Fakta-02-03 Eidfjord .Qxd
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Norsk institutt for naturforskning, NINA, er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. Vår kompetanse utøves gjennom forskning, utredningsarbeid, overvåking og konsekvensutredninger. NINA har ca 150 ansatte. NINA er et institutt i Miljøalliansen. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra NINA. Nr. 2 — 2003 Vassdrags- Eidfjordvassdraget: regulering og Laksestammen på randen laksedødelighet Reguleringen i Eidfjord (Eidfjord-Nord- av utryddelse utbyggingen) ble fullført i 1980. Utbyggin- gen har ført til kraftig redusert vannføring i Laksestammen i Eidfjordvassdraget både Eio og Bjoreio. I Eio er restvannførin- befinner seg på randen av utryddelse. gen ca. 60 prosent, og i Bjoreio 20-30 pro- Det er derfor viktig å komme i gang sent av uregulert tilstand. Vanntempera- med tiltak som kan redde stammen. turen har økt om vinteren og avtatt om sommeren i begge elvene. Endringene i t av tiltakene som NINA har foreslått, både vannføring og vanntemperatur har og som er satt i verk, er utlegging av vært størst i Bjoreio. Egytegrus i Bjoreio. Dette ble gjen- nomført på ett sted i elva høsten 2002. Økt dødelighet på eggstadiet Bakgrunnen er at mangel på gyteplasser Lavere vannføring om vinteren har ført til kan være en begrensende faktor for pro- økt dødelighet på eggstadiet på grunn av duksjon av ungfisk. tørrlegging og frysing i Bjoreio. Et viktig argument var å prøve å spre Erfaringer fra andre reguleringer an- gytefiskene mer i tilfeller der gytebestan- tyder at redusert vannføring også kan føre dene er så små som i Eidfjordvassdraget. til seleksjon mot en mindre laksetype. Nye forskningsresultater ved NINA viser Dette ventes i så fall å gi størst utslag i at dette kan være et effektivt tiltak. Bjoreio. Andre tiltak som NINA har foreslått, er minstevannføring i Bjoreio og forbislip- Kaldere vann — dårligere vekst pingsventil i Tveitofossen kraftstasjon. I Temperaturøkningen om vinteren har tillegg er det foreslått å sette ut laksunger av lokal stamme i Bjoreio med tanke på betydning for ungfisken ved at klekketids- Blåsteinkulpen i Bjoreio før (øverst) og rask reetablering av den lokale stammen, punkt for egg framskyndes, og dermed etter utlegging av gytegrus høsten 2002. og for å motvirke påvirkning fra oppdretts- også tidspunktet for når yngelen kommer Det innrammede området er ca. 7 x 9 m. opp av grusen for å begynne å spise. laks. Foto: Anders Lamberg Lavere temperatur i dette stadiet kan føre til økt dødelighet, spesielt i kalde somrer. Dramatisk reduksjon rømt oppdrettslaks og beskatningsforhold. Redusert sommertemperatur fører til dårli- Det årlige innsiget av voksen laks til vass- Regulanten har pålegg om årlige utset- gere vekst hos ungfisk og høyere smolt- draget ble beregnet til 52-204 individer i tinger av laksesmolt i Eio og ensomrig alder. perioden 1999-2002, og dette er lavt sam- menlignet med tidligere års fangster i vass- ørret i Eidfjordvatnet og Bjoreio. I skjell- draget. En lav andel villaks og mange opp- prøvematerialet av laks ble det bare i liten Gytefisk- drettslaks i innsiget tyder på en dramatisk grad funnet utsatt fisk, og dette tyder på at reduksjon i bestanden av villaks. utsatt laksesmolt gir svært lave gjenfangs- Sammenligninger av fangstdata for ter. telling sjøørret fra perioden før reguleringen og Liten gytebestand Høsten 2002 ble det gjennomført to runder det gjennomsnittlige innsiget i 1999-2002, Tellingene av gytefisk viste at gytebestan- med gytefisktellinger i vassdraget. Videre tyder på at også sjøørretbestanden i Eid- den av laks var svært liten. Gytefisken var i ble det utført kvantitativt elfiske på 11 fjordvassdraget er redusert. tillegg ujevnt fordelt i vassdraget. Både i utvalgte stasjoner for å estimere tettheten Eio og Bjoreio ble det meste av gytelaksen av ungfisk, og analysert skjellprøver av Reguleringer en årsak observert i de øverste delene. Telling av voksen laks fra gyteperioden. Tilsvarende Reguleringene i Eidfjordvassdraget er sjøørret i 1999-2002 indikerte at gyte- undersøkelser ble gjennomført også de tre sannsynligvis en av flere årsaker til reduk- bestanden av sjøørret var relativt tallrik. De foregående årene, og resultater fra hele sjonen i bestandene av villaks og sjøørret i fleste gytefiskene av sjøørret ble observert i fireårsperioden er tatt med i NINAs nye vassdraget. Andre viktige årsaker til utløpsområdet fra Eidfjordvatnet i Eio og i rapport. endringer kan være lakselus, havmiljø, nedre del av Bjoreio. NINA, Tungasletta 2, 7485 Trondheim — Telefon 73 80 14 00 — Telefaks 73 80 14 01 — http://www.nina.no Eidfjorden Under N 0 500 m Eio gytemålet Eio St. 1-4 Gjennomsnittlig tetthet av lakseegg som ble gytt ble beregnet til 0,5-2,8 egg pr. m2 i Eio og 0,2-0,9 egg pr. m2 i Bjoreio. Med unntak av ett år i Eio, så er dette Eidfjordvatnet langt under gytemålet for vassdraget, som er satt til 3 egg pr. m2 for hver av artene. Antallet gytefisk av laks synes derfor å ha vært begrensende for rekrutteringen både i Eio og Bjoreio. Høyere eggtetthet for ørret Eggtettheten for sjøørret var høyere enn Bjoreio St. 11-17 Tveito for laks i begge elveavsnitt, men likevel Veig Veig under gytemålet på 3 egg pr. m2 i flere av St. 21-24 Finnastein- Bjoreio Tveitofossen årene, spesielt i Eio. Eggtettheten ble flåten beregnet til 0,9-7,3 egg pr. m2 i Eio og laks hit 1,6-5,5 egg pr. m2 i Bjoreio. Lav forekomst av årsyngel Forekomsten av årsyngel av laks var svært lav både i Eio, Bjoreio og Veig. Pallfosshølen Årsklassene som klekket i 2001 og 2002 synes å være spesielt svake, særlig i laks hit Bjoreio. Kartet viser lakseførende strekning i Eidsfjordvassdraget med stasjoner for elek- Tetthetene av eldre laksunger var lave trisk fisk i Eio, Bjoreio og Veig. Stasjonene er nummerert i stigende rekkefølge både i Eio, Bjoreio og Veig. Det er stabil oppover elvestrekningene. og relativt god rekruttering av ørret både i Eio, Bjoreio og Veig. må finne veien gjennom den lange Når utvandrer Hardangerfjorden. Det er derfor rime- Egg og yngel: stor dødelighet lig å anta at smolten i Eidfjordvassdra- Vi har påvist at lav vannføring med smolten? get hadde en utvandring som var til- påfølgende tørrlegging og innfrysing kan passet høy vannføring, siden dette Smoltutvandringen hos atlantisk laks gi vesentlig reduksjon i eggoverlevelse sannsynligvis ga den høyeste overle- synes generelt å være synkronisert for både hos laks og sjøørret i Bjoreio. velsen. Både Bjoreio og Eio var før å møte havstrømmen med sjøvann når Ved å sammenlikne tettheten av regulering karakterisert av en rask stig- denne når kysten med en temperatur årsyngel med antall egg som ble lagt ning i vannføring med en markert før- omkring 8 °C. Gjennom seleksjon har foregående høst, fant vi at yngeltettheten ste flomtopp sist i mai eller først i juni. det utviklet seg triggermekanismer, av laks i Bjoreio var langt lavere enn Dette tyder på at mai og første del av unike for hver elv, som gjør at smolten forventet ut fra normale dødelighetstall. juni var en viktig periode for smolt- når sjøen til rett tid. De viktigste miljø- Også for to av de tre årsklassene som utvandring fra Eidfjordvassdraget før triggerne er endret med reguleringen. ble undersøkt i Eio var tettheten av yngel regulering. lavere enn forventet. Dette underbygger Kjente data fra vassdrag på Vestlandet antakelsen om unormalt stor dødelighet tyder på at mai og første del av juni er Senere ut i havet den viktigste perioden for smoltutvan- på egg- og/eller yngelstadiet, spesielt i Reguleringen har medført store end- dring fra vassdrag mellom Rogaland Bjoreio. ringer i vannføring ved at vårflommen og Sør-Trøndelag. Det er derfor rime- har blitt betydelig redusert, spesielt i lig å anta at smoltutvandring fra Bjoreio. Dette har sannsynligvis stor Eidfjordvassdraget også fant sted i Stoffet er hentet fra betydning for smoltens vandring gjen- denne perioden før regulering. NINA Oppdragsmelding nr. 779 nom Eidfjordvatnet og kan bidra til at Vannføring og overlevelse smolten overlever dårligere og kom- Arne J. Jensen, Bjørn Ove Johnsen, I andre vassdrag er det påvist sammen- mer ut i havet på et senere tidspunkt Hans Mack Berger, Anders enn den gjorde før regulering. I tørre år Lamberg: heng mellom vannføring under utvand- ring og overlevelse hos utvandrende fører reguleringen i tillegg til en for- «Fiskebiologiske undersøkelser i smolt. I Eidfjordvassdraget må smolt skyvning i flomtoppen, slik at denne Eidfjordvassdraget, Hordaland fra Bjoreio vandre ut gjennom Eid- kommer senere, og dette kan ytterli- fylke høsten 2002» fjordvatnet, og all smolt fra vassdraget gere forsinke smoltens utvandring. BESTILLING: NINA Oppdragsmelding 779 kan bestilles fra NINA v/informasjonssjefen. Pris: kr. 100,- + porto Redaktør: TOR B. GUNNERØD — Redigering og produksjon: H.G. JÜRGENS — Trykk: TRYKKERIHUSET SKIPNES - ISSN 0809-1412.