Arendalsvassdraget
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arendalsvassdraget Koordinator: A. Hindar, NIVA I 2001 ble 9 (hvorav 5 i Rorevassdraget) innsjøer i Arendals- 1 Innledning vassdraget (på Aust-Agder siden) kalket med tilsammen 279 tonn (hvorav 204 tonn kalksteinsmel (89% CaCO3) i Rore.) I Forfatter: A. Hindar, NIVA Rorevassdraget er det dessuten dosererkalket med 502 tonn Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie kalksteinsmel. I 2001 ble 204 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket med tilsammen 1278 tonn kalksteinsmel. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elve- kraftverk på strekningen Nisser- Rygene) Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 Middelvannføring: 115 m3/s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, men hovedplan med Nisser i 1996. Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, men vandringshinder og - forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. 1.2. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin lakse- bestand og trolig også bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har Arendal vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Grimstad Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre store innsjøene til pH 6.0-6.2. Kalkingsstrategi: Kalking av de to store innsjøene Nisser og Fyresvatn samtidig med at vannkva- liteten i Nesvatn bygges opp ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene må suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jfr. revi- dert kalkingsplan (Hindar et al. 1999). 25 1.3 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar og L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie og R. Høgberget, NIVA Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i for- bindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen pga bevilgningssituasjonen. Siste prøvetaking var 3. september 2001. Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vann- kvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5.3-5.5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvass- draget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvass- draget i sørøst og to i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et lite problem. 2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn I 2001 var vannkvaliteten i Nisser (pH og kalsium) stablit god, med pH svært nær 6.0 både i mai og november. Ca-konsentra- sjonen varierte lite på de to prøvetakingsrundene (1.09-1.20 mg/L). Al-konsentrasjonen var også lav; omlag 50 µg/L RAl (reaktivt Al), mens LAl (Labilt Al) lå i området 14-18 µg/L for alle fire dyp vår og høst. Fyresvatn hadde også i 2001 omtrent samme pH, alkalitet og Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi. Det vises forøvrig til kalsium-nivå som Nisser. Konsentrasjonene av labilt Al var ube- teksten. tydelig lavere enn i Nisser. 1.4 Hydrologi 2001 pH i Nesvatn var i 2001 på samme nivå som tidligere år, med et middel på 5.8. Det kortsiktige vannkvalitetsmålet er derfor fort- Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund. satt ikke oppnådd i denne innsjøen. Det har vært en reduksjon i Årsnedbør 2000: 1120 mm kalsiumkonsentrasjon i Nesvatn siden 1997 på omlag 0.1 mg/L Normalt: 994 mm pr. år og alkaliteten var noe lavere enn i Nisser og Fyresvatn. % av normalen: 113 Middelverdien for labilt Al var nesten dobbelt så høy i Nesvatn som i de to andre innsjøene i 2001, noe som først og fremst Nedbøren ved Tveitsund i 2001 var bare noe over normalen, skyldes det lavere pH-nivået. men spesielt oktober var avvikende (Figur 1.3), med dobbelt så mye nedbør som normalt. Også i januar og april var det mer Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i alle de tre innsjøene nedbør enn normalt, mens særlig november var nedbørfattig. etter kalking (Figur 2.1), mens pH har stabilisert seg omkring pH 6.0 i Nisser og Fyresvatn. I Nesvatn derimot er det også en 500 reduksjon i pH. TVEITSUND Norm 61-90 400 300 2.2 Hovedvassdraget og anadrom 200 strekning mm nedbør 100 Figur 2.2, 2.3 og Tabell 2.1 viser resultater fra den manuelle prøvetakingen for de to elvestasjonene i vassdragets mellom- 0 parti (Nobbenuten og Sigidnes) og ved Rygene på den ana- JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES drome strekningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitets- forbedring på alle stasjoner, men vannkvaliteten har vært noe Figur 1.3. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sør-enden av Nisser). Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ustabil. Det gjenspeiles på alle de tre parametrene som er vist i er angitt (DNMI 2002). Figur 2.2 og i pH-figuren for Rygene (Figur 2.3). Nisser Fyresv. Nesv. ved Sigridnes (10.april), og ved Nobbenuten ble verdien 5.70 2,0 målt i prøver fra 10.april og 21.mai. Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) ved disse to stasjonene var heller ikke i 2001 1,5 over 40 µg/L, slik at vannkvaliteten for innlandsfisk kan være relativt god. Prøvetakingen ble stoppet ved disse to stasjonene 1,0 etter september 2001. mg Ca/L 0,5 Fordi bufferkapasiteten er liten og det ikke er kalkdosering i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for 0,0 gjennombrudd av dårligere vannkvalitet enn det som er påvist j-96 j-97 j-98 j-99 j-00 j-01 ved de stikkprøvene som er blitt tatt ved Rygene, Sigridnes og Nisser Fyresv. Nesv. Nobbenuten. Forhold med uheldig sammenfall i tid mellom 7,0 mye nedbør og manøvrering av de store reguleringsmagasinene er påvist i den reviderte kalkingsplanen for vassdraget (Hindar 6,5 et al. 1999), og det ble antatt at hyppigere prøvetaking eller kon- tinuerlig pH-måling kunne fange opp dette på en bedre måte. 6,0 pH I september 2000 ble det etablert en stasjon ved Rygene dam for 5,5 kontinuerlig måling av pH. Målingene er gitt i årsrapport for 2000 og data for 2001 er vist i Figur 2.4. Etter høstflommen i 5,0 2000 bedret pH seg gradvis til omlag 6.0, for deretter å bli redu- j-96 j-97 j-98 j-99 j-00 j-01 sert til under 5.5 under snøsmeltingen i mai. Verdiene økte der- etter for igjen å bli redusert markert i oktober, denne gang til pH Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 1 meters dyp i de tre store innsjøene ned mot 5.0. Den kontinuerlige målingen ser ut til å fange opp i perioden 1996-2001. episoder med lavere pH enn ved den manuelle prøvetakingen. pH-nivåer ned mot 5.0 er klart uakseptabelt for laks. I 2001 var laveste, målte pH-verdi ved stasjonen på Rygene 5.51 (12. oktober). Vannkvaliteten registrert i prøven fra 14. mai Figur 2.4 viser enkeltepisoder med svært høy pH (over 7.0) og var også nær denne minimumsverdien, med pH-verdi 5.53. I en enkeltepisode med svært lav pH (ned mot 4.6 i september. Vi denne prøven ble det målt labilt Al på 55 µg/L og en kalsium- er usikre på om dette skyldes forhold i elva eller potensialen- konsentrasjon under 1 mg/L. Selv om TOC, som bidrar til å dringer ved prøvetakingsstedet som påvirker de kontinuerlige avgifte den giftige aluminiumsfraksjonen, var 3.0 mg/L i denne pH-målingene. Dette bør følges opp. prøven, var dette trolig ikke nok til å ta bort effekten av denne sure episoden i en svært sårbar tidsperiode for anadrom fisk. Kalkdosereren ved Kiland i Rorevassdraget ser ut til å ha vært i Med unntak av den nevnte prøven, lå pH-verdiene ved Rygene drift hele året (Figur 2.5), kanskje med unntak av en periode mellom 5.8 og 6.1, også det under akseptable verdier for laks. helt i begynnelsen av året samt en i april-mai. For Uråna (også Konsentrasjonene av labilt Al var over kritisk nivå; lik eller høy- i Rorevassdraget) foreligger det data kun t.o.m. 5 september. I ere enn 20µg/L i syv av ti prøver i 2001. den tiden målingene pågikk ser det ut til at dosereren ikke har fungert tilfredsstillende i en periode i februar og i september, Ved stasjonene Sigridnes og Nobbenuten var pH-nivået lavest i like før målingene opphørte. Under sistnevnte periode var det vårmånedene april-mai i 2001. pH 5.56 var minimumsverdien overkalking med pH-verdier > 7. Tabell 2.1. Vannkvalitet i 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Nidelva, Rygene Mid 5.80 1.07 15 21 3.0 25 Min 5.51 0.92 6 7 2.3 15 Max 6.07 1.27 22 55 5.2 34 N101010101010 10 Sigridnes Mid 5.82 1.07 13 21 2.6 Min 5.56 0.96 9 9 2.0 Max 5.97 1.15 18 39 3.9 N88888 12 Bro v. Nobbenuten Mid 5.87 1.09 13 19 2.2 23 Min 5.70 0.98 8 8 1.9 14 Max 6.07 1.21 18 33 2.8 30 N888888 27 Sigridnes Rygene Nobbenuten 7,5 7.0 6.5 7 6.0 pH 5.5 5.0 6,5 4.5 pH jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 6 Sigridnes Rykene Nobbenuten 5,5 2.0 1.5 5 1.0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Ca, mg/L 0.5 0.0 Figur 2.4.