Kartlegging Av Radon I Asker Kommune
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kartlegging av radon i Asker kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Asker kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen ”Radon 2000/2001”. En andel på 3 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 10 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Deler av Asker kommune har et radonproblem, og anbefalt oppfølging av kommunen kan deles i tre kategorier avhengig av problemomfang. I området nordøst i Asker kommune mellom Holmen, Billingstad og Nesøya er det funnet få boliger med forhøyde radonnivåer, og anbefalt oppfølging kan her begrenses til generell informasjon og veiledning. I Heggedal, et lite område rundt Høn, samt sørvest for Asker sentrum forbi Drengsrud til Dikemark er flere enn 20 % av målingene over 200 Bq/m3 radon i luft. Her anbefaler Statens strålevern oppfølgende målinger i alle boliger med leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje. Resten av kommunen klassifiseres som et område med middels sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner. Her anbefales oppfølgende målinger i utvalgte boliger. Line Ruden Gro Beate Ramberg Katrine Ånestad Terje Strand Kartlegging av radon i Asker kommune Mer generell informasjon om radon finnes 1. INNLEDNING på Strålevernets radonsider: http://radon.nrpa.no. 1.1 Om radon Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som dannes naturlig ved desintegrasjon av 1.2 Bakgrunn for prosjektet radium (226Ra), og som finnes i varierende I forbindelse med Nasjonal kreftplan, som mengder i all berggrunn og jordsmonn. ble vedtatt i Stortinget i 1998, ble det bl.a. Radon er en edelgass, og har derfor liten bestemt at arbeidet med radon skulle evne til å danne kjemiske bindinger med trappes opp. Tilskuddsordningen for andre stoffer. Radon frigjøres dermed lett gjennomføring av tiltak mot radon i norske til jordluften, og ved utettheter i privatboliger ble etablert, og det ble avsatt boligkonstruksjonen mot bakken kan 60 millioner kroner for å støtte gassen oppkonsentreres i inneluften. gjennomføring av radontiltak over en fireårsperiode. I perioden fra ordningen Radon brytes videre ned til de radioaktive trådte i kraft (sommeren 1999) frem til isotopene av polonium, bly og vismut som forsommeren 2000 ble det behandlet svært med et fellesnavn kalles radondøtre. Hvis få søknader i forhold til de midler som var radongass er tilstede i lufta dannes avsatt. For at tilskuddsordningen skulle radondøtrene kontinuerlig, og det er disse kunne fungere etter intensjonene var det som gir stråledoser til lungene ved nødvendig å øke denne oppslutningen. Det innånding. Norge er et av landene i verden ble avsatt midler til informasjonsrettede med høyest radonkonsentrasjon i tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent, i inneluften. På bakgrunn av tillegg til at radonkompetansen hos landsomfattende kartlegginger er det byggebransjen og kommunale anslått at ca. 160 000 husstander har en saksbehandlere skulle økes. Det ble også radonkonsentrasjon i inneluften som er besluttet å utføre en målrettet kartlegging høyere enn anbefalt tiltaksgrense på for å identifisere boliger med 200 Bq/m3. Dette er grenseverdien som er radonkonsentrasjon over tiltaksnivå. satt for å få tilskudd gjennom Husbanken til gjennomføring av tekniske tiltak for å Kartleggingsprosjektet ”Radon 2000/2001” redusere radonkonsentrasjonen. Det er ble startet opp sommeren 2000 og omfatter videre anslått at ca. 50 000 husstander radonmålinger i totalt ca. 30 000 boliger. ligger over 400 Bq/m3 (Strålevernrapport Kartleggingen er utført i henhold til 2001:6). beskrivelse av fase 1-kartlegginger i Strålevernhefte 17 (1998). Epidemiologiske undersøkelser har påvist at opphold over flere år i innemiljøer med høye radonkonsentrasjoner gir økt risiko 2. GJENNOMFØRING for utvikling av lungekreft. Det er anslått at radon i inneluft er årsak til mellom 5 % og 2.1 Deltagere 15 % av alle nye lungekrefttilfeller i den Alle landets 435 kommuner fikk brev med norske befolkningen. Undersøkelser tyder tilbud om å delta i prosjektet. Omtrent 200 på at risikoen ved radoneksponering er kommuner svarte på henvendelsen, og ca. høyest for røykere. Norske anslag av risiko 170 av disse var positive. I forbindelse er i overensstemmelse med de vurderinger med fase 1-kartlegginger anbefales det å som er gjort internasjonalt av blant annet gjennomføre målinger i et tilfeldig utvalg Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den på mellom 2 % og 10 % av boligmassen, internasjonale strålevernskommisjon avhengig av kommunens størrelse og (ICRP). boligtetthet. Det ble satt en nedre grense på 1 Kartlegging av radon i Asker kommune 50 boliger i små kommuner, og en øvre måleresultat for egen bolig. Denne grense på 600 boliger i store og tett målerapporten kan brukes som grunnlag befolkede kommuner. I prosjektet var det for søknad til Husbanken i de tilfeller der avsatt midler til gjennomføring av årsmiddelverdien av radon ligger over målinger i 30 000 boliger, med én måling i 200 Bq/m3. Kommunen fikk tilsendt en hver bolig. Dette medførte at antall samlerapport med oversikt over alle deltagende kommuner måtte begrenses. I resultatene i den aktuelle kommunen. forbindelse med utvalget av kommuner ble det tatt hensyn til om kommunene svarte Statens strålevern har utarbeidet radonkart på henvendelsen innen tidsfristen, og for de kommunene som har oppgitt gårds-, ønsket om god geografisk spredning. Som bruks- og bygningsnummer. Det foreligger en følge av dette fikk 114 kommuner delta to typer kart – områdekart og punktkart. innenfor rammen på 30 000 målinger. Områdekartet viser kommunen inndelt i skraverte områder, hvor skraveringen har en fargekode som indikerer hvor stor andel 2.2 Utførelse av de målte boligene som ligger over Hver kommune ble bedt om å velge ut en tiltaksgrensen på 200 Bq/m3. Kartene lages kontaktperson som via brev og et ved at kommunen deles inn i et rutenett. informasjonsmøte fikk detaljert opplæring Totalt antall målinger telles opp i hver rute, og instruksjon i hvordan kartleggingen og det samme gjøres med antall målinger skulle gjennomføres. Størrelsen på utvalget som ligger over 200 Bq/m3. Deretter ble avtalt med den enkelte kommune, og beregnes andel målinger over denne det ble foreslått å benytte et kommunalt tiltaksgrensen for hver rute, og ruten register (f.eks. renovasjonsregisteret) for å fargelegges i henhold til dette. I grønne gjøre et tilfeldig utvalg av boliger. områder er det under 5 % av de målte Forespørsel ble sendt ut til et noe større boligene som ligger over 200 Bq/m3. I gule utvalg enn målebehovet. Dette bygger på områder er det målt en radonkonsentrasjon tidligere erfaringer om at svarandelen på over 200 Bq/m3 i mellom 5 % og 20 % vanligvis er på 60-70 %. I bykommuner, av boligene, mens over 20 % av målingene hvor en betydelig andel av befolkningen ligger over dette tiltaksnivået i de røde bor i blokk, ble kommunene anbefalt å områdene. Områder av kommunen hvor måle kun i laveste etasje. det er foretatt få eller ingen målinger vil være uten skravering på områdekartet. Her Boliginnehavere som ønsket å delta i er det vanskelig å gjøre en vurdering av kartlegging fikk tilsendt en sporfilm og sannsynligheten for forhøyde tilhørende veiledning med retningslinjer radonkonsentrasjoner i boligmassen. Valg for utplassering. Det skulle måles i et av rutestørrelser gjøres manuelt, og det oppholdsrom som benyttes daglig, for velges vanligvis ruter med størrelse på eksempel stue eller soverom. Der det var mellom 500 og 5000 meter. Det kreves et flere alternativer å velge mellom skulle minimum antall målinger for å få et rommet i laveste etasje velges. Etter ca. to tilstrekkelig beregningsgrunnlag for måneder fikk boliginnehaver tilsendt et inndeling i de ulike fargekategoriene. For brev med beskjed om å returnere grønne og gule celler kreves det minst 20 sporfilmen til Statens strålevern for målinger for at cellen skal fargelegges. For analyse. Boliginnehaver skulle også røde celler kreves det minst 5 målinger for returnere et utfylt registreringsskjema (se at cellen skal fargelegges, og røde områder Vedlegg 2) med opplysninger om boligen vil da kunne ha mindre celler. Det er viktig (boligtype, byggeår, grunnmur, etc.). I at rutene verken blir for store eller for små etterkant av målingene fikk hver i forhold til antall, tetthet og fordeling av boliginnehaver tilsendt en rapport med målingene. 2 Kartlegging av radon i Asker kommune Når det gjelder punktkartene er hver bolig Tabell 1: Resultater for Asker kommune. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi 3 hvor det er foretatt en radonmåling 104 Bq/m avmerket som et punkt, og punktet har en Andel radonmålinger >200 Bq/m3 10 % fargekode avhengig av radonkonsentrasjonen. Denne fargekoden Andel radonmålinger >400 Bq/m3 3 % er tilsvarende som for områdekartene, med 3 Høyeste verdi målt i Asker grønt for måleverdier under 200 Bq/m , 850 Bq/m3 gult for måleverdier mellom 200 Bq/m3 og 3 Totalt antall målinger foretatt 400 Bq/m og rødt for radonmålinger over 481 3 i Asker 400 Bq/m . Punktkartet er overlevert Andel av boligmassen hvor det er 3 % kommunen. målt Kartet er kun laget ut fra radonmålinger Målingene i Asker kommune ble utført i forbindelse med ”Radon gjennomført i perioden fra midten av 2000/2001”. Det er verken tatt hensyn til januar til midten av mars i 2001. Ikke alle geologi eller bygningstekniske boliginnehavere returnerte sporfilmen for opplysninger. Dette innebærer at det kan analyse innen fristen, og i denne finnes boliger med høye konsentrasjoner i