Innst. 269 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 269 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:37 S (2012–2013) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om «Stortinget ber regjeringen endre dagens uni- representantforslag fra stortingsrepresentanten formsreglement, slik at det ikke vil være tillatt å Jan Arild Ellingsen om å forby synlige religiøse benytte synlige religiøse eller politiske symboler som eller politiske symboler som del av Forsvarets uni- del av uniformen i Forsvaret.» former Komiteens merknader Til Stortinget Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kris- tin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Sammendrag Myrli, Tore Nordtun og Helga Peder- Bakgrunn sen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Forslagsstilleren viser til debatten som har gått Ellingsen, Siv Jensen, Peter N. Myhre, den siste tiden om bruk av religiøse plagg og symbo- Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra ler til uniformer. Debatten om hijab i politiet har vart Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar en stund, og det har vært bred debatt om bruk av dette Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen religiøse symbolet i politiet. Statsråd Hadia Tajik har Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, slått fast at hijab ikke blir en del av politiuniformen i Snorre Serigstad Valen, fra Senterpar- overskuelig framtid. Kulturministeren viser i sin tiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig begrunnelse til den kristen-humanistiske arv Norge Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til har. Forslagsstilleren oppfatter dette som en innsikts- Dokument 8:37 S (2012/2013), representantforslag full og riktig avgjørelse. Debatten fra politiet kan del- fra stortingsrepresentanten Jan Arild Ellingsen om å vis overføres til Forsvaret. Forsvaret er samfunnets forby synlige religiøse eller politiske symboler som skarpeste sikkerhetspolitiske verktøy, og dets hoved- del av Forsvarets uniformer. oppgave er å beskytte landets suverenitet. Forslags- K o m i t e e n viser til at gjeldende praksis i For- stilleren mener at uniformene i Forsvaret skal repre- svaret i flere tiår har vært å tillate bruk av religiøse sentere verdinøytralitet, ikke religion, politikk eller symboler, og at denne praksisen er forankret i For- ideologi. Prinsippet om nøytralitet fjernes dersom svarets uniformsreglement. man godtar synlige religiøse symboler til unifor- K o m i t e e n er enig med forslagsstiller i at For- mene, slik dagens uniformsreglement gjør. svaret er samfunnets skarpeste sikkerhetspolitiske Forslagsstilleren ser argumentet om at det kan verktøy, og at dets hovedoppgave er å beskytte lan- være positivt for Forsvaret å rekruttere personell fra dets suverenitet. K o m i t e e n viser til at Norge er et ulike religioner, men forslagsstilleren mener at dette flerkulturelt samfunn, og mener derfor det er naturlig ikke er vektige nok argumenter for å gå på akkord å ha som målsetting at Forsvaret bør gjenspeile det med prinsippet om uniformens nøytralitet. mangfoldet i befolkningen som det i siste instans skal I dokumentet fremmes følgende forslag: beskytte. 2 Innst. 269 S – 2012–2013 K o m i t e e n viser til at Norge har verneplikt for tære tjenesten setter. F l e r t a l l e t mener derfor at alle menn, og vil påpeke at Forsvarets legitimitet Forsvaret fortsatt må ha mulighet til å utforme uni- nyter godt av denne verneplikten. Vernepliktens posi- formsreglementet slik at det hjemler adgang til sjon som rekrutteringsinstrument for Forsvaret for- mindre modifikasjoner av antrekket, når disse er sterker ytterligere det prinsipp at ingen skal utesten- forenlig med tjenestens art og hensynet til personel- ges fra tjenesten som følge av religionsutøvelse. lets sikkerhet og helse. F l e r t a l l e t viser i denne K o m i t e e n viser til at soldater i Norges forsvar, sammenheng til at soldaters rett til å bære enkelte likesom andre lands militære styrker, må bære uni- hodeplagg kan bli trukket tilbake av sikkerhetsmes- form i tjeneste i samsvar med fastsatt uniformsregle- sige årsaker, for eksempel ved bæring av personlig ment. Dette er et innarbeidet internasjonalt prinsipp. sikkerhetsutrustning som vernemaske eller under Det er viktig blant annet for å kunne identifisere tyde- spesielle værforhold. lig de som er del av landets væpnede styrker og er gitt F l e r t a l l e t mener utviklingen av Forsvarets myndighet til om nødvendig å bruke våpenmakt på uniformsreglement fortsatt må kunne avbalansere statens vegne for å utføre sine oppdrag. K o m i t e e n flere hensyn og finner på den bakgrunn ikke å kunne vil understreke at Forsvarets rolle overfor ytre fien- bifalle et så absolutt forbudsvedtak som det som der dermed har vesentlige likhetstrekk med politiets fremmes i Dokument 8:37 S (2012–2013). funksjon overfor egne borgere, samtidig som det F l e r t a l l e t viser til forsvarsministerens brev av også er klar forskjell på oppgavene og rekrutterings- 20. mars 2013 (vedlagt), og slutter seg til konklusjo- systemet. nen om å ikke ønske «å utestenge noen – verken kvinner eller menn – fra å tjenestegjøre i Forsvaret Komiteens flertall, alle unntatt medlem- fordi de bruker såkalte ikke-diskutable religiøse sym- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser i denne boler». sammenheng til at Forsvaret – i motsetning til politiet – bygger på prinsippet om allmenn verneplikt. For- Komiteens medlemmer fra Frem- svaret anser det av flere grunner viktig at personell- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at spørsmålet sammensetningen skal gjenspeile det norske samfun- om bruk av synlige religiøse eller politiske symboler nets mangfold av mennesker med forskjellig som del av Forsvarets uniformer er av stor prinsipiell kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn. Derfor anser betydning, og har fellestrekk med tilsvarende disku- Forsvaret forskjeller i religiøs tilhørighet som en sjoner om bruk av slike symboler i politiet eller retts- styrke for organisasjonen. vesenet. I disse tilfellene er det konkludert med at synlige religiøse eller politiske symboler ikke skal K o m i t e e n vil peke på at Forsvaret – i motset- tillates. ning til politiet – er gitt hovedoppgaver knyttet til å D i s s e m e d l e m m e r mener at det samme prin- forsvare landet mot angrep fra fremmede makter. sippet må anvendes i alle deler av statsapparatet som Som påpekt av stortingsflertallet i Innst. 236 S utøver myndighet på statens vegne. Forsvaret utgjør (2010–2011) har politiet en spesiell rolle som eneste statens ultimate maktmiddel og har som hovedopp- institusjon som kan bruke makt overfor sivilister. gave å beskytte stat, samfunn og befolkning fra ytre Samtidig finnes det militære avdelinger som er gitt fiender. Dette kan medføre bruk av dødelig makt på begrenset politimyndighet, slik tilfellet er for Kyst- den norske stats vegne. Soldatens rolle som represen- vakten, Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Hans tant for nettopp statsmakten og staten Norge, og ikke Majestet Kongens Garde (HMKG). K o m i t e e n en tro, et livssyn eller en politisk retning eller ideo- viser i denne sammenheng også til at økt samarbeid logi, må derfor være fullstendig og uomtvistelig. om terrorbekjempelse kan i tiden framover berøre D i s s e m e d l e m m e r ser også at en full aksept grenseflaten mellom politiets og Forsvarets oppga- av synlige religiøse eller politiske symboler prinsi- ver. pielt åpner for en potensiell fremtidig utglidning av hvilke symboler som derfor må aksepteres som del Komiteens flertall, alle unntatt medlem- av en militær uniform i tråd med den utvikling og mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener på økte spredning man ser av stadig nye tros- og livssyn denne bakgrunn at Forsvarets uniformsreglement må i samfunnet. utformes slik at det ivaretar flere hensyn. Reglemen- D i s s e m e d l e m m e r har merket seg forsvars- tet må for det første sikre at militært personell er klart ministerens uttalelse i saken, og støtter fullt ut den identifiserbart og avspeile at de utelukkende utøver målsetting at Forsvaret skal gjenspeile det mangfol- sin funksjon på statens vegne. Samtidig må uni- det i befolkningen som det i siste instans skal formsreglementet – i samsvar med internasjonal og beskytte. Dette må likevel gjøres innen de rammene norsk lov – søke å ivareta enkeltindividenes rettighe- som settes av en militær uniform fri for synlige reli- ter og integritet også innen de rammer som den mili- giøse eller politiske symboler utover de symboler Innst. 269 S – 2012–2013 3 som faktisk benyttes av den norske stat. Enhver står nøytralitet knyttet til religiøs tilhørighet blant de tje- selvfølgelig likevel fritt til å bære religiøse eller poli- nestegjørende. Disse medlemmer har merket tiske symboler som ikke er synlige ved bruk av uni- seg at det i blant annet Frankrike og Østerrike har form. vært alvorlige tilfeller av manglende lojalitet overfor Disse medlemmer merker seg videre at for- landet blant soldater med sterk religiøs overbevis- svarsministerens svar inneholder en henvisning til ning. D i s s e m e d l e m m e r har oppfattet at denne feltprestkorpsets eksisterende bruk av religiøse sym- illojaliteten har fått bygge seg opp gjennom utstrakt boler. Disse medlemmer mener at feltprestkorp- fokus på symbolbruk og religiøse handlinger blant set, som også skal være representert med sjelesørgere grupper av tjenestegjørende i de respektive land. fra ulike tros- og livssynssamfunn, utgjør et riktig Denne illojaliteten har resultert i at franske militære unntak i denne sammenheng, og vil vise til at militæ- styrker tidvis ikke har kunnet løse pålagte oppdrag i re sjelesørgeres rolle er klart definert både i sedvane land hvor en bestemt religion er strekt representert. og krigens folkerett, blant annet gjennom at de er For å unngå enhver tvil om lojalitet og nøytral frem- definert som ikke-stridende og har svært begrenset ferd mener disse medlemmer det er nødvendig mulighet til å utøve makt.