Fra Stumfilm Til Digital Film – En Kort Filmhistorie

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fra Stumfilm Til Digital Film – En Kort Filmhistorie FRA SAGA TIL CD 9A KAPITTEL 1 Levende bilder Fra stumfilm til digital film – en kort filmhistorie I motsetning til dramaets tusenårige historie er En nasjons fødsel. Samtidig var han den første filmen et ektefødt barn av det tjuende århund- som bevisst tok i bruk sentrale filmvirkemidler, ret. Den så dagens lys på samme tid og under med kryssklipping, bevegelig kamera og de samme samfunnsforholdene som tegne- filmens mulighet for tilbakeblikk. serien. Folk flest behersket lesekunsten dårlig, Ved siden av actionfilmer, og selvfølgelig og i USA skapte innvandringen et samfunn romantiske filmer, ble det laget mengder av hvor mange ikke kunne lese så godt språket i filmkomedier, farser. De ble på mange måter avisene. På samme måte som tegneseriene ble det tidlige 1900-tallets commedia dell’arte. Det folkelesning, ble filmen drama for folket. var folkelige komedier med mannen i gata som Med sine lave billettpriser ble filmen lett hovedperson og helt. Samtidig gjorde de narr tilgjengelig for folk flest. Dessuten ble den av øvrighetspersoner. To av de fremste repre- populær, da innholdet var laget for å underholde sentantene for denne typen film var Charlie og få tankene vekk fra en slitsom hverdag. Chaplin og Buster Keaton. Chaplins rollefigur, Borgerskapet, derimot, hadde sine mannen med hatt, stokk, for store bukser og et romaner og teatre og mistet fort interessen for stort hjerte, ble allemannseie. den tekniske nyvinningen i de første tiårene I 1919 var Charlie Chaplin med på å av filmens historie. Det var vanskelig å få med grunnlegge filmselskapet Universal Artists. teaterskuespillere den første tiden. Å være med i Sammen med selskapene Paramount og Metro- spillefilmer ble oppfattet som litt nedverdigende. Goldwyn-Mayer la Universal grunnlaget for drømmefabrikken Hollywood. Stumfilmen – filmens pionertid Filmens historie og utvikling er mye mer preget Ordforklaring av den teknologiske utviklingen enn den tradi- commedia dell’arte: italiensk teaterform fra sjonelle dramasjangeren. Filmutstyret la mye av 1500-tallet. Betyr «kunstkomedie» (det var grunnlaget for hvilke virkemidler filmskaperne kunstnere som opptrådte) kunne ta i bruk. Fram til 1920-årene var stumfilmen prak- tisk talt enerådende på kino. Alle replikker ble Europeisk film gjengitt med mellomtekster, og en pianist i Til tross for at vi kan si at filmen hadde sin kinosalen sørget for musikken. fødsel i Europa, ble den ikke dominert av De første filmene ble laget med et stille- store selskaper som i USA. Det ble mer plass stående kamera, et slags filmet teater. I de ti til for filmer som viste et sosialt engasjement og femten første årene av filmens historie ble det hadde et budskap. stort sett laget korte, raskt produserte enaktere. Den sovjetiske filmregissøren Sergej Eisen- Enakterne ble vist på de utallige kinoene som stein (1898–1948) brukte bevisst filmen og dukket opp i disse årene. filmens virkemidler til å fremme budskapet sitt. Han hadde lært mye av David Griffiths Amerikansk film filmteknikk. Den såkalte trappescenen i filmen Panserkrysseren Potemkin fra 1925 er en klas- Amerikaneren David W. Griffith var en av de siker i bruk av klippeteknikk. første som laget en langfilm, en tre timers film, Filmene på denne tiden tok også mer opp om den amerikanske borgerkrigen. Tittelen var i seg ting som skjedde innenfor malerkunst og KOPIERINGSORIGINAL © FAGBOKFORLAGET FRA SAGA TIL CD 9A KAPITTEL 1 Levende bilder litteratur. I tysk film etter den første verdenskrig Filmen etter annen verdenskrig tok man i bruk kulisser, lys og skygger ikke bare Etter annen verdenskrig strømmet folk til for å vise en ytre handling, men også for å få kinoene. I løpet av de første månedene etter fram hva som skjedde inne i mennesket. frigjøringen hadde mer enn to og en kvart Svenskene ga sitt bidrag til utviklingen av million nordmenn vært på kino. Køene snodde filmspråket ved å ta filmingen ut av studio og ut seg langt utenfor kinolokalene. i naturen og på locations. Natur og landskap ble I filmene som ble laget etter 1945, tok man brukt til å fortelle om filmens hovedpersoner. opp mange av de samme temaene som i littera- turen. I 1940- og 1950-årene måtte opplevelsene under krigen festes til filmrullen. I 1950- og Norsk film og film i Norge 1960-årene fikk ungdommen sine egne filmer, Norges første spillefilm,Fiskerlivets farer. Et drama og i 1960- og 1970-årene kom de politiske på havet, ble laget av forretningsmannen Hugo filmene og kvinnefilmene. 1980-årene er blitt Hermansen i 1907. Han var også den første som kalt fortellingenes tiår i norsk filmhistorie. I tråd satset på kinodrift i Norge. I oktober 1904 åpnet med utviklingen innenfor samfunnsliv og littera- han Norges første kino i Stortingsgata i Oslo. tur fikk vi en overgang fra de «politisk korrekte» I 1906–07 sto spillefilmene for ca. to filmene i 1970-årene til en internasjonalisering tredeler av de filmene nordmenn så. Resten var av norsk filmproduksjon. aktualitets- eller dokumentarfilmer. En populær Etter hvert fikk kinofilmen konkurranse fra aktualitetsfilm handlet om kong Haakon 7.s nye medier. I 1960-årene gjorde fjernsynet sitt ankomst til Norge i 1905 og om kroningsfer- inntog i de norske hjem, og med medierevo- den til Trondheim. Blant spillefilmene var de lusjonen fra 1980 fulgte nye tilbud: video, dvd, franske mest populære. Først etter første ver- flere fjernsynskanaler og Internett. denskrig overtok de amerikanske filmene også i Norge. Da var det westernfilmer og filmer med Douglas Fairbanks, Mary Pickford og Charlie Kvinner i norsk film Chaplin folk så på. I 1949 startet kvinnepioneren i norsk film,Edith Carlmar, filmproduksjonsselskapet Carlmar Lydfilmen Film A/S sammen med sin mann Otto Carlmar. – filmen er kommet for å bli Fra 1949 til 1959 var hun regissør for ti filmer. I 1928 åpnet Colosseum kino i Oslo. Stum- I den siste filmen,Ung flukt, hadde skuespilleren filmene var på vei ut, lydfilmen på vei inn. Liv Ullmann sin første hovedrolle på film. Lyden ble et nytt virkemiddel i film, men Edith Carlmar var tidlig ute som kvinnelig skapte også nye problemer. Tungt utstyr gjorde regissør i Norge. Hun ble en forgjenger for senere det vanskelig å bevege kameraet i kjøringer før kvinnelige regissører. Vibeke Løkkeberg, Anja lydutstyret ble skilt fra kameraet. Språkbarrierer Breien og Laila Mikkelsen var sentrale norske gjorde det vanskeligere å spre film over lande- filmskapere i 1970-årene.Liv Ullmann regisserte grensene. blant annet Kristin Lavransdatter (1995). I Europa økte filmproduksjonen da lydfil- I 1990-årene utmerket Torun Lian seg som men kom. I Frankrike ble antall spillefilmer manusforfatter og regissør av flere ungdoms- tredoblet. Filmene var realistiske og fortalte filmer. Hun fikk Amanda-prisen for beste film ofte om personer på samfunnets skyggesider. i 1991 (Frida – med hjertet i hånden) og i 1998 I Norge laget barnebarnet til Henrik Ibsen, (Bare skyer beveger stjernene). Tancred Ibsen, filmer som bygde på norsk littera- tur. Den første norske lydfilmen varDen store barnedåpen fra 1931, basert på Oskar Braatens roman. KOPIERINGSORIGINAL © FAGBOKFORLAGET FRA SAGA TIL CD 9A KAPITTEL 1 Levende bilder Filmklassikere levende på film. Senere i filmhistorien er det laget mange filmer om disse heltenes kamp mot Britiske filmer urettferdighet. Den foreløpig siste Zorro-filmen kom i 2005, med Catherine Zeta-Jones og KrigsfilmeneDen tredje mann (1949) og Broen Antonio Banderas. over Kwai (1957) trakk mye folk til norske kino- En annen helt fra bok- og tegneserie- er i 1950-årene. Begge filmene hadde melodier verdenen som fant veien til kinolerretet, var som ble rene landeplager: sitermusikken i Den Tarzan, apenes konge. Den første Tarzan-filmen tredje mann og plystremarsjen i Broen over Kwai. ble laget allerede i 1918. I årene 1930–70 ble det laget et utall Tarzan-filmer. De fleste av disse Amerikanske filmer filmene ble vist som barnefilmer, menGreystoke, Storfilmen Tatt av vinden kom i 1939 og The Legend of Tarzan, Lord of the Apes fra 1984 konkurrerte med Charlie Chaplins Rampelys var en litt annerledes, mer realistisk film som (1952) om å være toppfilmen i Norge i 1953. prøvde å fange et mer voksent publikum. Den hardkokte kriminalfortellingen kom på I 1990-årene er det også laget nye filmer for film til Norge etter annen verdenskrig, med kino og fjernsyn om superheltene Lynvingen og Humphrey Bogart i Malteserfalken fra 1941. Supermann. Sammen med Ingrid Bergman spilte han også i En av de største og lengstlevende filmheltene filmklassikeren Casablanca fra 1942. for et mer voksent publikum er James Bond. En annen filmklassiker,Citizen Kane fra I 1965 toppet Agent 007 mot Goldfinger,med 1941, var filmskaperenOrson Welles’ film Sean Connery som James Bond, besøkslistene på om aviskongen Randolph Hearsts liv. En av norske kinoer. Og fram til i dag er en ny James grunnene til at denne filmen er blitt stående i Bond-film alltid blitt sett fram til med en viss for- historien, er regissørens grep på filmens virke- ventning blant det mannlige, actionsultne kino- midler: tilbakeblikk («flash-backs»), sammenset- publikummet. Det er alltid vakre kvinner, avan- ningen av rolige deler og plutselige raske klipp og sert teknologi, kjappe replikker, eksotiske steder bruk av spesialeffekter som var forut for sin tid. og en skurk som vil ha verdensherredømme. I hele siste halvdel av det tjuende år- Arkeologen Indiana Jones er en av 1980- hundret har amerikansk film holdt sitt grep på årenes filmhelter, skapt av Steven Spielberg og norsk kinopublikum med store filmstjerner, George Lucas. På samme måte som James Bond storslagne dramaer, høy voldsfrekvens, sitrende lever han opp til gutte- og mannsdrømmer om spenning og utstrakt bruk av spesialeffekter. spennende opplevelser på eksotiske steder. De fleste av filmene har vært laget etter ideene Indiana Jones i Harrison Fords skikkelse kommer fra pionertiden: Film skal først og fremst være seg alltid ut av vanskelige situasjoner med liv og underholdning og virkelighetsflukt. lemmer i behold.
Recommended publications
  • Scaramouche and the Commedia Dell'arte
    Scaramouche Sibelius’s horror story Eija Kurki © Finnish National Opera and Ballet archives / Tenhovaara Scaramouche. Ballet in 3 scenes; libr. Paul [!] Knudsen; mus. Sibelius; ch. Emilie Walbom. Prod. 12 May 1922, Royal Dan. B., CopenhaGen. The b. tells of a demonic fiddler who seduces an aristocratic lady; afterwards she sees no alternative to killinG him, but she is so haunted by his melody that she dances herself to death. Sibelius composed this, his only b. score, in 1913. Later versions by Lemanis in Riga (1936), R. HiGhtower for de Cuevas B. (1951), and Irja Koskkinen [!] in Helsinki (1955). This is the description of Sibelius’s Scaramouche, Op. 71, in The Concise Oxford Dictionary of Ballet. Initially, however, Sibelius’s Scaramouche was not a ballet but a pantomime. It was completed in 1913, to a Danish text of the same name by Poul Knudsen, with the subtitle ‘Tragic Pantomime’. The title of the work refers to Italian theatre, to the commedia dell’arte Scaramuccia character. Although the title of the work is Scaramouche, its main character is the female dancing role Blondelaine. After Scaramouche was completed, it was then more or less forgotten until it was published five years later, whereupon plans for a performance were constantly being made until it was eventually premièred in 1922. Performances of Scaramouche have 1 attracted little attention, and also Sibelius’s music has remained unknown. It did not become more widely known until the 1990s, when the first full-length recording of this remarkable composition – lasting more than an hour – appeared. Previous research There is very little previous research on Sibelius’s Scaramouche.
    [Show full text]
  • Jakta På Den Norske Filmkomedien
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Jakta på den norske filmkomedien Hanna Kvalheim Hekkelstrand Masteroppgåve i medievitskap Institutt for inforsmasjons- og medievitenskap Desember 2014 Forord Fyrst og fremst – ein spesiell takk til min rettleiar Erlend Lavik, for innsiktsfulle kommentarar og viktige diskusjonar. Og takk, Erlend, for at du skjønte prosjektet mitt og gav meg meir enn eitt puff i riktig retning. Takk også til Leif Ove Larsen, for gode råd og vink, og nyttige samtalar. Takk til Rune Arntsen, for at eg fekk slita ned dørstokken din på veg inn og ut etter nye filmtitlar, og fekk ein artig kommentar på kjøpet. Takk til storesøster Nina for god hjelp under heile prosessen, og takk til Mari som hev lest korrektur. Takk til mamma, pappa og Hanne for råd og støtte undervegs. Til slutt ein spesiell takk til min kjære John, som sikkert hev sett halvparten av filmane saman med meg – og trass i dette likar meg enno. Hanna Hekkelstrand, Bergen, 30.11.2014 2 Innhaldsliste 1. Innleiing………………………………………………………………………………………………………… 4 Bakgrunn…………………………………………………………………………………………………………... 5 Struktur…………………………………………………………………………………………………………….. 7 Metode og kjelder……………………………………………………………………………………………… 7 Sjanger, komedie og definisjonsproblem…………………………………………………………….. 9 Tre typar komedie……………………………………………………………………………………………. 12 2. Slapstickkomedie………………………………………………………………………………………….. 14 2.1 Slapstick i lystspel…………………………………………………………………………………... 16 3. Forvekslingskomedie……………………………………………………………………………………. 18 4. Folkekomedie……………………………………………………………………………………………….. 21 4.1 Komikk og tematikk i folkekomedien……………………………………………………….. 24 4.2 Miljø i folkekomedien……………………………………………………………………………… 27 4.3 Helten i folkekomedien…………………………………………………………………………… 30 5. Romantisk komedie………………………………………………………………………………………. 34 5.1 Det romantiske lystspelet – før og no……………………………………………………….. 35 5.2 Den romantiske farsen – før og no……………………………………………………………. 39 5.3 Ein tragikomisk dimensjon……………………………………………………………………….
    [Show full text]
  • National Gallery of Art Fall10 Film Washington, DC Landover, MD 20785
    4th Street and Mailing address: Pennsylvania Avenue NW 2000B South Club Drive NATIONAL GALLERY OF ART FALL10 FILM Washington, DC Landover, MD 20785 FIGURES IN A STRAUB AND LANDSCAPE: JULIEN HUILLET: THE NATURE AND DUVIVIER: WORK AND HARUN NARRATIVE THE GRAND REACHES OF FAROCKI: IN NORWAY ARTISAN CREATION ESSAYS When Angels Fall Manhattan cover calendar page calendar (Harun Farocki), page four page three page two page one Still of performance duo ZsaZa (Karolina Karwan) When Angels Fall (Henryk Kucharski) A Tale of HarvestA Tale The Last Command (Photofest), Force of Evil Details from FALL10 Images of the World and the Inscription of War (Henryk Kucharski), (Photofest) La Bandera (Norwegian Institute) Film Images of the (Photofest) (Photofest) Force of Evil World and the Inscription of War (Photofest), Tales of (Harun Farocki), Iris Barry and American Modernism Andrew Simpson on piano Sunday November 7 at 4:00 Art Films and Events Barry, founder of the film department at the Museum of Modern Art , was instrumental in first focusing the attention of American audiences on film as an art form. Born in Britain, she was also one of the first female film critics David Hockney: A Bigger Picture and a founder of the London Film Society. This program, part of the Gallery’s Washington premiere American Modernism symposium, re-creates one of the events that Barry Director Bruno Wollheim in person staged at the Wadsworth Athenaeum in Hartford in the 1930s. The program Saturday October 2 at 2:00 includes avant-garde shorts by Walter Ruttmann, Ivor Montagu, Viking Eggeling, Hans Richter, Charles Sheeler, and a Silly Symphony by Walt Disney.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Jan Sjåvik
    Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.
    [Show full text]
  • Download (4MB)
    https://theses.gla.ac.uk/ Theses Digitisation: https://www.gla.ac.uk/myglasgow/research/enlighten/theses/digitisation/ This is a digitised version of the original print thesis. Copyright and moral rights for this work are retained by the author A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge This work cannot be reproduced or quoted extensively from without first obtaining permission in writing from the author The content must not be changed in any way or sold commercially in any format or medium without the formal permission of the author When referring to this work, full bibliographic details including the author, title, awarding institution and date of the thesis must be given Enlighten: Theses https://theses.gla.ac.uk/ [email protected] Norwegian Air Power 1900- 1923: t The Debate on Doctrine and Organisation Ole J0rgen Maa0 Thesis submitted for the Degree of Master of Philosophy Department of Modem History University of Glasgow April 2003 - f © Ole J0 rgen Maao , : i It ProQuest Number: 10390796 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a com plete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest ProQuest 10390796 Published by ProQuest LLO (2017). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States C ode Microform Edition © ProQuest LLO.
    [Show full text]
  • Henrik Ibsen ­ Wikipedia, the Free Encyclopedia Henrik Ibsen from Wikipedia, the Free Encyclopedia
    7/28/2015 Henrik Ibsen ­ Wikipedia, the free encyclopedia Henrik Ibsen From Wikipedia, the free encyclopedia Henrik Johan Ibsen (/ˈɪbsәn/;[1] Norwegian: [ˈhɛnɾɪk ˈɪpsәn]; 20 March 1828 – 23 May 1906) was a major Henrik Ibsen 19th­century Norwegian playwright, theatre director, and poet. He is often referred to as "the father of realism" and is one of the founders of Modernism in theatre.[2] His major works include Brand, Peer Gynt, An Enemy of the People, Emperor and Galilean, A Doll's House, Hedda Gabler, Ghosts, The Wild Duck, Rosmersholm, and The Master Builder. He is the most frequently performed dramatist in the world after Shakespeare,[3][4] and A Doll's House became the world's most performed play by the early 20th century.[5] Several of his later dramas were considered scandalous to many of his era, when European theatre was expected to model strict morals of family life and propriety. Ibsen's later work examined the realities Henrik Ibsen by Gustav Borgen that lay behind many façades, revealing much that Born Henrik Johan Ibsen was disquieting to many contemporaries. It utilized a 20 March 1828 critical eye and free inquiry into the conditions of life Skien, Grenland, Norway and issues of morality. The poetic and cinematic early play Peer Gynt, however, has strong surreal Died 23 May 1906 (aged 78) Kristiania, Norway elements.[6] (modern Oslo) Ibsen is often ranked as one of the truly great Occupation Writer playwrights in the European tradition.[7] Richard Nationality Norwegian Hornby describes him as "a profound poetic dramatist Genre Naturalism [8] —the best since Shakespeare".
    [Show full text]
  • Den Store Barnedåpen (1931) Fant (1937) Gjest Baardsen (1939)
    NORSK BRYTNINGSTID PÅ LERRETET Mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen Masteroppgave i kulturhistorie, 60 studiepoeng Ved institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo – Våren 2011 Ved Lisa Kristin Strindberg Film, fortellinger og tradisjon Filmene som drøftes i oppgaven er: Den store barnedåpen (1931) Fant (1937) Gjest Baardsen (1939) Foto på første side er hentet fra Film & Kinos spesialnummer om Tancred Ibsen (1980). Fra samme magasin har jeg hentet et portrett av Tancred Ibsen i eldre år, et bilde av ham i rittmesteruniform og et foto av Ibsen sammen med forfatteren av Fant, Gabriel Scott. Bildene er brukt med tillatelse fra Film & Kino Filmbildene fra Den store barnedåpen er brukt med tillatelse fra Tancred Ibsen jr. Filmbildene fra Fant og Gjest Baardsen er brukt med tillatelse fra Nordisk Film. II Forord Jeg har mange års erfaring i å vurdere filmer gjennom mitt arbeid som filmkritiker i NRK. Det å lese filmenes samfunnskontekst gjennom handlingen er en ny utfordring. Denne Masteroppgaven drøfter tre filmer av Tancred Ibsen som kulturhistorie. Et livsløp som journalist setter spor i arbeidsmåte og skrivestil. Terskelen til akademisk form og metode har vært høy og presset mine foreleseres og veileders tålmodighet. Jeg vil takke instituttet for denne sjansen. Det var forresten en glede igjen å bli undervist av Bjarne Hodne som var min favoritt på sent 70-tall da jeg tok mellomfaget her. Takk til min veileder, Knut Hermundstad Aukrust som alltid har møtt meg med entusiasme for valg av utfordring og konstruktive kommentarer. Han ga meg ikke opp selv da jobben i NRK gjorde meg frafallen en lang tid.
    [Show full text]
  • Henrik Johan Ibsen - Poems
    Classic Poetry Series Henrik Johan Ibsen - poems - Publication Date: 2012 Publisher: Poemhunter.com - The World's Poetry Archive Henrik Johan Ibsen(20 March 1828 – 23 May 1906) Henrik Ibsen was a major 19th-century Norwegian playwright, theatre director, and poet. He is often referred to as "the father of prose drama" and is one of the founders of Modernism in the theatre. His major works include Brand, Peer Gynt, An Enemy of the People, Emperor and Galilean, A Doll's House, Hedda Gabler, Ghosts, The Wild Duck, Rosmersholm, and The Master Builder. Several of his plays were considered scandalous to many of his era, when European theater was required to model strict mores of family life and propriety. Ibsen's work examined the realities that lay behind many façades, revealing much that was disquieting to many contemporaries. It utilized a critical eye and free inquiry into the conditions of life and issues of morality. The poetic and cinematic play Peer Gynt, however, has strong surreal elements. Ibsen is often ranked as one of the truly great playwrights in the European tradition. Richard Hornby describes him as "a profound poetic dramatist—the best since Shakespeare". He influenced other playwrights and novelists such as George Bernard Shaw, Oscar Wilde, James Joyce, and Eugene O'Neill. Many critics consider him the greatest playwright since Shakespeare. Ibsen wrote his plays in Danish and they were published by the Danish publisher Gyldendal. Although most of his plays are set in Norway—often in places reminiscent of Skien, the port town where he grew up—Ibsen lived for 27 years in Italy and Germany, and rarely visited Norway during his most productive years.
    [Show full text]
  • Timeline of Civil Aviation Norway
    Timeline of Civil Aviation in Norway A Blériot XI of Baron Carl Cederström made on 14 October 1912 the first flight of a heavier-than –air craft in Norway. He took off from Etterstad, Kristiania (now Oslo). © Rob Mulder - Blériot XI of Michael Carlsson at Rygge Air Show, 2009 For: www.europeanairlines.no Timeline of civil aviation Norway By: Rob Mulder Rob Mulder has compelled this timeline of civil aviation in Norway. We have tried to publish as many facts as possible. In the period prior to the Great War (better known as the First World War, 1914-1918) many of the aviation events that took place in Norway were organised by the military. These have been taken up in the timeline if they were significant for the development of Norwegian civil aviation. 1870 25 November The two French balloon aviators Paul Valery Roliér and Leonard Jules François Bezier arrived after a 15-hour flight from Paris at Lifjell, Telemark. They had departed from Paris the day before for what was to be a simple flight out of the besieged city. Their trip would fly them 1,300 km away from Paris. They bailed out at Lifjell, while the balloon was taken by the wind to Krødsherad. In Seljord and Kristiania (1) they were given a heroes welcome. The basket of the balloon now hangs in the Norwegian Technical Museum in Oslo. 1879 The Norwegian Ole Hegre (from Skjelstadmarka in Stjørdal) made a flight with Montegolfier hot-air balloon during the World Exhibition in Paris. He thus became the first registered Norwegian to have made a flight.
    [Show full text]
  • CURRICULUM VITAE Arne Lunde, Ph.D
    CURRICULUM VITAE Arne Lunde, Ph.D. ____________________________________________________________________________________ Scandinavian Section E-mail: [email protected] University of California, Los Angeles Phone: 310-857-8512 212 Royce Hall, Box 951539 Los Angeles, CA 90095-1539 ____________________________________________________________________________________ EMPLOYMENT University of California at Los Angeles Affiliate Associate Professor, Cinema and Media Studies, School of Theatre, Film, and Television, July 2014 - present Associate Professor, Scandinavian Section, July 2012- present Assistant Professor, Scandinavian Section, July 2007 – June 2012 University of Minnesota, Twin Cities Lecturer, Department of German, Scandinavian and Dutch, 2005 – 2007 University of California at Berkeley Lecturer, Department of Scandinavian, 2004-2005 Postdoctoral Faculty Fellow, 2003-2004 Graduate Student Instructor, 1998-2002 University of Washington, Seattle Visiting Lecturer, Department of Scandinavian Studies, Summer 2005 Teaching Assistant, Department of Scandinavian Studies, 1996-1998 EDUCATION: Ph.D., University of California, Berkeley. Scandinavian Languages and Literatures, 2003. Designated Emphasis in Film Studies. Dissertation: “Nordic Exposures: Scandinavian Whiteness and Ethnic Assimilation in Classical Hollywood Cinema.” M.A., University of Washington, Seattle. Scandinavian Languages and Literatures. 1998. Thesis: “Tradition, Experimentation and Transformation in the Films of Tancred Ibsen.” Oslo Year Program, University of Oslo,
    [Show full text]
  • Avhandling+TVHH-Edit.Pdf (5.125Mb)
    Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand 2 Thomas V.H. Hagen Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand Kino i Norge 1940–1945 Avhandling for graden philosophiae doctor Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk 2018 3 Doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder 184 ISSN: 1504-9272 ISBN: 978-82-7117-883-3 Thomas V.H. Hagen, 2018 Trykk: Wittusen & Jensen Oslo 4 Innhold Abstract ................................................................................................................................................. 11 Forord .................................................................................................................................................... 12 Forkortelser m.v. ................................................................................................................................... 14 Liste over tabeller og figurer ................................................................................................................. 16 Illustrasjoner .......................................................................................................................................... 18 INTRODUKSJON .......................................................................................................................... 19 I. I begynnelsen var filmen ................................................................................................................ 19 II. Problemstilling og forskningsspørsmål .........................................................................................
    [Show full text]
  • Op Med Hodet: Tancred Ibsen’S 1933 Experiment in Cinematic Modernism
    Op med hodet: Tancred Ibsen’s 1933 Experiment in Cinematic Modernism ARNE LUNDE ABSTRACT: The grandson of two of Norway’s most famous nineteenth-century writers, Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson, Tancred Ibsen holds a central place in the history of Norwegian cinema. He was its leading director in the 1930s and 1940s and is best remembered for Den store barnedåpen [The Great Baptism] (1931), Fant [Tramp] (1937) and Gjest Baardsen (1939). Ibsen’s third feature film, Op med hodet [Cheer Up!], from 1933, has meanwhile remained largely forgotten and unseen outside of film archives. Ibsen later wrote in his autobiography that, regarding his own development, no film had meant as much to him or taught him as much. With Op med hodet, Ibsen self-consciously borrowed from the polar opposite worlds of the Hollywood popular-genre film and the European avant-garde cinema. Despite the film’s commercial failure and relative obscurity to date, Op med hodet reveals Tancred Ibsen as a modernist European filmmaker and artist attempting technical and narrative experiments radical for their time in Nordic cinema. RÉSUMÉ: Tancred Ibsen, petit-fils de deux des écrivains norvégiens du dix-neuvième siècle les plus connus, Henrik Ibsen et Bjørnstjerne Bjørnson, occupe une place centrale dans l’histoire du cinéma norvégien. Il en était le réalisateur principal dans les années 1930 et est plus connu pour ses films Den store barnedåpen [The Great Baptism], Fant [Tramp] et Gjest Baardsen (1939). Le troisième film d’Ibsen, Op med hodet [Cheer Up!], de 1933, est longtemps demeuré oublié et méconnu en dehors des archives.
    [Show full text]