2019 INAQ Rapport Laksesmolt frå Oselva, Granvinsvassdraget og Eio 2018- utvandringstidspunkt frå elv og fjordvandring

Delrapport: Salmon Tracking 2020

Henning Andre Urke

Helge Bostwick Bjerck Torstein Kristensen Jo Arve Alfredsen Thrond Oddvar Haugen

1

Refererast som: Urke, H.A., Bjerck, H. B., Kristensen, T., Alfredsen, J.A. & Haugen, T.O.2019. Laksesmolt frå Oselva, Granvinsvassdraget og Eio 2018- utvandringstidspunkt frå elv og fjordvandring. INAQ Rapport 1528-1.

Trondheim, juli 2019

RETTSHAVAR INAQ AS. Publikasjonen kan siterast fritt med referanse til kjelda

TILGJENGE Open

PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf)

KVALITETSSIKRA AV Randi N. Grøntvedt, INAQ AS

OPPDRAGSGJEVAR PO3 Kunnskapsinkubator Kunnskapsdepartementet

FRAMSIDEBILDE Vest om Varaldsøy i midtre del av Hardangerfjorden med fri sikt mot havet.

NØKKELORD Akustisk telemetri, akvakultur, laks, smoltutvandring, vandringsåtferd

KEY WORDS Acoustic telemetry, aquaculture, Atlantic salmon, smolt migration, migration behaviour

Henning Andre Urke ([email protected]), INAQ AS, 7462 Trondheim.

Helge Bostwick Bjerck ([email protected]), Fakultet for akvakultur og biovitenskap, Nord universitet, 8049 Bodø.

Torstein Kristensen (torstein. [email protected]), Fakultet for akvakultur og biovitenskap, Nord universitet, 8049 Bodø.

Jo Arve Alfredsen ([email protected]), Institutt for Teknisk Kybernetikk, NTNU, 7491 Trondheim.

Thrond Oddvar Haugen ([email protected]), Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges miljø‐ og biovitenskapelige universitet, NMBU, 1432 Ås.

3

Innhald

Abstract ...... 6 Samandrag ...... 7 1 Innleiing ...... 8 1.1 Målsetjingar ...... 8 2 Metodikk ...... 9 2.1 Områdeskildring ...... 9 2.1.1 Oselva ...... 9 2.1.2 Granvinsvassdraget ...... 9 2.1.3 Eio (Eidfjordvassdraget) ...... 9 2.1.4 Bjørnafjorden og Hardangerfjorden ...... 10 2.2 Innsamling og akustisk merking av fisk ...... 10 2.3 Stasjonsnett med passive lyttebøyer ...... 10 2.4 Vassføring og -temperatur i vassdraga ...... 12 2.5 Vertikalprofilar for salinitet og temperatur i fjorden ...... 12 2.6 Kvantitative analysar ...... 13 2.6.1 Merking-attfangstanalysar: overlevings- og observasjonssannsyn ...... 13 3 Resultat ...... 15 3.1 Utvandringstidspunkt ...... 15 3.2 Fjordvandring ...... 18 3.2.1 Opphaldstid i elveosen ...... 18 3.2.2 Vandringsfart og opphaldstid ...... 18 3.2.3 Estimert overleving i ulike delar av utvandringsruta ...... 21 3.2.4 Vandringsdjup ...... 22 4 Diskusjon ...... 23 4.1 Metodikk og datakvalitet ...... 23 4.2 Vandring og overleving ...... 24 4.2.1 Utvandringstidspunkt ...... 24 4.2.2 Framdrift i fjordsystemet ...... 25 5 Konklusjon...... 26 6 Vidare arbeid ...... 27 7 Referansar ...... 28

4

Forord I «Salmon Tracking 2020» prosjektet skal det mellom anna gjerast ei kartlegging av vandringsmønster til laks og aure frå Eio, Granvinsvassdraget og Oselva ved bruk av akustisk fisketelemetri over tre år. Denne rapporteringa gjeld laksesmolten som vart akustisk merka i april 2018.

Vi vil takke oppdrettsaktørane for bistand med utplassering og tilsyn av lyttebøyer og Os Elveeigarlag, Os sportsfiskarlag, Granvin Grunneigarlag, Granvin Sportsfiskarlag, Eio Grunneigarlag, Unik Filter AS, Granvin Herad og kommune for tilrettelegging av fasilitetar i vassdraga. Utan denne innsatsen hadde ikkje prosjektet latt seg gjennomføre.

Vi takkar vidare Jarle Molvær for samanstilling av vertikalprofilar for temperatur og salinitet og Knut Alfredsen for innhenting av data på vassføring. John Birger Ulvund, Eskil Bendiksen, Ove Kambestad, Geir Ove Henden, Rune Holm, Torkjell Grimelid, Eivind Hvam og Benjamin Eilertsen, skal alle ha stor takk for bistand under feltarbeidet.

Prosjektet er finansiert av PO3 Kunnskapsinkubator AS og Kunnskapsdepartementet (KD). To masterstudentar frå NMBU og ein Ph.D-grad finansiert av KD i regi av Nord universitet, er så langt involvert i gjennomføringa.

Trondheim 10.7.2019 Henning Andre Urke INAQ AS

5

Abstract

A study of migration timing and marine migration behaviour of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts/post-smolts was conducted using acoustic telemetry in the rivers Eio, Granvinselva and Oselva and the adjacent Hardanger and Bjørnafjord fjord system, Western Norway.

During April 2018, 74, 86 and 93 salmon pre-smolt individuals from Eio, Granvinselva and Oselva, were captured (electric fishing) and tagged with acoustic transmitters. 80-94% of the tagged salmon were recorded as migrants (i.e. detected in the estuaries and beyond).

The tagged salmon post-smolts from Eio and Granvinselva moved rapidly through the estuary and westwards to the coast, using on average 9.2 days to reach the outer fjord areas, predominantly using the upper 1-2 meters of the water column.

A sequential Cormack-Jolly-Seber model revealed no distinct survival bottleneck sections for the tagged salmon post smolts. The resulting minimum total fjord-migration survival probability was 21 % and 42 % for the smolt from Eio and Granvinselva, respectively.

Residence time in the middle and outer fjord areas, presumed to be the major impact area of aquaculture in terms of sea lice infection pressure, was short and took place earlier in the spring for most individuals than assumed in the current sea lice infection risk model. This study has provided novel knowledge about the migratory behaviour of salmon smolt from the three rivers in the study.

Samandrag

Kartlegging av utvandringstidspunkt og marin åtferd til smolt av laks vart undersøkt ved hjelp av akustisk fisketelemetri (AT) i Eio (Eidfjordvassdraget), Granvinselva (Granvinsvassdraget) og Oselva sesongen 2018. I april 2018 vart totalt 74, 86 og 93 pre- smolt av laks frå Eio, Granvinselva og Oselva akustisk merka. 80, 81 og 94% av fisken vart registrert som utvandra i alle vassdraga.

I 2018 var mediant utvandringstidspunkt for akustisk merka laksesmolt frå Eio, Granvinselva og Oselva høvesvis 17. mai, 12. mai og 20. mai. Mediant utvandringstidspunkt for laksesmolt frå desse vassdraga er i trafikklysregimet sett til 28. mai, 21. mai og 14. mai.

Laksesmolten frå Eio og Granvinselva hadde kort opphaldstid i osområda, og søkte seg raskt utover mot kysten, med gjennomsnittleg framdrift på 0,85 kroppslengder i sekundet. Laksesmolten frå Eio og Granvinselva nyttar i snitt 9,2 dagar på å vandre frå osen og ut til ytre del av Hardangerfjorden, og dei vandrar i det øvste vasslaget (1-2 m).

Ei sekvensiell merking-attfangstanalyse (Cormack-Jolly-Seber parameterisering) fann ingen markerte flaskehalsar i overleving for laksesmolten på strekninga frå elv til ytre fjord. Den totale estimerte overlevinga ut til dei ytre fjordområda vert høvesvis på minst 21 % og 42 % i Eio og Granvinselva.

Denne studien har gjeve reelle data på opphaldstid og vandring i fjordsystemet til vill laksesmolt frå tre vassdrag som utgjer 28 % av den estimerte smoltproduksjonen i produksjonsområde 3, Karmøy til Sotra. Resultata representerer viktig informasjon som kan nyttast til utforming av overvakingsprogrammet (måle på rett tid og stad), for å kunne gje relevante tal på verknad av lakselus på laksesmolt frå aktuelle vassdrag.

Ekspertutvalet for trafikklysregimet nyttar tre kategoriar når kunnskapsnivå på utvandring til laksesmolt skal vurderast i ulike vassdrag; der 0 er ingen data, 1 er litt data, og 2 er data over fem år. Både Granvinselva og Oselva er nå løfta opp frå kategori 0 til 1. I tillegg har ein skaffa viktig informasjon om fjordvandring og opphaldstid i ulike delar av fjordsystemet samt informasjon om den salinitet og djupne smolten vandrar i.

Nye datasett dei neste åra vil bidra til auka presisjon og redusert usikkerheit knytt til når vill laksefisk frå desse vassdraga opptrer i områder med smittepress av lakselus.

7

1 Innleiing

Utvandringstidspunkt og vandringsmønster til smolt av laks og sjøaure i Hardangerfjorden og Bjørnafjorden, der ein skulle forvente moglege negative effektar av lakselus, er noko både oppdrettsnæringa og elveeigarane ynskjer å få eit meir faktabasert og heilskapleg bilete av. Denne kunnskapen vil vere viktig for å sikre betre presisjon i overvakinga, og at dei tiltaka oppdrettsnæringa i regionen gjennomfører for å redusere negativ påverknad på vill laksefisk er målretta og faktabaserte.

Framtidige vedtak om vekst/frys/reduksjon i oppdrettsnæringa vil bli regulert av trafikklysregimet (Nilsen m. fl. 2017). I trafikklysregimet er det konkrete utvandringstidspunktet for laksesmolten frå ulike vassdrag heilt sentralt i estimering av lusepåverknad og fastsetting av tiltak/farge. Karlsen m. fl. (2016) og Nilsen m. fl. (2017;2018) peikar på store kunnskapsmanglar i høve til vill laksefisk sin bruk av fjord og kystområda spesielt når det gjeld tidspunktet for når smolten er i fjorden. Utvandringsdata for alle laksevassdrag i alle produksjonsområda (PO) er kategorisert i området 0 til 2; 0 ingen data, 1 litt data, 2 over 5 år med data. Av dei 12 laksevassdraga som er angjeve som grunnlag i PO3, finst det smoltutvandringsdata frå berre tre av vassdraga; Uskedalselva, Eio og Kinso. Desse utgjer 16 % av teoretisk smoltproduksjon i dette produksjonsområdet (Nilsen m. fl. 2017).

Lengde på fjordvandringa er òg ein viktig faktor i vurderinga av risiko for lusepåslag (Nilsen m. fl. 2017; 2018). Oselva ligg i midtre/ytre del av PO3. Med omsyn til trafikklysregimet vil kunnskap om vandringsmønsteret til laksesmolt frå denne bestanden samanlikna med laksesmolt frå Eio og Granvinselva, som ligg langt inne i fjorden, vere av stor interesse å kartlegge.

Akustisk telemetri er ein teknologi som er mykje nytta i granskingar av fiskevandringar i vassdrag- , fjord- og kystsystem (Hussey m. fl. 2015). Gjennom å merke fisk med akustiske sendarar, og utplassere eit nettverk av passive lyttebøyer som fangar opp signal frå sendarane, vil individuelle fisk kunne identifiserast og plasserast i tid og rom. Akustisk telemetri fungerer både i ferskvatn og sjøvatn, og er difor ein særs godt eigna metode for kartlegging av heile elve- og fjordvandringa hjå smolten.

1.1 Målsetjingar Eit av måla for prosjektet har vore å auke kunnskapen om kva tidsrom laksesmolt frå Eio, Granvinselva og Oselva opptrer i marint miljø.

Ut frå dette er følgjande delmål spesifisert: • Kartleggje utvandringstidspunkt til laksesmolt i aktuelle vassdrag og miljøvariablar som styrer dette. • Dokumentere vandringsmønsteret til vill laksesmolt frå aktuelle vassdrag ut til ytre del av fjordsystemet; framkomst- og opphaldstid i ulike delar av fjorden. • Få kunnskap om når det bør vere minimalt med infektive lakseluslarvar i fjordsystemet for å redusere negative effektar på laksesmolt frå aktuelle vassdrag. 8

2 Metodikk

2.1 Områdeskildring

2.1.1 Oselva Oselvvassdraget ligg i Bergen og Os kommunar i Hordaland og munnar ut ved Osøyro i Bjørnafjorden. Nedbørfeltet er om lag 113 km², og strekker seg nord-nordaustover frå Osøyro i sør til Gullfjellet i nord. Oselva har ei lakseførande strekning på 26 km, der 9 km er elvestrekningar; resten er innsjøar (Kålås & Sægrov 1998).

Oselva har eit gytebestandsmål på 763 kg hofisk. I Lakseregisteret er bestandstilstand for laks kategorisert som svært god/god, der rømt oppdrettslaks og lakselus er sett til å ha moderat effekt. Bestandstilstand for auren er sett til «hensynskrevjande», der lakselus er sett som avgjerande påverknadsfaktor. Vassdraget blei i 1973 verna mot vidare kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.

2.1.2 Granvinsvassdraget Granvinsvassdraget i Hordaland fylke munnar ut i Granvinsfjorden, ein fjordarm i indre del av Hardangerfjorden. Nedbørfeltet er på 177 km² og omfattar kommunane Granvin, Ulvik og Voss. Mesteparten av lakseførande strekning i Granvinsvassdraget består av Granvinselva, Granvinsvatnet og Storelvi. Granvinselva, som ligg nedstrøms Granvinsvatnet, har ei lengd mellom fjorden og vatnet på omlag 2,4 km (Skoglund m. fl. 2008). Den lakseførande strekninga i Storelvi, oppstrøms Granvinsvatnet, er på 5,1 km. Anadrom strekning er totalt på omlag 13 km. Granvinsvatnet har eit areal på 4,05 km², ligg 24 meter over havet og har ei strandline på 11 km. Granvinsvassdraget er verna mot kraftutbygging i verneplan Ш for vassdrag (Skår 2010, og referansar i denne).

Gytebestandsmål for laks i Granvinsvassdraget er på 187 kg hofisk. I Lakseregisteret er bestandstilstand for laks kategorisert som svært dårleg. Rømt oppdrettslaks og lakselus er sett til å ha moderat og stor effekt. Bestandstilstand for auren er sett til «hensynskrevjande», der lakselus er sett som avgjerande påverknadsfaktor.

2.1.3 Eio (Eidfjordvassdraget) Eidfjordvassdraget består av tre hovudavsnitt, og som renn ut i og Eio som renn frå Eidfjordvatnet og ned til sjøen ved Eidfjord. Eio er ca. 2 km lang, Bjoreio er lakseførande ca. 5 km opp til Tveitofossen, medan Veig er lakseførande ca. 2,5 km. Eidfjord Nord reguleringa medførte at om lag 74% av nedbørfeltet til Bjoreio til utløpet i Eidfjordvatnet er fråført. Av Veig er øvre delar av nedslagsfeltet overført austover til Nordmannslågen ved Viersla. Nedbørsfeltet til Eio er redusert frå 1015,1 km2 før regulering, til 640 km2 etter regulering (Skoglund m. fl. 2018, og referansar i denne).

Gytebestandsmålet for laks i Eidfjordvassdraget er sett til 427 kg holaks. I Lakseregisteret er bestandstilstand for laks kategorisert som svært dårleg og vasskraftutbygging og lakselus er sett til å ha stor effekt. Bestandstilstand for auren er sett til «hensynskrevjande», der verken lakselus eller vassdragsregulering er sett som avgjerande påverknadsfaktor.

9

2.1.4 Bjørnafjorden og Hardangerfjorden Bjørnafjorden er ein fjord mellom kommunane Tysnes i sør, Os i nord, Fusa i nord og vest og Austevoll i vest, og er 583 meter på det djupaste. Bjørnafjorden er 30 km lang frå vest til aust, men tar ein med sidefjorden Fusafjorden og Samnangerfjorden vert han 50 km lang. Bjørnafjorden ligg nordom Hardangerfjorden. Hardangerfjorden har ei lengde på omlag 160 km frå indre del av Osafjorden og ut til kysten. Breidda varierer mellom to og sju km, medan terskeldjupna og største djup er på omlag 150 og 800 meter.

2.2 Innsamling og akustisk merking av fisk Presmolt av laks og sjøaure vart fanga inn ved elektrisk fiske og merka med akustiske merke i perioden 14. - 19. april 2018 etter standard metodikk (Urke m. fl. 2013a; 2018). Løyve frå Mattilsynet jf. Forskrift om forsøk med dyr 18.6. 2015, § 6 og 12. (FOTS id 15471) og frå Fylkesmannen i Hordaland var innhenta. Det vart merka 74 (140 mm ±15; lengde ±SD), 86 (137,3 ±10) og 93 (127,3 ± 6,8) presmolt av laks i høvesvis Eio, Granvinselva og Oselva. Av all fisk vart det teke ei lita vevsprøve frå venstre bukfinne som vart lagt på 70 % etanol for seinare genetiske analysar.

To typar akustiske merke vart brukt på smolten: standard smoltmerke som sendte ut berre ID, og eit merke med trykksensor som sendte ut djupne (0,2 m oppløysing) i tillegg. Merka som vart nytta er produsert av Thelma Biotel AS (www.biotel.no). Eigenskapane til merketypane er vist i Urke m. fl. 2018. Merka er programmert til å sende ut ein unik ID-kode som identifiserer kvar einskild fisk med eit periodisk intervall på 30 til 90 sekund. Senderekkjevidda til merka avheng av dei akustiske tilhøva i vatnet kring mottakarane, og kan variere frå nokre meter og opp til 200-400 m.

Innsamling av laks og aure fann stad nedstraums innsjøar i alle vassdraga. I Oselva vart fisk innsamla og sett ut i området 200-300 meter oppstrøms flomålet. I Granvinselva vart all fisk samla inn og sett ut rett nedstrøms Granvinsvatne