Les PDF-Utgave

# 08 2014

Fort ferdig? Tema. Andelen pasienter som blir behandlet dagkirurgisk, har gått ned siden 2010. Hvorfor? 32

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger Ugreit• medmed student student •Menn medmed kreft kreft •Også diabetespasienter •Tett påpå TorgeirTorgeir under fødsel.fødsel. 14 16 snakker ikke ikke om om sex. sex. 60 58 kan fåfå matmat de de liker. liker. 74 74 Micaelsen (Ap). (Ap). 90 94 Uracyst® Nye – 2% løsning kondroitinsulfat 400mg

Uracyst® reparerer det ødelagte beskyttelseslaget i blæren

Smertefull Blære Syndrom/Interstitiell Cystitt (PBS/IC) er en kronisk inflammasjon i blæreveggen av ukjent årsak. Uracyst® er et sterilt kondroitinsulfat for effektiv behandling av PBS/IC via urinkateter. Uracyst® har i tillegg dokumentert effekt ved: – Strålingsindusert cystitt – Kjemisk indusert cystitt – Overaktiv blære som ikke svarer på konvensjonell terapi – Pasienter som lider av kroniske urinveisinfeksjoner

”47 % respondere etter 6 instillasjoner, 60 % etter 10 instillasjoner”

”96 % av pasientene opplevde noen form av forbedring” Ref. study: J. Curtis Nickel et. al. 2008 BJUI

Navamedic ASA Postboks 107, 1325 Lysaker Tel: +47 67 11 25 45 E-post: [email protected] www.navamedic.com En s u am ni m k p e ro ns te et in Det er forskjell på sondeløsninger... ni - ng Nye Nutrison med dokumentert raskere ventrikkeltømming1,2,3 for bedre toleranse

En patentert proteinblanding fra Nutricia: Animalske og vegetabilske proteinkilder* En forbedret aminosyrepro l4 Påvist å gi raskere ventrikkeltømming

Nye Nutrison med sammensetning for bedre toleranse!

NYHET NYHET

* 35% myse, 25% kasein, 20% soya og 20% erter

Referanser: 1. Abrahamse E et al. Gastric non-coagulation of enteral tube feed yields faster gastric emptying of protein in a dynamic in vitro model. PP239, Clin Nutr 2012; 7, Suppl 1; 119. 2. Nutricia Advanced Medical Nutrition. Data on le 2012. 3. van den Braak C et al. A novel protein mixture containing vegetable proteins renders enteral tube feeds non-coagulating after in vitro gastric digestion. Clin Nutr 212, http://dx.doi.org/10.1016/j.clnu.2012.11.016. 4. FAO/WHO/UNU Expert Consultation on Protein and Amino Acid Requirements in Human Nutrition (2002: Geneva, Switzerland). Protein and amino acid requirements in human nutrition: report of a joint FAO/WHO/UNU expert consultation. 2007; WHO technical report series; no 935.

Nutricia Norge AS | Holbergsgt. 21 | N-0166 Oslo Tlf. +47 23 00 21 00 | Fax +47 23 00 21 01 e-post [email protected] | www.nutricia.no Bestillingskode Bestillingskode Risskov Bilferie nytt i Norge REISE Norges beste priser REISE Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så billigt at du ikke har råd til at blive hjemme! Det elegante Clarion Collection Hotel Odin ligger midt i Göteborg, et ideelt Nyt spa, bad, sol og aktiviteter ved Gullmarsfjorden! utgangspunkt for både Fra hotellets store og lyse restaurant kan dere nyte utsikten over fjorden. shopping og besøk på Liseberg. | Götaland | Gøteborg Ikke langt fra Lysekil Idyll i sentrums Gøteborg Vann Spa, Hotell & Konferens Clarion Collection Hotel Odin Her bor dere på et av Sveriges beste spa-hoteller og 2 x overnatt. m. frokostbuffet OPP dere har adgang til seks ulike bassenger samt 2 x ettermiddagskaffe og kake SPAR TIL 198,- badstu, dampbad og private strand. 2 x kveldsmåltid OPP Shoppinghefte 3 overnattinger SPAR TIL 1.100,- Gratis internett 3 x frokostbuffet Ankomst: Inntil 30.12.14 989,- 1 x 2-retters meny/buffet 3 x adgang til spa 1.969,- Gratis parkering og internett Europa til lavpris Ankomst: Inntil 28.12.14 Ferieopplevelse i Europa til lavpris Nyoppusset design hotel midt i sentrum Det er mindre enn 500 meter til Bo på Copenhagen Island og oppdag København. Rådhusplassen & Tivoli, og et | København godt utgangspunktet for å Landgasthof Tarp ligger i den oppdage Københavns fargerike, koselige nordtyske landsbyen sjarmerende og pulserende Tarp. Nyt en landlig miniferie Designperle i København under 25 km. fra den danske Copenhagen Island byliv. grensen og i kort avstand fra Opplev Copenhagen Island, en helt unik designperle beliggende i flere nordtyske byer. havneområdet i København. Den imponerende lyssettingen og det | København lekre interiøret danner noen flotte rammer rundt oppholdet. I sentrum av København | Nordtyskland | Bestill innen 30.06 Grand Hotel OPP OPP Bestill innen 30.06.2014 2 overnatt. m. frokostbuffet SPAR TIL 789,- SPAR TIL 833,- 2 x overnattinger Landgasthof Tarp OPP 1 glass mousserende vin TIL 2 x frokostbuffé 2 x overnatt. m. frokostbuffet SPAR 310,- 1 forfriskning i baren Cava & snacks på rommet ved ank 20 % rabatt på restaurant 2 x 3-retters meny 15% på Ristorante Friscati - 2 x ettermiddagskaffe + kake Gratis internett 1.049, 999,- Gratis internett 1 fl. vin per rom ved avreise Ankomst: Inntil 22.04.15 | Sesongtillegg fra kr. 60 / døgn - 1 x spill på bowlingbanen 779, Ankomst: Inntil 22.04.15 En av våre best selgere

Kort vei fra Hirtshals & Skagen finner vi dette fantastiske hotellet. Her kan du finne roen i vakker natur eller en aktiv ferie med fiske og padleturer Besøk Stockholm med alt den Kirken i Brønderslev er byens største kulturarv som er hvert et besøk. Hotellet har en fantastisk beliggenhet - pratisk talt i vannet Vortungen på Rømskog svenske hovedstaden har å by på! Bo sentralt i den rolige | Jylland | Østlandet med Oslo enden av Östermalm med gåavstand til den vakre 25 km. fra vakre Aalborg Skjem deg bort en helg Djurgården og Skansen. Phønix Hotel Brønderslev Rømskog Spa & Resort 4-stjerners hotell. Hotell Phønix Brønderslev ligger sentralt i Brønderslev, og herifra Mange mener det er Norges vakreste innlands spa- | Stockholm kommer man enkelt til mange severdigheter. Topp moderne & og hotell kun 1,5 time i fra Oslo. Regionen ved nylig oppusset gir deg et behagelig opphold ! svenskegrensen er preget av skog og åser. Bo sentralt i Stockholm OPP Best Western Hotel Karlaplan OPP OPP TIL TIL 2 overnattinger 2 x overnattinger SPAR 970,- 2 x overnattinger SPAR 210,- SPAR TIL 546,- 2 x frokostbuffet 2 x frokostbuffé 2 x frokostbuffet 2 x 3-retters meny/buffet Gratis internett 2 x middag - 3 retters 1 x velkomstdrink Nær til metroen Spesialpris på 2 spa-behandlinger 1.699,- 1.139,- Gratis parkering Sentralt Stockholm 569,Miljøtillegg 45 DKK / døgn - Gratis internett Ankomst: Inntil 29.08.14 Ankomst: Inntil 30.12.14 | Sesongtillegg fra kr. 25 / døgn Ankomst: Inntil 14.11.14 | Sesongtillegg fra kr. 150 / døgn

• Vi finnes i Norge, Sverige, Danmark & Tyskland www.risskov.no www.risskov.no • Over 500 hoteller i Europa til rabatterte priser tlf. 32 82 90 00 tlf. 32 82 90 00 • Mer en 100.000 fornøyde kunder i 2013

• Personlig service fra vårt call - senter Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,- • Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. Bestillingskode Bestillingskode Risskov Bilferie nytt i Norge REISE Norges beste priser REISE Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så billigt at du ikke har råd til at blive hjemme! Det elegante Clarion Collection Hotel Odin ligger midt i Göteborg, et ideelt Nyt spa, bad, sol og aktiviteter ved Gullmarsfjorden! utgangspunkt for både Fra hotellets store og lyse restaurant kan dere nyte utsikten over fjorden. shopping og besøk på Liseberg. | Götaland | Gøteborg Ikke langt fra Lysekil Idyll i sentrums Gøteborg Vann Spa, Hotell & Konferens Clarion Collection Hotel Odin Her bor dere på et av Sveriges beste spa-hoteller og 2 x overnatt. m. frokostbuffet OPP dere har adgang til seks ulike bassenger samt 2 x ettermiddagskaffe og kake SPAR TIL 198,- badstu, dampbad og private strand. 2 x kveldsmåltid OPP Shoppinghefte 3 overnattinger SPAR TIL 1.100,- Gratis internett 3 x frokostbuffet Ankomst: Inntil 30.12.14 989,- 1 x 2-retters meny/buffet 3 x adgang til spa 1.969,- Gratis parkering og internett Europa til lavpris Ankomst: Inntil 28.12.14 Ferieopplevelse i Europa til lavpris Nyoppusset design hotel midt i sentrum Det er mindre enn 500 meter til Bo på Copenhagen Island og oppdag København. Rådhusplassen & Tivoli, og et | København godt utgangspunktet for å Landgasthof Tarp ligger i den oppdage Københavns fargerike, koselige nordtyske landsbyen sjarmerende og pulserende Tarp. Nyt en landlig miniferie Designperle i København under 25 km. fra den danske Copenhagen Island byliv. grensen og i kort avstand fra Opplev Copenhagen Island, en helt unik designperle beliggende i flere nordtyske byer. havneområdet i København. Den imponerende lyssettingen og det | København lekre interiøret danner noen flotte rammer rundt oppholdet. I sentrum av København | Nordtyskland | Bestill innen 30.06 Grand Hotel OPP OPP Bestill innen 30.06.2014 2 overnatt. m. frokostbuffet SPAR TIL 789,- SPAR TIL 833,- 2 x overnattinger Landgasthof Tarp OPP 1 glass mousserende vin TIL 2 x frokostbuffé 2 x overnatt. m. frokostbuffet SPAR 310,- 1 forfriskning i baren Cava & snacks på rommet ved ank 20 % rabatt på restaurant 2 x 3-retters meny 15% på Ristorante Friscati - 2 x ettermiddagskaffe + kake Gratis internett 1.049, 999,- Gratis internett 1 fl. vin per rom ved avreise Ankomst: Inntil 22.04.15 | Sesongtillegg fra kr. 60 / døgn - 1 x spill på bowlingbanen 779, Ankomst: Inntil 22.04.15 En av våre best selgere

Hvis du vet eller mistenker at du har pasienter med laktose-intoleranse:

Lactrase hjelper • På reise • På restaurant • Som middagsgjest • Alle andre situasjoner der pasientene får servert mat som de vet eller mistenker inneholder laktose www.lactrase.no

Alfa-galaktosidase

Hvis pasienter plages av oppblåsthet når de spiser visse matvarer, som en del ulike grønnsaker, bønner, og andre næringsmidler som inneholder ufordøyelige eller tungt fordøyelige kullhydrater, gjerne som ber.

Alfa-galaktosidase spalter disse kullhydratene slik at kroppen kan nyttiggjøre seg nærings-innholdet. www.nogasin.no Bestilling av informasjon og vareprøve av Lactrase og NoGasin: Tlf: 61 31 49 49 Faks: 61 31 49 50 E-post: [email protected] www.jfa.no 08 | 2014 Sykepleien Organ for Norsk Sykepleierforbund PB 456 Sentrum, 0104 Oslo, Tlf.: 02409 Innhold E-post: [email protected]

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger 08 Aksjonisten 50 Å forske på barns 72 Småstoff 84 Eli Gunhild By 14 I nyhetene: Eli Gunhild By premisser 74 Forfatterintervju: om kompetanse 15 Sykepleien vant priser 54 Samkjørte e-journaler Eva Ergen Haksten 85 Lesermeninger 16 Likte ikke student- 57 Min jobb: Trude 76 Bokanmeldelser 88 Kronikk: Kvangarsnes og observasjon under fødsel Hammer Langhelle 77 Hva leser du nå, Valderhaug Tyrholm 22 Er vi i Vardø best på noe? 58 Kreft rammer menns Eli Dahl? 90 Anlovs arrest 28 Ungdom blåser i kondom sexliv 78 Frakturfakta: 91 Innspill: Bjørn Dahler 29 Provosert UNIO-sjef 62 Da barn lå alene på Gipsmakerne 92 Kronikk: Bente 30 Etterlyser idéer sykehus 82 Quiz og kryssord Abrahamsen 32 Tema: Dagkirurgi 64 Etikk: Per Nortvedt 94 Tett på Torgeir Micaelsen 44 Fødsel i Bangladesh 66 Søknad avslått, rett i søpla? 99 Stilling ledig/kunngjøringer

Dagkirurgi Barn må få sik- Møt gips- Seiler oppover kutter køene og ker og utprøvd makerne på og venter på budsjettene. 32 behandling. 50 legevakten. 78 neste valg. 94

Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79, barth.tholens@ Sissel H. Vetter, Nina E. H. Hauge, Monica Hilsen. Marked: Ingunn Roald, markedssjef sykepleien.no Journalister: Bjørn Arild Østby, Ann-Kristin Bloch Helmers, Kari Anne (91 60 38 12). Lise Dyrkoren, Maud P. Kaino, Mari Lemme. Tlf. og e-postadresser på Dolonen, Marit Fonn, Nina Hernæs, Eivor Hofstad. Fagartikler: Torhild Apall Dybvik. www.sykepleien.no/kontakt. Her finner du også Sykepleiens formålsparagraf. Sykepleien Forskning: Anners Lerdal. Desk: Ellen Morland, Johan Alvik, Susanne ISSN 0806 – 7511 Dietrichson, Astrid Svalastog, Ole Morten Vindorum. Grafisk:Hilde Rebård Evensen, Repro og trykk: Color Print A/S

Sykepleien nr. 08 2014 7 Hva skjer. Aksjonisten

Fremtid. Snart kan du være med å utforme denne spalten selv. Ut på stupebrettet

ykepleien lanserer nå sin første nettbrett-utgave. Du innholdsprodusenter og lesere/brukere er blitt endret. Bred- finner den ved å laste ned Sykepleiens app fra App Sto- bånd, sosiale medier og smarttelefoner har gjort at vi har be- S re eller Google Play. Den vil gi deg en utvidet leseopp- veget oss fra enveis til mangfold. Det har riktignok satt pres- levelse og tilgang til interaktive elementer (lyd, bildegallerier, sen på en alvorlig prøve. Men utviklingen har styrket video). demokratiet. Alle kan delta, alle kan bli hørt. Den digitale revolusjonen har dermed også kommet til Syke- Papir som distribusjonskanal for enveis-informasjon har pleien. Nettbrettutgaven er bare et første steg. Til høsten åpner stupt. Men aldri så galt så er det godt for noe også: Innovasjo- vi nye nettsider, og formidlingen på mobil vil bli bedre. Snart nen er stor. Mediene jobber hardt for å nå ut til en stadig mer kan du ikke bare lese Sykepleien hvor som helst – du kan også selvstendig og kresen leserskare som krever å få servert akku- selv være med på å skape innhold. rat det de ønsker seg akkurat når det passer dem. Fakta Digitalisering handler ikke så mye om at tekst og bilder som Hva angår alt dette Sykepleien, vil du kanskje spørre? Vel, en tidligere bare ble distribuert på papir, nå kan leses på flere liten titt på sosiale medier den siste måneden viser hva som er Barth plattformer. Den handler dypest sett om at måten vi kommu- i ferd med å skje. Tholens niserer med hverandre på, er blitt snudd på hodet. Ikke før hadde Unio forhandlet ferdig en tariffavtale med Ansvarlig redaktør Da jeg fikk min første jobb som journalist, en gang på 80-tal- KS, før det braket løs med reaksjoner fra mer eller mindre i Sykepleien let, var det i en lokalavis i Vestfold. Vi hadde god kontakt med arge medlemmer på NSFs Facebook-sider. «Ufattelig dårlig», leserne, mente vi. De kunne ringe til sentralbordet og fortelle mente noen om resultatet. På Sykepleiens sider fikk en artik- om katten som hadde blitt borte. Hardcore nyheter om kom- kel om forhandlingsresultatet 10 000 visninger og 40 kom- munestyret som sa nei til en ny gatestump, var det vi journa- mentarer. NSF rykket selv ut på sosiale medier for å roe ned lister som sto for. gemyttene. «Vi beklager at en del medlemmer er skuffet over Lenge trodde vi journalister at det var slik det skulle være: resultatet». Vi fant fram til «sannheten» og distribuerte denne via papir til alle «troende» som tok imot i ærbødighet og takknemlighet. OMDØMMEUTFORDRING. I slutten av mai slo intensivsyke- Høyrefolk tok imot sannheten fra Aftenposten, arbeiderne pleier Minna Hagring til med et innlegg på NRK Ytring på nett. fra Arbeiderbladet og … sykepleiere fra Sykepleien. Ikke rart Hun kritiserte NSFs kommunikasjonsstrategi. «Hvis de ønsker vi journalister har følt oss som små konger av og til. økt rekruttering til yrket, må de kommunisere et bilde av sykepleie som mer enn bare omsorg og hjertevarme». Innlegget nåd- DEN TIDEN ER NÅ FORBI. Maktforholdet mellom tradisjonelle de 37 000 sykepleiere på våre Facebook-sider. Der fikk et debattinnlegg om kompetansekrav til personell i ambulansetjenesten hele 20 000 visninger, mens min forrige Sagt og ment lederartikkel om kjønnspoeng til menn som søker sykepleie- utdanning, fikk så mange til å gripe til tatstaturet at jeg måt- Tall fra SSB viser at sykepleiere og andre ansatte i norske sykehus har te kommentere dem selv. Det var en interessant opplevelse å dårligst inneklima av alle yrkesgrupper i Norge. Dårlig ventilasjon og gå i en debatt med våre lesere bare timer etter at lederen var temperaturforhold er det som stjeler mest energi på jobben. lagt ut. – Det var så ille at jeg i en periode lånte kontor i andre deler av sykehuset, Alle disse spontane bidrag til debatt om sykepleie-relater- sier lege Kari Tveito som jobbet i høyblokka på Aker sykehus i Oslo. te spørsmål indikerer at det er et potensial for et samarbeid mellom oss og våre lesere. For ulikt reaksjonene som ble ringt

8 Sykepleien nr. 08 2014 Illustrasjon: Marie Rundereim

inn til sekretæren i Sandefjords Blad i sin tid, og som havnet digital undersøkelse der vi fikk mange konkrete tips. Slik fikk i en liten fast spalte på side 3, vil leserne engasjement i dag vi som fagblad utnyttet tillitsforholdet mellom oss og vår være selve gullet i våre redaksjonelle framstøt. Det betinger, målgruppe. Våre lesere fikk et stykke journalistisk håndverk fra vår side, at lesernes reaksjoner blir reagert adekvat på av våre journalister og fører til synlige resultater i vårt journa- listiske arbeid. Og det betinger at Sykepleiens lesere – i ste- «Det er et potensial for et det for å vente på postmannen – forstår at vi er en plattform samarbeid mellom oss og hvor meninger kan påvirkes, politikk kan dannes og bevegel- se skapes. Her og nå. våre lesere.»

DET ER DERFOR SYKEPLEIEN NÅ STUPER UT I DET. Fort- i retur, som resulterte i økt oppmerksomhet rund barn og un- satt ønsker vi å drive god, undersøkende journalistikk, slik ges helse i Norge. våre journalister Kari Anne Dolonen og Ann-Kristin Bloch Det er dette som må bli framtiden. Neste gang vil det kan- Helmers gjorde da de i fjor jobbet med å vise konsekvensene skje være din idé som fører til en pris i undersøkende jour- av elendig satsning på skolehelsetjenesten. For dette fikk de nalsitikk, eller din kommentar som vil fylle akkurat denne nylig Fagpressens gravepris. I deres arbeid hadde de en god spalten. dialog med landets helsesøstre, blant annet gjennom en Det er bare å stupe ut i det. •

Sykepleien nr. 08 2014 9 “Jeg er jo sykepleier, så den renten på boliglånet skal jeg få kuttet betraktelig.”

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på vidda når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no H Hva skjer Del 1 Sykepleien 08 | 2014 Nyhet – Reportasje – Tema

Vardø. Her er sykepleierne best på heltid og store stillinger. 22

«Jeg ble ufri og hemmet under fødselen med en De fattigste trenger båt sykepleierstudent for å komme seg frem. stående og se på.» Carina Nilssen 16 Føder helst hjemme Arbeidstid. Folke- Dhaka, Bangladesh. Sykepleiere vil ha kvinnene stad lover kamp om fra slummen til sykehus når de skal føde. 44 vikarers lønn. 29

Sykepleien nr. 08 2014 11 Hva skjer. Småstoff

H Tekst Kari Anne Dolonen • Foto Colourbox

Donorbarn kan ha halvsøsken over hele verden

På Stork Kli- nik i Dan- mark tilbyr de donorsæd både fra danske og utenlandske donorer. Danske donorer kan kun gi liv til 12 barn, men utenlandske givere er ikke underlagt slike restriksjoner. I fjor ble det utført inse- minasjoner på 800 norske kvinner ved Stork Klinik.

Kilde: Klikk.no Noen får sterke reaksjoner nå, fire år etter 22. juli. Celledeling – Oppfølgingen er borte på pause

Celler som ikke deler seg riktig, kan ut- SLUTT PÅ STØTTE: 22. juli ble 77 eller terror at det er veldig viktig Mange det har gått bra med fram vikle seg til kreftceller. Nå viser forskere mennesker drept og mange ble med et oppfølgingsapparat. Det ap- til nå, har fått backlash. Det er man- hvordan kroppen kan sette celledelin- skadd på Utøya og i regjerings- paratet eksisterer ikke lenger, sier ge som ringer og forteller at nå er li- gen på pause. På den måten at får cel- kvartalet. Tiltakene som skulle føl- Blattmann til avisen. vet vanskelig, forteller Blattmann. lene tid til å dele seg riktig. ge opp ofre og etterlatte er borte. Like etter hendelsene skjedde, ble Lederen for støttegruppa sier at Kilde: forskning.no Lederen for støttegruppen, det satt i gang omfattende tiltak for ofrene og de pårørende nå har sam- Trond Henry Blattmann, sier til å ta vare på ofre og etterlatte, både i me helsetilbud og tilgang på psyko- Dagsavisen at skolevesen, helse- kommunene, skolen og helsevesenet. log som resten av samfunnet. vesen og kommuner må på banen. – I to og et halvt år har vi hatt et – Skolene har ingen som helst – Vi har lært fra andre mennes- massivt medietrykk, noe som for- oppfølgingsplan eller tilbud ut over ker som har vært utsatt for krig sinker sorgreaksjonen voldsomt. helsesøster, sier Blattmann. •

Trekker Dårlig på kreft tilbake

Den japanske stamcelleforskeren, Haru- På bunn. UNN ligger på nasjonalt bunnivå for utredning ko Obokata, hadde publiserte i vinter to artikler i tidsskriftet Nature. Hun gjorde av flere kreftsykdommer. Det kommer frem i bekymrings- rede for hvordan modne museceller kan reverseres tilbake til fosterstadiet. Stu- meldingen de 42 overlegene på UNN sendte styreleder dien har vært etterforsket for juks, og Obokata trekke nå den siste av de to ar- Bjørn Kaldhol. Kilde: Nordlys tiklene tilbake, ifølge Retraction Watch.

12 Sykepleien nr. 08 2014 Den norske folkehelsa

50 % Barn med skilte foreldre har en 50 prosent større andel med overvekt eller fedme sammenliknet med barn som har gifte foreldre. 2500 Hvert år skades rundt 540 000 nordmenn og om lag 2500 personer dør som følge av skadene. 6 % I 2013 ble det diagnostisert 22 946 tilfeller av klamydia. i Norge. En økning på 6 prosent fra 2012. 7 Rotavirusvaksine skal inn Personlighetsforstyrrelse øker risikoen for uføretrygd med 7 ganger. NY VAKSINE: Rotavirusvaksine Første dose kan gis fra barnet er 6 logiske alder som fullbårne barn. skal gis til barn født fra og med uker og skal i norsk program være Det er viktig å komme i gang med 1. september 2014. Barna skal få gitt seinest 12 uker etter fødsel. vaksinasjon så fort som mulig etter Kilde: Folkehelseinstituttet. vaksinen Rotarix «GSK» Andre dose kan gis når barnet at barnet har fylt 6 uker, for at beg- Vaksinasjonsregime:Barna skal er 3 måneder (12 uker) og senest 16 ge dosene skal bli gitt før barnet er få 2 doser av vaksinen, med minst 4 uker etter fødsel.For tidlig fødte barn 16 uker gammelt, melder Folkehel- ukers mellomrom på helsestasjon. bør vaksineres ved samme krono- seinstituttet. •

Unødvendig Sleivdal sykehus Av Sveen og Emberland allergitesting

– Er det en menneskerett å ta en allergi- test? Nei, det er bare tull. Det tas altfor mange allergitester i dag, sier fastlege Arnulf Langhammer ved Høvdinggården legekontor i Stein- kjer. Han sier videre at allmennlegene ikke skal ta prø- ver hvor de ikke har kunnskap til å hånd- tere resultatene. Kilde: Dagens Medisin.

Sykepleien nr. 08 2014 13 Hva skjer. I nyhetene

Bakgrunn

Eli Gunhild By Eli Gunhild By

Aktuell som: Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), som nettopp har vært gjennom et lønnsoppgjør. – Krev penger! Alder: 51 år • Tekst og foto Marit Fonn Ingen streik, men lønnsoppgjøret medfører både ros og ris for forbundslederen. Hun får også kritikk fra sine egne for å skape et feil bilde av yrket: På NRK Ytring skriver intensivsykepleier Minna Hagring at sykepleierforbundet har et PR-problem. Hun får NSFs reklamekampanjer i vrangstrupen: De formidler ikke at sykepleieryrket er dynamisk og basert på medisinsk fagkunn- skap og handlekraft, mener hun. Yrket er mer enn omsorg og hjertevarme. Hagring og By møttes til debatt i Dagsnytt 18.

Hva synes du om resultatet i lønnsoppgjøret? Kan skuffelsen rettes opp i det lokale Hva var hensikten? – Jeg syns vi fikk til noe i Spekterområdet, altså i oppgjøret? – Å gratulere sykepleierne med dagen 12. mai sykehusene. Men i KS-området – i kommunene – – Det er fortsatt mange penger igjen. Jeg opp- og vise at sykepleierne ikke kan effektiviseres kom vi ikke dit vi ville. fordrer medlemmene til å stille krav. I alle bort. Det er en tegnefilm med enkelt språk. Med tariffområder. 100 000 medlemmer kan ikke alle være fornøyde. Hva var problemet? – KS har gitt inntrykk av at sykepleiere er det de øn- Filmen «Robonurse» var ingen suksess? Hvor mye kostet den? sker seg aller mest. De er opptatt av kompetansen – Vi har fått både positive og negative tilbakemel- – Vanskelig å fastsette, men hvert år setter vi av vår hele året. Men ikke når det er lønnsoppgjør. Ver- dinger. Nå spør vi om medlemmenes mening i en cirka en million i budsjettet til 12. mai-feiring. Den- ken i stat eller kommune kan vi si oss helt fornøyd. undersøkelse. Den er sett 70 000 ganger. ne gangen brukte vi sosiale medier, ikke plakater eller annonser. Målgruppen var yngre mennesker. Hva var så bra med Spekter? – Det var gode og konstruktive forhandlinger. Har sykepleiere et PR-problem? – Det som var skrevet på Ytring var konstruktivt. Det var du ikke forberedt på? Det skal vi lytte til. Vi treffer ikke alle, men alltid – Tonen var bedre enn vi har hatt i tidligere for- noen, med våre kampanjer. Hjertetru-filmen handlinger. Selv om vi ikke fikk innfridd alt, så ble jo elska. opplevde vi å bli hørt. Da har vi noe å bygge på til neste forhandlingsrunde. Men nå er «Hjertetru» passé? – Opplever ikke det. Den ble lansert Hva kom konkret ut av den gode tonen? i 2011 og ble godt mottatt. Den blir – Veldig bra at sykepleierne skal få lønn un- vist mye på medlemsmøter. Stu- der videreutdanning. Vi fikk ikke en egen dentene elsker den. Søknaden til lønnskode for master, men de lytta på vå- studiet har gått opp, men vi vet re argumenter. Så får vi se neste gang. jo ikke om dette er grunnen. Vi skal ikke være redd for å bruke Har lærerne hemmet dere? virkemidler. – All oppmerksomheten om lærernes arbeidstid var ekstra utfordrende. KS Vil englevinger bli brukt igjen sier i alle sammenhenger at det er be- som sykepleiersymbol? hov for sykepleiere. Når det kommer til – Nei. stykket gir de lønn som ikke vil rekruttere sykepleiere. Ikke det? – Det er helt tydelig at englevinger ikke Hadde dere for store ambisjoner? er en god vei å gå for å fremme et fag når det – Det er svært uheldig at minstelønnen i kommu- er kompetanse vi vil framheve. nene er lavere enn i sykehusene. Målet er jo å få • flere og sykere pasienter til kommunene. [email protected]

14 Sykepleien nr. 08 2014 Hva skjer. Presse

Priser til Sykepleien Journalistene Ann-Kris- Fagpressens forsidepris gikk til Tekst Ellen Morland Foto Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix tin Bloch Helmers (t.v.) Sykepleien ved Nina Hauge. Fag- • og Kari Anne Dolonen presseprisene 2014 ble utdelt på vant graveprisen. Cosmopolite Scene i Oslo 5. juni.

HEDER: Sykepleien dominerte rådmenn om status for arbeidet journalistikk er absolutt den gje- da Fagpressen kåret sine beste. med barn og unge. veste prisen å få for oss som er opp- Fakta Sykepleien vant hele to priser på Sykepleien vant også prisen for tatt av seriøs journalistikk i fagpres- Fagpressens årlige prisutdeling. I til- beste forside. Den hadde temaet sen, mente Sykepleiens ansvarlige egg ble bladet nominert i fotoklassen «Den store forskjellen – manne- redaktør Barth Tholens. Han var og- Juryen og journalistprisen. helse og kvinnehelse». Grafisk de- så svært glad for forsideprisen. Prisen «Årets gravesak» gikk til signer Nina Hauge (bildet til høy- – Det er vanskelig å lage forsider Kjersti Løken Stavrum i Norsk Pres- Sykepleien for serien om helsesøs- re) har designet forsiden. som kommuniserer. Nina Hauges seforbund ledet den uavhengige tersituasjonen «Helsesøstrene slår – Prisen for undersøkende løsning var utrolig elegant. juryen som kåret prisvinnerne. Hå- kon Haugsbø, tidligere journalist i alarm». Sykepleien har de to siste Journalist Marit Fonn i Sykepleien Brennpunkt, NRK og Morten Lø- årene hatt spesielt blikk på dette ble nominert for journalistprisen og berg (fotograf) var også blant jury- temaet. Det var journalistene Ka- fotoprisen, for reportasjen Kreftens medlemmene. ri Anne Dolonen og Ann-Kristin «Det er den herjinger. Hun hadde fulgt en kvin- Bloch Helmers (bildet til venstre) gjeveste prisen ne med brystkreft gjennom flere år. som jobbet med sakene. Det utfør- å få.» Barth Fapressen samler 240 forskjellige te flere landsomfattende undersø- fagblader i Norge. • kelser både blant helsesøstre og Tholens, redaktør [email protected]

DET LEDENDE ALTERNATIVET for optimal hygiene og pasientintegritet

Silentia skjermvegger er svaret på kravene som stilles til avskjerming i sykepleien. Systemet er ﬂ eksibelt og kan tilpasses ethvert pasientrom. Du får et godt overblikk over stuen samtidig med at pasientens privatliv sikres. Silentia skjermvegger er lette å holde rene, lukker ikke lyset ute og har ﬂ ott design.

Mobilt eller fast montert

Lett å folde sammen og trekke ut Lette å rengjøre

THE FUTURE IN INTEGRITY & HYGIENE SOLUTIONS

AVALON MEDICAL AS • TEL: 23036370 INFOAVALONMEDICAL.NO • WWW.AVALONMEDICAL.NO WWW.SILENTIA.NO hstd.se Hva skjer. Reportasje

– Vi må spørres først

Lørenskog. Carina Nilssen ble ikke spurt om det var greit at sykepleierstudenten observerte fødselen. Det er hun både sint og lei seg for.

• Tekst og foto Eivor Hofstad

et var i februar det skjedde. Carina Nils- men da måtte jeg møte studentens blikk, og det AHUS BEKLAGER. Nilssen har klaget til Ahus på sen var godt i gang med å føde sitt fjerde orket jeg ikke. episoden, og fikk svar i midten av mars. Avdelings- D barn på Akershus universitetssykehus sjefen ved føde/barsel beklager at hun ikke ble (Ahus) og var langt inne i smertene med sju cen- KOSTNAD FOR PASIENTEN. Nilssen forstår at spurt og sier avdelingen vil skrive en avviksmel- timeters åpning. Etter vaktskiftet kom tre frem- et universitetssykehus har en plikt til å undervi- ding om sviktende informasjon vedrørende stu- mede mennesker inn på fødestuen. En jordmor, se studenter, men synes man bør være forsiktig denters tilstedeværelse ved fødsel. De har gjort en barnepleier og en sykepleierstudent. med å bruke observasjon som metode i intime si- Nilssens kommentarer kjent og diskutert dem på «Jeg har med en sykepleierstudent», sa jord- tuasjoner, slik som en fødsel er. fødeavdelingen. De vil også endre informasjons- moren, ifølge Carina Nilssens mann. – Det ser ut til at det mangler kunnskap om brevet som sendes til alle fødende, slik at det står Det kan ikke Carina huske. Men både ifølge hvordan observasjon påvirker kvinnen både un- at studenter kan være til stede under fødselen. henne selv og mannen ble hun aldri spurt om der og etter fødsel. Hva med kvinner som har vært – Er du ikke fornøyd med dette svaret? det var greit. Det stod heller ikke noe i brevet hun utsatt for traumer eller er spesielt sårbare? Hva – Det er bra de beklager, men de skriver sam- hadde mottatt fra Ahus før hun skulle føde, om at med risikoen for fødselsdepresjoner? Å ha med et tidig at det er mulig at dette håndteres ulikt av hun kunne forvente å ha en sykepleierstudent til menneske som kun er der for å observere, har en jordmødrene. Det er ikke ok. Jeg har selv snak- stede under fødselen. kostnad for pasienten. Vet man hvor mange som ket med en annen jordmor ved Ahus som sier at – Studenten var hyggelig og grei, men hun had- sliter ekstra på grunn av det? spør Nilssen. hun aldri spør fordi de har så mange studenter. de ingen oppgaver og ble derfor stående å se på – Hva kostet det deg? Hun bare konstaterer at hun har med seg en stu- meg. Jeg følte meg så gjennomført blotta, og fikk – I tillegg til at jeg ble ufri og hemmet under dent, slik min jordmor gjorde. Jeg mistenker at de tanker om at «huff, jeg har ikke fått klystér, nå kom- fødselen, føler jeg meg blottstilt og krenket og har gjør det fordi det da blir vanskelig å protestere for mer hun til å se at jeg bæsjer på meg». fysisk følt meg kvalm etterpå. Det har vært tungt pasienten. Det endte med at Nilssen fødte mens hun stod å bearbeide fødselsopplevelsen, og jeg har vært på kne, en annen stilling enn den hun følte var mye sint og lei meg, nesten deprimert. Jeg synes PERSONAVHENGIG. Sykepleien har naturlig. det er et stort brudd på den personlige integri- fått informasjonsbrevet om fødeplass – Helst ville jeg ha halvt sittende fødestilling, tet at man tar med seg noen slik uten å spørre. som sendes til alle som skal føde på

16 Sykepleien nr. 08 2014 Carina Nilssen har fått en be- klagelse fra Ahus, men er ikke fornøyd med at sykehuset overlater til den enkelte jordmor å bestemme om hun skal spørre om tillatelse eller ikke.

Sykepleien nr. 08 2014 17 Hva skjer. Fødsel

Petter er heldigvis sunn og frisk, men det har tatt Carina Nilssen lang tid å bearbeide fødselsopplevelsen av sitt fjerde barn.

Ahus. Her står ikke et ord om studenter, skal være med student på fødsel, sier Häger. hensynet til pasientenes behov og det generelle to måneder etter at Ahus lovte å rette – Er det greit? utdanningsbehovet. det opp i brevet til Nilssen. Men i løpet – Ja. Jeg stoler på at personalet vurderer i hvil- av arbeidet med denne artikkelen, får vi beskjed ke tilfeller de kan spørre/informere om tilste- MEDHOLD FRA PASIENTOMBUD. Carina Nils- om at det er endret. deværelse av student, og hvordan de skal gjøre sen har klaget til Pasient- og brukerombudet i Vi spør avdelingssjef ved føde/barsel, Renate det. Personalet er stort sett flinke til å balansere Akershus også, og får støtte på at hun burde blitt Häger, om hvordan rutinene til Ahus er på det- spurt, etter pasientrettighetslovens paragraf 4,1 om te området. samtykke til helsehjelp, paragraf 3,1 om rett til med- – Spør jordmødrene om tillatelse, eller bare for- virkning og paragraf 3,2 om rett til informasjon. teller de at de har med en student? «Et informert Ombudet, Knut Fredrik Thorne, sier han hus- – Det er person- og situasjonsavhengig på hvilken samtykke ker saken godt fordi han selv akkurat hadde er- måte den fødende blir spurt eller informert. Noen fart noe liknende med sin samboer som fødte på spør uttrykkelig, andre sier «Jeg har med en student, kan ikke Sykehuset i Østfold. håper det er greit», eller «er det greit?». Noen ganger innhentes mens hun – Mens hun hadde et smertehelvete, kom det tar personalet avgjørelse om ikke å ha med student inn en barnepleier som sa: «Jeg har med en stu- fordi man ser at den fødende blir forstyrret. Noen ligger der i smerter.» dent. Er det i orden?». Hun svarte ja, men har in- ganger avtaler man under svangerskapet at det ikke Knut Fredrik Thorne gen erindring av det i dag. Da har hun helt tydelig

18 Sykepleien nr. 08 2014 ikke vært samtykkekompetent, sier Thorne. fødselsarbeidet og får sin eksamen bestått uten å helsevesenet? Sykepleiere jobber jo både på bar- Han blar fram paragraf 4-3 i pasientrettighets- ha observert en eneste fødsel. Fødsler kan ses på sel, nyfødtintensiven og barneavdelingen og tren- loven som sier «Samtykkekompetansen kan bort- video uten å forstyrre den fødende. Folk tror det er ger et dypere inntrykk gjennom å se et helt pasient- falle helt eller delvis dersom pasienten på grunn tungtveiende grunner til at sykepleierstudentene forløp fremfor bare å se fragmenter. av fysiske eller psykiske forstyrrelser(…) ikke er i er med. Det er urimelig at man ikke opplyser om at Han minner om at sykepleie handler om å væ- stand til å forstå hva samtykket omfatter». det ikke er det, sier Nilssen. re til stede i sårbare situasjoner som har med liv – Et informert samtykke kan ikke innhentes Hun viser til en artikkel som daværende leder og død å gjøre. mens hun ligger der i smerter, sier han. i Rådet for legeetikk, Reidun Førde, skrev i 2005 i – Da må vi rustes for slike situasjoner i – Når bør det innhentes da? Tidsskrift for den norske legeforening. «Observa- utdanningen. – Så tidlig som mulig, gjerne før pasienten blir tører til behandling og diagnostikk må begrenses skrevet inn. Å innhente et informert samtykke til medisinsk-faglig personell for hvem det er rele- STUDENT FØLTE SEG TEIT. I 2007 kom doktor- for å ha student til stede under fødsel er åpen- vant i utdanning å overvære en behandling/prose- gradsarbeidet «Omsorgsferdigheter som pedago- bart et punkt for forbedring for norske sykehus, dyre,» står det der. gisk prosjekt – en feltstudie i sykepleierutdannin- så vi er takknemlige for at Carina Nilssen har gen», av førsteamanuensis ved Høgskolen i meldt tilbake. Jeg tror ikke hun er alene med sin Vestfold, Betty-Ann Solvoll. Hun så blant annet på frustrasjon, sier Thorne. studentenes refleksjonsnotater, som de skrev «Det beste mens de var ute i praksis. TAR HENSYN. – Så vidt jeg vet er det ikke noe En student som var i observasjonspraksis på en system for innhenting av pasientens underskrift er om hun fødeavdeling, skrev om utfordrende emosjonelle på andre avdelinger på Ahus heller, og det har blir spurt opplevelser. Hun skrev blant annet «Jeg var ‹over- heller ikke andre sykehus i Norge, sier avdelings- flødig›, følte meg rett og slett ganske teit; der står/ sjef Häger, men lover å undersøke dette når hun skrives inn.» ligger en dame som skal føde, så står det en student nærmere, Hanne Schjelderup der og bare glaner.» – Tenker du at det er et lovbrudd ikke å spørre? Studenten opplevde dette ubehagelig, men klar- – Det er vanskelig å spørre en pasient som er i Eriksen, leder av NSFs te å løse sin vanskelige situasjon ved å velge å tilby fødsel når hun kommer. jordmorforbund seg å hjelpe til, samtidig som hun passet på ikke å – Bør de ikke spørres på forhånd, da? være inne hos den fødende hele tiden. – De bør få skriftlig informasjon om mulig til- Slik hun beskrev det var det en situasjon med stedeværelse av studenter på forhånd. I tillegg – Jeg skjønner godt at jordmorstudenter må væ- fantastiske muligheter til å lære noe om grenser og må de spørres eller informeres muntlig. Hvis en re til stede under fødsel og hadde det selv før vakt- respekt mellom seg og pasientene. Problemet er at pasient ikke ønsker å ha studenter til stede, tar skiftet. For henne var det helt klart relevant. Hun slike utfordrende opplevelser i liten grad tematise- vi selvfølgelig hensyn til det. utførte de fleste oppgavene, og situasjonen ble der- res i praksisfellesskapet blant de andre i pleietea- for annerledes, sier Nilssen. met, sier Solvoll til nettstedet Forskning.no. BLIR SOM REGEL SPURT. Leder av Jordmorfor- Reidun Førde som i dag er professor i medisinsk Forskeren synes at studentenes omsorgspoten- bundet i Norsk Sykepleierforbund, Hanne Schjel- etikk ved Universitetet i Oslo, synes på sin side at sial i for liten grad etterspørres og tematiseres av de derup Eriksen, sier hennes opplevelse er at den det er relevant at sykepleierstudenter er til stede som skal veilede studentene. fødende som regel blir spurt om det er greit at en ved fødsler. Det gjelder både veiledere som er forankret i de student observerer fødselen. – De som skal ut i norsk helsetjeneste må læres kliniske felt så vel som pedagogisk personale i høy- – Det beste er om hun blir spurt når hun skrives opp, og da er det av verdi å få innsikt i hele helse- skolen, sier hun til Forskning.no. inn og at studenten ikke er til stede når det spør- tjenesten. Vi er avhengige av at folk er velvillige til res, slik at den fødende ikke presses, mener hun. det, særlig på et universitetssykehus. Men sam- MAKTET IKKE Å SI FRA. Carina Nilssen forstår – Er en fødende kvinne med sterke smerter tykke skal i prinsippet alltid innhentes først, sier denne sykepleierstudentens reaksjon godt. samtykkekompetent? professoren. – Det å ta med en sykepleierstudent på feil pre- – Ja, hun har jo pauser mellom smerteriene. Og misser er et overtramp overfor pasientene, men har hun først godkjent å ha en student til stede, AKUTTE FØDSLER. Også pasient- og brukerom- også studentene. De skal lære god pasientbe- kan hun også angre seg hvis hun merker at det er budet i Akershus, Knut Fredrik Thorne, mener sy- handling og ønsker antageligvis ikke å sette pa- ubehagelig, sier Eriksen. kepleierstudenter har en eksistensberettigelse på sientene i en vond situasjon, sier hun. Carina Nilssen synes ikke man skal bry en fø- selve fødestuen. Nilssen mener det er viktigere å lære å vi- dende kvinne med å ta stilling til om hun godtar – Hvordan skal de ellers lære? Det er jo ok at no- se respekt for pasientenes emosjonelle og inen student under fødsel. en får vekket sin interesse for jordmoryrket også, time grenser enn å observere uten å delta i en – Da er hun ikke samtykkekompetent. Det er og dessuten kan de som helsepersonell komme behandling. helt essensielt at sykehuset sender ut et skriv på opp i den situasjonen at noen føder akutt. Da kan – Hvorfor sa du ikke fra under fødselen at du forhånd der man krysser av om man godtar det- det være en fordel å ha sett en fødsel. ikke ønsket studenten der? te eller ikke, sier Nilssen. Leder for NSF student, Stian Aasoldsen, mener – Jeg klarte det ikke. Jeg hadde mer enn nok det er essensielt at sykepleierstudenter får med med smertene, var påvirka av lystgassen og var RELEVANT ELLER IKKE? Carina Nilssen er og- seg helheten i helsevesenet når de er i praksis og ikke meg selv. Dessuten ville det vært ubehagelig så kritisk til at sykepleierstudenter skal være til er definert som helsearbeidere. og pinlig å hive ut et menneske som var hyggelig og stede ved fødsler. – Hvordan skal rekrutteringen sikres hvis vennlig på alle vis. Da hadde jeg nok brølt: NEI! – Sykepleiere skal ikke delta i selve man lukker døra for en del av spesialiseringen i [email protected] •

Sykepleien nr. 08 2014 19 Hva skjer.Nyhet

17 ulike pleiere per pasient • Tekst Bjørn Arild Østby

GREIT: Edith Gjevjon har jobbet informasjon om 79 pasienter og gjort Innerst inne syns de ikke at dette er FASTE TEAM. En praktisk god i hjemmesykepleien i mange år. intervjuer med pasienter, pårøren- bra, for de har jo sine faglige idealer. måte å organisere hjemmesyke- Hun har nylig gjort en doktor- de og ledere i 12 norske kommuner. pleien på kan være å innføre fas- gradsstudie som for første gang – Lederne i hjemmesykepleien KLAGER IKKE. I motsetning til en te team med et visst antall helse- dokumenterer hvor mange ulike som ble intervjuet i undersøkelsen allmenn oppfatning av at antall plei- personell per pasient. Hvor personer eldre pasienter må for- uttrykte ønske om å redusere antall ere per pasient er for høyt, svarte 77 mange pleiere som bør inngå i et holde seg til når de mottar dag- pleiere per pasient, fordi de men- prosent av pasientene at dette var slikt team, tar ikke Gjevjon stilling lig og langvarig helsehjelp i eget te at det er en fordel for pasienten. uproblematisk. til. hjem. – Det er ganske overraskende. Hun mener teambasert hjem- Og antallet varierte fra fem og helt «Innerst inne Men pasientene kjente stort sett mesykepleie kan ta hensyn til opp til 35, med et gjennomsnitt på 17 alle pleierne. De fleste hadde hatt både ønsket om kontinuitet, be- ulike pleiere. Pasientene møtte sam- syns de ikke at hjemmesykepleie ofte og lenge, og hovet for flere øyne til å vurdere me person kun tre ganger i løpet av dette er bra.» de opplevde at de ansatte hadde pasienten samt prioriteringene denne perioden. kompetanse, noe som kan forkla- som må tas av lederne. • Gjevjon har hentet inn Edith Gjevjon re dette. [email protected]

Få sår til å gro raskere med

Woulgan® Biogel er en ny og avansert sårhelingsgel utviklet i Tromsø. Produktet er primært utviklet for behandling av kroniske sår og sår som har vanskelig for å gro, men kan benyttes på en rekke ulike sårtilstander, inkludert mindre alvorlige sår som kutt og rifter.

Ønsker du å prøve? Ta kontakt på [email protected]

Tilgjengelig her biotec.no/wbg KOMBINER JOBB OG STUDIER I HELSELEDELSE

Oppstart Skreddersy din lederkompetanse i september: for helsesektoren bi.no/helseledelse

For å møte morgendagens utfordringer, må ledere i helsesektoren beherske endrede ledelsesformer. Handelshøyskolen BI har utviklet et eget utdanningstilbud, spesielt for deg som ønsker å bli, eller er leder i helsesektoren. Ta ett program, eller bygg din egen bachelorgrad med fordypning helseledelse.

• Praktisk helseledelse • Personalledelse • Økonomistyring • Helselovgivning • Etikk

TYNGDEN DU TRENGER Hva skjer. Reportasje

Hva?! Er vi BEST på noe?

Vardø. De skårer dårligst på mange rangeringer, men sykepleierne i Vardø er norgesmestre på å jobbe heltid og i store stillinger.

• Tekst og foto Eivor Hofstad

en sene vinteren vil gi myggsommer i dobbelt så høy andel uførepensjonister som nabo- akkurat idet man nærmer seg den undersjøiske nord», melder radioens morgennyhe- kommunen Vadsø. Rundt år 2000, da de siste fiske- tunellen til øya. D ter mens Sykepleien kjører den nakne fabrikkene stengte, ble 200 arbeidsledige over strekningen fra Vadsø til Vardø i slutten av mai. natta. Nå er det bare et par fiskemottak igjen. Andel NY GIV OG TURISME. I byen er det første leven- Som om ikke det er nok at en usolidarisk gra- sosialhjelpsmottakere ligger på over 9 prosent, de vesenet vi ser en måke. En hel koloni av dem destokk så vidt gidder å berøre tre plussgrader bare tre andre kommuner i landet slår det. har bosatt seg langs veggen på pomormuseet vis mens søringene nyter sommeren i sandaler. En- Fra 1970 til i dag er folketallet halvert til rundt á vis kontoret for voldsoffererstatning som fikk nå ligger vinterens snøfonner som strandede 2100 seige sjeler. For riktig å understreke at de økt antall ansatte fra 21 til 53 etter Utøya-massa- hvithvaler langs den forblåste E-75. Myggen el- blir værende, som et grandiost punktum for kren. Men tilleggsbevilgningene over statsbud- sker visstnok å yngle i smeltevannsdammer uten all fraflytting, er en flyttebil fra Vardø trans- sjettet skal fases ut innen 2017, så da er det usik- fisk, omtrent som de gjenlevende vardøværinge- port plantet rett opp og ned med snuten i jorda, kert hva som skjer med de nye stillingene. Ellers ne som nekter å forlate den arktiske øya til tross har Vardø også fått nye arbeidsplasser gjennom for sviktende fiske. kontorer som behandler søknader om politiat- «Ingen sykepleiere test samt for lønnsgarantidekning hos Nav. HØYEST ARBEIDSLEDIGHET. Vardø har blitt På vei videre mot sykehjemmet møter vi en godt en av de tre kommunene med høyest arbeidsle- jobber ufrivillig deltid polstret gjeng engelske og tyske turister behengt dighet i landet (over 7 prosent ifølge SSB) og har her» Miia Maria Kallinen med store kameraer og kikkerter. I tillegg til de

22 Sykepleien nr. 08 2014 Med fem minutter til og fra jobb rekker sykepleierne f. eks. å trene på friti- den selv med 100 prosent jobb. Fra v: Miia Maria Kal- linen, Barbro Westgård og Irene Westvang.

relativt sjeldne lundefuglene, er det visstnok opp- finner vi sannsynligvis på jobb. Vardø er nemlig Fakta daget en måkesort her med en helt ny øyefarge. den kommunen med høyest andel arbeidstakere Med minnesmerket over de 91 ofrene for hekse- i heltidsstillinger i pleie- og omsorgssektoren. Det prosessene på 1600-tallet har Vardø nesten sin egen kommer frem i rapporten fra Fafo «Heltid i nord Vardøs pleie- «dungeon» også. Når Sykepleien besøker den verdi- – hvorfor lykkes Finnmark?») fra høsten 2013. og omsorgstilbud ge turistattraksjonen, mangler riktignok flammen I Vardø er 70 prosent av arbeidsstokken hel- som skal brenne, men stedet gjør inntrykk likevel. tidsansatt. I tillegg har de en gjennomsnittlig stil- Sykehjemmet: Det anes en ny optimisme her. Snøballkrig- lingsstørrelse på 90 prosent blant alle sine ansat- 29 faste plasser, fire korttidsplasser og to sykestueplasser. festivalen Yukigassen arrangeres hver vinter. te i pleie- og omsorgstjenestene. Det er skyhøyt 30,5 årsverk fordelt på 48 personer (En del helge- Pomorfestivalen avholdes hver sommer, og et over norgessnittet. avløsningsstillinger må til for å få helgene til å gå opp). splitter nytt flerbrukshus med kino, teatersal – Vardø er ikke i en veldig særstilling i Finnmark. og svømmebasseng åpnet for byens befolkning Men Finnmark skiller seg fra resten av landet. Hjemmetjenesten: i mai. Folk pusser opp og bygger hus på øya igjen Finnmarkskommunene har 45 prosent heltids- Rundt 120 brukere. etter flere år med forfall. ansatte i pleie- og omsorgssektoren, om lag dob- Tolv 100 prosent-stillinger og seks 50 prosent. belt så mange som mediankommunen, 70 PROSENT HELTID. Men hvor er vardøværin- sier forsker Leif Moland som har skrevet gene? De som ikke er inne eller tatt av vinden rapporten sammen med Lise Lien.

Sykepleien nr. 08 2014 23 Hva skjer. Reportasje

Miia Maria Kallinen fra Finland flekser mellom å jobbe på sykehjemmet og bemanne sykestua på samme vakt. Her fjerner hun stingene til en kvinne som har fått operert vekk en fettkul.

De mener fenomenet ikke kan forkla- kvinner å jobbe deltid. Moland og Lien mener noe den doble ytterdøren på sykehjemmet og passer res av de økonomiske godene som gjel- av forklaringen kan finnes i ulike kulturer mellom på å lukke begge, slik det står på skiltet. Der har Mi- der Nord-Troms og Finnmark, som liten fylkene. I nord er kjønnene mer likestilt. Det er ia Maria Kallinen ansvarsvakt. Hun er hovedtillits- eller ingen arbeidsgiveravgift. også verdiforskjeller som viser seg ved politiske valgt for Norsk Sykepleierforbund i kommunen og valg. Andelene som stemmer SV og KrF i de to fyl- jobber i hel stilling på sykehjemmet, i likhet med MER LIKESTILT I NORD. Da de to forskerne spur- kene er omvendt proporsjonale. de aller fleste av sykepleierkollegene. te ledelsen i finnmarkskommunene nærmere om – Ingen sykepleiere jobber ufrivillig deltid her, temaet, var det bare sju som svarte. Vardø var ikke INGEN I UFRIVILLIG DELTID. På tide å høre hva men noen av helsefagarbeiderne gjør det, sier blant dem. Så hvorfor jobbes det mest heltid her? Er vardøfolket sier sjøl. Vi begynner på golvet. Går inn Kallinen. det en bevisst politikk eller har det bare blitt sånn? – Hvorfor tror du dere topper listen over andel Hvis det er slik at kvinner i Finnmark er mer i heltid og store stillinger? vant til å ta ansvar siden mennene har vært på «Jeg har lært mye – Vi vet ikke om noe annet, sier hun først og fiske, skulle det samme gjelde for agderfylkene flirer. som også har mange kystkommuner med menn norsk av de gamle på Så legger hun til: som har vært ute på fiske og hvalfangst. Men iføl- sykehjemmet». – Vi trenger inntekten etter at mannen min ge Fafo-rapporten er Aust-Agder i motsatt ende gikk ned i lønn da han måtte skifte jobb. Nå tjener av heltidsskalaen enn Finnmark. Der foretrekker Maksim Illison jeg mer enn ham. Dessuten er det helt naturlig.

24 Sykepleien nr. 08 2014 Langs veien mot øya har noen plassert en flyttebil fra Vardø transport. Til øya i bakgrunnen kommer man via en under- sjøisk tunnel.

Maksim Illison fra Estland gir sondemat til en bruker av hjemmesykepleien.

Kallinen kommer fra Finland hvor heltidskultu- Illison fra Estland. Han forlot politikone og to Fakta ren står sterkere enn i Norge. Begge foreldrene hen- barn i Estland for en periode mens han dro til nes jobbet også turnus i 100 prosent. Norge gjennom vikarbyrået Valmon helsevikar. Svaret hennes er i tråd med forskningen til Fa- Her får han tre ganger så høy lønn. Vardøfakta og historie fo. Leif Moland sier at husholdningene i Finn- – Det første halve året måtte jeg sitte mye mark er avhengige av kvinnens inntekter i større hjemme og vente på at de skulle ringe hvis det Vardø er den østligste byen i hele Vest-Europa. grad enn i Aust-Agder, hvor kvinnene topper del- var en ledig vakt, men så fikk jeg heldigvis en full Kommunen består av øya og fastlandet innenfor (Kiberg) tidsstatistikken. Mennene tjener litt under lands- stilling i kommunen, sier han på kav nordnorsk. med 2119 innbyggere per 1. januar 2014. snittet i Finnmark. Han tror ikke han hadde blitt værende hvis han På 1300-tallet ble den første festningen. ikke hadde fått 100 prosent. Nå har han vært et år På 1600-tallet ble 91 mennesker dømt for trolldomskun- FRAFLYTTING. Dessuten er mange små kommu- i Vardø, men samler seg opp avspasering og rei- ster og brent på bål her, flest kvinner. ner i Finnmark avhengig av arbeidskraft utenfra ser hjem innimellom. Kona venter et tredje barn, Århundret etter utviklet handelen med russerne seg (po- morhandelen). Fisk ble byttet mot korn om sommeren. på grunn av fraflytting, og man lokker ingen syke- men han vil fortsette noen år til i Vardø. På 1800-tallet ble handelsforbindelsene østover utvidet pleiere til et sted med halve stillinger, sier han. – Vanskelig å skjønne nordnorsk? til Arkhangelsk. Fisket ga byen flere store bedrifter. Det stemmer for Kallinen. Hun ville aldri ha – Nei, jeg hørte mye på bergensk rap kommet for 50 prosent. Og det stemmer til dels før jeg kom og de har mange lignen- for Vardøs eneste mannlige sykepleier, Maksim de ord, som «koffør» og «korsen». Men

Sykepleien nr. 08 2014 25 Hva skjer. Reportasje

«katti» og «dåkker» forstod jeg ingen ting Fødselstallet er halvert siden toppåret 2000, av. Jeg har lært mye av de gamle beboer- som hadde over 50 fødsler da alle ville ha ne på sykehjemmet. millenniumsbaby. – Likevel kunne vi godt vært to stykker hvis vi FORDELES. Forskerne hos Fafo har funnet ut at sammenlikner oss med andre små kommuner, si- små kommuner ofte fordeler personalet mellom er hun. flere avdelinger for å klare å tilby hele stillinger. Så også i Vardø. Maksim Illison jobber hovedsa- TILFELDIG ELLER STRATEGISK? – Er heltids- kelig 100 prosent i hjemmesykepleien, men tar stillingene en bevisst satsning fra kommunen, vakter ved sykehjemmet ved behov, mens Miia tror dere? Kallinen også må ta seg av dem som kommer inn- – Det har nok bare blitt sånn, tipper Kallinen. om sykestua for små vondter og skader. Enhetsleder for helse og sosial, pleie og om- Etter at frokosten er servert og ryddet av til sy- sorg, Bård Martinsen, vedgår at alle heltidsstillin- kehjemmets beboere, tar hun et par telefoner før gene i Vardø ikke er et uttalt mål fra kommunen. hun fjerner stingene på en kvinne som fikk operert vekk en fettkul på låret. Innimellom stikker hun over veien for å la oss treffe jordmora og hel- «Vi jobber heltid fordi sesøstra som har kontor i etasjene over Nav og le- vi vil klare oss sjøl og gevakten i det gamle sykehusbygget. Nå er det 25 mil til nærmeste sykehus, i Kirkenes. få god pensjon». – Jeg får større ansvar her enn sykepleiere får sørpå. Det krever mye kunnskap å stabilisere og Mette Janne Eriksen behandle akutt syke pasienter når ventetiden på luftambulansen blir lang. Vi står veldig alene – Men vi får ikke rekruttert med 50 prosents med alle slags situasjoner siden vi ikke har ulike stillinger. Folk skal kunne leve av jobben. Det har team rundt oss. Turnuskandidatene som kom- vært sånn lenge. Sånn er det og sånn skal det væ- mer sørfra er imponert over kunnskapsnivået re, sier han. vårt, sier hun mens vi går. Leif Moland fra Fafo tror ikke all heltiden er Mette Janne Eriksen jobber halv stilling som tilfeldig. jordmor og halv som sykepleier ved sykehjemmet. – I undersøkelsen vår hadde flere av lederne i Med lange avstander har det skjedd at hun har måt- små kommuner gode refleksjoner om at store stil- tet ta imot noen unger selv. Hun liker todelingen. linger er nødvendig for å rekruttere og beholde ar- – Jeg jobber både med livets begynnelse og beidskraften best mulig, sier han og peker på at slutt, og gjør det med ydmykhet, sier hun. denne strategiske tenkningen finnes i andre kom- Eriksen avlaster også helsesøster ved å ta en muner utenfor Finnmark også, gjerne som følge av dag på videregående skole. at de har begrenset kompetent arbeidskraft selv. – Vi jobber heltid fordi vi vil klare oss sjøl og få god pensjon. Dessuten øker det livskvaliteten å SYKEPLEIER/VERNEPLEIER. –Det er vel og bra ha den nære veien til jobben. Jeg ville aldri makta med store stillinger, men kompetansen er det heltid med unger og pendling slik jeg måtte gjort ikke så mye bevissthet rundt, mener Kallinen. på et større sted, sier hun. Hun har for eksempel forsøkt å få kommunen Miia Kallinen istemmer: til å endre på en stillingsannonse der det søkes – Vi er hjemme på fem minutter. Det er trygt og etter sykepleier/vernepleier med videreutdan- Martinsen forklarer at kommunen ikke har så godt for ungene her, og det er mindre stress ved ning i psykiatri. mye å velge mellom. Dette er tredje gangs utlys- å bo så fritt. Vi har nærhet til naturen og kan ta Kurt Lyngved, leder av NSFs Faggruppe for sy- ning, den første var i januar. skiene under armen eller en scootertur på fjellet kepleiere innen psykisk helse og rus, er enig i at – En vernepleier kan gjøre en like god jobb som uten å planlegge så mye først. det vitner om liten bevissthet rundt den faglige en sykepleier. Vi kunne hatt en sosionom for den – Vi har bedre tid og bruker mindre antide- kompetansen. saks skyld, men her er det snakk om medisine- pressiva her oppe, legger Eriksen til. – Det virker som om kommunen ikke riktig vet ring, derfor blir det enten sykepleier eller verne- hva den vil ha, siden dette er to helt forskjellige pleier. Vi vil ikke henge oss for mye opp i profe- BARBERT HELSESØSTERTJENESTE. Helsesøs- yrker. Sykepleierne er gode på helse og omsorg, sjonsstriden som fagforeningene driver med, sier ter Liane Eines sitter på kontoret ved siden av og mens vernepleierne er gode på miljø, sier han. Martinsen. går gjennom facebooksiden hun har opprettet for – Vet dere ikke hva dere vil ha, Bård Martinsen? ungdommene i kommunen. 147 liker siden. De var – Det viktigste er at de har videreutdanning i FÅR IKKE BRUKT SEG. Kallinen synes heller to helsesøstre da hun startet i 2000. Nå er hun ale- psykiatri, sier han. ikke kommunen setter god nok pris på kompe- ne med alt fra spedbarn, 100 barnehagebarn, over – Det jobber allerede en vernepleier i psykiatri- tansen til sykepleierne. 200 skolebarn og cirka 80 elever på videregående. en, mens dette skulle være en erstatning for den – Her er mange med videreutdanning, flere har – Det blir i overkant mange fokusskifter, synes eneste sykepleieren som slutter, innvender Kal- bekostet den selv. Men ikke alle får brukt den, hun. linen til Sykepleien. selv om det er stort behov, sier Kallinen.

26 Sykepleien nr. 08 2014 Mette Janne Eriksen liker å jobbe med livets begynnelse og slutt og er jordmor den ene dagen (til v.) og sykepleier på sykehjemmet den neste (bildet til h.). Slik må man fordele seg for å få heltidsstilling.

En av disse er kreftsykepleier Lisbeth Eriksen kommunen går med 1,4 millioner kroner i over- hun og forteller at arbeidsmiljøet på sykehjem- på sykehjemmet. Selv om politikerne har vedtatt skudd i forhold til budsjett og pleie- og omsorg- met og i hjemmetjenesten har blitt bedre og mer at kommunen skal ha en kreftsykepleier i halv stil- sektoren har brukt 700 000 kroner mindre enn stabilt i forhold til for ti år siden. Sykefraværet ling, får Eriksen drive med spesialiteten sin kun 20 budsjettert. har gått ned. prosent. Og den ene dagen i uka er finansiert fra – Hvorfor har dere ikke fulgt opp politikernes – Før brukte jeg rundt 1 million kroner i over- Helsedirektoratet, ikke kommunen. Hun ble ferdig vedtak da, Bård Martinsen? tidsbetaling. Hittil i år har jeg bare brukt 57 000, med videreutdanningen i 2008 og fikk ikke brukt – Jeg er nødt til å forholde meg til min nærmes- og kun to-tre av de vaktene har vært for å dekke den i det hele tatt først. Nå er hun på andre året te leder, så det får du spørre ham om, sier han. opp for sykepleiere, sier hun. med prosjektmidler med usikker framtid. Rådmann Hans Erik Wilhelmsen har ikke svart Ridola testet nettopp det nye svømmebas- – Det er frustrerende å ta en videreutdanning på Sykepleiens henvendelse om saken. senget i flerbrukshuset. Ungene hylte om kapp og ikke få brukt den. Det blir bare mer kreft, og av fryd. Byen hadde vært uten bademuligheter pasientene kunne fått et mer forutsigbart og FRISKERE FOLK. Før vi vender snuten hjemover, i over fire år. planlagt tilbud hvis jeg kunne fulgt dem opp mer. stikker vi den inn på kontoret til administrativ le- – Det er ikke alltid det er arbeidsplassens skyld Nå begrenser det seg veldig hva jeg får gjort. Jeg der for sykehjemmet og hjemmetjenesten, Inghild at folk er syke. Nå er de friske. Kanskje det og- får for eksempel ikke satt cellegift, slik de gjør i Ridola, som er utdannet akuttsykepleier. så kan skyldes mer optimisme i nærmiljøet, si- Vadsø, sier hun. – Det er helt utenkelig for oss å lyse ut små stil- er hun. Prioriteringen kan synes noe merkelig når linger, det er en selvfølge for oss med heltid, sier [email protected]•

Sykepleien nr. 08 2014 27 Hva skjer. Nyhet

Forskning. Bare halvparten av tiendeklassingene brukte kondom ved siste samleie, viser en ny undersøkelse. Ungdom blåser i kondom • Tekst Susanne Dietrichson

orunn Mjølhus og medfor- var 16,7 mens den var 18,0 for gutter, at mange debuterer seksuelt un- Fakta fattere har gjort en studie av forteller hun. der påvirkning av alkohol. Egent- J kondombruk blant tiende- Hun mener funnene kan være re- lig tror jeg like mange ville drop- Klamydia klassinger. De fant at over halvpar- presentative for Bergen selv om ut- pet kondom, men at flere ville blitt ten av de som hadde debutert sek- valget er begrenset til to skoler i gravide om de ikke brukte p-piller. Klamydia er en kjønns- suelt, ikke hadde brukt kondom kommunen. Derfor er det viktig at man jobber sykdom som kan føre til redusert fruktbarhet hos ved siste samleie. Undersøkelsen parallelt med å få ungdommer til å kvinner hvis den ikke be- ble gjort blant 200 tiendeklassin- NYSGJERRIG. Kristin Sofie Waldum, bruke kondom og til å gå på p-piller. handles. ger ved to ungdomsskoler i Bergen leder for NSFs landsgruppe for helse- kommune i juni 2012. Deltakerne søstre synes tallet på ungdommer som FÆRRE ABORTER. Waldum under- Klamydia er mest utbredt var anonyme og besvarte under- oppgir at de ikke brukte kondom er streker at det er bred enighet om at blant unge under 25 år. søkelsens spørreskjema via studie- urovekkende høyt, men blir også nys- det at jordmødre og helsesøstre kan støttesystemet Its learning. gjerrig på andre omstendigheter i til- skrive ut p-piller til jenter opp til 19 I 2010 ble det diagnos- knytning til disse. år har fått aborttallene ned. tisert 22 527 tilfeller av FOREBYGGING. – Bakgrunnen for Hva kan man gjøre for å få ung- klamydia i Norge. studien var at Bergen kommune ut- dommer til å beskytte seg mot arbeidet en lokal plan for bedre sek- «Mange debuterer kjønnsykdommer? Riktig bruk av kondom suell helse i 2011 og manglet oppda- seksuelt under på- – Det blir gjort mye bra arbeid al- beskytter mot sykdom- terte tall, forteller Mjølhus som selv lerede. Man har for eksempel mange men. er helsesøster i Bergen kommune. virkning av alkohol.» kampanjer både knyttet til russeti- – Ble du overrasket over at så Kristin S. Waldum, den; og generelt på skolene; klamydi- Kilde: Folkehelseinstituttet mange ungdommer i undersøkelsen atestingsdager og knute i russelua for ikke brukte kondom? faggruppeleder NSF dem som har testet seg, forteller hun. – Nei, vi vet jo at mange ikke bru- – Men når det gjelder seksualun- ker kondom fra annen forskning som – Jeg får med en gang lyst til å stil- dervisningen i grunnskolen vil den er gjort på området og fordi stadig le noen tilleggsspørsmål, for eksempel variere på grunn av den generelle flere får klamydia. Men jeg ble over- om de debutere impulsivt, om de er i helsesøstermangelen. På skoler med rasket over at det var såpass man- et fast forhold, om de har testet seg for god helsesøsterbemanning er helse- Sykepleien ge som hadde debutert seksuelt i så klamydia og om de bruker annen pre- søster bredt involvert i seksualunder- Forskning ung alder. vensjon, sier hun. visning og forebyggende arbeid. En annen ting som forbauset Mjøl- – Vi vet at en del ungdommer i den Det er også nedsatt et nasjonalt Se mer hus var at like mange gutter og jenter aldersgruppen bruker annen preven- nettverk som samarbeider om bed- Les forskningsartik- i undersøkelsen oppga å ha debutert sjon, som for eksempel p-piller. Det- re seksualundervisningen i skolen. kelen til Mjølhus og seksuelt. te vet vi fordi aborttallene er på vei – En av de viktigste sakene det- medforfattere i – Det ble gjort en landsomfatten- nedover. te rådet kjemper for er å bedre be- Sykepleien Forskning de seksualvaneundersøkelse blant – Tror du flere ville brukt kondom manningen av helsesøstre i skole- nr. 2–2014, side 166. ungdom i 2003 som viste at den gjen- hvis de ikke brukte annen prevensjon? helsetjenesten, sier Waldum. nomsnittlige debutalderen for jenter – Vi vet at ungdom er impulsive og [email protected]•

28 Sykepleien nr. 08 2014 Hva skjer. Nyheter

Lover kamp. De foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven faller ikke i god jord hos arbeidstakerorganisasjonene. Provosert av arbeidsministeren • Tekst Bjørn Arild Østby

rbeidsminister Robert overtidsarbeid og søndagsjobbing, NYE ALDERSGRENSER. Videre Fakta Eriksson (Frp) la før som- – Arbeidslivet krever mer flek- foreslås det endringer i arbeids- A meren fram en rekke for- sibilitet for å møte et moder- miljølovens aldersgrenser. Følgen- Forslaget slag til endringer i Arbeidsmiljø- ne næringsliv og familieliv, sa de tre forslag vil bli sendt på loven. Endringsforslagene vil bli arbeidsministeren da han pre- høring: Regjeringen foreslår at sendt ut på høring før sommeren senterte forslagene til endringer i grensen for overtid som med tre måneders høringsfrist. arbeidsmiljøloven. Forslag 1: Heve 70-årsgrensen til kan pålegges fra ar- Forslagene er verre enn forven- • 72 år samtidig med at adgangen beidsgiver økes fra 10 til tet, mener arbeidstakerorganisa- Blant forslagene er: til lavere bedriftsintern av- 15 timer per uke, og fra sjonene. Unio-leder Anders Fol- Grensen for overtid som kan på- gangsalder fjernes. Det gir en 25 til 30 timer per må- kestad mener regjeringens forslag • legges fra arbeidsgiver økes fra felles aldersgrense for alle på 72 ned. Grensen for å avtale utvidete rammer til midlertidige ansettelser gjør 10 til 15 timer per uke, og fra 25 til år. for overtid i lokal avtale det vanskeligere å få fast jobb i 30 timer per måned. Forslag 2 og 3: Heve 70-årsgren- økes fra 15 til 20 timer framtida. Grensen for å avtale utvidete • sen til 72 eller 75 år, samt vide- • per uke, og fra 40 til 50 – Det betyr i praksis at det innfø- rammer for overtid i lokal avtale reføre en begrenset adgang til timer per måned. Gren- res 9 eller 12 måneders prøvetid for økes fra 15 til 20 timer per uke, og bedriftsintern avgangsalder. En sen for Arbeidstilsynets alle ansettelser, sier Folkestad om fra 40 til 50 timer per måned mulig begrensning kan være en kompetanse til å tillate Erikssons forlag om at det gis en ge- • Grensen for maksimal alminnelig nedre grense på 70 år eller krav utvidete rammer for nerell adgang til midlertidige anset- arbeidstid per dag i en individu- til tariffavtale om lavere be- overtid økes fra 20 til 25 telser inntil 9–12 måneder. ell avtale om gjennomsnittsbe- driftsintern aldersgrense. timer per uke Ingen I dag er hovedregelen fast anset- regning økes fra 9 til 10 timer. endring i hvor mye over- telse. I framtida risikerer arbeids- Grensen for maksimal alminnelig NY LINJE. Fram til i dag har det tid som kan arbeides takere en hverdag hvor de blir • arbeidstid per dag i en avtale om eksistert et trepartssamarbeid per år. midlertidig ansatt, så kanskje fast gjennomsnittsberegning med mellom regjeringen, arbeidstaker- ansatt etter hvert. Folkestad mener lokale tillitsvalgte øker fra 10 til organisasjonene og arbeidstaker- regjeringen med dette forslaget an- 12 timer. organisasjonene, hvor regjeringen griper en av hjørnestenene i norsk Gjennomsnittet for perioden tar med partene i arbeidslivet i arbeidsliv. • (maks et år) skal fortsatt være drøftelser før forlag til reformer Også YS reagerer sterkt på ar- maks 40 timer (i de fleste tilfeller blir offentliggjort. beidsministerens forslag. 37,5 eller mindre). – Tidligere ble vi trukket med – De fleste forslagene er unødven- og invitert til å komme med inn- dige, provoserende og bør skrinleg- spill før statsråden fremmet vikti- ges snarest mulig, sier fungerende ge endringer og la ting ut på høring. YS-leder Erik Kollerud til forslagene «Forslagene bør Nå er vi blitt til en høringsinstans. om endringer i arbeidsmiljøloven. skrinlegges snarest Eriksson har formelt sitt på det tør- mulig.» Anders re, men det er et betydelig linjeskif- MER SØNDAG. Arbeidsministeren te, sier Unio-lederen. • foreslår videre utvidet adgang til Folkestad, UNIO-leder [email protected]

Sykepleien nr. 08 2014 29 Hva skjer. Nyheter

Råd. Helsedepartementet vil ha innspill om hva en moderne primærhelsetjeneste skal være. Etterlyser gode idéer Tekst Kari Anne Dolonen • Foto Stig Weston

il neste år kommer en stor- Vi skal sørge for Fakta tingsmelding om primær- at det nye lov- T helsetjenesten. I den an- verket «treffer» ledning inviterte Helsedeparte- og passer inn i en Si din moderne kommu- mentet til innspillsmøte for å få så nehelsetjeneste, mening mange gode ideer på bordet som sier statssekretær Lisbeth Normann Lisbeth Normann har mulig. (arkivfoto). følgende oppfordring til Statssekretær i Helsedeparte- sykepleiere som jobber mentet, Lisbeth Normann, ledet ute i primærhelsetje- møtet. nesten: – Det var brukernes stemme vi – Vi er på jakt etter gode, ville få frem, sier hun. innovative, konkrete, spennende og lettfatte- FLYTTE MAKT. – Stortingsmeldin- lige innspill. gen skal tydeliggjøre samfunnsopp- Det er sykepleierne som draget til kommunene og ha en ty- sitter på mange av de delig politisk profil på veien vi skal gode eksemplene og gå videre, sa Lisbeth Normann. løsningene på utfordrin- I auditoriet i Akersgata var repre- gene tjenesten står over for, sier hun. Har du gode sentanter fra mange av helsevese- ideer? Send dem på e- nets interesseforeninger og arbeids- post til HOD-primaer- takerorganisasjoner møtt frem. [email protected] – Vi skal flytte makt til pasient og brukere. Det utfordrer og krever at de som jobber i helsetjenesten må skolehelsetjenesten i 2015. – Fylkesmennene har tilsyns- tenke nytt, sa Normann. – Dere vil ikke øremerke midlene, myndighet. De vil varsler oss der- Både Barneombudet, Mental hel- hvorfor ikke? som kommunale skolehelsetjenes- se, FFO, Norsk pensjonistforbund, – Det er kommunenes ansvar å ter eller helsestasjoner ikke drives Unge funksjonshemmede, Kontakt- sørge for at disse tjenestene styr- forsvarlig, sier hun. forum for brukere av helse- og om- sorgstjenesterog Statens Seniorråd «Nå har du sjansen.» SKAL STYRKES. I fjor tok Barne- var blant de inviterte. De aller fleste ombudet kontakt med fylkesmen- trakk frem skolehelsetjenesten som Lisbeth Normann nene for å sjekke om de hadde et viktig tilbud som må styrkes. oversikt over om helsetilbudet til kes. Vi legger sterke føringer på barn og unge var godt nok. SKOLEHELSE. Regjeringen har pengene og kommer til å følge opp, Det viste seg at bare et par av foreslått å bevilge 200 millioner sier Lisbeth Normann. fylkesmennene hadde en slik kroner for å styrke helsestasjon og – Hvordan vil dere gjøre det? oversikt.

30 Sykepleien nr. 08 2014 – Er dere trygge på at dere vil lovarbeidet vil skje etterpå. Det er få beskjed etter Barneombudets et stort stykke arbeid som kan ta kartlegging? litt tid, men det blir i denne regje- – Vi kommer til å sette sterkt fo- ringsperioden, lover hun. kus på dette. Vi mener at skolehelsetjenesten er et viktig tilbud som INGEN PLANER I KS. – Har KS la- skal styrkes. Det trenger ikke nød- get en tidsplan for å sikre at kom- vendigvis bety at alle pengene skal munene når Helsedirektoratets brukes til flere stillinger. Selv om minstenorm i helsestasjon og helsesøstre er viktige, er det og- skolehelsetjenesten? så andre yrkesgrupper som kan gå – Nei, det har vi ikke, sier direk- inn i dette arbeidet. For eksempel tør for interessepolitikk i KS, Hel- leger, psykologer og andre. Vi vil og- ge Eide. så følge opp dette tema i Folkehel- Eide sier til Sykepleien at det semeldingen som kommer til nes- ikke er KS sin oppgave å lage slike te år, sier hun. tidsplaner. – Hvem sin oppgave mener KS INGEN LOV. – Vil dere lovfeste en det er? minstenorm slik at barn og unge – Det er den enkelte kommune Foto: NTB scanpix Foto: får klagemulighet dersom de ikke sitt ansvar å legge planer for sin får den tjenesten de har krav på? virksomhet. Vi har 428 kommu- – Vi trenger ikke en lovpålagt ner som må vurdere sitt samle- Lurer du på noe om kreft? norm for at barn og unge kan kla- de ansvar innenfor alle områder ge på ordningen. De kan bruke ek- de skal yte tjenester på, sier han. sisterende klageordninger der- Ifølge Eide sliter de aller fleste Treffer du pasienter som har som tjenesten er for dårlig, sier kommuner med stram økonomi. Normann. – Først må de løse de lovpå- mye på hjertet? Det mangler i dag rundt 800 hel- lagte oppgavene, blir det penger sesøsterårsverk for å oppfylle Hel- igjen kan de eventuelt brukes til Kreftlinjen er åpen for alle – pasienter, pårørende, helse sedirektoratets minstenorm. I år formål som ikke er lovpålagt. Sy- personell, arbeidsgivere og andre. Her kan du snakke har kommunene fått 180 millioner kepleien må spørre hver enkelt med andre fagpersoner eller henvise andre som har kroner til å styrke tjenesten. Det kommune om de har – eller øn- spørsmål om kreft og kreftrelaterte emner som har så langt resultert i rundt 63 nye sker å ha – en tidsplan for å nå helsesøsterårsverk. Det er varslet den anbefalte minstenormen, si- – Hvordan man snakker med barn om kreft i kommuneproposisjonen at regje- er han. – Nav, rettigheter og sykepenger ringen foreslår å bevilge 200 milli- – Kreftkoordinator i kommunene oner neste år. Både KAN IKKE LOVE STASNING. – Ny kreftbehandling – Hvor mange år har dere satt de 180 millionene som kommune- som frist for å nå minstenormen? ne fikk i år, og de 200 millionene Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred kompe – Det er et spørsmål som bør kommunene eventuelt får til neste tanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, stilles til KS. De bør innlemme år, er frie midler. Selv om de kom- dette som et mål i sitt arbeid, sier mer med sterke føringer. sosionomer og jurister med taushets plikt og tid til å lytte. Normann. – Pengene kommer med en for- Tjenesten er gratis fra fasttelefon og har vanlig takst fra Profesjonsnøytralitet skal bort. venting fra regjeringen, men det er mobil. Regjeringen skal også fjerne det fortsatt frie inntekter kommunene profesjonsnøytrale lovverket. selv må prioritere bruken av for å Åpningstider: – Vi skal stille kompetansekrav løse alle sine oppgaver. Med dagens mandag–torsdag: 0900–2000, fredag: 0900–1500 som skal knyttes opp mot de opp- kommuneøkonomi vil nødvendig- Vi snakker norsk og engelsk – og somali og polsk på gavene som skal utføres i kommu- vis de lovpålagte oppgavene – sær- tirsdager kl. 1500–2000. nehelsetjenesten, sier hun. lig de som er knyttet til individuel- – Hvor lang tid vil det ta før nytt le rettigheter – få førsteprioritet, Ring 800 57338 (800 KREFT) eller chat lovverk er på plass? sier han. med oss på kreftforeningen.no – Arbeidet er påbegynt, men her Ifølge Eide er det er rett og slett er det mange som skal bidra med ikke mulig å gi noen garantier. innspill. Vi skal sørge for at det nye – Helsesøstertjenesten er en vik- lovverket «treffer» og passer inn tig tjeneste, men den er ikke den i en moderne kommunehelsetje- eneste viktige tjenesten i en kom- neste. Innretningen vil vi beskri- mune, sier han. ve i primærhelsemeldingen. Selve [email protected]•

Sykepleien nr. 08 2014

Kreftlinjen-Sykepleien-halvside-p-okt13.indd 1 10/9/2013 1:34:48 PM Gjort på 36 minutter. 34 Vil ha mye mer dagkirurgi. 38 Ahus er størst. 38 Det begynte i 1982. 40

Kirurgene Tom Mala og Silje Hugin konstaterer at Cathrine Opgård har navlebrokk.

32 Sykepleien nr. 08 2014 Tema. Dagkirurgi

Gjort på en dag Nyoperert. Noen sykehus gjør mye dagkirurgi , mens andre legger inn tilsvarende pasienter. For Cathrine Opgård var det hele over på noen få timer.

• Tekst og foto Marit Fonn

Sykepleien nr. 08 2014 33 Hva skjer. Dagkirurgi

H Vil helst hjem. – Her er mye brokk, galle og brystkreft. Hemoroider og tilbakelegging av stomi. Sykepleiere på dagkirurgen, Ullevål

→

athrine Opgård hadde kjent den i GJORT PÅ 36 MINUTTER. Kirurgene konsta- Fakta flere år, den lille klumpen ved nav- terer at det er hull i bukveggen, altså navle- len. Men før jul ble den vond. Og brokk. Kurant sak. Det tar dem 36 minutter å blå. Legene konkluderte: Klum- fjerne brokket og sy igjen såret. Brokket tas va- Om dagkirurgi pen skal vekk. Om det er svulst re på, prosedyren er å sjekke at det ikke er en Dagkirurgi er ikke en medisinsk, men en logistisk Celler brokk får hun ikke vite før de åpner med svulst. spesialitet. Dagkirurgi er mer enn vanlig avhengig av skalpell. Her på dagkirurgien er alt nøye planlagt. samhandling mellom fagene anestesiologi og kirurgi og En dag i mai er dagen kommet: Opgård skal Men av og til må de stokke om på programmet. mellom leger og sykepleiere. møte klokken halv ti på dagkirurgien på Ullevål. Som i dag. Pasienten som skulle ha ligget her Opgård er en av rundt 250 000 norske pa- nå, hadde vært i Spania. Det visste ikke perso- Kilde: Kirurg og ovelege Inge Glambek sienter som hvert år får utført dagkirurgi i nalet før han møtte opp. Han måtte testes for Norge. Det kan og bør bli mange flere, hevder MRSA-bakterier før han er klargjort. Derfor ble dagkirurgientusiaster. Opgård oppringt. Eksempler på «Vi er ferdig!» hører Opgård idet hun våkner. FORVIKLINGER. Opgård tror hun har god tid Hun har ikke fått med seg noe som helst av ope- operasjoner på Norges denne morgenen, men klokken halv åtte blir rasjonen. Hun får brillene på nesen, og mens største dagkirurgi, hun oppringt. Det er fra sykehuset. En annen hun trilles de få meterne bort til post-op, regis- på Ahus: operasjon er blitt utsatt, kan hun møte opp nå trerer hun høyt at hun jammen er ferdig operert • Fjerner livmor – med en gang? før hun skulle ha begynt. • Ortopedi ø-hjelp «Like greit å komme i gang», tenker hun og tar • Korsbånd bussen. Hun er framme på sykehuset klokken VIL IKKE HJEM OM KVELDEN. På vaktrom- • Bihuleoperasjoner 8.19. met sitter en gjeng sykepleiere. Hva har de å si • Fjerner mandler Drøyt klokken ni setter kirurgen skalpel- om dagkirurgi? • Øreplastikk len i magen hennes. Opgård har fått narkose – Det verste er egentlig at vi ikke vet hva som • Legger inn sakral nervestimulering (urin/ avføring) kombinert med lokalbedøvelse. To kirurger, skjer med avdelingen. Om vi skal flyttes, me- • Rødme- og svetteoperasjoner to operasjonssykepleiere, én anestesisyke- ner én. • Artroskopi i knær, skuldre og føtter pleier og én anestesilege sørger for at Cathri- En annen er bekymret over mangelen på ope- • Diverse gyn- og uroinngrep, som fimoser hos barn. ne Opgård får løst sitt helseproblem på opera- rasjonssykepleiere. Her jobber de bare dagvak- sjonsstuen i dag. Utenfor er sykepleierne som ter. Det opereres til klokken tre. (Les om Ahus s. 38) tok imot henne, og som også skal ta seg av hen- – En god ide å jobbe kveld? ne etterpå. Deres svar er klart:

34 Sykepleien nr. 08 2014 Tema 4/10

AnestestisykepleierAnestestisykepleier HelenHelen Littorin Littorin Sandbu passerpasser på på atat CathrineCathrine OpgårdOpgård har det bra.

– Pasientene vil ikke hjem klokken 22–23 om «Pasientene vil ikke pasientene både før og etter operasjonen. kvelden. Hvis vi skulle operere til klokken sju, må vi ha et skift til. Det blir veldig dyrt. Det er hjem klokken 22–23 BEST. Korsbånd opereres ikke på denne avdelin- ikke utstyret som er dyrt, det er personellet. om kvelden.» gen. Nå tar anestesilege Johan Ræder, som også – Hva opereres her egentlig? er overlege og professor, en tur innom den nyo- – Her er mye brokk, galle og brystkreft, si- Sykepleiere pererte. Han ser at det står bra til. Cathrine er en. Opgård har fått seg frokost og føler seg opplagt. – Anoproktologi, fistler og hemoroider, sier på dagkirurgen Alle sier det. Dagkirurgi er best. Det vil si at en annen. når pasienten ikke har smerter eller er kvalm, – Marisker. Tilbakelegging av stomi, fortset- Riksrevisjonen påpekte i en rapport om sy- og føler seg trygg, er det fint å komme fort hjem. ter en tredje. kehus som kom i fjor at her er det rom for Med et telefonnummer å ringe til. Det er som om de knapt har begynt på effektivisering: Infeksjonsfaren er mindre. Behandlings- listen. I 2009 var det ni sykehus som gjennomførte teamet er mindre. Risikoen for forvirring hos Og listen er lang for hva som kan utføres dag- korsbånd-operasjoner dagkirurgisk, ifølge rap- eldre er mindre. kirurgisk. Men typer inngrep varierer fra syke- porten. Etter 2009 er det svært få sykehus som huset til sykehus. Et eksempel er operasjon av har gått fra døgn- til dagkirurgi for korsbånd- BLIR IKKE AVBRUTT. De to kirurgene korsbånd. operasjoner. På de fleste sykehus overnatter som opererte Opgård er på avdeling-

Sykepleien nr. 08 2014 35 Hva skjer. Dagkirurgi

Det såkalte preparatet – navlebrokket – skal til rutinesjekk.

Det såkalte preparatet – navlebrokket – skal til rutinesjekk.

SykepleierSykepleier Sisko Sisko Or- vokkiOrvokki Mikkelsen Mikkel tar- Skjære og seg godsen tid tar til seg å infor god- åpne. mere.tid til å informere.

en hele dagen, godt unna sentral- «Om to dager vite mye nyttig av sykepleier Sisko Orvokki → operasjonen. Mikkelsen, som tar seg god tid. – Det er bra, for da er de skjermet for øyeblik- kan hun dusje – Når kan jeg bruke magemuskler? spør kelig hjelp. Vi er her og driver med vårt. Det er med bandasje på.» pasienten. forutsigbart, vi blir ikke heftet av noe annet, si- – Om seks uker. er overlege Ræder. Sisko Orvokki Om to dager kan hun dusje med bandasje på. Her er to operasjonsstuer, og klokken åtte er Mikkelsen, – Kan jeg reise til Sørlandet i morgen? Det er de i gang hver dag. ikke jeg som skal kjøre, altså. – Vi har fått kritikk for at pasientene sitter og post-op-sykepleier – Ja, det er greit. Men du kan ikke bade, si- slenger her. Men pasienten kan ha fått feber el- er Mikkelsen. ler sykt barn: «Sorry, jeg kan ikke komme.» Der- Etterpå står Opgård opp og kler seg i egne for dobbeltbooker vi ofte om morgenen. Kan En pre- og postop-sykepleier kommer løpen- klær. Hun får servert en smertestillende ta- hende må pasienten vente en time eller to. Men de etter anestestilegen. blett. Så er hun egentlig klar for hjemreise. Men her er det tette, trygge forhold. Pasienten hilser – Skal jeg gi 7,5 eller 3,75 midazolam? Eller di- først må hun snakke med kirurgen som er i gang på kirurgen som skal operere, og forholder seg azapam? spør hun Ræder. med en ny, større operasjon. til få sykepleiere. Hun føyer til at pasienten er veldig nervøs før Opgård venter et par timer. Så kommer ki- Hvor mange operasjoner som gjøres hver dag, operasjonen. rurgen til henne. Opgård er glad for å høre at varierer. Noen ganger er det 12. I dag er det fi- – Gi 5 milligram valium, sier Ræder. det var et brokk. Da føler hun seg ferdig med re. I går hadde de et stort inngrep – fjerning av – Vi tilstreber å gi primærsykepleie, sier sy- problemet. Hun forberedes på at hun kan få kreftsvulst og brystrekonstruksjon i samme kepleieren i farten. smerter i natt og i morgen tidlig og får med seg operasjon. – Her får vi god pasientkontakt. De kjenner flere smertestillende. – Inngrepet varte i sju timer. Det øker faren oss. Samboeren henter henne klokken for infeksjon og blødning, sier Ræder. to. Et kvarter senere er de hjemme. Det ble overtidsarbeid og pasienten ble lagt inn. HJEMME IGJEN. Inne på post-op får Opgård [email protected] • →

36 Sykepleien nr. 08 2014 Tema 6/10

Inne på post op. Her blir C a t h r i n e passet på.

Våken og pigg, men lurt med en smertestillende. Sykepleier Sisko Orvokki Mikkelsen har informert før pasienten skal hjem.

C a t h r i n e Opgård er glad hun kan reise hjem.

Sykepleien nr. 08 2014 37 Hva skjer. Dagkirurgi

Fakta Vil ha mye mer dagkirurgi Dårligere betalt FRISTES: Feil finansiering frister Kontra: «Her stenger vi om en time.» Ræder viser til at Danmark og I 2010 ble finansieringen for dagki- Leger og sykepleiere lar seg påvirke, Sverige har større andel dagkirurgi rurgi skilt fra annen kirurgi. Finansier- fagfolk til unødvendige innleggel- ingen ble tilpasset de faktiske kostna- ser, mener overlege Johan Ræder. men er ikke skurker av den grunn. enn Norge. dene. Før 2010 fikk sykehusene Andelen operasjoner som gjøres Han forteller om et sykehus som – Hva kan det gjøres mer av samme refusjon for pasienter som fikk dagkirurgisk er redusert de siste ønsket å utføre ryggoperasjoner dagkirurgisk? dagkirurgi, og pasienter som var inn- årene, ifølge tall fra Samdata. som dagkirurgi. – Ortopedi, ryggoperasjoner, stør- lagt. Siden dagkirurgi er billigere enn Johan Ræder, professor og over- – Alt var klart, men så kom de nye re gynekologiske inngrep. Også kors- innleggelse, var det da lønnsomt å lege ved Oslo universitetssykehus, takstene, og de ville tape på å gjøre båndsoperasjoner, men de begren- satse på dagkirurgi. Etter 2010 for- Ullevål, knytter denne nedgangen dette som dagkirurgi. ses av risiko for smerter. Og så er det svant altså dette økonomiske insen- til omleggingen av finansieringssys- Ræder vil ikke si hvilket syke- store forskjeller; noen sykehus gjør tivet. Nå tjener sykehuset på at pasi- temet som skjedde i 2010 (se fakta). hus det gjelder, fordi det er fortro- mye dagkirurgi, mens andre lar til- enten er innlagt. – Blir pasienten på sykehuset lig informasjon. svarende pasienter ligge inne. natten over, vil sykehuset tjene 10– – Private gjør slike operasjoner – Hva er hinderet for mer dagki- 20 000 kroner. Sykehusene tjener dagkirurgisk. Mange pasienter or- rurgi? Finansieringen? Mindre uforholdsmessig mye på å ha pasi- ker ikke vente i kø og betaler heller – Ja, og det krever omorganise- dagkirurgi enten innlagt et døgn. Myndighete- operasjonene selv. ring. Man må jobbe mer fokusert. ne kaller det kostnadsnøytralt, men Når pasienten møter, må vi ha tenkt Siden 2010 er andelen dagkirurgi (av det er det ikke, mener Johan Ræder. DANMARK OG SVERIGE. Ræder på alt. Har pasienten fastet? Er han total kirurgi) redusert med 1,8 pro- Han påpeker at systemet gjør det fastslår at det gjøres for lite godt informert på forhånd? I gamle sent.På 2000-tallet har andelen dag- fristende for helsepersonell å la pa- dagkirurgi: dager ble kanskje pasienten innlagt kirurgi økt. I 2007 var 59 prosent av sienten bli på sykehuset – fordi det – Minst 6 000 pasienter som har en tirsdag. Kanskje opererte vi tors- kirurgi i Norge dagkirurgi. I 2010 økte den til 61 prosent. Men to år senere var lønner seg. hatt inngrep og er innlagt i dag, kun- dag, det var litt ad hoc. den igjen redusert til 59 prosent. – Det er naivt å tro noe annet. ne i stedet fått dagkirurgi hvis vi Kilde: Samdata Hva man sier til pasienten, betyr sammenlikner med 2010-nivået. VIL HA NYE TAKSTER. Sammen mye: «Nå har vi god plass, vil du bli?» Dette er sløsing med ressurser. med andre medlemmer i

Størst i landet

PÅ AHUS: Intensivsykepleier Mariann – Minst 20 slike pasienter per uke re av disse som dagkirurgi, men de vi er bruk av operasjonsstuer. Portugiser- Aaland leder landets største dagkirur- slipper å være innlagt for å vente på usikre på, sender vi ikke hjem. Men at ne sa: «Så fine Rolls-Roycer har vi ikke giske senter. operasjon. De er hjemme med gips og det bare er økonomisk motivert vil jeg råd til å la stå i garasjen på kvelden.» – Mens de fleste andre har ombyg- kommer til avtalt tid for å bli operert ikke si. Jeg har tiltro til at helseperso- Danskene sa: «Drivstoffet er så dyrt, at gede lokaler, ble Ahus bygget for å dri- og reiser hjem samme dag. Effektivt, nell tenker på pasientens beste. Det er på kveldstid har vi ikke råd til å bruke ve dagkirurgi, det var prioritert. Sykehu- lønnsomt og fornøyde pasienter. alltid glidende overganger. Et alterna- den.» Utfordringen her er personell og set ble bygget da det var svært lange Hun mener de også er gode på inn- tiv er å ha dem på hotell første døgnet. dyr drift. Og vi kan ikke tilby et arbeids- ventelister. Vi er størst i Norge og blant grep knyttet til kvinnesykdommer, som Rygg er relativt nytt å ta dagkirurgisk. team fem timer arbeidstid. Vi har ikke de ledende i Europa, både med hensyn fjerning av livmor og diverse lekkasjer. – Korsbånd er typisk noen ganger ja, løst hvordan vi kan utvide åpningsti- til størrelse og typer inngrep som utfø- – Og vi er blant de få i landet som noen ganger ikke. den på en fornuftig måte. res dagkirurgisk, sier Aaland. gjør inngrep for rødming og svetting. Hun kaller dem overgangsgruppen. To skift byr på problemer: Om lag 9 000 slike operasjoner ut- Ahus opererer dessuten 1 200 barn Helst vil pasientene være hjemme: – Vi kan ikke sende folk hjem når det føres på Ahus hvert år – som et fullsatt i året dagkirurgisk. – Det er blitt sånn. De synes det er nærmer seg natt. Oslo Spektrum. – Lar dere pasientene ligge et døgn godt å komme hjem i godstolen. På sy- Hun påpeker at mye er i endring. Aaland trekker fram ortopediske fordi det lønner seg? kehuset er det trangt og ubekvemt. Vi – Det er mer og mer kikkhullsopera- øyeblikkelig hjelp-pasienter. Pasien- – Jeg vil si tja. Noen grupper nøler er blitt individualister. sjoner og nye anestesityper. Folk våk- ter med diverse brudd i armer og ben man kanskje med å konvertere til dag- Aaland har vært i Romania i forbin- ner fort og blir snart seg sjøl, sier dag- kan ha hevelser som må gå ned før de pasienter av den grunn, for eksempel delse med et EU-prosjekt: kirurgilederen. • kan opereres. brystkreft, korsbånd og rygg. Vi gjør fle- – Vi diskuterte døgn kontra dag og [email protected]

38 Sykepleien nr. 08 2014 Tema 8/10

Overlege Johan Ræ- der mener finan- sieringssystemet fører til sløsing av offentlige midler. tverrfaglige Norsk dagkirurgisk Fo- Om andelen dagkirurgi er redu- rum (NORDAF) sendte han i mars sert, vil hun verken bekrefte eller av- brev til Helsedepartementet og ba krefte. Hun går ikke uten videre med om å komme i dialog. på Ræders tolkning av statistikken: De ba ikke om høyere takster for –Dagkirurgien økte mye fra dagkirurgi, men vil at takstene for 2000-tallet, for da var det lange kortvarig innleggelse settes ned. De ventelister, og mange ventelistepa- foreslår to modeller: sienter passer til dagkirurgi. Da er 1. Samme takst for innleggelse det naturlig at kurven har flatet ut. og dagkirurgi, slik systemet var før 2010. 2. Innføre et tredje takstnivå i til- «Leger og syke- legg til dagens to, som er dagkirurgi pleiere lar seg og innleggelse. Det tredje kaller de korttidsinnleggelse 1–2 døgn. påvirke, men er Men NORDAF har ikke fått ge- ikke skurker av hør. 12. mai svarer departementet, signert statssekretær Anne Gret- den grunn.» he Erlandsen. Hun bekrefter at mer bruk av dagkirurgi er ønsket og vik- Johan Ræder tig. I brevet står det at departementet ikke ønsker et finansieringssys- Dessuten er ikke dagkirurgi en ob- tem som gjør enkelte behandlinger jektiv størrelse, påpeker hun: mer lønnsomme enn andre. De me- – Ta for eksempel abort. Før var disinskfaglige vurderingene skal det 15 000 kirurgiske aborter i året. være førende for hvilken helsehjelp Nå tar vi medisinsk abort med en pil- de enkelte pasienter tilbys. le. Overgangen til medisinsk abort Statssekretæren viser til at Hel- kan forklare en del av den reduser- sedirektoratet har ansvaret for å te andelen dagkirurgi forvalte innsatsstyrt finansiering innenfor rammene Stortinget har MER HOFTER OG FEDME. Andre satt. forhold påvirker også statistikken: Johan Ræder er oppgitt over – Kanskje flere behandles som svaret: innlagt? Vi opererer for eksempel – Det er ikke kostnadsnøytralt å veldig mange hofter på eldre. Og hva – MEGET FORNUFTIG. Kiviluoto døgn? De slipper å ta hensyn til betale ut 10–20 000 kroner for å la med fedmeoperasjoner? De har økt avviser ikke at finansieringsordnin- økonomien? en pasient ligge over en natt. Det er voldsomt, sier Kiviluoto. gen kan ha redusert andelen – Denne løsningen har de lånt fra unødig sløsing med offentlige mid- – Det kan være fristende å la pa- dagkirurgi. Norge, slik ordning hadde vi på slut- ler, fastholder han. sientene ligge en natt siden det løn- – Økonomiske insentiver er et ten av 1990-tallet. ner seg? veldig kraftig virkemiddel. Disse er – Noe for oss igjen? MOTIVERER IKKE. Leena Kiviluo- – Forutsetningen er at det er en ikke noe vi bruker ukritisk. – En slik løsning vil slå forskjel- to, avdelingsdirektør i Helsedirekto- seng ledig. Jeg tviler på at det er – Våre naboland skal ha større lig ut avhengig av type operasjon. ratet, er både lege og økonom. Hun mange tilfeller der pasienter legges andel dagkirurgi? For eksempel foregår grå stær- er enig i at dagens finansieringssys- inn unødvendig. – Det kan være, men jeg kjenner operasjonene i hovedsak dagki- tem ikke motiverer for å drive Andelen som er innlagt én natt ikke til hvilke tall de har brukt som rurgisk, bare noen få er innlagt. dagkirurgi. har økt litt. grunnlag. Altså koster nesten alle slike ope- – Det økonomiske insentivet for – Men det er ikke på de samme – Har myndighetene et prosent- rasjoner det samme og løsningen å legge om til dagkirurgi er nega- stedene at dagkirurgien går ned. mål for dagkirurgi? vil være fornuftig. tivt, men hensikten er ikke å stimu- Hun påpeker at liggetiden gene- – Nei. Dette vet fagmiljøet. Dagki- Leena Kiviluoto avviser ikke at lere til innleggelser. Vi prøver å for- relt er på vei ned: rurgi er meget fornuftig og ofte det dagens finansiering kan slå dårlig ut. holde oss nøytralt til alle pasienter. – De som før var innlagt i fem beste. Men for noen kan det også – Derfor kan det være grunn til Men variasjonen er stor. Det gjør at døgn, er nå inne i tre. De som var være uheldig. å vurdere ordningen på noen får betalt mer enn det koster, inne i tre døgn, skrives nå ut etter – Hva med Danmarks gråsone- nytt, sier hun. og omvendt. en natt. løsning – lik betaling for dag og [email protected]• →

Sykepleien nr. 08 2014 39 Hva skjer. Dagkirurgi

Det begynte i 1982

HISTORIE: Her er Engebret Lin- Landets første kirurgiske dem, landets første dagkirur- dagpasient ble godt tatt giske pasient. Han ligger med en vare på av fra v. Laila Bagøi- blomst i hånden – som nyope- en, Ragnhild Thovsen og Randi Duesund. Kirurg Erik rert. Året er 1982. Korvvald har tatt bildet. Det var på lille Kongsberg sykehus dagkirurgien så dagens lys i Norge. 9. desember 1982 ble Enge- bret Lindem, som nå er død, feiret. Han hadde fått operert hånden sin. – Jeg husker ham godt, sier Randi Duesund, som var oversykepleier på operasjonsavdelingen den gangen. Hun er til høyre på bildet. De to andre er sykepleierne Laila Bagøi- en (t.v.) og Ragnhild Thovsen, som bemannet dagstuen, bare kalt «312». Duesund var med på å drive fram dagkirurgien i landet. Her forteller hun hvordan det begynte.

KNIVEN PÅ STRUPEN. Som mange andre hadde også vi strukturelle problemer rundt 1980. Sykehuset vårt hadde for mange senger og for lav be- manning. Det førte til et belegg på bare 60–70 prosent, forteller hun. Intensiven hadde de dårligste forholdene på sykehuset. Det var altfor trangt, og medisinske og kirurgiske pasienter var blandet. Ar- beidstilsynet hadde kommet med billig, light affære, men et fullverdig – Legene var gira på omleggin- – Det var et stort traume, og en av krav om forbedring. behandlingstilbud og kostnadsef- gen, men pleierne var bekymret hovedårsakene til motstanden. Det – Vi hadde kniven på strupen. Da fektiv drift. Det var jo fødselen det- for at pasientene ville få for dårlig var mye splid og strid. søkte vi nok en gang om mer penger te, da. Til et barn som fikk livets rett, omsorg. – Ble du usikker? og flere stillinger. Det fikk vi jo ikke. sier Randi Duesund. De hadde flere bekymringer: – Nei, det var så åpenbart at hel- De måtte tenke nytt. Da laget Økt pleietyngde på sengepos- heten ville vinne på det. Vi måtte gi de et forslag om ny struktur for TØFF MOTSTAND. Motstanden ten – selv om bemanningen ville og ta. behandlingskjeden. kom. Først og fremst fra pleiesiden. bli økt. De tvilte på at dette kun- De ble nødt til å definere flaske- – Ikke for å spare penger, men ne være økonomisk lønnsomt. De halsene. Det ble et stort arbeid å for å få omdisponere ressurser og var redd pasientene ville kom- planlegge operasjonene og admi- få mer tilpasset drift. me rennende inn om natten for nistrere ventelistene. De ville ha tre omsorgsnivå: Po- reinnleggelse. – Men det ble effektiv drift ut av liklinikk, dagbehandling og innleg- «Vi – Mange mente pasientene det. Det ble en samfunnsøkonomisk gelse. Dagpasientene skulle inn om trenger hadde altfor lang vei til sykehu- suksess. morgenen, ut om ettermiddagen. set, det var nesten som om al- I desember 1982 kom altså den – Dette var pasienter som ellers ikke le bodde på Svalbard, minnes aller første dagkirurgipasienten i var friske, men som kom inn for små krisekirurgi Duesund. landet. inngrep. Før ville én pasient oppta – Behandlingskjeden var kort. De minst tre liggedøgn. Nå kunne vi i i fredstid, STRID BLE SUKSESS. Men så gikk kom til én dagstue, ble trillet inn til stedet ha tre pasienter på en dag. sa en lege.» fylkeskommunen inn for den nye et operasjonsteam, og kom tilbake Det økte kapasiteten, og kortet strukturen. Ombyggingen førte til at til samme stue. Så dro de hjem. ventetiden. Randi Duesund, vi måtte legge ned en velfungeren- – Hvem var de? – Dagbehandling var ikke en dagkirurgipioner de 20-sengspost. – De ble operert for åreknuter,

40 Sykepleien nr. 08 2014 Tema 10/10 4 på gangen

brokk og skeive stortær. De hadde krokete fingre, rifter i minisken, hemoroider og trang forhud. Vi had- – Hva synes du de neseoperasjoner, og vi gjorde utskrapninger. De kom for væske- ansamling i pungen, hull på trom- om dagkirurgi? mehinnen, utstående ører … De begynte med en gang å spørre pasientene om hva de syntes. I lø- pet av halvannet år hadde de 929 pasienter. – Svarprosenten var 90. De var svært fornøyde. Vi skjønte vi var på rett spor, sier Duesund. I 2011 fikk hun Kongens fortjenst- medalje i sølv for sitt bidrag til å utvikle dagkirurgien til en anerkjent behandling. Mange kaller henne dagkirurgiens mor.

– IKKE I FREDSTID. Tilbake til 80-tallet: – Fagfolk ble etter hvert nysgjer- 1 2 3 4 rig og vi dro på signingsferd over hele landet for å spre budskapet. På seminarer fortalte vi at dagkirurgi Aina Ryan Jorunn Hege var mulig. Men vi møtte også mye Hauge Pangilinan Ringstad Gjessing skepsis i starten. Leder av NSFs Seksjonsleder på Styreleder President «Vi trenger ikke krisekirurgi i landsgruppe for dagkirurgien, Haukeland i Helse Førde i Legeforeningen fredstid», sa en lege. Mange sa: «Det operasjonssykepleiere universitetssykehus høres bra ut, men passer ikke hos oss.» – Hva synes du om dagens debatt Mye dagkirurgisk virk- Vi har flyttet til ny sek- Vi starter med dagkirurgi Den fantastiske medisin- sjon med seks flotte, på Nordfjordeid i høst, ske utviklingen har gjort at om dagbehandling? somhet foregår i dagens operasjonsavdelinger, moderne operasjons- blant annet for grå stær og mer og mer kan gjøres uten – Det fins nesten ikke grenser men trenden er egne en- stuer. Vi startet med to åreknuter. Så vil tilbudet at pasientene må legges hvor langt man kan nå. En dår- heter. I Stavanger, der stuer i september grun- utvides etter hvert, avhen- inn. Men prioriteringene i lig hofte skiftes ut, og man kan gå jeg jobber, åpnet ny en- net mangel på opera- gig av kapasiteten i Helse sykehusene må være ba- igjen samme dag. Men det kan være het nå i april. Dagkirurgi sjonssykepleiere. Etter Førde. Dagkirurgisk be- lanserte slik at det er nok både og. Det er viktig å velge egne- krever godt teamarbeid. hvert fikk vi flere opera- manning skal komme fra rom for god behandling av de pasienter og ha kvalitetsindika- Alle aktørene blir like sjonssykepleiere. og vi sykehuset i Førde. Før slet vi pasienter med kroniske og torer, tett oppfølging og dedikerte viktige brikker i teamet økte så gradvis til tre med å få leger til Nordfjord ofte komplekse sykdoms- fagfolk. – bra for arbeidsmiljøet. stuer i oktober og fire i sykehus. Nå behandler sy- bilder. Vi mener en del ki- Greit å spare penger for sam- Derfor liker mange å november. Nylig åpnet vi kehuset mer enn før, mye rurgiske inngrep kan over- funnet, synes hun, for dagbehand- jobbe slik. Faggruppen femte stue etter at de gjøres poliklinisk. Dette er tas av avtalespesialister, ling dreier seg om omfordeling av er ikke mot utvidet åp- nyutdannede var ferdig. god distriktspolitikk, med altså spesialister fra syke- ressurser: ningstid på operasjons- Overgangen fra to til fem god overføringsverdi til an- huset som er ute i private – De som trenger det mest, får stuene, men er det nok stuer har gått over all dre lokalsykehus. Vi har fellesskap. Da kan sykehu- mer. En viktig omlegging i norsk operasjonssykepleiere? forventning, og vi kan nå blant annet en egen poli- sene i større grad ta seg av bruke den sjette stuen til klinikk for eldre med sam- akutt og tung kirurgi. Dette helsetjeneste. Og hva legges i begrepet? Jeg forventer at det å «flekse» med. Det gjør mensatte problemer. Og vi vil være kostnadseffektivt. Duesund er nå blitt pensjonist. dreier seg om å strekke at vi kan være litt mer ef- vet at det er mange som Slike private team vil van- Men i 12 år ledet hun en ny dagkirur- dagen, ikke holde åpent fektiv. Vi opererer nå 15- venter på grå stær-opera- ligvis også ha behov for sy- gisk enhet som ble bygget på Kongs- hele døgnet. 20 pasienter daglig. sjon i Nordfjord. kepleiere. berg sykehus i 2001. [email protected]•

Sykepleien nr. 08 2014 41 Hva skjer. Øyeblikket

42 Sykepleien nr. 08 2014 • Foto NTBscanpix

KOREA: Ansatte ved et sykehus i Jangseong, 300 kilometer sør Se- oul, kneler for å be om unnskyld- ning etter at 20 eldre pasienter og en sykepleier døde på deres avdeling etter en eksplosiv brann 28. mai. Avdelingen hadde mange gamle pasienter med Alzheimer og slag. De var sjanseløse da brannen grep rundt seg.

Sykepleien nr. 08 2014 43 Hva skjer. Reportasje

Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten.

44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken

Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker i stedet for hjemme uten hjelp av jordmor.

• Tekst og foto Fredrik Loberg

orani bor i et blikkskur i Corail, en av de stør- Hun er en av kvinenne som har fått profes- de få rike og de hundre millioner menneskene ste og fattigste slumstrøkene i hovedstaden sjonell hjelp både under graviditeten og på som lever i fattigdom. På den ene siden av Ba- S Dhaka. Hun holder et godt grep rundt sin barselsavdelingen. I mars fødte hun sin første nanikanalen i hovedstaden Dhaka planlegges nyfødte baby. baby. luksushoteller, skyskrapere og kontorlokaler. – Babyen min heter Deb og er 21 dager gam- På den andre siden av kanalen, dit folk kommer mel, forteller Sorani. ENORME FORSKJELLER. Det globale sultni- seg til ved hjelp av en robåt laget av tre, ligger Den lille bylten ligger på ryggen i sengen og so- vået har gått ned, ifølge FN-målinger. Samtidig slumområdet Corail. ver, pakket inn i et pledd. Sorani passer på fra har forskjellene økt. I et av verdens fattigste, Blant leire, forsøpling, rotter og andre smitte- sengekanten. mest folketette og korrupte land, Bangladesh, kilder lever 50 000 fattige mennesker år etter år – Deb har det bra, sier hun. er det et hav av forskjell i levestandard mellom uten vann- og avløpssystem. Folk sliter i time etter time i varmen og er underbetalte, opptatt av SJU ÅR I CORAIL. Slik som mange andre her og «Vi forsøker å opp- å få samlet sammen nok penger til mat til sine i liknende slumområder i Dhaka, har Sorani i de- familier. De som har arbeid, jobber innen tekstil- sperasjon flyttet fra landsbygdens naturkatastro- muntre mødrene til å industrien, vaskebransjen eller gjennom hard fer, arbeidsløshet og sult. Tidligere var hun en av gå til en helsestasjon.» tråkking på pedalene for å transpor- de fire millioner tekstilarbeiderne i Bangladesh. tere rikere mennesker i rikshaw langs Nå er hun hjemme med sitt første nyfødte barn. Fatima Dhakas hardt traffikerte gater.

Sykepleien nr. 08 2014 45 Hva skjer. Reportasje

Fakta

Bangladesh

• Bangladesh ligger i Asia, i et elvelandskap øst for India. Med sine 158 millioner mennesker er Bangladesh et av verdens tettest befolkede land. I løpet av de siste 40 årene har befolkningen doblet seg to ganger. De fleste innbyggere er muslimer. • Spedbarnsdødeligheten i Bangladesh er på 63 døde pr tusen fødte. Forventet levealder er 62 år for begge kjønn. • Analfabetismen i landet er samlet sett på 57 %, for menn er tallet 46 % og for kvinner 68 %. Kilde: Wikipedia

1-ROMS. Sorani og Debs bosted består av et rom og en seng. Veggene er laget av bølgeblikk. Sere- na viste oss hit. Hun bor også i Corail. Serena arbeider med å hjelpe Sorani og andre mødre i slummen. Etter å ha fullført et kurs har hun blitt ansatt ved en av tre nystartede helsestasjoner for mødre i Corail. – Jeg har vært på hjemmebesøk hver uke siden Sorani var i tredje måned, forteller Serena. – Det er sånn jeg arbeider. Jeg besøker kvinnene i hjemmet, hus for hus, er til stede og gir råd. Serena er også en link mellom mødrene, sykepleierne og legene som er tilknyttet helsestasjo- nen. Serenas navneskilt og veske viser at hennes arbeidsgiver er BRAC, en av de største bistands- aktørene i verden.

VELGJØRER. BRAC, eller Bangladesh Rural Ad- vancement Committe, ble grunnlagt i 1972, året etter at Bangladesh ble selvstendig. Grunnleggeren Fazle Hasan Abed, som ble be- lønnet med Olof Palme-prisen i 2000, driver fortsatt BRAC, som i dag har sitt virke i et titalls fattige land og innenfor mange områder. BRAC er en av de største grunnskoleaktø- rene i Bangladesh og i ytterlige fem land. Or- ganisasjonen fungerer også som bank gjennom å låne ut penger, såkalte mikrokreditter, til fattige mennesker som forsøker å drive bedriftsvirksomhet. Samme type lånesystem ble bangladeshiske Grameen Bank og dets grunnlegger Muhammad Yunus belønnet med Nobelprisen for i 2006. Si- den da har det blitt stilt sterke spørsmålstegn ved mikrokreditt. En dansk TV-dokumentar avslørte at Grameens mikrokreditter i virkeligheten skaper enda dypere fattigdom i form av uoverstigelige gjeldsfeller.

46 Sykepleien nr. 08 2014 Slike trebåter er vanlig fremkomsmiddel, og eneste måte å komme over til slumområdet.

Sykepleien nr. 08 2014 47 Hva skjer. Reportasje

I BRACs helsestasjon og barselsklinikk gir Fatima rådgivning til blivende mødre.

SISTE SAMLING FØR FØDSEL. I fra selger smertelindrende legemiddel. Det de- sykehus. 18 000 barn verden rundt under fem BRACs elleve etasjer høye hovedkontor les ut en håndbok til alle blivende mødre med år dør hver dag, ifølge FNs barnefond UNICEF, på andre siden av kanalen kan man få et skriftlige og bildebaserte instruksjoner og selv om den årlige globale barnedødligheten har overblikk over slumområdet Corail. Der planleg- anbefalinger. gått ned med nesten to tredjedeler siden 1970. ger organisasjonen å starte ytterligere to helse- – Fortsatt sier en del kvinner at det føles trygge- I Bangladesh har antallet barn som dør innen stasjoner for mødre. På gulvet inne på Serenas re å føde hjemme, men vi forsøker å få alle til å ta fylte fem år minsket fra 144 per tusen fødte til helsestasjon har pleieren Fatima en samtale i til seg rådene våre, forteller sykepleieren Shebika. 41 i 2012. Ifølge personalet på BRACs helsesta- ring med sju slørbekledde kvinner. De er alle i sjon for mødre overlever også flere barn i Corail åttende eller niende måned. Det er siste grup- FÆRRE BARN DØR. For bare noen år siden fød- sammenliknet med tidligere, til tross for den en- petreffet før fødselen. Samtalen handler blant tes 85 prosent av barna her i hjemmet. Men nå deløse fattigdommen. annet om vaksinasjoner. fødes 85 prosent i klinikkens barselsrom eller på – Livet er svart her, men jeg har en drøm for – Vi forsøker å oppmuntre mødrene til å gå til mitt barn, forteller nybakte mamma Sorani. en helsestasjon for å vaksinere barna sine. Her – Jeg tror ikke at mitt barn kommer til å bli fører vi et register over når barna og mødrene «Hver dag dør 18 000 høyt utdannet til lege eller noe sånt, men jeg øn- skal ta vaksiner, sier Fatima. barn under fem år.» sker at Deb skal få gå på skolen og i det minste få På mødremottaket holdet personalet et øye en eller annen form for utdanning. • med blodverdien, lytter etter lyd fra barna og Unicef [email protected]

48 Sykepleien nr. 08 2014 S Sykepleie Del 2 Sykepleien 08 | 2014 Fagartikler – Etikk – Intervju

Fagartikkel. Forskning på barn må skje på deres premisser. 50

Forskerintervju. Da barn var på sykehus uten foreldrene. 62

Noen kreftformer får konsekvenser for sexlivet. Il- lustrasjonsfoto: Colourbox

«Å se pasienten som syk, å se Sexlivet etter kreft den subjektive lidelsen, Fagartikkel. Det er viktig at sykepleier snakker er viktig.» med kreftpasientene om sexlivet deres. 58 Per Nortvedt. 64

Sykepleien nr. 08 2014 49 Sykepleie. Fagartikkel

FAGUTVIKLING: Artikkelen bygger på Å FORSKE PÅ 0 % praksis BARNS PREMISSER 100 % teori Medisiner. Det er viktig at barn deltar i forskning så de får like sikker og utprøvd behandling som voksne. 100+I00 DOI-NUMMER: 10.4220/sykepleiens.2014.0088

arn er en sårbar pasi- medikament kan også by på utfor- Mangelen på kunnskap ble etter Fakta entgruppe og har tra- dringer. I 1930-årene tok man i bruk hvert sett på som en trussel i medi- B disjonelt blitt beskyttet Sulfanilamide-tabletter som ga ef- sinsk behandling av barn. Revisjo- Hoved- mot å delta i forskning. fektiv behandling ved streptokokk- nen av Helsinkideklarasjonen i år Hildur Kvinge Bakgrunnen for dette er at barn infeksjoner. Medisinen ble tilpasset 2000 åpnet derfor opp for at barn budskap Grindheim, har begrenset valgfrihet og evne til barn ved å gi den i flytende form. Det kan delta i kliniske utprøvingsstu- Systematisk legemid- Studiesyke- pleier ved Klinisk å bedømme risikomomenter som viste seg at tilsettingsstoffet (diethy- dier (8,9). I 2007 kom et EU-direktiv delutprøving er nød- Forskningspost deltakelse i forskning kan medføre. lenglykol) i miksturen var toksisk, og som oppfordrer testing av alle nye vendig for å gi tryggest Barn, Haukeland mulig medisin. Inntil de universitets- Barnets individuelle behov for be- i løpet av noen uker døde cirka 100 legemidler som skal brukes til barn, senere år har dette vært sykehus skyttelse har imidlertid resultert i at barn (6). En forutgående systema- på denne pasientgruppen (10). Det- forbeholdt voksne. barn som gruppe ikke får like sikker tisk legemiddelutprøving i et mindre te har ført til betydelig økning av pe- Nye lovverk og retnings- og systematisk utprøvd behandling utvalg, ville trolig redusert skadeom- diatriske studier i Europa. linjer bidrar til at barn som voksne. Rundt halvparten av fanget betraktelig. også kan delta i fors- medikamentene som brukes til barn SAMTYKKE. For å ivareta barnet kning. Studieteamet i Norge er uten myndighetsgodkjen- REVISJON. Eksemplene viser at gjennom denne økte forskningsakti- har som målsetting å Renathe ning til den aktuelle pasientgruppen barn ikke er små voksne, men indivi- viteten, har regelverk lagt spesifikke Håpoldøy, beskytte barnet gjen- Studiesyke- (1,2). I pediatrien fordeles medika- der med ulik fysiologi i stadig vekst føringer for samtykkeprosessen og nom hele forsknings- pleier på Klinisk mentbruken på færrest mulig pre- og utvikling (7). Medikamenter om- risiko-nytte-vurderingen ved pedia- prosessen, og her Forskningspost Barn, Haukeland parater for å få nok erfaring til å utsettes annerledes hos barn og kan triske studier. har studiesykepleieren universitets- vikle gode retningslinjer (3). ha andre virkninger og bivirkninger Helsinkideklarasjonen (1964) eta- en viktig rolle. sykehus enn hos voksne. På grunn av alders- blerte prinsippet om frivillig sam- BIVIRKNINGER. Det finnes en rek- avhengige forskjeller bør medika- tykke til å delta i klinisk forskning ke eksempler på hva som kan skje mentene testes spesifikt på de ulike (11). I samtykkeprosessen inngår når et nytt preparat tas i bruk uten aldersgruppene. Barn kan også ram- samtykkekompetanse, informa- Nøkkelord tilstrekkelig testing. Thalidomid-tra- sjon og frivillighet. Disse faktore- Les mer og finn littera- gedien i 1950- og 60-årene viste ty- ne varierer ut fra barnets alder og turhenvisninger på våre delig at et medikament som skulle gi «Motsetter modenhetsnivå (12). Ettersom bar- nettsider. effektiv og trygg lindring mot kvalme barnet seg net mer eller mindre mangler sam- • Barn hos gravide, viste seg å gi alvorlige tykkekompetanse, må foresatte av- • Forskning Lovverk utilsiktete virkninger på barna de deltakelse, gjøre om barnet skal delta eller ikke. • EU bar (4). På 50-tallet erfarte man også skal dette tas Denne avgjørelsen kan være vanske- • at antibiotikabehandling av nyfødte lig å ta, avhengig av barnets diagno- med henholdsvis sulfafurazole og hensyn til.» se og studiens kompleksitet. Hoved- kloramfenikol førte til alvorlig form regelen er at begge foresatte skal gi for gulsott og «grey baby syndrome». mes av sykdommer som er uvanlig skriftlig samtykke til at barnet del- Dette var betinget i metabolske fak- hos voksne. Behandling for slike til- tar i forskning (13,14). torer spesifikke for nyfødte (5). End- stander kan derfor ikke testes på Lovverket sier at pa- ring i administrering av et voksne, men kun på barn. sienten skal motta →

50 Sykepleien nr. 08 2014 Barn er en sårbar pasientgruppe som tradisjonelt har blitt beskyttet mot å delta i forskning. Arkivfoto: Marit Fonn.

Sykepleien nr. 08 2014 51 Sykepleie. Fagartikkel

informasjon «avpasset i forhold til inkluderes i forskning forutsatt at ri- nytte endrer seg negativt underveis, → vedkommendes forståelsesevne» siko og ulemper er ubetydelige, og at bør man vurdere å avslutte studien (15). Evnen til forståelse er indivi- barnet ikke motsetter seg det. Det (11). duell. Studier viser at alder, lesefer- må være grunn til å tro at fors- digheter og tidligere erfaringer med kningsresultatene kan være til nyt- FORDELER. Det er mulig at barnet sykdom og sykehus spiller en rolle te for barnet eller andre i samme pa- opplever det som fordelaktig å delta for å forstå hva forskning innebærer sientgruppe. Akseptabel risiko er at i forskning. I en spørreundersøkelse (16). Abstrakt informasjon som stu- barnet utsettes for minst mulig fy- har 97 prosent av barna i en legemid- diens hensikt, risiko, fordeler og rett sisk, sosialt og psykisk ubehag og at delstudie svart at de var fornøyd til å trekke seg fra studien, blir for- opplegget er mest mulig likt det bar- med å delta, og nesten alle ville del- stått i henhold til alder. Informasjon net vil gjennomgå ved ordinær be- tatt om igjen i forskning (23). En fors- om konkrete prosedyrer blir deri- handling (14). For å redusere risiko, kningsprotokoll kan kreve hyppige mot forstått uavhengig av alder (17). inkluderes ikke barn i legemiddel- visitter. Dette kan oppfattes som ne- studier før det er gjort omfattende gativt og tidkrevende, men det kan KAN NEKTE. Barn har ikke samme studier på voksne. Når barn inklu- også resultere i at barn og foresatte mulighet til frivillig samtykke som deres starter man med de eldste føler seg godt ivaretatt. Noen barn voksne. Et barn skal bli hørt, og for- barna. Dataene blir analysert og føler at de bidrar med noe viktig for eldrene skal ta hensyn til barnets vurdert, og deretter åpner man sin pasientgruppe. Ved genetisk syk- mening når de tar avgjørelsen. Selv trinnvis opp for at yngre barn kan dom gjør man også om barnet er uten samtykkekompe- inkluderes. Først benyttes laveste noe verdifullt for egen tanse, regnes det som kompetent til dose for deretter å øke dosen. «Når barn slekt og familie. Ved å å nekte å delta (14). Motsetter barnet I tidlig-fase-studier ønsker man inkluderes, delta i forskning får seg deltakelse, skal dette tas hensyn å få kunnskap om medikamentets man gjerne mer inntil, og deltakelse skal opphøre så metabolisme i kroppen. Da er det starter man sikt i egen sykdom. sant det ikke har negativ betydning vanlig med hyppige blodprøver til med de eldste Dette kan spesielt væ- for barnets helse. Medisinsk sett er farmakokinetisk undersøkelse. Barn re viktig for ungdom- barnet myndig til å bestemme over med mindre blodvolum kan påføres barna.» mer som etter hvert egen kropp fra det er 16 år, men i le- anemi ved mange blodprøver. Til skal ta ansvar for egen gemiddelutprøving defineres barn forskningsprøver skal det ikke tas medisinering. Ikke minst gir fors- som 0–18 år. Fyller deltakeren 18 år i mer enn 1 prosent blodvolum per ki- kning mulighet til å ta i bruk nyeste løpet av studieperioden kreves det lo, og i løpet av fire uker skal det be- behandling som kanskje ikke er til- at vedkommende underskriver eget grenses til 3 prosent blodvolum per gjengelig på annen måte. samtykkeskjema om å delta videre i kilo (20). Dette innebærer streng pri- studien. oritering av hvilke blodprøver som FORSKNINGSPOST FOR BARN. Betaling til forskningspasienter er viktige og en prøveglassstørrel- For å kunne gjennomføre trygge le- kan påvirke frivilligheten i uheldig se som er egnet. Man bør også vur- gemiddelstudier på barns premis- retning ved at man godtar høyere ri- dere om dataene kan innhentes på ser, må man sette av ressurser i form siko enn man normalt ville ha gjort mer skånsomme måter som for ek- av tid, personell og fasiliteter. Helse (18). Foresatte som samtykker på sempel spyttprøver eller ved å bru- Bergen opprettet i 2007 en fors- barnets vegne kan hypotetisk ledes ke spørreskjema. kningspost for barn. Dette er den til å godta betingelser utover bar- Et viktig forskningsetisk prinsipp første i sitt slag i Norden. Den er spe- nets beste. Europeiske myndighe- ved bruk av spørreskjema eller in- sialisert for å ta de hensyn pediatris- ter har siden 2001 frarådet betaling tervju, er å beskytte deltakerens ke studier krever og har utprøving av som kan motivere til deltakelse i pe- privatliv og rett til konfidensialitet legemidler og medisinsk utstyr som diatriske studier (19). Det er derimot (11). Dette kan komme i konflikt med hovedanliggende. Posten er praktisk vanlig at man får dekket reiseutgif- foresattes rett til opplysninger om og hensiktsmessig lokalisert på Bar- ter, parkering og eventuelt kompen- sitt barn (21). Foresatte ønsker kan- neklinikken, Haukeland universi- sasjon for tapt arbeidstid. skje å vite hva barnet svarer, mens tetssjukehus, og er dermed lett til- Sammenliknet med forskning barnet ønsker det ikke. Det kan være gjengelig både for pasientene og med voksne, kan samtykkeproses- bra å avtale på forhånd hva som kan personalet som er aktuelle i en bar- sen ta lengre tid, ettersom flere ak- formidles videre, og respektere bar- nestudie. Lokaliseringen gir også tører er involverte. Noen ganger kan nets ønske (22). Dersom det oppstår mulighet for økonomisk sambruk av ikke begge foresatte møte opp sam- en interessekonflikt under en studie, lokaliteter og medisinsk utstyr med tidig for å samtykke. Det er uansett er det barnets ve og vel som er før- de øvrige avdelingene. viktig å gi nødvendig betenkningstid steprioritet. En generell regel er at De fleste barn er friske og de ulike og rom for spørsmål. hensynet til forskningsdeltakeren FAGARTIKLER: pasientgruppene små. For å oppnå alltid går foran samfunnets og fors- Fagartikler kan sendes til tilstrekkelige data i en studie er det RISIKO OG UBEHAG. Ifølge Helse- kningens behov for datainnhenting. torhild.apall@ viktig med både nasjonalt og inter- forskningsloven kan barn Dersom forholdet mellom risiko og sykepleien.no nasjonalt samarbeid. De siste årene

52 Sykepleien nr. 08 2014 er det arbeidet med oppbygning av oversikt over hvordan prosjektet dersom en inspeksjon fra nasjonale forskningsdesign skal bli enda mer infrastruktur og nettverk i Norge for skal gjennomføres i praksis. Avviker eller europeiske legemiddelmyndig- tilpasset barn, slik at risiko, ubehag å tilrettelegge for pediatriske studi- prosedyrene fra norsk standard? Er heter krever det. og omfang av studien reduseres til et er. Klinisk Forskningspost Barn er alle undersøkelsene nødvendige? Er Forskning tar tid for alle involver- minimum. et ledd i denne utviklingen sammen fastende blodprøver lagt til morge- te. Studiesykepleieren må tilrette- • med blant annet Nasjonalt kompe- nen? Går undersøkelsene over flere legge best mulig, slik at hyppige stu- tansenettverk for legemidler til barn dager slik at det trengs overnatting dievisitter går minst mulig utover (http://www.legemidlertilbarn.no). på sykehotellet? Hvilket utstyr skal barnets skolearbeid og andre akti- REFERANSER:

benyttes? Hvilke reaksjoner/bivirk- viteter. Dersom studievisittene til- 1. Kallikstad B, Aaserud S. Barn og medisiner. Oslo: Cappelen STUDIESYKEPLEIER. Det økende ninger kan forventes? Hvilken be- passes den involverte familien, kan Damm, 2009. 2. Bratlid D. Får barn riktige legemidler? Tidskr Nor Lægeforen behovet for studiesykepleiere har redskap er nødvendig? man unngå at barnet dropper ut av 2005;23:3290–92. ført til at man har fokusert mer på Ingen studier er like, og al- studien. Å delta i forskning er en ek- 3. Wang S. Udekkede behov for medisiner til barn. Oslo: Statens legemiddelverk, 2011. studiesykepleierens rolle i løpet av le protokoller har spesifikke krav. strainnsats som kommer resten av 4: Kim JH, Scialli AR. Thaliomide: the tragedy of birth defects det siste tiåret (24). I legemiddelut- Forskningsdeltakeren kan være pasientgruppen til gode. Studiesy- and the effective treatment of disease. Toxicol Sci 2011 Jul; 122:1-6. prøving er det legen som har ansva- poliklinisk som en ekstra studie- kepleieren tilstreber at avtaler gjen- 5. Choonora I, Rieder MJ. Drug Toxicity and Adverse Drug Reac- ret for studien, men mange arbeids- konsultasjon eller inneliggende nomføres uten unødig venting. En- tion in Children – A Brief Historical Review. Pediatric and Perinatal Drug Therapy 2002;5:12–18. oppgaver kan delegeres videre til som ledd i sin vanlige behandling. kelte studievisitter kan foregå en hel 6: Wax PM. Elixirs, Diluents, and the Passage of the 1938 Fede- studiesykepleier. Selv om sykeplei- Ved bruk av forskningsprotokol- dag, spesielt ved blodprøver til far- ral Food, Drug and Cosmetic Act. Ann Intern Med Mars 1995; 122:456–461. eren utfører delegerte oppgaver har lens flytskjema kan tids- og ressurs- makokinetiske tester. Andre studie- 7. Klassen TP, Hartling L, Craig JC, Offringa M. Children Are Not hun eller han selv «ansvar for at egen bruk estimeres slik at man kan la- visitter kan være på kveldstid, enten Just Small Adults: The Urgent Need For High-Quality Trial Evidence in Children. PLoS Med 2008;5:172. praksis er faglig, etisk og juridisk for- ge budsjett og utarbeide kontrakt fordi protokollen krever det, eller 8. Stark NJ. Declaration of Helsinki. Controversies with Revisions svarlig» (25). Studiesykepleieren har for forskningssamarbeidet. Når alle fordi det passer best for den invol- 2000. Clinical Device Group Inc. CDG Web Publications 31. Oct 01. http://www.clinicaldevice.com/Helsinki2000.pdf bruk for sine evner til nøyaktighet, godkjenninger er på plass, kan stu- verte familien. 9. Store norske leksikon: Medisinsk etikk. http://snl.no/.sml_artik- orden og organisering. Digital kom- dien starte. Det er viktig å påse at in- kel/etikk#menuitem6 (Nedlastet ned 3.sept 2012). 10. Regulation(EC) No 1901/2006 of the European Parliament petanse er også nyttig, og man bør gen studierelaterte prosedyrer set- KONKLUSJON. De nye lovendringe- and the Council of 12 December 2006 on medical products for være komfortabel med at mye av tes i gang før skriftlig samtykke er ne som omhandler legemiddelut- paediatric use and amending Regulation (EEC) No1768/92, directive 2001/20/EC, Directive 2001/83/EC and Regulation kommunikasjonen i legemiddelstu- innhentet. prøving på barn vil trolig føre til at (EC) No 726/2004. dier foregår muntlig og skriftlig på sykepleiere på norske barneavdelin- 11. WMA Declaration of Helsinki – Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. http://www.wma.net/ engelsk. I kliniske studier er mange TILGJENGELIGHET. Ved utprøving ger blir mer involvert i forskning i en/30publications/10policies/b3/index.html. diagnoser og undersøkelsesmetoder av medisin må man se på respons i årene som kommer. Det kunne vært 12. Malhotra S, Subodh BN. Informed consent & ethical issues in paediatric psychopharmacology. Review article. Indian J representert. Dette forutsetter at form av virkning og bivirkninger. nyttig med en kort innføring i Good Med Res 2009;129:19–32. man hele tiden skaffer seg ny kunn- Uønskete medisinske hendelser som Clinical Practise-prinsipper i grunn- 13. Veiledning til Forskrift av 30. oktober 2009 om klinisk ut- prøving av legemidler til mennesker. Versjon 2.0 / 08.09.11 skap og lærer nye ferdigheter. eventuelt oppstår, følges grundig og videreutdanning for sykepleiere. 14. Veileder til lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig Studiesykepleieren kan være med opp og rapporteres uavhengig om På denne måten vil sykepleiere ha forskning (helseforskningsloven). Versjon per 25. mars 2010. 15. FOR 2009-10-30 nr. 1321: Forskrift om klinisk utprøving av i hele prosessen fra forberedelse, man ser relasjon til studiemedisinen større forståelse dersom en pasient legemidler til mennesker. §2-9c gjennomføring og avslutning av et eller ikke. Studiesykepleieren har en i avdelingen deltar i legemiddelut- 16. Miller A, Drotar D, Kodish E. Children’s Competence for As- sent and Concent: A Review of Empirical Findings. Etichs & forskningsprosjekt. Målsettingen viktig rolle med å observere og inn- prøving, uavhengig av om man er Behavior 2004;14:255–295. er å ivareta pasientens rettigheter, hente opplysninger ved å bruke studiesykepleier eller ikke. 17. Ondrusek N, et al. Empirical examination of the ability of children to concent to clinical research. Journal of Medical og innhente og dokumentere fors- kunnskap, klinisk blikk og gjennom Barn fortjener best mulig be- Ethichs 1998;24:158–165. kningsdata på en korrekt måte (26). tillit hos barnet og foresatte. Syke- handling. Klinisk forskning tilstre- 18. http://www.etikkom.no/no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisin-og-helse/Betaling-til-deltakere-i-medisinsk- For å kunne det, må studiesykeplei- pleieren har handlingskompetanse ber dette. I Felleskatalogen er det eller-helsefaglig-forskning/ (10.07.2012). eren ha kjennskap til god klinisk ut- til å ivareta barnet ved uønskete hen- ikke uvanlig at det under punktet 19. Directive 2001/20/EC of European Parliament and of the council of 4 April 2001 (Article 4 d). prøverpraksis (Good Clinical Prac- delser (28). En slik hendelse skal do- «Dosering til barn» står «ikke under- 20. Committee for medicinal products for human use (CHMP) and tice/GCP). GCP er en internasjonal kumenteres og rapporteres på riktig søkt». Dette betyr at barn får ikke li- Paediatric committee (PDCO): Guideline on the investigation of medicinal products in the term and preterm neonate. EMEA etisk og kvalitetsmessig standard måte innenfor gitte tidsfrister. Fore- ke utprøvd behandling som voksne. 01 January 2010. for klinisk legemiddelutprøving (27). satte kan alltid ringe eller sende sms Resultatet av legemiddelstudier på 21. Helseth S, Slettebø Å. Research Involving Children: Some ethical issues. Nursing Ethics 2004; 11:298–308. Ved Haukeland universitetssjuke- til studiesykepleieren, som igjen kan barn er at Felleskatalogen vil kun- 22. Backe-Hansen E. Barn. Forskningsetisk bibliotek. http://www. hus blir det arrangert GCP-kurs to kontakte studielegen ved behov. ne gi flere anbefalinger om dosering etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/ Barn/ (Nedlastet: 10.07.2012). ganger årlig. Studiesykepleieren er også kon- til ulike alderstrinn ut fra dokumen- 23. Fogas B, Oesterfield R, Shader R. A Retrospektive Study of taktleddet til legemiddelfirmaene. tasjon om medikamentets effekt og Children of Participation as Clinical Research Subject in a Minimal Risk Study. Journal of Development & Behavioral PROTOKOLL. Alle studier skal ha Det er tett samarbeid med firma- sikkerhetsprofil. Man kan derfor på- Pediatrics 2001; 22:211–216. en forskningsprotokoll som gir de- ets monitor, som jevnlig kommer på stå at det er uetisk om barn hindres 24. Poston RD, Buescher CR. Advanced Clinical Practice: The Es- sential Role of the Clinical Research Nurse (CRN). Urologic taljerte opplysninger om hensikten besøk til studiestedet. En monitor i å delta i forskning. Men for alle in- Nursing 2010; 30:55–63. med studien, pasientgruppen som overvåker forskningsprosessen og volverte, enten det er myndigheter, 25. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. ICNs etiske regler. Oslo: Norsk Sykepleierforbund, 2011. kan inkluderes, hvordan data skal validerer forskningsdataen. Når al- legemiddelindustri, forskningsteam 26. Competency Framework for Clinical Research Nurses. A tool innhentes og dokumenteres, og le kliniske undersøkelser er avslut- eller pårørende, må målet være å to promote patient safety and quality data. Short version: 01/10/2011 hvordan ulike prosedyrer skal utfø- tet, må papirer og data ferdigstilles beskytte barna gjennom hele fors- 27. ICH Harmonised Guideline for Good Clinical Practice. 1997 res. Som studiesykepleier leser man og klargjøres til lagring i 15 år. I løpet kningsprosessen. Mye er gjort, men Brookwood Medical Publications Ltd 28. Catania C. Clinical Trial Nurse’s Role in Safety Reporting. forskningsprotokollen nøye for å få av denne tiden kan de hentes fram det gjenstår fortsatt arbeid for at Nursing Forum 2012;1:18–26.

Sykepleien nr. 08 2014 53 Sykepleie. Fagartikkel

FAGUTVIKLING: Artikkelen bygger på SAMKJØRTE 50 % praksis E-JOURNALER 50 % teori Kommunehelsetjenesten. Utviklingsprosjekt ga bedre samsvar i rutiner for planlegging, gjennom- 50+50I føring og dokumentasjon av pasientbehandling. DOI-NUMMER: 10.4220/sykepleiens.2014.0091

denne artikkelen vil jeg (1,6) være utgangspunktet for utvik- og gjennomføringen av muntlige og Fakta beskriver et utviklings- ling av behandlingsplanene. I veile- skriftlige rapport vurdert og disku- I prosjekt i fire Setesdal- deren for saksbehandling i pleie- og tert. Ansatte fra kommunene deltok Hoved- kommuner med vekt omsorgstjenestene står det følgen- i arbeidet. Vi så også på funksjonali- Grete Vabo, på elektronisk pasientjournal (EPJ), de; «God og grundig kartlegging av teten i EPJ-systemene (7). I løpet av budskap universitetslektor, dokumentasjon av sykepleie og tilhø- behov for hjelp er en forutsetning prosjektperioden byttet to av kom- Helsepersonell må være Institutt for sykepleievitenskap rende arbeidsprosesser. for at tjenestetilbudet på best mulig munene EPJ-system, noe som resul- faglig forankret når pa- Universitetet i Prosjektet skulle kartlegge hvor- måte skal kunne dekke det faktiske terte i at alle kommunene hadde sienters behov for helse- Agder dan den aktuelle helsehjelpen i kom- behovet» (4, s. 33). samme system. hjelp skal kartlegges munene ble planlagt, gjennomført og I forbindelse med saksbehandling Det er kun ved å dokumentere helsehjelp som dokumentert. Kommunene som var BAKGRUNN. Høsten 2009 utredet og innmeldte behov for helsehjelp planlegges, gjennomfø- med i prosjektet var: Bykle, Valle, Setesdal regionråd behovet for ulike fattes det enkeltvedtak. De ansat- res og evalueres, at hel- Bygland og Evje-Hornnes. Bakgrun- prøveprosjekter innenfor helse. Ut- te hadde ulik grad av kunnskap om sepersonell ivareta sin Ragnhild nen var utfordringer knyttet til do- redningen resulterte i flere prøvepro- denne prosedyren. Enkeltvedtakene juridiske dokumenta- Hoslemo, kumentasjon i pleie og omsorgssek- sjekter, om demens, psykisk helse og er ikke alltid konkrete, men de er vik- sjonsplikt avdelingssju- toren, og prosjektet var initiert av IKT. Målet var aktiv drift etter prøve- tige som et utgangspunkt for videre kepleier Bykle Helsesenter, pleie- og omsorgslederne (PLO) gjen- perioden, i tillegg til å se på rutiner planlegging av helsehjelp (4). Bykle kommune nom Setesdal regionråd. for sykepleiedokumentasjon.

Våren 2010 ble sykepleiere og om- ULIK PRAKSIS. Alle kommunene Nøkkelord KRAV TIL PLEIE. Det stilles både ju- sorgsarbeider i kommunene inter- hadde rutiner for innkomstsamta- Les mer og finn littera- ridiske og faglige krav til den helse- vjuet om rutiner og prosedyrer for ler. Men måten informasjonen fra turhenvisninger på våre hjelpen som gis (1), og til hvilke for- å dokumentere helsehjelp. Svarpro- innkomstsamtalene eller kartleg- nettsider. pliktelser helsepersonell har til å senten var ulik i de enkelte kommu- ging av behov for helsehjelp ble Dokumentasjon Anne Bjørg dokumentere planlagt og gitt helse- nene. Vi fikk likevel et tydelig inn- brukt videre i behandlingsplanene • Håverstad, • Journal sykepleier og hjelp (2,3). Helsedirektoratet har i til- trykk av hva som var aktuell praksis. varierte. Det var også ulik praksis Hjemmesykepleie ressursperson • legg retningslinjer og standarder for Resultatet av intervjuene og spørre- for oppdatering av behandlingspla- Kommunehelse- Unique Profil i • Bygland kom- hvordan leverandørene skal utvikle skjemaene ble utgangspunkt for pro- nene. Veileder for kvalitet i pleie og tjeneste mune funksjonaliteten (4,5) i pasientjour- sjektet som startet 1. oktober høsten omsorgstjenestene er tydelig på nalsystemene (EPJ). 2010. minstekravet. Her defineres kvali- Helsepersonell skal vite hvilke tet med hvordan uttalte og under- behov pasienten ikke klarer å iva- PROSJEKTET. Hver uke besøkte jeg forståtte behov blir dekket (1). reta selv. Deretter skal man utvikle en kommune i to dager og deltok i Prosjektet avdekket mangelful- en behandlingsplan som viser hva den daglige pleien sammen med øv- le rutiner for dokumentasjon av som er planlagt og hva man skal gi rige ansatte. Etter pleien gikk vi «inn sykepleie i daglig praksis. Spesielt av helsehjelp. I tillegg til å fokuse- i» journalene for å se på hva som var når det gjaldt hvordan behovet for re på kartlegging av vedtaket som dokumentert. Samtidig ble rutiner helsehjelp ble kartlagt, men vi fant er fattet (4), bør grunnleggende be- for innkomstsamtaler, utvikling av også mangel på oppdatering av behov og kunnskapsbasert praksis behandlingsplaner i EPJ-systemene, handlingsplaner. Noen kommuner

54 Sykepleien nr. 08 2014 der det beskrives at bakgrunn, innhold og resultat av pleie og omsorg alltid skal være journalført (3) (jf. Tab. 1). For å være juridisk forsvarlig må alle de fem leddene i denne prosessen være dokumentert i pasientens behandlingsplan. Dette gjelder alle områdene for helsehjelp i kommunene.

MANGLER. Innholdet i EPJ-syste- mets rapportenhet ble også studert i prosjektet. Vi fant at systemet har mangler når det gjaldt systematisk lagring av informasjon om helsehjelp. I noen kommuner var det funk- sjonsområdene i IPLOS (8) som strukturerte innholdet i kartleggingen. Andre kommuner hadde rutiner for hvilke funksjonsområder som skulle kartlegges og registreres i jour- nalen ved innkomst. De ansatte opplevde det som utfordrende å holde behandlingsplanene oppdatert. I til- «Helsepersonell skal vite hvilke behov pasienten ikke klarer å ivareta selv.»

legg er kartleggingen IPLOS-registre- Det var mangelfulle rutiner ringen gir mangelfull, da behov som for dokumentasjon av hel- psykiske behov, åndelige behov, sehjelp i kommunene, sær- lig når det gjald kartlegging søvn, sirkulasjon og respirasjon for å av behovet for helsehjelp. nevne noen, ikke blir registrert i Arkivfoto: Erik M. Sundt IPLOS. Leverandøren for EPJ-systemet, Visma,(7) rådet oss til å benytte «skjemarommet» i rapportmodulen som lagringsrom for kart- leggingsverktøyet/intervensjonen vi utviklet i prosjektet. I intervensjonen ble både de grunnleggende behovene og variablene i IPLOS hadde en innkomstsamtale uten INTERVENSJONEN. Etter disku- Kartlegging av behov for helsehjelp lagt inn. Noen av IPLOS-variablene spesiell struktur, mens andre be- sjoner med de fagansvarlige og • Definere behov/problem/diagnose overlapper, mens andre supplerer. nyttet IPLOS (Individuell pleie og PLO-lederne i kommunene, ble vi • med bakgrunn i gjennomført kart- Årsaken var at både grunnleggen- omsorgsstatistikk)-variablene (8) enige om å utvikle et felles verktøy legging de behov (6) og IPLOS-variabler som bakgrunn for innkomstsam- for kartlegging av behov for helse- Sette mål for pleien i forhold til be- (11) skal vurderes ved innkomst og talene. Det var ulik praksis både i hjelp. Forskning (9,10) viser at sys- • hov/problem behov for helsehjelp. Det ble også de forskjellige kommunene, men tematikk er viktig dersom man skal Velge tiltak for å nå målene som er utviklet en veileder til interven- også internt i kommunens ulike lykkes med dokumentasjon i EPJ. • satt sjonen (12), slik at de som foretok arenaer for helsehjelp; sykehjem- For at arbeidsprosessen skal være Evaluere om tiltakene har effekt innkomstsamtalen el- mene, hjemmesykepleien og psy- fullstendig må følgende fem ledd • Disse fem leddene sammenfaller ler kartleggingen hadde kisk helse. gjennomføres: med innholdet i journalforskriften, samme utgangspunkt. →

Sykepleien nr. 08 2014 55 Sykepleie. Fagartikkel

Tabell 1: AVSLUTNING. Arbeidssituasjonen → for ansatte i helsesektoren, i kommu- Faglig fokus og kvalitet på pleien (Forskrift Juridisk fokus nene spesielt, kompliseres ytterlig for kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene) (Forskrift om pasientjournal) der de elektroniske journalsysteme- Kartlegging av behov Bakgrunn for helsehjelp ne ikke er funksjonelle og understøt- ter leddene i den sykepleiefaglige ar- Få frem behov for helsehjelp Innhold i helsetilbudet beidsprosessen. Dette fører til at dokumentasjon av sykepleie ikke Sette mål for pleie ---«--- --«-- --«-- holder faglige og juridiske mål. Dette bør både systemleverandører og hel- Velge tiltak --«--- --«------«--- sepersonell fokusere på, nå og i tiden Evaluere Resultatet av helsehjelpen som kommer. Utviklingsprosjektet involverte fire kommuner. Det var en interes- Tabell 2: Kartleggingsverktøy/intervensjon. sant periode med mange spennende praksissituasjoner. Samtidig er Grunnleggende IPLOS (funksjon) Grunnleggende IPLOS (funksjon) det mange ansatte i reduserte stil- behov og 1–5 eller 9 som Behov og 1–5 eller 9 som linger, og det er ulik kultur og miljø i helsehjelp betyr ikke relevant helsehjelp betyr ikke relevant kommunene. Det er cirka 13 mil fra Evje-Hornnes i sør til Bykle i nord, 1. Mental kapasitet Hukommelse 9. Aktivitet Beveger seg inne/ute og ikke alle avdelinger ble ivaretatt. 2. Sansing/ Kommunikasjon, Deltakerne i prosjektet opplevde det 10. Søvn og hvile kommunikasjons- syn, hørsel som viktig å fokusere på pasientdo- kapasitet kumentasjon og hevder at erfaringe- 11. Psykiske behov – Beslutningsdyktig ne som ble gjort kan bidra til å vide- 3. Sirkulasjon trygghet, identitet reutvikle praksis. • og egenverd

4. Respirasjon 12. Medisinsk Medisinsk egenomsorg egenomsorg REFERANSER: 13. Sosiale Sosial deltakelse – 5. Temperatur 1. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenes- behov – atferd styring av atferd tene for tjenesteyting etter kommunetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Oslo: Helsedirektoratet, 2004. http:// 6. Ernæring Lage mat, spise 14. Mestring og livsstil Alminnelig husarbeid helsedirektoratet.no/publikasjoner/kvalitet-i-pleie-og- omsorgstjenesten/Publikasjoner/kvalitet-i-pleie-og- omsorgstjenesten.pdf (18.05. 2012). 7. Eliminasjon Toalett 15. Livsmot og håp 2. Lov om helsepersonell. http://www.lovdata.no/all/nl- 19990702-064.html (18.05. 2012). Skaffe seg varer og 3. For Forskrift om pasientjournal 2000-12-21 nr. 1385. http:// 8. Personlig hygiene Personlig hygiene 16 tjenester – beslutnin- www.hnt.no/upload/47786/__usr_www_lovdata_for- – av og påkledning skrift%20om%20pasientjournal.pdf (18.05.2012). ger i dagliglivet 4. Veileder for saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgsyrker. Oslo: Helsedirektoratet, 2006. http:// helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-i-saksbehandling-og-dokumentasjon-for-pleie-og-omsorgstjenester/ Publikasjoner/veileder-i-saksbehandling-og-dokumen- KARTLEGGING. Ideen var videre om hvordan tiltakene fungerer el- tasjon-for-pleie-og-omsorgstjenester.pdf (18.05.2012). at i forkant eller ved innkomst i tje- ler ikke fungerer skal skrives inn i 5. Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjon av sykepleie. Nasjonal standard. Del I. http://www.kith.no/ nesten, og ved større endringer i tilknytning til tiltakene. templates/kith_WebPage____690.aspx (18.05.2012). 6. Kristoffersen NJ, m.fl. Grunnleggende sykepleie Bind 2 Grunn- behov for helsehjelp, skulle pasien- Mens prosjektet pågikk ble kart- leggende behov (2.utg). Oslo: Gyldendal akademisk, 2011. ten kartlegges for behov for syke- leggingsverktøyet/intervensjonen 7. Visma. http://www.visma.no/programvare/for-offentlig- sektor/Pleie-og-Omsorg/Overview/ (30.07. 2013). pleie. Denne kartleggingen skal med veilederen utviklet i samar- 8. IPLOS Veileder http://www.helsedirektoratet.no/publika- danne bakgrunn for utvikling av beid med PLO-lederne og de fag- sjoner/iplos-veileder-for-personell-i-kommunale-helse- og-sosialtjenester/Sider/default.aspx (20.12.2013). behandlingsplanen. ansvarlige. Kommunene hadde noe 9. Vee TS, Hestetun M. Struktur og rutiner, – naudsynte fø- I forbindelse med videre utvik- ulik praksissituasjon da bare et par resetnader for å sikra sjukepleiedokumentasjonen. Vård i Norden2009; 3:50–52. ling av behandlingsplanen utvi- av kommunene brukte EPJ-syste- 10. Kärkäinen O, Bondas T, Eriksson K. Documentation of indi- kles problemer eller diagnoser, mets plan- og rapportdel. vidualized patient care:a quantitative metasynthesis. The nursing Ethic 2005; 12: 123–132. tiltak og mål for sykepleien. Diag- I utviklingsprosjektet ble det 11. Sandvand E, Vabo G. Dokumentasjon i sykepleien En ba- nosene skal legges inn under sys- gjort et forsøk på å utarbeide et sisbok i faglig og juridisk forsvarlig dokumentasjon (1.utg). Oslo. Høyskoleforlaget, 2007. temets planområder, tiltakene felles kodeverk for alle kommune- 12. Lovdata. Forskrift om pseudonymt register. http:// skal velges etter diagnosene eller ne, med aktuelle planområder, mål FAGARTIKLER: www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ho/ho-20060217-0204. problemstillingene under planom- og tiltak (12). Dette kodeverket ble Fagartikler kan sendes til html&emne=iplos*&& (15.10.2012). rådene, og målene skal plasseres i implementert og tatt i bruk av pro- torhild.apall@ 13. Vabo G. Dokumentasjon av sykepleie. Et aksjonsforsknings- prosjekt i Setesdal. Rapportserie -nr.1/2013. http://www. rapportmodulen for mål. Rapport sjektkommunene i ulik grad. sykepleien.no omsorgsforskning.no/ (10.01.14).

56 Sykepleien nr. 08 2014 Sykepleie. Min jobb

Fakta

Trude Hammer Jobber i Trude Hammer Langhelle Stavanger kommune Langhelle 49 år 58°N Når jeg jobber driver jeg med …

CV Medisinering Rådgivning Gir råd om sex 1989: Utdannet 10 % 25 % sykepleier2001 Klinisk Fortalt til Susanne Dietrichson Foto Svein Lunde, Helse Stavanger spesialist i sykepleie2013 • Videreutdanning i sexologi2014 Sexologisk Stell av rådgiver ved Stavanger pasienter universitetssykehus 40 %

Administrasjon 2525 % +254010I

et jeg liker best ved jobben min er samtalene med pasientene. Jeg jobber 75 prosent på gynekologisk D sengepost og 25 prosent som rådgiver ved sexologisk poliklinikk tilknyttet samme avdeling. Som sexologisk rådgiver har jeg faste konsultasjonsdager hvor jeg tar imot pasienter som har forhåndsbestilt time. Jeg har inntil fem pasienter hver dag og en konsultasjon varer i 60 minutter. Pasientene som henvender seg til poliklinikken har forskjellige utfordringer, noen trenger bare én time mens andre kommer tilbake flere ganger. Felles for de fleste er at de opplever å ha et seksuelt problem som ofte har sammensatte årsaker. Andre bekymrer seg for hvilke konsekvenser sykdom og behandling kan få for sexlivet. Tilbudet krever ikke henvisning og var primært rettet mot gynekologiske pasienter, men er nylig utvidet til å være åpent for alle. Jeg underviser også helsepersonell. Det er viktig at sykepleiere tar denne typen samtaler med pasientene. Mange ønsker ikke å invitere til samtaler de ikke føler de har kompetanse til å følge opp, men i så fall kan man henvise videre. Seksualitet er en del av det å være menneske og sykepleieren skal jo nettopp se hele mennesket. De vanligste grunnene til at pasienter kommer til meg er smerter ved samleie, tap av seksuell lyst og ufrivillige sammentrekninger av muskler i skjeden, eller andre problemer som kan få konsekvenser for sexlivet. Jeg prøver sammen med dem å definere hva som er problemet, hva som er målet med rådgivningen og hva som er realistisk å oppnå. Mange kan få hjelp til smertelindring mens andre trenger hjelp til å leve best mulig med smertene, eller få råd om ulike måter å forvalte seksualiteten på. For andre er den største hjelpen det å få satt ord på tankene sine. Jeg får innblikk i mange ulike erfaringer. Jeg er interessert i mennesker og setter pris på tilliten pasientene viser meg. Det som gjør sterkest inntrykk på meg er lettelsen Trude Hammer Lang- pasientene opplever ved å sette ord på disse vanskelige helle er klinisk spesia- tingene. Mange gir også uttrykk for at de får det bedre. list i sykepleie og sexologisk rådgiver. [email protected] •

Sykepleien nr. 08 2014 57 Sykepleie. Fagartikkel

FAGUTVIKLING: Artikkelen bygger på KREFT RAMMER 20 % praksis MENNS SEXLIV 80 % teori Rådgiving. Det er viktig at sykepleier snakker med kreftpasienter om sex. 80+20I DOI-NUMMER: 10.4220/sykepleiens.2014.0092

2011 fikk 16 189 menn INTIMT TEMA. I helsevesenet understøttes i artikler fra mange Fakta en kreftdiagnose (1). snakkes det om intime og vanske- land (10,11,13–15,17–21). Årsaken I Noen kreftformer får lige temaer (8,9), men forskning og helsepersonell oppgir for ikke å ta Hoved- direkte konsekvens faglitteratur viser at kreftpasien- opp temaet er liten tid, stor ar- Merete for menns seksualliv. Ødeleggel- ters seksuelle helse blir oversett beidsmengde, bluferdighet, re- budskap Blindheim, ser av urinblærens lukkemeka- (7–14). En studie fra Finland (14) spekt for pasienten, pasientens Hensikten med denne kreftsykepleier, Kreftavdelingen, nismer kan gi tørr orgasme og in- viser at 96 prosent av helseperso- alder, at pasienten er for syk, artikkelen er å se nær- Ålesund sykehus fertilitet. Operasjoner i mage og nell som jobbet med kreftpasien- mangel på kunnskap, private rom mer på hvordan syke- underlivet fører ofte til at pasienter mener at det er deres jobb å og veiledning (7,11,13–15). For å for- pleiere gjennom kom- ten blir helt eller delvis impotent snakke med pasientene om seksu- bedre kommunikasjon om seksu- munikasjon kan tilrettelegge for at seksu- i perioder, samt får urin- og avfø- alitet, mens 98 prosent av de alitet med kreftpasienter, sier lit- alitet inkluderes og nor- ringsproblemer. Cellegift-, stråle- spurte faktisk snakket med min- teraturen at sykepleiere må legge maliseres i sykepleien til og hormonbehandling kan medfø- dre enn halvparten av pasientene. til side fordommer de måtte ha og menn med kreft. Sven Inge re ytterligere nedsatt lystfølelse, Bare 35 prosent av dem som var bearbeide egne holdninger (11,13– Molnes, ereksjonsvansker, endret følsom- med i studien tok opp temaet på 16). Samtidig må de også ha gode høyskolelektor, het i kjønnsorgan og nedsatt evne eget initiativ. Undersøkelser viser kunnskaper om kreftdiagnose, be- Avdeling for helsefag, Høgskolen til orgasme. Mange opplever i til- at kreftpasienter har et stort in- handling, bivirkninger, seksualitet Nøkkelord i Ålesund. legg kvalme, smerte, fatigue og en- formasjonsbehov som ikke blir og kommunikasjon. Les mer og finn littera- dret utseende som konsekvens av møtt av helsepersonell (11,15–17). turhenvisninger på våre kreftsykdom (2–6). En kreftdiagnose kan påvirke en BARRIERE. Seksualitet er et sår- nettsider. Ifølge Graugaard (7) vil en kreft- pasients intime og seksuelle ver- bart tema for de fleste mennesker. • Kreft diagnose nesten alltid berøre pa- den uansett krefttype, alder, kul- De færreste av oss har et så natur- • Seksualitet sientens seksualitet, samtidig tur og partnerstatus (10,11), da lig forhold til denne intime og pri- • Kommunikasjon som den påvirker samspillet med seksualiteten er en sentral del av vate sonen at vi kan ta opp tema- • Veiledning partneren. Hvis ikke sykepleier menneskets identitet, selvrespekt et uten problemer, selv med våre bryter tausheten omkring sek- og livskvalitet. Ved diagnosetids- nærmeste. Det å skulle involvere sualitet og kreft, er det fare for at punktet er de fleste pasienter utenforstående, er ofte en stor seksualiteten opphører i et par- opptatt av behandling- og overle- barriere (7), det er derfor viktig at forhold der den ene er rammet av velsesmuligheter. Tanker og sykepleier bryter barrieren i et kreft. Dette vil innebære et stort spørsmål rundt seksualitet kom- tidlig møte med pasienten. Kan- tap for paret, da den seksuelle mer ofte i bakgrunnen (10). Etter skje bør sykepleier ta opp temaet kontakten ofte fungerer som en det første sjokket, viser studier at allerede når behandlingen plan- kanal for utveksling av følelser, pasienten har behov for samtale legges, selv om pasienten på dette kjærtegn og intimitet, men også og informasjon (10,16). Det er skre- tidspunktet ikke er opptatt av kan være en arena der konflikter vet mye om kreft og seksualitet. seksualitet, men har fokus på løses. I noen tilfeller kan fortielse Til tross for dette er seksualitet overlevelse og behandling. Med av seksualitet føre til skilsmisse fortsatt et tabuområde i helseve- dette signaliserer sykepleier at og depresjoner. senet (8). Dette er en påstand som seksualitet er en naturlig del av

58 Sykepleien nr. 08 2014 Det er viktig at partneren inkluderes i kreftbehandlingen og blir informert om behandling og bivirkninger som kan ramme seksualiteten. Illus- trasjonsfoto: Colourbox.

sykepleien og at han eller hun er eller hvor i sykdomsforløpet en prøve å skape rom for seksualitet, det pasienten har i tankene (24). åpen for å snakke om temaet (7). befinner seg. De fleste kreftpa- uten at pasienter eller partner Ifølge undersøkelse kan 70 pro- En enkel rådgivningsmodell som sienter er over 65 år og i en alder selv må etterspørre dette. Målet sent av seksuelle bekymringer lø- PLISSIT-modellen (se figur 1) som der genital seksualitet er avtaken- med det første trinnet er at pasi- ses ved å lytte til pasienten (12). består av fire trinn, kan være et de (7). En mann på 80 år kan like- enten skal få mulighet til å sette Med stillhet skapes rom for etter- godt utgangspunkt for å få til god vel ha vel så mye glede av seksua- ord på tanker og følelser rundt tanke og refleksjon, og åpning for ramme og struktur på samtalen litet, både alene og sammen med seksualitet. Dette innebærer at samtale om et vanskelig og privat ved seksuell veiledning sin partner, som en mann i 40 åre- sykepleier må være villig til å tema (24). Man må imidlertid væ- (7,9,11,15,16,21–23). ne. Kreftpasienter i palliativ fase snakke om temaet, eller bare lytte re oppmerksom på at stillhet ikke har gitt uttrykk for at de ser på det (7,22). Det er sykepleier som har skal virke mot sin hensikt og bli en TILLATELSE. Første trinn i PLIS- som en menneskerett å kunne ha ansvaret for åpne opp for temaet, belastning for pasienten. SIT-modellen er å gi tillatelse (22). et seksualliv like inn i døden (21). men pasienten gir selv tillatelse til Ved å gi tillatelse normaliserer sy- Selv om dette trolig er en svært li- videre dialog. Ved bruk av aktiv INFORMERE. Forskning viser at kepleier at pasienter har seksuali- ten gruppe pasienter, må ikke sy- lytting og stillhet kan sykepleier pasienter føler sinne og tet, uansett alder, partnerstatus, kepleier avskrive noen som asek- signalisere trygghet, interesse, til- frustrasjon overfor hel- allmenntilstand, kreftdiagnose suelle. Derimot må sykepleieren stedeværelse og at hun er åpen for sepersonell som unngår →

Sykepleien nr. 08 2014 59 Sykepleie. Fagartikkel

temaet seksualitet, da mange pa- og diskuterer brosjyren og får til- og føler seg ukomfortable ved å → sienter har en lengsel etter å bli bud om å komme tilbake til syke- berøre temaet og venter ofte på møtt og høre andres erfaringer om pleier med spørsmål. Her imøte- klarsignal fra sykepleier (9). kreft og seksualitet. Det kan være kommer man også menns behov, Studier viser at de fleste menn en god støtte å høre om andre pa- da studier viser at de fleste menn trenger tid for å opparbeide tillit sienters erfaringer med samme foretrekker skriftlig informasjon og trygghet for å kunne snakke om problemer som en selv (10). Det er (26,27). intime problemer, viktig at sykepleier kartlegger pa- og at de aller helst sientens forkunnskap og tar hen- STILLE SPØRSMÅL. En annen til- «Noen deler sine bekym- syn til dette. Å gi begrenset infor- nærming kan være undrende eller kreftformer ringer med sin nær- masjon (trinn 2) innbefatter å åpne spørsmål og formuleringer meste familie (26). svare på enkle spørsmål fra pasi- som «mange menn som tar denne får direkte Primærsykepleie ent og partner. Kreftpasienter er medisinen får problemer med er- konsekvens fremmer tillit og vant til å få informasjon og veiled- eksjon?». «Har du merket forand- trygghet, da pasien- ning om ukomfortable temaer, og ringer?». Da formidler man også at for menns ten får færre perso- seksualitet bør ikke være noe andre har problemet, noe som kan seksualliv.» nale å forholde seg unntak (10,22). Samtale om seksu- ufarliggjøre situasjonen. Å være til. Det ideelle er å alitet kan frigjøre ressurser, kref- generaliserende som: «Jeg vet at kombinere individu- ter og energi for pasienten, øke pasienter med samme diagnose elle samtaler og samtaler der bå- livskvalitet og bidra til positiv til- som deg har hatt potensproble- de pasienten og partneren er til friskning (7,15,22). Man kan nærme mer». «Har du merket dette?» er stede. Her må man være innfor- seg pasients seksualitet med også en god måte å spørre på. Man stått med at pasientens autono- skriftlig eller muntlig informasjon. kan også benytte filmer. Uansett mi og taushetsplikten tas hensyn Kreftforeningen har utgitt en bro- hva man velger er det viktig å væ- til. Gjennom å informere og kom- sjyre som heter «kreft og seksuali- re konkret, åpen og ikke moralise- me i dialog med paret kan man tet» som tar opp mange aktuelle rende (7). Man må ikke oppfatte unngå misforståelser og fantasier problemstillinger om temaet (25). pasientens taushet som at han el- som får konsekvenser for den sek- Mye usikkerhet og spørsmål rundt ler hun ikke har behov for infor- suelle helsen. For eksempel at det seksualitet kan muligens unngås masjon og samtale. Pasienter opp- er skadelig å dele seng med part- ved at pasienten og partner leser lever også tabu rundt seksualitet ner som får cellegiftbehandling eller at menn ikke våger å gi partneren en klem da dette kan skape forventning om sex som ikke kan innfris. Her må sykepleier være imøtekommende og fordomsfri Figur 1. PLISSIT-modellen uansett partnervalg og alder og hvilke holdninger til seksualitet som måtte framkomme (11,15).

PARTNEREN. Ifølge Persson, Sevrinsson og Hellström (19) bør partneren inkluderes i kreftbehandlingen. Det er vondt og vanskelig å sitte på sidelinjen og ikke være informert om behandling og • P (ermission), står for tillatelse og innebærer at pasienten skal få lov til og aksept for bivirkninger som også rammer at det er greit å ta opp og diskutere sensitive og intime seksuelle tema med seksualiteten. Dette kan føre til behandleren for slik å eventuelt kunne avklare hvilke behov for intervensjon som er nødvendig for pasienten. I tillegg skal det å ta opp temaet gi et signal om at seksualitet angst, usikkerhet og avstand, som er en normal del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner. kunne vært unngått ved å inklu- • L (imited) I (nformation), står for begrenset informasjon og innebærer at man skal dere partneren i behandlingsfor- tilby adekvat informasjon gjennom generell psykoedukasjon slik at pasienten i størst løpet. Ved å ta vare på partneren, mulig grad får svar på sine bekymringer og utfordringer. tar man også vare på pasienten og • S (pecific) S (uggestions), står for spesifikk rådgiving og innebærer at behandleren skal tilpasse informasjon og behandlingstiltak spesielt til den enkelte pasient. det seksuelle samspillet. Det er Herunder kommer en mulighet for å tilby behandling i form av medisiner og imidlertid ikke alle kreftpasienter hjelpemidler. forunt å ha et kjærlig og godt for- • I (ntensive) T (herapy), står for intensiv terapi og innebærer å behandle alvorlige hold til sin partner, og dette kan sexologiske problemer som for eksempel alvorlige relasjonsskader, nødvendigvis ikke sykepleiere for- overgrepsproblematikk og trans-problemstillinger. For å behandle seksuelle problemer som krever intensiv terapi bør man være ekspert i sexologi. bedre. Men sykepleier bør alltid prøve å få til best mulig åpenhet og

60 Sykepleien nr. 08 2014 kommunikasjon mellom pasienten, REFERANSER: partneren og seg selv. Det er heller 1. Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreft- Økt trivsel for ikke alle pasienter som ønsker å forskning. Cancer in Norway 2011. http://www.kreft- snakke om sin seksualitet og det registeret.no/Global/Cancer%20in%20Norway/2011/ cin2011_with_special_issue-NORDCAN.pdf. Online må respekteres. (lastet ned 4.12.13). flerkulturelle 2. Pasientinformasjon, cellegift-, hormon-, og strålebe- handling. Oncolex. http://oncolex.no/pasientinforma- KOMPETANSEHEVING. Kreftav- sjon.aspx. Online (lastet ned 4.12.13). Tekst Susanne Dietrichson delingen ved Ålesund sykehus har 3. Maher KE. Radiation therapy; toxicities and mana- • gement. I: Yarbro CH, Frogge MH, Goodman M, red. opprettet en prosjektgruppe, der Cancer nursing: principles and practice. Sudbury MA: stråleterapeuter, kreftsykepleiere Jones and Bartlett Publishers 2005;283–314. 4. Bradbury A, Schilsky RL. Infertility after cancer og uroterapeut har deltatt. Sexolog chemotherapy. I: Chabner BA, Longo DL, red. Cancer HELSESØSTRE: På Ringerike I DETTE NUMMERET: Skolen skal fange opp barn som sliter Vil gi ungdomen bedre selvfølelse Uønsket beføling fra Radiumhospitalet har bidratt chemotherapy & biotherapy, principles and practice får barn med foreldre fra an- Tidsskrift for (4. Utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins helsesøstre med undervisning og samtaler. Vi- 2006;45–69. dre kulturer tilbud om å delta i nr. 2-2014 landsgruppen av helsesøstre nsf dere har det vært gjennomført stu- 5. Barton-Burke. Sexuality. I: Varricchio CG, red. A cancer tverrkulturell jente- eller gut- source book for nurses (8. utg.). Sudbury MA: Jones dietur til Ullevål sykehus, Aker sy- and Bartlett 2004; 467–478. tegruppe. Prosjektet beskrives kehus og Ahus. Kreftsykepleier har 6. Barsevick AM, Dell DD. Fatique. I: Varricchio CG, red. A i en fagartikkel i Tidsskrift for cancer source book for nurses (8. utg.). Sudbury MA: undervist om seksualitet på fire Jones and Bartlett 2004;379–385. helsesøstre (bildet). 7. Graugaard C, Møhl B, Hertoft P. Krop, sygdom & nettverkssamlinger, der ulike yr- Arbeidet med grupper for barn Tverrkulturelle seksualitet. I: Graugaard C, Møhl B, Hertoft P, red. grupper gir økt trivsel kesgrupper fra både kommune- og København: Hans Reitzels Forlag 2006;9–36. med annen kulturbakgrunn star-

Untitled-368 1 05.06.2014 10:47:22 spesialisthelsetjenesten har vært 8. Almås E, Benestad Pirelli EE. Sexologi i praksis. Oslo: tet i 2010 som et tilbud til jenter i Universitetsforlaget 2006;13–16. representert. Tilbakemeldingene 9. Huges MK. Sexuality and the Cancer Survivor. Cancer 5., 6. og 7. klasse og ble etter hvert utvidet til et gruppe- har vært gode, og flere mener det er Nursing 2000;6:477–82. tilbud også for gutter. Bakgrunnen var at mange barn 10. Hordern A, Street A. Issues of Intimacy and Sexuality viktig å fokusere på dette område. in the Face of Cancer. Cancer Nursing 2007;6:11–18. og unge med annen kulturbakgrunn opplever å ikke Kreftpoliklinikk, sengepost og strå- 11. Hordern A. Intimacy and Sexuality After Cancer. Can- mestre hverdagen. De sliter med dårlig selvtillit og med cer Nursing 2008;2:9–17. leavdelingen ved kreftavdelingen 12. Darst EH. Sexuality and Prostatectomy: Nursing As- å skape sammenheng i tilværelsen, og er dratt mellom har fått undervisning, og det er sessment and Intervention. Urologic Nursing 2007; to kulturelle verdner. Mange reagerer med utagerende 6:534–41. planlagt forelesninger i videreut- 13. Lindholm J. Den sværeste samtale. Sygepleiersken atferd eller tilbaketrekning, og en del sliter med mage- danning i kreftsykepleie og i forum 2002;21:20–5. smerter og hodepine. 14. Hautamäki K, Miettinen M, Kellokumpu-Lehtinen P, for kreftsykepleie. Aalto P, Lehto J. Opening Communication With Can- Gruppene på Ringerike ledes av Sølvi Bergerud som cer Patients About Sexuality-Related Issues. Cancer Nursing 2007;5:399–404. er helsesøster og har 25 prosent av stillingen sin rettet KONKLUSJON. Kreft påvirker nes- 15. Lindholm J. Kommunikasjon med kræftpasienter om mot flyktninger. Målet er blant annet å gi barna kunn- seksualitet. Sygepleiersken 2002;21:26–33. ten alltid mannens seksualitet. Det 16. Penson RT, Gallagher J, Gioiella ME, Wallace M, Borden skap om vanlige følelsesmessige reaksjoner på det å er derfor av stor betydning at syke- K, Duska, LA, Talcott JA, McGovern FJ, Appleman LJ, bytte kultur, lære å snakke om disse følelsene og aner- Chabner BA, Lynch TJ. Sexuality and Cancer: Conver- pleier anerkjenner sitt ansvar og in- sation Comfort Zone. The Oncoligist 2000;5:336–44. kjenne deres kompetanse. I tillegg motiveres de til fy- viterer pasienten og partner til dia- 17. Williams J. Sexual health: case study of a patient who sisk aktivitet og sunn livsstil. has undergone stoma formation. British Journal of log om temaet, uansett kreftform Nursing 2006;14:760–3. Gruppene består av maks åtte barn som møtes rett og sykdomsforløp. PLISSIT-model- 18. Hordern AJ, Street AF. Communicating about pasi- etter skolen en gang i uka. Helsesøster har lagt vekt ent sexuality and intimacy after cancer: mismatched len er en generell og god ramme for expectations and unmet needs. Medical Journal of på at barna skal bli kjent i en trygg atmosfære gjen- samtale om seksualitet. Det er vik- Australia 2007;5:224–7. nom felles aktiviteter som matlaging, felles måltider, 19. Persson E, Sevrinsson E, Hellström AL. Spouses’ Per- tig at sykepleier er bevisst egne for- ceptions of and Reactions to Living With a Partner ballspill og utflukter. Barna som har deltatt i gruppe- dommer og holdninger og møter Who has Undergone Surgery for Rectal Cancer Re- ne melder om mindre mobbing, nye venner og bedre sulting in a Stoma. Cancer Nursing 2004; 1:85–90. pasient på en åpen og fordomsfri 20. Magnan MA, Reynolds KE, Galvin EA. Barriers to konsentrasjon. måte. For å bryte taushet rundt Adressing Patient Sexuality in Nursing Practice. Der- Tidsskriftet kommer med Sykepleien til faggruppens matology Nursing 2006;5:448–54. kreft og seksualitet og samtidig medlemmer 21. Galbraith ME, Crighton F. Alterations of sexual func- • bygge opp den seksuelle kompe- tion in men with cancer. Seminars in Oncology Nursing 2008; 2: 102–14. tanse til sykepleier, bør kreft og 22. Annon JS. The behavioral treatment of sexual pro- seksualitet blir en del av grunn- og blems. Honolulu: Enabling Systems 1974. 23. Almås E, Benestad Pirelli EE. Sexologi i praksis. Oslo: videreutdanning i sykepleie. Sam- Universitetsforlaget 2006;58–78. tidig er det viktig at seksualitet blir 24. Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. Samhand- Kritisk til hjemmeultralyd ling, konfliktløsning, etikk. (2. utg.). Oslo: Gyldendal satt på agendaen, slik at sykepleie- Norske Forlag 2007;11–28. re i praksisfeltet får opplæring og 25. Kreft og seksualitet. Informasjon til pasienter, part- – En kynisk utnytting av gravide kvinner. veiledning. nere og andre interesserte. Oslo: Kreftforeningen • 2009. https://kreftforeningen.no/Global/Brosjyrer/ Det mener gynekolog Ottar Rekkedal om ultralydappa- Seksualitet/Kreft%20og%20seksualitet.pdf. Online rater til hjemmebruk. (lastet ned 4.12.13). 26. Lorentsen V. Ta det som en mann! Hvordan menn opp- Han mener slike produkter ikke har noen annen hensikt lever det å være syk sett fra et fysisk, psykisk, sosialt enn at noen skal tjene penger på gravides ønske om å og kulturelt perspektiv. Institutt for sykepleievitenskap og helsevitenskap, avdeling sykepleievitenskap. beskytte sitt ufødte barn. FAGARTIKLER: Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo 2004. Til NRK sier han at man ikke vet om disse apparatene 27. Agger NP. Mænd. I: Ebensen BA, red. Mennesker med Fagartikler kan sendes til kræft – sygepleje i et tværfagligt perspektiv. Køben- er farlige. Kilde: NRK [email protected] havn: Munksgaard 2002;155–64.

Sykepleien nr. 08 2014 61 Sykepleie. Intervju

S Hildegunn Sundal Da barn lå alene på sykehus • Tekst Nina Hernæs

Historie. Foreldre var SANNHET. Gjennom avhandlingen har hun for- og teorier om tilknytning mellom foreldre og barn søkt å vise hvordan hver epoke i historien har et får større gjennomslag. Men langt opp i 1970-åre- ekskludert når barn sannhetsregime de fleste oppfatter som riktig. ne var foreldre langt fra inkludert overalt. Et av Hun bruker filosofen Michel Foucault, som opp- de groveste eksemplene er fra Sundals egen by, lå på sykehus. Hvorfor fatter historien som store eller små transforma- Molde. Der lå Reknes sanatorium, som så seint sjoner eller brudd, og det er vesentlig å spørre som i 1964 hadde et barn innlagt i åtte måneder var det slik? hva som har gjort det mulig å inkludere foreldre som bare fikk besøk annenhver lørdag. Sundal ved visse tidspunkt og ekskludere dem i andre. peker på at det kunne ha med avstand til hjem- Frem til 1941 var foreldre ekskludert når barn met å gjøre. ble lagt inn på sykehus. I lærebøker om syke- Fra slutten av 1960-tallet argumenteres det i pleie fra denne tiden er foreldre helt eller nes- lærebøkene for at foreldre skal få ta del i pleien, eg trenger bare si tittelen på avhandlingen ten fraværende. Analysene er basert på antakel- og i en lærebok fra 1987 forventes det at foreldre min, så begynner folk å prate, forteller Hil- sen om at når foreldre ikke omtales, så er de ikke tar det meste av pleien når barna er på sykehus. J degunn Sundal. der. De er heller ikke til stede i fotografier som I denne perioden er også antibiotika tatt i bruk, Hun har nylig disputert med avhandlingen er tatt på sykehus. Fotografier benyttes sammen og hygiene er ikke et like sterkt argument for å be- Inklusjon og eksklusjon av foreldre i pleie av med annet materiale til å utfordre eller under- grense adgang til sykehuset. barn innlagt på sykehus. Ved å analysere nor- støtte funnene fra lærebøkene. Sykepleien blir også påvirket av ideen om mest ske lærebøker i sykepleie fra 1877 til 2013 og bil- Hygiene var et argument for å holde dem bor- mulig selvhjelp. der fra 1852 til 1990, viser hun hvordan tankene te, men Sundal peker på at også samfunnskon- om foreldrenes tilstedeværelse er påvirket av teksten var med på å gjøre dette mulig. Med VELFERD. I dag er det foreldrene som vasker, samfunnskonteksten. framvekst av industrisamfunnet ble barn insti- steller og aktiviserer barnet. De er også med å tusjonalisert. Det var behov for foreldre som ar- motivere, avlede og trøste under prosedyrer. Det FORTELLINGER. Temaet interesserer henne bå- beidskraft og ingen velferdsordninger som gjor- bekrefter en observasjonsstudie Sundal gjorde i de faglig og privat. Hun er vokst opp med historier de det mulig å være borte fra arbeidet. en barneavdeling i 2007. I sitt arbeid viser hun om å være barn og overlatt til seg selv på sykehus. hvordan endringer i samfunnskonteksten gjorde – Moren min var ni måneder på sanatorium da SAMMENHENG. Etter den annen verdenskrig denne inklusjonen mulig. hun var rundt 16 år. Hun fikk aldri besøk av forel- skjer det en gradvis humanisering av samfunnet, – I disse årene ble velferdssamfunnet bygget drene sine, forteller hun. ut, påpeker hun. Søsteren, som hadde samme sykdom, døde i – Det gjorde det mulig for foreldrene å være det tidsrommet. på sykehuset. Sundal har også to søsken som måtte være på «Moren Men i samme periode var det også en storstilt sykehus på 1950-tallet. Moren snakket mye om min var ni utbygging av helsevesenet og mangel på sykeplei- at hun ikke fikk komme på besøk da de var der. ere. Det var derfor praktisk å la foreldre overta – Hennes fortellinger har gjort et sterkt måneder på noen av sykepleiernes oppgaver. inntrykk. sanatorium da hun – For foreldrene er det riktig å ta seg av bar- Sundals søster kan huske at foreldrene sto og na, men for samfunnet er det også fordelaktig, kikket inn på henne gjennom en dør. Hun forsto var rundt 16 år.» sier Sundal. ikke hvorfor de ikke kom inn. Hildegunn Sundal, forsker – Slike sammenhenger forsøker jeg å få fram.

62 Sykepleien nr. 08 2014 Vensmoen tuberkulosesa- natorium i 1963, som snart skulle legges ned. I bilde- teksten står det at barna har det godt, bortsett fra litt hjemlengsel. Foto: Bør- retzen / Aktuell / Scanpix

ØKONOMI. At foreldre deltar passer også med «Forskning tyder på METODE. Sundal er lærer ved Høgskolen i prinsippet om å gi pleie på lavest effektive omsorgs- Molde og har avlagt doktorgraden ved Insti- nivå, som har vært førende i norsk helsetjeneste si- at foreldre ønsker mer tutt for global helse og samfunnsmedisin ved den 1970-tallet. Også i New Public Management er hjelp av sykepleierne.» Universitetet i Bergen. Hun har vært del av effektivitet sentralt. At foreldre pleier barna sparer forskergruppen i praxeologi, som gjør empi- mest sannsynlig samfunnet for penger. riske og teoretiske studier av sosiale praktik- Sundal peker på at human omtanke for barna – Foreldre sier de helst vil slippe å holde bar- ker. Praktikk er det den enkelte gjør. Men alt og foreldrene ikke alene forklarer hvorfor foreld- net under smertefulle prosedyrer, og sykepleien gjør, gjøres innenfor en kontekst, og denne re etter hvert ble inkludert. I oppgaven skriver ere mener de burde være fritatt. Men mine ob- konteksten kalles praksis. Sosiale praktikker hun at det er sannsynlig at slike tanker er brukt servasjoner viser at sykepleierne ikke ville klart undersøkes ved å studere praksisen de er en for å understøtte at foreldrene pleier barna på det hvis ikke foreldrene var der. del av. sykehus. Hun argumenterer derfor for at dagens prak- Sundal sier hun ikke er alene om fortellinge- Hun viser også til at det i denne perioden er sis med å inkludere foreldrene ikke bare er ba- ne om barn som var på sykehus uten foreldrene. blitt viktig for sykepleiefaget at praksis bygger sert på forskning. – Nesten alle jeg vokste opp med har hørt noe på forskning. – Høyst sannsynlig fordi mindre innsats liknende. Når jeg forteller om avhandlingen, – Men forskning tyder på at foreldre ønsker fra foreldrene ville gi behov for langt flere kommer historiene, sier hun. mer hjelp av sykepleierne, påpeker hun. sykepleiere. [email protected] •

Sykepleien nr. 08 2014 63 Sykepleie. Etikk

Fornuft og følelser. Det er en stor misforståelse å tro at å se pasienten som et subjekt er forstyrrende for god diagnostikk og prognose. Kjølig distanse kan gi dårligere behandling

moderne medisin er det en tendens til å tro at for mye fo- for å kunne være en empatisk lege. Det er viktig også for å bli kus på omsorg og empati er forstyrrende for det diagnos- en god kliniker med kvalifisert observasjonsevne. I tiske blikket på pasienten. På motsatt side vil sykepleiere ofte si at medisinen tendere til å redusere subjektet (pasien- HANDLING MÅ TIL. Selvsagt er en viss grad av objektivisering ten) til et objekt og på den måten degradere pasientens indi- grunnleggende i medisinsk behandling, ikke minst i kirurgien. viduelle menneskeverd. Medisinen underkjenner pasientens Man skjærer i kropper og studerer anatomiske strukturer. Men subjektive erfaring som grunnlag for god og riktig behandling. man behandler likevel et menneske. Og hva pasienten tenker om Følgelig mener man at profesjonalitet innebærer objektiv dis- symptomene sine, kan være en viktig kilde til kunnskap om de tanse. Følelser i pasientrelasjonen derimot, er i hovedsak for- symptomer og det mennesket du behandler. styrrende for god behandling. La oss se nærmere på denne Selv i situasjoner der både sykepleiere og leger må være litt Fakta påståtte motsetningen mellom profesjonalitet og medfølelse. hardhendt, og ting må skje raskt, så bør man ha omtanke for pasientens opplevelse av situasjonen. Det kan være så enkelt som Per Nortvedt EMPATISK OG KLINISK BLIKK. Etter mitt syn er det en stor å se at pårørende trenger trøst og hjelp. Og utfører man en pro- Professor ved seksjon misforståelse å tro at det å se pasienten også som et subjekt sedyre som er smertefull, må man etterstrebe å minimalisere for medisinsk etikk, er forstyrrende for god diagnostikk og prognostikk. Tvert ubehag og smerte. Sykepleiere må noen ganger snu pasienter Universitetet i Oslo imot er det å se pasienten som et subjekt noen ganger (ikke med skjelettmetastaser i sengen. Det er noen ganger uunngåe- alltid) avgjørende for en kompetent klinisk vurdering. Ek- lig vondt, selv om du gir smertestillende. Likevel må pasienten sempel: Du kommer inn til en pasient om morgenen. Pasien- snus. Da gjelder det å utføre potensielt smertefulle manipula- ten er operert i magen dagen før. Det første du legger merke sjoner med størst mulig varsomhet og omtanke. Det krever fin- til er pasientens ansiktsuttrykk; Han ser slapp ut, gråblek, li- gerspitzgefühl og empati. dende, hatt en vond natt. En sykepleier vil ofte si; pasienten Det er nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig. Omtanke ser ikke god ut. Dette empatiske og kliniske blikk (det henger og følsomhet i det kliniske møtet står ikke i motsetning til objek- sammen) trigger flere spørsmål vedrørende pasientens kli- tivitet, det styrker objektiviteten hvis det balanseres med faglig niske tilstand: Har du sovet godt, er du kvalm, er det gått luft? kyndighet og rasjonalitet. Du kjenner på abdomen, lytter, kanskje er det et spørsmål Legen og sykepleieren har ulike roller. Rollen som kirurg må om ileus. Poenger er: Blikket for den subjektive lidelsen trig- mange ganger være klart instrumentell og handlingsorientert, ger også den objektive undersøkelsen og de relevante klinis- mens sykepleieren i større grad må ta ansvar for den trøstende ke spørsmål. Sammenhengen mellom faglig kyndig observa- og omsorgsfulle rollen. Det er kanskje nettopp der våre fag ut- sjon/diagnostikk og det empatiske blikket er viktigere enn fyller hverandre og er komplementære. Men det samme kan og- man tror. så være gjeldende for perspektivet til en anestesi/operasjons- Legger man ikke merke til pasientens ubehag, ser man hel- sykepleier og en sykepleier i eldreomsorgen på et pleiehjem, ler ikke tegn som kan signalisere en forverring av sykdom- der anestesifunksjonen som regel vil være orientert mot akutt- men. Og spiller man ikke på lag med pasienten, er det også hjelp og utøvelse av instrumentelle og tekniske funksjoner i vanskelig å foreta den nødvendige behandling. Trygghet og pasientbehandlingen. følsomhet for fysiske og psykiske grenser er nødvendig for Det er følgelig situasjonen og den konkrete kliniske vurderin- rehabilitering etter sykdom. Bryter omsorgen sammen er et gen som vil avgjøre om fokuset skal være på pasientens egen viktig grunnlag for kyndig behandling borte. Å se pasienten stemme og opplevelse eller mer objektive parametere for å sik- som syk, å se den subjektive lidelsen, er viktig, men ikke bare re god og riktig behandling. Nightingale forstod dette, da hun i

64 Sykepleien nr. 08 2014 Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk tar imot spørsmål og innspill om etiske dilemma. Telefon: 99 04 91 69 e-post: [email protected]

DOI-NUMMER: 10.4220/sykepleiens.2014.0095

Notes on Nursing (1860) uttalte: «En sykepleier kan ikke sitte og holde en pasient i hånden når han blør i hjel». Det er god omsorg i den nødvendige objektivisering, men den må alltid også ha subjektiv omtanke for øye, hvis medisinen (og sykepleien) ikke skal forfalle til ren reparatørpraksis.

EN KOMBINASJON. Det er også viktig å påpeke at medfølelse er noe langt mer enn føleri. Som andre følelser har medfølelse et objekt, den retter seg mot noe faktisk, pasientens situasjon, smerte o.l. Også i en situasjon der en setter seg ned og trøster en pasient, er det en genuin kombinasjon av saksorientering, fag- kunnskap og empatisk berørthet. Får jeg inn en pasient med brystsmerter og akutt infarkt, må jeg palpere, observere, legge inn drypp, gi surstoff, samtidig som jeg snakker vennlig og bero- ligende med pasienten fordi han eller hun kanskje er spesielt engstelig. Dette er det prinsipielle utgangspunktet både for medisin og sykepleie, selv om det er ulike rolleforventninger avhengig av den enkelte situasjon. Jeg forventer ikke at en hjertekirurg skal være spesielt empatisk når han akutt må åpne brystkassen til en pasient som har hjertetamponade.

PERSONORIENTERT PROFESJONALITET. Pasientens opplevelse av sykepleieren og legen er viktig, men helsepersonells opplevelse av pasienten er like viktig. Igjen er poenget mitt at det en kan kalle medfølelse eller å ha forståelse for pasientens erfaring som syk, eller å kunne bli spontant berørt av et annet men- neskes ubehag eller smerte (affektiv empati), er diagnostisk viktig. God diagnostikk krever ikke at pasienten har en objektkarakter. Det som vekker oppmerksomhet på at det er noe med pasienten, (jf. eksemplet med den nyopererte), en forverring, kan nettopp være det ansiktet du ser på puta når du kommer inn på rommet. Det er det som gjør deg initialt oppmerksom på pasientens kliniske tilstand, og du undersøker, mens du in- formerer eller prater med ham. Det er en saksorientert medfø- lelse, men som samtidig også har et element av noe spontant og personlig. Omsorgsfilosofen Kari Martinsen snakker om en personorientert profesjonalitet som både er medfølende og saksorientert. • Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykepleien nr. 08 2014 65 Sykepleie. Fagdebatt

FAGUTVIKLING: Artikkelen bygger på SØKNAD AVSLÅTT, 0 % praksis RETT I SØPLA? 100 % teori Ensidig. Hvordan kan sykepleieforskning vurderes som søppel i sykepleiernes eget fagforeningstidsskrift? 0+100+I DOI-NUMMER: 10.4220/sykepleiens.2014.0093

ematittelen «Rett i sø- sykepleierne, om 85 prosent av deres av manglende dialog mellom prak- Fakta pla», i Sykepleien nr. forskning kan anses bortkastet, blir sis og forskningsfeltet. Nortvedt de- T 2–2014, dreide seg om det heller ikke gjort et poeng ut av. ler denne oppfatningen og mener Hoved- forskning og sykeplei- Verdien av praksisrelevans trekkes at sykepleiernes søknader ofte blir Yngvild Eline eres utfordringer knyttet til å få frem i sammenheng med kritikken for «ulne», mens de virkelige inter- budskap Brandser, forskningsmidler. I «Søknad avslått» av både den «dårlige» medisinske og essante forskningsspørsmålene fin- En synliggjøring av at det masterstudent i sykepleieviten- hevdes det at sykepleiere sliter med sykepleiefaglig forskningen. nes blant sykepleiere ute i praksisfel- finnes mange sterke skap, Institutt å forsvare prosjektene sine, for- Signe Flottorp lege, seniorforsker tet. Berg trekker på den annen side forskningsmiljøer innen for global helse sykepleie i Norge, der og samfunns- di de ikke finner relevante nok pro- og leder av det helsefaglige program- frem at kommersielle trender pre- mange ulike måter å ut- medisin, UiB. blemstillinger og skriver dårlige søk- met i Forskningsrådet, bekrefter at ger forskningsmiljøene, der noen te- forske sykepleie på gjøres nader. Vi får vite at legene får mer forskningssøknader skrevet av sy- maer kan bli sett på som viktigere og og der det derfor ikke forskningsmidler enn sykepleierne, kepleiere er dårlige og mangler rele- mer prestisjefylte enn andre. Dette nytter med en ensidig og samtidig føres en parallell diskusjon vans for praksis. Forskningsveileder mener han kan forklare noe av det kritisk fremstilling av sy- om kvaliteten på medisinsk fors- og førsteamanuensis ved Høgskolen sykepleieforskningen «lider» under kepleieforskning, slik kning. Vi blir fortalt at 85 prosent av i Gjøvik, Geir Berg, stiller seg bak det- (1). Denne problematikken bærer ar- som artikkelen «Søknad Jeanne Boge, førsteamanu- medisinsk forskning kan være bort- te. Han forklarer at sykepleieres fors- tikkelen også preg av. Sykepleierne avslått» gjør. Bourdieus ensis (Ph.d.) kastet, ifølge grunnleggeren av den kningsspørsmål er for lite relevante blir på den ene siden oppfordret til metoder og teorier og ved Avdeling internasjonale databasen og fors- og metodevalget ofte kvalitativ, noe å lete i eget praksisfelt etter relevan- forskningsgruppen for helse- og sosialfag, HiB kningsnettverket Cochrane, Sir Iain som ikke tilfredsstiller «gullstandar- te problemstillinger, samtidig som Praxeologi ved UIB bru- og medlem av Chalmers. Det hevdes at forskere den». Nyttige forskningsspørsmål sterke forskningsmiljøer og ønske- kes som et eksempel på forskningsgrup- en annen måte å utfor- pen Praxeologi, stiller gale spørsmål, planlegger dår- kan ifølge Flottorp gagne pasientene ne til de som sitter på pengesekken UiB. lig og produserer unyttig forskning. og ha relevans for praksisfeltet, der vektlegges. ske et tema på, der en dette kan være veien å gå for å unn- analyse av «Søknad av- MANGLER PRAKSISRELEVANS. gå et for profesjonsrettet perspektiv. ENSIDIG FRAMSTILLING. Artikke- slått» brukes som ek- Professor ved Senter for kunnskaps- Ifølge Flottorp kan man oppnå det- len gir en ensidig framstilling av hva sempel på hvordan dette kan gjøres. basert praksis, Monica Nortvedt, si- te ved å alliere seg med sterke fors- sykepleieforskning er og hvordan er seg enig i det og mener at tidligere kningsmiljøer og tenke igjennom hva forskning av god eller dårlig kvalitet Karin Anna forskning må gjennomgås, slik at nye de som sitter på pengene ønsker seg. bør vurderes. Det er for eksempel in- Petersen, professor (Ph.d.) resultater kan tolkes i lys av kjent Hun foreslår at sykepleiere kan enga- gen representanter fra noen av de sy- Nøkkelord i sykeplei- kunnskap. Slik kan man unngå å ut- sjere seg i forskning ute i kommune- kepleievitenskapelige universitetsin- evitenskap og Les mer og finn littera- føre forskning der spørsmålet allere- ne, framfor spesialisthelsetjenes- stituttene i Norge som uttaler seg, og forskningsgrup- turhenvisninger på våre peleder, Institutt de er besvart, og derved sløse med ten (1). det framkommer ikke av artikkelen nettsider. for global helse forskningsmidler (1). Hvorfor kvalite- Ingen tar til motmæle omkring at det finnes slike miljøer. Universite- og samfunns- • Sykepleie medisin, UiB. ten på medisinsk forskning diskute- påstandene i artikkelen. Fors- tene i Tromsø, Bergen og Oslo tilbyr Forskning res parallelt med sykepleieforskning kningsveileder og førsteamanuen- mastergrad i helsefag og sykepleievi- • blir det ikke redegjort for i artikkelen. sis Berg har også et kritisk blikk på tenskap og doktorgrad tilknyttet uni- Hvordan det kan ha seg at legene i eget fagfelt og mener at forsknin- versitets forskningsgrupper. Dette er større grad får forskningsmidler enn gen kan bli for praksisfjern på grunn miljøer som har drevet forskning og

66 Sykepleien nr. 08 2014 omsorg, en praksis) innenfor en virk- praktikk. Teorien kan brukes som somhet, og det å utforske virksomhe- innfallsvinkel for å forstå og forklare ten. Altså et skille mellom en teori for hvordan det kan ha seg at sykepleie- praksis, bestående av refleksjoner forskning framstilles på denne må- for å bedre praksis og forme et prak- ten i fagforeningens eget tidsskrift, sisideal, og teori om praksis (praxeo- hvor det kommer fra at sykepleie- logi), som handler om å forholde seg forskningen framstilles på denne refleksivt til det man gjør som prak- måten og hvordan denne framstil- tiker (5). Dette skjer gjennom en ob- lingen av forskningen virker inn på jektiverende omvei, der ens forfor- sykepleie som fag og vitenskap (5,6). ståelse legges til side, kontekstens historiske, økonomiske, sosiale og VIKTIGE BEGREPER. Hvordan kan politiske aspekter tas med i betrakt- det ha seg at sykepleieforskning ning, og man konstruerer en teori om framstilles på denne måten? En må- noe (4,6). Det kan være nyttig å skilte å utforske dette på kan være å stu- Faksimile fra tema om forskning i nummer le mellom disse to formene for viten, dere sykepleieforskning, som en 2, 2014. Artikkelen skapte reaksjoner. fordi hver enkelt form innehar en praktikk i en sosial kontekst. Aktøre- egen logikk, der praktisk kunnskap ne som utfører sosiale praktikker, ikke direkte kan overføres til viten- omtales av Bourdieu som agenter i et skap og vice versa. Det praxeologiske sosialt rom. Agentene påvirkes av å alternativet skiller seg fra erfarings- være i det spesifikke sosiale rommet utdanning innen sykepleie siden PRAXEOLOGI. Sykepleievitenska- kunnskap ved at det kan brukes til og vil ved spørsmål om hva de gjør, slutten av 1970-tallet i Bergen og pens historie har vært preget av del- kritisk refleksjon omkring den offi- svare slik de opplever at de gjør det. Tromsø, og begynnelsen av 1980-tal- te meninger om hva vitenskapen kan sielle hverdagsforståelse (doksa) (4). Ved hjelp av mange kilder til forståel- let i Oslo (2), og ikke utelukkende kan eller bør dreie seg om. Mange er av se, med en målsetting om å konstru- tilknyttes eller sammenliknes med den oppfatning at forskning innen NYTTIG INNFALLSVINKEL. Det er ere kritiske og objektive teorier, ville medisinsk/klinisk/anvendt fors- sykepleie bør bidra til å forandre el- ikke dermed sagt at denne artikke- Bordieu utforske det agentene og kning, slik det blir gjort i artikkelen. ler forbedre praksis, mens andre er len vil diskutere hva vitenskap er, el- han selv faktisk gjorde. Agentenes Forskningen innenfor sykepleie mer opptatt av å forklare hva eller ler hvilken type forskning eller viten- opplevelser og erfaringer ble også kan dreie seg om sykepleieinterven- hvordan sykepleie faktisk er, med skapelige metode som er best egnet tatt i betraktning, men dette var ikke sjoner, kvalitetssikring av prosedy- hensyn til kontekst og tidsperioden tilstrekkelig for Bourdieu (5). Ved rer eller undersøkelser av hvordan som utforskes. Forskning som har til hjelp av kunnskap om blant annet mennesker erfarer det å være syke. hensikt å evaluere eller forbedre «Ingen tar kontekst og historiske vilkår, kunne Samtidig gjør man grunnforskning, praksis, gjerne kalt klinisk eller an- til motmæle han gå forbi den spontane hverdags- der sykepleierens grunnlag og vendt forskning, handler primært lige erfaringen. Hans konstruksjon av spørsmål av både ontologisk, epis- om kunsten å utøve sykepleie. Altså omkring begreper som: praktisk sans, habi- temologisk og historisk/strukturell en teori eller filosofi for sykepleie- påstandene tus, felt, agenter, disposisjon, posi- art diskuteres (3,4). Tyngden innen kunsten eller praktikken. Slik fors- sjon, kapital, symbolsk kapital og forskningen er såkalt anvendt forskning vil av noen forstås som en an- i artikkelen.» symbolsk vold ble brukt som empi- kning, som retter seg mer mot syke- nen kunnskapsform enn vitenskap i riske verktøy for å holde orden i ut- pleiefaglig praksis i den kliniske kon- streng forstand (6). til å belyse ulike sykepleiefaglige te- forskningen (3,5). tekst (2) eller teori av mer normativ Termen praxeologi er utviklet av ma. Et entydig svar på et slikt spørs- Den praktiske sans er et sentralt art for praksis (5). Det er få som vil den franske sosiologen Pierre Bour- mål finnes heller ikke. Hvilket para- begrep i Bourdieus arbeider og for- kritisere et slikt mål for kunnskaps- dieu og betegner hans empiriske digme man tilhører eller hvilken stås som en kroppslig kunnskap el- utviklingen, men noen vil hevde at teoretiske vitenskap, en viten om vitenskapelig metode man anven- ler sunn fornuft, som viser seg i må- det også er andre former for kunn- sosiale praktikker, som forsknings- der, kunne i en ideell verden kanskje ten man praktiserer sin praktikk på. skap om sykepleie, som også kan gruppen Praxeologi ved UIB, arbei- forstås likegyldig, så lenge man fulg- Det er ubevisst kunnskap som ligger bidra til å bedre praksis. Der andre der ut fra en ambisjon om å grunn- te vitenskapelige normer og fram- i oss og er innlært med bakgrunn i vitenskaper vil fremheve det teore- legge en selvstendig disiplin innen brakte ny viten. Mange vil hevde at vår situasjon, i en bestemt kontekst, tiske perspektivet eller forsknings- sykepleievitenskap. I den praxeo- dette ikke er likegyldig, noe evidens- der denne sansen også former hvor- spørsmålet som avgjørende, legger logiske forskningstradisjonen lages debatten innen sykepleievitenska- dan vi forstår våre handlingsmulig- man i sykepleiefagfeltet stor vekt det primært studier om sykepleie. pen vitner om (7,8). Det at Sykepleien heter og der habitus er en teoretisk på valget mellom kvalitative eller For eksempel studier som undersø- nylig skrev om sykepleieres dårlige konstruksjon av det som foregår kvantitative metoder (6). Hvor evi- ker hva sykepleie er, dets historie og metoder og forskningssøknader, vi- når man bruker den praktiske sans. dent forskningen er, vurderes også struktur, hvordan, hvor og av hvem ser at temaet er aktuelt. Bourdieu har tre begreper som han ofte ut ifra metoden, der forskning utøvelsen av faget gjøres og hvorfor Bourdieus teori om sosiale prak- anvender for å konstruere habitus- med kvalitative metodevalg ofte blir det i det hele tatt eksisterer et be- tikker har de siste par tiår vært mye begrepet: posisjon, dispo- nedvurdert sammenliknet med de hov for sykepleie (4). Teorien skaper anvendt og vist seg nyttig i utfors- sisjon og posisjoneringer kvantitative (7). et skille mellom å utøve noe (pleie, kningen av sykepleie, som sosial i et bestemt felt. Feltet er →

Sykepleien nr. 08 2014 67 Sykepleie. Fagdebatt

den sosiale arenaen der praksisen som en konsekvens av å innta av medisinen som fag, og fagets ut- → foregår og der man som mennes- samme posisjon i forskningsfeltet. vikling kan ses i sammenheng med ke har ulike disposisjoner med seg, Samtidig har agentene ulik bak- medisinens. Man kan derfor, ved å som en last i sin ryggsekk, som kan grunn, utdanning og yrke, de har spørre hva medisin er, få noen svar bidra til å forme hvordan man inntar ulik kapital, og derved også ulike på hva sykepleie er (5). Michel Fou- en posisjon i feltet (4). disposisjoner. For eksempel har cault (11), viser gjennom «Klinikkens Nortvedt sykepleiefaglig bakgrunn fødsel», at medisinen som fag og yr- POSISJONER. Sykepleierens posi- og seniorforsker Flottorp medi- ke er en moderne oppfinnelse. Sy- sjon innen forskning kan diskuteres sinsk bakgrunn. Med Bourdieu kan kehusene var tradisjonelt et fattig- ut ifra feltet yrket opererer innenfor, man forstå dem som forskjellige, hus der menneskene som ikke nemlig det medisinske feltet (5). Hvil- tross lik posisjonering i fors- kunne ivaretas av sin familie, ble ken posisjon innehar sykepleieren i kningsfeltet. I praksis arbeider de tatt hånd om. Etter den franske re- forhold til de andre agentene (legen, for samme mål – den medisinske volusjon vokste en ny medisinsk kli- hjelpepleieren, assistenten og så vi- forskningstradisjonen og evidens- nikk frem, og dette skjedde både dere), hvilken posisjon har sykeplei- basert medisinsk forståelse. En som følge av en ny politisk ideologi, eren i forskningsfeltet og hvilken po- gruppes posisjon har betydning i der institusjonene endret sin struk- sisjon har sykepleieren hatt i maktsammenhenger, og hvordan tur til å bli en offentlig forsørger- samfunnet gjennom historien? I en de posisjonerer seg kan beskrive oppgave, men også i sammenheng slik utforskning av en posisjon, vil po- et dominansforhold, som innebæ- med den legeviten- sisjoneringer (holdninger, meninger rer retten til å definere situasjo- skapens frammarsj. eller synspunkter), forstås med bak- nen (9). Man kan spørre seg om «Artikkelen Ideen om å isolere de grunn i denne posisjonens disposi- hvem som har rett til å definere gir en ensidig syke i et homogent sjoner. Altså historiske, sosiale, øko- kvaliteten på forskningen og hva miljø ga legene mulig- nomiske eller kulturelle kapitaler denne definisjonsmakten kan for- framstilling av heten til å studere som er inkorporerte, ubevisste for- klares av? hva sykepleie- sykdomsforløp og hold. Det er også skiller mellom agen- Bourdieu forklarer symbolsk symptomer. Synet på tene innenfor det sosiale rommet, på makt med en spillmetafor. Spillet forskning er.» sykdom endret seg grunnlag av ulik kapital, for eksem- har regler for hva man kan gjøre og fra å være løse teorier pel kulturell, økonomisk eller sosial, det vil alltid være en kamp i spil- og forestillinger til å bli en sannhet, der disse virker i det skjulte og derfor let om hvem som har størst autori- «synlig» for øyet. må konstrueres frem av forskeren tet og styringsmakt (3). I artikkelen Dette beskrives av Kari Martin- (9). angis det klare «spilleregler» om- sen og Kari Wærness som et skifte I artikkelen «Søknad avslått» er det kring hva som er god forskning og fra å fokusere på care til å fokuse- en rekke agenter som uttaler seg, og hva man bør forske på som sykere på cure (12). Moderne sykepleie disse handler innenfor et felt. Det pleier (1). Man kan undre seg over oppstår samtidig med den medisin- medisinske forskningsfeltets styr- om det er lege, seniorforsker og re- ske cure-tradisjonen, i siste halvdel ker og svakheter diskuteres paral- presentant fra Forskningsrådet, av 1800-tallet. Legens posisjon har lelt med sykepleieforskningen. Der- Flottorp, som er den «spilleren» gjennomgående vært ulik sykeplei- ved kan man foreslå at forskningen som innehar mest makt og autori- erens, for eksempel i forhold til so- som omtales er et medisinsk influ- tet? Eller er det kanskje Chalmers, sial klasse og kjønn. Dette kan væ- ert eller klinisk rettet forskningsfelt grunnleggeren av Cochrane, som re noe av forklaringen på en skjev innen sykepleie. Det er ingen agen- lager spillereglene? Det paradok- maktbalanse og et hierarkipreget ter fra andre typer sykepleiefagli- sale i denne sammenheng er at he- felt (3,6). Lindgren (13) illustrerer ge forskningsmiljøer representert, le «spillet» kan synes å foregå på et dette makthierarkiet på en lekende og Sykepleien bruker Nortvedt til å «spillebrett» i regi av NSF, i form av og humoristisk måte i boken «Dok- profilere sykepleiernes synspunk- en kritisk og ensidig vinklet artik- torer, systrar och flickor». Legenes, ter. Nortvedt er ansatt ved Senter kel, publisert i sykepleiernes med- sykepleiernes og hjelpepleiernes for kunnskapsbasert praksis ved lemsblad som sendes ut til over historier beskrives i forhold til for- Høgskolen i Bergen, en forsknings- 100 000 medlemmer. skjeller i oppvekst og omkring de- tradisjon som er inspirert av den res ulike handlemåter i fagfeltet medisinske forskningstradisjonen HISTORISK PERSPEKTIV. Hvor og dagliglivet. Deres habitus for- (1,10). Dette er ikke noe negativt i kommer det fra at sykepleiefors- stås med bakgrunn i deres posi- seg selv, men oppleves provoseren- kningen framstilles på denne må- sjoner og disposisjoner, forklart av de når det framstilles som den enes- ten? Denne spørsmålsstillingen faktorer som kjønn, utdanning, so- te riktige måten å forske på innenfor innebærer at man gjør en historisk sial klasse og oppvekstvilkår. Noe av sykepleie. gjennomgang der man konstruerer FAGARTIKLER: det interessante ved hennes beret- objektet (sykepleieforskning) slik Fagartikler kan sendes til ninger om sykepleieren, er at denne MEDISINSK TRADISJON. Man kan det materialiserer seg (3). Sykepleie torhild.apall@ gruppen, i motsetning til legen eller forstå agentenes posisjoneringer har alltid vært tilknyttet og betinget sykepleien.no hjelpepleieren, ikke kan anses for å

68 Sykepleien nr. 08 2014 være en homogen gruppe. Da «sys- boken «Å arbeide og undervise de for våre handlinger (3,9). aktør med multiple teorier og fors- trene» kommer fra ulike lag i sam- kunnskapsbasert» skrevet av Bourdieus teori om sosiale prak- kningsmetodologiske tilganger i et funnet har de kanskje ulike dispo- Nortvedt og kollegaer, i julepresang tikker kan brukes som et mid- unikt og viktig fagfelt? sisjoner? Man kan spørre seg om til alle sine medlemmer. Det er flott del i utforskningen av de skisser- • NSF, som skal representere en he- at NSF engasjerer seg i forskning, te spørsmålene. De refleksjonene terogen gruppe sykepleieforskere, i men forbundet forholder seg ikke som ved hjelp av denne teorien er større grad burde få frem represen- nøytrale og åpne for mangfoldet i gjort i drøftingen, er ikke noen fa- REFERANSER: tanter med ulike forskningsprofiler forskning. sit på virkeligheten, men må disku- 1. Dolone K.A. Søknad avslått. Sykepleien, 2014;2:18–25. når kvaliteten på forskningssøkna- teres. Oppsummert kan man hevde 2. Hanestad BR, Ulvik B. Sykepleieforskning i Norge- en stille revolusjon. Sykepleien, 2002;90:46–48. der debatteres i medlemsbladet? AVSLUTNING. Hvordan virker den- at det i noen miljøer hersker en for- 3. Sortvik W. Sjukepleiaren som akademisk aktør- kva ne framstillingen av forskningen inn ståelse av at teori alene er for prak- er sjukepleievitenskap? [masteroppgave]. Bergen: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinsk- MAKTSTRUKTURER. Ved å følge på sykepleie som fag og vitenskap? sis og noe som direkte kan overfø- odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. 2011. Bourdieu kan sosiale fenomener Det finnes ikke et ensidig svar på res til handling. Når slike miljøer blir 4. Petersen KA, Callewaert S. Praxeologisk sygeple- jevidenskab: hvad er det? En diskussion med det som gir seg til uttrykk i våre praktik- dette spørsmålet, men oppsum- de dominerende innen forskningen, subjektivistiske og det objektivistiske alternativ. ker, ses i sammenheng med makt- mert kan man foreslå at en ensidig kan kanskje forståelsen av det «evi- Bergen: Forlaget Hexis, 2014. 5. Petersen KA. Hvorfor Bourdieu? I: Petersen KA, red. strukturer og politiske føringer. Sli- framstilling av sykepleieforskning dente» bli noe snever. Mange syke- Fokus på sygeplejen. København: Munksgaard, ke føringer er ikke alltid åpenbare som av dårlig kvalitet, trolig kan vir- pleiere tar del i medisinsk inspirerte 1996.123–43. 6. Petersen KA. Kunst, praksisteori og videnskap. FS 13 for oss, men virker i det skjulte og ke inn på de akademisk utdannete eller klinisk rettete forskningspro- NYT, 1995;1:34–41. opprettholder makt. Det kan dreie sykepleiernes opplevelse av seg selv sjekter, men forskning innen syke- 7. Boge J, Martinsen K. Kritiske kommentarer til evi- densbasert undervisning og praksis. Vård i Norden, seg om helsepolitiske føringer, fag- som akademiske aktører. En slik pleie rommer mye mer. Andre inn- 2006:26:32-35. foreningspolitikk og skjev maktfor- framstilling av forskningen kan ved fallsvinkler kan bidra til refleksjon 8. Bang B, Martinsen B. Evidens i sygeplejen. En be- grebsanalyse af evidens i nordisk sygepleje. Nordisk deling mellom det medisinske og hjelp av Bourdieus metoder forstås og utvikling av teorier om praksis, Sygeplejeforskning, 2013; 4: 219–235. 9. Bourdieu P. The Conflict of the Faculties I: Bourdieu det sykepleiefaglige vitenskapsfel- som mer underlagt strukturelle for- og er derfor nyttige og anvendelige P. Homo Academicus. Stockholm: Brutus Östlings tet. NSF ser ut til i størst grad å støt- hold som virker i det skjulte og noe på en annen måte. Bourdieus teori- Bokförlag; 1996, s. 36–72. 10. Graverholdt, B, Jamtvedt G, Nortvedt MW, Reinar L te den evidensbaserte/kliniske/me- som kan ha foregått gjennom fortid er kan bidra til en bevisstgjøring om M. Å arbeide og undervise kunnskapsbasert. Oslo: disinskinspirerte forskningen. Dette og nåtid, i større eller mindre grad. hvilken historie, strukturer og mu- Norsk Sykepleierforbund, 2007. 11. Foucault M. Klinikkens fødsel. København: Hans gjør de for eksempel ved å sende ut Til sist kan dette bli internalisert lighetsbetingelser som foreligger Reitzels forlag, 2000. signaler til 100 000 medlemmer om kunnskap som sitter i kroppen, innen forskningsfeltet. Kanskje kan 12. Nortvedt P. Sykepleiens grunnlag. Historie, fag og etikk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2008. hvilken type forskning og metode skapt gjennom erfaringer i et felt dette igjen styrke sykepleierens po- 13. Lindgren G. Doktorer, systrar och flickor: om informell som er den riktige, eller ved å dele ut over tid, og derved blir det avgjøren- sisjon som selvstendig akademisk makt. Stockholm: Carlsson Bokförlag, 1992.

Sykepleien nr. 08 2014 69 En helt ny leseopplevelse

LES SYKEPLEIEN UANSETT HVOR DU ER!

SYKEPLEIEN – NÅ OGSÅ PÅ NETTBRETT Opplev Sykepleien på en helt ny måte! Magasinet er nå tilgjengelig som spesialutviklet utgave for nettbrett. Den interaktive utgaven er spekket med flotte bilde- serier som gir en ekstra dimensjon til artiklene fra den trykte utgaven. Last ned Sykepleien på ditt nettbrett, og du kan lese magasinet «offline» uansett hvor du er.

Last ned appen i dag! GRATIS for medlemmer i NSF

Appen er tilgjengelig både for iPad og Android. Les mer om hvordan du kommer i gang på sykepleien.no. P Påfyll Del 3 Sykepleien 08 | 2014 Bøker – Kultur – Fakta

Noen ganger gipser Tine Løkenflaen som smertelindring. Tegnehanne. Å være sykepleier gir privat pågang. 73

«Jeg orker heller ikke lage mat fra bunnen av hver dag.» Eva Ergen Haksten. 74 Slik gipser de Bok. To bøker gir Det er mange forskjellige måter å legge gips på. råd om hvordan møte barn som På legevakten får de bruk for alle. 78 sørger. 77

Sykepleien nr. 08 2014 71 Påfyll. Notiser

P • Tekst Eivor Hofstad og Nina Hernæs

Anton Kjær (95) hygger seg med hagearbeid på Nordberghjemmet. Verdens største nyrestudie

Flere enn tusen innbyggere i Tromsø stiller opp for at forskere skal finne ut hvorfor nyrenes rense- funksjon blir dårligere med alderen. Studien er en del av Tromsø-under- søkelsen. Kilde: Universitetet i Tromsø

Mer overvekt med skilte foreldre

Andelen barn med overvekt eller fedme er mer enn 50 prosent større blant de med skilte enn de med gifte foreldre. Det viser barnevekststu- dien til Folkehelseinstituttet. Studi- en sier ikke noe om mulige årsaker.

Kilde: Folkehelseinstituttet Rullende sykehjemshager Tverrfaglig utdan-

SPESIAL: På Nordberghjemmet spesiallagd for rullestolbrukere og Håndverker Darren Muddiman i ning om smerte i Oslo er gjennomsnittsalderen dem som ikke kan bøye seg ned for Oslo har laget kassene på bestilling, Til høsten starter Høgskolen i Bus- rundt 90 år, og mange av bebo- å dyrke grønnsaker, luke, vanne og men man kan også snekre dem selv. kerud og Vestfold sammen med erne har gitt opp hagehobbyen. høste. Her har beboerne plantet Forskjellig type treverk kan brukes, Universitetet i Oslo en tverrfaglig Noen er knyttet til rullestol og reddiker, salat, spinat, tomater, suk- bare det ikke er impregnert. Så kan de videreutdanning i smertebehand- rullatorer, andre har fått stivere kererter, urter, jordbær og blomkar- beises eller males. Kassene har mygg- ling. Den gir 30 studiepoeng og er kropp med årene, slik at hagear- se, som de så skal nyte når tiden er nett nederst og en slags hønsenetting på deltid over et år. beid blir for tungt. inne for høsting. Kassene kan tas inn over der igjen. De kan kles med plast Kilde: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Nå har sykehjemmet funnet løs- på seinhøsten slik at dyrkingen kan innvendig, slik at ingen skumle stoffer ningen: Høye hagekasser på hjul, fortsette med vekstlamper. fra malingen går i jorda. •

Europa med grått hår

– Europa er i ferd med å få grått hår. Hvordan vi kan bruke ny teknologi for å sikre en best mulig eldreomsorg fremover, er en felles utfordring, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, som leder det EU-finansierte PACITA-prosjektet. Prosjektet skal kartlegge hvilke former for velferdsteknologi og hjemmebasert telemedisin som finnes i dag, og ikke minst hvilken utvikling vi kan vente oss i årene fremover når andelen eldre i befolkningen øker.

Kilde: Europaportalen

72 Sykepleien nr. 08 2014 Bøker

«Hvordan sykepleier- jobben har forandret hverdagen min» Annerledes om egen helse Av Tegnehanne

SELVHJELP: Boken «God helse. Hva du selv kan gjøre» er en annerledes selv- Jeg er altfor klar hjelpsbok om hvordan få bedre helse. over hvilke farer Den henvender seg til et bredt publikum jeg utsetter meg og er skrevet av en rekke kliniske spesia- selv for hver enes- lister, og Anette Hylen Ranhoff står som te dag. Det er som redaktør. om jeg har pugget Bokens første del omtaler forebyg- alle de forskjellige gende helsearbeid. Den andre delen går måtene å dø på, og grundig inn på de mest vanlige folkesyk- hver dag jobber for dommene både når deg gjelder sympto- å komme nærmere mer, årsaker, behandling og forebygging. 2–3 av dem.

Jeg har blitt den venner (og mennesker jeg nettopp har møtt) kom- Et overblikk mer til når terskelen for å gå til legen LETT: I boken «Helsetjenesten i blir for høy. Med en Norge» har Magne Nylenna laget en gang folk hører or- god oversikt over landets helsetjeneste. det sykepleier, så Den trekker opp de store linjene både dannes det as- historisk, politisk og helsemessig. De sosiasjoner som ulike forvaltningsnivåene beskrives «omsorg», «taus- grundig. Helseforskning, kunnskaps- hetsplikt», «em- basert praksis, velferdsteknologi og pati» og «dette er utviklingstendenser er blant de områ- min mulighet til å dene som behandles. Boken er skrevet brette ut alle mine i et lett tilgjengelig språk. kroppslige symptomer og abnor- maliteter».

Jeg vet nå hvordan en urinveisin- Samhandlingsreformen feksjon lukter. Det er som å ha super-

GRUNDIG: «Samhandlingsreformen Bente Lilljan Lind Kassah krefter ingen setter Wivi-Ann Tingvoll Alexander Kwesi Kassah (red.) under lupen» formidler noe av forsk- SAMHANDLINGSREFORMEN pris på. UNDER LUPEN ningen som er gjort i forbindelse med Kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene innføringen av samhandlingsreformen i 2012. Forfatterne kommer fra Høg- skolene i Narvik og Harstad. Alexan- der Kwesi Kassah står som redaktør. Boken går grundig inn på mange aspekter ved reformen. Det gjelder blant Se hele stripen på nettbrett

annet de maktrelasjoner som er knyt- Tegnehanne finnes i en lang versjon på Sykepleien APP. Har du ikke appen ennå? tet til både forberedelsen og gjennom- Sykepleien APP Last ned den fra app-store eller følg lenken føringen av reformen. fra www.sykepleien.no

Sykepleien nr. 08 2014 73 Påfyll. Forfatterintervju

P Eva Ergen Haksten Mat til oppmuntring Tekst Nina Hernæs • Foto Stig Weston

Kosthold. Å leve med Derfor begynner hun alltid med å kartlegge hva jeg tenker man kan gå gradvis frem. Er det mye pasientene spiser og drikker. stress i hverdagen, så lag middagen i helgen. Jeg diabetes 2 skal ikke – Spør jeg om de drikker mye brus, kan de si «nei, orker heller ikke lage mat fra bunnen hver dag. bare en halv til en liter om dagen». Men jeg synes det Men når jeg lager middag, lager jeg alltid mye mer ødelegge matgleden, er mye. De får i seg veldig mye sukker gjennom drik- enn jeg spiser og fryser ned. På den måten har jeg ke. Det samme gjelder juice og smoothie, som gir økt lett tilgang til middagsmat i uken. mener Eva Ergen Haksten. blodsukker og lite metthetsfølelse. En til to frukter En stor salat kan også blandes i helgen og stå om dagen er bedre, for da får man også i seg fiber. flere dager i kjøleskapet. Kroppen tar raskere opp karbohydrater fra drikke. Alt som tygges og inneholder fiber tar SUNNERE. Noen pasienter har full jobb og barn litt lengre tid å fordøye og vil dermed gjøre at som sier de ikke liker det og det. Derfor blir taco erfor har hun skrevet bok med opp- blodsukkeret stiger litt saktere. og pizza enkle valg. skrifter og oppmuntring. – Mange spør hva jeg synes om lettbrus, men – Men de trenger ikke kutte ut taco bare fordi D – Mange er veldig lei seg fordi de tror jeg anbefaler det ikke til daglig. Smaken er så søt, en har fått diabetes 2. Det er greit en gang iblant. de må gjøre store endringer, sier hun på kafé i og blir referanse for søtsmaken. Det er bedre å Men den kan gjøres sunnere. Bytt ut kjøttdeig Oslo. skru ned søtsansen. Ideelt sett trenger man ikke med karbonadedeig, reduser kjøttet og bruk mer – Noen bør gjøre større endringer enn andre, noe som er søtere enn frukt, sier hun. salat, foreslår Haksten. det avhenger av utgangspunktet. Men jeg sier de – Og det går an å venne seg til. Kosten som er anbefalt ved diabetes 2 er stort fortsatt skal kose seg, ofte er det justeringer og sett den samme som de generelle kostholdsrådene gradvise endringer som skal til. FERDIGMAT. Melk kan også gi høyt blodsukker til befolkningen. Derfor trenger ikke de med diabe- og mange kalorier. tes 2 egen mat. Hele familien kan spise det samme. BREDT. Som diabetessykepleier erfarer Eva Ergen – Jeg sier ikke at de skal kutte ut melken. Men to – Gir jeg en brosjyre med de rådene, er de kjent for Haksten at de med diabetes 2 savner praktiske råd glass melk til hvert måltid kan reduseres til et lite de fleste. Utfordringen er å omsette dem i praksis. og tips. Denne formen for diabetes kan i mange til- glass to ganger om dagen. feller behandles med riktig mat og mer mosjon, Hun er også opptatt av å finne ut hva pasientene KOKK. Haksten har selv alltid vært glad i å lage selv om mange etter hvert må ta medisiner. Men spiser. mat. Hun er utdannet kokk og har jobbet på blant den griper inn i hverdagslivet, og mange vet ikke – Mange bruker mye ferdigmat. Jeg har full for- annet restaurant, barnehage og til sjøs. Da hun job- hvordan de skal takle det. ståelse for det, de har ofte travle hverdager og har bet på skip, var hun flere uker ute på jobb av gan- – Noen sier de har kuttet ut alt av ris, pasta, po- lagt seg til rutiner og vaner, men jeg vil vise at det gen. Når hun var hjemme, kjedet hun seg og begyn- teter og bare spiser kjøtt, fisk og litt grønnsaker. ikke trenger ta mye lengre tid å lage maten selv. te derfor som assistent på sykehjem. Hun likte seg, Det synes ikke jeg er ideelt. Jeg ønsker de skal spise Det er heller ikke vanskelig. utdannet seg til hjelpepleier og så til sykepleier. så bredt og variert som mulig, men selvfølgelig re- Derfor har hun også med råd til dem med lite – Men den gangen var det vanskelig å få fast dusere raske karbohydrater, fett og totalt energiinn- erfaring fra kjøkkenet. jobb i Sverige, sier hun. tak, sier Haksten. – Jeg vil at matlaging skal være enkelt. Og – Så jeg flyttet til Norge, der jeg fikk jobb med en gang. FIBER. Ofte er det mye å hente ved å redusere Hun ble diabetessykepleier fordi hun er mest sukkerholdige drikker. «Jeg vil at matlaging interessert i å veilede og snakke med folk. – Noen spiser rimelig greit, men drikker mye brus. skal være enkelt.» – Og så er jobben veldig selvstendig, sier hun.

74 Sykepleien nr. 08 2014 Fakta Eva Ergen Haksten Aktuell med: Diabetes 2 og hjertevennlig mat

MOTIVASJON. Pasienter med diabetes 2 skal egentlig følges opp av fastlegen, men henvises ofte til sykehus. Hvor mye oppfølging de trenger, varierer. – Man må være veldig pragmatisk som diabetessykepleier, sier Haksten. – Får man ikke til det optimale, får det nest beste duge. Man må finne ut hva pasientene øn- sker eller orker å gjøre. Hva vi får til er i stor grad avhengig av pasientens målsetting og motivasjon. Mange er ikke fornøyde med vekten, og Hak- sten synes det er et godt utgangspunkt. – Får de ned vekten, virker det inn på alt, sier hun. – Det reduserer blodsukker, insulinresistens og risiko for hjerte- og karsykdom og gjør det lettere å bevege seg.

LAVKARBO. I boken har hun laget middagsme- ny for hver dag i en måned. I tillegg er det opp- skrifter på grove brød, kaker og desserter. Hun minner om at de med diabetes 2 bør gjøre endringer i kostholdet som skal vare. – Jeg får mange spørsmål om lavkarbo, men jeg er ingen stor tilhenger. Blodsukkeret går nok ned, men det er for snevert bare å se på det. Diabetes gir også økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, og da er det viktig med rett type og riktig mengde fett. Jeg sier til pasienter at de gjerne må prøve lavkarbo, men at jeg ser det som en diett for å gå ned i vekt i en kort periode. Og da spørs det hva som skjer etterpå. Og til pasientene som gruer seg til konfirma- sjon, brylluper og andre fester hvor det vil bugne av godt, sier hun: Kos deg. Spis det du har lyst på, men kanskje ikke i store mengder. La blodsukkeret gå opp en sjelden gang. Av og til kan man tillate seg det, før man går tilbake til normalen. – Å spise skal være en glede, også med diabetes 2. [email protected]•

Sykepleien nr. 08 2014 75 Påfyll. Anmeldelser

P Alvsvåg Alvsvåg | Førland Førland Herdis Alvsvåg Oddvar Førland Frode F. Jacobsen | Jacobsen (red.) Jacobsen (red.) Omsorgs-

ROM FOR OMSORG? ROM FOR ROM misjonærene FOR OMSORG?

ANMELDELSE: I denne antologien stor overføringsverdi til andre helse- eksempler fra omsorg for barn en- fokuseres det på omsorgens vilkår, faglige felter, er hentet fra fysioterapi- ten i hjemmebasert omsorg eller på relasjoner og omgivelser i helseve- en, og beskriver og analyserer pinlig- institusjon. Fakta senet. De 16 artiklene kan leses uav- hetspraksiser og latter. Det savnes også noe radikalt nytt. hengig av hverandre, og har i ho- Frivillighet og tvang i lys av filoso- Kapittelet om «Psychosocial Studies» Rom for vedsak høy grad av klinisk relevans. fen Hannah Arendts tenkning er in- (oversatt til psykososialt) er kanskje omsorg? Fellesnevneren er rommet og kultu- teressant. En kontekstsensitiv forstå- det nærmeste vi kommer. Både Flo- Av Herdis Alvsvåg, ren som skapes for omsorgen. else konkretiseres blant annet med rence Nightingales arbeider og ska- Oddvar Førland & Frode Det er generelt et stort tilfang av te- en artikkel om betydningsfulle steder pelsesfenomenologien med filosofe- F. Jacobsen (red.) ori og forskningsmetoder i boka. En og forbindelser mellom mennesket og ne Kari Martinsen og K.E. Løgstrup er Fagbokforlaget, 2014 enhetlig anmeldelse er derfor van- naturen. hyppig sitert. Disse er godt etablerte ISBN 978-82-450-1603-1 skelig, men jeg vil berømme åpnings- Dessuten presenteres en nyttig og viktige personer i norsk sykepleie, kapittelet for å trekke en uvanlig linje modell for langtidsomsorg ved ka- som av den grunn trenger, og vil tåle, Anmelder: Ingrid Jahren fra militær strategi til omsorgsarbei- tastrofer. På den annen side savner en livlig og kritisk debatt. Scudder, sykepleier og derens karakter. jeg de mer akutte og typisk «hurtige» Summa summarum: Boka fortjener master i helsefagvitenskap Et annet veldig godt kapittel, med arenaene som intensivavdelinger, og å nå ut til et bredt publikum. •

Samfunnsutvikling og psykisk lidelse

ANMELDELSE: I boken dykker forfat- søker etter årsaken til Lelands plager om hvor sammensatt forståelsen av teren ned i hovedkarakteren Halv- og den utviklingen hans lidelse tok. Kan psykiske lidelser er og gis innblikk i Fakta or Lelands psyke, og ser hans indre dette ha sammenheng med økt poli- samfunn og miljø som forklaringsmo- liv opp mot samfunnets utvikling de tisk pessimisme på 80-tallet? Hvordan dell. Hva kan være en emosjonell re- En kort siste 25 årene. Finnes det paralleller, ble denne igjen påvirket av landets vi- spons på de utfordringene samfun- og hvordan skal dette i så fall vekt- dere utvikling? Hvordan kan man vite net står ovenfor? Hvordan vet man evaluering legges når Leland begår en alvorlig hva som er riktig måte å leve på? Etter om denne responsen er adekvat eller av psyko- forbrytelse? millenniumsskiftet viste undersøkelser et tegn på psykisk lidelse? sosialt stress Dette er en roman utenom det vanli- blant den norske befolkningen en svek- I et samfunn i rask utvikling er boken Av Henrik Nor-Hansen ge. Den fremstår som et utdrag av rap- ket entusiasme for fremtiden, og Leland etter min mening høyst aktuell. Boken Tiden Norsk Forlag, 2014 porter, uten en klar begynnelse eller uttrykte selv da han satt i avhør at han bør ha relevans både for helsepersonell, ISBN: 978-82-10-05372-6 slutt. De fremstilles som skrevet av en hadde et sterkt behov for å komme seg mennesker med psykiske plager og alle fagperson, og består av detaljerte be- ut av dvalen han befant seg i. Hans vek- andre som vekkes av spørsmålet: «Hvor- Anmelder: Ingrid Ovlien- skrivelser av Lelands sykehistorie, og ker ble å gripe til en dramatisk handling. dan blir jeg som person påvirket av sam- Mikalsen, spesialsykepleier vurderinger av denne. Rapportene I boken får leseren en påminnelse funnets utvikling?» i psykisk helsearbeid •

76 Sykepleien nr. 08 2014 Hva leser du nå?

Eli Dahl Viktig å bli Hvordan møte lest for! barn som sørger?

LITTERATUR: Eli Dahl, sykepleier og hovedtillitsvalgt ved kirurgisk avdeling ved Haukeland universi- ANMELDELSE: Forfatterne av dis- barn ekstra kraftig. Barn trenger der- tetssykehus, har siden barndom- se to bøkene har lang erfaring med for hjelp til å sette ord på sine følelser, Fakta men vært et lesende menneske. sorgarbeid hos barn. Heftene hen- og støtte til å se muligheter ut fra en Aller helst leser hun krim. Blant fa- vender seg til to aldersgrupper, vanskelig situasjon. Sorg skal rippe Et Farvel vorittene er Jo Nesbø og engelske 4–8 og 9–13. Mølbak er utdannet opp, skiver i forfatterne. Det er viktig, for alltid – S.J. Bolten. lærer og arbeidet med leseinnlæ- for det gjør mindre vondt å rippe opp i Klara og – Jeg har nettopp avsluttet ring for de aller yngste. Fleischer noe som er bearbeidet. Skaper samta- Oskar sørger Sønnen av Nesbø og Fortapt av er spesialist i nevro – og pedago- len sterke reaksjoner er det behov for og Bolton. Begge bøkene er gode, gisk psykologi. profesjonell hjelp. men Nesbøs bøker med Har- De voksne blir bedt om å lese foror- Jeg testet ut fortellingene på bar- For alltid og ry Hole som gjennomgangsfigur det og etterordet før de går inn i de kon- nebarna i påsken. Fortellingene en- aldri mer var bedre enn Sønnen. krete fortellingene. Forordene legger gasjerte, og samtalespørsmålene som – William og Hun ble lest mye for da hun vekt på at barn får snakket om sin sorg, fulgte hvert kapittel ga gode innfalls- Anna sørger var barn. Farmors fortellinger fra det er lov til å være lei seg når en som vinkler til barnas refleksjoner. De pas- barndommen er gode minner. en har vært glad i blir borte eller dør. ser ikke som god natt-lektyre. Av Anne Vibeke Selv har hun lest mye for både I etterordene omtales mer konkret Heftene er godt egnet til samlings- Fleischer og Rikke barn og barnebarn. ulike typer for sorg og hvordan barna stunder i barnehager og grunnsko- Mølbak, oversatt av – Det er godt for barn. Det ska- kan få delta. Det er viktig å huske at le. Teoridelen i heftene er noe over- Heile Grøhn per leselyst senere i livet. små barn opplever bare å være lei seg. lappende, men er lagt godt til rette Gyldendal Onkel Toms hytte var en viktig De er ikke i stand til å skjelne mellom for de to aldersgruppene som er an- norsk forlag 2014 bok i hennes egen barndom. Den å være litt, middels eller svært lei seg. gitt. Det er fint å snakke om sorg når ISBN 9788205451964 ble lest med tårefylte øyne. Hver av bøkene har to personer, en en ikke er akutt berørt. For sykeplei- og 9788205451971 Eli liker ikke bare krim. Hun frem- gutt og en jente, som gjennomgangs- ere er det viktig å kjenne til barns hever Thora-bøkene til Herbjørg figurer. Dette fungerer bra, og skaper reaksjonsmønster. Anmelder: Liv Wergeland Sørbye, professor Wassmo, en stor leseopplevelse på kontinuitet. I akutt sorg kan den gode samtalen samme måte som bøkene til Ama- Forfatterne beskriver ulike for- være riktigere enn å bli gitt en bok i lie Skram har vært det for henne. mer for sorg: Tap av et kjæledyr eller hånden. Sorgen forsvinner aldri, men [email protected]• nær venn som flytter, kjærlighetssorg, barns erfaringer med sorg kan hjelpe skilsmisse og dødsfall i nær familie. Å dem til å møte andre følelsesmessige miste noen er vondt, dette kan ramme utfordringer senere. •

«Hele livet ligger gjemt i verbet, å se.» Alder: 60 år Teilhard De Chardin Yrke: Sykepleier ved kirurgisk avd., Haukeland universitetssykehus

Sykepleien nr. 08 2014 77 Påfyll. Frakturfakta

Eget håndverk. Det er mange måter å legge gips på. Og det er like travelt om sommeren som på glatte vinterdager. Gipsmakeren Tekst Nina Hernæs • Foto Erik M. Sundt

aaaaah! – Det fins ikke gøyere og mer utfordrende – Tror jeg tar hvit, sier Høgåsen og smiler. Karen Omland skjærer grimaser. For jobb, sier hun og forsvinner ut døren. Rosa er det tomt for. A en time siden satt hun på sykkel, på vei – Rosa velges gjerne av unge jenter, sier Tina til jobb. Nå ligger hun på en benk på Legevakten ØVELSE. Tina Løkenflaen sjekker pc-en. Løkenflaen. i Oslo. Det pipler fra et kutt i høyre arm. Den ven- – Er det noe til meg? – Og menn natt til søndag. stre står lege Anniken Birkeborg Nyhus og drar i, Oversikten viser hvilke pasienter som trenger mens gipstekniker Tina Løkenflaen presser det gips. Alle er vurdert av lege først. Rommet er fir- BEDRE. Hun legger først en fôring, så gips fra an- ustabile underarmsbruddet sammen. kantet. Hvite flekker på gulvet avslører hva som kelen og rundt fotbladet. Lar de fire tærne som Det blir stille i rommet. foregår her inne. ikke er skadet være fri. Plastrer mellom gipsen – Er det verste over, spør Omland forsiktig. – Før jeg begynte, tenkte jeg det bare var å leg- og huden. Ser på Høgåsen. – Ja, svarer Løkenflaen rolig. ge gips, sier hun. – Legen sa du skulle kjenne etter hvor vondt – Nå skal jeg gipse. – Det er det ikke. Det er mye å tenke på. Ulike det gjør. Men det er lurt å være i ro i to uker. materialer og ulike teknikker. Gips skal legges i Høgåsen får reise seg. TRAVELT. Det er fredag og strålende sol. På le- riktig vinkel og ikke for stramt. Man må være litt – Er gipsen stiv nå, undrer hun. gevakten er det fullt på venterommene. teknisk og elske å jobbe hektisk. – Nei, men du kan gå med den. Det tar rundt ti – Alle tror det er dødsmye å gjøre når det blir Hun har øvd masse på kolleger før hun fikk minutter før den stivner, sier Løkenflaen. glatt, sier Heidi Brevik, ledende gipstekniker. legge på pasienter. – Hvordan kjennes det? – Men det er minst like mye om sommeren. – For å legge en god gips må man kunne det. – Mye bedre enn i sted. Folk tryner på sykkel og detter fra trampoli- ner. Spiller fotball i parken. STORTÅ. – Når kan jeg spille fotball igjen, un- ARM. Hvert år legges det mellom 10 000 og – Kveldene blir lengre, alle skal ut og en viss drer Linn Høgåsen. 11 000 gips ved Oslo legevakt. Det blir i snitt 30 prosent skader seg, sier Tina Løkenflaen. For få minutter siden kom hun humpende inn hver dag. Hvert døgn gjøres 4–5 reponeringer, på – Nå eskalerer det med innskrivning hvert ti- med en splint i høyre stortå. Løkenflaen får hen- toppdagene 15. ende minutt. ne til å legge seg på benken . Tina Løkenflaen sier hun gipser flere armer – Det er ikke brudd, men vi gipser likevel, for- enn bein. Denne morgenen kommer det to jen- EKSPERTER. I Norge fins det ingen formell ut- klarer hun. ter etter hverandre med brukket arm. Begge har danning som gipstekniker. De læres opp – Fordi det er smertelindrende. hoppet på trampoline. Fire år gamle Sol skal internt. Hun holder frem noen prøver på gips i ulike farger. skifte gipsen. Det er vanlig å gjøre når det har De er legevaktens gipseksperter. Legene, som – Dårlig utvalg av farger, men du kan velge gått litt tid siden bruddet. ofte jobber her i korte perioder som del av en mellom lilla, rød og hvit. – Du, vi må finne ut av disse fargegreiene, sier spesialisering, rekker ikke å opparbeide kompe- Løkenflaen og viser frem alternativene. tansen de innehar. Ifølge enhetsleder Gro Kari- – Det går bra med lilla, sier mamma Lene ne Sigvartsen fungerer det utmerket med egne «Å gipse er et Danielsen. gipsteknikere. Løkenflaen legger gipsen, sørger for at hånd- – Gipsteknikerne gipser mange ganger om da- håndverk.» leddet blir fritt og legger paddinger under gip- gen, hver dag, og de blir dyktige. Å gipse er et sen for å unngå gnagsår. håndverk, påpeker hun. Gro Karine Sigvartsen, – Vi er spesielt nøye på barn, forklarer hun og Heidi Brevik har vært her i snart 15 år. enhetsleder klipper nennsomt til gipsen.

78 Sykepleien nr. 08 2014 Tina Løkenflaen og Anniken Birkeborg Nyhus reponerer Ka- ren Omlands venstre underarm.

Overlege Ruth Aga Tina Løkenflaen setter bruddanestesi. legger gipslaske.

Sykepleien nr. 08 2014 79 Påfyll. Frakturfakta

BADEGIPS. Gips fins i to typer, kalk- → gips eller plastgips. Plastgipsen veier mindre, mens kalkgipsen er lettere å forme. – Mange tror at plastgips og ulike farger er noe nytt, kommenterer Løkenflaen. – Men det er blitt brukt i 25 år. Ifølge Heidi Brevik kostet det før litt ekstra å få farge. – Så derfor valgte mange hvitt. Plastgipsen kalles også badegips, men tåler ikke vann. Derfor får Sol og foreldrene råd om å pakke inn armen i pose når hun skal i vann.

HÅNDLAG. På legevakten er det sju gipsteknikere, to har vært her i 30 år. I tillegg er ti sykepleiere lært opp til å gipse, og tre er under opp- læring. Ifølge enhetsleder Gro Karine Sigvartsen tar det fire til fem måneder før man kan jobbe selvstendig. Egnethet er viktig. – Man må ha godt håndlag og være «sterk i klypa», sier hun. – Og man må være sterk i hodet. Legene spør ofte gipsteknikerne om råd. Man må gjøre selvstendige vurderinger og ta beslutninger. Tina Løkenflaen er utdannet hjelpepleier. På Fire år gamle Sol er for- nøyd med lilla gips. legevakten er hun lært opp i å gipse, reponere og tolke røntgenbilder.

«Rosa velges gjerne av unge jenter. Og menn natt til

søndag.» Ifølge Tina Løkenflaen er bruddet stygt og må TAKKNEMLIG. – Reponering var det skumles- opereres. Men det skal rettes opp først for å re- te å lære seg, forteller Løkenflaen. Tina Løkenflaen, dusere smertene. – Man kan ikke øve på hverandre. Første gipstekniker gang man gjør det, er det alvor. Men jeg har fått REPONERE. Hun finner frem en slynge, og vi- god opplæring. ser den til Karen Omland. En viktig del av job- Hun sier jobben er takknemlig. RO. – Prøv å puste ned i magen. ben er å roe henne. – De fleste er så fornøyde at de nesten gir Lege Anniken Birkeborg Nyhus snakker lavt – Jo mer hun slapper av, jo lettere er det å få meg klem. De er så takknemlige for å få hjelp. til Karen Omland. Hun skjelver. et godt resultat. Vi vil at hun skal gi fra seg ar- At venterommene fylles opp, merkes ikke – Kjempebra, veldig bra, sier legen. men, forklarer hun. her inne. I rommet er det nesten helt stille. Tina Lø- Legen kommer tilbake. – Folk blir lei av å vente, men når de kommer kenflaen finner raskt frem utstyr til reponering – Da begynner Anniken å dra, sier inn opplever de at vi bryr oss, sier hun. og gipsing. Overlege Ruth Aga gjør klar bedøvel- Løkenflaen. – Det som kan gjøre det vanskelig, er at de sen. Ber Karen Omland ta et godt magadrag. Si- Legen tar tak i to fingre på armen som er som blir prioritert kommer bakveien med am- er til Løkenflaen at hun vurderer volar laske. brukket, og drar. Ved reponering, som egentlig bulanse. De som sitter og venter ser ikke job- De er enige. Bruddet står motsatt av hva det betyr å sette, plassere, er det legen som drar og ben vi har med dem. pleier. gipsteknikeren som klemmer over bruddflate- De lar bedøvelsen få virke litt. Karen Omland ne og retter dem ut. VENTER. Karen Omland har fått på gipslaske. slutter å skjelve. – Nå er hånden din mye rettere allerede, si- Nå venter røntgen, ny kontroll i morgen og ope- – Jeg er ingen supersyklist, sier hun tynt. er Løkenflaen, som gjør seg kjent med bruddet. rasjon om seks dager. Smertene er ikke like – Men jeg lå litt for nær bilen foran. – Kommer det til å gjøre veldig vondt, spør sterke. Hun smiler blekt. Da den bråstoppet, bråstoppet også hun og Omland. – Jeg vurderte å kjøre bil i dag, nå angrer jeg gikk over styret. – Du kommer til å kjenne det. Men jeg gjør in- på at jeg ikke gjorde det. For gipsteknikerne er historien ikke uvanlig. genting før jeg sier fra, sier Løkenflaen. [email protected]•

80 Sykepleien nr. 08 2014 Fakta

GIPS: Brukes for å beskytte bein som er brukket eller skadet så de lettere heles. Er som regel enten av kalk eller glassfiber. Under gipsen legges en foring for å beskytte huden. Både kalkgips og glassfiber- gips legges på mens de er Linn Høgåsen spilte fot- fuktige. Tørker som regel ball så tåen ble skadet. etter rundt ti minutter.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

VANLIGE GIPSER: Radiusgips Scafoidgips Kamgips Støvelgips Lasker i alle varianter

GIPSTEKNIKER: Er eksperter på å gipse og reponere. Ingen formell utdanning i Norge. Læres opp internt. Opplæringen tar gjerne fem til seks måneder. Hjelpepleiere og sykepleiere kan bli gipsteknikere. Legevakten i Oslo har sju gipsteknikere. I tillegg er ti sykepleiere lært opp til å gipse og tre til er på opp- læring.

Hannah får ny gips.

Sykepleien nr. 08 2014 81 Påfyll. Kryssord & Quiz

P Tekst Bjørn Arild Østby • Foto Stortinget

A Gunn Marit Helgesen 7 Hyppigste dødsårsak B Per Kristian Sundnes i Norge (2012)? C Lasse Hansen A Ondartet kreft B S ykdommer i respirasjonsorga- 3 H vor mange sykepleiere nene sitter i dag på Stortinget? C S ykdommer i sirkulasjonsorga- Quiz A 5 nene B 7 C 9 8 H va heter boken om de spedalske 4 H vem er leder av på Spinalonga? Stortingets helse- A Øya og omsorgskomite? B De utstøtte A Kari Kjønaas Kjos (FrP) C De bortgjemte Er du en kompetent B Kjersti Toppe (Sp) sykepleier? Test kunn- C Torgeir Micaelsen (A) 9 H va er Aarskog Kari Henriksen er en av hvor mange syndrom? sykepleiere på Stortinget? skapene med vår aktuelle 5 H vor mange NSF- A Skallebena er vokst sammen og nådeløse quiz! medlemmer er ansatt B Forsinket lengdevekst i Røros kommune? C Arvelig stoffskiftesykdom 10 poeng: Imponerende. Pasientene kan ikke få nok av A 31 deg. (Sikker på at du ikke har kikket?) 1 H vilke dag markeres den B 46 10 Gjennomsnittsalderen 6-9 poeng: Lovende. Men ikke treng deg på pasienter mer enn høyst nødvendig. 5. mai? C 72 på sykepleiermedlemmene 3-5 poeng: Bra. Men kanskje på tide med den A Verdens håndhygienedag i NSF? videreutdanningen du har tenkt på så lenge? B Verdens røykfrie dag 6 DPS – hvor mange A 43 0-2 poeng: Ikke bra. Hold deg mest mulig på C Den internasjonale jordmordagen behandlingssteder finnes? B 46 vaktrommet og lat som du dokumenterer. (Sjekk at du A 120 C 49 virkelig er autorisert.) 2 H vem er ny administrerende B 170

leder i KS? C 210 10a 9b, 8a, 7c, 6b, 5b, 4a, 3b, 2c, 1a+c, Svar:

Randis hypokonderkryssord

CA KON- JON- KUNST SO- SEX TEORI LEGER TVILES RYDDE LÅRE SVAR BIBEL- PLATE CELLE- END- SOK SKIPS- DYR NAN- HÅPER NAVN LÅTE DELER RING FORK. TER SYKD. RYK- FRED NING

NEST- KOMM. RYDDE PÅ- MÅL LYTE LEVER SYKD, SJEF LYD TØ! LEGG FETT- GUD STOFF BYG- VIDERE- NING DATA- BRINGING MASKIN BIB.- REK- YTRE NESTE KLAR VEKST NAVN LAME FIKSE ORGAN SPISE SOBER AFRI- TØRR KAN- BABY ERE ØKE TEGNE- DEN LEVER RET- SERIE- SØLV TALL ART. PRON. FIG. GANG PÅ FLY NING HINNE

TAP SERVICE- BEDRIFT SAKTE VEKST

KROP- PSDEL

Se løsning på kryssord side 85.

82 Sykepleien nr. 08 2014 M Meninger Del 4 Sykepleien 08 | 2014 Kronikk – Leserinnlegg – Portrett

Takknemlig. Vi trenger å høre flere positive helse- historier. 91

«Hyppigheten og kraften i løftene til helseminister Les Sykepleiens intervju med Torgeir Mica- Hanssen lurte elsen, som mange ser for seg som en fremti- oss alle, også dig AP-helseminister. gatefolket.» Anlov Mathiesen. 90 – Vi må forandre Fremtid. Avansert Havnet i helse. Speidern. Smurfeshow. Bassist i Skrik. klinisk sykepleie vil Slik var Torgeir E. Micaelsens vei til helsepolitikken. 94 gi bedre helse. 88

Sykepleien nr. 08 2014 83 Meninger. Forbundslederen

Påvirker. Hver dag setter NSF kompetanse på dagsorden. Vi skal ikke stå igjen på perrongen når toget går, men sitte i førersetet. Fag først og fremst

va kan sykepleierne bidratt. Vi er den største profesjo- Vårt arbeid som «pådriver og og jordmødrene bidra nen i sykehusene, og det er viktig påvirker» er å bygge stein på stein. H med i dagens og frem- at vi klarer å være tydelige i våre Derfor bruker vi en rekke virke- tidens helsetjeneste? Dette er krav til hvordan sykepleietjenes- midler og arbeidsformer for å spørsmål vi som profesjonsorga- ten skal bidra til den høye kvali- nå våre mål. Kampanjer er ett av nisasjon svarer ut daglig. Jeg har teten på spesialisthelsetjenesten, dem. lyst til å dele noen eksempler. som vi har i Norge. NSFs formålsparagraf er det Både lokalt og sentral bidrar grunnleggende uttrykk for hva Fakta NSF inn i politiske beslutninger PLATTFORM. Sist høst laget vi vi skal prioritere i vårt organisa- som påvirker utviklingen i helse- sju politiske plattformer innen fol- sjonspolitiske arbeid. Vi jobber Eli Gunhild tjenesten og sykepleiernes plass. kehelse, rus- og psykisk helse, e- samfunnspolitisk, fagpolitisk og By Vi sitter i råd og utvalg som leg- helse, innovasjon og tjenesteut- interessepolitisk. Alle tre bena Forbundsleder i Norsk ger premisser for fremtiden. Vi vikling, sykepleierutdanning, satses det på. Lønn og arbeids- Sykepleierforbund gir skriftlige innspill til alle ak- forskning og ledelse. Hensikten er forhold er svært viktig. Vi skal ha tuelle stortingsmeldinger og har å løfte frem og gi retning for faget verdsetting og anerkjennelse for dialog med storting, regjering og i fremtiden. vår kompetanse. Vår kompetan- helsemyndigheter, hvor vi synlig- Slik formidler vi NSFs politikk se i møte med pasienter, brukere gjør vår kompetanse. overfor myndigheter, arbeidsgi- og pårørende er grunnlaget for vår Regjeringen jobber med en vere, samarbeidspartnere og me- yrkesutøvelse. stortingsmelding om fremti- dia. Vi ønsker også at plattformene dens helsetjeneste i kommune- skaper engasjement blant tillits- TILLIT. I en nylig gjennomført un- ne, som skal fremmes neste vår. valgte og medlemmer i NSF. dersøkelse i Aftenposten om be- I denne forbindelse er det inter- folkningens tillit til ulike yrkes- essant å merke seg at OECD nylig FAGGRUPPER. NSF er en arena grupper kommer sykepleiere ut har lagt frem en rapport med råd for fagfelleskap og fagutvikling. Vi som nummer en. 87 prosent av de om hvordan den kommunale hel- har 34 faggrupper som er en viktig spurte rangerte oss på en av de tre se- og omsorgstjenesten i Norge del av organisasjonen. De gir man- høyeste plassene. Etter oss kom bør utvikles. Rapporten gir NSF ge bidrag inn til vårt påvirknings- lærere og dernest leger. gode argumenter for hvordan vi- arbeid, i tillegg til å drive sitt eget. Vi har altså en høy «standing» dereutvikling av sykepleierrol- Sist år etablerte vi to kompetan- i befolkningen. Så da får vi tro len i den fremtidige kommunale senettverk for også å styrke dette at budskapet når frem – eller helse- og omsorgstjenesten bør arbeidet. erfares direkte av pasienter og være. pårørende. NSF har kommet med flere inn- Hver og en av dere gjør en svært spill i arbeidet med den nye hel- «NSF er en arena viktig jobb. Det gjør meg virkelig se- og sykehusplanen, som skal stolt. bli lagt frem for Stortinget til for fagfelleskap og Ha en riktig god sommer – en- høsten. Hele organisasjonen har fagutvikling.» ten dere jobber eller ferierer! •

84 Sykepleien nr. 08 2014 Meninger. Fra leserne

Noe på hjertet? Send din mening på e-post til [email protected] M eller som brev til Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

Palliativ avdeling ved Ski sykehus

FLYTTING: Nylig ble helseminister Høie spurt med egne styringsdokumenter eller driften vi har operasjonsstue. På Ski sykehus er det flere dag- av stortingsrepresentantene Raja og Solhjell hatt på Ski. kirurgiske operasjonsstuer med anestesilege, så om flytting av palliative senger fra Ski til Nord- I svaret fra helseministeren skriver han at Ahus det er bare et spørsmål om vilje til organisering byhagen. Helseministeren viser i sitt svar til at mener: «den spesialiserte sengeposten på Ahus som hindrer at vi også har tilbudet. Det er ganske det er innhentet uttalelse fra ledelsen ved Ahus, Nordbyhagen vil gi et kvalitativt bedre tilbud til de sjelden at våre pasienter har bruk for denne type og basert på disse finner han ikke grunn til inn- palliative pasientene som skal behandles i spesia- smertebehandling. gripen. Vår oppfatning er at ledelsen ved Ahus listhelsetjenesten enn det som i dag kan ytes ved Ski sykehus har en ernæringsfysiolog i 50 pro- ikke fremstiller alle sider ved saken. Ski sykehus.»Dette er opprørende. Har ikke Ski til- sent stilling som deltar på tverrfaglig møte og er Vi ansatte fikk i fjor forelagt av ledelsen i Pallia- strekkelig kompetanse innen det fagfeltet vi har lett tilgjengelig for pasientene. Palliativ på Ski har tivt senter at det ved Ahus til enhver tid er innlagt håndtert i snart åtte år? Siden starten i 2006 er det et langt bedre kjøkken enn det Nordbyhagen har. 50–60 pasienter med diagnoser som gjør dem ak- bygd opp et kompetent fagmiljø med spesialkom- Vi har god mulighet til å lage mat tilpasset den en- tuelle for palliativ behandling og pleie. Dette var petanse for nettopp disse pasientene. kelte pasient. Vi gir der det trengs ernæring direkte basert på forarbeider til opprettelsen av Palliativt Hvordan kan Høie stille seg bak en beslutning i magesekken eller via blodårene.Vi har også fysio- senter. Ut fra disse beregningene ble det angitt et som bygger på at avdelingen med åtte års erfaring terapeuter svært tilgjengelige for pasientene, prest behov for 28 palliative senger i Ahus sitt opptaks- gir kvalitativt dårligere tilbud til pasientene enn ukentlig for dem som ønsker det, og tilgang på sosi- område, 20 skulle ligge på Nordbyhagen, 8 skulle en nyopprettet avdeling? La oss se på argumen- onom. Ski har også egen lungesykepleier som ofte være på Ski. ter som føres fram: Høie siterer: «De [Ahus-ledel- er til hjelp for våre pasienter, Vi har i det hele tatt et I Ahus opptaksområde øker innbyggertallet med sen] opplyser blant annet at det gis mulighet for et godt tverrfaglig tilbud. 20 000 per år. Det er begrensete ekspansjonsmulig- mer individuelt basert tilbud for lindrende behand- Diagnostikk er ofte ikke et tema i seg selv for dis- heter der Ahus Nordbyhagen ligger. Behovet for an- ling, smertebehandling, bedret ernæringsstøtte og se pasientene, man vet hva situasjonen er. De er un- tallet palliative sengeplasser må være økende. Det spisset diagnostikk med kortere liggetid i sykehu- der tett oppfølgning av onkologer (kreftspesialister) er nå 9 sengeplasser på Palliativ enhet Nordbyha- set». Ahus-ledelsen bør redegjøre nærmere hva i lang tid. Før de blir pasienter hos oss er det jevnlig gen, 8 sengeplasser ved Palliativ enhet Ski. Senge- dette betyr. Det fremstår som om avdelingen ved tatt MR, CT, ultralyd og blodprøver. Når det likevel posten på Ahus Nordbyhagen er planlagt utvidet til Ski nærmest gir en standardløsning for sine pasi- er nødvendig stiller Ski ganske så sterkt. Det er un- 15 senger. Med en nedleggelse på Ski står man igjen enter, noe som overhodet ikke er tilfelle. der 50 meter til røntgenavdeling der pasienter kan med maks 15 sengeplasser for hele opptaksområ- På Ski gis det smertebehandling på alle felt. få tatt CT, ultralyd og vanlig røntgen på dagtid hver- det til Ahus. Hvorfor antallet i løpet av året er jus- Det eneste vi foreløpig ikke kan tilby er innleggel- dager. Pasientene kommer raskt til undersøkelsen. tert ned har vi ikke fått svar på. Dersom det skyldes se av spinale/epidurale smertekateter. Vi håndte- Ledelsen ved palliativt senter utarbeidet for et økonomi bør det sies åpent. Framstillingen ledel- rer greit pasienter med disse katetrene på plass. år siden kriterier for tilbudet på de respektive av- sen på Ahus gir helseministeren samsvarer verken Innleggelse av slike katetre skjer vanligvis på en delingene. Der kommer det frem at Palliativ enhet Ski langt på vei tilbyr det samme som Nordbyha- gen, i tillegg til å ha et utvidet tilbud til pasient og pårørende. På Ski kan pårørende kan bo sammen med den syke på sykehuset, vi har få meter til en uteplass for pasientene både i seng eller rullestol. Løsning på kryssord i nr. 08/2014 (se side 82) Det står videre i Høies svar at Akershus universitetssykehus opplyser at «det kommunale lindrende tilbud på institusjon vil være dels på eksisterende sykehjem i Follo og dels på kommunale lindrende behandlingsenheter (hospice)», videre følger at «da- Sykepleien.no gens avdeling på Ski ligger vel til rette for et hospice- tilbud til befolkningen i Follo». Det vil ikke eksiste- Hva mener re noen lindrende behandlingsenhet i Follo hvis du? Ahus-ledelsen oppløser avdelingen! Kommunene Si din mening om i Follo er på ingen måte klare for dette nå. Ordfører- aktuelle saker på ne i Follo fikk forslaget i fanget fra Ahus- sykepleien.no direktøren på møte i Follorådet først i slutten av februar i år. Dagens tilbud for →

Sykepleien nr. 08 2014 85 Meninger. Fra leserne

Minneord Wenche Hermansen

palliative pasienter på sykehjem i Follo er så vidt vi Wenche lærte opp mange av oss, kjenner til en palliativ seng i Enebakk kommune, hun samarbeidet med alle og var samt en i Nesodden kommune. raus med sin kunnskap og erfaring. Det er tydelig for oss at Ahus ønsker en nedleg- Hun bygget systemer for smitte- gelse på Ski og å få våre ressurser til Nordbyhagen vernet og skrev et komplett infek- raskt. Dette skjer altså før den planlagte konse- sjonskontrollprogram for sykehu- kvensutredningen har startet. Innleggelsene ved set. Wenche var naturlig medlem Ski har det siste halvåret vært styrt fra Ahus, og vi i flere faggrupper sentralt i Hel- opplever i økende grad vegring mot å sende pasien- se Sør-Øst og i Sykehuset Innlan- ter til Ski. Kreftsykepleiere i kommunene og kreft- det. Hun tenkte for framtida, la pla- avdelinger på andre sykehus har uttrykt fortvilel- ner og gjennomførte. Dette trivdes se over dette. Legeressurser er i takt med drift og 1949–2014: Det var en usannsynlig hun med. oppstart på Nordbyhagen redusert i ukedagene trist beskjed som nådde oss hygiene- Da Wenche sluttet som hygiene- på Ski (også styrt fra Ahus). Vi blir også tappet for sykepleierne i Sykehuset Innlandet sykepleier, fikk hun en bok i gave fra pleiepersonale som på dagbasis flyttes til avdelin- om at vår kollega Wenche Herman- en avdeling: «Min kamp» av Knaus- gen på Nordbyhagen, da det er bemanningsproble- sen døde den 3. april bare 65 år gam- gård. Denne avdelingen visste og mer der. Avdelingen vår får da lavere belegg og vil mel. Hun la ned en betydelig arbeids- forsto at smitteverntiltak ikke alltid framstå som dyr å drifte. For oss framstår det som innsats for Sykehuset Innlandet. Fra ble tatt imot med applaus av alle ministeren fra Ahus ikke har fått den fulle innsikt i 1995 og fram til 1.1.2014 arbeidet hun yrkesgrupper. Wenche sto i kam- fakta bak og konsekvensene av nedleggelsen av Pal- som hygienesykepleier. pen mang en gang, alltid med pa- liativ enhet på Ski. (Innlegget er forkortet.) Wenche innledet sin hovedoppgave sientens beste for øyet. Hun lyttet i hygienesykepleierutdanningen med og hun trakk konklusjoner. Med sin På vegne av de ansatte; Ragnhild Sollid, Aina et sitat av Florence Nightingale: faglige autoritet vant hun ofte fram. Fagernes Berg, Anja Amunstad, Bente Tollefsrød, Det er vår, og det spirer og gror. Vi Inger-Lise Lunde m.fl. «Det arbeidet som duger takker Wenche for alle frøene hun er det som blir utført sådde for oss og nå er det opp til av dyktige hender, oss å gi de gode vekstmuligheter. ledet av en klar hjerne Wenche ble bisatt fra Elverum og inspirert av et kjærlig hjerte». hovedkirke den 11. april. Sykehu- set flagget på halv stang til ære for Dette var Wenche: det arbeidet hun henne. Fra oss hygienesykepleier- Nr 07 | 2014 utførte, det dugde. Hennes hender var ne i Sykehuset Innlandet fikk hun en DOI-feil dyktige, hun kunne sitt fag og hun had- krans i hvitt, blått og grønt. De hvite Siden de alltid hjertet med seg. Dette var blomstene som et symbol på hen- I Sykepleie-seksjonen hennes varemerke. nes arbeidsantrekk, de blå blom- sist i nummer syv ble det Det er vår og frøene spirer. stene er smittevernets farge for be- dessverre noen feil Wenche rakk å så mange frø og hun skyttelse og det grønne er fargen til på grunn av at vi tok i rakk å se at det spiret. operasjonsstua som alltid hadde en bruk nytt dokumentsty- Wenche fikk to flotte døtre; Trine og spesiell plass i hennes hjerte. Siden sist inneholder korrigerte og nye ringssystem. Alle fire ar- Gry, og fire barnebarn som hun var vel- Hvis det er hygienesykepleiere synspunkter på fakta gjengitt i tidligere tiklene har fått galt Doi- dig glad i. der hun er nå og hvis vi en gang utgaver. Vil du hjelpe? Kontakt oss på nummer, det riktige er Vi kjente Wenche som sykepleier. kommer dit, da vil vi være kollega [email protected] publisert med artikle- Hun hadde tre spesialutdannelser: med henne. ne på sykepleien.no først ble hun operasjonssykepleier Vi sørger sammen med familien

Spill på resept 20 # 6 2014 Fødselsdepresjon 68 8. mai 2014 102. årgang Tett på Hege Gjessing 86 07 2014 Førsteforfatter av fag- og reddet mange liv: et håndverk hun som har mistet sin solide støtte. artikkelen «God læ- mestret. Vi minnes henne i takknemlighet. I ring med digitalt verk- Deretter tok hun pedagogikk og var Hvil i fred, kjære Wenche. siste liten tøy», Bjørg F Oftedal lærer på høyskolen for nye operasjons- Tema. Inkontinens er vanligere enn du tror. (Men ingen vil snakke om det.)20 var dessverre også falt sykepleiere. I 1995 utdannet hun seg til Hygienesykepleiere i Sykehuset Først i løypa Hundeløp eller hjemmesykepleie - ut i papirversjonen, det- hygienesykepleier og ble en klippe for Innlandet fra Elverum, Hamar, for Birgitte Næss Werner handler det om det samme: Omsorg. 30 Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger ME-syk• får erstatning Forskere• må samarbeide Forstår• du lønns- Tett• på to like etter vaksine. 12 internasjonalt. 40 slippen? 60 sykepleiere. 68

Sykepleien 6 | 2014 1

Untitled-348 1 05.05.2014 10:54:48 Uten navn 102 1 26.05.2014 09:41:08 te er rettet på nettet. smittevernet i sykehusene på Elverum, Kongsvinger, Tynset, Gjøvik og Hamar, Ottestad og Sanderud. Lillehammer

86 Sykepleien nr. 08 2014 Meninger. Fra leserne

Noe på hjertet? Send din mening på e-post til [email protected] M eller som brev til Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

Norsk og dansk jordmorutdanning

FORSKJELL: Jordmorutdanningen i Danmark med at vi også har utdannet oss som sykepleiere er finne og må ut fra egne erfaringer og forskningsba- er en direkteutdanning på bachelornivå i jord- at vi har en bredere kompetanse til å ivareta kvin- sert kunnskap selv ta de rette avgjørelser. På den- morfag. Fordelen med utdanningen i Danmark nen og hennes barn etter at vår femårige jordmorut- ne måten er våre gravide og kvinner sikret dagens er at den gir et raskere utdanningsløp for de danning er fullført. Sykepleiens utdanning danner kunnskap og ikke gårsdagens. Jordmødre i Norge er som ønsker seg en ren jordmorutdanning, og grunnlaget for at vi som jordmødre kan ivareta kom- stolt av den kompetansen vi har ervervet oss etter den krever ikke sykepleierbakgrunn. Utdan- pleksiteten med syke gynekologiske pasienter, syke vår femårige jordmorutdannelse. Sett i et folkehel- ningen i Danmark er som den danske jord- gravide og syke nyfødte. Det vil si at våre jordmødre seperspektiv gir dette oss et svært godt grunnlag for morlederen påpeker godkjent i EU, og den gir er grundig utdannet i akutte og livstruende tilstan- å utøve jordmortjenesten til beste for våre kvinner, også norsk autorisasjon som jordmor ved søk- der, kan gi blodoverføring, håndtere sentralt vene- barn og familier i Norge. nad til det norske autorisasjonskontoret. Jord- kateter, tar EKG, mestrer alvorlig diabetessyke og Vi ønsker våre jordmorkollegaer fra Danmark en morforbundet vil understreke at vi anerkjen- hjertesyke gravide, med mere. Under vår jordmor- riktig god sommer og vi kommer gjerne på hospite- ner også den danske utdanningsmodellen for utdanning fordyper vi oss også ytterligere i patologi. ring til Danmark! jordmødre, og vi setter stor pris på våre danske Norge har også en helt annen geografi enn Dan- jordmorkollegaer! mark. Mange av våre små fødeenheter er kombi- Hanne Schjelderup-Eriksen, Leder Jord- Imidlertid har helsemyndighetene i Norge valgt nasjonsavdelinger hvor det også ligger gynekolo- morforbundet og Linn Holberg, styremedlem en annen modell for jordmorutdanningen her i lan- giske pasienter. Med vår sykepleiebakgrunn er vi det. Jordmødre er autoriserte sykepleiere med to rustet på en helt annen måte til å jobbe i disse kom- års videreutdanning i jordmorfag. Det kreves og- binasjonsavdelingene, og ikke minst til å møte og så minst ett års relevant praksis som sykepleier før behandle også denne gynekologiske pasientgrup- opptak på jordmorstudiet. Jordmorforbundet vil pen. Samtidig gir vår jordmorutdanning kompe- framheve at den norske utdanningsmodellen mø- tanse på normale svangerskap, fødsel og barseltid. Viktig med ter kompetansekravet for jordmødre i Norges hel- Jordmødrene våre er også utdannet i et kvinnehel- sevesen. Innføringen av Kvalitetsreformen i Norge seperspektiv der vi tar gynekologiske undersøkel- (2003) førte til en omlegging av høyere utdanning. ser, setter inn spiraler, tar celleprøver, foreskriver fosterhjem Dette er bakgrunnen for at høyskoler og universi- p-piller og er veiledere i seksuell helse for kvinner i teter nå har etablert et stort antall mastergrader. et livsløpsperspektiv. Utdanningsløpet i Norge er nå bachelor tre år, mas- I Norge tilstreber vi at det er jordmødre, og ikke GJENNOMGANG: Samfunnet trenger om lag tergrad to år til og PhD (doktorgrad) tre nye år. Vår sykepleiere, som ivaretar den gravide pasienten, og- 1000 nye fosterhjem i året, for å møte beho- utdanning som jordmødre i Norge er i dag på et så ved sykdommer som ikke er direkte relatert til vet fra noen av våre mest utsatte og utrygge mastergradsnivå. selve fødselen. Det faktum at størsteparten av nor- unger. Mastergrad i jordmorfag, ved siden av den aka- ske jordmorstudenter har mange års praksis som Vi etterlyser en gjennomgang av kvaliteten, re- demiske skoleringen, gir norske jordmødre en prak- sykepleiere gjør at de har fått med seg svært mye krutteringen, juridiske og økonomiske virkemid- tisk/klinisk kunnskap som vi mener gjør at de gra- erfaring de vil dra nytte av i jordmorfaget, det være ler, ettervern, adopsjon, partsrettigheter, lønn vide og pasientene våre kan bli ivaretatt på den seg om de har jobbet på sykehus, i hjemmetjenesten og pensjon. Altså en omfattende og helhetlig absolutte beste måte. Målet med vår akademis- eller psykiatri, for å nevne noe. Fra helt tidlig i svan- gjennomgang. ke jordmorkunnskap er at vi skal kunne forstå den gerskapet til og med barseltiden har vi med vår ut- I Arbeiderpartiet ønsket vi å støtte Venstres komplekse, praktiske hverdagen hvor vi møter gra- danning og sykepleiererfaring en annen forutset- forslag om en offentlig utredning. Gjennom en vide/pasientens sammensatte behov i en stadig ning for å kunne yte medisinsk hjelp til kvinner som NOU kan alle sider utredes og sjekkes. Stortings- mer krevende og hektisk hverdag på sykehusene. må få utført sykepleieprosedyrer som ikke er direk- flertallet valgte bort å få en gjennomgang i form Dette gjelder også for svangerskap og barselom- te relatert til fødselen. Sykepleieerfaringer gjør at de av en NOU. Derimot vedtok man en Stortingsmel- sorgen ute i kommunene. Noen av våre jordmødre fleste jordmødre i Norge også er trygge på kompli- ding med V og Krfs stemmer. Nå er det opp til al- som tar mastergrad, vil også fortsette med et dok- sert medikamentregning, medikamentadministra- le «gode krefter» å bidra til at vi får en så god mel- torgradsløp og utvikle jordmorfaget videre, men de sjon til nyfødte, kan akuttsituasjoner, håndtering av ding, at vi får ivaretatt de viktigste behovene. Når fleste jordmødrene vil bruke sine kunnskaper i en sondemat, behandling av alvorlige postoperative in- vi nå skal lage framtidens omsorg, må vi finne ut- praktisk/klinisk hverdag. feksjoner, psykisk syke osv. fordringsbildet og få til gode løsninger som alle Jordmødre med mastergrad danner også grunn- Vår jordmorpraksis uansett hvor vi arbeider og kan være enige i at fungerer og er til barns beste. laget for å heve våre norske jordmødres kompetan- er utdannet er avhengig av forskningsbasert kunn- se, lønn og anseelse ytterligere. Vi mener at fordelen skap. Jordmødre må vite hvor slik kunnskap er å Av Sonja Mandt, Arbeiderpartiet

Sykepleien nr. 08 2014 87 Meninger. Kronikk

Må lære mer. I kommunehelsetjenesten diskuteres kompetanse i faglige sammenhenger, men er nesten fraværende i det offentlige rom. Sykepleierkompetanse som innovasjon

amhandlingsreformen blir vurdert som den mest kompetanse på en måte som er relevant for yrkesutøvelse ved omfattende helsereformen i nyere tid. Fragmenter- de generelle sengepostene. S te helsetjenester, for lite fokus på å forebygge sykdom I studien kom det fram at fordi kommunene har fått over- og den demografiske utviklingen med endring i sykdomsbil- ført nye behandlings- og oppfølgingsoppgaver, er det behov for det blir framstilt som hovedutfordringene. Det er forventet selvstendige sykepleiere med avansert sykepleiekompetan- vekst i yngre brukergrupper, flere eldre med sammensat- se. Det er forventet at sykepleiere kan gi omsorg til kritisk sy- te sykdommer og knapphet på helse- og sosialpersonell. Re- ke som for eksempel pasienter med hjertesvikt, forverring av formen forutsetter at kommunene overtar en rekke behand- kols og alvorlige infeksjoner på en forsvarlig måte. lings- og oppfølgingsoppgaver som tidligere har blitt ivaretatt Det ble også formidlet at det i økende grad blir lagt til ret- Fakta av spesialisthelsetjenesten. te for at pasienter som ønsker det, skal få dø i sine hjem, noe Fra 2016 er det et krav om at alle kommuner skal ha etablert som krever høy grad av individuelt tilpasset omsorg og avan- Marit øyeblikkelig hjelp med døgntilbud. I veiledningsmaterialet fra sert sykepleiekompetanse. I stortingsmelding nr. 29 «Morgen- Kvangarsnes Helsedirektoratet blir det sagt at dette gjelder de pasientene dagens omsorg» blir det sagt at det skal bli lagt til rette for at som hyppigst blir innlagt i sykehus: «Det gjelder ofte eldre og uhelbredelig syke og døende skal ha tilgang til sikre og gode hel- Førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund pasienter med forverring av kroniske sykdommer som hjerte- setjenester i livets sluttfase. Disse oppgaver forutsetter gode svikt, astma/kols og diabetes, men også mer akutte og avklar- tverrfaglige team og stiller betydelige krav til kompetanse og te lidelser som lungebetennelse, steinsmerter, fall, forgiftnin- samhandling mellom profesjoner og forvaltningsnivå. ger, hjernerystelser m.m». Dette innebærer store faglige krav til sykepleierne som arbeider i kommunehelsetjenesten. I en ny- BEDRE OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE. I mange land med lig publisert rapport fra Kommunenes Sentralforbund om er- tilsvarende utfordringer som Norge, er det etablert stillinger faringer fra etablering av øyeblikkelig hjelp med døgntilbud ble som avanserte klinisk sykepleiere. Internasjonalt har denne tydet pekt på at sykepleiere må ha evalueringskompetanse. Dyk- pe kompetanse vokst fram som følge av den medisinske og tek- tige sykepleiere er en forutsetning for å drifte tilbudet. I den- nologiske utvikling, mangel på leger, helsepolitiske reformer, ne kronikken ønsker vi å sette fokus på avansert klinisk syke- demografisk utvikling og behovet for avanserte helsetjenester. pleie som innovasjon. Dette er sykepleiere med klinisk mastergrad og som kan ta et utvidet ansvar for omsorg, behandling og oppfølging av syke Fakta KOMPETANSEBEHOV. I en undersøkelse som er gjennomført mennesker. i tilknytning til en masteroppgave ved Høgskolen i Volda om Den avanserte sykepleier har også utvidet kompetanse i å Britt kompetansebehov i sykepleie, er et av funnene behovet for å kunne utføre veiledning, klinisk ledelse og kunne initiere fors- Valderhaug styrke den generelle kliniske kompetansen både i spesialisthel- kning og fagutvikling. Forskning viser at de avanserte klinis- Tyrholm setjenesten og kommunehelsetjenesten. Mellomledere i helse- ke sykepleierne gir økt tilgang til kvalifiserte helsetjenester, er Samhandlingssjef i Helse sektoren ble intervjuet om sine vurdering av framtidige kom- høyt verdsatt av pasientene og er kostnadseffektive. Møre og Romsdal HF petansebehov i sykepleie. I sykehusene er det behov for mer avansert klinisk kompetanse i de generelle kirurgiske og medi- KOMPETANSE OG FORSKNING. Den kommunale helse- og sinske sengepostene. Dette blir begrunnet med at det er flere omsorgssektoren utgjør grunnmuren i helsetjenesten. I Inno- pasienter med sammensatte lidelser og komplekse sykdoms- vasjonsmeldingen (NOU 2011:11) blir behovet for en kunnskaps- tilstander. Det ble etterlyst utdanningsveier som er slik at syke- basert omsorgssektor framhevet. Den avanserte kliniske sykepleiere skal ha mulighet til å styrke sin kliniske og akademiske pleier vil kunne gjennomføre kliniske observasjoner av kritisk

88 Sykepleien nr. 08 2014 Sykepleien Forskning utgis fire ganger i året som forskningstidsskrift tilknyttet tidsskriftet Sykepleien. Sykepleien har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på dagsorden gjennom kvalitetsjournalistikk og formidling av fagstoff. Det utgis av Norsk Sykepleierforbund og har et opplag på 100 000 eksemplarer. Bladet blir redi- syke og iverksette intervensjoner som kan hindre negativ syk- gert etter redaktørplakaten. Totalt har vi 20 ansatte og holder til i sentrum av Oslo. domsutvikling. Slik vil den avanserte kliniske sykepleier også være en sentral aktør i å medvirke til gode pasientforløp. Særlig eldre med sammensatte sykdommer vil ha nytte av Redaktør i tidsskriftet kvalifiserte helsetjenester nærmere der de bor. Helse- og omsorgssektoren er i vekst og utvikling. For å møte forventede ut- Sykepleien Forskning fordringer, er det behov for forskningsbasert forståelse av ulike praksiser og vilje til å tenke nytt både om ansvarsdeling og (inntil 50 prosent stilling) organisering til pasientens beste. Offentlige utredninger viser til behovet for jobbglidning som innebærer overføring av ar- Sykepleien Forskning presenterer vitenskapelige, fagfellebedømte beidsoppgaver mellom yrkesgrupper. artikler. I tillegg ønsker vi å gi leserne oppdatert nyhets- og nytte- Det er interessant å legge merke til at flere høyskoler tilbyr stoff om forskning i inn- og utland. masterstudier i avansert klinisk sykepleie, blant andre Høgsko- len i Ålesund. Dette er en masterutdanning hvor kliniske fer- Sykepleien Forskning skal være et attraktivt tidsskrift som skal digheter og relevant klinisk kunnskap på generelle områder stimulere sykepleiere i Norge til å følge med på og ta i bruk ny for- prioriteres. Det vil i rimelig nær framtid være mulig å tilsette skning. Tidsskriftet skal være den foretrukne kanal for å publisere sykepleiere med mastergrad i avansert klinisk sykepleie. Hvor- og formidle forskning, slik at man når ut til mange sykepleiere i dan kan en slik sykepleier styrke det tverrfaglige teamet og bli praksis, på høyskoler og til studenter. en ressurs både for kollegaer og pasienter? Bør vi ikke også i Norge dra nytte av erfaringer fra andre land som har etablert Vi søker en redaktør som skal ha et selvstendig faglig ansvar stillinger for sykepleiere med avansert klinisk kompetanse? Å etablere slike stillinger har i tillegg til å være kostnadseffek- for tidsskriftet og for å videreutvikle det faglige nivået i publika- tivt, vist seg å gi kortere ventetid for kronisk syke og kortere lig- sjonene. Vedkommende må være opptatt av formidling til en bred getid i sykehus for pasientene. Men erfaringer har også vist at å lesergruppe. etablere stillinger som avanserte kliniske sykepleier i begynnelsen kan føre til konflikter mellom de ulike profesjonene. Rollen Sykepleien Forskning har i dag fire medredaktører som deltar i manuskriptvurdering og bearbeiding. Forskningsredaktøren vil for øvrig utforme tidsskriftet sammen med en deskjournalist i «Det blir bedre helse- 50 prosent stilling. tjenester med avansert Forskningsredaktøren skal rapportere til Sykepleiens ansvarlige klinisk sykepleier.» redaktør. Forskningsredaksjonen samarbeider tett med Syke- pleiens øvrige redaksjon. må utvikles i det tverrfaglige teamet der sykepleierne inngår. Å være en avansert klinisk sykepleier handler også om å kun- Søkeren må ha sykepleiefaglig utdanning med Phd/eller metode- ne stille de kritiske spørsmålene til pasientforløp og være be- kunnskap på samme nivå. Søkeren må ha et bredt faglig nettverk. visst på at den politiske retorikken som blir brukt i framstil- Videre må du være ryddig, og ha evne til å kommunisere godt, lingen av samhandlingsreformen gjerne skjuler en økonomisk både innad i redaksjonen, i redaksjonskomiteen og med eksterne styringslogikk. En avansert sykepleier må ha evne til å analysere helsetjenester i et pasientperspektiv og ønske å stå opp fagmiljøer. for svake og sårbare pasientgrupper. Pasientmedvirkning bør være integrert i yrkesutøvelsen. Tidligere erfaring med forskningsformidling og/eller redaksjonsarbeid er et pluss, men ikke et krav. KONKLUSJON. I dag blir behovet for kompetanse diskutert i faglige sammenhenger. Denne diskusjonen er nesten fraværen- Vi kan tilby de i det offentlige rom. Den er kanskje mest tydelig når man • Et ambisiøst arbeidsmiljø snakker om helse- og omsorgstjenester til den eldste delen av • Lønn etter avtale befolkningen, der behovet for hender kan synes mer vektlagt • Pensjonsordninger i KLP enn behovet for kompetanse. • Reise- og ulykkesforsikring Det er også interessant at de offentlige utredninger som skal • Fleksibel arbeidstid understøtte realiseringen av samhandlingsreformen, ikke vektlegger behovet for avansert kompetanse hos sykepleiere og Spørsmål kan rettes til ansvarlig redaktør helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Det er på høy tid at Barth Tholens, tlf. 408 52 179 kommuner og spesialisthelsetjenesten tar en diskusjon om å eller e-post: [email protected] etablere stillinger for avanserte kliniske sykepleiere. Det er behov for både en nasjonal og en lokal debatt om hvordan slike Søknadsfrist: Snarest stillinger kan styrke det tverrfaglige arbeidet i helsesektoren og bidra til innovasjon for å løse morgendagens omsorgsutfor- dringer. •

Sykepleien nr. 08 2014 89 Meninger. Anlovs arrest

Avsløres. Gjennom 10 år på rusfeltet har jeg hørt mange politikerløgner. Vår tidligere helseminister overgår dem alle i ren og skjær brutalitet. Hanssens brutale helseløgner

an går under mange navn. rusdebatter, ved å lansere tanken om ingen prosess. Vips, så trakk han en Både Pølse, Heroin, NAV, utdeling av heroin. Inspirert av gode pengegave opp av hatten. Til en orga- HSnåsa og First House er tett (men omdiskuterte) resultater, særlig nisasjon der hans daværende kone knyttet til etternavnet. Kan hen- fra Sveits, ønsket han at Norge skulle hadde en lederstilling. Den ufine de bør Løgn legges til listen. Slik gjøre et forsøk på å dele ut heroin til hendelsen ble senere kritisert av opplevdes det for de hundretuse- en liten gruppe slitne narkomane. Alt både rusfelt, Oslo kommune og juris- ner av pårørende og rusavhengige tydet på at noe skulle skje. Både rus- ter, men fikk aldri noen reell behand- som gjennom 2008 og 2009 fikk ser- feltet og rusavhengige fikk håp. ling. Hovedpersonen selv mente vert et av vår moderne tids saftigste selvsagt det hele var uproblematisk. Fakta helseløfter. VALG. Men det nærmet seg nytt stortingsvalg. Partiet ønsket ikke å KROKEN PÅ DØRA. Og der slutter Anlov P. PARADOKS. Det paradoksale med la fordyrende reformer prege opp- Hanssens engasjement for de rusav- Mathiesen Bjarne Håkon Hanssen er at han takten til valgkampen. Hanssens hengige. Med en grumsete pengegave. Stilling: Sosial gründer og virker som en tvers igjennom god- «forankring» forduftet raskt. Ingen Kanskje han ønsket å være mannen skribent, styreleder i Føniks lynt fyr. En som mener det når han fra regjeringen ville snakke om mil- som startet norgeshistoriens største Ruspolitisk Tenketank og lover noe, selv når løftene er av det liardene som Hanssen hadde lovet. rusreform. Kanskje han hadde en vi- tidligere redaktør av ekstreme slaget. Etter tre år som Aller minst helseministeren selv. sjon om å endre et felt som alle vet at gatemagasinet =Oslo. arbeidsminister og ansvarlig for Overdosedødsfall eller unge men- ikke funker. Da er det en ærlig sak; «Årets redaktør» i 2012. NAV-reformen fikk han jobben med neskers tragiske avhengighet be- Jens Stoltenberg og partiledelsen å skape litt liv i Helse-Norge, etter tydde ikke lenger noe. Kun makt. hadde andre planer og stoppet Hans- Sylvia Brustads blodfattige og like- Hanssen innledet den mest klassen før han fikk starte. gyldige regjeringstid. siske politikermanøver: avledningen. Men kanskje visste han hva han Og liv skapte han. Som redaktør i Som i dette tilfellet besto av et «ut- gjorde. Lovet ting han visste han ikke gatemagasinet =Oslo var jeg heldig og valg» ledet av daværende statsmi- hadde dekning for. Kanskje var det fikk som første journalist prate med nister Jens Stoltenbergs far, Thor- en av årsakene til at han ikke lenger ham om ruspolitikk da han tiltrådte vald. Og en oppsiktsvekkende er i politikken. Narkomane og hjem- som helseminister i 2008. I intervju- uryddig prosess der han ga 60 mil- løse er ikke lettlurte. De er ofte harde et kom han med sensasjonelle løfter. lioner til Kirkens Bymisjon. En sum og kynisk som gamle lærreimer. Men Rusfeltet skulle løftes stort, etter mo- som senere har økt til minst det hyppigheten og kraften i løftene hans dell av det store psykiatriløftet. Og da dobbelte. Som også fjernet hans lurte oss alle, også gatefolket. Og om snakker vi ikke noen millioner her og siste rest av kredibilitet på rusfeltet. du lurte: Statsbudsjettet for 2010 var der. Vi snakker titalls milliarder. Nes- Ingen anbud, ingen kunngjøring, blottet for tegn til noe rusløft. te års statsbudsjett skulle vise at re- De han ga håp går fortsatt og venter. gjeringen mente det, sa Hanssen. De som fortsatt lever, vel å merke. Å Han fremsto som en som had- «Narkomane og gi tomme løfter er dessverre normalt. de full forankring i eget parti og re- Det er politikerens hverdag. Men å se gjering. Tilsynelatende. Og like etter hjemløse er ikke syke mennesker i øynene og love dem startet han en av nyere tids heftigste lettlurte.» hjelp om du ikke mener det er noe helt annet. Det bør gjøres straffbart.• 90 Sykepleien nr. 08 2014 Meninger. Innspill

Svartmaling. Leser i avisene at vi i Norge har et dårlig helsevesen. Det er ikke min erfaring. Norsk helsevesen fortjener ros

tter 3 år inn og ut fra syke- skal ha beskjed.» Da svarte kirurgen: informert på forhånd og behandlet hus i det norske helseve- «Få telefonnummeret til din kone, så som et menneske. Etter 3 uker på E sen, fikk jeg lyst til å sette skal jeg ringe henne.» Kirurgen gjor- sykehus var jeg kommet i den situ- mine egne erfaringer ned på papiret, de som avtalt, og kona fikk beskjed asjon at jeg måtte i dialyse 3 ganger etter å ha lest utallige oppslag i avise- om at det ville ta 3–4 timer før ope- i uka. På dialyseavdelingen i Fred- ne om hvor dårlig vårt helsevesen er. rasjonen var over. Han fortalte hva rikstad var det bare hyggelige og I april 2011 (rett etter min 70-års- jeg skulle gå gjennom og ønsket hen- positive sykepleiere som jeg fikk dag) måtte jeg på sykehus med lun- ne velkommen til å komme til Riks- god menneskelig kontakt med. De gebetennelse og et lett hjertein- hospitalet. Kona kom en times tid før gjorde langt mer enn det en kunne Fakta farkt. Jeg fikk den gang plass på jeg våknet opp. Hun ble tatt imot av forvente, og tok vare på meg. Moss sykehus. Fra første dag ble kirurgen som hadde operert meg og Vi leser i avisene at vi i Norge har Bjørn Dahler jeg mottatt som en greve av leger, han fortalte hva jeg hadde gjennom- et dårlig helsevesen. Det er ikke Sykehuspasient sykepleiere og annet helseperso- gått. Hun fikk være med på oppvåk- min erfaring. Mine erfaringer med nell, som var svært hyggelige og ningen. Maken til menneskelig for- det norske helsevesen er udelt po- som nesten ikke visste hva godt de ståelse og kunnskap kan jeg ikke si sitive. Etter en del besøk på syke- skulle gjøre for meg. Jeg ble sendt at verken kona eller jeg har opplevd. hus de siste 3 årene mener jeg å til Rikshospitalet med Helsebus- Så ble jeg i august 2013 rammet ha godt grunnlag til å uttale meg. sen, en buss som virkelig tar vare av lungebetennelse og igjen et hjer- Helsepersonellet setter mennes- på deg som pasient. På Rikshospi- teinfarkt. Ble innlagt på sykehuset i ket i fokus og gjør ting og opptrer talet gjennomgikk jeg en utblok- Fredrikstad, og atter en gang ble jeg på en måte som gjør at jeg faktisk king av årer i hjertet. De som hånd- mottatt som om jeg var den enes- synes det er hyggelig og fint å kom- terte meg der var like hyggelige og te pasienten på sykehuset. Perso- me på sykehus. Jeg vil takke leger, positive som de jeg hadde møtt nellet visste ikke hva godt de skul- sykepleiere, hjelpepleiere og andre på Moss sykehus. Ferden tilba- le gjøre for meg. Denne gangen ble som arbeider i helsevesenet for at ke til Moss gikk i ambulanse. Am- det anbefalt at jeg burde forbere- de tar vare på syke personer og gjør bulansepersonellet var like hyg- de meg på dialyse. Jeg hadde gjen- min hverdag så hyggelig og positiv gelige og positive som alle andre i nom flere år hatt nyresvikt. Det ble som mulig. helsevesenet. gjort et inngrep hvor man satte Til slutt et lite spark til mediene. I august 2011 ble jeg igjen ram- inn et kateter i halsen. Igjen ble jeg Dere er veldig flinke til å trekke met av hjerteinfarkt og innlagt på fram det som er negativt med hel- Moss sykehus, men ble sendt vi- sevesenet. Jeg synes at mediene dere til Rikshospitalet med sikte «Få telefon- burde være langt flinkere til å skri- på utblokking av årer i hjertet. Jeg ve om det som er positivt. Dere bør fikk beskjed om at det eneste al- nummeret til din tenke på at det å beskrive virkelig- ternativet var utskiftning av årer i kone, så skal jeg heten med positive, hyggelige og hjertet. Jeg lå på «bordet» da kirur- blide mennesker i helsevesenet, er gen meddelte meg dette. Jeg spurte: ringe henne.» med på også å gjøre hverdagen ly- «Hva med kona, jeg vil gjerne hun Sykehuslege sere for disse menneskene. •

Sykepleien nr. 08 2014 91 Meninger. Kronikk

Ny kultur. Yngre sykepleiere ønsker ikke lenger deltidsarbeid. Utfordringen nå er å skaffe nok heltidsstillinger. Klar for heltid?

ye data viser en oppsiktsvekkende nedgang i interessen andre gang som ofte utløser deltidsarbeid. For to og tre tiår si- for deltidsarbeid blant nye sykepleierstudenter. Proble- den var det vanlig at sykepleiere reduserte arbeidstiden i for- N met i tiden framover er ikke at sykepleiere nedpriorite- bindelse med første barnefødsel. Dette har bidratt til at om- rer yrkesarbeid til fordel for familie og fritid, men å finne løsnin- fanget av deltid blant sykepleiere utdannet på 2000-tallet er ger som kan møte sykepleieres etterspørsel etter heltidsarbeid. halvert sammenliknet med sykepleiere utdannet tidligere. Sammenlikner vi omfanget av deltid blant sykepleiere ut- KAMPEN OM ARBEIDSTIDEN. LO-leder Gerd Kristiansen og dannet i perioden fra 1975 og fram til i dag, skjer det et mar- Spekter-leder Anne-Kari Bratten har fått medieoppmerksom- kant skifte rundt 2000-tallet. Endringen avspeiler utviklingen het rundet budskapet om at hele befolkningen bør arbeide hel- til andre norske kvinner, men heltidsarbeid ble vanlig allerede tid. Kvinner som arbeider frivillig deltid tar ikke sin del av an- på 1980-tallet blant andre høyt utdannete småbarnsmødre. Fakta svaret for en bærekraftig velferdsstat. En av målgruppene er åpenbart helsesektoren og kvinnelige sykepleiere, hvor omfan- NY GENERASJON. Sykepleieryrket har i mange år vært et attrak- Bente get av deltid er godt over gjennomsnittet. tivt yrke for kvinner som planlegger å arbeide deltid. Nye tall vi- Abrahamsen Men for ansatte i helsesektoren må det være et paradoks at ser imidlertid at sykepleierstudentenes ønske om framtidig del- førsteamanuensis Senter samtidig som det oppfordres til mer heltidsarbeid, er det man- tidsarbeid er betydelig mindre enn det var tidligere. Figur 1 viser for profesjonsstudier, ge i sektoren som arbeider ufrivillig deltid. De etterspør større omfanget av deltidsorienterte sykepleierstudenter i perioden Høgskolen i Oslo og stillingsbrøk, men får ikke ønsket sitt oppfylt. Både arbeidsgi- 2001–2012. Resultatene viser at interessen for deltidsarbeid blant Akershus ver- og arbeidstakerorganisasjoner i helsesektoren, inkludert sykepleierstudenter er kraftig redusert det siste tiåret. Andel del- Sykepleierforbundet, må ta sin del av ansvaret for at denne si- tidsorienterte studenter er redusert med nesten 40 prosentpo- tuasjonen er oppstått. Til tross for at partene ønsker å løse pro- eng, fra 75 prosent til 37 prosent. Studentene har besvart spørs- blemet, har de så langt ikke lykkes. Dette er foruroligende etter- målet om hvor viktig muligheter til deltidsarbeid er for valg av som behovet for å omgjøre deltidsstillinger til heltidsstillinger yrkesutdanning/framtidig jobb. De som har besvart «svært viktig» vil øke betraktelig i årene framover. Om noen år vil sykepleie- eller «viktig» er karakterisert som deltidsorientert. re med ønske om heltidsarbeid utgjøre en langt større andel av Å vektlegge muligheter til deltidsarbeid ved valg av yrke be- alle sykepleiere enn de gjør i dag. tyr ikke at studentene planlegger å jobbe deltid i store deler av yrkeslivet. Mange sykepleierstudenter ser nok deltid kun som «Ønsket om deltidsarbeid er betydelig en løsning i noen perioder av yrkesløpet. Førsteårsstudentene høsten 2012 har besvart spørsmålet om hvor sannsynlig det er mindre enn det var tidligere.» at de arbeider deltid 10 år fram i tid. Figur 2 viser andelen av sykepleierstudentene som finner det svært sannsynlig at de ar- Kvinnelige sykepleiere har lenge vært den gruppen av høy- beider deltid. Resultatene viser at det gjelder 18 prosent av sy- skoleutdannete som i størst grad arbeider deltid. Bruken av kepleierne. Dette er langt færre enn omfanget av deltidsarbeid deltid har imidlertid blitt mindre over tid, og sykepleiere har blant sykepleiere i dag (vel 50 prosent). nærmet seg arbeidstidsmønsteret til andre kvinner med til- Av figur 2 går det fram at det er store variasjoner mellom svarende utdanningsnivå. I dag arbeider vel halvparten av sy- utdanningsgrupper i forventninger om framtidig deltidsar- kepleierne deltid. De aller fleste startet sin yrkeskarriere med beid. Resultatene tyder på at også i framtiden vil sykepleiere heltidsarbeid, og overgangen fra heltid til deltid skjer ofte i arbeide mer deltid enn andre høyskoleutdannete kvinner. Det forbindelse med en barnefødsel. I dag er det det å bli mor for er blant annet verdt å merke seg at kvinnelige politistudenter er

92 Sykepleien nr. 08 2014 Sisteårs-student V-2001 75

Førsteårs-student H-2004 58

Førsteårs-student H-2012 37

Figur 1: Andel av førsteårsstudenter høsten 2004 og høsten 2012 NSF arrangerer den samt sisteårsstudenter i 2001 som oppgir at de vektlegger gode muligheter for deltid som svært viktig eller viktig for valg av yrke/ 2. forsknings- og jobb. Kvinner (prosent). utdanningskonferansen Politi 6

Økonomi 6

Fysioterapeut 6 Torsdag 6. og fredag 7. November 2014, Sosialt arbeid 8 Quality Airport Hotel, Gardermoen.

Lærer 11

Førskolelærer 10 «Forskning og utdanning

Sykepleiere 18 – drivkrefter for endring»

Figur 2: Andel av førsteårsstudenter som forventer fremtidig del- Dagens og fremtidens helsetjenester står foran store utfor- tidsarbeid. Kvinner (prosent). dringer. Forskning og utdanning er nøkkelen til kunnskap og kompetanse i tråd med pasientens behov. langt mindre opptatt av deltidsarbeid enn sykepleiere (8 prosent Hvordan er sammenhengen mellom forskning blant politistudenter). Sammenlikningen med kvinnelige politistu- og utdanning? denter er interessant ettersom både sykepleiere og politi må forvente å arbeide turnus og i helger. Det store omfanget av deltidsar- Hvilken påvirkning har forskning og utdanning på beid blant sykepleiere har ofte vært begrunnet med turnusarbeid. tjenesteutvikling og pasientresultater?

PÅ ETTERSKUDD. Lenge var det balanse mellom sykepleieres Hva er regjeringens ambisjoner fremover? deltidsønsker og sektorens behov for deltidsarbeidskraft. Denne balansen er definitivt brutt. Ufrivillig deltid har vært et stort Temaer på konferansen vil være: problem for sykepleiere og andre pleiegrupper i nærmere to tiår. Endring i høyere utdanning – Endring i helsetjenestene – Hele denne perioden har sykepleiere kjempet for flere heltids- Forskningens plass i utdanningen – Fra forskning til tjeneste- stillinger. Det er bred enighet om at forholdet mellom heltids- utvikling – Forskning og pasientresultater

Målgruppe: «Det er ikke sykepleiernes Sykepleiere/ jordmødre som jobber med, har ansvar for, prioritering som er eller har særlig interesse for utdanning og forskning. problemet.» Gunstig deltakeravgift for medlemmer av NSF. og deltidsstillinger må endres for å dekke behovet for sykepl- Påmelding og mer informasjon: www.nsf.no eiertjenester i årene framover. Likevel har arbeidsgiverne vært på etterskudd, de har ikke økt antall heltidsstillinger i takt med sykepleieres ønsker. Dette har ført til mye misnøye og frustrasjon blant sykepleiere. Sykepleierforbundet spiller heller ikke alltid på lag med sine medlemmer i denne kampen. Mekanismene bak sykepleieres arbeidstidsutvikling er komplekse. Sykepleieres arbeidstidsønsker, stillingsstruktur og arbeidstidskultur er tett sammenvevet. Men mye tyder på at det ikke er sykepleieres prioritering av familie og fritid framfor yrkesarbeid som er problemet – slik LO og Spekter hevder. Utfordrin- gen framover blir heller å endre stillingsstrukturen i tråd med sykepleieres arbeidstidsønsker. Veien videre er mye opp til arbeidsgiverne i sektoren, Sykepleierforbundet og de andre be- rørte organisasjonene. •

Sykepleien nr. 08 2014 93 Meninger. Tett på

Nå må helseministeren snart kunne vise til resultater. Han begynner å få det travelt, mener Torgeir Micaelsen.

94 Sykepleien nr. 08 2014 Torgeir Eikstad Micaelsen

Hvorfor: Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Stilling: Stortingsrepresentant fra Buskerud siden 2005. Utdanning: Bachelor i samfunnsfag (UiO) og Master of Management (BI). Alder: 35 år

Skyggeministeren Opposisjonens røst. Han har en fortid som privat næringsdrivende i underholdning. I dag er han blitt helsepolitisk talsperson for landets største parti, og noen ser ham som helseministerkandidat. Tekst Bjørn Arild Østby • Foto Erik M. Sundt

Sykepleien nr. 08 2014 95 Meninger. Tett på

tter åtte år som finanspolitisk talsperson for det Torgeir Eikstad Micaelsen. Han hadde kalt Schanke feig for- → største regjeringspartiet, var det få sykepleiere di han gikk fra debattmøtet før det var slutt. Fjernsynet som hadde hørt om stortingsrepresentant Tor- fanget opp episoden og sendte den inn i de norske stuer. I geir Eikstad Micaelsen fra Arbeiderpartiet. Etter løpet av minutter var han rikskjendis. Men ikke slik han had- vel et halvt år som helsepolitisk talsperson i op- de sett det for seg. posisjonE er navnet blitt kjent blant landets sykepleiere. «Alle» ville snakke med og skrive om den unge stortingskan- Det var han som nylig sendte skriftlig spørsmål til helsemi- didaten til Arbeiderpartiet. Han sa tvert nei til å stille opp i nister Bent Høie (H) om sykepleieren ved Nordlandssykehu- riksmedia. set som sa ja til stipend og permisjon for å ta videreutdanning. – Hvorfor? Var ikke det ulikt deg? Og som ferdig utdannet ble tilbudt 45 prosent fast stilling. Hva – Jeg ville ikke være med på den form for underholdning vil statsråden gjøre overfor sykehusene som opptrer på den- som riksmediene la opp til. Ville ikke bli husket for å være «han ne måten overfor sine ansatte, var spørsmålet. Helseministe- som ble slått av Martin Schanke». Det dukket også opp mye ren fant ingen grunn til å foreta seg noe. grums fra folkedjupet. Blant annet en egen anonym nettside Forrige måned presenterte han, sammen med Arbeiderpar- hvor folk skulle svare på følgende «Fortjente Micaelsen en al- tiets nestleder Helga Pedersen, et forslag til kompetanseløft dri så liten lusing?» Og mobilen ble bombardert med sjikane- for sykepleiere i kommunene. Blant punktene er et løfte om rende meldinger. Det var en lite hyggelig opplevelse, minnes å satse systematisk på master i klinisk sykepleie. Micaelsen. – Dyktige sykepleiere er helt avgjørende for å sikre folk gode helsetilbud, understreket Micaelsen. STORTINGSPOLITIKER. Hans første forsøk på å komme på Hvem er denne nye opposisjonens røst? Stortinget i 2001 ble ingen suksess. Seinere er det blitt mange valgkamper. Mange harde slag. Men han var innstilt på å trappe ned landspolitikken i 2005, «Dyktige sykepleiere er helt avgjørende innrømmer Micaelsen i dag. Meningsmålingene var klare på for å sikre folk gode helsetilbud.» at han ikke vil bli valgt. Men i stedet for å kaste kortene, var det tid for å tenke kreativt. ENTERTAINER. Unge Micaelsen finansierte delvis studiene T-skjorter er et yndet plagg under valgkamper. Oppfordrin- med smurfeshow for barn på et storsenter. På 1990-tallet var gen er å stemme på akkurat deres parti. Et unntak var Buske- Torgeir Eikstad Micaelsen og kompisen Kristoffer Reinsfeldt rud. Her var oppfordringen: «Stem Torgeir 12. september 2005». Arnesen registrert som privat næringsdrivende i underhold- T-skortene var røde. ning gjennom selskapet Monkeybusiness AS. – Hva var budskapet? Musikkarriere var imidlertid den store drømmen for bass- – Kort og godt at ved å stemme på meg, ville gjennomsnitts- gitaristen i gruppa med det klingende navnet Skrik. De skul- alderen på stortingsrepresentantene gå ned. Det funka. Mot le bli det nye deLillos. Det ble sagt og skrevet at de var loven- alle spådommer fikk jeg fast plass på Løvebakken. de. At de stod på terskelen til å slå igjennom. Det ble med en I fjor høst gikk han løs på sin tredje periode som fast repre- singel. De var nemlig ikke alene om å drømme om en musikk- sentant på Stortinget. arriere på den tida. – Hva fikk deg inn i politikken? Hvorfor Arbeiderpartiet? Men såpass lovende var Skrik at de kom helt til landsfina- – Foreldrene mine har alltid vært svært sosialt engasjerte len i Ungdommen Kulturmønstring i Trondheim. Av andre mennesker – på mange områder. Blant annet gjennom Frel- som har deltatt kan nevnes Karpe Diem, Jaga Jazzist og Odd sesarmeen og i speideren. Deres engasjement har nok bidratt Nordstoga. sterkt til min interesse for politikk. Politikk som en plattform Musikken ble ikke mer enn en hobby. En hobby som i en for å få gjennomført det jeg står for. periode også gav litt ekstra inntekt. Raskt entret han en helt – Speideren? annen scene: Politikken. Nå har Micaelsen tatt til på sin tred- – Ja speideren ble for meg en svært viktig sosial lærings- je periode som fast stortingsrepresentant fra Buskerud for arena. En gang i uken møttes vi guttene. Jeg husker godt en Arbeiderpartiet. 13-åring. Han holdt seg mye for seg selv og hadde tydeligvis Tidlig markerte han seg som en litt annerledes type po- ikke så stort daglig nettverk. Den ukentlige samlingen i spei- litiker. Svært annerledes vil mange mene. Hvem hus- deren gav ham mulighet til å være sammen med andre jevnal- ker ikke episoden med Martin Schanke, da Frp-kandi- drende. Selv om vi guttene hadde svært forskjellig bakgrunn, daten og den tidligere rallysjåfør slo til en debattant ble denne ulikheten langt på vei utjevnet disse kveldene, min- under et kommunevalgmøte på Åssiden videregåen- nes Micaelsen. de skole? Året var 2003. Personen som mottok slaget var Hans engasjement i AUF, hvor han var fylkesleder i to år,

96 Sykepleien nr. 08 2014 – Jeg var overbevist om at finans var det vanskeligste. Det var helt til jeg møt- te helsesektoren.

«Stem Torgeir 12. september 2005». Velgerne var enige. Mot alle spådom- mer fikk han fast plass på Løvebakken.

Gruppa Skrik fra det glade nittitallet: Espen Hermansen (tv), Geir Steen, Kristoffer Reinsfelt Arnesen og Tor- geir Micaelsen. Foto: Sven Erik Røed.

startet med å jobbe for få etablert et tilbud til ungdom som stortingsrepresentant ble satt til. Det var helt til jeg møtte hel- ønsket å drive med musikk. En konkret sak som opptok ung- sesektoren. Her var det mye å lære. Mye å ta tak i. dommen den gang. – Det er selvsagt viktig at landet skaffer finanser til å dri- I dag jobber han med helt andre saker. Mye større og flere. I ve og bygge opp velferdsstaten. Men med helse kom hverdag dag er han en av folkets 169 utvalgte til å styre landet. En po- brått mye nærmere. Hvert eneste vedtak eller ikke-vedtak har sisjon som medfører makt. konsekvenser. Det har stor betydning for mange enkeltmen- – Makt åpner mange muligheter. Men det er krevende og nesker. Det gjør noe med en som politiker. Tallene og ordene tyngende, sier Micaelsen. – Vi har mye å forsvare i norsk helsevesen. Mye bra er byg- «De blåblå måtte vinne et valg for get opp. Det har vært viktig og riktig å forsvare denne velfer- den, men det har kanskje gjort at vi har hatt for lite fokus på å se at ting er krevende å få til.» endring. Vi må både forsvare dagens velferdssamfunn, samtidig som vi tenker forandring. blir til mennesker som konkret trenger behandling, pleie og omsorg. Og det er det vi stortingsrepresentanter som skal leg- HELSEPOLITIKER. I åtte år var han finanspolitisk talsperson ge et best mulig grunnlag for. for Arbeiderpartiet. Også en tid leder av Stortingets prestisje- Det er ikke vanskelig å finne eksempel på ting som ikke bur- fylte finanskomite. Etter siste høsts valgnederlag, framstår de forekommet i et velferdssamfunn som vårt. Eksemplene han i dag som partiets nye helsepolitiske talsperson. dukker opp i mediene stadig vekk. Micaelsen tar dette med – Hvordan var overgangen fra finansverdenen til høyeste alvor – men … helsevesenet? – Norge har en sterk og god helsetjeneste. OECD la nettopp – Jeg var overbevist om at finans var det vanskeligste en fram en ny rapport som nok en gang bekrefter at vi har et godt →

Sykepleien nr. 08 2014 97 Meninger. Tett på

helsevesen. Blant de beste i verden. Langt fra den virkelighe- Bent Høie er en formidabel politisk motstander. Han bidro nok → ten mediene gir inntrykk av. Vi får altfor sjelden høre om alle sterkt til at de blåblå vant valget. Men nå må han snart kunne de gode eksemplene, de hyggelige historiene. vise til resultater. Helseministeren begynner å få det travelt. – Men vi skal ikke slå oss på brystet av den grunn, eller le- Så langt har lite skjedd. Utredninger er blitt det nye slagor- ne oss fornøyd tilbake i stresslessen. Mye gjenstår. Skulle ba- det for de blåblå, ifølge Micaelsen. re mangle. Det finnes ingen endelig mållinje for hvor langt vi – Realitetsorienteringen har kommet på helseministerens kan nå innen dette området. Men det er viktig at det vi be- kontor. De enkle løsningene er vanskelig å finne, og ikke minst stemmer føles rettferdig blant befolkningen. sette dem ut i hverdagen. På en god del områder har nåværen- Micaelsen mener den sosialdemokratiske modellen er de helseminister snudd trill rundt. Fastlegers reservasjonsrett godt forankret i befolkningen. og krav om OUS-gransking er bare to eksempel. – Folk forstår at denne er best for helheten og den enkel- I regjeringserklæringen til de blåblå heter det at den «skal te. Men det er viktig at vi politikere gjennomfører det vi lover. arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlerti- Holder samfunnskontrakten. Ikke overbyr hverandre. For da dighet i offentlig sektor, samt arbeide for å etablere en heltids- kan det fort bli for mange oppgaver som skal løses samtidig, kultur i arbeidslivet». og som oppleves som at vi politikere ikke leverer. Dette kan Micaelsen er ikke uenig. Men igjen etterlyser han konkrete være en vanskelig balansegang. Når det er sagt, så må det tiltak til hvordan helseministeren som sykehuseier vil gjen- være lav toleranse for køer og venting. Det er den største ut- nomføre denne politikken. fordring, som vi bare må finne en løsning på. – For det haster å få gjort noe med deltidsproblematik- ken. Mange steder i Norge er det stor mangel på sykepleiere. OM DE BLÅBLÅ. – Hva skiller de rødgrønne fra de blåblå? Samtidig har vi store arbeidskraftreserver gjennom at man- – Først og fremst hvordan og viljen til å finansiere velferds- ge deltidsarbeidende sykepleiere ønsker å jobbe i en høyere godene. Det blir ikke nok til helse hvis man lover skattelet- stillingsprosent eller heltid. En undersøkelse fra Norsk Syke- te. De blåblå sitt slagord «fritt sykehusvalg» er det heller ikke pleierforbund viser at nær halvparten av sykepleierstillinger helt enkelt å gripe innholdet i, ut over et ønske om å åpne for som lyses ut er deltidsstillinger, dette gjelder både i helsefor- mer private og kommersielle aktører. Jeg er ikke mot å slippe etak og kommuner. Jeg kan ikke se at nåværende regjering har til private innen enkelte områder. Men denne form for kon- noe om dette i oppdragsdokumentet, sier Micaelsen. kurranse passer absolutt ikke innen helse. Hans eget utgangspunkt er «alt for pasienten». Det er noe SYKEPLEIERE. – Ja, hva med sykepleierne? Du har selv en helt annet enn helseministerens «pasientens helsevesen», mor som er psykiatrisk sykepleier. – Arbeiderpartiet har nettopp lagt fram et forslag til kom- petanseløft for sykepleiere i kommunene. Noe av det viktig- «Det er viktig at vi politikere ste vi kan satse på for framtida, er flere kunnskapsrike og kom- petente ansatte innen helse og omsorg. Dyktige sykepleiere er gjennomfører det vi lover.» helt avgjørende for å sikre folk gode helsetilbud. Vi ønsker at kommunene skal være lærende organisasjoner, der faglig på- ifølge opposisjonspolitikeren. fyll og livslang læring er en naturlig del av arbeidshverdagen, – Det er ikke pasienten som selv skal avgjøre. Det er å fra- sier Micaelsen. skrive seg ansvar som rikspolitiker. – Hva konkret betyr dette? – Hvordan vil du styrke det offentlige tilbudet? – En systematisk satsing på master i klinisk sykepleie i – Det kan blant annet skje gjennom utvidet åpningstid ved kommunene. IT og velferdsteknologi skal være en del av pro- sykehusenes poliklinikker, i kombinasjon med en generell fesjonsutdanningene og etter- og videreutdanningstilbudet. opprustning. Jeg mener ikke å true dette på de ansatte. Det Alle ansatte skal ha sin egen kompetanseplan. Det er tre av er ikke et mål at de skal jobbe mer. Men når det viser seg at forslagene, sier Micaelsen. mange leger i dag har såkalte bierverv hos private, så bør Som helsepolitisk talsperson for partiet vil han bære et denne kapasiteten kunne benyttes i det offentlige. stort ansvar for å få gjennomført forslagene. Og som framti- Micaelsen registrerer at de blåblå måtte vinne et valg for dig helseminister? å se at ting er krevende å få til. Der fikk ikke Sykepleien svar. Han skal hjem til Mjøndalen. – I opposisjon og i valgkampene opplevde vi mye svartma- Kanskje er han hjemme tidligere enn sin yrkesaktive kone den- ling av situasjonen i helsevesenet fra de borgerlige. De skap- ne dagen. Hjemmefronten krever også god planlegging, med te store forventninger til endringer i deler av befolkningen. to barn på to og fire år – og et nytt på vei. Også her gjelder re- Den sittende regjering har et stort ansvar når den nå skal ret- gelen om at man holder det man lover. te opp alt det «håpløse» i norsk helsevesen. Helseminister [email protected] •

98 Sykepleien nr. 08 2014 Jobb. Stillinger

Diakonhjemmet Sykehus er lokalsykehus for 135 000 innbyggere i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker. Sykehuset har utvidet ansvarsområde for alderspsykiatri og eldre med brudd, og regionsykehusfunksjoner innen revmatologi og revmakirurgi. Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt diakonalt aksjeselskap eid av Diakonhjemmet Stiftelse. Se www.diakonhjemmetsykehus.no Sykepleier m/ videreutdanning i psykisk helse Ved Alderspsykiatrisk avdeling, Enhet 2, er det ledig en 100 % fast stilling som sykepleier med videreutdanning i psykisk helse. JOBB Kontaktperson: Enhetsleder Trine Skjellestad, tlf. 22 45 85 32 / 99 01 92 06 Del 5 Sykepleien 08 | 2014 Les mer om stillingen på www. Stillinger – Kunngjøringer diakonhjemmetsykehus.no hvor vi har fullstendig utlysning og søknads- skjema. Se flere stillinger på nett: sykepleien.no Søknadsfrist 01.07.14

Spennende lederstilling på Vinderen Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen søker ny enhetsleder til Akuttpsykiatrisk døgnenhet. Tiltredelse etter nærmere avtale. Kontaktperson: Avdelingssjef Cecilie Skule, tlf. 22498412 / 92032854 Les mer om stillingen på www.diakonsyk.no hvor vi har fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema. Søknadsfrist 15.07.2014. Intervjuer gjennomføres i begynnelsen/midten av august.

Sykepleien nr. 08 2014 99 Jobb. Stillinger

Diakonhjemmet Sykehus er lokalsykehus for 135 000 innbyggere St. Olavs Hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt- i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker. Sykehuset har utvidet Norge. St. Olavs Hospital er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men ivaretar også regionale og nasjonale oppgaver. Virksomheten er lokalisert flere steder i fylket med ansvarsområde for alderspsykiatri og eldre med brudd, hovedtyngden i Trondheim. Det er ca. 9000 ansatte og et brutto budsjett på 8,2 milliarder kroner. og regionsykehusfunksjoner innen revmatologi Universitetssykehuset drives integrert med NTNU, og studenter, lærere og forskere er en naturlig og revmakirurgi. Diakonhjemmet Sykehus del av pasientbehandlingen. For å fremme mangfold og variasjon blant våre tilsatte ønsker vi er et ideelt diakonalt aksjeselskap kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder. Mer informasjon finnes på eid av Diakonhjemmet Stiftelse. www.stolav.no Se www.diakonhjemmetsykehus.no Kirurgisk klinikk Oversykepleier / ass.avdelingssjef IntensivsykepleiereTung overvåkning Ved Kirurgisk avdeling er det ledig en fast 100 % stilling som oversykepleier fra 1. september 2014 eller etter • 2 x 100 % fast stilling. • 1 x 85 % vikariat for 1 år. avtale. Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Søknadsfrist: 17. august 2014 avdelingssjef Nina Hassel, tlf. 72 57 41 24. Kontaktperson: Søknad sendes elektronisk via www.stolav.no, velg Jobbsøk, frantz.no Avdelingssjef Arne Refsum deretter ledige stillinger. tlf. 22 45 17 09 / 930 70 177 e-post: [email protected] Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere! Les mer om stillingen på www.diakonhjemmetsykehus.no hvor vi har fullstendig utlysning og søknadsskjema.

Søknadsfrist 04.07.14

Betanien Hospital Velkomen til Vinje kommune; ein fjellkommune i Vest-Telemark som er 3722 Skien innfallsporten til Hardangervidda. Kommunen har gode kulturtilbod, og kan naturmessig by på eit mangfald av opplevingar både sumar og vinter.

HAR LEDIG EN 100% FAST STILLING SOM SJUKEPLEIARAR I NATTPATRULJE OPERASJONSSYKEPLEIER FLEKSIBEL STILLINGSSTORLEIK 60-100% Vinje helse og omsorg – ID 1115 Kun dagtid. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Stillingar i nattpatrulja har base ved Vinje sjukeheim, og gjev i dag Avd.sykepleier Torhild Bjørbæk, tlf.35 90 07 54 tenester i område Åmot, -etter særskilt avtale i andre distrikt ved behov.

Lønn etter avtale. Aukande behov for sjukepleiarkompetanse gjennom døgnet, har gjort til at Tiltredelse snarest. vi har gjort om stillingar frå helsefagarbeidar til sjukepleiar i nattpatrulja. Søknadsfrist snarest. Basen ligg ved Vinje sjukeheim.

Søknad sendes til: Nattbemanning ved sjukeheim er ein sjukepleiar og ein Betanien Hospital, personalavdelingen helsefagarbeider/hjelpepleiar. Sjukeheimen har kommunale øyeblikkeleg Bj.Bjørnsonsgate 6, 3722 Skien hjelpplassar for Tokke og Vinje, i tillegg til kort- og langtidsavdeling.

Ved å ha felles base ynskjer vi å legge til rette for ei teneste som gjev fagleg fellesskap, og er så fleksibel og robust som mogeleg.

Søkjarar kan velje stillingsstorleik i området 60-100%.Sjukepleiar på natt er løna i eigen stige, med eit tillegg på 40 000 - 50 000 kr (i heil stilling) etter ansiennitet.

Vi kan vere behjelpeleg med å skaffe bustad. Vi ynskjer deg velkomen som søkjar!

Spørsmål om stillingane kan rettast til avdelingsleiar Baiba Sheine, tlf. 350 625 48 eller Assisterande helse og omsorgssjef Alv Dag Brandal. tlf. 414 10 739. Søk elektronisk på www.vinje.kommune.no

Søknadsfrist: 3.7.2014.

100 Sykepleien nr. 08 2014 Jobb. Stillinger

Gol kommune

SJUKEPLEIAR Gol kommune, ved nattevakttenesta har for snarleg tilsetting ledig fast 80 % nattevaktstilling for sjukepleiar. Fast 100% sykepleierstilling i hjemmetjenesten Søknadsfrist: 22. juni 2014 Er du sykepleier? Da trenger vi deg i vårt team i hjemmetjenesten. Her vil du møte på hyggelige og dyktige kollegaer, som alle har ”ståpåvilje” og tar HELSEAVDELINGA utfordringene som de kommer og er løysningsorienterte i forhold til alle Vi har ledig fast 100 % stilling frå 1.8.2014 som psykiatrisk sjukepleiar oppgavene i arbeidet vårt. eller tilsvarande med høgskule eller universitetsutdanning. Vi håper derfor at nettopp du søker på den ledige 100% faste stillingen Søknadsfrist 4. juli 2014 som sykepleier med tiltredelse 18. august 2014. Stillingen går i to delt turnus med vakter hver 3. helg. For fullstendig utlysing og innsending av elektronisk søknad sjå Gol kommune si heimeside: www.gol.kommune.no - ledige stillingar. Fullstendig utlysingstekst på kommunens hjemmeside www.skjervoy.kommune.no

Søknad med oppdaterte arbeidsbevis, godkjente kopier av attester og vitnemål og opplysninger om referanser sendes helse- og omsorgssjefen, postboks 145G, 9189 Skjervøy eller [email protected]

Gloppen kommune Søknadsfrist er 7. juli 2014.

100 % FAST STILLING SOM HELSE- OG St. Olavs Hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt- OMSORGSSJEF I GLOPPEN KOMMUNE Norge. St. Olavs Hospital er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men ivaretar også regionale og nasjonale oppgaver. Virksomheten er lokalisert flere steder i fylket med hovedtyngden i Trondheim. Det er ca. 9000 ansatte og et brutto budsjett på 8,2 milliarder kroner. Vi har ledig 100 % fast stilling som helse- og omsorgssjef med tiltreding Universitetssykehuset drives integrert med NTNU, og studenter, lærere og forskere er en naturlig 1. august 2014. del av pasientbehandlingen. For å fremme mangfold og variasjon blant våre tilsatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder. Mer informasjon finnes på www.stolav.no Søknadsfrist er 20. juli 2014. Klinikk for Anestesi og intensivmedisin Nærare opplysningar om stillinga får du hos rådmann Jan Kåre Fure, tlf 476 21 981. Anestesiavdelingen Heile utlysingsteksen finn du på Gloppen kommune si heimeside: Spesialsykepleier/sykepleier www.gloppen.kommune.no, der du også søkjer. Merk søknaden med 14/962 i feltet for Arkivsaksnummer. 80 % fast dagstilling. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingssjef Bjørg Fenstad, tlf. 72 57 56 40, bjø[email protected] ellerSøknadsfrist: seksjonsleder 3. august Tone Kristin2014 Smistad, tlf. 72 57 56 69, [email protected] Vestre Viken har rundt 9 500 ansatte. Vi gir god og trygg behandling til Søknad sendes elektronisk via www.stolav.no, velg Jobbsøk, 465 000 mennesker i 26 kommuner. deretter ledige stillinger. frantz.no OperasjOnssykepleiere Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere! - aiO OperasjOn Bs Bærum sykehus Referansenr. 2205989325 Søknadsfrist: 10.07.2014

Vi har 3 ledige heltidsstillinger ved operasjonsseksjonen.

Nærmere informasjon om stillingen fås ved henvendelse til Nanna frantz.no Strengehagen, assisterende avdelingsykepleier, tlf. 67 80 93 31 eller Elektronisk søknadsskjema og fullstendig utlysningstekst finner du Astrid Gjerland, ass.avd. sjef, tlf. 414 20 558. på våre nettsider www.vestreviken.no

Sykepleien nr. 08 2014 1 10 Jobb. Stillinger

Xxxxxxxxxx

Kvinne- og barneklinikken, OUS

Spesialsykepleier/sykepleier AMKSpesialsykehuset OSLO OG AKERSHUS for epilepsi – SSE ønsker velkommen til kurs om: Ledige stillinger som Medisinsk Operatør/Sykepleier. Vil du jobbe med kritisk syke og skadde barn/ungdom? ArbeidsområdetEPILEPSI omfatter OG UTVIKLINGSHEMMING besvarelse av medisinsk nødtelefon ogSandvika koordin 11.ering og av 12. luft september- og bakkeressurser 2014 prehospital. Er det deg vi ser etter? Hovedoppgaven for medisinske operatører er besvarelseSted: Spesialsykehuset og oppfølging for av epilepsi medisinske - SSE, nødmeldinger G. F. Henriksensvei (113). 23, 1337 Sandvika.

Vi kan tilby Målgruppe: Helsepersonell som jobber i habiliterings- pleie- • En spennende og utfordrende jobb i et aktivt prehospitalt miljø og omsorgs-tjenesten eller skolehelsetjenesten. • Allsidige problemstillinger innen alle felt av akutt- og storbymedisin • Tilrettelagt opplæring, kurs og hospitering hos samarbeidspartnere Pris: 2 500,- • Særtillegg for ansatte i AMK p.t. kr 50.000,-/år etter utsjekk. • 3 skiftsløsning Bindende påmelding innen 29. august.

FullKurset utlysningstekst er søkt godkjent finnes av på:Norsk www.oslo sykeplei--universitetssykehus.no/jobb eforbund som 12 timer for klinisk spesialist Utfyllendei sykepleie/spesialsykepleie. søknad med CV og ansiennitetsdokumenter sendes elektronisk via www.oslo-universitetssykehus.no/jobb

Barneintensiv, Ullevål søker nye og dyktige medarbeidere som For mer informasjon eller tilsendelse av Søknadsfrist:program telefon: snarest 67 50 13 27. vil være med på å videreutvikle seksjonen. Påmelding sendes på e-post: Kontaktpersoner:[email protected] Er du spesialsykepleier (intensiv/barn/anestesi) eller Anne Lene Finsrud: [email protected] Tlf: 95 25 10 35 sykepleier med minimum to års relevant erfaring? Se under kurs og undervisning i epilepsi på: www.oslo-universitetssykehus.no/sse Barneintensiv er en liten seksjon med ﬁre intensivsenger og behandler akutt kritisk syke barn i alderen 0-16 år. Aldersgrensen økes til 18 år i løpet av 2014. Seksjonen behandler barn med traumer, brannska der, forgiftninger, akutt respirasjonssvikt, infeksjoner, akutt nevrologi samt andre tilstander som krever intensivbehandling. Barneintensiv har god kompetanse på tidlig rehabilitering av traumatiske hodeskader hos barn.

frantz.no Xxxxxxxxxx Ref. nr.: 2227721046 Søknadsfrist: 29.08.2014

For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i AMK OSLO OG AKERSHUS Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Ledige stillinger som Medisinsk Operatør/Sykepleier. Arbeidsområdet omfatter besvarelse av medisinsk nødtelefon og koordinering av luft- og bakkeressurser prehospital. Hovedoppgaven for medisinske operatører er besvarelse og oppfølging av medisinske nødmeldinger (113).

Vi kan tilby • En spennende og utfordrende jobb i et aktivt prehospitalt miljø • Allsidige problemstillinger innen alle felt av akutt- og storbymedisin • Tilrettelagt opplæring, kurs og hospitering hos samarbeidspartnere • Særtillegg for ansatte i AMK p.t. kr 50.000,-/år etter utsjekk. • 3 skiftsløsning

Full utlysningstekst finnes på: www.oslo-universitetssykehus.no/jobb

Utfyllende søknad med CV og ansiennitetsdokumenter sendes elektronisk via www.oslo-universitetssykehus.no/jobb

Søknadsfrist: snarest

Kontaktpersoner: Anne Lene Finsrud: [email protected] Tlf: 95 25 10 35

102 Sykepleien nr. 08 2014 Jobb. Stillinger & kunngjøringer

Hol kommune

3 SYKEPLEIERE

Geilotun Bo- og behandlingssenter, har følgende stillinger ledig • 100 % fast, herav 71 % natt + 29 % hj.sykepleien • 75 % fast, herav 60 % natt + 15 % andre vakter • 60 % fast i turnus

Søknadsfrist 01.07.14

For full utlysningstekst se : http://www.hol.kommune.no/Ledige-stillinger/

Mer info, kontakt avd. leder Jens-Erik Simonsen, tlf.32092275 /40222654.

Søknad sendes snarest til: [email protected] eller HAR DU LEDIGE Hol kommune, postmottak, 3576 Hol. STILLINGER/VIKARIATER - MEN ØNSKER IKKE

Vestre Viken har rundt 9 500 ansatte. Vi gir god og trygg behandling til Å BENYTTE VIKARBYRÅ? 465 000 mennesker i 26 kommuner.

Psykiatrisk sykePleier/sykePleier Fra kr 4500,- per kandidat (avhengig av lengde Nyåpnet akutt / krisepost - BDPs på oppdraget og ønsket kompetanse) tar vi hele jobben Døgnseksjonen, Dr Høsts vei, Post 2 fra referansesjekk til kontroll av papirer og intervju før vi presenterer et utvalg kandidater Referansenr. 2177673215 Søknadsfrist: 6. juli 2014 du kan velge mellom. Vi tar ikke betalt før du har : funnet en du ønsker å ansette og vedkommende 100 % fast stilling for sykepleier, gjerne med videreutdanning i psykisk har tiltrådt stillingen. helsearbeid. Bærum DPS - Døgnseksjonen, Dr. Høsts vei er en allmennpsykiatrisk Kandidatene ﬁ nner vi gjennom vårt nettverk i døgnseksjon som ligger i nærheten av Bærum Sykehus. Seksjonen har 38 senger fordelt på tre døgnposter. Døgnpostene er differensiert, og består Skandinavia. Våre administrativt ansatte har lang av en akutt- og krisepost, en stabiliseringspost og en 5-døgnspost. Vi tar i erfaring fra rekruttering av helsepersonell. mot pasienter henvist fra akuttavdelinger, poliklinikker og fastleger. Nærmere informasjon om stillingen fås ved henvendelse til Eavdelingssykepleierlektronisk søknadsskjema Wibecke Köller, og fullstendig tlf. 67 81 utlysningstekst78 40/41. finner du på våre nettsider www.vestreviken.no frantz.no

MEDIEYOGA - medisinsk yoga Utdannelse for helsepersonell

OSLO - BERGEN - BODØ - KARMØY TROMSØ - TRONDHEIM - STAVANGER mediyoga.no +46 85 40 882 80

For mer informasjon se www.helserekruttering.no ® eller kontakt oss på [email protected] Forskning - Kunnskap - Utdanning

Sykepleien nr. 08 2014 3 10 Jobb. Kunngjøringer

www.vt-medical.com

UTSTYR TIL DEG SOM HELSEARBEIDER Vaktrommet A/S leverer utstyr til legekontor, sykehjem, alle Videreutdanning små og store helseinstitusjoner og til deg privat. Besøk vår nett-butikk: www.vaktrommet.no

Det medisinske fakultet Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre UL6000 Ultralydutdanningen er et modulbasert ettårig heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

www.vaktrommet.no Lik oss og vær Det undervises i obstetrisk ultralyddiagnostikk [email protected] med i trekninger! og praktisk utførelse i faget. Tel: 926 97 497

Studietiden er fordelt på utdanningssted og lokalsykehus. Det forutsettes at studenten har avtale om praksisplass ved studiestart, og får utføre minimum 450 ultralydunder- søkelser i løpet av Modul II og III. AN Vaktrommet_97,5x127.indd 1 28.04.14 07:19

Søker må være offentlig godkjent jordmor med generell studiekompetanse og inneha minimum 1 års klinisk erfaring som jordmor.

Studiestart: 12. januar 2015

Søknadsfrist: 1. september 2014

Søknadsskjema og ytterligere informasjon finner du på: www.ntnu.no/lbk/ulstudie eller ved henvendelse til: Hilde Viviann Eriksen, tlf. 72 57 49 18 E-post: [email protected]

Nasjonalt senter

for WHO Collaborating fostermedisin Center

TRONDHEIM Jobbnorge.no

104 Sykepleien nr. 08 2014 Jobb. Kunngjøringer

SOMMEREN 2014 GÅ FERIEAVVIKLINGEN I MØTE MED NOK PERSONELL PÅ JOBB VI HAR LEDIGE SOMMERVIKARER!

Vi i AMBIO Helse er i full gang med sommervikarer frem til og med 1. MER INFORMASJON sommerplanleggingen. Mange av juni. dere har allerede reservert sommer- Vi har blant annet ledige sykepleiere, vikarer hos oss og det takker vi for. Få mer informasjon om våre hjelpepleiere/ helsefagarbeidere/ Som alltid anbefaler vi å reservere sommervikarer: omsorgsarbeidere, fysioterapeuter, vikarer så tidlig som mulig og heller legestudenter og sykepleiestudenter. www.ambiohelse.no avbestille hvis behovet viser seg å tel: 22 41 17 02 bli mindre enn fryktet eller egen Vi har også vikarer som kan starte e-post: [email protected] rekruttering går bedre enn håpet. Hos på kort varsel, i både korte og lengre oss kan du kostnadsfritt avbestille oppdrag.

E-læringskurs i legemiddelhåndtering ØNSKER DU Å GJENNOMFØRE MEDISINKURS FOR DINE ANSATTE?

Vi tilbyr nettkurs i legemiddel- håndtering for alle typer helsepersonell. Våre kurs anvendes i over 100 kommuner over hele landet med over 6000 ferdig eksaminerte kandidater. Gode rabatter ved kjøp av ﬂ ere kurs til ansatte.

I tillegg tilbyr vi blant annet e-læring www.helsekursportalen.no innen områder som epilepsi og tel: 22 41 17 02 smittevern. e-post: [email protected]

AMBIO Helse AS støtter opp under kompetansehevingen i det norske helsevesenet gjennom fagutvikling, rekruttering og vikarformidling. AMBIO Helse AS er en del av AMBIO Gruppen som består av AMBIO Miljørådgivning, AMBIO Ingeniørtjenester, AMBIO Rekruttering og AMBIO Helse.

Sykepleien nr. 08 2014 5 10 Jobb. Kunngjøringer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Senter for etter- og videreutdanning

Introduksjonskurs i dyreassisterte intervensjoner (5 studiepoeng)

Er du interessert i hvordan dyr innvirker på læring, mestring, helse og livskvalitet? Dette kurset vil gi deg som jobber med mennesker nye ideer og verktøy. Dette er det eneste studiepoengsgivende kurset av sitt slag i Norge. Kurset er utviklet med tanke på personer som ønsker å bruke dyr aktivt i samhandling med mennesker.

Kurset starter med en samling 13.-15. oktober 2014 og avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen 10. desember 2014.

Søknadsfrist: 1. september 2014

For mer informasjon og påmelding: www.nmbu.no/node/8974

Ønsker du en karriere innenfor hudpleie og kosmetiske behandlinger?

Vi tilbyr egen høgskoleutdanning for sykepleiere, med studiestart vår og høst. 15 studiepoeng pr studie.

Les mer på www.senzie.no eller kontakt oss på tlf: 911 007 99

106 Sykepleien nr. 08 2014 En helt ny leseopplevelse

LES SYKEPLEIEN UANSETT HVOR DU ER!

Last ned appen i dag! GRATIS for medlemmer i NSF

Appen er tilgjengelig både for iPad og Android. Les mer om hvordan du kommer i gang på sykepleien.no. Sykehusbesøk inkludert

KUN KR 15 998,–

Ajloun Qumran Jerash Jerusalem AMMAN Betlehem Madaba

Masada Dødehavet ISRAEL Fra Jerusalem til Petra Karak JORDAN Shobak En reise gjennom historien i Israel og Jordan, inkl. besøk i den røde klippebyen Petra Petra og på kreftsykehus i Amman Eilat Aqaba SAUDI Rødehavet – med norsk/svensk reiseleder, 10 dager ARABIA

EGYPTEN Denne reisen begynner i Jerusalem og slutter i Jordan ved Dødehavet. DAGSPROGRAM På veien ser vi en kavalkade av religionshistorie, korsridderborger og Dag 1 Oslo – Tel Aviv og videre til Jerusalem. Oljeberget storslått ørkenlandskap: I Jerusalem ser vi blant annet Klagemuren Dag 2 Jerusalem. Oljeberget og den gamle bydelen med bl.a. og Klippemoskeens gullkuppel, og vi møter de gamle romerne i klippe Klagemuren og Tempelhøyden festningen Masada. Det er også lagt inn et spennende sykehusbesøk på Dag 3 Jerusalem – Betlehem – Vest-Jerusalem MidtØstens førende kreftsykehus, King Hussein Cancer Center i Amman. Dag 4 Jerusalem – Qumran – Masada – Aqaba, Jordan Et av reisens høydepunkter er den hemmelighetsfulle oldtidsbyen Petra, Dag 5 Byrundtur i Aqaba – Wadi Rum-ørkenen – Shobak – Petra som ble gjenoppdaget i 1812 etter å ha vært glemt i hundrevis av år, og Dag 6 Petra. Tempelet el-Khazne, kongegravene, Petras sentrum vi skal selvfølgelig oppleve den åndeløst vakre Wadi Rumørkenen, der Dag 7 Lille Petra – Karak – Amman Lawrence of Arabia kjempet under Første verdenskrig. Dag 8 Amman. Ajloun – Jerash – byrundtur i Amman og sykehusbesøk Dag 9 Amman. Jesu dåpssted, strandliv ved Dødehavet, Nebo-fjellet En ekte eventyrreise gjennom Israel og Jordan! Dag 10 Hjemreise

Avreise 10. mars 2015 Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Tel Aviv (via Wien) og Amman kr 15 998,– – Oslo (via Wien), transport i luksusbuss, utflukter ifølge program, innkvartering på mellomklassehoteller i delt dobbeltrom, halvpensjon, skatter og avgifter, avreise- Enkeltromstillegg kr 2 998,– skatt fra Israel, visum til Jordan.

Medl. RGF Danmark. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Les mer på www.albatros-travel.no/sykepleien [email protected]. Vennligst opplys reisekode LR-SYK Åpent man–fre 8:30–17:00. Ring på tlf.: 800 58 106