Fylkesårsmøte Sør-Trøndelag Venstre 2010

Trondheim 6.-7. Februar

1

Saksliste:

1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Konstituering: Valg av møteledere, referenter, fullmaktsnemnd, tellekorps og resolusjonsnemnd 3. Referat fra fylkesårsmøtet 2009 4. Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstre 2009 5. Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstres fylkestingsgruppe 2009 6. Økonomi: Regnskap 2009 og budsjett 2010 7. Valg 8. Virksomhetsplan 9. Generell politisk debatt 10. Politiske uttalelser

2

Program

Lørdag 6/2: 1100-1145: Åpning og konstituering, godkjenning av sakliste og referat 1200-1300: Innledning til debatt ved nestleder 1300-1400: Lunsj 1400-1500: Generell debatt 1530-1545: Bokomtale v/ Torgeir Anda 1545-1615: Samferdselsdebatt, innledning ved Isak Oksvold 1615-1630: Godsterminaldebatt 1630-1730: Samferdselsdebatt med hovedvekt på jernbane. 1730-1800: Politiske uttalelser 1900: Middag

Søndag 7/2: 0900-1100: Årsmøtesaker - Årsmeldinger - Økonomi - Valg - Virksomhetsplan med Lavrans Skuterud - Aktivitetsplanlegging ved Fredrik Øvergård - Listestilling ved neste kommunevalg ved Odd Einar Dørum 1115-1215: Distriktspolitisk debatt, innledning ved Guri Melby - Notatet ”Frihet til å bo der du vil” danner utgangspunkt for debatten 1230-1300: Politiske uttalelser 1300-1400: Lunsj

3

Sak 2: Konstituering

Fylkesstyret foreslår følgende konstituering:

Møteledere: Elisabeth Paulsen, Julia Iablokova, Jon Gunnes, Frode Bergrem, Siri Evjen

Referenter: Guri Melby, Jørgen Kristoffersen, Lavrans Skuterud

Fullmaktsnemnd: Arne Grønset (leder), Bente Kjøsnes

Tellekorps: Pål Berntzen, Ingrid Vinje

Redaksjonsnemnd for politiske uttalelser: Anne Jorid Gullbrekken (leder), Paal Christian Bjønnes, Anne Gunvor Tronvold, Lars Jølle + en repr. fra UV

Protokollunderskrivere: Velges i salen

4

Sak 3: Referat fra fylkesårsmøtet 2009 Fylkesårsmøte Sør-Trøndelag Venstre på Rica Nidelven Hotell i 7. og 8. februar 2009

Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste.

Godkjent.

Sak 2: Konstituering:

Ordstyrere: Jon Gunnes (Trondheim), Guri Melby (Trondheim), Kari Slungård (Tydal) og Magne Mære (Trondheim)

Referent: Lavrans Skuterud ()

Redaksjonsnemnd for politiske uttalelser: Elisabeth Paulsen (Trondheim), Arvid Hammernes (Frøya), Frode Bergrem (Klæbu)

Fullmaktsnemnd: Lars Jølle og Mary Dahl

Tellekorps: Odd Gunnar Jære Hoel (Oppdal) og Wenche Risan (Trondheim)

Protokollunderskrivere: Lillfrid Sakshaug og Erling Moe (begge Trondheim)

Sak 3: Årsmelding fra AU og Fylkestinget

Jon Gunnes presenterte årsmeldingen for Sør-Trøndelag Venstre (styret/AU). Fylkeslederen ble oppfordret til å distribuere korte oppsummeringer etter landstyremøtene.

Årsmeldingen ble godkjent.

Elisabeth Paulsen presenterte en fyldig årsmelding frå sitt første hele år i Fylkestinget. Årsmeldingen ble godkjent.

5

Sak 4: Regnskap 2008 Jon Gunnes presenterte en oversikt over regnskapet (ikke revidert). Det ble uttrykt tilfredshet med at vi har kr. 179000 på bok, men det ble etterlyst at årsmøtet bør får regnskapet som del av sakspapirene i forkant av årsmøtet. Årsmøtet ga styremøtet fullmakt til å godkjenne revidert regnskap for 2008.

Sak 5: Budsjett 2009

Jon Gunnes presenterte utkast til budsjett, som var satt opp med en buffer på slutten av året på kr. 50000. Buffer har vist seg nødvendig pga. sent innkomne fakturaer, dårlig økonomi i lokallag m.m. Utkastet spesifiserte ikke aktiviteter i fylkeslaget, og det ble vedtatt å sette av kr. 10000 til seminar m.m. og endre diverseposten til kr. 10000. Det forventes også at lokallagene bidrar noe økonomisk til Stortingsvalgkampen. Som et tips til finansiering ble det nevnt at noen medlemmer kan ønske å bidra med økonomisk støtte i stedet for å bidra aktivt i f.eks. valgkampen. Fylkesårsmøtet ga valgkamputvalget fullmakt til å disponere avsetting til valgkamp i budsjettet.

Sak 6: Sideorganisasjoner (Venstrekvinnelaget, UV, Liberale studenter)

Wenche Storvik orienterte om oppstarten av kvinnepolitisk nettverk i Sør-Trøndelag høsten 2008. Årsmøte og åpent møte 7. mars med Innovasjon Norge om gründere.

Forslag fra AU v/Jon Gunnes om at Venstrekvinnene får observatørstatus i styret og fylkesårsmøtet ble vedtatt.

Sak 7: Valg

Ved valgene 8. februar var det 35 stemmeberettigede til stede. Følgende valg ble gjort:

a) Arbeidsutvalget o Jon Gunnes, leder (ikke på valg) o Guri Melby, politisk nestleder (gjenvalgt, for 2 år) o Lavrans Skuterud, organisatorisk nestleder (ikke på valg) o Elisabeth Paulsen, styremedlem (gjenvalgt, for 2 år)

b) Utsendinger til landsmøtet i Stavanger 24.-26. april:

Jon Gunnes (leder Sør-Trøndelag Venstre) og Guri Melby (Trondheim) deltar gjennom

6

sine posisjoner i landsstyre og sentralstyre.

Valg av landsmøtedeltagere o Elisabeth Paulsen, Trondheim (fylkestingsrepresentant) o Erling Moe, Trondheim (2. kandidat til Stortingsvalget) o Marit Foss Sundseth, Meldal (3. kandidat til Stortingsvalget) o Lars Jølle (leder Trondheim Venstre) o Kari Slungård (ordfører Tydal) o Kerstin Leistad, Malvik o Gerd Mette Drabløs, Oppdal o Julia Iablokova (leder STUV; STUV velger personlig vara) (de tre første deltar pga. sine posisjoner; det er tradisjon for at leder i Trondheim, ordfører(-e), og leder i STUV deltar)

vara:

o Lavrans Skuterud, Orkdal o Johan G. Foss, Frøya o Trond Åm, Trondheim o Tove Solli Røset, Selbu o Rune Johnsen, Røros (1. vara deltar også på landsmøtet, som observatør)

Sak 8: Virksomhetsplan for Sør-Trøndelag Venstre 2009

Lavrans Skuterud presenterte utkast til virksomhetsplan. Basert på oppdaterte medlemstall ble det vedtatt en ambisjon om 450 betalende medlemmer i løpet av året (vi hadde 347 betalende i 2008). Det ble minnet om at lokallagsledere har/kan få passordtilgang til løpende medlemslister på nett. Ved gjennomgang av framdriftsplan ble det ytret ønske om utveksling av ideer og suksesshistorier om medlemsverving. Dette kan være tilleggstema for seminaret planlagt i mai/juni. I tillegg til de planlagte aktivitetene fra AU forventes det noen temamøter arrangert av lokallag. AU oppfordrer lokallag til å lage liknende virksomhetsplaner.

7

Sak 4: Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstre 2009

2009 var selvfølgelig preget av forberedelse, gjennomføring og evaluering av valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget 2009.

Valgkamparbeidet hadde foregått en viss tid før fylkesårsmøte i februar for ett år siden. Nominasjonsmøte var gjennomført og valgkamputvalg var nedsatt. Guri Melby ledet dette arbeidet. I tillegg besto gruppen av 2. kandidat Erling Moe, 3.kandidat Marit Foss Sundseth , 4. kandidat Lavrans Skuterud, fylkesleder Jon Gunnes og UV-fylkesleder Julia Iablokova. Leder i Trondheim Venstre Lars Jølle deltok aktivt i planleggingen for det var viktig å ha god dialog med Trondheimsmiljøet som man forventet skulle være aktiv i valgkampen.

I mars samlet fylkeslaget til valgkampseminar i Trondheim. Senere ble det gjennomført styremøte i fylkeslaget og valgkampskolering i juni på Sverresborg. I mellomtiden kom Fredrik Carstens hjem fra Argentina og var ansatt som valgkampleder i Sør-Trøndelag. Alle forberedelser gikk meget bra. Vi følte vi hadde full kontroll på mediautspill, organisering av aktiviteter og økonomi.

Valget kom og alle var meget skuffet og overrasket over valgresultatet. Vi var langt fra å få en representant på Stortinget. Valgresultatene finnes på egne internettsider og det var dårlig i alle kommuner selv om Trondheim hadde en liten oppgang i forhold til kommunevalget for to år siden.

Valgkampen og eventuelt årsakene til resultatene ble evaluert på et styremøte for Sør- Trøndelag Venstre i november. Tilbakemeldingene herfra går på at vi i Sør-Trøndelag fikk den samme effekten som ellers i landet som kort og godt viste at velgerne snudde ryggen til oss. Dette var uventet, men har selv analysert resultatet og mener vi ikke ble oppfattet som troverdig i regjeringsspørsmålet. Lokalt mener styret i Sør-Trøndelag Venstre at vi gjennomførte en god valgkamp og Guri fremsto som en fantastisk politiker.

Fredrik Carstens har gjennomført mange valgkamper til tross for sin unge alder. Både valgkamputvalget og AU i Sør-Trøndelag Venstre er meget godt fornøyd med jobben som ble gjennomført. I ettertid har han laget en evaluering og oversikt over tidsplan og prosesser som blir til stor nytte for senere valgkamper.

Unge Venstre har vært en meget god støttespiller i valgkampen. Ved siden av aktiv deltagelse i valgkamputvalget gjennomførte de skolevalgsdebatter med nesten bare UV-ungdom. Meget godt jobba og et valgresultat som ikke var godt, men bedre enn forrige valg.

Lederen i Sør-Trøndelag Venstre har deltatt på alle landsstyremøter i Venstre. Dette har vært en meget interessant og motiverende arena for politisk skolering og utfoldelse. På landsstyremøte i desember 09 ble Sør-Trøndelag Venstre tildelt rollen som vertskap til landsmøte i 2011.

8

På landsmøte i april i Stavanger møtte disse utsendingen fra Sør-Trøndelag; Jon Gunnes, Elisabeth Paulsen, Julia Iablokova, Jørgen Kristoffersen, Erling Moe, Kari Slungård, Kersti Leistad, Mari Foss Sundseth og Lars Jølle.

Etter valget fikk vi en fantastisk medlemsvekst i Sør-Trøndelag Venstre. Mange hadde stor sympati med at vi kom under sperregrensen og ville vise at mange fortsatt har tro på partiet og politikken. Dette var meget oppløftende for oss som hadde blitt skikkelig ”tråkket i søla”. Undersøkelser viser at de fleste nye medlemmer også stemte Venstre ved valget, men at de aller fleste ikke har tenkt å engasjere seg i partiarbeidet utover det å være medlem. De er meget fornøyd med å motta info om aktivitet i lokallagene. Men heldigvis har vi også fått nye medlemmer som har lyst å delta i arbeidet med å gjøre Venstre til et større parti ved neste valg. Jeg må få takke Fredrik Øvergård og Ina Spinnanger (og andre) med den jobben som er satt i gang for å få nye og gamle medlemmer bedre skolert og motivert.

Lokallagene har arrangert venstreskole på Oppdal/Rennebu, Fosenkommunene og i Trondheim. I Trondheim var det stort innslag av nye medlemmer.

Arbeidsutvalget har hatt et godt arbeidsår og vi håper lokallagene er fornøyd med den jobben vi har utført.

Jon Gunnes

Leder i Sør-Trøndelag Venstre

9

Sak 5: Årsmelding for Sør-Trøndelag Venstres fylkestingsgruppe 2009

I rapporten for 2008 antydet jeg at jeg hadde en økende følelse av å skjønne hva arbeidet i Fylkestinget dreier seg om. Til min og forhåpentlig andres glede kan jeg meddele at denne følelsen fortsetter. Det er enda langt igjen, og jeg når nok ikke målet; men med fylkestingsarbeid i enda ett år, skal jeg være i stand til å bidra til at vi får et godt program for Sør-Trøndelag Venstre for neste fylkestingsperiode.

Regionreformen og grunnstøtingen av den har vi nå lagt bak oss, mener jeg. Fylkeskommunen eksisterer fortsatt, og nå er det er viktig at vi søker å utnytte de mulighetene som ligger i den så godt som mulig i tiden fremover.

Generelt har det i løpet av 2009 kommet en del nye oppgaver til Fylkeskommunen som er av interesse, og som vi etter hvert å bruke politisk. De har kommet litt etter litt, og dette har medført at dette året med ”nye fylkeskommunen” ha blitt et år med mange nye generelle vedtak som en kommer tilbake til senere. Det forekom ved et par av fylkestingets møter at vi lurte på hvor vi kunne finne noe politisk. Allerede i 2010 vil dette endre seg, da kommer de generelle sakene tilbake med mer konkret innhold, og med dem vil nok den til tider slitsomme enigheten endre seg.

Jeg har fortsatt å delta i gruppemøtene foran fylkesutvalgets møter sammen med de øvrige borgerlige partier (H, KrF, FrP). Dette samarbeidet har gjort det lettere for meg å sette meg inn i sakene som har vært oppe til behandling. Det betyr på ingen måte at vi har vært enige i gruppa, men vi har forsøkt å få til noe felles der vi har vært enige. Ellers har det vært stor takhøyde for uenighet. Det er for øvrig også greit å notere seg hvor de vesentligste skillelinjene går.

Flere fylkesveier Den største endringen, og den som kommer til å angå flest innbyggere i fylket er overtakelsen av riksveier. Sør-Trøndelag har nå fått ansvaret for omtrent dobbelt så mange kilometer vei som før reformen. Det utfordrende med dette er spørsmålet om det er følger penger med som tilsvarer arbeidet med oppgradering og vedlikehold av disse veiene. Siden overtakelsen er 010110 er det for tidlig å si noe sikkert om dette, men vi på borgerlig side har flere ganger uttrykt vår bekymring for at vi har fått med på kjøpet noen av de oppgaver staten så langt ikke har løst. Ut fra de tall vi har fått være det ikke mulig å se om det er riktig som det hevdes at utgiftene med å overta disse veiene kompenseres fullt ut. Til neste år vil vi han noen klarere indikasjoner å jobbe ut fra. Jeg har deltatt på et fellesforslag fra de borgerlige som klart uttrykte skepsis til økonomien i denne overføringen. Vi har i denne sammenhengen fremmet flere forslag om at vi også er interessert i å prøve ut OPS-løsninger når det gjelder veibygging, men her er de rødgrønne bastant i mot.

Jeg har også ved flere anledninger fremmet forslag om å styrke programområdet gang og sykkelvei samt trafikksikkerhet, men har bare fått de borgerlige med på det. De rødgrønne kommer med positive tilbakemeldinger men stemmer ikke for. Men de kommer tilbake med

10

lignende forslag ved neste anledning – jeg får trøste meg med at jeg har inspirert dem til å tenke - og komme med fornuftige forslag. Forslaget mitt denne gangen var som følger: ”Arbeidet med å etablere gang og sykkelveier langs trafikkfarlige strekninger ved våre fylkesveier må intensiveres. Fylkestinget ser nødvendigheten av å styrke dette tiltaket. Rammen for gang og sykkelveier økes i handlingsprogrammet med 5 mill. kroner. Rammen for strekningsvise tiltak reduseres tilsvarende”

Helsearbeid til fylkeskommunen Av andre større oppgaver som fylkeskommunen har fått seg overlevert fra 2010 er ansvar for folkehelsen. Det har vært stor enighet om at dette er et riktig og viktig arbeidsfelt for fylkeskommunen, men også her hersker ennå uklarhet om konkret hva det skal jobbes med, og ikke minst hvordan det skal finansieres.

Fokus på primærnæringene Landbruket skal også få sterkere fokus fra Fylkeskommunens side nå. Fylkeslandbruksstyret er lagt ned, og mer fokus på landbruket skal over på fylkesting/fylkesutvalg. Da vi diskuterte landbruksplanen fremmet jeg et tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt:

”En nødvendig økning i produksjonsvolum for å opprettholde selvforsyningsgraden i framtida, må følges opp med positive virkemidler for å legge om til mer miljørettet drift og tiltak som reduserer klimautslippene. Det er viktig med ytterligere satsing på alternative produksjoner og tilleggsnæringler (mat, reiseliv,trebruk, bioenergi). Men en slik sterk satsing, uansett om det er volumfokus eller alternativt fokus, medfører også at virkemiddelapparatet må opprettholdes. Landbruksforvaltningen må derfor ikke reduseres, men styrkes.”

Klima og energiplan Noe av det mest konkrete vi har jobbet med i 2009 er å lage en klima og energiplan for Sør- Trøndelag. Dette var en vekker for undertegnede. En ting er å lage en gjennomgang av hva det er lurt å gjøre, men vanskelighetene vil komme når planen skal gjennomføres. Heldigvis fikk jeg flertall for et forslag der jeg ber om at en gjennomgang av resultatene av arbeidet med klima blir tatt med i årsrapporten, samt at det utarbeides en handlingsplan med konkrete mål.

Her er forslaget mitt som fikk enstemmig tilslutning: ”Fylkestinget ber om at klimaregnskap legges inn i fylkeskommunens årsrapport som et fast kapitel. Handlingsplanen som skal utarbeides må inneholde så vel handlingsmål som tidsfrister, for eksempel tidspunkt når fylkeskommunens bygg oppvarmes med ikke- forurensende energi.”

Kompetanseheving i videregående skole I forbindelse med utfordringsdokumentet var også kompetanseutvikling i videregående skole et tema. Siden min forgjenger i Fylkestinget Randi Rognes fremmet forslag som gikk på videre kompetanseheving for lærere, har lite skjedd, og jeg fant det var på tide å minne fylkestinget på at de har fremmet et enstemmig forslag som omhandler dette, og la fram følgende tilleggsforslag til saken: ”I arbeid med rullering av planen (for kompetanseutvikling) ber fylkestinget om at det tas kontakt med lærerorganisasjonene for å komme fram til en ordning med ytterligere videreutdanning for lærerne.”

11

I og med at fylkestinget har vedtatt noe lignende tidligere, hadde de ikke annet valg enn å stemme for forslaget fra Venstre denne gangen også.

Vann Fylkeskommunen overtar nå ansvar for vann, og forvaltningsplan for vannregionen ble behandlet i oktober. Dette er et omfattende arbeid som nå overtas fra Fylkesmannen. Det var en svært omfattende plan som ble framlagt, men det hersker ennå usikkerhet om hvordan dette arbeidet skal gjennomføres, og om hva som egentlig ligger i ansvar. En gjennomgang av regionens vannkilder er en omfattende oppgave, og hvordan dette skal finansieres er ennå ikke helt avklart. I alle fall er dette også en viktig oppgave fylkeskommunen har fått, og det vil komme flere og mer konkrete saker på dette feltet etter hvert

Utviklingsmidler for regionen Mye av fylkeskommunens midler går til ulike regionale utviklingsprogrammer, både til tiltak som Blilyst og Kysten er klar, men også flere andre utviklingstiltak står på programmet. En gjennomgang av dette arbeidet er vedtatt, og dette arbeidet må vi følge med interesse. Det er viktig å påse at midlene som brukes kommer til nytte der de trengs mest. En oppfølging av dette vedtaket vil komme i 2010.

Voksenopplæring er også en viktig oppgave for fylkeskommunen, og da v i fikk en gjennomgang av dette arbeidet tillot jeg meg å fremme følgende tilleggsforslag: ”Fylkeskommunen bes i enda sterkere grad ta i bruk kompetansen som finnes i NAV Intro for hurtigere å få avklart kompetansenivå hos minoritetsspråklige” Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning.

Av andre sentrale oppgaver som har vært behandlet kan nevnes  Frafall i videregående skole  Miljøpakke Trondheim  Interkommunal plan for Trondheimsregionen  Bruk av forskningsmidler Sist men ikke minst vil jeg nevne at de rødgrønne til sist ga opp kampen mot anbud i kollektivtrafikken, og vedtatt – og gjennomført – anbud på kollektivtrafikken i halve Trondheim. Allerede nå ser det ut til at det vil bli midler å spare. Første runde starter i august i år, etter det står resten av Trondheimsregionen for tur i 2011. Et forslag fra de borgerlige partiene om og sett ut på anbud kollektivtrafikken i hele fylket fikk ikke tilslutning i første omgang.

Arealplan Med ny plan og bygningslov har også fylkeskommunen fått et utvidet ansvar med hensyn til arealbruk i kommunene, og det blir spennende å se om det er mulig å få til et konstruktivt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen i dette arbeidet

Sluttkommentar 2009 har vært et år i overgangens tegn. Det er mange områder som legges til fylkeskommunen som en rest av regionreformen som forsvant. De nye områdene bærer imidlertid enda preg av usikkerhet, hvor omfattende dette nye arbeidsfeltet skal være, og ikke minst hvordan det skal finansieres. 12

Imidlertid har 2009 ført med seg ansats til mange nye og spennende oppgaver. Hvordan regional utvikling skal føres videre, det jobbes med reiselivsplaner flere steder og forskning har fått et sterkere fokus enn tidligere.

Det kan til tider være vanskelig å være eneste representant i en periode med så mye omstilling – tross alt – men jeg har vært heldig og har fått mye hjelp og støtte av Venstremedlemmer i fylket, både når jeg har henvendt meg til enkeltmedlemmer og til venstrelag. Flere av de forslagene jeg har fremmet og fått tilslutning til, har blitt til gjennom samarbeid med dyktige hjelpere. Jeg takker alle for uvurderlig bistand, og håper at den kan fortsette også i 2010

Elisabeth Paulsen Fylkestingrepresentant Venstre

13

Sak 6: Regnskap 2009 og budsjett 2010

Regnskap: Inntekter Medlemskontigent 19700 56832 Partistøtte 237380 17808 Valgkambidrag 51000 29383 Premie 5000 300502 Reiseutjamning 10499 24865 Venstres opplysningsfond 700 11769 Refusjon utg. nominasjon 11954 28147 Renter 178 9010

Sum 336411 478316

Utgifter Landsmøte 56832 Fylkesårsmøte 17808 Rikspolitisk verksted og kommunekonf. 29383 Valgkamp 300502 Landstyremøter 24865 Nominasjonsmøte 2008 11769

Fylkesarrangement 28147 Diverse. Gaver, støtte og noe re ise 9010

Sum 478316

Balanse Saldo 1.januar 2009 178924 Sum utgifter 478316 Sum inntekter 336411 Saldo 31.desember 2009 37019

Fordring: Trondheim Venstre har betalt kr. 5730 etter nyttår slik at reell saldo er dermed noe bedret. VHO har betalt ut merinntekter for medlemskontigent 2009 i januar 2010, derfor ikke beløp ført i regnskap.

Regnskapet er revidert den 4.februar.

14

Budsjett: 2010 2009 Inntekt 270000 240000 Saldo 37000 179000

Landsmøte 60000 50000 Fylkesårsmøte 15000 30000 Landsstyremøter 25000 20000 Rikspolitisk nettverk 25000 Valgkamp 20000 230000 Divers utgifter +fylkesaktivitet 40000 20000 Saldo om et år 172000 44000

15

Sak 7: Valg

Valgkomiteens innstilling

Leder: Anne Jorid Gulbrekken, Rissa AU: Guri Melbye, Trondheim (ikke på valg) Elisabeth Paulsen, Trondheim (Ikke på valg) Pål Christian Bjønnes, Klæbu

Delegater til landsmøte 1. Anne Jorid Gulbrekken, delegasjonsleder 2. Jon Gunnes, Trondheim, kommunalråd 3. Kari Slungaard, Tydal, ordfører 4. Lars Jølle, Trondheim, leder 5. Elisabeth Paulsen, Trondheim, fylkestingsrepresentant 6. Laila Tøndel, Malvik 7. Gerd-Mette Drabløs, Oppdal 8. Pål Christian Bjønnes, Klæbu 9. Julia Iablokova, Trondheim, leder STUV 10. Petter Rønning STUV Vara 1. Ingrid Vinje, Trondheim 2. Ina Roll Spinnangr, Trondheim

Styrets innstilling til ny valgkomité:

Jon Gunnes (leder), Lavrans Skuterud, Unni Garnes + en repr. fra UV

Styrets innstilling til ny nominasjonsnemnd:

16

Sak 8: Virksomhetsplan for Sør-Trøndelag Venstre 2010

1 Innledning Den lange kampen fram mot lokalvalget i 2011 har startet. Etter nedturen ved valget i høst, må vi arbeide godt for å bygge en sterkere organisasjon både lokalt og regionalt for at vi skal gjøre et godt valg i 2011. Likevel mener vi at vi har et godt utgangspunkt for å lykkes, særlig med bakgrunn i medlemsveksten vi opplevde i etterkant av valget i 2009, og den økningen vi har hatt i antall aktive lokallag de siste årene.

Denne planen skal være styrende for arbeidet i Sør-Trøndelag Venstre i 2010. Målsettingene går fram mot 2011, men tiltakene som er foreslått er i 2010, så nye tiltak får komme inn ved revidering neste år. AU har ansvaret for at planen følges opp, men lokallagene må ta mye av ansvaret for den praktiske delen av arbeidet.

2 Visjon og verdigrunnlag Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.

Venstres verdigrunnlag i stikkordsform:

 Frihet  Storsinnet (raust)  Fordomsfritt  Solidarisk  Fremskrittsglad (optimistisk)  Miljøvennlig

3 Målsettinger

3.1 Mål for kommune- og fylkestingsvalget 2011 Det langsiktige målet for Sør-Trøndelag Venstres virksomhet i 2010 er å legge grunnlaget for et godt lokalvalg i 2011.

Fylkestingsvalg: 2 representanter

Bakgrunn: Ved forrige fylkestingsvalg oppnådde vi et valgresultat på 3,8 prosent. Dette var en framgang på 0,8 prosent fra forrige fylkestingsvalg i 2003, noe som var positivt. Det mest negative var at vi var bare noen få stemmer unna å øke fra 1 til 2 representanter i fylkestinget. Det må være en målsetting i neste fylkestingsvalg å øke oppslutningen minimum slik at vi sikrer oss 2 representanter.

Kommunevalg: Lister i alle kommuner og minimum en ordfører

Bakgrunn: Ved forrige kommunevalg stilte vi lister i 21 av 25 kommuner, noen av disse var felleslister sammen med andre parti. I forkant av listestillingsarbeidet må vi ha som ambisjon å stille lister i alle kommuner, selv om vi vet at vi i noen kommuner er lenger unna å lykkes enn i andre. Vi

17

må også ha som ambisjon å øke andelen rene Venstre-lister der vi har aktive Venstre-politikere i kommunestyrene.

3.2 Mål for organisasjonen Medlemmer: 100 nye medlemmer over to år (fra 2010 til 2012)

Lokallag: Kortsiktig mål: Fungerende lokallag i 22 kommuner (alle unntatt Agdenes, Osen og Snillfjord) Langsiktig mål: Fungerende lokallag i alle kommuner i løpet av 2011.

Status medlemsvekst: I 2010 har fylkeslaget 488 betalende medlemmer, noe som representerer en vekst på ca. 120 medlemmer i løpet av 2009.

Status lokallag: Vi har lokallag i følgende kommuner: Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord. Det betyr ikke at aktiviteten er like høy i alle lag, og rundt 1/3 av disse lagene har en såpass lav aktivitet at de ikke kan kalles fungerende. Dette er basert på blant annet oppmøte på styremøter og andre arrangementer, respons på informasjon som sendes ut fra fylkeslaget og oppdatering av nettsider. Disse lagene med lav aktivitet bør prioriteres av fylkeslaget framover, blant annet gjennom å stimulere til medlemsaktivitet i disse kommunene. Det gledelige er at vi i de fleste av disse lagene har kommunestyrerepresentanter, noe som er et godt utgangspunkt for å få til aktivitet.

4 Tiltak

4.1 Medlemmer Tilstrømmingen av nye Venstre-medlemmer som har uttrykt engasjement og et brennende ønske om å bidra aktivt, har gitt partiet ny giv etter valgnederlaget sist høst. Det er viktig at dette engasjementet ivaretas og videreutvikles.

Alle nye medlemmer får en velkomstpakke fra VHO. I tillegg skal nye medlemmer kontaktes per telefon av lokallaget, eller av fylkeslaget (AU) der det ikke er fungerende lokallag. Alle nye medlemmer skal få tilbud om å delta på seminar, studiesirkel eller medlemsmøte kort tid etter innmeldning.

Venstres politikk skal formes nedenfra. For at folk skal ønske å være medlem av Venstre er det viktig at de blir hørt, at de blir inkludert i den løpende debatten, og at de har innflytelse.

Det er ytret ønske om at det må bli lettere for medlemmer å engasjere seg i tema de brenner for (for eksempel i uformelle arbeidsgrupper), uten å påta seg formelle verv i organisasjonen. Medlemsinitiativet ”Aktiv Venstre” (initiert av medlemmer fra Malvik og Trondheim) er eksempel på en slik arbeidsgruppe, som har som mål å arrangere temamøter (i Trondheim) av interesse for flest mulig av fylkets kommuner/medlemmer. AU ser dette som et verdifullt supplement til fylkeslagets aktiviteter.

18

Lokallagsledere har tilgang til løpende oppdaterte medlemslister på Venstre+ (ev. kontakt VHO for passord)

Ansvar: Medlemmer, lokallagsledere og AU.

4.2 Seminarer og studievirksomhet AU har ansvaret for at det arrangeres minst 3 seminarer i året i fylket. Det kan være både fylkeslag og lokallag som arrangerer, evt. et samarbeid, men minst 3 seminarer årlig som er tilgjengelig for alle medlemmene i fylket. Seminarene bør avholdes i sammenheng med styremøter i Sør-Trøndelag Venstre, da det vil være både ressursbesparende og tidsbesparende.

I Sør-Trøndelag har vi nå to kursledere i Venstreskolen trinn 1 som kan gjennomføre kurs for alle lokallag i fylket. De fleste lokallag har etter hvert gjennomført trinn 1, men i en del kommuner begynner det å bli en stund siden. Dessuten har mange medlemmer, både nye og gamle, ikke deltatt på kurset, og det er derfor behov for å gjennomføre V-skolen trinn 1 i flere kommuner (ev. som samarbeid med andre lokallag/AU).

AU vil våren 2010 arrangere Venstreskolen trinn 2 som skolering og motivasjon for alle som ønsker å bli mer aktive i Venstre.

VHO vil som skolering og forberedelse til valget i 2011 arrangere Lokalpolitisk nettverk (Venstreskolen trinn 3) med to samlinger i 2010 (mai og oktober) i samarbeid med fylkeslagene..

Ansvar: Lokallagene har ansvar for å få gjennomført Venstreskolen trinn 1, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. AU har ansvar for Venstreskolen trinn 2 i mars, styremøter m/temamøter og seminar, og i samarbeid med VHO ansvar for at Lokalpolitisk nettverk (Venstreskolen trinn 3) gjennomføres med 2 samlinger.

4.3 Kommunikasjon Internett er Sør-Trøndelag Venstres viktigste kommunikasjonskanal. AU har ansvaret for at internettsidene oppdateres, og at lokallag som ønsker å opprette egne sider skal få hjelp til det. Alt materiell og alle sakspapirer som egner seg for det skal gjøres tilgjengelig på nettsidene. I tillegg er det viktig at kontaktinformasjon er lett tilgjengelig via nettsidene. Alle medlemmer skal få hjelp til å bruke Venstre+. All kommunikasjon mellom AU og lokallagene foregår nå i praksis elektronisk. Medlemmene oppfordres til å abonnere på nyhetsbrev fra sidene til både fylkeslaget og lokallagene.

Ansvar: AU har ansvar for fylkets nettsider, og for å hjelpe lokallag til å opprette egne. AU har ansvar for å sende ut relevant informasjon til lokallagene. Lokallagslederne har ansvar for å oppdatere AU når det gjelder e-postadresser, og for å distribuere viktig informasjon videre til sine medlemmer.

4.4 Politikkskaping og profilering Det er viktig å være synlig i media, synliggjøre ideologien og bygge opp profilen rundt kjerneområdene våre. Vi må hele tiden jobbe med å skape ny politikk, være med i aktuelle debatter, starte debatter og søke å finne løsninger i viktige saker, både lokalt og nasjonalt. Med tanke på valgkampen i 2011 er det viktig å finne gode lokale og regionale saker som kan knyttes til hovedsakene sentralt, og som vi kan få eierskap til. De folkevalgte er viktige i dette arbeidet.

AU har et særlig ansvar for å sørge for at vi hele tiden kommer med innspill til Venstre sentralt, gjennom å fremme uttalelser på landsstyremøter, og gjennom å ta aktivt del i aktuelle debatter innad i 19

partiet. Økt studie- og seminarvirksomhet vil bidra til å inkludere hele medlemsmassen i denne prosessen.

4.5 Landsmøtet 2011 Landsmøtet 2011 i Trondheim er et viktig arrangement, også med tanke på profilering og rekruttering. VHO står for det meste av arrangementet, men det vil trenges noe lokal bistand.

Ansvar: AU har ansvar for gjennomføringen i samarbeid med VHO, men i tillegg vil vi opprette et eget landsmøteutvalg som utnevnes på fylkesårsmøtet 2010 som vil gjøre mye av den praktiske planleggingen. Bente Kjøsnes er utnevnt til leder for dette utvalget, øvrige medlemmer suppleres av AU.

5 Ressurser Av økonomiske hensyn har ikke Sør-Trøndelag Venstre lønnet sekretær. Så lenge den økonomiske situasjonen er som den er nå, er det riktig å prioritere å bruke ressurser på frikjøp i perioder med stort press og stor arbeidsbelastning, i stedet for å engasjere en sekretær på permanent basis.

I mellomvalgsåret 2010 er det viktig at vi setter av en økonomisk buffer til valgkampen i 2011 og forberedelsene til denne. Likevel er det viktig å prioritere å bruke midler til aktiviteter i fylkeslaget, slik som seminarvirksomhet, Lokalpolitisk nettverk og gjennomføring av Venstreskolen. Det er viktig at vi får fordelt utgiftene på en god måte mellom lokallagene og fylkeslaget slik at økonomi ikke hindrer noen lokallag fra å delta på viktige arrangement.

6 Framdriftsplan 2010 Framdriftsplanen viser også de sentrale møtene som berører lokale tillitsvalgte/politikere (sjekk www.venstre.no for ev. endringer i disse):

Måned Dag Aktivitet

Februar 6.-7. Fylkesårsmøte

16. Temamøte om sosialliberalisme med Helge Solum Larsen (arr.: ”Aktiv Venstre”)

Mars 6.-7. Landsstyremøte

Mars/april ? Venstreskolen trinn 2?

April 15. Landsstyremøte

16.-18. Landsmøte (Sarpsborg)

Mai 1.-2. eller Venstreskolen trinn 3?

8.-9.? Lokalpolitisk nettverk?

3. Venstres ordførersamling

20

? Seminar og styremøte?

Juni 5. Verdens miljøverndag

12.-13. Landsstyremøte

September

Oktober 1.-2. Landsstyremøte

2.-3. Landskonferanse

16.-17. eller Venstreskolen trinn 3? 30.-31.? Lokalpolitisk nettverk?

November ? Seminar og styremøte?

Desember 4.-5. Landsstyremøte

Medlemsinitiativet ”Aktiv Venstre” planlegger våren 2010 å arrangere temamøte i Trondheim hver tredje tirsdag i måneden. I tillegg forventes temamøter og Venstreskolen trinn 1 arrangert etter initiativ fra lokallagene.

21

Sak 10: Politiske uttalelser

Uttalelse nr 1

Forslagsstiller: Rissa Venstre

Selvstendig næringsdrivende – betaler mer skatt og får mindre ytelser

Venstre er opptatt av å styrke rammebetingelsene for småbedriftene. Den vanligste småbedriften er enkeltmannsforetaket (selvstendig næringsdrivende). Vi har ca. 140 000 aktive enkeltmannsforetak i landet ( jordbruket unntatt). Det eksisterer en stor ulikhet (urettferdighet) når det gjelder skatt og trygdeytelser mellom selvstendig næringsdrivende og lønnstakere med lik skattbar inntekt. I gjennomsnitt betaler en selvstendig 30 000kr mer i skatt enn en lønnstaker med samme inntekt.

De store forskjellene i utlignet skatt skyldes i hovedsak følgende forhold:  Næringsdrivende betaler 11% i trygdeavgift mens en lønnstaker betaler 7,8%.  Det må betales formueskatt av alle aktiva som trengs for å drive virksomheten, f. eks. maskiner, bil osv.  Næringsdrivende har ikke krav på minstefradrag (utgjør opptil 70 000kr for en lønnstaker)

Til tross for at de betaler mere skatt får næringsdrivende mindre sosiale ytelser fra staten enn lønnstakere:  ikke sykepenger de første 16 dagene ved sykdom  ved sykdom utover 16 dager får næringsdrivende maksimalt 65% av seks G (284 236kr), mens en lønnsmottaker av det offentlige får dekket inntil seks G, 437 286 kr. Næringsdrivende kan imidlertid for egen regning forsikre seg slik at ytelsene blir høyere og utbetalingene starter før det har gått 16 dager.  ingen utbetalinger ved barns sykdom  ingen pappapermisjon  har ikke krav på arbeidsledighetstrygd hvis oppdragsmengden minker og inntektene forsvinner.

Bilbeskatningen er svært urettferdig for næringsdrivende som er avhengig av personbil i jobben. En lønnstaker (f. eks. en selger) som er avhengig av bilen i jobben får ofte dekket alle kostnader ved bilholdet av arbeidsgiver. Kjøpesum, drivstoff, verkstedutgifter, årsavgift og forsikring dekkes av arbeidsgiver, mens arbeidstakeren bruker bilen som sin egen i arbeid og fritid. Disse kostnadene vil utgjøre ca. 120 000 kr pr. år for en mellomklassebil med kjørelengde 20 – 25 000 km i året.

En næringsdrivende må betale alle disse kostnadene selv, og kan så trekke de fra på inntekten. Maksimal marginalskatt i Norge er ca. 50%. Det betyr at lønnsmottakeren har hatt en fordel

22

ved bilholdet på minst 60 000 kr sammenlignet med den næringsdrivende. Til tross for dette vil begge få påplusset samme beløp på inntekta på selvangivelsen med hensyn til bilhold.

Hvis næringsdrivende sikres økt likebehandling på disse områdene, vil den økonomiske risikoen og den høye arbeidsbelastningen bli lettere å bære. Dette vil gi flere næringsdrivende og dermed sysselsetting og vekst, noe hele det norske samfunnet vil tjene på.

Uttalelse nr. 2

Forslagsstiller: Guri Melby

En mer fleksibel familiepolitikk

Venstre mener den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne løsninger som passer dem best. Tid sammen er et knapphetsgode for mange småbarnsfamilier. Venstre ønsker å legge til rette for at foreldrene selv skal kunne velge når og hvordan de vil ta ut sin foreldrepermisjon. Derfor vil vi erstatte dagens ordning med foreldrepermisjon i barnets første leveår med en tidskontoordning på 15 måneder pr. barn som foreldrene selv disponerer fram til barnet er 12 år. For noen vil det være naturlig å ta hele permisjonen i barnets første leveår. For andre passer det bedre å gå tilbake i jobb, men ha en ekstra ferieuke i flere år framover. Andre foretrekker en fridag i uken mens barna er små, mens enkelte vil gå litt tidligere fra jobb et par ganger i uka. Ulike foreldre har forskjellige behov, og det mener Venstre at politikken må ta høyde for.

Friheten må balanseres mot arbeid for likestilling og barns beste. Foreldre skal selv kunne velge når og hvordan de vil ta ut sin foreldrepermisjon, men Venstre vil stille som krav at hver av foreldrene tar minimum fem av disse 15 månedene.

Derfor vil Venstre: - Erstatte dagens foreldrepermisjon med en fleksibel tidskontoløsning hvor foreldrene disponerer totalt 15 måneder permisjon fram til barnet fyller 12 år. - At permisjonsandelen forbeholdt henholdsvis mor og far skal være minst 5 måneder hver, av totalt 15 måneder. - Gi far selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten. - Bedre de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn uten økning i trygdeavgiften. - Innføre en tidsavgrenset ordning for studenter som har fullført lavere eller høyere grad, men som ikke har opptjent rett til foreldrepenger

23

Uttalelse nr. 3

Forslagsstiller: Guri Melby

Jernbanen må rustes opp!

Samferdselspolitikken skal ivareta tre grunnleggende hensyn: God mobilitet for hele befolkningen, et miljøtilpasset, utslippsfritt samfunn og verdiskaping for næringslivet. Samferdselspolitikken må føre samfunnet i retning alle tre mål på samme tid: Verdiskaping, mobilitet og nullutslipp.

På miljø har vi mest å hente i tettbygde områder. I og rundt de store byene vil Venstre derfor prioritere kollektivløsninger og jernbanen. For Trøndelag vil dette si en kraftig satsning på jernbanen i aksen Stjørdal-Trondheim-Støren, samt Rørosbanen og Meråkerbanen, mens vi i distriktene må satse på å forbedre veinettet.

Dessverre skyver regjeringen satsingen på en mer moderne jernbane foran seg. I stedet for en kraftig satsing på kortere reisetid mellom de store byene innen 2020, forsøker de å selge et luftslott av nye utredninger og prat. Stortingsflertallet gikk i vår inn for å utrede høyhastighetstog mellom de store byene. Forskjellen på Venstre og de rødgrønne regjeringspartiene er at mens de ber om utredninger, så foreslår vi 14 mrd. kroner i vår alternative NTP for å redusere reisetida mellom Trondheim og fra dagens 7 timer til 4 timer innen 2020. De viktigste tiltakene for å få ned reisetiden er dobbeltspor i de tett befolkede områdene, og utretting av linjer, tilrettelegging for høyere hastighet og flere krysningsspor over fjellet. Med en slik besparelse i reisetiden vil det også være viktig å øke frekvensen slik at toget blir et reelt alternativ til å fly, og et svært konkurransedyktig alternativ på strekningen i forhold til bil. Det vil på kort sikt gi store gevinster for fremkommelighet og miljø, og samtidig være starten på et fremtidig nett av høyhastighetsbane mellom de store byene.

De viktigste tiltakene er:

- Dobbeltspor Hamar-Lillehammer

- Dobbeltspor Støren-Trondheim

- Kortere reiseavstand, særlig over Dovre

Disse utbedringene vil gi store ringvirkninger lokalt. Spesielt Trønderbanen har i dag store begrensninger i togtilbudet på grunn av dårlig kapasitet. Dobbeltspor i de mest tettbygde områdene, samt elektrifisering, vil gi flere avganger og en raskere avvikling av trafikken lokalt.

24

Uttalelse nr. 4 Forslagsstiller: Guri Melby

Kommunene må ta ansvar for enslige mindreårige

I følge nrk.no (torsdag 4/2) mangler det fortsatt plasser for 98 enslige mindreårige i Trøndelag. Dette er en svært sårbar gruppe som nå ikke får den hjelpen de trenger. De som har sagt ja til å ta imot enslige mindreårige flyktninger i Trøndelag er: Trondheim, Oppdal, Rissa, Steinkjer, Stjørdal, Levanger, Grong, Overhalla og Leksvik. Så langt har bare to kommuner sagt direkte nei til å ta imot enslige mindreårige, men mange har ikke svart, selv om fristen var i november 2009.

Sør-Trøndelag Venstre mener det er på tide at kommunene i Trøndelag nå er seg sitt ansvar bevisst, at ordførerne i alle kommunene tar initiativ og at man går i en dialog med statlige myndigheter for å ta imot disse barna. Hensynet til barna må komme først!

Uttalelse nr. 5

Forslagsstiller: Jon Gunnes

Mobile gasskraftverk må ikke brukes for å styre prisene

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har foreslått å starte de mobile gasskraftverkene for å senke prisen på kraftmarkedet. Dette vil Sør-Trøndelag Venstre gå sterkt i mot.

Det er sterkt beklagelig at kraftsituasjonen i Midt-Norge er så dårlig at det flere ganger i året blir satt en pris i området som er langt høyere enn i Sør-Norge. Dette betyr dårligere rammevilkår for næringslivet og beboerne i Sør-Trøndelag.

Men å bruke CO2-forurensende gasskraftverk for å bøte på denne situasjonen er helt forkastelig. Det finnes helt klart andre tiltak som minker prisforskjellen. Forbruksreduserende tiltak, ny fornybar produksjon og/eller nye kraftledninger/kabler til Sør-Norge er alle bidragsytere. Den fjerde modellen er elt klart den enkleste: Vi organiserer Statnetts rolle slik at de ved egne kjøp/salg i de forskjellige geografiske områdene oppnår en lik pris over hele landet. Slik er det i Sverige. De har også overføringsproblemer mellom enkelte områder i landet, men politikerne har bestemt at det skal være bare lik pris på kraftmarkedet for hele landet. Utgiften med dette systemet legges på nettavgiften som betales av fordelt likt på alle strømkundene. Politikerne i Norge kan vedta å gjøre det samme. Verre er det ikke!

De mobile gasskraftverkene skal bare brukes i nødsituasjoner når vi ikke klarer ”å få lys i lyspæra” og liv og helse er i fare.

25

Uttalelse nr. 6

Forslagsstiller: Melhus Venstre/Trondheim Venstre

Logistikk-knutepunkt for Trondheimsregionen

Sør-Trøndelag Venstre er opptatt av at det snarest mulig blir tatt stilling til lokalisering av logistikk-knutepunkt for godsterminal for jernbanen i Trondheimsområdet. For Venstre er det avgjørende at det tas hensyn til miljøbelastninger, til fleksibilitet, til totaløkonomi over tid, til utvidelsesmuligheter og evt. synergieffekter med hensyn på sambruk. Vern av naturområder og dyrkamark vil i tillegg veie tungt for beslutningen om lokalisering

Sør-Trøndelag Venstre ser viktigheten av at knutepunktet legges sør for Trondheim, slik at en unngår fram- og tilbakekjøring. Det optimale ville vært å kunne kombinere knutepunktet for jernbane med havnetilknytning. Det ser imidlertid ut til at det blir vanskelig å kombinere ønsket om et knutepunkt sør for Trondheim med direkte tilknytning til havn.

Sør-Trøndelag Venstre mener derfor at Søberg-alternativet er et eksempel på en lokalisering som vi fylle de fleste av de vesentlige kriteriene. Med det alternativet sparer en Trondheim for unødig gjennomkjøring, en sparer dyrkajord og verdifulle naturområder, det vil kunne tillate toglengder på 1000 meter, det vil kunne samtidig legges til rette for togframføring av større hastighet enn dagens, samt at det vil være god samfunnsøkonomi.

Konklusjonen blir at fordelene med et slikt alternativ veier opp for ulempene med at det ikke er direktetilknytning til havn.

26

Uttalelse nr. 7

Forslagsstiller: Jens-Fredrik Nakken

Minimumsstraff er ingen løsning

Sør-Trøndelag Venstre er opptatt av å bedre rettsikkerheten til voldtektsofrene. Voldtekt og seksuelle overgrep mot barn er ikke en sjelden foreteelse. Sør-Trøndelag Venstre tror ikke minimumsstraff sikrer rettsikkerheten til voldtektsofrene.

Den nye straffeloven har hevet minstestraffene for voldtekt og samleie med barn under 14 år, noe som vil føre til en svekket stilling for voldtatte og barn i rettsapparatet. Erfaringer viser at høye minimumsstraffer fører til en redusert sjanse for domfellelse, fordi den som skal avgjøre skyldspørsmålet kvier seg for å dømme når konsekvensene for den tiltalte blir så store.

Selv om det gjelder en alvorlig straffbar handling, kan forholdene i det enkelte tilfelle tilsi en mildere reaksjon enn minimumsrammen, og da vil man heller frifinne enn å domfelle. Historien viser at domstolen av og til velger frifinnelse dersom minimumsstraffen er satt høyt, også påtalemyndigheten velger henleggelse. De fleste fornærmede vil oppfatte dette som at de ikke er blitt trodd, og dette undergraver rettsfølelsen i det norske samfunnet.

At det blir færre domsfellelser kan i verste fall ha dramatisk konsekvenser. I incesttilfellene kan dette medføre at barnet fortsatt blir prisgitt en samværsforelder som misbruker barnet. Domfellelse i straffesaken er en sikker metode for å forhindre dette. For voksne voldtatte kan det være ille nok at overgriperen får lav straff. Men for voldtektsofre vil det alltid være bedre med kortvarig straff, enn med frifinnelse.

Sør-Trøndelag Venstre mener at justispolitikerne må begynne å innse at voldtekt og seksuelle overgrep mot barn dessverre ikke er en sjelden foreteelse. Det er her hovedproblemet ligger i dag, ikke i at straffene er for lave. Å sette høye minimumsstraffer er billig symbolpolitikk.

Sør-Trøndelag Venstre vil oppheve minstestraffen for voldtekt, slik Straffelovkommisjonen gikk inn for i 2002, og minstestraffen for samleie med barn, slik et mindretall i kommisjonen gikk inn for. Det viktigste for de fornærmede i sedelighetssaker er at siktede blir domfelt, ikke hvor mange år straffen blir.

Sør-Trøndelag Venstre vil også bedre forholdene for voldtektsofre gjennom en bedre omsorgstjeneste for de som blir utsatt for overgrep og en styrkning av mottak for voldtektsofre. Kjønnsrelatert vold utføres som regel innenfor privatlivets rammer av personer som står hverandre nær. Dette gjør at man må arbeide på en mer dyptgående måte for å hjelpe de utsatte personene, ved for eksempel identitetsbeskyttelse, besøksforbud og kommunearrest. Mishandlede personer uten oppholdstillatelse skal ikke risikere utvisning hvis de angir overgriperen.

27