Les Hele Magasinet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nye røtter PÅ ROTVOLL GÅRD WWW.ROTVOLLGARD.NO GÅRDEN HAR EN TUSEN ÅR GAMMEL HISTORIE. NÅ SKAL NYE GENERASJONER SLÅ ROT PÅ ROTVOLL GÅRD. Kun fire kilometer øst fra Torget i Trondheim ligger gården Øvre Rotvoll – rett ved sjøen og rett ved marka. Her har landbruksjorda vært drevet i hundrevis av år, mens byen stadig har rykket nærmere. I årene som kommer vil det vokse frem en ny bydel i det unike kulturlandskapet. Det blir boliger for alle, parkområder, møtesteder og parsellhager. Det blir en fire kilometer lang askeallé fra fjorden til marka, og kanskje vi til og med får vår egen bydelsgård. 2 ROTVOLLGARD.NO ROTVOLLGARD.NO 3 Innholdsfortegnelse NYE RØTTER PÅ ROTVOLL GÅRD 01 BYEN OG GÅRDEN SIDE 5 Et intervju med Ivar Oust 02 DER INGEN SKULLE TRO AT NOE KUNNE GRO SIDE 12 Framtidas måte å bo på 03 VISSTE DU AT? SIDE 16 Litt om urbant landbruk 04 HVORDAN LYKKES MED ET GRØNT NABOFELLESKAP? SIDE 18 Et intervju med Helene Gallis 05 FELLES GLEDE ER MER GLEDE SIDE 22 Et intervju med Geir Aril Espnes 06 Å TEGNE EN BY SIDE 24 Et intervju med Pir II Arkitekter 07 HVORDAN BLIR EN BYDEL GRØNN SIDE 30 Grønn byutvikling på Rotvoll Gård 08 MØT BYBONDEN SIDE 34 Hans Oust 01 HVEM BYGGER VI FOR? SIDE 36 Intervju med noen av de vi bygger for Potethøsting på Rotvoll Gård ROTVOLLGARD.NO 5 BYEN OG GÅRDEN Fortsatt setter han seg på traktoren hver dag, men Ivar Oust har visst det lenge. At det snart er slutt på å drive gård på Øvre Rotvoll. I alle fall på den “måten familien hans har gjort i generasjoner. ” TEKST AV ANNA LIAN // FOTO: OLE EKKER – Vi har visst det i 50 år at det måtte bli slik en dag. Vi har sett byen komme gradvis nærmere, og nå har den dratt forbi Rotvoll for lenge siden. Dette er en del av byen nå, sier bonde Ivar Oust, mens han setter seg ned på kontoret i ei arbeidsbrakke på gården. 6 ROTVOLLGARD.NO ROTVOLLGARD.NO 7 – Det blir litt som å klippe hjørnene på en duk. Det GRADVIS FORTETTING er lett å tenke at det ikke gjør noe om vi klipper et På veggen henger et bilde av østsida av hjørne, for det vises ikke. Men hvis du klipper og byen fra 1937 der Lademoen kirke er et av få landemerker som vi kjenner i dag. Dette er før Tunga fengsel og blokkene i Brundalen. klipper hele tida så blir det ikke noe igjen av den Før IKEA og Grilstad Marina. Og lenge før “ nye E6 skulle dundre over jordene på Øvre fine duken.” Rotvoll. IVAR OUST – Jeg husker faren min fortalte at han var på repøvelse på Øysand en gang på 50-tallet da han ble kalt opp og fikk beskjed om at han måtte dra for å selge tomt til fengselet, forteller Ivar. Det var starten. Og siden den gangen har det vært mange små biter av gården og matjorda som har forsvunnet. – Byen var veldig kompakt fram til 60-tallet. Da var det ingen som snakket om jordvern, bortsett fra faren min. På den tiden ble alle nabogårdene bygd ned og jorda solgt, både til offentlige og det private. Men selv om han telte på knappene noen ganger sto faren min i mot så godt han kunne, sier Ivar, og legger til: – Men det har vært kamper hele veien for å berge det vi har igjen. Det er på tross av det offentlige at denne gården fortsatt er her. FORRINGET MATJORD For på 70-tallet ble det befolkningsvekst Han forteller om anleggsarbeid som har og byggeboom. Nye boligfelt og kjøpesenter ødelagt mye av den gode matjorda, og E6 poppet opp på jordbruksland rundt hele som deler jordene hans på kryss og tvers og byen, og med det også stadig større behov gjør det vanskelig å drive godt. for nye veier og annen infrastruktur. – Det blir litt som å klippe hjørnene på en – Den gangen var det ingen som snakket om duk. Det er lett å tenke at det ikke gjør noe jordvern. Det enkleste var å ta av dyrkamarka om vi klipper et hjørne, for det vises ikke. og slik er det fortsatt. I åkrene står det ingen Men hvis du klipper og klipper hele tida så folk i veien og landbruksjord er jo gratis. Den blir det ikke noe igjen av den fine duken. Og grønne flekken vår har gradvis blitt forringet det er det som har skjedd her. De har klipt gjennom slike inngrep i mange år, sier Ivar. hjørner av Rotvoll Gård i 50 år, og det har vært tøft å stå i, forteller han. 8 ROTVOLLGARD.NO ROTVOLLGARD.NO 9 KONTROLL OVER UTVIKLINGEN Og det er derfor han, som selv definerer seg Øvre Rotvoll ligger kun 3,5 kilometer fra Torget, Selv om det nå altså blir boliger på flere av som jordverner, har bestemt seg for at det nå og Ivar mener det er bedre jordvern å drive for- jordene hans, er det langt fra slutt på gårds- var på tide å ta kontroll over utviklingen. tetting enn å bygge boliger enda lenger utafor driften ennå. Fortsatt skal det drives landbruk byen. på Rotvoll, og fortsatt skal Ivar sette seg på – Å bestemme seg for å selge deler av eien- traktoren som før og sørge for at det blir pløyd, dommen var en tung beslutning, men den står – Bygger du boliger ei mil utafor byen må du sådd og høstet her i mange år framover. vi for. Det er ikke synd på oss, vi kommer til å også bygge enda flere veier over jorder der det tjene godt på dette, men samtidig så handler fint kan drives matproduksjon. Å bygge tett i by – Det tar mange år å bygge ut her, så landbruket det ikke om å prøve å karre til oss mest mulig. er faktisk jordvern. Vi ser på det som skal skje vil ikke bli lagt brakk over natta. Jeg skal bo her Det handler om å være med og ta kontroll over her som byreparasjon, og målet er å få bydelene og drive her så lenge jeg kan, sier Ivar Oust. utviklinga for å sikre at dette området blir så i området til å henge bedre sammen, sier han. bra som mulig, sier Ivar. 10 ROTVOLLGARD.NO ROTVOLLGARD.NO 11 DER INGEN SKULLE TRO AT NOE KUNNE GRO Fra Michelle Obamas kjøkkenhage i Det hvite hus til salatdyrking i et bomberom i Molde. Urbant landbruk er mer enn en internasjonal trend. Det er framtidas måte å bo i by på. I flere år har «småbruk» vært det ordet vi nordmenn søker mest etter på FINN.no. Drømmen om et enklere liv på landet med mulighet for å leve tettere på naturen og å dyrke sine egne grønnsaker er populær blant tidsklemte, småstressa byfolk rundt om i Norge. Men det blir stort sett med tanken. For det er ingen massiv strøm av idealistiske bondespirer på vei ut fra borettslag og blokker her i landet. Når det kommer til stykket er vi for glade i jobbene våre, vennene, muligheten til å velge mellom tre typer espresso på den nærmeste kaffesjappa eller om vi skal gå på jazzkonsert eller barneteater på en helt vanlig onsdag. TRENDY TAKHAGER Men selv om vi blir boende i byen så fortsetter vi å drømme og lengte. Og stadig fle- re har begynt å gjøre noe med det. Siden starten av 2000-tallet har urbant landbruk blomstret over hele verden. I USA ble det en massebevegelse etter at Michelle Obama fikk plantet en kjøkkenhage utenfor Det hvite hus. En hage som både ble brukt som en skolehage for skoler i nærområdet og som matfat for kokkene i presidentboligen. I metropoler som New York, Tokyo og London er såkalt «rooftop farming» godt etablert og gjøres tilgjengelig for alle. I det trendy Ebisu-området i Tokyo har grønne takhager nærmest overatt for barer og kafeer som sosiale arenaer. Der leier både hipstere og forretingsfolk sin lille grønne flekk som de steller etter jobb – før de tar med seg ferske grønnsaker hjem til middag. VERDENS STØRSTE TAKHAGE, BROOKLYN GRANGE ROOFTOP FARMS Her produserer de organisk honning, grønnsaker og urter som de selger til lokale restauranter og butikker. ROTVOLLGARD.NO 13 At the end of the day, that’s what it’s all about: sitting down with our farmily, admiring that sunset over the city skyline, snacking on a perfectly “ripe, sweet tomato and remembering, this is what real food is” BROOKLYN GRANGE ROOFTOP FARMS BÆREKRAFT OG «EKTE» MAT FOLKEBEVEGELSE Verdens største takhage ligger ikke overraskende i Her i Trondheim dyrker flere restauranter og kafeer New York. Brooklyn Grange Rooftop Farms produ- spiselige vekster. Credo er en av dem som virkelig serer organisk honning, grønnsaker og urter som tar kortreist-begrepet på alvor med fennikel, timian, de selger til lokale restauranter og butikker. Som squash, gulrøtter, purreløk, epletrær og en rekke resten av urban farming-bevegelsen er de opptatt andre vekster som spirer og gror rett utenfor av bærekraft og at folk skal ha tilgang på sunn og kjøkkenet. kortreist mat, eller som de selv skriver: «At the end of the day, that’s what it’s all about: sitting down Men selv om stadig flere ser næringspotensialet with our farmily, admiring that sunset over the city i urban dyrking, er dette først og fremst en folke- skyline, snacking on a perfectly ripe, sweet tomato bevegelse. På små balkonger og store takhager, and remembering, this is what real food is.» i kjøkkenkarmer og sinkbøtter, i plantekasser og små drivhus rundt om i byene.