsjett på nærmare 2,4 (Hell-Værnes) og Vossebanen (Ulriken tunnel) mrd. kr til særskilde transporttiltak. – nytt dobbeltspor Oslo – Ski (Follobanen) Regjeringa foreslår vidare 30 mrd. kr i kapitalinnskot til infrastrukturfondet. Saman med inn- Det blir sett av 1,1 mrd. kr til vidare planlegging skot frå tidlegare år vil fondet vere 100 mrd. kr i av nye investeringar i jernbaneinfrastrukturen, 2016. m.a. InterCity-strekningar, inkludert Ringeriksba- Til belønningsordninga for betre kollektiv- nen, Alnabru godsterminal, elektrifisering av transport mv. i byområda er det foreslått å løyve Trønderbanen, og programområda tiltak for å 1,1 mrd. kr. auke kapasiteten i jernbanenettet og tiltak på sta- Det er foreslått å løyve 32,2 mill. kr til særskilt sjoner og knutepunkt. tilskot til kollektivtransport, som omfattar ord- Det er foreslått å løyve 3,2 mrd. kr til statleg ninga forvaltning av system for nasjonal reiseplan- kjøp av persontransporttenester med tog i 2016. leggar og elektronisk billettering. Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å Det er foreslått 100 mill. kr i statleg tilskot til løyve 78,6 mill. kr. I løyvinga inngår tilsynet med vidare planlegging av Fornebubanen. tau- og kabelbanar og tivoli og moroparkar. Det er For å vidareføre avtalen mellom Samferdsels- rekna med inntekter frå gebyr for dette tilsynet departementet og Hurtigruten ASA for sjøtran- med 13,7 mill. kr. sporttenester på strekninga Bergen – Kirkenes er Det er budsjettert med eit utbytte på 425 mill. det foreslått å løyve 731,5 mill. kr. Avtalen sikrar kr frå NSB AS, og 8,3 mill. kr frå Baneservice AS. daglege seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 hamner på strekninga. Det er foreslått å løyve 400 mill. kr til den nye Kystforvaltning ordninga med rentekompenasjon for bompenge- Til kystforvaltning er det foreslått å løyve om lag lån. 2,7 mrd. kr. 16 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Det er foreslått om lag 1,7 mrd. kr til Kyst- Til Samfunnet Jan Mayen og Loran-C er det verkets driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift foreslått å løyve 61,8 mill. kr. Det er sett av 12 mill. av Kystverket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjø- kr til å utbetre infrastruktur på Jan Mayen. trafikksentralar, transportplanlegging, losord- Som ei tiltak for å styrkje sjøtransporten fore- ninga, beredskap mot akutt forureining og tilskot slår regjeringa å redusere losavgiftene med 86 til kystkultur. mill. kr i 2016. Til spesielle driftsutgifter er det foreslått å løyve 62 mill. kr i 2016. Av dette er 50 mill. kr fore- slått til vidare arbeid med miljøtiltak for U-864. Post og telekommunikasjonar Det er foreslått 553,2 mill. kr til nyanlegg og Til post og telekommunikasjonar samla er det større vedlikehald, som i hovudsak omfattar fiske- budsjettert med utgifter på 712,1 mill. kr. Det er rihamner og farleier, men også navigasjonsinfra- foreslått å løyve 403 mill. kr til kjøp av post- og struktur. Midlane er fordelt med 341,4 mill. kr til banktenester. Til Nasjonal kommunikasjonsmyn- farleier og 134,6 mill. kr til fiskerihamner. I tillegg dighet er det foreslått å løyve 309,1 mill. kr. blir det sett av 62,4 mill. kr til navigasjonsinfra- For å gjere ekomnetta meir robuste og styrke struktur, og 15 mill. kr til planlegging av ny beredskapsevna er det foreslått å løyve 78 mill. kr hamneinfrastruktur i Longyearbyen. til teletryggleik og -beredskap. Ekomtilbydarane Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å byggjer ut infrastrukturen på kommersielt grunn- løyve 197,3 mill. kr. lag. Ordninga med tilskot til breibandsutbygging Ordninga med tilskot til fiskerihamneanlegg er foreslått vidareført for å auke kapasiteten og er foreslått avvikla. Det er foreslått 20,5 mill. kr for betre dekninga i område der marknaden ikkje fun- å dekkje inngåtte tilsegner. Det er vidare foreslått gerer tilfredsstillande. Det blir foreslått å løyve 10,3 mill. kr i tilskot til hamnesamarbeid, der for- 51,5 mill. kr i tilskot til breibandsutbygging. målet er å stimulere hamnene til betre utnytting Det er budsjettert med eit utbytte frå Posten av infrastrukturen. Norge AS på 220 mill. kr. 2015–2016 Prop. 1 S 17 Samferdselsdepartementet

2 Diverse omtaler

2.1 Tiltakspakke regel 25 pst.). Ordninga med låg sats er gunstig for dei fleste som er omfatta. Å auke meirverdiav- I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringa prioritere giftssatsen for m.a. persontransport er ein del av tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. tilrådingane frå Skatteutvalet. Det er ei særleg utfordring at mange no mister I forslaget frå regjeringa er det lagt til grunn at jobben i dei næringar og fylke som sterkast blir auken kan kompenserast i samsvar med inngåtte råka av den låge oljeprisen. Som ein del av bud- offentlege avtalar om kjøp av persontransportte- sjettet legg regjeringa fram ei særskild tiltaks- nester t.d. med tog, flyruter og ferjetenester. På pakke for auka sysselsetting på i alt 4 mrd. kr. Samferdselsdepartementets budsjett er det sett av Desse tiltaka vil vere mellombelse og er innretta 67 mill. kr til kompensasjon for auka meirverdiav- slik at dei lett skal kunne reverserast. Ut over giftssats. denne særskilde pakka fremmer òg budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltaka skal fremme auka sysselsetting på kort sikt, samtidig som dei 2.3 Avbyråkratiserings- og effektivise- legg til rette for ei langsiktig omstilling av norsk ringsreforma økonomi. For Samferdselsdepartementet utgjer den særskilde tiltakspakka i alt 1 108 mill. kr og Regjeringa vil byggje sin politikk på ein effektiv omfattar desse tiltaka innafor kystforvaltning, bruk av ressursane til fellesskapen. Som i jernbane og veg: næringslivet er det òg i offentleg forvaltning eit – Vedlikehalde fyrstasjonar og fjerne eigarlause potensial for å bli meir effektiv. Regjeringa har blåskjelanlegg – 50 mill. kr derfor innført ei avbyråkratiserings- og effektivi- – Utbetre stormskader på fiskerihamner i Vest- seringsreform, og legg til grunn at alle statlege landet og Nord-Noreg – 38 mill. kr verksemder gjennomfører tiltak for å bli meir – Fornyingstiltak på Vossabanen – 150 mill. kr effektive. Reforma vil gi insentiv til meir effektiv – Fornyingstiltak på Jærbanen – 110 mill. kr statleg drift og skaper handlingsrom for priorite- – Vedlikehald/fornying av jernbanen – 220 mill. ringar i statsbudsjettet. Når reforma er eit årleg kr krav, gir det verksemdene eit godt høve til å plan- – Vedlikehald av riksvegnettet, reasfaltering og leggje og gjennomføre tiltak for å effektivisere anna vedlikehald – 340 mill. kr drifta. Delar av gevinsten frå mindre byråkrati og – Fornyingstiltak på veg – 200 mill. kr. meir effektiv bruk av pengane blir overført til fel- lesskapet i dei årlege budsjetta. Den årlege over- føringa er sett til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som 2.2 Auke av den låge meirverdiavgifts- blir løyvd over statsbudsjettet. satsen For Samferdselsdepartementet og underliggande etatar utgjer avbyråkratiserings- og effekti- Frå 1. mars 2004 blei det innført meirverdiavgift viseringsreforma ein gevinst på 100,4 mill. kr på på m.a. persontransport med ein låg sats. Satsen utgiftssida. har frå 2006 vore 8 pst. Regjeringa foreslår å auke den låge meirverdiavgiftssatsen til 10 pst. frå 1. januar 2016, jf. omtale og forslag til vedtak i 2.4 Fullmakt til å pådra forpliktingar Finansdepartementets Prop. 1 LS (2015–2016) for investeringar ut over Skatter, avgifter og toll 2016. budsjettåret Forslaget vil innebere at avgiftspliktige med låg sats skal berekne 10 pst. meirverdiavgift ved For investeringsprosjekt for veg, jernbane og kyst omsetning, samtidig som det blir gitt frådrag for gir Stortinget i romartalsvedtak i Prop. 1 S (2014– meirverdiavgift på kjøp til bruk i verksemda (som 2015) Samferdselsdepartementet fullmakt til å 18 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet gjennomføre dei investeringsprosjekta som er eining som skal inngå og forvalte sentrale ramme- omtalte i merknadene til kap. 1320, 1350 og 1360 avtalar på vegne av statlege forvaltningsorgan. innanfor dei kostnadsrammer som der er oppgitt. Dette skal gi meir effektive innkjøp i staten. Ord- Viss kostnadsramma for eit prosjekt aukar ut over ninga vil bli finansiert innanfor eksisterande rammer prisstigninga vil dette berre gå fram av omtalen av gjennom å overføre rammer frå departementa. prosjektet i del II i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementets del utgjer 1 954 000 kr. Dette opplegget viser ikkje tydeleg nok kva for prosjekt som Stortinget gir fullmakt til å gjennom- føre og kostnadsramma for det einskilde prosjek- 2.6 Nøytral meirverdiavgift i ordinære tet. Frå budsjettåret 2016 legg departementet opp statlege forvaltningsorgan til å endre vedtaka som gjeld fullmakt til å pådra staten forpliktingar for investeringar over 500 mill. Frå 2015 er det innført nøytral meirverdiavgift for kr ut over budsjettåret. Det går no fram av forslag ordinære forvaltningsorgan. Denne ordninga til romartalsvedtak kva for prosjekt over 500 mill. inneber at som hovudregel skal ikkje betalt meir- kr som departementet ber om fullmakt til å starte verdiavgift førast som ei utgift på budsjettkapitla opp og kostnadsramma for prosjektet. Vidare går til verksemdene, men i staden skal utgifta førast det fram i forslag til romartalsvedtak kva for pro- sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statleg betalt sjekt der kostnadsramma er endra ut over meirverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. prisstigninga. Samferdselsdepartementet, Kystverket, Luft- I 2016 er det lagt opp til å starte opp fire nye fartstilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndig- vegprosjekt med ei kostnadsramme på over 500 heit, Statens havarikommisjon for transport og mill. kr, jf. forslag til romartalsvedtak. For jern- Statens jernbanetilsyn er omfatta av ordninga. For bane og kyst blir det i 2016 ikkje foreslått å starte desse verksemdene er postane 01–45 budsjetterte nye investeringsprosjekt med ei kostnadsramme utan meirverdiavgift i 2016. over 500 mill. kr.

2.5 Samordningseining for statlege innkjøp

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i sin Prop. 1 S (2015–2016) å opprette ei 2015–2016 Prop. 1 S 19 Samferdselsdepartementet

3 Oversikt over budsjettforslaget mv.

3.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir fore- slått til samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 Administrasjon m.m. 1300 Samferdselsdepartementet 256 494 394 206 417 500 5,9 1301 Forskning og utvikling mv. 194 025 157 211 161 000 2,4 Sum kategori 21.10 450 519 551 417 578 500 4,9 Luftfartsformål 1310 Flytransport 647 418 708 928 766 400 8,1 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 34 061 36 155 28 500 -21,2 1313 Luftfartstilsynet 213 889 193 714 194 500 0,4 1314 Statens havarikommisjon for transport 64 907 63 176 63 500 0,5 Sum kategori 21.20 960 275 1 001 973 1 052 900 5,1 Vegformål 1320 Statens vegvesen 25 004 443 26 582 423 30 201 400 13,6 1321 Utbyggingselskap for veg 1 300 000 Sum kategori 21.30 25 004 443 26 582 423 31 501 400 18,5 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak 1 832 791 2 127 888 2 368 700 11,3 1331 Infrastrukturfond 20 000 000 40 000 000 30 000 000 -25,0 Sum kategori 21.40 21 832 791 42 127 888 32 368 700 -23,2 Jernbaneformål 1350 Jernbaneverket 15 726 091 18 172 618 17 977 300 -1,1 20 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1351 Persontransport med tog 3 055 323 3 218 870 3 208 500 -0,3 1354 Statens jernbanetilsyn 80 690 79 015 78 600 -0,5 Sum kategori 21.50 18 862 104 21 470 503 21 264 400 -1,0 Kystforvaltning 1360 Kystverket 2 690 443 2 709 720 2 615 400 -3,5 1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C 47 175 45 197 61 800 36,7 Sum kategori 21.60 2 737 618 2 754 917 2 677 200 -2,8 Sum programområde 21 69 847 750 94 489 121 89 443 100 -5,3 Post og telekommunikasjoner 1370 Posttjenester 270 000 418 000 403 000 -3,6 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 376 546 358 772 309 100 -13,8 Sum kategori 22.10 646 546 776 772 712 100 -8,3 Sum programområde 22 646 546 776 772 712 100 -8,3 Sum utgifter 70 494 296 95 265 893 90 155 200 -5,4 Sum utgifter ekskl. innskudd infrastrukturfondet 50 494 296 55 265 893 60 155 200 8,8 2015–2016 Prop. 1 S 21 Samferdselsdepartementet

Inntekter fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 Administrasjon m.m. 4300 Samferdselsdepartementet 6 465 2 479 2 600 4,9 Sum kategori 21.10 6 465 2 479 2 600 4,9 Luftfartsformål 4312 Oslo Lufthavn AS 444 370 444 400 444 400 0,0 4313 Luftfartstilsynet 151 605 126 637 129 700 2,4 4314 Statens havarikommisjon for transport 657 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 116 215 98 000 74 000 -24,5 5622 Aksjer i Avinor AS 445 400 500 000 500 000 0,0 Sum kategori 21.20 1 158 247 1 169 037 1 148 100 -1,8 Vegformål 4320 Statens vegvesen 877 777 627 772 644 100 2,6 4322 Svinesundsforbindelsen AS 25 000 25 000 25 000 0,0 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 46 552 29 000 28 000 -3,4 Sum kategori 21.30 949 329 681 772 697 100 2,2 Særskilte transporttiltak 4331 Infrastrukturfond 871 000 1 579 000 81,3 Sum kategori 21.40 871 000 1 579 000 81,3 Jernbaneformål 4350 Jernbaneverket 841 753 650 505 700 500 7,7 4354 Statens jernbanetilsyn 15 638 13 349 13 700 2,6 5611 Aksjer i NSB AS 515 000 300 000 425 000 41,7 5623 Aksjer i Baneservice AS 8 300 Sum kategori 21.50 1 372 391 963 854 1 147 500 19,1 Kystforvaltning 4360 Kystverket 19 354 11 102 11 400 2,7 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C 7 115 5 385 5 500 2,1 5577 Sektoravgifter under Samferdsels- departementet 840 530 829 068 749 000 -9,7 Sum kategori 21.60 866 999 845 555 765 900 -9,4 Sum programområde 21 4 353 431 4 533 697 5 340 200 17,8 Post og telekommunikasjoner 4370 Posttjenester 2 055 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 174 348 171 578 178 200 3,9 5618 Aksjer i Posten Norge AS 256 000 300 000 220 000 -26,7 Sum kategori 22.10 432 403 471 578 398 200 -15,6 Sum programområde 22 432 403 471 578 398 200 -15,6 Sum inntekter 4 785 834 5 005 275 5 738 400 14,6 22 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

3.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Oversikten under viser dei postane utanom post- gruppe 30–49 som har stikkordet «kan overfør- ast».

(i 1 000 kr) Overført Forslag Kap. Post Nemning til 2015 2016 1301 50 Samferdselsforsking 0 140 300 1310 70 Kjøp av innanlandske flyruter 33 582 766 400 1311 71 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar 2 881 28 500 1320 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m. 0 11 063 000 1320 29 Vederlag til OPS-prosjekt 0 458 100 1320 62 Skredsikring fylkesvegar 65 835 596 000 1320 63 Tilskot til gang- og sykkelvegar 10 000 87 500 1320 72 Kjøp av riksvegferjetenester 0 983 600 1330 60 Særskilt tilskott til kollektivtransport 34 865 32 200 1330 61 Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda 0 1 105 000 1350 23 Drift og vedlikehald 0 8 143 100 1350 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen 12 773 140 300 1351 70 Kjøp av persontransport med tog 60 100 3 208 500 1360 21 Spesielle driftsutgifter 94 907 62 000 1360 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg 45 502 20 500 1380 70 Tilskot til teletryggleik og -beredskap 0 78 000 1380 71 Tilskot til breibandsutbygging 7 51 500 2015–2016 Prop. 1 S 23 Samferdselsdepartementet

3.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2015

Oversiktene under viser endringane i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2015 for utgifter og inntekter.

Endring i utgifter fordelt på kapittel

(i 1000 kr) Saldert budsjett Revidert Kap. Post Prop. S Innst. S 2015 Endring budsjett 1300 01 119 360 173 667 -535 173 132 1320 23 119 360 10 484 517 17 000 10 501 517 1320 30 119 360 11 862 671 178 000 12 040 671 1320 31 119 360 929 000 40 000 969 000 1320 63 119 360 85 000 10 000 95 000 1330 60 119 360 46 248 20 000 66 248 1351 70 119 360 3 218 870 -3 500 3 215 370 1360 01 119 360 1 685 200 -10 000 1 675 200 1360 30 119 360 582 511 -25 500 557 011 1361 01 119 360 45 197 3 000 48 197 1380 01 119 360 162 508 5 600 168 108 1380 45 119 360 10 420 4 500 14 920

Endring i inntekter fordelt på kapittel

(i 1000 kr) Saldert budsjett Revidert Kap. Post Prop. S Innst. S 2015 Endring budsjett 4380 01 119 360 161 578 11 200 172 778 5577 74 119 360 829 068 2 200 831 268 5611 85 119 360 300 000 453 000 753 000 24 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

4 Oppmodingsvedtak

Tabell 4.1 gir ei oversikt over dei oppmodingsved- dingsvedtaka frå sesjonen 2013–2014 som Stortin- taka som Stortinget har vedteke for sesjonen get ikkje har kvittert ut. Det er gjort nærmare 2014–2015 som gjeld Samferdselsdepartementet, greie for oppfølginga av vedtaka i del III. medan tabell 4.2 gir ei oversikt over dei oppmo-

Tabell 4.1 Oppmodingsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015

Nr. Dato Vedtak 24 18.11.2014 Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det åpnes for lokale forhandlinger med Bodø kommune om hvordan deler av det økte økonomiske handlingsrom for Bodøpakken skal benyttes, herunder utbygging av ny adkomst til Bodø havn. 50 01.12.2014 Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier det. 53 01.12.2014 Stortinget ber regjeringen utrede en betalingsordning for utenlandske vogntog for å sikre at disse betaler sin andel av bruken av norsk infrastruktur. 95 04.12.2014 Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse for private aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner. 96 04.12.2014 Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den på egnet måte. 97 04.12.2014 Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minutters avganger på E39 Anda – Lote, senest ved oppstarten av neste anbudsperiode 1. januar 2017. 349 16.12.2014 Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye drosjer gjennom § 11 i yrkestransportlova. 351 16.12.2014 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som gjør det mulig med personlige registreringsskilt på norske kjøretøy. Overskuddet fra salg av personlige bilskilt øremerkes trafikksikkerhetstiltak. 353 16.12.2014 Stortinget ber regjeringa gi kommunane moglegheit til å reservera parkeringsplassar til bildelingsordningar, og at det vert utarbeidd nye skilt for ei slik ordning i samband med revideringa av parkeringsregelverket. 388 03.02.2015 Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2015 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff. 389 03.02.2015 Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette. 445 05.03.2015 Stortinget ber regjeringen frem mot at prosjektet er ferdig og i den første tiden etter at veien er åpnet, vurdere muligheten for å kunne redusere noen av restriksjonene som Prop. 49 S (2014–2015) legger opp til på sideveiene, herunder muligheten for å redusere antallet bomstasjoner. Regjeringen bes samtidig om å vurdere effekter og konsekvenser av eventuell trafikklekkasje på sideveiene. 2015–2016 Prop. 1 S 25 Samferdselsdepartementet

Nr. Dato Vedtak 458 17.03.2015 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy. En eventuell hjemling av en slik rett må innrettes på en måte som sikrer mobilitet og fremkommelighet for samfunnsviktig transport. 459 17.03.2015 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner. 481 26.03.2015 Stortinget ber regjeringen på egnet måte kartlegge omfanget av kabotasje i det norske transportmarkedet. 485 07.04.2015 Stortinget ber regjeringen styrke Kystverkets formelle rolle som transportetat slik at sjøtransportens konkurransekraft forbedres i samsvar med nasjonale transportprioriteringer om overføring av gods fra land til sjø. 486 07.04.2015 Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av den nasjonale havnestrategien, legge frem tiltak som har til hensikt å gjøre havnene og havneterminalene mer effektive, flytte tungtransport fra veg til sjø, og samtidig gi nærskipsfarten en mer sentral rolle i Nasjonal transportplan (NTP). 487 07.04.2015 Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en helhetlig gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken i sjøtransporten med sikte på å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten. 488 07.04.2015 Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning for godsover- føring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. 540 12.05.2015 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt kapasitet og frekvens for lokaltogtrafikken. 542 12.05.2015 Stortinget ber regjeringen på egnet måte melde tilbake om utviklingen i kollektivandelen til, fra, og på norske flyplasser. 582 02.06.2015 1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alko-lås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015. 2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på arbeidet føreligg, fremje forslag om inn- føring av alkolås og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag. 3. Stortinget ber regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køy- retøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås. 688 15.06.2015 Stortinget ber regjeringen sørge for at mål for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg til Nasjonal transportplan. 740 18.06.2015 Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer. 741 18.06.2015 Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen. 26 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Nr. Dato Vedtak 744 18.06.2015 Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi økt fleksibilitet i hvordan sykkelveger, -felt og –traseer kan utformes. 745 18.06.2015 Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fylkeskommunene, utrede og fremme forslag som sørger for at utbygging av infrastruktur for sykkel blir høyere prioritert. 746 18.06.2015 Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for økt el-sykkelbruk.

Tabell 4.2 Oppmodingsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

Nr. Dato Vedtak 101 05.12.2013 Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil, der det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor. 400 24.04.2014 Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon. 513 17.06.2014 Stortinget ber regjeringa fremje ein strategi for bruk av offentleg-privat samarbeid i utbygging av infrastrukturtiltak, og orientere Stortinget om denne på eigna måte. Del II Nærmere om budsjettforslaget 28 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet 2015–2016 Prop. 1 S 29 Samferdselsdepartementet

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 21 Innenlands transport Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1300 Samferdselsdepartementet 256 494 394 206 417 500 5,9 1301 Forskning og utvikling mv. 194 025 157 211 161 000 2,4 Sum kategori 21.10 450 519 551 417 578 500 4,9

Inntekter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4300 Samferdselsdepartementet 6 465 2 479 2 600 4,9 Sum kategori 21.10 6 465 2 479 2 600 4,9

Bevilgningene under programkategori 21.10 reformer på samferdselssektoren foreslås det 24,3 Administrasjon m.m. dekker Samferdselsdeparte- mill. kr. Det foreslås 41,1 mill. kr til å etablere et mentets driftsutgifter, arbeid med transportrefor- oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Til men, kontingenter mv. til deltakelse i internasjo- tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås nale organisasjoner, midler til å etablere et olje- 49,1 mill. kr, bl.a. til Trygg Trafikk, ITS Norge og vern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen, samt til- Syklistenes Landsforening, samt ordningen med skudd til trafikksikkerhetsformål, samferdselsbe- tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak. Videre redskap og Redningsselskapet. Videre omfatter foreslås 3 mill. kr til samferdselsberedskap og programkategorien bevilgninger til departemen- 83,5 mill. kr i tilskudd til Redningsselskapet. tets innsats innen forskning og utvikling mv. Det foreslås 161 mill. kr til Samferdselsdepar- Samlet budsjettforslag for programkategorien tementets arbeid med forskning og utvikling mv. er på 578,5 mill. kr. Bevilgningen til forskning som er på 140,3 mill. kr, Det foreslås 173,7 mill. kr til departementets vil i hovedsak gå til transportforskning og driftsbudsjett og 42,8 mill. kr til deltakelse i inter- forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av nasjonale organisasjoner mv. Til arbeidet med Norges forskningsråd. 30 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

forsking er utgangspunktet for mål og prioriterin- Nærmere om budsjettforslaget ger av forskningsinnsatsen. Samferdselsdepartementets prioriteringer gjøres Mål og prioriteringer innen Samferdselsdepar- på grunnlag av Sundvolden-erklæringen og de tementets ansvarsområde realiseres i første rekke politiske målene gitt ved Stortingets behandling ved den politikken som utformes og de bevilgnin- av Nasjonal transportplan, jf. Meld. St. 26 (2012– gene som stilles til disposisjon til ulike formål og 2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og Innst. til etatene under departementets ansvarsområde. 450 S (2012–2013), og i andre proposisjoner og For konkret rapportering på de ulike sektorene meldinger som Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vises det til postomtalene for de enkelte fagområ- vei. Reformer i veisektoren og Meld. St. 27 (2014– dene, samt øvrige omtaler i budsjettproposisjonen. 2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren, jf. Samferdselsdepartementet forvalter statens Innst. 362 S (2014–2015) og Innst. 386 S (2014– eierskap i Avinor AS, Baneservice AS, NSB AS, 2015). Prioriteringer innenfor departementets Nye Veier AS og Posten Norge AS. Regjeringens driftsbudsjett følger også av virksomhetsinterne politikk for eierskapet i de tre største selskapene mål fastlagt i personal-, IKT- og kompetanseplan. går bl.a. fram av eiermeldingene. Departementets strategi for ekom- og transport-

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Driftsutgifter 174 245 173 667 173 700 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren 11 977 24 300 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen 40 000 41 100 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 38 045 36 800 42 800 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 41 404 47 700 49 100 72 Tilskudd til samferdselsberedskap 2 800 2 892 3 000 74 Tilskudd til Redningsselskapet 81 170 83 500 Sum kap. 1300 256 494 394 206 417 500

Post 01 Driftsutgifter Post 21 Utredninger, modernisering av Det foreslås bevilget 173,7 mill. kr til drift av Sam- transportsektoren ferdselsdepartementet. Det foreslås bevilget 24,3 mill. kr til utredninger Bevilgningen på posten skal dekke lønn og og modernisering av transportsektoren. godtgjørelser til ansatte i departementet. Videre Bevilgningen på posten skal dekke Samferdsels- skal den dekke driftsutgifter som husleie, anskaf- departementets videre arbeid med reformer felser av maskiner, IT-materiell og programvare, innen transportsektoren, jf. Meld. St. 25 (2014– inventar, utstyr, utgifter til tjenestereiser, kompe- 2015) På rett vei. Reformer i veisektoren og Innst. tanseutviklingstiltak og kjøp av konsulenttjenes- 362 S (2014–20156), samt Meld. St. 27 (2014– ter. Det er også satt av midler til stillingen som 2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren og samferdselsråd i Brussel. Innst. 386 S (2014–2015). Pr. 1. oktober 2014 hadde Samferdselsdeparte- Reformarbeidet er omfattende og ressurskre- mentet 172 tilsatte. vende, og krever et godt faglig grunnlag. Det er derfor behov for støtte og ekstern faglig bistand på flere felt. I arbeidet med reform av jernbane- 2015–2016 Prop. 1 S 31 Samferdselsdepartementet sektoren er det opprettet et eget prosjekt i depar- 18 pst. av kontingenten for ITU og 16 pst. av tementet. Bevilgningen skal også dekke lønn til kontingenten til UPU blir refundert av Utenriks- midlertidig tilsatte i prosjektet og andre driftsut- departementet, jf. kap. 4300, post 01. gifter. Marco Polo er et EU-program som skal bidra til at frakt av gods overføres fra veg til sjø og jernbane. Målet er en mer miljøvennlig transport og å Post 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/ avlaste et sterkt trafikkert vegnett. Norge har del- Vesterålen tatt siden 2004. Programmet Marco Polo II ble Det foreslås bevilget 41,1 mill. kr til å etablere et avsluttet ved årsskiftet 2013/2014. EU viderefører oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Marco Polo-ordningen under programmet for det Samferdselsdepartementet har ansvaret for å transeuropeiske transportnettverket, TEN-T, og utvikle prosjektet i samarbeid med Olje- og energi- finansieringsordningen «Connecting Europe Faci- departementet, Nærings- og fiskeridepartemen- lity» som Norge ikke deltar i. Så lenge de norske tet og Klima- og miljødepartementet. prosjektene i Marco Polo II-programmet løper, må Det blir i 2015 etablert et midlertidig sekreta- Norge bidra økonomisk. Det siste norske prosjek- riat for oljevern- og miljøsentret i Lofoten/Vester- tet med Borregaard som norsk aktør skal etter ålen. Sekretariatets oppgave blir å utrede og planen avsluttes sommeren 2016. utvikle et konsept med forslag til lokalisering, I 2014 ble prosjektet ScanBalt avsluttet. Pro- arbeidsoppgaver, organisering og finansiering av sjektet var et såkalt «modal shift» som innebærer sentret. Sekretariatet skal lage en foreløpig rap- at en flytter godstransport fra typisk vegtransport port innen 1. juli 2016 og en endelig rapport innen til sjø og/eller bane, og gjaldt transport av alumi- 1 januar 2017. nium fra fire ulike anlegg i Norge via Karmøy Sekretariatets arbeid skal skje i dialog med havn til Polen for videre distribusjon og returlast. Nordland fylkeskommune, andre lokale, regio- Den norske deltakelsen finansieres av nale og sentrale aktører og myndigheter. Det mid- Nærings- og fiskeridepartementet (1/3) og Sam- lertidige sekretariatet skal foreløpig ha arbeidsted ferdselsdepartementet (2/3), som også har koor- i Kystverkets lokaler i Kabelvåg. dineringsansvaret.

Post 70 Tilskudd til internasjonale Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål organisasjoner Det foreslås bevilget 49,1 mill. kr til tilskudd til Det foreslås bevilget 42,8 mill. kr. Økningen er om trafikksikkerhetsformål. lag 6 mill. kr fra saldert budsjett 2015 og er i Bevilgningen for 2016 foreslås fordelt med hovedsak knyttet til endrede valutakurser. 38,5 mill. kr til Trygg Trafikk, 1,7 mill. kr til ITS Bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norge og 3,55 mill. kr til Syklistenes landsfore- Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner ning. Dette er en videreføring av tilskuddene for og programmer m.m. innen transport og kommu- 2015. Videre foreslås det 4 mill. kr til tilskuddsord- nikasjon. ningen for lokale trafikksikkerhetstiltak og 1 mill. Samferdselsdepartementet er medlem av føl- kr til prisen «Årets trafikksikkerhetskommune». gende større internasjonale organisasjoner/EU- Tilskuddet til Transportøkonomisk institutt for å programmer: Den internasjonale teleunion (ITU), revidere deler av «Trafikksikkerhetshåndboken» Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske foreslås satt til 350 000 kr. post- og teleorganisasjon (CEPT), Det europeiske Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhen- jernbanebyrå (ERA), luftfartsorganisasjonene gig organisasjon for det frivillige trafikksikker- ECAC og ICAO, Det europeiske byrå for flysikkerhetsarbeidet og skal i henhold til vedtektene fun- het (EASA), Den internasjonale jernbaneorganisa- gere som et bindeledd mellom frivillige aktører og sjon (OTIF), Den internasjonale organisasjonen offentlige myndigheter. Organisasjonen er en vik- for offentlig transport (UITP), Det europeiske tig pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbei- nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået det. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best (ENISA), Det internasjonale transportforum (ITF), mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, samt EU-programmet om forbedring av gods- med særlig vekt på barn og unge. Organisasjonen transportsystemets miljøegenskaper (Marco Polo fungerer som kunnskapsformidler og er et kom- II). Videre omfatter bevilgningen departementets petansesenter for trafikkopplæring for barn og andel av kostnader til Nordlig Dimensjon Partner- unge bl.a. gjennom å utarbeide læremidler, arran- skap for Transport og Logistikk (ND PTL). gere kurs og tilby veiledning. 32 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Finansieringen av Trygg Trafikk skjer dels internasjonale prosjekter med aktiv deltakelse fra gjennom statstilskudd og dels gjennom andre til- medlemmer. Resultatene av disse prosjektene vil skudd og egne inntekter. Tilskuddet for 2016 vil kunne være med på å gjøre transportsektoren utgjøre om lag 51 pst. av Trygg Trafikks inntek- mer effektiv, miljøvennlig og trafikksikker. ter. Tilskuddet i 2014 bidro bl.a. til å styrke ung- Transportøkonomisk institutt har redaktøran- domssatsningen, videreutvikle kompetansesente- svaret for «Trafikksikkerhetshåndboken». Hånd- ret og styrke trafikkopplæringen i skolen gjennom boken, som er tilgjengelig på internett, oppsum- målrettet kampanjearbeid. Gjennom lokale aktivi- merer mer enn 200 nasjonale og internasjonale teter og veiledningsarbeid bidro Trygg Trafikk til forskningsrapporter om trafikksikkerhet og er en økt sikkerhet for gående og syklende, samt sik- samling av forskningsbasert informasjon om ring av barn i bil. effekten av ulike trafikksikkerhetstiltak. Tilskud- Trygg Trafikk vil i 2016 bl.a. videreføre satsin- det i 2014 ble benyttet til å revidere kapitler i gen på tiltak rettet mot ungdomsulykker og myke håndboken og oppgradere webversjonen. Til- trafikanter og være tydelige i rollen som pådriver skuddet for 2016 skal benyttes til å revidere ytter- og veileder, særlig overfor kommunesektoren. ligere deler av boken. Oppdatert informasjon om Syklistenes Landsforening skal bl.a. arbeide trafikksikkerhetstiltakenes effekter er vesentlig i for å bedre trafikksikkerheten for syklister. Regje- utformingen av trafikksikkerhetsarbeidet. Målet ringens mål er at flere velger sykkel som tran- er at det enkelte kapittel oppdateres hvert femte sportmiddel, og det må da legges bedre til rette år. for dette. Spesielt viktig er det å legge til rette for Tilskuddsordningen for lokale trafikksikker- trygge skoleveger, slik at flere barn og unge kan hetstiltak ble opprettet i 2013. Formålet er å bidra sykle til skolen. Samtidig er det viktig å få flere til til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av å velge sykkel som det foretrukne transportmid- kommuner og frivillige organisasjoner mv. I 2014 delet i byene. I dette arbeidet er det vesentlig at ble det tildelt tilskudd på om lag 3,7 mill. kr til 22 det fins kompetente uavhengige miljøer som kan ulike tiltak i regi av kommuner, organisasjoner og gi faglig funderte innspill til myndigheter og poli- andre aktører. Tiltakene omfatter mindre infra- tiske aktører. Tilskuddet til Syklistenes Landsfore- strukturtiltak, samt trafikantrettede tiltak. ning skal bidra til å utvikle organisasjonens kom- Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» petanse om sykkel som transportmiddel, her- foreslås videreført i 2016. Formålet er å framheve under i spørsmål om trafikksikkerhet, framkom- og hedre kommuner som har utmerket seg i melighet og miljø. lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Kåringen skjer på Syklistenes Landsforening gjennomførte i bakgrunn av innsendte forslag. Prisen ble i 2014 2014 flere prosjekter og arrangementer som Den tildelt Bodø kommune, mens Alta kommune fikk nasjonale sykkelkonferansen og Sykkelens dag i den i 2015. flere byer. Foreningen holdt sykkelkurs for inn- vandrerkvinner og for barn ved seks skoler i Oslo, samt pilotprosjektet «Sykkelvennlig skole» for å Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap stimulere til sykling til og fra skole. Det er også Det foreslås bevilget 3 mill. kr til tilskudd til sam- gjennomført et eget prosjekt for å fremme bruk av ferdselsberedskap. el-sykkel. Flere av disse prosjektene har vært i Ordningen skal finansiere ulike aktørers utgif- samarbeid og med støtte fra andre aktører. ter til arbeid og oppgaver som er viktige for sam- Bruk av ITS (Intelligente Transportsystemer) ferdselsberedskap, men som ikke finansieres er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens tran- direkte over statsbudsjettet. Bevilgningen skal sportpolitiske mål, herunder trafikksikkerhet. ITS dekke Avinor AS sine utgifter til risiko- og sårbar- Norge er en medlemsforening for alle aktører i hetsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser, transportbransjen og arbeider for bedre samord- Norsk institutt for luftforsknings utgifter til arbeid ning, bruk og utvikling av ITS-tjenester i tran- med vulkansk aske i tilknytning til luftfart og sportsektoren. I 2016 vil ITS Norge drive kompe- Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter til tanseoppbygging, stimulere til forskningsinnsats, sikkerhetsklarering av personell i samferdselssek- arrangere konferanser og seminarer, drive fag- toren utover eget ansvarsområde. grupper og formidle kunnskap og informasjon om ITS. Foreningen vil også delta i flere prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Post 74 Tilskudd til Redningsselskapet Tilskuddet til ITS Norge i 2014 bidro til at Det foreslås bevilget 83,5 mill. kr til Redningssel- foreningen bl.a. kunne delta i flere nasjonale og skapet. 2015–2016 Prop. 1 S 33 Samferdselsdepartementet

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivil- har Redningsselskapet 4 ambulansebåter, som de lig, humanitær organisasjon. Det primære formå- opererer på vegne av helseforetak i Nord-Norge. let er å redde liv og berge verdier på sjøen. Orga- Til sammen sysselsetter disse fartøyene 194 per- nisasjonen er en viktig beredskapsressurs langs soner. De resterende redningsskøytene er beman- norskekysten. net hele året av de om lag 1 200 frivillige i sjøred- Organisasjonen utfører søk-, rednings- og hjel- ningskorpsene. petjeneste langs kysten og i tilstøtende havområ- I 2014 reddet Redningsselskapet 25 personer der og driver i tillegg med ulykkesforebyggende på havet og berget 54 fartøyer fra forlis. Rednings- arbeid og vern av kystmiljøet. Det heleide datter- skøytene assisterte til sammen 14 266 personer selskapet RS Sjøredningsskolen AS i Horten ble i gjennom 6 562 assistanseoppdrag. De er også løpet av 2014 Redningsselskapets eget kurs- og brannbåter og bisto med innsats i 79 branner på kompetansesenter. Skolen holder ulike sikker- sjø og land. hets- og redningskurs for faste og frivillige mann- Tilskuddet bidrar til å opprettholde Rednings- skaper på redningsskøytene samt for eksterne selskapets innsats innen den aksjonsrettede red- kunder. ningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbei- Redningsselskapet har i dag en flåte på 50 reddet. Det dekker en del av selskapets driftsutgifter ningsskøyter. Halvparten av disse er fast beman- med søk- og redningsberedskap. nede med 24-timers beredskap hele året. I tillegg

Kap. 4300 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 157 2 479 2 600 16 Refusjon av foreldrepenger 1 729 18 Refusjon av sykepenger 2 579 Sum kap. 4300 6 465 2 479 2 600

(ODA). Inntektsanslaget for 2016 på 2,6 mill. kr Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidra- Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner get til UPU, jf. kap. 1300, post 70. Det vises for kan i samsvar med statistikkdirektivene til øvrig til omtale under Utenriksdepartementets OECD/DAC (Development Assistance Commit- kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag til tee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp andre FN-organisasjoner mv.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 44 559 20 220 20 700 50 Samferdselsforskning, kan overføres 149 466 136 991 140 300 Sum kap. 1301 194 025 157 211 161 000 34 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

effektiv godstransport og finne fram til tiltak som Post 21 Utredninger vedrørende miljø, kan overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette trafikksikkerhet mv. støtter opp om hovedmålet. Statistisk sentralbyrå Det foreslås å bevilge 20,7 mill. kr til Samferdsels- gjennomfører en varestrømundersøkelse på opp- departementets ordinære utredningsvirksomhet i drag fra Samferdselsdepartementet. Undersøkel- 2016. sen gjennomføres i 2015 for statistikkåret 2014. Samferdselsdepartementet gjennomførte i Data fra varestrømundersøkelsen brukes bl.a. til å 2014 flere utredningsprosjekter innen fagområdet analysere effektene av tiltak og endrede ramme- samfunnssikkerhet og beredskap. To av prosjek- betingelser i transportsektoren. tene gjaldt sårbarhet og beredskap innen hen- Departementet publiserer som hovedregel holdsvis gods- og persontransport. Det ble også resultatene fra utredningsprosjektene på nettsi- gjennomført et metodeprosjekt som bl.a. utredet dene til departementet. hvordan samfunnsøkonomiske tilnærminger i Tidsskriftet Samferdsel utgis av Transportøko- større grad enn i dag kan integreres i analyser og nomisk institutt og er det eneste av sitt slag i utredninger på samfunnssikkerhetsområdet. Norge. Det bidrar til kunnskapsformidling og Dette arbeidet er videreført i 2015. debatt om samferdselspolitiske spørsmål. Digitale Innen fagområdet trafikksikkerhet ble det i løsninger gir mulighet for å utvikle enda bedre 2014 avsluttet et prosjekt som gransket alvorlige formidlingskanaler. Samferdselsdepartementet vil bilulykker med personer i alderen 18–24 år. Det i dialog med Transportøkonomisk institutt bidra ble også gjennomført et prosjekt om utviklingen i til en slik utvikling. oppdagelsesrisiko for overtredelser av vegtra- fikklovgivningen. I 2015 og inn i 2016 vil Samferdselsdeparte- Post 50 Samferdselsforskning mentet gjennomføre et utredningsprosjekt som Det foreslås bevilget 140,3 mill. kr for 2016. sammenlikner prognoser for gods- og person- Forskningsmidlene for 2016 fordeles med 57,1 transport med faktisk utvikling, samt utredning av mill. kr til forskning på elektronisk kommunika- nye og mer effektive metoder for å gjennomføre sjon og 83,2 mill. kr til transportforsking. Bevilg- den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Siste reise- ningen vil i sin helhet gå til Norges forskningsråd. vaneundersøkelse for 2013/2014, som også var et Regjeringen har fastsatt nye mål for Norges utredningsprosjekt, var den mest omfattende. forskningsråd som gjelder fra 2015, jf. Prop 1S Nær 60 000 intervjuer om befolkningens reiseva- (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet. De er: ner ble gjennomført. Den omfattende statistikken – Økt vitenskapelig kvalitet er avgjørende for bruk i transportmodeller. – Økt verdiskaping i næringslivet Modellene brukes til å lage anslag for utviklingen – Å møte store samfunnsutfordringer i transport og er et viktig verktøy for planlegging – Et velfungerende forskningssystem av framtidig infrastruktur. Fra høsten 2015 vil det – God rådgivning. også bli utført analyser og metodeutvikling knyttet til reisevaneundersøkelsen. Framtidig gjen- Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med nomføring kan involvere andre tekniske løsnin- å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i ger, for eksempel webbaserte skjemaer. Dette vil samarbeid med de andre departementene og utredes i prosjektet. Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere Innen luftfartssektoren vil Samferdselsdepar- omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettpropo- tementet gjennomføre utredninger bl.a. av hvilke sisjon for 2016. tjenester som egner seg for konkurranseutsetting I regjeringens Langtidsplan for forskning og og hvordan konkurranse bør innføres. Utrednin- høyere utdanning 2015–2024 går det fram at gene vil gi et faglig grunnlag for å konkurranseut- bevilgningene til forskning og utdanning skal trap- sette flysikringstjenester. pes opp innenfor seks langsiktige prioriteringer: Det er varslet styrket forskning og utredning –Hav innen godstransport på sjø og kombinerte tran- – Klima, miljø og miljøvennlig energi sportløsninger i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjo- – Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer nal transportplan 2014–2023. Transportetatene effektive helse- og velferdstjenester har gjennomført en bred samfunnsanalyse av god- – Muliggjørende teknologier stransport. Målet med analysen er å bidra til tra- – Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv fikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk – Verdensledende fagmiljøer. 2015–2016 Prop. 1 S 35 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementets sektoransvar for mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige forskning, både innenfor elektronisk kommunika- ekomtjenester for å utføre sine oppgaver. sjon og transport, rommer problemstillinger Forskningsprogrammet for kjernekompetanse innenfor de fleste prioriteringene. Hovedvekten og verdiskaping i IKT (VERDIKT) har vært Nor- vil ligge innen klima, miljø og miljøvennlig energi ges store satsing på IKT de siste 10 årene, og iva- samt muliggjørende teknologier, men også hav, retatt store deler av departementets ansvarsområ- fornyelse av offentlig sektor og innovativt og der for forskning og utvikling innen elektronisk omstillingsdyktig næringsliv byr på viktige kunn- kommunikasjon. Departementet har i alt bevilget skapsutfordringer. om lag 472 mill. kr til VERDIKT. Programmet har Departementet følger opp sektoransvaret for vært finansiert sammen med Kunnskapsdeparte- forskning ved å tildele midler til forskningspro- mentet, Nærings- og fiskeridepartementet og grammer i regi av Norges forskningsråd. I tillegg Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I til de overordnede målene for forskningspolitik- perioden 2005–2014 har VERDIKT delt ut om lag ken er Samferdselsdepartementet opptatt av at 1,2 mrd. kr til nesten 300 prosjekter innen norsk Norges forskningsråd bidrar til at resultatene av IKT-forskning, både i offentlig og privat sektor. samferdselsforskningen blir formidlet til ulike Evalueringen av programmet i 2013 viste god brukere, beslutningstakere og forskningsmiljøer måloppnåelse. Målt i omsetning er IKT den nest på en god måte. største næringen i Norge. VERDIKT har investert Det internasjonale forskningssamarbeidet, 400 mill. kr i næringslivsprosjekter, og næringsli- spesielt deltakelse i Horisont 2020, er viktig. vet har bidratt med 600 mill. kr. Om lag en tredje- Regjeringens mål er økt returprosent fra Horisont del av innovasjonsprosjektene har så langt ført til 2020, noe som vil kreve økt innsats for mobilise- resultater som kan kommersialiseres. ring og deltakelse. Det er også viktig for Norge å I perioden har IKT-feltet vært i en rivende delta i samarbeidsarenaer som finansierer utvikling. Sosiale medier, nettbrett og app'er har forskningsaktiviteter i randsonen av Horisont raskt blitt en viktig del av dagliglivet. Det har der- 2020, både innen elektronisk kommunikasjon og for vært viktig å tenke nytt og ta strategiske grep transport. Norges forskningsråd har en viktig underveis for å styre programmet inn i framtiden oppgave i dette arbeidet. på best mulig måte. I 2010 ble framtidens internett Gjennom bevilgningen gir Samferdselsdepar- valgt som tematisk satsingsområde, med vekt på tementet Norges forskningsråd et helhetlig sosiale nettverk, mobilt internett og tingenes ansvar for å følge opp den langsiktige kunn- internett. De siste årene har sosiale nettverk blitt skapsoppbyggingen innenfor elektronisk kommu- det klart største forskningsområdet i program- nikasjon og transport. met. Det har bidratt til forskningsresultater innen alt fra demokratisering og læring til velferd og samhandling i offentlig sektor. Forskning på elektronisk kommunikasjon Det nye store programmet IKTPLUSS har fra Formålet med departementets bevilgning til 2015 overtatt for VERDIKT-programmet. Pro- forskning på elektronisk kommunikasjon er å grammet favner vidt og skal stimulere til sikre brukerne gode, rimelige og framtidsrettede forskning både på utvikling og bruk av teknologi. elektroniske kommunikasjonstjenester i hele lan- IT og elektronisk kommunikasjon er forskningsin- det, samt bidra til innovasjon og videre utvikling i tensive fagområder. IKTPLUSS skal ivareta bransjen. Ekommarkedet er i stadig endring. Det forskningsbehov som ikke dekkes opp av den er derfor viktig for departementet å støtte kommersielle forskningen og sikre kontinuitet og forskning, for å kunne drive god politikkutvikling utvikling i norsk IKT-forskning. De prioriterte for sektoren, legge til rette for videre vekst i mar- forskningsområdene for programmet er komplek- kedet og for å ivareta nasjonale interesser. Bevilg- sitet og robusthet, data og tjenester overalt og et ningen skal bidra til forskning på teknologiske, trygt informasjonssamfunn. Dette er temaer som næringsmessige, sikkerhets- og samfunnsmes- passer godt med Samferdselsdepartementets sige problemstillinger innen ekomsektoren. ansvar og interesser innenfor ekomforskningen. Behovet for mer forskning på ekom har blitt Departementet vil bidra til å finansiere IKTPLUSS tydeligere etter hvert som mobiltelefoni og bred- videre. bånd blir stadig viktigere for folks opplevelse av IKTPLUSS skal ivareta verdikjeden fra sikkerhet og for hvordan dagliglivet organiseres. forskning og rekruttering av IKT-studenter, via Innbyggere, næringsliv og forvaltning blir stadig langsiktig kompetanseoppbygging og sterke fag- miljøer, til bruk i næringsliv og forvaltning. Pro- 36 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet grammet skal videre bidra til en større nasjonal ekomtjenester med tanke på cyberkriminalitet, samordning og internasjonalisering av norsk overvåkning og industrispionasje. forskning og sikre et godt fundament for norsk Samferdselsdepartementet og Nasjonal kom- teknologiutvikling i framtida. IKTPLUSS har satt munikasjonsmyndighet vil ha årlige styrings- og seg store ambisjoner ved at innen 2025 skal satsin- dialogmøter med Robuste nett senter og gen ha: Simula@UiB. Sentrene vil underlegges jevnlige – Utviklet noen sterke, robuste og internasjonalt evalueringer. Evalueringene vil være et viktig konkurransedyktige forskningsmiljøer som grunnlag for vurdering av støtte. opererer i forskningsfronten og innenfor sat- singens prioriterte forskningstema. – Fått fram radikale og grensesprengende pro- Transportforskning sjekter som tilfører dristighet og nye mulighe- Transportforskningen skal framskaffe grunnleg- ter. gende kunnskap for mer effektiv, miljøvennlig, – Bidratt til økt rekruttering til IKT-faget, styrket universelt utformet og sikker transport. Bedre for- forskerutdanningen og tilgangen til etterspurt ståelse av transportmarkedene, virkninger av arbeidskraft. transport, nye teknologiske muligheter og kunn- – Tatt fram nye innovative IKT-baserte produk- skap om transportpolitiske virkemidler er nødven- ter og løsninger som bidrar med verdiskaping dig for å oppnå dette. Departementet ønsker å innen sentrale samfunnsutfordringer. rette forskningsinnsatsen mot disse kunnskapsut- – Bidratt til at nye innovative produktivitets- eller fordringene. effektivitetsforbedrende IKT-løsninger blir Samferdselsdepartementet vil prioritere støt- implementert og tatt i bruk i næringslivet og ten til det nye programmet Transport2025. Pro- offentlig sektor. grammet går over 10 år. Dette vil bidra til å samle forskningen knyttet til transportsektoren og skal Via Norges forskningsråd mottar Simula Rese- fremme norske miljøer i internasjonalt samarbeid, arch Laboratory en grunnfinansiering og støtte til ikke minst i EUs rammeprogram for forskning to sentre fra Samferdselsdepartementet. Finansi- Horisont 2020. eringen foreslås videreført i 2016. Simula driver Støtten til forskning knyttet til fornybar energi grunnleggende forskning på sentrale områder til transportsektoren kanaliseres til programmet innen IKT, med en målsetting om at forskningen ENERGIX. I tillegg vil deler av tildelingen til Nor- skal gi avkastning i form av nyskapning og innova- ges forskningsråd gå til strategiske instituttsatsin- sjon. Forskningen spenner fra problemstillinger ger ved Transportøkonomisk institutt. Midlene er knyttet til utvikling av programvare og komponen- en del av den statlige finansieringen av forsk- ter i større systemer, til analyse, utvikling og bruk ningsinstitutter og brukes til langsiktig kunn- av store nettbaserte programsystemer. Senteret skapsoppbygging bl.a. innenfor trafikksikkerhet, har over tid oppnådd gode resultater, internasjo- miljø, organisering og næringslivets transporter. nal anerkjennelse og bidratt til innovasjon og for- Programmet SMARTRANS ble avsluttet ved retningsutvikling på flere forskningsområder årsskiftet 2014/2015. Aktivitetene har vært spesi- innen departementets ansvarsområde. elt rettet mot kunnskapsutvikling til nytte for Forskningsaktivitetene i Robuste nett senter transport- og logistikksektoren, med formål om å utvikler bl.a. systemer som gjør det enklere og fremme bærekraftige og energieffektive tran- raskere å finne feil i nettverkskomponenter og sportløsninger. Programmet har lagt stor vekt på utvikler metoder for ruting og selvkonfigurering å utvikle ITS-verktøy, intermodale transporter og som er motstandsdyktige mot feil og sabotasje. har hatt som ambisjon å styrke sektorens innova- Senteret drifter også et nasjonalt sensornett som sjonsevne. I evalueringen av SMARTRANS ble det måler kvaliteten i ekomnettene. Prosjektet har vist til generelt god måloppnåelse, men et av for- oppnådd gode resultater og er nyttig både for bedrings- og læringspunktene var å legge til rette enkeltbrukere, myndigheter og bedrifter. for en bedre og mer helhetlig transportforskning. Fra 2016 støtter departementet også oppstar- Transport2025 viderefører temaene som SMAR- ten av et nytt forskningssenter i Bergen som er et TRANS har arbeidet med, men har en langt bre- samarbeid mellom Universitetet i Bergen og dere tilnærming, ikke minst ved å omfatte person- Simula. Simula@UiB vil forske på informasjons- transport og transportsikkerhet. sikkerhet i elektronisk kommunikasjon. Senteret Norges forskningsråd gjennomførte i 2014 en vil kunne være en viktig kilde til nasjonal kunn- ekstrautlysning innenfor forskningsprogrammene skap om informasjonssikkerheten i ekomnett og MAROFF og SMARTRANS. Denne var rettet mot 2015–2016 Prop. 1 S 37 Samferdselsdepartementet forsker- og kompetanseprosjekter om godstran- Departementet bidrar også til finansieringen sport på sjø og om hvordan en kan oppnå vekst i av SAMRISK II (2013–2018), som skal gi ny kunn- lange godstransporter på jernbane og/eller sjø. skap om samfunnets evne til å forebygge og hånd- Støtte til fem prosjekter for til sammen 20 mill. kr tere uønskede hendelser. Forskningen er tverr- ble innvilget. Prosjektene vil de kommende årene sektoriell og dekker en rekke områder, bl.a. fore- bli fulgt opp gjennom Transport2025. bygging, beredskap og krisehåndtering. Programmet ENERGIX, som går i perioden 2013–2022, støtter opp om utviklingen mot lavutslippssamfunnet. Også i 2014 gikk hoveddelen av Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, midlene til forskning innen biodrivstoff, hydrogen Transnova-prosjektet og batterielektrisk transport. Prosjektene som ble Transnova var en del av Statens vegvesen, men avsluttet i 2014 har oppnådd viktige resultater ble nedlagt fra 1. januar 2015 og overført til innenfor bl.a. produksjon av syntetisk biodrivstoff Enova. og produksjon av etanol fra trevirke, produksjon Hovedmålet med Transnova har vært å bidra og lagring av hydrogen, utvikling av batteritekno- til reduserte klimautslipp fra transportsektoren logi og -materialer og samfunnsvitenskapelig gjennom tilskudd til prosjekter. kunnskap om hvor effektive de ulike klimarettede I 2014 prioriterte Transnova følgende tiltak: tiltakene i transportsektoren er. Programmet har – Innspill til en strategi og finansieringsplan for samarbeidet med Transnova og Innovasjon Norge ladestasjoner for elbiler. for å koordinere innsatsen fra grunnforskning til – Tilskudd til prosjekter som skal stimulere flere markedsintroduksjon. til å sykle ved bruk av el-sykkel Forskningsprogrammet TRANSIKK ble – Støtte til en rekke prosjekter innenfor områ- avsluttet ved årsskiftet 2014/2015 og har bidratt til dene landstrøm, teknologisatsing for nærskips- å øke kunnskapen om transportsikkerhet, i fart og konsepter for å flytte gods fra vei til sjø. hovedsak gjennom tverrsektorielle forskningspro- – Støtte til en utredning av infrastruktur for LNG sjekter. Programmet har bl.a. bidratt til nasjonalt i Norge og ett fylleanlegg for LNG til skipsfart samarbeid på tvers av transportformene og kunn- – Støtte til hydrogeninfrastruktur. skapsdeling innenfor temaene regulering, styring og håndtering av transportsikkerhet. Et av de Av prosjekter som fikk støtte fra Transnova og ble gjennomførte prosjektene fant at organisering av avsluttet i 2014 kan nevnes «Bybane til sjøs» og tilsyn og styringsmodeller for sikkerhetsarbeid på «Knutepunkt i praksis». Maritime CleanTech tvers av transportsektorene over de siste tiårene Wests prosjekt «Bybane til sjøs» har sett på en er blitt mer homogent. Et annet prosjekt viste alternativ transportløsning til vanns basert på nul- hvordan konkurransemarginene i hurtigbåtnærin- lutslippsteknologi som kan avlaste eksisterende gen har bidratt til at sikkerhetsmarginene er infrastruktur på land. Rom Eiendoms prosjekt under press og at balansen mellom effektivitet og «Knutepunkt i praksis», så på modeller for samar- sikkerhet er i ferd med å endre seg. Temaer og beid som bidrar til realisering av gode knute- problemstillinger fra TRANSIKK skal i kom- punkter. mende år følges opp innenfor rammene av Tran- sport2025. 38 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Utgifter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1310 Flytransport 647 418 708 928 766 400 8,1 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 34 061 36 155 28 500 -21,2 1313 Luftfartstilsynet 213 889 193 714 194 500 0,4 1314 Statens havarikommisjon for transport 64 907 63 176 63 500 0,5 Sum kategori 21.20 960 275 1 001 973 1 052 900 5,1

Inntekter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4312 Oslo Lufthavn AS 444 370 444 400 444 400 0,0 4313 Luftfartstilsynet 151 605 126 637 129 700 2,4 4314 Statens havarikommisjon for transport 657 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 116 215 98 000 74 000 -24,5 5622 Aksjer i Avinor AS 445 400 500 000 500 000 0,0 Sum kategori 21.20 1 158 247 1 169 037 1 148 100 -1,8

I Sundvolden-erklæringen har regjeringen lagt ført en anbudskonkurranse om drift av regionale opp til å føre en konkurranseorientert luftfartspo- flyruter i Sør-Norge som sikrer et godt rutetilbud litikk basert på forståelsen av at flytrafikken er en til flypassasjerene, samtidig som færre ruter sentral del av det norske transportnettet. Der det omfattes av statens kjøp. Departementet har bedt er hensiktsmessig vil regjeringen bidra til færre, Avinor AS utrede flytting av rullebanen ved Bodø større og mer konkurransedyktige lufthavner. lufthavn og utforme en søknad om konsesjon for Regjeringen vil åpne for konkurranse bl.a. innen en ny lufthavn i Mo i Rana. Det er satt i gang utvikling, drift og vedlikehold av flyplasser. utredning av konkurranseutsetting av flysikrings- Samferdselsdepartementet følger også i 2015 tjenester. opp erklæringen på luftfartsområdet. Høsten 2015 Departementets virkemidler for luftfarten startet en prøveordning med forenklet transfer omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Luft- ved Oslo Lufthavn, Gardermoen. Det er gjennom- fartstilsynet, eierstyring av Avinor AS, kjøp av fly- 2015–2016 Prop. 1 S 39 Samferdselsdepartementet transporttjenester, samt tilskudd til ikke-statlige gang for norske aktører som ønsker å opprette lufthavner. ruter til andre kontinenter. Internasjonaliseringen Samlet forslag til bevilgning til luftfartsformål og globaliseringen av luftfarten gir også andre er på 1 052,9 mill. kr. Det foreslås å bevilge 766,4 utfordringer. Ulikheter i konkurransevilkår som mill. kr til kjøp av flytransport. Til den nye ordnin- følge av bl.a. ulike arbeidsvilkår og støtteordnin- gen med driftstilskudd til regionale ikke-statlige ger, er blant de største utfordringene for interna- flyplasser foreslås det bevilget 28,5 mill. kr. sjonal luftfart i dag. Til Luftfartstilsynet foreslås det bevilget 194,5 Luftfartstilsynet har hovedansvar for tilsynet mill. kr, hvorav 129,7 mill. kr finansieres gjennom med norsk sivil luftfart og utfører i tillegg andre gebyrinntekter. direktoratsoppgaver på luftfartsområdet. Det foreslås å bevilge 63,5 mill. kr til Statens Gjennom undersøkelser av ulykker og alvor- havarikommisjon for transport som er en fast lige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsekto- undersøkelseskommisjon med ansvar for å under- ren, samt undersøkelser av sjøulykker og arbeids- søke ulykker og alvorlige hendelser innenfor hele ulykker skal Statens havarikommisjon for tran- transportområdet (luftfart, jernbane, vegtrafikk sport bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. og sjøfart). Kravene og forventningene til undersøkelsene er For Avinor AS foreslår Samferdselsdeparte- høye, samtidig som undersøkelsene blir stadig mentet å budsjettere med et utbytte på 500 mill. mer krevende og komplekse. Rapport om under- kr. Avdrag på statslånet til Oslo Lufthavn AS er på søkelsene, med eventuelle sikkerhetstilrådinger, 444,4 mill. kr. skal legges fram senest tolv måneder etter ulyk- ken eller hendelsen. Avinor AS er et statlig eid aksjeselskap der Tilstandsvurdering og hovedutfordringer eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartemen- Til grunn for transportpolitikken ligger nullvisjo- tet. Selskapet har ansvaret for å eie, drive og nen om at det ikke skal forekomme ulykker med utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for drepte eller hardt skadde i sektoren. Nullvisjonen den sivile luftfarten og en samlet flysikringstje- er langt på vei en realitet innen luftfarten. Sikker- neste for den sivile og militære luftfarten. Avinor heten i norsk luftfart for kommersiell trafikk lig- finansierer sitt samlede nett av lufthavner gjen- ger i verdenstoppen, men innenfor innenlands nom avgifter og kommersielle inntekter. Selska- helikoptervirksomhet er ulykkesfrekvensen fort- pet gjennomfører store investeringer på lufthav- satt for høy. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er nene de kommende årene og forbereder tiltak for målet for planperioden å opprettholde og styrke å effektivisere og modernisere virksomheten. det høye sikkerhetsnivået i luftfarten. I følge prognoser fra Avinor ventes antallet fly- Sivil luftfart er i stor grad underlagt internasjo- bevegelser å gå ned i 2015 før de igjen øker i 2016. nal regulering gjennom tekniske krav og standar- Samlet passasjerutvikling ventes å øke både i 2015 der fastsatt av FNs internasjonale luftfartsorgani- og 2016. Økningen i antall passasjerer ventes å sasjon ICAO (International Civil Aviation Organi- komme i trafikken til/fra utlandet, mens det ven- zation) og EU-regler gjennom EØS–avtalen. tes nedgang innenriks og offshore i 2015. Norge deltar i det europeiske luftfartssikkerhets- Flysikringsvirksomheten i Avinor er skilt ut i byrået EASA (European Aviation Safety Agency). et datterselskap, Avinor Flysikring AS. Denne Innenriks i Norge har flyselskapene til virksomheten må effektiviseres for å nå nye sammen et omfattende tilbud av kommersielt fly- ytelsesmål, og for å forberedes på kommende ruter. Regjeringen mener at supplert med statlig konkurranse om deler av virksomheten. kjøp på enkelte flyruter med svakt trafikkgrunn- Det er et mål i den nasjonale transportpolitik- lag, gir dette et godt flyrutetilbud innenriks. Fly- ken å bidra til å redusere klimagassutslippene i rutetilbudet mellom Norge og utlandet blir også tråd med Norges klimamål. Norsk luftfart er stadig bedre med direkteruter til stadig flere inkludert i EUs kvotehandelssystem. Luftfartens internasjonale destinasjoner. rolle i klimaspørsmålet står også høyt på dagsor- Luftfartsavtaler med trafikkrestriksjoner leg- den både i FNs klimaforhandlinger (UNFCCC) og ger begrensninger for mulighetene til å etablere i FNs internasjonale luftfartsorganisasjon, ICAO, direkteruter mellom Norge og enkelte destinasjo- som har gått inn for at luftfartens utslipp av klima- ner utenfor Europa. Det er en utfordring å få for- gasser ikke skal øke etter 2020. handlet fram avtaler som sikrer god markedstil- 40 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Resultatrapport 2014 Fra 2004 har gjennomsnittlig antall seter pr. flybevegelse økt betydelig. For fly som flyr fra Avi- Trafikkutvikling nors lufthavner, har gjennomsnittsflyet i innen- Flytrafikken i Norge økte i 2014 med 3,1 pst. målt i landstrafikken økt fra 84 til 100 seter og til utlan- antall passasjerer. Totalt ble det registrert 53,8 det fra 118 til 145 seter. Samtidig har flyselska- mill. terminalpassasjerer over norske lufthavner, pene også økt gjennomsnittlig setebelegg, med fordelt med 30,6 mill. innenlands, 22,5 mill. til 6,1 prosentpoeng innenlands og 11,8 prosentpo- eller fra utlandet og 690 000 med helikopter offs- eng utenlands til henholdsvis 67,4 pst. og 76,0 pst. hore. Veksten innenlands var 2,4 pst. og til/fra I lengre tid har fritidsmarkedet økt vesentlig utlandet 4,1 pst. Offshoretrafikken falt med 2,0 mer enn forretningstrafikken og utlandstrafikken pst. mer enn innenlandstrafikken. I perioden 2004– Antall kommersielle flybevegelser ved norske 2014 har andel passasjerer til/fra utlandet økt fra lufthavner økte i 2014 med totalt 1,4 pst. Veksten 33 pst. til 42 pst. av totalen. var 2,3 pst. innenlands, mens det var en nedgang Samferdselsdepartementet inngikk i 2014 ny på 0,1 pst. til utlandet. Antall offshore helikopter- kontrakt for drift av helikopterruten mellom Bodø flyginger gikk ned med 0,6 pst. Antall flybevegel- og Værøy. Det er inngått avtale med Ørland luft- ser innenlands var i 2014 12 pst. høyere enn nivået havn om driftstilskudd for 2014 og 2015. i 2004. I samme periode økte antall flybevegelser til utlandet med 51 pst. og offshore med 54,9 pst. Med unntak av nedgang på grunn av finanskri- Flysikring sen i 2009/2010 har det vært en relativt jevnt sterk I 2014 ble flysikringsvirksomheten i Avinor skilt vekst i flytrafikken fra 2004, men denne flatet ut ut i et eget datterselskap, Avinor Flysikring AS. mot slutten av 2014. Oljenæringen er storforbru- Utskillingen er en forutsetning for ytelsesstyrings- ker av flytransport, direkte og indirekte. Nedgan- systemet som bidrar til viktige effektiviseringstil- gen i oljeprisen medførte nedgang i flytrafikken tak for flysikringsvirksomheten, og vil også være høsten 2014, først og fremst i trafikken innen- et viktig skritt på veien mot å åpne for konkur- lands. Samtidig er konkurransen i flymarkedet i ranse om flysikringstjenester. Norden for tiden betydelig. Samferdselsdepartementet fornyet i 2014 vedtaket om utpeking av Avinor som nasjonal yter av

Passasjerutvikling ved norske flyplasser 2004–2014 og prognose for 2015–2016 60 000 000

50 000 000

40 000 000

30 000 000

20 000 000

10 000 000

0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Totalt Innland Utland Off-shore

Figur 5.1 Passasjerutvikling ved norske lufthavner Kilde: Avinor AS 2015–2016 Prop. 1 S 41 Samferdselsdepartementet

Sivile kommersielle flybevegelser, 2004–2014 og prognose for 2015–2016 800 000

700 000

600 000

500 000

400 000

300 000

200 000

100 000

0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Totalt Innland Utland Off-shore

Figur 5.2 Utvikling i antall flybevegelser ved norske lufthavner Kilde: Avinor AS flysikringstjenester for perioden 1.12.2014 – over alle landene, såkalt «Free Route Airspace» 31.12.2024. Vedtaket inneholder en klausul som med virkning fra november 2015, og det arbeides gjør at departementet i perioden kan utpeke andre med å identifisere ytterligere samarbeidsprosjek- leverandører av innflygingstjenester, lokal flykon- ter. trolltjeneste eller flygeinformasjonstjeneste der det åpnes for konkurranse om å levere disse tjenestene. Universell utforming I 2014 fastsatte Samferdselsdepartementet nye Samferdselsdepartementet vedtok i 2013 ny for- bindende mål for sikkerhet, miljø, kapasitet og skrift om universell utforming i norsk luftfart. For- kostnadseffektivitet i en nasjonal ytelsesplan for skriften skal sikre at alle norske lufthavner oppfyl- flysikringstjenestene. Den nye planen gjelder for ler kravene til universell utforming. I samarbeid perioden 2015–2019 (referanseperiode 2). Planen med Luftfartstilsynet satte Avinor i 2014 i gang en omfatter både undervegstjenestene og deler av kartlegging som vil gå over tre år. terminaltjenestene som leveres av Avinor. Målene i ytelsesplanen inngår også som det norske bidraget i en felles ytelsesplan for den nordeuropeiske Sikkerhet luftromsblokken (NEFAB) der Norge deltar Luftfartstilsynet, som har hovedansvaret for tilsy- sammen med Estland, Finland og Latvia. Krav om net med sikkerheten i norsk sivil luftfart, fulgte i bedre ytelser i flysikringstjenesten er forankret i 2014 opp flysikkerhetsarbeidet på sine ansvarsom- EU-regelverket om et felles europeisk luftrom råder. Arbeidet har bl.a. omfattet problemstillin- «Single European Sky II», som er tatt inn i EØS- ger knyttet til globalisering og økt konkurranse. avtalen. Det ble gjennomført flere store regelverk- Samarbeidet i NEFAB har som mål å optimali- sendringer innenfor flyoperative standarder, tre- sere luftrom og organisering av lufttrafikken uav- ningsorganisasjoner og sertifisering. Det har vært hengig av eksisterende nasjonale grenser. Det har arbeidet målrettet med tilrådingene i Sikkerhets- vært arbeidet for et nærmere samarbeid mellom studien innenlandsk helikopter, bl.a. gjennom Fly- NEFAB og den svensk-danske luftromsblokken. sikkerhetsforum for operatører av innenlandskhe- Som et første skritt er det inngått samarbeid om å likopter. Aktiviteten med ubemannede luftfartøy innføre fri ruteføring i store deler av luftrommet (droner) har økt kraftig, og Luftfartstilsynet utar- 42 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet beidet i 2014 et forslag til forskrift som regulerer NORDICAO. Norske luftfartsmyndigheter vil ubemannede luftfartøy. Opprettelsen av en sivil følge arbeidet i ICAO nært fram mot neste gene- flylegenemd i 2014 har bidratt til bedre forvalt- ralforsamling i 2016. ning og støtte til Luftfartstilsynets vurderinger. Samferdselsdepartementet vil fortsette å Luftfartstilsynet har utført fire HMS-tilsyn med arbeide for å gi flyselskapene rammevilkår som luftfartsvirksomheter i samarbeid med Arbeids- sikrer at det meste av flyrutetilbudet innenlands tilsynet. Det er et godt systematisk HMS-arbeid i kan videreføres på kommersielle vilkår. Det er vik- de fleste virksomhetene. Virksomhetstilsyn for tig at det er flyselskap som tilbyr et landsdek- flyplass- og flysikring avdekte ikke alvorlige avvik. kende rutenettverk i Norge med mulighet til gjen- Etter utskillelsen til eget selskap er Avinor Flysik- nomgående reiser. Likeledes er det viktig med et ring AS sertifisert og Avinor AS resertifisert. bredt tilbud av internasjonale reisemål. På området sikring mot terror og sabotasje Samferdselsdepartementet vil i 2016 arbeide (security) har det vært gjennomført målrettede videre med problemstillinger knyttet til globalise- inspeksjoner, og Luftfartstilsynet vurderer sikker- ring av luftfarten og vil bl.a. følge opp et initiativ heten på norske flyplasser som god. fra EU til en ny revisjon av markedsreguleringen Luftfartstilsynet har arbeidet med å implemen- for luftfarten. tere et nasjonalt flysikkerhetsprogram. En viktig Departementet følger utviklingen i Europa og del av programmet er å videreutvikle risikobasert vil til enhver tid søke å opprettholde samme kon- tilsyn. 2014 var et urolig år i internasjonal luftfart kurransebetingelser og -muligheter for de norske med geopolitiske spenning og utbruddet av ebola. flyselskapene som de som gjelder for andre euro- Luftfartstilsynet har arbeidet med informasjonsar- peiske flyselskaper på det internasjonale marke- beid, regelverksutvikling og forvaltningskompe- det. tanse. Etaten har gjennom 2014 økt innsatsen for å Statlig kjøp av innenlandske flyruter skal sikre effektivisere driften. et godt og landsdekkende flyrutetilbud når marke- I Norge ble ingen passasjerer eller besetning det ikke gir et tilstrekkelig godt tilbud på kom- drept eller alvorlig skadet innenfor passasjertran- mersielle vilkår. Kjøpet skal redusere avstandsu- sport med fly og offshore helikopter i 2014. To lempene og bidra til velfungerende regioner og personer omkom og en tredje ble hardt skadet i stabil sysselsetting og bosetting i hele landet. en ulykke med et redningshelikopter. Det var i Våren 2016 vil Samferdselsdepartementet lyse ut 2014 også en ulykke med et mikrofly der to anbud på nye kontrakter for regional ruteflyging i omkom. Nord-Norge. Det er utfordrende å sikre konkur- Statens havarikommisjon for transport startet ranse om flyrutene som omfattes av ordningen 37 nye undersøkelser i 2014. Dette er fem flere med statlig kjøp. enn i 2013. Ved utgangen av 2014 var det totalt 40 Samferdselsdepartementet har satt i gang en pågående undersøkelser. Av disse hadde åtte utredning for å få på plass de økonomiske og pågått i mer enn tolv måneder. Havarikommisjo- administrative tiltak som er nødvendige for å nen fortsatte i 2014 arbeidet med å få ned tiden for kunne konkurranseutsette flysikringstjenestene. rapportutgivelse, bl.a. ble bedre prosjektstyring Utredningen skal være ferdig i 2016. og styringsverktøy implementert. I september 2015 ble det satt i gang et prøve- I 2014 utga havarikommisjonen til sammen 35 prosjekt på Oslo lufthavn med forenklet overgang rapporter om undersøkelser av ulykker innen luft- (transfer) for reisende som kommer fra utlandet fart, sjøfart, jernbane og veitrafikk. I tillegg til de og skal reise videre med innenriksfly. Prøvepro- mange sikkerhetsfunn som er omtalt i rapportene, sjektet skal gå over tre år og evalueres i løpet av ble det avgitt 34 sikkerhetstilrådinger. Rapportene perioden. og sikkerhetstilrådingene er sendt til virksomhe- Transportetatene og Avinor har i forbindelse tene som har ansvar for de aktuelle områdene, med arbeidet med neste nasjonale transportplan bl.a. operatører, tilsyn og departementer. Å måle fått i oppdrag å vurdere den framtidige utformin- effekten av tiltakene som er satt i verk med bak- gen av lufthavnnettet. Utredningen blir levert til grunn i sikkerhetstilrådingene er svært vanskelig. departementet våren 2016. Avinor er bedt om å gjennomføre en samfunn- søkonomisk analyse av en ny lufthavn i Bodø, jf. Mål og prioriteringer 2016 Prop. 117 S (2014–2015) Nokre saker om luftfart, I perioden 2013–2016 har Norge plass i ICAOs veg og jernbane og Innst. 313 S (2014–2015). råd. Norge vil representere de nordiske landene Denne analysen skal også inngå som en del av og Estland og Latvia gjennom samarbeidsorganet 2015–2016 Prop. 1 S 43 Samferdselsdepartementet departementets arbeid med neste nasjonale tran- munikasjon. Luftfartstilsynet ivaretar oppgaven sportplan. med å ha oversikt over disse forholdene og vil Videre har Avinor fått i oppdrag å starte plan- sette inn tiltak om det er nødvendig. legging og å utforme en søknad om konsesjon for I 2016 vil det fortsatt være en prioritert opp- en ny lufthavn på Helgeland i Mo i Rana, samt gave å øke sikkerheten innen helikoptervirksom- sluttføre flyfaglige utredninger ved Hammerfest het. Dette følges opp av Luftfartstilsynet bl.a. gjen- og i Lofoten, jf. Meld. St. 38 (2012–2013) Verk- nom Flysikkerhetsforum for operatører av innen- semda til Avinor AS og Innst 492 S (2012–2013) og landshelikopter. Luftfartsmyndighetene skal Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan arbeide videre med et flysikkerhetsprogram som 2014–2023 og Innst 450 S (2012–2013). Samferd- skal gi en overordnet beskrivelse av arbeidet med selsdepartementet har også fått gjennomført en flysikkerheten i Norge. I 2016 skal Luftfartstilsy- ekstern utredning av konsekvenser av å endre net også prioritere å følge opp den nye forskriften lufthavnstrukturen på Helgeland, herunder opp- om universell utforming i norsk luftfart. Tilsynet daterte samfunnsøkonomiske analyser. skal videre bistå Transportklagenemnden ved I Meld. St. 38 (2012–2013), jf. Innst. 492 S dens behandling av passasjerklager som forutset- (2012–2013), ble det lagt opp til at staten skal til- ter flyteknisk kunnskap. føre Avinor midler for å kunne gjennomføre inves- Samferdselsdepartementet fikk i 2015 gjen- teringer i nye lufthavner. Samferdselsdepartemen- nomført en sammenliknende studie av Luftfartstil- tet vil vurdere på hvilken måte staten kan tilføre synet med fem andre luftfartstilsynsmyndigheter i Avinor investeringsmidler og komme tilbake til Europa. Studien, som er utført av Integra A/S, Stortinget når prosjektene er tilstrekkelig planlagt viser at Luftfartstilsynet har kostnadseffektivitet og kvalitetssikret. på linje med de andre tilsynsmyndighetene, men Samferdselsdepartementet fastsetter i dag for- det kan vurderes tiltak for effektivisering på skrifter om avgifter på flysikringstjenester og for enkelte områder. Det anbefales bl.a. økt bruk av bruk av lufthavner som Avinor driver. Med virk- digitale løsninger der dette er mulig. Departemen- ning fra 2016 endres prosessen for å fastsette tet vil i 2016 følge opp denne studien sammen med avgifter for bruk av Avinors lufthavner. Endringen Luftfartstilsynet. innebærer at Samferdselsdepartementet fastset- Det er en prioritert oppgave å påvirke utviklin- ter et rammevedtak om det generelle avgiftsnivået gen av internasjonale regler på luftfartens på Avinors lufthavner. Avinor gjennomfører en område, herunder å delta i internasjonale fora konsultasjonsprosess med flyselskapene og leg- med særlig betydning for norsk luftfart. Luftfarts- ger deretter fram forslag til nye avgifter for det tilsynet representerer Norge i styringsorganet til kommende året for Luftfartstilsynet for godkjen- det europeiske luftfartsbyrået EASA og deltar i ning. utforming og implementering av felleseuropeisk Departementet vil fortsette arbeidet for å regelverk på luftfartsområdet. Andre internasjo- redusere de negative miljøpåvirkningene fra luft- nale (europeiske) prosesser som Single European farten. Nasjonalt vil Luftfartstilsynet prioritere Sky II og SESAR er viktige utviklingsløp som gir arbeidet med å redusere støybelastningen fra fly- referanser for Luftfartstilsynets prioriteringer. Til- trafikken. Internasjonalt vil Samferdselsdeparte- synet bistår videre departementet i forbindelse mentet i samarbeid med Klima- og miljødeparte- med utredninger og andre større saker innenfor mentet delta i arbeidet med å utvikle et regule- luftfarten. Tilsynet har også samarbeid og dialog ringssystem for utslipp av CO2 fra internasjonal med Forsvaret for å sikre en best mulig koordine- luftfart. ring mellom sivil og militær luftfart. Det er en utfordring å følge med på forhold Statens havarikommisjon for transport skal i som globalisering, sterk konkurranse og geopoli- 2016 levere rapporter om ulykker og hendelser tiske spenninger som preger dagens luftfart og med høy kvalitet innen tolv måneder etter ulyk- som kan ha konsekvenser for flysikkerheten. I til- ken/hendelsen. Havarikommisjonen skal også legg skjer det en rask teknologisk utvikling på prioritere øvelser for en eventuell storulykke på området bl.a. innen flysikring, navigasjon og kom- transportområdet. 44 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1310 Flytransport

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1311, post 71 647 418 708 928 766 400 Sum kap. 1310 647 418 708 928 766 400

– Lakselv – Tromsø v.v. Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter – Andenes – Bodø v.v. og Andenes – Tromsø v.v. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale – Evenes – Tromsø v.v. flyruter innenlands. Kontrakter for drift av rutene – Svolvær – Bodø v.v. tildeles etter anbudskonkurranse. – Leknes – Bodø v.v. Det foreslås bevilget 766,4 mill. kr til statlig – Røst – Bodø v.v. kjøp av regionale flyruter i 2016. – Narvik (Framnes) – Bodø v.v. Samferdselsdepartementet vil høsten 2015 – Brønnøysund – Bodø v.v. og Brønnøysund – inngå nye kontrakter for ruteflyging på følgende Trondheim v.v. ruter i Sør-Norge for perioden 1. april 2016–31. – Sandnessjøen – Bodø v.v. og Sandnessjøen – mars 2020: Trondheim v.v. – Førde – Oslo v.v. og Førde – Bergen v.v. – Mo i Rana – Bodø v.v. og Mo i Rana – Trond- – Sogndal – Oslo v.v. og Sogndal – Bergen v.v. heim v.v. – Sandane – Oslo v.v. og Sandane – Bergen v.v. – Mosjøen – Bodø v.v. og Mosjøen – Trondheim – Ørsta-Volda – Bergen v.v. v.v. – Røros – Oslo v.v. – Namsos – Trondheim v.v. og Rørvik – Trond- heim v.v. Følgende ruteområder har kontrakter som gjelder til 31. mars 2017: Kontrakt for regional helikopterrute mellom Bodø – Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båts- og Værøy gjelder for perioden 1. august 2014–31. fjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Ham- juli 2019. merfest og Alta Våren 2016 skal nye kontrakter for ruteflyging – Hasvik – Tromsø v.v., Hasvik – Hammerfest v.v. i Nord-Norge og Nord-Trøndelag som skal gjelde og Sørkjosen – Tromsø v.v. fra 1. april 2017, lyses ut på anbud.

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310, post 70 34 061 36 155 28 500 Sum kap. 1311 34 061 36 155 28 500

Fra 1. januar 2016 blir det innført en ny til- Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser skuddsordning til ikke-statlige flyplasser. Lufthav- Det foreslås å bevilge 28,5 mill. kr til tilskudd til nene Ørland, Stord og Notodden er omfattet av ikke-statlige flyplasser. ordningen. Tilskuddet til den enkelte lufthavn 2015–2016 Prop. 1 S 45 Samferdselsdepartementet fastsettes basert på søknader fra lufthavnene. sigbarhet for langsiktig planlegging og arbeid Samferdselsdepartementet vil inngå femårige med trafikkutvikling. avtaler, noe som kan gi lufthavnene bedre forut-

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Driftsutgifter 213 889 193 714 194 500 Sum kap. 1313 213 889 193 714 194 500

flygende personell. Videre fører Luftfartstilsynet Post 01 Driftsutgifter tilsyn med at flypassasjerenes rettigheter blir iva- Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet retatt på en tilfredsstillende måte. Luftfartstilsynet med norsk sivil luftfart. En sentral oppgave er å driver informasjonsarbeid overfor aktørene i luft- bidra til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjel- farten og samfunnet for øvrig. Andre sentrale opp- dende regelverk på området. Luftfartstilsynet gaver er knyttet til å utvikle og oppdatere regel- fører tilsyn bl.a. med luftfartøyer, flyselskaper, verk, samt å yte god service som sakkyndig innen- utdanningsorganisasjoner, verksteder, personell, for luftfartsområdet. flyplasser, flysikringstjenester, allmennflyging, Det foreslås bevilget 194,5 mill. kr. arbeidet med å sikre luftfarten mot terror og sabo- Luftfartstilsynet hadde 191 ansatte pr. 1. okto- tasje (security), samt helse, miljø og sikkerhet for ber 2014.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Gebyrinntekter 137 683 126 637 129 700 02 Refusjon av diverse utgifter 10 738 16 Refusjon av foreldrepenger 1 087 17 Refusjon lærlinger 58 18 Refusjon av sykepenger 2 039 Sum kap. 4313 151 605 126 637 129 700

Gebyrene skal finansiere kostnadene ved Luft- Post 01 Gebyrinntekter fartstilsynets tilsynsvirksomhet, mens direktorats- Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak oppgaver som bl.a. kompetanseutvikling, interna- fra gebyrer betalt av næringen for adgangskon- sjonalt arbeid, analyse og regelverksutvikling troll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, finansieres over statsbudsjettet. For å bidra til å verksteder, lufthavner mv. holde gebyrnivået så lavt som mulig må Luftfarts- I 2016 budsjetteres det med 129,7 mill. kr i tilsynet fortsette arbeidet med effektivisering. gebyrinntekter. 46 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Driftsutgifter 64 907 63 176 63 500 Sum kap. 1314 64 907 63 176 63 500

uavhengige undersøkelser av sjøulykker og Post 01 Driftsutgifter arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sik- Statens havarikommisjon for transport skal gjen- kerheten i sjøfarten. nom uavhengige undersøkelser av ulykker og Det foreslås å bevilge 63,5 mill. kr. alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og veg- Statens havarikommisjon for transport hadde sektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sekto- 47 ansatte pr. 1. oktober 2014. rene. Videre skal havarikommisjonen gjennom

Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 90 Avdrag på lån 444 370 444 400 444 400 Sum kap. 4312 444 370 444 400 444 400

havn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 Post 90 Avdrag på lån mill. kr. Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo Luft-

Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 80 Renter 116 215 98 000 74 000 Sum kap. 5619 116 215 98 000 74 000

statens lån til selskapet vil utgjøre 74 mill. kr i Post 80 Renter 2016. I henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er det beregnet at renter av 2015–2016 Prop. 1 S 47 Samferdselsdepartementet

Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 85 Utbytte 445 400 500 000 500 000 Sum kap. 5622 445 400 500 000 500 000

som overstiger dette beløpet, ikke vil bli tatt Post 85 Utbytte utbytte. For å styrke Avinor AS' evne til å finansiere inves- Avinors årsresultat etter skatt for regnskaps- teringer, bl.a. ny terminal på Bergen lufthavn, Fle- året 2014 var på 1 398,7 mill. kr. Det ble i 2015 tatt sland, samtidig som selskapet får bedre insentiver ut et utbytte på 500 mill. kr. til å drive kostnadseffektivt, ble utbyttepolitikken For regnskapsåret 2015 venter Avinor et resul- for selskapet endret i 2014, jf. Prop. 97 S (2013– tat etter skatt på 1 425 mill. kr. I tråd med utbytte- 2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane og politikken for regnskapsårene 2014–2017 foreslås Innst. 255 S (2013–2014). For regnskapsårene det å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 2014–2017 vil det bli tatt utbytte på 50 pst. for 500 mill. kr i 2016. Endelig utbytte fastsettes på resultat opp til 1 mrd. kr, mens det for resultat generalforsamlingen i 2016. 48 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.30 Vegformål

Utgifter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1320 Statens vegvesen 25 004 443 26 582 423 30 201 400 13,6 1321 Utbyggingselskap for veg 1 300 000 Sum kategori 21.30 25 004 443 26 582 423 31 501 400 18,5

Inntekter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4320 Statens vegvesen 877 777 627 772 644 100 2,6 4322 Svinesundsforbindelsen AS 25 000 25 000 25 000 0,0 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 46 552 29 000 28 000 -3,4 Sum kategori 21.30 949 329 681 772 697 100 2,2

Hovedmålene i regjeringens samferdselspolitikk føre tilsyn med at krav om sikkerhet knyttet til er trukket opp i Sundvolden-erklæringen. Videre riksveginfrastrukturen er ivaretatt i Statens følges målene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal vegvesen ved at virksomheten blir utøvd sikkert transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012– og formålstjenlig til beste for trafikantene. 2013) opp. For vegformål totalt er budsjettforslaget for Regjeringen vil utvikle et moderne og fram- 2016 på 31,5 mrd. kr som er en økning på 18,5 pst. tidsrettet transportsystem som gjør trafikkavvik- fra saldert budsjett 2015. For kap. 1320 Statens lingen enklere, raskere og sikrere, og som bidrar vegvesen, er budsjettforslaget på 30,2 mrd. kr som til å styrke næringslivets konkurransekraft samti- er en økning på 13,6 pst. fra saldert budsjett 2015. dig som klima- og miljøhensyn vektlegges. Regio- Økningen til riksveginvesteringer på kap. 1320 er nal utvikling må fremmes og bymiljøet må bedres på hele 20 pst. bl.a. ved å legge bedre til rette for kollektivtran- 2016 er første år hvor utbyggingsselskapet for sport, sykkel og gange. En robust infrastruktur veg vil ha ordinær drift. Budsjettforslaget for kap. med god standard og fortsatt høy innsats på trafi- 1321 Utbyggingsselskap for veg, er på 1,3 mrd. kr, kant- og kjøretøyområdet vil bedre trafikksikker- fordelt med 1 mrd. kr i tilskudd og 300 mill. kr dis- heten. ponibelt som driftskreditt. Departementets virkemidler for vegformål Med etableringen av et eget utbyggingssel- omfatter rettslig regulering, etatsstyring av skap for veg vil regjeringen fra og med 2016 ha to Statens vegvesen og eierstyring av Nye Veier AS. I aktører til å bygge riksveger, Statens vegvesen og tillegg har Vegtilsynet et viktig ansvar gjennom å utbyggingsselskapet for veg (Nye Veier AS). 2015–2016 Prop. 1 S 49 Samferdselsdepartementet

Regjeringens formål med selskapet er å oppnå en For å følge opp Nasjonal transportplan 2014– mer helhetlig utbygging og større kostnadseffek- 2023 og Sundvolden-erklæringen foreslås det tivitet på den porteføljen selskapet har ansvar for. 1 230 mill. kr over rammetilskuddet til fylkeskom- Regjeringen legger opp til at utbyggingsselskapet munene på Kommunal- og moderniseringsdepar- raskere bygger ut hovedvegnettet som binder lan- tementets budsjett til opprusting av fylkesveger det sammen, og knytter hovedvegnettet i Norge for 2016, en økning på 200 mill. kr fra 2015. Over til hovedvegnettet i utlandet. En helhetlig, sam- rammetilskuddet foreslås det 279,3 mill. kr til menhengende og effektiv utbygging av hovedveg- iverksettelsen av tunnelsikkerhetsforskriften på nettet i Norge vil styrke og utvide felles bo- og fylkesveg i 2016, som er en videreføring av bevilg- arbeidsmarkedsregioner, redusere antall drepte ningsnivået fra 2015. og hardt skadde, styrke næringslivets konkurranseevne, og gi mer veg for pengene. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt Tilstandsvurdering og hovedutfordringer vekt på å øke satsingen på vedlikehold for å øke Riksvegene er hovedårene i vegtransportsys- påliteligheten og driftssikkerheten til vegnettet, temet, og utgjør om lag 10 500 km veg med 17 fer- og for at forfallet skal stanses tidlig i tiårsperio- jesamband. Av den samlede lengden på riks- og den. Nivået på midler til vedlikehold økes fra 2015 fylkesvegnettet utgjør riksvegene om lag 20 pst., til 2016. I tillegg er det satt av betydelige midler til men står for om lag halvparten av vegtrafikkarbei- fornying som gjør at vedlikeholdsetterslepet også det. For næringstransport med tunge kjøretøy er i 2016 reduseres. Bevilgningene til vedlikehold og andelen om lag 65 pst. fornying økes også som en del av regjeringens Ved utgangen av 2015 vil 608 km av riksveg- sysselsettingspakke med henholdsvis 340 mill. kr nettet være firefelts veg, noe som utgjør om lag 50 og 200 mill. kr. pst. av et totalt behov på om lag 1 200 km for å Vedlikeholdsetterslepet ble i 2015 redusert for oppfylle krav fastsatt i vegnormalene. Det vil være første gang på flere tiår. Økt innsats til vedlikehold midtrekkverk på 300 km to- eller tre-felts veger bidrar til å sikre god trafikksikkerhet. Satsingen som utgjør om lag 20 pst. av et totalt behov på om på vedlikehold i budsjettforslaget er betydelig lag 1 450 km veg i henhold til krav i vegnorma- større enn lagt til grunn for første fireårsperiode i lene. Om lag 1 600 km eller om lag 15 pst. av riks- Nasjonal transportplan 2014–2023, og innebærer vegene er for smale for å tilfredsstille kravene til at forfallet er stanset tidligere enn lagt til grunn i tofelts veg med gul midtlinje. Det vil være om lag Nasjonal transportplan 2014–2023. 1 400 km gang- og sykkelveger langs riksveg ved Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved utgangen av 2015, mens behovet er 1 700 km. For inngangen til 2016 og innebærer betydelige bin- kollektivfelt langs riksveg vil det være etablert 61 dinger for å følge opp vedtatte og igangsatte pro- km av et totalt behov på om lag 200 km. sjekter. Rasjonell anleggsdrift for disse prosjek- Stengte veger fører til ekstra kostnader og tene prioriteres. Det er også prioritert å starte opp ulemper for næringslivet. Fjelloverganger med enkelte nye større prosjekter, samt en rekke nye ustabile kjøreforhold vinterstid og skredutsatte tiltak innenfor programområdene. Utbedringer og strekninger fører til tidvis redusert framkomme- fornying av eksisterende veger er prioritert, og lighet. Antallet stengninger ventes redusert som disse områdene har en vesentlig høyere oppføl- følge av tiltak på vegnettet, men de fleste steng- gingsgrad i forhold til Nasjonal transportplan ningene skyldes forhold som det er vanskelig å 2014–2023 enn øvrige områder. Grunnlaget for gardere seg mot, som uvær, skred og trafikkuhell. denne prioriteringen er bl.a. krav i tunnelsikker- Vinteren 2014/2015 var det periodevise stengnin- hets- og elektroforskriftene. ger av rv 7 over Hardangervidda med til sammen Regjeringen mener det er nødvendig å styrke 823 timer, E134 Haukelifjell 1 012 timer, E16 over satsingen på planlegging av nye vegprosjekter, og Filefjell 14 timer og E6 Saltfjellet 198 timer. foreslår å øke midlene til dette formålet i 2016. For vinterdriften er det i kontrakter som gjel- Det vil bidra til å sikre tilstrekkelig planavklaring der fra 2013, satt krav om høyere standard. Dette for prosjekter prioritert i Nasjonal transportplan omfatter bl.a. krav om kontinuerlig brøyting 2014–2023. Økt planleggingsaktivitet vil også under snøvær, økte krav til strøing på snø- og kunne legge til rette for å forsere prioriterte pro- isdekke og skjerpede krav til drift av anlegg for sjekter. Ressursene til dette formålet er derfor gående og syklende. Endringen i standard gir avgjørende for at Nasjonal transportplan skal føl- bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for ges opp. trafikantene. Ny standard vil være innfaset i alle driftskontraktene innen vinteren 2017/2018. 50 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Regjeringen har siden 2014 økt satsingen på ker, mens utforkjøringsulykker dominerer på fyl- utekontrollvirksomhet og tilført ekstra ressurser i kesvegnettet og ulykker med gående og syklende 2015. For å bedre framkommeligheten vinterstid på det kommunale vegnettet. har Statens vegvesen økt beredskapen i utekon- Statens vegvesen har analysert dødsulykkene trollvirksomheten på dager hvor det er varslet de siste ti årene. Analysene viser at høy fart har vanskelig føre for å hindre at tunge kjøretøyer for- medvirket til 42 pst. av ulykkene. Selv små hastig- årsaker problemer i trafikken. Denne satsingen vil hetsforandringer kan ha betydning for antall alvor- bli videreført i 2016. lige ulykker. Bruk av rusmidler, forhold knyttet til I de nærmeste årene skal det gjennomføres veg og vegmiljø og teknisk standard på involverte betydelige tiltak i de om lag 200 riksvegtunnelene kjøretøy er også medvirkende årsaker til ulykker. lengre enn 500 meter som har mangler i henhold Manglende bruk av bilbelte er av stor betydning til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene, for hvor alvorlige ulykkene blir. Av de som har samt utbedring av kritisk forfall og andre utbe- mistet livet i bilulykker de siste ti årene brukte 41 dringer som er viktig for tunnelenes sikkerhet, pst. ikke bilbelte. pålitelighet og driftssikkerhet. Det viser seg at I trafikksikkerhetsarbeidet må det arbeides omfanget av utbedringer som må tas samtidig med tiltak som kan påvirke trafikantenes atferd, med tiltak for å følge opp krav i forskriftene, ser ut fysiske tiltak på vegnettet og kjøretøyrettede til- til å bli mer omfattende enn tidligere forutsatt. tak. Av fysiske tiltak prioriteres tiltak for å hindre Ekstremvær, flom og skred gjør stor skade møteulykker med vekt på bygging av midtrekk- også i områder som tidligere har blitt vurdert som verk og forsterket midtoppmerking. forholdsvis sikre. Klimaendringene krever økt Det er dokumentert ulovlig aktivitet innenfor forebyggende innsats. For å sikre liv, helse og trafikant- og kjøretøyområdet. Eksempler på slik samfunnsinvesteringer er det viktig å bygge opp aktivitet er skifte av identitet, bruk av fiktive iden- et felles grunnlag for klimatilpasning i samarbeid titeter på kjøretøy, teknisk manipulering av kjøre- med alle offentlige institusjoner og andre sam- tøy, forfalskning av rettighetsdokumenter, ulovlig funnsaktører i arealforvaltningen. verksteddrift, transportkriminalitet m.m. Få saker I Nasjonal transportplan 2014–2023 legges det blir anmeldt. For å møte utfordringene prioriterer opp til at hvert ferjesamband blir vurdert individu- Statens vegvesen arbeid med å forebygge og elt ved ny utlysning av kontraktene. Kostnadene avdekke slik ulovlig aktivitet. Statens vegvesen til statens kjøp av riksvegferjetjenester har økt de samarbeider tett med andre offentlige etater i siste årene, og kostnadsanslag for framtidige dette arbeidet. utlysninger tyder på fortsatt kostnadsvekst. Det er Både økt trafikk og vegutbygging øker miljø- satt i gang et arbeid for å se på organisering av skadelige utslipp og presset på naturen, bl.a. gjen- innkjøpssiden og strategi for kjøp av ferjetjenester. nom reduksjon av naturmangfold. Disse utfordrin- Trafikkveksten i enkelte samband har vært høy- gene vektlegges spesielt i planlegging, utbygging ere enn forutsatt da kontraktene med ferjeselskap- og drift av vegene. Det er et mål å begrense inn- ene ble inngått. Det vil bli en utfordring i tiden grep i dyrket mark. framover å tilpasse tilbudet til den økte trafikken. Utslipp fra vegtrafikken utgjør om lag 19 pst. Ved vurdering av forbedret service vil økt fre- av det totale norske CO2-utslippet. Utslippene fra kvens på de mest trafikkerte strekningene priori- vegtrafikken har økt med 31 pst. siden 1990, og teres. Det vil bli lagt vekt på næringslivets behov. har de siste 8 årene ligget på rundt 10 mill. tonn. Målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resulta- Siden 1990 har antall kjørte kilometer økt med om ter. Det har vært en stabil nedgang i antall hardt lag 50 pst. Bilene bruker mindre energi og har skadde og drepte i vegtrafikken. I 2014 omkom lavere utslipp som følge av teknologiske forbe- 147 personer i trafikkulykker, mens 674 ble hardt dringer, men dette motvirkes av økt trafikk. skadd. Foreløpig tall for drepte de første åtte Dårlig luftkvalitet forekommer først og fremst månedene i 2015 er 80, mot 111 i samme periode i i de største byene om vinteren, og vegtrafikk er 2014. den viktigste årsaken. I enkelte byer er det peri- Nesten 40 pst. av alle ulykkene med drepte og odevis konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2) hardt skadde skjer på riksvegnettet. De øvrige og svevestøv (PM10) over forurensingsforskrif- skjer på fylkesveger, kommunale veger og private tens krav for time-, døgn- og årsmiddelverdi. veger som er åpne for allmenn trafikk. Innsatsen Beregninger utført i 2014 viser at om lag 13 000 fra fylkeskommunene og kommunene er av stor som bor langs vegnettet er utsatt for innendørs betydning for ulykkesutviklingen. På riksvegnet- støy fra vegtrafikken over det nasjonale målet på tet er de dominerende ulykkestypene møteulyk- 38 dB. 2015–2016 Prop. 1 S 51 Samferdselsdepartementet

I tillegg til miljøutfordringer har mange av på riksvegnettet som har bra eller meget bra stan- byene utfordringer knyttet til framkommelighet. dard, økte fra 74 pst. i 2013 til 76,5 pst. i 2014. Klimaforliket har som mål at veksten i person- I 2014 ble 154 km nye riksvegstrekninger transporten i storbyområdene skal tas med kollek- åpnet for trafikk. Følgende prosjekter med kost- tivtransport, sykkel og gange. Målet er lagt til nad over 100 mill. kr ble åpnet: grunn for Nasjonal transportplan 2014–2023. Det – E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og må velges løsninger som sikrer bedre framkom- Hedmark. Prosjektet omfattet utvidelse av melighet totalt sett, spesielt ved å legge til rette eksisterende tofelts veg til firefelts veg med for attraktive alternativer til privatbil. Dette inne- midtrekkverk på en 18 km lang strekning. bærer at kollektivtransporttilbudet må utvikles – E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark. Pro- slik at det får høy kvalitet og kapasitet. Videre må sjektet omfattet delvis utvidelse av eksis- det legges til rette for syklister og gående. terende tofelts veg og delvis ny firefelts veg på Det er betydelige utfordringer med å gjøre en 17 km lang strekning, samt ny bru over hele reisekjeder universelt utformet og tilgjenge- Glomma. lige hele året. Det er om lag 6 500 bussholdeplas- – E18 Melleby – Momarken i Østfold. Prosjektet ser og kollektivknutepunkt på riksvegnettet, og en omfattet bygging av to- og trefeltsveg med vesentlig del av disse må oppgraderes for å bli uni- midtrekkverk på en om lag 8 km lang strek- verselt utformet. Statens vegvesen arbeider for å ning. se hele reisekjeden i sammenheng. Samarbeidet – Rv 3 Åsta bru med tilknytninger i Hedmark. Pro- mellom staten, fylkeskommunene og kommunene sjektet omfattet bygging av ny bru over Åsta er avgjørende for å få til gode løsninger for alle tra- samt ny avkjørselsfri veg forbi Åsta sentrum. fikantgrupper. Vegen er bygd med midtrekkverk. – E16 Fønhus – Bagn i Oppland. Prosjektet omfattet utbedring og dels omlegging av en 10 Resultatrapport 2014 km lang strekning og en kortere tunnel forbi et I tråd med målet i Nasjonal transportplan 2014– skredutsatt parti. 2023 skal Statens vegvesen innen 2023 redusere – E18 Gulli – Langåker i Vestfold. Prosjektet kostnadene som etaten kan påvirke med 10–15 omfattet utvidelse av eksisterende tofelts veg pst. sammenliknet med forventet utvikling uten til firefelts veg med midtrekkverk på en 23 km effektivisering. Det er satt konkrete mål for effekti- lang strekning. visering/innsparing for hvert år fram til og med – Rv 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud. Prosjektet 2017. Det første året i effektiviseringsprogrammet omfattet bygging av 17 km ny to- og trefelts veg var 2014. De påvirkbare kostnadene i 2014 ble 174 mellom Sokna og Ørgenvika, og har kortet inn mill. kr lavere enn hva en ventet kostnadsutvikling rv 7 med 20 km. 6 km av strekningen har forbi- uten effektivisering skulle tilsi. Det vises til nær- kjøringsfelt og midtrekkverk, mens resten har mere omtale av effektiviseringsprogrammet i Del forsterket midtoppmerking. III. – E39 Vågsbotn – Hylkje i Hordaland. Prosjektet omfattet bygging av ny firefelts veg på en 2 km lang strekning, hvorav 1,2 km i ny trasé, byg- Framkommelighet ging av den 0,6 km lange Eikåstunnelen, samt Statens vegvesen hadde 99 driftskontrakter pr. 1. nytt kryss i Vågsbotn. september 2014 fordelt på 14 ulike entreprenører. – E16 Smedalsosen – Borlaug i Sogn og Fjordane. Drift er nærmere omtalt under Nærmere om bud- Prosjektet omfattet bygging av ny tofelts veg på sjettforslaget, post 23. For de driftskontraktene som en 11 km lang strekning, hovedsakelig i ny hadde oppstart i 2013 og 2014, ble det innført krav trasé. til noe høyere standard for vinterdrift, drenering – Rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal. Pro- og vegoppmerking. Endringen i standarden gir sjektet omfattet skredsikring av en 10 km lang bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. strekning, inkludert bygging av tre tunneler og Til vedlikehold av vegdekker ble det i 2014 et skredoverbygg. benyttet om lag 1 300 mill. kr. Om lag 1 400 km – E136 Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal. veg, inkludert gang- og sykkelveger, fikk nytt veg- Prosjektet er gjennomført i sammenheng med dekke. byggingen av Tresfjordbrua, og omfattet byg- Statens vegvesen har i sin vedlikeholdsstan- ging av en 3,6 km lang tunnel, 1,2 km med til- dard satt mål for vegdekkenes kvalitet gjennom støtende veger, samt omlegging av lokalveger krav til spordybde og jevnhet. Andelen vegdekker og etablering av gang- og sykkelveger. 52 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

– E6 Nidelv bru – Grilstad i Sør-Trøndelag. Pro- 30,7 km veg ble utbedret i 2014 slik at veg- sjektet omfattet bygging av om lag 5 km veg, bredden tilfredsstilte kravet for å etablere gul dels ny firefelts veg og dels utvidelse fra to- til midtlinje. Målet var 20,9 km. Avviket skyldes i firefelts veg, samt en 2,4 km lang tunnel under hovedsak at åpningen av prosjektet E39 Hjartåberga Møllenberg. ble utsatt fra 2013 til 2014. – E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Nordland. Pro- I 2014 ble det tilrettelagt totalt 68,1 km riksveg sjektet omfattet bygging av flere skredover- for gående og syklende. 8 km av dette var som en bygg og brede grøfter og voller, samt en 1,4 km del av sammenhengende sykkelvegnett i byer og lang tunnel gjennom Hamnøyfjellet. tettsteder. Målet var henholdsvis 51 km veg totalt – E8 Riksgrensen – Skibotn i Troms. Prosjektet og 3,3 km i byer og tettsteder. Avviket skyldes i omfattet i hovedsak breddeutvidelser og utbe- hovedsak at åpningen av prosjektene Astad – dring av kurvatur på den om lag 38 km lange Knutset og Knutset – Høgset på E39 i Møre og strekningen, i hovedsak på de dårligste parti- Romsdal ble utsatt fra 2013 til 2014. ene, bl.a. Halsebakken og ombygging av kryss med E6 i Skibotn. Trafikksikkerhet Målet for 2014 var å åpne 65 km firefelts veg for I 2014 ble 821 personer hardt skadd eller drept i trafikk. Det ble åpnet 63,3 km. På vegstrekningen vegtrafikkulykker. Dette er 69 færre enn i 2013. E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark Det omkom 147 personer som er 40 færre enn i er åpningen av om lag 4 km veg utsatt til 2015. På 2013. Nedgangen fra 2013 til 2014 er på 21 pst. vegstrekningen E6 Nidelv bru – Grillstad i Sør- Med unntak av enkeltåret 2013 har det fra 2008 Trøndelag ble planlagt delåpning av 2,3 km veg vært en entydig og betydelig nedgang i antall utsatt fra 2013 til 2014. omkomne i vegtrafikken. Figur 5.3 viser utviklin- For 2014 var målet å utbedre 16 skredutsatte gen i antall drepte og hardt skadde fra 1970 til og punkter, mens 38 ble utbedret. Avviket skyldes i med 2014. Fra 1970 til 2014 er antall omkomne hovedsak at åpningen av prosjektet E39 Hjartåberga redusert med 74 pst. og antall hardt skadde med i Møre og Romsdal ble utsatt fra 2013 til 2014. 85 pst. Samtidig er trafikken mer enn tredoblet. Det var satt som mål å bygge 2 km kollektivfelt Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsom- på riksvegnettet i 2014, mens det ble bygd 5,9 km. råde i 2014 ble beregnet å ha gitt om lag 11 færre Enkelte tiltak som ble gjennomført i forbindelse drepte og hardt skadde. I Prop. 1 S (2013–2014) med utbyggingen av rv 150 Ulvensplitten – Sinsen ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres i Oslo, var ikke tatt med i måltallet for 2014. tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte

Utvikling i antall drepte og hardt skadde 6000 600

5000 500

4000 400

3000 300 Drepte

2000 200 Drepte + hardt skadde 1000 100

0 0 2011 2011 1970 1971 1972 1973 1974 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 1975 1985 1995 2005 Drepte + hardt skadde Drepte

Figur 5.3 Utvikling i antall drepte og hardt skadde etter 1970 2015–2016 Prop. 1 S 53 Samferdselsdepartementet og hardt skadde. Målet og resultatet omfatter ninger for å oppfylle forskriftens krav og intensjo- fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng ner. Tilsynsaktiviteten fører ofte til positive end- med at det i forbindelse med gjennomføring av ringsprosesser hos lærestedene. Det er gjennom- dekkeleggingsprogrammet er etablert forsterket ført 85 tilsyn i 2014 mot 74 i 2013. midtoppmerking på betydelig flere kilometer riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg er framdriften på enkelte prosjekter framskyndet. Miljø I 2014 ble det bygd midtrekkverk på 33 km to- Ifølge Statistisk sentralbyrå var utslippet av klima- og trefelts riksveger, mens målet var 22 km. Avvi- gasser fra vegtrafikken 10,2 mill. tonn i 2014, en ket skyldes i hovedsak framskyndet framdrift på økning på 0,7 pst. fra 2013. Utslippene av klima- prosjektene E6 Biri – Vingrom i Oppland, rv 4 gasser fra nye personbiler ble redusert fra 123 g/ Lygna sør i Oppland, E16 Nestunnelen – Rørvik i km i 2013 til 110 g/km i 2014. Det ble registrert Buskerud, og E6 Mære – Vist i Nord-Trøndelag. 18 090 nye elbiler i 2014, en økning på 129,5 pst. Forsterket midtoppmerking er et godt supple- fra 2013. Inkludert bruktimport ble det første- ment til midtrekkverk, da det krever mindre veg- gangsregistrert totalt 21 157 personbiler med null- bredde og er mindre kostnadskrevende å eta- utslipp i 2014. blere. Det ble i 2014 etablert forsterket midtopp- Prosjektet «Lavere energibruk i Statens vegve- merking på 213 km riksveg, mens målet var 74 sen» ble videreført i 2014, med vekt på å finne til- km. Ved utgangen av 2014 er det i alt etablert for- tak som både har en energimessig og økonomisk sterket midtoppmerking på 1 040 km riksveg. gevinst. For de vegprosjektene som ble åpnet for Statens vegvesens tilstandsundersøkelser trafikk i 2014, er det beregnet at CO2-utslippet fra viser at det i 2014 var 93,5 pst. som brukte bilbelte trafikken er redusert med om lag 13 700 tonn i i tettbygd strøk, og 95,9 pst. utenfor tettbygd strøk. vegens åpningsår. Reduksjonen er hovedsakelig Sammenliknet med 2013 er det en liten nedgang i knyttet til innkorting av veg. tettbygd strøk og en liten økning utenfor tettbygd 2014 var et bedre år enn 2013 med lavere lokal strøk. Resultatet viser at målene for 2014 om at luftforurensning i de største byene. Kravene i for- minst 92 pst. skal bruke bilbelte i tettbygd strøk, urensningsforskriften ble innfridd i alle byer, unn- og at minst 95 pst. skal bruke bilbelte utenfor tett- tatt Oslo, hvor kravet til årsmiddel for NO2 ble bygd strøk, er nådd. overskredet. Mye av nedgangen i forurensningen Statens vegvesens trafikksikkerhetskampanjer skyldes meteorologiske forhold og innsatsen for ble videreført i 2014. Hovedaktivitetene har vært støvdemping. rettet mot fart, bilbelte og kampanje for å bedre Bruk av piggfrie dekk er avgjørende for å samspillet mellom bilister og syklister. Arbeidet redusere svevestøv. Det er bare Bergen og Oslo med å lansere ny bilbeltekampanje ble påbegynt. som har piggdekkgebyr, og i disse byene var pigg- Antall tungtransportkontroller særlig for å friandelen henholdsvis 86 og 85 pst. i sesongen kontrollere bremser og vinterutrustning som 2014/2015. Dette er omtrent på samme nivå som i dekk og kjetting har vært et prioritert område i sesongen 2013/2014. I Drammen var piggfriande- 2014. Kontroll av kabotasje ble økt. Antall kontrollen 80 pst., i Fredrikstad 79 pst., i Stavanger 78 ler av tunge kjøretøyer har økt fra om lag 70 000 i pst. og i Trondheim 64 pst. 2013 til om lag 86 500 i 2014. Økt målretting av Forurensningsforskriftens bestemmelser om kontrollaktivitet gir en økt oppdagelsesrisiko og støy overskrides ved noen boliger. Det ble gjort bidrar til at flere forhold avdekkes. tiltak ved om lag 40 boliger, tilsvarende om lag 90 Det er gjennomført flere kjøre- og hviletids- personer, for å få boligene under grenseverdien i kontroller enn målet var for 2014. Gjennomførte forskriften (42 dB innendørs). Fram mot 2017 er kontroller økte med 30 pst. Årsaken er at Statens det behov for tiltak på om lag 100 boliger. I tillegg vegvesen har bedre kontrollverktøy, og at det er til støykrav i forurensningsforskriften er det et flere kjøretøyer med digital fartsskriver som gjør nasjonalt mål om å redusere antall personer som det raskere å kontrollere kjøre- og hviletid, enn er utsatt for støy over 38 dB innendørs. I 2014 ble kontroll med de analoge fartsskriverne. det gjennomført tiltak for over 300 personer som Innenfor tilsynsvirksomheten har Statens veger utsatt for støy over 38 dB, i forbindelse med vesen økt antallet stikkprøver av gjennomførte vegutbygginger. periodiske kjøretøykontroller med om lag 40 pst. Det ble utbedret 19 konfliktpunkter mellom Tilsyn med yrkessjåførutdanningen har også vært veg og naturmangfold i 2014. Målet var 11. Avvi- et prioritert område da dette bidrar til å avdekke ket skyldes i hovedsak utbedring av vandringshin- læresteder med manglende pedagogiske forutset- dre for fisk i tråd med vannforskriften, som ikke 54 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet var kartlagt da oversikten over konfliktpunkter ble utarbeidet. Universell utforming Det er kartlagt eller igangsatt tiltak mot frem- Universell utforming ivaretas i planlegging og mede arter i 69 driftskontraktsområder. For inves- bygging av nye veganlegg. Statens vegvesen teringsprosjektene er bekjempelse av fremmede arbeider systematisk med å oppgradere eksis- arter ivaretatt i 82 investeringsprosjekter. terende infrastruktur. Arbeidet er omfattende og I 2014 ble arbeidet med oppfølging av vannfor- krever ofte samarbeid med flere aktører. Sju kol- skriften videreført, og vannforvaltningsplanene lektivknutepunkter langs riksveg ble oppgradert sendt på høring. Tidligere har utbedring av kul- med universell utforming i 2014, mens målet var å verter som hindrer fiskevandring, vært viktig, utbedre tre. Videre ble 95 holdeplasser langs riks- men miljømyndighetenes oppmerksomhet dreies veg oppgradert i 2014, mens målet var 22 holde- nå mer mot avrenning av forurenset vann og salt plasser. Årsakene til avviket er bl.a. at tiltak ble fra vegen. forsert og tiltak som opprinnelig skulle vært fer- Ved inngåelse av driftskontrakter stilles det digstilt i 2013, først ble ferdig i 2014. krav til saltbruk for å unngå miljøbelastninger Statens vegvesen har videreført et faglig sam- samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. Saltfor- arbeid med brukerorganisasjonene, de andre bruket vinteren 2014/2015 var på 239 000 tonn. transportetatene og andre offentlige aktører Dette er en økning med om lag 27 pst. fra seson- innen fagområdet. I samarbeid med Direktoratet gen 2013/2014. Hovedårsaken til dette er den for byggkvalitet ble arbeidet med Veifinning og store forskjellen på værforholdene på Vestlandet orientering (hvordan alle skal finne fram og enkelt der vinteren 2013/2014 var ekstrem mild, mens kunne orientere seg på en reise) sluttført i 2014, værforholdene i 2014/2015 var mer vekslende og nye faglige råd for bruk av arkitektoniske vir- med stort behov for å salte vegene. kemidler ble lansert i januar 2015. I 2014 ble det brukt 1 471 dekar dyrket jord til vegformål. Dette er 47 dekar mer enn forutsatt. Årsaken var bl.a. at åpningen av prosjektet E39 Hjartåberga ble utsatt fra 2013 til 2014. 2015–2016 Prop. 1 S 55 Samferdselsdepartementet

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1320 Statens vegvesen

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 20151 2016 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 10 112 802 10 484 517 11 063 000 26 Vegtilsyn 11 949 16 429 16 800 29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 458 575 445 903 458 100 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 10 967 070 11 862 671 14 878 000 31 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 1 088 701 929 000 662 700 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 76 494 333 000 339 900 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres 17 941 66 885 25 700 36 E16 over Filefjell, kan overføres 486 864 445 936 540 000 37 E6 vest for Alta, kan overføres 295 482 416 745 357 600 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 225 000 221 500 192 500 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres 752 680 580 356 596 000 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger 85 000 87 500 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 510 885 694 481 983 600 Sum kap. 1320 25 004 443 26 582 423 30 201 400

1 Ved behandlingen av Prop. 119/Innst. 360 S (2014–2015) ble kap. 1320, post 23 økt med 17,0 mill. kr, post 30 økt med 178,0 mill. kr, post 31 økt med 40,0 mill. kr og post 63 økt med 10,0 mill. kr.

Budsjettforslaget for 2016 for Statens vegvesen er Til post 30 Riksveginvesteringer, foreslås bevil- totalt på 30 201,4 mill. kr som er en økning på get 14 878,0 mill. kr som er en økning på 3 015,3 3 619,0 mill. kr eller 13,6 pst. fra saldert budsjett mill. kr eller 25,4 pst. fra saldert budsjett 2015. 2015. Dette innebærer en oppfølging på 72,3 pst. Til skredsikring foreslås det bevilget 1 258,7 av den økonomiske rammen etter tre år av den mill. kr, fordelt med 662,7 mill. kr til post 31 første fireårsperioden i Nasjonal transportplan Skredsikring riksveger, og 596,0 mill. kr til post 62 2014–2023. Skredsikring fylkesveger. For post 31 er det en Den foreslåtte bevilgningen til post 23 er på reduksjon på 266,3 mill. kr eller 28,7 pst. fra sal- 11 063,0 mill. kr. Dette er en økning på 578,5 mill. dert budsjett 2015. For post 62 er det en økning på kr eller 5,5 pst. fra saldert budsjett 2015. 15,6 mill. kr eller 2,7 pst. fra saldert budsjett 2015. Det foreslås bevilget 16,8 mill. kr til post 26 Til post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiver- Vegtilsyn, og 458,1 mill. kr til post 29 Vederlag til avgift, foreslås det bevilget 339,9 mill. kr. OPS-prosjekter. Det foreslås bevilget 25,7 mill. kr på post 35 På investeringspostene (postene 30, 31, 35, 36 Vegutbygging i Bjørvika. og 37) foreslås bevilget til sammen 16 464,0 mill. Til post 36 E16 over Filefjell, foreslås bevilget kr. Dette er en økning på 2 742,8 mill. kr eller 20,0 540,0 mill. kr som er en økning på 94,1 mill. kr pst. fra saldert budsjett 2015. eller 21,1 pst. fra saldert budsjett 2015. 56 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Det foreslås bevilget 357,6 mill. kr til post 37 fikk og/eller dårlige omkjøringsmuligheter utbe- E6 vest for Alta, som er en reduksjon på 59,1 mill. dres alt forfall samtidig med tiltak i henhold til kr eller 14,2 pst. fra saldert budsjett 2015. forskriftene for å unngå at tunneler må stenges i to Til post 61 Rentekompensasjon for transport- omganger med de ulemper dette medfører for trafi- tiltak i fylkene, foreslås det bevilget 192,5 mill. kr. kantene. Omfanget av utbedringer som må tas sam- Til post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger, tidig med tiltak etter forskriftene, ser ut til å bli mer foreslås det bevilget 87,5 mill. kr. omfattende enn tidligere antatt. Dette betyr at en Foreslått bevilgning til post 72 Kjøp av riksveg- større andel av kostnadene kommer tidligere enn ferjetjenester, er 983,6 mill. kr. Dette er en økning på forutsatt i Nasjonal transportplan. I tillegg viser 289,1 mill. kr eller 41,6 pst. fra saldert budsjett 2015. erfaringene med prosjektering og inngåelse av kontrakter at det må påregnes kostnadsøkninger for en del tunneler sammenliknet med tidligere estimater. Mål og prioriteringer 2016 Statens vegvesen vil foreta en ny vurdering av Det er et mål å utvikle et moderne og framtidsret- de totale kostnadene. På denne bakgrunn vil det bli tet transportsystem som fremmer samfunnsøko- vurdert om det er nødvendig å forlenge tidsfristen nomisk lønnsomhet, og løser innbyggernes behov fram til utgangen av 2021 for å gjennomføre krav i for framkommelighet. Spesielt er det utfordringer forskriftene. Dette vil i så fall begrenses til de tunne- knyttet til transportavviklingen i de største byene. ler som har lavest risiko for ulykker og hendelser. Regjeringens prioriteringer i budsjettet vil bidra til Tunnelene på TEN-T vegnettet som omfattes av EU- å gjøre trafikkavviklingen enklere, raskere og sik- direktivet om tunnelsikkerhet, skal utbedres innen rere og bidra til å styrke næringslivets konkurran- 2019. For tunneler der det er aktuelt med helt nye sekraft, bedre bymiljøet og fremme regional utvik- vegtraséer eller tunneler, bl.a. på E16 Voss – Arna i ling. En robust infrastruktur med god standard og Hordaland og E6 gjennom Sørfold i Nordland, vil fortsatt høy innsats på trafikant- og kjøretøyområ- det bli gjennomført minimumstiltak som sikrer et det vil bedre trafikksikkerheten. Klima- og miljø- akseptabelt sikkerhetsnivå. Regjeringen vil komme hensyn ivaretas i utbygging, drift og vedlikehold tilbake til Stortinget med en nærmere orientering. av framtidige prosjekter. Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved Det er i Nasjonal transportplan 2014–2023 lagt inngangen til 2016 og innebærer betydelige bin- vekt på å øke satsingen på vedlikehold for å øke dinger for å følge opp vedtatte prosjekter. Rasjo- påliteligheten og driftssikkerheten av vegnettet, nell anleggsdrift for vedtatte og igangsatte pro- og for at forfallet skal stanses tidlig i perioden. sjekter prioriteres. Nivået på midler til vedlikehold i budsjettforslaget Innen trafikant- og kjøretøyområdet priorite- er en forsering sammenliknet med Nasjonal tran- res kontroll av vinterutrustning og bremser på sportplan 2014–2023. Veksten i forfallet stanses i tunge kjøretøy, samt kabotasje. I tillegg priorite- 2015 og vedlikeholdsetterslepet blir også redu- res tiltak for å bedre tjenestetilbudet gjennom å sert. Prioriteringen av midler til vedlikehold i 2016 utvikle flere selvbetjeningsløsninger. Videre økes medfører at vedlikeholdsetterslepet reduseres. I innsatsen knyttet til transportkriminalitet. tillegg er det satt av betydelige midler til fornying Regjeringen er opptatt av at Statens vegvesen som også vil redusere vedlikeholdsetterslepet. skal drives effektivt. I følge Statens vegvesens Samlet blir vedlikeholdsetterslepet på riksveg effektiviseringsprogram skal etaten innen 2023 redusert med om lag 2,1 mrd. kr i 2016. redusere de kostnadene som etaten direkte kan Tilstrekkelig med midler til vedlikehold gjør påvirke, med 10–15 pst. sammenliknet med ventet det også mulig å gjennomføre fornyingstiltak over utvikling uten effektivisering. For 2015 er det lagt investeringsbudsjettet og vedlikeholdstiltak i til grunn en effektiviseringsgevinst på 300 mill. kr. samme entreprise. Dette gir mer rasjonell utnyt- Effektiviseringsprogrammene i etatene er nær- telse av ressursene. Fornyingstiltak, i hovedsak til- mere omtalt under del III. tak i riksvegtunneler, prioriteres for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. De nærmeste årene skal det gjennomføres Oppfølging av Nasjonal transportplan betydelige tiltak i om lag 200 riksvegtunneler som Tabell 5.1 viser årlig gjennomsnitt av den økono- er lengre enn 500 meter, og som har mangler i hen- miske rammen for den første fireårsperioden i hold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskrif- Nasjonal transportplan 2014–2023, bevilgning tene. I tillegg utbedres kritisk forfall og andre for- 2015 (med revidert nasjonalbudsjett 2015), forslag hold som er viktige for tunnelenes sikkerhet, pålite- til bevilgning for 2016 og oppfølgingen av rammen lighet og driftssikkerhet. For tunneler med stor tra- i Nasjonal transportplan etter tre år. 2015–2016 Prop. 1 S 57 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan i 2014–2017

Mill. 2016-kr Gjennomsnittlig NTP-ramme Diff. Oppfølging pr. år for Bevilgning Forslag mot NTP av NTP Post Betegnelse 2014–2017 2015 2016 i kr i pst. 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøy- tilsyn m.m. 10 336,0 10 806,1 11 063,0 1 293,0 78,1 26 Vegtilsyn 17,6 16,9 16,8 -5,3 67,5 29 Vederlag til OPS-prosjekter 500,4 458,1 458,1 -126,9 68,7 30 Riksveginvesteringer 14 365,6 12 365,8 14 878,0 -4 653,4 66,9 31 Skredsikring riksveger 982,6 995,2 662,7 -74,6 73,1 36 E16 over Filefjell 514,0 458,0 540,0 -92,8 70,5 37 E6 vest for Alta 349,5 428,0 357,6 138,6 84,9 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 215,0 221,5 192,5 -6,0 74,3 62 Skredsikring fylkesveger 693,7 596,0 596,0 292,9 64,4 72 Kjøp av riksvegferjetjenester 519,3 714,6 983,6 689,0 108,2 Sum kap. 1320 28 493,7 27 060,2 29 748,3 -3 131,4 72,3 70 Tilskudd utbyggingsselskapet for veg - - 1 000,0 - - 80 Driftskreditt - - 300,0 - - Sum kap. 1321 - - 1 300,0 - - Sum kap. 1320 og 1321 28 493,7 27 060,2 31 048,3 -1 831,4 73,4

Nasjonal transportplan 2014–2023 er basert på en for 2016, en økning på 200 mill. kr fra 2015. Over forutsetning om gradvis opptrapping av den øko- rammetilskuddet foreslås det 279,3 mill. kr til nomiske rammen. Oppfølgingen for Statens veg- gjennomføringen av tunnelsikkerhetsforskriften vesen etter tre år er 72,3 pst. I tillegg til Statens på fylkesveg i 2016, som er en videreføring av vegvesen vil utbyggingsselskapet for veg i 2016 bevilgningsnivået fra 2015. bygge prosjekter som inngår i Nasjonal transportplan. Bevilgningene til utbyggingsselskapet for veg er derfor vist som egen linje i tabell 5.1 om Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, oppfølging av de økonomiske rammene i Nasjonal trafikant og kjøretøy m.m. transportplan. Oppfølgingen etter tre år er 73,4 Det foreslås bevilget 11 063,0 mill. kr i 2016. Med pst. når utbyggingsselskapet for veg inkluderes i dette vil 78,1 pst. av rammen i første fireårsperi- oppfølgingen. Det vises for øvrig til omtale i Del ode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være III, Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014– fulgt opp etter tre år. Foreslått bevilgning gjør det 2023. mulig å sette av tilstrekkelig med midler til vedli- For å følge opp Nasjonal transportplan 2014– kehold av riksveger slik at forfallet av vegnettet vil 2023 og Sundvolden-erklæringen foreslås det reduseres noe. I tillegg er det satt av midler til for- 1 230 mill. kr over rammetilskuddet til fylkeskom- nying på post 30 Riksveginvesteringer, som gjør at munene på Kommunal- og moderniseringsdepar- vedlikeholdsetterslepet reduseres med om lag 2,1 tementets budsjett til opprusting av fylkesveger mrd. kr. 58 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Bevilgningen på post 23 benyttes til forvaltning av riks- og fylkesveger, herunder overordnet Drift ledelse og strategisk planlegging, til drift, vedlike- Det foreslås 3 150 mill. kr til drift av riksveger i hold, byggherreoppgaver innen drift og vedlike- 2016. hold, trafikant- og kjøretøytilsyn, forskning og Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som utvikling og drift av Norsk vegmuseum. er nødvendige for at vegnettet skal fungere for tra- Til Norsk vegmuseum settes det av 38,5 mill. fikantenes daglige bruk og for å holde god miljø- kr som er en videreføring fra 2015. standard. Dette er aktiviteter som brøyting, strø- Det foreslås 50 mill. kr til forskning og utvik- ing med salt og sand, vegoppmerking, vask og ling på post 23. Forskning og utvikling omtales renhold, oppretting av skilt, skjøtsel av grøntarea- nærmere under Andre saker. ler, trafikkstyring og trafikantinformasjon. Basert på en vurdering av samfunnsøkono- misk lønnsomhet er det for vinterdriften innført Forvaltning av riks- og fylkesveg m.m. krav om høyere standard i de kontrakter som gjel- Det foreslås 2 200 mill. kr til forvaltning av riks- og der fra 2013. Den nye standarden omfatter bl.a. fylkesveger i 2016, inkl. overordnet ledelse og krav om kontinuerlig brøyting under snøvær, økte strategisk planlegging. krav til friksjon på snø- og isdekke og skjerpede Overordnet ledelse og strategisk planlegging krav til drift av anlegg for gående og syklende. I omfatter Statens vegvesens arbeid med Nasjonal 2016 vil den nye standarden omfatte om lag 60 pst. transportplan, handlingsprogram og budsjett, sek- av driftskontraktene. toroppgaver, ledelses- og styringsoppgaver og Driften av vegnettet omfatter en rekke tiltak kommunikasjon. I overordnet ledelse og strate- som har betydning for miljøet, og de som bor gisk planlegging inngår også bistand til fylkes- langs vegen. Dette omfatter driftsmessige utbe- kommunene med utredninger og andre faglige dringer av konflikter mellom vegen og biologisk underlag i deres arbeid med strategier, økonomi- mangfold, tiltak mot fremmede arter, måling av planer, handlingsprogrammer og budsjetter for luft- og vannkvalitet samt drift av objekter som er fylkesvegene. statens ansvar i Nasjonal verneplan for veger, Etter vegloven har staten ansvaret for forvalt- bruer og vegrelaterte kulturminner m.m. ning av riksvegene og fylkeskommunene for for- Innenfor vinterdriften er brøyting, salting og valtningen av fylkesvegene. Statens vegvesen strøing de viktigste oppgavene. Riktig bruk av salt gjennomfører forvaltningsoppgaver for både sta- om vinteren er viktig for trafikksikkerheten, fram- ten og fylkeskommunene. Etaten har i tillegg opp- kommeligheten og miljøet. Det er et mål at forbru- gaver etter vegtrafikkloven både på riks- og fylkes- ket av salt er på et lavest mulig nivå, samtidig som veger. Av oppgaver nevnes: kravene til trafikksikkerhet og framkommelighet – Vedta og gjennomføre trafikkregulerende til- ivaretas. Strekninger med mange og alvorlige tak, fastsette veglister, behandle dispensasjon ulykker blir fulgt opp spesielt. for spesialtransporter Driftskontraktene, som normalt har en varig- – Ansvar for å drifte vegtrafikksentralene som het på fem år, har gjennomgått betydelige overvåker og styrer trafikken, herunder tunne- endringer de siste årene. Den viktigste endringen ler på riks- og fylkesveger har vært en mer balansert risikofordeling der Sta- – Forvalte grunneiendommer, avgi eller bistå tens vegvesen har tatt en større del av risikoen for ved uttalelser til andres planer etter plan- og kostnader som bl.a. skyldes omfanget av vinter- bygningsloven, behandle eller bistå ved driften. Dette har bidratt til økt konkurranse og behandling av søknader om dispensasjon fra over tid til reduserte kostnader. Kostnadene for byggegrense, avkjørsel, gravetillatelse driftskontrakter med start i 2015 har økt med fire – Samle inn eller bistå ved innsamling og bear- pst. sammenliknet med kontraktene de avløser. beiding av veg- og vegtrafikkdata Dette må ses på bakgrunn av at de nye kontrak- – Etablering og drift av automatisk trafikkontroll tene har økt i omfang, og det er satt høyere krav (ATK) til standard og kvalitet. – Inspeksjon og sikkerhetskontroll av veg og vegrelaterte elementer – Ivareta arbeidet med samfunnssikkerhet og Vedlikehold beredskap. Det foreslås 3 260 mill. kr til vedlikehold av riksveger i 2016. Dette er en økning med vel 285 mill. kr fra 2015. Dette innebærer at det er avsatt tilstrek- 2015–2016 Prop. 1 S 59 Samferdselsdepartementet kelig midler til at noe av vedlikeholdsetterslepet For å bidra til at vedlikehold blir gjennomført reduseres. Ut fra en hensiktsmessig utnyttelse av til rett tid gjennomføres det systematiske inspek- ressursene vil fordelingen av midler mellom de sjoner av bruer, ferjekaier og tunneler. Dette sik- ulike tiltakstypene variere noe fra år til år. rer at skader blir oppdaget, overvåket og rettet Vedlikehold av vegnettet består av tiltak for å slik at alvorlige hendelser ikke oppstår. ta vare på og sikre funksjonaliteten på den fysiske Til vedlikehold av vegdekker er det satt av infrastrukturen. Dette innebærer tiltak for å opp- 1 300 mill. kr i 2016. Oljeprisen har gått ned det rettholde standarden på vegdekker, grøfter, bruer, siste året og Statistisk sentralbyrås dekkeindeks tunneler, støyskjermer, holdeplasser og andre tek- viser en nedgang på om lag 8 pst. fra 2014 til første niske anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav. kvartal 2015. Den samme prisutviklingen gjen- Vedlikeholdet skal bidra til å sikre god trafikksik- speiles i kontraktene for dekkevedlikehold. Forut- kerhet, god framkommelighet, godt miljø og god satt at prisen holder seg på dagens nivå, vil dette tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. I tillegg beløpet gi nye vegdekker på om lag 1 400 km riks- vil tilstrekkelig med midler til vedlikehold bidra til veg, og andelen av riksvegnettet med tilfredsstil- at driftskostnadene ikke øker. lende dekkestandard vil være på om lag samme Det er store utfordringer med vedlikeholdet. nivå som i 2015. Det er videre nødvendig å sette av Mange av bruene på riksvegnettet ble bygd på midler for å sikre riktig levetid for de nye vegdek- 1960- og 70-tallet. Disse har nådd en levealder kene, herunder rensk av grøfter og vedlikehold av med behov for omfattende vedlikehold og rehabi- dreneringssystemet langs vegene. litering for å opprettholde bæreevne. Tilstandsut- Vegfundamentet må holdes fritt for vann for å viklingen de siste årene viser at det er behov for å sikre vegens bæreevne. Flere perioder med øke innsatsen til vedlikehold på bruene, men også intense nedbørsmengder påvirker vegens bære- for å gjennomføre større utbedringsarbeider. Ved- evne. Til grøfter, kummer og rør settes det av om likehold av ferjekaier, herunder oppretting av ska- lag 270 mill. kr i 2016 som er en økning med om der etter uforutsette hendelser, er viktig for å iva- lag 70 mill. kr fra 2015. reta regulariteten i ferjedriften. Det budsjetteres Det er viktig å ta vare på vegutstyr for trafikk- med 430 mill. kr til vedlikehold av bruer og ferje- sikkerhet, framkommelighet og miljø. Dette kaier i 2016. Dette er en økning på om lag 60 mill. omfatter bl.a. utbedring av rekkverk langs vegen, kr fra 2015. profilerte kantlinjer, ettergivende master for lys, En stor del av tunnelene på riksvegnettet er skilt, signaler og annet veg- og trafikkutstyr m.m. mer enn 30 år gamle. Mange er lange og har mye som skal redusere faren for personskade ved teknisk utstyr. Det er behov for omfattende repa- påkjørsel. Til vedlikehold av vegutstyr er det satt rasjon og vedlikehold av det tekniske utstyret. av om lag 400 mill. kr i 2016, som er en reduksjon Utbedring av forfall og oppgraderinger for å iva- med om lag 40 mill. kr fra 2015. I dette inngår reta kravene i tunnelsikkerhets- og elektrofor- også strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjo- skriftene er forutsatt finansiert over investerings- ner. posten, jf. omtale av underpost Fornying, under For å gjennomføre vedlikeholdstiltakene set- post 30 Riksveginvesteringer. For å få en effektiv tes det av om lag 150 mill. kr i byggherrekostna- utnyttelse av ressursene er det viktig at den totale der. satsingen på vedlikehold og oppgradering av tunneler ses i sammenheng. Tiltak som er kritiske for at tunnelene kan hol- Byggherrekostnader innenfor drift og vedlike- des åpne for normal trafikk prioriteres, samt å hold av fylkesveg reparere skader som kan være starten på en akse- Gjennom forvaltningsreformen påtok staten seg lererende skadeutvikling. Videre prioriteres tiltak ansvaret for byggherrekostnadene innenfor drift i tunneler med forfall og behov for oppgraderinger og vedlikehold på fylkesvegnettet. for å ivareta kravene i tunnelsikkerhets- og Det foreslås om lag 400 mill. kr for å dekke elektroforskriftene. Det budsjetteres med 700 byggherrekostnadene for fylkesveger i 2016. mill. kr til tunnelvedlikehold i 2016 som er en Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planleg- økning på om lag 100 mill. kr fra 2015. Total inn- ging av tiltak, utarbeide konkurransegrunnlag, sats til vedlikehold og fornying av tunneler (post innhente og behandle tilbud, inngå kontrakter, 23 og post 30 samlet) i 2016 er på om lag 2 500 følge opp og kontrollere entreprenørenes leveran- mill. kr, som er en økning med om lag 1 100 mill. ser, ivareta byggherrens HMS-ansvar gjennom kr fra 2015. hele prosessen, overtakelsesforretning og oppføl- ging i garantiperioden. 60 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

viklede kontrollkonsepter, som verktøy for brikke- Trafikant- og kjøretøytilsyn kontroll og vektkontroll. Det foreslås 1 970 mill. kr til trafikant- og kjøretøy- En utvidet adgang til å kunne holde kjøretøy området i 2016. tilbake, herunder bruk av hjullås ble innført ved Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet priori- lovendring som trådte i kraft 1. mai 2015. Dette teres oppgavene i tråd med målene for trafikksik- skal bidra til økt trafikksikkerhet og likere kon- kerhet og miljø i Nasjonal transportplan 2014– kurransevilkår. Statens vegvesen får i 2015 nød- 2023. Samtidig skal brukernes forventninger til vendige retningslinjer og utstyr på plass, slik at service, kvalitet og en effektiv forvaltning ivare- hjullås kan tas i bruk i vintersesongen 2015/2016. tas. Statens vegvesen utfører en rekke tjenester I trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å innen trafikant- og kjøretøyområdet, slik som legge til rette for gode trafikkferdigheter hos førerprøver, utstedelse av førerkort og kompetan- førere av kjøretøy og sikre god trafikksikkerhets- sebevis, myndighetskontroll av tunge og lette kjø- messig standard på kjøretøyene. For å redusere retøy i hall og registrering av kjøretøy. Flere av tje- utslippene fra vegtrafikken er det viktig å sikre nestene har blitt eller vil bli selvbetjente, slik at god miljømessig standard på kjøretøyene. Statens brukerne ikke lenger må møte fram på en trafikk- vegvesen har ansvaret for å utvikle nasjonalt stasjon for å få utført disse. Selvbetjente løsninger regelverk, samt påvirke utformingen av og imple- blir godt mottatt av brukerne og bidrar til økt til- mentere EØS-regelverk innenfor trafikant- og kjø- gjengelighet og likebehandling av innbyggerne, retøyområdet. samt til effektiviseringsgevinster for vegvesenet. I Andre oppgaver er å forebygge og avdekke 2016 vil videre utvikling og drift av selvbetjenings- ulovlig aktivitet knyttet til kjøretøy og førerrettig- løsninger prioriteres slik at tjenestene blir enklere heter, samt å sikre forbrukerrettigheter og å og mer tilgjengelige. fremme like konkurransevilkår mellom aktører i Omfanget av ulovlige aktiviteter innen trafi- transport-, trafikkopplærings- og verkstedbran- kant- og kjøretøyområdet er økende. Eksempler sjen. på aktiviteter er forfalskning av rettighetsdoku- Den styrkede utekontrollinnsatsen som ble menter, ulovlig verksteddrift og ulike former for iverksatt i 2015, videreføres i 2016. Kontroll av vin- transportkriminalitet som ulovlig kabotasje, terutrustning og bremser på tunge kjøretøy, samt brudd på regelverk om arbeidsforhold og lønn, kabotasje, prioriteres. Muligheten for ulike juks og manipulering av fartsskrivere, brudd på metode- og kontrollverktøy som kan følge opp kjøre- og hviletidsreglene m.m. For kjøretøy er kravet om effektiv kontroll av kabotasje, vil utre- teknisk manipulering og bytte av identitet og klo- des i 2016. Statens vegvesen vil i 2016 styrke dialo- ning aktuelle områder. Det er lav risiko for å bli gen og samarbeidet med andre kontrollmyndig- oppdaget, lave straffer og stor mulighet for fortje- heter både nasjonalt og internasjonalt. Dette inne- neste. Aktivitetene har konsekvenser for trafikk- bærer bl.a. å legge bedre til rette for felles kontrol- sikkerhet, konkurransevilkår, forbrukerrettighe- ler og utveksling av informasjon og kompetanse. ter, skatter og avgifter, arbeidsmiljøloven m.m. Det vil arbeides videre med tiltak for økt mål- Statens vegvesen vil i 2016 etablere en midlertidig retting av kontrollene. I 2016 vil det startes arbeid enhet med formål å forebygge og avdekke krimi- med å utvikle et system for risikoklassifisering av nell og samfunnsskadelig aktivitet innen trafikant- transportforetak. Formålet er å legge til rette for og kjøretøyområdet. Vegvesenet vil i dette pro- en mer effektiv og målrettet kontrollinnsats. sjektet samarbeide med andre offentlige etater og Målet er at de som har alt i orden skal kunne kjøre næringsaktører. videre, mens de som klassifiseres som risikoob- Stikkprøver av periodiske kjøretøykontroller jekter underlegges grundigere kontroller. og tilsyn med omfang og innhold ved opplæ- Kontroll av obligatorisk brikke for tunge kjøre- ringsinstitusjoner skal prioriteres som tidligere, tøy er innført som et fast kontrollpunkt i den ordi- samtidig som nye krav fra EU krever økt tilsyn nære utekontrollen. med fartsskriververksteder. Tilsynsvirksomhe- For å sikre økt etterlevelse av regelverket på ten skal bli mer målrettet, noe som medfører økt trafikant- og kjøretøyområdet, skal det arbeides ressursbruk pr. tilsyn. Tilsynsområdet utvides i videre med å utarbeide hjemler for effektive sank- 2016 gjennom nye tilsynsoppgaver. Statens vegve- sjoner mot ulovlig kabotasje og brudd på vegtra- sen vil være tilsynsmyndighet for EUs krav om fikklovgivningen. Det skal også settes i verk tiltak rettigheter for busspassasjerer, herunder bl.a. rett for å øke bruken og analysere effekten av nyut- til assistanse for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne. Videre vil Statens vegvesen 2015–2016 Prop. 1 S 61 Samferdselsdepartementet få som oppgave å føre tilsyn med løyveutdannin- som gjelder førerkort, er allerede gjennomført og gen. Etaten er også utpekt som tilsynsmyndighet satt i drift. for nytt regelverk om parkering på vilkår, som vil Et velfungerende førerkort- og motorvognre- omfatte både privat og offentlig parkeringsvirk- gister er avgjørende for nær sagt alle de publi- somhet. kumstjenester og forvaltningsoppgaver Statens Statens vegvesen har tidligere evaluert fører- vegvesen utfører på trafikkstasjonene. I tillegg opplæringsmodellen som ble innført i 2005. benyttes systemet i utstrakt grad av andre sen- Enkelte justeringer i opplæring og førerprøve vil trale brukere som Politi, tollmyndighetene, For- bli implementert i 2016. For å lykkes med inten- svaret, Skatt, bilbransjen, forsikringsselskap etc. sjonene i føreropplæringsmodellen er trafikklæ- Det er i forbindelse med Skatteetatens overta- rernes kompetanse viktig. Statens vegvesen vil gelse av avgiftsbehandling knyttet til kjøretøy fra vurdere kravene til utdanning for trafikklærere. Tolldirektoratet etablert et tett samarbeid mellom Antall eldre med førerkort er økende og eldre Autosys-prosjektet og Safir-prosjektet i Skatteeta- bilførere er overrepresentert i ulykkesstatistik- ten. Det vil innebære stor risiko og høye kostna- ken. Økt levealder og mobilitet medfører økt der til parallell drift av gammelt og nytt system eksponering i trafikken. Oppfriskningskurset «Bil- ved ikke å erstatte kjøretøydelen med en ny løs- fører 65+» ble fra 2015 tilbakeført til Statens veg- ning i overskuelig framtid. Risikoen for sammen- vesen fra private aktører. Kurset er blitt godt mot- brudd og feil i dagens motorvognregister øker tatt, og det videreføres. Statens vegvesen informe- som følge av forlenget utviklingstid og endringer i rer om tilbudet i brev til alle 70-åringer som har andre eksterne forhold. førerkort. Ulykkesutviklingen vil følges opp med Samferdselsdepartementet har tidligere rede- tanke på å vurdere eventuelle ytterligere tiltak. gjort for forsinkelser og økte kostnader i prosjek- For å kunne tilby effektive og kvalitative tje- tet, samt videre arbeider, herunder at det er igang- nester vil Statens vegvesen videreføre kompetan- satt kvalitetssikring av gjenstående deler av pro- sehevende tiltak for eget personell. Dette vil i 2016 sjektet, senest i Prop. 1 S (2014–2015). også omfatte kontrollpersonell for å sikre at krav Kvalitetssikringen har vært gjennomført i flere til sertifisering er oppfylt innen 2018. trinn. Sommeren 2013 ble det i tråd med kvalitets- Prøveordningen for modulvogntog er gjort sikrer sine anbefalinger besluttet å ferdigstille permanent, og det er fastsatt kriterier som må førerkortdelen. Arbeidet med disse leveransene være oppfylt for at nye vegstrekninger skal kunne gikk i henhold til justert plan og systemet ble tatt i godkjennes for slike kjøretøyer. I løpet av 2016 vil bruk 1. september 2014. Videre utvikling av Auto- Statens vegvesen fastsette de tekniske kravene for sys kjøretøy ble besluttet stoppet inntil det var modulvogntog og samtidig søke å harmonisere gjennomført revidert KS2. regelverket bedre med Sverige og Danmark. Revidert KS2 for gjenstående deler av prosjek- Statens vegvesen vil videreføre gjeldende stra- tet (kjøretøy), med anbefaling til ny styrings- og tegi for trafikksikkerhetskampanjer. Kampanjene kostnadsramme, er nå gjennomført. Rapporten skal rette seg mot de mest alvorlige ulykkene. De konkluderer med en total kostnadsramme for hele siste årene har bilbelte, fart og samspill mellom prosjektet på 1 810 mill. kr og at prosjektet vil bilist og syklist vært hovedtema. Dette er fortsatt kunne ferdigstilles i løpet av perioden 2016–2021. aktuelle kampanjetema. Det er til og med 2015 brukt om lag 650 mill. kr på Distraksjon av fører er et stadig mer aktuelt de delene av prosjektet som allerede er gjennom- tema som følge av utviklingen av ny og oppmerk- ført. Gjenstående deler har en styringsramme på somhetskrevende teknologi i bilene. Med bak- 980 mill. kr og en kostnadsramme på 1 140 mill. grunn i at distraksjon kan ha vært medvirkende kr. Til sammenlikning hadde prosjektet da det ble faktor i anslagsvis 25 pst. av dødsulykkene, vil Sta- startet opp igjen i 2010 en kostnadsramme på 700 tens vegvesen i 2016 vurdere nærmere om dette mill. 2009-kr som tilsvarer en kostnadsramme på skal være et kampanjetema for de kommende om lag 850 mill. kr. årene. Det går fram av rapporten at økningen etter kvalitetssikrers vurdering i hovedsak skyldes en undervurdering av kompleksiteten ved KS2-gjen- Autosys nomgangen i 2009, samt at Statens vegvesen ikke Autosys er Statens vegvesens førerkort- og motor- har hatt tilstrekkelig erfaring med å gjennomføre vognregister. Det opprinnelige systemet ble så store og komplekse IT-prosjekter. I tillegg har utviklet tidlig på 80-tallet og er nå utdatert både satsningen på digitalt førstevalg og forenkling for teknisk og funksjonelt og må erstattes. De delene 62 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet brukerne gjennom utvikling av nye selvbetje- som et eget forvaltningsorgan under Samferdsels- ningsløsninger, hatt betydning for omfanget. departementet i løpet av 2016, jf. omtale i del III. Kvalitetssikrer har underveis i sitt arbeid og i Ansvaret vil i første omgang som i dag, være knyt- den endelige KS2-rapporten kommet med flere til- tet til riksveginfrastrukturen. Departementet vil tak og anbefalinger bl.a. knyttet til prosjekt- og på noe lengre sikt vurdere om det er formålstjen- eierstyring, gjennomførings- og kontraktstrategi. lig å gi tilsynet flere oppgaver. Regjeringen vil på Flere av disse tiltakene er allerede gjennomført egnet måte komme tilbake til Stortinget med eller under implementering i Statens vegvesen. I dette. tillegg til allerede gjennomførte tiltak vurderes I 2014 var Vegtilsynets hovedvirksomhet knyt- det som helt nødvendig også å gjennomføre tiltak tet til tilsyn med Statens vegvesens regioner og som er anbefalt i den endelige KS2-rapporten, for Vegdirektoratet. Det ble gjennomført til sammen at prosjektet skal lykkes. Statens vegvesen er i seks tilsyn under temaene overordnet sikkerhets- gang med å implementere påpekte tiltak og anbe- styring, sikkerhetsstyring ved gjennomføring av falinger i sitt videre arbeid. prosjekt og sikkerhetsforvaltning av eksisterende Slik prosjektet nå er planlagt, omhandler det veg. Tilsynet har også publisert to FoU-rapporter: utvikling av Autosys kjøretøy som erstatning for «Metode for vurdering av effekten av Vegtilsynets det gamle motorvognregisteret med tillegg av virksomhet» og «Vurdering av behov for og for- nødvendig funksjonalitet. Gjenstående prosjekt er slag om forskrift for styring av sikkerheten på foreslått delt opp i to uavhengige hovedleveranser, riksvegnettet». en for godkjenning og en for registrering av kjøre- Det foreslås bevilget 16,8 mill. kr i 2016. Mid- tøy. Registreringsleveransen er igjen delt opp i lene vil bli nyttet til tilsyn, FoU-oppgaver og arbeid underleveranser. En slik oppdeling vil sikre at nyt- med forslag til regelverksendring. teverdi kan tas ut fortløpende etter hvert som de enkelte delene ferdigstilles. I tillegg til oppdelin- gen i flere delleveranser gjør valg av kontrakts- Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter form at Statens vegvesen løpende kan vurdere Det foreslås bevilget 458,1 mill. kr i 2016. I tillegg framdrift, kostnad og kvalitet. er det lagt til grunn 240 mill. kr i bompenger. Samferdselsdepartementet har tidligere fulgt E39 Klett – Bårdshaug i Sør-Trøndelag ble satt opp prosjektet gjennom regelmessige statusrap- i drift i juni 2005, samtidig som strekningen porteringer og har ekstern bistand for å bistå i Øysand – Thamshamn ble åpnet for trafikk. Kon- oppfølgingen av prosjektet. Regelmessig skriftlig trakten løper fram til 2030. For 2016 utgjør det statusrapportering med påfølgende statusmøter kontraktsfestede vederlaget 188 mill. kr, som for- vil bli videreført når prosjektet starter opp igjen. utsettes finansiert med 78 mill. kr i statlige midler Den eksterne rådgiveren er i gang med å utar- og 110 mill. kr i bompenger. beide system som vil danne grunnlag for oppføl- E39 Lyngdal – Flekkefjord i Vest-Agder ble gingen. Departementet legger til grunn at Statens satt i drift i august 2006, samtidig som streknin- vegvesen følger opp de anbefalte tiltakene som gen Handeland – Feda ble åpnet for trafikk. Kon- har kommet fram i kvalitetssikringen. trakten løper fram til 2031. For 2016 utgjør det Statens vegvesen viderefører arbeidet med kontraktsfestede vederlaget 157 mill. kr som for- Autosys kjøretøy innenfor en kostnadsramme for utsettes finansiert med statlige midler. hele prosjektet på 1 810 mill. kr. Gjenstående leve- E18 Grimstad – Kristiansand i Aust-Agder og ranser har en styringsramme på 980 mill. kr og en Vest-Agder ble satt i drift i august 2009, samtidig kostnadsramme på 1 140 mill. kr. som strekningen ble åpnet for trafikk. Kontrakten Prosjektet finansieres innenfor Statens vegve- løper fram til 2034. For 2016 utgjør det kontrakts- sens budsjett, og det foreslås 140 mill. kr til å vide- festede vederlaget 341 mill. kr, som forutsettes reføre prosjektet i 2016. finansiert med 211 mill. kr i statlige midler og 130 mill. kr i bompenger. I tillegg er det satt av 12 mill. kr til mulige til- Post 26 Vegtilsyn legg til kontraktene. Hovedmålet med Vegtilsynets virksomhet er å føre tilsyn med at krav om sikkerhet knyttet til riksveginfrastrukturen er ivaretatt i Statens vegve- Post 30 Riksveginvesteringer sen ved at virksomheten blir utøvd sikkert og for- Det foreslås bevilget 14 878,0 mill. kr i 2016. Med målstjenlig til beste for trafikantene. Samferdsels- dette vil 66,9 pst. av rammen i første fireårsperi- departementet legger opp til å etablere Vegtilsynet ode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være 2015–2016 Prop. 1 S 63 Samferdselsdepartementet fulgt opp etter tre år. I tillegg er det lagt til grunn med den økonomiske rammen i første fireårsperi- om lag 9 000 mill. kr i ekstern finansiering. ode av Nasjonal transportplan 2014–2023 etter tre Tabell 5.2 viser fordelingen av forslaget til år. bevilgninger på post 30 for 2016 sammenliknet

Tabell 5.2 Oppfølging av Nasjonal transportplan i 2016, post 30

Mill. 2016-kr. Gjennom- Oppfølging snittlig NTP- ift. NTP ramme pr. år for Forslag 2014–2017 2014–2017 2016 i pst. Store prosjekter 8 359,2 8 103,7 67,0 Programområder: – bymiljøavtaler 825,7 300,0 11,3 – utbedringstiltak 627,6 543,0 72,5 – tiltak for gående og syklende 627,6 600,0 61,5 – trafikksikkerhetstiltak 1 112,4 808,0 59,2 – miljø- og servicetiltak 177,5 111,7 41,6 – kollektivtrafikk og universell utforming 132,1 89,5 51,2 Sum programområder 3 502,9 2 452,2 49,5 Fornying 940,5 1 822,6 81,0 Planlegging og grunnerverv m.m. 992,3 1 844,5 103,1 Sum rutefordelte midler 13 794,9 14 223,0 66,1 Ikke rutefordelte midler: – Nasjonale turistveger 175,0 – kjøp av reservebrumateriell 20,0 – ferjefri E39 30,0 – etatsutgifter 380,0 – forskning og utvikling 50,0 Sum ikke rutefordelte midler 570,7 655,0 85,8 Sum post 30 14 365,6 14 878,0 66,9

Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inn- og store deler av rammen til programområdene er gangen til 2016 og innebærer betydelige bindin- derfor prioritert til å dekke utgifter til dette. Det ger for å følge opp vedtatte store prosjekter. Rasjo- er likevel prioritert midler til en rekke nye tiltak nell anleggsdrift av vedtatte prosjekter prioriteres. innenfor programområdene. I tillegg er det forut- Det legges opp til forberedende arbeider og satt 300 mill. kr i statlig bidrag til bymiljøavtaler. anleggsstart på flere nye, store prosjekter i 2016. Videre prioriteres fornyingstiltak, i hovedsak tiltak i riksvegtunneler for å tilfredsstille kravene i Store prosjekter tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Innen- Det foreslås 8 103,7 mill. kr til store prosjekter i for programområdene er det også store bindinger 2016. I tillegg er det lagt til grunn 8 215 mill. kr i på tiltak innenfor trafikksikkerhet og utbedring, ekstern finansiering. 64 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

De statlige midlene vil i all hovedsak bli benyt- – E6 Frya – Sjoa i Oppland tet til å følge opp vedtatte riksvegprosjekter. – E6 Halselv – Sandelv – Møllnes i Finnmark Følgende prosjekter med kostnad over 100 (post 37) mill. kr er ventet åpnet for trafikk i 2016: – Rv 4 Lunner grense – Jaren og Lygna sør i – E18 Knapstad – Retvet i Østfold og Akershus Oppland – E39 Drægebø – Grytås og Birkeland – Sande nord i Sogn og Fjordane Tabell 5.3 viser prosjekter med en kostnads- – Rv 9 Sandnes – Harstadberget i Aust-Agder ramme over 500 mill. kr som er prioritert med – E134 Førrestjørn i Rogaland statlige midler til anleggsstart i 2016, jf. også for- – E6 Kryss Flyplassvegen i Akershus slag til romertallsvedtak.

Tabell 5.3 Prosjekter med kostnadsramme over 500 mill. kr med anleggsstart i 2016

Kostnadsramme Planlagt mill. kr Oppstart ferdig E16 Øye – Eidsbru, Oppland 772 Juni 2016 2018 Rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand, Telemark 624 November 2016 2018 Rv 77 Tjernfjellet, Nordland1 555 Oktober 2015 2018 E6 Tana bru, Finnmark 636 2016 2018

1 Prosjektet finansieres over post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

E18 Varoddbrua i Vest-Agder, E39 Bjørset – Skei i – E6 Helgeland sør i Nordland, jf. Prop. 148 S Sogn og Fjordane og E6 Vindåsliene – Korporals (2014–2015). bru i Sør-Trøndelag er også planlagt med oppstart i 2016, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring I tillegg er det lagt til grunn bompenger til (KS2) gjenstår. Samferdselsdepartementet vil anleggsstart på prosjektet rv 36 Slåttekås – Årnes komme tilbake til styringsramme og kostnads- i Telemark, jf. Stortingets behandling av Prop. 108 ramme så snart det foreligger nærmere avklarin- S (2014–2015) og Innst. 312 S (2014–2015). ger og før anleggsstart. Det vises til den rutevise omtalen under Nær- Det planlegges anleggsstart i 2016 på rv 70 mere om investeringsprogrammet. Meisingset – Tingvoll i Møre og Romsdal. Kost- nadsrammen er under 500 mill. kr. E105 Elvenes – Hesseng i Finnmark hadde en Programområdene opprinnelig kostnadsramme på 501 mill. kr. Den Det foreslås 2 452,2 mill. kr til tiltak innenfor pro- ble lagt fram for Stortinget i Prop. 93 S (2013– gramområdene i 2016. I tillegg er det lagt til 2014). Det foreligger nå ny kostnadsramme på grunn om lag 530 mill. kr i ekstern finansiering. 724 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak. Ved inngangen til 2016 er det vesentlige bin- Det er avsatt midler til forberedende arbeider i dinger og et høyt aktivitetsnivå. Store deler av 2016 på de to OPS-prosjektene: rammen vil derfor gå til å sikre rasjonell anleggs- – Rv 3/25 Ommangsvollen – Grundset/ drift for allerede igangsatte prosjekter. Det priori- Basthjørnet i Hedmark teres likevel midler til oppstart av en rekke nye til- – Rv 555 Sotrasambandet i Hordaland. tak. Nedenfor omtales prioriteringene innenfor de Det er lagt til grunn statlige midler og bompenger ulike programområdene. til forberedende arbeider og eventuell anleggsstart i 2016 på følgende prosjekter, med forbehold om Stortingets behandling og godkjenning av Bymiljøavtaler bompengeopplegget: Det foreslås 300 mill. kr til bymiljøavtaler i 2016. – Rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud, jf. Prop. Prioriteringen er avhengig av resultatene fra for- 146 S (2014–2015) handlingene om avtaler med de enkelte byområ- – E16 Bagn – Bjørgo i Oppland, jf. Prop. 140 S dene. Det pågår nå forhandlinger med Oslo/ (2014–2015) Akershus og Trondheim/Sør-Trøndelag med 2015–2016 Prop. 1 S 65 Samferdselsdepartementet sikte på snarlig avtaleinngåelse. I tillegg til disse Nørdre Vike i Oppland og til rv 93 Salkobekken – midlene foreslås det 100 mill. kr som statlig Øvre Alta i Finnmark. bidrag til planlegging av Fornebubanen over kap. Videre er det bl.a. prioritert midler til å videre- 1330, post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen. føre bygging av gang- og sykkelveg på streknin- Tildeling forutsetter inngåelse av bymiljøavtale gen Minde allé – Fabrikkgaten på E39 i Bergen og med Oslo/Akershus. på strekningen Nor bru – Hjelle på rv 15/E39 i Det vises til nærmere omtale av bymiljøavtaler Sogn og Fjordane. I tillegg er det prioritert stat- under Nærmere om investeringsprogrammet. lige midler og bompenger innenfor Miljøpakke Trondheim til å bygge gang- og sykkelveg på E6 Klett – Heimdal i Sør-Trøndelag. Det er prioritert Utbedringstiltak bompenger innenfor Oslopakke 3 til å bygge Det foreslås 543 mill. kr til utbedringstiltak i 2016. gang- og sykkelveg langs rv 150 i Oslo på strek- I tillegg er det lagt til grunn om lag 165 mill. kr i ningen Vindern – Gaustad og langs E6 i Akershus ekstern finansiering. på strekningen Kjellerholen – Hekseberg. I tillegg Utbedringstiltak er mindre tiltak for å forbedre gjennomføres enkelte tiltak på rv 83 i Troms som vegens funksjonalitet. Midlene vil i hovedsak bli en del av Vegpakke Harstad. benyttet til breddeutvidelser, tiltak i tunneler, forsterkning av bruer, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Utbe- Trafikksikkerhetstiltak dringstiltak vil, der det er hensiktsmessig, gjen- Det foreslås 808 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak i nomføres sammen med tiltak på underposten For- 2016. I tillegg er det lagt til grunn lag 90 mill. kr i nying. ekstern finansiering. Det er bl.a. prioritert midler til å videreføre Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for utbedringen av E16 på strekningen Kongsvinger – å hindre de alvorligste ulykkene som møteulykker Vingersnoret, inkludert Norsenga bru, i Hed- og utforkjøringsulykker. Bygging av midtrekk- mark, av rv 94 på strekningen Skaidi – Hammer- verk er prioritert. Andre tiltak er bl.a. forsterket fest i Finnmark samt en rekke utbedringstiltak på midtoppmerking, utbedring av terrenget langs rv 83 i Troms som en del av Vegpakke Harstad. I vegen, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer tillegg videreføres utbedringen av Forra bru på og rekkverk. E14 i Nord-Trøndelag. Forskudd og tilskudd stil- Det er prioritert midler til oppstart av utbyg- les til rådighet for utbedringen av Sandslikrysset gingen av midtrekkverk i Langerudbakken på på rv 580 i Hordaland. rv 35 i Buskerud og til byggingen av kontrollstasjon ved Krossmoen på E39 i Rogaland. Det prioriteres også midler til å bygge jernbaneundergang Tiltak for gående og syklende under E6 ved Vintermyr i Nord-Trøndelag samt Det foreslås 600 mill. kr til tiltak som legger til midtrekkverk på strekningen Vassmarka – Rong- rette for gående og syklende i 2016. I tillegg er det lan på E6 i Nord-Trøndelag. lagt til grunn om lag 220 mill. kr i ekstern finansi- Videre er det bl.a. prioritert midler til å videre- ering. føre etableringen av midtrekkverk på streknin- Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å eta- gene Tangen – Aust-Agder grense på E18 i Tele- blere sammenhengende sykkelvegnett i byer og mark, Tuft – Flatøy på E39 i Hordaland, og Biri – tettsteder og bygge ut strekninger knyttet til sko- Vingrom på E6 i Oppland. leveger. Den økte satsingen på vedlikehold i 2015 og Det er prioritert midler til oppstart av utbyg- 2016, jf. omtale under post 23, bidrar også til gingen av sykkelveg på strekningen Skjerpe – bedre trafikksikkerhet. Krossmoen langs E39 i Rogaland, samt på delstrekningene Kløvi – Njøs, Bondeviki – Fardal og Fardal – Ylvisåker på rv 55 i Sogn og Fjordane. I Miljø- og servicetiltak tillegg prioriteres midler til oppstart av byggingen Det foreslås 111,7 mill. kr til miljø- og servicetiltak av gang- og sykkelveg på strekningen Ølen – i 2016. Ølensvåg på E134 i Rogaland. Det prioriteres også Midlene vil i hovedsak bli benyttet til midler til oppstart av byggingen av gang- og syk- støyskjermingstiltak og tiltak for å følge opp Sta- kelveg på strekningen Toftemo – Dovre og Dom- tens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften bås – x fv 491 langs E6 i Oppland. Det legges også og for å ivareta biologisk mangfold. I tillegg er det opp til oppstart av prosjektene rv 15 Lom vest – prioritert midler til å etablere og oppgradere ras- 66 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet teplasser samt til å etablere døgnhvileplass på E39 terte prosjekter i Nasjonal transportplan 2014– ved Aksdal i Rogaland. 2023 og legge grunnlaget for framtidig prioritering av en rekke prosjekter og tiltak. Planleg- gingsoppgavene er varierte og inkluderer arbeid Kollektivtrafikktiltak og universell utforming med konseptvalgutredninger, kommunedelplan- Det foreslås 89,5 mill. kr til kollektivtrafikktiltak legging/reguleringsplanlegging av større investe- og tiltak for universell utforming. I tillegg er det ringsprosjekter samt planlegging av samordnede lagt til grunn om lag 55 mill. kr i ekstern finansier- utbedringer gjennom mindre tiltak langs eksis- ing. terende vegnett. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å oppgra- Midlene til grunnerverv vil bli benyttet til dere holdeplasser og knutepunkter. I tillegg er det grunnerverv som skjer før prosjekter tas opp til prioritert midler bl.a. til å bygge kollektivfelt. bevilgning, inkl. innløsning av boliger i eller nær framtidige veglinjer og ev. til erverv av kompensa- sjonsområder for dyrket mark og verdifulle natur- Fornying områder som omdisponeres til vegformål. Store Det foreslås 1 822,6 mill. kr til fornyingstiltak i deler av midlene avsatt til grunnerverv er priori- 2016. tert til strekningen Lysaker – Ramstadsletta på Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for E18 i Akershus. å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg er det satt av midler til rehabilitering av bruer samt drens- og avløps- Ikke rutefordelte midler systemer. I 2016 foreslås det prioritert om lag Det foreslås 655 mill. kr til ikke rutefordelte mid- 1 800 mill. kr til utbedrings- og fornyingstiltak i ler i 2016. De vesentligste områdene er omtalt i tunneler over post 30. I tillegg prioriteres vedlike- det etterfølgende. For forskning og utvikling vises hold av tunneler over post 23. Den samlede innsat- det til omtale under Andre saker. sen til tunneler er på om lag 2 470 mill. kr mens tilsvarende for 2015 er om lag 1 400 mill. kr, dvs. en økning på om lag 1 100 mill. kr eller nær 80 pst. Nasjonale turistveger Det er prioritert midler til større tiltak i en Det foreslås 175 mill. kr til Nasjonale turistveger i rekke tunneler, bl.a. i Brynstunnelen på E6 og 2016. Smestad-, Tåsen- og Granfosstunnelen på rv 150 i Nasjonale turistveger omfatter 18 vegstreknin- Oslo, Fosskolltunnelen på E18 i Buskerud, Hane- ger med en samlet veglengde på 2 059 km. Ved kleiv-, Hillestad-, Løken- og Botnetunnelene på inngangen til 2016 vil 137 av i alt 245 tiltak være E18 i Vestfold, Austad-, Longa- og Drangeidtunne- gjennomført, bl.a. 5 av 10 særskilte attraksjoner. lene på E39 i Vest-Agder, Bømlafjord-, Masfjord- Målet er at Nasjonale turistveger skal være fullført og Mundalsbergtunnelene på E39 i Hordaland, innen 2023. Innfjord-, Måndals- og Hjelviktunnelene på E136 i Nasjonale turistveger er av mange aktører Møre og Romsdal og Tromsøysundtunnelen på betegnet som den viktigste satsingen for å utvikle E8 i Troms. det norske reiselivsproduktet. Det er inngått sam- I forbindelse med Nasjonal transportplan arbeidsavtaler med alle de berørte fylkeskommu- 2014–2023 ble vedlikeholdsetterslepet på riksveg- nene om drift, vedlikehold og forvaltning av de 18 nettet beregnet til 30–45 mrd. 2012-kr. Statens strekningene. vegvesen vil i forbindelse med arbeidet med Midlene til turistvegene skal dekke planleg- Nasjonal transportplan 2018–2029 beregne dette ging og gjennomføring av 108 tiltak fram mot 2023 på nytt. samt dekke nødvendig fornying og vedlikehold av Med foreslått bevilgning til fornying vil vedli- etablerte turistveginstallasjoner. keholdsetterslepet reduseres også i 2016. Tiltakene som planlegges fullført i 2016, er attraksjonen Almannajuvet langs Nasjonal turistveg Ryfylke, Torsnesstølen på Gaularfjellet, Planlegging og grunnerverv m.m. Vevang ved Atlanterhavsvegen, Storberget langs Det foreslås 1 844,5 mill. kr til planlegging og vegen til Havøysund, Orre på Jæren samt Skjervs- grunnerverv m.m. i 2016. I tillegg er det lagt til fossen langs rv 13 i Hardanger som i hovedsak grunn om lag 240 mill. kr i ekstern finansiering. finansieres gjennom Vossapakko. Midlene til planlegging vil benyttes til å legge Vøringsfossen langs Nasjonal turistveg Har- til rette for tilstrekkelig planavklaring for priori- dangervidda er en av Norges mest profilerte 2015–2016 Prop. 1 S 67 Samferdselsdepartementet turistattraksjoner. Området rundt fossen har store mangler når det gjelder sikring, tilrettelegging og Post 31 Skredsikring riksveger visuelle kvaliteter. De siste seks årene har det Det foreslås bevilget 662,7 mill. kr til skredsi- skjedd tre dødsulykker. Første etappe ved Fossli kringstiltak på riksvegnettet i 2016. Med dette vil hotell ble startet opp med lokale midler i 2015, jf. 73,1 pst. av rammen i første fireårsperiode av Prop. 117 S (2014–2015). Første etappe skal stå Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp ferdig i 2017, mens hele anlegget etter planen skal etter tre år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 50 stå ferdig i 2020. mill. kr i ekstern finansiering. Reduksjonen på Oppland fylkeskommune og aktuelle kommu- post 31 fra 2015 til 2016 er i tråd med prioriterin- ner har gitt tilsagn om til sammen 40 mill. kr til ger i handlingsprogrammet til Statens vegvesen gjennomføring av reiselivsikonet Gjende og ser- hvor det i første del av perioden er en del større vicebygg langs Nasjonal turistveg Valdresflye. prosjekter som er prioritert parallelt. Ventet totalkostnad er 135 mill. kr. Med godkjente Aktivitetsnivået ved inngangen til 2016 er høyt, reguleringsplaner ligger det til rette for oppstart i og foreslått bevilgning vil i hovedsak bli benyttet 2016 med lokale midler. Andre rasteplasser og til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede ved- utsiktspunkter som forutsettes startet opp i 2016, tatte prosjekter. I tillegg er det funnet rom for mid- er Bukkekjerka på Andøya, Ureddplassen på Hel- ler til anleggsstart for prosjektet E136 Dølstein- gelandskysten og Skreda i Lofoten, samt raste- fonna og Fantebrauta i Rauma kommune i Møre plass ved Sandsfjorden i Ryfylke som gjennomfø- og Romsdal. res med fylkeskommunale midler. Det vises til den korridorvise omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet.

Felles etatsutgifter Det foreslås 380 mill. kr til de felles etatsutgifter Post 34 Kompensasjon for økt for Vegdirektoratet som dekkes innenfor post 30 i arbeidsgiveravgift 2016. Dette omfatter bl.a. arbeid med: Det foreslås bevilget 339,9 mill. kr som kompensa- – Utvikling og drift av IKT-systemer som brukes sjon for økt arbeidsgiveravgift som ble innført 1. i gjennomføringen av prosjekter juli 2014. Tiltakene skal bidra til å redusere tran- – Utvikling av normaler og retningslinjer for sportkostnadene for næringsvirksomhet som bru- planlegging og gjennomføring av utbyggings- ker veg. prosjekter Innenfor rammen prioriteres om lag 115 mill. – Styring av investeringsbudsjettet kr til å videreføre prosjektet rv 77 Tjernfjellet i – Faglig utvikling og kompetanseheving Nordland. Anleggsarbeidene startes i 2016 mot – Faglig støtte til enhetene som gjennomfører tidligere forutsatt i oktober 2015. Prosjektet ven- investeringsprosjektene. tes åpnet for trafikk i 2018. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 7). Ferjefri E39 I tillegg prioriteres 50 mill. kr til å videreføre Det foreslås 30 mill. kr til forskning på bl.a. tek- arbeidene med tiltak for å bedre regulariteten på niske løsninger for fjordkryssinger og samfunns- E6 over Kvænangsfjellet i Troms. Vegen har sterk utvikling, jf. omtale om Forskning og utvikling stigning og dårlig kurvatur og er svært værutsatt, under Andre saker. spesielt i vinterhalvåret. Midlene vil bli benyttet til et forskningspro- Videre vil om lag 130 mill. kr benyttes til å gram som skal bidra til effektive og lønnsomme utbedre flere mindre flaskehalser i Nordland, løsninger langs strekningen. Programmet skal Troms og Finnmark og om lag 30 mill. kr til vurdere samfunnsnytten av prosjektet, hvordan enkelte strekningsvise dekkeleggingstiltak. prosjektet (strekningene/konstruksjonene) kan Av rammen vil om lag 15 mill. kr benyttes til bidra til å få en bedre energibalanse, hvilke kon- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift knyttet til traktsformer som vil være de mest effektive og gi ferjesamband i Nordland, Troms og Finnmark og best kompetanseutnyttelse og tekniske løsninger enkelte ferjesamband i Sogn og Fjordane og Møre for konstruksjonene som skal bygges. Som en del og Romsdal. av forskningsprogrammet er det inngått samarbeid med flere universiteter om finansiering av doktorgradsstipendiater. Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Det foreslås bevilget 25,7 mill. kr i 2016. 68 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre – Halselv – Sandelv – Møllnes (planlagt åpnet for etappen som omfatter nytt lokalt vegsystem i trafikk oktober 2016) området. De gjenstående delene av utbyggingen – Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft (åpnet for tra- av Dronning Eufemias gate vil bli ferdig i 2015, fikk i 2013). mens Bispegata er ventet åpnet for trafikk i 2017/ 2018. Det vises til omtalen under Nærmere om Bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre pro- investeringsprogrammet (korridor 3). sjektene Halselv – Sandelv – Møllnes og Storsand- nes – Langnesbukt. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor Post 36 E16 over Filefjell 8). Det foreslås bevilget 540 mill. kr i 2016. Med dette vil 70,5 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp Bompenger, forskudd og refusjoner etter tre år. Bilistenes bompengebidrag stilt til rådighet via Utbyggingen av E16 over Filefjell omfatter bompengeselskapene er bidrag til å finansiere strekningen mellom Øye i Vang kommune i Opp- utbyggingskostnadene til de ulike vegprosjek- land og Borlaug i Lærdal kommune i Sogn og tene. Med tilskudd menes bidrag fra hovedsakelig Fjordane. Strekningen er delt inn i delstreknin- lokale myndigheter eller næringslivet til å finansi- gene: ere riksvegtiltak. I tilfeller der det ikke er aktuelt – Øye – Eidsbru (planlagt åpnet for trafikk i med lokale bidrag i form av tilskudd, men der det 2018) likevel er sterke ønsker lokalt om raskere opp- – Eidsbru – Varpe bru (åpnet for trafikk i 2012) start av tiltak/prosjekter, kan lokale myndigheter – Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen (planlagt eller andre bidragsytere bidra med forskudd som åpnet for trafikk i 2017) staten betaler tilbake etter nærmere avtale. – Smedalsosen – Maristova – Borlaug (åpnet for I 2014 ble det stilt til rådighet 10 215 mill. kr i trafikk i 2014). ekstern finansiering til å bygge riksveger, fordelt med 9 085 mill. kr i bompenger, 1 010 mill. kr i for- Det prioriteres midler til oppstart av utbyggingen skudd og 120 mill. kr i tilskudd. Dette er om lag av delstrekningen Øye – Eidsbru i Oppland. I til- 400 mill. kr mer enn lagt til grunn i Prop. 1 S legg prioriteres midler til å videreføre utbyggin- (2013–2014), fordi mindreforbruk av bompenger gen av prosjektet Varpe bru – Otrøosen – Smedals- og forskudd tidligere år ble tatt ut i 2014 og nye osen i Sogn og Fjordane. I tillegg er det satt av avtaler ble inngått i løpet av 2014. midler til restfinansiering til prosjektet Smedals- For 2015 ventes ekstern finansiering av tiltak osen – Maristova – Borlaug. Det vises til omtalen på riksveg å utgjøre om lag 10 200 mill. kr, hvorav under Nærmere om investeringsprogrammet bompenger utgjør 8 730 mill. kr. Dette er om lag (korridor 5). 2 600 mill. kr mer enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2014–2015). Endringen skyldes at mindreforbruk av bompenger og forskudd tidligere år blir tatt ut i Post 37 E6 vest for Alta 2015, samt at nye avtaler blir inngått i 2015. Det foreslås bevilget 357,6 mill. kr i 2016. Med For 2016 ventes ekstern finansiering av tiltak dette vil 84,9 pst. av rammen i første fireårsperi- på riksveg å utgjøre om lag 9 275 mill. kr. Av dette ode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være utgjør om lag 900 mill. kr forskudd, om lag 75 mill. fulgt opp etter tre år. kr tilskudd og om lag 8 300 mill. kr bompenger. Utbyggingen av E6 vest for Alta omfatter Det arbeides med sikte på anleggsstart for flere strekningen mellom Storsandnes og Hjemmeluft i nye bompengeprosjekter i 2016. Hvor stort omfan- Alta kommune i Finnmark. Strekningen er delt get av ekstern finansiering vil bli i 2016 avhenger inn i delstrekningene: bl.a. av prosjekter som ennå ikke er lagt fram for – Storsandnes – Langnesbukt (planlagt åpnet for Stortinget. Nye bompengeprosjekter vil være for- trafikk i 2017) ankret i Nasjonal transportplan 2014–2023. – Langnesbukt – Jansnes (åpnet for trafikk i I tabell 5.4 gis en oversikt over bompenger 2009) som er stilt til disposisjon i årene 2002–2014, prog- – Jansnes – Halselv (hoveddelen åpnet for trafikk noser for 2015 og anslag for 2016, fordelt på riks- høsten 2014, mens en delstrekning gjennom og fylkesveger, samt innbetalte bompenger totalt i Talvik sentrum åpnes for trafikk i løpet av årene 2002–2014. 2015) 2015–2016 Prop. 1 S 69 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.4 Bompenger stilt til disposisjon for investeringer og totalt innbetalte bompenger

Mill. 2016-kr Bompenger Bompenger stilt til disposisjon Bompenger Innbetalte stilt til disposisjon fylkesveg (inkl. Oslo stilt til disposisjon bompenger – År riksveg kommune) totalt totalt 2002 2 411 0 2 411 4 636 2003 3 077 0 3 077 4 739 2004 3 301 0 3 301 5 163 2005 4 496 33 4 529 5 788 2006 4 794 17 4 811 5 445 2007 5 290 1 5 291 5 137 2008 6 655 31 6 686 5 754 2009 7 739 118 7 857 6 621 20101 5 350 4 214 9 564 7 176 2011 5 525 4 308 9 833 7 475 2012 7 783 4 185 11 968 8 081 2013 8 222 4 926 13 148 8 750 2014 9 085 4 714 13 799 8 983 2015 Prognose2 8 730 5 200 13 930 2016 Anslag2 8 300 3 600 11 900

1 Gjennom forvaltningsreformen ble 17 120 km veg overført fra staten til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. 2 Tallene for innbetalte bompenger fra trafikantene er basert på etterskuddsvis rapportering fra bompengeselskapene. Prognoser for 2015 og anslag for 2016 foreligger ikke.

Av forutsatte bompenger til investeringstiltak på nominelt om lag 400 mill. kr mer enn året før. Pr. fylkesvegnettet i 2016 er det lagt til grunn at om 1. juli 2015 var 74 bompengeprosjekter enten i lag 1 350 mill. kr vil gå til kollektivtrafikktiltak. Av drift eller vedtatt bygd. Siden 1. januar 2014 er det dette vil om lag 400 mill. kr til Bergensprogram- vedtatt ni nye prosjekter, og to prosjekter er ved- met gå til byggetrinn 2 og 3 på Bybanen. Om lag tatt utvidet. I samme periode er åtte bompenge- 950 mill. kr vil gå til investeringer i kollektivtrafikk prosjekter avviklet. Det er ikke ventet at flere i Oslopakke 3, bl.a. til utbyggingen av Lørenba- bompengeprosjekter vil bli avviklet i 2015. nen, samt forberedende arbeider og ev. anleggsstart for Fornebubanen. Oppgradering av skinne- gang og stasjoner for T-bane og trikk inngår her Bompengereform også. I Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei, Reformer i I tillegg til anslaget for bompenger stilt til dis- veisektoren, omtales regjeringens arbeid med de posisjon på fylkesveg på 3,6 mrd. kr i 2016, er det ulike elementene i bompengereformen. Det ble i forutsatt om lag 800 mill. kr til drift av kollektiv- meldingen lagt til grunn at tre til fem fylkeskom- transport fra Oslopakke 3. munalt eide bompengeselskap som skal stå for bompengeinnkrevingen i framtiden, skal etableres så snart som mulig. Samferdselsdepartemen- Innbetalte bompenger tet har i første halvår 2015 vært i dialog med fyl- Trafikantene betalte om lag 8,5 mrd. 2014-kr i keskommunene om en regionvis inndeling som bompenger på riks- og fylkesveger i 2014. Dette er grunnlag for det videre arbeidet. På bakgrunn av 70 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet denne dialogen sendte departementet brev til fyl- Videre inneholder meldingen en omtale av Sta- keskommunene i september 2015 om hvilke fyl- tens vegvesens ansvar i dagens organisering av keskommuner som skal samarbeide om å etablere bompengesektoren, samt en første vurdering av i alt fem regionale bompengeselskap: hva som kan bli konsekvensene for det framtidige – Øst: Vestfold, Oppland, Hedmark, Buskerud, ansvarsområdet til Statens vegvesen i ny struktur Telemark, Akershus og Østfold i sektoren. Samferdselsdepartementet vil komme – Fjellinjen: Oslo og Akershus tilbake til nærmere vurderinger av dette når flere – Sør/vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Roga- detaljer rundt den framtidige organiseringen er land, Vest-Agder og Aust-Agder fastlagt. – Midt: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Med mål om å få redusert driftskostnadene for Nord-Trøndelag bompengeselskapene vil regjeringen foreta en – Nord: Nordland, Troms og Finnmark. gjennomgang av dagens takst- og rabattsystem. Samferdselsdepartementet tar sikte på at ny takst- Svinesundsforbindelsen er heleid av den norske og rabattstruktur vil tre i kraft samtidig med ren- stat og er et fellesprosjekt mellom norske og sven- tekompensasjonsordningen slik at ny ordning vil ske myndigheter som reguleres av en egen lands- gjelde for prosjekter som inngår i denne. avtale. Selskapet holdes derfor utenfor reformen i denne omgang. Departementet legger til grunn at de respek- Forskudd og refusjoner tive fylkeskommunene samarbeider om å få på Inngåtte forskutteringsavtaler medførte at statens plass de nye selskapene så snart som mulig. I den refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 2015 var på om videre dialogen vil departementet forholde seg til lag 4,1 mrd. kr. Det er ventet at refusjonsforpliktel- fem kontaktpunkter for eierne av de framtidige sene pr. 1. januar 2016 vil være om lag 3,6 mrd. kr. bompengeselskapene, og ikke 19 som i dag. Hver Det foreslås at Samferdselsdepartementet for region er bedt om å orientere til departementet 2016 gis en fullmakt til å inngå avtaler om forskut- om hvordan det videre arbeidet legges opp og sta- tering av midler til vegformål ut over gitt bevilg- tus for dette. Departementet vil komme tilbake til ning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riks- fylkeskommunene om rammebetingelsene for de veginvesteringer, post 31 Skredsikring, post 36 framtidige bompengeselskapene. Rammebetingel- E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, like- sene vil følge av de overordnede føringene for vel slik at samlede refusjonsforpliktelser ikke bompengeinnkrevingen (kostnadseffektiv innkre- overstiger 3,5 mrd. kr, jf. forslag til romertallsved- ving, brukervennlighet, ikke kryssubsidiering, tak. non-profit selskap, tilrettelegging for statlig opp- følging). En rentekompensasjonsordning for bompen- Bindinger gelån skal brukes som insentiv for å sikre gjen- Pr. 1. januar 2016 vil bindingene knyttet til å full- nomføring av bompengereformen, se nærmere føre igangsatte prosjekter utgjøre om lag 61,4 omtale under bevilgningsforslaget til kap. 1330, mrd. kr. Om lag 40,2 mrd. kr skal dekkes med post 75 Rentekompensasjon for bompengelån mv. statlige midler. Med budsjettforslaget for 2016 vil Ordningen er et statlig bidrag til reduserte bom- bindingene pr. 31. desember 2016 utgjøre om lag pengeutgifter i prosjekter som legges inn i de nye 43,1 mrd. kr, hvorav om lag 30,5 mrd. kr skal dek- selskapene. Målet er å redusere bompengebelast- kes med statlige midler. Dette omfatter også nye ningen for trafikantene og legge til rette for en bompengeprosjekter som er lagt fram, men som smidig overgang til ny og mer effektiv organise- ennå ikke er vedtatt av Stortinget. Inkl. refusjons- ring av sektoren. avtaler som ventes inngått før 2016, vil de totale I Meld. St. 25 (2014–2015) omtales også utste- statlige bindingene utgjøre om lag 33,3 mrd. kr. I derfunksjonens oppgaver og ansvarsforhold i tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til dagens organisering. Det redegjøres for hvordan oppfølging av vedtatte bompengepakker og OPS- utstederfunksjonen kan organiseres som én nasjo- prosjekter. nal, flere (regionale) og/eller en eller flere rent Tabell 5.5 viser statlige bindinger på investe- kommersielle utstedere. Dette arbeidet må vurde- ringspostene ved inngangen til 2016, budsjettfor- res i lys av arbeidet med å etablere de nye bom- slag for 2016, bindinger ved inngangen til 2017, pengeselskapene. behov/bindinger i 2017 og 2018 og bindinger etter 2018. 2015–2016 Prop. 1 S 71 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.5 Statlige bindinger til vedtatte prosjekter og prosjekter som foreslås vedtatt i 2016

Mill. 2016-kr Bindinger pr. Forslag Bindinger pr. Behov Behov Bindinger 01.01.2016 2016 01.01.2017 2017 2018 etter 2018 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter - 458,1 - 440 440 - Post 30 Riksveginvesteringer 36 800 14 878,0 27 700 13 400 10 400 8 900 – store prosjekter 29 900 8 103,7 23 100 8 100 6 700 8 300 – programområdene 2 400 2 452,2 1 500 1 200 200 100 – fornying 4 500 1 822,6 3 100 1 600 1 000 500 – planlegging og grunnerverv - 1 844,5 - 1 850 1 850 - – ikke rutefordelte midler - 655,0 - 650 650 - Post 31 Skredsikring riksveger 1 590 662,7 1 140 650 470 20 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika 35 25,7 10 10 0 0 Post 36 E16 over Filefjell 920 540,0 1 070 630 360 80 Post 37 E6 vest for Alta 900 357,6 540 450 90 0 Sum ekskl. refusjoner1 40 245 16 922,1 30 460 15 580 11 760 9 000 Vedtatte refusjonsforpliktelser1 2 3 600 2 800 800 800 1 200 Sum 43 845 16 922,1 33 260 16 380 12 560 10 200

1 Refusjoner i 2016 er inkludert i foreslåtte rammer til de ulike postene. 2 Omfatter ikke ev. nye forskutteringsavtaler i 2016.

Tabell 5.6 viser tilsvarende informasjon for prosjekter som har vært/skal til ekstern kvalitetssikring (KS2). 72 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet Mill. 2016-kr annen finans. sum midler statlige annen finans. sum midler statlige annen finans. sum midler statlige annen finans. sum Tildelt 2016 før 2016 Forslag 2017 Anslag 2017 etter Anslag midler statlige sluttkostnad Prognose for - 845 41- 41 130 764 21 130 350 21 100 350 324 100 250 324 250 393 393 1 2781 603 284 1 2 721 077 1 1 572 184 271 1 261 568 2 6797 850 045 1 20 950 478 1 5 345 523 2 180 724 7 3 1173 355 202 3 4 565 240 23 411 4 420 613 7 2672 489 169 3 1 853 202 117 2 120 26 419 152 100 2 240 7557 450 174 1 860 202 960 26 150 243 152 871 6 210 300 10 82 419 450 4004 967 82 75 610 243 154 2502 383 85 573 50 7277 716 4 375 270 100 520 170 2 205 148 363 220 875 2 180 886 6 930 940 698 1 030 308 306 671 80 85 5204 310 1 806 2 375 025 1 681 2 250 1001 643 500 698 593 020 1 3301 851 940 3 800 1 149 50 3 062 1 742 275 900 713 1 479 250 1 186 1 1 300 314 248 4 1 622 895 64 330 608 1 435 99 130 774 749 660 275 870 990 000 1 550 440 1 088 64 461 99 350 774 726 444 1 900 814 1 905 1 87 50 460 440 390 170 792 440 220 830 87 460 240 123 280 179 792 338 1 461 1 419 746 280 108 746 108 ramme Kostnads- med tilknytninger med vegprosjekter som har vært til KS2 ansand – Stavanger Stavanger – ansand 2 kl. forskuttering/refusjon 2 1 1 Post 30 Riksveginvesteringer Tabell Tabell 5.6 Bindinger knyttet til riks Ørje/Magnor/Riksåsen 2. Oslo – KORRIDOR E18 Riksgrensen/ØrjeOslo – – Momarken E18 Melleby in E18 Knapstad – Retvet, E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefossog rv 35 HønefossHokksund– medtilknytninger Rv 2 Kongsvinger – Slomarka, inkl. forskuttering/refusjon – Stavanger Kristiansand – Grenland – 3. Oslo KORRIDOR E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristi E18 Bjørvikaprosjektet (post 35) – Sky E18 Bommestad E39 Eiganestunnelen – Bergen 4. Stavanger KORRIDOR Trondheim – Ålesund – tilknytninger med Ålesund – Bergen E39 E39 Svegatjørn – Rådal E39 Bjørset – Skei Bergen/Haugesund – arm 5. Oslo med FlorøKORRIDOR til Sogn via E134 Drammen – Haugesund med tilknytninger – Saggrenda E134 Damåsen Århus – E134 Gvammen RyfastRv 13 7 Hønefoss – Bu rvog Rv – Borlaug 52 Gol Rv 7 Sokna – Ørgenvika, inkl. forskuttering/refusjon E16 Sandvika – Bergen med tilknytninger Wøyen E16 Sandvika – E16 Bagn – Bjørgo bru – Smedalsosen (postE6 Varpe 36) E18 Varoddbrua E18 Sandved – Hove E39 – Linnes Rv 23 Dagslett 814 772 70 164 234 150 225 375 90 50 140 18 5 23 2015–2016 Prop. 1 S 73 Samferdselsdepartementet Mill. 2016-kr annen finans. sum midler statlige annen finans. sum midler statlige annen finans. sum midler statlige annen finans. sum Tildelt 2016 før 2016 Forslag 2017 Anslag 2017 etter Anslag midler statlige sluttkostnad Prognose for - 1 450 72 72 50 50 250 200 450 418 460 878 6 6366 818 636 6 2 885 540 1 6 309 728 4 4 828 268 6 5742 578 2 663 3 067 498 3 641 567 4 112 1 7001 742 013 1 2 629 70 211 354 3 310 568 367 4 2 010 163 323 1 761 1 533 200 460 1 696 58 1504 534 9121 926 540 142 600 6 725 200 7502 532 2 773 1 637 466 164 200 1 926 704 350 818 260 84 2 411 103 141 400 21 750 1233 727 276 51 23 105 123 379 818 260 164 658 4901 024 456 3 541 19 280 182 50 651 281 327 1 840 130 78 501 080 942 180 958 358 2 269 1 186 460 19 510 506 350 380 637 65 291 980 130 140 22 55 631 480 402 692 360 506 1 839 500 291 787 330 151 990 1 50 315 318 631 54 545 384 190 787 860 111 318 50 300 190 275 111 159 300 275 277 159 127 277 127 ramme Kostnads- er kun minder innenfor rammen til store prosjekter. 4 vegprosjekter som har vært til KS2 r til Måløy, og Ålesund Kristiansund r til Måløy, ingsramme og kostnadsramme ikke fastsatt. ortinget, men ennå ikke vedtatt. til E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger (korridor 7). 1 3 5 Foreløpig prognose for sluttkostnad – styr Bomepengeopplegget lagt fram for St Bompengeopplegget ennå ikke lagt fram for Stortinget. Inkl. tildelinger innefor rammen Prognose for sluttkostnad og forslag/anslag omfatt Post 30 Riksveginvesteringer Tabell Tabell 5.6 Bindinger knyttet til riks armemed Trondheim 6. Oslo – KORRIDOR tilknytninger med – Trondheim E6 Oslo E6 Minnesund – Skaberud, inkl. forskuttering/refusjon E6 Frya– Sjoa, inkl. forskuttering/refusjon E6 Vindåsliene – Korporalsbrua – SentervegenE6 Jaktøya – Klett E6 Nidelv bru – Grillstad og Kvithammar – Værnes Rv 4 Lunner grense – JarenLygna og inkl.forskuttering/refusjon sør, E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen KORRIDOR 7. Trondheim – Bodø med armer mot Sverige E 6 Trondheim – Fauske med tilknytninger E6 Helgeland sør E6 Helgeland nord Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset – Narvik 8. Bodø KORRIDOR armermed Kirkenes Tromsø – – til Lofoten Finland og Russland Sverige, og mot E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger E6 Hålogalandsbrua,inkl. rassikring E10 Trældal – Leirvik (post 31) Nordkjosbotn Kirkenes tilknytningerE6 med – E6 Sørkjosfjellet E6 Indre Nordnes – Skardalen (post 31) – Møllnes (post 37) E6 Halselv 1 2 3 4 5 E136 Dombås – Ålesund med tilknytninger 74 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

rente på 1,0 pst. Med utgangspunkt i lånetilsagn Post 61 Rentekompensasjon for gitt for årene 2010–2015 på totalt 13 mrd. kr, inne- transporttiltak i fylkene bærer gjeldende rentenivå en ramme på 192,5 I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal mill. kr i 2016. transportplan 2010–2019, ble det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene fra 2010. For årene 2010–2013 var den årlige Post 62 Skredsikring fylkesveger lånerammen på 2 mrd. kr. Ordningen ble videre- Det foreslås bevilget 596,0 mill. kr i 2016. Med ført med en låneramme på 2 mrd. kr i 2014, jf. dette vil 64,4 pst. av rammen i første fireårsperi- Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). For 2015 er ram- ode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være men på 3 mrd. kr. For 2016 foreslås en låneramme fulgt opp etter tre år. I tillegg til bevilgningen kom- på 3 mrd. kr. mer momsrefusjon som fylkeskommunene mottar for sine investeringer. Tabell 5.7 Fylkesfordeling av rentekompensasjon Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommu- Investerings- Rentekompen- nene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil ramme 2016 sasjon for 2016 være ansvarlig for å finansiere de prosjektene som Fylke Mill. kr 1000-kr tilskuddet bidrar til å finansiere, inkl. dekning av Østfold 141,9 8 548 ev. kostnadsøkninger. Fastsatt nytt tilskuddspro- Akershus 234,7 13 777 gram for planperioden 2014–2017 er grunnlag for fordeling av bevilgningen på posten. Oslo 196,3 11 209 Som et tiltak for å utnytte bevilgningene best Hedmark 183,2 10 422 mulig, kan midlene omdisponeres mellom prosjekter i et fylke og midlertidig mellom fylker. Oppland 155,4 8 455 Buskerud 140,5 8 896 Post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger Vestfold 112,9 6 785 Det foreslås bevilget 87,5 mill. kr i 2016 til til- Telemark 113,0 7 819 skuddsordningen for gang- og sykkelveger. Ord- ningen betinger en egenandel på minimum 50 pst. Aust-Agder 83,7 5 092 fra tilskuddsmottaker. Vest-Agder 122,0 6 921 Midlene kan benyttes til fysiske tiltak og tilrettelegging av infrastruktur for mer sykling på kom- Rogaland 220,2 12 969 munale- og fylkeskommunale veger. Dette kan Hordaland 248,4 16 713 være i form av sykkelfelt, gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau, utbedring av kryss og Sogn og Fjordane 116,7 12 007 sykkelparkering. Møre og Romsdal 181,1 12 383 Bevilgningen for 2014 og 2015 ble tildelt samlet våren 2015. Sør-Trøndelag 190,3 11 561 Nord-Trøndelag 140,0 8 888 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Nordland 205,8 14 819 Det foreslås bevilget 983,6 mill. kr i 2016, som er Troms 143,9 9 537 en økning på 289,1 mill. kr fra saldert budsjett Finnmark 70,0 5 699 2015. Økningen er knyttet til oppstart av ny kon- traktsperiode for de fire sambandene rv 13 Lauvik Sum 3 000 192 500 – Oanes og rv 13 Hjelmeland – Nesvik i Rogaland og rv 5 Mannheller – Fodnes og rv 55/rv 13 Hella Det årlige behovet for bevilgninger avhenger av – Vangsnes – Dragsvik i Sogn og Fjordane. Videre rentenivået. På grunn av endringer i rentenivået omfatter økningen helårsvirkningen av kapasitets- er det en nedgang i forhold til saldert budsjett forbedringen i sambandene E39 Halsa – Kane- 2015. Rentekompensasjonen for 2016 er basert på straum og E39 Molde – Vestnes i Møre og Roms- Husbankrenten for lånetilsagn for perioden 2010– dal som ble innført 1. mai 2015. Det er også tatt 2014 som for 2016 er forutsatt til 1,5 pst., og for hensyn til nye myndighetskrav som skal kompen- lånetilsagn gitt fra 2015 er det lagt til grunn en seres i henhold til kontrakt. 2015–2016 Prop. 1 S 75 Samferdselsdepartementet

Ferjetilbudet fra 2015 videreføres i 2016. og for samband hvor det er planlagt innført slik Kostnadene til statens kjøp av riksvegferjetje- betaling. Dette vil i første omgang bli innført ved nester har økt de siste årene, og kostnadsanslag oppstart av nye riksvegferjekontrakter. I ny kon- for framtidige utlysninger tyder på en fortsatt trakt for rv 5 Mannheller – Fodnes og rv 13 kostnadsvekst. Krav til null- eller lavutslippstekno- Vangsnes – Hella – Dragsvik i Sogn og Fjordane logi og bruk av miljø som tildelingskriterium med- er det stilt krav om AutoPASS-regulativ, noe som fører økte kostnader for kommende riksvegfer- legger til rette for å innføre AutoPASS-brikkebeta- jeanbud. Det er satt i gang et arbeid med å utrede ling i kontraktsperioden 2016–2018. og vurdere tiltak for å bidra til å utvikle ferjemar- Om lag 75 pst. av riksvegferjesambandene er kedet på lengre sikt. Ut fra resultater av dette eller skal lyses ut i 2015 og 2016. Regjeringen vil arbeidet vil det vurderes ulike langsiktige tiltak ta i bruk og videreutvikle ny lav- og nullutslipps- for å gi brukerne et godt og sikkert ferjetilbud til teknologi. Staten har i lang tid brukt riksvegfer- riktig pris. Resultatene fra arbeidet vil foreligge i jedriften for å fremme utviklingen av miljøvenn- første halvdel av 2016. lige løsninger i den maritime virksomheten. Ver- Det er lagt til grunn at kjøretøy- og passasjer- dens første batteridrevne bilferje ble satt i drift i takstene økes med gjennomsnittlig 2,9 pst. sambandet E39 Lavik – Oppedal i Sogn og Fjor- Gjeldende konsesjon for ferjesambandet rv 19 dane i 2015. Dette er et resultat av en statlig Moss – Horten løper ut i 2015. Det er inngått kort- utviklingskontrakt, og det vil også framover tidskontrakt for 2016 med krav om fem fartøyer kunne være aktuelt med denne typen utviklings- og et reservefartøy. Dette vil styrke driftsstabilite- kontrakter. I kommende riksvegferjeutlysninger ten i sambandet. Kontrakt for perioden 2017–2026 vil det stilles minimumskrav til miljø. Dette vil er inngått. For å oppfylle miljøkrav og stimulere til sikre lav- og nullutslippsteknologi på ferjene. I til- bedre konkurranse er det besluttet å utsette opplegg vil en kombinasjon av pris og miljø som tilde- start av langsiktige kontrakter i sambandet E39 lingskriterium legge til rette for kostnadseffek- Anda – Lote i Sogn og Fjordane til 2018 og i E39 tive, miljøvennlige løsninger. Det skal være god Mortavika – Arsvågen i Rogaland og E39 Sandvi- balanse mellom å stimulere til utvikling og imple- kvåg – Halhjem i Hordaland til 2019. mentering av ny, framtidsrettet teknologi samtidig Det skal innføres betaling med AutoPASS- som eksisterende fartøy utnyttes på en fornuftig brikke i riksvegferjedriften. Dette vil lette trafikk- måte. avviklingen og gjøre betalingen enklere. Statens vegvesen arbeider i samarbeid med fylkeskommunene for å samordne Nasjonalt ferjekort og Virkninger av budsjettforslaget AutoPASS på ferje. Samferdselsdepartementet Tabell 5.8 viser forventede virkninger av budsjett- har vedtatt et nytt AutoPASS-regulativ som skal forslaget for 2016 på indikatorer for infrastruktur- gjelde for samband med AutoPASS-brikkebetaling standard på riksvegnettet.

Tabell 5.8 Endringer i infrastrukturstandard med budsjettforslaget for 2016

Forslag 2016 Antall km vegnett utbedret med gul midtstripe 23 Antall km firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner åpnet for trafikk 16 Antall km midtrekkverk bygd på to- og trefelts veger 32 Antall skredutsatte strekninger/punkt utbedret 5 Antall km tilrettelagt for gående og syklende 49 Antall holdeplasser for kollektivtransport universelt utformet 32

I 2016 legges det opp til å fullføre utbedring eller Bygging av midtrekkverk er prioritert. På riks- utvidelse av bredden på 23 km veg slik at gul midt- vegnettet er det i 2016 planlagt å bygge midtrekk- stripe kan etableres. Ved utgangen av 2016 man- verk på 32 km to- og trefelts veg og åpning av 16 gler fortsatt om lag 1 625 km av riksvegnettet gul km firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner. midtstripe. Pr. 1. januar 2017 ventes 332 km av riksvegnettet å 76 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet ha midtrekkverk på to- og trefelts veger, og 624 I tillegg forutsettes det etablert forsterket midt- km av riksvegnettet ventes å ha firefelts veg. oppmerking på om lag 250 km på riksvegnettet i I 2016 er det lagt opp til å fullføre 49 km gang- 2016. og sykkelveganlegg, og av dette er 2 km i byer og Målene i Nasjonal transportplan 2014–2023 er tettsteder. nærmere omtalt i Del III. Det legges opp til å oppgradere 32 holdeplasser for kollektivtransport langs riksvegnettet i 2016.

Kap. 1321 Utbyggingselskap for veg

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 70 Tilskudd utbyggingsselskap for veg 1 000 000 86 Driftskreditt 300 000 Sum kap. 1321 1 300 000

Rammene for et eget utbyggingsselskap for veg er – E18 Rugtvedt – Dørdal i Telemark redegjort for i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei – E18 Tvedestrand – Arendal i Aust-Agder – Reformer i veisektoren, jf. Innst. 362 S (2014– – E6 Kolomoen – Brumunddal i Hedmark. 2015). Interimsselskapet Nye Veier AS ble stiftet 4.mai Som omtalt i Meld. St. 25 (2014–2015), er det for- 2015. Selskapets styre skal å ha et operativt sel- utsatt at selskapet skal overta prosjekter etter at skap på plass fra årsskiftet 2015/2016. Regjeringen godkjent kommunedelplan foreligger. Det er ulik har besluttet at selskapet skal lokaliseres i planstatus for prosjektene innenfor den tildelte Kristiansandsregionen. Styret jobber nå bl.a. med porteføljen. For de av prosjektene hvor Statens å rekruttere personell og å finne egnede lokaler. vegvesen har et pågående arbeid med reguleringsplan, forutsettes selskapet å overta arbeidet med forslag til reguleringsplan når selskapet har Post 70 Tilskudd utbyggingsselskapet for tilgang på tilstrekkelig kompetanse, planleggings- veg verktøy m.m. Selskapet kan i tillegg starte arbei- Det foreslås bevilget 1 mrd. kr. Regjeringen leg- det med forslag til reguleringsplan på åtte strek- ger opp til at budsjettbevilgningen skal innfases ninger/prosjekter etter hvert som godkjent kom- med en lineær opptrapping til et langsiktig bevilg- munedelplan foreligger i slutten av 2015/første ningsnivå på 5 mrd. 2016-kr fra og med budsjettet halvår 2016. Etter departementets vurdering gir for 2018. plansituasjonen selskapet nødvendig handlings- Det vil være opp til styret i Nye Veier AS å prio- rom til å foreta prioritering mellom prosjektene. ritere rekkefølgen på utbyggingen av prosjekter innenfor selskapets utbyggingsportefølje og bevilgninger. For å legge til rette for at selskapet Post 80 Driftskreditt skal være operativt med planlegging og utbygging Det foreslås bevilget 300 mill. kr i 2016 til en av prosjekter snarest mulig etter etableringen, har driftskredittordning til utbyggingsselskapet for Samferdselsdepartementet i 2015 lagt opp til at veg. Dette kommer som et tillegg til at selskapet Statens vegvesen forbereder tre prosjekter som gis adgang til å benytte lån ved at det aktuelle selskapet overtar ansvaret for. Vegvesenets forbe- bompengeselskapet tar opp lån og stiller lånte redelser består i prosjektering, tillatelse til å tiltre midler til disposisjon for selskapet etter samme nødvendig eiendom, avklare bompengebetaling opplegg som når bompengeselskapene stiller lokalt med forslag til bompengeproposisjoner, og lånte midler til disposisjon for Statens vegvesen. å utarbeide konkurransegrunnlag for utlysning av Ordningen vil sikre at selskapet har tilstrekkelig oppdrag. De tre utbyggingsprosjektene er: likviditet til å håndtere løpende utbetalinger, og er 2015–2016 Prop. 1 S 77 Samferdselsdepartementet avgrenset til kortsiktige lån med løpetid på inntil 12 måneder. Selskapets utbyggingsplaner for det Fullmakt til å opprette selskapet og inngå avtaler enkelte år må utarbeides basert på selskapets med selskapet ordinære finansielle rammer som består av stat- Som omtalt i Meld. St. 25 (2014–2015), vil Sam- lige bevilgninger og bompenger stilt til disposi- ferdselsdepartementet be om fullmakt til å opp- sjon. rette selskapet og inngå avtale med selskapet om Lånemodellen som er benyttet for de regionale utbygging av oppstartsporteføljen til selskapet. helseforetakene, skal legges til grunn. Dette inne- Det vises til romertallsvedtak. bærer bl.a. at midlene settes på egen, ikke rente- Regjeringen legger opp til at utbyggingssel- bærende konto i Norges Bank inntil det er bruk skapets oppstartsportefølje blir som omtalt i for dem. Meld. St. 25 (2014–2015), og består av uutbygde prosjekter på strekningene: – E39 Lyngdal – Ålgård i Vest-Agder og Roga- Fullmakter gjeldende for utbyggingsselskapet for land veg – E39 Søgne – Lyngdal i Vest-Agder Regjeringens mål med utbyggingsselskapet for – E18/E39 Kristiansand – Søgne i Vest-Agder veg er å bidra til mer helhetlig utbygging, større – E18 Langangen – Grimstad i Telemark og Aust- kostnadseffektivitet, økt merverdi og tydeligere Agder prioritering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet – E6 Kolomoen – Moelv i Hedmark ved valg av utbyggingsrekkefølge. For å legge til – E6 Moelv – Lillehammer – Ensby i Hedmark og rette for dette foreslås det at Samferdselsdeparte- Oppland mentet får fullmakt til å pådra staten forpliktelser – E6 Ulsberg – Melhus i Sør-Trøndelag for framtidige budsjetterminer, slik at årlige for- – E6 Ranheim – Åsen i Sør- og Nord-Trøndelag. pliktelser ikke overstiger 5 mrd. kr og den samlede rammen ikke overstiger 20 mrd. kr, jf. forslag I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. til romertallsvedtak. En fullmaktsramme på 20 1 S (2014–2015) er det forutsatt anleggsstart for mrd. kr vil kunne gi selskapets styre tilstrekkelig prosjektet E6 Vindåsliene – Korporalsbrua i løpet fleksibilitet og anledning til å utvikle en utbyg- av 2015, dvs. før Nye Veier AS formelt er oppret- gingsstrategi som tillater strekningsvise prosjektet. For at utbyggingsselskapet skal kunne utar- ter med store entreprisekontrakter, herunder beide selvstendige gjennomføringsplaner for de bruk av totalentrepriser og samspillsentrepriser. prosjektene selskapet får overført, foreslår regje- Fullmakten vil legge grunnlaget for en avtale mel- ringen at prosjektet ikke tas inn i selskapets porte- lom staten ved Samferdselsdepartementet og følje, men bygges ut i regi av Statens vegvesen, jf. utbyggingsselskapet om bygging av prosjektene i omtale av prosjektet under Nærmere om investe- selskapets portefølje. ringsprogrammet (korridor 6). Selskapet er pliktig til å drive økonomisk forsvarlig, herunder legge opp virksomheten innenfor de fullmakter som er gitt av Stortinget. 78 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. 4320 Statens vegvesen

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Salgsinntekter m.m. 200 028 178 089 183 300 02 Diverse gebyrer 418 446 349 683 358 000 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper 135 713 100 000 102 800 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 1 210 16 Refusjon av foreldrepenger 45 480 17 Refusjon lærlinger 577 18 Refusjon av sykepenger 76 323 Sum kap. 4320 877 777 627 772 644 100

av kjøretøy og utstedelse av fellesskapsløyver for Post 01 Salgsinntekter m.m. nasjonal og internasjonal vegtransport. Gebyrene Det foreslås budsjettert med inntekter på 183,3 justeres i henhold til den generelle prisstigningen. mill. kr i 2016. Omfanget av oppgaver og aktivite- Merinntektsfullmakten for posten foreslås ter som Statens vegvesen har ansvaret for, varie- videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. rer over tid. Det er derfor knyttet stor usikkerhet Det vil i 2016 foretas en gjennomgang av geby- til inntektene. De største inntektskildene er salg rene i henhold til bl.a. prinsippet om kostnadsrik- av oppslag i Autosys og salg av kjennemerker. tighet. Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper Det foreslås budsjettert med inntekter på 102,8 Post 02 Diverse gebyrer mill. kr. Inntektene dekker de faktiske utgifter Det foreslås budsjettert med inntekter på 358 mill. som kjøretøyer har påført, bl.a. vegutstyr, og som kr i 2016. De gebyrbelagte tjenestene omfatter belastes forsikringsselskapene. Omfanget av for- praktiske og teoretiske førerprøver, førerkortut- sikringsskader er vanskelig å anslå og vil variere stedelser, utstedelser av dagsprøvekjennemerker, fra år til år. Det er derfor vanskelig å fastsette inn- utstedelse av ADR-kompetansebevis og kompe- tektskravet i budsjettet. tansebevis for yrkessjåfører, utlevering av inn- Merinntektsfullmakten for posten foreslås dratte kjennemerker, myndighetskontroller, utste- videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. delse av digitalt fartsskriverkort, typegodkjenning

Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 90 Avdrag på lån 25 000 25 000 25 000 Sum kap. 4322 25 000 25 000 25 000 2015–2016 Prop. 1 S 79 Samferdselsdepartementet

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen Post 90 Avdrag på lån skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsva- Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni rende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsde- 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. partementet legger til grunn at Norges andel av Utbyggingen ble finansiert med statlige lån. Sverige nettoinntektene i 2016 vil være om lag 60 mill. kr. og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis 450,3 Av dette vil 25 mill. kr gå til avdrag på lån i hen- og 428,8 mill. norske kr ved utløpet av 2014. Bom- hold til nedbetalingsplan i fastrenteavtalen. pengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele det norske lånet fram til og med 2016.

Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 80 Renter 46 552 29 000 28 000 Sum kap. 5624 46 552 29 000 28 000

at kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan overhol- Post 80 Renter des. Dette ivaretas bl.a. gjennom døgnhvileplasser Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter på for tungtransporten. det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. Ved inngangen til planperioden for Nasjonal omtale under kap. 4322, post 90. Det er budsjet- transportplan 2014–2023 var det etablert 15 døgn- tert med 28 mill. kr i renter i 2016. For 2013 ble hvileplasser på riksvegnettet. Ved utgangen av 16,1 mill. kr i renter betalt inn først i januar 2014, 2015 vil antallet ha økt til 29. De aller fleste plas- og ble derfor regnskapsført i 2014, jf. Prop. 93 S sene er etablert med statlige tilskudd basert på (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- avtaler med servicebedrifter (bensinstasjoner og ger i statsbudsjettet 2014. serveringssteder) og private utbyggere. I 2016 vil ytterligere 8–10 nye døgnhvileplasser bli tatt i Andre saker bruk. Det vil inntil videre være variasjoner på lands- AutoPASS sentralsystem basis med hensyn til avstand og kjøretid mellom Statens vegvesen startet i 2010 opp en anskaffel- plassene. Regjeringen opprettholder målet på om sesprosess for å erstatte dagens leide system for lag 80 døgnhvileplasser på riksvegnettet innen bompengeinnkreving med et eid sentralsystem. I 2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Dette vil med- desember 2013 ble det inngått en avtale med IBM føre at kjøretiden mellom de fleste plassene på om å utvikle en nytt sentralsystem for bompenger, sikt vil være maksimalt to timer. AutoPASS Grindgut. Dette var planlagt å være ferdig ved utgangen av 2015. Arbeidet med prosjektet ble stoppet i juli 2015 og kontrakten med IBM Grunnundersøkelser og kartlegging av kvikkleire hevet. Statens vegvesen valgte å stoppe prosjektet God arealplanlegging er grunnlaget for god risiko- som følge av det etaten vurderer som manglende håndtering av naturfarer. Kartlegging av flom- og kontraktsoppfølging fra IBM som leverandør. skredfare er sentralt for både vedlikehold og vide- Det er satt i gang et arbeid med å utarbeide reutvikling av viktig infrastruktur og samtidig et grunnlag for en ny framtidig løsning for bompen- viktig grunnlag for samfunnsutvikling på lokalt geinnkreving. nivå. Det er behov for å videreføre og forsterke kartlegging og samling av alle offentlige data om grunnforhold, herunder å utarbeide kart over Hvileplasser for tungtransporten faresoner i kvikkleireområder i Norge. Kart som For å kunne avvikle tungtransporten på en effek- viser kjente kvikkleiresoner, er tilgjengelig i Nor- tiv og sikker måte er det viktig å legge til rette for ges vassdrags- og energidirektorats kartportal 80 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet www.skrednett.no. Transportetatene vil videre- Departementet vil bli holdt løpende orientert føre samarbeidet med kommunene om å innar- om status og framdrift i alle deler av arbeidet og beide hensyn til flom og ras i kommunenes areal- vil følge arbeidet tett. planer. Når det gjelder anbefalingene knyttet til Dagens samarbeid mellom Statens vegvesen obduksjon av trafikkdrepte og UAG-legens tilgang og andre eiere av grunnundersøkelser og Norges til helseopplysninger, vil videre arbeider med vassdrags- og energidirektorat vil videreutvikles dette bli initiert fra departementet. Det vil her gjennom forpliktende avtaler om utveksling og være behov for tett samarbeid med andre aktører utlevering av data, bl.a. gjennom nettstedet som bl.a. helsemyndigheter og politiet. www.nadag.no. Dette vil sikre at allerede eksisterende informasjon blir videreformidlet. Rutiner for planforvaltning og omfang av grunnundersø- Kompetanse og kapasitet kelser gjennomgås for å sikre veginfrastrukturen Statens vegvesen skal ha riktig kompetanse og bedre mot kvikkleireskred. kapasitet for å gjennomføre oppgavene mest mulig effektivt og med riktig kvalitet. De siste årene har bemanningen i Statens vegvesen økt på Statens vegvesens deling av informasjon fra grunn av et høyere aktivitetsnivå. Antall hele stil- ulykkesanalysearbeidet linger i Statens vegvesen økte fra 6 807 i 2013 til Samferdselsdepartementet besluttet i mai 2014 å 7 036 pr. 31. desember 2014. Statens vegvesen vil nedsette et uavhengig utvalg som skulle vurdere analysere nærmere hvilke planleggings- og bygg- hvordan Statens vegvesen har praktisert offentlig- herreoppgaver som det er hensiktsmessig å gjøre het og deling av informasjon fra ulykkesrappor- i egen regi, og hvilke oppgaver som skal utføres tene til politi, presse, pårørende og andre interes- av eksterne. Etaten har utarbeidet en strategisk serte. Utvalget avga rapport i juni 2015. kompetanseplan for perioden 2014–2017 som skal Utvalget ga i rapporten en rekke anbefalinger gi etaten forutsigbarhet med hensyn til hva som til forbedringer av Statens vegvesens ulykkesana- er behovet for framtidig kompetanse og kapasitet. lysearbeid. Departementet har bedt Statens veg- Kompetanseplanen, sammen med bemannings- vesen følge opp anbefalingene i rapporten. analyser av turnover og aldersframskriving, viser Statens vegvesen har på denne bakgrunn ned- behov for å sikre kompetanse særlig innenfor satt en prosjektgruppe for å følge opp rapporten. kjerneområdene planlegging, anleggsvirksom- Flere av forholdene som påpekes i rapporten, inn- het, drift og vedlikehold. går i prosjektet. Innledningsvis vil prosjektet prio- Statens vegvesen utvikler og dreier kompetan- ritere å få på plass nye og godt forankrete ret- sen mot disse kjerneområdene gjennom å styrke ningslinjer for innhenting av informasjon fra tra- innsatsen for å rekruttere relevant kompetanse. fikkulykker. Eksterne samarbeidspartnere, som Dette gjøres gjennom målrettet intern opplæring politiet, vil bli involvert i arbeidet og forslag vil bli og gjennom samarbeid med eksterne institusjoner sendt på høring før ferdigstillelse. Prosjektet vil i som NTNU. I 2016 skal Statens vegvesen videre- tillegg følge opp anbefalingen om å se nærmere på føre samarbeidet med andre statsetater der det er hvordan Statens vegvesen bør innrette sitt arbeid felles opplærings- og kompetanseutviklingsbehov. med kunnskapsinnhenting og analyse av trafikku- Innen trafikant- og kjøretøyområdet vil det i lykker framover. takt med utviklingen av digitaliserte tjenester og Utvalget pekte i rapporten på at det i forbin- selvbetjeningsløsninger være et behov for å endre delse med arbeidet var vanskelig å få tilgang til kapasitet og kompetanse. Statens vegvesens eget dokumenter som utvalget hadde behov for. Depar- trafikant- og kjøretøystudium ivaretar kompetan- tementet ser alvorlig på dette, og det inngår i pro- seutvikling for etatens medarbeidere på dette sjektets mandat å evaluere hvordan Statens vegve- området. sen bistod utvalget underveis i dets arbeid. Pro- I 2014 ble det kjøpt eksterne tjenester for om sjektet skal etter planen ferdigstille sitt arbeid i lag 3,9 mrd. kr. Av dette var 86 pst. knyttet direkte løpet av 2016. til kjerneoppgavene i Statens vegvesen, bl.a. plan- Statens vegvesen vil videre følge opp tilrådning- legging og utbygging av veger, drift og vedlike- ene om å se nærmere på etatens rutiner for doku- hold av veger, forvaltningsoppgaver og trafikant- menthåndtering/arkivering og styrke opplærings- og kjøretøyoppgaver. De resterende 14 pst. gikk aktiviteten knyttet til hvordan rettspleien funge- til ulike støtte- og ledelsesfunksjoner. Utgiftene rer. Disse oppfølgingspunktene håndteres utenfor var fordelt på: prosjektet. 2015–2016 Prop. 1 S 81 Samferdselsdepartementet

– Planlegging og byggherreoppgaver – 3 mrd. Statens vegvesen har gjennomgått sin praksis ved kr. Disse kjøpene er knyttet til behovet for kjøp fra konsulenter innen planlegging, prosjekte- kapasitet og er dermed avgjørende for å bruke ring og byggeledelse. En rekke forbedringstiltak Statens vegvesens bevilgninger. er identifisert og vil bli gjennomført fortløpende. – Kjerneoppgaver, bl.a. strategisk planlegging, Tabell 5.9 viser utviklingen i kjøp av eksterne trafikant- og kjøretøyområdet m.m. – 350 mill. tjenester i Statens vegvesen fra 2010, og fordelingen kr. mellom planlegging og byggherre, øvrige kjerne- – Støtte- og ledelsesfunksjoner som IKT, organi- oppgaver samt støtte og ledelse. sasjonsutvikling, forvaltning av eiendommer og kompetanseutvikling – 540 mill. kr.

Tabell 5.9 Kjøp av eksterne tjenester i Statens vegvesen

Mill. 2016-kr Planlegging og Øvrige Støtte- og År Totalt byggherre kjerneoppgaver ledelsesfunksjoner 2010 2 250 1 530 300 420 2011 2 540 1 780 325 435 2012 3 010 2 080 345 585 2013 3 470 2 580 315 575 2014 3 930 3 040 350 540

Tallene omfatter anskaffelser til riksveger og Sta- bidrag for å styrke evnen til å ivareta samfunnssik- tens vegvesens bruk av konsulenttjenester ved kerhet og beredskap på nasjonalt nivå. forvaltningen av fylkesveger. Økningen er i all Behov for trafikkstyring øker parallelt med hovedsak innenfor planlegging og byggherre. innføringen av intelligente transportsystemer. For å sikre samordning og effektivitet skal det utvikles felles spesifikasjoner for trafikkstyring i en Utvikling av vegtrafikksentralene egen håndbok. På teknisk side skal det etableres Statens vegvesen har i dag fem vegtrafikksentra- nasjonale spesifikasjoner for styring, regulering ler, en i hver region. Det er etablert et prosjekt for og overvåkning av installasjoner og objekter. samordning, utvikling og effektivisering av Servicen overfor publikum og de øvrige bru- vegtrafikksentralene. kerne av vegtrafikksentralene skal være best Prosjektet vil pågå i perioden 2015–2018. mulig. Statens vegvesen skal derfor arbeide med å Overordnet skal det bidra til å etablere en samord- styrke denne. net tjeneste fra vegtrafikksentralene, uavhengig av hvilken av de fem sentralene som utfører oppgaven. Sentralene skal på sikt være i stand til å ta ITS og trafikkinformasjon over for hverandre når situasjonen krever dette, I tillegg til tradisjonelle vegmeldinger har Statens for eksempel ved krisesituasjoner eller kapasitets- vegvesen en tjeneste som gjør data om veg og tra- problemer. fikk tilgjengelig i sann tid. Tjenesten er basert på I 2016 skal arbeidet med en teknisk samord- en internasjonal standard. Denne standarden gir ning og en samordning av prosedyrer for vegtra- mulighet for å kunne etablere språkuavhengige fikksentralene startes opp. Det skal innføres et tjenester til trafikantene på tvers av landegrensene hendelsesbasert toppsystem som bidrar til å inte- i Europa. Det er allerede i gang slik utveksling av grere sentralene. Det hendelsesbaserte toppsys- trafikkinformasjon med våre naboland. Siden 2014 temet vil utgjøre en felles brukerflate for alle tra- har Statens vegvesen tilbudt sanntids værdata, fikkoperatørene, uavhengig av hvilken vegtrafikk- reisetider, kamerabilder samt vegmeldinger som sentral de tilhører. Dette gir grunnlag for felles inneholder informasjon om hendelser, vegarbeid prosedyrer og samordning, og vil være et viktig og kjøreforhold. Data er tilgjengelig for private tje- nestetilbydere, media og andre aktører som er 82 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet interesserte i å benytte offisielle veg- og trafikk- Statens vegvesen har flere metoder for å gjen- data i sine løsninger. nomføre risikovurderinger. For å sikre en helhet- Statens vegvesen skal utvikle tjenester videre lig tilnærming til risikostyring vil det i 2016 bli med ny funksjonalitet og informasjon. All veg- og fastsatt et overordnet rammeverk i Statens vegve- trafikkinformasjon blir tidlig i 2016 gjort lettere til- sen: gjengelig på kart på vegvesen.no. Samtidig vil Sta- – Utvikle enhetlig organisering og styring og tens vegvesen også starte en tjeneste som varsler sette standarder for fagområdene om hendelser på viktige deler av vegnettet. Denne – Sikre at beredskapsansvar og beredskapsopp- varslingen vil gjøre Statens vegvesens vegmeldinger gaver er identifisert for å bidra til et helhetlig mer aktuelle og tilgjengelige for trafikantene. Dette risikobilde for etaten. er en oppfølging av EUs ITS-direktiv. For å nå ut til trafikantene med viktig informa- For å styrke evnen til å forebygge og håndtere sjon langs vegen som f.eks. omkjøring ved hendel- uønskede hendelser samarbeider Statens vegve- ser eller vegarbeid, vanskelige kjøreforhold og sen med en rekke andre virksomheter og etater, annen trafikksikkerhetsrelatert informasjon har bl.a. gjennom en nasjonal og landsdekkende Statens vegvesen satt opp elektroniske tavler ved skredvarsling. I forlengelsen av samarbeidet mel- viktige kryss på hovedvegnettet. Når de ikke er i lom NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen i bruk til slike formål, blir de benyttet til å infor- NIFS-prosjektet vil Norges vassdrags- og energi- mere om reisetid ved registrert forsinkelse. Dette direktorat ta et initiativ til å videreføre arbeidet er tatt i bruk i Oslo-området og langs E18 i Vest- med naturfare og klimatilpasning. Statens vegve- fold og kan enkelt tas i bruk på andre aktuelle sen fornyer kontinuerlig beredskapsplanene for strekninger og byområder. naturfare. Det er behov for et tverrsektorielt samarbeid for å videreutvikle geo- og klimadata med tilhørende databaser og systematisk overvåke og Samfunnssikkerhet dokumentere hendelser. Klima 2050 er et nytt sen- Det overordnede målet for samfunnssikkerhetsar- ter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som kan beidet er å forebygge uønskede hendelser og min- bli en viktig arena for dette arbeidet. ske følgene av disse hvis de skulle oppstå. Statens I 2016 vil Statens vegvesen også bidra til å vegvesen skal under alle typer kriser prioritere å styrke samordning og samarbeid mellom etater, sikre samfunnets behov for transport ved å sikre fylkesmenn, kommuner, og regionale og lokale framkommelighet på vegnettet og tilgang til eta- nødetater. Det er lagt opp til at fylkeskommunene tens nasjonale registerdata. Videre skal Statens deltar i opplæring og øvelser. Det er etablert et vegvesen arbeide for en samordnet styring og kri- samvirkeforum for arbeidet med samfunnssikker- seledelse i egen etat, mot andre myndighetsområ- het mellom transportetatene og Avinor AS som i der og samvirkeaktører. 2016 skal legge til rette for nettverksbygging og Statens vegvesen har ansvaret for beredskap gode samarbeidsrelasjoner, sikre samordning og og krisehåndtering på riksvegnettet. Beredskap god rolle- og ansvarsforståelse samt bidra innen- og krisehåndtering på fylkesvegnettet ivaretas av for FoU-arbeid. Statens vegvesen gjennom de avtalene som er inn- Statens vegvesen viderefører i 2016 arbeidet gått med fylkeskommunene. Gjennom avtalene med Samferdselsdepartementets risiko- og sår- håndterer Statens vegvesen hendelser på fylkes- barhetsanalyser i samferdselssektoren (SAMROS). veg slik at skade på liv og helse, miljø og materi- Arbeidet kartlegger sårbarheter i vegnettet og elle verdier hindres eller begrenses, og framkom- identifiserer tiltak for å redusere disse. Oppdate- meligheten ivaretas på best mulig måte. ring og bruk av resultatene vil inkluderes i etatens Under kriser og i beredskapssammenheng styringsprosesser. Resultatene benyttes også som utgjør Statens vegvesens nasjonale registerdata innspill til utredningene i forkant av Nasjonal en viktig informasjonskilde. Utlevering av motor- transportplan 2018–2029, som grunnlag for plan- vogn- og førerkortdata, bruinformasjon, mv. til prosesser og utarbeidelse av driftskontrakter, og egen virksomhet og samvirkeaktører bidrar til å som beslutningsstøtte for prioritering av tiltak i styrke beredskapen. For å sikre dataene skal Sta- arbeidet med Nasjonal transportplan, handlings- tens vegvesen ha kunnskap om cyberkriminalitet, program og budsjetter, samt implementering og hindre uautorisert tilgang til dataene og håndtere vedlikehold av tiltak og beredskapsplaner. Resul- omfattende og langvarig brudd/bortfall av elek- tatene er også et viktig verktøy for erfaringsover- tronisk kommunikasjon og strøm. føring mellom ulike fagmiljøer i etaten. 2015–2016 Prop. 1 S 83 Samferdselsdepartementet

I 2016 vil Statens vegvesen foreta en gjennom- Det prioriteres å ha redundante IKT-nett for å gang for å identifisere ev. nye objekter som er kri- håndtere lokale brudd, og vegtrafikksentralene tiske for samferdselssektoren eller samfunnet for skal integreres bedre i krisehåndteringen. øvrig (SAMROS II) og etablere forebyggende til- Endringer i klima vil bli tatt hensyn til i risikoana- tak og beredskapsplaner for objektene. Videre vil lyser for spesielt sårbare konstruksjoner. det i 2016 bli sett på samordning av beredskapsplaner med nærliggende objekter som er underlagt objektsikkerhetsforskriften. Forskning og utvikling Strategiske overordnede risiko- og sårbar- Forskning og utvikling (FoU) som er initiert av hetsanalyser (SOROS) for Statens vegvesen vil i eller utført i Statens vegvesen, skal være rettet 2016 bli fulgt opp i samsvar med tiltaksplanen. De mot hovedmålene i transportpolitikken. Hovedsat- viktigste temaene for 2016 vil være: singene i arbeidet gjennomføres i større – Redundans for vegtrafikksentraler forsknings- og utviklingsprogrammer som går – Tilgang til registerdata under kriser over 4–5 år. I tillegg til dette gjennomfører etaten – Knytte Vegdirektoratet og vegtrafikksentral andre prosjekter og deltar i internasjonalt øst til lavgradert kommunikasjonsnett. forskningsarbeid. Totalt er det budsjettert med 130 mill. kr til Arbeidet med å oppgradere til nye typer reserve- kjøp av FoU-tjenester i 2016 fordelt på postene 23 brumateriell videreføres i 2016. Arbeidet omfatter og 30 på kap. 1320. Inkludert i foreslått ramme er anskaffelse av hurtigmonterbare elementbruer, 30 mill. kr til prosjektet Ferjefri E39. samt bygningsmessige forbedringer av lagrene. Statens vegvesens egeninnsats for å følge opp Statens vegvesens hovedlager er oppgradert, noe og gjennomføre FoU-kontrakter med forsknings- som gir bedre logistikk og kortere reaksjonstid. institutter, universiteter og høgskoler utgjør om Tilsvarende oppgradering av de regionale lagrene lag 65 mill. kr. vil gi en ytterligere forbedring. Statens vegvesen I 2016 videreføres arbeidet på følgende områ- samarbeider med Jernbaneverket, Forsvaret og der gjennom pågående FoU-programmer: det svenske Trafikverket i dette arbeidet. – Smartere vegtrafikk med ITS (intelligente I 2016 vil Statens vegvesen styrke kompetan- transportsystemer) med vekt på krav i EUs sen innen informasjonssikkerhet og IKT-sikker- ITS-direktiv og utnyttelse av kooperative het. Etaten er i gang med å utarbeide rammever- systemer ket til styringssystem for informasjonssikkerhet, – Trafikksikkerhet med vekt på potensialstudier og dette arbeidet vil styrkes ved detaljering og for ytterligere reduksjon i drepte og hardt implementering i organisasjonen. Sikkerhetskul- skadde tur og bevisstgjøring av informasjonens verdi og – Lavere energibruk i Statens vegvesen håndtering av denne vil vektlegges i dette arbei- –Vinterdrift det. – Vegplanlegging og utforming av trafikksikkert Det etablerte samarbeidet mellom Avinor AS, terreng langs vegen Kystverket, NSB AS, Jernbaneverket og Statens – Kartlegging av utslipp og virkemidler mot kli- vegvesen om Computer emergency response magasser og andre avgassutslipp fra kjøretøyer team (CERT) vil følges opp. Hendelsesmøter – Tiltak for å endre transportmiddelfordeling i skjer ved møter i NORCERT-regi to ganger i året. byområder. Ved enkelte hendelser kan det være hensiktsmessig at det opprettes en møteplass hvor partene Det blir igangsatt to eller tre nye FoU-program- kan dele og sikre informasjonen som utveksles. mer i 2016 basert på forprosjekter som ble gjen- Den interne oppfølgingen av varsler skjer gjen- nomført i 2015. Mulige temaer er: nom etatens Incident Response Team (IRT). – Levetidskostnader og effektiv vegbygging Statens vegvesen har utarbeidet en standard – Masser og vegetasjon mal for databehandleravtaler som i løpet av 2016 –Bylogistikk skal implementeres i organisasjonen. Dette vil – Trafikkteknikk. føre til økt bevissthet rundt hvilke persondata som behandles på etatens vegne, og hvilke krav Ut over Statens vegvesens ordinære FoU-virksom- som stilles til behandlingen. het vil det i de nærmeste årene bli gjennomført en Videre vil etaten revidere og fastsette bered- omfattende forskningsvirksomhet knyttet til utvik- skapsplaner som beskriver krisehåndtering ved lingen av Ferjefri E39. I dette prosjektet vil det ved bortfall av elektronisk kommunikasjon og strøm. siden av å utrede ulike løsninger for fjordkryssing- 84 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet ene, være behov for forskning innen fagområder tillatt for tømmervogntog med 60 tonn totalvekt som samfunnsutvikling, gjennomføringsstrategier, med unntak av noen delstrekninger i Oslo by. I tre energiutvinning og -utnyttelse. Med bakgrunn i andre fylker vil alle riksvegene være tillatt for 60 kartlagte forskningsbehov innen de tekniske fag- tonn med unntak av noen få korte strekninger. områdene, er det initiert flere doktorgradsstillinger Riksvegstrekninger som inntil videre ikke kan ved universitet. Samtidig vil det bli satt i gang åpnes for tømmervogntog, ligger på Vestlandet, i forskningsprosjekter for å belyse utfordringer for Midt-Norge og i Nord-Norge. Flere av disse vil bli de mest krevende fjordkryssingene. Dette vil bidra åpnet i 2016 som følge av forsterkningstiltak, nye til å utvikle Norge som teknologinasjon. bruer og sluttføring av styrkeberegninger på en Statens vegvesen har etablert en tett dialog og del større bruer. samarbeid med Norges forskningsråd og Innova- Arbeidet med å identifisere flaskehalser for sjon Norge og deltar gjennom dette samarbeidet i tømmertransporten på fylkesvegnettet har vist prosjekter som er nyttig for samferdselssektoren. seg å være langt mer omfattende enn antatt. Så Flere prosjekter gjennomføres i et internasjo- langt har arbeidet vært prioritert i de områdene nalt samarbeid. I Norden skjer samarbeidet innen- som er viktigst for skognæringen. Det har vært for NordFoU-paraplyen, mens samarbeid på euro- god dialog med næringen i disse områdene. Innen peisk nivå ivaretas gjennom den europeiske vegdi- utgangen av 2015 vil det bli levert rapporter til de rektørunionen CEDR (Conference of European fleste fylkeskommunene som et foreløpig grunn- Directors of Roads). I tillegg til EUs åttende ram- lag for å kunne vurdere prioritering av midler til meprogram Horizon 2020, deltar Statens vegve- utbedring av flaskehalser. sen i ERA-NET Plus-programmet INFRAVATION. I april 2015 var 65 pst. av fylkesvegnettet åpnet Dette programmet skal bidra til å utvikle infra- for tømmervogntog med 22 eller 24 meters lengde struktur og infrastrukturelementer for å møte og 20 pst. for 60 tonn totalvekt og 9 pst. for 56 tonn framtidens utfordringer og involverer aktører totalvekt. 39 pst. av det totale fylkesvegnettet i både i og utenfor Europa. Det søkes et bredt sam- Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland er tillatt arbeid med industrien. for 60 tonn totalvekt. Tilsvarende tall er 44 pst. for Statens vegvesen har styrket innovasjonsarbei- Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og det i egen organisasjon og viderefører et innova- Vest-Agder og 10 pst. for Møre og Romsdal og sjonsprogram i 2016. Dette er i første omgang et Trøndelagsfylkene. På Vestlandet og i Nord- internt program, men målet er å utvide det med Norge er det foreløpig en liten andel av fylkesveg- eksterne samarbeidsparter. nettet som er åpnet for tømmervogntog. Arbeidet som Statens vegvesen har gjort så langt, gir grunnlag for å åpne en større andel av Tømmertransport fylkesvegnettet for tømmervogntog. I 2013 ble det vedtatt forskriftsendringer som øker Statens vegvesen viderefører arbeidet med tillatt lengde på tømmervogntog fra 22 til 24 meter kontroll av tillatt brukslast på fylkesvegbruene. og tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn. I Prop. 149 S De aller fleste bruene skal være kontrollert i løpet (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- av 2016. Dette vil vise hvilke veger som kan åpnes ger i statsbudsjettet 2013 ble det bevilget 90 mill. kr for tømmervogntog, og hvilke som må utbedres til å utbedre flaskehalser på riksvegnettet. I tillegg før dette er mulig. For at fylkeskommunene skal ble det bevilget 10 mill. kr til nødvendige bereg- kunne prioritere utbedringer, er det viktig at ninger for å kunne kartlegge flaskehalser for tøm- næringen dokumenterer hvor de største besparel- mertransporten på fylkesvegnettet. sene kan oppnås. Norges skogeierforbund har Oversikter fra april 2015 viser at 85 pst. av riks- etablert et prosjekt som vil gi en oversikt over de vegnettet er åpnet for tømmervogntog med 22 viktigste vegene, slik at det blir enklere for fylkes- eller 24 meters lengde og 53 pst. for 60 tonn total- kommunene å vurdere prioritering av tiltak. vekt. Statens vegvesen har fullført gjennomgangen av nesten samtlige bruer på riksvegnettet Nærmere om investeringsprogrammet mht. brukslast. Denne gjennomgangen sammen med forsterkningstiltak og bygging av bruer vil gi Investeringer på riksvegnettet en betydelig forbedring for tømmertransporten. I Samferdselsdepartementets forslag til investe- oktober 2015 vil nesten 100 pst. av riksvegnettet ringsprogram for 2016 er basert på prioriterin- bli åpnet for 24 meter lange tømmervogntog og gene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal tran- om lag 88 pst. for tømmervogntog med 60 tonn sportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013) totalvekt. I åtte fylker vil samtlige riksveger være og tidligere budsjettvedtak. 2015–2016 Prop. 1 S 85 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.10 viser forslaget til investeringspro- for de kostnadsrammer som er angitt. Øvrige program for 2016. Aktivitetsnivået for investeringer sjekter forutsettes gjennomført innenfor en angitt er høyt ved inngangen til 2016 og innebærer bin- samlet ramme, jf. forslag til romertallsvedtak. I dinger for å følge opp vedtatte prosjekter. Rasjo- tabellene over omtalte prosjekter oppgis både gjel- nell anleggsdrift for vedtatte prosjekter priorite- dende prognose for sluttkostnad og kostnads- res. Det legges likevel opp til anleggsstart eller ramme. For prosjekter som har vært eksternt kva- forberedende arbeider på noen nye, store prosjek- litetssikret (KS2), dvs. prosjekter over 750 mill. kr, ter i 2016. er det gjennom denne prosessen fastsatt både sty- Arbeidet med tunnelutbedringer for å tilfreds- rings- og kostnadsramme. For øvrige prosjekter stille krav satt i tunnel- og elektroforskriftene er er usikkerhetsmarginen +/–10 pst. Kostnadsram- prioritert høyt. Innenfor programområdene er tra- men settes dermed lik styringsrammen +10 pst. fikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og Kostnadsendringer omtales dersom disse over- syklende prioritert høyt. Det er også forutsatt skrider kostnadsrammen for prosjektet, og det midler til statlig bidrag til bymiljøavtaler i Oslo og ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i Trondheim. tidligere budsjettproposisjoner. Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene i Tabellene 5.10 til 5.14 oppsummerer fordelin- prioriteringene innenfor den enkelte riksvegrute i gen av investeringsmidler i budsjettforslaget for 2016 samt en omtale av de største byområdene. 2016, fordelt på korridorer og ruter. Dersom Sta- Alle prosjekter med kostnadsoverslag over 500 tens vegvesens handlingsprogram legges til mill. kr er nærmere omtalt. Investeringsprosjek- grunn, vil oppfølging på prosjektnivå være som i ter som er omtalt, forutsettes gjennomført innen- tabellene. 86 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet i 2016 Totalt til Totalt Mill. 2016-kr investeringer Sum i % av HP Anslag 2016 2014–2016 Sum 2014–2016 2016 Forslag 2015 Statlige midler Annen finansiering Bevilget 2014 Bevilget 558 135,4 89,7 150,0 375,0981280 330,4 67,3 32,8 277,8173 294,6 27,3 38,9 132,3 902,8 87,6 5 192,4 69,9 92,0 196,4 68,6 155 113,7 295 132 70 1 271 180,21 638 219,71 462 391,4 296,8 558,0 463,27 847 439,4 1 597,4 425,0 696,75 388 1817,9 387,2 1 011,31 146 1279,6 2067,1 54,8 1384,5 1174,9 332,3 5482,4 1278,2 78,1 276,45 203 94,7 3461,41 244 69,9 296,7 800,33 247 494,0 1009,3 274 64,3 905,3 594,7 233,6 756,1 490 592,4 261,7 2565,7 79,0 1870 571 837,51 161 989,4 915 1052 2024,5 49,3 279,5 3 937 79,6 387 307,03 641 62,4 2 330 307,5 380,03 332 2189 453,1 894,03 016 768,3 719,1 679,7 297 4 950 523 899,3 2 945 77,0 1552,2 673,1 1053,1 648,9 411,0 2720,7 757,9 1 361 42,1 262 1763,8 955,0 81,7 27 2361,8 58,5 755 47,7 335 256 1 474 1 309 411 955 10 388 1 946,1 2566,3 4179,2 8691,5 83,751 973 10 550,6 11 607,9 154456 923 13 923,0 11 199,5 36 081,5 12 365,8 14 878,0 5 723 38 443,3 69,4 67,5 8 985 8 985 22 908 23 863 program Handlings- 2014–2017 1 4 3 teringer – investeringsprogram teringer 2 Ekskl. bidrag til post 35 Vegutbygging i Bjørvika.Ekskl. bidrag til post 35 Vegutbygging Ekskl. post 36 E16 over Filefjell. Ekskl. post 37 E6 vest for Alta. Inkluderer også forutsatt bidrag til bymiljøavtaler Oslo – Svinesund/Kornsjø – Oslo tilknytninger med Oslo – Riksgrensen/Svinesund E6 OsloØrje/Magnor/Riksåsen – E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss og rv 35 Hønefoss – Hokksund med tilknytninger – Stavanger – Kristiansand Grenland – Oslo E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – Stavanger med tilknytninger Trondheim – – Ålesund Bergen – Stavanger tilknytninger med – Ålesund Bergen – Stavanger E39 – Trondheim Ålesund E39 rv og Haukeligrend – Sogndal – – Hella Kristiansand 9 Rv 13/rv– Voss Jøsendal 55 OsloBergen/Haugesund – medarm via Sogntil Florø tilknytninger med Haugesund – Drammen E134 og rv – Bu Hønefoss 7 Rv Borlaug Gol – 52 E16 Sandvika– Bergen med tilknytninger OsloTrondheim – medÅlesund armer og Kristiansund til Måløy, – Trondheim tilknytninger Oslo med E6 tilknytninger med – Ulsberg Kolomoen 3 Rv – Måløy Otta 15 Rv E136 Dombås – Ålesundmed tilknytninger tilknytninger med Kristiansund – Oppdal 70 Rv Trondheim – Bodø med armer motSverige TrondheimE6 – Fauskemed tilknytninger Narvik – Bodø Sverige, – Tromsø armer og mot med Lofoten til Kirkenes – Finland og Russland FauskeE6 – Nordkjosbotn med tilknytninger tilknytninger med Kirkenes – Nordkjosbotn E6 5. 7. Korridor/rute Tabell Post 30 Riksveginves 5.10 Tabell 1. rutefordelteSum midler turistveger Nasjonale inkl rutefordelteIkke midler, post 30 Sum 1 2 3 4 2. 3. 4. 6. 8. 2015–2016 Prop. 1 S 87 Samferdselsdepartementet i 2016 Totalt til Totalt Mill. 2016-kr investeringer Sum i % av HP Anslag 2016 2014–2016 Sum 2014–2016 2016 Forslag 2015 Statlige midler Ekstern finansiering Bevilget 2014 Bevilget 74 74 69,7 64,241 20,0 4,2 153,9 35,9 208,1 40,2 97,5 20 893380 236,7128 195,1 139,7 84,5 133,0 49,3 328,1276 23,7 376,4296 36,7 87,7 157,5 253,6 98,9 57,5 123,2 5,1 81,0607 47 391,0 226,2 200,3 180 258,8 82,0 77,0 87,4 668,3 24 110,2 81 77 1 1653 934 87,7 1 215,3 248,0 995,2 328,0 662,7 2 873,2 663,7 73,0 57,0 47 710 328 program 2014–2017 Handlings- riksveger – investeringsprogram Oslo – Svinesund/Kornsjø – Oslo tilknytninger med Oslo – Riksgrensen/Svinesund E6 OsloØrje/Magnor/Riksgrensen – E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss og rv 35 Hønefoss – Hokksund med tilknytninger – Stavanger – Kristiansand Grenland – Oslo E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – Stavanger med tilknytninger Trondheim – – Ålesund Bergen – Stavanger tilknytninger med – Ålesund Bergen – Stavanger E39 – Trondheim Ålesund E39 rv og Haukeligrend – Sogndal – – Hella Kristiansand 9 Rv 13/rv– Voss Jøsendal 55 OsloBergen/Haugesund – medarm via Sogntil Florø tilknytninger med Haugesund – Drammen E134 og rv – Bu Hønefoss 7 Rv Borlaug Gol – 52 E16 Sandvika– Bergen med tilknytninger OsloTrondheim – medÅlesund armer og Kristiansund til Måløy, – Trondheim tilknytninger Oslo med E6 tilknytninger med – Ulsberg Kolomoen 3 Rv – Måløy Otta 15 Rv E136 Dombås – Ålesundmed tilknytninger tilknytninger med Kristiansund – Oppdal 70 Rv Trondheim – Bodø med armer motSverige TrondheimE6 – Fauskemed tilknytninger Narvik – Bodø Finland Sverige, armer– Tromsø og mot med Lofoten til Kirkenes – og Russland FauskeE6 – Nordkjosbotn med tilknytninger tilknytninger med Kirkenes – Nordkjosbotn E6 Korridor/rute Tabell 5.11 Post 31 Skredsikring Post 31 Skredsikring Tabell 5.11 1. 2. 3. 8. post 31 Sum 5. 6. 7. 4. 88 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet i 2016 i 2016 i 2016 Totalt til Totalt til Totalt til Totalt Mill. 2016-kr Mill. 2016-kr Mill. 2016-kr investeringer investeringer investeringer 026 026 73,5 73,5 Sum Sum Sum i % av HP Anslag 2016 i % av HP Anslag 2016 i % av HP Anslag 2016 2014–2016 2014–2016 2014–2016 Sum Sum Sum 2014–2016 2014–2016 2014–2016 2016 2016 2016 Forslag Forslag Forslag 2015 2015 2015 Statlige midler Ekstern finansiering Statlige midler Ekstern finansiering Statlige midler Ekstern finansiering Bevilget Bevilget Bevilget 2014 2014 2014 Bevilget Bevilget Bevilget 119119 19,0 19,0 68,7 68,7 25,7 25,7 113,4 113,4 2 3052 305 451,2 451,2 457,9 457,9 540,0 540,0 1 449,2 1 449,2 62,9 62,91 7021 702 401,6 0 401,6 428,0 0 428,0 357,6 357,6 540 1 187,1 540 1 187,1 69,7 69,7 0 0 358 358 program program program 2014–2017 2014–2017 2014–2017 Handlings- Handlings- Handlings- Oslo – Grenland – Kristiansand – Stavanger – Kristiansand Grenland – Oslo E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – Stavanger med tilknytninger OsloBergen/Haugesund – medarm via Sogntil Florø E16 Sandvika– Bergen med tilknytninger Narvik – Bodø og Finland Sverige, – Tromsø armer og mot med Lofoten til Kirkenes – Russland tilknytninger med Kirkenes – Nordkjosbotn E6 Korridor/rute Korridor/rute Korridor/rute Tabell Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Tabell 5.12 – investeringsprogram 3. post 35 Sum Post 36 E16 over – Tabell 5.13 Filefjell investeringsprogram 5. post 36 Sum – investeringsprogram for Alta E6 vest 37 Post 5.14 Tabell 8. post 37 Sum 2015–2016 Prop. 1 S 89 Samferdselsdepartementet

Byomtaler bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akers- hus fylkeskommune. Bymiljøavtaler Det overordnete målet for Oslopakke 3 er å Helhetlige bymiljøavtaler er omtalt i Meld. St. 26 utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjen- (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. gelig transportsystem i Oslo og Akershus. Oslo- Der forutsettes det at regjeringen fastsetter et pakke 3 har to hovedmål. Det ene er god frem- endelig rammeverk for bymiljøavtaler før de aktu- kommelighet for alle trafikantgrupper med priori- elle byområdene inviteres til forhandlinger. Sam- tering av kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltra- ferdselsdepartementet har gjennom brev til Statens fikk. Det andre er å ta forventet vekst i person- vegvesen 2. juni 2014 fastsatt endelig rammeverk. transport med kollektivtransport, gåing og Gjennom brev til Statens vegvesen 4. juli 2014 er sykling, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008) Om Oslo- disse føringene supplert med retningslinjer for pakke 3 trinn 1, St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om statlig delfinansiering av viktige kollektivtran- Oslopakke 3 trinn 2 og Prop. 1 S (2014–2015). sportprosjekt i de største byene. Det kommer i Styringsgruppens forslag til Handlingspro- retningslinjene tydelig fram at det gjennom bymil- gram 2016–19 har en samlet ramme på om lag 17 jøavtaler med Oslo/Akershus, Bergen, Nord- mrd. kr til riksvegprosjekt og lokale veg- og kol- Jæren og Trondheim er aktuelt å gi statlig finansi- lektivtiltak i Oslo og Akershus. Beregnet bompen- eringstilskudd på 50 pst. til Fornebubanen i Oslo geandel i handlingsprogramperioden er 61 pst. og Akershus, Bybane i Bergen, Bussvei 2020 på (inkl. merverdiavgift, ekskl. lån og jernbane). Nord-Jæren og superbussløsning i Trondheim. Jernbanen har en viktig transportfunksjon i Gjennom rammeverket stilles det krav til byre- hovedstadsområdet og inngår som en del av Oslo- gionene før det er aktuelt for staten å inngå en pakke 3. Utbygging av jernbanenettet fullfinansi- bymiljøavtale. Kravene er bl.a. knyttet til styrings- eres av staten, men tiltak for bedre tilgjengelighet system, arealplanlegging og en bærekraftig finan- til stasjonene skjer i nært samarbeid med øvrige siering av aktuelle tiltak. Samferdselsdepartemen- parter i Oslopakke 3 og kan ha flere finansierings- tet mener at Oslo/Akershus og Trondheim har kilder innenfor Oslopakke 3. Når den statlige jern- kommet lengst i å oppfylle disse kravene. Depar- banesatsingen i Oslopakke 3-området er inklu- tementet har derfor gitt Statens vegvesen som sta- dert, er bompengeandelen 25 pst. i 2016. tens representant i oppdrag å forhandle om bymil- jøavtaler med Oslo/Akershus og Trondheim/Sør- Trøndelag. Forhandlingene pågår nå med sikte på Bruk av midler i 2014 snarlig avtaleinngåelse. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S Departementet regner med at pågående lokale (2013–2014) ble det åpnet for at Fjellinjen AS prosesser i Bergen og Nord-Jæren med viderefø- kunne låne inntil 1,2 mrd. kr i 2014 for å kunne ring av bypakker, arealplanlegging og lokal bom- drive pågående anlegg rasjonelt og samtidig prio- pengefinansiering vil føre til at det relativt raskt ritere kollektivtrafikktiltak i henhold til målene for blir aktuelt med forhandlinger om bymiljøavtaler Oslopakke 3. Som følge av bl.a. forsinket framdrift også i disse regionene når dette arbeidet blir fer- på noen store prosjekt og en del tiltak innenfor digstilt. Det vil ta litt lengre tid før det kan gjen- programområdene, ble det reelle lånebehovet i nomføres forhandlinger med de øvrige fem byre- 2014 lavere og endte på om lag 800 mill. kr. gionene som er aktuelle for bymiljøavtaler, dvs. For 2014 ble det bevilget om lag 1,8 mrd. kr til Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Kristi- tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt ansand og Tromsø. med 1,2 mrd. kr til store prosjekter og om lag 0,6 mrd. kr til tiltak innenfor programområdene. En stor del av midlene på riksveg ble brukt på E18 Oslopakke 3 Bjørvikaprosjektet, E18 Sydhavna, rv 150 Ulven- Oslopakke 3 er et samarbeid mellom Akershus splitten – Sinsen, rv 22 Lillestrøm – Fetsund og E16 fylkeskommune, Oslo kommune, Jernbaneverket Sandvika – Wøyen. Disse prosjektene skjermer og Statens vegvesen om utbygging og finansiering nærmiljø for støy og luftforurensing, legger til av veg- og kollektivtiltak for perioden 2008–2032. rette for byutvikling og bidrar til økt trafikksikker- Samarbeidet omfatter riksveger, fylkesveger i het og framkommelighet for prioriterte trafikant- Akershus, kommunale veger i Oslo, jernbane grupper. Innenfor programområdene ble det gjen- samt trikk, T-bane, buss og båt i Oslo og Akers- nomført en rekke tiltak for kollektivtrafikk, tra- hus. Finansieringen skjer gjennom bompenger og fikksikkerhet, støyskjerming, gåing og sykling. 90 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Det ble bevilget om lag 1,3 mrd. kr til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Akershus i 2014. Av Resultatrapportering 2014 dette utgjorde bompenger i underkant av 1,0 mrd. Den positive utviklingen hvor kollektivtrafikken kr og fylkeskommunale midler om lag 370 mill. kr. tar markedsandeler fra personbilene fortsatte i Disse midlene er bl.a. brukt til ombygging av fv 2014. Samlet for Oslo og Akershus økte antall kol- 154 Nordbyveien i Ski, flere gang- og sykkelveger, lektivreiser med 3,4 pst. sammenliknet med 2013, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak som knu- mens vegtrafikken (inkludert næringstrafikk) tepunktutvikling, holdeplassoppgraderinger og økte med 1,2 pst. som er om lag halvparten av innfartsparkeringsplasser. Kolsåsbanen var det befolkningsveksten. Totaltrafikken forbi bom- største enkelttiltaket, med åpning til Kolsås i okto- punktene inkludert elbiler gikk ned med 0,5 pst. i ber 2014 som viktigste milepæl. 2014, samtidig økte antall elbilpasseringer med Til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Oslo hele 119 pst. var tilsvarende beløp 1,8 mrd. kr, hvorav bompen- Reisetidsmålinger basert på AutoPASS-syste- ger utgjorde rundt 1,6 mrd. kr og kommunale met tyder på økt fremkommelighet på hovedveg- midler om lag 190 mill. kr. Viktige tiltak i 2014 var nettet i Oslo og Akershus siste året. Fra septem- oppgradering av Lambertseterbanen og Bogstad- ber 2013 til september 2014 gikk gjennomsnitts- veien, bygging av Lørenbanen, ferdigstilling av 2,1 hastigheten i rushtidene på europavegene mellom km av hovedsykkelvegnettet, holdeplassoppgra- Asker, Skedsmovollen, og Vinterbro samt Ring 3 deringer og fremkommelighetstiltak for trikk og opp med 2,7 pst. Samtidig gikk rushtidsvarighe- buss. ten ned. Den perioden av døgnet hvor reisetiden Bevilgninger fra Oslopakke 3 til drift og småin- er 30 pst. lenger enn ved fri flyt, ble redusert med vesteringer i kollektivtrafikken utgjorde om lag 33 13 minutt eller 9,1 pst. Også fremkommeligheten pst. av netto bompengeinntekter i 2014. Når inves- for gående og syklende ble bedret. Det ble tatt i teringer i infrastruktur for buss, T-bane og trikk bruk nærmere 11,4 km nye sykkelanlegg i Oslo blir inkludert, var kollektivandelen 70 pst. i 2014. og Akershus i 2014. Ved inngangen til 2015 ble det i Oslopakke 3 Registeringene for kollektivtrafikken viser at overført om lag 1,2 mrd. kr fra 2014 og tidligere år reisehastigheten med trikken gikk ned med 1,2 (ekskl. jernbane). Av dette utgjorde bompenger km/t i rush. Dette skyldes bl. a. lenger oppholds- om lag 900 mill. kr. Det var mest overførte midler tid på holdeplassene som følge av økt antall passa- innenfor programområder riksveg (om lag 370 sjerer. Det er mindre endringer for øvrige driftsar- mill. kr) og lokale vegtiltak i Oslo (om lag 270 ter. mill. kr). Tilsvarende tall for store riksvegprosjekt Det gjøres mange tiltak for å gjøre transporter om lag 60 mill. kr, mens det innenfor store kol- systemet sikkert og universelt utformet. Antall lektivtiltak og drift og småinvesteringer til Ruter drepte i Oslo og Akershus innenfor alle transport- ble overført om lag 485 mill. kr. Viktige årsaker er former gikk ned med 12 pst. i 2014. Reduksjonen forsinket framdrift på prosjektene som følge av var enda større for antall hardt skadde. Her var forsinkelser i planprosesser og kapasitetsutfor- nedgangen 20 pst. sammenliknet med 2013. I 2014 dringer innen planleggings- og byggherrevirk- ble det gjort tiltak for universell utforming på 135 somheten. Andre årsaker til avvik er knyttet til stasjoner og holdeplasser i Oslo og Akershus. grunnerverv og uforutsette problem som først Samlet tilbudt kapasitet på kollektivtrafikken økte har blitt avdekket under byggeprosessen. mer enn befolkningsveksten i 2014. Det ser ut til at kollektivtrafikantene verdsetter utviklingen. Brukertilfredsheten økte i 2014 og ligger nå på 96 pst. – det høyeste nivået som er målt i Oslo og Akershus. 2015–2016 Prop. 1 S 91 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.15 Utvikling i indikatorene som inngår i mål- og resultatstyringssystemet for Oslopakke 3 for 2013 og 2014.

Endring Indikator 2013 2014 2013–14 Mål: God framkommelighet Personbil og næringstrafikk Hastighet i rush på hovedvegnettet (km/t) 51,6 53,0 2,7 pst. Rushtidsvarighet (timer:minutt) 02:23 02:10 -9,1 pst. Kollektivtrafikk Reisehastighet i rush (km/t) – Regionbuss 27,5 27,6 0,4 pst. – Bybuss 17,8 17,7 -0,6 pst. – Trikk 16,2 16,0 -1,2 pst. Gang og sykkel Antall km nye sykkelanlegg – Riksveg (Oslo og Akh) 3,0 3,0 3,0 km – Fylkesveg Akershus 2,1 6,3 6,3 km – Kommunal veg Oslo: 3,8 2,1 2,1 km – I alt: 8,9 11,4 11,4 km Mål: Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gange og sykling Kollektivtrafikk (mill. reiser) – Oslo 232 239 3,3 pst. – Akershus 77 80 3,5 pst. – Oslo og Akershus 309 319 3,4 pst. Vegtrafikk (mill. kjøretøykm) – Oslo 3 670 3 706 1,0 pst. – Akershus 5 335 5410 1,4 pst. – Oslo og Akershus 9 005 9 116 1,2 pst. Bompasseringer/døgn (ÅDT én retning) Osloringen 243 281 242 228 -0,4 pst. Bærumsringen 67 775 67 409 -0,5 pst. Sum 311 056 309 637 -0,5 pst. Reisemiddelfordeling på hverdager blant bosatte i Oslo og Kollektiv 24 pst. 23 pst. -1 pst.poeng Akershus 15 år og eldre Gange 24 pst. 23 pst. -1 pst.poeng Sykkel 4 pst. 5 pst. 1 pst.poeng Bil 47 pst. 48 pst. 1 pst.poeng Mål: Sikkert og universelt utformet transportsystem Trafikksikkerhet alle transportformer Antall hardt skadde 137 107 -21,9 pst. Antall drepte 17 15 -11,8 pst. Universell utforming Antall holdeplasser og stasjoner oppgradert pr. år 135 140 140 hpl/st. Mål: Attraktivt kollektivtilbud Frekvens (ant. minutter mellom hver avgang) n/a n/a n/a Tilbudt kapasitet: – Buss, T-bane og trikk (plasskm) 7 868 8 275 5,2 pst. – Tog (setekm): 3 505 3 504 0 pst. Punktlighet* – T-bane 82 pst. 72 pst. -10 pst.poeng – Trikk 44 pst. 50 pst. 6 pst.poeng – Bybuss (utvalg) 42 pst. 48 pst. 6 pst.poeng – Tog 91 pst. 91 pst. 0 pst.poeng Innbyggernes tilfredshet med kollektivtilbudet 70 pst. 70 pst. 0 pst.poeng Brukertilfredshet kollektivtilbudet 95 pst. 96 pst. 1 pst.poeng Mål: Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet

Klimagassutslipp fra vegtrafikk (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) 1 704 n/a n/a Antall timer med overskridelser nasjonale mål NO2 187 79 -58 pst. Antall døgn overskridelser nasjonale mål PM10 73 39 -47 pst. Antall personer utsatt for støy > 38 dB fra riksveg 3 453 3 877 12 pst. Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser 33 pst. 32 pst. -1 pst.poeng Elbiler gjennom bomringen (ÅDT én retning) 4 541 9 930 119 pst. n/a: ikke tilgjengelige eller anvendbare data * Punktlighet for tog defineres som under 4 min forsinkelse ved endestasjon hele døgnet, for T-bane, trikk og buss er kravet under 3 min forsinkelse ved passering av Jernbanetorget i rush. 92 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

og tar utgangspunkt i målene for Oslopakke 3. Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram Porteføljestyring innebærer at prioritering av til- 2016–2019 for Oslopakke 3 tak i Oslopakke 3 skjer på grunnlag av flere krite- Det er lagt opp til en årlig rullering av handlings- rier som disponible midler, måloppnåelse, sam- programmet for Oslopakke 3. Styringsgruppens funnsøkonomi, planstatus og kapasitet på planleg- forslag til handlingsprogram 3 for perioden 2016– ging og gjennomføring. Ut fra en samlet vurdering 2019 ble lagt fram i mai 2015 og ble vedtatt i har Styringsgruppen for Oslopakke 3 fremmet føl- Akershus fylkesting 15. juni 2015 og i Oslo gende forslag til handlingsprogram for Oslopakke bystyre 17. juni 2015. 3 for 2016–2019: Styringsgruppens forslag til handlingsprogram er basert på prinsipper for porteføljestyring

Tabell 5.16 Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 2016–2019

Mill. 2016-kr 2016 2017 2018 2019 Sum 2016–2019 Handlingsprogram Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ Oslopakke 3 lokalt Bom Totalt lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom Totalt Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet 36 75 36 75 111 E18 Sydhavna 26 63 89 26 63 89 Rv 22 Lillestrøm – Fetsund 17 136 153 17 136 153 E16 Sandvika – Wøyen 570 350 920 390 435 103 560 600 1 063 1 945 3 008 E18 Vestkorridoren (Lysaker – Ramstads- letta) 106 106 476 184 59 450 59 1 215 118 1 333 Programområder riksveg 199 146 345 97 154 97 154 97 154 489 607 1 096 Sum riksveg 918 695 1 613 998 664 384 773 546 813 2 846 2 944 5 790 Lokale vegtiltak og programområder Akershus 459 287 746 245 287 245 287 245 287 1 193 1 148 2 341 Oslo 267 82 350 332 344 356 436 318 285 1 273 1 147 2 420 Sum lokale vegtiltak og programområder 726 370 1 096 577 631 600 723 562 572 2 466 2 295 4 760 Store kollektivtiltak Lørenbanen 166 166 166 166 Oslo – T-bane og trikk 489 489 509 509 487 1 993 1 993 Fornebubanen 312 312 324 426 1 062 1 062 Sum store kollektivtiltak 967 967 509 833 913 3 222 3 222 Drift og mindre investeringer kollektivtrafikk Akershus 388 388 388 388 388 1 553 1 553 Oslo 415 415 415 415 415 1 659 1 659 Sum drift og mindre investeringer kollektivtrafikk 803 803 803 803 803 3 212 3 212 Sum Oslopakke 3 1 644 2 834 4 478 1 575 2 606 984 3 132 1 109 3 100 5 312 11 672 16 984 2015–2016 Prop. 1 S 93 Samferdselsdepartementet

Samlet innebærer forslaget til handlingsprogram er om lag 2,1 mrd. 2016-kr. I tillegg er det lagt til at igangsatte og bundne tiltak fullfinansieres for grunn 918 mill. 2016-kr i statlige midler, 267 mill. rasjonell gjennomføring og at kollektivsatsingen 2016-kr fra Oslo kommune og 459 mill. 2016-kr fra og tiltak for gåing og sykling samt trafikksikker- Akershus fylkeskommune. het, miljø og universell utforming videreføres i Styringsgruppen foreslår et låneopptak i 2016 perioden. Dette gir etter Styringsgruppens syn et på inntil 400 mill. kr. Dette låneopptaket gjør det godt grunnlag for å nå målene satt for Oslopakke mulig å sikre rasjonell framdrift for bl. a. prosjek- 3. tene E16 Sandvika – Wøyen, E18 Sydhavna, rv 22 Styringsgruppen legger til grunn en disponi- Lillestrøm – Fetsund, Lørenbanen og oppgrade- bel ramme for perioden 2016–2019 på om lag 17,0 ring av Østensjøbanen, samt en videreføring av mrd. 2016-kr (ekskl. jernbane), hvorav forventede satsingen på drift av kollektivtrafikk og på pro- bompenger er om lag 11,7 mrd. 2016-kr (inkl. lån) gramområdene. og 5,3 mrd. 2016-kr er midler fra staten, Oslo kom- For 2016 foreslås om lag 1,6 mrd. kr til tiltak mune og Akershus fylkeskommune. på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt med i For å sikre rasjonell anleggsframdrift på store underkant av 1,3 mrd. kr til store prosjekter og i prosjekter og samtidig ha et nivå som gir grunn- overkant av 300 mill. kr til planlegging og mindre lag for å videreutvikle eksisterende infrastruktur tiltak innenfor programområdene som f.eks. kol- og kollektivtrafikktilbud og gir god måloppnåelse lektivfelt, sykkelveger og ombygging av farlige i Oslopakke 3, er planlagt aktivitetsnivå i perioden kryss. høyere enn inntektene. Handlingsprogrammet I Akershus foreslås det om lag 1,3 mrd. kr til innebærer derfor at det må tas opp nye lån. For tiltak på fylkesvegnettet, drift av kollektivtilbudet 2016 er det lagt til grunn et lånebehov på inntil og til planlegging av Fornebubanen i 2016. Av 400 mill. kr. dette utgjør bompenger om lag 800 mill. kr og fyl- Fjellinjen forventes å være i en opplåningsfase keskommunale midler om lag 460 mill. kr. i perioden 2016–2019. I opplåningsfasen reduse- Til lokale tiltak i Oslo er tilsvarende beløp 1,6 res det årlige bompengebidraget med et beløp til- mrd. kr, hvorav bompenger utgjør rundt 1,3 mrd. svarende renter og avdrag på lån fra tidligere år i kr og kommunale midler om lag 270 mill. kr. Vik- tråd med Stortingets forutsetninger om gjelds- tige tiltak i 2016 vil være ferdigstilling av Lørenba- håndteringen i Oslopakke 3, jf. Prop. 1 S (2013– nen, oppgraderingen av trikke- og T-banenettet, 2014). Alle lånekostnadene er hensyntatt i hand- planlegging av Fornebubanen (Oslos andel) og lingsprogrammet for 2016–2019. Akkumulert flere parseller av hovedsykkelvegnettet. gjeld ved utgangen av 2019 er etter dette anslått til Det foreslås satt av om lag 800 mill. kr fra om lag 6,7 mrd. 2016-kr, noe som er innenfor for- Oslopakke 3 til styrket kollektivtilbud i 2016. I ventet maksimal lånegjeld på 6,8 mrd. 2016-kr (6,3 Akershus er midlene planlagt brukt til styrket mrd. 2013-kr), jf. Meld St. 26 (2013–2014), side busstilbud, drift av Kolsåsbanen og Nesoddbåtene 162. samt til videreføring av forenklet takst- og sone- system. I Oslo er midlene planlagt brukt til å vide- reføre økt frekvens og kapasitet på buss og T-bane Foreslått bruk av midler i 2016 samt til mindre investeringer for trikk og T-bane. Styringsgruppens forslag til budsjett for 2016 fikk Samferdselsdepartementet har funnet det nød- bred politisk tilslutning i den lokalpolitiske vendig å foreta enkelte justeringer i budsjettforsla- behandlingen i Oslo bystyre og Akershus fylkes- get for 2016 for riksvegnettet. ting. Forventede netto bompengeinntekter i 2016 94 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.17 Forslag til budsjett 2016 for Oslopakke 3

Mill. kr Stat/lokalt Bom Totalt Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet 26 0 26 E18 Sydhavna 26 63 89 Rv 22 Lillestrøm – Fetsund 17 136 153 E16 Sandvika – Wøyen 550 350 900 E18 Vestkorridoren (Lysaker – Ramstadsletta), grunnerverv 200 0 200 Programområder 199 146 345 Sum riksveg 1 018 696 1 714 Lokale vegtiltak og programområder Akershus 459 287 Oslo 267 82 Sum lokale vegtiltak og programområder 726 370 1 096 Store kollektivtiltak Lørenbanen 166 Oslo – T-bane og trikk 489 Fornebubanen 312 Sum store kollektivtiltak 967 967 Drift og mindre investeringer kollektivtrafikk Akershus 388 Oslo 415 Sum drift og mindre investeringer kollektivtrafikk 803 803 Sum Oslopakke 3 1 744 2 836 4 580

Fremkommelighetstiltak for buss og trikk og Forventet måloppnåelse av prioriteringer oppgradering av T-banen og trikkenettet, bidrar til i Oslopakke 3 i 2016 økt hastighet og punktlighet. Fremkommelighe- Hovedvekten i Oslopakke 3 er lagt på satsing på ten for gående, syklende, næringstrafikk og øvrig kollektivtrafikk, økte bevilgninger til lokale vegtil- personbiltrafikk bedres spesielt der det gjøres tiltak og en kraftig økning av bevilgninger til sykkel- tak som rv 22 Fetsund – Lillestrøm, E18 Mosse- tiltak. Det bevilges midler til rasjonell fremdrift på veien/Sydhavna, E16 Sandvika – Wøyen og nye igangsatte riksvegprosjekter. Videre er det lagt til sykkel- og gangveger. grunn statsmidler til Follobanen og andre tiltak på Innenfor programområdene finansieres en del jernbanenettet som forbedrer togtilbudet i Oslo målrettede tiltak for trafikksikkerhet og universell og Akershus. Tiltakene forventes å ha positive utforming på ulike deler av transportsystemet. virkninger i forhold til målene om å ta veksten i Eksempler på tiltak er ombygging av farlige kryss persontrafikk med kollektivtransport, sykling og og bygging av høystandard holdeplasser og stasjo- gåing og fremkommelighet for prioriterte trafi- ner. Det er satt av midler til å starte anskaffelses- kantgrupper. prosessen for nye trikker som skal tilfredsstille krav til sikkerhet og universell utforming. Det leg- 2015–2016 Prop. 1 S 95 Samferdselsdepartementet ges vekt på gode løsninger for trafikksikkerhet og Oslo. Banen føres inn på det ordinære T-banenet- tilgjengelighet i alle store og små tiltak i Oslo- tet ved Majorstuen. pakke 3. På strekningen gjennom Bærum fram til Lysa- ker ble reguleringsplan vedtatt 17. juni 2015. På grunn av innsigelser fra Jernbaneverket til Thons Samferdselsdepartementets vurdering hotellplaner ved Lysaker stasjon er regulerings- I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble den revi- plan for Lysaker på begrenset høring og forventes derte avtalen for Oslopakke 3 fra 2012 lagt til vedtatt før jul 2015. Reguleringsplan for streknin- grunn for det videre arbeidet med pakken. Sty- gen i Oslo vil bli lagt ut på høring høsten 2015, og ringsgruppens forslag til handlingsprogram for ventes vedtatt av Oslo kommune før sommeren perioden 2016–2019 og forslag til budsjett for 2016 2016. bygger på Revidert avtale for Oslopakke 3. Sam- Når reguleringsplanene er vedtatt og forpro- ferdselsdepartementet stiller seg bak forslaget. sjekt er ferdigstilt, vil det bli gjennomført ekstern Regjeringen har også lagt den forutsatte låneram- kvalitetssikring (KS2). Dette danner grunnlaget men i Revidert avtale til grunn for videre arbeid for den endelige kostnadsfordelingen mellom og langsiktig porteføljestyring i Oslopakke 3. For lokal og statlig finansiering. Samferdselsdeparte- å sikre rasjonell framdrift for bl.a. E16 Sandvika – mentet har vært tydelig på at staten vil dekke 50 Wøyen, E18 Sydhavna, rv 22 Lillestrøm – Fetsund, pst. av prosjektkostnadene, inkl. midler til regule- Lørenbanen, oppgradering av Østensjøbanen og ringsplanlegging. Det statlige tilskuddet vil være en videreføring av satsingen på drift av kollektiv- relatert til den prosjektkostnaden som er nødven- trafikk og på programområdene, er det foreslått et dig for å oppnå et hensiktsmessig kollektivtilbud. låneopptak på inntil 400 mill. kr i 2016. Dette lig- Fordyrende og tilgrensende tiltak skal ikke inngå ger innenfor lånerammen som er lagt til grunn i i prosjektkostnaden. Nasjonal transportplan 2014–2023. Samferdsels- Midlene til planlegging skal som hovedregel departementet stiller seg derfor bak at Fjellinjen gis i utbyggingsfasen etter at statens endelige AS får ta opp et lån på inntil 400 mill. kr i 2016 i til- bidrag er fastsatt. For Fornebubanen er det imid- legg til de lån som Stortinget tidligere har gitt full- lertid besluttet at midlene til planlegging skal makt til å ta opp. utbetales i planleggingsfasen, men etter at det er For jernbanen er det i 2016 satt av om lag 4,1 inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus, jf. mrd. kr i statlige midler til utbygging av nytt dob- omtale under kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd beltspor mellom Oslo S og Ski, inkl. ny Ski stasjon til Fornebubanen. Kostnaden for videre planleg- og vendeanlegg. I tillegg er det satt av midler til ging av Fornebubanen er totalt beregnet til om lag oppgradering av stasjoner og annen jernbaneinfra- 200 mill. kr i 2016. For å dekke 50 pst. av disse struktur som vil bidra til økt standard, kapasitet kostnadene settes det av 100 mill. kr i statlige mid- og punktlighet. Det vises til nærmere omtale ler til videre planlegging av Fornebubanen i 2016. under kap. 1350 Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet har inngått avtale med Oslo kommune og Akershus fylkeskom- Nord-Jærenpakken mune om midler fra Belønningsordningen for Innkrevingen av bompenger startet i 2001, og i perioden 2013–2016. Det er lagt til grunn et sam- utgangspunktet var det lagt til grunn en bompen- let statlig tilskudd på 1 175 mill. kr i fireårsperio- geperiode på 10 år, jf. St.prp. nr. 14 (1998–99). den. Målet er at personbiltrafikken gjennom bom- Finansieringen er basert på bompenger, samt stat- ringen ikke skal øke. Årlig utbetaling i tråd med lige, fylkeskommunale og kommunale midler. Pri- avtalen er avhengig av Stortingets vedtak om oriteringene i Nord-Jærenpakken er blitt avklart bevilgninger det enkelte år. gjennom handlingsprogram. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004–2005) ga Stortinget sin tilslutning til endringer i bompengeordningen ved Fornebubanen at takstene ble økt, og det ble lagt opp til kontinu- Forutsatt at det inngås en bymiljøavtale mellom erlig innkreving, dvs. hele døgnet og alle ukeda- staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskom- ger. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 58 mune vil utbyggingen av Fornebubanen kunne få (2008–2009) sluttet Stortinget seg til et opplegg et statlig tilskudd på 50 pst. av prosjektkostna- for å øke inntektene fram til utløpet av bompenge- dene. perioden i 2011. Fornebubanen fra Fornebu til Majorstuen blir I påvente av avklaringer i forbindelse med 8,3 km lang, hvorav 3,1 km i Bærum og 5,2 km i arbeidet med Bypakke Nord-Jæren (tidligere 96 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet omtalt som Jærenpakke 2) som eventuelt skal kr i fireårsperioden. Målet er nullvekst i personbil- avløse dagens Nord-Jærenpakke, foreslo Roga- trafikken i perioden 2013–2016. Årlig utbetaling i land fylkeskommune å forlenge eksisterende tråd med avtalen er avhengig av Stortingets ved- bompengeordning. Stortinget sluttet seg til opp- tak om bevilgninger det enkelte år. legget med forlengelse i inntil fem år, dvs. til utgangen av 2016, jf. Prop. 28 S/Innst. 117 S (2011–2012). Gjennom behandlingen av Prop. 36 Bruk av midler i 2014 S/Innst. 105 S (2012–2013), sluttet Stortinget seg Bruken av midler i 2014 ble fastsatt gjennom Stor- videre til et opplegg som sikrer fullfinansiering av tingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014), prosjektet E39 Eiganestunnelen innenfor de lokale myndigheters budsjettvedtak og behand- avklarte økonomiske rammene for pakken. ling i den politiske styringsgruppen. Innenfor Samferdselsdepartementet har inngått avtale rammen til lokale vegtiltak og programområder med Rogaland fylkeskommune og Stavanger, ble det i 2014 i hovedsak prioritert midler til å Sandnes og Sola kommuner om midler fra Beløn- videreføre allerede igangsatte tiltak, med hoved- ningsordningen for perioden 2013–2016. Det er vekt på kollektivtrafikktiltak. Tabell 5.18 viser bru- lagt til grunn et samlet statlig tilskudd på 255 mill. ken av midler i 2014.

Tabell 5.18 Bruk av midler i Nord-Jærenpakken i 2014

Mill. 2014-kr Regnskap 2014 Stat/lokalt Bom/annet Totalt Riksveg Rv 509 Solasplitten 91 18 109 E39 Eiganestunnelen 87 379 466 Rv 509 Sømmevågen 18 85 103 E39 Hove – Sandved 0 47 47 Trafikksikkerhetstiltak Planlegging 27 0 27 Sum riksveg 217 529 746 Lokale vegtiltak og programområder Programområder 0 16 16 Sum lokale vegtiltak og programområder 0 16 16 Sum Nord-Jærenpakken 214 545 759 Belønningsmidler 60

2014, mens anleggsarbeidene på prosjektet E39 Forslag til prioriteringer i 2016 Hove – Sandved startet opp i mars 2015. Rv 509 Innenfor rammen til riksvegtiltak prioriteres mid- Sømmevågen og E39 Hove – Sandved ventes ler til sluttoppgjør på prosjektet rv 509 Solasplit- åpnet for trafikk i 2017, mens E39 Eiganestunne- ten. Prosjektet ble åpnet for trafikk i 2012. Det er len ventes åpnet for trafikk i 2019. videre lagt til grunn midler til å videreføre utbyg- Innenfor rammen til lokale vegtiltak og pro- gingen av prosjektene E39 Eiganestunnelen, E39 gramområder er kollektivtrafikktiltak prioritert. I Hove – Sandved og rv 509 Sømmevågen. Utbyg- tillegg er det prioritert midler til tiltak for å legge gingen av rv 509 Sømmevågen startet opp høsten til rette for gående og syklende. 2015–2016 Prop. 1 S 97 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.19 Forslag til fordeling av midler i Nord-Jærenpakken i 2016

Mill. 2016-kr Budsjett 2016 Stat/lokalt Bom/annet Totalt Riksveg Rv 509 Solasplitten inkl refusjon 101 101 E39 Eiganestunnelen 150 300 450 Rv 509 Sømmevågen 25 185 210 E39 Hove – Sandved 150 225 375 Sum riksveg 426 710 1 136 Lokale vegtiltak og programområder Tiltak for gående og syklende 4 20 24 Sum lokale vegtiltak og programområder 4 20 24 Sum Nord-Jærenpakken 430 730 1 160 Belønningsmidler 60

Nord-Jærenpakken er etablert for å finansiere gitte tiltak. Virkningen av Nord-Jærenpakken i Bergensprogrammet 2015 vil være bedret framkommelighet gjennom Innkrevingen av bompenger startet i 1986, jf. ferdigstillelse av vegprosjekter, kollektivprosjek- St.prp. nr. 118 (1984–85). Hovedmålet var å bygge ter og tiltak for gående og syklende. ut et tjenlig hovedvegnett. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 76 (2001–2002), jf. Innst. S. nr. 45 (2002–2003), sluttet Stortinget seg til hovedlin- Status for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren jene i Bergensprogrammet for transport, byutvik- På bakgrunn av tilrådinger i konseptvalgutred- ling og miljø. Bompengeperioden ble utvidet fra ning (KVU) og den eksterne kvalitetssikringen 2002 til 2011. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. (KS1), er det lagt til grunn at utviklingen av tran- 75 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 94 (2005–2006), sportsystemet på Jæren skal baseres på buss og sluttet Stortinget seg til en revidert bompengeord- jernbane. ning for Bergensprogrammet. Innkrevingsperio- I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt den ble utvidet med fire år til 2015. Rabattstruktur til grunn et mål for den nasjonale transportpolitik- og innkrevingsordning, inkludert antall bomsta- ken i storbyområdene at veksten i persontranspor- sjoner, ble endret. Det ble gitt tillatelse til låneopp- ten skal skje med kollektivtransport, sykkel og tak for å sikre parallell utbygging av første etappe gange. Et tilsvarende mål er nedfelt i Regionalplan av Bybanen og Ringveg vest. Gjennom behandlin- Jæren. For å nå dette målet er det nødvendig å gen av Prop. 108 S (2009–2010) sluttet Stortinget legge til rette for miljøvennlig transport og en are- seg til en utvidelse av Bergensprogrammet i 10 år alplanlegging som reduserer transportbehovet. til utgangen av 2025. Etter forvaltningsreformen Et forslag til finansiering og utbygging av fra 2010 er det ikke riksvegprosjekter i Bergens- Bypakke Nord-Jæren ble behandlet av Rogaland programmet. fylkeskommune og Stavanger kommune høsten Etter behandlingen av Prop. 143 S/Innst. 324 S 2014. Samferdselsdepartementet vil komme til- (2012–2013) er Bergensprogrammet utvidet ytter- bake til opplegg for utbygging og finansiering av ligere. Utvidelsen gir rom for bl.a. finansiering av Bypakke Nord-Jæren når det foreligger tilstrekke- tredje etappe av Bybanen fra Rådal til Flesland, lige avklaringer. etablering verksted/depot for bybanen og økt satsing på programområdetiltak. For å sikre finansieringen av tiltakene, er bompengetakstene økt og den maksimale rabatten redusert til 20 pst. 98 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet har inngått avtale hovedsak benyttet til Bybanen og fv 577 Ringveg med Hordaland fylkeskommune og Bergen kom- vest. Første etappe av Bybanen mellom sentrum mune om midler fra Belønningsordningen for og Nesttun, og første etappe av Ringveg vest mel- perioden 2015–2018. Det er lagt til grunn et sam- lom Dolviken og Sandeide ble åpnet for trafikk i let statlig tilskudd på 724 mill. kr i fireårsperioden. 2010. Byggingen av andre etappe av Bybanen mel- Målsettingen er nullvekst i personbiltransporten i lom Nesttun og Rådal startet opp i 2011 og ble Bergen kommune i perioden 2015–2018. Årlig åpnet for trafikk i juni 2013, mens byggingen av utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stor- andre etappe av Ringveg vest mellom Sandeide og tingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. Liavatnet startet opp i 2011 og er planlagt åpnet for trafikk i 2015. Anleggsarbeidene på tredje etappe av Bybanen som omfatter strekningen mel- Bruk av midler i 2014 lom Rådal og Bergen lufthavn Flesland, startet Prioritering av bompenger og midler over ordi- opp i juni 2013. Det er ventet at strekningen kan nære budsjetter i 2014 ble fastsatt gjennom fylkes- åpnes for trafikk i 2016. Tabell 5.20 viser bruken kommunens budsjettvedtak. Bompengene ble i all av midler i 2014.

Tabell 5.20 Bruk av midler i Bergensprogrammet i 2014

Mill. 2014-kr Regnskap 2014 Fylkeskommune Bom/annet Totalt Bybanen andre etappe 25 25 Bybanen tredje etappe 1 403 1 403 Fv 557 Ringveg vest andre etappe 127 174 301 Utbedringstiltak 8 12 20 Gang- og sykkelveger 58 40 98 Trafikksikkerhetstiltak 34 34 Miljø- og servicetiltak 8 6 14 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 135 135 Planlegging 40 40 Sum Bergensprogrammet 278 1 795 2 073 Belønningsmidler 182

I Prop. 143 S (2012–2013) er det lagt opp til å Forslag til prioriteringer i 2016 benytte midler fra Bergensprogrammet til å plan- Fylkeskommunens budsjettprosess for 2016 legge nye prosjekter/tiltak, inkl. videre planleg- pågår. Det foreligger derfor ikke endelige avkla- ging av Bybanen. Dette omfatter bl.a. midler til å ringer av fordelingen mellom de ulike tiltakene. utarbeide reguleringsplaner for forlengelsen av Bybanen tredje etappe og andre etappe av Ring- Bybanen nordover til Åsane. Planleggingen viser veg vest videreføres med delvis bompengefinansi- seg å være utfordrende, spesielt i forbindelse med ering. den delen av traséen som berører de historiske Anleggsarbeidene på Ringveg vest andre delene av Bergen sentrum, bl.a. Bryggen med etappe startet opp i 2011, og prosjektet ventes mange kulturminner. Det kan derfor ta noe tid før åpnet for trafikk høsten 2015. Tredje etappe av godkjent reguleringsplan foreligger. For å sikre bybanen som omfatter en strekning på om lag 7 videre framdrift i den samlede utbyggingen av km fra Rådal til Bergen lufthamn, Flesland, ventes Bybanen, har Bergen kommune og Hordaland fyl- åpnet for trafikk i 2016. keskommune gått inn for at det kan benyttes bompenger innenfor Bergensprogrammet til å pro- 2015–2016 Prop. 1 S 99 Samferdselsdepartementet sjektere strekningen Bergen sentrum – Fyllings- Fordelingen av midler mellom programområ- dalen, en strekning på om lag 10 km, jf. Prop. dene vil først foreligge i desember 2015. Tabell 5.21 117 S (2014–2015). viser foreløpig forslag til fordeling av midler i 2016.

Tabell 5.21 Forslag til fordeling av midler i Bergensprogrammet i 2016

Mill. 2016-kr Budsjett 2016 Fylkeskommune Bom/annet Totalt Bybanen tredje etappe 286 286 Bybanen fjerde etappe, forberedelser 140 140 Fv 557 Ringveg vest andre etappe 40 60 100 Programområdetiltak (ikke spesifisert) 276 0 276 Sum Bergensprogrammet 316 486 802 Belønningsmidler 140

Tiltakene i 2016 bygger opp under mål om innenfor programområdene. Fra 1. juli 2013 ble bedrede forhold for kollektivtrafikk, gående og bompengetakstene økt fra 15 til 25 kr for lette kjø- syklende. En nærmere vurdering av virkningene retøy (inntil 3 500 kg) og fra 30 til 50 kr for tunge av prioriterte tiltak vil først foreligge når priorite- kjøretøy (over 3 500 kg). Samtidig ble rabattene ringen av tiltak innenfor programområdene er på 30 og 40 pst. ved forskuddsbetaling redusert til vedtatt i desember 2015. 20 pst. I tillegg ble det månedlige passeringstaket endret fra 50 til 60 passeringer. I 2009 ble det lagt fram en utredning om køpri- Bergensprogrammet – innføring av tidsdifferensierte sing i Bergensområdet. Utredningen tilrådde en bompengetakster kortsiktig løsning med tidsdifferensierte bompen- Innkrevingen av bompenger i Bergen startet i getakster innenfor dagens bompengeopplegg og 1986. Hovedformålet var å bygge ut et tjenlig en mer langsiktig løsning med flere bomstasjoner hovedvegnett. Gjennom behandlingen av St.prp. og innkreving i rushtidsretning (dvs. inn mot sen- nr. 76 (2001–2002) sluttet Stortinget seg til hoved- trum om morgenen og ut av sentrum om etter- linjene i Bergensprogrammet for transport, byut- middagen). vikling og miljø. Gjennom behandlingen av St.prp. Bergen kommune og Hordaland fylkeskom- nr. 75 (2004–2005) sluttet Stortinget seg til en mune har i lengre tid vurdert å innføre tidsdiffe- revidert bompengeordning for Bergensprogram- rensierte takster. Et opplegg basert på dagens met. Rabattstrukturen og innkrevingsordningen, innkrevingsopplegg ble lagt fram for Bergen kom- inkludert tallet på bomstasjoner, ble endret. Det mune og Hordaland fylkeskommune vinteren ble gitt tillatelse til låneopptak for å sikre parallell 2015. Bergen kommune behandlet saken i møte i utbygging av første etappe av Bybanen og Ring- bystyret 18. februar 2015, og og fattet følgende veg vest. Gjennom behandlingen av Prop. 108 S vedtak: (2009–2010) sluttet Stortinget seg til en utvidelse 1. Bompengeordningen i Bergen opprettholdes i av bompengeperioden til utgangen av 2025 for å tråd med Prop. 143 S (2012–2013), med unn- sikre finansiering av bl.a. andre etappe av tak av at det innføres tidsdifferensierte bompen- Bybanen og Ringveg vest. Etter forvaltningsrefor- getakster. men fra 2010 er det ikke riksvegprosjekt i Ber- 2. I rushtiden mandag–fredag kl 06:30 – 09:00 og gensprogrammet. 14:30 – 16:30 fastsettes taksten til 45 kroner for Gjennom behandlingen av Prop. 143 S (2012– liten bil og 90 kroner for stor bil. Utenom rushti- 2013) sluttet Stortinget seg til et opplegg for ytter- den fastsettes taksten til 19 kroner for liten bil og ligere utvidelse av Bergensprogrammet. Utvidel- 38 kroner for stor bil (2015-kroner). sen gir rom for å gjennomføre tredje etappe av 3. Bergen bystyre og Hordaland fylkesting må få Bybanen fra Rådal til Flesland, bygge verksted/ fullmakt til å foreta nødvendige justeringer i depot for Bybanen og øke satsingen på tiltak bompengetakstene eller periodene med tidsdiffe- 100 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

rensiering, dersom den nye ordningen medfører som det no er søkt om, i første omgang kan nyt- vesentlige avvik fra inntektsmålet i Prop. 143 S tast til å finansiera ein slik kapasitetsauke. (2012–2013). Lokale fullmakter må fastsettes i Vidare vil fylkestinget søke nødvendig finansier- stortingsproposisjonen om tidsdifferensierte ing av auka kollektivtransporttilbod i den bompengetakster. komande bymiljøavtalen, ved statleg tilskott eller 4. Bergen kommune vil være i dialog med Horda- eventuelt gjennom å revidere bompengeavtalen i land fylkeskommune om å finne løsninger der- Bergen. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge som det blir behov for å styrke kollektivtransport- fram sak om auka kollektivtilbod og finansier- tilbudet som en følge av tidsdifferensierte bom- ing, for handsaming i fylkestinget juni 2015. pengetakster. 5. Ordninga med tidsdifferensierte bompenger skal 5. Byrådet vil legge fram egen sak om økte bompen- evaluerast etter eitt år. getakster på dager med høy luftforurensing, jf. 6. I arbeidet med eventuelle endringar for å nå bystyrets vedtak 26. januar 2015. måla, må andre modellar for tidsdifferensierte 6. Ordningen med tidsdifferensierte bompenger bompengar vurderast, herunder den langsiktige evalueres etter ett år. modellen i rapporten «Køprising i Bergensområ- 7. Dersom evaluering viser at ordningen ikke gir det? Hovedresultater, konklusjoner og anbefalin- forventet trafikkreduksjon i rushtiden, skal nød- ger» frå Urbanet Analyse (2009), samt miljødif- vendige endringer foretas. I arbeidet med eventu- ferensierte modeller. elle endringer av ordningen, ber bystyret om at også andre modeller for tidsdifferensierte bom- Hovedmålet med tidsdifferensieringen er å redu- penger vurderes, herunder den langsiktige sere trafikken i perioder med tettest trafikk og de modellen som fremgår i rapporten «Køprising i største køproblemene. En demping av trafikken i Bergensområdet? Hovedresultater, konklusjoner morgen- og ettermiddagsrushet kan gi mindre og anbefalinger» fra Urbanet Analyse, 2009, køkjøring og dermed mindre utslipp. Det er lagt samt miljødifferensierte modeller. til grunn for de lokale vedtakene at dagens inn- 8. Bystyret ber byrådet arbeide for at det i forhand- tektsnivå blir opprettholdt. Dagens ordning med lingene om den nye bymiljøavtalen kan åpnes for rabatt på 20 pst. for trafikanter med betalings- at bompengeinntekter kan brukes til drift av kol- brikke og lokal avtale med forskuddsbetaling blir lektivtrafikk, dersom bymiljøavtalene innrettes videreført. Med lokal avtale og etterskuddsbeta- slik at dette er hensiktsmessig. ling blir det gitt 10 pst. rabatt. Det er foreslått føl- gende takster i dagens bomstasjoner: Hordaland fylkeskommune behandlet saken i – Lette kjøretøy (totalvekt t.o.m. 3 500 kg): møte i fylkestinget 10. mars 2015, og fattet føl- – mandag – fredag kl. 06:30–09:00 og 14:30– gende vedtak: 16:30: 45 kr 1. Fylkestinget går inn for å tidsdifferensiera bom- – mandag – fredag utenom rushtiden og lør- pengetakstane i bomringen i Bergen, med sikte dag – søndag: 19 kr på oppstart seinast 1. januar 2016. Bompenge- – Tunge kjøretøy (totalvekt over 3 500 kg): ordninga i Bergen held elles fram som før, i sam- – mandag – fredag kl. 06:30–09:00 og 14:30– svar med Prop 143 S(2012–2013). 16:30: 90 kr 2. I rushtida måndag – fredag kl. 06.30 – 09.00 og – mandag – fredag utenom rushtiden og lør- 14.30 – 16.30 vert taksten fastsett til kr. 45 for dag – søndag: 38 kr liten bil og kr. 90 for stor bil. Utanom rushtida vert taksten fastsett til kr. 19 for liten bil og kr. 38 Det er gjort nye trafikk- og finansieringsvurderin- for stor bil (2015 kroner). ger for ulike takstnivå og takstperioder. Disse 3. Bystyret i Bergen og fylkestinget i Hordaland må viser at opplegget for tidsdifferensierte takster få fullmakt til å gjera naudsynte justeringar i som Bergen kommune og Hordaland fylkeskom- bompengetakstane eller periodane med tidsdiffe- mune har gått inn for, vil kunne redusere trafik- rensiering, om den nye ordninga medfører ken gjennom bomstasjonene med 5–9 pst. i mor- vesentlege avvik frå inntektsmålet i Prop. 143 S genrushet og 3–7 pst. i ettermiddagsrushet. For (2012–2013). Lokale fullmakter må fastsetjast i døgnet samlet sett er det ventet at trafikkreduksjo- stortingsproposisjonen om tidsdifferensierte nen blir 0–3 pst. bompengetakstar. Det er fremdeles lagt til grunn at takstene blir 4. Tidsdifferensieringa gjer det truleg naudsynt å justert i tråd med konsumprisindeksen, jf. Prop. auka kapasiteten for kollektivtrafikken i Bergen. 143 S (2012–2013), side 7. Fylkestinget legg opp til at belønningsmidlane, 2015–2016 Prop. 1 S 101 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet har foretatt en hel- opp innkreving i 15 nye bomstasjoner fordelt på til hetlig vurdering av forslaget, og viser til at innfø- sammen sju snitt. I tillegg ble takst- og rabattsys- ring av tidsdifferensierte bompengetakster for å temet endret. Omleggingen av bompenge- redusere trafikken i rushtiden trolig vil føre til at systemet vil gi en mer rettferdig fordeling av bom- flere trafikanter velger å reise kollektivt, gå eller pengebelastningen og gi økte inntekter til Miljø- sykle, jf. også Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal pakken. I tråd med Nasjonal transportplan 2014– transportplan 2014–2023, side 157. Departemen- 2023 er det lagt til grunn 1 630 mill. 2013-kr i stat- tet er kjent med at Hordaland fylkeskommune har lige midler til å delfinansiere prosjektene E6 Sen- gått inn for å øke kollektivtilbudet i Bergen i for- tervegen – Tonstad, E6 Jaktøya – Sentervegen og bindelse med innføring av tidsdifferensierte bom- rv 706 Dortealyst – Stavne i tiårsperioden, hvorav pengetakster. Årlig kostnadsramme for et slikt økt 910 mill. kr i første fireårsperiode. I Statens vegve- kollektivtilbud skal være beregnet til 35 mill. kr. sens handlingsprogram 2014–2017 (2023) er det Tiltakene søkes finansiert med statlige beløn- lagt til grunn om lag 220 mill. kr til programområ- ningsmidler. Nylig er det inngått belønningsavtale detiltak innenfor Miljøpakke Trondheim i perio- for perioden 2015–2018. Departementet mener at den 2014–2017. forslaget om tidsdifferensiering av takstsystemet Etter ett år med drift av det nye bompengeopp- innenfor Bergensprogrammet er i tråd med legget gjennomføres det nå en evaluering for å veglova § 27. Etter en helhetlig vurdering, og med vurdere om bompengeinnkrevingen og bruken av vekt på lokalpolitiske vedtak, aksepterer Samferd- bompengemidlene er innrettet slik at det samsva- selsdepartementet forslaget fra Bergen kommune rer med nytteprinsippet. Dette gjelder særlig for- og Hordaland fylkeskommune. Stortinget bes om holdet mellom Trondheim og omliggende kom- å samtykke i forslaget. Departementet legger til muner. Evalueringen ventes gjennomført i løpet grunn at det skal gjøres en evaluering etter to år av 2015. med tidsdifferensiering av takstsystemet av kon- Samferdselsdepartementet har inngått avtale sekvenser og virkninger av ordningen. Evaluerin- med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trond- gen vil skje innenfor styringen av Bergenspro- heim kommune om midler fra Belønningsordnin- grammet, og i regi av lokale myndigheter og Sta- gen for perioden 2013–2016. Det er lagt til grunn tens vegvesen. et samlet statlig tilskudd på 670 mill. kr i fireårspe- Det er en forutsetning at bompengeinntektene rioden. Målet er at all trafikkvekst i avtaleperioden etter innføring av tidsdifferensierte takster er til- skal skje med bruk av miljøvennlige transportmid- strekkelige til å ivareta bompengeselskapet sitt ler. Årlig utbetaling i tråd med avtalen er avhengig økonomiske ansvar. Dersom innføringen gir sva- av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte kere økonomi enn lagt til grunn, vil forslag til revi- år. Midlene kommer i tillegg til Miljøpakkens mid- derte takster bli lagt fram for lokale myndigheter ler, men bruken vil bli samordnet. før Statens vegvesen Vegdirektoratet fatter nytt takstvedtak. Bruk av midler i 2014 Bruken av midler i 2014 ble fastsatt gjennom Stor- Miljøpakke Trondheim tingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Trinn 1 av Miljøpakke Trondheim ble vedtatt av lokale myndigheters budsjettvedtak. I januar 2014 Stortinget gjennom behandlingen av St.prp. nr. 85 ble det for første gang vedtatt et 4-årig handlings- (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 347 (2008–2009). program for Miljøpakkens samlede aktiviteter. Trinn 2 ble vedtatt av Stortinget gjennom behand- Handlingsprogrammet rulleres årlig. I 2014 ble lingen av Prop. 172 S (2012–2013), jf. Innst. 494 S om lag 3 km ny sykkelveg på sykkelnettet for (2012–2013). Trondheim åpnet for trafikk, i tillegg ble det gjen- Finansieringen av Miljøpakke Trondheim er nomført kryssutbedringer, holdeplassutbedrin- basert på innkreving av bompenger og statlige, ger og signalprioritering langs hovedårene for fylkeskommunale og kommunale midler. I tillegg buss. De nye bomstasjonene ble åpnet våren 2014. til de sju bomstasjonene fordelt på tre snitt som Tabell 5.22 viser bruken av midler i 2014. allerede var etablert, ble det våren 2014 startet 102 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.22 Bruk av midler i Miljøpakke Trondheim i 2014

Mill. 2014-kr Regnskap 2014

Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg E6 Sentervegen – Tonstad 76 76 E6 Rosten 43 43 E6 Jaktøyen – Sentervegen, forberedelser 1 46 47 Rv 706 Sluppen – Stavne, forberedelser 5 3 8 Etablering av bomsystem 49 49 Gang- og sykkelveger 60 79 139 Miljø- og servicetiltak 4 15 19 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 60 18 79 Planlegging 7 7 Grunnerverv 2 2 Sum riksveg 183 286 469 Lokale vegtiltak og programområder Gatebrukestiltak/Lokale veger 13 19 32 Gang- og sykkelveger 13 16 30 Trafikksikkerhetstiltak 13 8 20 Miljø- og servicetiltak 1 1 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 20 20 Planlegging 17 17 Sum lokale vegtiltak og programområder 60 59 119 Sum Miljøpakke Trondheim 242 345 588 Belønningsmidler 190

Trondheim kommunes og Sør-Trøndelag fylkes- Forslag til prioriteringer i 2016 kommunes behandling av forslag til handlingspro- Innenfor rammen er det prioritert midler til tiltak gram for Miljøpakken rundt årsskiftet 2015/2016. på programområdene samt planlegging. Tabell 5.23 er derfor basert på prioriteringene i Endelig prioritering av midler til lokale vegtil- Miljøpakkens handlingsprogram for perioden tak og programområder i 2016 vil skje gjennom 2015–2018. 2015–2016 Prop. 1 S 103 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.23 Forslag til fordeling av midler i Miljøpakke Trondheim i 2016

Mill. 2016-kr Budsjett 2016 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg E6 Jaktøyen – Sentervegen 150 600,0 750,0 Gang- og sykkelveger 17,2 10,3 27,5 Planlegging 5,0 5,0 Sum riksveg 167,2 615,3 782,5 Lokale vegtiltak og programområder Gatebrukestiltak/Lokale veger 4,0 58,7 62,7 Tiltak for syklende 27,5 46,2 73,7 Tiltak for gående 5,0 10,4 15,4 Trafikksikkerhetstiltak 43,5 36,1 79,6 Miljøtiltak 12,0 6,5 18,5 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 6,4 15,0 21,4 Planlegging og grunnerverv m.m. 3,5 3,5 Sum lokale vegtiltak og programområder 101,9 172,9 274,8 Sum Miljøpakke Trondheim 269,1 783,2 1 057,3 Belønningsmidler 170,0

Det prioriteres midler til videreføring av prosjek- stamruter for kollektivtrafikken. Konseptet er tet E6 Jaktøya – Sentervegen. Anleggsarbeidene todelt. Første fase er å utvikle superbusskonseptet ventes startet opp i løpet av 2015, og prosjektet innenfor «Kollektivbuen» som er området mellom ventes åpnet for trafikk i 2018. For å sikre fram- Ila, Brattøra, Strindheim og Sluppen. Dette områ- driften på prosjektet er det behov for et låneopp- det er særdeles viktig da det betjenes av de aller tak i 2016 på inntil 300 mill. kr. I Prop. 172 S fleste bussrutene i Trondheim og Trondheimsre- (2012–2013), er det åpnet for låneopptak på inntil gionen. 1 mrd. kr. Det er ikke lagt til grunn bompenger til Det pågår fortsatt planarbeid for Elgeseter- drift av kollektivtrafikken i 2016. gate, Innherredsveien, knutepunkt øst (Strind- Det er videre forutsatt gjennomført en rekke heim/Rotvoll) og knutepunkt Sluppen. Regule- tiltak innenfor programområdene, bl.a. for å legge ringsplan for Elgesetergate forventes ferdigstilt til rette for økt sykkelbruk i Trondheim. Trafikk- mot slutten av 2016. Reguleringsplan for østre del sikkerhetstiltak prioriteres, bl.a. tiltak langs skole- av Innherredsveien er ferdigstilt, og det er bygd veg. Det prioriteres også midler til støyskjerming. to holdeplasser med superbuss-standard. For Inn- I tillegg til dette vil arbeidet med høyhastighets herredsveiens vestre del pågår det fortsatt planar- busstraseer langs innfartsårene til byen viderefø- beid. Reguleringsplan ventes ferdig i løpet av res. 2016. Det pågår fortsatt utredning av ulike løsnin- Grunntanken bak superbusskonseptet i ger for kollektivknutepunkt Sluppen, inkludert Trondheim er å utvikle et attraktivt kollektivtilbud nytt vegsystem og tilknytning til ny Sluppen bru, med høy kapasitet. Framkommelighet for kollek- samt utredning av kollektivknutepunkt i østre tivtransporten i storbyområdene skal forbedres, deler av kollektivbuen. og det skal utvikles kollektivknutepunkter og 104 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

om lag 60 pst. Veksten i bytrafikken var på 59 pst. Virkninger av Miljøpakke Trondheim Veksten i trafikken til/fra nabokommunene var på Miljøpakken har ti hovedmål. Bl.a. skal CO2- 67 pst. 2014 ga en vekst på henholdsvis 3,5 pst. for utslippene fra transport reduseres med minst 20 bytrafikken og 9 pst. på trafikken til/fra nabokom- pst. innen 2018, andelen som reiser med privatbil munene. skal reduseres fra 58 til 50 pst., antallet personer Videre viser evalueringen at gjennomsnittsfar- som er plaget av vegtrafikkstøy skal reduseres ten til kollektivtrafikken har økt som følge av eta- med 15 pst. og antallet trafikkulykker skal reduse- blering av gjennomgående kollektivfelt og aktiv res med minst 20 pst. Det er utviklet indikatorer signalprioritering. Det er også en positiv trend for å følge opp de ti målområdene. Den første eva- med reduksjon i trafikkulykker og reduserte lueringen av Miljøpakken ble gjennomført i 2012, utslipp av CO2 og NO2. og den siste i 2014. I tillegg er det gjennomført Mål og indikatorer i Miljøpakken vil bli tilpas- flere mindre reisevaneundersøkelser. Resultater set den nye bymiljøavtalen. fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2014 er også benyttet i evalueringen. Korridor 1 Oslo – Svinesund/Kornsjø Evalueringen viser en positiv utvikling innenfor de aller fleste målområdene. Reisevaneunder- E6 Riksgrensen/Svinesund – Oslo med tilknytninger søkelsene viser at andelen som bruker bil går Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ned, og kollektiv- og sykkelandelene går opp sam- ramme på 296,8 mill. kr over post 30 for 2016. I til- menlignet med situasjonen før oppstart på Miljø- legg er det forutsatt 274 mill. kr i bompenger. pakken. Reisevaneundersøkelsen viser positiv Innenfor denne rammen prioriteres midler til å utvikling for Trondheim (utvikling perioden videreføre prosjektet rv 110 Ørebekk – Simo i Øst- 2009/-10 – 2013/-14). Gangtrafikken har økt med fold og til å fullføre prosjektet rv 22 Lillestrøm – 8 pst. i perioden, sykkeltrafikken har økt med 33 Fetsund i Akershus. pst. og kollektivreisende har økt med 38 pst. Innenfor programområdene prioriteres tra- Antallet førere av personbiler har blitt redusert fikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikktiltak og uni- med 2 pst., og nedgangen i bilpassasjerer har vært versell utforming og utbedringstiltak. Det settes 21 pst. av midler til å etablere kollektivfelt på rv 111 ved Etter åpningen av flere kollektivfelt høsten Sundløkka i Østfold. Videre prioriteres midler til å 2008 ble kollektivtrafikkutviklingen snudd til bygge gang- og sykkelveg langs E6 på streknin- vekst. Oppstart på bompengeinnkrevingen våren gen Vevelstadveien – Smedsrudveien i Akershus. 2010, endringer i takstsystemet for kollektivreiser Det prioriteres også midler til ombygging av for å stimulere til økt bruk av kollektivtransport kryss på rv 22 ved Gamle Fetvei i Akershus. samt endringer i rutetilbudet som har gitt økt Under fornying settes det av midler til utbe- kapasitet, har ført til ytterligere vekst i kollektiv- dring av E6 Brynstunnelen i Oslo. Det settes også trafikken. For perioden 2008–2014 er samlet vekst av midler til planlegging og grunnerverv.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler Prognose og annen Restbehov Kostnads- for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 Rv 22 Lillestrøm – Fetsund 722 775 153 0 Rv 110 Ørebekk – Simo 787 713 206 323

Skedsmo og Fet i Akershus. Om lag 4,3 km av Rv 22 Lillestrøm – Fetsund strekningen utvides til firefelts veg. Prosjektet er bl.a. omtalt i Prop. 1 S (2014–2015), Det er ventet at kostnadene vil øke med om side 86–91 og side 99. Prosjektet inngår i Oslo- lag 120 mill. kr i forhold til styringsrammen og om pakke 3, jf. bl.a. St.meld. nr. 17 (2008–2009). lag 50 mill. kr i forhold til kostnadsrammen. Dette Utbyggingen omfatter en 5,1 km lang strek- skyldes i hovedsak økte prosjekteringskostnader, ning mellom Lillestrøm og Fetsund i kommunene mer kompliserte sprengningsarbeider og vanske- 2015–2016 Prop. 1 S 105 Samferdselsdepartementet lige grunnforhold. Samferdselsdepartementet vil Anleggsarbeidene startet i september 2015, og komme tilbake til Stortinget med eventuell ny prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2017. Av kostnadsramme. foreslåtte midler i 2016 forutsettes 116 mill. kr stilt Anleggsarbeidene startet i mai 2013, og pro- til disposisjon av bompengeselskapet. sjektet åpnes for trafikk i desember 2015. Av fore- slåtte midler i 2016 forutsettes 136 mill. kr stilt til Korridor 2 Oslo – Ørje/Magnor/Riksåsen disposisjon av bompengeselskapet. Midlene vil bli benyttet til sluttoppgjør og restarbeider. E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 425 mill. kr over post 30 for 2016. I til- Rv 110 Ørebekk – Simo legg er det forutsatt 490 mill. kr i forskudd og Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– bompenger. 2013), side 255, og Prop. 32 S (2014–2015), side 2. Innenfor denne rammen prioriteres midler til å Prosjektet inngår i fase 1 av Bypakke Nedre videreføre prosjektene E18 Riksgrensen – Ørje i Glomma, jf. Prop. 50 S (2014–2015). Østfold og E18 Knapstad – Retvet i Østfold og Prosjektet omfatter utvidelse av rv 110 mellom Akershus, samt restfinansiering av adkomst til Ørebekk og Simo til firefelts veg over en 1,4 km Sydhavna fra E18 Mosseveien i Oslo. I tillegg er lang strekning. Vegen skal bygges med to felt i det behov for ytterligere midler til restfinansiering hver kjøreretning adskilt av midtrabatt. Ett av fel- av prosjektet E18 Melleby – Momarken i Østfold. tene i hver retning reserveres som sambruksfelt, Det settes også av midler til planlegging og eventuelt som kollektivfelt. Prosjektet inkluderer grunnerverv. ny og utvidet bruforbindelse over Seutelva. Det skal bygges sykkelveg og fortau.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E18 Riksgrensen – Ørje 859 841 274 160 E18 Melleby – Momarken 1 278 1 284 23 0 E18 Knapstad – Retvet 1 603 1 572 420 202 E18 Sydhavna 707 703 89 0

(2014–2015) var det lagt opp til anleggsstart i E18 Riksgrensen – Ørje februar 2015. Anleggsarbeidene startet i juni Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2013), side 261–262, og Prop. 1 S (2014–2015), 2017. Av foreslåtte midler i 2016 forutsettes 184 side 99. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet, nansiert som en del av Østfoldpakka, jf. Prop. 176 hvorav 137 mill. kr er forskuttering av statlige S (2012–2013). midler. Strekningen bygges som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt over en lengde på 6,4 km i Marker kommune i Østfold. Fra riksgren- E18 Melleby – Momarken sen til like øst for Ørje sentrum bygges vegen i ny Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– trasé. Gjennom Ørje sentrum blir det bred midtra- 2009), side 216, Prop. 176 S (2012–2013) og Prop. batt og nedsatt fartsgrense. Utbyggingen omfatter 1 S (2014–2015), side 99–100. Prosjektet er ved- tre planskilte kryss, der det ene ligger i Ørje sen- tatt delvis bompengefinansiert som en del av Øst- trum i krysset med fv 21. foldpakka, jf. Prop. 131 S (2010–2011). Anleggsstart var opprinnelig forutsatt i oktober 2014 med åpning for trafikk i 2016. I Prop. 1 S 106 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Prosjektet omfatter bygging av 8,3 km tofelts 2016. Av foreslåtte midler i 2016 forutsettes 240 veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i Eids- mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet, berg kommune i Østfold. hvorav 232 mill. kr er forskuttering av statlige Det er ventet at kostnadene vil øke med om midler. lag 100 mill. kr i forhold til styringsrammen og i underkant av 10 mill. kr i forhold til kostnadsrammen. Økningen skyldes i hovedsak inngått forlik E18 Sydhavna med en entreprenør. I tillegg er det behov for mid- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– ler til å utbedre Trarabekkens løp under E18 med 2009), side 218–219, Prop. 119 S (2010–2011) og bl.a. legging av nye og større rør. Samferdsels- Prop. 1 S (2014–2015), side 86–91 og side 100. departementet vil komme tilbake til Stortinget Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. bl.a. St.meld. med evt. ny kostnadsramme. nr. 17 (2008–2009). Anleggsarbeidene startet i desember 2011, og Prosjektet omfatter bygging av adkomst til prosjektet ble åpnet for trafikk i september 2014. Sydhavna inkl. nytt kryss på E18 Mosseveien med Som en følge av behovet for å utbedre Trarabek- planskilt rundkjøring samt etablering av kollektiv- kens løp under E18 vil vegen bli stengt i inntil to felt på en om lag 900 meter lang strekning. Byg- måneder høsten 2016. Av foreslåtte midler i 2016 ging av gang- og sykkelveg inngår også i prosjek- forutsettes 3 mill. kr stilt til disposisjon av bom- tet. pengeselskapet. Midlene går til sluttoppgjør og Anleggsarbeidene startet i februar 2013, og restarbeider. prosjektet ble åpnet for trafikk i juli 2015. Av fore- slåtte midler i 2016 forutsettes 63 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Midlene går E18 Knapstad – Retvet til restfinansiering og sluttoppgjør. Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– 2013), side 261–262, og Prop. 1 S (2014–2015), side 100. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- E16 Riksgrensen/Riksåsen – Hønefoss og rv 35 nansiert som en del av Østfoldpakka, jf. Prop. 176 Hønefoss – Hokksund med tilknytninger S (2012–2013). Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Strekningen bygges som firefelts veg over en ramme på 387,2 mill. kr over post 30 for 2016. lengde på 6,2 km i Hobøl kommune i Østfold og Innenfor denne rammen prioriteres midler til Ski kommune i Akershus. Strekningen bygges i restfinansiering av prosjektet E16 Kongsvinger – sin helhet i ny trasé. Det bygges to planskilte Slomarka i Hedmark. Det settes også av midler til kryss og gang- og sykkelveg langs fv 120 fra Elve- refusjon av forskutterte midler til prosjektet. stad sentrum fram til krysset med nye E18. Vegen Innenfor programområdene prioriteres utbe- krysser Hobølelva i bru på om lag 300 meter. Det dringstiltak og tilrettelegging for gående og legges til rette for viltkryssinger under flere av syklende. Bl.a. prioriteres midler til oppstart av bruene som skal bygges. I tillegg inngår bygging utbyggingen av midtrekkverk i Langerudbakken av en faunapassasje og en miljøtunnel. på rv 35 i Buskerud. Det settes også av midler til Anleggsarbeidene startet i februar 2014, og planlegging og grunnerverv. prosjektet ventes åpnet for trafikk i september

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E16 Kongsvinger – Slomarka 2 721 2 568 45 0 2015–2016 Prop. 1 S 107 Samferdselsdepartementet

Innenfor Nord-Jærenpakken videreføres pro- E16 Kongsvinger – Slomarka sjektene E39 Eiganestunnelen, rv 509 Sømmevå- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– gen og E39 Hove – Sandved. I tillegg er det satt av 2009), side 219, Prop. 1 S (2014–2015), side 100, midler til restfinansiering og refusjon for prosjek- og Prop. 32 S (2014–2015). Prosjektet er vedtatt tet rv 509 Solasplitten. delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 104 S (2010– Det legges til grunn statlige midler og bom- 2011). penger til prosjektering, grunnerverv og andre Prosjektet bygges som firefelts veg over en forberedende arbeider på prosjektet rv 23 Dags- 16,5 km lang strekningen fra Kurudsand i Kongs- lett – Linnes i Buskerud, med forbehold om Stor- vinger kommune til Slomarka i Sør-Odal kom- tingets tilslutning til foreslått opplegg for delvis mune. bompengefinansiering. Anleggsarbeidene startet i september 2011, og Innenfor programområdene prioriteres i all prosjektet ble åpnet for trafikk i november 2014. hovedsak midler til tilrettelegging for gående og Midlene i 2016 vil bli benyttet til nødvendig syklende og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. priorite- omlegging av lokalvegsystemet, sluttoppgjør og res det midler til oppstart av byggingen av gang- restarbeider, samt resterende oppgjør i forbin- og sykkelveg på strekningene Midgard – Jernba- delse med grunnerverv. I tillegg til foreslåtte mid- negata langs rv 19 i Vestfold og Skjerpe – Kross- ler i 2016 settes det av 72 mill. kr i statlige midler moen lang E39 i Rogaland. I tillegg er det priori- til refusjon til bompengeselskapet. tert midler til etablering av kontrollstasjon på E39 ved Krossmoen i Rogaland. Korridor 3 Oslo – Grenland – Kristiansand – Under fornying settes det av midler til bl.a. å Stavanger videreføre arbeidene med utbedring av rv 354 Høgenheitunnelen i Telemark, E39 Kirkeheitun- E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristiansand – nelen i Vest-Agder og fire tunneler på E18 i Nor- Stavanger med tilknytninger dre Vestfold (Hanekleiva, Løken, Hillestad og Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Botne). Det settes også av midler til å videreføre ramme på 2 067,1 mill. kr over post 30 for 2016. I utbedringsarbeidene i E18 Fosskolltunnelen i tillegg er det forutsatt 1 870 mill. kr i bompenger Buskerud som starter opp høsten 2015 og til rest- og forskudd. finansiering av tre tunneler på E39 i Vest-Agder Innenfor denne rammen prioriteres midler til som ble ferdigstilt våren 2015 (Austad, Drangeid prosjekter på E18 gjennom Vestfold. Dette omfat- og Loga). Det settes også av midler til planlegging ter videreføring av E18 Bommestad – Sky og refu- og grunnerverv. sjon for E18 Gulli – Langåker. I tillegg er det lagt Samferdselsdepartementet foreslår en statlig til grunn statlige midler til anleggsstart på pro- ramme på 25,7 mill. kr over post 35 Vegutbygging sjektet E18 Varoddbrua. i Bjørvika for 2016.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E18 Bjørvikaprosjektet 7 850 7 724 26 85 E18 Bommestad – Sky 5 345 4 565 960 1 485 E18 Varoddbrua1 951 845 130 674 E39 Hove – Sandved 814 772 375 163 E39 Eiganestunnelen 3 355 3 169 450 1 545 Rv 509 Sømmevågen 828 768 210 123 Rv 23 Dagslett – Linnes 2 489 2 240 220 1 938

1 Foreløpig styrings- og kostnadsramme i påvente av resultat av KS2-prosess. 108 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

E18 Bjørvikaprosjektet E18 Varoddbrua Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 28 (2001– Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013), 2002), St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 221–222, side 268, og Prop. 1 S (2014–2015), side 101. St.prp. nr. 50 (2004–2005) og Prop. 1 S (2014– Det er i dag to bruer over Topdalsfjorden i 2015), side 86–91 og side 102. Prosjektet inngår i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Den eldste Oslopakke 3, jf. bl.a. St.prp. nr. 40 (2007–2008) og brua er en hengebru som ble åpnet for trafikk i St.meld. nr. 17 (2008–2009). 1956. En kassebru parallelt med hengebrua ble Anleggsarbeidene for første etappe startet åpnet for trafikk i 1994. sommeren 2005. Tunnelen under Bjørvika og Den tekniske levetiden for hengebrua er Bispevika ble åpnet for trafikk høsten 2010, beregnet til 2017. Etter dette vil det påløpe tyngre Nordenga bru ble åpnet for trafikk i august 2011 og kostkrevende vedlikehold. Prosjektet omfatter og av- og påkjøringsrampene ved Havnelageret riving av eksisterende hengebru og etablering av ble åpnet høsten 2012. ny bru mellom dagens bruer. Lengden på den nye Andre og siste etappe omfatter nytt lokalt riks- brua blir 643 m. vegsystem i Bjørvika. Anleggsarbeidene startet Den nye brua skal betjene østgående biltra- høsten 2011. Nylandsvegen bru ble åpnet for trafikk. Kassebrua fra 1994 skal fortsatt betjene vest- fikk i desember 2013, og Kong Håkon 5. gate og gående biltrafikk. Begge bruene skal ha to kjøre- deler av Dronning Eufemias gate ble åpnet for tra- felt pluss ett kollektivfelt, til sammen seks felt. fikk i juni 2014. Resten av Dronning Eufemias gate Dagens gang- og sykkelfelt på kassebrua gjøres ble ferdigstilt i juni 2015. Etter 2015 er det bare om til kollektivfelt. Gang- og sykkelveg for begge delvis ombygging av Bispegata som står igjen. retninger etableres på den nye brua og knyttes til Disse arbeidene er avhengig av utbyggingen av eksisterende vegnett. Follobanen og planlegges derfor gjennomført i Det foreligger godkjent reguleringsplan, og 2017–2018. arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) er under oppstart. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til styringsramme og kostnads- E18 Bommestad – Sky ramme så snart det foreligger nærmere avklarin- Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– ger og før anleggsstart. 2013), side 269–271, og Prop. 1 S (2014–2015), Mulig anleggsstart er i august 2016, og pro- side 101–103. Prosjektet er vedtatt delvis bompen- sjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. gefinansiert, jf. Prop. 123 S (2012–2013) og Prop. 32 S (2014–2015). Prosjektet er siste etappe i utbyggingen av E18 til firefelts veg gjennom Vest- E39 Hove – Sandved fold. Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– Strekningen bygges som firefelts veg over en 2013) som del av prosjektet E39 Ålgård – Sand- lengde på 6,7 km i Larvik kommune i Vestfold. ved, Prop. 1 S (2014–2015), side 103, og Prop. 32 S Utbyggingen omfatter en bru på 570 meter på nye (2014–2015). Prosjektet inngår i Nord-Jærenpak- E18 som delvis går over innsjøen Farris, og to tun- ken, jf. Prop. 28 S (2011–2012). neler på om lag 2,8 km og 1,3 km henholdsvis øst Prosjektet ligger i Sandnes kommune i Roga- og vest for Farris. Videre inngår bygging av et land og er første etappe i utbyggingen av streknin- planskilt kryss ved Farriseidet. I tilknytning til gen Ålgård – Sandved. Prosjektet omfatter dette krysset vil det gjennomføres en betydelig ombygging av dagens tofelts veg med midtrekk- ombygging av lokalvegsystemet, inkludert verk til firefelts veg på en 1,6 km lang strekning. I ombygging av dagens E18 til gang- og sykkelveg tillegg inngår ombygging av om lag 1,3 km av rv mellom Bommestad og Lovisenlund. I tillegg vil 13 og fv 325. Utbygging av om lag 2 km gang- og det bli etablert en kollektivterminal. sykkelveger med tre gangbruer vil sikre et sam- Anleggsarbeidene startet i januar 2014, og pro- menhengende tilbud for gående og syklende på sjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av hele strekningen mellom Ålgård og Sandved. I til- 2017. Av foreslåtte midler i 2016 forutsettes 860 legg inngår ombygging av dagens planskilte kryss mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. på Hove og Sandved og omfattende støytiltak. Ved Kvelluren på E39 vil det bli bygd en bru på 350 meter. Anleggsarbeidene startet i mars 2015 og prosjektet ventes åpnet for trafikk våren 2017. Av 2015–2016 Prop. 1 S 109 Samferdselsdepartementet foreslåtte midler i 2016 forutsettes 225 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Rv 509 Sømmevågen Prosjektet er bl.a. omtalt i Prop. 156 S (2012–2013) og Prop. 1 S (2014–2015), side 103. Prosjektet inn- E39 Eiganestunnelen går i Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 28 S (2011–2012). Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– Prosjektet ligger i Sola kommune i Rogaland 2009), side 223, Prop. 109 S (2011–2012), Prop. 97 og omfatter ombygging av dagens veg til firefelts S (2013–2014), og Prop. 1 S (2014–2015), side veg over en strekning på om lag 1 km fra Solasplit- 103. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken, jf. ten til Sømmevågen vest. Prosjektet omfatter også Prop. 28 S (2011–2012). ombygging av Flyplassvegen inn mot Stavanger Prosjektet omfatter bygging av 5 km firefelts lufthavn, Sola. I tillegg inngår bygging av nytt veg forbi Stavanger sentrum mellom Schancheho- planskilt kryss mellom rv 509 og Flyplassvegen len og Smiene, inkl. Eiganestunnelen som er 3,7 og tilrettelegging for gående og syklende. km lang. Tunnelen har en fellesstrekning på om Anleggsarbeidene startet i november 2014, lag 0,9 km med Hundvågtunnelen på Ryfast-pro- mot opprinnelig forutsatt i mars 2014. Prosjektet sjektet. Dagens E39 mellom Schancheholen og ventes åpnet for trafikk sommeren 2017, mot opp- Madlaveien bygges om til lokalveg, og rinnelig forutsatt i 2016. Av foreslåtte midler i Byhaugtunnelen på dagens E39 blir lagt om for å 2016 forutsettes 185 mill. kr stilt til disposisjon av inngå i lokalvegnettet. bompengeselskapet. Anleggsarbeidene startet i april 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. Av foreslåtte Korridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – midler i 2016 forutsettes 300 mill. kr stilt til dispo- Trondheim sisjon av bompengeselskapet. E39 Stavanger – Bergen – Ålesund med tilknytninger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Rv 23 Dagslett – Linnes ramme på 1 278,2 mill. kr over post 30 for 2016. I Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– tillegg er det forutsatt 1 052 mill. kr i bompenger 2013), side 275. Prosjektet er foreslått delvis bom- og tilskudd. pengefinansiert, jf. Prop. 146 S (2014–2015). Det legges til grunn statlige midler og bom- Dagens tofelts veg har dårlig standard og går i penger til å videreføre utbyggingen av E39 Sve- en bue mellom Dagslett i Røyken kommune og gatjørn – Rådal i Hordaland. Det settes også av Linnes i Lier kommune. Verken vegbredde, kur- midler til refusjon av forskutterte midler for vatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense utbyggingen av E39 Nyborgkrysset i Hordaland. tilfredsstiller dagens krav. Strekningen framstår I Sogn og Fjordane prioriteres statlige midler som en flaskehals, særlig for tungtrafikken. til å fullføre utbyggingen av E39 på strekningen Årsdøgntrafikken varierer mellom 14 000 og Dregebø – Grytås og Birkeland – Sande nord. 18 000 kjøretøy. Den høye trafikkmengden medfø- Videre settes det av statlige midler til anleggsstart rer trafikksikkerhetsproblemer og miljøulemper på prosjektet E39 Bjørset – Skei. for lokalbefolkningen. Prosjektet rv 555 Sotrasambandet skal gjen- Prosjektet omfatter bygging av 5,5 km ny fire- nomføres som et OPS-prosjekt, jf. Prop. 1 S felts veg. Vegen vil delvis følge dagens trasé og (2014–2015), side 76, og Meld. St. 25 (2014– delvis gå i ny trasé. Hovedelementene i prosjektet 2015). Før anleggsstart er det nødvendig å flytte er en tunnel på 2,2 km, nye kryss ved Dagslett og en høyspentlinje. For å spare tid settes det av stat- Linnes, samt en 300 meter lang kulvert ved Linnes. lige midler i 2016 til forberedende arbeider som I prosjektet inngår også bygging av 3 km gang- og omfatter flytting av høyspentlinjen. sykkelveg. Innenfor programområdene prioriteres tra- Med forbehold om Stortingets tilslutning til fikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikktiltak og uni- foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering versell utforming, tilrettelegging for gående og er det lagt opp til anleggsstart i 2017, og prosjek- syklende og utbedringstiltak. Det prioriteres mid- tet ventes åpnet for trafikk i 2021. Av foreslåtte ler til bygging av ny gang- og sykkelveg mellom midler i 2016 forutsettes 170 mill. kr stilt til dispo- Hafstad og Kronborg på E39 i Sogn og Fjordane sisjon av bompengeselskapet. Midlene vil bli samt til å etablere kontrollplass på E39 nord for benyttet til prosjektering, grunnerverv og andre Bergen. Videre prioriteres midler til bygging av forberedende arbeider. undergang under E39 ved Ekset i Møre og Roms- dal, utbedring av kryss på E39 ved Vabakken i 110 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Hordaland og Valenskrysset på rv 555 i Horda- Under fornying settes det av midler til å vide- land. Det settes også av midler til utbedring av reføre utbedring av Masfjord-, Mundalsberget-, Førlandskrysset på E39 i Rogaland inkl. bygging Bjørsvik-, og Bømlafjordtunnelene på E39 i Horda- av midtrekkverk. I tillegg legges det opp til å vide- land. Det settes også av midler til planlegging. reføre utbyggingen av prosjektet rv 580 Sands- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig likrysset i Bergen med tilskudd fra private utbyg- ramme på 20 mill. kr over post 31 for 2016. Mid- gere. Det er også lagt til grunn bompenger til lene vil i sin helhet bli benyttet til restfinansiering planlegging av prosjektet E39 Rogfast. av skredsikringen av E39 i Romarheimsdalen i Hordaland, jf. Prop. 119 S (2014–2015).

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E39 Svegatjørn – Rådal 7 450 6 871 1 030 5 268 E39 Dregebø – Grytås og Birkeland – Sande nord 687 635 100 33 E39 Bjørset – Skei 1 840 764 100 643

1 Foreløpig styrings- og kostnadsramme i påvente av resultat av KS2-prosess.

ges i ny trasé forbi Sande sentrum. Vegen bygges E39 Svegatjørn – Rådal med 8,5 meter vegbredde. I prosjektet inngår bl.a. Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– en tunnel på om lag 1 km langs Økslandsvatnet, 2013), side 283, og Prop. 1 S (2014–2015), side en bru på om lag 100 meter og om lag 2 km gang- 105. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- og sykkelveg ved Sande. ert, jf. Prop. 134 S (2013–2014). Anleggsarbeidene startet i juni 2013, og pro- Prosjektet ligger i kommunene Os og Bergen sjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2016. og omfatter bygging av om lag 16 km firefelts veg i ny trasé vest for Nesttun. Om lag 13 km av strekningen legges i tre tunneler. I tillegg blir om lag 3 E39 Bjørset – Skei km av rv 580 lagt i ny trasé forbi Lagunen kjøpe- Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013), senter, delvis i tunnel. Det bygges en ny fylkesve- side 282. garm fram til Lyseklostervegen, og fv 163 i Lyse- Strekningen Bjørset – Skei i Jølster kommune fjordområdet vil bli rustet opp. Det skal etableres i Sogn og Fjordane er på om lag 11 km og har til to kryss i Os kommune og ett i Bergen kommune. dels svært dårlig standard, med svingete veg, E39 og rv 580 kobles sammen på Nordås i et smal vegbane uten gul midtlinje, varierende bære- kryss som ligger delvis i fjell. Utbyggingen gir en evne og mange avkjørsler. Med unntak av om lag beregnet reduksjon i kjøretid på om lag 17 minut- 100 meter ved Skei er det ingen tilrettelegging for ter. gående og syklende. Anleggsarbeidene startet i september 2015, og Prosjektet omfatter utvidelse av vegen til 8,5 m prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Av fore- vegbredde og utretting av svinger. Fra Bjørset til slåtte midler i 2016 forutsettes 930 mill. kr stilt til Indre Årdal er det planlagt ekstra bred skulder for disposisjon av bompengeselskapet. myke trafikanter, og fra Indre Årdal til Skei er det planlagt gang- og sykkelveg. En rekke avkjørsler er planlagt sanert eller samlet. Prosjektet omfatter E39 Dregebø – Grytås og Birkeland – Sande nord også utbedring av et skredpunkt. Prosjektet er omtalt i Meld. nr. 26 (2012–2013), Det foreligger godkjent reguleringsplan, men side 281, og Prop. 1 S (2014–2015), side 105. arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) gjen- Prosjektet ligger i Gaular kommune i Sogn og står. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake Fjordane. De to strekningene bygges som ett pro- til styringsramme og kostnadsramme så snart det sjekt og omfatter 9 km veg, hvorav vel 3 km byg- 2015–2016 Prop. 1 S 111 Samferdselsdepartementet foreligger nærmere avklaringer og før anleggs- Innenfor denne rammen prioriteres midler til start. restfinansiering og refusjon for prosjektet E39 Mulig anleggsstart er i august 2016, og pro- Harangen – Høgkjølen i Sør-Trøndelag. sjektet ventes åpnet for trafikk i 2018. Innenfor programområdene prioriteres trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak og tilrettelegging for gående og syklende. Bl.a. prioriteres midler til E39 Ålesund – Trondheim oppstart av bygging av gang- og sykkelveg på E39 Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ved Hjelset i Møre og Romsdal. Det settes også av ramme på 296,7 mill. kr over post 30 for 2016. midler til planlegging.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E39 Harangen – Høgkjølen 663 646 23 0

Samferdselsdepartementet foreslår en statlig E39 Harangen – Høgkjølen ramme på 133,0 mill. kr over post 31 for 2016. I til- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– legg er det forutsatt 47 mill. kr i bompenger. 2009), side 230, og Prop. 1 S (2014–2015), side Innenfor denne rammen prioriteres midler til å 106. videreføre arbeidene med skredsikring av rv 13 Prosjektet ligger i Orkdal kommune i Sør- Joberget i Hordaland. Prosjektet er vedtatt delvis Trøndelag. Prosjektet omfatter bygging av 10,5 bompengefinansiert, jf. Prop. 81 S (2013–2014). km veg, hvorav 7,5 km er ny veg fra Høgkjølen til Anleggsarbeidene startet i september 2015, og Stokkhaugen på fv 714. prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2017 Anleggsarbeidene startet i september 2012, og mot tidligere forutsatt i 2016. prosjektet åpnes for trafikk i oktober 2015. Mid- Videre prioriteres midler til å videreføre arbei- lene i 2016 vil bli benyttet til restarbeider. I tillegg dene med skredsikring av rv 13 ved Deildo i Hor- er det satt av 30 mill. kr i statlige midler til refu- daland. Anleggsarbeidene starter i desember sjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune. 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018, mot tidligere forutsatt i 2017.

Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal – Voss – Hella – Sogndal Korridor 5 Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 150,0 mill. kr over post 30 for 2016. I til- E134 Drammen – Haugesund med tilknytninger legg er det forutsatt 5 mill. kr i tilskudd. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Innenfor denne rammen er det satt av midler ramme på 756,1 mill. kr over post 30 for 2016. I til- til refusjon til bompengeselskapet etter ordningen legg er det forutsatt 2 189 mill. kr i bompenger. med alternativ bruk av ferjetilskudd for utbyggin- Innenfor denne rammen prioriteres det statlige gen av rv 13 Hardangerbrua i Hordaland. I tillegg midler og bompenger til å videreføre utbyggingen legges det til grunn statlige midler og lokalt til- av E134 Damåsen – Saggrenda i Buskerud. skudd til videre utbygging av rv 9 på strekningen Det prioriteres statlige midler å videreføre Sandnes – Harstadberget i Setesdal i Aust-Agder. utbedringen av fire delstrekninger på E134 mel- Innenfor programområdene prioriteres tra- lom Seljord og Åmot i Telemark, jf. Prop. 134 S fikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og (2014–2015). Anleggsarbeidene startet i mai syklende. Det settes av midler til gang- og sykkel- 2015, og hele prosjektet ventes åpnet for trafikk i veg på strekningene Kløvi og Njøs, Bondeviki – 2018 mot tidligere forutsatt i 2019. I tillegg settes Fardal og Fardal – Ylvisåker på rv 55 i Sogn og det av midler til å videreføre utbyggingen av E134 Fjordane. I tillegg er det prioritert midler til fot- Gvammen – Århus i Telemark. gjengersikring på rv 55 ved Stedje i Sogn og Fjor- Videre foreslås det statlige midler og bompen- dane. Det settes også av midler til planlegging. ger til restfinansiering av E134 Stordalstunnelen i 112 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Hordaland med tilstøtende veg. Prosjektet ventes det av bompenger til å starte utbyggingen av rv 36 åpnet for trafikk i desember 2015. på strekningen Slåttekås – Årnes i Nome og Innenfor Haugalandspakken i Rogaland priori- Sauherad kommuner i Telemark, jf. Prop. 108 S teres midler til å fullføre byggingen av planskilt (2014–2015). kryss mellom E134 og fv 771 i Førrestjørn i Innenfor programområdene prioriteres utbe- Tysvær kommune. Prosjektet ventes åpnet for tra- dringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det settes fikk i april 2016. bl.a. av midler til flomsikring av E134 ved Mjønda- Det prioriteres statlige midler og bompenger len i Buskerud og til trafikksikkerhetstiltak på rv til å videreføre utbyggingen av Ryfylkesambandet 41 på strekningen Treungen – Steane i Telemark. (Ryfast) på rv 13 i Rogaland. I tillegg settes det av midler til oppstart av byggin- Det prioriteres statlige midler til å starte arbei- gen av gang- og sykkelveg på strekningen Ølen – dene på prosjektet rv 36 Skyggestein – Skjelbred- Ølensvåg på E134 i Rogaland. strand i Skien kommune i Telemark. Videre settes Det settes også av midler til planlegging.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E134 Damåsen – Saggrenda 4 967 4 375 900 2 804 E134 Gvammen – Århus 2 383 2 205 275 1 232 Rv 13 Ryfast 7 716 6 886 1 300 2 905 Rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand 639 581 100 481

I forbindelse med behandlingen av Prop. 49 S E134 Damåsen – Saggrenda (2014–2015) vedtok Stortinget en anmodning til Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– regjeringen om, fram mot at prosjektet er ferdig 2013), side 292, og Prop. 1 S (2014–2015), side og i den første tiden etter at vegen er åpnet, å vur- 107. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- dere muligheten for å kunne redusere noen av ert, jf. Prop. 49 S (2014–2015). restriksjonene som proposisjonen legger opp til Prosjektet ligger i kommunene Kongsberg og på sidevegene, herunder muligheten for å redu- Øvre Eiker i Buskerud og omfatter bygging av sere antallet bomstasjoner. I tillegg er regjeringen 13,2 km veg i ny trasé forbi Kongsberg. Om lag bedt om en vurdering av effekter og konsekven- 8,5 km bygges som firefelts veg, og resten som ser av eventuell trafikklekkasje på sidevegene. tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Statens vegvesen vil foreta vurderinger av mulig- Det bygges fire tunneler med en samlet lengde på heten for å redusere restriksjonene på sidevegnet- om lag 4,5 km. I tillegg bygges det planskilte tet, herunder trafikale og finansielle konsekven- kryss i Damåsen og i Saggrenda, og om lag 10 km ser av slike reduksjoner. Samferdselsdepartemen- med lokale sideveger. På den 3,5 km lange del- tet vil legge saken fram for Stortinget når det fore- strekningen Tislegård – Trollerudmoen bygges ligger tilstrekkelige avklaringer. det fire rundkjøringer, jf. Prop. 49 S (2014–2015). Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og ny Prosjektet omfatter også fullføring av Darbu- E134 ventes åpnet for trafikk i 2019. Av foreslåtte nedføringen på fv 72 og bygging av ny Teigen midler i 2016 forutsettes 800 mill. kr stilt til dispo- jernbaneundergang på fv 286. Fullføringen av Dar- sisjon av bompengeselskapet. bunedføringen avlaster dagens fylkesveg som går gjennom et boligområde i tettstedet Darbu. Den nye jernbaneundergangen innebærer at jernbane- E134 Gvammen – Århus sporet legges om over en strekning på om lag 700 Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– meter. Dette gir bedre framkommelighet og tra- 2009), side 241, Meld. St. 26 (2012–2013), side fikksikkerhet på fv 286. I tillegg blir det mulig 292, Prop. 156 S (2012–2013), og Prop. 1 S (2014– med høyere kjørehastighet for togene. 2015), side 107. 2015–2016 Prop. 1 S 113 Samferdselsdepartementet

Strekningen Gvammen – Århus ligger i kom- slåtte midler i 2016 forutsettes 1 250 mill. kr stilt munene Hjartdal og Seljord i Telemark. Prosjek- til disposisjon av bompengeselskapet. tet omfatter bygging av 11,6 km ny veg hvorav 9,4 km i tunnel. Vegen bygges med 10 meter vegbredde og forsterket midtoppmerking. Den nye Rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand vegen fører til at E134 mellom Hjartdal og Seljord Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013), kortes inn med om lag 11 km. side 292. Prosjektet inngår i Bypakke Grenland, Anleggsarbeidene startet i desember 2014, og fase 1, men forutsettes finansiert med statlige prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. midler, jf. Prop. 134 S (2014–2015). Prosjektet omfatter bygging av 3,6 km trefelts veg med midtrekkverk i ny trasé. I tillegg inngår Rv 13 Ryfast nødvendige tilknytninger til dagens vegnett bl.a. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (2005– med to nye rundkjøringer. Tre bruer og to løs- 2006), side 128, St.meld. nr. 16 (2008–2009), side massetunneler inngår i prosjektet. Det skal byg- 230, og Prop. 1 S (2014–2015), side 108. Prosjektet ges en strekning med gang- og sykkelveg. Den er vedtatt finansiert med lokale tilskudd og bom- nye vegen innkorter rv 36 med om lag én km. penger, jf. Prop. 109 S (2011–2012). Samferdselsdepartementet legger til grunn en Prosjektet omfatter en strekning på 20,7 km styringsramme for prosjektet på 550 mill. 2015-kr og omfatter to undersjøiske toløps tunneler mel- og en kostnadsramme på 605 mill. 2015-kr, jf. for- lom Stavanger og Hundvåg og mellom Hundvåg slag til Romertallsvedtak V. og Solbakk i Strand kommune. Hundvågtunnelen Det legges opp til anleggsstart i november er 5,7 km lang og Solbakktunnelen er 14,3 km 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018. lang. Videre skal det bygges en kollektivterminal med rundt 100 parkeringsplasser på Solbakk og en ny gang- og sykkelveg mellom Solbakk og Tau Rv 7 Hønefoss – Bu og rv 52 Gol – Borlaug på om lag 1,5 km. Overskuddsmassene fra tunne- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig lene vil bli benyttet til vegareal på Solbakk og nytt ramme på 261,7 mill. kr over post 30 for 2016. næringsareal på Buøy og i Jåttåvågen i Stavanger. Innenfor denne rammen prioriteres statlige Hundvågtunnelen har en fellesstrekning med midler til restfinansiering og refusjon for prosjek- Eiganestunnelen på om lag 0,9 km. tet rv 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud. Det priori- Sammen med prosjektet E39 Eiganestunnelen teres også midler til refusjon for utbedringen av vil Ryfast gi ferjefritt vegsamband mellom Nord- rv 7 Bugjelet – Bu i Hordaland. Jæren og Ryfylke. I tillegg vil Hundvågtunnelen gi Innenfor programområdene prioriteres utbe- bydelen Hundvåg/Buøy et nytt fastlandssamband dringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. og avlaste Bybrua i Stavanger. Det settes også av midler til planlegging. Anleggsarbeidene startet i desember 2012, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. Av fore-

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 Rv 7 Sokna – Ørgenvika 2 180 1 806 64 0

Ørgenvika i Krødsherad kommune. Den nye Rv 7 Sokna – Ørgenvika vegen innebærer en innkorting av rv 7 med om Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– lag 20 km. 2009), side 242, og Prop. 1 S (2014–2015), side Anleggsarbeidene startet i august 2011, og 108. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansi- prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2014. Mid- ert, jf. Prop. 157 S (2009–2010). lene i 2016 vil bli benyttet til restarbeider og slutt- Prosjektet omfatter bygging av 17 km ny veg i oppgjør. I tillegg er det satt av 100 mill. kr i statlige Buskerud mellom Sokna i Ringerike kommune og midler til refusjon til bompengeselskapet. 114 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

syklende. Det settes bl.a. av midler til etablering E16 Sandvika – Bergen med tilknytninger av gangtunnel under E16 ved Dalegården i Horda- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig land, bygging av gang- og sykkelveg langs E16 i ramme på 837,5 mill. kr over post 30 for 2016. I til- Indre Arna i Hordaland samt til å etablere midt- legg er det forutsatt 523 mill. kr i bompenger. rekkverk på E16 mellom Nestunnelen og Rørvik i Innenfor Oslopakke 3 settes det av midler til å Buskerud. videreføre utbyggingen av E16 Sandvika – Wøyen Under fornying settes det av midler til bl.a. i Akershus. utbedring av tunnelene Gudvanga, Fretheim og Videre er det prioritert statlige midler og bom- Onstad på E16 i Sogn og Fjordane. Det settes også penger til å starte utbyggingen av E16 på streknin- av midler til planlegging og grunnerverv. gen Bagn – Bjørgo i Oppland, med forbehold om Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Stortingets tilslutning til foreslått opplegg for del- ramme på 23,7 mill. kr over post 31 for 2016. Mid- vis bompengefinansiering av prosjektet. lene vil i all hovedsak gå til videreføringen av På rv 5 prioriteres midler til å videreføre arbeidet med mindre skredsikringstiltak på E16 utbyggingen av rv 5 Loftesnesbrui i Sogn og Fjor- mellom Voss og Arna. dane. Som en følge av usikkerhet knyttet til valg Samferdselsdepartementet foreslår en statlig av bruløsningen, er anleggsstart utsatt. Det leg- ramme på 540 mill. kr over post 36 E16 over File- ges nå til grunn at anleggsarbeidene starter i fjell for 2016. Innenfor denne rammen prioriteres desember 2015, mot tidligere forutsatt i 2014. Pro- midler til oppstart for utbyggingen av strekningen sjektet ventes åpnet for trafikk i 2018, mot tidli- Øye – Eidsbru i Oppland, videreføring av utbyggere forutsatt i 2017. gingen av strekningen Varpe bru – Otrøosen – Innenfor programområdene prioriteres tra- Smedalsosen og restfinansiering for strekningen fikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og Smedalsosen – Maristova – Borlaug.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E16 Sandvika – Wøyen 4 310 3 940 900 2 291 E16 Bagn – Bjørgo 1 643 1 479 220 1 165 E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen 1 851 1 622 460 388 E16 Øye – Eidsbru 772 702 60 630

for å utvikle Sandvika som byområde og vil redu- E16 Sandvika – Wøyen sere lokale miljøproblemer. Bjørnegårdtunnelen Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– er forberedt for å kunne kobles til en eventuell 2013), side 294–295, Prop. 97 S (2013–2014), og framtidig E18 i tunnel under Sandvika. Prop. 1 S (2014–2015), side 89–91 og side 109. Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og pro- Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. bl.a. St.meld. sjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. Av foreslåtte nr. 17 (2008–2009). midler i 2016 forutsettes 350 mill. kr stilt til dispo- Strekningen er 3,5 km lang, og er planlagt sisjon av bompengeselskapet. utbygd som firefelts veg i tunnel (Bjørnegårdtun- nelen) under Sandvika fra Kjørbo til Bærumsveien og videre som firefelts veg i dagen fra Bærums- E16 Bagn – Bjørgo veien til Vøyenenga. Prosjektet omfatter i tillegg Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– en betydelig ombygging av lokalvegsystemet i 2013), side 295, Prop. 101 S (2011–2012), Prop. 93 Hamangområdet i Sandvika, der dagens E16 fjer- S (2013–2014), side 74, og Prop. 1 S (2014–2015), nes og deler av Sandvikaringen rustes opp. Nord side 110. Prosjektet er foreslått delvis bompengefi- for Hamang får dagens E16 funksjon som lokalveg nansiert, jf. Prop. 140 S (2014–2015). Prosjektet og som omkjøringsveg når vedlikehold eller hen- inngår i en samlet utbygging på strekningen Føn- delser gjør dette nødvendig. Ny E16 legger til rette 2015–2016 Prop. 1 S 115 Samferdselsdepartementet hus – Bagn – Bjørgo som er nærmere omtalt i Prop. 101 S (2011–2012). E16 Øye – Eidsbru Dagens E16 fra Bagn i Sør-Aurdal kommune Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– til Bjørgo i Nord-Aurdal kommune er om lag 11 2013), side 293–294 og Prop. 1 S (2014–2015), side km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2014 var om 110. Prosjektet er siste etappe av den samlede lag 2 200 kjøretøy med betydelig høyere trafikk i utbyggingen av E16 over Filefjell. helger og store høytider. Strekningen har ikke til- Dagens veg går gjennom Øye sentrum med fredsstillende standard ut fra trafikkmengde og randbebyggelse, og nær en skole. Fartsgrensen funksjon som riksveg mellom Øst- og Vestlandet. er 60 km/t på det meste av strekningen. I Øye Fra Bagn og nordover er det en strekning med sentrum er det fartshumper med fartsgrense 40 bratt og svingete veg, noe som fører til vanskelige km/t. Vegen har dårlig standard med om lag 6 forhold spesielt for tungtrafikken vinterstid. Stør- meter vegbredde og bl.a. to krappe svinger i stig- stedelen av strekningen er smal, med en veg- ningen opp mot Strondafjorden. Årsdøgntrafikken bredde på under 6 m og uten gul midtlinje. Deler varierer fra om lag 1 100 til 1 400 kjøretøy med om av strekningen er skredutsatt. lag 17 pst. tungtrafikk. Prosjektet vil gi bedre Prosjektet omfatter delvis omlegging og delvis framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. utbedring av eksisterende veg til tofelts veg med Prosjektet omfatter om lag 4 km veg i ny trasé 8,5 m vegbredde. Fra nord for Bagn sentrum skal utenom Øye sentrum i Vang kommune i Oppland. det bygges en 4,3 km lang tunnel. Videre følges i Om lag 2 km av vegen legges i tunnel. Vegen byg- hovedsak dagens trase med bygging/ombygging ges med 8,5 meter vegbredde. av flere kryss, en bru på om lag 150 meter over Med grunnlag i anslag for prosjektet E16 Øye Begna og flere mindre bruer og underganger. I til- – Eidsbru, legger Samferdselsdepartementet til legg kommer tilpasninger til lokalt vegnett, samt grunn en styringsramme på 664 mill. 2014-kr og støytiltak. På avlastet veg vil det bli utført utbe- en kostnadsramme på 730 mill. 2014-kr, jf. forslag dringer. Der ny E16 går i tunnel, vil dagens veg bli til Romertallsvedtak V. et tilbud for gående og syklende. Utbyggingen vil Det legges opp til anleggsstart i juni 2016, og føre til en innkorting av E16 med om lag 1,2 km. prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018. Med forbehold om Stortingets tilslutning til foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering Korridor 6 Oslo – Trondheim med armer til er det lagt opp til anleggsstart i 2016, og prosjek- Måløy, Ålesund og Kristiansund tet ventes åpnet for trafikk i 2020. Av foreslåtte midler i 2016 forutsettes 170 mill. kr stilt til dispo- E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger sisjon av bompengeselskapet. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 4 179,2 mill. kr over post 30 for 2016. I tillegg er det forutsatt 1 544 mill. kr i bompenger E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen og forskudd. Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– Innenfor denne rammen prioriteres midler til 2013), side 295–296, Prop. 156 S (2012–2013), videreføring av prosjektet E6 Frya – Sjoa i Opp- Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 S land. Utbyggingen av nytt kryss for avkjøringen (2014–2015), side 110. Prosjektet er en del av den fra E6 mot Oslo lufthavn Gardermoen videreføres samlede utbyggingen av E16 over Filefjell. med forskutterte midler fra Oslo Lufthavn Garder- Prosjektet ligger i Vang kommune i Oppland moen AS. Anleggsarbeidene startet i august 2015, og Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Strek- og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober ningen har dårlig regularitet vinterstid med kolon- 2016. nekjøring og stengninger. Prosjektet omfatter Det settes også av midler til restfinansiering bygging av om lag 20 km veg med om lag 6 km i og refusjon for prosjektet E6 Minnesund – Skabe- tunnel. Veg i dagen følger stort sett eksisterende rud i Akershus og Hedmark. Videre prioriteres trasé, og legges høyt i terrenget med slake skrå- midler til refusjon for prosjektet E6 Dal – Minne- ninger for å redusere problemene med snødrev. sund i Akershus og midler til restfinansiering av Anleggsarbeidene startet i mai 2014, og pro- prosjektet E6 Øyer – Tretten i Oppland. sjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av 2017. Videre prioriteres midler til restfinansiering av prosjektet E6 Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag. Anleggsarbeidene startet i september 2013, og prosjektet blir åpnet for trafikk i oktober 2015. Det settes også av midler til restfinansiering for E6 116 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Nidelv bru – Grillstad, og til refusjon for prosjek- ging av gang- og sykkelveg langs E6 på streknin- tet rv 706 Nordre avlastningsveg i Trondheim. gen Ole Deviks vei – Teisenveien i Oslo. Det set- Innenfor Miljøpakke Trondheim prioriteres tes også av bompenger til kryssing av rv 150 ved det statlige midler og bompenger til å videreføre Ullevål i Oslo og til bygging av gang- og sykkelveg prosjektet E6 Jaktøya – Klett – Sentervegen. langs rv 150 på strekningen Nydalen – Storo i Det prioriteres også midler til å videreføre Oslo. utbyggingen av prosjektet rv 4 Lunner grense – Under fornying settes det av midler til utbe- Jaren inkl. Lygna sør i Oppland. dring av tunneler i Oslo. Dette omfatter oppstart Innenfor programområdene prioriteres i av rv 150 Tåsentunnelen og videreføring av utbe- hovedsak tilrettelegging for gående og syklende dringsarbeidene i rv 150 Smestadtunnelen og de og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. prioriteres det to Granfosstunnelene som startet opp i 2015. Det midler til oppstart av bygging av gang- og sykkel- settes også av midler til utbedringsarbeidene i E6 veg på strekningene Toftemo – Dovre og Dombås Grillstadtunnelen i Trondheim som startet opp i sentrum – x fv 491 langs E6 i Oppland. Videre pri- 2015. Det settes også av midler til planlegging og oriteres det statlige midler og bompenger til byg- grunnerverv.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E6 Minnesund – Skaberud 6 636 6 636 368 0 E6 Frya – Sjoa 6 818 6 309 2 010 658 E6 Vindåsliene – Korporalsbrua1 1 593 1 448 50 1 326 E6 Jaktøya – Klett – Sentervegen 2 885 2 663 750 1 590 E6 Nidelv bru – Grillstad og Værnes – Kvithammar2 4 828 4 567 200 0 Rv 4 Lunner grense – Jaren og Lygna sør 2 578 2 629 704 229

1 Foreløpig styrings- og kostnadsramme i påvente av resultat av KS2-prosess. 2 Kostnadsramme og prognose for sluttkostnad omfatter også E6 Værnes – Kvithammar. Foreslåtte midler i 2016 er inkl. 23 mill. kr til E6 Værnes – Kvithammar, herav 8 mill. kr i bompenger.

2014. Konkurs hos hovedentreprenøren på den E6 Minnesund – Skaberud (Fellesprosjektet E6 – søndre delen av anlegget førte til at de resterende Dovrebanen) 3,8 km i sør ble åpnet for trafikk i juni 2015. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– Av foreslåtte midler i 2016 forutsettes 70 mill. 2009), side 245, 247 og 254, St.prp. nr. 82 (2008– kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Mid- 2009) og Prop. 1 S (2014–2015), side 111–112 og lene i 2016 vil bli benyttet til restarbeider. I tillegg 135–136. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- til foreslåtte midler er det forutsatt 200 mill. kr i nansiert, jf. Prop. 13 S (2011–2012). Prosjektet er statlige midler til refusjon til bompengeselskapet. tredje og siste etappe av utbyggingen av E6 til firefelts veg mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Minnesund – Skaberud gjennom E6 Frya – Sjoa Eidsvoll kommune i Akershus og Stange kom- Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– mune i Hedmark er om lag 22 km lang. Utbyggin- 2009), side 247–248, Prop. 97 S (2013–2014), og gen av E6 inngår i Fellesprosjektet E6 – Dovreba- Prop. 1 S (2014–2015), side 112. Prosjektet er ved- nen som også omfatter utbygging av dobbeltspo- tatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 51 S ret jernbane på den 17 km lange strekningen (2012–2013), og er første etappe av den planlagte Langset – Kleverud. utbyggingen av E6 mellom Ringebu og Otta. Anleggsarbeidene startet i mai 2012. Om lag Strekningen Frya – Sjoa ligger i kommunene 18 km av ny E6 ble åpnet for trafikk i desember Sør-Fron, Nord-Fron og Sel i Oppland og er om 2015–2016 Prop. 1 S 117 Samferdselsdepartementet lag 34 km lang. Prosjektet omfatter bygging av E6 Vindåsliene – Korporalsbrua vil bli gjennom- tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. ført så snart det foreligger vedtatt reguleringsplan Vegen bygges i ny trasé på nesten hele streknin- for hele prosjektet. gen og legges utenom tettstedene Hundorp, Har- Prosjektet omfatter delvis utbedring av eksis- pefoss, Vinstra og Kvam. I tillegg inngår planskilte terende veg, og delvis bygging av ny veg på en kryss på Frya, Harpefoss, Vinstra, Kvam og Sjoa, strekning på om lag 7 km. I Soknedal legges en døgnhvileplass for tungtransporten og to tun- vegen utenom sentrum og ned mot Sokna. Pro- neler på 3,7 km og 4,4 km. sjektet omfatter en om lag 3,6 km lang tunnel nord Anleggsarbeidene startet i juni 2013, og pro- for Soknedal sentrum. Sør for Soknedal vil det eta- sjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2016. bleres et planskilt kryss. Prosjektet vil bedre tra- Av foreslåtte midler i 2016 forutsettes 310 mill. kr fikksikkerheten og miljøforholdene i Soknedal stilt til disposisjon av bompengeselskapet som for- sentrum. skuttering av statlige midler. Regjeringen tar sikte på at forslag om delvis bompengefinansiering av prosjektet blir lagt fram for Stortinget i løpet av 2016. Prioriteringen er E6 Vindåsliene – Korporalsbrua betinget av Stortingets tilslutning til et opplegg for Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– delvis bompengefinansiering av prosjektet. 2013), side 302, Prop. 1 S (2014–2015), side 112 og Meld. St. 25 (2014–2015), side 11. Strekningen E6 Ulsberg – Melhus, inkludert E6 Jaktøya – Klett – Sentervegen E6 Vindåsliene – Korporalsbrua, er i Meld. St. 25 Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– (2014–2015) forutsatt overført til utbyggingssel- 2013), side 301–303, Prop. 1 S (2014–2015), side skapet for veg (Nye Veier AS). I forbindelse med 112, og Prop. 108 S (2014–2015), side 6. Prosjektet Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) inngår i Miljøpakke Trondheim trinn 2, jf. Prop. er det forutsatt anleggsstart for prosjektet E6 172 S (2012–2013). Vindåsliene – Korporalsbrua i løpet av 2015, dvs. Prosjektet er en videreføring av den planlagte før Nye Veier AS formelt er opprettet. For at utbyggingen av E6 mellom Jaktøya og Tonstad. utbyggingsselskapet skal kunne utarbeide selv- Den nordligste delen fra Sentervegen til Tonstad stendige gjennomføringsplaner for de prosjektene ble åpnet for trafikk høsten 2013. Prosjektet selskapet får overført, foreslår regjeringen at pro- omfatter utbygging av E6 til firefelts veg over en sjektet ikke tas inn i selskapets portefølje, men strekning på 7,9 km. Fra Jaktøya til Sandmoen føl- bygges ut i regi av Statens vegvesen, jf. omtale ges i hovedsak dagens vegtrasé. På den første under kap. 1321 Utbyggingsselskap for veg. delen vil det bli bygd parallell lokalveg, og opp til I forbindelse med Stortingets behandling av Sandmoen blir stigningen redusert fra 7 til 6 pst. Prop. 1 S (2014–2015) ble Samferdselsdeparte- Fra Sandmoen til Sentervegen flyttes E6 østover. mentet anmodet om å vurdere tunnel på streknin- Dovrebanen legges om med ny jernbanebru over gen mellom Sokna og Korporalsbrua, dvs. den E6. Prosjektet omfatter også bygging av planskilte nordligste delstrekningen. Bakgrunnen for dette kryss på Klett og Hårstad og ombygging av var at den regulerte løsningen ikke ville gi sam- dagens planskilte kryss på Sandmoen. Det skal menhengende gang- og sykkelveg og lokalveg- også bygges 3,5 km gang- og sykkelveg langs fv nett. Statens vegvesen har startet opp planlegging 900 fra Klett og nordover til Heimdal. av en 3,6 km lang tunnel på strekningen Sokna og Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim Korporalsbrua. Det foreligger godkjent regule- kommune har gått inn for at staten skal dekke en ringsplan for den sørligste delstrekningen, og det større del av kostnadene på store prosjekter ventes at reguleringsplanen for strekningen nord innenfor pakken. Samferdselsdepartementet viser for Soknedal sentrum vil bli vedtatt våren 2016. til at fordelingen mellom statlige midler og bom- Arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) gjen- penger er i tråd med det som er forutsatt i bl.a. står. Meld. St. 26 (2012–2013) og Prop. 172 S (2012– Et opplegg for delvis bompengefinansiert 2013). utbygging av E6 mellom Ulsberg og Melhus i Sør- Det er foreløpig lagt til grunn anleggsstart i Trøndelag ble behandlet av berørte kommuner og løpet av 2015 og åpning for trafikk i 2018. Av fore- fylkeskommuner i 2014. Endelig lokalpolitisk slåtte midler i 2016 forutsettes 600 mill. kr stilt til behandling av bompengeopplegget for prosjektet disposisjon av bompengeselskapet. 118 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

tet i august 2013, og strekningen ventes åpnet for E6 Nidelv bru – Grillstad og Værnes – Kvithammar trafikk i desember 2016. Av foreslåtte midler i Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– 2016 forutsettes 164 mill. kr stilt til disposisjon av 2009), side 244, St.prp. nr. 68 (2006–2007), St.prp. bompengeselskapet, hvorav 81 mill. kr som for- nr. 24 (2007–2008), St.prp. nr. 45 (2007–2008), og skuttering av statlige midler. Prop. 1 S (2014–2015), side 112–113. Prosjektet E6 Nidelv bru – Grillstad og Værnes – Kvitham- mar er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Rv 3 Kolomoen – Ulsberg med tilknytninger St.prp. nr. 31 (2008–2009). Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Hele E6-delen av prosjektet Værnes – Kvit- ramme på 294,6 mill. kr over post 30 for 2016. hammar i Nord-Trøndelag stod ferdig i oktober Det settes av midler til forberedende arbeider 2013. De siste delene av prosjektet Nidelv bru – på rv 3/rv 25 Ommangsvolden – Grundset som Grillstad, inkl. Strindheimtunnelen, ble åpnet for skal gjennomføres som et OPS-prosjekt, jf. Prop. 1 trafikk i juni 2014. Av foreslåtte midler i 2016 for- S (2014–2015), side 76. utsettes 142 mill. kr stilt til disposisjon av bompen- Innenfor programområdene prioriteres utbe- geselskapet. Midlene i 2016 vil bli benyttet til rest- dringstiltak, tilrettelegging for gående og trafikk- finansiering. sikkerhetstiltak. Det settes av midler til utbedring (breddeutvidelse) på rv 3 på strekningen Søk- kunna bru – Evenstad i Hedmark. I tillegg priori- Rv 4 Lunner grense – Jaren og Lygna sør teres tiltak for å øke trafikksikkerheten i Hanestad Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), og Fåset kryss på rv 3 i Hedmark. Det settes også side 245 og 249, Meld. St. 26 (2012–2013), side av midler til planlegging og grunnerverv. 301 og 304, og Prop. 1 S (2014–2015), side 113. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 50 S (2012–2013), og er første etappe av Rv 15 Otta – Måløy den planlagte utbyggingen av rv 4 mellom Roa og Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Jaren. ramme på 132,3 mill. kr over post 30 for 2016. Prosjektet ligger i Gran kommune i Oppland. Innenfor programområdene prioriteres tra- Strekningen Lunner grense – Jaren er om lag 9 fikksikkerhetstiltak og tilrettelegging for gående km og bygges som firefelts veg. Vegen legges i en og syklende. Det settes av midler til utvidelse av 1,7 km lang tunnel øst for Gran sentrum. Det byg- rv 15/E39 mellom Nor bru og Hjelle i Sogn og ges tre planskilte kryss, flere bruer og undergan- Fjordane. Prosjektet omfatter også bygging av ger og om lag 2 km gang- og sykkelveger. Dagens gang- og sykkelveg, busslommer og ulike trafikk- veg vil bli tilpasset sin nye funksjon som lokalveg, sikkerhetstiltak. I tillegg legges det til grunn opp- bl.a. med tiltak i Gran sentrum. start for byggingen av gang- og sykkelveg på Utbyggingen på Lygna sør omfatter om lag 3,4 strekningen Lom vest – Nørdre Vike langs rv 15 i km tofelts veg med midtrekkverk. På grunn av Oppland. stigningsforholdene er det bygd forbikjøringsfelt Det settes også av midler til planlegging og på hele strekningen i nordgående kjøreretning, og grunnerverv. på vel 1 km i sørgående kjøreretning. Det er ventet at kostnadene vil øke med om lag 220 mill. kr i forhold til styringsrammen, og om lag 50 mill. kr i E136 Dombås – Ålesund med tilknytninger forhold til kostnadsrammen. Økningen skyldes i Samferdselsdepartementet foreslår en statlig hovedsak økte grunnervervskostnader, inkl. ramme på 307,5 mill. kr over post 30 for 2016. I til- ekstrakostnader som følge av noe uavklart grun- legg er det forutsatt 27 mill. kr i bompenger. nerverv ved anleggsstart. Det er inngått forliksav- Innenfor denne rammen prioriteres midler til tale med entreprenør om dekking av kostnader restfinansiering for prosjektet E136 Tresfjordbrua for ulemper som følge av dette. I tillegg kommer i Møre og Romsdal. utbetalinger for enkelte tilleggsarbeider. Samferd- Innenfor programområdene prioriteres tra- selsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget fikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tilrette- med revidert kostnadsramme for prosjektet så legging for gående og syklende. Det settes av mid- snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. ler til å bygge om Skorgenkrysset mellom E136/ Anleggsarbeidene på Lygna sør startet i mai E39 i Møre og Romsdal. I tillegg er det prioritert 2013, og strekningen ble åpnet for trafikk i juli midler til tiltak mot utforkjøringsulykker på strek- 2014. Utbyggingen av Lunner grense – Jaren star- 2015–2016 Prop. 1 S 119 Samferdselsdepartementet ningen Flatmark – Skiri på E136 i Møre og Roms- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig dal. ramme på 81 mill. kr over post 31 for 2016. Innen- Under fornying settes det av midler til å starte for denne rammen prioriteres midler til forbere- utbedring av tunnelene Innfjord og Måndal på dende arbeider og ev. anleggsstart for prosjektet E136 og Ellingsøy og Valderøy på rv 658 i Møre E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Møre og og Romsdal. Det settes av midler til planlegging Romsdal. I tillegg prioriteres midler til restfinansi- og grunnerverv. ering for prosjektet Vågstrandstunnelen på E136 i Møre og Romsdal.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen 1 742 1 761 105 19

dal. Det legges opp til anleggsstart i mars 2016, og E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– Innenfor programområdene prioriteres tilret- 2009), side 251–252, og Prop. 1 S (2014–2015), telegging for gående og syklende og trafikksik- side 114. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- kerhetstiltak. Det settes av midler til bygging av nansiert, jf. Prop. 80 S (2011–2012). gang- og sykkelveg langs rv 70 på strekningen Mo Delprosjektet Tresfjordbrua omfatter bygging (Alvundeid) – Åram i Møre og Romsdal. Videre av 2,8 km ny veg, inkl. bru over Tresfjorden, mens prioriteres midler til ombygging av krysset mel- delprosjektet Vågstrandtunnelen omfatter byg- lom rv 70 og fv 313 i Møre og Romsdal. ging av en tunnel på om lag 3,6 km og om lag 1,2 Det settes også av midler til planlegging. km ny veg i dagen. Omlegging av lokalveger og bygging av gang- og sykkelveg inngår også i pro- Korridor 7 Trondheim – Bodø med armer mot sjektet. Det er ventet at kostnadene vil øke med Sverige om lag 170 mill. kr i forhold til styringsrammen, og om lag 20 mill. kr i forhold til revidert kost- E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger nadsramme. Den siste økningen skyldes i hoved- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig sak kostnader knyttet til montering av mer lys i ramme på 719,1 mill. kr over post 30 for 2016. I til- Vågstrandstunnelen enn opprinnelig forutsatt. I legg er det forutsatt 755 mill. kr i bompenger og tillegg kommer noe økte kostnader til bygge- tilskudd. ledelse. Samferdselsdepartementet vil komme til- Innenfor denne rammen prioriteres midler til bake til Stortinget med eventuell ny kostnads- videreføring av prosjektene E6 Helgeland nord og ramme. rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Nordland. Anleggsarbeidene startet i september 2012. Videre prioriteres det statlige midler og bom- Vågstrandtunnelen ble åpnet for trafikk i desem- penger til anleggsstart i 2016 på prosjektet E6 Hel- ber 2014, mens Tresfjordbrua ventes åpnet for tra- geland sør, med forbehold om Stortingets tilslut- fikk i november 2015. Av foreslåtte midler i 2016 ning til foreslått opplegg for delvis bompengefi- forutsettes 21 mill. kr stilt til disposisjon fra bom- nansiering av prosjektet. pengeselskapet. Midlene går til restarbeider og Det prioriteres også midler til restfinansiering sluttoppgjør. av prosjektet Værnes – Kvithamar på E6 i Nord- Trøndelag som ble åpnet for trafikk i slutten av 2013. Rv 70 Oppdal – Kristiansund med tilknytninger Innenfor programområdene prioriteres mid- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ler utbedringstiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det ramme på 69,9 mill. kr over post 30 for 2016. prioriteres midler til en rekke tiltak på E6 i Nord- Innenfor denne rammen legges det opp til å Trøndelag, bl.a. utbedring av Tunnsjøelv bru, eta- starte utbyggingen av prosjektet rv 70 Meisingset blering av jernbaneundergang ved Vintermyr – Tingvoll i Tingvoll kommune i Møre og Roms- samt bygging av midtrekkverk på strekningen 120 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Vassmarka – Ronglan. Videre prioriteres det mid- Egge på E6 i Sør- og Nord-Trøndelag. Arbeidene ler til bygging av ny Forra bru på E14 i Nord- startet opp i 2015. I tillegg settes det av midler til å Trøndelag og utbedring av vegen på begge sider videreføre utbedringsarbeidene i seks tunneler på av brua. Det settes av bompenger til tiltak innen- E6 i Nordland (Korgfjell, Finneidfjord, Nesset, Ill- for Bypakke Bodø, bl.a. undergang på rv 80 ved hølia, Saksenvik og Kvænfloget) som startet opp i Hunstadsentret. 2015. Det settes også av midler til planlegging og Under fornying settes det av midler til utbe- grunnerverv. dring av tunnelene Stavsjøfjell, Være, Hell og

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E6 Helgeland sør 4 534 4 079 180 3776 E6 Helgeland nord 1 926 1 926 358 1 189 Rv 77 Tjernfjellet 555 504 113 340 Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset 2 532 2 411 510 1 360

er det lagt opp til anleggsstart for vegutviklings- E6 Helgeland sør kontrakten høsten 2016. Tidspunktet for anleggs- E6 Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– start på strekningen Kapskarmo – Brattåsen – 2013), side 312–313, og Prop. 55 S (2013–2014). Lien må vurderes nærmere. Av foreslåtte midler i Prosjektet utgjør andre etappe av den planlagte 2016 forutsettes 130 mill. kr stilt til disposisjon av utbyggingen av E6 på Helgeland og er foreslått bompengeselskapet. delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 148 S (2014– 2015). Det er lagt opp til å bygge ut til sammen om Helgeland nord lag 80 km veg, fordelt på 9 delstrekninger. Som for Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– E6 Helgeland nord vil utbyggingen av 7 av del- 2013), side 312–313, og Prop. 1 S (2014–2015), strekningene bli lyst ut i en samlet konkurranse side 115. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- der samme entreprenør vil stå for utbygging samt nansiert, jf. Prop. 55 S (2013–2014). drift og vedlikehold i en periode på inntil 15 år, Prosjektet omfatter utbedring av til sammen også kalt en vegutviklingskontrakt. Tiltakene på 62 km veg fordelt på 10 delstrekninger mellom disse delstrekningene omfatter utvidelse av veg- Korgen og Bolna. På store deler av strekningen vil bredde, utretting av svinger, styrking av bæreevne utbyggingen gjennomføres ved en utvidelse av i eksisterende vegtrasé, utbedring av bruer og vegbredden, utretting av svinger samt forsterk- tunneler, samt bygging av gang- og sykkelveger. ning av bæreevne i eksisterende vegtrasé. For utbygging av delstrekningene Kapskarmo For å legge til rette for effektiv gjennomføring – Brattåsen og Brattåsen – Lien vil det bli benyttet av utbedringsarbeidene, blir det prøvd ut en ny tradisjonelle konkurranseformer, der drift og ved- type kontrakt som innebærer at samme entrepre- likehold ikke inngår. Ut fra hensynet til rasjonell nør får ansvaret for både utbedringsarbeidene og anleggsdrift er det formålstjenlig å se disse to det meste av drift og vedlikehold av E6 mellom strekningene i sammenheng. Her skal E6 legges i Korgen og Bolna. Kontrakten har en varighet på ny trasé vest for tettstedene Trofors og Grane 15 år og kalles en vegutviklingskontrakt. over en strekning på om lag 22 km. Det skal bl.a. På grunn av manglende interesse ved den før- bygges en tunnel og to bruer for kryssing av ste utlysningen av prosjektet, har Statens vegve- Vefsna og Svenningdalselva. I tillegg inngår sen hatt en dialog med bransjen før prosjektet ble ombygging av lokalt vegnett. lyst ut på nytt. På bakgrunn av mottatte anbud, lig- Med forbehold om Stortingets tilslutning til ger det an til kostnadsøkninger for prosjektet. foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering, Prognosen for sluttkostnad innebærer en kost- 2015–2016 Prop. 1 S 121 Samferdselsdepartementet nadsøkning på om lag 450 mill. kr i forhold til fast- fikken. Alle kryssinger av riksvegen for gående og satt kostnadsramme og om lag 600 mill. kr i for- syklende vil bli planskilte. Parallelt med riksvegen hold til fastsatt styringsramme, gitt at prosjektet bygges nye gang- og sykkelveger. Eksisterende skal gjennomføres i uendret omfang. Samferdsels- gang- og sykkelveger forbedres. departementet vil komme tilbake til Stortinget om Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og pro- dette. sjektet ventes åpnet for trafikk i 2019. Av foreslåtte Anleggsarbeidene startet i september 2015, midler i 2016 forutsettes 460 mill. kr stilt til dispo- mot opprinnelig forutsatt høsten 2014. Av fore- sisjon av bompengeselskapet. slåtte midler i 2016 forutsettes 78 mill. kr stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Korridor 8 Bodø – Narvik – Tromsø – Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland Rv 77 Tjernfjellet og Russland Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013), E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger side 314, og Prop. 1 S (2014–2015), side 65. Pro- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig sjektet finansieres innenfor post 34 Kompensasjon ramme på 1 053,1 mill. kr over post 30 for 2016. I for økt arbeidsgiveravgift. tillegg er det forutsatt 256 mill. kr i bompenger og Prosjektet omfatter bygging av en om lag 3,4 tilskudd. km lang tunnel gjennom Tjernfjellet i Nordland. Innenfor denne rammen prioriteres midler til å Det vil bli etablert nytt kryss med E6 og ny videreføre prosjektet E6 Hålogalandsbrua i Nord- adkomstveg mellom eksisterende og ny rv 77. land. I tillegg prioriteres midler til prosjektet E6 Samferdselsdepartementet legger til grunn en Kråkmofjellet nord. Anleggsarbeidene startet i styringsramme for prosjektet på 491 mill. 2015-kr september 2013, og prosjektet åpnes for trafikk i og en kostnadsramme på 540 mill. 2015-kr, jf. for- desember 2015. slag til romertallsvedtak. Innenfor programområdene prioriteres mid- Anleggsarbeidene startes i 2016 mot tidligere ler til utbedringstiltak, trafikksikkerhetstiltak, til- forutsatt i oktober 2015. Prosjektet ventes åpnet rettelegging for gående og syklende samt service- for trafikk i 2018. tiltak. Bl.a. prioriteres midler til etablering av døgnhvileplass ved Buktamoen på E6 i Troms. Innenfor Vegpakke Harstad settes det av statlige Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset midler og bompenger til en rekke programområ- Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– detiltak på rv 83, bl.a. tilrettelegging for gående 2013), side 313, og Prop. 1 S (2014–2015), side og syklende på strekningen Kanebogen – Byskil- 115. Prosjektet inngår i Bypakke Bodø, jf. Prop. let og tunnel mellom Seljestad og Sama. 131 S (2013–2014). Under fornying settes det av midler til å vide- Samlet lengde for prosjektet er 5,4 km, her- reføre utbedringsarbeidene i E8 Tromsøysund- under en 2,8 km lang toløps tunnel mellom Hun- tunnelen som startet opp i 2015. stadmoen og Bodøelv. Tunnelen vil eliminere Det settes også av midler til planlegging og køproblemene på dagens veg samtidig som tra- grunnerverv. fikksikkerhet og miljø for beboerne og de myke Samferdselsdepartementet foreslår en statlig trafikantene blir bedre. Strekningen Bodøelv – ramme på 77 mill. kr over post 31 for 2016. Innen- Thallekrysset og Bodøelv – Gamle riksveg (riks- for denne rammen prioriteres midler til prosjektet vegarm mot flyplassen) bygges om til firefelts veg E10 Trældal – Leirvik som gjennomføres som en med rundkjøringer. Dette vil fjerne køer i alle del av prosjektet E6 Hålogalandsbrua. kryss og gi god framkommelighet for kollektivtra-

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E6 Hålogalandsbrua, inkl skredsikring E10 Trældal – Leirvik 3 727 3 456 692 495 122 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

E6 Hålogalandsbrua, inkl. skredsikring E10 E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger Trældal – Leirvik Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– ramme på 411,0 mill. kr over post 30 for 2016. 2009), side 261–262, og Prop. 1 S (2014–2015), Innenfor denne rammen prioriteres midler til side 116. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- anleggsstart for prosjektet E6 Tana bru i Finn- nansiert, jf. Prop. 117 S (2011–2012). mark. Videre prioriteres det midler til å videreføre Prosjektet ligger i Narvik kommune i Nord- utbyggingen av prosjektene E6 Sørkjosfjellet i land. Utbyggingen omfatter 6,4 km ny veg fra Troms og E105 Elvenes – Hesseng i Finnmark. Ornes like nord for Narvik sentrum via en 220 Innenfor programområdene prioriteres mid- meter lang tunnel til Karistranda. Herfra bygges ler til utbedringstiltak, tilrettelegging for gående Hålogalandsbrua over Rombaken til Øyjord. Brua og syklende og trafikksikkerhetstiltak. Det priori- bygges som hengebru med total lengde 1 533 teres midler til oppstart av byggingen av gang- og meter. På Øyjord går deler av ny veg gjennom en sykkelveg mellom Salkobekken og Øvre Alta på 300 meter lang tunnel til Stormyra der den knyttes rv 93 i Finnmark og til å videreføre utbedringen av til eksisterende E6/E10. Vegen bygges med 10 rv 94 på strekningen Skaidi – Hammerfest. Det meter vegbredde og forsterket midtoppmerking. settes av midler til å bygge rundkjøring på E6 ved Prosjektet korter inn E6 med 18 km og reduserer Førstevann (Kirkenes). Videre settes det av mid- kjøretiden med 15–20 minutter mellom Narvik og ler til å bygge kontrollstasjon ved E6 på Kvenvik- Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. moen i Alta. I prosjektet inngår også skredsikring av Det settes også av midler til planlegging og 1,5 km av E10 på strekningen Trældal – Leirvik, grunnerverv. hvorav 1,1 km legges i tunnel. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Anleggsarbeidene startet i februar 2013. ramme på 328 mill. kr over post 31 for 2016. Mid- Skredsikringsprosjektet ble åpnet for trafikk i sep- lene går i all hovedsak til å videreføre prosjektet tember 2015, mot opprinnelig forutsatt i oktober E6 Indre Nordnes – Skardalen i Troms. 2014. Hålogalandsbrua ventes åpnet for trafikk Samferdselsdepartementet foreslår en statlig høsten 2017. Av foreslåtte midler i 2016 forutset- ramme på 357,6 mill. kr over post 37 E6 vest for tes 40 mill. kr stilt til disposisjon av bompengesel- Alta for 2016. Innenfor denne rammen prioriteres skapet og 15 mill. kr av Narvik kommune som til- midler til videreføring av utbyggingen på streknin- skudd. gene Storsandnes – Langnesbukt og Halselv – Sandelv – Møllnes.

(i mill. 2016-kr) Statsmidler og annen Restbehov Kostnads- Prognose for finansiering pr. ramme sluttkostnad i 2016 01.01.2017 E6 Indre Nordnes – Skardalen 1 281 1 186 318 577 E6 Sørkjosfjellet 1 024 958 50 402 E6 Storsandnes – Langnesbukt 674 613 168 382 E6 Halselv – Sandelv – Møllnes 1 080 980 190 159 E6 Tana bru 636 578 30 548 E105 Elvenes – Hesseng 724 668 150 156

kommune i Troms, fra vestsiden av fjellet fram til E6 Indre Nordnes – Skardalen Manndalen på østsiden. Prosjektet omfatter også Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013), en bru over Manndalselva og nødvendige tilknyt- side 320–321, Prop. 97 S (2013–2014) og Prop. 1 S ninger til eksisterende E6. Prosjektet vil føre til en (2014–2015), side 117. innkorting av E6 med 7,9 km, og en reduksjon i Prosjektet omfatter bygging av en om lag 5,8 kjøretiden med om lag 10 minutter. km lang tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord 2015–2016 Prop. 1 S 123 Samferdselsdepartementet

Anleggsarbeidene startet i oktober 2014, og Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2016. 2017.

E6 Tana bru E6 Sørkjosfjellet Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013), 2009), side 320. side 320–321, Prop. 156 S (2012–2013) og Prop. 1 Prosjektet omfatter bygging av en ny bru over S (2014–2015), side 117. Tanaelva, samt utbygging av tilgrensende vegnett Prosjektet ligger i Nordreisa kommune i inkl. gang- og sykkelveger. Brua bygges som en Troms og omfatter bygging av 2,3 km ny veg i skråstagsbru og vil erstatte dagens bru fra 1948 dagen og 4,7 km tunnel mellom Langslettkrysset som er preget av forfall. Dagens bru er smal og (fv 866 til Skjervøy) og Sørkjosen. I tillegg inngår har restriksjoner på maksimalt tillatt aksellast. utbedring av om lag 2 km veg sør-vestover fra Brua innebærer derfor en stor flaskehals for Langslettkrysset. Den nye vegen vil korte inn E6 tungtransporten. med 1,8 km. Med grunnlag i anslag for prosjektet E6 Tana Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og bru, legger Samferdselsdepartementet til grunn prosjektet ventes åpnet for trafikk i slutten av 2017 en styringsramme på 542 mill. 2015-kr og en kost- mot tidligere forutsatt i slutten av 2016. Kontrak- nadsramme på 596 mill. 2015-kr, jf. forslag til ten som var inngått med tunnelentreprenøren ble romertallsvedtak. hevet i mars 2015 på grunn av dårligere framdrift Det legges opp til anleggsstart i høsten 2016, enn forutsatt. Det ble inngått kontrakt med ny og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018. entreprenør i juli, og tunnelarbeidene startes i desember 2015. E105 Elvenes – Hesseng Prosjektet er bl.a. omtalt i Prop. 93 S (2013–2014), E6 Storsandnes – Langnesbukt side 75, og Prop. 1 S (2014–2015), side 116. Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– Prosjektet omfatter utbedring av en om lag 5,5 2009), side 263, som del av E6 vest for Alta, og km lang strekning i Sør-Varanger kommune i Prop. 1 S (2014–2015), side 66 og side 117. Dette Finnmark. Prosjektet omfatter også en bru over er siste etappe av den samlede utbyggingen av E6 Pasvikelva og en omlegging av eksisterende veg vest for Alta. forbi Elvenes sentrum. Prosjektet omfatter bygging av 4,8 km ny veg Opprinnelig var det lagt opp til å gjennomføre hvorav 3,4 km legges i tunnel. Tunnelen vil utbyggingen av strekningen Elvenes – Hesseng i erstatte dagens veg som har dårlig vegstandard to etapper, med Rundvannet – Hesseng som første og noe randbebyggelse. En mindre del av strek- etappe. I 2013 ble det gitt oppstartbevilgning til ningen er skredutsatt. Den nye vegen korter inn delstrekningen Rundvannet – Hesseng. For å E6 med om lag 4 km. sikre mer rasjonell gjennomføring ble det i forbin- Det er lagt opp til anleggsstart i desember delse med Stortingets behandling av Prop. 93 S 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot (2013–2014) omdisponert 60 mill. kr til delstrek- slutten av 2017. ningen Elvenes – Rundvannet, slik at de to delstrekningene kunne bygges ut samtidig. Styringsrammen for prosjektet ble i Prop. 93 S E6 Halselv – Sandelv – Møllnes (2013–2014) fastsatt til 501 mill. kr, omregnet til Prosjektet er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008– 2016-prisnivå. Som følge av økte anbudspriser og 2009), side 263, Prop. 175 S (2012–2013) og Prop. dårligere grunnforhold enn forventet, er progno- 1 S (2014–2015), side 66 og side 118. Prosjektet er en sen for sluttkostnad økt til 668 mill. kr. Dette inne- del av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. bærer en økning på om lag 170 mill. kr ut over Prosjektet omfatter delvis bygging av ny veg fastsatt styringsramme. Samferdselsdepartemen- og delvis utbedring av eksisterende veg på en om tet legger etter dette til grunn en kostnadsramme lag 12,9 km lang strekning. I prosjektet inngår for prosjektet på 705 mill. 2015-kr, jf. forslag til bl.a. bygging av to tunneler, Kråknestunnelen på romertallsvedtak. om lag 2,4 km og Storvikatunnelen på om lag 1,2 Anleggsarbeidene startet i september 2014, og km. Den nye vegen vil korte inn E6 med om lag 2 prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2017. km. 124 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak

Utgifter under programkategori 21.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1330 Særskilte transporttiltak 1 832 791 2 127 888 2 368 700 11,3 1331 Infrastrukturfond 20 000 000 40 000 000 30 000 000 -25,0 Sum kategori 21.40 21 832 791 42 127 888 32 368 700 -23,2

Inntekter under programkategori 21.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4331 Infrastrukturfond 871 000 1 579 000 81,3 Sum kategori 21.40 871 000 1 579 000 81,3

Programkategorien omfatter ulike ordninger mill. kr til særskilt tilskudd til kollektivtransport, knyttet til kollektivtransport, kjøp av sjøtran- 1 105 mill. kr til belønningsordningen for bedre sporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes, kollektivtransport, 400 mill. kr til en ordning med og bevilgninger i tilknytning til infrastrukturfon- rentekompensasjon for bompengelån og 100 mill. det. Av bevilgningsforslaget på 32,4 mrd. kr gjel- kr til planlegging av Fornebubanen. Basert på der 30 mrd. kr innskudd i infrastrukturfondet og avtalen med Hurtigruten AS for perioden 2012– 2,4 mrd. kr særskilte transporttiltak. For innskud- 2019 foreslås det bevilget 731,5 mill. kr til kjøp av dene i infrastrukturfondet i 2013–2015 er avkast- sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – ningen 1 6 mrd. kr i 2016. Kirkenes. Til ulike ordninger som skal bidra til å styrke kollektivtransporten foreslås det å bevilge 32,2 2015–2016 Prop. 1 S 125 Samferdselsdepartementet

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 20151 2016 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres 86 952 46 248 32 200 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres 1 010 300 1 300 550 1 105 000 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen 25 000 100 000 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes 735 539 756 090 731 500 75 Rentekompensasjon for bompengelån 400 000 Sum kap. 1330 1 832 791 2 127 888 2 368 700

1 Ved behandlingen av Prop. 119 S/Innst. 360 S (2014–2015) ble det bevilget 20 mill. kr på post 60.

Post 60 Særskilt tilskudd til seplanlegger. En tar sikte på å begynne å ta i bruk kollektivtransport en nasjonal, konkurransenøytral reiseplanlegger i I 2016 gjelder bevilgningen på posten midler til løpet av 2016. Statens vegvesens Håndbok om nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billette- elektronisk billettering er revidert og omfatter ring. Det foreslås bevilget 32,2 mill. kr. også billettering med mobiltelefon som billettbæ- rer. Det er satt i gang arbeid med en database som skal inneholde alle billettyper og utvikling av en Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering mobilapplikasjon for å lese av innhold på reise- Det skal være enkelt å reise kollektivt. Lett tilgjen- kort. For å kunne følge opp Stortingets anmod- gelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billet- ningsvedtak nr. 518 fra sesjonen 2013–2014 om å tering er viktige faktorer for å styrke kollektiv- opprette en nasjonal ordning med tilbud om elek- transportens konkurranseevne. tronisk billett for sømløse kollektivreiser over En nasjonal reiseplanlegger forutsetter en hele landet jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015), er rutedatabank med ruteinformasjon fra hele landet også utarbeidet et forslag til bedre samord- det. Rutedatabanken vil ha ansvar for å innhente ning av takstsystemene. og gjøre tilgjengelig reiseinformasjon fra all kol- Sårbare fagmiljøer og mange involverte aktører lektivtransport. Den vil gjøre data tilgjengelig for har gjort det utfordrende å finne en god organisa- alle som vil lage en nettportal – en søkeside på sjonsform for tjenestene innenfor nasjonal reise- internett eller en mobilapp – som de reisende kan planlegger og elektronisk billettering. Tjenestene bruke. Enhver aktør kan utarbeide en reiseplan- vil bli organisert i et aksjeselskap, jf. Prop. 119 S legger basert på nasjonale rutedata og i denne (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- framheve egne tjenester og konkurransefortrinn. ger i statsbudsjettet 2015 og Innst. 360 S (2014– For å sikre søkeresultater basert på objektive kri- 2015). Selskapet vil bygge på eksisterende fagmi- terier, skal det også etableres en nasjonal, konkur- ljø i Interoperabilitetstjenester AS og Norsk reise- ransenøytral nettportal. informasjon AS. Departementet samarbeider med Vegdirektoratet har bl.a. arbeidet med å inklu- eierne av disse selskapene om overgangen til ett dere sanntidsdata og data om universell utforming selskap der staten er deleier. Det legges opp til å i Statens vegvesens Håndbok om overføring av opprette det nye selskapet i slutten av 2015. rutedata. I samarbeid med de funksjonshemme- Det foreslås å bevilge 32,2 mill. kr til nasjonal des organisasjoner er det gjort utvalg av hvilke reiseplanlegger og elektronisk billettering i 2016. data om universell utforming som skal prioriteres. Hoveddelen av dette vil gå til kjøp av tjenester for Vegdirektoratet arbeider også videre med en rei- drift av rutedatabank og forvaltningstjenester 126 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet innenfor elektronisk billettering, samt å sette rei- I tråd med vilkårene for å delta i forsøkene seplanleggeren i drift. gjennomførte de tre fylkeskommunene en evaluering av forsøket i 2014. Evalueringsrapportene viser at kostnadene ved de ulike forsøkene i de tre Tilskudd for å stimulere til bruk av biogass fylkene varierer avhengig av valgt organisasjons- i kollektivtrafikken modell. Det ble i 2015 bevilget 20 mill. kr til en midlertidig Samferdselsdepartementet vil også utrede fyl- tilskuddsordning for å stimulere til bruk av bio- keskommunens utfordringer med å finansiere en gass i den delen av kollektivtrafikken med buss stadig mer omfattende og ressurskrevende kol- der det er inngått eller inngås avtaler med fylkes- lektivtransport. Dette er en problemstilling regje- kommunene om kjøp av persontransporttjenester, ringen identifiserte i den nasjonale handlingspla- jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og nen for kollektivtransport. Eventuelle endringer i omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 og Innst. TT-ordningen må ses i sammenheng med de 360 S (2014–2015). Ordningen skulle gjelde fram generelle utfordringene for kollektivtransporten. til en veibruksavgift for LPG og naturgass er inn- ført. Regjeringen foreslår å innføre en veibruksav- Kollektivtransport i distriktene gift på gass fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015– I årene 2007–2015 har Samferdselsdepartementet 2016) Skatter, avgifter og toll. Det er derfor ikke hatt en tilskuddsordning for bedre kollektivtrans- foreslått en bevilgning i 2016. port i distriktene, jf. St. prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 og Innst. S nr. 320 (2006–2007). Ord- Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige ningen er besluttet avviklet f.o.m. 2016, jf. Prop. 1 behov S (2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015). Fylkeskommunene har som en del av ansvaret for Målet med tilskuddsordningen har vært å den lokale kollektivtransporten, også ansvaret for styrke kollektivtilbudet gjennom mer effektiv TT-ordningen (tilrettelagt transport). Ordningen samordning av offentlige virkemidler. Ordningen omfatter i hovedsak fritidsreiser. I likhet med det har forutsatt en lokal egenandel på minimum 50 ordinære kollektivtilbudet er det store variasjoner pst. i TT-tilbudet fra fylke til fylke. Fylkeskommunene I perioden 2007–2015 har Samferdselsdeparte- differensierer tilbudet mellom godkjente brukere mentet tildelt 154 mill. kr til kollektivtransportpro- og gir flere reiser til personer med særlige behov, sjekter over hele landet. I de årene ordningen har og mer til yngre enn til eldre brukere. En del bru- vart, har gjennomsnittlig 12 av 19 fylkeskommu- kere opplever likevel at tilbudet ikke er tilstrekke- ner årlig gjennomført tiltak, hver for gjennom- lig. snittlig 2,8 mill. kr i året. Samferdselsdepartementet satte i 2012 i gang Tiltak som særlig har vist seg å gi resultater, et forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige er satsingen på knutepunktutvikling, bestil- behov. Forsøket skulle opprinnelig vare i to år, til lingstransport og bedre erfarings- og informa- 1. april 2014, men er senere forlenget, senest ut sjonsutveksling mellom fylkeskommuner. Mange 2015 i påvente av evalueringen av ordningen. Det innbyggere har fått tilgang til nye produkter og er bevilget i alt 39 mill. kr til ordningen i perioden tjenester som det lokalt ikke ville vært mulig å eta- 2012–2015. blere uten tilskuddsordningen. Formålet med forsøket har vært å gi et forbe- Erfaringsmateriale fra ordningen er i 2015 dret tilbud til TT-brukere med særlige behov og å sammenfattet i en regional veileder. Den beskri- få økt kunnskap om organisering og kostnader ver hvordan en ut fra beste praksis kan oppnå knyttet til dette. Midlene skulle komme i tillegg til mest mulig brukervennlig og sømløs kollektiv- fylkeskommunenes egne midler til TT-ordningen. transport. Brukerne betaler en egenandel for tjenesten i samsvar med fylkeskommunenes eget regelverk. Det er lagt vekt på at forsøkene ble gjennomført i Tilskudd til tilgjengelighetstiltak samarbeid med brukerorganisasjonene. Midler Tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet for kol- ble tildelt fylkeskommunene Møre og Romsdal, lektivtransporten i kommuner og fylkeskommu- Nord-Trøndelag og Østfold. ner er avviklet fra 2015. Prosjekter som fikk til- I 2015 ble det utbetalt midler etter at fylkene sagn om midler, men som ikke ble ferdige i 2014, hadde avgitt en statusrapport for 2014. 2015–2016 Prop. 1 S 127 Samferdselsdepartementet fikk overført midlene til 2015. Dette gjaldt til 2016 med en ramme på 320 mill. kr (80 mill. kr sammen 37,5 mill. kr fordelt på 35 tiltak. i 2016) I 2014 ble 23 tiltak ferdigstilt. Disse omfattet i – Buskerudbyen (Buskerud fylkeskommune og hovedsak utbedring for å sikre universell utfor- kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, ming av en rekke holdeplasser, samt enkelte kol- Nedre Eiker og Øvre Eiker) for 2014–2017 lektivknutepunkt. med en ramme på 323,3 mill. kr (80 mill. kr i 2016) – Grenland (Telemark fylkeskommune og kom- Post 61 Belønningsordningen for bedre munene Skien, Porsgrunn og Siljan) for 2013– kollektivtransport mv. i byområdene 2016 med en ramme på 225 mill. kr (60 mill. kr Regjeringen har som mål at veksten i persontrans- i 2016) porten i storbyene skal tas med kollektivtrans- – Nedre Glommaregionen (Østfold fylkeskom- port, sykkel og gange. Belønningsordningen er en mune og kommunene Fredrikstad og Sarps- incentivordning som skal bidra til å nå dette borg) for perioden 2014–2017 med en ramme målet. på 225 mill. kr (50 mill. kr i 2016) Det foreslås bevilget 1 105 mill. kr. Rammen – Tromsø (Troms fylkeskommune og Tromsø for ordningen er nedfelt i Nasjonal transportplan kommune) for perioden 2015–2018 med en 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. ramme på 260,6 mill. kr (60 mill. kr i 2016). 450 S (2012–2013). Belønningsordningen skal stimulere storby- Utbetalinger etter avtalene er avhengig av Storting- områdene til å føre en areal- og transportpolitikk ets vedtak om bevilgninger det enkelte år. for et bedre bymiljø og mindre bruk av personbil. Midlene for 2015 er utbetalt i tråd med avtalte Avtalene skal legge til rette for en markert end- beløp etter at byområdene rapporterte om resulta- ring i transportutviklingen i det aktuelle byområ- ter for 2014. det. Ordningen skal prioritere byområder som Ved Stortingets behandling av budsjettet ble kan vise til dokumenterte resultater (etterskudds- bevilgningen for 2015 økt med 325 mill. kr sam- vis tildeling) og/eller vilje (dokumentert gjennom menliknet med regjeringens forslag. Dette ble for- lokale vedtak) til å gjennomføre tiltak eller ta i delt med: bruk virkemidler som på kort og lengre sikt vil gi – 130 mill. kr til Oslo virkninger i samsvar med formålet med ordnin- – 50 mill. kr til Bergen gen. Mål knyttet til utviklingen av persontranspor- – 30 mill. kr til Trondheim ten i avtaleperioden er fastsatt i avtalene. Departe- – 40 mill. kr til Stavanger mentet legger i oppfølgingen av avtalene vekt på – 35 mill. kr til Kristiansand at målet skal nås. Måloppnåelsen vurderes etter – 15 mill. kr til Buskerudbyen objektive kriterier. Byområdene står fritt til å – 10 mill. kr til Grenland endre virkemiddelbruken i avtaleperioden der- – 10 mill. kr til Nedre Glomma og som det er nødvendig for å nå målet. Før de årlige – 5 mill. kr til Tromsø. midlene tildeles til byområdene, skal de rapportere om utviklingen i det foregående året. Midlene går inn i eksisterende avtaler, samt nye Følgende byområder har i 2015 fireårige avta- avtaler for Bergen og Tromsø. Kravene til mål og ler: rapportering er dermed de samme som for tidli- – Oslo/Akershus med en ramme for 2013–2016 gere tildelte midler. på til sammen 1 175 mill. kr (280 mill. kr i 2016) Bergen var eneste byområde der 2014 var siste – Bergen kommune og Hordaland fylkeskom- år i avtaleperioden. Målet i avtalen var: mune (Bergensregionen) for 2015–2018 med – Den samla biltrafikken i bompengeringen i en ramme på 724 mill. kr (140 mill. kr i 2016) Bergen skal ikkje auke i avtaleperioden sjølv – Trondheimsregionen for 2013–2016 med en om folketalet og/eller talet på arbeidsplassar ramme på 670 mill. kr (170 mill. kr i 2016) aukar. – Stavangerregionen (Rogaland fylkeskommune – Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i og kommunene Stavanger, Sandnes og Sola) periodar med stor andel av arbeidsreiser, redu- for 2013–2016 med en ramme på 255 mill. kr serast med 5 % i 4-årsperioden. (60 mill. kr i 2016) – Kristiansandsregionen (Vest-Agder fylkeskom- Den samlede biltrafikken i bomringen økte med mune og Kristiansand kommune) for 2013– 1,6 pst. i avtaleperioden (2011–2014). Det første målet ble dermed ikke nådd. Biltrafikken inn mot 128 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Bergen sentrum i rushtid (YDT) ble redusert bymiljøavtale for Oslo og Akershus før de statlige med 4,9 pst. i avtaleperioden. Det andre målet midlene utbetales. Denne satsingen er i tråd med anses som oppnådd. regjeringens løfte om større statlig engasjement Det er gjennomført et omfattende arbeid for å for å sikre gode kollektivløsninger i de fire største styrke kollektivtransporten, og det er rapportert byområdene, og det statlige tilskuddet til Forne- om stor økning i kollektivtrafikken i avtaleperio- bubanen ligger ikke inne i Nasjonal transportplan den. 2014–2023. Ny avtale for perioden 2015–2018 er inngått med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I avtalen er det et mål om nullvekst i per- Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på sonbiltransporten i Bergen kommune i avtaleperi- strekningen Bergen – Kirkenes oden. Formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenes- Det er også inngått belønningsavtale med ter er å sikre et tilbud mellom Bergen og Kirkenes Tromsø kommune og Troms fylkeskommune for for distansereisende og godstransport nord for perioden 2015–2018. Målet i denne avtalen er at Tromsø. Det foreslås en bevilgning på 731,5 mill. det skal være 20 pst. flere kollektivreiser i 2018, kr i 2016. og at biltrafikken i sum ikke skal øke fram mot Gjeldende avtale med Hurtigruten ASA for 2018, med utgangspunkt i 2014-tall. Sykkelbruken perioden 2012–2019 ble inngått etter en anbuds- skal fortsette å øke i perioden. konkurranse. I henhold til avtalen skal staten Belønningsordningen og bymiljøavtaler har kjøpe sjøtransporttjenester mellom Bergen – Kir- samme målsetting, og det er en fordel om så kenes for totalt 5 120 mill. 2011-kr i hele kon- mange som mulig av de relevante virkemidlene traktsperioden. Det er avtalt en større godtgjør- håndteres i sammenheng. For byområder som else i begynnelsen av avtaleperioden med gradvis inngår bymiljøavtale, skal belønningsavtalen der- nedtrapping over resten av avtaleperioden. Avta- for innlemmes i bymiljøavtalen. len sikrer daglige seilinger hele året mellom Ber- Det pågår forhandlinger om bymiljøavtaler gen og Kirkenes og til 32 havner i mellom. Over- med Oslo/Akershus og Trondheim/Sør-Trønde- for passasjerer omfatter forpliktelsen i gjeldende lag med sikte på snarlig avtaleinngåelse. Disse avtale befordring av distansepassasjerer. Dette er byområdenes andel av belønningsmidlene vil gå reisende som kun kjøper billett for reise på selv- inn i en bymiljøavtale. For øvrige byområder med valgt strekning og består fortrinnsvis av lokale rei- en fireårig belønningsavtale kan det være aktuelt sende. med ny belønningsavtale fram til ev. bymiljøavtale Trafikken med Kystruten Bergen – Kirkenes blir inngått. Det vises til nærmere omtale av målt i antall distansepassasjerkilometer økte med bymiljøavtalene i Programkategori 21.30 Veg- 10,5 pst. fra 2013 til 2014. Antall distansepassasje- formål. rer befordret i samme periode økte med 3,1 pst. Økningen er også et resultat av at selskapet tidligere har iverksatt og gjennomført tiltak for å øke Post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen antall distansepassasjerer. Ny T-bane til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, I 2014 oppnådde Kystruten Bergen – Kirkenes Vækerø og Skøyen vil gi kapasitetssterk, punktlig en regularitet på 96,9 pst. og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu. Forne- bubanen er en del av Oslopakke 3, og prosjektet er nærmere omtalt under omtalen av Oslopakke 3 Post 75 Rentekompensasjon for i Programkategori 21.30 Vegformål. Det er beslut- bompengelån tet at staten skal dekke 50 pst. av kostnadene for Det foreslås å bevilge 400 mill. kr til rentekompen- prosjektet. I 2015 er det bevilget 25 mill. kr i stat- sasjon for bompengelån. lig tilskudd til videre planlegging av prosjektet. For 2016 foreslås det 100 mill. kr i statlig tilskudd til den videre planleggingen. Rammer for rentekompensasjonsordningen Reguleringsplanen for strekningen gjennom Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei. Reformer i Bærum til Lysaker ble vedtatt i juni 2015, og det veisektoren gir en omtale av regjeringens arbeid ventes at reguleringsplanen for Lysaker stasjon med de ulike elementene i bompengereformen. vedtas før jul 2015. For strekningen gjennom Oslo Det legges til grunn at tre til fem fylkeskommu- ventes reguleringsplanen vedtatt før sommeren nalt eide bompengeselskap skal ha ansvaret for 2016. Det forutsettes at det er inngått en helhetlig bompengeinnkrevingen i framtiden og at rollen 2015–2016 Prop. 1 S 129 Samferdselsdepartementet som utsteder skal rendyrkes. En rentekompensa- – For strekningsvise utbygginger som gjennom- sjonsordning for bompengelån skal brukes som føres i flere etapper skal beregningen ta insentiv for å sikre gjennomføring av bompenge- utgangspunkt i netto lånegjeld ved oppstart av reformen. Det er derfor avgjørende at flest mulig innkreving av bompenger for hver utbyg- prosjekter omfattes av ordningen. gingsetappe. Lånegjeld som er nedbetalt gjen- Det vises til omtale av bompengereformen nom innkreving knyttet til tidligere utbyg- under Programkategori 21.30 Vegformål. gingsetapper skal komme til fradrag. Regjeringen vil med rentekompensasjon for – Det vil ikke bli gitt rentekompensasjon til pro- bompengelån: sjekter som har mindre enn to år igjen av for- – Redusere bompengebelastningen for trafikan- ventet innkreving på det tidspunktet rentekom- tene pensasjonsordningen blir gjort gjeldende. – Legge til rette for en smidig overgang til ny, mer effektiv organisering av sektoren. Hovedregelen er at planlagt bompengeperiode for enkeltprosjekt skal være maksimum 15 år etter Målet med rentekompensasjonsordningen er å trafikkåpning. Mange bompengeprosjekter beta- redusere bilistenes betaling av infrastrukturinves- les i dag ned raskere enn forutsatt i finansierings- teringer gjennom bompenger, enten i form av planene. Videre åpner rentekompensasjonsord- reduserte takster, høyere rabatter eller redusert ningen for at rentetilskuddet kan benyttes til å innkrevingstid. korte ned innkrevingstiden. Dette betyr at det vil Følgende prinsipper legges til grunn: være tilfeller der strekningen er nedbetalt før de – Rentekompensasjon vil bli gitt som et årlig til- 15 årene det gis rentekompensasjon er omme. I skudd i inntil 15 år. Meld. St. 25 (2014–2015) står det at Samferdsels- – Alle bompengeprosjekter som inngår i ett av de departementet vil komme tilbake til håndteringen nye regionale selskapene, vil få rentekompen- av utbetaling av rentekompensasjon for prosjekter sasjon. som betales ned raskere enn 15 år. – Eksisterende bompengeprosjekter vil få rente- Samferdselsdepartement vil, i tillegg til prin- kompensasjon dersom de slutter seg til et av de sippene listet over, legge følgende prinsipper til nye selskapene. grunn for beregning og utbetaling: – Ordningen skal omfatte bompengeprosjekter – Prosjekter der effekten av rentekompensasjons- både på riksveg, fylkesveg og kommunal veg. ordningen tas ut i kortere nedbetalingstid: Ved Videre skal den omfatte utbyggingsprosjekter utarbeidelse av finansieringsplanen vurderer som skal gjennomføres av utbyggingsselska- Samferdselsdepartementet hvordan rentekom- pet for veg og OPS-prosjekter. pensasjonen slår ut i antall år med innkreving, – Rentekompensasjonsordningen skal dekke for gitte takster. Dermed vil den samlede rente- renter beregnet ut fra et serielån med en fast- kompensasjonen til prosjektet beregnes med satt løpetid og med flytende renter. Løpetiden utgangspunkt i 15 års serielån før det gjøres settes til inntil 15 år. beregninger av hvor stor nedkorting i innkre- – Renten fastsettes til en rente lik gjennomsnittet vingstiden denne rentekompensasjonen vil av observerte markedsrenter over to måneder finansiere. Restbeløpet for rentekompensasjon på statspapirer (statskasseveksler) med en (eksempelvis år 14 og 15) betales inn som en gjenstående løpetid fra null til tre måneder med del av sluttoppgjøret. Når prosjektet er nedbe- et påslag på 0,5 prosentpoeng. talt, avsluttes innkrevingen, innkrevingsutsty- – Effekten av rentekompensasjonsordningen ret fjernes og rentekompensasjonen opphører. skal tas ut i høyere rabatter, lavere bompenge- – Prosjekter som betales ned raskere enn forutsatt i takster og/eller kortere bompengeperiode. bompengeproposisjonen: Når prosjektet er ned- Samferdselsdepartementet legger til grunn at betalt avsluttes innkrevingen, innkrevingsut- rabatter bør være enhetlige mellom bompenge- styret fjernes og rentekompensasjonen opphø- prosjektene. rer. – For enkeltprosjekter er samlet netto lånegjeld ved oppstart av bompengeinnkrevingen grunnlag for beregning av rentekompensasjon. For Bypakker de fleste prosjekter innebærer dette at det tas Bypakker skiller seg fra enkeltprosjekter på flere utgangspunkt i selskapets bokførte gjeld ved måter. Det vil derfor være enkelte prinsipper som oppstart av innkrevingen, dvs. medregnet gjelder særskilt for bypakker. akkumulerte renter i byggetiden. 130 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Dette gjelder bl.a. hvordan effekten av rente- bypakker som består av mange små og store pro- kompensasjon tas ut. Målet med rentekompensa- sjekter, samtidig med at det er parallellinnkreving sjonsordningen er å redusere bilistenes betaling av bompenger. Låneopptak kan bli gjort på ulike av infrastrukturinvesteringer gjennom bompen- tidspunkter i bompengeperioden. ger, enten i form av reduserte takster eller redu- Regjeringen legger derfor opp til at i bypakker sert innkrevingstid. For bymiljøavtalene må løs- (og ev. andre prosjekt med tilsvarende problem- ningen som velges, bidra til å sikre bedre fram- stilling) danner beregnet maksimal lånegjeld (før kommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrette- oppstart av innkreving) grunnlag for beregning av legge for attraktive alternativer til privatbil. rentekompensasjonen for bompengelån. Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til For å unngå at det er sterke incentiv til å få lagt at i bypakker kan de statlige bevilgningene over inn låneopptak allerede ved oppstart av innkre- rentekompensasjonsordningen også benyttes til å ving, vil regjeringen åpne for å innføre rentekom- tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil pensasjon også på et senere tidspunkt i innkre- eller å redusere takstene på gitte tider av døgnet vingsperioden. Dermed vil bypakker, der det i når framkommeligheten er god. utgangspunktet ikke var lagt til grunn låneopptak, Videre er det behov for egne prinsipper for men som på et senere tidspunkt likevel tar opp beregning av rentekompensasjon i bypakker. I lån, også kunne få rentekompensasjon. bypakker og enkelte andre prosjekter er det parallellinnkreving av bompenger. Det betyr at innkrevingen av bompenger starter samtidig som utbyg- Behandling gingen av prosjektet/pakken. Før rentekompensasjon kan komme til utbetaling Det er i varierende grad låneopptak i slike pak- må de nye, regionale bompengeselskapene være ker/prosjekter. I ferjeavløsningsprosjekter er det etablerte i tråd med forutsetningene og bompen- vanligvis både forhånds-, parallell- og etterskudds- geinnkrevingen og finansieringen for det aktuelle innkreving av bompenger. prosjektet må være lagt til ett av disse fem. For Ved strekningsvise prosjekter er det samlet hvert enkelt prosjekt må det foreligge lokalpoli- netto lånegjeld ved oppstart av innkreving som vil tiske vedtak som bekrefter at betingelsene knyttet være grunnlaget for beregning av rentekompen- til rentekompensasjon for bompengelån vil bli sasjon. Med et enkeltstående prosjekt, og etter- oppfylt. skuddsinnkreving, vil sannsynligvis lånet være I de tilfeller der et etablert bompengeprosjekt maksimalt ved oppstart av innkreving. Dette vil overføres til et av de nye bompengeselskapene, ikke nødvendigvis være tilfellet når det gjelder må det foreligge lokalpolitiske vedtak som sikrer pakker/prosjekter med parallellinnkreving og at garantiene følger prosjektet over til det nye pro- som samtidig har låneopptak. Utfordringen er sjektet. Det må i tillegg foreligge lokalpolitiske ikke parallellinnkrevingen som sådan, men at vedtak som fastslår om det statlige rentetilskuddet maksimalt låneopptak ikke er sammenfallende skal tas ut i lavere takst/høyere rabatt eller kor- med oppstart av innkreving. Særlig vil dette gjelde tere innkrevingstid.

Kap. 1331 Infrastrukturfond

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 95 Innskudd av fondskapital 20 000 000 40 000 000 30 000 000 Sum kap. 1331 20 000 000 40 000 000 30 000 000

målet med fondet er varig og forutsigbar finansier- Post 95 Innskudd av fondskapital ing av infrastruktur. I 2013–2015 er det bevilget i I henhold til regjeringsplattformen skal det etable- alt 70 mrd. kr til fondet. Bruken av avkastningen res et infrastrukturfond på 100 mrd. kr som skal fra innskuddet i perioden 2013–2015 går fram av bygges opp på inntil fem år. Det overordnede omtalen under kap. 4331, post 85. 2015–2016 Prop. 1 S 131 Samferdselsdepartementet

For 2016 foreslås det å bevilge 30 mrd. kr i slåtte innskuddet vil infrastrukturfondet i 2016 ha kapitalinnskudd i infrastrukturfondet. I tråd med 100 mrd. kr i kapital. Regjeringsplattformen er vanlig praksis for liknende statlige fond blir det dermed innfridd etter fire år. Departementet vil i lagt til grunn at innskuddet får en rente som tilsva- statsbudsjettet for 2017 komme tilbake til bruken rer rente på statsobligasjoner med 10 års bin- av avkastningen av innskuddet i 2016. dingstid på innskuddstidspunktet. Med det fore-

Kap. 4331 Infrastrukturfond

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 85 Avkastning infrastrukturfond 871 000 1 579 000 Sum kap. 4331 871 000 1 579 000

– 87 mill. kr til kystformål, jf. kap. 1360, postene Post 85 Avkastning 01 og 30. Innskuddet i infrastrukturfondet i 2013–2015 på i alt 70 mrd. kr gir i 2016 en avkastning på 1 579 Avkastningen på 708 mill. kr fra innskuddet på 40 mill. kr. Avkastningen fra innskuddene i 2013 og mrd. kr i 2015 foreslås fordelt med: 2014 på 871 mill. kr fordeles i 2016 som i 2015 – 389 mill. kr til utbyggingsselskapet for veg, jf. med: kap. 1321, post 70 – 479 mill. kr til fornying av riksvegnettet, jf. kap. – 248 mill. kr til drift og vedlikehold av jernbane- 1320, post 30 nettet, jf. kap. 1350, post 23 – 305 mill. kr til fornying av jernbanenettet, jf. – 71 mill. kr for å finansiere reduksjon av sektor- kap. 1350, post 23 avgifter for Kystverket, jf. kap. 5577, post 74. 132 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Utgifter under programkategori 21.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Post Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1350 Jernbaneverket 15 726 091 18 172 618 17 977 300 -1,1 1351 Persontransport med tog 3 055 323 3 218 870 3 208 500 -0,3 1354 Statens jernbanetilsyn 80 690 79 015 78 600 -0,5 Sum kategori 21.50 18 862 104 21 470 503 21 264 400 -1,0

Inntekter under programkategori 21.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Post Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4350 Jernbaneverket 841 753 650 505 700 500 7,7 4354 Statens jernbanetilsyn 15 638 13 349 13 700 2,6 5611 Aksjer i NSB AS 515 000 300 000 425 000 41,7 5623 Aksjer i Baneservice AS 8 300 Sum kategori 21.50 1 372 391 963 854 1 147 500 19,1

Hovedmålene for regjeringens samferdselspoli- innebærer en svak nedgang fra saldert budsjett tikk er trukket opp i Sundvolden-erklæringen. 2015. Aktivitetsnivået på jernbaneinvesteringer Videre følges målene i Meld. St. 26 (2012–2013) har vært meget høyt hittil i NTP-perioden. I tråd Nasjonal transportplan 2014–2023 og Innst. 450 med rasjonell framdrift, foreslås det en reduksjon S. (2013–2014) opp, og regjeringen har som mål at i utgiftene til de store pågående investeringspro- Nasjonal transportplan skal overoppfylles. Jernba- sjektene i 2016. Regjeringen foreslår å videreføre nen skal være en miljøriktig og god transportløs- dagens togtilbud i 2016. I tråd med trafikkavtalen ning for både personer og gods. Sikkerhet, økt med NSB foreslås en netto reduksjon i bevilgning kapasitet og forbedring av driftsstabiliteten i til kjøp av persontransporttjenester med tog. togtrafikken er prioritert i planperioden. Budsjettforslaget gir en samlet oppfølgings- Samferdselsdepartementets virkemidler over- grad etter tre av fire år på 80,1 pst. av den økono- for jernbane omfatter rettslig regulering, etatssty- miske rammen i Nasjonal transportplan for perio- ring av Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn, den 2014–2017. Dette innebærer at bevilgningene eierstyring av NSB AS og Baneservice AS og kjøp til Jernbaneverket for disse tre årene samlet er om av persontransporttjenester med tog. lag 3,4 mrd. kr høyere enn rammen i Nasjonal Til jernbaneformål foreslås det bevilget til transportplan. For drift og vedlikehold er oppføl- sammen om lag 21,3 mrd. kr i 2016. Forslaget 2015–2016 Prop. 1 S 133 Samferdselsdepartementet gingsgraden 78,9 pst., og for jernbaneinvesterin- ringen i organiseringen av norsk jernbane på gene er den 80,9 pst. mange tiår. Se også egen omtale i Del III. Til Jernbaneverket foreslås det bevilget nesten Den betydelige satsingen på jernbane som har 18 mrd. kr i 2016, som er en svak nedgang fra sal- blitt gjennomført de siste årene, begynner å gi dert budsjett for 2015. For å videreføre rasjonell resultater. Driftsstabiliteten i togtrafikken blir framdrift på de store investeringsprosjektene fore- gradvis bedre. Punktligheten har siden høsten slås det bevilget til sammen 9,7 mrd. kr til jern- 2011 i hovedsak vært bedre enn målet på 90 pst. baneinvesteringer, som er 1,6 mrd. kr lavere enn for alle persontog og 95 pst. for Gardermobanen/ saldert budsjett 2015. Det foreslås bevilget til Flytoget AS. Punktligheten i rushtid og for gods- sammen 8,3 mrd. kr til drift og vedlikehold av tog er fortsatt lavere enn målet. Nye tog og omleg- jernbaneinfrastrukturen, inkl. Gardermobanen, gingen av togrutene på Østlandet i desember 2012 som er en økning med 1,4 mrd. kr, eller 20,5 pst., og desember 2014 har fått god respons i markedet sammenliknet med saldert budsjett 2015. og ført til en betydelig trafikkvekst på Østlandet. I Denne økningen vil i stor grad gå til fornying 2014 var det for første gang over 70 millioner pas- av infrastruktur, til å styrke det korrektive og fore- sasjerer med norsk jernbane. Togpassasjerenes byggende vedlikeholdet og tar høyde for forsert tilfredshet med togselskapene og Jernbaneverket planlegging av ERTMS-prosjektet. Av bevilgnin- er i 2015 på det høyeste nivået som har vært målt. gen til drift og vedlikehold i 2016 er 480 mill. kr Det er et mål for transportpolitikken at vek- satt av til engangstiltak som del av regjeringens sten i persontransporten i storbyområdene skal tiltakspakke for økt sysselsetting. Bevilgningsfor- tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Tog- slaget vil bidra til å redusere vedlikeholdsettersle- tilbudet har en sentral rolle i å dekke behovet for pet med om lag 550 mill. kr. daglige pendlerreiser inn og ut av byene. Det er Til kjøp av persontransport med tog foreslås derfor satt i gang et større arbeid med konseptval- det bevilget 3,2 mrd. kr. Budsjettforslaget er gutredning (KVU) som skal vurdere kollektiv- basert på de avtalte vederlagene i Trafikkavtalen transportløsninger i Oslo-området. I Nasjonal med NSB og viderefører dagens togtilbud i 2016. transportplan 2014–2023 legges det opp til trinnvis Til Statens jernbanetilsyn foreslås det bevilget utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-området 78,6 mill. kr. på Østlandet, og Jernbaneverket er godt i gang Det foreslås å ta ut utbytte fra NSB AS på 425 med planleggingen og utbyggingen. mill. kr, og fra Baneservice AS på 8,3 mill. kr. Transportpolitikkens mål om transportsikkerhet bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde. Tilstandsvurdering og hovedutfordringer Målet er at jernbanetransporten ikke skal med- I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan føre tap av menneskeliv eller alvorlige skader på 2014–2023 er det lagt en strategi for å videreføre mennesker, miljø eller materiell. Jernbaneverket en sterk satsing på jernbanetransport. Økt bruk ivaretar hensynet til sikkerhet gjennomgående fra av jernbanetransport er viktig for å nå målet om et konseptutredning til bygging av ny jernbaneinfra- mer effektivt og miljøvennlig transportsystem. struktur, i drift og vedlikehold av infrastrukturen Det er fortsatt utfordringer med å tilby et forutsig- og ved utøvelse av trafikkstyringen. Statens jern- bart og konkurransedyktig jernbanetilbud med banetilsyn skal være en aktiv pådriver for en sik- tilstrekkelig kapasitet. Det er et stort etterslep i ker og hensiktsmessig jernbane. vedlikeholdet av jernbaneinfrastrukturen som er Bedre framkommelighet i transportsystemet er bygd opp over mange år. I Nasjonal transportplan et overordnet mål i samferdselspolitikken. For er det derfor lagt opp til betydelige økninger i persontransport på jernbane innebærer det å gjen- både investeringene i ny, og vedlikeholdet av nomføre tiltak for primært å øke kapasiteten og/ eksisterende, jernbane. eller forbedre driftsstabiliteten i togtrafikken. I Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform Driftsavbrudd i togtrafikken er en stor belastning av jernbanesektoren la regjeringen fram sine pla- for togbrukerne (passasjerer og vareeiere) og ner om en reform av jernbanesektoren. Refor- svekker togets konkurranseevne og omdømme. mens drivkraft er å gi jernbanens brukere bedre Gamle og teknologisk ukurante signal- og sik- togtilbud. Videre gjennomføres reformen for å ringsanlegg er en utfordring for togtrafikken og organisere sektoren på en slik måte at samfunnet for å videreutvikle eksisterende jernbaneinfra- får mest mulig igjen for den økte ressursbruken. struktur. Signal- og sikringsanlegg er en ufor- Reformen innebærer den største strukturelle end- holdsmessig stor årsak til problemer med driftsstabilitet og er den største årsaken til innstillinger. 134 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Belastningen for passasjerene oppleves som å styrke kunnskapsgrunnlaget om behov, løsnin- ekstra stor når informasjonen som formidles ved ger og tiltak. Godsanalysen inngår i arbeidet med driftsavvik er utilstrekkelig og/eller ikke blir gitt i ny Nasjonal transportplan. Det observeres en tide. Bedre kunde- og trafikkinformasjon er derfor positiv utvikling i tømmermarkedet, som er det prioritert. raskest voksende godssegmentet på jernbanen. Det kjøres dessuten stadig flere tog på det nor- Med bakgrunn i utviklingen av tømmer- og flis- ske jernbanenettet. Når feil oppstår, blir derfor transporter kan det oppstå et framtidig behov for å flere tog berørt. I 2014 ble det daglig kjørt 1 593 øke terminalkapasiteten i enkelte regioner. Kon- tog på det norske jernbanenettet. Siden 2009 har kurransekraften til godstransport på jernbane er den daglige togproduksjonen økt med 100 tog, sterkt knyttet til enhetskostnaden pr. tog, og flere eller nesten 7 pst. Etter at det ble gjennomført lange kryssingsspor for å tillate lengre godstog kapasitetsøkende tiltak på strekningen Oslo S – kan styrke jernbanens konkurranseevne ytterli- Lysaker, passerer det i 2015 over 1 000 tog hvert gere. døgn gjennom Oslo-tunnelen, og det er daglig Flere togselskaper konkurrerer om kapasite- over 100 000 passasjerer over Oslo S. Den økte ten i jernbanenettet og på godsterminalene. For å togtettheten betyr isolert sett større konsekven- bidra til et effektivt jernbanemarked med effektiv ser av driftsavvik, og det blir mer krevende å gjen- konkurranse og like vilkår overvåker Statens jern- opprette normal driftssituasjon etter feil. Dette banetilsyn markedene for jernbanetransport. Det medfører at flere tog må innstilles for å gjenopp- samlede transporttilbudet på jernbanenettet er et rette en normal driftssituasjon. På noen streknin- samspill og en avveining mellom trafikksammen- ger og knutepunkter kjøres det så mange tog at setning (ulike togslag, ulik fart og ulikt stoppmøn- Jernbaneverket har erklært infrastrukturen som ster), kapasitetsutnytting og framføringshastig- overbelastet. Disse strekningene og knutepunk- het. Dette påvirker den effektive kjøretiden, tilbu- tene er særlig sårbare for driftsavvik. Streknin- det av transportkapasitet og driftsstabiliteten i tog- gene Hamar – Lillehammer, Lillestrøm – Kløfta, tilbudet. Godstransporten er særlig følsom for Oslo S – Ski (i rushtid), Oslo S – Lysaker (i rush- dårlig regularitet og store driftsavbrudd. Ofte er tid), Sandnes – Nærbø og Bergen – Arna er og har det ikke mulig å bruke alternative kjøreveger for vært overbelastet de siste årene. togene, og det er vanskelig å etablere alternativ De omfattende arbeidene med opprusting av transport på kort varsel. For å sikre en effektiv og infrastrukturen som er gjennomført de siste konkurransenøytral drift har Jernbaneverket fått årene, har gitt en bedre standard i det sentrale ansvaret for å konkurranseutsette driften av gods- jernbanenettet rundt Oslo S og i Østlandsområ- terminalene som i dag drives av CargoNet AS/ det. Dette har sammen med ny grunnrutemodell RailCombi AS. Jernbaneverket arbeider med å for Østlandet gitt betydelig bedre driftsstabilitet, etablere avlastings-/beredskapsterminaler på Ber- til tross for den betydelig økte togtrafikken. gensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen, slik Bedre tilgjengelighet er viktig for persontrans- at avviklingen av godstrafikken på jernbanen blir porten med jernbane. Bedre tilgjengelighet og mer fleksibel. universell utforming bidrar til at nye grupper kan Klimaendringene med økt omfang av flom og benytte togtilbudet, samtidig som det øker effekti- ras er en stor utfordring for jernbanen og gir bety- viteten og kvaliteten i transporttilbudet for alle delige merkostnader og ulemper for Jernbanever- togpassasjerene. Store variasjoner i standard og ket, togselskapene og togbrukerne. De siste utforming av infrastruktur og togmateriell gjør årene har kraftig regnvær medført økt vannføring dette krevende i dag. Økt standardisering gir et i mindre og mellomstore vassdrag. Jernbanenet- bedre samspill mellom togmateriell og infrastruk- tet er ikke robust nok til å takle utfordringer knyt- tur, samt bidrar til bedre tilgjengelighet og univer- tet til store vannmengder, og de siste årene har sell utforming. Dette er et omfattende og langsik- det vært flere store driftsavbrudd etter flom og tig arbeid. ras. Dette har hatt spesielt store konsekvenser for Regjeringen vil legge til rette for å overføre godstrafikken, med mange innstilte tog og få eller godstransport fra veg til jernbane der dette er ingen omkjøringsmuligheter når deler av infra- hensiktsmessig. Godstransport på jernbane har et strukturen faller ut. Der det er omkjøringsmulig- relativt konkurransefortrinn ved transport av heter har de ofte en annen standard, f.eks. Røros- store og regelmessige volumer over lange avstan- banen som ikke er elektrifisert. Enkelte streknin- der, men har likevel tapt markedsandeler til veg ger er mer utsatt enn andre når det gjelder flom de siste årene. Transportetatene har gjennomført og ras. Andre klimarelaterte forhold som lynned- en bred samfunnsanalyse av godstransporten for slag og sterk varme er også årsak til vesentlige 2015–2016 Prop. 1 S 135 Samferdselsdepartementet driftsavbrudd. Det krever en betydelig innsats egen virksomhet, målt mot en forventet utvikling over flere år å gjøre infrastrukturen mer robust av disse kostnadene uten effektiviseringstiltak. mot slike klimarelaterte forhold. Jernbaneverket har satt i gang et omfattende Kompetanseutvikling og rekruttering innen plan- effektiviseringsprogram som allerede viser gevin- legging, prosjektering og jernbanefagene, er en ster. Det vises til nærmere omtale under «Kapittel utfordring for den norske jernbanesektoren. Det 1350 Jernbaneverket» og i del III. er en relativt høy gjennomsnittsalder på personell med jernbanetekniske fagbrev. Jernbaneverket arbeider for å sikre tilgang på kapasitet og jernba- Resultatrapport 2014 nespesifikk kompetanse gjennom kompetanseut- Rapporteringen er inndelt etter hovedmålene i vikling og rekruttering, og gjennom å legge til Nasjonal transportplan 2010–2019, og det rappor- rette for forutsigbar og jevn kapasitetsutnyttelse teres på fastsatte mål i Prop. 1 S (2013–2014). blant tilbydere av jernbanetekniske arbeider. Eta- Dette omfatter framkommelighet, trafikkutvik- ten har lagt ned en betydelig innsats for å øke ling og punktlighet, oppetid og regularitet, sikker- kapasiteten innenfor kritiske fagområder, bl.a. ved het, miljø og universell utforming. Utgangspunk- å øke inntaket av lærlinger og ved å sette i gang et tet er at bevilgningene til jernbaneformål skal internt utdanningsprogram for flere signalinge- utnyttes på en kostnadseffektiv måte og brukes til niører, samt opprette et kompetansesenter for å å forbedre kvaliteten på jernbanenettet og togtil- utvikle jernbanefaglig kompetanse. Erfaringsover- budet. Det overordnede målet er å gi jernbanens føring i fagene er viktig på grunn av anleggenes brukere gode togtilbud i tråd med transportbeho- kompleksitet, alder og ukurant gammel teknologi. vene. Ulike typer anlegg innebærer at det er viktig å Sikkerhetsmålene for Jernbaneverket ble gjen- sikre sertifisert personell til å drifte og vedlike- nomgått og endret i 2014, for å sikre en mest holde infrastrukturen i årene framover. mulig konsistent rapportering og oppfølging i Jernbaneverket er en stor oppdragsgiver. I Jernbaneverkets internrapportering og rapporte- 2015 kjøper etaten inn fra eksterne leverandører ring i årsrapporten, samt ift. rapporteringen til for om lag 13 mrd. kr. Jernbaneverket skal bidra Statens jernbanetilsyn. Målene i 2014 for sikker- til å utvikle effektive og levedyktige leverandørmar- het avviker derfor fra målmatrisen i tabell 3.29 i keder. Økte fullmakter til å gjennomføre drifts- og Prop. 1 S (2013–2014). Resultatene i 2014 rappor- vedlikeholdsarbeider gir Jernbaneverket mulig- teres i henhold til de nye målene. For ordens het til å inngå flere, større og mer langsiktige kon- skyld er de gamle målene i Prop. 1 S (2013–2014) trakter innen drift og vedlikehold. Dette bidrar til inkludert i tabell 5.24 nedenfor. Se også omtale av å redusere kostnadene og effektivisere gjennom- resultatene for sikkerhet nedenfor. føringen av vedlikeholdet. Tabell 5.24 oppsummerer måloppnåelsen for Jernbaneverket skal utnytte disponible midler Jernbaneverket i 2014. Omtalene av de enkelte mest mulig effektivt. I Nasjonal transportplan områdene nedenfor er supplert med resultater for 2014–2017 er det stilt krav om at etatene skal NSB AS der disse er relevante. effektivisere 10–15 pst. av kostnadene knyttet til 136 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.24 Jernbaneverket – mål og resultater 2014

Tidl. mål Mål Resultat Mål Mål Parameter 20141 2014 2014 2017 2023 Sikkerhet Antall drepte siste 5 år 18 23 22 20 15 Antall personskader, hardt skadd, siste 5 år 39 18 19 16 12 Antall alvorlige hendelser, «jernbaneulykker», siste 5 år2 17 117 136 102 77 Punktlighet Oppetid i pst. 99,0 98,8 99,3 99,3 Regularitet i pst. 98,0 97,7 99,2 99,3 Kundetilfredshet Jernbaneverkets resultat i NSBs kundeundersøkelse 72 74 75 75 Brukerundersøkelse blant togselskapene3 70 52 65 70 Økonomi Fornyingsgrad4 60,0 100,0 100,0 100,0

1 Jf. tabell 3.29 i Prop. 1 S (2013–2014). Målene ble endret fra og med 2014. Nye gjeldende mål er gitt ved «Mål 2014». 2 Parameteren var i Prop 1 S (2013–2014) «Antall alvorlige hendelser, «jernbaneulykker», dvs. et årlig antall, det er nå tilføyd «siste 5 år» 3 Poengskalaen for Jernbaneverkets brukerundersøkelse blant togselskapene er omregnet fra en skala fra 1 til 5 til en skala fra 1 til 100. 4 Fornyingsgrad er regnskapsført fornying i pst. av årlige gjennomsnitt i NTP 2010–2019 inkl. Oslo-prosjektet som gjennomføres på post 30.

Målet for 2014 med hensyn til å redusere antall Framkommelighet drepte i forbindelse med framføring av tog ble nådd. Maksimalverdien for antall personskader Trafikkutvikling – persontog (hardt skadde) siste 5 år ligger ett tilfelle over Figur 5.4 viser utviklingen i persontrafikk på jern- målet ved utgangen av 2014, mens det er vesentlig banen i perioden 2005–2014, i transportvolum flere alvorlige hendelser enn det som er satt som (antall reiser) og transportarbeid (antall passasjer- øvre grense ved utgangen av 2014. Heller ikke for kilometer). De siste ti årene har det vært en vekst driftsstabiliteten i togtrafikken for 2014 ble i antall togreiser på 34 pst., og en vekst i antall pas- målene oppnådd, selv om det har vært en jevnt sasjerkilometer på 26 pst. Nær 80 pst. av alle tog- positiv utvikling. Resultatene for oppetid og regu- reiser i 2014 var med lokaltog. Av dette sto lokal- laritet i 2014 er begge under målet, selv om oppeti- trafikken i Oslo-området, inkludert Flytoget, for den er høyere enn i 2013. Antall forsinkelsestimer 68 pst. Fra 2013 til 2014 var det en samlet vekst som ligger til grunn for beregningen av punktlig- med om lag 3 mill. passasjerer eller 4,6 pst., og en hetsmålene, ble redusert med om lag 10 pst. fra vekst i transportarbeidet med 5,5 pst. Gjennom- 2013 til 2014. Både Jernbaneverket og NSB AS snittlig reiselengde har økt til 49 km. Veksten i hadde en positiv utvikling i kundetilfredshet i antall reisende fra 2013 til 2014 var størst i Inter- 2014, målt ved NSBs kundeundersøkelse. Resultat- City-trafikken med en passasjervekst på 8,1 pst., utviklingen innen sikkerhet, punktlighet og kunde- hvor passasjerveksten mot Lillehammer var på tilfredshet er nærmere omtalt nedenfor. hele 11,2 pst. For lokaltogene i hele landet, inkludert Flytoget, var passasjerveksten 4,3 pst., mens den for lokaltog i Stavanger var 6,7 pst. fra 2013 til 2014. Også lokaltogene i Bergensområdet har hatt en god vekst, med 5 pst. flere passasjerer og hele 21,8 pst. økt transportarbeid. 2015–2016 Prop. 1 S 137 Samferdselsdepartementet

75000 3750

70000 3500

65000 3250

60000 3000

55000 2750 Reiser med tog (tusen) Passasjerkilometer (mill.)

50000 2500 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Reiser med tog (tusen) Passasjerkilometer (millioner)

Figur 5.4 Persontrafikk med tog Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.25 Persontrafikk med tog på ulike togtyper i 2014

Transportvolum Transportarbeid 1 000 Andel Mill. Andel Km Togtype reiser i pst. passasjerkm i pst. pr. reise Lokaltog Oslo 40 940 58,2 983 637 28,6 24 Lokaltog Stavanger, Bergen, Trondheim 6 465 9,2 194 004 5,6 30 Flytoget 6 815 9,7 373 208 10,8 55 Mellomdistanse1 12 472 17,7 865 986 25,2 69 Langdistanse og nattog2 3 175 4,5 980 231 28,5 309 Grensekryssende tog 473 0,7 42 718 1,2 90 Sum alle togtyper 70 340 100 3 439 784 100 49

1 Mellomdistanse omfatter InterCity-strekningene, Gjøvikbanen og korte regiontog 2 Langdistanse omfatter Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen Kilde: Statistisk sentralbyrå

En viktig faktor i trafikkutviklingen for person- InterCity-trafikk. I 2014 leverte NSB gjennomgå- transport med jernbane er tilbudet av setekapasi- ende mer setekapasitet enn kravet, både i mor- tet på persontogene. Samferdselsdepartementet gen- og ettermiddagsrushet og midt på dagen på har i trafikkavtalen med NSB AS satt krav til sete- virkedager. NSB leverte om lag 10 pst. flere seter i kapasitet. NSB skal i avtaleperioden 2012–2017 morgen- og ettermiddagsrushet i lokaltog Oslo. opprettholde eller øke den totale setekapasiteten Kravet ble ikke nådd for ettermiddagsrush i IC- sammenliknet med inngangen til avtaleperioden. trafikken, med et avvik på -1 pst. Dette skyldes Kravene er ytterligere konkretisert for rush- bl.a. at seter ble byttet ut på noen tog, noe som ga tidstrafikken inn og ut av Oslo for nærtrafikk og 23 færre seter pr. togsett. 138 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

veløsninger på jernbanen, fører perioder med Trafikkutvikling – godstog driftsavbrudd til høyere kostnader og økt usikker- Figur 5.5 viser utviklingen i godstransport med het for godstransportørene. Flere aktører velger jernbane i perioden 2005–2014, målt i transport- derfor å kjøre godset med bil framfor tog. Jern- mengde (antall tonn) og transportarbeid (tonnki- baneverket startet i 2015 etableringen av alterna- lometer). De siste ti årene har det vært en vekst i tive beredskaps-/omlastningsterminaler, for å bidra transportarbeidet på 12,4 pst., mens veksten i til redusert ulempe for aktørene når det oppstår transportmengde (tonn) var 34,3 pst. Fra 2013 til driftsavbrudd på delstrekninger. I tillegg anskaf- 2014 økte transportarbeidet med 4,6 pst., mens fer Jernbaneverket fire diesellokomotiver for å transportmengden økte med 6,2 pst. Import av styrke beredskapen og avbøte mangel på loko- malm og eksport av tømmer utgjør rundt to tred- motiver når Dovrebanen er stengt og Rørosbanen jedeler av transportvolumet på norsk jernbane. brukes for omkjøring. Disse lokomotivene vil I følge Statistisk sentralbyrå utgjorde intermo- også kunne brukes ved midlertidige brudd på dal transport i Norge, dvs. godstransportenheter andre delstrekninger. I tillegg til slike bered- som kan fraktes av flere transportmidler (bil, tog, skapstiltak er det nødvendig med en fortsatt sat- båt, etc.) som f.eks. standardiserte konteinere, 4,2 sing på vedlikehold og sikring mot ras og flom. mill. tonn i 2014. Dette er en reduksjon med 10,8 Sammen med øvrige tiltak for å bedre driftsstabili- pst. fra 2013. Dette er typisk frakt over lange teten i infrastrukturen bidrar dette til å gjøre jern- avstander, og kategorien utgjorde nesten 60 pst. banen til et mer forutsigbart og konkurransedyk- av det samlede godstransportarbeidet på norske tig alternativ for godstransport. skinner. Av til sammen 2,1 mrd. tonnkilometer intermodal transport i 2014, var hele 96,5 pst. nasjonal transport. Den gjennomsnittlige lengden Driftsstabilitet – punktlighet, regularitet og oppetid for de nasjonale transportene økte fra 490 km i Jernbaneverket har et overordnet ansvar for at 2013 til 568 km i 2014. Dette tyder på at volumned- den samlede trafikkavviklingen kan skje som plan- gangen i hovedsak er korte transporter som mest lagt. Etaten skal identifisere, prioritere og gjen- sannsynlig har blitt flyttet fra jernbane til lastebil. nomføre tiltak i infrastrukturen og i ruteplanene Godstransport med jernbane er sårbar for for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen. Jernba- større driftsavvik som stengte baner etter flom, neverket følger opp at togselskapene gjennomfø- ras og andre klimatiske forhold. I mangel av reser-

38000 3800

36000 3600

34000 3400

32000 3200

30000 3000

28000 2800

26000 2600 Tonn (tusen) Tonn

24000 2400 (mill.) Tonnkilometer

22000 2200

20000 2000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tonn (tusen) Tonnkilometer (mill.)

Figur 5.5 Godstrafikk med tog Kilde: Statistisk sentralbyrå 2015–2016 Prop. 1 S 139 Samferdselsdepartementet rer togproduksjonen i samsvar med oppsatte rute- godstog, er for sen avgang fra utgangsterminalen planer. og forsinkelser fra Sverige. Driftsstabiliteten måles gjennom punktlighet, Jernbaneverket samarbeider tett med togsel- regularitet og oppetid. Det har vært en positiv skapene for å løse utfordringer knyttet til driftssta- utvikling i driftsstabiliteten siden høsten 2011, biliteten på jernbanen. Dette samarbeidet har bl.a. etter en betydelig innsats med fornying av infra- ført til justeringer av rutetider, en gjennomgang strukturen, særlig i Oslo-området. Dette framgår av prioriteringsreglene for togtrafikken, og en av figur 5.6. bedre forståelse av de konkrete årsakene til de Målet for punktlighet er 90 pst. for alle person- store forsinkelsene. og godstog, unntatt for Gardermobanen hvor Regulariteten er andelen av togene som kjøres punktlighetsmålet er 95 pst. Punktligheten regnes i henhold til ruteplan. Det langsiktige målet i som andel tog i rute til endestasjonen. Togene Nasjonal transportplan 2014–2023 er at minst 99,2 regnes i rute innenfor 3:59 minutter for lokaltog, pst. av togene skal gå som planlagt. Målet for 2014 Flytoget og InterCity-tog, og 5:59 minutter for var 98,0 pst. Resultatet ble 97,7 pst., mens det i før- andre tog. ste tertial 2015 var 97,6 pst. Regulariteten i 2014 For alle persontog sett under ett, inkludert tilsvarer at 23 av 1 000 tog innstilles helt eller del- Flytoget, har punktligheten i perioden 2012 til før- vis. For å nå målet i 2017 på 99,2 pst., kan ikke ste halvår 2015 vært bedre enn målet på 90 pst. mer enn 8 av 1 000 tog bli innstilt. Med samme tra- Punktligheten for Flytoget har også vært stabilt fikkgrunnlag som i 2014, tilsvarer dette at totalt over målet på 95 pst. i denne perioden. antall innstillinger må reduseres med to tredjede- Punktligheten for persontogene i Oslo i rush- ler, eller 5 472; fra 8 389 til 2 917 innstillinger. For tidstrafikken ligger under målet på 90 pst. Dette å få til dette må feil på infrastrukturen reduseres, skyldes i hovedsak feil på sporvekseldrivmaskiner spesielt i det sentrale Østlandsområdet der feil og sporfeltene. Disse feilene rammer også tog fører til mange innstillinger på grunn av høy tog- utenom rushtiden, men de får større virkning på produksjon. punktligheten i rushtrafikken når det går flere Nesten 70 pst. av innstillingene på det sentrale tog. Østlandsområdet er delinnstillinger, dvs. at toget Godstogene ligger fortsatt et godt stykke innstilles på bare en del av den oppsatte ruten. For under punktlighetsmålet på 90 pst. Årsakene til lokaltog i Oslo-området utgjør delinnstillingene 90 dette er sammensatt. To forhold som forklarer om pst. av alle innstilte persontog, mens de for hele lag halvparten av de totale forsinkelsestimene for landet utgjør 76 pst. Slike innstillinger foretas ofte

100

95 <-- Mål Gardermobanen

90 <-- Mål Andre tog

Pst. punktlighet 80

70 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 T1 Aksetittel

Alle persontog Persontog i rush Flytoget Godstog

Figur 5.6 Utvikling i punktligheten for person- og godstog Kilde: Statistisk sentralbyrå 140 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet for å få togtrafikken raskest mulig tilbake til nor- henholdsvis 72 og 70 av 100 poeng i vår- og mal driftssituasjon etter feil på infrastrukturen og høstundersøkelsen. Resultatet er historisk høyt bidrar til å opprettholde punktligheten for den og innebærer en forbedring fra vår/høst 2013 fra øvrige togtrafikken. henholdsvis 68 og 69 av 100 poeng. Nedgangen I 2014 ble antallet innstillinger som følge av feil høsten 2014 skyldes i hovedsak alternativ trans- i infrastrukturen noe redusert sammenliknet med port samt problemer med punktligheten. I vårmå- 2013 og var bedre enn målsettingen for året. Feil lingen for 2015 oppnådde NSB persontog en ytter- knyttet til bane, signalanlegg og kontaktledning ligere forbedring til 73 poeng, som er det høyeste utgjorde om lag 4 500 innstillinger, noe som var NSB noen gang har målt. Dette er godt over min- 400 flere enn i 2013. Signalfeil utgjorde den stør- stekravet i Trafikkavtalen mellom NSB og Sam- ste delen av økningen og er fortsatt den fremste ferdselsdepartementet som er satt til 65 poeng pr. årsaken til innstillinger (om lag 2 800 i 2014). Om år. lag 550 innstillinger i 2014 skyldtes klimatiske for- Også togpassasjerenes tilfredshet med Jernba- hold, noe som var en halvering fra 2013. neverket måles i NSBs undersøkelser. Høsten Oppetiden i jernbaneinfrastrukturen var 98,8 2014 ble resultatet 74 av 100 poeng, som er over pst. i 2014, som er under målet på 99,0 pst. Det ble målet og en forbedring på to poeng fra samme registrert 9 506 forsinkelsestimer i 2014, som er undersøkelse i 2013. I undersøkelsen våren 2015 om lag 1 300 timer høyere enn målet for året. fikk Jernbaneverket 75 poeng, noe som er det Flere hendelser bidro til at målet ikke ble nådd i beste resultatet som etaten har oppnådd. Det er 2014. I begynnelsen av året var det store snø- generelt svært gode resultater for tilfredshet med mengder på Sørlandsbanen, samt problemer med fasilitetene på og utformingen av stasjonsområ- kontaktledningsanlegg og strømtilførselen på dene, mens kundetilfredsheten med trafikkinfor- Drammenbanen og Sørlandsbanen. I sommermå- masjonen i driftsavvik trekker ned. Jernbanever- nedene ga solslyng, og fare for solslyng, forstyr- ket setter i drift et kundeinformasjonssystem i relser i trafikkavviklingen på flere strekninger. På 2016 som forventes å bedre kundetilfredsheten høsten førte glatte skinner, flom på Bergensbanen ved driftsavvik. Ytterligere utbygging av nye infor- og Flåmsbanen, samt jordfeil på Oslo S til flere masjonselementer på stasjonene og sektormer- forsinkelsestimer. I første tertial 2015 ble oppeti- king på plattformene gjør det lettere for de rei- den 99,1 pst., som er bedre enn målet for 2015 på sende å finne fram, og bidrar også til mer effektive 99,0 pst. stasjonsopphold og dermed bedre punktlighet. Det er viktig å videreføre arbeidet med å fjerne mindre hindringer på stasjonsområdene, samt Kundetilfredshet opprettholde høy kvalitet på renhold og vedlike- Togpassasjerenes kundetilfredshet og opplevelse hold både inne og ute, slik at de reisende opplever av det samlede togtilbudet er viktig. Departemen- stasjonen som attraktiv og trygg. tet har satt krav til kundetilfredshet overfor NSB Togselskapenes tilfredshet med Jernbanever- AS og Jernbaneverket. Kundetilfredsheten samva- ket måles i etatens egen brukerundersøkelse. rierer sterkt med driftsstabiliteten i togtrafikken. Siden 2009 har togselskapenes tilfredshet med Dette understreker betydningen av å prioritere Jernbaneverket vært fallende. Undersøkelsen innsats for bedre punktlighet, regularitet og oppe- gjennomført i desember 2014 viser en framgang tid. på områdene «kapasitetsfordeling» og «generell Flytoget AS gjennomfører egne målinger av holdning til Jernbaneverket». Totalt ble likevel kundetilfredsheten og oppnådde i 2014 et resultat resultatet 52 av 100 poeng, som er ett poeng min- på 97 av 100 poeng, som er en forbedring med ett dre enn i 2013, og langt under målet for 2014 på 70 poeng fra 2013. poeng. Hovedtrekket i undersøkelsen er at togsel- NSB Gjøvikbanen AS som inngår i NSB AS' skapene er blitt mindre tilfreds med Jernbane- kundeundersøkelser, oppnådde 71 av 100 poeng verkets kundeorientering. Det er også en lavere høsten 2014. Våren 2015 fikk Gjøvikbanen sitt tilfredshet med responstiden for feilretting og beste resultat med 74 av 100 poeng. informasjon om hvem som skal kontaktes når feil Samferdselsdepartementet har ikke stilt krav oppstår. Jernbaneverket har satt i verk flere tiltak til oppnådd kundetilfredshet i avtalene med Fly- for å møte togselskapenes innvendinger, bl.a. toget AS eller Gjøvikbanen AS. knyttet til tettere oppfølging av og kommunika- NSBs kundetilfredshetsundersøkelse ga i 2014 sjon med hvert togselskap. selskapet en kundetilfredshetsindeks (KTI) på 2015–2016 Prop. 1 S 141 Samferdselsdepartementet

verkets utslipp som ligger på 0,02 mill. tonn CO2- Sikkerhet ekvivalenter. Kilder til direkte utslipp hos Jern- Det er trygt å kjøre tog i Norge. Sikkerhetsnivået baneverket er anleggsmaskiner, tjenestereiser, på det norske jernbanenettet er blant de beste i fyringsolje og dieseldrevne arbeidstog. Jernba- Europa. Risikobildet for norsk jernbane er stabilt. nens viktigste bidrag til å redusere klimagassut- Planoverganger, naturkrefter, og korte sikker- slippene er å overføre person- og godstransport hetsavstander/-soner på jernbanenettet utgjør fra veg og fly til elektrisk jernbane. Transporteta- størst risiko. I den siste 10-årsperioden har det i tene samarbeider om å dokumentere slike over- gjennomsnitt vært 4–5 dødsfall i året i ulykker føringseffekter. knyttet til jernbanen. De fleste av disse gjelder I 2014 fortsatte Jernbaneverket sitt arbeid med personer eller biler som krysser spor ved plan- energieffektivisering. Energiavregningssystemet overganger. Det har vært en svak nedgang i antall Erex, som legger til rette for energiøkonomisk dødsfall, og målet om en årlig reduksjon av antall togframføring, er en viktig del av dette arbeidet. I drepte på 4,5 pst. ble nådd i 2014. Én person ble 2014 vedtok Jernbaneverket en handlingsplan for drept i en jernbaneulykke på det nasjonale jernba- energieffektivisering. Handlingsplanen gir ret- nenettet i 2014, og det var 28 jernbaneulykker. ning og prioriteringer for dette arbeidet de neste Målet for reduksjon av antall personskader (hardt fire årene. Det samlede energiforbruket til det skadde), og antall jernbaneulykker ble derimot nasjonale jernbanenettet var 916 GWh i 2014, for- ikke nådd i 2014. delt med 172 GWh diesel og 744 GWh strøm. Tog- Fra og med 2014 er alle de tre måleparame- framføringen står for et energiforbruk på 795 terne under sikkerhet basert på Statens jernbane- GWh, hvorav 163 GWh diesel og 632 GWh strøm. tilsyns definisjoner av «drepte», «hardt skadde» Av energiforbruket til togframføring er 118 GWh og «jernbaneulykke», og er avgrenset til hendel- eller 18,7 pst. effekttap i Jernbaneverkets kontakt- ser knyttet til togframføring. Dette innebærer at lednings-, omformer- og distribusjonsanlegg. rapporteringen i større grad omfatter jernbanen Jernbaneverket arbeider med å redusere støy- som transportmiddel, og ikke Jernbaneverket plager gjennom avbøtende tiltak. Jernbanen har som organisasjon. Slik blir det enklere å sammen- nådd det nasjonale målet ift. støy, og etaten har få likne sikkerheten mellom ulike transportformer. overskridelser av forskriftskrav. I 2014 utarbeidet Målingen er videre begrenset til hendelser i for- Jernbaneverket utkast til støyhandlingsplan, hvor bindelse med togframføring, noe som utelukker kilderettede tiltak og langsiktig strategisk planleg- arbeidsskader ved bygging og vedlikehold av ging prioriteres. Data fra den landsomfattende infrastruktur. kartleggingen av innendørs støy i boliger i nærhe- Måltallenes langsiktige karakter innebærer at ten av jernbanen fra 2012, har blitt videre bearbei- nye eller pågående tiltak ikke gir markante utslag det i 2014. Seks boliger er bekreftet å ha på kort sikt. Den langsiktige trenden viser at det innendørs støy over tiltaksgrensen i forurens- ikke er store variasjoner i sikkerhetsnivået og at ningsforskriften på 42 dB innendørs støynivå over antallet observasjoner ligger på et jevnt lavt nivå. døgnet. Det er planlagt gjennomført støyreduse- Å opprettholde og forbedre sikkerheten på rende tiltak for disse boligene i løpet av 2015. I jernbanen er et langsiktig, systematisk og målret- oppfølging av nasjonale mål, som er strengere enn tet arbeid. Identifisering og håndtering av nye risi- tiltaksgrensen, er det beregnet at om lag 1 150 koforhold, f.eks. knyttet til klimapåvirkning, er en personer var utsatt for innendørs støynivå over 38 viktig og utfordrende del av dette. Jernbaneverket dB fra jernbane i 2014. har derfor økt innsatsen innen disse områdene. Dyrepåkjørsler er et problem. I 2014 ble 1 445 dyr registrert påkjørt av tog. Dette er om lag 700 færre dyr enn i 2013, og det laveste antallet regis- Miljø og klima trert siden 2005. Dyrepåkjørsler avhenger av en Jernbaneverket arbeider med å beregne og redu- rekke faktorer som temperatur, snødybde og sere klimagassutslipp, og utvikler metoder for å bestandstetthet. Det er vanskelig å dokumentere tallfeste og rapportere utslipp i et livsløpsperspek- om reduksjonen i antall dyrepåkjørsler skyldes til- tiv. Totalt utgjorde klimagassutslippene fra drift av tak, en mild og snøfattig vinter, eller en kombina- infrastruktur og togframføring i overkant av 0,12 sjon av disse faktorene. Jernbaneverkets hand- mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2014. Dette tallet lingsplan mot dyrepåkjørsler på de mest utsatte består av togselskapenes energiforbruk til tog- banestrekningene ble vedtatt i 2014. framføring, som er beregnet å gi et utslipp på Jernbaneverket fortsatte i 2014 arbeidet med å drøyt 0,1 tonn CO2-ekvivalenter, og Jernbane- bevare naturmangfold gjennom å kontrollere og 142 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet redusere den negative påvirkningen fra utbygging, drift og vedlikehold av jernbanen. Ved Universell utforming utgangen av 2014 var det 439 registrerte steder Prinsippet om universell utforming legges til med verdifull natur som kan komme i konflikt grunn ved bygging av nye stasjoner og ved med jernbanen, 14 flere enn i 2013. Det viktigste vesentlige endringer av de eksisterende. For tiltaket for å minske og utbedre disse er å inte- andre endringer er strategien å oppgradere for å grere hensyn til biologisk mangfold i vedlike- bedre tilgjengeligheten. Ved tilpasning av eksis- holdsplaner. I 2014 ble en første versjon av miljø- terende infrastruktur er det ofte praktiske hind- tilpassede vedlikeholdsplaner for vegetasjonskon- ringer for universell utforming på grunn av belig- troll ferdig for fem baner, og det arbeides med å genhet og topografi mv. utforme slike planer for de resterende. Jernbaneverket legger til grunn to nivåer i I 2014 ble tre områder utpekt som mulige pilot- arbeidet mot universell utforming av jernbanesta- prosjekter for økologisk kompensasjon; Åkersvika sjoner; «Universell utforming» og «Tilgjengelig». ved Hamar, områder ved en eventuell ny Ringe- «Universell utforming» oppfyller kravene i det riksbane og Munkholmen ved Trondheim. På nasjonale regelverket, hvor det bl.a. må etableres Munkholmen er det skissert å legge til rette for et ledelinjesystem og trinnfri påstigning. «Tilgjen- en fuglelagune som kompensasjon for et naturinn- gelig» er et delmål på vegen mot universell utfor- grep på strekningen Trondheim – Stjørdal. ming. På dette nivået er kravene noe lavere. Det Jernbaneverket har flere anlegg ved vannfore- stilles krav til minst én adkomst til plattform som komster, og det er avdekket et begrenset antall er fri for hindre, og at det kan brukes rullestolheis konflikter med disse. Opprydding av forurenset eller rampe fra plattform og inn i toget. Arbeidet grunn og farlig avfall er viktig for vannmiljø, og med universell utforming av stasjoner er todelt; dette er et innsatsområde i Jernbaneverkets hand- den fysiske utformingen av stasjonen og utformin- lingsprogram for 2014–17. Det ble i 2014 satt i gen av informasjonssystemene. gang en systematisk kartlegging som vil danne Ved utgangen av 2014 var fire stasjoner klassi- grunnlag for en omfattende sanering av grunnfor- fisert som fysisk universelt utformet, og 102 sta- urensning. I 2014 ble også en første versjon av miljø- sjoner var klassifisert som tilgjengelig. Etter før- tilpassede vedlikeholdsplaner for vegetasjonskon- ste tertial 2015 er åtte stasjoner fysisk universelt troll ferdig. utformet: Heggedal, Spikkestad, Råde, Trond- Det ble omdisponert 9 dekar dyrket mark i for- heim, Tomter, Kråkstad, Mysen og Greverud. bindelse med jernbanetiltak i 2014. Samtidig er 103 stasjoner klassifisert som tilgjen- Ingen kulturmiljø, kulturminner eller kultur- gelig. landskap fikk redusert verdien vesentlig som Jernbaneverket arbeider med å utvikle tekno- følge av nyanlegg i 2014. Riksantikvaren har i 2014 logi for et universelt utformet informasjonssys- igangsatt fredning av Gamle Vossebanen. Flekke- tem. I 2014 ble det etablert en talestyrt telefontje- fjordbanen ble fredet i 2015. Begge banene er neste for ruteopplysning. Tjenesten anses som et omfattet av Jernbaneverkets Landsverneplan. Fre- skritt mot et universelt utformet informasjonssys- dede Tinnos- og Numedalsbanen (Rollag – Rød- tem. En ny applikasjon for nettbaserte flater utvi- berg) fikk forvaltningsplaner i 2014, og disse er kles, og planlegges implementert innen utgangen forelagt Riksantikvaren. Jernbaneverket etterle- av 2016. Denne applikasjonen vil, sammen med ver UNESCO-konvensjonen om vern av den bl.a. den talestyrte telefontjenesten og nye anvi- immaterielle kulturarven ved å yte økonomisk og sere/monitorer med bedre lesbarhet, medføre at praktisk støtte til museumsjernbaner omfattet av informasjonssystemet er å regne som universelt etatens Landsverneplan. Tradisjonelle jernbane- utformet. fag som damplokomotivfører og damplokomotiv- Det vises til del III for en nærmere omtale av fyrbøter videreføres ved disse banene. Arbeidet universell utforming. med å registrere fredede eller vernede objekter ble videreført i 2014. 2015–2016 Prop. 1 S 143 Samferdselsdepartementet

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1350 Jernbaneverket

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 6 546 802 6 752 626 8 143 100 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres 107 310 124 746 140 300 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 7 944 551 8 139 625 5 549 600 31 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski, kan overføres 1 118 644 3 135 121 4 113 300 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 8 784 20 500 31 000 Sum kap. 1350 15 726 091 18 172 618 17 977 300

Det foreslås bevilget 17 977,3 mill. kr til Jernbane- 9 662,9 mill. kr, som er en reduksjon på 1 611,8 verket i 2016, som er en svak nedgang fra saldert mill. kr fra saldert budsjett 2015. Til post 30 Inves- budsjett for 2015. teringer i linjen, foreslås det bevilget 5 549,6 mill. Til post 23 Drift og vedlikehold, foreslås det kr, som er en reduksjon på 2 590,0 mill. kr sam- bevilget 8 143,1 mill. kr, som er en økning på 1 menliknet med saldert budsjett 2015. Behovet for 390,5 mill. kr eller 20,6 pst. sammenliknet med sal- bevilgninger til å gjennomføre de store pågående dert budsjett 2015. Av dette er 248 mill. kr Jernba- jernbaneprosjektene går ned i 2016. Bevilgnings- neverkets andel av avkastningen i 2016 fra inn- forslaget sikrer rasjonell framdrift i pågående pro- skuddet i infrastrukturfondet i 2015. Bevilgningen sjekter, og behovet for midler til planlegging av til drift og vedlikehold økes for å legge til rette for nye prioriterte prosjekter og gjennomføring av en eventuell forsert planlegging av arbeidet med å programområdetiltak. For å få rasjonell gjennom- bytte ut signal- og sikringsanlegg med ERTMS, føring foreslås det bevilget 4 113,3 mill. kr på post styrke alle former for vedlikehold av eksisterende 31 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski. Dette er en økning infrastruktur (fornying, korrektivt vedlikehold og på 978,2 mill. kr fra saldert budsjett 2015. forebyggende vedlikehold), samt å styrke Jernba- I 2016 videreføres utbyggingen av dobbeltspor neverkets organisasjons- og kompetanseutvikling. på Vestfoldbanen (strekningene Holm – Holme- Av bevilgningen til drift og vedlikehold i 2016 er strand – Nykirke og Farriseidet – Porsgrunn) og 480 mill. kr satt av til engangstiltak som del av arbeidene med å modernisere Trønder-/Meråker- Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. banen (Hell – Værnes) og Vossebanen (Ulriken Det foreslås bevilget 140,3 mill. kr til post 25 Drift tunnel). Det gjennomføres en rekke små og mel- og vedlikehold av Gardermobanen, som er en lomstore tiltak på programområdene for å legge økning på 15,5 mill. kr eller 12,5 pst. fra saldert til rette for et bedre togtilbud. I tråd med utbyg- budsjett 2015. Drift og vedlikehold av Gardermo- gingsstrategien settes det av om lag 1,1 mrd. kr til banen brukerfinansieres, jf. kap. 4350, post 07 videre planlegging av nye InterCity-strekninger, Betaling for bruk av Gardermobanen, og øknin- inkludert Ringeriksbanen, Alnabru godsterminal gen av bevilgningen går til økt fornying på banen. og øvrig planlegging av nye jernbaneprosjekter. Til investeringer i ny jernbaneinfrastruktur, På post 31 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski starter den postene 30 og 31, foreslås det bevilget til sammen store tunnelentreprisen for Follobanen. 144 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Oppfølging av Nasjonal transportplan Tabell 5.26 Oppfølging av Nasjonal transportplan i 2014–2017

NTP Oppf.grad 2014–2017 Bevilgning Bevilgning Forslag i pst. etter Kap. Post Betegnelse årlig snitt 1 2014 2015 2016 3 av 4 år 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold 6 913,4 6 728,4 6 948,5 8 143,1 78,9 30 Investeringer i linjen 6 455,0 8 873,5 8 359,4 5 549,6 88,2 31 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski 3 288,6 1 425,6 3 219,8 4 113,3 66,6 Sum kap. 1350 16 657,0 17 027,5 18 527,7 17 806,0 80,1 Sum postene 30+31 9 743,6 10 299,1 11 579,2 9 662,9 80,9

1 Planrammen på Drift og vedlikehold er ikke korrigert med 74 mill. kr i reduserte utgifter og inntekter som konsekvens av redusert salg av strøm til togframføring i budsjettet for 2015.

Budsjettforslaget for 2016 er til sammen om lag 0,5 mrd. kr ved utgangen av 2017 og 1,1 mrd. kr 1,1 mrd. kr høyere enn det årlige gjennomsnittet i ved utgangen av 2023. Det legges stor vekt på at Nasjonal transportplan for perioden 2014–2017. ressursene som frigjøres gjennom effektivi- Samlet for årene 2014–2016 er bevilgningen til seringstiltakene omdisponeres til utvikling av NTP-formål på 53,4 mrd. kr, eller 3,4 mrd. kr høy- jernbaneinfrastrukturen. ere enn gjennomsnittlig årlig planramme for peri- Jernbaneverket gjennomfører effektiviserings- oden. Samlet oppfølgingsgrad for Jernbaneverket programmet i fire delprogrammer: «Effektiv plan- blir 80,1 pst. etter tre av fire år. På post 23 er opp- legging og bygging», «Effektiv drift og vedlike- følgingsgraden på 78,9 pst. etter tre av fire år, og hold», «Effektiv trafikkstyring» og «Effektiv støtte». det er samlet bevilget om lag 1,1 mrd. kr mer enn Målet for tiltakene som blir gjennomført i 2014 og tre år med gjennomsnittlig årlig planramme. For 2015 er en årlig effektivisering på 200 mill. kr. I til- jernbaneinvesteringene (postene 30 og 31) er opplegg til de verdsatte effektiviseringsgevinstene følgingsgraden til sammen 80,9 pst. etter tre av legger effektiviseringsprogrammet til rette for fire år. Til sammen er bevilgningene til investerin- høyere kvalitet i Jernbaneverkets forvaltning, ger i ny jernbaneinfrastruktur om lag 2,3 mrd. kr drift, vedlikehold, planlegging og utbygging av høyere enn tre år med gjennomsnittlig årlig plan- jernbaneinfrastrukturen, og legger til rette for en ramme. At jernbanebevilgningene ligger betyde- totalt sett bedre utnyttelse av disponible ressur- lig over den økonomiske rammen i Nasjonal trans- ser. portplan skyldes i stor grad det høye aktivitetsni- Det vises til nærmere omtale av effektivise- vået på post 30 i 2014 og 2015 for å sikre rasjonell ringsprogrammet i del III. framdrift i pågående prosjekter og i planleggingen av InterCity-utbyggingen. Oppfølgingsgraden på post 30 Investeringer i linjen etter tre av fire år er Mål og prioriteringer 2016 88,2 pst. Prioriteringene i budsjettforslaget for 2016 er basert på hovedmål og prioriteringer som er fastlagt ved behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Effektiviseringsprogrammet i Jernbaneverket Nasjonal transportplan 2014–2023 og Innst. 450 S Som en oppfølging av Nasjonal transportplan (2012–2013). 2014–2023 har Jernbaneverket utarbeidet et pro- Målene for bevilgningene til drift og vedlike- gram for effektivisering av etaten. Målet med pro- hold er å opprettholde og videreutvikle en sikker grammet er at etaten innen 2023 skal redusere og driftsstabil jernbane, og ivareta realverdiene i kostnadene som etaten selv kan påvirke med 10– infrastrukturen. Bevilgningene til investeringer i 15 pst. sammenliknet med forventet kostnadsut- jernbaneinfrastruktur skal bidra til å opprettholde vikling uten programmet. Effektiviseringspro- og forbedre den høye sikkerheten på jernbanen, grammet har en samlet plan for årlig gevinst på 2015–2016 Prop. 1 S 145 Samferdselsdepartementet samt gi økt kapasitet, redusert framføringstid og Samferdselsdepartementet prioriterer fram- mer fleksibel drift for togtrafikken. driften i de pågående prosjekter som går fram av tabell 5.27.

Tabell 5.27 Pågående store jernbaneprosjekter

i mill. 2016-kr Strekning/ Først Opprinnelig Planlagt Gjeldende kost- Prosjekt behandlet i1 kostnadsramme Oppstart ferdig nadsramme Post 30 Investeringer i linjen Vestfoldbanen Dobbeltspor St.prp. nr. 1 2011/ Barkåker–Tønsberg (2008–2009) 1 7842009 20232 1 784 Dobbeltspor Prop. 1 S Holm–Nykirke (2009–2010) 6 617 2010 2016 6 664 Dobbeltspor Prop. 1 S Farriseidet–Porsgrunn (2011–2012) 7 209 2012 2018 7 209 Dovrebanen Dobbeltspor Prop. 13 S Langset–Kleverud (2011–2012) 5 328 2012 2015/-16 5 328 Bergensbanen Ulriken tunnel Prop. 1 S (2013–2014) 3 328 2014 2020/-21 3 328 Trønder-/Meråkerbanen Dobbeltspor Prop. 1 S Hell–Værnes (2014–2015) 713 2014 2018 743 Post 31 Nytt dobbeltspor Prop. 97 S Oslo–Ski (Follobanen) (2013–2014) 27 583 2014 2021 27 583

1 «Først behandlet i» viser til første gang et prosjekt ble omtalt for Stortinget med godkjent kostnadsramme. 2 Barkåker – Tønsberg ble satt i drift i 2011. I 2023 planlegges det å ta i bruk permanent signalanlegg.

Det er satt av midler til å videreføre investerings- satt tallfestede mål for områdene sikkerhet, tiltak innenfor programområdene «Sikkerhet og punktlighet og kundetilfredshet. Tabell 5.28 viser miljø», «Kapasitetsøkende tiltak», samt «Stasjo- fastsatte mål for Jernbaneverket i perioden 2015– ner og knutepunkter». 2023. Mål- og resultatstyring er det grunnleggende prinsippet i styringen av Jernbaneverket. Det er 146 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.28 Jernbaneverket – mål 2016

Parameter Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2023 Sikkerhet Antall drepte siste 5 år 22 21 20 15 Antall personskader (hardt skadd) siste 5 år 18 16 16 12 Antall alvorlige hendelser – «Jernbaneulykker» siste 5 år 110 106 102 77 Punktlighet Oppetid i pst. 99,0 99,1 99,3 99,3 Regularitet i pst. 98,0 98,5 99,2 99,3 Kundetilfredshet Jernbaneverkets resultat i NSBs kundeundersøkelse 72 74 75 75 Brukerundersøkelse blant togselskapene 70 62 65 70

Fra og med 2014 er som tidligere nevnt målepara- ERTMS-prosjektet skilt ut fra Jernbaneverkets meterne for sikkerhet omdefinert, med bakgrunn budsjett til «fornying», og dermed også fra det i en gjennomgang foretatt av Jernbaneverket. estimerte etterslepet i fornyingen. Denne end- Jernbaneverkets vurdering er at det er risiko ringen er gjort fordi overgangen til nye signal- og for at målene for oppetid og regularitet ikke nås i sikringsanlegg basert på ERTMS innebærer noe 2016. Hovedårsaken er anleggenes generelle til- mer enn en fornying av dagens signal- og sikrings- stand, planlagte saktekjøringer i forbindelse med anlegg. Det er en overgang til helt ny teknologi, gjennomføringen av investeringsprosjekter i 2016, og innføring av helt nye grensesnitt mellom tog og risiko for driftsbrudd som følge av ekstreme og infrastruktur. Jernbaneverket har beregnet at eller ustabile værforhold. Erfaringer fra somme- likevektsnivået til fornying, eksklusiv ERTMS, er ren 2014 viste at selv et fåtall driftsbrudd kan gi om lag 2,0 mrd. 2016-kr. store utslag i resultatene for driftsstabiliteten. I 2016 settes det av om lag 2,5 mrd. kr til forny- Forebygging og rask retting av feil ved slike drifts- ing. Vedlikeholdsetterslepet vil med dette bli redu- brudd er derfor viktig for måloppnåelsen. sert med om lag 550 mill. kr i løpet av 2016, dvs. til Det er et etterslep i vedlikeholdet av jernbanein- om lag 17,5 mrd. 2016-kr. frastrukturen. Basert på en ekstern rapport og Jernbaneverkets beregning av vedlikeholdset- Jernbaneverkets beregninger er etterslepet esti- terslepet av infrastrukturen er i stor grad basert mert til om lag 17,5 mrd. 2015-kr ved utgangen av på historiske standarder og teknologiløsninger, og 2015. Omregnet til 2016-priser er etterslepet på den tar ikke hensyn til kostnader forbundet med om lag 18 mrd. kr. nye krav, standarder og teknologisk utvikling. I statsbudsjettet for 2015 ble det lagt til grunn Samferdselsdepartementet har derfor i retnings- et likevektsnivå i fornyingen på 2,1 mrd. 2015-kr. linjene til neste nasjonale transportplan gitt sam- Likevektsnivået er den årlige fornyingsinnsatsen ferdselsetatene i oppdrag å utrede referanse for som er nødvendig for å holde vedlikeholdsetter- hvilken standard for vedlikeholdet som skal leg- slepet uendret fra år til år. Dette inkluderte også ges til grunn for å beregne vedlikeholdsettersle- utgifter til den pågående planleggingen av pet i de ulike transportsektorene. ERTMS-prosjektet. I statsbudsjettet for 2016 er 2015–2016 Prop. 1 S 147 Samferdselsdepartementet

Post 23 Drift og vedlikehold

(i mill. kr) Saldert Endring Regnskap budsjett Forslag i pst. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 Drift 3 220,8 3 065,0 3 320,0 8,3 Vedlikehold 3 326,0 3 687,6 4 823,1 30,8 Sum post 23 6 546,8 6 752,6 8 143,1 20,6

Det foreslås bevilget 8 143,1 mill. kr til drift og met skal bidra til at Jernbaneverket både kan vedlikehold i 2016, som er en økning på 20,6 pst. utføre flere eller bedre driftsaktiviteter med den fra saldert budsjett 2015. Gjennomføringen av samme ressursinnsatsen, og frigjøre ressurser Jernbaneverkets effektiviseringsprogram bidrar som kan omdisponeres til nødvendig fornying av til å styrke vedlikeholdet. Vedlikeholdet øker med jernbanenettet. om lag 1,1 mrd. kr eller 30,8 pst., for å gjennom- Pr. 1. oktober 2014 hadde Jernbaneverket føre nødvendig fornying av jernbaneinfrastruktu- 4 025 ansatte. Dette er en økning med 12 ansatte ren. Av dette er 248 mill. kr Jernbaneverkets fra desember 2013. I løpende kroner har Jernba- andel av avkastningen i 2016 fra innskuddet i neverkets årlige omsetning (bevilgning) pr. ansatt infrastrukturfondet i 2015, jf. kap 4331, post 85. økt fra 3,1 mill. kr i 2013 til 4,1 mill. kr i 2014. Opp- følgingen av Nasjonal transportplan 2014–2023 innebærer en betydelig aktivitetsøkning innen Drift plan og utredning i tidlig fase. Det er derfor behov Det foreslås 3 320 mill. kr til drift under post 23 for å styrke kapasiteten og kompetansen innenfor Drift og vedlikehold i 2016, som er en økning på utredning og teknisk hovedplan, kommunedel- 8,3 pst. fra saldert budsjett 2015. plan og reguleringsplan i årene som kommer. Sammenliknet med saldert budsjett 2014 er Innenfor driftsbudsjettet for 2016 foreslår Jern- nivået justert ned med 75 mill. kr i henhold til baneverket å prioritere områdene som er omtalt effektiviseringskravet i Nasjonal transportplan nedenfor. 2014–2023. Driftsbudsjettet omfatter utgifter til drift av infrastrukturen, trafikkstyring, drift av kundein- Drift av infrastruktur formasjon og -service, utredning og planlegging, Til drift av infrastruktur foreslås 1 539 mill. kr i teknisk og administrativ støtte, samt drift av 2016. Dette omfatter vinterdrift og rydding/ren- Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum. hold. I tillegg kommer strømforsyning, drift av I 2016 prioriteres bl.a. trafikkstyring, vinterdrift stasjoner og stasjonsarealer, publikumsarealer, (drift av infrastrukturen), samt plan- og utred- adkomster, parkeringsplasser og andre offentlige ningsoppgaver. arealer som er nødvendige for publikum, samt For å sikre en god trafikkavvikling og bedre drift og konkurranseutsetting av godsterminaler. service til brukerne av jernbanen har Jernbane- Utgifter til å utbedre skader i infrastrukturen etter verket de siste årene styrket vinterdriften med en natur- og trafikkhendelser som flom, ras, brann, rekke tiltak, spesielt i Oslo-området. Tiltakene avsporinger m.m., inngår i drift av infrastruktu- omfatter bl.a. økt beredskap, nye snøryddings- ren, mens utbedring av feil i infrastrukturen som maskiner og oppgradering av sporvekselvarme. skyldes normal aldring og slitasje inngår i korrek- Dette har resultert i en bedre trafikkavvikling de tivt vedlikehold. siste vintrene. Beredskapen videreføres på samme De seneste målingene av kundetilfredshet nivå vinteren 2015/2016. viser at kundene opplever at kvaliteten på stasjo- Det er behov for å videreføre arbeidet med å nene er bedre. Samtidig er det fortsatt rom for for- modernisere driften, slik at Jernbaneverket settes bedring. Et økende antall stasjoner uten bil- i stand til å drifte, vedlikeholde og utvikle det lettsalg, samt en økende tendens til uønskede nasjonale jernbanenettet på en god og effektiv hendelser på stasjonene, medfører behov for å måte. Oppfølgingen av effektiviseringsprogram- styrke vaktholdet. I tillegg monteres mer og 148 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet bedre kameraovervåking for å sikre bedre kontroll, også på nye og låsbare sykkelhoteller. Nye Kundeinformasjon og kundeservice stasjoner med flere tekniske installasjoner som Til drift av kundeinformasjon og kundeservice heiser, nye monitoranlegg, rulletrapper og anlegg foreslås 41 mill. kr i 2016. Jernbaneverket har for plattformvarme, samt lengre plattformer med ansvaret for informasjon til kundene på stasjoner, taktil merking medfører økte driftsutgifter. I til- og håndterer kundehenvendelser ved avvik som legg blir parkeringsarealer utvidet der det er omfattes av etatens Serviceerklæring. Kundeun- muligheter for det, noe som fører til høyere dersøkelsen gjennomført våren 2015 viser en posi- brøyte- og vedlikeholdskostnader. tiv utvikling for Jernbaneverkets informasjon ved På veien mot universell utforming av jernbane- avvik i togtrafikken. Etaten kjøper inn et nytt sen- stasjoner er det et mål å øke andelen stasjoner tralt kunde- og trafikkinformasjonssystem, som som er klassifisert som «tilgjengelig», fjerne min- skal gi bedre informasjon til kundene via høytta- dre hindringer, samt bedre samspillet mellom lere, monitorer og anvisere, samt informasjon til ulike informasjonselementer og -kanaler. Assis- togledere i forbindelse med togframføring og tansetjeneste tilbys i dag på seks stasjoner (Oslo ruteplanlegging. S, Oslo Lufthavn, Bergen, Trondheim, Lilleham- mer og Elverum) og det planlegges å tilby denne tjenesten på ytterligere 5–10 stasjoner i løpet av Planleggingsoppgaver – utredninger, 2016. kommunedelplaner mv. Jernbaneverket forvalter i overkant av 1 000 Til planleggingsoppgaver under post 23 foreslås bygg og store grunnarealer. Etaten har påbegynt 200 mill. kr i 2016. Dette omfatter oppfølging av et arbeid med å kartlegge og analysere sine byg- Nasjonal transportplan 2014–2023, og arbeid med ninger og eiendommer. Det er et betydelig udekt transportetatenes forslag til neste nasjonale trans- vedlikeholdsbehov i bygningsmassen, og det er portplan. De største utrednings- og planleggings- nødvendig med økt innsats for å unngå ytterligere prosjekter i 2016 er: forfall i årene som kommer. Det er også viktig at – Kommunedelplan for dobbeltspor på streknin- de ansatte tilbys sikre og akseptable arbeidsfor- gen Drammen – Hokksund hold. Jernbaneverket har satt i gang en branntek- – Kommunedelplan for dobbeltspor på deler av nisk gjennomgang av samtlige bygg. strekningen Trondheim – Steinkjer I 2015 overtok Jernbaneverket driftsansvaret – Konseptvalgutredning for Grenlandsbanen for jernbanegodsterminalene. Terminaltjenester – Utredning for strekningen Hokksund – Kongs- er en svært viktig faktor i logistikk-kjeden og berg utgjør en stor andel av kostnadene for transport- – Oppfølging av terminalstrukturen for Øst- kjøperne. I 2016 blir driften av terminalene Gand- landsområdet dal i Sandnes og Brattøra i Trondheim satt ut på – Videre oppfølging og planlegging for økt trans- konkurranse. Jernbaneverket anskaffer nå et ter- portkapasitet inn mot og gjennom Oslo minaloperatørsystem (TOS), som er planlagt tatt i – Videre planlegging av logistikk-knutepunkt i bruk på de første terminalene i 2016. Trondheims- og Bergensregionen – Videre utvikling av øvrige banestrekninger, inkludert stasjoner/plattformer, kryssingsspor, Trafikkstyring rassikring og mv. Til trafikkstyring foreslås 648 mill. kr i 2016. Dette – Planlegging av hensettingskapasitet i forbin- omfatter kapasitetsfordeling, ruteplanlegging, tog- delse med anskaffelse av nytt persontogmateri- ledelse og togekspedisjon. Økt trafikk og økt akti- ell. vitet innenfor områdene investeringer og fornying fører også til økt aktivitet innen ruteplanlegging Utgifter til reguleringsplaner, detaljplaner og byg- og trafikkstyring. Flere togledere og trafikksty- geplaner for vedtatte prosjekter føres på post 30 rere deltar i planleggingen av prosjekter for å Investeringer i linjen. Det omfatter bl.a. utred- sikre at trafikkstyringen på nye anlegg kan drives nings- og planarbeid for InterCity-prosjekter, inkl. på en sikker og hensiktsmessig måte. Koordine- Ringeriksbanen. ringen og planleggingen av sportilgangen er svært krevende, særlig på overbelastet infrastruktur. Det brukes også mye ressurser til opplæring Teknisk og administrativ støtte og vedlikehold av trafikkstyringskompetanse. Til teknisk og administrativ støtte foreslås 773 mill. kr i 2016. Jernbaneverket arbeider med å 2015–2016 Prop. 1 S 149 Samferdselsdepartementet effektivisere disse støttefunksjonene. Samtidig mer driftsstabile tekniske anlegg og bedre pålite- har det økte aktivitetsnivået innenfor kompetanse- lighet i togtrafikken, som har resultert i en positiv bygging, fornying og investeringer medført økte trend for punktligheten. En god driftsstabilitet for kostnader på tekniske og administrative områder, togtrafikken i Oslo-området gir også en bedre tra- herunder kostnader til drift og utvikling av IKT- fikkavvikling på det øvrige jernbanenettet. Satsin- systemer, samt økt innsats innenfor styring og gen på vedlikehold og fornying av infrastrukturen intern kontroll av den samlede virksomheten i de siste årene, og økt satsing i resten av planperio- Jernbaneverket. den 2014–2023, kan bidra til at de fastsatte målene for punktlighet og regularitet i togtrafikken kan nås. Drift av Norsk jernbaneskole og Norsk Det er et stort etterslep i vedlikeholdet av jern- jernbanemuseum baneinfrastrukturen, noe som har bygd seg opp Til drift av Norsk jernbaneskole foreslås 88 mill. gjennom mange år. I statsbudsjettet for 2014 ble kr i 2016. Skolen utdanner lokomotivførere, tra- budsjettet til fornying økt, slik at veksten i etter- fikkstyrere og togledere, og den tilbyr kurs og slepet stanset. I 2015 ble budsjettet økt ytterligere. sertifiseringer innen de ulike jernbanefagene. For første gang på tiår ble etterslepet redusert. Skolen er et viktig virkemiddel i Jernbaneverkets Reduksjonen var på om lag 165 mill. kr. Med strategi for å utvikle den jernbanefaglige kompe- regjeringens forslag til fornying, reduseres vedli- tansen i Norge, og for å sikre nødvendig kontinui- keholdsetterslepet med ytterligere om lag 550 tet og kapasitet innenfor jernbanefagene. Drifts- mill. kr i 2016. budsjettet omfatter hovedsakelig driften av Loko- Jernbaneverket har satt i gang flere tiltak for å motivførerutdanningen, som er en offentlig fag- bedre effektiviteten og ressursutnyttelsen ved skole. drift og vedlikehold. Tiltakene omfatter bl.a.: Til drift av Norsk jernbanemuseum på Hamar – Gjennomgang av stasjoneringssteder for per- foreslås 31 mill. kr i 2016. Dette omfatter publi- sonell for å sikre effektiv feilretting, mindre kumsutstillinger, dokumentasjon og restaurerings- ressursbruk, økt tverrfaglighet og bedre oppe- virksomhet. Museet har siden 1896 hatt som opp- tid. Dette arbeidet er nå i sluttfasen gave å dokumentere jernbanens historie i Norge – Bedre tverrfaglig beredskap og feilretting og dens rolle for utviklingen av det norske sam- – Innføring av nytt logistikksystem som skal opti- funnet. malisere varelager – Fjernovervåking av komponenter, som for eksempel sporveksler. Vedlikehold Det foreslås 4 823,1 mill. kr til vedlikehold i 2016, Samferdselsdepartementet legger vekt på at Jern- som er en økning på om lag 1,1 mrd. kr eller 30,8 baneverket skal ha en effektiv utnyttelse av spor- pst. fra saldert budsjett 2015. Vedlikeholdsinnsat- tilgangen til vedlikehold, herunder ved planlagt sen fordeles med 450 mill. kr til korrektivt vedli- trafikkstans. Etter hvert som tilstanden i infra- kehold, 1 283 mill. kr til forebyggende vedlike- strukturen bedres, planlegges det å gjennomføre hold, 2 546,1 mill. kr til fornying av anlegg, og 544 mer sammenhengende strekningsvis fornying. mill. kr til ERTMS-prosjektet. Det er tatt høyde for Dette gir både en mer planmessig gjennomføring en eventuell forsert planlegging av ERTMS-pro- og stordriftsfordeler med en mer effektiv utnyt- sjektet. telse av sportilgang, maskiner og personell. Vedlikehold er avgjørende for å ivareta realka- pitalen og verdiene i jernbaneinfrastrukturen, samt for å opprettholde og videreutvikle sikker- Korrektivt vedlikehold hetsnivået og kvaliteten i jernbanenettet og tra- Det foreslås 450 mill. kr til korrektivt vedlikehold i fikkavviklingen. Vedlikehold er viktig for å nå 2016. Dette er en økning med 79 mill. kr, eller 21 målene for driftsstabilitet, dvs. høy oppetid, punkt- pst., fra saldert budsjett for 2015. Forslaget gjør lighet og regularitet. Nye anlegg har et lavere det mulig å fjerne flere feil og mangler før de behov for akutt feilretting, men fører samtidig til utvikler seg til feil som stopper togtrafikken. økt anleggsmasse og økt trafikkmengde, som Korrektivt vedlikehold omfatter beredskap og igjen gir økt ressursbehov for å opprettholde kva- retting av feil i infrastrukturen. Lav standard på litet og standard. store deler av infrastrukturen fører til økt feilfre- Store deler av jernbaneinfrastrukturen i Oslo- kvens og flere driftsavbrudd etter ras og flom. I området er fornyet de siste årene. Resultatet er kombinasjon med økt togtrafikk og økt anleggs- 150 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet mengde (ny infrastruktur), er det nødvendig med tuell forsert planlegging av ERTMS-prosjektet i et økt aktivitetsnivå og høy beredskap med kor- 2016, foreslås det 3 090,1 mill. kr til fornying og tere responstider for korrektivt vedlikehold. innføring av ny teknologi for signal- og sikringsan- Beredskapen er avgjørende for hvor raskt Jernba- legg. Av budsjettet til fornying er 480 mill. kr satt neverket kan rykke ut for å rette feil og få trafik- av til sysselsettingstiltak, herunder 110 mill. kr til ken i gang igjen. Det er nødvendig å styrke signal- Sørlands-/Jærbanen og 150 mill. kr til Bergens-/ beredskapen i Oslo-området på grunn av sårbar- Vossebanen. het med anlegg og innføring av nytt signalanlegg Fornying av anlegg bør gjøres når det ikke len- (Thales). Av hensyn til togframføringen priorite- ger er lønnsomt å kontrollere og utbedre anleggs- res i den daglige driften korrektivt vedlikehold for deler eller skifte ut komponenter. Fornying omfat- å rette vesentlige feil i infrastrukturen. ter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikker- Forebyggende vedlikehold heten inntil mer omfattende tiltak kan settes i Det foreslås 1 283 mill. kr til forebyggende vedli- verk. Forebyggende vedlikehold og kunnskap om kehold i 2016. Dette er økning på 231 mill. kr eller anleggenes tilstand er viktig for å kunne prioritere 22 pst., fra saldert budsjett for 2015. innsatsen riktig. Sikkerheten i infrastrukturen lig- Forebyggende vedlikehold omfatter ordinært ger også til grunn for prioriteringer av større sys- periodisk vedlikehold for å opprettholde levetiden tematiske tiltak. på eksisterende infrastruktur, tilstandskontroller Fornying er et viktig virkemiddel for å få av infrastrukturen og tiltak for å utbedre forhold bedre driftsstabilitet i trafikkavviklingen på lengre som blir oppdaget under disse. Tilstandskontrol- sikt. Det er i dagens infrastruktur store utfordrin- lene er avgjørende for å ha kunnskap om tilstands- ger knyttet til pålitelighet i anleggene på grunn av utviklingen i infrastrukturen og for å kunne priori- store variasjoner i alder og tilstand, og utenforlig- tere og sette i verk nødvendig vedlikehold på kort gende klimatiske faktorer. I planperioden 2014– og lang sikt. Utbedring av avdekkede forhold 2023 er det derfor lagt opp til en betydelig innsats gjennomføres enten som forebyggende vedlike- på fornying, slik at de langsiktige målene for god holdsarbeider eller som fornying. I tillegg omfat- driftsstabilitet kan oppnås. ter forebyggende vedlikehold maskinelt sporved- I fornying av jernbaneinfrastrukturen priorite- likehold som sporjustering, skinnesliping m.m. res særlig tre hovedkategorier av tiltak: Dette gjennomføres av eksterne leverandører. – Overbygningstiltak: Overbygningen omfatter Budsjettet til forebyggende vedlikehold er de skinner, sporveksler, sviller og ballast. Et viktig siste årene økt for å sikre en høyere oppetid og til- tiltak er ballastrensing, som bl.a. reduserer risi- gjengelighet for infrastrukturen. I 2016 prioriteres koen for sporfeil og solslyng, og gir økt kom- forebyggende vedlikehold av bruer, og forbedring fort for de reisende. For å ha en effektiv pro- av dokumentasjonen av infrastrukturen. Bedre duksjon med ballastrenseverk er det nødven- dokumentasjon av tilstanden til infrastrukturen dig å gjennomføre forberedende arbeider, i omfatter revidering og opprydding i eksisterende form av bl.a. rydding i og langs spor, legging av teknisk dokumentasjon, og på sikt gjøre den elek- kabler og føringsveier for slike mv. tronisk tilgjengelig ute i sporet. Dette bidrar til et – Underbygningstiltak: Underbygningen omfatter mer effektivt vedlikehold og er et viktig grunnlag masse bestående av grus og steinmateriale for effektiv konkurranseutsetting av vedlikehold. som skal sikre at ballast, sviller, skinner og Arbeidet er planlagt å være ferdig innen utgangen sporveksler ligger stabilt og ikke beveger seg. av 2017. Tiltak inkluderer utbedring av grøfter, drenering, skjæringer, fyllinger, samt utbedring av bruer, tunneler og snøoverbygg. Disse er vik- Fornying tige for å gjøre anleggene bedre rustet mot Det foreslås 2 546,1 mill. kr til fornying i 2016. flom og ekstremvær. Dette er en økning på 281,5 mill. kr, eller 12,4 pst., – Fornying av kontaktledningsanlegg: En stor fra saldert budsjett for 2015. Budsjettet til forny- andel av kontaktledningsanleggene på det nor- ing må sees i sammenheng med at det legges opp ske jernbanenettet er fra 1950-tallet. Fornying til å skille ERTMS-prosjektet ut fra fornying av er derfor prioritert, og viktig for å sikre bedre jernbaneinfrastrukturen, jf. omtale under avsnittet driftsstabilitet med lavere feilfrekvens, bedre om mål og prioriteringer og egen omtale av oppetid, høyere punktlighet og regularitet. I til- ERTMS-prosjektet. Inkludert 544 mill. kr til even- legg gir nye kontaktledningssystemer en 2015–2016 Prop. 1 S 151 Samferdselsdepartementet

bedre overføringskapasitet i kontaktlednings- – Ofotbanen: 40 mill. kr. Underbygningstiltak og anlegget. Dette reduserer behovet for økt fornying av skinner prioriteres. omformerkapasitet når trafikken øker. – Oslo-området: 340 mill. kr. I 2016 prioriteres fornying som skal sikre en mer punktlig avvikling Det prioriteres også fornying av stasjoner og av rushtidstrafikken. Dette omfatter tiltak som publikumsområder, fornying av transmisjons- og skal redusere antall feil på signalanlegg, kon- GSM-R-nettet, samt oppgradering/fornying av taktledningsanlegg og sporveksler. omformerstasjoner. Til sammen er det satt av om – Godsterminaler: 150 mill. kr. Alnabru godster- lag 220 mill. kr til dette. minal som navet i godstrafikken, prioriteres I 2016 er det bl.a. lagt opp til følgende priorite- med 100 mill. kr. Jernbaneverket gjennomfører ringer av fornying på banestrekninger og områ- en kartlegging og tilstandsvurdering for priori- der: tering av fornying på de øvrige godstermina- – Bergens-/Vossebanen: 330 mill. kr. Flomsikrings- lene. tiltak av jernbanetraseene langs elvene Vosso – Arbeidsmaskiner: 160 mill. kr. Dette er utskift- og Flåm mot 200-årsflom prioriteres. Det gjen- ning av maskiner som ikke lenger har en nomføres videre en rekke tiltak slik at banen er akseptabel driftsstabilitet. Maskinene benyttes bedre rustet for å håndtere konsekvenser av til beredskap, feilretting og snørydding i spor. ekstremvær og klimaendringer, herunder flom- og rassikring. – Dovrebanen: 340 mill. kr. Arbeidet med å gjøre Nærmere om klimaendringer og behovet for fornying utsatte strekninger bedre rustet for å håndtere Klimaendringene har de siste årene ført til krafti- konsekvenser av ekstremvær og klimaendrin- gere regnvær, ofte på begrensede områder, noe ger prioriteres. Arbeidet med tiltak for å fore- som øker vannføringen i mindre og mellomstore bygge og redusere antall skader etter solslyng vassdrag raskt. Økt vannføring kan også føre til at som startet i 2015, videreføres. Stikkrenner og elveløp skifter leie. Vann utenfor faste løp og jord- øvrig dreneringsanlegg med større dimensjo- og snøras skaper stadig større problemer for ner skal utbedres. Videre prioriteres midler til infrastrukturen. En stor del av jernbanenettet i sporfornying, og det skal gjennomføres forbe- Norge følger de store dalførene langs store elve- redelser til ballastrens. Det gjennomføres bal- løp. Jernbanetraséen krysser systematisk side- lastrens på deler av strekningen Lillehammer – vassdragene og er svært utsatt for flom i disse. Dombås. Jernbanenettet framstår i dag ikke robust nok – Sørlandsbanen/Jærbanen: 355 mill. kr. Det til å takle utfordringer knyttet til store vannmeng- pågår et omfattende arbeid med fornying av der. Gamle stikkrenner og bruer er ikke dimensjo- kontaktledningsanlegg. I 2016 blir det arbeidet nert for den nye situasjonen. Jernbaneverket job- med å ferdigstille fornyingen av anlegget på ber sammen med Statens vegvesen, Norges vass- strekningen Egersund – Stavanger. Totalkost- drags- og energidirektorat, kommuner og grunn- naden for dette er anslått til 400 mill. kr. I tillegg eiere for å kartlegge dreneringsfelt for å vurdere påbegynnes fornying av kontaktledningsanleg- skadepotensiale, dreneringsveger og stikkrenner. get på ytterligere en strekning på Sørlandsba- Nye anlegg dimensjoneres for «200-års flom», og nen. I 2016 prioriteres også forberedelser til det vurderes løpende om samme dimensjonering ballastrensing, utskifting av skinner og spor- skal legges til grunn ved oppgradering av eksis- veksler, og det gjennomføres fornying av terende anlegg. underbygning og bruer mv. Når sporet settes under vann, mister gamle fyl- – Østfoldbanen: 90 mill. kr. Det planlegges forbe- linger bygd av leire og sand en betydelig del av redelser for ballastrensing, samt ballastrensing bæreevnen. Trafikken må da innstilles til vannet på deler av strekningen Sarpsborg – Kornsjø. har trukket seg tilbake, og fyllingene er tørket – Rørosbanen: 70 mill. kr. Pågående arbeider opp. Skader på sporet må ofte justeres i flere med svillebytte videreføres i 2016. Planen er at omganger før en er tilbake til situasjonen før flom- dette skal være ferdig i 2019. Totalkostnaden er men. Der det gjennomføres fornying, øker Jernba- anslått til 255 mill. kr. neverket dimensjoneringen av stikkrenner og kul- – Nordlandsbanen: 170 mill. kr, hovedsakelig til verter for å redusere negative konsekvenser av underbygningstiltak. I tillegg prioriteres det å flom og ras. forberede for senere ballastrensing og forny- Jernbaneverket arbeider med å kartlegge ing av vegsikringsanlegg på planoverganger. potensielt rasutsatte områder, og setter i verk tiltak for å redusere faren for slike hendelser. Tilta- 152 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet kene omfatter drenering langs spor og i terrenget signalanlegg i forbindelse med bygging av ny langs sporet, rensking og sikring av fjellskjærin- infrastruktur, samt togselskapenes behov for ger og tunneler, samt forsterking og plastring av ombygging av tog til ERTMS. Planen er notifisert fyllinger. Det arbeides også med noen større til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Nytt system for investeringstiltak, som å bygge rassikring i form fjernstyring av togtrafikken inngår i den pågående av større voller, overbygg og fangkonstruksjoner. kvalitetssikringen av ERTMS-prosjektet. Kvali- En betydelig del av Jernbaneverkets innsats på tetssikringen ser også på samordningen mellom klimaområdet er rettet mot overvåking, kontroll utbyggingen av ERTMS-infrastruktur og nødven- og beredskap. Til dette benyttes meteogrammer dig ombygging av eksisterende togmateriell med og prognoser utarbeidet spesielt for Jernbanever- ERTMS-ombordutstyr. ket av Meteorologisk institutt. På bakgrunn av disse, lokal strekningskunnskap og lokale observasjoner settes det i verk et gradert beredskaps- Post 25 Drift og vedlikehold av system som innebærer økt inspeksjon. Naturfare- Gardermobanen prosjektet hvor Norges vassdrags- og energidirek- Det foreslås bevilget 140,3 mill. kr til drift og vedli- torat, Statens vegvesen og Jernbaneverket samar- kehold av Gardermobanen i 2016. Dette er en beider, leverer ny kunnskap om klimaendringenes økning på 12,4 pst. sammenliknet med saldert virkninger på veger, jernbane, strømforsyning og budsjett 2015. Økningen henger sammen med et annen infrastruktur. behov for å gjennomføre større vedlikeholdstiltak på Gardermobanen, herunder oppgradere transmisjons- og aksessnett, fornye infiltrasjonsanlegg ERTMS på Gardermoen stasjon og oppgradere nødlys i I budsjettforslaget er det tatt høyde for utgifter til Romeriksporten. Jernbaneverket anslår behovet videre planlegging av ERTMS (European Rail til disse ekstraordinære tiltakene til 22 mill. kr i Traffic Management System). Regjeringen fore- 2016. slår å sette av 544 mill. kr til formålet i 2016. Bud- Driften og vedlikeholdet av Gardermobanen sjettforslaget legger til rette for en eventuell for- finansieres i dag gjennom en brukerfinansiert kjø- sert planlegging av ERTMS-prosjektet, dersom revegsavgift, jf. kap. 4350, post 07. Jernbaneverket den pågående kvalitetssikringen (KS2) av prosjek- fakturerer avgiften i henhold til planlagte togav- tet gir grunnlag for det. ganger og antall stopp pr. stasjon. Innretningen av ERTMS-prosjektet, den planlagte framdriften, valg av kontraktstrategi og kost- nadsestimater er sentrale temaer i den pågående Jernbaneinvesteringer kvalitetssikringen. Kvalitetssikringen er planlagt Det foreslås bevilget 9 662,9 mill. kr til jernbanein- ferdig høsten 2015. Etter at ekstern kvalitetssik- vesteringer på kap. 1350, postene 30 og 31 i 2016, ring er gjennomført vil Samferdselsdepartemen- som er en reduksjon med om lag 1,6 mrd. kr eller tet komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 14,3 pst. fra saldert budsjett 2015. I tillegg foreslås Jernbaneverket har utarbeidet en nasjonal det bevilget 31 mill. kr på post 34 til tiltak som plan for utbygging av ERTMS på det norske jern- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Dette er banenettet. Planen tar utgangspunkt i behovet for en økning på 51,2 pst. fra saldert budsjett 2015. fornying av signalanlegg og behovet for nye 2015–2016 Prop. 1 S 153 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.29 Jernbaneinvesteringer

(i mill. kr) Prog- Kost- nose for Forbruk Rest nads- slutt- t.o.m. Forslag Anslag etter ramme kostnad 2015 2016 20172 20173 Post 30 Investeringer Store prosjekter Vestfoldbanen – Barkåker – Tønsberg 1 784 1 620 1 302 25 293 Vestfoldbanen – Holm – Holmestrand – Nykirke 6 644 6 361 5 151 955 256 Vestfoldbanen – Farriseidet – Porsgrunn 7 209 7 187 4 833 970 745 639 Dovrebanen – Langset – Kleverud 5 328 4 519 3 721 172 622 4 Trønder-/Meråkerbanen – Hell – Værnes 747 665 337 170 123 35 Vossebanen – Ulriken tunnel1 3 328 3 328 863 363 396 1 706 Sum store prosjekter 25 040 23 680 16 207 2 655 2 142 2 677 Planlegging og grunnerverv 1 144 1 144 Programområder Bedre togtilbud i Østlandsområdet – ny grunnrutemodell 4 031 3 897 3 362 143 42 350 Kapasitetsøkende tiltak 1 032 589 Stasjoner og knutepunkter 180 530 Sikkerhet og miljø 395 394 Sum programområdene 4 031 3 897 1 750 1 555 350 Sum post 30 Investeringer i linjen 29 071 27 577 19 569 5 549 4 841 3 027 Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski 27 583 25 566 5 322 4 113 4 414 11 717 Sum post 30 og 31 56 654 53 143 24 891 9 662 9 255 14 744

1 Ulriken tunnel er et delprosjekt under prosjektet Vossebanen – Bergen – Arna, som i tillegg omfatter delprosjektet Bergen stasjon – Fløen. Det er kun Ulriken tunnel som har en kvalitetssikret kostnadsramme som er lagt fram for Stortinget. 2 «Anslag 2017» er for «Store prosjekter», og programområdet «Bedre togtilbud i Østlandsområdet» basert på prosjektenes planlagte og rasjonelle framdrift medio 2015. Anslaget for «Planlegging og grunnerverv» er satt lik «Forslag 2016» videreført uendret. Anslagene for programområdene «Kapasitetsøkende tiltak», «Stasjoner og knutepunkter» og «Sikker- het og miljø» er basert på planrammene i NTP 2014–2017. 3 «Rest etter 2017» er beregnet som «Prognose for sluttkostnad» minus «Forbruk t.o.m. 2015», «Forslag 2016» og «Anslag 2017». «Planlegging og grunnerverv» og programområdene «Kapasitetsøkende tiltak», «Stasjoner og knutepunkter» og «Sikkerhet og miljø» er ikke medregnet, da restbehovet etter 2017 ikke er entydig definert.

blir behov for å endre omfanget av et prosjekt ved Tiltak for bedre kostnadsestimering og styring av faseoverganger behandles dette særskilt av ledel- investeringsprosjektene sen i etaten. Dette innebærer innskjerping av krav Jernbaneverket har gjennomført en rekke tiltak til innhold og kvalitet i tidlig fase, herunder avkla- for å få bedre kontroll over kostnader og bedre ring av behov for utredninger og strategier. Jern- planlegging og gjennomføring av prosjekter. Eta- baneverket gjennomfører prosjektuavhengige ten har forbedret prosjekteierstyring med klarere gjennomganger og vurderinger innenfor ulike fag- krav til bestillinger, beslutninger ved faseovergan- områder ved avslutning av hver fase. Etaten har ger og en klarere endringsprosess. Dersom det etablert et sentralt estimeringsmiljø og en nøkkel- 154 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet tallsdatabase for kostnadsestimering. Det er laget felles prinsipper for prosjektstyring som benyttes i Risiko knyttet til levering av nye signal- og alle investeringsprosjektene. I sum kan dette gi sikringsanlegg høyere kvalitet i Jernbaneverkets planlegging, for- Det vises til omtalen i Prop. 1 S (2014–2015). For uten bedre og mer effektiv prosjektstyring og flere av de store investeringsprosjektene er det -gjennomføring. risiko knyttet til utvikling og godkjenning av nye signal- og sikringsanlegg. I september 2012 inngikk Jernbaneverket en Økt spesifikasjonsgrense for framlegg av prosjekter rammeavtale for nye signal- og sikringsanlegg med kostnadsramme med Thales Norway AS. Etaten har gjort avrop for Som det går fram av omtalen i del I, legges det levering av sikringsanlegg til prosjektene Sandnes opp til å endre fullmaktsvedtakene for nye pro- – Stavanger, Ganddal godsterminal, Høvik stasjon, sjekter over 500 mill. kr og for prosjekter der kost- Holm – Nykirke og Langset – Kleverud. Anleggs- nadsrammen øker ut over prisstigningen. I denne typen skal benyttes for flere strekninger de kom- proposisjonen foreslås det ikke kostnadsramme mende år. Arbeidene med nye sikringsanlegg er for nye jernbaneprosjekter eller endret kostnads- forsinket. Forsinkelsene skyldes den krevende ramme for prosjekter hvor kostnadsrammen har utviklingen av programvare som er tilpasset norsk økt ut over prisstigningen. regelverk. I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transport- Signal- og sikringsanlegg utvikles og produse- plan 2014–2023 ble spesifikasjonsgrensen for res etter svært strenge standarder for å sikre at omtale av veg- og jernbaneprosjekter endret til endelig løsning får et tilstrekkelig sikkerhetsnivå. 500 mill. kr. Prosjekter som var over den tidligere Nye signal- og sikringsanlegg består av datautstyr spesifikasjonsgrensen på 50 mill. kr, omtales til de og programvare som må tilpasses det enkelte er ferdige. Med det nye opplegget for spesifise- lands nasjonale regelverk. Det er en omfattende ring av kostnadsrammer for prosjektene, legger jobb å tilpasse programvaren til det norske regel- Samferdselsdepartementet opp til at prosjekter verket. Tilpasning av anleggene og godkjennings- som tidligere har vært omtalt med kostnads- prosessen med Statens jernbanetilsyn håndteres ramme under 500 mill. kr ikke lengre blir omtalt gjennom en detaljert spesifikasjon, og med tett med kostnadsramme. Prosjekter under 500 mill. oppfølging mot leverandøren. I tillegg må hvert kr omtales som hovedregel ikke med kostnads- enkelt anlegg testes og godkjennes. Det første ramme, og omfattes av forslag til fullmakt til å anlegget av et nytt system som tas i bruk, er det pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for mest arbeidskrevende, og dermed også anlegget prosjekter som ikke er omtalt med kostnads- med høyest risiko knyttet til framdrift. Påfølgende ramme. Denne fullmakten foreslås økt med 200 anlegg har betydelig lavere risiko. mill. kr, fra 800 mill. kr i 2015 til 1 000 mill. kr i De to første sikringsanleggene på Høvik sta- 2016, jf. forslag til romertallsvedtak. sjon og Langset – Kleverud er planlagt godkjent og satt i drift i løpet av høsten 2015. Høvik stasjon er «prototypen» for den generelle godkjenningen Post 30 Investeringer i linjen av Thales signal- og sikringsanlegg i Norge. De Det foreslås bevilget 5,5 mrd. kr i 2016, som er en fysiske anleggene er bygd og installert, og det reduksjon med om lag 2,6 mrd. kr eller 31,8 pst. pågår et intensivt arbeid med å ferdigstille utvik- fra saldert budsjett 2015. Rasjonell gjennomføring lingen, testingen, verifiseringen og dokumentasjo- av de store investeringsprosjektene på post 30 er nen av programvaren. lagt til grunn for bevilgningen. I tillegg til rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter priorite- Store prosjekter res videre planlegging av InterCity, inkludert Rin- geriksbanen, planlegging og oppstart av infra- Vestfoldbanen – Barkåker – Tønsberg strukturtiltak for å kunne ta i bruk nye tog, og Det settes av 25 mill. kr til prosjektet i 2016. andre tiltak under programområdene. Prosjektet ble først omtalt i St.prp. nr. 1 (2008– Omtalen av investeringsforslaget er inndelt i 2009), med en kostnadsramme på 1 784 mill. kr nye «Store prosjekter», «Planlegging og grunner- og en styringsramme på 1 620 mill. kr. verv», og programområder. Programområdene Prosjektet startet opp i 2009. Gjenstående omfatter «Bedre togtilbud i Østlandsområdet», arbeid er opprusting av Tønsberg stasjon og «Kapasitetsøkende tiltak», «Stasjoner og knute- installasjon av nytt permanent signal- og sikrings- punkter», samt «Sikkerhet og miljø». anlegg. Strekningen mellom Barkåker og Tøns- 2015–2016 Prop. 1 S 155 Samferdselsdepartementet berg ble åpnet for trafikk i november 2011, og ble sjon startes opp. Kollektivterminalen ferdigstilles utstyrt med signalanlegg av type NSI 63 i påvente etter at nytt dobbeltspor er tatt i bruk og avslut- av at det bygges et permanent sikringsanlegg. Sig- tende arbeider og tilbakeføring av nedlagt spor er nalanlegget var opprinnelig planlagt ferdigstilt gjennomført i 2017. innenfor dispensasjon som Statens jernbanetilsyn Det er risiko knyttet til framdriften og logistik- ga ut 2015. Jernbaneverket vurderer at funksjona- ken for arbeidene på stasjonen, innredningsarbei- litet og kapasitet i det midlertidige signalanlegget der i stasjonshallen og koordinering mot jernba- er tilfredsstillende for dagens trafikkmønster på netekniske arbeider. Det har oppstått en større Vestfoldbanen. Videre mener etaten at det nå er forsinkelse med gjennomføringen av betongarbei- hensiktsmessig å avvente utbygging av et perma- dene og sluttføring av arbeider i stasjonshallen. nent signalanlegg til det er tatt stilling til eventuell For å kunne ta banen i bruk i løpet av høsten 2016 oppstart av ERTMS-prosjektet. Jernbaneverket og til ruteendring desember 2016 er det satt i verk har sendt en ny dispensasjonssøknad til Statens tiltak for å forsere arbeidene. Forsinkelser i fram- jernbanetilsyn med denne løsningen. Det er der- driften kan få økonomiske konsekvenser. for nødvendig å utføre kompenserende tiltak i det eksisterende signalanlegget. Forslag om bevilgning for permanent signalanlegg og opprustning Vestfoldbanen – Farriseidet – Porsgrunn av Tønsberg stasjon blir fremmet i sammenheng Det foreslås 970 mill. kr til prosjektet i 2016. med den tilgrensende InterCity-strekningen Prosjektet ble først omtalt med oppstarts- Nykirke – Barkåker. bevilgning i Prop. 1 S (2011–2012), med en kvalitetssikret kostnadsramme på 7 209 mill. kr og styringsramme på 6 686 mill. kr. Omfanget på signal- Vestfoldbanen – Holm – Holmestrand – Nykirke arbeidene er utvidet til å inkludere nytt signalan- Det foreslås 955 mill. kr med sikte på å gjøre pro- legg på Porsgrunn stasjon. Ut fra hensynet til livs- sjektet ferdig og klart til bruk i 2016. løpskostnader har Jernbaneverket valgt å bruke Prosjektet ble først omtalt i Prop. 1 S (2009– betongelementer til vann- og frostsikring i tunne- 2010) med oppstartsbevilgning for mulig anleggs- lene, i stedet for PE-skum som lå til grunn for kva- start i 2010. Prosjektet ble i Prop. 127 S (2009– litetssikringen. Prosjektets prognose for sluttkost- 2010) Ein del saker på Samferdselsdepartementets nad er 7 187 mill. kr. område lagt fram med kvalitetssikret kostnads- Prosjektet Farriseidet – Porsgrunn omfatter ramme på 6 617 mill. kr og styringsramme på 5 en trasé på 22,8 km som går langs eksisterende 641 mill. kr. I Prop. 1 S (2013–2014) ble Stortinget E18, har sju tunneler som til sammen er på 14,5 orientert om at det var besluttet å utvide omfanget km, og 10 bruer, samt nytt signalanlegg på Pors- i prosjektet, med bygging av heis i fjellet fra Hol- grunn stasjon. Når prosjektet er ferdig vil reiseti- mestrandplatået og ned til Holmestrand stasjon. den mellom Larvik og Porsgrunn bli redusert fra Kostnadsrammen ble økt til 6 644 mill. kr for å 34 minutter til 12–16 minutter, avhengig av den dekke Jernbaneverkets andel av kostnadene. framtidige ruteplanen for Vestfoldbanen. Den nye Ut fra hensynet til livsløpskostnader har Jern- banen er dimensjonert for 250 km/t og inngår baneverket etter kvalitetssikringen besluttet å som del av den framtidige InterCity-strekningen bruke betongelementer for vann- og frostsikring mellom Drammen og Porsgrunn/Skien, som vil gi av tunnelene. Dette er i stedet for PE-skum (polye- redusert reisetid og økt kapasitet. Den nye bane- tylenmatter), som ble lagt til grunn ved kvalitets- strekningen erstatter den gamle, nedslitte, rasut- sikringen. Videre er tekniske og bygningsmes- satte og kurverike banen mellom Farriseidet og sige løsninger for stasjonshallen i fjell utviklet i Porsgrunn. henhold til krav til sikkerhet, lyd og lufttrykksfor- Arbeidene på strekningen i dagen, med broer hold, og for å ivareta kravet til hastighet inntil 250 og tunneler er fordelt på fire entrepriser. Anleggs- km/t. Prognosen for sluttkostnad er 6 361 mill. kr. arbeidene på den første entreprisen startet i Anleggsarbeidet for Holm – Holmestrand – august 2012, og strekningen planlegges tatt i bruk Nykirke startet i juli 2010. Tunneldriving ble fer- i 2018. I 2015 ble arbeidet med tunneldriving ferdigstilt i februar 2014 og etterfølgende komplette- digstilt, og det ble inngått kontrakter for de jern- rende etterarbeid i tunnel ble ferdigstilt somme- banetekniske entreprisene. I 2016 planlegges full ren 2015. Kontrakter for jernbanetekniske arbei- anleggsdrift på disse i tillegg til avsluttende der og innredning av stasjonen ble inngått i 2014. grunnarbeider på trasé, bruer og i tunneler. Disse arbeidene gjennomføres i 2016, og anleggs- I tillegg til risiko med nytt signal- og sikrings- arbeidet med kollektivterminal Holmestrand sta- anlegg, er det noe risiko knyttet til framdriften på 156 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet kompletterende tunnelarbeider og Vassbotn bro, økt kapasitet og bidra til redusert kjøretid på som er tidskritisk med hensyn til de påfølgende strekningen Trondheim – Steinkjer. arbeidene med jernbaneteknikk. Prosjektet startet opp med forberedende arbeider sommeren 2014. I 2016 videreføres arbeidene med ny jernbanebru over Stjørdalselva samt Dovrebanen – Langset – Kleverud (Fellesprosjektet E6 – underbygnings- og sporarbeider for nye spor på Dovrebanen) strekningen Hell – Værnes. Høsten 2015 er det Det foreslås 172 mill. kr til prosjektet i 2016. planlagt bestilt nytt signal- og sikringsanlegg av Prosjektet ble første gang omtalt i Prop. 1 S type Thales. (2009–2010), der samtidig utbygging av veg og bane på strekningen ble forutsatt. Utbyggingen er samordnet med Statens vegvesen i Fellesprosjek- Vossebanen – Bergen – Arna tet E6-Dovrebanen. I Prop. 13 S (2011–2012) ble Det foreslås 363 mill. kr til å videreføre anleggsar- det lagt fram kvalitetssikret kostnadsramme for beidene på Ulriken tunnel og planleggingen av fellesprosjektet. Kostnadsrammen for Langset – Bergen stasjon – Fløen i 2016. Kleverud er 5 328 mill. kr og styringsrammen Det er lagt opp til at disse to delprosjektene 4 519 mill. kr. Prognosen for sluttkostnad er i hen- organiseres og gjennomføres i sammenheng, jf. hold til styringsrammen. Prop. 1 S (2014–2015). Bakgrunnen er bl.a. at økt Jernbanedelen av prosjektet omfatter 17 km kapasitet for person- og godstog først oppnås når nytt dobbeltspor og er første del av nytt dobbelt- begge delprosjektene er gjennomført. Det plan- spor på strekningen Eidsvoll – Hamar, som inngår legges å gjennomføre de jernbanetekniske arbei- i InterCity-prosjektet. Dobbeltsporet vil i første dene på prosjektene samtidig. Ulriken tunnel plan- omgang gi økt kryssingskapasitet og en mer legges å være klar til bruk i 2020 og strekningen driftsstabil trafikkavvikling generelt og i trafikkav- Bergen stasjon – Fløen i 2021. Det vises også til viklingen mellom ulike togtyper ved økt hastig- planleggingen av ny omformerstasjon på Arna hetsstandard spesielt. Jernbaneverket og Statens som er omtalt under planlegging og grunnerverv. vegvesen har samarbeidet om både detaljprosjek- Prosjektet Bergen – Arna fjerner en flaskehals tering og utbygging, og gjennomføringen er koor- i togtrafikken på Bergensbanen/Vossebanen, og dinert gjennom den felles prosjektorganisasjonen. gir betydelig økt kapasitet og mer fleksibel tra- Selve utbyggingsarbeidet startet sommeren fikkavvikling inn og ut av Bergen. Den nye infra- 2012. I 2013 måtte det inngås ny kontrakt for deler strukturen vil gi et langt mer stabilt og driftssik- av grunnarbeidet fordi entreprenøren gikk kon- kert jernbaneanlegg enn dagens anlegg, som er kurs. Siste del av vegparsellen ble tatt i bruk i juni gammelt og nedslitt. 2015. Etter at veg og jernbane er ferdig, skal det gjennomføres avbøtende tiltak i strandsonen langs Mjøsa, herunder 18 km gang-/sykkelveg på Ulriken tunnel nedlagt jernbane («Mjøstråkk»). Dette arbeidet er Det foreslås 317 mill. kr i 2016 til planlagte planlagt fullført i løpet av 2016/2017. anleggsarbeider. Det er betydelig risiko for framdrift når det Prosjektet ble første gang omtalt med opp- gjelder levering av nytt signalanlegg. For øvrige startsbevilgning i Prop. 1 S (2013–2014). Kvali- deler av prosjektet er framdriften i henhold til pla- tetssikret kostnadsramme er 3 328 mill. kr og sty- nen. ringsrammen er 3 164 mill. kr. Kvalitetssikringen resulterte i et lavt usikkerhetsspenn for kostnadene i prosjektet, da det ble lagt vekt på at geo- Trønder- og Meråkerbanen – Hell – Værnes logien i fjellet er godt dokumentert med den Det foreslås 170 mill. kr til prosjektet i 2016. eksisterende tunnelen. Prosjektet ble først omtalt i Prop. 1 S (2014– Prosjektet omfatter driving av et nytt enkelt 2015) med kostnadsramme på 747 mill. kr og en tunnelløp gjennom Ulriken med nærføring til styringsramme på 665 mill. kr. Prognose for slutt- eksisterende tunnel, ombygging av spor og sta- kostnad er i samsvar med styringsrammen. Det sjon på Arna, nye broer ved Fløen, samt oppgrade- planlegges tatt i bruk høsten 2017, og alle arbei- ring av eksisterende Ulriken tunnel for å tilfreds- der skal være ferdig innen høsten 2018. stille krav til rømming og brannsikkerhet. Ulriken Hell – Værnes omfatter nytt sporarrangement tunnel, inkludert Arna stasjon, har en total lengde på Hell stasjon med dobbeltspor fram til Værnes på 10,6 km, hvorav 8 km går i den nye tunnelen. holdeplass og ny bru over Stjørdalselva. Det vil gi 2015–2016 Prop. 1 S 157 Samferdselsdepartementet

Kontrakt for Ulriken tunnel ble inngått i mai opp igjen i 2014 i sammenheng med Ulriken tun- 2014. Tunnelarbeidene startet med konvensjonell nel. tunneldriving (de første 800 meter) høsten 2014, Prosjektet omfatter bygging av 1,3 km dobbelt- mens resten foregår med tunnelboremaskin. spor fra Bergen stasjon til Fløen ved tunnelpåhug- Dette arbeidet er planlagt startet opp høsten 2015, get til Ulriken tunnel, oppgradering av dagens og med full drift i 2016. Nye Ulriken tunnel plan- spor og tilknytninger mot driftsbanegård, sporav- legges tatt i bruk i 2020. Deretter gjennomføres greninger til godsterminal og Kronstad, samt nytt oppgradering av eksisterende tunnel. signal- og sikringsanlegg. Jernbaneverket har nå Det er risiko knyttet til framdriften på tunnel- avdekt behov for ny prosjektering på flere områ- arbeidene og oppgraderingen av Arna stasjon, der, inkludert forutsetning og løsning for nytt sig- som må bygges ut i faser med nærføring til en nalanlegg. Nye grunnundersøkelser og kartleg- sterkt trafikkert banestrekning. Utarbeidelsen av ging av eksisterende infrastruktur viser at eksis- konkurransegrunnlaget for tunnelboring forsin- terende infrastruktur er i en dårligere forfatning ket oppstarten med 9–12 måneder, og i tillegg ble enn forutsatt i det opprinnelige planunderlag. Det resultatet av konkurransen at tunnelarbeidene vil er behov for omfattende fornying av denne. Gjen- ta lengre tid enn tidligere antatt. nomgangen har vesentlige konsekvenser for de Jernbaneverket har gjennomført en ny usik- tekniske løsningene og totalkostnadene for strek- kerhetsanalyse, gjennomgått kostnadene og ningen og sporanlegget på Bergen stasjonsom- omfanget i prosjektet. Basert på oppdaterte råde. Jernbaneverket arbeider med å fastlegge erfaringstall fra andre jernbaneprosjekter mener omfanget i prosjektet for å sikre at valgte løsnin- etaten at plangrunnlaget som ble kvalitetssikret ger og gjennomføringsmodell kan gi de målsatte har undervurdert omfanget og risikoen i prosjek- effektene for persontog og godstrafikk. Jernbane- tet. Jernbaneverket mener at særlig basiskostna- verket planlegger å ferdigstille prosjektomfanget dene og risiko knyttet til prosjektering, ny tunnel, og kostnadsestimat innen årsskiftet 2015/2016. ombygging av Arna stasjon og jernbaneteknikk, Etatens kostnadsanslag tilsier nå at det må gjen- var undervurdert. Samferdselsdepartementet vil nomføres en ekstern kvalitetssikring (KS2) av komme tilbake til Stortinget med saken når ny prosjektet. Samferdselsdepartementet vil komme ekstern kvalitetssikring basert på et oppdatert tilbake til Stortinget på egnet måte når ekstern plangrunnlag er gjennomført. I mellomtiden vide- kvalitetssikring (KS2) er gjennomført. reføres prosjektet innenfor gjeldende kostnadsramme. Planlegging og grunnerverv Det foreslås 1 144 mill. kr til planlegging og grun- Bergen stasjon – Fløen nerverv i 2016. Det foreslås 46 mill. kr i 2016 til videre prosjekte- I 2016 prioriteres videre planlegging av Inter- ring og mulig oppstart av forberedende anleggsar- City-utbyggingen, inkludert Ringeriksbanen, plan- beider. legging av elektrifisering av Trønderbanen og Delprosjektet har vært på planleggingsstadiet utvikling av Alnabru godsterminal, herunder gods- i mange år. Dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen utredning. Det skal også planlegges for mindre ble første gang omtalt i St. prp. nr. 1 (2004–2005). infrastrukturtiltak for å kunne ta imot flere nye Prosjektet ble midlertidig stanset i 2009/2010 på tog i Østlandsområdet og på Vossebanen. grunn av Jernbaneverkets manglende kapasitet innenfor signalfaget, jf. Prop. 125 S (2009–2010). I Prop. 1 S (2014–2015) ble det redegjort for mulig InterCity-planlegging kostnadsøkning og risiko. Basert på tidligere Det settes av totalt 835 mill. kr til InterCity-plan- kostnadsoverslag og det prosjektomfang som var legging i 2016, herunder 120 mill. kr til videre definert i 2009, hadde prosjektet i 2010 en forelø- planlegging av Ringeriksbanen. pig kostnadsramme på 575 mill. kr og en foreløpig InterCity-planlegging og strategien for utvik- styringsramme på 521 mill. kr. lingen av togtilbudet på InterCity-strekningene er Fram til prosjektet ble stoppet, ble det gjen- sist omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) og Meld. St. 26 nomført enkelte forberedende tiltak (deler av nytt (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. spor på godsterminalen, nytt teknisk hus for sig- InterCity-prosjektet omfatter strekningene mel- nal og strømforsyning, og delvis prosjektering av lom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer hvor byggeplan). Planleggingen av prosjektet ble tatt dobbeltspor ikke er bygd eller er under bygging. Planleggingen omfatter om lag 230 km jernbane, 158 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet med stasjoner i 21 byer og tettsteder. Etter Stor- tekniske og gjennomgående funksjonelle løsnin- tingets behandling av Nasjonal transportplan ger og knutepunktene, på følgende strekninger i 2014–2023 er Ringeriksbanen en del av InterCity- 2016: utbyggingen. For samtlige strekninger planlegges – Østfoldbanen – strekninger sør for Haug: Det er dobbeltspor, hovedsakelig dimensjonert for 250 dobbeltspor på strekningen Såstad – Rygge – km/t der dette ikke medfører store merkostnader. Haug. Planarbeidet for Østfoldbanen sør for Utbyggingsstrategien for InterCity-streknin- Haug (nord for Råde stasjon) baseres på en for- gene er en nærmere konkretisering og detaljering studie for hele strekningen Haug – Riksgren- av fem overordnede prinsipper knyttet til effektiv sen, som utarbeides i 2015. For Haug – Seut planlegging og utbygging, koordinering, fram- ventes det at arbeidet med reguleringsplaner driftsmål, helhetlig tilnærming og totalkostnader, og tekniske detaljplaner vil pågå i 2016, forut- som etaten skal ta hensyn til i den videre planleg- satt at tidligere valgt trasé opprettholdes etter gingen og utbyggingen. Prinsippene er nærmere forstudien. Planarbeidet på strekningen omfat- omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) Del II Programka- ter ny stasjon ved Råde, som må flyttes som tegori 21.5 Jernbaneformål, «Andre saker». følge av linjeutretting. Planomfanget i 2016 følger av Nasjonal transportplan 2014–2023 og er konkretisert i utbyg- Det legges opp til arbeid med kommunedelplan og gingsstrategien for InterCity-strekningene. Nasjo- hovedplan på følgende strekninger i 2016: nal transportplan gir føringer for hvordan infra- – Østfoldbanen – Seut – Fredrikstad – Sarpsborg: strukturen skal utvikles. Arbeidene i 2016 omfat- Planprogram for kommunedelplan med konse- ter alle plannivåer fra kommunedelplan og teknisk kvensutredning (KU) og teknisk hovedplan for hovedplan til reguleringsplan og detaljplan. strekningen fra Seut, via ny Fredrikstad stasjon Det legges opp til arbeider med regulerings- og ved Grønli, til Sarpsborg. For kortere deler av detaljplanlegging på følgende strekninger i 2016: denne strekningen vurderes muligheten for å – Dovrebanen – Venjar – Eidsvoll – Langset: Pro- utarbeide felles kommunedelplan for veg og sjektet omfatter utvidelse fra ett til to spor på bane. Gardermobanen mellom Venjar og Eidsvoll, til- – Dovrebanen – Sørli – (Hamar) – Brumunddal: pasninger på Eidsvoll stasjon og nytt dobbelt- Arbeid med kommunedelplan med konsekvens- spor fra Eidsvoll til Langset, totalt 13 km. Par- utredning (KU) og teknisk hovedplan for strek- sellen knyttes til dobbeltsporet mellom Lang- ningen fra Sørli via Stange og Hamar stasjoner set og Kleverud. til Brumunddal. I henhold til planprogrammet – Dovrebanen – Kleverud – Sørli: Prosjektet omfat- og vedtak i Hamar, Stange og Ringsaker kom- ter 16 km nytt dobbeltspor mellom Kleverud muner vurderes tre ulike trasekorridorer gjen- og Sørli. Parsellen er en videreføring av dob- nom Hamar med tilhørende lokalisering av sta- beltsporet fra Langset til Kleverud. Streknin- sjonen: 1) Hamar vest med dagens stasjon; 2) gen omfatter bl.a. ny Tangen stasjon vest for Hamar midt med (ny) stasjon nær Rådhuset; 3) eksisterende stasjon. Hamar øst med (ny) stasjon ved Vikingskipet. – Østfoldbanen – Sandbukta – Moss – Såstad: Pro- Hamar kommune vedtok også at kommunedel- sjektet omfatter 10 km nytt dobbeltspor, ny sta- planen skulle ha med et alternativ med sporom- sjon i Moss, samt anlegg for vending og tilret- rådet under bakken ved dagens stasjon. Det telegging for, og tilkobling til, nytt havnespor. siste vil bli belyst gjennom en kvalitetssikring av Hoveddelen av strekningen skal gå i tunnel. tidligere utredningsarbeid. Jernbaneverket vur- Nye Moss stasjon skal ligge i dagen sør for derer alternative lokaliseringer for dagens dagens stasjon. Stasjonen dimensjoneres for ni driftsbase og verkstedanlegg på Hamar. tog i timen (lokaltog, IC-tog og godstog). – Vestfoldbanen – Drammen – Kobbervikdalen: Sammen med Follobanen blir reisetiden fra Strekningen omfatter 8 km nytt dobbeltspor, Moss til Oslo om lag 30 minutter. hovedsakelig i tunnel. Arbeid med kommunedelplan med KU og teknisk hovedplan for dob- Regulering- og detaljplanarbeid for ovennevnte beltspor fra Drammen stasjon til eksisterende prosjekter startet i 2015. Det er lagt til grunn plan- dobbeltspor i Kobbervikdalen pågår. Utførin- vedtak for reguleringsplanene i første halvår 2016. gen fra Drammen må ses i sammenheng med Det planlegges for å gjennomføre ekstern kvali- de andre banene over stasjonen og er teknisk tetssikring (KS2) i 2016/2017. komplisert. Den tekniske planleggingen omfat- Det legges opp til videre planarbeid, inkludert ter Drammen stasjon, strekningen Drammen – den delen av planleggingen som skal ivareta felles Gulskogen og Gulskogen stasjon. Uansett hvil- 2015–2016 Prop. 1 S 159 Samferdselsdepartementet

ken av de fire avgreningskorridorene i planpro- lingen av Alnabru og terminalens rolle og stør- grammet som blir valgt, vil traseen et stykke ut relse inngår. Utviklingen av Alnabru godsterminal fra stasjonen gå gjennom byområdet på planlegges i to faser, jf. omtale i Prop. 1 S (2014– Strømsø/Gulskogen, og videre i en lengre tun- 2015). nel til Kobbervikdalen. Fase 1 omfatter tiltak på kort sikt for å bedre – Vestfoldbanen – Nykirke – Barkåker: Streknin- driftsstabiliteten på terminalen. Utredning av fase gen omfatter 15 km nytt dobbeltspor, avhengig 1 er i gang, og videre detaljering og prosjektering av trasèalternativ. Arbeid med kommunedel- av utvalgte tiltak fullføres i 2015 og 2016, med plan med KU og teknisk hovedplan for dobbelt- sikte på gjennomføring i perioden 2016–2018. De spor skal avsluttes i løpet av 2016. I henhold til kortsiktige tiltakene er prioritert innenfor en total planprogrammet omfattes tre korridorer, med ramme på 200 mill. kr. stasjoner på henholdsvis Bakkenteigen, ved Fase 2 omfatter utvikling av framtidig konsept Skoppum øst og Skoppum vest. for utviklingen av terminalen. Utredningen startet – Vestfoldbanen – Tønsberg – Larvik: Strekningen i 2014 og ventes fullført i 2015, med påfølgende omfatter 38 km nytt dobbeltspor. For deler av videreføring av planleggingen. Dersom driftsstabi- strekningen videreføres arbeidet med kommu- liteten på Alnabru skal forbedres, er det behov for nedelplaner og trasè. å intensivere arbeidet med fornying og utskifting av deler av anlegget. En vil da kunne starte gjen- nomføring av fase 1 og planlegge fase 2 videre. Ringeriksbanen Det settes av 120 mill. kr til videre planlegging av Ringeriksbanen i 2016. Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Regjeringen har i 2015 gitt Jernbaneverket og Prosjektet omfatter elektrifisering av dagens trasé Statens vegvesen i oppdrag å starte regulerings- med banestrømforsyning basert på autotransfor- planarbeidet for Ringeriksbanen og ny E16 som et matorer. Anlegget dimensjoneres for å imøte- felles prosjekt. Videre planlegging gjennomføres komme ventet trafikkbelastning fram mot 2040. med sikte på mulig felles anleggsstart i 2019 og Med autotransformatorsystem kan omformersta- mulig ferdigstilling av både veg og bane i 2024. sjoner bygges med en avstand på maksimalt 120 Det er lagt opp til å bruke statlig plan. Den nye km. For Trønder- og Meråkerbanen medfører banen skal gå i tunnel fra Sandvika til Sundvollen, dette at det blir behov for to nye omformerstasjo- med felles trasé for veg og bane over Kroksund og ner. Disse vil bli bygd ved Steinkjer og Stjørdal/ videre mot Hønefoss. Ringeriksbanen er foreløpig Eidum. anslått å koste om lag 21 mrd. kr. Prosjektet vil legge grunnlag for mer effektiv framføring av person- og godstog på banestrekningene. I tillegg vil det gi lengre og sammenheng- Annen planlegging ende elektrifiserte banestrekninger for person- Det settes av 309 mill. kr til annen planlegging i togtrafikk til/fra Østlandet og utlandet, samt mer 2016, som bl.a. omfatter Alnabru godsterminal, effektiv og fleksibel togproduksjon hos trafikko- elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, peratørene. Elektrisk togframføring medfører samt nye tiltak innenfor programområdene. Det også mindre støy og mindre utslipp av partikler pågår planlegging av en rekke tiltak innenfor pro- og klimagasser enn dieseldrevne tog. gramområdene, særlig planlegging av tiltak for å I 2016 ferdigstilles grunnerverv og detaljplan. legge til rette for å ta imot nye tog, økt kapasitet, Det planlegges for mulig byggestart i 2017 og fer- forsterket strømforsyning samt tiltak på stasjoner digstilling i 2023. Prosjektet skal gjennomgå og knutepunkter. ekstern kvalitetssikring (KS2), og Samferdselsde- partementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte når denne er gjennomført. Alnabru godsterminal – godsutvikling Prosjektet ble først omtalt i Nasjonal transportplan 2006–2015. Alnabru er navet for godstrans- Planlegging av kapasitetsøkende tiltak port på jernbane i Norge. Driftsstabilitet og kapa- Jernbaneverket planlegger å bygge nye omformer- sitet på Alnabru er avgjørende for godstranspor- stasjoner i Oslo, Arna og Narvik. Nye omformer- ten i Norge og til/fra utlandet. Terminalstruktur i stasjoner forsterker strømforsyningen til togfram- Østlandsområdet og langs Oslofjorden skal utre- føring i de aktuelle områdene, og gir grunnlag for des i et eget KVU-prosjekt, der behovet for utvik- 160 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

økt togtrafikk med mer energikrevende tog (nye gensbanen og Flåmsbana. Det er gjennomført persontog og tyngre godstog). hovedplan, og i 2016 legges det opp til ferdigstil- Oslo omformerstasjon planlegges bygd ved ling av detaljplan. Prosjektet er planlagt bygd over Åsland og erstatter eksisterende omformerstasjo- to år i løpet av perioden 2018–2023. Anslått pro- ner på Alnabru og Holmlia. Planlagt byggestart er sjektkostnad er 180–190 mill. kr. i 2018, med sluttføring i 2021. Foreløpig anslått På Leangen stasjon planlegges bygging av ny prosjektkostnad er 440–450 mill. kr. mellomplattform med adkomst fra ny vegbro over Narvik omformerstasjon planlegges bygd ved Trønderbanen. Det skal bygges to spor til platt- Narvik eller Sildvik og erstatter eksisterende form og et tredje kryssingsspor. Det foreligger en omformerstasjon på Rombak. Planlagt byggestart vedtatt områdereguleringsplan, med krav til at det er i 2018, med sluttføring i 2020. Foreløpig anslått skal utarbeides en detaljregulering for jernbanetil- prosjektkostnad er på 270 mill. kr. takene. Det planlegges arbeid med detalj- og regu- Arna omformerstasjon planlegges bygd over leringsplan i 2016, med sikte på byggestart i 2018. Ulriken-tunnelen og erstatter eksisterende Ber- gen omformerstasjon. Planlagt byggestart er i 2017, med sluttføring i 2020. Foreløpig anslått pro- Programområder sjektkostnad er 250–260 mill. kr. Til sammen foreslås det 1 750 mill. kr til program- Jernbaneverket planlegger å bygge nytt kon- områdene i 2016. Satsingen på programområdene taktledningsanlegg på Sørlandsbanen på strek- er stor, og er viktig for rask gjennomføring av min- ningen Sira – Krossen. Det nye kontaktlednings- dre investeringer som bidrar til at flere kan velge anlegget gir høyere overføringskapasitet, og leg- å reise kollektivt med jernbanen. Budsjettforsla- ger til rette for økt togtrafikk og mer energikre- get gir en oppfyllingsgrad på 92 pst. av planram- vende tog. Det reduserer også behovet for antall men for perioden 2014–17 etter tre av fire år. omformere i området og eksisterende omformerstasjoner på Sira, senere også Krossen, kan legges ned. Planleggingen starter i 2016, med sikte Bedre togtilbud i Østlandsområdet – ny på byggestart i 2018 og sluttføring i 2021. Forelø- grunnrutemodell pig anslått prosjektkostnad er 230–240 mill. kr. Det foreslås 143 mill. kr til å gjøre ferdig prosjektene under programområdet i 2016. Tiltakene for å implementere ruteplanen var i Planlegging av Stasjoner og knutepunkter hovedtrekk ferdige til å tas i bruk til ruteomleg- Jernbaneverket planlegger flere stasjonstiltak på gingen i desember 2014. I 2015 er flere av disse Kongsvingerbanen for å legge til rette for flere tog sluttført. Høvik stasjon med nytt signal- og sik- og lengre togsett. Tiltakene legger også til rette ringsanlegg blir ferdigstilt i desember 2015. For å for mer stabil trafikkavvikling. Tiltakene omfatter avvikle trafikken og ivareta behovet for økt kapasi- flere og lengre plattformer samt nye kulverter, og tet for hensetting og vending av tog, er det gjen- skal gi bedre tilgjengelighet. I første omgang gjen- nomført midlertidige tiltak. nomføres det planlegging av stasjonene på Noen tiltak som ikke var avgjørende for å ta i Sørumsand, Skarnes og Rånåsfoss/Auli. På bruk ny grunnrute og ruteplan fra desember Sørumsand stasjon starter arbeidet med bygge- 2014, videreføres for å kunne innfase de nye plan i 2016, med sikte på byggestart i 2018. Anslått togene. I 2016 omfatter det bl.a. sluttføring av god- prosjektkostnad er 170–180 mill. kr. På Skarnes stiltak på Holmen ved Drammen, ombygging av stasjon gjennomføres arbeidet med detaljplan i Steinberg stasjon og videreføring av hensetting i 2016, med sikte på byggestart i løpet av perioden Lodalen. 2018–2023. På Rånåsfoss/Auli pågår det en konsekvensutredning (KU) for å fastlegge framtidig plassering av stasjon. Det planlegges å gjennom- Høvik – vende- og hensettingsspor føre arbeidet med reguleringsplan i 2016, med Det foreslås 27 mill. kr til å avslutte prosjektet i sikte på gjennomføring i perioden 2018–2023. 2016, samt sluttoppgjør for signalanlegget. På Myrdal stasjon planlegger Jernbaneverket å Prosjektet ble først omtalt i Prop. 1 S (2011– bygge ny plattform og overgang fra Rallarveien. 2012) og har en kostnadsramme på 691 mill. kr og Tiltakene skal bedre sikkerheten på stasjonen og en styringsramme på 674 mill. kr. Rammene ble legger til rette for økt kapasitet. Myrdal er den revidert i Prop. 1 S (2013–2014). Prognosen for tredje største stasjonen på Bergensbanen, etter sluttkostnad er 730 mill. kr. Bergen og Arna, og er et knutepunkt mellom Ber- 2015–2016 Prop. 1 S 161 Samferdselsdepartementet

Kostnadsøkningen skyldes utsatt ferdigstilling og lengre gjennomføringstid enn planlagt, med Holmen – godskapasitet økte byggherrekostnader, samt usikkerhet i slutt- Det foreslås 58 mill. kr til kompletterende arbei- oppgjør med entreprenør for grunnarbeidene der på prosjektet i 2016. (underbygning). I tillegg har forsinket levering av Prosjektet ble først omtalt i Prop. 1 S (2013– nytt signal- og sikringsanlegg til Høvik stasjon 2014). Ved innføringen av ny grunnrute i desem- medført merkostnader. ber 2014 økte persontrafikken over Drammen sta- Prosjektet gjennomføres for å betjene tog som sjon. Dette reduserte tilgjengelig kapasitet for har endepunkt på Lysaker/Stabekk stasjoner, og godstrafikken til Holmen og Brakerøya, og det for å sikre disse nødvendig vende- og hensettings- gjennomføres derfor tiltak slik at godstogene til/ kapasitet, samt økt kapasitet og tilgjengelighet på fra Holmen bruker kortere tid ut og inn fra stasjonen. hovedspor. Prosjektet omfatter ny sporvifte med økt kapasitet og planskilt kryssing av veg. Vegløs- ningen gjennomføres i samarbeid med Drammen Drammen – Hokksund – Steinberg stasjon, kommune og Drammen havn. Konseptavklaring plattformer og tiltak på strekningen og ferdigstilling av detaljplan med tilhørende usik- Det foreslås avsatt 58 mill. kr i 2016. kerhetsanalyser ble gjennomført i 2014. Progno- Prosjektet ble først omtalt i forbindelse med sen for sluttkostnad er 268 mill. kr. Bygging star- stasjonsstrukturprosjektet i Prop. 1 S (2012–2013). tet i juni 2015. Prosjektet skal etter planen være Steinberg stasjon ble stengt ved innføring av ny klart til bruk i desember 2015. I 2016 gjennomfø- grunnrute i 2012. Det ble tidligere lagt til grunn at res kompletterende arbeider. stasjonen skulle gjenåpnes i forbindelse med ny ruteplan i desember 2014. Planene og konsekvensene av å gjenåpne stasjonen er omtalt i Prop. 97 S Kapasitetsøkende tiltak (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jern- Det foreslås 1 032 mill. kr til programområdet i bane. I august 2014 ble det gjeninnført stopp for 2016. rushtidstogene på Steinberg. Det ble i den sam- Programområdet omfatter små og mellom- menheng gjennomført noen mindre sikringstiltak. store prosjekter som skal øke kapasiteten på det I september 2015 startet en prøveordning med eksisterende jernbanenettet både for gods- og per- stopp av alle lokaltog på stasjonen fram til utgan- sontransport. Dette inkluderer forlenging av gen av 2016. Jernbaneverket skal vurdere om eksisterende og bygging av nye kryssingsspor, stopp på Steinberg fører til redusert punktlighet, modernisering av driftsbanegårder og godstermi- og ordningen skal evalueres innen utløpet av prø- naler, tiltak for økt kapasitet i signalanlegg, for- veperioden. sterking og oppgradering av banestrømforsyning, For at alle lokaltog skal kunne stoppe på Stein- profilutvidelser (lasteprofiler for godstransport), berg ble det sommeren 2015 gjennomført tiltak for økt lasteevne/aksellast, samt tekniske til- sikringstiltak på stasjonen i form av en enkel tak i telesystemer (GSM-R) og i IKT-systemer for gangbro og plattformtiltak, som også medfører kjørevegen. Det siste omfatter bl.a. trafikk- og endring av signal- og kontaktledningsanlegg. I til- publikumsinformasjon, trafikkstyring, planleg- legg må reisetiden mellom Drammen og Hokk- ging av sportilgang og videoovervåkning mv. sund reduseres for å ta igjen tidstapet i ruteplanen Knapp kapasitet innenfor signalfag og anskaf- som stopp på Steinberg medfører. Det har derfor felse av sikringsanlegg har vært en risiko i gjen- blitt gjennomført spor- og sikringstiltak på Hokk- nomføringen for flere av de kapasitetsøkende tilta- sund stasjon for å få mer effektiv togkryssing på kene (særlig kryssingsspor) de siste årene. Jern- Hokksund, samt at planovergangen i Rødgata ved baneverkets rammeavtale for nye sikringsanlegg Gulskogen stasjon i Drammen er stengt. Planover- og økt erfaring med moderne sikringsanlegg vil gangen blir erstattet med planfri kryssing i 2016. gi økt tilgang til ressurser og redusere risikoen. Tiltakene på Steinberg stasjon er midlertidige, I 2016 prioriteres bl.a. kapasitetsøkende tiltak mens tiltakene på Rødgata og Hokksund er per- på Ofotbanen, tiltak for å utbedre GSM-R-nettet, manente. Sluttprognose for prøveordningen inklu- strømforsyningsanlegg, samt utbedring og opera- dert tiltakene på Hokksund og i Rødgata, er 211 sjonalisering av kunde- og trafikkinformasjons- mill. kr. systemer. Videre prioriteres planlegging og oppstart av nye prioriterte hensettingsspor og kapasi- tetsøkende tiltak på Kløfta stasjon og i Oslo-områ- det. Nedenfor redegjøres det nærmere for de 162 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet større prosjektene innenfor programområdet lengde på 1 120 meter, tilpasset banens sporgeo- hvor det gjennomføres tiltak i 2016. metri. Prognosen for sluttkostnad er 397 mill. kr.

Tømmerterminaler Djupvik kryssingsspor Det foreslås 5 mill. kr til å ferdigstille tømmerter- Det foreslås 195 mill. kr til prosjektet i 2016. minalene på Norsenga og Koppang i 2016. Prosjektet er først omtalt i Prop. 1 S (2014– Tømmerterminalen på Norsenga ble tatt i bruk 2015). I 2015 utarbeides det detalj- og regulerings- i 2012. Prosjektet ferdigstilles i 2016, og anslått planer. Det planlegges byggestart i 2016, med fer- sluttkostnad er 35 mill. kr. digstilling av kryssingssporet i 2017. For å kunne Tiltak på tømmerterminalen på Koppang skal krysse 750 meter lange tog skal det bygges en øke kapasiteten, effektiviteten og sikkerheten ved enkeltsporet tunnel på innsiden av dagens trasé. omlasting av tømmer fra bil til bane. Anleggsarbei- Anslått totalkostnad for prosjektet er 370–380 det startet i oktober 2014, og prosjektet ferdigstil- mill. kr. les i 2016. Anslått sluttkostnad er 72 mill. kr.

Forsterket strømforsyning Beredskapstiltak for gods Det foreslås 33 mill. kr til prosjektet i 2016. Det foreslås 45 mill. kr til dette formålet i 2016. Prosjektet ble først omtalt i Prop. 97 S (2013– Det er behov for å utvikle beredskapsterminaler 2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane. som omlastningssteder for vekselflak og contai- Prognose for sluttkostnad er 160 mill. kr. Statnett nere, samt andre beredskapstiltak ved lange finansierer 7,5 mill. kr med anleggsbidrag. brudd på deler av jernbanenettet forårsaket av Økt godstrafikk på Ofotbanen har medført uønskede hendelser og ved planlagt vedlikehold. behov for å forsterke banestrømforsyningen på Det er identifisert fem stasjonsområder som kan strekningen. Prosjektet omfatter utskifting av utvikles til beredskapsterminaler: Støren, Kvam, kraftledningen mellom Narvik og Bjørnfjell, og Palmafossen, Steinkjer og Nesbyen. Planlegging bygging av anlegg for 50Hz-forsyning til drift av og analyse av disse er i gang. Tiltakene planlegges lavspentanlegg for strekningen Rombak – Bjørn- å være ferdig i 2016 og 2017. fjell.

Ofotbanen – kapasitetsøkende tiltak Narvik stasjon Det foreslås 282 mill. kr til kapasitetsøkende tiltak Det foreslås 26 mill. kr til prosjektet i 2016. på Ofotbanen i 2016. For å kunne øke kapasiteten på Ofotbanen må Ofotbanen har stor trafikk med lange godstog bl.a. sporkapasiteten på Narvik stasjon økes slik at over 500 meter. På grunn av økt malmtransport er sporene blir lange nok for 750 meter lange tog. I det behov for å øke kapasiteten på strekningen og tillegg er det behov for å skille malmtrafikken til legge til rette for kryssing av tog på inntil 750 Luossavaarra – Kiirunavaara AB (LKAB)/Malm- meter. Dette gjøres gjennom å bygge nye lange trafikk AS (MTAS) og godstrafikken til Narvikter- kryssingsspor og forsterkning av strømforsynin- minalen. Jernbaneverket ser på muligheten for å gen. I 2016 prioriteres sluttføring/ferdigstilling av inngå en avtale om anleggsbidrag fra LKAB for Rombak kryssingsspor, videre planlegging og dette tiltaket. Mulig byggestart er i 2016 og med oppstart av nytt kryssingsspor på Djupvik, forster- sluttføring i 2021. Det er utarbeidet revidert ket/oppgradert strømforsyning, samt mulig byg- hovedplan for tiltakene, som indikerer en slutt- gestart på Narvik stasjon. kostnad på om lag 600 mill. kr. Samferdselsdepar- tementet kommer i så fall tilbake med forslag til kostnadsramme når dette er avklart. Rombak kryssingsspor Det foreslås 28 mill. kr til sluttføring/ferdigstilling av prosjektet i 2016. Diverse kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området Prosjektet er først omtalt i Prop. 1 S (2011– Det foreslås 113 mill. kr til kapasitetsøkende tiltak 2012). Det omfatter en tre-spors stasjon med sik- for å gi en mer robust infrastruktur og trafikkavvi- kerhetssoner for samtidig innkjøring for 750 kling i Oslo-området. meter lange tog. Dette gir en kryssingsspor- Økt trafikk i ny grunnrutemodell gjør at Bryns- bakken inn mot Oslo S blir en kapasitetsbegrens- 2015–2016 Prop. 1 S 163 Samferdselsdepartementet ning. For å øke kapasiteten bygges det en overkjø- kene skal legge til rette for hensetting av flere tog- ringssløyfe mellom inngående og utgående spor sett på Lillehammer. Fullført hovedplan fra 2010 på Hovedbanen, og det gjøres tiltak for optimal oppdateres med nye krav til kapasitet og mulig plassering av lyssignaler. Tiltakene planlegges overbygning. Detaljplanarbeidet starter i løpet av gjennomført i 2016. høsten 2015. I 2016 legges det opp til å utarbeide Sporarrangementet på Asker stasjon er ikke byggeplan, samt byggestart. Anlegget planlegges optimalt for den økte trafikken som følger av ny tatt i bruk i 2017. Anslått prosjektkostnad er 320 grunnrutemodell, og Jernbaneverket har satt i mill. kr. gang et prosjekt for å fjerne flaskehalser på Asker stasjon. Dette gjelder særlig innføring av Dram- menbanen fra øst og Spikkestadbanen. Hovedplan Skien hensetting for tiltaksplanen utarbeides i 2015. Det er lagt opp Det foreslås 164 mill. kr til prosjektet i 2016, som til byggestart i 2016 med sluttføring i 2017. Det ble først omtalt i Prop. 1 S (2011–2012). Prosjek- skal bygges flere nye sporforbindelser på Asker tet skal legge til rette for hensetting av flere tog- stasjon for å optimalisere kjøremønster og vedli- sett ved eksisterende hensettingsanlegg på Skien. kehold. I tillegg skal signal- og sikringsanlegget Hovedplanen som ble utarbeidet i 2013 revideres, bygges om, og Jernbaneverket vurderer løsninger for å øke kapasiteten og bedre funksjonaliteten. for å redusere avstanden mellom påfølgende tog Dette arbeidet fullføres i løpet av 2015. Detaljplan på strekningen mellom Brakerøya og Asker. utarbeides i 2015/2016. I 2016 legges det videre I 2016 er det lagt opp til å starte opp tiltak på opp til å utarbeide byggeplan, samt byggestart. Oslo S for å øke kapasiteten. Tiltakene legger også Anlegget planlegges tatt i bruk i 2017. Anslått pro- til rette for innføring av Follobanen. Hovedplaner sjektkostnad er 300 mill. kr. for tiltakene ble gjennomført i 2013 og 2014. Fel- les detaljplan med byggeplan er planlagt gjennom- ført i 2015. Planlagt byggestart er i 2016 med fer- Strømforsyning til tog – nye omformerstasjoner digstilling av alle tiltakene i 2017. Det foreslås 155 mill. kr til å bygge nye omformerstasjoner på Solum ved Larvik og Gjøvik/Raufoss. De gir økt strømforsyningskapasitet til tog og er Ombygging av Sem stasjon nødvendige for å legge til rette for økt togtrafikk Det foreslås avsatt 21 mill. kr til prosjektet i 2016, og nytt togmateriell. som omfatter bytte av sporveksler i tillegg til en Solum omformerstasjon (mellom Larvik og del sporarbeider og oppgradering av anlegg på Porsgrunn) forsterker strømforsyningen på den stasjonen. Hensikten er å gjøre det mulig med sys- sørlige delen av Vestfoldbanen, og gir tilstrekkelig temkryssing etter åpning av Holm – Holmestrand kapasitet til den planlagte togtrafikken på det nye – Nykirke, samt å kunne ta ut ruteplangevinster dobbeltsporet Farriseidet – Porsgrunn. Omforme- fram til neste store ruteendring i 2024. Omfanget ren er planlagt tatt i bruk i 2018. Anslått prosjekt- og muligheten for gjennomføring av prosjektet til kostnad er 240–250 mill. kr. ruteplanendringen i desember 2016 vil bli avklart Gjøvik omformerstasjon på Raufoss forsterker i 2015. Planlagt byggestart og sluttføring er i 2016. strømforsyningen til den nordlige delen av Gjøvik- Anslått prosjektkostnad er 25–30 mill. kr. banen, og gir kapasitet til økt togtrafikk på hele banen. Byggingen starter i første halvår 2016 med sikte på sluttføring i 2017. Anslått prosjektkostnad Nye hensettingsanlegg til nye tog (Hove og Skien) er 65–70 mill. kr. Det foreslås totalt 318 mill. kr til å bygge nye anlegg for hensetting (parkering) av nye tog på Hove og i Skien, for å kunne ta imot flere nye tog- Oppgradering av GSM-R (togradio) og telenettet sett på Østlandet. Samlet foreslås det 93 mill. kr til oppgraderinger av Jernbaneverkets mobiltelefon – (GSM-R) og datanettverk i 2016. Dette omfatter flere delpro- Hove hensetting sjekter for å oppgradere Jernbaneverkets telenett Det foreslås 154 mill. kr til prosjektet i 2016, som og IKT-systemene som brukes i forbindelse med omfatter bygging av ny sporplan for hensettings- framføring av tog. Tiltakene bidrar til å sikre at området og tilrettelegging for servicefunksjoner. disse systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig Det vurderes nødvendige tiltak for overbygning kapasitet og funksjonalitet. Systemene og tilta- av hele eller deler av hensettingsområdet. Tilta- 164 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet kene er viktige for å bedre driftsstabiliteten i togtrafikken. Stasjoner og knutepunkter Det foreslås 180 mill. kr til programområdet i 2016. Redundant kjernenett (reservenett) for GSM-R Programområdet omfatter tiltak for å forbedre Det foreslås 10 mill. kr til å ferdigstille delprosjek- publikumsrettede fasiliteter på stasjoner og knute- tet i 2016. For å kunne opprettholde de strenge punkter, med vekt på sikkerhet, kundeinformasjon, kravene til funksjonalitet og tilgjengelighet i GSM- tilgjengelighet/universell utforming, innfartspar- R-nettet bygges det et nytt kjernenett med egen kering og samarbeidsprosjekter med kommuner. driftssentral, som en reserveløsning til det eksis- I 2016 prioriteres pågående prosjekter. Det terende. Prosjektet har en prognose for sluttkost- største enkeltprosjektet er Jernbaneverkets andel nad på 277 mill. kr. Prosjektet startet opp i 2010 og i utbyggingen av ny terminal på Oslo lufthavn. er planlagt ferdig i 2016. Videre prioriteres bl.a. stasjonstiltak på Spikke- stadbanen, ferdigstilling av Drammen stasjon, og kundeinformasjonstiltak. Andre investeringer i jernbanens telenett Det foreslås 32 mill. kr til videreføring av øvrige GSM-R-prosjekter i 2016. Dette inkluderer: Ny terminal Oslo Lufthavn – jernbanestasjon – GSM-R, Radionett – Utvidet dekning og kapasi- Det foreslås 74 mill. kr til prosjektet i 2016. Pro- tet: Omfatter flere mindre tiltak for å forbedre sjektet er først omtalt i Prop. 1 S (2013–2014). I dekningen og kapasiteten på GSM-R-nettet. forbindelse med utvidelsen av Oslo Lufthavn på – Kjørevegsrelaterte IKT-systemer: Omfatter ulike Gardermoen med en ny terminal (T2), bygges IKT-systemer som brukes ved framføring av også jernbanestasjonen om. Den er planlagt tatt i tog, som bl.a. kunde- og trafikkinformasjons- bruk i 2016 og med avsluttende arbeider i 2017. systemer. Anslått kostnad for alle tiltakene er Prosjektet har en sluttprognose på 185 mill. kr. I om lag 100 mill. kr. Prosjektet ble startet i 2012 tillegg kommer 120 mill. kr som Jernbaneverket i og gjennomføres fram til 2018–2020. henhold til avtale skal betale for arbeider som – Interferenstiltak: Omfatter tiltak for å begrense Oslo lufthavn AS får utført. Dette kommer til utbe- forstyrrelser i GSM-R-nettet fra kommersielle taling når byggingen av T2 er ferdig i 2017. mobiltelefonnett og sikre funksjonalitet på utrustning om bord. – Tekniske rom for tele: Omfatter nye løsninger Stasjonstiltak på Spikkestadbanen – Heggedal stasjon for reservestrømforsyning, samt fysisk oppgra- Det foreslås 62 mill. kr til prosjektet i 2016, til byg- dering og sikring av tekniske rom for telenet- geplanarbeid og byggestart. tet. Tiltakene skal gjøre Jernbaneverkets tele- Tiltakene på Heggedal stasjon omfatter forlen- nett mindre sårbart for ytre påvirkninger og gelse av kryssingssporet, slik at tog kan kjøre inn driftsavbrudd. Anslått kostnad for alle tiltakene på stasjonen samtidig. I tillegg forlenges plattfor- er 35 mill. kr. Prosjektet ble startet i 2015 og er men, det bygges nytt parkerings- og parkanlegg planlagt sluttført i 2019. og to planoverganger legges ned. Tiltakene var opprinnelig planlagt gjennomført i forbindelse I tillegg settes det av 51 mill. kr til økt kapasitet i med arbeidene på Heggedal i 2012, men ble utsatt Jernbaneverkets telenett (transmisjonsnett). Tele- i påvente av at Statens vegvesen fullførte byggin- nettet er en viktig forutsetning for GSM-R og gen av ny vegbro i midten av 2015. Hovedplan for moderne sikringsanlegg. Det stilles derfor høye tiltakene foreligger og detaljplan fullføres i 2015. krav til tilgjengelighet og robusthet. Kravene blir Prosjektet sluttføres i 2017. Anslått prosjektkost- ytterligere skjerpet i forbindelse med innføring av nad er 95 mill. kr. ERTMS. Telenettet består av linjer som Jernbane- verket eier og leid kapasitet. Jernbaneverket vil øke andelen av egeneide linjer og i tillegg leie Drammen stasjon kapasitet for å sikre reservekapasitet. Utbyggin- Det foreslås 9 mill. kr til å gjennomføre tilgjenge- gen er kostnadskrevende, men samarbeid med lighetstiltak på Drammen stasjon. Hovedtiltakene andre aktører bidrar til å redusere utbyg- er å bygge to heiser for bedre tilgjengelighet til gingskostnadene for Jernbaneverket. Prosjektet midtplattformene. Alle tiltakene planlegges full- er planlagt ferdig i 2018 til en anslått kostnad på ført i 2016. Anslått prosjektkostnad er 16 mill. kr. 375 mill. kr. 2015–2016 Prop. 1 S 165 Samferdselsdepartementet

– Jessheim videreføres i 2016. F-ATC sørger for at Kundeinformasjon, fase 2 togene ikke kjører fortere enn skiltet hastighet, Det foreslås 35 mill. kr til prosjektet i 2016, som og at de bremses tidsnok når de kjører inn til sta- omfatter utbygging av kundeinformasjonsanlegg, sjon. høyttalere og visuell dynamisk informasjon, samt teknisk utstyr som er nødvendig for operativ drift av anleggene på stasjonene. Prosjektplanen omfat- Sikring og sanering av planoverganger ter løsninger for universelt utformet kundeinfor- Det foreslås 75 mill. kr til sikring og sanering av masjon. Det planlegges innført to mobilbaserte planoverganger i 2016. løsninger for trafikkinformasjon til personer med Det er på usikrede planoverganger det skjer nedsatt funksjonsevne. Tiltakene bidrar til bedre flest dødsfall i forbindelse med togframføring. kundetilfredshet og mer effektiv trafikkavvikling. Antall planoverganger er mer enn halvert de siste På stasjoner med mye trafikk vises togsammen- 50 årene, enten ved sanering av planoverganger settingen på skjermene. Dette bidrar til mer effek- eller ved å legge ned banestrekninger. De siste 10 tiv av- og påstigning, mer effektive stasjonsopp- årene er om lag 800 planoverganger fjernet. Ved hold, mindre forsinkelser og dermed bedre drifts- utgangen av 2014 var det 3 566 planoverganger på stabilitet i togtrafikken. jernbanenettet. Det planlegges utført rundt 175 tiltak (sikring eller sanering) i løpet av 2015. I 2016 prioriterer Jernbaneverket tiltak på usi- Sikkerhet og miljø krede planoverganger som brukes daglig. Etaten Det foreslås 395 mill. kr til programområdet i arbeider videre med flere forskjellige tiltak som 2016. bygging av planskilte kryssinger (kulverter og Programområdet omfatter tiltak for å opprett- bruer), sikring/varsling, vegomlegging/utbedring holde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt av veg-geometri, holdningsskapende arbeid m.m. eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tek- Planovergangstiltak innenfor InterCity-streknin- niske tiltak og barrierer for å sikre mot konse- gene blir i hovedsak håndtert som en del av Inter- kvensene av menneskelige feil, rassikring, sikring City-utbyggingen. For å komme fram til gode løs- og sanering av planoverganger, tunnelsikkerhet ninger for planoverganger der det er aktuelt å og miljøtiltak. Alle jernbanestrekninger analyse- kjøre med lange og tunge tømmerbiler og modul- res for å identifisere risikoforhold og prioritere til- vogntog er det nedsatt en ekspertgruppe med tak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet representanter fra Jernbaneverket og Statens veg- prioriteres tiltak for å forebygge ulykker på plano- vesen. For å dekke kostnadene med de mer kost- verganger, forhindre avsporing og sammenstøt bare løsningene arbeider Jernbaneverket for kost- mellom tog, tiltak for rassikring mv. Målet er at nadsdeling med eierne av vegene, dvs. Statens alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller for- vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Foru- bedre sikkerhetsnivået. ten Jernbaneverkets egne vurderinger av nytte, kostnader og planframdrift avhenger prioriteringen av nye tiltak i 2016 bl.a. av at Jernbaneverket Teknisk trafikksikkerhet blir enig med berørte aktører om kostnadsdeling Det foreslås 90 mill. kr til teknisk trafikksikkerhet for tiltakene. i 2016. Dette omfatter i hovedsak tiltak for å oppfylle egne sikkerhetskrav og myndighetskrav, bl.a. i togframføringsforskriften. Jernbaneverket Rassikring har dispensasjon fra Statens jernbanetilsyn for Det foreslås 170 mill. kr til rassikring i 2016. flere tiltak knyttet til signalanleggene. Dette gjel- Klimaendringer har ført til mer flom og flere der bl.a. bygging av fjernstyring på Brevikbanen. ras (jord, leire, stein og snø). Dette gir økt risiko Arbeidet med å bygge ut automatisk togkontroll for ulykker og for problemer med punktlighet og (ATC) videreføres. Tiltakene vil forebygge ulyk- regularitet i togtrafikken. Tiltak på eksisterende ker ved å forhindre utilsiktet passering av stopp- jernbanenett for å møte klimaendringer omfatter signaler og sammenstøt mellom tog. Jernbanever- sikring mot steinsprang, flom og løsmasseskred, ket har prioritert installering av ATC på 33 stasjo- drenering, stabilisering av linjen m.m. Klimautvik- ner, og utreder omfang og prioriteringer for flere lingen krever også mer overvåking og befaring, stasjoner. Arbeidet med ombygging til ATC med bedre varslingsrutiner og flere værstasjoner. full overvåkning av hastighet (F-ATC) på streknin- I 2016 prioriteres tiltak for rassikring på Ber- gene Oslo S – Strømmen – Lillestrøm og Eidsvoll gens-, Dovre- og Nordlandsbanen. Det blir også 166 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet utført mindre tiltak på andre banestrekninger. Pri- mellom Bekkelaget og Oslo S. Ski stasjon bygges oriteringene gjøres bl.a. ut fra strekningsanalyser, om med seks spor til plattform. I tillegg bygges ny rasfarekartlegginger, lokalkunnskap og mulighe- undergang med oppgang til alle plattformer, ny ter for å koordinere med annet arbeid på streknin- vegbru over jernbanesporene, samt nye tekniske gene. bygg. For å legge til rette for flere reisende, bygges en ny og større innfartsparkering. Et nytt utvidet parkeringsanlegg for tog bygges ut som et Tunnelsikkerhet eget delprosjekt i forkant av Follobanen. Det foreslås 40 mill. kr til tunnelsikkerhet i 2016. Follobanen er ett av de største prosjekter som Tiltak prioriteres i hovedsak i henhold til Jernba- gjennomføres i Norge i perioden 2014–2021, og neverkets kartlegginger, risikovurderinger og for- vil bidra til et kapasitetssterkt og effektivt kollek- skriftskrav. De omfatter i hovedsak tiltak for selv- tivtrafikksystem i Oslo-regionen. Prosjektet er en evakuering (f.eks. nødlys og skilting), tiltak for viktig forutsetning for å utvikle et bedre togtilbud assistert evakuering (f.eks. rømmingsutganger), til Oslo sør, søndre Akershus og Østfold. Det er brannhemmende tiltak og ulykkesforebyggende også en forutsetning for å kunne satse på økt god- tiltak (sikring av kritiske konstruksjoner). strafikk på bane fra Sverige og Europa for øvrig. Med Follobanen fullføres strategien med fire spor innenfor det sentrale Oslo-området på de viktigste Miljøtiltak delene av de tre hovedkorridorene, Nord/Garder- Det foreslås 20 mill. kr til miljøtiltak i 2016. Vik- mobanen, Vest/Askerbanen og Sør/Follobanen. tige tiltak for å ivareta Jernbaneverkets miljøan- Forberedende arbeider startet i 2013 og er svar er håndtering av forurensning og avfall, samt planlagt avsluttet innen utgangen av 2015. Dette å fjerne kilder til forurensning. Andre viktige opp- omfatter bl.a. arbeidene ved Åsland i Søndre gaver er tiltak mot dyrepåkjørsler, arbeid med å Nordstrand, med bygging av anlegg for strømfor- redusere støyplager, energieffektivisering, samt å syning til tunnelboremaskinene, anleggs- og rigg- minske konflikter mellom jernbanen og naturm- områder, tilførselstunneler til Follobanetunnelene, angfold, bl.a. ved å redusere bruken av sprøyte- samt forberedende arbeider for vegomlegging på midler. strekningen Langhus – Ski. To kontrakter for hovedarbeider i tunneldrivingen ble tildelt i februar og mars 2015. Kontrakten «Hovedarbei- Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski der Ski» ble tildelt i juli 2015. Konkurransen om Det foreslås bevilget 4 113 mill. kr i 2016. Bevilg- kontrakten for «Innføring til Oslo S» ble avlyst i ningen går til gjenstående grunnerverv, hovedar- mars 2015, fordi Jernbaneverket kun mottok ett beider for innføring til Oslo S, samt arbeider med tilbud. Jernbaneverket har revidert kontraktstra- tunnelen, dagstrekningen mot Ski og Ski stasjon. tegien og delt dette arbeidet i to kontraktpakker Prosjektet ble omtalt i Prop. 97 S (2013–2014) en for grunnarbeider og en for jernbaneteknikk. I og med oppstartsbevilgning i Prop. 1 S (2014– tillegg inngås to mindre kontrakter i 2015 for tids- 2015). Kostnadsrammen er 27 583 mill. kr, og sty- kritiske arbeider innen jernbaneteknikk og ringsrammen er 25 566 mill. kr. Det legges opp til grunnarbeider. at banen kan tas i bruk fra desember 2021. Tunnelarbeidene er tidskritiske i Follobane- Prosjektet omfatter bygging av 22 km nytt prosjektet, og utgjør den største risikoen for fram- dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon. Det driften. Den konvensjonelle tunneldrivingen i Syd- omfatter innføring til Oslo S, en 19,5 km lang tun- havna (Oslo) startet høsten 2015. Det planlegges nel med to løp og en strekning i dagen på 1,5 km oppstart av tunneldrivingen med tunnelboremas- mellom tunnelen og Ski stasjon. To separate løp i kin i tredje kvartal 2016. Risiko og gjenværende tunnelen gir bedre sikkerhet, høy driftsstabilitet usikkerhet for 2016 og senere år er i stor grad og bedre tilgjengelighet for effektivt vedlikehold. knyttet til prisnivået i kontraktene for hovedarbei- Østfoldbanens trasé mellom tunnelen og Ski sta- dene for «Innføring Oslo S» og normal usikkerhet sjon legges om for å redusere det totale arealbe- i øvrige kontrakter. Det er åpnet for at kontrakter slaget gjennom kulturlandskapet nord for stasjo- med leverandører/entreprenører kan inngås i nen. Av hensyn til godstrafikken, både i bygge- og fremmed valuta. Valutarisikoen ivaretas av staten driftsfasen, planlegges en forbindelse mellom Øst- ved Samferdselsdepartementet/Jernbaneverket, foldbanen og Follobanen nord for Ski stasjon. I til- og bæres ikke av prosjektet. Valutagevinster og legg inngår en omlegging av Østfoldbanens trasé -tap påvirker prosjektets kostnadsrammer. 2015–2016 Prop. 1 S 167 Samferdselsdepartementet

tet omfatter i tillegg bygging av holdeplass ved Post 34 Kompensasjon for økt Reitan/Oteråga, for reisende til/fra forsvarsanleg- arbeidsgiveravgift get på Reitan. Foreløpig anslått prosjektkostnad er Det foreslås 31 mill. kr i 2016. Bevilgningen vil 133 mill. kr. dekke videreføring av arbeidet med å forlenge Arbeidet med hovedplan startet høsten 2014. I kryssingssporet ved Oterågå (fra 290 til 600 2016 legges det opp til å utarbeide detaljplan og meter), som ligger 24 km øst for Bodø på Nord- med mulig oppstart av forberedende anleggsar- landsbanen. Dette gir økt kapasitet for lengre beider. Det tas sikte på ferdigstilling av prosjektet godstog og mer effektiv persontransport. Prosjek- i 2017.

Kap. 4350 Jernbaneverket

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Kjørevegsavgift 42 732 34 915 44 000 02 Salg av utstyr og tjenester mv. 296 783 264 241 271 900 03 Betaling for bruk av godsterminaler 11 100 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift 197 594 226 603 233 200 07 Betaling for bruk av Gardermobanen 120 083 124 746 140 300 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 77 16 Refusjon av foreldrepenger 19 861 17 Refusjon lærlinger 9 18 Refusjon av sykepenger 45 149 37 Anleggsbidrag 119 465 Sum kap. 4350 841 753 650 505 700 500

Post 01 Kjørevegsavgift Post 02 Salg av utstyr og tjenester mv. Det foreslås å budsjettere med 44 mill. kr på post Det foreslås å budsjettere med 271,9 mill. kr på 01 Kjørevegsavgift i 2016. Merinntektsfullmakten post 02 Salg av utstyr og tjenester mv. i 2016. på posten foreslås videreført, jf. forslag til romer- Merinntektsfullmakten på posten foreslås videre- tallsvedtak. ført, jf. forslag til romertallsvedtak. Basert på de beregninger som Jernbaneverket Posten omfatter salg av utstyr og tjenester til har gjennomført de siste årene, er det faglig eksterne aktører. Til dette påløper det utgifter grunnlag for å anta at marginalkostnadene på over kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold. Ofotbanen ligger mellom 10 og 20 øre pr. brutto tonnkm, og at den er stigende med økt transportvolum. I 2015 ble avgiften satt til 3,79 øre. Jernba- Post 03 Betaling for bruk av godsterminaler neverket har foreslått en gradvis opptrapping av Det foreslås å budsjettere med 11,1 mill. kr på kjørevegsavgiften til om lag 15 øre i 2023. post 03 Betaling for bruk av godsterminaler i Samferdselsdepartementet foreslår at avgifts- 2016. Det foreslås også å opprette merinntektsfull- satsen for 2016 settes til 4,50 øre pr. brutto makt på posten, jf. forslag til romertallsvedtak. tonnkm. For å synliggjøre Jernbaneverkets inntekter fra forvaltningen av godsterminalene og konkurranseutsetting av driften på disse, opprettes det en egen post. Jernbaneverket mottar inntekter fra de 168 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet som får ansvaret for å drive terminalene og bru- posten er avhengig av trafikkvolumet og prisen på kerne. Brukerbetalingen er i hovedsak relatert til elektrisk kraft. På grunn av store variasjoner i husleie, bruk av lastekraner på Alnabru, samt strømprisen er budsjettanslaget usikkert. deler av driftskostnadene for et terminalopera- sjonssystem. Post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen Det foreslås å budsjettere med 140,3 mill. kr på Post 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen i Det foreslås å budsjettere med 233,2 mill. kr på 2016. Det vises til omtale under kap. 1350, post 25 post 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift i 2016. Drift og vedlikehold av Gardermobanen. Jernba- Merinntektsfullmakten på posten foreslås videre- neverkets forslag til avgifter for betaling for bruk ført, jf. forslag til romertallsvedtak. av Gardermobanen øker med 4,3–4,7 pst. fra 2015 Posten har motpost i Jernbaneverkets innkjøp til 2016, og tar hensyn til forventet trafikkøkning. av elektrisitet til togdrift som føres på kap. 1350, Merinntektsfullmakten på posten foreslås videre- post 23 Drift og vedlikehold. Provenyet på denne ført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tabell 5.30 Brukeravgifter for Gardermobanen i 2016

Avgiftssats i 2015 Avgiftssats i 2016 Kjørevegsavgift for Gardermobanen 20,90 21,80 kr pr. togkm. Avgift for prioriterte stasjonstjenester Oslo S Flytogterminalen 138,70 144,90 kr pr. togbevegelse Lillestrøm 23,40 24,50 kr pr. togbevegelse Gardermoen 92,60 96,80 kr pr. togbevegelse

Kap. 1351 Persontransport med tog

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres 3 055 323 3 218 870 3 208 500 Sum kap. 1351 3 055 323 3 218 870 3 208 500

Bergensbanen og Dovrebanen, sommertrafikken Post 70 Kjøp av persontransport med tog på Flåmsbanen og «cruisetrafikken» på Raumaba- Det foreslås bevilget 3 208,5 mill. kr til statlig kjøp nen inngår i Trafikkavtalen mellom Samferdsels- av persontransporttjenester med tog, som er noe departementet og NSB AS. lavere enn i saldert budsjett 2015. Endringen har i Samferdselsdepartementets trafikkavtale med hovedsak sammenheng med avtalt årlig vederlag i NSB AS gjelder for perioden 2012–2017. Avtalen Trafikkavtalen med NSB AS for perioden 2012– har en samlet ramme på 15,4 mrd. 2012-kr, jf. 2017. Prop. 1 S (2011–2012). Avtalen er en nettokon- Bevilgningen for 2016 skal dekke togtilbudet trakt, som innebærer at NSB AS har risikoen for som tilbys av NSB AS, samt øvrige togtjenester utviklingen for inntekter og utgifter, og må selv som staten kjøper på henholdsvis Gjøvikbanen dekke den faktiske differansen mellom inntekter (om lag 90 mill. kr), Ofotbanen (om lag 6 mill. kr) (trafikkinntekter og vederlag) og utgifter. Kon- og strekningen Oslo–Karlstad (–Stockholm) (om traktsformen skal sikre at selskapet har incentiver lag 4 mill. kr). All persontransport som NSB AS til både å holde på sine eksisterende kunder og til- tilbyr innenlands, med unntak av NSBs dagtog på trekke seg nye. Antall togreiser økte fra 2013 til 2015–2016 Prop. 1 S 169 Samferdselsdepartementet

2014 med 4,5 pst. NSB AS har det operative ansva- ger hver vei mellom Narvik via Kiruna til Stock- ret med krav om en effektiv drift og klare krav til holm. kvalitet i produksjonen. NSB oppfylte disse kra- Det er knyttet noe usikkerhet til vederlagets vene i avtalen i 2014. I Trafikkavtalen er det bl.a. størrelse i de ulike avtalene. Dette skyldes prisre- krav til operatøravhengig regularitet på 99,1 pst. guleringer og bonusordninger, samt vederlag NSBs resultat i 2014 ble 99,9 pst. Videre er det i knyttet til alternativ transport i trafikkavtalen med avtalen krav om at operatøravhengige forsinkel- NSB AS. sestimer ikke skal overstige 2 900. NSB hadde 2 315 forsinkelsestimer i 2014. Samferdselsdepartementets trafikkavtale med Bedre togtilbud i Østlandsområdet NSB Gjøvikbanen AS gjelder for perioden juni Ny grunnrutemodell på Østlandsområdet ble i 2006–desember 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2014– hovedsak fullført i desember 2014, og de siste for- 2015), s. 164. Avtalen gir NSB Gjøvikbanen AS bedringene er planlagt gjennomført i desember enerett til å drive rutegående persontransport 2015. Modellen innebærer en omlegging til et mer med tog som tar opp og setter av passasjerer på oversiktlig togtilbud, med økt og jevn frekvens og Gjøvikbanen. Avtalen er en nettokontrakt. Den bedre overgangsmuligheter til annen kollektiv- inneholder en bonusordning hvor selskapet kan transport. Rutetilbudet innebærer flere avganger opptjene bonus dersom antall passasjerer på to som er jevnere fordelt utover timen. Antall rei- utvalgte tellepunkter avviker positivt fra et gitt sende i Østlandsområdet økte med 21 pst. i perio- referansenivå. Avtalen inneholder også en malus- den 2011–2014. Veksten har fortsatt i 2015. ordning der selskapet blir ilagt bøter for antall inn- Hovedgrepet i den nye grunnrutemodellen var stilte avganger innenfor selskapets kontroll. Netto at InterCity-trafikken på strekningen Skien–Lille- bonus for 2014 var på 4,9 mill. kr og ble utbetalt i hammer ble delt opp i to pendler; Skien–Eidsvoll mars 2015. NSB Gjøvikbanen AS oppnådde en og Drammen–Lillehammer. Dette har økt drifts- operatøravhengig regularitet på 99,0 pst. og stabiliteten på strekningen Skien–Lillehammer. punktlighet på 99,0 pst. i 2014, og nådde dermed Delingen innebar en fullføring av jevn 10-minut- kravene i avtalen. ters frekvens mellom Asker og Lillestrøm for tog I 2013 inngikk Samferdselsdepartementet en som kun stopper på knutepunktene. Drammen trafikkavtale med Flytoget AS om konsesjon for å fikk en økning fra fire til fem tog i timen mot Oslo. utføre persontransport med tog som offentlig tje- Lokaltog mellom Asker og Lillestrøm som stopper neste for perioden 2013–2028. Avtalen innebærer på alle stasjoner fikk doblet frekvensen, til avgang en formalisering av Flytogets rettigheter og plik- hvert 15. minutt. Når Høvik stasjon står ferdig i ter knyttet til tilbringertransporten til Oslo luft- desember 2015, vil togene fra Moss og Ski som havn, Gardermoen. Avtalen sikrer Flytoget en for- har gått til Skøyen, gå til Lysaker/Stabekk. Åpnin- trinnsrett til jevn 10- og 20-minutters frekvens til/ gen av den nye dobbeltsporparsellen på Dovreba- fra Oslo lufthavn til henholdsvis Oslo S og Asker. nen (Langset–Kleverud), vil medføre flere inn- Det er ikke knyttet økonomisk vederlag til avta- satstog i rushtid mellom Hamar og Oslo S. len. Flytoget hadde i 2014 6,8 mill. passasjerer, Da hovedelementene i den nye ruteplanen ble som er en økning på 4 pst. fra 2013. satt i verk fra desember 2014, økte transportkapa- Samferdselsdepartementet har i samarbeid siteten til/fra Oslo betydelig. NSB AS hadde i med Trafikverket i Sverige en trafikkavtale med august 2015 mottatt 68 av i alt 81 nye togsett. Det SJ AB om togtilbudet mellom Oslo S og Stock- første togsettet ble satt i trafikk i mai 2012. I 2016 holm C som gjelder fram til desember 2017. Fra vil nye tog bli satt i trafikk på InterCity-streknin- august 2015 er togtilbudet på strekningen økt fra gene Skien–Eidsvoll og Drammen–Lillehammer, to til tre avganger i hver retning på hverdager. samt i lokaltogtrafikken i Oslo. De siste togsettene Den totale reisetiden er redusert fra rundt seks av de 81 er planlagt satt i trafikk ultimo 2016. timer til 4,5–5 timer. Redusert reisetid er et resultat av at det brukes nyere materiell, færre stopp underveis og forbedret ruteplan. Fullmakt til restverdisikring i Trafikkavtalen med Trafikverket har i samarbeid med Samferd- NSB AS selsdepartementet inngått trafikkavtale med SJ Samferdselsdepartementet foreslår å gi NSB rest- Norrlandståg AB om persontransport på Ofotba- verdisikring for 1 550 mill. kr til anskaffelse av 26 nen fra juni 2013 til desember 2018. Kontrakten nye togsett. Det vises til forslag til romertallsved- ble tildelt i konkurranse. Det er to daglige avgan- tak. Restverdisikringen innebærer at staten garan- terer for 75 pst. av den bokførte verdien på materi- 170 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet ellet. Bestillingen av ytterligere togsett er en utvi- driftsstabilitet. De nye togsettene erstatter dette delse (opsjon) av eksisterende avtale, som gir en materiellet og bidrar til økt kapasitet på Østlandet. raskere levering av nye tog. Det vises til anmodningsvedtak nr. 540 fra Trafikkveksten på Østlandet har vært langt sesjonen 2014–2015, om økt kapasitet og frekvens høyere enn forventet og skaper trengselsutfor- i lokaltogtrafikken. Med forslaget om ytterligere dringer i pressområder og rushtrafikken. Her er restverdisikring følger Samferdselsdepartementet NSBs setekapasitet i stor grad fullt utnyttet. Mate- opp Stortingets vedtak. Det vises til egen omtale riellet som trafikkerer Gjøvikbanen og Vosseba- av anmodningsvedtaket i del III. nen, har nådd sin tekniske levealder og har dårlig

Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Driftsutgifter 61 048 61 747 62 100 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 19 642 17 268 16 500 Sum kap. 1354 80 690 79 015 78 600

Det foreslås bevilget til sammen 78,6 mill. kr til syn, mens dette varierer mer for de to andre til- Statens jernbanetilsyn i 2016. synsområdene. Statens jernbanetilsyn utøver kontroll- og til- Siden 2014 har Statens jernbanetilsyn gjen- synsmyndighet for jernbanevirksomheten (her- nomført effektiviseringstiltak for å bedre kunne under trikk og T-bane), for tau- og kabelbaner, håndtere sine ansvarsområder med begrensede samt for tivoli og fornøyelsesparker. Tilsynet er ressurser. Dette har skjedd bl.a. ved økt innslag av underlagt Samferdselsdepartementet, med unn- elektronisk saksbehandling. tak av tilsynet med tivoli og fornøyelsesparker Pr. 1 oktober 2014 hadde Statens jernbanetil- som er underlagt Kommunal- og moderniserings- syn 64 ansatte, fordelt på kontorer i Oslo og departementet. Statens jernbanetilsyn er fagorgan Trondheim. for de to departementene på de respektive ansvarsområdene. Tilsynets virksomhet finansieres med bevilg- Post 01 Driftsutgifter ninger over statsbudsjettet, samt med brukerbeta- Det foreslås bevilget 62,1 mill. kr til Statens jern- ling for tilsynet med tau- og kabelbaner og tivoli banetilsyns driftsutgifter i 2016. og fornøyelsesparker. Statens jernbanetilsyn skal føre kontroll og til- Statens jernbanetilsyn er de siste årene tilført syn med jernbanevirksomheten i Norge, og skal i betydelige nye oppgaver som har medført vesent- tråd med målene for transportpolitikken, være lige endringsprosesser og vekst i organisasjonen. pådriver for en sikker og samfunnsnyttig jern- Inntil for få år siden var virksomheten i stor grad bane, t-bane og sporveisvirksomhet. Jernbanetil- konsentrert om sikkerhet og samtrafikkevne på synet deltar i internasjonalt arbeid innenfor jern- jernbanen. Nye oppgaver på jernbaneområdet er baneområdet og prioriterer arbeidet på områder bl.a. markedsovervåking, tilsyn med passasjerret- av særlig betydning for sikkerhet og harmonise- tigheter og sikring mot tilsiktede uønskede hen- ring/standardisering. Arbeidet i Det europeiske delser. I tillegg fikk tilsynet i 2012 ansvaret for tau- jernbanebyrået (ERA) er sentralt for å ivareta nor- og kabelbaner, tivoli og fornøyelsesparker. ske interesser i utviklingen av EU/EØS-regler på Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med drøyt jernbaneområdet. 30 jernbanevirksomheter, om lag 850 fornøyelse- Statens jernbanetilsyn er også markedsovervå- sinnretninger (park og tivoli) og i overkant av 800 kingsorgan for jernbanesektoren, dvs. at det fører taubaneanlegg. På jernbaneområdet er det relativt tilsyn med fordeling av infrastrukturkapasitet og få, men store, virksomheter som er underlagt til- jernbanerelaterte tjenester mellom aktørene som 2015–2016 Prop. 1 S 171 Samferdselsdepartementet har tilgang til det norske jernbanenettet. Mar- med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyel- kedsovervåkingsorganet vil få en større betyd- sesparker, mens 2,8 mill. kr er utgifter til myndig- ning ved økt konkurranse om og på sporet. Tilsy- hetsoppgaver, omstilling og modernisering av til- net håndhever også forordningen om jernbane- synsvirksomheten som ikke brukerfinansieres. passasjerrettigheter i Norge. Statens jernbanetilsyn overtok tilsynsansvaret Ny forskrift om sikring på jernbaneområdet for tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg fra trådte i kraft 1. juli 2015, og oppgavene med opp- Det Norske Veritas 1. januar 2012. Siden overta- følging og tilsyn er lagt til Statens jernbanetilsyn. kelsen har det pågått en modernisering av virk- Det nye tilsynsansvaret, oppfølging av regelverk somheten med prosesser for å utvikle regelverket, og veiledningsprosesser krever ny kompetanse i etablere tilsynsmetodikk og styrke forvaltnings- Statens jernbanetilsyn. Tilsynet er i ferd med å praksisen i virksomheten. Overføringen og bygge opp sin kompetanse og oppdaterer til- moderniseringen/omstillingen av Taubanetilsy- synsmetodikken for å inkludere sikring mot uøn- net og Park- og tivolitilsynet har krevd mye arbeid skede tilsiktede handlinger. og ressurser internt i Statens jernbanetilsyn. I 2014 har Statens jernbanetilsyn prioritert Tilsynet med tau- og kabelbaner, tivoli og for- gjennomføringen av EU-regelverk og utviklingen nøyelsesparker omfatter mange og relativt små av nasjonalt regelverk. Det ble gjennomført ti nye virksomheter med stor variasjon i profesjonalitet. rettsakter på jernbaneområdet i 2014. Videre ved- Statens jernbanetilsyn vurderer at sikkerheten på tok tilsynet sju nye nasjonale forskrifter. Den disse områdene gjennomgående er god. Det ble gamle Kravforskriften ble erstattet med tre nye registrert få uhell og en ulykke med alvorlig per- forskrifter fra 1. januar 2015. De nye forskriftene sonskade i 2014. Gokart og vannrutsjebaner er bedre tilpasset virksomheten ved museumsba- utgjør størst risiko. ner, sidespor og T-bane og trikk. Statens jernbanetilsyn deltar også på dette området i internasjonalt samarbeid for å utveksle erfaringer og bidra til læring. Post 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med Hovedaktivitetene i 2016 blir tilsyn, regel- tau- og kabelbaner og tivoli og verksutvikling, godkjenning av innretninger til fornøyelsesparker bruk i park- og tivolianlegg, samt driftstillatelser Det foreslås bevilget 16,5 mill. kr til tilsynet med til tau- og kabelbaner. Gjennomføring av ny til- tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker. synsmetodikk og regelverk for tau- og kabelbaner Det er budsjettert med 13,7 mill. kr i brukerfinan- og tivoli og fornøyelsesparker blir prioritert. siering, jf. kap. 4354, post 01 Gebyrer for tilsyn

Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 13 900 13 349 13 700 16 Refusjon av foreldrepenger 551 18 Refusjon av sykepenger 1 187 Sum kap. 4354 15 638 13 349 13 700

tivoli og fornøyelsesparker som er en prisjuste- Post 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og ring av inntektsnivået fra 2015. kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker I 2016 budsjetteres det med 13,7 mill. kr i gebyrinntekter for tilsynet med tau- og kabelbaner og 172 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 85 Utbytte 515 000 300 000 425 000 Sum kap. 5611 515 000 300 000 425 000

I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det net etter skatt. Av resultatet fra regnskapsåret budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 425 mill. 2014 ble det i tråd med dette tatt ut et utbytte fra kr i 2016. Endelig utbytte fastsettes av selskapets NSB AS på 753 mill. kr i 2015, jf. Prop. 119 S generalforsamling. (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- Gjeldende utbyttepolitikk overfor NSB AS ger i statsbudsjettet 2015 og Innst. 360 S (2014– innebærer 50 pst. utbytte av årsresultatet i konser- 2015).

Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 85 Utbytte 8 300 Sum kap. 5623 8 300

I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det vice AS, jf. forslag til romertallsvedtak. En eventu- budsjettert med et utbytte fra Baneservice AS på ell utnyttelse av fullmakten vil avhenge av forret- 8,3 mill. kr i 2016. Endelig utbytte fastsettes av sel- ningsmessige vurderinger, bl.a. knyttet til selskapets generalforsamling. skaps- og markedsspesifikke forhold og vurderes Gjeldende utbyttepolitikk overfor Baneservice i sammenheng med Samferdselsdepartementets AS innebærer 50 pst. utbytte av årsresultatet i reformarbeid innenfor jernbanesektoren. konsernet etter skatt. Med bakgrunn i premis- sene for kapitalinnskuddet i Baneservice som ble gjennomført etter behandlingen av Prop. 21 S Andre saker Endringar i statsbudsjettet 2013 under Samferdsels- Tilskuddsordninger under Jernbaneverket departementet og Innst. 88 S (2013–2014), ble det i Jernbaneverket forvalter tre tilskuddsordninger: 2015 ikke tatt ut utbytte fra selskapet for regn- – tilskudd til kulturminner og kulturvern skapsåret 2014. – prosjektstøtte til historiske jernbaneformål fra Norsk Jernbanemuseum Fullmakt til salg av Baneservice AS – tilskudd til private sidespor m.m. Baneservice AS skal drives på forretningsmessig grunnlag. Regjeringen mener at det ikke fore- Tilskudd til kulturminner og kulturvern ligger særskilte grunner til at staten bør være en Jernbaneverket forvalter kulturhistoriske eien- langsiktig eier av selskapet og vil derfor vurdere dommer og anlegg i jernbanesektoren basert på løsninger som på sikt kan innebære en reduksjon landsverneplaner. Etaten yter også tilskudd til kul- av statens eierandel, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) turminner innenfor jernbanesektoren som ikke Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Med bak- lenger eies eller har vært eid av staten. Dette gjel- grunn i dette ber regjeringen om fullmakt til helt der primært tilskudd til vedlikehold av muse- eller delvis å avhende statens eierskap i Baneser- 2015–2016 Prop. 1 S 173 Samferdselsdepartementet umsbaner. Ordningen inngår i kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold. Jernbaneetatenes arbeid med samfunnssikkerhet og Jernbaneverket gir årlig tilskudd til vern og beredskap vedlikehold av Urskog-Hølandsbanen, Thamshavn- Ny forskrift om sikring på jernbaneområdet trådte banen, Flekkefjordbanen og Gamle Vossebanen. i kraft 1. juli 2015. Statens jernbanetilsyn har fått Urskog-Hølandsbanen, den privateide Thams- ansvaret for tilsynet med sikring mot uønskede til- havnbanen og Flekkefjordbanen er fredet. Riks- siktede handlinger på jernbanen, jf. omtalen antikvaren har varslet fredning av Gamle Vosse- under kap. 1354. I 2015 og 2016 skal tilsynet banen og har i tillegg fredet privateide Rjukanbanen bygge opp sin kompetanse og kapasitet på områ- samt statseide Tinnosbanen og Numedalsbanen det, og det gjennomføres et arbeid for å oppdatere (Rollag – Rødberg). Statens jernbanetilsyns tilsynsmetodikk til å I 2016 har Jernbaneverket innenfor disponible dekke området. Tilsynet vil også informere bran- rammer på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold, sjen om kravene i forskriften og hvordan tilsynet prioritert 25 mill. kr til kulturminner og kultur- vil følge dette opp. vern, fordelt med 11 mill. kr til forvaltningsplaner Jernbaneverkets arbeid med samfunnssikker- og vedlikehold av anleggsminner og 14 mill. kr til het og beredskap er en integrert del av etatens å sette i stand og vedlikeholde museumsbanene. sikkerhetsstyring. Det omfatter håndtering av Om lag 6 mill. kr av dette gis som tilskudd til risiko for bortfall av samfunnskritiske funksjoner baner som Jernbaneverket ikke eier. Jernbanever- over lengre tid, eksempelvis som følge av ras, vil- ket utarbeider forvaltningsplaner og er i gang lede handlinger, bortfall av energiforsyning, utfall med å vedlikeholde rallarvegene langs Bergens- av IKT-systemer m.m. Det arbeides med bered- banen og Ofotbanen. skap på flere områder, som f.eks. beredskap mot klimautfordringer og beredskap mot ulykker, trusler og kriser. Prosjektstøtte til historiske jernbaneformål Jernbaneverket forbedrer sin beredskap og til- Ordningen administreres av Jernbaneverket ved tak mot klimautfordringer gjennom omfattende Norsk jernbanemuseum. Den innebærer støtte til arbeid knyttet til forbedring av informasjonssik- museale og antikvariske tiltak innenfor jernbane- kerhet, securityanalyser og -tiltak ved utvalgte sektoren og skal støtte opp om frivillig innsats for objekter, samt systematiske tilnærminger i tråd å bevare kulturminner i jernbanen. I 2015 ble det med kommende sikringsforskrift. Arbeidet pågår avsatt 1,1 mill. kr på jernbanemuseets budsjett til og vil fortsette i flere år. denne prosjektstøtten. Driftsutgiften til Jernbane- Informasjonssikkerhet har de siste årene blitt museet føres på kap. 1350, post 23 Drift og vedli- et stadig viktigere og mer krevende område. Jern- kehold. baneverket satte i april 2015 i gang prosjektet «Sikker Info», som skal sørge for et mer systematisk arbeid med informasjonssikkerhet. Prosjektet Tilskuddsordning for sidespor på jernbanenettet vil vare ut 2016. Sammen med øvrige etater i sam- Samferdselsdepartementet har innført en til- ferdselssektoren samarbeider Jernbaneverket skuddsordning for virksomheter som vil bygge med NorCERT om administrative og operative nye eller ta i bruk gamle sidespor på jernbanenet- IKT-løsninger. Det er også laget en felles møte- tet. Ordningen som har som formål å få mer god- plass for å utveksle erfaringer på fagområdet. strafikk på jernbane, administreres av Jernbane- Jernbaneverket er i ferd med å utarbeide en verket. Støtten skal ikke overstige 50 pst. av totalt overordnet beredskapspolitikk med tilhørende investeringsbehov i jernbaneinfrastruktur for det funksjonelle krav for alle beredskapsfaser. Strek- aktuelle tiltaket. I 2015 ble det satt av om lag 12 ningsvise analyser ble gjennomført i 2014, og en mill. kr til ordningen. Utgiftene til ordningen føres gjennomgang av særskilte brannobjekter gjen- på kap. 1350, post 30 Investeringer i linjen. Det er nomføres i 2015. I løpet av 2015 er det også plan- forutsatt at tilskudd utbetales etter at tiltakene er lagt en gjennomgang av alle strekninger, hvor gjennomført, og det er derfor en tilsagnsfullmakt konsekvensen av disse overordnede føringene knyttet til ordningen. Fullmakten foreslås derfor vurderes. videreført i 2016, jf. forslag til romertallsvedtak. Det vises til nærmere omtale av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i del III, «Omtale av særlege tema». 174 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

ningsarbeid for felles utvikling av Ofotbanen/ Samarbeid om grensekryssende infrastruktur mellom Malmbanan. Jernbaneverket og Trafikverket Norge og Sverige arbeider nå med en vurdering av hvordan kapasi- Grensekryssende infrastruktur er viktig for teten på strekningen Oslo – Göteborg kan utvikles videre utvikling av det bilaterale samarbeidet mel- som en helhet på kort og lang sikt. Formålet er å lom Norge og Sverige. De to lands regjeringer er gradvis legge til rette for forbedringer på streknin- enige om å samarbeide om utviklingen av infra- gen som kan komme både gods- og persontrafik- strukturen på de grensekryssende jernbanestrek- ken til gode. ningene. Det er allerede gjennomført et utred- 2015–2016 Prop. 1 S 175 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.60 Kystforvaltning

Utgifter under programkategori 21.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1360 Kystverket 2 690 443 2 709 720 2 615 400 -3,5 1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C 47 175 45 197 61 800 36,7 Sum kategori 21.60 2 737 618 2 754 917 2 677 200 -2,8

Inntekter under programkategori 21.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4360 Kystverket 19 354 11 102 11 400 2,7 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C 7 115 5 385 5 500 2,1 5577 Sektoravgifter under Samferdsels- departementet 840 530 829 068 749 000 -9,7 Sum kategori 21.60 866 999 845 555 765 900 -9,4

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av en av maritim infrastruktur og tjenester og myndig- konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport hetsutøvelse etter havne- og farvannsloven. med et høyt sikkerhetsnivå, effektive havner og Arbeidet innenfor kystforvaltningen er nedfelt transportkorridorer. I tillegg kommer en effektiv i bl.a. losloven, havne- og farvannsloven, forurens- beredskap mot akutt forurensning og inkludering ningsloven, svalbardmiljøloven, St.meld. nr. 14 av miljøhensyn i den løpende kystforvaltningen. (2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og Videre vil regjeringen utvikle de enkelte trans- oljevernberedskap og Meld. St. 26 (2012–2013) portmidlenes fortrinn og styrke samspillet mel- Nasjonal transportplan 2014–2023. lom dem, slik at ressursene brukes effektivt. Som Til Kystverket foreslås det bevilget 2,6 mrd. en del av dette arbeidet skal regjeringen legge til kr, mens det til driften av samfunnet Jan Mayen og rette for at godstransport på veg kan overføres avvikling av navigasjonssystemet Loran C foreslås både til sjø og bane. bevilget 61,8 mill. kr. Av bevilgningen til Kystver- Samferdselsdepartementets virkemidler innen ket i 2016 er 88 mill. kr sysselsettingstiltak. kystforvaltningsområdet omfatter rettslig regule- I 2016 foreslår regjeringen å redusere losavgif- ring, etatsstyring av Kystverket og tilskuddsord- tene med 86 mill. kr. Dette kan legge til rette for at ninger på havneområdet. Kystforvaltning omfatter mer gods kan transporteres til sjøs. Reduksjonen sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende sjø- har som mål å styrke nærskipsfartens rammebe- sikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. I tingelser, som er det segmentet som har størst dette ligger bl.a. utbygging, drift og vedlikehold konkurranseflater mot veg. 176 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Videre vil regjeringen øke innsatsen på vedli- kommunale, og staten eier ingen ordinære trafikk- kehold av navigasjonsinfrastrukturen. Bygging av havner. Kommunene har som planmyndighet og Kystverkets fjerde, av i alt seks planlagte multi- havneeier dermed en helt sentral rolle i å tilby og funksjonsfartøy, vil starte i 2016, bl.a. for å bedre legge til rette for attraktive havnetjenester. Mar- effektiviteten i vedlikeholdsarbeidet og forbedre kedsaktørene velger selv den transportformen kapasiteten ved framtidige oljevernaksjoner. som er best tilpasset egne behov. Utbedring av farleder, med utvidet bredde og Som en del av grunnlaget for neste nasjonale dybde, og oppmerking med navigasjonsinstallasjo- transportplan har transportetatene gjennomført ner vil gjøre seilasen sikrere. prosjektet «Bred samfunnsanalyse av godstrans- For å redusere risiko for alvorlige hendelser port». Analysen viser at 5 til 7 mill. tonn av dagens etablerer og drifter Kystverket forebyggende sjø- godstransport på om lag 270 mill. tonn på veg sikkerhetstiltak, som navigasjonsinfrastruktur og potensielt sett kan overføres til sjø eller jernbane, lostjenesten. Arbeidet med å redusere vedlike- med bruk av sterke virkemidler. Med utgangs- holdsetterslepet på navigasjonsinfrastruktur og punkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet synes fyrbygninger vil bli prioritert. overføringspotensialet mer beskjedent. Selv om Kystverket har det operative ansvaret for den overføringspotensialet ikke synes så stort, viser statlige beredskapen mot akutt forurensning. analysen at endret transportmiddelfordeling kan Videre bygger, utbedrer og vedlikeholder ha stor betydning for enkelte vareeiere, logistikk- Kystverket infrastruktur i fiskerihavner. systemer, varegrupper og geografiske streknin- I 2016 videreføres tilskuddsordningen for havne- ger. Omfanget av overføringen vil være avhengig samarbeid. av styrken på virkemidlene og tiltakene som set- Regjeringen vil opprettholde norsk tilstedevæ- tes i verk. Potensialet er størst på de lange trans- relse på Jan Mayen også etter nedleggelsen av portstrekningene. Loran-C-stasjonen 1. januar 2016. På grunn av den Stadig større fartøyer krever større manøvre- gunstige geografiske plasseringen blir øya bl.a. ringsareal. Dette øker behovet for utdypinger og brukt til referansestasjoner som gir satellittba- utvidelser i farledene og havneområdene en rekke serte navigasjonssystemer bedre ytelse i nordlige steder langs kysten. havområder. Samferdselsdepartementet har for- Med økt oljeaktivitet i nordområdene er det valtningsansvaret for Samfunnet Jan Mayen, mens behov for å utvikle nye metoder for å bekjempe driften ivaretas av Forsvaret. oljeforurensning i islagte farvann. Nye metoder Budsjettforslaget til kystområdet vil gi en opp- kan medføre økt behov for opplæring og gjennom- følging av Nasjonal transportplan 2014–2023 på føring av øvelser. 64,7 pst. etter tre år av planperioden 2014–2017. Det ventes at klimaendringer vil øke havnivået og gi mer kraftig vind og mye nedbør. Kombinert med økende skipstrafikk kan det være en utfor- Tilstandsvurdering og hovedutfordringer dring å oppettholde dagens sjøsikkerhetsnivå. Kli- Sjøtransport er en viktig del av det norske trans- maendringene kan også kreve endret standard på portsystemet med stor betydning for norsk indus- nyanlegg og gi økte kostnader til planlegging, tri og norske arbeidsplasser. Skip er særlig egnet gjennomføring, vedlikehold og drift av maritim til å frakte store godsmengder over lange avstan- infrastruktur. der. Kystverket har anslått at vedlikeholdsettersle- Overføring av gods fra veg til sjø er viktig for å pet for navigasjonsinnretninger og fyrbygninger bedre framkommeligheten, øke transportsikker- er på om lag 1,8 mrd. kr. Økt innsats på vedlike- heten, redusere klimagassutslippene og begrense hold og fornying kan bidra til å redusere dette. miljøbelastningen. Effektiv drift og forvaltning av Etaten har vurdert at vedlikeholdsetterslepet kan havnene vil kunne bidra til overføring av gods fra tas igjen innen 2023 innenfor den økonomiske veg til sjø. I regjeringens nasjonale havnestrategi rammen i Nasjonal transportplan 2014–2023. presenteres flere tiltak som skal fremme en slik De forebyggende sjøsikkerhetstiltakene vil bli utvikling. Også utvikling og integrering av havner, tilpasset omfanget av sjøtransporten i de enkelte godsterminaler og næringsområder er viktige ele- sjøområdene. menter. Kystverkets navigasjonsinfrastruktur består av De statlige virkemidlene for å overføre gods om lag 21 000 navigasjonsinnretninger som bl.a. fra veg til sjø er begrenset. For å lykkes med fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsva- godsoverføring må derfor aktører i hele trans- rere, samt det elektroniske systemet DGPS. Til- portkjeden bidra. De fleste trafikkhavnene er gjengeligheten (oppetid) for navigasjonsinnretnin- 2015–2016 Prop. 1 S 177 Samferdselsdepartementet gene er høy og bedre enn anbefalingene i interna- Eksterne utredninger av godstransportsekto- sjonale retningslinjer. ren generelt, og sjøtransport og havnemarkedet Sjøtrafikksentralene gir informasjon til fartøyer spesielt, har gitt et bedre faglig grunnlag for å om eksempelvis værforhold og skipstrafikk, assis- utvikle virkemidler og tiltak. Transportetatene har terer fartøyer med navigeringen ved behov og gjennomført en Bred samfunnsanalyse av god- organiserer trafikken i sine tjenesteområder for å stransport. Samferdselsdepartementet har hatt unngå farlige situasjoner. Automatic Identification ansvaret for å bedre datagrunnlaget for å utvikle System (AIS) er et sentralt hjelpemiddel i sjøtra- mer pålitelig statistikk av godsmengder over havn fikkovervåkingen. Sjøtrafikksentralene benytter og kartlegging av varestrømmer. Det ble også informasjon både fra de landbaserte AIS-basesta- bevilget ekstra midler til forskning og utredning sjonene og AIS-satellittene. Særlig viktig er disse om godstransport på sjø og kombinerte transport- for overvåking av og kontroll med skipstrafikken i løsninger. Denne bevilgningen er kanalisert gjen- kystfarvann der trafikken representerer en sær- nom Norges forskningsråd. skilt risiko for sjøsikkerheten og miljøet. Kystverket har styrket sin kapasitet og kompe- Ny lov om losordningen trådte i kraft 1. januar tanse innen analyse og utredning. 2015. Det er utformet en ny farledsbevisordning Følgende investeringsprosjekter ble avsluttet i som er differensiert slik at den er tilpasset ulike 2014: grupper av fartøy og navigatører. Dette medfører Fiskerihavner bl.a. at det blir enklere for navigatører på fartøy – Træna i Træna kommune, Nordland – utdy- med lav risiko, å få utstedt farledsbevis. Etter ping av havna og ny innseiling, samt bygging hvert som skipsfartsnæringen tilpasser seg den av molo, nye ordningen forventes økt bruk av farledsbevis – Vannvåg i Karlsøy kommune, Troms – bygging framfor seilas med los, samt en reduksjon i bru- av molo ken av dispensasjoner fra losplikten. Lostjenesten – Breivikbotn i Hasvik kommune, Finnmark – er omorganisert fra 1. januar 2015. Den operative bygging av molo. delen er samlet i en egen driftsenhet som er skilt fra forvaltningsoppgavene. Farleder Tilbringertjenesten, dvs. transporten av los til – Harstadbotn, Harstad kommune, Troms og fra lospliktige skip, blir konkurranseutsatt. – Finnsnesrenna, Lenvik kommune, Troms. Tiltakene skal bidra til å gjøre losordningen mer effektiv. Stad skipstunnel er omtalt i Meld. St. 26 (2012–13) Regjeringen vil opprettholde norsk tilstedevæ- Nasjonal transportplan 2014–2023. Kystverket relse på Jan Mayen etter at Loran-C legges ned har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) 1. januar 2016. Jan Mayens beliggenhet gjør den med to alternative dimensjoneringer av en tunnel godt egnet for å lokalisere referansestasjoner for gjennom Stadlandet, og utarbeider nå et forpro- satellittbaserte navigasjonssystemer, slik som sjekt for det største tunnelalternativet. Det vil EGNOS og Galileo. Bygningsmassen på øya er også bli utarbeidet en ny reguleringsplan med imidlertid av eldre dato. De senere årene er det konsekvensutredning (KU). Forprosjektet skal kun utført helt nødvendig vedlikehold. Det er gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2 (KS2). behov for større utbedringer og en rekke tiltak i byggene for å sikre fortsatt forsvarlige forhold for mannskapene på øya. Sjøsikkerhet Vedlikeholdet av navigasjonsinnretninger ble i Resultatrapport 2014 2014 i hovedsak gjennomført etter plan. Økte bevilgninger i perioden 2012–2014 har redusert Framkommelighet vedlikeholdsetterslepet. Av hensyn til sjøsikker- Havnesektoren står overfor en rekke utfordringer heten er vedlikehold av innretninger med direkte som omtalt i den nasjonale havnestrategien. I 2014 betydning for sikker navigasjon prioritert framfor ble det avholdt dialogmøter med sentrale aktører bygninger. For å opprettholde sikkerhetsnivået for å diskutere ulike tiltak, bl.a. prioriteringen av ble det i 2014 også prioritert å utbedre stormska- statlige investeringer i farleder og veger i tilknyt- der på innretningene. ning til havner og endring av reglene om havneka- Tabell 5.31 viser tilgjengelighet (oppetid) for pital. Arbeidet med å evaluere og revidere havne- Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, og farvannsloven startet høsten 2014 og ledes av dvs. fyr, lykter, lanterner og lysbøyer, samt radar- Samferdselsdepartementet. svarere (RACON). Tilgjengeligheten var 99,6 pst. 178 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet i 2014, en reduksjon fra 99,8 pst. i 2013. Dette skyl- Den høye tilgjengeligheten er medvirkende til des tidvis lange perioder med dårlig vær som hin- at det i 2014 ikke ble registrert ulykker som følge dret korrektive tiltak, samt mange lynnedslag av svikt i Kystverkets navigasjonsinnretninger. sommeren 2014.

Tabell 5.31 Tilgjengelighet (oppetid) for Kystverkets navigasjonsinnretninger

Endring i pst. Endring pst. 2013 2014 2013–2014 2010–2014 Antall anlegg 5 900 5 979 1,3 5,7 Antall slukninger 798 956 19,8 37,8 Antall slukkedøgn 4 816 6 242 29,6 2,2 Tilgjengelighet i pst. 99,8 99,6 -0,2 0,0

Kilde: Kystverket

Gjennomsnittlig tilgjengelighet for de 50 AIS-base- tjenesteområde fra 1. januar 2014. Av alle tillatel- stasjonene som opereres av Kystverket, var 99,1 ser til å bruke tjenesteområdet til sjøtrafikksentra- pst. Kystverkets eget mål er tilgjengelighet bedre lene (seilingsklareringer) ble 43 pst. registrert enn 99,5 pst. ved sjøtrafikksentralen i Kvitsøy, som bl.a. overvå- Kystverkets sjøtrafikksentraler ga 360 000 sei- ker trafikken til og fra gassterminalen på Kårstø. lingsklareringer i 2014, som er en økning med 22 I perioden fra 2009 til 2014 har antallet sei- pst. fra 2013, jf. tabell 5.32. Økningen gjelder pri- lingsklareringer økt med over 40 pst. mært Fedje sjøtrafikksentral, som fikk utvidet sitt

Tabell 5.32 Antall seilingsklareringer fordelt på sjøtrafikksentral

Endring pst. 2013 2014 2013–2014 Fedje 49 840 93 251 87,1 Kvitsøy 130 160 155 438 19,4 Horten 106 090 103 580 -2,4 Brevik 8 289 8 608 3,8 Alle seilingsklareringer 294 379 360 877 22,6

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kystverket – StatRes

Tabell 5.33 Antall og andel inngrep fra sjøtrafikksentralene for å avklare trafikksituasjonen

Endring pst. 2013 2014 2013–2014 Antall inngrep 5 684 7 225 27,1 Andel inngrep av alle seilaser 1,9 2,0 0,1

Kilde: Kystverket

Det ble registrert åtte ulykker med skip i sjøtra- Lospliktig trafikk omfatter både fartøy med los fikksentralenes tjenesteområder i 2014. Ingen av om bord og fartøy hvor føreren har farledsbevis. disse skyldtes svikt i sjøtrafikksentraltjenesten. Den registrerte lospliktige trafikken i 2014 var 6,6 pst. høyere enn i 2013 (7 086 flere seilaser). 2015–2016 Prop. 1 S 179 Samferdselsdepartementet

Hoveddelen av økningen skriver seg fra flere Bevilgningen til BarentsWatch ble i 2014 for- registrerte seilaser på farledsbevis, hvor det var delt til åpent utvikling av tilgjengelige tjenester og en økning på 6 424 seilaser eller 10,4 pst. Det var til tjenester som effektiviserer operasjonell innen mindre økning i antall losoppdrag. Den nye far- sats. Et samhandlingssystem for sikrere og mer ledsbevisordningen som ble innført i 2015, gjør effektiv kommunikasjon mellom de operative eta- det bl.a. enklere å få farledsbevis for navigatører tene ble etablert. Videre ble utvikling av et sivilt på fartøy som representerer lav risiko. Statistik- overvåknings- og analyseverktøy for skipstrafikk ken indikerer at det allerede er en utvikling i ret- og et felles nasjonalt ressursregister primært for ning av økt bruk av farledsbevis framfor seilas Hovedredningssentralene og Kystverket priori- med los, og det er forventet at denne tendensen tert. Tjenesten Bølgevarsel ble lansert i 2014. Den vil styrkes etter hvert som skipsfartsnæringen til- gir informasjon om områder som er spesielt utsatt passer seg den nye ordningen. for stor bølgehøyde, og omfatter en stor del av Det ble i 2014 registrert 17 ulykker med norske kystområder. En varslingstjeneste for lospliktige fartøy, hvorav 9 ulykker med los. Det polare lavtrykk ble igangsatt i 2014 og videreutvi- skjedde ingen ulykker med fartøy som ble gitt dis- kles av Meteorologisk institutt i 2015. pensasjon fra losplikten. Antallet ulykker viser en Skipstrafikk og utbedring av farleder vil kunne nedgang på 37 pst. fra året før. Antallet ulykker for vil kunne medføre en belastning på natur- den lospliktige trafikken er svært lavt i utgangs- mangfold og vannkvalitet. punktet når en tar hensyn til det totale trafikkom- Kystfarten sto i 2013 for 3,7 pst. de nasjonale fanget. Med 114 733 lospliktige seilaser i 2014 klimagassutslippene, og for 10,7 pst. av NOx- utgjorde ulykkesandelen 0,015 pst. utslippene. NOx bidrar til forsuring og overgjøds- Kystverkets nettbaserte meldingsportal Safe- ling av jord, vann og vassdrag. I tillegg kan NO2 SeaNet Norway er videreutviklet til en nasjonal være et problem i nærheten av havneområder der- meldingsportal for skipsfarten i tråd med EUs rap- som det også er mye vegtrafikk. porteringsdirektiv for skip. Gjennom samarbeid Signalene fra de norske Loran-C-stasjonene med andre etater om utviklingen av systemet er Jan Mayen, Værlandet, Bø og Berlevåg har vært det lagt til rette for at skipsfarten kan oppfylle sin tilgjengelige tilnærmet 100 pst. av tiden. Det har rapporteringsplikt til Kystverket, Tolletaten, Sjø- bare vært utført strengt nødvendig vedlikehold av fartsdirektoratet, Forsvaret, Politiet og havner stasjonen for å kunne opprettholde operativ evne gjennom én elektronisk melding i SafeSeaNet fram til nedleggelsen 1. januar 2016. Norway. For næringen gir dette en betydelig for- enklings- og effektiviseringsgevinst, og systemet bidrar også til effektiv behandling av informasjo- Beredskap mot akutt forurensning nen hos mottakerne. En nasjonal beredskapsplan som viser de forskjel- I 2014 var tjenesten tilgjengelig for brukere i lige aktørenes roller og ansvar under en aksjon 99,6 pst. av tiden. Fra 1. juni 2015 er skipsfarten hvor det har oppstått akutt forurensning, er slutt- pålagt å sende meldinger til norske havner digitalt ført. Også en miljørisiko- og beredskapsanalyse gjennom SafeSeaNet Norway. for Svalbard og Jan Mayen ble ferdigstilt. Kystver- Basert på erfaringer fra bl.a. terrortrusselen i ket har utarbeidet en analyse av framtidige behov juli 2014 har Kystverket oppdatert rutiner og vars- for fly- og satellittovervåking av akutt forurens- lingssystemer for å få en raskere situasjonsvurde- ning. ring og mer effektiv beslutning om endring av sik- Kystverket har utarbeidet en beredskapsana- ringsnivået i havnene. Det er krav om sårbarhets- lyse for to verstefallshendelser basert på scenari- vurderinger og sikringsplaner for alle havner og oer i nasjonalt risikobilde som er utviklet av Direk- havneanlegg som er omfattet av det internasjonale toratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I sikringsregelverket. Ved utgangen av 2014 var om analysen er samarbeid med petroleumsindustrien lag 60 havner og 640 havneanlegg godkjent. Dette pekt på som viktig for en sikker og god håndte- er alle havnene som er omfattet av regelverket. ring av ekstreme forurensningshendelser på dette EFTA Surveillance Authority (ESA) gjennom- området. Dette gjelder spesielt planverket for ev. førte i 2014 to inspeksjoner av norske myndig- statlig overtakelse av en aksjon mot akutt foru- heters innføring av EUs bestemmelser om havne- rensning, sikring. Kystverket har gjennomført et stort antall Antall uønskede hendelser meldt inn til Kyst- revisjoner og andre oppfølgingstilsyn av havnean- verket har de 10 siste årene ligget mellom 1 000– legg i henhold til havnesikringsforskriften. 1 300. I 2014 mottok Kystverket 1 058 varsler, hvorav 556 gjaldt utslipp. Den totale utslippsmeng- 180 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet den i 2014 var på 2 781 m3 forurensende stoffer, nen til disse. I tillegg vil kartleggingen kunne gi herunder utslipp av faste stoffer, væske eller gass noe informasjon om miljøet er utsatt for forurens- til luft, vann eller til grunnen. Dette er en svak ning fra stridsmidlene. økning fra 2013. Det er ingen entydig utvikling i Det er gjennomført øvelser i henhold til alle utslippsmengden fra 2004 til 2014. Utslippsmeng- internasjonale avtaler Norge har med nabolan- den påvirkes i stor grad av store enkeltutslipp, dene. Som oppfølging av avtalen om å samarbeide som f.eks. hendelsen med skipet Full City i 2009. om beredskap og respons ved marin forurensning Det var ingen statlige aksjoner for å begrense i Arktis mellom Norge og de sju medlemsstatene i eller unngå forurensning i forbindelse med skips- Arktisk råd, ble den første øvelsen gjennomført i ulykker i 2014. Kystverket har ført tilsyn og gitt 2014. pålegg om å iverksette beredskapstiltak i de tilfel- Norge ledet sammen med Canada arbeidet lene av uønskede hendelser som kunne ha ført til med å utarbeide en veileder om håndtering av betydelig akutt forurensning. oljeforurensning til havs hvor det er is og snø. Som en oppfølging av Kystverkets miljørisiko- Denne ble lagt fram for ministermøtet i Arktisk og beredskapsanalyse ble det i 2014 satt i verk til- råd i 2015. Norge, ved Kystverket, hadde i 2014 tak og gitt midler som bidrar til å styrke kommu- formannskapet for Arktisk råds arbeidsgruppe nenes kapasitet til å bistå under statlige aksjoner. Emergency Prevention, Preparedness and Kystverket har også kjøpt inn materiell og gjen- Response (EPPR). Norge, ved Kystverket, over- nomført kompetansehevende tiltak rettet mot de tok også formannskapet for Københavnavtalen i enkelte interkommunale utvalgene mot akutt for- 2014, og skal drive sekretariatet i 2015 og 2016. urensning. Kystverket ferdigstilte i mai 2014 forprosjekter Det ble videre inngått beredskapsavtaler med for to alternative miljøtiltak mot kvikksølvforu- fiskefartøyer og andre egnede fartøyer som skal rensning ved ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i bistå ved statlige aksjoner. Kystverket har tidli- Hordaland. Alternativene er: gere fått levert to nye multifunksjonsfartøyer. Det – Heving av last og tildekking av vrak og foruren- tredje leveres første kvartal 2016. Disse fartøyene set havbunn har spesialegenskaper knyttet opp mot oljevern- – Tildekking av vraket med last og forurenset beredskapen, men brukes til daglig til å gjennom- havbunn. føre vedlikeholdsoppdrag av navigasjonsinstalla- sjoner langs kysten. Fartøyene representerer en I begge alternativene er det første, nødvendige kraftig forbedret kapasitet ved oljevernaksjoner. steget å etablere en støttefylling for å stabilisere En utredning med vurderinger av hvordan tek- skråningen under vrakets baugseksjon. Fyllingen nologi, produktutvikling, industribygging og kom- er detaljprosjektert og lagt ut på anbud i 2015, og petanse innen norsk oljevernberedskap kan styr- det tas sikte på å inngå kontrakt høsten 2015. Opp- kes, ble levert i 2015. Rapporten vil være et viktig rinnelig var også selve etableringen av støttefyllin- bidrag til den planlagte meldingen til Stortinget gen planlagt gjennomført i 2015, men av hensyn til om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot forsvarlig planlegging og forberedelser av arbei- akutt forurensning, og et viktig bidrag til å styrke dene og av værforholdene om vinteren er etable- den overordnede kompetansen på området. ringen nå planlagt til mai-juni 2016. Etter andre verdenskrig ble fartøyer med I 2014 ble den statlige slepebåtberedskapen i stridsmidler senket i sjøen. Med bistand fra For- regi av Kystverket ivaretatt av til sammen fire far- svarets Forskningsinstitutt kartlegger Kystverket tøyer, to i Nord-Norge, ett på Vestlandet og ett på dumpefelt for kjemiske stridsmidler i Skagerrak. Sørlandet. Denne beredskapen må ses i sammen- Kartleggingen vil være ferdig høsten 2016 og gi heng med andre private og offentlige fartøyer mer eksakt informasjon om antall vrak og posisjo- med slepekapasitet. 2015–2016 Prop. 1 S 181 Samferdselsdepartementet

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1360 Kystverket

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 20151 2016 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 1 692 268 1 685 200 1 722 800 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 61 664 131 920 62 000 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres 656 981 582 511 553 200 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 58 000 49 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01 207 471 178 126 197 300 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres 72 059 63 963 20 500 71 Tilskudd til havnesamarbeid 10 000 10 300 Sum kap. 1360 2 690 443 2 709 720 2 615 400

1 Ved behandlingen av Prop. 119 S/Innst. 360 S (2014 – 2015) ble kap. 1360, postene 01 og 30 redusert med hhv. 10 mill. kr og 25 mill. kr.

Til Kystverket foreslås det bevilget 2,6 mrd. kr i Det foreslås bevilget 49,3 mill. kr på post 34 Kom- 2016 som er noe lavere enn saldert budsjett for pensasjon for økt arbeidsgiveravgift. På post 71 2015. Tilskudd til havnesamarbeid, foreslås bevilget Det foreslås 1,7 mrd. kr til post 01 Driftsutgif- 10,3 mill. kr, mens det på post 60 Tilskudd til fiskeri- ter, som er om lag samme nivå som i 2015. På post havneanlegg, foreslås bevilget 20,5 mill. kr for å 21 Spesielle driftsutgifter, foreslås 62 mill. kr som innfri tilsagn som er gitt i 2015. er 69,2 mill. kr lavere enn i saldert budsjett og Forslaget til bevilgning til virksomhetsområ- skyldes et lavere behov for midler til U-864 i 2016. dene i Kystverket som inngår i Meld. St. 26 (2012– På post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, og 2013) Nasjonal transportplan 2014–23 innebærer post 45 Større utstyrsanskaffelser, foreslås bevil- at 64,7 pst. av planrammen vil være oppfylt etter get henholdsvis 553,2 mill. kr og 197,3 mill. kr. tre år av planperioden 2014–2017. 182 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.34 Oppfølging av Nasjonal transportplan i 2014–2017

Saldert Saldert Budsjett- NTP- Virksomhetsområder på kap. 1360 NTP budsjett budsjett forslag oppfølging som inngår i planrammen for NTP 2014–20171 2014 2015 2016 2014–2017 Navigasjonsinfrastruktur2 464,3 473,7 470,4 508,7 78,2 VTS (sjøtrafikksentraler, som inngår i NTP)3 55,2 51,4 50,5 50,3 68,9 Transportplanlegging, kystforvaltning og administrasjon 189,9 170,3 175,8 185,5 70,0 Virkemidler for godsoverføring 235,7 26,3 27,5 123,9 18,8 Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg 284,5 301,0 426,1 156,4 77,6 Farleder 302,2 173,0 149,5 356,4 56,2 Fartøy 63,1 81,8 81,8 81,8 97,2 Sum 1594,9 1277,5 1381,6 1463,1 64,7

1 Gjennomsnittlig planramme for første periode i Nasjonal transportplan, 2014–2017, forutsatt jevn oppfølging i perioden 2 Inkludert BarentsWatch 3 Viser bare statlige utgifter til drift av sjøtrafikksentralen i Vardø og statlige investeringer ved sentralene

I 2015 ble det opprettet en tilskuddsordning Mål og prioriteringer 2016 for å stimulere til bedre samarbeid mellom hav- Utbedring av flere farleder og reduksjon av losbe- nene. Ordningen videreføres i 2016. redskapsavgiften er viktige tiltak for å stimulere til Videre oppfølging av havnestrategien vil være mer godstransport på sjø. I forslaget øker bevilg- en prioritert oppgave i 2016. ningen til farleder med 56,4 pst. Losavgiftene For losordningen vil hovedprioriteringer for reduseres med 86 mill. kr. 2016 være å implementere resultatene fra konkur- Prosjektet Bred samfunnsanalyse av godstrans- ranseutsettingen av tilbringertjenesten, for- port har gitt ny kunnskap bl.a. om nasjonale og skriftsarbeidet under ny loslov og å utøve tilsyns- grenseoverskridende varestrømmer, terminal- myndighet for farledsbevisordningen og etterle- struktur, mulige tiltak og virkemidler rettet mot velsen av losplikt. de ulike transportmidlene. Det følges opp med en I 2016 prioriteres vedlikehold og fornying av tverretatlig godsstrategi som en del av neste navigasjonsinnretninger og modernisering av Nasjonale transportplan. Videre er Samferdsels- navigasjonsinfrastrukturen på basis av bl.a. tra- departementet i dialog med de kommunale havne- fikk- og risikovurderinger. For å sikre en framtidig eierne for å se nærmere på kvaliteten i datagrunn- robust tjeneste vil også funnene fra SOROS (Stra- laget for gods som lastes og losses i havnene. tegisk overordnet risiko og sårbarhetsanalyse) bli Dette er også tiltak som gir økt kunnskap om lagt til grunn ved prioritering av tiltak. hvordan godstransporten på sjø kan øke. Norge har koordinert IMOs strategiarbeid for For å styrke den forebyggende sjøsikkerheten E-navigasjon. Arbeidet har gått inn i en fase der og beredskapen mot akutt forurensning startes IMO vil legge til rette regelverk og standarder. byggingen av et fjerde multifunksjonsfartøy i Ved implementeringen av E-navigasjon i Norge vil 2016. Kystverket samarbeide med brukere og leveran- Navigasjonsinfrastrukturen må ha høy kvalitet dører av E-navigasjonstjenester. I 2016 vil en og levere stabil informasjon til brukerne. Arbeidet norsk E-navigasjonsdemonstrator bli satt i drift. med å redusere vedlikeholdsetterslepet fortsetter Arbeidet med å forenkle og tilpasse meldeplikt- i 2016. regimet for skipsanløp til og avgang fra norske Det foreslås å starte opp tre nye farledspro- havner vil bli prioritert. Det tas bl.a. sikte på å for- sjekter og to nye prosjekter i fiskerihavner. Videre enkle brukergrensesnittet for SafeSeaNet Nor- vil det bli arbeidet med å planlegge ny havneinfra- way. struktur i Longyearbyen. 2015–2016 Prop. 1 S 183 Samferdselsdepartementet

De fem sjøtrafikksentralene har behov for opp- Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse gradering. I 2016 prioriteres fornying av teknisk legges til grunn for arbeidet med å styrke den utstyr. statlige beredskapen mot akutt forurensning. De fleste av de AIS basestasjonene som Kyst- Bevilgningen til beredskap mot akutt forurens- verket opererer langs kysten er i ferd med å nå sin ning vil benyttes til gjennomføring av tiltak som er tekniske levealder. Det tas sikte på ferdigstille prioritert i analysen. arbeidet med å fornye basestasjonene i 2016. For- beredelsene til å etablere landbaserte basestasjoner langs de mest trafikkerte delene av kysten av Post 01 Driftsutgifter Svalbard fortsetter. For å opprettholde målet om å Det foreslås bevilget 1 723 mill. kr. ha to AIS-satellitter operative til enhver tid, vil det Kystverkets oppgaver omfatter overordnet settes i drift ytterligere én AIS-satellitt i 2016. ledelse og strategisk planlegging, bl.a. transport- Kystverket har i 2015 satt i drift en mottaksstasjon planlegging i forbindelse med Nasjonal transport- i Vardø for å motta informasjonen fra satellittene. plan, handlingsprogram og budsjett, sektoroppga- Innenfor havnesikring og terrorberedskap i ver, ledelses- og styringsoppgaver, kommunika- havner videreføres i 2016 arbeidet med å påse at sjon og deltakelse i internasjonale organisasjoner. norske havneanlegg er sikret i tråd med bestem- En sentral oppgave i sjøsikkerhetsarbeidet er å melsene i regelverket, samt føre tilsyn med hav- forebygge ulykker og begrense skadeeffektene ner og havneanlegg som er godkjent i henhold til ved akutt forurensning. gjeldende havnesikringsregelverk. Kystverket vil En stor del av Kystverkets oppgaver er knyttet opprettholde sin døgnkontinuerlige vaktordning til investeringer og tjenesteproduksjon, som los- for maritime sikringshendelser. tjenesten, sjøtrafikksentraler og utbygging og En viktig forutsetning for reduksjon av klima- utbedring av farleder. Kystverkets forvaltnings- gasser i transportsektoren er tilgang på fornybare oppgaver er nedfelt i bl.a. havne- og farvannslo- energibærere og mer klimavennlig drivstoff. ven, losloven, forurensningsloven og svalbardmil- Bedre tilgang til landstrøm og tankingsfasiliteter jøloven. Dessuten ivaretas etatens ansvarsområ- for LNG kan være viktige bidrag i dette arbeidet. der i ulike planprosesser etter annet lovverk. Kystverket vil øke sin kompetanse på dette områ- Kystverket har også ansvaret for arbeidet med det. kystkultur. Det settes i tillegg av midler til Short Gjennom planmedvirkning og planlegging av Sea Promotion Centre, som skal bidra til å egne farledstiltak vil Kystverket bidra til en hel- fremme sjøtransporten. hetlig regional og nasjonal infrastruktur. Effektive farleder, optimal lokalisering og drift av havner vil kunne gi klimagassreduksjoner. Kystverket bidrar Navigasjonsinfrastruktur til økt kunnskap om utslipp fra sjøtransport bl.a. Det foreslås 367,5 mill. kr til drift og vedlikehold gjennom Havbase hvor utslipp kan beregnes ved å av navigasjonsinfrastruktur, som kan bidra til å koble AIS-data med skipsspesifikk informasjon redusere vedlikeholdsetterslepet. Drift og vedlike- om utslippsprofil. hold av installasjoner som har direkte betydning En bærekraftig kystforvaltning må ivareta for navigasjonssikkerheten prioriteres. Av forsla- hensynet til naturmangfold og vannkvalitet. Sår- get til bevilgning vil 17,5 mill. kr gå til å videreutvi- bare områder må beskyttes mot påvirkning fra sjø- kle BarentsWatch som et helhetlig overvåknings- transport. Det vil derfor bli tatt hensyn til risiko og informasjonssystem for hav- og kystområ- for tap av naturmangfold ved disponering av areal dene.Til drift av elektroniske meldings- og naviga- i farvannet og ved innføring av sjøsikkerhetstiltak. sjonstjenester foreslås 20,6 mill. kr. Ved planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur skal miljøhensyn ivaretas, og Kystverket vil fortsette samarbeidet Sjøtrafikksentraler med kommuner og statlige myndigheter ved opp- Det foreslås 102,4 mill. kr til drift av sjøtrafikksen- rydding av forurensede sedimenter i forbindelse tralene som skal overvåke, gi informasjon til og med egne havne- og farledstiltak. organisere skipstrafikken i områder med høy tra- Kystverket bidrar til å vurdere miljøpåvirknin- fikk og stor risiko. Driften av de fire sjøtrafikksen- gen fra fysiske inngrep i sjø innenfor vannforvalt- tralene i Sør-Norge er avgiftsfinansiert, jf. omtalen ningen, og følger opp påvirkningen fra egne tiltak under kap. 5577, post 74. Utgiftene til driften av på vannkvaliteten. sjøtrafikksentralen i Vardø dekkes i sin helhet over statsbudsjettet. 184 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

midle etatens historie. For 2016 foreslås det å Transportplanlegging, kystforvaltning og styrke Kystverkmusea med sikte på å innlemme administrasjon Museene for kystkultur og gjenreisning i Finn- Det foreslås 179,2 mill. kr til transportplanlegging, mark på samme betingelser som de øvrige delta- kystforvaltning, havnesikkerhet og administra- kerne i Kystverkmusea. Det forutsettes at museet sjon. i Finnmark vil ha en lokal og/eller regional medfi- Midlene skal gå til å øke Kystverkets kompe- nansiering på minimum 40 pst. av totalfinansierin- tanse på godstransport og intermodale transport- gen. Med dette vil Kystverkmusea også dekke de løsninger, slik at etaten styrkes som transportetat. nordligste områdene av landet. Det foreslås bevil- For neste nasjonale transportplan skal Kystverket get 9,8 mill. kr til kystkultur i 2016. Av dette går utrede virkemidler som kan bidra til å realisere 9,3 mill. kr til Kystveksmusea. potensialet for å overføre gods fra vei til sjø, herunder vurdere en insentivordning for godsoverfø- ring rettet mot bedrifter som velger å benytte sjø- Post 21 Spesielle driftsutgifter transport i stedet for vegtransport. Det foreslås bevilget 62 mill. kr. Beløpet dekker utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning, Losordningen herunder bl.a. fjerne gjenstander i eller nær leia Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsys- som kan medføre fare for skipstrafikken. 50 mill. temet og farledsbevisordningen. kr vil benyttes til videre arbeider med miljøtiltak Det foreslås 741,3 mill. kr til driften av lostje- for U-864 utenfor Fedje. nesten inkludert kjøp av tilbringertjenester. Los- I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt tjenesten er i hovedsak avgiftsfinansiert. Det leg- være behov for midler til aksjoner som staten set- ges opp til at lostjenesten delvis finansieres gjen- ter i gang, eller garantier for kommuner som star- nom statlige bevilgninger ved at avgiftene reduse- ter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som res med 86 mill. kr, jf. omtalen under kap. 5577, selv ikke er i stand til å dekke utgiftene før erstat- post 74. ningsbeløpet er innbetalt. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utgifts- føre inntil 70 mill. kr pr. aksjon utover bevilgnin- Beredskap mot akutt forurensning gen, dersom det er nødvendig for å iverksette til- Det foreslås 322,7 mill. kr til drift og utvikling av tak uten opphold, jf. forslag til romertallsvedtak. beredskapen mot akutt forurensning. Dette omfatter bl.a. utgifter til flyovervåking og satel- littjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, gjen- Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold nomføring av kurs og øvelser for å sikre rask og Det foreslås bevilget 553,2 mill. kr på posten i effektiv gjennomføring av aksjoner mot akutt foru- 2016. Bevilgningen omfatter investeringer i navi- rensning. Videre vil bevilgningen bli benyttet til gasjonsinfrastruktur, fiskerihavner og farleder. slepebåtberedskap, samarbeids- og beredskapsavtaler med private aktører, forskning- og teknologiutvikling og oppfølging av internasjonale forplik- Navigasjonsinfrastruktur telser og samarbeid. Det foreslås 62,4 mill. kr til å fornye eller sette opp nye navigasjonsinnretninger. Fornying av innretninger er en del av arbeidet med å redusere vedli- Kystkultur keholdsetterslepet og er basert på en nyttekost- Mange av etatens kulturminner er helt eller delvis nadsvurdering av vedlikehold sammenliknet med fortsatt i bruk, enten av Kystverket selv eller leie- fornying. Nye innretninger etableres basert på takere. Kystverket skal arbeide for å forbedre for- bl.a. trafikk- og risikovurderinger, særlig i farleder valtning og alternativ bruk av fyrstasjonene. for hurtigbåter og ro-ro passasjerferger. Arbeidet med forvaltningsplaner for og formid- lingstiltak på fyrstasjoner skal videreføres i samarbeid med Kystverkmusea. Fiskerihavner Kystverkmusea er organisert som et nett- Kystverket foretar utdyping av innseiling til fiske- verkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, rihavner og bygging/vedlikehold av moloer i Jærmuseet, Sunnmøre Museum og Museum disse havnene. Etaten skal søke å avhende ikke- Nord. Kystverkmusea skal dokumentere og for- næringsaktive fiskerihavner. 2015–2016 Prop. 1 S 185 Samferdselsdepartementet

For 2016 foreslås 134,6 mill. kr til å gjennom- – Innseiling Oslo, Oslo, Bærum og Nesodden føre fiskerihavnprosjekter. Av dette foreslås 20,5 kommuner, Oslo og Akershus – videreføring, mill. kr til større vedlikehold. ferdigstilles i 2016 Av forslaget til bevilgning for 2016 vil 76,1 mill. – Innseiling Bodø, Bodø kommune, Nordland – kr gå til å gjennomføre tiltak i følgende fiskerihav- videreføring, ferdigstilles i 2017. ner: – Hovden fiskerihavn, Bø kommune, Nordland – Farledsprosjektet Borg havn Røsvikrenna (Borg videreføring, ferdigstilles i 2016 I) ble omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjo- – Napp fiskerihavn, Flakstad kommune, Nord- nal transportplan 2010–2019. Tiltaket har blitt land – videreføring, ferdigstilles i 2016 endret underveis og påvist mengde forurenset – Salthella fiskerihavn, Austevoll kommune, Hor- masse har økt betydelig. Prosjekt- og utred- daland – videreføring, ferdigstilles i 2016 ningsunderlag må derfor gjennomgås på nytt før – Myre fiskerhavn, Øksnes kommune, Nordland det tas stilling til videre håndtering av Borg havn – videreføring, ferdigstilles i 2016 Røsvikrenna. Samferdselsdepartementet vil – Berlevåg fiskerihavn, Berlevåg kommune, komme tilbake til saken på egnet måte. Finnmark – videreføring, ferdigstilles i 2016 – Mehamn fiskerihavn, Gamvik kommune, Finn- mark – oppstart i 2016 Post 34 Kompensasjon for økt – Båtsfjord fiskerihavn, Båtsfjord kommune, arbeidsgiveravgift Finnmark – oppstart i 2016. Det foreslås bevilget 49,3 mill. kr til tiltak innenfor kystforvaltningen i de tre nordligste fylkene for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift fra 1. juli Havner 2014. Tiltakene skal bidra til å redusere transport- Det foreslås 15 mill. kr til planlegging av ny havne- kostnader for næringsvirksomhet som bruker infrastruktur i Longyearbyen. skip. Oppgradering av havneinfrastrukturen på Hele bevilgningen på posten vil nyttes til å Svalbard er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) bedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet Nasjonal transportplan 2014–2023. Det er satt av innerst i Leirpollen i Tana kommune. Tiltaket inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til omfatter breddeutvidelse og utdyping ned til -9 å oppgradere og bygge ny havneinfrastruktur i meter. Kostnadsrammen er totalt på 150 mill. kr. Longyearbyen, med utgangspunkt i en kostnad på Prosjektet Polarbase Hammerfest vil bli fer- 400 mill. kr. Det er videre lagt til grunn at prosjek- digstilt i 2015. tene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet. Kystverket vil gis i oppdrag å vurdere konsepter foreslått av Long- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og yearbyen lokalstyre, samt utrede og vurdere vedlikehold andre aktuelle konsepter for oppgradering av Det foreslås bevilget 197,3 mill. kr i 2016. havneinfrastrukturen. Bevilgningen omfatter anskaffelser av produk- sjons- og anleggsmidler til navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikksentraler, transportplanlegging, kyst- Farleder forvaltning, administrasjon, Kystverkets rederi, Det foreslås 341,4 mill. kr for å gjennomføre far- lostjenesten og beredskap mot akutt forurensning ledsutbedringer. Tiltakene skal bidra til at farleder som overstiger 200 000 kr. får seilingsdybde, bredde og manøvreringsrom Tilbringertjenesten, som er transport av los til som ivaretar behovet for sikkerhet og framkom- og fra lospliktig skip ved bruk av losbåter blir kon- melighet. Med forslaget til bevilgning kan det kurranseutsatt. Det forventes en kostnadsreduk- gjennomføres følgende farledsutbedringer i 2016: sjon sammenliknet med tidligere år, men det er – Innseiling Tromsø, Tromsø kommune, Troms usikkert hvor stor denne blir. – oppstart i 2016 Til tyngre anleggsmidler for vedlikehold og – Innseiling Grenland, Porsgrunn/Bamble kom- utbedring av navigasjonsinfrastruktur, samt til for- mune, Telemark – oppstart i 2016 nying av AIS og DGPS foreslås 33 mill. kr. – Grøtøyleden, Steigen kommune, Nordland – Den tekniske fornyingen av sjøtrafikksentra- oppstart i 2016 lene bidrar til økt sjøsikkerhet gjennom å bedre – Nordlig innseiling Ålesund, Ålesund kom- driftssikkerheten og overvåkingsevnen til sentra- mune, Møre og Romsdal – oppstart 2016 lene. Videre vil det bli lettere for sjøtrafikksentra- 186 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet lene å identifisere fartøy eller situasjoner som for fiskerihavnene. Som første ledd i dette arbei- innebærer potensielt høy risiko for uhell og ulyk- det foreslås å avvikle tilskuddsordningen rettet ker. Fornyingen vil også bidra til å redusere det mot kommunale fiskerihavntiltak fra og med 2016. framtidige vedlikeholdsbehovet og således gjøre For å dekke tilsagn som er gitt i 2015, foreslås driften av sjøtrafikksentralene mer kostnadseffek- en bevilgning på post 60 på 20,5 mill. kr. tiv. Til fornying av det tekniske utstyret i sjøtra- fikksentralene foreslås 28,8 mill. kr. Om lag 2 mill. Post 71 Tilskudd til havnesamarbeid kr av dette dekkes inn gjennom avgifter, jf. kap. Tilskuddsordningen ble opprettet i 2015. Flere 5577, post 74. kommuner er eiere av havner med gods- og per- Det foreslås 81,8 mill. kr til å bygge et fjerde sontrafikk. Ordningen skal stimulere havnene til multifunksjonsfartøy til Kystverket i 2016. Byggin- bedre utnyttelse av infrastruktur som igjen kan gi gen går over to år, jf. forslag til romertallsvedtak. lavere enhetskostnader for godstransport til sjøs. Innen beredskapsområdet foreslås 14,2 mill. Det gis tilskudd bl.a. til tiltak som legger til rette kr til å følge opp den ordinære utskiftingsplanen for fellesfunksjoner og havnesammenslåing. Støt- for oljevernmateriell, anskaffelse av høyhastig- ten må gis innenfor rammen av EUs statsstøtte- og hetslenser og oppfølging av miljø- og bered- konkurranseregelverk. Midlene vil lyses ut på van- skapsanalysen lig måte og prosjektene vil velges ut basert på fastsatte kriterier. Tilskuddsordningen administreres av Kystverket. Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg Det foreslås bevilget 10,3 mill. kr til ordningen Som omtalt i Nasjonal havnestrategi vurderes det i 2016. å endre virkemiddelbruk og forvaltningsansvar

Kap. 4360 Kystverket

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 02 Andre inntekter 19 354 11 102 11 400 Sum kap. 4360 19 354 11 102 11 400

skap mot akutt forurensning. Det budsjetteres Post 02 Andre inntekter med 11,4 mill. kr på posten i 2016. Posten omfatter refusjoner og inntekter fra Det knyttet en merinntektsfullmakt til posten, eksterne og inntekter knyttet til statens bered- jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 74 Sektoravgifter Kystverket 840 530 829 068 749 000 Sum kap. 5577 840 530 829 068 749 000 2015–2016 Prop. 1 S 187 Samferdselsdepartementet

Ved behandlingen av Prop. 119 S (2014–2015) og – Losberedskapsavgift som betales både ved fak- Innst. 360 S (2014–2015) ble kap. 5577, post 74 tisk bruk av los og av fartøy som seiler med far- økt med 2,2 mill. kr. ledsbevis – Farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, fornying eller endring av farledsbeviset. Post 74 Sektoravgifter Kystverket Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgif- Losavgiftene foreslås redusert med 86 mill. kr tene og sikkerhetsavgiften og den budsjetteres sammenliknet med utgiftsrammen for lostjenes- med 749 mill. kr i 2016. ten. Losavgiftene skal dekke en andel av kostna- Sikkerhetsavgiften skal dekke driftskostnadene for lostjenesten. Avgiftene består av: dene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, – Losingsavgift som betales ved faktisk bruk av Kvitsøy og Fedje. los Det er knyttet merinntektsfullmakt til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 20151 2016 01 Driftsutgifter 47 175 45 197 61 800 Sum kap. 1361 47 175 45 197 61 800

1 Ved behandlingen av Prop. 119 S/Innst. 360 S (2014 – 2015) ble kap. 1361, post 01 økt med 3 mill. kr.

Til driften av Samfunnet Jan Mayen og utgifter i tjenestene. Avtalene omfatter bl.a. inndekning av forbindelsen med avviklingen av navigasjonssys- felleskostnader. temet Loran C foreslås bevilget 61,8 mill. kr i 2016. Når det norske Loran-C systemet legges ned Post 01 Driftsutgifter fra 1. januar 2016 avvikles de fire norske stasjo- Bevilgningen på posten dekker kostnadene til nene Jan Mayen, Bø, Berlevåg og Værlandet. drift av fellesfunksjonene på Jan Mayen. Det fore- Norsk tilstedeværelse på Jan Mayen oppretthol- slås å bevilge 61,8 mill. kr. på posten i 2016. Pos- des imidlertid. ten er økt med 16,6 mill. kr sammenliknet med Samferdselsdepartementet koordinerer drif- saldert budsjett for 2015. Av dette er 12 mill. kr er ten av og har forvaltningsansvaret for Samfunnet knyttet til utbedring av infrastruktur på Jan Jan Mayen, men den daglige driften utføres av Mayen som omfatter oppgradering av ingeniørma- Forsvaret. Samfunnet Jan Mayen omfatter all fel- teriell og utbedring av intern vannforsyning, var- les infrastruktur på øya og personellet som driver meanlegg og det elektriske anlegget. denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Meteoro- Om lag 4 mill. kr av økningen er satt av til logisk institutt, bakkestasjonene for EGNOS og avviklingen av Loran-C systemet. Etter nedleggel- Galileo, Telenors Maritim Radio og seismiske sta- sen vil det påløpe utgifter til nedbygging av stasjo- sjoner. Samferdselsdepartementet har avtaler nene, bl.a. til å rive/avhende bygninger og master, med de institusjonene som har ansvaret for disse samt lønnskostnader. 188 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 07 Refusjoner og andre utgifter 7 115 5 385 5 500 Sum kap. 4361 7 115 5 385 5 500

andre som kjøper tjenester på Jan Mayen. Også Post 07 Refusjoner og andre inntekter inntekter fra kioskdriften på Jan Mayen føres på Posten omfatter refusjoner for deler av felleskost- denne posten. Det budsjetteres med 5,5 mill. kr på nadene knyttet til Samfunnet Jan Mayen. De som posten i 2016. betaler er Meteorologisk Institutt, Kongsberg Det er knyttet merinntektsfullmakt til posten, Satellite Services AS, Telenor Maritim Radio og jf. forslag til romertallsvedtak. 2015–2016 Prop. 1 S 189 Samferdselsdepartementet

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjoner

Utgifter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 1370 Posttjenester 270 000 418 000 403 000 -3,6 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 376 546 358 772 309 100 -13,8 Sum kategori 22.10 646 546 776 772 712 100 -8,3

Inntekter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2014 2015 2016 15/16 4370 Posttjenester 2 055 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 174 348 171 578 178 200 3,9 5618 Aksjer i Posten Norge AS 256 000 300 000 220 000 -26,7 Sum kategori 22.10 432 403 471 578 398 200 -15,6

Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig til- bygging foreslås bevilget henholdsvis 78,0 mill. kr bud av grunnleggende posttjenester og elektro- og 51,5 mill. kr. niske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og Det er foreslått å budsjettere med et utbytte til rimelige priser over hele landet. fra Posten Norge AS på 220 mill. kr i 2016. Samferdselsdepartementets virkemidler på post- og teleområdet omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Nasjonal kommunikasjonsmyndig- Hovedutfordringer og tilstandsvurdering het, eierstyring av Posten Norge AS, kjøp av post- Det legges til rette for et likeverdig tilbud av og banktjenester, tilskudd til telesikkerhet og grunnleggende og trygge posttjenester og elek- -beredskap og til bredbåndsutbygging. troniske kommunikasjonstjenester over hele lan- Samlet foreslås det å bevilge 712,1 mill. kr til det, bl.a. gjennom lover, forskrifter, avtaler og post og telekommunikasjoner. pålegg om leveringspliktige post- og ekomtjenes- Til kjøp av post- og banktjenester foreslås ter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ivaretar 403,0 mill. kr, mens det til Nasjonal kommunika- viktige tilsynsfunksjoner i markedene for post og sjonsmyndighet foreslås bevilget i alt 308,9 mill. elektronisk kommunikasjon. Tilsynsoppgavene kr. Til driften av etaten foreslås 179,6 mill. kr, omfatter bl.a. å kontrollere kvaliteten på tjenes- mens det til de to ordningene tilskudd til telesik- tene, sikkerheten i nett og tjenester og å legge til kerhet og -beredskap og tilskudd til bredbåndsut- rette for konkurranse i post- og ekommarkedene. 190 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Det legges til rette for konkurranse i sistnevnte konkurranse og for å fremme sikre, gode, rime- marked bl.a. ved å stille krav til tilbydere av elek- lige og framtidsrettede tjenester. tronisk kommunikasjon som har sterk markeds- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følger stilling. opp markedsreguleringen gjennom analyser og Posttjenestene er en viktig del av infrastruktu- vedtak i de relevante markedene og med en effek- ren for å sikre bosetting og næringsliv over hele tiv og hensiktsmessig forvaltning av frekvens- landet. Det overordnede målet på postområdet er ressursene. Hovedutfordringen er å legge forhol- å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av dene til rette for videre nettutbygging og tilbud av leveringspliktige posttjenester til rimelig pris og ekomtjenester over hele landet. Dette er kre- med høy kvalitet. Målet har i all hovedsak blitt vende, bl.a. fordi kostnadene for å bygge ut et til- fulgt opp gjennom egen regulering av sektoren, bud til områder med få brukere og lav inntjening krav i Posten Norge AS' konsesjon, bruk av ene- er svært mye høyere pr. bruker enn utbyg- rettsoverskuddet til å dekke ulønnsomme leve- gingskostnadene i områder med flere brukere. ringspliktige tjenester og statlig kjøp av slike tje- Ordningen med tilskudd til bredbåndsutbyg- nester. ging videreføres. I tillegg har departementet i Posten Norge AS har hittil hatt enerett til å for- samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyn- midle lukkede brev under 50 gram. I den nye post- dighet sendt på høring en rapport om leverings- loven som vil tre i kraft 1. januar 2016 åpnes det pliktige elektroniske kommunikasjonstjenester for konkurranse i hele postsektoren, jf. Prop. 109 for tiden framover. L (2014–2015) Lov om posttjenester (postloven) og Samfunnet blir stadig mer avhengig av elektro- Innst. 314 L (2014–2015). Videre blir det innført nisk kommunikasjon og IKT-systemer. Endringer et krav om postomdeling fem dager i uken, mot i teknologi og bruksmønstre har skapt et behov tidligere seks dager i uken. I områder som ikke for økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og har alternative leveringsmuligheter skal det fort- tjenester. I lys av denne utviklingen får bortfall av satt omdeles aviser seks dager i uken. Å sikre et ekomtjenester bl.a. som følge av ekstremvær og godt og likeverdig posttilbud over hele landet teknisk eller menneskelig svikt, store negative gjennom leveringsplikt for grunnleggende posttje- konsekvenser. nester vil også være en del av den nye postregule- Utviklingen i teknologi og tjenester i ekomsek- ringen. toren skaper utfordringer for personvern, integri- Det primære målet med statens eierskap i Pos- tet og konfidensialitet. Disse utfordringene må ten Norge AS er knyttet til selskapets samfunns- håndteres på en tilfredsstillende måte for bru- oppdrag. Samtidig skal selskapet også sikre en kerne, bl.a. i forbindelse med forvaltningen av fri- god forvaltning av statens verdier og en god tak fra tilbydernes taushetsplikt etter at datalag- industriell utvikling av selskapet. Posten skal ringsdirektivet er kjent ugyldig. Elektronisk kom- drive sin virksomhet på forretningsmessig grunn- munikasjon sendes i transitt (rutes) og lagres i lag og må derfor søke effektive løsninger. økende grad på tvers av landegrenser og de ulike Posten er et nordisk post- og logistikkonsern landenes jurisdiksjonsområder. For å gi brukerne som utvikler og leverer helhetlige løsninger innen mulighet til å foreta mer informerte valg knyttet til post, kommunikasjon og logistikk. Markedene for personvern, setter ekomloven med forskrifter konsernets tjenester er i kraftig utvikling, drevet krav til at tilbyderne skal opplyse brukerne der- av globalisering og teknologiske endringer som som intern norsk kommunikasjon sendes via skaper endret kundeatferd og økt konkurranse. utlandet. Posten har som følge av fallende brevvolum gjen- nomført betydelige omstillinger innen postvirk- somheten. Samtidig har konsernet vokst kraftig Resultatrapport 2014 innen logistikksegmentet, hovedsakelig gjennom Posten Norge AS har i løpet av de siste årene gjen- oppkjøp. nomført flere tiltak av forretningsmessig karakter Markedet for elektronisk kommunikasjon er som er i tråd med de eierpolitiske rammene for fortsatt i rask utvikling og sterkt preget av tekno- selskapets virksomhet, jf. Meld. St. 18 (2011– logiske og markedsmessige endringer. Sikre og 2012) Virksomheten til Posten Norge AS. Et svært robuste elektroniske kommunikasjonstjenester av viktig tiltak er Postens satsing på lønnsomhetsfor- høy kvalitet er nødvendige og forventes i dagens bedrende aktiviteter, som de siste årene har gitt samfunn. I deler av markedet er det fortsatt behov en betydelig effektiviseringsgevinst. I tråd med for regulering for å legge til rette for bærekraftig eiermeldingen foretok Posten i 2014 en videre omlegging av ekspedisjonsnettet og opprettet 71 2015–2016 Prop. 1 S 191 Samferdselsdepartementet nye Post i Butikk, mens 60 postkontorer ble lagt viser at Posten fortsatt har utfordringer med å ned. Fra og med 2015 får ikke Posten lenger til- oppnå tilfredsstillende kvalitet i Nord-Norge. skudd i form av statlig kjøp for å drive egne post- Dette skyldes bl.a. vanskelige værforhold som kontorer. Omstillingen har gått etter planen. Pos- påvirker rutegående flytransport. ten har etter konkrete forretningsmessige vurde- Totalomsetningen for det norske ekommarke- ringer valgt å videreføre driften av enkelte egen- det var om lag 31,7 mrd. kr i 2014, en økning på drevene postkontorer som etter planen skulle om lag 700 mill. kr fra 2013. omdannes til Post i Butikk bl.a. i tilfeller der det Tilbyderne har gått bort fra å prise tellerskritt, ikke vurderes å foreligge gode nok alternativer. SMS, MMS og data hver for seg, og brukerne kjø- Ved slutten av 2015 vil Postens salgsnett bestå av per nå pakker der data prises og andre tjenester over 3 000 servicepunkter, 38 postkontorer, rundt stort sett er gratis. Dedikerte dataabonnementer 1 400 Post i Butikk og 1 600 landpostruter, samt et gjelder i dag stort sett hytteovner og alarm- antall bedriftssentre. Kravet om å tilby grunnleg- systemer. Det ventes at antall mobilabonnementer gende banktjenester gjennom hele Postens ekspe- totalt vil gå ned ettersom tilbyderne leverer bedre disjonsnett gjelder kun landpostnettet. Posten har samleløsninger til brukerne. avtale med DNB ASA som på forretningsmessig I 2014 var om lag 81 pst. av den totale taletra- grunnlag leverer banktjenester i hele ekspedi- fikken i norske nett fra mobiltelefon. Mobilnet- sjonsnettet. tene brukes også i svært stor grad til oppkobling I konsesjonen for Posten Norge AS for perio- mot internett. Den totale datatrafikken i mobilnett den 2013–2016 er det stilt krav om at minst 85 pst. økte med 73 pst. fra 2013. av prioritert brevpost innenlands skal være I Norge er det gitt tillatelser for etablering og framme dagen etter innlevering, og 97 pst. skal drift av flere systemer for offentlig mobilkommu- være framme etter tre dager. Resultatene for 2014 nikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste tekno- viser at 85,5 pst. av slik brevpost kom fram over logiene er GSM, UMTS, CDMA og LTE. Kring- natten, mens 99,4 pst. var kommet fram etter tre kasterne i Norge er i full gang med overgangen dager. fra analog (FM) til digital radio (DAB/DAB+). Som et ledd i oppfølgingen av kravene i konse- Dekningsgraden for de ulike nettene går fram av sjonen om framsendingskvalitet offentliggjøres tabell 5.35. også regionale tall for dette. Resultatene for 2014

Tabell 5.35 Dekningsgrad etter type nett pr. september 2015

Dekning der folk bor Flatedekning Nett i pst. av husstandene i pst.av landarealet Mobil 2G (GSM) 99,8 84,3 3G (UMTS) 96,0 49,4 3G (CDMA) 1,2 91,0 75,0 4G (LTE) 92,0 39,0 Bredbånd over 4 Mbit/s/30 Mbit/s/100/s 99,9/79,0/73,0 Digital-TV/digitalt mottak av NRK 98,0/100 Digitalradio (DAB/DAB+) – Regionblokka (NRK) 99,5 – Totalt for Riksblokk 1, Riksblokk 2 og Lokalradioblokka 92,9

1 3G-nettet etablert med CDMA-teknologi er under ombygging til et 4G-nett basert på LTE-teknologi. Ombyggingen skal etter planen være ferdig medio oktober 2015. 2 Dekningstallene for 4G er omtrentlige på grunn av stor utbyggingsaktivitet og stadig økning i dekningsgraden. 3 For øvrig informasjon om bredbåndsdekning i Norge, se rapporten Bredbåndsdekning 2015, Nexia (2015), på regjeringen.no 192 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Konkurransen i markedet og etterspørselen etter Ved utgangen av 2014 var det i underkant av 2 mobiltjenester har bidratt til en utbygging som lig- mill. faste bredbåndsabonnementer for bedrifter ger langt over de konsesjonskravene som ble fast- og i privatmarkedet, en økning på om lag 70 000 satt da nettene skulle etableres. fra 2013. Privatmarkedet står for 93 pst. av abon- I dag har Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS nementene. Ved utgangen av 2014 fordelte abon- og ICE Norge AS tillatelser til å bygge ut mobil- nementene i privatmarkedet seg med om lag 35 nett, og det tilbys mobile bredbåndstjenester pst. på telefonlinjer (xDSL), 33 pst. på kabel-TV-til- basert på disse selskapenes nett. Disse oppgrade- knytninger og om lag 30 pst. på fibertilknytninger. res stadig for å tilby høyere dataoverføringshas- Utbyggingen av et bakkebasert digitalradio- tigheter og bedre dekning. nett med DAB/DAB+ teknologien har pågått over Det er lagt til rette for teknologinøytral bruk flere år. I rapport av 17. februar 2015 sammenfat- av GSM-frekvensbåndene omkring 900 og 1800 tet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet dek- MHz. Innehaverne av rettigheter i båndet har ningsberegninger og målinger. Hovedkonklusjo- mulighet til å benytte annen teknologi enn GSM nene var at Stortingets dekningskrav knyttet til for å tilby mobile bredbåndstjenester. Bruk av slukkevilkår for FM-nettet var oppfylt innen 1. annen teknologi enn GSM i disse frekvensbån- januar 2015. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet dene gir forbedret dekning for mobile bredbånds- har så langt tildelt tre landsdekkende frekvens- tjenester. Spesielt gjør båndet under 1 GHz det bil- blokker for digital radio; Regionblokka (NRK), ligere for tilbyderne å utvide sin dekning for Riksblokk 1 og Riksblokk 2. I tillegg har den til- mobilt bredbånd. delt frekvensblokker til noen lokalradioregioner Utbyggingen av høyhastighets mobilt bred- med varighet ut 2016. bånd basert på teknologien LTE skjøt for alvor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ledet fart i 2014 etter at frekvensene i 800 MHz-båndet et prosjekt for å se nærmere på konsekvenser for ble tatt i bruk. Frekvenser i 800 MHz-båndet gjør bakkenettet for TV ved eventuelt bortfall av 700 det mulig med dekning av store geografiske områ- MHz-båndet. I samarbeid med NTV, NRK, RiksTV der. Telenor og TeliaSonera har derfor kunnet og Norkring har etaten utarbeidet en rapport om tilby høyhastighets mobilt bredbånd til store deler tekniske konsekvenser for det digitale bakkenet- av landet i løpet av svært kort tid. tet for TV hvis 700 MHz-båndet (694–790 MHz) i Etter auksjonen i desember 2013 har også ICE framtida blir tildelt til mobile tjenester. Norge AS tillatelser i 800-, 900- og 1800-båndet, og I tillegg har Nexia på oppdrag fra Nasjonal ICE bygger ut med LTE-teknologi. Dekningen for kommunikasjonsmyndighet utarbeidet en rapport LTE er i 2020 ventet å være lik dagens dekning for som estimerer kostnader for fem ulike tekniske GSM. Dette er mulig å nå på grunn av dekningse- scenarioer for det digitale bakkenettet for TV. genskapene til 800 MHz-båndet, og fastsatte dek- Begge konsekvensrapportene for 700 MHz-bån- ningsforpliktelser i 800 MHz-båndet. TeliaSonera det ble publisert i januar 2015, og vil bidra til kjøpte den såkalte dekningsblokken i auksjonen beslutningsgrunnlaget for framtidig bruk av 700 og forplikter seg dermed til å tilby mobil bred- MHz-båndet og konsesjonsperiode for bakkenet- båndsdekning til 98 pst. av befolkningen senest tet. innen utgangen av 2018. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbei- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet startet i der med sikkerhet og beredskap i de norske 2014 arbeidet med å lage harmoniserte retnings- ekomnettene gjennom tilsyn, systematisk kartleg- linjer for hvordan mobiloperatørene oppgir og ging av infrastruktur, risiko- og sårbarhetsanaly- informerer om sin dekning til forbrukerne. Arbei- ser, hendelsesrapportering og øvelser. Formålet det gjøres i samarbeid med mobiloperatørene. er at myndighetene skal være oppdatert på sikker- Det er planlagt å ha retningslinjene klare i løpet av hetstilstanden i nettene, gjennomføre nødvendige 2015. tiltak og foreslå kostnadseffektive tiltak dersom I dag har nesten alle et bredbåndstilbud der de det er nødvendig. bor. Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet I 2014 og 2015 har Nasjonal kommunikasjons- pågår for fullt, men det er fortsatt store geo- myndighet arbeidet videre med tiltak som følge av grafiske forskjeller i tilbudet av bredbånd med de ulike hendelser som uvær, flom, tekniske utfall, høyeste kapasitetene. Videre er kapasitetsbehovet menneskelige feil mv. De prioriterte tiltakene i hos bredbåndsbrukere stadig økende. Samtidig 2014 rettet mot mobilnett og -tjenester var bl.a. har de fleste husholdninger og virksomheter til- innføre krav om minimum reservestrømkapasitet bud om bredbånd med langt høyere kapasitet enn i mobilnettene, følge opp forskrift om prioritet i de faktisk abonnerer på. mobilnett, styrke beredskapslager, sikre sam- 2015–2016 Prop. 1 S 193 Samferdselsdepartementet handling og informasjonsutveksling mellom sik- tjenester gjennom avtale eller pålegg. Omfanget kerhetsmyndighetene og ekomtilbydere, og følge av leveringsplikten videreføres, med unntak av at opp krav om konfidensialitetsbeskyttelse i GSM- generell lørdagsomdeling av postsendinger nettene. avskaffes. For å sikre at alle får levert aviser på De konkrete påleggene fra Nasjonal kommuni- lørdager innføres leveringsplikt for aviser på ste- kasjonsmyndighet knyttet til GSM-sikkerhet i der uten et ordinært avisbudnett. 2013 har styrket sikkerheten i disse nettene bety- Postens konsesjon vil avvikles og erstattes delig. Norske nett rangeres på topp globalt når det med en avtale om utførelse av leveringspliktige gjelder sikkerhet. I tillegg prioriteres det gene- tjenester eller et enkeltvedtak som utpeker relle arbeidet med å styrke hendelseshåndterin- ansvarlig tilbyder for leveringspliktige tjenester. gen i sektoren. Fram til vedtak er fattet eller avtale er inngått, vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styr- Posten være leveringspliktig tilbyder. Konsesjo- ket tilsynsvirksomheten. Det ble i 2014 ført både nen videreføres for krav til tjenestekvalitet. Nasjo- stedlig og dokumentbasert tilsyn med ekomtilby- nal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med dere på anlegg, sikkerhetsrutiner, varsling av etterlevelsen av kravene. ruting av trafikk via utlandet, og varslingsrutiner Det er en løpende oppgave å legge til rette for mot myndighetene. videre utvikling av tjenester og konkurranse i For å styrke den generelle sambandsinfra- markedet for elektronisk kommunikasjon. Nasjo- strukturen ga Nasjonal kommunikasjonsmyndig- nal kommunikasjonsmyndighet skal i 2016 fort- het også i 2014 tilskudd til innkjøp av reservema- satt følge opp markedsreguleringen gjennom ana- teriell til tilbydernes beredskapslagre. lyser og vedtak i de ulike markedene. Tilskuddsmidler ble også benyttet for å starte Regjeringen vil videreføre en markedsbasert opp et program for forsterket ekom. I samarbeid teknologinøytral bredbåndspolitikk og arbeide for med Direktoratet for samfunnssikkerhet og mest mulig kostnadseffektive føringsveger slik at beredskap og fylkesmennene ble det i 2014 utpekt det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Det legges ett område i hver av landets kommuner som er til rette for bærekraftig konkurranse i bredbånds- særlig viktig for lokal krisehåndtering. Nasjonal markedene. kommunikasjonsmyndighet har, i samarbeid med Departementet vil i 2016 fortsatt prioritere til- ekomtilbyderne og Direktoratet for samfunnssik- tak som har som mål å bidra til størst mulig grad kerhet og beredskap, startet opp programmet av markedsbasert utbygging av bredbånd med til- Forsterket ekom for basestasjoner som betjener de strekkelig god kapasitet. I områder uten et grunn- utvalgte områdene. Basestasjonene vil bli forster- leggende godt bredbåndstilbud vil staten fortsatt ket både med utvidet reservestrømkapasitet (tre bidra med tilskudd til utbygging av bredbånd. døgn) og alternative transmisjonsløsninger for å Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i sitt sikre vedvarende tilgjengelighet til mobile arbeid med frekvensforvaltningen, bl.a. ved tilde- ekomtjenester ved langvarig strømutfall. De mest ling av frekvensressurser til tilbydere av elektro- sårbare kommunene prioriteres. niske kommunikasjonstjenester, legge vekt på en I 2014 ble det etablert en tilskuddsordning til teknologinøytral og fleksibel forvaltning for å imø- utbygging av bredbånd. Nasjonal kommunika- tekomme markedsaktørenes behov for ressurser, sjonsmyndighet tildelte midlene etter at fylkes- og gjennom det legge til rette for å utvikle nye, kommunene hadde vurdert og rangert søknader framtidsrettede tjenester til nytte for befolkningen fra sitt eget fylke. i hele landet. Særlig viktig blir oppfølgingen av tildelte frekvenser i 800 MHz-, 900 MHz- og 1800 MHz-båndene og tilsynet med at dekningskra- Mål og prioriteringer vene for bruk av 800 MHz-båndet etterleves. Den nye postloven som trer i kraft fra 1. januar Videre skal Nasjonal kommunikasjonsmyndig- 2016 har som mål å legge til rette for at brukere het føre tilsyn med frekvensbruk, samt arbeide over hele landet skal få tilgang til gode og fram- med å avdekke kilder som skaper problemer for tidsrettede posttjenester og et likeverdig tilbud av elektronisk kommunikasjon. Forstyrrelser av leveringspliktige tjenester til overkommelig pris, elektronisk kommunikasjon vil i mange tilfeller gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser, jf. være kritisk, og det er derfor viktig å være forbe- Prop. 109 L (2014–2015) og Innst. 314 L (2014– redt gjennom kompetansebygging og innkjøp av 2015). Postens enerett på formidling av brevpost avansert utstyr. I de kommende årene vil Nasjonal under 50 gram bortfaller fra 1. januar 2016. Staten kommunikasjonsmyndighet investere i utstyr for vil fremdeles sikre tilgang til grunnleggende post- radiopeiling (retningsbestemmende utstyr), spesi- 194 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet alutrustede målebiler, avanserte sensorer for større øvelse i regi av Direktoratet for samfunns- deteksjon av tilsiktet ulovlig frekvensbruk, og eta- sikkerhet og beredskap i 2016. blering av flere fjernstyrte målestasjoner for auto- Å ivareta konfidensialitet, integritet og kom- matisk frekvenstilsyn i tett befolkete områder. munikasjonsvern i ekomnett er i større grad aktu- Funnene fra sårbarhetsanalyse av mobilnet- alisert de senere årene. For å lykkes i arbeidet tene og kost-/nyttevurdering av tiltak i sambands- med digitale sikkerhetsutfordringer er det nød- infrastrukturen har vært viktige for innrettingen vendig å ha et godt samarbeid mellom statlige av etatens tiltak de senere årene. Dette følges opp aktører som EOS-tjenestene og ekomtilbyderne. videre gjennom tiltak for å forebygge utfall og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet legger til brudd i kommunikasjonen. rette for møteplasser og prosesser mellom aktu- Det prioriteres å styrke tilsynsvirksomheten. elle tjenester og tilbydere. Videre har den styrket Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil føre til- arbeidet knyttet til regelverksveiledning for tilby- syn og følge opp klassifisering og sikring av derne på sikkerhets- og beredskapsområdet. anlegg, sikkerhet/beredskap/varslingsrutiner Arbeidet har hatt god effekt og prioriteres også i hos tilbyderne, nettkonfidensialitet og integritet, 2016. I tillegg vil Nasjonal kommunikasjonsmyn- utfallshendelser, samt personvern og datalagring. dighet vurdere nye krav til konfidensialitet- og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil fort- integritetsbeskyttelse relatert til sårbarheter i sig- sette arbeidet med å tydeliggjøre og skjerpe kra- naleringssystemer og bruk av falske basestasjo- vene til robusthet i ekomnettene. Årlige nasjonale ner. risiko- og sårbarhetsanalyser, med løpende oppda- Det videre arbeidet med Forsterket ekom vur- tering av nett- og tjenestetopologi, vil styrke evnen deres som særskilt viktig for å understøtte en til tidlig identifisering og kostanalyse av aktuelle bedre lokal og regional krisehåndteringsevne, og tiltak. vil bli prioritert. Pilotprosjektene i programmet Ekomtilbydernes evne til å samarbeide seg fullføres i 2015, og Nasjonal kommunikasjonsmyn- imellom og med myndighetene for å håndtere kri- dighet vil starte utbyggingen fra 2016. tiske situasjoner bedres gjennom øvelser. Erfarin- Det er behov for stadig mer internasjonal ger fra øvelsen Cyber 2015 vil bli benyttet til å koordinering for å sikre internettsikkerhet og -sta- styrke hendelseshåndteringen i tilfelle cyberan- bilitet, herunder sikring av domenenavnshierar- grep. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbei- kiet og tildeling av IP-adresser. Nasjonal kommu- der med tiltak for å kunne gi ekomtilbydernes nikasjonsmyndighet skal arbeide videre med representanter i fylkesberedskapsrådene bedre dette i 2016. støtte og styrke arbeidet med felles beredskapsut- Regjeringen vil legge fram en stortingsmel- fordringer for sektoren. Etaten styrker egen evne ding om Digital agenda for Norge våren 2016. En til hendelseshåndtering gjennom bl.a. kompetan- nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon vil seoppbygging for håndtering av cyberhendelser. inngå som en selvstendig del av stortingsmeldin- Cyberøvelsen i 2015 vil inngå som grunnlag for en gen.

Kap. 1370 Posttjenester

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 70 Kjøp av post- og banktjenester 270 000 418 000 403 000 Sum kap. 1370 270 000 418 000 403 000

skal det inngås avtaler om leveringspliktige tjenes- Post 70 Kjøp av post- og banktjenester ter, herunder omdeling av aviser på lørdager. Det foreslås å bevilge 403 mill. kr. Forslaget er basert på foreløpige anslag og er usikkert. Bl.a. 2015–2016 Prop. 1 S 195 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.36 Beregning av behov for statlig kjøp

Mill. kr Ordinær postomdeling på lørdager, halvårseffekt 185 Avisomdeling på lørdager, halvårseffekt 40 3 omdelingsdager for 5 pst. av husstandene 135 Beholde dagens ekspedisjonsnett i landposttjenesten - Posttjenester på Svalbard til samme pris som på fastlandet - Gratis framsending av blindeskriftsendinger 11 Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester 371 Merkostnader postkontornett - Merkostnader grunnleggende banktjenester i landpostnettet 32 Sum merkostnader ulønnsomme tjenester 403 – Enerettsoverskudd 0 Sum statlig kjøp 403

Staten vil trolig ikke rekke å inngå avtaler eller i 2016 på 40 mill. kr. Denne kostnaden er tidligere utpeke en leveringspliktig tilbyder tidlig nok til at beregnet til å ligge på 50–120 mill. kr i året, den nye ordningen kan gjelde før 1. juli 2016. avhengig av bl.a. det avtalte servicenivået. Den Departementet mener derfor at en i 2016 vil reelle kostnaden vil først foreligge etter at anbuds- kunne ta ut anslagsvis 50 pst. av full årseffekt ved konkurransen er avsluttet. å avvikle all omdeling av post på lørdager. Enerettsoverskuddet bortfaller når eneretten Det er lagt inn et anslag for kostnaden for en avvikles. avisomdelingsordning på lørdager for siste halvår

Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 85 Utbytte 256 000 300 000 220 000 Sum kap. 5618 256 000 300 000 220 000

sernoverskuddet etter skatt. I tråd med gjeldende Post 85 Utbytte utbyttepolitikk foreslås det budsjettert med et Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS utbytte fra Posten på 220 mill. kr i 2016. innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av kon- 196 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Driftsutgifter 172 064 162 508 168 900 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 12 283 10 420 10 700 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 89 046 75 844 78 000 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres 103 153 110 000 51 500 Sum kap. 1380 376 546 358 772 309 100

Ved behandlingen av Prop. 119 S/Innst. 360 S hendelser vedrørende cybersikkerhet innen (2014–2015) ble bevilgningen på kap. 1380, post ekomsektoren. 01 og 45 økt med henholdsvis 5,6 og 4,5 mill. kr. Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og Post 01 Driftsutgifter beredskap Det foreslås bevilget 168,9 mill. kr. Det foreslås å bevilge 78,0 mill. kr til å styrke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hoved- robustheten og beredskapsevnen i ekomnettene. oppgaver er å føre tilsyn med markedene for post Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår og elektronisk kommunikasjon og føre kontroll avtaler om sikkerhet og beredskap med tilbydere med at regelverket på området etterleves. Etaten av ekomnett og tjenester om tiltak utover hva som bistår Samferdselsdepartementet med å utarbeide kan pålegges tilbyderne med hjemmel i ekomlo- lov- og forskriftsutkast på post- og ekomområdet, ven uten kompensasjon fra staten. treffer enkeltvedtak om markedsregulering og I henhold til avtalene skal tildelte midler benyt- forvalter radiofrekvens-, navn- og nummerressur- tes til administrative og organisatoriske bered- ser. Videre har etaten ansvar for markedskontroll skapstiltak, lagring og vedlikehold av transporta- av radio- og terminalutstyr og utfører løpende opp- belt beredskapsutstyr, samt til investeringer i eko- gaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap minfrastruktur og beredskapsmateriell. Tiltakene på ekommarkedet. Etaten representerer også nor- skal bidra til en mer robust infrastruktur, alterna- ske interesser internasjonalt på post- og ekomom- tive framføringsveger og bedre håndtering av rådet. bortfall av elektronisk kommunikasjon. I tillegg Pr 1. oktober 2014 hadde Nasjonal kommuni- dekkes tilbydernes merkostnader til særskilte lov- kasjonsmyndighet 151 tilsatte. pålagte oppgaver. Mer ekstremvær, og ikke minst økt avhengig- het av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er Post 45 Større utstyrsanskaffelser og behov for å styrke beredskapsevnen og øke vedlikehold robustheten i ekomnettene. Midlene skal bl.a. Det foreslås bevilget 10,7 mill. kr. brukes til å sikre viktige elementer i det nasjonale Bevilgningen skal dekke nødvendig videreut- transportnettet for elektronisk kommunikasjon, vikling av IT-baserte fagsystemer innkjøp av forsterke basestasjoner for mobiltelefoni (reserve- utstyr til frekvenskontrollen og revisjon av kost- strømforsyning og transmisjon) utvalgt i samråd nadsmodell LRIC-fastnett og -mobilnett. Videre med berørte fylkesmenn og utplassere bered- skal det foretas investeringer knyttet til å etablere skapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr på Nasjonal kommunikasjonsmyndighet CSIRT beredskapslagre over hele landet. (Computer Security Incident Response), som er et En andel av midlene vil bli benyttet til pro- miljø for å koordinere håndteringen av logiske grammet Forsterket ekom. Programmet er statens viktigste bidrag til å styrke beredskapsevnen og 2015–2016 Prop. 1 S 197 Samferdselsdepartementet

øke robustheten i ekomnettene, herunder styring gende god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til av lokal krisehåndteringsevne. I 2016 vil midlene å øke kapasiteten og bedre mobildekningen i gå til å anskaffe strømaggregater, etablere nye områder der markedet ikke fungerer tilfredsstil- fibertraseer med mer i kommunene Berlevåg, lende. Gamvik, Røst, Værøy, Flakstad, Moskenes, Stryn, Tilskuddsordningen administreres av Nasjonal Aurland, Stranda, Stordal og Sykkylven. kommunikasjonsmyndighet i samarbeid med fyl- Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommuni- keskommunene. kasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til bredbåndsprosjekter. Kommunene må søke gjennom fylkeskommunene. Nasjonal kom- Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging munikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fyl- Det foreslås bevilget 51,5 mill. kr i 2016. Tilskud- keskommunene vurdere søknadene og tildele det skal bidra til utbygging av bredbånd i geo- midler til det enkelte prosjekt etter nærmere fast- grafiske områder der det ennå ikke er kommersi- satte kriterier. elt grunnlag for investeringer. Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommuni- Formålet med ordningen er å sikre alle hus- kasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering. stander et tilbud om bredbånd med grunnleg-

Kap. 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Saldert Regnskap budsjett Forslag Post Betegnelse 2014 2015 2016 01 Diverse gebyrer 154 191 161 578 178 200 15 Refusjon av arbeidsmarkedstiltak 3 16 Refusjon av foreldrepenger 2 004 17 Refusjon lærlinger 44 18 Refusjon av sykepenger 1 173 51 Fra reguleringsfondet 16 933 10 000 Sum kap. 4380 174 348 171 578 178 200

Ved behandlingen av Prop. 119 S/Innst. 360 S kasjonsmyndighets utgifter over kap. 1380, pos- (2014–2015) ble bevilgningen på kap. 4380, post tene 01 og 45, skal inntektene også dekke merver- 01 økt med 11,2 mill. kr. diavgift som fra 2015 belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. Post 01 Diverse gebyr Nasjonal kommunikasjonsmyndighet adminis- Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter er i trerer ordningen med 5-sifret nummerforvaltning. hovedsak forutsatt dekt ved gebyrinntekter. Refu- For 2016 antas avgiftene tilknyttet ordningen å sjon til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør 10 være 25 mill. kr. Beløpet føres på Finansdeparte- mill. kr, bevilges over kap. 1380 uten tilsvarende mentets kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av inntektsdekning over kap. 4380. Videre er de to frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. tilskuddsordningene på kap. 1380 forutsatt holdt Gebyr som gjelder de administrative kostnadene utenfor selvfinansieringen. Fra 2016 er størrelsen ved ordningen og som er budsjettert til 2,2 mill. på reguleringsfondet på et slikt nivå at det ikke kr, inntektsføres på samme måte som de øvrige budsjetteres med å belaste fondet. gebyrene på kap. 4380, post 01. Det er budsjettert med 178,2 mill. kr i gebyrinntekter. I tillegg til å dekke Nasjonal kommuni- 198 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

at saldoen pr. 1. januar 2015 var 14,3 mill. kr. Fon- Post 51 Fra reguleringsfondet det vil reduseres ytterligere i 2015. Størrelsen på Hensikten med reguleringsfondet er å utjevne til- fondet er dermed trappet ned i tråd med forutset- feldige utgifts- og inntektsvariasjoner, slik at kra- ningen i St.prp. nr. 24 (2008–2009) Om endringar i vet til selvfinansiering av Nasjonal kommunika- statsbudsjettet for 2008 mv. under Samferdselsde- sjonsmyndighets kostnader kan dekkes uten partementet. For 2016 budsjetteres det dermed store gebyrendringer fra år til år. Det ble overført ikke med overføring fra reguleringsfondet. 16,9 mill. kr fra fondet pr. 31. desember 2014, slik 2015–2016 Prop. 1 S 199 Samferdselsdepartementet

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt Stortinget en anmodning til regjeringen om å fram en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, legge til grunn inntil 40 år med ferjeavløsning for der delkostnadsnøkkelen for båt og ferje besto av fylkesvegferjene, jf. Innst. 375 S (2014–2015). kriteriene «fylkesfaktor båter» og «antall ferjesam- Regjeringen følger opp Stortingets anmodning, og band». I Prop. 121 S (2014–2015) Kommunepropo- legger til grunn inntil 40 år med ferjeavløsning i sisjonen 2016 blir det vist til svakheter med de inntektssystemet for fylkeskommunene. nåværende kriteriene, men det framgår at det leg- Samferdselsdepartementet administrerer fer- ges til grunn at de nåværende kriteriene likevel jeavløsningsordningen for prosjekter som avløser blir beholdt i 2016. Det opplyses imidlertid at fylkesvegferjesamband basert på søknader fra fyl- Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil keskommunene. Den enkelte fylkeskommune komme tilbake med en ny vurdering av delkost- vedtar utbygging og utarbeider finansieringsplan. nadsnøkkelen for båt og ferje i kommuneproposi- Departementet kvalitetssikrer finansieringspla- sjonen for 2017. nen og fastsetter i samarbeid med Kommunal- og I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 moderniseringsdepartementet summen av ferje- fikk fylkeskommunene overført ansvaret for en avløsningsmidler. Selv om ordningen kan gjelde stor del av riksvegnettet med tilhørende ferjefor- for inntil 40 år, er det likevel slik at det ikke skal bindelser, inkludert fire ferdigstilte statlige ferje- kompenseres for mer enn totalkostnaden for pro- avløsningsprosjekter og fire påbegynte statlige sjektet. ferjeavløsningsprosjekter. I 2010 ble det lagt inn I tråd med vanlig praksis for midler med sær- midler i tabell C i inntektssystemet til disse pro- skilt fordeling (tabell C) vil ferjeavløsningsmid- sjektene. Dette innebærer at midlene blir gitt med lene prisjusteres. en særskilt fordeling, og at de ikke omfordeles Flere tilskuddsordninger over Samferdselsde- mellom fylkeskommunene etter kostnadsnøkke- partementets budsjett er rettet mot fylkeskommu- len. Med innføringen av det nye inntektssystemet nene. For omtale av rentekompensasjonsordnin- for fylkeskommunene i 2015 ble disse midlene gen for transporttiltak i fylkene, tilskudd til skred- lagt inn i innbyggertilskuddet og fordelt etter sikring på fylkesveger og belønningsordning for kostnadsnøkkelen sammen med øvrige ferje- og bygging av sykkelveger vises det til programkate- vegmidler fra forvaltningsreformen. I forbindelse gori 21.30 Vegformål. med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det bevil- For omtale av nasjonal reiseplanlegger og get 4,9 mill. kr for å kompensere fylkeskommu- elektronisk billettering vises det til programkate- nene som tapte på at midlene til ferjeavløsnings- gori 21.40 Særskilte transporttiltak. prosjektene ble lagt inn i innbyggertilskuddet, jf. I budsjettet for 2014 ble rammetilskuddet til Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og fylkeskommunene styrket med 780 mill. kr, som omprioriteringer i statsbudsjettet 2015. kan nyttes til å fornye og ruste opp fylkesvegnet- For 2016 vil de åtte prosjektene fylkeskommu- tet. Ordningen ble videreført og trappet opp med nene overtok fra staten bli fulgt opp etter den ord- 200 mill. kr i 2015, slik at kompensasjonen i 2015 ningen som var gjeldende på det tidspunktet pro- er på om lag 1 003 mill. kr. Det foreslås å videre- sjektene ble vedtatt. Midlene tilbakeføres med en føre ordningen og trappe den opp med 200 mill. kr særskilt fordeling i tabell C for de gjenstående i 2016. Økningen inngår i veksten i fylkeskommu- årene av 15 års-perioden. For nærmere omtale nenes frie inntekter. Midlene fordeles mellom fyl- vises det til Kommuneproposisjonen for 2016. keskommunene ut fra kartlagt forfall i den I Kommuneproposisjonen for 2016 ble det lagt enkelte fylkeskommune. Det vises til Beregnings- fram forslag til ferjeavløsningsordning for fylkes- teknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2015–2016) vegferjer. Det ble lagt opp til at ferjeavløsnings- Kommunal- og moderniseringsdepartementet, midler utbetales i inntil 30 år, som for gjeldende (Grønt hefte). ferjeavløsningsordning for riksvegferjer. Ved Fylkeskommunene påføres merutgifter når behandlingen av kommuneproposisjonen vedtok forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse 200 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet vegtunneler for fylkesveg og kommunal veg i Oslo rensiert arbeidsgiveravgift endret, og det ble ved- (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) tatt kompenserende tiltak, jf. Prop. 118 S (2013– iverksettes. Nasjonale føringer som fører til mer- 2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av utgifter vil bli kompensert. Kompensasjonen for den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompense- 2015 er på 272 mill. kr, og den videreføres i 2016. rende tiltak) og Innst. 311 S (2013–2014). Kom- Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres penserende tiltak for veg, jernbane og kyst er etter en tidsplan og skal være fullført innen utgan- omtalt under programkategoriene 21.30 Veg- gen av 2019. Merutgiftene for å oppfylle kravene i formål, 21.50 Jernbaneformål og 21.60 Kystfor- forskriften vil variere fra fylke til fylke både på valtning. grunn av variasjon i antall tunneler og fordi noen Der det er inngått avtaler med det offentlige tunneler allerede oppfyller kravene. Det er derfor om kjøp av transporttjenester, vil merkostnader foretatt en fylkesfordeling av kompensasjon for for transportselskapene som følge av endringer i merutgiftene fordelt på samlet lengde tunnelløp i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift aktuelle fylker som krever sikkerhetstiltak etter kunne veltes over i økte kostnader for stat og fyl- forskriften. Det vises til Beregningsteknisk doku- keskommuner. Basert på innspill fra fylkeskom- mentasjon til Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- munene anslo regjeringen at fylkeskommunene og moderniseringsdepartementet (Grønt hefte). ville få økte kostnader på i størrelsesorden 139 Stortinget vedtok å øke CO2-avgiften på LPG mill. kr i 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggs- og naturgass med 0,15 kr per Sm3 til nivå for ben- bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet sin fra 1. juli 2015. Det vises til Prop. 119 S (2014– 2015 og Innst. 360 S (2014–2015). Det ble da tatt 2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i hensyn til at transportselskapene fylkeskommu- statsbudsjettet 2015, jf. Innst. 360 S (2014–2015). nene kjøper transporttjenester fra kan få bagatell- Gass til gods- og passasjertransport i innenriks messig støtte. Kompensasjonen vil bli videreført i sjøfart er fritatt for CO2-avgift og er dermed ikke 2016. Fylkeskommunene kompenseres gjennom berørt. Det gis kompensasjon som følge av inn- skjønnstilskuddet som inngår i de frie inntektene. gåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester, herunder gassdrevne busser. Kom- pensasjonen til berørte fylkeskommuner er 1 mill. Lokal kollektivtransport og fylkesveger kr i 2015 over rammetilskuddet og videreføres Tabell 5.37 gir en oversikt over fylkeskommune- med helårsvirkning i 2016. Fordelingen av kom- nes netto driftsutgifter for rutedrift og fylkesveger pensasjonen til fylkeskommunene for økningen i i 2014. Disse driftsutgiftene inngår i Kommunal- CO2-avgift skjer etter en særskilt fordeling, og og regionaldepartementets beregninger av fylkes- ikke etter fordelingsnøkkelen for fylkeskommu- kommunenes utgiftsbehov. I tillegg gis det en nene. Det vises til Beregningsteknisk dokumenta- oversikt over fylkeskommunenes brutto investe- sjon til Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og ringsutgifter til fylkesveger. Brutto investeringsut- moderniseringsdepartementet (Grønt hefte). gifter inkluderer som regel bruk av bompenger. I retningslinjene for regionalstøtte i EØS- Fylkeskommunene har ansvaret for drift av området er muligheten til å benytte differensiert lokal kollektivtransport utenom jernbane. De fyl- arbeidsgiveravgift i landsdeler med svært lav keskommunale utgiftene til rutedrift utgjorde om befolkningstetthet videreført. Sektorunntak i den lag 12 mrd. kr i 2014. Utgiftene til fylkesveger var differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at om lag 15,6 mrd. kr. foretak knyttet til bl.a. transportaktiviteter må Opplysningene bygger på regnskapstall fra betale ordinær arbeidsgiveravgift på 14,1 pst. Med rapporteringssystemet KOSTRA. virkning fra 1. juli 2014 ble ordningen med diffe- 2015–2016 Prop. 1 S 201 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.37 Fylkeskommunenes utgifter i 2014 innen samferdselsformål

(i 1000 kr) Fylkesveg Fylkesveg investerings- Fylkeskommune Rutedrift1 driftsutgifter2 utgifter3 Sum Østfold 299 781 267 553 150 348 717 682 Akershus 923 967 503 726 677 321 2 105 014 Oslo 1 880 515 210 336 283 590 2 374 441 Hedmark 312 558 308 033 188 040 808 631 Oppland 347 827 329 041 428 589 1 105 457 Buskerud 356 286 359 566 315 269 1 031 121 Vestfold 252 406 248 208 153 217 653 831 Telemark 272 718 252 111 211 447 736 276 Aust-Agder 188 349 161 944 87 475 437 768 Vest-Agder 299 089 263 039 263 742 825 870 Rogaland 806 210 565 197 930 798 2 302 205 Hordaland 1 534 322 603 038 1 514 458 3 651 818 Sogn og Fjordane 485 042 497 119 400 311 1 382 472 Møre og Romsdal 842 627 554 090 493 065 1 889 782 Sør-Trøndelag 783 228 361 008 851 012 1 995 248 Nord-Trøndelag 331 255 344 566 335 410 1 011 231 Nordland 1 137 858 561 356 908 086 2 607 300 Troms 683 414 521 464 168 795 1 373 673 Finnmark 297 767 204 021 131 124 632 912 Sum 12 035 219 7 115 416 8 492 097 27 642 732

1 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonene 730 Bilruter, 731 Fylkesvegferjer, 732 Båtruter, 733 Transport for funksjonshemmede og 734 Sporveger og forstadsbaner. 2 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonen 722 Fylkesveger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. 3 Omfatter brutto investeringsutgifter for funksjonen 722 Fylkesveger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

Ifølge KOSTRA var det i 2014 om lag 107 000 bru- dene for 2015 i Tabell 5.38 omfatter imidlertid kere av den fylkeskommunalt administrerte trans- 2 173 km gang- sykkelveger. Ved beregning av portordningen for funksjonshemmede. andel av det offentlige vegnettet og andel med fast Fylkesvegnettet økte fra om lag 27 000 km til dekke for 2015 i tabellen inngår også gang- og om lag 44 000 km i 2010 (ekskl. gang- sykkelve- sykkelveger. ger) som følge av forvaltningsreformen. Vegleng- 202 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 5.38 Sentrale data på fylkesvegnettet

Fylkesveger Andel av det off. Andel fast dekke Andel tillatt 10 t km vegnett i pst. i pst. aksellast i pst. Fylkeskommune 31.12.09 1.1.15 31.12.09 1.1.15 31.12.09 1.1.15 31.12.09 1.1.15 Østfold 1 003 1 822 27 43 78 89 57 80 Akershus 1 127 2 055 24 36 91 96 65 77 Oslo1 00 Hedmark 2 534 3 929 38 55 64 78 51 71 Oppland 2 074 3 133 37 50 83 89 59 72 Buskerud 1 182 1 936 29 41 98 99 79 89 Vestfold 699 1 356 26 43 100 100 74 82 Telemark 1 099 1 948 27 40 89 94 44 68 Aust-Agder 990 1 590 33 49 85 91 80 88 Vest-Agder 1 311 2 178 33 50 66 80 62 75 Rogaland 1 823 2 675 30 36 97 100 76 84 Hordaland 1 750 3 123 26 41 100 100 68 80 Sogn og Fjordane 1 443 2 637 27 48 100 100 74 86 Møre og Romsdal 1 762 3 241 28 45 93 100 41 79 Sør-Trøndelag 1 784 3 139 34 53 68 84 57 73 Nord-Trøndelag 1 769 3 132 33 55 47 80 59 83 Nordland 2 569 4 207 29 45 79 92 71 81 Troms 1 728 3 002 32 53 78 90 41 59 Finnmark 626 1 490 15 34 100 99 93 97 Sum 27 273 46 593 29 45 82 91 62 79

1 Oslo har ikke fylkesveger. Ved tilskuddsberegningen i inntektssystemet legges det for 2016 til grunn et normert fylkesvegnett på 313 km.

De fleste fylkeskommunene hadde alt før forvalt- andelen fast dekke likevel økt betydelig etter for- ningsreformen fast dekke på hele eller store deler valtningsreformen. Også andelen av fylkesvegnet- av vegnettet. For enkelte fylkeskommuner har tet med tillatt 10 tonn aksellast har økt betydelig. Del III Omtale av viktige oppfølgingsområde 204 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet 2015–2016 Prop. 1 S 205 Samferdselsdepartementet

6 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014–2023

6.1 Oppfølging av økonomisk ramme medan løyvingsnivået som hovudregel blir trappa for perioden 2014–2017 gradvis opp. Oppfølginga av Nasjonal transportplan 2014–2023 i perioden 2014–2017 må også Med budsjettforslaget ligg dei økonomiske ram- vurderast på bakgrunn av at rammene for Statens mene for dei tre første åra av perioden 2014–2017 vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket samla i Nasjonal transportplan 2014–2023 3,3 mrd. kr ligg om lag 13 mrd. kr høgare pr. år enn i førre over ei jamn fordeling av ramma. Dette tilsvarar ei transportplan for perioden 2010–2013. oppfyllingsgrad på 76,7 pst. etter tre år. Løyvingar Regjeringa har prioritert å snu trenden med til det nye vegutbyggingsselskapet og den nye aukande vedlikehaldsetterslep. Med budsjettfor- ordninga for rentekompensasjon for bompengelån slaget vil vedlikehaldsetterslepet for Statens veger medrekna. vesen og Jernbaneverket gå ned med høvesvis 2,1 Dei økonomiske rammene for Jernbaneverket, mrd. kr og 550 mill. kr. Flaum, skred og naturska- fylkesvegar og belønningsordninga ligg an til å bli dar har ført til at det har vore nødvendig å bruke overoppfylt i planperioden, medan dei til drift og meir ressursar på vedlikehald i alle transportsek- vedlikehald ligg an til å bli overoppfylt både for torane. I vegsektoren har det vore nødvendig å Statens vegvesen og Jernbaneverket. 1,1 mrd. kr bruke meir ressursar på m.a. tunneltryggleik, gjeld eingongstiltak innan vedlikehald og fornying dekkelegging, grøfting og drenering. Fylka har av transportinfrastrukturen, som er ein del av blitt kompenserte for å kunne implementere tun- regjeringas tiltakspakke for auka sysselsetting. neltryggleiksforskrifta. Jernbaneinfrastrukturen Det er i første rekke riksveginvesteringar som er gamal og krev mykje vedlikehald. Arbeidet er ligg under den økonomiske planramma i Nasjonal særleg forsert i dei trafikksterke områda rundt transportplan etter tre år. I forslaget for 2016 ligg Oslo og elles på Austlandet. likevel riksveginvesteringar og vegselskapet Løyvingane til investeringar vil ofte følgje ein samla sett 1,4 mrd. kr over den årlege gjennom- annan syklus enn tilnærminga i ei flat årleg plan- snittlege planramma. Oppfølginga av Nasjonal ramme i Nasjonal transportplan. Mest vanleg er transportplan 2014–2023 for Kystverket ligg også dette for jernbaneinvesteringane, med relativt få, under planramma etter tre år. men til dels svært store prosjekt. Jernbaneinveste- Det er eit betydeleg tidsgap mellom utarbei- ringane hadde store toppar i 2014 og 2015, medan dinga av grunnlaget og framlegget av Nasjonal behovet i pågåande prosjekt går betydeleg ned i transportplan og oppfølginga i dei årlege statsbud- 2016. Det er derfor naturleg at riksveginvesterin- sjetta. Det vil derfor alltid vere avvik mellom plan- gar blir det største satsingsområdet i 2016, både ramma og oppfølginga i dei årlege budsjetta og gjennom kraftig auka løyvingar til Statens veg- den relative fordelinga mellom postane og andre vesen og løyvingar til det nye vegutbyggingssel- undernivå. Den økonomiske planramma blir pre- skapet. sentert som eit flatt gjennomsnitt over fire år, 206 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan i 2014–2017 (mill. 2016-kr)

Gj.snitt pr. Differanse Oppfølging år NTP Løyving Løyving Forslag NTP etter NTP etter Kap. Nemning 2014–2017 2014 2015 2016 tre år i kr tre år i pst. 1320 Statens vegvesen 28 493,6 25 541,1 27 060,1 29 748,3 -3 131,2 72,3 Rammetilskudd fylkesveger 754,7 828,3 1 314,0 1 514,0 1 392,2 121,1 Veg (inkl. fylkesveger) 29 248,3 26 369,4 28 374,2 31 262,3 -1 739,0 73,5 1350 Jernbaneverket 16 657,0 17 027,5 18 527,7 17 806,0 3 390,0 80,1 1330 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene 1 003,9 1 072,9 1 338,3 1 105,0 504,6 87,6 1330 Særskilt tilskudd til Fornebubanen - - 25,7 100,0 125,8 - 1360 Kystverket 1 594,9 1 277,5 1 381,6 1 465,4 -660,2 64,7 Sum opprinnelig ordninger i NTP 48 504,1 45 747,3 49 647,4 51 738,7 1 621,0 75,8 1321 Utbyggingsselskap for veg - - - 1 300,0 - - 1330 Rentekompensasjon for bompengelån mv. - - - 400,0 - - Sum 48 504,1 45 747,3 49 647,4 53 438,7 3 321,0 76,7

6.2 Oppfølging av hovudmåla Hovudmåla er langsiktige og omfattar veg, jernbane, luftfart og sjøtransport. Dei er konkretiserte Regjeringa følgjer opp måla i Nasjonal transport- gjennom etappemål. Regjeringa vil vise resultata plan 2014–2023, der den politiske plattforma er av dei økonomiske prioriteringane på desse måla i styrande for vektlegginga og prioriteringane inn- perioden 2014–2017. anfor dei økonomiske rammene. Hovudpriorite- For å få betre fram kva regjeringa vil oppnå ringane i Samferdselsdepartementets budsjettfor- med politikken og gi eit betre grunnlag for å slag for 2016 vil framleis bli målt opp mot hovud- avvege mellom politiske mål, gir departementet i måla for transportpolitikken i Nasjonal transport- budsjettforslaget ei oversikt over effektane av dei plan 2014–2023. Hovudmåla er: føreslåtte tiltaka på nokre indikatorar som reflek- – betre framkome og reduserte avstandskostna- terer etappemåla. Forslaget for 2016 indikerer kor der for å styrkje konkurransekrafta i nærings- langt ein har kome i å nå måla etter tre år av plan- livet og for å bidra til å oppretthalde hovud- perioden. Samstundes vil ein sjå effektar av inves- trekka i busettingsmønsteret teringsprosjekt som starta opp i førre periode, – ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med men som opnar for trafikk i 2016. drepne eller hardt skadde i transportsektoren Transportpolitikken er mangfaldig, og regje- – avgrense klimagassutslepp, redusere miljøska- ringa har varsla fleire gjennomgripande tiltak i delege verknader av transport og bidra til å sektoren. Eit avgrensa sett av indikatorar kan der- oppfylle nasjonale mål og dei internasjonale for ikkje gi eit fullstendig bilete av utviklinga av pliktene Noreg har på helse- og miljøområdet transportsystemet, men er eit utdrag av viktige og – eit transportsystem som er universelt utforma. målbare einingar. Transportpolitikken er prega av å vere langsiktig, og det kan ta tid å oppnå resultat. Med forslaget for 2016 er det t.d. lagt opp til å 2015–2016 Prop. 1 S 207 Samferdselsdepartementet halde god framdrift på jernbane- og riksvegpro- Ekstremvêr dei siste åra har vist kor sårbar sjekta som allereie er sette i gang, samstundes infrastrukturen er for endringar i klimatilhøve. som nye vegprosjekt blir starta opp. Dette gir eit Det er derfor nødvendig å halde fram med å gjere høgt aktivitetsnivå, men det vil likevel ta tid å sjå infrastrukturen meir robust, noko som krev inves- framkomegevinstar av alle dei store investerin- teringar og vedlikehald. Eit effektivt og omfatt- gane fordi dei kjem først når prosjekta opnar for ande vedlikehald må til for å betre punktlegska- trafikk. Oppfølginga av måla som følgje av forsla- pen og regulariteten. get for 2016 går fram nedanfor. Kystverkets tenester er først og fremst retta inn mot å sikre trygg ferdsel ved bruk av sjøve- gen. Dette ligg til grunn for arbeidet med å utvikle 6.2.1 Framkome sikre farleier og å merke desse for nyttetrafikken. Eitt av dei fire hovudmåla for regjeringa sin trans- Kystverket er i rute med tiltaka knytt til utbetrin- portpolitikk er å betre framkometilhøva og redu- gar i farleia som skal gjennomførast i 2015 og sere avstandskostnadene i transportsystemet. 2016. Måla om oppetid på maritim infrastruktur vil Budsjettforslaget for 2016 vil bidra positivt til å bli nådd. oppnå etappemåla for auka framkome i transportsystemet. Med budsjettforslaget vil ein på vegsida bidra Etappemål: Reisetider i og mellom landsdelar skal til å redusere reisetida i og mellom landsdelar på reduserast fleire strekningar. På jernbane er det sett i gang I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det sett fleire tiltak, men her vil ein sjå effektane på reise- som mål for planperioden at reisetidene i og mel- tid først seinare, fordi større delar av infrastruktu- lom landsdelane skal reduserast. ren må vere på plass for å kunne ta ut reisetidsre- Fleire vegprosjekt som opnar for trafikk i 2016, duksjonar. vil redusere reisetida. Den største reduksjonen Det er venta at budsjettforslaget vil bidra til at kjem på strekninga E6 Oslo – Trondheim når pro- transportsystemet blir meir påliteleg, m.a. ved at sjektet E6 Frya – Sjoa i Oppland blir opna for tra- den positive utviklinga i punktlegskapen for toga fikk. held fram, ved reduksjon i timar dei viktigaste Tabell 6.2 viser reduksjon i reisetid fordelt på vegrutene er stengde og ved at den positive dei nasjonale transportkorridorane, slik desse er utviklinga for ventetid på maritime tenester i sjø- inndelte i Nasjonal transportplan 2014–2023. farten held fram. Innsatsen for å ta igjen etterslepet i vedlikehaldet vil bidra til at både veg- og jernbanenettet blir meir påliteleg. 208 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.2 Total reisetidsreduksjon på riksvegnettet pr. korridor i minutt

Redusert Redusert Redusert reisetid reisetid reisetid i 2016 etter tre år pr. 1.1.2024 Korridor (minutt) (minutt) (minutt) Korridor 1 Oslo – Svinesund/Kornsjø 0 0:54 1:25 Korridor 2 Oslo – Ørje/Magnor 1:36 8:18 16:20 Korridor 3 Oslo – Grenland – Kristiansand – Stavanger 0 2:30 38:20 Korridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim 5:18 5:18 44:10 Korridor 5 Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø 0 22:36 76:30 Korridor 6 Oslo – Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund 12:00 32:24 51:00 Korridor 7 Trondheim – Bodø med armer til svenske- grensen 0 0 14:05 Korridor 8 Bodø – Narvik – Tromsø –Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland 2:48 8:30 68:00

I løpet av 2014 og 2015 har ei heving av farts- Bygginga av Holm – Holmestrand – Nykirke er grensa frå 100 til 110 km/t på ei strekning på om venta fullført hausten 2016. Parsellen vil redusere lag 216 km redusert den samla reisetida med vel 7 reisetida med om lag 7–8 minutt frå ruteendringa minutt. i desember 2016. I jernbanesektoren vil det alltid vere ei vurdering av om mogleg kortare reisetid skal bli henta ut i betre punktlegskap, regularitet eller tilba- Etappemål: Avstandskostnader kestillingsevne. Tilbakestillingsevne er tida det Reduserte avstandskostnader mellom regionane tek å få ruteplanen tilbake til normalsituasjonen er viktig for konkurransekrafta i næringslivet og etter eit avvik. Denne vurderinga kan endre seg for å utvikle robuste regionar. Kostnader for tung- over tid. Reisetidene ved utløpet av desember trafikken mellom dei store byane endrar seg som 2016 blir ikkje endra vesentleg frå reisetidene følgje av tiltak på riksvegnettet, endring i bompen- etter ruteendringa i desember 2012. Jernbanever- gar og tilbod i ferjedrifta. Døme på tiltak som ket forsøker likevel for kvar rutetermin å ta ut reduserer avstandskostnadene er vegutbetringar, effektar og forbetringar som vil påverke regulari- som gir kortare køyrelengd, høgare vegstandard tet og punktlegskap positivt. som gir jamnare køyring og tillét høgare fart. På strekninga Oslo – Lillehammer er dobbelt- Andre tiltak, t.d. bompengar, vil kunne auke trans- sporet Langset – Kleverud venta å vere fullført portkostnadene. I eitt år vil det dermed skje hausten 2015. Parsellen gir 17 km nytt dobbelt- endringar i vegnettet som gir både reduserte og spor, og om lag ni minutt redusert reisetid. I det auka avstandskostnader. Det er først ved utløpet første året er det vald å hente ut endringa i betre av planperioden at ein kan måle korleis avstands- regularitet og tilbakestillingsevne i staden for kostnadene har endra seg samanlikna med berek- kortare reisetid. I perioden fram til 2023 skal par- ningane som blei gjort ved starten av planperi- sellane Venjar – Langset og Kleverud – Sørli gi oden. samanhengande dobbeltspor. På strekninga Oslo – Skien blei Barkåker – Tønsberg ferdigstilt i 2011. Saman med prosjekta Etappemål: Pålitelegheit i transportsystemet skal Holm – Holmestrand – Nykirke og Farriseidet – betrast Porsgrunn, kan reisetida for heile strekninga Oslo Eitt av måla i Nasjonal transportplan 2014–2023 – Skien bli inntil 37 minutt kortare innan 2023. for å få betre framkome er å betre pålitelegheita i 2015–2016 Prop. 1 S 209 Samferdselsdepartementet transportsystemet. Dette gjeld særleg jernbanen, For navigasjonsinnretningar er ikkje kravet som har vore prega av manglande vedlikehald og om ei oppetid 99,8 pst. fullt ut oppfylt. Snitt for dei utfordringar for driftsstabiliteten. Både på veg og tre siste åra er 99,7 pst. Tiltak som skal bøte på jernbane er det utfordringar ved at strekningar dette er m.a. overgang til meir driftssikre objekt, heilt eller delvis må stengje grunna vêrtilhøva på t.d. LED lys. Vidare blir driftsressursar til akutt fjellovergangane, eller ved flaum og ras. Forsein- korrektivt arbeid og vedlikehald prioritert i 2016. kingar på grunn av stengde vegar og jernbane kan Punktlegskapen og regulariteten for luftfarten få vesentlege følgjer for næringslivet. er alt svært høg og var i 2014 på høvesvis 90 og Det må eit langsiktig arbeid til for å utvikle 98,9 pst. Det som først og fremst påverkar punkt- infrastrukturen slik at den kan motstå store og legskapen og regulariteten for lufthamnene er intense nedbørsmengder. Innretninga av vedlike- dårleg vêr og tilhøve knytte til flyselskapa som gir haldet skal gi best mogleg verknad både på kort innstillingar og forseinkingar. I 2016 er det venta og lang sikt. For jernbane må underbygningstil- same høge punktlegskap og regularitet som tidle- tak, fornying av kontaktleidningsanlegg, byte av gare år. sporvekslar, ballastreinsing, brufornying og utskifting, maskinfornying, utskifting av skinner og sviller og planlegging av utskifting av signal- Etappemål: Betre transporttilbodet anlegg vidareførast. Ny grunnrutemodell på Austlandsområdet blei i For å betre avrenning langs vegen har Statens hovudsak fullført i 2014 og inneber ei omlegging vegvesen innført strengare krav til kor mykje som til eit meir oversiktleg togtilbod, med auka og kan være oppsamla i kummar og stikkrenner. Det jamn frekvens og betre overgangsmoglegheiter til blir kontinuerleg arbeidd for å betre dreneringa annan kollektivtransport. Rutetilbodet inneber som gjer at vegen betre vil tole store mengder fleire avgangar som er jamnare fordelte utover nedbør. timen. Talet på reisande i Austlandsområdet auka Det er innført strengare krav til vegbygging i med 21 pst. i perioden 2011–2014, og veksten har den nye vegnormalen. Vegar bygd etter denne fortsatt i første tertial 2015. normalen vil vere meir motstandsdyktige mot NSB AS hadde ved utgangen av august 2015 ekstremvêr. I 2016 opnar m.a. E6 Frya – Sjoa som mottatt 68 av i alt 81 nye togsett. I 2016 vil nye tog vil ha stor verd for flomsikringa mot Lågen. bli sett i trafikk på IC-strekningane Skien – Eids- For sjøfarten er ventetid på maritime tenester voll og Drammen – Lillehammer, og lokaltog i og oppetid på maritim infrastruktur nytta som Oslo. Dei siste togsetta er planlagt sett i trafikk i indikatorar for pålitelegheit. slutten av 2016. Lostenesta har som mål å ha høg servicegrad For å sikre eit tilbod på dei flyrutene som det ved at skip får los ved behov med minst mogleg ikkje er bedriftsøkonomisk lønsamt å drive, kjøper ventetid og at kandidatar til farleisbevis kan få staten flytransport etter anbodskonkurranse. Ny sensor til å halde prøve på kort varsel. Det har kontraktperiode for flyrutekjøpet i Sør-Noreg vore ei positiv utvikling. Talet på losoppdrag med gjeld frå 1. april 2016. I desse kontraktane er dei ventetid over ein time har gått ned sidan 2010. samla setekapasitetskrava auka for dei fleste Basert på normal trafikkutvikling, er ventetida rutene, og det er gjort justeringar for betre å leg- venta å bli på same nivå i 2016 som dei siste åra, gje tilbodet til rette i tråd med lokale reisevanar. der under 1,5 pst. av oppdraga har ventetid på Det er opna for at flyselskapa kan auke talet på over 1 time. avgangar på dagar med høg etterspurnad og redu- Oppetida i maritim infrastruktur er gjennom- sere det på dagar med låg etterspurnad. gåande god. Som resultatmål legg Kystverket til På strekningar med eit stort potensial for pas- grunn internasjonale standardar til oppetid på sasjerar er det ikkje naturleg at staten subsidierer navigasjonsinnretningar som har lys. Kystverket flyruter. Situasjonen for kvar flyrute blir vurdert kategoriserer no navigasjonsinnretningane etter ved kvart anbod. Frå 1. april 2016 er det ikkje len- dei internasjonale krava. Fram til dette arbeidet er ger vurdert som nødvendig med statleg regule- ferdig, blir alle navigasjonsinnretningane rekna ring og kjøp av flytransport på rutene Florø – inn i ein av tre kategoriar, dvs. innretningar som Oslo, Florø – Bergen og Ørsta – Volda – Oslo. er vurdert å vere avgjerande viktig, har krav om For flyrutene i dei fire nordlegaste fylka tek oppetid på 99,8 pst. For lysbøyer er kravet til oppe- departementet sikte på å lyse ut ny anbodskon- tid 99 pst. kurranse våren 2016, og kontraktane vil gjelde frå 1. april 2017. 210 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

rushtida. Både i Bergens- og Stavanger-området Etappemål: Rushtidsforseinkingar i dei fire største vil regulariteten bli redusert på grunn av pågå- byområda skal reduserast ande aktivitetar, og for nokre aktivitetar må tog Det er eit mål i Nasjonal transportplan 2014–2023 innstillast på delstrekningar. at veksten i persontransporten i storbyområda skal takast gjennom meir bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Etappemål: Betre framkomsthøve for gåande og Hastigheita til kollektivtransporten er viktig syklande for å betre konkurranseevna overfor personbilar. Det er sett som mål i Nasjonal transportplan Det er derfor eit mål å redusere rushtidsforsein- 2014–2023 at sykkeldelen skal aukast til 8 pst. i kingane for kollektivtransporten i dei fire største perioden. Sykkeldelen i byane bør vere mellom byområda. Kollektivfelt, effektive terminalar/hal- 10–20 pst. for at det skal vere mogleg å nå målet. deplassar og prioritering i kryss er sentrale verke- Siste nasjonale reisevaneundersøking frå 2014/ middel, i tillegg til billetterings- og informasjons- 2015 viser at sykkeldelen er på 4,5 pst. på landsba- system. For jernbane er dei planlagde forbetrin- sis. I Oslo er den på 5,4 pst., Stavanger 8,1 pst., gane av infrastrukturen viktig. Bergen 3,1 pst., Trondheim 8,6 pst. og Kristian- Statens vegvesen måler hastigheita på stamlin- sand 10 pst. jenettet for kollektivtrafikken i dei fire store byane. I 2014 blei det etablert ei tilskotsordning for Stamlinjene omfattar riksvegar, fylkesvegar og gang- og sykkelvegar som vil verke positivt for kommunale vegar. Tiltak for å halde vegane fram- dette etappemålet. Ordninga er retta mot fylkes- kommelege er eit ansvar som er delt mellom fleire kommunale og kommunale vegar. Sjå omtale vegeigarar. under programkategori 21.30 Vegformål. Dei siste åra har hastigheita til kollektivtrans- I arbeidet for å auke talet på gåande og porten vore den same eller lågare. Dette kjem i syklande skal Statens vegvesen i 2016 halde fram hovudsak av at opphaldstida på haldeplassane med kunnskapsformidling til kommunar og fyl- aukar når fleire passasjerar skal av og på. keskommunar, m.a. gjennom Sykkelbynettver- Hastigheita på veg i rushtida varierer mellom ket. Statens vegvesen skal også føre vidare arbei- rundt 19 km/t til 27 km/t. Løyvingane er ikkje det med lokale gåstrategiar. venta å gi forbetringar i 2016. Tiltak byane gjen- Sykkelbyavtalar er ein viktig del av det nasjo- nomfører som del av belønningsordninga og nale arbeidet for meir sykling. Pr. 1. juni 2015 var bymiljøavtalar vil kunne medverke til forbetringar, det 26 sykkelbyavtalar. Dette er avtalar der kom- jf. omtale under programkategoriane 21.30 Veg- munar har inngått eit trepartssamarbeid med fyl- formål og 21.40 Særskilte transporttiltak. keskommunen og Statens vegvesen om å satse Tog i rushtid rundt dei store byane Oslo, Ber- ekstra på å leggje til rette for auka sykkeltrafikk i gen, Trondheim og Stavanger er lokaltog. Punkt- ein definert periode. Statens vegvesen bidreg legskap og regularitet blir målt mot sentrum om først og fremst med kompetanse. morgonen og frå sentrum om ettermiddagen Ved inngangen til planperioden 2014–2023 var måndag til fredag. Forseinkingane i rushtidperio- om lag 2 100 km lagt til rette for gang- og sykkel- den er stort sett mellom fire og ti minutt. trafikk langs riksvegane. Det omfattar gang- og Ut frå Nasjonal transportplan 2014–2023 er det sykkelvegar, sykkelvegar med fortau, sykkelfelt venta at punktlegskapen og regulariteten for lokal- og fortau. I 2016 er det lagt opp til å byggje 49 km toga i rushtida vil auke i planperioden. Årsaka er gang- og sykkelanlegg. Av dette er om lag 2 km i den store innsatsen i fornying av infrastrukturen byar og tettstader. Etter tre år av planperioden vil i og bygging av nye dobbeltspor og kryssingsspor alt 159 km vere tilrettelagt for gåande og syklande. som det er lagt opp til. Særleg i Oslo-området blir det gjort mykje for å betre kapasitets- og driftsstabiliteten i togtrafikken. 6.2.2 Transporttryggleik I Oslo-området er det venta at skifting av spor- Regjeringa har ein visjon om at det ikkje skal skje vekslar, inkludert nye drivmaskiner i Oslotunne- ulykker med drepne eller hardt skadde i tran- len, og sporkryss på Skøyen stasjon i 2015 vil auke sportsektoren, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjo- punktlegskapen i rushtida. Det same vil opninga nal transportplan 2014–2023. Nullvisjonen er av Høvik stasjon gjere. Innsatsen innan førebyg- utgangspunktet for trafikktryggleiksarbeidet innan gjande vedlikehald blir i 2016 på same nivå som i alle transportsektorane. 2015, noko som vil bidra til ein god punktlegskap i 2015–2016 Prop. 1 S 211 Samferdselsdepartementet

Det er i dag eit godt tverrsektorielt samarbeid Etappemål: Halvere talet på drepne og hardt skadde mellom aktørane i trafikktryggleiksarbeidet, noko i vegtrafikken innan 2024 som er illustrert m.a. ved utarbeidinga av Nasjo- I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan nal tiltaksplan for trafikktryggleik på veg for perio- 2014–2023 er det sett som mål å halvere talet på den 2014–2017. Samferdselsdepartementet ser drepne og hardt skadde i vegtrafikken innan 2024 like fullt at det er rom for ytterlegare samordning samanlikna med gjennomsnittet for perioden og samarbeid. Departementet har av den grunn, 2008–2011. Det inneber at det i 2024 maksimalt og som oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 96 frå skal vere 500 drepne og hardt skadde i vegtrafik- Stortinget i sesjonen 2014–2015, starta arbeidet ken. med ei stortingsmelding om trafikktryggleik på Talet på alvorlege ulykker vil variere frå år til veg der hovudinnretninga vil vere samordning på år. Trenden viser likevel at med unntak av 2013 overordna nivå. har det frå 2008 vore ein stor nedgang i talet på Det er rekna at investeringar på riksvegnettet i omkomne i vegtrafikken. I 2014 blei 821 drepne perioden 2014–2017 til saman vil gi 33 færre eller hardt skadde. Av desse omkom 147. Talet på drepne og hardt skadde i året frå 2018. Investerin- omkomne dei åtte første månadene i 2015 er bety- gar i 2016 er rekna til å gi fem færre drepne og deleg lågare enn i same periode i 2014. hardt skadde. I tillegg kjem bidrag frå den trafi- For å nå etappemålet for perioden er det nød- kant- og køyretøyretta verksemda til Statens veg- vendig å føre vidare arbeidet med å utvikle mål- vesen, som kampanjar, tilsyn, kontrollar og tiltak i retta tiltak mot dei ulykkestypane og den trafikant- tilknyting til føraropplæringa, og frå trafikktryg- framferda som fører til flest ulykker med drepne gingstiltak i regi av andre aktørar. og hardt skadde. Det må rettast tiltak mot infra- Det er foreslått å løyve 808 mill. kr i statlege struktur, køyretøy og trafikantar. I Nasjonal trans- midlar til programområdet trafikktryggleik i 2016. portplan 2014–2023 er det lagt opp til ei offensiv Det er i tillegg lagt til grunn om lag 90 mill. kr i satsing gjennom riksveginvesteringar. Det er òg ekstern finansiering. Midlane blir i hovudsak nytta nødvendig å gjere store investeringar på fylkesve- til tiltak for å hindre dei alvorlegaste ulykkene på gar og kommunale vegar. Vidare er det nødvendig riksvegnettet, som møteulykker, utforkøyrings- å styrkje innsatsen for å få ei meir trafikksikker ulykker og ulykker med gåande og syklande. framferd blant trafikantane, m.a. for å få fleire til å På møtefrie vegar er det betydeleg færre alvor- overhalde fartsgrensene, auke riktig bruk av bil- lege skadar etter trafikkulykker samanlikna med belte og få færre til å køyre i rus. Å skifte ut køyre- høgt trafikkerte vegar utan midtrekkverk. Byg- tøyparken vil òg vere viktig for å redusere talet på ging av midtrekkverk er derfor prioritert. Det er i drepne og hardt skadde. 2016 planlagt å opne om lag 16 km firefelts veg og

1800 1593 1600

1400

1200

1000 840 800 821 600 500 600

400

Antall drepte og hardt skadde 200

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Registrert antall drepte og hardt skadde Målkurve i NTP 2014-2023

Figur 6.1 Registrerte tal på drepne og hardt skadde for 2000–2014 og «målkurve» for 2014–2023 212 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

32 km tofelts veg med midtrekkverk og forbikøy- I tillegg til arbeidet som blir gjort i transport- ringsfelt. etatane, Statens jernbanetilsyn og Luftfartstilsynet, Forsterka midtoppmerking er eit tiltak som undersøker Statens havarikommisjon for tran- m.a. skaper større avstand mellom motgåande sport alle ulykker og alvorlege hendingar innan køyretøy. Tiltaket er eit godt alternativ til midt- jernbane, sjøtransport og luftfart. Formålet er å rekkverk på eksisterande veg, der dette av ulike avdekkje tilhøve som påverkar tryggleiken, og grunner ikkje er aktuelt. Det er i 2016 lagt opp til å rapportane frå undersøkingane bli nytta av dei etablere forsterka midtoppmerking på om lag 250 ulike aktørane i dei einskilde sektorane. km riksveg. I jernbanesektoren er målet konkretisert til ei Tiltak retta mot trafikantar og køyretøy, som årleg betring på 4,5 pst. samanlikna med gjennom- t.d. kampanjar og føraropplæring, blir ført vidare. snittet for perioden 2008–2012. I 2014 omkom ein Ved utekontrollar skal kontroll på stader og til person i ulykker på det nasjonale jernbanenettet, tider der trafikktryggleiksgevinsten er venta å og fire blei hardt skadde. Det blei registrert 28 vere størst, prioriterast. Samarbeidet med andre alvorlege hendingar (jernbaneulykker). Tala er kontrollstyresmakter, både nasjonalt og interna- førebelse og kan endre seg når politiet er ferdig sjonalt, vil i 2016 bli styrkt gjennom å leggje betre med etterforskinga av ulykkene. til rette for felles kontrollar og utveksling av infor- Det blir arbeidd med å vidareutvikle og betre masjon og kompetanse. tryggleiken i jernbanesektoren. Risikoen for ulyk- eCall er eit felleseuropeisk system for automa- ker på jernbane er i stor grad knytt til planover- tisk varsling av ei trafikkulykke frå køyretøyet til gangar, personar som oppheld seg i eller ved spo- ein alarmsentral. Innføringa av eCall-tenesta i ret, avsporingar og ras. Førebygging av denne EØS-området er venta å medverke til å redusere typen ulykker blir derfor prioritert i 2016. talet på drepne og hardt skadde i trafikken, ved at Talet på planovergangar er betydeleg redusert medisinsk hjelp kjem raskare til ulykka. EØS- dei siste tiåra. Av om lag 3 560 planovergangar er komiteen vedtok 10. juli 2015 å innlemme europa- det rundt 300 usikra planovergangar som dagleg parlamentets- og rådsvedtak om innføring av den blir nytta av ordinær trafikk. Jernbaneverket felleseuropeiske eCall-tenesta i EØS-avtalen. arbeider vidare med tiltak som t.d. bygging av Regjeringa har bedt om samtykke frå Stortinget til planskilte kryssingar, sikring og varsling, vegom- godkjenning til dette. legging og utbetring av veggeometri, haldningss- Alle vegtrafikkulykker med drepne blir under- kapande arbeid m.m. I 2015 er det planlagt utført søkt av ulykkesanalysegruppene i Statens vegtiltak, enten sikring eller sanering, på 175 plan- vesen. Formålet er å avdekkje dei medverkande overgangar. Jernbaneverket fører vidare innsatsen årsakene til dei alvorlegaste ulykkene. Statens i 2016 og prioriterer tiltak for planovergangar som havarikommisjon for transport undersøker utvalde blir nytta kvar dag. ulykker som involverer ulykker i tunnel, buss eller Utover sikring av planovergangar er dei vikti- tungtransport, og går djupare inn i dei utvalde gaste verkemidla for å oppretthalde og ytterlegare ulykkene. Formålet er å avdekkje tilhøve som betre det høge tryggleiksnivået innan jernbane å påverkar tryggleiken på veg. Samla sett bidreg sørgje for tilstrekkelege ressursar til drift, vedlike- resultata frå arbeidet desse aktørane gjer, til betre hald og investeringar i tryggare infrastruktur. Til- innsikt og meir inngåande forståing av trafikkulyk- tak for å hindre samanstøyt mellom tog, tunnelsik- kene. Dette er avgjerande for å kunne utvikle mål- ring og rassikring blir prioriterte i 2016. I stats- retta og preventive tiltak. budsjettet for 2016 utgjer løyvingane til drift og Sjå elles omtale i del II under programkategori vedlikehald av jernbanenettet 8,1 mrd. kr, og det 21.30 Vegformål og i del III under oppfølging av blir sett av 4,8 mrd. kr til vedlikehald av jern- oppmodingsvedtak. banen. Til investeringar på programområdet tryggleik og miljø blir det sett av 400 mill. kr. ERTMS er eit moderne signalsystem som kan Etappemål: Oppretthalde eller styrke det høge gi betre tryggleik med barrierar mot avsporingar tryggleiksnivået i jernbanetransport, sjøtransport ved for høg fart og mot samanstøyt mellom tog. og luftfarten Det er sett av om lag 550 mill. kr til å planlegge Tryggleiken i jernbanetransport, luftfart og sjø- ERTMS-prosjektet i 2016. transport er høg. Det er i Nasjonal transportplan Sjå elles omtale i del II under programkategori 2014–2023 eit mål å oppretthalde og ytterlegare 21.50 Jernbaneformål. betre den høge tryggleiken som har vore i desse Tryggleiken i sjøtransporten er høg. Som for sektorane dei siste åra. jernbane er person- og godstrafikk med sjøtrans- 2015–2016 Prop. 1 S 213 Samferdselsdepartementet port positivt for tryggleiken i heile transportsystemet i Noreg. 6.2.3 Miljø Risikoen for skipsulykker i sjøtransporten er Eitt av hovudmåla i Nasjonal transportplan 2014– knytt til hendingar med skip og last som m.a. kolli- 2023 er at transportpolitikken skal medverke til å sjon, grunnstøyting, kontaktskade, brann, eksplo- avgrense klimagassutsleppa, redusere miljøskade- sjon, strukturskade på skrog, maskinhavari osv. lege verknader av transport, og til å oppfylle nasjo- Større ulykker skjer sjeldan, men dei kan ha alvor- nale mål og dei internasjonale pliktene Noreg har lege konsekvensar. på helse- og miljøområdet. Dei viktigaste løyvings- Kystverket har ansvaret for å etablere og drifte forslaga for å følgje opp hovudmålet for miljø i farleier. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for 2016 er: tryggleiken til fartøya og til mannskapa om bord, – 1,1 mrd. kr til belønningsordninga for betre og ansvaret for den samla rapporteringa av skips- kollektivtransport i byområda ulykker. – 600 mill. kr til gang- og sykkeltiltak Tal frå Sjøfartsdirektoratet viser at seks perso- – 87,5 mill. kr til tilskotsordninga til gang- og syk- nar omkom og 29 blei skadde i samband med kelvegar skipsulykker i norsk farvatn i 2014. Alle fartøya i – 89,5 mill. kr til kollektivtiltak på veg ulykkene med omkomne, tre fiskefartøy, ein sle- – 111,7 mill. kr til miljø- og servicetiltak på veg. pebåt og ein utleigebåt, var under 15 meter lange. I 2014 blei det vidare registrert ni forlis/total- I tillegg er det foreslått: havari av næringsfartøy som alle var mindre far- – 3,2 mrd. kr til kjøp av persontransporttenester tøy på under 500 bruttotonn. Utviklinga over tid med tog viser at tryggleiken i sjøtransporten er betydeleg – 399 mill. kr til akutt beredskap for større betra. Talet på omkomne er redusert frå eit nivå forureining på 20 i året tidleg på 1980-talet til om lag fem i året. – 41,1 mill. til olje- og miljøsenter i Lofoten og Både tiltak for ein sikker sjøveg og tiltak for å Vesterålen. gjere sjølve skipet sikkert, bidreg til å oppretthalde tryggleiksnivået. Vidare inngår i løyvingsforslaga til transport- Sjå elles omtale i del II under programkategori etatane midlar til miljøtiltak som ein del av kost- 21.60 Kystforvaltning. nadene ved nybygg og i drifts- og vedlikehalds- Tryggleiksnivået er høgt i norsk luftfart. Det kostnader. var i 2014 likevel alvorlege ulykker med både omkomne og alvorleg skadde. Fire personar omkom og tre blei alvorleg skadde. Etappemål: Bidra til å redusere Noregs Luftfartstilsynet har hovudansvaret for tilsynet klimagassutslepp i tråd med Noregs klimamål med tryggleiken i norsk sivil luftfart, og følgjer Sektorovergripande økonomiske verkemiddel er frekvensen av ulykker i dei ulike segmenta av luft- sentrale i norsk klimapolitikk. CO2-avgifter og farten. På bakgrunn av ulykkesbiletet har tilsynet kvotar er dei viktigaste klimaverkemidla ved at dei i fleire år arbeidd særleg med å betre tryggleiken bidreg til ei kostnadseffektiv fordeling av utslepps- for helikopterflygingar innanlands. I 2014 fekk til- reduksjonane mellom sektorane og fører til over- synet 7 600 rapportar om 5 700 hendingar. Dette gang til meir gunstige transportformer. For å er ein auke frå tidlegare år. Sakene blir vurderte redusere klimagassutsleppa frå vegtrafikken fore- og følgde opp i den grad det er nødvendig med slår regjeringa i budsjettet for 2016 tiltak som gir tanke på flytryggleiken, uavhengig av om det er ei lågare utslepp frå kvart køyretøy, betre kollektiv- ulykke, ei alvorleg hending eller ei ikkje-alvorleg transporttilbod, gange og sykling i storbyområda hending. og stimulerer til overgang av godstransport frå Avinor AS er ein aktør med stor innverknad på veg til sjø. og ansvar for tryggleiken i luftfarten. Beredskaps- På grunn av auka transportarbeid har klima- styring og førebyggjande tryggleiksstyring er der- gassutsleppa frå luftfart, sjøfart og vegtrafikk auka for viktige og integrerte delar av tryggleikssty- frå 1990 til 2013 med høvesvis 41, 11 og 30 pst. ringa og verksemdstyringa av Avinor. Samla er det venta at utsleppa i sektoren vil vere Sjå elles omtale i del II underprogramkategori om lag på dagens nivå fram mot 2020. Det vil vari- 21.20 Luftfartsformål. ere kor raskt ulike tiltak reduserer klimagassutsleppa. Regjeringa vil derfor arbeide vidare med tiltak som har effekt på kort og lang sikt, t.d. ved å stimulere til bruk av meir energieffektive køyre- 214 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet tøy og å leggje til rette for en gunstig transport- taka på kort sikt er knytt til utskifting av fly og middelfordeling. effektivisering av luftrommet. Avinor har sett av Utsleppa frå nye personbilar er reduserte frå inntil 100 mill. kr i ein tiårsperiode for tiltak og 177 g CO2 pr. km i 2006 til 110 g/km i 2014, og 98 prosjekt som kan medverke til å realisere norsk g/km første halvår 2015. Frå 1. oktober 2015 auka biodrivstoffproduksjon. Frå 2015 vil Avinor tilby omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk frå biodrivstoff på Oslo Lufthavn, Gardermoen. 3,5 pst. til 5,5 pst. Det er krav om 35 pst. klima- effekt i berekraftskriteria for biodrivstoff. Meir energieffektive lette køyretøy og innblan- Etappemål: Medverke til å oppfylle nasjonale mål for ding av biodrivstoff gir lågare klimagassutslepp rein luft og støy pr. kilometer. Dette blir motverka av auka trafikk. Lokal luftforureining I 2014 var klimagassutsleppa frå vegtrafikken 10,2 Den lokale luftforureininga i dei største byane var mill. tonn CO2-ekvivalentar, om lag som i 2013. mindre i 2014 enn i 2013. Gunstige vêrtilhøve Dette utgjer 19 pst. av dei nasjonale klimagassut- medverka til dette. Krava i forureiningsforskrifta sleppa. blei innfridd i alle byar med unntak av i Oslo, som Ved utgangen av første halvår 2015 var det kravet til årsmiddel for NO2 blei overskride. 53 036 el-personbilar i Noreg mot 28 220 på same Ei framskriving for Oslo som Transportøkono- tid i 2014. Elbilar har fleire avgiftsfritak og for- misk institutt og Norsk institutt for luftforsking delar som har medverka til denne veksten. Det har gjort, gir grunn til å tru at NO2-utsleppa kjem var nyregistrert 8 558 ladbare og ordinære hybrid- til å auke fram til og med 2015, for deretter å bli biler første halvår 2015 mot 5 606 på same tid i redusert etter som bilparken blir skifta ut. Krava i fjor. Meirverdiavgiftsfritaket er rekna å gi staten forskrifta til lokal luftkvalitet for NO2 kan bli brote eit inntektstap i storleiken 1,5–2 mrd. kr i 2015 og fram til mellom 2020 og 2025 om det ikkje blir sett fritaket for årsavgift 160 mill. kr. Vegdirektoratet i verk nye tiltak. har rekna at tapte bompengeinntekter på grunn av Statens vegvesen vil i 2016 halde fram arbeidet elbilfritaket utgjorde om lag 200 mill. kr i 2014, og med lokale luftkvalitetsmålingar og prognosar for tapte ferjeinntekter 6 mill. kr. Transportøkono- å varsle befolkninga om forureininga. Det vil bli misk institutt har rekna tapte parkeringsinntekter arbeidd vidare med å undersøke utslepp frå bilar i i kommunane til mellom 100 og 120 mill. kr i 2014. verkeleg trafikk og ved låge temperaturar. Resul- Statistisk sentralbyrå har rekna at utsleppa frå tata så langt viser at NOx og NO2-utslepp frå tunge innanriks kystfart er på 2,1 mill. tonn CO2-ekviva- køyretøy som bussar og lastebilar blir kraftig lentar i 2013, ein nedgang på 6 pst. frå 2012. redusert for EURO VI-køyretøy, medan diesel pri- Kystverkets teneste Havbase gir nye mogeleg- vatbilar ikkje oppnår like god effekt av innføring heiter til å danne seg eit bilete av utviklingstrekka av EURO VI-krava. Undersøkingane er planlagde innan skipstrafikken: Basert på utrekningar av avslutta i 2016. Det vil òg bli arbeidd med å auke miljøbelasting/miljøpåkjenning for enkeltfartøy, kunnskapsgrunnlaget for tiltak mot NO2-forurei- fartøygrupper, geografiske område og tidsperio- ning. dar gjer Havbase styresmaktene i stand til å setje i I samarbeid med kommunane vil Statens veg- verk målretta tiltak for å redusere utsleppa frå dei vesen i 2016 halde fram med tiltaka mot svevestøv som forureinar mest. Kystverket har derfor som i fleire byar. Det er framleis nødvendig med gene- ambisjon å utvikle Havbase slik at utviklinga i sek- relle tiltak. Døme på slike tiltak er piggdekkgebyr, toren kan målast på ein best mogeleg måte. I 2016 å setje ned fartsgrensene om vinteren og bruke vil Kystverket gå gjennom kva for data som bør saltløysing og auka reinhald for å dempe at støv gjerast tilgjengeleg i Havbase for å synleggjere kvervlar opp frå vegbana. Bruk av piggfrie dekk konsekvensane av sjøtransport, t.d. spesifikke tal er avgjerande for å redusere svevestøv. Det er for avgrensa geografiske område. berre Bergen og Oslo som har vedteke piggdekk- Klimagassutslepp frå innanriks sivil rutetra- gebyr. Her var piggfridelen 86 og 85 pst. i sesongen fikk er omfatta av Kyoto-protokollen og var i 2013 2014/2015. Dette er om lag på same nivå som i 1,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar, dvs. 2,3 pst. av sesongen 2013/2014. I Drammen var piggfridelen samla innanriks utslepp. I tillegg kjem klimagass- 80 pst., i Stavanger 78 pst., og i Trondheim 64 pst. utslepp frå norske lufthamner til første destina- Vegprosjekta som opnar i 2016 gir redusert sjon i utlandet på 1,52 mill. tonn i 2013. trafikkbelasting i nokre tettstader, og dermed Venta framtidig vekst i flytrafikken vil føre til betre nærmiljø for innbyggjarane. auka klimagassutslepp, viss det ikkje blir sett i verk tiltak. Dei viktigaste utslippsreduserande til- 2015–2016 Prop. 1 S 215 Samferdselsdepartementet

rektivet i Noreg har styresmaktene utarbeidd ei Støy forskrift. Formålet med forskrifta er å sikre at I vegsektoren er det er krevjande å nå dei nasjo- vassmiljøet, inkludert kystvatn blir skjerma og nale måla for støy. Auka trafikk og bustadbygging nytta på ein berekraftig måte. Kystverket, Jern- i støyutsette område gjer at folk blir meir ekspo- baneverket, Statens vegvesen og Avinor AS deltek nerte for støy medan særleg redusert fart og i arbeidet med å følgje opp vassforskrifta. I 2015 endringar i motorteknologi reduserer støyen. Sta- blir det arbeidd vidare med dei regionale vassfor- tens vegvesen har rekna at om lag 13 000 perso- valtningsplanane som skal vedtakast i 2016. nar som er busette ved riksveg, har innandørsstøy For vegsektoren er det først og fremst avren- på over 38 dBA i bustaden sin. Nye vegar som blir ning frå veger og tunnelar som er ei utfordring for lagde utanom tettstader og mindre byar, medver- vasskvaliteten. Vegsalting kan påverke jordsmonn kar til at færre blir utsette for støy. og vegetasjon, grunnvatn og overflatevatn. Dei I 2016 blir det gjort tiltak på om lag 90 busta- seinare åra har det vore store variasjonar i samla der som har støynivå over 38 dBA innandørs (om saltbruk som i hovudsak kan forklarast med mete- lag 210 personar), og 27 bustader får tiltak på orologiske forhold. Saltbruken har vore relativ grunn av grensa i forureiningsforskrifta på 42 høg sjølv om det har vore sett i gang fleire tiltak dBA innandørs. for å innskrenke saltbruken. Statens vegvesen Forskinga viser at dei mest kostnadseffektive held fram arbeidet med å analysere kva som ligg tiltaka er dei som reduserer støyen ved kjelda, bak dei store endringane i saltbruken. dvs. tiltak på asfaltdekke og bildekk. Statens veg- Overvaking av saltpåverking i innsjøar er ein vesen har eit program for å skaffe meir erfaring del av det samla arbeidet for å unngå miljøskadar i med legging, vedlikehald, brukstid, kostnader og vassmiljøet. Overvakinga held fram i 2016. I til- støyeffekt med finkorna asfalt. I tillegg til tiltak legg til salt er forureining av metall og miljøgifter som gjeld køyretøy og støysvake vegdekke, er det ei utfordring. Prosjektet NORWAT (Nordic Road viktig å halde ved like eksisterande støyskjermar, Water) som starta i 2012, skal auke kunnskapen slik at dei gir den forventa effekten. om korleis ein kan planleggje, byggje og drifte I 2016 startar Jernbaneverket førebuande vegnettet, slik at risikoen for forureining av metall arbeid for den femårlege rullerande støykartleg- og miljøgifter kan reduserast. Prosjektet blir ginga som etter forureiningsforskrifta skal gjerast avslutta i 2016. i 2017. Eit viktig arbeid her er å få vist den støyre- Risikoen for negativ påverknad på vassmiljø duserande effekten av førebyggjande vedlikehald frå jernbanesektoren er størst ved bygging av ny og fornying av materiell og infrastruktur på ein jernbane og ved større byggjeprosjekt ved eksis- betre måte. Jernbaneverket ønsker i 2016 å gjere terande bane. Jernbaneverket vil planleggje, byg- skinnesliping i spesifikke område der nyttever- gje og drifte anlegg slik at dei i minst mogleg grad dien er størst, og å tileigna seg meir kunnskap om fører til dårlegare vasskvalitet. I tillegg skal tiltak effekten av komposittbremseklossar på godstog. redusere påverknaden frå forureiningslokalitetar, Det er stor felleseuropeisk interesse for opp- verkstader og plantevernmidlar. Jernbaneverket rusting av godstog, og det er påvist at dette har har sett i gang ei omfattande og systematisk kart- den største samfunnsøkonomisk gevinsten for legging av forureina grunn og avfall. Dei ulike Europa totalt sett. Støy frå godstog blir sett på baneområda skal innan utgangen av 2015 gjere som den største miljømessige ulempa for jern- ferdig planar for opprydding og eventuell sane- bane i Europa. ring av funna. I 2016 vil det bli gjennomført aktivi- I 2011 hadde 3 446 personar eit innandørs tetar i samsvar med desse planane. støynivå over 38 dBA på grunn av fly- og helikop- Fysiske inngrep i kystsona, som t.d. flytebryg- tertrafikk. Over halvparten av dei er busette ved ger, hamneanlegg og mudringstiltak kan verke ei av de fem militære lufthamnene. Innføring av ny inn på vasskvaliteten. Utdjupingstiltak kan t.d. leie helikoptertype til offshoretransport har auka fly- til spreiing av miljøgiftar frå forureina sediment og støybelastinga vesentleg ved nokre lufthamner. krev løyve frå miljøstyresmaktene. Avinor AS tok i 2013 initiativ til å opprette eit Risiko for vatn- og grunnforureining ved dagens nasjonalt helikopterstøyutval. drift av lufthamnene er i hovudsak knytt til avising av fly og rullebane, brannøving og drivstoff- lekkasjar. I tillegg finst det forureina lokalitetar frå Vasskvalitet og kjemikaliar tidlegare aktivitet. Avinor AS vedtok sommaren Noreg har gjennom EØS-avtalen slutta seg til EUs 2015 ein ny miljøstrategi med tilhøyrande mil- vassdirektiv. For å sikre gjennomføringa av vassdi- jømål for perioden 2016–2020. Det vil i dei nær- 216 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet maste åra vere særleg merksemd på drift av infra- get langs sporet opprettheld konflikten. Dette struktur, handtering av PFAS-forureiningar og å gjeld dei resterande 160 konfliktane. optimalisere rutinar for bruk av avisingskjemika- For å erstatte jordbruks- og naturverdiar som liar. elles ville gått tapt, er fysisk kompensasjon eit ver- Avinor har utarbeidd ei sårbarheitsklassifise- kemiddel som kan takast i bruk under samferd- ring av sine lufthamner. Lufthamnene med dei selsutbyggingar. Det kan t.d. gjerast ved å oppar- mest sårbare naturområda har dei strengaste beide dyrka mark av minst like god kvalitet på ein sikringstiltaka. annan stad, eller restaurere, nydanne eller sikre For to lufthamner – Kristiansand lufthavn, eit naturområde. Fysisk kompensasjon blir Kjevik og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes – har utprøvd for naturområde som blir ramma av ny E6 Miljødirektoratet vurdert at det er behov for tiltak, på strekninga Kåterud – Arnkvern (Åkersvika) og har gitt Avinor pålegg om å utarbeide ein til- som er under planlegging. Også ved andre sam- taksplan. På Oslo lufthavn, Gardermoen, er det ferdselsprosjekt som blir planlagt, vil fysisk kom- starta opp eit reinseanlegg for PFOS–forureina pensasjon av naturområde bli vurdert som eit grunnvatn ved ein hangar. Også ved brannøvings- mogleg verkemiddel. Desse prosjekta vil bli pilot- feltet på lufthamna er det sett i gang vassreining. prosjekt og følgt opp m.a. med før- og etterunder- søkingar. Konsekvensar for naturmangfaldet er ein del Etappemål: Bidra til å redusere tapet av av før- og etterundersøkingar av store anlegg der naturmangfald det er aktuelt. Jernbaneverket og Statens vegve- På same måte som det er vanskeleg å reversere sen starta i 2013 eit samarbeid om å utvikle meto- klimapåverknaden, kan det vere vanskeleg å dikk for før- og etterundersøkingar. Metoden blir reversere negativ påverknad på naturmangfaldet. no prøvd ut. Det er funne aktuelle pilotprosjekt på Transportetatane arbeider med å auke kunn- veg og bane, som kan vere utgangspunkt for opp- skapen på området. Når transportetatane planlegg drag til forskingsmiljø ved eit seinare høve. nye samferdselsanlegg, prøver dei å unngå inn- Ingen av prosjekta som Kystverket opnar i grep i verna naturområde, tyngre inngrep i større 2016, er vurderte til å ha svært stor negativ konse- samanhengande naturområde, sårbare naturty- kvens for naturmiljø. Det er ikkje registrert kon- par og verdfulle kulturområde. Viss tap av viktige fliktar mellom transportnettet og naturmangfald. naturverdiar ikkje kan unngåast, skal nødvendige Kystverkets hamne- og farleitiltak kan påverke avbøtande og restaurerande tiltak setjast i verk. naturmiljøet m.a. gjennom å spreie partiklar, Ingen vegprosjekt som opnar i 2016, er vur- endre straumtilhøve og vassutskifting. På same dert til å ha svært stor negativ konsekvens for tid kan tiltaket verke positivt ved at ein fjernar for- naturmiljø. Ved eitt prosjekt, E6 Frya – Sjoa, ved ureina masse. Kystverket har i fleire tilfelle samar- Hundorp vil det vere 40 dekar inngrep i eit natur- beidd med kommunar og Miljødirektoratet for å reservat. Ingen vegprosjekt vil ha inngrep i eller rydde opp i forureina hamnebasseng, eit samar- nærføring til nasjonalparkar eller landskapsvern- beid som blir ført vidare i planlegginga av nye pro- område. I 2016 vil fem registrerte konfliktar mel- sjekt. lom veg og naturmangfald bli utbetra. Kystverket vil utvikle vidare innarbeidinga av Ingen av jernbaneprosjekta som er planlagt miljøkrav i utgreiings-, plan- og byggjeprosessen, ferdigstilte i 2016, har svært stor negativ konse- og føre dette vidare i drift og vedlikehald. I 2015 er kvens for naturmiljø. Fellesprosjektet E6/Dovre- det venta at eit prosjekt for å vise effekten for banen har 7 dekar inngrep i landskapsvernom- naturmiljøet i samband med hamne- og farleipro- råde. Dei fleste konfliktane mellom naturmangfald sjekt blir ferdig. Det er ei verdsettingsstudie av og jernbane skriv seg frå bruk av plantevernmid- miljøkonsekvensar på marine økosystemtenester lar. Desse konfliktane vil langt på veg utbetrast ved ulykkeshendingar. med det pågåande arbeidet med å integrere Det biologiske mangfaldet på alle lufthamnene omsyn til verdifull natur i vedlikehaldsplanar for til Avinor blei kartlagt i perioden 2008–2013. I til- vegetasjonsrydding langs sporet. Jernbaneverket legg har Forsvaret gjennomført tilsvarande kart- vil ha kome langt i dette arbeidet i 2016, og reknar legging på seks av lufthamnene som Avinor driv. med at om lag 270 konfliktar vil vere utbetra. Lufthamnene blir følgt opp med forvaltningsråd Nokre konfliktar er det ikkje råd å utbetre i kom- og fleire tiltak for å unngå konfliktar med biolo- binasjon med togtrafikk, t.d. der jernbanen har gisk mangfald. negativ påverknad på fugleliv i naturreservat Fleire av lufthamnene i Norge har store natur- grunna støy, eller der uunngåeleg hogst i terren- verdiar innafor lufthamna eller i rett i nærleiken. 2015–2016 Prop. 1 S 217 Samferdselsdepartementet

Særleg store areal av ugjødsla slåttemark langs nying og forpliktande samarbeid på tvers av for- rullebanane kan utgjere viktige erstatningsbioto- valtningsnivåa er nødvendig for å få samanhen- par. gande reisekjeder som er universelt utforma. Det er om lag 6 500 busshaldeplassar langs riksvegane. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er Etappemål: Avgrense inngrep i dyrka jord det lagt opp til at om lag 900 av desse og om lag Dei store veganlegga som opnar i 2016, har kravd 100 knutepunkt skal oppgraderast til universell om lag 680 dekar dyrka jord. I prosjektet E18 Ret- utforming i perioden. I tillegg kjem tiltak i bymiljø- vet – Vinterbro blir det forsøkt å kompensere for avtalane. I 2016 er det lagt opp til at 32 halde- tapet av dyrka jord ved å etablere nye jordbruks- plassar og 4 knutepunkt langs riksveg blir oppgra- areal. Erfaringane derfrå vil leggje grunnlaget for derte. Knutepunkt er stader der to eller fleire kol- den eventuelle vidare bruken av dette verkemid- lektivruter møtes og der det er naturleg å foreta delet. overgang mellom rutene. Fellesprosjektet E6/Dovrebanen og strek- Fornyinga av haldeplassar blir sett i saman- ninga Langset – Kleverud som blir ferdigstilt i heng med andre tiltak som blir gjennomførte 2016, har omdisponert 105 dekar dyrka jord til langs riksvegane, t.d. utbygging av gang- og syk- veg og jernbane. På prosjektet Holm – Holme- kelanlegg og utbetring av gangfelt, og med arbei- strand – Nykirke, som opnar for trafikk i 2016, vil det dei andre forvaltningsnivåa gjer med å betre det vere brukt 15 dekar dyrka jord til jernbane- utforminga av eigne haldeplassar og knutepunkt. formål. Fem til ti dekar blir tilbakeført frå gamal For betre å kunne måle utviklinga mot eit uni- bane til dyrka mark. verselt utforma transportsystem skal Statens veg- Det er ikkje planlagt tiltak i 2016 som vil vesen vidareføre arbeidet med å få betre oversikt omdisponere dyrka jord til transportformål innan- over graden av universell utforming på eigen for luftfarten. For perioden 2014–2023 er det lagt infrastruktur. M.a. blir data om haldeplassar og til grunn at 55 dekar dyrka jord vil bli omdispo- knutepunkt registrerte og innarbeidde i eksiste- nert til luftfartsformål. rande databasar. Arbeidet er tidkrevjande og vil halde fram i 2016. Data som blir samla inn, vil også på sikt vere eit viktig bidrag til arbeidet med 6.2.4 Universell utforming ein nasjonal reiseplanleggjar med informasjon om I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan tilgjengetilhøva på reiseruta. 2014–2023 er eitt av hovudmåla at transportsys- Krava som blir stilte til universell utforming av temet skal bli universelt utforma. Eit universelt riksvegferjene, er skjerpa dei siste åra. Dette gjeld utforma transportsystem fører til ei generell kvali- m.a. utforming av og tilkomst til toalett og salong. tetsheving som kjem alle reisande til gode og gjer For å medverke til å nå målet om heile reisekjeder systemet meir effektivt. med universell utforming har Statens vegvesen i All ny transportinfrastruktur, som busshalde- 2015 sett i gang eit arbeid med å kartleggje status plassar, jernbanestasjonar, kollektivknutepunkt og for universell utforming av kaianlegga. Sentrale lufthamner, blir bygde med universell utforming. element her er m.a. oppstillingsplass for bil for Det meste av transportsystemet er bygd før det personar med nedsett rørsleevne og tilkomst for var krav om universell utforming. Noko er utbetra gåande frå t.d. busshaldeplassen til ferja. Dette dei siste åra, men framleis er behovet for utbetrin- arbeidet vil halde fram i 2016, og danne grunnla- gar omfattande. For best mogeleg ressursbruk er get for forslag til tiltak. det viktig å kartleggje behova godt, slik at utbe- Jernbaneverket har kartlagt reisekjeda i jern- tring kan skje saman med andre planlagde eller banenettet, dvs. stasjonar, informasjonssystem og nødvendige oppgraderingar. tog. Det er best tilgjenge på Austlandet, der nye universelt utforma tog først er sette inn. Austre linje på Østfoldbanen blir landets første universelt Etappemål: Medverke til at heile reisekjeder blir utforma togstrekning med universelt utforma sta- universelt utforma sjonar og tog. InterCity-strekninga Skien – Lille- Jernbanestasjonar, busshaldeplassar, kollektiv- hammer er ei av dei beste strekningane med 80 knutepunkt, reiseinformasjon, billettsystem, gang- pst. stasjonar på nivå «tilgjengeleg». På streknin- vegar, fortau og kryssingspunkt er alle døme på gar utanfor Austlandet har om lag 60 pst. av stasjo- ledd i ei reisekjede. På vegnettet ligg haldeplassar nane på Jærbanen nivå «tilgjengeleg». Noverande og kollektivknutepunkt langs statlege, fylkeskom- togmateriell er også godt tilpassa plattformhøgda munale og kommunale vegar. Felles planar for for- på desse stasjonane. 218 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

På jernbanenettet har 20 pst. av stasjonane 80 Vidare er det ved utgangen av 2016 vurdert at pst. av trafikken, og strekninga Gardermoen – 106 jernbanestasjonar vil vere tilgjengelege, 18 Drammen er Noregs strekningsnav, og den mest stasjonar vil vere universelt utforma og 339 stasjo- trafikkerte strekninga. I dette navet har om lag 80 nar vil ha universelt utforma informasjonssystem. pst. av stasjonane nivå tilgjengeleg. Å få utgreidd På luftfartsområdet blir reglane om universell om stasjonane kan oppnå betre tilgjenge utan utforming som ligg i plan- og bygningsloven med omfattande ombygging, kan avklåre om det er tilhøyrande byggetekniske forskrifter, brukt på mogleg å oppnå universell utforming på nokre av lufthamnene i samband med nybygg eller ombyg- dei mest trafikksterke stasjonane i planperioden. gingar. For eksisterande anlegg og løysingar for å Jernbaneverket legg vekt på å fjerne mindre kome om bord i flya gjeld i tillegg krava i forskrift hindringar. Dette er ofte mindre kostnadskrev- om universell utforming av lufthavner, og om jande tiltak. Å få til eit meir forpliktande samar- funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes beid mellom aktørane (Jernbaneverket, togsel- rettigheter ved lufttransport. I medhald av denne skap, Statens vegvesen, fylkeskommunar og kom- forskrifta har Luftfartstilsynet sett i gang med å munar) som har ansvar for ulike deler av infra- kartleggje universell utforming ved alle luftham- strukturen langs trafikksterke strekningar, som nene. Det er også i forskrifta stilt krav om at alle busshaldeplasser og –materiell, har truleg størst lufthamner skal tilby assistanse til funksjons- effekt for å kome nærmare målet om å medverke hemma og rørslehemma passasjerar. til at heile reisekjeder blir universelt utforma. For Avinor AS omfattar reglane om universell I 2015 blir fleire stasjonar oppgraderte, t.d. utforming i plan- og bygningsloven i første rekke Voss, Værnes og Høvik. Vidare er det sluttarbeid terminalbygg, men også tårn når det gjeld eigne på fem stasjonar på Austre linje. I 2016 kjem nye tilsette. Gjennom kartlegginga av universell utfor- Holmestrand stasjon, nyopning av Steinberg sta- ming skal det leggjast til rette for planlagde og sjon, og ombygd stasjon på den nye terminalen på koordinerte tiltak slik at alle lufthamnene i Avinor Oslo lufthavn blir teken i bruk. AS skal vere universelt utforma i 2025. Avinor har Ved utgangen av 2016 er prognosen at 246 sta- dialog med organisasjonane for funksjons- og sjonar skal ha dynamisk kundeinformasjonsan- rørslehemma om å leggje til rette for universelle legg. For universelt utforma kundeinformasjons- løysingar på lufthamnene. system, er det planlagt å tilby ein nettbasert applikasjon som ein tilleggsfunksjon til eksisterande talestyrte telefonteneste. 2015–2016 Prop. 1 S 219 Samferdselsdepartementet

7 Omtale av særlege tema

7.1 Samfunnstryggleik – sektoren skal utvikle gode arenaer for læring og gjensidig erfaringsoverføring Samferdselsdepartementet har det overordna – sektoren skal kontinuerleg arbeide for ei sam- ansvaret for samfunnstryggleik innan sektorane ordna beredskapsplanlegging og krisehandte- veg, jernbane, luftfart, post, elektronisk kommuni- ring nasjonalt og gjennom deltaking i interna- kasjon (ekom) og førebyggjande sjøtryggleik, sjonalt arbeid. hamnesikring og statleg beredskap mot akutt forureining. Arbeidet med samfunnstryggleik tek I samarbeid med etatane og selskapa reviderer utgangspunkt i dei måla, oppgåvene og prioriterin- Samferdselsdepartementet no strategien frå 2009. gane som er gitte i stortingsmeldingane om sam- Ein oppdatert strategi for arbeidet med samfunn- funnstryggleik: Meld. St. 29 (2011–2012) Sam- stryggleik og beredskap i samferdselssektoren vil funnssikkerhet, jf. Innst. 426 S (2012–2013) og liggje føre innan utgangen av 2015. Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap: Oppføl- For å fremje det overordna målet og dei strate- ging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommi- giske utgangspunkta ovanfor vil departementet, sjonen, jf. Innst. 425 S (2012–2013). I tillegg kjem etatane og selskapa halde fram arbeidet med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan risiko- og sårbarheitsanalysar, krise- og bered- 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013). skapsplanar, øvingar og evalueringar. Erfaringar Ei av oppgåvene til departementet er å sikre at frå øvingar og reelle hendingar blir lagde til grunn dei behova samfunnet har for transport og kom- for forbetringar i planverket. Samferdselsdeparte- munikasjon under fredskriser og tryggleikspoli- mentet, etatane og selskapa arrangerer eigne kritiske kriser, i størst mogleg grad blir dekte. Det sehandteringsøvingar og er med i større felles- overordna målet for dette arbeidet er å førebyggje øvingar som krev samhandling på tvers av sekto- uønskte hendingar og minske følgjene av dei om rar og forvaltningsnivå og med aktørar i andre dei likevel skulle oppstå, m.a. gjennom å sikre at land. «HarbourEx 2015» var ei slik øving. Øvinga viktige transport- og kommunikasjonsfunksjonar fann stad i april 2015 i regi av Direktoratet for fungerer igjen. Departementet vil derfor vidare- samfunnstryggleik og beredskap og involverte føre arbeidet med å sikre trygge og robuste trans- store delar av samferdselssektoren. port- og kommunikasjonsnett innan bane-, veg-, Departementet er ansvarleg for å ha oversikt kyst- og luftfartssektoren og innan ekom og post. over og styrke robustheita i kritisk infrastruktur Etatane, tilsyna og selskapa har vidare eit sjølv- og viktige samfunnsfunksjonar i sektoren. I 2012 stendig ansvar for å ivareta pålitelegheita og peika departementet ut skjermingsverdige objekt tryggleiken innan sitt eige ansvarsområde og for å i samsvar med sikkerhetsloven og objektsikker- bidra til samfunnstryggleiken generelt. hetsforskriften. Gjennom prosjektet «Analyse av På bakgrunn av det overordna målet for sam- sårbarhet og risiko innen samferdsel – kartleg- funnstryggleik og beredskap i samferdselssekto- ging av kritiske objekter (SAMROS II)» har Sam- ren har departementet formulert fire strategiske ferdselsdepartementet, etatane og selskapa kart- utgangspunkt for arbeidet. Desse kjem m.a. fram i lagt framføringslinjer, strekningar, knutepunkt, «Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i styringssystem o.l. som er særs viktige for sam- samferdselssektoren» frå 2009: ferdselssektoren og samfunnet elles, men som – sektoren skal kontinuerleg arbeide med føre- ikkje nødvendigvis er omfatta av objektsikkerhets- byggjande tiltak, med å styrkje evne og kapasi- forskriften. Arbeidet med å sikre dei kritiske tet til å handtere kritiske situasjonar og til resti- delane av samferdselsinfrastrukturen som blei tuering etter kriser identifiserte i prosjektet og dei objekta som – sektoren skal kontinuerleg arbeide for eit best reknast som skjermingsverdige, held fram i 2016. mogleg kunnskapsgrunnlag for å kunne Det blir kontinuerleg arbeidd med risiko- og utvikle gode beredskapsplanar og tiltak sårbarheitsanalysar i samferdselssektoren. Alle 220 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet etatane og selskapa gjennomfører eigne analysar større grad kan bli integrert i analysar og utgreiin- for å ha oversikt over risiko og sårbarheit innan gar på samfunnstryggleiksområdet. Metodemo- sitt område. I 2013 og 2014 gjennomførte Sam- dellen frå prosjektet vil bli testa og vidareutvikla i ferdselsdepartementet, etatane og selskapa ein oppfølgingsprosjekt med aktuelle underliggjande felles analyse i prosjektet «Strategiske overord- etatar og selskap i 2016. nede risiko- og sårbarheitsanalyser for virksomhe- Arbeidet med informasjons- og IKT-tryggleik ter i samferdselssektoren – SOROS». Prosjektet er prioritert. Etatane og selskapa har ansvaret for skal betre evna til å handtere store nasjonale kri- IKT-tryggleiken i eigen sektor, m.a. ved å følgje ser som rammar på tvers av sektorar og myndig- opp krava i «Nasjonal strategi for informasjonssik- heitsområde og er eit ledd i oppfølginga av NOU kerhet» frå 2012. Samferdselsetatane samarbeider 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Pro- no tettare om informasjonstryggleik, og fleire av sjektet inneber at departementet, etatane og sels- etatane og selskapa samarbeider med Nasjonalt kapa, i nært samarbeid med leiinga i kvar verk- Cybersikkerhetssenter (NorCERT). Verksem- semd, gjennomgår beredskapen med utgangs- dene har òg etablert interne løysingar for betre å punkt i ulike scenario henta frå «Nasjonalt risiko- oppdage eigne sårbarheiter og handtere angrep. bilde» til Direktoratet for samfunnstryggleik og Jernbaneverket har i 2015 sett i gang prosjektet beredskap og Samferdselsdepartementets rap- «Sikker Info» som skal sørgje for meir systema- port «Krisescenarioer i samferdselssektoren – tisk arbeid med informasjonstryggleik i etaten. KRISIS» frå 2010. Gjennom prosjektet har kvar Prosjektet varar ut 2016. verksemd utarbeidd eit eige strategidokument Ei av årsakene til utfall av transport og kom- som gir retning og prioriteringar for samfunns- munikasjon i Noreg er uvêr som fører til flaum og tryggleiksarbeidet, og ein tiltaksplan. Arbeidet skred. Vêret tærer òg på infrastrukturen. Sam- med å følgje opp tiltaksplanane i dei enkelte verk- ferdselsetatane arbeider derfor med klimatilpas- semdene held fram i 2016. Strategidokumenta og sing og med å auke evna til å oppretthalde trans- tiltaksplanane skal oppdaterast jamleg og sjåast i port og kommunikasjon trass i påkjenningar frå samanheng med oppfølginga av den overordna uvêr. Statens vegvesen og Jernbaneverket samar- strategien. beider med Norges vassdrags- og energidirekto- Fleire av etatane har auka merksemda på sik- rat for å sikre meir robust infrastruktur, trygg ring mot tilsikta handlingar. Statens jernbanetil- busetting, trygg samferdsel og god skred- og syn har utarbeidd ei forskrift om sikring mot til- flaumvarsling. Nasjonal kommunikasjonsmyndig- sikta uønskte handlingar på det nasjonale jernba- heit har i 2014 og 2015 arbeidd vidare med priori- nenettet og t-banen i Oslo. Sikringsforskriften for terte tiltak for å styrkje beredskapsevna og jernbane tok til å gjelde 1. juli 2015. Innan ekom- robustheita i ekomnetta, m.a. ved å innføre krav sektoren er det vidare satsa på å betre samhand- om minimum reservestraum i mobilnetta og følgje linga og flyten av informasjon om denne typen opp forskrift om prioritet i mobilnetta. Program- truslar mellom tryggleikstenestene og aktørar i met «Forsterket ekom» som blei starta i 2014 sektoren. Kystverkets system for vurdering og inneber ei styrking av reservestraumkapasiteten fastsetting av sikringsnivå i hamnene er vidareut- på utvalde plassar i kvar kommune for å betre den vikla og prøvd gjennom reelle trusselendringar og lokale krisehandteringsevna. Programmet blir fer- øvingar. dig i pilotkommunane i 2015. Utbygginga tek til i I 2014 og 2015 gjennomførte Samferdselsde- 2016. Programmet blir finansiert med statleg til- partementet fleire utgreiingsprosjekt om sam- skot. funnstryggleik. Eit av desse var prosjektet «Sår- I 2014 og 2015 førte Direktoratet for samfunns- barhet og beredskap innen kollektiv persontrans- tryggleik og beredskap tilsyn med Samferdsels- port – SOBPERS». Målet med prosjektet var å departementets og Nasjonal kommunikasjons- kartleggje og styrkje kunnskapen om sårbarheiter myndigheits arbeid med samfunnstryggleik. Til- innan kollektivtransportsystemet, med særleg synet av departementet viser at krav og føringar merksemd på tilsikta handlingar. Resultata frå på området i stor grad er følgt opp. Departemen- prosjektet vil sjåast i samanheng med fastsette til- tet arbeider systematisk på samfunnstryggleiks- tak på samfunnstryggleiksområdet i Handlings- området, har høg merksemd på området og legg planen for kollektivtransport frå 2014, og vil i 2016 ned betydeleg ressursinnsats, særleg i arbeidet bli følgt opp i samarbeid med dei samferdselseta- med risiko- og sårbarheitsanalysar. Tilsynet viser tane og styresmaktene det gjeld. Departementet eit brot på krav. Departementet er ikkje gode nok gjennomførte òg eit metodeprosjekt som m.a. til å evaluere korleis det handterer hendingar. I greidde ut korleis samfunnsøkonomiske omsyn i 2014 førte Nasjonalt tryggingsorgan òg tilsyn med 2015–2016 Prop. 1 S 221 Samferdselsdepartementet korleis departementet følgjer opp krava i sikker- fleire etatar. Ei sentral utfordring for å gjere kol- hetsloven med forskrifter. Departementet vil lektivtrafikken konkurransedyktig og attraktiv er arbeide vidare med å følgje opp funna i begge til- å samordne utvikling av tilbodet på tvers av for- synsrapportane. valtningsnivåa, etatane, transportmidla og trans- Departementet vil i 2016 halde fram med dei portselskapa. halvårlege kontaktmøta med etatane og selskapa. Deltaking i samfunnstryggleiksaktivitetar med andre nasjonale styresmakter, EU og NATO vil òg 7.2.1 Utviklinga i kollektivtransporten bli vidareført i departementet, etatane og sels- Utviklinga i kollektivtransporten har dei seinare kapa. åra vore positiv. Kollektivstatistikken frå Statistisk Utgiftene til oppgåver og tiltak innan samfunn- sentralbyrå viser at det samla sett var om lag 573 stryggleik i samferdselssektoren skal etatane mill. passasjerar som reiste med kollektivtrans- dekkje over dei ordinære budsjetta, og dei inngår port i 2014. Dette er ein auke på om lag 30 pst. frå som integrerte delar av det daglege arbeidet med 2005 og 2,3 pst. frå 2013. Dei siste åra har auken å sikre god framkome og eit påliteleg transport- vore størst i dei større byområda. Den største vek- og kommunikasjonsnett. sten har vore for skinnegåande passasjertransport med ein auke på om lag 47 pst. frå 2005 til 2014. Om lag 393 mill. passasjerar reiste med lokal 7.2 Kollektivtransport kollektivtransport i byområda (ekskl. jernbane) i 2014, som var ein auke på 2,6 pst. frå 2013. I peri- I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan oden frå 2005 til 2014 har veksten i den lokale kol- 2014–2023 er det eit mål at veksten i persontrans- lektivtransporten i byområda vore på om lag 42 porten i storbyområda skal takast med kollektiv- pst. Utviklinga er vist i figur 7.1. transport, sykkel og gange. Det blei også i meldinga presentert ein kollektivtransportpolitikk for byområda og ein for distrikta. Departementet la i 7.2.2 Løyvingar til kollektivtransporten september 2014 fram ein handlingsplan for kollek- Statlege løyvingar til kollektivtransportsystemet tivtransport, jf. omtale nedanfor. går over veg- og jernbanebudsjetta. Staten gir For å få fleire til å reise med kollektivtransport vidare tilskot til kommunale og fylkeskommunale må den bli oppfatta som eit konkurransedyktig tiltak. Fylkeskommunane har ansvaret for den alternativ til personbil. Ansvaret for kollektivtrans- lokale kollektivtransporten. Denne blir finansiert porten er fordelt på fleire forvaltningsnivå og av dei frie inntektene til fylkeskommunane. Den

400000

350000

300000

250000

200000

150000

100000

50000

0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Buss Sporveis- og forstadsbane

Figur 7.1 Kollektivpassasjerar i byområda (1 000 passasjerar) Kjelde: Statistisk sentralbyrå 222 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet auka satsinga på fylkesvegane som regjeringa er behovet for løyvingar lågare i 2016 enn i 2015. legg opp til i budsjettet for 2016, vil også bidra til Reduksjonen til kjøp av persontransporttenester betre kollektivtransport på veg. med tog er i samsvar med Trafikkavtalen. Ein legg Løyvingane i 2016 til jernbaneinfrastruktur og opp til å vidareføre rutetilbodet frå 2015 til 2016. kjøp av persontransporttenester med tog blir Oppfølginga av den økonomiske ramma i Nasjonal redusert med til saman om lag 200 mill. kr frå sal- transportplan 2014–2023 i første fireårsperiode dert budsjett 2015. For rasjonell gjennomføring av for jernbane er til saman 80,1 pst. etter tre år. pågåande investeringar i jernbaneinfrastrukturen

Tabell 7.1 Løyvingar til kollektivtransport

(i 1 000 kr) Saldert Pst. budsjett Forslag endr. 2015 2016 2015/2016 Kjøp av persontransport med tog 3 218 870 3 208 500 -0,3 Jernbaneinvesteringar, drift og vedlikehald 18 172 118 17 977 300 -1,1 Kollektivtiltak og universell utforming, riksvegnettet 84 000 89 500 6,5 Bymiljøavtalar 70 000 300 000 328,6 Særskild tilskott til Fornebubanen 25 000 100 000 300,0 Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda 1 300 550 1 105 000 -15,0 Særskilde tilskott til kollektivtransport 46 248 32 200 -30,4 Sum kollektivtiltak over statsbudsjettet 22 916 786 22 812 500 -0,5

Bymiljøavtalane skal leggje til rette for at vek- 7.2.3 Oppfølging av handlingsplanen for sten i persontransporten i storbyområda blir teke kollektivtransport med kollektivtransport, sykkel og gange. Gjen- Handlingsplanen for kollektivtransport skal bidra nom avtalane vil det vere aktuelt for staten å gi eit til å konkretisere kva som må gjerast for å styrkje investeringstilskot på inntil 50 pst. til viktige kol- miljøvenlege og arealeffektive transportløysingar. lektivprosjekt i dei fire største byområda. Staten Handlingsplanen summerer opp tiltak på ulike forhandlar no med Oslo/Akershus og Trond- område. Fleire av tiltaka er nærmare omtalte i heim/Sør-Trøndelag med sikte på å inngå bymiljø- andre delar av denne proposisjonen. avtalar i løpet av kort tid. Det er i 2016 foreslått å Jernbanen er ein viktig del av satsinga på kol- løyve 300 mill. kr til bymiløavtalar. Bymiljøavta- lektivtransport. Det er i 2016 foreslått å løyve om lane er nærmare omtalte i del II under program- lag 18 mrd. kr til investeringar i infrastruktur, drift kategori 21.30 Vegformål. og vedlikehald av infrastrukturen, og 3,2 mrd. kr Løyvingane til belønningsordninga for betre til statleg kjøp av persontransport med tog. kollektivtransport mv. i byområda har auka På vegbudsjettet blir det foreslått 89,5 mill. kr vesentleg dei seinare åra. Ordninga skal stimulere til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell byområda til å setje i verk tiltak som fremmar kol- utforming på riksvegnettet. I tillegg er det lagt til lektivtransport, sykkel og gange. Det er foreslått å grunn om lag 55 mill. kr i ekstern finansiering. løyve 1,1 mrd. kr til ordninga i 2016. Dette er 100 Midlane vil i hovudsak bli nytta til å oppgradere mill. kr over det årlege gjennomsnittet i første del haldeplassar og knutepunkt. Tiltaka for universell av planperioden i Nasjonal transportplan 2014– utforming medverkar til å heve kvaliteten og gjere 2023. Belønningsordninga er nærmare omtalt i kollektivtransporten meir attraktiv for alle. Opp- del II under programkategori 21.40 Særskilde følging av hovudmålet om universell utforming i transporttiltak. Nasjonal transportplan 2014–2023 er nærmare Det skal vere enkelt å reise kollektivt. Stortinget omtalt i kapittel 6.2.4. har vedteke at det skal etablerast eit felles elektro- 2015–2016 Prop. 1 S 223 Samferdselsdepartementet nisk billettsystem for heile landet. Samferdselsde- nomførast ei kvalitetssikring (KS1) før regjeringa partementet har starta dette arbeidet. Det er òg tek stilling til konseptval. I samband med gjen- starta eit arbeid med å lage ein konkurransenøy- nomføringa av store vedlikehalds- og fornyings- tral nasjonal reiseplanleggar. Departementet skal i prosjekt må transporttilbodet leggjast om. I sam- 2015 etablere eit selskap (Rutebanken AS) som arbeid med Ruter AS, Statens vegvesen og NSB skal forvalte kunngjeringsplikta, leggje til rette for AS har Jernbaneverket etablert eit prosjekt for å ein konkurransenøytral reiseplanleggar for kol- finne samla løysingar for best mogeleg alternativ lektivtransporten og leggje til rette for elektronisk transport i stengingsperiodar. billettering. Det blir foreslått å løyve 32,2 mill. kr Jernbaneverket og Statens vegvesen skal sti- til desse tiltaka i 2016. Sjå elles omtale i del II mulere til bygging av innfartsparkeringsplassar. under programkategori 21.40 Særskilde tran- Vidare skal dei to etatane saman med aktuelle fyl- sporttiltak. keskommunar og kommunar vurdere kva for sta- Utgifter til rutedrift over fylkeskommunale sjonar/haldeplassar som særleg er eigna for for- budsjett var 12 mrd. kr i 2014. Den fylkesvise for- tetting/byutvikling og for innfartsparkering. delinga av desse utgiftene går fram av tabell under Etatane byggjer no innfartsparkeringsplassar programkategori 13.70 i del II. m.a. på Blaker og Varingskollen i samarbeid med Betring av datagrunnlaget er ein del av hand- Akershus fylkeskommune. For neste år er det lingsplanen for kollektivtransport. I samband med planlagt bygging på Nerdrum. Det blir i år også dei heilskaplege bymiljøavtalane og vidare opp- bygd sykkelhotell i Asker og Lillestrøm i samar- følging av nullvekstmålet, er det ein føresetnad at beid med Akershus fylkeskommune og kommu- ein på ein god måte kan måle utviklinga i person- nane. For neste år er det planlagt bygging av eit trafikken og i transportmiddelfordelinga. Frå 2016 sykkelhotell til. I samband med InterCityutbyg- blir det gjennomført kontinuerlege reisevaneun- ginga blir det laga rapportar med planar for par- dersøkingar. Tidlegare har dei blitt gjennomførte keringstilhøva på dei stasjonane det gjeld. Dette om lag kvart fjerde år. I dei ni største byane er tra- skjer i samarbeid med dei aktuelle kommunane. fikkregistreringspunkta forbetra, slik at ein har eit Hastigheita til kollektivtransporten, særleg i representativt utval for å måle utviklinga i biltrafik- rushtid, er viktig for å betre konkurranseevna i ken. Gjennom Statens vegvesens FoU-program forhold til personbilar. Utbygging av kollektivfelt, BEDRE BY søkjer ein å betre transportmodellane effektive terminalar/haldeplassar og prioritering i og datagrunnlaget i dei samfunnsøkonomiske kryss har gitt betre framkome for kollektivtrans- analysane som blir brukte som grunnlagsmateri- porten dei siste åra. Det har samtidig vore ein ale i Nasjonal transportplan, konseptvalutgreiin- sterk auke i talet på kollektivreisande, slik at fart- gar (KVU) og andre overordna utgreiingar. Pro- sendringane i rushtida har vore små. Utviklinga i grammet vil m.a. sjå på korleis ein betre kan framkome for buss blir følgt gjennom systema- modellere og analysere ulike kvalitetar ved kollek- tiske målingar på stamlinjenettet for kollektivtra- tivtransporten, om haldeplassar er tilgjengelege, fikken og teljingar av køyretøy i kollektivfelt på arealbruk, parkering og infrastruktur for syklistar. nokre punkt i dei fire største byane. Gjennom Meld. St. 26 (2012–2023) Nasjonal Som eit ledd i arbeidet med å utnytte kapasite- transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012– ten i transportsystemet betre, har Statens vegve- 2013), er det lagt ein langsiktig utviklingsstrategi sen delegert styresmakta for trafikkregulerande for å utvikle togtilbodet. Bymiljøavtalane vil også skilt på kommunal veg i Oslo til Oslo kommune. vere viktige for ei nærmare kopling mellom jern- Dette vil gjere det enklare for kommunen å gjen- bane, anna kollektivtransport og vegtrafikk. Auka nomføre tiltak som betrar framkoma for kollektiv- frekvens og punktlegskap blir prioritert. Den trafikken. store ruteplanomlegginga rundt Oslo er ferdig i For å utvikle gode transportløysingar og for å desember 2015 når Høvik stasjon blir opna. Når sikre at innsatsen blir retta mot dei mest effektive stasjonane Stabæk, Blommenholm og Høvik blir tiltaka, er det viktig å ha både breie fagmiljø med opna igjen, vil fleire tog som tidlegare stoppa på rett kompetanse og godt samarbeid mellom aktør- Skøyen, ha Stabæk som endestasjon. ane som er involverte i planlegging og tilretteleg- Fleire større utbyggingsprosjekt held fram, ging. Hausten 2014 starta eit nytt master- t.d. ny tunnel frå Bergen til Arna, Follobanen og gradskurs i kollektivtransport på NTNU. Dette fleire parsellar på IC-strekningane. For Oslo-områ- kurset er eit samarbeid med Lunds Tekniska Hög- det er KVU for Oslo-navet ferdig. Det skal gjen- skola. 224 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

7.3 Nordområda sjektet E105 Elvenes – Hesseng. Prosjekta er planlagt opna for trafikk i 2017. Regjeringa vil styrkje infrastrukturen i nord og I Troms held utbygginga av prosjekta E6 over vidareutvikle sambandet med nabolanda. Sørkjosfjellet og E6 Indre Nordnes – Skardalen Regjeringa har ei tredelt strategisk tilnærming fram i 2016. Begge prosjekta er planlagt opna for til å utvikle transportinfrastrukturen i nord: Eit trafikk i 2017. nord-sør perspektiv der formålet er å sikre fram- I Nordland er det sett av midlar til å vidareføre kome og styrke konkurransekrafta til næringsli- utbygginga av prosjektet E6 Helgeland nord. vet gjennom auka innsats for å betre infrastruktu- Vidare er det foreslått bompengar til anleggsstart ren som bind landet saman; eit aust-vest perspek- for prosjektet E6 Helgeland sør. Prosjektet omfat- tiv der formålet er å binde landsdelen betre saman tar utbetring og utbygging av om lag 80 km veg, og gi betre vilkår for samhandel og samarbeid fordelt på 9 delstrekningar, der 7 av dei inngår i med våre naboland gjennom å styrkje infrastruk- ein vegutviklingskontrakt. Kontraktsforma inne- turen over grensene til Russland, Finland og Sve- ber at same entreprenør skal ha ansvaret både for rige; og eit langsiktig perspektiv der formålet er å utbetringsarbeidet og det meste av drifta og vedli- få fram kunnskap som kan gi eit betre grunnlag kehaldet. Det er òg sett av midlar til å vidareføre for å vurdere om noverande infrastruktur i Nord- utbetringsarbeid i fleire av tunnelane på E6 mel- Noreg er tilpassa framtidas transportbehov. I det lom Korgfjellet og Fauske i Nordland. Prosjektet langsiktige perspektivet ligg òg samarbeidet med E6 Hålogalandsbrua blir vidareført i 2016. Skred- nabolanda om felles konkrete tiltak og planar for å sikringsprosjektet Trældal-Leirvik på E10, som er utvikle transportsystemet i nordområda. en del av prosjektet, blei opna for trafikk i septem- Ein viktig arena for samarbeid i nordområda ber 2015. Hålogalandsbrua vil etter planen bli er Barentssamarbeidet. Finland har hatt leiarska- opna for trafikk hausten 2017. pen for arbeidsgruppa på transportområdet E10/rv 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Lang- (BEATA) sidan hausten 2013. Russland tek haus- vassbukt i Nordland og Troms skal planleggjast ten 2015 over leiarskapen for dei neste to åra. Ei for gjennomføring som eit OPS-prosjekt. For å ekspertgruppe med representantar for transport- sikre raskare gjennomføring er det vedteke at sta- styresmaktene i Sverige, Finland, Russland og ten skal overta den vidare planlegginga av strek- Noreg har på oppdrag frå styringsgruppa for ninga. I tillegg er det lagt opp til å gå rett på arbei- BEATA laga ein ny rapport om grensekryssande det med reguleringsplan. vegkorridorar som utdjupar forslaget til felles Vidare er det sett av midlar til utbetringstiltak transportplan for Barentsområdet frå 2013. Rap- på eksisterande vegar i Nord-Noreg, som breidd- porten inneheld ein analyse av vegtransport og utvidingar, fjerning av flaskehalsar og utbetring av infrastrukturen, med særleg vekt på transport- særleg trafikkfarlege punkt. straumane og korleis standard og behovet for ved- Tiltak på vegnettet er nærmare omtalt i del II likehald og investeringar på veg er langs dei 13 under Vegformål. korridorane som gjekk fram av forslaget til Den differensierte arbeidsgivaravgifta blei Barents transportplan. Forslaget til felles trans- endra i 2014. Verksemder i transportsektoren er portplan for Barentsområdet og den nye rappor- ikkje lenger omfatta av denne. Som kompensasjon ten blir følgt opp av BEATA, i bilateralt samarbeid er det løyvd midlar til m.a. infrastrukturtiltak i og som innspel til dei nasjonale plan- og budsjett- Nord-Noreg for veg, jernbane og kyst. Tiltaka er prosessane. omtalte i del II. Samferdselsdepartementet vil i 2016 prioritere Målt i tonn går i dag om lag 2/3 av godstran- statlege midlar til å vidareføre utbygginga av E6 sporten på jernbane i Noreg på Ofotbanen. I til- Halselv – Møllnes og prosjektet E6 Storsandnes – legg til malmtransporten frå Nord-Sverige er banen Langnesbukt i Finnmark. Prosjekta er ein del av viktig for godstransporten mellom Sør- og Nord- E6 vest for Alta og er planlagt opna for trafikk Noreg. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det hausten 2017. Vidare vil det bli anleggsstart på sett av 1,6 mrd. 2013-kr til investeringstiltak på prosjektet Tana bru. Prosjektet er planlagt opna Ofotbanen. Tiltaka gjeld auka kryssingskapasitet, for trafikk i 2018. straumforsyning og terminal- og stasjonstiltak. E105 Storskog – Hesseng i Finnmark er det Bjørnfjell kryssingsspor blir ferdigstilt 2015, einaste vegsambandet mellom Noreg og Russ- medan Rombak kryssingsspor og tiltak for for- land. Arbeidet på strekninga starta i 2011. For sterka straumforsyning på Ofotbanen blir slutt- 2016 blir det prioritert midlar til å vidareføre pro- førte i 2016. Arbeidet med auka sporkapasitet ved Narvik stasjon og nytt kryssingsspor ved Djupvik startar i 2016. 2015–2016 Prop. 1 S 225 Samferdselsdepartementet

På Nordlandsbanen er det i 2016 sett av 31 Regjeringa vil sikre beredskapen mot akutt mill. kr til vidare arbeid med å forlengje krys- forureining og den førebyggande sjøtryggleiken i singsporet på Oteråga og å etablere ein haldeplass nord, og ivareta norske kyststatsinteresser inter- på Reitan. Prosjektet er planlagt ferdig i 2017. nasjonalt når det skal utviklast regelverk. Samferdselsdepartementet har bede Jernbanever- BarentsWatch er eit overvakings- og informa- ket starte detaljplanlegging for å oppgradere sjonssystem som til ein kvar tid skal gi ei samla og Nordlandsbanen mellom Gullsmedvik og Ørtfjell heilskapleg oversikt over det som skjer i norske (Dunderlandsbanen) frå 24 til 30 tonn aksellast. hav- og kystområde. Kystverket leier arbeidet, Det skal forhandlast med Rana Gruber AS om som om lag 25 etatar og forskingsinstitusjonar tek kostnadsdelinga mellom staten og selskapet. Når del i. Systemet er viktig m.a. for å vise den omfatt- detaljplanen er ferdig, vil Samferdselsdeparte- ande aktiviteten Noreg har i nordområda. mentet vurdere om og når det er riktig å gjennom- Våren 2015 blei ein jordstasjon for å laste ned føre prosjektet. trafikkovervakingsdata frå satellittane sett i drift i Samferdselsdepartementet tek våren 2016 Vardø. sikte på å lyse ut nytt anbod på regionale rutefly- Kystverket sluttførte i 2015 en miljørisiko- og gingar i dei fire nordlegaste fylka. Nye kontraktar beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen. vil gjelde frå 1. april 2017. Analysen gir eit betre grunnlag for å dimensjo- Samferdselsdepartementet har gitt Avinor AS i nere beredskapen mot akutt forureining ved Sval- oppdrag å planleggje og utforme søknad om kon- bard og på Jan Mayen. Kystverket har vore med å sesjon for ei ny lufthamn ved Mo i Rana. Samstun- utarbeide og følgje opp heilskaplege forvaltnings- des har departementet fått gjennomført ei ekstern planar for det marine miljøet i Barentshavet og utgreiing av regionale konsekvensar ved ei ev. Norskehavet. endring av lufthamnstrukturen på Helgeland. Regjeringa foreslår midlar til planlegging av ny Vidare er Avinor bede om å sluttføre flyfaglege hamneinfrastruktur i Longyearbyen i tråd med utgreiingar i Lofoten og ved Hammerfest. Vêrmå- Nasjonal transportplan 2014–2023. lingane på Gimsøy i Lofoten blei avslutta somma- Ved Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø blir ren 2015. Når resultata er klare, vil den vidare pro- det hausten 2015 oppretta ei analyseeining. Tra- sessen om ei ny lufthamn som erstattar luftham- fikksentralen overvaker havområda utanfor fast- nene ved Leknes og Svolvær, bli vurdert. For landet, Svalbard og Jan Mayen og har store meng- Hammerfest blir to lokaliseringsalternativ vur- der informasjon om skipstrafikken. Eininga blir derte. Vêrmålingane i Fuglenesdalen blir avslutta bemanna av personell frå Kystverket og Fiskeri- i 2016, og kostnadsanalysane for Grøtnes-alterna- direktoratet. Oppgåvene er m.a. å avdekkje ulovleg tivet skal kvalitetssikrast. fiske, transport av ulovleg fisk og avvik frå regel- Rullebanen ved Sandnessjøen lufthavn, verk og prosedyrar for transport av farleg og foru- Stokka, blei i 2014 forlengd til 1 199 meter. Plan- reina last. Eininga kan òg få fram informasjon som legginga av ein lengre rullebane ved Stokmarknes vil vere interessant for andre offentlege etatar lufthavn, Skagen, er utsett. Avinor vil tidlegast som tollvesen og politi. foreta ein ny vurdering av tiltaket i 2019. Eit oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vester- Narvik lufthavn, Framnes, vil bli halden open ålen blir etablert. Eit førebels sekretariat blir eta- til 31. mars 2017 fordi Hålogalandsbrua ikkje er blert i Kystverkets lokale i Kabelvåg hausten klar før i 2017. Vilkåret er at Luftfartstilsynet for- 2015. lengjer den teknisk/operative godkjenninga utan Under ministermøtet i Arktisk råd i 2013 blei krav til nye tiltak. Statleg kjøp av ruta Narvik – det sett ned ei oppdragsgruppe for å lage ein Bodø blir avvikla når Narvik lufthavn, Framnes handlingsplan for å førebyggje oljeutslepp i Arktis. blir stengt. Planen blei godkjent under ministermøtet i Ark- Arbeidet med å flytte ansvaret for lufthamn- tisk råd i 2015. drifta ved Bodø lufthamn frå Forsvaret til Avinor har starta. Avinor planlegg å etablere eit tårnsenter i 7.4 Forenklingsarbeid, modernisering Bodø som skal fjernstyre 15 tårn, i hovudsak på og betre gjennomføringskraft lufthamner med AFIS (flygeinformasjonsteneste) i Nord-Noreg. 7.4.1 Reform av transportsektoren Regjeringa vil at Noreg skal vere til stades på Som det m.a. blei gjort greie for i Prop. 1 S (2014– Jan Mayen også etter at Loran-C-stasjonen på øya 2015) har Samferdselsdepartementet starta eit blir lagt ned frå 1. januar 2016. omfattande reformarbeid. Formålet er auka sam- 226 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet funnsøkonomisk lønnsemd samla sett i transport- rast mogleg. Departementet er i dialog med fyl- sektoren, med ei finansiering innanfor dei ram- keskommunane om dette. mene som handlingsregelen set. I arbeidet er det Ei rentekompensasjonsordning for bompenge- lagt opp til heilskaplege løysingar for transport- lån skal nyttast som insentiv for å sikre gjennom- sektoren. føring av bompengereforma. Målet med ordninga Reformarbeidet er godt i gang. Arbeidet er er å redusere bompengebelastinga for trafikan- omfattande og krev ekstern kompetanse. I tillegg tane og leggje til rette for ein smidig overgang til er det i departementet behov for å tilsette medar- ny og meir effektiv organisering av sektoren. Ein beidarar i eit eige prosjekt for ein periode. Løy- nærmare omtale av ordninga er gitt i del II under vinga for 2016 vil dekkje både kjøp av ekstern Vegformål. kompetanse og utgifter til det interne prosjektet, Meld. St. 25 (2014–2015) gir òg ei omtale av jf. omtale i del II under Administrasjon. utferdarrolla og vurderingar knytt til framtidig organisering av denne. Arbeidet med dette vil bli Reformer i vegsektoren vurdert i lys av arbeidet med å etablere dei nye bompengeselskapa. Utbyggingsselskap for veg Etableringa av utbyggingsselskap for veg er omtalt i Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om Offentleg-privat-samarbeid (OPS) luftfart, veg og jernbane, jf. Innst. 255 S (2013– I Meld. St. 25 (2014–2015) er det òg gjort greie 2014), Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger for eit rammeverk for offentleg-privat-samarbeid og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014, jf. Innst. (OPS) i transportsektoren. Som det går fram av 260 S (2013–2014), Prop. 1 S (2014–2015), jf. meldinga, vil Samferdselsdepartementet fram mot Innst. 13 S (2014–2015), og Meld. St. 25 (2014– neste nasjonale transportplan foreta nærmare vur- 2015) På rett vei. Reformer i veisektoren, jf. Innst. deringar og prioriteringar av nye vegprosjekt for 362 S (2014–2015). I meldinga presenterte regje- gjennomføring med OPS. ringa eit samla opplegg med styring, finansiering, oppstartsportefølje og andre oppgåver for utbyggingsselskapet. Reformer i jernbanesektoren Interimselskapet Nye Veier AS blei stifta 4. mai Regjeringa la i Meld. St. 27 (2014–2015) På rett 2015. Styret i selskapet skal ha eit operativt sel- spor. Reform av jernbanesektoren fram forslag til ei skap på plass frå årsskiftet 2015/2016. Selskapet heilskapleg reform av jernbanesektoren, jf. også skal lokaliserast i Kristiansandsregionen, og sty- Innst. 386 S (2014–2015). ret arbeider m.a. med å rekruttere personell og å NSB AS blir vidareført som eit transport- finne eigna lokale. selskap, og største delen av Jernbaneverket blir Samferdselsdepartementet har i 2015 lagt opp omorganisert til statsføretak. Styrande funksjo- til at Statens vegvesen førebur tre prosjekt som nar blir lagde til eit jernbanedirektorat. Samferd- selskapet tek over ansvaret for. selsdepartementet tek sikte på at dei to einingane Utover hausten 2015 vil ei sentral oppgåve er operative frå 1. januar 2017. Departementet vere å drøfte avtalane som skal bli inngått mellom arbeider vidare med spørsmålet om sal- og billett- Samferdselsdepartementet som eigar av selska- løysingar og eigarskapen til det rullande person- pet, og styret i Nye Veier AS. Desse avtalane blir togmateriellet. For dette materiellet blir det òg underteikna når Stortinget har handsama budsjet- sett på andre løysingar enn dei som er nemnde i tet for 2016. meldinga. Reformarbeidet bør gjennomførast så raskt som forsvarleg og må tilpassast behovet for dialog med dei tilsette. Vidare må det takast Bompengereform omsyn til tryggleik og beredskap på jernbanen og I Meld. St. 25 (2014–2015), jf. Innst. 362 S (2014– gjerast grundige førebuingar for overgang til nye 2015), er det ein omtale av regjeringa sitt arbeid organisasjonsstrukturar. Både organisasjonane til med dei ulike elementa i bompengereforma. dei tilsette og andre aktørar skal informerast og Samferdselsdepartementet legg til grunn at involverast i arbeidet på føremålstenleg måte. fylkeskommunane skal eige fem bompengesel- Samferdselsdepartementet vil komme tilbake skap, og at dei skal etablere desse selskapa sna- til Stortinget med konkrete forslag til endringar når dei er klare. 2015–2016 Prop. 1 S 227 Samferdselsdepartementet

Anna arbeid selsdepartementet legg opp til at denne etableringa vil skje i løpet av 2016. Ansvaret vil i første Samla vurdering av direktoratsfunksjonar omgang, som i dag, vere knytt til riksveginfra- Som det går fram av Meld. St. 27 (2014–2015) På strukturen. På noko lengre sikt vil departementet rett spor. Reform av jernbanesektoren, vil Samferd- vurdere om det er føremålstenleg å gi tilsynet selsdepartementet sjå på oppgåvene i Statens veg- fleire oppgåver. Regjeringa vil komme tilbake til vesen og Jernbaneverket/jernbanedirektoratet og Stortinget med dette. vurdere ulike modellar for eit eventuelt sektorovergripande direktorat for veg og jernbane. Målet med eit slikt arbeid vil m.a. vere å sjå om Ny nasjonal transportplan andre modellar kan gi høgare effektivitet og betre I mai 2015 fekk Statens vegvesen, Jernbaneverket, samordning. Kystverket og Avinor AS i oppdrag å lage eit grunnlagsdokument for det vidare arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029. Planperioden Luftfart blir no utvida frå 10 til 12 år, med perspektiv mot Regjeringa vil bidra til færre, større og meir kon- 2050. I prioriteringane skal det leggjast vekt på kurransedyktige lufthamner. Som ein del av forar- samfunnsøkonomisk lønsemd. Det vil òg bli lagt beidet til neste nasjonale transportplan gjennom- auka vekt på vedlikehald, klima og bruk av ny tek- går Avinor AS lufthamnstrukturen på kortbane- nologi. Ein eigen klimastrategi skal greiast ut, og nettet. etatane skal òg førebu ein godsstrategi og ein Forenkla transfer startar som eit prøvepro- motorvegplan. sjekt på Oslo Lufthavn, Gardermoen hausten 2015. Det inneber at flypassasjerar som kjem frå utlandet via Oslo Lufthavn, ikkje må sjekke inn 7.4.2 Program for effektivisering av Statens bagasjen når dei reiser vidare innanriks. vegvesen og Jernbaneverket Moss lufthavn Rygge fekk i 2014 ny konsesjon, og Gullknapp lufthavn Arendal har fått kon- Statens vegvesen sesjon for kommersielle flygingar. Statens vegvesen har utarbeidd eit program for Det vil bli lagt til rette for at fleire aktørar enn effektivisering av etaten for perioden 2014–2023. Avinor kan tilby tårn- og sikringstenester. Sam- Programmet rettar seg mot Statens vegvesens ferdselsdepartementet vurderer no korleis dette verksemd innanfor byggherrefunksjonen, planleg- kan gjerast på ein god måte. ging, trafikant- og køyretøyfunksjonar, forvaltning av riks- og fylkesvegar og interne støttefunksjo- nar. I tråd med målet i Meld. St. 26 (2012–2013) Kyst Nasjonal transportplan 2014–2023 skal etaten I januar 2015 presenterte Samferdselsdeparte- innan 2023 redusere kostnadene som etaten kan mentet ein Nasjonal havnestrategi. Denne skal påverke, med 10–15 pst. samanlikna med forventa m.a. vere med på å forenkle hamnestrukturen og utvikling utan effektivisering. Det er sett konkrete styrkje ordninga med stamnetthamner. mål for effektivisering/innsparing for kvart år Ei ny differensiert ordning med farleisbevis, jf. fram til og med 2017. Prop. L 65 (2013–2014) Lov om losordningen Arbeidet med effektivisering skal i 2016 gi ei (losloven), gjer at skipsfarten no har fleire mog- innsparing på om lag 300 mill. kr, i tillegg til inn- legheiter til å segle utan los. Det er i tillegg lagt sparingane som er føresette i 2014 og 2015, slik at opp til konkurranse om tilbringartenesta for loste- total innsparing i 2014–2016 blir om lag 600 mill. nesta. kr. I tillegg til å vidareføre tiltaka frå 2014 og 2015 skal effektiviseringa i 2016 rette seg mot kjøp av Vegtilsyn tenester, særleg innanfor byggherre og planleg- Vegtilsynet er i dag organisert som ein del av Sta- ging. Det blir derfor arbeidd med å profesjonali- tens vegvesen i ei eining direkte under vegdirek- sere dette området, i tillegg til kompetanse- tøren. Som det går fram av Prop. 117 S (2014– hevande tiltak. Vidare vil det bli arbeidd med 2015) Nokre saker om luftfart, veg og jernbane, sjølvbetente løysingar og andre digitale verktøy ønskjer departementet å gjere Vegtilsynet meir som både vil effektivisere arbeidet internt i uavhengig ved å etablere det som eit eige forvalt- Statens vegvesen og komme brukaren til gode. ningsorgan, jf. Innst. 313 S (2014–2015). Samferd- Statens vegvesen arbeider m.a. med å utvikle 228 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet sjølvbetente løysingar for å melde tap av førarkort, vedlikehald. Dei økonomiske gevinstane er omregistrere køyretøy og elektronisk salsmelding estimerte til å vere om lag 220 mill. kr i 2017. for kjøretøy. Delar av desse løysningane skal etter – Effektiv trafikkstyring: Delprogrammet inne- planen takast i bruk i løpet av 2015 og vil bli ytter- held tiltak for å effektivisere trafikkstyringa, legare utvida i 2016. med hovudvekt på å innføre ny teknologi. Dei I 2015 har etaten sett i gang arbeid med bench- økonomiske gevinstane er estimerte til å vere marking på nokre område med sikte på å finne om lag 30 mill. kr innan 2017. fram til ytterlegare potensiale for effektivisering. – Effektiv støtte: Delprogrammet inneheld tiltak Gevinstane i 2015 og 2016 er planlagt tekne ut for å eliminere unødige arbeidsoppgåver, for- gjennom å frigjere midlar til nye oppgåver innan enkle arbeidsprosessar og forbetre sys- trafikant- og køyretøyområdet, vedlikehald og temstøtte innanfor IKT, økonomi, eigedom, investering. dokumentasjon, tryggleik, innkjøp, lager og Det skal også leggjast til rette for effektivise- logistikk og HR. Dei økonomiske gevinstane er ring i anleggsmarknaden, gjennom m.a. nye kon- estimerte til å vere om lag 200 mill. kr innan traktformer og auka omfang av totalentreprisar. 2017. Sjå elles omtale under Konkurransetilhøve og marknad. For å sikre at effektiviseringsgevinstar kan føl- gjast opp og målast over tid, har Jernbaneverket i 2015 utarbeidd indikatorar. Etaten har arbeidd Jernbaneverket med å etablere nullpunkt for indikatorane, fastsett Jernbaneverket har etablert eit effektiviserings- mål for 2015 og fastsett frekvens på rapportering program som omfattar alle kjerneområde, inklu- og måling av gevinstar framover. dert drift og vedlikehald, administrasjon og støtte- prosessar og anleggsmarknaden. Formålet med effektiviseringstiltaka både innanfor kjernefunk- 7.4.3 Andre effektiviseringstiltak sjonane og støttefunksjonane er å omdisponere Regjeringa har innført ei avbyråkratiserings- og midlar og å produsere meir kostnadseffektivt, slik effektiviseringsreform, der det blir henta inn 0,5 at Jernbaneverket innanfor eit samla budsjett kan pst. at driftsutgiftene til alle statlege verksemder, oppretthalde tilfredsstillande nivå på vedlikehald jf. omtale i del I. og fornying. Etaten har i 2013 og 2014 kartlagt Det går fram av den politiske plattforma til moglegheitene for innsparing og estimert gevinst- regjeringa at ein vil sjå på fleire tiltak for å få ned potensialet. planleggingstida. Ei arbeidsgruppe la i februar Effektiviseringsprogrammet har ein samla 2015 fram rapporten «Effektivisering av planpro- plan for årleg effektivisering på 500 mill. kr ved sesser for store samferdselsprosjekt». Samferd- utgangen av 2017, og ein plan for effektivisering selsdepartementet, i samarbeid med Kommunal- på om lag 1,1 mrd. kr ved utgangen av 2023. og moderniseringsdepartementet, følgjer opp til- Effektiviseringa er planlagt realisert gjennom rådingane i rapporten. Ein vil m.a. foreta ein gjen- fire delprogram: nomgang av kriterium, rutinar og prosessreglar – Effektiv planlegging og bygging: Formålet er å for bruk av statleg plan, tiltak for å hindre effektivisere prosjektgjennomføringa i planleg- omkamp og vurdering av eit alternativt regime for gings- og prosjekteringsfasen, redusere kost- nasjonalt viktige samferdselsprosjekt. nader til byggherrefunksjonane, og redusere Konkurranseutsetting av tilbringartenesta, entreprise- og rådgivingskostnader. Tiltaka som er transporten av los til/frå lospliktige skip, som blir sette i gang, vil gi både kvalitative og vil bli sluttført i 2015. Endringane er venta å føre økonomiske gevinstar. Dei økonomiske gevin- til at lostenesta blir meir kostnadseffektiv. Ny stane er estimerte til i underkant av 100 mill. kr organisering av lostenesta, konkurranseutsetting i 2017. av tilbringartenesta og ei enklare farleisbevisord- – Effektiv drift og vedlikehald: Delprogrammet ning skal bidra til å gjere losordninga meir kost- omfattar tiltak for å disponere ressursar meir nadseffektiv. effektivt på tvers av geografi og fag. Dette vil m.a. skje gjennom tiltak knytt til stasjonerings- mønster for beredskap, auka tverrfagleg 7.5 Konkurransetilhøve og marknad arbeid, fornying og standardisering av maskin- parken og vidareutvikling av tilstandsmåling Statens vegvesen og Jernbaneverket er domine- for ytterlegare å optimalisere ressursane til rande oppdragsgivarar i anleggsmarknaden. For å 2015–2016 Prop. 1 S 229 Samferdselsdepartementet kunne utføre oppgåvene på ein sikker, etisk og Transportetatane vil medverke til auka effekti- effektiv måte er transportetatane avhengige av ein vitet i anleggsbransjen gjennom å ta i bruk kon- leverandørmarknad som fungerer godt og er til- traktformer som utnyttar og utviklar kompetansen passa oppgåvene. I 2016 vil Jernbaneverket kjøpe i leverandørledda. Dette blir gjort ved auka varer og tenester for om lag 13 mrd. kr. Statens omfang av totalentreprisar, m.a. ulike former for vegvesen vil, under statleg ansvarsområde, kjøpe samspel- og målpriskontraktar. varer og tenester for i overkant av 30 mrd. kr. På Både Statens vegvesen og Jernbaneverket har vegne av fylkeskommunane kjøper etaten varer innført samhandlingsrutinar der alle partar i kon- og tenester for 17 mrd. kr. traktane gjennomfører ein innleiande fase for å Leverandørmarknaden omfattar både nasjo- sikre god forståing av kontrakten og fastleggje nale og internasjonale aktørar, m.a. prosjekte- korleis samarbeidet skal gjennomførast gjennom rande (rådgivarar og arkitektar), entreprenørar, heile prosjektet. utstyrs- og materialleverandørar og ulike spesial- firma. Konkurransen om dei enkelte tilboda og tilba- Helse, tryggleik og miljø kemeldingane frå bransjeorganisasjonane viser at Etatane har saman med bransjen lagt ned ein stor det jamt over er god konkurranse om oppdrag innsats for å betre tilhøva for helse, tryggleik og innan veg og jernbane, og at det er kapasitet til å miljø. Trass i at det er sett i verk mange tiltak, er gjennomføre både større og mindre oppdrag. det framleis for mange alvorlege ulykker. Jern- Gjennom dialog med bransjen søkjer etatane å baneverket og States vegvesen er med i det for- leggje tilhøva til rette for å utnytte og utvikle kapa- pliktande samarbeidet mellom styresmakter og til- sitet, kompetanse og gjennomføringsevne i leve- syn, byggherrar, prosjekterande, entreprenørar randørmarknaden. Dei to etatane arbeider for å og arbeidstakarorganisasjonar om eit HMS-char- samordne tiltak betre og meir samanhengande ter for ei skadefri byggje- og anleggsnæring. utbygging, også samordning av veg- og jernbane- Dette arbeidet heng nøye saman med kampen tiltak der det ligg til rette for det. Dette er venta å mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. gi effektivitetsgevinstar og betre utnytting av res- Det er på dette feltet eit tett samarbeid med bran- sursane hos byggherre, rådgivarar og entrepre- sjen om førebyggjande tiltak og strengare kon- nørar. Arbeidet med å utvikle kvalifiserings- og til- troll. Det er sterke teikn på at organisert ulovleg delingskriterium som i større grad omfattar andre verksemd har infiltrert leverandørkjeda i bygg og kriterium enn pris er særleg viktig. anlegg, slik at det er nødvendig å ha verkemiddel Det har vore eit aukande konfliktnivå i for å avdekkje medvitne brot på reglar og rein kri- anleggsbransjen med store omtvista summar, sær- minalitet. leg for utbyggingskontraktar på veg. Etatane har Transportetatane har sett i verk tiltak for å sett i gang eit arbeid med å analysere årsakene til avdekkje slike tilhøve både gjennom å skjerpe dei store omtvista summane. For å betre reglar og konkurranseføresegnene og strengare oppføl- rutinar på område der det har oppstått usemje blir gingsrutinar. Etatane deltek i samarbeidet med kontraktreglar og tvisteløysingsmekanismar gått bransjen og i det samarbeidet som er etablert mel- igjennom i samarbeid med bransjeorganisasjo- lom offentlege byggherrar, og som blir samordna nane. av Direktoratet for forvaltning og IKT. Det er m.a. Ei utfordring framover er den vesentlege innført krav til å avgrense nivåa i underleveran- auken i bygginga av nye tunnelar samtidig med at dørkjeda til maksimalt to ledd, minimumskrav til det skal gjennomførast eit omfattande rehabilite- eiga bemanning, krav om identitetskort frå første ringsprogram for eksisterande tunnelar både på dag, godkjenning av underentreprenørar og utvida veg og jernbane. Interessa for oppdraga med tun- bruk av interne og eksterne revisjonar. nelrehabilitering har så langt vore god.

Utanlandske aktørar Kontraktformer Den sterke satsinga på infrastruktur med eit Utføringskontraktar der byggherren har ansvaret aukande tal på større og krevjande prosjekt gjer at for prosjekteringa, har vore mest vanleg i den nor- Noreg også internasjonalt blir oppfatta som eit ske transportmarknaden. Det har medverka til å viktig vekstområde innan anlegg. utvikle lokale og regionale maskinentreprenørar, Det er kjent at det kan vere utfordrande å slik at det er mange mindre og mellomstore entre- arbeide i den norske marknaden på grunn av prenørar i marknaden. nasjonale reglar. Saman med tett byggherreopp- 230 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet følging er dette uvant for firma som er vane med store kontraktar i svært store prosjekt må det leg- andre entrepriseformer. Alle er heller ikkje vane gjast til rette for internasjonal konkurranse. Eta- med klima og geologiske tilhøve. Etatane legg ten meiner at bransjen har tilstrekkeleg kapasitet vekt på å orientere om norske føresetnader, og til- til å levere tenester til jernbanen, men det vil rår ofte utanlandske selskap å finne gode norske krevje aktivt samarbeid for å utvikle og halde på samarbeidspartnarar. spesialistkompetanse og selskap i leverandørled- I dei siste åra er det inngått fleire kontraktar det. der utanlandske og norske entreprenørar samarbeider om oppdraga. Veg Konkurransen om kontraktane i dei store vegpro- Drift og vedlikehald sjekta har generelt sett vore god, men på nokre Det er tilfredsstillande konkurranse om drifts- og anlegg har det vore få tilbydarar og høgare prisar vedlikehaldskontraktane på veg og jernbane. På enn venta. Det gjer det nødvendig å vurdere kon- vegsida har kostnadene for dei driftskontraktane traktstrategi når det gjeld entrepriseform, storleik som tek til å gjelde hausten 2015, auka med om og inndeling av kontraktane på dei kommande lag fire pst. samanlikna med kontraktane dei prosjekta. På dei mindre vegprosjekta er det god avløyser. Dette må sjåast i samanheng med at dei konkurranse i ein stor marknad av mindre og mel- nye kontraktane har fått auka omfang og det er lomstore entreprenørar over heile landet. Analy- sett høgare krav til standard og kvalitet. sar og innspel frå Maskinentreprenørenes For- Jernbaneverket har etablert eit forum for å bund viser at det er ledig kapasitet for vegbygging betre kommunikasjonen med bransjen for å vere særleg hos dei mindre verksemdene, men det er meir føreseieleg og fordele oppgåvene over ein regionale skilnader. lengre sesong. Etaten legg opp til å bruke meir I asfaltmarknaden er Statens vegvesen den langsiktige kontraktar innan vedlikehaldet av dominerande oppdragsgivaren med opp mot halv- infrastrukturen. Jernbaneverkets erfaring er at parten av totalmarknaden. Marknaden er domi- slike kontraktar kan gi om lag 10 pst. lågare prisar nert av dei tre største asfaltentreprenørane. Kon- enn tilsvarande kortsiktige kontraktar. kurransen er ulik, men er størst på Austlandet og minst i Nord-Noreg.

Jernbane I entreprenørmarknaden har det på jernbanesida Ferje vore relativt få tilbydarar og aukande prisar på Total omsetnad på riks- og fylkesvegferjedrifta er kontraktane i dei mindre regionale prosjekta. For på om lag 5 mrd. kr i året. Som store kjøparar av å tilpasse kontraktane til den regionale markna- bilferjetransport er Statens vegvesen og fylkes- den går Jernbaneverket igjennom kontraktstrate- kommunane viktige premissgivarar for den vidare gien. På mindre entreprisar blir fleire prosjekt utviklinga av næringa. vridde over mot totalentreprisar. Endringa er føre- Kostnadene til kjøp av ferjetenester har auka bels ny for marknaden, og konkurransen om opp- dei siste åra. Kostnadsoverslag for framtidige utly- draga har variert. I gjennomføringsfasen har den singar tyder på kostnadsvekst også framover. Det nye kontraktforma vore vellykka. Det er venta ein har vore ein konsentrasjon i marknaden dei sei- betre marknadssituasjon for mindre prosjekt når naste åra. På bakgrunn av kostnadsauken og kon- bransjen blir vane med dei nye samarbeidsfor- sentrasjonen i marknaden er Statens vegvesen i mene. For totalentreprisar med innslag av tog i gang med ei utgreiing for å analysere og vidareut- drift og høgt innslag av jernbanetekniske disipli- vikle ferjemarknaden på lang sikt. Utgreiinga skal nar har konkurransen ikkje vore tilfredsstillande. klarleggje rammene, føresetnader, fakta, utfor- Jernbaneverket lagar ein overordna kontaktstra- dringar og handlingsrom for tilhøve som kan tegi for InterCity der dette skal fangast opp. Eit påverke marknaden. Den skal m.a. dekkje områda viktig innslag i framtidige kontraktstrategiar blir marknadsanalyse, studie av kontraktstrategi, auka merksemd på risikofordeling og leverandør- kravspesifikasjon for materiell, finansiering og marknaden sine fridomsgrader i gjennomførings- eigarskap av materiell, strategisk og økonomisk fasen. bedriftsanalyse og organisering av ferjeforvalt- Jernbaneverket går i retning av større entre- ninga. Ut frå resultata av arbeidet vil Statens veg- prisar innan alle fagdisiplinar og fleirdisiplinkon- vesen vurdere ulike langsiktige tiltak for å gi bru- traktar. For å oppnå effektiv konkurranse om karane eit godt og sikkert ferjetilbod til rett pris, 2015–2016 Prop. 1 S 231 Samferdselsdepartementet og som bidreg til auka samfunnsnytte. Resultata «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle frå dette arbeidet vil liggje føre i første halvdel av kommende fergeanbud har krav til nullut- 2016. slippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier det.»

7.6 Oppmodingsvedtak Det er en del av regjeringens plattform at nye fer- jer skal benytte lav- eller nullutslippsteknologi, når 7.6.1 Oppmodingsvedtak i sesjonen 2014– teknologien tilsier det. 2015 Vegdirektoratet er løyvemyndighet for riks- Departementet gir nedanfor greie for oppfølging vegferjer, og Statens vegvesen står for arbeidet av dei oppmodingsvedtaka som Stortinget vedtok med konkurranseutsetting, oppfølging av kontrak- i sesjonen 2014–2015. ter m.m. DNV-GL har på oppdrag fra Vegdirekto- ratet vurdert hvordan spørsmålet om krav til lav- eller nullutslippsteknologi kan følges opp i fer- Vedtak nr. 24, 18. november 2014 jedriften. Dette er avgrenset til å gjelde klimagas- Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 131 S ser. I ferjesektoren vil for eksempel teknologier (2014–2015) og Innst. 27 S (2014–2015): basert på batteri og biodrivstoff være energibæ- rere for såkalt nullutslippsteknologi. LNG (flyt- «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det ende gass) og hybridteknologier vil være lavut- åpnes for lokale forhandlinger med Bodø kom- slippsteknologi, ifølge vurderingen fra DNV-GL. mune om hvordan deler av det økte økono- DNV-GL har satt opp en del kriterier for egnet tek- miske handlingsrom for Bodøpakken skal nologi med hensyn til ren batteridrift. Parametere benyttes, herunder utbygging av ny adkomst som blir benyttet, er overfartstid, ladetid, hastig- til Bodø havn.» het, PBE-kapasitet og installert effekt. Bl.a. med bakgrunn i disse kriteriene vil aktuell teknologi Samferdselsdepartementet legger til grunn at bli vurdert for ferjesambandene hvor nye kontrak- denne forståelsen av overgangsordningen for rente- ter lyses ut de nærmeste årene. Regjeringen vil i kompesasjonsordning for bompengelån, hvor det den forbindelse fastsette krav til lav- og nullut- åpnes for å benytte «det økte økonomiske hand- slippsteknologi, når teknologien tilsier det. Miljø- lingsrom» til å ta inn nye prosjekter, kun gjelder krav vil bli utformet ut fra kjennetegn ved det Bodøpakken. Stortingets fullmakt til Samferdsels- enkelte samband som skal konkurranseutsettes. departementet om å inngå avtale med bompenge- Ved utlysing av riksvegferjesambandene Mann- selskapet og fastsette nærmere regler for finansi- heller – Fodnes og Hella – Vangsnes – Dragsvik i eringsordningen, er nå delegert til Vegdirektora- Sogn og Fjordane er det satt en øvre grense for tet. Det har vært lagt til grunn at «det økte økono- utslipp av CO2-ekvivalenter, og Fjord1 har som til- miske handlingsrom» består av differansen mel- byder garantert at det vil oppfylle miljøkravet. I lom 6,5 pst. beregningsteknisk rente som er lagt konkurransegrunnlaget for riksvegferjesamban- til grunn i Prop. 131 S (2014–2015), og en ev. det Anda – Lote i Sogn og Fjordane stilles det krav lavere beregningsteknisk rente fastsatt av lokale om ei elektrisk ferje og ei ferje hvor markedet kan myndigheter, i tråd med overgangsordningen for velge mellom ulike lav- eller nullutslippsløsninger. rentekompensasjon for bompengelån, jf. Prop. 119 For sambandene Sandvikvåg – Halhjem i Horda- S (2013–2014) Utbygging og finansiering av vegpro- land og Mortavika – Arsvågen i Rogaland stilles sjekt og tiltak i Harstad kommune i Troms (Veg- det krav til drift basert på lavutslippsløsninger pakke Harstad) og overgangsordning for rentekom- (LNG eller ikke-fossile energibærere). pensasjonsordning for bompengelån.

Vedtak nr. 53, 1. desember 2014 Vedtak nr. 50, 1. desember 2014 Stortinget vedtok ved behandlinga av Meld. St. 1 Stortinget vedtok ved behandlinga av Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015), Prop. 1 S Til- (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015), Prop. 1 S Til- legg 1 (2014–2015), Prop. 1 S Tillegg 2 (2014– legg 1 (2014–2015), Prop. 1 S Tillegg 2 (2014– 2015), Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015) og Innst. 2 2015), Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015): S Tillegg 1 (2014–2015): «Stortinget ber regjeringen utrede en betalingsordning for utenlandske vogntog for å 232 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

sikre at disse betaler sin andel av bruken av Det er i dag et godt tverrsektorielt samarbeid mel- norsk infrastruktur.» lom aktørene på trafikksikkerhetsområdet. Dette illustreres bl.a. gjennom utarbeidelsen av «Nasjo- Fra 1. januar 2015 ble det obligatorisk med bom- nal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg». Det er pengebrikke for kjøretøy over 3 500 kg i næring. likevel rom for ytterligere samordning og samar- Ifølge Vegdirektoratet viser foreløpig statistikk at beid. Departementet har startet arbeidet med en dette påbudet har hatt en effekt ved at de fleste stortingsmelding om trafikksikkerhet på veg. I tunge kjøretøyer har anskaffet en AutoPASS- tråd med Stortingets merknader i Innst. 13 S brikke. For at påbudet skal ha tiltenkt effekt, for- (2014–2015) vil hovedinnretningen på meldingen utsettes det at kravene som belastes gjennom være samordning på overordnet nivå i trafikksik- AutoPASS, faktisk betales. I en rapport fra juni kerhetsarbeidet. 2015 som er utarbeidet på oppdrag fra Samferd- selsdepartementet, vurderer Vegdirektoratet ulike løsninger for å gjøre AutoPASS-avtalene sik- Vedtak nr. 97, 4. desember 2014 rere i den forstand at flest mulig passeringer som Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 1 S gjøres med betalingsbrikke, faktisk blir betalt. (2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015): Departementet vil gå gjennom rapporten og følge opp med ev. nye forslag for å sikre inntekter gjen- «Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minut- nom AutoPASS-avtalene. For øvrig vil Samferd- ters avganger på E39 Anda – Lote, senest ved selsdepartementet be Vegdirektoratet i samarbeid oppstarten av neste anbudsperiode 1. januar med Tolldirektoratet foreta en oppdatert vurde- 2017.» ring av mulighetene for å innføre en treffsikker vegavgift for tunge kjøretøy, jf. utredning som ble Riksvegferjesambandet Anda – Lote ble lagt ut for gjennomført av SINTEF og Møreforskning Molde konkurranse i august 2015. I konkurransegrunn- AS i 2010. laget er det stilt krav om 20-minutters avganger på dagtid i den nye kontraktsperioden. Ny kontrakt vil gjelde fra 1. januar 2018. Vedtak nr. 95, 4. desember 2014 Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015): Vedtak nr. 349, 16. desember 2014 Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom- 8:94 S (2014–2015) og Innst. 72 S (2014–2015): gang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse for private aktører når det gjelder «Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskom- drift av Avinors mindre lufthavner.» munene mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye drosjer gjennom § 11 i Samferdselsdepartementet har bedt Avinor AS i yrkestransportlova.» neste plan for selskapets virksomhet (§ 10-plan) vurdere hvordan det kan legges til rette for dette. Samferdselsdepartementet utarbeider nå forslag Planen skal sendes departementet høsten 2015. til lovhjemmel, slik at fylkeskommunene skal ha Denne planen vil danne grunnlaget for neste mel- mulighet til å sette vilkår om null- eller lavutslipps- ding til Stortinget om Avinors virksomhet. I mel- biler i drosjenæringen. Det tas sikte på å sende dingen vil det bli foretatt en gjennomgang av hvor- forslaget på alminnelig høring så snart som mulig. dan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private aktører i driften av Avinors mindre lufthavner. Vedtak nr. 351, 16. desember 2014 Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument 8:3 S (2014–2015) og Innst. 73 S (2014–2015): Vedtak nr. 96, 4. desember 2014 Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 1 S «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om (2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015): en ordning som gjør det mulig med personlige registreringsskilt på norske kjøretøy. Over- «Stortinget ber regjeringen fremme en hand- skuddet fra salg av personlige bilskilt øremer- lingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og kes trafikksikkerhetstiltak.» komme til Stortinget med den på egnet måte.» 2015–2016 Prop. 1 S 233 Samferdselsdepartementet

Dagens kjøretøyregistrering er ikke tilrettelagt Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som en del for en ordning med personlige kjennemerker. av arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak Utvikling av funksjonalitet for personlig kjenne- 688. merke er i utgangspunktet avhengig av utvikling av nytt kjøretøyregister. Å legge til rette for en slik løsning i dagens Autosys vurderes bl.a. av økono- Vedtak nr. 389, 3. februar 2015 miske og tekniske hensyn ikke å være hensikts- Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument messig, da dagens Autosys kjøretøyregister uan- 8:10 S (2014–2015) og Innst. 147 S (2014–2015): sett må fases ut, jf. omtalen i del II under programkategori 21.30 Vegformål. Som redegjort for i «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med denne omtalen, ble gjenstående deler av Autosys- havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk prosjektet planlagt på nytt våren 2015 og revidert av landstrøm i norske havner, herunder finan- KS2 og forslag til ny styrings- og kostnadsramme siering og virkemidler for å oppnå dette». utarbeidet. Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet følge opp anmodningsvedtaket Olje- og energidepartementet har i samråd med ved at det i det videre arbeidet med planlegging Samferdselsdepartementet bedt Enova om å og utvikling av kjøretøyregister legges til rette for undersøke markedsgrunnlaget for landstrøm, at personlige kjennemerker kan innføres så tidlig med sikte på en markedsbasert utbygging av som mulig. landstrøm. Dette vil kunne danne grunnlag for en helhetlig plan for utbygging av landstrøm. Tidli- gere har landstrømstiltak blitt støttet både av Vedtak nr. 353, 16. desember 2014 Enova og av Transnova. Ved overføringen av Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument Transnovas oppgaver til Enova ble det lagt til rette 8:6 S (2014–2015) og Innst. 74 S (2014–2015): for en mer helhetlig og koordinert virkemiddelbruk på området. Enovas notifisering av transport- «Stortinget ber regjeringa gi kommunane mog- området er nå godkjent av ESA, og Enova har nå legheit til å reservera parkeringsplassar til bil- mulighet til å utvikle programmer som omfatter delingsordningar, og at det vert utarbeidd nye flere typer landstrømstiltak enn tidligere. skilt for ei slik ordning i samband med revideringa av parkeringsregelverket.» Vedtak nr. 445, 5. mars 2015 I Prop. 93 L (2014–2015) Endringar i vegtrafikklo- Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 49 S ven mv. (vilkårsparkering) blei det slått fast at (2014–2015) og Innst. 168 S (2014–2015): Samferdselsdepartementet skal følgje opp vedtaket i samband med utarbeidinga av det nye regel- «Stortinget ber regjeringen frem mot at pro- verket for vilkårsparkering. Departementet arbei- sjektet er ferdig og i den første tiden etter at der no med å gjere ferdig forskriftene. Regelver- veien er åpnet, vurdere muligheten for å kunne ket sikrar kommunane tilstrekkeleg handlings- redusere noen av restriksjonene som Prop. 49 rom til å reservere kommunale parkeringsplassar S (2014–2015) legger opp til på sideveiene, her- for bildelingsordningar. Vegdirektoratet har fått i under muligheten for å redusere antallet bom- oppdrag å utarbeide nye skilt i tråd med det nye stasjoner. Regjeringen bes samtidig om å vur- regelverket, også skilt som viser parkering for bil- dere effekter og konsekvenser av eventuell tra- delingsordningar. fikklekkasje på sideveiene.»

Prosjektet E134 Damåsen – Saggrenda ventes Vedtak nr. 388, 3. februar 2015 åpnet for trafikk i 2019. Statens vegvesen vil vur- Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument dere muligheten for å redusere restriksjonene på 8:10 S (2014–2015) og Innst. 147 S (2014–2015): sidevegnettet, herunder trafikale og finansielle konsekvenser av slike reduksjoner. Når det fore- «Stortinget ber regjeringen sørge for at kollek- ligger tilstrekkelige avklaringer, vil saken bli lagt tivtrafikken i 2015 som hovedregel benytter fram for Stortinget. null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøy- tralt drivstoff.» 234 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

på området og utrede muligheten for å få bedre Vedtak nr. 458, 17. mars 2015 statistikk. Funnene er presentert i rapporten Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument «Kabotasje i Norge» fra februar 2014. I rapporten 8:90 S (2014–2015) og Innst. 159 S (2014–2015): er det vist til at verken EU eller Statistisk sentral- byrå utarbeider statistikk for persontransportka- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til botasje. EUs statistikkorgan Eurostat utarbeider Stortinget på en egnet måte med forslag til vir- statistikk for godstransportkabotasje. Denne sta- kemidler som i storbyene kan begrense bil- tistikken viser store svingninger fra år til år, og at bruk på riksveiene i perioder der luftforurens- omfanget av kabotasjetransport utgjør en liten del ningen er høy. En eventuell hjemling av en slik av den samlede innenlandske vegtransporten. Sta- rett må innrettes på en måte som sikrer mobili- tistisk sentralbyrå påpeker i rapporten at statistik- tet og fremkommelighet for samfunnsviktig ken kjennetegnes av en viss usikkerhet, fordi rap- transport.» portering til Eurostat foretas av det enkelte EØS- land, og kvaliteten på rapporteringen varierer fra Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i land til land. samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljø- Statistisk sentralbyrå har i rapporten vurdert departementet. ulike tiltak for å bedre statistikken for godstransport og utarbeidelse av ny statistikk for persontransport. Gjennomgangen viser at de fleste alter- Vedtak nr. 459, 17. mars 2015 nativer innebærer en forholdsmessig stor res- Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument sursbruk i forhold til forventede resultater. Statis- 8:90 S (2014–2015) og Innst. 159 S (2014–2015): tisk sentralbyrå konkluderer med at det minst ressurskrevende og beste alternativet for bedre data «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om om kabotasje vil være å gjennomføre forbedringer å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til i det eksisterende europeiske systemet som er å opprette lavutslippssoner.» etablert gjennom Eurostat. Samferdselsdepartementet mener at den mest Samferdselsdepartementet vurderer forslaget i egnede måten å følge opp Stortingets vedtak på, samråd med Vegdirektoratet og Klima- og miljø- er å påvirke EU til å endre regelverket slik at sta- departementet. tistikken for godstransportkabotasje blir bedre, samt å påvirke EU til å utarbeide statistikk for kabotasje innen turbusstransport. Regjeringen Vedtak nr. 481, 26. mars 2015 har ved flere anledninger tatt saken opp med EU- Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument kommisjonen, og vil fortsette å følge utviklingen 8:93 S (2014–2015) og Innst. 148 S (2014–2015): på området og framheve behovet for bedre statistikk. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte kart- Det er gjennomført tiltak for å bedre konkur- legge omfanget av kabotasje i det norske trans- ransesituasjonen for norske transportører. Statens portmarkedet.» vegvesen har bl.a. i 2015 økt kontrollen av kabotasje. I 2016 skal kabotasjekontroll prioriteres Vegtransporten i Norge har siden EØS-avtalen sammen med kontroll av vinterutrustning og trådte i kraft blitt mer liberalisert, og norske trans- bremser på tunge kjøretøy, jf. omtalen i del II portører har fått økt konkurranse fra transportø- under Programkategori 21.30 Vegformål. Videre rer fra andre EØS-land. Regjeringen er derfor opp- prioriteres samarbeidet mellom ulike tilsynsetater tatt av at det skal være like rammevilkår for nor- ved at det er opprettet et samarbeidsforum for ske og utenlandske transportører. Det er særlig ulike kontrolletater som bl.a. skal sikre at kabota- de ulike lønns- og arbeidsvilkårene som skaper sje blir kontrollert på en bedre måte. utfordringer og fører til sosiale forskjeller innad i EØS. Denne utfordringen viser seg å være særlig aktuell i kabotasjetransporten. Et viktig moment i Vedtak nr. 485, 7. april 2015 denne sammenheng er å få rede på hvor stor Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument andelen av kabotasje er i det norske transportmar- 8:40 S (2014–2015), Dokument 8:41 S (2014– kedet. 2015) og Innst. 213 S (2014–2015): Samferdselsdepartementet ga derfor Statistisk sentralbyrå i oppdrag å beskrive dagens statistikk 2015–2016 Prop. 1 S 235 Samferdselsdepartementet

«Stortinget ber regjeringen styrke Kystverkets formelle rolle som transportetat slik at sjø- Vedtak nr. 487, 7. april 2015 transportens konkurransekraft forbedres i Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument samsvar med nasjonale transportprioriteringer 8:40 S (2014–2015), Dokument 8:41 S (2014– om overføring av gods fra land til sjø.» 2015) og Innst. 213 S (2014–2015):

Det vises til omtalen under programkategori 21.60 «Stortinget ber regjeringen på egnet måte Kystforvaltning om Transportplanlegging, kyst- legge frem en helhetlig gjennomgang av gebyr- forvaltning og administrasjon hvor det går fram at og avgiftspolitikken i sjøtransporten med sikte Kystverkets planleggingsmidler også skal gå til å på å bedre og forenkle rammebetingelsene for øke etatens kompetanse på godstransport og nærskipstransporten.» intermodale transportløsninger, slik at etaten styrkes som transportetat. Kystverket skal utvikle Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeri- kompetanse for å kunne foreta overordnede og departementet og Finansdepartementet har helhetlige vurderinger om godstransport. Etaten ansvar for avgifter og gebyrer for sjøtransporten. skal prioritere arbeidet med Nasjonal transport- Samferdselsdepartementet har ansvar for losavgif- plan, slik at sjøtransporten ivaretas. tene og sikkerhetsavgiftene. Da havne- og farvannsloven trådte i kraft i 2010 ble de tidligere havneavgiftene erstattet med regler om alminne- Vedtak nr. 486, 7. april 2015 lig prising av havnetjenester. Samferdselsdeparte- Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument mentet har ikke oversikt over sjøtransportens 8:40 S (2014–2015), Dokument 8:41 S (2014– kostnader i havn. 2015) og Innst. 213 S (2014–2015): Regjeringen foreslår å redusere losavgiftene med 86 mill. kr i 2016. Losavgiftene består i «Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av hovedsak av losingsavgiften som betales ved fak- den nasjonale havnestrategien, legge frem til- tisk bruk av los og losberedskapsavgiften som tak som har til hensikt å gjøre havnene og hav- betales ved faktisk bruk av los og av fartøyer som neterminalene mer effektive, flytte tungtran- seiler med farledsbevis. Reduksjonen tas i losbe- sport fra veg til sjø, og samtidig gi nærskipsfar- redskapsavgiften og innrettes slik at nærskipsfar- ten en mer sentral rolle i Nasjonal transportplan tens rammebetingelser styrkes, fordi nærskips- (NTP).» fart er det segmentet som har størst konkurranseflater mot veg. Etatene er i retningslinjene til Nasjonal transport- I arbeidet med miljøkapitlet i regjeringens plan 2018–2029 bedt om å se hen til den nasjonale maritime strategi «Maritime muligheter – blå havnestrategien, herunder tiltak for å utvikle vekst for grønn fremtid» ble det foretatt foreløpige effektive, intermodale knutepunkt. vurderinger av hvilke avgifter som kan justeres Utvikling av intermodale knutepunkt er et sen- for å bidra til å utvikle grønn skipsfart. Her ble tralt virkemiddel for å styrke sjøtransportens kon- losavgiftene trukket fram som relevante, bl.a. med kurranseevne. Stamnetthavnregimet skal derfor henvisning til miljørabatten som er innført på los- videreutvikles og styrkes. Maritim og landbasert beredskapsavgiften. infrastruktur skal ses i sammenheng. Dersom far- I Nasjonal transportplan 2010–2019 ble det leden utbedres og havnen dermed settes i stand til presentert en oversikt over økonomiske ramme- å ta imot større skip, vil regjeringen vurdere utbe- betingelser for alle transportformer, herunder dring av infrastruktur på land i arbeidet med neste sektorspesifikke særavgifter, miljøavgifter og fri- nasjonale transportplan, ut fra samfunnsøkono- tak, brukerbetaling infrastruktur og tjenester, miske kriterier. Det vil ses hen til om en kom- skattefordeler, reduserte satser og fritak gene- mune går inn for å styrke sjøtransportens konkur- relle avgifter, samt direkte støtte og kjøp av tjenes- ranseevne, legge til rette for godskonsentrasjon ter. og legge opp til samarbeid. Samfunnsutvikling og En gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitik- strukturendringer i næringslivet gjør at det over ken må ses i sammenheng med Grønn skattekom- tid trolig er nødvendig å foreta endringer i stam- misjon som har frist til 1. desember 2015 med å nettet og prioriteringene av tiltak. Som en del av komme med sin rapport. oppfølgingen av havnestrategien skal det vurde- I prosjektet «Bred samfunnsanalyse av god- res om kriteriene for stamnetthavner bør endres. stransport» er det gjort samfunnsøkonomiske beregninger av ulike tiltak innenfor avgifter og 236 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet gebyrer, særlig med hensyn til effekt på transport- mellom Skien/Larvik og Lillehammer, samt ytter- middelfordelingen. Det er i tillegg satt i gang et ligere forsterkning i rushtid på Jærbanen, fikk arbeid for å oppdatere anslag for de eksterne kost- NSB i 2014 restverdigaranti for å investere i 11 nadene som de ulike transportformene påfører nye tog. samfunnet. Samferdselsdepartementet foreslår å gi NSB Departementet vil komme tilbake til Stortin- AS restverdigaranti for investeringer i ytterligere get på egnet måte når saken er vurdert i lys av 26 nye tog, jf. omtalen i del II under programkate- pågående utredninger. gori 21.50 Jernbaneformål. For ytterligere økt kapasitet må det foretas større investeringer i infrastrukturen. Follobanen Vedtak nr. 488, 7. april 2015 er det største samferdselsprosjektet i Norge og Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument skal tas i bruk innen 2021. Dette prosjektet legger 8:40 S(2014–2015), Dokument 8:41 S (2014–2015) grunnlaget for et vesentlig bedre togtilbud både og Innst. 213 S (2014–2015): for de som reiser med lokaltog, og reisende mellom Oslo og Østfold. «Stortinget ber regjeringen utrede en midlerti- På Vestfoldbanen pågår det nå to store prosjek- dig tilskuddsordning for godsoverføring til ter. Farriseidet-Porsgrunn skal etter planen tas i bedrifter som velger å benytte sjøtransport bruk i 2018, og Holm-Nykirke skal etter planen tas fremfor landtransport og komme tilbake til i bruk i 2016. Disse prosjektene legger til rette for Stortinget med dette på egnet måte.» et bedre togtilbud på Vestfoldbanen og en vesentlig forbedring av tilbudet til Porsgrunn/Grenland. I arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029 På Vossebanen/Bergensbanen er byggingen er transportetatene gitt i oppdrag å utrede virke- av en ny togtunnel igjennom Ulriken satt i gang. midler for å realisere deler av potensialet for Sammen med prosjektet Bergen stasjon – Fløen godsoverføring fra veg til sjø og jernbane, her- løser dette prosjektet en flaskehals for togtran- under en midlertidig tilskuddsordning for bedrif- sporten til/fra Bergen. Ulriken tunnel skal etter ter som velger å benytte sjøtransport framfor land- planen tas i bruk i 2021. transport. Det vises til nærmere omtale av Jernbane- verkets investeringer og planlegging av nye tiltak i del II under Programkategori 21.50, kap. 1350, Vedtak nr. 540, 12. mai 2015 postene 30 og 31, herunder planlegging av Inter- Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument City-strekningene, inkl. Ringeriksbanen. Ringe- 8:48 S (2014–2015) og Innst. 227 S (2014–2015): riksbanen vil kunne legge til rette for et vesentlig bedre togtilbud mellom Oslo/Sandvika og Høne- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om foss med større kapasitet og en reisetid mellom økt kapasitet og frekvens for lokaltogtrafik- Sandvika/Oslo og Hønefoss, på henholdsvis om ken.» lag 20 og 30 minutter. På Trønderbanen og Meråkerbanen pågår planlegging av elektrifise- Innføring av ny grunnrutemodell fra desember ring. Dette vil sammen med det pågående prosjek- 2014 har sikret en høyere utnyttelse av eksis- tet Hell-Værnes gi en betydelig redusert reisetid terende infrastruktur i Østlandsområdet. Ny rute- på Trønderbanen. plan har gitt et mer robust og forutsigbart tilbud Samferdselsdepartementet ga i mai 2015 med flere togavganger. Regjeringen har bedret transportetatene og Avinor AS retningslinjer for togtilbudet også i øvrige deler av landet. Fra planfasen av arbeidet med Nasjonal transportplan desember 2013 fikk Vossebanen økt frekvens. Fra 2018–2029. I retningslinjene understrekes bl.a. desember 2014 ble det økt frekvens og bedre tog- behovet for å håndtere den framtidige person- tilbud på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Trøn- transporten i byområdene. For jernbanens del derbanen sør for Trondheim. Fra august 2015 fikk understrekes betydningen av at togtilbudet må Jærbanen og Saltenpendelen økt kapasitet i rush- utvikles ut fra vurderinger av antatte framtidige tid. Saltenpendelen får i tillegg én ekstra avgang markedsmessige behov for persontransport og tirsdag til lørdag fra desember 2015. gods. Planforslaget skal derfor inneholde beskri- Uten større investeringer i infrastruktur er det velser av antatte transportbehov og hvilke typer på Østlandet ikke rom for å øke frekvensen ytterli- togtjenester og rutemodeller som må utvikles for gere i rushtiden. For å øke kapasiteten i eksis- å møte disse behovene. I Jernbaneverket er arbei- terende avganger fra 2016 i InterCitytrafikken det med ny og forbedret ruteplan R2027 sentralt i 2015–2016 Prop. 1 S 237 Samferdselsdepartementet oppfølgingen. For Østlandsområdet vil oppfølgin- tråd med vedtaket frå Stortinget, om å innføre gen av konseptvalgutredning for transportkapasi- alkolås i køyretøy på veg som driv persontrans- teten inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet) port mot vederlag. Når utgreiinga frå Vegdirekto- som ble overlevert i september 2015 være viktig. ratet ligg føre, vil Samferdselsdepartementet KVUen blir et sentralt grunnlagsdokument for sende forslaga på høyring. Departementet vil transportetatenes arbeid med Nasjonal transport- komme til Stortinget på eigna måte. plan 2018–2029. Det legges opp til at KVUen skal kvalitetssikres (KS1) før regjeringen behandler konseptvalget i 2016. Vedtak nr. 688, 15. juni 2015 Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument 8:106 S (2014–2015) og Innst. 364 S (2014–2015): Vedtak nr. 542, 12. mai 2015 Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument «Stortinget ber regjeringen sørge for at mål for 8:65 S (2014–2015) og Innst. 258 S (2014–2015): klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg til Nasjonal transportplan.» «Stortinget ber regjeringen på egnet måte melde tilbake om utviklingen i kollektivande- I retningslinjene for etatenes og Avinors arbeid len til, fra, og på norske flyplasser.» med Nasjonal transportplan 2018–2029 er det fastsatt en ny målstruktur. Etatene og Avinor skal i Regjeringen vil i neste melding til Stortinget om plangrunnlaget vise og drøfte hvordan priorite- virksomheten til Avinor AS rapportere om utvik- ringsforslagene påvirker måloppnåelsen i henhold lingen i kollektivandelen i tilbringertransporten til til målstrukturen. Ett av etappemålene under norske flyplasser. hovedmålet Klima og miljø er å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål. Redu- serte klimagassutslipp vil være et viktig hensyn i Vedtak nr. 582, 2 juni 2015 arbeidet med ny stortingsmelding om Nasjonal Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument transportplan. 8:57 S (2014–2015) og Innst. 282 S (2014–2015): I forbindelse med transportetatenes og Avi- nors arbeid med planforslaget til Nasjonal trans- «1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igang- portplan 2018–2029 skal de utarbeide en klima- sette arbeidet i Vegdirektoratet om å kart- strategi. I denne strategien skal det prioriteres leggje økonomiske og administrative kon- prosjekter som i størst mulig grad bidrar til omstil- sekvensar ved ei eventuell nasjonal regule- ling til lavutslippssamfunnet. ring vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU- Vedtak nr. 740, 18. juni 2015 direktiv knytt til alko-lås. Det vert forventa Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdi- 8:113 S (2014–2015) og Innst. 387 S (2014–2015): rektoratet føreligg innan hausten 2015. 2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på «Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet arbeidet føreligg, fremje forslag om innfø- innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesut- ring av alkolås og korleis dette best kan inn- satte strekninger, i tråd med faglige anbefalin- fasast i køyretøy på veg som driv person- ger og etablerte retningslinjer.» transport mot vederlag. 3. Stortinget ber regjeringa også vurdere Vegdirektoratet er bedt om å følge opp saken i behovet for overgangsordningar eller stat- tråd med Stortingets vedtak. Departementet for- lege insentivordningar for å sikre rask og utsetter at direktoratet i sitt videre arbeid påser at smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya kriteriene for bruk av streknings-ATK legges til som vil bli omfatta av ei regelendring knytt grunn, dvs. at tiltaket bare skal etableres på strek- til alkolås.» ninger med høy gjennomsnittsfart, høy ventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst, og Samferdselsdepartementet vil som i dag følgje der det etter en konkret vurdering anses som det rettsutviklinga i EU på området nøye. Vegdirekto- beste og mest kostnadseffektive tiltaket. ratet er bedt om å utgreie og utarbeide forslag i 238 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet er positiv til økt el-syk- Vedtak nr. 741, 7. april 2015 kelbruk, og har tro på at tilgang til el-sykkel kan Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument bidra til at flere velger sykkel som transportmid- 8:113 S (2014–2015) og Innst. 387 S (2014–2015): del. Departementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utrede tiltak for økt el-sykkelbruk. «Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Sta- Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med tens vegvesens søknad om streknings-ATK i saken på egnet måte. Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen.»

Vegdirektoratet er bedt om å følge opp saken i 7.6.2 Oppmodingsvedtak i sesjonen 2013– tråd med Stortingets vedtak. 2014 Ved behandlinga av Meld. St. 4 (2014–2015) og Innst. 128 S (2014–2015) var det tre vedtak som Vedtak nr. 744, 18. juni 2015 gjeld Samferdselsdepartementet, som Stortinget Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument ikkje utkvitterte. 8:115 S (2014–2015) og Innst. 389 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme Vedtak nr. 101, 5. desember 2013 forslag om å gi økt fleksibilitet i hvordan syk- Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 1 S kelveger, -felt og –traseer kan utformes.» (2013–2014), Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 13 S (2013–2014): Samferdselsdepartementet har satt i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å oppnå økt flek- «Stortinget ber regjeringen legge frem en stra- sibilitet i utformingen av sykkelanlegg. Statens tegi og finansieringsplan for ladestasjoner og vegvesen vil bli trukket inn i det videre arbeidet. infrastruktur for elbil, der det blant annet kart- Departementet vil komme tilbake til Stortinget legges ansvarsdeling mellom offentlig og pri- med saken på egnet måte. vat sektor.»

Regjeringen ga i 2014 Transnova i oppdrag å utar- Vedtak nr. 745, 18. juni 2015 beide et innspill til ladestrategi, og Transnova Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument leverte sitt innspill våren 2014. Innspillet var også 8:115 S (2014–2015) og Innst. 389 S (2014–2015): ute på offentlig høring. Enova overtok Transnovas oppgaver fra 2015. «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med I oppdragsbrevet for 2015 ga Olje- og Energide- fylkeskommunene, utrede og fremme forslag partementet Enova i oppdrag å utarbeide en stra- som sørger for at utbygging av infrastruktur tegi og finansieringsplan for ladestasjoner og for sykkel blir høyere prioritert.» infrastruktur for elbil innen 1. juni. Strategien ble offentliggjort før sommeren. Ladestrategien byg- Sykkelpolitikken inngår som en viktig del av det ger på Transnovas innspill og beskriver hvorfor forberedende arbeidet til Nasjonal transportplan og hvordan Enova vil bidra til introduksjon av ny 2018–2027. I dette arbeidet er Statens vegvesen i teknologi og markedsendring innen infrastruktur dialog med fylkeskommunene, og prioriteringen for elkjøretøy. av utbygging av infrastruktur vil være et sentralt Strategien legger opp til å støtte utbygging i tema. Det vises også til det videre arbeidet med områder der det ikke er mulig å bygge ut infra- fylkeskommuner og kommuner i de ni storbyom- struktur på kommersielle vilkår, særlig i korrido- rådene med å inngå bymiljøavtaler. rer mellom byene. I strategien peker Enova på at elbilmarkedet er i rask utvikling og de har lagt opp til å revurdere strategien innen utgangen av Vedtak nr. 746, 18. juni 2015 2016. Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument Regjeringen tar ladestrategien til etterretning 8:115 S (2014–2015) og Innst. 389 S (2014–2015): og viser til at det nå vil være Enovas oppgave å følge opp. «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for økt el-sykkelbruk» 2015–2016 Prop. 1 S 239 Samferdselsdepartementet

under. Den eine viser kjønnsfordelinga etter stil- Vedtak nr. 400, 24. april 2014 lingskategoriar og gjennomsnittleg brutto Stortinget vedtok ved behandlinga av Dokument månadslønn i 2014 og 2013. Der det ikkje er opp- 8:19 S (2013–2014) og Innst. 164 S (2013–2014): lyst om månadslønn er det færre enn fem personar i kategorien. Den andre tabellen viser kjønns- «Stortinget ber regjeringen legge frem en fordelinga for deltid, mellombels tilsette, foreldre- nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.» permisjon og legemeldt sjukefråvær i 2014 og 2013. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding Samferdselssektoren er tradisjonelt mannsdo- om Digital agenda for Norge våren 2016. Det er minert, der mange av dei tilsette har teknisk bak- viktig at en plan for elektronisk kommunikasjon grunn. Kvinnedelen i Samferdselsdepartementet og en plan for IKT-politikken i sin helhet blir sett i er på 52,8 pst. i 2014, medan han var på 50 pst. i sammenheng. Planen for elektronisk kommunika- Statens jernbanetilsyn. I der andre etatane var sjon vil derfor inngå i stortingsmeldingen. fleirtalet av dei tilsette i 2014 menn, og kvinnedelen var på mellom 16 og 39 pst. Kvinnedelen varierer òg mellom dei ulike stillingskategoriane. Vedtak nr. 513, 17. juni 2014 Med unntak av i Jernbaneverket og Kystver- Stortinget vedtok ved behandlinga av Prop. 97 S ket tente menn i gjennomsnitt litt meir enn kvin- (2013–2014) og Innst. 255 S (2013–2014): ner i 2014. I dei ulike stillingskategoriane varierer lønnsforskjellane i verksemdene. Det er i mange «Stortinget ber regjeringa fremje ein strategi tilfelle ikkje vesentlege forskjellar i lønna for for bruk av offentleg-privat samarbeid i utbyg- menn og kvinner. ging av infrastrukturtiltak, og orientere Stor- Menn sto for størstedelen av overtida i alle tinget om denne på eigna måte.» verksemdene i 2014. Med unntak av i Statens vegvesen og Jernba- Rammeverk for offentleg-privat-samarbeid (OPS) neverket arbeidde få tilsette deltid i 2014 og få var i transportsektoren er omtalt i Meld. St. 25 (2014– mellombels tilsette. 2015) På rett vei. Menn sto for den største delen av foreldreper- misjonen i 2014 i Jernbaneverket, Kystverket og Statens havarikommisjon for transport. 7.7 Likestilling i transportsektoren Det legemeldte sjukefråværet for departementet og etatane er gjennomgåande lågt og er lågare Arbeidet med å fremme likestilling er viktig på for menn enn for kvinner. For dei etatane som har alle politikkområde. I tillegg til likestilling mellom få tilsette, vil m.a. langtidsfråvær slå sterkt ut i frå- kvinner og menn på arbeidsplassen handlar like- værsprosenten. stilling om at alle skal ha same moglegheit til å kunne delta i samfunnet. Universell utforming av transportsystemet er eitt av hovudmåla i Nasjonal Samferdselsdepartementet transportplan 2014–2023. Transportsystemet skal Ved utgangen av 2014 hadde Samferdselsdeparte- i så stor grad som mogleg kunne nyttast av alle, i mentet 178 tilsette. Kvinnedelen var på om lag 53 alle aldrar og med ulike føresetnader. Departe- pst. Auken i talet på tilsette frå 2013 til 2014 kjem mentet viser til omtalen av universell utforming i av at ein avdeling blei overført frå det dåverande kap. 6.2.4. Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsde- partementet 1. januar 2014.

Status for likestilling i Samferdselsdepartementet og underliggande etatar Generelt Status for likestillinga i departementet og underliggande etatar er vist i to tabellar i omtalane 240 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 7.2 Tilsette i Samferdselsdepartementet fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 52,8 47,2 178 45 117 46 983 46 017 2013 52,9 47,1 153 46 033 50 766 48 262 Toppleiing 2014 37,5 62,5 8 - 81 333 82 468 (departementsråd, ekspedisjonssjefar) 2013 33,3 66,7 6 - - 97 263 Mellomleiing (avdelingsdirektørar) 2014 29,5 70,5 17 70 892 68 089 68 892 2013 23,0 77,0 13 - 63 008 64 850 Fagdirektørar mv. 2014 37,5 62,5 8 - 62 185 62 165 2013 50,0 50,0 6 - - 64 850 Underdirektørar, seniorrådgivarar mv. 2014 53,5 46,5 99 49 357 49 956 49 633 2013 54,2 45,8 83 47 700 49 575 48 625 Rådgivarar, førstekonsulentar 2014 59,5 40,5 37 39 634 39 980 39 772 2013 50,0 50,0 38 37 449 37 449 37 449 Seniorkonsulentar 2014 100 0 9 38 430 - 38 430 2013 100 0 7 36 475 - 36 475

I dei stillingskategoriane i departementet der tar. I toppleiinga og mellomleiinga tente kvinner i begge kjønn var representerte, var det i 2014 eit snitt litt meir enn menn, medan det var motsett i fleirtal av kvinner i kategoriane underdirektør, dei andre stillingskategoriane der begge kjønna seniorrådgivar mv. og rådgivarar, førstekonsulen- var representerte.

Tabell 7.3 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Samferdselsdepartementet

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 9 5 0 0 36,8 63,2 60,0 40,0 3,7 3,3 2013 8 1 0 1 30,6 69,4 70,0 30,0 3,2 1,8

Fleire kvinner enn menn arbeidde deltid. Delen av menn som arbeidde deltid auka frå 2013 til 2014. Statens vegvesen Menn arbeidde meir overtid enn kvinner i 2013, Ved utgangen av 2014 hadde Statens vegvesen men kvinner arbeidde meir overtid i 2014 enn i 7 332 tilsette. Kvinnedelen var på 38 pst. 2013. Sjukefråværet var høgare for kvinner enn for menn og var høgare for menn i 2014 enn i 2013. 2015–2016 Prop. 1 S 241 Samferdselsdepartementet

Tabell 7.4 Tilsette i Statens vegvesen fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda* 2014 38,3 61,7 7 244 39 531 43 847 42 192 2013 38,2 61,8 7 052 38 315 42 730 41 047 Etatsleiing (regionvegsjefar mv.) 2014 35,7 64,3 14 97 750 99 803 99 070 2013 35,7 64,3 14 94 080 97 502 96 280 Leiarar 2014 38,3 61,7 423 58 767 57 741 58 134 (avdelings- og seksjonsleiarar mv.) 2013 36,6 63,4 410 55 090 55 942 55 626 Tekniske saksbehandlarar, inkl. pro- 2014 24,4 75,6 3 818 42 849 44 854 44 365 sjektleiarar i store utbyggingsprosjekt 2013 23,8 76,2 3 698 41 779 43 894 43 393 Merkantile saksbehandlarar 2014 65,4 34,6 2 320 36 020 40 538 37 584 2013 66,2 33,8 2 292 34 587 40 076 36 436 Inspektørar 2014 21,2 78,8 556 35 230 36 192 35 988 2013 20,9 79,1 522 33 971 35 367 35 076 Arbeidarstillingar 2014 18,7 81,3 80 33 689 33 830 33 803 2013 20,0 80,0 80 33 468 32 670 32 828 Reinhald mv. 2014 90,9 9,1 33 21 864 - 20 213 2013 91,2 8,3 36 20 697 - 19 158

* I tabellen inngår ikkje 8 lærlingar og tilsette som ved utgangen av 2014 og 2013 hadde permisjon utan lønn.

Med unntak av i stillingskategoriane merkantile Statens vegvesen har særskild merksemd på saksbehandlarar og reinhald mv. var fleirtalet av kjønn og likelønn. For å følgje opp lønnsutviklinga dei tilsette menn. Kvinner tente meir enn menn i blant dei tilsette utarbeider etaten lønnsstatis- kategoriane leiarar og reinhald mv. I dei fleste tikkar minst 2–3 gonger i året og samanliknar kategoriane der menn tente meir enn kvinner, var lønna mellom kvinner og menn også over tid. Det forskjellane små. er ikkje avdekt store forskjellar i lønna mellom kvinner og menn.

Tabell 7.5 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Statens vegvesen

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 386 184 95 89 19,4 80,6 59,7 40,3 5,2 2,5 2013 412 175 92 74 20,5 79,5 61,8 38,2 5,4 2,6

Menn arbeidde vesentleg meir overtid enn kvin- minst 5 pst. av nytilsette skulle ha nedsett funk- nene. Sjukefråværet blant kvinner var meir enn sjonsevne eller innvandrarbakgrunn, og at delen dobbelt så høgt som blant menn. kvinnelege leiarar skulle auke. Delen kvinner i lei- Statens vegvesen arbeider systematisk og på arstillingar auka frå 37 pst. i 2013 til 38,3 pst. i fleire område for å fremme likestilling og hindre 2014. 9 pst. av dei som blei tilsette i Statens veg- diskriminering. Etaten hadde i 2014 som mål at 242 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet vesen i 2014 var personar med nedsett funksjons- Statens vegvesen vil i 2016 halde fram arbeidet evne eller hadde innvandrarbakgrunn. med mangfald i rekrutteringa og styrke innsatsen I årsrapporten for 2014 har Statens vegvesen med å levere likeverdige tenester for alle. gjort greie for ulike tiltak som etaten arbeider med for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Jernbaneverket Ved utgangen av 2014 hadde Jernbaneverket 4 039 tilsette. Kvinnedelen var 21,9 pst.

Tabell 7.6 Tilsette i Jernbaneverket fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 21,9 78,1 4 039 42 717 40 348 40 866 2013 21,3 78,7 4 013 40 325 38 798 39 123 Leiing 2014 28,6 71,4 49 86 469 82 281 83 415 (direktørar og avdelingsdirektørar) 2013 27,9 72,1 43 80 681 77 880 78 661 Mellomleiarar 2014 23,4 76,6 256 58 527 55 365 56 106 2013 30,2 69,8 189 52 036 49 736 50 430 Rådgivarar, seniorrådgivarar, 2014 42,4 57,6 550 46 290 48 642 47 646 prosjektleiarar 2013 43,2 56,8 468 43 501 45 652 44 723 Saksbehandlarar og kontorstillingar 2014 78,6 21,4 168 35 191 36 716 35 518 2013 77,0 23,0 187 34 026 34 891 34 225

Ingeniørar og arkitektar 2014 22,7 77,3 862 48 118 48 824 48 663 2013 20,7 79,3 934 46 309 47 021 46 874 Arbeidsleiarar 2014 5,3 94,7 340 36 449 37 536 37 479 2013 4,3 95,7 345 35 363 35 908 35 885 Fagarbeidarar 2014 2,0 98,0 1 029 34 793 34 730 34 731 2013 2,0 98,0 1 026 33 436 33 478 33 477 Togleiarar, trafikkstyrarar 2014 30,8 69,2 610 33 608 34 951 34 537 og toginformatørar 2013 30,5 69,5 607 32 182 33 591 33 161 Lærlingar og aspirantar 2014 8,9 91,1 168 18 188 16 203 16 380 2013 8,8 91,2 204 22 435 16 478 17 003 Anna 2014 85,7 14,3 7 - - 32 630 2013 80,0 20,0 10 - 25 292 31 368

I stillingskategoriane saksbehandlarar, kontorstil- tørar/avdelingsdirektørar, mellomleiarar og lingar og anna var eit stort fleirtal av de tilsette «anna» tente menn meir enn kvinner. Lønnsfor- kvinner. I dei andre kategoriane var det eit fleirtal skjellane er likevel ikkje store i dei ulike kategori- av menn, og i nokre var kvinnedelen under 10 pst. ane. Med unntak av i dei tre stillingskategoriane direk- 2015–2016 Prop. 1 S 243 Samferdselsdepartementet

Tabell 7.7 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Jernbaneverket

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Sjukefråvær (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 88 67 27 177 8,6 91,4 46,8 53,2 5,5 3,5 2013 67 79 57 219 8,2 91,8 49,2 50,8 5,2 3,6

Mellombels tilsette omfattar òg lærlingar.

Nesten all overtida i Jernbaneverket blei utført av grunn og opplever at det ofte er mange godt kvali- menn. Sjukefråværet var høgare for kvinner enn fiserte kandidatar med innvandrarbakgrunn. for menn. Jernbaneverket forsøker på fleire måtar å fremme likestilling og hindre diskriminering. Eta- Kystverket ten har relativt mange tilsette med innvandrarbak- Ved utgangen av 2014 hadde Kystverket 1 146 tilsette. Kvinnedelen var på 18 pst.

Tabell 7.8 Tilsette i Kystverket fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 18,0 82,0 1 146 50 968 66 386 64 407 2013 17,0 83,0 1 165 50 167 64 635 62 870 Leiing (direktør og avdelings- 2014 20,0 80,0 15 - 71 429 72 927 og regiondirektørar mv.)* 2013 20,0 80,0 15 - 70 781 72 202 Mellomleiing (seksjonssjefar, 2014 17,0 83,0 35 65 778 77 597 75 750 sjef- og senioringeniørar mv.) 2013 15,0 85,0 33 65 531 73 459 72 220 Ingeniørar og rådgivarar mv. 2014 40,0 60,0 359 47 407 53 917 51 716 2013 37,0 63,0 338 47 029 52 583 50 826 Konsulentar, losformidlarar mv. 2014 40,0 60,0 45 60 283 79 239 74 500 2013 54,0 46,0 56 47 786 76 363 65 211 Skipsførarar, styrmenn, maskinistar 2014 4,0 96,0 71 - 56 330 55 458 2013 1,0 99,0 49 - 54 551 54 643 Losbåtførarar, statslosar 2014 1,0 99,0 410 - 75 862 75 778 2013 1,0 99,0 421 - 74 823 74 125 Fagarbeidarar mv. 2014 15,0 85,0 141 44 465 42 995 43 074 2013 17,0 83,0 154 46 431 41 947 42 126 Trafikkleiarar 2014 7,0 93,0 70 74 216 78 325 78 023 2013 7,0 93,0 71 76 091 73 694 73 837 Statslosaspirantar 2014 0 0 0 - - - 2013 0 100 8 - 28 300 28 300

* Kontraktslønn til direktør inngår ikkje i gjennomsnittleg brutto månadslønn. 244 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kvinner tente meir enn menn i stillingskategoriane leiing og fagarbeidarar mv.

Tabell 7.9 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Kystverket

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Sjukefråvær (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 12 6 19 23 5 95 32 68 4,1 3,5 2013 11 5 21 37 5 95 14 86 5,3 3,7

Nesten all overtida blei utført av menn. Sjukefrå- I årsrapporten for 2014 har Kystverket gjort været var høgare for kvinner enn for menn. greie for likestilling og mangfald i etaten. Ved utlysing av stillingar blir kvinner og personar med minoritetsbakgrunn oppmoda til å søke. Etaten marknadsfører seg som ein arbeidsplass Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit for begge kjønn, også for dei sterkt mannsdomi- Ved utgangen av 2014 hadde Nasjonal kommuni- nerte yrka som m.a. losyrket. kasjonsmyndigheit 157 tilsette. Kvinnedelen var 38 pst.

Tabell 7.10 Tilsette i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 38,0 62,0 157 44 332 49 552 47 578 2013 36,0 64,0 152 43 360 46 725 45 491 Toppleiing 2014 40,0 60,0 5 - - 82 875 (ass. direktør, avdelingsdirektørar)* 2013 50 50,0 4 - - 78 923 Mellomleiing (seksjonssjefar) 2014 10 90 10 - 62 476 62 912 2013 20,0 80,0 10 - 59 345 59 839 Underdirektørar, fagsjefar, sjef- og 2014 30,0 70,0 99 46 583 49 148 48 371 senioringeniørar, seniorrådgivarar 2013 24,0 76,0 83 45 756 47 405 46 581 Overingeniørar, rådgivarar, 2014 62,0 38,0 42 37 905 37 780 37 857 seniorkonsulentar mv. 2013 58,0 42,0 54 38 365 37 210 37 770

* Direktøren for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inngår berre i totaltalet for tilsette for verksemda.

I stillingskategorien overingeniørar, rådgivarar tente litt meir enn menn i kategoriane mellomlei- mv. var fleirtalet av dei tilsette kvinner. Kvinner ing og overingeniørar, rådgivarar mv.

Tabell 7.11 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 2 2 4 4 18,0 82,0 67,0 33,0 1,2 1,7 2013 4 3 4 5 18,0 82,0 76,0 24,0 1,3 2,4 2015–2016 Prop. 1 S 245 Samferdselsdepartementet

Nesten all overtida i Post- og teletilsynet blei utført av menn. Sjukefråværet i 2014 var lågare Luftfartstilsynet noko lågare for kvinner enn for menn. Ved utgangen av 2014 hadde Luftfartstilsynet 191 tilsette. Kvinnedelen var på 36,6 pst.

Tabell 7.12 Tilsette i Luftfartstilsynet fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 36,6 63,4 191 46 708 54 284 51 765 2013 38,7 61,3 189 44 752 54 967 50 967 Toppleiing (direktør og andre leiarar) 2014 40,0 60,0 10 - 84 763 79 273 2013 30,0 70,0 10 - 80 783 78 724 Mellomleiing 2014 15,4 84,6 13 - 64 380 63 981 2013 15,4 84,6 13 - 64 380 63 981 Seniorrådgivarar, sjefs- og 2014 24,6 75,4 114 52 861 55 148 54 586 senioringeniørar 2013 27,5 72,5 109 50 855 53 952 53 099 Rådgivarar mv. 2014 57,6 42,4 33 39 730 40 805 40 186 2013 55,6 44,4 36 39 716 43 858 41 557 Førstekonsulentar mv. 2014 100 0 9 37 338 - 37 338 2013 100 0 9 36 419 - 36 419 Konsulentar/sekretærar mv., 2014 72,7 27,3 11 33 356 - 32 419 lærlingar 2013 90,9 9,1 11 31 857 - 32 254 Timelønn 2014 100 1 2013 0 100 1 - - -

I stillingskategorien førstekonsulentar mv. var det tal kvinner. I dei stillingskategoriane der begge i 2014 berre kvinner, medan det i kategoriane kon- kjønn var representerte, tente menn meir enn sulentar, sekretærar mv. og rådgivarar var eit fleir- kvinner.

Tabell 7.13 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Luftfartstilsynet

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 4 0 4 4 8,8 91,2 79,1 20,9 1,9 1,4 2013 3 4 5 2 20,9 79,1 94,1 5,9 6,9 2,8

Nesten all overtida blei utført av menn, og prosentdelen auka frå 2013 til 2014. Sjukefråværet var Statens jernbanetilsyn noko høgare for kvinner og menn. Ved utgangen av 2014 hadde Statens jernbanetilsyn 62 tilsette. Kvinnedelen var 50 pst. 246 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Tabell 7.14 Tilsette i Statens jernbanetilsyn fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 50,0 50,0 62 51 427 62 844 57 066 2013 49,0 51,0 64 50 320 59 998 55 236 Toppleiing 2014 - 100 1 - - - 2013 - 100 1 - - - Mellomleiing (avdelingsdirektørar) 2014 60,0 40,0 5 - - 80 233 2013 60,0 40,0 5 - - 76 701 Seniorrådgivarar mv. 2014 37,0 63,0 41 55 015 61 480 59 056 2013 31,0 69,0 43 54 749 58 107 56 988 Rådgivarar, førstekonsulentar 2014 83,0 17,0 12 41 639 - 42 068 2013 92,0 8,0 12 41 817 - 41 679 Sekretærar 2014 100 0 3 - - - 2013 100 0 3 - - -

I dei stillingskategoriane der begge kjønn var Kvinner tente mindre enn menn i alle stillingska- representerte, var fleirtalet kvinner i kategoriane tegoriane der begge kjønn var representerte. mellomleiing og rådgivarar, førstekonsulentar.

Tabell 7.15 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Statens jernbanetilsyn

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 6 0 3 3 18,0 82,0 71,0 19,0 9,0 0,4 2013 3 2 3 3 33,0 67,0 74,0 26,0 5,9 2,7

Menn jobba meir overtid enn kvinner. Sjukefråvæ- ret var høgare for kvinner enn for menn. Statens havarikommisjon for transport I årsrapporten for 2014 har Statens jernbanetil- Ved utgangen av 2014 hadde Statens havarikom- syn gjort greie arbeidet sitt med likestilling mv. misjon for transport 46 tilsette. Kvinnedelen var 35 pst. 2015–2016 Prop. 1 S 247 Samferdselsdepartementet

Tabell 7.16 Tilsette i Statens havarikommisjon for transport fordelt på kjønn, stillingskategoriar og lønn

Brutto månadslønn Kjønnsbalanse i gjennomsnitt (kr) Kvinner Menn Tilsette Tilsette pst. pst. i alt Kvinner Menn i alt I alt i verksemda 2014 35,0 65,0 46 52 727 59 586 57 200 2013 35,0 65,0 46 49 508 56 810 54 270 Toppleiing (direktør) 2014 - 100 1 - - - 2013 - 100 1 - - - Mellomleiing (avdelingsdirektørar) 2014 20,0 80,0 5 - - 77 733 2013 20,0 80,0 5 - - 72 275 Fagstab 2014 25,0 75,0 4 - - - 2013 75,0 25,0 4 - - - Havariinspektørar 2014 19,0 81,0 27 57 782 56 011 56 339 2013 19,0 81,0 27 54 832 53 586 53 816 Administrative stillingar 2014 78,0 22,0 9 40 955 - 42 118 2013 78,0 22,0 9 38 580 - 39 795

I stillingskategoriar der begge kjønn var represen- enn menn i kategoriane fagstab og havariinspek- terte, var fleirtalet kvinner i kategoriane fagstab tørar. og administrative stillingar. Kvinner tente meir

Tabell 7.17 Deltids- og mellombels tilsette, overtid og fråvær i Statens havarikommisjon for transport

Deltid Mellombels Overtid Foreldrepermisjon Legemeldt (tal) tilsette (tal) (pst.) (pst.) sjukefråvær (pst.) Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2014 1 0 0 0 12,7 87,3 47,8 52,2 1,5 0,9 2013 1 0 0 2 21,1 78,9 85,9 14,1 1,6 2,4

Menn utførte størstedelen av overtida i Statens havarikommisjon for transport i 2014 og meir enn Avinor AS i 2013. Kvinner hadde eit høgare sjukefråvær enn Årslønna for konsernsjef Dag Falk-Petersen var menn, men for begge kjønna var prosentdelen låg. 2 499 000 kr. I tillegg fekk han 95 000 kr i andre godtgjeringar. Pensjonskostnaden utgjorde 681 000 kr. 7.8 Tilsettingsvilkåra for leiarar Pensjonsavsetninga ut over 12 G er avgrensa i heileigde statlege verksemder til 30 pst. av grunnlaget mellom 12 og 18 G og 25 pst. av grunnlaget over 18 G. Pensjonsalderen er Det blir her gjort greie for tilsettingsvilkåra i 2014 67 år. Ved oppseiing har han tre månaders lønn i for dagleg leiar i dei heileigde statlege verksem- oppseiingstida. Han kan få 12 månaders etterlønn, dene som ligg under Samferdselsdepartementet. men denne blir rekna mot anna inntekt. Med heileigd statleg verksemd forstår ein her selskap eigd av staten ved Samferdselsdepartemen- tet eller staten ved dei forvaltningsorgana som Baneservice AS ligg under departementet. Årslønna for administrerande direktør Ingvild Storås var 1 992 000 kr. I tillegg fekk ho 159 000 kr 248 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet i andre godtgjeringar. Det blei ikkje utbetalt bonus for 2014. Pensjonskostnaden utgjorde Posten Norge AS 64 000 kr. Grunnlønna for konsernsjef Dag Mejdell var Pensjonsavsetninga ut over 12 G er avgrensa 3 350 000 kr. I tillegg fekk han 313 000 kr i andre til 8 pst. av grunnlaget mellom 12 og 16 G. Pen- godtgjeringar. Det blei utbetalt 834 000 kr i bonus. sjonsalderen er 67 år. Ved oppseiing har ho seks Pensjonskostnaden utgjorde 2 564 000 kr. månaders lønn i oppseiingstida. Ho kan få 12 Samla pensjon er lik 66 pst. av lønna. Pensjons- månaders etterlønn. Denne blir rekna mot anna alderen er 65 år. Ved oppseiing har han seks inntekt. Bonus er avgrensa til fire månadslønner. månaders lønn i oppseiingstida. Han kan få ni månaders etterlønn. Denne blir etter tre månader rekna mot anna inntekt. Bonus er avgrensa til 25 NSB AS pst. av lønna. Årslønna for konsernsjef Geir Isaksen var 3 586 000 kr. I tillegg fekk han 190 000 kr i andre godtgjeringar. Det blei utbetalt 574 000 kr i bonus. Svinesundsforbindelsen AS Pensjonskostnaden utgjorde 829 000 kr. Staten ved Statens vegvesen eig Svinesundsfor- Pensjonsavsetninga ut over 12 G er avgrensa bindelsen AS. Selskapet har ikkje tilsett dagleg til 30 pst. av lønna. Pensjonsalderen er 67 år. Ved leiar. Leiinga av selskapet blir ivareteke av ein oppseiing har han seks månaders lønn i oppsei- konsulent som er leigd inn. Avtale med ny konsu- ingstida. Han kan få seks månaders etterlønn. lent gjeld frå 1. oktober 2013. Denne blir rekna mot anna inntekt. Bonus er avgrensa til fire månadslønner. 2015–2016 Prop. 1 S 249 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2015–2016) om statsbudsjettet for år 2016 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et fremlagt forslag. 250 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Forslag Under Samferdselsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2015–2016) statsbudsjettet for budsjettåret 2016 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 1300–1380, 4300–4380, 5577, 5611, 5618, 5619, 5622, 5623 og 5624

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon m.m. 1300 Samferdselsdepartementet 01 Driftsutgifter 173 700 000 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren 24 300 000 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/ Vesterålen 41 100 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 42 800 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 49 100 000 72 Tilskudd til samferdselsberedskap 3 000 000 74 Tilskudd til Redningsselskapet 83 500 000 417 500 000 1301 Forskning og utvikling mv. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 20 700 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres 140 300 000 161 000 000 Sum Administrasjon m.m. 578 500 000 Luftfartsformål 1310 Flytransport 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1311, post 71 766 400 000 766 400 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310, post 70 28 500 000 28 500 000 1313 Luftfartstilsynet 01 Driftsutgifter 194 500 000 194 500 000 2015–2016 Prop. 1 S 251 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 1314 Statens havarikommisjon for transport 01 Driftsutgifter 63 500 000 63 500 000 Sum Luftfartsformål 1 052 900 000 Vegformål 1320 Statens vegvesen 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 11 063 000 000 26 Vegtilsyn 16 800 000 29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 458 100 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 14 878 000 000 31 Skredsikring riksveger, kan over- føres, kan nyttes under post 30 662 700 000 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 339 900 000 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres 25 700 000 36 E16 over Filefjell, kan overføres 540 000 000 37 E6 vest for Alta, kan overføres 357 600 000 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 192 500 000 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres 596 000 000 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger 87 500 000 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 983 600 000 30 201 400 000 1321 Utbyggingselskap for veg 70 Tilskudd utbyggingsselskap for veg 1 000 000 000 86 Driftskreditt 300 000 000 1 300 000 000 Sum Vegformål 31 501 400 000 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres 32 200 000 252 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres 1 105 000 000 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen 100 000 000 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes 731 500 000 75 Rentekompensasjon for bompengelån 400 000 000 2 368 700 000 1331 Infrastrukturfond 95 Innskudd av fondskapital 30 000 000 000 30 000 000 000 Sum Særskilte transporttiltak 32 368 700 000 Jernbaneformål 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 8 143 100 000 25 Drift og vedlikehold av Gardermo- banen, kan overføres 140 300 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 5 549 600 000 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres 4 113 300 000 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 31 000 000 17 977 300 000 1351 Persontransport med tog 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres 3 208 500 000 3 208 500 000 1354 Statens jernbanetilsyn 01 Driftsutgifter 62 100 000 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 16 500 000 78 600 000 Sum Jernbaneformål 21 264 400 000 Kystforvaltning 1360 Kystverket 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 1 722 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 62 000 000 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres 553 200 000 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 49 300 000 2015–2016 Prop. 1 S 253 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01 197 300 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres 20 500 000 71 Tilskudd til havnesamarbeid 10 300 000 2 615 400 000 1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C 01 Driftsutgifter 61 800 000 61 800 000 Sum Kystforvaltning 2 677 200 000 Post og telekommunikasjoner 1370 Posttjenester 70 Kjøp av post- og banktjenester 403 000 000 403 000 000 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 01 Driftsutgifter 168 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 10 700 000 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 78 000 000 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres 51 500 000 309 100 000 Sum Post og telekommunikasjoner 712 100 000 Sum departementets utgifter 90 155 200 000

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 600 000 2 600 000 4312 Oslo Lufthavn AS 90 Avdrag på lån 444 400 000 444 400 000 4313 Luftfartstilsynet 01 Gebyrinntekter 129 700 000 129 700 000 4320 Statens vegvesen 01 Salgsinntekter m.m. 183 300 000 02 Diverse gebyrer 358 000 000 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper 102 800 000 644 100 000 4322 Svinesundsforbindelsen AS 254 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 90 Avdrag på lån 25 000 000 25 000 000 4331 Infrastrukturfond 85 Avkastning infrastrukturfond 1 579 000 000 1 579 000 000 4350 Jernbaneverket 01 Kjørevegsavgift 44 000 000 02 Salg av utstyr og tjenester mv. 271 900 000 03 Betaling for bruk av godsterminaler 11 100 000 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift 233 200 000 07 Betaling for bruk av Gardermo- banen 140 300 000 700 500 000 4354 Statens jernbanetilsyn 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 13 700 000 13 700 000 4360 Kystverket 02 Andre inntekter 11 400 000 11 400 000 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C 07 Refusjoner og andre utgifter 5 500 000 5 500 000 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 01 Diverse gebyrer 178 200 000 178 200 000 5577 Sektoravgifter under Samferdsels- departementet 74 Sektoravgifter Kystverket 749 000 000 749 000 000 Sum Samferdselsdepartementet 4 483 100 000 Renter og utbytte mv. 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte 425 000 000 425 000 000 5618 Aksjer i Posten Norge AS 85 Utbytte 220 000 000 220 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter 74 000 000 74 000 000 5622 Aksjer i Avinor AS 85 Utbytte 500 000 000 500 000 000 2015–2016 Prop. 1 S 255 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 5623 Aksjer i Baneservice AS 85 Utbytte 8 300 000 8 300 000 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 80 Renter 28 000 000 28 000 000 Sum Renter og utbytte mv. 1 255 300 000 Sum departementets inntekter 5 738 400 000

Samferdselsdepartementets alminnelige fullmakter

Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan: 1.

Overskride bevilgningen på Mot tilsvarende merinntekt under kap. 1313 post 01 kap. 4313 post 02 kap. 1320 postene 23, 30 og 72 kap. 4320 postene 01, 02 og 03 kap. 1350 post 23 kap. 4350 postene 01, 02, 03 og 06 kap. 1350 post 25 kap. 4350 post 07 kap. 1350 post 30 kap. 4350 postene 02 og 37 kap. 1354 post 21 kap. 4354 post 01 kap. 1360 postene 01 og 45 kap. 4360 post 02 og kap. 5577 post 74 kap. 1361 post 01 kap. 4361 post 07

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordnin- gen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. 2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4360, post 02 til følgende formål under kap. 1360, post 30: a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget. b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 1360, post 30.

III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner pr. aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensing uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke. 256 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

IV Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1350 Jernbaneverket 23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer 1 000 mill. kroner 1360 Kystverket 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 88 mill. kroner

V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1350 Jernbaneverket 30 Investeringer i linjen 10 mill. kroner

VI Fullmakt til forskuttering Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan inngå avtaler om forskuttering av midler utover gitt bevilgning inntil følgende beløp: Ramme for samlede, Kap. Post Betegnelse løpende refusjonsforpliktelser 1320 Statens vegvesen 30, 31, 36 og 37 Investeringer, riksveg 3 500 mill. kroner 1350 Jernbaneverket 30 Investeringer i linjen 200 mill. kroner

Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

VII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan: 1. starte opp disse investeringsprosjektene: innenfor en kostnadsramme på: Rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand 639 mill. kroner E16 Øye – Eidsbru 772 mill. kroner Rv 77 Tjernfjellet 555 mill. kroner E6 Tana bru 636 mill. kroner 2015–2016 Prop. 1 S 257 Samferdselsdepartementet

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. 2.

Gjennomføre dette tidligere godkjente investeringsprosjektet: Innenfor en endret kostnadsramme på: E105 Elvenes – Hesseng 724 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. 3. pådra forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor det enkelte prosjekts kostnadsramme for prosjekter som har startet opp før 2016 og er omtalt i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. 4. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

Samlet ramme for gamle Kap. Post Betegnelse og nye forpliktelser 1320 Statens vegvesen 30, 31, 34, 36 og 37 Investeringer, riksveg 4 800 mill. kroner 1350 Jernbaneverket 30 og 34 Investeringer 1 000 mill. kroner 30 Planlegging av nye prosjekter 2 400 mill. kroner 1360 Kystverket 30 og 34 Investeringer 450 mill. kroner

VIII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Samlet ramme Ramme for for gamle og nye forpliktelser som Kap. Post Betegnelse forpliktelser forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 23 og 34 Drift og vedlikehold 5 900 mill. kroner 2 500 mill. kroner 1350 Jernbaneverket 23, 25 og 34 Drift og vedlikehold 6 000 mill. kroner 2 400 mill. kroner

IX Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 12 650 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 1 700 mill. kroner. 258 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Fullmakter til utbyggingselskapet for veg

budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1321 X Utbyggingsselskap for veg, post 70 Tilskudd til Fullmakt til å inngå avtale med utbyggings- utbyggingsselskap for veg, likevel slik at samlet selskapet for veg ramme for forpliktelser ikke overstiger 20 000 mill. kroner og årlige forpliktelser ikke overstiger Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- 5 000 mill. kroner. mentet i 2016 kan opprette utbyggingsselskapet for veg og inngå avtale med selskapet om utbygging av fastsatt oppstartsportefølje. XII Fullmakt til å aktivere driftskreditt til XI utbyggingsselskapet for veg i statens kapitalregnskap Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for utbyggingsselskapet for veg Stortinget samtykker i at driftskredittrammen til utbyggingsselskapet for veg aktiveres i statens Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- kapitalregnskap. mentet i 2016 kan forplikte staten for framtidige

Andre fullmakter

XIII XVI Salg og bortfeste av fast eiendom Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- investeringer i nytt materiell mentet i 2016 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt til- Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- felle. mentet, for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS, i 2016 kan: 1. gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte ver- XIV dier på inntil 6 162 mill. kroner. Investeringsramme for transporttiltak i 2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på opp- fylkene graderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 1 550 mill. kroner knyttet til Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning mentet i 2016 kan gi tilsagn om rentekompensa- Østlandet. Det legges til grunn 75 pst. restver- sjon tilsvarende en investeringsramme på 3 000 digaranti. mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. XVII Endring i statlige eierposter XV Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- Oslopakke 3 mentet i 2016 gjennom salg av aksjer eller ved industrielle transaksjoner kan redusere eierska- Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2016 får pet i Baneservice AS helt eller delvis. fullmakt til å ta opp lån på inntil 400 mill. kroner i tråd med vilkårene i omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i Prop. 1 S (2015–2016). 2015–2016 Prop. 1 S 259 Samferdselsdepartementet

XVIII XIX Overføringer til og fra reguleringsfondet Innkreving av bompenger Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- 1. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet mentet i 2016 kan overføre inntil 10 mill. kroner til kan kreve inn bompenger til delvis bompenge- eller fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets finansiering av Bergensprogrammet i Horda- reguleringsfond. land i tråd med vilkårene i denne proposisjonen. 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet for Bergensprogrammet og fastsette nærmere regler for innkrevingen. 260 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Vedlegg 1

Fullmakter

Nedanfor er ei oversikt over dei fullmakter som eitt budsjettår. Fullmaktene er i hovudsak dele- departementet har fått og som gjeld for meir enn gerte til Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Fullmakter som gjeld vegformål

Heimel Innhald Meld. St. 26 (2012–2013)/ Nasjonal transportplan 2014–2023 – auka terskelverdi for omtale av veg- Innst. 450 (2012–2013) prosjekt i Prop. 1 S frå 200 til 500 mill. kr. For prosjekt som ikkje er Omtale i proposisjonen omtalt med kostnadsrammer overfor Stortinget, blir det lagt det fram forslag om romartalsvedtak for å få Stortingets samtykke til å forplikte staten for framtidige budsjettår innanfor ei samla ramme. For prosjekt under terskelverdien har Statens vegvesen fleksibilitet når det gjeld oppstart og gjennomføring av prosjekt. St.prp. nr. 76 (2000–2001)/ Statens vegvesen har fått delegert desse fullmakter når det gjeld varige Innst. S. nr. 327 (2000–2001) omdisponeringar mellom riksvegprosjekt: Omtale i proposisjonen – Maksimum 30 mill. kr pr. prosjekt og 10 pst. av den totale løyvinga til riksvegar i budsjettåret – Start av prosjekt: prosjekt som er prioriterte innanfor handlingsprogrammet for gjeldande fireårsperiode og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i Prop. 1 S For varige omdisponeringar av bompengar (gjeld berre bompengepakker) gjeld dei same fullmaktene som for statlege midlar, men med desse presiseringane: – Varige omdisponeringar av bompengar i bompengepakker skal utgjere maksimum 30 pst. av det totale bidraget frå bompengepakka i budsjettåret – Varige omdisponeringar av bompengar til oppstart av prosjekt skal vere behandla av fylkeskommunen. St.prp. nr. 76 (2000–2001)/ Statens vegvesen har fått delegert desse fullmaktene for midlertidige Innst. S. nr. 327 (2000–2001) omdisponeringar av statlege midlar mellom riksvegprosjekt: Omtale i proposisjonen – Maks. 30 mill. kr pr. år pr. prosjekt og 30 pst. av heile løyvinga til store prosjekt i budsjettåret. – Oppstart av prosjekt: prosjekt som er prioriterte innanfor handlingsprogrammet for fireårsperioden og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i Prop. 1 S For midlertidige omdisponeringar av bompengar (gjeld berre bompengepakker) gjeld dei same fullmaktene som for statlege midlar, men med desse presiseringane: – Midlertidige omdisponeringar av bompengar i bompengepakker skal utgjere maks. 30 pst. av heile bompengebidraget frå bompengepakka i budsjettåret Midlertidige omdisponeringar av bompengar i bompengepakker til oppstart av prosjekt skal vere behandla av fylkeskommunen. 2015–2016 Prop. 1 S 261 Samferdselsdepartementet

Heimel Innhald St.prp. nr. 76 (2000–2001)/ Statens vegvesen har fått desse fullmakter når det gjeld forskoteringar av Innst. S. nr. 327 (2000–2001) riksvegar innanfor gjeldande fullmaktsramme Omtale i proposisjonen – Det blir ikkje sett noka grense for prosjekt som er teke opp til løyving. For prosjekt som ikkje er teke opp til løyving, blir forskoteringsgrensa sett til 30 mill. kr. Fullmakta til forskotering blir knytt til det totale nivået på løyvingane til riksvegar. Samla beløp til refusjonar skal ikkje overskride 20 pst. av løyvinga til Store prosjekt på kap. 1320, post 30, i det året forskoteringsavtalen blir underskrive. – Start av prosjekt: prosjekt som er prioriterte innanfor handlingsprogrammet for fireårsperioden og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i Prop. 1 S. Prosjekt med ein prosjektkostnad under 30 mill. kr som er foreløpig prioritert i handlingsprogrammet for den 10-årsperioden og Nasjonal transportplan omfattar. Mindre investeringstiltak med ein prosjektkostnad under 15 mill. kr uavhengig av om dei er prioriterte i handlingsprogrammet for den 10-årsperi- oden som Nasjonal transportplan omfattar eller ikkje. Alle forskoteringar skal vere behandla av fylkeskommunen. Ved usemje mellom fylkeskommunen eller vegkontoret (no regionvegkontoret) eller Vegdirektoratet skal saken leggast fram for Samferdselsdepartementet. Ved forsering av bompengeprosjekt, der utgiftene til forskotering skal belastast trafikantane og der det blir ein auke i belastningane samanlikna med det som er lagt til grunn i bompengeproposisjonen, skal saken leggjast fram for departementet. Dette skal gjelde for dei tilfelle der bom- pengesatsane aukar eller perioden for innkrevjing blir forlengd med 3 månader eller meir. Stortinget fastsett i samband med dei årlege budsjetta ei ramme som departementet får fullmakt til å inngå forskoteringsavtalar for. Refusjonar der det er sett vilkår kjem i tillegg til den ei kvar tid gjeldande ramme for forskoteringsavtalar og skal leggjast fram for Stortinget. Forskoteringar i samband med start av prosjekt der prosjekta er av ein slik storleik at dei blir lagt fram i budsjettproposisjonane, skal framleis leggjast fram for Stortinget i samband med dei årlege budsjetta eller i eigne proposisjonar. Slike forskoteringar er omfatta av den fastsette full- maktsramma. St.prp. nr. 57 (1990–91)/ Innbetalt dagmulkt/konvensjonalbot og erstatning på grunn av misleg- Innst. S. nr. 151 (1990–91) halde entreprise i samband med riksveganlegg blir godskrive det Jf. vedtak II, nr. 2 einskilde anlegg ved at innbetalinga blir postert i statsrekneskapen på kap. 1325 Statens veganlegg, post 30 Riksveganlegg (no kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringar) St.prp. nr. 1 (1990–91) Utleie av eigedom kjøpt som ledd i anleggsdrift fram til anlegget startar. Omtale i proposisjonen Leieinntektene blir godskrive den kostnadsstaden som utgiftene ved forvaltning og vedlikehald av eigedomen blir belasta. Vilkår om at ordninga ikkje fører til eigedomskjøp ut over det som er nødvendig for kostnadseffektiv anleggsdrift St.prp. nr. 1 (1988–89) I samband med anleggsdrift kan Statens vegvesen godskrive inntekter Omtale i proposisjonen frå sal av eigedomar på det aktuelle anlegget uavhengig av når den opp- havlege utbetalinga ved kjøp av eigedomen blei gjennomført. Det er eit vilkår at salet finn stad før endeleg rekneskap for anlegget er gjort opp. St.prp. nr. 1 (1981–82) Samtykke i makeskifte med nettopostering i dei tilfelle departementet Omtale i proposisjonen har fullmakt til sal av fast eigedom. Fullmakta er delegert til Statens vegvesen med same beløpsgrense som for sal av fast eigedom (50 mill. kr). 262 Prop. 1 S 2015–2016 Samferdselsdepartementet

Fullmakter som gjeld jernbaneformål

Heimel Innhald Meld. St. 26 (2012–2013)/ Nasjonal transportplan 2014–2023 – auka terskelverdi for omtale av jern- Innst. 450 (2012–2013) baneprosjekt i Prop. 1 S frå 50 til 500 mill. kr. For prosjekt som ikkje er Omtale i meldinga omtalt med kostnadsrammer overfor Stortinget, blir det lagt det fram forslag om romartalsvedtak for å få Stortingets samtykke til å forplikte staten for framtidige budsjettår innanfor ei samla ramme. For prosjekt under terskelverdien har Jernbaneverket fleksibilitet når det gjeld oppstart og gjennomføring av prosjekt. St.prp. nr. 1 (1993–94) og For NSBs kjøreveg blei spesifikasjonsgrensa for kjøp og feste av grunna- St.prp. nr. 76 (2000–2001) real heva til 50 mill. kr, slik at den samsvarte med grensa for omtale av Omtale i proposisjonen enkelttiltak. Fullmaktene er vidareførte for Jernbaneverket, men er avgrensa til 30 mill. kr. Grunnareal skal i hovudsak kjøpast for å oppføre bygg, anlegg mv. Eit slikt kjøp vil inngå i totalkostnaden for prosjektet og vere ein del av ei investering (enkeltiltak) som det ikkje er nødvendig å omtale for Stortinget med mindre enkelttiltaket er over grensa på 50 mill. kr eller saken er av politisk og/eller prinsipiell interesse. Dersom det er problem med å gi eit samla kostnadsoverslag for heile prosjektet når grunnarealet blir kjøpt, er det ikkje nødvendig å leggje fram kjøpet for overordna myndigheit med mindre saken er av politisk og/eller prinsipiell interesse. Fullmakta gjeld dei tilfelle der Jernbaneverket kjøper grunnareal der hensikta ikkje er å oppføre bygg, anlegg mv. og feste av grunnareal og kjøp av fast eigedom. St.prp. nr. 42 (1997–98)/ Innbetalt dagmulkt/konvensjonalbot og erstatning på grunn av misleg- Innst. S. nr. 137 (1997–98) halde entreprise i samband med jernbaneanlegg blir godskrive det Jf. vedtak II nr. 3 einskilde anlegg ved at innbetalinga blir postert i statsrekneskapen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringar i linja. St.prp. nr. 1 (1993–94) Bidrag og tilskot til framande blir belasta NSBs kjørevegsdel og ført på Jf. vedtak VI nr. 9 kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehald, uavhengig av storleiken på belø- pet. Vidareført for Jernbaneverket. NSB var i 1994 delt i en kjørevegsdel og en transportdel. Kjørevegsdelen ble seinare til Jernbaneverket. I St.prp. nr. 2 (1996–97) var det lagt opp til at «de fullmaktene som gjelder kjørevegen og som er felles for kjøreve- gen og trafikkdelen overføres til Jernbaneverket i den utstrekning de er relevante». St.prp. nr. 80 (1992–93)/ NSB fekk fullmakt til i samband med anleggsdrift å godskrive inntekter Innst. S. nr. 205 (1992–93) frå sal av eigedomar på det aktuelle anlegget uavhengig av når den opp- Omtale i proposisjonen havlege utbetalinga ved kjøpet av eigedomen blei gjennomført. Vilkår er at salet finn stad før endeleg rekneskap for anlegget blir gjort opp. Vida- reført for Jernbaneverket St.prp. nr. 47 (1991–92)/ NSB fekk fullmakt til å nettopostere med inntil 3 mill. kr på kap. 1350, Innst. S. nr. 96 (1991–92) post 23 Drift og vedlikehald, ved utskifting/sal av utstyr. Vidareført for Jf. vedtak II nr. 1 Jernbaneverket Prop. 1 S (2015–2016) Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00

ØMERK J E Det kongelige samferdselsdepartement IL T M FOR BUDSJETTÅRET 2016 2 4 9 1 7 3 Trykksak Utgiftskapitler: 1300–1380

Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5618, 5619, 5622, 5623 og 5624