www.-historielag.no

Årgang 30 Nr. 3 2011 Årsmøte Helgeland Historielag Årsmøtedeltakere samlet i finværet under omvisning av en impo­ nerende samling gamle hus og gjenstander på Bygdetun. 2011 SE SIDE 6 og 7. Foto: Harry Martinsen.

Fortsetter på neste side 2 Drevjamoen 100 år I år er det 100 år siden Stortinget bestemte an- Da krigen var over i 1945 var bygningene legging av militærleiren i Drevja. mye nedslitt. Det lå tilbake en stor kirkegård Fra lokalavisen Dunderlandsdølen fra med 972 døde russere i leirområdet. 1911, som utkom på Mo, kan en lese følgende; Mitt første møte med Drevja var i juni 3. februar. Ekserserplass på Røssvoll alt Drevja. 1967 til øvelse i lokalvernbataljonen til IR 14. I en betenkning fra distriktskommandanten De gamle brakkene sto da klar for riving. ble Røssvoll avskrevet som mulig framtidig mi- Soldater og befal lå i telt. Soldatene som møt- litærleir selv om det var rimelig. te da hadde sin grunnutdannelse i Skottland, Staten eide skogen, mens gaardene var Sverige og i Tysklandsbrigaden like etter krigs- bygslet. Redaktøren reagerte paa denne kon- slutt. Det var mennesker som kunne fortelle klusjon, med bakgrunn i de faktiske forhold, litt av hvert. De hadde ikke bare hatt lette og at distriktskommandanten han bekjent dager. Stemningen var svært positiv. Det var aldri hadde besøkt det aktuelle området. trivelig folk å bli kjent med for en ungdom på 31. mars: Drevja ble i Stortinget med 76 23 år. Dette var siste ”repøvelse” for mange. mot 35 stemmer besluttet innkjøpt til ekser- Få leirer i Norge har en slik geografi som serplass for Hålogaland regiment. Første re- Drevjamoen. Her er alle naturtypene tilstede. gimentssjef ble Ola C. Dietrichson i det nye I 1941 hadde Churchill planer om land- Sør- Hålogaland Infateriregiment nr. 14. gang på Helgeland for å skjære av Norge. Det var 7 gårder som ble kjøpt. Disse var Tyskerne var svært klar over hva som kunne Perjord -, Blåfjell - og Nilsskog-gårdene. skje. Store styrker ble konsentrert på Helge- Totalarealet for selve leiren og annet skog- land i krigsårene samt at 14 kystbefestninger bevokt areal er nå på ca 8 500 dekar. ble anlagt med langtrekkende skyts. Mange Første årene lå soldatene i telt. De første større minefelte ble lagt ut i sjøen. soldatbrakker kom først i 1915. Helgeland og det øvrige blir Årlig ble det holdt rekruttskoler på Drevja. man ikke fort kjent med. Betydningen av å Siste regimentssamling før 1940 var i 1922. ha kjennskap til området er svært viktig for I krigsårene ble leiren brukt som fangeleir Soldatheimen på Drevjamoen under oppføring. Foto med hovedsakelig russiske krigsfanger. ca.1915. Utlånt av Helgeland Museum. Arvid Sveli

Søndag 11. september i år ble relieffet av Ar- kom ut første gang i 1987. Den er på over 500 vid Sveli avduket på Sveliheia i Vassbygda i sider. Brønnøy. Portrettrelieffet er laget av kunstne- Få har som Sveli satt Sør-Helgeland på kar- ren Ola Stavseng. Både Sigrid og Arvid Sveli tet. Det gjemte landet! var også tilstede. 80 - 90 andre møtte fram For skogbruket har Sveli lagt ned et bety- ved denne begivenheten med ordfører Kjell delig arbeide gjennom sitt virke som herreds- Trælnes fra Brønnøy kommune i spissen. Vær- skogmester i Sør-Helgeland i over 30 år. Store forholdene var langt fra de beste. Velfjord His- arealer med ungskog, omfattende skogs- torielag v/ Åsmund Granås og kulturkonsulent vegbygging er etter hans virke. Arvid Sveli er Magnar Solbakk i Brønnøy har vært drivkref- æresmedlem i Helgeland Skogselskap, Helge- tene i dette tiltaket støttet av mange andre. land Historielag,tildelt Eidsvold Værks skogpris Arvid Sveli f. 1920 har opp gjennom årene i 2003 samt utnevnt til ”Nord- Norsk Skogs- skrevet lyrikk, nesten 1000 artikler i aviser mann” i 2008. og blad. Dessuten har han skrevet 20 bøker. Fortsatt skriver Sveli helsides artikler i Den første var ”Til Åbjøras kilder” som kom Brønnøysunds Avis med bakgrunn i skogen, ut i 1975. Den mest kjente skogboka Sveli har mennesker og tider som har vært. medvirket i er ”Skogbruk i Nord-Norge” som Tekst&foto: Ørnulf Kibsgaard de som skal lede militære avdelinger. Her er tenbataljonen (Bn2) var på nøytralitetsvakt i mange utfordringer og begrensninger. Nå er Sør-Varanger. Ammunisjonsmengden ved regi- det forslag om at staben til HV-14 skal leg- mentet tilsa 2-3 dagers krig !! ges ned og aktiviteten fjernstyres fra . De siste 20 årene er det investert mye på Tar man et tilbakeblikk til 1940 så var også da Drevjamoen i infrastruktur. En oppdatert byg- denne delen av fylket undervurdert. Det kan ningsmasse er kommet til. Det er derfor svært nevnes at ved mobiliseringen i aprildagene uforstående at HV-14s aktivitet ikke kan le- var det ingen av kompanisjefene som møtte. des fra egen stab på Drevjamoen. Det er for De bodde på Østlandet, og regimentsjef Lø- øvrig ca 500 km til Narvik. Helgeland er for- ken var beordret til Troms høsten 1939. Sal- øvrig en av de rikeste regioner i Norge. Ø.K. 4 Skriftnemnda for Lokalhistorisk treff årboka i arbeid på Dønnes Etter vedtak på årsmøtet i Helgeland histo- rielag kalla Kristian Halse inn den nye skrift- 16.-18. mars 2012 nemnda i Årbok for Helgeland til første mø- Det planlagte skrivekurset som skulle avvikles tet den 28. november. Møtet var i Mosjøen. på Dønnes 25-27. november måtte avlyses på Ingen ville ta det fulle og heile ansvaret som grunn av for få deltakere. 11 meldte seg. Min- redaktør. Det vart da semje om at Anne Se- ste antall var 15 stk. verinsen skal ha hovudansvaret fram til mai, Kurset det var lagt opp til var etter vårt og at Knut Skorpen tek over i siste etappe før syn meget solid og med gode forelesere. boka går i trykken. Overskriften på programmet var kanskje ikke Den tidlegare redaktøren, Harald Mons- treffende nok når man ser på kursinnholdet. sen, var på møtet. Med han som kjentmann Stedet Dønnes burde være av stor interesse for vurderte nemndmedlemane det som er av fl ere. Kanskje var tidspunktet ikke rett i den overliggande stoff, drøfta aktuell nye emne, hektiske førjulstida, og så kom stormen «Be- og vart einige om dei første arbeidsoppgå- rit». vene. Det var ei optimistisk, god stemning Derfor er det nå satt igang forberedelser på dette første møtet. Det lovar også godt at til et lokalhistorisk treff på samme sted til alle var der, med langvegsfarande som Mette neste år. 16.-18. mars 2012. Det er Helgeland Anfi ndsen frå Dønna og Magnar Solbakk frå Historielag i samarbeid med Sømna Pensjo- Brønnøy. nistskole som skal stå for planleggingen. Med i skriftnemnda no er: Are Andersen Vi kommer tilbake med mere informasjon (ny), Kristian Halse, Mette Anfi ndsen, Knut etterhvert. Skorpen, Anne Severinsen, Magnar Solbakk (ny). Kristian Halse God Jul ogGodt Nyttår

Vi har hatt ansvaret for design og produksjon av de fleste Kirkegata 22, historiske bokproduksjoner på Helgeland i over 30 år. 8656 Mosjøen Tlf. 75 17 53 00 Vårt samarbeid med de forskjellige historielag og redaktører www.ronnes.no har vært en fornøyelse. Det skal vi fortsette med! [email protected]

­ Gards­-­ Gardshistorie­ historie­­ for for Vefsn

Vefsn Museumslag Skandfer Lurøyboka Klausen, Utnes, Øksendal 2006/07

ÅRBOK FOR LURØY Vefsn­Bygdebok ­ Vefsn­ Særbind­VII­a Bygdebok Særbind­ VII­a 5 endelig! Helgelands historie fra 1537 til ca. 1840 384 sider • Rikt illustrert Redaktør: Sten Rino Bonsaksen Forfattere: Ann Kristin Klausen Kåre Hansen Leif Elsvatn

Utgitt av Helgeland Historielag

10 interessante kapitler: Kr. 400,- Kåre Hansen Hva er Helgeland? Ann Kristin Klausen Jordbruket 1700 – 1840, en «underordnet ervervskilde» Ann Kristin Klausen Fiskerier på Helgeland Ann Kristin Klausen Skogbruk Ann Kristin Klausen Jakt, fangst, sanking og ferskvannsfi ske Kåre Hansen Godseieren på Helgeland – en person med mange interesser Kåre Hansen Leilendingene – den store massen på leid jord Kåre Hansen Husmannen – fi sker, småbruker, håndverker og sesongarbeider Kåre Hansen Kårfolkene – en sammensatt gruppe mennesker Leif Elsvatn Samenes plass i Helgelands historie

Bestilling! Også bind Bestilling av Helgeland Historie Bind III skjer til 1 og 2 er KULTURVERKSTEDET; tlf 75 17 27 60. fortsatt Email; [email protected] til salgs Spør også i din lokale bokhandel! www.helgeland-historielag.no 6 Årsmøte i Helgeland Historielag

Årsmøtet var i år lagt til det storslåtte anlegget Æresmedlem Harald Monssen t.v. får overrakt diplom av avtroppende leder Ørnulf Kibsgaard. Nevernes Havn på Nevernes i Velfjord. Her har Aage Oxholm fått til et anlegg som det virkelig står respekt av. Byggene og innholdet der etter å ha lagt ned et formidabelt arbeide i de enkelte husene er imponerende. Lokale for historielaget gjennom mange år. Bjarne gjenstander har en sentral plass i disse utstil- Myhre takket på vegne av årsmøtet Kibsgaard lingene. for den store innsatsen hans som leder i fem Anlegget er ellers svært intimt og nærhe- år, og de mange oppgavene han har påtatt seg ten til sjøen er innbydende for folk flest. Ne- siden han kom inn i historielaget i 1993. Tone vernes er et gammelt knutepunkt i Velfjord Korsvold takket også av som nestleder i til hvor sjøvegen var spesielt viktig i tidligere ti- sammen ti år, fordelt på to perioder. Hun fikk der. I dag er også båt et vesentlig framkomst- av årsmøtet blomster og rosende ord for sin middel. Frammøte var på fredag 2. september innsats. Valgkomiteen hadde ikke klar en ny innen kl 1800. leder etter Ørnulf Kibsgaard til årsmøtet, men Etter å ha besøkt havneområdet ble kur- styret arbeider videre med lagets oppgaver til sen lagt til krigsmuseet som finnes i en gammel ny leder er på plass om ikke altfor lenge. låve ca 500 m ovenfor. Det er utrolig hva som Foruten det store arbeidet med lagets år- er samlet fra fjernt og nært fra siste verdens- lige Årbok for Helgeland, fikk laget i år ferdig krig. Mange nye gjenstander kunne en se her. utgivelse bind III av Helgelands historie. Den Noe kjente man fra før. Etter kveldsmat ble er blitt et praktverk som tar for seg tiden fra innkvarteringen foretatt. reformasjonen og fram til 1840. Nå gjelder Vel tretti personer fra hele Helgeland del- det å få solgt dette bokverket !! Bind I og II er tok ved årsmøteforhandlingene på lørdag. fortsatt å få kjøpt fra lager. Rammen om det hele var et strålende Redaktøren Sten Rino Bonsaksen gav en høstvær. Ørnulf Kibsgaard takket av som le- god oversikt over stoffinholdet. En god del 7 stoff ligger til et nytt bind IV. Dette bør være klart innen to år. Harald Monssen fra Vefsn fikk overrakt di- plom for æresmedlemskap. Dette for sin inn- sats i historielaget gjennom førti år. Han har vært med i historielaget siden stiftelsesåret i 1970. Monssen sa det slik ”at å bli medlem i his- torielaget er noe av det lureste jeg har gjort. Her ble jeg kjent med folk fra hele Helgeland. Årsmøte er en svært viktig møteplass.” Etter årsmøtet har Helgeland historielag Foto: Tove Oxholm. Nevernes havn: www.nevernes­ følgende styre: Ann Kristin Klausen, , havn.no Rigmor Bosness (sekretær), , Olav Håkon Dypvik, , Svein Laumann, Løkta Utenom selve årsmøteforhandlingene var og Leif Elsvatn, . det også lagt opp til omvisninger og historiske Vara til styret er Harry Nilsen, Herøy, Britt kåseri. Etter årsmøteforhandlingene ble det Bosness og Ingvill Dahl, Alstahaug. Ellers var besøk på Velfjord Bygdesamling . Her er det det valg på medlemmer til redaksjonsnemd, mye å se. Samlingen er svært gjennomført ved æresmedlemskomite og valgkomite. at det er konsentrert om gammeltida. Revisjon av lagets regnskap er det opp til Åsmund Granås tok oss med på en reise det nye styret å ta stilling til. spesielt i Velfjords historie på en glimrende måte. Han holdt på i en time uten å bevege hodet særlig mye. Manuskriptet var vel dispo- nert oppe i hodet hans. Tekst&foto: Harry Martinsen

Årsmøtet 2012 Årsmøtene i Helgeland historielag am- bulerer. I 2009 var årsmøtet i 2009 i Hattfjelldal, i 2010 i Mosjøen. Da ble 40-årsjubileet markert- ei viktig hending i laget. På årsmøtet i 2011 på Nevernes i Velfjord ble det besluttet at årsmøtet i 2012 skulle legges til og Mey- ergården. Tidspunkt er i månedsskiftet august/september. Historielaget har øn- ske om at representanter for flere histo- rielag på Helgeland møter opp. Vi har mange felles saker for framtida som kan drøftes. Her tenker en spesielt ”Helge- land historie” etter 1840. Dette prosjek- tet må gå videre. Som kjent ligger det meste av stoffet til et bind IV klart. De nye vedtektene som ble vedtatt Leder av Velfjord Historielag, Åsmund Granås, tok oss på Nevernes innbyr til godt samarbeid. i et kåseri med til historie og oppvekst i Storbørja. Han fortalte blant annet om dramatiske barneinntrykk fra Se ”Årbok for Helgeland 2011”. Her er de den illegale våpentransporten som under krigen fore­ nye vedtektene gjengitt på side 188! gikk fra kysten, gjennom bygda videre til innlandet.

8

Øverst: Bestyrer Trond Sol­ fjeld foran Sandnes­ sjøen kyst­ radio som ble nedlagt i 1975.

Til venstre: Norsk Tele­ museum, avd. Sand­ nessjøen. Kanskje flyttes museet til andre lokaliteter senere. 9 Norsk Telemuseum 30 år

Norsk Telemuseum fyller 30 år i 2012. Avdelingen i Sandnessjøen holder til i 2. etg. I Torolv Kveldulv- sonsgate 79 (Biblioteket også kalt Grønnbygget). Museet kan tilby interessant omvisning av ei stor og omfattende utstilling med telehisto- rie gjennom 155 år. Utstillingen har tittelen ”Hør telefonklokkens klang – det var en gang”. Mye lokalhisto- rie presenteres, samt lokal krigs- og kystradiohistorie.

Utstillingen er innsamlet og oppbygd ved lokal dugnad over mange år av telefolk og andre samarbeidspartnere i regionen. Daglig leder av Telemuseet er Trond Solfjeld. Han har vært ei ildsjel med innsamling og oppbyggin- gen av det som visers her. Museet er åpent onsdager og torsdager. Omvisning utenom Sentralbord som ble brukt fra tidlig 1950-tallet. disse faste dagene kan bestilles i telefon 478 Avløst senere ved automatiseringen i 1960/70-årene. 06374 / 954 21543. Vi kan nevne noe fra utstillingen: • Lofotlinja ble bygd allerede i 1861 – da • Fra varsling med veter for mer enn 1000 år var telegrafutbyggingen kommet kun til siden, via 200 år gammel optisk klaffete- Trondheim. legraf – fram til dagens moderne tele- og datakommunikasjon. • Sandnessjøen kystradiostasjon med opp- start april 1950 har vi hentet hjem fra • Telegrafiens historie fra starten i 1855, fram Bodø. Radioen ble fjernstyrt fra kystra- til linjeutbyggingen nord til Vardø. dioen i Bodø. • De gamle pyramide- og snorvekslere på ”riksen”. Mer informasjon finner du på: http://www.telemuseum.no • Automatiske sentraler fra 1950-tallet. Tekst&foto: Rigmor Bosness • Teleks og fjernskrivere i fullt bruk – kom og prøv dem selv! 10

Per Trygve Karstensen. Litteraturlista i årboka og artikkeloversiktene Den observante leser av årbøkene har sikkert Fra 2011 er det Rana Bibliotek som har merket seg litteraturlista som årlig trykkes inn laget listene. Mannen bak disse er Per Trygve sist i årboka. Her finner du bøker som er gitt ut Karstensen. Han er ressurs for oss som vi set- i året som er gått. ter stor pris på. Mangler/innspill kan meldes til I årboka for 2011 er det følgelig for året Karstensen. 2010. Her er det oppført 28 bøker og skrifter Historielaget er svært glad for å ha listene med stoff om Helgeland. For den som vil være i årboka. Stor takk til de som har utført dette orientert er dette svært god informasjon å få arbeidet gjennom mange år. om helgelandsstoff i ulike sammenhenger. Vi vil også nevne at i årbøkene er det lister I perioden 1977-81 var det Kjell Jacobsen over trykte artikler i årbøkene. Sist i «Årbok som sto for denne lista. Siden kom Hans R. for Helgeland 2004». Oppgradert liste finnes Døsen inn med å lage lister. For den som be- på vår heimeside; www.helgeland-historielag. søkte Døsen på hans bokhandel, så var han no. Lykke til! svært ivrig med sin innsamling. Tekst&foto: Ø.K. 11 ÅRETS BOK! Lokalhistorie og kulturstoff fra hele Helgeland 192 sider rikt illustrert

Pris kr. 325,-

Tilsalgs i alle bokhandlere på Helgeland! Bestilling av tidligere årbøker og skrifter m.m.– skjer til Kulturverkstedet, Mosjøen tlf. 75 17 27 60 Email; [email protected]

Noen av artiklene:

Per Smørvik “Glædelig jul – God jol” - Ein tekst om den mangfoldige jula Bjørn Gjevik Vær, vind og sjø – fra Petter Dass til moderne forskning Trond Kristoffersen Blåfjellet – et rikt plantefjell på Helgeland Bjørn Tandberg Dampbåtpioner – på Røssåga og de nærliggende fjorder Johan Christian Marstrand Johansen (1826-1917) Hans Løvmo Sopelimen – et magisk skogprodukt Per Hjerzell Knut H. Larsen – Kunstner Arnfi nn Småli Hinderåga – nedlagt gård med dramatisk historie Utgitt av Raymond Lillevik Baptister og Frikirkefolk på Strandlandet – To bedehus tett i tett Helgeland Ann Kristin Klausen Båtryene på Helgeland Kristian Halse Misjonæren Johannes Einrem i “Nordland Folkeblad” Historielag Kristian Kornelius Aune Alfeland Olav Håkon Dypvik To søsken og eit barn – ei rettsak frå 1716 – og ei fortelling frå 1980 Ivar Roger Hansen/ Folkets vilje – samfunnets gavn – Helgelendingenes Tor-Helge Allern bidrag til etableringen av Det Kongelige Fredriks Universitet

www.helgeland-historielag.no Returadresse: Helgeland Historielag, Skjervengan 32, 8657 Mosjøen Etterlysning: Hvor og når er dette?

Styret – Helgeland Historielag: Sekretær: Rigmor Bosness, Leif Elsvatn, boks 458, 8801 Sandnessjøen, mobil: 482 50 270 8680 Hattfjelldal, tlf. 75 18 41 12, mobil: 908 42 675 epost: [email protected] epost: [email protected] Ann Kristin Klausen Staudvegen 24, 8700 Nesna, mobil: 954 72 260 epost: [email protected] www.helgeland-historielag.no Olav Håkon Dypvik Helstadsjøen, 7980 Terråk, mobil: 474 09 841 epost: [email protected] Svein Laumann 8813 Kopardal, tlf. 75 05 46 72, mobil: 906 38 397 Redaktør: Ørnulf Kibsgaard epost: [email protected] Utgitt av Helgeland Historielag

Produksjon: Prinfo Rønnes, Mosjøen • 75 17 53 00 • www.ronnes.no