Plan for Legetjenesten I Bærum Kommune 2017–2020 II III

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 II III

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 1

Innhold

1. Innledning ...... 3

1 .1 Plan for legetjenesten i Bærum kommune ...... 3

2. De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune»...... 5

2 .1 Satsningsområder for legetjenestene i kommunen...... 6

2 .2 Tilgjengelighet...... 7

2 .3 Kvalitet og kompetanse ...... 8

2 .4 Innovasjon og utvikling ...... 10

2 .5 Samarbeid og samhandling...... 10

2 .6 Bærum kommune i vekst ...... 11

3. Lov og avtaleverk ...... 13

4. Legetjenesten i Bærum kommune...... 17

5. Helse og sosial...... 19

5 .1 Legevakten...... 19

5 .2 Allmennlegetjenesten – fastlegene og turnusleger/LIS1 ...... 22

5 .3 Kommuneoverlegene...... 30

5 .4 Flyktningkontoret...... 35

5 .5 Friskliv og mestring...... 36

5 .6 Fengselshelsetjenesten...... 38

6. Pleie og omsorg ...... 41

7. Barn og unge...... 45

8. Tiltaksoversikt ...... 49

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Innledning 3 2

1. Innledning

Visjonen er selve fundamentet for Bærum kommune sine hovedmålsettinger om bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring, en balansert samfunnsutvikling, en innovativ og endrings- Ordfører Lisbeth Hammer Krog dyktig organisasjon med gjennomføringskraft der dialog og medvirkning skal i Bærum kommune: bidra til bedre løsninger . I henhold til rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om «Bærum kommune skal ruste tjenestetilbudene for en allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene (ASA 4310), skal kommunen fremtid vi ikke kjenner. Vi skal planlegge tjenestetilbud utarbeide en plan for fastlegetjenesten i kommunen . Plan for fastlegetjenesten som ennå ikke eksisterer, ved å benytte teknologi vi skal gjelde for den allmennmedisinske virksomhet som utføres av fastlegene . ennå ikke har funnet opp, for å løse problemer vi ennå Planen skal dokumentere status i dagens tjeneste, gi et overordnet og langsiktig ikke er klar over. Dette ukjente landskapet er fremtiden. perspektiv på fastlegetjenesten i kommunen og dimensjonere tjenestene i henhold til befolkningsvekst og helsetilstanden i kommunen, samt drøfte de utfordringer fastlegetjenesten står overfor med nye oppgaver og forskriftskrav, Et viktig spørsmål blir da hvordan evner vi samt befolkningsvekst i kommunen . å møte det ukjente og usikre?» Mandat for utarbeidelse av plan for fastlegetjensten ble politisk vedtatt i september 2016 . Det ble opprettet en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for Sammen skaper vi fremtiden! planarbeidet . Folkehelsekontoret var ansvarlig for utarbeidelse av planen . Det har vært 3 representanter fra fastlegene med i arbeidet i hele prosessen . I mars 2017 ble mandatet utvidet til å omfatte hele legetjenesten i Bærum Bærum kommune sin visjon er: kommune. For å sikre involvering i utarbeidelse av planen ble det opprettet flere undergrupper av arbeidsgruppen som kom med innspill til egne fagområder, innen Helse og sosial, Barn og unge og Pleie og omsorg . «Sammen skaper vi fremtiden – mangfold, raushet, bærekraft».

1.1 Plan for legetjenesten i Bærum kommune

Bærum kommune har hatt en meget positiv utvikling av allmennlegetjenesten . Kommunen opplever en god rekruttering til ledige fastlegehjemler og vikariater . Det er siden forrige planperiode opprettet 10 nye 0-hjemler, fastlegeordningen er nå dimensjonert på normert nivå, det er redusert antall solopraksiser, etablert et kommunalt fastlegekontor med integrert frisklivssenter, opprettet et kvalitetsutvalg for fastlegeordningen og avholdt årlige meritterende kvalitetskurs for fastlegene . Kommunen og fastlegene har et godt samarbeid . Fastlegene er engasjert og deltagende i kommunens planarbeid for allmennlegetjenesten og det er positivt og berikende for utviklingen og ledelsen av allmennlegetjenesten .

Arbeidet med å reorganisere turnuslegeordningen og opprettelse av nettside for fastlegene ble ikke gjennomført i forrige planperiode . Dette tar kommunen med seg videre i den nye planperioden .

Kommunen står nå ovenfor nye utfordringer . Kommunen må planlegge for helhetlige tjenesteforløp, med et sterkt fokus på kvalitetsutvikling, tilgjengelighet, effektiv tjenesteleveranse og implementering av ny teknologi på fagfeltet . På nasjonalt nivå gjennom Primærhelsemeldingen, er det en forventning om etablering av primærhelseteam på kommunalt nivå, der helsepersonell skal jobbe tverrfaglig for å gi bedre helsetjenester til de som trenger det mest . En team- basert førstelinjetjeneste muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene . Primærhelseteamene vil kunne utvikle et tilbud som innebærer god opplæring, tett oppfølging og god tilgjengelighet over tid . Etablering av primærhelseteam kan skje på ulike måter som i ulik grad vil kreve endringer i dagens fastlegeordning og finansiering.

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» 5

2. De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune»

Utvikling av overordnet styringssystem for kvalitet, herunder rapportering og styringsdata

Analysere rammebe ngelsenes mulighetsrom av legetjenestens eksibilitet

De nere kommunens handlingsrom i forhold l

Overordnet strategi

I henhold til rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene, ASA 4310, skal kommunen utarbeide en plan for legetjenesten i kommunen . Plan for legetjenesten skal gjelde for den allmennmedisinske virksomhet som utføres av fastlegene og de kommunalt ansatte legene i Bærum kommune . Planen skal dokumentere status i dagens tjeneste, gi et overordnet og langsiktig perspektiv på legetjenesten i kommunen og dimensjonere tjenestene i henhold til befolkningsvekst, demografi og helsetilstanden i befolkningen.

Utvikling av overordnet styringssystem for kvalitet, herunder rapportering og styringsdata Bærum kommune fokuserer på effektivisering, produktivitet og kvalitet i leveranse av legetjenestene gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid .

Innsamling og analyse av sammenlignbare data, gir kommunen informasjon om tjenesteproduksjonen i kommunen . Grunnlagsdata er viktig for overvåking av utviklingstrekk og dermed planlegging og målstyring av tjenestene .

Bærum kommune vil i planperioden se på mulighetene for å utvikle et overordnet styringssystem for innhenting av grunnlagsdata for legetjenestene .

Analysere rammebetingelsenes mulighetsrom av legetjenestens fleksibilitet Bærum kommune skal analysere muligheter og begrensninger i forhold til utvikling og innovasjon av legetjenesten . Legetjenestene i Bærum kommune skal utvikles i en tydelig retning med vekt på innbyggernes behov for koordinerte og tilgjengelige tjenester . Innovasjon i tjenesteleveransen gir nye muligheter for strategisk utvikling av legetjenestene, som bør utnyttes på en systematisk måte .

Gjennomgang og forbedring av organisering av legetjenestene gir økt mulighet til å prioritere og videreutvikle kommunens faglige og organisatoriske fortrinn, som er å levere legetjenester av høy kvalitet .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 6 De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» 7

Definere kommunens handlingsrom i forhold til tilgjengelighet God ledelse av legetjenesten i Bærum kommune fordrer kommunikasjon og I planperioden skal kommunen analysere mulig handlingsrom i forhold til tverrsektorielt samarbeid der samhandling er det sentrale virkemiddelet . Tydelig tilgjengelighetsbestemmelsene . Det innebærer å sørge for at alle fastleger og styring og ledelse av legetjenesten i kommunen er viktig for god måloppnåelse . legevakten i kommunen følger forskriften og de lokalpolitiske føringer for tilgjengelighet . 2.2 Tilgjengelighet

2.1 Satsningsområder for legetjenestene i kommunen Bærum kommune vil i planperioden ha fokus på bedre tilgjengelighet og et bredere legetjenestetilbud . Det er pasientenes helsetjeneste, med respekt for individets oppfatning av sykdom og skade, som skal være førende i arbeidet . Tilgjengelighet definerer hvor vanskelig eller lett en pasient får dekket sitt behov for helsetjenester . Det bestemmes av ulike variabler som eksempelvis dekningsgrad, ventetid, reiseavstand, åpningstid og telefontilgjengelighet .

Tilgjengelighet handler om å tilrettelegge og sikre et godt tjenestetilbud preget av kontinuitet, kvalitet, god ressursutnyttelse og en rettferdig fordeling .

Tilrettelegging for et godt legetjenestetilbud fordrer en tydelig administrativ forvaltning og en strategi for legetjenesten, med et mål om oppnåelse av tilgjengelighetskrav i henhold til forskriftskrav og brukerens opplevelse av tilgjengelighet . Bærum kommune vil i planperioden ha fokus på en bedre tilgjengelighet av legetjenester for innbyggerne . Dette innebærer å se muligheter for alternativ bruk av det kommunale legekontoret, se alternativer Det er definert fire fokusområder for legetjenesten i Bærum kommune for åpningstider hos fastlegene, samt se på organiseringen av legevakten for en i planperioden . Satsningsområdene er: tilgjengelighet, kvalitet og effektiv pasienthåndtering og best mulig utnytting av ressursene som allerede kompetanse, innovasjon og utvikling, og samarbeid og samhandling . finnes i organisasjonen. Bærum kommune skal være teknologisk visjonær Satsningsområdene skal være tydelige i våre mål, prosesser, strategier og ta i bruk de nye system og metoder som finnes i markedet for effektiv og styringsdokumenter . pasienthåndtering og køavvikling .

Det overordnede målet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er å Begrepet tilgjengelighet har flere dimensjoner. Kommunen har et ansvar for å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og sikre at legetjenesten er riktig dimensjonert for å kunne ivareta befolkningens tilpasset den enkelte brukers behov . behov for legetjenester .

Kvalitet i legetjenestene krever gode og tydelige prioriteringer . Prioriteringer Tilgjengelighet har også en fysisk dimensjon, universell utforming . Tilgjengelighet i organiseringen for ressurser og humankapital, danner grunnlaget for en omhandler også den kulturelle og språklige dimensjonen . bærekraftig helsetjeneste i kommunen . Målet er økt tilgjengelighet, kvalitet og kapasitet i leveransen av legetjenester . Bærum kommune har et mål om å skape pasientens helsetjeneste . I det ligger en forutsetning om at pasientens ønsker, behov og utfordringer legges til Bærum kommune ønsker en økt satsning på digitalisering av legetjenesten, der grunn i utformingen av ethvert tjenestetilbud . Dette fordrer brukerdialog og effektiv anvendelse av IKT skal bidra til at Bærum kommune som virksomhet når god ressursutnyttelse, der rett tjeneste tilbys riktig bruker, til riktig tid og på sine mål . Digitalisering av legetjenestene er medvirkende til en sikker, stabil, riktig måte. Effektiv ressursutnyttelse forutsetter at det finnes gode rutiner for fleksibel og kostnadseffektiv arkitektur og infrastruktur for operativ drift. prioritering og fordeling av eksisterende ressurser . Ny teknologi gir mer effektive helsetjenester . Gode legetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, og omsette innovasjon og utvikling til bedre Lover og forskrifter stiller krav til hva som forventes av et kommunalt praksis . Effektiv og målrettet bruk av kvalitetsindikatorer og kvalitetssystemer, legetjenestetilbud . skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet i legetjenestene . Bærum kommune skal i planperioden ha fokus på oppnåelse av Legetjenestene i Bærum kommune er i stadig endring, med økt fokus på fastlegeforskriften kapittel 4 – funksjons- og kvalitetskrav for alle fastlegekontor samhandling og koordinering . Plan for legetjenesten i kommunen har fokus på i kommunen . Videre skal kommunen sørge for tilstrekkelig intern legetjeneste i å møte de fremtidige utfordringer i helsetjenesten . Samhandlingsreformen har kommunale deltjenester . tydeliggjort behovet for et langt tettere samarbeid mellom fastlegene, kommunen og spesialisthelsetjenesten . Samtidig er oppgavene tillagt fastlegene i utvikling, Bærum kommune har en ambisjon om en mer tilgjengelig fastlegetjeneste, der med en tydeligere koordineringsrolle, som en konsekvens av nye statlige føringer . åpningstider og responstid på henvendelser er mer brukervennlig for kommunens innbyggere . Kommunen må håndtere endringer i samfunnet smidigere og tilpasse legetilbudet brukernes behov .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 8 De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» 9

Kommunen skal tilby gode legetjenester . Det innebærer et ansvar om å Bruk av kvalitetssystemer i fastlegeordningen og i de kommunale informere om det tjenestetilbudet som finnes. God tilgjengelighet i legetjenesten helsetjenestetilbud fordrer dialog og samarbeid . Aktiv bruk av kvalitetssystem fordrer god informasjon og dialog med kommunens innbyggere . Bærum skaper en felles plattform for kunnskapsbasert praksis og prosedyrer . Sammen kommune vil i planperioden utarbeide en kommunikasjonsstrategi med hensiktsmessig bruk av pasientdata og ved å innta et brukerperspektiv, vil for legetjenestene . man få innsikt som skal benyttes til kvalitetsutvikling og tjenesteforbedring .

Kommunen ønsker å være positivt medvirkende til at fastlegene arbeider 2.3 Kvalitet og kompetanse systematisk med kvalitetsarbeid gjennom kurs og kunnskapsdeling . Kommunen vil i planperioden sondere markedet for ny teknologi på området som kan være God kvalitet i legetjenestene innebærer tjenester som er trygge og sikre, aktuelt i kvalitetsarbeidet . involverer brukere, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt . En slik forståelse av Kompetanse og ressursutnyttelse kvalitet stiller krav til evidens- og kunnskapsbaserte tjenester, systematisk Mange pasienter opplever helsetjenestene i kommunen som fragmenterte og innsats for å forebygge uheldige hendelser og brukerinvolvering . Gode strukturer for lite koordinerte . Det rammer særlig pasienter med sammensatte behov . og gode pasientforløp øker sannsynligheten for et godt resultat . Kommunen vil skape en helhetlig helsetjeneste, med fokus på tilgjengelighet og samarbeid. Primærhelsetjenesten leverer god kvalitet. Det er likevel flere Kvalitet blir til i møtet med pasienten ved at kunnskap omsettes til tjenester utfordringer . Sykdomsbildet i befolkningen er endret . Flere mennesker har av verdi for pasienten . Det er i dette møtet, kvaliteten realiseres . Sentralt i kroniske sykdommer og mer komplekse tilstander, i tillegg til befolkningsvekst det systematiske kvalitetsarbeidet er åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet, og større etterspørsel av legetjenester . Dette krever at ressurser må utnyttes der økt oppmerksomhet på innhold setter brukeren i sentrum . Kommunen skal på en best mulig måte. Dette fordrer økt kompetanse, mer flerfaglighet og sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av legetjenester, hvor fastsatte nye arbeidsformer, samt å ta i bruk pasientenes ressurser på nye måter . kvalitets- og funksjonskrav overholdes . Målet er økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tjenestene . Det er en leders oppgave å sikre effektiv Kommunen må utvikle robuste samarbeidsordninger som sikrer at det arbeides ressursallokering i tjenestene . systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet . Kommunens Det er viktig å sikre nok ressurser, med riktig kompetanse, til å dekke nye ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av kommunens ansatte oppgaver og utfordringer . For å hindre ressursmangel i humankapitalen i leger eller det inngås avtaler med selvstendig næringsdrivende leger om å helsetjenesten, må kommunen være fremoverlent og innovativ i leveransen yte tjenestene . av helsetjenester .

Bærum kommune har et mål om å synliggjøre kvalitet i legetjenesten gjennom Spesialisering aktiv bruk av nasjonale kvalitetsindikatorer som skal gi informasjon om Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og kvaliteten på legetjenestene . Aggregerte grunnlagsdata fra legetjenesten omsorgstjeneste og nye føringer i akuttmedisinforskriften, har som mål å bidra i kommunen, danner grunnlaget for nøkkeltall om kommunale strukturer, til å heve kvaliteten i den kommunale legetjenesten . Forskriftene gjelder ved prosesser og resultater innen legetjenesten . Kommunen vil med aktivt bruk av legers tiltredelse i fastlegehjemler, stillinger ved kommunale legevakter og andre indikator og innhenting av grunnlagsdata ha mulighet til å oppnå økt kunnskap stillinger med oppgave om å yte helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven . om den totale kommunale tjenesteproduksjonen og drive benchmarking Kommunen skal sikre at nye leger har spesialistgodkjenning i allmennmedisin, og sammenligne beste praksis, der fokus er effektivisering av kommunale eller er under spesialisering eller har godkjenning som allmennpraktiserende lege . legetjenester, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring Det er kommunens ansvar å legge til rette for individuelle utdanningsløp for og forbedringsarbeid . kommunalt fast ansatte leger . Forskriften er ny og pr september 2017 ligger det ikke klare føringer for hvordan dokumentasjon og oppfølging av kompetansemål Bærum kommune skal sikre god rekruttering og stabil bemanning av leger i skal håndheves i den enkelte kommune . tjenestene . Kommunen skal videre sikre kompetanseutvikling og bidra til god Kommunal organisering og ansvar for individuelle kompetanseforløp og krav praksis, faglig utvikling og kunnskapsdeling . om spesialitet i allmennmedisin i legetjenesten medfører utfordringer av organisatorisk og økonomisk art . Kvalitetssystem Helhetlige kompetanseløp for en kommunalt ansatt lege skal forløpe uavhengig Kommunen er ansvarlig for at vi har en forsvarlig allmennlegetjeneste og skal av ulike lederes prioriteringer og økonomiske rammer i deltjenestene . sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsarbeid og pasient- og brukerrettigheter . Kvalitetsutvikling i de kommunale legetjenestene Kvalitetssystemer er et virkemiddel som benytes for å oppnå ønsket kvalitet Fylkeslegen har det overordnede medisinskfaglige ansvaret for tjenesteytingen på leveransen av helsetjenester . Kvalitetssystemer er ikke systemer som måler i kommunene. Kommuneoverlegene har et definert medisinskfaglig den faktiske kvaliteten på leveransen, men er et sett av rutinebeskrivelser, rådgivningsansvar for alle legetjenestene i kommunen . Dette innebærer prosedyrer, metoder, verktøy og lignende som benyttes i helsetjenesten . oppfølging gjennom kvalitetssikring av legetjenestene og en tydelig rolle og aktiv Hensikten med bruk av kvalitetssystemer er å sikre at det er nødvendig styring deltagelse i deltjenestene . og kontroll på det som utføres, og kvalitet i tjenesten som leveres . Videre kan vi hente ut grunnlagsdata som kvalitetsindikatorer og produksjonsindikatorer Innføring av nye forskriftskrav for kompetanse hos kommunale leger vil til kvalitetsforbedringsarbeid . medføre behov for mer ressurser til oppfølging og tilrettelegging av individuelle

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 10 De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» 11

kompetanseløp, samt oppfølging av kompetansemål . Kommunen vil i sammen med sykepleiere og annet støttepersonell . Sykepleierne vil da kunne planperioden utrede modeller for ulik organisering av denne funksjonen, der det avlaste legene og styrke oppfølgingen av pasienter med langvarige helseplager . faglige og økonomiske perspektivet belyses . Slik vil fastlegene få frigjort mer tid til behandling av dem som trenger det aller mest . Dette fordrer politisk vilje til økonomiske prioriteringer og en tydelig kommunal organisering av tiltaket 2.4 Innovasjon og utvikling

Målet med innovasjon og utvikling er å skape større samfunnsverdier på 2.6 Bærum kommune i vekst lang sikt . Det satses nasjonalt på innovasjon og utvikling innen helsesektoren . Bærum vokser og utvikler seg i takt med hovedstadsregionen . Helsedepartementets satsning inkluderer innovasjon innen IKT og medisinsk- Bærum kommune ser en utfordring knyttet til befolkningsvekst med et estimat teknisk utstyr, samt innovasjon på bakgrunn av store samfunnsutfordringer på 40 000 nye innbyggere innen 2040 . Bærum kommune er landets femte som kroniske sykdommer, en økende aldrende befolkning, ressursbruk, største kommune og vokser med mellom 1,5 - 1,7% per år . Dette gjør oss til en humankapital og bedre samhandling mellom tjenestenivåene . Bærum kommune av de mestvoksende kommunene i landet . ønsker å se nærmere på de muligheter som finnes innen satsningsområdene. Innovasjon i kommunen fordrer innovasjonskompetanse, utredningskapasitet Befolkningsvekst stiller krav og forventninger til oss som kommune i forhold og prosesskompetanse . Innovasjonsstrategien i Bærum kommune påpeker til riktig dimensjonering av legetjenstene i kommunen . Tjenesteproduksjonen viktigheten av å skape gode delings- og læringsarenaer i det løpende må systematisk forbedres og innoveres . Kunskap og forskning må integreres i innovasjonsarbeidet . Bærum kommune vil i planperioden ha hovedfokus på å utviklingsarbeidet . følge den nasjonale IKT-satsningen i helsesektoren . Dette innebærer å være medvirkende til å utarbeide rammebetingelser i forhold til samordnet, overordnet Illustrasjonen under viser befolkningsprognose for tidsrommet 2016–2020, IKT-system og E-helse for legene . Videre vil kommunen i planperioden se på fordelt på aldersgrupper og akkumulert vekst . muligheten for å legge til rette for større og flerfaglige fastlegepraksiser og innføring av primærhelseteam . Befolkningsprogose 2016-2025, fordelt på aldersgrupper

2.5 Samarbeid og samhandling Befolkning per 31.12.15 Alders- gruppe 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Kommunens helsetjeneste er best når den bygger på en velfungerende 0-5 år 9572 9606 9745 9703 9730 9797 9822 9954 10126 10326 10530 primærhelsetjeneste . Den helsepolitiske visjonen er at vi sammen skal bygge 6-12 år 11897 12057 12126 12299 12315 12359 12454 12441 12512 12670 12735 pasientenes helsetjeneste . Det vil si en bedre og tryggere helsetjeneste, der pasienten står i sentrum . Godt samarbeid forutsetter god samhandlingskultur . 13-15 år 4765 4823 4940 5007 5102 5100 5117 5209 5312 5337 5380 Våre samhandlingsarenaer er de predefinerte møtene der agenda er satt. 16-66 år 79013 79974 81119 81828 82254 82715 83448 84685 86000 87483 88991 Øvrige møteplasser er ofte flyktige og tilfeldige. Et godt samarbeid oppnås edv 67-79 år 11318 11691 12050 12346 12625 13045 13533 13954 14417 14715 15092

å ha kunnskap om hverandre og å delta på hverandres arenaer . Samarbeid og 80-84 år 2538 2540 2528 2588 2726 2813 2836 2965 3077 3334 3585 samhandling fordrer dialog, trygghet og tillit . 85-89 år 1968 1969 1999 1986 1940 1879 1887 1889 1950 2064 2137 Kommunen skal vise respekt for individuell oppfatning av sykdom og skade . Økte forventninger til fastlegenes og legevaktens tilgjengelighet må erkjennes . 90 + år 1277 1304 1331 1378 1424 1469 1475 1485 1491 1485 1475 Vekst- Legevakt og fastlege er ikke det samme og det er viktig med et godt samarbeid anslag 122348 123966 125837 127136 128116 129176 130571 132583 134884 137412 139925 for å gi gode øyeblikkelig hjelp tjenester . Åpenhet i samarbeidet er viktig . Kommunens innbyggere skal vite hva den offentlige finansierte helsetjenesten gjør, hvordan ressursene blir brukt og hvilke resultater som leveres . Legene skal bruke denne informasjonen i det videre forbedringsarbeidet . En aktiv bruk av kommunens verdier; åpenhet, respekt og mot, skaper tillit til helsetjenestene, hos pasientene og i befolkningen . Primærhelsetjenesten er i endring . Kommunen skal samarbeide med legene om utvikling av strategier og prioriteringer for legearbeidet, slik at det samsvarer med kommunens mål for primærhelsetjenesten . Dette skal synliggjøres i en plan for legetjenesten i kommunen .

Det er behov for et langt tettere samarbeid mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjenesten . Fastlegene sine oppgaver er i endring, som en konsekvens av nye, statlige føringer . Fastlegene får en stadig mer sentral rolle i primærhelsearbeidet . Teamarbeid skaper positive samhandlingsarenaer for både tjenesteleverandørene og pasientene . Bærum kommune vil i planperioden se på muligheten for implementering av primærhelseteam, der fastleger skal arbeide

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 12 De overordnede strategier for «plan for legetjenesten i Bærum kommune» Lov og avtaleverk 13

3. Lov og avtaleverk

Illustrasjonen under viser en oversikt over antall innbyggere og antall fastleger Alle lover og forskrifter som gjelder i Norge, er tilgjengelige på www .lovdata no. . definert på skolekretsnivå. Disse sidene blir oppdatert hver gang regelverket endres eller nye regler vedtas . Primærhelsetjenesten og legenes arbeid reguleres blant annet av følgende Skolekretser sentrale lover og forskrifter: m/antall bosatte og antall legerLommedalen 3274 Eiksmarka 2 Lesterud 5337 Helse- og omsorgstjenesteloven 2310 2 0 Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder regler om kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen . Gullhaug Hosle 3805 5415 1 0 Bærums Verk Eikeli Folkehelseloven 2357 5955 6 16 Eiksmarka/Grav Emma Hjorth/Skui Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar 787 6681 0 5 for å fremme folkehelse . Grav Rykkinn 4581 6324 0 0 Haslum Bekkestua Lov om vern mot smittsomme sykdommer 5649 4370 0 7 Jar Bryn/Hammerbakken 4913 Smittevernlovens formål er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer 6057 6 7 ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke Levre Stabekk 6489 Løkeberg 5955 at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land . Antall leger pr adresse 5 4923 0 Lysaker 0 1 Høvik 3372 0 2 - 3 5334 0 Lov om psykisk helsevern 4 - 5 Evje Storøya 3085 Blommenholm 6416 Loven beskriver offentlig myndighets, herunder kommunens, plikt til å gi 6 - 7 4 3443 10 Tanum 0 Høvik Verk nødvendig bistand til undersøkelse ved tvangsinnleggelser ved alvorlig 8 - 13 3310 3771 4 Jong 6 psykisk sykdom . Befolkningstetthet 6347 1 - 50 23 51 - 100 Lov om helsepersonell 101 - 200 Snarøya Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell, herunder 201 - 300 3212 0 helsepersonells plikter og ansvar .

Helseregisterloven Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) omhandler innsamling, lagring og bruk av helseopplysninger i helseregistre som ikke er behandlingsrettende .

Pasientjournalloven Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje på en måte som gir pasienter og brukere helsehjelp av god kvalitet ved at relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte blir tilgjengelige for helsepersonell, samtidig som vernet mot at opplysninger gis til uvedkommende ivaretas, og sikrer pasienters og brukeres personvern, pasientsikkerhet og rett til informasjon og medvirkning .

Helseberedskapsloven Helseberedskapsloven har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid .

Pasient og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten og skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet .

Straffeloven – avvergelsesplikten Avvergelsesplikten omfatter vilkår for utveksling av helseopplysninger .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 14 Lov og avtaleverk Lov og avtaleverk 15

Fastlegeforskriften Individuell avtale mellom kommunen og fastlegen om fastlegehjemmel Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fastlegene i fastlegeordningen er Avtale mellom kommunen og selvstendig næringsdrivende leger om fastsatt i fastlegeforskriften . allmennpraksis i fastlegeordningen .

Spesialistgodkjenningsforskriften – tidligere turnuslegeforskriften Turnustjenesten er nå den første obligatoriske delen av spesialistutdanningen . Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere Dødsårsaksregisterforskriften • Veileder for helse og omsorgstjenester til innsatte i fengsel Forskriften gir regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret . • Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente Akuttmedisinforskriften • Tuberkuloseveilederen Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv, skal bidra til at • Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus . Forskriften skal også bidra til at utstyr IS-2582Fa som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer • Retningslinje for svangerskapsomsorgen, IS-1179 i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater . • Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn • Oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419 Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten • Barselomsorgen, nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057 Forskriften skal bidra til å heve kvaliteten i den kommunale helse- og • Undersøkelse av syn, hørsel og språk, IS-1235 omsorgstjenesten . Forskriften gjelder ved legers tiltredelse i fastlegehjemler, stillinger ved • Veiing og måling i helsestasjonsog skolehelsetjenesten, IS-1736 kommunale legevakter og andre stillinger med oppgave om å yte helsehjelp etter • Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og helse- og omsorgstjenesteloven . unge, IS-1734

Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie • Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene Forskriften gjelder sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie som nevnt frem til barnet når skolealder, IS-1876 i kommunehelsetjenesteloven, og beskriver at det under oppholdet skal være en • Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet) . tilknyttet organisert legetjeneste .

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) helsestasjonsog skolehelsetjeneste Formålet med forskriften er gjennom helsestasjonsog skolehelsetjenesten å Helsedirektoratet utvikler nå Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) . Det fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og skal gi styringsinformasjon, statistikk, data til kvalitetsforbedring og forskning forebygge sykdommer og skader . om kommunale helse- og omsorgstjenester . Første versjon av registeret lanseres i 2017 . Hovedformålet med KPR er å gi et grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester . KPR vil også være Sentrale og lokale avtaler en viktig datakilde for kvalitetsforbedringsarbeid, produksjon av statistikk, forebyggende arbeid, beredskap, analyser og forskning . ASA 4310 ”Rammeavtalen” Avtale mellom kommunene ved KS og Den norske legeforening som regulerer fastlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene .

SFS 2305 ”Særavtale” Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger, fastleger i fastlegeordningen og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale .

ASA 4301 ”Statsavtalen” Avtale mellom staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS, de regionale helseforetakene og Den norske legeforening, om økonomiske vilkår for fastleger med kommunal fastlegeavtale og Legespesialister med avtalepraksis .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Legetjenesten i Bærum kommune 17

4. Legetjenesten i Bærum kommune

Primærlegetjenesten i Bærum kommune er fordelt på flere seksjonsområder. Allmennlegetjenesten med fastlegene og turnusleger/LIS1 og kommuneoverlegene er organisatorisk plasser i Helse og sosial under Folkehelsekontoret . Øvrige kommunale legetjenester er plassert i hver enkelt fagenhet på følgende måte;

Helse og sosial: Legevakten, allmennlegetjenesten, kommuneoverlegene, flyktningkontoret, Friskliv og mestring med kommunalt fastlegekontor og fengselshelsetjenesten .

Pleie og omsorg: Sykehjemsleger i bo- og behandlingssentre, KAD – Akutte kommunale døgnplasser og tildelingskontoret .

Barn og unge: Helsestasjon, helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten .

Det er pr i dag ikke tilknyttet egen lege til rus og psykiatrifeltet i Helse og sosial .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Helse og sosial 19

5. Helse og sosial

5.1 Legevakten

Asker og Bærum legevakt er en interkommunal legevakt i et samarbeid mellom Asker og Bærum kommuner . Det er Bærum kommune som er vertskommune for legevakten .

Høsten 2016 ble det fattet et politisk vedtak i Asker og Bærum kommuner om en ekstern gjennomgang av kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp . Agenda Kaupang gjennomgikk tjenestene i begge kommuner med fokus på legevakten og fastlegetjenesten . Rapporten heter: «En legevakt for alle, men ikke for alt - tydeligere ansvarsfordeling mellom Asker og Bærum legevakt og fastlegetjenesten» . Rapporten er politisk behandlet i begge kommunene, og den er en del av grunnlaget for videre utvikling av legetjenesten . Legeforeningen laget i 2015 en innspillsrapport: «En legevakt for alle, men ikke for alt» om legevaktstjenesten i Norge . Legeforeningens rapport fremhever at legevakten må utvikles fra å være et servicekontor, til å ha fokus på øyeblikkelig hjelp og beredskap . Begge rapportene understreker legevaktens medisinske beredskapsfunksjon ved akutte hendelser . Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv . – akuttmedisinforskriften, av mai 2015, stiller økte krav til fagkompetanse for helsepersonell som jobber på legevakten .

Beskrivelse av legetjenesten med nøkkeltall I 2016 var det om lag 45`000 registrerte legekonsultasjoner på legevakten . Årlig gjennomføres det rundt 3`300 sykebesøk, hvorav mellom 250-300 besøk årlig er definert som rene psykiatribesøk.

Hvem går vaktene i turnusen Legetjenesten på dagtid i ukedager dekkes av fast ansatte leger i tillegg til turnusleger i Asker og Bærum . På kveldstid, natt og helg dekkes legetjenesten av fastleger og andre leger som defineres som selvstendig næringsdrivende. Totalt er det ca . 85 leger tilknyttet legevakten . 18 % av alle vakter ble i 2016 dekket av fastleger fra Asker og Bærum .

Legevaktbilen Legevaktbilen har som hovedoppgave å assistere ved akutte hendelser i Asker og Bærum kommuner, og vurdere pasienter som av en eller annen grunn ikke kan komme til legevakten . Legevaktbilen er bemannet på dag og kveld med en lege og en sykepleier .

Kvalitet og kompetanse Kvalitet Legevakten avholder ukentlige fag- og kvalitetsmøter . Det er medisinskfaglig overlege ved legevakten som er ansvarlig for disse møtene . Interne avvik og eksterne klager blir behandlet etter egne retningslinjer . Det benyttes en rekke verktøy for å sikre god kvalitet på pasientbehandling, blant annet: hastegradsvurdering etter Manchester Triage, Norsk Elektronisk Legehåndbok, legevakthåndboken og internettbaserte interne prosedyrer .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 20 Helse og sosial Helse og sosial 21

Kompetanse Beredskapsøvelser, kompetanseheving og samarbeid i den Legekompetansen ved Asker og Bærum legevakt er høy, og legene representerer akuttmedisinske kjeden et bredt spekter av ulike spesialiteter . For fast ansatte leger tilrettelegges det I henhold til § 4 i akuttmedisinforskriften skal kommunene og de regionale for spesialiseringsløp innen allmennmedisin og samfunnsmedisin, med rett til helseforetakene sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene deltagelse i relevante kurs . i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre Utfordringsbilde og beskrivelse av tiltak myndigheter . Dette ivaretas av ulike grunner ikke per i dag . Kompetansekrav for selvstendige vakter og faglig oppdatering Per dags dato Legevakten vil i planperioden prioritere at personell som utfører tjenestene får oppfyller ikke alle leger på legevakten kompetansekravene for selvstendige nødvendig opplæring og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene vakter i henhold til akuttmedisinforskriften av mai 2015 . Det eksisterer en i den akuttmedisinske kjeden, gjennom kommunikasjon internt og på tvers av overgangsordning slik at kompetansekravene, som vektlegger allmennmedisin, etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende først er obligatoriske fra mai 2018 . Legevakten må prioritere bruk av kommunikasjonsnett . Dette arbeidet vil sikre bedre kvalitet på tjenestene til ressurser på innfrielse av kompetansekravene i planperioden i form av kurs befolkningen . Gjennomføring av felles beredskapsøvelser, kompetanseheving og og andre kompetanseutviklingstiltak . Nye kompetansekrav vil medføre samarbeid er ressurskrevende og vil medføre ekstra kostnader i planperioden . store ressursmessige konsekvenser som vil følges opp i tett dialog med alle involverte parter . Innovasjonsmål Asker har vedtatt en kommunesammenslåing med Hurum kommune og Røyken Legevakten har fokus på bruk av digitale verktøy for effektivisering av kommune fra 2020 . Konsekvenser for Asker og Bærum legevakt vil følges opp i arbeidsprosessene . tett dialog med Asker i planperioden . I 2017 anskaffet legevakten et nytt elektronisk pasientjournalsystem . Legevaktens fysiske lokaler setter i dag begrensninger for maksimalt antall leger IKT skal være en naturlig del av legevaktens systemtenkning og på vakt . Lokalene gjør også at det ikke er mulig å ytterligere øke bemanningen virkelighetsforståelse . Dette innebærer en forutsigbar IKT-utvikling gjennom på telefon . Videre lokalisasjon vil i stor grad avhenge av konsekvenser av strategisk styring . kommunesammenslåingen . Legevakten skal anskaffe et elektronisk system for hastegradsvurderinger, som vil Fastleger på legevakten effektivisere dokumentasjonsarbeid, redusere responstid på telefonen og gi økt Legevakten tilstreber bedre samarbeid med fastlegene, slik at ansvaret for grad av kvalitetskontroll . pasienter med lav hastegrad overføres fra legevakten til egen fastlege på dagtid . Dette gir bedre pasientbehandling og frigjør ressurser på legevakten Legevakten vil i planperioden utrede muligheter for automatisering i deler av til ivaretagelse av pasienter med alvorligere skade- og sykdomstilstander . legevaktens virksomhet . Eksempler på dette er selvregistrering av pasienter ved Legevakten vil legge til rette for å øke fastlegenes deltagelse på legevakten . Dette oppmøte og på telefonen . vil gi en bedre kontinuitet og samhandling mellom fastlegene og legevakten . Økt fastlegedeltagelse vil medføre økte kostnader . KS arbeider med en oppdatering Den teknologiske utviklingen av medisinskteknisk utstyr er i konstant fremgang . av avtaleverk basert på økte krav til kompetanse . Legevakten ønsker å knytte Det er viktig for legevakten som leverandør av akuttmedisinske helsetjenester fastlegene tettere til tjenesten ved å invitere til felles fagutvikling for å øke og beredskap, å holde seg oppdatert og fortløpende vurdere hensiktsmessig kompetansen innen legevakts- og akuttmedisin . anskaffelse og bruk av ny teknologi .

Informasjon om legevaktens tjenestetilbud Kompetanseutvikling av helsepersonell på legevakten vil vektlegges i planperioden . Per i dag har ca . 35 % av pasientene som behandles ved legevakten, lav hastegrad . Dette tallet har vært stabilt de siste årene . For at legevakten skal kunne ivareta sitt beredskapsansvar og håndtere pasienter med akutte medisinske behov, kreves det bedre informasjon til brukerne av legevaktstjenesten . Informasjonen må gjøre tydelig rede for prioriteringssystemet på legevakten, der pasienter med behov for medisinsk øyeblikkelig hjelp blir prioritert . Pasienter med lav hastegrad bør oppsøke sin fastlege . En tydelig informasjonsstrategi vil gjøre det enklere for brukerne å oppsøke helsehjelp på rett nivå . Legevakten kan dermed ivareta kommunens ansvar for akuttmedisinsk beredskap .

Samarbeid og samhandling Legevakten tilstreber et godt samarbeid med alle aktuelle kommunale og eksterne aktører for å sikre gode tjenester . I planperioden vil legevakten utrede nærmere et mulig samarbeid med Asker og Bærum kommuners tilbud innen rus og psykisk helse, for å tilrettelegge for et bedre tilbud og mer hensiktsmessig oppfølging av denne pasientgruppen .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 22 Helse og sosial Helse og sosial 23

5.2 Allmennlegetjenesten – fastlegene og turnusleger/LIS1 plasser hver enkelt lege har tilgjengelig på sin liste . Den andre indikatoren måler andel ledig listekapasitet for fastlegene i kommunen, det betyr hvor mange Fastlegeordningen ble etablert for å utnytte ressursene i primærhelsetjenesten ledige plasser det er totalt i kommunen . Statistikk av 2016 viser at Bærum på en bedre måte . Fastlegens kjerneoppgave er behandling av pasienter kommune plasserer seg på gjennomsnittet av landets 10 største kommuner ved på egen liste og koordinere helsetilbudet til disse pasientene . Innbyggerne disse indikatorene . velger en fast allmennpraktiserende lege i kommunen som på bakgrunn av anamnese og historikk får gode forutsetninger til å vurdere helsetilstand . Bærum kommune ønsker at det til enhver tid skal være en ledig listekapasitet Dermed vil pasientoppfølgingen bli mer målrettet og effektivt . Et viktig mål på 7 % . Dimensjonering av listekapasitet vil følge befolkningsveksten og i så for primærhelsetjenesten er å legge til rette for en forutsigbar og likeverdig stor grad det lar seg gjøre, også demografi. Erfaringsmessig er en 7 % normert kvalitet i tjenesteleveransen . Primærhelsetjenesten skal vektlegge individuell listekapasitet riktig i forhold til markedet . Kommunen skal sørge for at det oppfatning av sykdom og skade . God kapasitet i fastlegeordningen er til enhver tid er nok ledige plasser på fastlegenes lister, slik at innbyggerne nødvendig for å sikre at befolkningen har reell mulighet til å bytte fastlege og at har en reel valgmulighet i forhold til valg av fastlege . Bærum kommune og tilgjengelighet ivaretas . legeforeningen anbefaler en normert listestørrelse på 1250 pasienter .

Turnusleger/spesialistutdanningen del 1 Hovedformålet med turnus er å sikre faglig kvalifisering av nyutdannede leger i Nøkkeltall henhold til forskrift om praktisk tjeneste - turnustjeneste for leger . Nåværende turnusordning er nå under avvikling og det innføres en obligatorisk «LIS1» for Beskrivelse av grunnlagsdata alle legespesialitetene . Fullført cand . med . utdannelse i Norge og EU land som Antall fastlegekontor 34 gir autorisasjon etter studiet, kan søke om første ledd i videreutdannelse, lege i Antall fastlegehjemler 102 spesialisering LIS . Første del tilsvarer 1 år på sykehus og 6 mnd . i allmennmedisin tilsvarende tidligere turnus men nå med måloppnåelseskrav . Siste kull som Antall fastleger 105 gjennomfører turnus etter gammel ordning begynte i turnus 1 . mars 2017 . Leger Antall delehjemler 3 som per 1 . mars 2017 allerede er ansatt i turnus eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, kan frem til 1 . mars 2019 gjennomføre turnus og Antall hjemmelsutskiftninger i planperioden 2013 – 2016 12 få godkjent turnus i henhold til den gamle spesialistgodkjenningsforskriften . Antall nyopprettede 0-hjemler i planperioden 2013 – 2016 10 Overgangsordningen for leger i turnus opphører 1 . mars 2019 .

Antall inngåtte delehjemler i planperioden 2013 – 2016 3 Kommuner som tar imot nyutdannede leger i kommuneturnus tildeles et Antall fastleger med spesialisering i allmennmedisin 66 turnustilskudd . Det er Folkehelsekontoret som administrer turnusordningen/LIS 1 i Bærum kommune . Antall solohjemler 6

Antall kvinnelige fastleger 50 Turnuslegeordningen/LIS 1 i Bærum organiseres av Fylkesmannen for Oslo og Akershus . Turnuslegetjenesten/LIS 1 starter to ganger i året og praksisen omfatter Antall mannlige fastleger 55 allmennlegetjeneste, sykehjem-, skole- og helsestasjonstjeneste . I tillegg har Andel fastleger over 55 år med aldersfritak fra legevakt 28 % turnuslegene/LIS 1 praksis en dag i uken ved Asker og Bærum Legevakt . Bærum Andel fastleger som oppnår pensjonsalder i planperioden, 67 år 13 % kommune har i dag tre turnusleger som er utplassert på henholdsvis Sandvika Legesenter, Lønnås legesenter og Bekkestua fastlegekontor . Antall fastleger under 40 år 33

Antall fastleger som deltar i legevakt 18 Kommunen ville opprette en rullerende ordning for fordeling av turnusleger . Dette har ikke blitt gjennomført i forrige planperiode, men målet opprettholdes i ny plan . Antall listepasienter i Bærum kommune pr juni 2017 128 584 Bærum kommune har et lavt antall turnusleger i forhold til kommunens befolkning og antall fastleger . En økning av antall turnusleger i Bærum kommune vil få økonomiske konsekvenser for kommunen, men vil føre til at kommunen i større Ledig kapasitet på fastlegene sine pasientlister grad tar et ansvar for spesialistutdanningen av leger . I planperioden vil kommunen Befolkningen i Bærum kommune velger fastlege ut i fra flere kriterier. Legens utrede muligheten til å øke antall turnusleger/LIS1-stillinger . omdømme og kvalifikasjoner, geografisk avstand, offentlig kommunikasjon, reisevei og parkeringsmuligheter, tilgjengelighet og mulighet for elektronisk kommunikasjon er av avgjørende betydning for valg av fastlege . Kommunen skal dimensjonere for at innbyggerne i kommunen har et reelt valg og sikre at det er ledig kapasitet på fastlegelistene .

KOSTRA-rapportering for tjenesteområde kommunehelse har utarbeidet to indikatorer for kapasitet i fastlegeordningen i kommunen . Den ene indikatoren måler ledig plass på fastlegelistene i kommunen, det betyr hvor mange ledige

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 24 Helse og sosial Helse og sosial 25

Kvalitet og kompetanse brukes aktivt for å forebygge kvalitetssvikt . Kvalitetsutvalget skal gi råd og Styringsdata og nøkkeltall veiledning til fastlegene som iverksetter lokale kvalitetssikringstiltak som et ledd Fastlegeordningen er en viktig leverandør av primærhelsetjenester i Bærum i deres internkontroll . kommune. Fastlegeordningen er finansiert og styrt av en avtale der hver enkelt fastlege inngår individuell avtale om fastlegehjemmel og kommunen Kurs er administrativt ansvarlig for ordningen . Bærum kommune er opptatt av å Kvalitetsutvalget har stort fokus på lokal kompetanseheving . Det man lærer implementere en helhetstenkning og en felles forståelse for det samfunnsansvaret på lokale kurs, er mer enn medisinskfaglig kunnskap . Lokale kurs, som gir vi er satt til å forvalte i leveransen av primærhelsetjenester . meritterende poeng for fastlegenes videre og etterutdanning, er en god måte å få nye innspill og kunnskaper, samtidig som det er en sosial setting for kolleger i Bærum kommune ønsker å ha fokus på god kvalitet i tjenesteleveransen . Dette nærmiljøet med tid til faglige diskusjoner . innebærer dokumentasjon av pasientrettet virksomhet, bruk og dimensjonering Kvalitetsutvalget har som mål å avholde et årlig kvalitetskurs for fastlegene og av ressurser, dokumentasjon av kvalitet og oppfølging av nasjonale deres hjelpepersonell . Prioritering av gjennomføring av kurs vil øke kvaliteten av kvalitetsindikatorer . Til dette må kommunen ta aktivt i bruk styringsdata som legetjenestene som tilbys i kommunen . arbeidsverktøy . Benchmarking blir stadig viktigere, der en sammenligner seg selv med seg selv og med andre . Dette fordrer stabile indikatorer . Da kan vi måle Digitalisering og IKT oppnådde resultat, om hvorvidt tjenesteproduksjonen er effektiv og tilgjengelig . Bruk av IKT i fastlegetjenesten bidrar til å skape en helhetlig og kunnskapsbasert Aktivt bruk av styringsdata danner grunnlag for erfaringsutveksling og læring, fastlegetjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer et informasjonsgrunnlag for økonomisk styring og videre analyser og overvåking innbyggere . Målet er å skape bedre resultat av legetjenestene, bedre utnyttelse av utviklingstrekk i kommunen. Det er viktig å definere hvordan vi skal innhente av kapasitet og ressurser, og med dette bidra til en opplevelse av bedre statistisk grunnlagsinformasjon på området og hvordan dette skal benyttes i tilgjengelighet . Bruk av IKT i tjenesteutøvelsen gir grunnlag for nyskaping, kvalitetsutviklingen av tjenesten . innovasjon av legetjenestene, næringsutvikling og bidrar til å skape en mer effektiv legetjeneste av høy kvalitet . Spesialisering som mål Leger som ansettes i eller inngår avtale med kommunen fra 1 . mars 2017 må Samfunnet og legetjenesten står ovenfor en teknologisk revolusjon, der være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering . Dette følger medisinsk- og kommunikasjonsteknisk innovasjon vil endre legetjenesten slik vi av ny forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og kjenner den i dag . Nye digitale løsninger som er kompetanse-, tilgjengelighets- omsorgstjenesten som er en oppfølging av Stortingsmelding nr . 26 (2014-15) og kvalitetsforbedrende for tjenesten er allerede utviklet og tatt i bruk flere Fremtidens primærhelsetjeneste . Det er et klart mål å øke antallet spesialister steder . Dette omhandler blant annet skybaserte digitale løsninger med i allmennmedisin i kommunen . Kommunen har fått et uttalt utdanningsansvar elektronisk samhandling, e-konsultasjon, e-billeddiagnostikk, bestilling av timer på systemnivå . Kommunen vil i planperioden innrette administrasjon av og resepter på nett, bruk av kjernejournal og en systemintegrert telefoniløsning . fastlegeordningen etter gjeldende lov- og forskriftskrav . Målet er at alle etablerte fastleger er spesialister og alle nyansatte fastleger skal i Bærum kommune vil være bidragsytende til at flest mulig fastleger omfavner ny spesialiseringsløp i henhold til normert progresjon . teknologi og tar dette aktivt i bruk ved legekontorene . Utnyttelse av teknologi fører til mer effektive tjenester og bedre opplevd brukertilfredshet . Alle fastleger Kvalitet i legetjenesten i Bærum kommune skal i planperioden tilby pasientsamhandling på nett . Den Utøvende leger i Bærum kommune skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav nasjonale utarbeidede plattformen for e-helse fra direktoratet for E-helse er til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner forsinket i utrulleringen. Det finnes flere private aktører i markedet som leverer og arbeidets karakter . likelydende tjenester .

Kvalitetssikring av medisinsk virksomhet i kommunen skal gjennomføres ved Utfordringsbildet og beskrivelse av tiltak bred undervisningsaktivitet med etablering av gode læremiljøer, kontinuerlig Tilgjengelighet etterutdanning med fokus på definerte strukturerte spesialiseringsløp, utvikling Bærum kommune har et stort fokus på god tilgjengelighet til fastlegetjenesten . og systematisk bruk av prosedyrer og kvalitetssystemer, samt utarbeiding Tilgjengelighet er et begrep som omfatter flere elementer. De allmenne og etterlevelse av gode kvalitetskontrollrutiner i praksis . Fastlegene utgjør tilgjengelighetskravene i fastlegeforskriften og ASA4310, presiserer at fastlegen en sentral del av kommunens primærhelsetjeneste og er en integrert del av skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid . Videre kommunehelsetjenesten . Dette skal komme til uttrykk i samarbeid og dialog med skal fastlegen prioritere listeinnbyggerne ut i fra en konkret medisinsk vurdering den øvrige kommunale legetjenesten . av haste- og alvorlighetsgrad . Listeinnbyggeren skal dermed få tilbud om For å sikre ivaretagelse av kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og faglig konsultasjon så tidlig som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager . Dette betyr forsvarlighet er det opprettet et kvalitetsutvalg for fastlegetjenesten . at fastlegene skal være tilgjengelige for sine pasienter i åpningstiden . Kvalitetsutvalget skal jobbe med gjennomføringen av kvalitetstiltak . En fastlege har krav om en kurativ virksomhet i 28 timer/uke i 44 uker/år i full Fastlegerepresentantene stiller med mandat fra Allmennlegeutvalget (ALU) . Fokus stilling . Resterende arbeidstid som i henhold til ordinær arbeidsmiljølovgivning er for kvalitetsoppfølgingen skal være utarbeidede objektive kriterier og oppfylt 37,5 timer/uke, skal benyttes til administrativ pasientoppfølging, samarbeids- og forskriftskrav som gjelder ø-hjelpstimer, responstid på telefonen, sykebesøk, samhandlingsmøter, kurs og kompetanseutvikling og ferieavvikling . I tillegg er elektronisk timebestilling og fraværsdekning . Videre er En av primæroppgavene fastlegene pålagt å inngå i kommunens legevakttilbud ved behov . for kvalitetsutvalget å stimulere til forebyggende og kvalitetsfremmende arbeid i tjenesten, samt bidra til at det skapes en kultur som gjør at avvikshendelser

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 26 Helse og sosial Helse og sosial 27

Fastlegeforskriften definerer at alle fastleger skal ha et system for mottak formelle samarbeidsorganene samarbeidsutvalget (SU) og allmennlegeutvalget av telefonhenvendelser som skal innrettes slik at 80 % av alle henvendelser, (ALU) . normalt skal besvares innen to minutter . Fastlegen skal videre kunne motta elektronisk timebestilling . Ledelse av allmennlegetjenesten innebefatter organisering, innhenting og oppfølging av styringsdata og oppfølgingsregimer av hvert enkelt legekontor Bærum kommune opplever varierende grad av tilgjengelighet ved fastlege- og den enkelte fastlege vedrørende økonomi, ansettelser og håndtering kontorene . Kommunen er opptatt av innbyggernes opplevelse av tilgjengelighet av fastlegehjemler, kvalitetsutvikling, kurs og opplæring, rutinedrift i primærhelsetjenesten . For fastlegenes del innebærer dette kort responstid av vikarordninger, ferie og fravær, omdømme og informasjonsarbeid, på telefon, mulighet for e-konsultasjoner og kort ventetid for tildeling av time . turnuskandidater/LIS1, administrativ og individuell veiledning av fastlegene og Bærum kommune ønsker i planperioden å arbeide for at alle fastlegekontorer LIS1, tjenesteutvikling på nasjonalt nivå gjennom samarbeid med KS, ASSS, skal ha en bemannet telefon i hele legekontorets åpningstid, innarbeidede legeforeningen - SKIL og direktoratet for e-helse, interkommunalt samarbeid nettsider for timebestilling og en bemannet akuttelefon for henvendelser under vedrørende allmennlegetjenesten, tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen internmøter, lunsjavvikling og lignende . og håndtering og oppfølging av klager og avvik . Bærum kommune vil i planperioden utarbeide egne kvalitetsindikatorer i tråd med SKIL, KS og Kommunen skal kontrollere og følge opp fastlegene gjennom dialog med et legeforeningens pågående indikatorarbeid for innsamling av styringsdata . mål om felles løsninger . Dialogen skal være tuftet på gjensidig respekt og erfaringsutveksling . Kommunen skal legge til rette for en god samarbeidskultur i Bærum kommune vurderer i planperioden å styrke den administrative delen av et konstruktivt samarbeidsforum . allmennlegetjenesten med humankapital og ressurser, for å imøtekomme de lovpålagte kravene til fastlegeordningen og spesialistutdanningen del 1 og 2 . Krav til tilgjengelighet i primærhelsetjenesten gir utfordringer til innovative Videre er det viktig å ivareta de gode relasjonelle forhold, styrke god løsninger for bedre tilgjengelighet til innbyggerne . Alternativer som skal utredes samarbeidskultur, der involvering og tilgjengelighet er grunnleggende . i planperioden er muligheter for kveldsåpne legekontor, opprettelse av lokale legevakter ved enkelte legekontor og en økning av antall fastlegehjemler utover Solo-praksiser normert ledig listekapasitet på 7 % . En solopraksis er en driftsform som representerer en utfordring med tanke på struktur og organiseringsmåte som er sårbar for å opprettholde en god leveranse E-helse av helsetjenester i henhold til forskriftene . E-helse defineres som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT, Kommunen vil prioritere å utvide eksisterende solopraksiser og ikke opprette for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i primærhelsetjenesten . Digitale enkelthjemler i helprivate praksiser . Kommunen vil prioritere å tildele tjenester skal gjøre kontakten med fastlegene enklere og bidra til at innbyggerne fastlegehjemler lokalisert ved allerede eksisterende solopraksiser som ikke er opplever primærhelsetjenesten som helhetlig og tilgjengelig . tildelt dette tidligere . E-helse gir nye muligheter for samarbeid og samhandling, effektivisering av En styrking av hjemmelstilgangen ved eksisterende solopraksiser vil øke arbeidsprosesser og forbedring av kvalitet på helsetjenestene . Fastlegene har tilgjengelighet og dermed møte forskriftskravene og styrke faglig miljø . per i dag mulighet for å tilby flere digitale tjenester i den digitale dialogen, som «start e-konsultasjon», «kontakt legekontoret», «forny resept» og «bestill time» . Universell utforming Det er innført kjernejournal i vår kommune . Kjernejournal er en elektronisk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven legger føringer for utforming av tjeneste som inneholder viktige opplysninger om egen helse som er elektronisk, offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten med en plikt til å skybasert tilgjengelig for innbyggerne og helsepersonell . sikre universell utforming . Folkehelsekontoret har inngått et samarbeid med Helseinformatikk er et stort fagfelt som blir viktigere i fremtiden og er dermed et ergoterapi-tjenesten i kommunen som i planperioden vil gjennomføre en befaring stort satsningsområde for Bærum kommune . ved alle fastlegekontorene og utarbeide en rapport over eventuelle mangler som må rettes for å imøtekomme kravene til universell utforming . Kravet til universell Medisinskfaglig rådgivning og administrativ ledelse av utforming er gjeldende fra 1 .1 .19 . allmennlegetjenesten Fylkeslegen er medisinskfaglig tilsynsansvarlig for allmennlegetjenesten og Samarbeid og samhandling kommuneoverlegene har et veilednings- og medisinskfaglig oppfølgingsansvar Samarbeid og samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning for alle legetjenester i kommunen, inkludert allmennlegetjenesten . Folkehelse- mellom kommunens, fastlegenes og andre interne og eksterne aktører sine kontoret er administrativt ansvarlig for ledelse av allmennlegetjenesten . arbeidsoppgaver. Hensikten er å sikre flyt i alle prosesser, slik at pasienter Allmennlegetjenesten med fastlegeordningen og turnusleger/LIS1 i Bærum og pårørende opplever tilgjengelighet og sammenheng i tjenesteleveransen . kommune er omfattende, med 105 fastleger og 6 turnusleger/LIS1 i praksis pr Samarbeid og samhandling fordrer tillit og gjensidighet, og fører til erfarings- og juni 2017 . Dette fordrer en tydelig medisinskfaglig rådgivning og administrativ informasjonsutveksling, kunnskapsdeling, felles oppfatning av meningsinnhold ledelse av allmennlegetjenesten . og enighet om felles tiltak for å oppnå samme mål . Allmennlegetjenesten er i stadig utvikling og målet er å skape et tilgjengelig Ledelse av allmennlegetjenesten er ressurskrevende og sammensatt og er en fastlegetilbud med gode arbeidsforhold som gir rom til pasientarbeid, tverrfaglig gjensidig påvirkningsprosess . Resultatene skapes i relasjon mellom kommunen samarbeid, faglig oppdatering og kvalitetsutvikling . Fastlegene har historisk sett og den enkelte fastlege, der kommunen må prioritere hva som må gjøres i opp- blitt lite involvert i planleggingen av tjenestetilbudet i kommunehelsetjenesten i følgingen av den enkelte fastlege . Strategier for styring og ledelse av allmenn- Bærum kommune . Bærum kommune er en stor kommune med mange aktører legetjenesten utarbeides i tett samarbeid med fastlegerepresentantene i de og helsetjenestetilbud . Fastlegene er en viktig bidragsyter og samarbeidspartner

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 28 Helse og sosial Helse og sosial 29

i planleggingen av primærhelsetjenestetilbudet i kommunen . Kommunen skal positiv forbedring av fastlegeordningen i kommunen med tanke på planlegging og i planperioden bygge videre på det gode samarbeidet og samhandlingen med målstyring av tjenesten . Bærum kommune vil i planperioden se på mulighetene fastlegene i dette arbeidet . for å implementere et overordnet styringssystem for innhenting av grunnlagsdata for legetjenestene . Folkehelsekontoret ønsker å utarbeide en årlig politisk Innovasjonsmål orienteringssak på området . Tilgjengelighet Bærum kommune skal i planperioden arbeide for en bedre tilgjengelighet i Nettverk og Faglig forum for legesekretærer fastlegeordningen . Kommunen skal imøtekomme de lokalpolitiske føringer og Fastlegenes helsesekretærer er en del av primærhelsetjenesten . Det er forskriftsfestede krav til tilgjengelighet og vil i planperioden utrede mulighetene helsesekretæren som møter pasienten først på legekontoret, i telefon eller ved for innovative løsninger for bedre tilgjengelighet hos fastlegene for innbyggerne . oppmøte . Helsesekretæren har en viktig funksjon i pasientens opplevelse av Helsedirektoratet anbefaler at kommunene har 7 % reservekapasitet hos tilgjengelighet ved legekontoret . Helsesekretæren er ansvarlig for laboratoriearbeid, fastlegene . Reservekapasitet er forholdet mellom listetaket og faktisk listelengde kontorarbeid og å yte service overfor pasienter . i prosent . Beregning: («Kapasitet hos fastlegene (iht . liste)») / («Antall Bærum kommune vil i planperioden legge til rette for et nettverk og pasienter på fastlegeliste») x 100 . Alternativer som skal utredes i planperioden en samhandlingsarena for fastlegekontorenes helsesekretærer . Her vil er muligheter for kveldsåpne legekontor og muligheter for økning av antall helsesekretærene få faglig påfyll samt kunne utveksle erfaringer med kolleger fra fastlegehjemler utover normert ledig listekapasitet på 7 % . andre kontorer . Målet er å sørge for at innbyggernes behov for øyeblikkelig hjelp imøtekommes . Norm for minimumskrav til utstyr og utrustning av legekontor Kommunikasjon i allmennlegetjenesten Til tross for en tydelig regulering av fastlegetjenestens innhold, finnes det ingen Allmennlegetjenesten med fastleger og turnusleger/LIS1 i Bærum kommune norm for et minimumskrav til utstyr og utrustning av et legekontor . Bærum leverer gode helsetjenester til befolkningen til tross for stort arbeidspress . kommune ønsker i planperioden, i samarbeid med fastleger å utarbeide et forslag Folkehelsekontoret ønsker å sikre en løsningsfokusert kommunikasjon med alle til nasjonal bransjenorm, en modell for utstyr og utrustning av legekontor . fastlegene i kommunen . Gjennom å være tydelig og tilstede, oppnås gjensidig tillit, troverdighet og respekt . Kommunikasjon og språk skaper virkelighet . Folkehelsekontoret skal i planperioden sammen med fastlegene arbeide for å skape et positivt omdømme for fastlegene og Bærum kommune . Omdømmet er summen av de forventninger omgivelsene har til fastlegetjenestens tilgjengelighet og service, og består av en viss enighet om holdninger, verdier og gjensidig respekt .

Kommunen skal fronte en felles informasjonsstrategi der det synliggjøres at fastlegene har ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne listepasienter på dagtid . Kommunen vil i planperioden etablere et sentralt kvalitet- og avvikssystem som også omfatter allmennlegetjenesten . Her har innbyggere i kommunen anledning til å melde inn klager og avvik på egne eller andres vegne . Avvikene vil bli håndtert og læringen avvikene gir oss vil bli brukt videre i kvalitetsarbeid og utvikling av fastlegeordningen .

Rammeavtaler Bærum kommune har etter lov og forskrift inngått rammeavtaler med leverandører av varer og tjenester . En gevinst ved rammeavtaler er at leverandørene gir rabatter ved anskaffelse . Bruk av rammeavtaler er en effektiv måte å sikre gode innkjøpsrutiner . Rammeavtaler gir ofte bedre service- og garantibestemmelser enn det man får ved enkeltkjøp. Videre har kvalifiserte leverandører et lovlig etablert selskap, tilstrekkelig økonomisk soliditet, samt ingen skatte- og avgiftsrestanser . Leverandører skal ikke drive sosial dumping eller annet mislighold i henhold til norsk lov . Folkehelsekontoret vil i planperioden jobbe for at fastlegene frivillig kan innlemmes i kommunens rammeavtaler . Fastlegene er med i «Bærumsavtalen» for NEL – Norsk Elektronisk Legehåndbok» . Dette samarbeidet fungerer meget godt for alle parter .

Grunnlagsdata Bærum kommune fokuserer på effektivisering, produktivitet og kvalitet i leveranse av legetjenestene gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid . Innsamling og analyse av grunnlagsdata etter kvalitetsindikatorer gir kommunen tilgang til sammenlignbare data . Dette skaper grunnlag for en

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 30 Helse og sosial Helse og sosial 31

5.3 Kommuneoverlegene Kommuneoverlegenes hoved-fokusområder

Smittevern Kommuneoverlegen skal etter lov: Beskrivelse av kommuneoverlegefunksjonen Bidra til å beskytte innbyggerne mot smittsomme sykdommer, både i Kommuneoverlegene i Bærum kommune er samfunnsmedisinere . normalsituasjoner og ved utbrudd av alvorlige sykdommer . Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid for å kartlegge sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker helsetilstanden i en historisk, Ha ansvar for at kommunen har en oppdatert og godkjent smittevernplan . lokal og helhetlig kontekst . Løpende oversikt over infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen Kommuneoverlegene skal bidra til at befolkningen i Bærum får et faglig Utarbeide og implementere forebyggende smittevernstiltak forsvarlig helsetjenestetilbud i henhold til gjeldende lover og forskrifter . Kommuneoverlegene skal sikre et tydelig helseperspektiv i det strategiske Gi kommunen og befolkningen informasjon, opplysninger og råd om planarbeidet i kommunen . Kommuneoverlegene arbeider overordnet med alt fra smittsomme sykdommer og dermed medvirke til forebyggende tiltak politisk innspill, til ren faglig virksomhet og ivaretar rollen som medisinsk-faglig Rådgi pleie- og omsorgstjenestene med hensyn til infeksjonskontrollprogram rådgiver for lokale og tidvis nasjonale beslutningstakere . Kommunen er etter Helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å ha en Ha medisinsk ansvar for vaksinasjonskontor og reisemedisinsk klinikk på Folkehelsekontoret . kommuneoverlegefunksjon . Utgi smittevernnytt til alle aktører i kommunens primærhelsetjeneste .

Det er forskriftsfestet at denne funksjonen skal benevnes som kommuneoverlege, Miljørettet Rådgiver i forhold til kommunens ansvar for myndighetsutøvelse innen samt at kommuneoverlegene bør være spesialister i samfunnsmedisin . helsevern miljørettet helsevern . Kommuneoverlegene har en koordineringsfunksjon og utfører samfunnsmedisinske oppgaver og vil i mange sammenheng representere Være premissleverandør i miljørettet helsevernspørsmål gjennom å belyse helseproblematikk, initiere og inspirere til nye tiltak og forbedringer helsediplomatiet i kommunen . gjennom planforslag, bidra med saksforberedelser og gi uttalelser i aktuelle Kommuneoverlegene i Bærum kommune skal ha oversikt over forekomsten saker . Ved vurdering av virksomheter som utgjør en negativ påvirkning av av sykdom og helse i vår befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker folkehelsen, vil kommuneoverlegene involveres i pålegging, utredning, befolkningens helsetilstand . Videre skal kommuneoverlegene legge føringer for retting av forhold og i ytterste konsekvens bøter og stenging . prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekvensanalyser, samt evaluere og anbefale målrettede helsefremmende tiltak . Kommuneoverlegene Medisinskfaglig Kommuneoverlegene skal gi medisinskfaglig rådgivning til politisk og rådgivning skal gjennom rådgivning bidra til at helsetjenesten i kommunen utføres i henhold administrativ ledelse i kommunen og til tjenesteytere ved ulike virksomheter i kommunene og eksterne samarbeidsaktører . Kommuneoverlegene gir råd til helselovgivningen . på individnivå, gruppenivå og systemnivå og kombinerer medisinskfaglig kompetanse og lokalkunnskap . Dette innebærer rådgivning til fastleger og øvrige helsetjenester ved behov i enkeltsaker og med hensyn til Nøkkeltall retningslinjer og endringer i nasjonale føringer .

Antall stillinger 3 x 100 % Forebyggende og Kommuneoverlegene skal bistå i kommunens forebyggende og helsefremmende helsefremmende arbeid i uttalelser til planarbeid og ivaretagelse av Antall kommuneoverleger med spesialisering i samfunnsmedisin 3 arbeid helsehensyn i kommunal planlegging .

Reduksjon av KOL-funksjon siden forrige planperiode 30 % Helsemessig og Kommunene skal ha beredskapsplaner for håndtering av ulike hendelser, sosial beredskap. som store og små ulykker, atomuhell, smitteutbrudd, katastrofer og Bemanning i ASSS-sammenligning 13 % under gjennomsnitt lignende . Kommuneoverlegene skal påse at helseperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt i disse planene . Dekningsgrad KOL-funksjon pr innbygger 1:40`666 Kommuneoverlegene deltar i kommunens kriseledelse Gjennomsnittlig KOL-funksjon i ASSS-sammenligning 1:35`500 Sosialmedisinsk Sosialmedisinsk arbeid, spesielt i forbindelse med rus og psykisk helse . arbeid Behandle bekymringsmeldinger fra tjenestene, samarbeidspartnere og befolkningen .

Legeundersøkelse Kommuneoverlegene kan etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen etter lov om offentlig myndighet eller fra vedkommende nærmeste pårørende, fatte psykisk helsevern vedtak om tvungen legeundersøkelse .

Informasjon til Dette innebærer å rådgi fastleger og tjenester ved behov i enkeltsaker og tjenestene med hensyn til retningslinjer og endringer i nasjonale føringer

Råd gis på individnivå, gruppenivå og strukturnivå og kombinerer medisinskfaglig kunnskap, samfunnsmedisinsk kompetanse og lokal kjennskap .

Folkehelsearbeid Bistå i samarbeid med folkehelsekoordinator til folkehelseråd i alle kommunale tjenesteområder og til befolkningen .

Dødsmeldinger Gjennomgang og kvalitetssikring av dødsmeldinger

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 32 Helse og sosial Helse og sosial 33

Kvalitet og kompetanse ved samarbeidsmøter med Asker fire ganger i året, hos Fylkesmannen to Kommuneoverlegene er generalister i det kommunale samfunnsperspektiv . ganger i året samt deltagelse i et kommuneoverlegenettverk for Vestre Viken . Det innebærer at den faglige tilnærmingen skal ivareta alle helsetjenestens Kommuneoverlegene er også representert i legegruppen for ASSS kommunene . bestanddeler for å sikre en rettferdig og korrekt fordeling av knappe ressurser Kommuneoverlegene er ikke faglig overordnet fastlegene . Likevel kan som er til beste for innbyggerne . kommuneoverlegene ved å legge overordnete faglige og strukturelle føringer, Dette fordrer en grunnleggende kunnskap i medisin, med ferdigheter i å innhente indirekte ha betydning for den enkelte fastleges arbeidsforhold og ny medisinsk kunnskap . Kommuneoverlegene må inneha metodekunnskap som arbeidsutøvelse . Kommuneoverlegene kan etterspørre kvalitetssikringsarbeid gjør det mulig å bedømme holdbarheten i ny kunnskap . og ha innflytelse på de faglige normer som den lokale legetjenesten legger til Grunnleggende viten om lokalsamfunnet, med kjennskap til befolkningen, er grunn for sitt arbeid . I Bærum kommune er det opprettet et kvalitetsutvalg for medvirkende til å støtte opp om de råd kommuneoverlegene gir . fastlegetjenesten som ledes av kommuneoverlegene . Kommuneoverlegene må ha kunnskap om hele kommunens organisering og I kommunale medisinskfaglige klagesaker har kommuneoverlegene et ansvar tjenestetilbud, med en helseøkonomisk forståelse og innsikt i de lokale for kartlegging av hendelsesforløp og vurderingen av eventuelle systemfeil . rammebetingelsene . Kommuneoverlegene representerer helsedemokratiet og forsøker å løse konflikter Den veiledende, premissgivende og rådgivende rollen som kommuneoverlege, ved megling før saken eventuelt sendes til fylkeslegen . fordrer en evne til å samarbeide med og inspirere og motivere andre gjennom gode ferdigheter i kommunikasjon . Innovasjonsmål I planperioden skal kommuneoverlegene utarbeide en strategi for tydelig utøvelse Utfordringsbildet og beskrivelse av tiltak av kommuneoverlegerollen . Det er behov for klare mål for kommunikasjon, Ressurskapasitet informasjon og synlighet på flere nivåer: mot befolkningen, mot Kommuneoverlegene opplever en stor etterspørsel etter rådgivning i kompliserte kommunetjenestene og mot fastlegene . Kommuneoverlegene vil jobbe aktivt med enkeltsaker og får i mindre grad brukt sin samfunnsmedisinske kompetanse på profilering i planperioden. systemnivå . Kommuneoverlegene opplever en utfordring i å bli for sent involvert i overordnede oppgaver hvor de er viktige leverandører . Den medisinskfaglige kompleksiteten øker stadig i kommunen og det er viktig at kommuneoverlegene kan bidra med sin kompetanse, når tjenester skal planlegges og viktige helsebeslutninger skal fattes i kommunen . Spesialiseringsløp for kommunalt ansatte leger Det har vært store endringer i forskrifter de siste årene og det er vedtatt endring i spesialisering i allmennmedisin . Denne endringen ser ut til å bety stor økning av kommunens rolle i utdannelsesløp av fastleger så vel som kommunalt ansatte leger . Det er varslet at for spesialisering i allmennmedisin er kommunene tiltenkt en stor rolle i tilrettelegging av utdannelsesløp og vurdering av kompetansemål for kandidater i egen kommune . Det vil være økt behov for samfunnsmedisinsk bistand mot alle tjenester hvor leger er tilsatt . Dette innebærer at rutiner må utarbeides for både kommunalt tilsatte legers videreutdannelse men også fastleger i egen kommune . Kommunen vil i planperioden utrede muligheten for å ansette en lege som er ansvarlig for fagutvikling av alle kommunens leger og fastleger . Denne stillingen tilknyttes kommuneoverlegene ved Folkehelsekontoret .

Rådgivning og veiledning av fastleger Kommuneoverlegene skal bidra med overordnet helsefaglig rådgivning med vekt på nasjonale satsningsområder og på helserettslige temaer . Kommuneoverlegene vil i planperioden innføre praksisbesøk hvert år .

Beredskapsansvar Kommunen har ikke beredskapsavtaler med kommuneoverleger etter arbeidstid . Dette er sårbart og gjør at beredskap er avhengig av velvilje og ikke avtaler .

Samarbeid og samhandling Kommuneoverlegene deltar i samarbeid mot spesialisthelsetjenesten både på overordnet plan i lederforum somatikk og lederforum psykiatri, samt på spesifikke nivåer som eksempelvis mot LAR pasienter, samhandlingsteamet i DPS, smittevernavdelingen Bærum sykehus . Det er systematisert samarbeidsmøter med politi, legevakt og AMK for å ivareta samarbeid . Samarbeid med kommuneoverleger i andre kommuner er viktig og ivaretas

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Helse og sosial 35

5.4 Flyktningkontoret

Flyktninger og familiegjenforente som bosettes i Bærum kommune, har samme rettigheter til helsetjenester som enhver borger i Norge . Kommunens helsetilbud skal sørge for at asylsøkere og flyktninger får nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp. 1.gangs helseundersøkelse av flyktninger og familiegjenforente er lovpålagt .

Beskrivelse og nøkkeltall for legetjenesten på flyktningkontoret Ved Flyktningkontoret er det tilsatt en fastlege i 20% stilling som gjennomfører 1 .gangs helseundersøkelse . Helsetjenesten ved Flyktningkontoret arbeider tett sammen med fastlegen gjennom forberedende kartleggingssamtale .

Nøkkeltall fra legetjenesten:

2013 2014 2015 2016

Antall konsultasjoner 284 208 171 240

Gjennomsnitt pasient/dag 6 .9 6 .5 4 .4 5 .2

Samarbeidsmøter 10 19 10 6

Antall flyktninger bosatt i Bærum Kommune 145 121 205 273

Stillingsprosent 45 % 25 % 20 % 20 %

Kvalitet og kompetanse I Bærum kommune er det ikke definert inn formelle krav til migrasjonskompetanse, men dette vektlegges ved ansettelse ved Flyktningkontoret .

Utfordringsbildet og beskrivelse av tiltak Flyktningkontoret ser en kulturell utfordring i kommunikasjon og helseforståelse mellom fastlegene og brukergruppen . Utfordringene er knyttet opp mot oppmøte og tidsbruk i konsultasjonsituajsonen . En allmennlege knyttet opp mot migrasjonshelse må ha god kjennskap til de ulike tilskuddsordningene fra IMDi (Integrerings- og mangfolds direktoratet), da det finnes mange ulike typer tilskudd til denne brukergruppen .

Samarbeid og samhandling Legetjenesten ved Flyktningkontoret tilstreber et godt samarbeid med alle aktuelle kommunale og eksterne aktører for å sikre gode tjenester på individnivå . Flyktningkontoret har et formelt samarbeid med Folkehelsekontoret og barnevernet, og er i ferd med å utarbeide en samarbeidsavtale med helsestasjonene og skolehelsetjenesten .

Innovasjonsmål Flyktningkontoret vil i planperioden styrke samarbeidet med alle eksterne og interne samhandlingspartnere innen migrasjonshelse . Flyktningkontoret vil i planperioden sikre likeverdige helsetjenester for flyktninger og familiegjenforente, gjennom økt kunnskap og forståelse for brukergruppen og fagfeltet migrasjonshelse . Flyktningkontoret vil arbeide for å opprette et nettverk for fastleger der migrasjonshelseutfordringene løftes inn .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 36 Helse og sosial Helse og sosial 37

5.5 Friskliv og mestring Samarbeid og samhandling Bærum helse og friskliv samarbeider med mange interne og eksterne aktører Beskrivelse av legetjenesten om enkeltsaker og på systemnivå, for å bidra til helhetlig behandling og sømløse pasientforløp . Bærum helse og friskliv arbeider for et godt samarbeid med alle Det kommunale fastlegekontoret har vært i drift siden høsten 2014 . Det er aktuelle kommunale og eksterne aktører for å sikre gode tjenester . samlokalisert på Gjettum med Frisklivsenteret i Bærum kommune . I forbindelse med kommunens satsning på friskliv og mestring, ble det i september 2016 Innovasjonsmål etablert en ny avdeling: Bærum helse og friskliv . Her inngår både Samlokalisering av kommunale fastleger med frisklivssenter, kommunale fastlegekontoret og frisklivssenteret, samt Senter for mestring og forebygging lærings- og mestringstilbud, og fra 2018 også med SEMFO, er innovativt . (SEMFO) . Avdelingen er tverrfaglig sammensatt med fysioterapeuter, Innovasjonsmålet er å få til en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til pasienten ergoterapeuter, psykologer, psykiatrisk sykepleier og ansatte med fagkompetanse som fremmer alle aspekter ved helsen, både de fysiske, psykiske og de sosiale . innen fysisk aktivitet og helse, samt ernæring . Fastlegen vil ofte være den første som møter personen med helseutfordring eller som er i risiko for det, og spiller dermed en nøkkelrolle i koordinering av, Fastlegekontoret har 3 fastlegehjemler . Av disse legene jobber 1,8 i kurativ og rekruttering til, de øvrige tilbudene . Ved å jobbe tett sammen, innenfor praksis og resterende fyller andre kommunale legeoppgaver som sykehjemslege, samme avdeling og under samme tak, vil Bærum helse og friskliv kunne tilby lege ved helsestasjon og rådgivende lege ved tildelingskontoret, samt innbyggerne gode og helhetlige forebyggende og kurative helsetjenester ved bedriftshelsetjenesten . Bærum helse og friskliv har per 1 . kvartal som er tilgjengelige og koordinerte, for personer med både enkle og mer 2017, 1125 pasienter på listen . I tillegg til listepasientene kommer en stor andel sammensatte utfordringer . Dette er i tråd med primærhelsemeldingens føringer gjestepasienter; besøkende og andre uten fastlege i kommunen . Dette utgjør om primærhelseteam . 18 % av totalt antall konsultasjoner . Det er positivt for kommunens øyeblikkelig hjelp beredskap ved legevakten at gjestepasientene oppsøker det kommunale fastlegekontoret, istedenfor legevakten ved allmennmedisinske problemstillinger . Per i dag går driften ved Bærum helse og friskliv i balanse og det ligger en forventning om selvfinansiering av fastlegevirksomheten i tjenesten.

En overvekt av pasientene på listen har sammensatte helse- og sosialmessige problemer, noe som innebærer lengre konsultasjonstid enn normert for mange av henvendelsene . Kommunens migrasjonslege var lengre tid lokalisert ved kontoret 1 dag i uken og utførte førstegangs helseundersøkelse for bosatte flyktninger. Mange av flyktningene med deres familier har valgt seg fastlege ved kontoret. En høy andel av sykebesøk og konsultasjoner gjennomføres med tolk, som følge av mange pasienter med minoritetsbakgrunn . Fastlegekontoret legger stor vekt på tverrfaglig samarbeid med andre aktører i primærhelsetjenesten og NAV .

Kvalitet og kompetanse Ved Bærum Helse og friskliv benytter fastlegene kvalitetssystemet SKIL og TrinnVis, nettbaserte styrings- og kvalitetssystem som bidrar til organisering av praksis . Fastlegekontoret har et velfungerende laboratorium som benytter Noklus, et kvalitetssystem for forbedring av laboratorieundersøkelser . Fastlegene ved BHF følger normert spesialiseringsløp i allmennmedisin .

Det oppleves svært hensiktsmessig at fastlegekontoret inngår organisatorisk med et øvrig bredt sammensatt kompetansemiljø for en best mulig tverrfaglig tilnærming til pasienter med sammensatte behov . Det er et tydelig mål om å innrette fastlegekontoret i tråd med nasjonale anbefalinger for primærhelseteam .

Utfordringsbildet og beskrivelse av tiltak Fastlegekontoret har i dag en ikke tilfredsstillende situasjon i forhold til øyeblikkelig hjelp kapasitet og tilgjengelighet . Det blir iverksatt tiltak for å bedre denne . Det ligger et forbedringspotensial i kvalitetssikring og riktig bruk av HELFO takster . Dette jobbes det aktivt med . Situasjonen i forhold til antall listepasienter, gjestepasienter og ressurser og inntjening følges månedlig . Avdeling Bærum helse og friskliv hvor fastlegekontoret inngår, vil i planperioden ha fokus på informasjon om det tverrfaglige tilbudet og ytterligere pasientrekruttering .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 38 Helse og sosial Helse og sosial 39

5.6 Fengselshelsetjenesten Samarbeid og samhandling Bærum kommune ved helsetjenesten ved Ila, har inngått samarbeidsavtaler med Ila fengsel og forvaringsanstalt har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger . Vestre Viken . Ved psykiatrisk poliklinikk er det opprettet «Ila-teamet», som har 67 plasser er tilrettelagt for forvaringsdømte . Ila ble opprinnelig bygget som definerte deler av sin stilling som skal benyttes til innsatte på Ila, herunder en kvinnefengsel, og ble brukt som fangeleir for opp til 5 .000 personer under psykiater i 30 % stilling . krigen . Nå huser fengselet forvaringsinnsatte, domsinsatte og varetektsinnsatte fra hele landet . Innovasjonsmål Bærum kommune drifter helsetjenesten i fengselet . I henhold til helse og Ila fengsel og forvaringsanstalt er et lukket fengsel med høy sikkerhet . All omsorgstjensteloven, samt veileder for helse og omsorgstjenester til innsatte transport av innsatte ut av fengselet utgjør en sikkerhetsrisiko og er utfordrende i fengsel, er det kommunen der fengselet fysisk befinner seg i, som skal i forhold til vakthold, følginger og restriksjoner overfor enkelte pasienter . Det er tilrettelegge helsetjenester for de innsatte . Innsatte i fengsel har de samme dermed viktig å opprettholde en forsvarlig og god nok legetjeneste på stedet . rettigheter til helsetjenester som befolkningen forøvrig . Utøvelse av legetjenester i fengsel, er teknologisk utfordrende, da det er restriksjoner på alle typer ikt-løsninger grunnet sikkerhetsrisikoen forbundet Så langt det er mulig skal helsetjenester tilbys i egnede lokaler i fengselet . med nettbaserte løsninger . Dette innebærer at all samhandling med blant annet Tjenesten driftes over en årlig rammebevilling fra Helsedirektoratet . spesialisthelsetjenesten må foregå uten elektronisk kommunikasjon eller ved Helsetjeneste i fengsel skal være en førstelinjetjeneste og omfatte oppmøte . Optimalisering av elektronisk kommunikasjon i tjenesten er dermed et sykepleietjenester, fysioterapi, jordmortjeneste og lege . Ut over dette skal det langsiktig mål . være samarbeid med spesialisthelsetjenesten . Dette omfatter både psykisk og somatisk sykdom .

I tråd med veileder til helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, inneholder tjenesteleveransen kompetanse innen rus, psykiatri og somatikk . Legetjenesten er anbefalt utført av allmennleger .

Legetjenesten HILA – Helsetjenesten Ila fengsel og forvaringsanstalt Helsetjenesten ved Ila er bemannet alle ukedager fra kl . 07:30 til kl . 22:00 . Det er tilkallingsvakt for sykepleier alle helg- og høytidsdager . Ved helsetjenesten Ila er det tre leger med 40 % stilling, med 20% ubunden tid . Ved behov for lege ut over dette, benyttes legevakt eller ambulerende legevaktbil . Innsatte fremstilles med fengselsbetjenter .

Kvalitet og kompetanse Alle kommunens fengselsleger er spesialister i allmennmedisin . Dette er i tråd med veileder til helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel . Alle fengselslegene har meget lang fartstid og har god kompetanse og erfaring innen de problemstillinger en innsatsgruppe byr på . Legene holder seg kontinuerlig oppdatert på fagfeltet gjennom emnekurs, eksempelvis kurs i fengselspsykiatri .

Utfordringsbildet Helsetjenesten i fengselet finansieres av Helsedirektoratet ved et årlig rammetilskudd . I de senere år er rammen ikke justert for årlig lønns- og prisvekst i henhold til ordinær index . Dette har utfordret tjenesten, da dette i praksis gir en redusert driftsramme . For å imøtekomme driftsrammen, er det ved tjenesten foretatt tiltak med nedbemanning av personell fra fysioterapeut-, merkantil- og sykepleier-funksjon . Det er usikkerhet knyttet til den statlige finansieringen av helsetjenesten i fengselet, noe som gjør det vanskelig å si noe sikkert om fremtidig bemanning også for legetjeneste . Ila fengsel er landsdekkende for innsatte dømt til forvaring . Forvaringsdømte er ofte personer med komplekse problemstillinger og diagnoser, både innen psykisk helse og somatikk . Videre erfarer helsetjenesten en økt andel innsatte med et utfordrende helsebilde, fremmedkultur og problemstillingen innen rus og psykiatri . Fremtidig leveranse av legetjenester, medfører et økt behov for samarbeid og dialog med spesialisthelsetjenesten .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Pleie og omsorg 41

6. Pleie og omsorg

Beskrivelse av legetjenestene i pleie og omsorg (PLO) Legetjenesten i pleie- og omsorgstjenestene består av fast ansatte leger ved kommunale bo- og behandlingssentre (BBS), KAD (kommunale akutte døgnplasser) og ved tildelingskontoret . Ved tildelt langtidsplass på institusjon er det den kommunale legen som er pasientens fastlege .

Leger i kommunal tjeneste Legene i kommunal tjeneste i pleie og omsorg er medisinskfaglig rådgiver for tjenesteleder . De skal yte faglig, forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp til alle beboere på institusjonen, og bidra til kvalitet i tilbudet til pasienten . I løpet av de siste årene, og særlig etter innføringen av samhandlingsreformen i 2012, har beboerne på sykehjem blitt mer pleie- og behandlingstrengende . På bakgrunn av dette har det vært en styrking av legetjenesten i sykehjem, både gjennom en økning i antall legeårsverk og gjennom et mer bevisst kvalitetsarbeid . I Pleie og omsorg jobbes det målrettet for å legge til rette systemer og verktøy for å bistå sykehjemslegen i å levere pasientsikre, forsvarlige tjenester, blant annet gjennom en avtale for kurs og kompetanseheving . Legene i pleie og omsorg er organisert i stab til tjenesteleder ved tjenestestedet og inngår i tjenestestedets ledergruppe som medisinskfaglig rådgiver . Legene i kommunal tjeneste i pleie og omsorg utfører nødvendige helseundersøkelser av alle beboere, herunder mottak av ny pasient med tilhørende innkomstjournal, samtykkekompetansevurdering og årskontroll, samt avklare behandlingsnivå, ta stilling til livsforlengende behandling eller palliasjon, med tilhørende dokumentasjon . Legene har i samarbeid med tjenestedet kontakt og samarbeid med pårørende . Det er legene som er ansvarlig for medisinering, legemiddel- gjennomgang og farmasøytisk tilsyn . Legene skal ivareta smittevernansvaret lokalt, i samarbeid med hygienesykepleier og smittevernoverlege .

Arbeidstid Leger ansatt ved kommunens sykehjem har både bunden og ubunden arbeidstid . Ubunden tid (tilkallingstid) er tid som kan brukes til tjenestens samarbeid med legen på andre tider av døgnet, tilsyn med syke pasienter eller til telefonkontakt mellom vakthavende sykepleier og lege vedrørende pasientomsorg . Tilgjengelighet og bruk av ubunden tid skal være beskrevet lokalt og gjøres kjent for alle aktuelle ansatte .

Fordeling bunden og ubunden tid skal være som følger: av samlet stillingsstørrelse skal 20 % av stillingen utgjøre ubunden tid . Bruk av ubunden arbeidstid innenfor rammene av sin stilling, avtales lokalt med tjenesteleder og skal dokumenteres .

Sykehjemsleger i PLO Bærum kommune har alt i alt 14 bo- og behandlingssentre . Disse har et svært variabelt antall beboere . Tjenesten er bygget opp slik at noen institusjoner har hovedfokus på midlertidige opphold av ulik karakter og andre er beregnet på langtidspasienter . Behovet for legetjenester vil være avhengig av mange forhold, blant annet hvilket tilbud bo- og behandlingssenteret dekker .

Legetjeneste ved Kommunens akutte døgnplasser (KAD) Bærum kommune har i alt 15 KAD plasser . KAD-plassene utgjør en egen avdeling

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 42 Pleie og omsorg Pleie og omsorg 43

ved Dønski bo- og behandlingssenter . KAD-plassene benyttes av pasienter som og pårørendeinformasjon foreligger tilgjengelig ved behov til enhver tid og trenger døgnkontinuerlig omsorg, behandling og oppfølging . Det er utarbeidet relevante dokumenter skal medsendes pasient ved en eventuell innleggelse . All egne inklusjons- eksklusjonskriterier for bruken av disse plassene . KAD-plassene pasientinformasjon skal være elektronisk tilgjengelig . er bemannet med lege hver dag, hele året . Det er seks leger som ivaretar det akuttmedisinske tilbudet på KAD, fordelt på 2,1 årsverk . Kompetanse Kommunen har definerte forventninger til kompetanse og mestringsnivå til Legetjeneste ved tildelingskontoret kommunale leger . Kompetanseheving er et kontinuerlig arbeid og vil bli gitt Tildelingskontoret har en 10 % legestilling . Legen foretar en medisinskfaglig ekstra fokus i forbindelse med oppfølging av ny forskrift om kompetansekrav vurdering i forbindelse med søknad om langtidsvedtak og deltar på vedtaksmøtene . for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten . I planperioden vil det bli implementert et elektronisk kompetanseverktøy for oppfølging av leger i Beskrivelse av legetjenesten med nøkkeltall spesialisering samt eksisterende spesialister . Per april 2017 er det 14 .4 årsverk leger fast ansatt i bo- og behandlingssentrene . Nye forskriftskrav om kompetanse utfordrer ansettelsesprosessene og hvordan Kommunen har utarbeidet en modell for utregning av legedekning med en leger følges opp i forhold til å være under spesialisering og skal vedlikeholde en normering av legetid per pasient, der legeressursene beregnes og fordeles spesialitet . Kommunen tilstreber å kun ansette spesialister i allmennmedisin . Det tjenestestedene . tilrettelegges for gjennomføring av spesialiseringsløp med forskriftsfestet fri til kurs, samt økonomisk dekning av 1-2 kurs inntil en verdi av kr 6000,- pr kurs/år . Legetjeneste fordelt på institusjon per 1.2.2017 I tillegg kommer det krav om gjennomført tjenestetid innen definert uselektert allmennmedisinsk virksomhet . Antall Tjenestested Årsverk PLO arrangerer i samarbeid med kommuneoverlegene «Sykehjemslegeforum» . leger Dette er en viktig arena for samhandling, nettverk og utveksling av informasjon . Berger 3 0,6 Samhandling Dønski 1 + KAD 7 2,1 PLO arbeider for et godt samarbeid med alle aktuelle kommunale og eksterne Dønski 2 1 0,3 aktører for å sikre gode tjenester . Korttid og mottak/KAD har mye kontakt med spesialisthelsetjenesten, langtidsavdelingene har mindre utadrettet kontakt . Kolsås 1 0,2 Legene i PLO har et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, som Lønnås 2 1,2 tilbyr veiledning og drøfting ved behov . Samhandling med fastlegene og spesialisthelsetjenesten gjøres via telefon og e-meldinger . Mariehaven 3 1 Alle sykehjemsleger har tilbud om å delta i mindre veiledningsgrupper Nordraaksvei 2 0,6 (smågrupper) sammensatt av erfarne sykehjemsleger og leger med mindre sykehjems erfaring . Disse gruppene driftes av legene selv . Solbakken 3 1,2 Solvik 3 2,1 Utfordringsbildet og innovasjonsmål Stabekk 2 0,8 PLO ønsker i planperioden å utrede muligheten for å få inn en intern lege med definert overordnede medisinsk ansvar – en fagutviklingslege. Denne stillingen Hospice Stabekk 2 0,9 kan etableres som en overordnet medisinskfaglig rådgiverstilling i PLO i stab til Stabæktunet 1 0,8 Kommunalsjef og kommer i tillegg til kommuneoverlegens funksjon . PLO ønsker i planperioden å utrede muligheten for å etablere veiledningsgrupper Vallerhjemmet 5 1,8 for leger under spesialisering med godkjent veileder . Østerås 2 0,8 PLO vil i planperioden samarbeide med kvalitetsutvalget for fastlegeordningen om mulighetene for å etablere en kommunal praksiskonsulent . En kommunal TOTAL 14,4 PKO vil ivareta informasjon og samhandling .

PLO vil i planperioden sikre at fastlegene mottar relevant informasjon om tjenestetilbudet ved KAD, samt sikre nødvendig og relevant Kvalitet og kompetanse pasientinformasjonsflyt. Kvalitet Pleie og omsorg arbeider systematisk med kvalitetsforbedrende arbeid i hele tjenesten . I PLO er det på bakgrunn av en ROS-analyse etablert et godt system for kvalitet- og kompetanseforbedring av leveransen av helsetjenester til pasienter i bo- og behandlingssentrene . PLO vil i planperioden ha fokus på kvalitetsopplæring og oppfrisking av fagkunnskap (ulike kurspakker finnes allerede). Legene skal benytte «ProAct» systemverktøy for utvikling av kompetanse . E-læringskurs skal gjennomføres regelmessig ved alle tjenestesteder . Legene skal sikre at nødvendig pasientinformasjon som diagnoser, legemiddelliste

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Barn og unge 45

7. Barn og unge

Helsetjenester barn og unge skal ivareta det helhetlige helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge 0 - 23 år, ved å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader . Organisatorisk er tjenesten fordelt på 6 avdelinger; Helsestasjoner i Bærum vest, Helsestasjoner i Bærum øst, Skolehelsetjenesten for barn, Skolehelsetjenesten for ungdom, Ergo- og fysioterapi barn og unge og Stanga avlastningsinstitusjon . Psykisk helseteam og svangerskapsomsorgen er organisert i avdelingene . Ved Stanga avlastningsinstitusjon og ergo- og fysioterapitjenesten er det ikke direkte tilknyttet en kommunal legetjeneste . Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for hele tjenesten .

Beskrivelse av legetjenesten Legetjenesten følger de Nasjonale faglige retningslinjene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, IS 2582 . Den nye retningslinjen er gyldig fra 10 .2 2017 og i kapittel 1 .3 beskrives bemanningen i tjenestene; «for at tjenesten skal kunne gjennomføre oppgavene som er ilagt gjennom forskrift om helsestasjonens- og skolehelsetjenesten på en forsvarlig måte, må lege inngå i bemanningen, jf . helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1» . Hensikten med legeundersøkelsen er å forebygge og fange opp risikofaktorer for sykdom og avvikende eller forsinket fysisk, psykisk og atferdsmessig utvikling på et hensiktsmessig tidspunkt . I henhold til forskrift er det anbefalt norm for legekonsultasjon ved 6 uker, 6 mnd ,. 1 år og 2 år . I Bærum kommune utføres det legekonsultasjon ved 6 uker, 3 mnd ,. 6 mnd ,. 1 år og 4 år, som er et avvik fra anbefalingen . Dette ble vurdert og risikoanalyser i 2012 og Helsedirektoratet ble informert om begrunnelsen for endringer med legekontrollene i helsestasjonsprogrammet som avvik fra den daværende veileder . På bakgrunn av faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn er det utarbeidet et eget fagprogram for premature barn hvor det også inngår legekontroll ved 2 og 3 års alder . Nye nasjonale faglige retningslinjer for skolehelsetjenesten kom i juni 2017 og helsestasjon for ungdom i september 2017, der det anbefales legeundersøkelse ved skolestartkonsultasjonen . Tjenesten påbegynner arbeidet med å implementere de nye faglige retningslinjene vinter 2017/2018 .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 46 Barn og unge Barn og unge 47

Tabellen viser antall legekonsultasjoner for 2014 til 1. kvartal 2017: Utfordringsbildet og beskrivelse av tiltak Helsetjenesten barn og unge har store utfordringer med rekruttering av leger i Konsultasjon Totalt 2014 Totalt 2015 Totalt 2016 Første kvartal 2017 allestillinger . Bærum kommune har etter vedtak i samarbeidsutvalget med fastlegene besluttet å tilstrebe frivillig tilsetting av leger fremfor tilplikting av 6 uker 1273 1461 1362 304 fastleger. Legetjenestevirksomhet i barn og unge defineres ikke som uselektert 3 mnd . 1305 1362 1411 321 allmennmedisinsk virksomhet og meritterer ikke til spesialisering i allmennmedisin . 6 mnd . 1360 1332 1480 366 Krav om spesialistgodkjenning ved nyansettelser av leger innebærer at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ikke kan 1 år 1440 1386 1494 394 benytte seg av nyutdannede leger og turnusleger . Dette har stor påvirkning for 2 år 50 58 39 14 rekruttering til legetjenestene i Helsetjenester barn og unge . Helsetjenester barn og unge vil i planperioden jobbe aktivt med gode rekrutteringsprosesser for 3 år 39 63 47 13 legetjenesten, og synliggjøre behovet for at praksis på helsestasjonene blir fullt ut 4 år 1761 1636 1670 550 tellende i spesialistutdanningen for allmennmedisin .

Totalt 7228 7298 7503 1962 Lønnsnivået for leger i legetjenestevirksomhet for Helsetjenester barn og unge Ekstra Konsultasjoner 197 195 180 56 er meget lavt i forhold til andre kommunale legestillinger . Helsetjenester barn og unge vil i planperioden jobbe for å øke lønnsnivået for legene i tjenesten . HFU 1524 1963 1836 460

Psykisk helseteam 32 64 169 45 Pr . mai 2017 er det ansatt tre legestudenter med lisens tre kvelder pr . uke ved helsestasjon for ungdom . Legestudenter jobber i tjenesten kort tid før de skal ut i Haug skole 14 39 5 - turnus . Dette er ikke lovlig praksis i kommunen i dag og vil bli utbedret .

Legetjenesten har mange leger i små stillingsbrøker . Barn og unge vil i planperioden utrede mulighetene for og jobbe aktivt med å slå legestillinger Kvalitet og kompetanse sammen til større stillingsbrøker . Legetjenestene i barn og unge er organisert i avdelingene Helsestasjoner Bærum øst, Helsestasjoner Bærum vest, Skolehelsetjeneste barn og Skolehelsetjeneste Samarbeid og samhandling ungdom . Tjenesten er avhengig av tilstrekkelig legeressurser for å kunne Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennomføre legekonsultasjoner i henhold til nasjonale faglige retningslinjer . i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, har fokus på Størrelsen på legestillingene varierer fra 9,3 % til 40 % . samhandling og samarbeid . Helsetjenester barn og unge ønsker et tettere samarbeid med fastlegene for å øke sannsynligheten for å oppdage barn og ungdommer med behov for ekstra Antall Antall Ikke Spesialist/ikke oppfølging . Det er ønskelig at samarbeidet mellom fastlegene og helsestasjonene, Avdeling Tilpliktet leger årsverk tilpliktet spesialist skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom omfatter en tydelig rolle, Helsestasjon for oppgave og ansvarsfordeling mellom fastlegen og Helsetjenester barn og unge . 3 0,4 0 3 0/3 ungdom Samarbeidet må sikre gjensidig informasjonsflyt.

Helsestasjonene 14 3,5 9 5 5/9 Innovasjonsmål Skolehelsetjenesten 3 0,85 1 2 1/2 Helsetjenester barn og unge ønsker i planperioden en sammenslåing av helsestasjoner . Større fagmiljø øker kvaliteten på helsestasjonene . Færre og TOTALT 20 4,75 10 10 6/14 større helsestasjoner vil gi mulighet for flere leger tilstede samtidig slik at eget fagmiljø forsterkes .

Helsetjenester barn og unge vil i planperioden legge til rette for implementering og aktiv bruk av elektronisk meldingsutveksling, for å sikre en god samhandling innenfor et system som ivaretar personvern . Dette vil føre til en bedre dialog med hver enkelt fastlege og vil sikre et reelt samarbeid mellom fastlegene og helsetjenesten barn og unge i form av lettere gjensidig tilgjengelighet .

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Tiltaksoversikt 49

8. Tiltaksoversikt

Et viktig mål for primærhelsetjenesten er en forutsigbar og likeverdig kvalitet i tjenesteleveransen av legetjenester . Primærhelsetjenesten må vurderes ut fra fremtidige behov . Det er stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester som skal ytes i kommunen, samtidig som det er forskriftsdefinerte krav til økt kompetanse i legetjenesten . Det foreligger lokalpolitiske føringer om en bedre tilgjengelighet til legetjenestene i kommunen, med kort responstid både på telefon og ved henvendelse for timebestilling . Kommunen skal ha respekt for den individuelle oppfatning av sykdom og skade og dette skal sammen med prioriteringskriteriene; vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet, og et ønske om økt tilgjengelighet, danne grunnlaget for utforming av fremtidens legetjeneste i vår kommune .

Bærum kommune vil i planperioden sørge for at følgende tiltak blir gjennomført ved de respektive fagenheter:

LEGEVAKTEN MÅL TILTAK

Oppfylle krav i • Iverksette kompetansehevende tiltak for helsepersonell akuttmedisinforskriften på Legevakten

• Øke fastlegenes deltagelse i legevakt

• Skape en felles arena for legevakten og fastlegene til kompetanseutvikling innen legevakt- og akuttmedisin Sikre tilgjengelighet ved telefon og oppmøte ved aktiv bruk av hastegradsvurdering og viderehenvisning av pasienter med lav hastegradskategori

Sikre at legevakten • Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for legevaktens innrettes mot beredskap tilbud og forventninger til riktig bruk av akuttilbudet og akuttmedisin • Sikre samhandling i den akuttmedisinske kjeden og gjennomføre opplæring og felles beredskapsøvelser

Legge til rette for et bedre • Utrede og vurdere tjenestetilbudet til pasienter innen rus øyeblikkelig hjelp tilbud og psykiatri i forhold til øvrige kommunale tjenester til pasienter innen rus og psykiatri. • Satse på psykisk helse og rus i legevaktens strategiske kompetanseutviklingsplan

Kvalitetssikre • Utrede muligheter for automatisering i deler av og effektivisere legevaktens virksomhet arbeidsprosesser ved legevakten ved å ta i • Videreutvikle bruk av styringsdata bruk digitale og innovative løsninger • Fortløpende vurdere anskaffelse av ny teknologi og medisinskteknisk utstyr

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 50 Tiltaksoversikt Tiltaksoversikt 51

ALLMENNLEGETJENESTEN KOMMUNEOVERLEGENE MÅL TILTAK MÅL TILTAK

Sikre tilgjengelighet i • Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for fastlegenes tilbud Styrke • Sikre medvirkning i overordnede saker fastlegeordningen og tilgjengelighet kommuneoverlegenes i henhold til systemfaglige rolle • Jobbe aktivt med informasjon om forskriftskrav om • Utrede sikring av tilgjengelighet på telefon/mail/SMS i hele kommuneoverlegefunksjonen responstid og økt legekontorets åpningstid tilgjengelighet • Sikre elektronisk timebestilling hos fastlegene Sikre kvalitet og • Initiere til fellesmøter med fastlegene for gjennomgang kompetanse i • Innføre akuttelefon for henvendelser ved alle fastlegekontorer av viktige, nasjonale og faglige prioriteringsområder Innbyggerne primærhelsetjenesten skal oppleve god • tilgjengelighet hos • Alle fastleger skal i planperioden tilby pasientsamhandling Gjennomføre praksisbesøk hos fastlegene egen fastlege på nett . • Sikre oppfølging av nye forskriftskrav i forhold til • Vurdere ulike tiltak for å bedre tilgjengeligheten i kompetanse og spesialiseringsløp fastlegeordningen

• Utrede muligheten for etablering av kveldsåpne legekontor Vurdere økning av antall fastlegehjemler utover normert ledig listekapasitet på 7 %

Sikre kompetanse • Implementere styringssystem for innhenting av grunnlagsdata og kvalitet i for fastlegetjenesten primærlegetjenesten FLYKTNINGKONTORET • Sikre at alle etablerte fastleger er spesialister eller i MÅL TILTAK spesialiseringsløp for allmennmedisin

• Avholde et årlig kvalitetskurs for fastlegene . Sikre tilgjengelighet og • Styrke samarbeidet med alle eksterne og interne likeverdige tjenester samhandlingspartnere innen migrasjonshelse . • Utarbeide et forslag til nasjonal bransjenorm, en modell for utstyr og utrustning av legekontor, i samarbeid med fastlegene . • Bidra til økt kunnskap og forståelse for brukergruppen og fagfeltet migrasjonshelse • Legge til rette for nettverk og samhandlingsarena for fastlegekontorenes helsesekretærer • Migrasjonshelse løftes inn i eksisterende samhandlingsarenaer i kommunen • Utrede muligheten for å tilby fastlegene deltagelse i kommunens rammeavtaler

Sikre oppfølging av • Utarbeide årlig politisk orienteringssak om nøkkeltall og fastlegenes avtale grunnlagsdata i fastlegeordningen . med kommunen • Fastlegene skal Sikre samarbeid og samhandlingen med fastlegene . innrette driften slik at • Prioritere å tildele fastlegehjemler lokalisert ved allerede de kan ivareta BÆRUM HELSE OG FRISKLIV øyeblikkelig hjelp behov eksisterende solopraksiser som ikke er tildelt dette tidligere . hos egne listepasienter MÅL TILTAK • Tettere oppfølging av fastlegene ved systematisk innhenting av styringsdata Sørge for helhetlig og • Fokus på informasjon og pasientrekruttering tverrfaglig tilnærming til pasienter som fremmer alle • Tilby innbyggerne et helhetlig tjenestetilbud, med fokus Sikre tilgjengelighet og • Kommunen tilbyr befaring og veiledning til fastlegekontorene aspekter ved helsen på forebyggende og koordinerte pasientløp likeverdige tjenester for og utarbeider en rapport over eventuelle mangler som må funksjons- og bevegelseshemmede rettes for å imøtekomme kravene til universell utforming

Forbedre ordningen av • Foreta en konsekvensanalyse for å vurdere økt antall turnusleger/LIS1 leger turnusleger/LIS1 leger i kommunen

• Innføre en rullerende ordning for fordeling av turnusleger

• Utarbeide likelydende avtaler med legekontorene

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 52 Tiltaksoversikt

HELSETJENSTEN VED ILA FENGSEL MÅL TILTAK

Opprettholde gode • Sikre et godt samarbeid og dialog og forsvarlige med spesialisthelsetjenesten primærhelsetjenester til de innsatte ved Ila • Optimalisering av elektronisk kommunikasjon Bærum Kommunes Visjon landsfengsel i tjenesten Sammen skaper vi fremtiden

Kommunes hovedmål Sikre bærekraftige tjenester som gir mulighet for økt selvhjulpenhet, PLEIE OG OMSORG mestring og læring. MÅL TILTAK Sikre en balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. Sikre kvalitet og • Vurdere etablering av en fagutviklingsansvarlig-lege kompetanse i Være en innovativ og regjeringsdyktig organisasjon • primærlegetjenesten Etablere veiledningsgrupper for leger under spesialisering med gjennomføringskaft. • Vurdere etablering av kommunal praksiskonsulent • Sikre at fastlegene mottar relevant informasjon om Legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsinger. tjenestetilbudet ved KAD, samt sikre nødvendig og relevant pasientinformasjonsflyt

Digitaliseringsmål Innbyggere og bedrifter skal ha tilgang på enkle, brukervennlige og sikre digitale tjenester for dialog, involvering og medvirkning. BARN OG UNGE MÅL TILTAK Bærum kommunes ansatte skal ved tjenstlig behov ha enkel og sikker Sikre kvalitet og • Rekruttere riktig kompetanse tilgang til innbygger/bedriftsopplysinger og kompetanse i primærlegetjenesten • Utrede mulighetene for å slå legestillinger sammen til effektiv støtte for sin oppgaveløsning. Effektivisere legeressursene større stillingsbrøker Tjenesteproduksjonen skal støttes av digitale elementer. ved helsestasjonene • Gjennomføre sammenslåing av helsestasjoner til opprettelse av større helsestasjoner som gir mulighet for flere leger tilstede Bærum kommunes ledelse skal ha data og informasjon tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring.

Bærum kommunes innovasjon og gjennomføringskraft skal styrkes. Målet er å tilpasse styring, organisering og finansiering av digitaliseringen slik at tjenesteleveransene blir fremtidsrettede og bærekraftige.

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 54 Tiltaksoversikt Tiltaksoversikt 55

Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Plan for legetjenesten i Bærum kommune 2017–2020 Design og trykk: Arba grafisk 2017

Plan for Legetjenesten I Bærum Kommune 2017–2020 II ﻿ ﻿ III

Plan for Legetjenesten I Bærum Kommune 2017–2020 II III