• REDAKTØR SIGURD NESDAL FOSSEKALLEN BLADSTYRE: FOR HOVEDSTYRET: Utgjeve av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen. Hovedstyret for vassdrags- FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: og elektrisitetsveseriet Montørformann Thor Flindal. Sekretaer Ludvik Wangsmo. FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Kjem ut 4 gonger i året Fullmektig Aagot Næss. Opplag 4100 FOR EMBETSMENNENES LANDSFORBUND: Overingeniør Bjarne Nicolaisen. Dei synspunkt som kjem fram i artiklar og FOR NORGES INGENIØRORGANISASJON (NITO): innlegg står for forfattaren si rekning Avd.ing. Aksel Wennberg. og treng ikkje representere hovudstyret REDAKTØREN: eller bladstyret sitt syn. Telefon: 46 98 00. - Adresse: Middelthunsgt. 29 • Oslo 3

I NNHALD

SIDE Takk Takk 2 Eiga hytte 3 Studietur til utlandet 3 NVE's toppledelse 4 Vedlikeholdsarbeideren er Jeg er dypt rørt over den strålende presangen som blitt framtidens mann 5 arbeiderne og funksjonærene i Vassdragsvesenet og El-varme 6 Statskraftverkene har gitt meg ved min avskjed som

Ver føre var 8 generaldirektør fra NVE. Jeg hadde ikke drømt om Odd Kristiansen 8 at jeg skulle få en slik gave til minne om min virk- Byrte 9 somhet i denne statsinstitusjonen. Jeg er strålende Hans Birger Moe 10 fornøyd og synes teppet passer godt der det nå ligger Salgsavdelingen 11 på stuegulvet. Jeg har så mange gode minner fra denne Innhaldsliste 15 etaten, fra alle befaringene og reisene, og har tatt Romankonkurranse 19 imot denne gaven med følelsen av at det ligger stor HID 20 velvilje og forståelse bak fra giverne. Langvegsfarende elektrofolk 20 Idrettsmerkeprøver 21 Tusen takk alle sammen. Idrettsmerkeprøver på Moi 22 Brigdeklubben i NVE 22 Strøm til 1 øre kWh 23 Jeg håper at det må bli en anledning senere til å Honnør til E-avd. 24 takke dere personlig, selv om det synes å kunne bli Til statskraftverkene 24 vanskelig, men jeg håper dere likevel forstår hvilken NVE's personale 24 pris jeg har satt på denne store og vakre gaven som traff midt i blinken.

Hjertelig hilsen til alle mine medarbeidere

Ha/vard Rocad. •

EIGA NYTTE

Eiga hytte til alle som ynskjer det. Ja, dette stader i landet. Dersom folk som ynskte seg hytter høyrest merkeleg ut, men det kunne langt på veg fekk overta eit sel mot å halde dei i stand pluss ei gjennomførast. I landet har vi ei mengd setrar og lita årleg leige, so ville store verdier verte berga på kvar seter er ofte mange sel. Mange av dessa for landet. So kunne ein då velja seg hyttestad på setrane er nedlagde og sela er til nedfalls, men ein fjellet som ein ynskte. Dei som lika å væra saman stor part av dei er i full stand. Svært mange av dei med mange folk i ferien, kunne leige hytte i ei seter- som er til nedfalls kunne enno med liten kostnad grend, og dei som ville væra for seg sjølve kunne få verta brukbare hytter. seg sel på ein einsleg støl. Ei oppgåve for Norsk Det har gått tilbake med seterdrifta på dei fleste Folke Ferie med stønad frå Feriefondet.

STUDIETUR TIL UTLANDET

Innenfor alle yrker er det nå blitt alminnelig at småting i selve arbeidsoperasjonen som vil gå hus funksjonærer og arbeidere drar til utlandet og be- forbi når det er folk med interesse for det mer tek- søker liknende bedrifter som de selv er ansatt i. niske eller teoretiske. Noen ganger er turen kortvarig, andre ganger arbei- Jeg husket et spesielt tilfelle hvor vi lærte en ny der vedkommende i lengre eller kortere tid i en metode for sprengning av bruksstein. Denne spreng- bedrift i utlandet. Staten er i de siste år kommet ning ble foretatt med krutt, i motsetning til alminne- godt etter med dette, en kan rett som det er lese lig sprengning hvor det blir brukt dynamitt. Vi kom om delegasjoner som har vært i utlandet for å stu- til et sted i landet hvor det hadde vært mange dere ett eller annet problem. Dette er vel og bra, svensker, og arbeiderne der hadde lært en liten men det er et spørsmål som melder seg når en ser finesse i kruttskytinger av disse. navn og titler på disse som er med: Hvorfor blir De rent tekniske ting blir beskrevet i en hel ikke vanlige arbeidere tatt med på studieturer? Jeg rekke tekniske tidsskrifter, men det fins ingen tids- er sikker på at mange ganger ville en arbeider ha skrifter for det mer manuelle arbeid, derfor tror jeg like stort utbytte som en ingeniør har av en slik tur. det ofte ville være en fordel også å la arbeiderne Arbeiderne har forutsetning for å legge merke til være med på studieturer. S. F.

FOSSEKALLEN 3 NVE'sTOPPLEDELSE Konsulent 0. Skjørten: GENERALDIREKTØRERI NVE

Disse linjer tar ikke sikte på å Etatens særlige oppgaver er opplysninger om deres innsats og gi en historisk framstilling eller en fastlagt i en instruks for hoved- virke i og utenfor NVE og Norge. vurdering av etatens administra- styret. I denne er bl. a. angitt Dette kan anbefales på det beste. sjonsordning. Heller ikke noen hvilke saker eller grupper av saker I denne sammenheng kan det kan- karakteristikk av personer som som skal behandles av hovedstyret skje være grunn til også å friske har innehatt stillingen som gene- i møte og hvilke som skal fremmes litt på sin erindring om etatens raldirektør. Redaktøren har til departementet. I hovedstyre- historie, jfr. bl. a. den kortfattede ønsket en orientering fra en sam- møter blir sakene avgjort etter oversikt som er tatt med i hoved- tidig tjenestemann om de general- stemmetall, der generaldirektørens styrets årsberetning for 1951-52 direktører NVE har hatt til denne stemme er avgjørende i tilfelle av og 1952-53 (trykt 1954). Det bør tid. I forbindelse med oppstillin- stemmelikhet. ikke glemmes at denne etat hadde gen av en slik «Kongerekke» synes Alle andre saker avgjøres av ruvende ledere også før hoved- jeg det er nærliggende også å generaldirektøren i hovedstyrets styret ble opprettet. nevne litt om bakgrunnen for navn. Om han ønsker hovedstyrets Mon vi alminnelige medarbei- denne overordentlig viktige stil- råd, kan han legge en sak fram i dere forsøker å gjøre oss alvorlige lingen. møte før han treffer sin beslut- forestillinger om vekten og om- Stillingen som generaldirektør ning. fanget av det krav og ansvar som for NVE ble opprettet som ledd i Med den foran nevnte begrens- disse toppledere i stillings medfør den nye administrasjonsordning ning blir således etatens gjøremål har vært og fortsatt blir stilt over- som offisielt trådte i kraft 1. mai utført av eller for generaldirek- for under de skiftende samfunns- 1921. Generaldirektøren var til- tøren. messige forhold? lagt embetsrang. Fra 1960 har stil- Til hans rådighet står et sterkt lingen vært besatt på åremål for utbygd kontorapparat med fagut- GENERALDIREKTØRER perioder på 6 år. dannet og annet personale m. v. Birger Stuevold-Hansen Etatens ledelse ble i 1921 lagt Han kan også tilkalle spesielle f. 1870 i Trondheim, c.j. 1895. sakkyndige. til et hovedstyre med generaldirek- Advokat og politiker. Ordfører tøren som formann, 3 direktører Det er interessant å merke seg i Molde 1903-04, stortingsrepr. som ledere for hvert sitt direktorat den vidtgående myndighet som er for Romsdals amt 1913-14, og 5 stortingsvalgte medlemmer. tillagt generaldirektøren. Uten statsråd 1917-20. Generaldirek- (Da direktoratene i 1935 ble opp- synderlig overdrivelse kan han — tør for NVE 1920-25. Formann hevet, ble hovedstyrets sammen- med passende omskriving — i lik- i Høyfj ellskommisjonen 1913— setning tilsvarende endret.) het med «Solkongen» i sin tid si: 17 og i den norsk-svenske gren- Ved nyordningen av 1921 ble «N V E det er meg.» sevassdragskommisjon 1926-29. administrasjonen av de gjøremål Generaldirektøren har dog ad- som tidligere sorterte under Vass- gang til å delegere noe av sin Olaf Rogstad dragsvesenet (Vassdragsdirektø- myndighet. Men selve opplegget f. 1877 i Elverum. Ingeniør TTL ren), visse offentlige kommisjoner viser at Det opplyste enevelde så 1898. Tilsatt i Vassdragsvesenet samt Elektrisitetstilsynet m. v. visst ikke behøver å være noe av- 1898, sjef for Hydrologisk avd. underlagt hovedstyret for NVE. leggs eller dårlig system. 1907, overing. 1918, vassdrags- Likeledes ble avgjørelsen av en Foranstående framstilling er nok og fløtningsdirektør 1920. Gene- del saker overført fra departemen- ufullstendig og sterkt forenklet, raldirektør for NVE 1925-47 tet til hovedstyret. I denne for- men jeg har tatt det med her for å med tvungen midlertidig av- bindelse ble det av statsmyndig- søke å anskueliggjøre general- brytelse 1942-46 under okku- hetene gitt uttrykk for at det var direktørens posisjon administra- pasjonen. Mangeårig president i en forutsetning at hovedstyret tivt og faglig. Hva dessuten kre- Den norske kom, for verdens- skulle gis en så fri og selvstendig ves av politisk innsikt og tilpas- kraftkonferanser m. v. stilling som forenlig med stats- ningsevne skal ikke berøres ved Avskjed 1947 i henhold til al- administrative hensyn og hensynet denne anledning. dersgrenseloven. til opprettholdelse av det konsti- Hvilke personer har så innehatt tusjonelle ansvar i viktigere saker. stillingen som generaldirektør for Hans Skarphagen Ordningen hadde antakelig langt NVE? f. 1888 i Larvik. Avsluttende på vei den daværende administra- Det vil framgå av følgende opp- tekn. utdannelse ved den tekn. sjonsordning ved NSB som møn- stilling. Særlige data om hver en- høgskole i Karlsruhe. Ingeniør ster. — Så vel NSB som NVE var kelt er dog bare tatt med i sterkt og nazistisk politiker. Professor den gang underlagt Departemen- begrenset omfang. Fossekallens i maskinteknisk arbeidsdrift ved tet for de Off. arbeider (Arbeids- lesere og andre intesserte vil selv NTH 1936-41. Generaldirektør departementet). sikkert kunne skaffe seg fyldigere for NVE 1942-45. Samtidig en

4 FOSSEKALLEN tid «minister». Som andre NS- Tilsatt for ny 6-årsperiode fra er innehaveren av denne fast sted- medlemmer i NVE fjernet fra 1. juli 1966. Fratrådt 1. april fortreder for generaldirektøren. statstjenesten ved frigjøringen i 1968 grunnet helbredshensyn. Hvilke personer som gjennom mai 1945. årene har fungert som stedfortre- Vidkunn Hveding dere, skal jeg ikke komme nær- mere inn på her. Heller ikke de Fredrik Vogt f. 1921 i Orkdal. Ingeniør NTH mange markante personer som av f. 1892 i Oslo Ingeniør NTH 1946. Bestyrte professorat i vass- Stortinget har vært valgt som re- 1914, dr. techn. samme sted bygging ved NTH 1954-56, presentanter og varamenn til ho- 1924. Dosent i mekanikk ved professor samme sted 1958-61. vedstyret. NTH 1930, professor 1931-47 Administrerende direktør i NVE Min tjeneste i NVE tok til i 1921 og tillike rektor 1936-47, begge 1961-63. Midlertidig departe- og jeg har i stillings medfør hatt deler med avbrytelse under ok- mentsråd i Industridepartemen- den ære å møte hver enkelt av de kupasjonen. Generaldirektør for tet 1967. Generaldirektør for foran nevnte generaldirektører og NVE 1947-60. Avskjed 1960 NVE for 6 år regnet fra 1. mai har gode personlige minner om etter søknad i henhold til al- 1968. det. Med unntak av Stuevold- dersgrenseloven. Hansen er de alle — så vidt vites Generaldirektøren skal ha en — fremdeles i virksomhet hver på Halvard Andreas Gjøsund Roald stedfortreder som kan fungere i sin plass og dyrker sine spesielle f. 1913 i Vigra. Ingeniør NTH 1937. stillingen under hans fravær. Opp- interesser. Til dem som nå er pen- Samme år dep.sekretær, 1945 rinnelig oppnevnte departementet sjonert, sender nok mange av oss byråsjef, 1951-54 statssekretær i tur og omgang en av de tre vennlige tanker i takknemlighet i Industridepartementet. Admi- direktører til dette verv for ett år og respekt for deres innsats for nistrerende direktør i NVE 1955. ad gangen. Senere ble en av avde- etaten og for vårt land og ønsker Generaldirektør for NVE — som lingssjefene oppnevnt på samme dem et fredelig otium, god helse og den første på åremål — for en måte. Etter at etaten fikk stillin- alt godt. periode på 6 år fra 1. juli 1960. gen som administrerende direktør, Oslo i juli 1968. VEDLIKEHOLDSARBEIDEREN ER BLITT FRAMTIDENS MANNMontorformann Monrad Moe Avanserte og kunnskapsrike fagarbeidere, flere av dern enn selve produksjonen

Dette sier sivilingeniør E. Arne- flere arbeidsplasser får man i ved- studerer spørsmålene om opplæ- berg i en konferanse som Indu- likeholdssektoren. Investeringene ring av personell i bygge- og strikonsulent A/S arrangerte på øker. En maskin eksempelvis til anleggsvirksomheten. Golå Høifjellshotell med 130 del- en million kroner, skal avbetales Den ene komiteen er nedsatt av takere, blant dem også fagfor- og forrentes, men da må den også Kirke- og undervisningsdeparte- eningsfolk. Arneberg har tidligere vedlikeholdes så den går. Ellers mentet, den andre er kommet i arbeidet i Norsk Produktivitets- kan det bli tunge tap å bære. stand på initiativ fra Maskin- institutt. Han uttaler videre til I framtiden vil derfor vedlike- entreprenørenes forening, og i Arbeiderbladet: «En 44 år gam- holdsarbeidet få økt betydning, denne er også Statskraftverkene mel velutdannet fagmekaniker ikke minst ved innføring av auto- og Arbeidsmandsforbundet repre- har en datter på 19 år. Hun ar- masjon. En vedlikeholdsstab tar sentert. beider i sekkefabrikk, er ulært, seg av overhaling, reparasjoner, men tjener mer enn faren. Jeg utskifting av deler. Vedlikeholds- «Elektrikere. synes dette eksemplet forteller arbeideren skal finne feil, raskt Utvalget oppgir at Aura har et hvor lite stimulerende det lønns- og logisk skal han gå fram og fåtall elektrikere med montørser- messig er å gå inn i vedlikeholds- foreta reparasjoner med minst tifikat. Ved undersøkelse viser det tjenesten i en bedrift. Vedlike- mulig tidstap. Kunnskapsmessig seg selvfølgelig at forholdene va- holdsarbeidet får stadig en vik- vil han ligge langt framme.» rierer noe fra anlegg til anlegg. tigere misjon. Det skal holde hju- Med dette som utgangspunkt Rana hadde 19 elektrikere, hvorav lene i gang. Det gir ofte langt vil jeg videre sitere Statskraftver- 9 med sertifikat. Det er sikkert flere arbeidsplasser enn selve pro- kenes bygningsavdelings kommen- enighet om at alle elektrikere bør duksj onen. tarer til forslag til yrkesopplæ- ha dette papiret, og i overens- I ekstreme tilfelle kan det være ring m. v. for Aura-anleggenes komsten er høyeste betaling i bare et par mann i produksjonen, forskjellige yrkesgrupper. Under- elektrikergruppen avhengig av at mens det er svært vedlikeholds- tegnet P. T. Smith. de har det. Dette insitamentet mannskap. Desto mer komplisert Først må jeg fortelle at det for burde brukes slik at alle skaffet produksjonsmaskineriet er, desto tiden er to komiteer i arbeid som seg montørsertifikat, xnen det må

FOSSEKALLEN 5 der skje relativt tidlig i anleggs- dette skjeve forhold arbeidsgive- perioden. Jeg kan for så vidt være ren selv. Derfor er det så ned- enig i at når folk har arbeidet hos slående å se slikt på trykk at 15 oss kanskje i 15 år innen samme års praksis uten videre kan like- Frå Danmark: fag, så spiller det liten rolle om stilles med fagbevis. Jeg for min de har et utdannelsesbevis eller del vil fraråde all ungdom å gå ikke.» inn for å bli fagarbeider. Det har Denne siste konklusjon syntes jeg gjort i mange år og jeg kjen- ORIENTERING jeg var noe drøy, og det er en ner mange eldre fagfolk med uttalelse som faller alle fagarbei- samme syn. Ja, jeg tror nesten en dere tungt for brystet. Vi vet med ville få det samme svar av alle OM sikkerhet at en slik mann, om han fagfolk. Grunnen tiI dette er jo er aldri så flink, har lett for å klar. En fagmann blir oppslukt i gjøre elementære feil fordi han sin egen forening og tilsyne- EL-VARME mangler den elementære opplæ- latende nedvurdert av sin ar- ring. Det kreves 3-årig teknisk beidsgiver. Resultatet blir mindre aftenskole eller 2-årig yrkesskole lønn. Jeg er klar over at dette er Ved omvisningen for SEAS perso- med læretid og avlagt prøve for harde ord og vil kanskje få andre nale i Haslev af den nye driftsbyg- å bli fagmann henholdsvis i elek- til å ta til motmæle. Derfor vil ning på Nordborg d. 12. og 15. marts trikerfaget eller mekanikerfaget. jeg med en gang presisere at dette gav afdelingsingeniør C. M. Jansson Det ser ut som dette bare kan er et problem som det ikke er en orientering om elvarme til boliger og sagde bl. a. at elopvarmning står slås en strek over, for etter 15 års lett å finne løsning på. Som det i dag for mange mennesker som den praksis uten forkunnskaper, blir går nå, blir det antakelig færre ideelle løsning på opvarmningsproble- man anerkjent på linje med fag- og færre fagfolk, og det er i grun- met. Denne indstilling, at elektricite- ten er den ideelle varmekilde, har folk. Det er ikke riktig. Det vil nen det fagfolk håper på. At det formentlig sin rod i det umiddelbart senke kvaliteten av vårt vedlike- virkelig blir mangel på fagfolk. bekvemme, der er karakteristisk for hold å følge en slik linje. Det var For dem ser det ut til at dette anvendelse af moderne elapparater i å håpe at arbeidsgiveren innså er den eneste måten å snu bildet almindelighed, nemlig én gang kor- rekt installeret, så er driftsproble- dette fullt ut og gikk inn for å på. Jeg sitter inne med opplys- merne stort set indskrænket til et tryk holde rene linjer her. Er man ikke ninger om enkelte konkrete ting på en knap. fagmann, så er man hjelpearbei- som kan føres som bevis for den Et er, at man kan ønske sig sit hus der. Dette skulle videre tilsi en nevnte skjevhet, men det har elopvarmet, noget andet, om det også er økonomisk forsvarligt. Hertil må markert lønnsforskjell. ingen hensikt å ta opp bestemte svares, at det er det under forudsæt- En fagarbeider i dag er opp- forhold i detalj. Denne sak må ning af: slukt organisasjonsmessig, han får løses uten å dra enkeltpersoner sjelden fram sine ting på forhand- eller isolerte forhold inn i debatt. at huset bliver lidt bedre varmeisole- lingsbordet. Resultatet av dette Dette er tanker som streifer mange ret end de krav, der er stillet her- til i Bygningsreglementet for køb- kan vi se over hele landet, når vi fagfolk i denne tid, etter en ta- stæderne og landet, samt beskuer lønnsforskjellen. Derfor riffrevisjon. Så er han satt på at huset er beliggende i et område, er den eneste som kan rette på plass igjen. Det er en ting til som hvor elprisen tillader en rimelig kommer sterkt inn i dette proble- driftsøkonomi, og endelig som det met, det er ordet ansiennitet. Det vigtigste er for gammelt i dag. Det er av- at elvarmeanlægget bliver 100 ter- mostatreguleret. legs. Hvordan og hvorfor bli be- lønnet for ansiennitet. Det er da Før vi ser lidt nærmere på de op- ingen ting. Når en har vært et stillede 3 betingelser, for at det er sted så og så lenge, skal en ha så økonomisk forsvarligt med elopvarm- og så meget i lønn. Det er sne- ning, kunne det måske være interes- sant at høre lidt om, hvordan for- vert. holdene har udviklet sig hos vore I dag har vi ord som dekker naboer, nordmændene og svenskerne. bedre. Stillingsvurdering. La folk I Norge skabte eltarifferne allerede få betalt etter det de gjør. Til for år tilbage mulighed for elvarme, og i dag er over halvdelen af norske slutt vil jeg streife ordet rasjo- boliger elopvarmet. For os SEAS med- nalisering. Det har ofte til resul- arbejdere er det i den forbindelse tat at antallet i vedlikeholdssek- interessant at erfare, at den forbed- toren blir redusert. Dette skulle rede benyttelsestid på elværkernes produktions- og fordelingsanlæg, som igjen betinge at vedlikeholdssta- anvendelsen af elvarme har foranle- ben besto av fagfolk. Det blir jo diget, har været en medvirkende år- mer og mer slik i vedlikeholds- sag til, at elpriserne har kunnet hol- des på det for Norge så karakterist- arbeidet når antallet blir redu- iske lave niveau. sert at folkene må arbeide mer og I Sverige skabte man for 5-6 år mer selvstendig. For å arbeide siden interesse om elvarme ved at — Jo, visst har hon både utseende selvstendig, ja så må en nødven- gøre tarifferne forbrugsvenlige i mod- och figur, men stirskilt användbar i digvis være fagmann. Med dette sætning til tidligere restriktive af- kontorsarbetet tir hon inte. Hon kom- regningsbestemmelser. Reaktionen hos mer blist til sin rätt på firmafesterna. vil jeg be eventuelle lesere å lese (Salon Gahlin.) første avsnitt av denne artikkelen Dagbl. 29/6 1968. om igjen.

6 FOSSEKALLEN

VARMEUDGIFTER:

OLIEFYR Anlægsudgift Arsudgift kr. kr. Varmeanlæg, olietank m m 10.300 Skorsten og areal til fyrrum 3.000 Elinstallation 200

13.500 1.770

Service og elforbrug til fyr og pumpe 200 3.280 1 gasolie å 22,09 øre + 10 % moms 797

2.767 forbrugerne udeblev ikke, og i løbet af de første 4 år registreredes ikke ELVARME mindre end 50.000 nye elvarmeanlæg. Varmeanlæg, vandvarmer m. m. 5.000 550 I 1967 kom yderligere 30.000 til, så- Elforbrug 16.700 kWh å 11,5 øre + 10 % ledes at Sverige ved sidste årsskifte MOMS 2.113 havde ca. 80.000 elvarmeanlæg, hvoraf 2.663 ca. 85 % var installeret i eksiste- rende boliger og ca. 15 % i nye hus. Ekstra isolation 1.000 At ca. 85 % af de nye elvarme- anlæg i Sverige er etableret i den 6.000 660 bestående boligmasse, må tages som en bekræftelse på den traditionelt Elforbrug 14.700 kWh å 11,5 øre + 10 % MOITIS 1.860 gode byggestandard, vi har i de nor- diske lande. Her kommer vi nu natur- 2.520 ligt ind på det første krav, jeg nævnte, som forudsætning for at elopvarm- ning er økonomisk forsvarligt, nem- lig at huset skal være lidt bedre Den tredie og samtidig meget vig- geren i fritidshuset hurtigt overbevist varmeisoleret, end de af myndig- tige betingelse for økonomisk drift af om elvarmens mange fordele, og der- hederne stillede krav. elvarme var, at anlægget blev 100 % efter ønsker han umiddelbart tilsva- For en nybygnings vedkommende termostatstyret. Termostatregulerin- rende komfort og bekvemmelighed er det normalt ikke noget problem at gen er en absolut nødvendig forud- helårsboligens opvarmningsanlæg, og få merisoleringen udført, det drejer sætning for en tilfredsstillende drifts- så er processen startet. sig kun om 50 mm mere mineraluld økonomi, idet man netop med termo- Herefter gennemgik ingeniør Jans- i loft og gulv og i nogle tilfælde statregulering kan drage nytte af den son de forskellige elvarmesystemer og måske om lidt ekstra i ydervæggene. gratis varme, der hidhører bl. a. fra sluttede: Vinduer kræves i forvejen med mindst solindstråling, personer, belysning og Det er langt fra udtømznende op- 2 lag glas, og alt i alt er der kun øvrige elapparater. At omtalte gratis lysninger om elvarme, det har været tale om en meget beskeden merinve- varme ikke er uden betydning for- muligt at give Dem med dette korte stering, hvorimod der fremkommer tæller undersøgelser, der er foretaget indlæg, og det har absolut ikke været en væsentlig besparelse i anlægs- i Sverige og har vist en besparelse meningen at gøre Dem til specialister udgifter til opvarnmingsanlægget til gå op til 30 % pr. år al de beregnede på området. Jeg vil derfor gerne hen- elvarmens fordel, hvilket vi senere udgifter til elektricitet. stille til Dem, at såfremt De kommer kan se lidt nærmere på. Jeg sagde før, at ved SEAS ind- i snak med forbrugere, der er inter- Drejer det sig om et bestående hus, førelse af bloktarif blev det økono- esseret i elvarme, eller De måske selv der skal forsynes med elopvarmning, misk forsvarlig at anvende elvarme, tænker på at få elvarme installeret, bliver såvel isoleringsarbejdet som hvad elprisen angår, og det vil da at SEAS servicekontor da i alle til- udgifterne af betydelig større omfang være naturligt at spørge, om der så fælde bliver kontaktet for nærmere end for nybygningens vedkommende, er nogle af vore forbrugere, der har råd og vejledning. men alligevel vil det i mange tilfælde benyttet sig af tilbudet. Vi ved ikke Vi skulle nemlig nødigt have el- være forsvarligt, idet her bliver endnu eksakt, hvor mange elvarmeanlæg, varmen misrekommanderet, så vil vi større difference i anlægsudgift til der er blevet tilsluttet før nytår 1967, meget hellere på forhånd have lejlig- oliefyr henholdsvis elvarme, da el- men i 1967 var 5,9 % eller 189 al hed til at fraråde elvarme i de til- varmeinstallationen ikke kræver elter- samtlige nytilsluttede installationer fælde, hvor driftsøkonomien på grund reparationer af andre håndværkere forsynet med elvarme på 5 kW og af for dårlig varmeisolering må for- sådan som tilfældet er for central- derover. I alt havde vi i 1967 en til- ventes at blive mindre god. varmeinstallationens vedkommende. gang på 284 nye elvarmeanlæg for- I takt med de stigende krav til Den anden forudsætning, jeg nævnte, delt med 149 i helårsbeboelser og 135 større boligkomfort og højere leve- var at huset skulle være beliggende i fritidshuse. I de to første måneder standard er der ingen tvivl om, at i et område, hvor elprisen tillod en af 1968 har tilgangen været på 36 elvarmen vil komme til at indtage en rimelig driftsøkonomi. Denne forud- helårshuse og 11 fritidshuse med el- nøglestilling, fordi: sætning har været til stede i SEAS opvarmning, så vi har vel lov at sige, forsyningsområde, siden indførelsen at elvarmen er blevet godt modtaget Elvarme er renlig og sikkert, lugt- og af bloktariffen i slutningen af 1965. af vore forbrugere. støjfri. For at bekræfte dette og samtidig Der er ingen tvivl om, at elvarmen Elvarme er det billigste og samtidig se på den tidligere omtalte prisforskel hurtigt vil få meget større udbredelse det mest diskrete varmeanlæg, man mellem oliefyr og elvarme kan vi se i fritidshuse, hvor det termostatregu- kan installere. på en opstilling foretaget sidst i fe- lerede elvarmeanlægs fordele ikke Elvarme undgår store udsving i rum- bruar måned over et nyt 140 m2 tilnærmelsesvis kan opnås med andre temparturen og giver derfor også parcelhus: energikilder. Derved bliver forbru- bedre boligkomfort.

FOSSEKALLEN 7 VER FØREVAR Frå Gula Tidend.

Me vil rå Aurland, Lærdal, leis det ser ut der austlands- er vanskeleg — og det er styg- Kvinnherad og Eidfj ord til å vera industrien i krigsåri utan god- gare enn det trong vera. på vakt no dei står framfor stor kjenning frå lovlege styremakter Ingeniørane våre er flinke til kraftutbygging. Dei må ikkje fekk herja mest som dei ville — å byggja dammar og skyta tun- berre passa på å få alle atterhald så Stortinget etter krigen laut gje nelar. Men stundom har me ei og alle lovnader klårt bokførde konsesjon til å fullføra uverket. kjensle av at dei ikkje alle har og stadfeste, men og tryggja seg Me ser i Bykle korleis kommu- lært å sjå det vakre i naturi. Dei at lovnadene vert haldne. nale og fylkeskommunale kraft- har i alle høve ikkje lært å ta Når me skriv dette, er det på verk er med og vil leggja ei tra- omsyn til den naturi dei skal bakgrunn av ein artikkel sivil- disjonsrik bygd under vatn eller nytta ut. ingeniør Bernt-Chr. Vedeler skreiv skjemma henne varande, dersom Dette bør dei læra. Har den i Morgenavisen her om dagen, der ikkje Stortinget no seier nei. Det tekniske høgskulen forsømt ei slik han påviser at Oslo lysverker, er difor me bed ansvarlege styre- oppgåve, er det all grunn til å som no søkjer konsesjon for å makter i bygder som endå ikkje bøta på denne forsømingi. Og me byggja ut Aurlandsvassdraget, har selt seg å vera på vakt and- bør dertil krevja at ingeniørar trass i skyldnaden sin ikkje har synes all fåre for at utbyggjaren utdana i andre land får eit til- rudt strendene langs Ustevatnet kan nytta eit hol i avtale eller leggskurs i naturvern før dei får for småskog og anna, og heller konsesjonsvilkår til å gjera noko sleppa laus på norsk landskap. ikkje har dekt røysane med tun- ingen hadde venta. Kanhende burde me få ein nelstein slik dei skulle. Attåt har .A. seia at Oslo lysverker er landskapsverndomstol med klåre verket fått løyve til å halda vat- betre enn «Glommenvassdragets reglar å arbeida etter, og med net meir eller mindre nedtappa Brugseierforening» o.s.b. er lite mynde til å påleggja dei som her- heile sumaren, stikk i strid med gagn i all den stund røynsla i jar med landskapet å gjera alle føresetnaden. Ustedalen synes at dei stort sett tiltak som trengst for å løyna Andsynes mektige verksemder er av same ulli. Og til Kvinn- skjemmande sår i naturi. som denne nyttar det lite med herad som no får statskraftverki Men medan me ventar på dette appellar. Her nyttar berre hard- som utbyggjar er det likeeins er det all grunn til å be herad- kokt makt, klår kontrakt og godt grunn til å seia: VER PÅ VAKT. styri som har ansvaret for byg- formulerte avtaler og konsesjons- Pålsbufjorden mellom Hallingdal dene sine sjå til at alle turvande vedtekter. Alt dette må ordnast og Numedal skulle og rydjast atterhald kjem på papiret. Her i god tid før arbeidet og øyde- langs strendene før vatnet vart bør og Stortinget passa på, og leggingi tek til. oppdemt. Det vart ikkje gjort. ikkje vera alt for vale når kon- Me har sett i Jotunheimen kor- Tre og kvist driv i vatnet. Fisket sesj onsvilkåri vert fastlagde.

OVERINGENIØRODDKRISTIANSEN

Overingeniør Odd Kristiansen bistå Sjøfartsdirektoratet ved et- vittighetsfull og hadde en egen ved Elektrisitetsverkets 1. distrikt tergransking av større sjøulykker» evne til å se en sak fra flere sider. døde den 1. august 1968, vel 50 år siden 1966. Han la aldri skjul på sin mening, gammel. Kristiansen skjøttet sine for- men tillot at den ble diskutert og Overingeniør Kristiansen hadde skjellige oppdrag i etaten på en hadde ikke noe imot å la seg over- eksamen fra NTH, elektrolinjen i mønstergyldig måte. Han var godt bevise. Saksbehandlingene kunne 1947 og fikk ansettelse som inge- likt av sine arbeidskolleger og de derfor bli tids- og arbeidskrevende, niør I ved Elektrisitetstilsynet 1. han kom i berøring med i sitt men til gjengjeld kunne en regne distrikt den 16. februar 1948. Den virke ved Elektrisitetstilsynet. med at resultatet var riktig. 1. juli 1949 flyttet han over til Vi lyser fred over Odd Kristian- Som følge av sin grundighet Elektrisitetstilsynet 2. distrikt og sens minne. hadde han en fantastisk hukom- rykket samtidig opp til avdelings- A. S. melse som vi lærte oss å stole på ingeniør II. Den 1. januar 1954 og dra meget nytte av. rykket han opp til avdelingsinge- Under sin sykdom syntes over- Han inviterte til en fri og mun- niør I. ingeniør Odd Kristiansen å baga- ter tone, slik at kontoret bestandig Den 1. august 1961 ble han an- tellisere sine plager og hørtes op- var en meget hyggelig arbeids- satt som overingeniør I og tilsyns- timistisk ut med hensyn til fram- plass. Det var imidlertid aldri tvil mann ved Elektrisitetstilsynet 1. tiden. Meldingen om hans død kom om hvem som var sjefen og an- distrikt. derfor overraskende. svarlig for avgjørelsene, og dette Kristiansen har vært fast med- Kristiansen hadde en rekke satte vi særlig stor pris på. lem av «Prøvenemnda for elektro- egenskaper som vi underordnede Vi vil huske ham som en god installatører» siden 1955 og vara- verdsatte høyt. sjef og et fint menneske. mann i «Det sakkyndige råd til å Han var meget grundig og sam- T. IC.

8 FOSSEKALLEN Kraftstasjonen som Tokke har bygt her i Byrte skal ha eit stad- navn, og da må det bli Byrte, for det er det eldgamle navnet på BYRTE bygda. Børtenavnet derimot, som har vori på tale, er eit lånenavn fødd og oppvaksen nær Odda og P. A. Munch fortel i Norske som høyrer heime uti Lunde og kunne fortelje at i bygdene kring Folks Historie at dei første som Bø. Forresten, no nyleg fekk eg Sørfjorden kalla dei den dag i dag busette seg i Vest-Telemark kom veta av ingeniør Fjeldstad, Oslo, eit lyn under torever for ein vandrande over fjellet frå Horda- at borti Skjeberg ligg Børtevatn. byrting. land. Det er såleis desse for- Han hadde hytta si i strandkan- ten. Børtenavnet kom først i bruk her i bygda for om lag ein manns- alder sia. Da bygde ein utanbygds mann hotell her og måla Børte Hotel med svære bokstavar på hotellveggen. Da skal du ha takk! Ungdomen tok etter og Børtenav- net seig inn litt etter kvart i tale og skrift. Likevel sier enno eldre folk både i Mo og Vinje alltid Byrte. Diktaren Asmmund Vinje skreiv Byrte. I diktet Storegut seier han: «Knut var frå Mo og på Byrte var fødd.» Historiegranskaren Rikard Berge fra Rauland fortalde at Byrte var eit eldgamalt navn på bygda, og navnet tydde: den bjarte eller ljose bygd. I fjor tala eg med distriktslege Sandvin om Byrtenavnet. Han er Kraftstasjonen.

FOSSEKALLEN 9

fedrane våre som for lange, lange mest naturleg at han blei visa til navnet blir her for godt. tider tilbake har gjevi bygda nav- dei eudgamle Børtegardane i Skulle ikkje dette navnet passe net Byrte. For eit råkande navn Lunde eller Børtevatnet i Aust- glimrande godt på ein kraftstasjon på bygda der ho ligg open og vak- f old. no når vi veit at navnet har med ker langs det ljose vatnet! Heldigvis har vi fått igjen Byr- ljosglimt å gjera? Derfor var og er det meinings- tenavnet på det nye fylkeskartet. Til slutt tør eg herme nokre av laust å taka i bruk dette låne- Der heiter det såleis: Byrtevatn, orda til høgsterettsadvokat Hage- navnet Børte som tyder noko heilt Byrtedalen, Byrteelva o.s.v. Like- mann fra eit av innlegga hans anna enn Byrte og som attpå er så eins står det Byrte i den siste under Tokke-skjønnet: «Så har vi missvisande som stadnavn for telefonkatalogen for Telemark og Børte Kraftstasjon eller Byrte som bygda. Tenk om ein ukjend t. d. Aust-Agder. Får vi så Byrte på stasjonen kommer til å hete.» kom til Skien og spurde etter kraftstasjonen også, er eg temme- Børte. Da ville det truleg vera leg sikker på at det gamle Byrte- 0/av Vadder.

Ein gong Ivar Åsen var på tur gjennom bygden her skrav han diktet „Byrteheidi" ber er nokre vers frå det.

Vandt er å vita TJpp frå Byrte-bygdi «Heppeleg hamnad» eg Beint uppå bakken vegen til Vinje: beint eg stemnde; i Haukaasgarden, byrjar vegen, Grunnen er groen breid var brauti steig inn i stovo, so er moltemyri med gras til alle siclor; og bruer på grovom. sto ei kjering fyre; midt på heidi, inkje geitar-g6ta Hit hev eg hittat, blid i blesa so bråygja bakkarne ein gong te finna! her endast vegen, blinka ho mot heidi: beint-åt vatnet. Kvar i vide verdi skog og skodda Der er vanleg vegen No veit du vegen er vegen til Vinje. skyler alle lider. til Vinje-grendi. til Vinjegrendi.

LANG TJENESTE I NVE

30. juni 1968 sluttet maskin- Senere ble jeg med på bygg- mesterassistent Hans Birger Moe ingen av selve kraftstasjonen. Jeg ved Hakavik Kraftverk etter opp- var murerhåndlanger og bar opp nådd aldersgrense, 68 år. kalk fra tomta og helt opp til Han begynte ved Hakavik øverste etasje. Jeg har ennå, så kraftanlegg i juni 1919 og har utrolig det kan høres, træler på altså 49 års tjeneste i etaten. høyre skulder av denne bæringen. Dette må vel kunne sies å være Da byggeperioden var over, be- lang tid på en arbeidsplass. gynte jeg å arbeide inne i kraft- Like før han sluttet hadde jeg stasjonen, og 1. januar 1935 ble en samtale med ham nede i kraft- jeg ansatt som maskinist.» stasjonen. «Du er ikke her fra Hakavik?» «Hvordan var det å arbeide «Nei, jeg er født på Jaren på på anlegg i den tiden, bare 19 år Hadeland. Kona er fra Hadeland, gammel?» men vi traff hverandre her. Hun «Det kunne være hardt. Jeg be- kom hit i 1917 som pike hos over- sjøen og ferskvann. Så jeg har gynte i et arbeidslag som drev og ingeniør Elverum.» nok å henge fingrene i.» støpte klosser i rørgata. Min jobb «Du har altså vært med å bygge «Noe spesielt ønske nå?» var å stå i «forma» og legge til opp dette kraftverket og nå kan «At vi får lov å fortsette å bo rette stein. Basen syntes visst at man vel nesten si at det bygges i Hakavik.» unggutten burde trimmes ekstra, ned, hvordan føles det å se på en Moe har alltid vært en plikt- for han ga meg ordre om å ta slik utvikling?» oppfyllende og grei arbeidskame- opp steinen igjen og snu den, enda «Det er jo litt trist, og jeg er rat, så det er alltid hyggelig når den etter vante anleggsfolks me- glad jeg slutter nå før nedbygg- han ser seg tid til å ta en tur ned ning ikke ble liggende noe bedre ingen kommer altfor langt.» på kraftstasjonen og slå av en da. Det gikk hardt utover hen- «Har du noen hobby å korte prat. dene som ble helt blodige. Dagen tiden med nå da du er blitt pen- Til slutt gjenstår bare å ønske etter tok heldigvis en god arbeids- sjonist? » Moe og frue mange lykkelige år kamerat, Oskar Dygd, affære så «Jeg driver med snekring, og i Hakavik. jeg kom opp på blandebrettet. så er jeg glad i å fiske, både i W. E.

10 FOSSEKALLEN HVAVI ARBEIDER MED VEDSALGSAVDELINGEN

Av Fagyef D Smith

Statskraftverkene er NVE's for- kjøpt på faste kontrakter fra andre retningsbedrift som bygger og dri- elektrisitetsverker. Med vannfor- ver statens kraft- og overførings- hold som i et medianår vil Stats- anlegg. Innen denne ramme tar kraftverkene i 1969 i alt disponere Salgsavdelingen seg av den øko- ca. 18 500 mill. kWh, hvorav ca. nomiske drift og forestår herunder 1000 mill. kWh er kjøpt på faste salg og kjøp av kraft så vel innen- kontrakter. Av dette er største lands som ut over landets grenser, delen solgt som primakraft på den økonomiske kjøring av kraft- engroskontrakter som omfatter verk med regulerings- og over- levering til kraftkrevende indu- Smith. føringsanlegg og vannhusholdnin- stri, andre elektrisitetsverker samt gen. Salgsavdelingen vurderer be- til eksport. hovet for utvidelser eller bygging Den disponible energi skal i før- til supplering hos elektrisitetsver- av nye anlegg og deltar dessuten ste rekke benyttes til dekning av ker, til kjemisk industri som har som direktoratets representant i de faste kontrakter. Prognoser fleksibel produksjon, til elektro- de forskjellige samkjøringsorgani- over de kontraktsmessige leverin- kjeler som i industrien benyttes sasjoner og reguleringsforeninger. ger i de nærmeste måneder vil, ved siden av fyringskjeler for Virksomheten er delt på fire sammen med vannhusholdnings- framstilling av prosessdamp, og kontorer som betegnes: kontorets prognoser over energi- eventuelt til vannsparing hos tilgangen, vise om det i den kom- andre. Omsetningen av tilfeldig Kraftkontoret (SSK) mende periode kan ventes over- kraft innenlands skjer for en stor Vannhusholdningskontoret (SSV) skudd, balanse eller underskudd. del gjennom samkjøringsorganene, Salgskontoret (SSS) «Kraftpolitikken» og kjøringen av men til industrikunder leverer Utredningskontoret (SSU) kraftverkene blir derpå fastlagt Statskraftverkene normalt tilfel- ut fra det foreliggende materiale. dig kraft direkte, likeledes til Som det allerede nå vil forstås Når situasjonen er rommelig, vil elektrokjeler når prisforholdene er avdelingens navn ikke særlig salg av overskuddskraft være ak- tilsier det. dekkende for virksomhetsområdet tuell. hvor det egentlige salg kun inngår Ofte vil det også være tilfeldig Hvis imidlertid kraftsituasjonen som en — riktignok viktig — del ledig kraft disponibel for eksport. utvikler seg i ugunstig retning, vil av den økonomiske drift og plan- Mellom Norge og Sverige er det legging. «Produksjonsavdelingen» slikt salg bli redusert og kan om for tiden fem overføringslinjer ville utvilsomt være en mer dek- nødvendig stoppes på kort varsel. (Hasle, Nea, Linnvasselv, Røssåga kende betegnelse. Det kan da bli aktuelt å kjøpe til- og Sørnes). Linjene ved Nea og feldig kraft fra andre hvis det er Linnvasselv er i første rekke bygd mulig. i forbindelse med faste eksport- Kraftkontoret Statskraftverkenes primakraft- kontrakter, mens de øvrige ble salg er begrenset av energitilgan- bygd for tilfeldig kraftutveksling. Kraftkontoret med overingeniør gen i «det bestemmende år», som Sveriges statlige organ, Kung- H. Bleken som kontorleder, har tilsvarer den produksjon som minst liga Vattenfallsstyrelsen, har av- som primær oppgave å overvåke kan påregnes i 9 av 10 år. Først tale med NVE om lagring i NVE's kraftproduksjonen med henblikk når krafttilgangen blir dårligere magasiner. I henhold til denne på å utnytte den disponible energi enn tilsvarende «det bestemmende avtale kan Vattenfall levere over- så riktig som mulig. Det økono- år», kan det bli aktuelt å redusere skuddskraft når NVE har maga- miske driftsresultat for Statskraft- leveringen av primakraft i hen- sinplass til å ta imot slik kraft, og verkene danner herunder utgangs- hold til kontraktens force majeure- få tilbake en viss andel såfremt punkt, men de oppgaver av regu- bestemmelser. Som det framgår av det sparte vann er i behold. lerende art som NVE er pålagt, dette vil det sjelden bli tale om Forholdene veksler hyppig slik gjør det nødvendig under disposi- reduksjon av primakraftleverin- at kraftkontoret stadig må gjøre sjonene å anvende en temmelig vid gen, og dette har da for våre leve- eller formidle avtaler med kraft- synsvinkel og se landets samlede ranser i Østlandsområdet heller interessentene. Innenlands gjelder kraftproblemer mer eller mindre ikke inntruffet på over 20 år. dette i første rekke samkjørings- under ett også i den daglige drift. Det normale er således at Stats- organene med henblikk på avtaler Statskraftverkene disponerte tid. kraftverkene har et større eller om det tilfeldige kraftsalg. ligere normalt bare energi produ- mindre kvantum tilfeldig kraft I Sverige er dannet organisasjo- sert ved egne kraftverker, men i som skal selges. Denne kraft søkes nen KSN Kraftindustriens sam- de senere år er også en del energi først og fremst omsatt innenlands arbetsråd för samkörning med

FOSSEKALLEN Bleken. SØrensen.

Norge) av Kungliga Vattenfalls- og/eller kontrollere oppgjør i for- Statskraftverkenes økonomi. Kon- styrelsen, Stockholms Elektrici- bindelse med salg og kjøp av kraft. toret inntar derfor en sentral stil- tetsverk, Sydsvenska Kraftaktie- Dette omfatter foruten kraftleie ling i virksomheten. For å illu- bolag og Brännälvens Kraftaktie- for primakraft og tilfeldig kraft strere dette ved tall, nevnes at den bolaget. Med KSN treffes avtaler også overførings- og transfor- samlede energi i Statskraftverke- om kvantum og pris for den til- meringsavgifter. I budsjettet for nes fulle magasiner er 12 800 mill. feldige kraftutveksling med Sve- 1968 er de samlede inntekter av kWh som er ca. 39 prosent av lan- rige til enhver tid. kraftsalg og disse avgifter ca. 336 dets samlede magasinbeholdning. Når det gjelder eksportkontrak- mill. kroner. Verdsatt etter 3 øre/kWh repre- tene treffes det i god tid avtaler Endelig bør nevnes at det ved senterer altså magasinvannet en med kjøperne om preliminære kraftkontoret utarbeides statistikk verdi på ca. 384 mill. kroner. Dis- leveringsprogrammer for hele over produksjon, salg, kjøp, ut- poneringen av våre magasiner må driftsåret, og etter hvert detalj- veksling og lagring av kraft. Sta- alltid sees i sammenheng med lan- program for hver uke. tistikken danner grunnlaget for dets samlede energiforsyning og For kraftutvekslingen med Sve- oppgaver til myndighetene og for- opplegget har derfor innflytelse rige (f. eks. over Hasle) avtales skjellige rapporter. på hele energiforsyningen. programmet for alle ukens timer Det heter derfor i kontorets in- for de forskjellige kraftkategorier. Vannhusholdningskontoret struks at det, foruten å ha den Kraftutvekslingen kan på denne fulle oversikt over egen vannhus- måte samtidig f. eks, omfatte kon- Avdelingens neste kontor er vannhusholdningskontoret med traktskraft, tilfeldig kraft av for- overingeniør J. Sørensen som holdning, også til enhver tid skal skjellig pris, samt tilbakelevering leder. Kraftkontoret og vannhus- være orientert om situasjonen for av lagringskraft. Videre kan det holdningskontoret kan oppfattes landet som helhet. f. eks. treffes avtale om salg til som siamesiske tvillinger, da opp- Foruten ovennevnte oppgave, Sverige over Hasle og om kjøp fra gavene kontorene steller med gri- altså en kontinuerlig overvåking Sverige over Sörnes, og derved per sterkt inn i hverandre, og en av naturenergien i de utbygde kan overskudd i Sør-Norge benyt- heldig disponering av kraftver- verker, er kontoret tillagt en rekke tes til å dekke behovet i Innset- kene er derfor avhengig av at de andre oppgaver som har forbin- området. Alt etter forholdene kan to kontorer samarbeider godt. delse med vannet og dets bruk i avtalene bli gjort gjeldende for Mens kraftkontoret hovedsake- kraftverkene. Dette omfatter f. eks. noen timer eller for flere uker. lig skal befatte seg med den dag- årlig gjennomføring av fløtningen Også rent driftsmessige disposi- lige kjøringen, er det vannhus- i Numedalslågen i samarbeid med sjoner kan betinge medvirkning holdningens oppgave å sitte med fellesfløtningsforeningen og skog- fra kraftkontoret. Revisjoner med den fulle oversikt når det gjelder eierne der. Videre påhviler det driftsstans kan nødvendiggjøre den disponible energi på kort og kontoret å sørge for produksjon og avtale med avtakerne om reduk- lang sikt, samt legge opp planer utsetting av ca. 250 000 settefisk sjoner i leveringen. Revisjon av for hvorledes magasinene skal dis- av forskjellig slag for å bøte på maskinene i kraftverkene skjer poneres for å få maksimalt utbytte fiskeriskaden som følge av regu- etter samråd mellom driftsavde- av naturenergien eller vannet i leringen. Endelig steller kontoret lingen og kraftkontoret for at de våre kraftverk. Da vannet fore- med fordeling av reguleringsutgif- økonomiske konsekvenser skal bli løpig er Statskraftverkenes eneste ter der vårt regulerte vann nyttes minst mulig. inntektskilde, er en heldig løsning av andre kraftverk, m. fl. mindre En annen hovedoppgave for av vannhusholdningen i ikke liten oppgaver. kraftkontoret er å foreta oppgjør utstrekning bestemmende for Vannhusholdningskontoret kan

12 FOSSEKALLEN

derfor sies å dekke noenlunde de ningskontor har lenge hatt i bruk lengre sikt, forme forslag, føre for- samme oppgaver i Statskraftver- systemer for beregning av tradi- handlinger med våre avtakere og kene som «reguleringsforeningene» sjonelle kraftbalanser basert på om nødvendig drive en viss akkvi- i våre større vassdrag. EDB, beregning av vannverdier, sisjon, utvikle og holde å jour av- Det daglige arbeid omfatter div. hydrologiske beregninger m. v. talekomplekset og de nødvendige først og fremst innsamling av data I det minste en mann av kontorets oversikter, og for øvrig virke som for magasinbeholdning, tilløp og personale har i de senere år helt konsultativt organ overfor alle in- produksjon ved samtlige kraftverk ut vært beskjeftiget med utvikling teresserte i prisspørsmål. Konto- som bearbeides som grunnlag for av nye beregningsmetoder. Det rets leder bekler samtidig stabstil- kraftkontorets videre disposisjo- står imidlertid fremdeles mange ling hos avdelingslederen med ner, samt eventuell veiledning til uløste oppgaver igjen som burde henblikk på spesialoppdrag. verkene om manøvrering av de være en utfordring til teoretisk Som nevnt foran under beskri- enkelte magasiner. Med utviklin- interesserte ingeniører innen kraft- velsen av kraftkontoret, foregår gen som har funnet sted, er tiden forsyningen. For tiden arbeider vårt salg både innenlands og uten- for lengst forbi da man på lokalt kontoret med et opplegg for «on- lands — det siste som eksport til plan har muligheter for å dispo- line» regnemaskinkontroll av den Sverige — og i form av prima- nere magasinene riktig. F. eks, kan daglige disponering av Tokkever- kraft så vel som tilfeldig kraft. disponeringen av Songamagasinet kenes aggregater og magasiner, Våre primakraftkunder innen- og dermed kjøringen i Tokke ofte med sikte på å minimalisere vann- lands faller i to relativt skarpt måtte sees i sammenheng med forbruket ved en bestemt kjøring atskilte grupper. magasinfyllingen på Aura eller på av verkene. I den mest tallrike finner Røldal/Suldal som igjen påvirkes Kontoret har også drevet med vi våre kunder innen den så- av energidekningen i de respektive utviklingsarbeid innen ren hydro- kalte alminnelige forsyning. Det samkjøringsområder. Fra høsten logi i nært samarbeid med Den dreier seg om kommunale elek- får vi Ranaområdet elektrisk for- hydrologiske avdeling. Dette gjel- trisitetsverk eller fylkes-verk som bundet med Trøndelagsområdet der i 1. rekke utvikling av meto- i første rekke er forbrukere av og Norge dermed på det nær- der for å få bedre og enklere me- kraft for dekning av det van- meste samlet til ett rike kraft- toder til bestemmelse av snømaga- lige «borgerlige» behov, foruten forsyningsmessig for alle områder sinenes størrelse som alltid vil drivkraft for industri. Vi har også sør for Saltfjellet. Dette vil stille være en aktuell oppgave så lenge noen få industribedrifter som di- nye krav til gjennomføring av en kraftforsyningen hovedsakelig er rekte kunder innen alminnelig oversiktlig vannhusholdning ved basert på vannkraft. forsyning. Disse kunder får at også de betydelige magasiner i kraften levert fra et sentralt Ranaområdet må disponeres sam- Salgskontoret leveringssted i hvert fylke. Stats- men med våre ressurser i andre Salgskontoret ledes av overinge- kraftverkene besørger således landsdeler. niør R. Strømme. Det har som overføringen til leveringsstedet Vannhusholdning og hva dermed primær oppgave å gj ennomf øre og foretar normalt transformer- står i forbindelse er i utvikling. Statskraftverkenes kraftkjøp og ing til 60 kV eller 120 kV. Produksjonssystemet blir stadig salg i henhold til faste avtaler. Disse kunder betrakter normalt mer omfattende, og EDB-teknik- Dette omfatter utvikling av for- sitt abonnement under en lang- ken har gitt oss et verktøy som slag til direktoratets policy på fel- siktig synsvinkel og har avtale- gjør det mulig å gjennomføre de tet og det generelle grunnlag i messig underkastet seg Stortingets store beregninger vannhusholdnin- form av tariffer og vilkår for øvrig, avgjørelse i prisspørsmål. For øv- gen omfatter. Vårt vannhushold- planlegge salget på kortere og rig gjelder normalt 5 års gjensidig

FOSSEKALLEN 13

oppsigelsesfrist. Det samlede salg våre kunder, blir utvikling av ens- lerings-, kraft- og overføringsan- innen denne gruppe på faste kon- artede basisbetingelser for de for- legg. trakter dreier seg for tiden om ca. skjellige kundekategorier en vik- Statskraftverkene må imidlertid 6000 mill. kWh pr. år, svarende tig del av kontorets ansvar. Denne også kunne møte de nærmere til 20 prosent av landets forbruk del av virksomheten har betyd- langsiktige behov, og Salgsavde- innen denne gruppe. ning utover Statskraftverkenes lingen er formodet å være den Selve salget til den enkelte egne kjøp og salg. «Statskraft- fagavdeling som har best føling kunde innen alminnelig forsyning prisen» er således et begrep som med disse behov og hvordan de vil på de alminnelig vedtatte be- helt tilbake fra oppstartingen av bør dekkes. Som følge herav er tingelser bli avgjort av hovedsty- Nore kraftverk i mellomkrigs- avdelingen tillagt arbeidet med å ret, og kontrakten blir sluttet av perioden har virket normerende følge opp belastningsutviklingen i direktoratet. for kraftprisnivået. Statskraftverkenes forsyningsom- I den annen gruppe finner vi de Basisbetingelsene ønsker Stor- råder og gi forslag til nødvendige bedrifter som sogner til den så- tinget selv å stå ansvarlig for, og utvidelser og nyanlegg. Dette ar- kalte kraftslukende industri. Dette våre forslag vil derfor via hoved- beid vil normalt medføre mange er en relativt fåtallig gruppe, men styret, departement og Industri- tekniske/økonomiske overveielser hver enkelt avtaker har avtale om komiten bli forelagt Stortinget. med valg mellom forskjellige al- et etter våre forhold stort kraft- Under utarbeidelsen av forslagene ternativer. Disse gjøremål tas hånd kvantum fra 15 000 kW (120 mill. vil vi imidlertid tre i kontakt med om av Utredningskontoret under kWh pr. år) og oppover. Som nav- avtakerne. Tradisjonelt velges ledelse av overingeniør A. Aurlien. net antyder, dreier det seg om be- blant statskraftavtakerne et for- Grunnlaget for den her aktuelle drifter med et høyt spesifikt kraft- handlingsutvalg som ivaretar den- prosjektering er prognoser over forbruk pr. produktenhet, slik at ne abonnementsgruppes interesser, det framtidige kraftforbruk. Det kraftprisen er av vesentlig betyd- mens det fra kraftslukende indu- benyttes i størst mulig utstrekning ning for produktprisen. stri normalt blir kontakt med den prognoser som er laget på annet Virksomheten og dermed leve- enkelte potensielle kjøper. I alle hold, men en del må også fram- ransene til disse bedrifter vil nor- tilfele dreier det seg om inngående skaffes ved egen hjelp. Produk- malt bli betraktet som et ledd i forhandlinger slik at forslagene sjonskapasiteten må bygges ut for distriktsutbyggingen, og den en- kan ventes alminnelig akseptert å dekke behovet til enhver tid, og kelte leveranse nøye vurdert i lys når de foreligger vedtatt. kontoret deltar ved utvelgelsen av av dette forhold og med henblikk Kravet til ensartethet i behand- de aktuelle kraftverksprosjekter, på utnyttelsen av våre kraftres- lingen av våre kunder har ledet til liksom man også til en viss grad er surser. Stortinget tar derfor stil- at hele vårt avtalekompleks om med på å fastlegge visse hoved- ling til hver enkelt av disse avtaler kjøp og salg av kraft er bygd opp data for de nye stasjoner, så som som normalt vil være langsiktige på et fåtall formularer. Formula- f. eks. maskininstallasjonen. med løpetid på inntil 40 år og rene er ført så langt at spesielt Statskraftverkene har i de med prisen fastlagt for kontrakts- innen gruppen alminnelig forsy- senere år gjennomført et stort pro- perioden, men dog underkastet re- ning dreier hele tilpasningen for gram for bygging av overførings- gulering på en bestemt måte etter den enkelte kunde seg normalt om anlegg. I tillegg til de nødvendige engrosprisindeksen. kvantum, leveringstid, spenning og nett for å kunne overføre egen Leveringen vil ellers normalt eventuelt rent spesielle særbe- kraft til egne avtakere, kommer skje ved bedriftens anlegg og med stemmels er. således en del linjer som mer er prisen avpasset til dette. Stats- Planleggingen av det videre salg av felles betydning for den sam- kraftverkenes samlede faste salg krever omfattende oversikter så lede elektrisitetsforsyning, så som til disse bedrifter omfatter for vel for dagens situasjon som for en linjer mellom landsdelene og mel- tiden ca. 7000 mill. kWh pr. år rimelig årrekke framover. Konto- lom Norge og Sverige. En viktig eller ca. 1/3 av landets forbruk ret utarbeider derfor oversikter del av Utredningskontorets opp- innen kraftslukende industri. over Statskraftverkenes krafttil- gaver består i å få planlagt hvor- Innen primakraftomsetningen gang i de forskjellige områder, så dan dette nett i hovedtrekk skal utgjør eksporten til Sverige hen- vel for året som for sesongene, bygges ut. For hver ny linje som imot 1000 mill. kWh pr. år fordelt samt fortegnelser over inngåtte og Statskraftverkene skal bygge, skal på 4 avtaler. Det karakteristiske potensielle nye forpliktelser og får kontoret utrede og trekke fram de ved disse avtaler er at de alle re- på denne måte fram prognoser momenter som er relevante for presenterer en form for tørrårs- som viser salgsbalanser så vel for saken. Herunder må også syns- sikring for oss fordi leverings- energi som effekt. Dette materiale punkter fra de andre fagavdelin- kvantumet i vannfattige år kan blir til i vekselvirkning med kraft- gene i Statskraftverkene trekkes reduseres med inntil 40 prosent. utbyggingsplaner og blir dermed inn, og arbeidet foregår for øvrig Statskraftverkenes kjøp og salg en tjenlig ramme for et salgsopp- i nær kontakt med Elektrisitets- foregår hovedsakelig på engros- legg på kortere og lengre sikt. avdelingen i Elektrisitetsdirekto- planet, men som det forståes er ratet som skal ha oversikt over og kundekretsen likevel ganske tall- Utredningskontoret koordinere alle kraftselskapers, rik. Dels for å kunne møte nær- her under også Statskraftverkenes, liggende behov for systematisering Utredningskontoret. De oppga- utbyggingsplaner. Som regel vil i arbeidet, men enda mer fordi vi ver som er behandlet i forbindelse det for en linjeplan være tale om som offentlig bedrift er stilt over- med de øvrige kontorer gjelder flere alternativer. Disse må veies for kategoriske krav til objektivi- særlig utnyttelse av forhånden- mot hverandre ut fra bl. a. tek- tet og konsekvens i forholdet til værende eller besluttede regu- Forts. side 19

14 FOSSEKALLEN INNHALDSLISTE FOR FOSSEKALLEN FRA OG MED NR. 3 - 1963, TIL OG MED NR. 1 - 1961

Kunstklubben i NVE. Av S. N. 1 11 Maurangerundersøkelsene 1963 . . . Av Knut 1963 Rønniksen 1 12 Sølvmedalje til konstruktør i NVE frå Carnegies Nr.: Side: Heltefond. Av J. Otnes. 0. østrem 1 14 Personskifte i hovedstyret. Av Halvard Roald 3 2 A/S Settefiskanlegget Lundamo. Av A. S. 1 15 Hovudstyremøte. Av S. N 3 3 Statskraftverksfunksjonærfesten 1963. Av S. N. 1 16 Edvard Svanøe 80 år. Av Erling Innvik 3 4 Kautokeino i Nord-Noreg. Bærum sør for Dovre. Nybygget. Av A. H. 3 4 Av S. N. 1 17 Anleggsarbeid i gamle dager. Av Edvard Svanøe 3 5 Anleggsarbeid i gamle dager. Av Edvard Svanøe 1 17 Om tåke- og frostrøykproblemer i et vassdrag. Ny fagsjef. T. Voldhaug. Av S. N. 1 19 Av Edvigs V. Kanavin 3 8 Innstilling fra undersøkelseskomit&n vedrør- Glomfjord kraftverk og A/S Glomfjord Salpeter- ende fredning mot vassdragsutbygging 1 20 fabrikk 3 12 Smånytt 1 21 Ein av veteranane i Glomfjord. Av S. N. 3 13 Overingeniør Rolf Moxness. Av J. H. 1 22 Glomfj ordposten 3 14 Olav Seim. Av L. G. 1 22 PR om PR-mannen. Av S. N. 3 15 økningen av totala kraftförbrukningen i Europas Elektroniske regnemaskiner og deres anvendelse länder och USA 1956-1962 en. FN's statistikk Av siv.ing. Rolf Høyer, S. B. P. 3 16 Frå «Vi i Vattenfall» 1 22 Generalforsamling på Sunndalsøra. Av K. J. W. 3 18 Til minne. Hjalmar Norås. Ragnar Kielland. Frå samarbeidsfronten 3 18 Av H. Sperstad 1 23 Smånytt 3 19 Smånytt 1 23 Til minne. Petter Langdalen. Av 0. T. og Fr. H. 3 20 Personalforandringer i etaten 1 24 Nils Skeie. Av A. J. Gimre 3 20 Velkommen til nybygget. Av Halvard Roald 2 2 Innhaldsliste 3 20 Historien om Selsmyrene. Av Bård Andersen 2 3 Sjukefråvær i NVE 3 22 Vik-anleggene. Av Kjell Yngvar Nilsen 2 5 Smånytt 3 24 Kjerraten i Asa. Av Bjarne Nikolaisen 2 9 Personalforandringer i etaten 3 24 Tordenvær — Tunnelarbeid. Av P. T. Smith 2 10 Godt nytt år! Av Halvard Roald 4 2 Lian på Pålsbu. Av S. N. 2 11 Gud er din Gud. Av prost Jonny Bakke 4 3 Med Hovedstyret til Finnmark. Av A. R. 0. 2 12 Vassdragsvesenet 1964. Av H. Sperstad 4 4 Påske på Vamark. Av S. N. 2 15 Direktoratet for administrative, juridiske og Skirenn NVE Oslo 2 16 økonomiske saker. Av Torolf Moe 4 4 Noreverkenes bedriftsmesterskappåski.Av Elektrisitetsdirektoratet. Av L. Gaukstad 4 5 J. E. K 2 17 Litt om statskraftverkene. Av Sig. Aalefjær 4 6 Rundskriv fra R.dir. april nr. 1964 2 17 Bardudalen og Vassdragsvesenet. Av S. N. 4 8 Der kraftverksmodeller bygges, Av Odd S. 2 18 Festar på Innset. Av Liv Høgestøl 4 10 Vernearbeid lønner seg. Av Ludvik Wangsmo 2 20 Gamalt fra Bardu. Ved Hø. 4 11 Påske i Glomfj ord 2 20 Vestkraft. Av Tron Horn 4 13 Varsko her. Av S. N. 2 21 På riksveg 0 og andre veger. Av T. W 4 16 Samarbeidspris 2 21 Tur til Nore. Av Ole Rasmus Krag 4 16 Smånytt 2 21 Hun er en messe verd. Av Odds. 4 17 39 år i NVE. Maskinmester Konrad Bertelsen. Takk til Tokke. Av Øystein Aars 4 17 Av K. J. W. 2 22 Kabel til Røst. Av S. N 4 18 Erik Holter. Av 0. T. 2 22 Velferdssjefen. Av S. N 4 18 Til minne. Per Rise. Av J. E. K. Johan Aastad. Administrerende direktør. Av S. N. 4 19 Av J. Otnes 2 23 Samarbeidsutvalget for sentraladministrasjonen Nytt skåp. Av S. N. 2 23 i NVE 4 19 Personalforandringer i etaten 2 24 Fra Samarbeidsutvalget for sentraladministra- Smånytt 2 24 sjonen i NVE. Forslagsordningen 4 20 I nytt hus. Av S. N. 3 2 Smånytt 4 21 Mulighetene for billigere kraftproduksjon. Av Underkasserar og hovudkasserar. AV S. N. 4 21 fagsjef Ernst H. Wessel 3 3 Natura og kraftutbygginga. Av Bjarne Sæbøe 4 22 Vassdragsvesenet og Storjorden. Av S. N. 3 5 Kursdagene på NTH 1964 4 22 EFI—ElektrisitetsforsyningensForsknings- Smånytt 4 23 Institutt. Av Odd S. 3 8 Vernearbeidet. Av Sigurd Nesdal 4 23 NorskPolarinstitutt 3 10 Personalforandringer i etaten 4 24 Glasiologiske undersøkelser på Folgefonni. Av Randi Pytte 3 12 Vassdragsingeniører og natur. Av Edvard Svanøe 3 15 PR-konferanse i København 3 17 1964 Naturvernet og Fosekallen. Av S. N. 3 18 De tyske vassdragsregister 3 18 Frå Finland. Av S. N. 3 19 Arbeidsulukker. Av S. N . 1 2 Takrenneprosjektet. Av S. N. 3 19 Den røde hane: Brannvernet godt organisert Vaktmeisterane våre 3 20 ved Statskraftverkene. Av Odds. 1 3 Fra utlandet 3 20 Arbeidsulykker ved Statskraftverkene. Av Sig Utbyggingen av Lilledalselva og Aura og fisket Aalefj ær 1 4 Av Edvard Svanøe 3 20 Antall ansatte arb.-funksj. ved egne kraft- og Licentiatus Technica. Av S. N. 3 21 reg.anl. Statskraftverkene — Vattenfall 7 Den første kvinne med embetseksamen i NVE. Vernearbeidet ved anleggene. Av Arne Krogsrud 8 Av S. N 3 21 Kraft kontra energi. Av Conrad Holteng 9 Reguleringskraftverk. Av S. N. 3 22 Hovudstyret i dag. Av S. N. 1 10 Vi helsar på kantinepersonalet 3 22 Landskapsarkitekten. Av S N . 11 Dr. ing. Haakon Styris studiefond 3 23

FOSSEKALLEN 15 INNHALDSLISTE

Nr.: Side: Nr.: Side: Kroneverdien 3 23 Vassdragstilsynet. Av Bjarne Sundt 2 4 Til minne. Montørformann Herman Henriksen. Hovedstyretur. Av A. R. Ø. 2 5 Av G. Overingeniør Sigurd Ravn Talle. Av A. S. 3 23 Olav Lie, 70 år. Av J. Otnes 2 9 Personalforandringer i etaten 3 24 Olaf Tronsgaard, 70 år. Av H. Sperstad 2 9 Kraftkrevjande industri 3 24 Frimerke med kraf tverksmotiv. Av S. N. 2 10 Godt nytt år! Av Halvard Roald 4 2 Referat fra NEVF's landsmøte i Bergen 1965. Julehelg. Av Anders Tufte 4 3 Av Holth Brekke 2 10 Aret som gjekk. Elektrisitetsdirektoratet. Av Arsfest. AvS. N. 2 11 L. Gaukstad 4 4 Disponering av vasskrafta 2 12 Vassdragsdirektoratet. Av H. Sperstad 4 5 Organisasjonenogvi 2 14 Statskraftverkene. Av Sigurd Aalefjær 4 6 Smånytt 2 15 Administrasjonsdirektoratet. Av T. Moe 4 7 Ny direktør. Rolf Moe. Av S. N. 2 16 En ny milepel i Tokkeprosjektet. Av Odd St. 4 8 Ordetfritt.Demokratietogorganisasjonane Anleggsledermøte. Av P. T. Smith 4 9 Av«En organisert» 2 16 Nordisk Hydrologkonferanse i Island 1964. Av I dag: 3. distrikt. Av S. N. 2 17 Syver Roen 4 10 Sjukesøster og lækjar 2 18 Hovedstyrebefaringer. Av Hst.sekr. 4 11 Feriehjemmet på Pålsbu. Av SOA 2 18 Elektronisk databehandlingsanlegg i NVE. Av Biblioteket. Av S. N. 2 19 Kåre Bjørn Hagen 4 12 Departementsskirennet og dei harde tredveåra 2 20 Auratur. Av S. N. 4 14 Vassfaret1965 2 20 Geologiske problemer i kraftstasjonsområdet på Tokkerennet. 28. mars 19651 2 21 Straumsmo kraftanlegg. Av avd.ing. Knut- Skirenn på Innset 2 22 Ivar Simonsen 4 15 17. mai på Innset. Av H. 2 23 Den offisielle opninga av huset vårt. Av Nesdal 4 19 Personalforandringer i etaten 2 24 Kontaktutval. Av S. N. 4 19 Fra gamle dager 2 24 I dag. Av S. N. 4 20 Måtte hjelpe kona. Av S. N. 3 2 Smånytt 4 20 Atomkraft og vannkraft. Av H. W. Bjerkebo 3 3 Kanavin og Østrem. Av S. N. 4 21 Ferdselsvegene i Tokke kommune i historisk Til overingeniør Jon Hol. Av Øystein Flack 4 21 perspektiv. Av Ole Søe Eriksen 3 4 Litt om fryselaboratoriet i NVE's nybygg. Av Sosialkuratorrådgjevar 3 6 Gunnar Østrem 4 22 Byggefelt for NVE-folk 3 7 Idrettslag i Vassdragsvesenet. Av S. N. 4 22 På måling til hest over Island. Av overing Framand fugl 4 22 Edvard Svanøe 3 8 Funksjonærfesten 30. oktober 1964. Av Nesdal 4 23 På ismålinger med jeep, fly og helikopter. Av Personalforandringer i etaten 4 24 Edvigs V. Kanavin 3 12 Småstubbar 4 24 Feriebetraktninger og litt til. Av Turid Solhaug 3 14 Anleggsleidarane. Av S. N. 3 15 På tur i Hellas 3 17 Samarbeidsutvala. Av S. N. 3 18 1965 Ny avtaleom samarbeidsutvalg ved statens virksomheter. Av H. Graatrud 3 19 Vern om dyrka jord! Av S. N. 1 2 Harald B. Steensgaard, 70 år. Av Age Hjelm- Operasjon ras. Av Vidar Bern 1 3 Hansen 3 22 Elektrisitetsavdelingens plass i langtidsplanleg- Kongens gull. Av S. N. 3 22 gingen. Av Asbjørn Vinjar 1 4 Sjefingeniør Sigurd L. Hanssen. Av William Tunhovd. Av P. T. Smith 1 6 Greve 3 23 Doktorgrad ved NVE. Glasiolog Gunnar østrem. Personalendringar i etaten 3 24 Av J. Otnes 1 8 Smånytt 3 24 Soga for NVE. Av S. N. 1 8 Godt nytt år! Av Halvard Roald 4 2 Samarbeidsutvalgene i NVE. Av H. Graatrud 1 9 Det gjorde Gud. Av Aksel Borchrevink 4 3 Skirenn 1 11 Fra A-direktoratet. Av T. Moe 4 4 Hovedstyretur. Naturvern eller kraftutbygging? Elektrisitetsdirektoratet. Av Rolf Moe 4 5 Av A. R. Ø 1 12 800 000 besøkende til kraftstasjoner. Fra Ontario Smånytt 1 15 Hydro News Release 4 5 Verdens energikilder og Nordens egne ressurser. Fykantunnelen i bruk for kraftverkets trafikk Av siviling. Reidar Goyer 1 16 fra 1. november 4 6 Statsstønad til elektrisitetsforsyninga og andre Statskraftverkene. Av Sig.Aalefjær 4 7 stønader. Av S. N. 1 17 Vassdragsdirektoratet 1956/66. Av II. Sperstad 4 9 Juletrefesten 1 17 Natur og unatur. Kraft og turisme. Dr. philos Noen tanker om landskap og landskapsutvikling. Olav Bø 4 11 Av Knut Ove Hillestad 1 18 Synfaring i Setesdal. Av A. R. Øgaard 4 12 2. distrikt 1 19 Vik i Sogn og Vikfalli. Av S. N. 4 15 Østlands-kraftverkenes bedriftsrenn 1965 1 20 Vasskraft og laks. Av S. Drommond Sedgwick 4 17 Hva hendte på skadefronten i 1964? Av Arne Sjefingeniør Leif Hugo. In memoriam. Av Jens Krogsrud 1 21 Hjort 4 18 Anleggsleidarne. Av S. N. 1 22 Ny fagsjef. Bård Andersen. Av S. N. 4 19 Til minne. Ole Olsen. Av E. 1 23 Idrottsarbeidet. Tekst og foto. S. N. 4 20 (Kimmen) Aksel Julius Joachimsen. Av E. 1 23 BedriftsidrettslagetNVE.AvformannArne Emil Røv. Av E. 1 23 Hovland 4 20 Per Brekka 1 23 Kornelius Karlsen. In memoriam 4 20 Godt påkome 1 24 Bedriftsidrettslag opprettet ved Trollheim kraf t- Kvar verksemd sit eige blad. Av S. N. 1 24 anlegg. Av G. E. 4 21 Personalforandringer i etaten 1 24 Wilhelm Knudsen. In memoriam 4 21 Arvid Storsveen. Av Arne Arnesen 2 3 Idrettsnotat fra Innset. Av F. 4 22

16 FOSSEKALLEN INNHALDSLISTE

Nr. Side Nr.: Side: Praktisk nasjonalt arbeid 18. mai. Frå Gula Studietur til USA 1966. Av kontorsjef T. Iversen 2 8 Tidend 4 22 Krattstasjonskurs. Av konsulent Arne T. Akselsen 2 11 Utstilling om de arkeologiske undersøkelsene i Rådyr på Tokke. Av Astrid Holter 2 11 forbindelse med krafutbyggingen. Av K. 0. I forfedrenes fotefar.Av konservator Irmelin Hillestad 4 23 Martens 2 12 Fest (årsfest) 4 23 Revegetasjon på Steintipper. Av sipendiat Atle Ingeniør frå Høyanger direktør i Portugal Håbj ørg 2 14 Frå bladet Sogn og Fjordane 4 23 Jon Singsaas. Av S. N. 2 17 Personalendringar i etaten 4 24 Kraftoverføring Sverige—Danmark. Frå NESA Smånytt 4 24 Orientering 2 17 Trollheim Kraftanlegg. Av S.N. 2 18 Flaumen går. Av S. N. 2 20 Direktør Trygve Sorteberg. Til minne. Av Olav 1966 Fj alestad 2 21 Noreverkenes bedriftsskirenn 1966. Av J. E. K 2 22 Kraftutbygging og naturvern. Av H. W. Bjerkebo 1 2 Barneskirenn ved Aura-verkene 2 22 Synpunkter vedrørende bruk av spennings- Bedriftsskyting ved Aura-anleggene. Av Gunnar indikator, jordingskniv og jordingsapparat Steiro 2 23 sett i relasjon til «Driftsforskrifter for høy- Ordet fritt: Om rasjonalisering. Av T. Voldhaug 2 23 spenningsanlegg pkt. 3. Av Eyolf Dahl og Personalforandringer i etaten. 1. kvartal 1966 2 24 Egil Røed 1 3 Takk for godt arbeid 2 24 Vi intervjuer vår annen gullmerkemann i år Slutta etter eige ynskje. Av S. N. 2 24 Av R. I. G. Fra Blodgiveren 1 5 Stans ødeleggelsene! Av S. N. 3 2 Nytt fra SBA. Av Erik Tøndevold 1 6 Omfattende hovedstyretur til Vestlandet. Av In- Ordet fritt. Meninger omkring NVE's rasjona- formasj onskonsulenten 3 3 liseringstiltak. Av Leif Madsen, Rødberg 1 7 Hva viarbeider medibygningsavdelingen. Ny tunnel i Glomfjord. Av Vidar Bern 1 8 Av W. Greve 3 4 Samarbeidsutvalget ved sentraladministrasjonen Mår kraftverk. Av S. N. 3 8 i NVE. Av H. Graatrud 1 9 Kraftkjelde og bygd. Av Fr. Vogt 3 9 Elektrisitetstilsynet, 4. distrikt. Av S. N. 1 10 A skape vannverk kan skape hodeverk. Av A. R. Ny PR-mann. T. Skjervagen. Av S. N. 1 11 Øgaard 3 10 Symposium i sprukket fjells hydrologi. Dubrov- Fossekallen — vår nasjonalfugl. «Fossekallen» — nik, Jugoslavia, 7.-14. okober 1965. Av ØY- vårt meddelelsesblad 3 11 stein Aars 1 12 Auksjon ved Aura-anleggene 3 12 Hovedstyremøte på «Sognefjord». Av A. R Arsmeldinga fra NVE. Av S. N. 3 12 Øgaard 1 14 Landskonferanse. Av S N. 3 12 Fra årsfesten. Av S. N. 1 16 Med 160 tonn på «planet». Av Informasjonskon- Julehygge i Glomfjord. Av V. Bern 1 17 sulenten 3 13 Juletrefest på Mår. Av K. 1 17 Psst! Nå snakker vi om grannen. Av Ivan Chri- De eldre minnes 1 17 stofersen 3 14 Statsstønad til elektrisitetsforsyninga. Av S. N. 1 18 Norska Vattenfallskomplexet elvårmt. Av I. C. 3 14 70 år. Snekker Lars Amundsen, Hakavik. Av Ordet fritt: Om rasjonalisering. Av Leif Madsen 3 15 P. J. Gimre 1 18 Generaldirektør Ragnvald Blakstad. Av tiltaks- Ny lækjar. Dr. Høstmark. Av S. N. 1 18 sjef Odd Meringdal 3 16 Vasskraft og laks 1 18 Takterrassen. Av Svedahl og Nesdal 3 18 Gå en tur først, la det gå sport i det Hu hei, kor er det vel friskt og lett ... Av Hart- Mosjon for menn. Av Birger Storbråten 1 19 vig Kiran 3 21 Mosjon for damer. Av Turid Solhaug 1 19 50 og 75 år.Overing. Olaf Strand.Av Age Fri-idrettsgruppa. Av Jon Tveit 1 19 Hj elm-Hansen 3 22 Håndballgruppa. Av Hans Faanes 1 19 Til minne. Fru Hjørdis Ingebrigtsen. Av I. Følling 3 22 Bordtennis. Av Kjell Køber 1 20 NVE's personale. Endringer i 2. kvartal 1966 3 23 Melding fra oppmannen i Skigruppa Av T. Dr. ing. Haakon Styris studiefond. Med hilsen Ballestad 1 20 fra Den Polytekniske Forening 3 23 Orientering. Øystein Aars . 1 20 Tanker ved årsskiftet. Av Halvard Roald 4 2 Skytargruppa. Av skyteoppmannen Knut Svend- Vassdragsdirektoratet. Av H. Sperstad 4 4 heim 1 20 Statskraftverkene. Av T. Mengshoel 4 6 Kunstklubben 1965. Av R. 0. og R. B 1 20 Elektrisitetsdirektoratet. Av Rolf Moe 4 8 Barneskirenn på Nore. Av L. A. H. 1 21 Administrasjon. Av T. Moe 4 10 Skirenn. Av S. N. 1 21 Gamal oppgangsag. Av Reidar Hagen 4 11 Styret for 1966 i BILL 1 22 Med hovedstyret nordover. .Av Informasjons- Østlandskraftverkenes skirenn på Linnerudkollen konsulenten 4 12 lørdag 5. mars 1966. Av Ivar H. Sørensen 1 22 En julereise i 1907. Av Edvard Svanøe 4 14 Olav Samuelsen. In memoriam. Av Jarle Ravn 1 23 Dr. philos. Olaf Devik fyller 80 år 4 15 Peder Kårby Andersen. In memoriam. Av P. J 3. Nordiske Vattenvårds møte.Av Bj. Berg- Gimre 1 23 mann-Paulsen 4 16 Kristian Knudsen. In memoriam. Av N. 1 23 Elektrisitetstilsynet 5. distrikt 4 17 Personalforandringer i etaten. 4. kvartal 1965 1 24 Anleggsleiar Torleiv Høgestøl. Av S. N. 4 18 Bridgeklubb i NVE. Av 0. F. 4 18 Generaldirektør og kraftverksdirektør 2 2 Køen i kantina. Av S. N. 4 19 Norges største trailer. Av transportsjef Arne Ny lækjar. Av S. N 4 19 Vogt 2 3 På besøk hos framtidens røkelaks. Av Informa- Samarbeidsutval. Landskonferanse 21. og 22. april sj onskonsulenten 4 20 1966. Av S. N. 2 4 Kurs og reiser 4 21 Mauranger. Av bygningssjef W. Greve 2 6 Smånytt fra Glomfjord kraftverk 4 21

FOSSEKALLEN 17 INNHALDSLISTE

Nr. Side Nr. Side Kurs for bedriftsavisredaktører. Av S. N. 4 21 Hydrolog fra USA Av SN 2 18 Driftsstyrar Warloe. Av S. N. 4 22 Dødsfall. Erling Thorsby. In memoriam. Av John Statsstønad til elektrisitetsforsyninga. Av S. N. 4 22 Egil Knudsen 2 18 Aura kraftverk og Aluminiumsverket på Sunn- Erling Madsen. In memoriam 2 19 dalsøra. Av Karsten Johan Warloe 4 23 Nils Eggan. In memoriam. Av Jens Hjort 2 19 Fremtiden — og opplæring av statstjenestemenn 4 24 El-tilsynet 6. distrikt. Av SN 2 20 Statens Personaldirektorat utgir brosjyre. Frå Gamal oppgangs-sag. Av Håkon Bjørkli 2 21 Administrasjonsnytt 4 24 Skirennet for Oslo-området 2 22 NVE's personale. Endringer i 3. kvartal 1966 4 24 Noreverkenes barneskirenn 1967 2 23 Statskraftverkenes bedrifts-skirenn 2 23 NVE's personale 2 24 Aremålsdagar. Av SN 3 2 1967 AKAN. Til bedriftsavisene.(Brev.)Svar og kommentar fra redaktør S. Nesdal 3 3 Hva arbeider vi med i Driftsavdelingen? Av fag- Naturvern. Naturbruk. Av H. W. Bjerkebo 1 2 sjef Thor Voldhaug 3 4 Hva vi arbeider med i elektroavdelingen. Av Miniatyrskyting. Av G. Steiro 3 7 Olav Fossen 1 3 Dambruddet i Ringsdalen. Av overing. Bjarne Tokkeverkenes Juletrefest. 7. januar 1967. Av Nicolaisen 3 8 Julenissen 1 8 Vassdragsvesenet i gang med granskningspro- Juletrefest. Av Water 1 8 sjekter på vestsida av Jostedalsbreen. Frå Vassdrags-monolitten. Av SN 1 8 «Fjordingen», 8 juni 1967 3 8 Juletrefest i Middelthunsgt. Av SN 1 9 Bølgeskjerm på Aursjødammen. Av S . 3 10 Arsfest 1 10 Billøp og hyggekveld på Mår Kraftverk 7. og Mine herrer, mine damer! Av Orro 1 10 9. juni 1967 Av M . 3 10 Arsmøte i NVE's bedriftsidrettslag. Av SN 1 11 Forbygningsavdelingensoppsynsmannsgruppe. Inntrykk fra «Jorden rundt på 30 dager». Av Av Ref. 3 11 Sigurd Aalefjær 1 12 Femti arbeidsår i NVE. Om Daniel Liseth. Av Sivilforsvarsleiar ved NVE statskraftverkene. «Skjervus» 3 12 Av SN 1 17 Munn mot munn-metoden 3 13 Hilsen. Fra Winston Chambers, Jamaica 1 17 Tarald Aasland. Av Kollega 3 14 NTH: Kurs i automatisering og fjernkontroll av Olav Skjørten forlater NVE. Av Ny 3 15 kraftnett. Av Jovard Svoen 1 18 Kristian Kronseth. Av A. Gj. 3 15

Ny departementsråd 1 18 Overingeniør Kaare Amlie. Av A. S . 3 16 Ordet fritt: 1 19 John E. Bottolfsen 50 år. Av Kollega 3 16 Bruk av garasjen 1 19 Til minne Rolf Bjerke. Av G. V. 3 16 Utnyttelse av sivilingeniørens arbeidskraft. Av Det norske orgel i Coventry Cathedral. Av Ole H. Winnem 1 19 Rasmus Krag 3 17 Drømmen. Av NLH 1 19 Svalbard. Av overing. Ingvax Steine 3 18 Bedriftslegeordning på Nore. Av Leif Madsen. Bedriftsidrettslaget ved Aura-verkene 3 19 Svar. H. Graatrud 1 20 Strukturrasjonalisering i kraftforsyningen. Av Fra Sverige. Av TS 1 20 fagsjef Ernst H. Wessel 3 20 Samarbeidsutvalget ved sentraladministrasjonen Ny i statens tjeneste. Ny i NVE. Av Janne i NVE. Av SN 1 20 Lydersen 3 23

Bridge 1 20 Overing. Karl Baalsrud 90 år. Av G . 3 23 Avskjed. For Peder B. Pedersen. Av Toralf Bahr 1 21 Samarbeid og samarbeidsutval. Av SN 3 24 Slutta. Paul Bakke Henriksen. Av Jan Egil NVE's personale 3 24 Knudsen 1 21 Innlegg (med jul- og nyttårsønsker). Av H. W. Beretning til Fossekallen om kunstklubben 1966 1 21 Bj erkebo 4 2 3. International Conference om Water Polluction Fred 4 3 Research. Av Bjørn Bergmann-Paulsen 1 22 Vassdragsvesenet 1967-1968 4 4 Ny fagsjef. Gunnar Vatten. Av SN 1 22 Administrasjonsdirektoratet. Av Torolf Moe 4 4 Noreverkenes bedriftsskirenn 1967 1 23 Elektrisitetsdirektoratet. Av Rolf Moe 4 5 Kongens gull. Byråsjef Giverholt-Hansen. Av SN 1 24 Statskraftverkene. Av Sig. Aalefjær 4 6 NVE's personale 1 24 Vassdragsdirektoratet. Av H. Sperstad 4 9 Samarbeid over grensene. Av H. Sperstad 2 2 Reservemateriellforel-forsyningen.AvH. Vår framtidige anleggsvirksomhet. Av Sig. Hindrum 4 12 Aalefjær 2 3 Ny taubane i Glomfjord. Av Aa. Helmen 4 14 Tokke-anleggene i dag. Av Kjell Yngvar Nilsen 2 4 «International Symposium on floods and their Churchill Falls, Canada. Av T. G. 2 7 computation» Av Bo Wingård 4 15 En tur i 1926 — Frankrike. Av Edvard Svanøe 2 9 RanaKraftanlegg.(Tegninger.)Avøystein To vi kjenner att. Frå «Jernbanemannen» 2 12 Myrset 4 17 Takk. Fra Peder Skog og Jan Sætereng 2 12 Premiegjente. Jorunn Aamodt. Av SN 4 20 Når uhellet er ute. Av V. Bern 2 13 Pressemelding om Aurlandsaken. Fra informa- Vinterseismiske målinger ved SBP. Av Knut sj onskonsulenten 4 20 Rønninksen 2 14 Kurs i snømåling Av OIS 4 21 Frithjof Helland. Av Bård Andersen 2 15 Arsfesten 27. oktober 1967. Av SN 4 22 Slik begynte eventyret. Av Odd Meringdal 2 16 Kongens medalje. Til kons. Skjørten 4 22 Hovernleidar ved SBA. Av SN 2 17 International conference on Water for Peace. Randi Pytte reiser til Amerika — utveksles med Av Age Hjelm-Hansen 4 23 amerikansk glaciohydrolog. Av Gunnar Østrem 2 17 NVE's personale 4 24

18 FOSSEKALLEN niske, økonomiske og naturvern- messige hensyn, og de linjer som foreslås bygd, må passe inn i et ROMANKONKURRANSE helhetsbilde, spesielt med hen- blikk på det framtidige nett. Linj e- planene legges fram og diskuteres i «Statskraftverkenes stamlinje- komite» hvor alle fagavdelingene i Statskraftverkene er represen- tert. Kontorlederen for SSU er VASSDRAGSVESENET sekretær for denne komité. Komi- ten avgir rådgivende innstilling til Kraftverksdirektøren i alle Personalavdelinga i NVE lyste ny- nr. framover. For ikkje å fylle bla- linjesaker av betydning. leg ut skrivekonkurranse i etaten. Når det er innlegga sterkt avkorta. Her det blir halde slike tevlingar plar det kjem det første: Etter hvert som belastningen antan lysast ut som ope for alle, eller stiger i våre transformatorstasjo- det kan gjelde eit spesielt område «Jeg vil først ta litt om min bak- ner, må disse utvides. Det er Ut- med få deltakarar. Denne gongen had- grunn og utdannelse. Min far var in- redningskontoret som her følger de NVE valt å satse på ei lita gruppe geniør ved jernbaneanlegg og jeg var for å sjå om det var ein brukande ikke gamle karen før enn jeg fulgte utviklingen og gjør anskrik når veg å gå. Dersom det synte seg at ham på arbeidet og var med ham fra nyinstallasjon er nødvendig, eller denne slag konkurranse slo an so var 9 til 4. Dette gjorde at jeg allerede når nye stasjoner må opprettes. det meininga å setje i gang liknande som gutt fikk et usedvanlig godt inn- Hermed følger også som regel for- tiltak i andre grupper. Denne gongen blikk i alle slag tekniske fag. Jeg var oppgåva: «Fortell om deg selv var meget oppvakt så jeg ble lagt slag til hvilke tiltak som må gj øres, og ditt virke i etaten. Legg særlig vekt merke til blant mine fire jevngamle eksempelvis om nyanskaffelse av på å fortelle hvor uunnværlig du er skolekamerater. I søndagsskolen var transformatorer. for etaten og hvordan det ville gå jeg en av de beste til å møte opp, Utredningskontoret har videre den uten deg.» Gruppa som var ut- og jeg hadde alltid flere stjerner i vald til å skrive romanar denne gon- min bok enn mine kamerater. Som som sitt virkefelt forhandlinger gen var avdelingsing. II utan tek- det vil framgå av mine eksamenspa- om økonomiske avtaler med an- nisk høgskule. pirer har jeg realskole, men her var dre kraftselskaper. Forhandlingene Fossekallen har hatt ein prat med ikke lærerpersonalet det beste og dette kan gjelde avtaler om eiendoms- rette vedkomande som seier at eit har satt sitt preg på mitt eksamens- so storarta resultat hadde dei ikkje vitnesbyrd. Jeg arbeidet så tre år på forhold og bruksrettigheter i både eingong drøymt om. Det er eit ord jernbaneanlegg som timeskriver og reguleringsanlegg, kraftverker, som seier at «alt som kunne krype flisegutt for å få den praksis som skal linjer og understasjoner. Som og gå var med», og so var det her. til for å komme inn ved teknisk skole. Rette vedkomande seier og at både Som det vil framgå av mine papirer eksempel kan nevnes forholdene i kvantiteten og kvaliteten på dei inn- har jeg gått teknisk skole både iTrond- våre understasjoner hvor det tid- sende manuskripta låg på overinge- heim og Oslo. Jeg gikk først på an- ligere var mange uklare og kom- niør- og fagsjefnivå. «Ja, hele konkur- leggslinje og senere elektro. pliserte eiendomsforhold. Vi er ransen var så vellykket at vi er fast I NVE begynte jeg allerede i 1944 i kommet til at dette bør man kom- bestemt på å sette i gang med en ny den daværende Vassdragsavdeling. Jeg med det aller første,» sa han. var her meget misfornøyd med mitt me bort fra, idet det kun bør være Var det premien som lokka so arbeldsområde. Jeg mente at det ikke én eier av en stasjon. Eventuelle mange med, spurde Fossekallen. «Det på noe vis ga meg de muligheter min økonomiske justeringer som da er vel ikke til å unngå at tre avde- utdannelse tilsa. Da min sjef som var kan bli nødvendig mellom interes- lingsingenlør I stillinger må ha vir- overingeniør ble syk fungerte jeg for ket fristende,» var svaret. «Kva for ham og skjønte da at det ville bli sentene i vedkommende stasjon gruppe er det so meininga å ha kon- vanskelig i denne avdeling å få kvali- gjøres så opp med årlige leiebeløp. kurranse for i neste omgang?» fisert arbeid. Etter 8 måneder gikk jeg Utredningskontoret har arbeidet «Det er ikke helt bestemt ennå. Vi så over i den daværende Elektrisitets- med å få fastlagt regler og takster er veldig lei oss for at vi ikke hadde avdeling og ble her satt til å arbeide en slik konkurranse da en del damer med diverse saker. Dette var akkurat for slike oppgjør. Kontoret må ble tilsatt som fullmektig i særklasse. det samme som jeg hadde arbeidet under tiden også rydde opp i eien- For at det skal bli likestilling mellom med i Vassdragsavdelingen, her var domsforholdene for diverse sta- kjønnene kommer vi trolig til å ta ut det en litt annen arbeidsform, men forværelsedamene hos fagsjefer og di- sjoner og linjer ved kjøp eller salg med like liten anledning til utfol- rektører for å skrive neste gang.» delse av initiativ og dyktighet. Etter av anleggene eller deler herav. «Kva skal tittelen på den romanen et år og fire måneder flyttet jeg så Statskraftverkene overfører også bli då?« «Ja der har vi tenkt å la til den daværende Kraftverksavde- en god del kraft over sitt nett for det være flere titler å velge mellom, ling hvor jeg ble i 2 år og 8 måne- f. eks.: «Jeg og sjefen», «Mitt liv på andre kraftselskaper. Spesielle der og jeg hadde her mange interes- forværelset», eller «Sjefens høyre sante og krevende oppgaver og gjorde overføringsavtaler behandles av hånd». endel opplegg til forbedringer av Utredningskontoret. «Kva skal premiane vere her då?» arbeidets gang som ville ha betydd De fleste kraftkjøp og -salg be- «Jeg kan ikke si det helt sikkert, mye for Vassdragsvesenet hvis det men får vi departementets tillatelse hadde blitt tatt hensyn til det. Når handles som tidligere nevnt av 3å blir det trolig opprettet to super- sjefen her var ute på reise gikk jeg Salgskontoret, men i enkelte til- særklasseforværelsesdamestillinger, og ofte inn på hans kontor og satte meg felle hvor hermed sammenheng- med den erfaring vi har fra forrige i sjefstolen og hans forværelsedame ende utredninger er en vesentlig konkurranse skulle vi kunne regne sa at jeg passet godt der. Hun sa at med en bred oppslutning og mange ingen av de andre ingeniørene tok del av behandlingen, kan også slike rørende romaner,» sier han til slutt. seg så godt ut der. Denne forværelse- saker helt eller delvis bli tillagt Fossekallen har fått lov å prente damen ble min hustru. Jeg har i de Utredningskontoret. Kontoret må some av dei manuskripta som kom senere år vært i forskjellige avdelinger for øvrig etter behov påta seg inn til den første konkurransen. Vi i de forskjellige direktorat og således stod her heilt fritt og vi visste ikkje gjennom en allsidig praksis satt meg diverse teknisk/økonomiske ut- då kven som vann premien. Dersom inn i hele Vassdragsvesenets arbeids- redninger. dette sler an så kjem det eit i kvart område.

FOSSEICALLEN 19 HID KoordinerendeRåds 4. møte1968 (Notatay Arne Tollan)

4. sesjon i Koordinerende råd stasjoner», målestasjoner som opp- av hydrologiske data. Med de for Den internasjonale hydrolog- fyller visse kvalitetskrav. I nær- enorme datamasser som innsamles iske dekade IHD, ble holdt i Paris mere 1000 nedbørfelter verden i dag, stilles det meget store krav i tiden 6-15. mai i år. over som hver for seg er represen- til disse systemer, og en høyest IHD er et åerdensomfattende tative for en naturtype, studeres mulig grad av automatisering program for vitenskapelig utforsk- vannets kretsløp i detalj. Omkring tvinger seg fram der det er gjen- ning av vannet på jorden. Pro- 40 spesielle prosjekter for hydro- nomførlig. Datasentraler med stor grammet som strekker seg over logisk forskningssamarbeld over kapasitet vil trolig om ikke mange 10-året 1965-74 administreres av grensene er i gang. år levere de ønskede hydrologiske Unesco. I IHD deltar i dag nøy- Mange av disse prosjektene er tall til forbrukerne «uberørt av aktig 100 nasjoner, inkludert de av praktisk art, f. eks, studier av menneskehånd». Et interessant nordiske land. Norge er for tiden hvordan og hvorfor tørke oppstår framtidsperspektiv i dette bildet medlem av IHD's koordinerende og spredes, naturlige og kunstige er utstrakt bruk av satellitter for råd, et utvalg på 21 av medlems- forandringer i vannets kvalitet, overvåking av verdens vannres- landene som ved sine årlige møter bruk av saltholdig vann og for- surser, noe som vil bety bl. a. vurderer forskningsprogrammets bedring av målemetoder i hydro- sikrere og hurtigere prognoser. framdrift og legger planer for nye logien. Et nytt prosjekt som fikk sin prosjekter. Fra Norge deltok fag- Under årets møte ble det pre- start i Paris, er en undersøkelse sjef J. Otnes og statshydrolog A. sentert rapporter fra en rekke ar- som tar sikte på å klarlegge feil- Tollan. beidsgrupper og ekspertutvalg som kildene ved nedbørsmålinger og I dag, etter at 41/2 år av 10-året har arbeidet på ulike felter. Stor søke å forbedre målenøyaktig- er passert, er hydrologisk data- interesse vakte en rapport fra et heten. Dette arbeidet vil være av innsamling etablert i store obser- ekspertutvalg for systemer for inn- stor betydning for norsk hydro- vasjonsnett av såkalte «dekade- samling, overføring og behandling logi. LANGVEISFARENDEELEKTROFOLK BESØKER elle karakteristiske forhold. Direk- rant. Under lunsjen ga presidenten tør Bøckman ga deretter en orien- for «The Institute», Mr. Keyes, en NORGEOGNVE tering om den norske elektrotek- kort orientering om elforsyningen Underveis til Verdenskonferan- niske industri, og om mekanisk på New Zealand, og takket for den sen i Moskva i august 1968 hadde industri i vannkraftsektoren. Or- mottakelse de hadde fått i Norge. 14 medlemmer av «The Electric det ble deretter gitt fritt så gjes- Det var tydelig at det er mange Supply Authority Engineers' Insti- tene kunne få spørre om de spe- likhetspunkter mellom de to land, tute of New Zealand» lagt veien sielle ting de ønsket å bli orientert selv om de ligger langt fra hver- om Norge. Formålet var både å bli om innen elforsyningssektoren. andre, både når det gjelder el- noe kjent med landet og å få en Interessen var meget stor og spørs- forsyning og på andre områder. del opplysninger om Norges el- målene dekket hele feltet fra Den stemning og hyggelige tone forsyning. vannkraftanleggene til forbru- som rådet både under møtet og Tirsdag 15. august ble det ar- kerne, både anlegg og drift, sam- under lunsjen, viste også at repre- rangert et møte med new zealen- kjøring, tariffer m. m. Alle norske sentantene fra de to land var fullt derne i NVE. Fra norsk side møtte deltakere ble dratt inn for å gi de på «bølgelengde», og begge parter representanter fra industrien, best mulige svar på spørsmålene, hadde gjerne sett at besøket hadde NEVF og Samkjøringen, samt fra og det lot til at gjestene var meget vart lenger. Rolf Mo e. E, S og V innen NVE. Fagsjef vel tilfreds med den orientering Frå NVE reiste tre mann til Vinjar som hadde besørget opp- de fikk. Verdenskraftkongressen i Moskva. legget for møtet, ble dessverre syk MØtet i NVE ble avsluttet med Det var generaldirektør Hveding, og direktør R. Moe tok seg derfor framvisning av filmen om stam- fagsjef Wessel og overingeniør Sø- av møteledelse m. v. linjebyggingen, som ble kraftig rensen. Generaldirektøren kom Etter åpning av møtet med pre- applaudert. tilbake straks sjølve konferansen sentasjon av deltakerne fra Norge De fire representerte norske be- var slutt, dei to andre reiste på og New Zealand, ga Moe en kort drifter ga til slutt en lunsj for studietur. Alt i alt skulle ca. 1000 oversikt over elf orsyningen i møtedeltakerne, samt gjestenes utlendingar på studieur til mange Norge med framhevelse av spesi- damer på Holmenkollen Restau- kantar av landet. SN.

20 FOSSEKALLEN IDRETTSMERKEPRØVER

Norges Idrettsforbunds idrettsmerke og 17 menn, dvs. tilsammen 25 av er satt opp for å vekke og veallike- NVE's ansatte som har avlagt én eller holde interessen for idrett, for derved flere prøver. Men det er foreløpig kun å få flest mulig til å drive sunn og to som har fullført. Imidlertid pleier allsidig idrettsøving. det erfaringsmessig å være i siste halv- Kravene til idrettsmerket er satt del av august og første halvdel av sep- såpass lavt at de fleste i helt ung tember at de fleste prøvene blir av- alder ikke vil ha noen større vanske- lagt. En håper derfor ennå på at nye ligheter med å tilfredsstille disse, uten merketakere skal melde seg og at de noen nevneverdig forhåndstrening. 25 som har startet prøvene fullfører, Etter hvert som en blir eldre og der- slik at en i år må kunne komme godt med ofte stivere, tregere og framfor over 30 fullførte idrettsmerkeprøver. alt tyngre i sessen, vil det imidlertid Når en tenker på at det nå arbeider bli stadig vanskeligere å tilfredsstille over 540 personer ved hovedkontoret, kravene, om en ikke passer på å få skulle vel dette heller ikke være for den nødvendige daglige mosjon. mye forlangt. Ved å avlegge idrettsmerkeprøver For ytterligere å stimulere interes- hvert år vil en for det første få et sen omkring idrettsmerket, har NVE's konkret mål å trene mot og for det Bedriftsidretslag satt opp en premie andre vil en på et tidlig tidspunkt bli til den idrettsmerkedeltaker (både i varslet når kondisjonen begynner å bli dame- og i herreklassen) som oppnår Arsbeste i de enkelte øvelser: I aretruende svak. Med idrettsmerke- flest poeng etter et fastsatt poeng- prøvene som formbarometer vil en så- system. Pr. 16. august var stillingen i ledes i tide kunne ta de nødvendige denne konkurransen slik: Damer: forholdsregler mot de første tegn på 60 m: Ase Torun Kaasa fysisk forf all — bilringer, begynnende Damer: 9,5 sek. (ny klubbrekord) mage og dårlig pust. Are Torun Kaasa NVE's bedriftsidrettslag har sett det Stille lengde: Turid Faanes 1029,5 pr. (3 øvelser) som en av sine aller viktigste opp- 2,11 m (tang. av klubbrek.) gaver å arrangere idrettsmerkeprøver Synnøve Halvorsen for de ansatte i etaten. I 1965, dvs, det Kule: Randi Rønningen 1008,0 p. (3 øvelser) første året slike prøver ble arrangert i 8,29 m (ny klubbrekord) idrettslagets regi, var det i alt 12 per- Turid Faanes Liten ball: Anne Bjerkeli soner som avla alle prøvene. I 1966 756,5 p. (4 øvelser) Økte tallet på fullførte prøver til 17, 43,80 m (ny klubbrekord) og i fjor til hele 28. Som en ser har Herrer: det i disse årene således vært en Herrer: gledelig stigning i interessen omkring Gunnar Ibenholt merk eprøvene. 1097,0 p. ((5 øvelser) 60 m: Jon Tvelt Også i år har det vært en relativt Jon Tveit 7,9 sek. (tang. av klubbrek.) stor opslutning om merkeprøvene. 1077,0 p. (4 øvelser) Frammøtet både på Frogner idretts- 400 m: Geir Taje plass og i Frognerbadet har vært bra. Jon Hatling 64,4 sek. Pr. 16. august er det således 8 kvinner 941,0 p. (3 øvelser) 5000 m: Sverre Krog 20,48,0 min. Lengde: Jon Tveit 5,46 m (ny klubbrekord) Stille lengde: Jon Hatling 2,75 m Høyde: Knut Svendheim 1,50 m Kule, '7,25 kg: Reidar Bøe 10,10 m Kule, 5,50 kg: Per Fladhagen 10,77 m Håndgranatkast: Torgeir Høverstad 50,00 m (ny klubbrekord) 1000 m svømming: Hans Faanes 22,58 min.

Fysisk aktivitet og mosjon utvikler ikke bare muskelstyrken. Den utvikler også lungene og hjertet, og dermed utholdenheten, slik at en kan utføre mer arbeid uten å bli trett. Dette betyr større produktivitet og mer velvære. • Eu som er i god kondisjon kan også Elve, Tveit, Vinje og Halting. bedre nyte sin fritid fordi hun eller

FOSSEKALLEN 21 han da har krefter til overs etter arbeidsdagens slutt. Brigdeklubben i NVE forbereder ny spillesesong Det er velkjent at mosjon kan spille en rolle i beskyttelsen mot visse for- Etter en sommer med massevis av skal alle 6 klubbene ha spilt mot hver- mer for hjertekarsykdommer, en syk- sol og varme er det høsten med de andre. Den beste klubben og de par domsgruppe som tar livet av halv- mørke kveldene som står for døren. som oppnådde flest poeng premieres. parten av alle mennesker i det mo- Man er i full sving med forberedel- De seks klubbene er: Norsk Rikskring- derne samfunn. sene til de forskjellige fritidsaktivite- kasting, Postverket, Oslo Kommune, Mosjon er også et effektivt middel ter. De ansatte ved NVE kan velge og Regnesenteret på Blindern, Veritas og i bekjempelsen av overvekt og fedme. vrake i et variert utvalg av slike. Vi NVE. Fysisk kondisjon er derfor ikke bare vil her opplyse at bridgeklubben går Vi tror opplegget er så interessant noe som angår toppidretsfolk og tre- inn i sin 3. spillesesong, og termin- at det appellerer til de ansatte som nere. Tvert om — fysisk kondisjon an- listen for høsten og våren er klar. har vært borte i bridgen en gang, går oss alle. Foruten de vanlige turneringene in- men som ennå ikke har møtt opp på NVE's Bedriftsidrettslag vil på denne ternt hvor vi konkurrerer om diverse våre spillekvelder. Vi ordner med bakgrunn appellere til alle i NVE om oppsatte premier, skal vi i år for før- makker til den som måtte ønske det. å mosjonere regelmessig og la idretts- ste gang starte en seks-klubbs turner- Nærmere opplysning gis over lokal- merkeprøvene være det årvisse form- ing. Vi møter en klubb en spillekveld tlf. 603. barometer. HNi. K. S. pr. måned. I løpet av høst—vår sesong

IDRETTSMERKE- Skræmeleg. Tryggare på racerbana. PRØVENE I FULL GANGDei to filmskodespelarane møttest Ein racerbilist vart spurd om han i baren, og den eine sa: ikkje var nervøs når han køyrde dei PÅ MÅR Du store, gamle ven, kor dårleg store laupa sine. du ser ut. Er du redd for noko? A nei, då, svara han. — På bana Fredag 26. april 1968 startet man Redd for noko? sa den andre. køyrer alle idiotane same vegen. På ved Mår Kraftverk på prøvene for Ja, det skal vere visst. Du veit at landevegen kan du risikere å møte idrettsmerke 1968. Atte stykker møtte fram på Rjukan Yrkesskoles fine eg var den andre av Rita sine menn. dei. svømmebasseng for å avlegge prøven Ja, og kva så? for svømming, og de fleste tok sam- Jau, no har eg nett høyrt at ho For tidleg. tidig svømmeknappen. De videre prø- har gifta seg med nr. 1 ein gong til, Reknelæraren vart så sjuk at han ver vil fra nå av gå sin gang utover sommeren. Det ble samtidig tatt film- og då kan eg ikkje ana kva tid turen måtte på sjukehuset, og han vart opptak av begivenheten i anledning kjem til meg! svært glad då ein av elevane kom av Mår-filmen som er under arbeid. innom for å sjå korleis det sto til. Ca. en tredjedel av personalet ved Han ville vel vorte mindre glad der- Mår tar sikte på idrettsmerket i 1968. • Ellers er det aktivitet også på andre som han hadde høyrt rapporten som områder innen Mår. Det er nå star- guten gav klassekameratane sine: tet miniatyrskytterlag, og i hele vin- Lite lik seg. Vi har gleda oss for tidleg. Han ter har det vært to skytninger i uken Ved restaureringa av kyrkja i TJ1vik kjem snart att! og frammøtet har hele tiden ligget på fra 14 til 16 stk. Det har vært en skulle ein utanbygds snikkar vera enestående interesse for dette og det med, og han ville så visst ikkje setja ørreter. er lagt opp premieskytninger, og det lyset sitt under ei skjeppe. Han såg Elskling, sa hun honningsøtt over har vært en jevn stigning i poeng- seg grundig rundt i kyrkja og stogga morgenkaffen, — husker du de ørret- sammendraget. Det har kun vært skutt i stående stilling og resultatet framfor eit bilete av Paulus. Med ene som du drev og fisket i de to for de beste har flere ganger kom- skrevande føter og hendene djupt i ukene i april? met over 280 poeng av 300 mulige. bukselommene studerte han biletet. Javisst, mumlet ektemannen bak Til høsten eller vinteren vil vi ta Så sa han: avisen. spørsmålet opp om konkurranse med andre lag innen etaten. Hm — så det skal vera Paulus, Vel, en av dem ringte i går aftes M. Moe. han var no ikkje mykje lik seg. for å fortelle at du skal bli pappa.

OBS! OBS!

Kaffekos på brakka i kveld 29/5 ca. kl. 20.30, Den kjente gitaristen H. Bordal (aubildet) underholder. Solosang av brakkesjefen.

Konferansier hr. Skålerud.

Musikk av The Degos.

22 FOSSEKALLEN STRØM TIL 1 ØRE KWH Langerak minner mest om en middelaldersk borg

— Kraftverket ble oppført i 1915 og skulle den gang levere En middelaldersk borg er det Langerak kraftverk aller mest minner kraft til Landeskogen sanatorium. om fra utsiden. Ugjennomtrengelige steinvegger, små gittervinduer, og I de første årene var stasjonen litt maleriske tårnliknende tilbygg. av en severdighet, og det er ikke Men fra det innerste i «festningen» lyder turbinenes stadig pulserende svært lenge siden direktører for virke, og lyden intensiverer da vi stiger inn. Maskinbestyrer 0 smun cl Vassdragsvesenet uttalte at det er Langerak og Magnus Erik s en kjeler for de to aggregatene den peneste stasjonen vi har. som er i virksomhet for tiden. Vanligvis kjØres det med tre aggregater, Av dimensjoner kan kraftverket men det ene er demontert for overhaling og ettersyn i disse dager. synes heller beskjedent, men at det har hatt stor misjon gjennom årenes løp, er hevet over tvil. Det er den stasjon her på Sørlandet som leverer biligst strøm — ca. 1 øre pr. kWh. — Vi ble sett skakt på av folk oppover i dalen som ikke hadde strøm i den første tiden, forteller bestyrer Langerak, som selv be- gynte i lære den 22. mars 1922. Kommunene Evje, Hornnes og År- dal fikk strøm fra Langerak i 1918, og det ble også levert til nikkel- verket og gruvene på Evje.

I dag kjører Langerak sammen med Aust-Agder Kraftverk, og de tre maskinene er i stand til å levere 1200 kW. Årsproduksjonen er på 900 000 kWh, og inntil for kort tid siden var det fem mann som hadde sitt virke ved kraft- verket. Etter at automatikken fikk innpass, er styrken skåret ned til to mann — Langerak og Eriksen, og det er ikke nødvendig med nattvakt lenger. Det er lenge siden det var på tale om å kjøre med redusert drift — magasinene er konstant fulle — det er et fall på 300 meter ned til kraftverket, og selv om vannmassene kan synes beskjedne, rusler og går turbinene dag ut og dag inn, stadig like tro- fast. Fra «SØrlandske Tidende». Langerak kraftverk — landets peneste stasjon?

FOSSEKALLEN 23 HONHØR TIL ELEKTRISITETS- AVDELINGEN Fra firma A/S G. Block Watne som produserer Til statskraftverka ferdigbus, bar generaldirektøren mottatt nedenstående brev: Ver så snill å gjer noko for at dette gjerdet vert vølt snart. På vegne av firmaet vil vi få lov til både å takke og gi Det er nemleg ikkje retthaveri Vassdragsvesenet vår uforbeholdne ros og anerkjennelse for og kverulanse som ffir oss til å den assistanse vi har fått ved utarbeidelse av våre prefabrikerte masa. elektriske installasjoner. Det er ei kvardagsbøn frå ei Deres overingeniør Schønsee og hans medarbeidere har ikke bare vært til hjelp ved utarbeidelsen. Senest for et par dager småbrukarkone, med mannen i siden fikk vi en rapport om at Deres medarbeidere hadde vært heildagsjobb ein annan stad. til stor hjelp ved å skjære gjennom overfor lokale myndig- Eg vaktar og spring, jagar og heter som så med stor skepsis på det anlegg som både var lokkar, åja, det hender eg ban- godkjent og hadde fått anerkjennende omtale av Deres folk. Nettopp dette staker ut nye veler i et utstrakt samarbeid nar og gret litt over mine «vill- med de sentrale myndigheter, og vi ser det av så stor betyd- farne får» også. Og over NVE — ning for hele rasjonaliseringen av boligbyggingen i dette land, Statskraftverkene! — — at vi også har funnet det riktig å sende kopi av dette brev til Saka er liten for dykk, men statsråd Helge Seip. stor for oss. Ver så snill. Med vennlig hilsen Vensam helsing. G. BLOCK WATNE A/S Gjerdet vart sett opp.

Haugen, Erik forstkandidat (20) SBF Høie, Tor konstruktør III VHO NVE's PERSONALE Johnsen, Kari ktr.ass. I SBF — Forus Jørgensen, Anne ktr.ass. I ET 3 Karlson, Rune mekanikerformann Rana-verkene Endringer i 2 kvartal 1968 Landgraff, Bente ktr.ass. I EA Lauritzen, Sverre maskinm.ass. Innset-verkene Maurseth, Liv ktr.ass. I SIK Michaelsen, Terje avd.ing. I ET 6 Midjås, Hildegunn ktr.fullm. I SIK Nytilsatte: Nicolaisen, Jarle ktr.fullm. I Folgefonn-anl. Gihlengen, Per el.maskinist Smestad trafo. Pytte, Randi statshydrolog I VH Giinther, Jens avd.ing lI ESS Santha, Joszef statshydrolog I VH Hveding, Vidkunn generaldirektør NVE Smith Eriksen, Eirik sekretær I VF Johansen, Odd A. el.maskinist Rana-verkene Strand, Gjert ktr.fullm. II Rana-anleggene Kåsa, Arne el.maskinist Tokke kraftverk Taraldsen, Magne maskinmester I Alta trafo. Kolle, Arvid konstruktør III VF Torvik, Gudrun ktr.fullm. II SKA Mandt, Tjøstolv eLmaskinist Tokke-v.,Haukeli Tråseviken, Knut maskinm.ass. Nore-verkene Muggerud, Roald overingeniør II SBF Nybostad, Ronald el.maskinist Mosjøen trafo. Fratredelse: Pedersen, Erik Med pensjon: Strømme avd.ing II EKT Flesaker, Amund ledningsmontør Område 2 Skinlo, Erling elmaskinist Aura-verkene Flåthen, Kittil maskinm.ass. Nore-verkene Sannes, Ruth ktr.ass. II VK Moe, Hans Birger maskinm.ass. Hakavik Solvang, Knut eLmaskinist Mår kraftverk Annen: Tobiassen, Odd avd.ing. I SBP Bjørklund, Øivind ktr.ass. II AA Werness, Gudrun ktr.fullm. II AAØ Christensen, Rudolf konstruktør I Rana-anleggene Gaupås, Daniel mask.mester Tokke-v., Songa Avansement særkl. og oPPrYkk: Hanssen, Odd E. avd.ing. I Rana-anleggene Abrahamsen, Albert avd.ing. II SBP Jordheim, Alf Odd konstruktør II SBP Aime, Einar avd.ing. I Folgefonn-anl. Kolshus, Trygve avd.ing. I SBP Bahr, Toralf M. avd.ing. II SBF —Bjerkvik Nordal, Einar oppsynsmann II Tokke-anleggene Berge, Einar mask.mester Tokke-v., Songa Rasmussen, Johnny ktr.fullm. I Rana-anleggene i særkL Thils, Grete ktr.ass. I SKA Berntsen, Einar statshydrolog I VH Trettbakk, Turid maskinbokholder Rana-anleggene Grymyr, Kari ktr.ass. I AE Wangensteen, Torsteinutsk.kandidat VV

Aktisdrykkorkt - Oslo, 1968