Møte Med Kommunestyrene I TNT Kommunereformen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fylkesmannen i Troms 27.05.15 Kommunereformen – Hva skjer i Vestfold? Innbyggerhøringer Erling Lae og Petter Lodden Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 4 vertikale bilder Kommunereformen - mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Rettssikkerhet, herunder tilstrekkelig distanse Effektive tjenester og administrasjon Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – fjerne/flytte uhensiktsmessige grenser Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk Tips bilde: For best oppløsning Styrket lokaldemokrati og rammestyring, anbefales jpg og png- format. mindre overstyring (stat og fylkeskommune) Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid 2 Kort tilbakeblikk på rolle og budskap • Ny regjering. Kontakt med KS-V; FM-V starter umiddelbart • Reformen tema på alle fellessamlinger med ordførere og rådmenn våren 2014. KS’ strategisamling og fredagsmøter • Fm-V samtaler med alle kommuner, mars–mai • Da var innbyggerdialogen i gang alt; Sandes ordfører startet • Fra høsten 2014 til nå; en rekke folkemøter (30-40). Fm ofte bedt om å innlede og reformen – bakgrunn og hensikt • Vestfoldalternativene er vokst frem nedenfra – dels før reformen var satt på dagsorden, jf. våre kommunesamtaler Våre budskap • Styr eller blir styrt. Ikke primært risikoen for nasjonal overstyring, men for ev å bli stående igjen på perrongen. Reformen trenger moment; viktig at noen tar de første steg • Oppgavene har løpt fra strukturen; Schei og Christiansen. Innbyggertjenestene i fokus – ikke hvor rådhuset skal ligge. Reformen er (over)moden; kommer ikke brått på • Se framover, - en velferdsreform! Ikke «kappe land» • IKS - intet alternativ, svekker kommunestyret og rådmannen • Hva er en kommune? Krevende og komplekse oppgaver, som fordrer kompetente administrasjoner Våre budskap • Mange kommuner har ikke noe reelt 0 – alternativ, men må velge retning. Eks. Sande • Strukturen er ikke hogd i stein. Det store hamskiftet i bosetting og kommunikasjoner må få konsekvenser. Justere uhensiktsmessige grenser • Om kommunene blir seg selv nok, innenfor grenser tida har løpt fra, så øker sjansene for at langsiktige miljøhensyn som skal sikre kommende generasjoner et bærekraftig og attraktivt Vestfold, blir de største taperne. I tillegg til at ungene heller ikke får går på nærmeste skole, fordi den ligge på den andre siden av grensen Våre budskap • Engasjér bredt; politikere/innbyggere/ansatte (handler om trygghet) i tillegg til sterke fagmiljø, omstilling er krevende. Opinionsunder- søkelser kan gi bredere grunnlag enn folkeavstemninger • Passe munnen for fyord: innlemme, overta…, partere…. Normalisér deling og grenseregulering • Ikke bare se på hva vi har, men også på hva vi kan få , se muligheter; bygge ny kommune, loftsrydde, innovere. Utdanningsdirerktøren: Hva kjennetegner en god skolekommune? • Utréd det som er nødvending, men ikke alt! – bruk nykommune.no Det handler om politiske veivalg. Flere løsninger for en god struktur. Kommuner er menneskeskapte, for visse formål, og kan endres ved behov 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing , bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, land- brukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunn-skole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehage- plass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, 1964: nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandl- Skole, skatt, sosial- ingsreformen, folkehelseansvar. trygdevesen, vei. Plan og bygg i byene 7 Utviklingen – Fokus på Vestfold Region- Stor- 1837 1957 1967 2014 Konsolidering kommuner kommuner Norge 392 744 454 428 200-250 100-130 60-70 Vestfold 24 26 22 14 7-8 5-6 1 Svelvik Botne Brunlanes Horten Åsgårdstrand Stavern Strømm Hedrum Skoger Tjølling Sandar Sem Borre Våle/Ramnes Struktur, tilbakevendende tema i Vestfold • Byene/omegn: Sandefjord, Horten, Larvik, Tønsberg En del uro og motstand, men ingen vil i dag tilbake • Re i 2002, vellykket sammenslåing; ytre og indre evaluering • Framtidas kommuner, KS 2005, flere Vestfold-utredninger. Økonomi og rådhus i fokus. Ingen endringer • 12 k – konferansen i 2010 – viet kommunestruktur. 2 av 3 representanter for. Forslag til nytt kommunekart for Vestfold • 3k – 2009, strategisk samarbeid, men og strukturperspektiv. 5k i 2012. To til ville smake på innlandsalternativet. Nå sjekket ut • Altså langvarig høy politisk bevissthet og beredskap. Demokratisk legitimt å gjøre vedtak før valget sier vi, men det strides… • Fylkesmannen ønsker tempo; utsettelse tærer på de ansatte Dagens situasjon i Vestfold • Flere kommuner for små og sårbare, uten 0-alternativ. Da handler det om retningsvalg. De store kan ikke være seg selv nok, jf. Larvik • Grensene hemmer folks hverdagsliv og gir mye administrasjon • Grensen som deler Tønsberg tettsted i to er svært uheldig for planlegging, utbygging, arealforvaltning og infrastruktur • Det vanskelige går ikke over. Utsettelse hjelper ikke. Ta regien selv • Interkommunalt samarbeid tømmer kommunestyret for makt og er ikke et alternativ. Maktutredningen: «(lokal)-demokratiets forvitring» • Hvorfor stemmerett bare i kommunen du sover og steller hagen? Vil det gå som vi håper? • Det går ikke alltid går «raka vegen», snarere: «a bumpy road to heaven». En tidlig start kan snuble, - TNT. En god forankring kan gi godt resultat, SAS – skal utdype dette • Omegnskommunene tar initiativet; byene må vise solidaritet og vilje • Variasjon i tilnærming og løsning; - flere veier til en god kommune • Vær varsom med å kappe naboens land; respektér kommune- styrenes prosesser, (også de andres) • Folkemøtene – de fleste – viser oppslutning, og fokus på tjenester, ikke på rådhusets beliggenhet • Fortsatt motstand og ønsker om mer tid; men det blir ikke enklere… • Om frivillighet – mål og middel Relevant kompetanse – eksemplet 3k, som har slått sammen bygg, plan, kart og geodata Hva har SAS lært oss - suksesskriterier • Den nasjonale reformen – SAS tok oppdraget på alvor • En lang debatt fra Framtidas kommuner til dagens reform • Om utgangspunktet – 5K og møtet med virkeligheten – Stokke – motoren – sa farvel til Holmestrand, vurderte både Tønsberg og Sandefjord, valgte sistnevnte, tross pendlestrøm – Andebu – deltok i 5K – samarbeidet med Stokke, men syns 2K ble for smått, fulgte Stokke mot Sandefjord – Sandefjord alltid beredt! Var godt forberedt (gjelder ikke overalt) • Ingen kommer undan politiken. Utredningenes farer. Betydningen av lokalt lederskap og politisk fundament, motsatt TNT. Felles situasjons- forståelse, utfordringer framover og et politisk definert bilde av kommunen de vil bygge Fortsetter • SAS-politikerne la vekt på forankring og enighet på tvers av politiske partier og kommunegrenser har vært avgjørende • Prosessen preget av inkludering og dyp gjensidig respekt for de tre kommunenes ulike utgangspunkter (størrelse, kultur, struktur, osv). Sandefjord raus – ser fordelene (areal) • Tempo har gitt dynamikk og energi. Konsentrert prosess, 09-12.14 viktig for fokus og tilliten mellom aktørene. • Involvering er viktig; info- og dialogbehov er stort. Plan for medvirkning; innbyggere, næringsliv, lag/foreninger, media, nettsider, facebook, bygdeblad og FOLKEMØTER • Opinionsundersøkelse i to omganger. Retning og legitimitet Innbyggermedvirkning - hovedspørsmål • Stokke – veivalget og grensa mot Tønsberg – Debatten i kommunen og på Vear. Utredning begge veier? – Folkemøter og spørsmålet om grenseregulering – Sosiale medier og politisk ledelses deltakelse i debatten – Innbyggerundersøkelser, - retningsvalg og bekreftelse – Inkludere opposisjonen – Fm har orientert om reformen, motivene, prosesskrav, og forholdet mellom sammenslåing og grenseregulering Fortsetter……….. • Andebu – den krevende reisa – «Det holder i mi ti» eller ansvar for framtida? – Best på innbyggermedvirkning. Folkemøter i hvert sogn i to omganger – Fm har orientert om kommunereformen – Gruppelederne presenterer partienes synspunkter – Rådmannen pres. alternativer, utredninger og sårbarhet – Folk er opptatt av tjenester, ikke rådhuset. Mye debatt – Den politiske eliten er mer opptatt av kommunal enhet • Sandefjord, politiske forankringsvedtak underveis og opinionsundersøkelse for å sikre legitimiteten Noen viktige poeng • Både FM, og SAS-kommunene har argumentert mot 0- alternativet, som ellers tar alt for stor plass, om vi tar reformbehovet på alvor • SAS har brukt innbyggerundersøkelser, andre ser ut til å lene seg på folkeavstemninger, samtidig med lokalvalget • What’s in it for me? Hva er det politiske fundamentet? – Tjenestenærhet, fagmiljø og spesialtjenester – Økonomistyring og investeringer – Arealforvaltning for framtida – Samfunns-, steds- og næringsutvikling Møtet mellom reformbehovet og de stedegne forutsetningene SAS - økonomisk effekt betydelig, men ikke avgjørende • Innbyggere: drøyt 62 000 innbyggere • Engangskostnader: 40 millioner • Reformstøtte: 30 millioner • Sum direkte støtte: 70 millioner • I tillegg inndelingstilskudd (2014) ca. 24,6 mill. kr. per år i 15 + 5 år! Nåverdi 350 mill. kr. Svelvik med i ny kommune i Drammen? Svelvik Sande Hof Holmestrand Horten Lardal Re Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Tjøme Larvik Sande følger Svelvik? Svelvik Sande Hof Holmestrand Horten Lardal Re Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Tjøme Larvik 3K? Svelvik Sande Hof Holmestrand Horten Lardal Re Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy