Årsmelding 2007 «Vann og energi for en

bærekraftig utvikling» nves visjon

InnholD 3 Store utfordringer for NVE 4 Nettoeksporten Årskavalkade 6 av straum frå Ledergruppen i NVE Noreg var over ti 7 Fra Canal-Direction til et TWh. Dersom moderne direktorat 9 denne eksporten Menneskene og organisasjonen erstatta kolkraft, 10 Høy prioritet på kraftledninger vart CO2- 12 Kraftåret 2007 utsleppa i Europa 17 reduserte med Samarbeidet med Europa 18 åtte millionar Historisk høy aktivitet på konsesjon tonn. 19 Store nedbørmengder i begynnel- Dammer Agnar aas sen av juli førte til en drøy uke med 20 NVE forbedrer tilsynsfunksjonene flom i flere vassdrag på Østlandet. 22 LES mer på side 23 Sommerflom 2007 26 Sikring mot flom og skred langs vassdrag 27 Krypsiv; liten plante stort problem 28 Fra grustak til fiskevann i Finnmark 32 Mer samarbeid i vannforvaltningen 33 NVE dokumenterer konsekvensene Rådgivning og av klimaendringene design: Cox.no 34 Det hydrologiske stasjonsnettet Ansvarlig moderniseres redaktør: Sverre Sivertsen 35 Breene går fortsatt tilbake Redaktør: Hanne Bakke 36 Opptining av permafrost kan true Omslagsfoto: Polhavet Getty Images

37 Alle foto NVE der ikke Vassdragene på Svalbard kartlegges annet er oppgitt. 38 Illustrasjoner side 40: NVEs internasjonale engasjementer Roar Hagen 40 Opplag: Arrangementer 2007 3 000 41 Trykk: Regnskap 2007 GrøsetTM 42 Publikasjonsliste Store utfordringar for NVE

roduksjonen NVE påla Nord-Salten Kraftlag eit gebyr for av elektrisitet manglande vedlikehald. I tillegg måtte P i 2007 var på selskapet betale kompensasjon for svært 137,3 TWh. Det er langvarige avbrot til straumkundane. den tredje høgaste Konsekvensane var store for næringslivet, årsproduksjonen jordbruket og offentleg tenesteyting i kom- nokon gong. I byrj­ munen. Igjen fekk vi ei påminning om kor inga av året var viktig det er med kontinuerleg forsyning fyllinga i norske av elektrisitet i eit moderne samfunn. kraftmagasin omlag normal. Gjennom På grunn av flaum i Drammensvassdraget, vinteren, våren og Numedalslågen, Hallingsdalsvassdraget sommaren kom det og Skiensvassdraget, var NVE i beredskap uvanleg mykje ned- i juli. I Telemark var det mogeleg å dempe bør. Det høge tilsiget flaumen fordi magasina var nedtappa. I førte til fulle kraft- Buskerud oppstod det fleire faresituasjonar. Agnar Aas magasin, trass i den Regulantane nytta magasina og rammene vassdrags- og energidirektør høge produksjonen. gjeve i konsesjonsvilkåra aktivt for å redu- Elektrisitetsbruken sere flaumtoppane. Vi gav også løyve til å sette ny rekord for endre manøvreringa i sentrale magasin og eit kalenderår i 2007 innsjøar for å redusere risikoen for skade med 126,9 TWh. Bruken i kraftintensiv i Tyrifjorden og i Drammensvassdraget. industri gjekk svakt ned, medan forbruket Flaumen hadde eit gjentaksintervall på i vanleg forsyning steig med 1,7 prosent. mellom 50 og 100 år, og ved fleire måle­ Nettoeksporten av straum frå Noreg var stasjonar vart det registrert den høgaste over ti TWh. Dersom denne eksporten vasstanden­ nokon gong. erstatta kolkraft, vart CO2-utsleppa i Europa reduserte med åtte millionar tonn. NVE står overfor store utfordringar på Det utgjer 20 prosent av dei samla norske fleire område. CO2-utsleppa. Forslaga i EUs tredje energipakke og NVE ser fortsatt ein sterk auke i talet på vidareutviklinga­ av regulatorsamarbeidet søknader om konsesjon innan vasskraft, reiser nye utfordringar for Noreg. Her vindkraft, fjernvarme og kraftleidningar. arbeidar vi for at Noreg skal få ei så Behovet for nye og forsterka kraftleidningar inkluderande rolle som mogeleg. er stort, og vi har høg prioritet på å behand- le desse sakene. For tida har vi over 1500 Klimaendringane set store krav til NVE km med leidning på dei høgaste spen- om dokumentasjon og tilpassingar i krav ningsnivåa til behandling. Eksempel er og regelverk for å gje samfunnet best strekningane Ørskog – Fardal og Sima – mogeleg sikring mot skader frå flaum Samnanger på Vestlandet. Vi har retta og skred i utsette område. spesiell merksemd mot Midt-Noreg, Bergensregionen og Sørlandet, der det er Trass i at vi aldri tidlegare har behandla eller kan verte ubalanse mellom produk- så mange konsesjonar aukar saksmengda. sjon og forbruk. Sakene er komplekse og På dette området har vi ein kontinuerleg krev omfattande prosessar, og inneheld dialog med vårt eige departement. ofte sterke interessemotsetnader. Eg er difor svært glad for at våre dyktige medar- beidarar får gode tilbakemeldingar frå nær sagt alle partar for kvaliteten på arbeidet dei gjer.

I januar opplevde innbyggjarane i Steigen Agnar Aas kommune eit seks dagar langt utfall av vassdrags- og energidirektør normal straumforsyning på grunn av uver.

NVEs Årsmelding 2007 3 Årskavalkade 2007

Januar Februar Mars

Nytt manøv­rerings- reglement for Suldalslågen ■ NVE går inn for større minstevanns- føring i Suldalslågen for å sikre lakse­ bestanden Første flomsonekart­ på samisk ■ Første flomsonekart på samisk til Flomsonekart nr. 100 kommunene Kautokeino og Tana. ■ NVE stopper B2C Energy. Selskapet har ■ Flomsonekart nr. 100 overlevert Eidsvoll levert kraft til mange kunder uten gyldige kommune. kontrakter, meldt leverandørskifte uten ■ Strømutfall i Steigen. Store deler samtykke fra kundene og krevd forskudds- av kommunen var uten strøm i nær betaling i strid med NVEs vedtak. seks døgn. ■ Forskningsrådet, Innovasjon Norge, ■ Nasjonal varedeklarasjon på elektrisitet NVE og Enova lanserer nettstedet Fornybar. – alle kraftleverandører må informere no Nettstedet samler alt du bør vite om kundene sine om opprinnelsen til den elek­ fornybar energi. trisk energien de leverte i foregående år. ■ Energimerkeordningen Energy Star innføres i Norge. NVE er tilsynsmyndighet.

April Mai Juni

Vassdragsdagene i Stort leirras i Vindkraftseminar Trondheim Overhalla i på Oscarsborg ■ 175 deltakere, to dager med foredrag Nord-Trøndelag ■ 170 vindkraftinteresserte inntok øya og befaring. i Drøbaksundet. ■ NVE varsler at Nord-Salten Kraftlag AL ■ Småkraftseminar på Gardermoen. ■ Ja til reservekraftverk på Tjeldbergodden. kan bli ilagt et overtredelsesgebyr etter 150 deltakere ønsket å lære mer om hva Anlegget skal kun tas i bruk dersom det strømutfallet i januar en potensiell utbygger bør ta hensyn til. oppstår svært anstrengte kraftsituasjoner ■ NVE og Norsk senter for informasjons- ■ NVE holder 13 folkemøter i forbindelse med fare for rasjonering sikring inngår samarbeidsavtale for å med den planlagte kraftlinja mellom ■ NVE anbefaler smarte målere for videreutvikle informasjonssikkerhet innen Ørskog i Møre og Romsdal og Fardal i Sogn avlesing av strømforbruk. norsk kraftforsyning. og Fjordane.

4 NVEs ÅRSMELDING 2007 Juli August September

Sommerflom Første miljøvurdering ■ Storflom i Drammensvassdraget, av vann i Norge Hallingdal, Numedalslågen. ■ Vannmiljøet i Norge ligger godt an sammenlignet med andre land i Europa. ■ Ja til reservekraftverk på Nyhamna. Anlegget skal kun tas i bruk dersom det oppstår svært anstrengte kraftsituasjoner med fare for rasjonering. ■ Boken ”Et kraftmarked blir til” lanseres. ■ NVE får ekstraordinære midler etter Boka beskriver drivkreftene og prosessene juni-flommen. En og en halv uke senere er som førte til etableringen av et kraftmarked sikringsarbeidet godt i gang. i Norge på begynnelsen av 90-tallet. ■ EUs tredje energipakke lanseres. ■ Pressekonferanse om debatten om Kommisjonen foreslår at de nasjonale kraftlinjer versus kabling. regulatorene skal få større myndighet og ■ Fulle vannmagasiner. Ved utgangen av uavhengighet. uke 34 var fyllingsgraden i norske magasin 93,8 prosent. Medianverdien for fyllings- graden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2005 er 84,4 prosent.

Oktober November Desember

Klimaworkshop ■ Intern klimaworkshop med temaet klimaets virkning på vann­ressursene og hvordan det påvirker forvaltningen. ■ Konsesjon på strøm fra Mongstad til Gjøafeltet i Nordsjøen. Sjøkabelforbindelsen vil forsyne feltet med kraft fra land og bidra til reduserte CO2 - og NOx - utslipp og gi en rimeligere strømforsyning.

Norges energidager­ Ny statsråd ■ For femte året på rad arrangeres Norges ■ Den nyutnevnte Olje- og energiminis- energidager. Denne gangen med rekord- teren Åslaug Haga besøker NVE. mange 550 deltakere. ■ Rekorder i kraftmarkedet: både tilsig, ■ Øvelse Inopia. Beredskapsøvelse med kraftproduksjon og eksport i tredje kvartal OED, Statnett og NVE som deltagere. Den er rekordhøyt. stategiske øvelsen fokuserte på krise- ■ Resultatene for butikkontrollene av en- håndtering og informasjonsarbeid i en ergimerking hvitevarer viser at merkingen svært anstrengt kraftsituasjon. fremdeles er alt for dårlig. ■ Hovedbefaring på den planlagte ■ Breene fortsetter tilbakegangen. kraftlinja Ørskog – Fardal. ■ Region Vest fyller 95 år.

NVEs Årsmelding 2007 5 Ledergruppen i NVE 2007

7 6 5 1 4 3 2 Foto: L illian Jonassen Foto:

i 1992. I perioden 1981 til 1985 jobben 1 Agnar Aas 3 Kjell Otto Bjørnå 5 Marit Lundteigen han som hydrolog i Glommens og Vassdrags- og energidirektør Avdelingsdirektør Fossdal Laagens brukseierforening og i administrasjonsavdelingen Avdelingsdirektør energi Agnar har vært vassdrags- og NVEs brekontor. Morten er cand.real. og markedsavdelingen energidirektør siden 1999. Han er Kjell Otto er sosialøkonom fra i geofysikk med hydrologi som fag utdannet innen arealforvaltning Universitetet i Oslo og har vært Marit er cand. real. med hovedfag fra Universitetet i Oslo. ved Universitet for miljø- og administrasjonsdirektør i NVE i hydrologi fra Universitetet i Oslo. biovitenskap med spesialisering siden 1992. Han var i perioden Hun har jobbet i NVE i to 7 Rune Flatby innen eiendomsutforming. Fra 1979 1980-1986 opplæringssjef i NVE. om­ganger; først to år på hydrologisk Fungerende avdelingsdirektør for til 1990 jobbet han som skogforval- Kjell Otto har dessuten arbeidet avdeling på 70-tallet og fra 2001 konsesjons- og tilsynsavdelingen ter i Troms, før han ble ansatt som i Administrasjonsdepartementet som avdelingsdirektør. I mellom­ Rune har vært ansatt i NVE i 20 år statsskogsjef ved Direktoratet for med ulike arbeidsgiverpolitiske tiden har hun jobbet i Statkraft og har bred erfaring fra flere områder statens skoger. Fra 1993 til 1998 oppgaver i 1970- og 80-årene. med nye kraftutbyggingsprosjekter i organisasjonen. De siste årene har var Agnar administrerende direktør Han er også oppnevnt i bistilling rundt i landet, samt flere år i ulike han vært seksjonsleder med ansvar for Statsskog AF. Han har hatt en som dommer i Arbeidsretten. interesseorganisasjoner for for konsesjonsbehandling av rekke styreverv samt drevet egen energiselskaper. Marit har også vært vannkraft. Han har fungert i konsulentvirksomhet. 4 Anne Britt Leifseth med i utvalget som utarbeidet NOU stillingen som avdelingsdirektør Avdelingsdirektør for vannressurs- 1998:11 ”Energi- og kraftbalansen siden 1. februar 2008. Rune er 2 Sverre Sivertsen avdelingen med ansvar for NVEs mot 2020”. utdannet naturgeograf fra Kommunikasjonsdirektør regionkontorer Universitetet i Oslo. Sverre ble ansatt som kommunika- Anne Britt er utdannet naturforval- 6 Morten Johnsrud sjonsdirektør i NVE i 1996, og har ter ved Universitetet for miljø- og Avdelingsdirektør hydrologisk erfaring som informasjonsleder i biovitenskap. Hun har rundt 20 års avdeling tekoindustrien, direktør for erfaring fra arbeid hos fylkesman- Morten har jobbet tre år som Arbeidsmarkedsbedriftenes nen, hvorav ti i Nordland og ti i avdelingsdirektør ved hydrologisk Landsforening, informasjonssjef Buskerud. Før hun begynte i NVE avdeling. Før dette jobbet han i ti år i Statens forurensningstilsyn og var hun innom ledelsen av tre i forskjellige lederstillinger i Nord Justisdepartementet. Han er cand. avdelinger hos Fylkesmannen i Pool ASA. Han begynte i Samkjørin- mag. i språk og samfunnsfag ved Buskerud, de tre siste årene som gen av Kraftverkene i Norge i 1985 Universitet i Oslo og journalist fra landbruksdirektør. Hun ble ansatt i og gikk derfra til Statnett i Universitetet i Bordeaux. NVEs ledelse i august 2005. forbindelse med sammenslåingen

6 NVEs ÅRSMELDING 2007 Fra Canal-Direction til et moderne direktorat

1804 Canal-Direction for 1991 Fra forvaltning til Danmark-Norge opprettes i forretning. Ny energilov, nye København (NVEs forløper). oppgaver og ny organisasjon. 1813 Canal-Directionen 1995 Vesleofsen, storflom på Østlandet. får kontor i Tønsberg og 1910 ansetter ”Canal- og havne­ 1998 Navneskifte til Kalibrering av strømmålere inspektør for Det Sønden­ (flygler) i en lang råke i isen Norges vassdrags- og energi- fjeldske Norge”. direktorat. En ingeniør stasjo­ 1847 Kanaldirektør­ 1912 neres i Førde. Begynnelsen embetet opprettes. på regionkontorene. 1921 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen opprettet. 1998 Vassdrags- og energiforvalt- 1964 ningen samlet i en etat. NVE flytter inn i nytt bygg på Majorstuen i Oslo 2001 Ny lov om vassdrag 1847 og grunnvann - en moderne 1966 Naturvernkontoret vannressurslov. 1885 Laugstøl Brug i Skien, i Vassdragsdirektoratet Enova blir opprettet landets første elektrisitets- opprettet. 2002 verk blir offisielt satt i drift og overtar NVEs tidligere an- 1. oktober. 1923 1967 NVE begynte med svar for tildeling av tilskudd flomvarslingstjenester. til energi­ ­økonomisering og Hovedstyremøte med general­ 1887 Lov om vassdra­genes energiomlegging. direktør Stuevold-Hansen ved Forurensningssaker benyttelse. En ny epoke for enden av bordet. 1972 å sikre samfunnsmessig kon- skilt ut fra NVE og underleg- 2003 Permanent muse- Elektrisitets­tilsynet troll og medbestemmelses- 1929 ges Miljøverndepartementet. ums- og kulturminneord- opprettes og plasseres under ning i NVE. rett over utnyttelsen av 1972 Første verneplan for vassdragene. NVE. vassdrag. 2007 EUs rammedirektiv 1938 Statsstønad til elek- for vann innført. NVE har 1891 Norge får sin første 1986 Samla plan for trisitetsforsyning i strømløse spesielt ansvar for å tolke elektrisitetslovgivning. vassdrag. distrikter. direktivets miljømål og – 1907 Kanalvesenet ­ tiltak i vassdrag der det er 1940 Ny vassdragslov. 1986 skifter navn til Vassdrags­ gjort fysiske inngrep. vesenet. 2007

1986 Stor omorganisering av NVE der Statkraftverkene­ ble skilt ut som frittstående 1907 forvaltningsbedrift. Det førte til at antall ansatte i NVE 1909 Konsesjonsloven 1949 gikk ned fra 4000 til 380. innføres. Denne inneholdt Felthydrolog gjør ismålinger bestemmelser om ”hjem- 1989 fallsrett”.

Alt norsk vann skal ha god kvalitet

1957 Økt interesse for vindkraft

NVEs Årsmelding 2007 7 Foto: Svein Erik Furulund /Aftenposten Svein Foto: Tidligere ansatte kommer tilbake

NVE har de siste tre-fire årene opplevd at rundt 15 tidligere ansatte mor”. Bak fra venstre: Kjell Erik Stensby, Jørund Krogsrud, Torfinn som har vært ansatt i det private næringsliv igjen returnerer til Jonassen, Bård Stenbach og Gurid Lunde. Morten Johnsrud (i blå sin gamle arbeidsplass. Bildet er tatt i forbindelse med en artikkel skjorte i midten) Foran t. v: Marit Lundteigen Fossdal og til høyre Aftenposten skrev om dette i september under tittelen ”Hjem til sittende: Terje Stamer Wahl.

NVEs organisasjon NVEs organisasjon Vassdrags- og energidirektør 01.02.2008 Energi og marked legger rammer for landets energisystem, Administrasjon

Fellestjenester både innen produksjon omsetning Kommunikasjonsstab Informasjonsteknologi og energibruk. Juridisk rådgivning Personal og organisasjon Policy & Strategi Konsesjon og tilsyn behand- Økonomi ler konsesjonssøknader etter energiloven/vassdragslovgivningen, Seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid utfører tilsyn og følger opp forhold knyttet til sikkerhet og beredskap.

Energi & marked Hydrologi Konsesjon & tilsyn Vannressurs Regionkontorene

Hydrologisk avdeling gjør Analyse Bre, is og snø Beredskap Areal og sikring Region Midt-Norge hydrologiske undersøkelser og Energibruk Hydroinformatikk Damsikkerhet Geoinformasjon Kraftmarked Hydrologisk modellering Energikonsesjon Vassdragsmiljø Region Nord og utredning Nett Hydrometri Miljøtilsyn analyser for forvaltningen. Dette Region Sør Prising av nett-tjenester Sediment og erosjon Nettkonsesjon inkluderer flomvarsling, oppdrags- Ressurs Vannbalanse Småkraftverk og Region Vest Økonomisk regulering vassdragsinngrep virksomhet og FoU-virksomhet, bl.a. Vassdragskonsesjon Region Øst innen klimaforskning.

NVE anlegg Vannressurs drifter regiontje- nesten, inkludert NVE anlegg, og inngrep i vassdrag, vurdering av har ansvar for landets vassdragsfor- økologisk og landskapsmessig forhold, valtning. Blant annet flom- og forvaltning av vernede vassdrag, samt erosjonsreguleringstiltak, tekniske publisering av geoinformasjon. n

8 NVEs ÅRSMELDING 2007 Noen av NVEs 443 medarbeidere

Foto: L illian Jonassen Foto: utenfor hovedkontoret på Majorstuen. Menneskene og organisasjonen

NVE er en forvaltnings- og kunnskapsorganisasjon med et Årsverk og turnover høyt utdanningsnivå. Vi søker til en hver tid å utvikle kompe­ Ved utgangen av året ble det utført tansen til medarbeiderne slik at den er i samsvar med våre 430,8 årsverk fordelt på totalt 443 medarbeidere. Det var 430 i faste strategiske utfordringer. Det blir regelmessig holdt ulike stillinger og 13 på engasjement. Ved hovedkontoret var det 306 fast fagkurs, ledersamlinger og innføringsprogram for nyansatte. ansatte og sju engasjerte. Region- kontorene hadde 124 fast ansatte og seks på engasjement. Vi har fire 2007 ble det gjennomført et kurs Sykefraværet i 2007 var 4,64 prosent, lærlinger. NVE har tilsatte fra over i dilemmatrening for hele mot 3,72 prosent året før. 20 ulike nasjoner. I konsesjons- og tilsynsavdelingen. I 2007 sluttet 52 personer. Det ble Deltakerne fikk øvelse i å begrunne HMS og IA lyst ut 59 stillinger. Turnoveren er valg og standpunkter ved hjelp av Det har vært arbeidet aktivt innen beregnet til 11,7 prosent. Gjen- etisk refleksjon i forhold til aktuelle HMS (helse, miljø og sikkerhet) og nomsnittsalder: 44,3 år. problemstillinger og konkrete holdt jevnlig møter i Arbeidsmiljø­ dilemmaer som de møter i sitt arbeid. utvalget, inklusiv et årlig fellesmøte Likestilling og personalpolitikk med alle verneombudene. Det har Alle ansatte i NVE, uavhengig av Kompetanse og rekruttering vært elleve registrerte avviksmeldin- kjønn, har samme vilkår og anled- NVEs turnover har økt i løpet av 2007. ger i 2007 (samme antall som i 2006). ning til arbeid som fremmer faglig og Som mange andre arbeidsgivere har Det har ikke vært noen alvorlige personlig utvikling. Kvinnene utgjør også NVE merket at det har blitt personskader. 35,2 prosent av arbeidsstokken, og vanskeligere å få tak i kvalifiserte 14,6 prosent av lederne er kvinner. søkere til enkelte kategorier av ledige NVE er IA-virksomhet og har så langt stillinger, særlig sivilingeniører, gode erfaringer med avtalen om et I tråd med en livsfaseorientert realister, hydrologer, m.fl. For å møte inkluderende arbeidsliv (IA). IA- personalpolitikk og avtalen om et denne tendensen har NVE revidert sin utvalget har hatt to møter og behand- inkluderende arbeidsliv legger NVE til rekrutteringsstrategi, utarbeidet ny let fire enkeltsaker. rette for fleksible arbeidstidsordninger, studentbrosjyre og nye web-sider om bl.a. overfor seniormedarbeidere med rekruttering. Vi har også deltatt på IKT-satsing særlig ansvar for kompetanse­ flere karrieredager ved universiteter NVE har satset på å bygge gode overføring. Ved årsskiftet var 23,5 og høyskoler. IKT-løsninger i tråd med fornyelsen prosent av de ansatte over 55 år av offentlig sektor – og vil bruke (23 prosent året før). n Ti år med lavt sykefravær AltInn som portal for våre elektro­ De siste ti årene har sykefraværet niske tjenester. Vi drifter flere viktige i gjennomsnitt vært 4,01 prosent. nasjonale fagdatabaser.

NVEs Årsmelding 2007 9 Energi Foto: Sverre Sivertsen Sverre Foto: Fra sluttbefaringen på den planlagte kraftledningen mellom Fardal og Ørskog. Fra venstre Siv Sannem Indreberg (NVE), Magne Maurseth (Statnett), Agnar Aas (NVE), Tormod Eggan (NVE) og Christian Færø (Statnett). Høy prioritet på kraftledninger

NVE hadde om lag 1500 km jennom konsesjonsbehand- dialog gjennom åpne folkemøter, med 420/300 kV kraftlednin- lingen skal NVE sørge for at møter med berørte kommuner og G behovet for nye kraftledninger regionale myndigheter og befaringer ger til behandling i 2007. dekkes, samtidig som hensynet til med berørte interesser. miljøet og berørte interesser ivaretas I tillegg kom alle sakene Dialog fører fram på en tilfredsstillende måte. knyttet til regionalnettet, Gjennom slik dialog får vi gode inn­spill Konsesjonsbehandlingen av kraft­ til blant annet traséjusteringer, som som ved slutten av 2007 ut- ledninger er omfattende, og vi legger i vesentlig grad bidrar til å redusere vekt på åpne prosesser og gode gjorde rundt 500 km. NVE ulempene for dem som blir berørt. muligheter til medvirkning. Dette har høy prioritet på overfø- Erfaringer fra en rekke saker har vist oppnår vi gjennom offentlige at vi på denne måten finner bedre ringsanlegg, og framdriften høringer, hvor alle inviteres til å løsninger enn vi hadde gjort uten en komme med sine innspill til sakene. skal opprettholdes. åpen prosess. Kontakten med partene I tillegg har vi direkte kontakt og gir NVE en betydelig bedre kunnskap

10 NVEs ÅRSMELDING 2007 om lokale og regionale forhold og en som NVE er pålagt å følge, og den Kamuflering av kraftledninger er et bidrar til et godt beslutningsunderlag. innebærer en svært restriktiv praksis tiltak som NVE ofte gir pålegg om. på de høyeste spenningsnivåene. Det går ut på å gi master og andre Kabling Hovedårsaken til dette er de store komponenter en mørk farge, som Utbygging av sentralnett oppleves i kostnadene ved kabling. Vi kan heller sammen med mørk bakgrunnsdek- hovedsak å gi positive virkninger på ikke se bort fra de miljømessige og ning gjør kraftledningen mindre nasjonalt og regionalt nivå, mens de tekniske ulempene med kabel på de synlig på lengre avstand. NVE satte negative virkningene rammer høyeste spenningsnivåene. i 2007 i gang et prosjekt som skal lokalmiljøet i de berørte områdene. Merkostnaden synker med lavere evaluere virkningen av slike tiltak. Temaer som får oppmerksomhet i de spenningsnivå, og kablingspraksisen Prosjektet skal avsluttes i 2008. fleste sakene er nærføring til boliger er derfor mindre restriktiv på de og bekymring for magnetfelt og lavere spenningsnivåene. NVE følger En fordel med nye sentralnettsled­ konsekvenser for landskap, reiseliv, utviklingen innenfor kabelteknologi- ninger er muligheten til å rydde friluftsliv og naturmiljø. Kravet om at en nøye. opp i eksisterende kraftledningsnett. kraftledninger skal kables fremmes Gjennom å etablere nye transforme- nå i alle saker. Det er en stor utfor- Kamuflering av kraftledning ringspunkter til sentralnettet kan dring å oppnå forståelse for hvorfor I konsesjonsbehandlingen legges det det bli mulig å rive enkelte deler kabling ikke kan velges overalt, og i betydelig vekt på hensynet til miljø, av dagens regionalnett. n hvilke tilfeller det er riktig å bruke estetikk og lokalsamfunn. Tiltak store ekstra kostnader på å legge som traséjusteringer, kamuflering, kraftledningene i jord eller sjø. merking av hensyn til fugl og Stortinget har vedtatt kablingspolicy liknende er alltid sentralt i NVEs vurdering.

Kraftledningene Ørskog-Fardal og Sima-Samnanger To omfattende saker som NVE har hatt til behandling i 2007, er søknadene fra Statnett om 420 kV- kraftledningene Ørskog-Fardal og Sima-Samnanger.

en planlagte ledningen fra Ørskog på Sunnmøre til Fardal i Sogn strekker seg over 250 – 300 km, D avhengig av trasé, og berører 19 kommuner og to fylker. Behovet for mer overføringskapasitet til Midt- Norge, bedre forsyningssikkerhet for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal og mulighet for å transportere ny produksjon ut av området er begrunnelser for linja. NVE gjennomførte i løpet av 2007 en høring av søknaden med konsekvensutredning og arrangerte i den forbindelse 13 folkemøter og 15 møter med kommuner og regionale myndigheter. Det kom inn om lag 340 uttalelser, som ga NVE konstruktive og konkrete innspill til den videre konsesjonsbehandlingen. NVE har bedt Statnett legge frem en tilleggsutredning om blant annet mulighetene for å sanere eksisterende kraftledninger dersom en bygger ytterligere transformatorstasjoner underveis. Tilleggs­ utredningen vil bli sendt på høring i første kvartal 2008. og nødvendig for å kunne oppgradere eksisterende sentralnett til 420 kV. NVE mottok til sammen ca. 130 Kraftledningen fra Sima kraftverk innerst i uttalelser til søknaden med konsekvensutredning, Hardangerfjorden til Samnanger transformatorstasjon tilleggsutredninger og tilleggssøknad. En stor del av er planlagt å gå over en strekning på ca. 90 km, gjennom uttalelsene fokuserte kun på kravet om sjø- og jordkabel, fem kommuner i Hordaland fylke. Begrunnelsen for mens noen av innspillene var konkrete forslag til trasé­ denne ledningen er å sikre forsyningssikkerheten til justeringer og valg av trasé. NVE tar sikte på å avslutte BKK-området, som har økende kraftunderskudd. Den er saken i løpet av første halvdel av 2008. n

NVEs Årsmelding 2007 11 Færre leveran- dørskifter i 2007

Antall husholdninger som skiftet leverandør i 2007 var om lag 198 600 i 2007 mot 273 600 i 2006.

ntall leverandørskifter en viktig indikator på hvordan kundemar- A kedet fungerer. Antall skifter sett i sammenheng med prisspredning, Foto: Statnett Foto: marginutviklingen på enkelte produkter Fra leggingen av Nor-Ned kabelen. og kraftprisnivået i engrosmarkedet, kan til sammen si noe om markedet er velfungerende eller ikke. I tillegg til å følge med i utviklingen, er det minst like Kraftforbindelser viktig å lage gode rutiner for leverandør- skifter slik at det å skifte leverandør både blir enkelt og effektivt for kunder, til utlandet nettselskap og kraftleverandører. NVE har bidratt på flere måter, blant annet Dette året har vært preget av at NordNed-kabelen gjennom forskriftsendringer som fører mellom Nederland og Norge skulle vært ferdigstilt til at det tar kortere tid å gjennomføre senhøstes 2007. Men på grunn av tekniske problemer skifter. NVE arbeider også med å få til standardiserte rutiner for hele Norden. er ferdigstillelsen, av den 410 km lange likestrøms- Gjennom det europeiske regulatorsam- forbindelsen med en overføringskapasitet på 700 arbeidet har vi vært med å analysere hva MW, utsatt til våren 2008. som hindrer effektive leverandørskifter i EU-landene og har fremmet forslag om gode løsninger. n

konsesjonen til kabelen er auksjonsformer. NVE bistår i å det forutsatt en fullgod legge forholdene til rette for en Antall leverandørskifter 2007 I markedskobling mellom det handelsløsning som oppfyller nordiske krafthandelssystemet og konsesjonskravene og er tilfreds- 1. kvartal # skifter % skifter det nederlandske, med en såkalt stillende på lengre sikt. husholdning 69 700 implisitt auksjonsform. Dette næring 8 850 kravet er ikke innfridd ettersom Gjennom 2007 har det også vært 2. kvartal Nederland har knyttet seg økt fokus på andre kabelforbin- husholdning 46 400 næring 5 000 nærmere opp til børssamarbeidet delser til utlandet. Dette gjelder 3. kvartal i Belgia og Frankrike der børsene en mulig ny Skagerrak-kabel samt husholdning 35 800 lukker kl. 11, mens den nordiske to konkurrerende kabelforbindel- næring 2 735 kraftbørsen Nord Pool Spot og ser fra Norge til Tyskland. For NVE 4. kvartal den tyske børsen stenger kl. 12. vil det etter hvert bli en viktig husholdning 46 758 Det er derfor innvilget dispensa- oppgave å vurdere disse prosjek- næring 3 865 sjon fra kravet fram til 1. januar tene i en helhetlig sammenheng,

PS: tallene er avrundet 2009. I mellomtiden følger ikke minst i forhold til behov for Totalt 2007 antall prosent handelen på kabelen et annet nettforsterkning på Sørlandet. n Husholdning 198 658 8,6 % prinsipp, såkalte eksplisitte Næring 20 450 7,6 %

12 NVEs ÅRSMELDING 2007 Ny bok om Fornybar energi 2007

I samarbeid med Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge ga NVE ut boken Fornybar energi. Dette er en revidert og utvidet versjon av publikasjonen ”Nye fornybare energikilder” fra 2001. Det er også gitt ut en engelsk versjon av heftet med tittelen ”Renewable Energy – Norwegian Development”.

Hensikten er å presentere en Nettinvesteringer og samlet oversikt over den teknolo- giske, økonomiske og markedsmes- sige utviklingen innen fagfeltet regionale utfordringer fornybar energi. Boken gir dessuten En viktig utfordring ved planlegging av kraftsystemet i en kort omtale av dagens energi- bruk, rammebetingelser for Norge framover er å sikre en god koordinering og tilrette- utvikling av fornybare energikilder legging for ny produksjon. og utsikter når det gjelder forny- bare energikilders rolle i et framtidig energisystem. ange aktører ønsker å bygge lingen for å være sikker på at nettinves- ut ny fornybar produksjon, teringer til mulige framtidige under- Utgivelsen av boken faller sammen M og en del av vurderingene skuddsområder gjøres i tide. med myndighetenes erklærte vilje er hvordan den skal knyttes til nettet. til å satse på en omlegging mot en Her er det viktig at de totale kostna- Gjennom årlige kraftsystemutrednin- et mer miljøvennlig energiforbruk. dene og miljøvirkningene for ger for 17 regionale områder og tiltakene vurderes slik at de beste sentralnettet, følger NVE med på Årsproduksjonen av fornybar prosjektene realiseres. utviklingen i kraftsystemet og mulige energi samt energieffektiviserings- utviklingstrekk de neste 15 årene. tiltak skal fra 2001 til 2016 økes I regionale områder med begrenset NVE har spesielt fokus på forsynings- med 30 TWh. Denne omstillingen nettkapasitet ut av området er det en sikkerheten i områdene Sørlandet, krever økt kunnskap om fornybar prioritert oppgave for nettselskap, Midt-Norge og Bergensregionen. På energi generelt og om de mulighe- produsenter og myndigheter å sikre Sørlandet vil det være behov for å ter og begrensninger som denne at eksisterende nettkapasitet utnyttes forsterke eller bygge nye overførings- teknologien gir. ■ optimalt samtidig som framtidig forbindelser for å kunne frakte kraft utvikling i området koordineres til og fra kablene som forbinder mellom aktørene. Dette er spesielt Norge med Danmark og snart med viktig ved konsesjonsbehandling av Nederland. I Midt-Norge og mange anlegg. Eksempelvis er det satt Bergensområdet er det begrenset i gang en samordning og koordine- nettkapasitet inn til områdene i ulike ring for felles konsesjonsbehandling scenarier, og det er behov for nye av nettilknytning av vindkraft på overføringsforbindelser for å sikre Fosen i Sør-Trøndelag. forsyningssikkerheten. I andre deler av landet er det i første rekke ny Der hvor forbruket er høyere enn produksjon som vil utløse behov for produksjonen over store deler av året, nye nettforbindelser. er det viktig at det er tilstrekkelig med kraftlinjer inn til områder slik at Det er ikke bare nye produksjonsen- Informasjon om temaet fornybar energi er forbruket kan dekkes. Når nettkapasi- heter og økt forbruk som medfører også lagt ut på nettstedet www.fornybar.no. teten er liten kan større områder behov for endringer i nettet. Også Nettstedet blir løpende oppdatert og oppleve å miste strømmen ved alderen og tilstand kan være grunner inneholder mange relevante nettadresser. ekstraordinær hendelse eller feil i for å foreta nettinvesteringer. Det er viktige deler av nettet. Dette er derfor grunn til å følge utviklingen i spesielt utfordrende fordi det tar lang alder og tilstand nøye både fra tid å få bygd nye kraftlinjer. Det er nettselskapene og myndighetenes derfor viktig å overvåke forbruksutvik- side. n

NVEs Årsmelding 2007 13 Foto: Steigen kommune Steigen Foto: Fryseboksene ble for varme og måtte tømmes, men hele butikken fungerte som kjølerom med fire grader. Seks døgn uten strøm i Steigen januar 2007 opplevde innbyggerne NVE påla Nord-Salten Kraftlag et i Steigen kommune i Nordland overtredelsesgebyr på tre millioner Inær seks døgn uten normal kroner for manglende vedlikehold på strømforsyning. Uvær førte til havari den ene linjen. I tillegg måtte på en av de to kraftledningene som selskapet betale påløpte kostnader for forsyner området. Den gjenværende ikke levert energi og kompensasjon kraftledningen viste seg å være i en for svært langvarige avbrudd til slik forfatning at den ikke tålte den strømkundene. Overtredelsesgebyret

aktuelle belastningen. Innbyggerne er til endelig klagebehandling i Olje- kommune Steigen Foto: i Steigen kommune fikk strømmen og energidepartementet. Det er Postbudenes arbeidsvillkår. Med hodelykt og varmedress ble posten sortert og distribuert. tilbake til normal bruk etter seks dager. etablert en felles prosjektgruppe med representanter fra Statnett SF, om regelverk, veiledning og tilsyn kan Direktoratet for samfunnssikkerhet forbedres for å hindre at et område er og beredskap (DSB) og NVE for å se på strømløst over lang tid. ■

Elektrifisering av Gjøafeltet krevde NVE at Lutelandet skulle vurderes som et alterna- tivt tilknytningspunkt for Gjøafeltet. StatoilHydro utredet I behandlingen av planene for oljefeltene Gjøa, Vega og alternativet, men valgte å ikke søke om denne løsningen. Vega Sør la Stortinget til grunn at det skulle velges en løsning med hovedkraftforsyning fra land. En slik løsning NVE ga i desember 2007 StatoilHydro anleggskonsesjon for er miljømessig gunstig og gir reduserte utslipp av en 90 kV vekselstrømsledning fra Mongstad til Gjøafeltet. klimagasser og NOx-gasser og bedrer virkningsgraden i Etter en helhetlig vurdering mente NVE at Mongstad var kraftproduksjonen. Det ble samtidig vedtatt en framdrifts­ et bedre tilknytningspunkt enn Lutelandet. Det er ikke plan for utviklingen av Gjøafeltet med forventet oppstart i nødvendig med nye kraftledninger i bakenforliggende oktober 2010. Stortinget viste også til at en tilkobling via nett, og risikoen for forsinkelser er liten. Sjøkabelanlegget Lutelandet skulle velges dersom det var teknisk mulig og med tilhørende infrastruktur vil etter NVEs vurdering ha miljømessig forsvarlig. Olje- og energidepartementet ubetydelige miljømessige og arealmessige virkninger. presiserte at løsningen må kunne gjennomføres innenfor Konsesjonen er påklaget, og NVE vil fortsette behandlin- tidsrammen for Gjøaprosjektet. gen av nødvendige anlegg i tilknytning til Lutelandsalter- Under behandlingen av konsesjonssøknaden fra Statoil­ nativet inntil det foreligger et rettskraftig vedtak for Hydro om en kraftforsyning fra Mongstad til Gjøafeltet, tilknytning av Gjøafeltet. ■

14 NVEs ÅRSMELDING 2007 Jobber for sikker strøm­ forsyning

et finnes ingen eksakte metoder for å måle D forsyningssikkerhet. Det er imidlertid flere indikatorer som hver for seg sier noe om enkelte sider av dette begrepet. Avbruddsstatistikken for 2007 foreligger ikke før etter at årsmel- dingen er gått i trykken. Det er imidlertid ingenting som tyder på at det på landsbasis er vesentlige endringer i trenden fra de siste årene. Mengden ikke levert energi som skyldes avbrudd, holder seg stabilt lav. Investeringsnivået i overføringsnettet har vært svakt stigende de siste årene. På grunn- lag av konsesjonssaker som er til behandling forventes det at denne trenden vil forsterke seg de kommende årene. Det har kommet nye produksjonsanlegg i 2007 som har bidratt til å øke forsyningssikker- heten og redusere det norske Ny regulering av importbehovet.

Til tross for at forsyningssikkerhe- nettselskapene ten regnes som tilfredsstillende, har NVE fokus på tiltak som skal NVEs nettregulering skal bidra til at nettleien ikke blir opprettholde og forbedre den. Fra høyere enn nødvendig. Samtidig skal nettselskapene over 2009 skal KILE-ordningen, som er tid få dekket sine kostnader ved drift og avskrivninger av en kompensasjonsordning til strømkunder som blir berørt av nettet. I tillegg skal de få en rimelig avkastning på avbrudd, utvides til også å omfatte investert kapital dersom nettet drives og utvikles effektivt. avbrudd med varighet mindre enn tre minutter. n ny regulering av nettselska- kontrolltiltak og tilsynsaktiviteter. I 2008 øker NVE tilsynsaktiviteten penes inntekter trådte i kraft Alle 156 nettselskapenes regnskaper med konsesjonsvilkår etter E fra 2007. Samlet inntektsram- ble kontrollert, og hos 23 selskaper energiloven. Målet er at forsynings- me for bransjen, ekskl. Statnett SF, ble det utført stedlig tilsyn. Det ble sikkerheten kontinuerlig skal var på ca. 12,9 milliarder kroner i avdekket et par større avvik, mens de utvikles for å ivareta samfunnets 2007 mot ca. 12,5 milliarder kroner i fleste nettselskapene kun hadde avvik økende avhengighet av sikker 2006. Økt rente førte isolert sett til en som ikke var vesentlige. strømforsyning. n økning i inntektsrammene på vel 1,1 milliarder kroner, mens lavere kraftpris Fra 2007 trådte nye regler i kraft som isolert sett førte til en reduksjon på gir kunder som opplever strømav- rundt 0,9 milliard kroner. brudd på mer enn tolv timer, rett til en utbetaling fra nettselskapet. I For å sikre at alle data som benyttes i Steigen kommune fikk kundene den økonomiske reguleringen har utbetalt 6 600 kroner hver som følge tilfredsstillende kvalitet, ble det i av at de var uten strøm i seks døgn. ■ 2007 nedlagt betydelige ressurser i

NVEs Årsmelding 2007 15 Foto: Bjarne Fredheim Foto:

Bedre vedovner og Klag via web-skjema flere varmepumper NVE har nå laget et skjema på web for kunder som vil klage på nettselskapet sitt. Basert på bidrag fra NVE er forbruksstati- stikken på ved og vedfyring blitt vesentlig Strømkunder kan klage på mange forhold, som leveran- bedre de siste årene. Et viktig utviklingstrekk dørskifte, måling og avregning, leveringskvalitet, spen- ningskvalitet, nettleie og anleggsbidrag. er at stadig flere husholdninger skifter NVE vil i klagebehandlingen vurdere om nettselskapet ut sin gamle vedovn med en moderne, har brutt gjeldende lov- og regelverk. rentbrennende og energieffektiv ovn. NVE tar ikke stilling til krav om erstatning, fordi dette ligger utenfor vårt myndighetsområde. NVEs regulering av nettselskapene er en offentligrettslig regulering. esten 40 prosent av veden ble brent i rentbren­ Erstatning er et privatrettslig forhold, og husholdnings- nende ovner i 2006, og denne andelen øker raskt. kundene kan ta saken opp med Elklagenemnda. N Derfor øker mengde nyttiggjort varme fra vedfyring selv om ikke vedforbruket endrer seg mye fra år Kundene kan også ta saken opp via rettsapparatet. til år. Vi ser også at vedforbruket i spredtbygde strøk av I klagen bør det komme klart fram hva det klages på og landet er hele tre ganger høyere enn i de største byene. hvordan nettselskapet har brutt regelverket. NVE avgjør Også varmepumper har fått økt betydning i det norske klagen gjennom enkeltvedtak etter forvaltningsloven. energisystemet de siste årene, og dette framkommer ikke Alle dokumenter i klagebehandlingen er offentlig, også i energistatistikken. Utredninger utført for NVE de siste klagedokumentet fra nettkunden. Vedtaket i klagesaker årene viser at installerte varmepumper i Norge bidro med blir publisert på, www.nve.no, hvor også klageskjemaet ca 4 TWh netto varmetilskudd i 2004, et tall som har økt ligger. betydelig de siste årene. Varmepumper, kan ifølge en av utredningene, komme til å bidra med et netto varmetil- Saksbehandlingen skal ikke ta mer en fire måneder. skudd på 10 - 14 TWh i 2020. Det er først og fremst i Både den som klager, og nettselskapet kan påklage husholdningene­ det forventes økt bruk av varmepumper. ■ NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet. ■

16 NVEs ÅRSMELDING 2007 Regulatorsamarbeidet i Europa gir utfordringer i Norge

Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. EU-kommisjonen la i fjor blant annet fram forslag om at nasjonale regulatorer, som NVE, skal få mer myndighet og større uavhengighet.

ens ESA, EØS’ overvåknings- Økt myndighet arbeidet i Europa gir nye utfordringer organ, i store trekk har en De nasjonale regulatorene skal få økt for Norge. NVE arbeider for at vi skal M positiv vurdering av det myndighet, uavhengighet og ansvar få en så inkluderende rolle som mulig norske markedet, mener EU- for å gjennomføre vedtatte retnings- i det europeiske regulatorsamarbeidet, kommisjonen at kraftmarkedet i linjer i EU. Samtidig foreslås det å gitt vår posisjon som EØS-land. Europa trenger umiddelbare forbe- opprette et europeisk regulatorbyrå. dringer. Hvilken myndighet dette organet skal NordREG få, er et viktig tema i debatten. Også De nordiske energiregulatorene Tredje energipakke det europeiske samarbeidet mellom samarbeider i NordREG. NordREG har I januar 2007 la Kommisjonen fram et systemansvarlige nettselskap (TSO) i 2007 gjennomført flere prosjekter første utkast til en ”ny energipolitikk skal reorganiseres og styrkes. for å videreutvikle det nordiske for Europa”, og i september la den Kommisjonen foreslår også krav om kraftmarkedet gjennom å fremme fram konkrete forslag til endringer eiermessig skille slik at de systeman- forslag til harmonisering av regelverk for energi- og gassmarkedet, den svarlige nettselskapene ikke kan være for marked og regulering. I 2007 er såkalte ”tredje energipakken”. del av en gruppe som har interesser i det utgitt sju rapporter på ulike NVE er medlem av Den europeiske produksjon og omsetning. Dette er områder som for eksempel flaskehals- regulatorforeningen, (CEER), og ”den gjennomført i Norge, men er et håndtering, balanseavregning, tredje energipakken” har stått høyt på kontroversielt forslag for flere land på nordisk sluttbrukermarked og en dagsorden for dette samarbeidet i kontinentet. årsrapport for det nordiske kraft­ 2007. Kommisjonen foreslår vidtrek- markedet. Rapportene finnes under kende endringer med konsekvenser Gir utfordringer for Norge NordREG på nettsiden: for regulatorenes rolle og myndighet. Forslagene i den ”tredje energipakken” www.nordicenergyregulators.org og videreutviklingen av regulatorsam

Energy Star Energi­merking hvitevarer

NVE ble i 2007 Hvitevarer som omsettes på det norske tillagt tilsyns- markedet skal være energimerket i henhold myndighet for til EUs krav. energimerke- Kun 46 prosent av 5041 hvitevarer som ordningen ble kontrollert i 2007 var korrekt merket. Energy Star. 95 butikker i 63 kommuner besøkt. I 2006 Dette er en ble 121 butikker i 64 kommuner besøkt, og frivillig 36 prosent av 7584 kontrollerte apparater internasjonal energimerkeordning. var da korrekt merket. I Europa omfatter programmet PC-er, dataskjermer, bildebehandlingsutstyr NVE er tilsynsmyndighet for energimerkeord- (skriver-, kopi-, skanner-, faksutstyr) ningen i Norge. Tilsynet omfatter å kontrollere og frankeringsmaskiner. Hovedmålet at apparater i butikkene er riktig merket, og at er å bidra til en mer miljøvennlig opplysningene på merkingen er korrekt. n utvikling ved å fremme produksjon og markedsføring av energieffektivt kontorutstyr. n

NVEs Årsmelding 2007 17 Historisk høy aktivitet på konsesjon

I 2007 har det vært stor aktivitet innenfor konsesjonsbehandling av nettforsterkninger og ny kraftproduksjon. Foto: Jon Arne Eie Foto: Oftedal kraftverk i Sirdal kommune

VE har et stort antall saker legg. I 2007 mottok vi 75 søknader, behandling økt til ca. 370 saker med om forsterkninger i regional- noe som tilsvarer samlet antall vi har et samlet potensial på 4,1 TWh. N og sentralnettet til behand- mottatt fra 1987 fram til 2007. NVE ling. I 2007 er det særlig nettforstrek- meddelte 28 fjernvarmekonsesjoner i NVE opprettet fra januar 2007 en ningene mellom Sima – Samnanger 2007 og tre saker fikk avslag. egen seksjon med ansvar for små- og Ørskog – Fardal som har vært i kraftsaker for å øke effektiviteten. fokus. Et sentralt spørsmål i sakene Småkraftverk er bruk av luftspenn eller kabel, Det ble gitt konsesjon til 55 småkraft- Vindkraft alternative traseer og mulige avbøten- verk med samlet produksjon på ca. NVE ga konsesjon til fem vindkraft­ de tiltak. Sakene berører en rekke 640 GWh. Av hensyn til miljøinteres- anlegg med samlet produksjon på grunneiere og kommuner og stiller ser ble tolv søknader avslått. I tillegg ca. 550 GWh. Sakene ligger i dag til store krav til informasjon og behand- ble fem større opprusting /utvidelses- klagebehandling i OED. Ved utgangen lingsprosess. Saker som gjelder prosjekter på til sammen ca. 370 GWh av året hadde vi 130 vindkraftsaker til styrking av kapasiteten i Midt-Norge vurdert som ikke konsesjonspliktige. behandling, noe som ikke er i rimelig har vært prioritert. Den store NVE har dermed klarert noe over en samsvar med faktisk saksbehand- mengden planlagte produksjonsan- TWh ny vannkraft. Tilsvarene lingskapasitet. legg har gitt et behov for å samordne produksjon fra gasskraftverk uten nett og produksjonsanlegg. Ved CO2–håndtering gir utslipp av NVE har hatt en svak styrking av utgangen av året hadde NVE 1500 km 340 000 tonn CO2. I tillegg ble det bemanningen innenfor konsesjons­ sentralnettanlegg og 500 km regio- sendt innstilling til OED i større saker behandling. Dette blir fulgt opp nalnett som berører mer enn 100 på til sammen 430 GWh. videre i 2008. Styrkingen er imidler- kommuner til behandling. tid langt lavere enn veksten i saks- Selv om vi satt ny rekord i antall mengden slik at det må forventes Fjernvarme behandlede saker har vi mottatt ca. lang saks­behandlingstid. n NVE har registrert en sterk økning i 210 nye småkraftsøknader. Dermed er antall søknader om fjernvarmean- totalt antall småkraftsaker som er til

18 NVEs ÅRSMELDING 2007 Inspeksjon ved Håen dam i oktober 2007 Ny damsikkerhets­forskrift Den nye forskriften forenkler og forbedrer regelverket om damsikkerhet og erstatter de tre gjeldende forskriftene fra 2001.

e viktigste endringene er at det innføres en ny klasseinn- Fakta om revisjon og Det er gjennomført 13 revisjoner av anleggseiers internkontroll. Ved tolv deling fra 0 – 4, der klasse 4 D tilsyn med dammer og av revisjonene ble det avdekket til er for dammene med de største trykkrør sammen 47 avvik. De fleste avvikene bruddkonsekvensene. Det settes en gjaldt manglende prosedyrer for nedre grense for meldeplikt om Det er gjort vedtak eller godkjenning planlegging og bygging av vassdrags- i om lag 330 saker som gjelder anlegg. klassifisering, og det gis tydeligere sikkerhet ved vassdragsanlegg i 2007. klassifiseringskriterier. Det er gjennomført 125 inspeksjoner Organisatoriske forhold, ulykker og NVE har behandlet 33 søknader om i tilknytning til revisjoner, revurde- godkjenning av vassdragsteknisk hendelser skal rapporteres til NVE, og ringer, byggeaktivitet, klassifiserings- ansvarlig og 15 søknader om saker, flomepisoder og sikringstiltak det stilles tydeligere krav til anleggs- godkjenning av fagansvarlige og for allmennheten. eier om hvordan virksomheten skal sikkerhetsansvarlige. organiseres. Fagansvarlig rådgiver NVE har i fem tilfeller midlertidig NVE har fattet vedtak om konse- stoppet anlegg under bygging fordi skal kvalifisere seg i nytt fagområde kvensklasse for ca. 100 dammer det har manglet godkjente planer - hydraulikk og flomavledning. og 35 rør eller vannveier. eller kvalifiserte rådgivere til å stå Kravene til konstruksjon er gjort Det er kontrollert eller godkjent som ansvarlige for planleggingen og klarere ved at gjeldende forvaltnings- flomberegninger for ca. 70 dammer, kontrollen med byggingen. I tre av praksis er innarbeidet i forskriften. revurderinger for ca. 40 dammer og tilfellene har dette vært i tilknytning til bygging av småkraftanlegg. De beredskapsmessige krav er i all planer for nybygging eller utbedring hovedsak en videreføring av krav som for ca. 55 dammer og rør. tidligere var hjemlet i energiloven.

Forskriften ventes å tre i kraft første halvår 2008. n

NVEs Årsmelding 2007 19 NVE forbedrer tilsynsfunksjonene

NVE har vedtatt en egen tilsyns- og reaksjonsstrategi. Målet med strategien er å styrke arbeidet med tilsyn og reaksjoner slik at konsesjonærene etterlever reglene. Strategien legger felles rammer for tilsyn og bruk av reaksjoner ved avvik.

jennom hele 2007 har vi reaksjonsmidler NVE disponerer arbeidet med å etablere ved overtredelse av vassdrags- og G felles prosedyrer for tilsyn energilovgivningen. og reaksjoner for hele NVEs tilsyns­virksomhet. Det vil si at NVE er observatør i HMS-etatenes tilsynet innen miljø, damsikkerhet, samarbeidsforum ”Tilsynsgruppa”. beredskap, drift av nett og system- Gjennom dette samarbeidet har Anleggsinspeksjon på steintipp ansvar skal utøves likt. Prosedyrene NVE fått tilgang og innsikt i er samlet i en egen publikasjon hvordan andre tilsynsetater ”Styrende dokumenter for tilsyn og arbeider. Dette har vært svært Beredskaps­ reaksjoner”. Dokumentet innehol- nyttig. NVE har for øvrig samar- der prosedyre for tilsyn, prosedyre beidsavtaler som omfatter tilsyn tilsynene for reaksjoner, intern retningslinje med Direktoratet for sivilt bered- for valg og bruk av reaksjonsmidler. skap, Konkurranse­tilsynet og I tillegg til en oversikt over alle Kredittilsynet. n forsterkes

VEs beredskapstilsyn omfat- ter selskaper som er ansvarlige N for alle deler av den sam- funnskritiske infrastrukturen knyttet til produksjon, omforming, overfø- ring og fordeling av energi. Dette betyr selskaper som står for produk- sjon, vassdragsregulering, nettvirk- somhet og fjernvarme. NVE utførte i 2007 beredskapstilsyn hos nitten utvalgte selskaper. NVE øker gradvis tilsynskapasiteten på dette området.

Sentrale oppmerksomhetsområder for disse tilsynene i 2007 var gjen- nomføring og oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser, adgangskontroll, sikring og besøksrestriksjoner, informasjonssikkerhet / IKT-sikkerhet og tilgjengelige beredskapsressurser.

Tilsynsvirksomheten inngår i NVEs samlede beredskapsvirksomhet, sammen med forskriftsarbeid, opplæring og øvelser. n Foto: Arne Trond Hamarsland Arne Trond Foto: Rørgater er viktige tilsynsobjekter både sikkerhetsmessig og landskapsmessig

20 NVEs ÅRSMELDING 2007 Korrekt minstevannføring er ofte i fokus for NVEs miljøtilsyn NVEs miljøtilsyn

NVEs miljøtilsyn følger opp at vilkårene i konsesjonene Oversikt over miljøtilsynets overholdes. Miljøtilsynet skal godkjenne planer før bygge- aktivitet i 2007 arbeidene starter og følger opp i byggeperioden. Revisjon/Tilsyn Antall Avvik Revisjoner 17 41 Vassdragsanlegg 217 et føres også tilsyn med at for det ikke var bygd i henhold til konse­ Nedlegging 8 eksempel manøvreringsregle- sjonen. Saken er under behandling. Settefiskanlegg 3 ment og krav om minste- D Ombygging / 48 vannføring overholdes. I 2003 ble Av de 17 anleggene hvor det er det innført en internkontrollforskrift foretatt revisjon av internkontrolls­ dammer som pålegger alle med konsesjon ystemet, viste det seg at to anlegg Vannuttak 8 etter vassdragslovgivningen å ha et fortsatt ikke hadde akseptabelt Vindkraftverk 1 internkontrollsystem. internkontrollsystem. Det er gitt Kraftlinjer 11 pålegg om at dette må være på plass Andre anlegg 3 I 2007 har det vært stor aktivitet på innen en fastsatt dato. Det ble gitt til nybygging av småkraftverk i tillegg sammen 41 avvik. Mange av de større Nedleggingssaker 3 til flere større utbygginger og ulike aktørene har gode internkontroll­ former for ombygging og rehabilite- systemer, men fortsatt er det noen ring av eldre kraftverk. Miljøtilsynet som mangler mye. Det ser ut til at Brudd på regelverk har også hatt tilsyn med bygging av de mindre konsesjonærene fortsatt Type Antall kraftledninger og vindkraftanlegg mangler internkontrollsystem eller Ulovlig bygging 15 hjemlet i konsesjonsvilkårene for at det er mangelfullt for det ytre denne type anlegg. miljøet. Et gjennomgående avvik Manglende 10 har vært mangelen på oversikt over opplysningsskilt Fem kraftanlegg ble midlertidig virksomhetens forskjellige ansvars- Minstevannføring/ 2 stoppet på grunn av at bygging var områder, og ofte er det mangelfull manøvreringsregl. påbegynt uten at det forelå godkjente oppfølging blant driftspersonellet. n Annet 1 detaljplaner. Ett anlegg ble stoppet fordi

NVEs Årsmelding 2007 21 VANN Foto: Tønsberg Blad Tønsberg Foto: NVEs Erlend Moe måler vannføringen ved Nordkvelde laksecamp ved Numedalslågen 5. juli. Under målingen kom det flytende en fiskehytte med sofa, mange trær og rundballer. Til venstre er en uheldig campingvogneier som redder unna eiendeler.

22 NVEs ÅRSMELDING 2007 Flom på Østlandet i juli

Store nedbørmengder i begynnelsen av juli førte til en drøy uke med flom i flere vassdrag på Østlandet. Det var særlig Numedalslågen og Drammensvassdraget med sideelver som ble rammet, men også i deler av Skiensvassdraget var det stor vannføring. Ved flere hydrologiske målestasjoner var flommen den største som er observert.

VEs flomvarslingstjeneste og og faglig informasjon til beredskaps- informasjonsstab hadde en myndighetene på fylkes- og kommune­ Ntravel tid, fra første melding nivå. NVE var i beredskap over en om truende flomforhold ble sendt ut periode på ti døgn og deltok på 3. juli. Det var hyppige telefonhenven- daglige møter med blant annet delser, særlig de første dagene da beredskapsrådet i Buskerud. Under flommen økte raskt. Mediene ønsket flommen var opp til 1000 personer intervjuer, og privatpersoner spurte fra Heimevernet og Sivilforsvaret i om flomutviklingen. Den største operativt arbeid med flomsikring. oppgaven var imidlertid å utarbeide daglige tilstandsoversikter og Mange veier ble stengt av flommen. vannføringsprognoser. Både til det Blant annet var E-134 stengt ved øvrige NVE-arbeidet med flommen Mjøndalen en lengre periode. og som grunnlag for oppfølgende meldinger til beredskapsansvarlige i Da vannet trakk seg tilbake, ble fylker og kommuner, og for Internett oppmerksomheten rettet mot og Tekst-TV. Grunnlaget for dette var skredutsatte områder og særlig der hydrologiske observasjoner, data og det tidligere var avdekket rasfarlige prognoser fra Meteorologisk institutt, kvikkleireområder gjennom NVEs men også informasjon fra regulantene kvikkleireprogram. Det gikk flere om forholdene i deres regulerings­ mindre ras i etterkant av flommen, system. og det ble satt i gang strakstiltak i kommunene Kongsberg, Lier og Øvre Ti dager med beredskap Eiker. Evakuering ble fortløpende NVE Region Sør i Tønsberg hadde svært vurdert flere steder av politiet i tett oppfølging av flomsituasjonen, samråd med geoteknisk ekspertise. ettersom de aktuelle vassdragene stort sett befant seg i deres geografiske Mange flomskred område. Under selve flommen var det I områdene mellom midtre deler av særlig interesse for framtidig flomut- Hallingdal og Numedal falt det vikling, manøvrering av magasinene stedvis ekstrem nedbør natt til 9. juli. >>

NVEs Årsmelding 2007 23 >> Første melding om truende flomforhold for Sørlandet og Østlandet blir sendt ut 3. juli kl 9.

Det førte blant annet til mer enn ti flomskred i et område rundt Nesbyen i Hallingdal. I et boligfelt i Arnegårdlia opplevde beboerne det tredje flomskredet på 20 år. Garasjer, alt uteareal og sju kjellere ble fylt med slam og stein. Etter noen dager ble det ordnet med provisorisk vann og strøm slik at beboerne kunne flytte tilbake og delta i oppryddingen. NVE fant det nødvendig å bygge en skred­voll for å sikre at et eventuelt nytt flomskred ikke skal true bolig­ området enda en gang.

Et annet flomskred løsnet ovenfor Smedsgården pensjonat. Skredet hadde retning mot pensjonatet, men det delte seg slik at det meste av rasmassen passerte forbi pensjonatet. Vann- og strømforsyningen ble ødelagt og gjestene evakuert. Oppryddings­ ­ arbeidet omfattet også tilbakeføring­ av bekkene til de opprinnelige løpene.

Flomdempende regulering De berørte vassdragene er i varierende grad regulert. Etablerte regulerings- magasin gir mulighet for en aktiv regulering for å redusere flomskader. Regulantene har ansvaret for å vurdere og informere NVE om mulige tiltak. Reguleringene ble systematisk brukt for å redusere flomtoppene og dermed skadene. Da det ble klart at det kom til å bli en stor flom, ble det gitt tillatelse til forhåndstapping fra sentrale magasiner. I regulerte vassdrag er det gode muligheter for å dempe flommen i nedtappede magasiner. Skiensvassdraget er eksempel på et slikt regulert vassdrag, Foto: Harald Sakshaug Harald Foto: og skadeomfanget der ble begrenset. Numedalslågen ved Sandsvær 5. juli

Mye av nedbøren kom nedenfor de store magasinene. Reguleringen høyt også holdt igjen vann i Lierelva for å Tolv dager med flom oppe i vassdragene ga mulighet for å redusere skadene langs vassdraget, I sideelvene til Numedalslågen, holde igjen bidraget fra snøsmeltin- men reguleringsmulighetene i dette Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget gen i de øvre delene. Men også de lave- vassdraget er beskjedne. og i nedre delen av Drammenselva religgende magasinene ble brukt til å kulminerte flommen allerede 4. juli. dempe flomtoppene. I en periode ble I samarbeid med konsesjonærene går det holdt igjen vann i Randsfjorden NVE gjennom erfaringene fra I Numedalslågen ved Kongsberg for å redusere flomtoppen i Tyri­ manøvreringen av magasinene for å kulminerte flommen om morgenen fjorden. Tidlig under flommen ble det se om det er noe som gjøres bedre ved 5. juli på et nivå som vi skal tilbake til framtidige flommer. 1920-årene for å finne maken til.

24 NVEs ÅRSMELDING 2007 Til tross for at denne flommen kom midt i sommerferien, fungerte både flomvarslingstjenes- ten og NVEs beredskapsorganisa- sjon godt. Vi vil imidlertid bruke erfaringer fra denne flommen til å forbedre oss ytterligere med tanke på nye fremtidige flomsituasjoner.

Under flommen hadde NVEs felthydrologer det travelt med å måle vannføring ved mange av de hydrologiske målestasjonene i det flomrammede området. Vannføringsmålinger utføres for å forbedre vannføringskurvene. Det er disse vannføringskurvene som gjør oss i stand til å tallfeste vannføringen ved målestasjoner ved bare å observere vannstanden ved stasjonen. Det ble utført mange vannførings- målinger, under flommen, og den førte dermed til at vi fikk forbedrede vannføringskurver og flomdata på mange av stasjonene i området.

Flomskred

I små og bratte vassdrag kan det oppstå skredlignende hendelser under stor flom, ved at massene i de øvre delene av vassdraget blir ustabile og begynner å rase ut i elveløpet. Massene og annet som følger med, slik som trær, veier, bruer og annet kan danne demninger i elveløpet som plutselig brister etter hvert som flommen øker i størrelse. Dette skaper en eller flere bølger av løsmasser og vann nedover elveløpet. Disse massene vil sammen med vannet ha stor kraft hvis det treffer bebyggelse og annen infrastruktur. Massene vil Numedalslågen ved Sandsvær 5. juli avsettes og hope seg opp der de møter en hindring eller innsnevring slik som et trangt bruløp eller kulvert I det innsjørike Drammensvassdraget (rør gjennom vei). De vil også avsettes . For mange av bygget flommen seg opp over tid. Flomsonekart der hvor løpet blir slakere og vannet Vannstanden i Krødern kulminerte de berørte flomområdene har NVE utarbeidet flomsonekart. Disse mister fart. Når massene avsettes raskt, på omtrent samme nivå som i viste god overensstemmelse oppstår en ny propp i elveløpet, og 1995 og i 2004. Sperillen kulminerte mellom beregnede og faktiske vannet med deler av massene kan 12. juli på det høyeste nivået som har flom­nivåer og var til stor nytte ta ny vei i terrenget. Det ligger ofte under flommen. vært siden 1967, mens Tyrifjorden bebyggelse eller veier og annen kulminerte 15. juli på omtrent infrastruktur i de nedre deler av slike n samme nivå som flommen i 2000. små vassdrag. Her kan det oppstå store skader og i verste fall kan det være fare for liv og helse. n

NVEs Årsmelding 2007 25 Sikring mot flom og skred langs vassdrag

Hvert år bruker NVE 80 millioner på sikring mot flom og skred langs vassdrag. Flomsikring av Trysil sentrum og sikring av Skaun mot leirskred, nærmet seg slutten av byggeperioden i 2007. I tillegg var det de mange haste­tiltakene som preget året.

ange husker ennå dramatiske bilder fra Tretten, Kirkenær, MLillestrøm og andre flom- rammede områder katastrofeflom- men på Østlandet i pinsehelga 1995. Det tettstedet som fikk størst økono- misk skade per arealenhet var likevel Innbygda, kommunesenteret i Trysil. I 2007 har arbeidet med å sikre dette tettstedet mot skader fra flom pågått for fullt. Det er bygget en ca. fem meter høy og 700 meter lang flomvoll langs Trysileva. Denne skal beskytte sentrumsområdene mot flomskader. Vollen vil sikre bebyggelsen innenfor mot flommer med opp til 200-års gjentaksinterevall, dvs. flommer som i gjennomsnitt gjentar seg med 200 års mellomrom. Siste finpuss på anlegget skal foretas våren 2008.

På flomvollen blir det anlagt gang- Flomverket i Innbygda i Trysil og sykkelvei, fiskesti og andre miljøelementer. Mange hastetiltak kroner, kom NVE i samarbeid med Skaun sikres mot kvikkleireskred Arbeidet med sikringstiltak langs kommunen raskt i gang med sikre Kvikkleireområdene langs elver og vassdrag har i 2007 ellers vært preget områdene for å minske skredfaren. sjø i Skaun kommune i Sør-Trøndelag av sluttføringen av en rekke hastetil- har vært blant de mest skedfarlige i tak etter flommene på Vestlandet i 12. august 2007 rammet et ekstremt landet. NVE, i samarbeid med 2005 og i Trøndelag på nyåret 2006. regnvær deler av kommunene Nordre kommunen, har nå sikret elvene I tillegg kommer tiltak etter flommen og Søndre land i Oppland. Flere elver Vigda og Børselva mot erosjon, og på Øst- og Sørlandet sommeren 2007. og bekker flommet over og medførte det er lagt ut ca. 300 000 m3 stein Ekstratildelinger på budsjettene i skader. NVE gjennomførte raskt som stabiliserende motfylling mot både 2006 og 2007 har gjort det mulig sikringstiltak for å hindre ytterligere skredfarlige kvikkleireskråninger. å gi bistand til gjennomføring av en skader i de fire vassdragene Arbeidet med planlegging og bygging rekke slike tiltak. Kronborgselva, Nordråkselva, Våtbekken av dette store anlegget har pågått de og Rostadbekken. Samlet kostet dette siste fem årene, og sikrer tettstedene Under flommen sommeren 2007 ga 2,7 mill. kr. Buvika og Børsa mot kvikkleireskred. erosjon økt fare for kvikkleireskred Det er lagt stor vekt på å få en god for to boligområder langs Lierelva og NVEs bistand til sikringstiltak langs tilpasning til vassdragsmiljøet. Vellingbekken nord for Lierbyen i Lier vassdrag dekkes av en årlig bevilgning Sikringstiltakene er omtalt også kommune. Evakuering ble vurdert over statsbudsjettet på ca. 80 mill. kr. internasjonalt og brukt som studie­ fortløpende. Etter flommen, og etter I enkelte år med store skader har det objekt for studenter og forskere fra at det ble gitt en ekstrabevilgning på i tillegg vært gitt ekstrabevilgninger, flere land. statsbudsjettet på 15 millioner slik som til tiltaket i Lier i 2007. n

26 NVEs ÅRSMELDING 2007 Liten plante - stort problem

Krypsiv er vanligvis en liten, ganske unnselig plante som vokser på land og blir opp til 20 centimeter høy. Men noen steder danner den flere meter lange planter i vassdragene, og vokser så tett at man bokstavelig talt kan gå på vannet. Da blir krypsivet en problemvekst.

2007 startet et større forsknings- prosjekt for å bedre kunnskapen I om årsakene til problemveksten. Kunnskap om årsakene er viktig for å kunne sette inn de mest effektive tiltakene for å minske problemveksten. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og Krypsivprosjektet på Sørlandet der blant annet NVE og regulantene bidrar med midler. Det er Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Oslo som utfører selve forskningen.

Krypsiv som problemvekst startet i regulerte vassdrag, men har etter hvert også dukket opp andre steder. Endrede vannføringsforhold på grunn av regulering er en klart medvirkende årsak. Men også mindre is på grunn av mildere vintre og langtransportert luftforurensning i form av økt nitrogeninnhold i nedbøren synes å bidra til problem- veksten. Spesielt vil virkningen av nitrogentilførsel være sentralt i forskningsprosjektet.

Prosjektet avsluttes i 2010. n

Krypsiv finnes i hele landet opp til Nordland, men problemvekst av krypsiv er rapportert i vassdrag fra Buskerud til Rogaland. Problemet er særlig stort i de store vassdragene på Sørlandet, og da spesielt i regulerte vassdrag. Problemveksten endrer det visuelle inntrykket av vassdragene. I tillegg blir vanlige aktiviteter som bading, fisking og båtferdsel hindret. Noen steder ser det også ut til at krypsivet invaderer laksens gyteplasser slik at gytemulighetene blir redusert. Foto: Tor Kviljo, Fylkesmannen i Vest-Agder Kviljo, Fylkesmannen Tor Foto: Krypsiv i Kilefjorden, Otra. Gamle fiskeplasser er helt grodd igjen.

NVEs Årsmelding 2007 27 Fra grustak til fiskevann på Sørøya i Finnmark

Med Hasvik kommune som oppdragsgiver omdannet NVE flere gamle grustak til et attraktivt friluftsområde­ med tre fiskevann.

Mai 2005, før tiltakene ble påbegynt. De gamle grustakene hadde ligget brakk i mange år.

angs de øvre delene av ønsket å gjøre noe med dette, og Masseuttaksområdet er gjennom Risvågvassdraget på Sørøya lagde en reguleringsplan for å prosjektet omdannet til tre vann, L hadde are­alene i en årrekke omskape området til et friluftsområ- og det er laget elveløp mellom dem. vært benyttet til grustak. De gamle de. Etter ønske fra kommunen ble Terrenget er formet og tilplantet, grustakene var blitt liggende som NVE involvert i detaljplanleggingen, veier fjernet og det er foretatt store åpne sår i landskapet, delvis og NVE anlegg fikk ansvar for å opprydding etter tidligere forsøpling. dekket av vann. Hasvik kommune gjennomføre tiltakene.

28 NVEs ÅRSMELDING 2007 Juli 2007, etter at tiltakene er gjennomført. Det øverste vannet er ennå ikke helt fyllt opp, og det er ikke vann i elveløpet mellom dette og neste vann.

Det er sjøørret i vassdraget, men Med den betydelige oppgraderingen fiskeoppgangen har de senere årene er det forventet at området rundt vært hindret av en uheldig utformet Risvågelva nå blir et attraktivt kulvert. Straks etter at vandringshin- utfartsområde. deret ble utbedret og de nyetablerte vannene ble oppfylt, kunne man Tiltaket ble gjennomført i perioden observere fisk i vannene. juni til august i 2007. n

NVEs Årsmelding 2007 29 God arealplanlegging viktig

Arealplanlegging som tar hensyn til faren for flom og skred, er det viktigste virkemidlet for å forebygge skader fra disse naturfarene. NVE bidrar til dette ved å kartlegge flom- og skredutsatte arealer langs vassdrag, ved å gi retnings­linjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag og ved å gi kommunene konkrete råd og uttalelser i planleggingen.

VE opplever en økt etterspørsel etter råd og veiledning om N hvordan sikkerhet mot flom og skred skal ivaretas i arealplanleg- gingen. I 2007 ga NVE innspill og uttalelser i rulleringen av 207 kommuneplaner og nærmere 2000 saker som gjelder reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. NVE fremmet Flomsikring som kulturminne: Ingeniør Jon Hol på befaring i Seimselva i Årdal kommune. Bilde er tatt ca i 1910-1911. Jon Hol startet sin karriere i Vassdragsvesenet 37 innsigelser til planer der hensynet allerede 1908 og fortsatte i NVE her helt fram til han pensjoner te seg i 1955. til enten sikkerhet, vassdragsmiljøet eller kraftanlegg ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt. NVE-team i Armenia Møtesteder Nye retningslinjer I juni 2007 arrangerte NVE Region Sør NVE er med i et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet som konferansen ”Fareforum”, med god I mars 2007 sendte NVE de nye bistår armenske myndigheter med retningslinjene ”Planlegging og deltakelse fra kommuner og fylkes- å styrke lokal vannforvaltning. utbygging i fareområder langs menn i Vestfold, Buskerud og Telemark. Som et ledd i dette arbeidet var vassdrag” på høring. De erstatter Deltakelsen og engasjementet fire NVEere i august 2007 retningslinjene fra 1999 og gir råd om bekreftet at det er stort behov for slike utplassert i en uke hos Armstate- hydromet i Jerevan. hvordan fare for flom, erosjon og møtesteder der kommunene, NVE og skred bør utredes på de ulike planni- andre statlige myndigheter med To representanter fra Vannressurs- våene, og hvilke sikkerhetskrav mot tilgrensende fagoppgaver kan utveksle avdelingen var med på å kartlegge status på lokalt GIS-arbeid, samt kunnskap og erfaringer knyttet til flom og leirskred som gjelder for ulik formidle gode råd i videre arbeid type bebyggelse langs vassdrag. De arealplanlegging og sikkerhet langs med bl.a. oppbygging av lokalt utdyper dermed kravene til sikker- vassdrag. Dette skal videreføres, og elvenettsystem. I tillegg­ var to hetsnivå som er gitt i Teknisk arrangeres for Aust-Agder, Vest-Agder medarbeidere fra hydrologisk forskrift til plan- og bygningsloven. og Rogaland i juni 2008. n avdeling med på installasjon av Armenias første snøpute i tillegg Med de nye retningslinjene kan hadde de diskusjoner og formidlet kommunene bidra til tryggere ideer rundt videre utvikling av utbygging enten ved å styre arealbru- databasesystem for hydrologi og ken bort fra fareområder, eller ved å meteorologi. kreve nødvendige sikringstiltak. Prosjektet fortsetter i 2008.

Flom, erosjon og skred langs hindre bygging for nær elvebreddene vassdrag er naturlige prosesser og en når dette er mulig. Dette vil samtidig del av vassdragsmiljøet. Et enkelt sikre arealer som ofte er verdifulle tiltak for å unngå skader er å gi for miljø og friluftsliv. elvene tilstrekkelig rom, ved å

30 NVEs ÅRSMELDING 2007 Flomsonekart nummer 100 til Eidsvoll Historisk sus var det da tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen 8. januar 2007 overrakte flomsonekart nummer 100 til daværende Eidsvoll-ordfører Arild Sandahl kun få meter fra Eidsvolls­ bygningen. Kartet viser flomnivået i Mjøsa og Vorma med gjentaks­ intervall 10, 100, 200 og 500 år. n

Foto: NVEs arkiv Foto: Flomsonekart Flomsikring som kulturminne: Ingeniør Jon Hol på befaring i Seimselva i Årdal kommune. Bilde er tatt ca i 1910-1911. Jon Hol startet sin karriere i Vassdragsvesenet allerede 1908 og fortsatte i NVE her helt fram til han pensjoner te seg i 1955. på samisk Flomsonekart for kommunene Kautokeino og Tana ble overlevert i slutten av mars 2007. Dette er Vassdragenes første gang NVE gir ut flomsone- kart og tilhørende rapporter på kulturminner samisk. Det ene kartet dekker regi av NVEs Museumsordning legg, terskler og buner, kanaliserings- Kautokeinoelva ved Masi og det fortsetter arbeidet med kartleg- og senkingstiltak samt flomsteiner. andre ved Kautokeino tettsted. ging og evaluering av sektorens Prosjektet skal presentere et utvalg Kartene og rapporten utgis på norsk I og samisk. For Tana kommune er kulturminner. Prosjektet Dammer bevaringsverdige anlegg i Norge. NVEs som kulturminner har i 2007 videre- regionkontorer, og spesielt de vass­ Bonakas, Seida og Polmak langs ført kartlegging av uklassifiserte drags­tekniske medarbeidere, vil bidra Tanaelva fra utløpet og opp til dammer i Sør-, Vest- og Midt-Norge. med all sin erfaring og kunnskap i grensen mot Finland kartlagt. Prosjektet har nå kartlagt i overkant prosjektarbeidet. Tana er det siste området i NVE av 2000 uklassifiserte dammer Region Nord som kartlegges i lands­dekkende. En skisse over Prosjektet skal bidra til å ivareta de flomsonekartprosjektet. dambyggingen i Norge er blitt viktigste anleggene og gi økt kunn- utarbeidet som historisk bakteppe skap om vassdragsteknikk og dens Dette var også første gang det ble lagt og hjelpemiddel i kategoriseringen betydning i Norge. Det vil bidra til ut pressemeldinger både på norsk og av dammer. Kartleggingen avsluttes å øke bevisst­heten og styrke formid- samisk på NVEs nettsider. n i mars 2008 og prosjektet går over i lingen av store verdier n en ny fase. Da skal dammer evalueres i Norge fra et kulturminneperspektiv.

Et nytt kulturminneprosjekt; Vassdragsteknikkens kulturminner startet i september med fokus på flom-, erosjons- og skredsikringsan-

NVEs Årsmelding 2007 31 Foto: Bjørn Lystskjold Foto: Vannforvaltningsforskriften skal sikre at alt norsk vann skal ha så gode økologiske forhold som mulig. Mer samarbeid i vannforvaltningen­ EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EC) blir gjennomført i Norge ved hjelp av vann­ forvaltningsforskriften som trådte i kraft i januar 2007. Dette gir nye rammer for all vannforvaltning og berører mange av NVEs forvaltningsoppgaver.

VE har i 2007 arbeidet med tilrettelegging både med flere etater om å gjennomføre metodeutvikling, nasjonalt og internasjonalt for å gjennomføre kartlegging, forskningsprosjekter og informasjonsarbeid. N arbeidet som beskrives i den nye forskriften. De viktigste tilretteleggingsoppgavene for NVE har vært arbeid Spesielt viktig er arbeidet som er utført av NVEs region­ knyttet til IKT-verktøyet Vann-nett, grunnvann, overvåkning, kontorer i de ni nye vannregionene og i vannområdene avbøtende tiltak, planlegging og rapportering til EU, samt (vassdragene). Arbeidet er fokusert rundt de 30 vassdragene problemstillinger omkring vassdrag med fysiske inngrep, som skal følge EUs tidsfrister. NVE har bidratt med kunn- som vannkraftreguleringer. NVE har samarbeidet skap om disse vassdragene, som skal danne grunnlaget for tiltaksanalyser og senere regionale forvaltingsplaner.­ n

Helsesjekk av vannet med Vann-Nett Ett av NVEs ansvarsområder knyttet til ressurser, og vil være et viktig redskap som mulig. Alle vannforekomstene vannforvaltningsforskriften er utviklin- når tiltaksanalyser skal lages for samles med dette i ett verktøy for å gen av Vann-Nett. Dette en web-basert vassdragene. For første gang i historien finne ut hvilke som ikke oppnår målet, løsning for kartlegging av alle vannfore- har Norge et verktøy som viser miljøsta- og for å se hva problemet er før komster dvs. elver, innsjøer, grunnvann tus for vannressursene basert på store eventuelle tiltak iverksettes. og kystområder. mengder informasjon som er registret og samlet inn av myndigheter, institut- Første versjon av Vann-Nett er satt i Vann-Nett er et samarbeid mellom NVE, ter og konsulenter. drift, og arbeidet med versjon to av Statens forurensningstilsyn (SFT) og løsningen er startet. Direktoratet for naturforvaltning (DN). Vannforvaltningsforskriften setter som Vann-Nett vil bli gjort tilgjengelig via Den nye kartløsningen gir informasjon mål for Norge at alle våre vannforekom- www.vannportalen.no. n om helsetilstanden til landets vann­ ster skal ha så gode økologiske forhold

32 NVEs ÅRSMELDING 2007 WATCH (Water and Global Change) Som en av 25 europeiske partnere er NVE med i det EU-finansiert forskningsprosjektet WATCH. Prosjektet har som mål å kvantifi- sere klimaendringers effekt på det globale hydrologiske kretsløpet. Det er spesielt fokus på flom og tørke, og usikkerheten i estima- tene skal evalueres. Samfunnets sårbarhet med hensyn til tilgjenge- lige vannressurser skal også vurderes. NVEs bidrag til prosjektet er knyttet til tørkeanalyser og klimaendringers effekter på vannkraftsektoren både globalt og nasjonalt. Det legges spesielt vekt på Glommavassdraget, som er et av prosjektets studievassdrag. WATCH er et ledet av Center for Ecology and Hydrology i Storbritannia. n Foto: Hallgeir Elvehøy Hallgeir Foto: Utsetting av måletårn på Hardangerjøkulen NVE dokumenterer konsekvensene av klimaendringene Klimamodellene fra FNs klimapanel (IPCC) viser at Norge vil få høyere temperaturer og mer nedbør i mange områder i løpet av det 21. århundre. NVE arbeider nå med metoder for å ta hensyn til de forventete klimaendringene i vår forvaltning.

et kan bli mer vann i mange NVE arbeider med overvåking av utland, utarbeider scenarier for vassdrag, og sesongfordelin- landets vannressurser og kartlegger framtidig avrenning, mark- og D gen vil endres mye. Klima­ endringer, og fastlegger vilkårene for grunnvann og snøforhold i norske rapportene beskriver også samfunns- vannkraftproduksjon. I tillegg er NVE vassdrag. Vi har blant annet bidratt til messige konsekvenser, og behov for ansvarlig for flomvarsling og utarbei- en studie om forventete endringer i tilpasning av de forventete klimaend- delse av flomsonekart som underlag naturulykker i Norge og i en studie ringene. Endret klima og hydrologi for kommunenes arealplanlegging, om klimatilpasning i Oslo-regionen. inkludert flomforhold, vil få betyd- samt kartlegging og forbygging av ning for vannkraftproduksjonen og områder utsatt for flom og leirskred. Resultatene fra ulike prosjekter blir elektrisitetsforbruk, bebyggelse og publisert i nasjonale og internasjonale samferdsel, landbruk og skogbruk, Forskere i NVE, i samarbeid med tidsskrifter og rapporter samt på NVEs vinterturisme og friluftsliv i Norge. forskningsinstitusjoner i inn- og web-sider. n

NVEs Årsmelding 2007 33 Det hydrologiske stasjonsnettet moderniseres NVE har lang tradisjon for å samle inn data, og de eldste seriene for vannføring går tilbake til 1850-tallet. Dette gir unike og lange data- serier som er uvurderlige i forbindelse med overvåkningen av klimatrender.

ange av måle­ data. De fleste av disse er nå stasjonene i det fjernoverførte og leverer M hydrologiske data i sanntid. målenetter er imidlertid i Hydrologisk avdeling ferd med å bli utdatert, og samler inn data fra de siste fire årene har disse vannføring, grunnvann- vært under modernisering. stand, markfuktighet, snø, I tillegg blir det også vanntemperatur, sediment etablert nye målestasjoner. og breer. Ca.1/3 del av Det er spesielt instrumente- målenettet eies og driftes ringen på målestasjonene av NVE, mens resten er som er for gamle. På slutten stasjoner drevet av kraftut- av 1990-tallet ble det større byggere, etter pålegg fra behov for data i sanntid for NVE, i forbindelse med vass- bedre flomvarsling og dragsreguleringer. Alle tettere overvåkning av innsamlede data kvalitetssi- vannresursene. Dette kres av NVE. Målenettet er gjorde det klart at en spredt rundt i hele landet omfattende oppgradering fra sør til nord og fra fjell var nødvendig. I 2003 fikk til kyst. NVE øremerkede midler for Mange av våre vannførings- å gjennomføre dette. Siden stasjoner ligger tilgjengelige er instrumenteringen på på NVEs internettsider med over 200 målestasjoner daglige oppdaterte data. oppgradert, og flere nye Du kan også sjekke stasjoner er også etablert vannføringen på wap i områder der det var (http//wap.nve.no). n manglende hydrologiske

I 2007 oppgraderte NVE 45 vannføringsstasjoner, seks snøputer, ni grunnvannstasjoner og tre mark- vannstasjoner. Seks nye målestasjoner ble også etablert for gi en bedre dekning av måledata fra det hydrologiske nettverket. Alle disse vannføringsstasjo- nene og snøputene fjernoverføres nå daglig til NVE via mobilnettet.

Montering og oppgradering av målestasjoner

34 NVEs ÅRSMELDING 2007 Foto: Hallgeir Elvehøy Hallgeir Foto: Engabreen i Nordland i juni 2007 Breene går fortsatt tilbake til tross for mye snø Mye snø sist vinter førte til at de fleste breene langs kysten opp til Lofoten la på seg i 2007. De store snømengdene var likevel ikke nok til å stoppe til- bakegangen av brefrontene.

ilbakegangen var litt siden 1940-tallet. Briksdalsbreen, også Tilbaketrekningen vil trolig mindre enn i 2006 rundt den en utløper fra Jostedalsbreen, har fortsette T Jostedalsbreen og i trukket seg tilbake 58 meter, og er nå Fra rundt 1930 og utover 1950-tallet Jotunheimen, men større i Hordaland helt ute av Briksdalsvatnet. Begge minket breene i Norge og brefrontene og i Nord-Norge. Skal tilbakegangen disse breutløperne har trukket seg trakk seg langt tilbake. Både på av brefrontene stoppe, må breene tilbake omtrent 500 meter siden 1999. 1960- og -70-tallet, og spesielt tidlig på legge på seg i flere år framover. Tilbakegangen er litt mindre enn i 1990-talet, hadde mange breer langs Vinteren 2006/2007 kom det mer snø fjor rundt Jostedalsbreen og i kysten markerte framstøt. De siste enn normalt på breene langs kysten Jotunheimen, men større i Hordaland årene har imidlertid brefrontene opp til Lofoten. Sommeren var og i Nord-Norge. igjen gått tilbake, og mange har nå varmere enn normalt fram til slutten ikke vært så langt tilbake siden før av august, men høsten kom tidlig Massebalanse den Lille Istiden som varte fram til med lave temperaturer og snøfall på Breene i Hordaland og Sogn og rundt 1900. Dette gjelder for eksem- breene allerede i slutten av august. Fjordane fikk mer snø enn normalt, pel Engabreen på Svartisen, mens sommeravsmeltingen var om Briksdalsbreen og Kjenndalsbreen 500 meter tilbake siden 1999 lag som normalt slik at breene fikk på Jostedalsbreen og Rembesdalsskåka På tross av at mange isbreer la på seg i positiv massebalanse. I Jotunheimen på Hardangerjøkulen. Også breene 2007, viser målinger av brefrontene at var breene om lag i balanse. i Jotunheimen, langs riksgrensen i 24 av 29 målte breer trakk seg tilbake. Engabreen på Svartisen fikk mer snø Nordland, i Lyngen og i Vest-Finnmark Fire breer er uendret, mens en bre har enn normalt, men hadde og mer fortsetter å trekke seg tilbake. gått litt fram siden høsten 2006. avsmelting enn normalt og endte opp Skal brefrontenes tilbakegang stoppe, Kjenndalsbreen, en utløper fra med en liten tilvekst. På må breene legge på seg i flere år Jostedalsbreen, har trukket seg Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark var framover. n tilbake hele 182 meter. Dette er den både snømengde og avsmelting normal, største tilbakegangen målt på ett år og breen fikk negativ massebalanse.

NVEs Årsmelding 2007 35 Foto: Jim Bogen Foto: Isjorden på Svalbard Opptining av permafrost kan true Polhavet Det er forventet at klimaendringer fører til betydelige forandringer i naturforholdene i nordområdene. Permafrosten vil smelte og forurensninger som til nå har ligget innfrosset i elvebreddene, kan settes i bevegelse. Opptiningen vil trolig føre til en endring i transporten av sedimenter og partikkelbundne stoffer til Polhavet.

or å kartlegge om der virkelig Norskutviklet metode mengdene. Det et imidlertid vanske- er en endring i sedimenttran- I hvert land blir det samlet inn prøver lig å bedømme hva som skjer etter F sporten og for å undersøke fra elvesletter og -delta i henhold til en hvert som klimaet endrer seg. hvilke metaller, næringsstoffer og metode som ble utviklet av forskere fra Sannsynligvis vil sedimenttilførselen organiske miljøgifter som er knyttet NVE og NGU. Det er lagt spesiell vekt fra Grønland øke betydelig. Endringer til sedimentene, er det satt i gang et på å inkludere analyser av miljøgiften i vannføring kan også medføre ny større internasjonalt forskningspro- PCB som forekommer hyppig i erosjon i elveløpene. Det kan også sjekt. Prosjektet er ledet av NVE og områdene rundt bosetningene på forventes endringer i erosjonsforhold Norges geologiske undersøkelse (NGU) Svalbard, og det er viktig å undersøke som er forårsaket av inngrep i i samarbeide med kommisjonen for om dette er tilfelle også i andre deler vassdragene fordi aktiviteten i erosjon i organisasjonen av Arktis. Ved hjelp av radioaktive nordområdene øker. Det er derfor ”International Association of dateringsmetoder analyseres eldre og viktig å organisere et internasjonalt Hydrological Sciences (IAHS). En yngre lag for å finne ut om forurens- samarbeide som bidrar til en bedre rekke andre land rundt Polhavet ninger øker eller avtar. De geokjemiske overvåking. deltar i prosjektet. Både USA, Kanada, analysene av sedimentprøvene som Danmark/Grønland, Island, Russland samles inn blir analysert ved NGU. Prosjektet kom i stand i samband med og Kina er med. det internasjonale Polaråret som Viktig med bedre overvåking omfatter perioden 2007- 2008. I denne Målinger av sedimenttransporten perioden er det spesiell fokus på viser at det per i dag er de Kanadiske internasjonalt samarbeid for å klarlegge elvene som bidrar med de største endringer i polarområdene. n

36 NVEs ÅRSMELDING 2007 Foto: Bjøn Lytskjold Foto: Breene dominerer store områder på Svalbard Vassdragene på Svalbard kartlegges Våren 2007 startet NVE arbeidet med å kartlegge nedbørfelt, etablere elvenett og systematisere innsjøer på Svalbard. Det er første gang dette gjøres.

nalyser og kunnskap knyttet vil så langt som mulig følge samme samarbeid med NP slik at oppdate- til vann og vassdrag er viktig mal som for resten av Norge. ring av innsjødatabasen blir gjort når A for å vurdere klimaendringene. Databasene bygger på de mest nøyaktige områder blir kartlagt på nytt. Dette gjelder ikke minst i polarom­ kartdata som finnes. På Svalbard er rådene hvor endringene blir registrert dette kart i målestokk 1:100 000. Siste steg i arbeidet vil være å etablere som dramatiske. elvenettverkdatabasen ELVIS der alle Første steg er en inndeling av elementene i vassdraget blir definert NVE - Geoinformasjon. øygruppen i vassdragsområder, som linjer, gitt riktig strømretning Kartleggingen NVE gjennomfører, deretter defineres nedbørfelt til og koblet sammen i et logisk nett- utføres digitalt og bygger på kartpro- hovedelvene. Videre inndeling av verk. Hver elvestrekning i ELVIS får dukt som Norsk Polarinstitutt (NP) nedbørfelt blir gjort ved å vurdere tildelt nasjonal løpenummer og har etablert. Ved å bruke geografiske strukturen til det enkelte vassdrag. kobling til riktig REGINE-enhet. informasjonssystemer (GIS), blir GIS-personell utfører arbeidet i tett vann­skillene for nedbørfelt trukket samarbeid med hydrologer og Blir tilgjengelig for alle opp på det digitale kartet, mens elver glasiologer i NVE. Dataene blir lagret Når dataene er klare vil de bli gjort og bekker blir knyttet sammen til i nedbørfeltdatabasen REGINE. offentlig tilgjengelig. NVE vil tilby elvenettverk med riktig strømnings- kartløsninger på internett og retning. Etter at hovedstrukturen i REGINE er muligheter for nedlasting av data­ etablert, blir neste trinn å etablere en settene. Etablering og leveranse av Følger mal fra fastlandet innsjødatabase for Svalbard. Alle vassdragsdata for Svalbard er et av Svalbard og Bjørnøya skiller seg vann som er registret i NPs digitale NVEs bidrag til Det internasjonale vesentlig fra det øvrige Norge når det kartprodukt, større enn 10 000 m, polaråret 2007-2008. Kartleggings­ gjelder landskapsdannende prosesser, legges inn i denne databasen og får arbeidet er ventet avsluttet høsten og er derfor en metodisk utfordring. tildelt nasjonal vassdragsløpenum- 2008. n mer og kobling til riktig REGINE- Etablering av vassdragsdata på Svalbard enhet. NVE vil utføre arbeidet i

NVEs Årsmelding 2007 37 Ni års samarbeid med Vietnam gir resultater Etter ni års samarbeid overleverte NVE i 2007 det siste dokumentet i National Hydropower Plan (NHP) til vietnamesiske myndigheter. Et av de viktigste resultatene er at Vietnam nå har fått vassdragsressursene sine kartlagt, og den framtidige verdien av disse er evaluert på en grundig måte. Dette vil få stor betydning for landets videre økonomiske planlegging.

lectricity of Vietnam (EVN) Flerbruksprosjekter Kunnskapsoverføring og NVE har samarbeidet om De fleste av de 80 potensielle vann- Norge og Sverige har finansiert E National Hydropower Plan for kraftprosjektene som er evaluert, er arbeidet. NVE har vært EVNs rådgiver Vietnam siden 1998. I løpet av disse flerbruksprosjekter. Vann til irriga- og selve studien ble gjennomført av årene er 80 potensielle vannkraft­ sjon er svært viktig i Vietnam og må en konsulentgruppering bestående prosjektet i de ni viktigste elvene tas hensyn til ved bygging av dammer. av SWECO Int., Sweco Grøner og evaluert, og man har utviklet en helt Den største utfordringen i en rekke Norplan. De internasjonale konsulen- ny praksis for utbygging. vassdrag er ødeleggende flommer som tene engasjerte vietnamesiske hvert år tar livet av mange mennesker. institusjoner innen energi, hydrologi, Ny metodikk Bygging av dammer kan redusere jordbruk, miljø, sosialantropologi som Da samarbeidet startet var energisitua­ dette problemet. En kompliserende bidro til en nyttig kunnskapsoverføring. sjonen i Vietnam helt annerledes enn faktor er at i fjellområdene hvor Det er opprettet en egen database,­ i Norge. På slutten av 1990-tallet var dammene bygges bor det flere etniske som vil bli holdt oppdatert. n bare rundt 15 prosent av et samlet minoriteter med spesielle rettigheter. utnyttbart potensial på ca. 21 000 MW bygget ut. Metodikken NVE hadde I alle prosjektene er det i tillegg til benyttet i for eksempel Samla plan for teknisk/økonomiske forhold lagt stor vassdrag kunne derfor ikke brukes vekt på de miljømessige og sosiale ligger i Sørøst-Asia og direkte for vietnamesiske vassdrag. konsekvenser av en utbygging. Det ble Vietnam er av mange sammenlignet med En tilpassing og videreutvikling av under studien innhentet opplysninger norgeskartet snudd på hodet, med metodikken ble derfor en sentral og oppfatninger fra alle involverte Sør-Kinahavet i øst, og fjellene i oppgave i den nasjonale vannkraft parter i en eventuell utbygging, både vest. planen. på nasjonalt og lokalt nivå. Dette var noe helt nytt i Vietnam, men blir nå gjennomført ved alle utbygginger.

38 NVEs ÅRSMELDING 2007 To nye prosjekter i Vietnam

Selv om arbeidet med den nasjonale vannkraftplanen er avsluttet, er energi- samarbeidet mellom Vietnam og Norge langt fra over. NVE skal nå bistå i arbeidet med å lage en veileder for konsesjonsbehandling og utvikle kraft- markedet i Vietnam.

terk økonomisk vekst og økning i elektrisitetsforbruket i Vietnam setter stort press på vannressursene som energikilde i konkurranse med andre Foruten samarbeid direkte S bruker­interesser. Det meste av lover og forskrifter er etablert fra før, men med NORAD/Utenriksdeparte­ konsesjonsbehandlingen er fragmentert og lite samordnet mellom mange mentet har NVE hatt institu- involverte myndigheter. sjonskontrakter i følgende land i 2007: Samordnet konsesjonsbehandling NVE og Ministry of Natural Resources and Environment inngikk derfor mot Angola Bhutan slutten av 2006 et samarbeid som en naturlig oppfølging av arbeidet med NHP. Nepal Prosjektet skal bidra til bedre koordinert konsesjonsbehandling med opplæring Filippinene av de involverte. Resultatet av prosjektet skal dokumenteres gjennom en Sør-Afrika veileder for konsesjonsbehandling og etablering av et rammeverk Timor-Leste for konsesjonsvilkår. Uganda Vietnam Utvikle kraftmarkedet Regionalt samarbeid i Afrika NVE har også innledet samtaler med Vietnams nye elektrisitetesregulator, Electricity Regulating Authority of Vietnam, som ønsker assistanse til å utvikle kraftmarkedet i Vietnam. Begge disse prosjektene er forventet å vare i flere år. n Les mer om arbeidet til NVEs seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid i egen årsmelding.

Timor-Leste: Minikraft med lokal innsats

Siden NVE og Timor-Leste i 2003 inngikk en samarbeidsavtale om å styrke landets kraftsektor, har NVEs Alf Adeler bodd og arbeidet på øya. Som en del av samarbei- det er et minikraftverk med en tilhøren- de fire kilometer lang kraftlinje snart klart ved Baucau. Kraftverket er satt opp ved hjelp av 1800 lokale timoresere og skal gi strøm til nærområdet. I desember var finansminister Kristin Halvorsen på besøk for å se på prosjektet og ga Alf

Adeler honnør for hans innsats. Anders Hornslien Foto: Av journalister som fulgte besøket ble han omtalt som miljøhelt. n Foto: Basi Rolandsen (www.bouvet.info) Basi Rolandsen Foto: Foto: Basi Rolandsen (www.bouvet.info) Basi Rolandsen Foto:

NVEs Årsmelding 2007 39 Arrangementer 2007

Forskningsdagene: Innimel- lom skoleklasser og andre vitebe- gjærige som besøkte NVEs stand på Forskningsdagene i slutten av september, dukket både Kronprins Haakon og daværende kunnskaps- mister Øystein Djupedal opp. Følget fikk forklart prinsippene bak trykksmelting vist ved hjelp av to lodd som hang gjennom en isblokk fra Supphellebreen. I tillegg fortalte glaciolog Miriam Jackson om selve isblokken, som trolig er mange hundre år gammel. Foto: Heidi Bache Stranden Foto:

Energidagene 17. - 18. oktober arrangerte Landsmøte i Kraftforsyningens NVE Norges energidager for femte gang. beredskapsorganisasjon Møtet samlet Konferansen samlet mer enn 550 deltakere alle kraftforsyningens distriktssjefer, fra ulike deler av energi-Norge. Professor kraftforsyningens regionsjefer, Statnett James Lovelock holdt et tankevekkende og NVEs ledelse. Formålet med møtet var å åpningsforedrag om klimautfordringer gjennomgå og drøfte aktuelle hovedutfor- og -løsninger for energisektoren, før dringer innen den nasjonale kraftforsy- deltakerne fordelte seg på sju ulike ningsberedskapen. Møtet fant sted i Oslo parallellsesjoner. Dagen før den offisielle i november. åpningen ble det også tilbudt et bonus­ Nasjonalt beredskapsseminar Over 100 seminar om opprustning og utvidelse av ledere og nøkkelpersoner innen kraftforsy- vannkraftverk. ningen var samlet i november for blant Vassdragsdagane Med tittelen Vannets Vinkraftseminaret Oscarsborg i annet å dele erfaringene etter strømav- ville veier i et nytt klimabilde gikk Drøbaksundet - fryktet av seilere som det bruddet i Steigen, samt diskutere nødnett Vassdragsdagane 2007 av stabelen i mest vindstille punkt i Færderseilasen – og fysisk sikring. Trondheim 17.-18. april. Daværende olje- og var langt annet enn vindstille da 170 Nasjonalt IT-sikkerhetsseminar Over energiminister Odd Roger Enoksen åpnet vindkraftinteresserte inntok øya 27. og 28. 80 ledere, IKT-medarbeidere og bered- konferansen og informerte om regjerin- juni. På seminaret fikk man høre om alt skapspersonell innen kraftforsyningen gens vassdragspolitikk. I tillegg til fra status for utbygging i Norge til deltok på seminaret i november. foredrag om bl.a. effekter av klimaendrin- økonomi, holdningsundersøkelser, Tema for var blant annet trusler mot gene og sikkerhet og miljø i vassdrag fikk framtidig teknologi og vindkraft og hubro. IT-systemer, aktuelle sikkerhetstiltak, de 175 påmeldte også være med på en positive sikkerhetskampanjer og reaksjon befaring. Blant annet fikk de se ulike Presseseminar om kraftlinjedebatten ved informasjonstyveri. sikringstiltak mot ras og hvordan Gjennom hele 2007 har det vært stor åpningen av et tidligere lukket bekkeløp debatt omkring kraftledningene som er kan tilføre et nærmiljø en helt ny planlagt på Vestlandet. Ledningene dimensjon. medfører store inngrep og vil belaste mange lokalsamfunn, og det finnes ingen lettvinte løsninger uten konflikter. NVE inviterte til pressemøte om kraftlinjede- batten 31. august.

Småkraftseminar Den økende interessen for småkraft avspeilet seg da NVE i slutten av april arrangerte seminaret ”Småkraft og konsesjonsbehandling”. 150 personer melde seg på for å høre hva EXCLUP- (Exchange Circle on Land Use en potensiell utbygger bør ta hensyn til, Planning) NVE samlet i slutten av januar og hvilke forventninger og krav NVE har 46 eksperter fra 15 europeiske land i Oslo i forbindelse med behandlingen av for å etablere et nettverk i Europa innen­­for temaet flom i arealplansammenheng.

Illustrasjoner av Roar Hagen Roar av Illustrasjoner småkraftsaker.

40 NVEs ÅRSMELDING 2007 Regnskap 2007

Utgiftskategorier: sommeren 2007. Ekstratildelinger på budsjettet Forskning og utvikling: 19,3 mill. kr både i 2006 og i 2007 har gjort det mulig å gi NVE deltar i, eller driver, FoU-aktiviteter Lønn: 183,9 mill. kr bistand til gjennomføring av en rekke slike innenfor bl.a. områdene vassdragsmiljø, Beløpet omfattet foruten lønn til NVEs tiltak. Det er NVEs regionkontorer som står for flomproblematikk og energiforvaltning. medarbeidere knyttet til forvaltningsmessig planlegging og utførelse av tiltakene i samsvar Størstedelen av utgiftsbeløpet i 2007 ble brukt virksomhet i 2007, også lønn til tidsbegrensede med NVEs kvalitetssystem. Utenom Region Sør til program/prosjekt innen forvaltningsrettet engasjementstillinger, samt vikar- og ekstrahjelp­ som ikke har egen anleggsenhet, blir de fleste energi- og vassdragsforskning. utgifter, overtidsutgifter og arbeidsgiveravgift. tiltakene utført av NVE Anlegg. I alt ble det I 2007 var det en betydelig økning i lønnsutgiftene. brukt ca. 77 mill. kr til sikringstiltak i 2007. Internasjonal bistandsvirksomhet Dette skyldes årsvirkningen i 2007 av lønnsopp- og samarbeide: 13,7 mill. kr gjøret i 2006, samt sentralt vedtatte lønnstillegg Arbeidet med hastetiltakene i 2007 medførte noe Internasjonalt bistandsarbeid er regulert i 2007 og lokale lønnsforhandlinger i 2007 i NVE. lavere fremdrift av kvikkleireprogrammet enn gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og planlagt. Innsatsen i supplerende undersøkelser NORAD og omfatter NVEs aktivitet som rådgiver Øvrige driftsutgifter: 110,4 mill. kr i høyrisikosoner har vært noe mindre enn først overfor NORAD, samt hjemler NVEs oppgaver Husleie, strøm, rengjøring o.l. for hoved- og planlagt, og ett stort tiltak er utsatt. Totalt ble knyttet til institusjonsavtaler i U-land. Avtalen regionkontor beløp seg til ca. 38 mill. kr. De det brukt 44 mill. kr til programmet i 2007. forutsetter at NVE skal ha dekket sine utgifter resterende ca. 72 mill. kr (mot ca. 70 mill. kr ved virksomhet som faller innenfor avtalene. i 2006) gjelder bl.a. konsulent-, reise- og Hydrologisk stasjonsnett: 5,1 mill. kr kontorutgifter, samt kjøp av inventar og utstyr. Oppgraderingen og rehabiliteringen av NVEs hydrologiske stasjonsnett ble videreført i 2007. Oppdragsutgifter (ekskl. internasjonal Inntektskategorier: Nødvendig oppgradering av foreldet utstyr førte bistandsvirksomhet og samarbeid): Gebyrinntekter: 37,3 mill. kr til færre nybygginger enn ønsket i 2007. Det er 29,2 mill. kr Beløpet er summen av tilsynsgebyrer NVE krevde spesielt nødvendig med ytterligere investeringer Over 60 % av utgiftene omfatter oppdragsvirk- inn i 2007 i samband med dam- og miljøtilsyn, i fjernoverføringsstasjoner. somhet for kraftprodusenter vedrørende bl.a. samt kraftverksberedskap. stasjonsdrift og breundersøkelser. Utgiftene skal Tilskudd til utjevning av overførings­ Oppdragsinntekter i sin helhet dekkes av inntekter. Oppdrags­ tariffer: 30 mill. kr (ekskl. internasjonal bistandsvirksomhet omfanget målt i kroner hadde inntil for 3 - 4 år Beløpet kanaliseres til nettselskapene for direkte og samarbeide): 30,6 mill. kr siden en årlig økning. Det virker imidlertid nå å redusere overføringstariffene for sluttbrukere Disse inntektene skal dekke lønnsutgifter og som det har stabilisert seg på nivået 26-30 mill. kr. tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av vare- og tjenestekjøp knyttet til NVEs oppdrags- landet som har høyest overføringskostnader. Vannressursforvaltning: 120,9 mill. kr virksomhet. Arbeidet med sikringstiltak langs vassdrag har i Omlegging av energibruk og energi­ Refusjon internasjonal bistands­ 2007 vært preget av sluttføringen av en rekke produksjon: 1,9 mill. kr virksomhet og samarbeid: 14,7 mill. kr hastetiltak etter flommene på Vestlandet i 2005 Beløpet dekker NVEs direkte utgifter til Beløpet ble refundert NVE av oppdragsgiverne og i Trøndelag på nyåret 2006, samt hastetiltak implementeringen av EUs bygningsdirektiv. til dekning av utgiftene direktoratet hadde i som følge av flommen på Øst- og Sørlandet Arbeidet startet opp i NVE i oktober 2004. samband med prosjekter knyttet til samarbeids- avtalen med NORAD og utgifter ved virksomhet forankret i institusjonsavtaler. Utdrag av regnskapet 2007

(Alle utgifter og inntekter er bruttosum i millioner kroner og er ført i henhold til kontantprinsippet).

Utgiftskategori 2005 2006 2007 Lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) 157,2 165,2 183,9 Øvrige driftsutgifter 106,3 106,4 110,4 Oppdragsutgifter 26,3 30,8 29,2 Vannressursforvalting 69,9 110,4 120,9 Hydrologisk stasjonsnett 5,6 6,3 5,1 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 29,5 30,0 30,0 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 3,0 2,3 1,9 Forskning og utvikling 17,3 16,7 19,3 Internasjonal bistandsvirksomhet og samarbeid 15,7 14,8 13,7 Sum 430,8 482,9 514,4

Inntektskategori 2005 2006 2007 Gebyrinntekter 26,5 30,0 37,3 Oppdragsinntekter 27,0 27,7 30,6 Ref. internasj. bistandsvirksomhet og samarbeid 14,8 13,0 14,7 Sum 68,3 70,7 82,6

NVEs Årsmelding 2007 41 Publikasjonsliste

Dokumentserien Flomsonekart 2007 Nr. 10 Hervé Colleuille: Fillefjell - Nr. 12 Edward Witczak, Mads Johnsen: Kyrkjestølane (073.Z). Stjørdalselva, erosjon, stabilitet og Nr. 1 Lars-Evan Pettersson: Nr. 1 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Grunnvannsundersøkelser. sikring. Del 1 (327 s.), del 2 (238 s.) Flomberegning for Steinkjerelva Delprosjekt Stryn Tilstandsoversikt 2006-07 (17 s.) og Ogna. Flomsonekartprosjektet Nr. 13 Tor Arnt Johnsen (red.): Nr. 2 Ahmed Reza Naserzadeh, Julio (16 s.) Nr. 11 Hervé Colleuille: Skurdevikåi til- Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Pereira: Delprosjekt Eidsvoll sigsfelt (015.NDZ). Grunnvanns- 2. kvartal 2007 (64 s.) Nr. 2 Erik Holmqvist: Flomberegning Nr. 3 Ingebrigt Bævre, Anders Bjordal, og markvannsundersøkelser. for Seljord. Flomsonekartprosjektet Nr. 14 Planlegging og etablering av Christine K. Larsen: Delprosjekt Tilstandsoversikt 2006-07 (20 s.) (18 s.) små vannkraftverk (74 s.) Kautokeino / Oassepro_eakta Nr. 12 Hervé Colleuille, Panagiotis Nr. 3 Lars Olav Fosse: Guovdageaidnu Nr. 15 Metoder for vurdering av miljø­ Dimakis, Knut Møen: Lappsætra Forretningsprosesser i konsekvenser ved energitiltak. Nr. 4 Siss-May Edvardsen, Christine tilsigsfelt (256.DC). Beskrivelse av kraftmarkedet (25 s.) Oppsummering av NVEs arbeid Kielland Larsen, Eli Katrina Øydvin: den nye overvåkingsstasjonen for i 2006 (16 s.) Nr. 4 Inger Sætrang: Statistikk over Delprosjekt Ogna grunnvann, markvann, snø og tele. nettleie i regional- og distribusjons- Tilstandsoversikt 2006-07 (26 s.) Nr. 16 En vegetasjonsøkologisk undersø- Nr. 5 Ahmed Reza Naserzadeh, nettet 2007 (54 s.) kelse av fire rørgater på Vestlandet. Jostein Svegården: Delprosjekt Nr. 13 Randi Pytte Asvall: Utvidelse av (33 s.) Nr. 5 Lars-Evan Pettersson: Brandbu-Gran Einunna kraftverk og nytt magasin Flomberegning for Spjelkavikelva. i Markbulia. Virkninger på vann- Nr. 17 Tor Arnt Johnsen (red.): Nr. 6 Siri Stokseth, Julio Pereira: Flomsonekartprosjektet (21 s.) temperatur- og isforhold (16 s.) Kvartalsrapport for kraftmark­ Delprosjekt Lier naden, 3. kvartal 2007 (60 s.) Nr. 6 Erik Holmqvist: Flomberegning Nr. 14 Randi Pytte Asvall: Nr. 7 Siri Stokseth, Ivar Olaf Peereboom: for Flatdøla, 016.CC0 (21 s.) Altautbyggingen. Vanntemperatur- Nr. 18 Trude Øverlie, Hervé Colleuille, Delprosjekt Årdal og isforhold ved bruk av øvre inn- Lars Egil Haugen: Vann i jord. Nr. 7 Inger Sætrang: Oversikt over vedtak Nr. 8 Ingebrigt Bævre, Ivar Olaf tak om vinteren (2006 - 07) (18 s.) Simulering av vann- og energi­ og utvalgte saker. Tariffer og vilkår Peereboom: Delprosjekt Sauda balansen på Kvithamar markvanns- for overføring av kraft i 2006 (15 s.) stasjon, Nord-Trøndelag Nr. 9 Siss-May Edvardsen, Ivar Olaf Nr. 8 Thomas Væringstad: Report series Peereboom: Delprosjekt Sykkylven Nr. 19 Hervé Colleuille, Lars Egil Haugen, Flomberegning for Lierelva. Nr. 10 Ingebrigt Bævre, Eli K. No. 1 Bjarne Kjøllmoen (Ed.): Trude Øverlie: Vann i jord. Flomsonekartprosjektet (20 s.) Øydvin: Delprosjekt Surnadal Glaciological investigations in Simulering av vann- og energi­ Nr. 9 Thomas Væringstad: Norway in 2006 (110 s.) balansen på Groset markvanns­ Nr. 11 Ingebrigt Bævre, Julio Pereira: Flomberegning for Aureelva. stasjon, Telemark (83 s.) Delprosjekt Rjukan No. 2 Pål Tore Svendsen (Ed.): Carbon Flomsonekartprosjektet (19 s.) Capture and Storage at Kårstø (82 s.) Nr. 20 Hervé Colleuille, Lars Egil Haugen: Nr. 12 Ahmed Reza Naserzadeh, Ivar Olaf Nr. 10 Roar Kristensen: Endringer i for- Vann i jord. Simulering av vann- Peereboom: Delprosjekt Leirsund skrift om systemansvar i kraftsyste- og energibalansen på Gardermoen, og Frogner met. Forskriftstekst og merknader Rapportserien Akershus (81 s.) til innkommende høringskommen- Nr.1 Knut Hofstad: Vindkraftpotensialet Nr. 21 Panagiotis Dimakis: tarer (18 s.) Oppdragsrapportserie A utenfor norskekysten (offshore) Implementering av EUs ramme­ Nr. 11 Forslag til nye kvalifikasjonskrav (38 s.) direktiv for vannressurser (55 s.) etter damsikkerhetsforskriften. Nr. 1 Peter Bernhard, Lars Bugge, Per F. Nr. 2 Hervé Colleuille, Ingvill Stenseth: Nr. 22 Trude Øverlie: Vann i jord. Høringsdokument 16. mai 2007 Jørgensen (KanEnergi): Biomasse - Nasjonalt overvåkingsnett for Simulering av vann- og energiba- (28 s.) nok til alle gode formål? (41 s.) grunnvann og markvann. lansen for Abrahamsvoll, Øyangen, Nr. 2 Lars-Evan Pettersson, Marit Astrup: Nr. 12 Forslag til endringer i forskrift nr. Drift og formidling 2006. Kvartstadseter grunnvannsstasjo- Vannføringsstasjoner på Østlandet 302. Økonomisk og teknisk rappor- Status pr. februar 2007 (52 s.) ner i Glommavassdraget (63 s.) tering, inntektsramme for nettvirk- og Sørlandet (49 s.) Nr. 3 Tor Arnt Johnsen (red.): somheten og tariffer. Nr. 3 Torsten H. Bertelsen, ECON, Ove Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Høringsdokument juni 2007 (24 s.) Skaug Halsos, ECON:Regulering av Miljøbasert vannføring 4. kvartal 2006 (77 s.) kraftselskapers tjenesteproduksjon. Nr. 13 Lars Olav Fosse (red.) Endringer i Miljøbasert vannføring fase I 2001 Grensesnittet mellom monopol og Nr. 5 Anders Bjordal og Mads Johnsen: forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om – 2005 Sluttrapport John E. Brittain konkurranseutsatt virksomhet Stabilitet langs Namsen. Utbedring måling, avregning mv. (27 s.) (81 s.) av gamle sikringstiltak (168 s.) Nr. 14 Thomas Væringstad: Nr. 4 Randi Pytte Asvall: Isproblemer i Nr. 6 Halvor Kr. Halvorsen (red): Flomberegning for Storelva og Barduelva (20 s.) Tilsynsrapport for 2006. Retningslinjerserien Nordelva. Flomsonekartprosjektet Nr. 5 Nils Kristian Orthe, Øystein Godøy, NVEs tilsyn (25 s.) (21 s.) Kjetil Melvold, Steinar Eastwood, Nr. 1 Retningslinjer for planlegging Nr. 7 Tor Arnt Johnsen (red.): og utbygging i fareområder langs Nr. 15 Lars-Evan Pettersson: Rune Engeset, Thomas Skaugen: Kvartalsrapport for kraftmarkedet, vassdrag Flomberegning for Etna/Dokka. An algorithm review for CryoRisk (45 s.) 1. kvartal 2007 (74 s.) Flomsonekartprosjektet (22 s.) Faktaark Nr. 6 Ingjerd Haddeland: Hydrauliske Nr. 8 Hervé Colleuille, Lars Egil Haugen, Nr. 16 André Soot: Flomberegning for Faktaark 1- 2007: Energy Star Trude Øverlie: Vann i jord. Nitelva. Flomsonekartprosjektet beregninger ved bygging av ny Simulering av vann- og energiba- (18 s.) bru over Glomma ved Askim (002.B) (19 s.) lansen på Kise markvannsstasjon, Nr. 17 Øyvind Vessia (red.): Forslag til Hedmark (70 s.) Nyhetsbrev endringer i forskrift om energiut- Nr. 7 Beate Sæther: Hydrologiske data Nr. 9 Amir Messiha: Avbruddsstatistikk 1/07 Energimerking hvitevarer redninger. Høringsdokument og analyser av virkninger i 2006 (76 s.) 05.12.2007 (14 s.) Straumvatnet ved økt vannuttak til settefisk. Sørfold kommune, Nr. 10 Anders Aarøe Mømb (red.): Nr. 18 Endringer i forskrift 11. mars 1999 Nordland (33 s.) Annet Årsrapport for utførte sikrings- og nr 302 om økonomisk og teknisk miljøtiltak i 2006. Beskrivelse av HÅNDBOK 1-07 rapportering, inntektsramme for Nr. 8 Ingeborg Kleivane, Beate Sæther: utførte anlegg 2006 (101 s.) Kostnader ved produksjon av nettvirksomheten og tariffer. (36 s.) Hydrologiske data til bruk for plan- legging av vannuttak og kraftverk. kraft og varme Nr. 11 Anders Bjordal, Knut Aune Hoseth, Nr. 19 Lars-Evan Pettersson: Bresjavassdraget, Lødingen Jon-Håvar Haukland: Flom- og Brosjyre Flomberegning for Namsen. kommune i Nordland (81 s.) erosjonssikringstiltakene i Altaelva. Flomsonekartprosjektet (24 s.) Bebyggelse nær høyspentanlegg Nr. 9 Hervé Colleuille: Groset forsøksfelt Prosjektgruppens forslag til priori- (016.H5). Grunnvanns- og mark- teringer av vedlikehold og miljø- vannsundersøkelser. messig oppgradering (230 s) Tilstandsoversikt 2006-07 (27 s.)

42 NVEs ÅRSMELDING 2007 NVEs regiontjeneste

NVE har hovedkontor i Oslo og NVE anlegg driver entreprenørvirk- regionkontor i Tønsberg, Hamar, somhet og utfører i hovedsak Førde, Trondheim og Narvik. vassdragsrelaterte oppdrag for NVE. Virksomheten er i dag underlagt Regionkontorene tar seg av en rekke regelverket for Statens forretnings- oppgaver innen NVEs forvaltning av drift og har tilgang til å utføre inntil vannressursene: 20 prosent eksterne oppdrag innenfor • Miljømessig og samfunns­ vassdragsrelatert virksomhet. Alle økonomisk god forvaltning regioner, med unntak av Region Sør, av vassdragene har slik virksomhet. • Beredskap og tiltak mot erosjon, utrasing og oversvømmelse Leirvik Tore Foto: Tre av NVEs anleggsansatte som tok fagbrev i • Miljøtiltak i vassdrag 2007. Fra venstre: Geir Ulvålknipa, Tom Wang • Sikkerhet ved vassdragsanlegg og Lars Ole Nygaard. • Vurdering av inngrep i vassdrag (vannressursloven) • Tilsyn med vassdragskonsesjoner • Rådgivning/beregning innen hydraulik og hydrologi

Narvik NVE Region Nord Regionsjef Nord Regionsjef S. Josefsen Aage

NVE Region Midt-Norge Trondheim Regionsjef Vest Regionsjef Brakestad Gunnstein Regionsjef Midt-Norge Regionsjef Einar Sæterbø

NVE Region Vest F¿rde

HamaHamar r NVE Region ¯st

Oslo Øst Regionsjef Nordvi Stein Oslo Hovedkontor

T¿nsberTønsbergg

NVE Region S¿r Regionsjef Sør Regionsjef Einar Beheim

NVEs Årsmelding 2007 43 Hovedkontor Region Nord: Region Vest: Middelthuns gate 29 Kongensgate 14-18 Naustdalsvn. 1b Postboks 5091 Majorstuen P.O. Box 394, P.O. Box 53, 0301 Oslo 8505 Narvik 6801 Førde Telefon 22 95 95 95 Telefon 76 92 33 50 Telefon 57 83 36 50 Telefaks 22 95 90 00 Telefaks 76 92 33 51 Telefaks 57 83 36 51 www.nve.no E-mail: [email protected] E-mail: [email protected]

Region Midt-Norge: Region Sør: Region Øst: Trekanten Anton Jenssens gate 5 Vangsveien 73 Vestre Rosten 81, P.O. Box 2124, P.O. Box 4223, 7075 Tiller 3103 Tønsberg 2307 Hamar Telefon 72 89 65 50 Telefon 33 37 23 00 Telefon 62 53 63 50 Telefaks 72 89 65 51 Telefaks 33 37 23 05 Telefaks 62 53 63 51 E-mail: [email protected] E-mail: [email protected] E-mail: [email protected]

44 NVE ÅRSMELDING 2007