Agro Saltdal V/Ivar Ramsvik Beiarn Kommune Bodø Kommune Bodø Og Omegn Turistforening Direktoratet for Mineralforvaltning Forsv
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Oversikt over høringsuttalelser Agro Saltdal v/Ivar Ramsvik Beiarn kommune Bodø kommune Bodø og omegn turistforening Direktoratet for mineralforvaltning Forsvarsbygg, Friluftsrådenes landsforbund Harald Sæterhaug Jan Gunnar Sande Malvin Olsen Meløy kommune Miljøkraft Nordland/Sweco Norge NJFF Nordland v/jaktutvalget NOF Rana og Rana zoologiske forening v/Per Ole Syvertsen Nordland fylkeskommune Osbakk grunneierlag Rana kommune Rana Turistforening, Rana utviklingsselskap Reindriftsforvaltningen Nordland Rolf Monsen, Røde Kors hjelpekorps Salten Saltdal JFF Saltdal kommune Salten friluftsråd Salten Pitesamiske forening v/Knut Sivertsen Salten regionråd Sametinget Statskog SF Stolpen Gård v/advokatene Smith, Jentoft og Simonsen Svaipa Sameby v/Olof Valkeapää Søndre Lønsdal hytteforening v/Georg de Besch dy Tore Sivertsen m.fl. Tore Ytterdahl og Gry Føyerland Blix Trond Aakvik Tømmerdal grunneierlag v/Arild Moen Viggo Skogmo AAggrroo SSaallttddaall ___________________________________________________________________________ Dato, 13. desember 2012 Til Fylkesmannen i Nordland Statens hus 8002 Bodø Innspill til oppstartsmelding - revidering av verneområdene på Saltfjellet Agro Saltdal ser det som svært viktig at de begrensninger som ligger i forhold til utøvelse av landbruksdrift i dagens verneforskrift og forvaltningsplan endres nå som forskrifter og planer skal revideres. Agro Saltdal har følgende innspill til oppstartsmeldinga: Motorferdsel i forbindelse med landbruksdrift i verneområdene må tillates, også på barmark men da etter etablerte traseer: - Tverrlia-Jarbrufjell - Jarbrufjell-Kvitbergvatn - Tverrlia-Jordbrua-Mellommoen Vedlikehold av eksisterende traseer i verneområdene må tillates Motorferdsel i forbindelse med skadefelling og ekstraordinære uttak av rovvilt må tillates, også på barmark men da etter etablerte traseer. Vennlig hilsen Agro Saltdal v/leder Ingvar Ramsvik Agro Saltdal er et samarbeidsorgan for faglagene i landbruket i Saltdal, og består av; - Saltdal bondelag - Saltdal bonde- og småbrukerlag - Saltdal sau og geit - Saltdal produsentlag - Saltdal sausankerlag - Saltdal østre beitelag - Saltfjellet reinbeitedistrikt - Saltdal skogeierlag. Beiarn kommune Saksnr.: 12/880 Landbruk, kultur og miljøavdelingen L.nr.: 12/6500 8110 MOLDJORD Vår dato: 12.11.2012 Deres dato: Objektkode: / Deres ref.: Emnekode: P K12 Gradering: Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 BODØ INNSPILL TIL OPPSTARTSMELDING FOR FORVALTNINGSPLAN, REVISJON OG UTVIDELSE AV VERNEOMRÅDENE I SALTFJELLET Av Beiarn kommunes totale landareal på 1222 km2 (inkl. ferskvann) utgjør verneområdene i Saltfjellet 326,22 km2 eller 26,7 %. Verneområdene er lett tilgjengelig for de fieste, og de er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, jakt og fiske. Områdene er også viktige beiteområder for landbruksnæringen og for ulike utmarksnæringer. I kommunen er det i hovedsak to innfallsporter til verneområdene; Tollådalen og Beiarfjellet. Det foregår også en del ferdsel fra Ramskjell, Tverrådalen, Øvre Beiardal og Stabbursdalen. Hoved innfallsportene bør tilrettelegges bedre. I Tollådal bør parkeringsplassen utvides og forbedres, og på Beiarfjellet bør det etableres toalett i tilknytning til parkeringsplassen ved tunellen, ev. også i Stabbursdalen for de som ferdes der. Informasjonstavler må settes opp. Forvaltningsplanen bør legge til rette for økt vinteraktivitet ved motorisert oppkjøring av skiløyper — både turløyper og konkurranseløyper. Med lange vintrer kan oppkjørte skiløyper være både trivsels- og helsefremmende og dermed viktige i et folkehelseperspektiv. Vi vil spesielt peke på at muligheten for en skiløype fra Beiarfjellet til Stabbursdalen og videre til Tollådalen nødvendigvis vil måtte berøre deler av vemeområdet. Her nevnes også at kjentmannsturer for hjelpekorpsene er viktig for utøvelse av friluftsliv. Verneområdene i Saltfiellet er muligens de eneste hvor tillatelse til motorferdsel avgrenses til månedene mars og april. Vi foreslår at dette tas ut av forskriftene. Alternativt bør det åpnes for bruk av motorkjøretøy i februar og deler av mai måned (i f.jellet). Forvaltningsplanen må legge til rette for ridn ing / kløv inn i verneområdene. Aktuelle hestetraseer er fra Staupåmo inn til Lapphytta, fra Tollådal inn til Riebbivaggi og fra Tverrådal til Bukkhågen. For øvrig nevnes at det må legges til rette for at gapahuken i Tollådal (skoleanlegg) kan forbedres og at det utarbeides en skiltplan for navnemerking langs løypetraseer i verneområdene. Med vennlig hilsen Beiarn kommune ‘>)--C‹. Otto John Navjord skogbrukssjef Postadresse: Besøksadresse: Moldjord Telefon: 75569000 8110 MOLDJORD MOLDJORD Telefaks• 75569001 Notat til oppfølging Miljøvernkontoret Fylkesmannen i Nordland Dato: ........................................................ 31.10.2012 Saksbehandler: .................................... Jan Wasmuth Miljøvernavdelingen Telefon direkte: ....................................... 75 55 50 14 Moloveien 10 Deres ref.: ................................................................. Løpenr.: .................................................. 63644/2012 8000 Bodø Saksnr./vår ref.: ......................................... 2010/6164 Arkivkode: ............................................................026 Oppstartsmelding for forvaltningsplan, revisjon og utvidelse av verneområdene i Saltfjellet Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet landskapsvernområde, Gåsvatnan landskapsvernområde og Storlia naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 8. september 1989. Samtidig ble bestemmelsene for Semska – Stødi naturreservat (vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. august 1976) revidert. Til sammen utgjør disse områdene ca 2770 km2 i kommunene Rana, Rødøy, Meløy, Beiarn, Bodø og Saltdal. I nær tilknytning til Saltfjellet-Svartisen finner vi også Fisktjørna, Blakkådalen og Dypen naturreservater. Nasjonalparken og de tilliggende verneområdene har store verneverdier. Disse er først og fremst knyttet til den store variasjonsbredden i naturen og at store deler av områdene er uberørt av tekniske inngrep. Nasjonalparken danner grensen for en rekke plante- og dyrearters nord/sør utbredelse, og her møtes også vestlige og østlige arter. Området har også store kvartærgeologiske verdier. Videre brukes områdene mye i frilufts- og rekreasjons-sammenheng og av reindriften. Det beiter også sau i deler av området. Det finnes en rekke samiske- og andre kulturminner i området. Fylkesmannen har fra opprettelsen og fram til 2010 vært forvaltningsmyndighet for alle disse verneområdene, og er i dag forvaltningsmyndighet for Blakkådalen, Dypen, Fisktjørna og Semska- Stødi naturreservater. Fylkesmannen er også ansvarlig for vurdering av utvidelse av nasjonalparken i Rana og Rødøy kommuner, og oppdatering av de eksisterende verneforskriftene og en vurdering av verneform. Midtre Nordland nasjonalparkstyre ble konstituert i september 2010 og overtok da forvaltningsmyndigheten for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet og Gåsvatnan landskapsvernområder og Storlia naturreservat. Foruten den løpende forvaltningen, er midtre Nordland nasjonalparkstyre også ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplan for verneområdene på Saltfjellet. Forvaltningsplanen tilfredsstiller ikke dagens krav og etter 22 år er det behov for en gjennomgang og oppdatering. Det foreligger også skjønnsforutsetninger i forbindelse med erstatningssaken etter vernet. Utviklingen i verneområdene En rekke fremmede arter er registrert innenfor verneområdenes grenser. Disse er det satt i gang et program for å få fjernet. Fjellreven har de siste årene vært nesten utryddet. I gjennom et avlsprogram er det satt ut fjellrev på Saltfjellet. Sammen med innvandring fra Sverige kan det se ut som en ny stamme er i ferd med etablere seg. Bjørn har vært observert i verneområdene, jerv har et nøkkelområde på Saltfjellet og gaupebestanden har klart seg til tross for et visst jakttrykk. Dagens rovviltforvaltning styres av rovviltnemda og skal være lik innenfor og utenfor verneområdene. Verneområdene omfatter også kjerneområdene for reinbeitedistriktene Hestmannen-Strandtindene og Saltfjellet. Erfaringsmessig beiter også svensk rein i deler av områdene. De siste årene har bestanden av beitende rein økt betydelig. Det er en konflikt mellom rovdyr og beitende rein. Det hevdes av næringa at mengden rovdyr har økt. Driftsformene for næringsinteressene i verneområdene har endret seg. Det har blitt en stor grad av mekanisering med helikopter og to- og firehjuls motorsykler. Det foreligger ikke godkjente driftsplaner for reinbeitedistriktene. Dette medfører vanskeligheter med dispensasjonssøknader som reindriftslov og verneforskrifter forutsetter. I Beiarn og Saltdal slippes det sau ut i verneområdet. Dette er ikke i konflikt med verneinteressen. Fra Bjøllånes slippes det sau og storfe inn i verneområdene. Her er erosjonen stor og verneinteressene påføres skade. Barmarkskjøring skjer i hovedsak i regi av reindriftsnæringa. Kjøreskadene er tydelige og over myr kan de traseene være mer enn 50 m brede. Avbøtende tiltak er nødvendig for å bevare verneverdien. Dagens kjøring skjer uten at de er gitt noen form for dispensasjon. Nye retningslinjer for barmarkskjøring må utarbeides. De vernede områdene har blitt svært populære som turistmål. Saltfjellet landskapsvernområde har et besøkstall på 150-160.000 turister hvert år. Dette gir en betydelig slitasje. Saltfjellstua hadde en økning fra 1997 på 100 overnattingsdøgn til i dag med omtrent 620 overnattingsdøgn pr år. Det er samme tendensen på de andre hyttene