DOCSLIB.ORG

Kriminalstatistikk 1980

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kriminalstatistikk 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 246 KRIMINALSTATISTIKK FORBRYTELSER ETTERFORSKET REAKSJONER FENGSLINGER 1980 CRIMINAL STATISTICS CRIMES INVESTIGATED SANCTIONS IMPRISONMENTS 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO — KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1642-7 FORORD Denne publikasjonen gir statistiske opplysninger om etterforskede forbrytelser, strafferettslige reaksjoner og fengslinger i 1980. Disse tre statistikkområdene ble til og med 1977 behandlet i tre forskjellige publikasjoner; Forbrytelser, Reaksjoner og Fanger. For årgangene 1978 og 1979 ble reaksjons- og fengslings- statistikken samlet under fellestittelen Reaksjoner, Fengslinger. Førstekontorfullmektig Evelyn TØnnesen har ledet arbeidet med statistikken over etterforskede forbrytelser, mens førstesekretær Ulla Haslund har ledet arbeidet med statistikken over reaksjoner og fengslinger. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 22. desember 1981 Arne Øien Jon Hol møy PREFACE This publication contains statistics on crimes investigated, sanctions and imprisonments in 1980. Statistics on these three topics were until 1978 published separately in the publications Crimes, Sanctions and Prisoners. In 1978 and 1979 the statistics Sanctions and Prisoners were published jointly in one publica- tion titled Sanctions, Imprisonments. This publication has been prepared under the supervision of Ms. Evelyn Tennesen and Ms. Ulla Haslund. Central Bureau of Statistics, Oslo, 22 December 1981 Arne Øien Jon Hol møy INNHOLD Side Figurregister 7 Tabel1 regi ster 8 Tekstdel 1. Forbrytel ser 15 1.1. Opplegg og gjennomføring 15 1.1.1. Datagrunnlag 15 1.1.2. Omfang 15 1.2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 15 1.2.1. Innsamlings- og bearheidingsfeil 15 1.3. Begrep og kjennemerker 15 1.4. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 17 1.4.1. Bruk av tabellene 17 1.4.2. Moen hovedresultater 17 2. Reaksjoner 18 2.1. Opplegg og gjennomføring 18 2.1.1. Datagrunnlag 18 2.1.2. Omfang 18 2.2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 18 2.2.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 18 2.3. Begrep og kjennemerker 19 2.4. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 20 2.4.1. Bruk av tabellene 20 2.4.2. Sammenl iknbarhet med andre undersøkelser 20 2.4.3. Moen hovedresultater 20 3. Fengslinger 21 3.1. Opplegg og gjennomføring 21 3.1.1. Datagrunnlag 21 3.1.2. Omfang , 21 3.2. Begrep og kjennemerker 21 3.3. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 21 3.3.1. Bruk av tabellene 21 3.3.2. Sammenliknbarhet med andre undersøkelser 22 3.3.3. Moen hovedresultater 22 Tekst på engel sk 23 Figurdel , 30 Tabel Idel 1. Forbrytel ser ..., 33 2. Reaksjoner 111 3. Fengslinger 174 Vedlegg 1. Fortegnelse over forbrytelser 183 2. Fortegnelse over kommunetyper 189 Utkomne publikasjoner Ti dl i gere utkommet i nnen emneområdet 190 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1980 192 Standarder for norsk statistikk (SMS) 199 Standardtegn i tabeller . Tall kan ikke forekomme .. Oppgave mangler - Null 0,0 Mindre enn 0.05 av den brukte enhet Brudd i den loddrette serie CONTENTS Page Index of figures 11 Index of tables 12 Text 1. Crimes 23 1.1. Survey design 23 1.1.1. Statistical basis 23 1.1.2. Coverage 23 1.2. Errors and reliability of estimates 23 1.2.1. Collection and processing errors 23 1.3. Terms and variables 23 1.4. Use of tables and some main results 25 1.4.1. Use of tables 25 1.4.2. Some main results 25 2. Sanctions 26 2.1. Survey design 26 2.1.1. Statistical basis 26 2.1.2. Coverage 26 2.2. Errors and reliability of estimates 26 2.2.1. Collection and processing errors 26 2.3. Terms and variables 26 2.4. Use of tables and some main results 27 2.4.1. Use of tables 27 2.4.2. Comparability to other surveys 27 2.4.3. Some main results 27 3. Imprisonments 28 3.1. Survey design 28 3.1.1. Statistical basis 28 3.1.2. Coverage ... 28 3.2. Terms and variables .,...., 28 3.3. Use of tables and some main results 29 3.3.1. Use of tables 29 3.3.2. Comparability to other surveys .....,., 29 3.3.3. Some main results 29 Figures ..,. * 30 Tables 1. Crimes 33 2. Sanctions Ill 3. Imprisonments 174 Annexes 1. Description of crimes , 183 2. Description of municipality 189 Publications Previously issued on the subject 190 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1980 192 Standards for Norwegian Statistics {SUS) 199 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable Data not available Mil 0,0 Less than 0,05 of the unit employed Break in the homogeneity of the vertical series FIGIJRREGISTER Side 1. Forbrytelser etterforsket etter oppklaring. Årlig gjennomsnitt. 1969 - 1980 30 2. Siktelser etter politiets avgjørelse. Prosent. 1980 31 3. Reaksjoner i forbryte!sessaker i ulike aldersgrupper. Pr. 1 000 innbyggere. 1955 - 1980 . 32 TABELLREGISTER Forbrytelser ferdig etterforsket Side 1. Forbrytelser etterforsket etter type. 1976 - 1980 33 2. Forbrytelser etterforsket pr. 1 000 innbyggere. Fylke. 1976 - 1980 34 3. Forbrytelser etterforsket etter politiets avgjørelse. Prosent. Fylke/kommunetype 35 4. Forbrytelser etterforsket etter politiets avgjørelse og forbrytelsesgruppe/type for- brytel se 37 5. Forbrytelser etterforsket med siktelser, etter tallet på delaktige og type forbrytelse .... 42 6. Forbrytelser etterforsket etter type og gjernings sted. Fylke/kommunetype 43 7. Forbrytelser etterforsket etter type. Politidistrikt 44 8. Forbrytelser etterforsket pr. 1 000 innbyggere, etter type. Politidistrikt 45 9. Forbrytelser etterforsket etter oppklaring og politiets avgjørelse/tallet på delaktige og gjerningssted. Fylke/kommunetype 47 10. Forbrytelser etterforsket etter oppklaring og politiets avgjørelse/tallet på delaktige. Pol i ti di strikt 48 11. Oppklaringsprosenter for ulike typer forbrytelser. 1976 - 1980 50 12. Oppklaringsprosenter. Politidistrikt. 1976 - 1980 51 13. Tyveri etterforsket etter opplysning om godset har kommet til rette og type tyveri 52 14. Tyveri etterforsket etter opplysning om godset har kommet til rette. Politidistrikt 53 15. Forbrytelser etterforsket etter gruppe og gjerningsmåned 54 16. Forbrytelser etterforsket etter gjerningsår og type 55 17. Forbrytelser etterforsket etter kvartal for avsluttet etterforskning. Politidistrikt 56 18. Forbrytelser etterforsket etter kvartal for avsluttet etterforskning og type forbrytelse .. 57 19. Forbrytelser etterforsket etter tid fra gjerningstidspunkt til avsluttet etterforskning og etter type forbryte! se 58 20. Forbrytelser etterforsket etter tid fra gjerningstidspunkt til avsluttet etterforskning og etter gjerningssted 59 21. Forbrytelser etterforsket etter ukedag da forbrytelsen ble begått og type forbrytelse 60 22. Siktelser etter politiets avgjørelse og type forbrytelse 62 23. Siktelser etter opplysning om siktede var påvirket av alkohol eller annet rusmiddel i gjerningsØyeblikket og type forbrytelse 66 24. Siktelser etter opplysning om siktede var påvirket av alkohol eller annet rusmiddel i gj erni ngsøyebli kket. Pol i ti di stri kt 67 25. Siktelser etter politiets avgjørelse, siktedes kjønn og alder 68 26. Siktelser etter siktedes kjønn/alder og type forbrytelse 69 27. Siktelser ttter siktedes alder, type forbrytelse og opplysning om sikede var påvirket av alkohol eller annet rusmiddel i gjerningsØyeblikket 74 28. Siktelser etter gjerningssted, siktedes bosted og type forbrytelse 80 29. Siktede i ulike aldersgrupper pr. 1 000 innbyggere. 1976 - 1980 82 30. Siktede etter kjønn og alder 83 31. Siktede etter kjønn/alder og type hovedforbrytelse 84 32. Siktede etter alder, type hovedforbrytelse og tallet på forbrytelser 89 33. Siktede i forskjellige aldersgrupper, etter tallet pl forbrytelser. Prosent 92 34. Siktede etter alder, type hovedforbrytelse og tallet på medskyldige 93 35. Siktede i forskjellige aldersgrupper, etter tallet på medskyldige. Prosent 95 36. Siktede etter alder og bosted. Fylke 96 9 Forbrytelser ferdig etterforsket (forts.) Side 37. Siktede etter tallet på forbrytelser/tallet på medskyldige og al der/kjønn 97 38. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1969 - 1979 98 39. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1973 - 1977, i grupper for kjønn/alder. Prosent 99 40. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter siktedes kjønn og alder 99 41. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter siktedes alder og år for ti 1 bakef al 1 100 42. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter tidligere siktelser og etter siktedes alder/kjønn 100 43. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter politiets avgjørelse og siktedes al der 101 44. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter siktedes alder og type hoved- forbrytel se 102 45. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, med innstilling på tiltale, etter siktedes alder og type hovedforbrytelse 104 46. Tilbakefall i en "treårsperiode blant siktede i 1977, uten innstilling på tiltale, etter si ktedes al der og type hovedforbrytelse 106 47. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter siktedes alder og gjerningssted. Fyl ke , 108 48. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter siktedes alder og tallet på forbrytelser 110 49. Tilbakefall i en treårsperiode blant siktede i 1977, etter siktedes alder og tallet på medskyl dige 110 Reaksjoner 50. Reaksjoner i forbrytelsessaker og forseelsessaker, etter type reaksjon. Absolutte tall og pr. 1 000 innbyggere 14 år og over. 1976 - 1980 111 51. Reaksjoner i forseelsessaker, etter type hovedforseelse. 1976 - 1980 112 52. Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens alder og tidligere straffeforhold. 1976 - 1980 113 53. Reaksjoner i forbrytelsessaker
Load more

Recommended publications
  • Årsmelding 2007 «Vann Og Energi for En
    Årsmelding 2007 «Vann og energi for en bærekraftig utvikling» NVEs VISJON INNHOlD 3 Store utfordringer for NVE 4 Nettoeksporten Årskavalkade 6 av straum frå ledergruppen i NVE Noreg var over ti 7 Fra Canal-Direction til et TWh. Dersom moderne direktorat 9 denne eksporten Menneskene og organisasjonen erstatta kolkraft, 10 Høy prioritet på kraftledninger vart CO2- 12 Kraftåret 2007 utsleppa i Europa 17 reduserte med Samarbeidet med Europa 18 åtte millionar Historisk høy aktivitet på konsesjon tonn. 19 Store nedbørmengder i begynnel- Dammer AGNAR AAS sen av juli førte til en drøy uke med 20 NVE forbedrer tilsynsfunksjonene flom i flere vassdrag på Østlandet. 22 LES MER PÅ SIDE 23 Sommerflom 2007 26 Sikring mot flom og skred langs vassdrag 27 Krypsiv; liten plante stort problem 28 Fra grustak til fiskevann i Finnmark 32 Mer samarbeid i vannforvaltningen 33 NVE dokumenterer konsekvensene RÅDgIVNINg Og av klimaendringene DESIgN: Cox.no 34 Det hydrologiske stasjonsnettet AnsvarlIg moderniseres redaktør: Sverre Sivertsen 35 Breene går fortsatt tilbake Redaktør: Hanne Bakke 36 Opptining av permafrost kan true OMSlAgSFOTO: Polhavet getty Images 37 Alle foto NVE der ikke Vassdragene på Svalbard kartlegges annet er oppgitt. 38 Illustrasjoner side 40: NVEs internasjonale engasjementer Roar Hagen 40 OPPlAg: Arrangementer 2007 3 000 41 TRyKK: Regnskap 2007 grøsetTM 42 Publikasjonsliste Store utfordringar for NVE roduksjonen NVE påla Nord-Salten Kraftlag eit gebyr for av elektrisitet manglande vedlikehald. I tillegg måtte P i 2007 var på selskapet betale kompensasjon for svært 137,3 TWh. Det er langvarige avbrot til straumkundane. den tredje høgaste Konsekvensane var store for næringslivet, årsproduksjonen jordbruket og offentleg tenesteyting i kom- nokon gong.
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • FOSSEKALLEN BLADSTYRE: for HOVEDSTYRET: Utgjeve Av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen
    • REDAKTØR SIGURD NESDAL FOSSEKALLEN BLADSTYRE: FOR HOVEDSTYRET: Utgjeve av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen. Hovedstyret for vassdrags- FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: og elektrisitetsveseriet Montørformann Thor Flindal. Sekretaer Ludvik Wangsmo. FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Kjem ut 4 gonger i året Fullmektig Aagot Næss. Opplag 4100 FOR EMBETSMENNENES LANDSFORBUND: Overingeniør Bjarne Nicolaisen. Dei synspunkt som kjem fram i artiklar og FOR NORGES INGENIØRORGANISASJON (NITO): innlegg står for forfattaren si rekning Avd.ing. Aksel Wennberg. og treng ikkje representere hovudstyret REDAKTØREN: eller bladstyret sitt syn. Telefon: 46 98 00. - Adresse: Middelthunsgt. 29 • Oslo 3 I NNHALD SIDE Takk Takk 2 Eiga hytte 3 Studietur til utlandet 3 NVE's toppledelse 4 Vedlikeholdsarbeideren er Jeg er dypt rørt over den strålende presangen som blitt framtidens mann 5 arbeiderne og funksjonærene i Vassdragsvesenet og El-varme 6 Statskraftverkene har gitt meg ved min avskjed som Ver føre var 8 generaldirektør fra NVE. Jeg hadde ikke drømt om Odd Kristiansen 8 at jeg skulle få en slik gave til minne om min virk- Byrte 9 somhet i denne statsinstitusjonen. Jeg er strålende Hans Birger Moe 10 fornøyd og synes teppet passer godt der det nå ligger Salgsavdelingen 11 på stuegulvet. Jeg har så mange gode minner fra denne Innhaldsliste 15 etaten, fra alle befaringene og reisene, og har tatt Romankonkurranse 19 imot denne gaven med følelsen av at det ligger stor HID 20 velvilje og forståelse bak fra giverne. Langvegsfarende elektrofolk 20 Idrettsmerkeprøver 21 Tusen takk alle sammen. Idrettsmerkeprøver på Moi 22 Brigdeklubben i NVE 22 Strøm til 1 øre kWh 23 Jeg håper at det må bli en anledning senere til å Honnør til E-avd.
    [Show full text]
  • NVE Gjennom 60 År NVE I Historisk Perspektiv Ingen Justering Av
    OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE NR. 4 — 1981 — 28. ÅRGANG NVE gjennom 60 år s. • NVE i historisk perspektiv s. 6 • Ingen justering av kraftoppdekkings planen s 12 • Kontroversielle vassdrag «på is» s. 22 • Løst og fast fra 40 av de 60 år s. 24 REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKA LLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Anleggsarbeider Sjur Stakseng Opplag 8000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Synspunkter i artikler og innlegg står for Adm.sekretter A. Christophersen forfatterens regning, og representerer FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl Fagsjef B. Andersen styrets syn. Driftsbestyrer S. Ranes REDAKTØREN: Redaksjonen avsluttet 27. mars 1981 Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3 INNHOLD Side NVE gjennom 60 år 2 NVE 60 år! 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år 4 NVE i historisk perspektiv 6 NVE gjennom 60 år Driften - alle tings mål 8 Den 1. mai i år er det 60 år siden Norges vassdrags- og elektrisi- - Vi bør holde NVE samlet 11 Ikke grunnlag for å justere tetsvesen begynte sin virksomhet. Etaten fikk en vanskelig start. Mel- kraftoppdekkings- lomkrigsårene var preget av økonomisk depresjon, som la en død hånd planen ennå 12 også over NVE's gjøremål. Etter siste krig skjøt tingene fart igjen. Elektrisitetsdirektoratet Først en hektisk gjenoppbygging, fulgt av en omfattende utvikling av utvikling og vårt land, hvor kraftutbygging og elektrisitetsforsyning var et helt oppgaver hittil og avgjørende element. NVE har hele tiden stått sentralt i dette arbeidet.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelse Og Politikk I 1890-Årene
    21 Einar A. Terjesen Arbeiderbevegelse og politikk i 1890-årene Et karakteristisk trekk ved arbeiderbevegelsen i Norge i 1890- årene var forholdet mellom liberale og sosialdemokratiske1 strømninger i arbeiderklassen. Det eksisterte på den tiden ingen politisk enhetlig arbeiderbevegelse. Organisatorisk var det en maktkamp mellom Venstre og De forenede norske Arbeidersamfund på den ene siden og Det norske Arbeider­ parti på den andre, men den bidro også til en strid mellom de to liberale organisasjonene og innad i Arbeiderpartiet. Selv om det eksisterte konservative arbeiderforeninger i en rekke byer,2 spilte de så vidt vi vet liten rolle, og vil ikke bli tatt opp i denne artikkelen. Kampen foregikk på flere plan. Først og fremst var den et oppgjør mellom ulike grunnholdninger, selv om vi ikke kan snakke om klart utmeislede og helhetlige tankesystemer. For det andre var striden en konflikt om ulike politiske strategier og taktikker, og for det tredje var den en kamp om kontroll over organisasjoner, symboler og symbolske handlinger. Også i andre land sto liberalere og sosialdemokrater mot hverandre i arbeiderbevegelsen, men det særegne for Norge var stridens organisatoriske karakter. Sosialdemokratene arbeidet for å erobre de liberale arbeiderorganisasjonene innenfra, mens liberalerne f. eks. forsøkte å kontrollere sosialdemokratenes fest- og demonstrasjonsdag 1. mai. I ettertid har de fleste betraktet sosialdemokratenes seier som naturlig og uunngåelig. Arbeidernes «overgang til sosia­ lismen» var en normal utvikling som var gitt av klasseforhold­ ene i samfunnet, og den trengte ingen spesiell forklaring. For mange var de sosialdemokratiske arbeiderorganisasjonene et høydepunkt i utviklingen, et mål man beveget seg mot. Et slikt historiesyn var først og fremst bevegelsens eget, og det bygde på en optimistisk grunnholdning: Historien går stadig fram­ over.
    [Show full text]