1 Oversatt til norsk av Aksel Sogstad fra The Illusion of LIfe and Death, utgitt av Mahasandhi Buddhist Group i 2011. Berit Synnøve Seem har lest korrektur og bearbeidet teksten. Bildet er fra Dzogchen-dalen. © 2016 Aksel Sogstad.

2 Innhold Oversetters introduksjon 4 En kort introduksjon til livet og arbeidet til kyabje Dzogchen Pema Kalsang Rinpoche 5 Kapittel 1: Den første gårsdagen og den siste morgendagen 24 Kapittel 2: Livets mysterier 47 Kapittel 3: Livets forgjengelighet 70 Kapittel 4: Den hellige framtidige skjebne 93 Kapittel 5: Den klare inngangen 116 Kapittel 6: Den fredelige og kjølige indre nektar 137 Kapittel 7: Å gå mot døren av evig lykksalighet 157 Kapittel 8: Illusjonisten av flyktige illusjoner 171 Kapittel 9: De villedende fenomener uten essens 186 Kapittel 10: Fengselet av de tre lidelser 195 Kapittel 11: Flammen av den evige lykksalige frigjøring 209 Kapittel 12: Skattkisten av ønskeoppfyllende juveler 224 Kapittel 13: Hvordan ting fremtrer: Årsaksbestemt fremtoning 234 Kapittel 14: Den vestlige lykksalige og rene sfære 243 Kapittel 15: Den ufeilbarlige, permanente og suveren tilflukt 252 Kapittel 16: Det dyrebare ved et undrende sinn 269 Kapittel 17: Den rene uformørkede månen 288 Kapittel 18: Skattkisten av umåtelig fortjeneste 299 Kapittel 19: Festofring av kroppen 308 Kapittel 20: Den direkte veien til suveren oppnåelse 315 Kapittel 21: Unionen av sammensmelting og overføring i dødsøyeblikket 340 Kapittel 22: Dødens tegn i tidens speil 366 Kapittel 23: Lure døden med et lengre liv 376 Kapittel 24: Den store vei av ubestandighet og død 390 Kapittel 25: Rive bort den kroniske sykdommen illusorisk dualisme 407 Kapittel 26: Maskinen av vinden uten tanker 415 Kapittel 27: Urokkelig fredfull konsentrasjon 421 Kapittel 28: Kraften i kanaler, vinder og dråper 430 Kapittel 29: Den avgjørende viktigheten av å modne innvielse 441

3 Kapittel 30: Epilog. Et syn på det framtidige landskapet i det nye årtusen 449 Introduksjon til Dzogchen kloster 473 Dzogchen Shira Sing buddhistuniversitet 478 Dzogchen retreat-sentere 480

Oversetters introduksjon

«Illusjonen av liv og død» undersøker livets forgjengelige natur og behovet for grundig forberedelse for framtiden. Kyabje Dzogchen Pema Kalsang Rinpoche skaper en tankevekkende diskusjon rundt den usikkerheten som møter alle, og oppmuntrer oss til å reflektere dypere over hva som virkelig er viktig i livet ved bruk sine innsiktsfulle observasjoner.

Disse diskusjonene etterfølges av en mer tradisjonell presentasjon av buddhistisk lære, inkludert detaljerte instruksjoner for forberedende dzogchen-praksis. Her trekker Kyabje Rinpoche på sin dype kunnskap om tradisjonen for å veilede leseren igjennom hvert trinn i praksisen. Gjennom hele teksten viker ikke Kyabje Rinpoche fra å konfrontere leseren med utfordrende spørsmål for å vekke ekte følelser for, og forståelse av dharma.

I de senere kapitlene introduserer Kyabje Rinpoche enkelte avanserte og hemmelige praksiser fra hoveddelene av dzogchen-læren, inkludert subtile kroppsvisualiseringer, rushen eller å dele samsara og nirvana og Jigme Lingpas ikke-tenkende meditasjon.

4 Gjennom hele oversettelsesprosessen har jeg arbeidet nært med Kyabje Rinpoche og hans nevø Mura Rinpoche for å sikre at tekstens mening overføres nøyaktig og at den er i samme ånd som originalen. Jeg har med vilje unngått å utbrodere teksten med egne noter eller forklaringer. I noen av de mer avanserte kapitlene var det Kyabje Rinpoches ønske at det ikke skulle inkluderes mer materiale. Leseren forventes derfor å bruke disse belæringene som en del av et videre studieprogram, støttet av veiledningen av en passende, kvalifisert lama.

Måtte denne dyd opplyse alle vesener!

Christian A Stewart

mai, 2001

Pema Tung retreatsenter

Dzogchen kloster, Tibet

www.dzogchen-monastery.org

En kort introduksjon til livet og arbeidet til kyabje Dzogchen Pema Kalsang Rinpoche

Etter å ha mottatt en intens og opplysende undervisning av noen av de ypperste mesterne i det tjuende århundre ble kyabje Pema Kalsang Rinpoche den tolvte

5 troneholder av Dzogchen kloster. Gjennom de øde 1960 og 1970-årene klarte han å opprettholde og praktisere en hemmelig dharma-praksis. Så snart omstendighetene tillot det, sparte Kyabje Rinpoche ingen anstrengelser i den fullstendige gjenoppbyggingen ikke bare av Dzogchen kloster, men også Shira Sing buddhistiske universitet. I tillegg har Kyabje Rinpoche i de senere årene også etablert Dzogchen Pema Tung av den store fullendthet retreatsenter. Hans utrettelige anstrengelser har resultert i en kraftig gjenopplivelse av dzogchen- tradisjonen og Dzogchen kloster er nok engang et uovertruffent eksempel på både akademisk fortreffelighet og meditativ realisering.

Kyabje Pema Kalsang Rinpoche ble født den 6. juni 1943 i Dzachuka, Øst-Tibet, hjemlandet til mange enestående mestere, inkludert den store bodhisattva Patrul Rinpoche og den uforlignelige akademiker Mipham Rinpoche. Kyabje Rinpoches mor var søster til den realiserte mester Dzogchen Adro Socho, og hun bar mange tegn på å være en dakini, inkludert en naturlig AH-stavelse på tungen. Det sies at da Rinpoche ble født ble omgivelse fylt med blomstrende blomster som aldri før hadde vært sett, kaskader av regnbuer viste seg og vann ble mirakuløst omgjort til melk. Rinpoches onkel på morssiden, den fjerde Mura Rinpoche Pema Norbu, kalte barnet Pema Kalsang.

Da Pema Kalsang var fem år ankom Dzogchen Kontul Rinpoche, som hadde vært en meget nær venn til den andre Pema Banza, familieleiren i Dzachuka. Så snart

6 den unge Pema Kalsang så Rinpoche hoppet han glad opp på fanget hans, som om han var en god venn. Han gjenkjente kniven i Kontuls belte og sa, «Den er min!» Kniven hadde tilhørt den andre Pema Banza. Senere ble det oppdaget at navnene til Rinpoches foreldre, hans fødested og andre detaljer stemte med spådommer til Jamyang Khyentse Choki Lodro, den sjette Dzogchen Rinpoche, og andre ekte mestere, og Pema Kalsang ble identifisert som den tredje reinkarnasjonen til den store Khenpo Pema Banza.

I den regionen ble den første Dzogchen Pema Banza, også kjent som Padma Vajra eller Pema Dorje, ansett for å være den mest lærde mester i sin tid. Hans satt som hoved-Khenpo i Shira Sing buddhistiske universitet i mange år, og i den senere delen av sitt liv levde han og underviste i Dzogchen Pema Tung. Han var fantastisk realisert og oppnådde, spesielt gjennom visjoner av visdomskroppen til den allvitende Jigme Lingpa, indikasjoner på å oppnå den ypperste linjen, og oppnådde således overføringen av den hemmelige hjerteessensen. Khenchen Pema Banza hadde mange fremragende studenter, inkludert Mipham Rinpoche, Jamyang Khyentse Wangpo, den fjerde Shechen Gyaltsab, Do Khyentse, den tredje Dodrupchen, Adzom Drukpa, den femte Shechen Rabjam og skattefinneren Lerab Lingpa. Den andre Pema Banza Daychog Dorje (født i 1898) var også en meget lærd Khenpo. Etter at den femte Dzogchen Rinpoche gikk bort overtok han, i

7 en alder av 38 år, som den tiende troneholderen av Dzogchen kloster for mer enn syv år.

Pema Banza ansees igjen for å være en utstråling av Zurchen Choying Rangdrol (1604-1669), som var tantramester, rotguru og dzogchen-mester for ingen andre enn den store femte Dalai Lama. Han er en veldig viktig og dyrebar figur i tibetansk buddhisme, som hadde mange ypperlige mestere fra det syttende århundre som sine studenter. Den store femte Dalai Lama skrev en biografi om Zurchen Choying Rangdrol som viser den dype hengivenheten han hadde for sin mester:

«Ved kraften av disse dydige handlinger, Fram til jeg har direkte realisert rigpas legemliggjøring, Samantabhadra, Måtte du, min beskytter og åndelige veileder, Holde meg i din nære omsorg gjennom alle liv.»

Da Kyabje var syv år reiste han til Jangma-klosteret for å studere lesing, skriving og aritmetikk med Dzogchen Khenpo Chogyur. Han var et utrolig begavet barn og mestret emnene raskt uten anstrengelse. Så, da han ble ti, ble Rinpoche sammen med Mura Tulku Pema Norbu og sine foreldre brakt til Dzogchen kloster i en seremoni av en gruppe på mer enn tjue mennesker. Mange tusen lamaer, munker og legfolk red i tre dager til Dzachuka for å ønske han velkommen. Det var tjue eller tretti

8 gjenfødte lamaer i Dzogchen kloster på den tiden, men ingen av dem fikk en så stor mottakelse som dette.

Mens han vokste opp, levde og studerte Kyabje Rinpoche sammen med sin rotguru, Khenpo Gonre, og den sjette Dzogchen Rinpoche i mange år i lamapalasset i Dzogchen kloster. I denne tiden mottok han det som må ha vært den dypeste og mest komplette åndelige utdannelsen som er mulig, med høyt realiserte mestere som lærere og ledsagere. Kyabje Rinpoche mottok mange dype belæringer fra Khenpo Gonre, inkludert belæringer fra Longchenpa, Jigme Lingpa og Patrul Rinpoche, sammen med Khenpo Gonres egne verker.

I tillegg gav Dzogchen Rinpoche mange viktige innvielser til Kyabje Rinpoche. De reiste sammen til klosteret til Dzongsar Khyentse Jamyang Choki Lodru hele tre ganger, hver gang for to eller tre måneder, for å motta innvielser fra gamle og nye tradisjoner, sutraer, tantraer og skattetekster. Alt i alt var det svært få belæringer, innvielser og overføringer som Kyabje Rinpoche ikke mottok i sin utdannelse.

Da han var tretten, tok Kyabje Rinpoche løfter som novisemunk fra Khenpo Gonre og tok senere løfter som fullt ordinert munk av mesteren Khenpo Wangde Rinpoche. Han ble gitt ordinasjonsnavnet Tupten Longdok Tenbe Gyaltsen. I 1955 reiste Kyabje Rinpoche sammen med Khenpo Wangde Rinpoche og den sjette Dzogchen Rinpoche til Midt-Tibet og Tsang på en omfattende pilegrimsferd og møtte mange store lamaer,

9 inkludert hans hellighet den fjortende Dalai Lama. Etter at de kom tilbake, fra han var fjorten til seksten, tilbrakte Kyabje Rinpoche livet i Langt liv retreatsenter over Dzogchen-dalen sammen med den store Khenpo Pema Tsewang, som underviste han personlig. Dette var den siste muligheten for Kyabje Rinpoche å studere med sine mestere.

På høsten 1958, da Kyabje Rinpoche var sytten, tok Dzogchen Rinpoche han til Gyalgi Drakkar, retreatsenteret til den store Khenpo Tupten Nyendrak. Med tårer i øynene ba Dzogchen Rinpoche khenpoen om å gi Kyabje Rinpoche sytten langt liv-innvielser, korresponderende til hans alder. Dzogchen Rinpoche sa til khenpoen, «Snart vil den buddhistiske tradisjonen møte store hindringer og ødeleggelser. Når dette skjer skal du ikke bry deg om meg, men fokusere på denne ungdommen» og pekte på Kyabje Rinpoche. Det var bare noen dager senere at den politiske situasjonen forverret seg til voldshandlinger.

I den påfølgende vinteren ble Kyabje Rinpoche og Dzogchen Rinpoche innesperret i Dege for politisk omskolering. Ved et tilfelle ble Dzogchen Rinpoche og Khenpo tvunget til å returnere til Dzogchen for å gjennomgå sesjoner med kritikk og tilståelser. Da de reiste bønnfalt Dzogchen Rinpoche Sonam Gyaltsen, oppsynsmannen der de bodde, om å passe på Pema Kalsang Rinpoche med omhu. Dzogchen Rinpoche lovte Pema Kalsang, «Vi vil møtes igjen om ikke så altfor lenge». Den gang trodde Sonam Gyaltsen at Dzogchen

10 Rinpoche instruerte han om å passe på den unge Rinpoche i noen dager mens han var borte; først senere forstod han at det han ble fortalt var en profeti. Dette var den siste gangen de så verken Dzogchen Rinpoche eller Khenpo Gonre. Kyabje Rinpoche husker selv en kort samtale som skjedde flere år tidligere:

«En dag vi satt sammen, vente Dzogchen Rinpoche seg mot meg empatisk og sa, ‘Jeg har ingen annen arving enn deg. Forstår du?’ Jeg visste det ikke den gang, men senere forstod jeg at det Rinpoche hadde sagt den dagen var en profeti.»

De neste tjue årene brakte forferdelig lidelse, selv før kaoset under Kulturrevolusjonen. Dzogchen kloster og Shira Sing buddhistiske universitet ble fullstendig jevnet med jorden og Kyabje Rinpoche ble tvunget til å leve i Dzogchen landsby.

Fra begynnelsen i 1959 og til slutten i 1980 ble Kyabje Rinpoche tildelt det tyngste kroppsarbeid, tvunget til å gjøre alle mulige fysiske anstrengelser, inkludert å flytte jord og steiner, lage veier og bygge hus for kineserne. Ikke bare var dette særdeles fysisk utmattende, men sjikanen som fulgte den sosiologisk-politiske striden var en enda større mental påkjenning. I de verste årene ble han ikke bare tvunget til tungt arbeid om dagen, kveldene var fylt av politisk undervisningssesjoner som var mentalt plagende. Kyabje Rinpoche ble regelmessig

11 arrestert og truet med fengsling, til og med død, hvis han ikke tilpasset seg, og dette kunne vare i flere måneder av gangen. Han ble ofte valgt ut som et offer for skremsler, undertrykkelse og slit. Under Kulturrevolusjonen ble Kyabje Rinpoche anklaget for forskjellige antirevolusjonære forbrytelser og tvunget til å leve under mye verre forhold enn noen andre. Mange år senere ble han etterhvert satt til et mindre krevende arbeid som skredder.

I Kyabje Rinpoches egne ord:

«Mer ødeleggende enn alt dette var den fullstendige sløsingen med den viktige tiden da mine unge mentale evner var som klarest. Min fremgang i å studere generell kunnskap og vitenskap, og da spesielt tradisjonene i tibetansk buddhisme, kom til en brå slutt under det kinesiske regimet. Den lille kunnskapen jeg har om dharma er ikke mer jeg det jeg hadde lært da jeg var seksten år gammel. Hvis jeg hadde fullført min utdannelse tror jeg at jeg hadde vært i stand til å skrive noen dusin dharma-relaterte bøker og etterlate en positiv arv som kunne ha gagnet mange framtidige generasjoner. Men mine foreldre og familie ble drept da jeg var ung og mine hellige lærere, åndelige ledsagere og Khenpo-mestere

12 ble skilt fra meg med makt. Jeg var etterlatt i live, men uten deres visdom og kjærlighet.»

I denne perioden ba kyabje Pema Kalsang Rinpoche dag og natt for at de kostbare buddhistiske skriftene skulle gjenopplives. Han risikerte livet for å bevare selv den minste del av et verk eller representasjon av Buddha som han fikk tak i. Han kastet ikke bort noe tid med å hvile fra det utmattende arbeidet, men praktiserte utrettelig tilnærming og fullføringen av yidam, og praksisene med utvikling og fullkommenhet og den store fullendthet (Great Perfection). På denne måten omfavnet han de dårlige omstendighetene og brakte dem til dharma-veien slik at de forsterket hans realisering. I Rinpoches egne ord:

«På tross av all den fysiske og mentale motgangen og lidelsen som jeg holdt ut, forstod jeg også de mange gagnlige aspektene ved disse opplevelsene, som ekte lærere som ikke kan finnes ved å lese bøker. Dette inkluderte en sann forsakelse av samsara, en forståelse av det forgjengelige og upåliteligheten ved verdslige ting, hvordan finne indre glede fra ubesudlet samadhi og forening med lamaen som er i hjertets senter. «

13 I 1978 og 1979 ble det tillatt en begrenset reisevirksomhet, og Kyabje Rinpoche benyttet anledningen til å reise til nesten alle de hellige stedene i Tsang-regionen og Midt-Tibet. Han gjorde dette for det meste til fots og greide å redde mange særdeles viktige tekster og statuer som hadde unnsluppet ødeleggelse. Han brakte dem tilbake til Dzogchen, ofte ved å bære dem på ryggen. På denne måten greide han å bevare mange hellige gjenstander som eller ville ha blitt tapt eller solgt.

Da han kom tilbake så Kyabje Rinpoche en lur mulighet til å gjeninnføre en av Dzogchenklosterets viktigste tradisjoner. Selv om det på den tiden var strengt forbudt med religiøse seremonier hadde de kinesiske myndighetene bestemt at det var greit å lese legenden om kong Gesar av Ling. Kyabje Rinpoche klarte å overtale kineserne til å fremvise Gesar lamadans. Tradisjonen om å danse legenden om Gesar gikk tilbake til den femte Dzogchen Rinpoche, som hadde sett dansen i hellige syner. For å gjeninnføre denne tradisjonen laget Kyabje Rinpoche personlig maskene som tradisjonelt ble brukt av lamadansere i Dzogchen kloster, og klarte også å samle sammen de nødvendigste materialene til kostymer.

Etter dette samlet Kyabje Rinpoche midler til å bygge et lite manihjulhus. Dette var bare så vidt lovlig den gang, men han greide å fullføre det og det står der fremdeles i dag, i den øvre delen av klosteret. På denne tiden var det bare noen få sammenraste vegger igjen av det som

14 før var det strålende Dzogchen kloster. Kyabje Rinpoche kunne nå endelig flytte tilbake til klosteret hvor han før hadde bodd i telt. Man begynte å holde små pujaer og åndelige seremonier i provisoriske bygninger, og munker fikk igjen lov til å bære munkedrakt.

I 1981, med støtte fra en god forbindelse blant de offentlige ansatte som styrte regionen, foreslo Kyabje Rinpoche å bygge et varehus for å oppbevare Gesar- maskene han hadde fått laget. Dette var et taktisk trekk for å begynne gjenreisingen av første etasje av Dzogchen lamapalass. Han baserte konstruksjonen på den opprinnelige bygningen og begynte byggingen på det opprinnelige stedet. Han klarte å fullføre det samme år. Dette var et avgjørende første trinn for å gjenreise Dzogchen kloster.

Samme år klarte kyabje Pema Kalsang Rinpoche, sammen med Zankar Rinpoche, å få tillatelse til å etablere den første tibetanske språkskolen i Sichuan- provinsen på stedet til Shira Sing buddhistiske universitet. Kyabje Rinpoche gjorde store anstrengelser og reiste lange distanser for å invitere ikke-sekteriske mestere som var seniorer og hovedholdere av Dzogchen-linjen til å undervise tibetansk språk og andre viktige emner. Fordi Dzogchen er et så historisk viktig sted var disse eminente lamaene og khenpoene villig til å fremstå som skolelærere i den nye tibetanske språkskolen.

15 I begynnelsen var skolen bare noen telt som var satt opp der det opprinnelige universitetet hadde stått. Bare senere ble det mulig å bygge enkle klasserom og innkvartering. Skolen tjente som en ensom utpost for å undervise generasjoner av tibetanere som ellers ikke ville ha hatt mulighet til å få utdannelse eller engang lære sitt eget språk. På den tiden var det forbudt å bli munk eller nonne, så skolen tjente som en tilflukt for unge menn og kvinner hvor de kunne vie seg til konsentrerte studier. Senere ble den tibetanske språkskolen flyttet til Da’u, og til slutt til Dartsedo, hvor den fortsetter å gi et omfattende studietilbud til unge tibetanere; noe som er veldig vanskelig å finne andre steder i regionen.

Etter dette, med et litt bedre politisk klima og støtte fra en regional tjenestemann, ble det gitt tillatelse til å gjenoppbygge hovedklosteret i Dzogchen kloster. Men på den tiden var det lite tilgang på penger og byggematerialer, så Kyabje Rinpoche la ned en voldsom anstrengelse og gikk gjennom mange vanskeligheter for å samle midler, med lange reiser på kryss og tvers til fjerne steder for å samle støtte. Noen andre tulkuer støttet hans anstrengelser, og ettersom det politiske styret løsnet sitt harde grep ble andre med på gjenoppbyggingen, også mennesker fra landsbyen.

I 1982, da han var 39, la Kyabje Rinpoche ut på en reise til India, men ble uheldigvis involvert i en forferdelig bilulykke. Han ble alvorlig skadet og døde nesten. I Kyabje Rinpoches egne ord:

16 «Jeg klarte å overleve alle hindringene som truet mitt liv. Jeg var den eneste igjen av alle lamaene og munkene som hadde bodd i lamapalasset i Dzogchen. At jeg var i stand til å fortsette å arbeide for dharma i en tid med voldsom nedgang var på grunn av kraften i Dzogchen Rinpoches bønner, og velsignelsene til Khenpo Tupten Nyendraks sytten langtliv-innvielser.»

Kyabje ble tvunget til å tilbringe et år på sykehus, hvor han gjennomgikk mange operasjoner for å få satt sammen brukne ben, noen av dem måtte reposisjoneres om og om igjen. Uten å miste motet, fikk han tilbake styrken, og reiste til India og Nepal ved å støtte seg på to gåstaver for å arbeide for læren og gjøre pilegrimsferd til alle de viktigste hellige stedene. På tross av det fysiske slitet, tok han enda en gang del i kroppsarbeidet på byggeplassen. Ved å samle alle sine ressurser bygget Kyabje Rinpoche en gylden relikviestupa for å verne relikviene til den sjette Dzogchen Rinpoche, som han hadde risikert livet for ved å ta vare på i 25 år. Stupaen er nå et helgenskrin i tempelet av den store fullendthet i Dzogchen Pema Tung retreatsenter.

Fra profetien til den store skatteoppdager Pema Namdrol Lingpa:

«På den suverene, fryktløse løvetronen i Shira Singha dharmasenter,

17 vil Padmas utstråling, med navn Pema, opplyse som solen de ypperlige og opplyste egenskaper til alle de seirendes belæringer, og fra de tusenbladers lotusblomster vil det blomstre mange unge Pemaer.»

Denne profetien ble oppfylt da gjenoppbyggingen av det store buddhistuniversitetet Shira Sing begynte i det heldige dragens år av 1988. Kyabje Rinpoche brukte den lille summen penger han hadde fått som kompensasjon fra bilulykken til å begynne byggingen. Tidligere hadde universitetet vært en høyspesialisert institusjon som bare hadde rom for femti av de ypperste og mest lovende tulkuer og munker, sammen med de mest fremstående khenpoer og lamaer. Kyabje Rinpoche så mulighet for utvidelse, og laget bygninger som kunne romme fem hundre munker og et stort tempel som kunne holde et tusen. Igjen arbeidet Kyabje personlig på byggeplassen i en slik grad at fotsålene hans sprakk opp.

Da bygningen var ferdig inviterte han mange av de overlevende seniorene og de mest studerte fra alle skoler i tibetansk buddhisme for å gjenopplive belæringslinjene, og slik trakk Shira Sing buddhistuniversitet til seg studenter fra alle tradisjoner. Dette var en skjør tid for dharma i Tibet, men Kyabje Rinpoche klarte å bringe fram en ny generasjon av munker, tulkuer og khenpoer i den sanne dharma og lærte dem opp til høyest mulig standard. Kyabje

18 Rinpoche tilbrakte de neste ti årene i Shira Sing for å fokusere på opplæring av den yngre generasjonen, slik at det ville bli kvalifiserte lærere som kunne spre dharma i framtiden. Grunnlaget for Buddhas lære, den ordinerte tradisjonen, inkludert linjen av løfter ble også gjenopplivet fra basis og oppover av Kyabje Rinpoche.

I 1998 begynte Kyabje Rinpoche byggingen av Dzogchen Pema Tung av den store fullendthet retreatsenter på Pema Tungs bortgjemte gresseng, på stedet til hans tidligere inkarnasjon Pema Banzas retreatsenter. I 2003 ble det fantastiske flotte tempelet av den store fullendthet fullført, og det var på tide for Kyabje Rinpoche og akseptere undervisningstronen. På tross av at hans undervisning hadde kommet til en brå slutt da han bare var 16 år, ble alle forbløffet over de klare og realiserte belæringene han begynte å gi på de dypeste og mest subtile emner innenfor den store fullendthet. Nå kommer det hver sommer et stort antall tulkuer, khenpoer, munker og nonner fra hele Tibet for å ta del i hans dype undervisning.

I henhold til profetien av Apung Terton:

«I kaotiske tider, rundt snøfjellet Rudam, vil det foldes ut en kampestein i krystall på Lotusgrunnen.»

Kyabje anser at referansen til krystall i denne profetien ikke referer til de skinnende store templer og bygninger,

19 men til krystallet som brukes for å indikere rigpa- bevissthet i tradisjonen av den store fullendthet. Denne profetien forutsier derfor nøyaktig åpenbaringen av dzogchen-belæringene i Dzogchen Pema Tung, eller Lotusgrunnen, etter en alvorlig nedgangstid.

Kyabje er hovedholder i en av de næreste og reneste dzogchen longchen nyingtig-linjene i verden. Bare fem linjeholdere står mellom den allvitende Jigme Lingpa med Kyabje Rinpoche, hvorav alle var virkelige fremragende mestere. Hjertesønnen til Jigme Lingpa var Jigme Gyalwe Nyugu, rotguru til Patrul Rinpoche, som overførte longchen nyingtig-linjen til den fjerde Dzogchen Rinpoche Migyur Namkhar Dorje. Han førte den videre til Khenpo Orgyen Tenzin Norbu, som var onkelen og guru til den uforlignelige mesteren Khenpo Zhenga, Shenpen Choki Nunwa. Han igjen var rotguru til den store Khenpo Yonten Gonpo, som var rotmester til Kyabje Rinpoche. Denne er den nære linjen linjen som bringer enorm realisering og velsignelse til alle belæringer, innvielser og overføringer som Kyabje Rinpoche gir.

Kyabje Rinpoche har blitt invitert til de store klostrene Dorje Drak, Mindroling, Palri, Jigme Lingpas sete i Tsering Jong, Samye og Drigang, så vel som over femti andre grener av dzogchen-klostre for å gi belæringer og innvielser. Han har sent finansiell støtte, så vel som tulkuer og khenpoer, til disse og mange andre klostre og universiteter rundt om i Tibet. Kyabje Rinpoche var den første mester til å gi ordinasjonsløfter i Samye kloster etter at kineserne tok over, i samme tempel som de

20 første syv tibetanere ble munker. Han har også etablert et utstrakt velferdsprogram for lokalsamfunn gjennom sin hjelpeorganisasjon, Kalsang-stiftelsen. Han har gjenkjent over femti tulkuer av den yngre generasjonen og er rotguru for titusener av tibetanske, kinesiske og vestlige studenter.

Nå nylig har Kyabje Rinpoche begynt å gi regelmessig undervisning på forbredelses- og rent land-praksiser til legfolk. Tradisjonelt støttet legfolket klosterets aktiviteter og mottok leilighetsvis innvielser og velsignelser, men dette er første gangen i Dzogchen at dharma- undervisning har blitt gitt til det større fellesskapet. For å gjøre det større fellesskapet i stand til å motta disse belæringene, så vel som for å kunne innkvartere store grupper av munker og nonner, ble tempelet i Pema Tung utvidet i 2009. Resultatet har vært svært positivt, med mange legfolk som har begynt å studere og praktisere dharma for første gang.

På tross av å være veldig aktiv med undervisning, skriving og reising til mange dharma-sentre, tilbringer Kyabje Rinpoche det meste av tiden i retreat. Han står opp tidlig hver dag for å utføre en full praksis-sesjon med prostrasjoner, sadhana-praksis og meditasjon. På tross av de enorme vanskelighetene og utfordringene han har måttet møte i livet har Kyabje Rinpoche alltid vært glad og tilfreds, med et vidstrakt perspektiv. Han legemliggjør aktivitetene til Buddhas kropp, tale og sinn. Med sin egen kropp har han gjenoppbygget Dzogchen kloster fra fundamentet og opp. Med sin tale har han undervist det

21 opplysende anskuelsen til den store fullendthet og med sitt sinn har han aldri opphørt i sine anstrengelser for å gagne alle levende vesener.

Dzogchen kloster, nå full av liv og dharma, er uten tvil nesten bare et resultat av den intense og langvarige anstrengelsene til én enkelt mester, Kyabje Rinpoche. Uten hans anstrengelser ville Dzogchen sannsynligvis være tomt og livløst. Han er drivkraften og legemliggjøringen av klosteret dzogchen, belæringen dzogchen og realiseringen dzogchen.

I Rinpoches egne ord:

«Fra 1980 og fram til i dag har jeg vært opptatt med mange dharma-aktiviteter, gjenopplivet linjen av kostbare belæringer og praksiser og utviklet dem videre. På grunn av en dharma-reise ble jeg involvert i en bilulykke som resulterte i fysiske problemer som jeg fremdeles lider av. Men med gleden og lykken som kommer fra å gjenopplive de kostbare dharma-belæringene og praksisene med mitt eget varme blod, ber jeg om at alle mine reiser og aktiviteter måtte gagne sinnet. For så lenge jeg lever, ved å forenes og trene i dharma, ber jeg om at dette aldri må opphøre.»

22 23 Illusjonen av liv og død Kyabje Dzogchen Pema Kalsang Rinpoche

Kapittel 1: Den første gårsdagen og den siste morgendagen

For å begynne ønsker jeg å tenke over hvor alle vi som lever på denne runde planeten kom fra, hvordan vi eksisterer, og hva som egentlig vil skje med oss. Men først, for å kunne gjøre dette, må vi adressere egenskapen til tiden. Øyeblikket da vi begynte å tenke på dette emnet har nå passert, sammen med en del andre øyeblikk av våre liv. Så la oss se tilbake og spørre: «Hvor har disse øyeblikkene forsvunnet?»

Det som vi kaller «tid» er en enorm uopphørlig elv, en svær demon som sluker alt. Hvis jeg skulle føre denne morgenen tilbake til gårsdagen, dagen før der og så videre, så ville jeg til slutt nå dagen da jeg først kom til denne verden. Dagen før dette var jeg ikke født, men det var det ganske sikkert mange andre mennesker som var. Hvis vi går lenger tilbake i denne strømmen av endeløse gårsdager, så ville vi til slutt komme til et punkt da de første levende vesener fremstod. Før disse encellede vesenene begynte å eksistere fantes bare fysisk materie. Fysisk materie, selv om den ikke har noen bevissthet, gjennomgår den samme dannelsen og nedbrytningen som levende vesener, som begynnelse, eksistens og så

24 død. Hvis vi går enda lenger tilbake i tid til før jorden eksisterte, kan vi slutte oss til at det fantes andre planeter som eksisterte på den tiden, men hvem kan si hvor mange slike planeter det fantes? Det mest avanserte teleskopet kan ikke se selv en brøkdel av universet, så i dag er det umulig å bestemme nøyaktig hvordan stjernene og galaksene ble dannet.

Den opplyste Buddha forklarte at universets sykluser er endeløse, uten begynnelse. I buddhistiske skrifter undervises det også at i et enkelt atom kan man finne et utenkelig antall univers. Det er viktig å tenke over disse dype konseptene, uavhengig av hvor begrenset vår verdensoppfatning måtte være.

Hvis vi igjen følger tiden framover fra morgendagen vil vi uunngåelig finne en ny morgendag. Selv om morgendagen er min tur til å dø, er det høyst sannsynlig at det vil være andre mennesker som fremdeles er i live, og som vil oppleve enda flere morgener. Gjennom en slik analyse kan vi komme til konklusjonen som Buddha hevdet, at samsaras sykliske eksistens er uten ende.

Hvor kom vi fra? Vi har alle kommet fra våre foreldre. Hvor kom de fra? De kom fra sine foreldre. Hvis vi går tilbake i tid på denne måten vil vi komme til punktet da et vesen produserte sitt første avkom. Hvor kom dette vesenet fra? Det kunne ha utviklet seg fra en lignende art, det kan ha kommet fra en annen planet, eller kanskje det oppstod som et mirakel. Disse er de eneste mulighetene.

25 Hvis vi foreslår at vesenet kom fra en annen planet, så antar vi at det finnes levende vesener på andre planeter i universet. Vi kan ikke se disse planetene, og vi vet ikke hvor mange det kan være av dem. Det kan være å strekke vår fantasi, men vi kan ikke være sikre på at fremmede verdener og romvesener ikke eksisterer. Selv om vi går tilbake i tid til en stamfar på denne måten, så er vi fremdeles ikke i stand til å bestemme tidens begynnelse.

Selv om mennesker og andre typer av vesener er et resultat av evolusjon, eller oppstod ved mirakuløs fødsel, så er de alle avhengige av grunnlaget av og vekselvirkningen med de fire elementer: jord, vann, ild og vind. Men et levende vesen får ikke liv fra bare å arrangere disse elementene. Uavhengig av type levende vesen og hvor de oppstår, så er hver og en av dem mer eller mindre bevisst. Kontinuiteten av bevissthet bestemmes av tilbøyeligheter og deres resultater. Dette er kjent som karma.

For to tusen fem hundre år siden sa Buddha at de tallrike universene oppstod gjennom gjensidig avhengighet og karma. Disse to konseptene, sammen med fenomenenes utenkelige sanne natur, må bli vårt hovedfokus hvis vi skal forstå hvordan vi eksisterer i denne verden.

Det finnes et punkt i skriftene til den store fullendthet av dzogchen som kalles «grunnen hvor samsara og nirvana skilles ad». Det kjennetegner det øyeblikket når,

26 gjennom den kreative kraften i gjensidig forbindelse, de fire elementer og karmiske vinder kommer sammen og en bevissthet assosieres med en fysisk kropp som innehar de fem sanser. Ved å studere denne avgjørende hendelsen tror jeg at materialister, åndelige troende og uavhengige vitenskapsmenn vil kunne finne et felles ståsted.

Det er tre perioder i tidssyklusen til et univers: dannelse, eksistens og destruksjon. Denne syklusen av forandring er alle materielle tings essensielle egenskap. I buddhistiske skrifter kalles perioden når et univers dannes for «evigheten av dannelse». Tiden hvor det eksisterer kalles «evigheten av eksistens», og til slutt, universets oppløsning kalles «evigheten av oppløsning». Dette er én måte som vi kan forstå forandringene i vårt verdenssystem.

Som et alternativ kan vi studere gamle steiner og fossiler og lære om den gradvise dannelsen av vårt univers over hundrede og tusener av år, og hvordan det forandrer seg. Men omsider er det sikkert at vårt verdenssystem vil nå et punkt hvor det oppløses. Ved dette tidspunkt er det ikke sikkert at andre verdenssystem også vil oppløses. Denne planeten som vi nå bor på vil til slutt bli ødelagt, men det er ikke sikkert at andre planeter vil bli det.

I henhold til buddhistisk forståelse eksisterer bevissthet og de fire elementene hver for seg, og bevisstheten kan forandre sin fysiske basis. Hvis vår planet skulle bli ødelagt kan vi konkludere at bevisstheten vil være i

27 stand til å forflytte seg til en annen planet eller verdenssystem. På grunn av dette og andre årsaker, burde vitenskapsmenn i det minste utvikle en klar forståelse av hva bevissthet virkelig er, hvor den oppstår fra og til slutt hvordan den kan forandres.

Ifølge buddhistiske skrifter er det seks eller åtte forskjellige bevissthetsmoduser, men ingen av disse forstås som å transcendere illusjonene som sinnet oppfatter som virkelighet. Dette betyr at i det dagligdagse blir sinnets naturlige oppmerksomhet skaket av karmiske vinder, som forårsaker at det oppstår forstyrrende tanker og følelser. Hvis vi hele tiden blir drevet at disse karmiske vindene, så vil vi oppleve ustabile følelser av velbehag og lidelse gjennom gjenfødsel etter gjenfødsel.

Men hvis vi engasjerer oss i visse praksiser og betingelsene er gunstige, så kan våre opplevelser forandres. Sinnets sanser kan separeres fra de forstyrrende vindene. Dette vil avbryte dem og sinnet vil kunne hvile i sin opprinnelige tilstand. I buddhisme forstås dette som å være i den spesielle tilstanden som kalles «å oppnå frihet» eller «opplysthet». Den er også kjent som «å skilles fra» eller «gå hinsides lidelse», nirvana på sanskrit. Dette er ikke noe mer eller mindre enn å gå inn i en tilstand av permanent og fullstendig lykke.

Hvis det er slik, så oppstår spørsmålet: Når oppstod bevisstheten for første gang? Annet enn aspektet av bevissthet som på grunn av uvitenhet har vært forvirret

28 siden tiden uten begynnelse, er det ingen ny bevissthet som fremtrer. Hvis nye bevisstheter skulle fremtre, så kunne vi oppdage begynnelsen på syklisk eksistens. Dette kan ikke finnes, så på samme måte kan vi ikke finne bevissthetens begynnelse.

«Tid» er det ordet vi gir til en oppdeling av fortid og framtid. Ingen kan si, «Dette er begynnelsen på tiden». Av denne grunn sammenfatter skriftene i den store fullendthet av Dzogchen en konklusjon til alle buddhistiske analysetradisjoner: den sanne tilstand forstås å være tidløs, hinsides de tre tider, og er kjent som «den fjerde tiden av liket».

På grunn av vår uvitenhet, eller den ytre påvirkningen av å ikke vite, tar vi uavbrutt alle mulige nye fysiske former og opplever utbrudd av glede og lidelse. I dette liv har vi tatt gjenfødsel hos foreldre som vi har en karmisk forbindelse med. Hvis vi fortsetter å skape flere karmiske tilbøyeligheter, så vil vi ikke ha noe annet valg enn å følge det påfølgende resultat, lik en drøm som ukontrollerbart folder seg ut mens vi sover.

Milliarder av mennesker som i dag lever i denne verden er uopphørlig opptatte hver dag og ute av stand til å slappe av om natten. De holder seg selv opptatte med utallige oppgaver helt fram til de skal dø. Vi har aldri møtt og vil aldri møte noen som har klart å gjennomføre alle oppgavene de tenker de må fullføre i løpet av livet. Vi blir alle født på forskjellige steder, våre skjebner er forskjellige, nivået av komfort og status varierer, men vi

29 tilbringer alle livet med å jage etter lykke og komfort. Til slutt ender vi alle opp på samme måte. Vi må legge alt igjen og gå videre tomhendt. Både den sårbare og utmattede tiggeren som driver rundt i utkanten av byen og den silkedraperte kongen som bor i et praktfullt palass fullt av juveler er på samme måte maktesløse ovenfor dødsherren.

Moderne mennesker er i ferd med å bli eksperter i teknologi og vitenskap, og vi ser daglig framskritt i den teknologiske utviklingen. Kraften i konkurransen sikrer at dette vil fortsette med enda flere imponerende framskritt. Men med den utbredelsen av ytre materielle objekter blir vår indre sinnstilstand også mer forstyrret. Det oppmuntres ikke til positive tendenser, og resultatet er ubalanse. En persons jag etter velbehag vil skade en annen. Denne type egoistisk motivasjon resulterer i elendighet både for oss selv og andre, og dette sprer seg ut i den større verden og påvirker ting utenfor vår forståelse.

Når vi analyserer begrensningene av gårsdagen og morgendagen, så ser vi at tiden ikke står stille et eneste øyeblikk, men hele tiden forsvinner. En hel evighet av enkeltstående øyeblikk er identiske når de er over. Vi syns at å leve i hundre år er et langt liv, men i et annet verdenssystem kan dette bare være et knips med fingrene. Våre liv består av å sove, gå, spise og sove igjen. Vi kan beskjeftige oss med trivialiteter, som barn som leker, men etter hva som virker å være ingen tid i det hele tatt, er det som om en bryter plutselig blir skrudd

30 av. Mellom ett slag og det neste stopper hjertet og vi makter ikke å reise oss opp fra det som nå har blitt vår dødsseng.

Som siste natts drøm farer vår barndom og ungdomstid forbi uten at vi engang legger merke til den, på samme måten som solen går over vestfjellene. Når vi plutselig står foran dødens store dør ser vi at alle tingene vi for omkring for å oppnå er nytteløse. Det bekrefter at alt vi gjør i livet er som dansen til en galning. Derfor mener jeg det er meget viktig at vi undersøker vår nåværende situasjon nøye.

I dag er det milliarder av mennesker som lever på denne planeten. Tidligere generasjoner utgjorde omtrent like mange mennesker. Det totale antallet mennesker som har satt sine ben på denne jorden kan ikke telles. Akkurat som oss, løp de rundt og forsøkte desperat å oppnå ting i livet. Til syvende og sist oppnådde de ikke noe som var permanent, og til slutt er selv navnene deres borte fra minnet. Dette er både komisk og deprimerende. Blant disse trillioner av mennesker var absolutt mange intelligente og framsynte mennesker, men ingen av dem fant en måte de kunne leve evig. Bare noen få av dem var virkelig uredde for døden, etter å ha forstått og undersøkt lykken og gleden som følger den. Hva er årsaken til at så få mennesker undersøker og forstår livets og dødens karakter?

Det er forferdelig synd at diverse falske religioner og kulter til alle tider har utnyttet utallige mennesker for

31 politisk og økonomisk vinning. Ved å inngyte uvitende filosofier, blind tro og frykt, har disse falske religionene ruinert livene og sinnene til mange generasjoner av mennesker. Imidlertid, enkelte av disse religiøse kultene er opptatt av framtiden, når det gjelder for eksempel gjenfødelse, og dette er mye bedre enn å aldri tenke på slike konsepter i det hele tatt. På denne måten kan en feilaktig vei fremme et behov for å finne en sann vei, og ved å oppnå erfaring fra motstridende synspunkter, har en slik situasjon bidratt med erfaring til framtidige generasjoner. Hvis tidligere og nåværende mennesker hadde vært like opptatt med spørsmål om døden og hva som skjer etterpå som de er med det som angår dette liv, så ville dette med sikkerhet ha vært til nytte for alle.

Enkelte usedvanlige mestere har ved å tilbringe hele livet i meditasjon på dype sannheter, faktisk omdannet sine fysiske kropper til lys. Det er min gjetning at hvis de hadde konsentrert sin oppmerksomhet på verdslige sysler i ett liv, så ville de oppnådd enda større vitenskapelige fremskritt en de mest banebrytende vitenskapsmenn. Men disse buddhistiske mestere bruker anledningen gitt av hva de anser for å være en kropp som er lånt for ett liv på å skape innsikt i hvordan deres og andres lidelse kan overvinnes en gang for alle. Ved å forstå følgende av framtidige gjenfødsler, søkte disse mesterne en metode for å gjøre dem i stand til å oppgi de forstyrrende følelsene som er hovedårsaken til, og hovedfaktorene involvert i alle våre problemer. De søkte svar på det avgjørende spørsmålet: Hvordan stanse

32 lidelsen for alltid. Disse mesterne etablerte en ny vei for å oppnå dette målet, en vei som er en million ganger mer nyttig for alle enn for eksempel å etablere en menneskelig koloni på Mars.

For å illustrere viktigheten av å tenke langsiktig i forhold til vår nåværende situasjon, la oss se på legenden av Den suverene ganger:

For lenge siden, før han ble opplyst, ble Buddha Sakyamuni født som sønnen til en sjøfarende handelsreisende. Han ble kalt Singala og var meget vakker og sterk. Som gutt var han særdeles intelligent og han studerte alle læreemner og ble meget vis. Han vokste opp, og etter å ha bønnfalt sin far, fikk han til slutt lov til å utstyre et skip og sette seil med fem hundre mann for å finne ønskeoppfyllende juveler.

Ved å navigere på det store havet visste de at de kom til å møte store farer og risikere livet mange ganger, men de var fast bestemt. Singala tenkte, «Hvis vi ikke møter noen hindringer, så vil vi være i stand til å krysse det store havet og finne det vi ønsker, men hvis båten synker vil vi bli spist av sjømonstre. Hvis vi blir drevet av kurs på grunn av ugunstig vindretning vil vi ikke være i stand til å komme hjem, og vi vil alle miste livet.» Singala var kaptein på skipet, med et mannskap på fem hundre handelsmenn.

Etter å ha satt seil, drev en kraftig østavind skipet av kurs mot kysten til den sydlige Kobberøya, hvor det, uten

33 at seilerne visste det, bodde kjøttetende demonkvinner. På øya var det to skjebnebannere; den ene indikerte heldige hendelser, det andre forutså uheldige hendelser. Da handelsskipet ble knust mot øyas steinete kyst, ristet de bannerne som indikerte heldige hendelser. Dette alarmerte demonkvinnene, og de visste med en gang at skipet hadde blitt knust.

Demonkvinnene forvandlet seg om til vakre kvinner kledd i pene klær, tok på seg praktfulle smykker og løp ned til stranden. Da de så handelsmennene svømme mot øya ropte demonkvinnene, «Kjekke menn, kom hit!». «Vi har den beste maten og de beste klærne, herlige bosteder og villaer, fornøyelsesparker, skoger, parker og svømmebasseng. Vi har ønskeoppfyllende juveler, edelstener, perler, konkylier med spiral mot høyre og mange andre rikdommer. Ta disse som deres egne, vi har ingen menn her, bli våre ektemaker og pass på oss.» Alt dette ble lovet handelsmennene på en betingelse; det var forbudt å gå ned stien som ledet til sørenden av øya.

Mennene, forførte av demonkvinnene, forelsket seg i dem og ble fedre til mange barn. Det gikk lang tid. Singala, handelsmennenes leder, begynte å tenke på det som hadde skjedd og hvorfor kvinnene beskyttet stien mot syd så veldig. Han bestemte seg for at han måtte finne ut av hemmeligheten. En natt forlot han forsiktig sin kone sovende i sengen, tok et skarpt sverd under armen og satte ut mot syd.

34 Etter å ha gått en stund begynt han å høre rop fra mange menn som kom ut fra mørket. Da han lyttet ordentlig etter hørte han klagesangen: «Vi er for alltid skilt fra våre familier, våre barn og kjærlige venner… Vi vil aldri returnere til den vidunderlige menneskeverden i dette liv…» Singala stoppet opp, skrekkslagen av det han hørte. Til slutt overvant han sin frykt og gikk mot stedet hvor skrikene kom fra. Snart nådde han en stor jernby som var omgitt av en høy mur. Han tenkte det måtte være vinduer i muren og lette rund den, men kunne ikke engang finne et hull som var stort nok for en rotte. Men nær nordenden var det er meget høyt tre. Singala klatret opp i treet og kunne se ned på byen.

Inne i byen så han en miserabel gruppe av menn som krøp sammen i hus av metall. Singala ropte ut til dem, «Hvordan havnet dere her? Hvorfor gråter dere?» Mennene svarte, «Vi var handelsmenn fra menneskeverdenen. Vi seilte over dette havet da sjømonstre ødela skipene våre. Vi overlevde ved å klamre oss til rundholt og trestykker og svømte til denne Kobberøya. Men da vi kom fram ble vi lurt av en gruppe demonkvinner. De forvandlet seg til vakre kvinner og forførte oss til å bli deres elskere og gi dem barn. Ikke så lenge etterpå forliste flere handelsmenn som kom seg til øya. Da demonkvinnene oppdaget at det hadde kommet nye handelsmenn åpenbarte de sin forferdelige form for oss. De slukte de fleste av oss på stedet med hud og hår. De slikket til og med opp dråpene med blod som falt

35 på bakken. De få av oss som ikke ble spist, ble kastet i dette metallfortet for å bli spist senere.»

Singala spurte fangene om det var noen mulighet for å flykte. De svarte, «Det er ingen vei ut. Hvordan vi enn forsøker så dobler eller tredobler metallveggene seg så vi ikke kan flykte. Men det finnes en utvei for dere. Noen guder passerte engang over himmelen og ropte til oss, «Hei, barnslige handelsmenn fra menneskeverdenen! På den femtende dagen denne måneden ved fullmåne, følg den nordlige veien. Der lever hestekongen kjent som Mektige Sky på vill solu-ris. Han har ingen sykdommer og er veldig sterk. Når han strekker hodet fram og spør tre ganger med menneskestemme, «Hvem ønsker en sikker og lett reise over havet?», gå mot ham og si, «Vi ønsker å reise over havet, ta oss sikkert til menneskeverdenen». Så vil han bære dere over havet.

Singala hørte dette og memorerte de nøyaktige instruksjonene til gudene og gikk tilbake til huset sitt, la seg ned i sengen uten å vekke demonkvinnen. Den neste dagen stod han tidlige opp og samlet i all hemmelighet de andre handelsmennene i en bortgjemt park. Han fortalte dem akkurat hva han hadde hørt og sett den forrige natten. Alle ble enige om å gå nordover på den femtende dagen, og Singala forbød handelsmennene og snakke om planen eller ta med seg sine barn eller koner.

Ved fullmånenatt fulgte handelsmennene stien mot nord og fant hestekongen og tryglet han om å ta dem med

36 tilbake til menneskeverdenen. Hestekongen talte til dem og sa, «Ha ikke den minste tilknytning til deres kvinner og barn, eller hus og rikdom, og se dere ikke tilbake. Hvis dere er tilknyttet vil dere falle av ryggen min som moden frukt fra et tre og demonkvinnene vil spise dere levende. For dere som ikke har tilknytning, hold dere bare fast i manen og dere vil unnslippe med letthet.» Da han hadde sagt det, bøyde den store hesten seg ned og lot dem klatre opp.

Noen av handelsmennene klatret opp på ryggen, noen på bakparten, og alle holdt seg fast i manen. Hestekongen ved navn Mektige Sky brukte så alle sine krefter og hevet seg høyt på himmelen. Nede på øya ristet banneret som forutsa katastrofe voldsomt, og demonkvinnene visste med en gang at handelsmennene rømte. Raskt forvandlet de sine ansikter til å bli vakre, pyntet seg med de vakreste smykker og med barna på armen ropte de hjerteskjærende, «Kjekke menn! Har dere ingen samvittighet? Bli her som våre elskere og beskyttere, dette er hjemmet deres, dette er deres barn og vi er deres koner!» Noen av handelsmennene kjente tilknytning til sine partnere, barn og eiendeler og falt således ned fra den mektige hestens rygg. Men da de falt mot jorden og løp mot sine koner, åpenbarte demonkvinnene sine sanne frastøtende former og slukte dem fullstendig. De slikket til og med opp de siste dråpene med blod fra bakken. Singala og de gjenværende handelsmennene følte ingen tilknytning og kunne returnere trygt tilbake til menneskeverdenen.

37 Som med handelsmennene i legenden, så vil vi aldri bli fri fra syklisk eksistens hvis vi er tilknyttet vår identitet og våre eiendeler. Hvis vi ikke har tilknytning så vil vi bli frigjort for alltid. Så vi må tenke som følger: Vi er bare en vandrende bevissthet fra et eller annet ukjent sted. Denne bevisstheten er forenet med spermie og egget til våre foreldre og produserer en fast kropp av kjøtt og blod, men det er gjennom denne at vi opplever all lidelse i dette liv, uten den minste sanne glede.

Alt ønskverdig i syklisk eksistens er med sikkerhet villedende, akkurat som øya med demonkvinner i legenden. På slutten av livet er den ingen levende vesener som ikke må gå skrikende inn i munnen på demonkvinnen av forgjengelighet. Hvis bare en person kunne greie å motstå å gripe etter essensløse villedende fenomener og finne en metode for å flykte fra denne lidelsen, den sykliske eksistens, så ville han eller hun bli en leder for mange mennesker, som handelssjefen Singala. Alle ville se på dem som kloke, intelligente og opphøyde over andre.

Vi ser på et menneskeliv som veldig langt. Tiden vi bruker på å løpe rundt opptatte med verdslige ting kan deles inn i fortid, nåtid og framtid. Men vi er ikke i stand til å skille nåtiden fra fortid eller framtid. På grunn av dette kan ikke fortid eller framtid heller bestemmes. Derfor er alt som er avhengig av tidens kontinuitet, som ikke eksisterer i seg selv, enten grovt ubestandig, helt klart i kontinuerlig forandring, eller subtilt ubestandig, men fremdeles i forandring fra øyeblikk til øyeblikk.

38 Hvis dette er tilfellet, så om vi ser på fortid eller framtid, så er selv naturen til store fjell og jorden foranderlig og ustabil. Våre små og svake menneskelige kropper er enda mer ustabile. Den er laget av skjørt kjøtt og kan bli ødelagt av bare små temperaturforandringer. Sammenlign bilder av deg selv da du var et barn med bilder som var tatt da du var voksen, eller middelaldrende, eller kanskje nå, når du er gammel og skrøpelig. Når vi ser tilbake på ting som skjedde i går eller dagen før der, er det vanskelig å skjønne at månedene og årene har passert for alltid.

Vårt ansikts og våre kroppers foranderlige utseende kan sammenlignes med en såpeopera på tv. Det er nesten som om den menneskelige lidelsen som oppleves av en person fra barndom til alderdom sammenfattes i en enkelt episode, bare en eller en halv time lang. Men dette er vårt eget virkelige tv-show, en levende tragedie av det menneskelige liv. Måten å avslutte manuskriptet på dette korte programmet er avhengig av deg, forfatter og regissør, og det er forbundet med den framtidige veien du vil ta i livet.

Veier som ligger foran oss har mange kroker. Når vi kommer til usikre veiskiller burde våre veivalg basere seg på våre nye visdomsøyne, ellers vil manglende bevissthet gjøre oss forvirret. Hvis vi ikke engang har en plan for morgendagen, vil vi bare skumpes av gårde av andre. Hvis vi lar dette skje, og den blinde gruppen vi følger hopper ut i havet, vil vi da følge etter? Tenk over det.

39 Vi går igjennom fremtoningene av barndom, ungdom, voksen alder og alderdom, som følges av lidelsene av fødsel, alderdom, sykdom og død. Til sist når vi til slutten av vårt menneskelige liv. Men i dag opplever vi fornøyelse og glede, og vi antar at vi vil leve lenge ennå, så vi strever for å øke vår rikdom og eiendeler, håndtere vanskelige omstendigheter og ta vare på våre kjære. Ting vi må fokusere på trer fram, den ene etter den andre, som krusninger på elven. Hvis disse oppgavene ikke tar slutt, så vil vi aldri nå et endelig mål. Så hvis vi ikke har noen garanti for at vi kommer til å leve evig, så er måten vi lever på ikke noe forskjellig fra det mest uvitende dyr. Etter å ha blitt hegnet inn for slakt, gresser en yak uvitende om det faktum at dens liv er i ferd med å bli avsluttet.

Siden jorden ble dannet for mange milliarder år siden har det ikke levd et eneste menneske som ikke har dødd. Om et hundre år vil alle på denne jorden nesten helt sikkert være døde. Hvis vi var klarsynte eller hadde forhåndskunnskap om nøyaktig dag, måned, år og årsaken til vår død, så ville vi ikke ha særlig matlyst i dag. Men på mange måter er vi som dumme yak. Vi vet at vi engang vil dø, men vi vet ikke når og hvordan, så vi driver bekymringsløst rundt, lurer oss selv, som om vi kunne drive rundt slik for alltid. Er ikke dette utrolig farlig?

Nå skal jeg bruke pennespissen til å skrive ned mine minner fra mitt eget liv:

40 Fem kjære sjeler ble født inn i favnen til mine foreldre, som fem fjær blåst sammen av karmaens vind. Dette var mine eldre og yngre brødre og søstre. I den perioden vi bodde sammen var vår familie rik og harmonisk. Vi bodde på nomadens gressganger, som var som hager, hvor ville hjortedyr, aper og andre skogsdyr vandret i fred. Vi spiste frisk og næringsrik mat, bar klær med myk lammeull, og tilbrakte tiden i lek og glede. Men denne visjonen av et lykkelig og behagelig menneskelig liv forsvant som en fjelltåke, en sommerregnbue eller nattens drømmer; bare at annet eksempel på forgjengelighet.

Min yngre bror var en snill og intelligent ung munk med et gyllenbrunt ansikt og rosa kinn; alle likte han. I august 1959, da han bare var 13 år gammel, ble han tvunget til å flykte fra hjemmet og forlate sin lekegård. Omkranset av kroppene til slektningene som hadde oppfostret han, hans far, onkler og tanter, og den nennsomme hesten som alltid fulgte han, ble hans rødbrune munkekappe revet i filler. Blant bombene som traff som lyn, på samme måte som en blomst ødelegges av hagl, stjal et kuleregn som ikke kjente medfølelse hans kjære liv, og hans varme blod rant ned på bakken.

Min yngre søster var også tretten da vi ble skilt fra alltid. Hun hadde en lys hud med roser i kinnene, med tenner som perlerader. Som alle jentene i nomadenes blomsterenger var hun alltid snill og glad, kledt i myke klær av lammeull og hatt. Noen ganger gikk hun ut med tusen eller fler av vår families får til de høye parklignende

41 gresslettene i fjellene. Der gledet hun seg med å plukke blomster med kronblad som så ut som små dusker og lekte med de små lammene. Etter at hennes eldre bror og hele familien hadde sammen forsvunnet den veien av forgjengelighet, vandret hun ikke veldig lenge i lidelsens golde sletter. I nattens mørke smeltet et ulvehyl sammen med den klagende nordavinden over ødemarken, og en ensom jente, i sine beste ungdomsår, falt plutselig.

Min yngste søster, vakker, med all ungdommens skjønnhet, ble foreldreløs seks år gammel. Etterlatt uten en venn eller beskytter opplevde hun stor lidelse og sorg, uten sjanse til å oppleve glede eller velbehag i denne verden. Ikke lenge etter reiste også den skjøre sjelen den denne lille, igjen, ned framtidens vei.

Om sommeren er unge lotusblomster i en blomsterhave vakre på alle måter og avgir an naturlig duft. Den glatte overflaten til friske kronblad er vakrere en noe malt av en kunstners pensel. Noen begynner å blomstre, noen er fullstendig utviklet, og noen knopper er akkurat i ferd med å skyte ut. De har alle vokst fram fra samme rot. Deres praktfulle kronblad og blader tiltrekker alle. Men plutselig dekker svarte stormskyer himmelen. Lyn, torden og hagl slår ned, og de skjøre blomstene ødelegges ved roten.

Mine tårer av forferdelig tristhet regner ned på sterke flammer av lengsel. Følelser med utålelig smerte veller opp i brystet. Tvunget fram av tristhet og lengsel bruker jeg mine tårer som blekk for å tegne det følgende bildet:

42 Akk o ve! Solen der oppe! Kan du se på bakken at dine solstråler omfavner de vage refleksjonene til min søster og bror? Vær så snill å send ut varme solstråler av vennlig lys Som tar vare på hver av dem.

Store, hvite konkylie-fullmåne! har du på din bane sett tre vandrende sjeler uten bopel? Vær snill å opplyse deres ensomme vei med ditt strålende lys.

Store jord! Måtte det friske blodet fra mine elskede, kostbare søsken oppløse seg i din jord og gjenoppfriske deg. Måtte essensen av deres strålende kjød smelte sammen med din store flate. Hold dem alltid trygt i din kjærlige vennlighet.

Noen ganger går jeg til deres sørgmodige graver, kalde, omgitt av flakkende ånder. Men de høye, taggete fjelltopper, som gjennomborer den tynne luften og innhylles i hagl og torden,

43 er fremdeles hevngjerrige.

Akk og ve! Dødens herre! Kan du ikke gi disse uskyldige flakkende sjeler frihet til å gå hvor de vil?

Akk! De tre juveler i himmelen! Vil dere lede mine søsken, med deres rene aspirasjon, Til et rent, guddommelig land?

Lille, hvite østlige sky! Ønsket du mine søsken velkomne med regn av blomster og regnbuelys, utstrålende fra innerst i ditt hjerte?

Hør, tre vakre sjeler, mine kjære søsken! Det var bare mulig for oss å treffes en kort stund i dette liv, men måtte vi, med uforgjengelig selvsikkerhet og urokkelig rustning, finne en måte å beskytte andre engstelige og redde barn som oss selv. Ved å opparbeide sann tiltro og styrke, måtte vi greie å beskytte alle levende vesener, våre mødre gjennom utallige liv, truet av de tre lidelser i samsaras grenseløse hav.

Det var kanskje bedre hvis det ikke var noe igjen som kunne oppleve glede eller lidelse når vi dør; hvis vi forsvant like naturlig og fullstendig som en utslukket smørlampe, eller et ulvespor i smeltet snø. Men det

44 finnes intet pålitelig logisk argument eller autoritær bekreftelse på at dette er tilfelle. Så hvis vi ikke er forsiktige fra nå og framover, så er det fare for at vi vil gjøre den feilen å alltid fokusere vår energi og anstrengelse uriktig.

Noen mennesker tror ikke på sammenhengen mellom karmisk årsak og virkning. De bestemmer seg for at det ikke finnes framtidige liv. Ved å ha blitt påvirket av uvitenhet tror de at framtidige liv ikke eksisterer bare fordi de ikke kan se dem. Dette ulogiske synspunktet kan ikke forsvares i det uendelige. Noen mennesker er fornøyd med å tro at framtidige liv ikke eksisterer så lenge de er i live og har det bra. Men når de ligger for døden blir de plutselig redde og roper, «Hjelp meg!». Andre er i ungdommen heldig i sine bestrebelser og tror stolt på at det ikke finnes noen bedre enn dem selv i hele verden. Bare når de møter vanskeligheter som tvinger dem til å bøye hodet, begynner de å tenke på karmisk årsak og virkning. Disse korttenkte holdningene er dumskap.

For å møte utfordringene i vår menneskelige situasjon burde vi først oppnå en forståelse av noen grunnleggende ting. For eksempel burde vi forstå grunnlaget for tidligere og framtidige liv, hvor vi er på vei, og hvor lenge vi vil forbli der. Når vi har oppnådd dette, og våre sinn har falt til ro ved å oppta disse ideene, burde vi leve komfortable, lykkelige liv. Men vi burde ikke sitte ned og blindt akseptere hva som enn skjer med oss og oppta oss selv med småting. Dette er farlig, likt

45 med hvordan grisen lever; grisen bøyer hodet mot bakken for å lete etter mat med sitt harde grisetryne. Den ser aldri opp mot himmelen. Grisen ser bare himmelen én gang i livet, og det er når slakteren, klar til å kjøre kniven i hjerte på den, vender grisen på ryggen. Men da er det for sent.

Til å begynne med ble vi forvirret. Derfor driver vi rundt i syklisk eksistens, som har forvirring som årsak. I dette livet blir vi hele tiden påvirket av følelsesmessige forstyrrelser og samler alle mulige negative karmiske tilbøyeligheter. Vi lever våre liv i en tilstand av spenning og bekymring. Til slutt vandrer vi hjelpeløst ned veien av forgjengelighet og død. Ved dette tidspunkt opplever vi de uønskede resultatene av de negative karmiske tilbøyelighetene som vi har samlet opp, og vi må enda en gang vandre endeløst i syklisk eksistens. Dette er så synd! Så foruroligende!

Faktum er at vi akkurat nå har en sjelden mulighet til å oppdage sann glede. Vi burde ikke kaste bort tiden vi har i dette liv; vi burde gjøre våre liv meningsfulle. Når vi har funnet en måte å oppnå den ypperste glede på, burde vi gjøre det uten å vente.

I buddhistisk forståelse er det svært sjeldent å oppnå en menneskelig kropp, fullstendig med alle friheter og fordeler. Mens vi har dette korte menneskelige liv burde vi ikke ende opp tomhendte ved å ha kastet bort all denne friheten og fordelene. Vi kan gjøre våre liv meningsfulle. Vi burde finne den ufeilbarlige veien som

46 resulterer i glede til innfrielse, ikke bare nå, men også i hele vår fremtid. Vi burde engasjere fast og bestemt i de store praksisene som resulterer i varig glede og oppnå vårt sanne potensial uten å vente!

Kapittel 2: Livets mysterier

I den gamle tibetanske buddhisttradisjonen forstås livet som å være perioden hvor den fysiske kroppen forenes med den vitale energien eller livskraften. I den subtile livskanalen, kombineres vindelementet og den subtile essensen til noe som ligner på spytt. Dette består av to deler: grunnlaget for bevissthet, som produserer livsvarmen, og den subtile pusten, som ser ut som et hår fra en hestehale. Hvis dette «håret» brister, vris eller bøyes, så skaper dette en disposisjon for flere ugunstige fysiske tilstander. Hvis det ikke har brister eller vridninger, og er helt og i tillegg langt, så vil også livet bli langt. Når denne kombinasjonen av faktorer er til stede kalles det «liv».

Uttrykket «livskraft» refererer til bevisstheten som finnes i en kropp, eller med andre ord, når de fem grupper av form, følelser, persepsjoner, disposisjoner og bevissthet kommer sammen. Dette er livets kontinuum, eller kontinuumet til et levende vesen.

«Bevissthet» er samlebetegnelsen persepsjonene som gjøres av de fem «porter»: øyne, ører, nese, tunge og hud. Det tradisjonelle eksempelet for å beskrive dette

47 konseptet er å bruke bildet av en ape i et rom som har fem dører. Persepsjonene (vinduene) er deler av bevisstheten (apen), men disse delene av bevisstheten oppfatter ikke noe annet enn forvirringen til det uopplyste sinn. Dette eksempelet illustrerer at strømmen av bevissthet er den dominerende faktor av de seks sanser: synssans, hørselssans, luktesans, smakssans, berøringssans og sinnsgrunnlaget.

Det å være i live defineres som kombinasjonen av 1. den fysiske kroppen, 2. sansebevissthetene og 3. oppmerksomheten, som er unionen av livet, livskraften og bevisstheten.

En kropp som livskraften har forlatt kalles et lik. En bevissthet uten støtte av en kropp kalles «et levende vesen i mellomtilstanden», mellom død og gjenfødsel.

En kropp er resultatet av sammensmeltingen av den mannlige spermie og det kvinnelige egg, som går igjennom en prosess av vekst og oppdeling og blir en kombinasjon av «de trettiseks urene substanser», med andre ord de mange fysiologiske deler som beskrevet i moderne biologisk vitenskap. På denne måten multipliserer cellene i embryoet seg og formen til dette nye liv kan sees klart med et ultralydapparat. Det er ikke nødvendig å diskutere dette i mer detalj.

Men den mystiske enheten som kalles «sinn» eller «bevissthet» ser ut til å være gjemt inne i livet eller livskraften. Vi greier ikke å oppdage den noe sted,

48 innenfor eller utenfor kroppen, verken i den øvre, den nedre eller den midterste delen. Denne formløse, ubeskrivelige enheten, det uhåndgripelige vi kaller bevissthet er klar og oppmerksom av natur.

Sinnets dype kompleksitet tilslører bevissthetens sanne natur, som er uberørt av forstyrrende tanker og mentale refleksjoner. Det er væren som «utilgjort fullkommen natur». Ut fra denne utilgjorte fullkomne naturen flimrer våre illusjoner av gudommelige verdener og helvetesverdener, vår bevissthet som opplever velbehag og lidelse, og karmaen av oppsamlede årsaker og virkninger. Det er svært viktig at vi grundig undersøker alle hemmelige nivåer i våre sinn.

Vi kan anta at vår kropp og bevissthet utvikler seg sammen, som en smørlampe og dens flamme, slik at når kroppen brytes ned vil bevisstheten også forsvinne, som en smørlampe som har sluppet opp for olje. Men hvis det var tilfellet, så måtte vi akseptere at vår bevissthet ble formet på samme måte som vår kropp ble formet av våre foreldres spermie og egg. Hvis vi aksepterer denne forutsetningen kommer vi i en situasjon hvor våre foreldre må ha mange bevisstheter, eller at bevisstheter kan fragmentere seg og deles opp i mange deler. Denne form for forklaring tyder på et resultat uten en årsak og er logisk umulig, på samme måte som det er umulig at en lotusblomst fremtrer tilfeldig på himmelen.

Lignende årsaker gir lignende resultater. Årsaken til en formløs bevissthet må derfor logisk være en kontinuitet

49 av en liknende bevissthet, og dette må være kontinuiteten av en bevissthet fra et tidligere liv. Problemet med argumentet om at det ikke eksisterer en tidligere bevissthet er at når kroppene til levende vesener brytes ned så ville antallet bevisstheter bli mindre. Når så nye levende vesener skal ta gjenfødsel ville de bli færre og færre, fordi de tidligere bevissthetene ikke lenger eksisterte, og til slutt ville de slutte å eksistere.

Hvis vi faktisk kjente tallet på antall vesener med en bevissthet, så kunne vi beregne om nye bevisstheter ble dannet eller ikke. Men på grunn av vår begrensede kunnskap og oppmerksomhet kan vi ikke utføre en slik beregning. Vi kjenner ikke hvor mange universer og planeter det eksisterer, bortsett fra de som ligger i nærheten av jorden, eller antall planeter som utgjør en galakse. Ikke bare det, men det sies at antall universer som finnes i et punkt på størrelsen av en hårtupp er uberegnelig og umålelig. Disse tingene er ikke bare hinsides begrensningene til våre deduktive evner, men også utenfor vår fatteevne. Vi har ganske enkelt ingen mulighet til å vite disse tingene.

Hvis vi bruker gal logikk og aksepterer en tese som sannhet selv om det ikke foreligger noe bevis, så er det som om vi ser på verden opp-ned og ser på alle andre som å være opp-ned. Hvis vi fortsetter å gjøre dette, så vil vi til slutt komme til å tro at alle andre står på hodet.

50 Så vi konkluderer med at det ikke finnes noe betinget fenomen som er uavhengig av årsaker og betingelser, og fenomener oppstår alltid i avhengighet av, og i tilknytning med hverandre. Den endelige årsak til dette indikerer fenomenenes ufattelige natur.

Vi blir alle født fra våre mors liv. Vi opplever alle typer verdslige fenomener, som andre levende vesener og døde ting som jorden, fjell, åser, daler og våre hus. Det er viktig å undersøke om materie, som består av de fire elementer, og mangfoldet av levende vesener, som eksisterer på et kontinuum av bevissthet, begge oppstår fra årsaker og betingelser.

Hvorfor oppstår den ytre verden kun fra materie, mens levende vesener får liv på grunn av bevissthet? Dette er fordi bevissthet har en egenskap som er selvbevarende. Så bevissthet forårsaker ved sin natur framtidige gjenfødsler. Når kroppen forsvinner, forsvinner ikke kontinuumet av bevissthet. Dette kontinuumet eksisterer virkelig, og når det assosieres med en kropp, så har kroppen livskraft og kalles et levende vesen. Det er i live; det beveger seg og har et klart minne. Hvis bevisstheten skilles fra pusten eller «vinden», som tradisjonelt sammenlignes med en hest, så oppløser den seg i den indre himmelen, eller går inn i en annen kropp. Kroppen som er tilbake blir død materie, akkurat som jord og stein. Dette argumentet viser at bevisstheten, eller basisen hvor karmaen avsettes, må eksistere atskilt fra kroppen.

51 Kroppen er som en stabel med steiner som er i ferd med å kollapse, og bevisstheten er som en fugl som har landet på den og er i ferd med å fly bort. Når de nødvendige betingelsene oppfylles, kollapser steinene og fuglen flyr av gårde. Men hvis betingelsene som er nødvendig for at stabelen skal kollapse ikke er oppfylt, så kan fuglen fremdeles fly av gårde hvis den møter andre avgjørende betingelser. Så, når en kropp dør av høy alder eller sykdom går bevisstheten videre for å finne en ny kropp. Men hvis betingelsene som forårsaker at kroppen dør ikke er oppfylt, for eksempel at kroppen fremdeles er ung og frisk, så kan traumatiske hendelser, som for eksempel en ulykke, forårsake at bevisstheten går videre til en annen kropp.

Har bevisstheten en årsak? Svaret er ja. Det tidligere øyeblikket av bevissthet er den drivende årsaken til at det neste øyeblikket av bevissthet oppstår. Den opprinnelige årsaken til bevissthet er sam-fremtredende uvitenheten. I begynnelsen ble livskraftens visdomsvind satt i bevegelse, og umiddelbart ble levende vesener avhengige av egogripende forstyrrende tanker om «jeg», klynging til selvet, og «mitt», klynging til ting. På grunn av denne årsaken vandrer levende vesener uavbrutt i syklisk eksistens, fullstendig forvirret. Under påvirkning av uvitenhet, forårsaker tankespinn som klynging og aversjon at det oppstår grovere destruktive tanker, karma dannes og resultatet blir lidelse.

Det som kjennes som «karma» er det som fremtrer som de forskjellige virkningene av handlinger. Buddha

52 underviste at mange typer verdener oppstår på grunn av karma. På denne måten gir utallige årsaker opphav til utallige virkninger. Glede er resultatet av å samle opp dydig karma. Ved å samle negativ karma blir resultatet lidelse. Vi kan observere dette klart i våre egne liv.

Det har vært, og vil bli, mange mennesker over hele verden som husker sine tidligere liv. Noen mennesker er i stand til å gjenfortelle nøyaktige detaljer, for eksempel at, «I mitt tidligere liv ble jeg født med en slik eller slik kropp. Nå, i dette livet, er jeg slik.» Disse vitnesbyrdene kan hjelpe oss til å bekrefte eksistensen av tidligere og framtidige liv. Kontemplasjon over eksistensen av tidligere og framtidige liv klargjør vår forståelse av karma og dens resultater: påfølgende liv kommer fra tidligere liv.

Buddha underviste åtte analogier for å forklare hvordan et tidligere liv gir opphav til et påfølgende liv. Den første analogien er en lærer som resiterer en tekst til en student, som tar lærdom. Både læreren og studenten har sine mentale evner intakte, og læreren leser teksten. Studenten lytter til teksten og memorerer den. Hvis disse tre faktorene er komplette, så vil det skje en overføring. Læreren symboliserer dette liv. Studenten symboliserer det neste liv. Teksten symboliserer bevisstheten som går fra et liv til et annet.

Den andre analogien er at en smørlampe blir tent fra flammen til annen. En smørlampe består av smør, veke og beholder. Den første lampen representerer dette livet.

53 Den andre lampen representerer det neste livet. Ilden fra den første lampen tenner veken i den neste. Denne analogien demonstrerer at permanente ting ikke overføres; lampen overfører ikke seg selv, bare flammen overføres. Analogien viser også at ting ikke kan oppstå uten en årsak fordi flammen fra den andre lampen ble tent fra flammen i den første.

Den tredje analogien er refleksjon i et speil. Når noe står foran et speil og det er lyst, så vil det fremtre en refleksjon. Denne analogien demonstrerer at selv om objektene selv ikke kan overføres, så vil det vi har i dette liv, indikert av det som står foran speilet, også fremtre i vårt neste liv som en slags refleksjon.

Den fjerde analogien er en form for å lage tsa-tsa (små leirfigurer). Denne analogien indikerer at måten vi handler på i dette liv bestemmer formen til vårt neste liv, lik en form som former sitt innhold.

Den femte analogien er et forstørrelsesglass som konsentrerer solstrålene for å lage en flamme. Flammen oppstår når både forstørrelsesglass, solstråler, tørt gress og kvister er samlet sammen. Denne analogien demonstrerer hvordan forskjellige typer av liv, i dette eksemplet objektene for å starte en flamme, gir opphav til forskjellige gjenfødsler, flammen, som har en annen natur enn objektene som startet den.

Den sjette analogien er et frø som kan spire. Spiren vokser fordi frøet, jorden, fuktigheten og annet kommer

54 sammen. Dette indikerer at når kontinuiteten av noe stopper, i dette tilfellet frøet, så forsvinner det ikke, men forandres, for eksempel til en spire.

Den syvende analogien er hvordan bare det å nevne noe surt får oss til å utsondre spytt. Hvis vi tidligere har opplevd å drikke noe surt, så vil våre kjertler produsere spytt når vi hører noen uttale «surt». Dette er en analogi på hvordan våre opplevelser gir opphav til gjenfødelse.

Den åttende analogien er et ekko fra en fjellskrent. Hvis det lages en lyd og det er en fjellskrent i nærheten, så vil vi høre et ekko, hvis andre lyder ikke distraherer oss. Dette viser hvordan gjenfødsel skjer gjennom en riktig kombinasjon av faktorer.

Disse analogiene indikerer hvordan gjenfødsel skjer hvis årsakene og betingelsene er til stede, og det ikke er andre forstyrrende betingelser. Disse analogiene demonstrerer også hvordan nåværende og framtidige liv verken er det samme som, eller forskjellig fra, hverandre. Begrensningene til de første analogiene oppklares i de senere eksemplene.

Disse analogiene illustrerer ikke bare hvordan livet går videre, det ene fra det andre, men demonstrerer også hvordan betinget eksistens fungerer; hvordan vesener uavbrutt sirkler rundt de tolv faser av gjensidig avhengighet: uvitenhet, disposisjoner, bevissthet, opp til fødsel, alderdom og død.

55 I dette nåværende liv, som er et resultat av karmaens drivende kraft, kan vi se mennesker i alle mulige tilstander av rikdom og fattigdom, glede og elendighet. På samme måte vil også framtiden som vi kan forvente oss være bestemt av karma. Gavmildhet vil bringe oss rikdom og verdifulle eiendeler, men hvis vi stjeler eller er gjerrige nå, vil det forårsake fattigdom. Hvis vi opprettholder en høy moralsk standard i våre handlinger, vil vi ha en god fysisk kropp, men handlinger av lav moral resulterer i en frastøtende, usunn kropp.

Selv om vi derfor er mennesker i dette liv, så er det ingen garanti for at vi vil bli født som mennesker igjen. Det samme gjelder hvis vi er fattige nå, i vårt neste liv kan vi være rike. Dette er årsaken til at vi alle kjenner mennesker som er henfalne til mange negative aktiviteter, som uærlighet og slåssing, men som virker å være glade og komfortable. Og på samme tid er det andre, som uansett hvor mange rettferdige og fortjenestefulle handler til samler opp, bare får det vanskeligere og vanskeligere i livet.

Vi kan lure, hvordan kan dette skje? Forgreningene til karmiske handlinger og resultater er hinsides vår fatteevne; men vi vet at kraften i karmiske handlinger ikke kan bli borte. Vi kan oppleve resultatene fra våre tidligere handlinger i dette liv eller det neste, eller vi kanskje ikke vil oppleve disse resultatene før det har gått flere liv, men vi kan være sikre på at resultatene vil ta oss igjen før eller siden. I tillegg finnes det forskjellige typer karma: drivende karma og fullførende karma, så

56 vel som mange oppdelinger av karmiske resultater: det fullstendige modnede resultat, hovedresultatet, det betingende resultat og så videre.

De som oppfører seg på en negativ måte kan sees å være fornøyde fordi de opplever resultatet av tidligere positiv karma. Senere vil de uunngåelig oppleve resultatet av deres negative karma. De som kun engasjerer seg i dydige handlinger i dette liv, men som fremdeles opplever lidelse, renser rester av tidligere oppsamlet negativ karma, og resultatet av deres positive handlinger vil med sikkerhet modnes i framtiden.

For eksempel, når en fugl flyr høyt på himmelen, så kan vi ikke se dens skygge, men når den kommer ned for å lande kan vi ved et visst tidspunkt se at dens sorte skygge er knyttet til dens kropp. Karmaen som vi har samlet opp kan ikke modnes for noe som er dødt, for eksempel jord eller stein; den må modnes gjennom vår fysiske kropp, som har en bevissthet.

Den uavbrutte bevissthet opplever velbehaget og lidelsen til mange kropper. Vi kan se at kroppene i forskjellige liv ikke har noen sammenheng, de er alltid atskilt. På samme måte er det også forskjell på den grove bevisstheten til forskjellige liv, for eksempel bevisstheten til en hund og et menneske. Bevisstheten til en hund og et menneske styres av den vanlige bevisstheten til deres individuelle kropper, og derfor er deres opptreden forskjellig.

57 Av denne grunn kan vi se at det levende vesenet som samler opp karma og det levende vesenet som opplever resultatet er forskjellige. Ikke bare hunder og mennesker, men tanker, handlinger og persepsjoner til de seks typer av levende vesener er atskilt. Årsaken til dette er at edel og uedel karma risser inn en tendens eller et mønster i bevisstheten, og denne tendensen fortsetter videre sammen med bevisstheten gjennom gjenfødsel. Kraften fra positiv eller negativ karma forårsaker at alle typer av kropper tilhørende levende vesener i de høyere og lavere verdener begynner å eksistere. Når det skjer en gjenfødsel forandrer også egenskapen til bevisstheten seg. For eksempel, når man tar kroppen til en rotte, så er dens instinkt å stjele, når man tar kroppen til en katt, blir dens instinkt å drepe.

I tillegg til en slik forbindelse, vil tendensene vi utvikler i tidligere liv fortsette inn i våre framtidige liv. Tenk deg en kvinne med seks sønner, hver av dem har samme foreldre, men hver av dem har tatt gjenfødsel fra en av de seks verdener. Alle seks sønnene ville oppfatte omgivelsene som menneske, men i tillegg ville de også fremvise karmiske tendenser fra sine tidligere liv. Sønnen som hadde et tidligere liv som en gud i gudeverdenen vil være pen og mild. Sønnen som var gjenfødt fra halvgudeverdenen ville være sjalu og brutal. Den som tidligere var i menneskeverdenen ville være intelligent og svak. Sønnen som ble gjenfødt fra dyreverdenen ville være dum og hardfør. Den som kom fra de sultne ånders verden ville ha dårlig hudfarge og

58 være full av lengsel og sønnen som ble forflyttet fra helvetesverdenen ville fremstå som frastøtende og lide hele tiden.

Mennesker deler samme oppfattelser og forbindelser av kjøtt og blod, men vår historie, tenkemåter, opptreden og personligheter er helt klart veldig forskjellige. Persepsjon oppstår fra kraften i årsaksbestemt gjenkjennelse, og har som basis den uavbrutte bevissthet mellom tidligere og påfølgende liv. Men på grunn av karma forandres vår karakter.

Buddha forklarte at vesener som ble gjenfødt som skogsdyr liker å spise gress og gjenfødsel som et rovdyr gir lyst på kjøtt. Når det gjelder et vesen i mellomtilstanden, så vil kropp og oppfattelser være som i det forrige liv i den første halvdelen. I den andre halvdelen forandres dette som en forventning av kroppen av oppfattelsesmønstrene i dets framtidige liv.

De faktiske detaljene av virkningene til drivende karma, fullførende karma og så videre, er utrolig komplekse. Bare med oppvåkningens allvitende visdom kan vi forstå alle de forskjellige typer årsaker og hvordan årsaker og virkninger opererer i sin helhet; så fram til vi blir en perfekt buddha er vi bare i stand til å snakke i generelle vendinger om dette temaet.

Vil den kontinuerlige bevisstheten som samler opp alle typer karma og opplever forskjellige resultater en dag opphøre og dø? Fordi bevisstheten ikke har en form kan

59 dens kontinuitet ikke brytes; men den vil transformeres. Til slutt vil bevisstheten oppnå buddha-tilstanden og da forandres dens kontinuitet. Med andre ord, den delen av bevisstheten som var forvirret opphører å eksistere. Sagt på en annen måte, bevisstheten blir fri fra hindringer.

Fra perspektivet av den delen av bevisstheten som er perfekt i opplyst visdom, atskilt fra negative følelser og moden med opplyste egenskaper, kan det sies at det generelt ikke finnes noen begynnelse eller ende på syklisk eksistens; men for et individuelt levende vesen er det et opphør av forvirring. Årsaken til dette er at i sinnstrømmen til det minste insekt og helt opp til den mest perfekte buddha finnes det samme frøet av buddha-natur.

Denne kjerne av buddha-natur gjennomsyrer et vesen som olje gjennomsyrer et sesamfrø. Jo mer vi analyserer og undersøker denne sanne naturen vil vi til slutt komme til å forstå hva Buddha underviste: buddha-naturen er en tom, ubearbeidet og ufattelig vedblivelse. Det finnes ingenting å legge til dette. Hvis vi stoler på disse uforanderlige talte sannhetsordene vil vi med sikkerhet ikke bli lurt. Gjennom undersøkelse og analyse vil vi oppnå sikkerhet. Ved å meditere på fenomenenes ufattelige natur, vil den ubearbeidede indre visdomssolen stige opp fra våre hjerter og vi vil være i stand til å gå inn i oppvåkningens udødelige og uforanderlige hellige kongedømme i dette liv.

60 I sutraene underviste Buddha Sakyamuni karmisk årsak og virkning:

Uansett hvilken handling man utfører, så vil i samsvar det fullstendige resultatet oppstå. Etter ti millioner eoner vil ingenting forandres.

Og:

Hvis en engasjerer seg i edle handlinger vil en oppleve glede. Fra uedle handlinger følger lidelse. På denne måten demonstreres de karmiske resultatene fra edle og uedle handlinger på en klar måte.

Det følgende er en liste av de ti edle handlinger. Se på dem som en vogn som vil ta oss til en lykkelig eksistens:

• Hvis vi slutter å drepe vil resultatet være et langt liv fritt for sykdom.

• Hvis vi ikke tar ting som ikke er gitt oss vil vi få stor rikdom.

• Hvis vi avstår fra gale seksuelle handlinger vil vi møte en vakker partner som ikke vil vende seg fra oss.

61 • Slutt å lyve og vi vil bli rost og oppnå berømmelse.

• Avstå fra å mane til strid og vi vil bli likt av alle og våre partnere vil være vennlige.

• Hvis vi unngår krasse ord vil vi alltid høre godord og være glade.

• Hvis vi unngår tomprat vil vi oppnå en posisjon hvor vi blir respekterte og folk vil tro på det vi sier.

• Slutt å begjære og vi vil oppnå alt vi ønsker.

• Hvis vi slutter å tenke onde tanker vil vi være attraktive og hjelpe andre til å finne ro.

• Avstå fra galt livssyn og vi vil opprettholdt riktig livssyn i alle framtidige liv.

Hvis vi på den annen side engasjerer oss i uedle handlinger så, avhengig av styrken til den negative motivasjonen for våre handlinger, vil dette uunngåelig forårsake at vi gjenfødes i en av de lavere eksistensnivåer: helvetesverdenen, de sultne ånders verden eller dyreverdenen. I tillegg til disse karmiske resultatene finnes det som kalles «resultatet av opplevelse» som er som årsaken. For eksempel:

• Drap forårsaker et kort liv.

• Stjeling gir fattigdom.

62 • Gale seksuelle handlinger produserer mange fiender.

• Løgn oppmuntrer andre til å se ned på oss.

• Å mane til strid skiller oss fra gode venner og får alle til å bli fiender.

• Å tale krasse ord betyr at vi alltid vil høre ubehagelig tale.

• Sladder gjør vår tale respektløs.

• Begjær forårsaker at våre håp ikke oppfylles.

• Onde tanker gjør at vi med tiden blir nervøse og redde.

• Galt livssyn forårsaker dumhet og forvirring.

En annen funksjon av karmaen kalles «handlingen som ligner årsaken». Dette refererer til en tilvenning av handlinger i gjenfødsel. Hvis for eksempel noen pådro seg en karmisk disposisjon ved å slakte mange ganger i et tidligere liv, så ville de like å drepe i neste liv.

Hovedresultatet av karmiske handlinger modnes også i våre omgivelser, og resultatet kan oppstå i dette eller framtidige liv:

• Å drepe minsker effektiviteten av medisin.

• Å stjele hindrer at vår rikdom øker.

63 • Gale seksuelle handlinger forårsaker skitne omgivelser.

• Løgn forårsaker at våre omgivelser lukter vondt.

• Å mane til strid resulterer i et landområde med mange stup og raviner

• Krasse ord forårsaker tornete ørkener.

• Sladder forårsaker at årstidene forandrer seg mye.

• Begjær forårsaker at våre anstrengelser gir få eller ingen resultater.

• Onde tanker får maten vår til å smake vondt og gi lite ernæring.

• Galt livssyn forårsaker dårlig avling.

Å utføre uedle handlinger er som å innta dødelig gift som vil ruinere og ødelegge oss. Når vi vet dette, og hvis vi ønsker lykke må vi avstå fra negative handlinger, engasjere oss i de ti prisverdige handlingene og gradvis praktisere de grunnleggende edle handlingene. Hvis vi engasjerer oss trinn for trinn i veiene for vesener med lav, middels og høy intellektuell evne, kan vi forfølge veien til frigjøring. Dette bringer den permanente gleden av oppvåkningens fred, som det fortelles i legenden om Latshamma:

64 I en region i det gamle India levde det en gang en konge ved navn Rabsal, som hadde en bror som var kjent som Topkyi Grogpo. Topkyi Grogpos datter her Latshamma, og var en jente som var både ærlig og klok. I et kongedømme like ved hadde en av kongens ministre syv sønner. Latshamma ble gitt som kone til Ridags’ yngste sønn, og hun ble familieoverhode.

En dag fløy en fugl fra øyene i havet over dem med et aks med ris, som den slapp på slottstaket. Kong Rabsal beordret sine ministre om å plante riskornene for å lage medisin. Noen av ministrene fulgte ordren og plantet litt av risen, men det ville ikke vokse i det hele tatt. Men Latshamma plantet noen riskorn og fikk en rikelig avling. Kong Rabsals kone ble kurert for sin sykdom av medisin som ble laget fra Latshammas ris.

En annen gang utfordret en hersker over et annet kongedømme kong Rabsal til forskjellige prøvelser for å teste hans visdom og autoritet. Først sendte denne rivalen kongen to hester, en hoppe med føll, som så akkurat like ut. Kongens test var å identifisere nøyaktig hvilken som var hoppe og hvilken som var føllet. Ingen kunne se forskjell, men Latshamma skilte hoppen fra føllet ved å gi en håndfull gress til den ene, men ikke til den andre. Hoppen gikk for å gi gresset til føllet sitt heller enn å spise det selv, så Latshamma visste med en gang hvilket dyr som var hvilket.

Så sendte den rivalerende herskeren to like slanger. Oppgaven var å bestemme hvilken slange som var

65 hankjønn og hvilken som var hunkjønn. Latshamma visste at hvis hun la begge slangene på en glatt duk, så ville hanslangen kaste seg urolig rundt, mens hunslangen vill forbli rolig. Som en siste test ble det sendt to stokker som var like tykke og like lange, men en av dem var hugget fra toppen, og en av dem var hugget fra roten av et ungtre. Oppgaven var å si hvilken stokk som var hugget fra toppen og hvilken som var hugget fra roten. Latshamma la stokkene i vann, for hun visste at den som var hugget fra roten ville synke og den som var hugget fra toppen ville flyte. Fordi alle utfordringene ble løst med suksess ble kong Rabsal og hans rival forlikte, og fordi kongen var så fornøyd med Latshammas klokskap ble hun rikelig belønnet.

Etter en stund ble Latshamma gravid, og ni måneder senere fødte hun trettito egg. Da eggene klekket, inneholdt hver av dem en vakker gutt. Guttene vokste opp, hver med styrken til tusen mann. På den tiden reiste Buddha til Latsahammas hjem for å undervise dharma. Alle som var til stede oppnådde strøm-inntreden, bortsett fra den yngste gutten som red bort på en elefant.

Etter å ha krysset en stor elv over en bro møtte den yngste sønnen sønnen til en annen minister som red i en vogn. Ingen av dem ville vike. Gutten som ble født fra egget ble sint og kastet ministerens sønn, så vel som vognen, ut i vannet. Ministerens sønn gikk hjem oppbrakt og lei seg, og gråt for sin far og fortalte hva som hadde skjedd. Ministeren ble sint og fant på en ond plan. Han gikk til stedet hvor de trettito sønnene bodde og gav dem

66 en lekestav som var dekt med juveler, men på innsiden av staven hadde han gjemt et skarpt, tveegget sverd.

Latshammas trettito sønner lekte seg med staven og tok den med overalt hvor de gikk. Den påfølgende dagen hendte det at de trettito sønnene valgte kong Rabsals hage som lekeplass. Ministeren, viss sønn hadde blitt kastet i elven, gikk bort til kongen og hvisket i øret hans, «Latshammas barn planlegger å drepe deg. Hvis du ikke tror meg, se inni staven deres». Da kongen fant det skarpe sverdet gjemt i staven ble han rasende og hogg hodet av alle sønnene. Han puttet hodene i en trekasse, som han sendte til Latshamma.

Den samme dagen hadde Latshamma invitert Buddha og hans følge til sitt hjem. Da kassen ankom trodde hun at kong Rabsal hadde sent offergaver til Buddha. Da hun skulle til å åpne kassen, sa Buddha, «Ikke åpne den riktig ennå, server maten først». Da de hadde spist gav Buddha undervisning og Latshamma oppnådde tilstanden av ikke-returnerer. Etter undervisningen lovte hun å gi noen syke munker som var med Buddha alt de trengte, og også gi det som trengtes til dem som passet på dem og de andre munkene. Latshamma gav også forsyninger til en gruppe munker som forberedte seg på en reise. Som svar på dette uttalte Buddha, «Utmerket! Fortjenesten av dine fire offergaver er stor, like stor som å ofre til Buddha».

Da Buddha hadde reist åpnet Latshamma kassen og fant hodene til sønnene. Men siden hun hadde blitt frigjort fra

67 klynging ble ikke Latshamma ulykkelig; men de rundt henne ble sint og mønstret en arme, som satte ut for å drepe kong Rabsal. Kongen greide å rømme og søkte tilflukt i Buddhas leir nær Jetavana-lunden. Da armeen omringet leiren, ba Ananda, Buddhas oppasser, Buddha om den karmiske årsaken til situasjonen. Buddha gav følgende belæring:

«For lenge siden bestemte trettito mennesker seg for å stjele en ku. I nærheten bodde det en gammel dame uten barn, nevøer eller nieser. Etter å ha stjålet kua, tok de trettito tyvene den til den gamle damens hus. De drepte kua og delta opp kjøttet og blodet mellom seg og den gamle damen, som ble glad. Men klar over sin forestående død, tok kua et løfte og sverget, ‘Fordi dere skal drepe meg nå, måtte jeg en gang i framtiden, selv om jeg har nådd oppvåkning, holde dette løftet og drepe dere alle!’»

Kua ble til slutt gjenfødt som kong Rabsal. De trettito tyvene ble Latshammas trettito sønner, og den gamle damen er nå Latshamma selv. Det fullstendige modnede resultatet av denne negative handlingen har vært at tyvene har blitt drept fem hundre ganger i løpet av fem hundre liv. Når det gjelder den gamle damen, så var hun glad for drapet av kua. På grunn av dette har hun lidd som mor til de trettito tyvene og opplevd deres død om og om igjen».

Buddha underviste også om årsaken til den positive karmaen som tillot Latshamma og hennes sønner å bli

68 gjenfødt i en edel familie, glede seg med makt og stor rikdom, og faktisk møte Buddha:

«Da den tidligere buddha Kasyapa var i denne verden, kjøpte en trofast gammel dame litt røkelse og noen smørlamper og ofret dem til en stupa langs veien. Trettito mennesker kom for å hjelpe henne. Sammen ba de en bønn; de ba om at som et resultat av fortjenesten de hadde samlet, hvor enn de ble gjenfødt, at de aldri ville være fra hverandre, men alltid være som mor og sønner. De ba også om at de alltid ville bli gjenfødt i den høyeste kasten, med sterke, sunne kropper, med masser av rikdom og eiendeler og at de ville møte Buddha og motta undervisning på den hellige dharma.»

Da de hørte Buddhas belæring forstod Latshammas støttespillere og armeen deres at den nåværende situasjonen var et resultat av tidligere karma, så de roet sitt sinne og bar ingen onde tanker mot kong Rabsal.

Fra denne legenden lærer vi at hvis vi dreper og gleder oss over drap, eller utfører andre negative handlinger, så vil det modnede, ubehagelige resultat være uunngåelig. Det samme gjelder for positive handlinger, særlig hvis de gjøres i relasjon til et hellig objekt. Vi ser også at aspirasjonsbønner som gjøres i dødsøyeblikket er meget kraftige, og at loven om karmisk årsak og virkning er ufeilbarlig.

69 Kapittel 3: Livets forgjengelighet

Ved et eller annet tidspunkt oppstod vårt univers; nå eksisterer det, men til slutt vil det falle fra hverandre og etterlate et tomt rom, akkurat slik det var før det ble dannet. På samme måte som den ytre verden er gjenstand for ødeleggelse, slik kan også kroppene som finnes i den bli ødelagt. Når det gjelder sinnet, så oppstår det fra sinnets naturlige tilstand, som er som himmelen, i første omgang uvitenheten og de altoppslukende tankene som danner sinnets begrepsmessige grunnlag. Dette sinnet forblir en periode, men til slutt blir det ødelagt. Dette skjer fordi alle begrepsmessige ting er sammensatte og må derfor falle fra hverandre, på samme måte som alle ting som er født må dø og alle ting som er dannet må falle fra hverandre.

Når vi skal dø oppløses de fire ytre elementene inn i de fire indre elementene. De indre elementene oppløses så i klarhet, og det er et øyeblikk når denne opplevelsen blir som himmelen.

På grunn av karmaens virkning oppstod alle mulige universer; på samme måte, når vi først postulerer eksistensen av et tidligere liv, så etableres et fremtidig liv på en naturlig måte. Slik vil vi forstå at når vi dør vil vi forlate vår nåværende kropp, som en klesdrakt som vi har lånt for et øyeblikk. Hvis vi bruker tid på å tenke på hvor vi vil ta gjenfødsel, så er det skremmende og fryktinngytende fremtidsmuligheter.

70 Hvis vi kunne samle sammen alle ben fra alle de kroppene vi har hatt fra våre utallige tidligere høyere og lavere gjenfødsler, så ville haugen med sikkerhet være like høy som det høyeste fjell. Eller om vi samlet alle tårer vi har grått gjennom alle våre liv, så ville de danne et enormt hav. På grunn av dette så er det antall ganger vesener har vært hverandres foreldre, barn, venner og fiender hinsides beregning. Med grunnlag i disse sannheter ser vi at levende vesener er fullstendige uvitende om sin vanskelige situasjon, at de er fullstendig under kontroll av karma. Vi blir hele tiden ledet av vår karma og opplever ikke noe annet enn lidelse, som en bie som er fanget i et glass og surrer rundt og rundt. Vi forveksler lidelsen i samsara med glede. Hva kunne være mer miserabelt enn dette?

Jeg er sikker på at noen av dere som leser dette er unge, sunne og attraktive og sitter godt i det, så dere tenker kanskje, «Verden er så morsom! Hvorfor driver han å snakker om lidelse? Det er sprøtt – han vet ikke hva han snakker om!» Mitt svar til dere er, «Tenk over det!»

Hvordan kom du først inn i denne verden? Før du ble født måtte du kjempe for å overleve og vokse, stengt inne i din mors mørke livmor. Så ble du vendt opp ned av karmiske vinder og led smerten av å fødes. Da du kom inn i denne verden måtte du oppleve ubehagelige følelser, som om du hadde falt ned i en grop med torner. Deretter var du fullstendig ute av stand til å ta vare på deg selv; manglende evne til å kontrollere kropp, varme

71 og kulde, bevegelse, blære og tarm laget alle store problemer. Du kunne ikke engang kommunisere med andre. Du husker ingenting av disse eller andre lidelser som du opplevde i det første eller andre året i dette liv, på samme måte som du er ute av stand til å huske hendelser i dine tidligere liv.

Hvis vi virkelig tenker over den vanskelige situasjonen fra fødsel og til vi lærte å snakke og bevege oss, så kan vi se at barndommen var full av lidelse, vi var fullstendig avhengige av andre. På samme måte var tiden vi studerte på skolen full av lidelse når vi ikke forstod det vi ble forklart. Da vi lekte med våre venner led vi under rivalisering; krangling, mobbing, sinne og sårede følelser gav oss alle lidelse. Nå er vi voksene. Hvis vi er rike plager vi oss selv med bekymring om å miste vår rikdom. Hvis vi er fattige er vi hele tiden bekymret over at vi ikke vil ha råd til nok mat og klær. Ikke bare lider vi hele tiden fra varme og kulde, sult og overspising, men vi lider når vi ikke får det vi vil ha, og når uvelkomne ting tvinges på oss. For hver time av hver dag er vårt menneskelige liv aldri uten lidelse.

Vi forstår ikke at våre magre, besudlede forlystelser er gjennomsyret av lidelsen av forandring og tilstanden av gjennomtrengende lidelse. Hvis noen aldri har smakt søtt, så vet de ikke hvordan søtt smaker. Vi har det på samme måten. Vi har aldri opplevd sann glede som er fri for lidelse, gleden vi oppnår fra vår klamring og vårt begjær er akkurat den samme gleden som en orm får av å rulle seg i møkk.

72 Fra vi var små, og selv nå hvis du er i dine beste ungdomsår, så har vi ikke blitt værende slik; for tiden fortsetter å gå dag for dag. Selv om den stjeler alle ungdommens egenskaper så kan det være vi fremdeles holder fast ved den. Om ikke lenge blir ditt ansikt fullt av rynker, håret ditt blir hvitt som en vissen gresstust og dine lemmer blir stive og tørre som ved. Dette skrøpelige utseende vil med sikkerhet gi deg stor sorg. Kjærlige venner som engang gledet seg i vårt selskap vil gradvis bli fjernere. Og hva mer er, så vil alle dine sanser bli dårligere. Synet ditt blir uklart og din hørsel sløves. Dine engang så vakre, jevne og tettsittende tenner vil løsne og falle ut og du vil ikke lenger kunne smake deilig mat. Sammen med dette fysiske forfallet vil også sinnet ditt degenerere og bli barnslig. Når seniliteten nærmer seg kommer desperasjonen. Alle vil kalle deg «gamle kjerring» og «gammer’n» og du vil ekskluderes fra de levendes selskap.

Men så lenge vi er i samsaras lidelse burde vi se det som heldig å ha et langt liv. I Tibet ønsker mennesker hverandre et langt liv ved å si «Måtte du leve til du blir hundre!», heller enn å si «farvel». Men fram til vi oppnår oppvåkningens udødelige, tidløse kropp, virker det usannsynlig at vi for alltid vil være full av ungdommelig vigør.

I skyggen av høy alder og sykdom lurker døden, vår store fiende. Den gnager i vei i dette sekund, munnfull etter munnfull av våre menneskelige liv. I lys av dette, tør vi hovere dovent av gårde? Når vi vet at den forvirrede

73 sykliske eksistensen er en illusjon, burde vi på et tidlig tidspunkt begynne å praktisere den hellige dharma for å frigjøre sinnet vårt fra denne illusjonen. For de som gjør dette blir lidelsen av høy alder, sykdom og død, og faktisk all glede og elendighet vi møter, som venner på veien til frigjøring, og fremstår som instruksjoner for å forsterke vår praksis.

Som Milarepa sa:

Ingen spør om jeg er syk, ingen gråter når jeg dør. Å dø alene på denne gravplassen oppfyller ønsket til denne yogien.

Og også:

Det som er kjent som døden er en mindre oppvåkning for en yogi.

Når vi når dette nivået av realisering oppstår lykksalighet naturlig i våre hjerter; så all glede og lidelse som oppstår tjener bare til å støtte dette. Så for å fortsette mitt vidløftige foredrag…

For å illustrere videre; på denne kulen, vår klode, er arten som vi kaller «homo sapiens» den mest avanserte arten av alle levende vesener, og på grunn av vårt suverene intellekt, er vi i stand til kontrollere mektige ville rovdyr som tigre, løver og så videre. Vi har ingen vinger, men bragdene til vitenskapsmenn og ingeniører har gjort

74 oss i stand til å fly i luften, og til og med ut i verdensrommet. Vi har blitt mestere i vår verden på disse og andre områder, men fremdeles greier vi ikke å finne en måte å unngå døden på. Vi har ingen metoder for å reversere dødsprosessen, og ingen mulighet for å unngå gjenfødsel i lavere eksistensplan, eller en måte å sikre fremtidig gjenfødsel uten lidelse. Vi har ikke funnet noen løsning for å unngå noen av disse truslene for alltid.

Når det er sagt, så finnes det noen få mennesker som faktisk vet hvordan de kan oppnå slike ting, men de av oss som faktisk vender våre sinn mot slike anliggender er meget sjeldne. Så dumt at det er så få av oss. Som vi allerede har diskutert, så ville ingenting vært bedre enn å ha vissheten om at det ikke er noe som heter fremtidig gjenfødsel. Men det finnes ingen logiske argumenter eller forklaringer som motbeviser eksistensen av framtidige gjenfødsler, annet enn at det kan virke å være umulig å se dem. På grunn av mangel på gangbare alternativer er det hensiktsmessig for oss å plassere mer tillit til sannheten i Buddhas lære.

Per i dag syns vi det er utålelig hvis vår kostbare og avholdte kropp skades selv på den miste måte, så det er ikke nødvendig å nevne hvordan vi vil føle det når vår kropp destrueres etter vår død. Men vi bærer alle dødsherrens renneløkke, og året, måneden, dagen og minuttet for vår død har allerede blitt bestemt. Så hvordan tør vi unngå handling? Fra det øyeblikket vi ble født har vår dødsdag hele tiden kommet nærmere. Selv

75 om noen har styrke til å leve i hundre år, så har fra første kveld årene og månedene av deres liv blitt en natt kortere. Våre liv blir kortere for hver dag som passerer.

I følge tibetansk teori puster vi tjueen tusen sekshundre ganger hver dag. For hvert pust, eller hvert sekund vi lever, kommer vi nærmere døden; tiden tikker ustanselig av gårde, som en foss som faller ned en bratt fjellside. På samme måte som solen gradvis går ned, slik nærmer vi oss også døden. Livet vårt er som solen som går ned over fjellene i vest, mens dødsherrens skygge alt kryper nærmere. Så uhyggelig!

La oss si du nå er tretti år gammel og at du har en forventet levealder på åtti år; du vil fremdeles ha femti år igjen å leve, og dette virker å være lenge. Omtrent en tredjedel av disse femti årene vil bli tilbrakt sovende, som, bortsett fra noen mindre forskjeller, er akkurat som en liten død vi driver ubevisst inn i. Av de gjenværende tretti eller så vil du tilbringe halvparten med å arbeide for å dekke dine behov for mat og klær, og det er vanskelig å si nøyaktig hvor det blir av tiden. Nå er det femten år igjen. Fem dager i uken er du travelt opptatt på jobben, og de to som er igjen er vanligvis fulle av distraksjoner, så det er veldig vanskelig å finne noe fritid i det hele tatt. Så vi ser at hvor langt vårt menneskelige liv kan virke å være, så er det fremdeles veldig kort.

Vi verner om det vi kaller vår kropp; vi gir den god mat og smykker den med gode klær og vakkert tilbehør. Vi utfører ritualer for å holde den ren og hygienisk, og er

76 forsiktig med hva vi lar den gjøre. Vi strever på hundrevis av måter for å beskytte oss selv og bevare livet. Noen mennesker til og med dreper uten nærmere tanke for å gi seg selv mat. Vi misliker det når noen andre kritiserer oss bare litt, eller gir oss et kort ubehagelig blikk, og noen mennesker som har maktposisjoner fengsler og slår de som er uskyldige og hjelpeløse, selv om de ikke kan holde ut å bli stukket av en torn selv. De vet ikke hvordan de skal ha medfølelse for andre. Når dødsherren plutselig står foran disse egoistiske menneskene, så vil all deres makt og status, eiendeler og rikdom, mot og kraft, ikke være noen match for døden. Når de ligger i sin siste seng får de visjoner av sine neste liv og tårer flommer fra øynene deres. Når det er deres tur til å reise, er disse menneskene plutselig veldig ynkelige.

Hvis våre liv hadde en bestemt lengde kunne vi føle oss litt bedre, men vi har ingen slik sikkerhet med hensyn på lengden av våre liv. Vi kunne dø i morgen, eller i overmorgen. Vi vet ikke om vi vil dø nå, eller senere i kveld. Ikke bare det, vi kjenner ikke engang til alle betingelsene som vil forårsake vår død. Hva i all verden kan vi gjøre?

Vi kan tenke: «Jeg vil holde ut når jeg dør. Mennesker som er mye viktigere enn meg har alle reist ned dødens vei; det er ingenting å bli overrasket over. Men enda kjærere for meg enn min egen kropp er mine barn, min livsledsager og mine venner. De er dømt til å føle mer

77 sorg og bekymring over min død enn om de faktisk døde selv. Hvordan skal jeg kunne bære det?»

«Og hva om jeg skulle dø først? Senere, når mine kjære krysser bardoens farlige pass, vil det ikke være noen til å beskytte dem fra frykt. Jeg vil være maktesløs i å kunne være med dem i deres fortvilelse, en lysende lampe i mørket, eller vise dem veien til frigjøring. Hvis et barn blir drept foran sin mor opplever hun den forferdeligste lidelse. Min manglende evne til å gi beskyttelse til mine kjære er like pinefull.

Hvis elementene som utgjør vår kropp bare blir litt ute av balanse forverres får fysiske tilstand; hvis vi blir dødssyke blir kroppen vår verste fiende. Vi lider forferdelig smerte før døden, og det er som om vi faktisk opplever helvete før vi dør.

Vi konsumerer deilig søt mat og drikke for å ernære vår kropp, men disse kan også lett skade oss og forårsake helseproblemer og til slutt død. I tillegg finnes det mange potensielle farer: katastrofer, ulykker, konflikter og så videre, og ganske få omstendigheter som forlenger livet. Noen vesener dør i livmoren uten å ha sett verden. Noen dør som babyer, uten å ha kunnet oppleve livets gleder. Noen dør i sine beste år, plutselig atskilt fra sin livsledsager. Noen dør når de er gamle og skrøpelige, uten venner, etter å ha utholdt alle lidelser ved alderdommen.

78 I korthet så er manifestasjonene av forgjengelighet kjent som «grov kontinuerlig forgjengelighet» og «subtil øyeblikkelig forgjengelighet» som store destruktive fiender, som kaster i seg de tre eksistensverdener. Ingen unnslipper deres kraft.

Den skjøre kontinuiteten av vår svake livskraft er avhengig av den lille bevegelsen av luft ut og inn av lungene. Plutselig, uten å ha fullført måltidet, arbeidet, eller ha gledet oss ved det vi har fullt ut, etterlater vi våre slektninger og kjære, reiser vi alene og maktesløs, som et hår som dras ut av smør. Hvor ynkelig!

Etter at kroppen vi verdsatte så høyt blir et lik, opphører dens utstråling og mennesker blir redde av å se på den. Våre slektninger, venner og barn, som vi elsket og beskyttet hele livet forlater oss og kroppen vår blir stuet ned i et sort hull, eller brennes i frådende flammer og blir ikke mer enn en neve aske. Hvordan kroppen vår enn blir håndtert, fra den dagen blir vi utstøtt fra de levendes selskap og satt i bås med de døde. I denne stund er det tvilsomt om røyken fra brente ofringer eller blomster som legges på vår gravstein vil gagne oss når vi reiser ubeskyttet og uten tilflukt inn i bardotilstandens mellomstilstand.

Blant alle mennesker som bor på denne planeten er de som aksepterer tidligere og framtidige liv i mindretall. En stor prosentandel tror ikke det er noe framtidige liv, og noen er usikre på om det eksisterer tidligere og framtidige liv eller ikke. Denne siste gruppen kan deles

79 inn i fire typer mennesker: 1. De som aldri har undersøkt dette. 2. De som er trangsynte. 3. De som ikke tør tenke på døden. 4. De som ikke ønsker å snakke om det.

Det finnes to typer mennesker som aksepterer eksistensen av framtidige liv. Den første gruppen tror på framtidige liv, ikke for at andre gjør det, men fordi de har utført egne analyser og undersøkelser. Gjennom autentiske instruksjoner og logikk kommer de fram til at framtidige liv virkelig eksisterer, og de bestemmer selv for hva de vil tro. Den andre gruppen tror at fordi den eller den hellige personen har sagt det eller det, eller kanskje fordi eksistensen av framtidige liv har vært akseptert på et bestemt sted siden oldtiden, så må det være sant. Så de aksepterer automatisk og blindt at framtidige liv eksisterer uten noen som helst tvil.

Det er vanskelig for de som ikke tror det eksisterer framtidige liv å finne troverdige undersøkelser eller gode logiske argumenter til støtte for det de tror. Det finnes flere større religioner i verden, pluss mange andre små sekter, og det finnes mange andre trossystemer. Hver av dem hevder å ha trosmessig autoritet, og deres dogmer støttes opp av tilsynelatende gyldige teorier. Hvis en av dem faktisk er riktig, så følger det at de andre nødvendigvis må være gale. Gjennom århundrene har svært forskjellige individer spredd religiøse teorier, noen for sin egen egoistiske fordel, noen for å gagne menneskeheten og andre med annen motivasjon. Alle disse motstridende religiøse teoriene kan virke forvirrende på oss, og av denne grunn har noen

80 mennesker kommet til den konklusjonen at alle religioner er gale.

De som hevder at det ikke finnes noen årsak og virkning kan også bli delt opp i to typer. Den første gruppen består av de som følger de tradisjonelle doktrinene til visse filosofiske skoler som hevder at alt som ikke er et objekt av de fem sanser ikke eksisterer. Den andre gruppen er de som følger idene til overtalende individer som fremholder, for sin egen agenda, en tro på ikke- eksistensen av dyd og synd, eller årsak og virkning. Men hvis størstedelen av menneskene hadde trodd på årsak og virkning, så ville denne andre gruppens posisjon reduseres.

Fordi de er usikre på om det eksisterer tidligere eller framtidige liv, så er mange mennesker villige til å vurdere ideen, men greier til syvende og sist ikke å bestemme seg. Andre, som ikke er så intelligente, tenker ikke engang over om det eksisterer fremtidig gjenfødsel etter døden. De er til og med redd for å snakke om døden, og tør ikke engang tenke på døden i det hele tatt. For å bruke en analogi, det er som om vi uunngåelig møter en avgrunn på veien foran oss. Mennesker som er redd for å tenke på døden kan ikke få seg til å tenke på hvor forferdelig det kan være å oppleve å falle ned i avgrunnen. Ikke bare det, når vi vet at det er en avgrunn foran oss, og at det ikke finnes en alternativ vei eller mulighet annet enn å fortsette på reisen, så lukker disse menneskene øynene og forsøker å late som om det ikke eksisterer noen avgrunn som truer der framme!

81 Når de opplever mental lidelse, vil noen dumme mennesker drikke alkohol eller bruke rusmidler for å døyve kropp og sinn for å fjerne smerten for en liten stund. Disse umodne menneskene handler ut i fra uvitenhet og lurer bare seg selv. De er også inkludert i denne andre kategorien av mennesker.

I disse tider virker det å være en stor avstand mellom filosofiske skoler som er tilpasset vitenskapelig teori og de som unngår en slik tilpasning. Etter min mening ville det være nyttig å forske på terminologien som brukes av hver filosofisk skole, for å klargjøre den eksakte betydningen av de forskjellige termene. Menneskers syn på tilværelsen, individuelle synspunkt og ideologier er alltid på kant med hverandre på grunn av forskjellig forståelse eller forklaringer av termer og tekstreferanser. Uansett hvilken referanseramme man bruker, materialistisk, idealistisk eller annet, så burde den etter min mening kunne motstå vitenskapelig undersøkelse.

Det virker for meg at uansett hvilket objekt eller kjent fenomen som undersøkes, så vil en autentisk, korrekt, oppriktig, korrekt-konkluderende forståelse av objektets natur sett fra alle sider til slutt kunne oppnås ved å undersøke og realisere den endelige eller såkalte fenomenenes sanne natur, den faktiske måten som ting vedblir. Jeg tror at denne søken etter fenomenenes sanne natur er den virkelige oppgaven for den sanne vitenskapen, og å sette denne type forskning ut i praksis kan derfor sees som å være i full overensstemmelse med sanne vitenskapelige prinsipper.

82 I bunn og grunn forsøker den sanne vitenskapen å oppdage ufeilbarlige sannheter; men det er veldig vanskelig å finne en meget dyktig vitenskapsmann som har faktisk nådd det suverene målet av å forstå den endelige sannheten. Dagens vitenskapsmenn har identifisert partikler som ikke kan sees med det blotte øye, og har utviklet metoder til å påvirker deres krefter. Det er mer enn sannsynlig at mange ting vitenskapsmenn ikke kan se eller ikke har oppdaget i dag vil bli oppdaget og identifisert av vitenskapsmenn i framtiden. Ikke bare det, men mange ting som ikke kan bli oppdaget eller forstått av øynene og sinnene til menneskene i dette universet kunne kanskje bli forstått av vesener i et annet univers. Mange ting som våre kroppslige øyne ikke kan se, vil med sikkerhet kunne sees av ikke-kroppslige øyne.

Materialister sier at ting som ikke kan sees umiddelbart foran våre egne øyne eksisterer bare i fantasiverdenen til idealister. Så derfor ville, hvis en oppfinner for to eller tre århundre siden ga en forelesning om mulighet av å konstruere en maskin som kunne fly, denne ideen bli avfeid av det vitenskapelige miljøet som hjernespinn fra idealistens fantasi. Kan vi i dag, som vi faktisk kan se fly på himmelen, akseptere at synet til idealisten har blitt synet til materialisten?

Hvis vi tror at synet til idealisten er feil, og at sinnet, som ikke er et påtagelig objekt, ikke har noen kraft eller påvirkning, så burde vi begynne å undersøke noen sjeldne men fremdeles fremtredende fenomener, som

83 den kraftfulle virkningen av konsentrert meditasjon. Hvis den gjøres effektivt, kan meditasjon resultere i at den fysiske kroppen faktisk forsvinner inn i en «regnbuekropp» av lys: meditasjon kan også vekke minner fra tidligere liv, og så videre.

I det minste må vi innrømme at hvis sinnet vårt er lykkelig så ler vi, eller hvis det er ulykkelig så gråter vi. Når det gjelder kropp, tale og sinn, så er sinnet som kongen som kontrollerer kropp og tale. Vi er alle klar over dette, så å mene at noe som er hinsides vår vanlige oppfattelse ikke eksisterer kan ikke være i samsvar med sanne vitenskapelige prinsipper. På den annen side, når noe ikke er i samsvar på den korrekte og opplagte situasjonen, så er dette også i motstrid med vitenskapen.

Ta eksempelet av en fordomsfri vitenskapsmann som ærlig beslutter seg for å finne den riktige veien som leder til slutten på menneskelig ubehag og lidelse: Hvis de ikke hadde hatt nytten av å møte buddhister, og ikke hadde blitt påvirket av tilhengere av andre religioner, heller ikke møtt andre med andre synspunkter, så ville de måtte innta et uhildet syn og slik med omhu selv definere den riktige veien.

De tidligste menneskelige sivilisasjoner trodde blindt at alt utenfor deres kontroll, som for eksempel elementene, solen og månen og annet, var guder. Gradvis ble det dannet nye religioner som fylte individuelle, sosiale og politiske behov. Noen av disse forskjellige religionene blomstret og har i dag mange tilhengere over hele

84 verden. Hver individuelle religiøse lære tilbyr forklaringer som støtter en tro på prinsippene i dens doktriner. Men det er svært sjeldent at disse prinsippene kan motstå logisk analyse eller være i stand til å tilby gyldig bevis. Derfor mener jeg det er uriktig å ha tillit til alle religioner.

Men det vil også være villedende og feilaktig å si at fordi alle religioner bare er opptatt med å oppnå verdslig fortjeneste eller åndelig trøst, så er de falske. Å si slike ting uttrykker bare en generell mangel på forståelse. Uansett hvilke læresetninger vi ser på fra den religionen vi undersøker, hvis vi studerer dem nøye, så vil vi forstå at hver læresetning har mange sider av indre autentisk mening, og at hver vei med sikkerhet vil ha et endelig mål som støttes opp av argumentasjon. Hvis vi ønsker å velge en religion, så vil vi helt klart ønske å velge den beste og mest ekte, en som er uten feil og som vi kan ha et hundre prosent tillit til. Dette er det viktigste for vår lykke, både for dette livet og det neste.

Måten å undersøke en religion på er gjennom de tre former for intellektuell argumentasjon: klar, skjult og endelig, som vil kunne gi oss en basis som vi kan trekke konklusjoner fra i henhold til vår individuelle forståelse. Det er nødvendig for oss å vite at uansett hvem læreren i det religiøse systemet er så er de allvitende, at veien som de forklarer er sann, og at uansett hvilke resultater som kan oppnås fra denne læren, så er de for alltid lykksalige og fullstendig fri for lidelse.

85 Igjen, uansett hvilken lærer vi stoler på, så må vi være sikre på at deres lære ikke er vranglære. Noen ganger vil en åndelig vei bare lede til gjenfødsel i samsaras høyere verdener, ikke frigjøringens evigvarende lykksalighet. Noen veier er uoverveide og er mer skadelige enn nyttige og forårsaker at alle som knytter seg til dem blir villedet. En må nøye overveie alle disse og andre faktorer.

Personlig anser jeg at evnen til å analysere skjulte fenomener og særdeles vanskelig tilgjengelige fenomener, hinsides det åpenbare, er målet med en rent vitenskapelig metode. Til sist, tror jeg at de mest rigorøse vitenskapelige og filosofiske undersøkelsene gjort av de mest kvalifiserte vitenskapsmenn og lærde en dag vil komme til en konklusjon som faller sammen med den høyeste buddhistiske visdom, og at man vil få en felles forståelse av virkelighetens sanne natur.

Videre, fra et politisk perspektiv, anta at ideologiene til verdensledere og til de som holder verdslig makt tas som sannhet, når en ser på motsetninger, hvis to ledere med samme status hadde forskjellige syn, hvilken skulle man da tro på? I møte med en slik situasjon så burde alle forskjeller mellom det som er korrekt og det som er feil til sist bestemmes av en vitenskapelig metode som alle er enige om. Det er mye bedre å finne en sann vei på denne måten, gjennom korrekt analyse, enn å aldri se til religion eller åndelige søken, eller til konsepter om dette livet og det neste, det gode og det onde, og hvilke handlinger vi burde utføre og hvilke vi burde forsake.

86 Med denne forståelsen skjønner vi viktigheten av å finne en god vei for framtiden. Når vi opplever problemene som forårsakes av en feilaktig vei, kan vi lære å velge en sann vei og aldri trå feil igjen, slik det illustreres i historien om mester Pawo:

Mester Pawo (Acharya Vira) var en berømt ikke- buddhistisk yogi som debatterte med buddhistene på Nalanda uten å klare å overvinne dem. Men siden han nektet å forsake sin tro og oppta buddhisme, slik som var vanlig praksis, ble han låst inne i biblioteket. Først stablet han opp bind for å sove på dem, men sakte begynte han å lese dem og forstod deres ekthet. Til slutt ble han en meget lærd buddhistisk mester som utførte mange handlinger for den sanne dharma.

Alt vil bli ødelagt og fortært av tiden, den «altfortærende». Når tiden er inne vil hele verden bli ødelagt. Det er dødsherren som fortærer tiden. Han vil til og med fortære gudene som lever i de himmelske sfærer, som lever i hundrevis av millioner av menneskelige år. Lengden på et menneskelig liv er usikkert. Om vi innehar en høy eller lav posisjon eller er sterke eller svake, så vil vi alle uten unntak bli ødelagt. Derfor den store fiende til alle levende vesener kjent som døden.

I denne verden ser jeg to typer av mennesker som, mens de lever, ikke bare er fryktløse for døden men faktisk ser fram imot den med hele sine hjerter. De som pines med sykdom som kreft er en type. Noen lider av konstant

87 fysisk misbruk, og de ønsker også å dø. Noen mennesker forsøker å slippe unna lidelsen ved å begå selvmord. Mens andre, i utgangspunktet motivert av frykt for dødens redsler, praktiserer den hellige dharma, og basert på meditasjon på dype kjerneinstruksjoner, finner de i seg selv den ekte dødsløse tilstanden og sann glede i sine hjerter. Disse individene ser også fram mot døden. De ser døden som å være en svaneflukt fra en lotusdam til den neste. Når de forlater denne fengselsliknende menneskelige kroppen, ser de fram til å reise til de behagelige lunder i de himmelske sfærer, og lengter mye mer etter det enn etter noe annet.

Det finnes også andre typer mennesker, som når de når dødsøyeblikket slår seg på brystet og jamrer og bærer seg. Noe griper tak i familiemedlemmer og bønnfaller dem, «Ikke la meg dø!» Men mange andre mennesker tilbringer hele livet med hardt arbeid og gjør edle handlinger, så selv om de ikke ser fram i mot døden, så har de ingen anger i dødsøyeblikket.

Det finnes noen tibetanere, som ikke er lamaer eller munker, men som allikevel i dødsøyeblikket setter seg rett opp og sier stavelsen HIK! Noen går til og med bort i en regnbuekropp av lys, hvor alle deres legemlige kroppsdeler, utenom hår og fingernegler, forsvinner som regnebuelys. De fleste tibetanere går bort som alle andre, men de samler allikevel hendene i troende bønn til de tre kostbare juveler. Det er mange tibetanere som har bilder av den himmelske sfæren av stor lykksalighet eller det kobberfargede fjellet, som de ser opp mot med

88 samlede hender og en indre forestilling om en himmelsk sfære mens de går bort.

Det er også kjent at det er mange mennesker, som når de dør opplever skremmende syner av buskap og ville dyr som de selv drepte mens de levde, og de roper og trygler om at disse synene må stanse. Det finnes noen mennesker som er så sterkt knyttet til velbehaget de satte så høyt i livet: familie, venner og eiendeler, at de er plaget av å måtte forlate dem. De er også veldig urolige i dødsøyeblikket.

Av alle disse typer mennesker, så vil de som dør mens de ber til sin lama og de tre kostbare juveler ha en personlig tro på at de har en pålitelig og sann tilflukt, en veileder som vil beskytte dem fra frykt og følge dem på veien i døden. De har forberedt seg på forhånd for døden, og derfor er deres lidelse ikke så stor.

Som det tibetanske ordtaket sier:

«Stol på lamaen og de tre kostbare juveler, Diskuter tingene med ens elskverdige foreldre.»

Det er aldri feil å velge å ha tillit til lamaen og de kostbare juvelene, verken nå eller i framtiden. Vennligsinnede og elskverdige foreldre vil aldri være negative ovenfor oss, så det er riktig å diskutere ting med dem.

89 Noen mennesker vil i dødsøyeblikket fokusere på en himmelsk sfære og vil i meditativ konsentrasjon blande sin bevissthet med det ytre rom. I dødsøyeblikket utfører de kjerneinstruksjonene i phowa-praksisen som fører bevisstheten videre. Kroppene deres forstøves og de oppnår den observerbare regnbuekroppen av lys. Dette er den høyeste måten å gå videre på. Slike mennesker er ikke bare uredde for døden, men gleder seg ved å dø. De møter døden direkte, og de som er igjen forblir i en lykkelig sinnstilstand. Slike mennesker er gode eksempler for de som er rundt dem, og deres død blir meningsfull for alle som de har en karmisk tilknytning til.

De som utfører negative handlinger og skader andre mens de lever har intet sted å søke tilflukt eller noe de kan stole på når de skal dø. Gråtende og uten buddhistisk lære må de gå tomhendte i døden. Derfor fortjener de vår medfølelse. Selv om det, når dette skjer, skulle komme et hundre medfølende buddhaer med kroker av medfølelse for å redde dem, så vil mennesker med negativ karma, som mangler ringen av tro fordi de er uvitende og uten hengivenhet, ikke kunne ledes til frihet. Deres utsyn er urent, så det finnes ingen andre steder for dem å gå enn til helvetes byer av stål. For en forferdelig lidelse!

Generelt vil mennesker som ser et nyfødt barn bli glade og feire. Når et nytt år begynner holder vi nyttårsfest. Når mennesker dør sørger vi over dem. Men hvis vi tenker logisk på dette, så gjør vi ting motsatt av hvordan det burde være. Så snart et nyfødt barn er født, så ikke bare

90 begynner det å nærme seg døden umiddelbart, men også fra denne dag begynner også årsakene og virkningene av lidelse. Så hvorfor feirer vi? Alternativt kunne vi si at barnet har kommet gråtende inn i verden, så det ville være mer riktig hvis vi holdt dem selskap med å gråte vi også. Det menneskelige liv er kort og det finnes ingen garanti for hvor langt livet blir. På toppen av dette, ved nyttår har enda et år passert, så det ville være mer passende å sørge over at det hadde gått. Derfor føler jeg at nyttårsfeiringer ikke er passende.

På samme måte, når døden kommer kaster vi av oss vår urene kropp av lidelse. Særlig etter døden vil det oppstå velkomne og nyttige muligheter for de som har en viss tillit til praksisen. De vil oppleve lykksalighet og usammenlignbare følelser i himmelske sfærer og så videre. Derfor vil det være riktig å ønske døden velkommen med feiring. Mennesker handler ikke på denne måten fordi vi forstener våre hallusinerende opplevelser som virkelige og knytter oss så sterkt til dem. Dette er sannheten som er uttrykt i ordtaket «Vi syns vårt hjem er behagelig, selv om det er helvete.» Dette nærværet av alle samsaras aktiviteter er ikke noe annet enn en underlig, illusorisk forestilling.

Så det er nytteløst å gråte når vi på denne måten står ved porten til dødsriket. Vi kan rope ut til våre venner, «Ikke la meg dø!», men når vårt liv er over, så kan ikke engang Medisinbuddha hjelpe oss, hvis han skulle komme. Hvis vi ubetenksomt tenker, «Alle må dø, jeg er ikke noe unntak, så det som skjer vil skje…», så hjelper

91 ikke dette for de negative karmiske resultatene fra våre handlinger. De som tviler på om det vil være et «jeg» i det neste liv føler seg enda verre når de skal dø.

Når vi skal dø må vi meditere på disse seks:

• Buddha

• Hans lære (dharma)

• Det åndelige fellesskap (sangha)

• Generøsitet

• Moralsk adferd

• Vår personlige guddom (yidam)

I tillegg til dette burde vi huske på det som Buddha underviste:

Alle ting er rene av natur, mediter derfor på å oppfatte det uhåndgripelige Alt er naturlig referanseløst og opplyst, fikser derfor ikke på noe. Sinnet er årsaken til oppvåknet visdom, så søk ikke etter Buddha andre steder.

Husk også på de ti erkjennelser som de ble undervist i sutraene:

• Husk å ikke vær knyttet til dette liv.

92 • Tenk på alle levende vesener med kjærlig vennlighet.

• Forsak all bitterhet fullstendig.

• Legg bort all slapphet gjennom disiplin.

• Engasjer deg i ren disiplin på alle måter.

• Tenkt at alle alvorlige feil som har blitt gjort får en mindre karmisk kraft.

• Utvikl fryktløshet i forhold til alle framtidige liv.

• Mediter på det ubestandige ved alle sammensatte fenomener.

• Husk at alle fenomener ikke har noen egen essens.

• Husk at nirvana er utslukningen av all lidelse.

Vi bør også tenke igjen og igjen på alle buddha-sfærene, og også dedikere fullførelsen av de to oppsamlingene og alle årsaker til fortjeneste i den uforlignelige mahayana- generasjonen av bodhicitta, slik at dette kan lede til at vi blir gjenfødt i de himmelske sfærer.

Kapittel 4: Den hellige framtidige skjebne

Uansett hvilken karma eller forstyrrende følelse som forårsaket vår gjenfødsel, når vi først har tatt opp vår

93 nåværende kropp, så finnes det ingen enkel måte å reversere prosessen. Imidlertid har ikke vår kropp mer substans enn en boble på vannet. Den har ingen varig essens. På samme måte er all tilfredsstillelse vi oppnår fra fenomenene i dette liv like ubestandige som en regnbue på himmelen. Nytelsene som våre sanser gir oss lurer oss som en magikers triks. De villeder som en luftspeiling og er illusoriske og falske. Fordi fenomenenes natur er slik, er de individuelle karmiske visjoner til vandrende vesener irreversible på kort sikt, så vandrende veseners krumspring er på en viss måte ufornuftige og absurde.

Alle våre foreldre, slektninger og venner i dette livet er fullstendig uvitende om å ha hatt noen tidligere tilknytning til hverandre. Noen vandrende bevisstheter i mellomtilstanden har kommet sammen på denne fysiske basis, den menneskelige kropp, som reisende som overnatter sammen på et hotell. Hvorfor skulle vi ha tilknytning til hverandre? Det kan være at disse menneskene tidligere var våre fiender. Tenk på en slik situasjon, er det ikke ironisk? Tenk på de som har reist ned den siste veien og dødd: dine foreldre, elsket i ditt hjerte, dine elskede søsken eller kanskje en partner du elsket. Hvor befinner de seg nå blant de seks typer av vesener? Manifesterer de samme fenomenene seg for deres sanser som for dine?

I henhold til deres karma, og uavhengig av om de har tatt gjenfødsel i en høyere eller lavere verden, hvis våre foreldre, slektninger og venner i dette liv gikk over til en

94 annen verden så ville de ha gått igjennom mellomtilstanden. Så har de tilsynelatende fenomenene som manifesterer seg gjennom deres sanser forandret seg eller ikke? Er det mulig at de har tatt gjenfødsel i denne verden som du kan se? Har de blitt gjenfødt i din nærhet som er person eller et dyr eller insekt du kan se eller høre? Hvis du har tatt en slik gjenfødsel og dere kom til å møtes, så ville dere ikke gjenkjenne hverandre. Selv om du visste at det var dem, så ville du ikke nødvendigvis være i stand til å hjelpe dem hvis de for eksempel hadde tatt gjenfødsel som et insekt. Det kan være tungt å bære forståelsen av sannheten om vår situasjon.

I det tibetanske heltediktet om livet til kong Gesar av Ling forteller episoden kjent som «Erobringen av Hor» følgende historie:

Mens kong Gesar var borte fra sitt kongedømme for å bekjempe den fryktelige og voldsomme Nagakongen på et sted som ble kalt Det høye nordlandet, ble Ling invadert av kongen av Hor. Armeen av Gurdar marsjerte inn i de øvre regioner av Det helsebringende stedet Khramo. Før dette hadde Bumpa’i Gyatsha Zhalkar, kong Gesars eldre bror, og Tshazhang Danma Zhangkhra, sammen med tretti andre krigere, som var berømte i hele landet, forsvart og beskyttet Khramo i mange år. Hver kriger hadde mange ganger kjempet alene i kamp, alltid seirende.

95 Men mens kong Gesar var på reise i nord ble han lurt at noen demoner til å innta fortrollet mat og drikke. Dette fikk han til å glemme sitt kongelige ansvar fullstendig, slik at han ble forhindret fra å reise tilbake til Khramo i ni år. Til slutt, fordi kong Gurdkars arme var tallmessige overlegne, ble sønnen til en generalrådgiver som het Nangchung Yustag og andre elskede sønner av Ling drept. Bilder og statuer av Buddha, dharma og sangha ble stjålet, kongens slott ble ødelagt, Gesars eldre søster, Senglcam Drukmo, ble kidnappet og Hor var den seirende.

Da hadde helten Gyatsha, som ikke hadde sin like i mot og sverdkamp, drept syv av Hors prinser og trukket blodet fra et hundre tusen Hor-soldater. Til slutt drepte Gyatsha sin halvbror fra et tidligere liv, Hor-prinsen Lha’u Legspa, med sverdet. Da han skilte prinsens hodet fra kroppen strømmet det ut hvitt blod, som viste at Lha’u Legspa faktisk var knyttet av troskap til Ling. Da Gyatsha oppdaget dette ble han urolig. På samme tid oppstod det en regnbueformet sky på himmelen, og en ensom hvit sky beveget seg mot nord. Kjølig regn blandet seg med solskinnet, og en hvitbrystet gribb sirklet på himmelen og Gyatsha tenkte på sin yngre bror Gesar. Han ble overveldet av tristhet.

Impulsivt kastet Gyatsha av sin ugjennomtrengelige rustning og ba om at den måtte falle i hendene på hans bror Dralha. Så gikk han opp på Påfuglen, hesten til den døde Hor-prinsen, dro sverdet sitt, kalt Yazi Karphran, og red raskt for å søke opp den onde Shenpa Meru av Hor.

96 Fordi han ikke kunne finne noe sted å flykte, hadde Shenpa Meru gjemt seg i et dypt hulrom i bakken. Der ventet han med handtaket på spydet kjørt ned i bakken, pekende oppover. Da Gyatsha nærmet seg skjenet hesten Påfuglen til den ene siden av gropen, steilet og kastet han av. Dette fikk Gyatsha til å falle rett ned på Shenpa Merus spydspiss, så han døde. Dette var en like stor tragedie som om fullmånen på den femtende dagen hadde falt til jorden.

Ikke lenge etter dette forlot kong Gesar, som til slutt var fri fra hukommelsesfortryllelsen, demonenes land og satte kursen hjemover for å bekjempe Gurdkar, kongen av Hor. På veien møtte Gesar nittini fiender. Noen bekjempet han med dyktighet, noen med magi og noen med fysisk styrke og kraft. Mens Gesar var på vei hjem hadde helten Gyatsha tatt gjenfødsel som en ung hauk og var travelt opptatt med å jage noen Hor-soldater som hadde tatt gjenfødsel som små fugler. Plutselig så Gyatsha kong Gesar av Lings hjelmpryd og ble henrykt. Gesar ble fylt av sinne fordi han trodde Hor hadde sendt Hauken. Han tok en pil fra koggeret og spente buen. Akkurat i det han skulle skyte gjenkjente hans kastanjebrune hest hauken og steilet, slik at Gesars pil gikk til siden.

Den unge hauken ble redd og turte ikke å nærme seg Gesar igjen, men kunne ikke få seg til å gå vekk, så han sirklet høyt på himmelen. Gyatsha begynte å synge en sørgelig sang med menneskelig stemme, som fanget Gesars oppmerksomhet:

97 «Unge bror, lord Gesar, mens du var i Nordlandet rettet de invaderende styrkende av Hor sine tropper mot Ling. General Danma stjal mange av Hors hester, hogg hull i Shenpa av Hors skalle, slik at hans hjerne sprutet på bakken. Jeg, Gyatsha, krigernes leder, Seiret i mange kamper alene. Fra Hor reiste fire millioner menn mot oss. Bare nitti tusen kunne reise tilbake; men det var til ingen nytte; vi ble forrådt. Det hellige landet Ling var okkupert av fiender. Festningen Long Ja ble jevnet med jorden, Vår unge brors nakke var full av blod, Og din kone, Senglcam Drukmo, ble tatt med makt. Da jeg så dette ville jeg, Gyatsha, heller dø å gå til helvete enn å forbli i livet uten kraft. Jeg stakk Hors ni prinser, For ikke å nevne de hundretusener av Hor-tropper jeg ødela. Men til slutt falt jeg på Shenpas spyd.

98 Min bevissthet ble båret som en fjær av vinder, Og mellomtilstanden i døden var virkelig elendig. Jeg hadde sverget at hvis jeg ikke fikk smake hjerteblodet til Hors Hvite teltstamme, så ville jeg ikke lenger være Gyatsha. På grunn av de negative omstendighetene av å bryte min ed, og ettersom jeg var villig til å bli en hauk, se - jeg har nå formen til en hauk! Alle Hor-troppene jeg drepte ble også til fugler, så jeg jagde dem over åskammene om morgenen; om kvelden jagde jeg dem i dalene. Hver stor fugl jeg drepte så jeg på som å ha drept en slakter og Hor-leder. Hver liten fugl jeg drepte så jeg på som å ha drept en Hor-soldat. Fremdeles er denne hallusinasjonen ikke over…

Men unge bror, Gesar, store tigerleder, hvorfor tok det deg så lang tid å komme tilbake Da du reise til Nordlandet?

99 Hauken Gyatsha fortsatte:

«Denne morgenen, da jeg satt i mitt rede i lunden til de hundretusen guddommer i passet ved Mt. Yakla Sebo, ble jeg overveldet av en plutselig glede. Da jeg fløy ut for å forfølge Hor- troppene som hadde tatt gjenfødsel som fugler, så jeg min yngre brors hjelmpryd. Du kom til syne for meg og jeg ble overveldet av glede, og derfor kom jeg å satte meg ned på buen din.»

Gesar så at hans eldre bror hadde blitt gjenfødt som en hauk, men at hans bevissthet ikke var forandret. Han innså at bevisstheten til hans yngre bror, Rongtsha Marleb, og andre som hadde dødd også ville ha forandret sin fysiske form. Men Gesar visste at hvis han møtte dem så ville han ikke gjenkjenne dem, og selv om han gjenkjente dem, så vil ikke de gjenkjenne han.

Gesars eldre bror, Gyatsha, hadde så et ønske om at han måtte ta gjenfødsel i en himmelsk sfære, og han sang en sang om sin forhåpning. Da han hadde fullført sangen ble det klart for Gyatsha at tiden enda ikke var inne for han til å gå til en himmelsk sfære. På grunn av løftet han hadde avlagt, ville bare å drikke hjerteblodet fra Gurdkar, kongen av Hor, kunne frigjøre han til å bli gjenfødt der han ønsket.

100 Gyatsha forklarte alt dette for kong Gesar og sammen la de en plan. De bestemte at Gesar skulle fange kong Gurdkar av Hor, så skulle Gesars magiske hest sende ut en gribb for å kalle på Gyatsha. Så ville Gyatsha drikke kong Gurdkars hjerteblod og være fri til å reise til en ren sfære.

Denne episoden av sagaen ender med at kong Gesar igjen kommer tilbake til landet Hor og til slutt nedkjemper sine fiender. Gesar konverterer hele området til buddhisme og gjør det mulig for Gyatsha å oppnå sitt ønske og gå til en hellig sfære.

Alle levende vesener vi ser og hører rundt oss har med sikkerhet vært våre foreldre i mange tidligere liv, men noen av dem har nå blitt våre fiender. Og enda verre, utallige av dem blir drept hver dag for å gi oss mat og klær. Det kan være meget opprivende å tenke på dette, men hvem der ute kan vi trygle om å få hjelp?

Hvordan vi enn tenker på det, så er det klart at dette samsariske livet er et stort fengsel med negative krefter. Det øverste nivået av det vi kaller de «tre høyere tilstander»: verdene til guder, halvguder og mennesker, hvor betingelsene i fengselet for et øyeblikk er litt lettere å bære. I de nederste nivåene, kalt de «tre mest uheldige tilstander», er helvetesverdenen, de sultne ånders verden og dyreverdenen, hvor betingelsene i fengselet er meget strenge, og vesener lever i overveldende elendighet og lidelse.

101 Hvis det var en måte å unnslippe fra dette enorme fengselet så burde vi helt klart gjøre det nå. Vi har allerede vært fengslet alt for lenge. Hvis vi feilaktig har vært opptatt av å streve for triviell glede og velbehag i dette liv, så vil vi ignorere det store meningsfulle målet ved å bare tenke på våre ubetydelige ambisjoner som det aller viktigste. Vi er ikke forskjellige fra barn som bygger slott av sand.

Samsariske aktiviteter opphører så snart vi slutter å forfølge dem, men når vi først engasjerer oss i dem, så vil det aldri komme en tid hvor de er fullstendig utført. Vi kan tilbringe hele livet for å forberede oss til å leve komfortabelt, våkne tidlig, gå sent i seng, men før vi har fullført alt det er å gjøre tar livet vårt slutt, og sendebudene til dødens herre har lagt sine renneløkker rundt vår nakker. Det er ikke tid for å se tilbake; det er tid for å reise.

Når vi er barn er vi under kontroll av våre foreldre og således er livet miserabelt. Som voksne følger vi ønskene til våre venner og partnere, og lider på grunn av viktigheten vi legger på å samle opp penger og eiendeler. Vi er opptatte av å bevare det vi har, og engstelige for å miste noe, så livet er miserabelt. Når vi er gamle og skrøpelige blir vi kontrollert av våre barn, partner, inngiftede og andre, og lider ulykkelig av den skrantende helsen i høy alder.

Selv om alt dette er sant, så er faktiske denne verden, som er kjent som menneskeverdenen, den beste av de

102 tre høyere tilstander av syklisk eksistens. I denne verdenen er vi helt klart blant de høyere vesener. Men hvis det er slik at ingen av oss mennesker unngår de tre lidelser, så må dyrene vi ser og alle vesener i helvetet og de lavere verdener hinsides vår oppfattelse oppleve utålelig lidelse.

Det er slik det er nå, men hva hvis noe plutselig forandret seg, og vi fikk en sjanse til å unngå disse lidelsene? Hva om vi fant en vei til permanent glede, slik at ikke bare oss selv, men også våre foreldre, brødre, søstre, partnere, barn og alle vi var brydde oss om aldri behøvde å oppleve lidelse? Ville ikke dette ha vært den mest fantastiske oppdagelse! En vei til frihet fra lidelse ville vært den største gaven noen kunne gi, og den ville gagne alle på best mulig måte. Uten tvil ville denne oppdagelsen bli tatt imot som den høyeste prestasjonen blant alle vesener.

Men levende vesener er svake og trangsynte, med liten kraft og små evner. Det kan være vi elsker hverandre, men vi har ingen måte å virkelig beskytte hverandre på. På denne måten er vi hjelpeløse, som en mor uten armer viss barn faller i elven og bæres av sted; eller to mennesker, som begge oppslukes av det raske tidevannet uten å kunne hjelpe seg selv, for ikke å snakke om hverandre. Men hvis det er en beskytter som er i stand til å gi oss en sikker og pålitelig tilflukt, så ville det klart være lurt av oss å forsøke å finne en slik.

103 Noen mennesker aksepterer det filosofiske ståstedet til en materialist, men ikke til en idealist, som sier at materielle objekter ikke eksisterer uavhengig av sinnet. Hvis vi ser på kjernen av materialismens teori ser vi at det er vitenskap. Men vi må forsikre oss om at vitenskapen er sann og verifiserbar, og ikke basert på uholdbare teorier. Hvordan kan vi ellers kalle det vitenskapelig å si at det jeg ser eksisterer, og det jeg ikke ser ikke eksisterer? Du og jeg og andre som oss, som stoler på det vi ser med våre kroppslige øyne, kan ikke benekte at noe eksisterer bare fordi vi ikke kan se det.

Til syvende og sist vil det for oss å undersøke om Buddhas lære er sann eller ikke være som å fange en stjerne på himmelen med våre utstrakte hender. For å bruke en analogi, når vi undersøker objekter som er usynlige for det nakne øyet så trenger vi et mikroskop; på den samme måten, for å undersøke livets store mysterier, trenger vi med sikkerhet et ufeilbarlig sinn som oppfatter korrekt for å kunne gjøre riktige vurderinger.

I fjerne tider formulerte matematikere og filosofer teorier, med forskjellig grad av korrekthet, for å forklare universets natur og funksjon. De tenkte at jorden var flat og at himmelen var som en bolle snudd på hodet over den, høyere på midten og lavere på siden, med en rund form. På den tiden hadde de ikke noen annen måte å vite dette på, bortsett fra andre menneskers og reisendes fortellinger om hav, kontinenter og menneske- og dyreraser forskjellig fra de som de var kjent med.

104 Alle samfunn i oldtiden formulerte myter for å forsøke å forklare hvordan den naturlige verden og menneskene begynte å eksistere. Det vanlige tema som går igjen i alle skapelsesmyter er at først var det et tomt rom, men inne i dette, forklart på en mystisk heller enn en rasjonell måte, var det en kreativ kraft som greide å produsere sin egen eksistens. Denne kraften ble så personifisert som en allmektig skapergud, som derfor kunne skape flere guder og resten av den materialistiske verden. Denne antagelsen ledet uunngåelig til troen på at alle naturlige katastrofer er forårsaket av guder og at naturånder er mye mektigere enn mennesker.

Man trodde at alle fjell, elver, havet, himmelen, solen og månen var manifestasjoner på hellige vesener, eller bopeler for de ånder som regjerte der. I underkastelsen av disse mektige kreftene utviklet det seg overtroiske ritualer som menneskene håpet ville trygge dem. Fordi man trodde på mange guder, som ble dyrket ved mange forskjellige ritualer, utviklet det seg mange religioner. Forskjellige synspunkter og filosofiske skoler ble dannet, og mange av dem eksisterer fortsatt i dag, inkludert eternalistene, som tror på en permanent eksistens av slike ting som en sjel, og nihilistene, som ikke tror at noe som helst eksisterer.

Noen religioner sier at deres tilhengere plikter å skade, eller til og med drepe, ikke-troende, og andre sier at det suverene målet for deres religion er å gagne andre. Det er viktig at vi ikke er forutinntatte ovenfor en religion i forhold til en annen. Det vi må gjøre er å etablere en

105 objektiv sannhet og ikke stole på ønsketenkning. Det er viktig at det vi bestemmer oss for å stole på vil gagne oss både i dette livet og det neste, gagne oss selv og andre. Vi må være sikre på at det faktisk kan produsere glede, hva det enn måtte være.

Som klarttenkende individer burde vi være uten overtro, og etter å ha nøye undersøkt forskjellige religiøse ideologier, er vi nødt til å finne en ufeilbarlig tilflukt eller veiledning for den åndelige vei. Når vi undersøker og analyser ordentlig kan det være vi finner at noen lærere eller veiledere ikke har frigjort seg selv fra kjettingene til syklisk eksistens og er fulle av de samme verdslige feilene som vi er. Det kan være lærere som til en viss grad har oppnådd det som kalles «vanlige resultater eller krefter», men ikke har frigjort seg selv fullstendig fra samsaras lenker. Andre fabrikkerer en åndelighet som aldri har eksistert, som hornene til en hare. Enkelte motiveres av politiske eller egoistiske motiver og produserer trossystemer for å lure mennesker til å følge seg.

Det finnes så mange forskjellige filosofiske skoler, like mange som det er skiver på en sopp. Mange av dem ser veldig imponerende ut på utsiden, men når man blir nærmere kjent med dem oppdager vi at samme hvor mye de utdyper sine teorier, så sier de ikke det minste som har noe med sannheten å gjøre. Det de sier i forkant motsier det de sier i etterkant, uttrykkene bærer en mening som er motsatt av det de mener og deres lære inneholder mange læresetninger som er i direkte

106 konflikt med hverandre. Hvis vi forsøker å etterleve en slik lære, så vil vi ikke bare få flere forstyrrende tanker; de vil også påvirke vårt sinn på en negativ måte fordi de ikke er autentiske. Vi må vende oss bort fra alle slike ideologier.

Vi burde teste alle ideologier som om vi testet gull. En gullsmed smelter, kutter og gnir gullet, studerer det hundre ganger for å sjekke at det er ekte. På samme måte burde vi sikre at den åndelige vei vi velger innehar de kvalitetene som vil motivere oss til å gjøre positive forandringer i livene våre. Den burde beskytte oss fra lidelse og må være sannferdig, ikke villedende. I min egen grundige analyse og lange erfaring har jeg funnet at Buddhas lære både er autentisk og ekstremt pålitelig. Jeg er overbevist om at hvis vi ønsker glede i dette og framtidige liv, så må vi søke tilflukt til denne opplyste lærer og praktisere hans autentiske lære om den endelige mening, slik det oppsummeres i veien til frigjøring. Dette er den hellige buddhistiske lære og realisering, å praktisere den er en ufeilbarlig handling. Dette er inngangsporten til grenseløs fortjeneste og et grunnlag for klar overbevisning.

Alle levende vesener er travelt opptatte med å løpe rundt etter lykke og velbehag, og de, uten å måtte si det, konkurrerer alle for sin egen personlige lykke og velbehag. Sneversynte mennesker arbeider kun for lykke og glede i dag og i morgen, eller dette året og neste. De som ser lenger arbeider for å oppleve lykke og velbehag før dette liv er over. Klokere mennesker vet hvordan de

107 skal tenke på nuet og framtiden, på kort og lang sikt. De forstår at kortsiktig lykke har liten nytte, så de arbeider for å oppnå evig lykke. De klokeste forsaker egen lykke og sorg, og arbeider for at andre vesener skal oppnå suveren lykke.

Generelt, så er det to typer gleder: fysisk velbehag og mental lykke. Ingen opplevelse av verdslig lykke kan overgå det underliggende og altgjennomtrengende lidelsen. Men sammenlignet med åpenbar lidelse, så er verdslig lykke en opplevelse av bare litt lidelse, så vi vesener i samsara aksepterer at det er dette som er lykke. Vi kan for eksempel oppnå denne typen overfladiske lykke i det forbigående velbehaget vi opplever i vår fysiske kropp ved å anskaffe materielle eiendeler. Men indre mental og åndelig lykke kan ikke finnes uten å praktisere den hellige buddhistiske lære. Hvis vi ønsker å finne unik lykke for både kropp og sinn, nå og til evig tid, så må vi praktisere den unike lykksalige konsentrerte meditasjonen, slik den er forklart i den hellige buddhistiske lære.

Den hellige buddhistiske lære er den eneste måten å finne denne unike lykksaligheten på, som både er midlertidig og endelig, fysisk og mental. Buddha underviste at oppvåkning er resultatet; årsaken er å praktisere en ren vei. Av denne grunn vil en som ønsker å oppnå evig lykke ta Buddha som den sanne hellige tilflukt, som gir håp om oppnåelse for en selv og andre.

108 For å illustrere opplevelsen av oppvåkningens store egenskaper, for alltid fri fra lidelse, relaterer jeg følgende historie:

Da buddha Shakyamuni holdt til i Rajagriha i Bambuslunden av Kalandaka, hadde seks ikke- buddhistiske lærere, Maskari Gosaliputra, Sanuayi Vairadiputra, Ajita, Kakuda Katyayana, Purna Kasyapa og Nirgrantha Jnatiputra en diskusjon. «Tidligere hadde folk mye respekt for oss», sa de, «men nå følger alle munken Gautama. Vi må lage en konkurranse, hvor vi konkurrerer med han for å fremvise våre magiske evner. Og vi sørger for at han taper.»

De gikk til Bimbisara, kongen av regionen, og forsøkte igjen og igjen å overtale han til å tillate en slik konkurranse. Kongen sa til dem, «Buddha vet og ser alt, og hans fysiske kropp emanerer uhindret mirakler basert på overnaturlige evner. Deres ide om å konkurrere med han er som en ildflue som forsøker å skinne sterkere enn solen, eller en rev som forsøker å konkurrere med en løve. Det vil bare forårsake skade og forlegenhet.» Men de ikke-buddhistiske lærerne insisterte på at konkurransen burde holdes om syv dager.

I løpet av de neste syv dagene reiste Buddha til et sted som het Nganyid Dusmkhyen, og så reiste han videre bort. Til slutt kom han tilbake til Shravasti hvor kong Bimbisara og hans følge var samlet med titusener av titusener tilhørere. De seks ikke-buddhistiske lærerne ble enda mer innbilske og skrøt, «Gautama stakk plutselig

109 av da han sto ovenfor en konkurranse om å måle sine mirakuløse evner med våre. Nå må han konkurrere!» De ikke-buddhistiske lærerne ba så kongen på nytt, som så ba bønner til Buddha og spurte han om å delta i konkurransen. Som svar sa Buddha, «Jeg vet at tiden er inne.» Det var den første dagen i det nye solåret.

Før kongen ga nyttårsgaver til Buddha, så ga han ham en tannpirker, som Buddha aksepterte. Etter å ha brukt den, plantet Buddha tannpirkeren i jorden, og straks begynte den å vokse opp til et stort tre, med grener og blader som bredde seg mer enn tre hundre mil. Grenene og bladene var kostbare og dekket med blomster og frukter som smakte som nektar, og duftene fikk alle til å føle seg lykksalige og tilfredse. Da vinden blåste gjennom grenene og bladene kunne man høre melodiøse lyder av buddhistiske belæringer og alle som lyttet utviklet rene hensikter. Sammen med denne emanasjonen ga Buddha belæringer og mange oppnådde frukten av realisering eller ble gjenfødt i himmelske sfærer.

På den andre dagen, da kong Udrayana gjorde ofringer, emanerte Buddha to kostbare fjell, på hver side av sin egen kropp, dekket med forskjellige planter, blomster og frukter. Det vokste et ypperlig, søtt gress, og mengder av mennesker og dyr ble lykkelige, tilfredsstilte og glade. Etter å ha emanert dette gav Buddha belæringer, og mange genererte den uoverstigelige bodhicitta og tok gjenfødsel i de høyere sfærer.

110 På den tredje dagen, da kong Shuntsidala gjorde ofringer og fotbadevannet til Buddha ble skylt bort, så dannet det en vakker innsjø på et hundre og femti mil, fylt med de syv kostbare substanser og med de åtte egenskapene til perfekt vann. Den var fylt med lotusblomster av alle farger på størrelse med vognhjul, og fra hvert av dem kom det behagelige dufter og lys. Etter å ha emanert dette gav Buddha belæringer, og de som lyttet oppnådde frukten av realisering og ble gjenfødt i himmelske sfærer og genererte ubegrenset fortjeneste.

På den fjerde dagen, da kong Indrawama gjorde ofringer, emanerte Buddha åtte vannkanaler i hver av de åtte retningene, som omkranset og fløt ut i den flotte innsjøen. Lyden av det rennende vannet proklamerte buddhistiske belæringer, som mange forstod meningen av, slik at de oppnådde frukten av realisering og ble gjenfødt i himmelske sfærer.

På den femte dagen, da kong Brahmadana gjorde ofringer, skinte et gyllent lys ut fra Buddhas ansikt og fylte de tretusendelte univers. Alle vesener som lyset berørte ble frigjort fra sine forstyrrelser og fylt med lykksalighet. Buddha underviste og mange oppnådde frukten av realisering som tidligere.

På den sjette dagen, da folket fra Licchavi gjorde ofringer, oppnådde alle tilstedeværende en høyere forståelse gjennom Buddhas velsignelse, og de priset Buddhas opplyste egenskaper. Menneskene fremsa

111 bønner og Buddha gav igjen undervisning og mange oppnådde frukten av realisering.

På den syvende dagen, da sakya-klanen gjorde ofringer, så alle som var til stede med stor respekt en emanasjon av Hjulmesteren, Den universelle kongen, med sitt kongedømme og syv kostbare eiendeler, sammen med sine prinser og ministre. Så gav Buddha forbløffende undervisning og mange oppnådde frukten av realisering.

På den åttende dagen, da Kaushika, gudenes konge gjorde ofringer, satt Buddha på en løvetrone. Da gudenes konger, Brahma og Indra, begge gjorde ofringer, gjenlød en sterk lyd, som trompetstøtene til en elefant. Plutselig kom det fram fem enorme blodtørstige demoner som ødela tronene til de seks ikke-buddhistiske lærerne. Vajrapani, fra Buddhas følge, slo de seks lærerne på hodet med et lynende vajra-septer. De seks sjarlatanene ble skamfulle og løp sin vei. Noen av dem hoppet i elven og druknet. Mange av tilhengerne til de ikke-buddhistiske lærerne vendte seg til Buddha for tilflukt, og mottok ordinasjonsløfter og ble senere fiendeødeleggere.

Så, fra de åtte tusen hårsekkene på Buddhas kropp strømmet det ut lys som fylte hele himmelen. På tuppen av hver lysstråle var det en stor lotusblomst hvor det hadde blitt emanert en Buddha, som med sitt følge underviste de hellige buddhistiske skrifter. Alle som så denne emanasjonen ble styrket i troen og de mottok mer

112 undervisning. Mange fikk vekket bodhicitta og oppnådde frukten av frigjøring.

På den niende dagen, da gudenes konge, Brahma, gjorde ofringer, emanerte Buddha sin kropp til en slik størrelse at han nådde gudeverdenen til Brahma og utstrålte lys. Alle så dette og hørte hans stemme, som vekket deres tro, og han ga undervisning. Mange oppnådde frukten av frigjøring.

På den tiende dagen, da de fire konger gav ofringer, emanerte Buddha sin kropp til å nå eksistensens ytterkant. Fra de fire store kongers kropp strålte det ut lys og Buddha underviste følget og et uendelig antall vesener fikk vekket bodhicitta og oppnådde frukten av realisering.

På den ellevte dagen, da huseieren Anathapindada gjorde ofringer, gikk Buddha inn i konsentrasjon på den store medfølelse, og på sin løvetrone gjorde han seg usynlig og underviste fra et hav av lys. Utallige vesener fikk vekket bodhicitta.

På den tolvte dagen, da huseieren Jinta gjorde ofringer, fylte Buddha det tretusendelte univers med et gyllent lys som pasifiserte sinnene til alle skadelige vesener som det berørte. Lyset fikk dem til å utvikle sinnet og gjorde dem i stand til å føle for andre som om de var foreldre eller søsken. Buddha gav undervisning og utallige av dem utviklet bodhicitta.

113 På den trettende dagen, da kong Shuntsidala gjorde ofringer, skinte det fra Buddhas navle ut to store lys, og på hvert av dem var det en lotusblomst. På hver lotus satt det en emanert Buddha, som utstrålte to lys fra navlen på samme måte, og som til slutt fylte det tusendelte universet med emanerte buddhaer som var synlig for alle. Disse buddhaene gav undervisning, og på samme måte fikk utallige vesener vekket bodhicitta.

På den fjortende dagen, da kong Udrayana gjorde ofringer, ble blomstene som kongen spredte som ofringer til kostbare trær, og alle vesener i det tretusendelte universet så dem. Som før, fikk utallige vesener vekket bodhicitta gjennom Buddhas undervisning.

På den femtende dagen, da kong Bimbisara gjorde ofringer, ble alle vogner fylt med mat med hundre forskjellige smaker, og hele følget gledet seg. Buddha slo hånden i bakken og de utallige vesener i de atten helvetesverdenene ble synlige. Buddha forklarte hvordan de tidligere hadde samlet negativ karma og hvordan dette ledet til den lidelse de nå opplevde, slik at hele følget ble redde og utviklet medfølelse for helvetesvesenene. Buddha gav flere belæringer og noen av helvetesvesenene utviklet den uforlignelige bodhicitta. Noen oppnådde nivået av ikke-tilbakevender. Utallige vesener genererte den nødvendige fortjenesten til å bli gjenfødt som guder eller mennesker. Helvetesvesenene så Buddha, og fordi de hørte på undervisningen fikk de tro, og ble løslatt fra å leve i helvetesverdenene og tok gjenfødsel som guder eller mennesker.

114 Denne historien hjelper oss til å forstå hvor viktig undervisningen til denne fantastiske lærer er. De hellige buddhistiske skrifter inneholder, sammen med kjerneinstruksjonene om den endelige årsaken til vår innerste glede, suverene metoder som leder til opplevelse av sann lykksalighet, både for en selv og andre. Ved å studere, tenke over og praktisere disse belæringene blir det menneskelige liv meningsfullt, og frykten og panikken for fødsel og død blir fjernet. Når vi følger dharma blir vi frie fra frykt, og forblir slik, selv om himmelen skulle kollapse over hodene våre. Upassende håp og tvil blir alle oppløst innvendig.

Hvis vi anvender de buddhistiske metoder og finner denne unike indre lykksaligheten av avslapping og lykke i sinnet, så vil vi til slutt oppnå den rene, hellige lykksalighet. Blant millioner av ting vi kan forfølge, så er dette det riktige valget og vår beste mulighet for lykke. Det er derfor nå det er på tide å handle. Hvis vi distraheres av latskap nå vil vi senere utvikle sterk anger fordi vi utsatte det, og vi vil bli veldig ulykkelige.

Hvis vi tar en nærmere kikk på lykken i dette liv, så vil vi se at dens natur er lidelse. Knytt deg ikke til villedende vaner som å samle materialistiske eiendeler, ønskverdige objekter, venner, familier og slektninger. Vi burde praktisere den buddhistiske lære med den samme entusiasmen som en vakker pike viser for å slukke flammene som plutselig har satt fyr på hennes lange hår eller energien til en feiging som forsøker å bli kvitt en slange han har fått i fanget; uten å utsette det til i morgen

115 eller dagen etter, til neste år eller året etter det. Vi må streve fra dette øyeblikket og framover for å oppnå lykke for oss selv og andre.

Kapittel 5: Den klare inngangen

Buddhismen spredde seg opprinnelig fra India, hvor det ble forklart at i begynnelsen var verden et stort hav. På havet oppstod det en gyllen lotusblomst med et tusen og to kronblader. Gjennom den gjensidige avhengigheten vil det derfor oppstå ett tusen og to buddhaer i denne tidsalderen. Av disse, så er den fjerde buddha vår lærer Sakyamuni buddha. Sakyamuni buddha var i virkeligheten fullstendig opplyst før han tok denne gjenfødelsen; men han valgte å la sitt liv vise veien som leder til oppvåkning. For å undervise de som var i stand til å forstå, underviste han de tre åndelige retninger innenfor buddhistisk lære gjennom sine tolv handlinger. I nærheten av Varanasi gav Buddha sin første undervisning om de fire edle sannheter til sine ypperlige studenter og åtte tusen guder.

Deretter, ved Kongenes plass, på Gribbekollen, underviste Buddha den delen av læren som forklarer tomhet til en samling som bestod av Sønner av Den seirende, som er bodhisattvaer. I tillegg, på forskjellige steder, inkludert Vaishali og landet Lanka (Sri Lanka), underviste han den endelige delen av læren som nøyaktig og fullstendig definerer den absolutte egenskapen til alle ting. De tre delene av læren er kjent

116 som «Den årsaksbestemte vognen av karakteristikker», eller sutralæren, og hver del korresponderer til mennesker med beskjeden, medium og høy intelligens. Buddha underviste den resultatorienterte esoteriske retningen av tibetansk buddhisme til egnede vesener, guder, nagaer og andre ikke nødvendigvis fra menneskeverdenen. På grunn av dette begynte utallige studenter på veien, og nådde nivåer av åndelig oppnåelse.

Etter at Buddha hadde gått hinsides lidelse, ble samlingen av den første delen av læren, kalt hinayana- læren, samlet i tre grupper; disse gruppene ble kalt «de tre kurver». Kashyapa, sammen med seks andre arvinger av læren og medlemmer av de tre påfølgende rådsforsamlinger, laget denne samlingen, og komplementert med kommentarer til Buddhas ord blomstret læren og spredte seg. Samlingen av mahayana-læren ble spredt av Nagajuna og Asanga, og blomstret som et resultat av deres anstrengelse. Nagajuna og Asanga realiserte de opplyste buddhaene Manjushri og Maitreya, og sammen med Aryadeva, Vasubandu, Dignaga og Dharmakirti, er disse mesterne kjent som De seks utsmykninger.

To hundre år etter at Buddha hadde gått hinsides lidelse, og i samsvar med hans profeti, kom buddhaen med navn Vajrapani, Herren av hemmeligheter, personlig og underviste de fem eminente vesener i alle tantraer som ble undervist i de tre himmelske sfærer. Disse fem eminente vesener var: guden Gragsdan Chogkyong,

117 nagakongen Jogpa, yaksha Meteoransikt, rakshasa Lodro Thupten og Mili Tsab’i Drimed Dragspa. På denne tiden skrev rakshasa Lodro Thupten disse tantraene med smeltet gull på lapis lazuli, forseglet dem med de syv egenskaper til det opplyste sinn og velsignet dem. Gjennom kraften i dette hadde kong Dza syv fantastiske drømmer, som inspirerte han til kun å konsentrere på praksis. Som forutsagt i disse drømmene, mottok tulku Garab Dorje mahayoga tantraer av oppbyggende fase fra Vajrasattva, som besøkte han personlig i vestlandet Oddiyana.

Kria-tantraene ble brakt til Varanasi. Yoga-tantraene ble brakt til toppen av Det skinnende fjell. Som et resultat av dette ble alle ytre og indre hemmelige tantraer kjent i menneskeverdenen. Mer konkret, så underviste Manjushri de esoteriske indre tantraene til guden Gragsdan Chogkyong i den himmelske sfære. Derfra ble de gradvis ført videre og Indra, kongen av guder, praktiserte dem sammen med sitt følge på et hundre tusen, og de nådde full oppvåkning. Arya Avalokiteshvara underviste disse tantraene til Sorte nakke, nagakongen, i naga-verdenen. Etter dette ble de ført videre, og nagakongen Jogpo, sammen med et hundretusen av hans tilhengere, nådde nivået av oppmerksomhetsholder. Herren av hemmeligheter, Vajrapani, underviste tantraene til yaksha Samantabhadra, i Yaksha-landet. Etter dette ble de gradvis ført videre til andre, og yaksha Meteoransikt,

118 sammen med sitt følge på et hundre tusen, nådde nivået av oppmerksomhetsholder ved å praktisere sammen.

På sitt dødsleie profeterte Buddha at hans lære ville spre seg nordover, og følgelig ble læren oppdaget i Tibet, snølandet, av den tibetanske kong Lhathori Nyanshul. På tiden til kong Songtsen Gampo, ble den buddhistiske lære etablert i Tibet. Den spredde seg og blomstret under styret til Trisong Detsen, som inviterte et hundre og åtte indiske lærde til Tibet. Den fremste av disse lærde var den andre buddha, mester Guru Rinpoche og abbed Shantarakshita. Et hundre og åtte emanerte lærde arbeidet sammen for å oversette læren, og lampen til deres hellige visdom skinte klart.

Mester Guru Rinpoche var en emanasjon av buddha Amitabha, som emanerte en HRIH-stavelse fra sitt hjerte til Dhanagosha-sjøen i Oddiyana, hvor Guru Rinpoche ble født. På sjøen Dhanagosha stod Guru Rinpoche fram mirakuløst i hjerte av en lotusblomst, uten merker fra lidelsen av å fødes fra en livmor. Han ble adoptert av kongen av Oddiyana, men fant en måte å forsake tronen og praktiserte yoga-disiplinen på de åtte gravplasser. Som et resultat av disse praksisene oppnådde Guru Rinpoche kontroll over sin levealder, og som altseirende med mirakuløse krefter, gjorde han fantastiske dåder til gagn for vesener, mens han bodde mange år i India. Da tiden var inne reiste Guru Rinpoche til Tibet og tok fiendtlige ånder og lokale demoner i ed og kommanderte dem til å tjene dharma. Guru Rinpoche velsignet mange fjell og klipper som praksissteder og gjemte skatter av

119 buddhistiske skrifter og andre kostbare objekter over hele Tibet, slik at de kunne bli gjenoppdaget i senere tider. Han overførte sin lære til sine ni hjertesønner, de heldige tjuefem disipler, inkludert kong Trisong Detsen og hans undersåtter, og mange andre, og satte disse studentene på veien av modning og frigjøring.

Abbed Shantarakshita ordinerte de første munkene i Tibet, som ble kjent som De syv som skal testes. Etter dette tok mange andre klosterløfter, og det safran-kledte fellesskapet og den buddhistiske tradisjonen av hellig moralsk disiplin var etablert. Slik ble læren av både sutra og tantra spredt.

På denne måten ble den kostbare læren til den gamle nyingma-tradisjonen ført til Nyag Jnanakumara, som blant andre hadde åtte studenter som het dPal. Disse og mange andre oppnådde resultater. Læren ble ført videre til Nubchen Sangyay Yeshe, som blant andre hadde fire studenter, holdere av hensikter. Og deretter ble læren overført til Zurchen Shakya bYungnas, som hadde fire seniorstudenter og mange andre. Hans student var Zurchen Shesrab Dragspa, som hadde studenter som inkluderte de fire hovedholdere av læren og åtte tilhengere. Zurskro Phugpa Shakya Senge fulgte som mester i linjen. Han hadde, blant andre studenter, fire som ble kalt De fire lærere og de berømte Zur, Mes og dBon. Den neste i linjen var den allvitende Rongzompa Choki Zangpo. Så fulgte den allvitende Longchenpa Drime Osal, som videreførte linjen til den allvitende Jigme Lingpa, hvis studenter inkluderte De fire Jigme-er.

120 Fra disse mestrene har den realiserte overføringen av den gamle nyingma-linjen av hemmelige tantriske belæringer, muntlige overføringer og kjerneinstruksjoner fortsatt uavbrutt fram til i dag.

Blant andre, ledet den buddhistiske vismann fra Zahor i Oddiyana, Paldan Mamemdzad, den dyrebare Kadampa-linjen. Denne ble overført til den store filosof Naropa, som hadde en hjertesønn, eller hoveddisippel, Marpa Chokyi Lodro, som igjen underviste de fire hovedholdere til denne tradisjonen, i hovedsak Jetsun Milarepa, kjent som Den uforlignelige dype og store. Hans hovedstudenter inkluderte De tre realiserte fra Kham, som fortsatte denne overføringen av linjen av realiserte praktiserende, som ble kjent som kargu- tradisjonen.

Fra den store indiske lærde Gayatara, den store oversetter Drokmi Lotsa og så videre, gjennom De fem Jamyang Gongmas, ble realiseringen av den dype, vide og strålende sakya-tradisjonen overført.

Tsongkapa Lozang Dragpa, holder av all sutra- og tantra- lære fra gammel og ny tradisjon, videreførte sammen med sine studenter geluk-tradisjonen av de tre delene av Buddhas lære. På denne tiden kom det like mange mestere, både lærde og åndelige, som det er stjerner på nattehimmelen.

På denne måten ble læren og studiet av den hellige buddhistiske lære spredt gjennom Tibet, snølandet. Det

121 ble bygget tusenvis av klostre, sammen med mange buddhistiske universiteter og meditasjonssentre. De ni åndelige tilnærminger, som inneholder hele den buddhistiske læren, ble bevart som en helhet og tilført tilnærmingene av sutra og tantra. Ettersom den korrekte, klare og rene læren til Buddha ble etablert, ble Tibet et stort senter for studier og praksis av buddhistisk lære.

I dag har den buddhistiske lære blitt spredt til mange land i verden, men på noen steder undervises bare hinayana eller den mindre åndelige vei, og ikke mahayana eller den større åndelige tilnærming. I andre land undervises bare mahayana-tilnærmingen, uten den hemmelige tantriske lære. De finnes steder hvor begge deler undervises, men kontinuiteten av undervisning og veiledning har gått tapt, noe som gjør læren ufullstendig og ubrukbar, som låser uten nøkler. I disse dager er det bare den tibetanske buddhistiske tradisjonen som opprettholder en komplett og ren overføring av Buddhas lære. Det er klart fra Tibets historie at læren har blomstret i noen århundrer og blitt svekket i andre, med perioder av vekst og nedgang. Likevel finnes det i dag en uavbrutt linje av den hellige og ubesudlet buddhistisk lære, og dette er på grunn av kraften i den positive karmaen til vesener i denne verden.

I tillegg finnes det som kalles «De fire store elvene av overføring» av de hemmelige belæringer fra den gamle nyingma-skolen av tibetansk buddhisme. Den første elven er de vanlige skriftene, som inkluderer forklaringer og oppsummeringer. Den andre elven består av

122 innvielser for modning, som inkluderer metoder for å gi innvielser og introduksjoner. Den tredje elven består av erfaringsbasert råd, som inkluderer forklarende instruksjoner, og den fjerde elven består av å sette forskjellige aktiviteter ut i praksis, som inkluderer å arbeide med beskyttende guddommer i læren og anvende vredfulle mantraer. Alle disse belæringene er fullstendige og ufeilbarlige.

De finnes også de tre eller seks linjene innenfor nyingma-tradisjonen. De tre linjene er:

1. Buddhaenes sinnsoverføring

2. Symbollinjen til oppmerksomhetsholdere

3. Lyttelinjen til vanlige vesener

I tillegg til disse tre linjene inkluderer de seks linjene følgende:

4. Linjen av påskrevet gult pergament

5. Den betrodde profetiske linjen

6. Den innvidde aspirasjonslinjen

I disse linjene finnes det dype instruksjoner for å nå oppvåkning i løpet av ett liv og en kropp, og derfor bør de sees på som enda mer kostbare enn en ønskeoppfyllende juvel.

123 Selv ubegrenset rikdom og eiendeler, gull og sølv, smaragder og diamanter, er alle som illusjoner, og er ute av stand til å gi oss indre mental eller følelsesmessig lykke og tilfredsstillelse, eller lykke i framtidige liv. Lykken som vi ønsker i dette liv er karakterisert som besudlet, eller utilfredsstillende, og vi trenger å skille på den fysiske og den mentale delen av denne lykken; selv om all vår rikdom kan gi oss fysisk lykke, så kan den ikke gi oss mental lykke. Og videre, rikdom kan ikke engang forhindre lidelsen av fødsel, høy alder og død.

Moderne vitenskap muliggjør reise til andre planeter, og har kraft til å forårsake massive ødeleggelse på vår planet i løpet av et øyeblikk; men moderne vitenskap tilbyr ingen måte å oppnå den evige lykken av frigjøring og oppvåkning på. Det eneste i denne verden som virkelig er unikt og har en suveren verdi er den hellige buddhistiske lære; og spesielt læren i den tibetanske tradisjonen. Ikke bare opprettholder den tibetanske tradisjonen de komplette buddhistiske skrifter, men den inneholder også unike erfaringsbaserte metoder for å nå oppvåkning.

Å oppnå en vag forståelse av læren ved å lese noen få bøker og så forsøke å praktisere vil ikke gi noen resultater. For å få resultater er det nødvendig for oss å ha alle de komplette innvielser, muntlige overføringer, instruksjoner, personlig veiledning og erfaring, samt linjens usvekkede velsignelse. Å være i stand til å komme i kontakt med disse er et resultat av tidligere oppsamlet karma; ved å ha møtt denne læren før blir den

124 karmiske tendensen vekket og vi finner oss igjen ved inngangsporten til denne tradisjonen. Dette kan vi være sikre på.

Hvis vi tenker på det fra et annet perspektiv, så er den buddhistiske lære hovedårsaken til å bringe lykke i denne verden. I dag vet vi hvordan vi skal lage destruktive biologiske og kjernefysiske våpen og hele krigsmaskineriet, og på samme tid, motivert av blodtørstig sjalusi og rivalisering, konkurrerer mange land om å bygge opp og utvikle enda kraftigere og forferdeligere våpen, både i åpenhet og i skjul. Av denne grunn er fiendtligheter og kriger endemiske, som gjentakende sykdom som ikke forårsaker annet enn elendighet. Av alle ting som bringer lykke i denne verden, hvor vi enn søker, så er det bare den hellige buddhistiske lære som gir en varig kur på dette problemet.

Hvis alle mennesker i verden, eller bare våre politiske ledere, kultiverte de fire grenseløse holdninger av bodhicitta i sine sinn, så ville det ikke være noe behov for soldater, våpen eller grensekontroller, og hele verden ville med sikkerhet bli én lykkelig familie. Når dette er sagt, så må det sies at selv om Buddha faktisk viste seg i et individs karmisk betingede eksistens, så ville det for disse menneskene virke som om Buddha ikke hadde noen kraft i det hele tatt.

Hvis vi vender vårt sinn til den buddhistiske lære og, med kraften av denne menneskelige kropp som vi har oppnådd, fullstendig med de atten friheter og fordeler, tar

125 essensen av frihetene og fordelene for å oppnå den hellige buddhistiske lære på en ekte måte, så ville det være som å reise til et land gjort av juveler og gull; vi ville ikke komme tomhendte tilbake.

Hvis vi ikke forbereder oss nå på å være uredde når vi dør, så vil ikke tiden vente. Hvis vi venter for lenge, så vil vår utsettelse bli en årsak til dyp anger. Det som er kjent som den hellige buddhistiske lære er som en kur for sykdommen av forstyrrende følelser. Det er ikke nok å ha medisinen; hvis pasienten ikke tar medisinen, så vil den ikke være til nytte. På samme måte kan vi ikke bare lytte til læren, det er nødvendig at vi integrerer den i vår bevissthetsstrøm.

Hvis vi ikke forandrer de negative siden ved vår personlighet og lar den buddhistiske lære bare være ord i bøker, så vil det være som en soldat som marsjerer ut for å kjempe mot fienden, og legger igjen våpnene sine hjemme. Vi vandrer på denne måten i syklisk eksistens, og lider fordi vi har blitt slått ned av demonen av vrangforestillinger og nå styres av forstyrrende følelser. Ved å gjenkjenne forstyrrende følelser som våre fiender, burde vi gå til krig mot dem med alle typer metoder og ideer, med de våpen som lindrer. Hvis vi kan slå denne fienden, så vil vi oppnå evig lykke. Når vi har oppnådd realiseringens unike egenskaper vil vi bli i stand til å fjerne lidelse hos andre vesener. Derfor må vi utvikle en fast bestemmelse uten å vente.

126 Det som er kjent som buddhistisk lære er nøkkelinstruksjoner på hvordan man skal ta enhver lidelse eller et velbehag som en del av veien, og slik oppleve den suverene lykksalighet som er kjent som vår «indre nektar». Ved å meditere på læren, vil lidelsen av å klamre oss til håp og tvil bli tilsvarende redusert, og dette vil igjen lage muligheter for å øke vår levealder. Når tiden er inne for oss til å dø vil vi ha det vi trenger, og vil allerede ha dannet grunnlaget for å unngå lidelse i framtiden.

Fordi vi er ynkelige skapninger, så er det å tre inn i den ufeilbarlige veien til lykke det beste vi kan gjøre for oss selv her og nå. Hvis vi er for late til å gjøre dette, vil vi i framtiden angre uten å kunne gjøre noe med det. Det vil bli veldig vanskelig å ta tilbake det vi har mistet, like vanskelig som det er å finne en pil som er mistet ved å ha blitt skutt tilfeldig fra en bue inn i et tornekratt.

Først ble Buddhas lære spredt, i dag er de tilgjengelige, men til slutt vil de bli tapt. Det er sagt at Buddhas lære vil vare i fem tusen år, men denne tiden er fremdeles ikke over. Sakyamuni Buddha kom inn i denne verden og underviste tre deler av læren, slik at enhver ville forstå i henhold til naturen og intelligensen til de tre typer vesener som skulle trenes. Kontinuiteten av Buddhas lære er ubrutt og er fremdeles tilgjengelig i verden, spesielt den åndelige retningen av mahayana, sammen med den komplette lære av ufeilbarlig sutra og tantra.

127 Mahayana-læren spredte seg fra stedet hvor Buddha selv nådde oppvåkning, Bodhigaya i India, til de nordligste tinder i snølandet. I dag er det buddhistiske landet kjent som Tibet, det eneste stedet i verden hvor den fullstendige overføringen og praktiske erfaringen finnes. Tibet er fullstendig dekket fra sitt sentrale midtpunkt til de fjerneste grenser med den kostbare buddhistiske lære av instruksjoner og realisering, like rent som myke laken av hvit sateng danner dette et grunnlaget for lykke og velbehag for alle de ni typer vesener.

Om denne læren vil være varig i lang tid eller ikke, er avhengig av de vanlige menneskene som opprettholder den. Disse praktiserende, som lever på snøfjellets platå, opprettholder og beskytter, øker og sprer Buddhas lære av instruksjon og realisering gjennom undervisning og praksis, og er derfor de mest dyrebare juveler av alle mennesker.

Bare tenk på følgende. Hvis alle de av oss som er redd for å dø, eller er redd for lidelsen som kommer etter døden, og som lengter etter at vanskelige omstendigheter og hindringer i dette livet skal bli enklere, og som ønsker å bli mer og mer lykkelige i framtiden; anta at vi skodde våre hester med nye sko og brukte hele livet på å lete gjennom forskjellige religiøse templer i alle land rundt om i verden, eller spørre noen millioner mennesker om hvor vi kan finne visdom, så ville vi ikke finne et bedre stede enn Tibet, som er verdens tak. Tenk på Tibet, det østlige høylandet, omkranset av hvite

128 snøfjell, hvor tusener av mennesker har gått bort i en regnbuekropp, og hvor det har levd utallige lærde og realiserte mestere.

Fra skattekammeret av verdens gamle og nyere visdom, så er den eneste lysende juvelen til nytte for dette og framtidige liv den tibetanske buddhistiske tradisjonen, som jeg anser har blitt etablert som følge av den unike fortjenesten til verdens skapninger, inkludert gudene. I denne tid er det ikke bare uutdannede, uintelligente, analfabeter og gamle mennesker i denne verden som har tillit til tibetansk buddhisme; det finnes store grupper av buddhister i hele verden, som er unge og velutdannede og utgjør en betydelig del av verdens befolkning. Antallet buddhister i verden øker naturlig for hver dag, en ny og ustoppelig tro som øker sterkt.

Hvis vi leter etter årsaken til dette, så er det ganske enkelt fordi alle i verden lengter etter glede og ønsker å unngå sorg. La oss ta et eksempel. Hvis vi er nødt til å leve under vanskelige økonomiske kår må vi streve for å sikre at vi har nok mat og klær; vi forsøker å holde sulten og tørsten på avstand og forsøker å holde oss varme så godt vi klarer. Hvis vi har nok mat, passene klær og eiendeler og et sted å sove, så begynner vi å fokusere på hvordan vi kan fortsette å være lykkelige og glede oss på andre områder i livet, og i livene til våre barn, slektninger, venner og deres etterfølgere.

Men selv om vi plutselig skulle oppnå alle de ufeilbarlige og formende betingelsene som ville gjøre oss i stand til

129 dette, så ville alle våre store anstrengelser ikke være til den minste nytte for å produsere lykke i våre framtidige liv. Og ikke bare det, hvis kun en eneste person kontrollerte all verdens rikdom, så ville ikke dette kunne garantere dem en ekte evig lykke. Uendelig rikdom har heller ikke kraften til å fjerne den uunngåelige døden. Lidelsene etter døden vil ikke kunne mildnes; de må bli møtt.

Men en dag vil spørsmålene om lykke og om lidelse etter døden reise seg i alles sinn, uavhengig av om det er tidlig eller senere i livet, og av vår individuelle visdom eller evner til å resonere. Når dette skjer, våkner vi fullstendig fra uvitenhetens søvn og innser at vi fram til nå har kastet bort livet ved å følge en gal vei. Vi forstår at det ikke er noe annet enn den hellige buddhistiske lære som kan hjelpe oss i vårt framtidige liv. Med andre ord, vi går inn porten av den hellige buddhistiske lære på grunn av vår egen selvopptatthet. Jo mer vi får smaken på den hellige buddhistiske lære, jo bedre blir den. Det er kun derfor vi engasjerer oss i læren. Hvis vi var uvillige til å gjøre det, og en autoritetsperson tvang oss til å gjøre det, så ville vi kanskje følge instruksjonene i det ytre, men våre hjerter ville vært lukket.

Når vi har blitt buddhister lærer vi at alle vesener har vært våre mødre i tidligere liv, så medfølelse stiger opp i oss og motiverer oss til et spontant ønske om å arbeide til nytte for andre. Når dette skjer vil vi se ganske annerledes på vesener i forhold til hvordan vi pleide å se på dem, og vi får mer kjærlighet. Etter dette

130 vendepunktet forårsaker vi ikke lenger skade på andre, og andre slutter å skade oss. Vi respekterer og har omtanke for andre. Vi er åpne og ærlige i våre handlinger, ord og tanker, uten noen skjult agenda, og andre svarer oss med respekt på en naturlig måte.

Alle de av oss som er buddhister trener våre sinn i det oppriktige ønsket om at alle vesener måtte være lykkelige, og behandler alle med menneskelighet og respekt. Hvis antallet buddhister øker, så vil samfunnet gradvis bli mer lykkelig, og hvis det er nok mennesker som praktiserer den ekte buddhistiske lære, så vil solen av et enda større velbehag og lykke stige opp overalt.

Men på samme tid vil det uten tvil stå fram sjarlataner som ikke er virkelige buddhister. Særlig et hundre år fra nå, eller til og med om tjue eller tretti år, vil det komme falske buddhister, mennesker som ser ut til å være buddhister, men ikke er det. Tibetanske lamaer, realiserte mestere og lærde som hevder å være studenter i en linje tilhørende den og den mesteren, vil bruke falske navn og en håndfull buddhistiske ord og uttrykk. De vil ta enkelte ideer fra andre religioner, lage falske profetier som bare gir mening for dem selv, og så blande det hele sammen. De vil bare anvende lydene av ordene og skrive alle mulige bøker, og være lærere for en gal vei, som en bøddel som tropper opp uten å ha blitt kalt inn. De vil bære upassende kostymer og besudle den buddhistiske lære med sin uvitenhet. Det er uunngåelig at slike mennesker vil komme fra både den østlige og vestlige verden, fra alle nasjonaliteter,

131 inkludert den tibetanske, og uten noen forskjell på om de har blondt eller svart hår.

Tiden mellom en generasjon og den neste er en mulighet for å fornye den buddhistiske lære. På samme måte må en persons kropp holdes ren ved å opprettholde et sunt kosthold og en sunn oppførsel, og unngå alt som kan være usunt. Disse forberedelsene er nødvendig for å hindre at det oppstår skade i framtiden. På samme måte kan vi se på den hellige buddhistiske tradisjonen som en dommer som vil dømme falske lærere og sjarlataner, og slik bevare renheten i læren. Dette vil gagne alle menneskeraser. En som tar på seg en slik stor oppgave er en sann holder av den buddhistiske lære, og er uten tvil en manifestasjon av Buddha. Jeg tror at dette er betydelig viktigere enn for eksempel å undersøke om vår planet kan være i fare fra andre planeter. Det er til og med viktigere enn å beskytte det lokale eller globale miljøet.

Vi er alle arvinger til rikdommen fra Buddhas ubesudlede, hellige lære. Hvis vi ikke beskytter læren, ikke verdsetter den ordentlig, eller beskytter den fra skade ved å blokkere alle trusler, så vil falske lærere lage en undervisningsforestilling bare for å få inn penger, og studenter vil iscenesette hovedpraksiser uten først å trene sine sinn eller fullføre forberedende praksiser. Til slutt vil den hemmelige tantriske lære bli objekter som selges og kjøpes. Hvis dette skjer vil det bli årsaken som ødelegger læren. Ved å bli fornærmet vil beskyttere av læren skape forræderske omstendigheter i dette liv, og

132 de som utfører den negative handlingen av å selge læren vil lage karma for å bli stekt i helvetet av evig pine. Og ikke bare det, manglende respekt for læren vil i seg selv forårsake at solen av Buddhas lære går ned for denne verden. I stedet for å samle denne type karma vil det ganske enkelt være bedre å utvikle et vennlig hjerte og resitere mani-mantraet av medfølelse.

Fremtidige generasjoner som fødes i det store landet Tibet, verdens østlige tak, behøver ikke føle at de henger etter andre industrialiserte land. Våre tibetanske forfedre oppnådde realisering og var meget lærde; hvis tidligere generasjoner tibetanere hadde fokusert på verdslig oppnåelse, så ville Tibet være like avansert som enhver annen nasjon i verden. Tvert i mot kommer ikke ekte lykke fra materiell framgang, den må finnes i våre hjerter. Tibetanere har forstått dette og har fokusert på å praktisere den hellige buddhistiske lære.

Tibetansk buddhisme og kultur er en avholdt skatt som har blitt overført fra generasjon til generasjon av det tibetanske folk, og den er en rikdom for alle i hele verden. Følgelig er det ikke nødvendig for tibetanere fra det buddhistiske snølandet å bli forlegne foran mennesker som ikke har noe annet enn materialistisk rikdom.

Den modnende kraften i den hellige buddhistiske lære er nektar for sinnet til alle vesener som kan forstå konseptet om at vi alle en gang har vært hverandres far eller mor, bror eller søster, kjære for alle skapninger som lever i de

133 barske omgivelsene omkring oss. Den buddhistiske lære er kjerneinstruksjonene for å bli mer og mer lykkelig, både nå og i framtiden. Den fullstendige og dype nektaren av den buddhistiske lære eies per i dag av menneskene fra snølandet.

Å beskytte læren for menneskene i denne tidsalder er det personlige ansvar, ikke bare for buddhister, men også for de som har tro på sann medfølelse og visdom. Den duftende parfymen av denne hellige rot burde bæres uavlatelig i de åtte retninger, og på samme tid burde den buddhistiske lære bli gjennomgått regelmessig for å sikre at den forblir ren og ubesudlet. Dette er det viktigste som alle buddhister av alle nasjonaliteter må sørge for at de gjør; det er årsaken til at jeg gjentar dette viktige poenget.

Hvis vi begynner å skille mellom den enorme flokken som utgjør hele den menneskelige rase som lever under himmelen over oss, så ser vi at den består av individuelle mennesker. Hvis hvert individ oppførte seg ordentlig, kjente rett fra galt, og hadde vennlige tanker om andre, så ville hele befolkningen bli fredelige og avslappet. På samme måte består også det som er kjent som det forente åndelige fellesskapet av holdere av buddhistisk lære av grupper av individer; hvis hver student av buddhisme og hvert individuelle medlem av det åndelige samfunn hadde rikdommen av fullstendig realisering av de tre studier i vår tradisjon, så ville Buddhas ubesudlede lære forbli ufordervet og ren.

134 For lenge siden, i et fjernt land, levde det en fullt ordinert munk, en eneboer, som tilbrakte sin tid i meditasjon, og som var avhengig av tigging for å overleve. Han hadde få behov, var fornøyd med det han hadde, og var lærd og vis i Buddhas lære. På samme tid levde det i nærheten en huseier, en legmann som fulgte Buddha, som hadde stor tro på læren; han opprettholdt de fem etiske disipliner og han lovte å bli velgjører og sørge for han så lenge han levde. Velgjøreren lagde alle typer mat som han brakte eneboeren, slik at denne ikke ville bli forstyrret i sin praksis eller lide av hete eller kulde mens han fikk tak i forsyninger.

På samme tid var det i det samme området en annen trofast huseier som hadde en sønn som tok ordinasjonsløfte fra eneboermunken og praktiserte som novise og levde med sin lærer. En dag var eneboerens velgjører så opptatt og distrahert av det han skulle gjøre at han fullstendig glemte alt som hadde med maten å gjøre. Så eneboeren sendte sin novise for å hente forsyninger. Eneboeren ba han om å reise til byen og oppføre seg ordentlig i henhold til Buddhas lære og ikke knytte seg til noe.

Novisemunken reiste til velgjørerens hus, men han var ikke hjemme. Isteden var velgjørerens særdeles vakre sekstenårige datter der, og hun ba novisen om å komme innenfor. Den unge jenta tenkte for seg selv, «Noviser er ment å leve i sølibat… Hvilke triks kan jeg bruke for å vekke hans lyst og forføre han…?» Novisen var veldig varsom i sin opptreden og svarte ikke på hennes

135 tilnærminger i det hele tatt. Til slutt, fremdeles med et håp om å friste han, la jenta seg i støvet for munken. «Ta alt», tryglet hun, «ta alle de forskjellige juveler og alt gullet og sølvet i huset. Det er en skatt som er like stor som Den rike buddha har! Jeg vil bli din hushjelp og tjener, jeg vil tjene og ære deg. Du må oppfylle mitt ønske!»

Novisen tenkte for seg selv: «Hvilke negative ting har jeg gjort som har kommet opp i en slik situasjon? Jeg er villig til å oppgi min kropp og mitt liv, men jeg vil ikke bryte løftene av moralsk disiplin som jeg har tatt for Buddha av de tre tider. Denne jenta pines av lyst og på grunn av dette har hun ingen beskjedenhet eller skam… Hvis jeg løper bort vil hun komme etter meg. Hvis hun fanger meg, vil hun hevde at vi er elskere, og hvis menneskene i landsbyen ser oss sammen, vil de forakte meg. Det ville med sikkerhet være bedre hvis jeg endte mitt liv i dette huset – her og nå.»

Så han sa til jenta, «Lukk døren ordentlig, det er noe jeg må gjøre. Det vil ikke ta lang tid, så kan vi være sammen.» Jenta lukket døren og gikk bort. I mellomtiden gikk novisemunken inn i det andre rommet, fjernet kappen, knelte på gulvet og samlet hendene for å be. «Jeg forsaker ikke Buddhas moralske disiplin, hans lære, det åndelige fellesskap, lærere og mestere. For å opprettholde moralsk disiplin kommer jeg til å forlate min kropp. Hvor jeg enn blir født, måtte jeg bli ordinert som en munk i den buddhistiske tradisjon. Ved å opprettholde en ren opptreden, måtte mine urenheter bli uttømt og

136 måtte jeg nå oppvåkning!» Han gjorde ferdig bønnen og så, uten å nøle, tok han ut en kniv, kuttet sin egen strupe og døde.

Jenta ble forferdet over det som hadde skjedd og ble fylt med anger. Da hennes far, en legtilhenger av Buddha, kom hjem fortalt hun sannheten om alt som hadde skjedd. Han igjen, fortalte det til kongen i den regionen og alle ble forbløffet: de priset novisens moralske disiplin og gjorde ofringer til hans levninger. De sendte beskjed til eneboeren, og da mesteren ankom underviste han Buddhas lære og hele familien og legmannen tok ordinasjonsløfter. De vekket oppvåkningens usammenlignbare sinn og hele kongedømmet gledet seg.

Kapittel 6: Den fredelige og kjølige indre nektar

Det som kalles «nektar» er en type medisin som lindrer sykdom og forhindrer død. Den oppstår gjennom fortjenesten til gudene i de himmelske sfærer og representerer en substans som gir en liv uten død. På grunn av disse virkningene som svarer til dette, benyttes også begrepet for å referere til den hellige buddhistiske lære.

All ytre lidelse kan bli fjernet med ytre objekter. Hvis kroppens fysiske relasjon med de fire ytre elementer er ute av balanse, så vil elementene bli forstyrret. Dette vil

137 føre til sykdom, som kan kureres med medisinsk behandling og medisiner. Lidelse som sult, tørste, hete og kulde kan avhjelpes av forsyninger av mat og drikk, klær og et krypinn.

Men kilden til disse lidelsene kommer fra det indre sinn. Det er sykdommen av forstyrrende følelser som forstyrrer sinnsstrømmen. Metoden som brukes for å korrigere og kurere denne sykdommen er å stole på den største medisinen av alle, den hellige buddhistiske lære. Denne finnes ingen annen kur enn denne, fordi den hellige buddhistiske lære kan fri oss fra sykdommen av forstyrrende følelser, og har kraft til å ta oss til et nivå av endelig lykke. På grunn av dette er læren kjent som sinnets «indre nektar».

Hva er årsakene og omstendigheten for vår lidelse? Årsaken, grunnen til at vi og alle vesener går rundt i de tre verdener av syklisk eksistens, er «uvitenhet om samme identitet». Omstendigheten er at vi ikke gjenkjenner bevisstheten, som resulterer i feil oppfatning om verden. Som et resultat av dette blir vi kontrollert av vår opplevelse, som ikke egentlig er noe annet enn hallusinasjoner, og som er knyttet sammen i løkken av de tre lidelser. Dette er som å bli holdt fanget i et mørkt fengsel, eller å bli utmattet av å lide av den feberaktige lidelsen av forstyrrende følelser. Den hellige buddhistiske lære er den dype måten å unnslippe dette fengselet. Den pasifiserer og kjøler, og er en lindrende kur for vår indre feber, akkurat som medisinen kamfer meget effektivt fjerner vår ytre feber.

138 De forstyrrende følelsene av begjær, anger, vrangforestillinger, stolthet, sjalusi og så videre er som gift, og er kilden til vår ulykke og vårt ubehag. Vi kan se hvor uklokt det er å komme inn under deres innflytelse. Det finnes et gyldig argument som konkluderer med at all frihet er glede og all underkastelse er lidelse. Etter min mening gjelder ikke dette bare i relasjoner mellom mennesker. Vi kan forstå at når vi blir dominert av negative følelser så oppstår det all mulig lidelse, ikke bare på kort sikt, men også i våre framtidige liv.

For eksempel, hvis noen mister kontroll og blir påvirket av begjær, så stjeler de andres penger og eiendeler, sløser korrupt med offentlige eller private fond, aksepterer bestikkelser og så videre, helt til loven fanger dem opp og de må møte i retten. Eller en person kan, på grunn av sterk tilknytning, drives til å utføre uetiske seksuelle handlinger eller misbruk. Gjennom kraften i disse og andre umoralske handlinger skaper vi ikke bare fysisk og mental lidelse for oss selv og andre, men det finnes også mange som bokstavelig talt mister hodet eller lemmene som en følge av dette. Hvis vi tillater å slippe opp på vår moralske disiplin vil våre fysiske kropper lide, vår vitalitet vil svinne henn og vår fysiske helhet vil forstyrres. Dette fører til at vi vil lide av sykdom som til slutt ødelegger våre liv.

På samme måte, hvis vi mister kontrollen og blir styrt av sinne, så plumper vi ut med kritikk uten å tenke, skriker i sinne og utsetter andre for alle mulige krasse ord, som resulterer i meningsløs krangel og konflikter, vold, tyveri

139 og til og med mord. Til slutt forårsaker denne oppførselen katastrofe for oss selv og andre, og blir årsak til mye anger. Sinne tenner og opprører våre sinn, og dette kaoset forårsaker mange sykdommer, slik som svakelighet og depresjon. Selv når vi gratulerer oss selv med å bekjempe de vi kaller våre fiender, så har handlingene den samme virkningen på oss, som om vi stakk vår egen levende kropp med en skarp kniv. Nytten av å ta medisin et helt år ødelegges av en dag med sinne.

Når vi mister kontrollen påvirket av vrangforestillinger, blir vi forvirrede, og er ikke lenger sikre på om vi burde utføre positive handlinger og forsake negative handlinger. Som dyrene, vet vi ikke annet enn hvordan vi spiser, sover og gjør fra oss, og våre liv er fullstendig bortkastet. Vi ødelegger alle de gode tingene i livet, både nå og i framtiden. Vrangforestillinger leder til utvikling av all mulig lidelse; det er begynnelsen på katastrofe.

Hvis vi mister kontroll og blir besatt av stolthet, blir vi sarkastiske og respektløse ovenfor andre. Bortsett fra våre egne kropper, så blir alt og alle vår fiende. Vi lokker fram alle typer lidelse, og får mange fiender og få venner. Hvis, fra vårt eget synspunkt, vårt enorme, suverene ego blir det minste skadet, opplever vi enda mer lidelse fra vår sårede stolthet. Vi produserer årsaken til denne lidelsen selv, og vi opplever aldri et øyeblikks velbehag.

Hvis vi styres av sjalusi, utilslørt eller tilslørt, så overmannes vi av negative, fiendtlige tanker av forakt og

140 misunnelse ovenfor andre. Hvis vi ser ned på andre, så er det naturlig at de vil se ned på oss. Hvis vi kritiserer andre, så vil de selvfølgelig kritisere oss til gjengjeld. Hvis vår egen refleksjon i speilet viser oss et skittent ansikt, så er ikke det speilets feil, det er bare en bekreftelse på vår egen feil. En sjalu person blir aldri fornøyd og er aldri lykkelig. Sjalusi forårsaker lidelse i kropp og sinn, og sykdommen av et ulykkelig og misunnelig sinn kan ikke kureres med medisin eller et visst antall eiendeler.

Hvis vi styres av gjerrighet, utilslørt eller tilslørt, så vil vi aldri oppleve å være overbevist at vi har noe som helst. Selv om vi ble eneeier av et helt fjell av gull, ville vi ikke tro at det var nok. Som gjerrigknarker vil vi alltid begjære og ønske oss mer, selv når vi eier mer klær og mat enn vi har mulighet for å bruke eller spise. Vi slites ut av lidelsen av å samle, beskytte og bekymre oss om å miste vår rikdom; vårt menneskelige liv passerer, og etter døden må vi fortsette å eksistere som en plaget ånd. Når døden inntreffer må vi gå nakne og tomhendte, uten rikdom eller den buddhistiske lære. Det finnes ikke et øyeblikk av lykke i dette liv. Vi kan ikke være sorgløse om dagen og avslappet om natten, og vi opplever lidelse i kropp og sinn.

Siden tiden uten begynnelse har våre sinn blitt besudlet med negative vanemønstre som er vanskelige å bryte uten kontinuerlig anstrengelse. Når det oppstår sterke forstyrrende følelser burde vi umiddelbart være på vakt og slik i stand til å motstå deres påvirkning. Det er viktig

141 å tenke på situasjoner langt tilbake i tid og de langsiktige følgende i framtiden, og bruke de metodene vi kan for å bekjempe vår fiende av forstyrrende følelser. Hvis vi er i stand til å gjøre dette, vil dette vise seg å være den ene kuren for alle våre problemer; en medisin som både kan kurere og forhindre vår sykdom. Denne store, hellige medisinen som vi kan bruke for å vokte vår avholdte og beskyttede kropp er mer effektiv enn noen annen medisin, selv om vi lette i alle sykehus over hele verden og konsulterte verdens mest fremragende spesialister.

For å summere, forstyrrende følelser er følelser som oppfattes feil og dessverre gir vrangforestillinger. Ikke bare forårsaker de lidelse i våre framtidige liv, men forstyrrende følelser tiltrekker seg også alle uønskede ting i dette liv. Selv om du ikke tror på framtidige liv, så er du en som tror på dette liv og ønsker å ta vare på din kropp. For å gjøre det, trenger du å forsake forstyrrende følelser eller i det minste ikke gi etter for påvirkningen fra sterke forstyrrende følelser.

Fordi vi har blitt så negativt tilvendt over en lang periode trenger vi først å utvikle en fast beslutning uten at vanskeligheter får oss til å miste motet, og så gå til krig mot negative følelser. Fram til i dag har forstyrrende følelser ødelagt mange mennesker. Hvis du ikke har en kontinuerlig selvtillit, vil også du bli ødelagt.

Tradisjonell tibetansk medisin forstår forstyrrende følelser til å være årsaken til sykdom. Begjær forårsaker ubalanse i kroppens vindstrømninger. Sinne forårsaker

142 ubalanse i gallen og vrangforestillinger leder til ubalanse i kroppsslimet. De tre giftende av de forstyrrende følelsene er roten til andre sykdommer og forårsaker ubalanse i kroppens vindstrømning, galle og slim.

Vindstrømningen er lokalisert i hoftepartiet og gjennomsyrer underkroppen. Gallen er lokalisert i lever og galleblære og gjennomsyrer mellompartiet. Kroppsslimet er lokalisert i hjernen og gjennomsyrer overkroppen. Når nivåene av disse øker eller synker kommer de ut gjennom huden, i kroppsvevet, kroppens kanaler, bein, de fem vitale organer, de seks hule organer og så videre. De finnes fire hundre og tjuefem forskjellige typer sykdom, som alle kan oppsummeres som varme eller kalde. Det finnes fem typer vinder: livsoppholdene, oppadgående, nedadgående, gjennomstrømmende og varmeførende. Det finnes fem typer galle: fordøyelsesmessig og metabolsk, fargeregulerende, gjennomførende, synsgivende og hudfargeklargjørende. Når det gjelde slim finnes det også fem typer: støttende, dekomponerende, erfarende, tilfredsstillende og koblende.

Kroppen består av totalt syv bestanddeler: ernæringsmessig essens, blod, ved, fett, bein, beinmarg og gjenskapende væske. Sammen med avføring, urin og menstruasjonsutflod utgjør disse de tjuefem kroppslige bestanddeler. Når smak, styrke og aktiviteten til disse er i balanse, øker kroppsstyrken, huden ser sunn ut og det skjer gjenskaping og vekst. Hvis dette ikke er tilfelle og bestanddelene ikke er i balanse blir de destruktive og vi

143 opplever lidelse og forferdelige smerter, og til slutt, hvis en av de ni dødelige sykdommer utvikler seg, at livet tar slutt.

Årsaken til de ni dødelige sykdommer er i hovedsak de forstyrrende følelsene. Den forstyrrende følelsen som er sterkest resulterer i utvikling av tilsvarende sykdom. Derfor kalles de tre røttene av de forstyrrende følelsene for «de tre sinnsgifter».

Ikke bare ødelegger forstyrrende følelser velbehaget og gleden i dette liv, de produserer også den utålelige lidelsen i de lavere tilstander av gjenfødsel i framtiden. Vi vet hvem som er en god eller en dårlig student av den buddhistiske lære når vi møter fienden av forstyrrende følelser. Hvis du er i stand til å hindre deg selv i å gi etter for de forstyrrende følelsene, ved å bruke de mange forskjellige virkningsfulle metodene for å overvinne dem, eller ved å faktisk vende de forstyrrende følelsene mot veien, vil sykdom og lidelsens smerte bli redusert og din kropp vil bli frisk. Når vi er friske, føler vi oss glade. Når vi er glade opplever vi mindre sykdom. Når vi ikke opplever sykdom lever vi lengre. Når vi begjærer lite og vet når vi har fått nok, blir alle våre ønsker oppfylt av seg selv.

Ønsket om et langt liv og kunne fullføre alle våre ønsker er det høyeste av menneskelig lykke. Det følger at et individ med et slikt ønske naturlig vil oppføre seg som de edleste mennesker. En som oppfører seg på en slik edel måte vil avstå fra å gjøre noe som skader andre. Fordi

144 de forstår at slike mennesker avstår fra skadelige handlinger, vil alle levende vesener like og stole på dem. Det sies at det er suverent edelt hvis noen er likt av alle, og forsake negative handlinger gir den største fortjeneste.

Når vi avstår fra negative handlinger og utfører positive handlinger, blir våre sinn ikke påvirket av forstyrrende følelser; dette ødelegger fienden av forstyrrende følelser, som har vært sameksisterende med sinnet siden tiden uten begynnelse. Alternativt vil det å kontrollere våre sinn være det som i Buddhas lære er kjent som «mental disiplin», og er i seg selv kjernen av buddhistisk lære.

Å ikke tillate at forstyrrende følelser skaper ubalanse i våre sinn og forbli rolige er den ypperste indre medisinen, og gir fysisk og mental glede. Hvis det er en vei, eller måte å produsere usedvanlig glede i kropp og sinn på, både nå og endelig, så burde vi følge denne veien, uansett hvem som forklarte den, om det var Buddha eller noen annen. Å produsere glede gagner oss både fysisk og mentalt.

Alle levende vesener løper travelt rundt etter lykke. Når jeg har funnet en vei til lykke for egen del, så er det ikke tilstrekkelig at bare jeg er lykkelig. Bare tenk om mine familiemedlemmer, slektninger og venner kunne oppnå en glede som dette! På samme måte, ved å argumentere steg for steg, så ønsker ingen levende vesener lidelse og de er alle like i å ønske lykke. Som meg, lengter de etter lykke, men vet ikke hvordan de skal produsere årsaken

145 til dette. I vår uvitenhet, på grunn av vrangforestilling, er vi alle like og løper rundt i forvirring. Så begredelig!

Vi tenker, «Ville det ikke vært storartet om alle kunne finne en vei til lykke?» Når denne tanken oppstår gjenlyder Buddhas hellige lære, og slik finner vi oss selv naturlig på den veien Buddha underviste. På denne måten, hvordan vi enn tenker på det, hvis vi tar utgangspunkt i påstanden om at alle vesener ønsker lykke, så er det klart at det ikke finnes noen bedre og virkningsfulle metoder for å oppnå lykke enn Buddhas hellige lære.

For lenge siden, da Buddha var på jorden, var det i en viss region i India en konge som regjerte sitt kongedømme som en tyrann, uten å bry seg det minste for velferden til sitt folk. Elefanten som kongen red drepte utallige mennesker ved å knuse dem under hvert steg. Alle menneskene i kongedømmet var veldig ulykkelige og fryktsomme. På den tiden ble fem hundre jenter fra kongedømmets høyeste kaste desillusjonert av syklisk eksistens og forlot sine familier og tok nonneløfter.

Ikke lenge etter at de hadde blitt ordinert, besøkte de den full-ordinerte nonnen ved navn Utpalavarna. Jentene sa til Utpalavarna, «Når vi lever hjemme blir vi distrahert av den uendelige rekken av daglige gjøremål. Vi har tatt nonneløfter, men vi greier ikke å frigjøre oss selv fra påvirkningen av den forstyrrende følelsen av begjær. Ha medfølelse med oss og vær snill og gi oss buddhistisk

146 undervisning slik at vi kan lære hvordan vi kan frastøtes av begjær.»

Så de fem hundre nonnen la fram sitt ønske og Utpalavarna underviste dem som følger:

«Begjær er som ild, det brenner i sinnet. Gjennom påvirkningen av dette brennende sinn kan en personen ikke annet enn å skade en annen. Resultatet av dette er at vi faller ned i de lavere tilstander av gjenfødsel hvor det aldri er mulighet for å slippe unna. Huset vi lever i der er som et fengsel.

Lær fra min historie:

Jeg ble født inn i en høy kaste og ble gitt som hustru til en sønn av en familie av tilsvarende kaste; vi fikk en sønn. Senere ble jeg gravid igjen, og min mann og jeg reiste ut med vår lille sønn til mine foreldres hus. På halvveien følte jeg ubehag i magen, så på kvelden la vi oss til ved et tre. Ved midnatt fødte jeg en ny sønn. Min mann sov på et annet sted. Han ble bitt av en giftig slange og døde. Da jeg fant kroppen hans den neste dagen kollapset jeg og besvimte. Da jeg kom til meg selv var jeg ivrig etter å komme

147 til mine foreldres hus, og bar min eldste sønn på ryggen og min lille baby i armene mens jeg slet meg framover, ute av stand til å finne noen som kunne hjelpe meg på min reise.

Litt lenger fram var det en stor elv som vi måtte krysse. Jeg kunne ikke bære begge sønnene over elven på en gang, så jeg lot min eldre sønn være igjen på den nære bredden. Jeg bar min lille sønn over elven og gikk tilbake for å hente den eldre. Min sønn så sin mor komme og hoppet ut i elven. Han ble dratt av gårde av strømmen og druknet. Da jeg snudde, så jeg at min baby hadde blitt spist av en ulv og det var bare litt blod igjen. Jeg falt på mine knær og besvimte.

Etter en lang stund fikk jeg tilbake bevisstheten og strevde videre. På et sted ikke langt fra mine foreldres hus møtte jeg en gammel kjenning og spurte etter dem. Naboen fortalte meg, «Dine foreldres hus tok fyr og de og hele husstanden brant ihjel.» Da jeg hørte denne nyheten ble jeg overveldet. Naboen plukket meg opp og tok med meg hjem og var snill med meg.

148 Senere ble jeg på ny kone til en av samme kaste. Jeg levde med han, og igjen ble jeg gravid med et levende vesen. Jeg bar fram mitt barn, og mens min mann var ute og feiret med sine venner, fødte jeg. Plutselig kom min mann full hjem. Jeg var ute av stand til å komme meg opp og det var ingen som kunne åpne døren, så han ble sint. Han brøt seg inn gjennom døren, og kom inn og slo meg. Jeg fortalte han at jeg hadde født, men det var til ingen nytte, han drepte min babygutt, kokte han i smør og tvang meg til å spise han.

Jeg var knust. Jeg forlot min mann og rømte til et fjernt sted. På veien møtte jeg en ung man som satt under et tre. Han fortalte at hans kone akkurat hadde dødd. Han hadde lagt kroppen i en grav og sørget ulykkelig. Jeg snakket med han og senere ble jeg hans kone. Ikke lenge etter ble han syk og døde. I henhold til religionen i det landet måtte en kone bli begravd sammen med mannens kropp, så jeg ble gravlagt.

Den kvelden kom det en gjeng med gravrøvere, som gravde opp graven og

149 oppdaget meg. Gjenglederen tvang meg til å bli hans hustru. Ikke lenge etter dette fanget kongen gravrøvernes leder og drepte han, og igjen skulle jeg begraves med et lik. Etter tre dager gravde en ulv opp graven, og slik rømte jeg. Jeg var fullstendig forrykt og jeg innså at det ikke er noen mening i syklisk eksistens. Jeg bestemte meg for å vende meg mot Buddha for tilflukt, og reiste til et sted hvor han holdt til.

Buddha visste at tiden var inne for å trene meg og han kom ut og ønsket meg velkommen. Jeg var naken og så forlegen at jeg dekket mine bryster og krøp sammen på bakken. Buddha ba sin disippel Ananda om å gi meg noe å ha på meg. Jeg tok på kappen jeg ble gitt og prostrerte foran Buddhas føtter og ba om å bli ordinert. Buddha gav meg over til sin tante, nonnen Prajapati, og jeg ble ordinert. Med en gang jeg hørte den buddhistiske lære, praktiserte jeg den oppriktig og veldig flittig. Jeg oppnådde status av fiendeødelegger og forstod alt som kunne forstås i de tre tider.»

150 Nonnene spurte så Utpalavarna om den karmiske årsaken til hennes forferdelige opplevelser. Utpalavarna forklarte som følger:

«En gang i tiden fantes det en særdeles rik huseier, som hadde to koner. Den yngre fødte han en sønn. Den eldre ble sjalu og stakk en nål ned i det myke punktet på barnets kranium og drepte han. Da moren ropte, «Du drepte min sønn!», ble den sjalu konen gal og sverget, «Hvis jeg drepte din sønn, måtte min mann bli drept av en giftig slange i hver eneste av mine liv. Hvis jeg har sønner, måtte de bli begravd i live igjen og igjen, og måtte jeg spise min sønns kjøtt. Måtte hjemmet til mine foreldre ta fyr, og de brenne til døde!»

Jeg var den sjalu kvinnen. I denne kroppen har jeg opplevd det fullstendige modnede karmiske resultatet av å drepe babyen og sverge den falske eden. Årsaken til at Buddha ønsket meg så vennlig velkommen, og årsaken til at jeg senere ble i stand til å oppnå realisering er som følger:

En gang, lenge før jeg tok gjenfødsel som hustruen til huseieren, og da en

151 ensom-realisert buddha kom og tigde mat, hadde denne huseierens hustru stor tro og tilbød han forsyninger. Den ensom-realiserte buddhaen demonstrerte alle mulige magiske evner, og huseierens hustru, som jeg var den gang, ba en bønn: «Måtte jeg også i framtiden oppnå de samme opplyste egenskapene som dette.» På denne måten oppnådde jeg det fullstendige frigjorte sinnet til en fiendeødelegger.

Etter å ha lyttet til Utpalavarnas belæring ble det torturerende begjæret fullstendig uttømt hos de fem hundre nonnene: de mediterte og oppnådde faktisk resultatet av fiendeødelegger.

Den perfekte Buddha er dyktig og har stor medfølelse; han underviste botemiddelet for de åttifire tusen forstyrrende følelser: de åttifire tusen samlinger av åndelige belæringer. Roten til alle disse forstyrrende følelsene er de tre sinnsgifter. Det er av denne grunn at Buddha forklarte at de åttifire tusen belæringene har utgangspunkt i de tre eller fire samlingene av læren.

Det undertrykkende middelet for den forstyrrende følelsen av begjær undervises i samlingen om moralsk disiplin, i tjueen tusen belæringer. Det undertrykkende middelet for den forstyrrende følelsen av sinne undervises i samlingen sutra-belæringer, i tjueen tusen

152 belæringer. Det undertrykkende middelet for den forstyrrende følelsen av vrangforestilling undervises i samlingen av manifestert kunnskap, i tjueen tusen belæringer. Det undertrykkende middelet for alle tre sinnsgifter undervises i samlingen av hemmelig tantra, i tjueen tusen belæringer.

Emnet i disse er øvelser for disiplin, konsentrasjon og skjelnende kunnskap. Disse tre øvelsene inneholder alle veier i sutra og tantra. Det som er kjent som den hellige buddhistiske lære kombinerer undervisning og realisering. Undervisning utgjøres av de tre samlinger av belæringer, og realisering utgjøres av de tre øvelser.

Først må vi studere Buddhas lære sammen med kommentarene som klargjør dem, skrevet av meget lærde tilhengere. Vi burde alltid se etter mer materiale og muligheter for å studere. Når vi har gjort det, burde vi analysere og tenke over det vi har studert. Til slutt trenger vi å anvende det vi har konkludert med gjennom kontemplasjon i vår meditasjon. Denne prosessen kan sammenlignes med en trapp med trinn vi må klatre fra bunnen og opp. I tillegg trenger vi å ta løfter av individuell frigjøring. Det finnes åtte forskjellige løfter for individuell frigjøring:

• Endagsløfte

• Legmann

• Legkvinne

153 • Kvinnelig kandidat (for ordinasjon)

• Mannlig novisemunk

• Kvinnelig novisenonne

• Fullt ordinert munk

• Fullt ordinert nonne

Hvis vi holder disse løftene med det unike bodhicitta- sinnet, ved å fokusere på å gagne alle levende vesener, så vil løftene være som i mahayanaens åndelige tilnærming. Vi tar løftene om individuell frigjøring med et sinn som er desillusjonert av syklisk eksistens, og vi studerer og lærer læren til Hinayana-tilhengere. Så trenger vi å ta bodhicitta-løftene i et ritual. Det finnes to linjer av disse løftene. Tradisjonen av stor aktivitet ble overført av lord Maitraya til Asanga og tradisjonen av Den dype anskuelse ble overført fra lord Maitraya til Nagajuna. Det vil være riktig å ta løfter i en av disse tradisjonene.

Etter dette burde vi studere læren i middelveien, som viser fraværet av et selv i vesener og fenomener. Deretter trenger vi å motta innvielser til de uoverstigelige tantriske belæringene og studere de resultatorienterte, hemmelige tantriske belæringene. Vi burde ta disse belæringene som vår egen vei, og sette dem ut i praksis ved å utvikle stor flittighet for å manifestere de opplyste egenskapene av realisering og for å forstå hva det er vi må forsake.

154 Hvis vi snakker om nivåene av sutra og tantra, så praktiserer vi først sutra og så tantra. Det vi refererer til som sutra eller tantra, eller den større og den mindre åndelige retning – mahayana og hinayana – burde ikke forstås som atskilte eller forskjellige. For eksempel har barn og voksne forskjellig alder, og av denne grunn innehar de forskjellig fysisk styrke. Hvis et barn og en voksen har samme sykdom forskrives det forskjellige doser med medisin. Måten man utfører fysisk behandling på varierer, og må justeres for å passe den enkeltes behov.

På samme måte er menneskers sinn forskjellig, så derfor underviste Buddha forskjellige åndelige veier. Vi trenger også å vite at alle disse veiene leder oss ufeilbarlig til oppvåkning. Hvis vi ikke er sikre på dette, og bare tar den veien vi møter, så vil vi være som en villfaren reisende og miste vårt mål av syne. Hvordan skal vi så se tegnene som viser vår utvikling mot oppvåkning? Det er derfor avgjørende å finne den riktige veien.

Det første og viktigste en tilhenger av mahayana må sikte mot er å få seg selv og andre til å nå nivået av oppvåkning. Hovedårsaken for å realisere oppvåkning er å vekke bodhichitta, som er en sammensmelting av visdom og medfølelse; dette er kjent som «oppvåkningens dyrebare sinn», fordi Buddhas opplysende og allvitende visdom kommer fra medfølelse. Bodhichitta er årsaken så vel som metoden som leder til å oppnå oppvåkningens perfekte mål.

155 Sinnet av bodhichitta utvikles når vi oppfatter at lidelse er naturen til syklisk eksistens. Kunnskapen om at det ikke finnes et eneste vesen i samsara som ikke ved et tidspunkt har vært vår mor eller far, og at da de var våre foreldre var de like snille mot oss som våre foreldre i dette liv, hjelper oss også til å generere bodhichitta. Hvis vi skulle oppnå frigjøring for kun oss selv og la disse vesenene være igjen, så ville det være en skamfull og gemen handling. Med tanke om å tilbakebetale deres vennlighet, burde vi meditere på kjærligheten som ønsker at de skal være lykkelige og medfølelsen som ønsker at de blir fri fra lidelse.

Hvis vi ikke utvikler ren bodhichitta i våre sinn, så vil enhver fantastisk vei vi mediterer på ikke være noe annet enn en løve med oppblåst stolthet eller et bilde som lages i mørket av en bevegende flamme, ikke noe annet enn en refleksjon; en slik vei vil ikke bli en ekte vei.

Hvis vi ønsker å gå inn døren til den hellige buddhistiske lære, så må våre sinn utvikle forsakelse, bodhichitta og ren anskuelse. Vi må opparbeide ansamlingene av fortjeneste og visdom, ta de tre øvelser som et grunnlag, gjøre de fire grenseløse lovnader og hele tiden praktisere de ti positive handlinger og de seks opphøyde perfeksjoner. Ved å gjøre dette vil vi faktisk oppnå frigjøring i denne kroppen, oppnå nivået av den uforlignelige buddha-tilstand, og til slutt gjøre knefall som farvel til den skitne myren av syklisk eksistens og oppnå den evige, suverene og lykksalige fred.

156 Kapittel 7: Å gå mot døren av evig lykksalighet

Gjennom all syklisk eksistens uten begynnelse og fram til nå har vi blitt distrahert av den uoppnåelige overbelastningen av verdslig aktivitet; alt vi gjør er som forrige natts drøm, en kontinuerlig flyt av bare illusjoner, som en aldri kan få tak på eller fullføre.

Spør deg selv spørsmålet: «Hvem er jeg?» Navnet som er gitt deg av dine foreldre eller andre, er ikke deg. Din kropp er en samling av atomer, som består av vev, blod og bein, ikke annet enn en beholder, som en leirkrukke. Hvis du dissekerer din kropp vil du ikke finne noe som kan kalles «meg». I dette øyeblikk er også ditt sinn noe illusorisk. Sinnet ditt vedblir i en menneskelig kropp, og har således en menneskelig persepsjon, ganske forskjellige fra det sinnet du ville hatt hvis du var en hund i et tidligere liv. Hvis du gjenfødes som en slange i et fremtidig liv, så ville ditt sinn ikke være det samme. Av denne grunn finnes det ikke noe som med visshet kan kalles «meg». Derfor er det heller ikke mulig å kalle det uavbrutte grunnlaget hvor tendensene lagres for «meg». I vår søken etter sinnet er vi ikke i stand til å finne noe som for eksempel innehar egenskaper, form eller farge.

Siden dette er tilfelle, gjennom påvirkningen av vrangforestillinger, vil målet for vår klamring til et selv, som vi kaller «meg», ikke være utenfor grensene til kropp, tale og sinn. Vår kropp er som en tjener. Vår tale

157 er som en budbringer. Sinnet er som en konge; så hvis sinnet er i stand til å gå inn på en ufeilbarlig vei uten vrangforestillinger, så er det naturlig at kropp og tale vil følge.

Fra dette kan vi utlede at denne selvklamrende fienden, som holder fast ved et «jeg» starter begynnelsen på vrangforestillingen og opplevelsen av lidelse. Når vi vender vårt mangfoldige sinn mot kontemplasjon på den buddhistiske lære, vil grunnlaget for vrangforestilling, å holde fast ved en forestilling om et selv, reduseres. For å gjøre dette, hvordan skal vi først gå inn den store døren til den buddhistiske lære?

Læren består av en vei som leder til opphør. Sannheten om opphør er å gå hinsides lidelse. Sannheten til veien er at det er en vei som kan følges for å gå hinsides lidelse. For å kunne realisere læren må vi først starte med årsaken for å kunne oppnå resultatet. Den hellige buddhistiske lære må undervises av en lærd åndelig veileder. Den første døren til gjensidig avhengighet, som vi må åpne, er å respektere og ære den hellige lære og dens lærere.

Når det kommer til å studere læren, så burde vi ikke studere med et ønske om materielle fordeler eller for å oppnå verdslig beskyttelse. Vi burde gjøre det ved å omfavne de tre suverene metoder. Hva er de tre suverene metoder?

158 Den første er å ta tak i den edle roten ved å påbegynne den utmerkede starten på sinnets oppvåkning, eller bodhichitta. Dette er å utvikle motivasjonen for å skille alle levende vesener fra årsaken og resultatet av lidelse og etablerer dem alle i perfekt oppvåkning, som er fri for de to ytterligheter. For å gjøre dette, så er tanken på å undervise og studere den hellige buddhistiske lære som en krok, og den edle roten er som en bunt med gress som vi holder godt fast med kroken.

For det andre, for å hindre at den edle roten blir ødelagt av ugunstige omstendighet praktiserer vi den andre suverene metode, den ypperlige hoveddelen, som er uten forestillinger. Vi må realisere anskuelsen av grunnen, veien og resultatet: grunnen som den store middelveien, veien som det store segl (mahamudra) og resultatet som den store fullendthet (dzogchen). Men en nybegynner kan begynne med å lage begreper som nærmer seg denne anskuelsen. For å gjøre dette må vi utvikle overbevisningen om at alt vi ser fremtrer uten å ha noen egennatur, som en illusjon, drøm, luftspeiling eller en refleksjon av månen i vannet. Når vi lytter, mediterer og praktiserer den hellige lære burde vi fokusere på hele vår kropp, tale og sinn.

For det tredje, for å få den edle roten til å øke mer og mer, så praktiserer vi den tredje suverene metode, den utmerkede avslutningen av dedikasjon. Når vi har utført en positiv handling er det viktig for oss å dedikere fortjenesten raskt til nytte for andre, slik at de kan nå perfekt oppvåkning. Ellers vil fortjenesten bli borte når vi

159 opplever det gledelige resultatet. Fortjeneste som samles over en lang evighet vil bli ødelagt av et øyeblikks sinne. Dedikasjon hindrer at fortjenesten blir ødelagt, for eksempel ved å angre på den fortjenestefulle handlingen eller skryte av å være edel, og dedikasjonen hindrer også at fortjenesten blir uttømt.

Av denne grunn trenger vi å ha sinnet som realiserer tomhet og ser den tredelte samlingen, som består av en selv, praksisen og selve praktiseringen, til å være ikke- eksisterende av natur. Vi forener dette sinnet med medfølelsen og kjærligheten i bodhichitta og ber bønner av dedikasjon og forhåpninger. Når dette gjenkjennes som det korrekte syn er den tredelte samlingen fullstendig ren, så denne dedikasjonen er kjent som «dedikasjonen fri for gift».

Fram til vi har realisert tomhet kan vi praktisere en tilnærmelsesvis dedikasjon ved å kombinere alle de edle røttene vi har samlet gjennom de tre tider sammen med alle de ubesudlede edle handlingene til buddhaene og deres åndelige barn og de besudlende dydene til levende vesener til ett. Så, til nytte for alle vesener, for at de skal kunne oppnå nivået av perfekt buddha-tilstand, dedikerer vi med sinnet på samme måte som buddhaene og deres åndelige barn gjorde, slik de utførte den fullstendige rene, tredelte samling. Disse tre suverene metodene verdsettes som tvingende nødvendig av de av oss som har begynt på mahayanaens åndelige retning og strever etter frigjøring.

160 Den store metoden av hemmelig tantra-motivasjon praktiseres når vi mottar og studerer buddhistisk lære på den hemmelige tantriske tilnærming av uforgjengelige virkelighet. Vi visualiserer stedet, tiden, læreren, samlingen og undervisningen som de ypperlige fem perfeksjoner. Det sies: «Hvis vi ser lamaen som en vanlig person, så vil vi ikke få oppnåelse fra en hund». Så, av alle fem perfeksjoner er den viktigste å se læreren som opplyst. Dette er fordi lærerens sinn er utstrakt og opplyst visdom, dharmakaya. Fremvisningen av denne opplyste visdommen er formkroppen til Buddha, rupakaya, og disse to i udelelig forening er vajrakaya.

Denne kilden til tilflukt har egenskapene til de tre vajraer: vajra-kropp, vajra-tale og vajra-sinn, som har alle de følgende egenskapene:

En fremtredende, men allikevel tom og uforgjengelig vajra- kropp. En hørbar, men allikevel tom og uforgjengelig vajra-tale. Et fullt erindrende og realisert, uforgjengelig vajra-sinn.

Om vi forstår det eller ikke, så har vi alle essensen av oppvåkning. Derfor har vi evnen til å realisere oppvåkning, og vi er i stand til å oppnå resultatet. Av denne grunn visualiserer vi hele samlingen av studenter som er til stede på undervisning som helter og dakinier. Dette er den perfekte samling.

161 Det er umulig for en lærer og en samling som har oppnådd todelt renhet å samles på et sted som ikke er rent. Derfor burde vi visualisere stedet som den suverent rene sfæren av Akanishtha, nydelig utlagt, eller en annen ren sfære. Den perfekte lære er den strålende store fullendthet, den høyeste av alle belæringer. Den perfekte tiden er evighetens evigdreiende hjul. Vi trenger å forstå gjennom kontemplasjon at alt som eksisterer er opprinnelig rent, og meditere med total fokus.

Sammen med denne motivasjonen burde vi praktisere korrekt opptreden. Korrekt opptreden inkluderer tre ting vi bør avstå fra. Det første av disse er de tre ukorrekte måtene å lytte til undervisning på, kjent som defektene til en krukke:

1. Hvis vi ikke lytter oppmerksomt, så er vi som en krukke som er vendt opp ned. Hvis det helles vann på en krukke som er vendt opp ned, kommer det ikke vann inn. På samme måte, hvis våre ører er lukkede vil vi ikke høre hva som blir undervist, så vi trenger å fokusere på vår hørselssans og lytte.

2. Hvis vi ikke husker det som har blitt sagt, er vi som en krukke med hull i bunnen. Hvor mye vann som enn helles på, blir ingenting igjen. Hvis vi er som dette vil vi ikke forstå ordene eller betydningene av læren, så vi trenger å

162 huske både ordene og betydningene i våre hjerter.

3. Hvis vi blander læren med forstyrrende følelser, er det som å legge god mat i en krukke som inneholder gift; hvor mye mat vi enn putter oppi, så vil alt bli giftig. Når vi mottar læren på denne måten, så vil den ikke kurere våre forstyrrede følelser, men forsterke dem ved for eksempel å få oss til å føle oss stolte, så vi må unngå å blande våre forstyrrende følelser med læren og huske dem korrekt.

De seks formørkelser som vi trenger å forsake er stolthet, mangel på tillit eller tro, mangel på anstrengelse, ytre distraksjon, indre fokus og trøtthet.

Vi burde også forsake de fem gale måter å huske på:

1. Huske ordene, men ikke meningen. 2. Huske meningen, men ikke ordene. 3. Huske uten å forstå. 4. Huske feil. 5. Huske i feil rekkefølge.

Disse fire metaforene beskriver årsaken til at vi bør praktisere rett oppførsel:

Tenk på deg selv som syk.

163 Den buddhistiske lære er medisinen. Læreren er en dyktig lege. Flittig praksis er veien til tilfriskning.

Når vi lytter til undervisning bør vi også praktisere de seks opphøyde perfeksjoner. På denne måten vil det å undervise eller lytte til undervisning ha ufattelig nytte. Buddha sa at hvis et dyr så mye som hører lyden av en konkylie som kaller folk til dharma-undervisning, så vil dette dyret bli frigjort fra de lavere eksistensnivåer. Hvis dette er sant for et dyr, så er det unødvendig å si at vi har det ypperste hell og har funnet det beste som noen gang kan finnes hvis vi tar del i en undervisning og lytter til den, tenker over meningen og praktiserer på riktig måte.

En student av den buddhistiske lære kan ikke bare kalle seg en praktiserende. Vi kan ikke gå rundt å si, «Jeg har tro på den buddhistiske lære». Bare å få andre mennesker til å akseptere påstanden og tro at vi er buddhister er til ingen som helst nytte for å overkomme våre hindringer, utvikle visdom og oppnå resultatet.

For å engasjere oss i den ekte praksisen av den buddhistiske lære, på det høyeste nivået, med visdommen som har realisert uselviskhet, trenger vi å rykke klamringen til selvet opp med roten og ødelegge den. Vi må mestre den endelige visdommen i unionen av de to sannheter, som essensen av tomhet og medfølelse, som er resultatet av å oppnå de to opplyste kropper. For å kunne gjøre det, er det nødvendig at vi

164 fullfører den årsaksbestemte oppsamlingen av fortjeneste og visdom; og først er det viktig for oss å utvikle tro og tillit til læren. Hvis vi for eksempel plantet et frø som er brent, kan det ikke gi en grønn spire. Akkurat slik en person som er uten tro ikke kan gi liv til spiren av bodhichitta, eller manifestere lærens edle kvaliteter.

Buddha sa:

«Realiser det endelig ved å tro.»

Det finnes tre typer tro:

• Tro basert på respekt • Lengtende tro • Tro basert på overbevisning

TRO BASERT PÅ RESPEKT Tro basert på respekt innebærer å gledes i våre hjerter over læreren og de tre juveler og ønske å engasjere oss med dem. Vi har en dyp tillit til de opplyste egenskapene til de over oss, uten det minste hykleri, og er glade og klare om dette. Tro basert på respekt er en følelse som ikke kan motsies, som den rene gleden et lite barn opplever når det møter sin mor.

LENGTENDE TRO Når vi forstår at vi kan oppnå endelig lykksalighet ved å kaste syklisk eksistens til side og gå hinsides lidelse, føler vi en sterk lengsel etter å praktisere læren. Vi forstår den forente, uatskillelige og suverene

165 egenskapen til perfeksjonering av relativ oppfattelse og perfeksjonering av endelig visdom, så vi praktiserer på en korrekt måte, uten å bli forvirret av hva vi skal ta opp og hva vi skal forlate. Vi burde praktisere målrettet, som en entreprenør som er fullstendig fokusert på å samle rikdom.

TRO BASERT PÅ OVERBEVISNING Å vite at ordene og betydningen av Buddhas lære og logikk er korrekte, uten tvil om betydningen av læren om grunn, vei og resultat kalles tro basert på overbevisning. Tro basert på overbevisning driver din praksis. For eksempel vil vi arbeide veldig hardt med jorden og plante frø om våren når vi er overbevist om at høsten vil gi gode avlinger.

Første, andre og tredje type tro demonstrer en progressivt større forståelse for den buddhistiske lære.

Nytten av å ha en ekte tro er følgende:

• Tro er den fruktbare jorden hvor det positive frøet av bodhichitta spirer. • Tro er som et seilskip vi kan bruke for å krysse samsaras farefulle hav. • Tro er som en god livvakt som vil beskytte oss fra fiendene av forstyrrende følelser. • Tro er som en god hest som vil bringe oss til landet av frigjøring. • Tro er som en ønskeoppfyllende juvel som gir oss alt vi ønsker.

166 • Tro er som en helt som vil bekjempe armeen av negativitet.

Selv om vi har andre positive egenskaper, uten tro vil vi være som en attraktiv person som ikke har øyne. I første omgang er det å generere tro grunnlaget for å utvikle en forståelse av den hellige buddhistiske lære. På denne måten vil tro hjelpe oss til å oppnå Buddhas visdom i løpet av relativt kort tid.

I begynnelsen vil tro gi oss en åndelig veileder som viser oss veien og som vi kan lære fra. I midten vil tro lete fram hellige skrifter som skal studeres og, gjennom kontemplasjon og meditasjon, forstå deres mening. På slutten vil tro oppnå det rene og fullendte resultatet av opplyst visdom.

Så, fordi studenter trenger å settes på veien til frigjøring, akkurat som vi trenger å stole på en erfaren kaptein når vi setter ut på en sjøreise, er vår oppgave å finne en ufeilbarlig veileder og nå det endelige nivået av realisering. Derfor stoler vi på en lærer med tro og tillit.

Med troens øyne ser vi på de tre støtter: bilder, skrifter og stupaer. Helt fra begynnelsen, hvor vi prostrerer, omkranser, samler opp og renser hindringer, og fram til eventuelt meditasjon på den avanserte vei, må vi ikke, påvirket av tåpelig eller uvitende tro, gå vill i en eller annen retning som noen anbefaler.

167 Fra vårt ønske om å vite vil vi til slutt, gjennom døren av vår egen forståelse, som er utviklet gjennom granskning og undersøkelse, oppnå tro basert på sikker overbevisning.

Det er av største betydning og umåtelig viktig å finne en beskytter, ett hundre ganger mer fordelaktig enn å finne den legendariske ønskeoppfyllende juvel. Det er vanskelig å finne det sanne og suverene, men hvis vi klarer det så vil det bli veldig meningsfullt, og alle mål i dette livet vil bli nådd uten hindringer.

Alle årsakene og resultatene av syklisk eksistens og oppvåkning hinsides lidelse er inkludert i Buddhas lære om de fire edle sannheter:

Lidelse, dens opphav, dens opphør og veien som leder til opphør av lidelse.

Det er sagt: «Hvis vi ikke fortærer gift, så vil vi ikke bli syke». På samme måte, hvis de årsaksbestemte, forstyrrende følelsene og karma ikke oppstår, så vil den resulterende lidelsen i de tre verdener av syklisk eksistens ikke engang oppstå. Ved å virkeliggjøre den årsaksbestemte sannheten til veien, så vil den resulterende, ustoppelige visdommen av oppvåkning hinsides lidelse bli åpenbart.

Det er mange måter å nærme seg døren av evig lykksalighet. Fordi de opplever lidelsen i de tre miserable

168 eksistenssfærer og deres sinn ønsker frigjøring fra denne lidelsen, vil mennesker med et beskjedent åndelig mål forsake de ti negative handlinger og praktisere de ti positive handlinger. Disse menneskene konsentrerer seg på den verdslige veien av meditasjon og oppnår nivået av de høyere sfærer, gude- og menneskeverdenen, og unnslipper slik den midlertidige eksistensens miserable tilstander. Dette er én tilnærming.

Mennesker med et middels åndelig mål forstår lidelsen til de seks typer av vesener i syklisk eksistens. Ved å vite dette praktiserer de moralsk opptreden, kontrollerer sine sinn og fokuserer på bestemmelsen om å bli fri. De trener seg på den verdslige veien av konsentrert meditasjon. Ved å fjerne formørkelsene av forstyrrende følelser fjerner slike praktiserende formørkelsene som hindrer realisering av ikke-eksistensen av personlig identitet og en del av formørkelsen knyttet til virkelighetens natur. På grunn av dette virkeliggjør de, til en viss grad, fenomenenes ikke-eksistens, og som et resultat oppnår de nivået av fiendeødelegger. Ved denne tilnærmingen vil man så vidt oppnå frigjøring.

Mennesker med et stort hjerte, eller de som har høy intelligens, tar avstand fra begge ytterligheter ved å verken lide i syklisk eksistens eller vedbli alene i nirvanisk fred hinsides lidelse. Ved å vite hvordan de skal fjerne karmaens hindringer, forstyrrende følelser og oppfattelser, inkludert vanemønstre, vil slike praktiserende oppnå sannheten av veien, den endelige sannhet, visdommen av å realisere de to former for

169 uselviskhet og oppnå den opplyste dharmakaya. Dette er en ufeilbarlig vei.

Årsaken som fører til lidelse i syklisk eksistens og fienden som ødelegger frøet av frigjøring er den altgjennomsyrende karma og forstyrrende følelser, årsaken til misoppfattelsen av et eksisterende selv. Den faktiske kuren er den fremragende visdommen som realiserer ikke-eksistensen av et selv. Hvis vi praktiserer dette, så er det som å drepe illusjonisten, slik at alle de fremkalte illusjonene av syklisk eksistens blir naturlig tilintetgjort.

Enda mer suveren enn sutra-tilnærmingen er tinden av alle åndelige tilnærminger, dzogchen, den store fullendthet, usminkede ati, som nærer naturen av opprinnelig renhet, uten å øke vår begrepsdannelse med tanker. Fra rommet av visdommen av grunnleggende frihet blir karmaens formørkelser, forstyrrende følelser og oppfattelser, inkludert vanemønstre, overvunnet og den praktiserende oppnår faktisk den opplyste dharmakaya i denne kroppen. Dette er den høyeste tilnærming.

Disse fire tilnærmingene fungerer med forskjellige hastighet. Den lange veien er som å krabbe. Det korte veien er som å gå. Den raske veien er som å kjøre og den veldig raske veien er som å fly.

170 Kapittel 8: Illusjonisten av flyktige illusjoner

Våre sanseorganer, øyer, ører, nese, tunge, kropp og sinn, bruker vi til å oppfatte former, lyder, lukter, smaker, følelser og så videre. Disse er alle flyktige fenomener som vil gå i oppløsning. Alle former i denne menneskelige verden er laget av de mektige elementene og er derfor flyktige; elementene har vekst, økning og oppløsning som sin natur. Til og med kloden selv er ikke egentlig annet enn en samling atomer. Høye fjell med sine tårnende tinder virker faste og solide. Store hav, innsjøer og vann, rike på naturlige resurser, vil alle nå tiden da de vil oppløses. På samme måte vil solen og månen, planetene og vårt solsystem og alle stjernene i universet gå i oppløsning uten unntak.

Hvordan vet vi at alt vil gå i oppløsning? Årsaken til at vi er i stand til å forutsi denne oppløsningen er fordi alt opprinnelig ble dannet en gang. Det finnes ikke en eneste ting som etter å ha blitt dannet, ikke går i oppløsning, eller noe som har blitt født og som ikke slutter å eksistere. Ikke bare begynner noe å eksistere og så slutter å eksistere, men et objekt vedblir ikke, selv fra øyeblikk til øyeblikk, uten å gjennomgå forandring. Vår egen kropp gjennomgår stor forandring fra vi var babyer til vi blir gamle. Det er ikke som om vi plutselig en dag finner oss selv som gamle; mange øyeblikk kobles sammen for å produsere gradvis forandring. Ikke bare har flere øyeblikk fra våre liv passert mens jeg har sagt

171 disse ordene, men vi har også alle tatt et annet steg mot porten til byen med de døde.

Våre kropper av kjøtt og blod tåler ikke engang den minste følelse av kulde eller hete. Hvis vi bare stikker oss i huden kommer det et sår. Sett kroppen under det minste press, og den knekker. Hvis den strekkes ryker leddene fra hverandre. Selv om vi ikke gjør noe, vil elementene som utgjør våre kropper til slutt bli våre indre fiender og vi dør. Tidspunktet vi puster ut, uten å klare å puste inn, skiller livet og døden. Ikke bare er kroppene til vandrende vesener sårbare, men i løpet av tiden det tar å knipse med fingrene vil også steiner, fjell og våre omgivelser, som vi akkurat snakket om, nærme seg oppløsning.

Hver form vi ser med øynene, om den er stor eller liten, er ubestandig. På samme tid er kroppen til det oppfattede objektet, det som vi kaller «jeg», ubestandig. Alle lydene vi hører, sanseobjekter til hørselen, er som ekkoer. Det finnes faktisk ikke et eneste fenomen, om det er sanset av syn, lukt, smak eller berøring, som er solid, stabilt og bestandig. Ikke bare det, et subjekt har ikke et eneste øyeblikk av bevissthet som er autentisk. Av denne grunn er all lidelse og velbehag i våre menneskelige liv som siste natts drøm; når vi våkner er alt borte. Alt består av villedende fenomener.

La oss anta at vi er følgesvenner på vei til samme sted. Vi har gått oss fullstendig vill og veien videre leder rett inn til hiet til et grusomt, vilt dyr. Hvis vi forestiller oss en

172 død som dette, som ligger og venter på oss, tør vi å fortsette å kaste bort tiden på uvettig dovenskap.

For å demonstrere ubestandighet ønsker jeg nå å gi et eksempel som jeg har opplevd selv. Da jeg var barn var jeg slank, med store strålende øyne og høye symmetriske kinnbein. Jeg vokste opp til å ha stor fysisk styrke, og var verken for høy eller for lav. Mitt ansikt var rundt og rosenrødt, med to hvite perlerader. Mine øyne smilte like strålende som den vakre morgenstjernen. Jeg ble seende flott ut, og alle som så meg ønsket at de så ut som meg. Plutselig og fullstendig uforutsett ble alt dette ødelagt.

I 1982, i høstens siste måned, hadde jeg lagt ut på en reise til India for å gagne undervisningen ved Dzogchen kloster. På veien møtte jeg plutselig negative omstendigheter, og på et øyeblikk ble denne fysiske kropp fullstendig forandret. Den ble frastøtende og skremmende, trist å høre om og forferdelig å se på, en knust menneskekropp. Kroppen som min kjærlige mor hadde verdsatt og beskyttet mer enn sitt eget liv, og som de i deres ydmykhet, nærmiljø og klostermiljø bare en sjelden gang tillot seg å se på, var ugjenkallelig ødelagt.

På den steinete grunnen ved foten av de hvite snøfjellene som spidder den asurblå himmelen ble det utført en røykofring, og røyken snirklet seg mot himmelen som en turkis drage. Rader av flerfargede bønneflagg, sammen med min oppfattelse av det himmelblå som hovedfarge, ble hengt opp på fjellets

173 smale topp, sammen med seiersrop og tre sirkelganger med klokken. Etter som utallige ark av papirvindhester i fem farger ble kastet opp i luften, dreide en hvit sky fra øst mot syd, hvor så en liten gribb flakset med vingene og steg opp på himmelen. Ettersom jeg så på, gjenopplevde jeg min glede og tristhet over det som hadde utspilt seg. Jeg tok et løfte i mitt hjerte, og tok en urokkelig beslutning om å fullføre arbeidet til en modig helt.

Jeg ba til den seirende, sammen med hans opplyste barn, om å være vitne, og helhjertet tok jeg løftene av den dyrebare bodhichitta. Jeg ba til buddhaene i de ti retninger og fire tider, til kreftene av positive guddommer, de lovende guddommer og beskyttere, om hjelp. Deretter reiste jeg av gårde sammen med sjåføren og flere følgesvenner, og vi kjørte i full fart på svingete veier over stupbratte avgrunner og broer over store elver.

På reisens andre dag, ved morgengry, møtte vi en svartsmusket jente ved siden av veien, som bar på en tom vannkanne på ryggen. I henhold til tibetansk tradisjon er det et uheldig tegn hvis reisende får se et tomt kar. Jeg la ikke stor vekt på dette, men etter tibetansk tradisjon resiterte jeg bønner til min personlige yidam for å reversere den negative situasjonen, og visualiserte min yidam mens jeg gjorde det. Mens jeg holdt på med dette begynte vi å kjøre opp et stort og høyt fjell, og ettersom vi kjørte oppover den svingete veien forsvant mitt hjemsted langt borte bak hvite skyer.

174 Da vi kom til denne ukjente regionen drev vestavinden inn med svarte skyer, som dekket for lyset fra morgensolen, slik at vi ikke lenger kunne se den smale veien. Vinden pisket opp støv, og flere små tornadoer, med søyler som roterte mellom jorden og himmelen, begynte å fare rundt. På samme tid hadde vi akkurat kjørt ned en smal fjellsti og for av sted som en pil på siden av en skremmende ravine. Plutselig, som på slaget, med et forferdelig og skremmende brøl reiste en enorm, fryktinngytende og heslig budbringer for dødens herre seg ut av mørket, en lastebil med merke til den kinesiske folkelige frigjøringshær. Uten å nøle og med høy hastighet knuste den vårt lille kjøretøy i et voldsomt sammenstøt.

Vår lille jeep ble knust til en ball og vi ble skadet og pulverisert nesten hinsides muligheter for bedring. I samme øyeblikk oppfattet jeg et høyt skrik av metall mot metall og kjente at alt blodet i kroppen gikk inn i overkroppen og en intens, uutholdelig, stikkende smerte i hodet. Så ble jeg bevisstløs.

Jeg begynte med en gang å gjennomgå den fryktsomme oppløsningen i dødsprosessen, min ytre pust opphørte og klarheten til den grunnleggende naturen steg opp. På skillelinjen mellom livet og døden, når det bevisste sinn separeres fra visdom, var jeg akkurat i ferd med å gå vekk fra livet, men på grunn av elskverdigheten til guddommene og min lama, min ekte og rene intensjon og den karmiske kraften fra mine tidligere sterke bønner, ble oppløsningsprosessen reversert. Fra tilstanden av

175 full oppnåelse gjennom de tre gradvise former for fremtredelse, økning og oppnåelse, som fra en uvitende søvntilstand, begynte jeg gradvis å ta et nytt åndedrag. Gradvis fremtrådte dette livets grove visuelle subjekter for mine sanser og jeg begynte et nytt liv i denne verden. Jeg begynte dette livet som et nytt kapittel i den historiske rekken av de mange forekomster av liv og død i samme menneskelig eksistens.

Av alle menneskene i jeepen ble jeg langt mer skadet enn de andre. På grunn av sårene og hevelsen i ansiktet mitt kunne jeg bare åpne mitt høyre øye, og alt jeg kunne se var rødt. Varmt blod strømmet som vann ut fra sår i ansiktet og på kroppen, ned på den frosne marken og kalde steiner. Frontruten foran meg hadde blitt knust til utallige skarpe kniver som hadde skåret kroppen min og klærne mine til filler. Mitt venstre lårbein hadde blitt splintret i biter og jeg var ute av stand til å stå oppreist. Kinnbeinet på venstre side av ansiktet, inkludert øyehulen, var ødelagt, så jeg kunne ikke åpne øyet for å se. I mange uker var alt jeg kunne se med dette øyet som røyk eller skyet vann, og blod strømmet ut fra det i en tid etterpå.

I denne tiden skrev jeg et dikt med mitt varme blod og beholdt det, slik at jeg i framtiden kunne minnes tiden da læreren av øyeblikkelig forgjengelighet hadde talt direkte til meg; men fordi jeg kjente den åndelige veiledningen fra min lama og de hellige og opplyste buddhistiske belæringer, følte jeg meg ikke ulykkelig. Jeg praktiserte den utmerkede bodhichitta-treningen av å gi all min edle

176 karma og velbehag til andre, og ta på meg andres lidelse. Jeg praktiserte kroppslig opplevelse av lidelsen til de utallige levende vesener i syklisk eksistens generelt, og spesielt de moderlignende vesenene i de lavere verdener, byttet og renset deres lidelse med de små lidelsene jeg selv opplevde. Jeg mediterte for at de alle skulle oppnå frøet av frigjøring i deres sinn og slik raskt overføres til Dewachens lykksalige sfære.

I forhold til den morderiske lastebilsjåføren, så var han som ethvert annet levende vesen som ønsker å oppleve lykke og unngå lidelse. Han hadde ikke blitt skadet, men jeg ba for at han ikke skulle oppleve det uønskede modnede resultatet av hans handlinger i dette eller framtidige liv. Jeg ba for at alle bevissthetsstrømmene til de jeg hadde enten negative eller positive tilknytning til, inkludert lastebilsjåføren, måtte bli oppmyket av sinnet av bodhichitta. Jeg håpet fra dypet av mitt hjerte at han, og alle andre vesener med karmisk tilknytning til meg, ikke ville få bøter eller bli straffet av lovgivningen i landet.

Jeg opplevde følelsene av store kirurgiske inngrep, hvor min kropp ble skåret og stukket, og igjen følte jeg det som om jeg døde. Dette fortsatte i lang tid, og endte med at bare halve kroppen fungerte så bra som den engang gjorde.

Etter å ha tilfrisknet til en viss grad, og uten å reise tilbake den blodstenkte veien som jeg hadde kommet, fokuserte jeg igjen på mitt tidligere mål om å reise til

177 India, og mens jeg utholdt tusen lidelser, satte jeg igjen ut på den lange reisen.

I øyeblikket før kollisjonen hadde jeg en like sunn, sterk og vital fysikk som en gud. Et øyeblikk senere var det som om et stort tre hadde blitt felt; mine klær var blodige og opprevet, og jeg stønnet og vred meg i smerte i skitten i veikanten, som om jeg hadde blitt en møkkete demon.

I denne verden har det vært mange sterke, rike og attraktive mennesker, som aldri tenkte det minste på døden, men som plutselig møtte vanskeligheter og fikk livskraften rykket bort, som om noe plutselig falt fra himmelen og knuste dem. Ikke bare er min historie et slikt eksempel, men jeg ønsket også å nevne opplevelsen av å komme tilbake fra punktet mellom livet og døden.

På grunn av kraften i tidligere oppsamlet positiv karma har vi nå fordelen av å ha en dyrebar menneskelig kropp, fullstendig med alle friheter og fordeler. Mange analogier og eksempler demonstrerer at dette er veldig vanskelig å finne. Kastet sammen av karma, er vi noen ganger lykkelig og noen ganger ulykkelig. Hvis vi var i stand til å for alltid oppleve livet med vår familie, våre venner, partnere og barn, så ville alt være fint. Men hvis vi en dag blir skilt fra våre kjære blir vi veldig ulykkelige. Med tanke på sykdom og død burde vi akkurat nå tenke på hva som en dag vil skje med denne kroppen vi holder så mye av.

178 Tiden fra den gang jeg var en baby, fra da jeg ble født av mine foreldre og så vokste opp, har passert. Nå er ungdommen passert og jeg er i ferd med å bli gammel. På den måten, med hver dag som har passert, minker tiden for mitt liv som menneske, og følgelig blir min kropp eldre og ødelegges ettersom elementene som utgjør den eldes. De fire elementene kommer i konflikt og vi blir syke. Bare bruk av ordet «død» gir oss frykt og får oss til å besvime, men det er sikkert at vi vil måtte gå ned denne skremmende veien.

Av alle legendariske konger og dronninger, alle med stor makt og mye innflytelse som har kommet til denne verden, så har ikke en av dem funnet en annen utgang, kun dødens store vei. Også alle mestere som har oppnådd kontroll over sine subtile energier og sinn har vist hvordan man skal gå hinsides lidelse. Hvis dette er tilfellet, hvilken bestandighet eller varighet innehar da våre boble-liknende kropper?

Hvis vi bare har en vag fornemmelse om at vi en dag kommer til å dø, så antar vi at det er lenge til denne dagen. Det er særdeles farlig å ikke undersøke om denne dagen er i dag eller ikke. Vi har ingen garanti for hvor lenge vi vil leve; derfor er det ikke bare umulig å forutsi tidspunktet for vår død, men også årsaken til vår død er usikker. Vi tenker, «Jeg kommer ikke til å dø i morgen», så vi planlegger neste år. Men hvordan kan vi være så sikre på at vi ikke vil dø i natt, og at vi neste måned vil ha antatt formen til et motbydelig dyr? Men

179 som et dyr som ledes inn i et slaktehus, har vi ingen annen mulighet enn å stå der, ventende i køen.

Buddha Sakyamuni underviste følgende i «Sutraen av råd til kongen»:

«Store Konge, tenk deg at det i hver av de fire himmelretningene står fire høye fjell, solide og stabile. Hvis de skulle komme til å kollapse, så ville alle trær, planter og levende vesener bli fullstendig knust til støv. Det ville ikke være lett å slippe unna på en rask måte, hindre at de falt, vinne deres gunst med rikdom eller hindre katastrofe med mantraer eller hellige substanser. På samme måte er alle levende vesener gjenstand for det som kalles «de fire store frykter»: sykdom, degenerasjon, alderdom og død. Det finnes ingen enkel måte å unnslippe dem raskt, overvinne dem med styrke, bestikke dem med rikdom eller avverge dem med brygg eller medisin.»

Livene våre passerer like raskt som et lyn på himmelen, eller vann som strømmer ned en foss. Ved å tenke nøye gjennom at vi ikke vil være her lenge, burde vi gripe essensen av frihetene og fordelene og være iherdige. Vi burde følge eksempelet til en som har fyr i håret og handle raskt!

180 Blant alle de hellige buddhistiske belæringer så skal man først praktisere livets forgjengelighet. Den allvitende Jigme Lingpa underviser forskjellige måter å meditere på dette i kjerneinstruksjonene i skriftsamlingen hans, «Dzogchen hjerteessens av den store vidstrakthet». Dette er hvordan du bør meditere:

Plutselig finner du deg selv i en svær, gold og skremmende ørken. Det finnes ikke en eneste person i sikte, heller ikke en fugl på himmelen. En voldsom vind pisker med hule hyl. Du er alene på dette stedet. Mens du føler deg trist og deprimert kommer det fra ingensteds hen en hvit mann og en svart dame inntil deg. De forteller deg at på stedet som kalles Den illusoriske byen av de seks sanser finnes det noe som kalles en mangefarget, ønskeoppfyllende juvel. De sier, «For å finne den må vi seile over et sjø… Vil du komme med oss?» Du bestemmer deg for å reise, og følger dem ned til bredden. Sjøen er så enorm at det er som om himmelen har falt til jorden. Den er utenkelig bred. Voldsomme bølger fråder mot himmelen. Sjøen er fylt med mange skremmende og ondsinnete sjømonstre, nok til å skape panikk i selv det modigste hjertet, og andre skapninger som umiddelbart vil drepe alt de møter. Et monster kommer nær bredden og du tenker på rømme, men med lysten etter å finne juvelen, entrer du båten sammen med de to menneskene og seiler av sted.

Når du når midten av sjøen pisker det plutselig opp en voldsom og overveldende storm foran deg. Vettskremte, hiver de to menneskene seg på årene, men begge årene

181 brekker i samme øyeblikk. Med hver enorme bølge løftes båten opp til det virker som om den treffer himmelen, og blir så sugd ned i dypet av sjøen. Det finnes ingen rømningsvei, ingen venn å trygle om hjelp og ingenting å holde fast ved. Brått møter du i dette øyeblikket den skremmende døden, øyeblikket mellom en utpust og en innpust.

Du hadde tidligere tenkt på døden, men du trodde aldri at den ville komme så raskt, og du har ingen tillit til buddhistisk lære. I dag skal du separeres fra dine barn og eiendeler, din familie og dine slektninger. Ingen av disse er til nytte. I redsel og desperasjon roper du hjelpeløst, «Hva kan jeg gjøre?».

I dette øyeblikket fremtrer den elskverdige lama på himmelen foran deg i form av Orgyen Padmasambhava, og han går fram til deg og sier, «Hei! Det virker som om du tror at lidelsen i syklisk eksistens er som en ønskeoppfyllende juvel. Så dum du er! Du har ikke husket en eneste belæring om døden. Årsaken til dine nåværende sanseinntrykk kommer fra din uvitenhet som klamrer seg til deg som noe virkelig. De to villedende menneskene, mannen og kvinnen, er henholdsvis sameksisterende og konseptuell uvitenhet. Den store sjøen er den grenseløse sykliske eksistens. Båten er de illusoriske og betingede ansamlingene som utgjør din kropp, som er skjør som en boble. De to styreårene som brakk symboliserte sammenhengen i det menneskelige liv, at natt følger dag, kom til en ende. Dette kan ikke forlenges ytterligere.

182 Barn av familien, det er ikke mulig for deg å bare dø. All hvit og sort karma som du har samlet opp er ufeilbarlig, rett som en loddesnor, og vil garantert ramme deg. Hva vil du gjøre?»

Du føler enda mer redsel og desperasjon, og uten at du vet hva du nå skal gjøre, ber du fra dypet av ditt hjerte til din lama. Da stråler det fram en enkelt lysstråle fra hjertet til din lama som rører ditt hjerte. I samme øyeblikk kantrer båten og sinnet og kroppen din separeres. Du når oppvåkning i uatskillelig enhet med den store fra Oddiyana i Trikaya-palasset av lotuslys, og du ber om at du i ditt sinn har den heldige egenskapen av å kunne lede alle levende vesener som lider i skrekk fra de samme årsakene, direkte til oppvåkning.

Etter dette, fjern all støtte til all bevisst tenkning rundt de tre tider, og la alle tanker flyte fritt. Bare observer de enkelte tanker, om de er i bevegelse eller er fokusert, med oppmerksomhet.

Den store fra Oddiyana fortalte oss også å meditere som følger:

Du finner deg selv vendt mot nord, på kanten av en mørk og ukjent kløft, uten å vite hvordan du har kommet dit. Du er alene, og kan ikke se noen som beveger seg eller høre noen menneskelige lyder. Alt du kan høre er tordenen fra et voldsomt fossefall, vinden som kaster seg rundt og hyler gjennom tørre gresstuster. Solen går gradvis ned over vestfjellene. Bratt fjell rager over deg og

183 ravner skriker. Når du ser at befinner deg på dette øde stedet utbryter du, «Jeg er helt alene – hvor er mine venner? Jeg vandrer av gårde, fortapt i denne tomme kløften, uten å kunne gå noensteds… Hvor er mitt hjem, mine foreldre, mine barn og min rikdom? Vil jeg noen gang finne veien hjem?»

Uten å vite hvilken retning du skal ta, begynner du å vandre målløst langs den smale stien innover i kløften. Snart kollapser noen steiner under deg, stien forsvinner under føttene på det og du faller hjelpeløst ned i den dype kløften. På en eller annen måte greier du å få tak i en gresstust som vokser midt i fjellskrenten. Du klamrer deg fast, skjelvende av frykt. Du ser ikke annet enn himmelen over deg. Fjellskrenten er svær og glatt som et speil, og vinden hyler bak deg.

Mens du henger slik kommer det på høyresiden av gresstusten en mus ut av en sprekk i fjellet. Den biter et gresstrå av ved roten og trekker det med seg. Fra en sprekk på venstre siden av gresstusten kommer det ut en svart mus, som også biter av et gresstrå og drar det med seg. Ettersom musene kommer tilbake, den ene etter den andre, blir gresstusten mindre og mindre. Du kan ikke finne noen måte å stoppe musene på. Du skjelver, skrekkslagen for å dø. Du sier til deg selv, «Å nei! Nå har tiden kommet for at jeg skal dø. Det finnes ingen utvei. Tidligere tenkte jeg aldri på døden, så jeg har ingen buddhistisk belæringer som kan veilede meg. Hvor skrekkinnjagende er det ikke å dø? Jeg hadde ingen ide om at jeg skulle dø i dag, men plutselig var det

184 tid for meg å dø. Nå vil jeg bli skilt fra mine barn, mine eiendeler, venner og familie, og jeg vil aldri se dem igjen. Jeg må la rikdommen jeg har samlet være igjen. Jeg må reise til et skremmende og ukjent sted, fullstendig ukjent, og jeg er skrekkslagen…»

Mens du roper ut i desperasjon og forsøker å tenke på en måte å komme ut av det på, fremtrer din rotlama i himmelen foran deg, sittende på en lotus. Han holder en rituell håndtromme og bjelle og bærer de seks beinsmykker mens han danser og synger, «Alle sammensatte fenomener er forgjengelige. De forandres raskt og oppløses. Dette livet er som en foss som flommer ned en fjellside. Alle vesener som ikke forstår at de snart vil dø er ekstremt dumme. Det finnes ingen måte å unngå døden på; vis hengivenhet ovenfor din lama.»

Mens du hører dette tenker du for deg selv, «Å nei! Før jeg døde bestemte jeg meg for å begynne å praktisere den buddhistiske lære, nå angrer jeg dypt på at jeg ikke gjorde det før. Nå er det opp til min lama og de dyrebare juveler å vite om det er riktig for meg å dø eller ikke. Ville det ikke vært bra om jeg kunne unnslippe denne store kløften, allvitende lama? I samme øyeblikk du føler denne sterke hengivenheten i ditt hjerte stråler det lys fra din lamas hjerte som berører deg, akkurat i det gresstusten rives av. Lyset løfter deg høyt opp på himmelen og du lander i den rene sfæren Dewachen. Visualiser det på denne måten:

185 I den rene sfæren stråler det ut et ubegrenset lys fra ditt hjerte som tar alle vesener i de tre verdener, uten å la en eneste være tilbake, til den rene sfæren Dewachen. Du burde meditere med intens medfølelse for alle vesener. Slik talte Padmasambhava.

Når vi tenker på denne måten på de forskjellige måtene døden kan inntreffe, så er det ikke nok å bare lese ordene, eller ta for gitt at en eller annen gang kommer alle til å dø. Fram til du føler hvor presserende din nåværende situasjon faktisk er, så trenger du å fortsette å praktisere. Dette er kjernen av å praktisere den hellige buddhistiske lære, så fram til du har oppnådd resultater av å meditere på forgjengelighet og død, vil du ikke være i stand til å gå videre i andre meditasjoner eller praksiser. Derfor er det i første omgang veldig viktig å arbeide hardt for å oppnå dette.

Kapittel 9: De villedende fenomener uten essens

For hver av oss har målet, fra denne morgenen til denne kvelden, fra begynnelsen og til slutten av dette året, fra vi ble født til vi skal dø, for alle våre anstrengelser vært vår egen lykke. For å oppnå dette har vi samlet mat, klær, eiendeler og rikdom for å kunne leve komfortabelt og glede oss ved dem. På denne måten strever vi for å sikre at vi vil kunne leve komfortabelt hele livet; men disse forberedelsene tar aldri slutt. Vårt liv blir brukt på

186 forberedelse. Hvis vi plutselig skulle dø, uten å ha oppnådd vårt mål, ville vårt liv være bortkastet i alt strevet. Hvem kan kjenne omfanget av vår forferdelige anger når vi dør? Hvis levealder kunne kjøpes for penger, så ville vår første handel være garantert uendelig levealder. Da ville vi ha tiden og behovet for å kunne streve med å samle nok eiendeler og rikdom til å kunne leve så lenge. Men vi kjenner ikke hvor lenge vi vil leve, så å ta et langt liv for gitt vil være å lure oss selv. Å lure seg selv er enda verre enn å bli lurt av andre.

Vårt ønske om å være komfortable og lykkelige er basert på opprettholdelsen av våre fysiske kropper, men dette vanskelige og miserable arbeidet som aldri tar slutt og som vi er så opptatte av, blir faktisk utført uten tanke for vår fysiske velferd. Ikke bare det, men å neglisjere våre kropper er skadelig for vår helse og velvære. Å beskytte våre kropper betyr å beskytte våre liv. For å beskytte våre liv er vi avhengig av vår livskraft, og den beste og viktigste årsaken og betingelsen for å opprettholde vår livskraft gjennom et langt liv, er en glad og komfortabel sinnstilstand.

Men vi har ikke ett minutt å spare i løpet av dagen, og vi kan ikke slappe av om natten. Vi lider ved ikke å være i stand til å få det vi vil ha, og fra å miste det vi har. Vi lider av å være sammen med mennesker vi ikke liker, og av å være skilt fra de vi elsker. De som sitter i lave posisjoner lider av maktesløshet, og de som sitter i høye posisjoner lider av å miste sin status. De som sitter i midten lider av å bli forbigått av sine likemenn. Familier lider av krangler.

187 Å ta del i disse og mange andre typer lidelse er ikke forskjellige fra å gradvis redusere våre egen livskraft.

Siden jorden først ble formet og fram til i dag, er det bare en allvitende buddha som kan si hvor mange mennesker som har satt sitt fotavtrykk på jorden i løpet av denne tiden. Av disse utallige menneskene har det garantert vært mange lærde, mennesker med status og makt, rikdom og velstand, modige og tapre, langt mer enn oss selv. Som oss, brukte disse menneskene livet med å utføre verdslige aktiviteter. Men på den siste dagen av sine liv forlot hver eneste en av dem sine barn, familie og venner og sine egne kropper, og reiste ned den dødens store vei. På samme måte engasjerte våre forfedre seg med illusjonen av samsara, anspente og bekymrede om dagen og ute av stand til å slappe av om natten, i forsøk på å oppnå nytte i dette liv. De døde før de hadde fullført alt de skulle gjøre. Vi er ikke annerledes enn dem og vi vil uunngåelig reise ned den samme store veien i framtiden.

Det vi opplever når vi dør, om det er lykke eller lidelse, positive eller negative omstendigheter, hell eller katastrofe, er fullstendig avhengig av den karma vi har opparbeidet. Det som er sikkert er at det bare er karma som vil bestemme vår fremtid. For øyeblikket, mens vi er i live, vil alle ting vi ønsker å oppnå med våre energiske anstrengelser, om det er i forretning eller annet arbeid, overvinne konkurrenter, beskytte våre nærmeste, samle økonomisk fortjeneste, innflytelse eller berømmelse,

188 oppmuntre oss til å bli grådige og aggressive, men vi kan ikke basere oss på noen av disse prestasjonene.

Å samle rikdom på forskjellige måter tjener bare til å tilfredsstille begjæret til våre fiender og også tyver, hvis de kan få fatt i det. Vi spiser mat med håp om deilig smak, men det vil ødelegge vår helse og forårsake vår død. Vi håper at noen vil være til nytte for oss, så vi gjør oss venner med dem, men de blir våre fiender. Vi skader noen fordi vi tror de er vår fiende, men til slutt ender de opp som vår venn og så videre. Det går ikke an å stole på fenomenene i syklisk eksistens. Som siste natts drøm er disse tingene villedende.

Ettersom som vi desperat griper etter slike formålsløse ting, passerer tiden mens vi opplever kroniske følelser av begjær og sinne, lykke og tristhet, tretthet, irritasjon og frykt. Disse forstyrrende følelsene som villeder oss er vår egen feil. Alle disse verdslige fremtoningene er som magiske illusjoner og er villedende av natur. Vi tar det som av natur er usant som permanent og pålitelig. Så beklagelig! Er vi ikke dumme!

Vi må bekjempe demonen av ego-griping ved roten. For å være sikre på at å arbeide kun mot hjertet av buddhistisk lære ikke er en feiltagelse, må vi undersøke og analysere nøye. Det er ikke nok bare å ha en vag forståelse, vi må meditere om og om igjen for å tilnærme oss denne sentrale forståelsen. Måten man skal meditere på forklares i «Hjerteessens-skriftene» i dzogchen-tradisjonen:

189 Forestill deg at du vandrer på et ukjent, fjernt og fiendtlig sted, uten å vite hvor du skal gå. Da kommer det fram åtte unge menn som sier til deg, «Vi har kommet fra det mørke landet som er grunnen for alt. I en region mange måneder og år herfra ligger et land av juveler, hvor det er juveler som er mer verdifulle enn du kan forestille deg. Vi skal finne dem, uansett hvor vanskelig det blir.»

Du er ikke uenig med dem, du begynner å tenke som dem og reiser av gårde med dem.

Noen ganger blir du kastet hit og dit av storm, noen ganger følger du smale stier og blir truet av ville dyr, noen ganger blir båten du seiler i kastet rundt av strømmer i store elver. Du lider av sult. Hele ditt menneskelige liv går med til å reise videre og videre, dag og natt, fullstendig utmattet. Livet ditt er nesten slutt. Ditt hår og skjegg har blitt hvitt når du endelig oppnår ditt ønske og ankommer landet av juveler. Der finner du myriader av juveler, hinsides alt du kunne tenke deg. Overlykkelig, reiser du tilbake til dit hjemland.

Når du er tre dagers reise hjemmefra, på et sted som heter Sletten av de fire samlinger, møter du syv onde bandittbrødre som stjeler dine hardtvunnede juveler. De tar alle klærne dine og binder dine armer og ben. De svinger spyd med pilspisser, sverd og andre våpen, og roper aggressivt, «Din patetiske stakkar! Hvis du har en lama må du be nå. Hvis du har en personlig yidam- guddom, bønnfall han om medfølelse. Hvis du har en dakini eller beskytter, be om hjelp fra dem. Hvis du ikke

190 har noe av dette, mediter på den store fienden som kalles døden. Du har nådd skillet mellom dette livet og det neste.»

Når du hører dette begynner ditt hjerte og banke. «Å nei! Jeg har brukt hele mitt liv og gjennomlevd så mange vanskeligheter, og det har ikke vært til noen nytte. Ikke bare det, mitt dyrebare liv er i ferd med å ta slutt. I møte med slike mordere på dette forlatte stedet, er det ingen jeg kan trygle om hjelp, ingen tilflukt eller beskytter. Alle min anstrengelser har vært forgjeves. Jeg trenger mer tid på fullføre mitt liv, men plutselig er døden her!»

I det du roper ut fremtrer formen til den store fra Oddiyana i himmelen foran deg. Han lager de fire mudraer, sender ut og gjenopptar lysstråler. Etter å ha drevet bort de ville bandittene, sier han, «Hei, stakkars skapning!» Aktivitetene i syklisk eksistens er som dødelig gift, men du lengter etter dem som om de var nektar med tusen smaker. De åtte rare mennene, dine følgesvenner, var vognen av de åtte former for bevissthet, som villeder visdommen av oppmerksomhet. Juvelene i juvellandet var lykke og velbehag i dette liv, som ikke kan være permanent, men er som en drøm.

Du brakte deg selv lidelse, og led under vanskelighetene på reisen. Dette utgjør grunnlaget for ditt selvbedrag. Ditt hår og skjegg skiftet farge fordi du tok lidelse for å være lykke, og ditt liv ebbet ut i den illusoriske tilstanden. Bandittene som ville drepe deg på Sletten av de fire samlinger var de skadelige virkningene av de fire hundre

191 og tjuefire sykdommer; og slik, uten mer kraft, var ditt liv i ferd med å bli ødelagt av dødsherren. Hei, din stakkar! Hvor mye du enn gjør, griper etter begjær, så ender alt på denne måten til slutt.»

Når du hører dette angrer du enda mer på det du har gjort, og du innser at alle aktivitetene i dette liv ikke er noe annet enn lidelse. Du ber direkte til den store fra Oddiyana og, etter hvert som opplevelsen forsterkes, stråler det et lys i form av en krok fra mesterens hjerte og berører ditt. Du blir øyeblikkelig gjenfødt i Palasset av lotuslys. Mediter til du blir den hellige leder av levende vesener. La din bevissthet hvile i sin naturlige tilstand. Slik er det sagt.

Når vi mediterer på denne måten om og om igjen, innser vi at alle aktiviteter vi engasjerer oss med i dette liv ikke gir noe annet enn lidelse, og vi burde forsette å meditere til vi har utviklet en inderlig følelse av avsmak for dem. Den store fra Oddiyana underviste følgende meditasjon på lidelsen i syklisk eksistens for å skjære igjennom virvaret av den tilknytningen vi føler til objektene i dette liv:

Først går du alene til et trist sted, som en kirkegård. Hvis dette ikke er mulig, gå til et forfallent sted hvor det pleide å leve mennesker, eller et tørt forlatt sted, et sted som inngir frykt, eller nær syke mennesker eller tiggere eller lignende. Alternativt kan du gå til et sted hvor det pleide å herske glede og komfort, men som nå er falleferdig.

192 Hvis du ikke greier å få til noe av dette, gå alene til et forlatt sted.

Sett deg ned på et komfortabelt sete i en avslappet positur, med ditt høyre ben på bakken og ditt venstre dratt inn. Hvil din høyre albue på ditt høyre kne og hvil ditt høyre kinn i din høyre hånd. Din venstre hånd hviler på ditt venstre kne. Når du sitter i denne triste posituren vil du begynne å føle deg trist. Tenk så på lidelsen i syklisk eksistens og si høyt: «Akk, syklisk eksistens er lidelse. Oppvåkning er glede.»

Tenk: «Lidelsen i syklisk eksistens er skremmende, som å gå ned i en grop fylt av brennende aske. Lidelsen i de tre lavere eksistensnivåer er uutholdelig og uten ende. Det finnes ikke en eneste mulighet for lykke, så jeg kan ikke forbli her. Jeg må finne en mulighet til å unnslippe, uten å vente et sekund.

Mediter slik: «Denne sykliske eksistensen er en stor ildgrop, intenst het, dyp, svær og høy, hvor alle levende vesener, inkludert meg selv, skriker.» Rop nå pinefullt: «Fra begynnelsen av syklisk eksistens og fram til nå har jeg brent! Jeg er vettskremt!»

Mens du roper, trer din elskverdige rotlama fram, iført de seks beinsmykker, mens han holder en krok av lys i hånden. Mediter til han sier følgende ord til deg: «Hei, det finnes intet velbehag i syklisk eksistens, det er som å leve i en ildgrop. Det finnes en eneste mulighet for å unnslippe. Lidelsen i de tre lavere verdener er grenseløs,

193 uten mulighet for lykke, så nå er det tid for deg til å unnslippe fra denne ildgropen.»

Mens du hører lyden av ordene hans tenker du til deg selv: «Jeg har vært i denne ildgropen av syklisk eksistens for så lenge. Hvis jeg nå lytter til min lamas ord kan jeg unnslippe denne ildgropen og hva mer er, alle disse levende vesenene kan bli frigjort uten unntak.» Du tenker dette og vekker en intens bodhichitta, hvor i samme øyeblikk kroken av lys i din lamas hånd berører ditt hjerte og bringer deg av gårde i full fart til Den rene sfære av stor lykksalighet. Plutselig holder du selv en krok av lys, og alle levende vesener i ildgropen blir gradvis dratt ut og kommer til den rene sfæren; ingen blir igjen. Mediter på denne måten.

Guru Rinpoche sa også at vi burde tenke detaljert over lidelsen i syklisk eksistens, dag og natt, fokusert, uten å bli distrahert. Mediter på denne måten til det har utviklet seg tristhet.

Ved å forsake syklisk eksistens, bestem deg for at det er nødvendig å praktisere den hellige buddhistiske lære, og du vil få en økende opplevelse av ikke-klamring til dette liv. Hvis vi ikke forsaker syklisk eksistens blir meditasjonen meningsløs, slik at praktisering av den buddhistiske lære ikke blir ren. I et slikt tilfelle vil det ikke komme en tid da vi blir frigjort fra lidelsen i syklisk eksistens.

194 Kapittel 10: Fengselet av de tre lidelser

Det som betegnes «følelser» kan deles inn i tre kategorier: behagelige følelser, lidelse og nøytrale følelser. Vi skal nå snakke om lidelse, som det også finnes tre kategorier av. Alt velbehag vi opplever er til syvende og sist ikke ekte lykke, men er inkludert i en av de tre formene for lidelse.

Som det sies:

«Det finnes ingen lykke i syklisk eksistens. I et avfallshull finnes det ingen gode dufter.»

Dette forklares på følgende måte: Lykke og lidelse er motsetninger. Derfor er alle følelser som ikke er lykkefølelser, også nøytrale følelser, inkludert i kategorien av lidelse. Vi vesener i syklisk eksistens har aldri opplevd suveren, ubesudlet lykke, så vi vet ikke hvordan det er. Vi oppfatter lidelse som lykke. Det er mer velbehag i ikke å ha kløe, enn å klø når det klør. Men vi har tatt opp disse kroppene av kjøtt og blod fordi vi har produsert negative karmiske årsaker, så vi antar at uglede er glede. Når for eksempel en gris velter seg i møkk, gleder den seg. På samme måte har ikke vi opplevd ekte velbehag, så vi tar lidelse som å være lykke.

«Det fysiske velbehaget av å være frisk

195 tenker man ikke på hvis man ikke er syk. Lykken av et menneskelig liv husker man ikke på utenom ved døden.»

På samme måte som Gyatscha, som hadde tatt kroppen til en hauk, synger dette verset til sin yngre bror i legenden om kong Gesar av Ling, har vi sett at det er bedre å bli et menneske enn å ta gjenfødsel som et dyr. Og sammenlignet med de himmelske sfærer, er forskjellen i velbehag like stor som det er mellom dyr og mennesker. Det er antatt at av alle verdener av syklisk eksistens, så er de himmelske sfærer de mest lykkelige; men på samme måte som i de foregående eksempler, så er de himmelske sfærer fulle av lidelse når de sammenlignes med en ren sfære. Den lykksalige sinnsopplevelsen i konsentrert meditasjon overgår langt, og uten sammenligning, det velbehaget som vi vanlige vesener får fra mat, klær og eiendeler. Av denne grunn må vi streve etter en metode for å unnslippe fengselet av de tre verdener av syklisk eksistens, og det er på høy tid at vi etterstreber tilstanden av frigjøring og evig lykksalighet.

Det som kalles «de tre høyere sfærer av syklisk eksistens» er gudeverdenen, halvgudeverdenen og menneskeverdenen, og under dem finnes de tre lavere gjenfødsler i helvete, sultne ånder og dyr. I alle disse

196 seks finnes det aldri noen sann lykke. Den egentlige opplevelsen i de seks verdener er ikke annet enn lidelse.

Buddha, æret av verden, sa:

«Syklisk eksistens tillater ikke engang et nåleprikk av lykke.»

Ved å oppnå det fysiske grunnlaget for et liv som gud eller menneske, virker det som om vi har en mulighet for lykke, men i virkeligheten er det aldri noen lykke. Hvis vi tar eksempelet med den menneskelige kropp, så opplever vi den generelle lidelsen av fødsel, høy alder, sykdom og død. En konkret form for lidelse omfatter lidelsen av å måtte beholde og opprettholde hva vi enn eier. Hvis vi mangler noe, har vi lidelsen av å streve etter å få det. Det er også lidelsen av å møte fiender vi hater, og lidelsen av å skilles fra de vi elsker.

I tillegg kommer de tre lidelser: manifestert lidelse, lidelse av forandring og allestedsnærværende lidelse. Manifestert lidelse skjer for eksempel ved at du i tillegg til at din far dør, også opplever at din mor går bort. Vi opplever lidelsen av forandring når vi er lykkelige om morgenen, men så blir miserable om kvelden. Den generelle tilstanden til de tre sfærer av syklisk eksistens er uten glede på grunn av den allestedsnærværende lidelsen i betinget eksistens. På grunn av dette kommer vi aldri forbi begrensningene til de tre lidelser.

197 Det virker noen ganger som om vi opplever lykke, men i virkeligheten er det ikke lykke i det hele tatt, og hva som mer er vil lidelsen i de tre negative gjenfødsler være enda vanskeligere å bære. Den er absolutt uutholdelig. Men på grunn av kraften i karma er det ingen annen steder å gå. Så skremmende! Med hjerter fylt av sorg burde vi utvikle ren medfølelse for vesener i syklisk eksistens. En student av den buddhistiske vei kan ikke ha en ubesværet holdning om at det er nok å ha en intellektuell forståelse av medfølelse. Vi trenger å ta lidelsen til hver av de seks typer av vesener ordentlig inn i våre hjerter og meditere til vi utvikler et urokkelig medfølende sinn.

For å utvikle medfølelse i sinnet sier skriften «Hjerteessensen» at vi burde meditere på følgende måte.

Gå til et fjernt sted eller mediter om natten og tenk følgende:

Du vandrer ved foten av et stort snøfjell. Bakken er fullstendig frossen. Plutselig pisker vinden opp en forferdelig snøstorm som formørker himmelen. Du blir redd for å fryse og lengter etter en mulighet for å varme deg. I brøkdelen av et sekund, som i et mareritt, blir du gjenfødt i et varmt helvete. Under bena dine består bakken av rødglødende jern. Alt er lukket inne i rødglødende jern. Alt, både over og under, er fullstendig fylt av flammer, som brenner intenst uten opphold.

198 Dette er helvetet av gjenoppstandelse, og her lider vesener i 1.620.000.000.000 menneskelige år. Disse utallige vesenene er akkurat som oss, og på grunn av den karmiske kraften i hat angriper de hverandre med listige og forferdelige våpen og hakker hverandre i småstykker. De opplever forferdelig smerte og noen ganger mister de bevisstheten. Når de føler de har dødd, kommer en stemme fram bak himmelhvelvingen og proklamerer, «Stå opp!», som gir dem bevisstheten tilbake, og slik opplever de endeløs ekstrem og utålelig lidelse.

Vesener i helvetet av sorte linjer har en levetid på 12.960.000.000.000 menneskelige år. De skrekkinnjagende vokterne av helvetet tegner åtte sorte linjer på kroppene deres og parterer dem med en skarp sag. Fullstendig ute av stand til å holde ut smertene, skriker de voldsomt og kan ikke tenke på noe annet enn å rømme.

I det knusende helvete lever vesener i 103.680.000.000.000 menneskelige år. De er fanget mellom fjell formet som elefanter, løver, geiter og værer, som skviser dem som en blemme, så blodet spruter ut av hver pore i kroppen. De lengter etter å unnslippe denne utålelige smerten og lidelsen.

I det hylende helvetet lever vesener i 829.680.000.000.000 menneskelige år. Når de har ankommet huset av jern blir døren sveiset igjen. Det brenner fra alle kanter og deres kropper blir brent ned til

199 småbiter. I vissheten om at det ikke går å rømme skriker og skriker de, og da blir dette helvetet det som kjennes som helvetet av skrikende hyl, hvor vesener lever i 6.635.520.000.000.000 menneskelige år. Her blir vesener kastet inn i et jernhus, som står inne i det første. Vissheten om at selv om de unnslipper fra det indre huset, så kan de ikke unnslippe fra det ytre gjør at lidelsen deres dobles; de lider ekstremt.

Vesener i det hete helvete lever i 53.084.160.000.000.000 menneskelige år. Der får de flammende jernstenger stukket opp igjennom ryggen helt til toppen av hodet. Det flammer fra alle sanseorganene: øynene, ørene, nesen og munnen. Noen ganger blir hele kroppen kokt i smeltet jern og disse vesenene opplever lidelsen over at kjøttet separeres fra beinet.

Og i helvetet av intens hete har vesener en levealder på en middels evighet, et uoverskuelig antall menneskeår. Her blir en tre-tindet gaffel stukket opp og ut gjennom hodet og høyre og venstre skulder. Kroppene deres blir rullet sammen i plater av rødglødende metall, som tøyruller. Vesener blir kokt nakne i smeltet jern, og huden og kjøttet deres går fra hverandre. De blir som grå skjeletter. Ved å ha blitt født i dette helvetet lider vesener hundre ganger mer enn i det foregående helvetet. Det er utålelig, og de skriker voldsomt og lengter etter å slippe unna.

Tiden det tar for at en planet dannes, eksisterer, ødelegges og forblir i tomhet kalles «fire korte

200 evigheter», som er det samme som en middels evighet. Dette er levealderen til et vesen i helvete av den verste tortur. I hver av kardinalretningene og de mellomliggende retninger brenner det hvitglødende ild uten opphold. Kropper brenner i ett med ilden. Vesener opplever utålelig lidelse og klager og skriker forferdelig. Mediter på dette.

Etter å ha meditert på helvetesverdenene kommer plutselig Orgyen Daychen Gyalpo, en av Guru Rinpoches tolv manifestasjoner, fram på himmelen foran deg og sier:

«Hei, uheldige vesen! Du har samlet forferdelige karmiske årsaker. Motivert av hat, ble du veldig sint på dem du skyldte særlig respekt, dine foreldre, bodhisattvaer, buddhaer og så videre. Resultatet av dette er å oppleve lidelse tilsvarende helvetesverdenene. Innrøm nå alle dine negative karmiske handlinger med anger. Mediter med stor medfølelse for alle vesener, som også er i helvete som deg. Ved å generere mot til å ta på deg andres lidelse på denne måten vil du unnslippe dette stedet.»

For lenge siden hadde vår lærer Sakyamuni navnet Pakshida og tok gjenfødsel i en helvetesverden hvor han slet med å trekke en tung vogn. Hans venn, Kamarupa,

201 var for svak til å trekke vognen og vokterne av helvetet ble sinte. De slo Kamarupa på hodet med jernhammere. Pakshida utviklet grenseløs medfølelse for sin venn og sa til vokterne, «Bind hans vogn rundt min hals.» Motivert av vennlighet valgte han å bytte sin komfort med vennens lidelse, men vokteren svarte, «Hva tror du at du gjør? Levende vesener må gjennomgå sin egen individuelle karma». De slo Pakshida på hodet med en jernhammer og drepte han på stedet, så ble han gjenfødt i himmelen til de trettitre. Slik unnslapp han lidelsen i helvetet.

Du hører Orgyen Daychen Gyalpos ord sammen med legenden til Sakyamuni Buddha. Du tenker for deg selv: «Hvis det var en måte for levende vesener som meg å unnslippe denne lidelsen, så kunne jeg holde det ut, selv om jeg måtte fortsette å lide her selv». Så snart du tar denne bestemmelsen, stråler det ut hvitt lys fra hjertet til den store fra Oddiyana, som en skinnende krok som kommer ut og berører deg, og du når oppvåkning, uatskillelig fra han. Du får kraft til umiddelbart å oppnå de to fordeler for deg selv og andre. Akkurat som fra Guru Rinpoches hjerte, kommer det lysstråler fra ditt eget hjerte til alle levende vesener i helvete, og helvetesverdenene blir tømt. Skriften forteller oss å meditere på denne måten.

Igjen:

Du er fullstendig utmattet, i en skremmende og brennende ørken. Ettersom du stavrer av gårde,

202 begynner du å tenke på en kjølig bris; på grunn av dette blir plutselig hele bakken dekken med snø og is, og en hylende snøstorm omkranser deg. I alle retninger rager det snøfjell som spidder himmelen. Som din kropp, blir kroppene til levende vesener som er født i det kalde helvete av blemmer dekket med blemmer som sprekker, og deres hud og kjøtt sprekker i kulden. Med enda mer lidelse og lenger levealder enn selv i de hete helvetene, er det kalde helvete av åpne blemmer, det kalde helvete av jammer, det kalde helvete av hyl, det kalde helvete av klaprende tenner, det kalde helvete av å deles som en Utpala, det kalde helvete av å deles som en lotusblomst og det kalde helvete av å deles fullstendig som en lotusblomst, alle fylt med lidelse av intens kulde.

Rundt de åtte hete helvetene og de åtte kalde helvetene ligger de omliggende helvetene, hvor det finnes alle mulige forræderske kombinasjoner av jord, vann, ild og luft, og oppleves et uendelig antall flyktige lidelser.

Fordi vi er så sterkt knyttet til våre eiendeler, rikdom, mat og klær i dette liv, er vi ute av stand til å gjøre ofringer til hellige objekter, verdige mottakere av ofringer, og vi gir heller ikke til trengende. Hva er vitsen med å ha rikdom hvis vi ikke kan gagne andre? Når vi styres av gjerrighet vil vi bli gjenfødt som sultne ånder.

Mediter på dette:

Sultne ånder som har ytre uklarheter ser en fin elv i det fjerne, og svake av utmattelse sleper de seg mot den,

203 men når de når bredden møtes de av bevæpnede vakter som nekter dem å slukke tørsten. Alternativt endres det de begjærer, i dette tilfelle elvevann, til å bli avskyelig materie av blod og lignende. På samme måte lider disse sultne åndene med indre uklarheter ved å være ute av stand til å finne mat og drikke i måneder og år, men selv om de skulle finne et stykke mat eller en dråpe vann, så er munnen deres på størrelse med et nåløye og de lider av å ikke klare å fortære noe som helst.

Selv om de senere skulle klare å få litt mat eller drikke inn i munnen, så er halsene deres like tynne som hestehår, og de lider av å ikke klare å svelge noe. Selv om de skulle klare å svelge noe, så er magene deres på størrelse med det største fjell, og kan aldri bli fylt opp. Deres armer og bein er ikke større enn gresstrå, så de lider av å være ute av stand til å bevege seg rundt. I tillegg finnes det som kalles sultne ånder med uklarheter om mat og drikke. Så snart de fortærer noe, så brenner det dem innvendig. Noen er så sultne at de spiser sitt eget kjøtt. Mediter på at du selv og opplever slik lidelse, og også at andre gjør det.

Når det gjelder dyr, så finnes det to typer: de som lever i grupper og de som ikke gjør det. De lider av å bli spist av hverandre og lider av utmattelse fra å bli brukt og utnyttet. Mediter på dette.

Selv i de høyere sfærer finnes det ikke lykke. Når tiden har kommet for at de som er født som guder skal dø, vil det oppstå tegn på døden i de siste syv dagene av deres

204 lange himmelske liv. Siden de er klarsynte lider gudene fra å kjenne deres forestående nedtur til de uheldige tilstander av væren.

Mennesker lider under de generelle lidelsene av fødsel, høy alder, sykdom og død, så vel som lidelsen i de tre lidelser, som er utenfor fatteevnen, og inkluderer ens mors død raskt fulgt av ens fars.

Halvgudene plages konstant av sinne og sjalusi, og opplever derfor drap og lemlestelse av våpen på slagmarken og så videre.

Tenk på alle lidelsene og levealderen til de seks former for vesener, én etter én i atskilte praksissesjoner. Opplev fra dette lidelsen under meditasjon, og når du som tidligere roper høyt, fremtrer din rotlama som den store fra Oddiyana, Guru Rinpoche, på himmelen foran deg:

«Hei, stakkars samsariske vesen! På grunn av de fem sinnsgifter av forstyrrende følelser oppfører du deg uten omtanke, innhyllet i din egen selvopptatthet. På grunn av dette har du utført alle mulig uedle handlinger. All din lidelse er det modnede resultatet av disse. Forsak derfor årsaken til disse handlingene og forstå at din lidelse er karmaen du selv lagde. Fra dette, mediter med glede på at din dårlige karma blir uttømt gjennom din lidelse.»

205 Tenk også kraftfulle medfølende tanker om andres lidelse, som du burde meditere på med det unike bodhichitta-sinnet, og slik stole på botemiddelet av å ta på deg all deres lidelse.

«Det finnes en metode for å unnslippe dette!» Slik taler Guru Rinpoche, og akkurat når du får denne bekreftelsen tenker du for deg selv: «Akkurat som meg, er alle seks typer av vandrende vesener så ynkverdige. Måtte jeg oppleve deres karmiske del av lidelse og bli i stand til å utholde lidelse som er ett hundre tusen ganger sterkere enn dette. Måtte alle levende vesener bli fri fra lidelse!»

Det øyeblikket du vekker denne forhåpningen blir din negative karma uttømt, og alle de skremmende fremtoningene forsvinner, akkurat som drømmeskikkelser. Du når oppvåkning uatskillelig fra den store fra Oddiyana. Du sender ut lysstråler til alle levende vesener i de lavere verdener og tar dem alle til nivået som holder av fire former for oppmerksomhet, uten at noen blir igjen. Tenk dette, og kutt tråden av konseptuelle tanker og la den oppmerksomme bevisstheten slappe fritt av.

Når vi tenker på lidelsens omfang burde vi ikke distansere oss fra opplevelsen, som en som ser det hele på avstand. Vi burde tenke på hvordan det ville kjennes hvis vi selv faktisk ble født på et slikt sted og opplevde lidelsen. Når vi tenker på denne måten får vi en klar oppfattelse av lidelsen; dette er å være desillusjonert av samsara. Når ønsket om å unnslippe denne lidelsen

206 vokser er dette forsakelse. Fra dette vekkes medfølelse for de seks typer av vesener som har vært våre foreldre. Skadelige negative handlinger forsakes og vi strever kun etter å gjøre positive handlinger, som å gjøre ofringer til de dyrebare juveler.

For å kunne meditere på vanskelighetene med å finne frihetene og fordelene underviste den store fra Oddiyana følgende:

Gå til et sted der det er mange insekter, maur eller dyr og sitt med korslagte ben. Plasser hendene i fanget i meditasjonsgesten og mediter som følger:

Denne verden er vid og svær som himmelen. Det finnes utallige vandrende vesener av de typer som opplever lidelse. Det virker som om himmelen, luften og bakken er i live av bevegelse. Mediter på dette. I midten av alt dette, på en høy fjelltopp, har du alene oppnådd en menneskelig form. Fjellet er bratt, og du begynner å miste fotfestet. Du tenker for deg selv: «Blant alle disse levende vesenene som lider, har jeg alene oppnådd en menneskelig kropp. Dette har kommet gjennom kraften i edle handlinger. Etter å ha oppnådd en slik menneskelig kropp ville det være en stor skam å la den gå til spille ved å falle ned fjellet. Akkurat nå har jeg oppnådd denne menneskelige formen, som er så vanskelig å oppnå, men plutselig vil jeg ganske sikkert falle utfor dette stupet. Hva skal jeg gjøre?»

207 Denne forferdelige fremtidsutsikten får deg til å rope ut i desperasjon. Da fremtrer din rotlama på himmelen over deg og gjør et beskyttende tegn og sier til deg, «Hei! Den menneskelige kropp med alle friheter og fordeler er vanskelig å finne. Dette er den eneste gangen du har funnet den. Du har greid det, men det er ikke permanent. Du vil raskt falle ned i de dårligere eksistenstilstander. Tenk på hvor raskt dette vil skje. Hvis du ikke denne gangen gjennomfører det store målet med dette fysiske grunnlaget, så vil det i framtiden bli vanskelig å finne en menneskelig kropp som dette. Med denne menneskelige kroppen som basis, oppnå raskt buddha-tilstanden!»

I det du hører denne belæringen roper du ut, «Akk, blant utallige vesener som meg, har jeg alene oppnådd en menneskelig kropp, som er så vanskelig å oppnå. Så denne gangen vil jeg frigjøre meg selv fra samsarisk lidelse, og jeg vil frigjøre alle vesener uten unntak!» Tenk slik.

Umiddelbart etter at du har ytret denne forhåpningen berører essensen av lyset fra lamaens hjerte deg, og du ankommer den lykksalige rene sfære. Fra ditt eget hjerte emaneres utallige lysstråler, og alle levende vesener uten unntak bringes til sfæren av lykksalighet. Tenk slik, og mediter med intens medfølelse på levende vesener. Slik talte Guru Rinpoche.

Vi må på denne måten meditere på hvor vanskelig det er å finne frihetene og fordelene fram til vi forsaker syklisk eksistens. Hvis vi utvikler en kontinuerlig, uanstrengt og

208 naturlig medfølelse, sammen med iherdig praktisering av læren, vil vår åndelige praksis utvikle seg og våre sinn vil forandres. Derfor bør vi praktisere helhjertet. Et levende vesen vil oppnå buddha-tilstanden ved å meditere på veien. Og igjen er forskjellen at sinnet deres har blitt forandret.

For øyeblikket er vi en haug av problemer som kontrolleres av vrangforestillinger. Når vi sover er vi forvirrede av all mulig lidelse i våre drømmer. Når vi er våkne forsvinner disse lidelsene naturlig. På samme måte, hvis våre nåværende forvirrede oppfatninger oppløste seg, ville vi oppnå et rent syn og opplyst visdom. Ved dette punktet innehar vi alle opplyste egenskaper. For derfor å kunne oppfylle behovene og ønskene til levende vesener og lede dem til oppvåkning, burde vi ikke gå glipp av denne store muligheten, som kombinerer minimalt slit med potensialet av å oppnå store resultater, og bruke alle våre midler i våre anstrengelser.

Kapittel 11: Flammen av den evige lykksalige frigjøring

Lidelsen i de tre uheldige eksistenstilstander er uutholdelige. På samme måte opplever vesener i de tre høyere sfærer også ufattelig lidelse. Men hvis vi tror at, «Det er ikke noe problem, Buddha vil beskytte oss fra alle generelle og spesielle lidelser», så er ikke det tilfelle.

209 Individuelle levende vesener må leve med sine egne karmiske oppfattelser. Av denne grunn, selv om et tusen buddhaer framstod på grunn av et enkelt levende vesen, så ville de ha liten mulighet for å hjelpe. Dette er ikke fordi Buddha ikke har medfølelse eller velsignelse, men fordi det ikke går å mildne det enkelte levende vesenets karmiske syn. For eksempel, når vi sover kan ingen kontrollere våre drømmer. Av samme grunn, hvis levende vesener ikke var avhengig av sin karma, og det var mulig for buddhaene å lede oss ut av samsara, så ville uten tvil en medfølende Buddha, med lysstråler av medfølelse, tømt levende veseners betingede eksistens for mange evigheter siden.

Men hvis vi spør, «Er da buddhaene fullstendig ute av stand til å gagne levende vesener med sin velsignelse?», så er heller ikke dette tilfelle. Buddhaene genererer først det store oppvåknede sinnet av bodhichitta, og fra da av er alle deres aktiviteter rettet kun mot å gagne levende vesener.

Men som buddha Sakyamuni underviste:

«Negative handlinger som vandrende vesener har samlet kan ikke vaskes bort med vann. Lidelsene til vandrende vesener kan heller ikke fjernes av Buddhas hånd. Den mentale realiseringen til Buddha selv kan heller ikke overføres og gis utvetydig.»

210 Den hellige buddhistiske lære er medisin. Den er som nektar som fjerner de fem sinnsgifter. Ved å motta og realisere disse belæringene blir vesener frigjorte. Vi kan tenke: «Nå som Buddha ikke lenger er i live, hvem kan jeg studere med og motta den nektarliknende hellige læren?» Blant vandrende vesener, inkludert guder og demoner, herrer over alle vesener, inkludert Brahma, mektige politiske figurer, konger og ministre i denne verden og mange andre, så er ingen av dem i stand til å undervise den nektarliknende veien. En vei som denne undervises bare av lamaer, åndelige veiledere, så av denne grunn trenger vi å trene med åndelige mestere og åndelige venner.

For å kunne praktisere dharma på en ordentlig måte er det i tillegg ikke nok bare å lese skriftene. Smør lages av melk. Man kan fylle smør på lamper og tenne dem, og det kommer lys. På samme måte trenger vi å ekstrahere essensen av buddhistisk praksis, og vi gjør dette ved å følge den personlige instruksjonen til vår lama.

Buddha Sakyamuni sa i «Den oppsummerende sutra»:

«Tren uten opphold under lærde guruer. Hvorfor? For fra dem kommer det opplyst visdom. På samme måte som de som er syke tar medisin for å bli friske, tren under en åndelig mester uten fravikelse.»

211 Vi trenger å finne en kvalifisert lama ved å granske hans eller hennes egenskaper. Hvis vi ikke gjør det er det uklokt å stole på noen bare fordi de kalles «lama», eller bare fordi de bærer en rød eller gul buddhistisk kappe. Blant disse menneskene er det også dem som bringer Buddhas lære i vanry.

Buddha underviste:

«Min lære vil bli ødelagt av noen som er lik meg.»

Hvilken type åndelig lærer trenger vi så i dette tilfellet? Generelt, så trenger vi en lærer som har trent sinnet sitt perfekt i de tre høyere øvelser: 1. Trening i den høyeste moralske praksis. 2. Trening i den høyeste meditasjon. 3. Trening i den høyeste visdom. Vi trenger en lærer som har studert mye og kjenner visdommen i skriftene; en som har stor og kjærlig medfølelse for ynkelige vandrende vesener, og som arbeider entusiastisk og iherdig for å gagne andre.

På toppen av dette, trenger en lærer og mester av den ytre veien av individuell frigjøring å ha de tjueen samlingene av fem egenskaper, og å ha vært fullt ordinert sammenhengende i minst ti år. Vi trenger en lærer med ren moralsk disiplin, og som er stødig, lærd og rettferdig.

Åndelige mestere av den indre bodhisattva-veien burde være milde og ha sinnsro, og elske alle vesener, slik en

212 mor elsker sitt eneste barn. De burde en stor ukjent venn av vesener og ha et sinn fylt av kjærlighet og medfølelse.

Generelt burde mestere av den esoteriske hemmelige mantra ha mottatt innvielsene og opprettholdt de hellige forpliktelsene. De burde også inneha både de ti og de åtte egenskaper og så videre.

Mer konkret, en lærer av den store fullendthet burde være realisert og en linjeholder. De burde holde skatten av belæringer av lyttelinjen, som gir frigjøring gjennom å lytte. De må utmerke seg i oppnåelse av de to fordeler, slik de ble praktisert av tidligere mestere i linjen. En mester praktiserer alltid flittig, og hans oppnåelser samles som skyer. De har kontroll over sine sanseinntrykk, og de overvelder andre med sin prakt. Med kjærlig medfølelser veileder de vesener på veien til frigjøring. Fordi de har oppdaget sinnet til de seirende, legemliggjør de de tre dyrebare juveler.

Spesielt burde mestere av den esoteriske hemmelige mantra ha mottatt innvielser i tradisjonen av den store perfeksjon, ha et rent og hellig engasjement, og ha modnet sine sinn. De burde inneha fullstendig forståelse, opplevelse og realisering av de fire landemerkevisjonene på veien av trekcho av opprinnelig renhet og den spontant realiserte togal-praksisen. De må også ha linjens velsignelse.

Hvis vi bare skal bruke én metode for å undersøke om en mester er ekte, så bør vi undersøke om de har

213 bodhichitta i sinnet eller ikke. Hvis de har bodhichitta er alle deres tilknytninger til vesener, positive som negative, meningsfulle og det er ingen feil.

Hvis vi differensierer mellom mestere, så har vi den ytre lama som er ekspert på å kaste lys over teoretiske misforståelser, den indre lama som vennlig underviser instruksjonene i den hemmelige mantra og den hemmelige lama, rotmesteren, som introduserer sinnets ufødte egenskap. En annen klassifikasjon inkluderer lamaen av det naturlige grunnlag, lamaen av det rene naturlige sinn og den synlige symbolske lamaen.

På samme måte må også studenten som trener med en lama inneha de rette egenskapene: stor tro og iherdighet, høy intelligens, lite forstenet klamring, stor respekt, en opptreden i samsvar med den hemmelige mantra, hellige forpliktelser og han eller hun burde også praktisere mye.

Det sies at hvis en slik mester og en slik student slår seg sammen, så er dette som en fugl med to vinger, som lett kan fly opp på himmelen; og på en slik vil det også bli lett å nå oppvåkning.

Vær forsiktig med å stole på hvem som helst du møter! Du burde bare trene med en lama etter at du har undersøkt dem. Det sies: «Å ikke undersøke en lama er som å hoppe utfor en klippe. Å ikke undersøke en student er som å drikke gift.» Lamaen er som en veileder på veien til frigjøring. Hvis du treffer en dårlig veileder

214 som tar deg ned en gal vei, så vil det ikke bare være skadelig for dette liv, men for alltid. Av denne grunn er det ekstremt viktig å undersøke og analysere en lærer.

Etter å ha undersøkt og overlatt din åndelige trening til en lama, så, uansett hva de gjør, overbevis deg om at deres handlinger er positive. Det er aldri passende å oppfatte noe som lamaen gjør som feil. Selv om du ser at de gjør en liten handling som virker for deg å være uren, så er det som trådene som fremtrer foran øynene på en som har spist datura-plante, eller som når en som lider av gulsott ser en hvit konkylie som gul. Fra tiden uten begynnelse har ting fremtrådt urene for oss på grunn av kraften i tilvenning; så vi trenger å være klar over at det ikke er lamaen, men våre egen oppfatning som er uren.

Munken Sunaksatra mente alltid at buddha Sakyamuni gjorde feil. Mens Araya Asanga praktiserte lord Maitreya hadde han ikke renset sine urenheter fullstendig, og istedenfor å se Buddha, så han en tispe med bakdelen full av mark. Vi trenger å huske på disse eksemplene.

Buddha-kroppen av endelig sannhet, dharmakaya, er indre klarhet, den ungdommelige vasekroppen. Denne opprinnelige beskytteren kan bare ses gjennom visdommen av perfekt forsakelse og realisering. Disse visjonene vil ikke være innenfor vår verdslige opplevelse før vi når erkjennelsen av en buddha.

215 Kroppen av perfekt glede, sambhogakaya, sees av unike vesener, bodhisattvaer på det tiende nivå, men ingen andre. Vi mangler den positive karmaen av å møte en emanasjonskropp til Buddha, nirmanakaya. Det er ikke det at vi har blitt forlatt av de tre buddha-kroppene, på samme måte som solen ikke skinner på en nordvendt hule. Det er vår feil at vi i vår nåværende situasjon ikke er passende beholdere for å møte disse vesenene.

Men i mange sutraer og tantraer har Buddha fortalt, at for å hjelpe vesener i denne degenererte og krigsherjede tid, vil buddhaene vise seg som åndelige mestere for å gagne vanlige vesener. Av denne grunn er vår lama i sannhet ikke et vanlig vesen. Fra vårt personlige ståsted veileder vår lama oss personlig i læren, og han er derfor enda vennligere enn buddhaene.

Selv om vi møtte Buddha personlig ville han ikke gjøre noe mer enn å veilede oss på veien til allvitenhet. Å tenke på dette med selvsikker tillit vil motivere oss til å trene med vår lama. Måten å gjøre dette på er å vise respekt og praktisere de tre måtene å behage mesteren: i from av materielle ting og å utøve tjeneste og praksis med portene av vår kropp, tale og sinn.

Med porten av vår kropp er det viktig å ikke gå på lamaens høyre siden. Vi burde ikke trå på skyggen til lamaens kropp eller hode, tråkke på et hårstrå eller på hans eller hennes pute eller sete. Studenter burde ikke akseptere at lamaen reiser seg og gjør knefall for dem. Når studenten har mottatt bare tre ord av dype

216 instruksjoner fra en lærer, burde studenten ikke sette seg høyere enn læreren. Disse og andre handlinger skal unngås med porten av vår kropp.

Med porten av vår tale burde vi ikke snakke dårlig om lamaen, gjøre moro av dem eller bagatellisere dem. Med porten av vårt sinn burde vi ikke ha den minste tanke om rivalisering eller ondskap. En student burde ikke gjøre noe viktig, selv om det er relatert til dharma, uten først å få godkjenning av lamaen. Hvis lamaen gir instruksjoner på å gjøre noe, uansett om det fremstår som godt eller dårlig, så burde studenten gjøre det i henhold til instruksjonene. Ved å gjøre det slik kan studenten motta dype belæringer.

Ved å holde ambisjonen om å oppnå visdomssinnet til lamaen, mottar studenten først lamaens velsignelse og reverserer sin klynging til syklisk eksistens. For det andre åpnes visdomsuniverset. For det tredje oppstår en indre forståelse og usikkerheten om den endelige, oppmerksomme visdommen blir borte. Når studenten når dette nivået, så burde han eller hun bare holde seg til praksis, som en av de tre måtene å behage en mester.

Å lære og studere de hellige buddhistiske belæringer er ikke det samme som å lære vanlige emner, ferdigheter eller håndverk, hvor vi fritt kan velge det vi studerer. Buddhistiske belæringer blir ikke gitt den som er mest viktig og de blir heller ikke solgt for penger eller varer. Kvalifiserte mestere og studenter forklarer og studerer læren for å frigjøre alle levende vesener fra lidelsen av å

217 eksistere i samsara, og for å forsikre at de kostbare belæringene til Den seirende forblir i verden og ikke forringes.

Å gå gjennom dharmaens port er ikke bare en måte å gjennomleve et kort menneskelig liv i dette livsløpet. Vår motivasjon burde være å fjerne lidelsen i oss selv og andre i liv etter liv. Derfor er dharma-studier hundre tusen ganger mer nyttig enn en utdannelse som bare vil gi nytte i dette liv.

Buddhas lære blomstrer fremdeles i denne verden, så solen av den hellige dharma har fremdeles ikke gått ned. For å krysse en elv med en båt er vi avhengig av en dyktig ferjemann og en blind person trenger en seende veileder. På samme måte er det svært viktig å finne en ypperlig lærer som kan vise oss veien til oppvåkning.

For å finne en ekte åndelig veileder må vi først undersøke dem, og så må vi trene med dem. Det er feil å begynne med å trene og så undersøke læreren, så det er upassende.

Selv om Buddha nå ikke er her personlig, så fremstår den åndelig mester som en emanasjon og representasjon av Buddha. Buddha sa selv mens han døde:

«Ikke bli lei deg, Ananda, og ikke sørg! I kommende tider vil jeg manifestere meg som åndelige mestere for å gagne

218 deg og alle andre.»

Dette betyr at for å trene vesener i denne degenererte tid, vesener som må få temmet sine forstyrrende følelser, vil Buddha bestemme seg for å ta menneskelig gjenfødsel i form av åndelige mestere.

Hvilken forskjell er det på en vanlig person og en lama? Lamaen er selvfølgelig av kjøtt og blod, akkurat som vi. En lama må fremdeles spise mat, bære klær og opplever på samme måte som oss varme og kulde, sult og tørste og velbehag og ubehag. De deler også våre vanskeligheter med fødsel, høy alder, sykdom og død. Hvis vi tenker på det på den måten vil vi forstå at Buddha viste seg i menneskelig form for å temme vandrende vesener, slik at mennesker skulle klare å relatere til han.

Vi verdsetter gull, diamanter og andre kostbare ting. Av denne årsak fremstår det i tantraene av den hemmelige mantra samlinger av guddommer som er pyntet med verdifulle juveler nettopp for å temme deres vesenenes forstyrrende følelser, og templer i rene sfærer laget av kostbare juveler og så videre.

I denne moderne tid er den plettfrie læren til Erobreren, fullstendig med begge tradisjoner av sutra og tantra, bare utbredt i Tibet. Følgelig er Tibet ikke bare hjem for og utspring for buddhisme, men også et kostbart land hvor hellige mestere blir født. Av alle verdens filosofiske og åndelige tradisjoner, så overgår ingen den tibetanske

219 buddhisttradisjonen i endelig forståelse av det avgjørende og viktige spørsmålet om framtidige liv.

Denne forståelsen oppnås ikke bare ved å lese ordene i en bok. Ved å bygge på grunnlaget i linjeoverføringen av innvielser, muntlige overføringer, instruksjoner og hemmelig veiledning, følger den praktiserende av tibetansk buddhisme mesterens utlegning av de hellige belæringer, tar dem opp en etter en og setter dem ut i praksis. Dette modner deres egne og andres sinn, og gjennom porten av frigjøring fokuserer den praktiserende på å oppnå det endelige resultat.

På denne måten oppnår den åndelige mester linjens velsignelse og opplever realiseringen av praksis og blir en representant for Buddha, et oppkomme av buddhistiske belæringer og et overhode av det åndelige fellesskap.

Fordi de er vanskelige å finne er de bevarte buddhistiske belæringene de mest strålende og skinnende juveler. I disse dager, på toppen av verden, omgitt av snøfjell, har de fremdeles ikke blitt helt borte og de blir fortsatt spredt. Alle vesener med visdom og intelligens forstår at de buddhistiske belæringene er usammenlignbart mer kostbare enn enhver annen verdigjenstand.

Gitt enhver verdigjenstand, så er det bare naturlig at det vil oppstå tilsynelatende og identisk forfalskning. Av denne grunn kan vi forstå at det er nødvendig å først undersøke og så bare trene med en sann mester. Når

220 den ytre fremtoningen er den samme, må vi være forsiktige fordi det er lett å gjøre feil. Derfor er det viktig å bruke alle anbefalte metoder for å undersøke og ettergå en mester når vi finner han eller henne.

Tibetansk buddhisme, verdensberømt som et kostbart ornament, kan klassifiseres inn i mange forskjellige undergrupper som følger linjeoverføringene til tidligere og senere hemmelige mantra-belæringer og grunnleggere av forskjellige tradisjoner.

Fra dengang de tre, abbeden Shantirakshita, mester Padmasambhava og dharmakongen Trisong Deutsen, traff hverandre i Tibet og dannet den gamle nyingma- tradisjonen og videreførte de opprinnelige belæringene som ble kjent som tibetansk buddhisme. Mellom den tantriske delen og sadhana-delen finnes de tre overføringene: den lange overføringen av den kanoniske tradisjonen, den korte overføringen av åpenbarte skatter og den dype overføringen av rent syn. Disse er igjen delt inn i den mentale klassen, den rommelige klassen og den esoteriske instruksjonsklassen, som har blitt overført gjennom både forklaringslinjen og lyttelinjen, som hver har sine følgere.

Fra linjen som oppstod fra den strålende Jowo Je Atisha til De syv mestere som innehar den hellige dharma, finnes holdere av Jowo Kadampa-tradisjonen, som var mestrene Ker, Ngog, Drom og andre, med alle de forskjellige overføringene. I nyere tid klargjorde den uforlignelige store Tsongkapa lord Lozang Dragpa igjen

221 belæringene og dannet den nye kadampa, eller den edle riwo gelugpa-tradisjonen.

Fra den mektige yogi-lord Sri Dharmapala ble vei og resultat-praksisen overført til den store Sakya Kunga Nyingpo, Jamgon Sakya pandita og så videre, som holdere av tradisjonen av den herlige sakyapa.

Belæringene i kagyu-skolen ble overført av Marpa av Lhodrak Chokyi Lodro (Marpa lotsawa) til jetsun Milarepa, Dakpo Chandra Prabha Kumara (Gampopa) og så videre. I denne skolen er belæringene klassifisert inn i grupper kjent som de fire store kagyu-tradisjonene og de åtte mindre kagyu-skolene.

Belæringene i shangpa kagyu-skolen ble overført til den lærde og realiserte Khyungpo yogi. Shije-tradisjonen ble brakt til Tibet gjennom overføringer av Padampa sangye og Machik Labdron. Khyejo lotsawa og andre overførte jordruk-linjen. Den lærde og realiserte Orgyenpa overførte den tredelte vajra-tilnærmingen og oppnåelse- linjen.

Dette er de åtte store vogner av praksislinjen, alle med sine følgere, som er belæringene som fremdeles videreføres feilfrie i Tibet fram til denne dag. Hver og en av disse lange tradisjonene opprettholder både sutra og tantra.

I en sommerhage full av mangefargede blomster, med dufter som fyller luften, velger en bie den nektaren den ønsker å drikke. På samme måte velger vi i henhold til

222 vår individuelle skjebne og karmiske tilbøyelighet den måte å praktisere den hellige buddhistiske læren på som passer oss best. Så å si at en tradisjon er overlegen de andre er en naiv og feilaktig måte å tenke på. Hver av tradisjonene er en ekte vei, en metode for å bli opplyst og en medisin for å fjerne lidelse.

Akkurat som smeltet, skåret og hamret gull, ble samlingen av kjernen av de plettfrie belæringene til Den som har gått til lykksalighet samlet av mange generasjoner av tibetanere, og er en sann skatt i verdensarven. Dette er en kilde til framtidige belæringer, og en kostbar arv for kommende generasjoner. Belæringene er oppnåelse av den dype og ypperlige realiseringen, legatet til de udødelige, realiserte oppmerksomhetsholdere. De er essensen av den evige overgangsløse og hellige vei, den endelige essensen av skattkammeret av belæringer av individuelle overføringer, veien gått av så mange lærde og rettferdig realiserte og den raske vei for å gå videre inn i regnbuekroppen.

Den ufeilbarlige kilden til disse forskjellige linjene er den hellige lama, som har oppnådd tegn på oppnåelse av deres spesielle vei og innehar ekte egenskaper. Til hvilken lama du enn er knyttet av din karmiske skjebne, så er han eller hun herren av mandala og verdens beskytter. Alle som søker frigjøring løfter de hellige føttene til lamaen til toppen av sitt hode, så ta dem som juvelen i ditt hjerte, for de vil aldri villede deg!

223 Kapittel 12: Skattkisten av ønskeoppfyllende juveler

«Undersøk først lamaen på en dyktig måte. Tren så med lamaen på en dyktig måte. Etterlign til slutt lamaens oppnåelse og handling på en dyktig måte.»

Ta dette sammendraget som et grunnlag for praksisen.

Vi må trene med en åndelig mester og motta nektaren av de hellige buddhistiske belæringer, disse dype og brede instruksjonene som er det suverene universalmiddel for å kurere de hundre sykdommer av forstyrrede følelser. Men det er ikke nok å bare motta belæringene. Det er ikke nok å bare ha medisinene i et skap; en syk person må faktisk ta medisinen. Hvis vi på samme måte ikke gir slipp på distraksjoner og fokuserer enhetlig på meditasjon og en sjelden gang har mottatt og hørt belæringer, så kommer vi ikke til å forstå den høyeste mening.

Dyp visdom har vært til stede i vår bevissthetsstrøm fra begynnelsen. For å vekke den må vi få tilgang til vår bevissthetsstrøm som finnes i selve kjernen til vår hellige rotmesters sinn.

Hva betyr det å si at en student stoler på en mester? Det betyr at en student må trene med sin mester. Vi bør

224 forstå at å trene med en mester ikke bare betyr at vi tar det vi ønsker fra en mester, som om lamaen er en muskushjort og belæringene er moskus. Studenten må, med tillit og hengivenhet, ta inn lamaens sinnstilstand og oppførselen i sin egen bevissthetsstrøm, akkurat slik den er; for eksempel på samme måte som en leire-tsa tsa kopierer formen til tsa tsa-formen akkurat slik den er. På samme måte må vi oppnå visshet om essensen av lamaens sinn.

Når vi har funnet en åndelig mester som har hellig visdom burde vi trene med han. Når vi studerer med han burde vi aldri bli distrahert, selv om vi opplever hundrevis av vanskeligheter, eller til og med trusler mot vår kropp og vårt liv. På samme måten som den alltidsgråtende bodhisattva Sadaparudita trente med buddha Dharmodgata, skal vi trene med lamaen uten å bli trette, slik at at vi gjennom tillit og standhaftighet kan motta den opplyste visdommen som finnes i lamaens hellige sinnstrøm, som en vase som fylles til randen. Hvis vi ikke gjør dette, men bare kopierer mester i det ytre, så vil det ikke tjene til noen nytte i det hele tatt.

Bortsett fra lamaen finnes ikke noen annen eller noe annet som er et mer opphøyet grunnlag for å ta tilflukt, eller for å fullføre oppsamlingene. Og når lamaen gir velsignelser eller belæringer, så er han eller hun den sanne identiteten til de tre kostbare juveler, de tre røtter og alle buddhaer i alle retninger til sammen. Lamaens velsignelse og medfølelse er velsignelsen og medfølelsen til alle buddhaer. Mange hellige mestere har

225 sagt at å servere en enkelt munnfull god mat til lamaen når han eller hun gir undervisning eller velsignelse bringer større fortjeneste enn hundre tusenvis av ofringer som ellers gjøres.

Når vi mediterer på guddommer med karakteristikker av den oppbyggende fase, så fremtrer disse guddommene slik de viser seg, men vi må meditere på at deres essens er vår rotguru, slik at vi kan få velsignelse. Oppnåelse av den ekstraordinære visdommen av realisering i perfeksjonsfasen i våre sinnsstrømmer er fullstendig avhengig av vår hengivenhet og lamaens velsignelse. Det er av denne grunn at hver eneste sutra og tantra lærer at lamaen er den faktiske buddha.

Visdomssinnet til lamaen er uatskillelig fra alle buddhaers, men for oss mennesker som trenger å få temmet våre forstyrrende følelser, så fremtrer lamaene på en lur måte i menneskelig form foran oss. Når lamaene er faktisk sammen med oss burde vi sette alt de sier ut i handling, slik at vi behager lamaen med å tjene med kropp, tale og sinn. Og vi burde streve for å forene våre sinn med det opplyste sinnet til lamaen, for hvis vi oppnår visshet med lamaens opplyste egenskaper ved et senere tidspunkt, for eksempel etter døden, så vil det være litt for sent.

«Først må vi undersøke lamaen på en dyktig måte.» Dette forteller oss at vi burde undersøke lamaen før vi mottar innvielser eller belæringer. Som jeg allerede har sagt, hvis vi først mottar dyp velsignelse og belæringer,

226 og først etterpå undersøker lamaen, så har vi rotet til den riktige måten å gjøre det på. Når vi har begynt å trene med en lama og har mottatt velsignelse og belæringer, så burde vi hengivent se hva enn lamaen gjør som godt. Hvis vi ser på lamaen på feil måte, så vil dette bare bli en årsak til vår egen undergang. Vi burde praktisere med et rent syn, og bare tenke på lamaens opplyste egenskaper.

All velsignelse fra buddhaene og lamaen burde vi trekke til oss med tillit og hengivenhet i hjertet; dette er resultatet av å fullføre oppsamlingene og rense hindringene. Derfor er det vesentlig at vi er snille med oss selv på dette området og følger denne instruksjonen. Så, når vi finner en potensiell lærer, undersøker og analyserer vi han, men det er ikke nok å bare ha funnet en ekte veileder. Vi kan bare oppnå resultater ved å praktisere læren om hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. På denne måten kan vi praktisere i henhold til instruksjonen.

Av denne grunn trenger de av oss som ønsker å nå oppvåkning å fullføre de to oppsamlingene av fortjeneste og visdom. Måten å gjøre dette på er å basere vår bevissthetsstrøm både på stor medfølelse og essensen av tomhet, den plettfrie visdom. Ved å bare bruke metoden av stor medfølelse kan vi ikke bli frigjort fra syklisk eksistens. Å meditere på tomhet uten medfølelse er også en uekte vei. Bare ved å praktisere veien av unionen av tomhet og medfølelse kan vi unngå å vedbli i

227 ytterlighetene av samsarisk eksistens og nirvanisk fred, og oppnå nivået av buddha-tilstand.

For å tilpasse seg til den intellektuelle kapasiteten til vesener som ønsker å lære, underviste Buddha dharma av de store, medium og moderate åndelige tilnærminger, med både foreløpig og endelig mening. De belæringene som vi ønsker å følge er de som i sannhet er av endelig betydning, som er den raske vei for å nå oppvåkning på kortest mulig tid. Men det er ikke slik at at lamaen kan kaste oss skyhøyt som en sten og få oss til å oppnå frigjøring. Hvert individ må selv fullføre oppsamlingene og rense hindringene, og slik gå sikkert framover gjennom nivåene av veien. Det er også absolutt nødvendig å opprettholde løftende av individuell frigjøring, bodhichitta og tantra, så vel som bodhisattva- løftene og de hellige tantriske forpliktelsene som lamaen underviste.

Først trenger vi å ta tilflukt til de tre kostbare juveler, gå gjennom døren til de buddhistiske belæringene og, på samme tid, ta legmannsløfter for å akseptere de tre juveler. Dette innebærer å opprettholde de fundamentale prinsipper som avvisning, akseptering og deres assosierte aspekter.

Løftene for legpraktiserende i stigende nivåer er som følger.

De midlertidige løftene av de åtte dags-løftene av de ytre løfter om individuell frigjøring er:

228 1. Ikke drepe

2. Ikke ta det som ikke er tilbudt.

3. Ikke utføre gale seksuelle handlinger drevet av begjær.

4. Ikke lyve.

5. Ikke drikke berusende drikker.

6. Ikke spise mat ved feil tidspunkt.

7. Ikke bruke malaer og annet mens man danser og så videre.

8. Ikke bruke et høyreist sete eller en stor seng.

Løftene som opprettholdes av mannlige og kvinnelige legfølgere inkluderer:

1. Praktisere et av løftene over.

2. Praktisere flere av løftene over.

3. «Alle» legløftene.

4. Legløftene for «ren oppførsel».

Etter disse kommer de fire rotløftene til novisen:

1. Ikke utføre seksuelle handlinger.

2. Ikke ta det som ikke er gitt.

229 3. Ikke drepe.

4. Ikke fortelle løgner.

Og de seks grenløftene:

1. Ikke drikke berusende drikker.

2. Ikke danse og så videre.

3. Ikke bære malaer og så videre med klynging.

4. Ikke innta høye, grandiose seter.

5. Ikke spise mat ved feil tidspunkt.

6. Ikke akseptere gull eller sølv.

I tillegg har vi de to hundre og femtitre klosterløftene til en fullt ordinert munk og så videre. Vi burde opprettholde de løftene vi tar på en passende måte, akkurat slik det foreskrives.

Å ta de indre bodhisattva-løftene inkluderer:

1. Aspirasjons- og praksisløfter.

2. Disiplinen av å avstå fra gale handlinger, som er basert på de to sannheter.

3. Oppsamle fortjeneste.

4. Handle til gagn for levende vesener.

230 Når disse løftene er tatt burde de alle bli opprettholdt standhaftig.

I tillegg finnes også løftene assosiert med de tre tantra- seksjonene: kriya tantra, upa tantra og yoga tantra som de ytre tantraene til buddha Sakyamuni. Til slutt er det løftende av de indre tantraene av virkningsfulle metoder, de tre yogaene: mahayoga, anuyoga og atiyoga.

Det er spesielt viktig at vi, ved å opprettholde rot- og grenløftene i den store fullendthet, praktiserer iherdig, uten tretthet. Ved disse metoder vil de som føler seg syke med de verdslige aktivitetene i dette liv reise ut mot kongedømmet av de realiserte kunnskapsholdere av linjen ved å følge veien til de som har gått inn i regnbuelyskroppen.

Det er gunstig å praktisere på et hellig sted som har kraft til å velsigne vanlige vesner. Det beste og ypperste av alle hellige steder er toppen av verden, landet av snøfjell, med avsidesliggende steder som leder til oppvåkning.

Uberørte topper av hvite snøfjell strekker seg mot den vidstrakte blå himmel. Under den klarhet skinner turkise sjøer, som tilbyr uberørt vann omgitt av steinete skrenter.

Planter som blomstrer med mangefargede blomster

231 pynter disse steinete fjellsider som omgir perfekte og naturlige huler. Hvite skyer sprer duggregn, den unge solen sender varmende solstråler inn i avsidesliggende skogholt.

På gressenger, med mangfold av helende urter, på fjelltopper dekket av tåke, tumler og spiller fredelige fugler og dyr. Regnet som faller fra skyer tilfredsstiller hjertet. Østveien, hvor solen og månen står opp, er stor. Kjølige vinder blåser rolig fra syd. I de tre sommermånedene gjenlyder gjøkens melodiøse sang. I de tre høstmånedene modnes planter og urter og lager frukt og frø. I de tre vintermånedene gjemmer vannet seg bak hvit is. I de tre vårmånedene blomstrer blomsterfylte enger.

I naturens kongedømme oppstår samadhi naturlig, distraksjoner og mas er sjeldent. Det er ingen rop om elendighet eller lidelse. Gjennom det indre velbehaget av konsentrasjon blir hjertet tilfredsstilt naturlig og dypt.

232 Møt og dann et bånd med en hellig åndelig venn; en sympatisk følgesvenn som har påtatt seg hellige løfter, er fri for de fem gifter, har et stabilt sinn, er enkel og grei, iherdig i praksis og gir deg kjærlig omtanke. Tren så ditt sinn i de vanlige, uvanlige og spesielle forberedelsene. Ved å lære om historien og opprinnelsen til linjens lære vil du utvikle overbevisning om de ekstraordinære belæringer.

Deretter kan du modne ditt sinn ved å ved å motta innvielser. Motta så belæringene i nivåene til hovedpraksisen og de muntlige instruksjoner, som vil modne og frigjøre din bevissthetsstrøm. Gjennomfør nivåene av praktisk trening i henhold til de tradisjonelle praksiser og integrer dem også med dine egne opplevelser. Utfør av og til nivåer av trening for å fjerne hindringer og utvikle praksisen. Still spørsmål til den åndelige mester og senior dharma-brødre og -søstre. Bind disse svarene sammen og anstreng deg oppriktig i praksisens kjerne.

En dag vil meditasjon og post-meditasjon, dag og natt bli forenet i ikke-meditasjon. Tiden går i det lysende hjul, og du vil bli forenet med realiseringen og handlingene til regenten av de seirende av de tre tider, den hellige lama. På denne grunnen av velbehag blir hjertets lykksalighet ubrutt. Stor nytte for en selv og andre blir oppnådd spontant, nå og for alltid!

233 Kapittel 13: Hvordan ting fremtrer: Årsaksbestemt fremtoning

Når vi ser oss selv i et speil, kan vi klart se vår glede, tristhet, tilfredsstillelse og lidelse. Ikke bare det, vi kan se merker, lyter, rynker og bustete hår, akkurat slik det er. Det som fremtrer i speilet oppstår på overflaten av glasset, men det som er der, er faktisk en del av vår kropp og eksisterer ikke noe annet sted.

På samme måte opplever vi i livet lidelsen som er påført oss av våre fiender, lidelsen av å være atskilt fra våre kjære og lidelse av å oppleve ting vi ikke ønsker og så videre. Men våre opplevelser av alle mulige lidelser kommer ikke fra noe som er utenfor oss selv; som en ytre katastrofe, uten årsaker og betingelser, som tvinges på oss uten at vi selv har noen som helst del i det. Disse tingen skjer fordi vi har en kropp som er årsaksbestemt av karma, bestående av deler som endrer seg i tid og er gjenstand for degenerering. Egenskapen til brann er hete og egenskapen til vann er å være flytende. På samme måte har bestanddelene av vår fysiske kropp kommet fram på grunn av sannheten om lidelse, og har derfor lidelse som egenskap. Dette er den sanne egenskapen til materielle ting.

Hva er årsaken til lidelse? Den kommer fra den allestedsnærværende opprinnelsen til karma og forstyrrende følelser. Den endelige roten til dette er den sameksisterende uvitenheten som klynger seg til et selv.

234 Det første leddet i de tolv gjensidige ledd er uvitenhet; fundamentet for samsarisk forvirring, eller selve naturen til vrangforestilling. Det motsatte av uvitenhet er oppmerksomhet. Hvis vi oppnår visdommens oppmerksomhet vil vi ikke lenger være forvirret. Hvis vi derfor ikke hadde blitt påvirket av uvitenhet, så ville det ikke vært noen forvirring i utgangspunktet. Hvis vi oppnår denne visdommen selv mens forvirringen råder, så vil forvirringens fortsettelse bli avskåret.

Hvis vi kan gjenkjenne at vi drømmer og våkne opp, så kan vi fri oss selv fra drømmens forvirring. Ved denne analogien kan vi forstå at det er uvitenhet som er den virkelige årsaken til lidelsen vi opplever. Fra uvitenhet kommer vanemønstre, bevissthet, navn og form, sanseopplevelser, kontakt, følelser, begjær, klynging, eksistens og fødsel, fram til høy alder og død; og igjen går vi igjennom runddansen. På denne måten oppstår hjulet av syklisk eksistens, og vedvarende lidelse blir ikke avskåret. Så, på grunn av forvirring opplever vi den lidelsen som kastes på oss av tidligere karmiske handlinger og forstyrrende følelser, mens vi på samme tid også produserer årsaker for fremtidig lidelse, som vi vil fortsette å oppleve konsekvenser av.

På denne måten har vi siden tiden uten begynnelse og fram til nå opplevd umåtelig lidelse. Vi har grått tårer som fyller mer enn de fire hav kan romme og beinene fra våre døde kropper ville dannet en haug som var større en det største fjell. Men vi fortsetter å produsere årsaker for mer lidelse. Dette er fordi vi blir kontrollert av forvirring.

235 Hvis årsaken er å så et byggkorn, så er resultatet at det vokser en byggspire, og hvis årsaken er å så et hvetekorn, så er resultatet at det vokser en hvetespire. Hvis årsaker er basert på gale syn, hat og så videre, så vil resultatet bli lidelse. Hvis årsaker lages ved å praktisere de ti edle handlinger og så videre, så vil resultatet bli å oppnå lykksaligheten til guder og mennesker. Hvis årsaker blir laget ved å praktisere veien av tre nivåer av oppvåkning (veien til en arhat, en pratyekabuddha og en buddha), så vil resultatet blir å oppnå nivået av de tre grader av oppvåkning og så videre. Dette definerer konseptet om betinget fremtredelse: «basert på en ting så oppstår en annen».

Disse årsakene og betingelsene kan ikke betraktes som å eksistere i virkeligheten, være fikserte eller ha en uforanderlig og permanent natur. Derfor er de ubestandige og tomme av natur. Dette viser at essensen av gjensidig avhengighet er tomhet.

Hvis en årsak ikke innebærer gale syn, hat og så videre, så vil virkningen ikke medføre lidelse. Av denne årsak forklarte Buddha at alle fenomener som kan oppleves i syklisk eksistens, nirvana og veien kommer fra årsaker. Den som ikke ønsker å oppleve lidelse burde sette en stopper for årsakene til lidelse. Å drikke gift vil for eksempel gi sykdom, men hvis vi stanser årsaken av å drikke gift så vil sykdom ikke inntreffe. På den annen side, hvis vi stanser sykdommen uten å stoppe årsaken og fremdeles drikker gift, så vil det resultere i sykdom i

236 en uendelig sirkel. Prinsippet betyr at hvis vi forlater negative handlinger, så vil det resultere i glede.

Den velsignede sa:

«Gjør ikke noe ondt i det hele tatt. Praktiser det dydige perfekt og tem ditt sinn fullstendig. Dette er Buddhas lære.»

Her blir veien til de tre typer av individer, de begrensede, de gjennomsnittlige og de store, fullstendig og ufeilbarlig oppsummert i dette ene verset. Dette verset forklarer hele rammeverket til læren ved å summere opp prosessen av å fjerne skading av andre ved roten og temme våre egne sinn.

Disse belæringene om karma forteller oss at ved å se på den kroppen vi nå har kan vi forstå hvor vi ble født i tidligere liv, og ved å se på våre handlinger vil vi se hvor vi vil bli født i framtiden.

Vi vanlige mennesker som lever i en syklisk eksistens er fullstendig uvitende om hvilke handlinger vi burde utføre og hvilke handlinger vi burde avstå fra; for selv om vi ønsker glede, så ødelegger vi årsakene til det, som om de var våre fiender. Vi ønsker ikke lidelse, men allikevel klynger vi oss til årsakene til den og ruser fram for å oppleve dem.

Det følgende er eksempler på hvordan dette fungerer: Synssansen tiltrekkes av form, så en møll dør i

237 flammene til en smørlampe. Hørselssansen tiltrekkes av lyd, så en vill hjort tiltrekkes av lyden til fløyten og blir drept av jegeren. Smakssansen tiltrekkes av smak, så en bie som drikker nektar blir sittende fast i blomsten og dør. Berøringssansen tiltrekkes av berøring, så en elefant dør i en dam.

Behagelige sanseopplevelser er som følger: Vi ser litt fristende mat; den ser god ut og smaker deilig, men når vi har spist den blir vi klar over at den har blitt forgiftet med en hurtigvirkende og dødelig gift. Under påvirkning av å bli tiltrukket til behagelige sanseopplevelser genereres lidelsene i syklisk eksistens.

Tilslørte, sovende lidelsesårsaker har flekket vår bevissthetsstrøm siden tidenes morgen. Analogien er salt som oppløses i vann. På samme måte som et gammelt helseproblem kan komme tilbake hvis vi spiser feil mat eller bruker kroppen vår på feil måte, så kan våre årsaker til lidelse manifestere seg. Vi blir tiltrukket av og lengter etter de fem ønskverdige sansefremtoninger, vi griper med iver etter de negative årsakene til gjenfødsel i de tre lavere verdener og vi opplever helt konkret den resulterende lidelsen, på samme måte som om vi spiste forgiftet mat.

Siden det er slik, så må alle av oss som ønsker å være lykkelige praktisere årsaken til lykke: positive handlinger og dyder, og være klar på å forsake negative handlinger. Når en medisinsk ekspert behandler en sykdom må de først identifisere sykdommen og så foreskrive medisinen

238 som vil behandle problemet. På samme måte må vi forstå at årsakene til lidelse er negative handlinger, uedle handlinger.

Negative handlinger kan oppsummeres i ti kategorier: 1) drepe, 2) ta det som ikke er gitt og 3) utføre gale seksuelle handlinger ledet av begjær - dette er de tre fysiske uedle handlinger. 4) Lyve, 5) splittende tale, 6) harde ord og 7) sladder er de fire verbale uedle handlinger. 8) Griskhet, 9) ondskapsfullhet og 10) gale syn er de tre mentale uedle handlinger. De motsatte av de ti negative eller uedle handlinger er de ti positive handlinger eller dyder.

Årsakene til disse handlingene medfører karmiske virkninger som driver oss til framtidige opplevelser. Det finnes tre typer virkninger: 1) Den fullstendige modnede virkningen, 2) virkningen som likner årsaken og 3) den dominerende virkningen. Alle tre modnes både for positive og negative handlinger.

Den fullstendig modnede virkningen av å drepe er å bli født i de lavere helvetesverdener. Virkningen som likner årsaken er å oppnå en midlertidig høyere fødsel, men å ha et kort liv. Den dominerende virkningen er at å konsumere mat, drikke og medisin har liten positiv virkning.

På samme måte, den fullstendig modnede virkningen av å ta det som ikke har blitt gitt er å bli født i de lavere verdener. Virkningen som likner årsaken er å være fattig.

239 Den dominerende virkningen er at avlingen feiler eller blir ødelagt av frost eller hagl, med andre ord tap av rikdom og eiendeler.

Den fullstendig modnede virkningen av å utføre gale seksuelle handlinger er å bli født i de lavere verdener. Virkningen som likner årsaken er at ens partner blir utro. Den dominerende virkningen er å bli født på et møkkete og skremmende sted, så vel som mange andre utenkelige virkninger.

Tilsvarende, den fullstendig modnede virkningen av å beskytte liv er å bli født i de høyere verdener. Virkningen som likner årsaken er et langt liv. Den dominerende virkningen er å være fri fra sykdom å ha god helse.

Ved å avstå fra å ta det som ikke er gitt oppnås gjenfødsel i høyere verdener. Virkningen som likner årsaken er å ha mye rikdom. Den dominerende virkningen er å nyte god velstand.

Den fullstendige virkningen av å avstå fra gale seksuelle handlinger er å bli født i de høyere verdener. Virkningen som likner årsaken er å ha en kjærlig partner. Den dominerende virkningen er å bli født på et komfortabelt og behagelig sted.

Ingen av disse forskjellige virkningene ville vi opplevd hvis karma ikke hadde blitt produsert, men det som har blitt samlet opp kan aldri bli borte. Karmiske virkninger modnes ikke på andre, men modnes kun på dem som har produsert dem. Den fullstendig modnede virkning av

240 en spesiell karma modnes bare på en fysisk kropp som innehar en bevissthetsstrøm, og det skjer på tre måter: 1) Som karma som oppleves i dette liv som merkbare fenomener, 2) som karma som oppleves i neste gjenfødsel og 3) som karma som oppleves i påfølgende liv etter den neste gjenfødelsen.

Oppsamlet karma verken mugner, råtner eller tørker ut, og derfor kan den aldri forsvinne. Enten blir virkningen opplevd, slik at karmaen uttømmes, eller så blir karmaen redusert av tilståelser som inkluderer de fire krefter, slik snøen smelter i solskinnet. Hvis i tillegg bodhicitta blir vekket i bevissthetsstrømmen, så blir karmaen renset naturlig, på samme måte som solen fordriver mørket.

Avhengig av om hvilken positiv eller negativ handling som er sterkest, så vil den virkningen oppleves først. Virkningen av svakere handlinger vil bli opplevd senere. Hvis handlingene er av lik styrke, så vil en positiv eller negativ sinnstilstand i dødsøyeblikket bestemme hvilken karmisk virkning som vil gi en god eller dårlig gjenfødsel.

Vi trenger å analysere hvilke uedle tendenser som gjør seg gjeldende i vår bevissthetsstrøm. Tenk: «Jeg har oppsamlet utallige uedle handlinger i fortiden. Og ikke bare i dette liv, summen av alt jeg har oppsamlet i mange tidligere liv er uberegnelig. Jeg hadde ingen årvåken oppmerksomhet og forstod derfor ikke at jeg samlet opp ufattelige mengder negativ karma; nå er jeg fylt med anger! Fra dette punkt og framover vil jeg oppgi alle store og små gale handlinger, som er definert av de ti

241 uedle handlinger og praktisere deres botemidler. Jeg vil praktisere det motsatte av disse uedle handlingene, de ti edle handlinger, med det samme hastverket som en dansedame slår ut flammende på sitt brennende skjørt.» Vi må meditere på dette til vi blir vekket med entusiasme.

Tenk så: «Hvis jeg døde nå ville det ikke være noe sted for meg å gå, annet enn å oppleve lidelsene i de lavere verdener.» Bare når vi føler denne skrekken vil vi forstå karmaens skjulte trussel. Men det er ikke nok å bare oppleve frykt og håpløshet. Vi må tilstå våre feil klart og tydelig gjennom porten av de fire fullstendige krefter, love å avstå fra å gjøre slike ting i framtiden, angre for det vi har gjort og praktisere bodhisattva-opptreden.

«Udåder har ingen gode egenskaper, men tilståelse renser dem, og dette er en karakter ved udåder.»

Lord Nagarjuna sa:

«De som før var uforsvarlige, blir senere forsvarlige, slik som (den tidligere morderen) Angulimala.»

Be: «Fra denne dag og framover angrer jeg på alle negative handlinger jeg har utført. Jeg lover å aldri gjøre slike ting igjen i framtiden. Jeg vil praktisere med å se alle verdslige aktiviteter på samme måte som en som

242 lider av gulsott betrakter oljete mat, til jeg blir syk i hjertet av kvalme.»

Kapittel 14: Den vestlige lykksalige og rene sfære

Ved dette punkt, for å hjelpe nybegynnere på Dahrmaveien å overvinne motløshet og skape entusiasme for praksisen, tok den velsignede Buddha, kongen av sakyaene, og priste den lykksalig rene sfære av Sukhavati i mange sutraer og tantraer og underviste de fire årsaker for å bli gjenfødt der:

DE FIRE ÅRSAKER er:

1. Tenke igjen og igjen på bildet av Sukhavati og lord Amitabha.

2. Hele tiden samle opp et stort antall edle handlinger ved hjelp av mange forskjellige metoder.

3. Generere bodhicitta av suveren oppvåkning.

4. Dedisere disse årsakene til fortjeneste, slik at de kan bli årsaker for gjenfødsel i Sukhavati, og utføre aspirasjonsbønner.

DEN FØRSTE ÅRSAKEN, måten å huske på Sukhavatis rene sfære er som følger: Det er sagt at Sukhavati finnes vest i vårt univers, hinsides utallige andre buddha-

243 sfærer, i et verdenssystem i de øvre himler. Bakken er dannet av syv typer av naturlig forekommende kostbare substanser, som kjennes myke å gå på og fjærer tilbake for hvert steg. Å bare gå på den kostbare grunnen genererer sterke følelser av velbehag og lykke. Grunnen er like jevn som håndflaten til et barn, stor og utstrakt, så langt øye kan se, lys og strålende.

Trær som er dannet av mange forskjellige kostbare substanser blomstrer i mange farger. Grenene er smykket med velsignede vakre og kostbare ornamenter. Tre ganger om dagen og tre ganger om natten blåser vinden gjennom trærne og et herlig regn av blomster dekker grunnen opp til en høyde lik syv mennesker av middels høyde. Blomstene blir så blåst bort av vinden, og bakken er igjen herlig og vakker.

I trærne sitter det mange dekorative arter av vakre fugler, som synger fra sine struper som bunnløse skattkamre som overgår alle verdslige instrumenter. Sangene deres er melodiøse for øret og i harmoni med hjertet, og proklamerer vidt og bredt lyden av den dype og store dharma.

Mange av gudenes trær vokser her, inkludert tamala- treet, aguru og slangehjerte-sandeltre. Enger av kostbare materialer skinner blågrønt, som turkis. Elver og bekker flyter rolig, uten grums, og elvebreddene er dekket av gullsand. Vannet i disse elvene har følgende åtte egenskaper: 1) det er kjølig, 2) søtt, 3) lett, 4) mykt og 5) klart. Det er: 6) fritt for urenheter, og å drikke det

244 7) roer magen og 8) er godt for strupen. Her og der finnes badekulper med kanter av røde perler, og gyldne trinn leder ned til vannet. En behøver bare å tenke på hvor varmt eller kaldt det nektarliknende vannet i kulpene eller elvene burde være, og så blir temperaturen akkurat slik. Størrelsen og temperaturen til elvene og kulpene blir akkurat slik som den enkelte ønsker seg det.

Gudenes vakre, velduftene blomster fyller alle sjøer, kulper, dammer og skogsparker, inkludert vannliljer og blå og hvite lotusblomster. Lotusblomstene er fullstendig fylt med lys og lysstråler. På tuppen av hver lysstråle arbeider emanerte buddhaer i en spektakulær forestilling for å gagne vesener. I dette land har man ikke engang hørt navnet på helvetet, de lavere verdener og de åtte ufrie tilstander. Selv ikke navnene på begjær og de seks forstyrrende følelser, de fem sinnsgifter, sykdom forårsaket av ubalanse i de fire elementer, fiender, konflikter, ondsinnete krefter og så videre har blitt hørt.

I denne lykksalige rene sfæren av Sukhavati finnes bare følelser av lykke som ikke er besudlet med lidelse. Det er ikke noen forskjell på dag og natt; det er alltid dag. Det finnes ingen kvinner som ikke er opplyste og ingen fødsler fra livmor. Alle vesener her blir født mirakuløst fra lotusblomster; de har gylden farger og er besmykket med de trettito ypperlige merker og de åtti ypperlige tegn på store vesener.

Vesener her har mirakuløst klarsyn og andre opphøyde oppfattelser av de fem øyne, som inkluderer øyne med

245 klar innsikt og fysiske øyne. Vesener i denne rene sfære kan reise mirakuløst til milliarder av milliarder av andre rene sfærer i løpet av et øyeblikk. Med sin klare innsikt kan de også se disse verdenene, og de kan også høre alle lyder som blir laget av vesener i disse verdenene, og de kjenner også deres sinn. De har det hellige medfølende sinn, som ønsker gagn, lykke og annet for andre. De har en havliknende visdom med perfekt hukommelse og veltalenhet. Følget til lord Amitabha er vakkert, med disse og uendelige andre opplyste egenskaper.

Det finnes også hundre tusenvis av herskapshus, alle dannet av kostbare materialer, ufattelige himmelske palasser, salonger med troner laget av verdifulle substanser, overøst med lag på lag av dyner, tepper og gudenes vevde tøy; alt dette fremtrer bare ved å tenke. Alt en ønsker fremtrer så snart det blir tenkt; juveler, klær og hva som helst som enn tilfredsstiller sansenes ønsker, uten at noen tar eierskap. Alt som noen kunne ønske av substanser for ofring eller rituelle artikler fremtrer bare ved tanken.

Alle som vedblir i denne rene sfære diskuterer den uforlignelige dharma, for de er bodhisattvaer. For hvert vesen er det mange emanerte gudinner som gjør mangfoldige ofringer. I melodiene til alle mulige fugler, i vinden som visker gjennom trærne, i elvene som renner og så videre, høres lyden av de tre kostbare juveler, de ti bodhisattva-nivåer og de opphøyde perfeksjoner; men

246 når en går inn i meditativ forsenkning oppstår ikke disse lydene.

I midten av den rene sfæren er det opplyste treet som kalles Altopplysende kostbare lotus, som er 8 tusen kilometer høyt. Grener og kvister dekker en distanse på fire hundre mil og bladene, blomstene og fruktene blomstrer kontinuerlig. Hele treet er fullstendig dekket med alle mulige juvelsmykkede ornamenter og dinglende gulltråder. Det er lange halskjeder, juvelpyntede dusker og dekorative kjeder av krystaller, drapert med girlandere av små bjeller.

Hvis man ser det opplyste treet, hører lydene av vindpustene gjennom grenene, lukter duftene av blomstene, smaker på fruktene, berøres av dets lys eller har noen av disse opplevelsene, så blir en fri fra sykdom, og når en først har sett og fordypet seg i dette treet, så vil en ikke bli distrahert før en når oppvåkning.

Foran treet tårner herrens trone, laget av kostbare materialer, pyntet med juveler og holdt oppe av åtte påfugler. På tronen, på sol- og måneputer sitter Bhagavan, Tathagata, Arhaten, den fullstendige perfekte Buddha, beskytteren Amitabha, plettfri og fullstendig ren. Kroppen hans er rød, som et stor fjell av korall som bader i lyset av ti millioner soler. Han har et ansikt og to hender og hviler i meditativ likevekt. I hendene holder han en tiggerbolle fylt med visdomsnektar. Han bærer de tre dharma-kapper. Bena hans er i lotus-positur. Han er besmykket med de trettito ypperlige merker og åtti

247 ypperlige tegn. Han skinner med lys og lysstråler som gjennomstrømmer utallige rene sfærer. Alle som blir rørt av dette lyset føler seg fysisk lykksalige og mentalt fulle av glede. Han utstråler utallige lysstråler som skjenker suveren lykke.

På hans høyre side er selve utførelsen av medfølelsen til alle de seirende, den edle lord Avalokiteshvara. Kroppen hans er hvit, som et snøfjell badet i lyset av ti millioner soler, antrukket som sambhogakaya, pyntet med forskjellige silkestoffer og juveler. Han er stående og den høyre hånden gir en gest av beskyttelse. Hans venstre hånd danner en gest som symboliserer de tre kostbare juveler, og holder stilken på en hvit lotusblomst ved brystet, slik at kronbladene er ved hjertet.

På den venstre siden er selve utførelsen av kraften og styrken til alle de seirende, sønnene til de seirende, han som har oppnådd stor kraft, Vajrapani, som et fjell av lapis lazuli antrukket som sambhogakaya. Han er stående, med høyre hånd i en beskyttende gest og i den venstre holder han stilken på en blå lotusblomst, som symboliserer uforgjengelig kraft.

Fra kroppene til de to bodhisattvaene utstråler det lys. De tre hovedfigurene skinner som solen og månen blant stjernene, og det enorme fjellet omgis av lavere høyder. Deres overveldende tilstedeværelsen av deres ypperlige merker og tegn stråler ut og de veltalte dharma- belæringene er krystallklare. Følget av bodhisattva-

248 munker i de tre dharma-kapper omkranser fullstendig sinnsroen til det opplyste visdomssinnet til buddhaene.

Hold denne visualiseringen i sinnet. På denne måten vender de samlede seg mot oss og alle vesener, med ansikter som gløder av glede ser de på oss med smilende øyne. De tenker på oss med deres medfølelse. Tenk på dem med lengsel; de er de store veiledere som leder oss. Uansett om du går, sitter, sover eller spise, så glem dem aldri. Det sies at dette er hovedpraksisen som vil forårsake at vi blir gjenfødt i den lykksalige rene sfæren av Sukhavati.

DEN ANDRE ÅRSAKEN til gjenfødelse i Sukhavati er generelt gjennom å anstrenge seg for å produsere mange årsaker til gode handlinger gjennom de tre porter, og spesielt for å gjøre oppsamlingene må vi praktisere de syv grener.

Den første grenen er knefall: Hold håndflatene sammen ved hjertet og gjør knefall med fysisk hengivenhet. Resiter bønner med hengivenhet i tale. Ha tillit og hengivenhet med ærbødighet i hjertet. Gjør knefall mot vest.

Den andre grenen er ofring: Gjør virkelige eller forestilte ofringer av røkelse, vann, lamper, mat og så videre. Ofre det du har uten å være gjerrig, ofre med ren intensjon. Skap en mental forestilling av alt som er ønskverdig i gudenes og menneskenes verden, alt som er godt og har stor verdi. Emaner uutømmelig og ofre alt.

249 Den tredje grenen er tilståelse: Bruk de fire hjelpende krefter for å tilstå alle negative handlinger og løftebrudd samlet av deg selv og alle andre levende vesener siden tiden uten begynnelse. Tilstå med de tre dører av kropp, tale og sinn, som ett hele.

Den fjerde grenen er fryd: Fryd deg i glede over alle dyder som har blitt samlet gjennom de tre tider av alle vanlige og edle vesener.

Den femte grenen er anmodning: Be om at de seirende, sammen med sine utallige arvinger i de rene sfærer i de ti retninger, måtte ustanselig dreie hjulet av den dype og store dharma uten å stoppe.

Den sjette grenen er bønnfallelse: Be og gjør forbønn for buddhaene, bodhisattvaene og holdere av læren, alle åndelige mestere, hvem det måtte være, om å ikke gå inn i nirvana, men å leve for en lang tid.

DEN TREDJE ÅRSAKEN for gjenfødsel i den lykksalige sfære er å kultivere en holdning av suveren bodhicitta. For å bringe alle levende vesener til evig lykke, buddha- tilstanden, burde vi kultivere holdningen av suveren bodhicitta, som innebærer forhåpning og forpliktelser. Disse praksisene bør derfor gjennomføres.

DEN FJERDE ÅRSAKEN for gjenfødsel i Sukhavati, og den syvende grenen, er dedikasjon. Dediser alle årsaker til gode handlinger for å bli gjenfødt i den lykksalige sfære. Dediser på samme måte som den edle Manjushri, uten å forestille. Be: «Måtte jeg skjære igjennom alle forviklinger

250 av fiksert klynging i dette liv for meg selv og alle levende vesener, og så, når jeg har dødd og gått videre, ta en mirakuløs gjenfødsel, sittende i full lotuspositur i hjertet av en lotusblomst i den lykksalige sfære.»

Gjør disse forbønnene og tenk at så snart du blir gjenfødt vil din kropp være fullstendig perfekt, smykket med de ypperlige merker og tegn. Du vil se Buddhas ansikt og ha den heldige skjebne av å lytte til buddhistiske belæringer. Du vil oppnå mirakuløse krefter og uansett hvilke ting du trenger for å ofre, så vil de alle fremtre i håndflaten din, bare ved å tenke og uten noen anstrengelse. Ved hjelp av utstråling vil du være i stand til å reise til andre rene sfærer og kultivere den havliknende opptredenen til en bodhisattva.

Be: «Måtte min oppvåkning en dag bli forutsagt; tidspunktet, stedet og mitt navn for når jeg vil gå inn i nirvana. På denne tid måtte alle de som har vært mine mødre siden tidenes morgen, alle levende vesener som lider, som fyller himmelen, bli frigjort fra havet av lidelse. Måtte jeg være i stand til å lede dem til øya av frigjøring og fullstendig oppvåkning.»

Praktiser de fire årsaker på å bli født i den lykksalige sfære sammen med denne bønnen og andre forhåpningsbønner. Så, når du har dødd og går videre, så vil du ta gjenfødsel i den rene sfære av Sukhavati, akkurat som Buddha forklarte, ikke bare én gang, men mange ganger i sutraene og tantraene. De tre kostbare juveler villeder aldri, og derfor burde vi praktisere iherdig!

251 Kapittel 15: Den ufeilbarlige, permanente og suveren tilflukt

Grunnlaget for alle buddhistiske veier, store og små, inngangsporten til den hellige dharma og grunnlaget for alle løfter, er den ene avgjørende handlingen dvs å ta tilflukt i de tre kostbare juveler. Årsaken til at vi trenger å ta tilflukt er på grunn av vår frykt og skrekk for samsarisk lidelse. Det er ikke noe annet enn de tre kostbare juveler som kan gi oss tilflukt fra lidelsene i samsara; derfor burde vi gå for tilflukt i de tre kostbare juveler.

Ta tilflukt av frykt, tillit til de tre juveler og med stor medfølelse for alle vesener i sinnet. Hva burde vi frykte? Det vi frykter er den grenseløse lidelsen som forekommer i syklisk eksistens. Årsaken til denne lidelsen er fødsel og død. Årsakene til lidelse er urene handlinger og forstyrrende følelser, som vi burde se på som våre fiender. Hvis vi bare mediterer på tomhet uten medfølelse, så vil vi ikke oppleve de grenseløse opplyste egenskaper; av denne grunn burde vi se på den ensidige freden i nirvana som en gjemt bresprekk. Enn så lenge burde alle upassende forestillende tankemønstre som er i motsetning til veien som leder til oppvåkning, bli sett på som gift.

Vi er redde for konflikter, ulykker og sykdom, så for å beskytte oss mot disse redsler søker vi tilflukt i de tre kostbare juveler. Vi må være sikre på på dette helt fra begynnelsen. På grunn av kraften i det suverene

252 grunnlaget vil bare det å resitere tilfluktsbønnen uten å vite årsaken til at vi gjør det til slutt bli årsaken til at vi så en dag når oppvåkning. Men selv om dette er sant, så er det ikke en ekte måte å gå for tilflukt på som vil kunne hjelpe oss til å utvikle veiens kunnskap og visdom, så vi behøver å forstå de sanne årsakene til å ta tilflukt.

Å ta tilflukt er som å åpne inngangsporten til de hellige buddhistiske belæringer. Døren til tilflukt blir åpnet med tillit. Tillit er klassifiseres inn i tre kategorier. Som jeg allerede har nevnt, når vi ser representasjoner av Buddhas kropp, tale og sinn, lamaen eller en åndelig mester, eller hører eksemplariske livshistorier til hellige mestere, får vi en følelse av ærefrykt og vår tillit vokser. Dette er tillit basert på ærefrykt.

Ved å lære om de opplyste egenskapene til de tre juveler utvikler vi et oppriktig ønske om å oppnå disse egenskapene i vår egen og andres bevissthetsstrøm. Dette er lengtende tillit. Fordi bare tilflukt i de tre kostbare juveler og ingen andre kan beskytte oss fra lidelsene i samsara, tar vi tilflukt i de ufeilbarlige tre kostbare juveler, og dette er tillit basert på overbevisning. Slik må vi først, gjennom inngangsporten av ekstraordinær tillit og hengivenhet, ta tilflukt med dyptfølt overbevisning, bekrefte at «Dere vet best!» Vi vender oss ikke mot noen eller noe annet.

Buddha sa i sutraene:

«De uten tillit

253 er ikke dydige, på samme måte som et brent frø ikke gir en grønn spire.»

De tre kostbare juveler har ufattelig medfølelse og velsignelse; men å tillate at disse velsignelsene går inn i vår egen bevissthetsstrøm er ene og alene avhengig av tillit og hengivenhet.

Kjernen i å ta tilflukt er å påta seg en forpliktelse: vi lover å ta den fullt oppvåknede Buddha, som innehar fullstendig egenskapene av visdom, medfølelse og åndelig kraft, som vår lærer. Vi lover å følge denne læreren og ingen andre. Dette er den årsaksorienterte tilflukt. Vi lover å la denne læreren utgjøre målet som vil selv vil oppnå til slutt, og lover å strebe etter dette målet og ikke noe annet. Dette er resultatorientert tilflukt.

Vi lover således å ta den hellige buddha dharma, som inkluderer belæringer og realisering og medlemmene av det opphøyde åndelige fellesskap, sanghaen, som veien og våre følgesvenner, og ikke basere oss på andre veier eller følgesvenner. Dette løftet er det årsaksorienterte løftet. Vi lover å ta disse to som målet vi til slutt vil oppnå i vår egen bevissthetsstrøm. Når vi selv har tatt inn realiseringen av den hellige dharma, så vil dette bli en årsak til å dreie dharmaens hjul av skriftlige belæringer for andre, og lede dem inn i flokken av opphøyde vesener, slik at arven av de tre kostbare juveler ikke brytes. Dette løftet er det resultatorienterte løftet.

254 De tre undergruppene av å ta tilflukt er som følger:

Måten de med beskjedne evner tar tilflukt er gjennom oppgivelse, ved å vite at denne kroppen som er så vanskelig å oppnå, med alle dens friheter, ikke varer veldig lenge, av frykt for de nedre verdener og for å oppnå gjenfødsel i de høyere sfærer.

Uansett hvor vi er født i samsara er vi bundet av årsakene til lidelse, og hvis vi tar tilflukt for å oppnå personlig fred og glede, så er dette måten vesener med gjennomsnittlig evne tar tilflukt.

Å ta tilflukt motivert av stor medfølelse og suveren bodhichitta for å opplyse alle levende vesener er måten vesener med stor kapasitet tar tilflukt.

Måtene å ta tilflukt på er som følger:

I den generelle tradisjonen til den ekstraordinære indre og ytre hemmelige mantra tar man tilflukt ved å ofre kropp, tale og sinn til lamaen, stole på den personlige yidam-guddommen og ta dakinien som en venn.

I tradisjonen av den store fullendthet tar man de subtile kanaler som basis for emanasjonskroppen, nirmanakaya, den subtile vinden renses som sambhogakaya og de subtile dråper perfeksjoneres som dharmakaya. Dette metoden å ta tilflukt er den raske vei. Vi mediterer på de grove årsaksbestemte kanaler, vinder og dråper, og ser på oss selv som et vesen med en hellig oppgave. De subtile kanaler, vinder og dråper mediteres

255 på som visdomsvesenet. Basert på disse tilfluktsobjektene manifesteres renhet og oppvåkning blir nådd.

Vajra-tilflukten av den naturlige tilstand vedblir i den oppvåknede bevissthetsstrømmen til tilfluktsobjektene, visdom som består av den todelte kunnskapen; eller med andre ord, det som er de udelelige tre: tom essens, lysende natur og altgjennomstrømmende medfølelse. Måten å oppnå dette i vår egen bevissthetsstrøm er å ta tilflukt. Derfor trenger vi å bli kjent med den riktige motivasjonen og praksisen, og så ta tilflukt.

Måten å visualisere oppsamlingsmarken for å ta tilflukt er som følger:

Forskjellig fra det stedet der du befinner deg nå, hvor jorden, steinene, åsene, husene og så videre er urene, så er den rene sfære uendelig, dannet av myriader av kostbare substanser i et vakkert skue. Den dyrebare grunnen er like jevn som et speil, og midt framfor deg er stammen til det femgrenede ønskeoppfyllende tre, som bærer frodige blader, blomstrende blomster og utallige klaser av moden frukt. I øst, syd, vest og nord er himmelen over rutete av blader og grener, som er dekorert med vakre ornamenter og bjeller av myriader av juveler.

I dette treet er den midtre grenen litt høyere enn de andre, og der, på en kostbar trone støttet opp av åtte store løver, på en stabel av lotusblomst, sol- og

256 måneputer sitter kjerneessensen av alle buddhaer av fortid, nåtid og framtid, den uforlignelige skattkisten av medfølelse, den sjø-fødte vajra fra Uddiyana, Padmasambhava, uatskillelig fra din strålende rotguru. Hudfargen hans er hvit med et rødt skjær og han sitter i full lotusstilling. I høyre hånd holder han en gylden vajra i et truende gest. Hans venstre hviler i fanget og holder en skallekopp fylt med udødelig visdomsnektar og en korallvase smykket langs randen med en kvist fra det ønskeoppfyllende treet.

På kroppen bærer han, fra innerst til ytterst, en hvit hemmelig vajra-kappe, en blå mantra-kappe og en rød klosterkappe og en rødbrun brokadekappe, den ene utenpå den andre. På hodet bærer han en lotuskrone som forårsaker frigjøring ved å bli sett. Den er laget av fem typer av silke og på toppen er det en vajra og en vakker gribbefjær. Omfavnet på hans fang, sitter hans gemalinne, dakinien Yeshe Tsogyal, som symboliserer enheten av den uforanderlig store lykksalighet og tomhet. Hun har hvit hudfarge og holder en krum kniv og en skallekopp.

Over Padmasambhavas hode er linjemestrene i den store fullendthet: dharmakaya Samantabhadra, sambhogakaya Vajrasattva, nirmanakaya Garab Dorje, mester Manjushrimitra, guru Shri Singha, den lærde Jnanasutra, den store pandita Vimalamitra, Orgyen Padmasambhava, dharmaraja Trisong Detsen, den store oversetter Vairotsana og dakini Yeshe Tsogyal; de siste tre er kjent som de tre hjertedisiplene: kongen,

257 undersåtten og vennen. Deretter følger den allvitende Longchen Rabjam, vidyadhara Jigme Lingpa, Jigme Gyalwe Nyugu, Migyur Namkhar Dorje, den store Khenpo Pema Banza, Orgyen Tenzin Norbu, Shenpen Choki Nunwa og Jigme Yonten Gonpo, hver og en av dem med egne ornamenter og antrekk. Visualiser dem som å sitte overfor hverandre, slik at sete til den øvre figuren nesten berører hodet på den under.

På den venstre grenen er de to høyeste shravakaer, Shariputra og Maudgalaputra, omgitt av sanghaen av edle shravakaer og pratyekabuddhaer. På grenen lengst bort, omgitt av et gitter av regnbuer og lys, er den kostbare juvel av den hellige dharma i form av hellige tekster, med de seks millioner fire hundretusen vers av den store fullendthet på toppen.

På de omkringliggende blader og grener under de fire hovedgrenene til det ønskeoppfyllende treet er de strålende dharma-beskyttere og -voktere, manifestert av visdom eller karma. Alle mannlige ansikter vender utover for å hindre at formørkelser kommer inn. Alle kvinnelige ansikter vender innover for å forhindre at oppnåelser lekker ut.

Figurene til alle de samlede guddommene i tilfluktsmarken flammer med strålende lys. De møter deg og alle vesener med lykkelige ansikter og smilende øyne. Sinnet deres har visdomsnatur, medfølelse og åndelig kraft, og de tenker på deg med kjærlig

258 vennlighet. Tenk at de opphever lidelse i de lavere verdener med sin tale og Brahma-liknende stemmer.

Tenk at din far i dette liv sitter på din høyre side, og på din venstre sitter din mor. Foran deg er din forhatte fiende sammen med alle som har skadet deg eller satt hindringer i veien for deg. Bak deg er dem du skylder karmisk gjeld. En store skare av alle de seks typer av vesener i menneskelig form, samlet som utallige støvpartikler, dekker hele det svære omkringliggende området.

Begynn å resiter tilfluktsversene med en stemme full av hengivenhet, og når du gjør det klinger gjenlyden av hele forsamlingen som resiterer sammen. Hold hendene samlet i et fysisk uttrykk for hengivenhet. Med hengivenhet i hjertet, tenk med sterk lengsel: «Fra dette øyeblikk og fram til de når hjertet av oppvåkning, så har ikke levende vesener noe annet håp eller tilflukt foruten dere. Dere, de samlede guddommer av de tre kostbare rot-juvelene, tenk på oss!»

Si fram tilfluktsbønnen av vår «hjerteessens» regelmessig. Når du samler opp for et visst antall resitasjoner av tilfluktsbønnen kan du gjøre dine resitasjoner i praksissesjoner. Som et absolutt minimum må du samle opp et hundre tusen resitasjoner av tilfluktsbønnen.

Når det er på tide å avslutte en praksissesjon skal du igjen kjenne en sterk tillit og hengivenhet. De samlede

259 guddommene fra tilfluktsmarken utgir utallige lysstråler fra kroppene sine. I samme øyeblikk som disse lysstrålene treffer kroppen din, og alle andre levende vesener, blir alle oppløst i de samlede guddommer. Medlemmene av tilfluktsmarken går så gradvis sammen fra ytterkanten og mot midten og oppløses uatskillelig med din lama og den store fra Oddiyana. Din lama blir så til lys og forsvinner inn i det lyset. Hvil et øyeblikk i en meditasjonslikevekt fri fra forestillinger. Når du går ut av meditasjonen dediserer du fortjenesten til gagn for alle levende vesener. Fortsett nå, i en tilstand av bevisst oppmerksomhet, å gjøre sinnet ditt fortrolig med de samlede guddommer som tilfluktsobjekter.

Når du går, mediterer du på at tilfluktsmarken befinner seg i himmelen over din høyre skulder, som et fokus for sirkelgang. Når du sitter, mediter på tilfluktsmarken i himmelen over hodet ditt, som en støtte for bønn. Når du sover, mediter på tilfluktsmarken i midten av ditt hjerte, for å gjenkjenne vrangforestillinger i de illusoriske drømmene som klarlys. Oppretthold på denne måten, uansett hva du gjør, om du går, sitter, spiser og sover, en sinnstilstand uatskillelig fra den levende tilstedeværelsen av de gudommelige tilfluktsobjektene. Fokuser sinnet, hjertet og talen og anstreng deg for å resitere tilfluktsbønnen med en overbevist tillit til de tre kostbare juveler.

Men det er ikke nok å bare ta tilflukt, vi må også praktisere stegvis opplæring for å ta tilflukt. De første av disse er de tre ting som skal forlates:

260 1. Ta ikke tilflukt i verdslige guder etter å ha tatt tilflukt i Buddha.

2. Skad ikke noe levende vesen etter å ha tatt tilflukt i dharma.

3. Involver deg ikke med lærere av ikke-buddhistiske filosofier, eller slike mennesker, etter å ha tatt tilflukt i sangha.

I tillegg er det tre ting som skal oppnås:

1. Når du har tatt tilflukt til Buddha, se på representasjoner av «Den som har gått til lykksalighet» som faktiske buddhaer og ær dem med knefall og ofringer.

2. Når du har tatt tilflukt til dharma, se på representasjoner av den kostbare juvelen av dharma i form av skrifter og brev som den faktiske kostbare juvelen av dharma og gjør knefall og ofringer som før.

3. Når du har tatt tilflukt i sangha, se på representasjoner av den kostbare juvelen av sangha, ordinerte munker og nonner, som den faktiske Sangha og ær og respekter dem.

261 De tre tilleggsløftene er:

1. Gjør hele tiden ofringer til de kostbare juveler.

2. Resiter hele tiden tilfluktsbønnen.

3. Når du har blitt akseptert av en åndelig mester, engasjer deg i å praktisere dharma og øv deg i opptreden som er i henhold til dharma.

Fordelene med å ta tilflukt på denne måten og opprettholde løftene i treningen er utallige. Når vi blir en del av den buddhistiske familie kan vi i korthet si at vi kommer inn under beskyttelse av de tre kostbare juveler, hvor all sykdom, lidelse og skade fra mennesker og ikke- mennesker blir pasifisert. Våre tidligere karmiske formørkelser blir renset. I alle påfølgende liv vil vi være uatskillelig fra tilstedeværelsen av de kostbare, og til slutt vil vi oppnå buddha-tilstanden. Det er disse og utallige andre fordeler.

Det er en stor forskjell på buddhistiske praktiserende, som har tatt de tre kostbare juveler som sin kilde til tilflukt og akseptert de fire segl av anskuelse som betegner Buddhas lære, og de som ikke følger en religion eller følger ikke-buddhistiske religioner. Det er forskjeller i form av fysisk og mentalt velbehag og glede, og midlertidig og endelig gagn og risiko.

262 Når vi buddhister reiser burde vi ikke sitte sammenkrøket med munnen igjen, men vi burde heller ikke åpne talens dør og slippe ut all mulig sladder og forårsake slåssing, krangling, uenighet og gjensidig fiendtlighet. Vi burde ikke tenke upassende tanker eller sprade omkring med et ufokusert sinn, uvitende og elendige. Vi burde reise med et godt humør, med et sinn fylt av glede, messe og synge, resitere mantraer og bønner med tillit og selvsikkerhet og be bønner med forhåpninger om å oppnå formålet med vår reise.

Når det er tid for å gjøre noe burde vi holde oss til loven om årsak og virkning og skjelne mellom det som skal foredles og det som skal unngås. Selv om vi ikke umiddelbart oppnår stor suksess, burde vi ikke hoppe uforsvarlig ned i den farlige kløften av å ignorere den karmiske lov.

Når vi spiser burde vi ofre den første munnfullen til de kostbare juveler, og dessuten fullføre oppsamlingen av fortjeneste. Når vi sover burde vi meditere på å ha lamaen, som essensen av enheten av de kostbare, i vårt hjerte, slik at vi aldri er uten velsignelse.

Når vi er barn burde vi skjerpe vårt intellekt ved å resitere dharanier og visdomsmantraer for å øke vår intelligens. Når vi vokser til burde vi oppføre oss i henhold til dharma, og slik finne den edle vei. Som voksne burde vi aldri bryte loven av årsak og virkning, slik at både vi selv og andre kan være glade. Når vi er gamle er vi forberedt på framtiden, og føler oss både

263 fysisk og mentalt komfortable. Selv om døden kommer, så er en buddhist allerede kjent med det som kommer og har derfor ingen frykt. Når vi dør kommer den dharma vi har akseptert til å ønske oss velkommen, våre positive handlinger vil følge oss som støtte og vi åpner inngangsporten til veien av frigjøring.

Den hellige dharma modererer hele tiden overdrivelse og beskytter fra problemer assosiert med overfylthet. Når det er nød er dharma en trøstende venn. Det finnes ikke noe bedre håp enn de kostbare, fordi uansett hva som skjer, så tar vi sorgen og gleden inn i veien; slik at når vi oppnår noe blir vi ikke fylt med stolthet, og når vi mister noe mister vi ikke motet.

Men på den andre siden, hvis vi ikke aksepterer årsaksbestemthet, så forstår vi ikke at vi må bære konsekvensene av det fullstendig modnede resultatet av enhver negativ handling vi utfører. Hvis vi ikke forstår dette bryr vi oss ikke om vi oppnår resultater på andres bekostning. På samme måte, hvis to mennesker med de samme egoistiske interesser møtes, så vil de lage listige planer for hvordan de skal profittere på hverandre. Fordi de ikke tror at det er framtidige liv, klynger de seg kun til fremtoningene i dette liv. De blir lurt til utmattelse ved å jakte etter flyktige belønninger. Når de skal dø ligger de tomhendte på terskelen til døden.

Når mennesker som dette er barn blir de ikke fortalt at det er galt å drepe. De blander seg med dårlige venner i ungdommen. Når de blir voksne leder deres egoistiske

264 og negative motiver til ruin for dem selv og andre. Når de blir gamle har de ikke noe annet å holde på med enn å gamble, drikke og røyke, og utfører utallige uedle handlinger mens de venter på døden. Når de slutt havner i en sømløs kiste… opplever de følelser jeg ikke vil snakke om her.

Når vi blir tørste her og nå kan vi drikke en forfriskende drikk. Når vi er sultne kan vi spise det vi ønsker. Når det er kaldt kan vi ha på oss varme klær, og på varme dager kan vi finne måter å kjøle oss ned. På samme måte, når vi er syke tar vi medisin og når musklene er stive får vi en massasje. Vi får tak i senger og sofaer, skyskraperleiligheter og kjøretøy til å kjøre oss rundt og alle de ting vi trenger for dette korte liv.

På samme måte utøver visse vitenskapsmenn som er eksperter innenfor sine felt en bred påvirkning. Konger og politikere har makt til å regjere over hele land. Noen har til og med våpen som kan ødelegge hele kontinenter. Men bortsett fra å reservere en forseglet kiste, så har disse menneskene ikke gjort noe for å forberede seg for døden. Så idiotisk!

I denne tid, mens vi nå er i live og har et hjem, familie og venner, rikdom og eiendeler, så er det klart bedre å resitere mani-mantraet bare én gang enn å ha et fjell av gull som veier mange hundretusen kilo med gull; for når tiden kommer, så vil vi gå nakne og tomhendte inn i dødens mellomtilstand.

265 Slått av sykdom vil vårt legeme og blod tørke ut. Nesen renner og vi sikler. Medisin og håp gir ikke lenger håp. Urin og oppkast lager flekker på kroppen. Munnen henger på vidt gap og så biter tennene seg sammen. Pusten vår uteblir. I denne stund kan vi ikke engang ta med oss nål og tråd fra alle våre eiendeler og rikdom. Og hva som videre er, så blir også denne kroppens konglomerat av kjøtt og blod, dette som vi kaller «jeg» og oppfatter som oss selv, lagt igjen og vi må fortsette; vår klamring gir oss en følelse av dyp utilfredsstillelse. Når det skjer er all vår rikdom og eiendeler, alt som vi klamrer oss til, uten hjelp, og fordi vi er knyttet til dem forårsaker de oss faktisk skade.

Alle eiendeler og rikdom du har samlet gjennom hele livet, oppnådd gjennom alle mulige onde handlinger og lidelse, ondsinnet tale, avtaler under bordet og så videre, har du selv ikke lenger tid til å glede deg over. Alle dine eiendeler vil bli delt blant mange, og da vil du fylles med anger, men det vil være nytteløst. I dødsøyeblikket vil ingenting som helst gi tilflukt annet enn den hellige dharma. Et enkelt ord av den hellige lære er mer opphøyd enn alle eiendeler som eksisterer i universet; men fordi du ikke forstår dharmaens verdi før du ligger for døden er du forvirret og fortvilet.

De kostbare er dine hellige beskyttere, tilflukt og støtte, og de gir kontinuerlig beskyttelse til alle uten forrang.

Når du gir presanger eller bestikker mennesker i maktposisjoner, så vil slike mennesker gi deg hjelp, men

266 når din rikdom er borte vil de se på deg med forakt og i verste fall få deg kastet i fengsel som en kriminell. Når du er velstående samler alle dine venner og slektninger seg rundt deg i flokk. Hvis du blir fattig skjer det motsatte, venner skyr deg og du får sjelden besøk. Når du er ung gir alle deg oppmerksomhet, men det er ikke slik når du er gammel. Noen få dager etter din død unngår man til og med å nevne ditt navn. Mennesker tør ikke gå inn i huset hvor du bodde av frykt for spøkelse.

Mens du er i live, be til de tre kostbare juveler og fordelene du oppnår vil inkludere beskyttelse fra de åtte redsler. Når du dør finnes det pålitelig tilflukt; du trenger ikke å oppleve lidelsene i de lavere verdener. Slik vil vi oppleve glede i sinnet og hjertet i vår nåværende eksistens. Dette medfører fysisk velvære og derfor et langt liv. Hvis ting går bra kan du stole på medfølelsen til de kostbare og lamaens velsignelse, og slik vil tillit og hengivenhet blomstre i mangfold. Hvis ting går dårlig kan du forstå at negativ karma som har blitt samlet i tidligere liv blir utbrent, slik at vanskelige omstendigheter blir våre følgesvenner. Be alltid aspirasjonsbønner:

«Uansett hvilken glede jeg selv har, måtte alle levende vesener opplever det samme. Uansett hvilke lidelser jeg har, måtte de aldri ramme et annet levende vesen.»

267 Med beskyttelse av det gode hjertet vil vi ikke bare oppleve glede i dette og framtidige liv, men alle som kommer i kontakt med en godhjertet person vil også oppleve glede. I en familie vil for eksempel det forbildet som de voksne setter av opptreden og holdninger være eksempler som de yngre familiemedlemmene lærer av. Hvis de eldre underviser dårlige holdninger og grov opptreden, så vil karakteren til de unge også bli forurenset med disse egenskapene, og de vil alltid være negative og aggressive. Slike folks naboer og venner vil alltid være ulykkelige.

På samme måte, hvis presidenten eller kongen i et land gjør godt, så vil lover og vedtekter i landet de administrerer gjøre godt og bidra til lykke for hele befolkningen på en naturlig måte. Ikke bare vil alle bli fornøyde og komfortable fysisk og psykisk, men det vil være naturlig at andre vil ønske å drive handel og ha kontakt med det landet. Motsatt, hvis noen har en voldelig natur så vil alle ønske å rømme fra dem, og de vil gjøre alle rundt seg ulykkelige.

Buddhister mediterer med konseptet om ta på seg lidelsene til alle levende vesener når de puster inn, og når du puster ut gir de all sin glede til hvert eneste levende vesen. Den mediterende utfører også aspirasjonsbønner om at hvem som helst som ser dem, hører deres stemme, tenker på dem eller berører dem vil bli frigjort, slik at ingen som har en kobling til dem vil forville seg ned en gal vei. Vi burde alle praktisere denne måten å leve på.

268 Kapittel 16: Det dyrebare ved et undrende sinn

Når vi har vendt ryggen fra en gal vei, ved å ha tatt tilflukt til de ufeilbarlige tre kostbare juveler, burde vi også vende ryggen til den beskjedne praksisveien og trene på å vekke sinnet som strekker seg mot den høyeste oppvåkning.

Først må vi trene sinnet i de fire grenseløse egenskaper ved å meditere på medfølelse, kjærlighet, glede og likevekt.

1) GRENSELØS LIKEVEKT

For at de andre tre grenseløse egenskaper ikke blir partisk eller forutinntatt må vi først meditere på grenseløs likevekt. Det brukes et eksempel på en vismann som inviterer til et festmåltid. Når en vismann inviterer gjester til en fest skiller han ikke på gjester med høy og lav status, de mektige og svake, de gode og dårlige, de usedvanlige og de vanlige. Vi burde meditere til vi oppnår samme holdning.

Siden vi har vært påvirket av uvitenhet fra tidenes morgen og fram til nå blir vi partiske og forutinntatte, og på grunn av dette hater vi våre fiender og klamrer oss til de som er nær oss. Dette fører til at vi samler opp all mulig negativ karma, befengt med de tre sinnsgifter. Det er av denne grunn vi vandrer i dette svære og grenseløse fengselet av lidelse.

269 Hvis vi ser nøyere etter så er det faktisk ingenting som ugjenkallelig definerer noen som en fiende eller rival. Vårt barn i et tidligere liv blir en fiende i vårt nåværende. Gjennom kraften i karmisk gjengjeldelse blir i mange tilfeller vår nåværende fiende vårt barn i neste liv. Selv i dette liv kan en som engang var fiendtlig innstilt ovenfor oss senere bli vår venn, og vi kan ikke være sikre på at en som nå er vår venn ikke vil bli vår motstander i framtiden.

Av alle levende vesener under solen, så finnes det ingen som ikke engang har vært vår forelder. Bortsett fra det faktum at vi ikke gjenkjenner hverandre etter at vi har avgått med døden, så har vi fremdeles behov for å tenke dypt over de gangene vi har blitt født som barn til disse vesenene og hvordan de tok vare på oss med den samme kjærligheten som ble vist oss av vår mor i dette liv. Mediter derfor først på noen du har mye hat eller bitterhet ovenfor som å være din forelder i forrige liv, og mediter slik at dine følelser ovenfor dem blir nøytrale, verken positive eller negative.

Etter dette kan du tenke på de som du har nøytrale følelser ovenfor; de utallige vesener som har vært dine foreldre i tidligere liv. Tenk på vennligheten og omsorgen som de må ha vist deg. Mediter på dem til du føler at de er like kjære for deg som dine foreldre i dette liv. Til slutt må du meditere til du har samme kjærlige følelser ovenfor dine fiender, dine venner og alle vandrende vesener du ikke bryr deg om som du har ovenfor dine foreldre i dette liv.

270 2) GRENSELØS MEDFØLELSE

Vi må meditere på grenseløs medfølelse ved å se på hvordan fuglemoren tar vare på sin fugleunge. Når en fuglemor oppdrar sin unge holder hun den varm under vingen sin og mater den med munnen fram til den har lært å fly. På samme måte burde vi praktisere medfølelse ovenfor alle levende vesener i både handling og tale, så vel som i tanke.

Når vi har trent sinnet med grenseløs likevekt ser vi på alle vesener i de tre verdener på samme måte, med grenseløs medfølelse. Hvert eneste av disse ønsker glede. Men de ødelegger årsaken til glede som om den var en fiende og isteden strever etter årsakene til lidelse. Det de ønsker og det de gjør er i motsetning. Tenk: «Ville det ikke vært fantastisk om alle vesener var i stand til å bli lykkelige akkurat slik de ønsker det selv!» Mediter på dette til ønsket om at andre må bli lykkelige ikke er forskjellig fra ditt eget ønske om glede.

I en sinnstilstand som aldri viker fra denne uopphørlige medfølelsen sikrer vi, gjennom vennlig og behagelig oppførsel, at handlinger gjort med vår medfølende kropp ikke skader andre, bare gagner dem. Når vi snakker med medfølelse er vi ikke hånfulle, respektløse, sarkastiske eller noe som det, men taler sant og behagelig. Når vi handler med vårt medfølende sinn bærer vi ikke på et ønske om å oppnå noe fra andre eller later som å være noe vi ikke er, men opprettholder et oppriktig og godt

271 hjerte, ønsker å hjelpe alle; vi gjør også konkrete aspirasjoner og løfter om å gagne andre.

3) GRENSELØS KJÆRLIGHET

Vi øver oss på å kjenne grenseløs kjærlighet ved å bruke eksempelet om den invalide moren som mangler begge armene. Morens barn blir dratt av gårde av en stri elv. Hvis barnet til en slik mor blitt feid bort av en slik vannmengde, så føler hun så mye kjærlighet for barnet at hun heller vil bli dratt av gårde selv hvis det kunne redde barnet fra å drukne. Men fordi hun ikke har noen armer har hun ingen mulighet for å redde barnet og vet ikke hva hun skal gjøre. Vi trenger å meditere jevnlig på denne velvillige, grenseløse kjærligheten.

Den ekstraordinære årsaken for å oppnå buddha- tilstanden er det kostbare og suverene sinnet av oppvåkning, eller bodhicitta, som er basert på grenseløs kjærlighet. Fordi kjærlighet kommer fra årsakene til den, må vi venne oss til å konsentrere vår praksis på bare å være kjærlige hvis vi ønsker å utvikle bodhicitta i vår bevissthetsstrøm. Dette kommer igjen fra den vakre medfølelsen for alle levende vesener, som vokser ved å forstå at alle vesener har vært våre mødre og huske på deres vennlighet. Derfor tenker vi på hvordan alle levende vesener en gang har vært våre mødre og hvor ekstremt vennlige de var mot oss.

For å gjøre dette tenker du først på en positive måte på fremtoningen og talen til moren din i dette liv. Tenk som

272 følger: «Nå er min kropp utvokst og sinnet mitt utviklet. Jeg har møtt Buddhas lære og har blitt akseptert av en åndelig mester. Disse faktorene som gjør meg i stand til å praktisere dharma har ikke kommet i stand gjennom min egen kraft, men gjennom min mors vennlighet.

Først bar min mor meg i sin livmor og jeg tok all min næring fra hennes kropp. Da jeg ble født var jeg svak og ganske stygg. Nakken min kunne ikke holde hodet mitt oppe og bena mine kunne ikke støtte opp kroppen. Hun så på meg med øyne fulle av kjærlighet, snakket til meg med myk stemme og holdt meg inntil sin varme kropp. Hun tenkte bare på meg, og glemte sin sult om dagen og søvn om natten. Hun tok vare på meg med så mye kjærlighet at hun heller ville dø enn at jeg skulle bli syk. Hun ga meg den maten som hadde mest næring og kledde på meg de klærne som var mykest. Hun var hele tiden og i alle situasjoner redd for at jeg skulle bli syk eller dø. Den negative karmaen hun samlet opp bare for min skyld vil gjøre det vanskelig å bli frigjort fra de lavere verdener.

Hvis alle mine mødre fra forrige liv ikke hadde dødd, men vært i live nå, så ville de fremdeles alltid tenke på meg og gjøre ting for min skyld, forvirret av håp og frykt, fanget i nettet av lidelse. Når de så døde ville det være uunngåelig at de ville bli gjenfødt i helvetet, for den negative karmaen de samlet for min skyld ville ha dannet en årsak, og betingelser ville ha dannet en tilknytning. Der på en bakke av brennende metall og en skog av våpen ville de oppleve lidelsen av å bli drept, skåret opp

273 og spist av mange onde voktere av helvetet, ville dyr, fugler og hunder generert av deres negative karma. Alternativt hvis de ikke hadde blitt gjenfødt i de hete helvetene, så ville de kanskje tatt gjenfødsel i de kalde helvetene eller som en sulten ånd og så videre. Hva skal jeg gjøre?»

Tenk: «Dette er forferdelig. Måtte denne lidelsen og dens årsaker tilfalle meg!» Forbli i denne meditasjonstilstanden en lang stund. Når du har gjort det, tenk som følger: «Hva er nytten ved å meditere bare ved å ønske? Det er til ingen nytte fordi jeg ikke har evner til å hjelpe. Den ene som har evne til å beskytte mot lidelsen i samsara er den perfekte Buddha.» Tenk derfor: «Jeg må oppnå nivået av fullstendig realisering slik at jeg kan være til nytte.»

Tenk på samme måte om dine besteforeldre, søsken, slektninger og andre, så vel som de du ikke bryr deg om. Tenk til slutt på hvordan dine forhatte fiender og andre du føler aversjon ovenfor har opplevd tidligere gjenfødsler. Gå så igjennom den samme meditasjonsprosessen for alle levende vesener.

Alternativt kan du observere et dyr som skal slaktes av en slakter eller forestill deg situasjonen i tankene. Plutselig er slakterens kniv ved dyrets hals og kontinuiteten av livet det satt pris på er skåret over. Mediter på at dette levende vesenet, som med glippene øyne ser verden for siste gang, ikke er dyret men deg selv. Hva kunne du gjøre? Du har ikke vinger å fly bort

274 med. Du har ikke klør du kan grave deg ned i jorden med. Du har ikke styrke eller energi til å forsvare deg selv. Du kan ikke finne noe sted å rømme eller gjemme deg. Det finnes ingen som kan beskytte eller støtte deg.

I dette øyeblikk mangler du ikke bare den gode skjebne av å være med din gode far, vennlige mor og elskede barn, livslange partner eller hvem som helst annen, men du kommer også til å bli atskilt fra kroppen din som du har skattet og beskyttet. Det er på tide å reise til stedet som ikke har noe tilflukt eller beskytter: mellomtilstanden etter døden. Tren ditt sinn ved å tenke på denne måten og ta lidelsene av skrekk og sorg til hjertet.

Når du har gjort det, mediter på at dyret som ledes til slakteren er din egen mor i dette liv. Din kjærlige mor som fødte deg, oppfostret deg med medfølelse til du var i stand til å ta vare på deg selv. Hun matet deg med sin søte brystmelk og tenkte ikke på noe annet enn deg. I dag blir din snille og uskyldige mor ledet til slakteren. Plutselig vil hennes livskraft forlate henne og i neste øyeblikk blir hun et lik som kollapser på bakken, ennå mens hun ser tilbake på deg med sine vakre øyne... Hvor uutholdelig! Ta på deg all lidelsen til din gamle mor, akkurat slik du forestiller deg at hun har det.

Deretter tenker du etter hvert på alle de som fødes i helvetesverdenene, de som fødes som sultne ånder og så videre, og til slutt alle levende vesener under solen. Mediter med uutholdelig kjærlighet: «Ville det ikke være

275 herlig om alle levende vesener hadde sluppet årsakene og betingelsene for lidelse!»

4) GRENSELØS GLEDE

Vi burde trene i grenseløs glede ved å bruke eksempelet på kamelen som gjenfinner sitt avkom etter å ha mistet det. Kamelen er et dyr som er særdeles kjærlig med sine små, så når hun finner igjen sitt avkom etter å ha mistet det blir hun også veldig glad. På samme måte burde vi aldri være uten grenseløs glede, og føle glede selv hvis et annet vesen er glad og komfortabelt.

Tenk på og mediter med glede over enhver innflytelse, makt, rikdom, kunnskap og så videre, som innehas av noen som er nær deg; barna dine, slektninger eller venner. Når denne følelsen vokser i din bevissthetsstrøm vender du din oppmerksomhet mot mennesker som du ikke bryr deg om. Tenk på deres lange liv, mange venner, de mange eiendeler og all den respekt og ære som andre viser dem uten å føle konkurranse eller sjalusi. Mediter på hvor herlig det ville være om de alle ble enda mer velstående og aldri var atskilt fra glede og velbehag.

Å gjøre dette hjelper oss å unngå å utvikle negative holdninger som gjør det umulig å tolerere andres rikdom og heldige skjebne. En slik negativ holdning flammer i vårt eget sinn og svir bort våre positive mentale egenskaper og skaper fiendtlighet ovenfor våre fiender, særlig de vi er sjalu på. Mediter igjen og igjen på å føle deg særdeles lykkelig over alle de heldige sidene ved

276 dine fienders liv, alt de eier som gir dem glede og hvil til slutt i en tilstand av meditativ likevekt, uten noe bestemt fokus.

Å VEKKE BODHICHITTA

Når vi har meditert på de fire grenseløse egenskaper kan vi fokusere på hovedpraksisen av å vekke bodhichitta. Det vi kaller bodhichitta er praksisen av å oppnå perfekt buddha-tilstand kun for å hjelpe levende vesener, uten selv det minste egoistiske ønsket. Hvis vi deler inn bodhichitta etter dens natur, så er det to typer: relativ bodhichitta og absolutt bodhichitta.

Det finnes også to typer av relativ bodhichitta: aspirasjons-bodhichitta og praksis-bodhichitta. Aspirasjons-bodhichitta er å utvikle det ekstraordinære sinnet som ønsker å opplyse alle levende vesener. Praksis-bodhicitta er det faktiske engasjementet i å praktisere de seks opphøyde perfeksjoner, som er generøsitet og så videre, for at alle levende vesener skal oppnå perfekt buddha-tilstand.

En nybegynner vil, gjennom kraften i omfattende trening av denne type relativ bodhichitta, før eller siden oppnå den endelige sannhet, eller med andre ord, se fenomenenes sanne natur, den endelige visdom. Det er passende å praktisere den ene eller den andre av de to tradisjonene av å utvikle bodhichitta. I den dype anskuelse-tradisjonen av bodhichitta som ble overført fra Araya Manjushri til Nagajuna blir i første omgang

277 bodhichitta-løftene tatt i et rituale hvor de blir tildelt av en mester. For at den bodhichitta vi har oppnådd ikke skal degenerere, men isteden bare øke og øke, så trenger vi å hele tiden ta eller bekrefte løftene på nytt igjen og igjen. Måten å gjøre dette på er å visualisere bodhichitta- feltet av oppsamling i himmelen foran deg, på samme måte som den ble visualisert når du gikk for tilflukt i kapittel femten.

På samme måte som himmelen er uten grenser, så er også antall levende vesener uten grenser. Og fra den begynnelsesløse samsara finnes det ikke én av de utallige levende vesener som ikke har vært vår forelder. Og når de var vår forelder passet de på oss kun med vennlighet, akkurat som våre egne foreldre i dette liv.

Alle disse foreldre er under kontroll av den store demonen av uvitenhet og illusjon. De vet ikke hvordan de skal begynne på veien som leder til årsakene til glede, eller hvordan forlate veien som ikke gjør det. De har ikke noen veileder eller åndelig venn. De har sunket ned i bølgene av det store havet av endeløs samsarisk lidelse. De er uten beskytter og forsvarer. Å forlate dem og streve etter måter å bare gjøre oss selv lykkelige ville være skamfullt og fortjene forakt.

Isteden burde vi tenke: «Jeg vil øve meg i de imponerende handlingene og opptredenene til fortidens seierherrer og bodhisattvaer for å bringe alle levende vesener til den perfekte buddha-tilstanden. For å gjøre dette resiterer vi bønnen for å vekke bodhichitta i vår

278 «hjerteessens-tradisjon» og samler opp mange resitasjoner.

Når det er tid for å avslutte vår praksissesjon lar vi de samlede guddommer smelte uatskillelig sammen med vår lama og den store fra Oddiyana, som så smelter sammen med oss, akkurat som når vi avsluttet tilfluktsvisualiseringen. Vi forestiller oss levende at absolutt bodhichitta har blitt utviklet i vår bevissthetsstrøm og forblir i tilstanden av meditativ likevekt uten forutbestemt innhold så lenge som mulig. Til slutt gjør vi dedikasjons- og aspirasjonsbønner.

Vi burde aldri la våre sinn være atskilt fra det kostbare sinn av bodhichitta, som vi har lovet å holde oss til sammen med de seirende og bodhisattvaene. Det er ikke nok å bare ta bodhichitta-løfter; vi må øve oss i bodhisattva-praksisene.

Det finnes forskjellige praksiser for å vekke aspirasjons- bodhichitta, avhengig av vårt mot. De tre meditasjonstypene er:

1. Å likestille en selv med andre. 2. Å bytte seg selv ut med andre. 3. Å verdsette andre mer enn en selv.

279 Treningen i praksis-bodhichitta er praksisen av de seks opphøyde perfeksjoner. Den første av disse praksisene er:

1) MEDITERE PÅ BODHICHITTA AV Å LIKESTILLE EN SELV MED ANDRE:

Vi og alle andre levende vesener er like ved at vi ønsker lykke og ikke lidelse; det er ikke noen forskjell på oss. Gjør aspirasjonsbønner for at både du selv og andre skal oppnå lykke sammen, og tren sinnet ditt til å forsake vanen med å bære på klamring til deg selv og aversjon mot andre. Strev i tillegg på alle mulige måter å gjøre det samme i dine handlinger.

2) MEDITERE PÅ BODHICHITTA AV Å BYTTE EN SELV UT MED ANDRE:

Visualiser foran deg et stakkars vesen, pint av lidelse. Når du puster ut, gir du all din glede og fortjeneste til dem i form av hvit energi, på samme måte som du ville ta av deg jakken og gi til dem. Når du puster inn, tar du inn all deres negativitet, formørkelser og lidelse i form av sort røyk. Mediter på denne måten fra det innerste i ditt hjerte. Begynn med ett vesen og bygg gradvis opp til å meditere på alle levende vesener.

Når det hender at du er syk eller opplever en form for lidelse, tenk: «Måtte lidelsen til alle samsariske vesener som plages overføres på meg, slik at de kan slippe elendighet og oppnå glede!» Og hvis du opplever glede, velbehag eller nytelse må du meditere ved å tenke:

280 «Måtte alle levende vesener oppleve en glede som denne!» Dette er essensen av den fullkomne meditasjonen til alle praktiserende på mahayana-veien.

Å ha dannet denne beslutningen i sinnet, selv bare én gang, vil rense mange eoner av negativitet og formørkelser og de to oppsamlinger vil øke i fullt monn. Vi burde også streve i virkeligheten for å gi andre vår glede og fortjeneste og ta alle andres lidelse på oss selv.

3) Å VERDSETTE ANDRE MER ENN OSS SELV:

Fram til nå tenkte vi at så lenge som vi selv fant måter å være glade og komfortable på, så betydde det ikke noe hva som skjedde med andre. Vi må avvise denne egoistiske og negative tilbøyeligheten. Tenk: «Fra nå av, uansett hvilken lidelse jeg opplever i dette eller framtidige liv, om jeg blir syk eller får smerter, opplever motgang eller til og med faller ned i de lavere verdener, så er det greit. Uansett hva som skjer så må jeg finne måter å bringe glede og velbehag til andre levende vesener.» Når du tenker slik skal du meditere fra hjertet og be aspirasjonsbønner. Strev også for å gjøre det som er nødvendig for å oppnå dette i handling.

PRAKSIS-BODHICHITTA: Å TRENE I DE SEKS OPPHØYDE PERFEKSJONER

Dette er fem opphøyde måter eller metoder å handle på for å samle fortjeneste: 1) Generøsitet, 2) disiplin, 3) tålmodighet, 4) iherdighet og 5) konsentrasjon, pluss oppsamlingen av 6) visdom, totalt seks.

281 1) GENERØSITET

Den første av disse er generøsitet. Praksisen av å ha en generøs holdning innebærer å gi vår kropp, alle våre eiendeler, heldige skjebne, kraft, liv, fortjeneste og så videre, samt våre edle intensjoner og alt vi har til alle levende vesener, og skjære igjennom enhver innvikling i gjerrighet eller tanke om eierskap.

Dette har tre aspekter: 1) Generøsiteten av å gi materielle ting innebærer å gi våre eiendeler, verdisaker, mat og klær til andre. 2) Generøsiteten av dharma innebærer å knytte andres bevissthetsstrøm til gode handlinger, ved å gi innvielser og undervise dharma og så videre. 3) Generøsiteten av beskyttelse mot frykt innebærer å beskytte andres liv og så videre.

Av disse, så er generøsiteten av å gi materielle ting delt inn i tre eller flere former for generøsitet som vi må praktisere etterhvert. 1) Generøsiteten av å gi litt penger eller små gaver. 2) Den store generøsiteten av å gi hester, elefanter, selv ens barn eller hustru og så videre. 3) Den enorme generøsiteten av å gi vårt hode og lemmer uten tanke for våre kropper eller liv.

Begynn med å tenke som dette: «Uansett hvor mye rikdom vi har, så er det aldri nok. Ikke bare vil ingen av de eiendeler jeg nå har bli med meg når jeg dør, men hvis jeg er grisk og knyttet til dem vil de forårsake at jeg blir født i de lavere verdener. Selv nå lider jeg av stresset

282 etter å samle eiendeler, klynge meg til det jeg har og frykte for å tape alt.»

Tenk på tingenes iboende villedende og essensløse natur, ofre dem til de tre kostbare juveler, gi dem til syke og nødlidende, og venn deg på denne måten til å bruke penger og eiendeler på en meningsfull måte. Tren til slutt i den opphøyde perfeksjonen av generøsitet til du også ville være villig til å gi ditt eget hode og lemmer hvis det var nødvendig.

2) DISIPLIN

Disiplin har tre deler: 1) Å forsake uedle handlinger er disiplinen av å avstå fra ugjerninger. 2) Å samle selv små årsaker til dyder er disiplinen av å praktisere edle egenskaper. 3) Å handle til nytte for andre ved å være generøs, snakke behagelig og annen meningsfull, konsistent opptreden er disiplinen av å påvirke andre positivt.

Gjennom portene av vår kropp, tale og sinn, må vi kutte de ti uedle handlinger som ikke gagner andre ved rota, og handle for virkelig å gagne andre. Ved å bruke teknikker som er undervist som botemidler kan vi gradvis forsake alle handlinger med iboende ondskap, sammen med alle forbudte ugjerninger (for eksempel handlinger forbudt av Buddha for munker, men ikke av legmenn, som å spise etter middag), og gagne levende vesener direkte og indirekte, uten å late som en gjør noe positivt når en i virkeligheten gjør noe negativt. Fundamentet for

283 alle positive egenskaper er å opprettholde disiplin som gjør sinnet vårt i stand til å bære vitne, så det er viktig at vi praktisere dette, uansett hva som skjer.

3) TÅLMODIGHET

Tålmodighet er prinsippet av toleranse og å forbli uforstyrret; den er delt inn i tre typer: 1) Tålmodighet når en opplever urett, uten å bli bitter eller tenke på hevn. 2) Tålmodighet som utholder vanskeligheter med å praktisere dharma. 3) Tålmodigheten av å møte den dype sannheten uten frykt, innebærer å ta inn dype belæringer, slik som tomhet.

De av oss som praktiserer den hellige dharma og strever for å nå oppvåkning må ikke miste hodet. Vi må meditere på tålmodighet når andre er uhøflige eller voldelige på grunn av sinne, uansett hva de gjør med oss. Av hensyn til å praktisere dharma må vi ha mot i brystet og være rede til å gå igjennom flammende infernoer og marker av stål, skarpe som barberblad. Når vi begynner å praktisere er det av avgjørende betydning at vi utvikler et sterkt sinn som er fullstendig urokkelig.

4) IHERDIGHET

Iherdighet er det fokuserte sinnet som gleder seg ved edle handlinger og utfører derfor positive handlinger uten å hvile. Det er tre deler: 1) Å ikke miste motet i vanskelige omstendigheter er den rustningsliknende iherdigheten. 2) Å gjøre ting ting uten utsettelse er iherdighet i handling. 3) Å ikke være fornøyd med å bare

284 gjøre litt praksis eller arbeid for dharma er iherdigheten av å tenke at det vi gjør aldri er nok.

En ektefølt beslutning, uten latskap eller utsettelse, forhindrer at våre liv renner ut mens vi utsetter praksis til i morgen eller dager deretter. Ved å basere oss på en glødende strøm av pågående iherdighet for å oppnå vårt livslange mål, å oppnå den perfekte buddha-tilstanden, bestreber vi oss uten avbrudd og gleder oss i gode handlinger uten å hvile. Iherdighet er avgjørende for å oppnå frigjøring.

5) KONSENTRASJON

Konsentrasjon innebærer å avvise distraksjoner og mas og velge et avsidesliggende sted for å meditere med fokusert samadhi. Det er tre nivåer av konsentrasjon: 1) Når vi engasjerer oss i konsentrert meditasjon og det oppstår midlertidige opplevelser som lykksalighet, klarhet eller ikke-tenkning med et «påslag» av klamring, så kalles dette en «barnslig tilnærming» til konsentrasjon. 2) Når vi ikke lenger klamrer oss til opplevelser, men klamrer oss til tomhet som et botemiddel, så kalles dette konsentrasjonen som «åpenbarer den endelige mening». 3) Å være fri for fiksering på tomhet som et botemiddel og vedbli i virkelighetens ikke-konseptuelle samadhi er konsentrasjonen til en tathagata.

Når du begynner med konsentrert meditasjon følger du syvpunkts-posituren til Vairochana, de tre blikk og de tre positurer i dzogchen-praksis og så videre. På denne

285 måten danner det seg ingen konsepter i det hele tatt. Hvil så i likevekt av å ikke fiksere på noe som helst.

Dette avslutter de fem metode- og opptredenaspekter ved de opphøyde perfeksjoner.

6) OPPHØYET VISDOM

Visdom har tre former. 1) Å lytte til ordene og betydningen av dharma er visdom gjennom studier. 2) Å oppnå forståelse ved å reflektere på betydningen av det som har blitt lært er visdommen av refleksjon. 3) Å sette fruktene av refleksjonen ut i praksis, slik at realisering av virkelighetens sanne natur fødes i sinnet, er visdommen av meditasjon.

Læring, refleksjon og meditasjon må gjøres i denne rekkefølgen. Først må vi fjerne all tvil ved grundige studier og refleksjon. Når vi har gjort det, mediterer vi på hovedpraksisen. Når vi praktiserer virker det som om illusoriske sansefremtoninger eksisterer, selv om de ikke gjør det. Tilsynelatende bestandige fenomener svinner hen i sinnet som forstår at det bare er fremtoninger. Sann opphøyet visdom er å gå inn i tilstanden som realiserer det sanne ansiktet til den naturlige tilstanden, dharmata, som er åpen og klar som himmelen, frigjort fra nettverket av konseptuelle funderinger om eksistens og ikke-eksistens, væren og ikke-væren og hvor meditasjon og post-meditasjon er uatskillelige.

Slik finnes det ingenting som ikke har oppstått fra sinnet, fra fremtredelse av form for våre sanser og helt opp til

286 alle fenomener som er inneholdt i komplett allvitenhet. Anskuelsen er realiseringen av sinnet som uatskillelig klar og tomhet. Når vi har etablert anskuelsen holder vi den med urokkelig oppmerksomhet. Dette er meditasjon. I denne meditative tilstanden fullfører vi de to illusjonsliknende oppsamlingene uten klamring. Dette er opptreden.

Hvis vi trener grundig i disse tre tingene: anskuelse, meditasjon og opptreden, så vil vi, avhengig av vår tilvenning, gjenkjenne våre drømmer som drømmer og mens vi drømmer vil det ikke fremtre hallusinasjoner som virker å eksistere. Hvis vi mediterer kontinuerlig slik at vi forener dag og natt, så er det usannsynlig at vi blir forvirret når vi ankommer det avgjørende dødsøyeblikket. Hvis vi har en indre selvtillit uten noen forvirring på randen av døden, så vil det ikke oppstå vrangforestillinger i mellomtilstandens virkelighet eller i mellomtilstanden av gjenfødsel. Fordi fravær av forvirring gir frigjøring er dette den ene ypperlige metode som kan frigjøre oss fra dette store hav av samsarisk lidelse.

Kjernen til alle de åttifire tusen belæringene som Seierherren underviste oppsummeres som tomhet, og kjernen av tomhet er medfølelse. Av alle grunnleggende poenger er det derfor udiskutabelt at det aller viktigste er å utvikle medfølelse i vår bevissthetsstrøm.

287 Kapittel 17: Den rene uformørkede månen

Det som kalles «forstyrrende følelser» oppstår sammen med illusoriske fremtoninger på grunn av uvitenhet, eller mangel på gjenkjenning av rigpa-oppmerksomhet. Det er på grunn av påvirkningen fra disse forstyrrende følelsene at vi opplever alle mulige former for lidelse. Frihet fra lidelse er derfor ikke bare glede, det er suveren glede.

Fordi det er slik, så er målet det samme for alle som søker lykke, og også det faktum at de søker lykke. Men måtene vesener forsøker å skape lykke på i sinnet er forskjellige. Noen forsøker å skape årsakene til lykke, mens andre forsøker å skape lykke som et resultat. Dette er det samme som å forsøke å forhindre årsakene til lidelse, eller alternativt finne måter å forsøke å lette virkningen av lidelse.

Buddha Sakyamuni forstod lidelse til å være som en sykdom, og han sa at vi må forsake den opprinnelige årsaken til denne sydomsliknende tilstanden: våre forstyrrende følelser. For å hjelpe oss til å forstå denne analogien kan vi tenke på eksempelet med en syk person som konstant plages av en forferdelig smertefull sykdom, eller en som har en sykdom som enda ikke forårsaker smerte, men som til slutt vil være dødelig. Uansett hva som er tilfelle, så trenger vi å forstå lidelsen som vi lider under. Når vi har forstått den må vi finne en kur.

288 Ifølge tibetansk medisin så vil årsaken til alle former for sykdom, om den ligger i kroppvæskene av vind, galle eller slim, eller en kombinasjon av alle tre, ha utviklet seg fra de tre sinnsgifter, eller forstyrrende følelser: uvitenhet, klamring og aversjon. Hvis bladene til en giftig plante brennes uten at røttene ødelegges, så er giften der fremdeles. På samme måte, hvis vi ønsker å oppnå glede uten lidelse, så må vi først ødelegge årsaken til lidelse: de forstyrrende følelser. Dette er den suverene metode for å oppnå glede.

For å kurere feberen fra de forstyrrende følelsene må vi følge en praksisvei som er som en beroligende og lindrende medisin; dette gjør oss i stand til å oppgi de forstyrrende følelsene og oppnå lykke. Det er av denne grunn at den første belæringen som Buddha Sakyamuni ga i denne verden var de fire edle sannheter, i den første dreiningen av dharmaens hjul.

Vi reiser alle på en vei som søker varig glede, men ved å ha valgt mellom den raske og de tregere veier, så følger vi den raske vei av mahayana. Vi har også gått inn porten til vajrayana-læren. Av de ni nivåene av vajrayana, så har vi begynt på den høyeste åndelige tilnærming, dzogchen-læren av «hjerteessensen av den store vidstrakthet». Hvis vi ikke nå fullfører oppsamlingene, renser våre formørkelser og trekker velsignelsen i den opplyste bevissthetsstrømmen til mestrene inn i vår egen bevissthetsstrøm, så er det ikke noen annen måte å praktisere på; så vi trenger å trene

289 våre sinn i disse grunnleggende praksisene inneholdt i veien.

Når en naturlig attraktiv person bader, vasker seg selv grundig og tar på seg sine beste klær og pynter seg med forskjellige smykker, så ser de vakre ut. På samme måte innehar alle levende vesener frøet til oppvåkning, fullstendig naturlig, ubesudlet og uplettet. Og hva som mer er, så kan de grove flekkene av de to tilfeldige formørkelsene av dualistisk oppfattelse bli renset. Gjennom renselse, og utsmykket med de fine ornamenter av de to oppsamlingene, kan vi manifestere ekstraordinær og utsøkt, suveren skjønnhet. På denne måten må vi aktualisere Buddhas visdom gjennom kraften av å rense formørkelsene og fullføre oppsamlingene. Utviklingen av disse enestående indre egenskapene er avhengig av en forandring i våre sinn.

Den største hindringen for å oppnå opplevelsen av og realiseringen av den dype naturen til ting er negative handlinger og formørkelser oppsamlet siden begynnelsesløs tid, sammen med deres vanemønstre. For å rense negative handlinger må vi bruke botemiddelet av alle de fire krefter.

Som det ofte sies i skriftene:

«Generelt er det ikke noe positivt med negative handlinger; bare dette ene - de kan bli renset gjennom tilståelse.»

290 Men å bare gjenta bønner av tilståelse og renselse av negative handlinger som en papegøye vil bare dempe våre negative handlinger og feil i liten grad, uansett hvor mye vi gjør det. Vi vil ikke bli i stand til å rense dem fullstendig. Av de mange passende metoder som undervises for å gjøre oss i stand til tilstå våre negative handlinger og feil, så er Vajrasattva-meditasjon meget dyp.

For å gjøre tilståelse er det grunnleggende å stole på kraften i de fire botemidler.

1. Når vi har tatt tilflukt i Vajrasattva, så vik ikke fra oppvåkningens sinn, aspirasjons- og praksis-bodhichitta. Dette er kraften av støtte.

2. Erkjenn at negative handlinger gjort i fortiden er negative og tilstå dem med en dyp følelse av anger, uten å skjule noe. Dette er kraften av å angre på å ha gjort noe galt.

3. Angre på alle dine tidligere feil og lov at du fra nå av ikke vil gjøre feil igjen, selv om det skulle koste deg livet. Dette er kraften av bestemmelse.

4. Generelt er botemiddelet for tidligere negative handlinger å gjennomføre positive handlinger. Mer spesifikt, så finnes det ikke noe dypere enn å

291 meditere på bodhichitta-sinnet av oppvåkning og opprettholde en pågående opplevelse av tingenes ufabrikkerte, fundamentale natur. Derfor er, i en tilstand uatskilt fra disse to, visualisering av guddommen og resitasjon av mantraet kraften av anvendt botemiddel.

Dette er oppsummeringen av de fire krefter, og det er i denne sinnstilstanden vi mediterer på og resiterer Vajrasattva-mantraet. Jeg vil nå snakke litt om metode for visualisering.

1) KRAFTEN AV STØTTE:

Hvil i din vanlige umodifiserte form og visualiser i himmelen over ditt hodet, omtrent en underarms- eller pillengde, en hvit lotusblomst med et tusen kronblader. På denne er det en måneskive, like stor som lotusens pollenbæreren og perfekt på alle måter. I midten av måneskiven visualiserer du en hvit HUM-stavelse, med skinnende lysstråler. Plutselig forandres HUM til essensen av din rotmester, legemliggjøringen av alle buddhaer av de tre tider. Han fremtrer som sambhogakaya-læreren Vajrasattva, med hvit farge, som et snøfjell som bader i lysstrålene fra den oppadstigende solen eller et rent krystall.

292 Vajrasattva har ett ansikt og to hender. Han holder en femgrenet vajra av oppmerksomhet og tomhet ved hjertet som en skjenkende gest. I sin venstre hånd holder han en bjelle av fremtoning og tomhet. Hans to ben hviler i lotusstillingen. Kroppen hans er pyntet med tretten prydgjenstander av sambhogakaya. Det fem silkeplaggene er: 1) silkekrone, 2) silkesjal, 3) silkeskjerf, 4) silkebelte og 5) silkebenklær. De åtte kostbare prydgjenstander er 1) en krone, 2) øreringer, 3) klave, 4) armringer, 5) halskjede, 6) langt halskjede, 7) armbånd og ringer og 8) ankelringer.

Hans gemalinne omfavner Vajrasattva i uatskillelig enhet. Hun er hvit og prydet med kostbare juveler. Kroppene til gemalen og gemalinnen fremtrer uten noen egen-natur. Tenk at det vitende aspektet av deres visdomssinn ser på deg og alle levende vesener med enorm kjærlig vennlighet.

2) KRAFTEN I ANGER OVER Å HA GJORT GALT:

«Generelt har jeg og alle levende vesener, fra den begynnelsesløse samsara og fram til nå, samlet opp et ufattelig antall negative handlinger med kropp, tale og sinn. Dette er de ti negative handlinger, de fem handlinger med umiddelbar gjengjeldelse, de fem mindre handlinger med umiddelbar gjengjeldelse, de fire alvorlige feil, de åtte perverse handlinger, alle

293 løftebrudd av ytre klosterdisiplin og individuell frigjøring, de indre bodhisattva-løfter og de hemmelige og hellige tantriske forpliktelsene til oppmerksomhetholdere.»

Konkrete feil inkluderer å nekte å adlyde dine mesters instruksjoner og krangle med dine vajra-brødre og - søstre og så videre. Innrøm ærlig alle din negative handlinger, alt du har gjort galt, uten å gjemme eller skjule noe og spør om tilgivelse. Be om at alle negative handlinger og formørkelser vil bli renset i dette øyeblikk uten å etterlate spor. Mediter slik og resiter tilståelsesbønnen, Vajrasattva-sadhanaen.

3) KRAFTEN I BESTEMMELSE:

«Under påvirkning av uvitenhet har jeg opp til nå samlet mye negativ karma.»

Lov av hele ditt hjerte at du aldri vil gjøre slike negative handlinger igjen, selv om det skulle koste deg livet.

4) KRAFTEN I ANVENDT BOTEMIDDEL:

Tenk på den rene symboliseringen av visualiseringen og resiter bønnen som begynner med: «Ah! Jeg er i min vanlige form...» og så videre. Så visualiserer du i hjertet til den ikke-dualistiske Vajrasattva-gemalen og - gemalinnen en hvit HUM-stavelse på størrelse med et flattrykt sennepsfrø, som om det var tegnet med et hår, plassert på en måneskive.

294 Mens du sier hundrestavelsesmantraet visualiserer du hver av de hundre stavelsene sirkulere rundt den midterste HUM, den ene etter den andre, nesten så de berører hverandre. Resiter de hundre stavelsene som om du ber. Dette forårsaker at medfølende visdomsnektar drypper ned fra stavelsene som vann, på samme måte som ild smelter is. Den går gjennom formen til gemalen og gemalinnen, flyter fra punktet hvor de møtes og berører hodet til deg selv og alle levende vesener.

Som om hele ditt vesen blir renset, så kommer all sykdom fram som råttent blod og verk, alle skadelig ånder viser seg som kreaturer som frosker, slanger, edderkopper, skorpioner, fisker, rumpetroll og så videre; og forkledd som osende røyk og flytende kull, renner alle dine negative handlinger og formørkelser ut fra dine to lavere kroppsåpninger, undersiden av føttene og alle porene i huden.

Det oppstår en sprekk i bakken under deg og der nede er Yamaraja, den karmiske dødsherren, omgitt av alle de mannlige og kvinnelige vesener som du har karmisk skyld ovenfor. De åpner sine kjever og strekker ut sine hender og klør og mottar alt som renner ned, men nå er det ikke råttent blod og annet, men er blitt forandret til nektar, slik at alle vesenene blir fornøyde og tilfreds. Skyld og karmisk gjengjeldelse og hevn har blitt opphevet. Sprekken i jorden lukker seg. Mens du du resiterer hundrestavelsesmantraet tenker du at karma som kunne ha ledet til en utidig død nå har blitt forløst.

295 Visualiser den midtre kanalen i midten av kroppen din, som nå er gjennomsiktig innvendig og utvendig. På toppen av denne er krone-chakraet av den store lykksalighet, med trettito blomsterkroneliknende kanaler som bøyer nedover som spiler i en paraply. De seksten blomsterkroneliknende kanaler fra hals-chakraet av glede vender oppover. De åtte blomsterkroneliknende kanaler av dharmachakra i hjertet vender nedover. De sekstifire blomsterkroneliknende kanaler av emanasjons- chakraet i navlen vender oppover.

Så visualiserer du igjen at nektar flyter fra Vajrasattvas kropp og fyller kroppen din som før. Kroppen din fylles fullstendig opp med nektaren som flyter ned, fra krone- chakraet av stor lykksalighet til alle de fire chakra- kanalene, som en krystallvase med den reneste hvite melk. Når de blomsterkroneliknende kanalene i krone- chakraet fylles opp mottar du vaseinnvielsen, som gir opphav til visdommen av glede. Tenk deg at dine karmiske formørkelser har blitt renset og at du har oppnådd nirmanakaya. På samme måte, når dine blomsterkroneliknende kanaler i halsen fylles opp mottar du den hemmelige innvielsen som gir opphav til visdommen av suveren glede. Tenk at formørkelser og forstyrrende følelser har blitt renset og at du oppnår sambhogakaya. Når dine blomsterkroneliknende kanaler i hjertet fylles opp mottar du innvielsen av visdom og kunnskap, som gir opphav til ekstraordinær glede. Tenk at konseptuelle formørkelser har blitt renset og at du oppnår dharmakaya. Når dine blomsterkroneliknende

296 kanaler i navlen fylles opp mottar du ord-innvielsen, og indre visdom oppstår i ditt sinn. Tenk at formørkelser av vanemønstre har blitt renset og at du oppnår svabhavikakaya.

Så snart du resiterer ordene av anger, som begynner med: «O beskytter, gjennom min mangel på kunnskap...» og så videre, smiler Vajrasattva av glede og oppfyller din bønn ved å si: «Heldige vesen, alle din negative handlinger, formørkelser, feil og løftebrudd har blitt renset.» Så smelter han inn i lys og oppløses i deg, og du visualiserer at du selv er Vajrasattva. Visualiser en måneskive i hjertet ditt med en himmelblå HUM i midten. I øst er det en hvit OM, i syd er den en gul VAJRA, i vest er det en rød SA og i nord er det en grønn TVA. Fra disse skinner det ut femfarget lys som korresponder til stavelsene, og fra tuppen av hver stråle kommer utallige gudinner som bærer et utall offersubstanser. De ofrer til de seirende og deres opplyste barn, bodhisattvaene, gleder dem slik at de igjen utstråler utallige lysstråler som oppløses i stavelsene i ditt hjertesenter. Igjen utstråler de lys til de seks typer av vandrende vesener, som renser alle deres negativiteter, formørkelser og tendenser, og hele det ytre univers blir en ren sfære av manifestert glede. Alle levende vesener som lever i den sentrale delen blir buddha Vajrasattva. Alle som lever i øst blir vajra Vajrasattva. Alle som som lever i syd blir ratna Vajrasattva. Alle som lever i vest blir padma Vajrasattva. Alle som lever i nord blir karma Vajrasattva. Tenk at alle resiterer OM VAJRA SATTVA HUM med en veldig

297 harmonisk gjengklang, og resiter dette hjertemantraet mange ganger.

Ved hjelp av denne nøkkelvisualiseringen av den hemmelige mantra vajrayana-tradisjonen perfeksjoneres ufattelige oppsamlinger av fortjeneste og visdom gjennom mange enkle metoder, og i tillegg er vi i stand til å oppnå gagn for et stort antall levende vesener. Vajrasattva er av natur en legemliggjøring av hundrevis av familier av den store hemmelighet. Meditasjon på Vajrasattvas natur som uatskillelig fra din rotmester er praksisen av guru yoga; den er tilnærmingen av juvelen som legemliggjør alt, og dette gjør den meget dyp.

Til slutt oppløses den ytre verden inn i alle samlede guddommer. De fem buddha-familier av Vajrasattva oppløses i deg. Du oppløses i OM i ditt hjertesenter. De fem stavelsene i ditt hjertesenter oppløses i hverandre; OM oppløses i VAJRA, VAJRA i SA, SA i TVA, TVA inn i shapkyu-en av HUM. Shapkyu-en oppløses til en liten ra, liten ra til en ha, ha oppløses til sitt hode, hodet oppløses til halvmånen, halvmånen oppløses til bindu-dråpen, bindu-dråpen i dens nada, som blir tynnere og forsvinner. Vedbli avslappet for en stund i en tilstand av likevekt fri fra forestillinger. Så, når en tanke igjen bryter igjennom, visualiser hele universet og alt i det som Vajrasattvas rene sfære, med samlede guddommer. Gjør så dedikasjoner og aspirasjonsbønner.

298 Kapittel 18: Skattkisten av umåtelig fortjeneste

Alle mennesker i denne verden deler den samme menneskelige identitet; vi holder også på med de samme tingene. Men noen har makt og myndighet og er veldig rike, mens andre er fattige, sultne og ulykkelige. Disse situasjonene ble dannet på grunn av samspillet mellom forskjellige årsaker og betingelser. Hvis vi tidligere har samlet opp årsaker som gir fortjeneste ved å være generøse og så videre, så vil vi i framtiden bli født inn i et rikt liv og ha mange eiendeler. Hvis vi har vært gjerrige eller stjålet andres eiendeler, så vil dette forårsake fattigdom i framtiden.

På samme måte, fullførelsen av oppsamlingen av konseptuell fortjeneste og ikke-konseptuell visdom og den samtidige perfeksjonen av egenskapene av forsakelse og realisering, som er renset for både formørkelsene av forstyrrende følelser og formørkelsene om virkelighetens natur, er det som kalles oppnåelsen av de to buddha-kroppene, dharmakaya og rupakaya. De som nå ønsker å oppnå de høyere verdener til guder og mennesker, og til slutt oppnå den opphøyde buddha- tilstanden og fjerne lidelse fullstendig, må først fullføre oppsamlingene.

Når vi gjør ofringer til rene vesener, så gjøre vi ikke dette fordi buddhaene og bodhisattvaene har noe ønske om å tilegne seg disse ønskelige tingene. Men fordi vi selv

299 ikke er frie for klamring til ønskelige ting, så ofrer vi slike ting for å fullføre vår oppsamling av fortjeneste. Hvis vi ofrer til rene objekter med rene forhåpninger, så vil vi fullføre oppsamlingen av fortjeneste.

Hvis vi ofrer våre dyrebare eiendeler som vi er så knyttet til, uten å fiksere på deres verdi, til buddhaer og bodhisattvaer, så vil vi motta en stor fortjeneste på grunn av kraften i vår tilknytning. Men hvis det var slik at de som bare eier lite og de som ikke har noe av verdi ikke hadde noen mulighet til å ofre noe, så ville alle trofaste rike ble gjenfødt i de høyere sfærer og alle fattige ville gå til de lavere verdener. Men dette er ikke tilfelle. Hvis våre sinn er rene så gjør det ingen forskjell om vi ofrer faktiske verdier eller bare mentale forestillinger, buddhaer og bodhisattvaer er i stand til å akseptere dem, og på den måten kan vi fullføre oppsamlingen av fortjeneste. Ved å fullføre den årsaksbestemmende oppsamlingen av fortjeneste oppnår vi resultatet: den suverene oppsamlingen av visdom.

De sies:

«Så lenge som årsaken til fortjeneste ikke er fullført, så vil ikke sann tomhet bli realisert.»

Et sted i det gamle India ble det født den vakreste sønnen i verden inn i familien til en husbond. Begge babyens hender var knyttet sammen. Da foreldrene

300 åpnet hendene hans fant de en gullmynt i hver hånd. Da disse gullpengene ble tatt ut kom det enda flere, og de fylte opp et lagerrom med gull. Foreldrene kalte gutten Gyldne juvel.

Gutten vokste opp, ble munk og tok full ordinasjon. På dette tidspunkt gjorde han knefall foran hvert medlem i det åndelige fellesskapet, og hvor hendene hans enn berørte jorden kom det fram en gullmynt, og han brukte disse som ofringer for å ære hvert medlem.

Gjennom iherdighet oppnådde Gyldne juvel å bli en arhat. Ananda spurte så Buddha hvorfor Gyldne juvel manifesterte gullmynter. Buddha forklarte at for ni tusen og en evighet siden, da buddha Kanakamuni kom til denne verden, var det en fattig mann som levde av å samle og selge tre hver dag. En gang, fordi han hadde sterk tro, ofret mannen to gullmynter som han hadde tjent ved å selg tre til Buddha og hans følge. Buddha aksepterte ofringer med medfølelse. Av denne årsak kom det spontant gullmynter til syne i begge den gamle mannens hender for ni tusen og en evighet siden og han ble grenseløst rik. Slik er det sagt.

Igjen, i en forgangen tid, var det en gjerrig husbond som solgte alt han fikk tak i i bytte for gull, som han gravde ned i en krukke. Over tid fylte han syv krukker med gull og gjemte dem under jorden; ikke lenge etterpå døde han. På grunn av hans klamring og higen etter gull ble han gjenfødt som en giftig slange, som kveilet seg sammen rundt krukkene og voktet på dem. Senere falt

301 byen i ruiner og ble forlatt. Slangen døde også, men ble på nytt gjenfødt som en slange, som voktet gullet nidkjært som før.

Gjerrigknarken tok gjenfødsel mange ganger som slange og titusener av år passerte. I hans siste gjenfødsel som en slange ble han ulykkelig og tenkte, «Jeg har tatt denne kroppen igjen og igjen på grunn av klamring til gullet. Nå skal jeg ofre det til et ekstraordinært objekt for å samle opp litt fortjeneste.» Etter å ha tenkt dette, snodde han seg ut på siden av en bred vei og gjemte seg i en gresstust. En mann gikk forbi og slangen ropte på han med menneskestemme. Mannen ble redd og sa, «Jeg kommer ikke bort, du kommer til å drepe meg.» Slangen svarte, «Hvis jeg ønsket å drepe deg, så kunne jeg gjøre det selv om du ikke kom bort hit... Men jeg ønsker ikke det, så ta det med ro!» Mannen følte seg modigere og nærmet seg slangen, som spurte han, «Hvis jeg gir deg tillit til å utføre en fortjenestefull handling, ville du hjelpe meg!» Mannen lovte at han ville gjøre sitt beste.

Slangen ledet mannen til stedet hvor krukken med gull var gjemt under jorden. Den valgte en krukke og sa, « Ta dette gullet og ofre det til munkene og be om dharma- undervisning. Kom og hent meg den dagen undervisningen blir gitt.» Mannen ofret gullet til oppasseren til et fellesskap av munker, akkurat som slangen hadde instruert, og forklarte dem om hva som hadde skjedd. På dagen undervisningen skulle skje puttet mannen slangen i en liten kurv og gikk til klosteret.

302 Da det var tid for måltidet midt på dagen, plasserte han slangen på enden av raden med munker. Slangen så med tillit på at mannen utførte rikelig med ofringer og blomster og annet. Da munkene var ferdige med å spise underviste de dharma til slangen. Slangen var overlykkelig og ofret også de seks andre krukkene med gull til munkene. Fra denne edle karma ble slangen gjenfødt i himmelen til de trettitre.

På denne måten blir rikdom som samles gjennom gjerrighet en årsak til lidelse i dette liv; når vi samler det, når vi beskytter det og når vi bekymrer oss om å miste det. Og ikke bare det, en fiksert klamring til penger og eiendeler vil kaste oss ned i de lavere verdener og vil vanskeliggjøre frigjøring og gjenfødsel i de høyere sfærer.

Men hvis vi nå sa: «Hvis dette er hvordan det virker, anta at jeg ikke hadde noen eiendeler, ville da frigjøring være innenfor rekkevidde?» Det ville ikke vært tilfelle; for akkurat som de rike er knyttet til gull og sølv, så er de fattige like knyttet til gryter og kjeler. Det er ikke noe forskjell om vi er bundet av en gylden tråd eller et grovt rep.

En verdslig person som ikke er fri for klamring kan oppnå en flyktig glede fra mat, rikdom og eiendeler. De rike sliter seg ut med å samle eiendom og er fullstendig knyttet til den. Det finnes ingen rask måte å stanse dette på, så de som har rikdom trenger å forstå hvordan de kan oppnå maksimal gagn fra deres penger. Når noen

303 dør har de ikke mulighet til å ta med seg sin mat, sine klær, eiendeler eller noe som helst annet som tilhører dette liv. Hvis deres eiendeler bli fordelt etter at de dør, kan deres reaksjon få dem til å ta en verre gjenfødsel en slangen i historien over; for ikke bare vil de føle begjær, men med sikkerhet også overveldende klamring og sinne.

Den ufeilbarlige metoden for å samle rikdom i dette liv er ved å være generøs. På samme måte som en brønn hele tiden fylles opp igjen, uansett hvor mye vann vi tar fra den, så vil vår rikdom øke på en naturlig måte hvis vi er generøse. Hvis vi for eksempel gjør en ofring til et rent objekt med et rent sinn så er det generelt veldig fortjenestefullt. Spesielt, når vi praktiserer den hemmelige mantra vajrayana, burde vi engasjere oss i visse virkningsfulle metoder for å fullføre oppsamlingene.

Generelt, hvis vi ønsker det beste for oss selv, så er det veldig viktig å fullføre oppsamlingene først. Hvis vi ikke fullfører de to oppsamlingene av fortjeneste og visdom, så finnes det ingen annen vei for å oppnå den tosidige renheten av buddha-tilstanden. Siden dette er tilfelle, så er, av alle virkningsfulle metoder for å fullføre oppsamlingene, mandala-ofring den ypperste. I praksistradisjonen av dzogchen er det to mandalaer: oppnåelse-mandala og ofrings-mandala.

Valg av materiale for mandala-platen er avhengig av hva vi har råd til. De rikeste velger det dyreste gull eller sølv, de som ikke har noen penger finner en flat sten. Når det

304 gjelder materiale til bruk for offerhauger, så er det passende å bruke hva som helst fra den beste turkis og korall til hvete- eller byggkorn. Uansett hva du bruker må det være rent og pent, og mandala-platen må rengjøres grundig.

Plasser først de fem haugene av oppnåelse-mandalaen. Mediter på at den midterste haugen er buddha Vairochana, omgitt av de samlede guddommene i buddha-familien. Begynn så med å plassere fire hauger med klokka i hver av de fire retningene. Den forreste haugen er buddha Akshobhya, omgitt av rekken av guddommer i vajra-familien. Den venstre haugen er buddha Ratnasambhava, omgitt av rekken av guddommer i ratna-familien. Den bakerste haugen er buddha Amitabha, omgitt av rekken av guddommer i padma-familien. Den høyre haugen er buddha Amoghasiddhi, omgitt av rekken av guddommer i karma- familien.

Alternativt kan vi visualisere rekken av guddommer i de fem grener i oppsamlingsmarken for å ta tilflukt. Uansett hvordan vi gjør det, plasserer vi oppnåelse-mandalaen på et høyt alter. Det er også passende å ofre dette til representasjoner av buddhas kropp, tale og sinn. Og hvis du ikke har en oppnåelse-mandala, så gjør det ingenting om du visualiserer fortjenestemarken i tankene.

MÅTEN Å OFRE OFRINGS-MANDALAEN

305 Hold mandala-platen med din venstre hånd og stryk den med innsiden av ditt høyre håndledd. I henhold til den vanligste praksisen av den trettisyvdelte mandala, når du er klar til å plassere haugene, dryss litt parfymert vann mens du resiterer: «OM VAJRA BHUMI...». Ta så blomsterhaugen med høyre fingre og tommel. Resiter mantra-stavelsene: «OM VAJRA REKHE...» og så videre, gå rundt mandalaen-platen med klokken og plasser den i midten. Hvis du har et gjerde av jernfjell er det nå tid for å plassere det på platen; hvis ikke, gå rundt kanten av mandalaen mot klokken med din venstre ringfinger og resiter: «De ytre jernfjellene omkranser yttergrensen...» og tenk at den er like stor som de tretusendelte univers.

Når du resiterer «Fjellenes konge...» plasserer du en stor haug i midten og tenker at dette er Mount Meru, omgitt av de syv gyldne fjell og de syv sjøer av glede. Etter dette, når du plasser hauger i himmel- og mellomretninger en etter en, så gjør det ikke noen forskjell om du lar øst vende mot deg selv eller det du ofrer til.

Begynn i øst og beveg deg med klokken og plasser en haug i hver av himmelretningene: Det østlige kontinentet av Videha er formet som en halvsirkel og er laget av krystall. De sydlige kontinentet av Jambudvipa har firkantet form og er laget av lapis lazuli. Det vestlige kontinentet av Aparagodaniya har rund form og er dannet av rubin eller korall. Det nordlige kontinentet av Kurava har firkantet form og er dannet av gull.

306 Delkontinentene har samme form som sine hovedkontinenter. Resiter: «Deha og videha...», plasser hauger på hver side av hvert hovedkontinent, først til venstre, så til høyre. Plasser så det kostbare fjellet i øst, det ønskeoppfyllende tre i syd, den gavmilde ku i vest og den spontane avlingen i nord. Plasser så de syv kongelige ting samt skatte-vasen, totalt åtte, den ene etter den andre i de fire himmelretningene og de fire mellomliggende retninger.

Plasser de fire ytre gudinner i de fire himmelretningene ved å begynne med gudinnen av skjønnhet, og de fire indre gudinner i de fire mellomliggende retninger ved å begynne med blomstergudinnen. Plasser solen, laget av flammekrystall i øst, og månen, laget av vannkrystall i vest. Plasser så den kostbare parasollen i syd og banneret som seirer over alle retninger i nord. Når du resiterer: «All rikdom til guder og mennesker...» legger du haugene oppå hverandre til det ikke er noen plass igjen, og til slutt plasserer du på toppen en utsmykning slik som et dharma-hjul eller tilsvarende.

Etter dette ofrer du først den vanlige mandala av nirmanakaya. Kom i hug de syv kongelige ting og så videre, rikdommen til guder og mennesker uten unntak, alt som eksisterer i hele det tretusendelte univers av et hundre millioner verdener, om de er eid av noen eller ikke. Ta i tillegg hele din kropp, alle dine eiendeler og all din oppsamlede fortjeneste, og visualiser at du ofrer alt dette til din nirmanakaya-mester og rekken av guddommer.

307 DEN EKSTRAORDINÆRE MANDALA AV SAMBHOGAKAYA:

På toppen av denne store ansamlingen lager du et mentalt bilde av ufattelige skyer av ofringer, inkludert de rene sfærene til buddha-familiene med de fem aspektene av ypperlighet, perfekt plasserte templer pyntet med utallige gudinner som ofrer til sansene, inkludert gudinnen av skjønnhet, og ofre det hele til sambhogakaya-mesteren og rekken av guddommer.

DEN YPPERLIGE MANDALA AV DHARMAKAYA:

Visualiser at du pryder basisen av det ufødte sinn med den uhindrede, oppstående energien av de fem visdommer, representert ved de fem haugene. Alternativt kan du plassere de uopphørlige spontant tilstedeværende fire visjonene i form av fire hauger. Med disse nøkkelpoengene i tankene resiterer du : «OM AH HUM. Kosmoset av en milliard univers...» og så videre.

Når du samler mange resitasjoner, sørg for at du ofrer en utvidet trettisyvpunkts-mandala, som forklart over. Sørg for at du fullfører et hundre tusen repetisjoner av den syvpunkts-mandala-ofringen: «Grunnen er salvet med parfymert vann...» Som vanlig burde denne praksisen bli gjort med innledning, hoveddel og avslutning.

Kapittel 19: Festofring av kroppen

Kusali-oppsamlingen, også kjent som tiggerens oppsamling av fortjeneste eller «chod», er koblet til

308 mandala-ofring og er derfor en annen måte eller vei for å samle fortjeneste. Det er en spesielt virkningsfull metode for å fullføre de to oppsamlingene, hvor kroppens fysiske bestanddeler, som vi klamrer oss til og verdsetter så høyt, blir transformert til ren nektar og all mulig rikdom og herlighet, hva som enn ønskes, og ofret som et festmåltid til inviterte gjester.

Generelt blir det som kalles «chod» eller «kutte» eksemplifisert av å skjære et tre av ved roten, slik at også grener og blader automatisk blir avskåret. På samme måte, ved å bruke virkningsfulle metoder og visdom, skjærer vi gjennom de fire demoner i utstrekningen fri for beskrivelse, forestilling og forklaring, hinsides forestillende tanker: det fundamentale rom av dharmakaya, store mor. På denne måten blir forvirring klargjort i selve dens grunnlag, og dualistisk og feilaktig forestilling blir frigjort i sin egen naturlige tilstand.

I denne sammenhengen så er de fire demonene: 1) den håndgripelige demon, 2) den uhåndgripelige demon, 3) den opprømte demon og 4) den innbilte demon.

1. Den håndgripelige demon refererer til farer som er forårsaket av de fire elementer, slik som jordskjelv, frykt for brann og så videre, og også enhver ting som skader vårt kropp og vårt sinn, slik som fiender, tyver, giftige slanger, ville dyr, og frykt for kjøttetende demoner, spøkelser og onde ånder.

309 2. Den uhåndgripelige demonen refererer til de indre åttifire tusen forstyrrende følelser, slik som tiltrekning og aversjon og så videre, som gir opphav til lidelsene i samsara.

3. Den opprømte demon refererer til å være fiksert på og å være knyttet til enhver liten følelse av framgang eller mulighet i konsentrert meditasjon.

4. Den innbilte demon refererer til årsaken til de tre foregående demoner; det er stolthet over «jeg» eller «mine», eller konseptet om at de fem samlinger virkelig er «meg» eller «mine». Av denne grunn er den innbilte demon årsaken til alle demonene.

Derfor vil realiseringen av egoløshet knuse alt vi ikke tør å nærme oss, for eksempel demoner og slike ting, knuser fullstendig hindringer og negative omgivelser, og transformerer disse til åndelig oppnåelse. Ved å opprettholde de uhindrede og spontane, ekstraordinære yogiske praksisene av å transformere negative tegn til positive, vandrer vi på golde steder og forlatte fjell.

I tillegg må ondskapsfulle spøkelser og demoner bli brakt under påvirkning av stor medfølelse og overveldet av stor visdom. For å oppnå dette gir vi bort vår kropp, uten å føle noe tap eller tilknytning, til ethvert vesen som ønsker den, for at de skal oppnå det de måtte ønske. På

310 denne måten skjærer vi gjennom vår egen klamring til våre fysiske bestanddeler.

For kusaliens oppsamling av fortjeneste, som etterfølger mandala-ofringen, ofrer vi og gir bort vår kropp til fire typer gjester. Disse kan klassifiseres som «de fire store festmåltider»; det hvite og det brokete festmåltid og de påfølgende røde og sorte festmåltider.

VISUALISERINGEN

I midten av ditt hjerte visualiserer du essensen av din mentale bevissthet som den sorte Vajra Yogini, som svaier i dans. I hennes venstre hånd holder hun en krum kniv som peker oppover og i sin venstre holder hun en skallekopp fylt med blod foran hjertet. Bak hennes høyre øre grynter et sort grisehode. Hun er antrukket som en vred gudinne.

Stavelsen PE'T er unionen av metode og visdom. Når du roper ut stavelsen, kort og skarpt, blir din bevissthet til Machig Troma Nagmo, og på et øyeblikk skyter din bevissthet opp gjennom den hule midterste kanalen, ut gjennom brahma-åpningen på toppen av ditt hode og lander høyt på himmelen. I samme øyeblikk kollapser din kostbare kropp på bakken som et ubevisst lik, som umiddelbart blir like stort som det milliarddelte univers, overveldende fet og saftig.

Mediter på at du som den sorte Vajra Yogini er enorm, med tykke lemmer og øyer som skinner som solen og månen. Med den krumme kniven i din høyre hånd, som

311 skjærer over roten til dualistisk oppfattelse, skjær av skalletaket på hodeskallen, som er like stor som det milliarddelte univers. Med din høyre hånd tar du opp skalletaket og plasserer det, med pannen mot deg, på en grue laget av tre hodeskaller, hver på størrelse med kongen av alle fjell, som representerer de tre buddha- kroppene.

Med den krumme kniven i din høyre hånd, Vajra Yogini, spidd liket og plasser det i skalletaket, nå som en kopp. I himmelen over skallekoppen visualiserer du en kjølig hvit invertert HANG-stavelse, og under skallekoppen en rødglødende invertert kort AH. Visualiser flammer som brenner fra AH, som småkoker liket i skallekoppen til det blir nektar. Damp stiger opp fra nektaren og smelter HANG-stavelsen over den, og får en strøm av hvit og rød nektar til å flyte ned og blande seg uatskillelig med nektaren i skallekoppen.

Resiter så mange ganger: OM AH HUM. OM renser alle urenheter i nektaren, AH forøker nektaren mange ganger og HUM transformerer den til det som er ønskelig. Mediter på at nektaren av uforurenset visdom skaper alt som ønskes og oppfyller alle ønsker fra himmelskattens uutømmelige store og velbeslåtte skyer.

DET HVITE FESTMÅLTID

Så, i det åpne og vidstrakte rommet foran deg, visualiserer du mottakerne av dine ofringer. Din nådige lama er foran, sammen med de tre kostbare juveler, de

312 tre fundamenter for tilflukt, voktere og edsvorne guddommer, sammen med deres forsamlinger, store som havet. På bakken under dem visualiserer du mottakerne av din generøsitet: hindrende ånder, karmiske kreditorer og alle seks typer av levende vesener fra de tre verdener.

Over deg er din rot-lama og lamaene i linjen, sammen med buddhaene og bodhisattvaene, og alle har tunger som vajra-rør. Mellom dem og grunnen er rekken av velsignede yidam-guddommer, som har tunger som tuber i form av deres spesielle instrument. Visualiser at de trekker opp og tar del i nektaressensen, som fører til at alle dine hindringer for å praktisere den hellige dharma og oppnå realisering blir fjernet, og alle gunstige omstendigheter og de positive oppsamlingene som du ønsker blir forbedret.

Etter dette, mens du fremdeles visualiserer deg selv som Vajra Yogini, stråler det ut utallige handlende dakinier fra ditt hjerte. Dakiniene er like, men i forskjellige farger som hvite, gule, røde, grønne og blå, og de ofrer en skallekopp full av essens av uforurenset nektar til hvert eneste levende vesen i de tre verdener, inkludert karmiske kreditorer og hindrende ånder, og tilfredsstiller på denne måten dem alle.

DET BROKETE FESTMÅLTID

Fra dampen av den småkokende nektaren stråler det igjen ut ufattelige offerskyer av rikdom og glede for guder

313 og mennesker, inkludert de fem ønskverdige ting og symbolene på de åtte lykkebringende ting og så videre. Disse blir ofret til gjestene over, som elskverdig mottar ofringene. Tenk deg at oppsamlingene har blitt fullført og formørkelser har blitt renset for deg og alle levende vesener.

Fra gjestene under, de seks typer av vandrende vesener, visualiser hva hver og en av dem ønsker seg av rikdom og fornøyelser regner over på dem, slik at de alle blir lykkelige, fornøyde, tilfredsstilt og glade. Tenk at all karmisk gjeld som har blitt samlet opp gjennom begynnelsesløse livsløp av deg selv og alle andre levende vesener har blitt slettet. Karmisk gjeld har blitt innløst, kroppens legemlige gjeld har blitt strøket og negative handlinger og formørkelser har blitt renset.

Til slutt blir alle restene fra festmåltidet gitt til alle ynkelige vesener i de seks verdener: de skrøpelige, svake, invalide, døve, stumme og så videre, i form av hva enn av dem mest ønsker seg. Festmåltidets rester blir medisin som kurerer dødlige sykdommer, gir mirakuløse lemmer til de krøplede, visdomsøyne til de blinde, velsignede ører til de døve og visdomstunger til de stumme og så videre, slik at alle ble fornøyd og tilfredsstilt.

Tenk at alle de seks typer av vesener er frigjort fra sine individuelle karmiske oppfattelser. Alle de mannlige oppnår nivået til Avalokiteshvara og de kvinnelige oppnår nivået til den noble Tara. Til slutt, hvil sinnet uten ideer

314 om ofringen eller dens mottakere og hvil i meditativ likevekt. Dette skjærer gjennom den egogripende demonen av innbilthet og er den suverene realiseringen av den fullkomne og endelige chod.

Kapittel 20: Den direkte veien til suveren oppnåelse

«Oppnåelse» forstås som å refererer til å oppnå våre tiltenkte mål, og også våre ønsker. I tillegg, når det gjelder åndelig praksis, betyr oppnåelse å oppnå beskyttelse og tilflukt gitt av guddommer og yidamer og andre ved å gjøre en passende sadhana-praksis, og behage dem med ofringer for å oppnå målet til den praktiserende. Oppnåelser deles inn i to typer: vanlige og den suverene. Vanlige oppnåelser inkluderer enkle krefter som å lage illusjoner og magisk framvisning og begrenset og midlertidig klarsyn. Suveren oppnåelse refererer til å oppnå fullstendig allvitende kunnskap eller oppnåelse av enhetskroppen.

Her kommer vi til nivået i praksisen som er kjent som «lama-yoga» eller «guru-yoga». På tibetansk betyr «lama» «høy» eller «overlegen» og dette er treffende fordi det finnes ingen som er mer verdig til å motta ofringer. Hvis du skulle si, «Men hva med Buddha og andre?», så kan vi se at belæringene sier:

«Uten lamaen ville ikke engang ordet buddha eksistere.»

315 Oppvåkning kommer derfor gjennom lamaen, og i den ene lamaen er de tre kostbare juveler komplette. Av denne og andre grunner er det avgjørende å søke, finne og stole på en ekte lama for de som ønsker å bli frigjort, både i dette liv og i framtiden.

Det er ingen garanti for at noen med navn «lama», eller tittel «hellig», «inkarnert lama» eller «tulku» eller «med stor påvirkning», faktisk er en ekte mester. Det finnes falske lamaer, falske eksperter, uredelige skatteoppdagere og andre.

En gang da jeg var barn hørte jeg om en eksentrisk mann fra en annen region som hadde kommet til å landsby nær Dzogchen kloster. Han sa han var en skatteoppdager. Han deklarerte offentlig at på en bestemt dag skulle han avdekke en gjemt skatt eller terma. Dagen før oppdagelse av skatten ble han sett på avstand av en gjeter mens han gjorde noe rart ved foten av en knaus. Da den rare mannen hadde gått sin vei, gikk gjeteren bort for å se på stedet han hadde vært. I en sprekk i berget fylt av søle så gjeteren at det var gjemt en statue. Han tok statuen ut og lot det være igjen en bæsj. Gjeteren fylte opp sprekken med søle og gikk hjem uten å fortelle noen.

Da tiden var kommet for å oppdage skatten den neste dagen ankom den rare mannen. Han så meget ærverdig ut og ble fulgt av mange lokale tilskuere. Da han kom til sprekken i berget, kjørte han hånden inn i sølen og dro ut en håndfull stinkende møkk. Latter fylt dalen ettersom

316 alle krøket seg og lo. Den falske skatteoppdageren ble ydmyket og løp sin vei, og kom aldri mer tilbake.

Sjarlataner og lurendreiere som dette setter Buddhas lære i vanry, og de kan finnes hvor som helst. Det er også noen som har navnet «lama», som har studert dharma, men istedenfor å temme sine sinn med dharma har blitt grove og barbariske, med grådighet til alt, og utviser en enorm klamring og aversjon. Jeg har hørt om slike mennesker og hvordan de nedvurderer store mestere som Padmasambhava og den uforlignelige lord Tsongkapa. Ved å gjøre dette blir dharma faktisk en årsak for gjenfødsel i de lavere verdener.

En autentisk lama og lærer for veien vil først ha fullført sin egen praksis av veien og tegn på oppnåelse ved å inneha de opplyste egenskapene som følger av å utvikles på veien. Det er da tid for dem å gagne andre ved å temme deres sinn. Slike mestere har kontroll over sine egne opplevelser, som gjør dem i stand til å overvelde andres opplevelse. Noen som bare ser inn i slik en mesters øyne vil utvikle visdommen av realisering i sin egen bevissthetsstrøm. Det er denne type mester vi trenger.

Jeg selv har aldri møtt en mester som er mer opphøyet enn min egen rot-guru. Min suverene rot-guru het Jigme Dadrin Yonten Gonpo, men ble bare kalt «Gonre» av kjærlighet, slik det var vanlig blant khampaer i Tibet. Han var meget ærverdig og hadde en overveldende tilstedeværelse. Han hadde en dyp og klar melodiøs

317 stemme, og bare å se ansiktet hans forårsaket glede og et nytt perspektiv. Fordi sinnet hans var fullt av kjærlighet og medfølelse fikk alle som møtte han et nytt perspektiv; du ble fylt med uoppløselig glede og tillit, og det vokste fram en lykksalig følelse, som fikk deg til å ønske å aldri være atskilt fra han.

Khenpo Gonre hadde aldri tilknytning eller begjær for illusorisk, verdslig rikdom eller eiendeler. Hva som enn kom han i hende gav han straks bort til den som var med han akkurat da. Han var spesielt medfølende ovenfor fattige, hjelpeløse mennesker, og var som en forelder til alle som ikke hadde noe. Alt han gjorde var praksis av dharma og bare til nytte for levende vesener, aldri på annen måte. Det var sjeldent at noen på den tiden opprettholdt en slik perfekt etisk oppførsel og klosterregler slik han gjorde.

Min opphøyde lama var åndelig læremester for Dzogchen Rinpoche. Han var ekspert i de generelle belæringene av sutra, tantra og tilstøtende emner. Spesielt var han en uanstrengt praktiserende som hadde oppnådd å bli en del av linje-velsignelsen ved å praktisere den skinnende dzogpa chenpo. Fra jeg var ti år og til min kostbare lama gikk inn i nirvana, var jeg sammen med han og Dzogchen Rinpoche Jigdral Changchup Dorje i samme retreat, nesten hver eneste dag og natt uten atskillelse. Fordi min mester og vi to studenter levde sammen, var vi nærmere enn medlemmer i den samme familien. Jeg dro fra mine foreldre da jeg var ti år og vendte meg mot disse to

318 lamaene, som tok mine foreldres sted, og slik ble jeg oppfostret med den søte melken av dharma.

Tidlig på kvelden ville min kostbare lama fortelle fantastiske historier og legender fra dharma. Tidlig morgen, sen morgen og kveld var praksissesjoner. På ettermiddagen ble det gitt belæringer på dzogpa chenpo. Mine opphøyde lama satt med bena i kors i en firkantet boks dag og natt, uten å slippe på beltet, i meditativ forsenkning. Han var aldri atskilt fra det skinnende hjulet og for han var det ikke forskjell på meditasjon og post- meditasjon. Han hadde kontroll over de subtile mekanismene i kanaler og vinder, og ble aldri påvirket av vindene, så han var aldri syk. I tillegg, ved å lokalisere essensen i fullførelsesfasen av vajra-kroppen, renset han bevegelsene av de karmiske vindene i den midtre kanalen. Ved å ha frigjort alle knuter i de subtile kanalene i sin strupe-chakra av glede, kom det uhindret spontane vajra-sanger og all opplevelse oppstod som symboler og skrifter.

Min kostbare lamas far var en tantrika med navn Kyabmo Menla, en emanasjon av Padampa sangye og en realisert praktiserende av den pasifiserende chod- linjen. For lenge siden, da en annen realisert lama levde i en fjerntliggende praksisgrotte, kom det mange lokale ånder til han. De sa, «I dag gav Kyabmo Menla oss en vakker zi-pisk av onyx,» og viste den til lamaen. Lamaen så på den og sa, «Det er et trestykke med zi-mønstre tegnet på med maling.» Dette demonstrerte at Kyabmo Menla, ved å bruke kraften i meditativ konsentrasjon,

319 kunne emanere hva hvem som helst ønsket og hadde kontroll over himmelskattens magiske forestilling. Det finnes mange store legender som forteller hvordan Kyabmo Menla viste tegn på oppnåelse.

Min kostbare lama, den opphøyde Jigme Dadrin Yonten Gonpo, var sønn av Kyabmo Menla og ville noen ganger undervise chod på skumle plasser og gravsteder. Midt på natten, og andre ganger også, ropte han P’ET veldig høyt, og som barn pleide jeg å bli redd og tro at spøkelser og onde ånder var i nærheten! I tillegg, når han sov i hjulet av lys, kunne det høres at han sa fram mantraer for omtrent to timer i en stemme forskjellig fra hans egen.

Da jeg var tretten dannet jeg og disse to mestere, Dzogchen Rinpoche og Khenpo Gonre, en stor karavane med et stort antall oppfølgere og tilhengere til hest og på muldyr på pilegrimsreise til Midt-Tibet, hvor vi stort sett besøkte steder og hellige plasser som Den lotusfødte mester hadde besøkt og velsignet. I de dager brukte vi hester, yak og muldyr for transport og reising tok ekstremt lang tid. Tidlig om morgenen pakket vi sammen leiren og reiste av gårde, stoppet midt på dagen for å lage leir igjen og hvile.

Vi reiste gjennom hundrevis av vakre enger og over tusenvis av høye fjellpass, rullende åser og daler, store elver og små bekker. Vi så ville esler og yak i høydeområdene og nomadenes hvite og sorte flokker av sauer og yak som levde sammen. Vi gledet oss over

320 mange skuer av hvite snøfjell, som spiddet den asurblåe himmelen, og vakre speilliknende turkisblåe sjøer, fengslende bilder som de som var hjemme ikke kunne få sett. Ren atmosfære og en klar, oppfriskende bris gav følelser av glede og velbehag.

Når reisende satt opp leir for kvelden, satte de opp tøytelt. I vår leir var det aldri mindre enn femti tøytelt. Noen ganger var mange mennesker vitne til at teltet som mine mestere og jeg bodde i lyste klart opp om natten, som om det brant mange smørlamper i det, selv om det ikke gjorde det. Jeg så også, i halvsøvne midt på natten, at hele innsiden av teltet plutselig ble fylt med lys.

Min hellige lama lærte meg personlig å skrive tibetansk og gav meg prøver. Da jeg var liten og vi spiste tsampa, pleide han å blande den for meg. Han var også min ordinasjonsmester. Når vi tre, mester og studenter, gjorde retreat på samme sted og hadde pause midt på dagen, gav han Dzogchen Rinpoche og meg selv kjerneinstruksjoner på Longchenpas syv skatter, trilogien av naturlig hvile, de fire hjerteessensene og andre nøkkeltekster, og underviste både forklarings- og lytte- tantraer som skriftlig overføring.

En gang var vi sammen i stille-retreat. Hver dag, ved morgengry, etter å ha gjort ferdig min praksissesjon på Manjushri, ville en av våre to assistenter hjelpe meg på med min robe og følge meg på do. En dag var det assistenten som likte å spøke sin tur til å følge meg på do. For å ha det moro tok han bort den eneste lampen

321 og etterlot meg i mørket. Jeg var ung og så redd at jeg ikke kunne hjelpe for å rope ut. Jeg husker fremdeles hvor redd jeg var!

Over døren til vår hule var det et dharma-horn laget av et neshorn, som Khenpo Gonre sa hadde vært dharma- hornet til hans mester Zhenga Rinpoche, da han levde. Når han ikke var i retreat, ville Khenpo Gonre blåse i dette hornet og mange studenter ville samle seg omkring han, som han regelmessig gav instruksjoner i grunnleggende og hovedpraksis av dzogchen.

Dzogchen Rinpoche Jigdral Changchup Dorje var fem år eldre enn meg og han hadde en iboende visdom i sin bevissthetsstrøm. Spesielt var han ekspert på betydningen av tantraene og mestret de rituelle praksisene av visuell transmisjon. Jeg fikk mange innvielser og overføring av han, inkludert innvielser til Skriften av den store samling og Den ypperlige ønskevasen. Som dharma-venner fikk vi mange innvielser, belæringer og muntlige instruksjoner både fra vår kostbare lama-lærer og den andre Jamyang Khyentse Chokyi Lodro, som var student av den femte Dzogchen Rinpoche. Vi reiste mange ganger sammen til hans sete i Dzongsar, og hver gang ble vi for en eller to måneder og mottok mange dype belæringer fra han. Den forrige inkarnasjonen av denne Khyentse, den første Jamyang Khyentse, var student av Dzogchen Pema Banza (min forrige inkarnasjon) og lærer til den femte Dzogchen Rinpoche.

322 Den gangen var det mange store og hellige mestere med oss for å motta innvielse, inkludert Katok Situ og Moksa Rinpoche. Khyentse Rinpoches gemalinne var datter av Lakar-familien, som ikke bare var spesielle beskyttere til Dzogchen kloster, men deres distrikt lå også under Dzogchen-klosterets ordinasjonsmyndighet. Av disse grunner hadde vi en spesielt sterk og langvarig tilknytning til Khyentse lamapalass.

Sommeren i ildapens år, 1956, tilbrakte Khyentse Chokyi Lodro, Dzogchen Rinpoche, Khenpo Gonre og jeg en lang og gledelig sommerdag med å prate sammen i et telt som var satt opp i en hage nær Kobbertempelet av de tre verdener i Samye kloster. Deretter forlot vi hverandre for alltid.

En annen dag samme år besøkte vår kostbare lærer Khenpo Gonre, Dzogchen Rinpoche og jeg, sammen med våre oppassere, assistenter og munker, den hellige byen Lhasa og den hellige Jowo Rinpoche-statuen. Mens vi gikk rundt Jowo og Dzogchen Rinpoche var i ferd med å berøre toppen av hodet sitt mot statuens venstre ben, ofret en ukjent munk en pakke som luktet medisinske urter i hånden hans. Rinpoche gav den til meg, og jeg kjente at den utstrålte varme. Den påfølgende dagen var den lykkebringene tiende dagen i måneden og vi holdt en festmåltidsofring. Dzogchen Rinpoche åpnet pakken og fant en hellig statue kalt Kilden til all oppnåelse. Den representerte formen til Guru Rinpoche som guru Mahasukha, guru av stor lykksalighet; den var en håndleddsbredde høy, med en

323 demons skallekopp som base. Den var fantastisk, forskjellig fra alle andre statuer, laget av medisinsk pulver blandet med leire og biter av gull, sølv og andre typer kostbare substanser.

I pakken var det også en gul pergamentrull, skrevet på med symbolske skrifttegn som representerte opplyst tale. Støtten for opplyst sinn var i samme materiale som statuen, sammen med kostbare juveler og forskjellige medisinske substanser blandet med noe rødt pigment som liknet sinober. Det hadde en herlig duft forskjellig fra alt annet jeg tidligere hadde luktet. Tiden for å åpenbare det som kalles en «skatt» var inne, og vi hadde den heldige skjebne av å faktisk bevitne med våre egne øyne at vokteren av skatten gav den til oss som om han gav oss en ofring. På denne måten åpenbarte disse to hellige mestere, Dzogchen Rinpoche og Khenpo Gonre, spontant et stort antall himmelske dharma-skatter fra vidstraktheten av opplyste realisering.

Da vi foretok en pilegrimsreise til den strålende Tsari og gikk rundt toppen av Det rene krystallfjellet måtte både lamaer og studenter gå. På bredden av Sjøen av det røde blod danset og gestikulerte min kostbare lama- lærer med armene og sang melodiøse varja-sanger, som forårsaket at fantastiske tegn viste seg, slik at lokale guddommers hindringer ble naturlig pasifisert. Plutselig og uten å nøle skred vår kostbare lama ut i sjøen, men noen av hans oppassere grep fatt i han og hindret han i å gå lenger. Dzogchen Rinpoches far og min gradonkel, Adro Kechog Ngawang Norbu var med oss og sa at fordi

324 Khenpo Gonre hadde blitt holdt tilbake var de heldige omstendighetene i en viss disharmoni og fortjenesten for hans studenter var lav. De sa, «Hvis de heldige omstendighetene hadde vært ypperlige, så hadde han med sikkerhet oppdaget en ekstraordinær sjøskatt den dagen.»

Vi tre, mester og studenter reiste på en stor pilegrimsferd til Det hvitskallede snøfjellet, Yarlung krystallfjell, Drak Yangdzong-grottene, Yerpa månegrotte, Chimphu rødsteinsgrotte, Ke’u Ri Yangdzong-grotten og andre steder og gjorde store festmåltidofringer. I den store hemmelige blomstergrotten i Chimphu, i den indre Guru Rinpoche-grotten i Yangdzong og andre steder gjorde Dzogchen Rinpoche en streng retreat i ensomhet. I Khradruk kloster åpnet han mandalaen av dharma-sjøen som samler alle belæringer og gjorde sadhana for å lage hellig medisin i syv dager sammen med en samling av over et hundre praktiserende. Det var en stor åndelig forsamling, fullstendig med de fire aspektene av rituell tjeneste og oppnåelse. Etter dette holdt vi et hundre tusen festmåltidofringer for å feire endring og smørlampe-bønner for aspirasjon. Vi fullførte ved å kaste den fargede mandala-sanden ut i elven. På denne måten skjenket vi viktige riter av de generelle og spesifikke belæringer.

På denne tid oppstod det mange fantastiske tegn på oppnåelse, som alle bevitnet: nektar fløt fra oppnåelse- tormaen og nektar kokte i skallekoppen av oppnåelse. Medisinske dufter fylte luften i en kilometers omkrets og

325 så videre. Generelt skal det sies at mirakelet av nektar som flyter fra oppnåelses-tormaen er unik for linjen av dzogchen-lorder av oppnåelse, drubwang dzogchenpa.

Hvert år i Dzogchen kloster, når seremonien for den store vaseinnvielsen i måneden av mirakler blir holdt, så drypper nektar fra oppnåelses-tormaen av de tre røtter, så vel som fra den store matofrings-tormaen. Dette mirakelet fortsatte å manifestere seg hvert år i Dzogchen. I 1996 da jeg første gang etablerte sagamåneden Manjushri troneseremoni i Shira Sing buddhistuniversitet, så kunne vi ikke ha en omfattende og stor forsamling som de store samlingene som ble holdt i fortiden. Allikevel fortsatte nektar å renne spontant fra oppnåelses-tormaen.

Like mirakuløs er statuen som representerer Guru Rinpoche Mahasukhakaya, kroppen av stor lykksalighet, også kjent som «Dzogchen Mardoma». Den har blitt laget av hver etterfølgende mester i dzogchen-linjen og har vært berømt i hundrevis av år over hele Tibet for å beskytte de som bærer en fra sykdom, negativ påvirkning og frykt for skade eller angrep. Disse dager er Dzogchen Mardoma berømt over hele verden, og verdsettes av mange mennesker uavhengig av deres tro og tillit til dharma.

Min ekstraordinære, kostbare og aller nådigste lama Gonre følte verken velbehag eller tristhet, glede eller sinne, men var alltid dypt vidstrakt og åpen, og så på alle

326 mulige samsaras aktiviteter med et smil, som en gammel person som ser et barn leke.

I 1959, i tiden da alt ble til kaos, unnslapp lama Gonre fra en voldelig konflikt. Han gikk av hesten, satt strak som en pil i meditativ forsenkning og ble opplyst i det opprinnelige, indre fundamentale rom. På dette tidspunkt ble himmelen fylt med regnbuer og gitter av lys. Ved soloppgang den påfølgende dagen hadde kroppen hans forsvunnet; mødre-dakiniene hadde tatt den. Det finnes mange andre fantastiske historier som dette.

På samme tid, blant forferdelige kamper og kaos, under påskudd av å ha blitt lettere såret og nådd dødsøyeblikket, fremsa Dzogchen Rinpoche Jigdral Changchup Dorje lyden HIK! klart og rent noen ganger og ble forenet uatskillelig med det oppvåknede sinnet som er grunnen for all fremtredelse. Jeg klarte å passe på hans kostbare relikvier gjennom hele kulturrevolusjonen og også etterpå ved å vokte dem med mitt liv. Etterpå la jeg dem i et relikvieskrin, og som en demonstrasjon på min tro på Rinpoche bygget jeg en stor gullrelikvie dharmakaya-stupa av oppvåkning som frigjør når den sees. Denne er nå omsluttet av hovedtempelet ved Dzogchen Pema Tung stor fullendthet retreatsenter.

Inne i det gyldne relikvieskrinet plasserte jeg Dzogchen Rinpoches kostbare relikvier som innvielsesobjekter, sammen med noe vev fra den allvitende Jigme Lingpa, Jigme Yonten Gonpos hår, så vel som mange andre absolutte ekstraordinære støttesubstanser, inkludert en

327 spontant forøkende relikvie fra Buddha. Å si at bare å gjøre knefall til denne stupaen med hengivenhet, selv fra avstand, vil bringe en ende til vår samsariske gjenfødsler tror jeg ikke er en overdreven påstand om dens åndelige kraft.

Det er nødvendig å snakke litt om livene til hellige mestere, fordi for å kunne overføre realiseringen av visdomslinjen er velsignelsen fra linjemesterene særdeles viktig. Disse er igjen avhengig av ubesudlet tillit og hengivenhet, og av denne grunn gis det her en oppsummering av navnene til den seiersrike Dzogchen kloster-linjen til den store fullendthet av den store vidstrakthet, dzogchen longchen nyingthig:

Fra Samantabhadra til Vajrasattva, Garab Dorje, Shirasingha, Padmasambhava og så videre, ble alle de tre linjene, sinn, symbol og lytting gitt til den allvitende Longchenpa. Etter dette ble den store vogn av hjerteessensen av den store vidstrakthet overført til den allvitende Jigme Lingpa av sinnslinjen til de seirende. Jigme Lingpa realiserte den ufattelige essensen av oppvåknet sinn uatskillelig fra alle buddhaer; rommet av det store opplyste visdomssinnet foldet seg ut for han. Han mottok symbollinjen av oppmerksomhetsholdere fra lysvisdomskroppen til Longchenpa i totalt tre visjoner. Han mottok også overføring av lyttelinjen av de store individer ved å lytte til linjen av muntlige belæringer som frigjør gjennom lytting. Slik mottok Jigme Lingpa alle tre overføringer.

328 Av hans studenter, passerte linjen gjennom Jigme Gyalwe Nyugu til den fjerde Dzogchen Rinpoche Migyur Namkhar Dorje, deretter til Orgyen Tenzin Norbu, så den store Khenpo Shengar Rinpoche, og ble så gitt til min mester Jigme Dadrin Yonten Gonpo. Dette er den ekstremt korte linjen. Jigme Yonten Gonpo mottok også linjen til Dodrup Kunzang Shenpen, Gyalse Shenpen Tharye og Patrul Jigme Choki Wangpo; han forente derfor begge overføringene. Gjennom min lamas nåde mottok jeg så denne rot-linjen.

En annen av mine lærere var Dzogchen Pema Tsewang. Han opprettholdt en ren opptreden og holdt de ytre løftene av individuell frigjøring. Han var en realisert bodhisattva, med en indre natur av bodhichitta, og ved å ha oppnådd full realisering av den store hemmelige esoteriske veien av vajrayana var han en mester av rigpa-oppmerksomhet. Dzogchen Pema Tsewang hadde mye kunnskap, disiplin og edelhet. Han var en tilbaketrukket yogi som opprettholdt treningens kvaliteter. Ved å være sammen med han mottok jeg grasiøse og detaljerte instruksjoner på de tretten filosofiske hovedtekster, inkludert tilleggsbelæringer.

En annen av mine lærere var Dzogchen Thubten Nyendrak. Han hadde egenskapene av de ni hellige måter å oppføre seg på. Han var spesielt kjent i hele Amdo, Midt-Tibet, og Kham for sine kunnskaper. Også min grandonkel, Dzogchen Adro Ngawang Norbu, var en mester. Han var lama i regionen og han bar løftene til en mantra-ekspert og vajra-holder. Han var berømt for sine

329 kunnskaper om sutra og tantra, så vel som generell vitenskap og hadde tegn på oppnåelse. Han gav meg overføringen av de et hundre tusen tantraer i nyingma- skolen og detaljerte belæringer på Skatten av kostbare egenskaper.

Læreren som lærte meg å lese og skrive var den lærde, disiplinerte og edle Dzogchen Khenpo Chojor. Spesielt var han særdeles dyktig i paramita-belæringene. I 1958 hadde han akkurat blitt gitt tronen som øverste Khenpo i Dzogchen kloster. Slike ypperlige lamaer og åndelige mestere er som en gylden fjellkjede, og like sjeldne som stjerner på himmelen om dagen.

I denne delen har jeg brukt mine hellige lamaer som eksempler på egenskaper til åndelige mestere, kilden til oppnåelse. Når du har funnet en åndelig mester av denne typen til å vise deg veien, og så trener i realiseringen og opptredenen til lamaen med tillit, hengivenhet og iherdighet, så er det ingen tvil om at du vil nå suveren oppnåelse i dette liv. Når du har mottatt den dype og hemmelige mantra-innvielsen er det spesielt viktig å opprettholde de hellige forpliktelsene, akkurat som om du har kommet til et veiskille, hvor den ene veien leder til fordeler og den andre til fare.

Så ved dette avgjørende punktet ankommer vi nivået av faktisk guru-yoga i dzogchen-essensen av forberedelser til den store vidstrakthet.

I en tantra sies det:

330 «Det er bedre å tenke en enkelt gang på din lama ennå meditere på et hundre tusen guddommer i ti millioner kalpaer.»

For alle oss som strever fra bunnen av hjertet for å nå oppvåkning er det avgjørende å først finne en lama og åndelig mester med passende egenskaper, som kan vise oss veien. Etter dette er det avgjørende å trene med dem og motta instruksjoner. Til slutt er det avgjørende å trene i lamaens realisering og oppførsel og forene ditt sinn med deres.

Det er viktig å forstå at på dette nivået av den endelige yoga, den uanstrengte dzogpa chenpo, så blir vi ikke ved et visst tidspunkt fortalt at det er håp om at resultater vil komme fra konsepter og dømmekraft. Og det er heller ikke tilfelle at de vanlige og suverene oppnåelsene blir oppnådd i trinn ved å basere seg på sadhana-praksis og mye anstrengelse. Introduksjon blir heller ikke gitt med eksempler som bringer fram delvis og dualistisk sannhet.

I dzogchen-praksis, ved å praktisere med brennende og oppriktig hengivenhet og tro på lamaen, som har den høyeste oppvåkning og se han som en faktisk buddha, så vil kraften i lamaens tilvenning til sann realisering forene studentens sinn med lamaens. Velsignelsen av linjen og visdommen av realiseringen vil utvikle seg i studentens sinn og slik vil oppvåkning nås. Slik kommer velsignelse med en rask energi; dette er meditasjon på

331 guruyoga, veiens ultimate hjerte. Vi kan stole på at det er slik.

Visualiser guruyoga-marken av oppsamling på følgende måte: Du er på en stor og vidstrakt slette og hele ditt synsfelt er fylt med den rene sfære. I midten visualiserer du det svære palasset av lotuslys i full størrelse, fullstendig perfekt på alle måter. Essensen av deg selv er dakini Yeshe Tsogyal og du fremtrer som jetsun Vajra Yogini. Hun er rød, med et ansikt, to hender og tre øyne som ser lengtende på lamaens hjerte. Hun spiller på en damaru skalle-tromme med høyre hånd holdt oppe i luften, og vekker vesener fra uvitenhetens søvn. Hennes venstre hånd hviler på hoften og holder en krum kniv med vajra-håndtak som skjærer gjennom roten til de tre sinnsgifter. Hun er naken og smykket med de seks bein- ornamenter og blomsterkranser. Visualiser henne som tilstedeværende, men med tom essens.

På en pillengdes avstand i himmelen foran henne er det en tusenbladet lotusblomst i full blomst, dannet av en mengde forskjellige kostbare substanser. Oppå lotusblomsten er det sol- og måneputer. I midten sitter den kostbare fra Oddiyana, som er din rotlama av essens. han har hvit farge med en rød utstråling og sitter i kongelig positur. Han bærer en brokadekappe, en klosterrobe og en kappe. På hodet bærer han lotus- hatten. I høyre hånd holder han en gull-vajra ved hjertet i en truende mudra. Under armen holder han sin gemalinne, prinsesse Mandarva i gjemt form som en khatvanga-trident.

332 Omkring han, i et femfarget lysgitter og omkranset av lyskuler, er de åtte oppmerksomhetsholdere fra India, de tjuefem: Tibets lord og undersåtter og så videre, en havliknende ansamling av de tre røtter og edsvorne voktere. Visualiser at de er samlet rundt den store fra Oddiyana. Med intens lengsel og hengivenhet ber du til dem og resiterer ordene av invitasjon.

Mens du gjør dette, mediterer på at visdoms- guddommene, inkludert det strålende kobberfargete fjellet og palasset av lotuslys, med alle templer og guddommer fremtrer i virkeligheten. De oppløses uatskillelig inn i forpliktelses-guddommene som du akkurat har visualisert.

Nå ofrer vi de syv grener. Som vi har sett, har veien av den hemmelige mantra mange virkningsfulle metoder og er uten vanskeligheter. Dette er praksisen for de intelligente. Av denne grunn vil oppsamlinger som det tar hundre og tusenvis av evigheter å samle i de lavere tilnærminger bli fullført i løpet av ett eller flere liv. Av disse er den høyeste å gjøre ofringer til lamaen. Alle de forskjellige metodene for å fullføre oppsamlingene er inkludert i de syv grener.

DEN FØRSTE ER GRENEN AV Å GJØRE KNEFALL:

Visualiser at din kropp multipliseres utallige ganger og mediter på å gjøre knefall sammen med det uendelige antallet levende vesener, like stort som himmelen. Vi må være ett som en kropp, en tale og et sinn: gjøre knefall

333 med fysisk hengivenhet, be med hengivenhet i talen og ha mental respekt i hengivenheten som ser alt din mester gjør som opplyst.

GRENEN AV Å GJØRE OFRINGER ER SOM FØLGER:

Gjør ofringer til buddhaene og bodhisattvaene med rene og pene, faktiske og forestilte ofringer. Følg Samantabhadras mirakuløse manifestasjoner av ofringer og ofre rikdommen til guder og mennesker fra alle himler og jordiske steder, inkludert drikkevann, badevann, blomster, røkelse, lamper, parfymert vann, mat og musikk, så vel som himmelske herskapshus, de seksten vajra-gudinner og ufattelig mye mer.

GRENEN AV TILSTÅELSE:

Kjenn enorm anger og samvittighetsnag for alle de negative handlinger, formørkelser, feil og svik du og alle levende vesener har samlet med kropp, tale og sinn gjennom alle liv siden den begynnelsesløse samsara. Innrøm dem åpent, legg dem til side og lov at du aldri skal gjøre noe slikt igjen. Tilstå og visualiser, sammen med de fire krefter, alle dine negative handlinger og formørkelser samlet som en svart haug på tungen din. Lysstråler skinner fra kroppene til de samlede guddommene i oppsamlingsmarken og berører den svarte haugen. Mediter på at dette renser og foredler alt.

GRENEN AV FRYD:

334 Fryd deg over de praktfulle oppgavene og aspirasjonsbønnen som buddhaene og bodhisattvaene i de ti retninger og deres studenter, så vel som deg selv og alle andre levende vesener har gjort, vil gjøre og som gjøres akkurat nå. Uansett hvilke positive oppsamlinger av dyder som er inkludert i de to sannheter, rene og urene, fryd deg over alt fra bunnen av ditt hjerte.

GRENEN AV Å BE BUDDHAENE DREIE DHARMAENS HJUL:

Be til hvilken som helst buddha, bodhisattva eller levende vesen som fremtrer som åndelige mestere som enda ikke har begynt å dreie dharmaens hjul, ved å emanere din kropp utallige ganger og ofre gyldne hjul, høyredreide hvite konkylier og andre ting, slik at de kan dreie dharmaens hjul i henhold til sinnene til de tre typer av vesener som skal temmes.

GRENEN AV Å BE TIL BUDDHAENE OM Å IKKE GÅ INN I NIRVANA:

Ved å multiplisere din kropp utallige ganger, be til de buddhaer og bodhisattvaer i alle rene sfærer, som er klare til å gå inn i nirvana ved å ha fullført oppgaven med å gagne levende vesener og temme deres sinn. Bønnfall dem om å bli til samsara har blitt tømt og til å fortsette å gagne levende vesener. Mens du resiterer ordene forblir du oppmerksom på deres betydning.

GRENEN AV DEDIKASJON:

335 La denne fortjenesten representere alle årsaker til fortjeneste som fins, som har blitt samlet opp av deg selv og alle andre vesener gjennom de tre tider, alt samlet i sammen, og forær den for at vesener skal nå oppvåkning forseglet av ikke-konseptuell visdom. Gjør det på samme måte som den edle evigunge Manjushri, Samantabhadra og andre dedikerer. Tenk på denne måten og dediker.

Hvis vi ikke dedikerer på denne måten for å oppnå fullstendig oppvåkning kan fortjenesten bli ødelagt av negative handlinger, for eksempel av sinne, og hvis resultatet av fortjenesten modnes, så vil den bli uttømt når vi har opplevd resultatet. Ved å dedikere på denne måten vil fortjenesten aldri bli borte. Selv etter å oppleve resultatet et hundre ganger vil den fortsette å øke mer og mer.

Vi er for tiden vanlige vesener og ute av stand til å dedikere med den ubesudlete visdommen som oppfatter naturen til de tre aspektene, dedikasjonen, den som dedikerer og objektet for dedikasjonen til å ikke virkelig eksistere. Men det sies at hvis vi har en intensjon om å dedikere på den måten som buddhaer og bodhisattvaer dedikerer, så vil vi dedikere med de tre aspektene perfekt rene.

Etter å ha ofret de syv grener og kombinert resitasjonen med visualisering, be igjen til essensen av alle buddhaer av de tre tider, den uforlignelige skatten av all medfølelse, den strålende beskytter, din hellige lama. Alt

336 du trenger og ønsker blir spontant oppfylt. «Du er som en ønskeoppfyllende juvel. Jeg stoler på deg, praktiserer bare med deg; Jeg har ikke noe annet håp enn deg. Du er allvitende!» ber du og tenker med hengivenhet som bringer tårer i øynene. Resiter bønnene og så «vajra guru-mantraet» flere ganger.

Når du har gjort dette stråler det ut lys som skinner som et krystall fra en hvit OM-stavelse fra et punkt mellom øyenbrynene på Guru Rinpoche, som er uatskillelig ett din lama. Lysstrålene treffer toppen av hodet ditt og renser kroppens tre karmiske handlinger, og formørkelsene i de subtile energikanalene som gir opphav til den fysiske kroppen. Du mottar velsignelse av vajra-kroppen, vase-innvielsen og blir et fartøy for den oppbyggende fase. Frøet til en fullstendig modnet oppmerksomhetholder har blitt sådd. Den heldig skjebne av å oppnå nivået av nirmanakaya har blitt plassert i din bevissthetsstrøm.

Fra en rød AH-stavelse i Guru Rinpoches strupe, som skinner som en rubin, utstråler det lys som berører din strupe. Formørkelser av de fire negative karmiske handlinger av tale og formørkelser av vind blir renset, siden det er de subtile vindene som gir opphav til tale. Du mottar velsignelse av vajra-tale, den hemmelige innvielse og blir et fartøy av mantra-resitasjon. Frøet til en oppmerksomhetsholder med makt over livet er sådd. Den heldige skjebne av å oppnå nivået av sambhogakaya er plassert i din bevissthetsstrøm.

337 Fra en himmelblå HUM-stavelse i Guru Rinpoches hjerte utstråler det lys som treffer ditt hjerte. Formørkelser av de tre karmiske handlinger av sinn og formørkelser av de subtile dråpene blir renset, siden det er de subtile dråpene som gir opphav til sinnet. Du mottar velsignelsen av vajra-sinnet, kunnskaps- og visdomsinnvielsen og blir et fartøy for brennende varmemeditasjon av lykksalig og tomhet. Frøet til en oppmerksomhetsholder av det store segl har blitt etablert. Den heldige skjebne av å ha oppnådd nivået av dharmakaya her blitt plassert i din bevissthetsstrøm.

Igjen, fra HUM-stavelsen i Guru Rinpoches hjerte skyter det ut et annet HUM som et stjerneskudd og blander seg uatskillelig med ditt sinn. Den renser karmaen av kognitive formørkelser fra bunnen av. Du mottar velsignelse av vajra-visdom, den endelige innvielsen som ord kan beskrive og blir et fartøy for den opprinnelige rene store fullendthet. Frøet av en oppmerksomhetsholder med spontan tilstedeværelse har blitt sådd. Den heldige skjebne av det endelige resultatet av svabhavikakaya er plassert i din bevissthetsstrøm.

Følg ordene i den forberedende teksten og resiter og mediter unisont med hengivenhet, og bland nå til slutt ditt sinn uatskillelig med din lamas og forbli i meditativ forsenkning. Når du kommer til slutten av din praksissesjon, be en gang til til din lama med intens hengivenhet. Guru Rinpoche smiler med glede i øynene og et brennende het og rød lysstråle flammer fra hjertet hans og berører deg mens du visualiserer deg selv som

338 Vajra Yogini. I samme øyeblikk den treffer deg blir du transformert til en kule av rødt lys som skyter ut som en glo fra bålet og smelter sammen med Guru Rinpoches hjerte. Forbli i meditativ forskning.

Etter dette ser du alt som fremtrer og eksisterer som en manifestasjon av mesteren og dedikerer fortjenesten til nytte for alle levende vesener. Det er nødvendig å resitere guruyoga ti millioner ganger. Det sies at ved å bare gjøre denne ene praksisen med perfekt hengivenhet og ren og hellig forpliktelse vil vi bli trukket opp til Guru Rinpoches bopel og nå nivået til Samantabhadra.

Belæringene i den store fullendthet er høyere enn andre åndelige tilnærminger; det blir overflødig å basere seg på å streve i utallige evigheter og utallige liv for å fullføre oppsamlingene. Disse belæringene underviser vesentlige punkter med dyp instruksjon for å nå oppvåkning i ett liv og én kropp. Men som med trinnene på en stige må de forberedende øvelser og hovedpraksiser tas et steg av gangen. På sammen måte som en beholder må renses godt før den fylles med en kostbar substans, må vi først rense vårt sinn med de forberedende øvelser. Når vi har gjort det kan vi begynne med hovedpraksisen. Dette er som å konstruere en bygning på en fast og stabil grunn. De forberedende øvelsene er som en beskyttende ledsager som holder følge med oss på en skremmende vei. Uten en dyktig veileder vil vi ikke være i stand til å fortsette på en vei som er fylt med væpnede fiender og banditter. Uten de

339 forberedende øvelsene vil vi ikke klare å integrere hovedpraksisen inn i vår personlige opplevelse og essensen vil unnslippe oss, selv om vi kjenner til noen av delene av hovedpraksisen.

Vi må først trene sinnet med de fire ting som forandrer sinnet og så fortsette med generell trening i de vanlige og ekstraordinære forberedelsene. Det avgjørende er at hele essensen av både forberedelsene og hovedpraksisen er den dype vei av guru-yoga. Jeg gir dette vitale rådet fra hjertet for å gagne alle som lengter etter frigjøring: ta guru-yoga som kjernen av all praksis.

Kapittel 21: Unionen av sammensmelting og overføring i dødsøyeblikket

Buddha underviste mange forskjellige dharma- belæringer. Derfor har mange lærde studert disse belæringene og utdypet dem i både ord og betydning. Det grunnleggende poenget er imidlertid at en som har praktisert den hellige dharma og slik funnet det nødvendige motet og selvtilliten til å overvinne frykten i dødsøyeblikket kalles en buddhist. På den andre siden, så uansett hvor mange belæringer, sutraer, tantraer, overføringer og direkte instruksjoner noen har lært, selv om de kan resitere dem utenat like lett som elvens uopphørlige bevegelse; hvis de i dødsøyeblikket ikke har vært i stand til å oppta et eneste ord av en instruksjon til nytte for dem selv eller andre, så er det som om de har

340 gått for å hente vann og kommet hjem med en bøtte som er fullstendig tom: et fullstendig bortkastet menneskeliv.

En gang møtte jeg en person som hadde blitt syk og lå for døden. Legen hadde bekreftet at han snart ville gå bort og både hans kone og sykesøstrene visste at det ikke var noen annen vei for han enn den som lå foran han: døden. Men legen var redd for å gjøre den syke deprimert, så han ga han ikke et klart bilde av situasjonen. På grunn av alt dette tok det den syke mannen en stund å forstå at hans sykdom var dødelig, men til slutt så han at når døden kommer så blir alle, inkludert buddhister, redde. Dag etter dag ble hans pust tyngre og pulsen hans svekket. På terskelen til døden sank den døende mannens øyne inn i skallen og nesen begynte å bøye seg. Tennene hans ble flekkete og grimete og han slet med klærne sine. Han tryglet om å bli støttet opp i sengen eller spurte om å bli lagt ned igjen og så videre.

Ettersom disse tegnene på død viste seg mistet mannen og hans kone alt håp og måtte møte omstendighetene som ville konfrontere dem etter hans død. Så begynte den døende mannen og puste raskt og hardt; tårer strømmet ned fra ansiktet hans og ansiktet hans ble grått av lidelse. Med en svak desperat stemme, som en rasping fra strupen, ropte han ut navnene på legen, familiemedlemmer og slektninger. «Ikke la meg dø!» hulket han, tryglet og ba, med en stemme full av lidelse. Som vitne til hans lidelse følte jeg forferdelig smerte. Det var som om menneskene som var rundt meg, selv de jeg

341 ikke hadde noen tilknytning til, ble som torner i mitt hjerte. En bestemmelse steg opp i meg om at hvis jeg faktisk var i stand til å redde han ved å ofre meg selv, så ville jeg være forberedt på å dø i hans sted.

Ved dette punkt steg alle mannens tidligere handlinger opp som en refleksjon i det speil-liknende minnet i sinnet hans. Da denne mannen ble voksen tenkte han aldri et øyeblikk på døden og han gikk til og med så langt som å stjele andres kostbare liv. Som voksen bombarderte han svake og fullstendig uskyldige mennesker med lynnedslag av voldsomme og tyranniske kommandoer og skapte stor lidelse. Han ødela og rev ned representasjoner av Buddhas kropp, tale og sinn, kritiserte de hellige buddhistiske belæringer og mestere, og utførte mange andre slike negative handlinger. Da han husket dette ble den døende mannen plutselig livredd, besvimte nesten, i en tilstand av mental og fysisk pine. Jeg kunne se på han at han hadde visjoner av at himmelen falt til jorden da hans pust stoppen og han døde.

Noen som innehar velsignet innsikt eller klarsyn, ville være i stand til å oppfatte klart selv de enda mer skremmende opplevelser som denne mannen opplevde etter sin død. Vanlige mennesker som oss selv kunne se at fra den dagen var han atskilt fra sin kjærlige familie og venner. Det eneste som var igjen var det som vi kaller et lik, noe skremmende, urent og illeluktende, lagt igjen med et livløst navn. Bortsett fra dette ville det ikke være noe annet å se. Etter noen dager ville liket bli kremert,

342 kastet i en elv eller gitt til gribbene og så videre, i henhold til den lokale skikken. Mange år etterpå ville mannens navn også gradvis bli borte fra manns minne og til slutt bli glemt.

Vi kan ikke bevitne hva som skjer etter en død persons siste pust har gått ut, men vi kan bevitne den uutholdelige lidelsen til dem som er igjen. Familiemedlemmer som elsket den døde personen ber til de kostbare og bønnfaller om at den elskede måtte bli beskyttet fra terroren i mellomtilstanden når de beveger seg ned veien mot det neste liv. Enkelte uvitende klager og roper, «Hvor er du på vei, nå som du etterlater oss slik?», slår seg på brystet, river seg i håret og gjør liknende ting. Men den døde personens bevissthet har enten besvimt eller allerede forlatt begrensningen av den fysiske kroppen, så hvordan kan noen som er igjen gi et fornuftig svar; og hvordan kan noe av dette være til den minste fordel for den døde?

Etter at noen har dødd vil man i mange regioner av Tibet unnlate å nevne deres navn, og hvis noen andre har det samme navnet i det området er det vanlig å skifte det og gi dem et nytt navn. Årsaken til dette er som følger: hvis den døde personen ikke er knyttet til sin familie, venner, hjem eller eiendeler, og har allerede praktisert dharma som en forberedelse på neste liv, så vil denne fortjenesten følge dem og gi en gjenfødsel i de høyere sfærer og frigjøring, slik at det verken vil oppstå lidelse på kort eller lang sikt. Hvis det ikke er tilfelle og de ikke praktiserte den hellige dharma mens de levde, så vil det

343 ikke være noen positiv karma som møter dem etter døden. Og når personen har gått bort, så vil ikke de som utfører gravferden gjøre noen fortjenestefulle handlinger som vil være til nytte for den døde. Da vil det ikke hjelpe å brenne penger, gi blomster eller holde høytidelige taler.

Spesielt, hvis personen griper etter eller klamrer seg til denne verdens opplevelser, så vil fortsettelsen av tidligere oppsamlede uedle og negative handlinger fungere som karmiske årsaker som vil komme sammen med karmiske betingelsene av de objektene som den avdøde griper etter og klamrer seg til og gi et negativt resultat. På akkurat samme måte som en magnet tiltrekker seg jern vil den samsariske tilstanden igjen komme i stand, og den avdøde går inn i det samsariske fengselet av lidelse. Derfor avstår mennesker i det buddhistiske landet Tibet fra å si navnet på noen som nettopp har gått bort. Hvis familie eller venner sier deres navn kan det forårsake at den døde, som nå innehar en mental kropp, utvikler klamring og tilknytning og slik forårsake dem skade; så det ble vanlig å unngå å si navnet på den døde. Hvis det blir umulig å ikke henvise til den døde er det vanlig å referere til dem som «fredelig ånd».

Generelt sies det om disse tre: «livskraft», «vitalt grunnlag» eller «la» og «mental bevissthet», at livsgnisten kan bli avskåret av en negativ kraft og mental bevissthet følger karma. «La» forblir når en død kropp blir fjernet eller begravet. Det som kalles «la» er grunnlaget for livsgnisten, og er den subtile essensen av

344 livet og livsgnisten. Hvis den skulle forsvinne, fordampe eller fly avgårde og så videre, så ville vi oppleve ubehag, tap av utstråling, et matt ytre og søvnløshet. Før noen dør minsker deres «la». Et tegn på dette er at la-pulsen stopper opp. I den hemmelige mantra av nyingma- tradisjonen i tibetansk buddhisme er det mange måter å gjenopplive la på ved hjelp av ritualer og meditativ konsentrasjon, inkludert å påkalle og betale ut la. Det sies at etter døden blir det som kalles la igjen når kroppen forlates og kan forstås som å være personens iboende vokter eller forfedres guder. I virkeligheten er la en del av en persons oppfattelse og ikke noen mektig umenneskelig ting som kan gagne eller skade oss.

Hvis la er komfortabel i dødsøyeblikket, så vil alle de som er igjen også være komfortable, men hvis stedet hvor kroppen legges bort ikke er passende eller lignende, så vil la være ukomfortabel og de som er igjen vil oppleve tap av buskap eller andre ulykker. Det virker for meg her å være en umiskjennelig kobling mellom observerbare fenomener. Det sies at det finnes iboende negative krefter, eller dødens budbringere, demoner og negative ånder som kan etterligne formen til en død person og skape ulykker for andre. Noen demoner kan også besette levende vesener med en svekket la og forårsake skade for andre levende vesener på denne måten.

Når noen dør i Tibet er det ikke bra at familien gråter. Tradisjonelt sies det at hvis noen gråter over en kropp, så vil tårene bli til hagl av rødglødende jern på den

345 avdøde. Dette sies av mennesker som ikke har særlig høy utdannelse eller forståelse av religion, men hvis vi analysere nærmere så er det klart at det er en god grunn for dette. Den avdøde er hundre ganger mer engstelig og ulykkelig enn de som er igjen, fullstendig isolert og full av desperasjon og angst. Bevisstheten er da uten støtte og bare en mental kropp, som er fullstendig avhengig av matlukt for føde. Uten beskyttelse eller tilflukt, venner eller hjelp, går tiden i en tilstand av frykt og redsel. Den avdøde drives av karmaens vinder tilbake til området rundt tidligere hjem og familie. Hvis de levende nå ikke kan tilby noen veiledning eller trøst og bare sitter og gråter, vil dette gjøre den avdøde mye mer deprimert og tilknyttet, som igjen vil øke risikoen for å ta en negativ gjenfødsel. Av denne grunn kan skaden som forårsakes av de sørgendes tårer sammenlignes med en haglstorm av rødglødende jern.

I de første dagene etter en død gråter slektningene, men så begynner de å diskutere hvordan de skal dele rikdommen og eiendelene, og så begynner de å krangle og slåss. Det finnes ikke noe mer skadelig for den avdøde enn dette og det er en forferdelig ting å gjøre. Et vesen med en mental kropp i mellomtilstanden, bardo- tilstanden, er ikke omgitt av kjøtt og blod og har en meget klar hukommelse og også et visst nivå av klarsynthet eller høyere persepsjon, så hvis de som er tilbake utfører negative handlinger relatert til den avdøde, vil den avdøde bli sint og dette vil drive han til en lavere gjenfødsel. Akkurat som det tyngste skip lett

346 kan styres når det flyter på vannet, kan stor gagn og stor skade påføres et vesen som er i bardo-tilstanden.

Det er også vanlig at tibetanere sverger ved den avdøde og sier, «For å øke din positive fortjeneste lover jeg å gjøre positive handlinger og avstå fra negative.» Hvis de greier å gjøre dette, vil disse handlingene bli nyttige for dem selv og den avdøde i framtiden. Spesielt vil det gi rask nytte å yte tjenester til eller respektere representanter av Buddha, dharma og sangha, eller en åndelig forsamling i et område: et kloster eller nonnekloster eller lignende, gi til de fattige, gjøre regelmessige ofringer, gjenoppbygge store buddhistiske universitet og gjøre annet slikt fortjenestefullt arbeid.

På randen av døden, i tidspunktet mellom liv og død, kan man invitere en åndelig mester for å gjøre phowa, overføring av bevissthet. Ved hjelp av denne dype praksisen kan bevisstheten bli trukket direkte til den lykksalig sfære av Sukhavati med makt. For den avdøde er det bedre å motta dette enn å bli ofret all verdens rikdommer. For selv om man hadde all rikdom i verden så ville det i dødsøyeblikket være umulig å lure døden, og rikdommen selv ville bli en kilde til klamring og forårsake lidelse.

Siden dette er tilfelle, og hvis vi tenker nøye etter så forstår vi at det ikke er noen garanti for hvor mange år vi har igjen av livet eller når vi skal dø, så derfor burde ikke bare de som står på randen av døden, men oss alle skyndte oss å i hvert fall motta denne ene åndelige

347 instruksjonen. Enhver på to bein som ikke gjør dette er ikke forskjellig fra en dyr på fire.

Den raske veien av phowa-overføring er en spesielt rask metode i den hemmelige dzogchen av stor fullendthet. Den er en av de fem praksisene for å oppnå buddha- tilstand uten meditasjon. Den er en av praksisene for å oppnå buddha-tilstand uten meditasjon fordi det sies at denne metoden ikke krever lang tid, mange livsløp eller evigheter, eller meditasjon på den vanskelig oppbyggende- og perfeksjonsfase i andre praksiser. Men det sies ikke at nivåene av visualisering av overføring er unødvendige; men fordi praksisen er en rask vei kan mange mennesker med skarpt intellekt og tynne karmiske formørkelser kun praktisere i syv dager og oppnå tegn på oppnåelse.

Hvis noen som ligger for døden og tidligere har mottatt instruksjoner på overføring og praktisert dem til de fikk tegn på oppnåelse, så kan de i dødsøyeblikket fokusere med ensrettet tillit mens den åndelige mester resiterer introduksjonen og trinnene av visualisering. De gjenkjenner sin tidligere erfaring med praksisen og frigjøring blir enkelt med samlet kraft fra både lama og den praktiserende. Mestere vil garantert greie å drive selv en veldig gjennomsnittlig praktiserende framover med stor dyktighet, som å skyte en pil inn i det rene landet av Sukhavati, og denne vil bli uatskillelig med det oppvåknede sinnet til beskytteren Amitabha.

348 Overføringen er en av belæringene som kan brukes slik at de med mye negativitet kan bli frigjort gjennom kraftfulle metoder. Skriftene sier: «Motta de med tilstrekkelig trening ved hjelp av overføring.»

Det finnes mange forskjellige typer av instruksjoner for overføring av bevissthet, og mange forskjellige typer overføringer. Hvis vi tar som eksempel den høyeste dharmakaya-overføringen for en praktiserende som har kjennskap til den, så vil en mester eller en venn med rene løfter snakke til dem gjennom prosessen og gi instruksjoner og visualiseringer. De vil si, «Tegnene på død vi fremtre for deg som følger…» og «Du kommer nå til å oppleve forandringer i måten du oppfatter ting på, slik at du vi se en slik eller sånn visjon.» «Trinnene av oppløsning er slik og sånn, så be med hengivenhet og hvil i likevekt på den eller den måten.» Ved hjelp av kjerneinstruksjonene i praksisene av trekcho av opprinnelig renhet eller todgal av spontan tilstedeværelse blir de frigjort i samme liv.

I dødsfasen blir klarheten av dharmakaya gjenkjent, som et barn som møter sin mor, og frigjøring inntreffer. På samme måte finnes de midlere overføringer av sambhogakaya og den beskjedne overføring av nirmanakaya. Det finnes også den vanlige overføring av de tre metaforer og så videre, og i henhold til instruksjonene i ens tradisjon er det forskjeller mellom disse praksisene av tid, metafor og metoder for frigjøring og annet.

349 Overføringen for å ivareta den døde er en kraftfull metode for å frigjøre selv de som ikke har noen åndelig praksis eller har tung negativ karma. For å gjøre dette er det absolutt nødvendig at lamaen har sett sannheten i seer-veien og oppnådd det første av bodhisattva-nivåene av realisering. Uten å ha realisert det suverene sinnet av sann bodhichitta vil lamaen ikke være i stand til å trekke noen annens bevissthet til en ren sfære. En mester med den høyeste realisering forener sine subtile vinder, oppmerksomhet og sinn, med bevisstheten til den avdøde og bringer han eller henne således umiddelbart til den ultimate sfære, den faktiske lykksalige rene sfære i en direkte oppstigning til oppvåkning.

Alternativt finnes det også historier om realiserte mestere som påkalte bevisstheten til den avdøde inn i et objekt eller ritual-inskripsjon som en støtte for å fokusere på å gi den avdøde dharma-instruksjoner. De kunne så bevege bevisstheten som et fysisk objekt ved hjelp av visualiseringstrinnene i overføringspraksisen. Det finnes en historisk beretning om dette: Den første Dzogchen Rinpoche Pema Rinzin gikk sammen med to av sine studenter for å utføre overføring for en død person. Rinpoche påkalte den dødes bevissthet til å vedbli under en skål og instruerte så hver av sine studenter til å forsøke å bevege bevisstheten. Da studentene sa HIK var de bare i stand til å bevege skålen så vidt. Så gjorde mesteren selv overføringen, og med et enkelt HIK ble skålen kastet til side.

350 I Tibet blir det holdt gravseremonier for den døde i førtini dager etter død. Årsaken til dette er at livslengden i mellomtilstanden er gjennomsnittlig førtini dager. Hver syvende dag fra da døden inntraff er en ukentlig markering som det er vanlig å samle et stort antall munker og nonner for å utføre forskjellige ritualer for å rense formørkelser, veilede den døde og sende dem til en ren sfære. Årsaken til dette er at hver syvende dag gjennomlever vesenet i mellomtilstanden lidelsen av å dø.

Men den viktigste tiden av alle skjer i dødsprosessen når den ytre pusten har stanset, men den indre pusten vedvarer. I løpet av denne tiden ansees det som svært viktig at en ekstraordinær lama blir invitert for å utføre overføringspraksisen. Dette er fordi det bare er en kort tid, noen få sekunder, som er utrolig avgjørende for å bestemme om bevisstheten til den avdøde kan overføres eller ikke.

I nomaderegionene i Tibet er det tradisjon for å gi rikelig med ofringer til mesteren som utfører overføring, i første omgang hesten den avdøde red, eller den beste hesten i familien, sammen med en sadel, bissel og salteppe. På andre steder er det også vanlig å ofre fyrtøy, blåsebelg, vannøse, kobberkjeler, boller, matvarer og annet, så vel som forsyninger, reiseutstyr og andre nyttige ting, alt pakket ned i saltasker og festet på hesten for å bli gitt som tilleggsofringer.

351 Tre dager etter døden pleier bevisstheten å våkne fra besvimelsen, og dette er et viktig tidspunkt for å introdusere opplevelsen i mellomtilstanden. På denne dagen blir det invitert en fremstående mester som er nøye med å skape fortjeneste for den avdøde. På den siste dagen, når førtini dager har passert, holdes det et rituale som kalles «Fullførelse» med et påfølgende rituale, «Utpeking av veien», den neste dag, igjen ved å invitere en fremragende mester. Avhengig av familiens ressurser og behov gis det vanligvis en introduksjon til instruksjonene i «Frigjøring gjennom lytting i bardo- tilstanden» hver syvende dag, eller gjennom alle førtini dager, så vel som de dype belæringene: Det selv- frigjørende sinn til de fredelige og vrede, Vajrasattvas frigjørings-sutra, Tilståelse av ugjerninger, Aspirasjon for ypperlig opptreden og så videre. I tillegg er det vanlig å invitere mestere og gjenfødte lamaer, uavhengig av tradisjon, for å utføre ritualene for den avdøde, inkludert ritualene for å sende dem til en ren sfære, renselsesritualer og forskjellige ritualer for å fjerne formørkelser.

Umiddelbart på eller etter den førtiniende dagen blir det utført en velsignelse av den avdøde ved hjelp av et Vajrasattva-ritual. Benene blir malt opp til pulver, blandet med leire og formet til små stupaer som representerer det oppvåknede sinnet til den som har gått til lykksalighet, Buddha, og som kalles «tsa-tsa». Det påfølgende året, på dødsdagen, blir det holdt en utvidet

352 minneseremoni med mat tilsvarende den mengde den avdøde ville ha spist på et år.

Fordi religiøse og sosiale måter for å rense og avhende liket varierer i forskjellige kulturer har det blitt utviklet alle mulige forskjellige metoder. I det buddhistiske landet Tibet finnes en metode som ikke er vanlig i andre land. Det er å gi kroppen til fuglene, som jeg nå vil si litt om. Noen mennesker blir nå vettskremte og skjelver av frykt. Denne reaksjonen er bare din sterke klamring til selvet; så bortsett fra dette, når kroppen har blitt et lik er den ikke forskjellige fra jord eller stein, hvor er da følelsene av smerte? Hvis det var tilfelle at kroppen hadde følelser, hvor mye lidelse ville den da ikke oppleve ved å bli begravet i et hull i jorden?

Det er viktig at stedet som skal være gravsted blir velsignet. Tibetanere inviterer en hellig mester, som har fullført det riktige antallet mantra-resitasjoner og praktisert oppbyggende og formløs fase, til et sted som har blitt funnet å ha ypperlige egenskaper for å innvie det. Etter dette blir stedet velsignet med en mandala av de fredelige og vrede guddommer og det blir et hellig gravsted. Stupaer av Den opplyste og mani-murer med et hundre tusen steiner blir satt opp. Mantriske symboler tegnes på tøy og henges som bønneflagg, og alle disse blir også innviet.

På et slikt gravsted vil en chod-praktiserende med ekstraordinær erfaring og realisering fri liket kvelden før fra de negative kreftene som førte til døden. Astrologien

353 for døden beregnes for å bestemme retningen som «hal kyui-ånden» vil bevege seg og annet. Liket blir så fraktet til gravstedet ved daggry fra en ren retning, i henhold til den tid og retning som astrologien beregnet.

Den chod-praktiserende vil lede de innledende bønnene for å ta tilflukt og vekke bodhichitta og ritual-tekster fra chod-tradisjonen. Liket blir så vendt over, og fra toppen av ryggraden blir kjøttet hugget opp med de store krysskutt av de fredelige og vrede guddommer, sammen med den frigjørende ofringen av heruka-krysskutt. Kroppsdelene blir så velsignet og ofret som substanser av visdomsnektar og blir et festmåltid. Visdoms-, aktivitets- og verdslige dakinier inviteres etter tradisjon til de som utføres tjenesten. En forsamling av skjeletter og budbringere som kommer for å motta rester blir også påkalt. Alle disse kommer i form av gribber i henhold til visualiseringsritualet «påkalling av fuglene». Dette akkompagneres med trommer, bjeller og lårbein- trompeter i resitasjonsritualet. Liket blir så delt opp og gitt til gribbene, som forærer alt ned til den minste bit.

Når et lik blir kremert i Tibet blir den passende yidam- gudom-mandala praktisert og den assosierte ildguddommen av visdommen påkalt. Denne ildguddommen av visdom smelter sammen med en selv, samaya-vesenet, og slik blir elementene av selv- klamring ofret og brent som ofringer og gaver i ilden av visdom, og blir således renset.

354 Ved å gjennomføre denne form for edel, effektiv og ekte gravferd, så etterlates ikke bare de levende med en god sinnstilstand og den dødes la får fred, men sørger også for å sende den avdøde til mer og mer glede for hvert påfølgende liv. Når vi har sett andre reise, må vi også selv forberede oss på å gå ned den samme veien. Ikke bare er overføringen en meget dyp praksis når døden inntreffer, men aspirasjonsbønner bedt i dødsøyeblikket gjør det også lett å oppnå aspirasjonene. «For å gagne meg selv og alle levende vesener, måtte jeg gi mat til de som sulter, vann til de som tørster, måtte jeg beskytte de som mangler en beskytter og bli en tilflukt for dem som ikke har noen» og så videre. Ved å be til de tre kostbare juveler vil aspirasjonsbønnene bli virkeliggjort.

På randen til døden, tilstå alle negative handlinger og feil som har blitt samlet opp siden tiden uten begynnelse. Dediker all fortjeneste til den store oppvåkning. Når du skal dø, tenk: «Jeg har fått denne muligheten til å basere meg på de ypperlige instruksjonene av den dype veien av overføring og oppnå perfekt oppvåkning. Måtte alle mødre-liknende levende vesener bli frigjort fra lidelsene i samsara.» Å lage denne aspirasjonen med tillit og mot er en ekstraordinær egenskap til buddhister.

Jeg møtte engang en gammel tibetansk munk som ikke hadde noen midler eller eiendeler. Han var alene på randen av døden. Han hadde ikke fått en lang utdannelse og var ikke særlig lærd; men siden han var ung hadde han gjort knefall, utført sirkelgåing og renset sine formørkelser. Da han var ung hadde han mottatt

355 forberedende og hovedbelæringer på dakiniens dzogchen hjerteessens fra en mester og hadde engasjert seg i de tilhørende praksiser.

Han hadde det alltid moro med å lage spøk og morsomheter. Han var kjempeflink til å fortelle morsomme historier, og andre folk kunne ikke annet enn å krøke seg av latter. Han gjorde narr av andres upassende oppførsel og upassende situasjoner ved å blande dyp innsikt med morsomme historier. Han lagde fremdeles moro mens han nærmet seg døden, og tenkte ikke mer på det enn en ville gjøre om en skulle gå ut døren. Han hadde spist sin del av maten av denne verden, og han var tilfredsstilt. Men han sa han hadde et ønske om å drikke en bolle med melk for å skape en lykkebringende tilknytning, for det ville være bra å bli hvit og ren på innsiden. Han drakk melken, fjernet sine gamle klær og puttet på dharma-roben. Han gikk inn i meditasjon med et lite smil om munnen ettersom hans subtile bestanddeler begynte å oppløse seg. Da skjedde det noe merkelig; en spiral av varm damp kom ut fra toppen av hodet hans og flimret bort i luften. Noen lik er skremmende og frastøtende, mens andre ikke framkaller frykt. Det øyeblikket pusten hans stoppet smilte ansiktet hans fremdeles, som om han hadde falt i søvn, og liket hans skremte ingen.

Den gamle munken hadde ingen til å gråte for seg, og det var ingen til å holde en utvidet gravferd for han etterpå. Han eide ingenting bortsett fra litt tsampa blandet med tørket ost, nok til å leve av for omtrent en

356 uke, og litt smør. Han levde med å trene i å praktisere de tolv gode egenskaper og var fornøyd, med få ønsker. Denne personen hadde ingen hest å ofre for overføringsresitasjonen og ingen til å utføre den for han, allikevel gikk han inn i den rene sfære like naturlig som en person går inn i sitt eget hus.

Da jeg var tretten år gammel døde min mor, som var trettisyv, i det året som astrologisk var et vanskelig år for henne. Det året bodde jeg i Langt liv-retreatsenter i Dzogchen og det skjedde da jeg studerte Fem samlinger av middelveiens resonnementer med Khenpo Pema Tsewang. Da min mor ble syk sendte min eminente onkel Dza Mura tulku flere budbringere fra mitt hjemsted i Dzachuka for å be om jeg skulle få fri en måned fra studier og komme så fort som mulig. Jeg stoppet min dharma-studier og red raskt og klarte å gjennomføre den fire, fem dager lange reisen til mitt fødested og ankomme min onkels kloster, Gelong kloster. Bortsett fra litt smerte ved ribbeina virket min mor da sunn og hadde ikke forandret seg. Min mor var kjent for sin skjønnhet og ville synge vakkert utenat fra legenden om kong Gesar, et hundre sider om gangen, ved å skille naturlig på de forskjellige melodiene som kjennetegnet hver av heltene. Selv ved dette tidspunkt var hun akkurat som hun alltid hadde vært, uten å vise noe tegn på lidelse.

Mine foreldre og alle mine brødre, søstre og onkler av samlet sammen midt i blant de vakre nomadiske engebeitene. Det var flokker med buskap: hvite, sorte og spettete hester, sauer, yak og andre dyr, sammen med

357 mange fireøyde hunder (hunder med to runde markeringer under deres virkelige øyne), noen var sorte med hvite bryst, noen spettete grå og så videre, omtrent på størrelse med yak-føll, vandret omkring med røde tau av yak-hår rundt halsen.

I midten av alt dette var vårt firkantede telt laget av sort yak-hår. Mennene holdt seg på høyre side og på den venstre var kvinnene. I midten var det et stort ildsted med svære flammer, hvor vi kokte te og melk og lagde maten. I den borteste delen av teltet var det stablet brensel som var dekket med et langt tøystykke. Foran rekken av menn var familie-skrinet, dandert med ofringer og mange brennende smørlamper. På kvinnenes side var det store kobberkjeler fulle av melk, yoghurt og mat, hvor min mor og søstre forberedte mottakelsen av gjestene.

Mennene satt med med bena i kors på et firkantet hvit ullteppe, og kvinnene satt på knærne med bena ut på den ene siden. Dette er generelt hvordan nordøstlige nomader i Tibet liker å ha det.

Vår store nomadefamilie sang glade sanger og vi moret oss mens vi gledet oss over deilig melk, yoghurt, smør, søtost og annet. Dette var den siste gangen alle våre nære og fjerne familiemedlemmer var samlet sammen, og det virket som om en og en halv måned passerte på et øyeblikk. Jeg har fremdeles ikke glemt den fine tiden vi tilbrakte sammen, og noen ganger kommer det minner i mine nattlige drømmer.

358 Etter dette arrangerte min kostbare onkel, Mura Tulku, en reise med meg og omtrent et hundre av hans tilhengere og likesinnede fra andre distrikter. Vi red for å besøke templer og klostre på steder som Lap kloster i over en måned før vi returnerte til hans kloster. Da hørte vi at min mor plutselig var blitt syk og sengeliggende.

Fra Gelong kloster vadet min onkel og jeg over Dza- elven på hesterygg og krysset den nordlige engen. På grensen mellom Madod og Dzachuka, på et sted nær Dzagyud, ankom vi familieleiren på kvelden. Min mors helse hadde forverret seg og bare ved å se på henne kunne jeg se at hun ikke ville leve lenge. Min eminente onkel satt med min mors pute og sammen med meg selv begynte han å resitere overføringspraksisen i dzogchen hjerteessens. Mens jeg fulgte han i resitasjonen satt jeg nær og så på min mors ansikt.

Ved et punkt i løpet av av resitasjonen holdt min mor hendene samlet og resiterte sakte noen ord fra Chagmey Rinoches aspirasjonsbønn om å bli gjenfødt i Amitabhas rene sfære; på dette tidspunkt sa min eminente onkel fem HIK-lyder i tillegg; før han hadde sagt den siste hadde pusten hennes stanset. Jeg ble satt ut et øyeblikk og sinnet mitt ble tomt. Da resitasjonen var ferdig hadde jeg en mulighet til å tenke over hva som hadde skjedd. Jeg kunne ikke bære sorgen over å være atskilt fra min elskverdige mor for alltid. Men da jeg tenkte nøye gjennom det hadde hun mottatt overføring og blitt vist vei av min eminente onkel Dza Mura Rinpoche, som veiledet henne til en ren sfære. Og hva mer var, så var min mor

359 selv datteren til yogi-mesteren av oppmerksomhet Dzogchen Adro Sonam Chopel. Det var en naturlig forekommende AH-stavelse på tungen hennes som var lett å se og hun kom fra en edel familie som var velrespektert i lokalsamfunnet. Disse tankene gjorde meg mindre bekymret. Senere spurte vi Dzogchen Rinpoche Jikdral Changchup Dorje om å spå hennes gjenfødsel og han sa: «Tegnene er gode.»

På samme måte vil døden komme til oss alle. Hvis vi ikke tenker framover og forbereder oss nå, vil vi ikke være i stand til å håndtere den alene. Det er ikke mulig å forutsi når tegnene på død vil komme, så hvis vi da får panikk, så er det på grunn av dårlig planlegging og manglende forutseenhet. Vi vil få samme anger som hvis vi hadde betalt en formue og mottatt noe som var fullstendig verdiløst. For nå å si noe om dette skal jeg si litt om en av de fem belæringene i dzogpa chenpo for å nå buddha-tilstanden uten meditasjon, instruksjoner for overføring for å oppnå buddha-tilstanden i dødsøyeblikket.

For å skille på de forskjellige typer av overføring: For det første, den høyeste overføring til dharmakaya forseglet av anskuelsen krever at en i dette liv genererer og venner sin bevissthetsstrøm til den ufeilbarlige anskuelsen i den naturlige tilstand i den store fullendthet; i dødsøyeblikket overføres den til den vidstrakte dharmakaya gjennom teknikken av å forene fundamentalt rom og rigpa oppmerksomhet.

360 Ved å venne seg til yogaene av oppbyggende- og perfeksjonsfase i dette liv, blir en overført til visdomskroppen av enhet når de forvirrende syner oppstår i mellomtilstanden. Dette er den midlere overføringen til sambhogakaya ved å forene oppbyggende- og perfeksjonsfase.

Ved å ha begynt på veien av modning og frigjøring og inneha instruksjoner på mellomtilstanden i bardoet av gjenfødelse ved å ha tatt den gjenfødte nirmanakaya som en vei, blir en overført til en ren sfære. Dette er den beskjedne overføringen til nirmanakaya gjennom umåtelig medfølelse.

Metoden av å bruke metaforer som den midtre kanal som en vei, dråpen av bevissthet som en reisende og den rene sfære av stor lykksalighet som destinasjonen en overføres til, kalles den «vanlig overføring med tre metaforer», eller «egenmotivert overføring av de tre metaforer».

Noen med den høyeste realisering kan gjøre overføringen for noen annen, enten i dødsøyeblikket eller mens de er i mellomtilstanden. Dette kalles «overføring for andre ved bruk av kroken av medfølelse», eller «overføring utført for den døde med kroken av medfølelse». Men det er sagt at man ikke skal utføre overføring før man har sett sannheten i seerveien. Tidspunktet å gjøre overføring på er når den ytre pusten har stanset, men den indre fremdeles ikke har stoppet.

361 Det sies at denne praksisen er som å bli venn med en reisende på sin reise.

Hovedinstruksjonene for overføring, både for trening og for å sette dem ut i livet i dødsøyeblikket, er som følger: Sitt på et komfortabelt teppe, hold kroppen din rett i henhold til syvpunkts-posituren til Vairachana. Dine vanlige fysiske kroppsdeler blir på et øyeblikk til Vajra Yogini, med rød farge, ett ansikt og to hender. Hennes høyre hånd holder en krum kniv og den venstre holder en skallekopp full av blod. I venstre armkrok holder hun en trefork som er essensen av Heruka-faderen. Hun er smykket med silke, juveler og beinornamenter. Hennes høyre ben er lett bøyd, det venstre er strukket ut i en gående positur og hun står på en lotusblomst, oppnå en sol og et menneskelik. Den klare formen til kroppen hennes er som en tynn film fylt med luft, eller et rødt telt av silke. I midten av kroppen hennes er den midtre kanal, like bred som en middels stor bambuspil, et fullstendig hult rør av lys. Kanalen har fem egenskaper: den er blå som essensen av ren lapis og veggene er tynne som kronbladene på en lotusblomst. Den skinner som en oljelampe med sesamolje. Den er like rett som stammen til kokebananplanten og er like tom som når en fjerner bladene som utgjør stammen. Dens øvre ende er åpen ved brahma-åpningen på toppen av hodet, som et åpent takvindu. Dens nedre del er lukket fire fingerbredder under navlen. Ved hjertesenteret, på en knute som på en bambusstav, er en lysegrønn dråpe, på størrelse av en ert. Denne er essensen av den subtile

362 vinden, og den skjelver så vidt. På denne er essensen av oppmerksomheten visualisert som en rød HRIH-stavelse som brenner som flammen på en oljelampe. Visualiser alt dette som om det er slik.

Høyt på himmelen, en armlengde over toppen av hennes hode i fenomenenes fundamentale rom, i den endelige, øverste rense sfære av Akanishtha, sitter din nådige rot- guru, den verdens-ærede beskytteren Amithaba på et måne- og lotussete i en uendelig stråleglans av regnebuelys og kuler. Han har rød farge og ett ansikt. Han holder sine to armer i mudraet av likevekt, som holder en tiggerbolle fylt med udødelighetsnektar. Han bærer de tre dharma-kappene og stråler med den majestetiske fremvisningen av merker og tegn. Han sitter i full lotusposisjon. Han sitter blant flere, på hans høyre side er bodhisattva lord Avalokiteshvara og på hans venstre er bodhisattva Vajrapani, alle omgitt av et enormt følge av buddhaer, bodhisattvaer og de seirende av de tre røtter, som ser kjærlig på deg og alle andre levende vesener med smilende øyne og gledelige hjerter.

Be til den store veileder Amitabha, som leder oss til den rene sfæren av stor lykksalighet, ved å resitere liturgien sammen med visualiseringen.

Resiter navnene til Amithaba omtrent syv ganger med en dyptfølt tillit og hengivenhet: «Bhagavan, tathagata, arhat, fullstendige perfekte buddha…» Når du har resitert dette så mange ganger som du har gjort, så resiterer du: «EH MA HO! Dette spontant fremtredende stedet…» fra

363 vår tradisjon av dzogchen hjerteessensen. Hold HRIH- stavelsen i sinnet, som basis for sinnets oppmerksomhet og si HRIH fem ganger totalt fra bak i ganen. Dette beveger den skjelvende grønne dråpen av subtil vind opp gjennom den midtre kanalen, som også driver den røde HRIH-stavelsen oppover, lik en vind blåser et papir oppover. Ved det siste HRIH-et berører stavelsen brahma-åpningen og du lyder et kraftig HIK!, som å skyte av gårde en pil og din bevissthet oppløses i hjertesenteret til den uatskillelige guru og Amithaba. Mediter på at sinnet ditt blander seg uatskillelig med sinnet til din mester. Visualiser igjen og konsentrer deg på HRIH-et i ditt hjertesenter og gjenta prosessen fem, syv eller fler ganger, resiter HIK! mange ganger og gjør din bevissthet mer stabil.

Gjenta så navnene til Amitabha syv ganger: «Bhagavan…» og så videre. Etter dette, resiter den vante bønnen som heter «Å sette inn gresstrået». Dette er en overføringspraksis i Dzogchen kloster-linjen som blir kalt slik fordi tegnene på trening kommer lett og gjør en i stand til å føre inn et gresstrå i brahma-åpningen. Det er passende å resitere den fulle, den middels lange eller den forkortede versjonen: «Jeg bøyer meg for Buddha, Amitabha…» og så videre. Gjør så som før og resiter den drivende resitasjonen og skyt et HIK! for hvert femte HRIH.

Resiter igjen navnene til Amithaba: «Bhagavan…» og så videre. Resiter så fra overføringspraksisen i Sky-

364 belæringen: «EH MA HO Den ypperste…» og så videre. Etterfølg dette som før med den drivende resitasjonen.

For å summere, praktiser dette igjen og igjen til du er klar til å avslutte praksissesjonen. Plasser så seglet til rommet av de fem kayaer: resiter med mental konsentrasjon den ufødte stavelsen AH fem ganger og så PE’T! en gang. Repeter denne sekvensen fem gang og hvil i likevekt i en tankeløs tilstand hinsides konsepter.

For å avslutte: Følget av de samlede guddommer over toppen av hodet ditt oppløses så i den midterste guddommen, guddommen smelter inn i rødt lys og oppløses i deg. På et øyeblikk blir du transformert til bhagavan-beskytteren Amitabha, med rød kropp, ett ansikt og to hender. Hans to armer er plassert i mudraet av likevekt, som holder en langtliv-vase fylt med nektar av udødelighet. Han er pyntet med silkekapper og smykker satt med kostbare juveler og stråler med majestetisk prakt alle merker og tegn. Visualiser at den øvre og nedre del av din midtre kanal nå er lukket med en måne-mandala og en krysset vajra. Visualiser alle disse detaljer klart og tydelig.

Igjen, fra ditt hjerte stråler det ut et flerfarget lys som inviterer all livs-essens i samsara, nirvana og på veien i form av lys og lysstråler, til å gå inn i deg. Forestill deg at du blir en udødelig vajra-kropp når du resiterer: «OM AMARANI JIVANTIYE SVAHA» et hundre ganger. Resiter så dharani for langt liv og andre resitasjoner.

365 Ikke bare forårsaker denne praksisen ingen skade, den reduserer også hindringer i livet. Tegn på oppnåelse er: hodepine, utsondring av serum, fremtredelse av en liten kul på toppen av hodet, mulighet for å stikke inn et gresstrå i brahma-åpningen og så videre. Praktiser til disse type tegn fremtrer. Det er imidlertid bare nødvendig å sette dette ut i praksis når tegn på døden er irreversible og trinnet av oppløsning har begynt i dødsøyeblikket. Bortsett fra dette er det å avslutte ens liv ved et upassende tidspunkt en veldig alvorlig negativ handling og ikke noe som skal gjøres. Når elementene i kroppen er i balanse og de subtile kanalene, vindene og dråpene er sterke, er det ikke lett å fullføre overføringen. I høy alder eller i dødsøyeblikket blir overføring lett, akkurat som den modne frukten faller lett om høsten.

Praktiser derfor dette fra nå av og for en viss tid, og når det blir nødvendig kan du stole på at du har selvtillit. Også, hvis du plutselig opplever frykt, så fokuser sinnet på toppen av hodet ditt og visualiser at din lama sitter over deg. Hvis du kan bli flink til å gjøre dette, så vil det være svært nyttig hvis døden skulle komme brått. Generelt er treningen av å hele tiden visualisere din mester på toppen av hodet en meget viktig praksis som prises høyt.

Kapittel 22: Dødens tegn i tidens speil

Denne kroppen vår, som vi verdsetter og tar vare på, går gjennom faser av fødsel, vekst, utvikling, svakhet, forfall

366 og økt skrøpelighet, og så kommer dette menneskelige dramaet til en ende. Alle disse faser er inkludert i kategoriene fødsel, aldring, sykdom og død. Alt som lever opplever fødsel og død, men det er ikke sikkert at alle vil oppleve en tydelig aldring og lidelse. Det er er mange som dør for tidlig, ikke lenge etter fødsel eller i ungdommen, uten å ha hatt sjans til å bli gamle. På samme måte dør mange sunne mennesker på grunn av forskjellige omstendigheter. Derfor trenger vi å gjøre litt forskning og gjøre en grundig undersøkelse av både fødsel og død, portene til vår lidelse.

Hvis vi ikke ble født, så ville lidelsene i dette liv ikke inntreffe og det ville heller ikke være noen død. Hvis vi ikke døde, ville vi ikke oppleve lidelse etter døden og det ville ikke blitt tatt noen ny gjenfødsel. Hvis vi kunne stoppe fødselen, så ville dette automatisk sette en stopper for døden. Hvis vi går til årsaken til fødsel, så kommer den fra døden fra et tidligere liv. Men denne gangen er døden forskjellig fra våre dødsopplevelser i tidligere liv; når vi opplever tilliten til frigjøring inn i dharmakaya i dødsøyeblikket, så trenger vi ikke å oppleve lidelse i framtiden.

For å illustrere dette poenget: en elv renner i en etablert retning, men vi kan bruke metoder, slik som å bygge rør og annet for å lede vannet et nytt sted. På samme måte har uvitenhet og mangel på kunnskap forårsaket begjær og klamring fra tiden uten begynnelse og opp til nå, og dette fører til at vi sirkler rundt i samsara. Men hvis vi denne gangen åpner øynene av oppmerksomhet og

367 visdom og ser etter et alternativ til samsara, en vei uten lidelse, så kan vi finne den. Siden dette er slik vil den første store ubesvarte tingen som møter alle vesener være døden. Hvis vi visste omtrent når den store fienden, døden, vil komme, så kunne vi forberede oss for å ta igjen. På samme måte som hvis vi kunne få kunnskap om fiendens tropper og våpen, så kunne vi lage et kart over terrenget og finne en måte som våre styrker kunne oppnå en fordel. Det er akkurat slik med døden.

Døden kommer når livet, karma og fortjeneste har blitt uttømt. Fordi vår livskraft og styrke er avhengig av kroppen vår, kan vi bli i stand til å beregne omtrentlig når døden vil inntreffe ved å undersøke vår kropp, vår mentale tilstand og drømmetegn og annet. I tibetansk medisintradisjon kan man oppdage forskjellige sykdommer av de fysiske elementene og helse ved å kjenne på pulsen og analysere urinen. På samme måte kan man få kjennskap til og forutse sykdom, død og andre negative omstendigheter som for eksempel å møte en fiende eller en forelders sykdom, ved å undersøke kanalen til den avgjørende la-basisen, de syv fantastiske kanaler og annet.

Det kan også gjøres en beregning av sannsynligheten for framtidige hendelser ved å gjøre «mo-» eller «speil- spådommer» eller ved kaste «forespørsler» og så videre. «Mo-spådommer» kan gjøres med en mala, terninger, en krone eller snorer, og det finnes også en mongolsk mo,

368 hvor man bruker det høyre skulderbladet til en kastrert bukk; alle disse metodene har mange variasjoner.

Generelt utføres spådommer for å bestemme mange forskjellige ting, inkludert hvor mye støtte man har fra gudene (flaks), skjebnen til belæringene, politiske utfall, forretninger og innhøsting, hvordan det går med fiender og opposisjon, skjebne og flaks med å tjene penger og annet, omstendigheter som vil gi en problemfri graviditet og fødsel og så videre. Disse metodene for spådom skal ikke tas for å være et hundre prosent riktige. Hvis du klatret opp en nietasjes bygning og gjorde en spådom om hvilken retning du burde hoppe ut fra, så vil en retning nødvendigvis være god; dette eksempelet viser hvorfor vi ikke kan stole på mange spådommer.

Men jeg kan ikke si at spådommer og forutsigelser er fullstendig gale. Hvis vi opplever noe vi ikke kan forstå som mennesker, så påkaller vi sannheten i de tre kostbare juveler ved å be til dem med fullstendig overbevisning, uten den minste tvil. Fordi fenomenenes endelige natur er ufattelig og fenomenenes foreløpige natur gitt av loven om årsak og virkning er ufeilbarlig, så vil kraften i sannheten til de tre kostbare juveler sørge for at de aldri vil bedra oss.

Indikasjonene gitt av en mo-spådom som utføres av en fremragende mester med støtte til en personlig yidam- guddom burde sees som passende til å stole på for veiledning. På samme måte er også spådomsmetodene «kverne den gyldne vase» og «matinnpakket

369 indikasjoner» og andre det samme som å spørre om veiledning fra de tre kostbare juveler, og kan derfor stoles på. Med en kombinasjon av fremragende spådomsmetode, et fremragende ritual og en fremragende mester, vil det bli et pålitelig, sant og klart utfall. Men å gjøre en skjødesløs spådom, som et barnslig spill, er ikke noe annet enn å lure deg selv og andre.

Det er to typer av «speil-spådommer». I den ene ser man refleksjoner i speilet. I det andre, kalt «spådom i sinnets speil», oppstår spådommer i sinnet til den som spår. I alle oppdagede skattetekster er det en overflod av spådommer som er basert på mange forskjellige yidam- guddommer. For å gjøre disse må man først motta innvielse, overføring og instruksjon. Deretter fullfører man det gitte antallet mantra-resitasjoner som kreves. Så må man praktisere spådomspraksisen til for å få oppnåelse. Bare da kan man sette den ut i praksis. Hvis man bare «tester ut» spådom vil resultatene ikke ha noe å gjøre med hemmelig mantra.

Noen som utfører spådommer ser ikke sine spådommer selv. Dette er folk som, etter å ha resitert mantraene og gjort ritualet, får noen med en ren og subtil tilstand til å se i speilet etter gode eller dårlige tegn. Det er også de som bruker astrologiske og numerologiske kalkulasjoner for å indikere om forestående hendelser vil være til fordel eller ulempe. Ved å bruke kalkulasjoner i henhold til forskjellige elementer: livskraften, den fysiske kroppen, kraften, vind-hesten og la, og også året, de åtte

370 prediktive trigrammer og astrologiske indikasjoner indikerer datoer for fødsel, planetene og stjernene til en person studeres og resultatet gir en klar indikasjon på hvilken lykke og lidelse som sannsynligvis vil oppstå, så vel som en indikasjon på livslengde og så videre.

En forandring i en persons mentale tilstand kan også indikere død; dette er fordi alle har sin egen personlighet. For folk med en negativ tendens som får dem til å oppføre seg vilt og brutalt, kan ikke dharma fungere som en nyttig medisin og har ikke kraft til å forandre deres kropp eller sinn; men hvis de plutselig forandrer karakter, kan dette være et tegn på at døden er nær. Hvis noen med en fin personlighet og følsom natur plutselig begynner å mislike andre og blir sint og aggressiv, så er dette et tegn på at døden nærmer seg. Gjentakende drømmer om at solen går ned og mørket faller, tomme daler og sletter, tomme byer, være alene og leve i elendighet, forlate kjente omgivelser og søke etter et nytt sted å bo, bære røde klær, reise mot vest, møte og snakke med døde mennesker, ri et esel baklengs og så videre, er alle tegn på at en kommer til å dø innen tre år.

Alle disse metodene for å bestemme fremtidig glede og lidelse er egentlig brukt på grunn av vår frykt for å dø; vi ønsker å vite om det er noen fare for at døden skal komme uventet eller ikke. Av alle de metodene jeg har diskutert, så er metoden med å bestemme døden ved å studere kroppen den dypeste, fordi fødsel og død er begge knyttet til den nåværende kroppen.

371 Denne kroppen karakteriseres av samlingen av de fire elementer, og derfor er det i dzogchen-belæringene «form-indikasjon på livslengde», som er basert på hvordan elementenes refleksjon fremtrer. Enhver mangel eller overskudd av kroppens refleksjoner indikerer tidspunktet for død.

For det første, metoden for å bestemme tidspunktet for død gjennom mangel eller overskudd er som følger: Når himmelen er veldig klar, gå til et ensomt sted, naken eller bare med tynne klær, se bort fra solen, hold opp en pinne eller en mala eller noe annet og se på din egen skygge i brysthøyde uten å bevege øynene eller la ditt sinn vandre. Stirr slik lenge. Når synet ditt blir tåkete, ser du på himmelen foran deg og du vil se at det oppstår et bilde av kroppen din. Hvis alle dine lemmer er intakte, sammen med objektet du holder i hånden, slik at alt er fullstendig helt, så indikerer dette at det ikke er noe problem.

Hvis objektet du holder i hånden ikke er synlig, så er dette kjent som «å være atskilt fra den støttende guddommen» og døden vil komme innen syv år. Hvis den høyre hånden ikke er synlig vil døden komme innen fem år, og hvis den venstre ikke er synlig vil døden komme etter tre. Hvis det høyre benet fra kneet og nedover ikke er synlig vil døden komme etter to år. Hvis venstre ben ikke er synlig vil døden komme etter ett år. Hvis den høyre siden av hodet ikke er synlig vil døden komme etter ni måneder. Hvis den venstre siden av hodet ikke er synlig vil døden komme etter åtte måneder.

372 Hvis ikke noe over nakken er synlig vil døden komme etter fem måneder. Hvis nakken ikke er synlig vil døden komme etter tre måneder. Hvis den øvre delen av kroppen ikke er synlig vil døden komme etter to måneder. Hvis den lavere delen av kroppen ikke er synlig vil døden komme etter en måned. Hvis bare høyre halvdel av kroppen er synlig vil døden komme etter ni dager. Hvis den venstre ikke er synlig vil døden komme etter tjueen dager.

Ved å se på formen kan vi se om reversering kan eller ikke kan gjøres ved å «lure døden». Hvis det fremtrer et kvadrat, rektangel, sirkel eller en semisirkel, så er det mulig at døden kan unngås med «reversering». Hvis det fremtrer en triangel eller et menneskelik bundet opp som en ball, sies det at det ikke kan gjøres reversering.

Tilstedeværelsen av negativitet kan bestemmes fra farger som fremtrer. Når du ser på himmelen som før, hvis bildet svinner hen fra hvitt i midten og utover, så er en besatt av negative naga- eller gyalpo-ånder. Hvis bildet svinner hen fra svart i høyre del, så er en holdt av demoner eller mamo. Hvis bildet svinner hen fra rødt i venstre del, så er en holdt av naga tsen- eller gongpo- ånder. Hvis bildet svinner hen fra blått fra bena, så er en holdt av naga- eller tsomen-ånder. Hvis bildet er svart og uvirkelig, så er en besatt av mamo eller yama, hvis klart gult, er en holdt av lokale «eiere» og hvis bildet er spettet er en besatt av en dødsdemon.

373 Hvis det skjer at bildet av din kropp mangler en del eller har forandret form, bruk disse fargene til raskt å identifisere hvilke negativ ånder som skader deg og gjør beskyttende tiltak for å motvirke denne negativiteten og anvend metoder for å kurere deg selv. Hvis bildet av din kropp ikke mangler noen del eller ikke har forandret form, skal du identifisere den iboende negative ånden.

Analyser koblingen mellom himmel og jord: Vend deg mot syd midt på dagen. Sett deg ned og plasser albuene dine på knærne. Hev armene opp til mellom øyenbrynene og se med begge øyner rett på håndleddene. Hvis de ser veldig tynne ut er det ikke noe problem. Hvis de virker atskilt, er det et tegn på døden, og det sies at døden vil komme i løpet av nitten dager.

Indikasjonen av personen som rir en løve på Mt. Meru: Stå ved siden av en høy mur ved daggry, på den vestlige siden av et vann, og se på refleksjonen din som oppstår i vannet. Hvis det er to gjennomsiktige skygger på veggen er det ikke noe problem. Hvis det ikke er noen øvre skygge, sies det at døden vil komme innen seksten og en halv dag.

Indikasjonen av film på vann: Uriner ved morgengry i en beholder som verken er hvit eller sort. Studer dampen. Hvis den er purpurfarget er det ikke noe problem. Hvis det ikke er noen vil døden inntreffe om femten dager. Hvis det er svakt sort vil døden inntreffe om elleve dager. Hvis den er rødprikkete sies det at døden vil inntreffe om ni dager.

374 Indikasjonen til den åndelige praktiserende: Gjør ditt toalett når solen begynner å stå opp. Hvis det er damp, så er det ikke noe problem. Hvis det ikke er damp eller den er rød med sirkler, så sies det at døden vil inntreffe etter ni dager.

Analysere solen ved toppen av det store fjellet ved solnedgang: Se sideveis mens du presser på øyet. Hvis «øyets lampe» oppstår er det ikke noe problem. Uten dette vil døden komme innen tre dager. Hvis du presser på ørene og det kommer en trommende lyd, så er det ikke noe problem. Hvis lyden er som en stor vind, så sies det at døden vil komme i løpet av syv eller elleve dager; og hvis det ikke er noen lyd vil døden komme etter fem dager.

TEGN PÅ FORESTÅENDE DØD

Det sies at fasene i dødsprosessen er som følger: Jord oppløses i vann og kroppen blir tung. Vann oppløses i ild og munnen og nesen renner. Ild oppløses i vind og varmen forsvinner. Vind oppløses i bevissthet og den ytre og indre pusten opphører og bevisstheten blir borte et øyeblikk. Bevissthet oppløses i himmelen og en forblir i ikke-konseptualitet. Himmelen oppløses i klarhet og visdomssynet oppstår.

Vi kan ikke ignorere den store fiende; døden er rett foran oss. På grunn av frykt tør enkelte mennesker ikke snakke om døden. Andre mener at det er uheldig å

375 snakke om døden og sitter uten å si noe om den. Dette er til og med enda dummere. Vi kan ikke finne noen plass å gjemme oss for døden. Ved å si ordet kommer vi ikke til å dø noe før, og å unngå å tenke på døden hindrer ikke at den kommer. Derfor behøver vi å forstå det hemmelige mysteriet til den tildekte veien som ligger foran oss. Av denne grunn, som jeg nevnte tidligere, er døden knyttet sammen med vår nåværende kropp, så vi begynner med å undersøke den.

Til tross for at vi tar i bruk avansert moderne medisinsk teknologi for å undersøke og sjekke kroppene våre for å forsikre oss om at døden ikke vil komme i den umiddelbare framtid, så burde vi huske at hvis det skulle oppstå uventede hindringer, så kan dette avkorte livet. Vi kan bli drept av andre, bli involvert i en dødelig ulykke, utvikle en dødelig sykdom eller det kan oppstå andre negative omstendigheter som vi ikke kunne forutse. En slik forståelse er nyttig. Hvis døden er uunngåelig, så vil det å vite om den og tenke på den på forhånd gi deg mulighet til å forberede deg på å dø. Jeg mener prosessen av å undersøke tegnene på død er viktig kunnskap, og vi kan ikke greie oss uten denne hjelpen for å oppnå glede i dette livet og det neste.

Kapittel 23: Lure døden med et lengre liv

Hvis noen hadde spurt meg, «Har noen noengang kommet til verden og møtt den store fienden kalte døden og kommet seirene ut?», da ville jeg svart uten å nøle at

376 det har vært mange slike mennesker. Hvis jeg ble spurt, «Hvordan gjorde de det?», så ville jeg svare at mange har seiret over fienden, døden, og ikke behøvd å dø. Ved å meditere på veien og metodene for å vekke det medfølende sinn og bodhichitta har alle mulige mennesker seiret over døden; det er de som har oppnådd regnebuekropp, noen forsvinner i subtile atomer og noen forlater ikke sine kropper og lever like lenge som en evighet. Ved å mestre den hellige lære av den store fullendthet, den høyeste yoga, tinden av alle vogner, så er resultatet oppnåelse av denne type fysisk manifestasjon, og det skjer på følgende måte:

Av de tre seksjoner av den store fullendthet var Garab Dorje den første lærer i tegn-linjen til Vidyahdaras. Han mottok seks hundre og førti tusen dzogchen-tantraer fra Vajrasattva selv og lagde tekster for skriftlig overføring. Ved å realisere visdommen i enheten hvor det ikke er mer å lære forsvant han i et lyshav ved Dentig-elven. Da han gikk bort ba hans hovedstudent Manjushrimitra med stor lengsel, og fra en kostbar kiste på størrelse med en tommelfingernegl som falt fra himmelen fikk han Garap Dorjes testamente, «Tre fraser som peker på nøkkelpoenger». Ved å bare se dette ble hans realisering lik sin mesters og han levde et hundre og tjueni år. Til slutt, ved Sosaling gravsted, gikk Manjushrimitra bort i et lyshav.

På den tiden ropte Manjushrimitras student Shirasingha med sterk lengsel og Manjushrimitras testament falt ned, «De seks opplevelser» i en kostbar kiste. Ved å

377 praktisere disse instruksjonene gikk Shirasingha bort i et lyshav på Siljins gravsted. Hans hovedstudent Jnanasutra ropte med lengsel på denne tid, og Shirasingha endelige testamente, «De syv spikre», falt ned i en kostbar kiste. Jnanasutra praktiserte disse og på det store Basing-gravstedet gikk han bort i et lyshav. På den tiden ropte hans hovedstudent Vimalamitra i desperasjon og Jnanasutras endelig testamente kalt «De fire metoder for hvile» falt ned i en kostbar kurv. Ved å praktisere dette eksakt oppnådde han den udødelige hellige kropp uten overføring, og fram til i dag har han arbeidet for å gagne vesener og kan bli sett av dem med ren karma.

Som Vajravarhi profeterte, mottok også mester Padmasambhava fra Shirasingha innvielser og tekster med direkte praksisinstruksjoner av dzogpa chenpos mest hemmelig og uforlignelige Dakiniens hjerteessens, pluss de støttende overføringene De sytten store esoteriske kjerne-tantraer, sammen med tilstøtende belæringer. Han betrodde disse til Padmasambhava som praktiserte på Sosalings gravsted som holder av læren. Padmasambhava forsaket både fødsel og død og oppnådde nivået av udødelig mester av oppmerksomhet av langt liv og mestret mirakuløse krefter. Dette er Vidyadharaenes tegnlinje.

De som praktiserer de direkte instruksjonene i de tre seksjonene av dzogchen-læren tilhører menneskene i lyttelinjen. Av disse oppnådde mesterene Vairochana, Pang Mipham Gompo, Ngenlam Changchup Gyeltsen,

378 Zadam Rinchen Yik, Khugyur Selwei Chog og så videre regnbuekropp eller forsvant i subtile atomer. Fra de tidligste tider og opp til i dag har det i Tibets regioner, Amdo, Midt-Tibet og Kham vært hundrevis av slike mestere. Ved hjelp av den raske vei av hemmelige mantra har hundre og tusenvis av guder, nagaer og menneskelige mestere av oppmerksomhet nådd faktisk oppvåkning.

Padmasambhava gikk inn i essenskroppen av den store overføring og oppnådde nivået av mester av oppmerksomhet med makt over livet. Dakinien Yeshe Tsogyal forlot ikke sin fysiske basis og gikk opp i himmelen. Det har vært mange som dem, inkludert mange tidligere linjeholdere: de tjuefem, herre og undersåtter, og de realiserte mestere fra Yerba og Chuwori klostrene og andre. I senere tid fortsetter det å komme hundre og tusenvis av realiserte mestere fra Gatok, Palyul, Shechen og Dzogchen og andre klostre, i tillegg til de som oppnår regnebuekropp.

I tillegg er det et ufattelig antall mennesker i tidligere og senere tider som har oppnådd realisering ved å praktisere de respektive veier i de tibetanske åtte vogner av åndelig oppnåelse og frigjort seg selv fra frykt for døden. Detaljer om dette kan finnes i deres individuelle biografier.

Hvis du på denne måten mottar linjens velsignelse, men ikke mestrer en realisering av de direkte instruksjonene, så kan du realisere anskuelsen eller utvikle suveren

379 meditativ forsenkning, ganske enkelt ved begynne på veien av disse belæringene, motta innvielser, opprettholde rene løfter og forutsetning om at du i dødsøyeblikket kombinerer dette med positive aspirasjonsbønner, så vil du være i stand til å transformere døden til noe gledelig og du vil være fornøyd med å være syk og glad for å dø. Bruk av disse metodene er en måte å møte den store fienden, døden, på og gjøre han til en venn.

Alternativt, å tilbringe livet med å samle all mulig positiv og negativ karma, og så rope ut i desperasjon når døden inntreffer, avstedkommer ingen medlidenhet fra dødens herre; han vil ikke slippe deg. Makt, status og våpen er uten virkning mot dødens herre. Det er ingen mulighet for å bruke din innflytelse til å betale ut døden med bestikkelse og løpe ut en bakdør via en hemmelig rømningsvei. Så når denne tiden kommer vil amerikanske dollar eller gull og sølv være ubrukelig som beskytter eller venn, og av ingen verdi som forsyninger på reisen til det neste liv. Vi trenger den hellige dharma og ingenting annet. Hvis du derfor bare hadde én dag igjen å leve og brukte den for å praktisere den hellige dharma, så ville denne karmaen garantert modnes og den edle fortjenesten ville være klar til å gagne deg i det neste liv. Videre, jo nærmere døden du er, jo mer verdifull blir dharma-praksis. Tibetanske folk har et ordtak: «Mani-resitasjoner i dødsøyeblikket er mer verdifullt enn en hest.»

380 I dødsøyeblikket er den hellige dharma mer verdifull enn noen rikdom, og den har umiddelbar anvendelse. Den menneskelige kropp, med dens friheter og fordeler, er grunnlaget for å praktisere den hellige dharma. Denne kroppen er som en båt som tar oss til frigjøring, og derfor må vi gjøre en stor anstrengelse for å unngå påvirkning av enhver årsak for utidig død.

Omstendigheten for utidig død skjer hvis en av tre ting blir uttømt: livskraften, karma eller fortjeneste. Hvis livskraften blir uttømt må vi gjøre ritualer for langt liv. Disse ritualene finnes generelt i tantra- og sadhana- delene i nye og gamle tradisjoner; spesielt finnes de i de overførte og gjemte skatte-belæringene i nyingma- tradisjonen. Praktiser disse ritualene med støtte av den yidam-guddom som passer; praktiser fasene av tilnærming og oppnåelse til det åpnes tegn på oppnåelse. Du må også motta den høyeste innvielsen av udødelig liv og dens relevante praksis, like mange ganger som du har antall år eller et annet antall. Denne innvielsen burde mottas fra en lama som har alle de passende egenskaper og som har kraft ved å ha fått innvielse.

Et kort liv er den modnede virkningen av å samle den negative karmaen av å drepe i tidligere liv. For å uttømme denne karmaen må vi kjøpe fri mange dyr. For å gjøre dette er det nødvendig kjøpe fri dyr som skal slaktes, kjøpe dem fri fra knivbladet med penger eller varer, og forsikre at dyrene vil fortsette å leve ved å gjeninnføre dem til deres naturlige omgivelser ved å

381 plassere dem på et passende sted eller i vann og så videre. Å kjøpe fri liv er det samme som å gjøre enhver annen edel mahayana-praksis, så bruk de tre praksisene for åpning, hoveddel og avslutning. Begynn først med tilfluktsbønnene, ta så bodhisattvaløftene og resiter syvlinjersbønnen. Resiter langt liv-bønner, dharanien for langt liv og også den spesielle resitasjonen for å redde liv til dyr. Etter dette, resiter sutraer for tilståelse og feil, navnene til buddhaene og bodhisattvaene, mantraer for å rense lavere gjenfødsel og annet, slik at dyrene kan få hørt dem. For dyrene med spesielle hellige substanser, som dharma-medisinen av nektar som frigjør gjennom smak og så videre. Avslutt ved å forsegle praksisen med dedikasjons- og aspirasjonsbønner. Gjør en absolutt ren aspirasjonsbønn for et langt liv spesielt for din herlige og suverene lama, sammen med alle mestere av læren, hvor enn de måtte befinne seg. Å gjøre dette vil gagne læren og vesener generelt, så vel som å pasifisere vanskelige omstendigheter som truer ditt liv, og vil igjen være hjelpsomt for å forlenge ditt liv.

Hvis din fortjeneste er uttømt trenger du å samle positiv fortjeneste. Generelt er det ikke bare hjelpsomt for et langt liv, men også for alle dharma-aktiviteter du måtte påta deg. Hvis du ikke har samlet fortjeneste tidligere vil du ikke være i stand til å oppnå veldig mye. Akkurat som det sies: «Noen med fortjeneste vil oppnå alt de ønsker», så dette kan forstås som at noen uten fortjeneste ikke vil oppnå noe av det de ønsker. Vi trenger å øke vår fortjeneste både med å gjøre ofringer og ved å være

382 generøse. Avhengig av hvor mye vi har, så må det vi ofrer være rent og ypperlig, uten å være flekket av gjerrighet eller klamring.

Hvis du ikke har noen verdier kan du visualisere ofringer og ofre dem til et rent objekt. Generelt vil ens foreldre, de syke, buddhistiske lærere og «siste fødsel- bodhisattvaer», som vil bli opplyste i neste liv, være kraftfulle objekter å ofre til. Så ved å hylle de med fantastiske egenskaper vil det raskt bli samlet mye fortjeneste. Å gi upartisk til foreldreløse uten tilflukt, de gamle uten beskyttere, de krøplede, de døve og stumme og så videre, vil øke fortjenesten. Når fortjenesten øker vil livet bli langt og håp og ønsker bli oppfylt, og det vil derfor bli mulig å unngå livstruende betingelser og negative omstendigheter.

Betingelser som fører til redusert livslengde inkluderer: å motta hemmelig mantra Vajrayana-innvielser, men forringe forpliktelsene eller møte andre med forringede forpliktelser og bli nære venner med dem, å være i en tilstand av mental agitasjon og alltid være ulykkelig, være deprimert eller alltid lide fra dyp anger, oppleve terror og redsel, bli ekstremt sint og la sinnet fortære sinnet ditt og bli truffet av våpen og piler rettet mot deg av de som praktiserer trolldom og svart magi; disse og andre ting fører til redusert livslengde.

Tegn på redusert livslengde er en plutselig forandring av personlighet, å oppføre seg på ukarakteristiske måter, alltid klage på ting som ikke er bra, forandring av uttrykk

383 og miste gløden, upassende oppførsel, tap av appetitt og så videre; alle disse tingene kan inntreffe. Denne type forringelse av livet forårsaker at «livsstøtten» vår splittes, fordeler seg eller forsvinner og så videre. Da trenger vi å utføre et ekte «å løse ut la-ritualet».

For å gjøre dette, form en «la-sau» av hvitt smør i en ren trebolle, komplett med sanseorganer. I hjertet plasseres det ubrukne hvite risgryn, i samme antall som tilsvarer alderen til personen som skal beskyttes. Plasser la- sauen og trebollen sammen i en irr-fri kobberbolle markert med de åtte heldige tegn og fylt med vann. En praktiserende med rene løfter følger ritualet, og mens det resiteres mantraer roteres trebollen, som flyter lett på vannet, med pilen av langt liv til sauen kommer ansikt til ansikt med personen som skal beskyttes. Tegn på oppnåelse er at antall hvite riskorn blir fler enn antall år og at pilen som påkaller langt liv blir lengre enn før.

På samme måte er det alle mulige ritualer for å lure døden. Det er «Rydde en forrædersk vei», som involverer å faktisk rydde unna steiner og hindringer fra veier og stier, og også «Bygge en gylden bro». For å utføre det siste plasseres det steiner på et passende sted i elven fra den ene siden til den andre, steinene har bønner for langt liv, dharani for langt liv og andre mantraer hugget inn i seg. Dette sørger for en rask tilbakegang av de negative forholdene.

En annen fremragende måte å kjøpe fri døden og samle fortjeneste på er å utbedre svekkede eller ødelagte løfter

384 i relasjon til din rot-guru og ofre festmåltider. Ildofringen til dakiniene og ild-pujaen av de fire aktiviteter: pasifisere, øke, magnetisere og undertrykke er også dype. Tren i instruksjonene på å fjerne hindringer ved å meditere på sannheten av oppbyggende- og perfeksjons-fase og arbeid med nøkkelpoengene av de subtile kanalene, vinder og dråper. Gå også inn i meditativ forsenkning i en tilstand av stillhet og innsikt ved å bruke de tre urokkelige tilstander og de fire metoder for å vedbli i dzogchen-tradisjonen. Denne urokkelige tilstanden er den beste av alle måter for å samle fortjeneste.

I dzogchen-tradisjonen blir det følgende også undervist for å kjøpe ut døden ved hjelp av gjensidig avhengighet: Tegn sirkler med fire eiker og kant på et papir. I midten tegner du stavelsene RAM YAM KHAM E. I tillegg skriver du enkeltsymboler på eikene, og vokaler og konsonanter fra det sanskrite alfabet omkring. Fargelegg dem med fargene til de fem elementer. Visualiser guddommene av de fem elementer og gjør ofringer og innvi dem med essensen av gjensidig avhengighet. Gjør aspirasjonsbønner og legg dem i skallekopper som er snudd opp ned og pakk dem inn med ulltråder i de fem fargene.

Lag en dukke like høy som din underarm av tsampa-deig som er blandet inn i varierende grad med jord, vann, ild, tre og vind og utsatt for pusten til forskjellige typer dyr: hest, ku og så videre. Plasser skrevne stavelser som følger: RAM ved øynene, YAM ved ørene, KHAM på nesen,

385 LAM på tungen og E på hjertesenteret. Lag flere kopidukker med rød, gul, hvit, sort og grønn farge, samt en flerfarget, og plasser dem på rekke. Mellom dem putter du forskjellig gryn og kostbare juveler. Fest himmel-symboler, objekter av tre, ulltråder i fem farger og fjærene til fuglen av dårlig varsel som pynt både på dukken og kopidukkene. Påfør din egen urin, hår og neglavfall, snørr og spytt på dukkene og skjær opp dine egne klær for å lage ermer og kantebånd. Plasser en klype mat og en litt ball-deig foran hver dukke. Plasser en rituell ofringstorma i henhold til hver forskjellige farge. Ta kvister av bjørk og selje og lag merker for hvert av dine år og putt dem under armene til dukkene. Tenk så at tingene du presenterer er tomme ved å resitere RAM YAM KHAM. Resiter OM AH HUM mens du visualiserer de fem ønskverdige egenskapene.

Tenk på elementenes guddommer, de åtti tusen typer av hindrende ånder, dødsherren, sammen med gjester som er karmiske kreditorer og resiter de syv linjer og gjenta: «Ta dette, ta dette!..» og så videre. Etterpå plasserer du alle dukkene sammen i en beholder og sender dem av gårde midt på elven. Det sies at vi ved dette ritualet kan gi oss selv tre år fra en utidig død, forårsaket av konflikter i kroppens elementer og skade fra negative ånder.

I tillegg blir det følgende undervist som spesielle metoder for å reversere forandringer som bringer bud om at døden nærmer seg (se kapittel 22): Hvis ingen av dine ting, din mala eller annet, fremtrer sammen med din

386 visuelle figur, ofrer du et hundre og åtte gjestemåltid til din lama. Hvis den høyre armen mangler, form et løvehode med deig laget av forskjellig korn. Putt det antall fjær som korresponderer med dine antall år i munnen dens og ta figuren nedover en vei som leder mot nord. Hvis den venstre armen mangler, putt en tiger-, gris- eller hundetann i en pung laget av røyskattskinn med en figur som har blitt gnidd på kroppen din og kast pungen i elven.

Hvis det høyre benet ikke er der, lag like mange bål av einer i vest som tilsvarer dine år. Hvis det venstre benet ikke er der, putt en bjørkepinne merket med dine år på brystet til en figur like stor som din underarm, og ta den til et tempel ved daggry.

Hvis den høyre siden av hodet ditt ikke er til stede, lag en boks fra ni typer av jord fra ruiner og frøene av sorte trær. Putt ditt hår, neglavfall og annet og tolv seljebiter inni den. Skriv til kongen over årene: «Ta denne tiger…» og så videre, inkludert hvert av navnene på de tolv årene, sett inn torner og ta boksen til et gravsted ved midnatt. Hvis den venstre siden av hodet ikke er der, lag en figur med tjuefem typer av korn og plasser i dens hjerte bein av menneske, hest og hund og rull den i et stykke tøy. Hjem den i et hull ved daggry på den ellevte dagen i måneden, åtti skritt mot syd og si navnet ditt tre ganger som klagerop.

Hvis ingenting er synlig over nakken, brenn antall triangler av torner tilsvarende din alder i en sydøstlig

387 retning og resiter RAM like mange ganger. Hvis ingenting er synlig over livet, skriv midt på en lapp, på størrelse med fire fingerbredder, alderen din og navnet på ditt dyreår sammen med stavelsen LAM. Skriv YAM i øst, RAM i syd, E i vest og KHAM i nord og heng papirlappen på din nese. Ved midnatt, løp rundt naken i de fire retninger med håret bundet opp og si mange meningsløse setninger som: «…bære deg til munnen…» og «… leoparden ser på reven…» og så videre, og ta papiret til et gravsted.

Hvis det ikke er noen øvre torso, brenn navnene på de tolv årene på et bål. Hvis det ikke er noen nedre torso, gå til et gravsted og brenn all typer bein. Hvis den høyre siden av kroppen ikke er der, lag tsa tsa og resiter mantraet til Ushnishavijaya like mange ganger som dine år. Hvis den venstre siden ikke er der sies det at du skal resitere de fem dharaniene like mange ganger som dine år. Hvis koblingen mellom himmel og jord er brutt skal du lese belæringer og streve etter å gjøre dyder. Hvis dette ikke hjelper skal du utføre mandala-riter i henhold til antall år. Hvis «treet» er knekt, søk medisinsk hjelp og mediter på den subtile vinden.

Indikasjoner i urinen: Hvis skummet i urinen forsvinner, tegn figurene til hver av de tolv årene i fargen til ditt element. Når solen går ned, ta en tsa tsa og en dukke, hver med et triangel av bjørkekvister, og ta dem til et gravsted i nordøst. Hvis urinen er svakt sort, bland jern og kobberspon med forskjellige gryn og spre dem i de fire retninger. Hvis det

388 er røde dråper i urinen, stikk dukker med pinnsvinpigger, like mange som dine år, og bland dem med forskjellige bein og ta dem avgårde til et veikryss i øst. Hvis det ikke er noen damp fra frisk urin, skriv stavelsene til de fem elementer på en hesteskallekopp, og bring dem avgårde mot vest mens solen er i ferd med å gå ned, mens du lager mange hestelyder.

Hvis hørselen din feiler, visualiser YAM i hjertet. Når øynene vender seg bakover skal noen andre utføre renselsesritualet fra toppen av hodet ditt med vase som er velsignet av mantra-resitasjon. Hvis et enkelt hår reiser seg på bakhodet over nakken, arbeid hardt for å ofre festmåltid og torma; slik er det sagt.

Hvis det oppstår indre tegn på død, hold vasepusten og gjør så mange gagnlige aktiviteter som mulig. Hvis det fremtrer skjulte tegn på død, vil døden bli unngått hvis du gjør tre ganger flere gagnlige aktiviteter, kjøper fri liv og arbeider hardt med å lage tsa tsa-er for langt liv og andre langt liv-praksiser.

Livslengden din er bestemt av dine tidligere karmiske handlinger og umiddelbare omstendigheter. Fundamentet for livet ditt, den subtile essensen av varme og pust som likner et hår fra en hestehale, vedblir i livskanalen i kroppen. Når det skjer ting som motvirker livet ditt, kan dette livsfundamentet bli delt, bøyd, brukket eller svekket. Ved å gjøre praksiser for langt liv, «Ekstrahere essensen» og bruke medisinske sammensetninger og annet, vil den subtile essensen og

389 vinden blomstre og dette vil øke livslengden. Det vi kaller fortjeneste er positiv karma og fungerer som en årsak for at livslengden vår øker. Det sies at hvis alle tre, livet, karma og fortjeneste, blir uttømt samtidig, er det ikke noen mulighet for gjenopprette.

Kapittel 24: Den store vei av ubestandighet og død

Døden kommer i det øyeblikk vi har pustet ut og gitt slipp på vår siste pust, uten å være i stand til å puste inn igjen; eller når blodet slutter å sirkulere gjennom hjertet, på samme måte som når en maskin slutter å virke når strømtilførselen slås av. Alle vet dette.

Alle levende vesener går ned veien mot døden, generasjoner av mennesker forandrer seg gradvis. Dette er noe vi kan observere skje hele tiden. Når vi ser dette som et dagligdags fenomen, så slår det oss ikke som å være veldig viktig. Men hvis vi analyserer det grundig i form av vår egen dødelighet, så forstår vi at hvis maskinen utvikler et problem kan vi forandre dens komponenter og skru den på igjen, men hvis den menneskelige kropp utvikler en sykdom i vitale organer, så, selv om kirurgiske inngrep kan være vellykket, så vil helsen kanskje ikke bli gjenvunnet fullstendig.

Hvis en sykdom har en karmisk årsak, så ville selv ikke alle verdens medisinske eksperter greie å finne en kur hvis de ble konsultert. Og ikke bare det, for det finnes

390 ingen på jorda som ikke har fått uttømt livet og som ikke har dødd. Så hvis mitt hjerte plutselig sluttet å virke, så ville alt mitt arbeid i dette liv stanse opp. Mine planer og håp for framtiden ville alle bli ødelagt samtidig. Hvis det skjer, vil da alt jeg har arbeidet så hardt for gjennom hele mitt liv være fullstendig bortkastet? Enda mer usikkert er den overveldende og uunngåelige opplevelsen som nærmer seg oss alle, de fryktinngydende manifestasjonen som fremtrer i perioden som separerer døden og det neste liv.

Av alt det arbeidet vi gjør i dette liv, så burde det viktigste være å gjøre en nøye undersøkelse av det som vil skje etter at vi dør. På samme måte, akkurat som når vi går til skredderen for å bestille en ny dress så er det første vi gjør å ta mål, så er det fornuftig å anpasse livslengden og mulighet for å oppnå handlinger i dette livet til hverandre. Og akkurat på samme måte som vi i dag forbereder oss for morgendagen, hvis vi forsømmer å forberede oss nå for vår reise nedover framtidens vei mot døden, så ville det være en overseelse som er en fryktelig feil. Så, uansett hva vi gjør, så er det avgjørende å forberede oss på forhånd, og derfor skal vi nå forske litt på døden.

Generelt er det slik at alt som blir født dør på en naturlig måte, slik at fødsel er den første budbringeren om død. Ved å regne fra kvelden på babyens fødselsdag blir den først en dag dag gammel; døden nærmer seg da allerede. Dette er en fjern indikator for døden. Spesielt er livslengden i vår menneskelige verden usikker, så om vi

391 vokser opp, er i vår beste alder eller blir gamle, så er alt dette tegn på døden som kommer. Til slutt vil de uunngåelige forestående tegnene på død inntreffe, og elementene vil bli absorbert i faser slik at livets sanser opphører. Dette er død, og den skremmer oss alle. Den store fienden kalt død, det fryktede navn som ingen tør å si, har kommet over oss.

Denne kroppen består av sammenkomsten av de fem elementer. Hvis det skjer at et element blir en fiende til et annet, så inntreffer det sykdom. Når et element oppløses i et annet inntreffer døden. I dødsprosessen, i den grove oppløselsesprosessen, oppløses jord i vann, slik at kroppen blir tung og vi ikke klarer å sette oss opp. Form oppløses til lyd og vår synsoppfattelse av former blir mindre klar enn før. Vann oppløses i ild, og vi sikler og snørr renner fra neseborene. Lyd oppløses i lukt og vår hørsel blir forvirret; vi kan ikke lenger skjelne lyder som før. Ild oppløses i vind og kroppsvarmen blir redusert. Lukt oppløses i smak og nesen kan ikke kjenne lukter. Vind oppløses i bevissthet og øyeeplene snur seg bakover, og den ytre pusten blir tung, rask og pesende. Armene og bena svikter. Smak oppløses i berøring og tungen kan ikke lenger smake. På dette tidspunkt forsvinner den oppstående vinden og kroppen kan ikke lenger holdes oppe; den er tung og lemmene kan ikke beveges. Det blir veldig vanskelig å snakke. Vinden som produserer hudfargens glød forsvinner og svarte flekker danner seg på kroppen og rundt munnen og nesen. Munnen blir tørr. Øynene blir blasse. Dødens giftige

392 stank gjennomsyrer alt. Den foredlende vinden unnslipper og vi har ingen appetitt for mat og drikke. All fysisk styrke er borte.

Den ild-balanserende vinden forsvinner og kroppsvarmen blir gradvis dratt fra føttene og mot midten. Det sies at de som har trent i belæringene i den store fullendthet frigjøres på dette tidspunkt, og belæringene sier at dette også er riktig tidspunkt å gjøre den dype overføringspraksisen. Etter dette forsvinner den karmiske vinden av den store kalpa og vår bevissthet blir forvirret og ufokusert. Blodet i det små blodårene går inn i hovedpulsåren. Et tungt mørke griper om vårt ytre syn, akkurat som når natten faller på. Oppmerksomheten samles i midten av hjertet og vi mister bevisstheten. En dråpe blod fra hovedpulsåren drives nå inn i hjertet og øynene blir hvite. Når den andre dråpen blod drives fram bikker hodet over, en pust trekkes inn og blir så sluppet ut med et «hhhha», som skyter ut en pillengde. Den tredje dråpen blir drevet fram og med et «yik» går pusten ut omtrent like langt som en armlengde. Den ytre pusten opphører så med et «ugh».

Kroppen mister berøringssansen. Vinden oppløses i oppmerksomhet og den indre pusten opphører, enheten av de grove kanalene, dråpene og vinden brytes opp og de subtile fasene av fremtredelse, økning og nær oppnåelse fortsetter. Den livgivende bodhichitta-dråpen som vi arvet fra vår far går nedover og oppmerksomhet oppløses i fremtredelse. Det oppstår et syn av hvithet, som når månen går opp på høsthimmelen, og de trettitre

393 tankene som kommer fra aggresjon opphører. Raktaen som ble arvet fra vår mor beveger seg oppover og fremtredelse oppløses i økning, det oppstår et syn av rødhet og de førti tankene som kommer fra klamring opphører. De to banebrytende dråpene møtes i hjertesenteret og økning oppløses i nær oppnåelse. Det oppstår et syn av svarthet, lik mørket faller på høsthimmelen, og de syv tankene som kommer fra uvitenhet opphører. Bevisstheten forsvinner i den underliggende basisen for alt i den tiden det tar noen å spise et måltid, men de som har en rolig og stabil vedblivelse forblir lenger i denne tilstanden. De som har gjort mange negative handlinger eller har blokkerte kanaler blir bare værende i tiden det tar å knipse to fingre. For de fleste vil det ikke være noen oppmerksomhet eller tanker for fire og en halv dag. Dette beskrives som at vinden oppløses i visdommen av den midtre kanalen og er perioden for når sinnet og visdommen blir atskilt.

Når vi lever blir kanalene i lungene, som er på størrelse med hvete-strå, fylt med vind og danner basis for alle åndedrag. De vedblir i tilknytning til hjertesenteret. Vinden sammenliknes med en hest med fire sterke ben og manifestasjonen av oppmerksomhet sammenliknes med en fullt seende krøpling. De to er som felles reisende. Manifestasjonen av oppmerksomhet og vinden er knyttet til hverandre i hjertesenteret, og deres videreførelse kalles sinn eller tanke. Når vi dør skjæres vinden som kommer og går over, slik at den raske

394 hesten forsvinner, og da oppløses oppmerksomheten, som sammenliknes med en fullt seende krøpling i den moderlikende bevisstheten, slik at fundamental klarhet oppstår, eller at sinnet og visdommen skilles ad; slik er det forklart. De fysiske ansamlingene, grunnlaget for klamring til selvet forsvinner, så betingelsene brytes opp; derfor oppløses visdommens dynamiske energi - de flyktige tankene - inn i visdommen selv, akkurat slik som krystallets lys er inneholdt i krystallet selv. Dette er øyeblikket når klarheten til den faktiske naturen til bevissthetens egne manifestasjoner blir tydelige.

Når vi igjen kommer oss fra besvimelsen som resulterte fra at de åtte livsholdende vindene gikk fra hverandre, får vi tilbake en viss bevissthet, og nå, i mellomtilstanden av dharmata, oppstår de opprinnelige manifestasjonen fra det som kalles «bevissthet oppløst i himmelen». Her oppstår det ustanselig klare visjoner av fremtoninger av opprinnelig renhet fra livets grunn, akkurat som lysstråler kommer fra solen, og dette oppfattes som å være en skyfri høsthimmel. Naturlig klarhet oppstår i all sin prakt og dette kalles klarheten av det første bardo. Varigheten av dette vil igjen være ubestemmelig, men er avhengig av om en har praktisert konsentrasjon eller ikke.

Hvis frigjøring ikke skjer ved dette punkt, så oppstår nå den særdeles subtile delen av vind-bevisstheten i reversert rekkefølge. Når oppfattelsen av økning oppløses i den himmelliknende klarheten oppfattes det ingen substans med sansene, men når vi får tilbake vår tro på substans forandres vår oppfattelse; og i

395 opplevelsen av ren dharmata oppleves alt som syner av femfarget lys, strålende og skinnende, som å se på solstråler gjennom gasbind. I dette lyset gjenlyder dharmata som et stort brøl fra et tusen drager eller samtidige tordenskrall. Etter dette oppløses klarheten i enhet, og kornhaug-mandalaen av de fem buddha- familiene, med sine gemalinner og samling av fredelige og vrede guddommer, oppstår i en uendelig strålende klarhet.

Når en vedblir fem dager i konsentrert meditasjon oppstår de korresponderende fem visdommer. Den første dagen står opp i himmelblått lys og bhagavan Vairochana-moderen og faderen fremtrer. Et blått lys blir synlig fra Vairochanas hjertesenter. Det er rent, strålende og briljant og kobles til vårt eget hjertesenter. Hvis vi forstår at dette blå lyset er visdommen av dharmadhatu vil vi bli frigjort. Sammen med dette kommer en et svakt hvitt lys av dharmadhatuens visdom. Hvis den konseptuelle tiltrekningen mot gudenes svake hvite lys øker, vil vi vandre i gudeverdenene og fortsette å sirkle blant de seks typer av vesener.

På den andre dagen oppstår det hvite lyset av vannelementet av fullstendig renhet. Hvitt lys skinner ut fra hjertesenteret til buddha Akshobhya og det naturlige lyset av speil-liknende visdom oppstår sammen med det svake røykgrå lyset til helvetesverdenene. På den tredje dagen oppstår det gule lyset av jordelementets fullstendige renhet. Gult lys skinner ut fra hjertesenteret til buddha Ratnasambhava som det naturlige lyset av

396 visdommen av likevekt, sammen med det svake blå lyset fra menneskeverdenen. På den fjerde dagen oppstår det røde lyset av de fire elementenes fullstendige renhet. Rødt lys skinner ut fra hjertesenteret til buddha Amitabha som det naturlige lyset av skjelnende visdom, sammen med det svake gule lyset fra verdenen til de sultne ånder. På den femte dagen oppstår det grønne lyset av luftelementets fullstendige renhet. Grønt lys skinner ut fra hjertesenteret til buddha Amoghasiddhi som det naturlige lyset til altoppnående visdom, sammen med det svake røde lyset fra halvgudenes verden.

Disse periodene kalles «dager av konsentrert meditasjon». For å forklare de fem «dagene»: Hvis vi praktiserte konsentrert meditasjon da vi var i live, så er en «dag» lengden vi var i stand til å forbli udistrahert uten at det oppstod noen tanker. Slik at hver kort periode av konsentrert meditasjon teller som en dag. Hvis vi har trent på dette før, så er nå det avgjørende tidspunktet for å sette det ut i praksis. Det sies at for en vanlig person uten noe meditativ trening, så er en dag bare tiden det tar en person å åpne og lukke hånden, eller et stjerneskudd til å fare over nattehimmelen.

Etter dette, når enheten oppløses i visdom, utgår det fra hjertesenteret vårt og inn i himmelen et uttrykk av oppmerksomheten som viser seg som fremtoningene assosiert med de fire visdommer: blått, hvitt, gult og rødt lys. Disse er ornamentert med fem klare dråper som matcher hver farge, og i hver av dem er det fem små

397 dråper. Over alt dette skinner det lyskuler som parasoller av påfuglfjær.

Etter dette, når visdommen oppløses i spontan tilstedeværelse, oppløses visdomsfremtoningene i det sirkulære lyset over. I dette øyeblikk, fra tilstanden av fremtoningene av opprinnelig renhet, fremtrer, klart som en skyfri dag, umiddelbart alle retninger, over og under, som en ren sfære av fredelige og vrede guddommer og alle de urene fremtoningene av de seks typer av vesener. De som ikke gjenkjenner dette som sin egen sanne natur, eller har tvil, vil som før ikke være i stand til å oppnå frigjøring fra samsara. Sammen med livets store vind, kommer bevisstheten fram fra den av kroppens ni porter som passer best.

Deretter oppstår den andre mellomtilstanden, mellomtilstanden av tilblivelse, som figurene i en drøm. Her er det ingen kroppslige sanser, men på akkurat samme måte som noen i en drøm kan kjenne, se, høre og annet, så har den mentale kroppen i mellomtilstanden alle sansene inntakt. I denne tilstanden har også vesener mindre mirakuløse krefter og kan bevege seg hvor som helst uten hindring, utenom inn i livmoren til sin framtidige mor. Men de har ikke makt til å bli værende på samme sted selv for et øyeblikk og er overveldet av frykt. Uansett hvor lenge de forblir i mellomtilstanden, så vil deres form i den første halvdelen av tiden være i henhold til deres vanemønstre. I det andre halvdelen vil deres form være den som de vil bli gjenfødt i. I løpet av denne tiden kan de ikke sees av andre, bortsett fra andre i

398 mellomtilstanden og de som er klarsynte. Vesener i mellomtilstanden har litt klarsyn og sinnene deres er syv ganger klarere enn det pleide å være. De drives av gårde lik ull blåses av vinden og kan ankomme hvor som helst på bare et øyeblikk.

Vesener i mellomtilstanden av tilblivelse ser sine hjem og familie som i en drøm og fortsetter å gjøre ting de pleide å gjøre ut av vanemønstre, men fordi de ikke har noen fysisk kropp som basis, har de ingen kontroll over seg selv. De ser sine familier, men familiene kan ikke se dem. De føler seg ulykkelige og ensomme, sinte, hatefulle og bekymrede. De fire elementene er som en fiende; vinden slår dem, jorden knuser dem, vannet tar dem bort, ilden brenner dem og sammen med andre skremmende fremtoninger av stor lidelsen forstår de at de har blitt atskilt fra sin fysiske kropp. Den enorme lidelsen av å innse at de er døde får dem til å besvime og de opplever flere mindre dødsopplevelser. Hvis de ser andre som er glade og ler, tenker de: «De har det moro mens jeg er her, i denne elendige tilstanden!» og blir forferdelige sinte.

Disse vesenene opplever begjær og klamring til familiens rikdom og eiendeler. Hvis de ser noen andre bruke det som engang var deres penger og eiendeler, så misunner de dem rikdommen de fremdeles begjærer og det vokser fram et uutholdelig sinne. I tillegg til dette blir deres bevissthetsstrømmer ekstremt kaotiske, avhengig av alle forskjellige ting de ser og hører. Fordi livslengden i denne mellomtilstanden er usikkert, kan den vare i syv

399 dager eller noe slikt, men det er fullstendig uforutsigbart. Uansett hvordan de døde, så gjenopplever de å dø akkurat slik hver syvende dag. Utmattet av å ikke ha noen grov kropp , tenker de: «Ville det ikke være fint å bare få en eller annen kropp.»

Noe ganger vil et skremmende, uutholdelig stupmørke drive dem forover. Et stort antall karmiske blodtørstige, kjøttetende demoner som vifter med våpen og roper, «Drep henne!» og «Hugg han!», jager bardo-vesenet, og de vil jage etter deg også.

Skremmende stormer og ville dyr dukker opp og forfølger deg. Fjell kollapser, hav stiger, branner flammer og orkaner herjer vilt. Når det skjer søker du kortvarig skjul i gresshytter, stupaer, templer og annet, men bare for et øyeblikk, fordi oppmerksomheten har blitt skilt fra kroppen. Ved bare å tenke på et sted, så finner du deg der. Du konsumerer lukten av mat som er dedikert for de døde og brent. Din iboende guddom og din skadelige demon følger deg på samme måte som en levende kropp følges av dens skygge.

I tillegg, hvis du ser karmiske syner av de tre sinnsgifter: uutholdelig rødhet, grønnhet og svarthet, så er det er tegn på at du vil falle til de lavere verdener. Eller hvis du skal gjenfødes enten i gude- eller menneskeverdenen, så er tegnene at din kropp vil være smykket med hvitt lys som skinner ut så langt armene dine rekker, eller det gjør det i mange kilometer eller at du holder hodet ditt hevet. Hvis du skal fødes som halvgud eller i dyreverdenen vil

400 du se syner av gult lys, du holder hodet på skakke og du ser regn- og snøstormer som blod og avføring. For helvetet og de sultne ånders verden er synene svarte og du ser deg selv slepe deg fram med hodet bøyd. Fremtredelser oppstår som mørke punkter, svart bomull, røyk og så videre.

Andre tegn som viser hvor den enkelte vi ta gjenfødsel er som følger: templer og fornøyelsesparker indikerer gjenfødsel i gudeverdenene. Lyshjul indikerer gjenfødsel som halvgud. Overskyet himmel indikerer en enkel menneskelig gjenfødsel. Å være blant mange mennesker indikerer en kostbar menneskelig gjenfødsel. Å leve i et hull i jorden indikerer gjenfødsel som et sultent vesen. Øde steder og blokkerte tunneler indikerer gjenfødsel som sulten ånd. Mørke og voldsomt regn indikerer gjenfødsel i helvetesverdenene. Tykt mørke og bli drevet av snøstormer indikerer gjenfødsel i de kalde helveter. Disse og mange andre tegn kan fremstå.

Uansett hvor du kommer til å bli født vil det virke forlokkende. Din lengsel etter det vil øke og du vil lengte etter å gå dit for å se. Alternativt vil du drives av forferdelige fremtoninger og se stedet som en tilflukt hvor du kan gjemme deg. Ved å vedbli der for selv et kort øyeblikk tar du gjenfødsel. Du blir innkapslet i frøet til dine framtidige foreldre, og opplever litt velbehag i din mors livmor før du mister bevisstheten for et øyeblikk. Når du kommer til deg selv opplever du all mulig lidelse, fulgt av lidelsen av fødsel. Du er nå i en annen kropp enn

401 før. Du kan ha tatt gjenfødsel som en hund, men det går ikke an å snu nå.

I denne grove skissen har jeg skrevet om opplevelsene fra mellomtilstanden av å dø til mellomtilstanden av dharmata og mellomtilstanden av tilblivelse. Når vi opplever disse tilstandene behøver vi ikke frykte hallusinasjonene og kan unngå å ta en annen gjenfødsel, for det finnes dype instruksjoner på hvordan vi kan oppnå frigjøring i de rene sfærer av dharmakaya, sambhogakaya og nirmanakaya fra instruksjonsbelæringene i hovedpraksisene av den store fullendthet. Disse deler mellomtilstandene opp i fire eller seks deler: bardoet av fødested, av drømme, av meditasjon, av dødsøyeblikket og av dharmata av tilblivelse.

Det finnes instruksjoner for mellomtilstanden av fødested, som er som hvordan en svale flyr inn i sitt bo uten å nøle. Det finnes instruksjoner for mellomtilstanden av drømme, som er som å løfte en tent lampe i et mørkt hus. Det er instruksjonene for mellomtilstanden av konsentrert meditasjon, som er som et foreldreløst barn som gjenfinner sin mor. Det finnes instruksjoner for mellomtilstanden av død, som er som en konge som gir rett til å passere. Det er instruksjonene for mellomtilstanden av dharmata, som er som et barn som kommer opp i morens fang. Det er instruksjonene for mellomtilstanden av tilblivelse, som er som å lage et avløp på en del av en dam med ødelagt støtte. Det finnes mange andre eksempler, for mange til å nevnes.

402 Noen med beskjedne evner som går inn døren til dzogchen-belæringene vil kanskje først ikke være i stand til å oppnå frigjøring på grunn av mangel på trening i instruksjonene for mellomtilstanden av døden, som er som en vakker jente som ser i speilet. De med gjennomsnittlige evner har kanskje ikke tillit til instruksjonene for bevisstheten som rir hesten av den subtile vind, og vil ikke være i stand til overføring ved å gå inn i en annens kropp eller overføre bevisstheten. Når den ytre vinden opphører og sinnet og visdom går fra hverandre, hvis slike mennesker ikke oppnår noe gjenkjennelse ved hjelp av de direkte instruksjonene i dharmata, som når grunnens fremtoninger ikke transformeres ved hjelp av teknikker som barnet som går til sin mors fang, så vil de med beskjedne evner ikke bli frigjort i det store, indre fundamentale rommet av opprinnelig renhet. Når de ikke gjenkjenner lydene, lysstrålene, de subtile dråpene, formene og refleksjonene av de fredelige og vrede guddommene som deres egne manifestasjoner, så blir de skremte og redde, så disse fremtoningene blir øyeblikkelig borte og de må vandre i mellomtilstanden av tilblivelse. På dette tidspunkt vil de med beskjedne evner ikke være i stand til å bli opplyste fordi de har små evner for å trene seg i at kroppen fremtrer som sambhogakaya ved hjelp av instruksjonene som er som å lage avløp på delen av demningen med dårlig støtte.

Disse menneskene har ikke oppnådd den store fullendthet, selv om deres dharma-linje er den store

403 fullendthet. Men det sies at denne type person gjenkjenner dødsprosessen på denne måten, slik at når døden kommer, så etablerer de sin hengivenhet til guruen som en fast støtte, og med dette husker de instruksjonene som guruen sa og tenker med lengsel: «Nå går jeg til den naturlige fremtredende rene sfære», så sies det at bare ved å gjøre dette vil de bli mirakuløst gjenfødt i en lotusblomst i hvilken som helst ren sfære de ønsker å nå, bare ved å gjøre dette.

Egenskapene til de naturlige nirmanakaya-sfærer, kjent som «de store lettelsens sukk av fullstendig frigjøring», er som følger: I øst er den rene sfære som kalles Fremvist glede hvor buddha Vajrasattva bor i et uendelig stort herskapshus gjort av kostbart krystall, ornamentert med gavler, vinduer og trapper av kostbare juveler og så videre. Hele grunnen er laget av kostbare krystaller. Det er enormt og vidstrakt, og så fantastisk vakkert at vesener aldri trøtner av å se på dets herlighet. Utenfor herskapshuset er det en elv med vann som innehar de åtte egenskaper av renhet, og hvis de syke drikker av dette vanner blir de kurert for alle sine lidelser. Ved enden av elven er det åtte store sjøer. På sjøene er det fugleflokker i mange farger, som hver synger sine egne vakre melodier. Bortenfor sjøene er det vegger bygget av syv kostbare materialer.

I midten, på en dharma-trone laget av syv kostbare materialer sitter Vajrasattva. Om kvelden underviser han de kausale dharma-belæringene. Ved midnatt underviser

404 han dharmaen av den ytre hemmelig mantra. Ved morgengry underviser han dharmaen av den indre hemmelige mantra. Midt på dagen underviser han den uforlignelige dharma av resulterende dzogpa chenpo. Alle bodhisattvaer som lever i denne rene sfære vil bli opplyst etter ett liv, uten unntak. Verdiene og rikdommene her er sammenlignbare med himmelen til de trettitre guder, og alle som lever her blir fem hundre og femti år gamle. I denne rene sfære vil det å bare tenke på mat og forfriskninger døyve sult og tørste. Her er det ingen lidelse av fødsel, høy alder, sykdom og død, så det er den høyeste lykke. Å bare tenke på ting som en ønsker for å glede seg med får dem til å fremtre, så på denne måten blir blomster og et mangfold av andre ofringer gjort til nirmanakayaen.

På samme måte er Den herlige rene sfære i syd. I vest ligger Den rene sfære av stablede lotusblomster, i nord ligger Den rene sfære av oppnåelse av den høyeste handling og i midten ligger Den rene sfære av tett orden. Hver sfære er utstyrt med utallige fantastiske egenskaper. Hvert følge av bodhisattvaer lytter til dharmaen til sin lærer og vil alle bli fullstendig opplyste buddhaer i ett liv, uten unntak. De som tar gjenfødsel i denne type ren sfære går inn porten av denne dharma- læren av den store fullendthet, men de er personer som har beskjedne evner, eller ikke arbeider særlig hardt i dette liv, så dette er måten for dem å bli frigjort.

Avhengig av om individer har suverene, middels eller beskjedne evner, så har hver av dem sin egen

405 konseptuelle forståelse av døden og sin egen metode for å håndtere den. For praktiserende av dzogchen er døden tidspunktet for å nå oppvåkning, så de er ekstra glade for den. For de som har dharma er døden som en svane som flyr fra en lotusblomstinnsjø til en annen, så de er ikke redde. Andre, som har gjort negative handlinger, blir mer redde jo nærmere døden kommer. Det finnes ingenting som kan legges til deres livslengde, så de er som et basseng som mangler en kilde med friskt kildevann å fylle seg med, eller som et uttømt kornlager; deres natur er utryddelse. Hvert trinn de tar leder dem nærmere døden, som et dyr som ledes til slaktehuset.

Vårt menneskelige liv er også som dette. Døden vedblir ved vår side, alle som kan tenke trenger å forstå dette faktumet. Vi må forberede oss nå, ha fryktløs selvtillit og utstyre oss selv for det som kommer mens vi enda har friheten og tiden til å gjøre det. Nå er den eneste tiden vi har; senere vil være for sent. Vi er alle på vei mot døden, og vi må tenke på denne sannheten igjen og igjen, uten å forferdes. Hvis ikke, vil du hamre deg på brystet når døden kommer og du ikke kan puste mer, og på din dødsseng vil du ligge å gråte. Dine venner og familie vil samle seg rundt deg og hulke og stønne, men da vil all anger være til ingen nytte.

Når din siste time har kommet, når verken styrkende medisin eller en dyktig lege kan legge til et eneste minutt til din livslengde, så vil alle de negative og elendige aktivitetene som du kastet bort livet på, og som du

406 fremdeles ikke har fullført, ikke være til den minste hjelp. Glem derfor dine meningsløse og ubetydelige anstrengelser, bare for å forberede deg til pensjonisttilværelsen, som det ikke går an å vite om du vil leve lenge nok til å glede deg i, og prioriter heller å tenke på den eneste sikre nøkkelhendelsen som framtiden helt sikkert har i vente. På denne måten er du sikker på å ha suksess med å oppnå den fryktløse selvsikkerheten gitt av instruksjonen som gjenkjenner illusjonens natur.

Kapittel 25: Rive bort den kroniske sykdommen illusorisk dualisme

Den sanne naturen til kropp, tale og sinn til alle levende vesener er hver verken uren nå eller til evig tid. Men med våre illusoriske og tilfeldige oppfattelser ser vi «meg» og «deg» som separate, og det er disse dualistiske konseptene, å gi ting navn som «mine» og «dine», som gir opphav til glede og lidelse. I tillegg vil «vakker» og «stygg», «ren» og «skitten», «sann» og «usann» og så videre gjøre at utallige illusoriske dualistiske fremtoninger kommer fram. På denne måten er vi forvirret i liv etter liv, fra tiden uten begynnelse til tiden uten ende. Vi opplever de forskjellige manifestasjonene av hver av de seks typer av vesener, lager lyder i henhold til deres spesielle vokale evner og har alle de forskjellige tankene til de forskjellige sinnene; hver gjenfødsel gir oss et utall av forskjellige lidelser.

407 Vi fortsetter på denne runden av lidelse uten ende, sirkulerer gjennom hver verden, som er årsaken til at det har blitt hetene «samsara» eller «syklisk eksistens» på sanskrit. Den meningsløse lidelsen til denne sykliske eksistensen er enorm, uten å være begrenset av bredde eller dybde, og derfor kalles den «den havliknende lidelsen av samsara». Frigjøring fra denne lidelsen kalles «transcendens av sorgen», eller «nirvana» på sanskrit. Det vi skiller på som «god» og «dårlig» er et produkt av dualismen i det forvirrede sinn. Derfor er den kroniske sykdommen av dualistisk forvirring diagnostisert i den sutriske paramita-tilnærmingen, og det korrekte syn etableres av autoritære skrifter og logiske resonnement. På denne måten eliminerer den enestående visdommen, som erkjenner ikke-eksistensen av identitet både for selvet og fenomenene, selv-klamring ved roten. Deretter blir de ekstremt subtile og latente karmiske formørkelsene for kunnskap fjernet med den kurerende vajra-liknende samadhi. Den enestående esoteriske store fullendthet er en rask vei med mange metoder og uten vanskeligheter. Ved å bygge på grunnlaget av middelveien og mahamudra- belæringer er den store fullendthet vist å være et dypt og ekstraordinært resultatorientert fartøy. I essensen av den ene sfæren i fenomenenes fundamentale rom er det ingen skjelning mellom god og dårlig, og derfor er dette veien vi trenger å praktisere. Så lenge som sykdommen av dualistisk oppfattelse er tilstedeværende i en persons bevissthetsstrøm så er roten til lidelse ikke skåret over,

408 så det vil ikke være noen ende på fortsettelsen av opplevd lidelse. Hvis forvirringen av å klamre til dualitet blir skåret over på innsiden, så vil også lidelsen opphøre i samme øyeblikk. Måten å beseire demonen av forvirring på krever å skjelne mellom forvirring og ikke-forvirring. For eksempel, hvis noen lider av en mental lidelse, så er det første steget i behandlingen å diagnostisere sykdommen korrekt. Da kan naturen til lidelsen bli undersøkt, og forskjellen mellom mental helse og den kaotiske tilstanden blir klar. Hvis vi på samme måte ønsker å sette en slutt for denne miserable forvirringen, så må vi først gjenkjenne vår egen vrangforestilling og ta den til et punkt hvor vi ikke kan få flere vrangforestillinger. Når først en vrangforestilling har nådd maksimal styrke og ikke kan bli mer forvirret, så blir den trett og uttømt, for å så åpenbare den sanne naturen til vrangforestillingen. Når den har blitt uttømt, forsvinner vrangforestillingen på stedet. På denne måten har vrangforestillingen satt en stopper for vrangforestilling ved å forsvinne. Tilbake i fraværet av vrangforestilling er ikke noe annet enn ikke- vrangforestilling. Ordet for denne instruksjonen som undervises i dzogchen-tekster er «rushen» eller «å se forskjellen», og målet er å skjære over årsaken til å bli gjenfødt i samsara i framtiden. I virkeligheten separerer vi ventende dualistisk karmiske årsaker som renhet og avfall i vidstraktheten av den ene dharmakaya-sfæren.

409 Nå har vi en grov forståelse av dzogchen-anskuelsen; men å bare kalle en tegnet sirkel for «månen» kan ikke sammenlignes med opplevelsen av å se den faktiske månen, vi har ikke utviklet de følgende tre ting: forståelse, opplevelse og realisering. Men når vi begynner å trene på den høyere veien av hovedpraksisen i dzogchen, vil vi mestre betydningen av hva som har blitt indikert med eksempler. Det sies: «Hvis det gjøres en lykkebringende tilknytning med kroppen, så vil realisering oppstå i sinnet.» Ved å stole på denne type forberedende belæring på samme måte, vil roten til vrangforestilling bli frigjort naturlig. Hvis vi kan nå vår egen fundamentale tilstand, så vil sikkerhet og overbevisning komme fra vårt eget sinn. Som et alternativ vil ikke det å lese titusener av skrifter og studere nært med hundrevis av gesher og lærere gi mer framgang, men isteden gjøre vrangforestillingene mer gjennomsyrende. Før en ny liten frøplante har vokst seg sterk, må vi være mer på vakt ovenfor fiendene av frost og regn. På samme måte, hvor mye vi enn sier ord som tomhet, ikke-dualitet, jevnhet, samme smak og så videre, så er det en sannhet at hvis vi stikker hånden på en torne så gjør det vondt og hvis vi spiser sukkertøy så smaker det søtt og så videre; våre oppfattelser kan ikke reverseres. Så lenge vi ikke er frie fra båndene av denne illusoriske kroppen, så er det ingen måte å blokkere disse følelsene av velbehag og smerte. På samme måte er det også de «illusoriske» synene av hindringer og vanskeligheter. Fram til vi er frie for

410 fikseringen på at vanlige ting har sann eksistens må vi anstrenge oss på basis av årsaksbestemt fremtredelse: de oppklarende årsakene og resultatene av edle og uedle handlinger, og også ved å samle fortjeneste og rense formørkelser. Basert på dette, må vi først meditere på beskyttende sirkler og så videre slik at vi ikke blir påvirket av hindringer og vanskeligheter, og så sette ut på den ekstraordinære anskuelsen og meditasjonen av mahayana. Som en forberedelse til praksis må vi ta tilflukt og vekke bodhicitta. De urene omgivelsene og innbyggerne i de tre verdener kalles samsara. Buddha-kroppene og de rene sfærer er nirvana. Av disse to, samsara og nirvana, så er alle illusoriske bilder av samsaras tre verdener de karmiske frøene av dualistisk oppfattelse som er inneholdt i den rene vidstraktheten av det store nirvana hvor vi griper etter eller separerer renhet fra avfall. For å bli fri fra dette, for å kunne trene i å se naturlig oppstående visdom i all dens nakenhet, må vi først forstå de iboende feilene til tingene som skal forlates. Hvis vi gjør dette vil klamring automatisk ble frigjort. Dette danner en vei som er i henhold til samsaras karmiske oppfattelser. For å bli fri fra klamring undervises følgende metode og instruksjoner for å fjerne springende tanker med springende tanker, slik som jern kutter jern: På et ensomt sted, visualiser din kropp som en flammende vajra og visualiser din lama over hodet ditt

411 som i guru-yoga eller bær rustningen av de åtte stavelser. Visualiser din lamas figur som mørkeblå med vredfullt ansikt og håret bundet opp over hodet hans. Han viser tenner og roterer tungen. På toppen av hodet er det en gul LAM-stavelse, på pannen en blå KHAM- stavelse, på brystene er det to hvite HA-stavelser, på hjerte er det en lyseblå HUM-stavelse og en sort P'ET- stavelse, på navlen er det en rød RAM-stavelse og på fotsålene på begge bena er det grønne YANG-stavelser. Fra din lamas hjerte kommer det en blå hum-stavelse som går inn i studentens hjerte; mediter på at du blir til HUM-stavelsen. Tenk at alle dine handlinger med kropp, tale og sinn er en fremvisning av din lamas kropp, tale og sinn. Behag de lokale guddommene på stedet ved å gi dem rituelle ofringer. Fullfør etter dette følgende aktiviteter: Ta av deg alle klærne foruten et «ong ruk» lendeklede, stå opp og løp rund, hopp og sprett omkring, bøy deg over og strekk ut, rull rundt, dans omkring og så videre. Utfør fritt alle bevegelser du kan tenke på, og gjør dem uten å tenke. Deretter forandrer du dem til knefall og sirkelgåing, innta positurer til guddommer, lag mudraer og utfør danser til guddommer og så videre. Hvil om natten ved å sove i en komfortabel seng. Det vil komme tegn som viser endring; disse inkluderer å ikke ha noen klamring til kroppen, ikke lenger tenke at du er varm eller kald, sulten eller tørst og føle deg som om du stråler med lykksalig varme og svever på himmelen og så videre. Denne praksisen vil pasifisere hindringer i kroppen,

412 rense det negative og formørkelser, bringe frigjøring til nirmanakayaen og til slutt transformere deg uatskillelig inn i vajra-kroppen til alle buddhaer. Bruk så din tale til å kopiere all forskjellige lyder laget av de seks typer av vesener: guddommer, nagaer, yakshaer, mennesker eller jer og ondskapsfulle demoner. Syng melodiøse sanger, resiter konsonantene og lag kraftfulle lyder av HUM! P'ET og RE LE! Rop ut sorg og klagesanger av lidelse, lykkelig latter og lidelsejammer. Alternativt kan du lage lyder til dyr, hester, kuer, gjess og sauer og andre, og lydene som følger menneskelig fødsel, høy alder, sykdom og død. Lag alle lyder du kan tenke på. Rop noen ganger P'ET! kraftfullt mange ganger og avslutt med lydene av dharma-resitasjoner. Om natten er du helt stille. Tegn på endret tale er at det fosser ut dharma-resitasjon som ikke tidligere var kjent, å snakke på sanskrit, ikke ønske å si noe og oppleve lykksalighet. Denne praksisen vil pasifisere hindringer av tale, rense det negative og formørkelser, bringe frigjøring til sambhogakaya og til slutt transformere deg uatskillelig inn i essensen av vajra-talen til alle buddhaer. Etter dette, kontempler over gleden og lidelsen til alle seks typer av vesener, de som har dharma og de som ikke har det, samsara og nirvana og så videre, så mye du klarer å tenke på. Løft sinnet ditt høyt på himmelen, til bunnen av haven, inn i fjell og steiner og så videre, steder du har vært og steder du ikke har vært, bostedene til de seks typer av vesener, rene sfærer og

413 fornøyelsesparker. Tenk på buddhaene, bodhisattvaene, templer og stupaer, fiender, venner og de som er midt i mellom. Tenk på hva som enn kommer deg i hu. La klamring og aversjon multipliseres og tren i å ikke etterlate noen spor.

For avslutte, tenk på betydningen av dharma-belæringer, og vedbli i denne tilstanden av absolutt ren anskuelse, meditasjon, handling og fruktbæring, slik at forvirrede mentale tanker opphører og den konsentrerte meditasjonen av ikke-konseptuell lykksalig klarhet kommer fram og utvikler seg av seg selv. Den tidløse friheten av himmelliknende realisering oppstår som en naturlig tilstand. Det sies at denne praksisen vil pasifisere hindringer i sinnet, rense det negative, bringe frigjøring inn i dharmakaya og til slutt opplyse deg uatskillelig inn i essensen av vajra-sinnet til alle buddhaer.

Ved å trene de tre portene i de ni praksisene beskrevet over på denne måten, skapes den ytre endringen og det er ingen klamring eller aversjon, verken undertrykkelse av fysisk varme eller kulde og så videre. Visdom oppstår i meditasjon og eksepsjonelle ord og betydninger oppstår i talen. Du må meditere til sinnet fylles av uopphørlig klarhet og tomhet og det oppstår lykksalighet. Hvis disse tingene skjer har det fundamentale punktet blitt nådd og du vil være i stand til å oppnå fordelene som nevnt. På grunn av dette er det avgjørende at alle som har et ønske om å avdekke samsaras lidelse først burde anstrenge seg for å trene på denne type vei.

414 Kapittel 26: Maskinen av vinden uten tanker

Sinnet til levende vesener vedblir i kroppen. Denne kroppen kommer også til på grunn av sinnets forvirrede klynging og på grunn av kraften i klamring. I denne opplevelsen av å leve, så eksisterer disse to, sinn og kropp, som noe som støtter og noe som støttes, men i utgangspunktet oppstår kroppen av det forvirrede aspektet til sinnet. Sinnet, som har blitt påvirket av uoppmerksom forvirring, fungerer som en årsak. Betingelsene er at frøene fra våre foreldre og bevisstheten fra mellomtilstanden kommer sammen. Etter dette vil de seks elementer av jord, vann, ild, vind, himmel og visdom komme sammen og danne kroppen. De subtile kanalene formes gradvis og fosteret går gjennom utviklingsstadiene: «kremet», «skjelvende», «oval» og så videre. Når månedene med vekst og utvikling er fullendt, snur karmiske vinder babyen opp ned og den blir født.

Sinnet som er avhengig av kroppen blir kombinert med en subtil vind. Fremtoninger for sinnet er på utsiden. Oppmerksomhet vedblir på innsiden. Mellom disse er de karmiske vindene som blir som en hest for sinnet som rir dem, og i en tilstand av det som gripes og det som griper streifer de omkring.

Den dype raske vei av den hemmelige mantra av stor fullendthet baserer seg på metoder for å binde og handle

415 på de karmiske vindene som beveger seg fram og tilbake, og på den måten adressere vrangforestillinger av etterfølgende samsariske liv uten begynnelse og ende. Til forskjell fra metodene i de lavere åndelige tilnærminger, så er ikke den raske vei avhengig av bruke mye tid på konsentrert logikk for å argumentere gjennom nettverket av forvirrede tanker fra utsiden, men bruker en kraftfull metode med direkte instruksjoner for å identifisere den ekte visdommen i det indre.

Generelt sagt er det fem vinder i kanalene: livsoppholdene, nedgående, ned-unngående, ild- utjevnende og altgjennomstrømmende vind, som sammen med de mindre vinder, utfører sine individuelle funksjoner. Livsstyrken lages av sammenkobling av vindene gjennom alle kanalene. Gjennom de tolv periodene av tid i løpet av en dag blir pusten sluppet ut gjennom nesen og munnen enogtyve tusen seks hundre ganger. Det finnes to typer vinder: karmisk vind og visdomsvind. Ved å bruke kraften i meditasjon renser yogien alle karmiske vinder, transformerer dem til visdom og når oppvåkning.

Vind og oppmerksomhet assosieres sammen, den ene fungerer som en årsak, den andre som en betingelse. Deretter beveger vinden bevisstheten, og plasserer den på objekter av de fem sanseporter og så videre og vi vandrer i samsara. Vind er et element og bevissthet er klarhet og oppmerksomhet. Disse to sammenliknes med en invalid person som ikke kan gå, og som rir rundt på en blind hest. Ved å skjære over den uavbrutte karmisk

416 vinden og beholde visdomsvinden kan samsaras illusoriske oppfattelser bli lagt bort. Derfor er det særdeles viktig å praktisere i å trene i vindene. Av denne grunn kommer jeg her til å undervise fra dzogchen hjerteessens og den store vidstrakthet yantraen av å anvende aktivitetene av de tre vinder, de tre ikke-tanker. Den første er å fiksere sinnet på ikke-tanken av lykksalighet og tomhet:

På et ensomt sted, sitt i syvpunktsposituren av konsentrert meditasjon. Visualiser at din kropp er hul og klar som en oppblåst ballong. I midten av den er den midtre kanalen som har fire spesielle egenskaper: den er rett som den slanke stammen til kokebanantreet, like tynn som kronbladet på en lotusblomst, blå som den skyfrie himmelen og lysende klar som en sesamoljelampe. På toppen av hodet, den øvre delen av kanalen, visualiserer du en hvit HUM-stavelse, og på den nedre enden under navlen en rød AH-stavelse. Press den øvre vinden ned med de fire metodene og trekk opp den nedre vinden, slik at AH-stavelsen ved navlen brenner med ild. Gradvis smelter HUM-stavelsen i den øvre delen av den midtre kanalen og drypper ned som flytende nektar. Nektaren fyller alle de fire chakraene, sammen med de mindre tilliggende kanalene. Tenk at visdommen av lykksalighet og tomhet stiger opp. Fokuser sinnet ditt ensrettet på en hvit AH-stavelse i hjertesenteret ditt, som skjærer fokusert gjennom de uavbrutte subtile tankene. Deretter hviler du. Dette gjør det mulig å bruke lykksalighet som en metode for å skape visdommen av

417 kunnskap og tomhet. Det sies at man skal praktisere dette ofte i korte perioder til man blir flink på å gjøre det.

Den andre metoden for å trene sinnet, ikke-tanken av klarhet og tomhet, undervises som følger:

Pust ut den gamle luften fra lungene i tre eller ni utpust, fordi det er nødvendig å få ut den giftige vinden. Etter dette, når du puster inn, smelter alle ytre fremtoninger, som fikseres på som å være sanne og fullstendige solide, inn i skimrende lyst og blander seg med den klare blå himmelen. Denne blåheten går inn i din kropp, og tenk deg at den fyller deg opp fullstendig. Press den øvre vinden nedover og trekk den nedre vinden så vidt oppover. Forsegl disse i sammen. Ved å meditere på dette vil det vokse fram en opplevelse av klarhet og tomhet. I henhold til læren er det også viktig at du mediterer på at denne vinden føles varm hvis du føler deg kald, og meditere at den føles kald hvis du er varm. Det sies at denne vasepust-praksisen er en kilde til alle gode egenskaper.

«Fordi den midtre kanalen er den ypperste, så vises den ikke som en visuell opplevelse.»

Denne gangen, hold pusten på denne måten, slik at den passerer inn i de venstre og høyre sidekanaler og går ned i den lavere delen av den midtre kanalen, som er som den nedre delen til den tibetanske bokstaven CHA. Ved at pusten går inn i den midtre kanalen, oppstår det

418 en irreversibel realisering av den første bodhisattva- bhumi. Når det gjelder hvordan tegnene på de tre tilstandene, inngang, vedblivelse og oppløsning, oppstår, så oppstår egenskapene til den første bhumien når knuten i den midtre kanalen slippes opp og vinden går inn. Ettersom vind og sinn oppløses fullstendig blir tanker om subjekt og objekt renset lik himmelens vidstrakthet. Alle gode egenskaper av kunnskap utvikler seg i helhet, så for akkurat nå er livet langt, sykdom er sjeldent og kroppen er komfortabel og rask som en fugl. Dette og andre gode egenskaper er de ypperlige konsekvenser av å nå det essensielle punktet av den vaseliknende pust.

Det sies at den store fra Oddiyana sa: «Alle gode egenskaper av vinden må utvikles ved å praktisere den vaseliknende pusten. Så Tsogyal, anvend vasen som nøkkelpoenget i all meditasjon på vindene!»

Det tredje metode av for å trene sinnet, ikke-tanken av dharmata, undervises slik: Slapp av i både kropp og sinn. Uten å bevege øynene, i en tilstand fri fra alle husking og tenkning, pågående og avtagende tanker, fyll ut den midtre vinden rett fra under navlen, uten å anstrenge deg eller forsøke å holde vinden på noen måte. Dette er en ekstrem dyp instruksjon.

Den store fra Oddiyana sa: «Lytt, Tsogyal, sitt med bena i kors, trekk den lavere vinden så vidt opp, press den øvre vinden så vidt ned og fyll ut den midtre vinden fra navlen. Dette er vind-praksisen av visdommen som vedblir i sin egen tilstand.

419 Uansett praksis, så hjelper det kroppen å meditere på oppbyggende fase og sinnet å meditere på klarhet og så videre. Dette er en vind-praksis som spontant oppnår alle tre: holde, trekke opp og spre dråpene. Det renser også spontant tanker om subjekt og objekt. Denne praksisen fjerner problemer med oppmerksomhet, slik som å bli trøtt, sløv eller oppskjørtet i meditasjonen og hindrer problemer med sansene, som for eksempel blindhet og annet. Det hindrer at det utvikler seg sykdommer av slim og galleblære. Den heler oppblåsthet og krampe i magen, så vel som smittsomme sykdommer. Dette er vind-praksisen av langt liv, like varig som solen og månen.

Visualiser din egen kropp som yidamen, sitt rett uten å lene deg til siden eller framoverbøyd, press så og fyll ut vinden under navlen. Se rett foran deg med et åpent blikk. Plasser din oppmerksomhet i en tilstand av opprinnelig renhet. Dette kalles vind-praksisen av stor visdom. Det kalles også vind-praksisen av oppdelt sinn og rigpa-oppmerksomhet. Når du gjør denne praksisen bøyer du ryggen litt bakover ved livet. Fyll magen ved navlen. Fyll ut magen ved fulle innpust og ved alle vind- aktiviteter. Ved å anvende disse nøkkelpoengene på en fokusert måte blir de øvre og nedre vindene naturlig dratt inn. Ved å alltid fylle magen ved navlen blir også oppmerksomheten den utfylte navlen.

Mediter også på yidam-guddommer ved å fokusere på å fylle ut ved navlen. Trekk også naturlig inn vinder ved å fylle ut ved navlen når du resiterer essens-mantraer.

420 Mediter på dharmata av ikke-tenkende visdom ved å utvide ved navlen. Når du utfører en av de fire aktivitetene: gå, bevege deg, ligge eller sitte, så sies det at vi ikke burde forlate denne hemmelige store visdomspraksisen. Det sies også at denne type praksis av midtre vind burde utvides, ikke bare mens en trener sinnet i de foregående praksiser, men på alle trinnene på veien til å nå buddha-tilstanden. Det er en ypperlig støttende praksis som er av den høyeste viktighet.

Denne eierløse tingen kalt sinn, som fra tiden uten begynnelse har vært fortapt i frie tøyler, har produsert mangfoldet av tilfeldige tanker, like vill som en utemmet hest, kan ved hjelp av forskjellige midler, ved å bruke metoder for å trene og temme, gradvis bli velfungerende. For å gjøre dette må vi trene sinnet i de tre praksisene av ikke-tanke, slik at oppmerksomheten kan holdes der den plasseres og forbli der for et økende tidsrom, som en himmelliknende tilstand av ikke-tenkning. Dette er målet for individuell mestring.

Kapittel 27: Urokkelig fredfull konsentrasjon

Av de tre porter, kroppen, talen og sinnet, så er sinnet det viktigste. Fra tiden uten begynnelse og opp til nå har vi vandret i samsara. Dette er motivert av det forvirrede sinnets forstyrrende følelser, som sammen med kropp og tale, forårsaker oppsamlingen av uedel karma.

421 Resultatet av dette er endeløs vandring i de tre fengselsliknende samsariske verdener. For å vende oss bort fra denne tilstanden og håpe på å oppnå fullstendig frigjøring og evigvarende tilfredshet, så vil bare det å gjøre åndelig praksis i det ytre med kropp og tale bringe liten framgang, så det er essensielt med en vedvarende anstrengelse i den ene meditasjonsmetoden av å konsentrere sinnet.

Som det sies i en sutra:

«Sinnet er sjef. Sinnet er ekstremt raskt. Sinnet går foran alle dharmaer.»

Imidlertid er kropp, tale og sinnet knyttet sammen som støtte og det som støttes, så alle tre er viktige når vi mediterer. Siden det er slik, plasseres først kroppen i den urokkelige syvpunkts-posituren til Vairachana. Hvis kroppen er rett, så er kanalene rett. For når vindene er rette, er dråpene rette. Fordi dråpene er rette, finner oppmerksomheten hvile i en naturlig tilstand og meditasjonen oppstår naturlig.

Når en nybegynner mediterer burde ingen av de følgende aktiviteter utføres: fysiske handlinger, aktiviteter som forretning, arbeid og liknende. Dharma-aktiviteter slik som knefall, sirkelgåing og esoteriske fysiske øvelser bør også unngås. Generelt skal den fysiske posituren være som følger: plasser bena i en full lotusstilling. Plasser hendene under navlen i mudra av likevekt. Rett

422 ryggsøylen som en pil. Hold maven sammen med ryggsøylen. Bøy nakken lett. La tungen berører ganen. Se framover inn i rommet med et blikk som ser nedover nesetippen.

I dzogchen hjerteessens-praksisen forteller de grunnleggende instruksjonene oss å holde leppene og tennene lett fra hverandre og puste med munnen. I tillegg er det nøkkelpoenger som omhandler positur og blikk, så vel som mange yantrayoga-øvelser som nevnes i kjerneinstruksjonene til veiledningen i hovedpraksisen i dzogchen. Alle disse burde være kjent ved dette trinn.

Når det gjelder tale så må en slutte med samtaler og forvirret prat mens en mediterer. Slutt også med resitasjoner og diskusjoner om dharma. Avstå fra mantraer og verbale resitasjoner slik at talen blir overvunnet og forlatt, akkurat som en vina med ødelagte strenger.

Bruk ikke sinnet i meditasjon til å undersøke forvirrede, verdslige tanker. Avslutt meditasjon på guddommer og yidam. Ikke bry deg om konsepter om anskuelse eller meditasjon, men la sinnet roe seg i seg selv. Tillat kroppen, talen og sinnet til å komme ned i en ekte tilstand og bli forfinet.

Generelt gir instruksjonsveiledningen i den store fullendthet to tilnærminger til meditasjon: veiledning gjennom inngangsporten for stille vedblivelse og veiledning gjennom inngangsporten for innsikt. Av disse

423 to, for å unngå blokkeringer og hindringer, følger vi veiledningen gjennom inngangsporten for stille vedblivelse.

Begynnerens sinn er som en utemmet hest. Hvis du løper for å få fatt i en slik hest vil den med sikkerhet stikke av, og du vil ikke få tak i den. Men hvis du bruker forskjellige metoder for å lure hesten til å komme nærmere og gradvis forsøker å ta tak i den, så vil du være i stand til å fange den. På samme måte, hvis du forsøker å holde dette utemmede sinnet med makt, så vil antall tanker bare øke. Men ved å bruke metoder som benytter forskjellige referansepunkter, så kommer sinnet sakte ned til en autentisk tilstand, og ekte stille vedblivelse vil utvikle seg i bevissthetsstrømmen.

Før du begynner å meditere, vekk sinnet av bodhichitta ved å tenke: «Jeg mediterer på mahayana dharma for å gagne levende vesener, tallrike som himmelen er stor, i dette livet og med denne kroppen, for å oppnå det uforlignelige nivået av buddha-tilstand som oppnår den tildelte fortjenesten.» Gjør også guruyoga-praksis før meditasjonen.

Begynn med å meditere på stille vedblivelse med definerte egenskaper. La de tre portene, kropp, tale og sinn, komme til en naturlig tilstand og innta syvpunkts- posituren til Vairochana. Med denne posituren som grunnlag, plasser en liten ting foran deg, noe sånt som en pinne eller en stein. Se direkte på den uten at å la sinnet ditt vandre til noe annet, bare hvil på det i stillhet.

424 Fra tid til annen, sørg for at du griper objektet med gjennomborende intensitet, hvil naturlig, men tillat ikke ditt sinn å vandre, bare plasser det på støtten av udistraksjon. Når du har fått sinnsro, gi langsomt slipp og løs opp inn i avslapning. I avslapningen engasjerer du deg ikke i forskjellige tankebaner, men stopper sinnet ditt fra å vandre som før.

Korte praksisperioder hjelper til å forhindre at sinnet synker ned i sløvhet og søvn, og det forhindrer også at det oppstår hindringer og blokkeringer, slik som tilfeldige tanker som sprer seg ut av kontroll og så videre. Ved å praktisere ofte vil det utvikle seg en problemfri meditasjon, så tren på dette igjen og igjen. Når du er ferdig med praksissesjonen, vær bevisst og ikke mist meditasjonstilstanden. Integrer den gradvis med all din aktivitet og ta den som en praksisvei.

Etter å ha mestret denne treningen, gå på nytt inn i praksissesjonen som før og bring de tre portene sammen til sin naturlige tilstand i sittende positur. Visualiser nå som følger: Tenk at du har en hvit dråpe mellom øyenbrynene, lys og klar, skinnende og briljant, på størrelse med en ert, synlig, uten å ha noen egen- natur. Fokuser din oppmerksomhet på dette uten å la sinnet ditt vandre. La sinnet ditt roe seg i seg selv i denne klarheten, slik som før, løst og ledig. Ikke la tankene trenge seg på. Mediter på samme måte som før, ved å trene i mange korte praksissesjoner.

425 Mediter igjen at din kropp er tom og klar. Ved hjertet er det en rød dråpe av lys, essensen av vind blandet med sinn, på størrelse med flammen til en middelsstor smørlampe, skinnende briljant blått, og som er varm å ta på. Fokuser oppmerksomheten din på den. Hvil i klarhet og skjær gjennom distraksjoner som før.

Hvis stille vedblivelse fremdeles ikke vokser fram i din bevissthetsstrøm, så visualiser formen til Vajrasattva i rommet foran deg, omtrent like høy som din underarm, fremtredende men uten å ha noen egenværen, i hvitt briljant lys. Fokuser din oppmerksomhet på Vajrasattvas hjertesenter og repeter denne praksisen flere ganger i korte perioder som før. Du kan også fokusere sinnet ditt uten at det vandrer på bhagavan lord Shakya, med en figur som stråler med briljant, gyldent lys, eller bodhisattva Avalokiteshvara, med en figur som er hvit og strålende, med en hvitt HRIH-stavelse sammen med ‘:’- tegnet i hjertesenteret.

Det er sagt at i begynnelsen vil tankene bli flere, men til slutt vil de bli færre, og dette er et erfaringsbasert tegn på at meditasjonen utvikler seg gradvis. Hva vi enn fokuserer på, hvis etterlatenskaper av negative tanker utvikles i sinnet, uansett hvilke etterlatenskaper av negative vanemønstre som tiltrekning, aggresjon og så videre, så plasser sinnet på det, gi slipp og slapp av. Noen ganger når en tanke oppstår, vil den frigjøres i seg selv og forsvinne naturlig uten et spor, bare ved at vi identifiserer den. Når det oppstår en annen tanke, identifiser den, og ved ganske enkelt å ikke følge etter

426 den, så vil den både oppstå, frigjøres og forsvinne samtidig. Slapp av i en umodifisert tilstand og bryt opp tankene dine på denne måten. Bli ekstremt fortrolig med disse kjerneinstruksjonene.

Det følgende er instruksjonen for å trene vinden: Sitt i syvpunktsposituren til Vairochana, for å fjerne den giftige vinden, blås vinden av aggresjon først ut av det høyre neseboret tre ganger. Blås så vinden av tiltrekning ut av det venstre neseboret tre ganger, og blås så vinden av uvitenhet ut av begge neseborene tre ganger, totalt ni til sammen. Alternativt kan du blåse ut en gang i høyre, en gang i venstre og en gang fra midten, totalt tre rensende utblåsninger. Tenk samtidig at alle dine negativiteter og formørkelser kommer ut av neseborene dine i form av skorpioner og blir brent av visdomsilden i rommet foran deg. Når du puster inn, holder du pusten under navlen så lenge du klarer før du slipper luften ut igjen.

Etter dette er praksisen av å resitere de tre ufødte vajra- stavelsene som følger:

Fjern gammel vind og sitt i den grunnleggende posituren som før. Når du puster inn, samler det seg hvite OM- stavelser, som stavelser velsignet av kroppene til alle buddhaer. Press den øvre vinden ned og trekk den nedre vinden opp og hold den under navlen. Så lenge som vinden er forent, så er den essensen av talen til alle buddhaer som røde AH-stavelser. Hvil så lenge som oppmerksomheten forblir, mens du holder vinden så

427 lenge du klarer. Når du puster ut, flyter den ut i form av blå HUM-stavelser, som essensen av sinnet til alle buddhaer. Tenk at den utstråler uavbrutte emanasjoner for å gagne vesener.

På denne måten, pust inn OM, som vedblir som AH og pustes ut som HUM. Å fokusere ensrettet på dette uten å vakle og meditere kontinuerlig på denne måten kalles «resitasjonen av den ufødte vajra». Hver dag beveger vinden til en frisk person seg tjueen tusen seks hundre ganger. Å oppnå dette antallet resitasjoner av de tre stavelser av den ufødte vajra vil utvikle ufattelige gode egenskaper, og må derfor gjøres som en regelmessig praksis.

Trening i stille vedblivelse uten egenskaper er nå som følger: I samme grunnleggende fysiske positur som før, se rett fram i rommet uten å meditere på noe referansepunkt i det hele tatt. Fokuser din oppmerksomhet urokkelig i rommet foran deg. Mens du forblir i denne tilstedeværelsen, hviler du i den. Fra tid til annen undersøker du oppmerksomheten til den som fokuserer. Fokuser, deretter undersøk, og så videre annenhver gang. I postmeditasjon, kultiver urokkelig oppmerksomhet i din bevissthetsstrøm i alt du gjør.

Når du har trent slik kan du senke blikket. Slapp av i kropp og sinn, og forbli uten noen referanse til noe å meditere på. Når du er til stede i bare en urokkelig ikke- meditasjon, i en tilstand av selv-hvilende fundamental

428 natur, uberørt og uforfalsket, så avbryt den og tillat deg så å slappe av igjen som før. Se noen ganger på naturen til den som fokuserer og den som avbryter. Hvis du finner ut at det er sinnet, så se igjen på dets essens og slapp av. Tren på dette til det har utviklet seg en god stille vedblivelse.

Etter dette, fokuser din oppmerksomhet nå og da uten å vakle. Slapp på nytt rolig av og forbli i uavbrutt rommelighet. Skift på denne måten mellom fokus og frigjøring. Beveg blikket opp og ned, høyre og venstre etter hverandre, og slapp av innimellom. Se noen ganger på hvem som engasjerer seg intenst i praksis og hvem som forandrer fokus. Bring etter tur sinnet ned til midten av ditt hjerte og gi slipp på det i den uendelige himmelen og så videre, mens du endrer ditt fokus etterhvert. Hvis det begynner å skje at din oppmerksomhet er klar og tilstedeværende, uansett hvor du plasserer ditt fokus og når du også slipper den, at den er i stand til å gå akkurat hvor den blir sent og forbli der den er satt, så har stille vedblivelse blitt utviklet.

Hvis det oppstår hindringer av sløvhet og opprømthet, så skal du i henhold til de veiledende kjerneinstruksjonene visualisere ansiktet til din guru. Eksempelet med feilfri stille vedblivelse sammenliknes med den stødige flammen til en smørlampe som beskyttes mot vinden uten å skjelve. Hvor man plasserer oppmerksomheten er den stabil og ubevegelig. Den er ikke berørt av feil og er klar. Oppmerksomheten er sann og ubeveget av tilfeldige tankestrømmer.

429 Hvis vannet ikke røres, så blir det klart. På samme måte blir de tre porter klare når når de plasseres på den underliggende basisen til alt, så en har ikke noe ønske om å bevege seg fysisk og intet ønske om å snakke. All fremmyldring og nedsynkning av tanker blir renset i sitt eget sted, og slik blir det at en vedblir naturlig i en konsentrasjonstilstand. Å utvikle ekstraordinær stille vedblivelse, som kommer med en opplevelse uten tanker om klarhet eller tomhet i din bevissthetsstrøm, overvinner grov lidelse og forstyrrende følelser.

På grunn av dette vil det på kort sikt ikke oppstå omstendigheter som gir opphav til sykdommer forårsaket av disharmoni mellom elementene, og bestanddelene og sansene vil bli hvor de er, slik at det oppvåknede sinn utvikler seg. Til slutt vil den uforklarlige sannhet vokse fram i bevissthetsstrømmen og alle tanker vil bli frigjort der de er; som leder til at innsikten av den opprinnelige renhetens naturlige tilstand vedblir i seg selv i tilstanden av den naturlige store fullendthet, hinsides konsepter og uttrykk. Derfor er det avgjørende at de som ønsker å oppnå resultatet av å følge veien gradvis anstrenger seg i disse praksisene.

Kapittel 28: Kraften i kanaler, vinder og dråper

Det som vedblir basert på vajra-kroppen er de subtile kanalene, den subtile vinden som beveger seg og de

430 avhengige subtile energidråpene. Den delen av sinnet som utgjør dets essens, opprinnelig rent og ubesudlet av forvirring, kalles «visdom». Men ved kraften av sinnet som er under påvirkning av forvirring, manifesterer karma seg og produserer årsakene og betingelsene som kommer sammen for å produsere en kropp, og slik blir det gjenfødsel i samsara. På samme tid kommer foreldrenes frø og bevisstheten til et vesen i mellomtilstanden sammen med de fem elementer, jord, vann, ild, vind og rom, og utvikler kropp, tale og sinn.

Hvordan dannes en menneskelig kropp? I midten av de fem egenskaper av samlingen av de fem elementer er den åttedelte gruppen av bevissthet. Av disse er «grunnen for alt» utviklet, de andre syv er uklare. Deretter oppstår det forstyrrende sinn fra «grunnen for alt» og produserer livsvinden som gir opphav til formative krefter. På grunn av disse betingelsene blir den karmiske vinden produsert umiddelbart og gjennom kreftene som kjennes som miksing, samling og støtte, følger trinnene av vekst og utvikling i den første uken i livmoren.

På den første dagen i den femte uken blir den subtile kanalen som er knyttet til moren kuttet. På den andre dagen dannes kanalene i hjertet, inkludert de tilliggende kanalene, og danner et sted hvor vindene kan oppstå. Etter dette skjer det gradvis utvikling hver dag. I de påfølgende ni måneder i livmoren dannes det syttito tusen kanaler. Av de tre velkjente kanalene og fem chakraene, så er hovedkanalen den midtre kanalen, som

431 har fått mange navn, inkludert «avadhuti» på sanskrit, evigpulserende, livskanal, «kaga muga» og så videre.

Disse navnene indikerer at den midtre kanalen er base for livsvinden og knytter det hemmelige stedet til toppen av hodet. Den øvre delen av den midtre kanalen er lukket av en HUM-stavelse, med samme natur som det hvite elementet. Den nedre delen under navlen er lukket av det røde elementet som kort AH-stavelse. Mellom disse er den midtre kanalen fylt med livsvinden, grunnlaget for bevisstheten av grunnen for alt, og har himmelblå farge. Det sies at det er to kanaler på hver side av den midtre kanalen: den vedblivende kanalen og meditasjonskanalen. Den høyre kanalen kalles «rasana» og er hvit, den venstre kalles «lalana» og er rød. Hos kvinner er dette reversert. De tre kanalene er knyttet sammen under navlen og går fra hverandre ved dette punkt.

I de tre kanalene vedblir de tre stavelsene OM AH HUM, som i en uren kontekst danner baser for de tre porter og de tre sinnsgifter og samler karma i de tre verdener. Når det er renhet danner de basis for de tre buddha- kroppene. Fra det aggressive elementet i rasana kommer det det klarhet og metode. Fra aversjonselementet i lalana perfeksjoneres lykksalighet og visdom. Det uvitende elementet i den evigpulserende midtre kanalen danner basis for ikke-tanke i uatskillelig enhet med de tidligere egenskapene som oppstod.

432 Disse tre subtile kanalene fungerer som staver for de paraplyliknende spilene av de fire chakraene, som er knyttet sammen inne i kroppen og går ut som kronblader, med kanalene arrangert som et nett. Av disse fire gruppene, så har krone-chakraet av stor lykksalighet trettito kanal-blader, strupe-chakraet av glede har seksten kanal-blader, hjerte-chakraet av dharma har åtte kanalblader og navle-chakraet av fremtoning har sekstifire kanalblader. De fire chakraene danner basis for de fire buddha-kroppene og de fem visdommer. I midten av disse vedblir stavelsene av rensende visdom, OM AH HUM SO, og hvis man legger til det hemmelige chakraet som vokter lykksaligheten, så legges HA til, som totalt gir fem.

I vajra-kroppen er det syttito tusen kanaler. Disse inkluderer det brennende ild-chakra med seks kanaler, som holder ildelementet, og det oppflammende vind- chakra med de seks kanaler av fullstendig ren vind. Det sies at det er trettifem millioner finere kanaler som gir vekst til selv de minste hår.

Den vedblivende vinden beveger seg i kanalene som er til stede. Essensen av vinden er vinden av de fem elementer. I tillegg til de fem hovedvinder er det fem mindre vinder. Den første hovedvinden er livsvinden eller den karmiske vinden som vedblir i hjertesenteret uatskillelig fra rigpa-oppmerksomhet på en uttrykkende måte. Dette skaper således den dualistiske tankeaktiviteten av å gripe og fiksere. Hvis det er noe feil med livsvinden kan den forårsake besvimelse eller føre

433 til mentale sykdommer. I verste fall kan et problem med livsvinden forårsake død.

Den andre hovedvinden er den oppadgående vinden som vedblir i den øvre delen av kroppen. Denne vindens funksjon er å flytte luft inn og ut av lungene og danne tale i strupen. Hvis den har feil, forårsaker den sykdom i den øvre delen av kroppen. Den tredje er den nedad- unngående vinden, som vedblir i den nedre delen av kroppen og arbeider for å fjerne avfall. Hvis den har feil forårsaker den sykdommer i den nedre delen av kroppen. Den fjerde er den ild-medfølgende vinden, som vedblir i magen og skiller den næringsrike delen av maten fra avfall. Hvis den har feil produserer den magesykdommer. Den femte er den gjennomsyrende vinden som gir kroppstyrke. Hvis den har feil forårsaker den problemer som lammelse og liknende.

Det er fem mindre bevegende vinder av de fysiske sansene. Naga-vinden oppfatter form. Skilpadde-vinden oppfatter lyd. Øgle-vinden oppfatter lukt. Devadetta- vinden oppfatter smak. Kongen av rikdomsgudevinden oppfatter berøring. Hvis det er feil på disse forårsaker de sykdom som hindrer deres respektive funksjoner.

Alle hovedvinder og mindre vinder beveger seg gjennom alle kanalene i kroppen, så vel som de tolv husene i navlen, og utfører sine funksjoner før de passerer ut av nesen. For en gjennomsnittlig person i sin beste alder, som ikke har elementer i opposisjon til hverandre, vil det ytre vindelementet bevege seg et tusen seks hundre

434 ganger gjennom de tolv tidspunkter i løpet av en dag. Det sies at vinden som beveger seg i de mindre, indre og finere kanaler vil bevege seg et hundre og tyvetusen sekshundre ganger per dag. For hver store bevegelse av pust vil visdomsvinden bevege seg femtiseks ganger og i hver lille bevegelse av pust vil den bevege seg en femtedel av dette.

Når det gjelder de subtile dråpene som er avhengig av disse bevegende vindene, så er bodhichitta-dråpene plassert i alle kanalene i kroppen på akkurat samme måte som olje gjennomsyrer et sesamfrø. I rasana- kanalen, fra månen eller det hvite elementet, en invertert HUM, faller det subtile dråper som utvikler alle kroppens bestanddeler, så vel som hjerne, beinmarg og bein. I lalana-kanalen, fra solen eller det røde AH-elementet faller det subtile dråper som utvikler kjøtt, blod, lymfer og annet.

Fra den midtre kanalen oppstår dråper av klarhet, selve essensen av essensen, som blander seg med årsaken til den fullstendige uforanderlige klarheten, en ikke- grunnende dråpe av dharmata, livsholdende bodhichitta, essensen av blodet fra hjertesenteret, som er til stede som en ball av lys, som gjennomhuller begge øynene som en skinnende kanal av lys. Dens essens er tom, klar og evig og vedblir som de tre buddha-kroppene. Dette er indikert ved at tingenes natur ikke forlater tomhetens sfære, men fremtrer på denne måten, som er tegnet på dharmakaya.

435 Tegnet på sambhogakaya er at enheten av fundamentalt rom og oppmerksomhet faktisk er klart for sansene. Indikasjonen av nirmanakaya er kraften av å oppfatte objekter med den seksdelte gruppen av bevissthet uten å blande ting mens de oppstår i all sitt mangfold. Subjektiv visdom er essensen av sinnet selv knyttet til disse, fri for konsepter og uforvirret.

Hvis kanalene og vindene mestres og en trener i de essensielle dråpene, så vil krystallklar klarhet uten forstyrrelser, kunnskapen av å realisere ikke- konseptualitet, begynne å flamme i det indre. Uvitenhet om ens egen natur forårsaker at det dannes urene og forvirrede dråper når det gjelder renhet og avfall. Det hvite elementet vedblir som en HUM-stavelse på toppen av hodet i den midtre kanalen, og det røde elementet vedblir under navlen som en kort AH der de tre kanalene kommer sammen. Avfallet, essensen av mat og drikke, blir omdannet til blod ved å passere gjennom de fire kanalene i leveren. Essensen av blodet blir til kjøtt. Essensen av kjøttet blir til fett. Essensen av fettet blir til bein. Essensen av beinet blir til beinmarg. Essensen av beinmarg blir til gjenoppbyggende væske. Gjenoppbyggende væske gir kroppslig styrke og avfallet fra dette kommer ut fra de lavere porter.

Det sanne oppvåknede sinn, essensen av den tomme og klare dharmakaya, vedblir i relative sinn. Dette sinnet er basert på bodhichitta i form av essensielle dråper. Dette er igjen basert på vinden, som igjen er basert på kanalene, som igjen er basert på kroppen. Derfor er vår

436 kropp en mandala av rene guddommer, som vedblir opprinnelig og spontant. Kroppen er en mandala av kanaler. Kanalene er en mandala av stavelser. Bestanddelene er en mandala av nektar. Vindene er en mandala av visdom, og rigpa-oppmerksomhet vedblir som en mandala av oppvåknet sinn. Som det sies i vår dzogchen-tradisjon, så er fotsålene assosiert med vinden, den tredelte koblingen er assosiert med ild, navlen er assosiert med vann og hjertet er assosiert med jord. Kropper er derfor en samling av de fire elementer, og er en mandala av guddommer, et grenseløst herskapshus, komplett med murer og gavler.

De fire kanalene i hjertet hvor vinden beveger seg er de fire portene til det grenseløse herskapshuset. Bevisstheten er Heruka. Den åttedelte gruppen av bevisstheter er de åtte gauris eller vrede guddommer. De åtte objekter for bevissthet er de åtte tramen. Dette, sammen med andre slik rene guddommeligheter og komplett med de tre seter, utgjør vajra-kroppen. Ved å anvende disse nøkkelpoengene av vajra-kroppen blir kanalene, vindene og dråpene brukt som en vei for å realisere det endelige resultatet.

I tillegg til dette, når det gjelder de vanlige og ekstraordinære forberedelsene, ta guru-yoga som veien og motta de fire innvielser med lengtende hengivenhet. Visualiser deg selv som vidyadhara Vajradharma. I midten av kroppen din er den klare midtre kanal med de fire egenskapene som dharmakaya, den høyre rasana- kanalen som sambhogakaya og den venstre lalana-

437 kanalen som nirmanakaya. Rasana og lalana møtes under navlen, i det lavere enden av den midtre kanalen og de øvre endene bøyer seg etter nakken. Visualiser klart at begge kanaler går ut i neseborene. Fjern de karmiske vindene fra høre og venstre nesebor etter hverandre, syv ganger hver. Når vindene til de fem elementene og fem gifter har kommet ut, tenk at kanalene er frie for problemer, slapp av og la bevisstheten roe seg i en naturlig tilstand.

I midten av det rødbrune hjerte-teltet, visualiser Samantabhadra far og mor, blå, i meditasjonspositur, på størrelse med en ert. Deres sanser er ekstremt klare og tydelige. I deres hjertesenter er det en dråpe av femfarget lys som går rundt. På innsiden en denne, visualiser den krystallklare og ufødte livsstavelsen AH, briljant hvit, som om den var tegnet med et enkelt hårstrå.

Ved å følge nøkkelpoengene i de fire vindøvelsene, bind sammen vinden, AH-stavelsen og rigpa-oppmerksomhet og gå gjennom veien i rasana og lalana og før dem inn i midten av hjertet. Gjennom anstrengelse, gjennom personlig oppklaring av nøkkelpoengene av direkte instruksjon, vil de to nedadgående livsvindene forenes til én og ved å perfeksjonere det iboende potensialet til disse tre, inngang, vedblivelse og oppløsning, ved å frigjøre navleknuten av kanaler, vil realiseringen av den første bhumi oppstå i den midtre kanalen. Dharmataens sannhet vil sees direkte. Hvis du ikke har

438 nøkkelpoengene av direkte instruksjon og karmiske vinder går inn i livskanalen er det en risiko for galskap.

Dette er kjernen av alle praksiser på perfeksjonsfasen. Å holde visdomsvinden i den midtre kanalen er den suverene indre tummo varmapraksisen. Sinnets natur renset som dharmakaya er den suverene praksisen av klarhet. Det høyeste nivået av trening på illusorisk kropp er at fremtoningenes iboende falskhet kollapser i seg selv. Det ypperste toppunkt av transformasjon av drømmemanifestasjoner er at dag og natt oppstår som et lyshjul. Den høyeste overføring er de tre porter som innehar de tre vajraer. De essensielle aspektene av mahamudra og de seks dharmaer (av Naropa) er derfor komplette i denne praksisen, og den er resultatet av all hemmelig mantra.

Visualiser de tre kanalene som før. Det hvite elementet er tydelig på toppen av den midtre kanalen som HUM- stavelsen, og i den nedre enden er det røde elementet i form av en tegnet AH. Pust gjennom både rasana og lalana-kanalene og fra den korte AH ved navlen brenner den flimrende flammen visdom og kunnskap. Dens essens er lykksalighet, dens natur er klarhet og det fremtrer som flammende hete som fyller navle-chakraet. Mediter nå på at den lykksalige varmen utvikler seg. Visualiser at krone-chakraet av stor lykksalighet, strupe- chakraet av glede og så videre, og hold vinden i hver av dem. Når flammen treffer HUM-stavelsen begynner lykksaligheten å skjelve og dråpene smelter for å fylle alle kanaler og blader i hodet. Ofringer av nektar av

439 lykksalighetstomhet gis til alle helter og dakinier av de subtile bestanddeler. De to oppsamlingene blir fullført og de to formørkelsene renset. Strupen og navlen fyller seg nå som før. Tenk at du mottar vase-innvielsen, den hemmelige innvielsen, visdoms- og kunnskapsinnvielsen, sammen med den kostbare ord- innvielsen, og du opplever glede og suveren glede, sammen med ekstraordinær visdom.

Når essensen berører den korte AH under navlen der kanalene møtes, brenner ild og nektar uatskillelig og all fremtoning og opplevelse blir fylt med ild. Alle springende tanker og mønstre som griper etter beholderen og det som er inneholdt blir brent. Til slutt blir din egen kropp og flammen mindre og mindre, inneholdt i en tilstand fri for tenkning og forblir i klar tomhet. Fjern hindringer, gjør HA- risting og lag små smell. Hvis du på denne måten ankommer det avgjørende punkt, vil lykkevarme brenne som en ild og det vil ikke være nødvendig å ha på klær. Du vil være i stand til å kontrollere de fem elementer. Ved å rense den urene karmiske vinden oppnår du mirakuløse krefter og høyere kunnskap. Hvis du klamrer deg til dette som virkelig eller hindringer ikke har blitt fjernet vil du bli en kraftfull demon (feil syn) og gjøre feil. Sykdom og problemer vil utvikle seg i dette liv og så videre. Fordelene og skaden er store, så vær ekstremt forsiktig.

440 Kapittel 29: Den avgjørende viktigheten av å modne innvielse

Den eksakte betydningen av «å gi innvielse» er ganske enkelt: en som selv har kraft, gir denne til en annen person som ikke har den. På denne måten vil en mektig regjerende monark sette inn sin sønn, prinsen, som tronearving til kongedømmet ved å holde store seremonier og skjenke symboler på makt, inkludert en krone laget av gull og kostbare juveler og annet. I Tibet ble dette kjent som «å gi en innvielse fra den kongelige krone». På den samme måten kan en ekte person, som selv har mottatt det mektige kongedømme av dharma, med andre ord en kvalifisert vajra-mester, som tilfører velsignelse til en student, som først har blitt gitt instruksjoner for modning og frigjøring, og som også er en verdig beholder og er i en situasjon som bidrar positivt. Dette hellige ritualet kalles «innvielse».

Når du hører om en innvielse kan det være du tenker på firkantede mandalaer med gitterverk av kostbare materialer og gull- og sølvvaser og annet. Innvielsesvasen er laget av gull og sølv som er hamret ut av en smed, og blandingen av væske og substanser inne i vasen er også usedvanlige. Lamaen som gir innvielsen sier noen mantraer og mudraer og plasserer vasen på toppen av hodet ditt og gir deg litt væske fra vasen for å drikke. Den ritualistiske formen på denne prosessen kan reise noen spørsmål, slik som: «Hvor kommer disse såkalte velsignelsene fra og hvordan mottar jeg dem?»

441 eller «Jeg er ikke sikker på hvilke forandringer som har funnet sted i meg siden jeg har mottatt innvielse.» Slik tvil er nødt til å oppstå for enkelte.

Å bruke tvil som dette som et utgangspunkt, og så undersøke dem for å komme til en definitiv og sann konklusjon kalles «forskning». Gjennom forskning kan vi få en grundig forståelse av begrunnelsene, nøkkelpoengene og problemer assosiert med et emne. Når de har forstått denne metoden vil de som har begynt på veien av den hellige dharma unngå blind tro og følge seg inn i rekken av de intelligente som følger dharma.

For å motta innvielse må de to årsaker og fire omstendigheter være oppfylt. Den første årsaken er den samtidige årsak. Hvert eneste fenomen som fremtrer for studentens konseptuelle tankemønstre tas som å være sinnets natur av essens, selvoppstående visdom som for alltid er til stede i en selv; den er ikke noe annet enn det. Det er ikke noe som ikke var der før og har blitt skapt på nytt. Dette er den samtidige årsak: vår visdomsnatur.

Den andre årsaken er den samvirkende årsak. Denne dreier seg om de vanlige tingene som består av innvielsesartikler, inkludert vasen og guddom-ikoner og annet. Det er viktig å forstå at både den samvirkende årsaken av individuelle innvielser, visdomsinnvielsene som skal oppnås, og det som ligner dette, den medvirkende årsaken av studentens sinn, sinnet med den iboende visdommen som konseptuelle tanker viser seg for, er ikke-dualistiske på alle måter med hensyn på

442 deres natur. Resultatet er en velsignelse av den høyeste visdommen og opplyste egenskapene til Buddha, og på denne måten har innvielsesartiklene blitt virkelig og fått tilført kraft.

Når det gjelder de fire omstendigheter, så er den første omstendigheten den årsaksbestemte omstendigheten: På grunnen for alt kan latent positiv og edel karma vekkes av seg selv, såvel som av omstendigheter. I henhold til nivået på studentens sinn og evner er det passende å gi innvielse til en som er en heldig student.

Den andre omstendigheten er den bestemmende omstendigheten: Fra den perfekte buddha lord Vajrapani og opp til nå har elven av innvielser flytt uavbrutt, og det er mesteren som har evne til å plassere potensialet av innvielse i studentens bevissthetsstrøm, til det nivået som er passende.

Den tredje omstendigheten er den objektive omstendigheten: Mester og student baserer seg på et fullstendig rent rituale med artikler, mantraer og konsentrasjon for å skape det som skal oppnås og utgjør kraften i innvielsen.

Den fjerde omstendigheten er den umiddelbare omstendigheten: Ved å ha renset fortidens bevissthetsstrøm er døren åpen for å gjøre bevissthetsstrømmen passende moden for innvielse i framtiden.

443 De som har høy intelligens oppnår innvielsen med en gang gjennom sitt kraftfulle potensial. De med lavere intelligens oppnår innvielse gradvis ved å bli gitt gradvise innvielser. For disse to kan det nå gis innvielse i mandalaen på et tegnet tøystykke slik at den heldige studenten kan oppnå den, eller ved den ypperlige mandalaen som er laget fra farget sand, som er innvielsen for den hengivne studenten som modner evnen til utvikle sitt potensial.

Egenskapene til en student som er passende å gi innvielse til burde inkludere: sterk tillit, utholdenhet og visdom, og en iver for meditasjon og belæringer. I tilligg må en passende beholder for dharma være meget generøs ovenfor dharma og burde beskytte løftene på samme måte som han eller hun beskytter sine øyne og så videre. Det sies at det er nødvendig å gi studenter med tillit innvielser som gagner i det ytre og studenter som arbeider hardt innvielser for å øke indre kapasitet. De som oppnår sine egne mål mottar lytte- og meditasjons-innvielser, de som kan gagne andre mottar belærings- og aktivitets-innvielser, de som kan oppfylle sine egne og andres mål mottar vajrakonge-innvielse, og yogi-praktiserende burde gis dype innvielser. En som gir innvielser burde ha mye kunnskap, stor visdom og alltid streve etter å gagne andre og så videre. De må være fullstendige med alle generelle og spesielle gode egenskaper.

Hvordan burde en innvielse mottas? Motta en innvielse som et ekte ritual, slik at selv om visdommen i innvielsen

444 ikke utvikles der og da, så vil formørkelsene bli renset og velsignelse for å utvikle potensial vil bli mottatt. Hvis munkeløfter mottas i et ordinasjonsrituale for vognen av individuell frigjøring og visdommen av kraft til å meditere på veien ikke utvikles umiddelbart, så vil det skapes omstendighet som sørger for at umoralske aktiviteter avsluttes. På samme måte mottas det mantra-løfter når innvielse blir gitt, men hvis visdom ikke vokser på tidspunktet innvielsen gis, så vil den fremdeles forårsake modning av potensiell kraft, slik at når trening på veien senere utvikles, vil visdommen garantert vokse.

Heldige studenter som er passende beholdere for å gå inn i den åndelige tilnærming av hemmelig mantra har som mål de vanlige, og spesielt de suverene oppnåelsene som sitt endelig mål, og dette skjer ved å basere seg på meditasjon som veien. Veien består i seg selv av modning og frigjøring, og grunnlaget for dette er løftene og de hellige forpliktelsene som en knyttet til den. På samme måte er virkeliggjøringen av modningen knyttet til innvielse; å gi innvielse er derfor inngangsporten til den åndelige vei av hemmelig mantra. Hvis innvielse ikke mottas i den åndelige mantriske tilnærming, vil hemmelig mantra ikke bli realisert. Dette prinsippet er referert til av Buddha i tantraene:

«Uten å basere seg på innvielse, vil det ikke bli gjort oppnåelse i hemmelig mantra.»

445 For eksempel: «En båtsmann som mangler en åre er ute av stand til å nå friheten på andre siden av elven. Hvis en mottar innvielse så vil det fremdeles skje oppnåelse, selv om ingenting av den hemmelige mantra blir praktisert,.» I tillegg sies det i Rottantraen av illusorisk fremvisning: «Å begynne å lytte til og praktisere tantriske belæringer uten å behage mesteren eller motta innvielser vil være formålsløst og lede til ruin.»

Uansett hvilken innvielse som mottas, så tillates da mottakeren å studere og praktisere den spesielle delen av tantra og mantra. Å gi innvielse er ikke bare inngangsporten til veien, men også hoveddelen av veien. Hele veien av den åndelige hemmelige mantra- tilnærmingen er inneholdt i to aspekter: modning og frigjøring. Når noen som har mottatt innvielse, og som ikke har fått svekket sine vitale hellige forpliktelser, vil generelt aktualisere suveren oppnåelse i løpet av syv eller seksten liv. Det eksisterer også noen få som har den heldige skjebne og ypperlige evner som blir frigjort når innvielsen gjøres.

Generelt er formen på en innvielse som følger: Giveren av innvielsen, en ordentlig kvalifisert vajra-mester, tar på seg forberedelsesfasen med å rense og forberede sinnet til studenten. Handlingen, innvielsen selv, blir så gitt til den verdige mottakeren ved hjelp av den passende samlingen av rituelle artikler, mantraer og meditativ konsentrasjon. Objektet for innvielsen er studentens samlinger, bestanddeler og kilder, sammen med sanseobjekter. Det som skal oppnås fullstendig er

446 mandalaen av de tre setene til buddhaene, bodhisattvaene og vrede guddommer, eller mandalaen av de opprinnelige buddha-kropper og visdom. Dette introduseres som den faktiske visdommen som vedblir i en selv, som fører til at ens formørkelser blir renset i passende andel eller blir svekket. Slik blir visdommen av de to faser av utvikling og perfeksjon virkeliggjort, eller det vil skje en modning av en passende kapasitet for å utvikle denne visdommen. Frøet til de resulterende fire buddha-kropper, som er tidløst til stede, vil igjen bli brakt til modenhet.

«Innvielse» eller «wong» på tibetansk, kalles «abhisheka» på sanskrit, som betyr å eliminere, rense og tillegge. Dette refererer til å fjerne og rense alle formørkelser, små og store, fra kropp, tale og sinn til studenten som trenger å bli renset og få oppnåelse, slik at bevissthetsstrømmen, som nå har blitt klar, kan bli etablert eller tillagt en passende ekstraordinær og uopphørlig kapasitet for å meditere på veien og oppnå resultatet. Dette er det som kalles innvielse.

Det finnes like mange innvielser for å modne det som er umodent som det er mandalaer i de fire eller seks klasser av tantra og de ritualer som er avhengige av dem: de forskjellige ritualene i de kanoniske, oppdagede skatter og skrifter av rent syn. Av alle disse så blir studentens sinn renset av den suverene yoga av dzogpa chenpo, den øverste vognen, ved hjelp av de omstendelige, uomstendelige, særdeles uomstendelige og fullstendige uomstendelige innvielsene. Når en har

447 mottatt denne type innvielse, så er beskyttelse av de hellige forpliktelsene livskraften i innvielsen.

Løftene i den åndelige mantriske tilnærmingene mottas i en innvielse. Når man har begynt på veien, så kan situasjonen sammenliknes med en slange som har krøpet inn i et bambusrør. Den kan ikke gå noen andre veier enn opp eller ned, det finnes ingen tredje vei. Det er en situasjon med enorme fordeler og risiko, så det er nødvendig å være meget forsiktig. Lamaens kropp, tale og sinn er hjertet av alle hellige forpliktelser. Disse kan differensieres i de mange støttende, hellige forpliktelser. Det finnes hellige forpliktelser som fra begynnelsen er uten beskyttelse, binding og beherskelse, og også «ikke- eksisterende», «spontant tilstedeværende», «utelukkende» og andre liknende klassifikasjoner som man kan trene i.

Fordelene med å motta innvielser er som følger: Langt liv, masser av rikdom og alt du ønsker blir oppfylt slik du vil. I tillegg blir omstendigheter som hindrer dharma pasifisert og fremmende omstendigheter samles. Fordi karmiske formørkelser blir uttømt eller har blitt redusert vil du ikke falle ned i lavere verdener, men alltid glede deg ved rikdommen i de øvre verdener til guder og mennesker. Uansett hvordan innvielsen har modnet deg, ved å følge opp med å meditere på den passende veien, vil du nå eller i et fremtidig liv få de vanlige og usedvanlige oppnåelsene, perfekt med de to fordeler og oppnå det uforlignelige nivået av oppvåkning uten vanskelighet.

448 Kapittel 30: Epilog. Et syn på det framtidige landskapet i det nye årtusen

Når vi teller årene fra Jesus fødsel, så er dette begynnelsen av det tjueførste århundre, kvelden for to tusen år i den generelle vestlige kalender. Det angår derfor oss alle hvilke uforutsette hendelser som kan oppstå på dette punkt i overgangene og forandringene i verden.

Når mennesker tar en en rask gjetning om at forandringer i dette århundre vil være som å bla over en side i et blad og se et helt nytt bilde, fullstendig forskjellige fra det som var før; som om vi hadde plutselig ankommet en fullstendig ny verden, men dette er en barnslig måte å tenke på. Noen mennesker er vettskremte, fordi tidligere forandringer i verden forårsaket at de opplevde forferdelige lidelser i kropp og sinn, så i deres øyne vil veien foran dem fortsette å være skremmende; de forventer hendelser fra et svakt og hjelpeløst referansepunkt. Andre, som har enorme forventninger, produserer virkninger uten å ha årsakene i sinnet, bygger luftslott og ser på denne måten for seg en ren sfære, bærer urealistiske håp om å oppleve fremtidig glede og velbehag. Andre igjen, har ingen tanker eller ideer bortsett fra her og nå, og bryr seg ikke om morgendagen eller framtiden.

Disse forskjellige måtene å se på framtiden på gir mange forskjellige håp, men i virkeligheten deler alle det samme

449 ønsket om lykke i framtiden. Men det vi kaller tidligere og kommende århundrer er bare oppdelinger av tidens uavbrutthet i deler man har enes om. Fra den minste delen av et øyeblikk til det neste, til litt større deler av i dag og i morgen og så videre; i sannhet så er det ikke noen forskjell eller noe spesielt ved et nytt eller gammelt århundre, bortsett fra en forandring i klassifikasjonen av lengden av tidens uavbrutthet.

Siden dette er tilfelle, så har solen og månen fortsatt å stige og synke akkurat slik de alltid har gjort gjennom mange nye århundrer som har kommet. Elver fortsetter å renne nedover. Havene fortsetter å stige. Ilden er het og vannet er vått og så videre. Selv på begynnelsen av et nytt århundre forandrer ikke de individuelle virkningene og egenskapene til de fire elementer seg til noe nytt. På samme måte opplever mennesker perioder med velbehag og misnøye i ulikt forhold som før. Alle levende vesener i våre omgivelser, sammen med alt annet, blir født, eldes, blir syke og dør, og plages uforanderlig som far av de fire store lidelser. Hver gang en behagelig hendelse inntreffer og vi føler glede, så er denne også ubestandig; velbehag og lidelse alternerer av natur, og vår opplevelse går tilbake til hvordan det var før.

For selv det som virker å være uforanderlig har en foranderlig natur når det er ting som er basert på tid og kontinuitet. Hvis vi for eksempel studerer denne store elven foran oss, som har flytt slik for tusener av år, så er elven av et tidligere øyeblikk ikke den samme som elven av et påfølgende øyeblikk. Tilsvarende er hele verden og

450 alt i den foranderlig av natur, subtil i påfølgende øyeblikk og grov i et uavbrutt perspektiv. Forandringen mellom en ungdom med hvite tenner og en gamling med hvitt hår skjer kontinuerlig, øyeblikk for øyeblikk. Det er helt klart ikke en forandring til høy alder på én dag.

Årsakene til våre feilaktige oppfatninger er at vår indre gripen etter bestandighet og den tilsynelatende ytre likheten med det som fremtrer for sansene våre møtes og gjør oss forvirret. I dette tilfellet er det ikke noe galt i å si at gårsdagens «deg» og dagens «deg» er forskjellig. Bortsett fra å bare endre det fysiske grunnlaget, så er bevisstheten som knytter sammen gapet mellom tidligere og framtidige liv avhengig av uavbrutthet. Siden dette er tilfelle, hvor svake og kraftløse er ikke mennesker som er avhengige av en materiell kropp! Det samme gjelder for alle vandrende vesener, og de er med visshet et objekt for medfølelse. Hvis vi tenker og undersøker, så er alle ting vi ser former for elendig lidelse. Alt vi hører er lyder av klagende rop. Hvis vi ser på bittesmå insekter og liknende, så lever de ikke lenger enn én dag, og vi ser på fisker og fugler og andre små vesener som er svake og kraftløse, like ved å slaktes. Hvis et vesen med mer styrke og kraft enn oss, som også hadde et langt liv og mye fortjeneste, så på oss, så ville vi mennesker med visshet fremtre på samme måte.

For å gi en enkel illustrasjon av dette: hvis vi ser på vår egen situasjon som et drama på en film, med dette liv redigert og gjort kortere på alle måter, så ville et liv på et hundre år bare bli én dag. Av dette ville tiden som var

451 tilbrakt i glede bare være noen få minutter. I tillegg, hvis den menneskelige kroppen var på størrelse med en tommel, så kunne vi tenke oss at de gledelige opplevelsene som oppstår fra glede ikke ville ha noe særlig omfang, på samme måte som vi tenker på opplevelsene til insekter og små fugler.

På tross av utviklingen av moderne vitenskap på områder som produksjon og helse, så vil ikke vitenskapen alene kunne klare å produsere en formel for å hindre at lidelse skjer fullstendig. På akkurat samme måte som det ikke er mulig å gi ilden en annen egenskap enn å være het, så er det ikke noen måte å gjøre naturen til samsara til noe annet enn utilfredsstillende.

Ved å bygge på grunnlaget av dagens vitenskapelige framskritt har den menneskelige rase ganske visst oppnådd mye og gjort store framskritt til å nå det nåværende toppunktet av oppnåelse. Men for å forsøke kunster som å måle rekkevidden til hele universet eller beregne det totale antall levende vesener, så ville vi trenge andre evner enn det vi har i dag, vi ville trenge usedvanlige evner. Det er også avgjørende at vi finner en måte å få slutt på lidelsen av høy alder og død, en måte som er mer effektiv enn de som tilbys av dagens medisin og farmakologi. For eksempel tenker jeg at nåværende eksperimenter på å fryse ned menneskekroppen for en gang å leve på nytt i framtiden ikke er noe annet enn en lek av godtroende barn!

452 Når det gjelder vitenskapelig framskritt, så er forskning på psykologi et vanskelig område som involverer mange subtiliteter og ukjente faktorer. På tross av dette tror jeg at hvis den menneskelige psyke ble grundig utforsket og forstått, så ville det være mulig å identifisere den eksakte roten til all lidelse, den underliggende svakheten i vår eksistens. Hvis denne grunnleggende tingen ble forstått, så kunne en begynne å finne metoder for å gjøre noe med den. Hvis vi til slutt kan oppnå en tilstand hvor vi kan møte dødens store fiende uten å frykte, så ville alle andre metoder for å finne tilfredsstillelse følge naturlig.

Når det gjelder det nye årtusenet, så ville de fire årstider følge hverandre som før, og det er ingen måte å forandre ting slik at det ikke er varmt om sommeren, kaldt om vinteren, at både natt og dag skulle være like lange eller at det ikke skulle være noe lidelse av høy alder, sykdom og død. Trusler som kriger, våpen, konflikter og terrorisme forårsakes alle av menneskelig aktivitet; derfor er det menneskene selv som har kraft til å forandre og fjerne dem. Samfunnet eksisterer ikke uavhengig, det etableres av hver og en av oss som individer, akkurat som en yak-hale er laget av mange hårstrå og en skog består av mange trær.

Hvis hvert eneste menneske begynte å arbeide for et felles gode, fordi helheten er dannet av individer, så ville etterhvert alle i teorien gjøre det samme. Da ville man ikke finne en person som var fiendtlig innstilt med vilje, uansett hvor mye man lette. Når det gjelder problemer i samfunnet, så er det ingen nytte å observere dem fra

453 avstand og si, «Dette er dårlig oppførsel i en degenerert tid.» Disse handlingene gjøres av individer blant en befolkning på noen milliarder. Hvis hvert individ arbeidet for det positive, så ville hele befolkningen gjøre det samme.

Mennesker relaterer til hverandre gjennom fysiske og verbale uttrykk, men det er deres sinn som kontrollerer både kropp og tale, og derfor også måten som det igangsetter handlinger på. Om en handling kalles «god» eller «dårlig» har opphav i sinnet, så det er til slutt den gode eller dårlige tanke som er viktig. Om verden opplever fred og glede i det nye årtusenet eller ikke, er avhengig av sinnet. Med andre ord, det er avhengig av ditt eget sinn.

For å summere: hvis hver person på jorden, som «jeg» fra sitt eget synspunkt og «du» fra andres synspunkt, hadde hatt et fullstendig godt hjerte, så kunne alle pengene som brukes på militære og våpen bli brukt til å fjerne fattigdom, beskytte miljøet og forbedre utdannelse og vitenskapelig framgang; da ville det vært lett for alle å oppnå en ny glede og velbehag i et nytt millennium.

Men det motsatte av et godt hjerte er onde hensikter. I henhold til buddhisme er årsaken til onde hensikter forstyrrende følelser, spesielt aggresjon. Hvis vi ønsker å fjerne forstyrrende følelser fra roten, så kan vi finne detaljerte metoder i de buddhistiske skrifter for å fjerne, transformere og til og med ta forstyrrende følelser inn på en åndelig vei. Jeg sier ikke dette for å overbevise deg

454 om å gå inn i et religiøst hus med skrifter, men for å motivere deg til å utforske metoder som vil bringe fram glede og tilfredsstillelse.

Blant alle vesener, så finnes det ingen person som ikke føler tiltrekning og aggresjon og så videre; den eneste forskjellen er hvor sterke følelsene er. Hvis det eksisterte en person uten noen forstyrrende følelser, så ville de vært noen med veldig forskjellig sanseopplevelser fra oss selv, og ville ikke kunne regnes som å tilhøre vanlige mennesker. Vi ønsker umiddelbar glede og tilfredsstillelse, men har ingen rask måte å kvitte oss med årsaken til vår utilfredsstillelse: aggresjon og så videre, så vi er ute av stand til å finne glede, fri for forstyrrende følelser. Men hvis vi derimot kan begrense disse forstyrrende følelsene og utøve kontroll over dem, så vil vi være i stand til å begrense vår lidelse til en viss grad. Når voldsomme forstyrrende følelser utvikler seg burde vi gjenkjenne våre følelser og se dem for det de er, og kjempe mot dem slik at de ikke seirer over oss. Hvis vi gir seieren til de forstyrrende følelsene, vil de kontrollere oss, og vi vil med sikkerhet bli plaget med å oppleve alle mulige former for utilfredshet.

Graden av skade som forårsakes av å miste kontroll over forstyrrende følelser er avhengig av kapasiteten til individet. Hvis noen med enorm makt faller inn under påvirkning av voldsomme forstyrrende følelser som aggresjon, så vil de kanskje ikke gi dem selv tid til å vurdere de framtidige konsekvensene av deres handlinger. Under kommando av det ondskapsfulle

455 sinnet av aggresjon kan det, bare med en finger, tas i bruk brutale atomvåpen eller kjemiske våpen som er i stand til å ødelegge mange land. På et øyeblikk blir de kostbare livene til mange mennesker og eiendeler samlet over mange år med hardt arbeid, fullstendig ødelagt.

Under påvirkning av voldsomme følelser vil noen med en viss makt misbruke dem som er under seg og gjøre livene deres elendige. Mennesker som ikke har noe tar livet av sine fiender ved den minste provokasjon. De som er verre slår eller dreper sine egne foreldre, søsken og venner. I minste fall knuser de noen asjetter og ting i hjemmet. Når de har gjort disse tingene i sinne, så vil de med sikkerhet angre sine handlinger når de først har roet seg ned. Men da kan ikke anger forandre handlingene som har blitt utført, for det er ingen måte å ta tilbake negative handlinger når de først er utført. Disse eksemplene illustrerer årsakene til ruin for en selv og andre, og er opplevelser av å tape kampen mot fienden av de forstyrrende følelser.

Siden dette er tilfelle, når vi møter dem, så er metoden for å pasifisere fienden av voldelige forstyrrende følelser å stole på et våpenliknende botemiddel. Alternativt å konvertere en fiende til en venn og således få kontroll, er en metode som brukes for å transformere forstyrrende følelser til noe brukbart. Hvis vi i det minste ikke unngår eller begrenser forstyrrende følelser når de inntreffer, så vil det på en større skala garantert bli en årsak for global utilfredsstillelse. På en middels skala kan forstyrrende følelser forårsake at et land går til grunne, og på en liten

456 skala kan det føre til konflikter og fengsel, som igjen bringer sine respektive lidelser.

I det nye framtidige årtusenet, ved at alle gjennom klar oppmerksomhet verdsetter seg selv like mye som andre, hvis aggressiv utskjelling ikke gjengjeldes med verbal utskjelling, aggressiv mishandling ikke gjengjeldes med mishandling, aggressive slag ikke gjengjeldes med slag, aggressiv eksponering av feil ikke gjengjeldes med eksponering og hvert individ tar ansvar for å opprettholde et godt hjerte og opptreden uatskillelig fra vennlig medfølelse, så vil ingen skade noen andre, og en ny glede som ikke har vært før kan med sikkerhet etableres.

Siden den menneskelige rase utviklet seg har alle mulige religioner blitt dannet. Opprinnelsen til disse religionene er på samme måte like forskjellig. Noen av dem er oppsummeringer av en vanlig persons refleksjoner. Etter mange århundrer har lærde og tilhengere lagt til sine kommentarer til de opprinnelige belæringene, sammen med kontemplasjoner og traktater. Andre religioner har blitt undervist av ekstraordinære lærere som har enestående sinn og innehar visdom og kunnskap. I tillegg blir noe religioner fabrikkert ved å plagiere de som allerede eksisterer, eller ved å gjøre mindre forandringer. Bortsett fra de som mener at det å skade andre er en troshandling, så mener jeg at alle forskjellige tradisjoner som faktisk er velgjørende gagner det menneskelige fellesskap og er uten skade. Det finnes imidlertid de unntakene som bruker et system av religiøs tro for egen kontroll og skjulte agendaer. Den opplyste bhagavan sa:

457 «Så lenge som sinnet ikke har sluttet å reagere, så vil det ikke være noen ende på de utallige vognene.» Det er derfor ingen ende på de forskjellige religiøse tradisjonene som kan fabrikkeres av sinnet.

Hvis det moderne vitenskapsorienterte menneske har et behov for religion, så kan vi se at buddhisme er nært knyttet til vitenskap på mange områder. Jo nærmere vitenskapen kommer for å forklare sannheten, jo nærmere kommer den også buddhismens forståelse av virkelighetens natur. Buddha underviste også den ultimate og endelige meningen av livets mysterier; permanent tilfredsstillelse, veien uten død og så videre, sammen med mange andre ekstremt spesialiserte emner. Av disse så vil den høyt spesialiserte og sjeldne dzogpa chenpo nå det innerste punkt som undersøkes, uten unntak, noe jeg kan personlig stå inne for. Disse ordene vil kanskje provosere kritikere til å kaste sinte blikk og komme med irettesettelser; men når du nærmer deg veien til døden eller møter andre ikke fullt så positive situasjoner, så håper jeg du vil være i stand til å danne en ekte forståelse av denne analysen fra dens grunnlag. Hvis du ville være i stand til å leve lenge uten å dø, i mange tiår eller så lenge som flere hundre år, så tenker jeg du kunne vitne om en klar bekreftelse om dette, som er en universell sannhet, i samsvar med utviklingen av vitenskapen.

En gang for lenge siden, på et ensomt sted med mange av skogens dyr, tok en bodhisattva form av en hjort kalt Sharaba. Han var fysisk sterk og dyktig. Hans sinn var

458 også ypperlig og han hadde sann medfølelse, så han skadet aldri andre levende vesener. Han levde bare på gress, blader og vann. En gang kom landets konge, sammen med fire tropper med soldater fra hans arme, ledet av de dyktigste bueskytterne, for å jakte på ville dyr. Kongen red en rask hest og la resten av flokken bak seg. Med pil og bue jaget han hjorten Sharaba, kongen av ville dyr, og galopperte veldig raskt.

Hjorten hadde mulighet til å gjengjelde, men angrep ikke og jaget isteden avgårde. Foran dem var det en stor kløft og hjorten hoppet over, og unnslapp med sin styrke og hurtighet. Men da landets konge plutselig var ved kanten av kløften var hesten hans ikke i stand til å hoppe over og bråstanset, slik at kongen falt fra hesten og ned i kløften. Da bodhisattvaen som hadde tatt form av en hjort ikke lenger hørte hestehovene bak seg stoppet han opp og så seg tilbake. Han så at hesten hadde mistet rytteren og stod med tom sadel på kanten av kløften. Hjorten visste at kongen måtte ha falt ned i kløften og dette vekket hans store medfølelse. «Hvis noen av kongelig herkomst, som gleder seg med perfekt rikdom og velbehag, faller ned i dette skremmende juvet må dette ha gitt han overveldende lidelse,» tenkte han. «Hvis han fremdeles har en livskraft, er det ikke passende å forlate han der for å dø.» Selv om han visste at kongen kunne angripe han og drepe han, så var sinnet av stor medfølelse vekket av kongens sørgelige situasjon og hjorten gikk til kanten av juvet for å se.

459 Han så kongen liggende i støvet og vri seg i smerte fra fallet. Etter å ha testet styrken sin med en stein som veide like mye som er person, gikk hjorten ned i kløften og bort til kongen. «Klatr opp på ryggen min og hold deg godt fast,» sa han med respekt. Deretter hoppet hjorten kraftig opp i luften og de landet trygt på toppen av juvet. Etter å ha vist kongen veien ut av skogen snudde hjorten seg for å gå tilbake, men kongen holdt fast hjorten som hadde reddet livet hans og sa, «Du, hjort, har gitt meg et andre liv. Det ville ikke være riktig av meg å forlate deg i denne skogen med ytterlighetene av kulde og varme. La oss være sammen og gå sammen hjem,» sa han.

Sharaba sa med en mild stemme: «Du store, dine egenskaper er verdig min beundring. Hvis du ønsker å være til nytte, ha medfølelse med flokkene av ville dyr, kreaturer som lider under sin naturlige dumhet, så jag dem ikke i framtiden. Alle levende vesener er like i sitt ønske om glede og frykt for lidelse, så det er uakseptabelt å påføre andre det du ikke ønsker for deg selv. Oppgi handlinger som bringer deg i vanry eller som nedvurderer hellige vesener. Begynn å arbeid for igjen å øke den fortjenesten som ga deg ditt kongedømme, som er basert på heder og ære.

«Vi er ville dyr, vi lever ikke i byer eller hus. Vi er anpasset til å leve i fjellene og skogene og deler ikke de samme tingene som menneskene, så jeg vil ikke gå til ditt hjem. Du burde returnere hjem og, med et sinn som fullstendig avstår fra å skade andre og bare arbeider for å gagne deg selv og andre, trene i oppførselen til en

460 bodhisattva for å oppnå glede og øke din anseelse og fortjeneste.» Slik instruerte hjorten. Kongen lyttet til dette og forlot skogen mens han så seg tilbake med hengivenhet.

Det er umulig for vanlige vesener, som har urealiserte eller uvitende sinn, uavhengig av deres status, aldri å gjøre noen alvorlige feil. Men hvis vi trener gjennom mange gradvise nivåer av undersøkelse og analyse, så vil vi ikke lenger gjøre store feil og kan fortsette mot å ikke gjøre feil i det hele tatt.

Når vi undersøker dharmaen som Buddha underviste med lupe, så må vi først undersøke om Buddhas hellige dharma-belæringer er plettfrie og sanne, eller om de er en falsk lære, noe forvirret og forfalsket gjort av andre. Hvis de virkelig er belæringene til Seierherren, så må vi være klar over at han underviste mange forskjellige typer av belæringer med foreløpig og definitiv betydning, i henhold til sinnene til vesenene som skulle avdempes. Til å begynne med trenger vi i det minste å skjelne mellom belæringer som har foreløpig og definitiv betydning, slik at vi kan begynne å undersøke fra de fundamentale poengene og oppover.

Ved siden av dette, i henhold til behovet om å forstå denne forskjellen, så fokuserer vi på det endelige resultatet som ønskes i buddhisme, slik det aspireres til i henhold til den generelle mahayana-tradisjonen. Dette er som følger: Gjennom kraften av forhåpningen av tidligere samlet edel fortjeneste, så oppnår man ikke bare den

461 kostbare menneskelige kroppen, fullt utstyrt med alle friheter og fordeler i dette liv, men også mahayana dharma. Når vi blir desillusjonerte med syklisk eksistens og bruker en enorm bevisst anstrengelse for å gagne oss selv og andre, vil bare det å begynne på den omfattende bodhisattva-treningen gi utallige fordeler. Du vil seire fullstendig over Maras horder og du vil bli verdig å bli æret av guder og mennesker.

Gradvis, etter som den meditative konsentrasjonen blir den beste, så vil du inneha de ti krefter, de fire fryktløse og de atten spesielle egenskaper. Ved å oppnå den suverene kroppen pyntet med de større og mindre merker vil du oppnå buddha-tilstanden. Dette er dharmakaya, som gjennomsyrer samsara og nirvana fullstendig som den alltid tilstedeværende rene lykksalighet, som vedblir opprinnelig, og det er sambhogakaya, den uhindrede store glede som vedblir gjennom de tre tider. Nirmanakaya-tilstanden blir aktualisert ved å inneha den todelte kunnskapen og arbeide til nytte for levende vesener i samsara. Nå trener vi på å samle årsakene som vil gi oss det endelige resultatet. Konklusjonen av bhumiene er rupakaya, og konklusjonen av veien er dharmakaya.

Det er vanskelig å være mer spesifikk. Emnet er så dypt og vidstrakt at det ikke bare kan oppsummeres med noen få ord, og dette er ikke tiden for å gjøre det. Men hvis det er et behov for å spekulere om framtiden til det nye årtusenet, og gjøre undersøkelser fra dette, så er det akkurat som Buddha forklarte: Den totale summen av

462 lidelse til vesener som degenererer i denne evigheten av nedgang er uendelig. For menneskene, i denne noen ganger behagelige, andre ganger miserable verden, så kommer det ganske enkelt ikke til å skje at livet vil være uten lidelse. Men jeg mener at hvis menneskeheten på et tidspunkt lagde et felles språk som kunne danne et grunnlag for en felles politikk for å styre samfunnet slik at hoveddelen av menneskene ble tilfredsstilt, så ville det av og til oppstå glede.

Det sies at i dette degenererte evighet, når den gjennomsnittlige levealderen bare er ti år, så vil størrelsen på den menneskelige kropp være like stor som en finger. I tillegg til at det lengste livsløpet er ti år, så er det forutsagt at sykdom, kriger og sult vil forårsake destruksjon og skade. Når det skjer vil Rigden, konge fra Shambala, komme til denne verden, og den hellige dharma vil igjen bli spredt. Dette er hvordan det forklares i skriftene. Hvis du ikke har et for snevert og smalt syn på disse belæringene, og vet hvordan du skal forstå den vesentlige betydningen slik det var ment å forstås, så tror jeg det er mulig å komme til en klar forståelse av den tiltenkte betydningen.

Noen religioner som har fått tilhengere er nært opptil buddhismen, mens andre virker å følge liknende linjer. Fromme mennesker som tror på religion opprettholder og beskytter sin egen tradisjon fra å bli forurenset av andres falskhet. Men mens de gjør dette og forsøker å leve i harmoni, så burde alle som bekjenner seg til en religion unngå å være sekteriske, og aldri gripe eller ta

463 ting fra hverandre, men heller forenes for å demonstrere sin evne til å bringe glede og nytte. Hvis i tillegg alle med politisk makt bare arbeidet for å gagne menneskeheten, og gjør alt de gir løfter om, så ville fred og glede komme til verden på en naturlig måte.

Det er veldig viktig for åndelige mennesker å sette et eksempel for andre ved å være gode tilhengere av en religion, og for alle andre å opprettholde et rent sinn og oppførsel og forsake dårlige intensjoner og uærlighet. På denne måten kommer vi til det endelig målet med å gjøre all denne forskningen og undersøkelsene: Å gjøre oss i stand til å gi all oppnåelse og suksess til andre og selv bære ethvert tap. Hvis omtrent åtti prosent av den generelle befolkningen vekket denne type bodhichitta- sinn for å gagne andre, så ville det skje en endring i verden som ville gjøre at den lignet himmelen. Sinnet og oppførselen til menneskene av en slik tid ville vært ekstremt nært det buddhistiske ideal.

Så, for å si noe klart om koblingen mellom et godt hjerte og glede, ved å ha visdommen om hvordan vi skal skape glede for oss selv og andre, kan vi minske og redusere årsaken til alt som er uønsket. Denne årsaken er uvitenhet. Med liten klamring til selvsentrerte behov løsner båndene av selv-klamring. På denne måten kan forstyrrende følelser av klamring og aggresjon begrenses og dempes, noe som gjør at formørkelsene blir tynnere. Med et godt hjerte og handlinger som gagner andre blir det utført dydige handlinger, og slik blir også fortjeneste oppsamlet.

464 Fordi en som innehar fortjeneste får oppfylt alle ønsker, så vil kraften i fortjeneste som oppnås i et samfunn minske skaden som forårsakes av de fire elementer: jordskjelv, branner, oversvømmelser og så videre. Ved å forsake uedle handlinger vil vanlige vesener oppleve mindre sykdom og problemer. Og selv om sykdom og problemer inntreffer på grunn av tidligere oppsamlet irreversibel karma, så kan disse benyttes som en metode for å samle fortjeneste. I en verden hvor det er vanlig med et godt hjerte ville alle være glade fordi det ikke ville være noen til å forårsake skade, slik som mordere og tyver. Det ville være få skadelige intensjoner og mennesker ville leve side om side som foreldre og barn, brødre og søstre. Armeer, våpen og grenser mellom land ville bli legender fra gammelt av. Fordi den ytre verden ville være rikelig så ville alle strebe kun for å oppnå indre glede og fjerne lidelsen av høy alder, sykdom og død.

I en slik verden ville mennesker strebe mot en vei som faktisk er den endelige betydningen av den buddhistiske lære i dag, men ved den tid som slik harmoni ville vært mulig, så ville dagens uavbrutte instruksjoner, praksis og opplevelser i buddhismen være særdeles sjeldent. På grunn av dette holder de av oss som er bevisst dens verdi, buddhismen for å være enestående viktig, og anser den for å være avgjørende blant hundrevis av alternative veier. Derfor er det nå viktig å forstå at ved å anvende metodene for handling: generøsitet, etisk disiplin og så videre og visdomsoppsamlingen av kunnskap, blir de to oppsamlingene av fortjeneste og

465 visdom fullført, som igjen resulterer i en uforfalsket indre glede. Da vil høy alder, sykdom og død ikke innebære noen lidelse, og noen av oss vil faktisk oppnå realisering som en mester av oppmerksomhet med kraft over livet og frihet fra døden. Dette kan vi være sikre på.

Hvis vi bruker en skole som eksempel, så er størstedelen av menneskeheten ved dette tidspunkt, hvis vi bedømmer etter våre materielle eiendeler, indre mental motivasjon, handlinger og læring, fremdeles på de lavere nivåene av barneskole. Alternativt ved å ta et eksempel på et nietasjes hus, så har de fleste mennesker bare kommet til den første eller den andre etasjen, og noen er til og med tilbake i lavere etasjer enn dette. Som jeg har sagt før, de fleste menneskers første prioritet er å fylle sin egen mage. Deretter trenger vi klær for å beskytte oss mot kulden. Hvis vi har nok mat og klær begynner vi å tenke på å samle flere og bedre eiendeler. Veldig få mennesker streber faktisk etter å hjelpe andre. De fleste fortsetter å arbeide mot å samle flere ting og verdier. De misunner de som har mer, bekymrer seg over at de ikke har samlet nok rikdom og legger planer for å samle enda mer. Slik passerer livene deres forbi, til de når døden og til slutt må innrømme nederlag.

Hvis du spør hva nederlag betyr, å løpe endeløst rundt etter velbehag og så dø før en har opplevd noen tilfredsstillelse, det er nederlag. Vi møter alltid mange uønskede omstendigheter. Ved aldri å finne indre glede, så har vi aldri noen glede. Vi greier noen ganger å finne

466 litt ytre glede, men ved å ha den ene uten å ha den andre, så er ytre og indre glede aldri i balanse, så vi ender opp med nederlag.

Selv om vi ved et tidspunkt har mer en nok verdslig rikdom, hvis vår mentale tilstand forblir fattig, så vil fiksert klamring bli enda sterkere og det er fare for at løgn, bedrageri og til og med tyveri kan lede oss nedover en ødeleggende og sorgfull vei, både nå og i framtiden. Siden det er slik, hvis vi i tillegg til å forsøke å etablere behagelige forhold i våre ytre omstendigheter også kan styre oss selv mot metoder for å redusere omfanget av sykdommen av forstyrrende følelser i vårt indre sinn, så vil vi oppdage en gjensidig utvikling av ytre og indre tilfredsstillelse. På denne måten, vil vi nå et nivå hvor vi blir tilfredsstilt med sann indre glede, uavhengig av ytre velbehag. Ulikt med nå, vil det på dette nivået manifestere seg tegn på indre egenskaper, som et mål på mirakuløse krefter.

Det er derfor et særdeles viktig behov for å utvikle forskning på områder som psykologi og bevissthet for å gjøre menneskeheten i stand til å reise på veien som leder til glede og velbehag. Alle har sine individuelle håp. Hvis alles håp ble kombinert og summert, så ville dette håpet være glede og velbehag. Per i dag har mennesker et enkelt håp om glede, men de vet ikke hva sann glede og velbehag er. Hvem kan klandre dem? Det er fordi de ikke har opplevd det enda.

467 For å demonstrere dette med et enkelt eksempel: Hvis vi har noe deilig mat når vi er sultne, så tenker vi at det er glede. Når vi har spist den deilige maten, og våre mager er fulle, så har vi ikke så lyst på mat som vi hadde. Hvis vi ikke ble sultne igjen, så ville vi ikke ønske mat og ikke søke etter det heller. I dette tilfellet så er sann glede ikke maten, og det er heller ikke å ha spist den. Glede er fraværet av lidelsen av å være sulten, ikke-sulten som er tilfredsstillelsen. På samme måte, hvis det ikke er noen indre forstyrrende følelser så vil det ikke være noe ubehag. Fraværet av ubehag er tilfredsstillelse.

For å bruke et annet eksempel, så sies det at det er deilig å klø når det klør, men enda mer behagelig enn å klø der det klør er velbehaget når det ikke klør. Det er hundre ganger mer tilfredsstillende å finne tilfredsstillelse i oss selv, isteden for å belønne oss selv med sanseopplevelser som mat og klær. Når dette først er oppnådd, så vil ikke ytre ting lenger tilfredsstille sinnet, og de blir sett på som lidelse. Siden det er slik, forandres vår opplevelse av det ytre i henhold til vår indre opplevelse og perspektiv. Hvis du en dag, når sinnet ditt er lykkelig, reiser til et sted med farlige sprekker, så vil det fremdeles virke behagelig. Hvis du en dag er ulykkelig, så vil du ikke bli fylt med lykke av å vandre i blomsterenger i vakre parker, parken vil ikke virke attraktiv. Så hvis hele menneskeheten utviklet sitt indre samtidig som de tilegnet seg ytre ting, og tilegnet seg ytre ting motivert og ledet av et godt hjerte, så ville hele verden bli forenet, glade og komfortable.

468 Hvis hver og en av oss fra nå av anstrenger oss for å aktualisere en gledelig ren sfære, akkurat slik vi har beskrevet dem så kan vi nå målet uten tvil, akkurat som om vi nådde den øverste etasjen i eksempelet med det nietasjes huset.

Yogier oppfatter verdslig glede, den bedragerske forførelsen av tilfredsstillende sanseopplevelser, å være som en magikers illusjoner uten noen essens. Derfor mediterer de ensrettet på den dype meningen og oppnår resultater. Det er også mange andre som begynner på veien ved å utvikle forsakelse ved å forstå eksistensens iboende feil, som er at det er et umettelig begjær etter sanseopplevelser. Som å drikke saltvann, så kommer bare tørsten tilbake enda sterkere.

Som det sies klart i buddhistiske belæringer, når edle handlinger øker, så øker den heldige skjebne i samsvar. I framtiden, når den beskyttende lord Maitreya underviser dharma, så vil livslengden til levende vesener øke til det som ansees som en heldig evighet. Før dette samles alle uedle handlinger, slik at livene er korte, sykdommer herjer og fysiske kropper er små og syklige. I tillegg oppstår det kriger, naturkatastrofer og sultkatastrofer. Deretter vil, i kraft av buddha Maitreyas medfølelse og økningen av levende veseners edle handlinger, evigheten utvikle seg positivt, til en tid hvor sykdom og skadelige hendelser er sjeldne. Mennesker blir sterkere og sunnere, og i tillegg oppnår de gleder på samme nivå som gudene. Fordi årsak og virkning er ufeilbarlige, så

469 kan ti års levetiden i dårlige tider utvilsomt bli økt med praktiske metoder.

Det er et uheldig faktum at hvis den hellige dharma undervist av Buddha og belæringer gitt av andre ekte lærere for å gagne levende vesener blir fabrikkert eller blandet med forfalskninger og andre ting, så vil dette være et enormt tap for framtidige generasjoner. På grunn av dette forstår vi at det å beskytte de gamle undervisningstradisjonene er enda viktigere enn å beskytte ens eget liv, som jeg har gjentatt om og om igjen.

På alle disse sidene har jeg forsøkte å skrive som en upartisk etterforsker. Jeg har prioritert undersøkelser bak lukkede dører, som gjemmer noen vanskelige spørsmål som mennesker av i dag ikke er så oppmerksomme på, inkludert hemmelighetene av livslengde og livsenergi, tidligere og framtidige gjenfødsel, karmisk årsak og virkning, metoder for å øke glede og så videre. Som en grov veiledning til den hellige dharma, sinnets nektar som gir en selv og andre varig tilfredsstillelse, har jeg fremsatt noe av Buddhas plettfrie vajra-tale ved å beskrive de spesifikke nøkkelpoengene på veien av å fullføre oppsamlingene og rense formørkelse, og beskrive metoder for å kurere årsaken til all lidelse, den uvitende uoppmerksomheten som gir opphav til sykdommene av forvirrede følelser.

I tillegg til dette kan du også lese et kort kapittel som introduserer snølandet Tibet, verdens tak. På dette

470 tidspunkt er Tibet et sted hvor Buddhas fullstendige lære har blitt spredd fullt og helt. Noen ganger har jeg lagt til fantastiske og ekte legender for å behage leseren, og unødvendig å si, på den samme tid så er denne boken fylt av mitt, forfatterens, verdenssyn.

Selv om jeg har mottatt navnet til en hellig gjenfødt mester, som et esel som dekkes med leopardskinn, så er det ikke gjemt for mitt sinn at jeg er en vanlig, gjennomsnittlig person. Men de som ga meg kronen og et hellig navn var store mestere som hadde dharmaens utsmykninger og visdom. Det er ingen forvirring i deres ord og de sa aldri noe som var grunnløst eller falskt. Så bare fra latent positivitet, de karmiske tendenser fra tidligere aspirasjoner og den høyeste intensjonen som ønsker å gagne andre, kan det være jeg utfører aktiviteter som oppfyller aspirasjonene til disse store mestere. Jeg holder bare kronen til en hellig mesters navn, men håpene til levende vesener som knytter seg til meg kan fremdeles bli oppfylte, som en ønskeoppfyllende juvel eller tre, i kraft av aspirasjonene gjort av fortidens hellige mestere.

«Måtte alle de som ser meg, hører navnet mitt eller skaper positive eller negative karmiske tilknytninger til meg, oppnå en tilstand av midlertidig og endelig hellig glede, og aldri gå tilbake til lidelse. Måtte jeg i framtiden bli til mat for de som er sultne, vann for de som er tørste, klær for de som er plaget

471 av kulde, kjølig vind for de som plages av hete, en venn for de som ikke har venner, en tilflukt for de som ikke har tilflukt, beskyttelse for de som mangler en beskytter, selv det å bli en båt, en bro eller medisin og så videre, for å bringe nytte til alle levende vesener uten forskjell!»

Slik ber jeg gjennom de seks periodene av dag og natt, vekker bodhichitta kontinuerlig og ber aspirasjonsbønner, også sammen med forhåpningene i denne boken.

Denne teksten ble skrevet i noen ledige stunder i en ekstremt travel tid fylt med aktiviteter, arbeidende for å gjenopplive læren på forskjellige måter. Jeg gir den til usette venner, mennesker av kommende generasjoner, med tro på at den vil være til nytte.

En shakya shramana (edel student av Buddha) i snølandet på toppen av verden, Thupten Longdok Tenpe Gyatsen eller Pema Kalsang, ofrer dette på den første dagen i den første måneden av året to tusen, starten på det enogtyvende århundre, som en gave til hver eneste person.

472 Introduksjon til Dzogchen kloster

Dzogchen er et berømt kloster, et av de større buddhistiske universiteter, et bortgjemt retreatsenter og et hellig pilegrimsmål, alt omkranset av en utrolig vakker dal. For den vanlige besøkende er Dzogchen en oase av fred og ro, med naturlige vakre snøfjell, frodige skoger, en svingete elv og brusende fossefall, overflod av ville blomster og tamme skogsdyr, inkludert sjeldne fugler. For pilegrimen er Dzogchen hjemmet for en dyp tradisjon av realiserte mestere og deres opplyste belæringer. Klosterdalen er full av hellige steder som gir påtagelig velsignelse, og de med et rent syn ser Dzogchen som en sann ren sfære, et tempel og en mandala for de opplyste.

Dzogchen er inkludert blant de tjuefem viktigste pilegrimsstedene i Kham-regionen i Tibet. Guru Rinpoche gjorde personlige retreat i Dzogchen og velsignet det som et sted for hans opplyste aktiviteter. Det er sted for mange oppdagede skatter, og mestere har notert at de åtte heldige symboler er naturlig til stede i dalen. Guru Rinpoche profeterte at noen som så mye som setter bena sine i dalen ikke ville falle ned til de lavere verdener. Bruk mer tid i Dzogchen og realisering vil oppstå naturlig.

Det sies at hundrevis av år før klosteret ble bygd, så reiste Guru Rinpoche mirakuløst til Dzogchen-dalen. Han gjorde retreat, gjemte et antall dyptgripende skatter og

473 gjorde kraftfulle ritualer for å velsigne dalen som et sant enestående sted for åndelig oppnåelse.

På den tiden hadde dalen en oversvømmelse som dannet en sjø hvor det bodde ni demonbrødre. For å fremme området for dharma-praksis åpnet Guru Rinpoche den sydlige bredden av sjøen, slik at vannet kunne renne bort. Ettersom sjøen ble tømt for vann forsøkte demonbrødrene å rømme, men Guru Rinpoche nedbrakte et regn av stein for a fange dem da de rømte. Slik ble demonene fanget og nedkjempet. I denne dag er det i landsbyen nedenfor Dzogchen kloster ni små høyder av store steinblokker hvor demonene oppholder seg. Stupaer ble bygget på hver høyde for å sikre at de aldri ville kunne unnslippe. Det opprinnelige navnet på Dzogchen-dalen var Rudam Nukpo, som betyr «Den mørke dalen av sinte demoner».

Deretter gjorde Guru Rinpoche ritualer i Dzogchen Pema Tung for å produsere dharma-medisin, som regnet nedover hele dalen. Medisinen tok form av den medisinske frukten myrobalan, som normal bare finnes i India. På de fleste stedene forsvant frukten, men på en isbre på toppen av dalen har frøene blir bevart. Selv nå, hvis en går opp til smeltkanten på isbreen når all vintersnøen har smeltet, så kan frøene bli samlet fra den nysmeltede isen. Dzogchens retreatsenter, Pema Tung eller Lotusplassen, har navn etter Guru Rinpoche, Den lotusfødte mester. Guru Rinpoches velsignelser og aspirasjonsbønner kan fremdeles kjennes sterkt

474 gjennom hele dalen, og selv et kort besøk kan gi varig fred i sinnet og åndelig oppfyllelse.

Mange år senere instruerte hans hellighet den store femte Dalai Lama sin lærer, den fremragende dzogchen- mesteren Pema Rinzin, om å reise til Kham-regionen i Øst-Tibet og danne en kloster.

Han hellighet profeterte:

«Som profetert av Guru Rinpoche, Du, den mektige yogi ved navn Pema, Vil etablere et sete øst i Dhokham, Ved Gye, Rudam eller Rawaga, der det passer best. Da vil den generelle nedgangen i læren og mennesker bli gjenopprettet Og dharma vil temme menneskene i grenselandene.»

Dzogchen Pema Rinzin fulgte hans hellighets instruksjoner, og i en alder av sekstien år reiste han til fots til Kham-regionen sammen med to av sine hovedstudenter, Ponlop Namkha Osal og Rabjam Tenpe Gyaltsen. Nær Rudam-dalen stoppet mestrene opp for å ta litt te. Pema Rinzin gjorde en ofring av teen og plasserte ofringskoppen på en stein i nærheten. Mens mestrene så på kom en emanasjon av dharma- beskytteren Pehar Gyalpo i form av en kråke, som fløy

475 ned og plukket opp koppen med nebbet og tok den av gårde. De så at kråken forsvant inn i dalen ved siden av. Mestrene anså dette for å være et lykketegn og gikk i samme retning som kråken var fløyet. Etter en stund fant Pema Rinzin ofringskoppen på en stein i Rudam-dalen. Det var på det stedet han grunnla Dzogchen kloster i året 1685.

Når først Dzogchen kloster hadde blitt etablert kom det mer enn et tusen fem hundre praktiserende for å praktisere der. Først var det ingen bygninger, slik at disse dedikerte studentene campet ute på gressfylte skråninger for å motta belæringer og innvielser fra mester Pema Rinzin. De var ut hele natten, engasjert i dzogchen-meditasjon, og dekket hele åssiden ved klosteret.

Deretter ble det bygget templer og alterrom med kongen av Dege som beskytter. Klosteret ekspanderte både i størrelse og rykte, og et stort antall mestere trente og ble realiserte i den opplyste dzogchen-belæringen. Mange av disse fortsatte med å danne sine egne klostre, og før 1950-tallet er det ingen overdrivelse å si at Dzogchen hadde nærmere tre hundre underklostre i Amdo, Midt- Tibet og Kham. Inkludert i disse er de store klostrene av Dodrupchen og Nyidruk Gon, klosteret til Terton Nyima Drakpa, som begge hadde over tyve underklostre selv, så vel som det berømte klosteret i Shechen.

I årene som fulgte etter 1959 ble hele Dzogchen kloster jevnet med jorden, ikke en eneste bygning ble stående,

476 og Rudam-dalen forble mørk og tom for dharma i hele tyve år. Men på grunn av de bemerkelsesverdige anstrengelsene til den trettende troneholderen, kyabje Pema Kalsang Rinpoche, og den nåværende abbeden Dzogchen Rinpoche blomstrer Dzogchen kloster nok engang. Det er for tiden hjem for flere seniorer og høyt respekterte lamaer og omtrent to hundre og femti eksemplariske munker.

Tradisjonen med munkeorden har også blitt fullstendig gjenopptatt, og blir igjen fulgt strengt i Dzogchen. Vinaya-linjen av ordinasjon var historisk ikke særlig utbredt blant klostre i nyingma-tradisjonen i Øst-Tibet. Senere brakte dzogchen-mesteren Gyalse Shenpen Thaye linjen fra Midt-Tibet, og begynte fra Dzogchen å promotere ordinasjon av munker i regionen. Han introduserte også de tre basisene for ordinasjon, praksissermoniene for å gjenopprette løfter og åpning og avslutning av sommer-retreat til nyingma-klostre i Kham, hvor dette igjen blomstrer fram til denne dag.

Et antall store templer har i det senere blitt bygget for å inspirere hengivenhet og legge til rette for det omfattende programmet av åndelige tjenester. Tradisjonen med større årlige bønnefestivaler har også blitt gjenopplivet, og disse inkluderer Den store vaseinnvielsesseremonien som holdes hvert tibetanske nyttår. I den samme måneden holdes også ritualet av hjerteessensen av kilaya tantrasystem, som inkluderer fem dager med fantastisk rituell dansing, inkludert den rituelle dansen til kong Gesar. Disse seremoniene

477 tiltrekker tusener av hengivne pilegrimer, og Dzogchen kloster er igjen det åndelige midtpunktet i et bredt fellesskap av mennesker, og inspirerer dem til å leve lykkelige i den hellige dharma.

Dzogchen Shira Sing buddhistuniversitet

Shira Sing buddhistuniversitet som er priset som «det andre strålende Nalanda» er en fontene av visdom og kunnskap, og det mest historiske og viktigste universitetet i Øst-Tibet. Mange høyt lærde og berømte mestere har ledet universitetet, inkludert Patrul Rinpoche, den store Khenpo Pema Banza og Mipham Rinpoche. Shira Sing har tiltrukket seg et stort antall ypperlige studenter, inkludert den velkjente Jamyang Khyentse Wangpo, Shechen Gyaltsab Pema Namgyal, Mura Rinpoche Pema Daychen Zangpo, Nyoshul Langdok, Khyentse Chokyi Lodro, Dilgo Khyentse Rinpoche, Khunu Lama Tenzin Gyaltsen, Ajon Dokden Rinpoche, Jigme Phuntsok Rinpoche og de nåværende mestre Dodrup Rinpoche og Alak Zenkar Rinpoche.

Mange viktige buddhistuniversiteter tilhørende sakya-, kargyu- og nyingma-tradisjonene i Tibet, Bhutan, India og Nepal ble etablert av mestere som ble uteksaminert fra Shira Sing, inkludert buddhistuniversitetene i Dzongsar-, Gatok-, Shechen- og Palyul-klostrene. I tillegg til dette har et antall nøkkeltekster som danner læreplanen i buddhistuniversiteter rundt om i Tibet og India blitt skrevet i Dzogchen.

478 Universitetet, som ble grunnlagt i 1848 av den fjerde Dzogchen Rinpoche Migyur Namkhai Dorje, den store Khenpo Sengtruk Pema Tashi og Gyalse Shenpen Thaye, er gitt navn etter den store dzogchen-mester Shira Shigha, som er en av hovedlinjeholderne i dzogchen-tradisjonen. Han ble sett sittende mirakuløst på en stein av Gyalse Shenpen Thaye, hvor han indikerte hvor universitetet skulle bygges. Mesteren laget et merke i steinen han lente seg mot, og dette kan fremdeles sees i dag i skrinet på det nordvestre hjørnet av universitetets kvadrat. Reinkarnasjonen av Jigme Lingpa, Dho Khyentse Yeshe Dorje, temmet og innviet personlig grunnen og tegnet opp med sin dolk hvor universitetet skulle bygges.

Universitetets læreplan går over tolv år og spesialiserer seg i sutra-systemet. Det dekker de tretten grunnleggende tekstene av buddhistisk filosofi, inkludert vinaya, bodhisattva-trening, Maitreyas fem avhandlinger på prajnaparamita og så videre, så vel som abhidharma og madhyamaka. I tillegg studeres det arbeider av Rongzompa, Je Tsongkhapa, Longchenpa og Jigme Lingpa, sammen med tekster av mestere som faktisk underviste på universitetet, inkludert Gyalse Shenpen Thaye, Patrul Rinpoche, den store Khenpo Pema Banza og Mipham Rinpoche.

Historisk har Shira Sing buddhistuniversitet spilt en pionerrolle og vært et foregangseksempel i å bevare og spre den buddhistiske lære ved å spre den vidt og bredt, både hjemme og i utlandet. Denne tradisjonen har i dag

479 blitt reetablert ved å fortsatt utdanne nye generasjoner av khenpoer og mestere for å sikre korrektheten til belæringene og tilgjengelighet av lærere til gagn for framtidige generasjoner.

Dzogchen retreat-sentere

Mange bortgjemte og idylliske steder for praksis og retreat ligger strødd utover i Dzogchen-dalen. Den mest kjente av disse er praksisgrotten til Guru Rinpoche, som ser utover den andre av de tre hellige turkissjøene. Her oppholdt Guru Rinpoche seg i retreat, og velsignet området med sin praksis og opplyste tilstedeværelse. Retreat-hulene til Patrul Rinpoche ligger også gjemt i skogen over Dzogchen, inkludert Yamantaka-hulen, hvor han skrev den høyst elskede «Min edle lærers ord». Nagchung-retreat hule, som ligger på et vakkert solfylt sted, høyt over Dzogchen-dalen, er retreat-hulen til Mipham Rinpoche, hvor han skrev noen av sine mest berømte tekster. I tillegg ligger de bortgjemte praksis- hulene til Dodrup Rinpoche, Dho Khyentse, Nyoshul Longdok og Ajon Dokden Rinpoche rundt om i Dzogchen-dalen.

Tradisjonelt var det i det større Dzogchen praksissenter at praktiserende gjennomgikk intensiv tre år og tre måneders grupperetreat, som begynnes med å fullføre fem hundre tusen repetisjoner av den forberedende praksis i løpet av bare tre måneder. Dette senteret er berømt for det store antall praktiserende som har nådd

480 det endelig nivå av oppvåkning, med ikke mindre enn tretten yogier som har nådd full oppvåkning i regnbuekroppen. I dag er det vakre og fredelige langtliv- senteret av Tsering Jong fremdeles et nøkkelsenter for lengre retreater, hvor dedikerte lamaer gjennomfører tilbaketrukket meditasjonspraksis, noen for hele livet.

I senere tid har Dzogchen Pema Tung av den store fullendthet retreatsenter blitt grunnlagt av kyabje Pema Kalsang Rinpoche i hjertet av Dzogchen-dalen. Dette senteret ble bygget på grunnen til den store Khenpo Pema Banzas retreatsenter og fortsetter å fokusere på praksis og realisering av de dype dzogchen- belæringene. Hver sommer leder Kyabje Rinpoche store grupper, som tilbyr studenter mulighet til delta i intensive programmer med instruksjoner og praksis på de dypeste dzogchen-belæringene. Undervisning og innvielser gis også til legfolk, og store bønnesamlinger med mange tusener av tulkuer, munker og nonner holdes på viktige datoer. Disse samler folk fra hele regionen i bønn og praksis.

Med etableringen av Pema Tung av den store fullendthet retreatsenter er den gradvise progresjonen av åndelig utvikling gjort komplett. Etter den grunnleggende treningen i munkeordenen i Dzogchen kloster, fortsetter studenten med å gjøre mer intensive studier av buddhistiske skrifter i Shira Sing buddhistuniversitet. Når det har blitt etablert et solid teoretisk fundament, gjøres det praksistrening, kontemplasjon og meditasjon i Pema Tung retreatsenter. Til slutt går den praktiserende inn i

481 en lang retreat for å realisere den endelige meningen av dharma.

Dzogchen kloster skinner klart som fyrtårn av hellig klargjørende lys. Den store Jamyang Khyentse Wangpo sa at de store og små klostrene i nyingma-tradisjonen er resultatet av aktivitetene til to nøkkelklostre: Gatok og Dzogchen. Dzogchen kloster fortsetter å være en uforlignelig modell for hellig buddhistisk herlighet og tjener som inspirasjon og fokus på hengivenhet og praksis for titusener av tibetanere, kinesere og vestlige studenter i hele verden.

En plettfri linje av klostertradisjon, holdt oppe ren og stolt. Den akademiske fortreffeligheten til uforlignelige lærere, som utdypes og debatteres trofast. Levende eksempler på ekte medfølelse og visdom: uforlignelige hellige mestre. Den endelige realiseringen av perfekt oppvåkning, sann dzogpa chenpo!

482