Ørsdalsvatnet from Egersund

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

ØRSDALSVATNET FROM EGERSUND PACKED LUNCH FROM THE HOTEL We offer our guests the opportunity to prepare a packed lunch to bring on trips, at a cost of 65,- per meal. SUGGESTED PACKING LIST - Comfortable shoes - Windproof clothing Ørsdalsvatnet is one of Norway’s longest inland fjords. The area lies - Mat to sit on in Bjerkreim municipality, Eigersund’s neighbouring municipality. - Money for purchases Ørsdølen was the last boat running in organised scheduled traffic on in the kiosk on board a lake in Rogaland county. Traffic was formally disbanded in 1983. It is possible to Today, M/K Ørsdølen carries tourist traffic across the 17-km long purchase barbecued Ørsdalsvatnet in Bjerkreim. Trips are arranged every Sunday from food in Lauperak May to September at 11:00 – 16:00. Guiding along the way. Stops at Dyrskog and Lauperak, and for boarding in Ørsdalen. Simple barbecued food for sale in Lauperak. Groups can order trips. Read more and order at www.orsdolen.no Ørsdalsvatnet lies in a crack formation, running the same direction as Øvstebødalen and Lysefjorden. The boat trip offers towering mountains and beautiful nature! Many of the farms alongside the water lack road connection. The first road for cars in Ørsdalen came as late as in 1973. Due to this, boat traffic has been essential for a long time. Grand Hotell Egersund AS, Johan Feyersgate 3, PB 16, 4379 Egersund, Telephone + 47 51 49 60 60 www.grand-egersund.no / [email protected] Access: From Egersund city centre, follow FV 42 to Krossmoen. Take a left and follow E-39 to Bjerkreim city centre. Head towards Lauperak/Bjerkreim. Follow Odlandsvegen for 3,5 km, to the Odlandstø dock. Distance: 24 km. Time: 20 minutes. Translation: Mona Håland Aarsland Grand Hotell Egersund AS, Johan Feyersgate 3, PB 16, 4379 Egersund, Telephone + 47 51 49 60 60 www.grand-egersund.no / [email protected] .

Copy Link

Recommended publications

Hjelmeland 2021
Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
[Show full text]
Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
[Show full text]
SVR Brosjyre Kart
VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
[Show full text]
Kyrkjeblad for Hjelmeland, Fister, Årdal, Strand, Jørpeland Og Forsand Sokn Nr.4, Oktober 2020
Preikestolen Preikestolen Preikestolen Preikestolen KYRKJEBLAD FOR HJELMELAND, FISTER, ÅRDAL, STRAND, JØRPELAND OG FORSAND SOKN NR.4, OKTOBER 2020. 81. ÅRG. Preikestolen for å oppsøkje stader med mange folk? Engstelse, glede, sorg, sinne, Preikestolen Korleis skal me få påfyll i denne takknemlegheit. Han tek imot og Innhald nr. 4-2020: annleis - hausten? Det kan kjennast rommar det. tungt at ting er annleis. Kanskje er det Skund deg og kom ned, sa Jesus til Adresse: fleire spørsmål enn svar? Sakkeus. For i dag vil eg ta inn i ditt Postboks 188 Å forma det heilage................................................................... Side 4 Om me er heime eller ute, så ynskjer hus. Skund deg og kom, seier Jesus til 4126 Jørpeland Altertavla i Forsand kyrkje....................................................... Side 7 Gud å kome oss i møte i livet slik det oss. I dag vil eg ta inn i ditt hus. Sorg og tap................................................................................. Side 8 Neste nummer av Det gode er, ikkje slik det «burde» vere. Preikestolen kjem Ung sorg..................................................................................... Side 10 i postkassen Å dele tro og liv på tvers av generasjoner.............................. Side 12 ca. 01. Pdesember.reikestolen møte Frist for innlevering av Turist-åpen kirke........................................................................ Side 14 stoff er 30. oktober. Et minne fra Badger Iowa......................................................... Side 15 Kyrke i korona-tid.....................................................................
[Show full text]
Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
[Show full text]
Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
[Show full text]
Postkort Ifra Bjerkreim Fra Rolf Mong, Egersund Sin Postkortsamling
Postkort ifra Bjerkreim fra Rolf Mong, Egersund sin postkortsamling De første postkortene i Norge Det første registrerte bildepostkortet i Norge ble postsendt 10. juli 1887. Det var et kort beregnet på utenlandske turister som reiste med dampskip i Nord-Norge. Det lille motivet øverst til venstre på kortet var en tegning av Nordkapp med et dampskip i forgrunnen. Det underlige ved dette postkortet er at Nordkapp-bildet, plass til navn, adresse og frankering var på samme side. I 1890-årene kom de såkalte ”Hilsen fra”-kortene. Disse var i flere farger og inspirert av tysk trykkekunst. Bildesiden hadde små tegninger omgitt av fine ornamenter eller blomster. Resten av bildesiden var avsatt til å skrive en hilsen. Baksiden av kortet skulle i sin helhet brukes til adressatens navn og adresse. Først i 1905 delte man inn postkortets bakside slik vi ser det i dag. Vi kjenner til to ulike ”Hilsen fra Egersund”-kort, men det ser ikke ut til å være laget slike kort fra Bjerkreim. 1 Postkortets gullalder Fra ca. 1900 og frem til 1914 eksploderte bruken av postkort. Det hadde sammenheng med teknisk utvikling og stor økning i turisttrafikken. Postkortet ble veldig raskt et viktig medium for formidling av bildeopplevelser. Branner, skipsforlis, utstillinger, sangerstevner, treplanting, konge- besøk – det kunne virke som om den minste begivenhet var påskudd til å produsere et postkort. Likevel er det stedskortene med motiv fra små og store steder, bygder og byer som dominerer det som kalles postkortets gullalder. I tillegg kommer selvsagt julekortenes mang- foldighet og allverdens andre motiver. Postkort fra Bjerkreim Bjerkreim har dessverre ikke så mange postkort.
[Show full text]
Has Immiscibility Occurred in the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion (S
Has immiscibility occurred in the Bjerkreim-Sokndal layered intrusion (S. Norway)? Jean-Clair DUCHESNE Department of Geology, University of Liège, Belgium ABSTRACT The Bjerkreim-Sokndal layered intrusion (Rogaland anorthosite province, South Norway) is made of a series of rocks of intermediate composition that result from fractional crystallization of a jotunite magma (Fe-Ti-rich diorite). The intermediate nature of the liquid line of descent makes possible the action of an immiscibility process that gives rise to conjugated Fe-rich and Si-rich melts. It is particularly plausible at the transition between gabbronorites and mangerite, where Fe-Ti-P-rich ultramafic layers are intercalated into norite and mangerite. The chemical compositions of a suite of rocks in a cross-section of the intrusion are here synthetized and compared to the recent experimental data of Charlier and Grove, 2012. It is shown that the ultramafic layers are do not derive from a Fe-rich immiscible melt. Moreover the reconstructed liquid line of descent of the intrusion by several methods does not enter into the two-immiscible melts domain. It is concluded that evidence of immiscibility in the evolution of the fractionation process is still lacking. KEYWORDS: AMCG, Jotunite, liquid line of descent, Fe-diorite INTRODUCTION Silicate liquid immiscibility has long been invoked as an operating mechanism in the evolution of mafic magmas that differentiate to extreme degrees of Fe-enrichment (McBirney, 1975; Philpotts, 1976; Roedder, 1979). In the Skaergaard layered intrusion, the process, first proposed by McBirney (1975), has received further support by the identification of melt inclusions in apatite (Jakobsen et al., 2005, 2011), late magmatic microstructures (Holness et al., 2011), precious metal occurrence (Nielsen et al., 2015) and compositional evolution (Nielsen et al., in press).
[Show full text]
Analyse Av Gran Hogsten I Hjemeland Kommune
Skogbruksplan som styringsverktøy for hogst Analyse av områdetakst/skogbruksplan i Egersund, Bjerkreim fra 2013-2018 og Sokndal fra 2012-2018 Innhold 1. Om analysen ................................................................................................................ 2 Grunnlagsdata ............................................................................................................................ 4 Metode ........................................................................................................................................ 5 2. Resultater .................................................................................................................... 7 Generell ....................................................................................................................................... 7 Del 1: Hogstmodenhet og bruk av skogbruksplan ............................................................... 7 Del 2: Eksempel på tap av volum ............................................................................................. 7 Del 3: Kvaliteten på planprodukta ........................................................................................... 9 3. Konklusjon ................................................................................................................... 9 Analysen «Skogbruksplan som styringsverktøy for hogst» er en individuell oppgave under mitt praksisopphold hos Fylkesmannen i Rogaland. Praksisplassen er en del av Bachelor program i skogbruk på høgskolen min (University
[Show full text]
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
[Show full text]
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
[Show full text]
Avfallsforskrift for Kommunene Bjerkreim, Eigersund Og Sokndal
AVFALLSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE BJERKREIM, EIGERSUND OG SOKNDAL Forskriften er fastsatt av kommunene i medhold av Lov av 13.mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall, § 30, 31 og 34. Denne forskrift trer i kraft fra 1.1.1999 og erstatter tidligere vedtatte avfalls- /renovasjonsforskrifter i kommunene. Iverksetting av nye ordninger skjer etter vedtak i DIM’s styre. Vedtatt av DIM’s styre 15.10.1998 1 INNHOLD § 1 Formål. § 2 Definisjoner. § 3 Generelle bestemmelser. § 4 Renovasjon av forbruksavfall fra boliger og virksomheter. § 5 Renovasjon av forbruksavfall fra hytter og fritidshus. § 6 Renovasjon av matavfall fra storkjøkken og matvarehandel. § 7 Renovasjon av slamavfall fra boliger, hytter/fritidshus og virksomheter. 2 § 1 Formål. Formålet med denne forskrift er å sikre at avfallshåndteringen i kommunene Bjerkreim, Eigersund og Sokndal forgår på en god ressurs- og miljømessig måte i samsvar med lover og forskrifter, fra avfallet oppstår hos den enkelte abonnent til avlevering hos gjenvinningsbedrift eller anbringelse i deponi. Det skal legges vekt på miljømessig god drift i alle ledd i avfallsbehandlingen. § 2 Definisjoner. Med forkortelsen DIM menes i denne forskrift Dalane Interkommunale Miljøverk. Med avfall forstås i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avfallet inndeles i hovedgruppene forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. Som forbruksavfall regnes vanlig husholdningsavfall, herunder også større gjenstander som møbler, inventar og utstyr, fra boliger, mindre butikker og kontorer. Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art og mengde atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr.
[Show full text]