Arendalsvassdraget

Koordinator: A. Hindar, NIVA

I 2001 ble 9 (hvorav 5 i Rorevassdraget) innsjøer i Arendals- 1 Innledning vassdraget (på Aust-Agder siden) kalket med tilsammen 279 tonn (hvorav 204 tonn kalksteinsmel (89% CaCO3) i Rore.) I Forfatter: A. Hindar, NIVA Rorevassdraget er det dessuten dosererkalket med 502 tonn Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie kalksteinsmel. I 2001 ble 204 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket med tilsammen 1278 tonn kalksteinsmel.

1.1 Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elve- kraftverk på strekningen Nisser- Rygene) Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 Middelvannføring: 115 m3/s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, men hovedplan med Nisser i 1996. Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, men vandringshinder og - forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning.

1.2. Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og trolig også bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlands- fiskebestander er tapt, er svake eller har Arendal vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Grimstad Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: Kortsiktig mål: Oppkalking av de tre store innsjøene til pH 6.0-6.2. Kalkingsstrategi: Kalking av de to store innsjøene Nisser og Fyresvatn samtidig med at vannkvaliteten i Nesvatn bygges opp ved tiltak i innløpet. Disse tiltakene må suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jfr. revidert kalkingsplan (Hindar et al. 1999).

25 1.3 Stasjonsoversikt 2 Vannkjemi

Forfatter: A. Hindar og L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun, M. C. Lie og R. Høgberget, NIVA

Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen pga bevilgningssituasjonen. Siste prøvetaking var 3. september 2001.

Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5.3-5.5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet).

I dette vassdraget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men siden det er referansestasjoner både i Vegårvass- draget i sørøst og to i Tovdalsvassdraget i vest, anses dette som et lite problem.

2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn

I 2001 var vannkvaliteten i Nisser (pH og kalsium) stablit god, med pH svært nær 6.0 både i mai og november. Ca-konsentrasjonen varierte lite på de to prøvetakingsrundene (1.09-1.20 mg/L). Al-konsentrasjonen var også lav; omlag 50 µg/L RAl (reaktivt Al), mens LAl (Labilt Al) lå i området 14-18 µg/L for alle fire dyp vår og høst.

Fyresvatn hadde også i 2001 omtrent samme pH, alkalitet og Figur 1.2. Prøvetakingsstasjoner vannkjemi. Det vises forøvrig til kalsium-nivå som Nisser. Konsentrasjonene av labilt Al var ube- teksten. tydelig lavere enn i Nisser.

1.4 Hydrologi 2001 pH i Nesvatn var i 2001 på samme nivå som tidligere år, med et middel på 5.8. Det kortsiktige vannkvalitetsmålet er derfor fort- Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund. satt ikke oppnådd i denne innsjøen. Det har vært en reduksjon i Årsnedbør 2000: 1120 mm kalsiumkonsentrasjon i Nesvatn siden 1997 på omlag 0.1 mg/L Normalt: 994 mm pr. år og alkaliteten var noe lavere enn i Nisser og Fyresvatn. % av normalen: 113 Middelverdien for labilt Al var nesten dobbelt så høy i Nesvatn som i de to andre innsjøene i 2001, noe som først og fremst Nedbøren ved Tveitsund i 2001 var bare noe over normalen, skyldes det lavere pH-nivået. men spesielt oktober var avvikende (Figur 1.3), med dobbelt så mye nedbør som normalt. Også i januar og april var det mer Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i alle de tre innsjøene nedbør enn normalt, mens særlig november var nedbørfattig. etter kalking (Figur 2.1), mens pH har stabilisert seg omkring pH 6.0 i Nisser og Fyresvatn. I Nesvatn derimot er det også en 500 reduksjon i pH. TVEITSUND Norm 61-90 400

300 2.2 Hovedvassdraget og anadrom

200 strekning mm nedbør

100 Figur 2.2, 2.3 og Tabell 2.1 viser resultater fra den manuelle prøvetakingen for de to elvestasjonene i vassdragets mellom- 0 parti (Nobbenuten og Sigidnes) og ved Rygene på den ana- JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES drome strekningen. Kalkingen har bidratt til en vannkvalitets- forbedring på alle stasjoner, men vannkvaliteten har vært noe Figur 1.3. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sør-enden av Nisser). Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ustabil. Det gjenspeiles på alle de tre parametrene som er vist i er angitt (DNMI 2002). Figur 2.2 og i pH-figuren for Rygene (Figur 2.3). Nisser Fyresv. Nesv. ved Sigridnes (10.april), og ved Nobbenuten ble verdien 5.70 2,0 målt i prøver fra 10.april og 21.mai. Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) ved disse to stasjonene var heller ikke i 2001 1,5 over 40 µg/L, slik at vannkvaliteten for innlandsfisk kan være relativt god. Prøvetakingen ble stoppet ved disse to stasjonene 1,0 etter september 2001. mg Ca/L 0,5 Fordi bufferkapasiteten er liten og det ikke er kalkdosering i vassdraget nedstrøms de store innsjøene, er det fortsatt fare for 0,0 gjennombrudd av dårligere vannkvalitet enn det som er påvist j-96 j-97 j-98 j-99 j-00 j-01 ved de stikkprøvene som er blitt tatt ved Rygene, Sigridnes og Nisser Fyresv. Nesv. Nobbenuten. Forhold med uheldig sammenfall i tid mellom 7,0 mye nedbør og manøvrering av de store reguleringsmagasinene er påvist i den reviderte kalkingsplanen for vassdraget (Hindar 6,5 et al. 1999), og det ble antatt at hyppigere prøvetaking eller kontinuerlig pH-måling kunne fange opp dette på en bedre måte. 6,0 pH I september 2000 ble det etablert en stasjon ved Rygene dam for 5,5 kontinuerlig måling av pH. Målingene er gitt i årsrapport for 2000 og data for 2001 er vist i Figur 2.4. Etter høstflommen i 5,0 2000 bedret pH seg gradvis til omlag 6.0, for deretter å bli redu- j-96 j-97 j-98 j-99 j-00 j-01 sert til under 5.5 under snøsmeltingen i mai. Verdiene økte deretter for igjen å bli redusert markert i oktober, denne gang til pH Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 1 meters dyp i de tre store innsjøene ned mot 5.0. Den kontinuerlige målingen ser ut til å fange opp i perioden 1996-2001. episoder med lavere pH enn ved den manuelle prøvetakingen. pH-nivåer ned mot 5.0 er klart uakseptabelt for laks. I 2001 var laveste, målte pH-verdi ved stasjonen på Rygene 5.51 (12. oktober). Vannkvaliteten registrert i prøven fra 14. mai Figur 2.4 viser enkeltepisoder med svært høy pH (over 7.0) og var også nær denne minimumsverdien, med pH-verdi 5.53. I en enkeltepisode med svært lav pH (ned mot 4.6 i september. Vi denne prøven ble det målt labilt Al på 55 µg/L og en kalsium- er usikre på om dette skyldes forhold i elva eller potensialen- konsentrasjon under 1 mg/L. Selv om TOC, som bidrar til å dringer ved prøvetakingsstedet som påvirker de kontinuerlige avgifte den giftige aluminiumsfraksjonen, var 3.0 mg/L i denne pH-målingene. Dette bør følges opp. prøven, var dette trolig ikke nok til å ta bort effekten av denne sure episoden i en svært sårbar tidsperiode for anadrom fisk. Kalkdosereren ved Kiland i Rorevassdraget ser ut til å ha vært i Med unntak av den nevnte prøven, lå pH-verdiene ved Rygene drift hele året (Figur 2.5), kanskje med unntak av en periode mellom 5.8 og 6.1, også det under akseptable verdier for laks. helt i begynnelsen av året samt en i april-mai. For Uråna (også Konsentrasjonene av labilt Al var over kritisk nivå; lik eller høy- i Rorevassdraget) foreligger det data kun t.o.m. 5 september. I ere enn 20µg/L i syv av ti prøver i 2001. den tiden målingene pågikk ser det ut til at dosereren ikke har fungert tilfredsstillende i en periode i februar og i september, Ved stasjonene Sigridnes og Nobbenuten var pH-nivået lavest i like før målingene opphørte. Under sistnevnte periode var det vårmånedene april-mai i 2001. pH 5.56 var minimumsverdien overkalking med pH-verdier > 7.

Tabell 2.1. Vannkvalitet i 2001.

Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L

1 Nidelva, Rygene Mid 5.80 1.07 15 21 3.0 25 Min 5.51 0.92 6 7 2.3 15 Max 6.07 1.27 22 55 5.2 34 N101010101010 10 Sigridnes Mid 5.82 1.07 13 21 2.6 Min 5.56 0.96 9 9 2.0 Max 5.97 1.15 18 39 3.9 N88888 12 Bro v. Nobbenuten Mid 5.87 1.09 13 19 2.2 23 Min 5.70 0.98 8 8 1.9 14 Max 6.07 1.21 18 33 2.8 30 N888888

27 Sigridnes Rygene Nobbenuten 7,5 7.0 6.5 7 6.0

pH 5.5 5.0 6,5

4.5 pH jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 6

Sigridnes Rykene Nobbenuten 5,5 2.0

1.5 5 1.0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01

Ca, mg/L 0.5

0.0 Figur 2.4. Kontinuerlig måling av pH ved Rygene dam i 2001. jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02

Sigridnes Rykene Nobbenuten 80 Kiland-oppstr Kiland-nedstr 60 8.0 g/L µ 40 7.0 LAl, 20 6.0 0 pH jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 5.0

4.0 Figur 2.2. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i Arendalsvass- jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 draget.

Kiland-oppstr Kiland-nedstr 8.0

6.0 6.5 4.0

6.0 Ca, mg/L 2.0

pH 5.5 0.0 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 5.0

4.5 Uråna-oppstr Uråna-nedstr 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 8.0

3.0 7.0

6.0 pH 2.0 5.0

Ca, mg/L 4.0 1.0 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01

0.0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 Uråna-oppstr Uråna-nedstr 8.0 200 6.0

150 4.0 Ca, mg/L g/L

µ 2.0 100

LAl, 0.0 50 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01

0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 Figur 2.5. Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt vist ved pH og kalsium på stasjonene oppstrøms og nedstrøms dosering i Kiland Figur 2.3. pH, kalsium og labilt aluminium ved Rygene i perioden 1980- (øverst) og Uråna i Rorevassdraget, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, 2001. Skien.

28 når pH blir lavere enn 5.5-6. I 1999 ble ingen av artene registrert 3 Planteplankton i Fyresvatn, men i 2000 fant en enkelte individer av Katable- pharis ovalis,det samme var tilfellet i 2001. Denne arten er Forfatter: P. Brettum, NIVA gjerne den første av de to som dukker opp igjen når vannmassene blir mindre sure.

I 2001 ble det samlet inn kvantitative planteplanktonprøver på Blågrønnalgen (Cyanophyceae) Merismopedia tenuissima ble fire tidspunkter fra Fyresvatn, Nisser og Nesvatn. Innsamling- registrert også i 2001. Dette er, i motsetning til de fleste andre ene skjedde i juni, august, oktober og november. Prøvene fra planktoniske former innen denne gruppen, en indikatorart på november er tatt så sent på året at planteplanktoninnholdet er næringsfattige og litt sure vannforekomster. redusert til et minimum før vintersesongen. Prøvene var bland- prøver fra 0-10 m dyp. Analyseresultatene er fremstilt i Figur Analyseresultatene for mengde og sammensetning av plante- 3.1-3.3 og primærdatene gitt i Vedlegg B.1-B.3. plankton i Fyresvatn i 2001 viser stor likhet med resultatene fra tidligere år. De viser et planteplanktonsamfunn typisk for svært næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser. 3.1 Fyresvatn

Denne innsjøen hadde et svært fattig planteplanktonsamfunn 3.2. Nisser med relativt få arter/taksa og svært lave totalvolum. I juni 2001 var totalvolumet bare 42 mm3/m3 (mg/l våtvekt), i august ble Også i Nisser ble det registrert lite planteplankton med relativt registrert maksimum med 117, i oktober var det 40 og i novem- få arter/taksa i 2001, som tidligere år. Prøven fra juni 2001 3 3 ber bare 19 mm /m . Til sammen ble det i 2001 registrert 46 hadde et planteplanktonvolum på 100 mm3/m3 (mg/l våtvekt). I ulike arter/taksa i de fire prøvene. Gullalger (Chrysophyceae) august var volumet 185, i oktober 57 og i november 15 mm3/m3. var den viktigste gruppen på prøvetakingstidspunktene også i Ialt ble det registrert 44 ulike arter/taksa i prøvene fra 2001. 2001, sammen med gruppen dinoflagellater (Dinophyceae). Gruppen dinoflagellater (Dinophyceae) hadde, i motsetning til Viktigste arter/taksa innen gullalgene var ulike chrysomonader. tidligere år i Fyresvatn, et større innhold i prøvene. Gullalger Innen dinoflagellatene var Peridinium umbonatum (P.inconspi- (Chrysophyceae) var den viktigste gruppen som helhet også i cuum) og Gymnodinium cf.lacustre de viktigste elementene i 2001, med ulike små chrysomonader som de viktigste elemen- planteplanktonsamfunnet, som tidligere år. Artene Rhodomonas tene. Dinoflagellaten Peridinium umbonatum (P. inconspicuum) lacustris og Katablepharis ovalis innen gruppen Cryptophyceae var et viktig element i prøvene, sammen med Gymnodinium cf. (svelgflagellater), som ellers er vanlig i de fleste norske innsjø- uberrimum. I 2001, som i 1999 og 2000, ble det i Nisser regis- er, ble tidligere ikke registrert i Fyresvatn. Disse to artene finner trert større bestander av blågrønnalgen (Chrysophyceae) en ikke i de sureste vannforekomstene. De forsvinner vanligvis Merismopedia tenuissima i prøvene. Som nevnt tidligere er

Figur 3.1. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplank- Figur 3.2. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Fyresvatn (stasjon 1), 2001. Totalvolum gitt i mm3/m3 = mg/m3 våt- ton i Nisser (stasjon 1), 2001. Totalvolum gitt i mm3/m3 = mg/m3 våtvekt. vekt.

29 dette en god indikatorart på næringsfattige og litt sure vannforekomster. Gruppen svelgflagellater (Cryptophyceae) var av mindre betydning, men det ble som i tidligere år registrert en del individer av Katablepharis ovalis. Dette viser at vannmassene ikke er av de mest sure. Denne arten forsvinner som nevnt fra vannmassene når pH går under 5.5, men registreres i vannmasser med høyere pH.

Prosentandelen av Chrysophyceae (gullalger) var noe mindre i 2001 sammenlignet med 2000, mens mengden av arten Meris- mopedia tenuissima hadde en relativt stor forekomst i prøven fra august. Som helhet var imidlertid arts- og gruppesammensetningen sammen med det relativt lave totalvolumet tilnærmet den samme som tidligere år, og viser også for Nisser nærings- fattige, ultraoligotrofe vannmasser.

3.3. Nesvatn

Denne innsjøen har også et artsfattig planteplanktonsamfunn. Prøven fra juni 2001 hadde et planteplanktonvolum på 100 mm3/m3 (mg/l våtvekt). Ved maksimum i august var totalvolumet 133, i oktober bare 38 og i november 20 mm3/m3. Ialt ble det registrert 42 ulike arter/taksa, mot 46 i 2000 og 40 i 1999. Chrysophyceae (gullalger) var den viktigste gruppen i 2001. Gruppen Dinophyceae (fureflagellater), som var den domine- Figur 3.3. Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplank- rende i 1999, var av mindre betydning i planteplanktonet i 2000 ton i Nesvatn (stasjon 1), 2001. Totalvolum gitt i mm3/m3 = mg/m3 våt- og 2001, selv om den var fremtredende også da. Det var artene vekt. Peridinium umbonatum (P. inconspicuum), Gymnodinium cf.uberrimum og Gymnodinium cf.lacustre som var de vanligste i prøvene fra denne gruppen. For gruppen Chrysophyceae (gullalger) var det ulike chrysomonader som utgjorde det meste av volumet. Særlig i vårprøven var chrysomonadene mest dominerende i det samlete planteplankton da de utgjorde 60 % av alge- biomassen. Noen få individer av cryptomonaden Katablepharis ovalis ble registrert i prøvene også i 2001, noe som viser at vannmassene i Nesvatn ikke er spesielt sure. Blågrønnalgen Merismopedia tenuissima ble registrert med et begrenset antall individer i prøvene fra denne innsjøen.

Prosentandelen av gruppen Chrysophyceae (gullalger) var noe større i prøvene i 2001 enn tidligere år, og andelen av Dino- phyceae (fureflagellater) noe mindre. Likevel viser analyseresultatene for planteplankton stor likhet de tre årene. Den registrerte arts- og gruppesammensetningen sammmen med det relativt lave totalvolum, viser næringsfattige, ultraoligotrofe vannmasser.

30 4 Zooplankton og ranse med bl a Eudiaptomus graciloides (Walseng & Halvorsen 1993), og må ta til takke med små dammer og pytter der E. gra- bunndyr ciloides ikke fins.

M. laciniatus er sjelden ved lav pH. I Sandvatnet på heia rett Forfatter: B. Walseng, NINA vest for Nisser ble den i mai 1987 funnet ved pH 4,3 (Walseng Medarbeider: S.E. Sloreid & Halvorsen 1988). Med unntak av to myrpytter med pH i underkant av 5,0 (Eie 1982, Walseng et al. 1994) er den ikke funnet ved pH lavere enn 5,0. Det fins eksempler på at M. laci- Dyreplanktonet og litoralsamfunnet i Nesvatn, Nisser og niatus har økt i antall etter kalking i høyereliggende lokaliteter Fyresvatn, samt litorale krepsdyr fra åtte stasjoner i Nidelva (Lindström 1992) noe som sannsynligvis skyldes økte mengder nedstrøms Nisser, ble prøvetatt i 2001. kalsium og magnesium. Arten viste tegn på forsuringskader i lokaliteter med lav pH innen samme område. Austrumdalsvatn Alle tre sjøene ble også undersøkt i 1993 (Walseng et al. 1994). (Bjerkreimvassdraget) og Store Finntjern (Aust-Agder) er Nesvatn ble deretter undersøkt årlig etter 1995, mens det fra eksempler på vann der arten er på kommet inn etter kalking Nisser foreligger prøver fra og med 1996. Fyresvatn ble inklu- (Walseng & Sloreid 2000, Kaste et al. 1999). dert i undersøkelsen fra 1997. Fra 2001 foreligger det tilsammen 216 planktonprøver fra tre datoer (juni, august og oktober) Foruten økningen til M. laciniatus i august er det små endring- hvorav 198 er kvantitative prøver (14 l Schindler), mens 18 prø- er i sammensetningen av planktonet i Nesvatn i 2001. Alle de ver består av kvalitative håvtrekk. øvrige artene, Bosmina longispina,Cyclops scutifer og Eudiap- tomus gracilis utgjør noe mindre andeler på bekostning av M. Fra de åtte stasjonene i Nidelva nedstrøms Nisser foreligger det laciniatus. C. scutifer utgjør fortsatt ca halvparten av planktonet prøver av litorale krepsdyr fra samtlige stasjoner i juni og okto- til tross for en svak tilbakegang i forhold til tidligere år. C. scu- ber. Alle stasjonene er lagt til stilleflytende partier av Nidelva tifer blir favorisert av kalking og en økning i bestanden er ofte med vegetasjon, hovedsakelig flaskestarr og elvesnelle. For en registrert etter kalking (Eriksson et al. 1983, Sandøy & Nilssen mer utfyllende metodikkbeskrivelse henvises til Hindar et al. 1987, Hörnström et al. 1992, Fiskeristyrelsen Statens Natur- (1997). Fra Nisser, Fyresvatn, Nesvatn og Nidelva nedstrøms vårdsverk 1981). Undersøkelser har vist at arten bl a får nedsatt Nisser foreligger tilsammen 22 litorale krepsdyrprøver. eggproduksjon ved lav pH (Arvola et al. 1986). Heterocope saliens utgjør fortsatt små andeler av planktonet.

4.1 Planktoniske krepsdyr Økningen i tetthet av krepsdyr i Nesvatn har stoppet opp og i de siste årene er den blitt noe mindre. Fortsatt er det størst tetthet i Nesvatn juni med 8000 ind/m3. I oktober var det liksom i 2000 mindre Planktonsamfunnet i Nesvatn i 2001 bestod av fire arter vann- enn 3000 ind/m3. lopper og fire arter hoppekreps (Vedlegg C.1). Vannloppene Holopedium gibberum og Bythotrephes longimanus er nye i for- Det ble registrert fem arter hjuldur i Nesvatn hvorav alle er hold til 2000. Begge ble imidlertid registrert i 1999. H. gibbe- registrert tidligere (Vedlegg C.2). Kellicottia longispina har rum er kun registrert fåtallig etter kalking. Før kalking, dvs i hele tiden vært dominerende art, så også i 2001. I 1995 var dette 1993, utgjorde den 14% av planktonet. H. gibberum er en kalk- eneste hjuldyret i innsjøen. Senere er det registrert flere arter. skyende art og en tilbakegang kan settes i sammenheng med Den kolonidannenende arten Polyarthra dolichoptera samt C. kalkingen av Nesvatn. Rovformen Leptodora kindti er funnet unicornis/hippocrepis var i tillegg til K. longispina dominant i hvert år etter at den ble registrert som ny art i 1996, sannsynlig- juni 2001. vis som følge av en bedring av vannkvaliteten.

Andelen av den calanoide hoppekrepsen Mixodiaptomus lacini- Plankton Nesvatn 1993, 95-01 atus har økt markert. I august 2000 utgjorde adulte individer 100% 12,9% av planktonet (Figur 4.1). Store copepoditter (cop. III- C. scutifer V), som også høyst sannsynlig tilhørte arten utgjorde ytterligere Cal sp 24,5% av samfunnet. I august 2001 har andelen til M. lacinia- 80% M. laciniatus E. gracilis tus økt ytterligere og utgjorde ca halvparten av alle krepsdyrene B. longispina (48,4%). Små calanoide copepoditter (cop I og cop II) domi- 60% andre nerte i juni-prøven det samme året. Disse må antas å tilhøre M. laciniatus som ble funnet som voksne hunner og hanner i august. For første gang dominerer M. laciniatus over E. gracilis 40% også ved det siste besøket i oktober.

M. laciniatus er beskrevet som en kaldtvannsform (Ekman 20% 1922) og er utbredt fra Jæren i sørvest (Walseng 1993) til nord- spissen av Porsangerhalvøya i nord (Walseng & Halvorsen 0% 1993). På Sørlandet og på Østlandet rundt Oslo er den ikke fun- 1993 1996 1998 2000 net. Undersøkelser fra bl a Finnmark tyder på at M. laciniatus er en konkurransesvak art som i Nord-Norge taper i konkur- Figur 4.1. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Nesvatn.

31 Det var en økning i tettheten av hjuldyr ved alle besøk sammen- Dominansen til C. scutifer har fram til år 2000 økt etter kalking. lignet med 2000. Da utgjorde arten 87,5% av planktonet i oktober. I 2001 går andelen noe tilbake ved alle tre besøk. Fortsatt dominerer den i Nisser oktober (70%). Andelen av H. gibberum har økt de siste årene Etter kalking har det skjedd to endringer i sammensetningen av til omtrent samme nivå som i 1993, dvs før kalking. Begge de planktonsamfunnet. Holopedium gibberum utgjorde nærmere store rovformene Bythotrephes longimanus og L. kindti var til- 30% av planktonsamfunnet fram til høsten 1997 (Figur 4.2). stede i 2001. D. longispina, som ble funnet i ett av de kvalitati- Etter at det ble kalket utgjorde arten 2-3 % i 1998. I 1999 og ve håvtrekkene i juni 1999, er ikke registrert de to siste årene. 2000 var det også lave andeler i juni og oktober repektive ca 1% og ca 4%, mens andelen var høyere i august, 12-13%. I 2001 lå Fyresvatn har lavere tetthet av krepsdyr enn Nisser og Nesvatn andelen på ca 10% ved alle tre besøkene. i juni og august. I oktober har alle tre innsjøene like lave tettheter, ca 2000 ind/m3. Mixodiaptomus laciniatus har utgjort ca 10% av planktonsamfunnet før kalking. Etter kalking har andelen økt til 25-40%. Det ble registrert seks arter hjuldur i Fyresvatn hvorav fem arter Andelen av M. laciniatus gikk tilbake høsten 2001 på bekost- med sikkerhet er blitt registrert tidligere (Vedlegg C.2). K. ning av bl a C. scutifer som utgjorde 58% i august. C. scutifer longispina har tidligere år dominerte ved alle tre besøkene. I har i hele undersøkelsesperioden utgjort størst andeler. 2001 var dette tilfelle i juni og oktober. I august var den vanlig forekommende. C. unicornis/hippocrepis dominerte ved alle tre besøkene. Tettheten av hjuldyr var lav i både juni og oktober, mens oppblomstring av den kolonidannende arten C. unicornis/ Plankton i Nisser 1993, 96-01 hippocrepis i august resulterte i høye tettheter av disse artene. 100 % C. scutifer M. laciniatus 80 % B. longispina Plankton i Fyresvatn 1993, 97-01 H. gibberum 100 % andre C. scutifer

60 % M. laciniatus 80 % E. gracilis B. longispina

40 % H. gibberum 60 % andre

20 % 40 %

0 % 1993 1996 1998 2000 20 %

Figur 4.2. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Nisser. 0 % 1993 1998 2000 I juni 2001 ble det i Nisser registrert ca 5000 ind/m3 krepsdyr, dvs noe færre individer enn i år 2000 da det ble registrert ca Figur 4.3. Prosentvis sammensetning av planktonsamfunnet i Fyresvatn. 7000 ind/m3. I august og oktober er det alle år registrert lavere tettheter enn i juni.

Det ble registrert fem arter hjuldur i Nisser hvorav alle er registrert tidligere (Vedlegg C.2). Liksom tidligere år dominerte C. 4.2 Litorale krepsdyr unicornis/hippocrepis ved alle besøk. K. longispina dominerte i august mens Keratella hiemalis dominerte i oktober. Lavest artsrikdom ble som i de to foregående årene, registrert ved st. 8 i Nidelva samt i litoralsonen til de tre store innsjøene Fyresvatn (Vedlegg C.3). Iliocryptus sordidus var ny art i 2001. Den ble I Fyresvatn er det i ferd med å skje et skifte fra E. gracilis til M. funnet både ved st. 1 (Rygene) og ved st. 2 (Blakstad). Arten er laciniatus (Figur 4.3). M. laciniatus ble registrert som ny art i relativt sjelden i Norge og er registrert i mindre enn ti lokali- 1997. Den ble ikke registrert i 1998, men i både 1999 og 2000 teter. Den lever i det øverste skiktet av bunnsubstratet og fore- ble det funnet flere adulte hanner og hunner ved de to siste kommer spredt i Sør-Norge men er også funnet i ett tilfelle i besøkene. I 2001 dominerte arten i august, mens calanoide Nord-Norge. Arten anses som forsuringstolerant og er funnet i nauplier funnet i juni, må antas å tilhøre arten. I oktober ble det flere forsuringsskadete lokaliteter. funnet få voksne individer av både E. gracilis og M. laciniatus. Endringen i calanoide-faunaen kan settes i sammenheng med kalkingen av vannet.

32 Flest arter (29 arter) i 2001 ble registrert ved st.1 (Rygene) og slag av forsuringstolerante arter på bekostning av de mer forsu- st. 7 (Tjønnefoss). De første årene ble høyeste artsantall regi- ringsfølsomme artene. Som eksempel ble de to forsuringsføl- strert ved de nederste stasjonene i vassdraget. I de senere årene somme krepsdyrene Alona rustica og Diaccylops nanus begge er høye artsantalll også blitt vanlig lenger opp i vassdraget, dvs registrert ved tilsammen syv stasjoner, noe de ikke er blitt tid- med unntak av st. 8 (Treungen). Stasjon 6 oppstrøms samløpet ligere. Det er naturlig å sette dreiningen mot en mer forsurings- med Jømna har hatt 25-27 arter de fem siste årene. Ved stasjon tolerant fauna i forbindelse med all nedbøren seinhøstes 2000 5, oppstrøms Åmli, ble det kun registrert 15 arter i 2001. som lokalt har resultert i perioder med sur vannkvalitet. Starrvegetasjonen der prøvene vanligvis er blitt tatt var dårlig utviklet i 2001, og i juni gjorde stor vannføring prøvetakingen vanskelig. Ved st. 8 har antall arter variert kraftig i flere år. Lokaliteten ligger ved Treungen rett nedstrøms Nisser i et parti 5 Samlet vurdering med store variasjoner i vannføring. 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse

Det har i alle år vært funnet relativt få arter i de tre store inn- Vannkjemi sjøene. Dette skyldes ustabile forhold i strandsonen grunnet Vannkvaliteten er nå bygget opp i hovedvassdraget som resultat regulering. av kalkingen av de store innsjøene, men de siste tre årene har denne bedringen stagnert, og en må forvente en gradvis reduk- Bosmina longispina, Alonopsis elongata og Chydorus sphaeri- sjon etterhvert uten ytterligere kalking. Reduksjonen i kalsium cus, som er våre tre vanligste litorale vannloppearter, er med et ved Rygene er en indikasjon på dette. pH ned mot 5.0 ble regi- par unntak funnet ved alle stasjoner etter at prøvetakingen strert ved automatisk måling ved Rygene på den anadrome startet i 1996. I tillegg til disse er det et 20-talls arter som er fun- strekningen, og middel-pH i de manuelle prøvene var på om- net med en frekvens høyere enn 50%. trent samme nivå som året før. De målte konsentrasjonene av aluminium antas å kunne være kritiske verdier for laksesmolt. De forsuringstolerante artene Acantholeberis curvirostris, Alona rustica og Diacyclops nanus som fram til 2000 var blitt Biologi mer og mer sjeldne, ble funnet mer hyppig i 2001. Dette kan ha Planteplankton sammenheng med nedgang i pH i forbindelse med den store Det er ikke observert noen endring i planteplanktonsamfunnet i vannføringen høsten 2000. Dette kan også være forklaringen til 2001 i forhold til året før. at det ble gjort færre registreringer av forsuringsfølsomme arter i 2001. Pseudochydorus globosus og Camtocercus rectirostris, Zooplankton og bunndyr som begge betraktes for å være relativt forsuringsfølsomme Calanoiden Mixodiaptomus laciniatus, som er ny art i Nesvatn arter og som ikke ble registrert i 1993, har fram til 2000 blitt og Fyresvatn etter kalking, har økt merkbart i sin prosentvise mer og mer vanlig. I 2001 ble imidlertid bare den ene arten forekomst i 2001. Dersom utviklingen fortsetter kan den registrert (St. 6). komme til å erstatte calanoiden E. gracilis i løpet av få år.

Alonella excigua ble ikke påvist i 1993 men er funnet ved de tre Den cyclopoide hoppekrepsen Cyclops scutifer er fortsatt domi- nederste stasjonene siden 1999. Arten forekommer normalt nerende cyclopoide i Nesvatn og Fyresvatn. M. laciniatus og C. hyppigere ved gunstig pH (Walseng upubl.). Hoppekrepsen scutifer er begge regnet som moderat følsomme mot forsuring. Eucyclops speratus ble heller ikke registrert i 1993. Den er de I alle tre vannene har det vært en nedgang i forekomsten av siste årene funnet regelmessig og manglet i 2001 bare ved st. 5 gelekrepsen (Holopedium gibberum) etter kalking. H. gibbe- og st. 8. Forekomsten til arten indikerer at den er svakt for- rum er regnet som en kalkskyende art. De siste årene har arten suringsfølsom (Walseng 1998). imidlertid tatt seg opp igjen i Nisser og Fyresvatn.

Artslister fra perioden 1996-2001, som representerer de åtte Ved stasjonene i Nidelva var det hyppigere forekomst av enkelte stasjonene i Nidelva samt litoralsonen i de tre store innsjøene, forsuringstolerante arter mens enkelte forsuringsfølsomme ble analysert ved hjelp av DCA-ordinasjon. Materialet er arter forekom mer sjeldent i 2001. Det generelle bildet av at behandlet passivt i en ordinasjon bestående av sure og nøytrale artrikdommen etter kalking har økt i øvre deler av Nidelva, referansevann i Rorevassdraget, hvilket betyr at artslistene fra holder seg. Nidelva ikke påvirker ordinasjonen. Fra perioden 1996-2001 foreligger nå tilsammen 65 artslister, mens Rore-ordinasjonen består av tilsammen 28 artlister (4 vann i perioden 1992-98). 1. 5.2 Vurdering av kalkingen aksen i Rorematerialet er sterkt korrelert til pH (r2=0,94). Opptrappingen av kalkingen i øvre del er gått som planlagt. Til I de første årene hadde de nederste stasjonene ved Rygene og tross for noe redusert Ca i hovedvassdraget er det ikke behov Blakstad størst likhettrekk med de nøytrale referansevannene i for rekalking av de store innsjøene hvis det ikke kombineres Rore, mens de øvre stasjonene i Nidelva hadde en mer sur- med dosererkalking i nedre del. Dosering vil være helt nødven- vannstolerant litoralfauna. De senere årene fram til 2000 har dig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkva- stadig flere forsuringsfølsomme arter dukket opp ved de øvre litet i store deler av hovedelva og b) å bygge opp vannkvalite- stasjonene. Unntak er stasjon 8 som har hatt flere fellestrekk ten på anadrom strekning til et høyere nivå med pH mellom 6.0 med litoralfaunaen i de store vannene. I 2001 var imidlertid og 6.4 (DNs vannkvalitetskrav for laks). Også tiltak som kan trenden at alle stasjonene beveget seg i retning av de sure refe- bedre produksjonsforholdene for laks bør settes i verk hvis en ransevannene, det vil si at krepsdyrfaunaen fikk et større inn- tar sikte på å etablere en laksebestand i vassdraget.

33 6 Litteratur

Arvola, L., Salonen, K., Bergström, I., Heinänen, A. & Ojala, Walseng, B. & Halvorsen, G. 1988. Krepsdyrundersøkelser i A. 1986. Effects of experimental acidification on phyto-, bac- forbindelse med byggingen av Napetjern kraftverk. - Økoforsk terio- and zooplankton in enclosures of a highly humic lake. - Utredning 1988, 15: 1-41. Int. Revue ges. Hydrobiol. 71: 737-758. Walseng, B. & Halvorsen, G. 1993. Verneplanstatus i Troms og DNMI 2002. Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Finnmark med fokusering på vannkjemiske forhold og kreps- Tveitsund, samt normalperioden 1961-1990. Det norske mete- dyr. - NINA Utredning 54: 1-97. orologiske institutt, Oslo. Walseng, B., Halvorsen, G. & Schartau, A.K.L. 1994. Eie, J.A. 1982. Atnavassdraget hydrografi og evertebrater - en Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Kvenna. - NINA Opp- oversikt. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 41: 1- dragsmelding 321: 1-33. 76. Walseng, B., Halvorsen, G., Sporsheim, P. & Sloreid, S.E. Ekman, S. 1922. Djurvärldens utbredningshistoria på skandina- 1994. Nidelva - undersøkelser før kalking. Krepsdyr og bunn- viska halvön. - Stockholm, 614 s. dyrundersøkelser - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, s. 129-136. Eriksson, F., Hornström, E., Mossberg, P. & Nyberg, P. 1983. Ecological effects of lime treatment of acidified lakes and rivers Walseng, B. & Sloreid, S.E. 2000. Bjerkreimvassdraget - in Sweden. - Hydrobiologia 101: 145-164. Krepsdyr i Bjerkreimvassdraget - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-Notat 2000-2, s.239- Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. Kalkning av 240. sjöar og vattendrag. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: 1-201.

Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Kalking av surt vann, rapport 8/89. 28 s.

Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.-A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN- Notat 1997-1, s. 28-41.

Hindar, A., Lamberg, A. & Thorstad, E. 1999. Revidert kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport 4107-99, NIVA, Oslo. 54 s.

Hörnström, E., Ekström, C. & Andersson, P. 1992. 10 Mellan- svenska sjøar, kalkningseffekter på plankton och vattenkemi. - Statens naturvårddsverk, Rapport 4048. s.

Kaste, Ø., Brettum, P., Kleiven, E., Kroglund, F., Oug, E. & Walseng, B. 1999. Store Finntjern i Aust-Agde. Vannkjemisk og biologisk utvikling i løpet av 15 år med kalking. - NIVA-rapport. ISBN 82-577-3632-5. 72 s.

Lindström, T. 1992. Zooplankton på Fulufjället 1976-91. - Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1992) 2: 35-68.

Sandøy, S. & Nilssen, J. P. 1987. Cyclopoid copepods in marginal habitats: Abiotic control of population densities in anthropogenic acidic lakes. Arch. Hydrobiol./suppl 76 3: 236- 255.

Walseng, B. 1993. Verneplan I og II, Rogaland Krepsdyr- undersøkelser. - NINA Oppdragsmelding 222: 1-33.

Walseng, B. 1998. Occurence of Eucyclops species in acid and limed water. - Verh. Internat. Verein. Limnol. 26: 2007-2012.

34 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 2001

Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot N Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l

1 Rygene 15/02/01 5.90 1.15 0.044 14 72 50 22 2.4 1.68 0.21 1.12 0.19 1.7 2.5 190 310 15 1 Rygene 14/03/01 5.97 1.14 0.051 22 66 46 20 2.4 1.71 0.22 1.12 0.23 1.5 2.3 200 315 25 1 Rygene 17/04/01 5.77 1.12 0.045 15 89 63 26 2.9 1.75 0.22 1.20 0.24 1.7 2.4 215 370 19 1 Rygene 14/05/01 5.53 0.94 0.037 6 97 42 55 3.0 1.50 0.18 1.04 0.23 1.3 2.1 185 325 19 1 Rygene 15/06/01 5.82 0.92 0.041 11 46 24 22 2.3 1.41 0.16 0.89 0.22 1.0 2.1 150 275 21 1 Rygene 13/07/01 6.04 1.09 0.047 18 29 22 7 2.5 1.43 0.17 0.90 0.20 1.1 2.1 123 260 29 1 Rygene 15/08/01 6.07 1.27 0.050 21 50 42 8 2.9 1.82 0.25 1.28 0.24 1.9 2.3 150 320 34 1 Rygene 14/09/01 6.00 0.99 0.043 13 55 43 12 2.7 1.32 0.17 0.93 0.18 1.1 1.7 114 245 34 1 Rygene 12/10/01 5.51 1.03 0.041 11 133 109 24 5.2 1.90 0.25 1.42 0.27 2.0 2.0 148 350 32 1 Rygene 20/11/01 5.85 1.01 0.045 15 75 57 18 3.5 1.42 0.18 0.92 0.18 1.3 2.0 141 280 22

3 Nisser sør 21/05/01 1 6.01 1.18 0.048 19 48 30 18 1.8 3 Nisser sør 21/05/01 10 5.97 1.20 0.047 18 42 28 14 1.9 3 Nisser sør 21/05/01 30 5.99 1.19 0.046 16 45 29 16 1.8 3 Nisser sør 21/05/01 150 6.01 1.16 0.047 18 43 27 16 1.8 3 Nisser sør 19/11/01 1 6.06 1.09 0.046 16 47 32 15 1.9 3 Nisser sør 19/11/01 10 5.96 1.11 0.046 16 46 31 15 1.9 3 Nisser sør 19/11/01 30 5.98 1.10 0.047 18 46 32 14 1.9 3 Nisser sør 19/11/01 150 6.04 1.15 0.047 18 45 28 17 1.6

5 Fyresvatn 21/05/01 1 6.02 1.08 0.049 20 44 31 13 1.9 5 Fyresvatn 21/05/01 10 6.01 1.12 0.047 18 39 29 10 2.4 5 Fyresvatn 21/05/01 30 6.01 1.08 0.048 19 47 32 15 2.2 5 Fyresvatn 21/05/01 200 6.02 1.10 0.048 19 47 34 13 2.4 5 Fyresvatn 13/11/01 1 6.01 1.09 0.054 25 45 33 12 2.0 5 Fyresvatn 13/11/01 10 6.00 1.07 0.053 24 47 35 12 1.9 5 Fyresvatn 13/11/01 30 5.99 1.07 0.054 25 47 35 12 2.0 5 Fyresvatn 13/11/01 200 6.00 1.11 0.054 25 47 32 15 1.8

7 Nesvatn 21/05/01 1 5.75 0.94 0.042 12 71 47 24 2.6 7 Nesvatn 21/05/01 10 5.76 0.96 0.043 13 71 48 23 2.8 7 Nesvatn 21/05/01 30 5.75 0.97 0.043 13 68 46 22 2.7 7 Nesvatn 21/05/01 50 5.74 0.91 0.042 12 71 47 24 2.8 7 Nesvatn 13/11/01 1 5.77 0.87 0.048 19 74 47 27 2.5 7 Nesvatn 13/11/01 10 5.81 0.85 0.050 21 72 47 25 2.5 7 Nesvatn 13/11/01 30 5.72 0.84 0.047 18 73 48 25 2.5 7 Nesvatn 13/11/01 50 5.72 0.89 0.046 16 73 48 25 2.6

10 Sigridnes 17/01/01 5.85 1.15 0.039 9 63 42 21 2.1 10 Sigridnes 19/02/01 5.90 1.14 0.044 14 51 35 16 2.0 10 Sigridnes 15/03/01 5.86 1.14 0.047 18 69 46 23 2.1 10 Sigridnes 10/04/01 5.56 1.04 0.041 11 101 62 39 3.9 10 Sigridnes 21/05/01 5.73 0.96 0.042 12 84 56 28 3.3 10 Sigridnes 14/06/01 5.95 1.07 0.046 16 42 24 18 2.1 10 Sigridnes 23/07/01 5.88 1.00 0.044 14 56 44 12 2.5 10 Sigridnes 03/09/01 5.97 1.03 0.042 12 51 42 9 2.5

12 Nobbenuten 17/01/01 5.88 1.21 0.038 8 57 35 22 2.0 1.50 0.19 0.96 0.18 1.3 2.2 165 265 3 28 12 Nobbenuten 19/02/01 5.93 1.17 0.044 14 48 32 16 1.9 1.46 0.20 0.89 0.16 1.2 2.3 175 280 1 23 12 Nobbenuten 15/03/01 5.92 1.17 0.045 15 56 37 19 2.0 1.48 0.20 0.92 0.18 1.1 2.2 180 270 1 30 12 Nobbenuten 10/04/01 5.70 1.04 0.042 12 85 52 33 2.7 1.51 0.18 0.95 0.19 1.3 2.2 200 320 2 16 12 Nobbenuten 21/05/01 5.70 0.98 0.040 10 77 49 28 2.8 1.40 0.16 0.84 0.17 1.1 2.2 165 290 2 14 12 Nobbenuten 14/06/01 6.07 1.08 0.047 18 42 24 18 1.9 1.48 0.17 0.85 0.19 0.9 2.3 170 265 1 24 12 Nobbenuten 23/07/01 5.94 1.02 0.044 14 49 41 8 2.1 1.38 0.16 0.81 0.17 1.1 2.0 142 245 2 21 12 Nobbenuten 03/09/01 5.95 1.03 0.042 12 55 44 11 2.4 1.33 0.16 0.89 0.16 1.1 1.9 135 240 2 27

35 Vedlegg B. Primærdata – planteplankton

Vedlegg B.1. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Fyresvatn.

Verdier gitt i mm3/m3 (=mg/m3 våtvekt)

År 2001 2001 2001 2001 Måned 6 8 10 11 Dag19231013 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 6,9 8,3 3,2 Sum - Blågrønnalger 0,0 6,9 8,3 3,2 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 0,4 0,3 0,1 0,7 Crucigenia quadrata . 0,3 0,8 0,2 Elakatothrix gelatinosa (genevensis) . 0,0 . . Gyromitus cordiformis . . 0,1 0,1 Monoraphidium griffithii . . 0,1 . Oocystis marssonii 0,3 . . . Oocystis rhomboidea . 0,1 0,2 . Oocystis submarina v.variabilis . 1,7 2,0 0,7 Paramastix conifera 0,1 . . 0,1 Ubest.cocc.gr.alge (Chlorella sp.?) . . 0,1 0,3 Sum - Grønnalger 0,8 2,4 3,4 1,9 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . 0,3 0,3 0,2 Bitrichia phaseolus . 0,4 . . Chrysidiastrum catenatum . 4,6 . . Chrysolykos skujai 1,2 0,1 0,2 . Craspedomonader 0,1 1,1 0,3 0,1 Cyster av Chrysolykos skujai 0,3 0,1 . . Dinobryon crenulatum 0,4 . . 0,4 Dinobryon cylindricum var.alpinum . . 0,3 0,2 Dinobryon sociale v.americanum 4,0 1,2 0,2 0,2 Kephyrion boreale . . 0,1 . Kephyrion sp. 0,1 . 0,1 . Løse celler Dinobryon spp. 0,4 . . . Mallomonas spp. 1,2 0,6 0,3 . Ochromonas sp. (d=3.5-4) 3,1 5,9 3,5 1,9 Små chrysomonader (<7) 10,1 27,0 5,5 2,2 Store chrysomonader (>7) 2,6 5,2 0,9 . Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,7 1,0 0,3 0,2 Ubest.chrysophycee 0,1 . 0,5 0,1 Sum - Gullalger 24,0 47,6 12,5 5,3 Bacillariophyceae (Kiselalger) Asterionella formosa 0,1 0,2 . . Aulacoseira alpigena . 0,2 . . Eunotia lunaris . . 0,2 . Tabellaria flocculosa 0,6 3,4 1,4 . Sum - Kiselalger 0,7 3,8 1,6 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii . 1,4 0,4 0,3 Cryptomonas sp. (l=15-18) . . 0,1 . Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,2 3,4 1,7 0,8 Cryptomonas spp. (l=24-30) . . 0,5 . Katablepharis ovalis 0,7 0,5 0,1 . Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,6 0,5 0,7 0,5 Sum - Svelgflagellater 1,5 5,8 3,3 1,6

36 Dinophyceae (Fureflagellater) Amphidinium sp. . 1,1 . . Gymnodinium cf.lacustre 4,9 2,7 1,8 0,4 Gymnodinium cf.uberrimum . 6,0 . . Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,4 2,4 0,5 . Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 1,2 20,0 0,4 . Ubest.dinoflagellat 0,2 1,6 1,2 . Sum - Fureflagellater 7,7 33,8 3,8 0,4 My-alger My-alger 7,5 16,9 7,3 6,7 Sum - My-alge 7,5 16,9 7,3 6,7

Sum totalt : 42,3 117,1 40,3 19,1

Vedlegg B.2. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Nisser.

Verdier gitt i mm3/m3 (=mg/m3 våtvekt)

År 2001 2001 2001 2001 Måned 6 8 10 11 Dag 20 23 9 19 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m 0-10m

Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 37,6 1,4 0,5 Sum - Blågrønnalger 0,0 37,6 1,4 0,5 Chlorophyceae (Grønnalger) Chlamydomonas sp. (l=8) 0,7 . 0,1 . Crucigenia quadrata . 0,3 0,1 . Elakatothrix gelatinosa (genevensis) . 0,3 0,3 . Monoraphidium griffithii 1,4 18,1 3,8 0,5 Oocystis marssonii 1,4 . . . Oocystis rhomboidea . . 0,1 . Oocystis submarina v.variabilis 0,3 7,8 0,5 . Sum - Grønnalger 3,8 26,6 5,0 0,5 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . 0,7 . . Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa ?) . . . 0,1 Chrysidiastrum catenatum 6,3 . . . Chrysolykos skujai 0,6 . . . Craspedomonader . 0,1 0,1 0,5 Cyster av Chrysolykos skujai . 0,2 . . Cyster av chrysophyceer 0,4 . . . Dinobryon borgei . 0,1 0,1 . Dinobryon crenulatum 0,2 0,8 . . Dinobryon sociale v.americanum 0,2 . 0,6 . Kephyrion sp. 0,1 . 0,1 . Mallomonas spp. . . 2,2 0,8 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 4,0 5,7 3,1 1,8 Små chrysomonader (<7) 13,6 17,7 10,2 2,2 Store chrysomonader (>7) 9,5 8,6 1,3 0,4 Synura sp. (l=9-11 b=8-9) . 0,9 . . Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,2 0,4 0,2 . Ubest.chrysophycee . 0,4 0,1 . Sum - Gullalger 35,0 35,6 18,0 5,7

37 Bacillariophyceae (Kiselalger) Asterionella formosa 0,1 . . . Fragilaria sp. (l=30-40) 0,1 . . . Frustulia rhomboides v.saxonica 0,7 . . . Tabellaria flocculosa 5,2 4,0 . . Sum - Kiselalger 6,1 4,0 0,0 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas marssonii 2,2 4,0 1,8 0,6 Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,5 11,4 3,1 1,0 Cryptomonas spp. (l=24-30) . . 0,5 . Katablepharis ovalis 0,3 1,7 0,4 0,1 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 3,0 6,7 2,0 . Sum - Svelgflagellater 6,0 23,8 7,7 1,7

Dinophyceae (Fureflagellater) Cyster av dinophyceer 0,4 . . . Gymnodinium cf.lacustre 4,2 3,3 2,6 0,2 Gymnodinium cf.uberrimum 18,0 . 8,7 . Gymnodinium sp. (l=14-16) 3,6 2,9 1,7 0,2 Katodinium sp. . 0,6 . . Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 5,9 31,5 3,6 1,2 Ubest.dinoflagellat 2,3 6,0 0,7 . Sum - Fureflagellater 34,4 44,3 17,2 1,7 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum 1,4 . . . Sum - Gulgrønnalger 1,4 0,0 0,0 0,0

My-alger My-alger 14,2 13,6 8,3 5,2 Sum - My-alge 14,2 13,6 8,3 5,2

Sum totalt : 100,9 185,4 57,6 15,3

Vedlegg B.3. Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra Nesvatn.

Verdier gitt i mm3/m3 (=mg/m3 våtvekt)

År 2001 2001 2001 2001 Måned 6 8 10 11 Dag19231013 Dyp 0-10m 0-10m 0-10m 0-10m Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia tenuissima . 12,1 2,2 0,2 Sum - Blågrønnalger 0,0 12,1 2,2 0,2 Chlorophyceae (Grønnalger) Botryococcus braunii . . 1,0 . Chlamydomonas sp. (l=8) 0,8 1,1 0,1 0,8 Monoraphidium griffithii 0,8 0,6 0,5 0,1 Monoraphidium irregulare 0,5 . . . Oocystis submarina v.variabilis 0,1 0,8 0,7 0,4 Tetraedron minimum v.tetralobulatum . . 0,1 . Zygote av Closterium spp. . 0,1 . . Sum - Grønnalger 2,3 2,6 2,4 1,3 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii . 0,7 0,2 . Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa ?) . 0,1 0,2 . Chrysolykos skujai 0,7 0,1 0,2 . Craspedomonader . . 0,1 0,1 Cyster av Chrysolykos skujai 0,3 0,4 0,2 .

38 Dinobryon crenulatum 4,8 0,7 . . Dinobryon cylindricum var.alpinum 0,2 . . . Dinobryon sociale v.americanum 2,0 4,0 0,6 0,2 Kephyrion boreale 0,3 . . . Kephyrion litorale 0,1 . . . Kephyrion sp. 1,9 . 0,1 . Løse celler Dinobryon spp. 2,5 2,4 . . Mallomonas spp. 1,2 0,3 . . Ochromonas sp. (d=3.5-4) 7,9 7,1 2,9 2,0 Pseudokephyrion alaskanum 0,2 . . . Små chrysomonader (<7) 32,6 21,2 7,9 4,8 Store chrysomonader (>7) 3,4 6,0 1,7 . Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 1,8 0,7 0,2 . Sum - Gullalger 60,0 43,8 14,2 7,1 Bacillariophyceae (Kiselalger) Achnanthes sp. (l=15-25) . 0,4 . . Tabellaria flocculosa . 1,2 . . Sum - Kiselalger 0,0 1,6 0,0 0,0 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas erosa v.reflexa (Cr.refl.?) 0,8 0,4 . . Cryptomonas marssonii 0,7 1,7 0,3 0,3 Cryptomonas sp. (l=15-18) 0,2 0,2 . . Cryptomonas sp. (l=20-22) 1,3 2,6 1,3 0,5 Katablepharis ovalis 0,6 . 0,1 . Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,9 0,7 1,1 0,4 Sum - Svelgflagellater 4,5 5,6 2,8 1,2 Dinophyceae (Fureflagellater) Gymnodinium cf.lacustre 4,2 5,8 3,0 0,3 Gymnodinium cf.uberrimum 3,0 5,8 . . Gymnodinium sp. (l=14-16) 1,7 1,9 1,2 . Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) 5,9 30,0 1,1 . Ubest.dinoflagellat 4,6 5,6 1,6 . Sum - Fureflagellater 19,3 49,0 6,9 0,3 Xanthophyceae (Gulgrønnalger) Isthmochloron trispinatum . 0,1 0,2 . Tetradriella pratens 0,1 . . . Sum - Gulgrønnalger 0,1 0,1 0,2 0,0 My-alger My-alger 14,5 18,6 10,1 10,3 Sum - My-alge 14,5 18,6 10,1 10,3

Sum totalt : 100,6 133,3 38,7 20,4

39 Vedlegg C. Primærdata – dyreplankton og bunndyr

Vedlegg C.1. Prosentvis sammensetning av zooplanktonet i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn i 2001.

Dato 20.06.01 23.08.01 09.10.01 19.06.01 23.08.01 10.10.01 19.06.01 23.08.01 10.10.01 Lokalitet Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Vannlopper Holopedium gibberum Zadach 9,5 9,9 22,1 10,5 9,8 7,1 0,0 0,1 Bosmina longispina Leydig 28,8 5,5 11,8 49,7 8,4 20,8 9,8 2,6 30,3 Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,1 0,7 0,2 Bythotrepes longimanus Leydig 0,2 0,2 0,0 Leptodora kindti 0,2 0,1 2,0 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Andre 0,3 0,8 0,2 2,0 0,7 0,2 0,2 0,1 0,1 Hoppekreps Eudiaptomus gracilis Sars 0,3 0,3 1,1 2,1 Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) 19,4 9,4 25,3 0,6 57,8 0,6 43,3 48,4 3,9 Heterocope saliens (Lillj.) 1,8 0,1 0,3 0,1 5,4 0,2 0,8 1,0 0,1 cal ind 0,6 0,1 3,9 cal naup 11,8 0,2 14,0 20,6 Cyclops scutifer Sars 27,9 72,6 39,2 20,8 17,2 70,6 24,0 47,7 59,3 Andre 0,3 0,1 0,9 0,2 0,3 Ant ind pr m3 4994 3403 1896 3883 1393 2062 7912 5545 2597

Vedlegg C.2. Sammensetning av hjuldyr i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn * < 1% ** 1-10% ***> 10%

Dato 20.06.01 23.08.01 09.10.01 19.06.01 23.08.01 10.10.01 19.06.01 23.08.01 10.10.01 Lokalitet Nisser Nisser Nisser Fyresvatn Fyresvatn Fyresvatn Nesvatn Nesvatn Nesvatn Hjuldyr Keratella cochlearis (gosse) * * * * Keratella hiemalis Carlin * * *** *** ** ** *** ** ** Kellicottia longispina (Kellicott) * *** ** *** ** *** *** *** *** Conochilus unicornis/Rousselet/ hippocrepes (Schrank) *** *** *** *** *** *** *** ** ** Polyarthra dolichoptera (Idelson) * Pleusoni * * * Ashpl indet ** Ant ind pr m3 15380 5565 6185 62 27396 753 4107 11016 2380

40 Vedlegg C.3. Registrerte litorale krepsdyrarter i Arendalsvassdraget i 2001.

Stasjon 1 2 3 4 5 6 7 8 Fyresvatn Nesvatn Nisser

Latona setifera (O.F.M.) x Sida crystallina (O.F.M.) x x x x x x x x x Holopedium gibberum Zaddach x x x x x x Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) x x x x Scapholeberis mucronata (O.F.M.) x x x x Simocephalus vetula (O.F.M.) x x x x Bosmina longispina Leydig x x x x x x x x x x x Acantholeberis curvirostris (O.F.M.) x x x Iliocryptus sordidus (Liév) x x Lathonura rectirostris (O.F.M.) x Ophryoxus gracilis Sars x x x x Acroperus harpae (Baird) x x x x x x x x x x Alona affinis (Leydig) x x x x x Alona guttata Sars x x x x x Alona rustica Scott x x x x x x x Alonella exigua (Fischer) x x x Alonella excisa (Fischer) x x x x x x x x Alonella nana (Baird) x x x x x x x x x x x Alonopsis elongata Sars x x x x x x x x x x Camptocercus rectirostris Schoedler x Chydorus piger Sars x Chydorus sphaericus (O.F.M.) x x x x x x x x x x x Eurycercus lamellatus (A.F.M.) x x x x x x x Graptoleberis testudinaria (Fischer) x x x x Pleuroxus truncatus (O.F.M.) x x x x x x Rhynchotalona falcata Sars x Polyphemus pediculus (Leuck.) x x x x x x x x Leptodora kindtii (Focke) x Copepoda Eudiaptomus gracilis Sars x x x Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) x x x x x Heterocope saliens (Lillj.) x Macrocyclops albidus (Jur.) x x x x x x x Macrocyclops fuscus (Jur.) x x x x Eucyclops macrurus (Sars) x Eucyclops serrulatus (Fisch.) x x x x x x x x x x x Eucyclops speratus (Lillj.) x x x x x x x Paracyclops affinis Sars x x x x x x Paracyclops fimbriatus (Fisch.) x Cyclops scutifer Sars x x Megacyclops gigas (Claus) x x x x x Megacyclops viridis (Jur.) x x x x Acanthocyclops capillatus (Sars) x x x x x x x x Acanthocyclops robustus Sars x x x Diacyclops nanus (Sars) x x x x x x x Mesocyclops leuckarti (Claus) x x x Antall vannlopper 20 13 16 13 11 18 17 11 13 8 8 Antall hoppekreps 9 9 8 8 4 8 12 3 5 7 5 Tot antall krepsdyr 29 22 24 21 15 26 29 14 18 15 13