Forslag Til Vern Av Åtte Områder Som Naturreservat I Asker, Bærum, Gjerdrum, Nannestad, Oslo, Nittedal, Lunner Og Røyken Kommuner
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Miljøvernavdelingen Forslag til vern av åtte områder som naturreservat i Asker, Bærum, Gjerdrum, Nannestad, Oslo, Nittedal, Lunner og Røyken kommuner Høring av verneforslag April 2014 Høring av verneforslag Innhold 1. Innledning .................................................................................................................................. 2 1.1. Oslomarka .......................................................................................................................... 2 1.2. Skogvern ............................................................................................................................ 3 1.3. Formål med vern av områder som naturreservat ................................................................ 3 2. Verneplanprosessen .................................................................................................................. 4 2.1. Saksbehandling .................................................................................................................. 4 2.2. Innspill til oppstartsmeldingene ........................................................................................... 5 3. Kriterier for kartlegging og vurdering av områdenes naturverdi .................................................. 9 4. Verneforslag ............................................................................................................................ 10 4.1. Oslomarkas naturgrunnlag ................................................................................................ 10 4.2. Garlaushøgda ................................................................................................................... 11 4.3. Rudskampen .................................................................................................................... 12 4.4. Glitrelia ............................................................................................................................. 13 4.5. Snellingsrøysa .................................................................................................................. 14 4.6. Prekestolen....................................................................................................................... 14 4.7. Lillomarka ......................................................................................................................... 15 4.8. Blåfjell ............................................................................................................................... 16 4.9. Ringsås ............................................................................................................................ 17 5. Skjøtsel og forvaltning.............................................................................................................. 18 6. Konsekvenser av verneforslagene ........................................................................................... 19 6. Fylkesmannens vurdering av verneforslagene ......................................................................... 21 7. Høring ...................................................................................................................................... 22 8. Vedlegg ................................................................................................................................... 22 1 1. Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, i Dette heftet er å anse som del av samarbeid med Fylkesmennene i Buskerud og høringsforslaget. Oppland, utarbeidet forslag til vern av 8 områder som naturreservat i Oslomarka. Formålet med verneforslagene er i hovedsak å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog, 1.1. Oslomarka med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. Oslomarka er en samlebetegnelse for skogsområdene rundt Oslo-regionen. Marka De foreslåtte verneområdene omfatter et totalt består av følgende store og til dels areal på ca. 11366 dekar og ligger i sammenhengende skogområder: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Kjekstadmarka, Vestmarka, Krokskogen, Romeriksåsene og Lillomarka, se vedlagt Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, oversiktskart. Tabellen under gir en oversikt Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og over de foreslåtte verneområdene. Sørmarka. Til sammen utgjør disse områdene ca. 1700 km², fordelt på 19 kommuner i de fem Kommune(r) Områdenavn Areal (daa) fylkene Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud og Asker og Blåfjell 1931 Østfold. Dette arealet omfatter videre ca. 2000 Røyken eiendommer. Bærum Garlaushøgda 575 Bærum Ringsås 680 Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som Oslo og Nittedal Lillomarka 3142 nærmeste større tur- og rekreasjonsområde. Gjerdrum og Prekestolen 556 Marka kan dermed sies å være det viktigste Nittedal friluftsområdet i landet. Området er av uvurderlig Nittedal Glitrelia 379 verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det Nannestad Rudskampen 1201 byr på både villmarkspreget natur, godt Nannestad og Snellingsrøysa 2902 opparbeidede stier og løyper og gode Lunner muligheter for klatring, jakt, fiske, og bær- og soppsanking, med mer. I Oslomarka finnes også Samtlige av disse områdene inngår i en større mange hytter til utleie, betjente verneprosess i Oslomarka. Verneprosessen ble overnattingssteder og serveringssteder. påbegynt i 2011, med mål om å verne områder med særskilt verdi for friluftsliv etter markaloven. Befolkning og jordbruksområder i Marka er i all Gjennom verneprosessen ble det imidlertid vesentlighet lokalisert i de to dalene Sørkedalen åpnet for at områder med betydelige og Maridalen. Resten av Oslomarka består naturverdier kunne vernes som naturreservat hovedsakelig av utmark. Utmarka i Oslo- etter naturmangfoldloven, hvis det ble enighet regionen har til alle tider vært gjenstand for med grunneierne om dette. Det har siden hogst og skogskjøtsel. Det er få områder i sommeren 2012 vært befaringer og møter med Oslomarka som ikke har spor etter tidligere både enkeltgrunneiere og hogster, og de skogene vi ser i dag har blitt grunneierrepresentanter om verneform, formet gjennom mer enn 200 års skoghistorie. avgrensning og forskrifter for områdene. Siden Utviklingen av skogene i Oslomarka følger i områdene representerer store naturverdier, og store trekk utviklingen av skogdriften på det er enighet med berørte grunneiere om nasjonalt nivå (Gundersen et al. 2011). Før grensene, foreslås nå disse 8 områdene vernet 1930 ble skogene hovedsakelig drevet som etter naturmangfoldloven § 37. dimensjons- eller plukkhogst, der de største trærne ble tatt ut. Rundt år 1900 var skogene I henhold til naturmangfoldloven § 43, jf. uthogde og glisne, og trærne som sto igjen forvaltningsloven § 37, skal verneforslag sendes produserte lite. Etter hvert som skogvolumet tok på høring. Høringsforslaget skal beskrive seg opp, ble det lagt mer vekt på målrettet området forslaget omfatter, herunder skogskjøtsel. På 1930-tallet startet omleggingen avgrensning, verneformål og verneverdier. I av skogbruket fra plukkhogst til høringsforslaget skal også andre verdier enn bestandsskogbruk med flatehogster, plantefelt naturverdier beskrives og det skal foretas en og skogsveier. vurdering av verneforslagets konsekvenser. 2 Mye av den gamle skogen som i dag er naturskog og har store naturverdier, er skog 1.3. Formål med vern av som i liten grad er berørt av bestandsskogbruket (Gundersen et al. 2011). Det drives i dag relativt områder som naturreservat intensivt bestandsskogbruk i Oslomarka. Disse naturskogområdene er således i utgangspunktet Områdevern etter naturmangfoldloven er av truet av skogbruket. For å ta vare på det særlig betydning for å hindre fragmentering og biologiske mangfoldet i de gjenværende irreversible inngrep av de respektive arealene. naturskogene, vurderes det derfor nødvendig Vern av områder skal bidra til å ta vare på arter, med særskilt vern av et representativt utvalg av naturtyper og økosystemer, og er et viktig disse. virkemiddel for å sikre naturens mangfold. Dette gjennom å gi områdene en bestemt rettslig status med formål å sikre miljøet. 1.2. Skogvern Nærmere bestemt kan verneområder opprettes etter naturmangfoldloven for å bidra til bevaring Skog dekker store deler av Norges areal, og av blant annet: utgjør leveområde for mye av det biologiske variasjonsbredden av naturtyper og mangfoldet. Trolig har mer enn halvparten av landskap alle arter i Norge skog som leveområde. Om lag arter og genetisk mangfold halvparten av de sårbare og truede artene på truet natur og økologiske funksjonsområder Norsk Rødliste er knyttet til skogsmiljø. Av disse for prioriterte arter skogtilknyttede rødlisteartene, er ca. 30 % knyttet til gammelskog med død ved, ofte av større intakte økosystemer store dimensjoner. Selv begrenset hogst vil føre områder med særskilt naturhistoriske verdier til en fremtidig reduksjon i grov død ved, og vil kulturlandskap og områder med således kunne ha en negativ effekt på det kulturhistoriske verdier biologiske mangfoldet. Vern av skog er dermed økologiske og landskapsmessige et viktig virkemiddel for å ivareta det biologiske sammenhenger nasjonalt og internasjonalt mangfoldet. referanseområder for å følge utviklingen i naturen Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002- 2003) sluttet Stortinget seg til Regjeringens Etter naturmangfoldloven er det fem ulike innstilling om en kraftig opptrapping av verneformer, herunder naturreservat. Et område skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp kan vernes som naturreservat etter lovens § 37 viktige prinsipper og satsingsområder for dersom det;