Tfs Er Publisert På Institutt for Samfunnsforsknings Nettsider, Og Kan Kun Leses På Skjerm
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på www.idunn.no. Abonnement på tidsskriftet kan bestilles på www.universitetsforlaget.no Tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med ISF eller forlaget, er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING T S NR 4, 2008 f Innhold Artikler KJERSTI THORBJØRNSRUD Inne eller ute? Casting av politikere til valgdebatt 481 KRISTOFFER CHELSOM VOGT Er frafall i videregående opplæring et kjønnsproblem? 517 HANNE MARTHE NARUD Partienes nominasjoner: Hvem deltar? Og spiller det noen rolle? 543 Symposium: Stat og sivilsamfunn i Skandinavia LARS TRÄGÅRDH Det civila samhällets karriär som vetenskapligt och politiskt begrepp i Sverige 575 THOMAS P. BOJE Velfærdsstat og civilsamfund: De nordiske lande i komparativt perspektiv. Kommentar til Lars Trägårdh 595 PER SELLE Forståinga av sivilsamfunnet. Er det berre opp til augo som ser? Kommentar til Lars Trägårdh 613 Foredrag/Aktuell debatt JANNICKE HØYEM Miljøvennlig friluftsliv 629 Bokanmeldelser JOHAN KARDELL Ragnhild Aslaug Sollund: Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet 639 SIRI NÆSS OG THOMAS HANSEN Thomas Hylland Eriksen: Storeulvsyndromet. Jakten på lykken i overflodssamfunnet 642 KIRSTEN LAURITSEN Katrine Fangen: Identitet og praksis. Etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge 645 THOMAS HYLLAND ERIKSEN Sigurd Skirbekk: Nasjonalstaten – velferdsstatens grunnlag 648 JOHAN P. OLSEN Børre Nylehn: Organisasjonsfaget i Norge. Analyser av et segmentert fagfelt. 651 Sammendrag 656 Forfattere 658 Årsregister 659 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: [email protected] Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Elin Haugsgjerd Allern, Jo Saglie og Iselin Theien Redaksjonssekretær: Katrine Denstad Redaksjonsråd: Gunn E. Birkelund, Universitetet i Oslo Haldor Byrkjeflot, Rokkansenteret Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Anders Johansen, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anh Nga Longva, Universitetet i Bergen Bente Rasmussen, NTNU Erling Sandmo, Universitetet i Oslo Anders Todal Jenssen, NTNU Halvard Vike, Universitetet i Oslo Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement 2008 Institusjon: NOK 930,- Student: NOK 260,- Privat: NOK 500,- E-abonnement: NOK 1000,- Løssalg: NOK 98,- Abonnerer du på tidsskriftets papirutgave koster e abonnement kr 200,-. Les mer om e abonnement på www.idunn.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgi- velse av litterære verk i tidsskrift av 13. mars 2006 mellom Den norske Forleggerforenig, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Forvaltningsorganisasjonen LINO. Avtalen kan leses på hjemmesiden til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: http://www.nffo.no/avtaler6.htm Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts/Social Sciences Citation Index/ Current Contents – Social and Behavioral Sciences/Studies on Woman and Gender Abstracts/ Sociology of Education Abstracts/Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon 24 14 75 00. Telefax 24 14 75 01. e-post: [email protected] Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tids- skriftets egen hjemmeside:www.universitetforlaget.no/tfs © 2008 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Prepress AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN 0040-716X Inne eller ute? Casting av politikere til valgdebatt KJERSTI THORBJØRNSRUD [email protected] CASTING OF POLITICIANS cooperation with the TV team. It is con- FOR TELEVISED ELECTION cluded that TV journalists are in a pow- DEBATES erful position in relation to the political This study analyses how NRK’s (the parties during this vital phase in a Norwegian Public Service Broadcaster) democracy. To gain access to the TV debate programme, «Redaksjon EN», studios, politicians must fulfil the jour- was produced during the election cam- nalistic criteria for what makes «good paign period in 2003. In order to reveal TV»; they need to inhabit a status as the premises for the programme, the celebrities, they must be able to partici- production processes behind it were fol- pate in debates at short notice, and they lowed closely. The analysis presented must present arguments that allow for here concentrates, in particular, on the polarized, «high temperature», debate. interaction between TV journalists and The type of power TV journalists pos- politicians during this period. After the sess, however, is ambiguous: Journalists election period was over, in order to are constantly judged by the audience shed light on both sides of the relation- scores of their programmes, and are ship politics-journalism, representatives thus highly dependent on high audience from the political parties were inter- numbers if they are to keep their posi- viewed about their perspectives on tion within the field. Key words: • democracy • election debates • journalists • political communication • politicians, power 481 © UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 49, NR 4, 481–516 [ THORBJØRNSRUD ] vilke premisser må politikere forholde seg til om de ønsker å delta i de mest sentrale tv-debatter i en valgkamp? Hva er H praksis, hvordan arbeider man i de toneangivende redaksjo- nene? I denne artikkelen gis et sjeldent innblikk i hvordan teamet bak NRKs hovedsatsning under kommunevalget i 2003, Valg-redaksjon EN, jobbet. Vurderinger og avgjørelser når det gjelder utvalg og sam- mensetning av debattdeltagere vil stå fokus. Beskrivelsene som gis føl- ger tett på de konkrete arbeidsprosessene i redaksjonen, på hva som ble sagt og gjort, og senere på hvilke reaksjoner redaksjonens avgjø- relser vakte blant de involverte politikerne. Redaksjon EN-teamets kriterier drøftes i lys av hva man kan betegne som en journalistisk versus en politisk logikk. Følgene av at den journalistiske logikken i stort monn bestemmer utvalg av deltagere, tema og form på debat- tene, drøftes så. Til slutt fokuserer analysen på journalisters og politi- keres fortolkning av hverandres praksis. Betydningen av asymmetri i tilgangen på og kontroll over ettertraktede ressurser mellom journa- lister og politikere bringes inn i denne siste delen av analysen. Dette er en studie som ikke bare gir et innblikk i hva som skjer bak tv-studioets kulisser, den er også et bidrag til den omfattende litteratu- ren som vurderer forholdet mellom politikk og journalistikk i et maktperspektiv. Artikkelen konkluderer med at journalistikken slik den utøves i NRK er sterkt kommersielt orientert, samtidig som den har en høy grad av autonomi i forhold til politikken. Journalistene kontrollerer tilgangen til, formen på og innholdet i et forum som poli- tikerne mener de er helt avhengige av å få tilgang til for å nå velgerne. Dette innebærer at den politiske journalistikken legger sentrale pre- misser for måten aktørene i de politiske partiene opptrer på. TEORI OG TIDLIGERE STUDIER Analysen bygger på Pierre Bourdieus feltteori, kombinert med teorier fra teoriretningen symbolsk interaksjonisme. Feltperspektivet slik det her benyttes, anses relevant fordi det definerer samfunnet som sam- mensatt av ulike sosiale felt, med sin egen logikk og virkemåte, og sin egen kapital eller maktbase (Bourdieu 1977; 1998; 2000). Feltene er mer eller mindre autonome, avhengig av om de utsettes for og gir etter for påvirkning fra andre felts virkemåter. Et slikt generelt feltper- spektiv er spesielt egnet til å fange opp asymmetrier i fordelingen av 482 [ INNE ELLER UTE? ] makt mellom grupper i samfunnet. Når denne tilnærmingen anvendes her, er det imidlertid ikke for å gå dypt inn i Bourdieus teoretiske begrepsapparat. Som Rodney Benson (2006) har påpekt, er et gene- relt feltperspektiv nær sammenfallende med en ny-institusjonell til- nærming til medier og politikk. En «institusjon», lik et «felt», betegner en sektor av samfunnet som innehar en viss autonomi som gjør det motstandsdyktig mot påvirkning utenfra, det anses å fungere etter en indre, implisitt logikk som skaper intern homogenitet. Både ny-institusjonalister og de som bekjenner seg til et bourdieusk begrepsapparat kan imidlertid være i motstrid når det gjelder hvor stor grad av autonomi de mener det journalistiske feltet har i forhold til det politiske, og hvilke av feltene de mener har et slags overtak. Der noen tilkjenner medielogikken så stor kraft at politikkens eget språk og spilleregler anses å være nærmest utradert (Cook 2006; Cro- zier 2007; Strömbäck 2007), vil andre hevde at medienes autonomi er sterkt overdrevet, journalistikken er, og har alltid vært, et underbruk av politikken (Kaplan 2006). Bourdieu (2005) beskrev forholdet mellom politikk og journalis- tikk som preget av et forsøk fra politikernes side på å nå publikum