FOSSEKALLEN BLADSTYRE: for HOVEDSTYRET: Utgjeve Av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

FOSSEKALLEN BLADSTYRE: for HOVEDSTYRET: Utgjeve Av� Informasjonskonsulent Tor Skjervagen • REDAKTØR SIGURD NESDAL FOSSEKALLEN BLADSTYRE: FOR HOVEDSTYRET: Utgjeve av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen. Hovedstyret for vassdrags- FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: og elektrisitetsveseriet Montørformann Thor Flindal. Sekretaer Ludvik Wangsmo. FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Kjem ut 4 gonger i året Fullmektig Aagot Næss. Opplag 4100 FOR EMBETSMENNENES LANDSFORBUND: Overingeniør Bjarne Nicolaisen. Dei synspunkt som kjem fram i artiklar og FOR NORGES INGENIØRORGANISASJON (NITO): innlegg står for forfattaren si rekning Avd.ing. Aksel Wennberg. og treng ikkje representere hovudstyret REDAKTØREN: eller bladstyret sitt syn. Telefon: 46 98 00. - Adresse: Middelthunsgt. 29 • Oslo 3 I NNHALD SIDE Takk Takk 2 Eiga hytte 3 Studietur til utlandet 3 NVE's toppledelse 4 Vedlikeholdsarbeideren er Jeg er dypt rørt over den strålende presangen som blitt framtidens mann 5 arbeiderne og funksjonærene i Vassdragsvesenet og El-varme 6 Statskraftverkene har gitt meg ved min avskjed som Ver føre var 8 generaldirektør fra NVE. Jeg hadde ikke drømt om Odd Kristiansen 8 at jeg skulle få en slik gave til minne om min virk- Byrte 9 somhet i denne statsinstitusjonen. Jeg er strålende Hans Birger Moe 10 fornøyd og synes teppet passer godt der det nå ligger Salgsavdelingen 11 på stuegulvet. Jeg har så mange gode minner fra denne Innhaldsliste 15 etaten, fra alle befaringene og reisene, og har tatt Romankonkurranse 19 imot denne gaven med følelsen av at det ligger stor HID 20 velvilje og forståelse bak fra giverne. Langvegsfarende elektrofolk 20 Idrettsmerkeprøver 21 Tusen takk alle sammen. Idrettsmerkeprøver på Moi 22 Brigdeklubben i NVE 22 Strøm til 1 øre kWh 23 Jeg håper at det må bli en anledning senere til å Honnør til E-avd. 24 takke dere personlig, selv om det synes å kunne bli Til statskraftverkene 24 vanskelig, men jeg håper dere likevel forstår hvilken NVE's personale 24 pris jeg har satt på denne store og vakre gaven som traff midt i blinken. Hjertelig hilsen til alle mine medarbeidere Ha/vard Rocad. • EIGA NYTTE Eiga hytte til alle som ynskjer det. Ja, dette stader i landet. Dersom folk som ynskte seg hytter høyrest merkeleg ut, men det kunne langt på veg fekk overta eit sel mot å halde dei i stand pluss ei gjennomførast. I landet har vi ei mengd setrar og lita årleg leige, so ville store verdier verte berga på kvar seter er ofte mange sel. Mange av dessa for landet. So kunne ein då velja seg hyttestad på setrane er nedlagde og sela er til nedfalls, men ein fjellet som ein ynskte. Dei som lika å væra saman stor part av dei er i full stand. Svært mange av dei med mange folk i ferien, kunne leige hytte i ei seter- som er til nedfalls kunne enno med liten kostnad grend, og dei som ville væra for seg sjølve kunne få verta brukbare hytter. seg sel på ein einsleg støl. Ei oppgåve for Norsk Det har gått tilbake med seterdrifta på dei fleste Folke Ferie med stønad frå Feriefondet. STUDIETUR TIL UTLANDET Innenfor alle yrker er det nå blitt alminnelig at småting i selve arbeidsoperasjonen som vil gå hus funksjonærer og arbeidere drar til utlandet og be- forbi når det er folk med interesse for det mer tek- søker liknende bedrifter som de selv er ansatt i. niske eller teoretiske. Noen ganger er turen kortvarig, andre ganger arbei- Jeg husket et spesielt tilfelle hvor vi lærte en ny der vedkommende i lengre eller kortere tid i en metode for sprengning av bruksstein. Denne spreng- bedrift i utlandet. Staten er i de siste år kommet ning ble foretatt med krutt, i motsetning til alminne- godt etter med dette, en kan rett som det er lese lig sprengning hvor det blir brukt dynamitt. Vi kom om delegasjoner som har vært i utlandet for å stu- til et sted i landet hvor det hadde vært mange dere ett eller annet problem. Dette er vel og bra, svensker, og arbeiderne der hadde lært en liten men det er et spørsmål som melder seg når en ser finesse i kruttskytinger av disse. navn og titler på disse som er med: Hvorfor blir De rent tekniske ting blir beskrevet i en hel ikke vanlige arbeidere tatt med på studieturer? Jeg rekke tekniske tidsskrifter, men det fins ingen tids- er sikker på at mange ganger ville en arbeider ha skrifter for det mer manuelle arbeid, derfor tror jeg like stort utbytte som en ingeniør har av en slik tur. det ofte ville være en fordel også å la arbeiderne Arbeiderne har forutsetning for å legge merke til være med på studieturer. S. F. FOSSEKALLEN 3 NVE'sTOPPLEDELSE Konsulent 0. Skjørten: GENERALDIREKTØRERI NVE Disse linjer tar ikke sikte på å Etatens særlige oppgaver er opplysninger om deres innsats og gi en historisk framstilling eller en fastlagt i en instruks for hoved- virke i og utenfor NVE og Norge. vurdering av etatens administra- styret. I denne er bl. a. angitt Dette kan anbefales på det beste. sjonsordning. Heller ikke noen hvilke saker eller grupper av saker I denne sammenheng kan det kan- karakteristikk av personer som som skal behandles av hovedstyret skje være grunn til også å friske har innehatt stillingen som gene- i møte og hvilke som skal fremmes litt på sin erindring om etatens raldirektør. Redaktøren har til departementet. I hovedstyre- historie, jfr. bl. a. den kortfattede ønsket en orientering fra en sam- møter blir sakene avgjort etter oversikt som er tatt med i hoved- tidig tjenestemann om de general- stemmetall, der generaldirektørens styrets årsberetning for 1951-52 direktører NVE har hatt til denne stemme er avgjørende i tilfelle av og 1952-53 (trykt 1954). Det bør tid. I forbindelse med oppstillin- stemmelikhet. ikke glemmes at denne etat hadde gen av en slik «Kongerekke» synes Alle andre saker avgjøres av ruvende ledere også før hoved- jeg det er nærliggende også å generaldirektøren i hovedstyrets styret ble opprettet. nevne litt om bakgrunnen for navn. Om han ønsker hovedstyrets Mon vi alminnelige medarbei- denne overordentlig viktige stil- råd, kan han legge en sak fram i dere forsøker å gjøre oss alvorlige lingen. møte før han treffer sin beslut- forestillinger om vekten og om- Stillingen som generaldirektør ning. fanget av det krav og ansvar som for NVE ble opprettet som ledd i Med den foran nevnte begrens- disse toppledere i stillings medfør den nye administrasjonsordning ning blir således etatens gjøremål har vært og fortsatt blir stilt over- som offisielt trådte i kraft 1. mai utført av eller for generaldirek- for under de skiftende samfunns- 1921. Generaldirektøren var til- tøren. messige forhold? lagt embetsrang. Fra 1960 har stil- Til hans rådighet står et sterkt lingen vært besatt på åremål for utbygd kontorapparat med fagut- GENERALDIREKTØRER perioder på 6 år. dannet og annet personale m. v. Birger Stuevold-Hansen Etatens ledelse ble i 1921 lagt Han kan også tilkalle spesielle f. 1870 i Trondheim, c.j. 1895. sakkyndige. til et hovedstyre med generaldirek- Advokat og politiker. Ordfører tøren som formann, 3 direktører Det er interessant å merke seg i Molde 1903-04, stortingsrepr. som ledere for hvert sitt direktorat den vidtgående myndighet som er for Romsdals amt 1913-14, og 5 stortingsvalgte medlemmer. tillagt generaldirektøren. Uten statsråd 1917-20. Generaldirek- (Da direktoratene i 1935 ble opp- synderlig overdrivelse kan han — tør for NVE 1920-25. Formann hevet, ble hovedstyrets sammen- med passende omskriving — i lik- i Høyfj ellskommisjonen 1913— setning tilsvarende endret.) het med «Solkongen» i sin tid si: 17 og i den norsk-svenske gren- Ved nyordningen av 1921 ble «N V E det er meg.» sevassdragskommisjon 1926-29. administrasjonen av de gjøremål Generaldirektøren har dog ad- som tidligere sorterte under Vass- gang til å delegere noe av sin Olaf Rogstad dragsvesenet (Vassdragsdirektø- myndighet. Men selve opplegget f. 1877 i Elverum. Ingeniør TTL ren), visse offentlige kommisjoner viser at Det opplyste enevelde så 1898. Tilsatt i Vassdragsvesenet samt Elektrisitetstilsynet m. v. visst ikke behøver å være noe av- 1898, sjef for Hydrologisk avd. underlagt hovedstyret for NVE. leggs eller dårlig system. 1907, overing. 1918, vassdrags- Likeledes ble avgjørelsen av en Foranstående framstilling er nok og fløtningsdirektør 1920. Gene- del saker overført fra departemen- ufullstendig og sterkt forenklet, raldirektør for NVE 1925-47 tet til hovedstyret. I denne for- men jeg har tatt det med her for å med tvungen midlertidig av- bindelse ble det av statsmyndig- søke å anskueliggjøre general- brytelse 1942-46 under okku- hetene gitt uttrykk for at det var direktørens posisjon administra- pasjonen. Mangeårig president i en forutsetning at hovedstyret tivt og faglig. Hva dessuten kre- Den norske kom, for verdens- skulle gis en så fri og selvstendig ves av politisk innsikt og tilpas- kraftkonferanser m. v. stilling som forenlig med stats- ningsevne skal ikke berøres ved Avskjed 1947 i henhold til al- administrative hensyn og hensynet denne anledning. dersgrenseloven. til opprettholdelse av det konsti- Hvilke personer har så innehatt tusjonelle ansvar i viktigere saker. stillingen som generaldirektør for Hans Skarphagen Ordningen hadde antakelig langt NVE? f. 1888 i Larvik. Avsluttende på vei den daværende administra- Det vil framgå av følgende opp- tekn. utdannelse ved den tekn. sjonsordning ved NSB som møn- stilling. Særlige data om hver en- høgskole i Karlsruhe. Ingeniør ster. — Så vel NSB som NVE var kelt er dog bare tatt med i sterkt og nazistisk politiker. Professor den gang underlagt Departemen- begrenset omfang. Fossekallens i maskinteknisk arbeidsdrift ved tet for de Off. arbeider (Arbeids- lesere og andre intesserte vil selv NTH 1936-41. Generaldirektør departementet). sikkert kunne skaffe seg fyldigere for NVE 1942-45. Samtidig en 4 FOSSEKALLEN tid «minister». Som andre NS- Tilsatt for ny 6-årsperiode fra er innehaveren av denne fast sted- medlemmer i NVE fjernet fra 1. juli 1966. Fratrådt 1. april fortreder for generaldirektøren.
Recommended publications
  • Årsmelding 2007 «Vann Og Energi for En
    Årsmelding 2007 «Vann og energi for en bærekraftig utvikling» NVEs VISJON INNHOlD 3 Store utfordringer for NVE 4 Nettoeksporten Årskavalkade 6 av straum frå ledergruppen i NVE Noreg var over ti 7 Fra Canal-Direction til et TWh. Dersom moderne direktorat 9 denne eksporten Menneskene og organisasjonen erstatta kolkraft, 10 Høy prioritet på kraftledninger vart CO2- 12 Kraftåret 2007 utsleppa i Europa 17 reduserte med Samarbeidet med Europa 18 åtte millionar Historisk høy aktivitet på konsesjon tonn. 19 Store nedbørmengder i begynnel- Dammer AGNAR AAS sen av juli førte til en drøy uke med 20 NVE forbedrer tilsynsfunksjonene flom i flere vassdrag på Østlandet. 22 LES MER PÅ SIDE 23 Sommerflom 2007 26 Sikring mot flom og skred langs vassdrag 27 Krypsiv; liten plante stort problem 28 Fra grustak til fiskevann i Finnmark 32 Mer samarbeid i vannforvaltningen 33 NVE dokumenterer konsekvensene RÅDgIVNINg Og av klimaendringene DESIgN: Cox.no 34 Det hydrologiske stasjonsnettet AnsvarlIg moderniseres redaktør: Sverre Sivertsen 35 Breene går fortsatt tilbake Redaktør: Hanne Bakke 36 Opptining av permafrost kan true OMSlAgSFOTO: Polhavet getty Images 37 Alle foto NVE der ikke Vassdragene på Svalbard kartlegges annet er oppgitt. 38 Illustrasjoner side 40: NVEs internasjonale engasjementer Roar Hagen 40 OPPlAg: Arrangementer 2007 3 000 41 TRyKK: Regnskap 2007 grøsetTM 42 Publikasjonsliste Store utfordringar for NVE roduksjonen NVE påla Nord-Salten Kraftlag eit gebyr for av elektrisitet manglande vedlikehald. I tillegg måtte P i 2007 var på selskapet betale kompensasjon for svært 137,3 TWh. Det er langvarige avbrot til straumkundane. den tredje høgaste Konsekvensane var store for næringslivet, årsproduksjonen jordbruket og offentleg tenesteyting i kom- nokon gong.
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • Kriminalstatistikk 1980
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 246 KRIMINALSTATISTIKK FORBRYTELSER ETTERFORSKET REAKSJONER FENGSLINGER 1980 CRIMINAL STATISTICS CRIMES INVESTIGATED SANCTIONS IMPRISONMENTS 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO — KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1642-7 FORORD Denne publikasjonen gir statistiske opplysninger om etterforskede forbrytelser, strafferettslige reaksjoner og fengslinger i 1980. Disse tre statistikkområdene ble til og med 1977 behandlet i tre forskjellige publikasjoner; Forbrytelser, Reaksjoner og Fanger. For årgangene 1978 og 1979 ble reaksjons- og fengslings- statistikken samlet under fellestittelen Reaksjoner, Fengslinger. Førstekontorfullmektig Evelyn TØnnesen har ledet arbeidet med statistikken over etterforskede forbrytelser, mens førstesekretær Ulla Haslund har ledet arbeidet med statistikken over reaksjoner og fengslinger. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 22. desember 1981 Arne Øien Jon Hol møy PREFACE This publication contains statistics on crimes investigated, sanctions and imprisonments in 1980. Statistics on these three topics were until 1978 published separately in the publications Crimes, Sanctions and Prisoners. In 1978 and 1979 the statistics Sanctions and Prisoners were published jointly in one publica- tion titled Sanctions, Imprisonments. This publication has been prepared under the supervision of Ms. Evelyn Tennesen and Ms. Ulla Haslund. Central Bureau of Statistics, Oslo, 22 December 1981 Arne Øien Jon Hol møy INNHOLD Side Figurregister 7 Tabel1 regi ster 8 Tekstdel 1. Forbrytel ser 15 1.1. Opplegg og gjennomføring 15 1.1.1. Datagrunnlag 15 1.1.2. Omfang 15 1.2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 15 1.2.1. Innsamlings- og bearheidingsfeil 15 1.3. Begrep og kjennemerker 15 1.4. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 17 1.4.1. Bruk av tabellene 17 1.4.2. Moen hovedresultater 17 2.
    [Show full text]
  • NVE Gjennom 60 År NVE I Historisk Perspektiv Ingen Justering Av
    OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE NR. 4 — 1981 — 28. ÅRGANG NVE gjennom 60 år s. • NVE i historisk perspektiv s. 6 • Ingen justering av kraftoppdekkings planen s 12 • Kontroversielle vassdrag «på is» s. 22 • Løst og fast fra 40 av de 60 år s. 24 REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKA LLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Anleggsarbeider Sjur Stakseng Opplag 8000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Synspunkter i artikler og innlegg står for Adm.sekretter A. Christophersen forfatterens regning, og representerer FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl Fagsjef B. Andersen styrets syn. Driftsbestyrer S. Ranes REDAKTØREN: Redaksjonen avsluttet 27. mars 1981 Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3 INNHOLD Side NVE gjennom 60 år 2 NVE 60 år! 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år 4 NVE i historisk perspektiv 6 NVE gjennom 60 år Driften - alle tings mål 8 Den 1. mai i år er det 60 år siden Norges vassdrags- og elektrisi- - Vi bør holde NVE samlet 11 Ikke grunnlag for å justere tetsvesen begynte sin virksomhet. Etaten fikk en vanskelig start. Mel- kraftoppdekkings- lomkrigsårene var preget av økonomisk depresjon, som la en død hånd planen ennå 12 også over NVE's gjøremål. Etter siste krig skjøt tingene fart igjen. Elektrisitetsdirektoratet Først en hektisk gjenoppbygging, fulgt av en omfattende utvikling av utvikling og vårt land, hvor kraftutbygging og elektrisitetsforsyning var et helt oppgaver hittil og avgjørende element. NVE har hele tiden stått sentralt i dette arbeidet.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelse Og Politikk I 1890-Årene
    21 Einar A. Terjesen Arbeiderbevegelse og politikk i 1890-årene Et karakteristisk trekk ved arbeiderbevegelsen i Norge i 1890- årene var forholdet mellom liberale og sosialdemokratiske1 strømninger i arbeiderklassen. Det eksisterte på den tiden ingen politisk enhetlig arbeiderbevegelse. Organisatorisk var det en maktkamp mellom Venstre og De forenede norske Arbeidersamfund på den ene siden og Det norske Arbeider­ parti på den andre, men den bidro også til en strid mellom de to liberale organisasjonene og innad i Arbeiderpartiet. Selv om det eksisterte konservative arbeiderforeninger i en rekke byer,2 spilte de så vidt vi vet liten rolle, og vil ikke bli tatt opp i denne artikkelen. Kampen foregikk på flere plan. Først og fremst var den et oppgjør mellom ulike grunnholdninger, selv om vi ikke kan snakke om klart utmeislede og helhetlige tankesystemer. For det andre var striden en konflikt om ulike politiske strategier og taktikker, og for det tredje var den en kamp om kontroll over organisasjoner, symboler og symbolske handlinger. Også i andre land sto liberalere og sosialdemokrater mot hverandre i arbeiderbevegelsen, men det særegne for Norge var stridens organisatoriske karakter. Sosialdemokratene arbeidet for å erobre de liberale arbeiderorganisasjonene innenfra, mens liberalerne f. eks. forsøkte å kontrollere sosialdemokratenes fest- og demonstrasjonsdag 1. mai. I ettertid har de fleste betraktet sosialdemokratenes seier som naturlig og uunngåelig. Arbeidernes «overgang til sosia­ lismen» var en normal utvikling som var gitt av klasseforhold­ ene i samfunnet, og den trengte ingen spesiell forklaring. For mange var de sosialdemokratiske arbeiderorganisasjonene et høydepunkt i utviklingen, et mål man beveget seg mot. Et slikt historiesyn var først og fremst bevegelsens eget, og det bygde på en optimistisk grunnholdning: Historien går stadig fram­ over.
    [Show full text]