Miljøvernavdelingen
Forslag til vern av åtte områder som naturreservat i Asker, Bærum, Gjerdrum, Nannestad, Oslo, Nittedal, Lunner og Røyken kommuner
Høring av verneforslag
April 2014
Høring av verneforslag
Innhold 1. Innledning ...... 2 1.1. Oslomarka ...... 2 1.2. Skogvern ...... 3 1.3. Formål med vern av områder som naturreservat ...... 3 2. Verneplanprosessen ...... 4 2.1. Saksbehandling ...... 4 2.2. Innspill til oppstartsmeldingene ...... 5 3. Kriterier for kartlegging og vurdering av områdenes naturverdi ...... 9 4. Verneforslag ...... 10 4.1. Oslomarkas naturgrunnlag ...... 10 4.2. Garlaushøgda ...... 11 4.3. Rudskampen ...... 12 4.4. Glitrelia ...... 13 4.5. Snellingsrøysa ...... 14 4.6. Prekestolen...... 14 4.7. Lillomarka ...... 15 4.8. Blåfjell ...... 16 4.9. Ringsås ...... 17 5. Skjøtsel og forvaltning...... 18 6. Konsekvenser av verneforslagene ...... 19 6. Fylkesmannens vurdering av verneforslagene ...... 21 7. Høring ...... 22 8. Vedlegg ...... 22
1
1. Innledning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, i Dette heftet er å anse som del av samarbeid med Fylkesmennene i Buskerud og høringsforslaget. Oppland, utarbeidet forslag til vern av 8 områder som naturreservat i Oslomarka. Formålet med verneforslagene er i hovedsak å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog, 1.1. Oslomarka med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. Oslomarka er en samlebetegnelse for skogsområdene rundt Oslo-regionen. Marka De foreslåtte verneområdene omfatter et totalt består av følgende store og til dels areal på ca. 11366 dekar og ligger i sammenhengende skogområder: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Kjekstadmarka, Vestmarka, Krokskogen, Romeriksåsene og Lillomarka, se vedlagt Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, oversiktskart. Tabellen under gir en oversikt Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og over de foreslåtte verneområdene. Sørmarka. Til sammen utgjør disse områdene ca. 1700 km², fordelt på 19 kommuner i de fem Kommune(r) Områdenavn Areal (daa) fylkene Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud og Asker og Blåfjell 1931 Østfold. Dette arealet omfatter videre ca. 2000 Røyken eiendommer. Bærum Garlaushøgda 575 Bærum Ringsås 680 Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som Oslo og Nittedal Lillomarka 3142 nærmeste større tur- og rekreasjonsområde. Gjerdrum og Prekestolen 556 Marka kan dermed sies å være det viktigste Nittedal friluftsområdet i landet. Området er av uvurderlig Nittedal Glitrelia 379 verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det Nannestad Rudskampen 1201 byr på både villmarkspreget natur, godt Nannestad og Snellingsrøysa 2902 opparbeidede stier og løyper og gode Lunner muligheter for klatring, jakt, fiske, og bær- og soppsanking, med mer. I Oslomarka finnes også Samtlige av disse områdene inngår i en større mange hytter til utleie, betjente verneprosess i Oslomarka. Verneprosessen ble overnattingssteder og serveringssteder. påbegynt i 2011, med mål om å verne områder med særskilt verdi for friluftsliv etter markaloven. Befolkning og jordbruksområder i Marka er i all Gjennom verneprosessen ble det imidlertid vesentlighet lokalisert i de to dalene Sørkedalen åpnet for at områder med betydelige og Maridalen. Resten av Oslomarka består naturverdier kunne vernes som naturreservat hovedsakelig av utmark. Utmarka i Oslo- etter naturmangfoldloven, hvis det ble enighet regionen har til alle tider vært gjenstand for med grunneierne om dette. Det har siden hogst og skogskjøtsel. Det er få områder i sommeren 2012 vært befaringer og møter med Oslomarka som ikke har spor etter tidligere både enkeltgrunneiere og hogster, og de skogene vi ser i dag har blitt grunneierrepresentanter om verneform, formet gjennom mer enn 200 års skoghistorie. avgrensning og forskrifter for områdene. Siden Utviklingen av skogene i Oslomarka følger i områdene representerer store naturverdier, og store trekk utviklingen av skogdriften på det er enighet med berørte grunneiere om nasjonalt nivå (Gundersen et al. 2011). Før grensene, foreslås nå disse 8 områdene vernet 1930 ble skogene hovedsakelig drevet som etter naturmangfoldloven § 37. dimensjons- eller plukkhogst, der de største trærne ble tatt ut. Rundt år 1900 var skogene I henhold til naturmangfoldloven § 43, jf. uthogde og glisne, og trærne som sto igjen forvaltningsloven § 37, skal verneforslag sendes produserte lite. Etter hvert som skogvolumet tok på høring. Høringsforslaget skal beskrive seg opp, ble det lagt mer vekt på målrettet området forslaget omfatter, herunder skogskjøtsel. På 1930-tallet startet omleggingen avgrensning, verneformål og verneverdier. I av skogbruket fra plukkhogst til høringsforslaget skal også andre verdier enn bestandsskogbruk med flatehogster, plantefelt naturverdier beskrives og det skal foretas en og skogsveier. vurdering av verneforslagets konsekvenser.
2 Mye av den gamle skogen som i dag er naturskog og har store naturverdier, er skog 1.3. Formål med vern av som i liten grad er berørt av bestandsskogbruket (Gundersen et al. 2011). Det drives i dag relativt områder som naturreservat intensivt bestandsskogbruk i Oslomarka. Disse naturskogområdene er således i utgangspunktet Områdevern etter naturmangfoldloven er av truet av skogbruket. For å ta vare på det særlig betydning for å hindre fragmentering og biologiske mangfoldet i de gjenværende irreversible inngrep av de respektive arealene. naturskogene, vurderes det derfor nødvendig Vern av områder skal bidra til å ta vare på arter, med særskilt vern av et representativt utvalg av naturtyper og økosystemer, og er et viktig disse. virkemiddel for å sikre naturens mangfold. Dette gjennom å gi områdene en bestemt rettslig status med formål å sikre miljøet.
1.2. Skogvern Nærmere bestemt kan verneområder opprettes etter naturmangfoldloven for å bidra til bevaring Skog dekker store deler av Norges areal, og av blant annet: utgjør leveområde for mye av det biologiske variasjonsbredden av naturtyper og mangfoldet. Trolig har mer enn halvparten av landskap alle arter i Norge skog som leveområde. Om lag arter og genetisk mangfold halvparten av de sårbare og truede artene på truet natur og økologiske funksjonsområder Norsk Rødliste er knyttet til skogsmiljø. Av disse for prioriterte arter skogtilknyttede rødlisteartene, er ca. 30 % knyttet til gammelskog med død ved, ofte av større intakte økosystemer store dimensjoner. Selv begrenset hogst vil føre områder med særskilt naturhistoriske verdier til en fremtidig reduksjon i grov død ved, og vil kulturlandskap og områder med således kunne ha en negativ effekt på det kulturhistoriske verdier biologiske mangfoldet. Vern av skog er dermed økologiske og landskapsmessige et viktig virkemiddel for å ivareta det biologiske sammenhenger nasjonalt og internasjonalt mangfoldet. referanseområder for å følge utviklingen i naturen Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002- 2003) sluttet Stortinget seg til Regjeringens Etter naturmangfoldloven er det fem ulike innstilling om en kraftig opptrapping av verneformer, herunder naturreservat. Et område skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp kan vernes som naturreservat etter lovens § 37 viktige prinsipper og satsingsområder for dersom det; skogvern. Det ble lagt til grunn at et utvidet inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, skogvern skulle følge de faglige anbefalingene i representerer en bestemt type natur, rapporten fra NINA og Skogforsk ”NINA på annen måte har særlig betydning for fagrapport 54 - Evaluering av skogvernet i biologisk mangfold, Norge”, se kapittel 3 for mer informasjon. I utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller meldingen ble samtidig frivillig vern trukket fram som en viktig strategi for å redusere har særskilt naturvitenskapelig verdi konfliktnivået i det framtidige skogvernet. Som naturreservat kan også vernes et område Arealet vernet skog har økt vesentlig de siste som er egnet til å få verneverdier som nevnt årene, men den totale andelen er fortsatt relativt over gjennom fri utvikling eller aktive lav. Ved utgangen av 2013 var omtrent 2,5 % av gjenopprettingstiltak. den produktive skogen vernet i Norge. I henhold I et naturreservat må ingen foreta noe som til de nasjonale miljømålene skal ”et forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et representativt utvalg av naturtypene i skog naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, vernes for kommende generasjoner.” Vern av tiltak og ferdsel. skog er også viktig for å nå flere av de øvrige miljømål, herunder at ”utryddingen av truede arter i skog skal være stanset og status for arter i nedgang være forbedret innen 2020 ” og at ”mangfoldet av naturtyper i skog skal tas vare på eller gjenopprettes innenfor sitt naturlige utbedringsområde […].”
3 verneplanarbeid etter naturmangfoldloven § 37 2. Verneplanprosessen for 18 av de 28 områdene. De 8 områdene som nå sendes på høring, er blant disse 18. De 8 verneforslagene har sitt utspring i en større verneplanprosess i Oslomarka. Verneprosessen Gjennom dialog mellom berørte grunneiere og ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Fylkesmannen har det blitt enighet om å gå Oslo og Akershus, etter oppdrag fra videre med verneprosessen for de 8 Miljøverndepartementet (nå Klima- og verneforslagene med tilhørende avgrensning. miljødepartementet) om å arbeide med vern Med unntak av for Garlaushøgda, er imidlertid etter markaloven av områder med særskilte ikke prosessen ferdigstilt med tanke på kvaliteter for friluftslivet. forhandlinger om erstatning. Som tidligere vist til i verneprosessen, presiserer Fylkesmannen at Verneprosessen ble startet med en dersom det ikke oppnås enighet om vern som innspillsrunde, der aktuelle organisasjoner, naturreservat etter naturmangfoldloven, vil kommuner og andre kunne fremme forslag til områdene likevel kunne vernes etter verneområder. Totalt ble det foreslått 174 markaloven § 11 gjennom en myndighetsstyrt områder for vern. En del av forslagene var prosess. imidlertid sammenfallende. Etter innspillsrunden vurderte Fylkesmannen de foreslåtte områdene Alle rapporter, kart og dokumenter av relevans med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om for prosessen er lagt ut på; disse, formålet med vernet, tilgjengelighet, www.fmoa.no/markavern. størrelse og geografisk fordeling. Av de 174 foreslåtte områdene, ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging. 2.1. Saksbehandling De utvalgte 32 områdene ble kartlagt av Sweco AS sommeren 2011. I denne forbindelse ble Opprettelse av verneområder etter både områdenes friluftsverdier og naturverdier naturmangfoldloven § 37 skal følge kartlagt og vurdert, se kartleggingsrapporten på bestemmelser om saksbehandling i lovens §§ www.fmoa.no/markavern. Basert på resultater i 41 til 43. Videre gir rundskriv T-3/99 fra karteleggingsrapporten meldte Fylkesmannen i Miljøverndepartementet (nå Klima- og mai 2012 oppstart av verneprosess etter miljødepartementet) retningslinjer for markaloven § 11 for 28 av de kartlagte saksbehandlingen. Saksbehandlingsreglene områdene. skal sikre at verneforslagene blir grundig utredet og at de som berøres og andre interesserte skal I oppstartsmeldingen etter markaloven ble det få fremmet sine synspunkter. Fylkesmannen har påpekt at områder med betydelige naturverdier i verneprosessen lagt vekt på samarbeid og kunne vernes som naturreservat gjennom en dialog med grunneiere, organisasjoner, frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven § Markarådet og kommuner. Gjennom 37, dersom private grunneiere ønsket det. informasjonsbrev og oppstartsmeldinger, bruk Bakgrunnen for dette var hovedsakelig et ønske av nettsider, informasjons- og dialogmøter, samt fra skogeierne, samt de ulike erstatningsreglene kunngjøringer i aviser, mener Fylkesmannen at i markaloven og naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldlovens krav til saksbehandling er markalovens bestemmelser kan det kreves ivaretatt på en god måte i prosessen. erstatning etter alminnelige rettsgrunnsetninger ved økonomisk tap som følge av vernevedtak. I Etter høringen oppsummeres mottatte innspill, utgangspunktet er terskelen høy for at det gis og eventuelle justeringer av verneforslagene erstatning etter alminnelige rettsgrunnsetninger. foretas. Fylkesmannen oversender deretter Etter naturmangfoldloven har derimot grunneier verneforslagene til Miljødirektoratet innen 1. rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når august 2014. Miljødirektoratet vurderer et vern medfører en vanskeliggjøring av Fylkesmannens forslag til vern, og oversender igangværende bruk. sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Vernevedtak fattes ved kongelig resolusjon. En stor andel av de kartlagte områdene har, i tillegg til særskilt verdi for friluftslivet, betydelige naturverdier. For flere av områdene ble det derfor startet verneprosess etter naturmangfoldloven § 37, med utgangspunkt i en frivillig vern-prosess. På bakgrunn av dette meldte Fylkesmannen i februar 2014 oppstart av
4 2.2. Innspill til rammer for dette. Fylkesmannen og Miljøverndepartementet (nå Klima- og oppstartsmeldingene miljødepartementet) har i denne prosessen og innenfor disse rammene lagt vekt på å finne Melding om oppstart etter markaloven ble sendt løsninger som alle parter kan leve godt med. til berørte grunneiere og kunngjort i aktuelle Blant annet som følge av dette ble det åpnet for lokale og regionale aviser 3. mai 2012. Frist for verneprosess etter naturmangfoldloven § 37, å komme med uttalelse til oppstartsmeldingen med utgangspunkt i eventuelle tilbud fra private var 31. mai 2012. Oppstartsmeldingen etter grunneiere om frivillig vern. naturmangfoldloven ble sendt til berørte grunneiere og kunngjort 21. februar 2014, med Lillomarkas Venner, brev av 1.4.2014 4. april 2014 som frist for å komme med Viser til uttalelsen av 31.5.2012. Lillomarkas uttalelse. Venner er fornøyde med at Lillomarka er i prosess for å bli vernet etter Alle innspill som har kommet inn i løpet av naturmangfoldloven, men skulle gjerne sett at verneprosessen, er lagt til grunn for området var større. Dette blant annet ved saksbehandlingen. Totalt er det mottatt 39 innlemming av viktige naturtyper rett utenfor innspill etter at oppstartsmeldingene ble sendt grensen av området (spesielt Holåsen og ut. I dette høringsdokumentet behandles kun Bispedalskollen). innspill om verneprosessen generelt og de 8 verneforslagene som nå sendes på høring. Fylkesmannen viser til at utvidelse av foreslåtte Innspill som omhandler øvrige verneforslag, verneområder kan være aktuelt dersom behandles i respektive høringer. Den grunneier aksepterer dette og at arealet innehar fortløpende dialogen mellom Fylkesmannen og tilstrekkelige verneverdier. Fylkesmannen vil berørte grunneiere gjengis heller ikke her. imidlertid påpeke at det ved avgrensning av Tilsvarende gjelder grunneiernes tilbud om områdene er vektlagt å i størst mulig grad unngå frivillig vern, da dette i seg selv ligger til grunn tekniske inngrep og bygninger innenfor for at Fylkesmannen har påbegynt verneprosess verneområdet. Det er foretatt en konkret etter naturmangfoldloven. avveining mellom innlemming av tekniske inngrep og hvilke naturverdier en eventuell Under følger sammendrag av de mottatte utvidelse vil tilføre verneområdet. Enighet skriftlige innspillene, samt Fylkesmannens mellom Fylkesmannen og berørt grunneier om kommentarer til disse. avgrensning har også vært et viktig moment.
Lillomarkas venner, brev av 31.05.2012: Norges skogeierforbund og Norskog, brev av Lillomarkas venner er tilfredse med at 25.06.2012: vernearbeidet er kommet i gang. Imidlertid er de Norges skogeierforbund og Norskog viser til skuffet over at området i Lillomarka ikke er blitt møte med statssekretæren i enda større og at kun 28 av 174 foreslåtte Miljøverndepartementet og til brev fra områder er aktuelle for vern. Lillomarkas venner Miljøvernministeren, der det bekreftes at vern av er positive til en løsning med ”frivillig vern” etter privat eid skog så langt som mulig skal vernes naturmangfoldloven, men er opptatt av at etter naturmangfoldloven med utgangspunkt i vedlikehold av skiløypene kan fortsette. I den ”frivillig vern”. Videre gjør Skogeierforbundet og sammenheng ønsker Lillomarkas venner å bidra Norskog rede for hvilke områder det er interesse i diskusjoner rundt verneforskriftene. Videre er for frivillig vern i. Organisasjonene forutsetter at de bekymret for områdene som ikke er kommet skogeierorganisasjonene, grunneierne og med i prosessen, og ber Fylkesmannen og Fylkesmannen i samarbeid kan avklare Miljøverndepartementet om å arbeide for en verneomfang og vernegrenser i enhetlig erstatningsbehandling av saker som verneprosessen. De viser også til at denne gjelder Marka, slik at disse områdene kan prosessen må sees i sammenheng med hva ivaretas best mulig. som er vernet tidligere.
Fylkesmannen vil bemerke at det kom inn Fylkesmannen viser til at det er åpnet for at mange forslag til verneområder. En del av områder med tilstrekkelige naturkvaliteter, kan forslagene var sammenfallende. Det er imidlertid vernes som naturreservater etter riktig at mange forslag, av ulike årsaker, ikke ble naturmangfoldloven § 37, med utgangspunkt i tatt med videre i prosessen. Gjennom høringene eventuelle tilbud fra private grunneiere om er det mulig å gi innspill til verneforskriftene for frivillig vern. Fylkesmannen mener det, så langt områdene. Når det gjelder erstatningsmuligheter i prosessen, har vært en god dialog rundt setter markaloven og naturmangfoldloven ulike verneomfang og vernegrenser. Videre er
5 formålet med denne høringen at berørte dette området. Almenningen er interessert i parter/grunneiere skal få anledning til å uttale makebytteareal. Svært aktuelt areal for seg om forslag til verneforskrift før endelig Almenningen er forsvarets tidligere skog ved vedtak fattes. Buttentjern på Ringerike.
Oslo og Omland Friluftsråd, brev av Fylkesmannen og Gran Almenning har gjennom 10.07.2012: prosessen kommet til enighet om foreslåtte Oslo og Omland Friluftsråd viser til at områder områdeavgrensning. med spesielle kvaliteter for friluftslivet bør gis et særskilt vern. Dette for å unngå nye inngrep og Lunner Almenning, grunneier i anlegg som truer områdenes særpreg. Snellingsrøysa, brev av 18.06.2012 Friluftsrådet ønsker å vise sin støtte til Lunner Allmenning inngår i det foreslåtte Fylkesmannens arbeid. Fra deres ståsted hadde verneområdet Snellingsrøysa med ca. 2-3 daa, det vært ønskelig at flere/større områder ble og varsler om at de vil foreslå å trekke ut dette inkludert, men de har forståelse for at arbeidet arealet. Arealet har ingen spesiell rik naturtype må begrenses. På et generelt grunnlag bifaller sett i forhold til resten av området, og omfatter Friluftsrådet Fylkesmannens arbeid så langt, og en bålplass/fiskeplass. ønsker lykke til videre i prosessen. Fylkesmannen viser til at arealet Lunner Oslo kommune, Bymiljøetaten, grunneier i Almenning omtaler, er tatt ut gjennom Blåfjell og Lillomakra, e-post av 17.09.2012: verneprosessen. Verneplanarbeidet omfatter seks områder hvor Oslo kommune er grunneier. Oslo kommune har Morten Lysø, grunneier i Lillomarka, brev av hatt møter og løpende dialog med 08.05.2012: Fylkesmannen om verneprosessen, og har Morten Lysø viser til brev av 25.01.2011, der kommet med forslag til justeringer av han tilbyr deler av sin eiendom til vern. Lysø vernegrenser og -bestemmelser. Kommunen er viser videre til at tilbudet og betingelsene i brev opptatt av å få redegjort for forvaltningen og drift av 25.01.2011 forlenges og står ved lag. I brev av kommuneskogene. Friluftsliv og av 25.01.2011 settes en rekke betingelser om at tilrettelegging for natur- og turopplevelser er de grunneier forutsetter enighet om erstatning, viktigste premissgiverne for kommunens verneforskrift og avgrensning av området. Dette prinsipper og praksis. Videre ønsker kommunen så vel som betingelser om at diverse aktiviteter dialog med Fylkesmannen omkring hvordan å skal være tillatt innenfor verneområdet. tilnærme seg friluftslivet i verneområdene med tanke på tilrettelegging og skjøtsel for nåtidens Fylkesmannen viser til at forslag til avgrensning og framtidens behov. av området er fremkommet gjennom dialog og enighet med grunnier. Så langt det har latt seg Fylkesmannen har vært opptatt av å ha en god forene med verneformål og verneverdier, har dialog med Oslo kommune om hvordan Fylkesmannen søkt å imøtekomme grunneiers verneområdene skal avgrenses, hvilke betingelser om diverse aktiviteter som skal være bestemmelser som skal gjelde og hvordan tillatt innenfor verneområdet. områdene skal forvaltes etter vernevedtak. Fylkesmannen har gjennomført befaringer i de aktuelle verneområdene, der disse spørsmålene Sverre Brubæk, e-post av 1.4.2014 har blitt diskutert. Kommunen har også fått Det må legges til grunn at verneprosessen ikke anledning til å komme med tilbakemeldinger legger restriksjoner i forhold til dagens bruk for etter befaringene. Samtidig legger gående (herunder ski), syklende eller andre naturmangfoldloven føringer for verneprosessen former for bruk tillatt i dag i henhold til og verneområdene. Fylkesmannen har søkt å friluftsloven. I Oslomarka er terrengsykling en balansere de ulike interessene i verneforslaget. viktig rekrutteringsarena for nye brukere. Ingen forskrift til vern av de listede områdene bør sette Gran Almenning, grunneier i Snellingsrøysa, begrensinger for syklende utover de e-post av 21.06.2012 begrensingene som alt finnes i lov om Stiller seg positive til frivillig vern av det arealet i friluftslivet. Gran Almenning som inngår i verneområde Snellingsrøysa. Det forutsettes at området Fylkesmannen har utarbeidet forslag til vernes etter naturmangfoldloven § 37 med basis forskrifter som vurderes til å ikke legge stengsel i frivillig vern prosess. Imidlertid er ikke for videreføring av dagens bruk av områdene. Almenningen positivt innstil til utvidelse Videre viser Fylkesmannen til at forslag til nordover, som antydet i oppstartsmeldingen for
6 verneforskrifter ikke setter restriksjoner på bruk Fylkesmannen av sykkel på eksisterende veier/stier. Enkelte av de 32 kartlagte områdene er tidligere tatt ut av prosessen på grunn av liten natur- Skiforeningen, brev av 28.3.2014 og/eller friluftsverdi. For områder med Skiforeningen ønsker at skiløyper som ligger tilstrekkelige naturverdier, vil eventuelt det innenfor områdene kan videreføres og kjøres respektive Fylkesmannsembetet påbegynne en opp med tilsvarende omfang som i dag. uavhengig verneprosess etter Skiløypene bør inntegnes på vernekartet. Videre naturmangfoldloven, dersom grunneier ønsker ønsker Skiforeningen at merking, rydding og dette. Av de gjenværende områdene i vedlikehold av skiløyper listes opp som verneplanen, ble noen vurdert til å ha kommet generelle unntak fra vernebestemmelsene. På for kort i prosessen etter naturmangfoldloven til lignende måte bør motorferdsel i forbindelse at Fylkesmannen kunne melde oppstart på med preparering og vedlikehold av skiløyper nåværende tidspunkt. Som tidligere vist til, være generelle unntak fra legges det opp til i at flere pågående aktiviteter ferdselsbestemmelsene. Det er også ønskelig at knyttet til friluftsliv kan videreføres i områdene, utplassering av orienteringsposter er tillatt. jfr. forslag til verneforskrifter.
Fylkesmannen har inntegnet eksisterende Naturvernforbundet i Gran og Lunner, oppkjørte skiløyper på vernekartene. For alle udatert brev verneområdene legges det opp til at det vil gis Ser positivt på vernearbeidet Fylkesmannen gjør dispensasjon til løypekjøring i tilsvarende i Marka. Naturvernforbundet er positiv til vern av omfang som det er oppkjørt ved vernetidspunkt. Snellingsrøysa, men ser at området burde En slik dispensasjon kan gjerne være flerårig. utvides vestover. Dette omfatter vest for store Det er ikke ønskelig å gi et generelt unntak fra Snellingen, rundt lille Snellingen til turisthytta på vernebestemmelsene for oppkjøring, merking, Snellingen gård og i retning Tranbærtjern. rydding og vedlikehold av skiløyper. Dette fordi det av hensyn til verneformål og verneverdier, Fylkesmannen mener at det foreslåtte vurderes hensiktsmessig å ha en viss kontroll verneområdet Snellingsrøysa har en god både med valg av trasé (i tilfelle ønske om størrelse og arrondering. Snellingsrøysa har blitt justering av løypa) og omfang (eks. ryddet og vesentlig utvidet mot nord, øst og sør gjennom oppkjørt løypebredde). prosessen. Området er nå på ca. 2902 daa og inkluderer store deler av naturtypene øst for Lars Mouland, e-post av 1.4.2014 store Snellingen. Dersom hele store Snellingen Håper at det ikke settes forbud mot sykling i de og områdene i vest innlemmes, blir området nye foreslåtte verneområdene. trolig over 4000 daa. Vannet som sådan har liten verdi med tanke på vern, og det er foreløpig Fylkesmannen viser til at forslag til registrert få naturtyper vest for vannet. Videre verneforskrifter ikke setter restriksjoner på bruk ser det ut til at mye av området i vest er påvirket av sykkel på eksisterende veier/stier. av skogbruk. En viktig naturtype er registrert i
området omkring Snellingen turisthytte. I dette Espen Lund Olsen, e-post av 1.4.2014 området er det flere eiendommer og hytter. En Det er svært uheldig dersom det settes eventuell utvidelse mot vest vil gjøre området begrensning på bruk av sykkel på sti i svært stort. Dog, sammenlignet med økningen i områdene, da dette reduserer mulighetene for arealet, vil antagelig ikke området bli betydelig bruk av bynær mark til rekreasjon og fysisk mer verneverdig enn med foreslåtte aktivitet. avgrensning. Utvidelse av foreslåtte Fylkesmannen viser til kommentarene ovenfor verneområder kan likevel være aktuelt på et vedrørende dette temaet. senere tidspunkt dersom arealet innehar tilstrekkelige verneverdier og at grunneiere Oslo og Omland Friluftsråd (OOF), brev av ønsker utvidelsen. 4.4.2014 OOF er positiv til oppstart av verneplanarbeidet Kristoffer Gleditsch, e-post av 2.4.2014 for 18 naturreservater, men anbefaler Det ser ikke ut som om ferdsel og friluftsliv er i Fylkesmannen å vurdere noen av de utelatte og konflikt med verneinteressene. Gleditsch håper opprinnelige områdene med høy verneverdi og verneprosessen kan ta høyde for dette og gi betydning for friluftslivet. OOF fremhever videre rom for videre bruk og vedlikehold som klopping at det er viktig at vernet og bestemmelsene ikke av stier i myrområder, fjerning av vindfall over legger unødige hindringer for friluftslivet, slik at stier, osv. Når det gjelder stisykling, henvises det kan opprettholdes på et nivå som i dag.
7 det videre til høringsuttalelsen fra NOTS i forrige Ved utarbeidelse av forslag til verneforskrifter, vernerunde. har Fylkesmannen søkt å tilpasse bestemmelsene til de faktiske forhold i hvert Fylkesmannen mener verneforslagene gir rom enkelt område. Restriksjonsnivået i forskriftene for videreføring av dagens bruk av områdene til gjenspeiler hvilke aktiviteter og tiltak som friluftsliv. Dette så vel som å ivareta behovet for vurderes å kunne/ikke kunne gjennomføres uten vedlikehold av stier og løyper. Hva angår å være til skade for verneverdiene i forhold til stisykling, vises det til Fylkesmannens dagens bruk av områdene. De aktiviteter og kommentarer over vedrørende dette temaet. tiltak som tillates, jf. forskriftene, har sitt utspring i avveininger av bruker- og eierinteresser i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus områdene. Hva angår områdeavgrensning, har (NOA), brev av 3.4.2014 Fylkesmannen søkt å legge tekniske inngrep Ser meget positivt på at 18 nye eventyrskoger utenfor verneområdene, så langt dette ikke har vurderes vernet. NOA er fortsatt av den mening medført svært uheldig størrelse og arrondering at områder som har sin primære verdi som med tanke på den langsiktige stabiliteten for område for friluftsliv burde vernes etter verneverdiene. Det er for flere av områdene, Markaloven, men har forståelse for at herunder Blåfjell, foretatt en konkret avveining manglende erstatningsmuligheter etter denne mellom innlemming av tekniske inngrep og gjør det nødvendig å benytte annet lovverk for å hvilke naturverdier en eventuell utvidelse vil sikre disse verdifulle områdene. Videre ber NOA tilføre verneområdet. Enighet mellom om at det igangsatte verneplanarbeidet etter Fylkesmannen og berørt grunneier om markaloven videreføres for de gjenstående 6 avgrensning har også vært et viktig moment. områdene, dersom vern av disse ikke lar seg Hva gjelder forslag om utvidelse av Lillomarka gjennomføre som frivillig vern etter vises det til Fylkesmannens generelle naturmangfoldloven. Når det gjelder kommentarer i dette avsnitt og til kommentarene verneforskrifter, forutsettes det at det inneføres til Lillomarkas Venner sitt innspill ovenfor. samme bestemmelser som for andre reservater Foreslåtte vernegrense for Snellingsrøysa har i Marka. Blant annet mener NOA at det må være blitt vesentlig utvidet mot nord, øst og sør forbudt å ri, sykle og lignende i områdene, både gjennom prosessen. Ytterligere utvidelse kan av hensyn til naturverdiene og det enkle, være aktuelt på et senere tidspunkt dersom tradisjonelle friluftslivet. I den videre prosessen arealet mellom foreslåtte verneområde og bes det om at Fylkesmannen legger vekt på å få eksisterende naturreservat innehar tilstrekkelige med tilleggsareal med like store naturverdier verneverdier og at grunneiere ønsker utvidelsen. som innenfor områdene. Dette gjelder blant Se for øvrig kommentarer over. annet Blåfjell, Snellingsrøysa og Lillomarka. Svartvannsdalen burde innlemmes i området DNT Oslo og Omegn, e-post av 4.4.2014 Blåfjell, selv om ledningen er et DNT Oslo og Omland mener det må være mulig fremmedelement. Hva gjelder Snellingsrøysa, å vedlikeholde eksisterende stier og anlegg i burde området bindes sammen med områdene. Det må også være mulig å få eksisterende naturreservat Skotjernfjell i sør. tillatelse til å legge om til en bredere trasé ved Lillomarka foreslås utvidet ved å innlemme eventuelle endringer av naturforhold som gjør gammelskogen ned mot Bispedalen. stien vanskelig å benytte. Eksisterende hytter og andre anlegg må kunne driftes som i dag. Det vil Fylkesmannen for eksempel være nødvendig å kunne frakte Som vist til over, er enkelte av områdene materiell til hytta ved Småvannsbu. Nye tidligere tatt ut av prosessen på grunn av liten naturreservat bør ikke medføre større natur- og/eller friluftsverdi. Andre områder ble byråkratisering av områdene. vurdert til å ha kommet for kort i prosessen etter naturmangfoldloven til at Fylkesmannen kunne Fylkesmannen mener foreslåtte verneforskrifter melde oppstart på nåværende tidspunkt. Det hensyntar behovet for vedlikehold av påpekes i denne sammenheng at dersom det eksisterende stier og anlegg. Imidlertid vurderes ikke oppnås enighet om vern som naturreservat det uheldig med tanke på bevaring av etter naturmangfoldloven, vil områdene fortsatt verneverdiene å åpne for utvidelse av kunne vernes etter markaloven § 11 gjennom en eksisterende traséer. Dersom dette vil vise seg myndighetsstyrt prosess. Imidlertid vil nødvendig, må det søkes om dispensasjon, jfr. § Fylkesmannen fremheve at enighet med berørte 8 i forskriftene. I forslag til forskrift for Blåfjell, grunneiere er en svært viktig premissgiver for hvor Småvannsbu ligger, fremkommer det at hele verneprosessen, og det søkes å finne forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi løsninger som alle parter kan leve godt med. dispensasjon til nødvendig motorferdsel i
8 forbindelse med vedlikehold av eksisterende naturreservat etter naturmangfoldloven § 37, til bygninger. Hva gjelder øvrig motorferdsel, tross for at området per i dag har lokal verdi. vurderes ikke verneforskriftene å kunne være Gjennom beskyttelsen et vern gir, har området mindre restriktive enn øvrig lovverk som potensial til å bli regionalt verdifullt. Videre vil regulerer motorferdsel i utmark. vern av Blåfjell bidra til å bevare et typisk skogsområde i Marka. Foreslåtte verneområde Bærum Turlag, e-post av 4.4.2014 er lagt langs markagrensen, og Fylkesmannen Stiller seg positiv til vern av Ringiåsen og kan ikke se at vernegrensen berører Garlaushøgda, med forutsetning av at byggeområdet i kommuneplanen. områdene skal være tilgjengelig for friluftslivet på og utenom stiene som før. For turopplevelsen er det viktig at rydding og vedlikehold av stier og veifar tillates. Det bør 3. Kriterier for kartlegging også gis rom for at sti- og løypemerking kan vedlikeholdes/byttes ut ved behov. Videre bør og vurdering av det være adgang til å brenne bål, plukke blomster, bær og sopp, samt å områdenes naturverdi vedlikeholde/skjøtte åpne partier. Det bør samtidig gis adgang til å synliggjøre, sette i Under gis et utdrag og en kort gjennomgang av stand og eventuelt skilte kulturminner. I de ulike kriteriene som ble benyttet for Ringiåsen finnes en nyere gapahuk, og øst i kartlegging og vurdering av verneforslagenes Garlaushøgda går en del av Pilegrimsleden naturverdi. gjennom området. Nødvendig istandsetting/vedlikehold/skilting/merking av disse forutsettes tillatt. Arter Swecos kartleggingsarbeid ble konsentrert til Fylkesmannen viser til kommentarer over som søk etter signalarter og rødlistearter vedrører videreføring av friluftsliv og vedlikehold karakteristisk for særlig verdifulle skogsmiljøer. av stier med mer i områdene. I henhold til Signalarter er arter som benyttes for å foreslåtte forskrifter vil det være adgang til å identifisere skog med høy naturverdi. brenne bål og å sanke bær og sopp i områdene. Naturtyper Forslag til verneforskrift for Ringsås er heller Naturtypekartleggingen bygger på Direktoratet ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) sin gapahuk. Videre er det etter en konkret håndbok 13 (2007) ”Kartlegging av naturtyper – vurdering, for enkelte av områdene foreslått verdisetting av biologisk mangfold.” Håndboka åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter beskriver 56 naturtyper som er antatt å være søknad kan gi tillatelse til rydding av spesielt viktig i biologisk mangfold- vegetasjon ved utsiktspunkt. sammenheng. En naturtype defineres i Forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse naturmangfoldloven som en ”Ensartet type natur til merking, vedlikehold og skjøtsel av som omfatter alle levende organismer og de kulturminner. miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, Røyken kommune, brev av 26.3.2014 åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer Røyken kommune stiller seg undrende til geologiske forekomster”. behovet for å verne Blåfjell til naturreservat når det i dag kun har lokal verdi. Røyken kommune Naturtypene er verdisatt som lokalt viktig (C- er av den oppfatning at områder bør ha særlig verdi), viktig (B-verdi) eller svært viktig (A-verdi) nasjonal verdi for å bli fredet som naturreservat. ut fra lokalitetens forekomster av rødlistede arter Områdene rundt Blåfjell er av stor betydning for og truede vegetasjonstyper. friluftslivet. Kommunen mener at friluftsområdene er godt nok sikret gjennom Fremstad og Moen (2001) har gitt en oversikt markaloven og kommuneplanen, og at det er over vegetasjonstyper som anses truet på kort unødvendig med et vern også etter markalovens og lang sikt. Denne oversikten omfatter blant § 11. Videre viser kommunen til at det i det annet høgstaudegranskog (hensynskrevende), videre arbeidet tas hensyn til byggegrensen i alm-lindeskog (hensynskrevende), gråor- kommuneplanen. almeskog (hensynskrevende), rik sumpskog (sterk truet), kalkskog (noe truet), åpen Fylkesmannen vurderer Blåfjell til å oppfylle intermediær- og rikmyr i lavlandet (noe truet), kravene for vern av et område som
9 rikstarrsump (sterk truet) og lavlandskilde (sterk Verne et antall store skogområder (minst 10 truet). km² produktiv skog) for å sikre et mer representativt utvalg av områder (i forhold til Prioriterte skogtyper med tanke på vern regioner og vegetasjonssoner) som i I NINA oppdragsmelding 769 gis en oversikt hovedsak kan utvikle seg under naturlig over hvilke skogtyper som bør prioriteres for dynamikk, om nødvendig også ved vern av vern i ulike landsdeler og vegetasjonssoner. områder med visse inngrep, dvs. områder Innenfor de tre vegetasjonssonene som som kan utvikle seg mot naturskog over tid. omfattes av de foreslåtte verneområdene, angis Sikre de øvrige viktigste forekomstene av følgende prioriterte vegetasjonstyper: truete, sjeldne og andre spesielle skogtyper.
Boreonemoral vegetasjossone: Verdivurdering av hvert enkelt område Edellauvskog, spesielt: kalklindeskog, rikt Naturverdiene i områdene er angitt som lokalt hasselkratt. (*), regionalt (**) eller nasjonalt (***) verdifulle, Boreal lauvskog og er vurdert med utgangspunkt i følgende Rik sumpskog kategorier: Høgstaudeskog Urørthet, størrelse, topografisk variasjon, Lågurtskog og kalkskog vegetasjonsvariasjon, arrondering, artsmangfold, rike vegetasjonstyper, død ved Sørboreal vegetasjonssone: mengde, død ved kontinuitet, treslagsfordeling Rikt hasselkratt og gamle trær av både lauvtrær og av bartrær. Bekkekløfter Boreal naturskog Hver av disse kategoriene er i de ulike Boreal naturskog, særlig granskog rik på områdene gitt lokal (*), regional (**) eller død ved nasjonal (***) verdi. Ut fra en sammenfattende vurdering av disse, er det gitt en samlet verdi for Mellomboreal vegetasjonssone: hvert område. Noen kategorier, som for Rik sumpskog eksempel artsmangfold og forekomst av truete Bekkekløfter og sårbare arter, er gitt større vekt ved fastsettelse av samlet verdi enn øvrige Gråor-heggeskog kategorier. Høgstaudeskog Lågurtskog Boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved 4. Verneforslag Urskogpreget furuskog 4.1. Oslomarkas naturgrunnlag I NINA ”fagrapport 54 - Evaluering av skogvernet i Norge” er det gitt anbefalinger i Naturgrunnlaget i et område omfatter blant forhold til ytterligere vern av skog i Norge. De annet topografi/landskap, berggrunn og høyeste prioriterte arealene for ytterligere løsmasseforhold, hydrologi og klima. Dette er skogvern er: igjen bestemmende for hvilke naturverdier Gjenværende, noenlunde intakte og området innehar. Oslomarka har et variert sammenhengende store skogområder. naturgrunnlag, og de foreslåtte verneområdene Rikere skogtyper som edellauvskog, ligger i ulike deler av Marka. kalkskog, lågurtskog, høgstaudeskog og rik sumpskog. Oslomarkas geologi Gjenværende større forekomster av Verneforslagene ligger hovedsakelig innenfor gammelskog under naturlig dynamikk. Oslofeltet. Oslofeltet er et særegent geologisk område, med bergarter fra mange ulike Områder med store og viktige forekomster tidsperioder. Oslofeltet består av 5 hovedtyper av rødlistearter. av bergarter:
1) Prekambriske bergarter, for det meste I tillegg angis at det på litt lengre sikt er viktig å: gneiser og granitter, som utgjør det vi kaller Sikre en fordeling av verneområder slik at grunnfjellet. omfanget av vernet skog blir tilfredsstillende i alle deler av landet.
10 De fleste gneisbergarter er sure og middels 4.2. Garlaushøgda næringsrike, men glimmer og amfiboler gir godt grunnlag for planter. Garlaushøgda er et høydeparti som strekker seg 2) Kambro-silurbergarter, som består av fra 150 til 306 moh sør i Bærumsmarka. marine kalksteiner og skifre. Foreslåtte verneområde ligger like nord for Bergarter som inneholder kalk er hovedveien mellom Øvreland og Bærums verk næringsrike, og gir godt grunnlag for planter. og øst for Steinshøgda. I sør og sørøst grenser 3) Sandsteiner som er avsatt av elver området til Ankerveien. Verneforslaget utgjør ca. (Ringeriksgruppen) over de marine 575 dekar og berører gnr./bnr. 23/1, 23/2 og kambrosilurbergartene. 25/1 i Bærum kommune. Se vedlagt kart for Dette er i utgangspunktet næringsfattige forslag til avgrensning av verneområdet.
bergarter. Geologi 4) Sedimentære bergarter avsatt i karbon-perm Lokaliteten ligger i overgangsonen mellom tiden. rombeporfyrplatåene ved Kolsås og mer Mye kvarts i de sedimentære bergartene basaltiske bergarter på Steinshøgda. I øst gjør de noe fattige, men disse gir likevel grenser området til kambrosilur med sandstein gjerne tilstrekkelig grunnlag for flere planter. og skifer/kalkstein. Lokaliteten er preget av 5) Permiske eruptivbergarter og ganger. kalkinnslag i berggrunnen. Dette er bergarter som er svært næringsrike hvis ikke de er spesielt sure. Vegetasjonsgeografi Området befinner seg i den sørboreale Oslomarkas vegetasjonsgeografi vegetasjonssonen. De foreslåtte verneområdene befinner seg i Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Naturverdier Romeriksåsene og Lillomarka. Disse områdene Garlaushøgda er egenartet i form av dets ligger innenfor de tre vegetasjonssonene mange vegetasjonstyper og treslag. Tre boreonemoral sone, sørboreal sone og kjerneområder med naturtyper er registrert. To mellomboreal sone. Kjekstadmarka og de av kjerneområdene består av kalkskog med sørligste delene av Lillomarka befinner seg henholdsvis svært viktig (A) og viktig verdi (B). innenfor boreonemoral sone (edelløv- og Det tredje kjerneområdet innehar gammel barskogsone). I den boreonemorale sonen av barskog av viktig verdi (B). Naturverdiene i Oslomarka dominerer edellauvskoger med eik, området er særlig knyttet til god forekomst av ask, alm, lind, lønn, hassel og andre hensynskrevende vegetasjonstyper med mange varmekrevende arter i solvendte lier med godt treslag og en god del død ved, særlig av gran. I jordsmonn. Bjørke-, gråor- eller barskoger følge liste over prioriterte mangler ved dominerer resten av skoglandskapet i denne skogvernet angis følgende skogtyper innenfor sonen. boreonemoral og sørboreal sone: Rikt hasselkratt, boreal naturskog, særlig granskog Bærumsmarka, deler av Vestmarka og rik på død ved, høgstaudegranskog, Lillomarka, samt sydlige deler av lågurtgranskog og kalkskog. Det er innslag av Romeriksåsene ligger innenfor sørboreal sone alle disse typene i Garlaushøgda. Videre er det (sørlige barskogsone). I disse områdene forekomster av alm-lindeskog, riksumpskog og dominerer barskogen, men det finnes betydelige vegetasjonstyper knyttet til rasmark (hassel- arealer med oreskog og høymyr. Det lind). Det er påvist relativt få rødlistede arter, forekommer også mindre bestander av men det er stor sannsynlighet for at området edellauvskog med tørrengvegetasjon. Typisk for huser et betydelig større antall arter, særlig av sonen er et sterkt innslag av arter med krav til insekter. Selv om lokaliteten er begrenset i høy sommertemperatur. areal, oppfyller den flere viktige prioriteringer i skogvernet. Samlet naturverdi for Garlaushøgda Den nordlige delen av Romeriksåsen er er vurdert til nasjonal verdifullt (***(**)). innenfor mellomboreal sone (midtre barskogsone). I denne sonen dominerer barskogen. Flere vegetasjonstyper som lågurtgranskog og gråor-heggeskog, samt en rekke varmekjære samfunn og arter har høydegrense i denne sonen. Myr dekker store arealer.
11 Vernegrensen er trukket minimum 1 meter vekk fra grøftekanten på Ankerveien, slik at fremtidig vedlikehold og ryddig av denne ikke kommer i konflikt med verneforslaget.
4.3. Rudskampen
Rudskampen ligger på et større åsparti i nordre del av Romeriksåsen, vest i Nannestad kommune. Foreslåtte verneområde ligger i luftlinje ca. 5 km nordvest for Rustad og ca. 4 km sør for riksvei 35 mellom Maura og Kjerneområde med kalkskog øst i området. Foto: Hadeland. Området består av de to Frode Løset, Sweco AS. høydepartiene Rudskampen og Blekktjernflaka på henholdsvis 588 og 569 moh. Verneforslaget Friluftsliv utgjør ca. 1201 dekar og berører gnr. 156, bnr. 1 Garlaushøgda ligger tett inntil de store i Nannestad kommune. Se vedlagt kart for befolkningssentra i Bærum, og er svært lett forslag til avgrensning av verneområdet. tilgjengelig til fots, med sykkel, bil og buss. Det er utfartsparkering både ved Stein Gravlund og Geologi på sørsiden av veien over Steinshøgda. Hele Berggrunnen i området består av alkalifeltspat området har et tett nettverk av både merkede granitt (ekeritt). stier og tråkk, og det fører stier fra alle retninger rundt høydepartiet og opp til Garlaushøgda. Fra Vegetasjonsgeografi Garlaushøgda er det god utsikt sydover. Langs Lokaliteten ligger i mellomboreal sone. østkanten av høydepartiet er det svært god utsikt mot Grinijordene og Oslofjorden. Naturverdier Nettverket av stier tilsier at Garlaushøgda Ti kjerneområder er utskilt fra verneforslaget brukes intensivt som friluftsområde. Rudskampen. Disse utgjør hovedsakelig Opplevelsesverdien i området, med bl.a. dets naturtypen intakt lavlandsmyr i innlandet med store vegetasjonsrikdom, høye treslagsblanding blanding av nedbørsmyr og jordvannsmyr. og mange grove og spesielle trær, vurderes å Samtlige av de intakte lavlandsmyrene har lokalt være relativt høy til tross for det begrensede viktige biologisk mangfold vedier (C-verdi). Det arealet. er også registrert en rikmyr (C-verdi), samt tre områder med gammel barskog (A-, B-, og C- Kulturhistoriske verdier verdi). Store deler av Rudskampen- Det er ikke registrert kulturminner innenfor Blekktjernflaka består av eldre granskog på 110- foreslåtte verneområde. Langs vernegrensen i 130 år med stedvis mye død ved. Begrensede syd og øst ligger imidlertid Ankerveien, et fredet arealer av gammelskogområdene består av kulturminne. Denne veien ble anlagt i 1790- skog under naturlig dynamikk. I forhold til årene som kjørevei med hest og vogn av Peder mangler ved skogvernet, er det også lite innslag Anker. Det er også flere rydningsrøyser, både av rikere skogtyper og gamle lauvtrær. Imidlertid automatisk fredede og ikke fredede, vest for er det gode forekomster av rødlistede arter og Stein Gård og ved gravlunden. Området ligger signalarter knyttet til gammel skog. I positiv for øvrig inntil rike kulturlandskap. retning teller samtidig at området ligger relativt nært andre viktige og større forekomster av Bygninger, veier, anlegg og andre gammelskog ved Skotjernfjell. Området er innretninger samlet sett vurdert til å være regionalt verdifullt Innenfor foreslåtte verneområde er det satt opp (**). fóringsautomater for fóring av rådyr vinterstid. I Friluftsliv forslag til verneforskrift er det åpnet for Området Rudskampen er tilgjengelig med vedlikehold og bruk av allerede etablerte bil/sykkel via skianlegget på Sjonken til fòringsplasser. Fylkesmannen er ikke kjent med Bjertnessjøen. På sommerstid er området lett andre innretninger, anlegg eller bygninger som tilgjengelig med sykkel på skogsveier. Fra berøres av verneforslaget. Det er heller ingen Låkeseter går det en skogsbilvei som krysser veier innenfor foreslåtte verneområde. verneområdet i nord-sør retning. En annen
12 skogsbilvei går fra Bjertnessjøen mot Vegetasjonsgeografi Råbjørndalen, og passerer rett sørvest for Området ligger i grensen mellom sørboreal og området. Det går også en skogsbilvei like inntil mellomboreal sone. nord-østlige grense av verneforslaget. Naturverdier Det går en blåmerket sti i nord-sør retning Samlet verdi for Glitrelia er vurdert til regionalt gjennom området. Denne kommer fra verdifullt (**). Fem kjerneområder med Bjertnessjøen, følger de grunnlendte partiene naturtyper er registrert; gammel beitemark (B- mellom Blekksjøhøgda og Rudskampen og går verdi), rik sumpskog (B-verdi), kalkfuruskog (B- videre mot en ubetjent turisthytte ved Råbjørn verdi) og to lokaliteter med gammel granskog i (DNT). Det er et stort og omfattende løypenett i nordøst (C-verdi) og sør (B-verdi). Hoveddelen forbindelse med skianlegget på Sjonken, som av området består av eldre granskog med alder trekker til seg mange brukere. Fylkesmannen er på 100 til 120 år på middels eller høy bonitet. imidlertid ikke kjent med at det går oppkjørte Det er forekomster av gran- og furutrær av store skiløyper innenfor foreslåtte verneområde. dimensjoner. Området er samtidig relativt rikt på kalkkrevende arter, har flere hensynskrevende Den høyereliggende åpne furuskogen og den vegetasjonstyper og noen rødlistede arter. gamle granskogen, gjør området lettgått og Foreslåtte verneområde oppfyller mangler ved åpent mange steder. Området har innslag av barskogsvernet gjennom forekomster av grove og ”spesielle” trær, samt flere kalkskog, lågurtskog, høgstaudegranskog, utsiktspunkter. gråor-heggeskog og riksumpskog i mellomboreal sone. På bakgrunn av det Kulturhistoriske verdier begrensede arealet området utgjør, oppfylles Det er ikke registrert fredede kulturminner imidlertid ikke målene knyttet til større innenfor eller i nær tilknytning til det foreslåtte forekomster av gammelskog under naturlig verneområdet. dynamikk eller store forekomster av rødlistearter. Likevel vurderes området som rikt Bygninger, veier, anlegg og andre vegetasjonsmessig, og det er trolig få innretninger tilsvarende heterogene områder igjen i regionen. En vei krysser verneområdet i nord-sør retning. I forslag til verneforskrift er det gitt et generelt Friluftsliv unntak fra vernebestemmelsene for vedlikehold Glitrelia ligger nært større befolkningsområder i av denne. Fylkesmannen er ikke kjent med Nittedal, og er lett tilgjengelig for allmennheten andre anlegg, innretninger eller bygninger som med vei helt fram til verneforslaget. Det er en berøres av verneforslaget. offentlig utfartsparkering like nord for området. Herfra går det en merket sti og skiløype på vestsida av Djupdalen mot Store Øyungen. 4.4. Glitrelia Flere, mye brukte, stier går gjennom østre deler av området, i retning Oppegårdskollen. Den Glitrelia omfatter en del av dalsiden øst for østre delen synes å være mye brukt, og Hakadal kirke i Nittedal kommune. Området området må karakteriseres som et viktig grenser i sør til Glitreklinikken og går opp til 395 nærområde. Området brukes også til moh ved Oppegårdskollen i øst. Det foreslåtte orienteringsløp. Potensialet for naturopplevelsen verneområdet omfatter en dal (Djupdalen), med knyttet til skogverdiene og den gamle skogen tilhørende vestvendt dalside. Om lag 700 meter vurderes som god. øst for Glitrelia ligger Ravndalen naturreservat. Verneforslaget utgjør ca. 379 dekar og berører Kulturhistoriske verdier gnr./bnr. 59/19 og 53/3 i Nittedal kommune. Se Det er ingen fredede kulturminner innenfor eller i vedlagt kart for forslag til avgrensning av nær tilknytning til foreslåtte verneområde. verneområdet. Bygninger, veier, anlegg og andre Geologi innretninger Området ligger i ytterkant av Fylkesmannen kjenner ikke til bygninger, veier, Romerikskomplekset som består av mye granitt, anlegg eller innretninger som berøres av med innslag av kambrosiluriske bergarter med verneforslaget. skifter og kalkstein.
13 4.5. Snellingsrøysa nord for Store Snellingen, over høydepartiet øst for Snellingen og sørover mot Råbjørn. Ellers i Området ligger nordvest i Romeriksåsen i området er det flere mindre stier, som viser at Nannestad og Lunner kommuner, 8 km øst for området blir brukt en god del til friluftsliv og Grua og 1 km sør for RV 35 mellom Hadeland fiske. Flere bålplasser og spor etter telting langs og Gardermoen. Om lag 600 meter sørvest for Store Snellingen, viser at vannet er mye brukt. verneforslaget ligger Skotjernfjellet naturreservat. Foreslåtte vernegrense for Store Snellingen er et større vann på ca. 600 Snellingsrøysa har blitt vesentlig utvidet mot daa, som dominerer landskapsbildet i området. nord, øst og sør gjennom verneprosessen. Dette Ved å ha et stort innslag av vann, attraktivt og gjennom befaringer og tett dialog med nokså åpent terreng, samt storslått furuskog, grunneiere i området. Verneforslaget utgjør ca. skiller Snellingsrøysa seg friluftsmessig ut fra de 2902 dekar og berører gnr./bnr. 8/1, 155/2, andre undersøkte områdene på Romeriksåsen,. 156/1 i Nannestad kommune og 118/1 i Lunner kommune. Se vedlagt kart for forslag til avgrensning av verneområdet.
Geologi Berggrunnen i området består av dyp- og gangbergarter fra permtida med biotitsyenitt.
Vegetasjonsgeografi Området ligger i mellomboreal sone.
Naturverdier Seks kjerneområder med naturtyper er utskilt i Snellingsrøysa. Disse utgjør to lokaliteter med rikmyr (B-verdi), en intakt lavlandsmyr i innlandet (B-verdi) og tre gammel En av flere rasteplasser ved store Snellingen. barskogområder. To av områdene med gammel Foto: Frode Løset, Sweco AS. barskog er gitt A-verdi (svært viktig) og et er gitt C-verdi (lokalt viktig). Skogen er svært gammel i Kulturhistoriske verdier det meste av området og innehar stedvis mye To automatisk fredede gravminner er registrert død ved. I tillegg til liggende død ved av gran i innenfor foreslåtte verneområde. Det ene alle nedbrytningstadier, er det mye storvokst befinner seg rett syd for den blåmerkede stien, furu og stående død ved. Området der denne krysser grensen mellom Nannestad representerer trolig noe av den eldste og Lunner kommune. Det andre gravminnet er furuskogen i hele Markaområdet. Større deler av registrert ca. 300 meter rett nord for det området har gode forekomster av flere førstnevnte, på den nordøstlige brinken av rødlistede arter knyttet til død ved. Området høydedraget i dette området. mangler store lauvtrær og har liten vegetasjons- og treslagsvariasjon. I forhold til mangler ved Bygninger, veier, anlegg og andre skogvernet oppfyller ikke Snellingsrøysa krav til innretninger rike og/eller fuktige vegetasjonstyper, bortsett Like øst for Store Snellingen krysses området av fra mindre arealer med rikmyr. Kriteriet boreal en 420 kV kraftledning med bred kraftgate. naturskog, særlig granskog rik på død ved, Forslag til forskrift hensyntar videre drift, oppfylles i noen grad. Kriteriesettet knyttet til vedlikehold og istandsetting av denne. Så vidt urskogpreget furuskog oppfylles til en viss grad. Fylkesmannen er kjent med, skal denne Ut fra dette vurderes området til å være kraftlinjen muligens nedlegges. Fylkesmannen regionalt (**) / nasjonalt (***) verdifullt. kjenner ikke til andre anlegg, innretninger, veier eller bygninger innenfor området. Friluftsliv Snellingsrøysa synes å være et mye brukt friluftsområde, både sommer og vinter. En 4.6. Prekestolen blåmerka sti går øst-vest gjennom området. Stien kommer fra Råbjørn i øst, går sør for Området Prekestolen ligger ved grensen mellom Langevatnet, nord for Store Snellingen og videre Gjerdrum og Nittedal kommuner, ca. 4 km øst mot turisthytta på Snellingen. Det går en for Holter i Nittedal. Verneforslaget grenser mot spormaskinkjørt skiløype hytteområdet ved Holterkollen i vest og mot
14 Langevatnet i nordøst. Sør for verneforslaget ligger Nordre Ryggevann. Høyeste punkt er Potensialet for naturopplevelser knyttet til Prekestolen på 408 moh. Området omfatter to skogelementene i området vurderes som svært daler med Prekestolen mellom. Verneforslaget gode. Skogen er åpen og dimensjonen på utgjør ca. 556 dekar og berører gnr./bnr. 73/1 i grantrærne er stedvis formidable. Dette gir en Gjerdrum kommune og 20/2, 26/2, 26/3 i egen opplevelse av storslåtthet og urørthet. Nittedal kommune. Se vedlagt kart for forslag til avgrensning av verneområdet. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert fredede kulturminner Geologi innenfor eller i nær tilknytning til verneforslaget. Geologien i området består av fattige bergarter med biotittgranitt og syenitt. Jordsmonnet er Bygninger, veier, anlegg og andre stedvis dypt med skog på høy bonitet i innretninger dalbunnen, mens det er skrint i dalsidene og på En hytte er registrert på kartet sør for høydepartiet ved Prekestolen. Prekestolen. Denne er imidlertid trolig feilregistrert, jfr. befaring og flyfoto. Vegetasjonsgeografi Fylkesmannen kjenner ikke til bygninger, veier, Området ligger i den sørboreal sonen. anlegg eller innretninger som berøres av verneforslaget. Naturverdier To kjerneområder med naturtypen gammel granskog av viktig verdi (B-verdi) er utskilt i 4.7. Lillomarka verneforslaget, og hoveddelen av området har gran med alder på 90-140 år. Mange av Området Lillomarka ligger ved grensen mellom grantrærne har svært store dimensjoner, med Oslo og Nittedal kommuner, nord for opptil 1 meter i diameter. Det er noen få furuer Groruddalen. Lillomarka utgjør et kupert område av større dimensjoner i nord. Sentralt i området med større kollepartier, dype sprekkedaler med er det mye død ved, både stående og liggende. I tjern, bergvegger og rasmark. I nord er Djupdalen er det mye liggende død ved av gran landformene roligere og det er mye myrer og i alle nedbrytningsstadier. Det er også en god vann. Verneforslaget utgjør ca. 3142 dekar og del død ved av selje, osp og bjørk. Med tanke berører gnr./bnr. 12/25, 12/39, 12/44, 12/45, på nøkkelelementer, er det svært begrensede 12/46, 12/48, 12/50, 12/61 og 12/110 i Nittedal forekomster av rikere granskogtyper som kommune og 71/1, 71/9, 75/229, 95/4, 95/6, høgstaudeskog. Lågurtgranskog og 95/9, 95/10, 95/17 i Oslo kommune. Se vedlagt småbregnegranskog på middels til høy bonitet kart for forslag til avgrensning av verneområdet. er imidlertid vanlig. Til tross for begrenset areal, har området betydelig heterogenitet. Registrert Geologi artsmangfold er lite, men potensialet for økt Området består hovedsakelig av sure bergarter i antall arter knyttet til død ved er stort dersom form av alkaliefeltspatsyenitt / barskogen får utvikle seg fritt. Området har også alkaliefeltspatkvartsyenitt (normakitt). en tilfredsstillende arrondering. I forhold til mangler ved skogvernet, er arealet lite og Vegetasjonsgeografi oppfyller i begrenset grad mål som er satt. Dette Foreslåtte verneområde befinner seg i sørboreal med unntak av at området har et betydelig sone. innslag av rikere vegetasjonstyper på middels og høy bonitet. Totalt sett vurderes området til å Naturverdier være regionalt verdifullt (**). Samlet verdi for området er satt til regionalt verdifullt **. Området er variert i topografi og Friluftsliv relativt variert i treslagssammensetning og Prekestolen ligger isolert og er lite tilgjengelig for vegetasjon. Totalt 17 kjerneområder med allmennheten generelt, men er lett tilgjengelig naturtyper er registrert i området. Disse som nærfriluftsområde for et stort antall hytter kjerneområdene består hovedsakelig av på Holterkollen. Det er et relativt tett stinett i gammel granskog, hvorav 1 område er svært forbindelse med dette hytteområdet. Innenfor viktig (A-verdi), 6 områder er viktige (B-verdi) og foreslåtte verneområde er det imidlertid kun en 5 områder er lokalt viktige (C-verdi). blåmerket sti. En skiløype ligger like ved Kjerneområdene representerer også vernegrensen langs Langevatnet. Det går også forekomster av to naturtyper med rikmyr (B- en umerka sti opp til toppen av Prekestolen, verdi), en intakt lavlandsmyr i innlandet (B- som er det eneste utsiktspunkt. verdi), en lokalitet med sørvendte berg og
15 rasmarker (c-verdi), samt en innsjølokalitet med området framstår som et særdeles rikt edelkreps (B-verdi). I de større arealene med friluftsområde totalt sett. gammel høy bonitets granskog, er det innslag av rikere skogtyper som lågurtgranskog og Kulturhistoriske verdier høgstaudegranskog. Lauvtreinnslaget er I nær tilknytning til foreslåtte vernegrense i betydelig i deler av området, dog få trær er av sørvest ved Trollhaugen ligger en automatisk store dimensjoner. I flere av kjerneområdene fredet fangstgrop. Utover dette er det ikke med gammel granskog er det videre mye død registrert fredede kulturminner innenfor eller i ved av gran, men det meste er lite til middels nær tilknytning til verneforslaget. nedbrutt. Det er registrert nokså få rødlistede arter knyttet til død ved. Imidlertid finnes Bygninger, veier, anlegg og andre dødvedindikatorer, som duftskinn, innretninger svartsonekjuke og gråkjuke, flere steder i En vei går gjennom området fra sør mot nord i området. Selv om ikke alle granskogområdene sørlige halvdelen av verneforslaget. Det ligger henger sammen, utgjør de et større også to bygninger innenfor foreslåtte gammelskogsområde med stort potensial for økt verneområde, henholdsvis nord for Griseputten biologisk mangfold knyttet til død ved på sikt. ved grensen mellom Oslo og Nittedal kommuner og sør for Nordre Langevann. I henhold til forslag til verneforskrift tillates vedlikehold av både eksisterende vei og bygninger i området. Forslaget til verneforskrift åpner samtidig for hogst av trær og rydding av vegetasjon rundt bygningene. Fylkesmannen kjenner ikke til andre bygninger, veier, anlegg eller innretninger som berøres av verneforslaget.
4.8. Blåfjell
Blåfjell ligger i Kjekstadmarka, sørvest i Asker kommune og nord i Røyken kommune. Registrert rikmyr ved Jomfuputten nordvest i Nordenden av området er ca. 1 km fra Dikemark området. Foto: Frode Løset, Sweco Norge AS sykehus, mens den sydligste delen er ca. 4 km nord for Røyken kirke. Området består av et Friluftsliv større åsparti, med høyeste punkt ved Lillomarka er et friluftsområde beliggende nært Verkensmåsan på 360 moh. Verneforslaget inntil store befolkningskonsentrasjoner. utgjør ca. 1931 dekar og berører gnr./bnr. 12/1, Skogområdet ligger sentralt til mellom Kjelsås, 12/3, 12/8, 12/10, 12/11, 12/167, 12/168 i Groruddalen, Gjelleråsen og sydlige deler av Røyken kommune og 89/1 i Asker kommune. Nittedal. Det er god adkomst til Lillomarka fra alle boligområdene rundt denne delen av Marka, Geologi og et stort antall mennesker benytter området Grovkornet granitt dominerer i området. som nærfriluftsområde. Svært mange Løsmassene består av tynt humusdekke. Det er blåmerkede og umerkede stier, og også flere mye fjell i dagen, særlig i den sørøstlige delen maskin- og scooterkjørte skiløyper befinner seg av området. En forkastningsdal deler området i innenfor området. På grunn av topografien med to. dype nord-sørgående daler, følger de fleste stiene denne retningen. Det går imidlertid også en del stier og tråkk på tvers av strøkretningen. Mange tråkk utenfor hovedstiene viser samtidig at deler av området er intensivt brukt til fotturer utenfor allfarvei. Området benyttes også til orienteringsløp.
Kombinasjonen av et topografiske variert terreng, flere vegetasjonstyper, mange spennende opplevelseselementer, svært god tilgjengelighet og stor bruksfrekvens, gjør at
16 øst, granskog i liene mot vest og svært kupert terreng mot Svarttjern i sør. Nordover er det også fine turområder med dominans av eldre, nokså åpen granskog. Samtidig har området mange åpne myrområder og flere utsiktspunkter. Langs ryggen øst for kløfta går det en mye brukt sti med flott utsikt både mot Oslofjorden og mot vest.
Kulturhistoriske verdier Fylkesmannen er ikke kjent med at det befinner seg fredede kulturminner innenfor eller i nær
Blåfjell består av mye fjell i dagen. Foto: Olav tilknytning til det foreslåtte verneområdet. Haaverstad Bygninger, veier, anlegg og andre Vegetasjonstopografi innretninger Området befinner seg i boreonemoral sone. Småvannsbu, en ubetjent DNT hytte, ligger innenfor foreslåtte verneområde i Asker Naturverdi kommune. Forslag til verneforskrift åpner for vedlikehold av denne. Det er videre åpnet for Seks kjerneområder er utskilt i Blåfjell-området. hogst av trær og rydding av vegetasjon rundt Disse omfatter to bekkekløfter, en rasmark og bygningen. tre lokaliteter med gammel barskog. Skogen i området har stor variasjon med gran- og furuskog i alder 30-60 år, omgitt av gammel På kartet er det påtegnet to traktorveier, som granskog på 130-160 år. I høydepartiene fører inn i området fra henholdsvis sør og domineres skogbildet av mye gammel furuskog nord. Jfr. flyfoto fra 2012 ser det imidlertid ut til med trær av store dimensjoner. I lisidene er at veien i nord ikke berører foreslåtte blåbærgranskog dominerende, men verneområde. Veien i sør fremgår på flyfoto, lågurtgranskog og høgstaudegranskog men vurderes til å ikke være av slik karakter at forekommer i områder med dypere jordsmonn. I Fylkesmannen finner grunn til å åpne for dalen og bekkekløfta syd for Svartvann, er det vedlikehold av denne. Ut over det nevnte, innslag av rikere vegetasjonstyper med kjenner ikke Fylkesmannen til bygninger, spisslønn og lind. Området har en god del veier, anlegg eller innretninger som berøres stående og liggende død ved, men med relativt av verneforslaget. lav kontinuitet. Signalarter knyttet til død ved opptrer i begrenset grad, og området er generelt artsfattig. Det er potensial for økt mangfold 4.9. Ringsås knyttet til død ved på sikt, da det er en relativt stor andel eldre og gammel skog. I forhold til de Ringsås ligger i den østre utkanten av påpekte manglene ved dagens skogvern, Vestmarka, like vest for jordbrukslandskapet på oppfyller området svært få av disse. Totalt sett Tanumplatået i Bærum kommune. Området vurderes området til lokalt verdifullt (*), med består av en langstrakt åsrygg i nord-sør retning potensial for å bli regionalt verdifullt (**) dersom med bratte skrenter både på øst- (mot den gamle skogen får utvikle seg fritt. Ståvivann) og vestsiden (mot innmarka på Sørbråtan). I sørvest grenser området til Friluftsliv naturreservatet Trollmyr på 23 dekar. Et stort antall mennesker i Asker og Røyken kommuner har Kjekstadmarka som Geologi nærfriluftsområde. Det er et tett nettverk av Østre del av åsen består av rombeporfyr. Den blåmerka og umerka stier, samt flere skiløyper i vestre delen består av silurisk sandstein. Det området. Området er mye brukt til meste av utredningsområdet har et tynt orienteringsløp og turorientering. Via det tette løsmassedekke, men i dalføre på vestsiden og stinettet er store deler av området lett delvis i lisiden finnes ulike marine avsetninger tilgjengelig. Ved sykling er det mulig å parkere og morenemateriale. Disse gir grunnlag for en syd for Dikemark og sykle inn i området via rik flora. Slåttebråtan. Bilvei fører dessuten fram til Blåfjellhytta. Skogen framstår som åpen og Vegetasjonsgeografi lettgått med mye furuskog på høydepartiene i Området ligger i boreonemoral sone.
17 Naturverdi To kjerneområder med naturtypen rik Kulturhistoriske verdier blandingsskog i lavlandet (A-verdi) er registrert Det er ikke registrert fredede kulturminner innenfor Ringsås. Naturverdiene befinner seg i innenfor foreslåtte verneområde. I nærheten av hovedsak innenfor disse to avgrensede den nordlige delen av området, er det imidlertid kjerneområdene. Biomangfoldverdien i flere fredede og ikke fredede røysfelt. Området kjerneområdene er knyttet til god forekomst av ligger for øvrig på grensen mot kulturlandskapet rike vegetasjonstyper, som gråor-heggeskog, på Tanumplatået. Tanumplatået har et variert lågurtskog og alm-lindeskog med hasselkratt i kulturlandskap med aktivt landbruk, gammel busksjiktet. Dette så vel som variasjon i bebyggelse som Tanum kirke og flere viktige vegetasjonstyper, meget mye død ved av kulturbetingete naturområder. mange treslag og alle nedbrytningsstadier, samt rik forekomst av truede og sårbare arter med Bygninger, veier, anlegg og andre død ved som vekstsubstrat. I forhold til mangler innretninger ved skogvernet, oppfyller Ringsås ut fra dette Som nevnt ligger det en gapahuk innenfor delvis kriterier knyttet til boreonemoral skog. foreslåtte verneområde. I forslaget til Totalt sett vurderes området under litt tvil til verneforskrift tillates vedlikehold av denne. nasjonalt verdifullt (***), da arealene utenfor Videre er det åpnet for at kjerneområdene ikke inneholder særskilte forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi biomangfoldverdier. tillatelse til rydding av vegetasjon ved gapahuken og utsiktspunkt. Fylkesmannen kjenner ikke til andre innretninger, bygninger, veier eller anlegg som ligger innenfor verneforslaget.
5. Skjøtsel og forvaltning
Forvaltningsmyndighet Det er lagt opp til at Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdene, jfr. forslag til verneforskrifter.
Skjøtsel Ringsås har stor variasjon i treslag, tetthet, De foreslåtte områdene består i hovedsak av mengde død ved og vegetasjonstyper. Foto: eldre barskog. Fylkesmannen har erfaring med Mats Finne, Sweco Norge AS. forvaltning av verneområder i barskog gjennom eksisterende naturreservater. Erfaringen fra Friluftsliv slike områder viser at det er et lite behov for Ringsås består av en variert og spennende skjøtsel. I hovedsak er det den naturlige natur. Området kan imidlertid virke for krevende dynamikken i skogen som skal bestemme for vanlige turgåere på grunn av et svært bratt utviklingen av områdene. I enkelte tilfeller kan terreng og at sørlige og østlige deler består av det likevel være aktuelt med aktiv skjøtsel for å storsteinet ur. Det går en tydelig, men umerka bevare eller videreutvikle verneverdiene. Dette sti gjennom området. Denne starter ved Jordbru gjelder eksempelvis i tilfeller der det bør nord for verneforslaget, hvor det er arbeides for å få frem et sjiktet skogbilde med utfartsparkering, og kommer ut ved Jansbråtan i god treslagsfordeling. Tilsvarende gjelder sørøst. Stien leder frem til en gapahuk nordøst i områder med edellauvskog, hvor det for området. Gapahuken ligger på en kolle, med eksempel bør skjøttes med sikte på å etablere god utsikt mot Kolsåstoppen og store deler av bestand med større edellauvtrær. Det fremgår vestre Bærum. I tillegg til dette utsiktspunktet, av foreslåtte verneforskrifter at har åsen flere punkter med utsikt både til forvaltningsmyndigheten, eller den jordbrukslandskapet på Søbråten og østover forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta mot bebyggelsen i vestre Bærum. Utover den skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den nevnte stien er det en del små stier på kryss og natur- eller kulturtilstand som er formålet med tvers i åsen. Ut fra bredde og slitasje på stiene i vernet. åsen virket de imidlertid til å være lite brukt, bortsett fra hovedstien til og fra gapahuken.
18 Informasjon og merking være til skade for verneverdiene. Flere Fylkesmannen mener det er viktig å informere aktiviteter/tiltak må imidlertid omsøkes før om vernet til brukere av området, både for å eventuell gjennomføring, jfr. § 7 ”Spesifiserte formidle hvilke verdier som finnes og for å dispensasjonsbestemmelser” i foreslåtte informere om vernebestemmelsene. verneforskrifter. Spesifiserte Fylkesmannen mener derfor at det bør dispensasjonsbestemmelser viser til aktiviteter utarbeides informasjonsplakater for områdene. eller tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi På de mest brukte innfartsårene skal det settes tillatelse til. Disse bestemmelsene er uttrykk for opp skilt som informerer om at området er konkrete avveininger av bruker- eller vernet (løveskilt). Det kan også være aktuelt å eierinteresser i verneområdet. Samtidig er dette etablere informasjonsplasser tilrettelagt med tiltak som kan være til skade for verneverdiene informasjonsplakater, bålplass og gapahuk i hvis de gjennomføres på arealer med store utkanten av de større verneområdene. naturverdier, uheldig tidspunkt eller i for stort omfang. Formålet med å kreve søknad for gitte tiltak, er at forvaltningsmyndigheten kan gjøre en konkret vurdering av eventuelle effekter tiltaket kan medføre og om det er behov for å 6. Konsekvenser av sette visse vilkår ved en eventuell tillatelse. Eventuelle aktiviteter/tiltak som ikke er unntatt verneforslagene vernebestemmelsene og som ikke omfattes av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene, Interesser i foreslåtte verneområder vil måtte behandles etter forskriftenes § 8 Jakt, fiske, skogbruk, vedhogst og utmarksbeite ”Generelle dispensasjonsbestemmelser” og § 48 er i større og mindre grad interesser i alle i naturmangfoldloven. I utgangspunktet kan det områdene. Enkelte av verneforslagene berører være vanskeligere å få tillatelse til tiltak som også eksisterende veier og bygninger. Videre ikke fremgår av forskriftenes spesifiserte fører det stier inn i samtlige av områdene. Noen dispensasjonsbestemmelser. av områdene har samtidig skiløyper som i dag prepareres med løypemaskin/snøscooter. Det er Under gis en gjennomgang av konsekvensene kun forslag til vern av Snellingsrøysa som av verneforslagene sett i lys av bestemmelser i berører energi- og kraftanlegg. foreslåtte verneforskrifter. Denne gjennomgangen er ikke uttømmende, men Konsekvenser av verneforslagene Fylkesmannen har søkt å belyse de Vern av områder innebærer at det på forhånd er konsekvensene som antas å berøre de største foretatt en avveining mellom bruk og vern på et bruker- og eierinteressene i områdene. generelt grunnlag. Da verneområder opprettes for å ta vare på naturverdier, er det nødvendig å Skogbruk begrense den fysiske råderetten og innskrenke Det følger av forksriftenes § 3 adgangen til naturinngrep. Dette betyr at ”vernebestemmelser” at ingen må foreta noe i grunneier beholder eiendomsretten, men at det naturreservatet som forringer verneverdiene legges restriksjoner på hvilke aktiviteter og tiltak angitt i verneformålet. Vern av områdene som kan gjennomføres innenfor verneområdet. innebærer at det ikke kan drives skogbruk i områdene. Grunneier har rett til erstatning fra Naturreservat er den strengeste verneformen staten for økonomisk tap når et vern medfører etter naturmangfoldloven. Vern av områdene vil en vanskeliggjøring av igangværende bruk. medføre at ingen kan foreta noe som er egnet til å forringe verneverdiene. Hva som er tillatt i Bygninger, veier, anlegg og andre innretninger verneområdet, reguleres av den tilhørende Vern av områdene innebærer at det ikke kan verneforskriften. oppføres bygninger eller etableres veier, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger med Fylkesmannen har søkt å tilpasse mer, jfr. § 3 i forskriftene. verneforskriftene for hvert enkelt område, slik at de gjenspeiler de faktiske forhold. I områder med eksisterende bygninger, veier Fylkesmannen har derav utarbeidet forslag til eller anlegg er det likevel foreslått et generelt forskrifter som åpner for at flere aktiviteter kan unntak fra vernebestemmelsene for vedlikehold videreføres i verneområdene, så langt dette har av disse. Det er videre foreslått et generelt latt seg forene med verneformålet og bevaring unntak for hogst av trær og rydding av av verneverdiene. Noen aktiviteter/tiltak er det vegetasjon i nær tilknytning til eksisterende gitt et generelt unntak fra vernebestemmelsene bygninger. for. Dette er aktiviteter/tiltak som vurderes å ikke
19 Dersom det etter vernevedtak fremkommer og ved uttransport av felt elg. Uttransport av felt opplysninger som ikke var kjent ved elg skal gjøres ved bruk av lett beltekjøretøy vernetidspunkt, kan det søkes om dispensasjon, som ikke setter varige spor i terrenget. Med lett jfr. § 8 i forskriftene. beltekjøretøy i verneplanarbeidet menes mindre beltekjøretøy, som f.eks. elgtrekk, jernhest og Hogst av ved ATV med belter. I forslag til verneforskrift for Lillomarka er det gitt et generelt unntak for hogst av ved til eget bruk Det er også foreslått et generelt unntak fra på eksisterende hytter i området. Fylkesmannen ferdselsbestemmelsene for motorferdsel på vurderer ikke dette til å komme i konflikt med eksisterende veier. verneverdiene. Tvert i mot kan konsekvensene av å frakte ved inn, være større enn den Videre er det for motorisert ferdsel knyttet til begrensede hogsten av ved knyttet til flere andre aktiviteter, lagt opp til at eksisterende bygninger. forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse etter søknad. Dette gjelder eksempelvis motorisert Jakt og fangst ferdsel i forbindelse med vedlikehold av Jakt og fangst vil være tillatt i tråd med bygninger. Gjennom dette kan gjeldende lovverk. I områder hvor det vurderes forvaltningsmyndigheten blant annet knytte aktuelt, er det også åpnet for at det etter søknad tillatelsen til bestemte traséer, tider på året og kan gjennomføres tiltak i forbindelse med antall turer. forvaltning av vilt og fisk. Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper Bruk av naturreservatet til teltleirer, Flere av verneområdene berører skiløyper som idrettsarrangementer eller andre større per i dag prepareres. I forslagene til arrangementer verneforskrifter er det lagt opp til at Det fremgår av foreslåtte verneforskrifter at bruk forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi av områdene til teltleir, idrettsarrangementer tillatelse til videreføring av oppkjøring av eller andre større arrangementer ikke er tillatt. eksisterende skiløyper. Dette innebærer at det Bakgrunnen for dette er at denne type aktiviteter legges opp til at det vil gis dispensasjon til vil kunne ha stor negativ innvirkning på løypekjøring i tilsvarende omfang som ved verneverdiene. Det vil imidlertid være mulig å vernetidspunkt. Ved å kreve søknad, har søke om tillatelse til å gjennomføre slike forvaltningsmyndigheten mulighet til å vurdere aktiviteter etter § 7 i forskriftene. Dersom effekter av bl.a. trasévalg i tilfelle ønske om aktivitetene kan gjennomføres på en slik måte at mindre justering av løypa, omfang i form av verneformålet og verneverdiene ivaretas, vil oppkjørt løypebredde og tidsperiode for forvaltningsmyndigheten kunne gi dispensasjon. oppkjøring. Fylkesmannen har hatt som praksis å gi flerårige tillatelser med mindre dette Bestemmelsen vil ikke være til hinder for vanlig medfører fare for forringelse av verneverdiene. ferdsel til fots i grupper/arrangementer med opp til ca. 30-40 personer. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier Ferdsel I henhold til de foreslåtte verneforskriftene kan I henhold til forslag til forskrifter at det er forbudt forvaltningsmyndigheten etter søknad gi med bruk av sykkel, hest og kjerre samt tillatelse til merking, rydding og vedlikehold av ridning utenfor eksisterende veier/stier. Dette eksisterende stier, løyper og gamle er samme restriksjonsnivå som følger av ferdselsveier. Dette innebærer at det legges friluftsloven. opp til at det vil gis dispensasjon for merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, Bålbrenning løyper og ferdselsveier. Hva som ligger i I samtlige av områdene tillates bålbrenning. begrepet ”vedlikehold”, kan bero på en Unntaket er tenkt i forbindelse med tradisjonelt skjønnsmessig vurdering. Vedlikehold og friluftsliv, og det skal kun benyttes tørrkvist eller rydding kan samtidig utføres på flere ulike medbrakt ved. måter. Ved å kreve søknad, har Motorferdsel forvaltningsmyndigheten en viss kontroll med Generelt vil motorferdsel i verneområdene være at merking, ryddig og vedlikehold utføres på forbudt, og i de fleste tilfeller må det søkes om en best mulig og skånsom måte i forhold til dispensasjon. Det er likevel gitt generelt unntak verneverdiene. for enkelte former for motorferdsel. Blant annet gjelder dette uttransport av syke og skadde bufe
20 Eventuell nyetablering, større omlegging eller Vurdering i henhold til oppgradering av stier, løyper og ferdselsveier naturmangfoldlovens kapittel II vil måtte omsøkes etter § 8 ”Generelle I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal dispensasjonsbestemmelser” i forskriftene. prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og 6. Fylkesmannens vektlagt i vurderingen av saken. Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige vurdering av beslutninger som berører naturmangfoldet så verneforslagene langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller de naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, foreslåtte naturreservatene kravene i samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i de naturmangfoldloven § 37. Formålet med vern av de foreslåtte områdene er i hovedsak å bevare foreslåtte verneområdene bygger på områder bestående av en stor andel eldre skog, registreringer og kartlegginger utført og med tilhørende biologisk mangfold i form av innhentet av Sweco AS gjennom egne arter, naturtyper og økosystemer. På grunn av feltregistreringer, rapporter fra tidligere geografiske, topografiske, klimatiske og kartlegginger og registreringer, samt Naturbase jordbunnsmessige forskjeller, vil imidlertid de og Artskart. I alle områdene er det registrert foreslåtte verneområdene også sikre arealer verneverdige naturverdier. med vernekvaliteter av noe ulik utforming. Flere Foreslåtte verneforskrifter åpner for videreføring av områdene oppfyller samtidig en rekke av enkelte aktiviteter. For flere aktiviteter settes mangler og prioriteringer ved skogvernet. det restriksjoner for at naturverdiene skal få en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om Fylkesmannen har i utgangspunktet vektlagt en arter og naturtyper i områdene, vurderes de landskapsøkologisk avgrensning av områdene. aktivitetene som kan videreføres i henhold til Det vil si en avgrensning som omfatter foreslåtte verneforskrifter å ha liten innvirkning kjerneområdene, det naturlige skogarealet på verneverdiene. Vernebestemmelsene er til omkring og et økologisk landskapsrom. Den hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i langsiktige stabiliteten for verneverdiene vil områdene. Fylkesmannen vurderer de foreslåtte være avhengig av områdets størrelse og verneområdene til å bidra til en positiv utvikling naturlige arrondering. Det er helheten i området av artene og naturtypene disse representerer, jf. som er verdisatt i de naturfaglige naturmangfoldloven §§ 4 og 5. registreringene. Dette fører til at det kan være mindre bestand av yngre skog med i Fylkesmannen vurderer å ha tilstrekkelig avgrensningene. Fylkesmannen vurderer dette kunnskap om artenes bestandssituasjon, som mindre problematisk, da skogen med naturtypenes utbredelse og områdenes beskyttelsen vernet gir, etter hvert vil bli eldre. økologiske tilstand, samt virkningene av verneforslagene. Kunnskapsgrunnlaget i Hvis et område skal vernes på grunn av viktige naturmangfoldloven § 8 anses derfor oppfylt. naturverdier, må det inneha en form, avgrensning og biologisk stabilitet som er Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekelig tilpasset dette formålet. Fylkesmannens kunnskap om effektene verneforslaget vil ha for overordnede holdning er således prinsippet om naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i en landskapsøkologisk avgrensning. Imidlertid naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor mindre har det vært nødvendig å balansere dette med vekt. de berørtes interesser. Med et ønske om mest mulig enighet, og for å få gjennom frivillig-vern Vern av områdene med tilhørende forskrifter prosessen, har Fylkesmannen for en del av skal i seg selv medvirke til at den samlede områdene inngått kompromiss mellom vern og belastningen blir redusert. Prinsippet i andre interesser. Likevel vurderes de ulike naturmangfoldloven § 10 om områdene å bidra til bevaring av biologisk økosystemtilnærming og samlet belastning er mangfold. dermed vurdert og tillagt vekt.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av
21 tiltakshaver vurderes å ikke få særlig betydning i denne saken. Når det gjelder § 12 kan 8. Vedlegg driftsmetoder, teknikk og lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i Vedlegg 1: Oversiktskart. forbindelse med dispensasjonssøknader etter Vedlegg 2-9: Forslag til verneforskrifter. verneforskriftene. Vedlegg 10- 17: Kart over verneforslag.
7. Høring
Verneforslagene sendes med dette på høring. Alle som måtte ønske det, kan komme med innspill til verneforslaget. Fylkesmannen ber spesielt om innspill på:
Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives
mest mulig konkret, for eksempel hvilken del av området det særlig er knyttet konflikt til, og
hvilke justeringer av bestemmelser i forskriften som vil være nødvendig for å løse
eller redusere konflikten. Avgrensing av de aktuelle områdene. Eventuelle behov for skjøtsel og tiltak, samt innspill til forvaltningen av områdene. Vi ber om synspunkter på forskriftene og eventuelle merknader til spesielle forhold i det enkelte område. Også her ber vi om mest mulig konkrete opplysninger og forslag til mulige løsninger. Eventuelle feil i høringsutkastet.
Etter høringen oppsummeres mottatte innspill, og eventuelle justeringer av verneforslagene foretas. Fylkesmannen oversender deretter sin tilrådning til Miljødirektoratet.
Frist for å gi innspill til høringen er 13. juni 2014. Eventuelle innspill sendes:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep. 0032 Oslo eller på e-post til: [email protected]
22 Vedlegg 1: Oversiktskart Vedlegg 2: Forslag til forskrift om vern av Garlaushøgda naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Garlaushøgda naturreservat i Bærum kommune i Akershus fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogområde med truet, sjelden og sårbar natur. Området har innslag av naturtyper som høgstaudegranskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomster av rasmark og gammel bar- og lauvskog med flere naturtyper.
Garlaushøgda er egenartet i form av dets mange vegetasjonstyper og treslag. Området har innslag av fattig barskog med betydelige forekomster av furu av til dels store dimensjoner, åpne partier med rik karplanteflora, boreale lauvtreslag og rik edellauvskog. Kalkskog, rikt hasselkratt, alm-lindeskog og rik sumpskog er representert i området. Videre har området forekomster av granskog rik på død ved. Garlaushøgda ligger i et lokalt viktig friluftsområde.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 23/1, 23/2 og 25/1 i Bærum kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 575 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. c) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved på eksisterende bålplasser, i samsvar med gjeldende lovverk. f) Utsetting av saltsteiner. g) Vedlikehold og bruk av etablerte foringsplasser for rådyr. h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d). b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier. e) Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 7 c.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
25 § 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
26 Vedlegg 3: Forslag til forskrift om vern av Rudskampen naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Rudskampen naturreservat i Nannestad kommune, Akershus fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel skog med truet, sjelden og sårbar natur.
Området består av gammel barskog, intakt lavlandsmyr i innlandet, samt rikmyr. Flere truede og sårbare arter knyttet til gammel skog forekommer i området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr. 156/1 i Nannestad kommune, Akershus fylke.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1201 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:8000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nannestad kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet.
27 6. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 7. Utsetting av saltsteiner. 8. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Motorisert ferdsel på eksisterende vei vist på vernekartet.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 7 nr. 2, 3 og 4.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
28 § 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
29 Vedlegg 4: Forslag til forskrift om vern av Glitrelia naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Glitrelia naturreservat i Nittedal kommune, Akershus fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et heterogent skogområde som representerer gammel barskog og rikere skogtyper, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur.
Naturreservatet har større forekomster av gammel barskog og innslag av rikere skogtyper som kalkskog, lågurtskog, høgstaudegranskog, gråor-heggeskog og riksumpskog i mellomboreal sone. Flere kalkkrevende arter forekommer. Området har betydning for biologisk mangfold med viktige naturtyper og arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 59/19 og 53/1 i Nittedal kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 379 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:6.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
30 4. Beiting. 5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 6. Utsetting av saltsteiner. 7. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 7 nr. 2, 3 og 4.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
31
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
32 Vedlegg 5: Forslag til forskrift om vern av Snellingsrøysa naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Snellingsrøysa naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel gran- og barblandingsskog med truet, sjelden og sårbar natur.
Naturreservatet representerer noe av den eldste furuskogen i Oslomarka og har god forekomst av stående og liggende død ved i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier. Flere truede og sjeldne arter knyttet til lang kontinuitet i skogbildet opptrer i området. Videre er naturtyper som rikmyr og intakt lavlandsmyr i innlandet representert. Området har stor betydning for biologisk mangfold med flere viktige naturtyper og arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Snellingsrøysa ligger i et regionalt viktig friluftsområde.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nannestad kommune: 8/1, 155/2, 156/1 Lunner kommune: 118/1
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2902 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:13.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nannestad og Lunner kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
33 § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. 6. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 7. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 8. Utsetting av saltsteiner. 9. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. 7. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med a. oppgradering/fornyelse av kraftledninger, jf. § 4 nr. 6 og b. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, jf. § 4 nr. 5. 8. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 7 nr 2, 3, 4 og 5.
34 § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
35 Vedlegg 6: Forslag til forskrift om vern av Prekestolen naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Prekestolen naturreservat i Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel barskog og betydelig heterogenitet. Området er særegent med store dimensjoner av både levende og død gran. Det er god forekomst av stående og liggende død gran i alle nedbrytningsstadier, samt en god del liggende død ved av grov osp, selje og bjørk. Innslaget av lågurtgranskog og småbregnegranskog på middels til høy bonitet er betydelig. Høgstaudegranskog, rasmark og sumpskog forekommer også.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Gjerdrum kommune: 73/1 Nittedal kommune: 20/2, 26/2, 26/3
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 556 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:6.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Gjerdrum og Nittedal kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting.
36 5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 6. Utsetting av saltsteiner. 7. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. 5. Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt. 6. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. 7. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 7 nr. 2, 3 og 4.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
37 § 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
38 Vedlegg 7: Forslag til forskrift om vern av Lillomarka naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Lillomarka naturreservat i Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus fylker
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare en noenlunde intakt og sammenhengende gammelskog med truet, sjelden og sårbar natur.
Naturreservatet består av større arealer med høy-bonitets gammel granskog med innslag av rikere skogtyper som høgstaudegranskog og lågurtgranskog. Rikmyr, rasmark og intakt lavlandsmyr forekommer også innenfor området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Lillomarka ligger i et regionalt viktig friluftsområde.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nittedal kommune: 12/25, 12/39, 12/44, 12/45, 12/46, 12/48, 12/50, 12/61 og 12/110 Oslo kommune: 71/1, 71/9, 75/229, 95/4, 95/6, 95/9, 95/10, 95/17
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3142 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:19.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, Oslo kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
39 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. 6. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg, i henhold til standard på vernetidspunktet. 7. Hogst av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygninger. 8. Uttak av ved til eget bruk på eksisterende hytter på gnr. 12, bnr. 44 i Nittedal kommune og på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo kommune. 9. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 10. Utsetting av saltsteiner. 11. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Motorferdsel på eksisterende vei vist på vernekartet.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 5. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 6. Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. 7. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av hytte på gnr. 12, bnr. 194 i Nittedal kommune. 8. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i a. § 4, nr. 6 b. § 7, nr. 2, 3, 4, 5 og 6
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
40
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
41
Vedlegg 8: Forslag til forskrift om vern av Blåfjell naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Blåfjell naturreservat i Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud fylker
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en typisk barblandingsskog i regionen. Området har innslag av gammel barskog, bekkekløfter og rasmark. Det er en målsetting å beholde naturverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Blåfjell ligger i et regionalt viktig friluftsområde.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 12/1, 12/3, 12/8, 12/10, 12/11, 12/167, 12/168, 12/170 i Røyken kommune og 89/1 i Asker kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1931 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:11.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Asker og Røyken kommuner, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende bygninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.
42 6. Hogst av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygninger. 7. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 8. Utsetting av saltsteiner. 9. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. 7. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i a. § 4, nr. 5 b. § 7, nr. 2, 3, 4, 5 og 6
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
43 § 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
44 Vedlegg 9: Forslag til forskrift om vern av Ringsås naturreservat.
Forskrift om verneplan for skog. Ringsås naturreservat i Bærum kommune, Akershus fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer rik blandingsskog med lang kontinuitet på rike vegetasjonstyper, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur.
Naturreservatet har stor variasjon i vegetasjonstyper, meget god forekomst av død ved av ulike treslag og alle nedbrytningsstadier, samt forekomster av en rekke truede og sårbare arter av lav og vedboende sopp. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 60/1, 60/6, 64/1 og 64/3 i Bærum kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 680 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:7.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av eksisterende gapahuk.
45 6. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 7. Utsetting av saltsteiner. 8. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved på eksisterende bålplasser, i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 4. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. 5. Rydding av vegetasjon ved eksisterende gapahuk. 6. Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt. 7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 8. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i a. § 4, nr. 5 b. § 7, nr. 2, 3 og 4
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.
§ 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.
46 Vedlegg 10: Kart over verneforslag, Garlaushøgda naturreservat.
47 Vedlegg 11: Kart over verneforslag, Rudskampen naturreservat.
48 Vedlegg 12: Kart over verneforslag, Glitrelia naturreservat.
49 Vedlegg 13: Kart over verneforslag, Snellingsrøysa naturreservat.
50 Vedlegg 14: Kart over verneforslag, Prekestolen naturreservat.
51 Vedlegg 15: Kart over verneforslag, Lillomarka naturreservat.
52 Vedlegg 16: Kart over verneforslag, Blåfjell naturreservat.
53 Vedlegg 17: Kart over verneforslag, Ringsås naturreservat.
54
Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 [email protected] www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319