NVE Gjennom 60 År NVE I Historisk Perspektiv Ingen Justering Av

OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE

NR. 4 — 1981 — 28. ÅRGANG

NVE gjennom 60 år s. • NVE i historisk perspektiv s. 6 • Ingen justering av kraftoppdekkings planen s 12 • Kontroversielle vassdrag «på is» s. 22 • Løst og fast fra 40 av de 60 år s. 24

REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKA LLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Anleggsarbeider Sjur Stakseng Opplag 8000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Synspunkter i artikler og innlegg står for Adm.sekretter A. Christophersen forfatterens regning, og representerer FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl Fagsjef B. Andersen styrets syn. Driftsbestyrer S. Ranes REDAKTØREN: Redaksjonen avsluttet 27. mars 1981 Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3

INNHOLD Side NVE gjennom 60 år 2 NVE 60 år! 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år 4 NVE i historisk perspektiv 6 NVE gjennom 60 år Driften - alle tings mål 8 Den 1. mai i år er det 60 år siden Norges vassdrags- og elektrisi- - Vi bør holde NVE samlet 11 Ikke grunnlag for å justere tetsvesen begynte sin virksomhet. Etaten fikk en vanskelig start. Mel- kraftoppdekkings- lomkrigsårene var preget av økonomisk depresjon, som la en død hånd planen ennå 12 også over NVE's gjøremål. Etter siste krig skjøt tingene fart igjen. Elektrisitetsdirektoratet Først en hektisk gjenoppbygging, fulgt av en omfattende utvikling av utvikling og vårt land, hvor kraftutbygging og elektrisitetsforsyning var et helt oppgaver hittil og avgjørende element. NVE har hele tiden stått sentralt i dette arbeidet. fremtidsperspektiver 14 Statsstønad til utbygging NVE kalles på folkemunne gjerne for «vassdragsvesenet». Det er lite av elektrisitetsforsyningen 15 dekkende for vår virksomhet i dag, men gjenspeiler den betydning våre Litt om «Kanalvæsenet» gjøremål i vassdragene har hatt i moderne tid. NVE's forløper 17 Vi har i etterkrigstiden kunnet arbeide i trygg forvissning om at det vi Vår vassdragsadministrasjon gjorde, var samfunnsgavnlig og verdiskapende. I dag har bildet også før 1847 19 Kontroversielle vassdrag andre nyanser. Natur- og miljøvern og høy levestandard skaper strid om «legges på is» i 3 - 4 år? 22 verdiprioriteringer. NVE arbeider i skjæringspunktet for sterke, mot- Løst og fast fra 40 av stridende interesser. Vår arbeidsdag preges av det. de 60 år 24 Historien om NVE forteller om fremsyn og idealisme, om seigt slit og Organisasjons- og trofast arbeid. Etaten passerer 60-årsdagen rede til å møte nye utford- stønadsavdelingen 26 ringer. Vi trenger fortsatt medarbeidere med skaperevne og vilje til NVE's kraftleveranser 28 Tilsyn med elektriske innsats. anlegg 30 I seksti års tjeneste for Norge har vi fått være med på å skape en Vassdragstilsynet 31 bedre og tryggere tilværelse for alle. La det ved denne milepæl gå en Fra komponent til system 35 takk til alle dem som med sin innsats har gjort det mulig å vir- Vassdragskonsesjoner keliggjøre våre planer. gjennom 60 år 38 Landskapet 39

I anledning 60-års jubileet falt det naturlig med en førsteside preget av ungdomrnelig iver og aktivitet innen egen samfunnssektor. Dessuten: - Den skal tidlig krøkes. . . (Foto: Natur- og landskapsavdelingen)

sen til å gi motparten en «mellom NVE 60 år! horna» må være overveldende. Enda viktigere er at disse medarbeidere ufortrødent arbeider videre på den landsgavnlige oppgave å sikre tilstrekkelig energitilførsel til befolkningen og industrien, uten å miste motet i all motgangen. Nå er det lett å rope «Stå på» til dem som står på barrikadene når en ikke selv føler seg i skuddlinjen. Men la meg til oppmuntring sitere et par vers av Kiplings «Hvis»: En hilsen fra direktøreni Hvis du kan bli på post når man forlot deg, Norske Elektrisitetsverkers og holde hodet klart når alt slår klikk, Forening, Hermann Hanssen. hvis du kan t r o når allestvil slår mot deg, men også våkent lytte til kritikk, hvis du kan gå i ventetidens lære og møte løgn — med sannhet som ditt svar, NVE fyller 60 år samtidig med at te ideelle motiver, dessverre har ut- og møte hat — du ikke selv vil NEVF fyller 80. viklet seg til en «mot alt» bevegelse nære, En kan altså slå fast at norsk når det gjelder energiutbygging. men tie med hvor klok og god du elforsyning er kommet i sin mann- Og midt oppe i dette står så NVE var. doms alder. som Olje- og energidepartementets Hvis du kan si til massen hva du Livsløpet kan bli anderledes for ytre etat. I denne egenskap skal mener, og selv blant konger være organisasjoner enn for enkeltmen- NVE sette Regjeringens og Stor- den du er, nesker. Når elforsyningen således er tingets vilje ut i livet. Samtidig er hvis du er alles hjelper, ingens kommet i en alder som for det NVE landets største kraftutbygger. tjener, enkelte menneske er preget av ro, Så opplever man at etaten og og venn og uvenn står deg like tilbakeblikk og stille meditasjon, dens medarbeidere utsettes for kri- nær, står den tvertimot oppe i den uro- tikk i massemedia fordi de utfører hvis du kan fylle hvert minutt av ligste tid i sin snart hundreårige de funksjoner som etaten og dens tiden historie. ansatte er satt til å skjøtte. Den med seksti solsekunder, — da, Nå er vel mye av uroen betinget kritikk som utøves er som regel som lønn av den forandringenes tid som hele usaklig og av og til også sårende. erjorden din med alt somfinnes i samfunnet er inne i og som i ut- Jeg synes dette jubileum er en den, gangspunktet ikke har noe med passende anledning til å gi alle me- og — enda mer — du er en energiforsyningen å gjøre. Imidler- darbeidere i NVE i utsatt stilling, mann min sønn. tid påvirker samfunnsdebatten honnør for den måte de møter den- holdninger, .til energiproblematikken ne utfordringen på — saklig, be- Om vi nu beveger oss over til hva vide kretser. hersket og høflig — selvom fristel- den forrige generaldirektør i NVE Vi ser hvorledes den globale ten- kalte «elforsyningens indre liv», så kemåte som slo rot etter første ver- er det vel klart at NVE og kraftsel- denskrig og ga seg uttrykk i beve- skapene og elverkene ute i distrikte- gelser som «En Verden» og «Euro- ne har mange felles interesser. Det pabevegelsen», i store kretser er av- gjelder såvel utbygging som andre løst av nasjonale og endog separa- tiltak som kan komme elforsyningen tistiske strømninger. og dermed konsumentene tilgode. En opplever på denne bakgrunn I den situasjon som råder, er det at mens den globale energisituasjon mer om å gjøre at de gode krefter i tilsier et sterkt internasjonalt sam- elforsyningen forenes om de store arbeid, så forlanger betydelige oppgaver, enn at man øder sin styr- grupper i vårt folk isolasjon og sterk ke på å aksentuere uenigheter av hevdelse av snever egeninteresse. mindre betydning for dem vi alle er I vår egen andedam er det ikke satt til å tjene — nemlig konsumen- anderledes enn at den stadig øken- tene. de maktkonsentrasjon på sentralt La derfor mitt ønske ved dette politisk hold har skapt en motbeve- jubileum være håpet om et godt og gelse som ønsker sterkere distrikts- konstruktivt samarbeide mellom politisk styring. NVE og de andre parter i norsk I tillegg har vi fått en naturvern- elforsyning. bevegelse som ut fra de prisverdigs- Dir. Hermann Hanssen Og så: Hjertelig tillykke!

FOSSEKALLEN 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år

Av fagsjef Rolf R. Johnsen

Det var først etter 2. verdenskrig at det kom fart i kraftutbygging av noe omfang, og på steder som lå fjernt fra forbrukssentrene. Dermed oppstod også behovet for kraftledninger over lange distanser og med stor overføringsevne.

De første prosjekter av noen betydning var Mårledningen, bygget for 220 kV, fra Grønvoldfoss til Flesaker og videre til Hamang og Smestad. Videre var det Aura-ledningen fra Au- ra til Trondheim, og Røssåga-led- ningene fra Røssåga til Mo, i Rana og til Mosjøen, alle for 132 kV. Byg- gingen foregikk i perioden frem til midten av 1950-årene. Før og under 2. verdenskrig ble det også bygget noen kraftleaninger, etter Internasjonalt ligger vi på topp når det gjelder islast på liner. den tids målestokk betydelige prosjekter. Således ble det allerede i slutten av 1920-årene bygget kraftledninger fra fulgte i begynnelsen av 1960-årene har benyttet større ledningstverrsnitt Nore til Oslo og Vestfold for 132 kV. kraftledninger i forbindelse med Tok- etter hvert. Fra en line pr. fase (sim- Disse ledninger er for en stor del in- ke-utbyggingen og de store samkjø- plex) har man i stor utstrekning gått takt i dag, 50 år senere, og de er i full ringsforbindelser. over til to liner pr. fase (duplex) og i drift. Det var litt av et pionerarbeid Steget fra 132 kV til 300 kV øket visse tilfeller også tre liner pr. fase som ble utført den gang. overføringsevnene på en ledning fra (triplex). Under gitte forutsetninger Det var først mot slutten av 1950- rundt 150 MW til rundt 500 MW, kan man da på en 420 kV ledning årene at et høyere spenningstrinn skul- mens kostnad og arealforbruk ikke overføre mereenn de tidligere nevnte le bli realisert, etter lengre tids utred- steg tilsvarende mye. 1000 MW. Det vil si at full produk- ninger. Det var Øvre Vinstra-Fåberg- Det skulle ikke gå lenge før neste, sjon ved Eidfjordverkene, installert ledningen og Røykås-Ulven-ledningen og det hittil siste, spenningstrinn var ytelse 1120 MW, vil kunne føres ut på. som var først ute med 300 kV en realitet. I forbindelse med planene 1.1420 kV ledning. (dengang betegnet 275 kV). Deretter om større utveksling av elektrisk kraft På planleggingssiden har utvik- mellom Sverige og Norge, ble det alle- lingen gått fra det å «gå opp» en trase i rede i 1963 satt i drift en 420 kV marken, gjerne sammen med en kom- 800 samkjøringsforbindelse mellom Hasle munal funksjonær, stikke ledningen, i Norge og Borgvik i Sverige. Den kan sette ut master og søke om konsesjon i transportere det dobbelte, rundt 1000 løpet av en sommersesong, til det å

.; MW, av hva en 300 kV ledning kan. planlegge, stikke og få de nødvendige På figuren er vist når de ulike spen- tillatelser over en periode på 5 — 6 år 420 ningstrinn er tatt i bruk her i landet. og mere. Det er et helt team i sving

300 Fra 1960-årene og frem til idag har med dette hos oss. Noen hundretall 220 tendensen vært at en stadig større an- personer i kommuner, fylker, etater,

132 del av de nye prosjekter er bygget for organisasjoner er videre involvert i 110 66 de høyeste spenningstrinn, 300 og 420 beslutningsprosessen. Ofte er også 10 kV. En annen tendens det siste tiåret massemedia meget sterkt opptatt av 1880 90 1900 10 20 30 40 1950 60 70 80 90 2000 er at overføringsevnen på ett og sam- saken. År me spenningstrinn har økt fordi man Når det gjelder prosjektering og be-

4 FOSSEKALLEN regning har det også her vært en rivende utvikling, fra regnestav og Heumans diagram til EDB-bereg- ninger og automatisk opptegning av profiler, master, lister o.l. Utviklingen ser ikke ut til å stoppe her. Når det gjelder materiell til kraftledninger er det i store trekk de samme, impregnert tre og galvanisert stål, som går igjen i mastene, betong i funda- mentene, stål og aluminium i linene og porselen eller glass i isolatorene. Andre materialer har vært og blir prø- vet og brukt, og de kan med tiden vinne mere innpass. En spesialitet for Norge i internasjonal målestokk er de mange og lange fjordspenn, opp til 5 km lange, og liner med bruddlast over 100 tonn. Internasjonalt ligger vi også på topp når det gjelder islast på liner. Denne kan løpe opp i over hundre kilo pr. meter line. På fotoet er vist en forank- ringsmast for fjordspenn og en nediset mast. Anleggsiden har heller ikke unngått oppmerksomheten når det gjelder utvikling. Det begynte med mannekraft og hester, tyske beltebiler og de første, små beltetraktorer. Idag er det spesial- bygde terrengvogner for transport, En speslalitet i vårt land er de mange og lange fjordspenn, opp til 5 km. og liner med bruddlast over 100 tonn. kraner eller hydraulisk drevne spill for montasje, store kostbare maskiner for linemontasje. Den siste tiden har og flytting hvert annet år, har vi nå på rommet har vi nå for de timelønte utviklingen gått raskt i retning av bruk permanente anleggssentre fordelt fra arbeidstakere moderne brakker med av helikopter til transport såvel som til syd til nord, med tidmessige kontorer, nesten alle de bekvemmeligheter man montasjearbeider. verksted og lager samt permanente kan ønske seg. Fra enkle, enmannsbetjente an- boliger for funksjonærer. Fra små I tilknytning til kraftledningene er leggskontorer og provisoriske boliger brakker og hytter med opptil 6 mann det i årenes løp bygget en rekke større og mindre koplings- og transformatorstasjoner. De største kan beslagleg- ge over 100 mål grunn. Det moderne elektrotekniske utstyr og store byg- ninger og utendørsanlegg gjør at disse stasjoner kan komme opp i betydelige kostnader. Det kan dreie seg om fra 50 mill. krdner til 200 mill. kroner. Fra kostnader på et par hundre tu- sen kroner pr. kilometer i 1960, byg- ger vi nå store kraftledninger som i vanskelig fjellterreng kan komme opp i et par millioner kroner pr. kilometer. Summert opp har vi pr. 1.1.80 for: 420 kV — 606 km 300 kV — 3062 km 132 kV — 2495 km totalt ca 6000 km kraftledninger og 62 koplings- og transformatorstasjoner. Kraftledningsplanlegging og bygging er et fag som gir mange utfordringer og interessante jobber. På tross av den motstand og de mange vanskeligheter vi møter ved nesten alle prosjekter, ser vi frem til nye utford- Ledningen Bardufoss-Balsfjord. (Foto: S. E. Hagen.) ringer i 1980-årene.

FOSSEKALLEN 5 NVE i historisk perspektiv

Av Jørgen Sørensen

Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitets- Fra 1921 var fellesetaten for elektrisitets- og vassdragssaker etablert vesen trådte offisielt i funksjon 1. mai 1921. I mai i med direktorater for vassdrags- og år kan vi dermed feire vår etats sekstiårsjubileum. fløtningssaker, for «fosseutbygging» samt for elektrisitetssaker, altså ikke I forhold til nestoren blant landets tekniske etater, ulikt den administrasjonsordning vi Norges geografiske oppmåling opprettet i 1776, er fremdeles har. Da var allerede statens engasjert i tre store utbygningsprosjek- NVE en ung etat. Men NVE er i sitt sekstiende år ter — Mørkfoss-Solbergfoss, samt kommet såpass til skjels år og alder at vi kan se Nore- og Glomfjord-utbygningene. vår plass i familien av de statlige tekniske etater. Det var disse for sin tid gigantiske prosjekter som hadde tvunget frem en Sammen med jernbane, televerk, veg- reorganisering av statens virksomhet vesen mil. fyller NVE en sentral opp- innen vassdrags- og elektrisitetssekto- gave i vårt moderne samfunn. NVE ren. Men utsiktene for den unge etat kan som dissé etater se tilbake på sin var likevel ikke lyse. Deflasjonen i tjue rolle i en historisk, teknologisk prosess og tredveårene la en klam hånd over som er viet alt for liten oppmerksom- landet. Det sto sterk politisk strid om het. Utlegningen av landets infrastruk- staten overhode skulle engasjere seg tur som disse etater har forestått, har mer i kraftutbygging. Ja, det var endog lagt grunnlag for en sivilisert tilvæ- forslag om å selge Nore Kraftverk som relse i en utkantposisjon blant Europas NVE hadde fullført utbygningen av på nasjoner. en så vellykket måte. Det ble sett på I det teknologiske, historiske per- som et mønsteranlegg langt utenfor spektiv ser vi først de unge offiserer fra landets grenser. NGO som reiste ut for å kartlegge sitt Bitterheten 1 NVE slo ut i lys lue da land. Så fulgte utbyggingen av kom- yngre medarbeidere ble oppfordret til å munikasjoner og telekommunikasjoner si opp sine stillinger. På sikt fikk det på 1800 -tallet med en imponerende store skadevirkninger at de politiske foreløpig finale med fullførelsen av myndigheter drepte fremtidsoptimis- Bergensbanen i 1909. Jorgen Sorensen men som var skapt i forbindelse med I disse fjerne år ser vi tilløpene til vannkraften og rothogde personalet det som skulle bli dagens NVE. Men Og ingeniøren gjorde i samme brev NVE. som en uanselig etat sammenlignet Stortinget oppmerksom på at «vand- Det siste hovedstyremøte i NVE før med kjempene innen kommunikasjons- fall» særlig kunne nyttes til den nasjonale katastrofe 9. april 1940, sektorene målt med tidens målestokk. drivkraft for jernbane gjaldt lov om midlertidig vassdragsre- Selv om Norge er «vannlandet» pr. drivkraft for industri og annet gulering for å trygge landets elektrisi- eksellense og vassdragene alltid har bruk tetsforsyning under krigen i Europa, spilt en viktig rolle i landet, var NVE's samt få betydning for turisttra- men pipen skulle snart få en annen lyd tid ennå ikke kommet. fikken på grunn av sin skjønnhet. etter at okkupasjonsmakten hadde Den 15. februar 1892 sendte en ung Det var profetisk tale av en ung etablert seg i landet. «Norge vil med ingeniør, Gunnar Knudsen, et brev til mann. Han ble senere kjent som stats- tiden bli senter for Nord-Europas Stortinget med forslag om statskjøp av ministeren Gunnar Knudsen. kraftforsyning. Dermed får da også fosser hvor han fremholdt: Initiativet ledet han mot en politisk Norge endelig engang en historisk mi- «De store Resultater på Elektrisite- forståelse for vannkraft, og at en ny tid sjon», uttalte Hitler 2. august 1941. tens område, som den videnskapelige stod for døren for det lutfattige land Utover i okupasjonsårene ble fiere til- Forskning i den senere Tid er kommet fordi elektrisitet basert på vannkraft tak iverksatt med sikte på å bane vei til, synes med Bestemthed at pege paa var en himmelsendt energikilde. for en utnyttelse av norsk vannkraft at vort land med sine utallige Vandfall, Så følger 'Stortingets engasjement i for Det stor-tyske riket. Hovedstyret, hvoraf kun en liden Brøckdel er benyt- oppkjøp av vannkraftkilder. F.eks. ble med sin parlamentariske forankring, tet, har Betingelser for Udvikling paa Norefallene kjøpt I 1907, Tokkefallene passet ikke for makthaverne, og ble alle Næringslivets Omraader hvor me- i 1917 og Røssåga i 1919, vannkraft- avsatt. NVE kom under nazistisk fø- kanisk arbeid tiltrænges, som intet kilder som skulle komme til å bli ut- rerskap, men slik forholdene lå an. ble land i Europa.» fordrende oppgaver for NVE. det ikke den store smellen av de bom-

6 FOSSEKALLEN

har motsatt virkning på forventet Målene i Energi- elektrisitetsforbruk. Utvalget tilrår derfor at Energimeldingens måltall for 1985 fortsatt legges til grunn. Da framtidsutsiktene imidlertid er høyest meldingen står fast usikre, understreker Regjeringen nød- vendigheten av å revurdere prognose- ne med jamne mellomrom. Ellers vil Regjeringen arbeide videre med en samlet plan for forvaltningen av gjenværende vassdrag. Arbeidet Regjeringen opprettholder målet fra Energimeldingen skal munne ut i en prioritering av om å sikre en fastkrafttilgang på 94 TWh innen 1985, aktuelle vassdrag for kraftutbygging. sies det i det nye langtidsprogrammet for perioden Den endelige avveiningen av berørte 1982 — 1985 som ble offentliggjort 8. april. Det står interesser kan likevel bare skje gjennom en konsesjonsbehandling, un- igjen å ta stilling til prosjekter med en total produk- derstrekes det i Langtidsprogrammet. sjonsevne på ca. 2 TWh årlig for å nå dette målet. I Prisen på kraft til alminnelig forsy- programperioden vil en også måtte ta stilling til en ning vil bli tilpasset kostnadene ved å produsere og fordele kraft fra nye vesentlig del av de prosjektene som skal bidra til å sikre anlegg — langtidsgrensekostnaden — kraftdekningen fram til 1990. det en rente 6 % legges til grunn. Denne pristilpasningen skal skje i lø- Regjeringens energiprognoseutvalg Energimeldingen. Samtidig er anslage- pet av tiden fram til 1985. I denne konstaterer at oljeprisene siste året har ne for framtidig økonomisk vekst yt- perioden vil det derfor bli en realpris- steget adskillig mer enn forutsatt i terligere nedjustert. Disse to faktorene økning på elektrisk kraft. Regjeringen vil i en egen proposi- sider av NVE's sentrale administrasjon bastiske, tyske planene. Men smalt sjon legge fram forslag til nye priser gjorde det i Glomfjord i 1942 da en bl.a. i forbindelse med behandlingen av på kraft til kraftintensiv industri. Slik sabotasjegruppe satte NVE's kraftverk det store antall konsesjonssøknader. utsiktene er, ser det ikke ut til at denne ut av funksjon. Som all annen byggende virksomhet i industrien kan få særlig økning i kraft- disse årene, ble NVE båret frem på en For øvrig kom kraftforsyningen tildelingen i perioden, hverken fra noenlunde helskinnet ut av krigen, bølge av fremtidsoptimisme og begeist- Statskraftverkene eller fra andre kraft- men landet var påført enorme skader. ring for oppgavene som bare generas- selskaper. 12 000 liv og 20 % av bruttonasjonal- jonene fra 1814, 1905 og 1945 har fått Regjeringen fastholder også at kost- formuen var tapt, et grusomt regn- oppleve. nadsriktige priser er det viktigste vir- skap. Kanskje nådde NVE og vannkraft- kemiddelet for energiøkonomisering. Reetablering av livsgrunnlaget og epoken et klimaks 22. august 1961 da Som et supplement vil Regjeringen ny økonomisk vekst ble bassert på de etatens kraftverk Tokke ble høytidlig videreføre arbeidet med mer spesielle politiske partienes fellesprogram der innviet i nærvær av de høyeste politis- energiøkonomiseringstiltak. I løpet av ke myndigheter, fylkesmenn, represen- utbygningen av skipsfarten, industrien året vil det bli lagt fram et nytt hand- tanter for norsk industri som hadde og vår vidunderlige vannkraft var lingsprogram for energiøkonomise- hjørnesteinene. Den politiske enigheten store leveranser til utbygningen, byg- ring. defolket i Øvre Telemark og NVE's virket som et trampoline da nasjonen Bevilgningene til olje-, elektrisitets- satset på nytt, og NVE var med i egne — anleggsarbeiderne, funksjo- og vassdragsformål er i langtidsbud- spranget. nærene, ingeniørene, direktørene. sjettet oppsatt slik i mill. kroner 1981- NVE gikk sin storhetstid imøte. Tokke kraftverk ble satt i drift tidligere priser: Statsråd Lars Evensen i Industri- enn planene forutsatte og kostnadene departementet og generaldirektør inklusiv det nye 300 kV høyspente nett, Fredrik Vogt i NVE, den tidligere høyt var 9 mill, kroner lavere enn oversla- 1981 1982 1983 1984 1985 respekterte rektor ved Norges Tekniske get. Det var en milepel i kraftutbyg- 2741 2259 2559 2814 2983 Høgskole, ble parhestene som på vid- gingen her i landet. Andre statsetater underlig ubyråkratisk måte bygde kan ha arbeidet like godt, men aldri Bare en liten del av dette går til opp NVE på nytt. De hadde også ryg- bedre! oljeformål. Den markerte nedgangen ger tii d bære ansvar for de første store Så fulgte hverdagene. Det ble rutine fra 1981 til 1982 skyldes først og vannkraftprosjektene, Aura og Røsså- å fremme planer for kraftverk og fremst at det er budsjettert med et ga. Kraftverkene var grunnlaget for kraftledninger, drive og administrere langt lavere underskudd for Statskraft- reisningen av aluminiums- og jern- det hele. Anlegg ble drevet på de mest verkene, og hertil noe lavere investe- verk. Men NVE ble også tillagt andre umulige steder i landet i alt slags vær. ringer. utfordringer. Statsstønad til fremme av Prosjektene kom i rask rekkefølge. Pio- På grunn av ønsket om å økonomi- elektrisitetsforsyningen i «mørke om- n&tiden hadde skapt en kjerne av sere med energien og på grunn av bety- råder» var en annen stor oppgave. øvde anleggsarbeidere, funksjonærer delige kostnadsøkninger i kraftutbyg- Mer enn 600 000 personer i landet og ingeniører. Mange følger ennå eta- gingen, må statskraftprisen økes bety- hadde ikke elektrisitet i 1945. Og den ten. Den har fremdeles kraft og spenst delig i årene framover, heter det bl.a. i veldige ekspansjonen i vannkraftut- i seg som står til samfunnets tjeneste Regjeringens langtidsprogram. bygningen stilte store krav til mange hvis ikke vingene blir stekket. Die

FOSSEKALLEN 7 Driften alle tings mål Av fagsjef T. Voldhaug

Det er vel kanskje litt drøyt å si at driften er alle tings mål i vår etat. Men så langt fra sannheten er det ikke. Det meste av NVE's virksomhet er innrettet på å forberede, planlegge, prosjektere, godkjenne og bygge ut kraftverker og overføringsanlegg for så å kunne virke- liggjøre hensikten — nemlig å drive dem. Sånn sett er det ingen nevneverdig forskjell på situasjonen i dag og for 60 år siden. Men ellers

Driften av statens kraftverker er like utbygging som f.eks. Nore, Aura, gammel som Hovedstyret, ja enda litt Røssåga, Tokke, Innset og Eidfjord — eldre selv om begynnelsen var nær- er også milepeler i driftens historie. mest mikroskopisk — ifølge kildene Men mens utbyggingen i lange perio- en kraftstasjon med 200 kW ytelse. der nærmest har ligget i dvale, har Driftens motordrevne linevogn for arbeid Driftens historie og utvikling er ulø- driften hele tiden gått sin gang. Drif- på lange fjordspenn. selig knyttet til kraftutbyggingens hi- tens historie kan illustreres i tørre tall storie: Ingen utbyggingsaktivitet betyr og kurver som vist annetsteds. Men ingen vekst i driften. Konstant utbyg- egentlig er det en historie om alle de gingstakt betyr jevn vekst. Økende ut- mennesker som har vært knyttet til Begyn nelsen byggingstakt betyr tiltagende vekst i denne virksomhet. Den historien blir Da Hovedstyret ble til i 1921, hadde driften. Milepeler i historien om kraft- det nok liten plass til her. staten 3 kraftverk i drift, alle til spesielle lokale formål, ingen til alminnelig forsyning. Glomfjord var et relativt stort verk bygget for kraftlevering til lokalt smelteverk. De to andre, Kå- fjord på 200 kW og Hasselelva på 500 kW, var minikraftverk bygget for kraftforsyning til henholdsvis Haldde observatorium og Agdenes festning. Bortsett fra at Kåfjord var statens første kraftverk, har disse verkene ikke inntatt den store plass i driftens historie. Kåfjord ble nedlagt i 1937, Hasselelva solgt i 1963. Glomfjord derimot er fremdeles statens og lever i beste velgående. Kraftverket hadde imidlertid en kritisk barndom og opp- vekst. I perioden fra 1921 til 1945 var det vel bare i årene 1926 — 32 det var noen kraftlevering av betydning grun- net depresjon og krise for smelteverks- industrien. Da Hovedstyret i 1921 tilla det nye Elektrisitetsdirektorat driften av disse tre kraftverker, kan det neppe ha lagt særlig stort beslag på ressursene i dette direktorat. Særlig når en vet at Glom- fjord som det eneste store, hadde sin egen lokale driftsadministrasjon. Den første tilveksten kom i 1922 Den nye tid. Skiftbetjente driftssentraler med avansert utstyr overtar overvåkningen av med Hakavik kraftverk, statens første kraftforsyningsnettet. selvbygde, også dette for spesiell leve-

8 FOSSEKALLEN ring, nemlig elektrisk drift av Dram- mensbanen. Mørkfoss-Solbergfoss, anlegget hvor staten eide 1/3, kom i drift i 1924 med egen driftsdireksjon og egen lokal administrasjon. Staten bygget også sine første 60 kV-kraftledninger i denne tiden, Rju- kan-overføringen (1922) og Gjøvik- overføringen (1924) for kraftoverfø- ring fra henholdsvis Vemork til Oslo og fra Rånåsfoss til Gjøvik. Den sentrale driftsledelse ble i 1926 overført til Fossedirektoratet for, som det heter, «å skape et sterkere skille mellom den forretningsmessige virksomhet på den ene siden og den kon- trollerende og konsesjonsmessige på den annen side.» Det låter kjent.

Nore-perioden Den gamle kontrollrommet i Nore kraftverk. En annen grunn til at det nå var viktig å få plassert driften på rett sted var ningen til Smestad og til Flesaker og kom til å danne basis for all senere trolig fordi Nore kraftverk, det første videre til Tønsberg. utbygging og drift i statens regi. store kraftverk bygget i statens egen Ved idriftsettelsen i 1928 fremstod Verdenskrise og problemer med av- regi for alminnelig forsyning, skulle Nore kraftverk med overføringsanlegg setning av Nore-kraften kom til å pre- settes i drift i 1928. Driften ville med som et teknisk pion&arbeid, også i ge driften i lang tid fremover. Persona- ett få andre dimensjoner. internasjonal sammenheng. Disse an- let fikk merke sparekniven. En legen- For overføring av Nore-kraften leggene og menneskene som stod bak darisk replikk fra en legendarisk inge- bygget staten samtidig 132-kV-Ied- med sine kunnskaper og erfaringer, niør, ledningsinspektør Kobbe: «Her

Manuell mastereising på 60 kV ledningen Hakavik -Asker i 1921.

FOSSEKALLEN 9

ANT. ANSATTE VED DRIFTEN X100 INST.GEN.YTELSE I 1000 MVA -•-•- km KRAFTLEDNING X 1000 6

CLY 2 11.1< ZØIX D skal spares, koste hva fanden det koste o w ZCL vil!» < L.1.1 tto Y

10 FOSSEKALLEN Vi bør holde NVE samlet

Intervjuer: Erling Diesen

styrke og de arbeidsvilkår de kan tilby. ansettelse av en studieinstruktør som Dette gjelder både faglig miljø og ar- skal ha ansvaret for etterutdannings- De aller fleste av etatens beidsmiljø. Det gjelder ikke minst den kursene vi arrangerer på vårt kurssen- ansatte ved driften av enkelte arbeidstagers personlige utvik- ter i Arabygdi, for øvrig den forhen- kraftverkene og overfø- lingsmuligheter. værende Songa messe som vi kjøpte ringsanleggene, ca. 800 i Men like viktig er hensynet til av NVE. alt, er tilsluttet Norsk strømabonnentene. I stigende grad Vi driver også regelmessige ukekurs Elektriker- og Kraftsta- stiller forbrukerne krav til elforsy- for installasjonskontrollører. På disse sjonsforbund. NEKF er ningens kvalitet. Mange av småverke- kursene er flere av NVE's ingeniører således et av de største ne er ute av stand til å følge opp her. engasjert som forelesere. Men dette rasjonaliseringsarbei- Til slutt, Grimnes. NVE er stadig fagforbund i NVE-sam- det går langsomt? utsatt for angrep. For tiden er etatens menheng. Ja. Vi setter stor pris på den organisasjon gjenstand for utredning i Forbundets hovedkas- innsatsen NVE gjør på dette området, et offentlik utvalg. Hvordan ser du og serer, Gunnar Grimnes, er men vi er klar over at etaten ikke har NEKF på NVE's framtid? selv NVE-mann, fra Ha- særlig sterke virkemidler til hjelp. Det- NVE bør beholdes som en sam- kavik kraftverk. Så lenge te beklager vi, og vi har kommet til let etat. Som sådan vil etaten være det han er tillitsvalgt i for- den konklusjon at vi bør få lovbestem- beste virkemiddel både i forbindelse bundet, har han permisjon melser på dette området. med utformingen av energipolitikken fra sin stilling som mon- Fagopplæring er et annet sen- og ved gjennomføringen av den. tasjeleder ved Hakavik. tralt arbeidsområde for NEKF? For øvrig er det grunn til bekym- Spørsmålet om opplæring og ring over at NVE ikke er i stand til å godkjenning av elektrikere var den levere den kraft som etterspørres. Om direkte foranledning til at vårt forbund vi ikke får økt krafttilførslene fram- Det kunne kanskje være natur- ble stiftet for 63 år siden. Siden har det over, kan forsyningen til hjemmene lig ved en slik jubileumsprat som dette, vært en av bærebjelkene i vår virk- komme i fare. Jeg kan vanskeliS tenke Grimnes, først å spørre hvordan NEKF somhet. Utviklingen i elektrikerfaget meg at industrien blir kuttet ned, slik betrakter NVE som arbeidsgiver? går stadig raskere, noe som avspeiler at arbeidsplassene kommer i fare, slut- Etter vår oppfatning er NVE en seg i vår kursvirksomhet. Vi går nå til ter Gunnar Grimnes. god arbeidsgiver. Det henger sammen med at etaten har et vel utviklet for- handlingsapparat, som bl.a. kan ivareta visse overordnede personalpolitiske prinsipper. Likhet i behandlingen er et slikt prinsipp. Det henger også sammen med at det bak hver arbeidsplass i Energilovutvalget NVE er solide ressurser. Vi kan kon- I nr. 1 kritiserte vi utvalget for at det statere store forskjeller i arbeidsvilkår ikke benyttet anledningen til å treffe hos ressurssterke og svake elektrisitets- de nærmere 100 driftsfolk som var verk. Naturligvis hender det at også tilstede på Kursdagene ved NTH på NVE inntar standpunkter som kan kurset «Den økonomiske drift av el- føre til vanskelige forhandlingssitua- kraftsystemet». sjoner, men det hører til unntakene og Det er herved en glede å meddele at svekker ikke et positivt helhetsinn- bakkekontakten er bedret. Den 9. trykk. mars hadde Oslo Lysverker en befa- Dette,bringer oss over på et om- ring for utvalget til Søndre Nordstrand råde der forbundet har engasjert seg Ojernvarmeanlegg under bygging) og sterkt gjennom mange år, elforsy- søppelforbrenningsanlegget på Harald- ningens organisasjonsstruktur og ra- rud (leverer varme til bedrifter i nær- sjonalisering av den. heten). På møtet 24 — 25/3 i Trond- Ja, og det har vi gjort av to heim hadde man en diskusjon med grunner. Den ene gjelder hensynet til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, våre medlemmer, da vi som nevnt ser Sør-Trøndelag Kraftselskap og Trond- en klar sammeheng mellom verkenes Gunnar Grimnes heim Elektrisitetsverk.

FOSSEKALLEN 11 Olje- og energiminister Arvid Johanson: Ikke grunnlagfor å justere kraftoppdekkings-planenennå Av Tor Inge Akselsen

— Vi regner med å nå målet for kraftoppdekkingen for 1985. Jeg er imidlertid mer pessimistisk når det gjelder målet for 1990, sier Arvid Johanson i dette intervjuet. Han slår imidlertid fast at det ikke er grunnlag for å justere kraftoppdekkingspla- nen som ble trukket opp i energimeldingen. — Fordelingen mellom de enkelte komponentene vil imidlertid være annerledes. Vi får nå kjøpe 2 TWh fastkraft fra Sverige. På den annen side vil vi nok ikke klare å holde den planlagte takten med hensyn til bygging av småkraftverk og opprusting av eldre kraftverk, uttaler olje- og energiministeren.

«I 1980 ble det gitt Betyr dette at kraftoppdek- Men det kan jo skje at de setter så kingsplanen Stortinget sluttet seg til harde krav at enkelte prosjekt blir konsesjon for 15 kraft- fjor høst, må justeres allerede nå? skrinlagt. Her kan nok kommunene gi utbyggingsprosjekter.» Nei. Det er ikke grunnlag for å seg ut på en litt farlig veg. gjøre det nå. Men vi kan si at forde- Bastante krav fra fylkene om lingen mellom de enkelte komponen- Nye vannkraftprosjekt forsin- medeierskap i statens utbygginger ser ter vil være annerledes. Vi får nå kes. Planer om varmekraftverk skrin- ut til å bli vanlig. Kravene kommer kjøpe 2 TWh fastkraft fra Sverige. legges. Oljen byttes bort i elektrisitet dag fra fylker som har de største Dette er nytt siden energimeldingen uutnyttede vannkraftressursene — produsert i svenske kjernekraftverk. ble behandlet. På den annen side vil vi Viser ikke dette at det er noe galt med Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjor- nok ikke klare å holde den planlagte dane og Nordland. Dette skaper den norske energidebatt? Er vi ikke takten med hensyn til bygging av på veg til å bli handlingslammet? problemer for Statskraftverkene som småkraftverk og opprusting av eldre Handlingslammet er vi slett ikke jo blant annet skal utjevne kraftba- kraftverk. La meg likevel understreke blitt. I 1980 er det gitt konsesjon for lansen på landsbasis. Er ikke vann- at vi vil gjøre det vi kan for å klare kraften en nasjonal ressurs likevel? 15 kraftutbyggingsprosjekt. Initiativet energimeldingens forutsetninger. Men til kraftavtalen med Sverige ble dess- vi vil få vanskeligheter i perioden Det er tydelig at Harald Hårfag- uten tatt av oss. Vi har vært oppsatt på 1985 —90. re ikke kan være særlig populær. Nå å fylle energimeldingens målsetninger, har vi gjort anstrengelser for å samle også når det gjelder krafttilgangen. «kraft-Norge» til ett rike. Vi har imid- Med hensyn til den norske energide- LOKALE KRAV lertid fått en slags motstrøm i retning batt er den, som i andre land, preget — Nå er det jo ikke bare de bastante av å dele opp landet igjen. Jeg er ikke av sterke motsetninger mellom verne- motstandere av vannkraftutbygging glad for denne utviklingen. Men vi interessene og utbyggingsinteressene. som skaper vansker. Stadig flere og må se virkeligheten i øynene. Og hvis Men det kan vel bli vanskelig å hardere krav om kompensasjon fra en imøtekommelse av noen av disse oppfylle målsettingene i energimel- kommuner og fylkeskommuner ser kravene kan gjøre det lettere å få dingen? også ut til å forsinke behandlingen av behandlet de enkelte prosjektene, slik Vi regner med å nå målet for nye prosjekter? at kraften kan komme tidligere på kraftoppdekkingen for 1985. Jeg er Det er åpenbart at lokalsamfun- nettet, må vi vurdere situasjonen nær- imidlertid mer pessimistisk når det nene er på det rene med hvilke store mere. Vi får en del slike saker fram- gjelder målet for 1990. verdier det ligger i disse ressursene. over. En imøtekommelse av kravene

12 FOSSEKALLEN gir mindre kraft til fordeling nasjonalt. Ja. Det er det overhodet ingen kan vel sette seg ned og sultestrelke På den annen side er de fylkene dette tvil om. Kanskje hadde jeg gjennom- for å vekke nok oppmerksomhet til å gjelder, utbyggingsfylker. De ønsker å gått forutsetningene annerledes og slippe til i massemedia. Hvordan bed- utnytte situasjonen til å oppnå fram- mye grundigere. Men dette er etter- re informasjonen på det tidspunkt gang. Se for eksempel på Nordland, påklokskap. Jeg har aldri vært i tvil den trengs mest? som kan ha muligheter til å styrke sitt om at det er riktig å bygge ut Alta Vel, det er klart dette kan ha næringsliv med basis i vannkraft. Jeg etter den sterkt reduserte planen. For sammenheng også med informasjon. tenker blant annet på Mosjøen, meg har det vært umulig å forstå at Jeg tror likevel ikke det er her proble- Glomfjord og Mo. dette skal være noe anslag mot same- met ligger. Vi har informert nok. Det ne og deres livsgrunnlag. Utbyggingen kan faktisk være slik at vi har fått et er brukt som et symbol. Og en har samfunn som er «over-informert». Vi KREVENDE klart å fokusere samenes situasjon. får så mye informasjon gjennom alle — Det skal nå utarbeides en samlet Dette er vi innstilt på å gjøre noe med. media at informasjonen om Alta har plan for utnyttelsen av de gjenværen- Men jeg vil nok si at Alta-saken er druknet. Men mitt inntrykk er faktisk de vassdrag. Kraftprosjektene skal blitt misbrukt. at den omfattende dekning Alta-saken rangeres etter kostnad og etter hvor Du ville ha gjennomgått forut- har fått, for eksempel i TV, har ledet mange andre brukerinteresser det setningene for Alta-prosjektet anner- opinionen til å ta avstand fra alle knytter seg til vassdraget. Men det blir ledes. Dette er en kritikk av saksbe- aksjonene og oppstyret rundt dem. vel vanskelig å følge en slik plan etter- handlingen? som staten bare har muligheter for Nei. Jeg vil ikke skifte sol og å «holde igjen» prosjekter, men deri- vind her. Dette er en kontroversiell FRA OLJE TIL EL? mot ikke kan tvinge falleiere til å bygge sak. Derfor har motstanderne av ut- — NVE og resten av elforsyningen ut? bygging lett med lys og lykte for å har den senere tid uttrykt frykt for Det har jo vist seg at saksbe- finne noe å sette fingeren på. Noe hva som kan bli følgende av det vok- handlingen for slike prosjekt blir sta- kunne kanskje også ha vært gjort an- sende gapet mellom elektrisitetsprise- dig mer tidkrevende og innfløkt. Jeg er nerledes. Men NVE har jo ikke noen ne og oljeprisene. Mange frykter en overbevist om at vi så hurtig vi kan organisasjon som kan mestre alle sider for rask overgang fra olje til el for kommer til å fremme de sakene vi får av denne saken. Skulle vi møte alle eksempel for oppvarming av boliger? på bordet. For øvrig er ikke lovgiv- krav til behandling av slike saker, måt- Det er riktig. Personlig har jeg i ningen på dette feltet god nok. Vi har te vi øke det byråkratiske apparat. Jeg vinter sett det nesten som en nasjonal et utvalg som er iferd med å se på dette. er oppriktig bekymret for at kravene oppgave å få folk til å fortsette å fyre Hvordan vil arbeidet med å ut- på dette området kan ese ut over gren- med dyr olje. Hvis de ikke hadde gjort forme en samlet plan for de gjenvæ- sene for det vettuge. det, ville nettet bli hardt belastet. Hvis rende vassdrag bli lagt opp? Alta-saken er blitt det den er vi skulle hindre en markert overgang Vi er nå i gang med forberedel- blitt på grunn av massemedia, hevder fra olje til elektrisitet til oppvarming, sene til dette arbeidet. Det kan ikke noen. Andre peker på at myndighete- måtte vi øke el-prisene kraftig. Jeg tror herske noen tvil om at det vil bli en ne ikke har overholdt sin informa- ikke det vil være vegen å gå. Vi må svært krevende oppgave å legge opp sjonsplikt. Men hverken regjerings- nok avfinne oss med gapet mellom en plan for alle vassdrag i vårt land. medlem mer eller direktører i NVE olje-priser og el-priser. Vi får bare Målet er ambisiøst, men det spørs hva vi makter i praksis. Som nevnt er vi i alle fall igang med å forberede det hele sammen med Miljøverndeparte- mentet. Vil «taket» på vannkraftutbyg- gingen — som i energimeldingen ble antydet til 125 TWh midlere pro- duksjonsevne — være en del av denne planen? Det er det for tidlig å si noe om. Foreløpig er det litt uklart hva vi legger i uttrykket «samlet plan». Dette er noe av det vi må avklare under forbe- redelsene.

INGEN TVIL — Alta-utbyggingen har vært en vanskelig politisk sak i flere år nå. Dersom du var olje- og energiminister i 1978, da saken første gang ble behandlet i Stortinget, ville du da ha «Motstanderne har lett med lys og lykte for å gått inn for utbygging om du hadde visst hvor vanskelig saken skulle finne noe å sette fingeren på.» komme til å bli?

FOSSEKALLEN 13 Elektrisitetsdirektoratet Utvikling og oppgaver hittil og fremtidsperspektiver

Av direktør Asbjørn Vinjar

Ved et slikt jubileum burde en gi en oversikt over den virksomhet direktoratet blir oppgavene å se de forskjellige har drevet opp gjennom alle disse år. Jeg vil nøye meg med å trekke frem noen deler av energiforsyningssystemet og felter som jeg mener det er særlig grunn til å nevne: energiforbruket i sammenheng. Lokalt Tilsyn og kontroll med elektriske anlegg og elektrisk utstyr som har bidratt blir energiplanlegging tatt opp i kom- til å sikre liv og eiendom. Lov om dette ble utferdiget allerede i 1896. muner og fylker og hos forbrukerne Administrasjon av ordningen med statstilskott til utbygging av elektrisitets- øker interessen for å utnytte energien forsyningen i de grisgrente strøk og utkantstrøkene foruten til bygging av bedre og å utnytte i et samspill de samkjøringsforbindelser mellom landsdelene. Dette medførte at landet ble forskjellige energibærere som er til- elektrifisert tidligere enn hva ellers ville ha vært tilfelle. Dette tiltaket gjengelige på markedet. Elektrisitets- startet i 1938. verkene blir etter hvert omformet til Planleggingen av landets hovedsystem for kraftproduksjon og kraftoverfø- energiverk med oppgaver ut over bare ring foruten utvekslingsforbindelsene med naboland som har ført til at alle det å sørge for elektrisk energi. I den større anlegg sikres en utførelse som bidrar til at systemet som helhet blir sammenheng melder det seg spørsmål bygget ut så økonomisk som mulig. Dette arbeidet har særlig pågått siden og oppgaver i forbindelse med system- 1962 og ble forankret i lov av 1969. utforming, innpassing av anlegg, or- Oppgaven som rådgiver for departementet i spørsmål som har med landets ganisasjon, finansiering, tariffer, priser elektrisitetsforsyning og bruk av elektrisitet å gjøre. For senere år kan o.l. Elektrisitetsverkene etter omfor- nevnes grunnlaget for St.meld. nr. 19 (1966 — 67), nr. 97 (1969 — 70), nr. ming til energiverk vil fortsatt betrakte 100 (1973 — 74) og nr. 54 (1979 — 80). vårt direktorat som et naturlig sentralt forvaltningsorgan. En utvidelse av Karakteristisk for arbeidet i vårt di- het. Dette medfører behandling av et Elektrisitetsdirektoratets virkefelt til rektorat er et svært vidt problemområ- stort antall saker, kontakt med mange energidirektorat er i realiteten avklart i de, det store antall enheter vi har med mennesker og stadig veksling fra et forbindelse med St.meld. nr. 54 å gjøre i norsk elforsyning og ved problemfelt til et annet og fra en sak til (1979 — 80). Det blir nå tatt skritt til å andre institusjoner innen offentlig for- en annen. Dette kan være en belast- få direktoratets funksjon for slik utvi- valtning, forskning og privat virksom. ning for de ansatte, men er vel først og det oppgave formelt bestemt. I den fremst kilde til inspirasjon og engasje- sammenheng må direktoratet etter ment. hvert omorganiseres og vi må styrke Vår oppgave består mye i å utrede bemanning og utvide kompetansen. håpe overgangen til elektrisitet ikke konsekvenser og på det grunnlag fo- Det viser seg at kompetansen av blir for brå. Her ligger det et problem. reslå tiltak — enten det gjelder di- den type Elektrisitetsdirektoratet har Og når NVE peker på dette mensjonene på et anlegg som skal kan være nyttig for mange utviklings- problemet, blir vi beskylt for å drive innpasses i systemet eller statsstøtte til land der forvaltningsfunksjonen ofte politikk for å skape et grunnlag for distribusjonsnett eller til planlegging er svært dårlig bygget ut og det er en videre vannkraftutbygging. I det hele av småkraftverk. Vår spesialitet kan kompetanse som ikke så lett kan skaf- tatt er dette en utskjelt etat. Ser stats- kanskje sies å være å avdekke sam- fes på konsulentmarkedet. En kompe- råden noen framtid for oss? menhenger i et system av teknikk, tent, effektiv og smidig sentralforvalt- I høy grad. Det bekymrer også økonomi og organisasjon. Kraftforsy- ning er en forutsetning for utvikling meg at NVE til stadighet befinner seg i ningssystemet blir mer og mer kom- av kraftforsyningen i disse landene. brennpunktet for kryssende interesser. plisert og de økonomiske konsekven- den senere tid er direktoratet blitt ster- Mye av kritikken er uberettiget. Men ser av å fravike optimal tilpassing kan kere engasjert i utviklingshjelp. Det er vi må innstille oss etter den faktiske bli store. En betingelse for at vi kan ikke tvil om at vi kan gjøre nytte for situasjon. Den er annerledes i dag enn gjøre vår jobb skikkelig er at vi kan oss i den sammenheng. Problemet er i 50- og 60-åra. Tidligere var el-verk- holde oss orientert om det som foregår hvordan vi makter dette med de for- ene en del av the Establishment uten å — både her i landet og internasjonalt holdsvis mange ubesatte stillinger vi være skyteskive. Slik er det ikke på vårt felt. nå har. lenger. Vi må være villige til å godta I innleggene fra avdelingene i Elek- De spørsmål vi behandler står ofte det. Personlig ser jeg det som en opp- trisitetsdirektoratet er fortalt oin virk- sentralt i samfunnsdebatten — enkelte gave å være en alliert for NVE. Ellers somheten ved de forskjellige avde- ganger kunne vi ønske en annen form må vi se på etatens organisasjon i lingene. for oppmerksomhet enn den vi blir til forhold til dens framtidige arbeidsopp- Elektrisitetssystemet må betraktes del. gaver. Vi har nedsatt en komité til å ta som basis energisystem i Norge. Etter Arbeidet ved direktoratet er mang- seg av dette. Etter planen skal den hvert som energispørsmål er blitt om- foldig og inspirerende. Det tegner ikke legge fram sin innstilling om et års tid. fattet med mer interesse i samfunnet til å bli mindre i tiden som kommer.

14 FOSSEKALLEN Statsstønad til utbygging av elektrisitetsforsyningen

Overing. Hans Hindrum

Elforsyningens utbredelse og utvikling i landet har vært en lang noen elforsyning. I samråd med de prosess som så mye annet har vært avhengig av vekslende lokale myndigheter har de aller fleste øknomiske kår. av disse senere fått elforsyning, delvis ved linjefremføring og delvis ved hjelp av diesel aggregater. Det lokale initiativ Ny giv Under og like etter første verdenskrig En ordnet elforsyning viste seg etter Fra og med 1965 ble det aller meste av stønadsmidlene benyttet til overfø- ble det arbeidet mye for å bygge ut hvert å være et stort gode som brakte vasskraftverk og føre fram elektrisk økonomisk velstand med seg. Denne rings- og samkjøringslinjer og til opprusting av tidligere utbygget forde- kraft til byer og tettsteder. Utover på erkjennelse førte til at spørsmålet om lingsnett. Det er således blitt ført fram bygdene satset mange private for å staten burde gjøre noe effektivt for å linjer til mest små, lokale grendeverks- bygge ut små gårds- og grendekraft- fremme elforsyningen i landet ble områder og til mest alle større områ- verk. De aller fleste av disse er nå brakt på bane. I 1936 kunne den borte, men de gjorde sin nytte i mange daværende Elektrisitetsavdeling by- der som trengte krafttilførsler utenfra. år, selv om forsyningen bare strakk til gynne å arbeide med saken. Det ble Sist ble Nord-Salten-området (fra høs- ten 1980) knyttet til samkjøringsnettet lys og strykejern. Mange steder var det innhentet opplysninger om elforsy- så vidt lampene glødet, og i kuldepe- ningens tilstand og en oversikt fra ved at det ble gitt 31 mill. kroner i rioder og mørketid gikk vannmagasi- 1937 viste at det da var ca. 700 000 statsstønad til bygging av en 132 kV linje fra Kjøpsvik i Tysfjord til Bal- ner tomme, eller vannet frøs bort før personer i landet uten elforsyning. Det det kom fram til turbinene. oppgitte tall for uforsynte er svært langen. Dermed skulle hele landets Det lokale initiativ på dette området tilnærmet. Det var basert på en folke- elforsyning heretter ha mulighet til å fikk utfolde seg fritt i denne fasen av telling fra 1930 som viste et innbyg- fordele tilgjengelig kraft, enten det blir utviklingen. Da som nå kunne det gertall i landet på 2,8 millioner. Følge- overfiods- eller knapphetstider. Man mangle mye på samarbeidsvilje og so- lig var en fjerdedel av landets innbyg- må vel si at samfunnet som helhet har lidaritet. gere uten elforsyning på den tiden, eller langt flere hvis dagens mål for en Økonomiske problemer brukbar elforsyning blir lagt til grunn. Det har senere foregått en betydelig En del av de tiltak som ble gjennom- fraflytting fra utkantstrøk inn til byer ført var påbegynt i en økonomisk opp- og tettsteder, altså en flytting fra steder gangsperiode med stor pengerikelig- het, men da anleggene var kommet i uten elforsyning til steder med elforsy- gang eller gjennomført, kom ned- ning. Likevel er tallet på innbyggere gangstidene. Mange steder stoppet som har fått elforsyning ved hjelp av statsstønad pr. 31.12.80, kommet opp byggearbeidet før prosjekter var full- ført. Når det gjelder arbeider i offent- i et antall av vel 700 000. lig regi, hjalp staten med lån og garan- Forsyningen for disse meneskene tier for å få ferdig anlegg som ellers var i det vesentlige gjennomført fram ville blitt stående unyttet. Mange til midten av 1960-årene. Den ble gårdsbruk som var pantsatt for å skaf- gjort mulig ved at de midler staten fe kapital til kraftverk, gikk til tvangs- stilte til disposijon som tilskott til auksj on. fremme av elforsyningen, ble brukt til nedskriving av byggekapital for de planer som da ble gjennomført. Det Psykologisk fellgrep videre ansvar skulle helt og fullt ligge Det er senere hevdet at det var et hos elverkene. psykologisk feilgrep at staten skulle stå Av bevilgningene som ble gitt av som kreditor, fordi det viste seg at de Stortinget i tiden 1938 / 39 — 1965 til fleste låntakere hadde manglende vilje elforsyningsformål, ialt ca. 500 mill. og/eller evne til å innfri sine lån. kroner, ble ca.425 mill. kroner brukt Staten tapte store beløp i gitte lån og til bygging av fordelingsnett til nær- lånegarantier. mere 700 000 personer. Ca. 75 mill. Elektrifiseringsarbeidet kom i stor kroner ble brukt til stamlinjeformål. miskredit. Det ble av mange sett på Men det fantes ennå spredte bosteder som et feilgrep og det ble stagnasjon i med tilsammen ca. 3600 personer ved utviklingen. utgangen av 1965 som ikke hadde Linje med mastertransformator.

FOSSZKALLEN vist en stor grad av solidaritet når det gjelder å skaffe de nødvendige midler til elforsyning til mest alle bebodde steder i landet. Pr. 31.12.1980 er det bevilget ialt ca. 1 346 mil, kroner i statsstønad. Bruken av disse stønadsmidlene har muliggjort finansiering og bygging av tilsammen ca. 32 km høyspenningslin- jer (22 kV) og ca. 27 000 km lavspenningslinjer (230 V) og ca. 15 500 nettstasjoner (22/023 kV). Oppsummeringen gjelder bare ny- bygde linjer. Hertil kommer alle de utbedringer og forsterkninger som ellers er skjedd samt finansiering av overliggende nett. For bedre å illustre- re hvilket omfang denne utbyggingen har hatt, kan man tenke seg følgende:

Trekkes en rett linje fra Lindesnes til Nordkapp, ca. 1800 km lang i luftlinje, og legger de nevnte lengder høy- og lavspenningslinjer, tilsammen ca. 50 000 km, langs den samme rette strekning, vil vi måtte legge 33 linjer ved siden av hverandre (fra Lindesnes til Nordkapp) for å komme opp i det antall km linje som er bygget ved hjelp av statsstønad. Hvis man tenker seg nevnte nettstasjoner plassert etter hverandre jevnt fordelt langs den samme strekning, blir avstanden mellom hver ca. 116 meter. Hertil er det bygget ikke så få 66/22 kV tranformatorstasjon. km 66 og 132 kV linjer. Bare for ett fylke er det bygget over 1000 km slike linjer som er finansiert praktisk talt etter hvert. Tekniske og øknomiske hadde begynt å innta professoratene fullt ut med statsstønad. vurderinger i forbindelse med dimen- på de aktuelle fagområdene. Det som har muliggjort gjennomfø- sjoneringen og finansieringen av an- Det nyeste virkeområdet hvor ringen av en slik utbygging i vårt land, leggene har vært hovedoppgavne for statsstønadsmidler settes inn er de siste og som har gitt som resultat at mest etatens saksbehandlere. Dette innbe- års systematiske undersøkelser av for- alle har fått elforsyning, må tilskrives fattet å sørge for en nødvendig og delingsnett i landdistriktene. Hensikten den store enighet i folket om å løse tilstrekkelig dimensjonering av de er å avdekke unødige ledningstap og å denne oppgaven. Politikerne har gjort prosjekter som skulle gjennomføres. redusere disse ved forsterkninger av felles sak, og det har vært stor enighet Det var viktig ikke å bruke mer anleggene. Samtidig er statsstønad blitt i Stortinget når midler skulle bevilges. penger enn høyst nødvendig på det benyttet til registrering, kvantifisering Elforsyningens talsmenn der, i første enkelte prosjekt. Flest mulige menne- og rangering av gjenværende utbygg- rekke Industrikomiten, har regelmes- sker skulle få elforsyning så snart som bare kraftkilder som tidligere har vært sig funnet det riktig å øke bevilgninge- mulig for minst mulig pengeforbruk. mindre påaktet, for om mulig å få ne til elforsyningen ut over de forelig- Dette tilsa stor nøkternhet. Siden kun- planlagt og gjennomført en utbygging gende budsjettforslag, for å bringe be- ne man i mange tilfelle gjerne ha sett av disse. Dette arbeidet har resultert i vilgningen opp mot de beløp som ar at en del anleggskomponenter kunne en publikasjon utarbeidet av Vass- foreslått av NVE's Hovedsteyre. Dertil vært noe rikeligere dimensjonert enn dragsdirektoratet (VU). Den er kalt har lokalpolitikerne ivret for saken. de Mc. Men en bebreidelse for dette er «Nyttbar Vasskraft — mindre kraftkil- Elforsyningen har således hatt enga- etterpåklokskap, da det ikke var noen der». sjerte talsmenn både i og utenfor Stor- gitt å forutse hvor uforholdsmessig I arbeidet med nettanalyser har tinget. stort elforbruket skulle bli i forhold til Elektrisitetsdirektoratet fått anledning Hva har etaten egentlig hatt med hva det var i dengang allerede elfor- til å benytte en del stønadsmidler til denne saken å gjøre: Foruten å skaffe synte områder. utarbeidelse av forprosjekter for kraft- den nødvendige oversikt over elforsy- Saksbehandlernes kvalifikasjoner kilder som synes aktuelle å bygge ut. ningens tilstand, ble det sørget for at har vel nærmest vært skreddersydd På begge disse arbeidsområdene planer ble utarbeidet, budsjettforslag for oppgavene. De fleste hadde fått sin engasjeres konsulenter. Disse tiltakene fremmet og prioritering foretatt av de utdannelse ved NTH, hvor det praktis- er et ledd i Regjeringens «Handlings- planer og søknader som strømmet inn ke livs menn fra vår egen elforsyning program for energiøkonomisering».

16 FOSSEKALLEN

Litt om «Kanalvasenet» NVE's forløper

Av overing. Einar J. Lahaug

selv etter at hovedbanen Oslo — Eids- vold var et faktum i 1854, hadde Om lovregler for våre vassdrag — om enn i beskjedent kanalanlegg i sin alminnelighet sine format — kan spores 7 — 800 år tilbake, er det bare ca. 200 trofaste tilhengere. Det ble etter hvert år siden statlige myndigheter begynte å innse behovet for et mange og store planer, men få ble offentlig organ til å forestå vassdragsinteressene. Den spede gjennomført — vel hovedsaklig p.g.a. begynnelse fikk vi i 1804 med opprettelsen av «Canaldirek- forventningene til jernbaner og deres overlegenhet i norsk terreng, men og- sjonen» som videre avfødte «Kanalvæsenet» som besto fram så p.g.a. manglende bevilgninger. De til 1907 da navnet ble Vassdragsvesenet. Om den admini- konkrete resultater ble i alle tilfelle strative utvikling i denne forbindelse henvises til annen ikke noe stort antall, om vi ser bort fra artikkel i dette nummer av Fossekallen skrevet av fagsjef en rekke større tiltak til bedring av Otnes. fløtningen. Holder vi oss til anlegg av noen størrelse med omfattende sluse- systeme r, er det først og fremst Tiste- Før 1804 var det vel neppe mye bi- sjonen av 1804 og enda mer av det dalskanalen og de to Telemarkskanale- stand å få fra myndighetene når van- PM av 4. august s.å. som Canaldirek- ne Skien — Norsjø og Norsjø — nets gang kolliderte med menneskelige sjonen sendte til «begge Rigers Amt- Bandak som utmerker seg. Tistedals- interesser. Men i enkelte tilfelle ble det mænd, Grever og Baroner». P.M.-et kanalen, eller Fredrikshaldkanalen, ble ydet både teknisk og økonomisk bis- og et vedlagt spørreskjema er gjengitt i påbegynt i 1852 med etappevis utbygging. De siste arbeider ved Brekke tand fra staten. Dette ble ordnet gjen- Hugo Sørensens «Vassdragvesenets sluser ble utført 1917 — 24, men da nom amtmennene som engasjerte offi- administrasjonshistorie». Skjemaet lis- serer til å forestå planer og utførelse. ter opp 15 punkter til besvarelse, som var også kanalen sammenhengende Som regel dreide det seg om inngrep alle angår muligheter for kanalanlegg i farbar fra Skullerud i Akershus til mot elvebrudd hvor en ante langtrek- den enkelte embetsmanns distrikt. Halden, en strekning på ca. 8 mil. kende følger om intet ble gjort. Første resultat av henvendelsen var Tanken om farbargjørelse av Skien- Om virksomheten etter 1804 kan vi planlegging av det ornfattende prosjekt vassdraget var framme allerede så tid- lese i «Kanalvæsenets Historie». Dette for skipsforbindelse Oslo — Øyeren, lig som i 1805. Anlegget Skien — bokverk på ni bind sier ikke noe om som videre ble utvidet til også å om- Norsjø ble påbegynt 1854 og åpnet de administrative forhold, men beskri- fatte farbargjørelse av Glomma opp til for trafikk 1861. Norsjø — Bandak ver samtlige planlagte og utførte tiltak Mjøsa. Uten å gå nærmere inn på ble startet opp 1887 og sto ferdig som kanalvesenet foresto fram til disse planer bør nevnes at prosjektet 1892. Herved var også ca. 11 mil 1889. Grunnlagsmaterialet i form av Oslo — Øyeren omfattet et alternativ åpnet for båttrafikk og omfattende planbeskrivelser, karter m.v. finnes i over Lørenskog og et opp Nitelva og tømmertransport. Forbygningsavdelingens arkiv. videre over Movann — Maridalsvan- Om farbargjørelse var alfa og ome- Hva var det nå som beveget myn- net og ned Akerselva. Sistnevnte alt. ga i «plakater» og forordninger i første dighetene til dette skritt og hva var «vant» til tross for de store høyde- halvdel av 1800-årene, fortsatte vass- dette vesens hovedoppgaver? Vi vet at forskjeller. Utslagsgivende for dette dragene selvsagt med sitt som før. det eksempelvis var store skadeflom- var rikeligheten på slusevann i Nord- Allerede i 1824 framholder kanal- og mer i Glomma og Gudbrandsdalen i marka. havneinspektør Gedde at oppfordring 1695, 1700, 1773 — og ikke å forg- Det var stor interesse for denne til utarbeidelse av forslag og planer for lemme Storofsen i 1789, som kostet plan. Så stor at da jernbaneforbindel- elvebrudd har tiltatt i den grad at 68 menneskeliv bare i Gudbrandsda- sen østover fra Oslo første gang var «tilfredsstillelsen herav er uoverkom- len. Mer og mindre katastrofeartede berørt i Stortinget, ble det fra en melig om havne- og fyrvesenet skulle tilfelle kunne regnes opp for diverse framtredende representant hevdet at røgtes». Han viste tydelig irritasjon steder, så for så vidt kunne disse gjen- kanalforbindelse var tingen, og at det over statens ringe evne til å ivareta tagne skadevirkninger i seg selv vært aldri ville bli aktuelt med jernbaner slike almennyttige foretagender. De grunn nok for statlig innsats og bi- Norge. Det bør tilføyes at når jern- store flomskader i Solør og Odalen i stand. Den ny institusjon skulle selv- baneprosjektet noen år senere var op- 1827, som ifølge kildene beskjeftiget sagt også ta seg av slike ting, men pe på nytt — var samme representant administrasjonen i flere år framover, som det ligger i navnet, var nok skips- jernbanens varmeste talsmann. Han gjorde vel ikke saken bedre. I denne kanaler og annen farbargjørelse for trengte tydeligvis bare litt tid for å bli forbindelse ble det også snakk om en frakt og fløtning det store flaggskipet. fortrolig med det nye og ukjente og egen lov for elveforebygninger. Dette framgår også tydelig av resolu- viste ellers prisverdig fjellvett. Men Ny lov kom først etter at vi hadde

FOSSEKALLEN 17

fått et rent kanalvesen i 1847. Den ble mer omfattende enn først påtenkt. Lov SK-Melhus på oppdragi av 31. mai 1848 med det lange navn «Om senking eller uttapping av inn- sjøer eller myrstrekninger, utvidelse Setesdalen eller regulering av fosser og strømmer, samt kanalanlegg», avspeiler at interessene nå gikk i en noe annen og mer nyansert retning enn i P.M.-et av 1804. Av forarbeidene til loven fram- går at en var særlig opptatt av hjemmel for tvungen avståelse for å kunne Et strekklag på 15 —20 mann fra SK-Melhus utfører en jobb for SK-Lil- gjennomføre større tiltak i almennytti- Kraftledningsavdelingens anleggssen- lesand. En regner med at oppdraget vil ge øyemed. ter på Melhus reiste like etter påske til være utført innen ca. 1. september. Som nevnt før er elveforbyggninger Bykle i Setesdalen. De skal strekke en Arbeidstakerne blir altså satt på en eller sikringsarbeider av gammel dato. ca. 18 km lang duplexforbindelse på jobb langt utenfor det distriktet de til Virksomheten ble ikke mindre etter linjen Holen-Rød. daglig er knyttet til. De har likevel vist 1850, med bl.a. fortsatt store arbeider i Bakgrunnen for dette er behovet for både forståelse og velvilje i saken, for Glomma, Værdal og Stjørdal — så å øke linemonteringstempoet på denne på den måten å bidra til at Holen-- langt bevilgningene tillot. Det nye var linjen. Da budsjettsituasjonen er vans- Rød-linjen blir ferdig i tide. Dette skal imidlertid senkingsarbeidene som nå kelig var dette en kjærkommen løs- de ha full og velfortjent honnør for. skjøt fart i kraft av den nye loven. Av ning framfor å sette arbeidet bort på Thor Johansen større slike arbeider fra denne tid kan vanlig entreprise, selv om oppdraget bl.a. nevnes uttappingen av Lesjavand formelt blir et entrepriseforhold hvor (1857 —65), tørrlegging av Selsmyrene og forøvrig storarbeidet etter datidens forhold, senking av Øyeren ved ut- sprenging av Mørkfoss. I bind 9 av «Kanalvæsenets Histo- Sykepleier Turbinslittasje rie» er gitt en oversikt over disponerte NHL har fått i oppdrag fra Service- midler for de tiltak kanalvesenet utfør- til Eidfjord kontoret for driftserfaringer å utrede te fram til 1887. Den viser at om Etter halvannet år med felles syke- kanalanleggene ikke var mange, så var sandtransport i tunnelsystemer og pleierordning med Ulla-Førre har det de omfattende og kostbare. Av samlet gjennom bekkeinntak, og ordnet seg med egen bedriftssykepleier kostnad på ca. 6,2 mill. kroner for oppsamling av sand, sandfang og ved Eidfjordanleggene. Den nytilsatte denne periode, er fordelingen følgen- sedimenteringskammer. heter Jorid W. Kroknes, og det er de: tydelig at hun også har andre interes- Farbargjørelse ca. 69 % ser enn sin sykepleiergjerning. I siste Fløtbargjørelse ca. 13 % nummer av Fossekallen før jul hadde Senking og forbygging ca. 18 % hun en hyggelig og velskreven beret- ning om livet og virksomheten ved Av de totale utgifter bar staten 55 % kraftanlegget under tittelen «Sprenger og distriktene 45 % . de berget i lufta med krutt!» Kartleggingav strøm Omkring 1880 kom igjen nye toner. Vi ønsker velkommen — også med Da generaldirektør Heiberg tiltrådte i nye innlegg i Fossekallen. og hydrografi 1881, ga han i en orientering til depar- i Gaupneog tementet uttrykk for at man nå måtte rette blikket mot det som påkalte opp- Lusterfjorden merksomheten i «de mer fremskredne I forbindelse med Breheimenutbyg- kulturland», nemlig drivkraft i indu- ble virksomheten sterkt preget av gingen har NVE/Statskraftverkene striens tjeneste. Etter søknad fikk han overgangen til el-produksjon. Statlig gitt NHL følgende oppdrag: straks departementets tillatelse til oppkjøp av vannfall var tatt opp i igangsetting av systematiske hydrogra- Stortinget av Gunnar Knudsen allere- Kartlegging av strømforhold og fiske registreringer. Etter denne tid var de i 1892 — og første bevilgning ble hydrografi i Gaupne- og Lusterfjor- det ingen nye framstøt for videre ut- gitt i 1894. Om Gunnar Knudsens, den under dagens forhold. vikling av de indre kommunikasjoner Sætrens og mange andres innsats for å Beskrivelse av strømforhold og til vanns. Kanalvesenet som hittil had- sikre fossefallene mot utenlandske hydrografi i fjordsystemet etter den de sortert under Industridepartementet selskaper og andre spekulanter kan en planlagte reguleringen av Jostedals- kom fra 1885 under det nyopprettede lese mer om i J. Vogt «Elektrisitetslan- vassdraget uten tvungen innblan- Arbeidsdepartementet. Videre kom i det Norge». Vi får bare avslutte dette ding. 1887 «Lov om vassdragenes benyttel- med å si at perioden 1804 —1907 be- Beskrivelse av strømforhold og se» — en samlet lov mot tidligere en gynte med tanken om de «hvite seil» hydrografi i fjordene etter regule- rekke spesiallover. for de indvortes kommunikasjoner og ring hvis det blir foretatt tvungen Fra 1889 fram til 1907 var G. Sæt- sluttet med forventningene til de hvite innblanding av saltvann i ferskvan- ren generaldirektør. I denne periode kull. net.

18 FOSSEKALLEN Vår vassdragsadministrasjon før 1847 Av J. Otnes

fikk dette regjeringsorganet et utvidet ansvarsområde. Det ble nå kalt Direk- S I NVE's bibliotek finner vi kopier •av to relativt tionen for Kanal- og Havne- samt Fyr- fyldige maskinskrevne manuskripter om V ass- og Ringvesenet. Vi finner også at dans- dragsvesenets administrasjons- ke oppslagsverk bruker en kortere be- tegnelse, nemlig Kanal- Havne- og hist or ie. Det eldste er på 208 sider og er Fyrdirektionen. skrevet av Th. Tvedt i 1936. Det andre er fra 1938 s og er fort i pennen av A. Hugo-Sorensen. Dette er Kanal- og på 46 sider pluss vedlegg. Ved å bla gjennom disse Havneinspektoratet dokumentene finner vi enkelte interessante trekk (1813 — 1820) som, sammen med litt stoff fra andre oppslagsver- Ved en ny Kg1. res. av 7. juli 1812 ble ker, kan være verdt å bringe fram for Fossekallens det bestemt at det skulle ansettes en lesere ved en anledning som denne. Kanal- og Havneinspektør for det søn- nenfjelske Norge. I resolusjonen sies det blant annet: Vi Walde allernådigst at indbe- melde ved Havneskriver Hoffmands Under vår forening med Danmark Statskollegiet. Men så var han da også Død ledigblevne Havneskriver-Tje- hørte de administrative vassdragssaker Kristian IV's svigersønn. Allerede i neste Søndenfields i Vort Rige Norge under «Det Kongelige Rentekammer» i 1680 fikk Skattkammer-kollegiet tilba- maa indgaae og at i dets Sted maa København. Vi finner også at «Det ke sitt gamle navn — Rentekammeret. ansættes en Canal- og Havne-In- Kongelige Danske Cancelli» og «Det Man opprettet også et samordnende spekteur sammesteds, hvis Gage Vi Kongelige General-Commisariats-Col- statskollegium — det såkalte Konsei- allernaadigst ville have bestemt til legium» har hatt befatning med slike let. Dette hadde kun rådgivende myn- 1500 aarlig foruden frie Reiser og saker. dighet, og var tenkt som en fortsettelse Diæter i Anledning af disse . . . Etter at man fikk enevelde i 1660 av det gamle Riksrådet. Det fikk imid- Frederiksborg d. 7de Juli 1812 innførte man det såkalte kollegiesy- lertid ikke den betydning det var til- Frederik R stem i sehtraladministrasjonen. Det tenkt, og det forsvant allerede etter få var Hannibal Sehested og senere Peder år. Den 8. mars 1813 ble ingeniørkap- Schumacher (Griffenfeldt) som ledet Fra disse sentrale administrasjonene tein Frederik Christoffer Gedde nyordningen innen statsapparatet, og i København gikk det korrespondanse (1781 — 1840) utnevnt til Kanal- og de tok delvis mønster etter kollegie- ut til amtmennene i Norge, da det før Havneinspektør. Det ble utarbeidet en styret i Sverige og tildels også i andre 1813 ikke fantes noe offentlig norsk instruks for embetet, og det ble be- land. Et regjerings-kollegium besto kontor for behandling av vassdragssa- stemt at han skulle ha strekningen fra gjerne av 8 — 12 menn, hvorav 4 — 5 ker. Når det skulle utarbeides planer svenskegrensen til Stavanger som sitt var faste medlemmer. En av dem var for anlegg ved våre elver, eller når distrikt. Standkvarteret skulle være sjef (preses) og ledet møtene. Etter at slike arbeider skulle utføres, så måtte Tønsberg, som lå noenlunde midt i det var innhentet de nødvendige opp- amtmannen få offiserer til assistanse. distriktet. Embetet ble i 1815 utvidet lysninger om en sak, ble det laget en Dette var f.eks. framgangsmåten ved til også å omfatte det nordenfjelske innstilling. Saken ble så endelig avde arbeider som ble utført rundt 1730 Norge. gjort i et samlet kollegium, eller den for å hindre at Nea skulle skjære seg Som en kuriositet kan fortelles at ble sendt videre til Konseilet eller til gjennom ved Arildsløkken i Trond- det var inspektør Geddes bestefar som Kongen. Det siste skjedde alltid i større heim, se «Kanalvesenets historie», ledet det nevnte arbeid ved Arildslek- saker og ved embetsutnevnelser. bind IX. ken i Trondheim. Da det i 1815 var på Skattkammer-kollegiet hadde om- Ved kg1. res. av 8. juni 1804 ble tale med nye arbeider der, skriver trent det samme virkeområde som det Kanaldirektionen opprettet. Dette var inspektøren blant annet: gamle Rentekammeret. Hannibal Se- et regjerings-kollegium som skulle ha I Aaret 1729 — 1730 finde vi hested var den første president. Han ansvaret for alle tidligere og framtidige blandt vore private Karter, at vor fikk den 26. oktober 1660 en rekke kanalanlegg i de forenede kongeriker. Bestefader, daværende Ingeniør- finere titler idet han ble utnevnt til Kontoret hadde sitt sete i København, kaptein Gedde, for første gang hav- Riksskattmester, Preses for Skattkam- og i Norge var det fortsatt amtmenne- de det Hverv at sætte denne vold- mer-kollegiet, Riksråd og Medlem av ne som var kontaktpersonene. I 1811 somme Flod Grændser.

FOSSEKALLEN 19

Inntil mars 1814 var inspektøren underlagt kanaldireksjonen i Køben- havn. Under Christian Frederiks styre i 1814 ble det opprettet 5 norske de- partementer. Det 1 ste departementet hadde landets økonomiske forvalt- ningsgrener, og hvis det i denne korte regjeringsperioden fra mars til november ble behandlet noen vassdragssaker, så hørte det uten tvil under dette departementet. Etter foreningen med Sverige fikk vi nye forandringer. Ved en kunngjø- ring av 30. november 1814 ble regje- ringssakene fordelt mellom rikets statt- holder og statsrådets øvrige medlemmer. Kanal- og Havneinspektoratet ble underlagt det 4de departement forind- vortes anliggender, men fra 1. januar 1818 ble det igjen en forandring, da det kom under Marinedepartementet. Dette kan man tolke derhen at havne- sakene ble ansett som de viktigste. Men det må tilføyes at saker om strømrensning og elvers farbargjørelse Kalesjevogn med tospann mellom Øylo og Vang i Valdres. Tjenestereiser i gamle dager ble behandlet av Finansdepartementet. foregikk med hester som ble skiftet ut ved skysstasjonene. Kanaldirektøren hadde rett Denne ordningen varte like fram til 1. på både to og tre hester avhengig av reisens lengde. Det er ikke vår første kanaldirektør som har tatt dette bildet. Fotograferingskunsten kom først i bruk etter den tid. Fot. Axel januar 1846. Lindahl, Copyright Norsk folkemuseum. Budsjettene var i årene 1814 — 1818 slått sammen for flere etater, slik at det ikke går fram hvor meget hver enkelt fikk, men for Kanalinspektoratet var nent med at «Elvedragsvesenet og henseende, og hvor «Elvevegsvesenet» det sikkert ikke mer enn det som gikk Flaadedriften» i de forskjellige vass- så godt som ikke er bearbeidet, og med til inspektørens lønn pluss til drag, samt flere hydrauliske gjenstan- hvor Havnevesenet også vil trenge for- noen reiser. Kanalinspektøren reiste en der i det indre av landet høylig trengte bedringer, er det riktig å dele embetet. god del. Han undersøkte forholdene til å ha en vitenskapelig bestyrelse. Han anbefaler at Fyrvesenet skilles ut, på stedet, utarbeidet planer og forslag Embetet ble avertert ledig våren og proposisjon om deling av embetet til forbygninger og korreksjoner, men 1829, og assistentingeniør, løytnant ble fremmet 26. mars 1841. han hadde såvidt man kan se ikke Claus Jacob Schive (1792 — 1874) ble Schive ble den 14. november 1840 noen befatning med arbeidets utførel- konstituert i stillingen. Han hadde utnevnt til tollinspektør i Stavanger, se. Til dette engasjerte man offiserer. I vært Geddes assistent siden 1820. An- men det ble bestemt at han skulle perioden 1818 —1821finner vi at det settelsen ble gjort midlertidig i påvente bestyre sitt gamle embete inntil videre. var bevilget 1000 spd årlig til hjelp av behandlingen av det forslaget som Gedde hadde kommet med om deling ved katastrofer som jordskred, flom Kanal- og Havnedirektør o.l. av embetet. Dette ble ikke fremmet for Stortinget før den 11. august 1832, og (1841 — 1847) forslaget gikk da ut på å danne et Vei- Ved Kg1. res. av 26. mars 1841 ble det Kanal- Havne- og bro- og vannbygnings-inspektørembe- vedtattat det skulle averteres ledig to te. Dette ville medføre en ekstra årlig embeter: Fyrinspektoratet utgift på 800 spd, og Stortinget gikk (1820 — 1841) ikke inn for dette. Den gamle ord- Et Kanal - og Havnedirektørem- Ved Kg1. res. av 25. april 1820 ble ningen fortsatte derfor fram til 1841. bete med en årlig gasje på 1400 spd. det bestemt at Kanal- og havneinspek- Schive ble fast ansatt i 1833. Dette beløpet skulle deles med 700 tøren også skulle ha tilsyn med fyrinn- Fra sin tiltredelse i 1829 til 1834 spd fra statskassen og 700 spd fra retningenes forfatning og vedlikehold, hadde Schive vært uten fast assistent, samtlige havnekasser. og det ble i den anledning gitt tillatelse men den 17. mars 1834 ble premier- Et Fyrdirektørembete med en til å ansette en assistent. løytnant Arntsen midlertidig ansatt på årlig gasje på 1200 spd fra statskas- Høsten 1828 ble Gedde, som nå de samme vilkår som Schive selv had- sen. hadde fått tittel av major, utnevnt til de hatt, og som var gitt i Kg1. res. av Begge direktørene hadde å ta bopel i tollinspektør i Fredrikshald, men han 25. april 1820. Schive påpeker i eget Kristiania eller nærmeste omegn, og fortsatte å bestyre Kanal- havne- og skriv hvor viktig det er at assistenten vedkommende departement ble be- fyrinspektoratet til ny inspektør var har de nødvendige tekniske kvalifika- myndiget til å ansette to assistenter for ansatt. I mars 1828 la han fram et sjoner, og han uttaler seg videre om Kanal- og Havnedirektøren og en for forslag om deling av embetet i etHav- sitt eget embete i et nytt skriv av 8. de- Fyrdirektøren. Disse fikk en årlig lønn ne- og fyrinspektorat og i et Vannbyg- sember 1840. Han sier at hos oss, på 470 spd, og 1 spd i diettpenger på ningsinspektorat. Forslaget var begru- hvor så meget står tilbake i teknisk reiser. Assistentene hadde rett til å

20 FOSSEKALLEN

bruke to hester når reisene var over Ved Kg1. res. av 16. juli 1845 ble rektør, men han sluttet allerede i 1848 tre mil, men kun &I for kortere strek- det bestemt at det skulle opprettes et for å delta i den polske frihetskamp. ninger. Direktøren selv reiste mer Departement for det indre fra 1. januar Fra 1847 fikk vi så et rent Kanalve- standsmessig. Han fikk 2 spd i daglig 1846. Kanalvesenet skulle høre inn sen som kunne ofre seg mer for vass- diett og to hester for reiser opp til 20 under dette, og denne ordningen varte dragssaker. Vi kan lese om de arbeide- mil. Skulle han ui på en lengre reise til Arbeidsdepartementet ble opprettet i ne som ble utført i «Kanalvesenets enn dette, hadde han rett på tre hester. 1885. historie», og vi finner også meget stoff Hovedregnskapsfører ved inge- Kaptein Waligorski ble den 22. de- om denne perioden i Vogts bok om niørbrigaden, Henrik Arnold Thaulow sember 1846 konstituert som kanaldi- «Elektrisitetslandet Norge». Aubert (1798 — 1863) ble den 26. mars 1841 utnevnt til vår første kanal- og havnedirektør. Han ble imidlertid ikke lenge i stillingen. Han var misfornøyd S- med embetets ordning og gasjering og fikk etter ansøkning avskjed i nåde den 30. august 1842, men han skulle bestyre embetet inntil ny mann ble ansatt. naid Til den ledige stillingen som assi- anal- Havne- stent hadde det meldt seg 13 søkere, yrdirektionen og den polske kaptein Alexander Wa- ste departemen ligorski (1794 — ca. 1873) ble ansatt i miske fory november 1841. Han måtte forplikte 4de departement seg til innen ett år å underkaste seg en anleggender faglig prøve som departementet skulle N a bestemme inneholdet av. Saker an elvers Den 16. februar 1843 ble hoved- regnskapsfører i ingeniørbrigaden Departem Georg Daniel Barth Johnson Arbei (1794 — 1872), ansatt som kanal- og havnedirektør. Han fikk en lønn på 1200 spd årlig. Den 22. desember 1846 ble det bestemt at embetet skulle deles, og Johnson fortsatte som havne- direktør. Han satt i denne stillingen til 1860. Johnson var en flittig skribent, og han hadde flere faglige publikasjo- ner. Han skrev om grøfting av myrer, om snø og om flom, og han bør få en egen omtale i Fossekallen ved passende anledning.

4,1 (b/Ctypi l del (4,7

/79, /7:5C /trid4..t. ie

Illustrasjoner som viser arbeidene ved Arildslokken ved Trondheim I årene 1729,1730 og 1740. Selve tegningene, som er udaterte, er sannsynligvis av en senere dato, muligens fra inspektør Geddes tid. Det er også mulig at det er de ca. 250 år gamle originaltegninger laget av «Bestefader Gedde», eller at det er kopier av disse, som er påfort notater og stemplet «Kanalvæsenet» senere. I Gerhard Schonings kartsamlinger fra 1700-tallet finner vi et militærkart over Trondheim fra tida før 1773, hvor de samme forbygningsarbei- der er avmerket. Illustrasjonene er hentet fra Forbygningsavdelingens innholdsrike arkiv av gamle tegninger. Der har NVE en kulturhistorisk skatt som det bor røktes vel om.

FOSSEKALLEN 21 •

• • å

§ • å

I dette intervjuet uttryk- ker miljøvernminister Rolf Hansen håp om at man kan vente med å behandle konsesjonssøk- nadene for de mest kontroversielle kraftutbyggings-prosjektene til det foreligger en samlet plan for utnyttelsen av de gjenværende vassdrag. Det vil i praksis si at behandlingen av disse sakene kan bli nødt til å vente i 3 — 4 år. Miljøvernministeren fastslår imidlertid at man ikke kan la alle disse sakene «ligge på is» dersom man skal kunne oppfylle målene i kraftoppdekkings-planen fram til 1990. Om NVE sier han blant annet dette: — Jeg vil gjerne gi honner til NVE for den måten man arbeider på og løser sine oppgaver med hensyn til Miljøverndepartementet på den til å løse forskjellige oppgaver. Det naturressursene. Jeg ene siden og Olje- og energideparte- arbeid vi er satt til å stelle med, dreier skjønner vanskene eta- mentet og NVE på den andre kan av seg i stor grad om problemstillinger ten av og til kan ha med og til ha noe ulikt syn på konkrete som er trådt inn i den politiske bevisst- saker. Ditt departement blir ofte het på et sent tidspunkt. Kort sagt de krav som stilles . . . framstilt som en bremse på «utbyg- dreier dette seg om nye mål og tanker gingskåte ingeniorer» i NVE. Hvor- i forbindelse med utnyttelsen av våre dan ser du på ditt departements rolle ressurser. Dette har jo for øvrig i høy her, statsråd Rolf Hansen? grad rammet NVE. Nå er det andre Jeg legger mer vekt på utford- interesser og oppgaver som også må ringene vi står overfor og ser ikke på tilgodeses. Dette er noe regjeringen dette som noe konfliktstoff. Men det har felles ansvar for. Det er ikke noe er klart at mitt departement og Olje- som bare er knyttet til Miljøvern- og energidepartemenet til daglig er satt departementet.

22 FOSSEKALLEN

Hvordan ser du på NVE? Er dingen, med de klare politiske målset- — I tilrll bare delvis. Dette ville det en vanskelig etat å ha med å tinger som der er trukket opp, har vi medføre problemer i arbeidet med å gjøre? en god plattform å arbeide ut fra. nå målet for kraftoppdekkingen i Nei, vi har hatt en god del med 1985. Vi må sørge for å konsesjonsbe- NVE's ledelse å gjøre. Det å vinne handle de vassdrag som er nødvendige fram med sine interesser og synspunk- ENIG REGJERING for å holde tempoplanen. Av denne ter, avhenger av den tyngde og kraft — Alta-saken har stått i begivenhete- grunn vil vi nå en tid framover få man gjør dette med. De gangene vi nes sentrum de siste par år. Her har vi relativt mange vassdrag til behandling. har hatt drøftinger med Olje- og ener- blant annet sett at både de politiske De som inngår i oppdekkingsplanen gidepartementet og NVE, har vi som myndigheter og NVE er blitt utskjelt for 1985, er for øvrig ikke av de mest regel funnet løsninger alle har vært for dårlig saksbehandling. Men er det kontroversielle. tjent med. Etter mitt skjønn er også ikke egentlig politisk uenighet som og- samarbeidet mellom saksbehandlere så gjør at man har et litt forskjellig syn og avdelingssjefer på begge hold blitt på behandlingen av slike saker? stadig bedre. Særlig tror jeg at arbeidet — Det er i hvert fall en riktig ob- med energimeldingen førte oss sam- servasjon at Alta-saken er preget av men. uenighet i opinionen. I Regjeringen er det derimot enighet. Ikke på noe tidspunkt har det innad i Regjeringen vært uenighet her. Vi diskuterte oss fram til et beslutningsgrunnlag og har senere stått på dette. Også NVE følger selvfølgelig lojalt de politiske beslutninger som er fattet. Det skulle imidlertid ha vært vist litt større varsomhet på en del konkrete punkt. Men dette er jo rettet opp i det øyeblikk en har fått oversikt og klarhet i tingene.

SAMMENHENG - 1 stortinget har du uttalt at «Regje- ringen tar sikte på å legge fram en samlet plan for utnyttelsen av de gjen- værende vassdrag i løpet av 3 — 4 år». Hvordan skal denne planen se ut? Målsettingen er i størst mulig «Honnor til NVE for grad å kartlegge de resterende vassdrag som er av interesse i kraftutbyg- måten man arbeider gingssammenheng. Vi må forsøke å få på» «Kraftutbyggings- en oversikt over de brukerinteresser som vil gjøre seg gjeldende. Dessuten prosjekter må sees i må vi, med tanke på kraftutbygging, klarlegge utbyggingskostnadene. Hen- sammenheng» sikten er å få til en rangering etter interesser med sikte på å lette konse- KONTROVERSIELLE sjonsbehandlingen. Striden om kraft- utbyggingsprosjekter har ofte kommet — Hva med dem som inngår i opp- RESSURSPOLITIKK fordi vi har tatt ett og ett vassdrag. Vi dekkingsplanen fram til 1990. Her er det jo mange store og kontroversielle — Men er det ikke blitt slik at vi — må nå prøve å se slike saker i sam- vassdrag — som for eksempel Gau- Miljøverndepartementet og Olje- og menheng. Noen vassdrag vil bli vernet lar, Øvre Otta, Tovdal og Saltfjellet/ - energidepartementet — har fått to eller utnyttet av andre brukergrupper, energidepartement? mens andre igjen må bygges ut for at Svartisen. Disse kan vel ikke «legges Slett ikke. Dersom dette synes vi skal kunne møte den økende etter- på is» uten at det blir vanskelig å uklart, må det være fordi Miljøvernde- spørsel etter elektrisk energi. Olje- og oppnå målsettingen for kraftproduk- partementet har et overordnet ansvar energidepartementet og Miljøvernde- sjonen? for vår ressurspolitikk, som jo i høy partementet er nå sammen i ferd med — Det er ingen grunn til å legge grad må sees i sammenheng med ener- å forberede dette arbeidet. Jeg vil for skjul på det her kan bli problemer. En gipolitiske saker. Men dersom det utad øvrig peke på at også kraftutbyggings- del av de vassdragene det er søkt om fortoner seg som om vi har to energi- siden burde være interessert i at vi fikk tillatelse til å bygge ut, er som du departement, må det skyldes manglen- en slik veiledende, samlet plan. Den nevnte kontroversielle. Men nå er det de orientering om hva som foregår. vil nemlig kunne medvirke til at vi etter begge listene — både for Det er for øvrig ingen strid på det unngår konflikter av den type vi har «1985-lista» og «1990-lista», et over- politiske plan om at vi framover skal sett den senere tid. skudd. Vi har noe å gå på. Ikke alle satse på en moderat utnyttelse av Skal den samlede «vassdrags- vassdrag må med. vannkraftressursene — da under hen- plan» også omfatte vassdrag som alle- Personlig vil jeg håpe at vi ikke blir syn til natur og miljø. I energimel- rede er under konsesjonsbehandling? nødt til å konsesjonsbehandle de mest

FOSSEKALLEN 23 kontroversielle før den samlede plan foreligger. Løst og fast fra 40 Mange vil man vel likevel bli nødt til å behandle? Ja. Det ligger et tankekors der. De mest kontroversielle vassdragene av de 60 år er også de som vil gi mest kraft. Jeg er likevel overbevist om at det vil være riktig å se grupper av disse vassdragene i sammenheng. Men vi må nok se i Av kraftverksdirektør Sig. Aaleficer øynene at vi på et relativt tidlig tidspunkt blir nødt til å sluttbehandle Det er nesten skremmende å måtte oss. Tegningene kunne nemlig kokes noen av de mest kontroversielle. For innrømme at en har vært i «vesenet» i og brukes til lommetørkler eller bleier. disse er da også brukerinteressene me- 2/3 av NVE's sekstiårige historie. Det get godt kartlagt. Den samlede plan Min sjef var Thorleif Johnsen, en gjør at jeg personlig kjente en hel del skal jo heller ikke føre til en annen person vi ble glad i. Av andre fra den av dem som var med fra begynnelsen behandling av de enkelte konsesjons- gamle garde nevner jeg Karl Baalsrud, av. En del av det jeg skriver er ting jeg saker. Det er rekkefølgen vi vil se på. Mengshoel, Sørby, Jens Hjort, Jon Hol, har hørt fra disse, fra 1942 er det Her har vi for øvrig et problem som markante skikkelser som hadde vært selvopplevde ting. må løses. Staten har ikke rettigheter i med på gjennomføringen av Nore som alle vassdrag. Det vil si at vi ikke kan ble satt i drift i 1928. De hadde senere påskynde utbygging der det måtte giennomlevd mellomkrigstiden i NVE være ønskelig. Her må vi få en avkla- da praktisk talt ingenting skjedde. En ring på lovsiden. «øksekomite», med mandat å redusere statens utgifter, plukket ut en del stillinger som fikk status «overtallig». Vi KRAV TIL ALLE kan neppe tenke oss det psykiske press - I midten av mars la du på vegne det måtte være å besitte en slik stilling, av Regjeringen fram en melding om vite at man helst så at du sluttet, og at naturvernarbeidet framover. Hvilke det ikke var annen jobb å få hvis du prinsipper i meldingen vil få størst sluttet. Intet under at det kunne fortel- betydning for NVE? les at den enkelte tviholdt på innkomne Det vesentligste for NVE, som brev som kunne gi arbeide for en tid. for alle andre, er at det i meldingen Hva med innkommede papirbunker i stilles et klart krav til alle som forval- dag? ter natur og ressurser, om å ta hensyn Sig. Aaleflær Det var eksempler på at enkelte til en riktig og langsiktig ressursfor- (ikke dem jeg foran har nevnt) hadde valtning. Vi regner med at vi i løpet av På høyskolen ble jeg god venn med tatt skade av situasjonen. Jeg husker et visst perspektiv på fastlandet vil en som gikk to år foran meg. I 1942 en som, når han ikke var sykmeldt, verne omkring 5 prosent av arealet. befant han seg ved Nore-anlegget, og kom elegant anstigende med spaser- Det øvrige forvaltes da av forskjellige jeg siterer litt fra et av hans brev på stokk ca. kl. 11.30, fikk sin porsjon organer. I en slik situasjon vil det bety den tiden: svenskesuppe, oppsøkte de av sine kol- mye at alle har ansvar for hvordan Du vil «kanskje være redd for det leger han av erfaring visste hadde dette gjøres. konservative vassvesen, men . . . så tobakk hvoretter han dro hjem igjen Dette er ikke noe nytt krav for meget mere som de andre i etaten ca. kl. 13.00. Det gjorde et sterkt inn- NVE? snart faller for aldersgrensen . . . du trykk på oss. Nei, det er det nok ikke. Etaten vil få friere og mere selvstendig arbei- På Nore-anlegget traff jeg mange har den senere tid fullt ut forstått og de her enn noen andre steder.» Han som kunne fortelle om pionertiden ved fulgt opp disse oppgavene. Jeg vil gjer- hadde rett i mye av det han skrev. NVE's anlegg. Det gjaldt bl.a. byggle- ne gi honnør til NVE for den måten Mange av dere vil antagelig si at deler der Paul Broch-Due, oppsynsmennene, man arbeider på og løser sine oppga- av uttalelsen stemmer med dagens si- Auke og Wessel, samt mange av an- ver med hensyn til naturressursene. tuasjon? leggsarbeiderne. Det var fremdeles Jeg skjønner vanskene NVE av og til I Brakken var jeg to år og laget noen igjen av de berømte rallarene kan ha med de krav som stilles. Selv detaljtegninger for Nore 2 før jeg ble som brøt litt på det svenske, hadde har jeg møtt en forståelse jeg har sendt til anlegget og fikk ansvaret for bredbremmet hatt og tygde snus. De respekt for på dette hold. Og la meg byggingen av den samme kraftstasjo- hadde fartet viden omkring. De var slå fast at NVE på en utmerket måte, nen. Det er vel andre som i «Fossekal- virkelig kjernekarer, renhårige, kunne sammen med andre innen elforsy- len» skriver om «kosen» i brakken? Jeg dette med fiell, slit og fest. Vi hadde ningen, har løst en viktig oppgave. Nå tenker på ting som svenskesuppe, ved- fremdeles i bruk brakker fra første byg- stilles det nye krav. Kraftutbyggere fyring der hver enkelt fikk utlevert sin geperiode hvor det også nå forekom har vært nødt til å ta disse inn over kvote bjerkeved for dagen, ildsikkert kamp mot veggelus og kakkerlakker. seg. Selv om vi fra miljøvernhold er tegningsarkiv hvor det, foruten en for- En av våre oppsynsmenn ga ordre kritiske, utålmodige og harde i våre underlig lukt, var sirlige tusjtegninger som en general og det var lite å disku- krav, er det nå en bra balanse i sakene på lerretsduk, osv. Arkivaren ble tere når ordren var gitt. Han var når kraftutbyggingsprosjektene ser da- presset til å kondemnere foreldete teg- virkelig av den gamle skolen. Det for- gens lys. ninger som ble høytidelig delt mellom telles at i begynnelsen av 20-årene

24 FOSSEKALLEN NIF's etatsgruppe i NVE

Av P. Spæren

brukte byggelederen ridehest når han Etter krigen fikk vi partienes felles- Gruppen er tilsluttet Statsansatte sivil- dro rundt på anlegget. program. Landet skulle gjenreises bl.a. ingeniørers erhvervsgruppe og omfat- Broch-Due hadde i mellomkrigsåre- ved hjelp av vannkraft og industri. ter alle medlemmer i Norske Sivilinge- ne arbeidet for å få gå i gang med NVE ble pålagt store oppgaver med niørers Forening (NIF). En hovedopp- tilløpstunnelen til Nore 2, men uten bl.a. Aura og Røssåga. Det ble orpret- gave er å arbeide for medlemmenes hell. 1 stedet for at storparten av an- tet egen Bygningsavdeling til å ta seg lønns- og arbeidsforhold. Gruppen leggsarbeiderne gikk på «fattigkassa» av oppgaven, hovedstyret fikk betydeli- fremmer krav fra medlemmene og tar mente han at det var fornuftigere å ge fullmakter til å opprette stillinger og opp saker med administrasjonen. Sa- gjøre nyttig arbeide. Det var først da fastsette betingelser nødvendige for at ker som skal behandles sentralt, går konjukturene svingte oppover i slutten avdelingen skulle få tilstrekkelig per- gjerne gjennom Akademikernes Fel- av 1930-årene at det ble besluttet å sonale. Det var daværende industrimi- lesorgani sasjon (AF) som NIF er til- fullføre Nore 1 og å bygge Nore 2. nister Lars Evenson som, i samarbeide sluttet. Under krigen presset tyskerne på for å med generaldirektør Fredrik Vogt og I den senere tid har flukten av sivi- få anleggene ferdig. Det måtte være et Broch-Due, la opp strategien. Sist- lingeniører fra staten vært et problem. problem for de ansvarlige å gi inntrykk nevnte ble utpekt til leder for den nye Staten blir en klar taper på et stramt at de gjorde sitt beste. I virkeligheten avdelingen. arbeidsmarked og det er ingen tegn til fulgte de beskjed fra hjemmefronten Jeg er nå kommet til mitt hoved- at markedet blir noe lettere de kom- om at kraftverket skulle være klart til poeng ved disse betraktninger. Det er mende år. I en teknisk preget etat som drift snarest mulig — etter krigen. å gi uttrykk for min store beundring vår gir dette etterhvert store utslag på Jeg var på selve anlegget fra 1944 konkurranseutsatte sektorer. Statens til etter første maskin var i drift høsten for de personer som, etter å ha gjen- nomgått foranbeskrevne nødsår og pri- lønninger gir ingen muligheter til å 1946. Hovedkontoret var på Rødberg. rekruttere og beholde dyktige sivi- Derfra var det 6 7 km ned til kraft- mitive anleggsdrift i NVE, i relativt høy alder brettet opp ermene, kjøpte inn lingeniører i etaten. Det er vanskelig å stasjonen hvor vi bodde og hadde av- se noen løsning på problemene uten at delingskontor. Broch-Due hadde så- det på den tid mest moderne anleggs- utstyr, for en stor del amerikansk, tok staten erkjenner at kvalifisert teknisk visst ingen ridehest, ei heller bil. rakse beslutninger og lot tingene skje. arbeidskraft må betales like godt enten En eller to dager i uken spaserte den er i privat eller i offentlig virksom- han ned til oss og tok toget tilbake. En slik ting f.eks. som at det ble bygget 35 permanente leiligheter ved Hamang het. Numedalsbanen gikk fra Rødberg til Kongsberg den ene dagen og opp igjen i Bærum, en nødvendighet for å skaffe folk, viser at det var en vilje, og neste. Lokomotivene ble fyrt med bjer- velvilje, keved, toget var tungt lastet oppover tilstede som vi skulle ønske noe mere av nå. med støpesand fra Ryggkollen sandtak (rett over elven ved Mjøndalen) og Jeg synes det er fantastisk at det brukte 6 — 8 timer på de 93 km. Kom- gikk som det gikk. Når vi nå kanskje munikasjonen mellom oss og hovedla- finner noen som mer eller mindre et- Ferievikarer ger var hest med lastekjerre opp om terpåkloke kritiserer enkelte ting, bør Det blir også i år tatt inn ferievikarer morgenen og ned om kvelden. vi huske situasjonen på det tidspunkt. for sommersesongen ved en rekke av I tunnelen hadde vi noe så fint som Generaldirektør Fredrik Vogt, byg- våre kraftverk og transformatorstasjo- boremaskiner, men lastingen foregikk ningsjef Broch-Due og de fleste andre ner. Vik arene kan søkes av studenter med håndmakt (krafse og brett). Utkjø- la seg til den vane, nå vil vi kalle det ved elektrolinje ved tekniske høyskole, ring var hest, ved enkelte arbeidssteder uvane, at de brukte helgene til befa- eller elever ved tilsvarende linjer ved diesel-lokomotiv, som trakk vognene ring til anleggene. Det var en nødven- ingeniørhøyskole. Det vil bli sørget for (vaggene). Det var innført en stor lettel- dighet for å rekke over alt de hadde å innkvartering i nærheten av arbeids- se ved at kassen på vaggen ble løftet av gjøre, men det var en plage for an- stedet. lavetten (hjulene) og lagt ned på sålen leggsledelsen. Etter seks dagers hard (tunnelbunnen) slik at karene slapp å arbeidsuke burde anleggsledelsen få løfte steinen høyt opp i vaggen. Et fri søndag. Man fikk nesten inntrykk annet eksempel er kanalen for vannet av at innstillingen var den de gamle fra turbinene og ut i elven som ble rallarene gav uttrykk for når de sa: gravd ut med spade. Vi foreslo å an- «Arbeta jäklar, i graven får ni hvila». Sport skaffe et motordrevet transportbånd Ingen overtidsbetaling, avspassering Johan Andersen (SKG), Oddvar Andreas- for å løfte sanden opp i lastebilene. Det eller arbeidsmiljølov, men det var en- sen (AP) og Hans Chr. Olsen (VHB) deltok ble avslått, karene måtte lempe sanden tusiasme, moro og trivsel. Og det er en årets Birkebeinerlop, h.hv. for 22., 15. og opp selv. stor ting. 8. gang. Flott gjort!

FOSSEKALLEN 25 Organisasjons- og stønadsavdelingen

Av Andreas Rognerud

Aktuelle arbeidsoppgaver fram til også de mest avsideliggende det utredningsarbeid som er nødven- og tynt befolkede deler av vårt land. Vår avdeling har sin største kontakt- dig i forbindelse med elverksammen- Ordningen er interessant, har en sosial flate mot den del av norsk elforsyning slutninger. Man har også fulgt utvik- som folk flest vil kalle elektrisitets- profil og representerer iallfall et ar- lingen av nyetablerte elektrisitetsverks- beidsområde som har gjort etaten vel verkene, men som kanskje riktigere enheter over tid for å finne svake kjent over praktisk talt hele landet. Det bør karakteriseres som de organisato- punkter som bør rettes — også stats- vises forøvrig til en spesiell artikkel i riske enheter som står for distribu- stønadsbevilgningene har vist seg som dette blad om statsstønadsordningen. sjon av elektrisk energi til forbrukere egnet virkemiddel for å få fram ønske- vårt land. I begynnelsen av 1960-årene kom lige organisatoriske endringer. Det er deres problemer, økonomi- fram ønsker fra Stortinget om å utrede Det er ikke tvil om at den aktivitet ske og organisatoriske, som setter sitt spørsmålet om elektrisistetsforsy- NVE har utfoldet har medvirket til preg på vårt arbeide. I tillegg behand- ningens organisasjon. Men først i den trend som nå kan registreres med ler avdelingen saker som angår kraft- 1975 behandlet Hovedstyret denne nedgang i antall distribusjonsenheter. I forsyningens sivilforsvar. sak. De sentrale spørsmål som her ble 1972 var antallet 345, ved utgangen Det er nærliggende ved et 60-års tatt opp, er videreført i den energimel- av 1980 var det 285. jubileum å feste oppmerksomheten ding som Stortinget behandlet i 1980. Det er paradoksalt at vi i 1980-åre- ved en del typiske forhold som nå Det synes nå å være ganske bred ne, når det gjelder organisering av preger denne del av norsk elforsy- enighet om en samling av distribu- eldistribusjonen, arbeider etter en mål- ning. sjonsapparatet, og vår avdeling må setting som ikke vant fram i 1920-åre- regne med økende arbeidsmengde i ne og videre at om de mål Stortinget Allerede da vår etat ble opprettet, var denne forbindelse i årene framover. Vi nå har fastlagt hadde vært nådd, ville mange nok klar over at det lå betydeli- står på mange måter i en brytningstid. vår avdeling hatt en helt annen ar- ge verdier i norsk vannkraft, ikke Elektrisitetsverkenes tjenester har blitt beidssituasjon. minst med sikte på storindustriell ut- mer og mer uunnværlige for samfun- I forbindelse med tidligere nevnte nytting; men at elektrisiteten skulle få net, ikke minst i de små lokalsamfunn. hovedstyresak i 1975 om organisa- den plass i vår hverdag som vi ser nå, Kravene til stabil elektrisitetsforsyning sjonsforhold i elektrisitetforsyningen, hadde vel de færreste tenkt seg. gjør seg gjeldende overfor alle elektri- skisserte Elektrisitetsdirektoratet et Det var den gang røster som hevet sitetsverk samtidig som også personell mønster som var basert på ca. 80 seg for å trekke opp faste linjer med ved elektrisitetsverkene vil måtte få distribusjonsenheter i landet så det offentlig regulering mot store enheter bedret sitt arbeidsmiljø. Skjerpende er ennå langt fram. skulle forestå elektrisitetsdistribusjo- krav til elektrisitetsverkenes tjenester nen, både til hjemmene, småindustri vil best kunne løses gjennom større og tjenesteytende tiltak. Men disse tan- bærekraftige enheter med solid merker slo ikke gjennom. Det mønster kantil og teknisk ekspertise. som etterhvert utviklet seg og som i Det er vår avdeling som stort sett er Statens høy grad er basert på lokale initiatN, statens operative organ i organisa- består i store trekk fortsatt. sjonsspørsmål. Det kan ikke nektes at påskjønnelser Den sterkt desentraliserte struktur i det her dreier seg om sprørsmål som På sentralt hold er det bestemt at de distribusjonssystemet har ført til bety- ikke bare har teknisk innhold, men som slutter etter å ha gjort tjeneste i delige prisulikheter ved elverkene. De som i høy grad angår også politiske staten i minst 30 år kan ved fratredel- tynt befolkede distrikter, ofte også organer som har styringen av elektrisi- sen gis en honnørgave til en verdi av med dårlig næringsgrunnlag, har fak- tetsverkene. inntil kr. 600,— pluss en tilstelning tisk ikke maktet ved egen hjelp å reise Siden midten av 1960-årene har av- for inntil kr. 250,— . For de som slut- midler til å løse sin elektrisitetsforsy- delingen planmessig prøvet å bygge ter etter mindre enn 30 års tjenste for ning. Staten har derfor måttet tre til opp den ekspertise som er nødvendig å gå over på pensjonistvilkår, kan det med økonomisk støtte til mange av for å kunne fremme med faglig tyngde lages en (enkel!) tilstelning inkl, bloms- disse områder. sitt syn på organisatoriske spørsmål ter for inntil kr. 300, — . Statsstønadsordningen er en klar innen elektrisitetsforsyningen. Det heter videre at administra- følge av den organisatoriske utvikling Systematiske studier av elverkenes sjonsgrenene kan vise oppmerksomhet av distribusjonssystemet fra begynnel- regnskaper bearbeidet i datamaskiner i form av blomsterbukett eller liknen- sen av århundret. har nå pågått gjennom flere år, avde- de til ansatte som fyller 50 og / eller 60 Det er således de midler som ble lingen er sterkt engasjert i tariffspørs- år, og blomsterbuketten e.l. bør ikke bevilget over statsbudsjettet som har mål og man har også bygget opp et koste mer enn kr. 150, — i gjennom- gjort det mulig å føre elektrisiteten bredt erfaringsgrunnlag når det gjelder snitt.

26 FOSSEKALLEN

NVE er Samkjøringens viktigste medlem Samkjøringsdirektør Rolf Wiedswang intervjuet for Fossekallen av Knut Strøm, Elforsyningens Informasjonstjeneste.

— NVE er vårt største og viktigste medlem. NVE er ikke bare ansvarlig Samkjøringen, som står for kraftut- for nærmere 30 % av den totale produksjonen til våre medlemmer, men vekslingen Innen Norge også tok på har også en vesentlig del av samkjøringsnettet. seg kjøp og salg til utlandet? — Jeg tror nok mange innen norsk Det er samkjøringsdirektør Rolf Wiedswang som sier dette til kraftforsyning har det synet. Etter min Fossekallen på spørsmålet om hva NVE betyr for Samkjøringen. — mening er det vesentlige ikke hvem Hertil kommer NVE's oppgaver som forvaltningsorgan. Spesielt som formelt gjør det, men hvordan forbindelse med Elektrisitetsdirektoratets systemplanlegging ønsker det gjøres. Her er det to viktige områ- Samkjøringen å bidra med informasjoner og vurderinger basert på der — det ene er måten det avregnes driftserfaringer. på, og det andre er de prinsipper man skal følge for utveksling av kraft. Når det gjelder avregningsmåten skulle det ikke lenger være noen stor Samkjøringen er i første rekke en ninger i 70-årene. Fremtiden ser heller misnøye etter den endring Stortinget driftsorganisasjon, og i den daglige ikke rolig ut innen vår del av energi- vedtok for et par år siden. Det er som drift har vi stadig kontakt med Stats- forsyningen. At vi i tide — før de kjent slik at de som nå leverer kraft til kraftverkenes ansatte som er fordelt alvorlige oljekrisene — fikk innarbei- Samkjøringen i en overskuddsperiode, over hele landet. det dette nye systemet, tror jeg i ve- får tilbakeført andel i eventuelt over- Statskraftverkene har som kjent sentlig grad har bidratt til at Samkjø- skudd på utenlandsforbindelsene. strukket seg svært langt for å kunne ringen har maktet sin oppgave. Det andre området, som vi diskute- levere den kraft kundene ønsker. Sam- rer på faglig grunnlag, er hvilke prin- tidig sitter Statskraftverkene med mo- I SAMME HUS sipper man skal følge for utveksling av nopol på import og eksport av elek- Hva betyr det at Samkjøringen og tilfeldig kraft med utlandet. Der er det trisk kraft. Dette har ført til at Stats- Statskraftverkenes produksjons- og noe forskjellig syn innen norsk kraft- kraftverkene kjøper over halvparten driftsavdeling har kontorer i samme forsyning. Jeg vil gjerne slutte meg til av all den kraft som omsettes gjennom hus? det syn som nylig er presisert i Flek- Samkjøringen. Dette gjør selvfølgelig — Det er veldig praktisk, og sett fra siutvalgets innstilling, nemlig at eks- samarbeidet med Statskraftverkene vår side en meget gunstig løsning, port og import av kraft bør foregå spesielt viktig. fordi det er nettopp disse to deler av etter de samme prinsipper som inn- og Hvilken rolle spilte NVE da Statskraftverkenes administrasjon vi utkopling av elektrokjeler med fulle Samkjøringen ble etablert som en har størst kontaktflate mot. Vi setter brenselfyrte reserver. landsomfattende organisasjon? stor pris på å ha dem i nærheten, slik Det er ønskelig at det arbeides vide- Der spilte NVE en meget aktiv at vi fort og greit kan samarbeide om re med disse spørsmål, slik at de og positiv rolle. De innså nødvendig- aktuelle problemer etterhvert som de mange diskusjoner som nødvendigvis heten av at samkjøringssamarbeidet oppstår. Vi har også driftssentraler oppstår i det daglige arbeid kan ta ble etablert på landsbasis. Den første ved siden av hverandre. Det har etab- utgangspunkt i helt klare grunnprin- samkjøringsdirektør kom jo også fra lert seg et effektivt og uformelt kon- sipper. Vassdragsvesenet, idet fagsjef Ditlef taktsystem i huset. Jeg håper og tror at dette er til fordel for begge parter. Smith ble vår første samkjøringsdirek- GODT SAMARBEID tør. Ville det ikke være mer naturlig at — Hvis samkjøringsdirektøren skulle Et viktig område hvor Samkjør- ha et ønske overfor NVE hva ingens arbeid er vesentlig preget av et skulle det bli? initiativ fra NVE, er prissystemet for — Først og fremst at det gode sam- omsetningen av tilfeldig kraft. Det var arbeidet skal fortsette, og at det helst NVE's representant i vårt styre som blir ytterligere utvidet. Jeg ser at NVE 5.juli 1971 — altså kort tid etter at på en rekke områder sliter med under- dannelsen av den nye samkjøringsor- bemanning og jeg håper at særlig de ganisasjonen — fremla forslag og fikk områder vi har best kontakt med, pro- vedtatt i styret det prinsippielle grunn- duksjon og drift, blir tilgodesett. lag for det system som nå benyttes for Med økene energipriser og knapp- utveksling av tilfeldig kraft. het på elektrisk kraft, vil en forsterket Jeg synes at det er viktig å fremheve innsats på disse områder være lønn- dette, fordi nettopp energisektoren har som for alle deler av norsk kraftforsy- vært igjennom så voldsomme omvelt- Rolf Wiedswang ning.

FOSSEKALLEN 27 NVE ' s kraftleveranser

Av overing. Hans Bleken

rike, i 1960 var det hele 27 driftsom- Statens første store kraftverk var Glomfjord som ble råder i landet. Antallet var sunket til 17 i 1965. Da var Syd-Norge til og satt i drift i 1920 med 2 aggregater å 20 MVA. med Nord-Trøndelag sammenknyttet, Ellers disponerte NVE på den tid bare noen små men Vestlandet og Nord-Norge hadde kraftverk for å dekke spesielle behov. Det var: fortsatt flere separate områder. Langerak (Landeskogen sanatorium), Hasselelva Så lenge forsyningen var oppdelt var det lite som kunne gjøres med (Agdenes festning) og Kåfjord (Haldeobservatoriet). hensyn til regulering av produksjonen. Dette førte til rasjonering i dårlige år og flomtap i vannrike år. Det eneste Ved idriftsettelsen av Nore i 1928 av ny industri. Det gjaldt ikke bare å område som hadde en viss regule- begynte NVE for alvor å gjøre seg øke leveringen til gamle abonnenter, ringsmulighet var Østlandsområdet gjeldende innen elektrisitetsforsy- men dessuten å skaffe kraft til områ- hvor treforedlingsindustrien hadde en- ningen. Etter datidens målestokk var der som hittil hadde vært uten forsy- del elektrokjeler. NVE hadde allerede Nore et pion&anlegg med sine 4 ag- ning. før krigen fått installert elektrokjeler i greater (å 25,4 MVA) og 132 kV over- I etterkrigstiden fikk NVE e rekke Follum for å få avsatt tedig kraft fra føringslinjer til Smestad og Slagen. store kraftverk i drift, i første rekke Nore. Kraften fra Nore skulle selges for en må nevnes Mår, Aura, Røssåga og NVE's kontrakter faller i to hoved- midlere pris på 1,5 øre/kWh ved 6000 Tokke. NVE fikk derved leveranser grupper: kraftkrevende industri og al- brukstimer. over stadig større deler av landet. minnelig forsyning. Allerede før leveransene kom igang NVE's andel av landets totalproduk- Når det gjelder kraftkrevende in- bad avtakerne om å få redusert kraft- sjon har i de siste år vært vel 28% . dustri blir kontraktskvantum fastsatt prisen. Etter meget langvarige for- Som nevnt foran fikk NVE etter ut fra myndighetenes industripolitikk handlinger ble midlere pris redusert til hvert kraftverk og dermed leveranser i og hver enkelt kontrakt blir behandlet 0,98 øre/kWh med virkning fra 1. juli flere områder. Rammen for fastkraft- av Stortinget. Industrikontraktene er 1938. salget i de enkelte områder var den langsiktige og utløper i årene 1996 — På grunn av den økonomiske krise såkalte bestemmende årsproduksjon i 2010. uteble imidlertid den ventede økning i de aktuelle kraftverk. Etterskuddsvis For alminnelig forsyning vedtar kraftforbruket. Det ble ikke avsetning kan det konstateres at NVE's kon- Stortinget kraftpris og standardkon- for kraften fra Nore idet folk flest ikke traktsmessige leveranser har vært me- trakt mens Hovedstyret foretar tilde- hadde penger til kjøp av elektriske get sikre. Såvidt vites har det bare i 2 ling til avtakerne. Kontraktene innen forbruksapparater. I den første 10 tilfeller vært nødvendig å redusere alminnelig forsyning har 5 års gjensi- års-perioden ble derfor en stor del av kontraktsleveransene pga. vann- dig oppsigelse. Statskraftprisen er for Nore-kraften usolgt. I ettertiden ble mangel. tiden 7,13 øre/kWh (forutsatt 6000 det spøkefullt sagt «at kraftverksjef J. Om NVE har vært istand til å opp- brukstimer med fordeling 4000/2000 C. Holst i den tiden syklet rundt på fylle sine kontraktsmessige leveranser på vinter/sommer). Den økes til 8,56 Østlandet for å få solgt mer kraft». betyr ikke det at behovet var dekket. øre/kWh fra 1. juli 1981. Men elektrisitetsforsyningen skulle De faktiske forhold var at bedriftenes Kontrakten om salg av Glomf,jord- snart få føle at den gikk mot alt annet og abonnentenes forbruk ble bremset kraften til Norsk Hydro ble NVE's enn en overskuddsperiode. I de siste år for at det samlede forbruk ikke skulle første store kontrakt med industrien. før krigen begynte kraftforbruket å bli urimelig høyt i forhold til kraftver- Kontrakten har 60 års varighet og stige og dermed ble resten av kraften kenes leveringsevne. I en omtale av utløper først i 2007. Den opprinnelige fra Nore solgt. Mange fikk vinteren rasjonering av elektrisk energi heter kraftpris var 0,56 øre/kWh som med 1939 — 40 varsel om trangere tider det i NVE's årsberenting av 1953 — 54 indeksreguleringer er steget til 2,66 idet primakraftforbruket for første bl. a. : øre/kWh pr. 1. januar 1981 (ekskl. gang måtte rasjoneres i Østlandsområ- Det er nemlig få steder i landet el.avgift). Det ble også Norsk Hydro det. Under krigen stagnerte kraftut- der etterspørselen etter kraft kan som fikk neste industrikontrakt. Be- byggingen. NVE holdt på med fullfø- dekkes fullt ut, og dette til tross for driften ble nemlig tildelt ca. 41,5 % av ringen av Nore II, elelrs kom det få at produksjonen av elektrisk energi i produksjonen i Mår kraftverk som nye anlegg. landet er øket til over det dobbelte kom i drift i 1948. Krigen var slutt, Etter krigen var det derfor et stort siden 1945. men det var kamp om kraften idet behov som skulle dekkes både innen Når det gjelder kraftforsyningen har hovedstyret protesterte mot denne til- alminnelig forsyning og for utbygging det tatt sin tid å samle landet til ett deling som gikk på bekostning av le-

28 FOSSEKALLEN Midlere statskraftpris ved 6000 brukstimer pr. år.

ö,e/ kWh

9,0

8,0

7,0 Vi gratulerer 6,0 hovedstyremedlem og stortingsrepre- sentant Thor Lund og generaldirektør 5,0 Sigmund Larsen, som begge fyller 60 år i samme måned som NVE feirer sitt 4,0 60-års jubileum. De to runder 60-års milepelen henholdsvis 27. og 28. mai.

3,0

2,0

1.7.28 -30 -40 -50 -60 -70 -80 90 år veransen til den alminnelige forsy- Fra midten av 1960-årene kunne Pensjonert o.ing. Lorentz Holst fylte ning. Hydros Mår-kontrakt fikk 50 års man stort sett dekke avtakernes behov 90 år 2. april. Dagen før var hans varighet og prisen ble fastsatt til selv- fra statskraft til alminnelig forsyning. kone 80 år, så de feirer helst «170-års- kost + 2 % til et fond. Denne situasjon endret seg ved begyn- dagen». For nye industrikontrakter er varig- nelsen av 1980-årene og for de første heten redusert til 20 år og prisen øket par år er det en mindre underdekning Holst ble ansatt i Forbygningsavde- betydelig. av fastkraft hos avtakerne. Statskraft- lingen i 1916 og hadde 47 års tjeneste- For nye industrikontrakter er prisen verkene har meget små muligheter til tid bak seg da han sluttet! 8,646 øre/kWh for 1. januar 1981 å øke sine fastkraftleveranser videre (inklusive elavgift ref- opptransformert utover i 80-årene. I forbindelse med De første 15 år i Nord-Norge var en ved kraftstasjon). Industrien må betale Energimeldingen gikk Hovedstyret hard tid, med dampbåt, hesteskyss el- et tillegg avhengig av overføringsav- inn for at etterspørselen etter elektrisi- ler til fots over f.jellet. Men Holst var standen for å få kraften levert ved tet innen alminnelig forbruk skulle friluftsmann og hadde god helse. bedriften. Statskraftverkene leverer dekkes fullt ut og krafttilgangen måtte nesten 50 % av sin disponible kraft til sikres med dette for øye. Flertallet i Senere var kontorstedet Oslo, med industrien og er dermed den viktigste Industrikomite,en understreket at en reiser over hele landet. — Som pensjo- kraftleverandør til den kraftintensive eventuell overgang fra olje til elkraft nist har Holst møtt opp på samtlige industri. burde møtes ved at omfanget av plan- julemøter i Forbygningsavdelingen, Stortinget har bestemt at NVE skal legging og konsesjonsbehandling av deltatt med en svingom og frisket opp forestå all eksport/import av kraft. I ny krafttilgang burde ligge noe foran med historier. Sammen med kona har 1950-årene ble inngått 4 kontrakter den forutsatte forbruksutvikling. Det han deltatt aktivt i pensjonistmiljøet i om eksport av fastkraft til Sverige med spørsmål som nå melder seg er: Vil Bærum. varighet på 10 — 20 år. Da det nå bare disse intensjoner bli oppfylt? gjenstår to kontrakter (sum 105 MW, Vi ønsker «170-åringene» fortsatt 500 GWh /år) som utløper om et par gode år! år skal ikke disse kontrakter omtales nærmere. I forbindelse med etableringen av Skagerrakoverføringen ble det inngått avtale om kraftutveksling med Dan- mark. Avtalen går bl.a. ut på at NVE skal levere 270 MW toppkraft om dagen mens Danmark leverer tilbake energi om natten. Denne toppkraftle- veranse skal minst gjelde i 15 år fra idriftsettelsen i 1976. Avtalen for øvrig gjelder til 2000. Statskraftverkene har etter hvert fått landsomfattende leveranser som i 1981 utgjør vel 30 000 GWh hvorav omtrent 55 % til alminnelig forsyning og 45 % tilindustri. Overing. Lorentz Holst og frue. (Foto: Asker og Bærums Budstikke.)

FOSSEKALLEN 29 Tilsyn med elektriske anlegg

Av fagsjef Alf Johansen

Status 1921 Da NVE trådte i virksomhet i 1921 hadde tilsynet med elektriske anlegg vært i virksomhet i 23 år. Tilsynet var som ved opprettelsen 1. mars 1898, oppdelt i 5 distrikter med kontor henholdsvis i Oslo (2 distrikter), Arendal, Bergen og Trondheim. Det var tilsatt 2 — 4 ingeniører i hvert distrikt, tilsammen 16 ingeniører. Dis- se hadde ialt ca. 1800 reise- og besikti- gelsesdager i løpet av 1921. Ved starten i 1898 var det registrert 300 elektriske anlegg, mens det i 1921 var registrert 2437 anlegg i tilsynets anleggsarkiv. På den tid omfattet besiktigelsesarbeidet stort sett høy- og lav-spennings- anlegg ved elverk og industri samt lavspenningsinstallasjoner i landbru- Oljeboringsplattformer, skipsanlegg og anleggsbrakker I den sammenheng hører til de ket, boliger o.l. områder som er gjenstand for tilsyn og kontroll. Foto: Bjørn Ustad.) Som et eksempel fra en besiktigelse foretatt av Eletrisitetstilsynet 1. distrikt Landets samlede generatorstørrelse Krav til nye grupper av elektrofag- i 1921 siteres følgende: var på ca. 1300 MW. folk er kommet til etter hvert som «Ved besiktigelse den 26.10.1921 dette ble nødvendig samtidig som det av Deres nye høispenningslinje fra Utviklingen 1921 — 80 også er gitt regler for utenlandske Skedsmo Pleiehjem til transformato- elektrofagfolks arbeid her i landet. ren ved Skedsmokorset ble man opp- Det har skjedd en gradvis og stadig Alle våre forskrifter er også etter merksom paa følgende: sterkere utvikling i arbeidet med sik- hvert oversatt til engelsk. I tiåret kerhet ved elektriske anlegg. 1970 — 80 er utvidet informasjon, råd- Paa de nye master mangler var- I Tilsynsloven av 1929 fikk vi et selsskilter. Disse maa øieblikkelig givning og samarbeid med alle ledd i velegnet redskap for å føre tilsynsar- elektrobransjen gitt særlig høy priori- anbringes. beidet videre. Jernbeslaget paa den mast, hvorfra tet. Loven gir hjemmel for en rekke Det er blitt etablert en abonnement- den nye linje avgrenses, mangler tiltak for å trygge bruken av elektrisi- jordforbindelse. Dette maa rettes. ordning i samarbeid med Norske teten. Elektrisitetsverkers Forening, omfat- Over en dalsenkning var der et Av det viktigste skal nevnes hjem- spenn paa ca. 95 m lengde, hvor der tende nye tekniske forskrifter, Elektri- melen for Elektrisitetstilsynets virke, sitetstilsynets årsberetning og infor- var benyttet kobberledning 3 x 10 til å gi tekniske forskrifter for elektris- mm2 paa A master. Ifølge forskrifte- masjonsbladet «Paragrafen». Ord- ke anlegg, til å pålegge stedlig tilsyn ningen er åpen for alle interesserte og nes § 707 er dette ikke tillatt, og (installasjonskontroll), til å påby for- man maa forlange, at der i dette hadde ved slutten av 1980 et opplag håndskontroll av elektrisk materiell og på 21 000 sett. spenn bli oplagt kobberledning med apparater (materiellkontroll) samt til å et tværsnitt av 16 mm2. Verd å nevne er også veilednings- gi forskrifter om faglig utdanning for brosjyren «Elektriske tilkoplinger du Paa et par steder ligger den nye linje elektrofagfolk. i for stor nærhet av trær. Disse trær selv kan foreta», som ble sendt alle Med Tilsynsloven som fast funda- landets husstander, skoler, foreninger, maa enten felles eller i hvert fall ment er våre tekniske forskrifter og kvistes paa en saadan maate, at organisasjoner m.v. i et antall av til- forskrifter om faglig utdanning i disse sammen ca. 1,8 mill. eksemplarer. berøring mellom trærne og led- årene frem til i dag blitt utviklet i takt ningene er utelukket, selv under med innføring av ny teknikk, nye sterk storm». installasjonsmetoder, internasj onalt Status 1981 I 1921 ble det meldt til tilsynet 17 forskrifts- og normarbeid for elek- I de 60 årene fra 1921 — 1981 er elektrisitetsulykker, hvorav 11 med triske anlegg på land, om bord i skip Elektrisitetstilsynets tekniske personale døden til følge. og oljeboringsplattformer m.v. fordoblet og det er nå ansatt 32 sivil-

30 FOSSEKALLEN ikke var nødvendig med offentlig tilla- Vassdragstilsynet telse eller fordi anleggene var eldre enn lovverket. Til dels store dammer var av den grunn ikke underlagt tilsyn. Dette virket i sikkerhetsmessig Av overingenior Bjarne Nicolaisen henseende ulogisk, når så mange små og ubetydelige dammer ble kontrollert av Vassdragstilsynet. I 1974 ble det lagt frem en LTP-rap- port fra Vassdragsavdelingen om: Forløperen for dagens Vassdragstilsyn var Kontrollavdelingen. «Vassdragstilsynets fremtidige funksjon og arbeidsområde». Her ble det Den ble opprettet alt i 1909 og inngikk som en av de seks bl.a. foreslått å utrede et utvidet dam- avdelinger i det daværende Vassdragsdirektoratet. Avdelingen tilsyn (registrering/-meldeplikt), lage skulle føre kontroll med konsederte anlegg i vassdrag, både med damforskrifter og utarbeide retnings- tanke på at staten ved hjemfall skulle overta anleggene i full linjer for bygging av mindre dammer. driftsmessig stand og ut fra hensynet til den alminnelige sikker- Dette var tiltak som ville kreve øket het. I dag er Vassdragstilsynet et kontor i Vassdragsavdelingen. bemanning. Helt fra mellomkrigstiden hadde Vassdragstilsynet bestått av fem Hjemmelen for kontorets virksom- tillatelse som foreligger og de vilkår ansatte, til tross for en stadig økende het ligger først og fremst i konsesjons- som er knyttet til denne. arbeidsmengde, særlig i forbindelse lovenes og vassdragslovens bestem- Statens egne anlegg var opprinnelig med vasskraftutbyggingen etter siste melser, og kontroll med utførelsen og ikke underlagt offentlig tilsyn, men krig. I 1976 — 77 ble det opprettet fem senere tilsyn med vedlikehold og drift. ved revisjon av vassdragsregulerings- nye stillinger ved Vassdragstilsynet, to Det er dammer som utgjør hovedtyng- loven i 1959 ble statens reguleringsan- ved hovedkontoret og tre ved nyopp- den av anleggene, men de omfatter legg (dammer, senknings- og overfø- rettede distriktskontorer i Narvik, også senkningsanlegg, tunneler, kana- ringsanlegg) underlagt tilsyn. Trondheim og på Voss. ler, rørledninger, utjevningskammer Siden tilsynsordningen var knyttet Videre ble det nedsatt et utvalg som og stenge- /tappeordninger m.m. Av- til det nevnte lovverket, var det mange utarbeidet forslag til forskrifter for gjørende her er hvilken type offentlig anlegg som falt utenfor tilsyn, når det dammer. Forskriftene ble gjort gjeldende fra 1.1.81 og de betyr en åjour- føring og styrking av Vassdragtilsy- nets damkontroll. Det er også fremmet ingeniører. I tillegg arbeider Tilsyns- 1921 til dagens virksomhet på oljebo- forslag overfor departementet om et kontoret og Skipstilsynskontoret ved ringssektoren kan kort beskrives ved utvidet damtilsyn, som vil omfatte de Konsesjons- og tilsynsavdelingen ak- at det elektriske anlegget på en oljebo- tivt og i nært samarbeid med Elektrisi- ringsplattform fullt ferdig koster ca. 20 dammer som hittil har falt utenfor tetstilsynet i sikkerhetsarbeidet på alle mill, kroner, og tilsyn og kontroll om- offentlig tilsyn, men der de sikkerhets- områder. fatter bl.a.: Høy- og lavspenningsan- messige konsekvenser kan være av Mens det i .1921 ble meldt 11 døds- legg i eksplosjonsfarlige områder, ut- betydning. En iverksettelse av denne ulykker forårsaket av elektrisitet, var styr for dynamisk posisjonering, høy- ordningen vil bety en vesentlig økning det i 1980 meldt 4 dødsulykker. Lan- spennings fremdriftsutstyr, elektriske av arbeidsmengden. For mindre dam- det samlede generatorstørrelse økte i installasjoner i boligkvarterer m.m. mer er det under utarbeidelse en «Vei- disse årene fra ca. 1300 MW til ca. ledning for bygging av smådammer». 23 500 MVA. Vi regner med at veiledningen, når I Elektrisitetstilsynets anleggsarkiv Utviklingen fremover den kommer, vil avlaste Vassdragstil- synet for en god del av den veiled- er det nå registrert 2170 anlegg, derav Målsettingen i tiden fremover vil være ningstjeneste som i dag tar mye tid og 1000 skipSanlegg. Anleggene er spredt den samme som hittil: Trygg bruk av som er vanskelig å gjennomføre både fra Svalbard i nord til Gabon i syd, fra elektrisitet. Vi vil fortsatt arbeide for å formelt og praktisk. Japan i øst til Karibien i vest. holde ,et forsvarlig sikkerhetsnivå slik I de siste 15 årene har oljealderen at ulykker og branner forårsaket av De to hovedformål som lå til grunn også satt sitt preg på virksomheten ved elektrisitet unngås i størst mulig grad. for opprettelsen av Kontrollavdelingen Elektrisitetstilsynet. Det har i de senere år vist seg riktig i sin tid, står forsåvidt fortsatt ved Elektrisitetstilsynet fører nå tilsyn å prioritere informasjon, veiledning makt, men i dag er det den sikkerhets- og kontroll med 28 norske flyttbare o.l. i sikkerhetsarbeidet. Det vil i tiden messige siden av tilsynsvirksomheten oljeboringsplattformer samt en rekke fremover bli satset betydelig på en som betyr mest. Vi får stadig flere og utenlandske plattformer som opererer videre utvikling på dette feltet i samar- større dammer, og bruddkonsekvense- på norsk kontinentalsokkel. I tillegg beid med interesserte parter innenfor ne blir stadig alvorligere. Dette skyldes kommer arbeidet med 12 plattformer og utenfor elektrobransjen. også samfunnsutviklingen generelt, og som er kontrahert og tildels er under I tiden fremover vil det også bli det gjør det nødvendig med tidvis re- bygging, bl.a. i Japan og Singapore, krevd av oss at vi bidrar aktivt i det vurdering av eldre anlegg i tillegg til for når de er ferdige å skulle gå inn i internasjonale forskrifts- og normar- kontrollen av nye. Oppgavene for virksomhet i Nordsjøen. beidet, som etter hvert vil få større Vassdragstilsynet vil derfor ikke bli Utviklingen i besiktigelsesarbeidet betydning for utviklingen av våre sik- mindre viktige og interessante i tiden fra den tidligere nevnte rapporten fra kerhetsforskrifter. som kommer.

FOSSEKALLEN 31 Utviklingenav de elektrotekniske installasjoneri kraft- og overføringsanleggAv fagsjef OmmundHauge

I perioden 1920 —59 bygget staten Glomfjord, Nore og kraftforsyningen var innledningen til Hakavik og deltok i utbyggingan av Mørkfoss-Solberg- anvendelse av datamaskin som tidsføl- gemelder og dataregistrering og senere foss. De elektriske installasjoner i kraftverk og transfor- som kommunikasjonsmiddel ved matorstasjoner som f.eks. generatorer, transformatorer, fjernkontroll og fjernovervåking og høyspent apparatanlegg og kontrollustyr var sterkt pre- som aktiv komponent i lokalautomati- sering og overvåking. Storparten av get av tysk teknikk og tyske leverandører. NVE's produksjons- og overførings- system er idag styrt ved hjelp av data- En kan nevne firmaer som Siemens & maskiner etter totalkontrollprinsippet, Halske og Algemeine Elektrizitåtsge- og NVE har idag i drift ca. 60 data- sellschaft (AEG) som leverte mange maskiner for dette formål. anlegg i mellomkrigstiden både til NVE og til andre utbyggere. Det sier Jeg nevnte at i mellomkrigstiden seg selv at i teknikkens barndom måtte var europeisk tungindustri hovedleve- aggregatstørrelsene av konstruksjons- randør av generatorer og transforma- messige grunner være små. Dessuten torer på det norske marked. Det er i var de mekanisk og elektrisk overdi- denne forbindelse interessant å konsta- mensjonert av sikkerhetsmessigegrun- tere at norsk industri var meget tidlig ner, da erfaringsmaterialet var spin- ute når det gjaldt produksjon av elek- kelt. Aggregatene på Nore I på 25 troteknisk utstyr. Vi kan nevne at MVA var etter den tids målestokk «Frognerkilens fabrikk» i 1883 laget meget store enheter og var på mange den første elektriske dynamo som var måter et pionerarbeid. Det samme fremstillet i Norge. Firmaet ble i 1894 gjaldt den høyspente koplingsanlegg omdøpt til «Nors Elektrisk Atiebolag» på Nore I og overføringsanlegget som som senere gikk sammen med det ble bygget for 132 kV og som var en Ommund Hauge sveitsiske selskap «Brown Boveri» og elektroteknisk utfordring også sett i fikk navnet «Norsk Elektrisk & Brown internasjonal målestokk. dusert i samband med f.iernkontroll og Boveri» -NEBB. Det som var mest karakteristisk for fiernovervåking, og i slutten av 60- For NVE's ekspansive utbyggings- den ,1950-årene var innføringen av årene kom det på markedet elektroni- periode som startet etter krigen har automatisering og fiernstyring. Det be- ske releer for vern og overvåking, og NEBB vært hovedleverandør av elek- gynet med lokal automatisering ved det første helelektroniske generator- triske maskiner. Det har vært en ut- hjelp av gammel releteknikk med all vern ved NVE's anlegg ble satt i drift i vikling mot stadig større generatoren- styring lagt frem til et kontrollrom. Byrte kraftverk i 1969. Dette innvars- heter, høyere spenninger og større Det fortsatte med fjernstyring fra en let en full overgang til elektroniske strømmer som har vært gjort mulig stasjon til en annen ved hjelp av tele- releer i 70-årene, inklusive linjevern. ved sterk innsats på utviklingssekto- fonreleteknikk og telefonvelgersystem. Fordelene med elektronikk er mindre ren, nye konstruksjoner og ikke minst Automatiseringens hensikt var ikke plassbehov, større nøyaktighet og hur- nye insolasjonsmaterialer for vik- primært å spare folk, men hovedakelig tighet, større fleksibilitet, lettere utskif- linger. Fra midten av 50-årene kom for å få en hurtigere, bedre og sikrere ting av komponenter (kort) og større også National Industri med i genera- betjening og overvåking av det kostba- innstillingsmuligheter. torfabrikasjonen og har til i dag bygd re og tildels kompliserte maskineri I midten av 60-årene begynte tan- seg opp som en jevnbyrdig generator- som den elektriske utrustning i kraft- ken om totalkontroll av kraftnettet å ta leverandør ved siden av NEBB. Utvik- verker og understasjoner utgjør. Det form. NVE deltok i utredningsarbei- lingen av generatorstørrelsen som inkluderte også fjernstyring og fiern- det som endte opp med et opplegg stort sett har vært en fordobling hvert overvåking av reguleringsanleggene basert på landssentral, områdesentra- 10. år har gått i tritt med utviklingen med styring av luker, måling av ler og gruppesentraler med en utstrakt av kraftoverføringssystemene og vannstander, måling av vannføringer datainnsamling og bearbeiding og sty- samkjøringsmulighetene og transport- osv. Det ble ikke lenger nødvendig ring ved hjelp av moderne fjernkon- mulighetene. De største enhetene i vinterstid å sende folk ut på ski for å troll. Anvendelse av datamaskiner i 50-årene var ca. 50 MWA, og for de avlese manuelt vannstander i regule- denne forbindelse ble først introduert i eksisterende overføringsnett kunne ringsmagasiner eller foreta manuelle NVE's anlegg for optimalisering av dette ofte være i største laget. reguleringer av luker og ventiler. vannhusholdningen ved Tokke-verke- Ved utbyggingen av Tokke-anlegge- I 60-årene ble elektronikken intro- ne. Denne introduksjon av EDB i ne ble aggregatstørrelsen for Tokke

32 FOSSEKALLEN kraftverk på Dalen øket til 120 MVA som var et stort sprang oppover for den norske produsenten NEBB. Tokke kraftverk med sine 4 maskiner på tilsammen 480 MVA var lenge det største kraftverk i Norge. Neste utvikling på generatorfeltet var utbyggingan av Sira-Kvina-anleggene. For Tonstad kraftverk var det planlagt 4 maskiner, hver på 190 MVA. Vi mente dengang at en nå var ved grensestørrelsen for luftkjølte maskiner, og en bestemte seg for å ta steget over til vannkjølt stator og rotor med vannsirkulasjon i kobberviklinge- ne. Et større forsknings- og utviklings- arbeid ble satt igang for å løse de tekniske problemer i forbindelse med vannsirkulasjonen. Vannkjølte maskiner førte til en mer kompakt konstruksjon og større feltkonsentrasjoner 360 MVA generator til Sima kraftverk. som førte til nye problemer i stator- blikk m/m. Med maskinene på Ton- stad fikk en en rikholdig driftserfaring som kom til nytte både for NVE og for fabrikantene da en skulle ta neste store steg fra 190 MVA til 290 MVA ved Lang-Sima og 360 MVA ved Sy- Sima. National industri fikk bestil- lingen på Lang-Sima-maskinene på 290 MVA, og da de ikke tidligere hadde levert vannkjølte maskiner foreslo de en løsning med vannskjølt stator og luftkjølt rotor, og for å sann- synliggjøre sin konstruksjon foreslo de å bygge maskinen sammen i verkste- det og kjøre med normalt turtall for å klarlegge alle data. Det var en enestående sjanse til å foreta prøver som ellers ville være vanskelig å få gjort, og det hele ble vellykket gjennomført, og den første maskinen ble satt i drift på Sima kraft- Stromretteranlegget i Kristiansand transformatorstasjon. verk i 1970. NEBB's leveranse til Sy- Sima var basert på vannskjøling i stator og rotor som for Tonstad, og med sine 360 MVA er det de største maskiner som er levert og i drift i Norge. Samme maskiner vil også bli levert til Kvilldal kraftverk. Det er sannsynlig at vi nå har nådd toppen på genera- torstørrelser for vannkraftanlegg i Norge. Utviklingen på transformatorsiden har stort sett fulgt generatorstørrelsen, og de transportmuligheter som har vært tilgjengelige. De to norske firmaer ASEA-Per Kure og National In- dustri har forsynt det norske marked med transformatorer, og NVE's an- sk affelse fra utlandet har vært ubetydelige. Ved introduksjon av 420 kV overføringsspenning i Norge ved sam- kjøringsforbindelsen Borgvik-Hasle som kom i drift i 1961, ble den første 420 kV metallkapslet SF6-isolert anlegg til Nore kraftverk.

FOSSEKALLEN 33

400 MVA autotranformator satt i prosjekt i Hardangerfjorden for å skaf- Kalles refleksjoner drift. Ved ytterligere utbygging av 420 fe seg erfaring og bestemme kabelens Kv nettet i Østlands-området og over- konstruksjon. Det ble bygget en egen De første tjue åra føring fra Vestlandet ble flere 1000 utlegningsbåt, C/S Skagerrak, som fo- MVA autotransformatorer mellom retok en vellykket utlegning henholds- 300 og 420 kV nettene installert. Nytt vis sommeren 1975 og sommeren transportutstyr som Statskraftverkene 1976 for kabel I og II. En skal ikke anskaffet gjorde det mulig å transpor- her glemme at vi hadde et meget tere disse enorme tranformatorer på fruktbart teknisk samarbeid med vår over 200 tonn. partner i Danmark, nemlig ELSAM. I samband med utbyggingen av Au- En kan vel si at likestrømsforbindelsen ra og Røssåga kraftverker ble det både mellom Jylland og Norge har vært en I de siste nummer- i Trøndelag og Møre og i Rana-områ- suksess i alle henseende både økono- ne har det vært det bygget et 145 kV stamlinjenett. Da misk og teknisk. morosamt å lese det i 1955 ble besluttet å bygge ut Neste store sprang fremover på det om gamle, gamle Tokke-anleggene var planleggingen av kabeltekniske område er 420 kV sjø: dager! Han Otnes overføringsanleggene allerede igang. kabelkryssningen i Oslofjorden mel- har boltra seg med Etter omfattende utredninger kom en lom Evje og Teigen. Ved siden av kongelig kanal- til at 300 kV med jordet nullpunkt var utviklingen på den kabeltekniske kommisjon, biskop den mest økonomiske spenning sett på konstruksjon får en også her visse Erik Pontoppidan, lengre sikt. Innføringen av ny spen- systemmessige problemer i forbindelse skredet 1345 i ning medførte en god del ukjente med den enorme ladestrøm som disse Gauldalen, fabelen problemer, og det ble nedsatt et eget vekselstrømskabler genererer. NVE om Bjørkedalsmy- utvalg, det såkalte «300 kV utvalget» har her gått inn på en helt ny teknikk ra og vassdragsad- med representanter fra Oslo Lysver- idet en installerer tyristorstyrte reakto- ministrasjonen før ker, Samkjøringen, Hafslund og rer. En har her dradd nytte av erfa- 1847. Statskraftverkene. Utvalgets oppgave ringen fra de tyristorstyrte reaktorer. Prioritet er et fint ord som mange var å fastlegge dimensjoneringskrite- En har her dradd nytte av erfaringen bruker. Det som hendte for hundrevis riene for linjer og stasjoner, isolasjons- fra de tyristorstyrte likerettere i Ska- av år sia, kan bare studeres i arkivene nivå, koronaproblemer og ikke minst gerrak-prosjektet hvor ASEA, Stats- og blir ikke borte om vi venter litt til. telefonproblemer i forbindelse med det kraftverkene og ELSAM gjorde et ba- Men nye av det som gikk for seg i jordede nullpunkt. Tokkeoverføringen nebrytende arbeid. For høyspent li- mellomkrigstida, går i glømmeboka kom i drift sommeren 1961 og nye kestrømsoverføring var det tidligere etter hvert som min årgang går i 300 kV linjer ble bygget i rask rekke- utelukkende anvendt kvikksølv-damp- grava. følge. Sommeren 1963 ble Hasle likerettere. Da en bestemte seg for å Takk skal du ha, Aalefjær, for «Løst transformatorstasjon satt i drift med anvende styrte tyristor likerettere, var og fast fra 40 av de 60 år»! Kanskje det første 420 kV koplingsanlegg og det bare ett anlegg i verden i drift med noen av våre spreke pensjonister har den første 420 kV linje til Sverige. En denne konstruksjon. I dag bygges alle tid til å reise til våre første anlegg og ble etter hvert klar over at 300 kV høyspente likestrømsoverføringer med grave fram stoff fra de første 20 åra? ville bli en for lav spenning på lengre tyristor likerettere. Nore et ett eksempel. sikt i de sentral områder, og en satset Brytning av elektriske strømmer bå- Nå er ballen sparka til den som nå på å bygge et overlappet 420 kV de for høy og mellomspenning har til føler seg kallet! system. alle tider vært et elektroteknisk vans- Kalle Sommeren 1963 er også et merkeår kelig fagfelt. Oljens enestående egen- når det gjelder høyspente sjøkabler. skap som brytermedium og avkjø- Den første kryssing med 300 kV sjø- lingsmedium ble tidlig oppdaget, og de kalber ved Filtvet ble da levert og satt i første brytere for høyspenning ble drift av Standard Telefon og Kabelfa- konstruert med bryterkontakter i olje, brik. STK har siden levert enda et sjø- og det hele montert i en oljetank. I kabelanlegg til NVE for 300 kV for likhet med mange av de installasjoner fjellterreng. Det ble satt i gang forsk- kryssing av Oslofjorden ved Filtvet og som ble gjort i mellomkrigstiden er ning ved NTH på SF6 isolerte anlegg har også levert flere 132 kV sjøkabel- anleggene blitt foreldet pga. for liten og en norsk industribedrift kom med i krysninger. Men det virkelige store kapasitet og er blitt skiftet ut. utviklingen. Ved utbyggingen av Skjo- pionerarbeid på sjøkabelområdet ble Trykkluft og oljefattige brytere med men kraftverk, hvor det ikke fantes påbegynt i 1970 da NVE bestemte seg større ytelse overtok markedet. Gjen- rimelig plass til et konvensjonlet fri- for å etablere en likestrømsforbindelse nom internasjonalt arbeid i CIGRE og luftsanlegg, bestemte Statskraftverke- Jylland-Norge. Det ble da satt igang et IEC fikk en informasjon om at enkelte ne seg for å installere det første SF6 intimt samarbeid mellom Statskraft- land arbeidet med en helt ny type isolerte anlegg inne i fjell. Anlegget ble verkene og Standard Telefon og Ka- koplingsanlegg, de såkalte metallkaps- vellykket og erfaringene gode, og dette belfabrik for å utvikle en kabel som lede SF6 isolerte anlegg. Med disse ble opptakten til en rask utvikling på skulle bli den lengste, dypeste og anlegg kunne en redusere arealbeho- metallkapslede anlegg, hvor Statskraft- tyngste kabel som på det tidspunkt var vet for et koplingsanlegg til 10 —20 % verkene har vært dominerende i inter- laget i verden. Det ble nødvendig med av et konvensjonelt friluftanlegg, og nasjonal målestokk og har nå i drift og et omfattende forsknings- og utvik- dette var interessant for NVE pga. under bygging nærmere 200 bryterfel- lingsprogram, og et eget prøvekabel- vanskeligheten med plass, særlig i ter.

34 FOSSEKALLEN

FagsjefJon Tveit: Fra komponenttil system

Hva er et system? tidig systeminnpassing. Noreledninge- nent. Berettigelsen ved å etablere denne ble bygd for å overføre kraften fra ne forbindelsen måtte dokumenteres Et system kan være så mangt. Om Norge til Oslo-distriktet og Aura ved å påvise nyttevirkningen i syste- noe skal oppfattes som et system eller kraftstasjon for å forsyne aluminiums- met. Det ble utviklet en samkjørings- en komponent er avhengig av hvor bedriften på Sundalsøra. I dag er beg- modell av det nordiske system som man ser det fra. Generelt kan vi si at et ge disse komponentene en del av det gjorde det mulig å vise nytten av system er det samspill av komponen- store systemet, og vi ville helt sikkert denne komponenten. ter som tilsammen gir det ønskede gitt komponentene andre karakteri- I overføringssystemet finnes det sluttprodukt. For elektrisitetsforsy- stikker om vi skulle ha utformet dem mange gode eksempler. En tilførsels- ningen er forsyningssystemet som idag. ledning til et belastningstyngdepunkt dekker etterspørselen etter elektrisk kan ved en beskjeden oppdimensjo- kraft et godt eksempel på et system. Et Systemplanlegging nering bli en parallell veg eller reserve- annet omfattende system er hele vårt forbindelse for hovedsystemet som For å kunne drive systemplanlegging samfunnssystem hvor de forskjellige har betydning langt utover det å tilføre er det nødvendig å kjenne hvordan sektorer og aktiviteter påvirker og er kraft til et lokalt område. systemet virker for å kunne planlegge avhengig av hverandre. Elektrisitetsdirektoratet har bereg- en videre utbygging. Elektrisitetsforsy- Ved planleggingen av et system må net at nåverdien av utbyggingskostna- ningen er et så komplisert system idag det ønskede sluttprodukt være defi- den for våre gjenværende vannkraft- at det er umulig å overskue virkningen nert, og enhver ny komponent i syste- kilder vil kunne reduseres med 1290 av driftshendelser eller innføring av met skal utformes med sikte på det mill. kroner dersom prosjektene ble nye komponenter uten ved hjelp av definerte, ønskede sluttprodukt. Elek- utbygget etter stigende fastkraftkost- avansert analyseverktøy. For å kom- trisitetsforsyningssystemets overord- nad istedenfor etter elektrisitetsverke- me fram til optimal utforming av en nede mål er å dekke kraftetterspørse- nes foreliggende planer. len med definert kvalitet på billigste kraftstasjon må den simuleres sam- måte. men med resten av systemet for å få Elektrisitetsdirektoratets ansvar idag fastsatt maskininstallasjon og maga- Dagens situasjon er å påse at utbygging og drift av sinkapasitet for eksempel. I og med at Eksemplene ovenfor indikerer hva norsk elektrisitetsforsyning skjer på en systemet stadig vokser og derved for- systemplanlegging er og hvorfor det er best mulig måte ut fra et samfunns- andres må komponenten vurderes i et nødvendig. Likevel er det vanskelig å messig syn. dynamisk system. For å fastsette øko- få forståelse for dette. Årsakene til nomisk optimal utførelse vil det si at dette kan være mange: Utvikling kraftstasjonens virkning må studeres gjennom dens levetid. Både magasin Utdanningssystemet har først i sene- Opp til vår tid har interessene når det og maskininstallasjon i en kraftstasjon re tid gitt opplærling i systemteori. gjelder utbygging av elektrisitetsforsy- som bygges idag er for eksempel på- Det bevilges midler til en bestemt ningen vært konsentrert om det vi i virket av at den forventes å arbeide komponent. denne sammenheng vil oppfatte som sammen med varmekraftstasjoner om Utførende institusjon har ikke enkeltkomponenter som for eksempel noen år. systemkunnskap og misliker pålegg kraftstasjoner, ledninger, transforma- La oss ta et høyst aktuelt eksempel utenfra. torer osv. nemlig Alta-prosjektet -. Med den Organisasjonsmessige forhold. Ntte gjelder såvel teknikk som beskjedne reguleringsgraden dette an- økonomi. Sett i historisk perspektiv legget vil få ville fastkraftproduksjo- På grunn av slike forhold har det vært måtte det være slik. Komponentene nen bli beskjeden om vi betraktet det nødvendig å få etablert et lovgrunnlag måtte konstrueres og utvikles før det isolert. I samkjøring med systemet for for å kunne få til systemplanlegging kunne bli et system og dermed sys- øvrig blir imidlertid fastkrafttilskuddet sett fra et samfunnsøkonomisk syns- temtenking eller planlegging. betydelig fordi utnyttelsen av Innset- punkt. Elektrisitetsloven av 1969 gir Viktig er det også å ha i tankene verkene, Skjomen, Adamselv osv, blir nødvendig hjemmel for Elektrisitetsdi- hvordan elektrisitetsforsyningen har en annen med Alta-prosjektet i syste- rektoratet til å påvirke utforming, tids- utviklet seg. Det startet med en rekke met. innpassing og drift av nye kompo- små enheter som gradvis utvidet seg, Et annet eksempel er likestrøms- nenter i systemet. Imidlertid blir resul- og som har blitt til dagens landsomfat- overføringen mellom Jylland og Nor- tatet best når det er full forståelse for tende, samkjørende system. Ved de ge. Denne komponenten i det nordiske dette, og at man er enige om det isolerte verkene var det naturlig å til- system er i seg selv et stort teknisk overordnede mål. Det mangler nok en passe kraftstasjon og ledning til det system. Sett i det nordiske samkjøren- del på dette ennå, og derfor må loven spesielle behov uten tanke på en frem- de system er den imidlertid en kompo- trekkes fram noen ganger.

FOSSEKALLEN 35

kymret, men muligheten for kollisjon Kraftanlegg,trekk i pga. manglende sikt med derpå følgen- de stopp og materiell skade. Men sy- kefraværet var lavt, tross større fysisk utvildingenog tilbakeblikk påkjenning, ofte uheldige arbeidsforhold, og lengere arbeidstid. Det er Av overing. Gunnar Moen kanskje noe å tenke over. Ellers synes det riktig å peke på den utvikling vi har hatt ved bruk av f,jellbolter til sikringsarbeider. Tidligere var alternativet stempling, event. ut- Det var jo først mot slutten av 40-årene det ble fart i vår støping, og det er klart at vurderingen vannkraftutbygging og utviklingen frem til nåtidens høyt mekani- lett kunne gå ut på «å se an». Boltesik- serte nivå begynte, og det er da heller ikke sett lenger bakover 1 tid ring har gjort det mulig i svært mange ved disse betraktninger. tilfelle å gi en ekstra sikkerhet på en enkel måte. Siden metoden ble tatt i bruk ved Røssåga alt i 1951 med I denne utvikling falt vår Kalle snart tunnel idag må påregnes å koste 5 selvproduserte bolter i relativ stor ska- igjennom og ble pensjonert, og det ganger mere enn 50-årenes rigg, og tar la, har vi hatt en veldig utvikling av som måtte være av eventyrglans i vi med fullprofilmaskinen som iår kjø- denne sikringsmåten som nå er uunn- anleggslivet ble borte. Allerede fra pes inn til Ulla-Førre-anleggene for værlig ved alle større fjellarbeider. starten av de to store anleggene Aura 12 —13 mill, kr. får vi en vesentlig Som et bilde på omfanget av vår og Røssåga ble hardmetallboret tatt i større forskjell. Vi kan også nevne at anleggsvirksomhet kan det til slutt bruk, et sprang i utviklingen som en vi bare ved Oddatjørndammen setter nevnes at vi i løpet av disse årene har vel dengang ikke helt fattet betydingen inn maskiner av verdi rundt 40 mill. drevet omkring 740 km tunneler av av, og som førte til at den tradisjonelle kr. Likevel kan vi konstatere at løn- varierende tverrsnitt, godt og vel til- anleggssmed ble overflødig, og sam- ningenes andel av kostnadene ligger svarende rett linje fra Oslo til Mo i men med rallaren ble historie. omtrent på samme nivå som tidligere. Rana. Men arbeidsfolk strømmet til fra For mange vil den jevne forbedring gruvemiljø, jernbaneanlegg og ellers av anleggsarbeiderens miljø og ar- alle grener av næringslivet, lokket av beidsforhold stå som det vesentligste rykte om store fortjenester. Noen ble og beste i utviklingen. Fremskrittet her nok skuffet, men de senere ofte gjen- skyldes ikke minst arbedstakerne selv tatte ord fra en awlelingsleder ved som med iver og påtrykk har arbeidet Røssåga til Riksrevisjonen som klaget for dette. Ellers har naturligvis den over høye akkordpriser: «Ta det med alminnelige velstandsutvikling gjort Arbeidsmiljoloven ro, det blir verre», hadde noe for seg gjeldende også i dette miljøet, og vi seg. har fått arbeidstidsreduksjoner med skal håndheves Kanskje manglet det endel eksperti- jevne mellomrom og bestemmelser se for å starte opp to slike storanlegg som ivaretar den enkeltes interesser også i offentlig som Aura og Røssåga samtidig, men f.eks. Kanskje ser en fremgangen tyde- innstillingen var at det man ikke er, ligst ved å betrakte utviklingen i bofor- virksomhet kan man bli. Og ved tilbakeblikk nå holdene. Det er igrunnen rart at en Etter at Finansdepartementet uttalte at må vi kunne si at det gikk ganske bra. kunne finne trivsel og godt kamerats- statlige bedrifter og institusjoner burde Det var begynnelsen til en gullalder kap, som det virkelig var, i de gamle unntas fra lovens bestemmelserom straff for vannkraftutbygging som en vel brakkene med flere på rommet, dati- og tvangsmulkt hvis de ikke etterkommer kan si varte i bortimot 20 år, med en dens sanitære forhold, og viktigste in- Arbeidstilsynets pålegg er det stilt spørs- utvikling som var gunstig på nær sagt nendørs aktivitet kOrtspill på spisebor- mål om offentlige etater skal slippe billi- alle områder. Senere har vi nok hatt det. gere unna arbeidsmiljølovens krav enn privatebedrifter. en fortsatt sterkt teknisk utvikling, og Sikkerhet for liv og helse kom tidlig Til Arbeidstilsynets informasjonsblad våre muligheter til å sette avansert- i forgrunnen, især ble det arbeidet for «Arbeidervern»nr. 2, 1981 sier underdi- utstyr for å takle stadig større oppga- å få gjennomført bruk av verneutstyr, rektør Øyvind Vidnes 1 Direktoratet for ver er tilstede som aldri før, men som noe som mange hadde motvilje til, og arbeidstilsynetat det ikke er snakk om å kjent har ikke kraftutbygging på langt det tok flere år før en del aksepterte unnta statlige og kommunalebedrifter fra nær samme vind i seilene som før. påbud om dette. Men bortsett fra dette arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet stiller Arbeidskraften er blitt en stadig dy- utviklet vernetjenesten seg til beste for de samme krav overfor offentlig som pri- rere ressurs, og ved siden av bestrebel- alle, til våre dagers forholdsvis vel- vat virksomhet. Det kan ikke aksepteres sene på å lette slit er det også blitt smurte og årvåkne apparat. en dårligere miljetilstand i offentlig virk- mere og mere lønnsomt å investere i På enkelte området kan det synes sombet. Han understreker imidlertid at fremgangsmåten for å få gjennomført arbeidsbesparende maskiner. Hvor det som forbedringer kom sent, det tok kravene i loven likevel må bli forskjellig, tidligere kunne være behov for 10 f.eks. lang tid å få klarlagt virkninger men det gjelder ikke bre statlige og kom- drivere i en tunnel kan nå samme av røyk og av gasser. Atmosfæren i munale bedrifter. Også overfor private arbeid utføres av 3 operatører, og til- tunnelen skulle en venne seg til, og bedrifter bruker Arbeidstilsynet ulike svarende går det stadig mot færre og helst like lukten av «ladden». Diesel- fremgangsmåter ut fra bl.a. bedriftens større enheter for masseforflytting for røyk• var slett ikke farlig, det var ikke størrelse, økonomi og organisasjonsform. å spare mannskap. Boreutstyr for en dumperførernes såre øyne som be- tjo. -

FOSSEKALLEN 37 saksbehandlere holdt styr på saksbe- Vassdragskonsesjoner handlingen som selv for relativt store saker kunne ferdigbehandles i NVE på ett års tid. gjennom 60 år Fra midten av 1960-årene har det så skjedd store forandringer med søk- nadsforberedelsene og saksbehand- Av fagsjefAge Hjelm-Hansen lingen. Miljøproblemene meldte seg for alvor og blir omfattet med stadig større interesse. Forurensningsproble- mene ble mer aktuelle, likeledes voks- Ved hovedstyrets 60-års direktøren for direktoratet foredrar sa- te interessen for naturvern og frilufts- jubileum er det meget man kene. liv. Nye lover på disse områder ble Avgjørelsen i de aller fleste vass- fremmet og vedtatt og en rekke nye kunne ønske å gi et tilba- dragskonsesjonssaker skjer ved Kon- hensyn måtte tas ved konsesjonsbe- keblikk på. Jeg vil i noen gelig resolusjon, I større saker først handlingen. Høringsinstansene økte i spredte trekk ta for meg etter at saken har vært forelagt og antall og NVE fikk opprettet nær kon- NVE's rolle i vassdrags- vedtatt av Stortinget. I krigsårene takt med bl.a. representanter for de 1940 — 45 ble avgjørelsen truffet av naturvitenskapelige interesser og for konsesjonssaker og utvik- forskjellige instanser, således i 1940 naturvern- og friluftsinteressene. Ved lingen i lovverket og saks- ved Administrasjonsrådet, 1941 42 lovendring i 1969 av vassdragsregule- behandlingen av slike sa- ved Arbeidsdepartementet og 1942 — ringsloven ble det instituert en offent- 45 ved Ministerpresidenten. Avgjørel- lig kunngjort planleggingsfase (den så- ker. ser fattet av nazistiske myndigheter kalte § 4a-fase) som skulle gå forut for Lovgrunnlaget finner vi i de to lo- ble tatt opp igjen etter krigen og stad- søknadens innsendelse og anvendes til vene av 14. desember 1917: Lov om festet ved Kongelig resolusjon. kontakt mellom planlegger og de al- erverv av vannfall m.m. og Lov om Antall saker om vassdragskonsesjo- mene og naturvitenskapelige interes- vassdragsreguleringer. Disse lovene er ner har naturlig nok variert kraftig i ser. Disse interesser får derved apled- altså fra før opprettelsen av hovedsty- disse 60-arene. Det finnes ingen over- ning til å virke inn på planene før de ret, men har i den forløpne tid gjen- sikt over dette. Kanskje en oppstilling blir nærmere fastlagt. Denne fasen er nomgått en rekke endringer og da av totalproduksjonen ved norske videre utnyttet til kontakt med andre særlig etter 1959. Videre skal nevnes vannkraftverk kan gi et visst bilde av interesser som berøres, bl.a. kommu- Lov om vassdragenes benyttelse av 1. saksomfanget. nale interesser og næringsinteresser. juli 1887. Denne gjennomgikk også en Krav og behov for undersøkelser og rekke endringer opp gjennom årene, År Produksjon i TWh utredninger på alle slags felter øker, og og ble 1. januar 1941 avløst av Lov (ca. tall) det kan herske store meningsforskjel- om vassdragene av 15. mars 1940. 1921 8 ler om hvor omfattende undersøkelse- Lovverket har således i motsetning til 1945 12 ne skal være. mange andre konsesjons- og ekspro- 1950 16 Samtidig med dette er det oppstått priasjonslover en relativ høy alder, 1960 30 organisasjoner, permanente og mer men må ved den senere tids mange 1970 57 periodiske, som står i sterk opposisjon endringer og tilføyelser fortsatt regnes 1980 88 mot vassdragsutbygging. Disse gis og- som stort sett å være godt og hensikts- så anledning til å fremkomme med messig. Oversikten kan tyde på at det var sine synspunkter på utbyggingssaken. NVE har opp igjennom årene siden relativt få saker i mellomkrigsårene. Alt dette har gjort saksbehandlingen 1921 ligget under forskjellige departe- Under saksbehandlingen ble det i den- mer omfattende enn tidligere og saks- menter. Dette antas å være behørig ne tiden lagt vekt på de almene inte- dokumentene har vokst til et nærmest omtalt andre steder i dette nummer av resser og da spesielt fiske, videre på uoverskuelig antall. Dokumenthaugen Fossekallen, men la meg for oversik- jordbruks- og fløtingsinteresser. Det blir bare høyere for hver sak ser det ut tens skyld nevne at NVE i dag er ble innhentet faglige uttalelser fra til. Det blir vanskeligere og vanskelige- underlagt Olje- og energidepartemen- kompetent hold og knyttet vilkår til re å holde oversikten og hver større tet, hvilket bl.a. innebærer at NVE's konsesjonen for ivaretakelse av disse sak krever nå snart en saksbehandler faglige innstillinger og hovedstyrets interessene. på heltid. Det er blitt økt behov for uttalelser i vassdragssaker går til dette Etter krigen ble det som på andre retningslinjer, internt for saksbehand- departementet. felter også på vannkraftsektoren et lingen og eksternt for søknadsutfor- Ansvarlig fagavdeling i NVE for stort oppsving. Landet skulle bygges mingen samt til veiledning og infor- vassdragssaker var i årene 1921 — opp igjen og nødvendig elektrisk kraft masjon for såvel søker som berørte 1933 Vassdrags- og Fløtningsdirekto- til 'industri og alminnelig forsyning parter. Slike retningslinjer er stadig ratet. Ved nyordningen i 1933 ble målte skaffes. I årene 1945 — 60 ble en under utforming og utgivelse. saksområdet lagt til Vassdragsavde- rekke større konsesjonssaker behand- Som nevnt er det kommet nye lover lingen. Sakene ble foredratt for ho- let og avgjort. Berørte interesser ut- som det skal tas hensyn til, bl.a. lov vedstyret av avdelingssjefen, senere gjorde stort sett de samme kategorier om vern mot vannforurensing av 26. kalt avdelingsdirektør. Etter omorga- som før krigen. Undersøkelser og ut- juni 1970. Dessuten vil det stadig niseringen i 1960 er Vassdragsavde- redninger ble utført som tidligere, men oppstå behov og krav om endrede og lingen lagt til Vassdragsdirektoratet og nå i et langt videre omfang. 2 — 3 nye vilkår som skal knyttes til konse-

38 FOSSEKALLEN sjonen. Saksbehandlingen må sies stadig å være under utvikling med det Landskapet faste siktemål at en til enhver tid på best mulig måte tar hensyn Cii alle interesserte parter. NVE bestreber seg Av fagsjef K. 0. Hillestad således på å utføre en ansvarlig saksbehandling, men det sier seg selv at ikke alle parter kan tilfredsstilles med de avgjørelser som til slutt må tas. Det skulle av alt jeg her har nevnt klart fremgå at det trengs et stort antall saksbehandlere for å få sakene ferdig- behandlet innen en rimelig tid. Kon- sesjonskontoret i Vassdragsavdelingen Det som senere skulle bli Natur- og land- har i dag 6 stillinger, inklusive kontor- skapsavdelingen (VN) begynte sin beskjedne lederen og det er et sterkt behov for styrking av denne staben. Dette går virksomhet 1. november 1963 med kontor også frem av Energimeldingen av Christiania Spigerverk's administrasjonsbyg- 1980. Mange offentlige organer kan ved personalmangel hjelpe seg ved ning i Nydalen. Status som egen avdeling engasjement av konsulentfirmaer o.l. måtte en vente på til 1. januar 1977. Avde- Dette vil neppe la seg gjøre ved slike lingen er således ikke tynget av høy alder. forvaltningsoppgaver som vassdragskonsesjonssaker. La meg så til slutt i denne 60-års oversikten stille noen spørsmål. I dag har VN 10 medarbeidere. 6 av Vel — i blant kan nok det være en Hvor effektiv er så NVE's saksbe- disse er knyttet til hovedkontoret i dekkende karakteristikk — men det er handling? Medgått tid for saker av Oslo. Våre 4 stedlige tilsynsmenn har ikke ofte og det har blitt sjeldnere større omfang er forståelig nok økt kontorer i henholdsvis Narvik, Trond- ettersom det har lykkes å få gjefinom- kraftig de siste 10 — 15 år. Tiden fra heim, Førde og Sand. De tre første har slag for forståelse av avdelingens virk- planlegging (§ 4a-fasen) til saken går kontorfellesskap med VF. Fjerdemann somhet. Det en søker er å organisere via hovedstyret til departementet har har funnet husly blant anleggskonto- det menneskeformede landskapet på et ved de senest behandlede saker struk- rene til Statskraftverkene. arkitektonisk og biologisk grunnlag ket seg over 4 — 5 år, enkelte vil ta Avdelingen er bevisst bygget opp slik at det både reelt og i overført enda lengre tid. Etterpå skal så saken med en meget allsidig faglig sammen- betydning skal leve og føles hensikts- behandles av departementet, regjering satt medarbeiderstab. Her finnes kom- messig også i fremtiden. Det er et og Storting og til slutt skal anlegget petanse innen landskapsarkitektur, ambisiøst mål. I hvor stor grad det bygges. Det er vel neppe mulig å få jord- og skogbruk, samfunnsfag, inge- lykkes å nå det, vil langt på veg først noe eksakt tall for effektiviteten i niørfag og relativt brede felt av biolo- kunne avgjøres av kommende gene- NVE's saksbehandling. Kan utbygd giens mangfoldige verden. rasjoner. vasskraft målt i MW eller TWh i et Saksbehandlingen i forbindelse med Lokalisering og forming vil nesten visst tidsrom si oss noe, eller skal vi Gabrielsenkomiteens innstilling var alltid være de viktigste stikkordene for heller legge antall reduserte eller av- den første store saken som ble tillagt terrenginngrep eller innpassing av slåtte søknader til grunn? Vi er stadig VN. Siden har avdelingen hele tiden byggverk av forskjellige slag. Ved ter- på utkikk etter muligheter til å rasjo- arbeidet med Verneplanen for vass- rengarbeid kommer vegetasjonsetable- nalisere saksbehandlingen. Mye har drag og det vil fortsette. ring som et neste viktig skritt. Det kan lykkes oss i den retning, men ellers Hva gjør vi så når det er bestemt å nok by på vanskeligheter, men pioner- skyldes det først og fremst en kraftig bygge ut? Noen mener nok at vi dri- innsatsen ligger mange år tilbake. Det innsats fra saksbehandlerne i Konse- ver en form for kosmetisk virksomhet. var den gangen da en oppsynsmann sjonskontoret at sakene får en best hadde fått i oppdrag å gjødsle og så til mulig fremdrift. en tipp, kom tilbake til anleggsledelsen Hva så med fremtiden og alle spørs- Også andre store forvaltningsmessige dagen etter og ba om å få utføre mål som rører seg omkring temaer saker som griper inn med forand- arbeidet om natten! Hvorfor? Jo, byg- som vannbruksplaner, konsekvens- ringer i miljø, landskap og lokalsam- defolket lo av folkene hans! analyser, arealplanlegging, ressursut- funn 'og næring er og vil komme i en Innen sine fagområder er VN i va- nyttelse m.m.? Dette er spørsmål som lignende situasjon av langvarig og rierende grad i kontakt med saker i tvinger seg frem mer og mer ved vanskelig saksgang. La meg bare nev- alle etatens direktorater. En avgir utta- vassdragssaker, men ennå trengs det ne områder som boligfelter, industri- lelser, vurderer planer og følger opp vel tid før de for fullt kommer med i anlegg, veier, flyplass, o.a. anleggsvirksomhet og vedlikeholdsar- saksrutinen. Imens må saker fremmes, Alt dette sier oss at forvaltningsopp- beider i marken. En har det landskaps- behandles og avgjøres. gavene ikke blir enklere å hanskes messige tilsynet med alle vannkraftan- Vassdragskonsesjonssaker er etter med i fremtiden, og da må man legg og for en stor del også med hvert blitt meget omfattende og kom- kanskje tenke på den som engang sa vannforsyningsanlegg. pliserte å løse, men de danner forså- noe om å få det verre når man skal få Terskelsakene behandles av VN vidt intet særsyn i vårt samfunn i dag. det bedre. med VF som konsulenter på det tek-

FOSSEKALLEN 39 Returadresse: Fossekallen, Postboks 5091 - Maj Oslo 3

niske området. Bemyndigelse til å gi pålegg om bygging av terskler er dele- gert fra OED til NVE og videre til V. Så langt det har vært praktisk mulig har avdelingen i alle år vært opptatt av å samle viten om de virkningene vassdragsreguleringene har. Det vil fø- re for langt å gå nærmere inn på dette her. Men det kan likevel være grunn til å nevne Terskelprosjektet og 2 symposier om henholdsvis fisk og vilt. Terskelprosjektet har vært omtalt i Nic. Horn Fossekallen flere ganger før og skulle derfor ikke trenge noen nærmere pre- NITO's etatsforening ble formelt dan- sammenheng er vi også som sinker å sentasjon. Her nevnes bare at arbeidet net 24. februar 1955. regne i forhold til NVE, som har i marken tok slutt i 1980. Nå er siste En må vel kunne si at foreningen er overlevet 4-5 omorganiseringer og en- fase av rapportskrivingen i full gang. ung i forhold til NVE, som sterkt da flere omorganiseringskomiteer i sitt Et nytt prosjekt er i emning under nærmer seg pensjonsalderen. Ja, en- sekstiårige liv. arbeidstittelen «Biotopforbedring». kelte avdelinger har endog passert Men nå er denne organisasjonsfor- Der tar en bl.a. sikte på å bruke resul- denne og ifølge Dyrdahl har jo For- men en saga blott. Etter vedtak i SIF tater og erfaringer fra Terskelprosjek- bygningsavdelingen passert den med skal alle etatsforeningene holde lands- tet til aktiv innsats i vassdragene også nær 100 år. møte annet hvert år for å velge et styre utover tradisjonell terskelbygging. Vi i NITO's etatsforening bøyer oss bestående av representanter fra hele Nevnte 2 symposier er arrangert i ærbødige i støvet for NVE's tradi- virksomheten. Det første etatsfore- samarbeid med Direktoratet for vilt og sjonsrike bakgrunn og gratulerer med ningslandsmøte i NITO's NVE histo- ferskvannsfisk. Gjennom foredrag og sekstiårsjubileet. rie ble holdt 1. april i år. Oslogruppen diskusjoner tok en sikte på å få frem Med denne bakgrunn kan en vel fungerer fra da av som en bedrifts- det en i dag vet om vassdragsregule- forstå at vi forbigikk vårt 25-års jubi- gruppe for hovedkontoret. ringer og forholdet til fisk og vilt. Det leum i stillhet, selv om vi også med Vår hovedorganisasjon NITO er var forutsatt at alt materiale skulle glede kan se tilbake på at enkeltmed- som kjent partipolitisk nøytral og vi trykkes. Det er gjort når det gjelder lemmer i NVE tok aktivt del i NITO's hadde jo solid organisasjonserfaring å symposiet om fisk. Vilt-publikasjonen statstjenestemannsforening (SIF) og øse av i NITO, som oppstod i 1936 vil foreligge i nær fremtid. avdelinger før NITO's etatsforening som en sammenslutning av Norsk I årenes løp har avdelingen stått bak ble dannet. Teknisk Landsforbund (stiftet 14 dager produksjonen av 6 filmer. Flere er Dannelsen av foreningen begynte etter NVE's tilblivelse) og av Horten- under arbeid. Filmarbeidet tok fra med at det ble etablert bedriftsgrupper teknikernes Forbund, stiftet 20. no- først av sikte på å motivere kraftut- ved de større kraftverk og kraftanlegg vember 1905,. samme dag som kong byggere og politikere som fikk med og ved Oslokontoret. Først ute var Haakon VII meddelte sitt valgspråk kraftutbygging å gjøre, for et mere NITO's gruppe ved Glomfjord kraf- «Alt for Norge». positivt og aktivt syn på arbeidet med tanlegg og kraftverk. I løpet av 1953 N1TO's etatsforening i NVE har kulturlandskapet. Tidlig ble vi klar og 1954 kom de andre større arbeids- forhandlingsrett gjennom NITO's over at filmene hadde interesse i vide- steder etter. statstjenestemannsforening, som siden re kretser og én har søkt å legge Etatsforeningens organisasjonsform 13. juni 1947 har hatt selvstendig for- arbeidet opp etter det. ble basert på drøftelser våren 1954 i handlingsrett som frittstående organi- Avdelingen har 2 publikasjonsserier representantskapsmøtet for NITO's sasjon for NITO's statsansatte med- igang. Det er «Kraft og Miljø» og statstjenestemannsforening og i de en- lemmer. Etatsforeningen er i dag en «VN-rapporter». Den første tar sikte kelte NITO-gruppene i NVE. Man ble av primærorganisasjonene innen AF i på en forholdsvis omfattende behand- enige orri at etatsforeningens styre NVE. ling av spesielle emner. I VN-rappor- skulle bestå av styret i Oslo-gruppen Vi i NITO's etatsforening vil gjerne tene har vi valgt en enklere presenta- og formennene i den største anleggs- i anledning av sekstiårsjubileet uttryk- sjonsform og de omfatter også i gruppen og den største driftsgruppen. ke vår glede over å arbeide i NVE, i et mange tilfeller mere begrensede em- Denne styresammensetningen ble inspirerende miljø og et godt faglig ner. Her som på mange andre områ- godkjent av NITO's hovedstyre 14. samarbeide, som har gitt praktiske re- der merker VN sterkt de begrens- mars 1955. Organisasjonsformen har sultater til beste for vårt samfunn. ninger som ligger i liten bemanning. overlevet de første 25 år, så i denne Finn W. Gusdal

Trykk: Haakon Arnesen A/S, Oslo