Årsmelding 2007 «Vann Og Energi for En

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 2007 «Vann Og Energi for En Årsmelding 2007 «Vann og energi for en bærekraftig utvikling» NVEs VISJON INNHOlD 3 Store utfordringer for NVE 4 Nettoeksporten Årskavalkade 6 av straum frå ledergruppen i NVE Noreg var over ti 7 Fra Canal-Direction til et TWh. Dersom moderne direktorat 9 denne eksporten Menneskene og organisasjonen erstatta kolkraft, 10 Høy prioritet på kraftledninger vart CO2- 12 Kraftåret 2007 utsleppa i Europa 17 reduserte med Samarbeidet med Europa 18 åtte millionar Historisk høy aktivitet på konsesjon tonn. 19 Store nedbørmengder i begynnel- Dammer AGNAR AAS sen av juli førte til en drøy uke med 20 NVE forbedrer tilsynsfunksjonene flom i flere vassdrag på Østlandet. 22 LES MER PÅ SIDE 23 Sommerflom 2007 26 Sikring mot flom og skred langs vassdrag 27 Krypsiv; liten plante stort problem 28 Fra grustak til fiskevann i Finnmark 32 Mer samarbeid i vannforvaltningen 33 NVE dokumenterer konsekvensene RÅDgIVNINg Og av klimaendringene DESIgN: Cox.no 34 Det hydrologiske stasjonsnettet AnsvarlIg moderniseres redaktør: Sverre Sivertsen 35 Breene går fortsatt tilbake Redaktør: Hanne Bakke 36 Opptining av permafrost kan true OMSlAgSFOTO: Polhavet getty Images 37 Alle foto NVE der ikke Vassdragene på Svalbard kartlegges annet er oppgitt. 38 Illustrasjoner side 40: NVEs internasjonale engasjementer Roar Hagen 40 OPPlAg: Arrangementer 2007 3 000 41 TRyKK: Regnskap 2007 grøsetTM 42 Publikasjonsliste Store utfordringar for NVE roduksjonen NVE påla Nord-Salten Kraftlag eit gebyr for av elektrisitet manglande vedlikehald. I tillegg måtte P i 2007 var på selskapet betale kompensasjon for svært 137,3 TWh. Det er langvarige avbrot til straumkundane. den tredje høgaste Konsekvensane var store for næringslivet, årsproduksjonen jordbruket og offentleg tenesteyting i kom- nokon gong. I byrj- munen. Igjen fekk vi ei påminning om kor inga av året var viktig det er med kontinuerleg forsyning fyllinga i norske av elektrisitet i eit moderne samfunn. kraftmagasin omlag normal. gjennom På grunn av flaum i Drammensvassdraget, vinteren, våren og Numedalslågen, Hallingsdalsvassdraget sommaren kom det og Skiensvassdraget, var NVE i beredskap uvanleg mykje ned- i juli. I Telemark var det mogeleg å dempe bør. Det høge tilsiget flaumen fordi magasina var nedtappa. I førte til fulle kraft- Buskerud oppstod det fleire faresituasjonar. Agnar Aas magasin, trass i den Regulantane nytta magasina og rammene vassdrags- og energidirektør høge produksjonen. gjeve i konsesjonsvilkåra aktivt for å redu- Elektrisitetsbruken sere flaumtoppane. Vi gav også løyve til å sette ny rekord for endre manøvreringa i sentrale magasin og eit kalenderår i 2007 innsjøar for å redusere risikoen for skade med 126,9 TWh. Bruken i kraftintensiv i Tyrifjorden og i Drammensvassdraget. industri gjekk svakt ned, medan forbruket Flaumen hadde eit gjentaksintervall på i vanleg forsyning steig med 1,7 prosent. mellom 50 og 100 år, og ved fleire måle- Nettoeksporten av straum frå Noreg var stasjonar vart det registrert den høgaste over ti TWh. Dersom denne eksporten vas standen nokon gong. erstatta kolkraft, vart CO2-utsleppa i Europa reduserte med åtte millionar tonn. NVE står overfor store utfordringar på Det utgjer 20 prosent av dei samla norske fleire område. CO2-utsleppa. Forslaga i EUs tredje energipakke og NVE ser fortsatt ein sterk auke i talet på vidare utviklinga av regulatorsamarbeidet søknader om konsesjon innan vasskraft, reiser nye utfordringar for Noreg. Her vindkraft, fjernvarme og kraftleidningar. arbeidar vi for at Noreg skal få ei så Behovet for nye og forsterka kraftleidningar inkluderande rolle som mogeleg. er stort, og vi har høg prioritet på å behand- le desse sakene. For tida har vi over 1500 Klimaendringane set store krav til NVE km med leidning på dei høgaste spen- om dokumentasjon og tilpassingar i krav ningsnivåa til behandling. Eksempel er og regelverk for å gje samfunnet best strekningane Ørskog – Fardal og Sima – mogeleg sikring mot skader frå flaum Samnanger på Vestlandet. Vi har retta og skred i utsette område. spesiell merksemd mot Midt-Noreg, Bergensregionen og Sørlandet, der det er Trass i at vi aldri tidlegare har behandla eller kan verte ubalanse mellom produk- så mange konsesjonar aukar saksmengda. sjon og forbruk. Sakene er komplekse og På dette området har vi ein kontinuerleg krev omfattande prosessar, og inneheld dialog med vårt eige departement. ofte sterke interessemotsetnader. Eg er difor svært glad for at våre dyktige medar- beidarar får gode tilbakemeldingar frå nær sagt alle partar for kvaliteten på arbeidet dei gjer. I januar opplevde innbyggjarane i Steigen Agnar Aas kommune eit seks dagar langt utfall av vassdrags- og energidirektør normal straumforsyning på grunn av uver. NVEs ÅRSMELDING 2007 3 Årskavalkade 2007 Januar Februar Mars Nytt manøv rerings- reglement for Suldalslågen ■ NVE går inn for større minstevanns- føring i Suldalslågen for å sikre lakse- bestanden Første flomsonekart på samisk ■ Første flomsonekart på samisk til Flomsonekart nr. 100 kommunene Kautokeino og Tana. ■ NVE stopper B2C Energy. Selskapet har ■ Flomsonekart nr. 100 overlevert Eidsvoll levert kraft til mange kunder uten gyldige kommune. kontrakter, meldt leverandørskifte uten ■ Strømutfall i Steigen. Store deler samtykke fra kundene og krevd forskudds- av kommunen var uten strøm i nær betaling i strid med NVEs vedtak. seks døgn. ■ Forskningsrådet, Innovasjon Norge, ■ Nasjonal varedeklarasjon på elektrisitet NVE og Enova lanserer nettstedet Fornybar. – alle kraftleverandører må informere no Nettstedet samler alt du bør vite om kundene sine om opprinnelsen til den elek- fornybar energi. trisk energien de leverte i foregående år. ■ Energimerkeordningen Energy Star innføres i Norge. NVE er tilsynsmyndighet. April Mai Juni Vassdragsdagene i Stort leirras i Vindkraftseminar Trondheim Overhalla i på Oscarsborg ■ 175 deltakere, to dager med foredrag Nord-Trøndelag ■ 170 vindkraftinteresserte inntok øya og befaring. i Drøbaksundet. ■ NVE varsler at Nord-Salten Kraftlag Al ■ Småkraftseminar på gardermoen. ■ Ja til reservekraftverk på Tjeldbergodden. kan bli ilagt et overtredelsesgebyr etter 150 deltakere ønsket å lære mer om hva Anlegget skal kun tas i bruk dersom det strømutfallet i januar en potensiell utbygger bør ta hensyn til. oppstår svært anstrengte kraftsituasjoner ■ NVE og Norsk senter for informasjons- ■ NVE holder 13 folkemøter i forbindelse med fare for rasjonering sikring inngår samarbeidsavtale for å med den planlagte kraftlinja mellom ■ NVE anbefaler smarte målere for videreutvikle informasjonssikkerhet innen Ørskog i Møre og Romsdal og Fardal i Sogn avlesing av strømforbruk. norsk kraftforsyning. og Fjordane. 4 NVEs ÅRSMELDING 2007 Juli August September Sommerflom Første miljøvurdering ■ Storflom i Drammensvassdraget, av vann i Norge Hallingdal, Numedalslågen. ■ Vannmiljøet i Norge ligger godt an sammenlignet med andre land i Europa. ■ Ja til reservekraftverk på Nyhamna. Anlegget skal kun tas i bruk dersom det oppstår svært anstrengte kraftsituasjoner med fare for rasjonering. ■ Boken ”Et kraftmarked blir til” lanseres. ■ NVE får ekstraordinære midler etter Boka beskriver drivkreftene og prosessene juni-flommen. En og en halv uke senere er som førte til etableringen av et kraftmarked sikringsarbeidet godt i gang. i Norge på begynnelsen av 90-tallet. ■ EUs tredje energipakke lanseres. ■ Pressekonferanse om debatten om Kommisjonen foreslår at de nasjonale kraftlinjer versus kabling. regulatorene skal få større myndighet og ■ Fulle vannmagasiner. Ved utgangen av uavhengighet. uke 34 var fyllingsgraden i norske magasin 93,8 prosent. Medianverdien for fyllings- graden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2005 er 84,4 prosent. Oktober November Desember Klimaworkshop ■ Intern klimaworkshop med temaet klimaets virkning på vann ressursene og hvordan det påvirker forvaltningen. ■ Konsesjon på strøm fra Mongstad til gjøafeltet i Nordsjøen. Sjøkabelforbindelsen vil forsyne feltet med kraft fra land og bidra til reduserte CO2 - og NOx - utslipp og gi en rimeligere strømforsyning. Norges energidager Ny statsråd ■ For femte året på rad arrangeres Norges ■ Den nyutnevnte Olje- og energiminis- energidager. Denne gangen med rekord- teren Åslaug Haga besøker NVE. mange 550 deltakere. ■ Rekorder i kraftmarkedet: både tilsig, ■ Øvelse Inopia. Beredskapsøvelse med kraftproduksjon og eksport i tredje kvartal OED, Statnett og NVE som deltagere. Den er rekordhøyt. stategiske øvelsen fokuserte på krise- ■ Resultatene for butikkontrollene av en- håndtering og informasjonsarbeid i en ergimerking hvitevarer viser at merkingen svært anstrengt kraftsituasjon. fremdeles er alt for dårlig. ■ Hovedbefaring på den planlagte ■ Breene fortsetter tilbakegangen. kraftlinja Ørskog – Fardal. ■ Region Vest fyller 95 år. NVEs ÅRSMELDING 2007 5 ledergruppen i NVE 2007 7 6 5 1 4 3 2 illian Jonassen l Foto: Foto: i 1992. I perioden 1981 til 1985 jobben 1 Agnar Aas 3 Kjell Otto Bjørnå 5 Marit lundteigen han som hydrolog i glommens og Vassdrags- og energidirektør Avdelingsdirektør Fossdal laagens brukseierforening og i administrasjonsavdelingen Avdelingsdirektør energi Agnar har vært vassdrags- og NVEs brekontor. Morten er cand.real. og markedsavdelingen energidirektør siden 1999. Han er Kjell Otto er sosialøkonom fra i geofysikk med hydrologi som fag utdannet innen arealforvaltning Universitetet i Oslo og har vært Marit er cand. real. med hovedfag fra Universitetet i Oslo. ved Universitet for miljø- og administrasjonsdirektør i NVE i hydrologi fra Universitetet i Oslo. biovitenskap med spesialisering siden 1992. Han var
Recommended publications
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • Kriminalstatistikk 1980
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 246 KRIMINALSTATISTIKK FORBRYTELSER ETTERFORSKET REAKSJONER FENGSLINGER 1980 CRIMINAL STATISTICS CRIMES INVESTIGATED SANCTIONS IMPRISONMENTS 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO — KONGSVINGER 1981 ISBN 82-537-1642-7 FORORD Denne publikasjonen gir statistiske opplysninger om etterforskede forbrytelser, strafferettslige reaksjoner og fengslinger i 1980. Disse tre statistikkområdene ble til og med 1977 behandlet i tre forskjellige publikasjoner; Forbrytelser, Reaksjoner og Fanger. For årgangene 1978 og 1979 ble reaksjons- og fengslings- statistikken samlet under fellestittelen Reaksjoner, Fengslinger. Førstekontorfullmektig Evelyn TØnnesen har ledet arbeidet med statistikken over etterforskede forbrytelser, mens førstesekretær Ulla Haslund har ledet arbeidet med statistikken over reaksjoner og fengslinger. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 22. desember 1981 Arne Øien Jon Hol møy PREFACE This publication contains statistics on crimes investigated, sanctions and imprisonments in 1980. Statistics on these three topics were until 1978 published separately in the publications Crimes, Sanctions and Prisoners. In 1978 and 1979 the statistics Sanctions and Prisoners were published jointly in one publica- tion titled Sanctions, Imprisonments. This publication has been prepared under the supervision of Ms. Evelyn Tennesen and Ms. Ulla Haslund. Central Bureau of Statistics, Oslo, 22 December 1981 Arne Øien Jon Hol møy INNHOLD Side Figurregister 7 Tabel1 regi ster 8 Tekstdel 1. Forbrytel ser 15 1.1. Opplegg og gjennomføring 15 1.1.1. Datagrunnlag 15 1.1.2. Omfang 15 1.2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 15 1.2.1. Innsamlings- og bearheidingsfeil 15 1.3. Begrep og kjennemerker 15 1.4. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 17 1.4.1. Bruk av tabellene 17 1.4.2. Moen hovedresultater 17 2.
    [Show full text]
  • FOSSEKALLEN BLADSTYRE: for HOVEDSTYRET: Utgjeve Av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen
    • REDAKTØR SIGURD NESDAL FOSSEKALLEN BLADSTYRE: FOR HOVEDSTYRET: Utgjeve av Informasjonskonsulent Tor Skjervagen. Hovedstyret for vassdrags- FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: og elektrisitetsveseriet Montørformann Thor Flindal. Sekretaer Ludvik Wangsmo. FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Kjem ut 4 gonger i året Fullmektig Aagot Næss. Opplag 4100 FOR EMBETSMENNENES LANDSFORBUND: Overingeniør Bjarne Nicolaisen. Dei synspunkt som kjem fram i artiklar og FOR NORGES INGENIØRORGANISASJON (NITO): innlegg står for forfattaren si rekning Avd.ing. Aksel Wennberg. og treng ikkje representere hovudstyret REDAKTØREN: eller bladstyret sitt syn. Telefon: 46 98 00. - Adresse: Middelthunsgt. 29 • Oslo 3 I NNHALD SIDE Takk Takk 2 Eiga hytte 3 Studietur til utlandet 3 NVE's toppledelse 4 Vedlikeholdsarbeideren er Jeg er dypt rørt over den strålende presangen som blitt framtidens mann 5 arbeiderne og funksjonærene i Vassdragsvesenet og El-varme 6 Statskraftverkene har gitt meg ved min avskjed som Ver føre var 8 generaldirektør fra NVE. Jeg hadde ikke drømt om Odd Kristiansen 8 at jeg skulle få en slik gave til minne om min virk- Byrte 9 somhet i denne statsinstitusjonen. Jeg er strålende Hans Birger Moe 10 fornøyd og synes teppet passer godt der det nå ligger Salgsavdelingen 11 på stuegulvet. Jeg har så mange gode minner fra denne Innhaldsliste 15 etaten, fra alle befaringene og reisene, og har tatt Romankonkurranse 19 imot denne gaven med følelsen av at det ligger stor HID 20 velvilje og forståelse bak fra giverne. Langvegsfarende elektrofolk 20 Idrettsmerkeprøver 21 Tusen takk alle sammen. Idrettsmerkeprøver på Moi 22 Brigdeklubben i NVE 22 Strøm til 1 øre kWh 23 Jeg håper at det må bli en anledning senere til å Honnør til E-avd.
    [Show full text]
  • NVE Gjennom 60 År NVE I Historisk Perspektiv Ingen Justering Av
    OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE NR. 4 — 1981 — 28. ÅRGANG NVE gjennom 60 år s. • NVE i historisk perspektiv s. 6 • Ingen justering av kraftoppdekkings planen s 12 • Kontroversielle vassdrag «på is» s. 22 • Løst og fast fra 40 av de 60 år s. 24 REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKA LLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Anleggsarbeider Sjur Stakseng Opplag 8000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: Synspunkter i artikler og innlegg står for Adm.sekretter A. Christophersen forfatterens regning, og representerer FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl Fagsjef B. Andersen styrets syn. Driftsbestyrer S. Ranes REDAKTØREN: Redaksjonen avsluttet 27. mars 1981 Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3 INNHOLD Side NVE gjennom 60 år 2 NVE 60 år! 3 Kraftledninger i NVE-regi gjennom 60 år 4 NVE i historisk perspektiv 6 NVE gjennom 60 år Driften - alle tings mål 8 Den 1. mai i år er det 60 år siden Norges vassdrags- og elektrisi- - Vi bør holde NVE samlet 11 Ikke grunnlag for å justere tetsvesen begynte sin virksomhet. Etaten fikk en vanskelig start. Mel- kraftoppdekkings- lomkrigsårene var preget av økonomisk depresjon, som la en død hånd planen ennå 12 også over NVE's gjøremål. Etter siste krig skjøt tingene fart igjen. Elektrisitetsdirektoratet Først en hektisk gjenoppbygging, fulgt av en omfattende utvikling av utvikling og vårt land, hvor kraftutbygging og elektrisitetsforsyning var et helt oppgaver hittil og avgjørende element. NVE har hele tiden stått sentralt i dette arbeidet.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelse Og Politikk I 1890-Årene
    21 Einar A. Terjesen Arbeiderbevegelse og politikk i 1890-årene Et karakteristisk trekk ved arbeiderbevegelsen i Norge i 1890- årene var forholdet mellom liberale og sosialdemokratiske1 strømninger i arbeiderklassen. Det eksisterte på den tiden ingen politisk enhetlig arbeiderbevegelse. Organisatorisk var det en maktkamp mellom Venstre og De forenede norske Arbeidersamfund på den ene siden og Det norske Arbeider­ parti på den andre, men den bidro også til en strid mellom de to liberale organisasjonene og innad i Arbeiderpartiet. Selv om det eksisterte konservative arbeiderforeninger i en rekke byer,2 spilte de så vidt vi vet liten rolle, og vil ikke bli tatt opp i denne artikkelen. Kampen foregikk på flere plan. Først og fremst var den et oppgjør mellom ulike grunnholdninger, selv om vi ikke kan snakke om klart utmeislede og helhetlige tankesystemer. For det andre var striden en konflikt om ulike politiske strategier og taktikker, og for det tredje var den en kamp om kontroll over organisasjoner, symboler og symbolske handlinger. Også i andre land sto liberalere og sosialdemokrater mot hverandre i arbeiderbevegelsen, men det særegne for Norge var stridens organisatoriske karakter. Sosialdemokratene arbeidet for å erobre de liberale arbeiderorganisasjonene innenfra, mens liberalerne f. eks. forsøkte å kontrollere sosialdemokratenes fest- og demonstrasjonsdag 1. mai. I ettertid har de fleste betraktet sosialdemokratenes seier som naturlig og uunngåelig. Arbeidernes «overgang til sosia­ lismen» var en normal utvikling som var gitt av klasseforhold­ ene i samfunnet, og den trengte ingen spesiell forklaring. For mange var de sosialdemokratiske arbeiderorganisasjonene et høydepunkt i utviklingen, et mål man beveget seg mot. Et slikt historiesyn var først og fremst bevegelsens eget, og det bygde på en optimistisk grunnholdning: Historien går stadig fram­ over.
    [Show full text]