RETURADRESSE: POSTBOKS 124, 1431 ÅS

UTGITT AV STIFTELSEN SOFIENLUND OG SOFIENLUNDS VENNER NR. 2 2009 13. ÅRGANG

Mulighetenes senter,

Stiftelsen Sofienlund en veiviser innen egen mestring er en humanitær, ideell organisasjon med det formål blant annet gjennom loddpenger å bidra aktivt for å bedre ato- fra Bil Pluss lotteriet. rehabiliteringstilbudet for Senterets ulykkesskadde og kronisk I løpet av den tiden CatoSente- syke. styre- ret har eksistert har vi fått øko- formann, nomiske bidrag fra Stiftelsen Stiftelsen Sofienlund Sofienlund for til sammen 46 BjørnC Nordby, millioner kroner. I tillegg har vi kunne planlegge og bygge fått betydelig støtte fra Lands- CatoSenteret i Son takket er den som foreningen for trafikkskadde. være alle de hundretusener har lengst som gjennom mange år har Jeg vil her også berømme Vest- kjøpt f a r t s t i d i s t y r e t . by kommunes positive engasje- Bil Pluss lodd. Senteret åpnet I forbindelse med ment når utfordringene sto i kø. 4. juni 1998, og kan etter Midler til utbygging 11 års drift vise til usedvanlig den forestående I dag er vi ikke avhengig av gode resultater, noe som stadig utbyggingen har loddpenger til driften. Vi har en bekreftes av de mange tusen vi spurt ham solid drift takket være en meget brukerne. veldrevet og effektiv virksom- hvordan senteret het. Men selv med dette utgangs- Behovet for rehabilitering kan ha blitt et punktet vil alle gaver styrke våre utover ordinær muligheter til å gi våre brukere sykehusbehandling er mye av Norges beste et enda bedre tilbud, understre- større enn det CatoSenteret rehabiliterings- ker Bjørn Nordby. kan klare. Vår målsetting om sentre. Ja, CatoSenteret har et godt å støtte rehabilitering i hele omdømme og nå skal senteret landet innebærer at mange bli enda større. For tilbudet må opptreningssentre og sykehus CatoSenterets styreformann, Bjørn Nordby, er glad for det sterke samarbeidet styrkes. Det trengs penger til en CatoSenteret har med Stiftelsen Sofienlund. har mottatt betydelig støtte ny utbygging – større spisesal fra oss. og kjøkken, flere behandlings- CatoSenteret er et bevis på hva blitt et av de beste rehabilite- rom og treningsrom. man kan utrette med motivasjon, ringssentrene i Norge? Jo, be- Jeg er derfor veldig glad for at Skriv fornærmelser i sand, målrettet innsats, kreativitet og viset på det er etterspørselen. Stiftelsen Sofienlund fortsetter men velgjerninger i stein. samarbeid. Vi har mer fokus på Mange vil til oss. Jeg kan nevne å selge Bil Pluss lodd til inntekt Side 2 funksjon enn på diagnose, og at sist måned hadde vi et belegg for dette. vi har erfart at mennesker med på langt over 90 %. ulike diagnoser har mye å bi- I forbindelse med den nye utbyg- LTNs Hederspris dra med i forhold til hverandre, Med gode driftsrutiner, høy fag- gingen deler begge stiftelsene på til Thor Bjørn Lie sier en stolt styreformann Bjørn lig kompetanse, trivelige loka- kostnadene. Til nå har Stiftelsen Side 3 Nordby. ler, ISO-godkjenningen og med Sofienlund allerede bidratt med sin flotte beliggenhet med utsikt 50 % av arkitektkostnadene. Nye hjelpemidler på Stiftelsen CatoSenteret har si- over store deler av fjorden, har den starten i 1998 gitt tilbud vi skaffet oss et fortrinn i helse- Tilbake til livet CatoSenteret innen kompleks rehabilitering. I Norge. Vi ser lyst på fremtiden. Takket Side 3 og 4 2003 ble tilbudet utvidet til også være CatoSenteret har mange å gjelde arbeidsrettet rehabilite- 46 millioner fra Stiftelsen So- kommet tilbake i arbeide – og God mat og trivsel er god ring. Senteret har hatt en fantas- fienlund ikke minst kommet tilbake til rehabilitering tisk utvikling. Men det har ikke alltid vært like livet. Det inspirerer oss alle Side 6 og 7 enkelt å drive senteret. Det var sammen og jeg er veldig glad Vi får veldig mange positive en tøff oppstart og hardt arbeid for det sterke samarbeidet vi har tilbakemeldinger på vår virk- over flere år fra et samlet team, med Stiftelsen Sofienlund, sier Da ”paven” kom til somhet. Nøkkelen til suksess er og økonomisk sett var vi avhen- en storfornøyd styreformann Catosenteret å ha en solid og engasjert stab. gig av bidrag utover de normale Bjørn Nordby til slutt. Side 8 De ansatte har gjort en fantasisk inntektene fra vår drift. jobb gjennom senterets 11-årige historie, sier Nordby Ved oppstarten og i de første Etterlyser konkrete planer i driftsårene var CatoSenteret nasjonal strategi. Et av Norges beste rehabilite- derfor helt avhengig av den be- Side 9 ringssentre tydelige økonomiske støtten vi Hvordan CatoSenteret kan ha rehabilitering nr. 2 2009 fikk fra Stiftelsen Sofienlund, kriv fornær- melser i Vi lever i et mediesamfunn der Sofienlunds Venner, hele 4,8 millioner sand, men enkelte journalister higer etter å skape kroner. Dette var nødvendig tilskudd velgjer- sensasjoner. Fakta og sannhet er de for å komme i gang, og for at de Sninger i stein ikke så nøye med. ansatte skulle ha noen brukere å arbeide med. De som tviler på den nære forbindelsen det er mellom Landsforeningen for Trafikkskadde Stiftelsen Sofienlund og En viktig samarbeidspartner CatoSenteret, stiftelsens salg har vært Landsforeningen for av skrapelodd og påstanden Trafikkskadde. De ga i sin tid om at CatoSenteret ikke har 3, 6 millioner kroner til selve mottatt særlig mange midler byggingen, og senere har LTN fra Stiftelsen Sofienlund, bør lese om igjen brukt 13 millioner av sitt lotterioverskudd på redegjørelsen på medlemsbladets forside fra CatoSenteret til rehabilitering av trafikkskadde CatoSenterets styreformann, Bjørn Nordby. medlemmer.

46 millioner Stiftelsen Sofienlunds økonomiske ansvar Uten gaver og lotteripenger hadde Stiftelsen For at Stiftelsen Sofienlund skulle kunne bygge Sofienlund ikke kunnet bygge noe CatoSenteret måtte stiftelsen ta opp store rehabiliteringssenter i Son eller holdt driften banklån. De sideordnede lån er nå nedbetalt, gående. Stiftelsen Sofienlund har siden starten men fremdeles har vi et økonomisk ansvar tilført CatoSenteret over 46 millioner kroner. for CatoSenteret ved at stiftelsens eiendom, Av disse er 19 millioner tilført senteret siden år Sofienlund på , er pantsatt - for 2000. CatoSenteret - i Den norske stats Husbank for 76,45 millioner kroner. Kjøp av pasientplasser Av de første millionene vi overførte til CatoSenteret i starten, utgjorde støtte og kjøp av pasientplasser til medlemmer av Stiftelsen

- Jeg er meget stolt og gjør i forhold til alle hver krik og krok i hele Jeg ser positivt på Direktør fornøyd med innsatsen de brukerne, sier direktør senteret. Mitt høyeste samarbeidet med ansatte på CatoSenteret Erik Adland. Uten deres ønske for senteret er Stiftelsen Sofienlund og Erik Adland arbeidsglede og ønske større spisesal, plass for CatoSenterets fremtid. om utviklingsmuligheter polikliniske brukere og er godt hadde ikke CatoSenteret bedre arbeidsforhold for fornøyd med fått den posisjonen som leger og teamene. vi nå har etter 11 års utviklingen drift. CatoSenteret arbeider tett med Stiftelsen - Gjennom avtaler med Sofienlund også når Helse Sør Øst og NAV det gjelder utvidelse har vi nok å gjøre, og ombygging av og samarbeidet med senteret. Stiftelsen Sunnaas sykehus er Sofienlund ved Thor meget bra. Alle senger Bjørn Lie er engasjert er i bruk. Vi har utnyttet på prosjektledersiden.

Utgiver: Annonser: Stiftelsen Sofienlund, Faktureringsservice sør as, Postboks 124 Stiftelsen Sofienlunds styre: Sofienlunds Venner: Gavekonto tlf. 64 97 46 05, fax 64 97 46 02 tlf. 32 24 44 33, fax 32 24 44 34 1431 Ås Arbeidende styreformann Tlf: 64 97 46 00 Bankgiro: Tlf. 64 97 46 05 Erling Lauritzsen Fax 64 97 46 01 8380 40 09941 Redaktør: Trykk: Fax 64 97 46 01 Daglig leder E-post: Erling Lauritzsen Orkla Trykk AS Besøksadresse: Truls Thv. Falkenberg [email protected] Bil-Pluss lotteriet tlf. 66 78 92 37/920 26 355 Opplag: 15.500 Myrveien 2, 1430 Ås Styremedlem Foretaksnr.: 976805518 tlf. 64 97 46 40 E-post: [email protected] Foretaksnr.: 96 1340195 Thor Bjørn Lie Bankgiro: 8380 0865509 Redaksjonen avsluttet Bankgiro: 8380 08 53462 Erling Lauritzsen Lars Henrik Lauritzsens Layout: 12. juni 2009 www. sofienlund.no Tlf. privat 66 78 92 37 Minnefond One Man Show Mobil 920 26 355 Bankgiro: 8380 40 09941 Knut T. Frøyhaug, E-post: tlf. 66 78 28 26. [email protected]

2 REHABILITERING NR. 2 2009 LTNs være eller ikke være ningen for Trafikkskadde har en år. Thor Bjørn Lie har vært en Vel fortjent hor Bjørn - I 1998 var Landsforeningen for meget god avtale. drivkraft bak innsamlinger av - Jeg vet ingen som fortjener trafikkskadde teknisk konkurs midler gjennom lotteriene Bil dette hederstegnet bedre enn Lie - LTN da Thor Bjørn Lie og Lottcon Alle våre lag, som er aktive Pluss og Airbag, sa LTNs lands- nettopp Thor Bjørn Lie, sa Si- takker tilbød seg å hjelpe. Uten den loddselgere, sitter igjen med leder, Henning Bjurstrøm, ved gurd Unneberg til medlemsbla- hjelpen er det usikkert om LTN nesten 40 % til laget. Når Lands- utdelingen. det. Det er vel få, om noen, som deg for all hadde vært i drift i dag, sier Ma- foreningen for Trafikkskadde har gjort så mye for rehabilite- Thjelp og støtte, rit Andresen. ikke har kapasitet til å selge alle Hjelp til trafikkskadde ring av ulykkesskadde og kro- loddene selv, må vi leie hjelp til LTNs høyeste utmerkelse får nisk syke i Norge som nettopp og vi trenger - Avtalen Lottcon ved Thor salget. At disse selgerne ikke ar- Thor Bjørn ikke bare for sin han. Bjørn Lie inngikk med LTN beider på frivillig basis trodde vi langvarige innsats for LTN, men deg fortsatt! sier omfattet også CatoSenteret. Et alle forsto. også som stifter og initiativtager Det var Thor Bjørn som fikk generalsekretær senter som aldri hadde stått der til Stiftelsen Sofienlund og ikke ideen til å bygge CatoSenteret, uten Thor Bjørn Lie og hans på- minst for planlegging, prosjek- og jeg vet at for å skaffe penger Marit Andresen gangsmot. Jeg tror aldri jeg har LTNs hederspris tering og bygging av CatoSente- til byggingen satset familien møtt et menneske som er så full ret - et senter der mange av våre både hus og hjem for å kunne i sitt innlegg til av entusiasme, og som kun ser tildelt Thor Bjørn Lie medlemmer har fått god hjelp til starte Bil Pluss lotteriet Rehabilitering. løsninger og ingen hindringer, rehabilitering og egen mestring. sier Andresen. Thor Bjørn var forhandleren, Thor Bjørn Lie, Utmerkelsen henger svært høyt. han var Stiftelsen Sofienlunds CatoSenteret prioritert med stifteren og For å få den, må man ha gjort byggansvarlige hele veien - fra 13 millioner en innsats for LTN i minst 10 år. planlagt til ferdig bygg, og da - En vesentlig del av LTN lot- initiativtakeren til Vi kan trygt si at Thor Bjørn Lie CatoSenteret fikk problemer terienes overskudd ble satt på Stiftelsen Sofienlund overoppfyller dette kravet. med driften, overtok han til og en egen konto, slik at LTNs med direktøransvaret i to år! medlemmer kunne søke om et og CatoSenteret Så fikk Thor Bjørn Lie sitt he- opphold på CatoSenteret, og 13 i Son, er tildelt derstegn festet på jakkeslaget Uten Thor Bjørn Lie og Stiftel- millioner kroner av overskuddet av Knut Forfang, formannen i sen Sofienlund hadde vi ikke er betalt av Landsforeningen for Landsforeningen Follo lokallag, mens Henning hatt noe rehabiliteringssenter i Trafikkskadde i Norge for våre for Trafikkskaddes Bjurstrøm, LTNs leder, over- Son. Derfor skal ingen, så lenge medlemmers opphold på Cato- hederspris for sin rakte ham diplomet. jeg lever, få lov til å ta fra dem Senteret. æren for det de har gjort - og jeg langvarige innsats til Takk til alle medarbeidere skal leve lenge, truet Sigurd Un- Godt samarbeide beste for trafikk- og - Tusen takk! Det er veldig hyg- neberg med et varmt smil. - LTN har aldri hatt noen pro- gelig og ærefult å få en slik ut- blemer med samarbeidet med ulykkesskadde. merkelse, sa Thor Bjørn Lie. Lottcon eller Thor Bjørn Lie. Jeg har faktisk samarbeidet med Enkelte angrep på ham - og en - Det er en stor glede for meg å av våre viktigste inntektskilder få lov til å tildele LTNs heders- - salget av skrapelodd, er for- pris til en mann som har vært ferdelige og usanne. Landfore- vår støttespiller gjennom mange 13 millioner til CatoSenteret fra Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge

Landsforeningen for Trafikk- Sigurd Unneberg, tidligere formann i skadde siden 1986. Først med Follo lokallag, var glad for å kunne stifteren Terje Olaussen, senere delta under seremonien. med både Tom Eitvedt og Erling Lauritzsen. Stiftelsen Sofienlund startet jeg i 1991, og i 1998 sto CatoSenteret ferdig – delfinansi- ert blant annet av lotterikroner.

- Jeg tar imot hederstegnet og di- plomet på vegne av fellesskapet - mine medarbeidere gjennom mange år og våre trofaste lodd- kjøpere - det norske folk. Ja, det er dem vi egentlig skulle takke, sa Thor Bjørn Lie beskjedent.

Veteranene Til stede under høytidligheten var flere av Landsforeningen for Trafikkskaddes veteraner. Blant andre LTNs stifter og første le- der Terje Olaussen, LTNs første generalsekretær Erling Lauritz- sen og selvsagt ”døråpneren” Sigurd Unneberg.

LTNs leder Henning Bjurstrøm gir Thor Bjørn Lie et varmt håndtrykk, mens en smilende Knut Forfang, formann i Follo lokallag, følger godt med. rehabilitering nr. 2 2009 3 Power Plate - maskinen som kan gjenoppbygge muskler og trene opp kondisjonen Idrettspedagog Elisabeth Eyde har arbeidet på CatoSenteret i 8 år, og gleder seg hver gang det kommer nye hjelpemidler som kan hjelpe skadde og kronisk syke til hurtigere fremgang og bedre helse. I disse dager har senteret på prøve en maskin som heter Power Plate. Det er en re- lativt ny maskin som skal kunne doble effekten av den enkeltes trening takket være vibrasjoner som utfordrer kroppens musku- latur.

Overraskende slitsomt Maskinen ser ikke spesielt van- skelig ut. Men hemmeligheten, sier Elisabeth, er at Power Plate kan stilles inn etter den enkelte brukers vekt. Slik får alle likt utbytte av treningen enten man veier 40 eller 140 kilo.

Hun viser oss hvordan hun må tråkke opp og ned på plata for å få opp pulsen. Når hun trykker på startknappen, ser vi at det vi- brerer intenst under føttene hen- nes og allerede etter kort tid blir hun overraskende sliten.

Slik fungerer Power Plate For maskinen jobber med bru- kerens egen tyngdekraft, sier Elisabeth. Vibrasjonene er tre- dimensjonale, men hovedsake- lig vertikale. Det gir den enkelte svært skånsom trening for mus- kler, ledd og skjelett. Vibrasjo- nene aktiverer 25–50 muskel- sammentrekninger per sekund og øker sirkulasjonen og tilfør- selen av oksygen i blodet.

Fire ganger så effektivt Elisabeth forteller at etter ca. ti minutter med kondisjonsøvelser blir brukeren ofte våt av svette. For de intense vibrasjonene sender energibølger gjennom kroppen, som dermed tvinger musklene til å jobbe opptil fire ganger så mye som ved stabilt underlag!

Effekten av denne maskinen har overrasket meg. Den gir fordeler som økt muskelstyrke og flek- sibilitet, redusering av smerte og stølhet, styrking av benbyg- ning og raskere restitusjon. Ikke minst er det en skånsom måte å provosere frem svette på, og dermed et perfekt alternativ om du i en periode er skadet.

Utviklet for russiske kosmonauter Power Plate-maskinen har en nologien Power Plate har tilpas- Idrettspedagog Elisabeth Eyde maskulin historie, forteller Eli- set og forbedret, slik at utstyret demonstrerer Power Plate. En sabeth Eyde. Konseptet Advan- i dag passer for ikke bare for maskin som skal kunne doble effekten ced Vibration Technology ble nybegynnere og toppidrettsutø- av den enkeltes trening takket være nemlig utviklet for det sovje- vere, men for alle som trenger vibrasjoner som utfordrer kroppens tiske romprogrammet allerede opptrening og rehabilitering. muskulatur. på 1960-tallet! Apparatene står i den store trenings- Jeg håper vi får beholde også salen. Vibrasjonstrening skulle hindre dette flotte hjelpemiddelet, sier at kosmonautene mistet mus- Elisabeth til slutt. kelmasse i rommet som følge av vektløshet. Det er denne tek- 4 REHABILITERING NR. 2 2009 Har du hørt om Kinesis? Ikke meg som rullestolbruker, slutter gjennom roterende trinser 360 leverandøren, og dette utsagnet inesis er det? Ole Fredrik Syversen før han grader slik at alle bevegelser blir langt på vei støttet av både Det hadde ikke Ole Fredrik Sy- ruller videre til nye oppgaver. er mulige. Mens tradisjonelle Ole Fredrik Syversen og idrett- fin-fint versen heller da han kom til Ca- styrkeøvelser bare gir motstand spedagog Elisabeth Eyde. for den toSenteret for opptrening etter Hva er Kinesis? i deler av bevegelsen, gir ki- en arbeidsulykke som ga ham Ordet kinesis kommer fra gresk, nesis motstand hele veien - og som vil ha ryggmargskade. Dette er mitt betyr bevegelse og er en ny form dermed får man en mer effektiv maksimaltK utbytte andre opphold her, sier Syver- for styrketrening. Treningsfor- treningsøkt. sen. men er inspirert av østlig livs- av treningen. stil og treningsformer. Når man Kinesis fra Technogym er kan- Første gang var jeg her i syv trener kinesis bruker man ikke skje det mest revolusjonerende uker. Denne gangen har jeg fått vanlige treningsapparater, men som har skjedd innen trenings- tre nye uker, og jeg har gledet spesialkonstruerte kinesis-appa- verdenen de siste 20 årene, sier Styrk muskulaturen med kinesis

meg til oppholdet, for her på rater med strikker. Man kan be- CatoSenteret er det så mange vege seg alle veier og strikkene fantastiske medarbeidere. Alle gir en jevn motstand til krop- er utrolig flinke til å følge meg pens muskler. Dermed får man opp. trent på stabilisering av mage og De motiverer meg til trening og rygg, samtidig som man trener jeg føler meg trygg i alt som blir andre muskelgrupper. foreslått av øvelser og appara- ter. Bevegelse Styrkeapparat Kinesis er festet Jeg har prøvd denne nye maski- til veggen, og i motsetning til nen – Kinesis – noen ganger, og vanlige apparater, blir motstan- jeg kjenner fysisk at oppgavene den jevn gjennom alle øvelsene jeg skal utføre hjelper. fordi kablene som er festet til Ikke minst er det en fordel at vektmagasinene danner en luk- apparatet er lett å komme til for ket kjede. I tillegg går kablene

Ole Fredrik Syversen trener ofte på den nye maskinen – Kinesis, og han kjenner fysisk at oppgavene han skal utføre hjelper. Ikke minst er det en fordel at treningsapparatet er lett å komme til for en rullestolbruker. rehabilitering nr. 2 2009 5 - Vi satser på at maten skal være kehjemsdrift, til og fra kurs-/ å dagens høydepunkt og en viktig konferansedrift eller endrede reportasje- del av rehabiliteringen, sier Øy- renholdsrutiner overfor ARR- besøk vind Blåhella. brukerne. Det konseptet vi har på Cato- - Jeg er stolt av alle våre flotte besøker Senteret i dag kalles ”Balansert hotellmedarbeiderne i renhol- jegP alltid stedets Kosthold”. Kort fortalt betyr det det, kjøkken/servering og re- at et riktig sammensatt kosthold sepsjonen! Vi har lagt vekt på restaurant. tilgodeser den enkeltes energi- å ansette dyktige og fleksible og næringsbehov - en forutset- fagmennesker, med en utpre- Opplevelsen der ning for god helse! Det har jeg get serviceholdning og evne til kan fortelle mye erfart etter å ha arbeidet her i 9 innlevelse. Her har vi også hele år! tiden oppfordret til fagutvikling om resten av på alle funksjonene, ikke minst i Magnus Pettersen og Kine Ven- renholdsfaget. institusjonen. ning, hans medarbeidere på kjøkkenet, og ansatt henholds- - Det har vært en styrke å tilhø- vis 10 og 8 år på CatoSenteret, re en større organisasjon, men samstemmer i dette. blant annet drift av flere pasient- hoteller. Her har vi kunnet drive - Vår arbeidsgiver Medirest aktiv fag- og erfaringsutvikling er opptatt av at det skal være på tvers av hotellene gjennom ”Sunnhet, velvære og livsstil” en ”Best Practice” ordning! på menyen! Det betyr sunnere måltider og anbefalte løsninger. - Eurest valgte tidlig å ISO- Vi tilbyr derfor et svært variert sertifisere hotelldriften, slik at kosthold med stor vekt på sala- denne ble kvalitetssikret. Cato- ter, grønnsaker, frukt og i større Senteret var også først ute i re- grad hvitt kjøtt. habiliteringsmarkedet med sin ISO-sertifisering og vi kunne - Vi opplever at CatoSenteret dele noen av våre erfaringer fra får stadig flere brukere som har hotellprosessen! behov for dietter og spesialkost. Det tilbys derfor kostsamtaler Fornøyde brukere ved behov. Senteret har etablert - Gjennom disse 11 år har vi sitt eget tverrfaglige ernærings- hele tiden foretatt brukerevalu- utvalg så brukerne kan få kost- eringer for å kunne få direkte og livstilveiledning! tilbakemeldinger og innspill på hvordan driften kan gjøres best - Medirest har lagt vekt på at mulig sett fra brukerens ståsted. brukerne skal trives og bli sett i Her har det kommet mange kon- hverdagen. Dette gjelder resep- struktive tilbakemeldinger og sjonisten i ”Senterets hjerte”, anerkjennelse! som kokk/servering og ansvar- lig renholder på brukerens rom. Vi kan være stolte av de flotte Den gode samtale, hvor hu- tilbakemeldingene som kommer moren har en naturlig plass, er fra brukerne, både innen be- selvsagt en viktig del av dette handlings- og hotelltjenestene, bildet! avslutter hotellsjefen.

Et åpent senter for lokalbe- folkningen _ Lokalbefolkningen bruker også senteret aktivt, sier hotell- sjef Jon Levnang. – Kiosken vår blir flittig benyt- tet, eller man kan kose seg med God mat og trivsel er god rehabilitering

nystekte rundstykker og café au lait etter bassengtreningen, og mange ønsker å innta en deilig søndagsmiddag fra kjøkkenets velsmakende buffé!

Fleksibilitet og tilpasning - Gjennom 11 år har det vært stadige endringer i driften; fra en liten håndfull brukere, første avtale med Aker sykehus, driften av eget sykehjem, oppgradering og planlegging av kurs- og kon- feransedrift og sykehjemsdrift for kommune til dagens fulle hus med både arbeidsrettet rehabilitering (ARR) og dagbru- kere, sier Levnang.

- For oss i hotelldriften har dette stillet høye krav til fleksibilitet og evnen til å stadig tilpasse Jeg er stolt over alle våre flotte me- seg endrede forutsetninger. Ikke darbeidere, sier hotellsjef Jon Lev- minst for å bistå CatoSenteret nang, som har hatt sin arbeidsplass med å være mest mulig konkur- på CatoSenteret siden starten. ransedyktig, har det vært vik- tig for oss raskt å kunne endre oss i samsvar med de aktuelle behovene; for eksempel til sy- Resepsjonist Cathalina Orta-Richardson har jobbet i ”Senterets hjerte” i bare 3 måneder, men trives godt.

6 REHABILITERING NR. 2 2009 Disse tre går god for at ”God mat og trivsel er god rehabilitering” og satser derfor på at maten skal være dagens høydepunkt og en viktig del av rehabiliteringen. Fra venstre kjøkkensjef Øyvind Blåhella, kokk Magnus Pettersen og servicearbeider Kine Venning.

Husøkonom Kari Nyhus har 11 års fartstid på CatoSenteret Restaurantavdelingen er innbydende, men alt for liten. Derfor gleder alle seg til den etterlengtede utvidelsen. med ansvar for alt renhold. rehabilitering nr. 2 2009 7 Canal Digital har “velsignet” meg med så mange kanaler på TV-en min, at jeg innimellom er blitt en “svisher”. Jeg kom til å se på “Hotell Cæsar” da de ventet pavebesøk. Alt og alle sto på hodet for å gjøre alt så fullkomment som mulig: Maten, vinene, staben og mottagelsen ble striglet for å gjøre alt perfekt. Alle ansatte fikk sine instrukser. Jeg falt i staver - noe jeg ofte gjør. Jeg tenkte på de hotellene som jeg har vært på gjennom et langt liv. Jeg tenkte på alle rehabiliteringsstedene jeg har hatt opphold på. Jeg tenkte på sykehus jeg har vært på. Kort sagt: Alle stedene jeg gjennom årene har blitt tatt imot og blitt møtt av personer og omstendigheter jeg var avhengig av og ikke hadde noen innvirkning på selv. Ettersom det er menneskelig å sammenligne - sette opp regnestykker med pluss og minus - og finne enslags fasit, kom jeg til følgende svar:

slik at en får følelsen av å bety noe. Rehabilitering handler om men- Da “Paven” kom til CatoSenteret neskelig, åndelig og fysisk godt gjennomført behandling. Det he- CatoSenteret slikt sted: Dette var da ikke noe glemt at maten og serveringen ter jo at “veien til mannens hjer- Da jeg kom til CatoSenteret i hotell, vel? er et meget viktig ledd i det som te går igjennom magen” - altså Son til rehabilitering, kan det har med velvære og dermed re- mat. Også dette hadde ledelsen sammenlignes med da paven Forundringen fortsatte: habilitering å gjøre, særlig lun- på CatoSenteret tatt på alvor. Jeg skulle komme til Hotell Cæsar. Det er klart at rehabilitering er sjen og for ikke å snakke om gledet meg til måltidene. Jeg er Jeg følte meg forunderlig godt avhengig av menneskene og de middagen. ingen mann, men hjertet mitt, mottatt. Det var akkurat som stedlige omstendigheter en mø- Denne siden ved CatoSenteret øynene og munnen min smilte om lille jeg var betydningsfull. ter i den praktiske hverdagen, kan måle seg med hvilket som og magen frydet seg. Merkelig! utenom behandlere og terapeu- helst hotell av stjerneklasse: ter. Veltillaget, smakfull, næringsrik Ettersom vi vet at en god le- Og rommet jeg fikk, var nesten “Bøtteballetten” sang ikke, rik- og fargerikt og vakkert servert. delse er den som oppnår resul- som et fint og vennlig og lyst tignok, men det var ikke langt Vi spiser jo med øynene også, tater gjennom andre, tenkte jeg hotellrom. Merkelig! ifra. Tenk, de snakket hyggelig gjør vi ikke? da og siden, at senterets hotell- En smilende, vennlig sjel fulgte med meg, alle som èn. Det var Det var som om kokken og drift måtte ha en usedvanlig meg rundt overalt - pekte og akkurat som om de også, ville kjøkkenpersonalet var personlig god ledelse – og som tidligere forklarte - fortalte om hvor, og meg vel, at jeg skulle trives. interesserte i oss pasienter - eller sagt “merkelig”, fordi dette er hvordan alt var. Merkelig! Merkelig! kanskje jeg skal kalle oss gjes- slett ikke vanlig på tilsvarende, Ettersom rosiner er som mat å ter! Merkelig! lignende steder. Noen må ha Ettersom jeg tidligere hadde hatt regne, kommer her “rosinen i Når erfaringen min tidligere (og tenkt nesten uvanlig og helhet- Av helt andre opplevelser på tilsva- pølsen”: etterpå) har vist meg en helt an- lig. Noen må ha satt opp viktige Ingeborg Maach rende steder, gjorde dette meg nen side ved “sånne”steder, er kjøreregler og sørget for at de til rørende glad. Matsalen, serveringen og ma- det ikke merkelig at jeg kaller enhver tid ble fulgt og etterlevet ten. CatoSenteret nettopp det: Mer- – en medmenneskelig, levende Og jeg lurte på hvem eller hva Det er underlig å tenke på at kelig. og GOD visjon!! det var som sto for organiserin- sykehus og enkelte rehabilite- Hele stedet sydet av en om- gen av et slikt fenomen på et ringssteder etterhvert synes å ha “Lille meg” sorgsfull ånd som hadde førin- Tidligere (og senere) opplevel- gen hele veien og overalt. ser kan summeres slik: - Manglende interesse for min Drømmen betydningsløse lille person. Jeg har i årene etterpå ofte tenkt - Henvisning til meg selv og min på at jeg hadde klart å takle syk- egen elendighet. dommen min, livet mitt og sjela - Følelsen av å være en pest og mi på en bedre måte, dersom det en plage for dem som omgav hadde vært mulig å få et opp- en. hold på CatoSenteret èn gang i - Mat som var heller grå, farge- året. Men reglene for inntak og løs, smakløs og til tider lunken søknader har blitt forandret og - til og med kald, når den skulle tilstrammet. være varm. Så jeg kan bare drømme - At Cato-senteret skiller seg ut om dette merkelige “Soria Mo- rent behandlingsmessig, er èn ria Slott”. ting, men selve driften ellers er Hvor kongen og hans gode hjel- en annen og like viktig sak. Det pere (ledelsen der) er helhetsbildet som gjør stedet svinger med smilende tryllesta- til en ener - en lysende stjerne på ver - rehabiliteringsstedenes himmel. over alle som får komme dit - og får enhver til å føle seg be- Jeg hadde i sin tid måttet slåss tydningsfull som en “pave”- for å komme dit. Jungheltele- Hvor det derfor blir merkelig grafen hadde sagt meg at dette varmt og godt og eventyrlig å var STEDET – med store bokst- være. ver - for rehabilitering. Og det var det! Måtte CatoSenteret bare få lov Og er det! til å forbli slik - som i en drøm - farget av varme Rehabilitering handler om å og strålende og livgivende far- bli sett og hørt av alle en mø- ger - for alltid! ter. I en tilstand når en i selv er syk og svak, og med en fysisk eller sjelelig oppfattelse av seg selv som er lik null, er det en merke- lig vakker opplevelse å bli møtt

8 REHABILITERING NR. 2 2009 de målsettinger som er satt for strategien.” Det er ingen liten bestilling sett i forhold til strate- Etterlyser konkrete planer i gidokumentets vaghet i beskri- velsene av nødvendige innsatser for å nå målet. nasjonal strategi Derfor valgte Arum å gjengi de punktene som Rehabiliterings- aksjonen står samlet om, og som FFO vurderer som noen av de Stiftelsen Sofienlund har rehabilitering som sin hjertesak. største utfordringene: - Rehabiliteringskapasiteten må økonomisk satsning, har FFO økes kraftig. i støtter vært spent på det videre arbei- - Kvalitet og fagutvikling må FFO i det. FFO har forventninger om stimuleres. at det satses målrettet og konkret - De ulike brukergruppene må få deres krav innenfor alle deler av habilite- sitt behov for spesialisert reha- til myndig- rings- og rehabiliteringsfeltet. bilitering analysert og vurdert. - Arbeidsrettet rehabilitering må heteneV om Etter det andre oppfølgingsfo- bli en integrert del av satsingen. rumet, i regi av Helse- og om- - Kommunenes rehabiliterings- behovet for felles sorgsdepartementet, er det fort- innsats må gis et kraftig løft. virkelighets- satt stor usikkerhet om hva som - Brukermedvirkning og like- skal skje videre. Fra talerstolen mannsbasert rehabilitering i regi oppfatning etterlyste derfor Arum tiltak av funksjonshemmedes organi- som er satt i gang, eller planlagt, sasjoner må stimuleres. og felles fra regjeringens side. - Samhandling og koordinerin- forståelse av hva gen på individnivå med og rundt Vi trenger mer kunnskap den enkelte bruker må forbe- habilitering og I sitt innlegg påpekte Arum dres. behovet for felles virkelighets- - Behovet for rehabilitering må rehabilitering er. oppfatning og felles forståelse forebygges. Og for å satse av hva habilitering og rehabili- - Forvaltningen må bli sterkere tering er. Og for å satse må det på rehabilitering. må det mer mer kunnskap til. - Vi trenger - Rehabiliteringen må gis et kunnskap om udekkede behov økonomisk løft. kunnskap til. for habilitering og rehabilite- ring generelt - og det er kanskje Oppfølgingsarbeidet noe av det viktigste. Vi trenger FFO er kritisk til regjeringens en breddekunnskap om de ge- organisering av oppfølgingsar- nerelle innsatsene for det store beidet til Nasjonal strategi for FFOs generalsekretær, Liv Arum. flertallet av brukere. I tillegg habilitering og rehabilitering. trenger vi kunnskap om udek- Arum foreslo derfor at det vi- Regjeringenes oppfølgingsfo- hetene og brukerorganisasjo- kede behov i forhold til spesielle rum for Nasjonal strategi for nene ha felles forståelse av hva dere arbeidet skjer i form av ar- innsatser overfor spesielle grup- beidsgrupper knyttet til de ulike habilitering og rehabilitering habilitering og rehabilitering er, per, sa generalsekretæren. møttes for andre gang i februar. og felles forståelse av hvilket ut- delene av strategien. Dessuten bør oppfølgingsforumet bli mer FFOs generalsekretær Liv Arum gangspunkt vi har. FFO var invitert til ”å komme talte brukernes sak, og etterlyste preget av debatt- og dialog enn med innspill på de viktigste ut- det er i dag. konkrete planer for den videre Etter at den nasjonale strategien fordringene for implementering satsningen. For at satsningen ble presentert i statsbudsjettet av strategien og forslag både skal bli reell må både myndig- for 2008, uten noen form for til tiltak og løsninger for å nå Norge skal være universelt utformet i 2025 realistisk mål. Hun mener Nor- og forventer at de støtter opp om ele 16 ge lenge har vært et av verdens og gjør det mulig å nå målet for departe- beste land for likestilling mel- planen, sier Ramberg videre. lom menn og kvinner, og nå øn- menter sker regjeringen at vi også skal FFO har spilt inn at det bør stil- bli det samme for funksjons- les krav om universell utforming står hemmede. overfor alle serveringssteder i Hbak målet om handlingsplanen, noe regjerin- Handlingsplanen for univer- gen dessverre har valgt å ikke at Norge skal sell utforming imøtekomme. - Handlingsplanen er en erkjen- være universelt nelse av at funksjonshemmede - Det er skuffende, siden re- utformet og kronisk syke diskrimineres i stauranter, kafeer og barer er Norge i dag, og viser at ansvar- viktige sosiale møtesteder som innen 2025, lige myndigheter er villig til å funksjonshemmede i stor grad gjøre noe med det, sier leder i er lukket ute fra i dag, sier Ram- og Funksjons- FFO, Margaret Sandøy Ram- berg. Det følger heller ikke noen hemmedes berg. penger med planen, noe som - Ingen regjering har hatt en til- gjør oppfølgingen usikker. Fellesorganisa- svarende ambisjon og satsing på sjon (FGF) har dette området tidligere, og vi er - Likevel har vi forhåpninger svært fornøyd med at det er satt til at handlingsplanen, sammen dermed fått en absolutt tidsfrist for når Nor- med den nye diskriminerings- ge skal være universelt utformet og tilgjengelighetsloven på sikt gjennomslag for på alle områder – bygg, uteom- vil gjøre samfunnet tilgjengelig et viktig krav som råder, transport og IKT. for funksjonshemmede og kro- nisk syke, og sikre deltakelse og organisasjonen - Vi er også fornøyd med at det likestilling, avslutter Ramberg. stilles krav om planer for uni- har stilt over versell utforming til alle landets mange år. kommuner, og i alle statlige eta- Ambisjonsnivået er høyt i den likestillingsminister Anniken ter. Dette er noe som har man- nye handlingsplanen for univer- Huitfeldt nå har lagt frem, men glet tidligere. Vi vil nå se nær- sell utforming som Barne- og statsråden har tro på at det er et mere på de foreslåtte tiltakene, rehabilitering nr. 2 2009 9 T- Styret har vedtatt at det skal fagråd består av rundt 20 perso- brukerne våre er representert i koordinering mellom foretak else Sør- opprettes regionale fagråd i ner. alle fagrådene som er etablert herunder funksjons- og opp- Øst skal Helse Sør-Øst. Disse skal alle og skal etableres. Helse Sør-Øst gavedeling mellom foretak og bidra til regional faglig koordi- Skal gi råd har bruk for all den erfaringen bestilling av tjenester fra private etablere nering, raskere implementering - Dette er en viktig dag for Helse og kompetansen brukerne har leverandører. av nasjonale og regionale ret- Sør-Øst RHF. Takk til dere som og våre stemmer er viktige i regionale ningslinjer og bidra med faglig skal sitte i fagrådene. Det er en dette arbeidet, sa Bårdslett som Mange behov skal ivaretas Htverrfaglige rådgivning overfor det regionale betydningsfull oppgave dere sitter i fagrådet for habilitering. - I arbeidet med å utvikle strate- helseforetaket, sa Bård Lilleeng, får, og tidsfristen er knapp. Men giene skal fagrådene ta hensyn fagråd. Dette viseadministrerende direktør det er viktig å huske på at dere - Når det gjelder fagrådene til mennesker i ulike livsfaser og (konstituert) i Helse Sør-Øst ikke blir bedt om å utarbeide en innen psykisk helsevern, tverr- hvordan disse kan ha ulike be- for å styrke RHF, da han på oppstartsmøtet helhetlig strategi, men derimot faglig spesialisert rusbehandling hov for rehabilitering med hen- fagutviklingen 7. mai innledet dagen med å for- komme med innspill til de stra- (TSB), habilitering og rehabili- syn til omsorg i sitt lokalmiljø, telle om bakgrunnen for etable- tegiene som skal utarbeides, sa tering blir disse nettopp igang- arbeid og utdanning, sosial ak- og sikre et godt ringen av fagrådene, prosessen Lilleeng. satt først for å gi innspill til å tivitet og deltagelse. Arbeidet og målet for arbeidet med de Lilleeng fortalte videre at et utarbeide regionale strategier skal derfor ikke avgrenses til å og likeverdig regionale strategiene. fagråd står fritt til å bestemme innen psykisk helsevern, tverr- gjelde spesielle diagnoser eller helsetilbud til rammene for arbeidet innenfor faglig spesialisert rusbehandling funksjonsnivå, sier Lilleeng. pasientene. Fagrådene skal levere sin slutt- rapport innen 1.september 2009. Helse Sør-Øst RHF vil så, innen Etablering av fagråd 31.desember 2009, utforme de endelige regionale strategier. Pasientenes behov skal være sitt mandat og at det er opp til (TSB), habilitering og rehabili- Arbeidet vil bli bredt forankret i førende for struktur og innhold det enkelte fagråd å finne den tering, sier Lilleeng direktørmøte, hos fagdirektører, i tjenestene, sier viseadminis- formen som er mest tjenelig for konserntillitsvalgte, regionalt trerende direktør (konst.), Bård å løse arbeidet. - Men det regio- Pasientene viktig brukerutvalg med videre. Lilleeng nale helseforetaket ønsker at det Strategiene skal bidra til å si- skrives møtereferater som for- kre en bærekraftig utvikling av - Dette arbeidet tror jeg er grunn- midles videre, sa Lilleeng. Helse Sør-Øst slik at kvaliteten i laget og forutsetningen for å Etter en innledning til hvert av tjenestene bedres i tråd med na- oppfylle visjonen om likeverdi- fagrådene og en gjennomgang sjonal kvalitetsstrategi. ge helsetjenester. Det sa Kirsten av mandatet, gikk de enkelte - Hovedprinsippet i omstillings- Sæther, samhandlingssjef ved fagråd i grupper. - Det viktigste programmet, om at pasientenes Sunnaas sykehus i fagrådet for med oppstartsmøtet er å avklare behov skal være førende for rehabilitering under oppstart- og forstå mandatet. Fagrådene struktur og innhold i tjenestene, møte for etableringen av fagråd er også velkommen til å komme skal legges til grunn i dette ar- i Helse Sør-Øst. med innspill som kan bidra til beidet, påpeker Lilleeng. Det var fagrådene innen psykisk å konkretisere mandatet ytterli- Fagrådene skal gi råd om hvilke helse, rusbehandling (TSB), ha- gere, sa Lilleeng. tiltak som er aktuelle på regio- bilitering og rehabilitering som nalt nivå for å nå de overordnede hadde oppstartsmøtet, og om lag Dette har vi ventet på målene. Mål som krever koordi- 80 fagfolk fra helseforetak i re- Det sa Alf Magne Bårdslett, le- nering på tvers av foretaksgrup- gionen var tilstede. Hvert enkelt deren i Brukerutvalget i Helse pen eller som er foretaksovergri- Sør-Øst RHF. - Brukerutvalget pende. Den regionale strategien Viseadministrerende direktør i Helse i Helse Sør-Øst RHF har vært vil berøre de virkemidler som Sør-Øst RHF, Bård Lilleeng. en pådriver for etableringen og Helse Sør-Øst RHF besitter for

Sauherad Herøy Ringsaker Leka Øvre Eiker Sørfold kommune kommune kommune kommune Teknisk Etat kommune kommune kommune kommune Skolekontoret 8226 StraUMen 1850 MYSen tlf. 70 08 13 00 tlf. 62 33 50 00 tlf. 37 25 03 00 tlf. 74 38 70 00 tlf. 32 25 10 00 tlf. 75 68 50 00 tlf. 69 70 20 00 www.heroy.kommune.no www.ringsaker.kommune.no tlf. 35 95 70 00 www.ovre-eiker.kommune.no www.sorfold.kommune.no www.eidsberg.kommune.no www.sauherad.kommune.no www.grimstad.kommune.no www.leka.kommune.no

Mosvik Notodden Lebesby Verdal Gjøvik kommune Forsand Nærøy Stjørdal Formannskontoret kommune kommune kommune kommune kommune kommune kommune tlf. 74 38 26 00 tlf. 51 70 00 00 www.naroy.kommune.no tlf. 35 01 50 00 tlf. 78 49 95 55 tlf. 74 83 35 00 tlf. 74 04 82 00 tlf. 61 18 95 00 tlf. 74 06 45 20 www.notodden.kommune.no www.verdal.kommune.no www.gjovik.kommune.no www.mosvik.kommune.no www.forsand.kommune.no www.lebsby.kommune.no www.stjordal.kommune.no

Eid Sula Vestre Toten kommune kommune kommune kommune kommune kommune kommune tlf. 57 88 58 00 tlf. 66 10 60 00 tlf. 74 16 90 00 tlf. 70 19 91 00 tlf. 61 15 33 00 tlf. 32 09 21 00 tlf. 33 41 60 00 www.eid.kommune.no www.gjerdrum.kommune.no www.steinkjer.kommune.no tlf. 62 51 02 00 www.sula.kommune.no www.vestre-toten.kommune.no www.hol.kommune.no www.sandefjord.kommune.no www..kommune.no

Ål Bærum Sola Kvalsund Hjelmeland Klæbu kommune kommune kommune kommune ANONYM kommune kommune kommune Vei og Trafikk tlf. 32 08 50 00 tlf. 67 50 40 50 tlf. 51 65 33 00 tlf. 78 41 55 55 STØTTE tlf. 51 75 70 00 tlf. 72 83 35 00 tlf. 33 17 10 00 www.aal.kommune.no www.baerum.kommune.no www.sola.kommune.no www.kvalsund.kommune.no www.hjelmeland.kommune.no www.klabu.kommune.no www.larvik.kommune.no

Rauma Levanger Masfjorden Ski Høylandet Volda Strand kommune kommune kommune kommune Oppvekstetaten kommune kommune kommune tlf. 56 16 62 00 tlf. 74 32 48 00 tlf. 74 05 25 00 tlf. 64 87 87 00 tlf. 70 05 87 00 tlf. 51 74 30 00 tlf. 56 59 44 00 tlf. 71 16 66 00 www.masfjorden.kommune.no www.ski.kommune.no www.hoylandet.kommune.no www.levanger.kommune.no www.vaksdal.kommune.no www.rauma.kommune.no www.volda.kommune.no www.strand.kommune.no

Kristiansund Vefsn Sirdal Klepp Rindal kommune kommune kommune kommune kommune tlf. 75 10 10 00 tlf. 38 37 90 00 tlf. 51 42 98 00 tlf. 71 57 40 00 tlf. 71 65 58 00 tlf. 61 31 57 00 www.vefsn.kommune.no www.sirdal.kommune.no www.klepp.kommune.no www.surnadal.kommune.no tlf. 71 66 47 00 www..kommune.no www.jevnaker.kommune.no www.rindal.kommune.no

Ulstein Hole kommune kommune Oppvekst- og Kulturetaten Pleie, Omsorg og Rehabilitering kommune Vei, Park og Idrett tlf. 70 01 75 00 tlf. 32 16 33 62 tlf. 51 50 70 90 www.ulstein.kommune.no www.hole.kommune.no www.stavanger.kommune.no

Vinje kommune kommune kommune Økonomi, Plan og Utvikling Teknisk Etat Oppvekst og Utdanning tlf. 70 20 75 00 tlf. 66 90 90 00 tlf. 35 06 24 00 tlf. 31 02 40 00 www.haram.kommune.no www..kommune.no www.vinje.kommune.no www.nore-og-uvdal.kommune.no tlf. 66 10 70 00 www.eidsvoll.kommune.no REHABILITERING NR. 2 2009 Krever rehabilitering til alle som trenger det

Eneste stortingspolitiker som sasjonene og institusjonene satt undt 40 fant tid til å møte aksjonistene tause på plenen med plakater var Høyre-leder Erna Solberg. formet som snakkebobler, der organisa- Til gjengjeld kom hun med for- de gjennomgående fyndord var sjoner pliktende løfter om at hennes «bla, bla, bla». parti vil sette habilitering og krever at rehabilitering opp som det neste Tausheten symboliserte den øre- rehabiliteringR satsingsområdet etter helsere- døvende stillheten organisasjo- formen. nene og institusjonene opplever til alle som fra regjerings- og stortingshold - Først skal vi få helsereformen etter at en enstemmig helse- og trenger det må på plass. Så skal vi satse på re- omsorgskomité i 2006 skrev at habilitering, og det har vi gjort «habilitering og rehabilitering bli den neste i alle våre alternative budsjetter, må bli det neste store satsings- store nasjonale sa Solberg. området i helsesektoren». helsesatsingen. Hun er ikke i tvil om at hun er Nylig markerte tilbake i ansvarlig posisjon et- ter stortingsvalget neste år, og de kravet med lover å stå ved sine ord. I første omgang bør dette feltet årlig de en taus ”sitt-ned- neste tre år tilgodeses med en aksjon” foran halv milliard kroner mer enn re- gjeringens budsjett. Stortinget. Høyreleder Erna Solberg lover å Aksjonistene fra de 40 organi satse på rehabilitering om Høyre kommer i posisjon.

Vest-Agder Rex AS fylkes- Autover Bilglass AS Wonderland AS industriv. 5 kommune apenes g 16 Øran Øst Stansev 4, 0975 Fred Olsensg. 2 1607 1825 tOMter todenskjoldsg 65 0152 OSlO 6300 ÅnDalSneS tlf. 69 92 49 49 tlf. 23 06 93 40 tlf. 69 31 88 70 tlf. 71 22 78 00 4614 S 7462 tlf. 22 34 10 00 Østfold tlf. 38 07 45 00 tlf. 815 44 055 tlf. 815 22 000

Modum Oxum Hepsø Hadelandsbakeriet AS Ekra Gartneri Regnskapskontor Containerservice Jahr Bilservice rådhusv 35, 2770 Jaren leinstrand Vikersundgata Oksumv. 125 Jarv, 3340 ÅMOt Maskinstasjon 7083 leinStranD hovedgårdsv 9 7228 KVÅl Storg. 11 /13 tlf. 61 32 81 38 3370 ViKerSUnD 3949 tlf. 32 78 56 08 tlf. 72 59 42 20 tlf. 32 78 33 80 1397 neSØYa tlf. 35 51 81 34 tlf. 72 85 22 08 3511 hØneFOSS tlf. 66 98 25 95 tlf. 32 10 30 00

Huseiernes Tvedestrand Krohn Danckert A/S Langestrand Orkdal Landsforbund Bilverksted Trafikkskole Verdens Ende Årøseterv. 20 Oslo og Fysioterapi rødsg 36, 3145 tJØMe 6422 Fjærkleivene 55 Vestreg. 28, 3251 larViK bårdshaug 6401 MOlDe Fred Olsens g 5 1302 SanDViKa 4900 tVeDeStranD tlf. 922 29 054 tlf. 71 24 19 00 tlf. 71 24 59 90 tlf. 33 18 11 22 7301 OrKanger 0152 OSlO tlf. 67 81 70 00 tlf. 37 16 23 36 tlf. 72 48 73 25 tlf. 22 41 31 00

Jessheim Vegårshei Norsk Høyanger Bil A/S Oljelaboratorium AS videregående skole einar ramslis g 29 Stasjonsg. 29 Sparebank ringv 50, 2050 JeSSheiM 5900 hØYanger lindebergv. 3 Strandgata 3 Nortura BA Sogndal 1820 4973 VegÅrShei 7900 rØrViK granden 8 tlf. 63 92 78 00 tlf. 57 71 32 77 tlf. 37 17 00 60 2016 FrOgner 6440 elneSVÅgen tlf. 69 83 66 00 tlf. 63 82 36 63 tlf. 74 39 37 90 6856 SOgnDal tlf. 71 26 80 00 tlf. 57 62 70 00

Eiker ProsjektPartner Yamaha Motor Røros Aut. Autosalg A/S Scandinavia AB Biloppretting AS Trafikkskole Bodø AS Storetveitv 58 hotvetalleen 3 elveg. 5 gh-huset Vågsgjerdv 6 gymbygget, bM Mullersv 10 terminalveien 10 5826 avd. Bømlo 3018 8006 bODØ 1724 1433 VinterbrO 4306 7374 rØrOS tlf. 55 36 10 00 5443 bØMlO tlf. 32 83 73 55 tlf. 75 55 13 00 tlf. 69 15 51 33 tlf. 03 240 tlf. 64 97 94 00 tlf. 51 66 00 27 tlf. 72 41 12 64

Arendal Element og The Chimney Pot Brekke Auto Service Dyreklinikk ANONYM Oslo AS brekkev 4 J, 0883 OSlO Centralg 12 Spesialtransport AS Produkter A/S Drammensv 130 tlf. 22 23 60 02 industriv 1 STØTTE 3300 hOKKSUnD Åsv. 7, 3475 SÆtre Skolt Pukkverk A/S 0277 OSlO 3300 hOKKSUnD 4836 tlf. 32 75 08 08 tlf. 37 02 48 05 tlf. 32 79 29 20 Vålerv. 381, 1599 MOSS tlf. 22 13 51 70 tlf. 32 75 08 08 tlf. 69 24 78 00

KinoCity Team Aut Tannlege Haglebu Camping - Drammen kino Trafikkskole ANS Tor Frost Nielsen 3359 eggeDal bragernes torg 2 a Måløy Stormarked Strandg. 19 tlf. 32 71 33 23 3017 DraMMen 6718 DeKnePOllen 5013 bergen 0175 OSlO Veritasv 1, 1322 hØViK tlf. 55 32 67 24 tlf. 69 33 91 80 tlf. 32 21 78 60 tlf. 57 85 10 35 tlf. 67 57 99 00 tlf. 23 23 47 50 Mobil 943 11 600

Tlf. 02 222 7084 MelhUS tlf. 72 87 03 89 Furene, 6100 VOlDa tlf. 70 07 47 00 NORDLAND

Leknes...... tlf. 76 08 71 00 / 908 72 948 Nordland fylkeskommune Solberg Regnskap- AKERSHUS og Bedriftstjenester OPPLAND Trafikksikkerhetsutvalget avd Trøndelag Jessheim...... tlf. 63 92 96 00 / 902 03 708 Sjukehusv. 1 7001 trOnDheiM 5416 StOrD Ringebu...... tlf. 61 28 02 54 www.nfk.no/nftu tlf. 73 88 39 20 tlf. 53 41 18 33 Fax. 73 88 39 01 NORDLAND ...... tlf. 75 13 10 20 OPPLAND Lunner...... tlf. 61 32 13 03 9401 ROGALAND tlf. 77 00 12 10 HORDALAND Stavanger...... tlf. 51 53 88 88 Kunnskapsbase og interaktiv arena for forebyggende og helsefremmede arbeid. FYLKESKOMMUNE nett-tjenesten utvikles gjennom et bredt samarbeid mellom fagmiljøer i norge. Opplæringsavdelinga TROMS Ambulansetjenesten Forebygging.no inneholder mer enn 10.000 fagemner med særlig fokus på rus- i Ørland/Bjugn 5020 bergen forebyggende arbeid. Balsfjord...... tlf. 77 72 07 33 7160 bJUgn tlf. 55 23 90 00 tlf. 72 52 41 29 rehabilitering nr. 2 2009 Uten dere loddkjøpere hadde ikke CatoSenteret eksistert! 46 millioner har Stiftelsen Sofienlund tilført CatoSenteret siden starten! Nå trengs det ytterligere hjelp for å øke behandlingskapasiteten.

Takket være loddkjøpere over hele landet – som har kjøpt Bil- Pluss lodd fra Stiftelsen Sofienlunds eget lotteri, har vi kunnet planlegge, bygge og sikre driften av et av landets beste rehabilite- ringssentre for trafikk/ulykkesskadde og kronisk syke. Stiftelsen Sofienlund oppnevner CatoSenterets styre, og har skriftlige avtaler med CatoSenteret om salg av BilPluss lodd.

For å kunne fortsette som et ledende rehabiliteringssenter med høy kompetanse må CatoSenteret snarest øke behandlingskapasiteten. Det trengs flere behandlingsrom. Ved Stiftelsen Sofienlund hjelp er arkitekttegninger gjort klare for en utvidelse, men vi ønsker også å hjelpe til med å skaffe bygge- midler ved salg av BilPluss-lodd.

Mange har behov for rehabilitering Behovet for rehabilitering utover ordinær sykehusbehandling er større enn det samlede tilbud fra alle opptrenings- og rehabiliteringssentrene i Norge.

Alle med nedsatt funksjonsevne har behov for en sammensatt og koordinert bistand uavhengig av alder, om den nedsatte funksjons- evnen er av psykisk, fysisk eller sosial art eller en kombinasjon av disse og om funksjonsproblemet er medfødt eller ervervet.

Hensikten med rehabilitering er at brukeren skal få bistand til å kunne delta i samfunnet på egne premisser og på lik linje med andre. En bedret funksjon er ikke alltid målet, mestring i rehabili- teringssammenheng handler om at brukeren får en opplevelse av å ha herredømme over egen situasjon.

Rehabiliteringstilbudet ved CatoSenteret CatoSenteret ønsker å gi et godt og likeverdig tilbud i samsvar med brukerens behov og forventninger. Målet for oppholdet er å oppnå økt funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og delta- gelse sosialt, i arbeidslivet og samfunnet generelt. Samtidig skal det komme klart frem at senterets arbeid er en del av en prosess. Derfor er kontakt og samarbeid med lokalt hjelpeapparat og pårø- rende helt nødvendig.

Vår tilnæring er basert på en tankegang om mestring som mål og metode. I praksis betyr det at vi møter deg der du er i rehabi- literingsprosessen. Du trekkes aktivt inn i, og tar medansvar for planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsoppholdet med utgangspunkt i målene du har for oppholdet. I aktivitet og be- handling er det vektlagt funksjonell trening hvor behandlerne tar utgangspunkt i det friske hos deg.

Støtt opp ved å bestille nye lodd: BilPluss lotteriet Postboks 43 1431 Ås Tlf. 64 97 46 40. Faks 64 97 46 01 e-post: [email protected]

REHABILITERING NR. 2 2009