Landemerker I En Partihistorie: Om Metoders Styrke Og Svakhet

Landemerker i en partihistorie: Om metoders styrke og svakhet

AV STEN SPARRE NILSON

a. Innledning skaffe seg noyaktigere inblikk i folks menings- dannelse. Ved kombinasjon av survey-teknikk og At det politiske liv har for mange sider til at det okologisk analyse av valgstatistikken lar det seg kan studeres med en enkelt metode, er en kjent i dag gjore å oppnå långt sikrere kunnskap enn sak. Like fullt er det kanskje ikke av veien å un- for. Men heller ikke en slik kombinert metode derstreke behovet for fleksibilitet. Det Norske Ar- löser alle problemer. Övergången fra 1960-årenes beiderpartis utvikling synes å by på noen eksemp- til 1970-årenes politiske situasjon i Nord-Norge ler. Visse landemerker peker seg ut i partihisto blir vanskelig å förstå uten at også andre former rien. Mot slutten av forste verdenskrig inntraff for analyse tas i bruk. en radikalisering som snart ble fulgt av splittelse. Midt i mellomkrigstiden kom samlingen, med et- terfolgende mangeårig reformisme og modera- b. Trendelag 1906-1921 sjon. Stabiliteten ble påfallende, og DNA oppnåd- En rekke forskjellige faktorer har vaert trukket inn de en sterk stilling; i 40 år fra 1933 fikk partiet i debatten om den radikalisering som fant sted aldri mindre enn 40 % av stemmene. Men året i norsk arbeiderbevegelse mot slutten av forste 1973 viser plutselig noe nytt. Et mindretall brot verdenskrig. Forklaringer har vaert antydet ut fra ut av partiet og stemmeandelen sank drastisk ved flere synspunkter. I en sammenlignende analyse stortingsvalget om hösten, saerlig i Nord-Norge, av stillingen i Danmark, Sverige og Norge trakk der den ble redusert med mellom tredjeparten og allerede Edvard Bull d y i et skrift fra 1922 fram halvparten i forhold til foregående valg som hadde en rekke omstendigheter. Han understreket i spe- funnet sted i 1969. cielt dramatiske og malende vendinger den ekon Hver av disse tre hendingene har en temmelig omiske utvikling som ganske saeregen i Norge:1 komplisert bakgrunn, som det nok har vist seg mulig å belyse, men bare til en viss grad. Vi ser ".. . det karakteristiske for industrien her... er den her eksempler på hvordan anvendelse av en be- plutselige og veldige fremvekst, fra omkring 1905 av, stemt metode kan fore forskningen et stykke av den industri som utnytter landets kjempemessige fos- framöver, men bare et visst stykke. For en mer sekrefter. Utviklingen har her gått med en fart som långt fullstendig förståelse synes det da nodvendig å övergår tempoet i de andre land; her er i löpet av en velge en annen angrepsvinkel. halv menneskealder skapt en ny industriarbeiderklasse, uten klassetradisjon, og disse nye arbeidermassene står I radikalismens kjerneområde Trendelag har det överfor svasre, kapitalsterke selskaper... Den plutselige vaert sokt en rent historisk förklaring på utvik- opprykking av et gammelt bondesamfunn, nydannelsen lingen i tidsrommet omkring forste verdenskrig. av industrisentrer ved de elektriske kraftanleggene har Her kan ekologisk analyse gi et korrektiv. Försö frembrakt en arbeiderklasse åpnere for revolusjonaer tan ker vi derimot å anvende en lignende form for kegång enn de eldre, langsommere voksende arbeider- analyse i förbindelse med et fylke som Buskerud, klassene i nabolandene." der flere av de moderate lederne hadde sin stötte, kommer vi til kort. Det blir nodvendig å anlegge Nå var det unektelig overdrevent å tale om "ar- en mer spesifikt historisk betraktningsmåte. beidermasser" og "en ny arbeiderklasse" i för• I begge disse tilfellene gjelder det perioder hvor bindelse med elektroindustrien. De bedriftene ingen systematisk undersokelse av opinionen ble som hadde utnyttet norsk fossekraft var ytterst foretatt. Först i vare dager er det blitt mulig å få i tallet, så det kunne nok vaert riktigere å skrive 100 Sten Sparre Nilson om nye arbiedergrw/^erenn masser. Men like fullt et vesentlig element i radikaliseringen av norsk forelå jo muligheten av en sammenheng med arbeiderbevegelse, får de okonomisk-politiske for elektroindustrien, dersom det var dens folk som holdene som hersket nettopp her en interesse ut gikk i spissen og drog större masser med i ra- over det landsdels-historiske, de får allmen be dikaliseringsprosessen. tydning. Edvard Bulls sonn av samme navn festet seg Det er imidlertid tenkelig at en annen innven- saerlig ved den ledende rolle som tronderne spilte, ding lar seg framfore med större tyngde. Vel har da den radikale retningen seiret innenfor Det Nor bergverkene hatt radikale arbeidere, men de har ske Arbeiderparti under og etter verdenskrigen. også som regel utgjort isolerte samfunn. S.M. Lip- Han undersökte derfor spesielt forholdene i set peker på at gruvearbeidernes radikalisme er Trondelag, men han fant at dette området ikke et fenomen som gjenfinnes "överalt i verden", var saerlig sterkt berört av den store industrielie men han understreker også som et karakteristisk utbyggingen etter 1905: det var mange strök av trekk at de lever åtskilt fra resten av befolkningen. landet der anleggene og den nye industri trakk For eksempel er gruvebyene i De Forente Stater flere folk til seg. I den grad Trondelag var in- i hoy grad isolert.3 Ut fra dette blir det naturlig dustrialisert bar området for en stor del preg av å slutte at bergverksradikalismen også må vaere eldre industri. Bull falt derfor tilbake på en in et isolert fenomen, som neppe vil kunne få saerlig dividuell forklaringsfaktor. Tronderradikalismen betydning for resten av samfunnet. Men det er fikk sin avgjorende styrke ikke på grunn av brå ikke sikkert at slutningen har generell gyldighet.4 industralisering, men på grunn av en enkelt Den synes i hvert fall ikke å vaere holdbar for manns virksomhet: "Den eneste maten å forklare Trondelags vedkommende. Her hadde det på Tronderlagsopposisjonen på, blir... å henvise til Röros vaert gruvedrift fra långt tilbake i tiden. Så Martin Tranmaels personlige innsats," ble Bulls tidlig som i 1880-årene var fagforeninger blitt dan- konklusjon.2 net, og gjennom hårde arbeidskonflikter oppnådde Nå er det utvilsomt berettiget å tegne en kon de resultater som ble ansett for ganske brukbare. trast mellom eldre, mer håndverkspreget industri Imidlertid skriver Edvard Bull dy i forordet til fra annen halvdel av det 19. århundre, og den sin bok om tronderne, der han setter seg til opp- nye elektroindustrien som reiste seg etter 1905. gave å forklare forutsetningene for at den radikale At her var to forskjellige miljöer, er sikkert nok. retningen seiret: "Innefor Sor-Trondelag har ar- Men vi har hatt industri i Norge enda lenger til beiderklassen og arbeiderbevegelsen på Röros sin bake enn det 19. århundre, kapitalistisk stordrift helt spesielle historie, sine saerskilte tradisjoner, av en annen type enn de by-industriene som Bull sitt eget utpregede miljö - en undersokelse av festet oppmerksomheten ved, nemlig bergverks- det faller ikke inn under denne oppgaven."5 driften. Det ligger naer å sporre hva grannen kan I visse henseender kan det nok vaere grunn til vaere til at den ikke er blitt tilskrevet noen be- å peke på saeregne trekk ved et gruvesamfunn tydning i radikaliseringprocessen, for gruvearbei- som det på Röros. Bergmennene var til å begynne dere har ofte vaert betegnet som en sterkt radikal med isolert; de kom til landet som en egen gruppe gruppe. Yrket er tungt, slitsomt og usunt, en av utenlandske spesialarbeidere og dannet på virksomhet som föregår under jordoverflaten med 1600- og ennå delvis på 1700-tallet et avsondret dårlig tilgang på luft og lys; det er derfor ikke tysk miljö. Men etter hvert fikk flere og flere nor å undres over, erklaerer Arbeidernes Leksikon, at ske bondegutter arbeid i gruvene, og hele miljoet bergmennene som regel har "tilhort de mest på ble fornorsket. Selv om fagspråket beholdt mange gående grupper av arbeidere". Likevel kan det til- fremmede ord, og bergmennene en del fremmede synelatende vaere grunner som tåler for å ikke skikker, ble isolasjonen i hoy grad brutt i löpet av tillegge dem noen nevneverdig betydning i sam forrige århundre, blant annet på grunn av utvik- menheng med radikaliseringen i Norge i vårt år lingen i samferdselsmidlene. hundre. Bergsverksdriften i det sorlige området Når Edvard Bull velger å se bort fra Roros-sam- av Ostlandet, som tidligere var en viktig nae- funnet i sin undersokelse, synes det å henge sam ringsvei, stagnerte og opphorte for en stor del etter men med et annet forhold. Opprinnelsen til den midten av 1800-tallet. Når den fortsatt var be- revolusjonaere fraksjon, som overtok ledeisen i tydelig i Trondelag, kan det hevdes at dette bare Arbeiderpartiet mot slutten av forste verdenskrig, var et lokalt fenomen. Men argumentet er neppe ser han i fagopposisjonen som reiste seg i årene holdbart i vår sammenheng. Fordi tronderne ble like for krigen. Den fikk fra forste stund sterk Landemerker-ren_partihistorie—101 stötte i Trondelag. Bull er derfor saerlig interessert i Arbeiderparti, ble kommunistenes andel av alle å folge hendingsforlopet innenfor den tronderske sosialistiske stemmer redusert til under 10 96. fagbevegelsen de naermeste årene for 1914, og da For Sor-Trondelags vedkommende viser statis- faller det naturlig å holde gruvearbeiderne utenfor. tikken en klar forskjell mellom landdistriktene, I Trondheim og distriktene naer byen kunne de der de radikale var omtrent enerådende, og Trond forskellige fagforeningene få direkte betydning heim by. I byen hadde sosialdemokratene en åt for hverandre, og det var nettopp et slikt samspill skillig sterkere stilling blant velgerne, den var ikke den tronderske fagopposisjonen gikk inn for å ut- så långt fra det gjennomsnittlige for riket. Partiet bygge. En konflikt i 1910 ved en bedrift naer byen fikk mellom 1 700 og 1 800 stemmer både i 1921 ble mindre effektiv enn den kunne ha vart fordi og 1924. Forskjellen mellom by og bygd var ty- ét verksted inne i selve byen samtidig gjorde ferdig delig, som en oppstilling fra valget i 1921 viser. maskiner til den streikeramte bedriften. Likeså ble en murerstreik i byen ikke helt virkningsfull, Tabell 1. Sosialistiske stemmer i Ser-Trendelag 1921 fordi andre bygningsarbeidere stod i andre för bund og var bundet av andre tariffer, slik at de Trondheim Landdistriktene fullforte en rekke hus som murerne var ferdige Antall Prosent Antall Prosent med for sin del da streiken begynte. Ved orga- 77 nisasjonsmessige endringer onsket fagopposisjo Arbeiderpartiet 6 023 8 434 91 nen å få gjort slutt på alle slike forhold. Martin Sosialdemokrate Tranmasl tok ledende del i arbeidet. Bergmennen ne 1790 23 852 9 oppe på Röros, i den andre enden av fy 1 ket, stod stort sett utenfor denne virksomheten og kom 7 813 100 9 286 100 först med i fagopposisjonen etterat verdenskrigen Kontrasten har sin förklaring. Selv om fagoppo hadde brutt ut. sisjonen la sitt hovedkvarter til Trondheim, hadde Ved en gjennomgåelse av dokumentarisk mate- også de moderate lederne et trygt grunnlag i byen. riale blir nok oppmerksomheten lett trukket i ret Gang på gang stötte de sammen med Tranmael ning av de dramatiske faglige kampene i Trond og hans folk under perioden omkring förste ver- heim ca 1910-1914 som en forutsetning for ra denskrig, både i kommunepolitikken og som ut- dikaliseringen, og Martin Tranmaels personlige sendinger til landsmotene. Trondheim opplevde rolle i fagopposisjonsarbeidet må også falle i oye- i årene opp mot krigsutbruddet en viss indus- ne. Men radikaliseringsprosessen hadde flere kil- trivekst. Den forte til uro og radikalisering, kansk- der, og Tranmael hadde fått sin basis innenfor je delvis p g a dyktige radikale ledere, ikke minst trondersk arbeiderbevegelse for fagopposisjonen Martin Tranmael. Men veksten var ikke så rask oppstod. En gjennomgåelse av statistisk materiale at eldre, mer håndverksmessig industri ble satt kan supplere det dokumentariske, og dermed fal ut av spillet. Og den gamle reformistiske floyen ler også klarere lys over bakgrunnen for det ra i bypartiet lot seg aldri helt eliminere. Imidlertid dikale innslaget. haddetrondersk arbeiderbevegelse også et annet arnested, med et annet preg enn både de eldre 11921 ble norsk arbeiderbevegelse klovd i to. Det og de nyere industrimiljoene i byen. Det var gru- radikaliserte Norske Arbeiderparti og det refor- vesamfunnet rundt Röros i fjellbygdene sor- mistiske Sosialdemokratiske parti konkurrerte om ostligst i fylket ved grensen til Sverige. stemmer ved stortingsvalget. DNA fikk oppslut- I et fylke som Sor-Trondelag ligger det kanskje ning fra ca 70 96, sosialdemokratene fra ca 30 % naer å tenke seg en årsakssammenheng omtrent av de sosialistiske velgerne. Innenfor DNA ble etter folgende skjema: sosialismen er en ideologi det i 1923 strid om medlemskapet i den kom som appellerer til industriarbeiderne, og veksten munistiske internasjonale. Tilhengere av fortsatt i sosialistiske stemmer gjenspeiler ökningen i de- Komintern-medlemskap brot ut, slik at det ved res antall. Videre gjenspeiler radikaliseringen i åre neste stortingsvalg i 1924 ble stilt hele tre sosia ne opp mot förste verdenskrig en endring i klas listiske lister. Av stemmer avgitt for disse fikk sens sammensetning. Mens håndverksmessig sosialdemokratene ikke långt fra 30 %, Arbeider- småindustri dominerte til begynnelsen av århund- partiet fikk noe over 50 96 og Norges Kommu ret, kommer nå ny industri og nye ferske arbeidere nistiske Parti litt under 20 96. I 1927, da sosial som er losrevet fra sitt miljö og derfor lette å ra- demokratene hadde gått in igjen i Det Norske dikalisere. Det gamle gruvesamfunnet på Röros 102 Sten Spane Nilson var nok også radikalt, men isolert oppe i fjell- Tabell 3. Sosialist-stemmer ved stortingsvalg 1906-1918 heimen og derfor uten innflytelse. Det siste er imidlertid ikke riktig. Den sterke Prosent for Arbeiderpartiet stilling som det radikaliserte Arbeiderpartiet opp- nådde på bygdene etter förste verdenskrig, må sees 1906 1909 1912 1915 1918 på bakgrunn av en saeregen utvikling i landdistriktene, en utvikling som ikke hadde noen sam- Fosen 2,6 2,0 4,1 13,9 21,6 menheng med industriutbygging og tilstromning Orkedalen 5,8 12,6 13,8 26,5 31,5 av nye folk. Bygdene i Sor-Tronelag var delt i Guldalen 32,0 40,5 41,9 50,0 44,8 folgende stortingsvalg-kretser: Fosen ute längs Strinden 22,6 30,1 37,6 45,2 41,1 kysten, Strinden med flere herreder naer Trond Sor-Trondelags heim by, Orkedalen og Guldalen längs elvene landdistrikter i alt 14,6 20,0 22,5 33,6 34,7 Orkla og Gaula oppover mot hoyfjellet.6 Strinden Trondheim 36,8 38,3 40,7 44,6 39,5 ble delvis sterkt urbanisert for og under förste ver denskrig, men ikke de andre kretsene. Byen og Guldalen var befolkningsmessig nesten like sta- de neermeste herredene i Strinden skiller seg da sjonaer som Fosen, men velgerne viste seg likevel også ut ved en kraftig ekspansjon i folketallet. sterkt mottakelige for sosialismen. Allerede i

Tabell 2. Endringer i innbyggertallet 1900-1920

Folkemengde Prosentvis ökning

1900 1910 1920 1900-1910 1910-1920

Fosen 39 935 40 802 41 770 2,2 4,7 Orkedalen 18 713 19 913 21 852 6,1 9,7 Guldalen 19 780 20 857 21 754 5,4 4,3 Strinden 18 774 21 399 26 391 14,0 25,9 Sor-Trondelags landdistrikter i alt 97 202 102 971 111 767 5,9 8,5 Trondheim 38 180 45 335 55 030 18,7 21,4

Guldalen hadde ved århundreskiftet på grunn av Arbeiderpartiets beretning for 1904-05 betégnes bergverksdriften i Roros-området hatt en större Guldalen krets som den best organiserte innen prosent av industribefolkning enn de andre land- fylkets landdistrikter, bedre enn Strinden krets kretsene. I 1920 var prosenten blitt hoyere både naermest byen, for ikke å snakke om Fosen, som i Orkedalen og seerlig i Strinden. Den sterke urb i partiberetningen heter "det morke fastland". I aniseringen som hadde funnet sted i en del av 1907 ble tallet på partimedlemmer oppgitt til 99 Strinden viste seg også ved et saerlig hoyt pro? i Fosen, 207 i Orkedalen, 205 i Strinden og 808 senttall for sysselsatte i handel og transport i den- i Guldalen. Da fylkespartiet var blitt stiftet i 1903, ne kretsen, over 10 prosent, mot mindre enn 4 hadde også representanter for Guldalen krets vae- prosent i de andre landkretsene. Innenfor fabrik* ert i stort flertall såvel på det forberedende og kindustri og bergverk var 15,7 prosent av menn konstituerande mote som i styret.7 over 15 år beskjeftiget i Strinden krets da folke- Partiet fikk i denne kretsen i löpet av kort tid telling ble foretatt i 1920. I Orkedalen var tallet en större andel av velgerskaren bak seg enn det 13,5 prosent. I Guldalen var det 11,2 prosent, omt- oppnådde selv i og naer Trondheim by. Prosessen rent som i år 1900, og i Fosen bare 2,5 prosent. i Guldalen lar seg ikke forklare ved noen ny in- Politisk viser imidlertid utviklingen et annet dustriutvikling, men derimot ved gammel politisk biide. Sosialismen fikk rask utbredelse i den dy radikalisme. Og arnestedet for denne var gruve- namiske Strinden krets, spredte seg sakte i Or samfunnet i Röros og i de naermeste nabokom- kedalen, som hadde en langsom befolkningsmes- munene. En tydelig pekepinn gir folkeavstem- sig stigning, og stod lenge i stampe i det stasjonaere ningstallene fra november 1905, etter opplosning- Fosen. Men ser vi på Guldalen krets er monsteret en av unionen med Sverige, om sporsmålet kong- forskjellig. edomme eller republikk. Stemmeandelen for re- "tandemerkefi "en partihistörie~103— publikk var i Roros-området en av de hoyeste i ikke så mye fra Trondheim by i nord som fra landet, långt over 50 prosent, mens den i Trond gruveområdet i sor. Dette stemmer også med hva heim by lå under 30 og i de andre landdistriktene vi forovrig vet. Kommunikasjonen mellom berg- omkring 20 prosent. Rundt Roros-gruvene forelå menn og bygdefolk ellers var på alle måter god. en radikal grobunn som gav sosialismen vekstvil- Ikke bare når det gjaldt det rent fysiske samferd- kår. Her var også opptattheten av politikk saerlig selmiddel, jernbanen som forkortet avstånden i sterk. Allerede ved stortingsvalget i 1906 var tid mellom forskjellige deler av den vidstrakte kret stemmeprosenten oppe i omkring 75, mot vél 70 sen; avstånden i livsinnstilling var også liten mell prosent i Trondheim by, 65 prosent i gjennomsnitt om gruppene. Saerlig må nevnes forholdet mellom for Guldalen som helhet og 55 prosent for Sor- gmvebefojkning og bondebefolkning. Det var Trendelags landdistrikter som helhet. Samme ten lenge siden den gang bergmennené levde isolert dens fortsatte ågjore seg gjeldende ved senere valg. fra andre mennesker. Tvert om hadde de en livs Selv om forskjellene etter hvert ble mer utjevnet, form som bräkte dem mer på bolgelengde med inntok Guldalen stort sett en ledende stilling både bygdefolk enn vanlige industriarbeidere kunne når det gjaldt sosialiststemmer og oppmotepro- komme. Mange av bergmennené var samtidig sent. I begge henseender ser det ut til at Roros- småbrukere. Mange grådbrukere hadde vaert gru- området mer og mer trakk resten av kretsen med. vearbeidere i ungdommen en tid, eller de kunne ha sonner som arbeidet ved bergverk eller smel- Tabell 4. Vatgdeltakelse og stemmegivning i Guldalen krets tehytte. Alt i alt hadde en storpart av bygdefolket 1909-1918 tilknytning til gruvene og smeltehytta både i Röros og Ålen herreder. Noen var kjorere av ved, Herreds- Avgitte stemmer Andel av malm, kull eller proviant, andre arbeidet direkte kommu- i prosent godkjente i gruvene ved siden av at de eide et småbruk. ner stemmer for Dette var bl a til nytte for dem under den lång Arbeiderparti- varige og bitre Rorosstreiken i 1900-01. Den om- et fattet 5-600 mann og må visstnok regnes for den störste arbeidskonflikten Norge til da hadde op- 1909 1918 1909 1918 plevd. Uten tvil var det en stötte under en slik kamp å ha egen jordvei i bakhand. Det heter også m kv m kv at somme som hadde litt gårdsbruk hjälp de dår- ligst stilte av kameratene med melk og andre mat- Röros 80,1 60,4 78,5 58,9 49,3 45,7 varer, brensel og klaef. Ålen 90,4 80,3 90,0 75,3 65,4 67,8 Holtålen 86,0 63,7 89,9 73,8 35,7 50,6 Singsås 89,1 53,2 93,7 69,7 31,0 37,0 Når sosialismen alt omkring århundreskiftet fikk Budal 72,1 39,0 94,9 82,9 31,0 42,4 en sterk stilling på Röros og i Ålen skyldtes det Stören 72,2 53,2 79,3 61,6 45,7 60,6 sikkert forholdene ved gruvedriften og motset- Soknedal 63,7 4,8 86,3 64,2 18,3 31,8 ningen til eiere og ledere av Röros Kopperverk. Men at bevegelsen så lett spredte seg nedover i Horg 64,9 37,5 74,0 40,7 27,0 47,9 dalforet kan vanskelig forklares uten at vi tar i Hölandet 54,5 12,2 78,6 61,5 16,3 16,3 betraktning fellesskapet i allmen innstilling mell Flå 83,8 67,1 80,7 60,4 19,1 25,6 om bergmenn og andre bygdefolk. Melhus 63,1 27,3 74,6 50,9 25,5 37,2 Oppslutningen om Arbeiderpartiet hadde ikke Kretsen i sammenheng med noen ekonomisk endringspro- alt 74,7 51,9 81,4 60,5 40,5 44,8 sess. Ingen industrilisering av tidligere jordbruks bygder fant sted. Ennå i 1920 lå det alt vesentlige av bergverk og industri oppe på fjellvidda; der Tabell 4 viser utviklingen fra stortingsvalget i 1909 fantes mer enn 80 prosent av alle menn over 15 til stortingsvalget i 1918. Både deltakelse og so- år i Guldalen krets som var sysselsatt i "fabrik- sialistisk stemmeprosent lå til å begynne med kindustri, gruvedrift, steinindustri, torvdrift o 1". långt hoyere i Röros og nabobygdene enn eliers Likevel spredte sosialismen seg raskt innenfor i kretsen. Herredene er i tabellen oppfort i geo praktisk talt hele kretsen. Da först bergmennené grafisk rekkefolge fra fjellet og nedover längs Gau- hadde sluttet seg til Arbeiderpartiet, kom det snart la og jernbanen. Tallene tyder på en spredning oppslutning også fra bydgefolk ellers. av politiske idéer og interesse i Guldalen krets, Fra 1916 foreligger en oppgave over de sosia- 104 Sten Sparre Nilson listiske herredsstyremedlemmene i Guldalen, som det gamle radikale gruvemiljoet gav. I dette som viser at rundt regnet en tredjedel tilhorte yr fikk han, som han selv senere sa, alltid fornyet kesgruppen gårdbrukere og småbrukere, mens inspirasjon, og det hadde vaert en opprinnelig driv storparten av de ovrige to tredjedeler var fordelt kraft under omformingen av bygdenes politiske noenlunde likt mellom gruvearbeidere, andre ar- biide.10 Her forelå en sammenheng som var vik beidere og håndverkere.8 (Partiets kommunepro tig, og som en analyse av det okologiske materialet gram la da også stor vekt på en appell til "småfolk best kan sette oss på spor etter. i sin alminnelighet" ved å prioritere oppgaver som Også eliers i landet kan valgstatistikken mange gratis skolemateriell og kommunal sykepleie fi- steder hjelpe til å kaste lys over arbeiderbevegel- nansiert.gjennom beskatning av hoyere inntekts- sens historie. Det gjelder ikke minst statistikken grupper.-) fra stortingsvalgene i 1921 og 1924, da som nevnt Overhodet utdyper kommunale oppgaver det et reformistisk sosialdemokrati tilbod arbeidervel- biide som stortingsvalgstatistikken gav. Det fo gere et moderat alternativ. Velgernes atferd, slik religger riktignok ikke offisiell valgstatistikk så den gjenspeiles i statistikken, gir i noen grad en långt tilbake på kommuneplan hva partifordeling- bekreftelse på hva Edvard Bull d e skrev: arbe- en angår, men fra tid til annen gir aviser og trykte iderne i industrier preget av en gradvis utvikling partiberetninger en del tall. For 1907 er feks fra mer håndverksmessige forhold stemte mode gjengitt Arbeiderpartiets andel i de herredene der rat, i motsetning til radikalismen ved raskt opp- 11 det stilte liste ved kommunevalget det året.9 Bor- bygde storbedrifter og blant anleggsarbeidere. timot to tredjedeler av sosialiststemmene i Sor- Det radikaliserte DNA fikk overveldende tilslut- Trondelags bygder skrev seg fra Guldalen. Ar- ning på de nye industristedene Rjukan (Tinn) og beiderpartiet hadde stilt liste i 7 Guldalskommu- Odda: 1731 stemmer i Tinn kommune mot 44 ner og fikk 57 % av stemmene i Ålen, mellom stemmer for sosialdemokratene, og 894 stemmer 40 og 50 % på Röros, i Stören og i Horg, mellom i Odda mot 107 for sosialdemokratene i 1921; hel 20 og 30 % i Holålen og Melhus, og noe mindre ler ikke i 1924 kunne de siste oppvise nevneverdig i Flå. Altså allerede en nokså betydelig andel i tilslutning.12 Derimot var stillingen en helt annen flere rene jordbruksbygder. i et distrikt som Romsdal. Foruten jordbruk og De förste sosialistiske stortingsrepresentanter noe fiske hadde Romsdal på denne tid en del halv- som oppnådde å bli valgt fra Guldalen krets, fra veis håndverksmessig småindustri. Sosialdemo 1909 og utöver, var hjemmehorende i Roros-områ- kratene oppnådde her mellom 75 og 80 prosent det. Men de hadde sin bondetilknytning. En le- av sosialiststemmene. dende rolle spilte Sven Skaardal, mangeårig ordforer og stortingsmann. Da han kom på Tinget had Tabell 5. Stortingsvalg i Romsdal de han overtatt den vesle farsgården, men som ung hadde han gjennom lengre tid vaert gruve- Stemmer avgitt for: 1921 1924 arbeider, og i 1890-årene kom han i forgrunnen Norges Sosialdemokratiske Arbe- under en konflikt mellom Kopperverket og ar- iderparti 1 262 1272 beiderne. En god stund drev han gårdsbruket sam Det Norske Arbeiderparti 324 249 tidig som han hadde sin arbeidsplass på Verket. Andre partier 8 101 8 719 Skaardal våren drivende kraft i den sosialistiske agitasjonen. Et lite stykke ut i det nye århundre Tilsammen 9 687 10 240 fikk han en yngre medhjelper med enda större kraft, Martin Tranmael. Hvor stor andel Tranmael hadde i radikaliseringen av Trondelag lar seg ikke Blant de 15 Romsdalskommunene var det imid noyaktig fastslå. Utvilsomt spilte han en viktig lertid en enkelt som skilte seg ut. DNA fikk i rolle både under reisningen utöver bygdene og 1921 mestparten av sin oppslutning i denne ene senere i fagopposisjonen. Det kan imidlertid vaere kommunen, Grytten: 241 stemmer. Sosialdemo grunn til å understreke at mens han i fagoppo- kratene fikk under 100.1 1924 ble stillingen omt- sisjonsarbeidet var en sentral lederskikkelse, had rent den samme.13 Årsaksforholdet er ikke tvil- de han mer hatt lasresvennens plass under den somt. Grytten, som omfattet det nåvaerende Ån- tidlige radikaliseringen av bygdene. Selv om han dalsnes, hadde velgere med en annen samfunns- fikk sin betydelige andel også i den, må vi uten messig bakgrunn enn resten av Romsdal. Rau- tvil soke en del av förklaringen i de forutsetninger mabanen var under bygging, og anleggsarbeiderne Landemerkefren-partihistörie^lOS ved endepunktet for banen utgjorde et sterkt inn- Kontrasten er uforklarlig ut fra hva vi vet om slag i befolkningen. Sosialdemokratenes forsiktige de okologiske bakgrunnsfaktorene.16 Det blir reformpolitikk tiltrakk dem ikke, i motsetning til onskelig å ta i bruk historisk metode og lete i hva som var tilfellet med fastboende arbeidere tilgjengelige kilder etter mulige andre omstendig- ved lokal småindustri. Likesom i tilfellet med heter som kan ha gjort seg gjeldende. Trondelag kan vi si at ekologisk analyse er en Situasjonen i Buskerud i årene omkring 1920 god veileder, den setter oss på spor etter sam- var eiendommelig. Fylket var en av arbeiderbe- menhenger av betydning. Men dette slår ikke til vegelsens gamle hoyborger, gjennom lang tid vir- over alt. keplass for Chistopher Hornsrud, fodt 1859, en av partiets ledende reformister, som skulle bli Norges crBuskerud 1921-1924 förste Arbeiderparti-statsminister i 1928.1 Dram- men, den störste av byene i Buskerud, ble utgitt Et forsak på kartlegging av norsk arbeiderbeve- den viktige Arbeiderparti-avisen "Fremtiden". gelse gjennom analyse av 1921- og 1924-valgene Den ble redigert av Torgeir Vraa, fodt i 1868, som stiller oss överfor visse uloste sporsmål. Saerlig helt fra ungdommen av hadde samarbeidet med må nevnes at analysen ikke gir noe bidrag til för Horsrud og representert DNA på Stortinget sam ståelse av utviklingen i Buskerud, et fylke som men med ham i mange år. skulle komme til å spille en viktig rolle under samlingen av arbeiderbevegelsen fra midten av Deres posisjon i spissen for fylkepartiet hadde 1920-tallet. vaert grunnfestet, men fra slutten av verdenskrigen syntes den å bli rokket. Bolsjevikrevolusjonen Stemmegivningen ved valgene i 1921 og 1924 i Russland utlöste stor begeistring, saerlig blant viser at Ostfold mellom Oslofjorden og Sverige de unge, og nettopp i Buskerud var arbeiderung- var hoyborgen for den moderate del av arbeider dommen nylig blitt sterkt aktivisert og organisert. bevegelsen, sosialdemokratenes hovedkvarter. Utviklingen i fylket fikk derfor en spesiell ka Det lar seg forklare ut fra den langsomme og rolige rakter, og det er nodvendig å undersoke hva som vekst som industrien hadde hatt i dette fylket. hendte i historisk rekkefolge. Den bestod i stor grad av gamle bedrifter innenfor trefordelings- og forbruksvarebransjene. Det sam Det betyr likevel ikke at prosessen manglet ge- me gjorde imidlertid også industrien i Buskerud nerelle trekk. Da bolsjevikrevolusjonen syntes å på den andre siden av Oslofjorden, men her var vise at store forandringer med ett slag var blitt det politiske biidet helt forskjellig. mulige, åpnet den for en tid fylt av frykt og for- Her gikk hovedtyngden av stemmene til Det ventninger, en periode der usikkerhet var det ka- Norske Arbeiderparti, både i 1921 da partiet halv- rakteristiske. Nå er det gjerne slik at politikere veis stod tilsluttet Den Kommunistiske Interna- vil gripe til utsettelsestaktikk, når de står överfor sjonale og i 1924 da det hadde forlatt Komintern, en situasjon kjennetegnet av usikkerhet. Sansen men holdt fast ved et revolusjonaert program for- for å velge det rette tidspunkt blir ofte avgjorende. mulert av Martin Tranmael. Buskerud er blitt be- Det kan bli nodvendig å soke tilflukt i tåketale tegnet som nesten det mest "tranmaslske" av alle og tvetydigheter, inntil situasjonen har modnet fylkene i Norge.14 Ved valgene i 1921 och 1924 og oyeblikket kommer for å tre fram og slå raskt fikk sosialdemokratene 74 og 79 prosent av so- til. sialiststemmene i Ostfold, mens Arbeiderpartiet Årene 1918-1920 var i hoy grad forvirrende og samtidig fikk 77 og 74 prosent i Buskerud.15 usikre. Håp og tro vekslet utstanselig. En stund

Tabell 6. Stortingsvalg i Buskerud og Ostfold

Stemmer avgitt for: Buskerud Ostfold

1921 1924 1921 1924

Det Norske Arbeiderparti 16 686 18 417 5 426 4 807 Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti 4 979 4 447 15 765 18 305 Andre partier 30 126 32 380 30 757 34 229

Tilsammen 51 791 55 244 51 948 57 341 106 Sten Sparre Nilson triumferte bolsjevikene i Russland, men få må faktorer, som eliers mange steder virket bestem- neder senere så det ut som de var like ved å bli mende. utslettet; deretter hadde de ny framgång somme- Lederen for det sosialistiske Ungdomsförbun ren 1920.1 Norge ble nodsvinteren 1917—18 avlöst det, den pågående og veltalende Eugène Olaussen, av en kort, lysere periode, for nedgangstid og ar- slo seg ned i Buskerud fra 1917 av og fikk snart beidsloshet satte inn fra hösten 1920 og utöver. mange tilhengere i industristrokene oppover längs Arbeiderlederne i Norge provde å mote utsikker- Drammensvassdraget. I löpet av kort tid ble ar- heten med å utsette avgjorelser. Det var den beiderorganisasjonene her halvveis omskapt. Det umiddelbare reaksjon både hos moderate og ra synes som om de eldre medlemmene ikke lenger dikale, både lokalt og på landsbasis. Avgjorelser folte seg hjemme i foreningene. De begynte å höi måtte nodvendigvis treffes, men det ble gjerne de seg borte fra möter der de yngres revolusjons- försökt å gjore dem tvetydige. Selve grunnlaget begeistring dominerte. Og dette geografiske om for den nye radikale ledeisens politikk i Det Nor rådet hadde strategisk betydning, ikke minst i ske Arbeiderparti, medlemskapet i den kommu sammenheng med utgivelsen av dagsavisen nistiske internasjonale, inneholdt et sterkt ele "Fremtiden". Ifolge vedtektene hadde nemlig re ment av tvetydighet. Tilsynelatende gikk partiet presentanter valgt av Arbeiderparti-avdelingene i inn, i virkeligheten ble steget bare tatt halvveis.17 Buskeruds herreder en sterk posisjon i avisens sty Tranmael og de andre som fikk flertall på re. landsmotet i 1918 hadde gitt uttrykk for tanken I 1918, under den förste begeistring for arbe- om å slutte seg til den nye internasjonale, men iderklassens seier i Russland, hadde kanskje også Jorst i september 1920 ble det tydelig hva dette gamle moderate folk som Vraa og Hornsrud tenkt ville innebasre. I 21 såkalte teser stilte russerne seg muligheten av en praktisk talt ublodig revo- opp krav om absolutt lydighet mot Moskva. lusjon i Norge, der det råtne borgersamfunnet Mange av de radikale norske lederne, blant dem skulle bryte sammen naermest av seg selv under Tranmael, var alt annet enn glad for dette. Men en generalstreik. Men om de noen gang hadde de var kommet opp i en kinkig situasjon. Etter hatt slike illusjoner, kvittet de seg raskt med dem. en begeistret oppslutning om revolusjonen og en Deres gamle tro på langsom og gradvis utvikling rekke sympatierklaeringer for russerne under de fikk snart overtaket, og det var aldri noen tvil vestalliertes forsok på å slå dem ned i 1919 og om deres avsky for voldsbruk. Torgeir Vraa var 1920, kunne nordmennene vanskelig gjore kuven- den förste i landet som sendte ut en indignert ding og foreslå et plutselig brudd. En midlertidig protest da Moskva-tesene ble kjent. Han skrev lösning ble da også funnet gjennom utsettelse. en engasjert lederartikkel den 10. september 1920 I oktober 1920 ba DNA om medlemskap i Ko- mot den rode militarisme og oppfordringen til bor- mintern med en del forbehold, og det ble oppnådd gerkrig. Vi tar gjerne imot det gode som kommer en erklaering om at visse betingelser skulle bli fra- ostfra, men ikke barbariet, erklaerte han. Og det veket midlertidig for det norske partiets vedkom- holdt han fast ved i månedene som fulgte. Likevel mende. Men det var bare en kortere frist som kan han nok etter hvert ha kommet til å fole at ble innrommet. I prinsippet måtte Moskva-tesene han hadde våget seg for långt ut. godtas, noe som innebar at partiet for eller senere Da andre moderate ledere gikk sammen om måtte gjennomgå en fullstendig reorganisering for å starte Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti å sikre den absolutte lydighet mot Komintern som i begynnelsen av 1921, ser det ut til at de ventet stadig var russernes mål. seg tilslutning fra Vraa og Hornsrud. Det synes Dette ble for mye for en rekke av de moderate som de ble dypt skuffet, da det viste seg at begge norske lederne. De brot åpenlyst med Arbeider- de to Buskerud-veteranene og deres naermeste partiet, startet sitt eget sosialdemokratiske parti medarbeidere besluttet å bli stående i det radi- tidlig i 1921 og stilte opp egne kandidater ved kaliserte Norske Arbeiderparti og godta kompro stortingsvalget i oktober. Det kunne se ut som misset med Komintern. Det låter til at disse i om styrkeforholdet mellom reformister og revo- siste oyeblikk var blitt overbevist om at situa lusjonffire nå skulle vare lett å måle med noy- sjonen i Buskerud ikke var moden for handling. aktighet, men i virkeligheten var situasjonen fort De bestemte seg for å vente og se tiden an. satt tvetydig på sine steder, spesielt i Buskerud. Sannsynligvis må et viktig motiv ha vaert fryk- Her kom brytninger mellom generasjonene inn ten for hva som ville skje med avisen "Frem som et moment på tvers av okologiske bakgrunns- tiden" hvis det kom til et brudd. Neppe uten " Landémerker fen pärtihisforie 107' grunn kan Torgeir Vraa ha vaert redd for at dersom let om Det Norske Arbeiderparti er kommunistisk han forlot partiet, måtte han også forlate avisen eller socialdemokratisk. Dette er et meningslöst som han hadde grunnlagt like etter århundres- sporsmål å reise, sier han. Ingen motsetning finnes kiftet og opparbeidet gjennom årelangt slit. Han mellom kommunisme og sosialdemokrati. Forov- bestemte seg for å bli stående. rig heller ikke mellom komminisme og kristend Nå fulgte en rekke hendinger som minner om om. "Kristendommens sosiale ABC lyder slik: hva spillteoretikere kaller et "spill med blandet Gjor mot andre hva du vil at andre skal gjore motiv".18 De to fräksjonene i Buskerud Arbeider mot deg! Den som ikke vil arbeide, skal heller parti var allierte, men samtidig konkurrenter, de ikke ete!" Det er også kommunismens samfunns- befant seg i en tilstand av gjensidig avhengighet laere..Hya er så årsakenJiLklovningen av vårt og konflikt. Reformistene häpet på at den radikale sosialistiske parti? spor Hornsrud. Jo, årsaken bolgen skulle legge seg, og de provde å unngå knytter seg til at den sosialistiske internasjonale direkte konfrontasjon med radikalerne. Disse på sviktet da verdenskrigen brot ut, den sviktet sitt sin side var også til å begynne med innstilt på pasifistiske program i 1914, reiste seg ikke mot å ta tiden til hjelp. De var sikkert ikke bare glad krigen - derfor måtte en ny internasjonale grunn- over at en mann som Torgeir Vraa bestemte seg legges etter krigen, og denne har DNA sluttet seg for å bli stående i partiet i 1921. De hadde neppe til, sier han. Med andre ord: det var ikke revo- tenkt å glemme hans artikkel om "Moskva-bar lusjon, det var en omdefinert fredelig nestekjae- bariet" fra året for og var nok ikke innstilt på rlighet Horsrud innbod velgerne til å stemme for. tilgivelse. Men det synes som de var fullt villige Hans argumentasjon så også ut til å virke, det til å la ham ha frie hender i avisen inntil valget mente blant annet sosialdemokratene. Sitt valg- i oktober var blitt avviklet. Utfallet i Buskerud nederlag i Buskerud tilskrev disse den "uaerlige" var usikkert. Flere moderate ledere i fylket, blant kampanje som Buskerudavdelingen av DNA had dem stortingsmann C.S. Bentzen, formann i Ho- de drevet, den hadde slett ikke fulgt partiets offi- nefoss Arbeiderparti, hadde gått med i det nye sielle linje, men tvert om sorget for å gjemme sosialdemokratiske partiet. Partiavdelingen på bort det egentlige programmet og skjule partiets Honefoss meldte seg formelt ut av DNA 5. mars sanne ansikt bak en maske av moderasjon, ble 1921, og det samme hendte i et par av naboher- det sagt i den sosialdemokratiske avisen. Her ble redene. Her oppnådde Norges Sosialdemokratis det tydeligvis isaer tenkt på bladet "Framtidens" ke Arbeiderparti i de flestes oyne å bli selve ar- innflytelse, og i så måte kunne Buskeruds radikale beiderbevegelsens parti, men det lyktes ikke andre DNA-fraksjon ha grunn til å vaere tilfreds med steder i Buskerud. NSA fikk 70 prosent av so- Torgeir Vraa. Men i og med at valget var over, sialiststemmene i Honefoss. I de to andre Bus- hadde han gjort sin tjeneste og kunne gå. Det kerud-byene og nesten alle herredene var det de- ser ut til at de forberedte seg på å bli kvitt ham. rimot i mindretall, de aller fleste steder i forsvin- Hensikten synes å ha vaert å sorge for at han ble nende mindretall. skiftet ut som redaktör ved hjelp av den radikale Det nye partiet hadde bare kontroll over en en overvekt i avisens styre på årsmötet våren 1922. kelt, nystartet avis, "Buskerud Socialdemokrat", Vraa, som var nervös, overarbeidet og usikker på som ble lite utbredt utenfor Honefoss-distriktet. hvilken stötte han kunne få, bestemte seg for å Den kunne ikke sammenlignes med "Fremti- soke en utsettelse. Han ba om fem-seks måneders den", som dekket hele fylket. Der forte Vraa valg- permisjon på grunn av sviktende helse. Det ble kampen i sin vanlige stil, med vekten på naere innvilget, og de radikale sorget for å utnytte si og praktiske reformer. Han erklaerte uttrykkelig tuasjonen ved- å sette inn en av sine egne som at valget av stortingsmenn ikké hadde noe som redaktör for den tiden han var borte. Om hösten helst å gjore med sporsmålet om ståndpunkt til meldte han seg tilbake, men da grep de radikale Moskva-tesene. Og partiets fremste stortingskan i styret til utsettelsestaktikk. De forlenget permi- didat var likesom for Christopher Hornsrud. Han sjonen hans til neste årsmöte, som skulle höides hadde riktignok nå gått med på å kalle seg kom våren 1923 - en forlengelse som ble foretatt mot munist, men hans definisjon av kommunisme hans eget onske. måtte vaere alt annet enn tilfredsstillende for men- Nå var det tydelig at hensikten var å få satt nene i Moskva. Vraa utenfor og gjennomfore et fullstendig skifte I en artikel i bladet "Arbeiderbonden" like föran i redaksjonen. Begge sider forberedte seg til ho- valget, 4. august 1921, nevner Hornsrud sporsmå- vedslaget, og de moderate vant. De startet tidlig 108 Sten Sparre Nilson og greide å få mobilisert på ny sine tilhengere runt stilte budskapet i et annet lys enn det hade vart om i de partilagene som kontrollerte flertallet i opphavsmennenes mening. Redaksjonen sorget avisens styre. Helt lett var det ikke, idet de ra for at hovedvekten kom til å ligge på samhold dikale hadde besatt en rekke tillitsverv runt om under Arbeiderpartiets merke, idet den for egen kring, slike at de moderate for å bruke deres egne regning i en serie lederartikler og svaere överskrif ord "måtte faktisk lete fram våre meningsfeller ter rykket ut med en voldsom kampanje mot det og få dem til å ta opp arbeidet i hver enkelt fö nye kommunistpartiet, et splittelsens og opplos- rening".19 Men dette lyktes, og motstanderne ningens parti. NKP's virksomhet kunne ifolge greide ikke å hindre gjeninnsettelsen-av Vraa. "Fremtiden" akkurat som sosialdemokratenes Det gjenstod en siste runde, og utfallet syntes bare fore til en svekkelse av arbeiderklassens fortsatt usikkert, men den moderate fraksjons ut- kamp. nyttelse av avisen ble til sist avgjorende. Mot slut- De radikale var overrumplet og ble tvunget til ten av 1923 var russernes tålmodighet med Det en rask förändring av taktikk. De lot plutselig tan Norske Arbeiderparti uttömt. Det ble förlängt at ken om et fylkesmote falle og sammenkalte is- partiet skulle vise seg mer villig til å folge Ko- tedenfor i all hast et mote av herredsforeningenes minterns retningslinjer, et krav som de radikale tillitsmenn den 16. november. Her ble det vedtatt i Buskerud stöttet helhjertet opp under. De fikk at disse Arbeiderpartiforeningene skulle meldes raskt sammenkalt en rekke möter i oktober 1923 ut og gå inn i Norges Kommunistiske Parti. I i herredsforeningene, der det ble vedtatt protester "Fremtiden" ble dette stemplet som ett brudd mot å svikte internasjonalen. På sin side oppnådde på all lojalitet. Redaktoren kunne peke på hvordan de moderate å få knapt flertall i Buskeruds by- de radikale hadde motsagt seg selv i ord og hand partilag for stötte til DNA's sentralstyre. Under ling. I sterkt pågangsmot gikk de moderate stråks ledelse av Tranmael og hans venner var lands i gang med å danne nye herredsforeninger, og de styret radikalt, men ikke innstilt på å gi etter for arbeidet energisk. Imens stod de radikale tem- de russiske kravene. melig tafatt. Den mislykte taktikken drog etter seg Få uker senere, på DNA's landsmote i begyn i månedene som fulgte et indre oppgjordem imell- nelsen av november, ble bruddet med Komintern om, om hvem som hadde skyiden. Det synes som en kjennsgjerning. Et betydelig mindretall av om Komintern-fraksjonen i Buskerud på denne landsmote-utsendinger forlot deretter mötet for maten odela hva den ennå kan ha hatt igjen av å stifte Norges Kommunistiske Parti. To alter tillit etter sine forvirrende manövrer i slutten av nativer forelå for de radikale utsendingene fra Bus 1923. Ved valget i 1924 fikk Norges Kommunis kerud. De kunne enten folge med og melde seg tiske Parti mindre enn 8 % av sosialiststemmene inn i det nye partiet med en gang; sannsynligvis i fylket, mens sosialdemokratene fikk litt under kunne de da klare å få med seg herredsforeningene 18 %, og Arbeiderpartiet under Hornsrud og Vraa av DNA i Buskerud, men neppe byforeningene. nesten 75 %. Eller de kunne vente, holde på sitt Arbeiderparti- medlemskap inntil videre og foreslå at endelig For velgere med arbeiderbakgrunn i Buskerud var ståndpunkt skulle tas på et samlet mote av Bus og ble Det Norske Arbeiderparti det parti som kerud Arbeiderparti. De bestemte seg fordet siste, de fleste av dem identifiserte seg med, uansett i håp om å kunne få flertall på fylkesmotet for hvordan deres bakgrunn ellers kunne karakteri- fortsatt medlemskap i Internasjonalen og dermed seres og uansett offisiell partilinje. Slik linjen ble for samlet utmelding av DNA og innmelding i definert av landsmote og sentralstyre i Kristiania, det nye NKP. Men slagplanen lyktes ikke.20 hadde den vaert moderat og reformistisk i 1915, For å oppnå formålet sendte de radikale ut opp- revolusjonaer men ikke-kommunstisk i 1918 og fordringer om å "stå sammen" og bevare arbe- på ny i 1924, mens det offisielle ståndpunkt i 1921 iderklassens enhet. De var fortsatt medlemmer var blitt uttrykt ved ordene "Avdeling av den av DNA og advarte mot "overilte skritt", idet kommunistiske internasjonale", som i det året de hevdet at den nye situasjonen måtte overveies stod tilfoyd i parentes bak partiets navn. Ingen av fylkespartiet. Dermed fikk de moderate en ting av alt dette ser ut til å ha betydd saerlig mye sjanse som de visste å utnytte. Ved hjelp av sin for den enkelte velgers stemmegivning i Buske kontroll over "Fremtiden" greide de å utmanov- rud. Kanskje er det ikke så rart om han og hun rere den radikale fraksjonen. De offentliggjorde anså fraksjonsstridighetene innenfor ledeisen som dens oppfordringer i avisen, men på en måte som forvirrende og nokså ubegripelige. Den gjennom- Landemerker i en 'partihistorie 109 snittlige arbeidervelger onsket kanskje först og serte, folk som var villige til å delta i lokale fo- frems å få gitt uttrykk for sin tilhorighet til ar- reningsmoter og avgi stemme der. Det hendte at beiderklassen, eller i hvert fall å finne et livskraftig de sluttet å gå på motene, hvis de ikke lenger parti å stemme på som representerte den klassen. folte seg hjemme mer fordi föreningen var over- DNA ble for ham og for henne "mitt parti". tatt av en yngre garde - eller gjeninntatt av en Navnet må ha betydd noe; velgeme hadde i eldre garde - som de stod halweis fremmed över årevis vaert vant til å stemme på Det Norske Ar- for. Men på underhands oppfordring var de gjerne beiderparti. Men avgjorende kan ikke dette ha vae villige til å troppe opp på ny for å hjelpe til med rt. Det fikk ingen saerlige folger i en by som Hone- å få tilbake föreningen. "Kupp" og "motkupp" foss at navnet ble forandret til Norges Sosialde- avlöste hyerandre.i disse årene. mokratiske Arbeiderparti. Andre ting var vikti- Mange av de aktive var overbeviste radikalere gere. Når deres egen lokale avis gikk inn for det som kunne mobiliseres hvis de mente det var fare siste navnet og det samme ble tillfellet med stor for at ledeme ville begrave tanken om revolusjon. parten av de lokale lederne og aktive, velkjente Men mange aktive partimedlemmer var tilhenge- partimedlemmer rundt om i byen, da sluttet også re av den gamle partiledelsen, som hadde fått arbeiderve/gerwe i Honefoss opp. De fleste steder gjennomfort viktige og håndgripelige reformer i eliers i fylket virket tilsvarende faktorer til fordel årenes lop. Det er mulig at de som aktivt sluttet for Det Norske Arbeiderparti. Sasrlig må under- opp om de forskjellige retningene i noen grad had strekes innflytelsen fra dagsavisen "Fremtiden", de ulik ekologisk bakgrunn. Men det er få tegn som fra Drammen ble spredt over hele fylket. I til at dette var tilfellet. Kanskje skulle det vaert en tid da avisene ennå ikke hadde konkurrenter grunn til å tro at en by som Kongsberg med sin i noen andre slags massmedia, var en vel innar- gamle gruveindustri ville vaert preget av radika- beidet og utbredt avis i kyndige hender et mektig lisme. Gruvearbeidere har jo i regelen vaert ra politisk vapen. I Bergen, det eneste sted av be- dikale av innstilling, og for Norges vedkommende tydning der Norges Kommunistiske Parti oppnåd- er det blitt hevdet at dette er en helt unntaksfri de å bli selve arbeiderbevegelsens parti i 1924, regel.23 Men det viser seg ikke å stemme. Statens med hovedtyngden av sosialiststemmene ved val solvverk på Kongsberg hadde gitt sikkert og stabilt get, der hadde komministene greid å sikre seg utkomme i så lang tid at det ikke hadde unnlatt den gamle velkjente avisen "Arbeidet", mens å sette politiske spor. Den velsignede statstrygg DNA var henvist til et improvisert og ubetydelig heten la en mild og dempet tone over alt politisk presseorgan. Dette må nådvendigvis ha betydd liv på Kongsberg, er det blitt sagt.24 mye for den stedlige befolknings valg av parti.21 Tabellen nedenfor viser utviklingen i Buskerud- En arbeider som ikke holder sitt blad, er ganske byene sammenlignet med fylkets herreder og lan uberegnelig; det er bladet som skal gi beskjed, det som helhet. Mildheten i Kongsberg var ikke skrev Tranmael i sin egen avis noen år senere.22 så utpreget at byen ble en hoyborg for sosialde- De fleste velgere holdt seg gjerne til ett enkelt mokratene, men NSA var til å begynne med ikke blad. långt fra jevnbyrdig med DNA, og greide også Mer bestemte oppfatninger enn den gjennom- å holde stillingen ganske godt opp gjennom årene. snittlige velger hadde de aktivt politisk interes- Partiet fikk en tredjepart av arbeiderstemmene ved siste valg for samlingen med DNA fant sted.

Tabell 7. Prosentvis fordeling av sosialiststemmer ved stortings- og kommunevalg

Stort.valg Komm.valg Stort.valg Komm.valg Tils. 1921 1922 1924 1925 1921-25

NSA + DNA + NSA DNA NSA DNA NSA DNA NKP NSA DNA NKP NKP

Honefoss 71,5 28,5 74,7 25,3 62,9 36,1 0,4 72,7 27,3 100 Drammen 31,5 68,5 14,8 75,2 19,6 77,6 2,8 14,9 85,1 - 100 Kongsberg 44,5 55,5 19,2 80,8 23,1 69,0 7,9 33,0 60,4 6,6 100 Buskeruds landdistrikter 15,0 85,0 16,1 83,9 15,2 75,5 9,3 8,5 86,1 5,4 100 Riket 30,3 69,7 24,3 75,7 26,4 55,3 18,3 24,4 63,0 12,6 100 110 Sten Sparre Nilson

Tungindustrien gjorde seg gjeldende som en bak- samfunnets administrasjon av våre naturherlig- grunndsfaktor i Royken kommune, som med sin heter. Dette er nodvendig. Men det kan skje uten sementindustri var kommunistenes sterkeste her at en dråpe blod flyter. Arbeiderklassen tar mak red i Buskerud. De fikk her nesten fjerdeparten ten, og omordningen er en kjensgjerning". av sosialiststemmene i 1924. Omvendt kan det Ikke for var valgseieren vunnet i 1924, så be- nok sies at industrien i det sosialdemokratiske gynte "Fremtiden" i lederartikler å agitere for en Honefoss hadde et mer håndverksmessig preg enn "samling av arbeiderklassen", og det var ingen ellers i fylket. Men stort sett lar det seg ikke gjore tvil om at med dette mentes en samling av DNA å sette stemmegivningen i förbindelse med be og Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti. sternte bakgrunnsfaktorer. Skillet radikal/mode Hornsrud og hans venner gikk i spissen for det rat synes i dette fylket först og frems å ha vart arbeidet som ble fullbrakt tre år senere. "Buskerud et skille mellom generasjoner, og politisk gikk ho- Socialdemokrat" hadde nok sine ord i behold når vedskillet i realiteten ikke mellom NSA og DNA, den i en leder 18. oktober 1924 betegnet Drammen men mellom de to fraksjonene innenfor Arbe- som Det Norske Arbeiderpartis "anriet hoved- iderpartiet. Det gjaldt for hver av disse å få innkalt kvarter". tilstrekkelig mange tilhengere på partimoter i rette Det er en misforståelse å tro at Arbeiderpartiet oyeblikk til å sikre kontrollen over fylkespartiet. fra 1918 var behersket av de menn som ble valgt Offisielt fulgte Buskerud sentralledelsen i Kris til å stå i spissen for sentralstyret. Det tales un tiania, i realiteten ble denne holdt utenfor. Ingen dertiden om en leninistisk periode, og det pekes av de to fraksjonene var "tranmaelske", og de ut- på at fraksjonsdannelser ble uttrykkelig forbudt kjempet sin indre strid uten å påkalle noen stötte i partivedtektene etterat sosialdemokratene hadde fra hovedstaden. Olaussen og hans folk mistenkte brutt ut i 1921.25 Men dette var fasadepynt, er- mennene der inne for å vaere illojale mot Moskva, klaeringer beregnet på å vise velgere og medlem- mens Hornsrud og hans venner anså dem som mer at partiets ledende menn stod sammen i alle altfor radikale. avgjorende sporsmål (og dekke over at de ikke I Buskerud var situasjonen först og fremst labil, gjorde det). Bak erklaeringene fortsatte i flere år ingen av partene folte seg trygg på utviklingen tautrekkingen om hvilken hovedretningslinje par i årene etter 1918. Spillet ble preget av overras- tiet og arbeiderbevegelsen skulle folge. Men de kende mobilisering til möter og andre taktiske moderates Buskerud-linje slo omsider igjennom. manövrer, men lenge uten at noen part våget å Först samlingen i 1927 og regjeringsforsoket i sette alt inn på å få en avgjorelse i stand. Et fe- 1928, senere valgprogrammet av 1933 og regje- iltrinn kunne lett forstyrre likevekten. Et psyko ringserklaeringen av 1935, lå i forlengelsen av den. logisk mistak kunne bringe förvirring i den ene Flere detaljer mangler ennå, og etter hvert vil sik- fraksjonen og oppmuntre den andre, kanskje til kert mer lys bli kastet over perioden. Den politiske strekkelig til å bringe en avgjorelse. Det forelå sosiologi kan bidra til det med okologiske studier. nok mulighet for å bringe stemningen avgjort over Men tidsrommet har en slik karakter at mer tra- på den ene eller andre siden, men for at det skulle disjonelt historiske undersokelser også nodven- 26 skje måtte en situasjon med åpenbar og truende digvis må få en viktig plass. fare oppstå. Enten fare for oppgivelse av tanken om revolusjon og avgjorende bedring av arbeider- d. Nord-Norge 1969 nes kår, eller fare for splittelse og odeleggelse av Ved undersokelser av et lands politikk som helhet de norske arbeideres parti. Da det siste syntes å gjelder det å klargjore de skillelinjer som har mest bli tilfellet i 1923, vant reformistene omsider se- betydning og finne de ståndpunkter som partier ieren. og velgere inntar. Oppgaven er ofte komplisert. Det betydde ikke at de åpenlyst lot revolusjons- Analyse av valgstatistikken kan fortelie en del, tanken falle. Selve ordet hadde fortsatt såpass og intervjuer med et representativt utvalg av elek- god klang i så mange menneskers orer at det kun troratet gir i våre dager viktige tilleggsopplysning- ne vaere nyttig å bruke det. Men den som fulgte er. Likevel kan det vaere vanskelig å få klarhet skarpt med, kunne ikke unngå å legge merke til over alle fenomener, blant annet forskjeller i vel- hvordan det ble fortolket. I en leder i "Fremtiden" ger-reaksjonene fra en landsdel til en annen. 3. oktober 1924 het det foreksempel om den kom Geografiske ulikheter skyldes undertiden at mende norske revolusjon: "Den behöver ikke å partienes ståndpunkt ikke over alt oppfattes på medfore blodutgydelse. Kun en omlegning av samme måte. Gunnar Sjöblom hevder i sin bok Landemerker-i-en partihistorie—Hl

Party Strategies in a Multiparty System at politiske men taltet tilsvarer likevel bare ca halvparten av partier ofte vil "formúlate an output that ... is den andel av intervjupersonene som oppforte seg differentiated according to various influence ob- på annen måte m h t stemmegivning i 1969 enn jects".27 Uttrykket "output" kan her betegne de hadde gjort i 1965.31 For å forklare endringene forskjellige ting, men kanskje i förste rekke par- kan det med andre ord vaere grunn til å se noe tienes programmer. Det norske stortingsvalget i på tidsrommet for 1969-valgkampen. En naermere 1969 kan gi en illustrasjon av slik differensiering. undersokelse av selve kampanjen kan også vaere Det er et valg som reiser visse problemer for stat- onskelig. Som nevnt ble intervjupersonene bedt svitenskapelig forskning. Henry Valen har foretatt om å angi den sak der partienes ståndpunkter av en forelopig analyse på grunnlag av valgstatistik- vek sterkest fra hverandre. Det er imidlertid et ken supplért íried intervjuundersokelser.28 Han spörsmål om ikke mange kan ha skiftet parti på finner at mange velgere skiftet parti på grunn av grunn av saker der de forskjellige partiene långt sin holdning til Arbeiderpartiets kontra de bor på vei gav uttrykk for enighet i sine ståndpunkter. gerliges skatteprogram ("heller lav A-moms enn Dette ville ikke vaere så underlig som det kansk hoy B-moms"), og andre skiftet på grunn av fo- je virker ved förste blikk. Valgforskerne skiller religgende forslag om endringer i abortlovgivning- undertiden mellom to typer av sporsmål i poli- en. Ikke bare hadde iakttakere inntrykk av at to tikken. Ved et "posisjonssporsmål" foreligger det hovedsaker spilte en dominerende rolle under motstridende forslag til lösning av en sak: ens stortingsvalgkampen i 1969, "momsen" og eget forslag erklaeres for godt, mens et annet partis abortsporsmålet, men inntrykket ble også bekref- forslag vil gi dårlig lösning. Ved "valenssporsmål" tet av velgerne sel v. Et representativt utvalg av derimot gjelder ikke uenigheten så mye hva som elektoratet ble spurt umiddelbart etterpå hvilken bor gjores, den dreier seg mer om hvem som er enkelt sak de mente det hadde stått mest strid i stånd til å greie brasene.32 Det er slett ikke uten- om i valgkampen. Ikke mindre enn 56 prosent kelig at den siste typen av saker kan påvirke et nevnte "momsen" og 6 prosent svarte "abortsa valgutfall mer enn den förste. ken". Enkelte andre saker, som boligbygging og Intervjuundersokelsen fra 1969 viser et påfal- distriktspolitikk, ble også nevnt, men bare av 1 lende trekk. Etter velgernes oppfatning var skat til 2 prosent hver. Dette forklarer viktige sider tesak og abortsak de viktigste emner for uenighet ved valgresultatet. Arbeiderpartiet fikk en sterk norske partier imellom. Men samtidig gav vel tilstromning av velgere längs hoyre/venstre-di- gerne uttrykk for at de selv ikke anså behand mensjonen. Men samtidig led partiet et folelig tap lingen av disse sakene som noen saerlig viktig opp- blant de religiöst aktive, mens Kristelig Folkeparti gave for styresmaktene. Andre saksområder ble vant stemmer på sin motstånd mot Arbeiderpar prioritert. Saerlig gjaldt det distriktspolitikken. tiets forslag om abort-liberalisering. Angående velgernes oppfatning av hva som var Valen tilfoyer imidlertid at andre sider ved val viktige saker for Storting og regjering å ta seg av, gresultatet förblir uforklart. Spesielt hadde Arbe viste intervjuundersokelser at saksområdet "di- iderpartiet långt sterkere framgång i Nord-Norge striktsutbygging og kommunikasjoner" seilte opp enn i andre landsdeler; og Senterpartiet vant stem som det desidert viktigste område mellom 1965 mer oven en temmelig bred front, rimeligvis längs og 1969.33 Her gav imidlertid ikke valgkampen by/land-dimensjonen, til tross for at intervju inntrykk av at det hersket saerlig uenighet mellom materialet ikke viser noen spor av innslag fra den partiene m h t ståndpunkter. Ingen gikk imot tan ne skillelinjen.29 ken om hjelp til utkantstrokene. Vi må derfor Det er imidlertid ingen sasrlig grunn til å bli sporre om problemet distriktspolitikk på annen overrasket, idet intervjuene ble foretatt tett opp- måte kan ha påvirket stemmegivningen. Kan det under valget, og erfaringsmessig lar bare en mind for eksempel ha bidradd til den kraftige framgång re del av velgerne sin stemmegivning bestemme som Arbeiderpartiet hadde ved 1969-valget i av kampanjen i de siste ukene for valgdagen. I Nord-Norge? Åtskillig tyder på at så har vaert til- 1969 svarte da også 87 prosent av det represen fellet. Selv om ingen gikk imot hjelp til distriktene, tative utvalg at de bestemte seg for det parti de la partiene hoyst ulik vekt på dette sporsmålet. ville stemme på "lenge for valgkampen begynte", Senterpartiet hadde lenge understreket det ster bare 4 prosent bestemte seg "under valgkampen" kest på borgerlig side. Men også Arbeiderpartiet og 9 prosent "like for valgdagen".30 Disse 13 pro hadde tidlig tatt det opp, blant annet ved å legge sent kan nok omfatte ganske mange partiskiftere, fram en aksjonsplan for Nord-Norge et års tid for 112 Sten Sparre Nilson stortingsvalget. Selve valgprogrammet, som ble i 1965. Oslo-området fikk en stigende netto- diskutert utöver vinteren og våren og til sist ved- tilstromning av folk, og Nord-Norge gav det tatt på Arbeiderpartiets landsmote i mai 1969, talte störste bidrag til denne:38 også etter min mening sitt tydelige språk. Imidlertid kan en programanalyse sies å reise Tabell 8. Netto-flytting mellom landsdelene 1966-1969. noe av et problem. En metode som peker seg ut, Overskudd av innflyttere (+) og av utflyttere (-) er å undersoke hvor stor andel av programmet vies til de forskjellige saker, med andre ord en Oslo-området + 20 177 kvantitativ analyse som forutsetter at jo större Hedmark-Oppland - 1 509 plass et sporsmål får på et partis program, dess Buskerud-Telemark - 215 större betydning tillegges det av vedkommende Sorlandet +1 963 parti. Forutsetningen kan mange gånger vaere ri- Vestlandet - 4180 melig, men det er ikke sikkert den holder med T rondelag - 1 167 hensyn til Arbeiderpartiets program i 1969. Dette Nord-Norge -15 069 var ikke et dokument beregnet på å leses av vel gerne, ja knapt nok beregnet på å leses fra ende til annen i det hele tatt. Programmet hadde form av en oppslagsbok, en "katalog" som skulle sette At nordlendingene etter hvert fikk en sterkere og partimedarbeidere i stånd til å ta opp diskusjon sterkere folelse av å vaere forsomt, kan neppe kal om alle tenkelige sporsmål. les uforståelig. Det er imidlertid vanskelig å skjonne at denne stemningen skulle slå ut til Ar Under slike omstendigheter er det ikke helt en beiderpartiets fordel, dersom partiprogrammet i kelt å avgjore hvilke saksområder partiet priori- 1969 viste liten interesse for desentralisering. Men terte serkest. En kvantitativ innholdsanalyse av slik hadde det ikke vaert framstilt for folk i Nord- programutsagnenes prosentvise fordeling, med Norge. På landsmotet i mai ble distriktsutbyg- andre ord en opptelling av antall linjer som ble gingen som nevnt understreket, og under valg- viet til hvert sporsmål, gir inntrykk av at Arbe kampanjen i august/september fikk periferi-vel- iderpartiet la vesentlig vekt på bynasringene og 34 gerne en tilsvarende presentasjon. viste liten interesse for desentralisering. Men hverken partimedarbeidere eller velgere analyser- I sentrum derimot var fortolkningen av pro te programmet gjennom noen slik framgangsmå- grammet en annen. Jeg har gått gjennom de re- te. De fikk det presentert först av partiledelsen däksjonelle lederartiklene i Arbeiderpartiavisen på landsmotet og deretter av avisene. Og dermed "Nordlys", Tromsö, i de tre ukene fra og med fikk de et helt annet biide. Eller rettere sagt: de mandag 18. august, da valgslaget startet (for å bru- fikk forskjellige bilder. ke avisens eget uttrykk) fram til valgdagen, man dag 8. september. Som regel hadde avisen bare På landsmotet i mai 1969 la ledeisen sterk vekt

35 én lederartikkel, enkelte dager to. Tilsvarende har på distriktsutbygging. Dette var neppe noen spe- jeg gått gjennom leder nr 1 og 2 i "Arbeiderbla- sielt populaer sak i sentrumstrokene. Men det var det", Oslo, som med sin större spalteplass hver å vente at motedeltakere fra periferien og avisene dag hadde minst to slike artikler. Hver leder be- deres på de forskjellige hjemsteder ville notere handlet som regel et enkelt emne. det med glede, saerlig nordpå. Ikke uten grunn hadde allerede Arbeiderpartiets beretning for "Nordlys" hadde et gjennomsnittlig netto-op- 1967-68 talt om "krisesituasjonen i Nord-Nor plag i 1969 på 23 000 og var dermed ikke bare ge".36 Den forsterket seg i valgåret 1969, noe som långt den störste nordnorske arbeiderpartiavis, på flere måter kan leses ut av den offisielle sta- men overhodet den störste avis i Nord-Norge. tistikk. Arbeidslosheten, som sorpå var ytterst lav, "Arbeiderbladet" i Oslo hadde et opplag på 39 holdt seg hoyere nordpå. I 1969 steg den til over 74 000. fjerdeparten av totaltallet for hele landet, mens Temaene i de to avisenes ledere de siste tre Nord-Norge bare hadde litt over tiendeparten av uker for valget fordelte seg som folger, når vi reg- hele landets folketall.37 Flyttestatistikken gav ner med sporsmål som ble behandlet mer enn én enda tydeligere beskjed om utviklingen. Den viser dag av den ene eller begge avisene: de sterke sentraliserende drag som preget sam- funnsutviklingen på 1960-tallet, og saerlig i tidsrommet etterat de borgerlige overtok regjeringen ! " Larfdemerker i én pariihistorie 113

Tabell 9. Lederartikler de siste 3 ukene fer valget i 1969 folk folte som sin egen politikk var neppe det samme over alt. I utkantstrokene betydde det for Antall ganger behand mange först og fremst distriktsutbygging. Senter- let partiets kandidater, som gjennom mange år hadde vaert blant de fremste talsmenn for utbyggings- " Arbeider- "Nordlys" tiltak, kan ha profitert på denne stemningen i 1969 bladet" og tatt stemmer fra Hoyre og Venstre. Men Ar- beiderpartiet var i stånd til å peke på at lite var Distriktspolitikk 0 9 utrettet under Senterpartiets regjeringssjef. Bor Skatt og inntektsfordeling 13 4 gerlige onsker og lofter var_én ting, realitetene Regjeringsvalg 6 4 som gjenspeiltes i flyttestatistikk og inntektssta- Utenriks- og sikkerhetspoli- tistikk var noe helt annet, hevdet "Nordlys". I tikk 5 2 en lederartikkel om "Tillit til Arbeiderpartiet" 29. Prisnivå 3 1 august skrev avisen at tallene for inntektsutvik- Tomt og bolig 3 1 lingen viste en sorgelig tendens for skatteyterne Eldreomsorg 2 2 i Troms landkommuner: hele 18 av de 24 kom- Industrivekst 2 0 munene hadde ikke nominell inntektsokning, men heller nedgång, og så betydelig som opptil Den eneste påfallende forskjell gjelder distriktsut- 30 prosent. Et typisk eksempel, ble det sagt, på byggingen. Den utgjorde det emne som opptok Senterpartiets makteloshet i koalisjonsregjering- redaksjonen i "Nordlys" mest, mens "Arbeider- en. bladets" redaksjon ikke berorte saken overhodet. Slike argumenter ser ut til å ha virket. Sen- Bortsett fra dette var interessen fordelt noenlunde terpartiet gjorde det riktignok bedre i Nord-Norge likt. Begge aviser brukte forholdsvis mye av den enn de andre regjeringspartiene, men den store spalteplass de hadde til skattesporsmål og til vinneren var det ledende opposisjonsparti, Arbe sporsmålet om regjeringsvalg. De hevdet at Ar- iderpartiet. De prosentvise endringene i stemme- beiderpartiet utgjorde det eneste reelle alternativ andel fra 1965 til 1969 i de tre nordligste fylker til den borgerlige regjeringen, og at denne des- var folgende: suten var innbyrdes uenig og ikke presenterte noe felles, klart program. Det vil sees at noen få andre Tabell 10. Vinning og tap nordpå i 1969 emner også ble tatt opp mer enn én gang av den ene eller andre avisen. I tillegg ble visse emner Arbeiderpartiet +6,8 96 behandlet en enkelt gang: miljovern, bedriftsde Senterpartiet +1,3 96 mokrati, univeritetsutbygging i sin alminnelighet Hoyre -3,2 96 ("Arbeiderbladet"), universitetsutbygging i Kristelig Folkeparti -0,7 96 Tromsö ("Nordlys"). Abortsporsmålet ble tatt opp Venstre -1,3 96 av begge avisene, men bare i en enkelt leder. Sosialistisk Folkeparti -2,5 96 Norges Kommunistiske Parti -0,4 96 Hverken den ene eller den andre av redaksjo- nene kan ha onsket at abortsak skulle utgjore noe sentralt tema i valgkampen. Her var de tydeligvis Det er også verd å merke seg at Arbeiderpartiet på linje, likesom stort sett ellers, bortsett fra det hadde saerlig stor framgång i spredtbygde kom ene: distriktsutbyggingen, en hjertesak for "Nord muner.40 Partiets distriktspolitiske agitasjon had lys", en programpost som knapt eksisterte for de båret gode frukter. "Arbeiderbladet". På dette området skulle en ikke Forskjellene i tolking av programmet kan imid- tro det var samme valgprogram de begge agiterte lertid tas som tegn på en viss splittelse i partiet. for. Analysen av de to avisene har naturligvis bare Da programmet ble laget, var partiets lokale lag begrenset utsagnskraft, men andre tegn peker i utöver landet blitt trukket sterkt med i utarbe- samme retning. På landsmotet i mai, da partiets idelsen. Et stort antall mennesker var gitt "en sentrale ledelse så sterkt gikk inn for distriksut- reell medinnflytelse", skrev "Arbeiderbladet" 13. bygning, var det ingen mislyd å spore. Oslo's mai,ogtilfoyde:"Titusener.. .vil gå ut i valgkam ordforer uttalte tilmed at han var innstilt på å pen og fole at de slåss for sin egen politikk" (avi- godta hva programkomitéen så sterkt anbefalte: sens understreking). Det stemte nok, men hva "utbyggning av distriktene må stå först på vårt 114 Sten Sparre Nilson program". Ingen motsa ham direkte. Men han og gikk in for en EF-politikk som landsdelens var neppe representativ for de forende krefter i befolkning var imot. Politikken forte til svaere tap Oslo-partiet, og "Arbeiderbladet" gjengav ikke i Nord-Norge ved 1973-vaIget, tap som partiet hans erklaering. Hovedstadsorganet refererte i det bare for en mindre del greide å gjenvinne ved hele tatt landsmoteforhandlingene på en hoyst siste valg i 1977. eiendommelig måte. Leserne fikk så visst ikke 1973 representerer derfor unektelig et lande- noe intrykk av at utkantstrokenes problemer var merke. Men det gjor også 1969, kanskje i enda stilt i brennpunktet og at landsmotet sluttet seg hoyere grad, om enn på en annen måte. Det året til forslaget om å gi dem förste prioritet: emnet representerer toppen for Arbeiderpartiet i Nord- ble rett og slett ikke nevnt overhodet i "Arbei- Norge, både absolutt og relativt. Partiet fikk 55 96 derbladets" tre dagers referat fra mötet den 12., av alle stemmer, 10 96 mer enn i resten av landet. 13. og 14. mai. En eneste gang for hadde det kommet like hoyt En kursorisk gjennomgåelse av bladet i perio nordpå, men det var i partiets rekord-år 1957, da den for landsmotet, og mellom landsmotet og sel- toppen ble nådd nasjonalt sett med nesten 50 96 ve valget, gir et tilsvarende inntrykk. Distriktsut- av stemmene. Den gängen lå ikke nordlendingene byggingen berores lite. Og når den blir nevnt, så långt föran resten av nasjonen som de gjorde framheves et spesielt punkt, reisingen av storin i 1969 m h t å slutte opp om Arbeiderpartiet. dustrielle eksportbedrifter. Dette var imidlertid et Ekstra-forventninger var skapt nordpå. De ble ter manges mening en form for å trekke ut- skuffet. Ettervirkningené varer ennå. For å belyse kantstrokene inn under sentrumskrefters innfly- noe av sammenhengen har jeg ikke gjort mer enn telse. Et aluminiumsverk reist i en Vestlandsfjord å ta en del stikkprover, men de förekommer meg utgjorde et isolert bysamfunn med tilknytning til alle å peke i samme retning. En naermere analyse fjerne og fremmede markeder. Det bidrog derfor måtte inkludere en undersokelse av hele Arbe lite til å utvikle selve distriktet der det hadde iderpartiets opposisjonsvirksomhet, også i årene blitt plassert; ja, noen ville si det var en bestanddel for 1969. Partiet var i hoy grad aktivt, noe som av en generell politikk som i sitt resultat forte kan leses klart ut av Stortingets forhandlinger og til nedbygging av utkantstrokene og deres sam- komiteinnstillinger. For eksempel hadde partiets funnsstruktur. Slike idéer synes imidlertid ikke medlemmer i kommunalkomiteen en dissens i å ha streifet "Arbeiderbladet"s redaksjon når den Innst.S.nr. 248 for 1967-68, der de hevdet at nye nevnte, som eksempler på hva Arbeiderpartiet og sterkere virkemidler trengtes for å bekjempe gjennom årtier hadde gjort på distriktsutbygging- utkantproblemene "arbeidsloyse, undersysselset- ens område, storbedriftene i Mo, Årdal og Sunn- ting og fråflytting". Det ble vist til Arbeiderpar- dalsora. (De hadde alle sinhovedadminisstrasjon tiforslag for "å få i stånd betre styring av bedrifts- i Oslo). Da partiet like for 1969-valget la fram lokaliseringa",og minnet ornat de borgerlige flere et "100-dagers program", hadde sammendraget gånger hadde stemt slike forslag ned i Stortinget. av dette neste dag i "Arbeiderbladet", 23. august, Det kunne vaere av interesse å etterspore ned- bare en kort henvisning til at to nye storbedrifter slagene av denne opposisjonspolitikken i lokal skulle planlegges på Vestlandet. "Nordlys" deri- presse ut gjennom siste del av 1960-årene. Men mod refererte utförlig planene om distriktsutbyg- forhåpentlig er disse antydningene tilstrekkelige ging med hovedvekt på utviklingen av mindre til å vise at her foreligger visse muligheter for industri, saerlig i tilknytning til fisket. Tromso- supplering av survey-analyse og ekologisk valg- avisen understreket den framtredende plass som analyse. disse planene hadde fått på programmet for en eventuell ny Arbeiderparti-regjerings förste hundre dager. e. "Politikens primat och sociologins En analyse av programposter og deres presen- impotens"? tasjon for nord-norske velgere synes å by en för Jeg har provd å anvende på Det Norske Arbe- klaring på sporsmålet om Arbeiderpartiets fram iderpartis historie noen metodiske prinsipper som gång nordpå, som står åpent etter valg- og in- andre i det siste har anbefalt og anvendt i annen tervjuundersokelsene. Hvis det er riktig at folks sammenheng.41 Flere har understreket onskelig- forventninger ble vakt på denne maten, synes det heten av å se på lokale enheters virkemåte for å også lettere å förstå den voldsomme skuffelsen förstå utviklingen av en nasjonal organisasjon.42 etterat Arbeiderpartiet overtok regjeringen i 1971 Den generelle betydning av "rational timing of 'Landemerker"r~en partihistorié^l15 surprise" i det politiske liv har også vaert fram- visse strukturelle bakgrunnsfaktorer var avgjoren- hevet.43 de. For eksempel kunne det tenkes at folk i visse Og endelig synes stadig flere å bli opptatt av yrker, regioner eller åldersgrupper var spesielt det skiftende forhold i vår tid mellom saker og engasjert i en sak og derfor saerlig tilboyelige til partier under övergången til et "post-industrielt" å skifte parti på grunn av denne saken. Holmberg samfunn. Mange eksempler kan nevnes på ten finner imidlertid ingen slik sammenheng. For densen til å vie bestemte saker en okende grad Sveriges vedkommende proklamerar han, at vår av oppmerksomhet. Enkelte har pekt på det tid preges av "politikens primat och sociologins onskelige i å f&intervjuundersekelser rettet mer inn impotens". Han spor: "Vad är förutsättningarna mot folks oppfatning av politisk viktige saker. En för att 1980-talets svenska konfliktmodell på väl- britisk data-ekspert skriver:44 jarnivå kommer att likna dagens?" Og han hevder at sosiologiske strukturforhold praktisk talt ikke I would conclude from the decline in class loyalty in gir noen som helst pekepinn når det gjelder å finne party support and from the growth of 'issue' politics et svar.47 Velgernes ståndpunkt til enkeltsaker er in the place of party politics, that more effort should i dag uavhengig av samfunnstrukturen. be put into documenting the careers of various issues Dette synes forbausende. Fra Norge foreligger than into detailing fine changes in party support. i hvert fall materiale som tyder på at slik sam Andre har interessert seg spesielt for å komme menheng har gjort seg til dels sterkt gjeldende på spor etter endringene i folks opptatthet av be i 1970-årene likesåvel som tidligere. Et eksempel stemte saker gjennom analyse av massmedia. For gir fiskeridistriktene i Nordland, dvs distrikter eksempel har en gruppe forskere analysen den der en vesentlig del av befolkningen har vaert og sterkt okende avisomtale av sporsmål som gjelder fortsatt er knyttet til fiskerinaeringen (fiske, fiske- miljovern i Storbritannia i senere år.45 foredling og fiskeeksport). Tabell 11 viser stem- mefordelingen mellom partiene siden förste ver- Saker som har direkte sammenheng med for- denskrig. Slike aggregat-tall tillåter selvsagt ikke skyvninger i partiforholdene vekker saerlig inte- å trekke slutninger med sikkerhet, men nok med resse, men reiser også spesielle metodesporsmål. en hoy grad av sannsynlighet. Statistikken peker Sören Holmberg har på grunnlag av en interv- tydelig i en bestemt retning: selv om en stor del juundersokelse studert sammenhengen mellom av velgerne synes å ha forblitt lojale mot bestemte velgeres ståndpunkt til saker (saerlig kjerne- partier gjennom länge perioder, har også mange kraftsporsmålet) og deres övergång fra et parti til brutt med sitt parti hver gang et nytt fiskeripolitisk et annet i Sverige i 1976. Han har med andre ord sporsmål ble stilt i brennpunktet föran et stor tatt hensyn til både sak og parti. Likevel over- tingsvalg. beviser ikke konklusjonene fullt ut. Holmberg peker på to helt forskjellige prosesser Fra forrige århundre til slutten av förste ver- som har hatt betydning.36 På den ene siden: denskrig var Venstre fiskernes parti. Men ved folkeavstemningene i 1919 og 1926 og ved stor- Väljare tenderar att rösta på partier som står för samma tingsvalgene i samme periode gikk Venstre, ledet åsikter som de själva... De bytte (i 1976) til partier av sin Vestlands-floy, inn for et alkoholforbud som stod dem närmare ... som viste seg å skape store problemer for nord- landsk fiskeeksport. Ved valget i 1921 ble Ven Men på den andre siden gjelder i mange tilfelle stres stemmeandel redusert til naermere tredje det stikk motsatte: parten av hva den hadde vaert, mens Hoyre, som innbitt motarbeidet forbudet, seilte opp som det Väljarnas lojalitet till de partier de brukar rösta på gör störste av partiene i Nordlands fiskeridistrikter. att de tenderar att annamma de åsikter dessa partier Velgerne viste seg her, både denne gang og stadig förfäktar. på ny ned gjennom tiden, å vaere långt mer om- skiftelige i sitt partivalg enn tilfellet var i fylket Det kan sporres hva som bestemmer om velgeren som helhet og i landsmålestokk. I hele fylket be- enten skal skifte parti på grunn av sin oppfatning holdt Venstre i 1921 ca halvparten, på nasjonalt av en sak, eller tvert imot beholde sin partitil- nivå over to tredjeparter av sin stemmeandel. knytning og endre oppfatning av saken (eventuelt Andre merkeår med store omkastninger mell forsette å stemme på partiet til tross for uenighet om partiene er 1933 og 1973, da Det Norske Ar- i en bestemt sak). Det ville ligge naer å tro at beiderparti opplever henholdsvis et gjennom- Tabell 11. Prosentvis stemmefordeling i Nordlands fiskeridistrikter* a. Stortingsvalg

1918 1921 1924 1927 1930 1933 1936 1945 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977

Hoyre 6.8 36.9 53.2 39.2 45.1 20.4 28.2 25.4 17.6 14.8 17.3 14.3 15.2 11.9 7.1 15.5 Senter(Bonde-)partiet 4.5 17.5 8.1 8.7 9.9 22.0 11.2 3.7 3.9 5.5 9.0 12.2 14.9 14.3 22.0 12.2 Venstre 72,2 25,8 25,5 27,0 29,1 19,1 16,5 12,9 10,3 8,2 6,7 5,5 10,3 5,5 5,5 4,2 Kristelig Folkeparti ------14.0 17.7 17.5 18.5 14.8 12.5 20.9 21.5 Arbeiderpartiet 16.5 19.0 9.9 21.8 15.9 35.8 36.6 50.6 50.3 51.3 47.3 43.5 41.7 52.1 25.8 38.3 Venstresosialister ------5.1 6.5 3.3 11.6 3.7 Kommunister - - 2.2 3.3 - 0.3 - 7.6 2.3 2.6 1.8 0.9 0.6 0.5 - 0.3 Andre partier - 0.9 1.2 - - 2.4 7.5 - 1.6 - 0.3 - - - 7.0 5.0 b. Folkeavstemninger 1919 1926 1972 Prosent "nei"-stemmer 29.5 55.8 88.1

•Fiskeridistrikter i Nordland = kommunene Vega, Herey, Luroy, Traena, Rodoy,.R0st, Vaeroy, Moskenes, Vestvågoy, Bo og Oksnes, ifolge Arne Rideng: Klassifisering av kommunene i Norge (Statistisk Sentralbyrås Artikler, Nr 67, Oslo 1974). Landemerker-i-en partihistorie-H7 brudd og et voldsomt tilbakeslag. 1 1933 mer enn ikke bara hvor de bodde ved intervjutidspunktet? fordobiet Arbeiderpartiet sin stemmeandel i fiske- (Holmberg nevner bara kunnskap om "var en väl ridistriktene, mens Hoyre samtidig ble redusert jare bor", s 73). Kjernekraftsaken i Sverige opptil halvparten av hva det hadde vaert ved fore viser visse paralleller med EF-saken i Norge, og gående valg. Endringene var långt större enn på med distriktsutbyggings-saken både hos oss og fylkes- og riksnivå. Det samme gjentok seg i 1973, i Finland. Veikko Vennamo's finske protestparti da Arbeiderpartiet mistet ca fjerdeparten av sin har fått stötte saerlig i utkantstrok, men også for stemmeandel i hele riket, tredjeparten i Nordland en stor del i byer og tettbygde strök. Det er imid- fylke og halvparten i Nordlands fiskeridistrikter. lertid blitt pekt på at i siste tilfelle kommer stem- EF-saken var det dominerende sporsmål i fiske- mene gjerne fra innflyttere. Bara ca 4 96 av partiets ridisfriktene dette året. Den forte også for Hoyre velgere hadde bodd mer enn 15 år i et bymessig til stort tap, mens Senterpartiet seilte opp som strök, ifolge en undersokelse fra 1968.50 störste borgerlige parti, og Venstresosialistene tre- doblet sin stemmeandel.48 Forholdene i fiskeri- Noter: distriktene i 1933 var noe mer komplisert, for så 1 vidt som to forskjellige saker av betydning for Ed v Bull de, Arbeiderbevcegelsens slilling i de tre nordiske land 1914-1920, Kristiania 1922, s 4. Trykt fiskerinaeringen stod på dagsordenen det året. Ver- opp igjen i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, denskrisen presset eksportprisene på fisk ned til hefte 1/1976, s3-28. Sonnens bok, nevnt i neste et lavmål. Arbeiderpartiet tok opp et krav om at note, ble trykt opp i hefte 2, med et nytt efterord den norske stat skulle garantera fäste minstepriser, om metodesporsrriål s 145-7. I hefte 1 har Jorunn og fikk av den grann sterk velgertilslutning. De Bjorgum kommet noe inn på utviklingen i Trende borgerlige partiene stilte seg avvisende til en slik lag, sasrlig s 117. Se også Scandinavian Political Stu ordning ut fra statsfinansielle hensyn. Men ett dies 1975, s 135 f. av dem visste å vinne oppslutning på en annen 2 Edv Bull d y, Trenderne i norsk arbeiderbevegelse far sak. Bondepartiet, som hadde regjeringen 1914, Oslo 1939, s 141. Med "Trendelag" menes 1931-33, forte en pågående Ishavspolitikk med her hele tiden Sor-Trondelag fylke, som også omfattet en enkelt by, Trondheim (tidligere kalt Sondre forsok på okkupasjon av Ost-Gronland til fordel Trondhjems amt og Trondhjem by). Nord-Trendelag for norsk fångst og fiske. Partiet mer enn fordobiet (Nordre Trondhjems amt) spilte en långt mindre rolle sin stemmeandel i fiskeridistriktene i 1933, mens innenfor arbeiderbevegelsen. det bara hadde svak framgång i Nordland som 3 Lipset, Political Man, New York 1960, s 112, s 194. helhet og en viss tilbakegang i landsmålestokk. 4 Det hevdes at i Chile, der gruvearbeiderne tidligere Skiftninger i velgernes partipreferanse synes hadde vaert isolert men gjorde felles sak med bon debefolkningen etter 2. verdenskrig, ble nettopp den med andre ord ned gjennom tiden å ha hatt klar ne alliansen et viktig element i bevegelsen bak Sal sammenheng med en bestemt stukturvariabel, til- vador Allende på 1950- og 1960-tallet. (Se J Petras knytning til fiskerinaeringen. For Sveriges ved- og M Zeitlin, "Miners and Agrarian Radicalism", kommende finner Sören Holmberg som nevnt at American Sociological Review vol 32 (1967), s 578 f, partiskiftningene i 1976 var uten nevneverdig för og "Agrarian Radicalism in Chile", British Journal bindelse med strukturvariable. Det svenske valget ofSociology, vol 19(1968),s 254 f.)-Omen utvikling var preget av kjernekraftsporsmålet. Holmberg av annen art i den sor-norske gruvebyen Kongsberg skriver til slutt i sin artikkel at det på 1980-tallet se avsnitt c, tabell 7. 5 er mulighet for politisering av andre saker, "som Bull dy, sit sted s 8. 6 tenderar att ge upphov till samma konfliktmön Navnene er i dag Fosen, Strinda, Orkdal og Gauldal. 7 Ved 50-års jubileet i Sor-Trondelag Arbeiderparti, ster som kärnkraften": "decentraliseringsproblem Trondheim 1953, s 50. och lokaliseringsfrågor kan vara exempel på dylika 8 Det Norske Arbeiderpartis Beretning 1916, s 49 sakfrågor". Det ville vaere merkelig om ikke dis- 119-120. se siste skulle ha sammenheng med den sosio- 9 DNA's Beretning 1907, s 32. Jeg har beskrevet hen- logiske strukturvariabel "storstad-tätort-lands dingsforlopet nasrmere i "Trekk ved utviklingen i bygd", selv om Holmbergs materiale tyder på at norsk arbeiderbevegelse 1905-1919". (Fortsettelse av ingen slik sammenheng med kjernkraftsporsmålet Politisk avstånd ved norske folkeavstemninger, Oslo förekom i 1976. 1974, s 1-77. Stensil). 10 Björn Gabrielsen, Martin Tranmcei ser tilbake, Oslo Er det tenkelig at en sammenheng av denne art 1959, s 40. Se også Tranmaels egne rapporter i avisen kunne ha kommet til syne, hvis intervjupersonene "Ny Tid", feks 10.7.1906). var blitt spurt hvor de hadde tilbrakt sin oppvekst, 11 William M Lafferty, som har foretatt en rekke sta- tistiske analyser, finner imidlertid at disse siste bak- 118 Sten Spane Nilson

grunnsfaktorene ikke synes å kunne forklare mer 27 Sjöblom, Party Strategies in a Multiparty System, enn ca 15 % av det samlede antall stemmer avgitt Lund 1968, s 261. i hele landet for "det radikale alternativ", DNA, i 28 Valen i Henry Valen og Willy Martinussen, Velgere 1921. (Lafferty, Industrialization, Community Struc- og politiske frontlinjer, Oslo 1972, s 279-328. ture, and Socialism: An Ecological Analysis ofNorway 29 Samme sted, s 325-26. 1875-1924, Oslo 1974, s 312). 30 Samme sted, s 24. 12 Sosialdemokratene fikk 74 stemmer i Tinn og 80 31 Samme sted, s 305. i Odda i 1924. Kommunistene opptrådte samtidig 32 Se f eks samme sted, s 286, note. som tredje sosialistiske parti begge steder. I Tinn 33 Samme sted (W Martinussens bidrag), s 202. Det fikk de bare 38 stemmer, men i Odda oppnådde NKP kan antas at dette sasrlig gjenspeilte opinionen i ut- hovedtyngen av radikale stemmer, 780 mot bare 161 kantstrok. Gjennom analyse av et nasjonalt utvalg for DNA. er det ofte ikke mulig å avdekke regionale säreg 13 Sosialdemokratene oppnådde noe över 100 stemmer enheter, men i visse tilfelle lar det seg gjore, se f eks i Grytten i 1924, og praktisk talt det samme fikk en notis om fortolkning av politisk statistikk i Arbeiderpartiet og kommunistene hver for seg. I res (Norsk) Historisk Tidsskrift 1975, s 62-3. 34 ten av Romsdal fikk NKP nesten ingen stemmer, Sigmund Gronmo, "Skillelinjer i partipolitikken mens DNA fikk mellom 100 og 150. 1969-1973", i Tidskrift for Samjunnsforskning 1975, 14 Lafferty, sit sted s 252. s 128. 35 15 Kommunistene fikk 1 863 stemmer i Buskerud i Mer utförlig omtalt i min artikkel "Kryssende kon 1924 (ca 7.1/2 % av sosialiststemmene) og 607 stem fliktlinjer i norsk politikk", Stv T 1977, s 99 f. 37 mer i Ostfold (ca 2.1/2 % av sosialiststemmene). Arbeidsmarkedsstatistikk 1970, Norges Qffisielle Sta 16 Lafferty, sit sted s 252, s 258. tistikk A 399, s 52. 38 17 Knut Langfelt, Moskva-tesene i norsk politikk, Oslo NOS: Folkemengdens bevegelse 1966-1969. 39 1961. Norsk Aviskatalog, Oslo 1970. 40 18 Thomas Schelling, TheStrategyofConflict, Cambrid Se Stein Rokkan og Henry Valen, "The Election ge, Mass. 1963, s 89. to the Norwegian Storting in September 1969", i 19 Olaf Solumsmoen i en jubileumsartikkel i "Fram Scandinavian Political Studies 1970, s 293-94. Jfr Va tiden" 14. mai 1955. len og Martinussen, sit sted s 288. 41 20 Slagplanen var neppe noe enestående fenomen, men James Wickham, "Social Fascism and the Division slike manövrer blir kanskje ikke så ofte lagt merke of the Working Class Movement", Capital & Class til. Det norske Venstre ble splittet på sitt landsmote (Bulletin of the Conference of Socialist Economists), i förste del av november 1972. Noen av de som var Spring 1979, s 2. 42 tilhengere av et nytt parti, ble anklaget for å fortsette Knut Heidar, "Social Democratic Parties between som medlemmer eller tillitsmenn i det gamle partiet Class and Organization", Scandinavian Political Stu samtidig som de arbeidet for et nytt. Olaf Kortner dies 1978, s 226. 43 uttalte ("Aftenposten" 17/11-1972): "Dette skal så Robert Axelrod, "The Rational Timing of Surprise", å si bygges opp innenfor det bestående Venstre, og World Politics January 1979, s 228-246. 44 på et gitt tidspunkt - men först da - losrive seg Cathie Marsh, "The Obligations of the Survey Ar fra Venstre. Det er dette dobbeltspillet jeg kaller ure- chive to the Historian of the Future", Survey Archive delig... (Jeg) tror ikke noe lignende har hendt i Bulletin, SSRC, University of Essex, January 1979, et parti i norsk historie, knapt nok i verdenshisto- s 9. 45 rien". (!) S K Brookes, A G Jordan, R H Kimber and J J 21 Forholdene i Buskerud og Bergen er behandlet i to Richardson, "The Growth of the Environment as utrykte historie-hovedoppgaver fra Universitetene i a Political Issue in Britain"', British Journal of Political Oslo og Bergen (1971 og 1976): Even G Hallingby, Science 1976, s 245-255. 46 "De tre arbeiderpartiene ved stortingsvalget i Bus Sören Holmberg, "Kärnkraften och vänster-höger kerud i 1924", og Oscar Vogt, "Stortingsvalget i Ber dimensionen", Siv T nr 2/1978, s 74. 47 gen 1924". Samme sted, s 72-73. 48 22 Som venstresosialister er i tabellen betegnet Sosia- Tranmasl redigerte "Arbeiderbladet" fra 1921 til listisk Folkeparti (1961,1965 og 1969), valgalliansen 1949. 23 i 1973 av SF, kommunistene og uavhengige sosia- Lafferty, sit sted s 320. 24 lister, og Sosialistisk Venstreparti i 1977. Venstre- Olav Larssen, 5//' gjennom ulendt terreng, Oslo 1969, sosialistene og Senterpartiet var i 1972 mot norsk s 57, jfr s 91-92. 25 EF-medlemskap, Hoyres og Arbeiderpartiets ledelse Ottar Hellevik og Nils Petter Gleditsch, "The Com- var for, mens Venstres og Kristelig Folkepartis var mon Märket Decision in Norway", i Scandinavian splittet. Kristelig Folkeparti overvant imidlertid raskt Political Studies 1973, s 231-232. 26 splittelsen, og partiets leder overtok statsministers- William Lafferty medgir f eks at förklaringen på tillingen i anti-EF regjeringen 1972-73. kommunistenes sterke stilling i en by som Bergen 49 "is probably historical and organizational" (sit sted Holmberg, sit sted s 74. s 325). Landemerker i en partihistorie 119'

50 Risto Sänkiaho, "A Model of the Rise of Populism Det norske partiet som kanskje naermest lar seg and Support for the Finnish Rural Party", Scan sammenligne med Vennamo-bevegelsen er Sosialis- dinavian Political Studies 1971, s 41.1 annen halvdel tisk Ventreparti. Som Vennamo-partiet i 1972 mistet av 1960-tallet stemte finske periferi-velgere i protest SV i 1975 omtrent halvparten av sine stemmer. Dette på det store sosialdemokratiske opposisjonspartiet. nederlaget ved kommunevalgene to år etter den store Men etterat dette hadde dannet regjering sammen framgången ved nasjonalforsamlingsvalgene hang i med agrarer og kommunister, ble prosteststemmene begge tilfelle sammen med åpen strid om partile- ved neste valg flyttet over til Vennamo's parti i 1970. derskapet. Hvorvidt SV vil komme noe sterkere til- (Säkiaho, s 38). Parallellen med Norge 1969-73 synes bake i 1981, som Vennamo gjorde i 1979, gjenstår klar. Monsteret fra 1970 ser for övrig ut til i noen å se. grad å ha gjort seg gjeldende på ny ved det finske riksdagsvalget i 1979.