Ungdataresultater Trude Aalmen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Bitstream – Capacity Building for Innovation
Bitstream – Capacity Building for Innovation Final Report Mikael Söderström, Umeå Universitet Ulf Hedestig, Umeå Universitet Terje Fallmyr, Universitetet i Nordland Kjell Ellingsen, Universitetet i Nordland Hallstein Hegerholm, Høgskolen i Nesna Geir-Tore Klæboe, Høgskolen i Nesna WP-14.01 ISSN:1401-4580 Department of Informatics 1 Acknowledgments The project is financed by the European Interreg Botnia Atlantica and following partners 2 Introduction The report presents the realization of and results from the Botnia Atlantica funded project BitStream – Capacity Building for Innovation. The project started March 15 2013 and ended October 31 2014. Originally the project was scheduled to end April 15 2014, but for several reasons the project applied for and was granted extension until October 31 2014. The coordinating funding receiver has been Umeå University and the other Swedish partners has been the municipalities of Sorsele and Storuman. In Norway the partners has been Nesna University College, University of Nordland, the municipal of Bodø and the Norwegian National Collection Agency in Mo i Rana. In short, Bitstream is based on the starting-point that successful development of public administration requires good understanding of how its activities are conducted and how they are perceived by its citizens/customers. This means that process mapping and subsequent process analysis and impact mapping is a fundamental condition for innovative business development aimed at creating ICT innovations in the form of, for example, mobile apps or web-based services. The main objective of the project was to create a transnational platform for capacity building and exchange of experiences in the area of innovative business development. -
Lomsdal-Visten Det Gjemte Landet 2° 3° Lomsdal-Visten Nasjonalpark Lomsdal-Visten Nasjonalpark
LomsdaL-Visten det gjemte landet 2° 3° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Fra fjord til fjell på Helgeland Trange fjorder og brede daler, store og små vassdrag, og store sammenhengende skogsom- råder, vidder og høyfjellplatåer som strekker seg over i alpine topper og fjellrekker. Visttindan, Finnknean og Breivasstinden er de mest markerte landemerkene i nasjonalparken. I fjordene og dalene finner du veiløse bygder og spor etter tidligere bosetting. Innover i dalene og fjellene er det spor etter den samiske reindriften som dominerer. Lomsdal-Visten nasjonalpark inngår i Helgelands- beltet – livremmen for norsk natur. Et belte med vernede områder fra kysten til svenskegrensa, fra Helgelandsøyene i vest til Børgefjell i øst. Vistmannen (MS) 4° 5° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Elvekryssning (Hp) Strompdalsgården (MWM) NaTuroppLEVELSEr Lomsdal-Visten nasjonalpark er stedet for de lange Lomsdal-Visten nasjonalpark har variert og rik flora og turene i variert og vakker natur, og det kan være krevende fauna knyttet til kyst og havstrand, kulturlandskap, skog å ta seg fram. området er lite tilrettelagt for friluftsliv. og fjell. rike bestander av en rekke rødlistede arter av Dette er teltet, kartet, kompasset og villmarkas rike. Det fugl, planter, sopp og dyr kan gi den observante vandrer er bare et fåtall åpne hytter i området. Den sparsomme- unike opplevelser. lige merkingen av stier i området følger den gamle tradi- sjonen med steinvarding, her er nesten ingen røde T’er. Vassdragsnaturen er unik med en rekke mektige vannfall som også kan gjøre turen til en utfordring. Lomsdalsvassdraget er tre mil fra kilden til sjøen og er et enestående vassdrag uten inngrep. -
Samlingsplan Nesna Og Mo I Rana
Undervisningsplan for studieåret 2021-2022 - Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur (FLU) Nesna og Mo i Rana Med forbehold om endringer Forkortelser: Bo=Samling i Bodø, E=Eksamen, Mo= Samling i Mo i Rana, N=Nettsamling, OP=Observasjonspraksis, P=Praksis, S=samling på Nesna, St=samling i Stokmarknes Flerårige studier Nesna og Mo i Rana 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Dato -> 3-7 jan 4-8 okt 4-8 apr 1-5 nov 2-6 mai 6-10 jun 7-11 feb 6-10 des 6-10 sep 8-12 nov 9-13 mai 7-11 mar 10-14 jan 17-21 jan 24-28 jan 13-17 jun 20-24 jun 14-18 feb 21-25 feb 11-15 okt 18-22 okt 25-29 okt 11-15 apr 18-22 apr 25-29 apr 13-17 des 20-24 des 27-31 des 13-17 sep 20-24 sep 27-31 sep 16-20 aug 23-27 aug 15-19 nov 22-26 nov 16-20 mai 23-27 mai 14-18 mar 21-25 mar 27 jun-1 jul 31 jan-4 feb 31 jan-4 30 mai-3 jun 30 mai-3 30 aug-3 sep 30 aug-3 29 nov-3 des 29 nov-3 28 feb-5 mar 28 mar-1 apr 28 mar-1 Master grunnskolelærerutdanning MAGLU 1-7 MAGLU 2017 Nesna (GLU5) S N N S N S M A S T E R O P P G A V E MAGLU 2018 Nesna ( GLU 4) S N S N S P P P N S N S N P P P N S MAGLU 2019 Nesna (GLU 3) S N S N N S N P P P P N S N N S MAGLU 2020 Mo (GLU 2) Mo N Bo N P P P N Mo Mo N Bo N P P P N Mo MAGLU 2021 Mo (GLU1) Mo N Reg Bo N OP P P N Bo Mo N Bo Reg N P P P P N Mo MAGLU 5-10 MAGLU 2017 Nesna (GLU 5) S N N S N S M A S T E R O P O G A V E MAGLU 2018 Nesna (GLU 4) S N S N S P P P N S N S N P P P N S MAGLU 2019 Nesna (GLU 3) S N S N N S N P P P P N S N N S MAGLU 2020 Mo (GLU -
Alstahaug Kommune
ALSTAHAUG KOMMUNE ADRESSELISTE: Statlige fagorganer, fylkeskommunen og andre uttaleinstanser som kan ha særlige interesser innenfor planområdet: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NVE Region Nord Kongensgate 14-18, 8514 NARVIK Statens Vegvesen Nordland, Region nord Boks 1403, 8002 Bodø Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord Postboks 94, 8801 Sandnessjøen Nordland Fylkeskommune, Prinsens gate 100, 8002 Bodø (Samlet uttalelse fra avd.) NTNU-Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Kystverket Nordland Postboks 1502, 6025 Ålesund Kystdirektoratet Serviceboks 2, 6025 Ålesund Fiskeridirektoratet (merk Reg. Nordland) Pb 185, Sentrum, 5804 Bergen Nordland fylkes fiskarlag Tollbugata 8, 8006 Bodø Reindriftsforvaltningen i Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/Leif Aksel Renfjell Sørlandsvn. 6 8640 Hemnesberget Sametinget v/Samisk kulturminnevern Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Statnett, Divisjon nettutvikling Postboks 5192 Majorstuen, 0302 OSLO Nordlandsbuss Avd. Sandnessjøen, Postboks 500 8801 Sandnessjøen Telenor, Servicesenter for nettbygging Postboks 7150, 5020 Bergen Helgelandskraft AS Postboks 702, 8654 Mosjøen Områdeutvalget for Sandnes v/Liv Irene Mørch, Kirkåsveien 5 8800 Sandnessjøen Alstahaug fiskarlag v/ Olav Vean Foged Falchs gt. 5 8800 Sandnessjøen Nordland fylkes fiskarlag Pb 103, 8001 Bodø Alstahaug havnevesen KF Postboks 144, 8801 -
Alstahaug Tingrett
.,, ALSTAHAUG TINGRETT Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Att. avdelingsdirektør Jann Ola Berget Sendes per e-post: [email protected] Angående domstolleder i Alstahaug tingrett og eventuelt samarbeid med Rana tingrett 0. Oppsummering Vi ansatte i Alstahaug tingrett krever at embetet etter sorenskriver Ivar K. Iversen, som fratrer i mai 2015, snarest blir lyst ut ledig, og at det blir utnevnt ny fast sorenskriver med kontorsted i Sandnessjøen. Alternativt må det utlyses en toårig konstitusjon som sorenskriver med kontorsted i Sandnessjøen. En løsning der Alstahaug tingrett er underlagt sorenskriveren i Rana tingrett er ikke ønsket. Dersom Domstoladministrasjonen (DA) og sorenskriveren i Rana tingrett gjennomfører løsningen med felles domstolledelse, krever vi at Alstahaug tingrett skal bestå som en selvstendig domstol. Dette er i samsvar med det DA selv har sagt i møte med oss ansatte 5. mars 2015. Som selvstendig domstol må dagens bemanning og arbeidsoppgaver i Sandnessjøen opprettholdes, der vi beholder eget budsjett og egen rapportering av saksbehandlingstid, samt at vi beholder lokalene i Sandnessjøen og Mosjøen. Det må også ansettes en fast utnevnt embetsdommer med bo- og kontorsted i Sandnessjøen. Videre må sorenskriveren i Rana tingrett delta i dømmende virksomhet og ledelse i Alstahaug tingrett i samme omfang og med samme tilstedeværelse som i Rana tingrett. I tillegg krever vi at den skisserte ordningen med felles domstolledelse ikke skal eller kan legge føringer for en eventuell fremtidig domstolstruktur på Helgeland. Alstahaug tingrett, Torolv Kveldulvsonsgate 61, Postboks 44, 8801 Sandnessjøen Telefon 75 43 17 80 — telefaks 75 43 17 81 - e-post: 1. Bakgrunn Vi viser til brev fra Domstoladministrasjonen (DA), datert 19. -
Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
«MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten. -
Whitewater Kayaking in Vefsna Region
WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers. -
Revision of the EU's Arctic Strategy
Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019. -
Program Vefsn SV 2019-2023
Program Vefsn SV 2019-2023 sv.no For de mange – ikke for de få Noe av det vakreste med Norge er fjorder Oppgaver som omsorg, helse og utdan- og fjell. Enda vakrere er det at vi som folk ning løses best i fellesskap og skal ikke har skapt små forskjeller og sterke felles- være varer på et marked. Sammen kan skap. Landet ble bygd med en tanke om vi stå opp for hverandre på en måte vi frihet og likhet. Arbeidsfolk tok makt over ikke kan hver for oss. Fellesskap gir frihet. eget liv for å få en større del av verdiene. Fellesskapet tar vare på oss, derfor må vi Program Vefsn SV 2019-2023 Velferdsstaten ble kjempet fram for å sikre ta vare på fellesskapet, og på menneske- helse, kunnskap og trygghet for alle. De ne som hver eneste dag jobber for det. INNHOLD viktigste ressursene skulle kontrolleres av Ungene i barnehagen må ha nok voksne. fellesskapet, slik at fisk, skog, vannkraft Elevene på skolen må ha kvalifiserte Innledning s. 3 og olje kunne bidra til arbeid og velstand i lærere som har tid til hver enkelt. Eldre på hele landet. En politikk for de mange. sykehjemmet må få god omsorg og pleie. Miljø s. 4 Vi får bedre offentlige tjenester når vi lyt- Nå er det beste med Norge truet. Arbeids- ter til de ansatte, sikrer høy nok grunnbe- Oppvekst s. 7 livet blir mer utrygt, og skattekutt til de manning, kompetanse og sørger for faste rikeste hindrer satsing på velferd og skole. og hele stillinger. Likestilling og inkludering s. -
Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a. -
Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På [email protected]
UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Ballangen Ballangen barne- og ungdomsskole Hjelperne EB 3 Bodø Løpsmark skole Cafè Teria EB 43 Brønnøy Salhus skole Elevkantine EB 5 Bø Bø ungdomsskole EB Bø filmkok 9 Bø Bø ungdomsskole EB Bø-kokebok 43 Bø Steine skole EB Spartabusk 11 Bø Straume skole Billiardkula EB 1 Bø Straume skole Bowlingen 3 Bø Straume skole De spreke gampen EB 2 Bø Straume skole Grufulle grøss 3 Bø Straume skole Kakebiten EB 2 Bø Straume skole Kaninstua EB 1 Bø Straume skole Mørkt og skummelt EB 5 Bø Straume skole Snøballen 2 Bø Straume skole Vakre toner EB 2 Bø Straume skole Vannballongen EB 2 Hadsel Sandnes skole Grønnsaken 13 Hadsel Sandnes skole Langøyposten 12 Hattfjelldal Hattfjelldal skole FULL GASS! 3 Herøy Herøy Skole Klipp og lim EB 15 Herøy Herøy Skole Ole-Ben Catering EB 2 Moskenes Sørvågen skole EB småting 33 Narvik Ankenes Skole Café Mathaugen 6 Narvik Ankenes Skole EB Den Gylne Potet 6 Narvik Ankenes Skole The Cakeboss EB 5 Narvik Ankenes Skole UE-eldrehjelp 5 Narvik Bjerkvik skole Skolelunsj EB 16 Narvik Parken ungdomsskole Gang of service EB 6 Rana Mo ungdomsskole 10C-klassebedrift 21 Sortland Sortland ungdomsskole NovaLAN EB 6 Sømna Vik Skole Lille Laila EB 7 Sømna Vik Skole Sunn Sjokolade EB 6 Finner du ikke DIN Elevbedrift ? Registrer den på www.ue.no ved å logge deg inn på "min side" eller kontakt oss på [email protected] UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Tysfjord Kjøpsvik skole Kjøpsvik skole 6 Vefsn Kippermoen ungdomsskole Black and White EB 4 Vefsn Kippermoen -
Visuell Identitet
VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant