NVE Gjennom 60 År NVE I Historisk Perspektiv Ingen Justering Av
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE NR. 4 — 1981 — 28. ÅRGANG NVE gjennom 60 år s. • NVE i historisk perspektiv s. 6 • Ingen justering av kraftoppdekkings planen s 12 • Kontroversielle vassdrag «på is» s. 22 • Løst og fast fra 40 av de 60 år s. 24 REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKA LLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Anleggsarbeider Sjur Stakseng Opplag 8000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Synspunkter i artikler og innlegg står for Adm.sekretter A. Christophersen forfatterens regning, og representerer FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl Fagsjef B. Andersen styrets syn. Driftsbestyrer S. Ranes REDAKTØREN: Redaksjonen avsluttet 27. mars 1981 Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3 INNHOLD Side NVE gjennom 60 år 2 NVE 60 år! 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år 4 NVE i historisk perspektiv 6 NVE gjennom 60 år Driften - alle tings mål 8 Den 1. mai i år er det 60 år siden Norges vassdrags- og elektrisi- - Vi bør holde NVE samlet 11 Ikke grunnlag for å justere tetsvesen begynte sin virksomhet. Etaten fikk en vanskelig start. Mel- kraftoppdekkings- lomkrigsårene var preget av økonomisk depresjon, som la en død hånd planen ennå 12 også over NVE's gjøremål. Etter siste krig skjøt tingene fart igjen. Elektrisitetsdirektoratet Først en hektisk gjenoppbygging, fulgt av en omfattende utvikling av utvikling og vårt land, hvor kraftutbygging og elektrisitetsforsyning var et helt oppgaver hittil og avgjørende element. NVE har hele tiden stått sentralt i dette arbeidet. fremtidsperspektiver 14 Statsstønad til utbygging NVE kalles på folkemunne gjerne for «vassdragsvesenet». Det er lite av elektrisitetsforsyningen 15 dekkende for vår virksomhet i dag, men gjenspeiler den betydning våre Litt om «Kanalvæsenet» gjøremål i vassdragene har hatt i moderne tid. NVE's forløper 17 Vi har i etterkrigstiden kunnet arbeide i trygg forvissning om at det vi Vår vassdragsadministrasjon gjorde, var samfunnsgavnlig og verdiskapende. I dag har bildet også før 1847 19 Kontroversielle vassdrag andre nyanser. Natur- og miljøvern og høy levestandard skaper strid om «legges på is» i 3 - 4 år? 22 verdiprioriteringer. NVE arbeider i skjæringspunktet for sterke, mot- Løst og fast fra 40 av stridende interesser. Vår arbeidsdag preges av det. de 60 år 24 Historien om NVE forteller om fremsyn og idealisme, om seigt slit og Organisasjons- og trofast arbeid. Etaten passerer 60-årsdagen rede til å møte nye utford- stønadsavdelingen 26 ringer. Vi trenger fortsatt medarbeidere med skaperevne og vilje til NVE's kraftleveranser 28 Tilsyn med elektriske innsats. anlegg 30 I seksti års tjeneste for Norge har vi fått være med på å skape en Vassdragstilsynet 31 bedre og tryggere tilværelse for alle. La det ved denne milepæl gå en Fra komponent til system 35 takk til alle dem som med sin innsats har gjort det mulig å vir- Vassdragskonsesjoner keliggjøre våre planer. gjennom 60 år 38 Landskapet 39 I anledning 60-års jubileet falt det naturlig med en førsteside preget av ungdomrnelig iver og aktivitet innen egen samfunnssektor. Dessuten: - Den skal tidlig krøkes. (Foto: Natur- og landskapsavdelingen) sen til å gi motparten en «mellom NVE 60 år! horna» må være overveldende. Enda viktigere er at disse medar- beidere ufortrødent arbeider videre på den landsgavnlige oppgave å sikre tilstrekkelig energitilførsel til befolkningen og industrien, uten å miste motet i all motgangen. Nå er det lett å rope «Stå på» til dem som står på barrikadene når en ikke selv føler seg i skuddlinjen. Men la meg til oppmuntring sitere et par vers av Kiplings «Hvis»: En hilsen fra direktøreni Hvis du kan bli på post når man forlot deg, Norske Elektrisitetsverkers og holde hodet klart når alt slår klikk, Forening, Hermann Hanssen. hvis du kan t r o når allestvil slår mot deg, men også våkent lytte til kritikk, hvis du kan gå i ventetidens lære og møte løgn — med sannhet som ditt svar, NVE fyller 60 år samtidig med at te ideelle motiver, dessverre har ut- og møte hat — du ikke selv vil NEVF fyller 80. viklet seg til en «mot alt» bevegelse nære, En kan altså slå fast at norsk når det gjelder energiutbygging. men tie med hvor klok og god du elforsyning er kommet i sin mann- Og midt oppe i dette står så NVE var. doms alder. som Olje- og energidepartementets Hvis du kan si til massen hva du Livsløpet kan bli anderledes for ytre etat. I denne egenskap skal mener, og selv blant konger være organisasjoner enn for enkeltmen- NVE sette Regjeringens og Stor- den du er, nesker. Når elforsyningen således er tingets vilje ut i livet. Samtidig er hvis du er alles hjelper, ingens kommet i en alder som for det NVE landets største kraftutbygger. tjener, enkelte menneske er preget av ro, Så opplever man at etaten og og venn og uvenn står deg like tilbakeblikk og stille meditasjon, dens medarbeidere utsettes for kri- nær, står den tvertimot oppe i den uro- tikk i massemedia fordi de utfører hvis du kan fylle hvert minutt av ligste tid i sin snart hundreårige de funksjoner som etaten og dens tiden historie. ansatte er satt til å skjøtte. Den med seksti solsekunder, — da, Nå er vel mye av uroen betinget kritikk som utøves er som regel som lønn av den forandringenes tid som hele usaklig og av og til også sårende. erjorden din med alt somfinnes i samfunnet er inne i og som i ut- Jeg synes dette jubileum er en den, gangspunktet ikke har noe med passende anledning til å gi alle me- og — enda mer — du er en energiforsyningen å gjøre. Imidler- darbeidere i NVE i utsatt stilling, mann min sønn. tid påvirker samfunnsdebatten honnør for den måte de møter den- holdninger, .til energiproblematikken ne utfordringen på — saklig, be- Om vi nu beveger oss over til hva vide kretser. hersket og høflig — selvom fristel- den forrige generaldirektør i NVE Vi ser hvorledes den globale ten- kalte «elforsyningens indre liv», så kemåte som slo rot etter første ver- er det vel klart at NVE og kraftsel- denskrig og ga seg uttrykk i beve- skapene og elverkene ute i distrikte- gelser som «En Verden» og «Euro- ne har mange felles interesser. Det pabevegelsen», i store kretser er av- gjelder såvel utbygging som andre løst av nasjonale og endog separa- tiltak som kan komme elforsyningen tistiske strømninger. og dermed konsumentene tilgode. En opplever på denne bakgrunn I den situasjon som råder, er det at mens den globale energisituasjon mer om å gjøre at de gode krefter i tilsier et sterkt internasjonalt sam- elforsyningen forenes om de store arbeid, så forlanger betydelige oppgaver, enn at man øder sin styr- grupper i vårt folk isolasjon og sterk ke på å aksentuere uenigheter av hevdelse av snever egeninteresse. mindre betydning for dem vi alle er I vår egen andedam er det ikke satt til å tjene — nemlig konsumen- anderledes enn at den stadig øken- tene. de maktkonsentrasjon på sentralt La derfor mitt ønske ved dette politisk hold har skapt en motbeve- jubileum være håpet om et godt og gelse som ønsker sterkere distrikts- konstruktivt samarbeide mellom politisk styring. NVE og de andre parter i norsk I tillegg har vi fått en naturvern- elforsyning. bevegelse som ut fra de prisverdigs- Dir. Hermann Hanssen Og så: Hjertelig tillykke! FOSSEKALLEN 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år Av fagsjef Rolf R. Johnsen Det var først etter 2. ver- denskrig at det kom fart i kraftutbygging av noe om- fang, og på steder som lå fjernt fra forbrukssentrene. Dermed oppstod også be- hovet for kraftledninger over lange distanser og med stor overføringsevne. De første prosjekter av noen betyd- ning var Mårledningen, bygget for 220 kV, fra Grønvoldfoss til Flesaker og videre til Hamang og Smestad. Videre var det Aura-ledningen fra Au- ra til Trondheim, og Røssåga-led- ningene fra Røssåga til Mo, i Rana og til Mosjøen, alle for 132 kV. Byg- gingen foregikk i perioden frem til midten av 1950-årene. Før og under 2. verdenskrig ble det også bygget noen kraftleaninger, etter Internasjonalt ligger vi på topp når det gjelder islast på liner. den tids målestokk betydelige prosjek- ter. Således ble det allerede i slutten av 1920-årene bygget kraftledninger fra fulgte i begynnelsen av 1960-årene har benyttet større ledningstverrsnitt Nore til Oslo og Vestfold for 132 kV. kraftledninger i forbindelse med Tok- etter hvert. Fra en line pr. fase (sim- Disse ledninger er for en stor del in- ke-utbyggingen og de store samkjø- plex) har man i stor utstrekning gått takt i dag, 50 år senere, og de er i full ringsforbindelser. over til to liner pr. fase (duplex) og i drift. Det var litt av et pionerarbeid Steget fra 132 kV til 300 kV øket visse tilfeller også tre liner pr. fase som ble utført den gang. overføringsevnene på en ledning fra (triplex). Under gitte forutsetninger Det var først mot slutten av 1950- rundt 150 MW til rundt 500 MW, kan man da på en 420 kV ledning årene at et høyere spenningstrinn skul- mens kostnad og arealforbruk ikke overføre mereenn de tidligere nevnte le bli realisert, etter lengre tids utred- steg tilsvarende mye. 1000 MW. Det vil si at full produk- ninger. Det var Øvre Vinstra-Fåberg- Det skulle ikke gå lenge før neste, sjon ved Eidfjordverkene, installert ledningen og Røykås-Ulven-ledningen og det hittil siste, spenningstrinn var ytelse 1120 MW, vil kunne føres ut på. som var først ute med 300 kV en realitet. I forbindelse med planene 1.1420 kV ledning. (dengang betegnet 275 kV). Deretter om større utveksling av elektrisk kraft På planleggingssiden har utvik- mellom Sverige og Norge, ble det alle- lingen gått fra det å «gå opp» en trase i rede i 1963 satt i drift en 420 kV marken, gjerne sammen med en kom- 800 samkjøringsforbindelse mellom Hasle munal funksjonær, stikke ledningen, i Norge og Borgvik i Sverige.