Fra Stumfilm Til Digital Film – En Kort Filmhistorie

Fra saga til CD 9A Kapittel 1 Levende bilder

Fra stumfilm til digital film – en kort filmhistorie

I motsetning til dramaets tusenårige historie er En nasjons fødsel. Samtidig var han den første filmen et ektefødt barn av det tjuende århund- som bevisst tok i bruk sentrale filmvirkemidler, ret. Den så dagens lys på samme tid og under med kryssklipping, bevegelig kamera og de samme samfunnsforholdene som tegne- filmens mulighet for tilbakeblikk. serien. Folk flest behersket lesekunsten dårlig, Ved siden av actionfilmer, og selvfølgelig og i USA skapte innvandringen et samfunn romantiske filmer, ble det laget mengder av hvor mange ikke kunne lese så godt språket i filmkomedier, farser. De ble på mange måter avisene. På samme måte som tegneseriene ble det tidlige 1900-tallets commedia dell’arte. Det folkelesning, ble filmen drama for folket. var folkelige komedier med mannen i gata som Med sine lave billettpriser ble filmen lett hovedperson og helt. Samtidig gjorde de narr tilgjengelig for folk flest. Dessuten ble den av øvrighetspersoner. To av de fremste repre- populær, da innholdet var laget for å underholde sentantene for denne typen film var Charlie og få tankene vekk fra en slitsom hverdag. Chaplin og Buster Keaton. Chaplins rollefigur, Borgerskapet, derimot, hadde sine mannen med hatt, stokk, for store bukser og et romaner og teatre og mistet fort interessen for stort hjerte, ble allemannseie. den tekniske nyvinningen i de første tiårene I 1919 var Charlie Chaplin med på å av filmens historie. Det var vanskelig å få med grunnlegge filmselskapet Universal Artists. teaterskuespillere den første tiden. Å være med i Sammen med selskapene Paramount og Metro- spillefilmer ble oppfattet som litt nedverdigende. Goldwyn-Mayer la Universal grunnlaget for drømmefabrikken Hollywood. Stumfilmen – filmens pionertid Filmens historie og utvikling er mye mer preget Ordforklaring av den teknologiske utviklingen enn den tradi- commedia dell’arte: italiensk teaterform fra sjonelle dramasjangeren. Filmutstyret la mye av 1500-tallet. Betyr «kunstkomedie» (det var grunnlaget for hvilke virkemidler filmskaperne kunstnere som opptrådte) kunne ta i bruk. Fram til 1920-årene var stumfilmen prak- tisk talt enerådende på kino. Alle replikker ble Europeisk film gjengitt med mellomtekster, og en pianist i Til tross for at vi kan si at filmen hadde sin kinosalen sørget for musikken. fødsel i Europa, ble den ikke dominert av De første filmene ble laget med et stille- store selskaper som i USA. Det ble mer plass stående kamera, et slags filmet teater. I de ti til for filmer som viste et sosialt engasjement og femten første årene av filmens historie ble det hadde et budskap. stort sett laget korte, raskt produserte enaktere. Den sovjetiske filmregissøren Sergej Eisen- Enakterne ble vist på de utallige kinoene som stein (1898–1948) brukte bevisst filmen og dukket opp i disse årene. filmens virkemidler til å fremme budskapet sitt. Han hadde lært mye av David Griffiths Amerikansk film filmteknikk. Den såkalte trappescenen i filmen Panserkrysseren Potemkin fra 1925 er en klas- Amerikaneren David W. Griffith var en av de siker i bruk av klippeteknikk. første som laget en langfilm, en tre timers film, Filmene på denne tiden tok også mer opp om den amerikanske borgerkrigen. Tittelen var i seg ting som skjedde innenfor malerkunst og

Kopieringsoriginal © FAGBOKForlaget Fra saga til CD 9A Kapittel 1 Levende bilder litteratur. I tysk film etter den første verdenskrig Filmen etter annen verdenskrig tok man i bruk kulisser, lys og skygger ikke bare Etter annen verdenskrig strømmet folk til for å vise en ytre handling, men også for å få kinoene. I løpet av de første månedene etter fram hva som skjedde inne i mennesket. frigjøringen hadde mer enn to og en kvart Svenskene ga sitt bidrag til utviklingen av million nordmenn vært på kino. Køene snodde filmspråket ved å ta filmingen ut av studio og ut seg langt utenfor kinolokalene. i naturen og på locations. Natur og landskap ble I filmene som ble laget etter 1945, tok man brukt til å fortelle om filmens hovedpersoner. opp mange av de samme temaene som i littera- turen. I 1940- og 1950-årene måtte opplevelsene under krigen festes til filmrullen. I 1950- og Norsk film og film i Norge 1960-årene fikk ungdommen sine egne filmer, Norges første spillefilm,Fiskerlivets farer. Et drama og i 1960- og 1970-årene kom de politiske på havet, ble laget av forretningsmannen Hugo filmene og kvinnefilmene. 1980-årene er blitt Hermansen i 1907. Han var også den første som kalt fortellingenes tiår i norsk filmhistorie. I tråd satset på kinodrift i Norge. I oktober 1904 åpnet med utviklingen innenfor samfunnsliv og littera- han Norges første kino i Stortingsgata i Oslo. tur fikk vi en overgang fra de «politisk korrekte» I 1906–07 sto spillefilmene for ca. to filmene i 1970-årene til en internasjonalisering tredeler av de filmene nordmenn så. Resten var av norsk filmproduksjon. aktualitets- eller dokumentarfilmer. En populær Etter hvert fikk kinofilmen konkurranse fra aktualitetsfilm handlet om kong Haakon 7.s nye medier. I 1960-årene gjorde fjernsynet sitt ankomst til Norge i 1905 og om kroningsfer- inntog i de norske hjem, og med medierevo- den til Trondheim. Blant spillefilmene var de lusjonen fra 1980 fulgte nye tilbud: video, dvd, franske mest populære. Først etter første ver- flere fjernsynskanaler og Internett. denskrig overtok de amerikanske filmene også i Norge. Da var det westernfilmer og filmer med Douglas Fairbanks, Mary Pickford og Charlie Kvinner i norsk film Chaplin folk så på. I 1949 startet kvinnepioneren i norsk film,Edith Carlmar, filmproduksjonsselskapet Carlmar Lydfilmen Film A/S sammen med sin mann Otto Carlmar. – filmen er kommet for å bli Fra 1949 til 1959 var hun regissør for ti filmer. I 1928 åpnet Colosseum kino i Oslo. Stum- I den siste filmen,Ung flukt, hadde skuespilleren filmene var på vei ut, lydfilmen på vei inn. Liv Ullmann sin første hovedrolle på film. Lyden ble et nytt virkemiddel i film, men Edith Carlmar var tidlig ute som kvinnelig skapte også nye problemer. Tungt utstyr gjorde regissør i Norge. Hun ble en forgjenger for senere det vanskelig å bevege kameraet i kjøringer før kvinnelige regissører. Vibeke Løkkeberg, Anja lydutstyret ble skilt fra kameraet. Språkbarrierer Breien og Laila Mikkelsen var sentrale norske gjorde det vanskeligere å spre film over lande- filmskapere i 1970-årene.Liv Ullmann regisserte grensene. blant annet Kristin Lavransdatter (1995). I Europa økte filmproduksjonen da lydfil- I 1990-årene utmerket Torun Lian seg som men kom. I Frankrike ble antall spillefilmer manusforfatter og regissør av flere ungdoms- tredoblet. Filmene var realistiske og fortalte filmer. Hun fikk Amanda-prisen for beste film ofte om personer på samfunnets skyggesider. i 1991 (Frida – med hjertet i hånden) og i 1998 I Norge laget barnebarnet til Henrik Ibsen, (Bare skyer beveger stjernene). Tancred Ibsen, filmer som bygde på norsk litteratur. Den første norske lydfilmen varDen store barnedåpen fra 1931, basert på Oskar Braatens roman.

Kopieringsoriginal © FAGBOKFORlaget Fra saga til CD 9A Kapittel 1 Levende bilder

Filmklassikere levende på film. Senere i filmhistorien er det laget mange filmer om disse heltenes kamp mot Britiske filmer urettferdighet. Den foreløpig siste Zorro-filmen kom i 2005, med Catherine Zeta-Jones og KrigsfilmeneDen tredje mann (1949) og Broen Antonio Banderas. over Kwai (1957) trakk mye folk til norske kino- En annen helt fra bok- og tegneserie- er i 1950-årene. Begge filmene hadde melodier verdenen som fant veien til kinolerretet, var som ble rene landeplager: sitermusikken i Den Tarzan, apenes konge. Den første Tarzan-filmen tredje mann og plystremarsjen i Broen over Kwai. ble laget allerede i 1918. I årene 1930–70 ble det laget et utall Tarzan-filmer. De fleste av disse Amerikanske filmer filmene ble vist som barnefilmer, menGreystoke, Storfilmen Tatt av vinden kom i 1939 og The Legend of Tarzan, Lord of the Apes fra 1984 konkurrerte med Charlie Chaplins Rampelys var en litt annerledes, mer realistisk film som (1952) om å være toppfilmen i Norge i 1953. prøvde å fange et mer voksent publikum. Den hardkokte kriminalfortellingen kom på I 1990-årene er det også laget nye filmer for film til Norge etter annen verdenskrig, med kino og fjernsyn om superheltene Lynvingen og Humphrey Bogart i Malteserfalken fra 1941. Supermann. Sammen med Ingrid Bergman spilte han også i En av de største og lengstlevende filmheltene filmklassikeren Casablanca fra 1942. for et mer voksent publikum er James Bond. En annen filmklassiker,Citizen Kane fra I 1965 toppet Agent 007 mot Goldfinger,med 1941, var filmskaperenOrson Welles’ film Sean Connery som James Bond, besøkslistene på om aviskongen Randolph Hearsts liv. En av norske kinoer. Og fram til i dag er en ny James grunnene til at denne filmen er blitt stående i Bond-film alltid blitt sett fram til med en viss for- historien, er regissørens grep på filmens virke- ventning blant det mannlige, actionsultne kino- midler: tilbakeblikk («flash-backs»), sammenset- publikummet. Det er alltid vakre kvinner, avan- ningen av rolige deler og plutselige raske klipp og sert teknologi, kjappe replikker, eksotiske steder bruk av spesialeffekter som var forut for sin tid. og en skurk som vil ha verdensherredømme. I hele siste halvdel av det tjuende år- Arkeologen Indiana Jones er en av 1980- hundret har amerikansk film holdt sitt grep på årenes filmhelter, skapt av Steven Spielberg og norsk kinopublikum med store filmstjerner, George Lucas. På samme måte som James Bond storslagne dramaer, høy voldsfrekvens, sitrende lever han opp til gutte- og mannsdrømmer om spenning og utstrakt bruk av spesialeffekter. spennende opplevelser på eksotiske steder. De fleste av filmene har vært laget etter ideene Indiana Jones i Harrison Fords skikkelse kommer fra pionertiden: Film skal først og fremst være seg alltid ut av vanskelige situasjoner med liv og underholdning og virkelighetsflukt. lemmer i behold. I slutten av 1980-årene ble datateknologien for alvor tatt i bruk for å kunne gi enda mer fan- Film i en fjernsynstid tastiske opplevelser i kinosalen. I Steven I USA tok man etter hvert i bruk bred- Spielbergs filmJurassic Park, spilte skuespillerne lerret, eller «widescreen», på kinoene for å møte mot programmerte forhistoriske øgler. Øglene var konkurransen fra fjernsynet, og i 1954 kom skapt ved hjelp av avanserte tegneprogrammer. den første filmen på bredlerret til Norge. I Datateknologien utvikler seg stadig og ble 1960 startet en med fjernsynssendinger i Norge, blant annet i stor grad benyttet i Ringenes herre- og antall fjernsynslisenser økte voldsomt i årene trilogien og i filmene om Harry Potter. framover. I Norge hadde en regnet med at det ville være 5900 lisenser i 1960, det ble 48 500. Helter for gutter og menn Med fjernsynet fikk Norge fjernsynsteater, Douglas Fairbanks var en av de første som fjernsynsfilm, kinofilmer vist på fjernsyn og ikke gjorde helter som Zorro og Robin Hood minst fjernsynsserier. I 1960- og 1970-årene

Kopieringsoriginal © FAGBOKFOrlaget Fra saga til CD 9A Kapittel 1 Levende bilder koste nordmenn seg hjemme på fredagskveldene med Detektimen. På lørdagsettermiddagene var Filmmuseet det serier for barn og ungdom om snille dyr, og senere på kvelden var det westernserier eller 4. mars 1999 åpnet Norsk Filmmuseum, historiske serier for voksne. I 1980-årene kom Nordens første filmmuseum. Museet de amerikanske såpeoperaene, og i 1990-årene holder til i Filmens Hus i Oslo. Museets fikk vi egne norske serier. oppgave er å formidle filmkultur med Flere fjernsynskanaler, videofilm og dvd hovedvekt på norsk film- og kinohistorie. har gitt oss et enormt tilbud på filmopplevelser. Her kan vi se små «filmsnutter» fra film- Uansett medium er likevel de grunnleggende historien, kameraet som de første Chaplin- virkemidlene som brukes, de samme. Forskjel- filmene ble filmet med, styringsmekanis- len på film på fjernsyn og film på kino ligger først og fremst i bildestørrelsen. mene til Ivo Caprinos dukker – og mye mer.

Den Norske Filmskolen Den Norske Filmskolen ble startet i 1997 ved Høgskolen i Lillehammer. Utdannelsen tar tre år. Skolen har studielinjer for manuskript, regi, produksjon, foto, lyd og klipping.

Norsk Filminstitutt Norsk Filminstitutt har blant annet som oppgave å bevare norsk filmhistorie og arbeide for å utvikle norsk filmkultur. Instituttet gir økonomisk støtte til produksjon av norske filmer. Norsk Filminstitutt holder til i Filmens Hus i Oslo.