Skrifter057.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Handbok07.Pdf
- . - - - . -. � ..;/, AGE MILL.YEAR$ ;YE basalt �- OUATERNARY votcanoes CENOZOIC \....t TERTIARY ·· basalt/// 65 CRETACEOUS -� 145 MESOZOIC JURASSIC " 210 � TRIAS SIC 245 " PERMIAN 290 CARBONIFEROUS /I/ Å 360 \....t DEVONIAN � PALEOZOIC � 410 SILURIAN 440 /I/ ranite � ORDOVICIAN T 510 z CAM BRIAN � w :::;: 570 w UPPER (J) PROTEROZOIC � c( " 1000 Ill /// PRECAMBRIAN MIDDLE AND LOWER PROTEROZOIC I /// 2500 ARCHEAN /(/folding \....tfaulting x metamorphism '- subduction POLARHÅNDBOK NO. 7 AUDUN HJELLE GEOLOGY.OF SVALBARD OSLO 1993 Photographs contributed by the following: Dallmann, Winfried: Figs. 12, 21, 24, 25, 31, 33, 35, 48 Heintz, Natascha: Figs. 15, 59 Hisdal, Vidar: Figs. 40, 42, 47, 49 Hjelle, Audun: Figs. 3, 10, 11, 18 , 23, 28, 29, 30, 32, 36, 43, 45, 46, 50, 51, 52, 53, 54, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69, 71, 72, 75 Larsen, Geir B.: Fig. 70 Lytskjold, Bjørn: Fig. 38 Nøttvedt, Arvid: Fig. 34 Paleontologisk Museum, Oslo: Figs. 5, 9 Salvigsen, Otto: Figs. 13, 59 Skogen, Erik: Fig. 39 Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK): Fig. 26 © Norsk Polarinstitutt, Middelthuns gate 29, 0301 Oslo English translation: Richard Binns Editor of text and illustrations: Annemor Brekke Graphic design: Vidar Grimshei Omslagsfoto: Erik Skogen Graphic production: Grimshei Grafiske, Lørenskog ISBN 82-7666-057-6 Printed September 1993 CONTENTS PREFACE ............................................6 The Kongsfjorden area ....... ..........97 Smeerenburgfjorden - Magdalene- INTRODUCTION ..... .. .... ....... ........ ....6 fjorden - Liefdefjorden................ 109 Woodfjorden - Bockfjorden........ 116 THE GEOLOGICAL EXPLORATION OF SVALBARD .... ........... ....... .......... ..9 NORTHEASTERN SPITSBERGEN AND NORDAUSTLANDET ........... 123 SVALBARD, PART OF THE Ny Friesland and Olav V Land .. .123 NORTHERN POLAR REGION ...... ... 11 Nordaustlandet and the neigh- bouring islands........................... 126 WHA T TOOK PLACE IN SVALBARD - WHEN? .... -
Skrifter167.Pdf (14.52Mb)
�A (�,\ ge�� d'.t-POLAR\tol.�'\' SKRIFTER NR. 167 The geological development of Svalbard during the Precambrian, Lower Palaeozoic, and Devonian Symposium on Svalbard's geology Oslo, 2-5 June, 1975 NORSK POLARINSTITUTT OSLO 1979 DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR INDUSTRI OG HANDVERK NOR SK POLARI N STITUTT Rolfstangveien 12, Snarøya, 1330 OsloLufthavn, Norway SALG AV BØKER SALE OF BOOKS Bøkene selges gjennom bokhandlere, eller The books are sold through bookshops, or bestilles direkte fra: may be ordered directlyfrom: UNIVE RSI TET SFORLAGET Postboks 307 Global Book Resources Limited P.O. Box 142 Blindern, Oslo 3 37 Queen Street Boston, Mass. 02113 Norway Henley-On- Thames USA Oxon RG91AJ England Publikasjonsliste, som også omfatter land List of publications, including maps and og sjøkart, kan sendes på anmodning. charts, will be sent on request. SKRIFTER NR. 167 The geological development of Svalbard during the Precambrian, Lower Palaeozoic, and Devonian Symposium on Svalbard's geology Oslo, 2-5 June, 1975 NORS K POLAR INS TIT UTT OSLO 1979 Redaktør: TH ORE S. WINSNES Redaksjonssekretær: ANNEMOR BREKKE Trykt mars, 1979 ISBN 82-90307-03-9 A symposium on The geological development of Svalbard during the Pre cambrian, Lower Palaeozoic, and Devonian, took place 2-5 June 1975 at the Norwegian Academy of Sciences, Drammensveien 7B, Oslo, Norway. The permission to use these premises is greatly acknowledged. Twenty-six scientists doing geological work in Svalbard and other Arctic regions took part in the Symposium, which also included a number of in terested guests. The papers presented should be of interest to a much wider audience than the few scientists present; they are therefore published in this Norsk Polarinstitutt Skrifter Nr. -
Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen. -
Skrifter015.Pdf (8.430Mb)
Results of the Norwegian expeditions to Svalbard 1906-1926 pubJished in other series. (See Nr. 1 of this series.) The results . of the 1906 P r i n c e of Mona c o's expeditions (Mission I s a c h sen) in and 1907 were published under the title of 'E x P l o rat i on d u Nor d - O u est duS P i t s ber g e n tre p rise s o u sle s a u s i c e s A. P deS. S. I e P r i n c e deM o n a c o p a r I a M iss i o n Is achsen', in Re sultats des Campagnes scientifiques, Albert ler, Prince de Mo naco, Fase. XL-XLIV. Monaco. ISACHSEN, GUNNAR, Premiere Partie. Recit de voyage. Fase. XL. 1912. Fr. 120.00. O ISACHSEN, GUNNAR et ADOLF H EL, Deuxieme Partie. Deseription du champ d'operation. Fase. XLI. 1913. Fr. 80.00. A OL 1914. HOEL, D F, Troisieme Partie. Geologie. Fase. XLII. Fr. 100.00. SCHETELIC, JAKOB, Quatrieme Partie. Les formations primitives. Fase. LXIII. 1912. Fr. 16.00. RESVOLL HOLMSEN, HANNA, Cinquieme Partie. Observations botaniques. Fase. XLIV. 1913. Fr. 40.00. A eonsiderable part of the results of the ISACHSEN expeditions in 1909 and 1910 has been published in Videnska psselskapets Skrifter. I. Ma t.-Naturv. Klasse. Kristi a n i a (O s I o). ISACHSEN, GUNNAR, Rapport sur I'Expedition Isachsen au Spitsberg. 1912, No. 15. Kr. 5,40. -
Nakrem, Hans Arne, 2008. Fossil Bryozoa From
Paper in: Patrick N. Wyse Jackson & Mary E. Spencer Jones (eds) (2008) Annals of Bryozoology 2: aspects of the history of research on bryozoans. International Bryozoology Association, Dublin, pp. viii+442. FOSSIL BRYOZOA FROM SVALBARD: A RESEARCH HISTORY 71 Fossil Bryozoa from Svalbard (Arctic Norway): a research history Hans Arne Nakrem University of Oslo, Natural History Museum, PO Box 1172 Blindern, NO-0318 Oslo, Norway 1. Introduction 2. Research in the 19th century 3. Research in the 20th century 4. Recent years 5. Acknowledgements 1. Introduction Bjørnøya (“Bear Island”) and some other islands of the Svalbard Archipelago were officially discovered by Willem Barents in 1596. The island was named “Het Beyren Eylandt” as a polar bear was observed during their visit. In the “Icelandic Annals” by Snorre, the discovery of a land called “Svalbard” was, however, recorded for the year 1194, and it is possible that this land is identical with the island named Spitsbergen today. It is probable that Norse seafarers hunting along the east coast of Greenland during whaling cruises also came across the isolated island of Bjørnøya. Early British expeditions named the island “Cherrie Island” after Sir Francis Cherrie. “Svalbard” is now the name covering all the islands in the archipelago, Bjørnøya is the southernmost island and Spitsbergen is the largest island (see Figure 1). Several expeditions crossed the Barents Sea to Svalbard in the following years, primarily for whaling, but also for scientific observations, e.g. geographical mapping and oceanographic investigations. 2. Research in the 19th century 1827 may be considered as the year when geological work began, when Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858, professor in geology at the University of Christiania [Oslo], 1834-1857 (Figure 2)) set out with a German hunting expedition with the vessel “Haabet” [“Hope”] to Bjørnøya and Spitsbergen (Figure 3). -
Ny Holtedahl
MINNETALE OVER PROFESSOR DR. PHILOS. HANS HOLTEDAHL holdt i Den matematisk-naturvitenskapelige klasses møte den 27. september 2001 av professor Jan Mangerud Professor Hans Holtedahl døde 24. februar 2001, 83 år gammel. Med han er en faglig entusiast gått bort. Helt fram til våren 2000 kom Holtedahl til foredrag og seminarer ved sin tidligere arbeidsplass på Geologisk institutt, Universitetet i Bergen, mer enn 50 år etter at han ble ansatt ved instituttet. Holtedahl ble født i Oslo 8. desember 1917. Han var ved sin død en av norges eldste geologer og knyttet for oss yngre derfor forbindelseslinjer med våre forgjengere. Denne historiske tradisjon ble forsterket gjennom at han var sønn av Olaf Holtedahl, professor ved Universitetet i Oslo gjennom en mannsalder, og verdenskjent geolog. Hans Holtedahl fortalte f.eks. at han husket at Fridtjof Nansen og W.C. Brögger omfavnet hverandre en gang hans far hadde bedt de til middag for å få til en forbrødring etter uvennskap mellom de to giganter. Han brakte derved en muntlig tradisjon til norsk forskning helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Hans Holtedahl begynte å studere zoologi ved Universitetet i Oslo i 1936 og var med på en hvalekspedisjon til Antarktis høsten 1939 for å ta prøver av hvalens mageinnhold. Før de kom hjem hadde imidlertid krigen brutt ut i Norge. Holtedahl greidde å komme seg til England, og etter en periode i den britiske hær, ble han kalt over i en norsk sanitetsenhet, hvor han etterhvert ble løytnant. Denne mobile enheten gjorde en meget viktig innsats både blant nordmenn og russiske krigsfanger i Finnmark under slutten av krigen og de første fredsmånedene i 1945.