TRE i Setesdal
Telefon 38 07 50 00 post@kristiansand.kommune.no Kristiansand.kommune.no
• 15. januar 2020 • Venke Moe • Plan- og bygningssjef • Kristiansand kommune kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 3 kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 4 Trondheim: Strandveien, Svartlamoen, 2005
Brendeland og Kristoffersen Arkitekter AS
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 5 Trondheim: Moholt 50I50, fortettings- prosjekt i eksisterende studentby.
MDH Arkitekter 2017, fellesbygg ferdig som siste del i 2019.
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 6 Tromsø: Leiligheter ved storelva, Steinsvik Arkitektkontor 2008
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 7 Bergen: Ulsmåg skole, 2015
Ola Roald AS Arkitektur
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 8 Bergen: Ulsmåg skole, 2015
Ola Roald AS Arkitektur
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 9 Kristiansand:
Møllestua barnehage, Grim, 2011
Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 10 Preikestolen fjellstue
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 11 Hjemmel Det sentrale lovverket for å gjennomføre et større løft med utstrakt bruk av tre i bygg og anlegg er Plan- og bygningsloven. Følgende nivåer gir muligheter for å angi målsettinger, rammer, retningslinjer og juridiske bestemmelser:
• Kommuneplan (samfunns-, arealdel)
• Kommunedelplan (tema-, arealplan)
• Reguleringsplaner (detalj- og områdeplaner)
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 12 Eks. på sterk føring innenfor PBL:
• «I område B1 skal tre brukes som fasadekledning. Konstruksjonen skal oppføres i massivtre».
• «I område B2 skal fasaden ha et klart treuttrykk. Konstruksjonen skal være i tre.»
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 13 Kommuneplan/kommunedelplan
Kommuneplanens samfunnsdel kan en angi målsettinger om bruk av tre. Kommuneplanens arealdel kan følge opp med bestemmelser.
Eksempel samfunnsdel:
• «Utvikle et sentrum der moderne bruk av tre preger bebyggelse og anlegg.» Gjennom kommuneplanens arealdel kan en ytterligere gi retningslinjer for bruk av tre samt prioritere bydeler, områder og prosjekter hvor en ønsker en spesiell utvikling/materialbruk.
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 14 Planprogram
Planprogrammet skal definere rammene i reguleringsplanen. Det anbefales at en bruker planprogramfasen aktivt til å klargjøre ambisjonene og mulighetene for å få inn bruken av tre både som byggemateriale og som energiråstoff. Det kan her tas med lokale krav til bruk av tre.
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 15 Fra detalj- og områderegulering til byggesak
Planleggingen skal sikre estetiske hensyn. Kommunen skal ved behandling av byggesøknader se til at bebyggelsen får en god form og materialbehandling, og at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmonisk utforming. Det kan i plan således stilles krav til utvendige farger, herunder farge på tak og til materialbruk mv. etter nærmere vurdering av behovet.
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 16 31.05.2019 -1
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 17 31.05.2019 -2
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 18 31.05.2019 -1
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 19 31.05.2019 -1
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 20 Beste praksis:
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 21 Sjekkliste for bruk av tre I:
• Hvordan er beliggenhet, karakter og status for bygget mht. de generelle retningslinjene for prioritering av trehusbebyggelse
• Ligger aktuelt byggeprosjekt som del av et vedtatt bevaringsområde (historie, arkitektur), eller er det andre forhold som tilsier en spesiell materialbruk eller arkitektur?
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 22 Sjekkliste for bruk av tre II:
• Vil bruk av tre i bærende konstruksjoner være hensiktsmessig for aktuelt bygg? Det skal dokumenteres ved en livsløpsanalyse dersom tre viser seg lite hensiktsmessig i forhold til andre materialer
• Bruk av tre i interiør og eksteriør vurdert mht. byggekostnader, drift og vedlikehold
• Engasjere konsulenter med kompetanse på moderne trebebyggelse miljøriktige løsninger
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 23 Utbyggingsavtaler: Utbyggingsavtaler er etter hvert blitt en vanlig måte å finansiere nødvendig infrastruktur som må på plass som en konsekvens av tiltaket. Dette kan også gjelde tiltak utenfor selve planområdet.
Eksempel: • Behov for finansiering av bro hvor en samtidig stiller krav om bruk av tre
• Behov for etablering av viktige felles løsninger for utendørs møbleringselementer.
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 24 Eksempel I:
Ny gang- og sykkelbro i Gudvangen
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 25 Eksempel II:
«The Tree egg» -Tree Top Walkway – Bavarian Forest, Tyskland
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 26 Kristiansand pr. 2020
Kristiansand kommune ønsker at nye prosjekter skal bygges i tre, både fasadematerialer og i konstruksjoner. Det er et stor politisk flertall i kommunen for å få til mer trebryggeri. Bestillingen er kommet politisk. Bakgrunnen er miljø. I dag har vi benyttet en slik bestemmelse i nye prosjekter: Bebyggelsen skal oppføres med konstruksjon i tre, og det skal være klar overvekt av trematerialer i fasadene.
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 27 Kristiansand pr. 2020
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 28 kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 29 TREKANTEN VÅGSBYGD
ARKITEKT NILS SVENSSON AS
kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 30 kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 31 1.1.8 Estetikk og utforming Bygningene skal ha saltak eller avledede takformer med vinkel mellom 15 og 45 grader.
Takflater skal ha ikke-reflekterende farge. Lange fasader skal brytes med varierende materialbruk, farge og oppdeling. Vinterhagen (Blokk 5) skal oppføres i transparente materialer.
Bebyggelsen over garasjeanlegg og forretning skal bygges konstruktivt i tre, og det skal være klar overvekt av trematerialer i fasadene.
kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 32 KRISTIANSAND KOMMUNE
POLITISK INITIATIV TIL MEDLEMSKAP I NORDISKE TREBYER 2015
kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 33 KAMPPI
STILLHETENS KAPELL FERDIG 2012
K2S ARKITEKTER, FINLAND
KONSTRUKSJON; LAMINERT TRE
KLEDD M/ GRANSPILER
BEHANDLET MED GJENNOMSIKTIG TREVOKS M/ NANOTEKNOLOGI
kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 34 KAMPPI –
INTERIØR AV ASK kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 35 LÖYLY
OFFENTLIG SAUNA, HELSINKI FERDIG 2016
AVANTO ARKITEKTER, FINLAND
KONSTRUKSJON; SORT BETONG, STÅL, HOVEDMATERIALET ER TRE
UTVENDIG KLEDNING ER VARMEBEHANDLET FURU
kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 36 kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 37 kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 38 Hamrevann Lund torv Ødegård/Dvergsnes Tangvall Kommunedelplan for Kvadraturen del 2 – Vestre havn – er ikke ferdigstilt
kristiansand.kommune.no Kommunens styringsmuligheter
Kommunen som aktør
By- og stedsutvikling | Plan og bygg 43 kristiansand.kommune.no TEKNISK | Plan-, bygg- og oppmålingsetaten 44 Takk for oppmerksomheten!
By- ogkristiansand.kommune.no stedsutvikling | Plan og bygg 45