Turistmagasin / Tourist Magazine

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Turistmagasin / Tourist Magazine The River City DrammenTURISTMAGASIN / TOURIST MAGAZINE Historie / History • Kultur / Culture Shopping / Shopping • Aktiviteter / Activities Spisesteder / Restaurants • Hoteller / Hotels Sport / Sports • Natur / Nature www.drammen.no Drammen 200 år Like a fine wine, Drammen improves with the passing years HISTORIE / HISTORY 02-03 Velkommen til Elvebyen Drammen Welcome to Drammen – the River City Drammenselva var grunnlaget for at byen med godt preparerte skiløyper og stor kunst- restaurants, cafes and bars, a cinema complex and, not least, Norway’s most beautiful theatre. 12 vokste fram. Drammen har stolte tradisjoner frossen skøytebane. som sjøfarts- og havneby. Ta en tur – vi vil gjerne gi deg en liten smakebit At the southern end of the Ypsilon footbridge Fra å være en vannvei som delte byen i to er elva av hva Drammen har å by på! lies Papirbredden, Drammen’s knowledge park, i dag et hovedelement i byutviklingen. Langs which boasts one of Norway’s most modern breddene på begge sider er det opparbeidet Som ordfører ønsker jeg deg hjertelig velkom- libraries. Right next door is Union Scene, a strandpromenade, turstier og elvepark i hele 13 men til Elvebyen Drammen. magnet for cultural happenings. And if you want kilometers lengde. Dette er drammensernes nye to stay the night, a brand new hotel is just a utfartsområde, med den prisbelønte gangbrua stone’s throw away. Ypsilon som det absolutte høydepunkt. There would be no Drammen if it were not for the Drammen river. The city has a long and In Drammen we have practically everything all Et nytt veisystem leder gjennomgangstrafikken proud tradition as a port and maritime centre. in one place. If you prefer the peace and quiet, a utenom bykjernen. Mange nye boligprosjekter five-minute walk will take you from the bustling er reist i sentrum og viktige byrom er oppgrad- Where once the river was a waterway divid- market stalls of Bragernes Torg to the nearest ert. Og resultatet...et sprudlende sentrum. Her ing the town in two, it is now a key element footpaths wending into the unspoilt forests of finner du bruktmarked, torgsalg, konserter og ar- in Drammen’s urban development. Today, the Drammensmarka. And in winter we can boast rangementer, skøytebane om vinteren og alskens people of Drammen can enjoy 13 km of prome- no less than two alpine skiing centres, kilometres aktiviteter, en lang rekke ulike serveringssteder, nades, footpaths and parks flanking the river on of well-prepared cross-country skiing trails and a kino og ikke minst Norges vakreste teater. both sides, as well as the award-winning Ypsilon large open-air skating rink. Ved det sydlige bruhodet på gangbrua Ypsilon footbridge. ligger Papirbredden – Drammen kunnskapspark, Come pay us a visit and let us give you a taste of med et av Norges mest moderne biblioteker. A new by-pass leads through traffic away from what Drammen has to offer! Vegg i vegg ligger kulturmagneten Union Scene, the city centre. In recent years a lot of new hous- og vil du overnatte her, ligger et splitter nytt ing has been built in the downtown area, while As mayor, I would like to welcome you to hotell et steinkast unna. important urban spaces have been upgraded. Drammen, the River City. And the result is a vibrant city centre. Here I Drammen har vi nærmest alt på ett sted. Hvis you will find market stalls selling everything du foretrekker stillheten, er det bare fem minut- from second-hand goods to fresh farm produce, ters gange fra Bragernes torg til de nærmeste concerts and events, an open-air skating rink turstiene i Drammensmarka. Og om vinteren that is also the venue for a host of different kan vi skilte med to alpinanlegg, kilometervis activities in summer, a wide variety of Tore Opdal Hansen, ordfører INNHOLD / CONTENTS 04-05 6 36 12 18 48 2 Drammen 200 år 22 Skulpturer & monumenter 42 Én by, fire årstider 4 Velkommen til Elvebyen Drammen Sculptures & monuments One city, four seasons Welcome to Drammen – the River City 24 La Scala i miniatyr 44 Den aktive byen 6 En historisk by La Scala in miniature Always something to do A city with a story to be told 26 Live 46 Festivalbyen 8 Sterke tradisjoner i generasjoner 28 Kun minutter fra byen No modern city without festivals Traditions passed down through Only minutes away 48 Eksotiske Drammen generations 30 Miljøbyen Where cultures come together 10 Havnebyen A fresh take on the urban environment 50 Eventyret SIF og DHK The Port of Drammen 32 Naturopplevelser High level sports 12 Drammen 2011 Back to nature 52 Knutepunkt 14 Kunnskapsbyen 34 Lystgårdene All roads lead to Drammen Building knowledge The joys of country living 54 Innenfor 60 minutter 16 Nord-Europas største torg 36 Kirkelig historie Less than 60 minutes away The largest main square in Church history and architecture 56 Go shopping Northern Europe 38 Til evig tid 60 Overnatting 18 Midt i byen In celebration Sweet dreams You are still in the heart of the city 40 Fiskeeldorado 62 Spisesteder 20 Bruenes by Drammen river – one of the best Where to eat The city and the bridges fishing spots in Norway 64 Guide Utgiver: Drammen kommune Jo Sællæg, Tom Atle Bordevik, Lisa Sellin, Tone Sverreson Ørmen, Silje Holmsen, Produksjon: Tibe Drammen Nils Maudal, Øyvind Risvik, Rune Folkedal, May Britt Sørensen, Digital Sport, Foto: Torbjørn Tandberg, Arild Sønstrød, Svend Wiig Langen, Marianne Hove, Drammens Museum, Drammens Tidende. Birgitte Simensen Berg, Fredrik Bekken, Devegg Ruud, Tore Sandberg, Sven-Erik Røed, En historisk by A city with a story to be told Elven, fjorden, dalen og skogen skapte Drammen. Tjærebrenning, samleren Jørgen Moe, lå knelende i bønn ved alterringen, og måtte til slutt tømmerfløting og trelasthandel la grunnlaget for byens eksistens. Det er tvinges ut. sagt med rette: Drammenserne lærte verden å skjære trelast. Ingen havn Brannen la grunnlaget for nyregulering av byen. De tette trehusmiljøene i Norge hadde så mange utenlandske anløp for å hente trelast. Bønder, og smale gangene mellom kvartalene ble erstattet av brede tverrgater. sjømenn og handelsfolk bosatte seg på hver side av elven som gikk gjenn- Bragernes torg ble bygd med ekstra stor bredde for å hindre at nye branner om dalen. De små bysamfunnene Bragernes og Strømsø ble slått sammen spredte seg. 19. juni 1811. To år etter sto den første bybroa ferdig, 303 meter lang og Markedene i Drammen har lang tradisjon. Bragernes torg ble et naturlig 6,6 meter bred. samlingspunkt, med strenge lover for sømmelig oppførsel. Banning, 12. juli 1866 brøt den store bybrannen ut. 388 hus brant ned og 5000 fyrverkeri, snøballer, lufting av sengeklær, bading i det fri, klatring i lykte- mennesker ble husløse. stolper og høyrøstet sang var forbudt. Bragernes kirke brant ned til grunnen, og en fortvilet sogneprest, eventyr- Informasjon / Information www.drammen.no www.drammen.kommune.no www.drammens.museum.no HISTORIE / HISTORY 06-07 The river, the fjord, the valley and the forest created Drammen. Tar burning, log floating and the timber trade laid the foundations for the city’s existence. There is a lot of truth in the old saying: Drammen taught the world to cut timber. No other port in the country saw the arrival of so many foreign ships coming to fetch Norwegian wood. Farmers, seafarers and merchants came to live on both sides of the river which ran through the valley. On 19 June 1811 the small village communities of Bragernes and Strømsø merged, and two years later the city’s first bridge was completed: 303 m long and 6.6 m wide. On 12 July 1866 a fire swept the city, destroying 388 houses and leaving 5000 people homeless. As Bragernes Church burned to the ground, the minister, folk-tale collector Jørgen Moe, knelt in despair at the altar rail praying until he was finally forced to leave. The fire paved the way for new city ordinances. The tightly packed wooden buildings separated only by narrow alleyways were replaced by a grid of broad streets. The market square, Bragernes torg, was made extra wide to prevent any new fire from spreading. Drammen’s markets have a long tradition. Bragernes torg was a natural meeting place, with no unseemly behaviour allowed. Swearing, fireworks, snowballs, the airing of bedclothes, outdoor bathing, climbing lampposts and raucous singing were all strictly prohibited. >> Sterke tradisjoner i generasjoner Traditions passed down through generations Drammen var en by full av tobakksfabrikker, brennerier og Drammen was a city full of tobacco factories, distilleries and bryggerier. Tolv tobakksfabrikker produserte 250.000 pund tobakk i 1778. breweries. The city’s 12 tobacco factories produced 250,000 lb of tobacco I 1822 hadde byen hele tjue akevittbrennerier. Over én million potter in 1778. In 1822 Drammen boasted 20 aquavit distilleries, and over one brennevin ble tappet. Én pott er 0,96 liter. million pots of liquor were produced. One pot equals 0.96 litres. 12. august 1846 kjøpte Franz Tandberg et ”brennevinsbrenneri med On 12 August 1846 Franz Tandberg purchased a “distillery with all fixtures inventar, fjøs og vannskur”. Syv år etter la han om til ren destillasjon, sam- and fittings, cattle and water sheds”. Seven years later he switched to clean tidig som han startet et tobakksspinneri. Han måtte søke kong Karl og fikk distillation, at the same time as he started a tobacco spinning works. He bevilget myndighet i 1867. I 1873 opprettet han Drammen Glassverk for had to apply to King Karl for a licence, which he received in 1867. In produksjon av flasker til Drammens bryggerier og destillerier. I tillegg til 1873 he founded a glassworks, Drammen Glassverk, to produce bottles akevitt ble det produsert både konjakk, whisky, bitter og likør.
Recommended publications
  • Bibliotekliste Pr 3. August 2018
    Bibliotekliste pr 3. august 2018 AAMODT, Tine. LØKKEN, Line Bøhmer. Manual. Oslo. 2006. Prosjekt. Bok. 2007 AASBØ, Kristin(red). Standard for fotokatalogisering. Oslo. 2007. Fotografi. Katalogisering. Skriftserie, ABM-skrift #44. 2007 AASERUD, Anne (red.). Nordnorske bilder og bildet av Nord-Norge. Tromsø. 2002. Bok. Alle teknikkar, Nord-Norge. Katalog til utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne (red.). Voyage pittoresque – Reiseskildringar fra nord. Tromsø. 2005. Temautstilling. Måleri og grafikk. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut og BERG, Jan Martin. Katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Biletkunst. Alle sjangre. Verkskatalog. 2012 AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut, BERG, Jan Martin. Nordnorsk Kunstmuseum- katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Samling. Trearbeid, måleri, teikningar, foto, tekstil. Bok. 2008 AASERUD, Anne. Einar Berger. Tromsø. 1999. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Fra Nesna til Nilen: Akvareller fra Hans Johan Fredrik Bergs reiser. Tromsø. 2007. Monografi. Akvarell. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Mellom indre og ytre natur – Oscar Bodøgaards kunstnerskap. Tromsø. 2003. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. ABBS, Peter. Essays on Creative and Aesthetic Education. Sussex. 1989. Kunstformidling. Bok. Abm-skrift #57. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008. Oslo. 2009. Museumsfaglig. Softback. 2009 ALBIEZ, Simone. Olaf Otto Becker – Above Zero. Greenland 2007-2008. Ostfildern, Germany. 2009. Biletkunst. Fotografi. Bok. 2012 ALHAM. Det sto i avisen – 20 portretter gjennom 20 år. Bergen. 1986. Karikaturteikning. Teikning. Bok. ALMAAS, Ingerid Helsing (red.). Arkitektur N, 08-2007. Oslo. 2007. Tidsskrift. Tidsskrift. Tidsskrift. 2007 ALVEBERG, Kjersti. Visjoner øye på dans. 2005. Dans. ALVER, Ivar B. Lykkelige bilder – Et kunstnerportertt av Jan Harr. Stavanger. 1986. Monografi. Måleri. Grafikk. Bok. Anders Svor Museum. Anders Svor Museum: 1953-2003: Jubileumsskrift.
    [Show full text]
  • Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice
    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration.
    [Show full text]
  • «Kultur Er Kunsten Å Ikke Skape
    .. 0 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Sonja Henie. Billedhugger Per Ung, 1986 Billedhuggere Gustav Vigeland (1869-1943), Per Ung (1933-2013), Arne Durban (1912-1993), Ottar Espeland (1913-96), Nils Aas (1933-2004), Asbjørg Borgfeldt (1900-76), Dyre Vaa (1903-80), Nic(olai) Schiøll (1901-84), Arne Vinje Gunnerud (1930-2007), Joseph Grimeland (1916-2002), Ørnulf Bast (1907-74), Gunnar Utsond (1854-1950) Kulturelle fotspor i Bydel Uranienborg-Majorstuen, Lokal Agenda 21, 1999. ISBN 82-91630-11-9 Særtrykk "Kultur gir helse" Tekst/redaksjon: Yngvar Ustvedt / Olaf Varslot .. © Kulturelle fotspor 2016-III Billedhuggere .. 1 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel © Kulturelle fotspor 2 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Billedhuggere..... trengsel der av folk som ville studere livet i all dets Gustav Vigeland (1869-1943) nakenhet. Nettopp dette var det Vigeland hadde villet: fremstille livet slik det var, fra vugge til grav, I gamle dager, det vil si før ca. 1920, gikk det bare ja fra fosterstadiet til dødens komme. en enkel liten trebro med en foss under mellom de Men idéen bak hele broen var langt fra klar. Det to Frognerdammene. Den var i bruk da den norske ble aldri tydelig hva det hele skulle bety. For stat feiret sitt hundreårsjubileum i 1914 med en eksempel fant man mye vold, kamp, brutalitet der større utstilling på Frognerjordene og Tørtberg. Og - hva betydde det? Mannen som sparket sine små «kloppen» som de kalte den, var stadig i tjeneste da barn fra seg - var det en sint far, eller kanskje et hele området grodde igjen etter utstillingen og ble bilde på kunstneren som føler idéene strømme på fylt med småskog og busker.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Målreising Og Modernisering I Noreg 1885–1940
    Oddmund Løkensgard Hoel Målreising og modernisering i Noreg 1885–1940 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2009 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag Det skapande universitetet NTNU Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultetet Institutt for historie og klassiske fag © Oddmund Løkensgard Hoel ISBN 978-82-471-1816-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-471-1817-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlingar ved NTNU, 2009:208 Trykt av NTNU-trykk Føreord Denne avhandlinga er vorten til innanfor prosjektet Det opne språket. Språk og kulturendring, som gjekk åra 2003–2007 ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda, i all hovudsak finansiert av Noregs forskingsråd. Berande var delprosjektet Nyopninga: Den nynorske skriftkulturen der siktemålet har vore å skriva historia om bakgrunnen for og utviklinga av ein nynorsk skriftkultur frå 1700-talet til vår tid. Det vart delt i tre periodar, og eg fekk ansvaret for tida frå 1885 til 1950. I samråd med prosjektleiing og rettleiar er dette seinare avgrensa til perioden 1885–1940. Som stipendiat ved Aasen-instituttet hadde eg det privilegiet det er å få arbeida med dette stoffet på heiltid frå september 2003 til november 2006. Høgskulen i Volda ytte dessutan to månadsverk ekstra våren 2007. HVO, Aasen-instiuttet og prosjektleiar Stephen J. Walton skal ha ein stor takk for romslege arbeidsvilkår og god tilrettelegging. Med dei to medstipendiatane mine, Jens Johan Hyvik og Aase Norunn Digernes, har eg hatt lange og gjevande diskusjonar og fått mange og gode kommentarar på tekstutkast. Eg har vore knytt til ph.d.-programmet i historie og kulturfag ved Noregs teknisk- naturvitskaplege universitet.
    [Show full text]
  • Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwe
    ¤ͳͻ͵ͲǦǫ 17/4/2013 Tor Bang 1 ͵ǣ Hele Folket i Arbeide! ͳͻ͵͵ǤǤ Ͷǣ Þ Þ ¤ ͳͻ͵͸Ǥ ¤ ǡ Ǥ Þ dz dz Ǥ ǡǡ Ǥ ǡ Ǥ ̹ǡ t søndag 18. oktober 1936, kvelden før stortingsvalget. Over 40.000 deltakere var samlet til en spektakulær mønstring. "Stem DNA" ble tegnet i ildskrift av et fly som kretset over den mørke Oslo- himmelen. 2000 arbeiderungdommer i fakkeltog og en kortesje på 100 motorsykler og bil med fakler, faner og flaggborg inntok torget. Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl talte. På programmet sto også allsang, opptreden av tramgjeng og artistene Lalla Carlsen og Einar Rose. Som avslutning ble valgfilmen "Vi bygger landet" vist på det hvite feltet som ses til høyre på Folketeaterbygningen. Hammermerket og portrettene av partiformann Oscar Torp og statsminister Johan Nygaardsvold strakk seg over tre etasjer på fasaden. 2 UNDER HAMMERMERKET %ͳͻ͵ͲǦǫ TOR BANG INSTITUTT FOR INFORMASJONS- OG MEDIEVITENSKAP DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR KOMMUNIKASJON, KULTUR OG SPRÅK HANDELSHØYSKOLEN BI ȋȌǡ 3 4 Abstract Under the Hammer Flag: The Norwegian labor movement’s development of rhetorical literature in the 1930s. This thesis has six chapters: Chapter 1 is an analysis of two contextual issues that define Arbeiderpartiets, The Norwegian Labor Party’s, pre-1933 rhetorical framework. The first issue deals with educating the working class in general, especially the labor movement’s elected officials. Unions and local party chapters raised funds to establish socialist evening schools where among other subjects students were taught applied rhetoric and agitation. The second issue concerns the 1920s revolutionary core of The Norwegian Labor Party.
    [Show full text]
  • BOOKLET NOTES: ANDERS EIDSTEN DAHL Med Hovedvekt På Orgelspill
    ARIA VEGARD LANDAAS ARIA – Saxophone – ANDERS EIDSTEN DAHL VEGARD LANDAAS – Organ – – Saxophone – GEIRR TVEITT (1908-1982) 01. VELKOMNE MED ÆRA (03:36) ANDERS EIDSTEN DAHL ENNIO MORRICONE (*1928) ARR: KJETIL BJERKESTRAND (*1955) – Organ – 02. GABRIELS OBO (03:05) HELGE HURUM (*1936) 03. EMIGRANTVISA (03:53) ARR. EDVARD GRIEG (1843-1907)/JOHAN HALVORSEN (1864-1935) 04. GURIS VISE (01:28) 05. JEG LAGDE MEG SAA SILDE (01:54) 06. BRUREFÆLE KJEM IN I GARDEN (01:15) OSKAR LINDBERG (1887-1955) 07. GAMMAL FÄBODPSALM FRÅN DALARNA (04:24) HELGE HURUM (*1936) 08. SOLEFALL (02:49) ARR. DAVID BRATLIE (*1972) 09. JESUS, DIN SØTE FORENING Å SMAKE (02:25) EUGÈNE BOZZA (1905-1991) 10. ARIA (03:51) ARR. EDVARD GRIEG (1843-1907)/JOHAN HALVORSEN (1864-1935) 11. HAN OLA (01:31) 12. I FJOL GJET E GJEITIN (01:43) 13. FANSMARCH (00:35) ALESSANDRO MARCELLO (1669-1747) CONCERTO IN D MINOR 14. I. ANDANTE E SPICCATO (02:54) 15. II. ADAGIO (04:12) 16. III. PRESTO (03:04) ERIK SATIE (1866-1925) 17. GYMNOPÉDIE NO. 3 (02:46) ROLF WALLIN (*1957) 18. ELEGI (03:12) – LWC1046 | TT:48:47 p 2013 LAWO CLASSICS c 2013 LAWO CLASSICS kjent, og som oppføres oftest, er «Hundrad rice Ravel og Anton Bruckner. «Emigrantvi- yrkesaktive liv. I tillegg underviste han i folketonar frå Hardanger». Samlingen be- sa» er en svensk folketone som opprinnelig harmonilære ved Musikkonservatoriet i står av komprimerte satser bygd på folke- het «De solde sine hemmar». Den omhand- Stockholm og arbeidet som dirigent, orgel- toner, fargerikt instrumentert og med sug- ler utvandringen fra Sverige til Amerika på konsulent og komponist.
    [Show full text]
  • Landemerker I En Partihistorie: Om Metoders Styrke Og Svakhet
    Landemerker i en partihistorie: Om metoders styrke og svakhet AV STEN SPARRE NILSON a. Innledning skaffe seg noyaktigere inblikk i folks menings- dannelse. Ved kombinasjon av survey-teknikk og At det politiske liv har for mange sider til at det okologisk analyse av valgstatistikken lar det seg kan studeres med en enkelt metode, er en kjent i dag gjore å oppnå långt sikrere kunnskap enn sak. Like fullt er det kanskje ikke av veien å un- for. Men heller ikke en slik kombinert metode derstreke behovet for fleksibilitet. Det Norske Ar- löser alle problemer. Övergången fra 1960-årenes beiderpartis utvikling synes å by på noen eksemp- til 1970-årenes politiske situasjon i Nord-Norge ler. Visse landemerker peker seg ut i partihisto­ blir vanskelig å förstå uten at også andre former rien. Mot slutten av forste verdenskrig inntraff for analyse tas i bruk. en radikalisering som snart ble fulgt av splittelse. Midt i mellomkrigstiden kom samlingen, med et- terfolgende mangeårig reformisme og modera- b. Trendelag 1906-1921 sjon. Stabiliteten ble påfallende, og DNA oppnåd- En rekke forskjellige faktorer har vaert trukket inn de en sterk stilling; i 40 år fra 1933 fikk partiet i debatten om den radikalisering som fant sted aldri mindre enn 40 % av stemmene. Men året i norsk arbeiderbevegelse mot slutten av forste 1973 viser plutselig noe nytt. Et mindretall brot verdenskrig. Forklaringer har vaert antydet ut fra ut av partiet og stemmeandelen sank drastisk ved flere synspunkter. I en sammenlignende analyse stortingsvalget om hösten, saerlig i Nord-Norge, av stillingen i Danmark, Sverige og Norge trakk der den ble redusert med mellom tredjeparten og allerede Edvard Bull d y i et skrift fra 1922 fram halvparten i forhold til foregående valg som hadde en rekke omstendigheter.
    [Show full text]
  • The Places They Are Cycling Lton 2021 ”Turistguide” Intro ENG.Qxp Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 2
    LToN 2021 ”turistguide” intro ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 1 Ladies Tour of Norway - the places they are cycling LToN 2021 ”turistguide” intro ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 2 Content and how to use This guide is made mainly for media to describe the history, activity, culture, key points and other interes- ting things along the route of this years Ladies Tour of Norway. The guide is made both in Norwegian and English. Sarpsborg, Mysen and Halden are finish areas we have used earlier. It’s also nice to welcome Norefjell and we are really looking forward to go to the mountains. Welcome also to Drammen and Drøbak who both are new to Ladies Tour of Norway. The race is growing both in size and interest. Our TV-distribution this year is the biggest ever with live transmissions on TV2 Norway, Eurosport and NOS in the Netherlands. This cultural guide is not about the race and the sporting issuses. Those you will find in our Technical guide, placed on our website: www.ladiestour.no. We hope this guide will be useful and that you will use it a lot to get to know more about the places we are visiting during the race. I’m confident there are a lot of information here you didn’t know about before. Roy Moberg Race director LToN 2021 ”turistguide” etp.1 ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 18:56 Sida 1 Thursday August 12th Halden–Sarpsborg, 141,5 km LToN 2021 ”turistguide” etp.1 ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 18:56 Sida 2 The first stage is taking part in the original area of Ladies Tour of Norway.
    [Show full text]
  • MONUMENT Og MODERNITET Endring Av Kunst Og Arkitektur I Sosialhistorisk Perspektiv I De Siste to Hundre År Olga Schmedling
    MONUMENT og MODERNITET Endring av kunst og arkitektur i sosialhistorisk perspektiv i de siste to hundre år Olga Schmedling © Olga Schmedling, 2009 Doktoravhandlinger forsvart ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. No. 399 ISSN 0806-3222 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Inger Sandved Anfinsen. Trykk og innbinding: AiT e-dit AS, Oslo, 2009. Produsert i samarbeid med Unipub AS, Oslo. Avhandlingen blir kun produsert av Unipub AS i forbindelse med disputas. Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver eller enheten der doktorgrad er forsvart. Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo. MONUMENT og MODERNITET Endring av kunst og arkitektur i sosialhistorisk perspektiv i de siste to hundre år Olga Schmedling Universitetet i Oslo Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Avhandling innlevert til graden Dr. Philos 2008 = N = = = = = ! " "# $ %&&' Til minne om Karin Blehr Far min nevø Alexander min bror Ebbe Prolog ”Når man betrakter en slik eksistens som er mer enn to tusen år, og som gjennom vekslende tider er blitt forandret så mange ganger og fra grunnen av, og som likefullt befinner seg på den samme jordoverflate med de samme berg, ja ofte med de samme søyler og murer, og man i folket ennå ser
    [Show full text]
  • Michael O'donnell the Persistence of Memory A
    MICHAEL O'DONNELL THE PERSISTENCE OF MEMORY A Fish in the Night It is a seemingly absurd constellation: a monumental, luminous fish on the mountaintop tower at Slottsfjellet in Tønsberg. From afar it looks like a typical company logo; up close you find that the fish shape is a contour line consisting of glaring red light bulbs. Could it be a garish ad for an amusement park? Or for a Disney-inspired aquarium? Michael O'Donnell's light-installation evokes associations to advertising and entertain- ment – since some of his props are taken from these areas. But then it has been a major premise of the work of this British-born artist ever since he moved to Norway in 1977 that anything can be turned into art – that the concept of sculpture no longer inherently depends on the conven- tional materials bronze, marble, granite, and wood. The artist is naturally at liberty to express himself by means of any medium and means he may choose. Such artistic freedom does not necessarily win general acceptance: the Tønsberg fish pro- vokes a controversy as soon as it enters the Vestfold Kunstnersenter project kunstanlegg:1 [Art Installation:1], in the fall of 2002. The anti-modernist art historian Paul Grøtvedt finds it difficult to see that kunstanlegg:1 has anything to offer its audience, since the various projects are not only banal and unprofessional, there is also reason to question their legitimacy as art. He goes on to ask whether the luminous fish atop Slottsfjellet could possibly bear any relation to art, con- cluding that it lacks all artistic merit and quality and is simply visual rubbish and artistic impo- tence, devoid of any artistic value.
    [Show full text]
  • Saeterxmasterxkunsthistoriexxd
    Landslaget Kunst i Skolen 1948-1970 Oppdragelse Opplysning Opplevelse Masteroppgave i Kunsthistorie av Anne Elisabeth Sæter Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultetet Universitetet i Oslo Vår 2007 Landslaget Kunst i Skolen 1948-1970: oppdragelse, opplysning, opplevelse. Forord Med faglig bakgrunn og interesse for kunsthistorie og pedagogikk ønsket jeg å forene fagene og å skrive en avhandling med fokus på kunst og formidling. Da organisasjonen Kunst i Skolen var interessert i å vite mer om sin historiske bakgrunn, var det en fin motivasjon og god anledning til å begynne arbeidet. Det skulle vise seg at organisasjonens navn ofte blir nevnt ved forskjellige anledninger, men få kan redegjøre for hva arbeidet deres består i. Kunst i Skolen er i dag fortsatt virksom som medlemsorganisasjon med omkring 1500 medlemmer over hele landet. Jeg ønsker å takke daglig leder Bjørg Åsta Flatby, Tove E. O. Devold og Lucie Lovén på Kunst i Skolen for god hjelp og støtte under arbeidet med oppgaven, og for verdifulle tips og tilbakemeldinger. Jeg vil også takke tidligere intendant Berit Frigland for viktige innspill og bemerkninger. Friglands arbeid i forbindelse med 50-årsjubileet i 1998 ga meg viktige spor å følge. Hun ga meg også tilgang på upublisert innsamlet materiale gjort av Hilde Vassbotn. Takk til min faglige veileder Erik Mørstad, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, for god rettledning og konstruktiv kritikk. Oppgaven fikk tildelt økonomisk støtte fra Norske Grafikeres mastergradsstipend
    [Show full text]