DOCSLIB.ORG

Laksesmolt Frå Oselva, Granvinsvassdraget Og Eio 2018- Utvandringstidspunkt Frå Elv Og Fjordvandring

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Laksesmolt Frå Oselva, Granvinsvassdraget Og Eio 2018- Utvandringstidspunkt Frå Elv Og Fjordvandring 2019 INAQ Rapport Laksesmolt frå Oselva, Granvinsvassdraget og Eio 2018- utvandringstidspunkt frå elv og fjordvandring Delrapport: Salmon Tracking 2020 Henning Andre Urke Helge Bostwick Bjerck Torstein Kristensen Jo Arve Alfredsen Thrond Oddvar Haugen 1 Refererast som: Urke, H.A., Bjerck, H. B., Kristensen, T., Alfredsen, J.A. & Haugen, T.O.2019. Laksesmolt frå Oselva, Granvinsvassdraget og Eio 2018- utvandringstidspunkt frå elv og fjordvandring. INAQ Rapport 1528-1. Trondheim, juli 2019 RETTSHAVAR INAQ AS. Publikasjonen kan siterast fritt med referanse til kjelda TILGJENGE Open PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRA AV Randi N. Grøntvedt, INAQ AS OPPDRAGSGJEVAR PO3 Kunnskapsinkubator Kunnskapsdepartementet FRAMSIDEBILDE Vest om Varaldsøy i midtre del av Hardangerfjorden med fri sikt mot havet. NØKKELORD Akustisk telemetri, akvakultur, laks, smoltutvandring, vandringsåtferd KEY WORDS Acoustic telemetry, aquaculture, Atlantic salmon, smolt migration, migration behaviour Henning Andre Urke ([email protected]), INAQ AS, 7462 Trondheim. Helge Bostwick Bjerck ([email protected]), Fakultet for akvakultur og biovitenskap, Nord universitet, 8049 Bodø. Torstein Kristensen (torstein. [email protected]), Fakultet for akvakultur og biovitenskap, Nord universitet, 8049 Bodø. Jo Arve Alfredsen ([email protected]), Institutt for Teknisk Kybernetikk, NTNU, 7491 Trondheim. Thrond Oddvar Haugen ([email protected]), Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges miljø‐ og biovitenskapelige universitet, NMBU, 1432 Ås. 3 Innhald Abstract ..................................................................................................................................... 6 Samandrag ................................................................................................................................ 7 1 Innleiing ......................................................................................................................... 8 1.1 Målsetjingar ................................................................................................................. 8 2 Metodikk ........................................................................................................................ 9 2.1 Områdeskildring .......................................................................................................... 9 2.1.1 Oselva .................................................................................................................. 9 2.1.2 Granvinsvassdraget .............................................................................................. 9 2.1.3 Eio (Eidfjordvassdraget) ...................................................................................... 9 2.1.4 Bjørnafjorden og Hardangerfjorden ................................................................... 10 2.2 Innsamling og akustisk merking av fisk .................................................................... 10 2.3 Stasjonsnett med passive lyttebøyer .......................................................................... 10 2.4 Vassføring og -temperatur i vassdraga ...................................................................... 12 2.5 Vertikalprofilar for salinitet og temperatur i fjorden ................................................ 12 2.6 Kvantitative analysar ................................................................................................. 13 2.6.1 Merking-attfangstanalysar: overlevings- og observasjonssannsyn .................... 13 3 Resultat ........................................................................................................................ 15 3.1 Utvandringstidspunkt ................................................................................................ 15 3.2 Fjordvandring ............................................................................................................ 18 3.2.1 Opphaldstid i elveosen ....................................................................................... 18 3.2.2 Vandringsfart og opphaldstid ............................................................................. 18 3.2.3 Estimert overleving i ulike delar av utvandringsruta ......................................... 21 3.2.4 Vandringsdjup .................................................................................................... 22 4 Diskusjon ..................................................................................................................... 23 4.1 Metodikk og datakvalitet ........................................................................................... 23 4.2 Vandring og overleving ............................................................................................. 24 4.2.1 Utvandringstidspunkt ......................................................................................... 24 4.2.2 Framdrift i fjordsystemet ................................................................................... 25 5 Konklusjon................................................................................................................... 26 6 Vidare arbeid ............................................................................................................... 27 7 Referansar ................................................................................................................... 28 4 Forord I «Salmon Tracking 2020» prosjektet skal det mellom anna gjerast ei kartlegging av vandringsmønster til laks og aure frå Eio, Granvinsvassdraget og Oselva ved bruk av akustisk fisketelemetri over tre år. Denne rapporteringa gjeld laksesmolten som vart akustisk merka i april 2018. Vi vil takke oppdrettsaktørane for bistand med utplassering og tilsyn av lyttebøyer og Os Elveeigarlag, Os sportsfiskarlag, Granvin Grunneigarlag, Granvin Sportsfiskarlag, Eio Grunneigarlag, Unik Filter AS, Granvin Herad og Eidfjord kommune for tilrettelegging av fasilitetar i vassdraga. Utan denne innsatsen hadde ikkje prosjektet latt seg gjennomføre. Vi takkar vidare Jarle Molvær for samanstilling av vertikalprofilar for temperatur og salinitet og Knut Alfredsen for innhenting av data på vassføring. John Birger Ulvund, Eskil Bendiksen, Ove Kambestad, Geir Ove Henden, Rune Holm, Torkjell Grimelid, Eivind Hvam og Benjamin Eilertsen, skal alle ha stor takk for bistand under feltarbeidet. Prosjektet er finansiert av PO3 Kunnskapsinkubator AS og Kunnskapsdepartementet (KD). To masterstudentar frå NMBU og ein Ph.D-grad finansiert av KD i regi av Nord universitet, er så langt involvert i gjennomføringa. Trondheim 10.7.2019 Henning Andre Urke INAQ AS 5 Abstract A study of migration timing and marine migration behaviour of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts/post-smolts was conducted using acoustic telemetry in the rivers Eio, Granvinselva and Oselva and the adjacent Hardanger and Bjørnafjord fjord system, Western Norway. During April 2018, 74, 86 and 93 salmon pre-smolt individuals from Eio, Granvinselva and Oselva, were captured (electric fishing) and tagged with acoustic transmitters. 80-94% of the tagged salmon were recorded as migrants (i.e. detected in the estuaries and beyond). The tagged salmon post-smolts from Eio and Granvinselva moved rapidly through the estuary and westwards to the coast, using on average 9.2 days to reach the outer fjord areas, predominantly using the upper 1-2 meters of the water column. A sequential Cormack-Jolly-Seber model revealed no distinct survival bottleneck sections for the tagged salmon post smolts. The resulting minimum total fjord-migration survival probability was 21 % and 42 % for the smolt from Eio and Granvinselva, respectively. Residence time in the middle and outer fjord areas, presumed to be the major impact area of aquaculture in terms of sea lice infection pressure, was short and took place earlier in the spring for most individuals than assumed in the current sea lice infection risk model. This study has provided novel knowledge about the migratory behaviour of salmon smolt from the three rivers in the study. Samandrag Kartlegging av utvandringstidspunkt og marin åtferd til smolt av laks vart undersøkt ved hjelp av akustisk fisketelemetri (AT) i Eio (Eidfjordvassdraget), Granvinselva (Granvinsvassdraget) og Oselva sesongen 2018. I april 2018 vart totalt 74, 86 og 93 pre- smolt av laks frå Eio, Granvinselva og Oselva akustisk merka. 80, 81 og 94% av fisken vart registrert som utvandra i alle vassdraga. I 2018 var mediant utvandringstidspunkt for akustisk merka laksesmolt frå Eio, Granvinselva og Oselva høvesvis 17. mai, 12. mai og 20. mai. Mediant utvandringstidspunkt for laksesmolt frå desse vassdraga er i trafikklysregimet sett til 28. mai, 21. mai og 14. mai. Laksesmolten frå Eio og Granvinselva hadde kort opphaldstid i osområda, og søkte seg raskt utover mot kysten, med gjennomsnittleg framdrift på 0,85 kroppslengder i sekundet. Laksesmolten frå Eio og Granvinselva nyttar i snitt 9,2 dagar på å vandre frå osen og ut til ytre del av Hardangerfjorden, og dei vandrar i det øvste vasslaget (1-2 m). Ei sekvensiell merking-attfangstanalyse (Cormack-Jolly-Seber parameterisering) fann ingen markerte flaskehalsar i overleving for laksesmolten på strekninga frå elv til ytre fjord. Den totale estimerte overlevinga ut til dei ytre fjordområda vert høvesvis på minst 21 % og 42 % i Eio og Granvinselva. Denne studien har gjeve reelle data på opphaldstid og vandring i fjordsystemet til vill laksesmolt frå tre vassdrag som utgjer 28 % av den estimerte smoltproduksjonen i produksjonsområde
Load more

Recommended publications
  • Delprosjekt Eidfjord
    NoregsNorges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flaumsonekart Delprosjekt Eidfjord Siss-May Edvardsen Jostein Svegården 14 2005 FLAUMSONEKART Flaumsonekart Delprosjekt Eidfjord Siss-May Edvardsen Jostein Svegården Rapport nr 14/2005 Flaumsonekart, delprosjekt Eidfjord Utgjeven av: Noregs vassdrags- og energidirektorat Forfattarar: Siss-May Edvardsen Jostein Svegården Trykk: NVE sitt hustrykkeri Opplag: 70 Framsidefoto: Eio ved utløpet i Eidfjord. Foto: Siss-May Edvardsen ISSN: 1504-5161 Emneord: Eidfjord, Eio, Veig, Bjoreio, flaum, flaumutrekning, vasslineutrekning, flaumsonekart Noregs vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no/flomsonekart November 2005 Føreord Eit nasjonalt kartgrunnlag flaumsonekart er under etablering for dei vassdraga i Noreg som har størst skadepotensial. Hovudmålet med flaumsonekartlegginga er å få eit betre grunnlag for arealplanlegging, byggjesakshandsaming og beredskap i område utsett for flaum, slik at skadane ved flaum vert redusert. Rapporten presenterer resultat og føresetnader som er gjort ved utarbeiding av flaumsonekart for Eio, Veig og Bjoreio, i Eidfjord kommune i Hordaland. Ein takk til Eidfjord kommune for velvillig innstilling i samband med kontroll av førebels kartmateriale. Oslo, desember 2005 Anne Britt Leifseth Siri Stokseth avdelingsdirektør fung. prosjektleiar Samandrag Rapporten inneheld detaljar kring flaumsonekartlegging for Eidfjordvassdraga Eio, Veig og Bjoreio. Det er laga flaumsoner for 10- og 100-årsflaumen. I tillegg er det gjeve vasshøgder ved 20- 50-, 200- og 500-årsflaumane. Ved ein 10-årsflaum er det særleg områda langs Bjoreio og Veig som vert overfløymt.
    [Show full text]
  • Chasing Waterfalls;
    Chasing waterfalls; A method to detect natural barriers to salmon and trout migration Thesis submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of: Master of Science in Biology Biodiversity, Evolution and Ecology Department of Biology University of Bergen Norway Martin Enqvist November 2019 Table of content 1 Introduction ..................................................................................................................................... 1 1.1 Migration ................................................................................................................................. 2 1.2 Swimming and jumping capabilities in Atlantic salmon and brown trout .............................. 3 1.3 Barriers .................................................................................................................................... 3 1.4 Passability of barriers .............................................................................................................. 4 1.5 Aims and hypothesis................................................................................................................ 5 2 Materials and methods ................................................................................................................... 6 2.1 Study sites................................................................................................................................ 6 2.2 Biological sampling .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget, Hordaland Fylke 2001-2002
    NINA Norsk institutt for naturforskning Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 2001-2002 H. Mack Berger B.O. Johnsen A.J. Jensen A. Lamberg NINA oppdragsmelding 743 NINA Norsk institutt for naturforskning Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 2001-2002 Hans Mack Berger Bjørn Ove Johnsen Arne J. Jensen Anders Lamberg nina oppdragsmelding 743 Berger, H.M., Johnsen, B.O., Jensen, A.J. & Lamberg, A. 2002. NINA•NIKUs publikasjoner Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 2001-2002. – NINA Oppdragsmelding 743: 1-42. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, juni 2002 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINA og NIKUs eget forsknings- ISBN 82-426-1319-2 arbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, Forvaltningsområde: der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Naturinngrep nødvendig. Impact assessment Opplag: Normalt 300-500 Management area: NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir Rettighetshaver ©: til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- NINA•NIKU prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra over- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse våkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Eidfjord Guide
    EIDFJORD HARDANGER 2 www.visiteidfjord.no 3 Contents Eidfjord – from fjord to mountain 2 Eidfjord in pictures 4 Activities in Eidfjord 20 Attractions in Eidfjord 23 Excursions from Eidfjord 27 Travel companies 30 Useful information 48 Distances table 49 Map of Eidfjord 50 Footpath map – Hardangervidda 56 Photo: Terje Rakke/Nordic life/Fjord Norway Ski map – Hardangervidda Ski Eldorado 58 Topographic map of Hardangervidda 60 Welcome to Eid!ord, the innermost village in Hardanger! Eidfjord has had the pleasure to welcome tourists for more than a hundred years. Now we have the pleasure to welcome you! I am happy to share the magnificent landscape and our attractions with you. In this brochure you will find beautiful pictures, good holiday tips and useful information. Opening hours: Eidfjord community has a population of around 950. We are a thriving community and enjoy the fjord and January 2. - April 30.: mountains throughout the year. Our visitors also find peace and Destination Eidfjord/ Monday - Friday: 09-16 quiet in the natural environment, in addition to visiting many of our attractions. Eidfjord Tourist May 1. - 31. : Information Centre Monday - Friday: 09-18 Vøringfossen waterfall has for a long time been June 1. - 14.: Norway’s most visited natural attraction. Hardangervidda and the Postboks 74, N-5786 Eidfjord Monday - Friday: 09-18 Hardangerfjord are well-known far beyond Telephone: +47 53 67 34 00 Saturday: 10-18 Norway’s borders. I am sure that you will get an excellent and Fax: +47 53 67 34 01 memorable experience when you visit Eidfjord. June 15. - August 15.: Internet: www.visiteidfjord.no Monday - Friday: 09-19 Welcome! E-mail: [email protected] Saturday: 10-18 Sunday: 11-18 Anved Johan Tveit August 16.
    [Show full text]
  • Prioriterte Strakstiltak for Sikring Av Ville Bestander Av Laksefisk I Hardangerfjordbassenget I Påvente Av Langsiktige Forvalt
    Nr. 10-2010 Nr. Prioriterte strakstiltak for sikring av ville \ i påvente av langsiktige forvaltningstiltak -=!"# Okt 2010 www.imr.no Føreord Dei seinare åra har fleire undersøkingar, blant anna EPIGRAPH-Hardangerfjorden og tilgrensande prosjekt vist at situasjonen for bestandane av villaks og sjøaure i Hardangerfjorden er kritisk. På bakgrunn av den føreliggjande dokumentasjonen, føreslo Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Direktoratet for naturforvalting og Hordaland fylkeskommune i april 2010 i fellesskap å utgreia aktuelle strakstiltak som kan sikra bestandane av villaks og sjøaure inntil meir permanente løysingar vert gjennomførte. Desse skal gjennomførast som eit nasjonalt pilotprosjekt der ein testar ut mogelege avbøtande tiltak. Også tunge næringsutøvarar i regionen som kraftindustrien og havbruksnæringa, uttrykkjer sterk bekymring for bestandane av laks og sjøaure i Hardangerfjorden. Havbruksnæringa har ekspandert raskt i Hardangerfjorden dei siste 10 åra, og ifølgje statistikk frå Fiskeridirektoratet var produksjonen kring 70.000 tonn i 2009. I bekymringsmelding til fire forvaltingsetatar etterlyser næringa ved Hardangerfjordlauget 5. juli 2010 tal for tilstanden i dei ville bestandane i Hardangerfjorden, herunder tal på smoltproduksjon, gytefisk og kvalitetskontroll på utvandrande smolt. Næringa føreslår her ei rekkje undersøkingar og tiltak som teljeapparat i alle, evt. utvalde elvar i regionen, kvalitetskontroll på villfisk gjennom livssyklus,og gyteteljingar i alle, evt. utvalde vassdrag. Dette er gode forslag, mange av dei har forskingsmiljøa etterlyst lenge. Tiltaka vil imidlertid krevja finansiering langt utover det som er tilgjengeleg for slike undersøkingar og tiltak i dag. Bekymringsmeldinga peikar difor på eit viktig punkt som forskingsmiljøa er merksame på, og som i ulike samanhengar er forsøkt løfta fram: Mykje av undersøkingane av miljøeffektar av havbruk har ei fragmentert og diskontinuerleg organisering med tydeleg underfinansiering.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Rømt Oppdrettslaks I Indre Hardanger Høsten 2020
    Notat 25. januar 2021 Kartlegging av rømt oppdrettslaks i indre Hardanger høsten 2020 Helge Skoglund & Eirik Straume Normann Stor sjøaure observert i Steinsdalselva i forbindelse med snorkling høsten 2020 (Foto: NORCE LFI v/Helge Skoglund) NORCE N or w e g i a n R e s e a r c h C e n t r e AS www.norceresearch.no 1. Bakgrunn og hensikt Den 4. oktober 2020 mottok Fiskeridirektoratet melding om en rømmingshendelse ved Mowi ASA sin lokalitet 12074 Svåsandneset i Hardangerfjorden. Rømmingsomfanget var på dette tidspunktet ukjent, men Fiskeridirektoratet mottok tips om fangst fra Fyksesundet og inn til Granvin som kunne sees i sammenheng med rømmingen. Basert på rammeavtale 18/5404 ønsket Fiskeridirektoratet at NORCE LFI utførte en kartlegging og eventuelt uttaksaktivitet i følgende vassdrag i regionen: Jondalselva, Steinsdalselva, Øysteseelva, Granvinselva, Eio, Kinso og Opo. 2. Gjennomføring og resultat Før de aktuelle undersøkelsene ble iverksatt var flere av elvene undersøkt i forbindelse med pågående drivtellinger (Tabell 1). I Steinsdalselva ble tellingene utført den 4. oktober, og er muligens for tidlig for å fange opp eventuell rømt fisk fra den aktuelle rømmingen. I Eidfjordvassdraget ble det utført tellinger den 18. og 19. oktober, og det ble observert tre oppdrettslaks. Av disse var to i Bjoreio (hvorav en tatt ut med harpun) og en i Eio. De to oppdrettslaksene som ble observert i Bjoreio var kjønnsmodne og par preg av å sannsynligvis ha vært på rømmen i en lengre periode, mens oppdrettslaksen i Eio var blank og kan stamme fra den aktuelle rømmingen. Ellers ble det ikke observert rømt oppdrettslaks i de undersøkte elvene.
    [Show full text]
  • NVH S 490-527 7 Rute Jondal
    EIDFJORD HARDANGER NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL TEMA: Siste istid T67 Eidfjord Jord og stein T74 EIDFJORDTERRASSEN EIDFJORDTERRASSEN er ein gigantisk voll som reiser seg meir enn hundre meter opp frå bygdesenteret i Eidfjord – eit mektig naturminne som breen la att då han smelta tilbake. Eidfjordterrassen sedd frå Lægreid, truleg tidleg på 1900-talet. (Greta Rydtun) errassen vart til på slutten av den siste mellom 30 og 40 meter høge. I 1969 fann istida, bygd opp av buldrande smelte- ein maskinkøyrar ein einerkvist i grustaket Tvasselvar framom isen. Ein stor dalbre på Lægreid, eit sjeldsynt funn som vart hadde då front i nordenden av det som no datert til å vera om lag 11 200 år gammalt. Danninga av Eidfjordterrassen. er Eidfjordvatnet – tett inntil brattkanten Terrassemassane er samansette av lagdelt (Inge Aarseth/Kjell Helge Sjøstrøm/Masaoki Adachi) som skrånar ned mot vatnet. Framfor breen sand og grus, i tillegg til ein del stein og pøste breelvane ut store mengder sand,grus blokker. Særleg på toppen av terrassen på gong gjekk tvers over dalen.Etter kvart som og stein. Lenger framme møtte elvane Hæreid er det mange store blokker. Blok- landet heva seg, skar elva seg djupare og fjorden i eit stort delta. Slik vart ein viktig kene låg lagleg til då jernalderfolket seinare djupare ned. Samstundes vart nye delta av- del av bygda til i ei tid då havet stod vel 110 bygde gravrøysar for å heidra forfedrane sette framfor elvemunningen på stadig lågare meter høgare enn i dag (a på teikninga). (KVH s. 404). Langs fjellsida på Hæreid ligg nivå. Spora er å sjå i terrassane på Lægreid Terrasseavsetjingane er i dag delte i to av eit kanalforma søkk.Denne landskapsforma og vidare ned mot fjorden.
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget – Statusrapport 2018
    Rapport nr. 337 Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget – Statusrapport 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske NORCE Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-2535-6623 LFI-rapport nr: 337 Tittel: Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget– Statusrapport 2018 Dato: 04.04.2019 Forfattere: Helge Skoglund, Bjørnar Skår, Sven-Erik Gabrielsen & Bjørn T. Barlaup Kontrollert av: Oppdragsgiver: Statkraft Energi Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sjur Gammelsrud Antall sider: 64 Utdrag: Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er statusrapport for undersøkelsene gjort i perioden 2016-2018. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere tiltak for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har økt i årene etter 2010 sammenliknet med årene før. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestanden av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene, som så langt har vært gjennomført, har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Forsidefoto: Motiver fra feltarbeid i Eidfjordvassdraget i perioden 2016.2018: Strandet gytegrop (øverst t.v.), villaks i Veig (øverst t.h), drivtelling i Bjoreio (nederst t.v.) og sjøaure fra Bjoreio (nederst t.h.). 2 Forord På oppdrag fra Statkraft har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Uni Research Miljø utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget i perioden 2004-2018.
    [Show full text]
  • Laegreid2020.Pdf (4.253Mb)
    Master’s Thesis 2020 60 ECTS Faculty for Environmental Sciences and Natural Resource Management Migrations and utilization of the fjord habitat by anadromous brown trout (Salmo trutta) from three watercourses in Hardangerfjord, Norway Marte Lise Lægreid Biology Preface This thesis is a part of the project Salmon Tracking 2020 which aims to obtain concrete knowledge about the salmonid stock, and thereby secure a better platform to evaluate measures to preserve the wild stocks of salmonids in the Hardangerfjord and Bjørnafjord. The project was funded by PO3 Kunnskapsinkubator and the Ministry of Education and Research. This thesis completes my MSc in Biology and my time at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). First and foremost, I would like to thank my main supervisor Thrond Oddvar Haugen for the help and support during the entire process. It has been both educational and fun to explore the world of statistics and modelling, and I could not have managed to navigate through it all without your help and encouragement! Secondly, I would like to thank my co-supervisor Henning Andre Urke at INAQ for the knowledge you shared during the fieldwork and the feedback during the writing process. I would like to thank you both for the opportunity to participate in the project studying the brown trout population in the village Eidfjord, in which I grew up and discovered my interest in biology. I would also like to thank Torstein Kristensen, John Birger Ulvund, Kristin Bøe, Eskil Bendiksen, Ove Kambestad, Geir Ove Henden, Aksel Fiske, Sigurd Domaas, Aksel Røste and Sigmund Skår for invaluable help and high spirits during the fieldwork.
    [Show full text]
  • Fakta-02-03 Eidfjord .Qxd
    Norsk institutt for naturforskning, NINA, er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. Vår kompetanse utøves gjennom forskning, utredningsarbeid, overvåking og konsekvensutredninger. NINA har ca 150 ansatte. NINA er et institutt i Miljøalliansen. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra NINA. Nr. 2 — 2003 Vassdrags- Eidfjordvassdraget: regulering og Laksestammen på randen laksedødelighet Reguleringen i Eidfjord (Eidfjord-Nord- av utryddelse utbyggingen) ble fullført i 1980. Utbyggin- gen har ført til kraftig redusert vannføring i Laksestammen i Eidfjordvassdraget både Eio og Bjoreio. I Eio er restvannførin- befinner seg på randen av utryddelse. gen ca. 60 prosent, og i Bjoreio 20-30 pro- Det er derfor viktig å komme i gang sent av uregulert tilstand. Vanntempera- med tiltak som kan redde stammen. turen har økt om vinteren og avtatt om sommeren i begge elvene. Endringene i t av tiltakene som NINA har foreslått, både vannføring og vanntemperatur har og som er satt i verk, er utlegging av vært størst i Bjoreio. Egytegrus i Bjoreio. Dette ble gjen- nomført på ett sted i elva høsten 2002. Økt dødelighet på eggstadiet Bakgrunnen er at mangel på gyteplasser Lavere vannføring om vinteren har ført til kan være en begrensende faktor for pro- økt dødelighet på eggstadiet på grunn av duksjon av ungfisk. tørrlegging og frysing i Bjoreio. Et viktig argument var å prøve å spre Erfaringer fra andre reguleringer an- gytefiskene mer i tilfeller der gytebestan- tyder at redusert vannføring også kan føre dene er så små som i Eidfjordvassdraget. til seleksjon mot en mindre laksetype. Nye forskningsresultater ved NINA viser Dette ventes i så fall å gi størst utslag i at dette kan være et effektivt tiltak.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Eidfjordvassdraget Lars-Evan Pettersson 1 2005 T N E M U K O D Flomberegning for Eidfjordvassdraget (050.Z)
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Eidfjordvassdraget Lars-Evan Pettersson 1 2005 DOKUMENT Flomberegning for Eidfjordvassdraget (050.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 1 - 2005 Flomberegning for Eidfjordvassdraget (050.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Vøringsfossen (Foto: Haavard Østhagen, NVE - V) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Eidfjordvassdraget i Hordaland. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre steder i vassdraget. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Eidfjordvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Januar 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske stasjoner.................................................................9
    [Show full text]
  • Miljøstatus Bjoreio
    Miljøstatus Bjoreio / Eio Sist oppdatert november 2010 Lakseførande strekning: 9,6 km Midlare vassføring: 7,8 m³/s (Bjoreio) Kraftverk: Sima Produksjon dette vassdraget: 1500 GWh, tilsvarer straumproduksjonen til ca 75 000 husstandar Regulering starta: 1979 Magasiner: Sysenvatn Karakterisering i vassdirektivet : Ikkje bestemt Parti frå Eidfjord Foto: NINA Tettleik av ungfisk eldre enn årsungar Gytefiskteljing 35 400 Eio Laks 350 Aure 30 Eio A ur e Aure laks Bjoreio Laks 300 25 aure Bjoreio Aure 2 250 oppdrett 20 200 15 Tal 150 10 100 Tal pr. Tal 100m 5 50 0 0 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Laks Laks 1999 2002 2005 2008 2001 2004 2007 Eio Bjoreio Fangststatistikk laks og sjøaure Bjoreio/Eio Vassføring i Bjoreio før og etter regulering 1000 200 900 Laks 180 Aure 1929-40 800 Sjøaure/-røye 160 1941-79 700 140 600 120 1982-02 /s 500 3 100 m Kg 400 80 300 60 200 40 100 20 0 0 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 123456789101112 Laks Mnd Vasstemperatur i Bjoreio før innløp Eidfjordvatnet Vasstemperatur i Eio før og etter utbygging middel 1974 -88 12 14 10 12 19 74 - 79 10 8 19 8 2 - 0 1 8 6 6 Temp 4 Temp 4 2 2 0 0 i b r r n ul s an J ug ov Jan M ar M ai Jul Sep Nov J Fe Ma Ap Ma Ju A Sep Okt N De Data er samla inn frå NVE, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen og Statkraft. Vurderingane vist som ”trafikkljos” er utført av Statkraft Energi AS.
    [Show full text]