Nærøy Kommune

Nærøy kommune

Møteinnkalling

Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nærøy rådhus Dato: 26.04.2019 Tidspunkt: 10:30

Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på telefon 74 38 27 11 eller mobil 957 70 548, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Program for dagen: 09.00-10.30 Administrasjonsutvalg  Orientering regnskap 2018 10.30-11.00 Orientering ang. ny rammeplan for kulturskolen, kulturtimen og 5-dagers skoleuke 11.00-11.30 Orientering/diskusjon om reguleringsplan Kolvereid sentrum 11.30-12.00 Lunsj 12.00- Ordinært møte i formannskapet iht. sakliste

Steinar Aspli ordfører Eva Kristin Fuglmo Nubdal formannskapssekretær

Saksliste

Utvalgs- Innhold Lukket saksnr PS 31/19 Referatsaker RS 17/19 Høringsuttalelse til budsjett- og regnskapsforskriften RS 18/19 KS Midt-Norge - protokoll fra møte i fylkesstyrene i Nord- og Sør-Trøndelag 14.03.19

PS 32/19 Referatsaker delegerte vedtak RSD 3/19 Oppdretternes Miljøservice As - marin forsøpling - tilskudd til sommerjobb for ungdom

Saker til behandling PS 33/19 Framtidig organisering av PPT i Nærøysund kommune PS 34/19 Omorganisering av skoleuka for 1. - 3. trinn i grunnskolen fra 01.08.19 PS 35/19 Endring av skolested for Ragnar Gjertsås Horsberg PS 36/19 Vedtak om ny rammeplan for kulturskolen i Nærøy PS 37/19 Prosjekt "Kulturtimen" for 1. - 3. trinn i grunnskolen i skoleåret 2019/20 PS 38/19 Avtale om skolegang ved Sørenget oppvekstsenter og Namsos ungdomsskole for elever fra tidligere Lund og Salsnes skolekrets PS 39/19 Forespørsel om detaljregulering - endring av reguleringsplan for Abelvær vest - endelig avgjørelse PS 40/19 Årsregnskap 2018 PS 41/19 Årsmelding 2018 PS 42/19 Styrking av regionalt næringsfond forvaltet av NYN IKS PS 43/19 Fritak for eiendomsskatt pga kondemnering vindmøller ved Hundhammerfjellet vindmøllepark PS 44/19 Søknad om fritak for eiendomsskatt næring for Lilleval barnehage AS PS 45/19 Kolvereid Handelstandsforening og Kolvereid Vel - søknad om økonomisk støtte til Kolvereiddagene. PS 46/19 Lundstua AS, søknad på tilskudd til renovering av gjestetoalett PS 47/19 TV-aksjonen 2019: Oppnevning av komité

PS 31/19 Referatsaker

RS 17/19 Høringsuttalelse til budsjett- og regnskapsforskriften

RS 18/19 KS Midt-Norge - protokoll fra møte i fylkesstyrene i Nord- og Sør-Trøndelag 14.03.19

PS 32/19 Referatsaker delegerte vedtak

RSD 3/19 Oppdretternes Miljøservice As - marin forsøpling - tilskudd til sommerjobb for ungdom Nærøy kommune Arkiv: B20 Saksmappe: 2015/502-4 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 02.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 12/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 11.04.2019 33/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Framtidig organisering av PPT i Nærøysund kommune

Sammendrag PPT Ytre Namdal er i dag organisert som en gjennomgående tjeneste i barnehage, grunnskole og videregående skole. Eierkommunene Leka, Nærøy, Vikna og Fylkeskommunen i dag har en samarbeidsavtale fra 2001, som organiserer PP-tjenesten etter § 27 i Kommuneloven om interkommunalt samarbeid som sier følgende: Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner § 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan det hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. 8. juni 2018 ble det vedtatt en endring i kommuneloven, der det er klart at § 27 samarbeidsformen videreføres, men i endret form. Dagens § 27-selskaper må omdanne seg enten til kommunalt oppgavefellesskap eller interkommunalt politisk råd, alternativt omorganiseres til annen selskapsform (IKS, SA eller SA) senest fire år etter at kommuneloven har trådt i kraft. En eventuell omdanning må sees i sammenheng med de oppgaver som et PPT-kontor har i Ytre Namdal, og hva som er hensiktsmessig organisering for å oppnå god kvalitet og gode tjenester. Med økt fokus på kvalitetsutvikling, tverrfaglig samhandling og organisasjonsutvikling innen oppvekstsektoren, har en i de siste årene erfart at organiseringen av PPT gjennom § 27 og interkommunalt samarbeid, ikke er optimal for arbeidstakerne og driften av kontoret. Sammensetningen i styret har variert gjennom årene, noe som har gjort at kontoret delvis har vært styrt av et styre uten faglig kompetanse og kjennskap til fagområdet. Muligheten til digital utvikling, etablering av felles arkivsystem, kommunikasjonsflyt og arbeidsgiverpolitikk i samsvar med utviklingen i kommunene har også vært utfordrende, og delvis fraværende. Med bakgrunn i disse erfaringene ble det gjort en henvendelse til eierkommunene i 2015 om en endring av organiseringen av PPT, til § 28 og Vertskommunemodellen i Kommuneloven. Kommunene gjorde følgende vedtak: Det gjøres en endring i vedtektene for pedagogisk-psykologisk tjeneste for Ytre Namdal, et tilleggspunkt under § 3 Organisering, som følgende: For å sikre skolefaglig kompetanse i PPT styret, stiller hver av kommunene med en representant fra administrasjonen med skolefaglig kompetanse.

Kommunene vurderte med andre ord å avvente endring av organiseringene av PPT, i påvente av kommunereformen.

Bakgrunn Nærøy kommune har mottatt et brev fra styret for PPT, datert 15.03.19, der styret ber kommunene avklare videre organisering av PPT, når Vikna og Nærøy slår seg sammen til Nærøysund i 2020. Det ønskes også en avklaring i forhold organisering av PP-tjenesten for de to videregående skolene i fylket, etter sammenslåingen til Trøndelag fylke.

I Ytre Namdal er PP-tjenesten organisert som en «gjennomgående tjeneste» fra barnehage til og med videregående skole. Denne ordningen ivaretar det 13-årige skoleløp, og bidrar til å sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole, blant annet for elever med behov for spesielt tilrettelagt undervisning. Samtidig har PP- Tjenesten i Ytre Namdal utviklet en kompetanse innad på kontoret, for å ivareta de ulike skoleslagene og eksisterende retningslinjer for spesialundervisning i barnehage, grunnskole og videregående skole. En gjennomgående PP-tjeneste bidrar også til å opprettholde et godt fagmiljø på PP-kontoret i Ytre Namdal, som også gjør det lettere å rekruttere og beholde ansatte.

Samarbeidet mellom kommunale-, fylkeskommunale- og private aktører innen skolesektoren i Ytre Namdal er godt utviklet og sterkt verdsatt av alle parter. Eierkommunene for PPT deltar også i et felles kompetansenettverk for Ytre Namdalsregionen, og har felles planer for kompetanseutvikling og erfaringsdeling gjennom etablerte fagnettverk og ledernettverk på tvers av skoleslag. Leder for PPT deltar også i ledernettverket og i lederutviklingen i regionen.

Fra 1.1.2020 vil en stor andel av de barn og unge som PP-tjenesten har ansvar for vil være bosatt i Nærøysund. Styret for PPT mener derfor at det i sammenheng med kommunereformen, vil være naturlig å gjennomføre en omorganisering av PP tjenesten til § 28 i Kommuneloven, der Nærøysund kommune får rollen som vertskommune. De ber kommunestyrene gjøre likelydende vedtak om videre organisering av PPT i Ytre Namdal etter § 28 i Kommuneloven, med Nærøysund kommune som vertskommune. Vedtaket må gjelde fra 1.1.20.

Vurdering Nærøy kommune har siden 2015 hatt to medlemmer i styret for PPT, en politiker og en fra administrasjonen. Styret gjennomfører mellom 4 – 6 møter i året, der mål for PPT, økonomi, kompetanseheving, rekruttering og daglig drift er vanlige saker. Styret har også valgt et forhandlingsutvalg, som forhandler om lønn og som gjennomfører rekruttering sammen med kontorleder. Forhandlingsutvalget består av Kjartan Tørum fra Vikna kommune, Janne Nordli fra Fylkeskommunen og styreleder Kirsti S. Fjær fra Nærøy.

En organisering etter § 27 med interkommunalt samarbeid, bidrar til at PPT kontoret ikke innlemmes i noen av kommunenes drift, bortsett fra at regnskap, lønnskjøring og registering av sykefravær er en tjeneste som kjøpes av Nærøy kommune. Arkiveringsrutiner, innføring av digitalisering og fagsystem, og utarbeidelse av overordnede målsettinger og kompetansehevingsplaner i samsvar med kommunale system gjennomføres ikke. Kontoret omfattes heller ikke av eksisterende retningslinjer for HMS-arbeid som benyttes i kommunene, og dette oppleves som utfordrende både for styret, og ikke minst for kontorleder og ansatte. Å endre organisering av PPT under § 28 i kommuneloven der Nærøysund kommune blir vertskommune, vil ivareta dette behovet for samkjøring og felles utvikling. Rådmannen opplever også at det er vesentlig at vedtak om omorganisering av PPT i Ytre Namdal fra §27 til § 28 etter Kommuneloven gjøres så snart som mulig, slik at planlegging og drift av PPT kontoret kan innlemmes i planleggingen av Nærøysund kommune. På den måten kan samordning av reglement og instrukser, lokale avtaler, digitale fagsystem og arkivering for PPT, tas inn i kommunesammenslåingsprosessen, og med det sikre medvirkning fra ansatte og en helhetlig planleggingsfase. Rådmannen ser det også som viktig for videre utvikling av Pedagogisk psykologisk tjeneste at det gode samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen i en gjennomgående tjeneste i det 13-årige skoleløpet, videreføres.

Rådmannens forslag til innstilling:

PP-tjenesten i Leka, Vikna, Nærøy og fylkeskommunen v. YNVS og Val vg.skole organiseres fra 1.1.2020 etter § 28 i Kommuneloven med Nærøysund kommune som vertskommune. Avtaler om bemanning, refusjoner, og medvirkningsform mellom eierkommunene forhandles fram etter at vedtak om organisering etter § 28 er gjennomført i alle eierkommunene.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 11.04.2019 Behandling: Utvalg for oppvekst- og kultursaker er positive til endring.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker: Utvalg for oppvekst- og kultursaker er positive til endring.

Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2019/346-1 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 03.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 11.04.2019 34/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Omorganisering av skoleuka for 1. - 3. trinn i grunnskolen fra 01.08.19

Sammendrag I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet i 2006, ble timetallet i grunnskolen økt for 1. 4. trinn, og det ble en endring av skoledager for de minste, fra tre dager pr. uke til fire dager pr. uke i Nærøy. I 2008/09 ble det også lagt fram en sak for kommunestyret med forslag om å endre antall skoledager for 1. -3. til fem dager i uka. Dette hang sammen med at timetallet for 1. -4. trinn økte i fagene norsk (to timer), matematikk (to timer) og engelsk (en time), for å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdighetene tidlig i skoleløpet. Utvalg for oppvekst og kultur vedtok den gang å innhente uttalelse fra alle FAU i kommunen, og etter innspill fra foreldregruppen vedtok kommunen å legge hele timetallsøkningen til 4. trinn. Det innebar at timetallet ikke ble styrket for elevene på 1. – 3. trinn, som var noe av intensjonen bak rammeoverføringen og vedtaket i statsbudsjettet.

Allerede på dette tidspunktet endret mange andre kommuner sin organisering av skoledagen for de minste elevene, til fem dager pr. uke. Dette medfører at elevene trenger skyss hjem på de dagene de har kortere skoledager. Årsaken til valg av fem dagers skoleuke med kortere dager, knyttes først og fremst til det pedagogiske prinsippet om at små barn trenger jevnlige små drypp hver dag, når de skal lære å lese, skrive og regne. Lange dager på seks skoletimer, der det blir mye skole og lite lek, kan være utfordrende, og siste del av skoledagen gir lite læringsutbytte.

Skoleledere og ansatte i Nærøyskolen registrerer at skoledagene er svært lange for de minste, og at dette ikke bidrar til å øke barnas motivasjon og læringsutbytte. I tillegg skal Nærøy slås sammen med Vikna fra 1.1.2020 og Vikna har innført fem-dagers skoleuke for alle elever for flere år siden.

Samtidig har det vært en motstand i foreldregruppen mot å endre skoleukas organisering fordi mange foreldre/foresatte har brukt barnas fridag og egen fridag til å tilbringe dagen sammen. I den siste tiden ser en likevel en nedadgående trend i forhold til foreldre som har mulighet til å ta seg fri fra jobb på barnas fridag, og antall barn som er på SFO har økt. En ser også at en del av barna slutter i SFO når de kommer til 3. trinn, og skolene gir tilbakemelding om at flere av disse barna er alene hjemme. Bakgrunn Med bakgrunn i pedagogiske hensyn og med tanke på læringseffekt ønsker Nærøy å endre organiseringen av skoleuka for de minste elevene fra fire til fem dagers uke. I tillegg vil det være hensiktsmessig å gjennomføre denne endringen før Nærøy og Vikna blir en kommune, slik at en har en lik organisering av skoledagen når Nærøysund kommune oppstår 1.1.2020.

Elever på 1. – 3. trinn går i dag på skolen fire dager pr. uke, 5,5 timer hver dag. De skal ha 18 klokketimer undervisning, innenfor 22 timers opphold på skolen. Nærøy tilbyr elevene på 1. – 3. trinn det Kunnskapsdepartementet definerer som minstetimetallet, og har ikke valgt å styrke opplæringen gjennom økt timetall, slik enkelte kommuner gjør. Organiseringen innebærer at de minste elvene i dag har en klokketime hver dag til friminutt. Dette er like lang tid til friminutt som elever på 5. – 10.trinn har, et friminutt som skal inneholde tid til måltid, tid til av- og påkledning, tid til leik og aktivitet med andre elever. Samtidig ser ansatte i skolen at de minste elevene trenger mer tid til påkledning, mer tid til å spise skolemåltid og til å etablere vennskap gjennom leik. I tillegg opplever mange at de minste er svært sliten etter seks timer med undervisning, og de siste skoletimene på slutten av dagen er preget av betydelig lavere motivasjon.

Vurdering Det er en utfordring å organisere skoledagen over fire dager optimalt for elever på 1. – 3. trinn for å sikre en god læringssituasjon for elevene. Små pauser (10 – 15 min) gjør at elevene får for kort tid til å spise, av- og påkledning, og leke, mens lengre pauser (2 x 30 min) bidrar til at skoletimene slås sammen til dobbeløkter. Det ene alternativet er ikke bedre enn det andre, og elevene skal ha seks timer undervisning hver dag. Alternativer er at friminutt og utetid spiser av minstetimetallet med undervisning elevene har krav på, og det blir mindre tid til læring.

Å innføre skole fordelt på fem dager i uka, vil kunne legge til rette for at elevene får daglige drypp og trening i de grunnleggende ferdighetene. Hvis skolene i tillegg tilfører gjennomsnittlig 30 minutter mer pausetid for elevene fire dager pr. uke, vil elevene total få 18 klokketimer undervisning, og 6 timer til friminutt. Det medfører at skoleuka utvides med to timers pausetid til 24 klokketimer pr. uke. Onsdag er kort-dag med tre klokketimers undervisning for alle elevene fra 1. – 7 trinn i Nærøy, og skoledagen avsluttes ca. kl. 12.30, avhengig av skoledagens starttidspunkt. Tid til pauser / friminutt er ikke regulert av timetallsfordeling, men som oftest regulert av mulighet for å koordinere skyss, praktisk organisering av skoledagen osv. Forslaget innebærer at elevene på 1. – 3. trinn skal oppholde seg 24 klokketimer på skolen hver uke, fordelt på fem dager. Praktisk kan det gjennomføres med at oppholdet fordeles over tre langdager (3 x 5,5 klokketimer, dvs. 16,5 t) med lengre pause mellom undervisningsøktene, og to dager organisert som «kortdag» fordelt på 4 klokketimer og 3,5 klokketimer (nåværende onsdag).

Endringen vil medføre at elevene er mer på skolen, men samtidig blir undervisningen organisert over fem dager, med lengre pauser mellom øktene. Organiseringen vil i større grad kunne legge til rette for gode læringssituasjoner med «daglige drypp», tid til pause mellom undervisningsøktene, samt sikre at elevene får det minstetimetallet i fag de har krav på. Tid til friaktivitet og lek vil også gjøre overgangen fra barnehage til skole lettere for de minste barna.

Forslaget vil medføre at kommunen må organisere midtskyss en dag pr uke til elevene på 1. – 3. trinn. Alternativt kan kommunen tilby annen aktivitet eller venteordning på SFO for å unngå midtskyss, fram til skolebussen går hjem på slutten av dagen. Om kommunen kan pålegge venteordning til elevene for å unngå midtskyss, avhenger av et skyssrundskriv som vil komme fra Utdanningsdirektoratet (Udir.) nå i vår. Mange kommuner gjennomfører venteordning i dag.

Alternativ aktivitet som Aktivitetstimen eller Kulturtimen kan tilbys elevene i ventetiden, og det vil være foreldre/foresatte som melder på barna sine til dette i forkant av skoleåret. Prosjekt angående «Kulturtimen» i skolen, behandles som egen sak.

I forkant av kommunestyrebehandlingen har Oppvekstsjef gjennomført møter med alle FAU ved skolene i Nærøy. Styrene for FAU har blitt tilsendt presentasjon i etterkant av møtene med ønske om tilbakemelding. Forslaget om omorganisering av skoledagen til femdagers skoleuke har blitt presentert sammen med forslaget om innføring av gratis Kulturtime en dag i uka, som et gruppetilbud. Tilbakemeldingen fra FAU på møtene har i stor grad vært positiv, også fordi forslaget medfører redusert behov for opphold på SFO. Enkelte foresatte er negative til forslaget, og påpeker at elevene vil miste en hel fridag i uka, der de kan være sammen med sine foreldre eller besteforeldre.

Endringen av skoleuka for 1. – 3. trinn vil medføre økt behov skoleskyss en dag pr uke for elevene på 1. – 3. trinn. Endringen kan også medføre behov for midtskyss, dette avhenger av rundskriv fra Udir. som publiseres i vår. Økt kostnad til skoleskyss for 1. – 3. trinn er allerede innbakt i budsjett for hver enkelt skole for 2019. Økt timetall på skolen knyttet til pausetid er også innbakt i skolenes budsjett, med redusert inntekt på SFO, gjennom at eksisterende personale som benyttes på SFO har gratis tilsyn med elevene i skoledagens pauser.

Rådmannen forutsetter at hver rektor i etterkant av vedtaket, foretar drøftinger med skolens ansatte, FAU og foreldrerepresentanter for elever på 1. – 3. trinn. En konkret plan for hvordan skoleuka vil utformes på den enkelte skole med tanke på start- og sluttidspunkt, undervisning og pauser utarbeides.

Rådmannens forslag til innstilling:

Skoleuka for elevene på 1. – 3. trinn endrer organisering fra 01.08.2019.  Elevene får minstetallet for undervisning fordelt over fem dager pr. uke, der tre dager er skoledager over 5,5 klokketimers opphold på skolen, med flere/lengre pauser mellom undervisningsøktene.  Elevenes pausetid på 1. – 3. trinn økes fra fire klokketimer til seks klokketimer pr. uke for å ivareta tid til skolemåltid, av- og påkledning og tid til frilek.  En konkret plan for hvordan skoleuka vil utformes på den enkelte skole med tanke på start- og sluttidspunkt, undervisning og pauser, utarbeides av skolens rektor etter drøftinger med ansatte, FAU og foreldrerepresentanter for elever på 1. – 3. trinn.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 11.04.2019 Behandling: Det gjennomføres et foreldremøte på Kolvereid skole med alle foreldre i 1.-3. klasse 2. mai. FAU ved alle skolene oppfordres til å komme med uttalelse angående 5-dagers skoleuke, og Kulturtimen til 6. mai.

Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker: Skoleuka for elevene på 1. – 3. trinn endrer organisering fra 01.08.2019.  Elevene får minstetallet for undervisning fordelt over fem dager pr. uke, der tre dager er skoledager over 5,5 klokketimers opphold på skolen, med flere/lengre pauser mellom undervisningsøktene.  Elevenes pausetid på 1. – 3. trinn økes fra fire klokketimer til seks klokketimer pr. uke for å ivareta tid til skolemåltid, av- og påkledning og tid til frilek.  En konkret plan for hvordan skoleuka vil utformes på den enkelte skole med tanke på start- og sluttidspunkt, undervisning og pauser, utarbeides av skolens rektor etter drøftinger med ansatte, FAU og foreldrerepresentanter for elever på 1. – 3. trinn.

Nærøy kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2019/240-2 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 02.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 14/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 11.04.2019 35/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Endring av skolested for Ragnar Gjertsås Horsberg

Sammendrag Hildegun Gjertsås og Ketil Horsberg søker om endret av skolested for sin sønn Ragnar Gjertsås Horsberg f. 23.08.13, som skal starte på skolen til høsten. Søknaden er knyttet til § 8-1 i Opplæringsloven som sier at Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

Bakgrunn Hildegun Gjertsås og Ketil Horsberg er bosatt i Kreklingan som etter kommunens forskrift om skolekretsgrenser tilhører Foldereid oppvekstsenter. Foreldrene søker Ragnar over til Kolvereid skole, og viser til at bror Odd-Ivar Gjertsås Horsberg fikk innvilget skolested på Kolvereid skole i 2016.

Vurdering Kommunestyret har tidligere behandlet flere søknader om endret skolested i Nærøy, og mange av søknadene har kommet fra innbyggere som er bosatt i området Rokka – Krekling og Årfor. Søknaden til familien angående storebror Odd-Ivar Gjertsås Horsberg ble avvist av kommunestyret i 2016, men omgjort av fylkesmannen. Begrunnelsen var blant annet at flere elever fra samme bomiljø var innvilget endret skolested til Kolvereid skole, og at Odd-Ivar burde få gå på skole sammen med barna som var bosatt i samme område.

Utdanningsdirektoratet sier vedrørende nærskoleprinsippet Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. I behandling av lignende saker i andre kommuner og i Nærøy har det vært lagt vekt på at søsken skal få gå på samme skole. Rådmannens vurdering er at denne saken ikke skiller seg vesentlig fra dette, og går inn for å innvilge endret skolested for Ragnar Gjertsås Horsberg til Kolvereid skole fra høsten 2019.

Rådmannens forslag til innstilling: Søknaden om endret skolested for Ragnar Gjertsås Horsberg f. 23.08.13 innvilges. Ragnar starter ved Kolvereid skole høsten 2019.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 11.04.2019 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker: Søknaden om endret skolested for Ragnar Gjertsås Horsberg f. 23.08.13 innvilges. Ragnar starter ved Kolvereid skole høsten 2019.

Nærøy kommune Arkiv: A30 Saksmappe: 2014/420-4 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 08.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 11.04.2019 36/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Vedtak om ny rammeplan for kulturskolen i Nærøy

Rammeplan for kulturskolen: https://kulturskoleradet.no/rammeplanseksjonen/rammeplanen

Sammendrag Siden 1997 har kulturskolene vært hjemlet i Opplæringsloven i § 13-6 om musikk- og kulturskoletilbud: «Alle kommunar skal, aleine eller i samarbeid med andre kommunar, ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.»

Norsk kulturskoleråds visjon er «Kulturskole for alle». Dette er en sentral ambisjon i oppbygging av kulturskolene. Kulturskolen skal kjennetegnes av høy kvalitet og rikt mangfold, og skal ivareta både bredde og talent.

Kulturutredningen 2014 peker på utfordringen som ligger i å løse kulturskolens sammensatte samfunnsoppdrag. Kulturskolen må også videreutvikle et større mangfold i tilbudet for å bedre rekrutteringen av barn og unge med ulik kulturell bakgrunn. Kulturskolens tilbud skal ha høy kvalitet både faglig og pedagogisk. I framtida skal kulturskolen kunne tilby større fleksibilitet i organisering av sine tilbud samt gi tydeligere beskrivelser av mål, innhold og arbeidsmåter. Rammeplanen møter disse utfordringene.

Planen kategoriserer de ulike tilbudene i tre opplæringsprogram, som ivaretar aktivitet, opplæring og fordypning. Det er et mål å kunne etablere tilbud av høy kvalitet innen breddeprogrammet, kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet.

Rammeplanen «Mangfold og fordypning» bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra 2003 - «På vei til mangfold».

I Nærøy har kulturskolen gått gjennom den nye rammeplanen, og høsten 2018 søkte Nærøy kulturskole på veiledningsordningen som ble tilbudt kommunene av Norsk kulturskoleråd. Kommunen er innvilget veiledning fra januar 2019, under forutsetning av at kommunen vedtak rammeplanen.

Bakgrunn Nærøy kommune har hatt et kulturskoletilbud før tilbudet ble forankret i Opplæringsloven i 1997. Tilbudet har variert noe, men hovedvekten på tilbudet er knyttet til kjernevirksomhet som i stor grad har vært individrettet instrumentopplæring. Kulturskolen har også gitt tilbud i gruppe for barn mellom 5 – 8 år, men dette tilbudet er ikke aktivt i dag. Gjennom innføring av rammeplanen har noen nye tilbud blitt innført i Nærøy, det gjelder visuell kunst og sløyd i gruppe. Samtidig ser en at det er en utfordring kompetansemessig å gi tilbud i tråd med etterspørsel, fortrinnsvis innen drama og dans.

Nærøy kommune har fått tilsagn om veiledning fra 2019 – 2020 for å implementere rammeplanen og utvikle gode strukturer internt i kulturskolen. I denne veiledningen deltar ansatte fra Kulturskolen i Vikna slik at dette blir et felles utviklingsprosjekt for Nærøysund kulturskole.

Rammeplanen legger vekt på at kommunen skal etablere tilbud av høy kvalitet innen breddeprogrammet, kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet. I tillegg legger rammeplanen vekt på at kulturskolen skal bli et lokalt ressurssenter med bredt samarbeid om en helhetlig kunst- og kulturopplæring. Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskole og kulturskole i fagene musikk og kunst og håndverk. I tillegg til samarbeid om innholdet i fagene, kan kulturskolens lærere være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom felles prosjekter. Kulturskolelærere som jobber i kombinerte stillinger mellom kulturskole og grunnskole eller videregående skole, har særlige kunnskaper om kulturskoleelevenes kunst- og kulturfaglige kompetanse.

En helhetlig kunst- og kulturopplæring kan ivareta de ulike elevgruppenes behov gjennom systematisk samarbeid og ressursbruk.

Vurdering God kvalitet, kompetanse og samarbeid er begrep som beskriver målsettinger knyttet til en framtidig kulturskole i Nærøysund kommune. Samarbeid med grunnskole og grunnopplæringen, lokalt kulturliv og med foresatte vil fremme elevenes læring og helhetlige kulturopplæring. Rammeplanen «Mangfold og fordypning» bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra 2003 - «På vei til mangfold». Planen vil være et godt verktøy i utviklingen av Nærøysund kulturskole, og er et av grunnlagene for veiledningen Kulturskolen i Nærøy og Vikna mottar.

Rådmannen mener at rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» er et godt styringsverktøy, og mener det er hensiktsmessig å vedta rammeplanen i kommunestyret nå, ettersom det er en forutsetning for at kommunen kan få motta veiledning i regi kulturskolerådet. Planen vedtas fra og gjøres gjeldende fra kommunestyrevedtaket er gjort.

Rådmannens forslag til innstilling: Rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» vedtas som et styringsverktøy for kulturskolen i Nærøy kommune. Rådmannen regner med at rammeplanen også vedtas i Nærøysund kommune, og gjøres gjeldende for kulturskolen i Nærøysund.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 11.04.2019 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker: Rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» vedtas som et styringsverktøy for kulturskolen i Nærøy kommune. Rådmannen regner med at rammeplanen også vedtas i Nærøysund kommune, og gjøres gjeldende for kulturskolen i Nærøysund.

Nærøy kommune Arkiv: A30 Saksmappe: 2014/420-5 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 08.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 11.04.2019 37/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Prosjekt "Kulturtimen" for 1. - 3. trinn i grunnskolen i skoleåret 2019/20

Sammendrag Innføring av ny rammeplan for Kulturskolen «Mangfold og fordypning» legger vekt på at kulturskolen skal ha et bredt samarbeid med grunnopplæringen. I tillegg skal kulturskolen tilby et breddeprogram der hovedintensjonen er en utadrettet virksomhet basert på samarbeid som favner bredt. Det bør primært gjennomføres i samarbeid med grunnskole, videregående skole, SFO, barnehage og andre instanser som har barn og unge som målgruppe.

Nærøy kommunestyre har også gitt en bestilling til administrasjonen om å etablere tiltak som er sosialt utjevnende og ivaretar barn som vokser opp i familier som sammenlagt har inntekt under det som defineres som «fattigdomsgrensen». Et breddetilbud som gis til alle barn som en del av skoletida vil være sosialt utjevnende, og barn som ellers ikke søker på eller deltar på tilbud i regi av kulturskolen, vil kunne få en smakebit på hva kultur og kulturskolen kan være. Mange kommuner har i ulike former gjennom flere år gitt et kulturskoletilbud som en del av grunnskoletilbudet, der grunnskole og kulturskole samarbeider om kulturopplæringen. Som en del av ny rammeplan drøftes dette nå i flere kommuner, og prosjektet «Kulturtimen» er derfor Nærøys prøveprosjekt knyttet til breddetilbud gitt i samarbeid med grunnskolen. Prosjektet er tenkt prøvd ut i alle eller noen av barneskolene i Nærøy, avhengig av FAU sin tilbakemelding og foreldrenes påmelding. Målet er å kartlegge om arbeidsformen lar seg gjennomføre med tanke på kompetanse, organisering og struktur, samt om det er mulig å utvikle et attraktivt breddetilbud til barna på 1. – 3. trinn. Målet er at barna skal glede seg til Kulturtimen. Bakgrunn Som en del av en mulig endring av skoleuka for 1. – 3. trinn fra fire til fem skoledager, kombinert med intensjonen om å tilby et breddetilbud i kulturskolen, oppsto ideen om å etablere et gratis gruppetilbud for elever på 1. – 3. trinn. Der skal de kunne få en smakebit av de ulike tilbudene i kulturskolen over en periode på seks uker, før de får prøve et annet. Tilbudet fikk navnet «Kulturtimen» og kulturtimen er innarbeidet i budsjett for 2019, med et gitt antall lærertimer avsatt i kulturskolens budsjett. Timene er avsatt for å kunne gi et gruppetilbud, og er avhengig av at grunnskolen og foresatte er positive og ønsker tilbudet. I utgangspunktet er det kulturskolen som er ansvarlig for kompetansen som trengs for å gjennomføre Kulturtimen, men lærere i grunnskolen, private, og medlemmer i lag- og foreninger som innehar etterspurt kompetanse, vil bli spurt om å bistå. Kulturtimen kan også være en rekrutteringsarena til lokale kor- og korps, og knyttes til blåseopplæring osv.

Kulturtimen blir lansert som et gratistilbud som erstatning for SFO, som foresatte kan velge for sine barn. Kulturtimen kan også bidra til at skolen ikke vil ha behov for å organisere midtskyss, fordi elevene får tilbudet som en del av skoletida, og kan ta ordinær skoleskyss hjem. Vurdering Kulturskoletimen vil være et gratis gruppetilbud på hver skole i kommunen, og kulturskolen forsøker å få til en undervisningstime på 45 min pr. uke pr. 15 elever gjennom skoleåret. Tilbudet vil kunne gis gjennom elevenes opphold i SFO, eller de får tilbudet gratis i skolen, sammen med en kulturskolelærer og en barne- og ungdomsarbeider som kjenner dem. Dette avhenger av foreldrenes ønske. At tilbudet er periodisert gjør at elevene vil få mulighet til å prøve ulike aktiviteter gjennom året, samtidig som lærerne får spesialisert seg på å gjennomføre en aktivitet som går over seks uker. Hvilke aktiviteter elevene får på de ulike dagene er det rektorene på skolene som må organisere, når de vet hvilke lærere/aktiviteter som kommer. Enkelte aktiviteter krever komprimering av timer fordi 45 minutter kan bli for kort sekvens. På de minste skolene med få elever, vil også elevene få flere timer pr. gang.

Aktuelle aktiviteter som vil forsøkes iverksatt er drama kombinert med musikk, blåseinstrumentopplæring, barnekor, sirkus med sjonglering og akrobatikk, matlaging, visuell kunst som tegning og maling, enkel redskapshåndtering med tresløyd, dans, tromming og rytme for å nevne noe. Intern rekruttering til kulturskolen våren 2019 vil trolig også bidra til å øke den totale kompetansen som kan tilbys av kulturskolen.

Tilbudet er sosialt utjevnende – alle får mulighet til å delta uavhengig av foreldrenes økonomi. Elevenes og ansattes opplevelse i Kulturtimen vil være avhengig av en god struktur og betinger et godt samarbeid mellom kulturskole og skole. Jevnlige samarbeidsmøter og evalueringer må påregnes, og Kulturtimen vil evalueres i mars/april 2020, for å kunne endre, utvide eller avslutte tilbudet.

I prosjektets innledende fase er det budsjettert med ca. 15 kulturskoletimer pr. uke. Dette vil dekke lærertimer. I tillegg kommer innkjøp av utstyr, og reisekostnader til de ulike skolene, og fordeles mellom kulturskolen og barneskolene.

Rådmannens forslag til innstilling:  Prosjektet Kulturtimen gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskolen i skoleåret 2019/2020. Nåværende lærere i kulturskolen i Vikna benyttes også i prosjektet.  Kulturaktivitetene periodiseres slik at elevene får mulighet til å prøve flere kulturaktiviteter gjennom skoleåret.  Gruppestørrelsen bør ikke overstige 15 elever.  Prosjektet evalueres høsten 2019 med tanke på budsjett for 2020 der eventuell videreutvikling, endring eller opphør av prosjektet vurderes.  Erfaringer fra prosjektet legges fram for kommunestyret i Nærøysund kommune i budsjettmøtet 2019, og evalueres i tilstands- eller kvalitetsrapport for grunnskolen, våren 2020.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 11.04.2019 Behandling: Utvalget er positiv til kulturtimen, og går enstemmig inn for rådmannens innstilling.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker:  Prosjektet Kulturtimen gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskolen i skoleåret 2019/2020. Nåværende lærere i kulturskolen i Vikna benyttes også i prosjektet.  Kulturaktivitetene periodiseres slik at elevene får mulighet til å prøve flere kulturaktiviteter gjennom skoleåret.  Gruppestørrelsen bør ikke overstige 15 elever.  Prosjektet evalueres høsten 2019 med tanke på budsjett for 2020 der eventuell videreutvikling, endring eller opphør av prosjektet vurderes.  Erfaringer fra prosjektet legges fram for kommunestyret i Nærøysund kommune i budsjettmøtet 2019, og evalueres i tilstands- eller kvalitetsrapport for grunnskolen, våren 2020.

Nærøy kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2010/289-47 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 08.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 11.04.2019 38/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Avtale om skolegang ved Sørenget oppvekstsenter og Namsos ungdomsskole for elever fra tidligere Lund og Salsnes skolekrets

Vedlegg: 1 Underskrevet avtale om skolegang ved Sørenget oppvekstsenter og Namsos ungdomsskole for elever fra tidligere Lund og Salsnes skolekrets 2 Felles skolekrets Lund - Salsnes - Sørenget - fra 01.08.19 til 01.01.20 - fram til Lund blir en del av Namsos kommune

Sammendrag Refusjonsavtale med hjemmel i Opplæringsloven § 8-1, samt likelydende forskrifter om felles skolekrets i Nærøy, Fosnes og Namsos, vedtatt i Nærøy kommunestyre 07.03.19 legges fram for kommunestyret.

Vurdering Nærøy kommune v. oppvekstsjef har gjort avtale om refusjon for skolegang ved Sørenget oppvekstsenter og Namsos ungdomsskole for elever fra tidligere Lund og Salsnes skolekrets. Punkt 2 knyttes til summen 114 000,- kr pr. elev pr. år. Summen bygger på inngått «Avtale mellom kommunene i Trøndelag om rutiner og refusjonssatser for betaling av skoleplass for fosterhjemsplasserte elever», vedtatt anbefalt av KS Rådmannsutvalg 19.09.2018.

Nærøy kommune refunderer 5/12 av beløpet pr. elev, og avtalen opphører 01.01.20 uten videre oppsigelse.

Rådmannens forslag til innstilling: Underskrevet avtale mellom Fosnes, Namsos og Nærøy kommune tas til orientering.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 11.04.2019 Behandling: Felles skolekrets Lund – Salsnes – Sørenget – fra 01.08.19 til 01.01.20 – fram til Lund blir en del av Namsos kommune – behandlet i kommunestyret 07.03.19 - ble lagt frem i møtet. Denne legges ved saken før behandling i formannskap og kommunestyre.

Utvalget tar rådmannens innstilling til orientering.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker: Utvalget tar rådmannens innstilling til orientering.

Nærøy kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2010/289-45 Saksbehandler: Kirsti Fjær Dato: 01.02.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/19 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 14.02.2019 12/19 Formannskapet 25.02.2019 8/19 Kommunestyret 07.03.2019

Sak: Felles skolekrets Lund - Salsnes - Sørenget - fra 01.08.19 til 01.01.20 - fram til Lund blir en del av Namsos kommune

Bakgrunn Lokal forskrift om interkommunal skolekrets Salsnes-Lund for Fosnes og Nærøy kommuner ble innført og iverksatt med virkning fra og med 19.08.13. Lund skolekrets opphørte da som egen skolekrets og Lund skole som nærskole for elever i denne delen av Nærøy. Ny nærskole for disse elevene ble da Salsnes oppvekstsenter.

I forbindelse med Fosnes kommunestyre sitt vedtak om nedleggelse av Salsnes oppvekstsenter, grunnskole, fra 01.08.2019, av 28.06.2018, må det fastsettes nye skolekretsgrenser.

Det er en forutsetning at forskrift om ny skolekrets vedtas i alle berørte kommuner. Fram til 01.01.2020, betyr dette at forskriften må vedtas i Nærøy, Fosnes og Namsos kommuner. Det må også inngås samarbeidsavtaler mellom kommunene.

Opplæringsloven sier dette om valg av skole: «§ 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.»

Fra 2013 ble skolekretsen på Lund vedtatt lagt til Salsnes, med en interkommunal forskrift om skolekrets Salsnes – Lund. Siden elevene både på Lund, Salsnes og Nufsfjord har rett på skoleskyss, er det et krav fra fylkeskommunen, som er ansvarlig for skoleskyss, at de som bor på samme rute, går på samme skole.

Fra 01.01.2020 vil Lund fra Nærøy kommune, Fosnes kommune og Namsos kommune blir slått sammen med Namdalseid for å danne Nye Namsos kommune. Skolekretser som blir fastsatt nå, først som en skolekrets over nabokommuner med samarbeidsavtaler, blir fra 2020 gjeldende skolekrets i den nye kommunen.

I høringssakene vedrørende nedlegging av Salsnes oppvekstsenter, grunnskole, var det et entydig ønske fra foreldre både på Lund og Salsnes at deres barn skulle gå på Sørenget oppvekstsenter og Namsos Ungdomsskole. Namsos kommune stilte seg positiv til å ta imot elevene. Dermed ble det som eget punkt i vedtaket satt at elevene skulle tilhøre disse skolene.

For Nærøy kommune vil en gjennom å etablere felles skolekrets med Fosnes og Namsos kommuner i perioden 1.8.19 – 1.1.20, bidra til at elever som i dag er bosatt på Lund får en forutsigbarhet i skoletilbudet, og kunne følge planen som er for elevene som i dag tilhører Salsnes krets.

Vurdering Tre kommuner går inn i en ny og større kommune og det må ses på som at det også skaper nye muligheter. Kommunegrenser kan ofte vært noe til hinder i forhold til elever som skal gå på skole og barn i barnehage. Vi må se hvor innbyggerne naturlig ønsker å delta både på fritid og hvor strømmen går i forhold til arbeid og andre gjøremål. Kommunegrensen har ikke vært begrensende når det gjelder å få barnehageplass, siden det er fritt barnehagevalg, så fremt det er plass i andre barnehager. For skoleelever er skyss et vesentlig moment som har vært med på å skape begrensningene.

I 2013 ble det åpnet for at nabokommuner kan ha felles skolekrets. Kommunene enes om å fastsettes felles skolekrets ved at det skal være likelydende kommunestyrevedtak i de gjeldende kommunene.

Foreldre og foresatte på Salsnes og Lund begrunnet sitt ønske om å høre til Sørenget og Namsos ungdomsskole med at den naturlige vegen for dem var til Namsos, det er der de fleste arbeider og de benyttet også fritidsaktiviteter i den retningen. For noen elever kan det være vanskelig å skifte skole i løpet av skoleløpet. En må da se på muligheter til å legge til rette for at disse vil kunne fortsette på den skolen de går på og sammen med elever de er kjent med. Ved å etablere felles skolekrets etter § 8.1 i Opplæringsloven med Namsos og Fosnes kommune, vil forutsigbarheten for elevene på Lund, ivaretas best mulig, fram til Lund blir en del av Namsos kommune fra 1.1.20.

Forskrift av 1.august 2019 om interkommunal skolekrets Lund – Salsnes – Elvalandet – Sørenget for kommunene Nærøy, Fosnes og Namsos.

Vedtatt i Nærøy kommunestyre den...... , Fosnes kommunestyre den...... , samt Namsos kommunestyre den...... , jfr. Opplæringsloven § 8-1, men endring av 01.08.2013. Det vises også til rundskriv Udir 2-2012.

§ 1 Formål og virkeområde Kommunene Nærøy, Fosnes og Namsos etablerer felles interkommunal skolekrets for tidligere skolekretser Salsnes – Lund og Sørenget; for ettertiden benevnt Sørenget skolekrets.

§ 2 Plikter og rettigheter Elever fra Salsnes – Lund skolekrets i Nærøy og Fosnes kommuner, tilhører fra 01.08.2019 den nye skolekretsen og får tilbud om skolegang ved Sørenget oppvekstsenter i Namsos kommune.

Sørenget oppvekstsenter blir dermed disse elevenes nærskole, jf. Opplæringsloven § 8-1 første ledd, første og annet punktum. Elever fra Salsnes og Lund skolekrets får fra samme dato oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven § 2-1 ved Sørenget oppvekstsenter.

Søknad om skoleplass ved annen skole i kommunen behandles av den enkelte kommune i tråd med kommunale retningslinjer for dette.

§ 3 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1.august 2019.

Fra samme dato oppheves tidligere kommunestyrevedtak om skolekretser for hhv Salsnes- Lund og Sørenget skolekretser.

§ 4 Samarbeidsavtale Det må inngås samarbeidsavtale mellom Nærøy, Fosnes og Namsos kommuner om organisatorisk og økonomiske forhold inkludert bestemmelser om varighet og konsekvenser ved opphør. Avtalen må regulere praktiske løsninger knyttet til skoleskyss, SFO, kulturskole, leksehjelp, saksbehandling og spesialundervisning. Den enkelte kommunes plikt etter Opplæringsloven til å tilby grunnskoleopplæring til sine innbyggere, vil imidlertid fortsatt påhvile bostedskommunen også etter at denne forskriften er vedtatt.

Rådmannens forslag til innstilling:

 Lokal forskrift om interkommunal skolekrets Lund i Nærøy kommune – Salsnes og Elvalandet i Fosnes kommune Sørenget skolekrets i Namsos kommune, innføres og iverksettes med virkning fra og med 01.08.2019.

 Dette medfører at fra samme dato opphører Salsnes – Lund skolekrets, som også omfatter tidligere Nufsfjord skolekrets, som egen skolekrets. Ny nærskole for elever fra Lund, Salsnes og Elvalandet blir Sørenget oppvekstsenter.

 Det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom Nærøy, Fosnes og Namsos kommuner i tråd med bestemmelsene i Opplæringsloven § 8-1, og som regulerer de driftsmessige forhold som er beskrevet i lokal forskrift § 4.

Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven § 8-1

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 14.02.2019 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

Uttalelse fra utvalg for oppvekst- og kultursaker:  Lokal forskrift om interkommunal skolekrets Lund i Nærøy kommune – Salsnes og Elvalandet i Fosnes kommune Sørenget skolekrets i Namsos kommune, innføres og iverksettes med virkning fra og med 01.08.2019.

Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven § 8-1

Saksprotokoll i Formannskapet - 25.02.2019 Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

Formannskapets innstilling:  Lokal forskrift om interkommunal skolekrets Lund i Nærøy kommune – Salsnes og Elvalandet i Fosnes kommune Sørenget skolekrets i Namsos kommune, innføres og iverksettes med virkning fra og med 01.08.2019.

Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven § 8-1

Saksprotokoll i Kommunestyret - 07.03.2019 Behandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:  Lokal forskrift om interkommunal skolekrets Lund i Nærøy kommune – Salsnes og Elvalandet i Fosnes kommune Sørenget skolekrets i Namsos kommune, innføres og iverksettes med virkning fra og med 01.08.2019.

Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven § 8-1

Nærøy kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 2017/1087-8 Saksbehandler: Ragnhild W. Melgård Dato: 29.03.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 39/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Forespørsel om detaljregulering - endring av reguleringsplan for Abelvær vest - endelig avgjørelse

Vedlegg: 1 Krav om foreleggelse til kommunestyret - forespørsel om detaljregulering Abelvær Vest 2 Ing. Jorleif Lian As - reguleringsplan Abelvær vest - skisse planlagt endring 3 Referat fra oppstartsmøte - endring av reguleringsplan for Abelvær vest 4 Reguleringsplanskisse Abelvær vest 5 Bestemmelser 6 Plankart Abelvær 7 Prosjekt Rotvika - Abelvær - Presentasjon 8 Vedtak PS 77_17

Bakgrunn På vegne av Sven Magne Edvardsen fremmer Jorleif Lian AS forespørsel om endring av deler av reguleringsplan for Abelvær vest. Hensikten med forslaget er å etablere område for fritids- og turistformål. Det er gjennomført to møter med kommunen. Oppstartsmøte ble gjennomført 17.12.2018. Konklusjonen fra møtet var at det ikke anbefales planoppstart.

Planforslaget ble lagt fram for vurdering i utvalg for drifts- og utviklingssaker 08.02.2019. Utvalget fattet følgende beslutning:

Utvalg for drift og utvikling frarår med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-8 tiltakshaver å sette i gang arbeid med endring av reguleringsplan for Abelvær vest som beskrevet. Det vises til saksframstillingen for begrunnelse.

Jf. Plan- og bygningslovens § 12-8 kan forslagsstiller kreve å få avgjørelsen forelagt kommunestyret for endelig avgjørelse.

Forslagsstiller har i e-post datert 29.03.2019 bedt om at saken legges fram for kommunestyret for endelig avgjørelse. Forslagsstiller opplyser at regulerte tomter på Abelvær er lokalisert på forskjellige steder rundt omkring på øya og ikke formålstjenlig med det han ønsker å få til. Det påpekes også at det er beklagelig at kommunen har vært villedende i saken og at det ikke er vilje for å igangsette et slikt tiltak som vil skape ny aktivitet i et lokalsamfunn som er preget av fraflytting. Epost er vedlagt saken.

Området omfatter areal som i reguleringsplan for Abelvær vest vedtatt 19.09.14, (stadfestet av Fylkesmannen 29.04.15) er avsatt til friområde, naust og grønnstruktur. Foreslått endringer vil medføre at store deler av friområde/naustområdet avsettes til fritids- og turistformål. Området som omfattes av endringen er på ca 18 daa. Gjeldende reguleringsplan med bestemmer samt reguleringsplanskisse diskutert i oppstartsmøtet er vedlagt saken. Vedlagt saken er også en presentasjon fra forslagsstiller som beskriver planene for området.

Vurdering Plan- og bygningslovens § 12-8 er nylig endret, for å få oppstarten av planarbeid og planprosesser mer ryddig, og unngå at det blir gjennomført omfattende planarbeid som ikke klarer seg gjennom planprosessene. Etter endringen skal kommunen gi klart uttrykk for planmyndighetens holdninger i et planforslag i oppstartsmøtet. Dersom kommunen mener at planforslaget – eller deler av det – ikke bør føre fram, kan det stoppes i eller i etterkant av møtet. Jf § 4 i forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven kan forslagsstiller kreve spørsmålet forelagt kommunestyret eller et politisk utvalg som kommunestyret har delegert oppgaven til, til vurdering eller avgjørelse jf. § 12-8.

Rådmannen har anbefalt forslagsstiller å ikke gå videre med planarbeidet, dette med bakgrunn i at planforslaget berører store deler av område avsatt til friområde, og med bakgrunn i statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

I henhold til plan- og bygningsloven skal private reguleringsinitiativ i utgangspunktet være i trå med gjeldene planer. Private har rett til å fremme forslag til detaljregulering, og loven definerer detaljregulering som en plattform som skal følge opp kommuneplanens arealdel.

Historikk

Tiltakshaver søkte 28.07.17 om dispensasjon for bygging av rorbuer på område som i gjeldende reguleringsplan er avsatt til uthus/naust/badehus (U/N-1). Søknaden ble avslått med bakgrunn i at omsøkt tiltak ikke fremsto å være i samsvar med formålet som lager for båt og fiskeredskap. I forbindelse med behandling av dispensasjonssøknaden uttrykte utvalg for drifts og utviklingssaker at de så positivt på at området som var omfattet av dispensasjonssøknaden kunne omdisponeres til formålet. Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført møte med tiltakshaver 17.10.2017 hvor det ble anbefalt oppstart av endring av planen. I etterkant av møtet er tiltakshavers planer for området utvidet. Formelt oppstartsmøte ble gjennomført 17.12.18.

Begrunnelse for anbefaling om å ikke gå videre med planarbeidet Det vurderes at en endring skissert i oppstartsmøtet kan forringe kvaliteten på de øvrige tomtene i planområdet da foreslåtte endring vil kunne medføre at tilkomsten til sjøen begrenses. I forhold til allmennhetens tilkomst til sjøen er terrenget sør-vest for området bratt og ulendt. Foreslåtte endring anses uheldig sett i forhold til allmenhetens interesser knyttet til tilkomst, ferdsel og opphold langs sjøen. Fritidshus vil bidra til en helt annen privatiserende og avvisende effekt enn hva tilfellet er med naust. Endringen vil være i strid med «Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen». Foreslåtte endring samsvarer ikke med eksisterende reguleringsplan for området.

Skissen diskutert i oppstartsmøte omfatter ikke bare endring av område avsatt til naust, men også en utvidelse av planområdet og nye byggeområder. Planene for området er i stor grad endret sammenlignet med det som ble diskutert i møte 17.10.17.

En reguleringsplan som foreslått vil høyst sannsynlig ikke bli godtatt av overordnede myndigheter. Dersom kommunen skal anbefale oppstart av arbeid med detaljregulering av et område som ikke samsvarer med overordnet plan eller gjeldende plan, bør det være spesielle forutsetninger til stede for å kunne gjøre det, eller at en ser store samfunnsmessige fordeler med å si ja, og tilsvarende få ulemper. Slike forutsetninger er etter rådmannens vurdering ikke til stede her.

Utvalg for drifts- og utviklingssaker har i sak 8/19 frarådet forslagsstiller å sette i gang arbeid med endring av reguleringsplan for Abelvær vest.

Med bakgrunn i vurderingene ovenfor tilrår rådmannen at arbeidet med endring av reguleringsplan for Abelvær vest, ikke igangsettes.

Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-8 å stoppe planarbeid for endring av reguleringsplan for Abelvær vest. Det vises til saksframstillingen for begrunnelse.

Fra: Svenn Magne Edvardsen ([email protected]) Sendt: 29.03.2019 11:57:30 Til: Ragnhild Wendelbo Melgård Kopi: Håvard Hernes

Emne: RE: Tilbakemelding vedr Abelvær vest Vedlegg: Ragnhild,

Jeg ber herved om at saken fremlegges kommunestyret. De 15 regulerte tomtene på Abelvær er lokalisert på forskjellige steder rundt omkring på øya og ikke formålstjenelig for det som jeg ønsker å få til der ute. Synes det er beklagelig at kommunen har vært villedene i denne saken og at det ikke er vilje for å igangsette ett slik tiltak som vil skape ny aktivtet i ett lokalsamfunn som er preget av fraflytting.

Best regards

Svenn Magne Edvardsen Mobile: +65 9648 8295

From: Ragnhild Wendelbo Melgård [mailto:[email protected]] Sent: Thursday, March 14, 2019 19:47 To: Svenn Magne Edvardsen Cc: Håvard Hernes Subject: Tilbakemelding vedr Abelvær vest

Hei,

Viser til mail vedr endring av reguleringsplan for Abelvær vest. Vi har gjennomgått historikken i saken. Saken er også drøftet i møte i utvalg for drifts‐ og utviklingssaker i dag.

Tilbakemelding på punktene du framfører er gjengitt i blått nedenfor.

Jeg må si at jeg er meget overrasket over kommunen og utvalgets helomvending i denne saken hvor både kommune og utvalg før har vært udelt positive og etter tidligere befaring i august 2017 oppfordret meg til å foreta en omregulering av naustområdet U/N‐1 til kombinasjonsformål og tilrettelegging for utbugging av sjøhus/rorbu. Din dispensasjonssøknad om oppføring av sjøhus/rorbu ble i sak 77/17 avslått med hjemmel i pbl § 29‐2. Det ble slått fast at omsøkt tiltak ikke var i samsvar med formål naust. I etterkant av behandlinga har kommunen i e‐post datert 30.08.17 redegjort for at utvalget i forbindelse med behandling av dispensasjonssøknaden stilte seg positive til oppstart av omregulering av U/N‐1. Det var med bakgrunn i de positive politiske signalene at det ble anbefalt oppstart av endring av deler av reguleringsplan for Abelvær vest naustområde UN1. Planarbeidet ble ikke startet opp. Det ble med bakgrunn i utvidede planer for området avholdt nytt oppstartsmøte i saken 17.12.2018. Kommunen anbefalte ikke planoppstart. Begrunnelsen for dette fremgår av møtereferatet fra oppstartsmøtet. Saken ble forelagt utvalg for drift og utvikling for uttalelse, med utfall som du er kjent med. Vi har forståelse for at du ikke er tilfreds med utfallet. Bakgrunn/historie: 24.11.2016 Etter å ha vært på begfaring på området sammen med min entreprenør Paulsen Maskin bekreftet Nærøy Kommune (teknisk etat) at dem planlegger å etablere ny spillvannsledning med pumpestasjon og tilkobling til kommunalt nettverk ved naustområdet U/N‐1, ref. vedlegg med skisse av planlagt V/A nett utarbeidet av kommunen . Dette for å tilrettelegge for planlagt utbygging av området samt oppsamling og tilkobling av ett fåtall andre gamle private avløpsanlegg av ymse kvalitet og utslipp i sjø eller grunn. Kommunen igangsatte imidlertid aldri denne planlagte utbyggingen av V/A nett og pumpestasjon i området. Jeg bestemte meg da for å gjøre denne utbyggingen av V/A med pumpestasjon og ledningsverk for egen regning og har investert ca. en halv million kroner på det. Feltet er ikke kommunalt. Det er grunneier som skal etablere infrastruktur. Kommunen har etablert avløpskum i området. Det er lagt ned private stikkledninger i området. Kommune har i dialog gitt signal om at ledningsnett kan overtas av kommunen under forutsetning om at rørledninger etc er dimensjonert riktig. Det er ikke inngått formell avtale om dette. Kommunen har ikke stilt krav om vann og avløp til naust. Dette er en merkostnad du som utbygger har valgt å ta, og kan i utgangspunktet ikke brukes som argument for å få startet prosess med omregulering av areal avsatt til naust. Det gir heller ingen automatisk rett til formålsendring.

18.05.2017 Fikk vedtak på opparbeidelse av tomter inkludert omtalte naust tomter (2017/224‐4), samt opparbeidelse av vei, gangsti vann og avløp med pumpestasjon ved naustområdet med tilknytning til kommunalt V/A nett. Det ble i sak 120/17 gitt dispensasjon fra reguleringsplan Abelvær vest til forlengelse av vei ned til naustområde og etablering av sti under forutsetning av at denne skulle være tilgjengelig for alle og ikke privatisere området. Det ble i samme sak gitt igangsettingstillatelse til opparbeiding av VVA‐anlegg for deler av Abelvær vest slik det framkom av søknaden. Sti, vei, parkering er etablert i trå med det som var omsøkt. Søknaden beskrev ikke utfylling i sjø og steinsetting av området slik det er utført.

30.08.2017 Email fra kommunen med informasjon om at jeg ville få avlag på omsøkt tiltak om oppføring av naust pga. utforming av bygg som lignet på rorbu. Ble orientert om at utvalget var udelt positive til det omsøkte tiltaket, men ikke som naust da de mener at byggenes utformelse fremstår som sjøhus/rorbuer. Samtidig oppfordrer utvalget til at det gjennomføres en reguleringsendring der det tilrettelegges for å godkjenne omsøkte tiltak som sjøhus/rorbuer (vedlagt). Som nevnt i tidligere dialog gir positivt signal (enten politisk eller administrativt) om å starte prosess med regulering/omregulering ikke krav på å få arealet (om)regulert. I forbindelse med behandling av forespørsel om endring av reguleringsplan for Abelvær vest 08.02.19 ble det gjennomført befaring i området. Tidligere positive signaler gitt i saken ble drøftet. Dine planer for området ble presentert i møtet. Utvalget frarådet med hjemmel i pbl § 12‐8 å sette i gang endring arbeid med endring av reguleringsplan for Abelvær vest. Dette omfatter også at en ikke anbefaler oppstart av planendring av areal det tidligere ble anbefalt oppstart på. Innenfor reguleringsplan for Abelvær vest er det 15 regulerte tomter til bolig/fritidsbebyggelse Det er gitt dispensasjon til sammenslåing av to boligtomter. Planene hjemler oppføring av flere sjønære boliger/fritidsboliger.

17.10.2017 Forhånskonferanse ifbm. omregulering av naustområde til kombinasjonsformål med kommunen. Ble da oppfordert til å legge inn småbåthavn i området ifbm. denne detaljregulering og fikkk kun positive tilbakemeldinger og oppfordring fra kommunen om å gå igang med denne omreguleringen. Mulig utvidelse av prosjektet ble da også diskutert.

Med bakgrunn i alle disse tidligere positive uttalelsene fra kommune og utvalget med gjentatte oppfordringer om å igangsette omregulering av naustområdet U/N‐1 toil kombinasjonsformål tilrettelagt for utbygging av sjøhus/rorbuer på denne naust tomten så valgte jeg også å gjøre en veseltlig oppgradering av tomteopparbeidelsen og med anleggelse av steinmur utvidet vei og parkeringsarealer. Har vel totalt investert ca. 1,5 millioner kroner i denne tomteopparbeidelsen inkludert adkomst/vei, parkering, strømtilførsel og opparbeidelse av V/A og pumpestasjon tilkoblet kommunens nettverk med kapasitet for tiltenkt utbygging. Tomten fremstår nå som komplett og klargjort for oppførinmg av sjøhus/rorbuer og er ikke lenger egnet for oppføring av tradisjonelle naust hvor man kan trekke inn/ut båt direkte fra sjøen, ref. vedlagte bilde av naust tomten slik den fremstår nå. Det har blitt en kostbar parkeringsplass... Det vises til svar ovenfor. Oppgraderingen og opparbeidelse som er gjort i området er utført uten at det er gitt tillatelse til formålesending av areal avsatt til naust. Du har etablert båtopptrekk i området. Dette tilrettelegger for at båter kan kjøres inn og ut av naust med henger. Det hevdes fra kommunens side at området fortsatt er egna til formål naust. Dette tatt i betraktning at dagens båter er gjerne er større og i mindre grad enn tidligere dras direkte inn og ut av naust. Naust kan også etter oppgraderingen du har gjort i området benyttes til lagring av båter og utstyr, selv om oppgraderingen hindrer at båter kan dras direkte inn og ut av naust.

Jeg føler vel nå at jeg har blitt villedet av kommune og utvalg i denne saken, etter først å komme med gjentatte positive uttalelser og oppfordringer for nå å gjøre helomvending etter at jeg har lagt ned betydelige ressurser i grunnarbeid og opparbeidelse av V/A, veg, parkering og logistikk. Med henvisning til ovennevnte utredning ber jeg herved om at kommunen/utvalget revurderer denne avgjørelsen og anbefaler oppstart av omregulering av naustområdet U/N‐1 isolert ihht. tidligere anbefalinger og oppfordringer. Kommunen har forståelse for at du som forslasggtiller føler deg villedet i denne saken. Samtidig presiseres det at et positivt signal (enten politisk eller administrativt) om å starte prosess med omregulering ikke gir krav på å få arealet (om)regulert. i denne saken er det vurdert at planinitiativet bør stoppes med bakgrunn i at formålsendring fra naust til fritidsbebyggelse er i strid med nasjonale mål og retningslinjer. Foreslåtte endring samsvarer ikke med eksisterende reguleringsplan for området. Foreslåtte endring anses uheldig sett i forhold til allmenhetens interesser knyttet til tilkomst, ferdsel og opphold langs sjøen. Ved endring av plan‐ og bygningsloven i 2018 § 12‐8 lagt til et nytt 2.ledd. Fra rundskriv H6‐17 siteres følgende Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å stoppe behandlingen av et planinitiativ både før, under og etter oppstartsmøtet. Kommunen skal ta stilling til spørsmålet om å stoppe initiativet så tidlig som mulig. Hensikten med dette er å redusere unødig ressursbruk både hos kommunen, forslagsstiller og andre som må forholde seg til initiativet. Plansaken kan stoppes før, under eller etter oppstartsmøtet, dvs. helt frem til samtykket til å gjennomføre varsling og kunngjøring av planoppstart, jf. plan‐ og bygningsloven § 12‐8 tredje ledd, er sendt forslagsstiller eller dennes representant. Beslutningen om å stoppe planinitiativet er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Beslutningen skal være skriftlig. Avgjørelsen skal være basert på et forsvarlig planfaglig eller planpolitisk skjønn, hvor det ikke er tatt utenforliggende eller andre usaklige hensyn. Forslagsstiller skal bli underrettet om beslutningen innen rimelig tid. Beslutningen skal være begrunnet i en slik grad at forslagsstiller har mulighet for å kreve at avgjørelsen blir forelagt kommunestyret.

Som tidligere meddelt kan du som forslagsstiller jf. pbl § 12‐8 kreve at avgjørelsen forelegges kommunestyret for endelig avgjørelse. Vi ber om at du sender over et evt slikt krav innen rimelig tid.

Ragnhild Wendelbo Melgård Planlegger

Nærøy kommune Tlf. mobil: 94 42 59 24 Tlf. kontor: 74 38 27 31 www.naroy.kommune.no

Nærøy kommune v/Ragnhild W. Melgard Epost

Vår ref: 18020-001.docx Sted/Dato: Overhalla 06.12.2018

Svenn Magne Edvardsen Reguleringsplanendring del av reguleringsplan Abelvær Vest.

Svenn Magne Edvardsen har planer om utbygging av utleieenheter på Abelvær.

Dagen situasjon. Deler av området er i dag regulert gjennom «Reguleringsplan Abelvær vest».

Følgende del av reguleringsplan er berørt:

- U/N-1 – naustområdet. - U/N-2 – naustområdet - P1 – Parkeringsplass med adkomstvei - Friområdet - BF/FF – bolig/fritidsbolig tomt T1, T2, T3, T4 og gnr33 bnr 8.

Fig. 1. (rødt=nytt planområdet)

7863 OVERHALLA Mobil: 99 161 999 Epost [email protected] Org. Nr NO979746563MVA

Det er utarbeidet en skisse for bruk av området (fig.2). Skissen innebærer at en større del av området brukes til byggeformål på bekostning av friområdet i eksisterende plan. I tillegg innebærer planskissen bruk av sjøområdet i nord/vest samt ett mindre området vest for parkeringsplass P1. I tillegg legges det til rette for fremtidig utvidelse av området mot sør/vest.

Nytt sjøområdet er tenkt brukt til småbåtanlegg hvor det bygges kai og flytebrygger. Området nede ved sjøen har en del eldre bebyggelse. Disse er tenkt fjernet for å gi plass til nye bygninger. I området sør/vest for inntegnet kai er det ei fyrlykt. Denne planlegges ikke berørt og bebyggelse trekkes tilbake for ikke å komme i konflikt med sektorer for fyrlykten.

Fig 2. (rødt=eksist. Plan)

Hilsen for Ing. Jorleif Lian AS

Ing Jorleif Lian Sign

Kopi: Svenn Magne Edvardsen.

Mal sist redigert 05.02.18

Referat fra oppstartsmøte i plansaker Jf. pbl § 12-8

Referatmalen fylles ut av saksbehandler under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Forslag til referat oversendes innen to uker etter avholdt møte. Referatet skal vedlegges til sektormyndigheter ved varsel om oppstart av planarbeid. Plantittel: Reguleringsplan for Abelvær vest PlanID: Tildeles i forbindelse med eventuell planoppstart Eiendom (gnr/bnr/fnr): Endring av eksisterende plan. Endringen omfatter i hovedsak eiendom gnr/bnr 33/117, 33/118 og 33/119 Planavgrensning: ☐Se vedlagt planutsnitt ☒SOSI-fil av plangrense sendes kommunen for godkjenning i forkant av varsel om oppstart Planavgrensning må omfatte utvidelse og i tillegg omfatte eksisterende reguleringsplan for området Arkivsaksnummer: 2017/1087 Saksbehandler: Ragnhild W. Melgård Planinitiativ mottatt: 06.12.2018 Møtested: Rådhuset Nærøy kommune Møtedeltakere: Oppdragsgiver/forslagsstiller: Svein Magne Edvardsen Plankonsulent (fagkyndig): Jorleif Lian Kommunen/planmyndighet: Alexander Båfjord, Ragnhild W. Melgård Andre:

1. Hensikten med planarbeidet Utvidelse av område i sjø i tilknytning til eksisterende reguleringsplan Abelvær vest. Tilrettelegging for bolig og fritids- turistformål på eiendommen gnr/bnr 33/117 på område som i gjeldende plan er avsatt til friområde og naustområde.

2. Planstatus for reguleringsområdet Plan: Plannavn og vedtaksdato:

☐Fylkes(del)plan ☒Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Nærøy, 03.05.2018 ☐Kommunedelplan ☒Reguleringsplan Reguleringsplan for Abelvær vest, 19.09.2014

☐Bebyggelsesplan ☐Pågående planarbeid i området Mal sist redigert 05.02.18

☒Andre planer/vedtak: Tiltakshaver søkte 28.07.18 om dispensasjon for bygging av rorbuer på området avsatt til naust i gjeldene reguleringsplan. Søknaden avslått med bakgrunn i at omsøkt tiltak ikke fremsto å være i samsvar med formålet som lager for båt og fiskeredskap. I forbindelse med behandling av dispensasjonssøknaden uttrykte utvalg for drifts og utviklingssaker at de så positivt på at område som var omfattet av dispensasjonssøknaden kunne omdisponeres til formålet.

Det ble i sak 107/16 dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for sammenslåing av tomt T1 og T2 i tillegg til at del av vegareal for veg 3 ble tatt inn i boligtomt. Overordnet plan: ☐Planforslaget vil samsvare med overordnet plan ☒Planforslaget vil ikke samsvare med overordnet plan Merknader/vurderinger: Planforslaget omfatter område som i gjeldende plan er avsatt til friområde og naust. Friområdet skal fungere som et friområde for reguleringsplanene det nå er meldt søknad om endring av.

Andre planer som har betydning for utarbeiding av planforslaget: ☐Kommuneplanens samfunnsdel ☐Klima og energiplan ☐Hovedplan vann ☐Trafikksikkerhetsplan ☐Kommunal planstrategi ☐Plan for lokale kulturbygg, idrettsanlegg og friluftsområder ☐Andre

Andre gjeldende kommunale planer finnes på: http://www.naroy.kommune.no/nk/Web.nsf/mainStyring?OpenForm

Vedtatte arealplaner finnes på: http://kart.nois.no/naroyvikna/Content/Main.asp?layout=naroyvikna&time=1517580175&vwr=as v

Aktuelle regionale eller statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer: ☐Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ☒Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ☒Statlig planregningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ☒Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ☐Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 ☒Retningslinje flom- og skredfare i arealplaner ☐Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging ☐Andre

3. Konsekvensutredning (KU), samfunnssikkerhet og sårbarhetsanalyse Mal sist redigert 05.02.18

☒Planen utløser krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Planendringen faller inn under forskriftens vedlegg I pkt 25. ☒Det skal utarbeides planprogram. Forslag til planprogram sendes på høring samtidig med varsel om oppstart. ☐Det skal ikke utarbeides planprogram etter forskriftens § 5 ☐Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning etter forskrift om KU

For alle planer skal det utarbeides en planbeskrivelse (pbl § 4-2) og risiko- og sårbarhetsanalyse (pbl § 4-3). Disse skal følge planforslaget ved utlegging til offentlig ettersyn.

Om ROS-analyse: https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kmd/veiledninger_brosjyrer/2009/lovkommentar -til-plandelen-i-/kapittel-4-generelle-utredningskrav-/-4-3-samfunnssikkerhet-og-risiko--og- sar/id556749/

4. Krav til varsel om oppstart av planarbeid Krav iht. pbl §12-8: Planprogram sendes på høring og på offentlig ettersyn samtidig med at det varsels oppstart av Regulanten skal varsle oppstart av planarbeid. planarbeid. Varselet skal inneholde/redegjøre for:  Oversiktskart som viser planområdets Frist for merknader og innspill skal være minst 6 beliggenhet og avgrensning. uker.  Formålet med planleggingen. Det varsels i Namdalsavisa og /eller Ytringen og  Vurdering av KU-plikt. på Nærøy kommunes hjemmeside. Brev til Det skal varsles i Namdalsavisa og/eller berørte parter og offentlige myndigheter. Ytringen. Grunneiere, naboer og berørte offentlige etater og andre berørte interessenter Referat fra oppstartsmøte skal legges ved skal varsels med brev. oppstartsvarsel til sektormyndigheter.

Frist for innspill skal være minimum 3 uker fra varsling. ☒Regulanten skal oversende materiale til Varslingsannonse skal godkjennes av plankontoret for varsling på kommunens kommunen før oversendelse til avisa. nettside. ☒Regulanten skal oversende varsel om Planavgrensning må omfatte eksisterende oppstart med planavgrensning i SOSI-fil reguleringsplan i tillegg til skisserte utvidelser i sjø. Planomriss skal godkjennes av kommunen før planoppstart. Planomriss i sosi sendes kommunen. Kommunen oversender planomriss til [email protected] ☐Behov for informasjonsmøte ☒Saksbehandler i kommunen oversender naboliste og varslingsliste

5. Antatt viktige utredningsbehov for planarbeidet – foreløpig vurdering Detaljeringsnivå Friområde, fritidsbebyggelse, bolig. Formål i plan, avgrensning, deler av området Det må legges til rette for allmennhetens som er særlig verdifulle til f.eks. uteopphold tilgang til strandsone Mal sist redigert 05.02.18

Planfaglige vurderinger: Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☒Naturgrunnlag Grunnforhold, helningsgrad, solforhold, vegetasjon, topografi, geologiske ressurser ☐Lokaliseringsfaktor Avstand til skole, servicetilbud, friluftsområder, kollektivtilbud, sentrum ☐Fortetting Virkninger på naboer, behov, kvalitet ☒Grønnstruktur Friområde som berøres er avsatt til friområde Ev. gjennomgående grønnstruktur i bebygde for bebyggelse i området. Planforslaget må strøk belyse konsekvensene for tap at grøntområder langs sjøen. ☒Landskap Det bør legges inn byggegrenser mot sjø. Nær- og fjernvirkning, behov for illustrasjon 3D Bestemmelser må utformes på at slik måte at presentasjon byggeområdet får et helhetlig preg som harmoniserer godt med omgivelsene. ☒Estetikk og byggeskikk Nær- og fjernvirkning, tilpasning til eksisterende omgivelser, material- og fargevalg, utnyttelsesgrad, byggehøyder ☐Utomhusplan Viser til eksisterende vegetasjon, nyplanting, parkering, gangvei, stigningsforhold og uteplasser ☐Trafo/linjenett Plassering av trafo, ledninger i bakken ☐Senterstruktur Forsterkes god senterstruktur? ☐Økonomi Realisering – behov for offentlige midler ☐Annet Landbruksfaglige vurderinger: Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☐Landbruk Ikke aktuelt Langsiktig produksjonspotensial, arealtap, arrondering og drift for landbrukseiendommer, alternativ til omdisponering, jordvern/samfunnsinteresser, ulemper som kan gi restriksjoner på drift ☐Virkeområde for jord- og skogbruksloven Ikke aktuelt Delings- og omdisponeringsbestemmelser ☐Annet Reindriftsfaglige vurderinger Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☐Reindriftsinteresser Ikke aktuelt Vil trekklei, flyttlei, oppsamlingsområde, årstidsbeiter berøres. Ulemper som kan gi restriksjoner for reindriftsinteressene Mal sist redigert 05.02.18

Miljøfaglige vurderinger: Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☒Biologisk mangfold/Naturområder Ingen kjente. Vurdering av naturmangfoldloven Vernet område, sjeldne/sårbare eller trua arter må fremgå av planforslag. og samfunn, kvartær- eller berggrunnsgeologisk interesse, inngrepsfrie naturområder, gyte, vekt og leveområder for fisk

☐Vassdragsforvaltning Vannforekomster, miljøtilstand, vannforskriften (§12) ☒Overflatevann Lokal håndtering, andel av overflater med fast dekke, fordrøye overflatevann lokalt, lede bort på sikker vis (flomveier) ☒Friluftsinteresser Området benyttes i frilufts sammenheng av Løyper, stier, fri ferdsel, fiske, rasteplasser beboere i området. Konsekvensene av endring av friområde til fritidsbebyggelse må fremgå av planforslaget ☐Viltinteresser Ingen kjente Vilttrekk, habitat, sjeldne/sårbare eller trua arter ☐Vannforsyning, avløpsforhold ☐Forurensning Luft og støy fra eksisterende og planlagte tiltak, forurenset grunn, drikkevannskilder, svevestøv fra eksisterende og planlagte tiltak ☐Miljøvennlig oppvarming/ENØK ☐Annet Kulturfaglige vurderinger Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☐Kulturlandskap Ikke relevant Landskapsverdi, grense mellom utbygging og landbruksareal ☒Kulturminner Dersom planen skal legge opp til tiltak i sjø må Automatisk freda kulturminner, vedtaksfreda det kunne forventes krav om registrering av kulturminner, bevaringsverdige bygninger og kulturminner under vann. Dette vil avkalres i miljøer planprosessen. Ingen kjente kulturminner på land. ☐Annet Samfunnssikkerhet og beredskap Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☒Naturbasert sårbarhet Vurdering av byggegrunn. Stabilitet, eventuell Ras, skred – stein, jord, leire, snø, flom, radon, utfylling i sjø høyspenttrekk, krav til brannvann ☐Virksomhetsbasert sårbarhet Brann/eksplosjon (kjemikalie) utslipp, lagringsplasser for farlige stoffer, deponering/destruksjon av avfall og gamle Mal sist redigert 05.02.18 fyllplasser, forurenset grunn, transport av farlig gode, elektromagnetiske felt fra kraftledninger ☒Infrastruktur Skipslei i tilknytning til området. Vegtrafikk/transport nett, luftfart/flyplass ☐Annet Barn, unge, eldre og funksjonshemmedes Forhold som bør tas spesielt hensyn til i interesser forbindelse med planarbeidet: ☒Leke- og uteoppholdsarealer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i Størrelse, utforming, kvalitet, egnethet for lek planleggingen skal legges til grunn. Viktig at og opphold (solfylt, vindskjermet, god barn og unge sikres tilkomst til sjø. vegetasjon, bevisst utformet i forhold til terreng og klima, trafikksikker, uten forurensning), variert mhp. ulik type lek, ulike årstider, tilgjengelighet, helse- og sikkerhetsmessige forhold, totalvurdering av behov, tap av bestående/egnet lekeareal (nære friluftsområder, åpne plasser, barnetråkk), alternativer til å opprettholde bestående lekeareal, avsatt erstatningsareal ☒Områder for allmennheten Rikspolitisk retningslinje for differensiert Universell utforming, tilgjengelighet forvaltning av strandsonen. ☐Annet Veg- og trafikktekniske forhold Forhold som bør tas spesielt hensyn til i forbindelse med planarbeidet: ☐Trafikkforhold ÅDT, parkeringskapasitet, fører tiltaket til økt transport, etablering langs høytrafikkert vegnett, utløser planen behov for infrastrukturtiltak utenfor planområdet

☐Trafikkplan/vegstandard Vegbredder, grøfter, fortau/gang- og sykkelfelt, fotgjengerkryssinger, høydeforhold, areal for snøopplag, tilstrekkelig areal til offentlig vegformål, kryss/avkjøringer – frisiktsoner, byggegrenser, belysning ☒Krav til dokumentasjon Skjæringer/fyllinger, lengde og tverprofiler, sporingskurver ☐Avkjørsler og kryss Utforming, antall, sikkerhet, snumulighet på egen tomt ☐Trafikksikkerhet Ulykkesstatistikk, farlige punkter, trafikkøkning ☐Vegeierskap Offentlig, felles eller privat vei ☐Annet

6. Krav til planforslag, innhold og materiale Mal sist redigert 05.02.18

☒Forslagsstiller er gjort kjent med krav til utforming av planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser, se nedenfor

☒Oversendt planmateriale skal godkjennes før planforslaget kan regnes som komplett innsendt

Faste krav til innhold av planmateriale: Rammer for bestemmelsenes innhold og 1. Plankart skal leveres som pdf i målestokk utforming finnes her: samt som SOSI-fil https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/re 2. Reguleringsbestemmelser skal oversendes i guleringsplanveileder/id2609532/sec10 word-format, nasjonal mal for reguleringsbestemmelser skal benyttes Sjekkliste for detaljert planbeskrivelse finnes 3. Planbeskrivelse med ROS-analyse og ev. KU her: skal leveres i word og pdf-format https://www.regjeringen.no/no/tema/plan- 4. Videre skal materialet inneholde: bygg-og-eiendom/plan--og- - Kopi av kunngjøringsannonse med dato. bygningsloven/plan/veiledning-om- - Kopi av varslingsbrev med adresseliste. planlegging/test-maler-for-behandling-av- - Kopi av innkomne innspill reguleringsplaner/id2413265/ Øvrige krav: ☐Illustrasjoner ☐Spesielle utredningsbehov/tilleggsrapporter:

7. Kart ☐Kommunen kan levere digitalt grunnkart ☐Det anbefales oppmåling av plangrensen ☒Digitalt planmateriale (se spesifikasjon Nasjonale produktspesifikasjoner finnes her: ovenfor) skal godkjennes av kommunen før https://www.regjeringen.no/no/tema/plan- planforslaget kan regnes som komplett. bygg-og-eiendom/plan--og- bygningsloven/plan/veiledning-om- planlegging/plankartsiden/id2361154/

8. Gjennomføring Aktuelle rekkefølgekrav: Kommentar: ☐Uteoppholdsareal ☐Lekeplass ☐Kjøreveg ☐Gang/sykkelveg eller fortau ☐Trafikale forhold utenfor planområdet ☐Vann- og avløpsnett ☐Høyspentledninger ☐Annet

9. Kommunens foreløpige vurderinger og føringer ☐Anbefaler oppstart av planarbeid ☒Anbefaler ikke oppstart av planarbeid ☒Reguleringsformålet skal legges fram for planmyndigheten jf. plan og bygningslovens § 12-8

Mal sist redigert 05.02.18

Merknader: en etablering av fritidsbebyggelse slik forslaget viser vil beslaglegge store deler av området som i dagens plan er avsatt til friområde og naustområde. Det vurderes at en slik endring kan forringe kvaliteten på de øvrige tomtene i planområdet da foreslåtte endring vil kunne medføre at tilkomsten til sjøen begrenses. I forhold til allmennhetens tilkomst til sjøen er terrenget sør-vest for området bratt og ulendt. Fritidshus vil bidra til en helt annen privatiserende og avvisende effekt enn hva tilfellet er med naust. Foreslåtte endring vil føre til sterk privatisering av området. Endringen vil være i strid med «Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen». Endring fra bruk av strandsonen i området fra naust til fritidsbebyggelse er i strid med nasjonale mål og retningslinjer. Foreslåtte endring samsvarer ikke med eksisterende reguleringsplan for området. Foreslåtte endring anses uheldig sett i forhold til allmenhetens interesser knyttet til tilkomst, ferdsel og opphold langs sjøen.

Skissen diskutert i oppstartsmøte omfatter ikke bare endring av område avsatt til naust men også en utvidelse av planområdet og nye byggeområder. Planene for området er i stor grad endret sammenlignet med det som ble diskutert i møte 17.10.17. Utvalg for drifts- og utviklingssaker gav i forbindelse med behandling av dispensasjonssøknad for etablering av rorbuer signaler på at de stilte seg positiv til en omregulering av aktuelt nautsområdet. Planene siden den gang er fra forslagsstillers side utvidet.

I henhold til plan- og bygningsloven skal private reguleringsinitiativ i utgangspunktet være i trå med gjeldende planer. Private har rett til å fremme forsalg til detaljregulering, og loven definerer detaljregulering som en planform som skal følge opp kommuneplanens arealdel. Selv om private har rett til å fremme forslag, er det kommunen sitt ansvar å vurdere forslaget og avgjøre om planen skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn. Dersom kommunen finner at et privat planinitiativ ikke bør føre frem, kan kommunen jf. pbl § 12-8 beslutte at initiativet skal stoppes. Slik beslutning må tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen. Beslutningen kan ikke påklages, men forslagsstilleren kan kreve å få den forelagt for kommunestyret for endelig avgjørelse. Forslagsstilleren kan ikke foreta varsling og kunngjøring etter tredje ledd før kommunen har tatt stilling til spørsmålet, og forslagsstilleren har mottatt skriftlig underretning. Et eventuelt avvisningsvedtak skal begrunnes og forslagsstiller skal underrettes.

Jf. ovenfor må planinitiativet behandles som en forespørselssak til utvalg for drift og utvikling. Det kan ikke foretas varsling før kommunen har tatt stilling til spørsmålet. Det tas sikte på at saken vil blir behandlet i utvalg for drift og utvikling i første møte 2019.

10. Framdrift ☒Det er informert om saksgangen etter plan- og bygningsloven. Saksbehandlingstid fra komplett planforslag er mottatt til første vedtak i saken er maksimalt 12 uker.

☒Forslagsstiller er informert om at høringsfristen for offentlig ettersyn er minimum 6 uker.

☒Forslagsstiller er informert om kalender for politiske møter (og plankontorets skrivefrister/saksbehandlingstid): møtedatoer i utvalg for drifts- og utviklingssaker for 2019 08.02.19 ( Formannskap 26.02, Kommunestyre 07.03) 13.03.19 11.04.19 (FS 26.04, KS 09.05) 28.05.19 (FS 11.06, KS 20.06)

Mal sist redigert 05.02.18

☒Forslagsstillers planlagte dator for varsling av oppstart: dette vil avhenge av kommunens beslutning i forhold til om initiativet skal stoppes eller ikke.

☐Forslagsstillers planlagte dato for oversendelse av planforslag:

11. Gebyr ☒Behandling av planforslaget vil bli ilagt gebyr etter kommunens betalingsregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Nytt gebyrregulativ for 2019 vedtatt i etterkant av oppstartsmøte. Vedlegges møtereferatet

☒Forslagsstiller er gjort kjent med gjeldende gebyrregulativ. Forslagsstiller orientert om endringene som er lagt inn i det nye gebyrregulativet.

Fakturaadresse (forslagsstiller): Svenn Magne Edvardsen 38 Coronation Road West #01-06 Astrid Meadows SINGAPORE 269257 Faktura på e-post til [email protected]

12. Bekreftelser Oppstartsmøtereferatet bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunktet oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer.

Konklusjonene er derfor foreløpige og verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Det tas forbehold om endringer i rammebetingelser, i kommunens rutiner og politikk og at nye opplysninger kan føre til endrede faglige vurderinger. Naboprotester, uttalelser fra offentlige myndigheter, organisasjoner og politiske vedtak mv vil kunne bringe inn nye momenter eller føre til endringer i planarbeidet underveis.

Dersom avtalte innsendelser ikke er mottatt i henhold til avtalt fremdrift, uten at det er avtalt nytt tidspunkt for innsendelse, kan kommunen anse saken som uaktuell og etter en periode avslutte saken. Dersom det går 2 år fra oppstartsmøtet og det ikke er mottatt planleveranse vil saksbehandler avslutte saken. Dersom saken likevel skal fremmes må det holdes nytt oppstartsmøte.

Kolvereid dato 17.12.2018

Ragnhild Wendelbo Melgård ------Referent

X603400 GF BUN2 BFT2 VS BFT3 SPA2 BLK

33/8/18 BFT1

33/102

33/8/7 33/8/48 5

33/8/4

33/103 SVG G

33/119

33/118

33/35 X603600 33/8/60 SV2

33/81

33/8/80 B1

33/117

33/8/8

33/120

33/96 33/8/9

33/79

33/8

33/8/36

33/112

33/71 33/80

33/8/89

33/78

33/109 33/64

33/98

33/8/52

33/26

33/8/86

33/22

33/17

33/21 Y7180000 Y7180200

33/21 PLANEN ER UTARBEIDET AV: SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kartopplysninger Kommunestyret sitt vedtak Dato Dato Dato Høydegrunnlag: Koordinatsystem: Dato for basiskart: Kilde for basiskart: Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Oppstartsmøte... Kunngjøring av oppstart planarbeid 1. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ...... til ...... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ...... til ...... Ny 2. gang behandling Reguleringsplan PBL 2008 Linjesymbol §12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø §12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur §12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og §12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg teknisk infrastruktur vassdrag med tilhørende strandsone Tegnforklaring kommune Nærøy BUN SPA BLK BFT XXX XXX XXX GF SV VS G B Med tilhørende reguleringsbestemmelser Abelvær Vest Detaljregulering Regulert senterlinje Regulert tomtegrense Formålgrense Planens begrensning Friområde Parkering Lekeplass Uthus/naust/badehus Fritids- og turistformål Boligbebyggelse Grønnstruktur Småbåthavn Veg ETRS89.UTM-32N 05.09.2018 Ambita AS Revisjon Revisjon Revisjon XXX XXX XXX Kartmålestokk: Ekvidistanse: BekreftDato Dato SAKS- TEGNNR. Forslagsstiller: Arealplan-ID: NR XXX 5051_Forslag 1:1000 m 1m PLANSJEFNAVN

Plansjef DATO DATO

SIGN. SIGN

Ing. Jorleif Lian AS 1 Rådgivende ingeniører

13003-Planbestemmelser.doc REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN ”ABELVÆR VEST" I NÆRØY KOMMUNE

Overhalla den 30.01.2014 Sist rev: 11.08.2014

Saksbehandling Godkjent i kommunestyrer den:

§ 1 Generelt 1.1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.

1.2 Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende hovedformål: - Bebyggelse og anlegg (PBL §12-5 pkt 1) - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL §12-5 pkt 2) - Grønnstruktur (PBL §12-5 pkt 3) - Landbruk, natur og friluft (PBL §12-5 pkt 5) - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende standsone (PBL §12-5 pkt 6) - Hensynssoner (PBL §12-6)

§ 2 Felles bestemmelser. 2.1 Bygninger skal plasseres innenfor byggegrensene mot vei.

2.2 Ubebygde deler av tomter skal gis en tiltalende utforming og behandling. Det skal tas vare på vegetasjon som etter kommunens skjønn har verdi som miljøfaktorer eller på annen måte.

2.3 I forbindelse med søknad om tiltak skal det vedlegges situasjonsplan og snitt i målestokk 1:500 som viser tomtegrenser, adkomst, eksisterende og planlagte bygninger, høyder på eksisterende og nytt terreng, forstøtningsmurer, oppstillingsplass for kjøretøyer, eksisterende og nye ledningsanlegg o.l.

2.4 Det kreves opparbeidet tilstrekkelig med parkeringsplasser for personbil på egen tomt.

På boligtomter kreves minimum 2 oppstillingsplasser inklusive garasjeplasser. Det kreves i tillegg 1 oppstillingsplass for hver ekstra boenhet på tomta.

For tomter som skal benyttes til fritidsbebyggelse skal det være opparbeidet minimum 2 oppstillingsplasser.

Parkeringsplasser skal opparbeides samtidig med at boligbebyggelse ferdigstilles. Ing. Jorleif Lian AS 2 Rådgivende ingeniører

2.5 Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. §14 eller §4, skal arbeidet straks stanses, og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående.

§ 3 Bebyggelse og anlegg 3.1 Kombinert området bebyggelse og anleggsformål. Området kan nyttes til boligbebyggelse og fritidsbebyggelse.

Takvinkel: Bebyggelsen skal ha takvinkel 0-40 grader.

Høyde: Maksimal høyde på topp tak skal ikke overgå 7,5meter over gjennomsnittlig terrenghøyde ved bygning og tilpasses godkjent nivå for plassering av hus på tomten. Høydeplassering jmf. takhøyde vil godkjennes gjennom byggesøknad.

Utforming og farge. Tomt T1-T9 Bygninger skal best mulig tilpasses eksisterende bebyggelse i området.

Tomteutnyttelse: Tomt T1 – T9 Maksimal BYA (m2) for hvert enkelt bygg skal ikke overstige 200 m2. I tillegg kan det oppføres garasje maksimalt 70m2 og uthus maksimalt 30 m2.

Tomt T12-T19 Maksimal BYA (m2) for hvert enkelt bygg skal ikke overstige 200 m2. I tillegg kan det oppføres garasje maksimalt 70m2 og uthus maksimalt 30 m2.

§ 4 Naust I området kan det settes opp naust Bebyggelsen skal være ensartet i materialbruk, form og farge. Det tillates forskjellig størrelse på naust inne begrensinger under. Det tillates bebygd ned til strandsonen.

Takvinkel: Bebyggelsen skal ha takvinkel 20-40 grader.

Høyde: Maksimal høyde på topp møne skal ikke overgå 5 meter over laveste terrenghøyde ved bygning.

Tomteutnyttelse: Totalt tillatt bebygd areal skal maksimum utgjøre 40 % av tomtearealet. Ing. Jorleif Lian AS 3 Rådgivende ingeniører

Maksimal størrelse på naust. Maksimal BYA (m2) for hvert enkelt bygg skal ikke overstige 40 m2.

§ 5 Lekeplass Lek1 og Lek2 Lekeplassene er felles for alle innen planområdet. Det kan settes opp konstruksjon og anlegg som naturlig tilhører en lekeplass.

§ 6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6.1 Veg1: Offentlig veianlegg.

6.2 Veg2 Veien er felles privat vei for eiendommene 33/57, 33/22, 33/8/86 og 33/17.

6.3 Veg3 Veien er felles privat vei for eiendommene 33/8, 33/71,33/78, 33/64, 33/80, 33/79, 33/8/9, 33/81, 33/103, 33/102, 33/8/7, 33/8/48, T1, T2, T3, T4 og T5. Samt brukere av parkeringsplass P.

6.4 Veg4 Veien er felles privat vei for eiendommene 33/79 og 33/80.

6.5 Veg 5 Vegen er felles privat vei for eiendommene 33/98, 33/8/80, 33/96, T7 og T6

6.6 Veg 6 Vegen er felles privat vei for eiendommene 33/28

6.7 Veg 7 Vegen er felles privat vei for eiendommene 33/41, T9 og 33/8.

6.8 Veg 8 Vegen er felles privat vei for eiendommene 33/8/40, T12, T13, T14, T15 og T19

6.6 Veg 9 Vegen er felles privat vei for eiendommene 33/95, T16, T17 og T18.

§ 7 Grønnstruktur Friområde: Området kan nyttes til friområde.

§ 8 Landbruks-, natur- og friluftsformål

8.1 Landbruksformål Området kan nyttes til landbruksområde. Ing. Jorleif Lian AS 4 Rådgivende ingeniører

§ 9 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

9.1 Småbåthavn Området kan nyttes til kai og/eller flytebrygge.

§ 10 Henssynssone

10.1 Frisiktsone Innenfor frisiktsone skal det være fri sikt i en høyde på 0,5m over de tilstøtende vegers planum.

10.2 Høyspenningsanlegg Området kan nyttes til høyspenningsanlegg 33/104 0/0 33/8

33/8 33/38 33/8 33/8 33/29 33/21 33/21 33/8 33/33

33/97

33/8

Kai 3

33/80 33/8 33/23 )ULRPUnGH 33/23 33/64 33/8 33/8 T2 3.50

U/N -1 33/8 4 33/79 Veg 4 33/8 5 T3 33/78 33/8 16 Kai 2 4x28 BF/FF BF/FF 33/8 5 4x28 H140_4 U/N -2 16 4x28 4x28 P1 4x28 H140_1 4x28 BF/FF33/57 33/8 T4 H140_5 33/71 Kai 1 12 16 H140_6 5 33/8 6 HS-1 33/72 4x28 4x28 33/40 33/8 33/8 33/22 33/8 33/81 33/26 8 33/103 33/8 8 33/42

4x28 33/102 16 H140_2 33/8

BF/FF 33/8 H140_3 33/8 33/54 4x280/0 5

T7 33/8 T6 Veg 5 33/17 BF/FF 33/8 33/8 Tegnforklaring

Lek 2 33/98 33/8 Reguleringsplan PBL 2008 1U%HE\JJHOVHRJDQOHJJ +HQV\QVVRQHU 33/96 Uthus/naust/badehus Frisikt 33/8 +¡\VSHQQLQJVDQOHJJ LQNO 33/8 Lekeplass 33/35 K¡\VSHQWNDEOHU

Bolig-/Fritids- bebyggelse Linjesymbol

1U6DPIHUGVHOVDQOHJJRJ RpGrense teknisk infrastruktur 5S)RUPnO*UHQVH 33/8 Landbruk 1 Regulert tomtegrense 33/47 Veg Eiendomsgrense som skal

4x28 Parkeringsplasser oppheves T12 RpSikringGrense 33/8 1U*U¡QQVWUXNWXU RpFareGrense 33/8 T14 Veg 6 Byggegrense 4x28 33/28 33/8 )ULRPUnGH 5 %HE\JJHOVHVRPLQQJnULSODQHQ 1U/DQGEUXNVQDWXURJ 33/8 4x28 Bebyggelse som forutsettes 6 IULOXIWVIRUPnOVDPWUHLQGULIW 33/8 fjernet 33/52 Regulert senterlinje /DQGEUXNVIRUPnO LandbrukH140_7 Frisiktlinje 33/77 4x28 1U%UXNRJYHUQDYVM¡RJ T19 6 YDVVGUDJPHGWLOK¡UHQGHVWUDQGVRQH

5 Landbruk 2 6PnEnWKDYQ Veg 8 4x28 8 T16 33/8 T9

33/76 Kartopplysninger BF/FF 4x28 Kilde for basiskart: Norsk eiendomsinformasjon N BF/FF 33/41 Ekvidistanse 1 m Dato for basiskart: 2013 .DUWPnOHVWRNN 1:1_1 T17 o_Veg 1 Koordinatsystem: 870VRQHEDVHUWSn(85():*6 Veg 9 33/8 +¡\GHJUXQQODJ NN1954 Lek 3 4x28 2PUnGHUHJXOHULQJ Arealplan-ID: 33/95 Forslag $EHOY U9HVW 0HGWLOK¡UHQGHUHJXOHULQJVEHVWHPPHOVHU 4x28 Forslagstiller: 1 U¡\ %LUJHU%UDQW] J kommune

SAKS- DATO SIGN. SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN NR.

Dato 27.03.2014 Revisjon ,QQODJWNRPELQHUWIRUPnOEROLJIULWLGVEHE\JJHOVH Dato 30.04.2014 Revisjon .RUULJHUWLRPUnGHW77VDPWQRHWHNQLVNHNRUULJHULQJHU Dato 16.06.2014 Revisjon Justert vei til tomt T12 Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ...... til ...... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...... til ...... 1. gangs behandling .XQQJM¡ULQJDYRSSVWDUWDYSODQDUEHLG 26.04.2013 2SSVWDUWVP¡WH 23.02.2013 PLANEN ER UTARBEIDET AV: TEGNNR. DATO SIGN. 02 30.01.2014 JL Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato Plansjef Prosjekt Rotvika – Oversiktsbilde Abelvær Rotvika før opparbeidelse av regulerte tomter og infrastruktur Rotvika etter opparbeidelse av regulerte tomter og infrastruktur Prosjekt Rotvika – Abelvær Vest - Status

• Nancy og Svenn Magne Edvardsen har siden 2016 ervervet flere eiendommer i Rotvika området vest for industriområdene/slippen på Abelvær. • Totalt areal er ca. 12,5 mål som består av 5 boligtomter, 2 områder regulert til naustformål samt tilliggende arealer for vei, parkering og friarealer. På en av tomtene står det en eldre bolig som vi nå har totalrenovert. • Komplett infrastruktur, vei, parkering, elektrisitet, kommunalt vann og avløp til alle regulerte tomter samt naustområdet er opparbeidet. Kloakk pumpestasjon er installert ved sjø/naustområde og tilkoblet kommunalt avløp. Infrastruktur er dimensjonert for fremtidig rorbu utbygging. Kjørerampe/båtstø for enkel utsett/oppsett av småbåter har også blitt opparbeidet ifbm. naustområdet. • Byggetillatelse er gitt for oppføring av ny fritidsbolig som er tiltenkt eget bruk i fremtiden. • Søknad om oppføring av 4 naust i det regulerte naustområdet UN-1 ble avslått pga. at omsøkt bygg/utforming lignet på rorbuer. I avslag/brev ble det samtidig gitt en oppfordring til å foreta en omregulering av naustområdet UN- 1 til kombinasjonsformål (fridtidsbebyggelse, rorbu, naust samt småbåthavn). • Etter dette har vi ervervet tilliggende friarealer og ønsker nå å utvide dette prosjektet ved å regulere inn en ny boligtomt, utvide områder for kombinertformål med tilrettelegging for oppføring av 10-15 rorbuer, småbåthavn samt lekeplass/badeplass ved sjøen. Vi ser her for oss en kombinasjon av utleie og salg av rorbuer. Gjeldende plankart for Reguleringsplanen Abelvær Vest Nytt Planforslag for Rotvika området – Abelvær Vest Abelvær i dag

• Vestsiden (solsiden) av Abelvær fremstår i dag som ett eneste stort industriområde, øde og forlatt, nesten uten aktivitet. Gjentatte forsøk på å skape bærekraftig industrivirksomhet i løpet av de siste 20 årene har har ikke vist særlige resultater. • Mange eldre bolighus har blitt solgt som fritidsboliger og det er betydelig interesse for Abelvær som turist/ferie/sommer destinasjon. Har selv gjort en del undersøkelser og snakket med mange mennseker både lokalt, regionalt og besøkende fra inn- og utland og har fått entydige tilbakemeldinger om at Abelvær har potensiale for turisme/ferie/fritidsdestinasjon. Det er også en del utflyttede Abelværinger som har regelmessig hjemlengsel, særlig når det går mot vår og sommer. • Boligutvikling i Abelværsamfunnet vil skape interesse lokalt og i nærområdene samt gi Abelvær en oppmerksomhet som på sikt kan medføre annen verdiskapning og aktivitet i lokalsamfunnet. • Det er i dag ingen andre områder på Abelvær som er regulert/tilrettelagt for å kunne skape ett «Rorbu-miljø/samfunn». I dag ønsker folk gjerne nye, enkle og lettstelte fritidsboliger i en ellers travel hverdag. Vi ønsker å gjøre Abelvær mer tilgjengelig for besøkende, samt skape ett unikt rorbu miljø med en mix av utleie/privateide nye fritidsboliger/rorbuer oppført i en gjennomgående stil med moderne uttrykk og design, samt ett maritimt miljø tilkomst til sjøen. • Ett prosjekt som vil bli lagt merke til og som vil sette Abelvær på kartet som en sommer destinasjon! Byggegodkjent Fritidsbolig på 33/117 Rorbu Illustrasjon Privatisering av Friarealer

• Det kan kanskje påstås at man vil redusere allmenhetens tilgang til turområder ved å omregulere disse friarealene til kombinasjonsformål/rorbu/fritidsbebyggelse?

 Dette området var tidligere nokså utilgjengelig, ulendt og gjengrodd med kraftig vegetasjon, trær, busker og kratt som gjorde det litte attraktivt som turområde og det var nesten ingen ferdsel der i det hele tatt.

 Etter at vi ryddet opp og gjorde området fremkommelig, fjernet vegetasjon, planerte og opparbeidet tomtearealer og naustarealer, bygde infrastruktur, vei, parkering, gangsti etc. og etablerte tilkomst til sjøen, så benytter nå mange anledningen til å legge turen via dette området via vei, gangsti og fortsetter gjerne turen videre i de omkringliggende friarealene mot sørvest. Lokalbefolkningen møtes nå her ved sjøen og slår av en prat. Vi har fått entydig positive tilbakemeldinger for det vi har gjort fra den fastboende lokalbefolkningen på Abelvær.

 Vi vil påstå at vi med å opparbeide infrastrukturen her har skapt ett område hvor folk nå ferdes og gjort tilliggende friarealer videre sørvestover på øya lettere tilgjengelige.

 Vi er overbevist om at utvikling av Rotvika området med tilrettelegging for utbygging av nye Rorbuer/Fritidsboliger i ett maritimt miljø med tilhørende lekeplass/badeplass og enkel tilkomst til omkringliggende friarealer ikke vil virke privatiserende, men tvert imot vil være ett attraktivt og kjærkomment tilskudd og en berikelse til de mange fine turområder/friarealer på Abelvær. Oppstart av foreslått Reguleringsendring

• Med bakgrunn i den utredning og argumener som nevnt i denne presentasjon ber vi herved om at denne forespørsel om oppstart av Reguleringsendring tas opp i Kommunens utvalg for drift og utvikling i det neste møte som er berammet den 8. februar.

• Håper på en positiv innstilling slik at vi kan igangsette denne planendringen og realisere vårt Prosjekt Rotvika og med dette være med på å skape noe nytt på Abelvær! Velkommen til Rotvika Sommernatt på Abelvær Nærøy kommune

Drifts- og utviklingsavdeling Melding om vedtak

«MottakerNavn» «Adresse» «Postnr» «PostSted»

«Kontakt»

Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: «Ref» 2017/763-5 Alexander Båfjord, 74382704 33/117 12.09.2017

Nancy Ong og Svenn Magne Edvardsen - Dispensasjon fra reguleringsplan og Rammetillatelse for naust

Utvalg for drift- og utvikling i Nærøy kommune har møte den 30.08.2017, sak nr. 77/17 behandlet søknad rammetillatelse for oppføring av naust, båtutsett og flytebrygge. Følgende vedtak ble fattet i saken:

 Nærøy kommune godkjenner i medhold til plan- og bygningslovens § 20-1 rammetillatelse til oppføring av flytebrygge og etablering av båtutsett som omsøkt.

Tillatelsen gis på følgende vilkår: 1. Gudmundur Jonsson Arkitekt har erklært ansvarsrett for funksjonene Ansvarlig søker og prosjekterende for arkitektur. Alle funksjoner innenfor tiltaksklasse 1. 2. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med plan og bygningsloven og tilhørende forskrifter. 3. Flytebrygge skal godkjennes etter havne og farvannsloven før det gis igangsettingstillatelse. 4. Det skal søkes om igangsettingstillatelse før tiltaket igangsettes. 5. Når tiltaket er ferdig skal det innsendes en sluttkontroll og ferdigattest jfr. §21-10 pbl. før tiltaket tas i bruk. 6. Tillatelsen faller bort dersom tiltaket ikke er igangsatt innen 3år, eller at arbeidet innstilles i mer enn 2 år etter at det er igangsatt. Jfr. §21-9pbl.

 Utvalget ber administrasjonen følge opp ulovlig tiltak angående opparbeidelse av båtutsett.

Vedtaket er gjort iht. delegasjonsreglementer pkt. 7.1

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00

Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem.

Med hilsen

Alexander Båfjord

Nancy Ong og Svenn Magne 68 Trevose Cresvent, 298069 Edvardsen #02-11 Singapore Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Hus 7734 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Gudmundur Jonsson Arkitektkontor Aslakveien 16A 0753 OSLO Nord-Trøndelag Havn IKS Fjordgata 10 B 7900 Rørvik

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 Nærøy kommune Arkiv: 33/117 Saksmappe: 2017/763-2 Saksbehandler: Alexander Båfjord Dato: 22.08.2017

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 77/17 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 30.08.2017

Sak: Nancy Ong og Svenn Magne Edvardsen - Dispensasjon fra reguleringsplan og Rammetillatelse for naust

Vedlegg: 1 Nancy Ong og Svenn Magne Edvardsen - søknad om rammetillatelse - oppføring av båtnaust og redskapshus - 33/117 2 Gjennomføringsplan - datert 26.07.2017 3 Nabovarsel 4 Gudmundur Jonsson Arkitektkontor - erklæring om ansvarsrett 5 Kartutsnitt 6 Situasjonsplan 7 Tegning/snitt 8 Fasade/områdebeskrivelse 9 Plankart abelvær 10 Bestemmelser

Bakgrunn Nærøy kommune har mottatt søknad fra Nancy Ong og Svenn Magne Edvardsen om tillatelse til tiltak, oppføring av naust, flytebrygge og båtutsett. Søknaden er fremstilt som rammetillatelse. Det må derfor senere søkes om igangsettingstillatelse for tiltaket kan igangsettes. Gudmundur Jonsson Arkitekt er ansvarligsøker for tiltaket.

Omsøkt tiltak ligger på eiendommen gnr. 33 bnr. 117. For området gjelder reguleringsplanen Abelvær vest. Deler av tiltaket betinger dispensasjon fra reguleringsplanen. Det gjelder størrelsen på naustene og maks mønehøyde. Det er gjennom planbestemmelsene tillatt oppført naust i en størrelse på 40m2 med en total utnyttelse på inntil 40% for hele området. Samt mønehøyde på 5 meter for naust.

Vedlagt til søknaden er det fasade, plan og snitt tegninger som viser tiltaket. Samt situasjonsplan som viser plassering av tiltakene. Samt 3D illustrasjoner som viser tiltaket.

Det opplyses gjennom søknaden at tiltaket skal tilkobles kommunalt vann- og avløpsanlegg. Adkomst til tomten er via veg over gnr. 33 bnr. 8.

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 Tiltaket er nabovarslet, det foreligger ikke nabomerknader til tiltaket.

Vurdering Omsøkt tiltak er 3 delt. Det søkes om oppføring av flytebrygge, båtutsett og naust. Det søkes nå kun om rammetillatelse, slik at det må søkes om igangsettingstillatelse før tiltak kan igangsettes.

Det er gjennomført nabovarsling iht. §21-3 pbl via epost. Det foreligger ingen merknader til omsøkt tiltak fra naboer.

Flytebrygge. Det er i søknaden vist 2 plasseringer av flytebrygge, henholdsvis alt 1 og alt 2. Det er ikke opplyst at det søkes om dispensasjon for plassering av flytebrygge. Med bakgrunn i dette legges alternativ 2 til grunn for behandling. Det er gjennom reguleringsplan tilrettelagt for oppføring av kai/flytebrygge på område som omsøkt (Kai 3). Omsøkt tiltak anses derfor å være i samsvar med gjeldende reguleringsplan for område. Tiltaket skal imidlertid godkjennes etter havne og farvannsloven. Det stilles derfor som vilkår at godkjenning etter havne og farvannsloven skal foreligge før det kan søkes om igangsettingstillatelse for tiltaket.

Båtutsett Det søkes om etablering av båtutsett innenfor område avsatt som naustområde. Området er regulert til bygging av naust. Det er opplyst at båtutsett skal støpes som en konstruksjon utover i sjøen slik at det vil være mulig å sette ut båter ved hjelp av bil og henger. Båtutsett vil være formålstjenlig for område og ivareta formålet med tilgang til sjøen for båter. Tiltaket vurderes derfor å være iht. gjeldende reguleringsplan.

Naust Områder er regulert til oppføring av naust. Det søkes om å bygge 4 naust innenfor område. Omsøkte naust betinger dispensasjon for størrelse og høyde, da det søkes om oppføring av naust på 53m2 BYA og høyde på 5,5 meter til møne. Det er gjennom reguleringsplanen beskrevet at naust ikke skal være større enn 40m2 og at naust ikke skal være høyere enn 5 meter. For vurderinger i forhold til størrelse og høyde vises det til vurdering gjort i forhold til dispensasjon.

Det står i planbestemmelsen at bebyggelsen skal være ensartet i materialbruk form og farge. Det søkes om 4 like naust innenfor området som er regulert. Innenfor samme naustområde er det tidligere oppført ett tradisjonelt naust. Omsøkte naust er skissert med hems for lagerplass, toalett/dusjrom og enkel kjøkkeninnredning/sløyebenk. Dette er forhold som ved tidligere behandlinger har vært utfordrende å godkjenne.

Følgende står uthevet i veileder til §2-1 i Sak10 vedrørende bruk av byggverk: "Det kan ikke legges til grunn at en bygning skal brukes til naust, dersom naustet er innredet til og fremstår som en hytte, og det ikke er lagt til rette for plassering av båt, fiskeredskap eller annet som hører til et naust, eller at det omsøkte eller opplyste ikke skal utgjøre den primære bruken. Tilsvarende ved innredning av kjellere til rom for varig opphold. Dersom det for eksempel er store vinduer, peis og/eller annen tilrettelegging for annet enn bodbruk i et rom som er angitt som bod, skal det legges til grunn hva rommet åpenbart framstår som, og ikke hva som er angitt i søknaden eller som lovlig bruk."

Fylkesmannen har tidligere gitt uttalelser ifbm. etablering av naust. Følgende uttales ble tidligere gitt i ved bygging av naust i ett LNF-område. "Omsøkte naust er på 72 m2 med mønehøyde på 5,6 meter. Av tegningene kan det virke som om naustet skal bygges i to etasjer. For at naust skal være uproblematiske mtp. allemannsretten, bør naust brukes til å oppbevare båter. Verandaer, plattinger o.l. i tilknytning til naust bidrar til at naustet går fra

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 å være en oppbevaringsplass for båt til et tiltak som privatiserer området rundt." Det søkes nå søkes om bygging av naust i ett regulert naustområdet. Forholdet til allemannsretten og privatisering av område være gjeldende i dette tilfellet også.

Konstruksjonene av naustene er moderne og det er brukt mye glass og utradisjonelle løsninger. Naustene har pulttak med takopplett som går nesten helt opp til møne. Noe som fører til at det fra avstand kan se ut som det har flat tak på naustene fra visse vinkler. Det er ikke satt noen bestemmelser vedrørende valg av takform gjennom reguleringsplanen utover takvinkel på 20-40 grader. Valgt takform er noe utradisjonell, spesielt opplett på taket, som begrunnes at det vil føre til bedre lys forhold inne i naustet.

Det som kan tale for å godkjenne omsøkte naust, er at det bygges flere like naust i en samlet gruppe. Det vil på den måten skape ett eget særpreg for område og tilføre området noe nytt å moderne. Det er omsøkt moderne boligbebyggelse i samme område, noe som vil føre til at det blir flere bygg i samme stil og utførelse som naustene. Omsøkte naust vil derfor være med på å videreføre den planlagte utbyggingen av område. Omsøkte naust vil fremstå som en gruppe med like bygg å vil ha ett tiltalende utseende sammen med øvrig planlagt bebyggelse. Naustene vil mer fremstå som sjøhus/rorbuer enn tradisjonelle naust.

Kommunen skal vurdere tiltak etter §29-2 pbl og påse at det innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon, naturlige omgivelse og plassering. Omsøkt naust er utradisjonelt i forhold til øvrig naustbebyggelse som tidligere er godkjent i Nærøy kommune. Det er tidligere gitt pålegg om endring der det har vært satt inn garasjeport i naust fremfor tradisjonelle lemdører. Omsøkt naust er vist med foldedør i glass. Det vil være lettere å kunne tillate naust med mindre vinduer og noe annen utforming. Det er tidligere gitt påpakning om riving av ark på naust, der det har vært innredet lager på hems og naust har vært tilrettelagt for bruk til annet formål. Omsøkte naust fremstår som ett sjøhus/rorbu, som er mindre egnet for båtopplag, enn ett naust som har som formål å være lager for båt. Legges det parkettgulv og settes inn sofa og seng, så vil i utgangspunktet naustene fungere som ett fullverdig sjøhus/fritidsbolig med sovemuligheter på hems. Med bakgrunn i hensynet til formålet skal være naust og lager for båt, samt at naust ikke skal være med på å privatisere område. Tilrås det at omsøkte naust ikke godkjennes.

Dispensasjon. For at en dispensasjon skal kunne gis, skal en vurdering etter §19-2pbl gjøres. Formålet bak plan og bestemmelser skal ikke bli tilsidesatt ved en dispensasjon. Fordelene ved en dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det søkes her om dispensasjon for størrelsen og høyden.

Høyde Det søkes om dispensasjon fra høydebestemmelsen der dispensasjon betinger en økning med 0,5 meter i forhold til gjeldende plan. Selve økningen på 0,5 meter anses som liten i forhold til det som er bestemt gjennom planbestemmelsene. Dispensasjon fra høyden vil isolert sett ikke tilsidesette plan- og bestemmelser. Ønskes det å tillate oppføring av omsøkte naust vil det ikke være noen ulempe å tillate dispensasjon fra høydebestemmelsen. Valgt takkonstruksjon vil ha større betydning enn selve høyden for tiltaket.

Størrelse Det søkes om å øke størrelsen på naust fra 40m2 til 53m2 BYA. Naustområde er målt på kart til å være ca. 800m2, det søkes om å føre opp 4 naust som totalt vil være 212m2. Den totale utnyttelsesgraden for området er satt til 40%. Omsøkt tiltak vil utgjøre at området blir bebygd med totalt ca. 26%. Ved måling på kart varierer størrelsen på naust innenfor planområde fra 42-74 m2. Det vurderes at plan- og bestemmelser ikke blir tilsidesatt ved at det gis dispensasjon i forhold til størrelse på naust.

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00

Konklusjon dispensasjon Med bakgrunn i overstående vurderinger er det etter en total vurdering kommet frem til at plan- og bestemmelser ikke blir tilsidesatt hvis det gis dispensasjoner som omsøkt. Fordelene er større enn ulempene og at bakgrunn av dette tilrås det at det gis dispensasjon som omsøkt viss det skal gis tillatelse til omsøkte naust.

Kommunen skal gjennom sin samordningsplikt etter §21-5 pbl. avklare med berørte statlige- og regionale myndigheter. Omsøkt dispensasjon er ikke forelagt sektormyndigheter, tidligere uttalelser er lagt til grunn i vurderingen. Omsøkte dispensasjoner er vurdert til å ikke tilsidesette nasjonale eller regionale hensyn. Vedtak sendes til sektormyndigheter har klageadgang på dispensasjonsvedtaket. Igangsettingstillatelse for bygging vil ikke behandles før klagefrist er ute.

Tiltaket skal tilknyttes kommunalt vann- og avløpsanlegg. Det er gitt igangsettingstillatelse for opparbeidelse av VA-anlegg i D-sak nr. 120/17. Det stilles som vilkår at VA-anlegg skal være ferdig og tiltaket omsøkes tilknyttet før det gis brukstillatelse.

Adkomst til tomten er via regulert veg i reguleringsplanen. Adkomst anses dermed som ivaretatt på en tilstrekkelig måte.

Ettersom omsøkte naust er over 50m2, gjelder avstandskravet på 4 meter fra nabogrensen etter §29-4 pbl. Det må derfor stilles som vilkår at det må innsendes erklæring som tillater plassering nærmere grensen en 4 meter for de naustene som kommer nærmere grensen enn dette. Det sørligste naustet er plassert helt i grensen.

Sammen med søknaden er det innlevert gjennomføringsplan og erklæring om ansvarsrett som belegger områdene i tiltaket med ansvar og angir tiltaksklasser. Innsendt gjennomføringsplan og valgte tiltaksklasser er vurdert til å være hensiktsmessig i forhold til rammetillatelse. Det må innsendes revidert gjennomføringsplan og erklæringer om ansvarsrett i forbindelse med søknaden om igangsettingstillatelse.

Gudmundur Jonsson Arkitekt har erklært ansvarsrett for følgende funksjonene: Ansvarlig søker. Tiltaksklasse 1. Prosjekterende for: - Arkitektur. Tiltaksklasse 1 Foretaket har ikke sentral godkjenning for ansvarsområdene.

Til orientering har kommunen etter plan- og bygningsloven §32-8 mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr til blant andre den/de som utfører tiltak i strid med tillatelse eller vilkår i tillatelsen, samt gjennomføre tilsyn i byggesaken etter §25-2.

Rådmannens forslag til vedtak:  I medhold av §29-2 plan- og bygningsloven avslås søknad om oppføring av naust som omsøkt. Omsøkte naust fremstår ikke til å være i samsvar med formålet som lager for båt og fiskeredskaper. Bygget er utradisjonelt utformet i forhold til sin funksjon. Viser forøvrig til saksvurderingen.

 Nærøy kommune godkjenner i medhold til plan- og bygningslovens § 20-1 rammetillatelse til oppføring av flytebrygge og etablering av båtutsett som omsøkt.

Tillatelsen gis på følgende vilkår: 7. Gudmundur Jonsson Arkitekt har erklært ansvarsrett for funksjonene Ansvarlig søker og prosjekterende for arkitektur. Alle funksjoner innenfor tiltaksklasse 1.

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 8. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med plan og bygningsloven og tilhørende forskrifter. 9. Flytebrygge skal godkjennes etter havne og farvannsloven før det gis igangsettingstillatelse. 10. Det skal søkes om igangsettingstillatelse før tiltaket igangsettes. 11. Når tiltaket er ferdig skal det innsendes en sluttkontroll og ferdigattest jfr. §21-10 pbl. før tiltaket tas i bruk. 12. Tillatelsen faller bort dersom tiltaket ikke er igangsatt innen 3år, eller at arbeidet innstilles i mer enn 2 år etter at det er igangsatt. Jfr. §21-9pbl.

Vedtaket er gjort iht. delegasjonsreglementer pkt. 7.1

Saksprotokoll i Utvalg for drifts- og utviklingssaker - 30.08.2017

Behandling: Utvalget gjennomførte befaring.

Mail fra tiltakshaver ble utdelt i møtet.

Utvalg for drifts- og utviklingssaker fremmet følgende forslag: Kulepkt. 1 endres til:  I medhold av §29-2 plan- og bygningsloven avslås søknad om oppføring av naust som omsøkt. Omsøkte naust fremstår ikke til å være i samsvar med formålet som lager for båt og fiskeredskaper. Bygget er ikke utformet i forhold til sin funksjon etter reguleringsplanen. Viser forøvrig til saksvurderingen. Nytt kulepunkt:  Utvalget ber administrasjonen følge opp ulovlig tiltak angående opparbeidelse av båtutsett.

Avstemming: Ved avstemming mellom rådmannens forslag til kulepunkt 1 og utvalg for drifts- og utviklingssaker sitt forslag, så ble utvalg for drifts- og utviklingssaker sitt forslag vedtatt med 5 stemmer, mot 1 stemme for rådmannen sitt forslag. Rådmannen sitt forslag til kulepunkt 2, inkl. pkt. 1-6, ble enstemmig vedtatt. Utvalg for drifts- og utviklingssaker sitt forslag til knytt kulepunkt ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:  I medhold av §29-2 plan- og bygningsloven avslås søknad om oppføring av naust som omsøkt. Omsøkte naust fremstår ikke til å være i samsvar med formålet som lager for båt og fiskeredskaper. Bygget er ikke utformet i forhold til sin funksjon etter reguleringsplanen. Viser forøvrig til saksvurderingen.  Nærøy kommune godkjenner i medhold til plan- og bygningslovens § 20-1 rammetillatelse til oppføring av flytebrygge og etablering av båtutsett som omsøkt.

Tillatelsen gis på følgende vilkår: 13. Gudmundur Jonsson Arkitekt har erklært ansvarsrett for funksjonene Ansvarlig søker og prosjekterende for arkitektur. Alle funksjoner innenfor tiltaksklasse 1. 14. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med plan og bygningsloven og tilhørende forskrifter. 15. Flytebrygge skal godkjennes etter havne og farvannsloven før det gis igangsettingstillatelse.

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 16. Det skal søkes om igangsettingstillatelse før tiltaket igangsettes. 17. Når tiltaket er ferdig skal det innsendes en sluttkontroll og ferdigattest jfr. §21-10 pbl. før tiltaket tas i bruk. 18. Tillatelsen faller bort dersom tiltaket ikke er igangsatt innen 3år, eller at arbeidet innstilles i mer enn 2 år etter at det er igangsatt. Jfr. §21-9pbl.

 Utvalget ber administrasjonen følge opp ulovlig tiltak angående opparbeidelse av båtutsett.

Vedtaket er gjort iht. delegasjonsreglementer pkt. 7.1

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 11.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/19 Administrasjonsutvalget 26.04.2019 40/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Årsregnskap 2018

Årsregnskap, årsmelding inkl. årsberetning og revisjonsberetning er sendt ut på forhånd.

Bakgrunn

Vurdering Endelig saksfremlegg legges frem i møte 26.4.2019

Rådmannens forslag til innstilling:

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-5 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 11.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/19 Administrasjonsutvalget 26.04.2019 41/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Årsmelding 2018

Årsmelding er sendt ut på forhånd

Bakgrunn

Vurdering Endelig saksfremlegg legges frem i møte 26.4.2019

Rådmannens forslag til innstilling:

Nærøy kommune Arkiv: 243 Saksmappe: 2008/2378-36 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 04.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 42/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Styrking av regionalt næringsfond forvaltet av NYN IKS

Vedlegg: 1 Regulering budsjett NYN 2 Budsjettskjema 1A 3 Budsjettskjema 1B

Bakgrunn Styret i NYN er gjort kjent med at IKS’et kun har om lag kr 400 000,- i disponible midler i 2019 til å yte tilskudd/støtte til ulike næringsrelaterte prosjekter etter søknad. Styret mener bevilgningen bør økes med 1 mill. kr i 2019, og søker kommunene om å bidra med dette beløpet fordelt med kr 450 000,- hver på kommunene Nærøy og Vikna og kr 100 000,- fra Leka kommune.

Vurdering Styret i NYN IKS hadde møte 6.02.2019. I sak 05/19 Regionalt fond – organisering 2019 ble følgende vedtak fattet: 1. «Styret i NYN er gjort kjent med at IKS’et kun har om lag kr 400 000,- i disponible midler i 2019 til å yte tilskudd/støtte til ulike næringsrelaterte prosjekter etter søknad. Styret mener bevilgningen bør økes med 1 mill. kr i 2019 og søker kommunene om å bidra med dette beløpet fordelt med kr 450 000,- hver på kommunene Nærøy og Vikna og kr 100 000,- fra Leka kommune.

2. Styret finner det også hensiktsmessig at NYN IKS v/daglig leder får en større ansvar/ rolle i næringsplanarbeidet og arbeidet med samfunnsutvikling i kommunene framover. Videre legges til grunn at NYN IKS v/daglig leder har regelmessige kontordager på Leka i 2019 etter nærmere avtale med kommunen v/rådmannen.

3. NYN IKS tillegges ansvaret for å rapportere bruken av midlene fra Region Namdal i 2019 (inkl. midlene som er fordelt på den enkelte kommune).»

Kommunal- og regionaldepartementet fikk i 2012 Rambøll til å se på virkningen av kommunale og regionale næringsfond (forkortet KNF) – link: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/rapporter/rapporter_2012/sammendragsrappo rt_evaluering_kom_fond.pdf

Kort oppsummert viser denne analysen at:  De kommunale og regionale næringsfondene oppfyller kravet til formålet med disse midlene.  Midlene bidrar til å nå distriktspolitiske målsetninger om å styrke lokal og regional vekstkraft.  Bruken av midlene er varierte og de går både direkte til bedrifter og til tilretteleggende formål.  Midlene brukes på å støtte entreprenører/gründere, til (mindre) bedrifter (nyetablerte og etablerte), og til omdømme- og stedsutviklingsfremmende tiltak. Videre blir de benyttet til en rekke ulike andre formål, slik som næringsrettede infrastrukturelle tiltak eller fremme utdanningstilbud og/eller tjenester i lokalmiljøet. Det er vanlig at næringsfondsmidlene spiller sammen med andre offentlige og privat investerte midler.  Direkte tilskudd blir hovedsakelig tildelt mindre, yngre bedrifter og nye etablerere. Midlene til direkte støtte blir som regel fordelt slik at et stort antall bedrifter og gründere får tildelt mindre beløp.  Resultatene og effekten av fondene viser at de særlig har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter, men hatt begrenset innvirkning på bosetting og flyttestrømmer utover det å bidra til å fastholde eksisterende bosetning ved å støtte etablerte bedrifter.  Sammenlignet med midlene fra Innovasjon Norge, fører KNF-midlene i mindre grad til innovasjon, men av tilskuddsmottakerne blir KNF-midlene opplevd som enklere å tilpasse lokale forhold og behov. Midlene har særlig verdi for mindre bedrifter og mindre sentrale kommuner der sysselsetting er konsentrert i industri-, forretnings- eller besøksnæringen.  Næringsfondsmidlene spiller sammen med andre offentlige og privat investerte midler, slik som støtte fra Innovasjon Norge, og har hatt en utløsende effekt for annen finansiering. Resultater og effekter lar seg dermed vanskelig løsrive fra omkringliggende innsatser og faktorer, siden andre midler har hatt viktig innvirkning på resultatene frembrakt av KNF- midlene.

De tre kommunene som inngår som eiere av NYN IKS, har vedtatt at selskapet skal være kommunenes næringsapparat fram til evt. ny organisering er på plass for Nærøysund kommune. Det er nå opprettet en arbeidsgruppe som ser på hvordan næringsarbeidet i den nye kommunen skal organiseres. Fram til dette blir avklart finner rådmannen det naturlig at selskapet gis mulighet til å være en bidragsyter i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Denne muligheten blir redusert når selskapet har svært begrensete midler for å bidra til å nå de målsettinger som bl.a. settes i Strategisk næringsplan for Ytre Namdal, og som alle de tre kommunestyrene har vedtatt. For å lykkes med + 1000 arbeidsplasser og støtte opp under utviklingskraften som er i Ytre Namdal, må kommunene tilføre også økonomiske ressurser til de aktørene/tiltakene som bidrar til at vedtatte mål nås.

Rådmannen er derfor positiv til å styrke det regionale fondet med 1 mill. kr i 2019 i samsvar med styrets vedtak, der Nærøy kommune sin andel er kr 450 000,-. Vikna kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak, og det forutsettes at Leka kommune bidrar med sin andeler.

Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nærøy kommunestyre bevilger kr 450 000,- til styrking av regionalt næringsfond for 2019 forvaltet av NYN IKS. Vikna kommunestyre har fattet tilsvarende vedtak, og det forutsettes at Leka kommune bidrar med sin andeler.

2. Beløpet finansieres av kommunens disposisjonsfond. Kommunebudsjettet reguleres i samsvar med vedlagte budsjettskjema.

BUDSJETTREGULERING

VEDTAK BUDSJETT OPPRINNEL. REVIDERT ØKTE UTG./ SPARTE UTG. Styrking reg næringsfond/NYN 13750 100 32521 500 000 950 000 450 000 Styrking reg næringsfond/NYN 19400 100 32521 -500 000 -950 000 450 000 - - - - Kontrollsum - - 450 000 450 000 x.x. BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT

Revidert Budsjettskjema 1A - drift Budsjett 2019 Budsjett 2018 Regnskap 2017 Note Skatt på inntekt og formue 117 323 000 114 332 000 115 006 452 1 Ordinært rammetilskudd 204 229 000 197 015 000 194 911 008 1 Skatt på eiendom 16 000 000 15 000 000 14 014 906 2 Andre direkte eller indirekte skatter 24 000 24 000 25 077 Andre generelle statstilskudd 6 075 000 2 143 000 34 973 930 3 Sum frie disponible inntekter 343 651 000 328 514 000 358 931 373 Renteinntekter og utbytte 4 221 000 2 221 000 2 535 663 4 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 14 600 000 12 400 000 9 341 334 5 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - Avdrag på lån 22 700 000 21 800 000 16 615 440 6 Netto finansinnt./utg. (33 079 000) - 31 979 000 - 23 421 111 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - - Til ubundne avsetninger 13 199 000 22 870 932 21 777 725 Til bundne avsetninger - - Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk - 13 498 506 6 203 665 Bruk av ubundne avsetninger 72 999 883 2 142 500 2 306 306 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger 59 800 883 - 5 239 556 - 42 536 140 Overført til investeringsbudsjettet 60 800 000 450 000 - Til fordeling drift 309 572 883 290 845 444 292 974 123 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 309 572 883 290 845 444 308 744 002 Mer/mindreforbruk - - 15 769 879

- - REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFT Budsjett Regulert Regnskap 2019 budsjett 2018 2017 100 RÅDMANN 39 100 577 34 919 428 27 613 818 101 LEDER FOR INNVANDRINGSTJENESTEN - ikke i bruk f.o.m 01.06.20180 3 143 467 -6 046 012 160 OSK 4 995 800 4 972 780 5 078 644 200 OPPVEKST- OG KULTURSJEFEN 30 033 253 29 468 039 29 788 517 201 INNVANDRINGSTJENESTEN 9 502 367 0 220 ABELVÆR OPPVEKSTSENTER 1 730 157 1 766 202 1 936 747 222 FOLDEREID OPPVEKSTSENTER 5 438 113 5 689 410 5 210 594 223 GRAVVIK OPPVEKSTSENTER 4 223 455 4 181 931 4 023 200 224 KOLVEREID SKOLE 16 990 817 14 806 677 16 588 020 225 LUND SKOLE 475 000 515 000 159 892 226 NÆRØY UNGDOMSSKOLE 16 111 600 17 269 930 16 190 736 227 OPLØ OPPVEKSTSENTER 700 867 228 NÆRØYSUNDET SKOLE 11 833 109 11 382 217 9 959 331 229 VÆRUM BARNEHAGE 1 445 900 1 494 920 1 331 015 240 KOLVEREID BARNEHAGE 14 739 468 13 810 288 12 400 982 260 KULTUR OG FRITID 6 459 623 5 932 298 5 405 832 300 HELSE OG SOSIALSJEF 18 699 100 18 959 770 29 080 686 301 NAV 3 785 700 3 689 950 7 622 868 320 LEDER NBBS 1 18 410 700 17 707 860 19 621 210 330 LEDER NBBS 2 23 592 880 23 524 854 21 568 178 340 MILJØTJENESTEN 15 278 900 16 269 735 15 145 772 350 LEDER FOR HJEMMEBASERTE TJENESTER 14 703 100 14 754 980 13 754 980 360 LEDER RUS/PSYKIATRI 9 764 000 9 286 937 9 101 579 370 LEDER TJENESTER I BOKOLLEKTIV 16 249 600 15 372 970 14 860 573 380 FOREBYGGENDE ENHET 15 555 200 13 168 930 0 400 DRIFT OG UTVIKLINGSSJEF 1 490 200 1 706 973 1 736 666 410 BYGNINGSSJEF 1 250 536 889 053 -728 703 411 KOMMUNEINGENIØR 15 168 400 12 203 471 10 981 283 412 BRANNSJEF 2 782 900 2 683 306 3 517 277 413 EIGENDOMSSJEF 21 331 993 19 751 524 21 643 150 420 JORDBRUKSSJEF 1 185 923 1 107 322 1 153 039 421 SKOGBRUKSSJEF 855 683 1 047 980 708 306 422 NÆRINGSKONSULENT 265 500 265 500 285 595 562 SELVKOST - VANN -1 656 270 -1 339 951 -1 193 885 563 SELVKOST - AVLØP -847 152 -587 936 -450 747 564 SELVKOST - RENOVASJON -6 800 78 421 -9 221 565 SELVKOST - SLAM 1 400 85 349 -32 751 566 SELVKOST - FEIING -58 472 -61 609 115 253 621 FELLESVASSVERKET 0 0 -731 650 PPT -1 0 -35 800 SKATTER, RAMMETILSK, RENTER, AVDRAG, M.V -31 309 376 -29 072 532 9 921 477 NETTO - FORDELT FRA 1A 309 572 883 290 845 444 308 744 001 Nærøy kommune Arkiv: 231 Saksmappe: 2008/2266-117 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 01.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 43/19 Formannskapet 26.04.2019

Sak: Fritak for eiendomsskatt pga kondemnering vindmøller ved Hundhammerfjellet vindmøllepark

Bakgrunn I brev av 29. mars 2019 søker NTE Energi AS til Nærøy kommune om fritak for eiendomsskatt for demonterte turbiner/vindmøller som følgelig ikke lenger er i drift. NTE Energi AS har pr 26.3.2019, som forberedelse til fornyelse av vindkraftanlegget på Hundhammerfjellet, demontert samtlige Scanwindturbiner. Dagens to Enerconturbiner samt Abelvær trafo vil bestå som i dag. Av søknaden fremgår det at ytterligere syv vindmøller er tatt ned. Demonteringen har skjedd vinteren 2019. NTE Energi AS har med bakgrunn i sanering av turbiner søkt om fritak for eiendomsskatt for disse objektene fom 2019.

De syv demonterte vindmøllene er (objekt):

Objekt Turbin Takstverdi 2018 1913 3 18 mnok 1916 6 7,7 mnok 1917 7 7,7 mnok 1978 8 17,2 mnok 1921 11 19,7 mnok 1925 15 19,7 mnok 1926 16 19,7 mnok

Vurdering Samtlige Scanwindturbiner på Hundhammerfjellet er nå blitt kondemnert, de siste i løpet av mars 2019. NTE Energi AS har fått nye konsesjoner for reetablering av drift på Hundhammerfjellet. Arbeidet med bygging av nye turbiner starter parallelt og skal etter foreløpig plan være ferdigstilt og satt i drift i 2020.

Eiendomsskatt skrives ut for hele året slik eiendommen fremstår per 1. januar i skatteåret – jfr. eiendomsskatteloven paragraf 4 første ledd. Når vindmøller rives må ny takst fastsettes, og ny takst vil da gjelde først fra skatteåret etter endringen. Tilsvarende vil nye bygg og næringsanlegg som ferdigstilles i løpet av året bli taksert og ilagt eiendomsskatt først for det påfølgende året. Det synes imidlertid urimelig å kreve inn skatt på bygning/anlegg etter at det er revet, og saken legges frem for formannskapet som kan ettergi/nedsette skatten med hjemmel i esktl. § 28. NTE Energi AS opplyser at de syv omtalte vindmøllene er revet i løpet av vinteren og frem til ut i mars 2019. Eiendomsskatt 2019 for de syv demonterte turbinene utgjør kr 767 900. En innvilgelse av nedsettelse av eiendomsskatt fra og med april 2019 vil medføre en ettergivelse på kr 575 925 for 2019 for de syv demonterte Scanwindturbinene.

Rådmannens forslag til vedtak: Det gis med hjemmel i eiendomsskatteloven § 28 fritak/ettergivelse for eiendomsskatt for de 7 kondemnerte Scanwindturbinene med virkning fra 1.4.2019. Evt. for mye innbetalt eiendomsskatt tilbakebetales.

Nærøy kommune Arkiv: 232 Saksmappe: 2019/242-14 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 01.04.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 44/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Søknad om fritak for eiendomsskatt næring for Lilleval barnehage AS

Vedlegg: 1 Søknad om fritak for eiendomsskatt næring for Lilleval barnehage AS

Bakgrunn Lilleval Barnehage AS har i mail datert 7. mars 2019 sendt en søknad om fritak for eiendomsskatt næring for selskapet. I tillegg er uttalelse fra Skatteetaten om skatteplikt for Lilleval Barnehage AS vedlagt mailen. Det er anført at argumentasjonen vedrørende eiendomsskatt for Lilleval barnehage vil være den samme som også gjelder Val vgs.

Det søkes fritak om eiendomsskatt for barnehagen ihht eiendomsskatteloven § 7 bokstav a. Etter denne bestemmelsen kan en kommune frita helt eller delvis for eiendomsskatt; «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten».

Vurdering Lilleval Barnehage AS er et privat aksjeselskap 100 % eid av Nlm-Barnehagene AS. Lilleval Barnehage AS har tidligere hatt tilhold i gamle Lauga skole. I 2016 flyttet barnehagen inn i nytt miljøvennlig barnehagebygg på Val. Det nye barnehagebygget er ansett som næringsbygg og er taksert og ilagt eiendomsskatt som øvrig næringseiendom i kommunen.

Lilleval Barnehage AS har også søkt Skatteetaten om fritak fra alminnelig skatteplikt med begrunnelse av å være en skattefri institusjon. Skatteetaten har i brev av 7.12.2018 til barnehagen uttalt: «Etter en samlet vurdering legger skattekontoret til grunn at Lilleval Barnehage AS ikke har erverv til formål og faller dermed inn under skattebegrensningsregelen i skatteloven § 2-32 første ledd.» Skatteetaten har i sin vurdering uttalt at den alminnelige skatteplikten bør kunne frafalles når barnehageaktiviteten er av ideell karakter. Aktivitetens ideelle karakter vil være dominerende når barnehageplassene prises til tilnærmet selvkost. Etter skatteetatens vurdering går ikke overskuddet som er opparbeidet over tid ut over det som er nødvendig for å sikre en forsvarlig drift, og det underbygger det faktum at selskapet ikke har til hensikt å gå med overskudd, og at barnehageplassene prises tilnærmet selvkost.

Finansdepartementet har i et svarbrev til Bergen kommune datert 12.6.2003 uttalt: «Eiendomsskatteloven § 7 bokstav a er etter departementets oppfatning ikke til hinder for at eiendommer tilhørende private «stiftingar eller institusjonar» som brukes til barnehager i offentlig eller privat regi, kan fritas for eiendomsskatt etter vedtak i kommunestyret. Forutsetningen er imidlertid at utnyttelsen av eiendommen ikke har som hovedformål å gi forretningsmessig overskudd.»

Nærøy kommune har fem private barnehager som alle har en allmennyttig verdi ved at de ivaretar samfunnsfunksjoner som det offentlige ellers ville ha måttet ta seg av (ivaretakelse av barns oppvekstsvilkår og opprettelse av barnehageplasser). Alle barnehagene i Nærøy har kommunal godkjenning for blant annet å ha krav på kommunalt tilskudd til drift. Kommunal godkjenning er nødvendig i vurderingen av om kommunen har tilstrekkelig barnehagedekning. Det vil si at dersom kommunen hadde tilstrekkelig kapasitet i kommunal drevne barnehager, ville det ikke vært behov for private barnehager i kommunen.

Skatteetaten har i sin vurdering uttalt at den dominerende økonomiske fordelen for foreldrene består i offentlig støtte til barnehagen, og at foreldreprisingen av den grunn kan holdes nede. Alle barnehagene i Nærøy nytter departementets maksimalsats når det gjelder foreldrebetaling for barnehageplass. Dette gjelder også Lilleval Barnehage AS. Et fritak for eiendomsskatt ville gitt barnehagen et konkurransefortrinn sammenlignet med de andre private barnehagene.

Når det gjelder argumentasjon for fritak for eiendomsskatt for Val vgs. vil den etter rådmannens syn være noe ulik sammenlignet med Lilleval Barnehage AS. Drift av en videregående skole er i utg.pkt en fylkeskommunal oppgave og man vil da ikke vil ha noe direkte økonomisk konkurransefortrinn sammenlignet med andre videregående skoler.

Rådmannens forslag til innstilling: Lilleval Barnehage AS innvilges ikke fritak for eiendomsskatt i henhold til Eigedomsskattelova § 7 bokstav a.

Nærøy kommune Arkiv: 233 Saksmappe: 2009/819-64 Saksbehandler: Kenneth Haug Dato: 28.03.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 45/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Kolvereid Handelstandsforening og Kolvereid Vel - søknad om økonomisk støtte til Kolvereiddagene.dagene.

Vedlegg: 1 Kolvereid handelstandsforening og Kolvereid vel - søknad om økonomisk støtte til Kolvereiddagene

Bakgrunn Kolvereid Handelstandsforening (KHF) og Kolvereid Vel har siden 1983 vært arrangører og ansvarlige for Kolvereid-dagene. Med god hjelp fra frivillige lag og foreninger fra hele kommunen har martnaden blitt en flott og viktig tradisjon som skaper trivsel, samhørighet, omdømmebygging og en møteplass for distriktets innbyggere og tilreisende. Kolvereid- dagene bygger på god dugnadsånd og et ønske om varierte og rimelige tilbud og opplevelser for alle aldersgrupper. Små over- og underskudd opp gjennom årene har ført til at arrangørene ikke har mye midler i reserve til inndekning når ulike omstendigheter slår inn og arrangementet går med underskudd.

Arrangementet i 2018 ble et slikt år, med svært utfordrende værforhold og derigjennom dårlige besøkstall. Som ansvarlige for økonomiske forpliktelser står KHF og Kolvereid Vel igjen med et stort underskudd. Gjennom søknad om økonomisk støtte i brev av 12.02.2019 søker arrangørene Nærøy kommune om 150.000,- slik at deler av underskuddet dekkes opp, og for at arrangørene i fortsettelsen kan stå ansvarlige for disse tradisjonelle martnadsdagene.

Vurdering Kolvereid dagene har i alle år vært et viktig kulturarrangement for hele regionen. Det har bidratt til aktivitet i lag og foreninger, vært en god møteplass for alle aldersgrupper, innbygger så vel utflyttere og turister. Arrangørene har evnet å holde det tradisjonelle programmet år etter år, men samtidig klart å fornye og engasjere publikum med nyheter. Som kommune står Nærøy bak og applauderer arrangementer som bidrar til flotte opplevelser og som setter regionen på kartet, slik som både Kolvereid-dagene og mange andre arrangementer i kommunen gjør. Kommunen ønsker å fortsette som en positiv og behjelpelig medspiller for å lykkes med Kolvereid-dagene også i fremtiden.

Et utearrangement i slik stor skala krever mye. Ikke minst økonomisk. Det knyttes stor risiko til slike store utearrangementer, der spesielt været har betydning for om det blir suksess eller ikke. Nærøy kommune beklager at de ansvarlige har kommet i en økonomisk utfordring etter arrangementet i 2018. Samtidig registrere kommunen at viljen til å fortsette å skape innholdsrike og trivelige martnadsdager for publikum fortsatt er godt til stede. Entusiasmen for arrangementet viser at selv med utfordrende økonomi og fortsatt stor risiko ønsker de ansvarlige å opprettholde og ta ansvar for kulturarrangementet i årene fremover. Slikt engasjement inspirerer. Rådmannen er derfor positiv til å bidra økonomisk slik at Kolvereid Handelstandsforening og Kolvereid Vel også i årene fremover kan stå ansvarlige for Kolvereid-dagene.

Rådmannens forslag til innstilling: Kolvereid Handelstandsforening og Kolvereid Vel innvilges økonomisk støtte som dekkes fra disposisjonsfond.

Alternativ vedtak 1: Kolvereid Handelstandsforening og Kolvereid Vel innvilges et rentefritt lån kr 150.000,- til delvis inndekning av årets underskudd. Innvilget lån tilbakebetales over de neste 3 årene med 1. forfall 30.08.2019

Alternativ vedtak 2: Kolvereid Handelstandsforening og Kolvereid Vels søknad om støtte kr 150.000,- til delvis inndekning av årets underskudd imøtekommes.

i b q/S; iq "HW

T - ’3 - . "f / gill

KOLVEREID—DAGENE v/Kolvereid handelstandsforening og Kolvereid vel

12.februar 2019

Til Nærøy kommune v/rådmann

Søknad om økonomisk støtte til Kolvereid-da ene.

Kolvereid-dagene har blitt arrangert siden 1983 og er blitt en flott og viktig tradisjon. Kolvereid handelstandsforening(KHF) og Kolvereid vel(KV) har alle år vært arrangør av dagene —med god hjelp av andre frivillige aktører på Kolvereid og ellers i kommunen. Vårt ønske er å skape trivsel og samhørighet i kommunen/distriktet, men også bidra til godt omdømme utad. Kolvereid-dagene skal være en møteplass for folk som bor her, har bodd her og alle som ønsker å besøke oss! Vi har som arrangør lagt ned en enorm dugnadsinnsats for at Kolvereid-dagene skal være noe vi- og alle i kommunen kan være stolte av! Og vi ER stolte! Av oss selv — som har maktet å gjennomføre dette i så mange år - men ikke minst av alle de andre som har bidratt med dugnad og pågangsmot. Kolvereid-dagene er blitt en verdifull tradisjon —der samhold og trivsel, for alle aldersgrupper —er satt øverst på lista. De aller fleste Kolvereid-dager har hatt et lite overskudd eller et lite underskudd. Vi har i alle år lagt vekt på at det er viktig at andre som bidrar, kan skaffe seg ei kjærkommen inntekt på å delta på dagene. Det er Kolvereid-dagene i et «nøtteskall»! 2018 ble et dårlig år økonomisk, for oss som eiere av arrangementet, mye på grunn av dårlig vær. Heldigvis greide dyktige folk å stå på slik at også Kolvereid-dagene 2018 ble vel gjennomført. Økonomisk gikk det verre. Det ble et solid underskudd! Dette må KHF og KV dekke opp. Vi trenger hjelp! Derfor søker vi Nærøy kommune om økonomisk støtte på Kr. 150.000.-, slik at deler av underskuddet dekkes opp og for at vi også videre skal kunne makte å arrangere KD.

Vi håper på positivt svar!

Hilsen for K erei ndelst orenin for Kolvereid vel

ell Roger S jelderup andi Tanberg Fi (leder) (leder) Nærøy kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2018/183-28 Saksbehandler: Kenneth Haug Dato: 28.03.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 46/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: Lundstua AS, søknad på tilskudd til renovering av gjestetoalett Vedlegg: 1 Lundstua As - søknad om tilskudd til renovering av bygning 2 Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn Lundstua AS driver sin virksomhet ved ferjeleiet på Lund. Ferjestrekningen mellom Hofles- Lund er viktig og har en økende trafikk for reisende mellom Ytre og Indre Namdal. Etter 22 års drift ønsker eierne å oppgradere/renovere gjestetoalettene som blir benyttet av reisende og turister. Prosjektet er totalt beregnet til 324.684,- Som en del av finansieringen søker Lundstua AS Nærøy kommune om 40.000,- fra kommunalt tiltaksfond og Mercur programmet for 243.514,- Vurdering Lundstua representerer det eneste daglige møtepunktet for folk i Lund grenda, samtidig som det et naturlig stoppested for reisende og turister ifm. fergeleiet. For reisende på tur inn og ut fra kommunen er Lundstua et stoppested med tilbud som dagligvarer, kioskvarer, kafedrift og samlingssted. Virksomheten tilbyr i tillegg oppstillingsplasser for campingvogner- og biler med tilhørende sanitær. I lokalsamfunnet og i regionen representerer Lundstua et viktig bidrag til lokalt service- og tjenestetilbud.

I prosjektet planlegger innehaverne å oppgradere 3 av sine gjestetoaletter. Ett av disse toalettene er tilgjengelig for besøkende ut over ordinær åpningstid, og tilbudet om gode og tilrettelagte sanitæranlegg er en viktig service for reisende. Nærøy kommune er positive til at driverne av Lundstua fornyer og legger til rette for gode fasiliteter for reisende.

Lundstua AS har fått avslag på sin søknad om støtte til prosjektet fra Merkur-programmet. Merkur-programmet er Kommunal- og moderniseringsdepartementets sitt verktøy for å utvikle butikker i utkantstrøk. Innehaverne av Lundstua har allikevel valgt å ferdigstille prosjektet i vinter slik at toalettfasilitetene nå er renovert og oppgradert før turistsesongen starter.

Rådmannens forslag til innstilling: Lundstua AS sin søknad om økonomisk støtte kr 40.000,- innvilges ikke.

lg ' "" TJT'TW/wlf 1"T"T"'T"'—

l GRUNNOPPLYSNINGER Søkers navn Lundstua AS

Søkers fødselsdato Orgnr. 991 356 460

Adresse Lundavegen 625, 7818 LUND

Telefonnr. 74398968

E-postadresse [email protected]

(J) U Kontaktpersoner l Prosjektet, person Silje G. Jakobsen

Veileder/konsulent.. . - « BESKRIVELSE AV PROSJEKTET (Hva skal gjøres, hvem er målgruppen, l hvor er markedet) Bruk gjerne eget ark

Se vedlegg nr 1 FRAMTIDIG EF FEKT AV PROSJEKTET (sysselsettingseffekt, nettverksutvikling, kompetanseutvikling, bedriftsutvikling.) Bruk gjerne eget ark

Se vedlegg nr 1 og nr 2

KOSTNADSOVERSLAG, BRUK EGET ARK OM NØDVENDIG

Pristilbud rørleggerarbeid 48200,—

Pristilbud elektrikerarbeid 34 409,-

Pristilbud snekkerarbeid r 242 076,—

Sum kostnadsoverslag 324 685,-

FINANSIERING Kommunalt tiltaksfond, Nærøy 40 000,- Merkur Investeringsstøtte 243 514,- Egne midler 41 171,- Annen fmansiering

Totalt 324 685,-

FORPLIKTENDE UNDERSKRIFT Antall vedlegg 2

Sted og dato Lund, 19.11.2018 ‘Underskrift '°” X Å (17 Vekt%l. Lund, l9/ll-18

Lundstua AS ble bygd i 1996, deretter påbygd i 1997. Virksomheten ligger på ferjeleiet på Lund i Nærøy Kommune, og denne ferjestrekningen mellom Lund og Hofles er svært sentral og viktig for å binde sammen Ytre og Indre Namdal. Med økende trafikk på strekningen, og naturligvis flere reisende, er det nå blitt et stort behov for en oppussing av gjestetoalettene våre etter disse 22 årene vi har drevet.

Vi har 3 toaletter som er for gjester, ett av disse fungerer som venterom for reisende når bedriften er stengt. Vi vet at rene og innbydende toaletter er viktig for at vi skal kunne drive videre og fortsatt være en aktuell stoppeplass for reisende, både turister og pendlere. Selvfølgelig vil vi også være en attraktiv møteplass for fastboende og eiere av hytter og fritidshus på Lund og i omegn. I tillegg er det behov for å i større grad tilrettelegge for bevegelseshemmede med spesielle toalett og servant.

Derfor ønsker vi nå å utføre dette prosjektet som går ut på å renovere våre 3 gjestetoaletter.

Silje Jakobsen Daglig leder \ /%Q / < it ha] Vit. f l. , (V, Nærøy kommune Arkiv: X03 Saksmappe: 2019/285-2 Saksbehandler: Hilde Storkjørren Dato: 21.03.2019

Saksframlegg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 47/19 Formannskapet 26.04.2019 Kommunestyret 09.05.2019

Sak: TV-aksjonen 2019: Oppnevning av komité

Bakgrunn TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og har blitt et felles møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge. Inntekten fra årets TV-aksjon er tildelt Care Norge der midlene skal gå til prosjekter som skal styrke kvinners rolle og stemme i eget liv og hverdag.

Aksjonen avholdes søndag 20. oktober.

Kommunene er i år, som tidligere år, oppfordret av sentral aksjonsorganisasjon om å slutte seg til aksjonen og oppnevne lokal komité som koordinerer innsamlingsaksjonen.

Vurdering Nærøy kommune har lang tradisjon på å slutte seg til de årlige TV-aksjonene og høster gode erfaringer fra koordinering av arbeidet. Det er vesentlig for det lokale arbeidet at det knyttes samarbeid med frivillige organisasjoner for å kunne øke engasjementet rundt aksjonen og rekrutteringen av bøssebærere som dekker hele kommunen.

Rådmannen innstiller på at Nærøy kommune slutter seg til aksjonen og at det oppnevnes lokal komité.

Rådmannens forslag til innstilling: Nærøy kommune deltar i TV-aksjonen 2019 som støtter Care Norge og oppnevner følgende komité:

- - - -